diff --git "a/data/test.jsonl" "b/data/test.jsonl"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/test.jsonl"
@@ -0,0 +1,1200 @@
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 er jo b\u00e5de Venstre og Kristelig Folkeparti og andre her allergiske mot skrytelista vi kan legge fram. Grunnen til det er at den rammer disse partiene midt i hjerterota. SV har v\u00e6rt en drivkraft i denne regjeringen. P\u00e5 basis av 8,8 pst. av stemmene har vi i et veldig godt samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet f\u00e5tt til en total endring, et virkelig temposkifte i norsk milj\u00f8politikk. Jeg dokumenterer det med sak etter sak, saker som det ikke ble gjort noe med av tidligere regjeringer. De vil ikke h\u00f8re p\u00e5 det, men vi skal nok f\u00e5 det fram i valgkampen ogs\u00e5. Jeg tror Venstre og Kristelig Folkeparti er litt sjalu fordi de aldri var i n\u00e6rheten av \u00e5 kunne f\u00e5 til noe av det samme da de satt i regjering med H\u00f8yre. S\u00e5 kommer det en lang liste. Jeg vet ikke hvilke saker det er \u00f8nskelig at jeg skal plukke fra denne lista, men la meg si: Jeg kjenner ikke til at det i Regjeringen har v\u00e6rt noen motsetning noen gang mellom fornybarsatsing og satsing p\u00e5 karbonfangst og -lagring. Alle Regjeringens medlemmer \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re begge deler. Vi har kommet s\u00e5 langt med karbonfangst og -lagring at vi trygt kan si at Norge er verdensledende p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er ikke noe milj\u00f8, dessverre, andre steder i verden som er kommet lenger. Det hadde v\u00e6rt fint, men vi er verdensledende. N\u00e5r det gjelder fornybar energi, har vi ikke f\u00e5tt til s\u00e5 mye som vi hadde \u00f8nsket, p\u00e5 grunn av vanskeligheten med \u00e5 f\u00e5 til en avtale med svenskene om gr\u00f8nne sertifikater. Men det arbeidet tar vi n\u00e5 fullt grep om, og forh\u00e5pentlig f\u00e5r vi det til 1. oktober. S\u00e5 nevnes det igjen K\u00e5rst\u00f8, som om det var skrinlagt. De som skrinla rensing p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8, var Bondevik-regjeringen. Vi m\u00e5tte rydde opp i det kaoset som der var skapt med en utslippstillatelse til et forurensende gasskraftverk, og har kommet inn og forlangt CO2-fangst og -lagring. Ja, det tar lengre tid, og det er vanskeligere teknologisk enn vi skulle tro, men man har jo ikke skrinlagt noe n\u00e5r man har utvidet det. Fra bare \u00e5 ville rense gasskraftverket har vi utvidet det til ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 rensing av det integrerte utslippet p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vet ikke om det var en tilfeldighet at dette kom nettopp da jeg skulle ta ordet? Det var kanskje ikke det? Allikevel gj\u00f8r jeg det. Jeg vil \u00e5pne med \u00e5 si noe som kanskje er litt overraskende, nemlig at jeg er uenig med representanten Reikvam i at det ikke blir flere l\u00e6rere av \u00f8kt l\u00f8nn. Senere drog Reikvam et resonnement om tilbud og ettersp\u00f8rsel som sj\u00f8lsagt viste at han ogs\u00e5 mener det blir det. Det er jo det som er poenget. Derfor er det viktig at man her ogs\u00e5 ser positivt p\u00e5 rekrutteringspakker som blir gitt for \u00e5 bedre rekrutteringa. Men jeg tok egentlig ordet for \u00e5 minne b\u00e5de Stortinget og Regjeringa om den sv\u00e6rt alvorlig situasjonen i Kommune-Norge. Det er n\u00e5 10\u00a0milliarder\u00a0kr i underskudd i Kommune-Norge. Hvis storting og regjering n\u00e5 kan klare \u00e5 enes om \u00e5 gj\u00f8re noe av det som er aller viktigst for framtida v\u00e5r, nemlig \u00e5 styrke rekrutteringa til l\u00e6reryrket og bedre l\u00f8nna, m\u00e5 det f\u00f8lges opp med \u00f8konomi, og det m\u00e5 f\u00f8lges opp med et annet system enn det vi har hatt til i dag, med at n\u00f8dvendige og riktige l\u00f8nnsoppgj\u00f8r m\u00e5 kompenseres gjennom kommune\u00f8konomien. Det har aldri v\u00e6rt noen tradisjon for det i denne salen. Men n\u00e5r staten skal kompensere l\u00f8nnsoppgj\u00f8r i egen bedrift, kommer de til Stortinget og kompenserer krone for krone, og Stortinget sier ikke et mukk! Men n\u00e5r det dreier seg om l\u00f8nnsoppgj\u00f8r som staten til og med forhandler fram sj\u00f8l \u2013 n\u00f8dvendige l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, de skal f\u00e5 all st\u00f8tte for det \u2013 har de alts\u00e5 ingen tradisjon for \u00e5 kompensere, ikke engang for de l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene! Og hvis vi ikke gj\u00f8r det n\u00e5 samtidig med at vi tar et tak for \u00e5 styrke l\u00e6rerrekrutteringa og styrke l\u00e6rerl\u00f8nna, vil ikke dette g\u00e5 s\u00e6rlig bra. Dette har vi tatt opp igjen gang p\u00e5 gang. Dette dreier seg om \u00e5 ivareta den overordnede l\u00f8nns- og arbeidsgiverrollen som b\u00e5de storting og regjering er n\u00f8dt til \u00e5 ut\u00f8ve, og ut\u00f8ve slik at det blir sammenheng i den. N\u00e5 har Regjeringa sj\u00f8l sagt helt klart fra at de vil beholde forhandlingsansvaret for l\u00e6rerne. Da har de ogs\u00e5 p\u00e5tatt seg et stort ansvar for \u00e5 f\u00f8re denne saken i havn p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at skolen skal klare de oppgavene den har i samfunnet. Skole og utdanning er den viktigste samfunnsbyggeren og den viktigste fellesarenaen vi har. En god skole er avgj\u00f8rende for om hver enkelt skal lykkes i sitt liv, og for om samfunnet f\u00e5r utnyttet sine ressurser p\u00e5 en god m\u00e5te. Derfor er l\u00f8nna til l\u00e6rerne s\u00e5 viktig. Derfor m\u00e5 vi heve status og arbeidsforhold slik at vi f\u00e5r gjort den viktigste jobben p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn det vi klarer i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-02"}
+{"label": "1", "text": "Noen ganger kjennes det ekstra godt og meningsfylt \u00e5 v\u00e6re stortingsrepresentant. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken har frambrakt slike f\u00f8lelser \u2013 fra spede fors\u00f8k og ideer rundt om tidlig p\u00e5 1990-tallet til fors\u00f8ksprosjekter over kulturbudsjettet i l\u00f8pet av noen \u00e5r. Det som tidligere var fors\u00f8ksposter p\u00e5 mellom 10 og 20\u00a0mill.\u00a0kr p\u00e5 statsbudsjettet, kunne gjennom endring av den s\u00e5kalte tippen\u00f8kkelen la seg realisere i full bredde \u2013 ikke bare som utvidede fors\u00f8k i noen kommuner eller fylker, men som en allmenn ordning for alle unger i alle kommuner i samtlige fylker i Norge. Forankringen til Den kulturelle skolesekken er lokal, det skal ikke v\u00e6re en sterk statlig styring. Sentralt er det viktig at det sikres at midlene f\u00e5r jevn geografisk fordeling. M\u00e5let er at ordningen skal omfatte alle grunnskolelever i landet, det betyr 610\u00a0000 elever fordelt p\u00e5 over 3\u00a0000 skoler. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen er en komite som reiser mye og treffer mange kulturarbeidere rundt omkring. Kommentarene rundt om er entydige: Den kulturelle skolesekken blir vurdert som det viktigste kulturpolitiske initiativ som er tatt p\u00e5 mange, mange \u00e5r. Ideene er der, erfaringer er h\u00f8stet, pengene er p\u00e5 plass. Da er vel alt s\u00e5re vel? Vel, jeg er redd det ikke er s\u00e5 enkelt. Utfordringene er mange og store. 180\u2013200\u00a0millioner\u00a0er mange kulturkroner i en spleisepott mellom fylke og kommuner \u2013 brukt p\u00e5 riktig m\u00e5te. P\u00e5 den andre siden: Det er ikke vanskelig \u00e5 bruke et par hundre statlige millioner til i og for seg de samme form\u00e5l, men p\u00e5 andre ting, slik at resultatet for hver enkelt unge vil bli noe helt annet og ikke i n\u00e6rheten av det i alle fall vi i SV har som grunnid\u00e9 for Den kulturelle skolesekken. Det er nok \u00e5 nevne sultef\u00f4rede riksinstitusjoner eller pressede kommuner. De vil mer enn gjerne ha det meste av den kulturelle pengesekken, som vi kan kalle det i denne sammenhengen, til \u00e5 dekke sine behov. Da kan 180\u2013200\u00a0mill.\u00a0kr f\u00e5 raske ben \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, og jeg er redd resultatet ikke vil v\u00e6re s\u00e6rlig synlig for den enkelte unge rundt om. S\u00e5 litt om fordelingen. Vi har hele tiden \u00f8nsket at en st\u00f8rst mulig del skal g\u00e5 ut til fylkene og kommunene. Vi er forn\u00f8yd med at flertallet i komiteen p\u00e5 sikt legger seg p\u00e5 en 80\u00a0\u2013\u00a020-fordeling, som skal, som det st\u00e5r, g\u00e5 uavkortet til kommunene. S\u00e5 st\u00e5r det at departementet kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan dette best kan sikres. Det har v\u00e6rt usikkerhet rundt formuleringene, om hvordan de egentlig skal forst\u00e5s. Slik jeg forst\u00e5r det, m\u00e5 det ses i sammenheng med det vi ser andre steder i innstillingen, nemlig at pengene skal disponeres av fylkeskulturavdelingen. Det er ikke fylkeskommunen som skal ha pengene, de skal g\u00e5 til kommunene, men de skal administreres av fylkeskommunen. Og fylkeskommunens bidrag skal nettopp v\u00e6re \u00e5 finansiere administrasjonen av pengene. Dette er n\u00f8dvendig for at fylkeskommunene skal koordinere m\u00f8tet med profesjonelle. Det er viktig for meg \u00e5 presisere at det for SV ogs\u00e5 er viktig \u00e5 s\u00f8rge for at kommunene rustes opp til \u00e5 gj\u00f8re sine oppgaver best mulig for b\u00e5de barn og unge og andre innbyggere. I den sammenheng er det nok \u00e5 vise til SVs alternative budsjett, der vi ogs\u00e5 etter forliket vil gi 2,4\u00a0milliarder\u00a0kr mer i frie midler til kommunene. Det betyr muligheter for \u00e5 opprettholde kulturskoler og sikre andre allmenne kulturtilbud i kommunen, slik at pengene til Den kulturelle skolesekken blir reddet. Hva s\u00e5 med riksinstitusjonene \u2013 skal de seile sin egen sj\u00f8? P\u00e5 ingen m\u00e5te. Men for oss er det viktig at de f\u00e5r skikkelige rammer \u00e5 jobbe under via det ordin\u00e6re budsjettet. Det viser vi ogs\u00e5 i praksis i v\u00e5re prioriteringer p\u00e5 SVs alternative kulturbudsjett. Det har vi \u00f8nsket i flere \u00e5r. Jeg er helt enig i det Thommessen sier. N\u00e5r Rikskonsertene sier 18\u00a0mill.\u00a0kr, er det reelle behovet 30\u00a0mill.\u00a0kr hvis Rikskonsertene skal fylle sin funksjon i Den kulturelle skolesekken. Vi skal bidra til det hvis det forslaget kommer p\u00e5 bordet. N\u00e5r vi har v\u00e6rt tilbakeholdne med bruk av midler fra Den kulturelle skolesekken til R-ene, er det nettopp fordi vi er redde for at dette skal bli en sedvane. Hvis pengene f\u00f8rst blir brukt p\u00e5 den m\u00e5ten, vil det fortsette. Vi mener at budsjettet til Den kulturelle skolesekken ikke er s\u00e5 stort at det kan romme det. Thommessen nevnte ogs\u00e5 de tre R-ene. Selv mener jeg at utvikingen p\u00e5 Riksteatret de siste \u00e5r ikke tilsier at de ser seg selv som en sentral akt\u00f8r i Den kulturelle skolesekken. Da vil jeg heller framheve Norsk Scenekunstbruk, som kanskje b\u00f8r v\u00e6re den akt\u00f8ren. Hvorvidt Riksteatret \u00f8nsker \u00e5 endre p\u00e5 sine ideer og sin praksis og komme med tilbud som kan v\u00e6re reelle for Den kulturelle skolesekken, f\u00e5r vi heller komme tilbake til. Hva s\u00e5 med mottakerapparatet rundt om? Her spriker det mye, fra rene m\u00f8nsterbruk som M\u00f8re og Romsdal, Hedmark og Vestfold, som har masse erfaring og infrastruktur p\u00e5 plass, til fylker og kommuner som ikke har noen erfaring, ei heller id\u00e9 om hva Den kulturelle skolesekken skal v\u00e6re. Dette er kanskje den st\u00f8rste utfordringen i arbeidet framover: \u00e5 s\u00f8rge for at erfaringene som er samlet gjennom mer enn ti \u00e5r, blir formidlet til alle nye akt\u00f8rer. Samtidig m\u00e5 det i en periode framover v\u00e6re muligheter for lokal vinkling og mangfold i utpr\u00f8ving av kultursekken. Den store utfordringen er samtidig \u00e5 s\u00f8rge for utvikling og kompetanse og sikre kvalitet i alle ledd. Det er bedt om en omfattende evaluering av Den kulturelle skolesekken i 2006. Da er det viktig \u00e5 vurdere i hvilken grad ting som kompetanse og kvalitet er utviklet og ivaretatt. Hva s\u00e5 med arrang\u00f8rkompetanse? Dette er et n\u00f8kkelledd for et vellykket arrangement, uansett hvilken type vi snakker om. Her er mangelen stor. Hvem ser vi for oss skal fylle disse rollene? Skal det v\u00e6re l\u00e6rere, skal det v\u00e6re profesjonelle arrang\u00f8rer, eller skal det v\u00e6re lokale milj\u00f8er med slik kompetanse \u2013 eller kanskje alle disse? Dette er i dag langt p\u00e5 vei et selvl\u00e6rt h\u00e5ndverk med f\u00e5 profesjonelle, men det kan kanskje bli en st\u00f8rre profesjon. Behovet vil v\u00e6re der. Det vil da v\u00e6re viktig \u00e5 utdanne folk til dette. Jeg vet at det har v\u00e6rt tatt initiativ i Drammen til en studieretning som heter \u00abDIKT\u00bb, og jeg vet at ogs\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda jobber med slike ideer. Det er viktig at dette blir kommunisert fra sentraladministrasjonen for Den kulturelle skolesekken til disse milj\u00f8ene for \u00e5 sikre samarbeidet framover. S\u00e5 til problemet med gode nok produksjoner og nok produksjoner. P\u00e5 musikkfeltet er behovet for profesjonelle produksjoner rimelig p\u00e5 plass, ikke minst takket v\u00e6re Rikskonsertene. Her er det mer snakk om mer av det samme, og det vil vi bidra til. Det vil \u00e5rlig v\u00e6re 35\u201340\u00a0mill.\u00a0kr i den sentrale potten til \u00e5 drifte sentraladministrasjonen og stimulere til flere og nye produksjoner. N\u00e5r vi ved \u00e5rets budsjett og den videre innarbeiding av Den kulturelle skolesekken er skeptiske til \u00e5 \u00e5pne for bruk av skolesekkpenger til sentrale institusjoner i st\u00f8rre omfang, har det sin forklaring i den fighten som har v\u00e6rt mellom forslagsstillerne, departementet og regjeringspartiene om innretningen n\u00e5r det gjelder b\u00e5de fordeling av penger og hvem som skal ha kontroll over disse lokalt. Muligens er dette skinnuenighet, men vi frykter for at f.eks. en bevilgning til Rikskonsertene vil fortsette \u00e5 belaste budsjettet til Den kulturelle skolesekken. Det \u00f8nsker vi da, som tidligere sagt, ikke. P\u00e5 andre felt st\u00e5r det ikke s\u00e5 bra til, f.eks. innen scenekunst. B\u00e5de n\u00e5r det gjelder dans og teater m\u00e5 det tas et st\u00f8rre l\u00f8ft for \u00e5 f\u00e5 flere gode produksjoner til \u00e5 fylle ettersp\u00f8rselen i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. En del av sentrale midler b\u00f8r n\u00e5 settes av til dette, samtidig som Norsk Scenekunstbruk m\u00e5 rustes kraftig opp og bli en naturlig koordinator for disse milj\u00f8ene. I dag f\u00e5r Norsk Scenekunstbruk 2,5\u00a0mill.\u00a0kr, og her burde sentrale midler brukes for \u00e5 skape flere produksjoner. Og hvis Thommessen har forst\u00e5tt meg slik at jeg ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke sentrale midler til det, s\u00e5 er det feil. Det \u00f8nsker jeg absolutt. Jeg mener at her b\u00f8r vi legge opp til \u00e5 ta et kollektivt l\u00f8ft, og jeg mener at Norsk Scenekunstbruk kanskje b\u00f8r tilf\u00f8res mellom 15\u00a0mill.\u00a0kr og 25\u00a0mill.\u00a0kr de neste fire \u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 sine kunstproduksjoner opp og st\u00e5. Videre mener vi i SV at Den kulturelle skolesekken snarest b\u00f8r omfatte barnehager og videreg\u00e5ende skoler, ikke p\u00e5 bekostning av, men som tillegg til, tilbudene i grunnskolen. Hva s\u00e5 med det flerkulturelle perspektiv i Den kulturelle skolesekken? I meldingen st\u00e5r det om suksessm\u00e5l for kulturelt mangfold: \u00abDen kulturelle skulesekken skal omfatte kunst- og kulturuttrykk med r\u00f8ter i eit mangfald av kulturar og fr\u00e5 ulike tidsperiodar.\u00bb Et annet sted st\u00e5r det: \u00abIslamsk tradisjon og utsmykking, j\u00f8disk kultur og forteljing og den internasjonale kulturen som pregar den katolske kyrkja, er aspekt som \u00f2g b\u00f8r speglast i Den kulturelle skulesekken.\u00bb I de evalueringer, oversikter og erfaringer jeg har sett rundt omkring, synes jeg at dette er perspektiver som er lite ivaretatt. Det tar jeg ogs\u00e5 selvkritikk p\u00e5, vi i komiteen har ikke fulgt opp dette med egne merknader og egne initiativ. Dette er ikke viet stor oppmerksomhet fra andre enn faktisk departementet, og jeg roser departementet for det som er tatt inn i meldingen, og mener at vi skal legge vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp det. Her m\u00e5 det tas et tak. Vi g\u00e5r spennende kulturtider i m\u00f8te. Jeg gleder meg allerede til evalueringen i 2006.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til v\u00e5r \u00e6rede justisminister: \u00abN\u00e6ringsdrivende over hele landet som har asylmottak lokalisert i n\u00e6rheten av sine virksomheter, rundstjeles av asyls\u00f8kere. Folkestad Mat i V\u00e5ler i \u00d8stfold opplevde at tyveriene eksploderte etter at asylmottakene p\u00e5 Kasper og Nordbybr\u00e5ten ble etablert. Til tross for egne kostbare tiltak er svinnet betydelig og kan bety kroken p\u00e5 d\u00f8ra for mange n\u00e6ringsdrivende. Hva vil statsr\u00e5den foreta seg for \u00e5 avhjelpe situasjonen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-16"}
+{"label": "1", "text": "Stortinget bevilger en samlet sum til hver av de h\u00f8yere utdanningsinstitusjonene. Styret i hver enkelt institusjon er ansvarlig for \u00e5 ha en aktivitet som er tilpasset denne bevilgningen. Budsjettet best\u00e5r av en grunnbevilgning basert p\u00e5 historiske forhold samt effektene av de resultatbaserte indikatorene. Med nytt finansieringssystem i 2002 ble verdien av de nye undervisnings- og forskningskomponentene beregnet og trukket ut fra det som til da hadde v\u00e6rt rammebevilgningen til den enkelte institusjon. De resterende midlene ble definert som basiskomponenten. St\u00f8rrelsen p\u00e5 basiskomponenten sett i forhold til total bevilgning vil derfor variere mellom institusjonene. I perioden f\u00f8r innf\u00f8ringen av finansieringssystemet ble det omfordelt midler mellom institusjonene i universitets- og h\u00f8yskolesektoren for \u00e5 utjevne forskjeller som ikke var grunngitt i spesifikke kostnadsbehov. Ved selve innf\u00f8ringen ble den samlede budsjettrammen for hver institusjon uendret. Det betyr at ingen institusjoner da fikk redusert sin bevilgning som f\u00f8lge av finansieringssystemet. Gjennomsnittskostnad pr. student varierer bl.a. ut fra institusjonenes fagsammensetning, lokalisering og st\u00f8rrelse. Store institusjoner har normalt lavere kostnad pr. student enn sm\u00e5 institusjoner. Institusjonene mottar en samlet bevilgning som de har fullmakter til \u00e5 disponere for \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l. Dette inneb\u00e6rer at institusjonen selv m\u00e5 fordele midler til avdelinger/fakulteter, fagmilj\u00f8 eller forskergrupper slik at institusjonen som helhet n\u00e5r sine m\u00e5l og fremmer kvalitet innenfor utdanning, forskning og formidling. De forhold som H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag er opptatt av, inng\u00e5r i de sp\u00f8rsm\u00e5l som blir vurdert i forbindelse med evaluering av finansieringssystemet, som departementet er midt oppe i n\u00e5. Resultatene av dette arbeidet blir lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2010. Departementet har mottatt flere henvendelser fra representanter for H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag ang\u00e5ende den \u00f8konomiske situasjonen og det sp\u00f8rsm\u00e5let som representanten reiser. Departementet tar sikte p\u00e5 \u00e5 ha et m\u00f8te om dette med ledelsen ved h\u00f8gskolen i l\u00f8pet av v\u00e5ren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-04-22"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 er statsr\u00e5den i den heldige posisjonen at han kan la vera \u00e5 svara dersom han f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l, men eg har n\u00e5 likevel tenkt \u00e5 stilla eit sp\u00f8rsm\u00e5l som eg ikkje fekk med meg f\u00f8rre gongen. Det g\u00e5r p\u00e5 den same problematikken, alts\u00e5 dette med Noreg si s\u00e6rstilling i forhold til Norden n\u00e5r det gjeld sp\u00f8rsm\u00e5let om EU-h\u00e6r. Det eine poenget er for s\u00e5 vidt ei klargjering av norske vilk\u00e5r i forhold til FN-mandat, som Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har vore inne p\u00e5 som ei sentral problemstilling, og som ein f\u00f8resetnad, er det blitt sagt fr\u00e5 den sida \u2013 om det \u00f2g er ein f\u00f8resetnad fr\u00e5 norsk side at det skal finnast eit slikt mandat, og at det er uomtvisteleg at det skal vera eit slikt mandat. Det andre g\u00e5r p\u00e5 ein del ting \u2013 det er mogleg det er folk her som er meir informerte enn eg er \u2013 n\u00e5r det gjeld sp\u00f8rsm\u00e5let om Grunnlova og EU-h\u00e6r, bl.a. blei det nemnt at ein kunne tenkja p\u00e5 same m\u00e5ten som i forhold til Tysklandsbrigaden. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt gjennom \u00a7\u00a025 og ein del tolkingar, synest eg det verkar rart om Noreg skal kunna delta p\u00e5 dei vilk\u00e5ra \u2013 som Solana seier iallfall \u2013 i ein EU-h\u00e6r, nemleg at det er EU som bestemmer om EU-h\u00e6ren, og andre land m\u00e5 halda seg til kva EU meiner. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er rett og slett om statsr\u00e5den ser problemstillinga knytt til \u00a7 25 i Grunnlova n\u00e5r det gjeld norsk deltaking i EU-h\u00e6ren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-11"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene K\u00e5re Fostervold, \u00d8yvind Korsberg og meg selv har jeg gleden av \u00e5 fremme to grunnlovsforslag. Det f\u00f8rste forslaget gjelder opphevelse av Grunnloven \u00a7\u00a0107 om odels- og \u00e5setesretten. Det andre gjelder forslag om endring i Grunnloven \u00a7\u00a075 med sikte p\u00e5 \u00e5 legge til rette for en st\u00f8rre grad av stabilitet og klarhet i politikken og i rammebetingelsene for norsk n\u00e6ringsliv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-09-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde ikke tenkt \u00e5 ta ordet, men etter statsr\u00e5dens innlegg f\u00f8lte jeg et visst behov for det. Statsr\u00e5den antydet at det var vanskelig \u00e5 vite hva Fremskrittspartiet mente lokalt, hva man mente p\u00e5 Stortinget, og hva man faktisk gjorde. Da har jeg lyst til \u00e5 lese fra partiprogrammet til Senterpartiet. Jeg hadde ogs\u00e5 tidligere en replikk til en representant fra Senterpartiet. Det st\u00e5r faktisk i Senterpartiets program for perioden 2005-2009: \u00abUtbygging av vei er en offentlig oppgave. Senterpartiet mener at finansieringa av nye veiprosjekter b\u00f8r skje over offentlige budsjetter, og er skeptisk til en utvikling som g\u00e5r i retning av stadig flere bompengeprosjekter. I dag er en for stor andel av samferdselsinvesteringene basert p\u00e5 brukerfinansiering. Bompengeprosjekter kan v\u00e6re et supplement der det blir tatt lokalt initiativ til dette. Geografisk avgrenset bensinavgift kan v\u00e6re et annet alternativ.\u00bb Der st\u00e5r det \u00absupplement\u00bb. I denne sal har Senterpartiet alts\u00e5 16 ganger tidligere stemt for bompengeprosjekter med en gjennomsnittlig bompengeandel p\u00e5 over 70 pst. I dag er Senterpartiet i ferd med \u00e5 stemme for det 17. bompengeprosjektet, hvor alts\u00e5 den statlige andelen er 12 milliarder kr og den bilistfinansierte andelen er p\u00e5 over 40 milliarder kr. Da blir det vanskelig \u00e5 kjenne igjen Senterpartiet. Jeg registrerer at man tar avstand fra sitt eget partiprogram p\u00e5 et viktig omr\u00e5de hvor man faktisk garanterer overfor velgerne sine, f\u00f8r valget, at Senterpartiet i perioden 2005-2009 skal v\u00e6re imot bompenger, med mindre det er et supplement. Her er det alts\u00e5 hovedfinansieringskilden. Dessverre er det slik. Det kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 vite hvor mange steder i landet Senterpartiet lokalt ogs\u00e5 har stemt imot programmet sitt. I Senterpartiet lokalt - i hvert fall stort sett hver gang jeg prater med senterpartipolitikere rundt omkring som g\u00e5r inn for dette - innr\u00f8mmer man at dette er statlig utpressing og ikke noe annet. Hvis man hadde hatt noen som helst mulighet, hadde man stemt imot. Senterpartiet, som sitter i regjering og har samferdselsministeren, har mulighet til \u00e5 s\u00f8rge for at prosjektene kommer med statlig finansiering, og da slipper man denne tvangsutpressingen av egne politikere lokalt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig at \u00f8konomi ikke er noen eksakt vitenskap, men det er i hvert fall ogs\u00e5 riktig \u00e5 si at Regjeringens politikk ikke er en eksakt vitenskap, for det som finansministeren n\u00e5 sier, er meget sprikende. Det er lett \u00e5 tolke det dithen at Regjeringen faktisk ikke tror p\u00e5 sin egen politikk. Det som st\u00e5r i nasjonalbudsjettet, er at kronen skal tilbake til utgangsleiet, og s\u00e5 skal renten tilbake til sitt normalniv\u00e5. Det betyr med hensyn til de tiltak som Regjeringen har fremmet i statsbudsjettet, som Regjeringen legger mye prestisje i \u00e5 f\u00e5 gjennom, og det statsministeren senest i et innlegg her tidligere sa, at forutsetningen for \u00e5 f\u00e5 renten ned er at vi strammer inn i tilstrekkelig grad, at \u00e5rsakssammenhengen her er ikke gitt og ikke \u00e5penbar. Tvert imot er det mange som p\u00e5st\u00e5r det motsatte, at en s\u00e5 stor innstramming vil bidra til st\u00f8rre arbeidsledighet og en st\u00f8rre nedgang neste \u00e5r. N\u00e5r Restad n\u00e5 sier at selv om vi f\u00e5r kronekursen tilbake i leie f\u00f8r nytt\u00e5r, vil ikke det automatisk f\u00f8re til det renteniv\u00e5et vi hadde, m\u00e5 jo det bety at Restad ikke stoler p\u00e5 det han selv har lagt frem, ikke stoler p\u00e5 sin egen politikk og ikke har lagt fram det han tror faktisk virker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-10-21"}
+{"label": "1", "text": "Vi trenger maritim utdanning b\u00e5de p\u00e5 fagskoleniv\u00e5 og p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5. Jeg er veldig glad for det samarbeidet som er innledet b\u00e5de mellom h\u00f8yskoler og Universitetet i Troms\u00f8 og ogs\u00e5 fagskolene. Jeg har f\u00e5tt bekreftet fra disse h\u00f8yskolene at de har med seg samarbeidet med fagskolene som en viktig del av det hele. S\u00e5 tror jeg faktisk at jeg vet mer om regjeringens kontakter mellom statsr\u00e5dene enn det representanten Kambe vet. Jeg vet i hvert fall at n\u00e6rings- og handelsministeren, kunnskapsministeren og jeg har god kontakt om disse sakene. Det var representanter b\u00e5de fra N\u00e6rings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i Vestfold for litt siden da vi presenterte v\u00e5re felles tanker og visjoner om denne utdanningen og dens framtid. S\u00e5 her er det ikke n\u00f8dvendig med noe mellomledd med andre statsr\u00e5der, som andre representanter har v\u00e6rt inne p\u00e5, her har vi god kontakt. B\u00e5de fra N\u00e6rings- og handelsdepartementet og fra Kunnskapsdepartementet \u00f8nsker man \u00e5 videref\u00f8re de gode prosessene som er i gang, b\u00e5de oppf\u00f8lgingen av St\u00f8 kurs og ogs\u00e5 den satsingen vi n\u00e5 gj\u00f8r p\u00e5 maritime utdanninger i en st\u00f8rre sammenheng.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Fremskrittspartiet viser med sitt innlegg og sine holdninger i forhold til denne saken at de har bestemt seg for i boligpolitikken \u00e5 v\u00e6re en logrende puddel for Regjeringen. Det er to ting som gj\u00f8r det. Det ene \u2013 og det viktigste \u2013 er at Fremskrittspartiet sier at det ikke er viktig \u00e5 gj\u00f8re noe for de bostedsl\u00f8se p\u00e5 to \u00e5r til, og heller ikke i forhold til bost\u00f8tten. N\u00e5r det gjelder disse to tingene \u2013 mennesker som er bostedsl\u00f8se, og folk, som f.eks. enslige, som n\u00e5 ikke er innunder bost\u00f8tteordningen og f\u00e5r nyte godt av de 700\u00a0kronene som Regjeringen kommer med til folk som har problemer i forhold til elektrisiteten \u2013 sier Fremskrittspartiet: Disse f\u00e5r ingen hjelp av oss f\u00f8r i \u00e5r 2005. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til Fremskrittspartiet er da: Kan det gis noen gode begrunnelser, utover det at man bare har tenkt \u00e5 vente, for at man ikke har hatt lyst til \u00e5 gj\u00f8re noe for de unge og vanskeligstilte fra 1998 og fram til 2005?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-13"}
+{"label": "0", "text": "Konfliktdemping er en viktig del av rovviltforvaltningen. Vi ser en del eksempler p\u00e5 at hannbj\u00f8rner, spesielt, overvintrer i enkelte omr\u00e5der \u2013 ikke bare \u00e9n vinter, men to og tre vintre. Disse bj\u00f8rnene har da forsynt seg godt av sauebestanden b\u00e5de sommer og h\u00f8st, g\u00e5r s\u00e5 i hi, kommer ut igjen og ligger da og venter p\u00e5 at sauen skal slippes p\u00e5 beite. Det er da sikkert ikke spesielt moro for saueb\u00f8ndene \u00e5 slippe sauen rett i gapet p\u00e5 bj\u00f8rnen. Det har i den forbindelse blitt sendt inn en del s\u00f8knader som gjelder felling av bj\u00f8rn p\u00e5 sn\u00f8, og disse blir avsl\u00e5tt av direktoratet og av departementet. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at felling p\u00e5 sporsn\u00f8 blir et aktuelt og godt konfliktdempende tiltak?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringa la fram ei ambisi\u00f8s klimamelding for eit drygt \u00e5r sidan, som etter mitt syn rettmessig fekk mykje ros. Ho inneheldt mange nye t\u00f8ffe tiltak. Sj\u00f8lv om vi no ser ein nedgang i CO2-utsleppa i Noreg, treng vi ein end\u00e5 kraftigare nedgang i \u00e5ra som kjem. S\u00e5 gjekk vi til opposisjonspartia, som vi gjorde f\u00f8rre gang, for \u00e5 verte einige om eit breitt forlik. Den viktigaste grunnen til det er at verdien av langsiktigheit i og brei st\u00f8tte for politikken som gjeld klimaendringane, er veldig stor. Situasjonen var den at vi f\u00f8rst pr\u00f8vde \u00e5 verte einige med fire parti i Stortinget. Det vart vi ikkje. S\u00e5 klarte vi \u00e5 verte einige med dei tre opposisjonspartia Venstre, Kristeleg Folkeparti og H\u00f8gre. Resultatet talar for seg sj\u00f8lv. Vi klarte \u00e5 verte einig med dei tre partia. Representanten Astrup er lei seg av taktiske grunner for at han ikkje fekk med seg Framstegspartiet. Vel, eg trur at den brutale sanninga er at eit parti som ikkje trur p\u00e5 problemet, skapte ikkje eit godt grunnlag for \u00e5 verte einige, (presidenten klubber) men vi vart einige\u2026 (presidenten klubber igjen)", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-22"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Gjermund Hages\u00e6ter, Kenneth Svendsen og meg selv \u00f8nsker jeg \u00e5 fremsette et representantforslag om \u00e5 avvikle eiendomsskatten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-14"}
+{"label": "1", "text": "Noe av det mest interessante med sentrumsregjeringen var den vekten den la p\u00e5 bistandspolitikken. Det er derfor skuffende \u00e5 se at sentrumspartiene som budsjettforlikspartnere har foretrukket billigere mat til velf\u00f8dde nordmenn framfor \u00f8kt bistand. Den eneste ansatsen til styrking av bistandsfeltet i forliket er et bitte lite og pengel\u00f8st punkt langt nede i avtaleteksten. Dette punktet gjelder utredning av et nytt bistandsfond. Venstre har da, som en av budsjettavtalepartnerne, g\u00e5tt inn for at Regjeringen skal utrede et utviklingsfond som kan brukes til bistandsform\u00e5l. Dette kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re en god id\u00e9, og det kan ogs\u00e5 gi mulighet for \u00f8kt bistandsinnsats, men det representerer en veldig tradisjonell bistandstenkning. Det blir heller ikke veldig mye fart i denne ideen uten en eneste krone foresl\u00e5tt inn i et slikt fond. SV har lansert et annet fondsforslag som vil komme de fattigste til gode, og som i mye st\u00f8rre grad inneb\u00e6rer nytenkning. Vi foresl\u00e5r at 5 milliarder kr av oljefondet skal investeres i verdens fattigste land for \u00e5 gi disse landene en sjanse til \u00e5 bygge opp et eget n\u00e6ringsliv. Vi mener at Norge godt kan t\u00e5le at noen av oljefondsmidlene investeres med noe h\u00f8yere risiko, men ogs\u00e5 med mye st\u00f8rre mulighet for at investeringene kan gi et bidrag til velferdsutvikling for fattige. Disse to fondsideene st\u00e5r ikke i motsetning til hverandre, og jeg vil sp\u00f8rre Terje Johansen om han og Venstre vil st\u00f8tte SVs forslag om \u00e5 bruke en del av oljepengene til \u00e5 investere i fattige land.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-27"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste: Det har aldri v\u00e6rt satset s\u00e5 mye p\u00e5 \u00e5 styrke konkurransekraften til norsk industri som man gj\u00f8r n\u00e5. Samtidig har vi gitt konsesjon til kabler til b\u00e5de Storbritannia og Tyskland. Dermed har den kraftproduserende industrien tilgang p\u00e5 et sterkere marked. Vi har redusert avskrivingstiden og dermed styrket l\u00f8nnsomheten kraftig for denne typen anlegg. Vi ser ogs\u00e5 at det faktisk blir gjort investeringsbeslutninger. Senest for under en m\u00e5ned siden vedtok Tr\u00f8nderEnergi \u00e5 bygge i Skomakerfjellet, med en kostnad p\u00e5 120\u2013130 mill. kr i investeringer. Det er ikke ubetydelige bel\u00f8p, s\u00e5 vi ser at det skjer ting. I tillegg satser vi p\u00e5 b\u00e5de \u00e5 elektrifisere mer transport og \u00e5 bruke fornybare energikilder til oppvarming av n\u00e6ringsbygg og boliger. Vi har styrket Enovas jobb p\u00e5 dette omr\u00e5det med i overkant av 12 mrd. \u2013 nesten 13 mrd. \u2013 kr.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen foreslo i revidert at Luftfartsverket skulle f\u00e5 en ekstrabevilgning p\u00e5 100 mill. kr som f\u00f8lge av inntektssvikt. I avtalen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet ble denne ekstrabevilgningen redusert til 70 mill. kr. I innstillingen til denne saken har Fremskrittspartiet opprettholdt en veldig tydelig merknad p\u00e5 at det vil v\u00e6re uforsvarlig \u00e5 redusere investeringsniv\u00e5et. Fremskrittspartiet \u00abfinner det ikke forsvarlig \u00e5 utsette investeringer for 98,4 mill. kroner til investeringer i flyplassanlegg\u00bb. Og s\u00e5 siterer man hva det vil g\u00e5 utover. Denne reduksjonen vil medf\u00f8re konsekvenser for Evenes, for Flesland og for flyplassen i Haugesund. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Nistad, med bakgrunn i den merknaden som st\u00e5r her, er om han mener at den budsjettreduksjonen som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene n\u00e5 er blitt enige om n\u00e5r det gjelder Luftfartsverket, er uforsvarlig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Takk igjen for svaret. Det skal han nok gj\u00f8re. Dette handler ikke minst om \u00e5 ha respekt for det enorme bidraget som kommer fra bilistene, som er p\u00e5tvunget bilistene. Det handler om bidrag gjennom kj\u00f8p av vei p\u00e5 avbetaling i den rike oljenasjonen Norge \u2013 en paradoksal situasjon, men det skal jeg la ligge her. Poenget er \u2013 som jeg hadde i mitt hovedsp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 at det betales ekstraregninger p\u00e5 5 mrd. kr, og det handler om \u00e5 ha respekt for at de pengene blir brukt p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg ber om at statsr\u00e5den i sitt eget hode lager seg et bilde: Hvis vi regner med en gjennomsnittlig passeringskostnad p\u00e5 25 kr, s\u00e5 skal det alts\u00e5 ufattelig mange passeringer til for \u00e5 dekke inn en regning p\u00e5 5 mrd. kr. De samme passeringene \u2013 et ufattelig antall stort passeringer \u2013 skal alts\u00e5 til, uten at det kommer \u00e9n meter mer vei, uten at det kommer \u00e9n meter mer tunnel og uten at det kommer \u00e9n meter mer bro. Det skal bare dekke kostnader.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-27"}
+{"label": "1", "text": "Tallene for Oslo er klare. Det er i l\u00f8pet av to \u00e5r blitt 2 700 flere elever i Oslo-skolen, og det er blitt 256 f\u00e6rre l\u00e6rere i Oslo-skolen. Det m\u00e5 n\u00f8dvendigvis bety at det er blitt mindre tilrettelagt oppl\u00e6ring for hver enkelt elev. For meg st\u00e5r dette fram som en logisk slutning. Det skjer i en h\u00f8yrestyrt by, men beklageligvis er det slik at veldig mange kommuner rundt i Norge opplever akkurat det samme. Vi har en evaluering, og vi har forskning som viser at vi har en skole i dag som ikke greier \u00e5 utjevne de sosiale forskjellene vi har i samfunnet. Vi har en skole som ikke greier \u00e5 gi tilpasset og tilrettelagt oppl\u00e6ring til hver enkelt elev. Statsr\u00e5den har sagt tidligere \u2013 og jeg er veldig enig i det \u2013 at den viktigste ressursen i skolen er l\u00e6reren. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Er statsr\u00e5den bekymret for den utviklingen som skjer i Oslo-skolen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-13"}
+{"label": "1", "text": "Det har tidligere i denne salen v\u00e6rt en debatt omkring den nordnorske krigshistorien i forbindelse med en interpellasjon fra representanten Bergst\u00f8, en debatt som jeg oppfattet ga en bred tverrpolitisk enighet omkring viktigheten av \u00e5 \u00f8ke fokuset p\u00e5 den innsatsen og de lidelsene som den nordnorske befolkningen gikk gjennom i forbindelse med annen verdenskrig. Jeg har vokst opp med en far som levde hele sitt liv med traume etter sitt opphold p\u00e5 Grini. Jeg vokste opp med matsanger fra fangeleiren som en del av min kulturhistorie, og fortellinger om hvordan min fars familie fors\u00f8kte \u00e5 flykte fra tyskerne da de kom \u2013 om den redselen og de lidelsene de gikk gjennom som f\u00f8lge av dette. P\u00e5 sett og vis kan man vel si at jeg p\u00e5 en m\u00e5te har v\u00e6rt privilegert som gjennom min oppvekst har f\u00e5tt s\u00e5 inng\u00e5ende kunnskap om denne viktige delen av v\u00e5r historie og de ting som foregikk i mine foreldres ungdom og barnetid. Min oppvekst har derfor for meg uten tvil satt preg p\u00e5 hvordan jeg ser p\u00e5 samfunnet, og hvordan jeg ser p\u00e5 b\u00e5de flyktninger og menneskerettighetssp\u00f8rsm\u00e5l i verden i dag. Kunnskapen om egen historie er viktig for \u00e5 kunne forst\u00e5 verden omkring oss p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Og fordi den nordnorske krigshistorien har v\u00e6rt en s\u00e5 tydelig del av mitt liv, har ikke jeg v\u00e6rt bevisst p\u00e5 at dette har v\u00e6rt noe som andre mennesker i Norges land ikke kjenner like godt til. Det er p\u00e5 den m\u00e5ten dette fungerer \u2013 man styres ut fra sin forforst\u00e5else og sine preferanser \u2013 og det er nettopp derfor det er s\u00e5 viktig at Stortinget sier tydelig fra om at vi \u00f8nsker dette fokuset p\u00e5 den nordnorske historien. Derfor mener vi at det er trist at Stortinget ikke benytter denne anledningen til \u00e5 f\u00f8lge opp sine egne ord fra interpellasjonsdebatten tidligere. Denne viktige kunnskapen omkring lidelsene og pr\u00f8velsene til dem som m\u00e5tte flykte, og kunnskapen om alle dem som sto opp og aktivt sloss mot invasjonen, st\u00e5r n\u00e5 alts\u00e5 i fare for \u00e5 forsvinne helt. For ingen kan fortelle historien s\u00e5nn som de som har opplevd den selv, kan. Min far og flere av dem som var i hans situasjon, har allerede g\u00e5tt bort. Til tross for dette \u00f8nsker alts\u00e5 ikke et samlet storting \u00e5 g\u00e5 for en l\u00f8sning som sikrer til fulle at det blir den nordnorske historien som blir skrevet i den videre satsingen. Det er viktig at kunnskapen om den nordnorske historien blir skrevet ned og innlemmet i den generelle historiefortellingen om Norge, og at den blir en del av hele nasjonens bevissthet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-05"}
+{"label": "0", "text": "Takk for gode innlegg fra saksordf\u00f8rer og fra alle andre. Det framst\u00e5r som at det er stor enighet om hva en \u00f8nsker, og som at det er veldig stor enighet om hvordan en skal n\u00e6rme seg m\u00e5lene. Jeg har merket meg synspunktene som har kommet fram, ogs\u00e5 der det er litt uenighet. Jeg tror det er nyttig for v\u00e5rt arbeid at vi i regjeringen ogs\u00e5 merker oss hvor det er uenigheter, for det kan stimulere til nye tanker og kanskje litt andre l\u00f8sninger enn det en har valgt f\u00f8r. Men i all hovedsak har Stortinget over lang tid v\u00e6rt enig om hva en vil n\u00e5r det gjelder bredb\u00e5nd og digital kommunikasjon. S\u00e5nn sett er initiativet fra Venstre veldig positivt. Vi er veldig glad for det initiativet som har kommet, og vi er ogs\u00e5 veldig glad for at Stortinget s\u00e5 konstruktivt slutter opp om det arbeidet. Bredb\u00e5nd, eller digital kommunikasjon, er \u2013 som mange har sagt \u2013 veldig viktig for m\u00e5ten et moderne samfunn fungerer p\u00e5. Derfor er det en veldig viktig del av den infrastruktursatsingen som v\u00e5r regjering legger opp til, og \u2013 for all del \u2013 som forrige regjering har gjort en god jobb med i de \u00e5tte \u00e5rene de styrte. Vi ser p\u00e5 digital kommunikasjon som en viktig forutsetning for videre vekst og velstand i v\u00e5rt samfunn. Som mange har v\u00e6rt inne p\u00e5: Bruken av IKT b\u00e5de i n\u00e6ringslivet og i forbrukersegmentet, men ogs\u00e5 innen utdanning, er viktig, for en f\u00e5r tilgang til informasjon raskere og bedre enn f\u00f8r. Det betyr at en kan kommunisere seg imellom i n\u00e6ringslivet, forbrukere og studenter kan mye raskere f\u00e5 tak i informasjon som de trenger i hverdagen, og for dem som \u00f8nsker det, kan en sette seg ned og h\u00f8re p\u00e5 b\u00e5de korte og lange foredrag som g\u00e5r i dybden om temaer som er viktige for utviklingen av samfunnet \u2013 utvikle fysikk og kjemi og andre ting som er viktige for \u00e5 bygge et bedre samfunn i framtiden. Dette arbeidet er ogs\u00e5 veldig viktig i offentlig sektor. Regjeringen legger sterkt vekt p\u00e5 at vi skal digitalisere stadig mer av offentlig sektor, fordi det gir innbyggerne bedre tjenester ved at en kan g\u00e5 inn p\u00e5 nettet og gj\u00f8re ting selv \u2013 s\u00e5nn som vi jobber med n\u00e5 i Statens vegvesen, der mye av det en f\u00f8r m\u00e5tte p\u00e5 en trafikkstasjon for \u00e5 gj\u00f8re, som \u00e5 fornye f\u00f8rerkort, skal kunne gj\u00f8res via nettet i framtiden \u2013 men ogs\u00e5 fordi digitalisering betyr at offentlig sektor internt jobber bedre. N\u00e5r vi har v\u00e6rt ute p\u00e5 trafikkontroller med Vegvesenet, har de p\u00e5pekt hvor mye papirarbeid som f\u00f8lger med hver kontroll der de avdekker feil. Istedenfor kunne de hatt med en iPad og mer eller mindre bare krysset av. De kunne hatt digital tilgang og f\u00e5tt opp informasjon om kj\u00f8ret\u00f8yene digitalt, og det ville forbedret kontrollprosessen betydelig, ikke minst for Vegvesenets personale. Derfor er det viktig \u00e5 se p\u00e5 \u00f8kt digitalisering i offentlig sektor. Det er viktig \u00e5 sikre at infrastrukturen for dette har b\u00e5de god kapasitet og h\u00f8y p\u00e5litelighet \u2013 inkludert i dette er ogs\u00e5 at en ikke skal overv\u00e5kes av fremmede makter. Det er viktig at norske myndigheter har kontrollen p\u00e5 det politiarbeidet som skjer i Norge, og da skal ikke andre land komme inn med verken politi- eller forsvarssektoren og ta seg til rette. Det er viktig. Men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 understreke \u2013 for \u00e5 svare p\u00e5 Abid Rajas kommentar \u2013 at norsk telekommunikasjon med utlandet skjer gjennom andre land enn bare Sverige, s\u00e5nn at om vi ikke kommuniserer via Sverige, er vi ikke garantert at ikke dansker og andre ogs\u00e5 lytter p\u00e5 linjene. Derfor er det viktig at vi samarbeider godt med v\u00e5re naboer og er veldig tydelige p\u00e5 hvilke forventninger vi har. Men en l\u00f8ser ikke noe bare ved \u00e5 g\u00e5 til andre land enn Sverige, det m\u00e5 en l\u00f8se gjennom godt samarbeid p\u00e5 tvers av landegrenser med alle v\u00e5re naboland. Det er viktig \u00e5 understreke at Stortinget og regjeringen over lang tid har lagt til grunn en del prinsipper som en st\u00e5r samlet om. Det er at en skal ha en markedsbasert og teknologin\u00f8ytral politikk. En skal legge til rette for konkurranse og markedsbasert utbygging. Det har vist seg at utbyggerne da er veldig dynamiske og konkurrerer om stadig bedre l\u00f8sninger. Det betyr at politikerne kan ikke sitte og velge vinnere, for det vil ofte variere etter hvem som er mest framoverlent. Samtidig er det viktig at vi fra statens side bidrar til \u00e5 bygge ut bredb\u00e5nd i de deler av landet der det ikke er kommersielt l\u00f8nnsomt. Derfor har vi en pott p\u00e5 200 mill. kr i \u00e5r som skal st\u00f8tte opp om dette. Derfor har vi ogs\u00e5 g\u00e5tt inn p\u00e5 s\u00e5nt som graveforskriften, for \u00e5 se hvordan en kan kutte kostnader, s\u00e5 en ikke bare ser p\u00e5 mer subsidier, men ogs\u00e5 p\u00e5 kostnadsreduserende tiltak. Jeg ser fram til \u00e5 legge fram en sak om dette til Stortinget ved en senere anledning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-24"}
+{"label": "1", "text": "Utenriksministeren og SV er ofte i tottene p\u00e5 hverandre n\u00e5r det gjelder saker som ligger ganske langt unna. Jeg tenkte jeg skulle la det ligge i dag. Jeg oppfattet, i likhet med Carl I. Hagen, Jan Petersens innlegg som et lite, brennende \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 diskutere litt innenrikspolitikk. Det er blitt hevdet fra H\u00f8yres representanter og fra mange andre regjeringsrepresentanter igjen og igjen at i Norge har vi en uforholdsmessig dyr skole som vi bare f\u00e5r middelm\u00e5dige resultater ut av, og det fremholdes at det ikke kan v\u00e6re mer penger som er oppskriften for \u00e5 f\u00e5 til en god utdanning. N\u00e5 vil jeg gjerne vite hva H\u00f8yre mener det er rimelig \u00e5 kutte p\u00e5 i denne dyre skolen. Det er ikke noe ekstremt dyr skole i Norge i forhold til andre nordiske land. Tvert imot, vi ligger omtrent p\u00e5 niv\u00e5 med andre nordiske land. Hvis man g\u00e5r inn og pr\u00f8ver \u00e5 finne noen forklaringer p\u00e5 hvorfor den kanskje ligger litt over, s\u00e5 skyldes det i veldig stor grad at vi har en skolestruktur der 40 pst. av skolene er grendeskoler eller f\u00e5delte skoler. En annen grunn er at vi har mange integrerte barn, f.eks. i forhold til Finland, som har veldig f\u00e5 minoritetsspr\u00e5klige barn. Det siste er at norske l\u00e6rere har mindre leseplikt enn andre l\u00e6rere. Men det er jo som kjent et forhandlingssp\u00f8rsm\u00e5l. Kan jeg f\u00e5 vite hva av dette H\u00f8yre mener det skal gj\u00f8res mindre av, og hvor d\u00f8dslisten til H\u00f8yre over norske grendeskoler fins, i hvilken skuff, for hvis ikke, m\u00e5 dere nesten slutte \u00e5 snakke om det. Jeg tror nesten ingen av dem som n\u00e5 henvender seg til oss i fortvilelse over kutt p\u00e5 rammetimer, over kutt p\u00e5 mange omr\u00e5der i skolen, deler H\u00f8yres syn om at en skole med god kvalitet ikke har noen ting med penger \u00e5 gj\u00f8re.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan godt innr\u00f8mme statsr\u00e5den farskapet til forslaget, i og med at jeg s\u00e5 godt kjenner til hvordan det har blitt til, og at jeg vet hvor morskapet ligger. Jeg oppfattet ikke at statsr\u00e5den i sitt innlegg gav noen svar p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg stilte ham i innlegget mitt, og jeg vil gjerne at han utdyper litt n\u00e6rmere det jeg tok opp i forhold til markedet, som kan bli anstrengt om man f\u00e5r en s\u00e5 kort tidsfrist for s\u00f8knadene som 15.\u00a0mars. Det er viktig for oss at man kan f\u00e5 sl\u00e5tt fast fra denne talerstolen at eventuelle forsinkelser i levering og montering av utstyret ikke skal f\u00f8re til at husholdningene mister det tilskuddet som ligger i ordningen. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den kan gi en slik garanti fra denne talerstolen. I tillegg h\u00e5per jeg at statsr\u00e5den kan kommentere om han n\u00e5 har latt seg tilstrekkelig inspirere av SV, slik at han etter hvert kommer tilbake med et forslag om \u00e5 se p\u00e5 Husbankens st\u00f8tteordninger \u2013 som er det andre forslaget i Dokument nr. 8:32, og som han forel\u00f8pig ikke har signalisert noe \u00f8nske om \u00e5 ta p\u00e5 seg farskapet til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Det som er klart, er at denne regjeringen ser at det er behov for \u00e5 ta noen helt nye grep i den nasjonale klimapolitikken som vil f\u00f8re til st\u00f8rre begrensninger i klimagassutslippene i Norge enn det vi inntil i dag har sett. Jeg vil ikke tallfeste hva som ligger i \u00abbetydelige deler\u00bb. Men vi har alts\u00e5 varslet og er allerede i gang med \u00e5 utarbeide handlingsplaner med sektorvise m\u00e5l. Det skal gj\u00f8res mye arbeid i tiden som kommer, nettopp for at vi skal klare forpliktelsene, og for at vi skal ta en betydelig del av v\u00e5re Kyoto-forpliktelser nasjonalt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet peker p\u00e5 viktigheten av \u00e5 huske at norsk industri har lange tradisjoner som kraftprodusent. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske at norsk vannkrafts historie l\u00f8per parallelt med norsk industriutviklings historie. Det var vannkraften som var staten. Tilgjengelig vannkraft var drivkraften til den industrielle oppblomstringen i Norge. I starten m\u00e5tte bedriftene bygges n\u00e6rt opp til fossefallene, men etter en tid var utviklingen s\u00e5 god at str\u00f8mmen kunne f\u00f8res i ledninger fra produksjonsstedet til der hvor fabrikkene ble bygget. Ved hjelp av utenlandsk kapital bygget store foretak i Norge ut sine egne kraftanlegg. Dette ble som kjent avskaffet av regjeringen i 2008. Siden den gang er nesten 100 pst. av kraftanleggene eid av det offentlige. Dette har resultert i nedleggelse av bedrifter, mens andre har flyttet til utlandet. Denne utflyttingen g\u00e5r under begrepet \u00abkarbonlekkasje\u00bb. Fremskrittspartiet vil sikre nasjonal kontroll over energiressursene. Dette gj\u00f8res for \u00e5 sikre at arbeidsplasser, hovedkontor og FoU-avdelinger forblir i Norge. Norsk industri har i over 100 \u00e5r bygget ut og forvaltet en rekke vannkraftverk p\u00e5 en sv\u00e6rt god m\u00e5te. Det har bidratt til \u00e5 utvikle og sikre arbeidsplasser, bosetting og verdiskaping rundt om i landet. For \u00e5 sikre industrien forutsigbar krafttilgang vil Fremskrittspartiet \u00f8ke leieavtalen av kraftanlegg fra 15 til 30 \u00e5r. Det vil gi bedriftene st\u00f8rre mulighet til \u00e5 planlegge, bygge og drive sine anlegg i en tilfredsstillende lang periode. Industrielle deleiere av kraftverk m\u00e5 kunne ta ut str\u00f8m fra produksjonen tilsvarende sin eierandel. Dette krever en lovendring. Fremskrittspartiet mener at offentlig kontroll med vannkraftressursene er viktig, s\u00e6rlig for \u00e5 sikre at inntektene fra v\u00e5re naturressurser kommer fellesskapet til gode. Fremskrittspartiet st\u00f8tter derfor den s\u00e5kalte konsolideringsmodellen, med nasjonalt eierskap til utnyttelse av vannkraftressursene, og legger denne til grunn i overskuelig fremtid. Med den situasjonen vi opplever i dag, med en todeling av norsk \u00f8konomi mellom den delen av n\u00e6ringslivet som er knyttet til petroleumsvirksomheten, og annet konkurranseutsatt n\u00e6ringsliv, er det spesielt viktig \u00e5 sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for den tradisjonelle eksportindustrien, deriblant den kraftkrevende industrien. Da Stortinget i 2008 fjernet industriens muligheter til \u00e5 dekke egne kraftbehov, reduserte man ogs\u00e5 norsk industris konkurransefortrinn og forutsigbarhet. Fremskrittspartiet er opptatt av at norsk industri gis gode rammebetingelser for \u00e5 kunne v\u00e6re konkurransedyktig ogs\u00e5 i internasjonal sammenheng. Da er det viktig \u00e5 g\u00e5 fra festtaler til handlekraft og vise at man tar industriens kraftbehov p\u00e5 alvor.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne takke statsministeren for redegj\u00f8relsen, og ikke minst for standpunktet. Jeg vil gjerne takke for at Norges stemme i det internasjonale samfunnet n\u00e5 er klar p\u00e5 at dette er en krig vi ikke kan st\u00f8tte. Det er et standpunkt som har v\u00e6rt under utvikling i l\u00f8pet av de siste m\u00e5neder og uker, og jeg tror ikke det har v\u00e6rt uber\u00f8rt av den mobilisering som har skjedd hos veldig mange mennesker i veldig mange land, som har protestert mot en krig som de mener ikke har legitimitet. Det jeg tror har oppr\u00f8rt mange, er to ting: Det ene er at trusselbildet ikke har stemt overens med det de selv s\u00e5. Irak har v\u00e6rt styrt av en grusom despot gjennom mange \u00e5r, bygd opp av Vesten. Men n\u00e5 var det en svekket despot, og krig mot ham kunne ikke legitimeres. Det andre er at FNs v\u00e5peninspekt\u00f8rer meget klart har sagt ifra om at de kunne oppn\u00e5 mer, at de kunne oppn\u00e5 mer p\u00e5 fredens vei og p\u00e5 omr\u00e5det nedrustning hvis de kunne ha fortsatt videre. Veldig mange mennesker har ikke f\u00e5tt det til \u00e5 stemme at man sier at krig er siste utvei, for det virket nettopp som om det ikke var siste utvei i denne konflikten. Derfor er vi fra SVs side veldig glad for at Norges stemme er klinkende klar n\u00e5r statsministeren sier at vi ikke kan st\u00f8tte denne krigen. SV er ogs\u00e5 glad for Regjeringens konklusjon n\u00e5r det gjelder folkeretten. Vi er enig i at en krig uten et klart vedtak fra FNs sikkerhetsr\u00e5d ikke har legitimitet, og det er det Regjeringen har lagt vekt p\u00e5. Vi er enig i at Regjeringen argumenterer for det, men vi synes vel kanskje at forst\u00e5elsen for den motsatte konklusjon argumenteres det litt vel intenst for fra enkelte medlemmer av Regjeringen. Og dette er ganske viktig, fordi denne forst\u00e5elsen vil legge f\u00f8ringer p\u00e5 hvordan man n\u00e5 utvikler folkeretten videre framover. Det er ikke slik at folkeretten hjemler regimeskifte som m\u00e5l for en milit\u00e6r aksjon. Folkeretten hjemler selvforsvar eller et klart vedtak fra Sikkerhetsr\u00e5det som bakgrunn for en milit\u00e6r aksjon. S\u00e6rlig for sm\u00e5 land er det viktig \u00e5 holde fast ved at Sikkerhetsr\u00e5det og FN og den internasjonale rettsorden m\u00e5 ligge til grunn n\u00e5r verden st\u00e5r igjen med \u00e9n suveren supermakt som tar seg til rette og presser andre land for \u00e5 f\u00f8lge deres spor, enten det er USAs spor eller USAs FN-spor. Slik sett er det veldig viktig at Norge er klar p\u00e5 dette. Jeg h\u00f8rer statsministeren slik at han beklager krigen, og s\u00e5 h\u00f8rer jeg representanter fra H\u00f8yre i den retning at de mest beklager at Sikkerhetsr\u00e5det ikke legitimerer krigen. N\u00e5 er vi i en situasjon hvor det kan v\u00e6re lett for noen \u00e5 skremme med at Norges sikkerhet er truet fordi v\u00e5rt standpunkt avviker fra USAs og Storbritannias. Det er et poeng som jeg synes man skulle avst\u00e5 fra i en alvorlig situasjon. Jeg tror faktisk det er slik at trusselbildet er under betydelig endring. Det betyr at en av de tingene man risikerer med denne krigen, er \u00f8kt rekruttering til terrorvirksomhet og terroraktivitet. Norges standpunkt som s\u00e5dant i denne situasjonen \u00f8ker Norges sikkerhet og ikke motsatt, fordi det nettopp kan v\u00e6re en krig som mange mennesker f\u00f8ler ikke har legitimitet, som kan utl\u00f8se fare for de landenes sikkerhet. Som s\u00e5dant er Norges standpunkt \u00e5 ivareta Norges sikkerhet i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Vi st\u00e5r n\u00e5 overfor et sjansespill i Irak, og vi kjenner ikke utfallet. Vi vet ikke om denne krigen tar kort tid eller lang tid. Det vi vet, er at det er gambling med sivile liv, at det er gambling i forhold til rekruttering til terrorvirksomhet, og ogs\u00e5 at det er gambling i forhold til hva som kommer til \u00e5 skje framover. Norge kommer til \u00e5 ha betydelig \u00f8kte inntekter s\u00e5 lenge oljeprisen \u00f8ker p\u00e5 bakgrunn av krigen i Irak. Det gir oss en spesiell forpliktelse til \u00e5 v\u00e6re rause og konsekvente n\u00e5r det gjelder den humanit\u00e6re bistanden. Regjeringen skal vite at SV til enhver tid kommer til \u00e5 st\u00f8tte en betydelig opptrapping av Norges innsats p\u00e5 den humanit\u00e6re siden, og vi im\u00f8teser at Regjeringen legger fram for Stortinget ytterligere forslag om dette. For \u00f8vrig er det v\u00e5r plikt \u00e5 tenke langsiktig i alle veivalg vi n\u00e5 st\u00e5r overfor. Vi kan n\u00e5 ikke investere i nye diktatorer eller nye despoter som kan bli en trussel mot sikkerheten om 10 \u00e5r eller 20 \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vet ikke om representanten Storberget, som i denne perioden er ny i salen, har hatt anledning til \u00e5 kikke i de politiske dokumenter som vi har fremkommet med i dette storting. Det kan han umulig ha gjort hvis han vil stemple oss som ikke \u00e5 v\u00e6re for en forebyggende helsetjeneste p\u00e5 alle felter. Vi er faktisk det. Det er vi alle i dette huset. Men det som har v\u00e6rt problemet, og som n\u00e6rmest har forhindret den innsatsen vi alle \u00f8nsker p\u00e5 det forebyggende helsearbeidet, har v\u00e6rt at k\u00f8en p\u00e5 utsiden av behandlingssykehusene v\u00e5re har v\u00e6rt s\u00e5 stor og sterk at man har m\u00e5ttet prioritere dem som faktisk var syke, og det har g\u00e5tt ut over det forebyggende helsearbeidet. Det er stor diskusjon om hvorvidt alkoholmisbruk har noen relevans til tilgjengelighet p\u00e5 alkohol. F\u00e5r man ikke tilgang p\u00e5 vanlig m\u00e5te i vanlige utsalg, restauranter og pol, s\u00e5 vet vi alle som sitter her, at det er rike muligheter for \u00e5 f\u00e5 tilgang til alkohol p\u00e5 det svarte markedet. S\u00e5 jeg har ikke tro p\u00e5 at restriktive holdninger i forhold til omsetning av alkohol vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forbedre situasjonen n\u00e5r det gjelder misbruk av alkohol. Alkohol er en lovlig vare, og det m\u00e5 vi bare akseptere. Jeg kan ikke tro at det er noen her som vil nedlegge forbud mot alkoholsalg eller -servering. Forebygge ved \u00e5 redusere narkotikatilgjengelighet \u2013 ja, du verden, jeg g\u00e5r gjerne sammen med Storberget og hvem som helst i denne salen for \u00e5 redusere tilgjengeligheten p\u00e5 narkotika. Men jeg er slett ikke sikker p\u00e5 at det er en riktig politikk at de stakkars narkomane, heroinmisbrukerne, fortsatt skal stemples som kriminelle. Det tror jeg er en d\u00e5rlig vei \u00e5 g\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-10-25"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Kari Kj\u00f8naas Kjos, Jon J\u00e6ger G\u00e5svatn og meg selv vil jeg f\u00e5 lov til \u00e5 fremme et h\u00f8yst n\u00f8dvendig forslag om \u00e5 innf\u00f8re en ordning med psykiatriambulanser i alle landets fylker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Med det utgangspunktet at regjeringspartiet Senterpartiet tydelegvis vil jobba vidare med problemstillinga, vil eg be om at forslaget blir oversendt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-17"}
+{"label": "0", "text": "Sett med mine \u00f8yne er dette faktisk den mest amat\u00f8rmessige behandlingen jeg har opplevd i de \u00e5rene jeg har v\u00e6rt p\u00e5 Stortinget. Man m\u00e5 faktisk sp\u00f8rre seg: G\u00e5r det an for en regjering \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 til de grader handlingslammet? I mine \u00f8yne er dette et narrespill, for det er ikke slik at vi som det h\u00f8yeste organ i Norge verken har anledning til eller skal leke med 67 tonn kvikks\u00f8lv, som er en tikkende bombe. Er vi opptatt av milj\u00f8et, er vi opptatt av \u00e5 ivareta v\u00e5rt renomm\u00e9 som kyst-, oppdretts- og fiskerinasjon, m\u00e5 vi faktisk gj\u00f8re et vedtak for \u00e5 f\u00e5 hevet ub\u00e5ten. Det er jo her det store sp\u00f8rsm\u00e5let ligger. Regjeringspartiene sier at man er positiv til heving, men man \u00f8nsker ikke \u00e5 gj\u00f8re et vedtak. Hva slags narrespill er dette? Vi erfarer alts\u00e5 gang p\u00e5 gang \u2013 ikke bare fra regjeringen, men ogs\u00e5 fra representanter i denne salen \u2013 at de har st\u00f8rre kunnskap og forst\u00e5else av kompleksiteten rundt heving av ub\u00e5ten U-864 enn b\u00e5de Lloyd's, Veritas og Mammoet Salvage til sammen. Det er rimelig t\u00f8ft, og det er hardt \u00e5 forst\u00e5, ikke minst p\u00e5 bakgrunn av at dette hus, denne regjering og Norge i mange \u00e5r har hatt en gjennomf\u00f8rt politikk som heter f\u00f8re var. Her blir det p\u00e5 mange m\u00e5ter en politikk som heter etter snar, og det bryter med det som er grunnleggende i forhold til dagens politikk. N\u00e5r det har s\u00e5 store milj\u00f8konsekvenser og Norges renomm\u00e9 som fiskerinasjon st\u00e5r p\u00e5 spill, \u00f8nsker man alts\u00e5 ikke \u00e5 forholde seg til f\u00f8re var. Det er en tragedie, og det er en tragedie som ingen av oss her i dag faktisk vet konsekvensene av. For skulle det bli st\u00f8rre lekkasjer i den utredningsperioden som gjenst\u00e5r, kan konsekvensene bli formidable. N\u00e5r det gjelder bruk av utredninger og \u00e5 bruke tid p\u00e5 ting, f\u00e5r vi h\u00e5pe at utredningen av ub\u00e5ten og kvikks\u00f8lvet ikke kommer i samme situasjon som Stad-tunnelen som n\u00e5 g\u00e5r inn i sin 17. utredning. Dette er kun utsettelse av noe som skulle ha v\u00e6rt vedtatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-31"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med \u00e5 si at jeg er veldig glad for p\u00e5 vegne av mange utsatte barn i Norge den brede st\u00f8tten som kommer i Stortinget til hovedgrepene som vi foresl\u00e5r her i dag. Det lover godt for framtida. La meg ogs\u00e5 si at jeg er glad for at det er blitt lagt merke til at vi n\u00e5 bruker begrepet \u00abforeldretvister\u00bb framfor \u00e5 snakke om barnefordelingssaker, for det er foreldretvister som er saken. Utgangspunktet er at vi vet n\u00e5 s\u00e5 mye om hvordan barn preges av \u00e5 leve med vold, seksuelle overgrep, mishandling og vanskj\u00f8tsel. Vi vet noe om hjernens utvikling, fysisk og psykisk helse for disse barna, vi vet at de er oftere syke, helsa deres p\u00e5virkes ofte gjennom et helt liv, vi vet noe om konsentrasjonsevnen, skolegangen, tilliten til andre mennesker og egen selvf\u00f8lelse. Det er veldig alvorlig for barn \u00e5 vokse opp i hjem som preges av denne formen for grov omsorgssvikt \u2013 eller menneskerettighetsbrudd, om vi vil. Aller verst er det n\u00e5r den ene omsorgspersonen er utrygg, og den andre omsorgspersonen er farlig, eller der seksuelle overgrep dekkes over og bagatelliseres, og barnet ikke beskyttes, men tvinges til \u00e5 tilpasse seg. Det er ogs\u00e5 slik, som representanten Storberget p\u00e5pekte, at Stortinget har sagt \u2013 alle unntatt Fremskrittspartiet \u2013 at all tvil skal komme barnet til gode. Det er jeg um\u00e5telig glad for. Stortinget \u2013 alle unntatt Fremskrittspartiet \u2013 har ogs\u00e5 tidligere sl\u00e5tt fast at vi ikke skal legge straffelovens beviskrav til grunn i sp\u00f8rsm\u00e5l om beskyttelse av barn. Det er bedre at ti skyldige g\u00e5r fri enn at \u00e9n uskyldig blir d\u00f8mt, men det er ikke bedre at ett barn utsettes for mishandling og grove seksuelle overgrep enn at \u00e9n voksen urettmessig avskj\u00e6res fra samv\u00e6r. Vi kan ikke legge uskyldspresumsjonen til grunn i disse sakene. Hvis vi krever domfellelse for \u00e5 gi barn i Norge beskyttelse fra vold og seksuelle overgrep, beskytter vi ikke barn i Norge. Og H\u00f8yre: Hvorfor st\u00f8tter H\u00f8yre Fremskrittspartiet i sp\u00f8rsm\u00e5let som er s\u00e5 alvorlig for disse barna? Det forst\u00e5r jeg ikke, og jeg h\u00e5per at H\u00f8yres representant kan avklare det. Men utover det er jeg veldig forn\u00f8yd med at det store og brede flertallet i denne salen st\u00f8tter regjeringa i de hovedgrepene som vi i dag gj\u00f8r gjennom proposisjonen som handler om barneperspektivet i foreldretvister. Jeg er veldig glad for st\u00f8tte til at barn skal kunne f\u00e5 sin egen representant, at det offentlige skal finansiere grundige sakkyndige utredninger, og at det ikke skal v\u00e6re foreldrenes ansvar ut fra deres \u00f8konomi, og at ogs\u00e5 barn under sju \u00e5r skal h\u00f8res i sp\u00f8rsm\u00e5l om samv\u00e6r og hovedomsorg. Det handler om respekt og trygghet for barn, og det handler om best mulig opplysning av saken, s\u00e5nn at vi kan fatte riktige beslutninger. I dag er det slik at de fleste barn stilles hovedsp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5r det dreier seg om hvor barnet skal ha omsorg. Langt f\u00e6rre blir spurt om samv\u00e6r, ogs\u00e5 n\u00e5r det er p\u00e5 det rene at det har v\u00e6rt vold og seksuelle overgrep inne i bildet. Barn under sju \u00e5r sp\u00f8rres nesten aldri. Men barn skal ikke ha noen plikt til \u00e5 uttale seg, og de skal ikke avgj\u00f8re utfallet av disse sakene. Jeg er ogs\u00e5 glad for bred st\u00f8tte \u2013 igjen alle unntatt Fremskrittspartiet \u2013 til \u00e5 heve terskelen for n\u00e5r vi skal ty til samv\u00e6r ogs\u00e5 med tilsyn. Dette er alvorlige sp\u00f8rsm\u00e5l for barns helse, utvikling og sikkerhet i Norge. Hvem som er far eller mor, er grunnleggende for v\u00e5r forst\u00e5else av egen identitet \u2013 og n\u00e5 kommer jeg inn p\u00e5 den andre proposisjonen, som vi da behandler sammensl\u00e5tt med den f\u00f8rste. N\u00e5r vi i dag skal diskutere hva slags regler vi skal ha for \u00e5 etablere foreldreskap, m\u00e5 vi finne en riktig balanse mellom individuelle hensyn og generelle regler. Like viktig er det \u00e5 finne den riktige balansen mellom biologi og sosialt foreldreskap. Farskapsutvalget la i sin utredning vekt p\u00e5 \u00e5 ivareta barns interesser og behov uavhengig av hvordan barnet har blitt til, og p\u00e5pekte at barn har grunnleggende behov for omsorg og beskyttelse og et stabilt og varig forhold til familien sin. Jeg mener at vi i v\u00e5re forslag har gjort avveininger som ivaretar hensynet til barnets beste p\u00e5 en god m\u00e5te. Dette gjelder bl.a. videref\u00f8ring av pater est-regelen, plikt for det offentlige til \u00e5 klargj\u00f8re morskap p\u00e5 samme m\u00e5te som farskap og \u00e5 gjeninnf\u00f8re tidsfrister for \u00e5 reise sak om endring av farskap. Igjen: Det er barnas beste og barns behov for trygghet og stabilitet som er avgj\u00f8rende for v\u00e5r regjering, det er ikke millimeterrettferdighet for foreldre. Vi er n\u00f8dt til noen ganger \u00e5 foreta den avveininga, sj\u00f8l om det som er til foreldres beste, ogs\u00e5 ofte er til barnets beste.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r til milj\u00f8vernministeren. Vi i SV er enig i at det m\u00e5 skje en betydelig omstilling i norsk landbruk. Men en omstilling som vi liker d\u00e5rlig, er at vi skal slutte \u00e5 gi overf\u00f8ringer til de minste brukene, nettopp fordi de minste brukene er sv\u00e6rt viktige for at Norge skal v\u00e6re det Norge som vi alle sammen er s\u00e5 glad i, et land som vi lever i, og der vi har b\u00e5de \u00e5krer og hus som er tatt vare p\u00e5. Bekymrer det ikke milj\u00f8vernministeren at vi er i ferd med \u00e5 bygge ned en del av kulturlandskapet, og at vi kan f\u00e5 en annen type Norge, der vi ikke tar vare p\u00e5 den jorda som vi har tatt vare p\u00e5 gjennom mange \u00e5r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-05"}
+{"label": "0", "text": "Eg har f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l til kommunal- og regionalstatsr\u00e5den: \u00abMange, b\u00e5de eldre og uf\u00f8re, vurderer eigne leilegheiter i kommunale bu- og servicesenter som eit hensiktsmessig tilbod. Ved Lind\u00e5s bu og servicesenter i Lind\u00e5s kommune har bebuarane f\u00e5tt varsel om at dei fr\u00e5 sommaren av f\u00e5r auka husleiga fr\u00e5 3 125 kr til 4 500 kr pr. m\u00e5nad. Sj\u00f8lv om enkelte har rett p\u00e5 bust\u00f8tte, er dette likevel ein dramatisk auke for mange. M\u00e5 bebuarane finna seg i ein slik auke, eller finst det avgrensingar her?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 gi honn\u00f8r til interpellanten for \u00e5 ta opp dette viktige temaet, som vi aldri kan f\u00e5 diskutert nok i denne salen. Jeg vil likevel f\u00f8lge opp det som foreg\u00e5ende taler sa, at dette er et tema som faktisk har v\u00e6rt debattert ganske ofte i denne salen. Vi debatterer, og vi debatterer, og vi lager rapporter, og utvalg settes ned, og n\u00e5 er det ogs\u00e5 kommet to handlingsplaner som det er viktig \u00e5 ta med seg. Men det nytter ikke \u00e5 ha mange fine ord p\u00e5 papiret hvis vi ikke klarer \u00e5 f\u00e5 bukt med problemet. S\u00e5 er det sagt at vi har ny justisminister, og la oss h\u00e5pe at den nye justisministeren kan fortsette \u00e5 ha et godt trykk p\u00e5 dette. Men det er n\u00e5 engang slik at vi har hatt en regjering \u2013 n\u00e5 med flertall i Stortinget \u2013 som har hatt, sier de, fokus p\u00e5 dette temaet uten at vi har kommet s\u00e5 mye lenger. Vi diskuterer, og det er en viktig debatt. Det er ikke ofte jeg skryter av VG, men jeg vet ikke hvor mange av dere som har f\u00e5tt med dere VGs reklame som viser et lykkelig par, og der det i neste bilde skjer en voldshandling i n\u00e6re relasjoner. Denne reklamen er faktisk ganske tankevekkende, og jeg h\u00e5per den kan vekke opp mange der ute. For det er slik at vold i n\u00e6re relasjoner er et veldig tabubelagt tema. Det skjer i de beste hjem, det skjer i de hjemmene der vi kanskje minst aner det. Det er viktig at kommunene selv lager planer for dette, men jeg er litt usikker p\u00e5 om representanten Akhtar Chaudhry vil p\u00e5legge kommunene \u00e5 lage egne handlingsplaner, eller om han pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til at de planene vi har, blir debattert der ute. Jeg tror veldig mye av problemet er at det i politiet gjennom \u00e5rene kanskje ikke har v\u00e6rt t\u00f8ft nok \u2013 eller kanskje ikke anerkjent nok \u2013 \u00e5 jobbe med vold i relasjoner. N\u00e5 vet jeg at det er satt i gang et arbeid for at politiet skal ha mer fokus p\u00e5 disse sakene, og det er vel og bra, men dette er et trykk som vi er n\u00f8dt til \u00e5 fortsette framover. N\u00e5r det gjelder krisesentrene, s\u00e5 ble de overf\u00f8rt til kommunalt ansvar i fjor, og alle kommuner er p\u00e5lagt \u00e5 ha et krisesentertilbud. Fremskrittspartiet er likevel bekymret over situasjonen med svekket \u00f8konomi som veldig mange av landets krisesentre opplever n\u00e5. Fremskrittspartiet fremmet derfor et forslag i budsjettet om at krisesentrene igjen skulle overf\u00f8res til statlig ansvar for \u00e5 f\u00e5 et likeverdig tilbud for alle krisesentrene rundt om i landet, uten at det blir ivaretatt. Jeg vil be statsr\u00e5den om \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 den utviklingen som skjer i de kommunale krisesentrene, slik at vi har p\u00e5 plass et godt tilbud. I veldig mange av disse familiene som det gjelder, er det tragiske episoder, og veldig mange av disse episodene skjer i forbindelse med samv\u00e6rsproblemer. Det kan v\u00e6re en far som er fortvilet over \u00e5 miste samv\u00e6ret med sine barn, og det kan v\u00e6re omvendt \u2013 at det er i forhold til mor. Det er viktig at vi g\u00e5r inn i denne samv\u00e6rsproblematikken for vi vet at veldig mange familier sliter med et veldig h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 i slike situasjoner. Representanten Lene V\u00e5gslid hadde i sin blogg i g\u00e5r om barn som blir utsatt for vold fra sine foreldre, og som m\u00e5 ha samv\u00e6r med disse foreldrene. Det er noe som ikke skal forekomme. Derfor har Fremskrittspartiet flere ganger i denne sal fremmet forslag om at foreldre som ut\u00f8ver vold og som blir d\u00f8mt for voldelige handlinger, automatisk skal miste samv\u00e6ret med sine barn. Det er noe som statsr\u00e5d Lysbakken har sagt han skal ta opp, uten at vi har sett s\u00e5 mye til det. S\u00e5 vil jeg si at jeg er glad for at interpellanten har kommet inn i justiskomiteen, og at hun har v\u00e6rt og bes\u00f8kt barnehuset i Troms\u00f8. Undertegnede har to ganger v\u00e6rt og bes\u00f8kt barnehuset i Troms\u00f8. Jeg bes\u00f8kte det da jeg satt i justiskomiteen og da jeg satt i familiekomiteen for ett \u00e5r siden. Det som er skremmende, er at det er de samme problemene som blir tatt opp hver gang vi stortingspolitikere bes\u00f8ker barnehusene. N\u00e5 viser jeg bare til det som skjer i Troms\u00f8, men det er i forhold til behandlingstiden. Barnehusene er utrolig gode tiltak, og jeg ser fram til den evalueringen som kommer der, men likevel er det s\u00e5 viktig at saksbehandlingstiden i barnehusene blir redusert. Det skal ikke v\u00e6re s\u00e5nn at saker som gjelder barn som kommer til barnehusene, ikke blir tatt tak i, at man skal m\u00e5tte g\u00e5 og vente opptil flere m\u00e5neder \u2013 slik det er i enkelte saker \u2013 f\u00f8r det blir gjort noe. Det er viktig at barnehusene handler raskt, og at vi f\u00e5r p\u00e5 plass disse dommeravh\u00f8rene, og ikke minst at vi f\u00e5r p\u00e5 plass at rettssystemet bruker disse barnehusene i mye st\u00f8rre grad enn det de har gjort. En har \u00f2g v\u00e6rt inne p\u00e5 \u2026.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-07"}
+{"label": "0", "text": "Hvis finansministeren hadde lest hele kommisjonens innstilling, hadde han sikkert ogs\u00e5 sett, jf. svar til meg i sted, at Fremskrittspartiet har lagt fram en helhetlig modell, som ikke bare g\u00e5r p\u00e5 grunnpensjonssikringen i bunnen, men faktisk ogs\u00e5 p\u00e5 individbaserte l\u00f8sninger, gjerne i samarbeid med arbeidsgiver, for \u00e5 kunne finansiere individuelle pensjoner, der man m\u00e5 bruke skattesystemet. N\u00e5r det gjelder finansieringen, vil jeg stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren, all den tid Pensjonskommisjonens innstilling medf\u00f8rer 20\u00a0pst. reduksjon i pensjonsutgiftene for det offentlige i 2050. Vi snakker alts\u00e5 om 20\u00a0pst. reduksjon i forhold til den \u00f8kningen som kommer. De parametrene som bl.a. er brukt n\u00e5r det gjelder anslag for \u00f8konomisk vekst i Pensjonskommisjonens innstilling, er andelen av arbeidsstyrken i arbeid og eventuelle endringer i de allerede etablerte velferdsordningene, men kan det ikke heller iverksettes andre tiltak nettopp for \u00e5 f\u00e5 ned de offentlige utgiftene og redde folketrygden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-01-14"}
+{"label": "1", "text": "Men hvis det var s\u00e5nn at det kun var konkurranse p\u00e5 pris og p\u00e5 skatteniv\u00e5 som var viktig, hvis det var s\u00e5nn at n\u00e6ringslivet har best rammevilk\u00e5r n\u00e5r l\u00f8nna er lav og skatten er lav, s\u00e5 profitten er st\u00f8rst mulig, hvordan kan det da ha seg at Norge er et s\u00e5 godt land \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet i? Er det ikke s\u00e5nn at st\u00f8tteordninger, at et ordentlig sosialt sikkerhetsnett som gj\u00f8r det mulig for folk \u00e5 ta sjanser i arbeidslivet, at kompetansemilj\u00f8er som opprettholdes av gode politiske l\u00f8sninger, at permitteringsordninger i industrien, at teknologiutvikling og forskning i offentlig regi \u2013 alt dette som finansieres med skatt \u2013 er bra for n\u00e6ringslivet, og at det slett ikke er sikkert at n\u00e6ringslivet kommer bedre ut med en mer amerikanisert modell, som Fremskrittspartiet n\u00e5 g\u00e5r inn for, der skatteniv\u00e5et er lavere, men der samfunnet blir tilsvarende fattigere i muligheten for \u00e5 bygge et godt samfunn b\u00e5de for innbyggere og for n\u00e6ringsliv?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg s\u00e5 meg n\u00f8dt til \u00e5 ta ordet etter at representanten Terje Aasland holdt sitt innlegg, for her blir det framstilt som om Fremskrittspartiet har en retorikk som baserer seg p\u00e5 at staten ikke skal delta i utviklingen av n\u00e6ringslivet og verdiskapingen i Norge. Slik er det ikke. Markedet er i stand til \u00e5 l\u00f8se veldig mange av utfordringene i Norge. N\u00e5r det gjelder kraftsituasjonen, er det slik at det er staten som eier en stor del av kraften. Det som ikke er eid av staten, er eid av andre offentlige akt\u00f8rer. Staten har ogs\u00e5 ansvaret for at kraften blir distribuert til akt\u00f8rene som bruker den. S\u00e5 er det slik at vi har kommet i en situasjon der vi importerer betydelige mengder av kraft store deler av \u00e5ret. Det er kullkraft fra Europa. Det er ikke en situasjon vi kan v\u00e6re bekjent av. I framtiden vil eksport av vannkraft v\u00e6re en viktig inntektskilde for Norge. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re en viktig bidragsyter til norsk industri, som Arbeiderpartiet i den senere tid har blitt mindre og mindre bekymret for, og opptatt av. Det har jeg notert meg. Denne saken handler ikke om utbygging av nye, store vannkraftanlegg. Det er \u00e5penbart at det m\u00e5 vurderes veldig n\u00f8ye. Det er store naturinngrep. Dette handler om opprusting og utvidelse, som i mange tilfeller representerer et mye mindre naturinngrep enn bygging av store vindm\u00f8lleparker rundt omkring, og b\u00f8r og m\u00e5 inkluderes i en gr\u00f8nn sertifikatordning, ikke bare fordi inngrepene blir mindre med opprusting og utvidelse, men fordi man p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r mange flere kilowatt-timer for hver krone man bruker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Tirsdag den 4. juni var vi vitne til en \u00f8velse i noe vi er meget gode i her p\u00e5 berget, nemlig \u00e5 framst\u00e5 som litt vel selvgode og med en evne til \u00e5 definere det meste som gj\u00f8res, som en suksess. Hvorvidt det faktisk blir en suksess, vil bare framtiden vise. Framtiden skapes \u2013 den vedtas ikke. Misforst\u00e5 meg rett: Utenriksministeren er en dyktig mann. Han har de beste intensjoner og besitter mye kunnskap. Mitt poeng er at redegj\u00f8relsen om utviklingen i Afghanistan bar preg av at alle land har noe \u00e5 l\u00e6re av Norge, og at alt vi gj\u00f8r, er eksempler til etterf\u00f8lgelse for resten av det internasjonale samfunnet. Jeg er fristet til \u00e5 sitere en stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, som skal ha sagt: N\u00e5r nakken er b\u00f8yd, er navlen veldig n\u00e6r. Det m\u00e5 sies \u00e5 beskrive v\u00e5r selvgodhet ganske bra. Jeg er ogs\u00e5 fristet til \u00e5 p\u00e5peke en selvmotsigelse i redegj\u00f8relsen som ble holdt p\u00e5 tirsdag. Statsr\u00e5den sa tidlig i redegj\u00f8relsen: \u00abAfghanistan er ikke lenger et arnested for internasjonal terrorisme.\u00bb Senere i redegj\u00f8relsen ble det redegjort for Talibans og andre oppr\u00f8rsgruppers anslag mot afghanske sikkerhetsstyrker, og vi fikk for kun kort tid siden se direkte kamphandlinger, der bl.a. norske styrker var involvert, mot nettopp slike grupperinger i Afghanistan. Risikoen for at terrorgrupper fortsatt opererer i omr\u00e5det er stor. Vi vet at ulike oppr\u00f8rsgrupper er aktive. Vi vet at det i disse milj\u00f8ene er terroristgrupperinger som bedriver sin virksomhet. Det er en utfordring, og det er en utfordring vi ikke kan anse som l\u00f8st \u2013 heller ikke i 2014, n\u00e5r ISAF-styrkene trekker seg ut etter utf\u00f8rt oppdrag. Risikoen for fortsatt aktivitet fra terrorgrupper er overhengende i Afghanistan og i regionen for \u00f8vrig. Det vil etter min mening v\u00e6re veldig naivt \u00e5 tro at risikoen for oppblomstring av u\u00f8nsket aktivitet er liten, p\u00e5 tross av at de afghanske sikkerhetsstyrkene er i en vesentlig bedre forfatning enn de noen gang har v\u00e6rt \u2013 til det er landet og milj\u00f8et der nede for skj\u00f8rt. Det har historien vist, og historien b\u00f8r man l\u00e6re av. Jeg oppfatter ogs\u00e5 redegj\u00f8relsen som ble gitt, dithen at det eneste saliggj\u00f8rende er bistand. Norge skal gi 750 mill. kr hvert \u00e5r fram til 2017. Det er selvsagt viktig \u00e5 bidra til \u00e5 bygge opp Afghanistan, men er det noe historien har vist oss, er det at dette er et land med mange fasetter. Ulike grupper, stammesamfunn med egne interesser og lite nasjonal samstemmighet r\u00e5der. Vi vet at korrupsjon er utbredt \u2013 noe ogs\u00e5 utenriksministeren var inne p\u00e5 i sin redegj\u00f8relse. Han redegjorde for at afghanske myndigheter har forpliktet seg til \u00e5 gjennomf\u00f8re reformer innen finansforvaltning, gjennomf\u00f8re frie valg og respektere menneskerettighetene. Alt det er bra. Ulike finansielle lover er vedtatt, og de skal implementeres. Det er likevel verdt \u00e5 p\u00e5peke at redegj\u00f8relsen var lite konkret p\u00e5 hvilke tiltak Norge iverksetter for \u00e5 kontrollere at bistandsmidlene vi gir, ikke forsvinner i det store sluket. Det er foruroligende. Jeg skulle \u00f8nske man hadde v\u00e6rt tydelig p\u00e5 hvilke tiltak som er iverksatt for \u00e5 sikre streng kontroll av bistandsmidlene. En forutsetning for \u00e5 gi bistand m\u00e5 v\u00e6re at effekten er optimal og gir konkrete resultater som er m\u00e5lbare. Til slutt m\u00e5 jeg f\u00e5 benytte anledningen \u2013 fra denne talerstolen \u2013 til \u00e5 si at utenriksministeren var forholdsvis kort i omtalen av de 8 300 norske soldatene som har gjort en innsats p\u00e5 vegne av Norge. Vi har mistet ti norske soldater \u2013 helter \u2013 i kampen for fred i Afghanistan. Flere har kommet hjem med fysiske og/eller psykiske m\u00e9n etter sin tjeneste. Min fartstid i denne salen er kort, men i l\u00f8pet av de ukene jeg har v\u00e6rt stortingsrepresentant, har jeg h\u00f8rt flere sentrale statsr\u00e5der snakke varmt om behandlingen av v\u00e5re veteraner. Jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 si at jeg er lite imponert, da det er liten sammenheng mellom de honn\u00f8rord som sies fra denne talerstolen, og det som flere veteraner faktisk opplever i hverdagen. For kort tiden siden m\u00f8tte jeg \u00e9n av de som ble hardest skadd under tjeneste i Afghanistan. Kjetil kom hjem, kameraten d\u00f8de. I seks \u00e5r har Kjetil kjempet for erstatning, og den kampen har han kjempet mot staten Norge. Jeg har opplevd \u00e5 h\u00f8re en statsr\u00e5d si fra denne talerstolen: \u00abDen gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for st\u00f8rre skader er p\u00e5 rundt fem \u00e5r\u00bb. Etter min mening er det uakseptabelt at hardt skadde veteraner skal m\u00e5tte vente og kjempe mot offentlige instanser i flere \u00e5r, f\u00f8r erstatning gis. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt mange henvendelser fra andre veteraner som har opplevd, og opplever, \u00e5 kjempe mot systemet over flere \u00e5r etter avtjent tjeneste. For meg st\u00e5r disse historiene i grell kontrast til det inntrykket man har fors\u00f8kt \u00e5 skape fra sentrale myndighetspersoner. Det inntrykket av suksess som utenriksministeren fors\u00f8ker \u00e5 formidle i sin redegj\u00f8relse, som ble holdt her p\u00e5 tirsdag, hadde ikke v\u00e6rt mulig uten de kvinner og menn som har st\u00e5tt i krevende situasjoner hver eneste dag. De og deres innsats betyr mer enn papir\u00f8velser. Derfor b\u00f8r man etter min mening v\u00e6re mer fokusert p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 suksess n\u00e5r det gjelder v\u00e5r moralske plikt til \u00e5 ivareta v\u00e5re veteraner.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 bare sterkt betone at dette ikke handler om s\u00f8knad om midler til en film. De kostnader som dreier seg om selve kulissene til filmen, vil filmteamet som s\u00e5dant dekke. Det det dreier seg om, er et helt unikt prosjekt, der man alts\u00e5 kan f\u00e5 oppf\u00f8rt ca. ni bygg i Kautokeino, inkludert en kirke slik den stod i 1852, i kj\u00f8lvannet av at filmen er realisert, og ved at man fra filmteamets side g\u00e5r inn og dekker de kostnadene man ellers ville hatt til bygging av kulisser. Jeg vil ogs\u00e5 henlede oppmerksomheten p\u00e5 at man i forbindelse med behandlingen av utjamningsmeldingen i Stortinget i juni 2000 fra Stortingets side sa at man nettopp skulle se p\u00e5 tiltak i indre Finnmark som kunne bidra \u2013 ogs\u00e5 med bidrag fra staten \u2013 til \u00e5 skaffe nye arbeidsplasser. Her f\u00e5r man servert \u2013 ikke bare p\u00e5 et s\u00f8lvbrett, men p\u00e5 et gullbrett \u2013 en mulighet for \u00e5 skape slike arbeidsplasser. Og da m\u00e5 man ikke la den muligheten g\u00e5 fra seg. Og jeg er veldig overrasket \u2013 for jeg har hatt kontakt med flere av departementene \u2013 over hvor passivt man forholder seg til denne unike muligheten. Jeg er fristet til \u00e5 sp\u00f8rre: Hva slags alternative tiltak tenker Regjeringen \u00e5 sette i verk i indre Finnmark for \u00e5 skape disse arbeidsplassene? Parallelt har man, fra en gruppe som har v\u00e6rt nedsatt i Finnmark, nettopp dette som ett av de prioriterte prosjektene man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 realisert. Man vil starte innspillingen av filmen i juli, og hvis man mister den muligheten n\u00e5, vil man ha mistet muligheten til \u00e5 skape nettopp disse arbeidsplassene. Og det st\u00e5r seri\u00f8se investorer bak for \u00e5 kunne drive dette p\u00e5 sikt. Jeg vil igjen sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Vil man fra Regjeringens side g\u00e5 aktivt inn og se p\u00e5 de mulighetene som her foreligger for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til noe i forbindelse med filminnspillingen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil p\u00e5 vegne av \u00d8yvind Korsberg, Per Sandberg og meg selv sette fram forslag om statlig myndighetsansvar for \u00e5 bygge hovedr\u00f8rledninger for naturgass til bruk i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-06"}
+{"label": "0", "text": "Til det siste f\u00f8rst: Nei, men vi har troen p\u00e5 at de enkelte kommunene og lokalpolitikerne kan greie \u00e5 finne svar p\u00e5 dette selv, og si ja eller nei til om de \u00f8nsker det. N\u00e5r det gjelder \u00abdet s\u00e5kalte problemet\u00bb, synes jeg faktisk det er ganske spesielt at representanten Bergo henviser til det, n\u00e5r vi som eneste parti i denne saken i 2003 foreslo at vi skulle gi 1 pst. av spilloverskuddet til forskning og behandling av spilleavhengige. Vi fikk ikke st\u00f8tte for v\u00e5rt forslag den gangen. Da synes jeg kanskje at vi har erkjent \u2013 vi erkjente det i 2003, og vi erkjenner det i dag \u2013 at vi har spilleavhengige, men vi trenger ikke et monopol eller et totalforbud mot automater av den grunn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det er ikke helt riktig at kostnadsrammene som ble framlagt i behandlingen av langtidsplanen, holdes. Tidligere statsr\u00e5d Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen sa like f\u00f8r hun gikk av som statsr\u00e5d, at flyttingen av hovedkvarteret fra J\u00e5tt\u00e5 til Reitan hadde kostnadssprekker. Da ber jeg statsr\u00e5den om \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvor stor kostnadssprekken vil bli n\u00e5r Stortingets vedtak om gjennomf\u00f8ring av langtidsplanen for 2008 blir sluttf\u00f8rt \u2013 totalsummen, hvor mye snakker vi om?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-02"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg gjerne si noen ord om erstatningsordningen for barn i barnehjem og i spesialskoler som gjelder barn med atferdsproblemer. M\u00e5ten erstatningsordningen har blitt behandlet p\u00e5, er Fremskrittspartiet ikke forn\u00f8yd med. Vi vil ikke akkurat bruke ordet \u00abskandale\u00bb, men det er jammen ikke langt unna. Sakene har v\u00e6rt fram og tilbake fra Billighetserstatningsutvalget til justissekretariatet, det har v\u00e6rt ulike oppfatninger om hva Stortinget egentlig mener \u2013 og imens venter disse menneskene, som jo n\u00e5 er voksne. Mange av dem har store skader. Flere av dem som har s\u00f8kt om erstatning, lever vel ikke engang lenger. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den tar tak i dette n\u00e5. Jeg ser at det st\u00e5r i innstillingen at saksbehandlingen ikke skal vare mer enn ett \u00e5r, men ett \u00e5r er fryktelig lang tid for de menneskene det gjelder. S\u00e5 jeg ber statsr\u00e5den innstendig om \u00e5 g\u00e5 gjennom dette, se p\u00e5 det, slik at vi f\u00e5r fortgang i disse sakene. Det er viktig for dem det gjelder. S\u00e5 til enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere. Allerede i budsjettet for 2000 fremmet Fremskrittspartiet f\u00f8rste gang forslaget om at enslige, mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere skulle flyttes over til barnevernet. Det er alts\u00e5 syv \u00e5r siden. Hvert eneste \u00e5r har vi st\u00e5tt alene \u2013 helt til SV st\u00f8ttet oss i forrige periode. N\u00e5 skjer det alts\u00e5 noe. Det betyr igjen at Fremskrittspartiet m\u00e5 v\u00e6re sn\u00f8plogen. Vi blir alltid beskyldt for \u00e5 ha andre motiver, men man vil i forbindelse med Kommunaldepartementets budsjett se at vi faktisk har lagt inn penger ogs\u00e5 innenfor kommunenes rammer. Det er bra at vi skal f\u00e5 flyttet de enslige, mindre\u00e5rige asyls\u00f8kerne og f\u00e5 et skikkelig og forsvarlig tilbud til disse barna. Det er ofte sv\u00e6rt traumatiserte barn som trenger en sv\u00e6rt god oppf\u00f8lging og behandling, b\u00e5de for fysiske og psykiske skader. Hvis statsr\u00e5den ser p\u00e5 det som ligger i intensjonene i den utredningen som de frivillige organisasjonene har laget, og f\u00f8lger de r\u00e5dene som ligger der, i tillegg til \u00e5 se i sin egen utredning, er jeg sikker p\u00e5 at dette kommer til \u00e5 ende godt. Men jeg h\u00e5per at det ikke vil ta for lang tid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Vi har en statsr\u00e5d som pleier \u00e5 v\u00e6re opptatt av saklighet, og da forventer jeg ogs\u00e5 at statsr\u00e5den leser innstillinga. Det ble framsatt noen p\u00e5stander her fra statsr\u00e5dens side som faktisk ikke er korrekte. I innstillinga g\u00e5r det fram at SV ikke uten videre g\u00e5r inn for \u00e5 avvikle selve tomtefesteinstituttet. Det er rett og slett fordi vi mener at det offentlige m\u00e5 kunne benytte seg av dette for \u00e5 stimulere til boligbygging, samtidig som man beholder kontrollen med arealbruken. Problemet her er bl.a. at Statskog oppf\u00f8rer seg som r\u00e5tasser, p\u00e5 samme m\u00e5te som bl.a. Oslo kommune har v\u00e6rt en r\u00e5tass i mange boligsaker. Det mener jeg at statsr\u00e5den m\u00e5 ta p\u00e5 alvor, og eventuelt ta en kontakt for \u00e5 forhindre en slik oppf\u00f8rsel. Samtidig kan det ogs\u00e5 v\u00e6re et poeng \u00e5 forhindre oppstykking og salg av offentlig eiendom. Det legger vi ogs\u00e5 vekt p\u00e5 i v\u00e5r innstilling. Men det jeg spurte om i min replikk til statsr\u00e5den i stad, og som jeg mener at statsr\u00e5den ikke svarte p\u00e5, var hvorvidt han mener at det flertallet n\u00e5 legger opp til med sitt forslag, nemlig at man skal kunne si fra seg deler av sin eiendom, vil v\u00e6re realiserbart. Mener statsr\u00e5den at eierne faktisk vil akseptere at festerne sier fra seg deler av eiendommen, og at man derfor l\u00f8ser problemet ved \u00e5 ta den omveien, slik vi ser det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil til det siste forsvare ethvert universitet og enhver h\u00f8yskoles rett til \u00e5 arrangere forelesninger, seminarer, selv om mange kan v\u00e6re kritiske til innholdet. Det har de sin fulle rett til \u00e5 gj\u00f8re. Saken er at det lenge har v\u00e6rt en diskusjon om boikott ved flere av v\u00e5re l\u00e6resteder. Jeg synes heller ikke det er noe i veien for \u2013 slik som styret ved NTNU gj\u00f8r \u2013 \u00e5 ha resultatet av en slik aksjon oppe til diskusjon i styret. Men det er riktig at man ikke gjennom styrevedtak kan p\u00e5legge eller for den saks skyld forby noen forskere \u00e5 ha kontakt med forskere fra andre land, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg. S\u00e5 jeg tolker den akademiske friheten slik at ingen blander seg inn i det som skjer p\u00e5 individniv\u00e5, men institusjonen kan alts\u00e5 ikke fatte et vedtak som begrenser eller fratar den enkelte forsker en mulighet til kontakt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 f\u00f8lge opp f\u00f8rste runde, som jeg oppfatter fikk et sv\u00e6rt skuffende og passivt svar, spesielt i forhold til det jeg opplever at statsr\u00e5den har gitt klart uttrykk for i Stortinget f\u00f8r, nemlig at hun \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en mer helhetlig og samlet fremstilling over hva kostnadene for bilistene egentlig er. Fremskrittspartiet vil ha det. Vi vil ha alle regningene p\u00e5 bordet. I denne saken er det alts\u00e5 snakk om en regning p\u00e5 800 mill. kr som ikke er omtalt, og som skal betales av bilistene. Hva vil statsr\u00e5den? \u00d8nsker statsr\u00e5den at det skal opplyses om den hele og fulle regning i disse sakene, slik at ogs\u00e5 politikerne som behandler dette lokalt, og ogs\u00e5 lokale innbyggere og velgere, kan gj\u00f8re seg kjent med de regningene som faktisk foreligger i bruk av bompenger som finansieringsverkt\u00f8y? Det er dyrt \u00e5 kj\u00f8pe vei p\u00e5 avbetaling, men det er ogs\u00e5 rimelig at man opplyser om hva avbetalingskostnadene faktisk er.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-26"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg gi honn\u00f8r til representanten Kristiansen, som jeg har sett har kommet med flere fornuftige uttalelser som demper konfliktniv\u00e5et rundt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i Nordland fylke. Det setter jeg pris p\u00e5. Jeg vil s\u00e5 si at vi skal gj\u00f8re v\u00e5rt ytterste for \u00e5 dempe konfliktene rundt seismikk, og det \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass f\u00f8lgeforskningen er helt sentralt i s\u00e5 henseende. Det var rene praktiske uhell som gjorde at dette ikke skjedde i \u00e5r. Det er ikke ting som ligger under mitt ansvarsomr\u00e5de, men det var uflaks og uhell som gjorde at det ikke skjedde, og det har jeg akseptert. Desto viktigere er det at det kommer p\u00e5 plass i 2009, n\u00e5r man da driver seismikkskyting. Til slutt: Jeg har ikke felt noen dom over tidligere milj\u00f8vernministere i Norge. Jeg har den st\u00f8rste respekt for mange av dem. Men den strategiske situasjonen i Norge i 15 \u00e5r har v\u00e6rt slik at det ikke har v\u00e6rt tilstrekkelig press - fra milj\u00f8organisasjonene, fra Stortinget, fra enkeltmennesker - for virkelig \u00e5 dreie den strategiske situasjonen i Norge i retning av milj\u00f8. Derfor har budsjett etter budsjett kommet ut med milj\u00f8et som taper. Det snur vi i \u00e5r, og det m\u00e5 v\u00e6re starten p\u00e5 en tilsvarende ti\u00e5rsprosess hvor man endrer de strategiske forholdene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-08"}
+{"label": "1", "text": "Kan ikke jeg bare tilbakevise med en gang disse p\u00e5standene om at den viktigste grunnen for Regjeringen til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 innf\u00f8re en del av de forslagene som er kommet fra flertallet, alts\u00e5 fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, er at de vil vente og se hvordan det g\u00e5r med E\u00d8S-utvidelsen? Hovedvekten av v\u00e5re forslag er fremmet med utgangspunkt i dagens arbeidsmarked, at det i dagens arbeidsmarked foreg\u00e5r sosial dumping, at det derfor er behov for tiltak, og at det i hvert fall er behov for tiltak i forbindelse med EU-utvidelsen \u00f8stover. Blant annet er et av forslagene som fremmes, at det vedtaket som fattes i Tariffnemnda, b\u00f8r overv\u00e5kes og f\u00f8lges opp av Arbeidstilsynet. Det er den ene biten, som vi sier. Det har alts\u00e5 utgangspunkt i en situasjon som finnes i Norge i dag. Det andre gjelder ILO-konvensjonen, som Regjeringen sier at man vil vurdere \u00e5 implementere i lovverket, mens flertallet mener at det b\u00f8r vi gj\u00f8re med \u00e9n gang. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Dette er noe vi kan gj\u00f8re med \u00e9n gang, s\u00e5 hva er begrunnelsen for at Regjeringen ikke signaliserer at vi kommer til \u00e5 gj\u00f8re dette for alle statlige virksomheter og andre offentlige virksomheter?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-22"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke f\u00f8rste gang vi diskuterer denne saken. Gang p\u00e5 gang har jeg blitt noe forundret over argumentasjonen til enkelte representanter om hvorfor man ikke kan st\u00f8tte at denne store saken skal legges fram for Stortinget til behandling. Enkelte representanter, spesielt fra Senterpartiet, sier at de egentlig er enige med oss i Fremskrittspartiet, men likevel stemmer man gang p\u00e5 gang imot. Saken har veldig stor prinsipiell betydning i tillegg til det \u00f8konomiske og det praktiske ang\u00e5ende selve Trillemarka. F\u00f8rst av alt gjelder saken det grunnleggende prinsipp om \u00e5 verne om den private eiendomsretten, som selve Norges grunnlov baserer seg p\u00e5. Videre gjelder saken betydningen av lokaldemokratiet, og lokalsamfunnet, som i denne sak blir totalt overkj\u00f8rt. Ikke bare blir kommunestyrene i disse kommunene overkj\u00f8rt - det er et stort flertall av innbyggerne som er uenige i det Regjeringen har bestemt. Ikke bare det: Dessuten har alle, bortsett fra en eller to, p\u00e5 Buskerud-benken uttalt at de egentlig er uenige med Regjeringen. Da synes jeg det bare skulle mangle at man f\u00e5r hele saken sendt til Stortinget, at vi f\u00e5r sikret bredest mulig demokratisk forankring. Det er nettopp da en b\u00f8r ta slike saker i Stortinget. Vi burde hatt en prinsipiell debatt om hvor stort vern Regjeringen kan gjennomf\u00f8re uten at Stortinget f\u00e5r sakene framlagt til behandling. Her velger Regjeringen alts\u00e5 \u00e5 si nei til et sv\u00e6rt godt tilbud fra grunneierne og kommunene om en frivillig ordning. Et klarere signal til hele Distrikts-Norge kan ikke gis: at det ikke skal l\u00f8nne seg \u00e5 forvalte skog og utmark p\u00e5 en god m\u00e5te, slik det har blitt gjort fram til n\u00e5. Fram til n\u00e5 har det v\u00e6rt, og det er, et biologisk mangfold - med private grunneiere. Trillemarka er jo ikke vernet i dag, men artene er det n\u00e5. Det er ogs\u00e5 et noe snodig signal \u00e5 gi til dem som bor i distriktene. Man skulle tro at man ville tilrettelegge for et livskraftig Distrikts-Norge, og ta grunneierne p\u00e5 alvor. Derfor burde Stortinget benytte anledningen til \u00e5 be om \u00e5 f\u00e5 saken framlagt for Stortinget, slik at det blir en skikkelig debatt om dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-03"}
+{"label": "0", "text": "I dag har vi h\u00f8rt mye om den p\u00e5st\u00e5tte store satsingen p\u00e5 barn og familier, som Regjeringen gj\u00f8r. Samtidig har jeg bemerket at man ikke har justert barnetrygden i Norge p\u00e5 ti \u00e5r. Man har \u00f8kt maksprisen i barnehagene til tross for klare l\u00f8fter p\u00e5 omr\u00e5det, og det er en stor usikkerhet i barnehagesektoren. SVs representant, Sande, sa det slik at Regjeringen jobber med \u00e5 f\u00e5 oversikt over saken. Det er jo imponerende at man har sittet i regjering i over et \u00e5r og fortsatt ikke har oversikt over hvordan det st\u00e5r til i Barne- og Familie-Norge! Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvor er den p\u00e5st\u00e5tte satsingen, n\u00e5r maksprisen g\u00e5r opp, n\u00e5r det er store problemer i private barnehager, og n\u00e5r man ikke justerer barnetrygden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne f\u00e5 vite hvordan Regjeringen tenker. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den kan bidra til det uten at han tyr til enkelpolemikk og synsing om andre partier og tidligere regjeringer. Vi vet at norske kirkebygg i dag har et enormt vedlikeholdsetterslep. Opplysningsvesenets fond bidrar gjennom sin avkastning med 160 mill. kr til fordel for Den norske kirke. N\u00e5 vet vi at Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 tappe det fondet vesentlig gjennom salg av festetomter. Vi vet ogs\u00e5 at Arbeiderpartiet er motstander av medlemskontingent i Kirken. Hvordan har Regjeringen tenkt \u00e5 sikre Den norske kirke, b\u00e5de sj\u00f8mannskirker og kirker i bygd og by, de n\u00f8dvendige midlene til drift og vedlikehold n\u00e5r en viktig bidragsyters mulighet reduseres kraftig? Hvor vil Regjeringen hente de n\u00f8dvendige \u00f8konomiske midlene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-13"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg selvf\u00f8lgelig deler saksordf\u00f8rerens syn at hvis dette omfanget hadde blitt s\u00e5 stort som man kan f\u00e5 inntrykk av n\u00e5r man h\u00f8rer saksordf\u00f8reren, hadde det v\u00e6rt dramatisk, men det er jo ikke situasjonen. Her m\u00e5 man pr\u00f8ve \u00e5 finne en hensiktsmessig m\u00e5te som gj\u00f8r at man balanserer de ulike hensyn mellom noenlunde lik konkurranse og det som er hensiktsmessig for forbrukerne. Vi \u00f8nsker at denne grensen p\u00e5 200 kr skal \u00f8kes. Hvor mye, har vi ikke tatt stilling til. Vi har heller ikke tatt stilling til n\u00e5r dette skal skje. Vi mener at dette b\u00f8r skje i en ordin\u00e6r budsjettbehandling. Vi \u00f8nsker \u00e5 komme tilbake til det. Men vi ser gode argumenter for \u00e5 heve denne grensen p\u00e5 200 kr, som n\u00e5 har st\u00e5tt i 30 \u00e5r, og pengeverdien har g\u00e5tt ned i hele perioden. Det som taler i motsatt retning, er selvf\u00f8lgelig at det har blitt enklere, gjennom Internett og andre nye medier, \u00e5 f\u00e5 tak i produkter og dermed drive med privatimport. Dette er en balansegang. Vi velger \u00e5 v\u00e6re med i flertallet. Vi synes at flertallet har en riktig innstilling. Vi reserverer oss p\u00e5 f\u00f8lgende punkt: Vi \u00f8nsker \u00e5 komme tilbake til hvor mye grensen skal heves, og n\u00e5r det skal skje, men det b\u00f8r skje i en ordin\u00e6r budsjettbehandling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan i grunnen bare gjenta det jeg sa i stad. Dette er det suverent beste budsjett som noen regjering noen gang i hele norgeshistorien har lagt fram for Kulturminnevernet. Det tror jeg er allment anerkjent av de fleste. Det er som alt annet ikke perfekt. Det kan helt sikkert bli bedre. Mitt syn er at vi m\u00e5 trappe opp dette i \u00e5rene som kommer, men det er det beste budsjett som noensinne er lagt fram. Det burde vi glede oss over. Det er ikke et budsjett bare for det offentlige. Riksantikvaren og de offentlige vernemyndighetene driver ikke bare med offentlig eide kulturminner. De driver ogs\u00e5 med de private kulturminnene. Vi har alts\u00e5 det beste budsjettet noensinne, og vi burde samle oss i glede over det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "1", "text": "For f\u00f8rste tror jeg at de l\u00e6rerutdanningsinstitusjonene som eventuelt inviterer denne personen til \u00e5 innlede for dem, gj\u00f8r det fordi de er oppeg\u00e5ende og tenkende mennesker, ikke fordi de aksepterer den typen oppf\u00f8rsel. Jeg har full tillit til at b\u00e5de l\u00e6rerstudenter og de som underviser p\u00e5 l\u00e6rerh\u00f8yskoler, kan tenke selv og vet hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt. Dessuten er jeg alltid litt forsiktig med \u00e5 kommentere det som st\u00e5r i avisene, f\u00f8r jeg er sikker p\u00e5 om folk er riktig sitert, og om sakene gir en dekning som er i tr\u00e5d med det vedkommende har ment. Vi som har litt erfaring fra pressen selv, vet jo at det ofte kan v\u00e6re litt divergens. N\u00e5r det gjelder samarbeid med foreldrene og Foreldreutvalget for grunnskolen om dette, er det et sp\u00f8rsm\u00e5l som hele veien st\u00e5r p\u00e5 dagsordenen. Vi har utfordringer n\u00e5r det gjelder hva som er akseptabel og ikke akseptabel oppf\u00f8rsel i skolen. Det er mange l\u00e6rere som har betydelige utfordringer hver eneste dag. De trenger drahjelp, respekt og st\u00f8tte fra oss til \u00e5 sette de grensene som det helt opplagt er n\u00f8dvendig \u00e5 sette i mange sammenhenger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-03"}
+{"label": "0", "text": "Det var Karin Andersen som fikk meg til igjen \u00e5 ta ordet. I mitt innlegg nevnte jeg ikke Verdal med et eneste ord, men n\u00e5r jeg f\u00e5r muligheten, vil jeg gjerne snakke om Norges vakreste kommune, nemlig Verdal, og tar den utfordringen p\u00e5 strak arm ogs\u00e5 i denne salen. Mitt poeng var faktisk at det er ikke slik at det er en statlig finansiering av \u00f8konomisk sosialhjelp. Hele poenget til Fremskrittspartiet er nettopp \u00e5 f\u00e5 den integrert. Hvis en n\u00e5 g\u00e5r inn p\u00e5 NAV-kontoret i Verdal, som komiteen bes\u00f8kte, har det blitt et helt annet NAV-kontor i dag enn den gang vi bes\u00f8kte det. Den gang kom vi inn \u00e9n d\u00f8r. Der satt det folk som behandlet s\u00f8knader om \u00f8konomisk sosialhjelp, der satt trygdeetaten, og der satt Aetat \u2013 i det samme lokalet. I dag kommer en inn \u00e9n d\u00f8r, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn to nye d\u00f8rer. I det lokalet vi var inne i, er det satt opp en vegg som skiller mellom den kommunale og den statlige delen av NAV-kontoret. Det har blitt resultatet i Verdal, og det kan hvem som helst i dag g\u00e5 inn d\u00f8ren og se. Jeg er jevnlig p\u00e5 det kontoret og prater med folk som jobber der, og f\u00e5r ogs\u00e5 de tjenester jeg har bruk for, p\u00e5 det kontoret. S\u00e5 vil jeg rette opp en misforst\u00e5else. Jeg sa at Regjeringen innf\u00f8rer en kommunal medfinansiering av VTA. Det er ikke riktig. Jeg beklager det. I dag er det slik at ogs\u00e5 kommunene har en medfinansiering. Mitt poeng med \u00e5 f\u00e5 dette statlig er nettopp det som ogs\u00e5 FFO peker p\u00e5 i sin h\u00f8ringsuttalelse til komiteen, der de sier at FFO tidligere i en rekke ulike sammenhenger har reist en bekymring for at kommunene ikke gjennomg\u00e5ende har fulgt opp ansvaret de er p\u00e5lagt overfor s\u00e5kalte vernede bedrifter. Det er jo et problem at n\u00e5r kommunene ikke f\u00f8lger opp det ansvaret, vil det g\u00e5 ut over brukerne. Det vil bli f\u00e6rre plasser. For \u00e5 forhindre at det skjer, er det mye bedre, slik Fremskrittspartiet har tatt til orde for og foresl\u00e5r, at man f\u00e5r en statlig finansiering. S\u00e5 m\u00e5 man s\u00f8rge for at finansieringen er p\u00e5 plass, s\u00f8rge for at antall plasser er tilgjengelig, og s\u00f8rge for at flest mulig ogs\u00e5 av funksjonshemmede f\u00e5r en verdig hverdag og har noe meningsfylt \u00e5 g\u00e5 til, heller enn at de skal bli en kvoteringspost eller en salderingspost p\u00e5 budsjettene, slik tilfellet er i dag. S\u00e5 jeg registrerer at representantene Eriksson og Andersen er uenige. Men s\u00e5 vidt jeg vet, er det ikke slik at man har en statlig finansiering av sosialhjelp. Fortsatt er det slik \u2013 iallfall var det slik i min kommune da jeg var med og behandlet kommunebudsjettet \u2013 at man har sosialhjelpen p\u00e5 kommunebudsjettet, og det er det vi \u00f8nsker \u00e5 ta ut. Det er et forslag vi har fremmet f\u00f8r, men som SV dessverre har stemt imot.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har kun ett minutt, men jeg ser at det er mange H\u00f8yre-representanter til stede. Da har de muligheten til \u00e5 svare p\u00e5 f\u00f8lgende: Hva mener H\u00f8yre n\u00e5 om DNA? Kan H\u00f8yre belegge at problemet er s\u00e5 stort \u2013 at det tar altfor lang tid altfor mange ganger \u2013 og det er derfor vi trenger et konkurrerende DNA-laboratorium? Er det det som er problemet? Hvis ikke det er problemet \u2013 dette m\u00e5 belegges \u2013 er det \u00absecond opinion\u00bb som er problemet? Og da er det s\u00e5nn: Hvem er det som ber om en \u00absecond opinion\u00bb? Skal vi be om det, eller skal domstolene? Har ikke domstolene tillit til resultatene som kommer fra FHI, for det er det som m\u00e5 v\u00e6re \u00e5rsaken til at man eventuelt \u00f8nsker en \u00absecond opinion\u00bb? Jeg h\u00e5per det blir et klart svar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Eg la merke til at statsministeren ikkje svarte p\u00e5 talsp\u00f8rsm\u00e5let fr\u00e5 Carl I. Hagen, men eg kan jo gi statsministeren eit tal. Tal fr\u00e5 Velferdsalliansen syner at det i Noreg i dag er 140 000 arbeidss\u00f8kjande personar. Dei aller fleste er sannsynlegvis medlem i LO, vil eg tru. Og d\u00e5 blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Ville det ikkje vere betre \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 syte for at desse 140 000 arbeidss\u00f8kjarane i Noreg skal f\u00e5 seg eit arbeid gjennom kvalifisering og kompetanseheving i staden for kanskje no \u00e5 opne for ei gigantisk arbeidsinnvandring der arbeidss\u00f8kjarar fr\u00e5 utlandet vil konkurrere p\u00e5 arbeidsmarknaden med norske arbeidstakarar som st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 s\u00f8kje om arbeid?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Det er litt morosamt \u00e5 legge merke til den skuggeboksinga som budsjettkameratane no gjer i denne saka om skuld eller ikkje skuld. Eg ser fram til m\u00e5ndag og tysdag, d\u00e5 vi skal ha finansdebatten. Det kan jo utspelast ein del interessante scener i denne salen d\u00e5, noko som kanskje kan vere interessant for ein del TV-stasjonar som \u00f8nskjer \u00e5 auke sj\u00e5artala sine. Eg vil i utgangspunktet berre seie at eg st\u00f8ttar saksordf\u00f8raren si utgreiing i denne saka. Eg st\u00f8ttar ogs\u00e5 saksordf\u00f8raren sin kritikk for manglande svar fr\u00e5 Regjeringa, og at dei m\u00e5tte bruke ekstra lang tid for at vi i det heile skulle kunne f\u00e5 denne saka gjennom. Eg veit ikkje om eg skal vere s\u00e5 frimodig \u00e5 seie at det kanskje var det manglande svaret fr\u00e5 Regjeringa si side som gjorde at presidenten m\u00e5tte be Stortinget om l\u00f8yve til \u00e5 omg\u00e5 Stortingets forretningsorden fordi saka ikkje hadde lege ute til offentleg ettersyn i den reglementsmessige tida som ligg i forretningsordenen. Etter Framstegspartiets meining er det Regjeringa som har ansvaret for at det h\u00f8ge l\u00f8nnsoppgjeret kom, eit oppgjer som er \u00e5rsaka \u2013 det les vi jo i avisene \u2013 til at dei aller fleste kommunane i dag har eit underskot p\u00e5 drifta i 2000. Kommunane og KS seier at det ligg innanfor dette med l\u00f8nnsoppgjeret i offentleg sektor, ikkje minst for l\u00e6rarane. Ein av grunnane til at Stortinget, etter Framstegspartiets meining, b\u00f8r g\u00e5 inn og dekke dette, er at Arbeidarpartiet \u2013 og Arbeidarpartiet er faktisk tunga p\u00e5 vekt- sk\u00e5la i denne saka \u2013 m.a. ikkje har vilja overlate forhandlingsretten for l\u00e6rarane til kommunesektoren, slik som ein del andre parti har \u00f8nskt. D\u00e5 ville jo kommunesektoren gjennom KS, som d\u00e5 er forhandlingsorganisasjonen deira, m\u00e5tta ta p\u00e5 seg ansvaret for dette l\u00f8nnsoppgjeret. No blir det sentrale forhandlingar mellom staten og organisasjonen, og oppgjeret blir tr\u00e6dd nedover hovudet p\u00e5 kommunane utan at kommunane har moglegheit til \u00e5 medverke. Framstegspartiet sa allereie tidleg i l\u00f8nnsforhandlingane i v\u00e5r at Regjeringa burde bruke skattelette som eit verkemiddel i l\u00f8nnskampen for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 dempe l\u00f8nns- og prisstiginga og dermed presset p\u00e5 renta. Dette sa Regjeringa nei til, den ville ikkje vere med p\u00e5 det. Derfor var ogs\u00e5 Framstegspartiet tidleg ute og sa at dette m\u00e5tte kompenserast fr\u00e5 staten si side, og d\u00e5 Regjeringa kom med det, st\u00f8tta vi ogs\u00e5 at det skulle g\u00e5 den vegen. S\u00e5 litt om dette med private skular og folkeh\u00f8gskular. Det er jo ei kjend sak at Arbeidarpartiet aldri har st\u00f8tta private skular, ei heller folkeh\u00f8gskular. Arbeidarpartiet har aldri sett p\u00e5 private skular og folkeh\u00f8gskular som eit fullverdig skuletilbod for ein del ungdommar og ungar i dagens Noreg. Dei har berre sett at dette m\u00e5tte vere eit eller anna som skulle \u00f8ydelegge for den s\u00e5kalla vanlege grunnskulen. Ein del av oss i andre parti har nemleg sett p\u00e5 folkeh\u00f8gskulen som eit fullverdig og godt eigna skuletilbod for ein god del ungdommar i Noreg, og at private skular i enkelte omr\u00e5de ogs\u00e5 er eit godt tilbod, b\u00e5de p\u00e5 grunnskuleniv\u00e5 og p\u00e5 vidareg\u00e5ande skuleniv\u00e5. Derfor var det ikkje s\u00e5 uventa at Regjeringa la fram eit forslag som ikkje omfatta kompensasjon til private skular og folkeh\u00f8gskular. Litt meir morosamt var det at Arbeidarpartiet no hengte seg p\u00e5 fleirtalet n\u00e5r det gjaldt \u00e5 kompensere for dette. Det var vel slik at dei kanskje ikkje torde noko anna.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-23"}
+{"label": "0", "text": "Slik jeg oppfatter det, pr\u00f8ver Senterpartiet i all sin ferd \u00e5 v\u00e6re distriktenes beste venn. N\u00e5 er det slik at gjennomsnittsbilisten i Norge bruker mellom 60 000 og 70 000 kr for \u00e5 ha den mobiliteten som bilen gir. I byene er det mulig \u00e5 greie seg uten bil, fordi det er et visst kollektivtilbud, og avstandene er forholdsvis sm\u00e5. I distriktene er kollektivtilbudene ofte ikke-eksisterende, og avstandene er vesentlig st\u00f8rre. Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt \u00e5 redusere b\u00e5de engangsavgiftene og drivstoffavgiftene. Dette vil \u00e5penbart v\u00e6re mest fordelaktig for folk i distriktene, der det er st\u00f8rre avstander og st\u00f8rre bilavhengighet. For n\u00e6ringslivet i distriktene vil lavere drivstoffavgifter v\u00e6re s\u00e6rlig viktig. Hvorfor vil ikke Senterpartiet st\u00f8tte noen av disse forslagene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Skolen var tema da president Barack Obama gav sin \u00e5rlege State of the Union-tale for tre \u00e5r sidan. Obama var bekymra for utviklinga i amerikansk skole, der ei enorm fokusering p\u00e5 standardiserte testar, rangering og konkurranse truga kvaliteten p\u00e5 heile skolesystemet. Og for \u00e5 sitere Obama: \u00ab\u2026 grant schools flexibility: To teach with creativity and passion; to stop teaching to the test\u00bb. Utviklinga i Noreg i retning av eit testregime er ikkje like sterk, men vi g\u00e5r i same retning. Derfor vil eg rose Senterpartiet for forslaget om \u00e5 redusere omfanget av testar i skolen og gjere dei nasjonale pr\u00f8vene til utvalspr\u00f8ver. Dette er heilt i tr\u00e5d med SVs program over mange \u00e5r. Viss vi vil auke kvaliteten p\u00e5 den norske skolen, setje enkeltelevens behov i sentrum og gje l\u00e6rarane ein st\u00f8rre fagleg fridom og autonomi, er dette eit av dei viktigaste forslaga vi i utdanningskomiteen behandlar i \u00e5r. SV bad utgreiingsseksjonen p\u00e5 Stortinget om \u00e5 lage ei oversikt over testar og kartleggingar i grunnskolen i dei ti st\u00f8rste norske kommunane. Denne oversikta finst ikkje offentleg i dag. Ho viser at i tillegg til dei nasjonale pr\u00f8vene, dei internasjonale unders\u00f8kingane som Noreg deltek i, PISA, TIMSS, PIRLS, ICCS og ICILS, dei obligatoriske kartleggingspr\u00f8vene og dei friviljuge kartleggingspr\u00f8vene, har ei rekkje av kommunane innf\u00f8rt eigne kartleggingspr\u00f8ver og system som alts\u00e5 kjem i tillegg til det som er p\u00e5lagt nasjonalt. Lat meg ta lesing som eit eksempel. Drammen skil seg klart ut med flest obligatoriske verkt\u00f8y i norsk lesing med test p\u00e5 alle trinn. Ogs\u00e5 Kristiansand og Troms\u00f8 har innf\u00f8rt obligatoriske pr\u00f8ver p\u00e5 fleire trinn, i tillegg til dei friviljuge kartleggingspr\u00f8vene som er gjorde obligatoriske. Fredrikstad har \u00abKartleggeren\u00bb i norsk, Kristiansand har \u00abBokstavtesten\u00bb, Oslo har \u00abOslopr\u00f8ven\u00bb, Stavanger har \u00abCarlsten lesepr\u00f8ve\u00bb, Troms\u00f8 har \u00abKartleggeren i lesing\u00bb. Liknande eigne testar og kartleggingar er innf\u00f8rte i matematikk og engelsk. L\u00e6rarane treng testar for \u00e5 sj\u00e5 korleis elevane ligg an i faga. L\u00e6rarane b\u00f8r derfor st\u00e5 fritt til \u00e5 utforme dei testane dei beh\u00f8ver for \u00e5 f\u00f8lgje opp sine elevar. Men dei nasjonale pr\u00f8vene gjev ikkje slik informasjon. Dei nasjonale pr\u00f8vene er ikkje utforma for \u00e5 gje st\u00f8ttande tilbakemelding til den enkelte elev og styrkje dei i deira l\u00e6ringsarbeid. Dei kan ikkje brukast til det. Og mange av dei p\u00e5lagde kommunale pr\u00f8vene er av akkurat same karakter. L\u00e6rarane har ikkje bede om dei. Dei nasjonale pr\u00f8vene seier heller ikkje noko om kva for skolar som driv godt l\u00e6ringsarbeid. Dei kan i beste fall seie noko om kva for skolar som har dei flinkaste elevane, men dei seier ikkje noko om kvar dei beste l\u00e6rarane er. F\u00f8rst og fremst er dei nasjonale pr\u00f8vene ei stadfesting av kva slags foreldrebakgrunn skolens elevar har. I ei unders\u00f8king utf\u00f8rt av Utdanningsforbundet i januar i \u00e5r svarar 71 pst. av forbundets leiarmedlemmer at dei er imot publisering av dei nasjonale pr\u00f8veresultata p\u00e5 skoleniv\u00e5. Ogs\u00e5 eit klart fleirtal, 69 pst. av dei spurde skoleleiarane, seier seg heilt eller delvis einig i at ei slik offentleggjering ikkje vil heve kvaliteten p\u00e5 undervisninga i skolen. N\u00e5r resultata fr\u00e5 dei nasjonale pr\u00f8vene er blitt valutaen p\u00e5 ein skolemarknad der skolane konkurrerer mot kvarandre og blir m\u00e5lte mot kvarandre, der rektorane har rektorkontraktar der betre karakterar f\u00f8rer til auka l\u00f8n, og der l\u00e6rarane fortel at svake elevar blir haldne borte fr\u00e5 pr\u00f8vene \u2013 da har nasjonale pr\u00f8ver blitt eit hinder for god skoleutvikling, ikkje eit verkt\u00f8y. Denne testkulturen gjer noko med m\u00e5ten vi ser p\u00e5 skolen p\u00e5. Lat meg ta Osloskolen som eit eksempel, H\u00f8gres utstillingsvindauge. Der ser ein p\u00e5 skolane som kunnskapsbedrifter som skal produsere resultat. Skolene er resultateiningar med m\u00e5lbare og eintydige m\u00e5l. Byr\u00e5det har 48 m\u00e5ltal for Osloskolen. Rektor er ansvarleg for \u00e5 n\u00e5 desse m\u00e5la, og den enkelte l\u00e6rar er ansvarleg for \u00e5 n\u00e5 karakterm\u00e5la for elevane sine. Det er sterke koplingar mellom resultatoppn\u00e5ing, p\u00e5skj\u00f8ning og sanksjonar. Styringsparametrane er retta mot elevresultata, f.eks. nasjonale pr\u00f8ver. Rektorkontraktane, som er hemmelege, har 86 resultatm\u00e5l. Gode resultat gjev l\u00f8nsauke, d\u00e5rlege resultat gjev ikkje det. For SV er ikkje skolen ein fabrikk som skal produsere resultat. Det er ein samfunnsinstitusjon, som byggjer p\u00e5 eit breitt samfunnsmandat og eit breitt kunnskapssyn. Skolen skal ta utgangspunkt i behova og nysgjerrigheita til kvar enkelt elev. Det l\u00e6rarane treng, er ikkje meir overstyring, men st\u00f8rre fagleg fridom. Skal vi lukkast med det, m\u00e5 testpresset i den norske skolen reduserast. Testpresset er ein drivar for overflatel\u00e6ringa, den l\u00e6ringa som hjelper deg p\u00e5 pr\u00f8va i morgon \u2013 ikkje den l\u00e6ringa som g\u00e5r i djupna, som heile samfunnet skrik etter, og som alle elevar treng. Eg kunne tenkt meg at statsr\u00e5d R\u00f8e Isaksen ein eller annan gong sa det same som Obama: Vi gjev skolane og l\u00e6rarane fridom til \u00e5 l\u00e6re bort med kreativitet og engasjement, til \u00e5 sleppe \u00e5 bruke verdifull undervisningstid p\u00e5 stadig nye testar. L\u00e6ring skal ikkje handle om testen, men om eleven.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Om man er fra \u00d8stfold eller andre steder, er i hvert fall dette plassen \u00e5 lure p\u00e5 tingene. Og her skal man f\u00e5 svar ogs\u00e5. Vi ser for oss at det blir en utvikling i arbeidsledigheten til neste \u00e5r, hvis man ikke setter inn tiltak. Derfor har Fremskrittspartiet i sitt budsjett foresl\u00e5tt \u00e5 sette inn betydelige tiltak, bl.a. en kraftig \u00f8kning i bevilgningene til samferdsel og en kraftig \u00f8kning i bevilgningene til opprustning av skolebygg og av andre kommunale bygg, noe som vil f\u00f8re til at man f\u00e5r mange flere i arbeid. P\u00e5 den m\u00e5ten demmer vi opp for massearbeidsledighet, og i tillegg g\u00e5r vi inn for \u00e5 senke skatteniv\u00e5et i Norge for \u00e5 f\u00e5 opp aktiviteten. N\u00e5r vi gj\u00f8r dette, vil det f\u00f8re til at vi ikke f\u00e5r \u00f8kning, men allikevel vil vi ikke f\u00e5 den nedgangen om vi hadde satt inn de samme tiltakene i fjor. Dermed havner vi opp med at vi beholder dagpenger p\u00e5 samme niv\u00e5 som det Regjeringen har foresl\u00e5tt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns at de kommunene som n\u00e5 har spesiell interesse av \u00e5 f\u00f8lge med i denne debatten, skal merke seg f\u00f8lgende \u2013 for s\u00e5 vidt en ganske tuslete snuoperasjon fra representanten Vidar Kleppe p\u00e5 slutten: fra i brede ordelag \u00e5 mene at komiteflertallet har gjort et \u00abknefall\u00bb for departementet, til \u00e5 oppsummere at Fremskrittspartiet er godt forn\u00f8yd med \u00e5 ha f\u00e5tt satt denne saken i fokus. Det eneste kommunene er tjent med i denne saken, er det som flertallet sier om at \u00abkommunene skal ha full dekning for de merutgiftene som reformen medf\u00f8rer\u00bb. Det er det eneste som kan hjelpe kommunene p\u00e5 sikt i denne saken. Selv om ikke representanten Kleppe sier det rett ut, er det egentlig det han gj\u00f8r i det siste innlegget sitt, sier at den slags spr\u00e5kbruk som knefall og alt mulig s\u00e5nt, som kommunene ikke har noe hjelp i, har han trukket tilbake. Han er godt forn\u00f8yd med ikke \u00e5 fremme noe annet forslag i saken. Det er viktig for kommunene \u00e5 merke seg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Det er betryggende \u00e5 h\u00f8re i forhold til oljepolitikken. Ja, vi i Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 glad for det som har skjedd med gr\u00f8nne sertifikater. Det er veldig bra at SV ble parkert i sin motstand mot vannkraft, slik at ogs\u00e5 vannkraft kom inn under gr\u00f8nne sertifikater. Dermed ble ordningen en realitet, dog fem\u2013seks \u00e5r forsinket. I innlegget til representanten tegnet han ogs\u00e5 m\u00f8rke skyer over situasjonen i Europa, og med rette. Men i debatten s\u00e5 langt i dag har det v\u00e6rt mye diskusjon om oljepengebruken. Allerede i 2008 varslet regjeringen at de m\u00f8rke skyene ville medf\u00f8re at det sannsynligvis ville komme en krisepakke. Det gir regjeringen ingen tegn til n\u00e5, og man er veldig kritisk til dem som \u00f8nsker \u00e5 bruke mer penger enn det regjeringen har lagt opp til. Vil Senterpartiet avvise muligheten for at det kan komme en krisepakke, som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer at man bruker mer oljepenger enn det budsjettet n\u00e5 legger opp til?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst gi honn\u00f8r til forslagsstillerne for \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 en viktig problemstilling, selv om jeg er uenig i forslagsstillernes konklusjon. Det er viktig \u00e5 legge til rette for at ideelle og kommersielle akt\u00f8rer kan delta i utf\u00f8ringen av tjenester som blir finansiert av det offentlige. Fremskrittspartiet vil derfor alltid stille seg positivt til forslag som ivaretar dette hensynet. Dessverre er forslaget vi n\u00e5 behandler, ikke et fors\u00f8k p\u00e5 tilrettelegging, men derimot et forslag om \u00e5 innf\u00f8re et tiln\u00e6rmet monopol p\u00e5 enkelte tjenester for offentlige og ideelle organisasjoner. Et monopol, uansett hvilke tjenester det m\u00e5tte vedr\u00f8re, vil ta bort et av de mest positive momentene som sunn konkurranse medf\u00f8rer, nemlig en kontinuerlig fokusering p\u00e5 kvalitet. Vi mener det er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 ha det kvalitetsmessig beste tilbudet, uansett leverand\u00f8r, og at vi f\u00e5r mest mulig tjenester tilbake for de ressursene vi har tilgjengelig. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til n\u00e5r man legger opp til \u00e5 utelukke private akt\u00f8rer fra markedet. Fremskrittspartiet \u00f8nsker ikke en forskjellsbehandling av offentlige, ideelle og kommersielle akt\u00f8rer, slik forslagsstillerne her legger opp til. Vi mener at de utfordringene som de ideelle organisasjonene har gitt uttrykk for i sine innspill til komiteen, kan l\u00f8ses ved en gjennomgang av kriteriene i anbudene og ved \u00e5 kvalitetssikre gjennomf\u00f8ringen av anbudsprosessene. Uansett vil det alltid foreligge en grad av usikkerhet n\u00e5r man inng\u00e5r en tidsbegrenset avtale med det offentlige. Den beste m\u00e5ten ideelle eller private organisasjoner kan unng\u00e5 dette p\u00e5, er nettopp ved \u00e5 fokusere p\u00e5 kvalitet og effektivitet i sine tilbud, slik at de st\u00e5r i en sterk forhandlingsposisjon n\u00e5r nye anbud skal innleveres. P\u00e5 den m\u00e5ten s\u00f8rger man for et best mulig tilbud til dem som tjenesten er til for, nemlig brukerne. Og skulle det v\u00e6re slik at det kvalitetsmessig beste tilbudet er en noe dyrere l\u00f8sning, er det tillatt \u00e5 velge dette tilbudet, slik at dette hensynet er ivaretatt uten at man innf\u00f8rer forslagsstillernes monopolmodell. En annen uheldig side ved forslaget er at det kan utelukke nye akt\u00f8rer fra \u00e5 komme i betraktning. Det finnes nok av gode historier om tidligere offentlig ansatte innenfor omsorgssektoren som har startet for seg selv. De har startet fordi de ser at det offentlige tjenestetilbudet ikke er godt nok eller mangelfullt. Det ville da v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig om man skulle \u00f8delegge muligheten for disse private gr\u00fcnderne, som innenfor helse- og omsorgssektoren veldig ofte er kvinner. Etter dagens lov om offentlige anskaffelser er det mulig \u00e5 gj\u00f8re unntak fra konkurransereglene for ideelle organisasjoner, noe som er uheldig dersom m\u00e5let er \u00e5 gi et kvalitetsmessig best mulig tilbud til tjenestemottakerne. Dersom det n\u00e5 skal gj\u00f8res til en plikt \u00e5 unnta ideelle organisasjoner fra reglene om \u00e5pen konkurranse, mener jeg det vil gi mindre penger til \u00e5 drive n\u00f8dvendig helsehjelp, og at det vil gi et d\u00e5rligere tilbud til befolkningen. Jeg fremmer derfor Fremskrittspartiets forslag som ligger i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jo, jeg ser faktisk det, og jeg tror jeg la lite grann vekt p\u00e5 det i mitt hovedinnlegg ogs\u00e5 \u2013 det er et av de argumentene som taler positivt for Regjeringens modell. Jeg tror ogs\u00e5 at det kanskje kunne gi seg utslag i st\u00f8rre tilknytning og n\u00e6rmere kontakt med de frivillige lag og organisasjoner som i hvert fall ikke har tilknytning til sentralledd, eller som kanskje ikke har noe medlemskap for \u00f8vrig. Men som jeg ogs\u00e5 sa i hovedinnlegget mitt, veier det mye tyngre at vi \u2013 Fremskrittspartiet i hvert fall \u2013 ikke \u00f8nsker noen ytterligere politisk styring inn i de frivillige organisasjonenes arbeid. Det er det frykten best\u00e5r i hos oss. Hvis vi i tillegg til en fordeling fra departementet ogs\u00e5 skal dra inn prim\u00e6rkommunene og fylkeskommunene i dette bildet, er det ikke til \u00e5 unng\u00e5 at vi p\u00e5 et eller annet niv\u00e5 f\u00e5r en ytterligere politisk styring i dette. En annen ting, og det sa jeg ogs\u00e5 noe om i hovedinnlegget mitt, er at forskjellige sentralledd og organisasjoner faktisk har praktisert det \u00e5 fordele midlene ogs\u00e5 ut til lokale lag og organisasjoner uten sentralledd. Jeg viser her bl.a. til Norsk Amat\u00f8rteaterr\u00e5d, som i 1998 bevilget midler til uorganisert aktivitet i 90 lag. De har lyktes med det. Det som er enda mer positivt i den sammenhengen, er at b\u00e5de Norsk Musikkr\u00e5d, Norsk Amat\u00f8rteaterr\u00e5d og LNU fordelte disse midlene uten at det ble \u00f8kt byr\u00e5krati. Selv om det var \u00e5pning for \u00e5 kunne ta 10 pst. av midlene til egen administrasjon, s\u00e5 gjorde de faktisk ikke det. De 10 pst. som egentlig skulle g\u00e5 til administrasjon og byr\u00e5krati, fordelte de til de lokale lagene. Det tror jeg ikke ville ha blitt resultatet gjennom Regjeringens modell, med fordeling gjennom prim\u00e6rkommunene og fylkeskommunene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-11"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte litt uvanlig og gi Stoltenberg honn\u00f8r for det som etter min vurdering var et godt innlegg. Det er helt riktig at den sittende regjering har lagt en helt ny kurs for Norge. Dette er en sterkt ideologisk regjering, en h\u00f8yreorientert regjering med Kristelig Folkeparti p\u00e5 hjul. Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 se at Kristelig Folkeparti finnes i denne regjeringen. Tvert imot er det veldig lett \u00e5 se at det finnes sterkt ideologiske H\u00f8yre-statsr\u00e5der som \u00f8nsker en ny kurs for Norge. Det som er interessant i dette innlegget fra Stoltenberg, er at det er en ny kurs for Arbeiderpartiet. Det innlegget som Jens Stoltenberg n\u00e5 holdt, kunne ikke v\u00e6rt holdt for ett \u00e5r siden. Arbeiderpartiet velger n\u00e5 \u00e5 vektlegge de samme verdiene som SV i mange \u00e5r har vektlagt her i salen, nemlig fellesskapets verdier. Det er interessant, for det betyr at det finnes en sterkere opposisjon mot det markedsbaserte Norge enn tidligere. I sine \u00e5r i regjering lot Arbeiderpartiet dette gradvis gli over mot h\u00f8yre. Det har Arbeiderpartiet blitt straffet for, men vi er glade for at Arbeiderpartiet n\u00e5 muligens har funnet tilbake til en klarere kurs, en kurs som ivaretar fellesskapets interesser. Det som ogs\u00e5 er interessant, og som er en ny kurs for Arbeiderpartiet, er at man n\u00e5 i st\u00f8rre grad ser at man ikke kan gj\u00f8re dette alene. Det betyr at Arbeiderpartiet n\u00e5 ser det sosialdemokratiske partier i hele Europa i lang tid har sett, nemlig at man m\u00e5 samarbeide, og man m\u00e5 samarbeide mot venstre. Dette m\u00f8nsteret ser vi i mange europeiske land, og det er ogs\u00e5 vi glade for. Skal man klare \u00e5 m\u00f8te h\u00f8yresiden, m\u00e5 man alts\u00e5 samarbeide for i fellesskap \u00e5 finne gode l\u00f8sninger. N\u00e5 er det ikke stortingsvalg f\u00f8r i 2005, og derfor er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Stoltenberg f\u00f8lgende: Hvordan ser han for seg at dette venstre-sentrum-samarbeidet som han omtaler i innlegget, skal kunne manifestere seg i l\u00f8pet av denne perioden? Betyr det at Arbeiderpartiet n\u00e5 vil justere sin egen politikk ogs\u00e5 p\u00e5 de feltene der man er interessert i samarbeid, men der andre partier har et annet politisk syn?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-09"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen vil stanse utslippene av milj\u00f8gifter innen 2020. Det synes jeg er en flott ambisjon. Men s\u00e5 er det de utslippene som delvis har kommet for mange, mange \u00e5r siden. Staten er, som sagt, forurenser p\u00e5 mange av omr\u00e5dene. Vi har industristeder rundt omkring i Norges land der b\u00e5de staten selv har v\u00e6rt akt\u00f8r og industribedrifter eid av staten har v\u00e6rt akt\u00f8r. De ligger der og er sterkt forurenset. Likeens er det med fjordene, som tidligere nevnt. Opposisjonen fremmer i dag et forslag som nok kommer til \u00e5 falle. Vi har h\u00f8rt fra representanten Kristoffersen at det er et un\u00f8dvendig forslag, fordi dette jobber Regjeringen med. Hvis statsr\u00e5den trenger p\u00e5minning, er forslaget at Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en forpliktende opptrappingsplan for opprydding i forurensende sedimenter \u2013 jeg skulle til \u00e5 si \u2013 til lands og til vanns. N\u00e5r det er un\u00f8dvendig av mindretallet \u00e5 be om denne planen, lurer jeg p\u00e5 om statsr\u00e5den kan fortelle meg hvor dette arbeidet st\u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er ganske fantastisk at foreg\u00e5ende taler syntes det var rart at det ble en debatt om bompenger. Det vi faktisk skal diskutere her, er en forlengelse av bompengeordningen for Nord-J\u00e6renpakken i Rogaland. Da er det kanskje ikke s\u00e5 rart, n\u00e5r vi diskuterer bompenger, at det blir en bomdebatt. Men jeg synes det andre spesielle, som jeg ikke registrerer at noen fra regjeringspartiene prater veldig h\u00f8yt om, er det statsministeren for en liten tid tilbake sa til NTB: Vi beh\u00f8ver ikke bygge med Offentlig Privat Samarbeid, for vi har penger nok. Jeg gjentar: Vi har penger nok til \u00e5 investere i infrastruktur. Det er jo ganske fantastisk at det man stort sett alltid diskuterer, er at bilistene skal betale mer enn det det koster \u00e5 bygge veien \u2013 ja, det er et lite statlig p\u00e5slag, men med innkrevingskostnader og rentekostnader p\u00e5 toppen blir kostnadene h\u00f8yere for bilistene enn det det faktisk koster \u00e5 bygge veien. S\u00e5 h\u00f8rer jeg ordet \u00abspleiselag\u00bb. Spleiselag er hvis vi sammen blir enige om at du putter p\u00e5 s\u00e5 mye, og s\u00e5 putter jeg p\u00e5 s\u00e5 mye. Men stort sett, med de proposisjonene som kommer til Stortinget n\u00e5, er spleiselaget s\u00e5nn \u2013 og det er kanskje i god sosialdemokratisk \u00e5nd \u2013 at det er hyggelig at du er med, men vi tar alle pengene dine, og s\u00e5 m\u00e5 du betale hele regningen. N\u00e5r jeg h\u00f8rer statsr\u00e5den skryte av det lokale initiativet, var det det lokale initiativet til for inntil et halvt \u00e5r eller knapt ett \u00e5r siden. N\u00e5 er det jo blitt s\u00e5nn, n\u00e5r nye lokalpolitikere har overtatt styringen i kommunene fordi velgerne ikke vil fortsette med den statlige utpressingen som de opplever, at man faktisk med lokalt initiativ sier nei til bompengeprosjektet. Da sier den samme staten, med statsr\u00e5den i spissen: Hvis dere ikke gj\u00f8r som vi sier, kommer vi og tar pengene deres, og s\u00e5 putter vi dem inn i noen andre nye prosjekter. Det er ikke lokaldemokrati eller lokale muligheter. Statsr\u00e5den har gjort det overfor Alta. Arbeiderpartiets fraksjonsleder i transportkomiteen har i hvert fall sagt klart fra til Alta kommune at hvis ikke dere g\u00e5r for bompenger, f\u00e5r dere ikke noe. Statsr\u00e5den har sagt det til Harstad, og statsr\u00e5den har vel ogs\u00e5 s\u00e5gar med hensyn til bel\u00f8nningsordningen sagt det til Kristiansand: Hvis dere ikke innf\u00f8rer rushtidsavgift, tar vi fra dere de 60 mill. kr. Det er ikke spleiselag eller lokalt initiativ. Det er statlig utpressing \u2013 som jeg synes man ikke b\u00f8r drive med. Denne pakken her viser ogs\u00e5 det. Her skal man alts\u00e5 bruke 160 mill. kr, ikke til \u00e5 bygge \u00e9n eneste meter vei, men for \u00e5 kreve inn penger og fl\u00e5 bilistene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-16"}
+{"label": "0", "text": "At sosialdemokratiet ikke bare i Norge, men ellers i Europa har f\u00e5tt seg en medfart som ikke alle har t\u00e5lt, i hvert fall ikke representanten Jagland, er \u00e5penbart og synlig for alle. Jeg skal ikke str\u00f8 salt i s\u00e5ret p\u00e5 dem, men konstaterer i hvert fall at vi i Fremskrittspartiet \u2013 i motsetning til Arbeiderpartiet \u2013 ser at vi f\u00e5r nye utfordringer i nasjonen, og vi er villig til \u00e5 lytte og h\u00f8re p\u00e5 folket vi skal tjene. Derfor vil vi ha mindre stat, vi vil ha mer lokaldemokrati og, ikke minst, vi vil ha et demokrati som legger vekt p\u00e5 enkeltindividenes valg og prioriteringer \u2013 og vi vil godta dem. S\u00e5 til diskusjonen og debatten omkring Tony Blair og Schr\u00f6der. Jeg m\u00e5 si at n\u00e5r det gjelder dette nye sosialdemokratiske programmet/manifestet som de har lagt fram, kan en i hvert fall lese i Dagsavisen mandag den 14.\u00a0juni at det programmet faktisk ligger til h\u00f8yre for H\u00f8yre. Og Hallvard Bakke, som har v\u00e6rt mange\u00e5rig stortingsrepresentant og ogs\u00e5 statsr\u00e5d for Arbeiderpartiet, sier faktisk i sin kommentar \u2013 uten at jeg skal legge altfor mye vekt p\u00e5 hva denne Hallvard Bakke sier og skriver i Dagsavisen, men jeg tror han har et poeng \u2013 det er ikke sikkert Jan Petersen vil finne mye han er uenig i i det manifestet. Men det som er interessant, er det som st\u00e5r videre nedigjennom, og det vil jeg gjerne sitere: \u00abSelv om dokumentet er nytt, lyder budskapet kjent. Blair og Schr\u00f6der er skarpe i sin kritikk av den sosialdemokratiske samfunnsmodellen vi blant annet finner i de skandinaviske landene.\u00bb Det er jo stikk motsatt av det som representanten Jagland har p\u00e5st\u00e5tt her i dag i sine innlegg! Det er en skarp kritikk av den nordiske modell og det vi har hatt i de nordiske landene. Det st\u00e5r videre her: \u00abDet kunne ikke Carl I. Hagen gjort bedre \u00bb Det g\u00e5r p\u00e5 innholdet i det nye manifestet for hvordan en skal l\u00f8se de utfordringene vi har. Det er helt klart at troen p\u00e5 mer skatt, troen p\u00e5 et st\u00f8rre byr\u00e5krati og troen p\u00e5 at andre kan gj\u00f8re det bedre ved \u00e5 ha en overordnet styring, der de skal styre folk fra vugge til grav, har sl\u00e5tt feil. Det er \u00e5penbart for alle og enhver at folket p\u00e5 dette omr\u00e5det n\u00e5 vil bli satt fri. Og den friheten skal vi i Fremskrittspartiet ta p\u00e5 oss \u00e5 v\u00e6re med og gi det norske folk tilbake. Jeg konkluderer med at Thorbj\u00f8rn Jagland nok en gang ikke er der han skal v\u00e6re i diskusjonene omkring det som er viktig. Og n\u00e5r det gjelder sitater og det representanten Jagland har brukt, m\u00e5 jeg si at det st\u00e5r ikke til troende.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Som jeg sa i replikkordvekslingen i stad, var jeg i en debatt med Yngve H\u00e5gensen for en tid tilbake i Skien, der han gjorde det klart at utviklingen innenfor arbeidsmarkedet vil eskalere ganske kraftig hvis det ikke blir satt inn tiltak til neste \u00e5r. N\u00e5 behandler vi alts\u00e5 budsjettet for neste \u00e5r, og tiltakene er ikke her. Det er faktisk slik at regjeringspartiene sl\u00e5r fast at budsjettet tar h\u00f8yde for de utfordringene som vi f\u00e5r til neste \u00e5r, samtidig som de snakker om at det skal komme en s\u00e5kalt pakke. Det betyr i beste fall at de driver med en slags dobbeltkommunikasjon her. P\u00e5 den ene siden sier de at budsjettet tar h\u00f8yde for alt, p\u00e5 den andre siden sier de at det er n\u00f8dvendig med en ny pakke for \u00e5 l\u00f8se problemene. For Fremskrittspartiet er det viktig at vi i budsjettbehandlingen tar h\u00f8yde for de problemene som skal komme til neste \u00e5r, med hensyn til utviklingen i finanskrisen. Derfor har Fremskrittspartiet lagt inn betydelige midler for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten. En av grunnene til at vi senker skatte- og avgiftsniv\u00e5et, er jo at vi vil f\u00e5 opp forbruket. For n\u00e5r man bruker mer i samfunnet, m\u00e5 man produsere mer, og den produksjonen skjer stort sett i Norge. Det betyr at handelen \u00f8ker, og at flere folk f\u00e5r st\u00e5 i arbeid. Det er gjengs oppfatning her i landet og i utlandet at man gj\u00f8r det for \u00e5 motvirke finanskrisen. S\u00e5 er det s\u00e5nn at vedlikeholdet p\u00e5 kommunale bygninger er s\u00e5 d\u00e5rlig mange steder at det er et enormt behov for \u00e5 sette i gang med tiltak. Derfor bruker Fremskrittspartiet 3 milliarder kr til \u00f8kt vedlikehold og nybygg av skoler, sv\u00f8mmehaller etc. for \u00e5 f\u00e5 folk i bygningsbransjen i arbeid. Det samme gj\u00f8r vi n\u00e5r det gjelder samferdsel. Vi bruker betydelige midler for \u00e5 \u00f8ke byggingen av nye veier og for \u00e5 vedlikeholde gamle veier. Dette er etterslep som alle er klar over at det er behov for, men man gj\u00f8r alts\u00e5 ikke noen ting med det. S\u00e5 kan man si: Hva har det med finanskrisen og arbeidsplasser \u00e5 gj\u00f8re? Jo, som jeg har sagt tidligere i dag, Maskinentrepren\u00f8renes Forbund sier at innen et par m\u00e5neder vil de ha 30 pst. ledig kapasitet, om et halvt \u00e5r vil de ha 50 pst. ledig kapasitet og om ett \u00e5r vil de ha 80 pst. ledig kapasitet. Det betyr at mange av disse personene g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re i fullt arbeid med \u00e5 bygge veier og med vedlikehold, til \u00e5 heve dagpenger eller g\u00e5 p\u00e5 arbeidsmarkedstiltak. Da er det mer fornuftig at vi bruker pengene p\u00e5 dette. S\u00e5 er det lagt fram et forslag i salen om at man skal bruke arbeidsmarkedstiltak n\u00e5r behovet er der. Jeg regnet med at det var noe som var obligatorisk, noe man kunne gj\u00f8re uansett, s\u00e5 lenge man holdt seg innenfor bevilgningene, men det er et forslag som Fremskrittspartiet ikke har noe problem med \u00e5 st\u00f8tte. Vi vil derfor stemme for det forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns det temaet som Rudihagen tar opp, er kjempeviktig. Vi i SV er veldig glad for at det blir satt p\u00e5 dagsordenen igjen i Stortinget, og jeg tror det er et av de viktigste omr\u00e5dene som landbruksministeren og Landbruksdepartementet b\u00f8r prioritere i \u00e5rene framover. Jeg har sj\u00f8l hatt gleden av \u00e5 f\u00f8lge b\u00e5de etableringen av et mobilt reinslakteri og en som har drevet p\u00e5 for \u00e5 etablere seg som produsent av geitost. Jeg har faktisk p\u00e5 n\u00e6rt hold f\u00e5tt se hvor vanskelig og hvor krevende det er, og hvor standhaftig en m\u00e5 v\u00e6re hvis en skal klare \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en s\u00e5nn ting. Det er kun de mest standhaftige av dem som pr\u00f8ver, som klarer \u00e5 f\u00e5 det til, for det er \u00e5r etter \u00e5r etter \u00e5r med motstand i byr\u00e5kratiet som er helt formidabel. Derfor er vi n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 gjort et eller annet p\u00e5 regelverksiden som gj\u00f8r at folk med p\u00e5gangsmot som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 til noe i Distrikts-Norge, har st\u00f8rre mulighet til det. Det er en viktig oppgave for statsr\u00e5den \u00e5 ta fatt i. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 komme inn p\u00e5 et annet tema. Da \u00abTrygg mat\u00bb ble etablert for en del \u00e5r tilbake, gikk det en stund f\u00f8r begrepet ble allment. I dag er \u00abTrygg mat\u00bb noe som de fleste av oss snakker om. Et annet begrep vi burde innf\u00f8re etter hvert n\u00e5, er det som kalles for \u00abKortreist mat\u00bb. Maten vi spiser i dag, reiser langt \u2013 den reiser over landegrensene, og den reiser langt i Norge. Kanskje burde \u00abTrygg mat\u00bb og \u00abKortreist mat\u00bb v\u00e6re begreper som vi skulle strebe mot. Jeg har v\u00e6rt og kikket p\u00e5 slakting av rein \u2013 jeg har v\u00e6rt p\u00e5 mobile slakteri mange ganger \u2013 og for meg er det uforst\u00e5elig at man ikke kan slakte sau p\u00e5 samme m\u00e5ten. Hvorfor er det ikke mulig \u00e5 ta sauen ned fra fjellet og slakte den p\u00e5 samme m\u00e5ten som vi slakter rein, og ogs\u00e5 andre typer dyr, istedenfor \u00e5 stuve dem inn i biler og kj\u00f8re dem lange avstander? De blir stresset, kj\u00f8ttkvaliteten g\u00e5r ned, blir det sagt, og dyrevelferden blir i hvert fall satt p\u00e5 pr\u00f8ve. Hvorfor er det viktig det som Rudihagen tar opp? Jeg tror det er viktig av flere grunner, for det f\u00f8rste det jeg nevnte: dyrevelferd. Jeg tror dyrevelferd er ett tema. Det andre handler om matvarekvalitet. Det tredje g\u00e5r p\u00e5 det som dreier seg om \u00e5 f\u00e5 til mer av verdiskapingen i Distrikts-Norge av de r\u00e5varene som vi har. Det fjerde g\u00e5r p\u00e5 at det er behov for mer spennende, mer allsidige varer i butikken. Der tror jeg vi har en spesiell utfordring i forhold til kjedene og i forhold til butikkene. Det er ikke bare enkelt i dag \u00e5 komme inn i butikkene med spesialprodukter. Det er til dels vanskelig fordi man da m\u00e5 v\u00e6re medlem av en kjede, og man m\u00e5 mange ganger v\u00e6re en veldig stor produsent for at man i det hele tatt skal bli antatt og bli en del av varespekteret til kjeden. Derfor tror jeg ogs\u00e5 det er en viktig oppgave \u00e5 jobbe opp mot kjedene i dette sp\u00f8rsm\u00e5let.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-22"}
+{"label": "0", "text": "Takk for svaret. Jeg f\u00f8ler at vi er kommet et lite skritt lenger enn for en uke siden, n\u00e5r vi n\u00e5 f\u00e5r en presisering av at det faktisk foreligger faglige r\u00e5d fra fagetat - og jeg holder meg i denne omgang til vei. Det foreligger et langsiktig perspektiv fra den ansvarlige fagmyndighet, som peker p\u00e5 at det \u00e5 utbygge eller \u00e5 utbedre til veinormalstandard vil koste ikke bare 230 milliarder kr for stamveinettet, men et tilsvarende bel\u00f8p for riksveinettet - sett i et tretti\u00e5rsperspektiv, alts\u00e5 henimot 500 milliarder kr. Alle som kan foreta en enkel deleoperasjon, skj\u00f8nner at vi da snakker om 160-170 milliarder kr i et ti\u00e5rsperspektiv. For en uke siden sa statsr\u00e5den i sitt svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l omkring dette at rammen som er lagt, er budsjettniv\u00e5 for 2007 pluss/minus 20 pst. Det vil alts\u00e5 bli mellom 60 og 70 milliarder kr. Der er gapet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-01-16"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 veldig mange omr\u00e5de er eg heilt einig i merknadene fr\u00e5 Venstre, og for s\u00e5 vidt \u00f2g fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti, i denne innstillinga. Det som er sl\u00e5ande med innstillinga, er at det er eit ganske markant skilje, vil eg seie, mellom det Senterpartiet og Arbeidarpartiet skriv i merknadene sine, og det Kristeleg Folkeparti og Venstre skriv, og, p\u00e5 den andre sida, det Framstegspartiet og H\u00f8gre skriv. Her er det rett og slett ei form for ideologisk skilje, der SV og Venstre er einig i at n\u00e6ringsretta, m\u00e5lretta tiltak er viktig for \u00e5 gi l\u00f8ft, mens den nye regjeringa trur mykje meir p\u00e5 generelle skattekutt. Kor lenge vil Venstre sitje og sj\u00e5 p\u00e5 at satsinga som g\u00e5r gjennom n\u00e6ringskomiteen, forsvinn, og at meir blir overf\u00f8rt til skatte- og avgiftssatsing?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-11"}
+{"label": "1", "text": "SV er veldig opptatt av at vi skal f\u00e5 nye gr\u00f8nne arbeidsplasser innen fornybart r\u00e5stoff, s\u00e6rlig av tre. Det er n\u00f8dvendig fordi vi trenger veldig mange arbeidsplasser, ogs\u00e5 industrielle, innen fornybart som ikke skader klimaet. I Norge lener vi oss altfor tungt p\u00e5 en oljeindustri som er n\u00f8dt til \u00e5 fases ut hvis vi skal berge klimaet og det grunnlaget landbruksministeren ogs\u00e5 skal produsere mat p\u00e5. Da er det veldig rart \u00e5 se at regjeringen n\u00e5 for tredje \u00e5r p\u00e5 rad kutter: F\u00f8rste \u00e5ret kuttet de alts\u00e5 industriell bruk av flis, s\u00e5 har de kuttet i trebasert innovasjon, og man har kuttet i tilskudd til bruk av tre \u2013 med alle virkemidler. Men p\u00e5 olje satser man friskt b\u00e5de med forskningsmidler og med gode skatteregimer. Hvordan kan det v\u00e6re slik at en moden, forurensende n\u00e6ring skal ha mer tilskudd og goder enn en framtidsn\u00e6ring som er klimavennlig og kan gi oss mange arbeidsplasser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for et interessant innlegg. Statsr\u00e5den var innom en post som jeg ogs\u00e5 nevnte litt om, og som jeg tenkte jeg skulle sp\u00f8rre statsr\u00e5den om. Det gjelder post 47 Nye bygg og anlegg. Der st\u00e5r det: \u00abVidare skuldast auken tilpassing av dei gamle bygningane ved Fredriksvern verft i Stavern til bruk for justissektoren.\u00bb Det er snakk om 15,8 mill. kr. Forsvarsbudsjettet er forholdsvis lite, og vi skal bruke mest penger i den spisse enden. Det er vi alle sammen enige om. Da kan det v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re hva forsvarsministeren tenker om framtidig avhending, hvordan vi skal avhende eiendomsmassen i Forsvaret, og hvor mye penger vi skal bruke for \u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 avhende. Alts\u00e5 hvor mye penger skal vi bruke p\u00e5 \u00e5 pusse opp bygninger som vi skal gi bort, i dette tilfellet til en annen sektor, men ogs\u00e5 til det sivile?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Kambe gjorde et regnestykke her som helt \u00e5penbart var feil. Han glemte selvf\u00f8lgelig at det er merverdiavgift p\u00e5 avgifter, noe som betyr at man kommer opp i 10 000 kr her. Det betyr at en b\u00e5tmotor som kostet 50 000 kr, kunne ha kostet 40 000 kr. Det er en betydelig avgiftsreduksjon. Avgiften ble innf\u00f8rt i 1978 som en midlertidig avgift, som s\u00e5 mange andre, p\u00e5 salg av motorer for fritidsb\u00e5ter fra og med 9 hk og oppover. Den gang var avgiften p\u00e5 b\u00e5tmotorer 30 kr pluss merverdiavgift per hk. Avgiften p\u00e5 b\u00e5tmotorer ble introdusert for \u00e5 dempe salget av b\u00e5tmotorer og for \u00e5 redusere utslippene fra motoren. I 2011 ble det solgt ca. 15 800 utenbordsmotorer med et snitt p\u00e5 40 hk per motor. I tillegg ble det solgt ca. 950 innenbordsmotorer. Den milj\u00f8gevinsten man h\u00e5pet p\u00e5 i 1978, har endret seg til det motsatte, da nye motorer forurenser betydelig mindre enn eldre motorer. Dagens avgift gj\u00f8r at flere beholder de gamle motorene lenger enn normalt, noe som f\u00f8rer til \u00f8kt forurensning og mer st\u00f8y fra de gamle motorene. Man kan derfor si at de opprinnelige \u00e5rsakene til innf\u00f8ringen av avgiften ikke eksisterer per i dag, og at avgiften p\u00e5 b\u00e5tmotorer i dag virker mot sin opprinnelige hensikt. Avgiften p\u00e5 b\u00e5tmotorer er blitt justert flere ganger, den har s\u00e5gar blitt doblet ved en anledning. De senere \u00e5rene er den \u00f8kt kun med konsumprisindeksen. Likevel er avgiften per hk i dag p\u00e5 kr 155,50 pluss moms. Avgiften p\u00e5 b\u00e5tmotorer er en ren fiskal avgift som ikke kommer b\u00e5tbrukerne til gode i det hele tatt. Avgiften p\u00e5 b\u00e5tmotorer har flere negative f\u00f8lger. Det kan nevnes noen: Avgiften er et milj\u00f8problem fordi mange utsetter kj\u00f8p av ny, milj\u00f8riktig motor p\u00e5 grunn av avgiften. De nye b\u00e5tmotorene er mer milj\u00f8vennlig p\u00e5 to m\u00e5ter. De har betydelig lavere utslipp av avgasser og forurenser dermed betydelig mindre enn eldre motorer. De har betydelig lavere st\u00f8yniv\u00e5, noe som f\u00f8rer til redusert st\u00f8y p\u00e5 sj\u00f8en. Avgiften f\u00f8rer til lavere sikkerhet fordi mange utsetter kj\u00f8p av ny motor p\u00e5 grunn av avgiften. Dette kan illustreres p\u00e5 flere m\u00e5ter: Gamle motorer blir utslitte. Det f\u00f8rer til st\u00f8rre risiko for motorhavari, noe som igjen \u00f8ker risikoen for kostbare redningsaksjoner. H\u00f8y pris gj\u00f8r at innkj\u00f8p av ny motor utsettes. B\u00e5ter blir kj\u00f8pt med for lav motoreffekt p\u00e5 grunn av den fordyrende avgiften. Dette kan f\u00f8re til lavere sikkerhet fordi man\u00f8vreringsegenskapene blir d\u00e5rligere med for lav motorkraft. I motsetning til biler blir nemlig man\u00f8vreringsegenskapene for b\u00e5ter d\u00e5rlige dersom motorkraften blir for liten. Avgiften f\u00f8rer ogs\u00e5 til at brukte bilmotorer bygges om til b\u00e5tmotorer, noe som medf\u00f8rer milj\u00f8- og sikkerhetsmessige konsekvenser, da disse motorene forurenser mer, og de vil ikke v\u00e6re s\u00e5 driftssikre som nye motorer. Avgiften f\u00f8rer til smugling av b\u00e5tmotorer fordi avgiften er en s\u00e6rnorsk avgift, som s\u00e5 mange andre. Avgiften fordyrer innkj\u00f8p av b\u00e5tmotorer til undervisning \u2013 for dem er det ogs\u00e5 full avgift. Dette gjelder ogs\u00e5 for motorer som monteres i klasserom og aldri blir brukt i b\u00e5ter. B\u00e5tmotorer har betydelig st\u00f8rre belastning enn en tilsvarende motor i en bil. Dette f\u00f8rer til at behovet for utskiftning av b\u00e5tmotorer er st\u00f8rre. Det er derfor vanlig at en skifter motor i en b\u00e5t flere ganger i l\u00f8pet av b\u00e5tens levetid, noe som ikke er vanlig for tilsvarende motor i en bil. Dette gj\u00f8r at en bilmotor avgiftsbelegges ved f\u00f8rste gangs innf\u00f8rsel, mens en b\u00e5tmotor avgiftsbelastes hver gang den skiftes. Mens en bil p\u00e5f\u00f8rer samfunnet kostnader ved veibygging, p\u00e5f\u00f8res ikke samfunnet kostnader til infrastruktur for b\u00e5t. Flertallet \u2013 Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet \u2013 sier selv i sin merknad i Innst. S. nr. 28 for 2012\u20132013: \u00abVeibruksavgiften skal dekke de samlede eksterne kostnader (ulykker, k\u00f8, st\u00f8y, veislitasje og helse- og milj\u00f8skadelige utslipp) bilparken p\u00e5f\u00f8rer samfunnet.\u00bb Dette var noe som representanten Teigen gjorde et poeng av i en tidligere debatt i dag. For b\u00e5ter betales ogs\u00e5 denne avgiften uten at den brukes noe s\u00e6rlig p\u00e5 vei. Jeg kunne gjerne f\u00e5tt posisjonens begrunnelse for hvorfor b\u00e5teiere skal betale veibruksavgift p\u00e5 bensin n\u00e5r de selv sier at veibruksavgiften skal brukes til \u00e5 dekke de utgifter bilparken p\u00e5f\u00f8rer samfunnet. Det blir interessant \u00e5 f\u00e5 en forklaring p\u00e5 det. Jeg tar herved opp det forslaget Fremskrittspartiet har fremmet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Dette blir veldig utydelig, for representanten Kongshaug sier at man, n\u00e5r man har bestemt seg for et tall \u00e9n gang, ikke kan ta signaler underveis hvis de kommer. S\u00e5 jeg m\u00e5 bare sp\u00f8rre om dette virkelig er en gjennomtenkt politikk. Er Venstres og sentrumsregjeringas politikk slik at hvis store st\u00f8rrelser i norsk \u00f8konomi eller i internasjonal \u00f8konomi forandrer seg i l\u00f8pet av budsjettprosessen, skal man ikke ta hensyn til det, verken fra Regjeringas eller Stortingets side. Jeg synes det er oppsiktsvekkende, og det er uansvarlig. S\u00e5 sier Kongshaug om diskusjonen om renta at hvis renta n\u00e5 g\u00e5r ned, s\u00e5 er det bra. Men hvis den ikke gj\u00f8r det, er det i hvert fall ikke regjeringspartiene og forlikets skyld. Har man da noen mening om at denne innstrammingen er riktig, eller har man ikke noen mening om at denne innstrammingen er riktig? Dette gir et signal om at man overhodet ikke er sikker p\u00e5 om det man gj\u00f8r, betyr noe som helst. Hvis det ikke betyr noe, peker man p\u00e5 andre, og skylder p\u00e5 f.eks. verdens\u00f8konomien. Det er riktig det \u2013 den spiller veldig stor rolle, men da kan man kanskje tillate seg \u00e5 v\u00e6re litt mindre skr\u00e5sikker p\u00e5 at akkurat den innstrammingen man sj\u00f8l har lagt inn, er det virkemidlet som best sl\u00e5r inn i \u00f8konomien og gj\u00f8r noe med renteniv\u00e5et. Jeg skulle \u00f8nske man kunne diskutere disse tingene med litt mindre lidenskap og litt st\u00f8rre og \u00e5pnere blikk for hva det faktisk er som skjer i \u00f8konomien, og kanskje ogs\u00e5 v\u00e6re litt \u00e6rligere og litt mer \u00e5pen n\u00e5r det gjelder de virkemidlene man vil bruke. N\u00e5 bruker Regjeringa arbeidsledighet som et virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 renta ned. Det mener SV er feil, og det er ikke en sosial profil i et slikt budsjett \u00e5 bruke arbeidsledighet som et virkemiddel.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Som det framg\u00e5r av innstillingen, er det bred politisk enighet om hvor viktig det er at voksnes rett til grunnoppl\u00e6ring blir ivaretatt p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Det er utfordrende, som saksordf\u00f8reren ogs\u00e5 gjorde rede for, at det er 400 000 mennesker i dette landet som mangler grunnleggende ferdigheter for \u00e5 mestre krav og utfordringer i arbeidslivet. Voksnes rett til grunnskoleoppl\u00e6ring er lovfestet, men det er en utfordring, som ogs\u00e5 forslagsstillerne peker p\u00e5, at omfanget av undervisningen ikke er definert. Videre er det en utfordring at dette tilbudet og denne retten gj\u00f8res kjent for de personene som har behov og rett til slik oppl\u00e6ring. I forslaget \u00f8nsker forslagsstillerne \u00e5 konkretisere omfanget av denne retten, ved \u00e5 definere et bestemt kompetanseniv\u00e5 ved endt utdanning. Det vil kunne f\u00e5 store konsekvenser, som det i dag er vanskelig \u00e5 f\u00e5 full oversikt over, b\u00e5de i forhold til praktisk gjennomf\u00f8ring og i forhold til \u00f8konomi. Kommunene er n\u00e5 inne i en prosess hvor Kunnskapsl\u00f8ftet skal gjennomf\u00f8res h\u00f8sten 2006. Det er en ganske stor utfordring for veldig mange kommuner, fordi reformen skal f\u00f8re til innholdsmessige endringer, og fokus skal rettes fra timeundervisning til kunnskapsundervisning, hvor en legger til grunn et faktisk kunnskapsniv\u00e5 som m\u00e5lsetting for undervisningsinnsats. Det har i for liten grad v\u00e6rt gjort tidligere. Samtidig skal det gj\u00f8res en stor innsats n\u00e5r det gjelder etterutdanning av l\u00e6rere, som f\u00f8lge av reformen. Fremskrittspartiet mener derfor at det er litt for tidlig \u00e5 knytte voksnes rett til grunnoppl\u00e6ring til Kunnskapsl\u00f8ftet. F\u00f8rst og fremst fordi gjennomf\u00f8ringen av slike reformer er ressurskrevende, og fordi en mangler erfaringsbakgrunn i forhold til gjennomf\u00f8ringen i selve grunnoppl\u00e6ringen. Vi mener derfor vi f\u00e5r komme tilbake til hvordan en bedre kan innrette grunnskoleoppl\u00e6ringen for voksne etter at Kunnskapsl\u00f8ftet er gjennomf\u00f8rt og en har f\u00e5tt en viss erfaring i forhold til konsekvensene for elevene, for skolene og for kommunene. Det betyr imidlertid ikke at Fremskrittspartiet fokuserer mindre p\u00e5 denne problemstillingen enn forslagsstillerne. Tvert imot mener vi at ved \u00e5 knytte voksnes rett til grunnskoleoppl\u00e6ring til Kunnskapsl\u00f8ftet for tidlig, \u00f8ker risikoen for en mer komplisert gjennomf\u00f8ring av Kunnskapsl\u00f8ftet. Det kan skape utfordringer i forhold til voksnes rett til grunnskoleoppl\u00e6ring, om det faktisk blir en bedring under slike forhold. Det er imidlertid viktig \u00e5 komme tilbake til den problemstillingen. Vi ser at selv i dag g\u00e5r sv\u00e6rt mange elever ut av grunnoppl\u00e6ring uten \u00e5 ha tilegnet seg de mest grunnleggende ferdighetene. Ca. 20 pst. av dem som g\u00e5r ut av skolen i dag, er funksjonelle analfabeter, blir det hevdet. De leser og skriver for d\u00e5rlig til \u00e5 kunne klare seg gjennom en normal lesing av en avis. \u00c5rsakene til dette er mange, og kanskje er en av hoved\u00e5rsakene mangelfullt fokus p\u00e5 individuell oppl\u00e6ring i selve grunnoppl\u00e6ringen. Men det f\u00e5r vi komme tilbake til. Dette viser uansett at en ogs\u00e5 langt inn i framtiden vil ha behov for gode etterutdanningstilbud for voksne. Jeg ser at H\u00f8yre ikke har fremmet det forslaget som ligger i Dokument nr. 8-forslaget. Det er delt ut et forslag i salen i dag. Det er mildere i formen og mer i tr\u00e5d med det syn som Fremskrittspartiet ogs\u00e5 har i forhold til n\u00e5r en kommer tilbake til denne problemstillingen. Dersom statsr\u00e5den ikke p\u00e5 eget initiativ gj\u00f8r noe her, vil Fremskrittspartiet varsle at vi kommer til \u00e5 st\u00f8tte det forslaget H\u00f8yre har lagt fram i salen i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-07"}
+{"label": "0", "text": "Takk for svaret. Jeg vet at kondukt\u00f8r eller lokf\u00f8rer kan l\u00e5se d\u00f8rene automatisk dersom plattformen ikke er lang nok. Dette kan ogs\u00e5 gj\u00f8re manuelt \u2013 mange av togene er jo s\u00e5 lange at det kreves to kondukt\u00f8rer. Tilbakemeldinger vi har f\u00e5tt, viser at det ikke skjer, og at d\u00f8rene likevel blir \u00e5pnet, til stor fare for passasjerene. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at disse tiltakene blir effektuert, s\u00e5nn at det ikke skjer igjen? Vi vet at det har skjedd mange ganger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-01-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 si jeg misunner Carl I. Hagen frekkhetens n\u00e5degave. At det g\u00e5r an \u00e5 st\u00e5 her uten \u00e5 r\u00f8dme og legge fram for Stortinget en oppfatning av virkeligheten og sannheten som om Fremskrittspartiet har v\u00e6rt skolens varmeste forsvarer gjennom alle \u00e5r! Det er jo helt utrolig. Det finnes ikke \u00e9n sektor Fremskrittspartiet har kuttet mer p\u00e5 enn skolesektoren, og han st\u00e5r like frisk og freidig, uten \u00e5 r\u00f8dme, og p\u00e5st\u00e5r at de er den varmeste forsvareren for skolen, akkurat som han sier at Fremskrittspartiet har hatt slagordet \u00abLa Nordsj\u00f8ens skatter betale folkets skatter\u00bb i \u00e5revis. Det ligger n\u00e5 til behandling et grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om \u00e5 gjerde inn oljefondet s\u00e5nn at ingen skal falle for fristelsen til \u00e5 bruke en eneste krone av det, for det skal g\u00e5 til \u00e5 sikre pensjonene. Det ligger til behandling, men Carl I. Hagen st\u00e5r med brask og bram og mener noe helt annet, og det har v\u00e6rt Fremskrittspartiets politikk fra tidenes morgen. Nei, jeg m\u00e5 si jeg misunner representanten Carl I. Hagen evnen til \u00e5 drive med den slags omskriving. Det viktigste for SV er at man har et perspektiv p\u00e5 den politikken vi driver hver eneste dag, som er s\u00e5nn at vi ikke bare skal overtale en velger vi treffer p\u00e5 gaten i dag og i morgen og kanskje i overimorgen, men som ogs\u00e5 t\u00e5ler dagens lys og kritisk gjennomgang om 10 \u00e5r og om 20 \u00e5r. Er det s\u00e5nn at det en gang i framtiden g\u00e5r an \u00e5 se unger og kanskje barnebarn i \u00f8ynene og si: Ja, i \u00e5r 2001 gjorde vi f\u00f8lgende prioriteringer, og de var riktige for framtiden? Det er det perspektivet som norsk politikk mangler mest av alt etter min oppfatning. Det er det perspektivet som g\u00e5r i glemmeboken n\u00e5r man kan sette seg ned og irritere seg over en avgift eller to \u2013 til og med fire kan jeg irritere meg over. Men i den store sammenhengen testes vi p\u00e5 om vi gj\u00f8r de viktige og riktige prioriteringene for framtiden, og da har vi s\u00f8ren meg mye \u00e5 henge fingrene i. Vi har en kollektivtrafikk som er s\u00e5nn at den hver eneste dag er en beskjed til dem som pr\u00f8ver \u00e5 ta T-banen, toget eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, om v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 ta privatbilen, for dette fungerer fryktelig d\u00e5rlig. Er det en framtidsrettet politikk som gj\u00f8r at klimaproblemene blir mindre, og at vi f\u00e5r folk til \u00e5 ta ansvar for framtiden, velge annerledes og mer milj\u00f8ansvarlig? Nei. Er det et ansvar for framtiden man tar n\u00e5r man s\u00f8rger for at landets skoler, og s\u00e6rlig ungdomsskoletrinnene, er i en slik forfatning \u2013 og n\u00e5 snakker jeg b\u00e5de om utstyr og om innhold \u2013 at fryktelig mange av dem som g\u00e5r der hver eneste dag, mistrives? N\u00e5r man sp\u00f8r en 13-\u00e5ring eller en \u00abfjortis\u00bb om hva det er de holder p\u00e5 med, sier de: Jeg venter p\u00e5 at jeg skal modnes. Vi m\u00e5 ha en krevende, utfordrende kunnskapsskole som inkluderer alle, og som gj\u00f8r at alle blir litt bedre ut fra de mulighetene og forutsetningene de har. For ikke lenge siden traff jeg en liten kar, ikke p\u00e5 en spesialskole, men p\u00e5 en spesiell skole. Det var en naturskole. Han fortalte meg hva han holdt p\u00e5 med der. S\u00e5 sa han: Jeg er fryktelig d\u00e5rlig i matte, s\u00e5 sank han liksom to centimeter, og i engelsk, han sank to centimeter til, og i norsk \u2013 og n\u00e5r han hadde ramset opp alt han var fryktelig d\u00e5rlig i, var det ikke store karen igjen. Men jeg er ganske god p\u00e5 b\u00e5ter, sa han, og s\u00e5 er jeg egentlig veldig god p\u00e5 p\u00e5hengsmotorer, og fisking \u2013 alt det der er jeg veldig god p\u00e5. Det f\u00e5r jeg holde p\u00e5 med her, og da blir jeg p\u00e5 en m\u00e5te bedre i det andre ogs\u00e5. Det synes jeg var en veldig god forklaring p\u00e5 hva slags utfordringer vi har n\u00e5r det gjelder det norske skolesystem. Vi kan ikke tillate at en hel generasjon av 13-, 14-, 15- og 16-\u00e5ringer har en hverdag som gj\u00f8r at de krymper, og ikke vokser. Det absolutt vesentligste som Stortinget neste periode burde gj\u00f8re, f\u00f8r man gj\u00f8r noe annet \u2013 f\u00f8r H\u00f8yre f\u00e5r gjennomslag for \u00e5 p\u00e6lme skattelettelser etter folk som har god r\u00e5d fra f\u00f8r \u2013 b\u00e5de morgen, middag, kveld og gjerne midt p\u00e5 natta, er \u00e5 f\u00e5 skolen opp og st\u00e5, for det er den som er v\u00e5r viktigste nasjonalformue. Det er de unge som skal sikre framtidens pensjoner. Det er de som skal ta valg etter oss, og da m\u00e5 vi ta de riktige valgene n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er viktig at de flyktningene som kommer, og som f\u00e5r opphold, blir satt i stand til \u00e5 bli selvfors\u00f8rgende, slik at de kan v\u00e6re med og bidra. Derfor er introduksjonsprogrammet viktig n\u00e5r det gjelder utdanning og arbeid, spesielt overfor minoritetskvinner. Jeg er veldig glad for at regjeringen har styrket Jobbsjansen, slik at flere kvinner kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 komme seg ut i arbeidslivet. S\u00e5 jobber regjeringen ogs\u00e5 med en del innstramminger som det er god st\u00f8tte for i denne sal, og det er \u00e5 se p\u00e5 det med botidskrav for \u00e5 f\u00e5 kontantytelser. N\u00e5r det gjelder det som representanten her tar opp, nemlig kontantst\u00f8tten, s\u00e5 varer den opp til barnet er 23 m\u00e5neder, og det er ikke s\u00e5nn at det er kontantst\u00f8tten som er avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 til en god integrering. Hvis det var s\u00e5 viktig, burde jo den forrige regjeringen ha gjort noe med kontantst\u00f8tten i de \u00e5tte \u00e5rene som de regjerte. Det er viktig \u00e5 understreke at ogs\u00e5 kvinner med minoritetsbakgrunn skal kunne ha en fleksibilitet og en valgfrihet som passer til sin familie, og til \u00e5 kunne benytte seg av kontantst\u00f8tten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at statsr\u00e5den ikke svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let jeg stiller, mulig det er fordi han ikke har svar. Jeg vil fortsette med en annen ting. Jeg var p\u00e5 en debatt og et foredrag med ministeren hos NHO i forrige uke, flere fra n\u00e6ringskomiteen var ogs\u00e5 der. Der uttalte statsr\u00e5den at man hadde gjort kutt i gr\u00f8ftetilskuddet i landbruksoppgj\u00f8ret i \u00e5r, noe han var mot, men han fikk beskjed fra Bondelaget at de ville ha det s\u00e5nn. N\u00e5r Bondelaget sa det, s\u00e5 ble det s\u00e5nn i oppgj\u00f8ret. Da kan man jo sp\u00f8rre om hvem det er som styrer i dette landet n\u00e5r det gjelder landbrukspolitikken \u2013 om det er Bondelaget eller regjeringen. Det ene sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er om statsr\u00e5den st\u00e5r inne for den uttalelsen. Det viste seg ogs\u00e5 at KIWI ikke kunne kj\u00f8re biff-kampanje fordi man ikke hadde nok r\u00e5stoff. Derfor sp\u00f8r jeg: Ministeren er forn\u00f8yd med at Bondelaget styrer, men hva med n\u00e6ringsindustrien, som i dag ikke f\u00e5r nok r\u00e5stoff p\u00e5 grunn av regjeringens feilsl\u00e5tte politikk \u2013 n\u00e5r skal ministeren tenke p\u00e5 dem og ikke bare Bondelaget?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Tidligere i uken var det en s\u00e5kalt statsministerduell i Drammen mellom Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg. Statsministeren var da veldig bekymret for kostnadene ved en eventuell ny regjering og for prislappen s\u00e6rlig p\u00e5 SVs program. Kristelig Folkeparti har jo n\u00e5 selv vedtatt et program for valget som lover mye: mer penger til kontantst\u00f8tte, mer til f\u00f8dselspermisjon, billigere buss \u2013 en lang sm\u00f8rbr\u00f8dliste med kostbare forslag. Samtidig skal Kristelig Folkeparti sitte i regjering med H\u00f8yre, som har antydet at skattelettene i neste periode i hvert fall b\u00f8r v\u00e6re like store som de har v\u00e6rt i denne. Det betyr at det skal mye penger til for \u00e5 realisere det programmet Kristelig Folkeparti g\u00e5r til valg p\u00e5 til h\u00f8sten. Men representanten Ingebrigt S. S\u00f8rfonn er jo kjent som en mann med orden i regnskapet, og siden Kristelig Folkeparti stadig etterlyser prislappen p\u00e5 andres programmer, regner jeg med at S\u00f8rfonn har oversikten over prislappen p\u00e5 sitt eget. Det ville v\u00e6rt interessant om han ville dele det med oss.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Kristiansen nevnte at dette forslaget er foranlediget av situasjonen rundt fabrikken Think i Aurskog-H\u00f8land, og det er riktig nok. Men la meg f\u00f8rst g\u00e5 litt inn p\u00e5 hvorfor jeg mener det er riktig \u00e5 legge s\u00e5 godt til rette for bruk av 0-utslippsbiler i Norge som det vi som forslagsstillere legger opp til. Selv om jeg, ikke minst som Akershus-representant, er opptatt av arbeidsplassene i Aurskog-H\u00f8land, er det ikke Think som er den det er viktigst \u00e5 ta hensyn til i denne saken. For meg er det viktigere at min bestemor p\u00e5 80 \u00e5r skal kunne g\u00e5 ut p\u00e5 vinterdager. Vi har en situasjon med luftforurensning og st\u00f8v i byene som gj\u00f8r dette forslaget helt n\u00f8dvendig, som gj\u00f8r at det er n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 introdusert alternativer til de mest forurensende bilene i bykjernen f.eks. Selvf\u00f8lgelig kan man si at i et milj\u00f8perspektiv kan man trekke inn hvor str\u00f8mmen kommer fra og det ene med det andre, i forhold til de store globale milj\u00f8effektene av bruk av 0-utslippsbiler. Men for folk i f.eks. Oslo er det utvilsomt at bedringen av deres lokale milj\u00f8, av den lufta de puster inn, vil v\u00e6re enorm med \u00f8kt bruk av 0-utslippsbiler. Det er det perspektivet vi m\u00e5 starte med her. Vi gj\u00f8r av og til beregninger av hvor mye et menneskeliv er verdt. Hvor mye skal man f.eks. bruke p\u00e5 \u00e5 forebygge trafikkulykker? Hvor mye er det verdt \u00e5 investere i en vei hvis man kan regne med at s\u00e5 mange ulykker forhindres? Men det er ogs\u00e5 snakk om at hundrevis av mennesker sannsynligvis d\u00f8r tidligere enn de ellers hadde gjort, p\u00e5 grunn av luftkvaliteten i dette landet. Da blir det etter mitt skj\u00f8nn p\u00e5 samme m\u00e5te riktig \u00e5 se p\u00e5 0-utslippsbiler ogs\u00e5 som et tiltak som faktisk dreier seg om menneskers helse, som dreier seg om lokalt luftmilj\u00f8 og om \u00e5 gi folk et bedre liv. S\u00e5 har representanten Fossli etter mitt skj\u00f8nn gjort sv\u00e6rt godt rede for selve forslaget. Jeg skal ikke gjenta alt det hun sa i sitt utmerkede innlegg, men jeg vil litt innom det representanten Hedstr\u00f8m var inne p\u00e5 n\u00e5r det gjaldt Fords rolle. Det er riktig som representanten Hedstr\u00f8m sa, at Ford har satset store summer p\u00e5 produksjon og utvikling av elbilen Think i Norge. Det Ford ikke har gjort, er \u00e5 satse store summer p\u00e5 markedsf\u00f8ring av den samme elbilen. Det forundrer meg jo litt at enkelte av de partiene som stadig prediker markeds\u00f8konomiens fortreffelighet, mener at en produsent har satset nok n\u00e5r de har f\u00e5tt et produkt ut av fabrikkhallen, uavhengig av om de har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 det solgt eller ikke. Folk jeg har snakket med, har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt elbil uten \u00e5 f\u00e5 muligheten til det, og det blir litt s\u00f8kt \u00e5 si at markedet ikke vil ha det, n\u00e5r det folk opplever, er at produktet er s\u00e5 utilgjengelig p\u00e5 markedet som det denne elbilen har v\u00e6rt. Det dreier seg om form\u00e5let for produksjonen. Det dreier seg om at mye av Fords motivasjon har v\u00e6rt eksport til California for \u00e5 fylle opp sin kvote i forhold til den lovgivningen som det en periode s\u00e5 ut til at man skulle ha der. Det er for langt \u00e5 ta hele den debatten n\u00e5 f\u00f8r juleferien, men jeg vil holde fast ved at det er umulig \u00e5 se om Think som s\u00e5dan er liv laga f\u00f8r vi har sett bilen markedsf\u00f8rt ogs\u00e5 p\u00e5 det norske markedet. For SVs del vil vi ogs\u00e5 holde fast ved at vi \u00f8nsker 0-utslippsbiler introdusert. Det er ikke snakk om at vi \u00f8nsker \u00e5 subsidiere Think som s\u00e5dan for at en norsk produsent av 0-utslippsbiler skal utkonkurrere de allerede eksisterende produsentene av 0-utslippsbiler p\u00e5 det norske markedet. Det er snakk om at vi \u00f8nsker at disse bilene og andre typer 0-utslippsbiler skal produseres fordi vi \u00f8nsker dem inn som et alternativ. Til slutt: Noen har ogs\u00e5 v\u00e6rt inne p\u00e5 hybridbiler og andre alternativer. Det kan godt hende at elbilen f.eks., som det er snakk om i Thinks tilfelle, er en overgangsordning. Det er ikke sikkert det er den teknologien vi skal ha om ti \u00e5r. Men det som er sikkert, er at det er en bil det er mulig \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 norske veier i dag \u2013 i hvert fall hvis man har f\u00f8rerkort, noe jeg ikke har \u2013 mens disse hybridbilene ikke er et alternativ som kan tas i bruk pr. i dag. Min bestemor n\u00e6rmer seg 80 \u00e5r, for henne er de neste ti \u00e5rene ganske viktige. Det er klart at vi kan godt se at det er andre teknologier vi skal bruke om ti \u00e5r. Det er derfor vi snakker om 0-utslippsbiler og \u00e5 legge til rette for dette. Men vi kan ikke utsette \u00e5 gj\u00f8re noe p\u00e5 disse omr\u00e5dene som dreier seg om luftkvalitet f.eks., fordi vi tror vi kan gj\u00f8re det enda litt bedre om ti \u00e5r. Det holder ikke.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den nok en gang for svaret. Fremskrittspartiet vil ha en frivillig utvikling, ikke en politisk styrt utvikling n\u00e5r det gjelder landskap og ikke minst landbruk ute i distriktene. Jeg har vel heller ikke f\u00e5tt s\u00e5 mye st\u00f8tte fra statsr\u00e5dens parti her i Stortinget n\u00e5r Fremskrittspartiet har lagt fram sine forslag om bl.a. rovdyr. Det sier seg selv at hvis vi har en rovdyrpolitikk som tar mer vare p\u00e5 rovdyr enn bufe, s\u00e5 f\u00e5r vi ikke den utviklingen vi \u00f8nsker ute i distriktene. Da blir det p\u00e5 rovdyrenes premisser. I avisen Gl\u00e5mdalen i dag kan vi lese om en ulv som gikk 80 mil, s\u00e5 det handler litt om \u00e5 se p\u00e5 v\u00e5r rovdyrpolitikk i forhold til rovdyrpolitikken i de andre skandinaviske landene ogs\u00e5, slik at vi har en tiln\u00e6rmet lik rovdyrpolitikk. For skal distriktene overleve, kan vi ikke ha en politikk som gir rovdyrene fri passasje alle steder.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-07"}
+{"label": "0", "text": "La meg minne om at Bergensprogrammet har tre hovedfelt. Det ene er veitiltak, Ringveg vest og Skansentunnelen. La meg minne om at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re og bygge de prosjektene s\u00e5 fort som mulig med full statlig finansiering. Det andre er Bybanen, det skal jeg komme litt tilbake til. Det tredje er programomr\u00e5dene. N\u00e5r det gjelder programomr\u00e5dene, mener Fremskrittspartiet det ikke h\u00f8rer hjemme i en bompengepakke. Vi mener det m\u00e5 finansieres gjennom ordin\u00e6re budsjetter, b\u00e5de for ber\u00f8rte kommuner, for regionen og for fylket. Bybanen er et transportmessig eksperiment. Det er grunn til \u00e5 minne om at de utredningene fra faglig hold, bl.a. fra Transport\u00f8konomisk institutt, som har foreligget lenge og fra starten av behandlingen av dette programmet tilbake til Bergen kommune for mange \u00e5r siden, advarte mot manglende effekt og advarte mot at man ikke vil f\u00e5 den \u00f8kningen i overgangen til bruk av kollektiv som man tror man vil f\u00e5. Men det man vil f\u00e5, er en overgang fra bussbruk til banebruk. Det er grunn til \u00e5 minne om at den traseen som man alts\u00e5 skal \u00e5pne med pomp og prakt om to uker, g\u00e5r behendig utenom fylkets st\u00f8rste arbeidsplass, Haukeland universitetssjukehus. Det understreker, i tillegg til lav fart, at dette er en gammeldags l\u00f8sning og en lite effektiv l\u00f8sning. Bergen har store transportmessige utfordringer. Vi mangler et tjenlig veinett. Vi har stor gjennomgangstrafikk, som n\u00e5 alts\u00e5 m\u00e5 betale for en rekke milj\u00f8tiltak i Bergen, uten at de f\u00e5r glede av det. Vi har stor og voksende trafikk mellom bydelene, og der er det jo nettopp slik at verken Bybanens f\u00f8rste etappe, andre etappe eller tredje etappe p\u00e5 noen m\u00e5te kan svare p\u00e5 det behovet for transport som ligger i \u00f8kt transport mellom bydelene. Det er likevel grunn til \u00e5 gratulere regjeringspartiene med at de fortsatt klarer \u00e5 f\u00e5 mange nok av velgerne til \u00e5 tro at bompenger og veiprising faktisk er n\u00f8dvendig. For det er det jo ikke! Nasjonen Norge har en statskasse som fortsatt renner over av penger, som selvsagt kan investeres i nye veier og ny jernbane \u2013 med statlige midler og uten en eneste bompengekrone. Det er jo nettopp Fremskrittspartiets alternativ \u2013 jernbanekroner til Bybanen. Vi \u00f8nsker en annen skinnebasert l\u00f8sning i Norges nest st\u00f8rste by. Vi \u00f8nsker en helt annen jernbanesatsing fra denne jernbaneglade regjeringen som ikke er interessert i jernbaneutvikling i Bergen, beklageligvis. Vi \u00f8nsker en helt annen satsing p\u00e5 jernbaneutbygging og -utvikling i Bergen, b\u00e5de som en del av lokaltog og ogs\u00e5 for \u00e5 skaffe gode transportknutepunkt, jernbane frem til Flesland og jernbane frem til ny kai.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-10"}
+{"label": "1", "text": "I klimaforliket var vi enig om at det var viktig \u00e5 sette et m\u00e5l for energieffektivisering i bygg. Flertallet pekte da p\u00e5 at et bredt spekter av virkemidler, f.eks. komponentkrav, teknisk forskrift, Enova m.m., var aktuelt \u00e5 bruke for \u00e5 n\u00e5 et s\u00e5nt m\u00e5l. Stortinget vedtok derfor \u00e5 be regjeringa komme tilbake med et m\u00e5l for energieffektivisering i bygg i l\u00f8pet av 2012. Flertallet pekte ogs\u00e5 p\u00e5 at i tillegg til skjerpelser i byggeforskriften var det et betydelig potensial for energieffektivisering i bygg, som bruker \u2013 som det er sagt \u2013 40 pst. av Norges netto stasjon\u00e6re energi. Det ble ogs\u00e5 fremmet et forslag om at Stortinget skulle f\u00e5 framlagt forslag til virkemidler som kunne bidra til \u00e5 utl\u00f8se betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til milj\u00f8vennlige kilder i private husholdninger. Klimaforliket innebar alts\u00e5 at regjeringa skulle legge fram et tall for energi\u00f8konomisering i l\u00f8pet av 2012. Det er det regjeringa gj\u00f8r i denne saken. Ut fra de vedtatte tiltakene er det beregnet et kutt p\u00e5 15 TWh innen 2020. Det er betydelig og ambisi\u00f8st, men det er f\u00f8rst og fremst et uttrykk for hvilken effekt allerede vedtatte tiltak har. Det tar tid, som det er sagt ogs\u00e5 fra H\u00f8yres side, \u00e5 gjennomf\u00f8re vesentlige en\u00f8k-tiltak i boligmassen. I tillegg til dette m\u00e5let kommer effekten av komponentkrav som er vedtatt, men som ikke er ferdig utredet. Det er ogs\u00e5 vedtatt \u00e5 innf\u00f8re passivhusstandard fra 2015. Det jobbes videre med \u00e5 konkretisere hva denne standarden inneb\u00e6rer, og det betyr at effekten av passivhusstandarden heller ikke er tatt med i tallet for 2020. Det er viktig \u00e5 si at den referansebanen for beregningene som er brukt i denne saken, er den som var etablert politikk f\u00f8r den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringa. Regjeringa har mer ambisi\u00f8se m\u00e5lsettinger enn det som gir seg uttrykk i 15 TWh i 2020. Det overordnede og langsiktige m\u00e5let er at nye bygg skal v\u00e6re b\u00e6rekraftige med eit lavt avtrykk p\u00e5 milj\u00f8 i hele byggets levetid. Energibruken per kvadratmeter i bygg skal v\u00e6re vesentlig lavere enn i dag. Jeg deler selvf\u00f8lgelig den m\u00e5lsettingen. Etter \u00e5 ha deltatt i diverse diskusjoner og m\u00f8ter under klimatoppm\u00f8tet i Doha, s\u00e5 jeg at energi\u00f8konomisering i mange land har en mer sentral plass i diskusjonen enn i Norge. Det skyldes at det viktigste tiltaket for \u00e5 redusere bruk av fossil energi i mange land der oppvarming og str\u00f8mproduksjon skjer med fossile energikilder, er \u00e5 redusere bruken av energi i bygg. S\u00e5nn er det ikke i Norge, der den vesentligste energibruken i boligene er fornybar, men v\u00e5r ambisjon er likevel \u00e5 spare denne energien for \u00e5 bruke den til \u00e5 erstatte fossil energi i andre sektorer, som f.eks. transport. Klimaforliket peker p\u00e5 behovet for virkemidler b\u00e5de for \u00e5 oppn\u00e5 energi\u00f8konomisering og for \u00e5 lette overgangen fra fossil fyringsolje. En del slike virkemidler finnes allerede i Enova, i Husbanken, i form av energikrav til produkter osv. Sistnevnte skal det jobbes videre med. Det m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8res, if\u00f8lge klimaforliket, n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00f8lge opp at vi kontinuerlig har nok trykk i energiomleggingen, og at de virkemidlene vi har, gir den mest effektive energi\u00f8konomiseringsgevinsten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Den nye flertallsregjeringen har tydelig signalisert og tydelig sagt at de \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 den offentlige fellesskolen. Det er her barna v\u00e5re m\u00f8tes, det er her min datter kan m\u00f8te Jasmin og bli venner med henne, det er her man utvikler toleranse og trygghet. Er det noe dette samfunnet, som blir mer og mer komplekst, trenger, s\u00e5 er det en felles m\u00f8teplass der alle kan m\u00f8te hverandre. Dette er den eneste m\u00e5ten, den beste m\u00e5ten, vi kan skape trygghet og toleranse p\u00e5 i dette samfunnet. SV er ikke redd for private skoler. SV \u00f8nsker en ny privatskolelov og er glad for at Regjeringen n\u00e5 har signalisert at man kommer med en ny privatskolelov. Den ser vi fram til, og den vil f\u00e5 en grundig behandling i Stortinget. N\u00e5 er SV glad for at man har satt en midlertidig stopp i etablering av nye privatskoler. Hadde man videref\u00f8rt de s\u00f8knadene som ligger inne n\u00e5, og de s\u00f8knadene som er blitt godkjent, ville man f\u00e5tt en fordobling av antallet private skoler, og dette ville ha betydd at veldig mange distriktsskoler m\u00e5tte ha blitt lagt ned.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Mange vil vel kanskje si at nordmenn er f\u00f8dt med ski p\u00e5 beina, men for folk langs kysten \u2013 de aller fleste som bor langs kysten \u2013 er det vel slik at man nesten er f\u00f8dt med en b\u00e5t under beina. Jeg synes det er bra at statsr\u00e5den redegj\u00f8r for arbeidsgruppen, og at han forventer at den skal legge fram sin rapport f\u00f8r 1. april. Sikkerhet og trygghet p\u00e5 sj\u00f8en er utrolig viktig for alle dem som bor langs sj\u00f8en, men ikke minst for alle dem som ferdes p\u00e5 sj\u00f8en, enten det er i n\u00e6ringssammenheng eller det er i privat sammenheng og fritidssammenheng. Jeg synes det er bra med kampanjer som f.eks. \u00abKlar for sj\u00f8en\u00bb. Det er en god kampanje. Jeg registrerte ogs\u00e5 at statsr\u00e5den var veldig opptatt av politiet og politiets rolle p\u00e5 sj\u00f8en. S\u00e5 vidt jeg vet, er det slik at sist sommer sto halvparten av alle politib\u00e5tene p\u00e5 land, istedenfor \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vannet og v\u00e6re ute og hjelpe folk, enten det dreide seg om en n\u00f8dssituasjon eller om \u00e5 drive forebyggende arbeid \u2013 som ogs\u00e5 er en viktig jobb for politiet. Nesten halvparten av b\u00e5tene var p\u00e5 land. Det m\u00e5 jo v\u00e6re et stort paradoks, n\u00e5r s\u00e5 mange mennesker mistet livet p\u00e5 sj\u00f8en sist sommer. Jeg h\u00e5per virkelig at regjeringen, i tillegg til alt skrytet fra n\u00e6ringsministeren, tar inn over seg at s\u00e5 mange b\u00e5ter sto p\u00e5 land som faktisk kunne v\u00e6rt ute og drevet aktiv tjeneste. Som sagt er holdningsskapende arbeid utrolig viktig. Det skjer mye bra, men man m\u00e5 selvf\u00f8lgelig hele tiden s\u00f8rge for \u00e5 holde et enda st\u00f8rre trykk oppe, for det er slik at hvis man skal komme videre, m\u00e5 trykket v\u00e6re der. Det m\u00e5 v\u00e6re der hele tiden, det m\u00e5 v\u00e6re kontinuerlig. Jeg m\u00e5 si at jeg ble bekymret da jeg registrerte at regjeringen foreslo \u00e5 kutte i bevilgningene til Redningsselskapet med over 30 mill. kr \u2013 30 mill. kr til dem som kanskje er den st\u00f8rste spydspissen n\u00e5r det gjelder redning av mennesker, n\u00e5r det gjelder redning av verdier, og n\u00e5r det gjelder oljevernberedskap og andre omr\u00e5der der Redningsselskapet bidrar veldig aktivt. Noe av det som kanskje er mest bekymringsfullt, og som jeg har utfordret Redningsselskapet p\u00e5, er: Hva blir konsekvensene av de kuttene man n\u00e5 har gjort? Man har sagt at man skal s\u00f8rge for at alle b\u00e5tene i beredskapen fortsatt kommer til \u00e5 v\u00e6re der. Det er bra. Det var p\u00e5 bakgrunn av at man fikk p\u00e5 plass 10 mill. kr til. Min frykt er at der Redningsselskapet kommer til \u00e5 kutte, er i det forebyggende arbeidet blant barn og unge, at man faktisk skal f\u00e5 god oppl\u00e6ring i hvordan man skal ferdes p\u00e5 sj\u00f8en, og hvordan man skal v\u00e6re i n\u00e6rheten av sj\u00f8en. Det er det som avgj\u00f8r hvordan fremtiden vil se ut med tanke p\u00e5 ulykkesstatistikken og den dystre statistikken vi har opplevd de siste \u00e5rene, med stadig flere mennesker som mister livet. S\u00e5 registrerer jeg at n\u00e5r man prater om beredskap, er det viktig \u00e5 ha med seg totaliteten. I fjor opplevde vi at regjeringen, i tillegg til at den ikke har gitt Redningsselskapet de n\u00f8dvendige bevilgningene, kuttet i Kystvakta her i S\u00f8r-Norge. Man hadde tre b\u00e5ter, men det var bare en av dem som var i aktivitet. Den ene b\u00e5ten som var i aktivitet, sendte man til og med til Nord-Norge i perioder, fordi man hadde for f\u00e5 operative d\u00f8gn i Nord-Norge og man derfor trengte \u00e5 ha Kystvakta ogs\u00e5 der, slik at man ikke fikk en skikkelig og god beredskap p\u00e5 sj\u00f8en p\u00e5 S\u00f8rlandet. Jeg synes det er veldig bra at interpellanten tar tak i denne problemstillingen, det er en viktig problemstilling. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at statsr\u00e5den vil komme tilbake p\u00e5 egnet m\u00e5te n\u00e5r arbeidsgruppen er ferdig, slik at man kan komme i gang med enda flere gode tiltak. Dette er et omr\u00e5de hvor vi ikke har noen tid \u00e5 miste. Kanskje ett av de gode tiltakene som man kunne ha gjort noe med \u2013 etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt 17 utredninger og er i gang med den 18. \u2013 er Stad skipstunnel. Den burde vi snart ha gjennomg\u00e5tt nok. Vi vet dessverre at det er mange som mister livet p\u00e5 sj\u00f8en p\u00e5 denne strekningen. Det har det v\u00e6rt opp gjennom tidene, s\u00e5 det er definitivt et omr\u00e5de hvor man virkelig kunne gjort noe for \u00e5 redusere faren for dem som er p\u00e5 sj\u00f8en, enten det gjelder p\u00e5 fritiden eller det er knyttet til n\u00e6ring. S\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass Stad skipstunnel b\u00f8r v\u00e6re noe regjeringen setter fortgang i, at det kanskje snart er nok med utredninger og at det er p\u00e5 h\u00f8y tid med handling. Der vil jeg ogs\u00e5 utfordre andre partier i Stortinget, for sist gang saken var til behandling, var det bare to partier som var klare og tydelige p\u00e5 at vi ville ha dette p\u00e5 plass, og det var Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-01-09"}
+{"label": "1", "text": "Bakke-Jensen tar verkelegheita til inntekt for seg, og s\u00e5 skuldar han meg for \u00e5 bruke \u00abskribleria til Kystfiskarlaget\u00bb. Det m\u00e5 vi vel kalle ei sj\u00f8lvmotseiing av dimensjonar. N\u00e5r det gjeld skuldinga Bakke-Jensen kjem med, s\u00e5 er vi i kontakt med fiskarane: Sj\u00e5 innstillinga, som du viser til, og den h\u00f8yringsutsegna som Kystfiskarlaget har kome med. Eg ber representanten ta p\u00e5 alvor milj\u00f8a langs kysten, ta p\u00e5 alvor fiskarane langs kysten. Det er ikkje vi som stemplar dei som tuskarar og tjuvar \u2013 tvert om: Vi forsvarer plassen deira i verdikjeda i norsk fiskeri. Det er det som er kampen v\u00e5r i SV. Vi vil at ressursane langs kysten skal tilkome kystsamfunnet. Vi vil at det skal vere levande distrikt. Vi vil ikkje at fiskekvotar skal samlast p\u00e5 f\u00e6rre hender, hos f\u00e6rre akt\u00f8rar. Det er nettopp det motsette av det H\u00f8gre \u00f8nskjer. Dei \u00f8nskjer faktisk at det skal bli lettare \u00e5 omsetje, ei lausare deltakarlov, s\u00e5nn at det kan bli f\u00e6rre akt\u00f8rar i fiskerin\u00e6ringa. Vi kjempar for kystbefolkninga, for dei sm\u00e5 akt\u00f8rane langs kysten, og utgangspunktet v\u00e5rt er at norsk fiskeripolitikk skal ta utgangspunkt i kysten. S\u00e5 her er det ganske store forskjellar, og kven som er n\u00e6rmast kvardagen til kvar enkelt fiskar, det f\u00e5r ein vel kanskje sp\u00f8rje fiskarane sj\u00f8lve om, f.eks. Kystfiskarlaget. Det er ein grunn til at ein har eit byr\u00e5krati knytt til dette. Det eg fryktar med denne endringa, er at det blir framstilt som at dette berre er tullebyr\u00e5krati, som det ikkje er nokon grunn til \u00e5 ha. Men ein grunn til at ein har hatt denne typen grenser, er nettopp at ein vil hindre at det utviklar seg ei tredje verksemd, ein kvoteleigeaktivitet. Eg meiner det er eit problem at vi ikkje tar tak i problema, at vi i staden gjer problema til praksis. Eg meiner da at ein beveger norsk fiskeripolitikk p\u00e5 ein heilt gal m\u00e5te. Dessverre er det s\u00e5nn at det som utgjer problemet, og det ein tilpassar lovverket til, det er faktisk ein bevegelse i retning av enklare omsetning, i retning av kvotebaronar, alts\u00e5 dei store akt\u00f8rane, ikkje dei sm\u00e5 som er langs kysten. Eg vil \u00e5tvare Stortinget mot dette, og eg synest det er trist at dette no g\u00e5r igjennom i denne saka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som gav en del opplysninger \u2013 hvordan man mener at omsorgsboliger b\u00f8r v\u00e6re, at det er visse krav for disse, og at det ogs\u00e5 finnes en veileder for hvordan disse bygninger b\u00f8r v\u00e6re. Men selv om det er en veileder og det bygges etter en veileder, er det visse yrkesgrupper, bl.a. de som frakter folk som blir syke, f.eks. p\u00e5 b\u00e5re, som har store problemer med \u00e5 f\u00e5 denne jobben utf\u00f8rt p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. N\u00e5r det er snakk om kostnader, beh\u00f8ver det ikke bli noen stor \u00f8kning av disse om en utformer en trapp p\u00e5 en annen m\u00e5te eller setter inn en litt bredere d\u00f8r. Vil statsr\u00e5den se litt n\u00e6rmere p\u00e5 dette, slik at det kan bli litt mer romslig p\u00e5 flere m\u00e5ter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil p\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og meg selv fremme et forslag om \u00e5 oppheve delingsforbudet i jordloven.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-19"}
+{"label": "1", "text": "SV har to forslag for \u00e5 gj\u00f8re noe med de store utfordringene vi har p\u00e5 flyktningsida. Det ene er nasjonalt, nemlig en ny bosettingsordning. Der sier alts\u00e5 nr. 2 i regjeringen at vi skal sabotere den bosettingsordningen vi har i dag, som ikke fungerer godt nok. Dette vil gj\u00f8re at man ikke lykkes med \u00e5 h\u00e5ndtere ansvaret. Og bosettings- og integreringsministeren sitter ogs\u00e5 her og har ikke sagt et ord. Det andre forslaget handler om \u00e5 h\u00e5ndtere dette i europeisk internasjonal sammenheng, nemlig \u00e5 bruke humanit\u00e6rklausulen i Dublin-avtalen til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 returnere til land der systemet er i ferd med \u00e5 bryte sammen. Jeg h\u00f8rte statsministeren p\u00e5 talerstolen i stad referere til det forslaget som om det var at man ikke skulle returnere noen i det hele tatt. Jeg forventer litt mer saklighet og litt mer alvor fra statsministeren, at man tar det forslaget p\u00e5 alvor. Det er nemlig det andre europeiske land ser at de m\u00e5 n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Vi f\u00e5r aldri ei perfekt grunnlov \u2013 heldigvis. Grunnlova skal alltid vere i utvikling. Ho er det n\u00e6rmaste vi har som nesten er skriven i stein, men som samtidig alltid skal vere under kritisk utvikling. M\u00e5let er at ho skal fremje og verne det gode i gode og, ikkje minst, vonde dagar. Grunnlova er sj\u00f8lve samfunnskontrakten som bind Noreg saman. Ho er v\u00e5r felles moralske logikk. Mens vi andre ser p\u00e5 menneskerettane som ein del av v\u00e5r felles moral, gjer h\u00f8gresida forskjell p\u00e5 det dei kallar borgarlege rettar og sosiale rettar. N\u00e5r eg h\u00f8yrer Tetzschner, f\u00e5r eg inntrykk av at det framleis st\u00e5r eit slag mellom h\u00f8gresida og venstresida om kva for rettar som er viktigast. Ser vi eit nytt H\u00f8gre vekse fram, som grave opp fr\u00e5 fortida, som ser menneskerettane delte inn i dei borgarlege rettane p\u00e5 den eine sida og dei sosialdemokratiske verdiane p\u00e5 den andre? Samtidig ser vi andre dette i samanheng. Fridom og rettferd er to sider av same sak: utan sosial tryggheit ingen politisk fridom. P\u00e5 andre omr\u00e5de utviser h\u00f8gresida ein mystisk logikk i fors\u00f8ka sine p\u00e5 \u00e5 finne ut kva som er verneverdig, og kva som ikkje er fullt s\u00e5 verneverdig. P\u00e5 den eine sida skal utdanning vere ein rett, mens fri forsking ikkje skal vere det. Heller ikkje kunsten skal vernast \u2013 heller ikkje asylretten. Det gode skal ein hogge i fjell, det vonde skal ein skrive i sn\u00f8. Menneskerettane, som blei til etter redslene under den andre verdskrigen, kan kallast for verdssamfunnets grunnlov. Folkesuverenitetsprinsippet fant da sin plass i to av dei mest sentrale menneskerettskonvensjonane, nemlig konvensjonen om sivile og politiske rettar og konvensjonen om \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettar. Begge blir innleidde med likelydande artikkel: \u00abAlle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle utvikling.\u00bb I 2007 vedtok FNs generalforsamling ei identisk formulering om urfolk da deklarasjonen om urfolks rettar blei vedtatt. Artikkel 3 lyder slik: \u00abUrfolk har rett til selvbestemmelse. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle utvikling.\u00bb Trass i at prinsippet om samars sj\u00f8lvr\u00e5derett er tema i dag, finst det knapt samtalerom for dette i norsk offentlegheit. Nokre vel \u00e5 m\u00f8te temaet med konspirasjonsteoriar og med at samar eigentleg \u00f8nskjer ein samestat. Samanes sj\u00f8lvr\u00e5derett er ingen trussel mot denne staten, med mindre staten har hogd fortidas samfunnsforst\u00e5ing i fjell. Slik som statsmakt og styresett fann nye former til det betre p\u00e5 begynninga av 800-talet, er det framleis rom for forbetringar i v\u00e5r tid. I motsetjing til i 1814 treng demokratiet i dag \u00e5 anerkjenne eksistensen av og rommet for mangfald og urfolk. Fleirtalsdemokrati kan og b\u00f8r erstattast av mangfaldsdemokrati.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abStor-Elvdal kommune i Hedmark er en av flere kommuner som mener det er urimelig at de m\u00e5 betale for avliving av elg p\u00e5kj\u00f8rt av tog, slik Jernbaneverket n\u00e5 krever. Dette kan bli bel\u00f8p p\u00e5 ca. 100 000 kr \u00e5rlig. Kostnaden skyldes at av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker har ikke kommunens folk adgang til skinnegangen uten at det er med sikkerhetspersonell fra Jernbaneverket. Mener statsr\u00e5den dette h\u00f8res rimelig ut, og vil hun bidra til at kommunene slipper denne kostnaden?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Det er en samlet komite som st\u00f8tter Regjeringens forslag til kapitalforh\u00f8yelse i BaneTele, som vikarierende saksordf\u00f8rer Grethe Fossli var inne p\u00e5. Det er ogs\u00e5 en enstemmig komite som mener at sp\u00f8rsm\u00e5let om fremtidig eierskap og organisering skal behandles som egen sak. Ved behandlingen av bredb\u00e5ndsmeldingen for n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden var det et samlet storting som la sterke f\u00f8ringer for utviklingen av nye BaneTele. Det er bred enighet om at selskapet skal bygges opp til en landsdekkende og fullverdig konkurrent til Telenor, og at selskapet skal ha disposisjonsretten til en helhetlig nasjonal nettstruktur og kunne levere ende til ende-l\u00f8sninger for bredb\u00e5ndskapasitet. \u2013 Det ble sl\u00e5tt klinkende klart fast av et betydelig flertall da vi behandlet bredb\u00e5ndsmeldingen. Tiden g\u00e5r, og det er mange som venter p\u00e5 at Regjeringen skal legge frem en proposisjon for Stortinget som tar h\u00f8yde for de f\u00f8ringer og vedtak som f\u00f8lger av behandlingen av denne meldingen. Det er et betydelig behov for at BaneTele kan tilby markedet elektronisk transport fra ende til ende, slik at akt\u00f8rene kan f\u00e5 et reelt alternativ til Telenor p\u00e5 hele transportstrekningen. Dette er viktig b\u00e5de for konkurrerende akt\u00f8rer som TDC Song, Tele2, NextGenTel og andre, og for bedrifter og offentlige etater som \u00f8nsker bredb\u00e5nd for \u00e5 l\u00f8se egne kommunikasjonsbehov. Det er en kjensgjerning at prisene for teletjenester i Norge er for h\u00f8ye for folk flest sammenlignet med andre land. Derfor er selskaper som \u00f8nsker \u00e5 konkurrere med Telenor, helt avhengige av at det finnes alternativ infrastruktur som gir mulighet for uavhengig og fri prisfastsettelse n\u00e5r det gjelder de innsatsfaktorer de ulike akt\u00f8rer er s\u00e5 avhengige av. Til tross for at det er etablert mange nye akt\u00f8rer innenfor bredb\u00e5nd, viser Post- og teletilsynets markedsanalyser at Telenor fortsatt er den akt\u00f8ren som har total dominans i alle 18 markeder som er analysert. Ved n\u00e6ringskomiteens behandling av statsbudsjettet for innev\u00e6rende \u00e5r var det et flertall i komiteen, best\u00e5ende av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, som hevdet at det haster med \u00e5 bygge opp en helhetlig nasjonal nettstruktur, som kan fremst\u00e5 som en fullverdig konkurrent til Telenor p\u00e5 landsbasis. Disse partiene mente ogs\u00e5 at Stortinget m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 behandle saken om BaneTeles fremtid i l\u00f8pet av denne v\u00e5ren. Det er derfor, slik Fremskrittspartiet ser det, sterkt beklagelig at sp\u00f8rsm\u00e5lene om eierskap i BaneTele fortsatt ikke er l\u00f8st, og at uavklarte avtaleforhold er Regjeringens argument for at saken tar s\u00e5 lang tid. Det er n\u00e5 g\u00e5tt ett \u00e5r siden Stortinget sa sitt. Selv om staten har 100 pst. eierskap til BaneTele og Jernbaneverket, har man ikke f\u00e5tt en sak til Stortinget. Dette er sv\u00e6rt negativt, fordi det begrenser konkurransen og tilbudsmangfoldet i markedet. Dette svekker ogs\u00e5 Regjeringens politikk om mest mulig bredb\u00e5ndsutbygging basert p\u00e5 et fungerende marked. VG gjorde forleden dag et nummer av at N\u00e6rings- og handelsdepartementet l\u00e5 p\u00e5 jumboplass i antall saker som fremlegges for Stortinget i v\u00e5rsesjonen. Her har departementet virkelig en viktig og popul\u00e6r sak den kan legge ressurser i, slik at vi kan f\u00e5 en rask fremleggelse. S\u00e5 vil jeg til slutt sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Hvor lenge skal vi vente, n\u00e5r vi har en slik rivende utvikling i tele- og kommunikasjonsmarkedet internasjonalt? N\u00e5r kan vi regne med at denne viktige saken f\u00f8lges opp med en proposisjon til Stortinget?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Mener representanten \u00c5se Wisl\u00f8ff Nilssen at det i dagens situasjon tilf\u00f8res nok midler, b\u00e5de menneskelige og \u00f8konomiske, i forbindelse med forebygging og bekjempelse av sabotasjehandlinger, b\u00e5de store og sm\u00e5, mot v\u00e5r IT-infrastruktur, som bl.a. hacking og fysisk sabotasje? Fremskrittspartiet ser svakheter, at det kan virke som det er en for passiv og n\u00f8lende holdning til dette \u00f8kende problemet, noe som kan lamme deler av samfunnet v\u00e5rt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren: \u00abDav\u00e6rende milj\u00f8vernminister B\u00f8rge Brende lovet i Aftenposten 2. august 2003 at ingen verneverdig skog vil g\u00e5 tapt, og at Regjeringen vil g\u00e5 inn med midlertidig vern hvis slik \u00f8deleggelse skulle finne sted. Verneverdig naturskog i Stordalen i Sogn og Fjordane og p\u00e5 Bev\u00f8y i \u00d8stfold er n\u00e5 truet av utbygging av henholdsvis skogsbilvei og kraftgate. Hva vil statsr\u00e5den foreta seg for \u00e5 sikre at det ikke gjennomf\u00f8res inngrep i den verneverdige naturskogen i Stordalen og Bev\u00f8y?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Man kan si mye om Sosialistisk Venstreparti, men i slike saker er de i alle fall forutsigbare, det skal de ha. De stemmer imot alt som kan minne om verdiskaping og utvikling, og alt som er i n\u00e6rheten av \u00e5 legge forholdene til rette for n\u00e6ringsinteresser. Vi har i dag et kraftmarked, og partiet er allergisk mot alt som har med marked \u00e5 gj\u00f8re. De later som om de ikke forst\u00e5r hvordan dette markedet virker. Vi ser likevel at Sosialistisk Venstreparti skj\u00f8nner hvordan dette virker, n\u00e5r de st\u00f8tter produksjonsbegrensninger p\u00e5 sokkelen for \u00e5 presse opp oljeprisen. N\u00e5r skal SV forst\u00e5 at det er de samme mekanismer som virker i str\u00f8mmarkedet? N\u00e5r skal partiet slutte \u00e5 bl\u00f8ffe om at de er imot h\u00f8ye str\u00f8mpriser, som de gjorde i vinter, all den tid de aktivt medvirker til denne pris\u00f8kningen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Dette er en debatt om to ting. Det er en debatt om vilje, og det er en debatt om kraft. Det er en debatt om vilje til \u00e5 skape et rettferdig samfunn der vi avskaffer fattigdom, og det er snakk om kraft til \u00e5 klare \u00e5 gjennomf\u00f8re dette. Vi vil ha et samfunn der f\u00e6rre folk skal bli fattige. Vi vil ha et samfunn der vi skal klare \u00e5 avskaffe fattigdom. Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Vil vi ha et samfunn der vi prioriterer at flere mennesker blir rike f\u00f8r vi f\u00e5r avskaffet fattigdommen? N\u00e5r man h\u00f8rer Regjeringen og Fremskrittspartiet snakke, skj\u00f8nner man at de snakker mer om incentiver til \u00e5 v\u00e6re aktive, enn de snakker om \u00e5 avskaffe fattigdom. M\u00e5ten \u00e5 skape incentiver p\u00e5 for dem som er aller fattigst, slik vi h\u00f8rte bl.a. Fremskrittspartiets representant nevne, vil jo inneb\u00e6re at man svekker alle trygdeordningene, at man svekker de sosiale ordningene, at man svekker boligordningene for \u00e5 hjelpe folk, slik at de liksom skal piskes ut i aktivitet. Da vil jeg gjerne sp\u00f8rre: Har Regjeringen spurt de innvandrerne som ikke kommer seg i jobb fordi de ikke f\u00e5r seg et arbeid, har de spurt de menneskene som blir st\u00f8tt ut av arbeidslivet som er over 40\u201350 \u00e5r gamle, og som f\u00f8ler seg skviset ut av arbeidslivet fordi de ikke blir verdsatt, om de f\u00f8ler at dette hjelper \u2013 bare de f\u00e5r d\u00e5rligere ledighetstrygd, bare de f\u00e5r d\u00e5rligere sosial oppf\u00f8lging, bare de f\u00e5r d\u00e5rligere vilk\u00e5r p\u00e5 boligmarkedet, skal de liksom bli s\u00e5 aktive? Hvorfor er det s\u00e5nn at fattige m\u00e5 f\u00e5 det d\u00e5rligere for \u00e5 bli aktive, mens alle som er rike, bare blir aktive hvis de f\u00e5r skatteletter og mer penger, gulr\u00f8tter, for \u00e5 v\u00e6re aktive? Er dette rettferdighet? Det er ikke det. Det er ikke utjevning. Det er ikke et slikt samfunn vi vil ha. Fra 1986 til 2000 har fattigdommen blitt fordoblet i Oslo. Vi har g\u00e5tt fra 3,4 pst. til 7,6 pst. fattige i Oslo. Det er snakk om en \u00f8kning fra omtrent 17 000 mennesker til 38 000 mennesker bare i Oslo. 38 000 mennesker! Det er ganske mange steder her i landet hvor det er mindre enn 38 000 mennesker. Hvis vi skal gj\u00f8re noe for disse, er vi n\u00f8dt til \u00e5 ha vilje til \u00e5 skape et rettferdig samfunn. Det tror jeg ikke at denne regjeringen har. Og s\u00e5 er det snakk om kraft til \u00e5 klare det. 400 mill kr i fattigdomsmeldingen er ikke et krafttak for \u00e5 gj\u00f8re noe med fattigdom. N\u00e5r vi vet at den private velstanden her i landet \u00f8ker med 23,5 milliarder kr i dette \u00e5ret, blir 400 mill. kr et spytt i havet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker p\u00e5 nytt utenriksministeren for svaret. Jeg synes det er viktig at man har et tydelig fokus p\u00e5 det, og at man stiller klare krav og forventninger til mottakeren. I sitt f\u00f8rste svar i dag sa utenriksministeren, med tanke p\u00e5 presidentvalget, at det er viktig at gjennomf\u00f8ringen av presidentvalget skjer p\u00e5 en \u00e5pen og demokratisk m\u00e5te. Betyr det da at utenriksministeren og regjeringen kan vurdere eventuelt \u00e5 redusere bistanden hvis man ikke ser at man oppn\u00e5r det man forventer og \u00f8nsker seg framover? Det vil v\u00e6re et klart politisk signal fra Norge, i hvert fall, hvis man ser at landet utvikler seg i feil retning. Er det en strategi som utenriksministeren vurderer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-06"}
+{"label": "0", "text": "Vi takker for alle utfordringer, og vi skal pr\u00f8ve s\u00e5 langt tiden strekker til, \u00e5 kvittere ut dem ogs\u00e5. Men det f\u00f8rste jeg vil rette oppmerksomheten mot, var det som ble sagt innledningsvis tidligere i dag, b\u00e5de av representanten Karin Andersen og representanten Lise Christoffersen. Jeg merket meg at representanten Lise Christoffersen viste til at den forrige regjeringen n\u00e6rmest ikke hadde gjort noen ting for \u00e5 bekjempe fattigdom, og at fattigdommen hadde \u00f8kt sterkt under den tiden. Da synes jeg det er interessant \u00e5 lese Adresseavisen av 8. mai i \u00e5r, der det st\u00e5r: \u00abDen r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen sliter med \u00e5 avskaffe fattigdom. Ferske tall viser at Norge fikk 10 000 flere fattige det f\u00f8rste \u00e5ret med r\u00f8dgr\u00f8nn regjering.\u00bb S\u00e5 leser man videre i samme artikkel: \u00ab(\u2026) Statistisk sentralbyr\u00e5 la fram tall som viser at 196 000 levde i fattige husholdninger etter ett \u00e5r med r\u00f8dgr\u00f8nn regjering, mot 185 000 i det siste \u00e5ret med Bondevik II-regjeringen.\u00bb S\u00e5 her synes jeg faktisk at regjeringspartiene b\u00f8r vise en viss form for \u00e6rlighet og redelighet, n\u00e5r man henviser til tall fra denne talerstolen. Jeg blir \u2013 med respekt \u00e5 melde for alle politiske partiers egen politikk \u2013 litt skuffet over mye av den debatten som er skapt s\u00e5 langt. Jeg blir skuffet over at enkelte representanter pr\u00f8ver \u00e5 komme med karakteristikker \u2013 som ogs\u00e5 representanten Engeset var inne p\u00e5 \u2013 av andre partiers politikk som er tatt fullstendig ut av en virkelighetsbeskrivelse, som ikke har rot i virkeligheten i det hele tatt. Jeg synes regjeringspartiene her i dag har framst\u00e5tt mer som Komiske Ali under Amerikas innovasjonskrig i Irak. Man s\u00e5 den gangen ogs\u00e5 at amerikanerne var p\u00e5 tur inn, og at bomberegnet haglet ned i Irak. Men det ble p\u00e5st\u00e5tt at ingen amerikanere var i n\u00e6rheten av landet. P\u00e5 samme m\u00e5te pr\u00f8ver disse regjeringspartiene \u00e5 plante feilaktig virkelighetsbeskrivelse av politikk inn i de andre partiene. S\u00e5 til slutt: N\u00e5r det gjelder fattigdomsbekjempelse, har Fremskrittspartiet v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re noe med minstesatsene for rehabilitering. Vi har gjort noe med minstesatsene for attf\u00f8ring, og vi har gjort noe med minstesatsene for unge uf\u00f8re. Ja, Fremskrittspartiet har ogs\u00e5 til og med i \u00e5rets statsbudsjett valgt \u00e5 foresl\u00e5 \u00f8kt minstepensjon med opp til 2 G, og det skal ikke g\u00e5 over flere \u00e5r, men skal skje p\u00e5 ett \u00e5r. Det har vi gjort flere \u00e5r p\u00e5 rad uten \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte i denne salen. Men den store forskjellen, og motsetningen mellom Fremskrittspartiet og de \u00f8vrige partiene, er at Fremskrittspartiet bevilger de konkrete midlene som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 plass disse ytelsene, og for \u00e5 f\u00e5 ytelsene opp p\u00e5 det niv\u00e5et man \u00f8nsker \u2013 i motsetning til flertallet i denne salen, som sender regningen til det norske folk: til uf\u00f8repensjonister, etterlattepensjonister og alderspensjonister, ved \u00e5 ta fra dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-05"}
+{"label": "0", "text": "I rapporten vises det til elleve ulike sektorer der det er offentlig infrastruktur, og det er alts\u00e5 et betydelig, for ikke \u00e5 si omfattende etterslep. Mener statsr\u00e5den det er uviktig for folk flest og for velferdskvaliteten i Norge at vi har s\u00e5 stort forfall p\u00e5 infrastrukturen? Er det ikke viktig at, nettopp som statsr\u00e5den sa, at arbeidskraften har god redskap? Med d\u00e5rlig vedlikeholdt infrastruktur er det faktisk s\u00e5nn at vi har d\u00e5rlig redskap. Et poeng nr. to: I sammendraget av denne rapporten sl\u00e5r disse r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rene til lyd for f\u00f8lgende: \u00abFor store investeringsprosjekt b\u00f8r vi utpr\u00f8ve andre finansieringsformer enn de vi har i dag.\u00bb N\u00e5 vet jo jeg at statsr\u00e5den har uttalt seg i mange sammenhenger om hva han mente f\u00f8r, og hva han mener n\u00e5. Men mener han at innspillet fra R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rer som en del av verkt\u00f8yet for \u00e5 f\u00e5 vekk etterslepet p\u00e5 vedlikehold bare er \u00e5 avvise?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er \u00e9n ting jeg blir litt fortvilet over i innlegget til Hogsnes, og det er n\u00e5r han snakker om at landet har behov for et s\u00e5 stramt budsjett. Men det han ikke snakker om, er at hovedgrunnen til at det er s\u00e5 stramt i de offentlige budsjettene, er at Regjeringen har bestemt seg for at alle oljepengene skal g\u00e5 til skattelette og ingenting til bedre velferd for landets innbyggere. Men det er kanskje ikke noe det er betimelig \u00e5 nevne hele tiden. Det som var hovedpoenget mitt i replikken til Hogsnes, er det som g\u00e5r p\u00e5 Regjeringens slogan. Og Regjeringens slogan er at pengene skal hjelpe dem som trenger det mest. S\u00e5 ser vi hva som skjer rundt omkring i kommunene: N\u00e5r det kuttes i kommunene, er det en god del av de folkene som trenger det mest, som blir rammet av disse kuttene. Og det er jo fordi alle de som trenger det mest, bor rundt omkring i en eller annen kommune her i landet \u2013 enten det er ressurskrevende brukere, som ikke f\u00e5r oppf\u00f8lging av assistenter, eller det er s\u00e5nn som p\u00e5 Kongsvinger, der 750 eldre mennesker risikerer \u00e5 f\u00e5 kutt i hjemmehjelpen sin, eller det er unger i Engerdal som kan f\u00e5 en reisetid p\u00e5 opptil to timer hver dag, eller det er sosialhjelpsmottakere i Oslo som ikke f\u00e5r en \u00f8kning i sosialhjelpen i det hele tatt over nytt\u00e5r. H\u00f8yre p\u00e5st\u00e5r at de er for lokaldemokratiet, fordi det er lurt og fordi det er riktig. Likevel kutter de i lokaldemokratiets mulighet til nettopp \u00e5 prioritere dem som trenger det mest. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Hans Kristian Hogsnes: Skj\u00f8nner ikke H\u00f8yre dette? Eller ser de ikke at den politikken de f\u00f8rer overfor kommunene, ikke henger p\u00e5 greip n\u00e5r det gjelder \u00e5 hjelpe dem som trenger det mest? Eller mener H\u00f8yre at de som mottar sosialhjelp, de eldre som er avhengige av hjemmehjelp, og andre som n\u00e5 opplever kutt, egentlig ikke trenger det mest?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal starte mitt innlegg med \u00e5 ta opp det sp\u00f8rsm\u00e5let som jeg stilte statsr\u00e5den i replikkordskiftet, som jeg ikke fikk svar p\u00e5. I langtidsproposisjonen som Stortinget behandlet f\u00f8r sommeren, st\u00e5r det ganske tydelig n\u00e5r det gjelder Olavsvern: \u00abDette er vurdert \u00e5 ikke ville medf\u00f8re behov for nyinvesteringer.\u00bb N\u00e5r Regjeringen, med Arbeiderpartiet i spissen, har s\u00f8rget for at Olavsvern blir nedlagt, har jeg ogs\u00e5 stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan man ut\u00f8ver vedlikehold av undervannsb\u00e5ter i framtiden. Svaret som jeg fikk fra statsr\u00e5den 24. november 2008 viser til at man skal bygge opp en kapasitet i Ramsund. Blant annet for lading av UVB-batterier er det planlagt at ladestasjonen som i dag er p\u00e5 Olavsvern, skal flyttes til Ramsund. Det er for de som ikke vet det, en flytebrygge. Men investeringene kommer p\u00e5 land. Da vil jeg gjerne vite av statsr\u00e5den hvor store investeringene er. Eller er det slik at disse investeringene ikke eksisterer f\u00f8r p\u00e5 et senere tidspunkt? Jeg vil gjerne vite hvorfor det er blitt en forskjell mellom det som st\u00e5r i proposisjonen, og det svaret statsr\u00e5den har gitt meg p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om Olavsvern. Jeg regner med at statsr\u00e5den redegj\u00f8r for dette litt senere. For \u00f8vrig m\u00e5 jeg bare registrere at det har v\u00e6rt sv\u00e6rt mange r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere som har kjempet verbalt for Olavsvern i media, men n\u00e5r det kommer til denne sal, har pipen f\u00e5tt en annen lyd. Mine r\u00f8d-gr\u00f8nne kolleger, spesielt fra Troms, vil s\u00f8rge for at Olavsvern blir nedlagt ogs\u00e5 denne gangen, og denne gangen er det vel spikeren i kista, for \u00e5 bruke et s\u00e5nt uttrykk. S\u00e5 sa ogs\u00e5 statsr\u00e5den at man var glad for at man har f\u00e5tt flere seilingsd\u00f8gn n\u00e5r det gjelder Kystvakten, hele 158 d\u00f8gn for neste \u00e5r. Det er jeg ogs\u00e5 glad for. Men i det regnestykket har man ikke tatt inn over seg at det var atskillig f\u00e6rre seilingsd\u00f8gn i 2008 enn det var i 2007. Tall fra Kystvakten viser at det har v\u00e6rt en reduksjon p\u00e5 mellom 20 og 25 pst. At statsr\u00e5den har frekkhetens n\u00e5degave til \u00e5 st\u00e5 og skryte av at Kystvakten har f\u00e5tt flere seilingsd\u00f8gn, synes jeg er ganske bemerkelsesverdig. N\u00e5 vet jeg ikke om \u00abfrekkhetens n\u00e5degave\u00bb er et parlamentarisk uttrykk. Hvis det ikke er det, m\u00e5 jeg si at jeg er forundret over at statsr\u00e5den likevel f\u00e5r seg til \u00e5 si noe s\u00e5nt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Det er underleg \u00e5 h\u00f8yre kor mykje rare svar vi f\u00e5r p\u00e5 handlingsregelen, men det var ikkje det som var mitt utgangspunkt. Eg har jobba mykje med n\u00e6ringsutvikling rundt om i distrikta, og eitt av dei viktigaste tiltaka og eitt av dei mest kostnadseffektive tiltaka for \u00e5 styrkje n\u00e6ringsutviklinga b\u00e5de sentralt og regionalt er \u00e5 satse p\u00e5 gode nettverk, gode cluster, mellom n\u00e6ringslivet, mellom forskjellige bedrifter og utdannings- og forskingsinstitusjonar. Det er etablert ein god del s\u00e5nne nettverk som har vist seg \u00e5 ha stor effekt. Dei er i veldig stor grad finansierte av regionale utviklingsmidlar, og no vil H\u00f8gre kutte 1,5 mrd. kr i dei regionale utviklingsmidlane som g\u00e5r til ein mykje kostnadseffektiv framvekst av n\u00e6ringsklynger, som er ei veldig god satsing p\u00e5 n\u00e6ringspolitikk. Kvifor kuttar H\u00f8gre i den effektive st\u00f8tta til n\u00e6ringslivet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Lederen av sosialkomiteen, John Alvheim, beskrev situasjonen ved sykehusene og konkluderte med: \u00abDette er en situasjon som Fremskrittspartiet ikke kan akseptere.\u00bb Men det kan jo Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har jo akseptert situasjonen. Fremskrittspartiet har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 danne grunnlaget for et flertall for det statsbudsjettet som skal gjennomf\u00f8res neste \u00e5r, og der det er bestemt hva som er forutsetningene for sykehusenes drift. Det er jo nettopp det Fremskrittspartiet har gjort \u2013 akseptert situasjonen som er ved sykehusene. Den diskusjonen la vi bak oss i forbindelse med diskusjonen om statsbudsjettet for 2003. S\u00e5 foretar Fremskrittspartiet et rent prokuratorgrep ved \u00e5 si at midlene kan overf\u00f8res til 2003, som om vi skal behandle statsbudsjettet gjentatte ganger i denne salen. Men det skal vi faktisk ikke. SV har, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foresl\u00e5tt en inndekning i forhold til pensjonsordningen som kunne ha gitt bedre \u00f8konomi. S\u00e5 m\u00e5 vi erkjenne at det ikke er flertall for det i salen. Fremskrittspartiet st\u00f8tter det ikke. Det \u00e5 da skulle g\u00e5 inn p\u00e5 en type ordninger som om vi kan behandle statsbudsjettet i sak etter sak, blir rent lureri. Jeg f\u00e5r en slags assosiasjon til at man g\u00e5r inn i en kirke som er stivpyntet til vielsen, inng\u00e5r ekteskapspakten og lover troskap overfor det man har inng\u00e5tt, hvorp\u00e5 man p\u00e5 kirketrappen stiller seg bredbent og sp\u00f8r: Er det noen andre her som vil gifte seg med oss? N\u00e5r det gjelder den problemstillingen knyttet til Fremskrittspartiet, kan jeg for SVs del definitivt si at det vil vi ikke. Vi opplever at hele den tiln\u00e6rmingen som velges her, er rent spill for galleriet. Det er en m\u00e5te \u00e5 fri til velgere og befolkningen p\u00e5, fordi man ikke kan sette seg inn i de rammer for behandling som Stortinget har, og p\u00e5 den m\u00e5ten skal man komme seg ut av det ansvar som man har for situasjonen som sykehusene befinner seg i. Det m\u00e5 v\u00e6re kraftig til ettertanke for Regjeringen \u00e5 skulle forholde seg til et parti som driver den typen dobbelt bokholderi og spill for galleriet i sak etter sak. Vi s\u00e5 det ogs\u00e5 under behandlingen av sak nr. 1 n\u00e5r det gjaldt oppgj\u00f8rsordningen for tannbehandling. Jeg er overbevist om at hadde det ikke v\u00e6rt for at Fremskrittspartiet skal kj\u00f8re et slikt l\u00f8p, hadde man kunnet f\u00e5 til fornuftige ordninger sammen med Regjeringen. Men dessverre \u2013 det kan ikke v\u00e6re slik at opposisjonen skal m\u00e5tte ta ansvaret n\u00e5r man har en partner \u00e5 samarbeide med som ikke gj\u00f8r det. Vi m\u00e5 forholde oss til at vi driver i opposisjon med v\u00e5r politikk, ikke Regjeringens. Men jeg m\u00e5 si at noe av det mer besynderlige jeg har sett siden jeg havnet p\u00e5 Stortinget, er det forslaget som n\u00e5 kommer fra Fremskrittspartiet, like etter at man har vedtatt nettopp rammene for de samme sykehusene, og det med Fremskrittspartiets stemmer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-11"}
+{"label": "1", "text": "I budsjettinnstillingen sier flertallet at de vil \u00abfremheve at statsbudsjettet for 2016 med den p\u00e5f\u00f8lgende avtalen bidrar til et gr\u00f8nt skifte i transportsektoren\u00bb. Da m\u00e5 jeg g\u00e5 ut fra at med det mener flertallet at klimagassutslippene skal ned, og at dette budsjettet bidrar til det. Da stiller jeg et veldig enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Hofstad Helleland: Kommer klimagassutslippene i 2016 til \u00e5 g\u00e5 ned p\u00e5 grunn av dette budsjettet? Er det nok til \u00e5 v\u00e6re i bane i retning klimaforlikets m\u00e5l om 47 millioner tonn som Stortinget har vedtatt, og kan hun garantere at det g\u00e5r ned i det hele tatt? Eller er dette mer en merknad som er uttrykk for et h\u00e5p om at klimagassutslippene skal g\u00e5 ned?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-15"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00e5 takke interpellanten for at vi f\u00e5r denne anledningen til \u00e5 diskutere en sak som b\u00e5de er spennende, viktig og helt n\u00f8dvendig. La meg ogs\u00e5 f\u00e5 takke statsr\u00e5den for et innlegg som viser at vi har f\u00e5tt en ny offensiv i energipolitikken, en offensiv som gj\u00f8r at vi klarer \u00e5 smelte hensynet til milj\u00f8 og energi sammen. \u00c5 diskutere kraftbalansen er alltid interessant. \u00c5 diskutere kraftbalansen med representanter for H\u00f8yre er spesielt interessant. Dette med kraftbalanse har en parallell til noe vi ofte diskuterer, nemlig budsjettbalanse. N\u00e5r man diskuterer budsjettbalanse, er man opptatt av at inntektene m\u00e5 g\u00e5 opp og utgiftene m\u00e5 holdes nede. N\u00e5r man diskuterer kraftbalanse, har denne regjeringen lagt det samme prinsippet til grunn, at vi m\u00e5 f\u00e5 opp de milj\u00f8vennlige energikildene, og s\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 ha et sterkt fokus p\u00e5 \u00e5 klare \u00e5 begrense forbruket. N\u00e5r man diskuterer med H\u00f8yre-folk, virker det som om denne helt \u00e5penbare logikken fra diskusjonen om budsjettbalansen er totalt frav\u00e6rende i diskusjonen om energibalansen. Slik sett er jeg ikke spesielt forundret over at en H\u00f8yre-politiker holder et innlegg p\u00e5 10 minutter om kraftbalansen uten at forbrukssiden er nevnt med ett eneste ord. Det som er litt mer overraskende, er at en milj\u00f8politiker av Brendes format klarer \u00e5 gj\u00f8re det samme. Mange av de sentrale utfordringene som st\u00e5r omskrevet i Soria Moria-erkl\u00e6ringen, handler om forbrukssiden. Ikke minst handler det om \u00e5 utvikle et varmemarked, som statsr\u00e5den helt riktig sa. Det som skiller Norge fra alle omkringliggende land, er at vi bruker en h\u00f8y andel av str\u00f8mmen til oppvarming. Det er \u00e5 sl\u00f8se med h\u00f8yverdig energi. Vi m\u00e5 f\u00e5 til at vi f\u00e5r mer igjen i form av varme til oppvarming. Noen tror at dette er de sm\u00e5 tingene som damene i energidebatten f\u00e5r lov til \u00e5 holde et lite innlegg om p\u00e5 slutten. Det er det ikke! I det nordiske energimarkedet er bioenergien st\u00f8rre enn vannkraften. Sverige har over 100 TWh bioenergi, Danmark har 18 TWh, og vi har 16 TWh. Det er ikke fordi det er mer skog i Danmark enn i Norge, men det er fordi de har tatt i bruk ressurser vi ikke har klart \u00e5 ta i bruk, og har klart \u00e5 ha en offensiv energipolitikk der vi ikke har klart \u00e5 ha det. Vi har store muligheter n\u00e5r det gjelder vind ogs\u00e5. Denne regjeringen arver en situasjon hvor det er slik at det er mer l\u00f8nnsomt \u00e5 sette opp en vindm\u00f8lle p\u00e5 en svensk bondeg\u00e5rd enn det er \u00e5 sette den opp p\u00e5 norskekysten, hvor vi har store vindressurser. Det har vi sagt at vi skal gj\u00f8re noe med. Vi skal f\u00e5 fortgang i vindkraftutbyggingen, og det er mange spennende, gode planer som er underveis. S\u00e5 skal vi ha med oss folk, for de valgene folk gj\u00f8r n\u00e5r det gjelder sin egen husholdning, er viktig. Vi vil ogs\u00e5 v\u00e6re med og stimulere dem. Derfor sies det i Soria Moria-erkl\u00e6ringen at vi skal innf\u00f8re en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene, til dem som velger \u00e5 legge om, slik at man ikke blir ensidig avhengig av str\u00f8m til oppvarming, men installerer vannb\u00e5ren varme, varmepumper, pelletskaminer, solvarme eller har andre gode forslag. Dette er ogs\u00e5 veldig viktig. S\u00e5 har denne regjeringen satt seg som m\u00e5l \u00e5 ha ett stort m\u00e5nelandingsprosjekt, og det er at vi skal klare \u00e5 realisere bygging av CO2-frie gasskraftverk og en verdikjede for CO2. Det er modig, det innr\u00f8mmer vi, men vi skal f\u00e5 det til. Det har internasjonalt v\u00e6rt en viss skepsis til om CO2-rensing og CO2-deponering er et godt klimatiltak. Jeg er derfor glad for \u00e5 kunne registrere at mye av den skepsisen internasjonalt n\u00e5 er borte. I september sendte FNs klimapanel ut en rapport som beviser de mulighetene som man har internasjonalt hvis vi f\u00e5r utviklet den teknologien og f\u00e5r det opp og st\u00e5. Det sier ogs\u00e5 helt klart at skal vi klare \u00e5 f\u00e5 ned klimautslippene, er vi helt avhengig av \u00e5 ha denne teknologien p\u00e5 plass. Da var det spesielt gledelig \u00e5 registrere at direkt\u00f8ren for FNs milj\u00f8organisasjon UNEP, Klaus T\u00f6pfer, har sagt at dette er viktig, og at sammen med energieffektivisering og sammen med nye fornybare energikilder er CO2-deponering det vi trenger hvis vi skal klare \u00e5 m\u00f8te klimautfordringene. Det som overrasker meg aller mest i denne debatten, er ikke at vi har et bredt flertall som sier ja, dette skal vi f\u00e5 til, men at det ikke er mer jubel fra H\u00f8yre over at vi sier at vi skal f\u00e5 til CO2-rensing p\u00e5 gasskraftverkene. Det forundrer meg. For jeg mener at det som denne regjeringen gj\u00f8r her, ogs\u00e5 bygger p\u00e5 de initiativ som er tatt av den forrige. De er bare blitt forsterket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg h\u00f8rte med interesse p\u00e5 det som Vigdis Giltun sa, og deretter p\u00e5 det som Per Sandberg sa. Fremskrittspartiet m\u00e5 jo ta ansvar for sine egne vedtak. Det er jo ikke slik at n\u00e5r Fremskrittspartiet vedtar noe som det er ubehagelig \u00e5 m\u00e5tte diskutere i det offentlige rom, skal de liksom kreve at andre ikke m\u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 den debatten. Det gj\u00f8r alts\u00e5 Per Sandberg p\u00e5 en slik m\u00e5te at han etterlyser at man m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta debatten. Jeg har v\u00e6rt i debatt med Fremskrittspartiet i Dagsnytt 18 for tre dager siden, s\u00e5 tar jeg denne debatten i dag, og jeg skal m\u00f8te Fremskrittspartiet i morgen i et program p\u00e5 radioen. Selvsagt skal vi ta den debatten. Dette er jo ikke noen raljering. Jeg ser p\u00e5 dette som veldig alvorlig. Jeg ser p\u00e5 det som uhyrlig. Jeg har ingen behov for \u00e5 raljere over det. Men hvis Per Sandberg ikke er klar over at den gruppen vi snakker om her, nettopp er den gruppen som vil s\u00f8ke til hospice, m\u00e5 jo Per Sandberg begynne \u00e5 sette seg inn i saken. For jeg h\u00e5per ikke at Per Sandberg tenker seg at det ikke gjelder den gruppen, at det gjelder folk som er friskere. Kanskje gjelder det ungdom, og kanskje gjelder det barn, slik man har opplevd i Nederland. S\u00e5 presiserer Per Sandberg at dette ikke har skjedd som en konsekvens av et benkeforslag. Han beskriver at det i stedet har skjedd som en konsekvens av en prosess der det faktisk er gjennomtenkt. Det skal alts\u00e5 gj\u00f8re saken bedre. Det hadde kanskje v\u00e6rt formildende dersom det ikke var gjennomtenkt, slik at man i ettertid kunne ha g\u00e5tt tilbake og sagt at selvf\u00f8lgelig skal vi ikke g\u00e5 videre med dette. Men Fremskrittspartiet m\u00e5 naturligvis ta ansvar for de vedtak man gj\u00f8r. Det er klart at n\u00e5r befolkningen h\u00f8rer Fremskrittspartiet i framtiden snakke om den gruppen som skal inn p\u00e5 hospice, og at man skal styrke tilbudet for dem, kan jo ikke Fremskrittspartiet samtidig unndra seg at man n\u00e5 tilrettelegger for at man skal \u00e5pne for at flere av dem kan bli avlivet. Fremskrittspartiet m\u00e5 faktisk, n\u00e5r man gj\u00f8r den typen vedtak, st\u00e5 opp og si at vi har vedtatt det, og slik har vi tenkt \u00e5 gj\u00f8re det. Man kan ikke begynne \u00e5 si: Det var et ubehagelig vedtak, og n\u00e5r dere begynner \u00e5 diskutere det, \u00f8nsker vi ikke \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 det \u2013 ikke her, og ikke n\u00e5. Vi skal bestemme n\u00e5r det skal diskuteres. Slik fungerer jo ikke den offentlige debatten, slik fungerer ikke demokratiet, og det m\u00e5 Fremskrittspartiet ta inn over seg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-28"}
+{"label": "0", "text": "Her legger jo representanten Sande opp til en forutsetning om at hvis en skal v\u00e6re enig med FNs klimapanel, s\u00e5 m\u00e5 en ogs\u00e5 v\u00e6re enig med Regjeringens politikk, og der ser ikke jeg noen sammenheng. Svaret er ja til at FNs klimapanels advarsler skal tas p\u00e5 alvor, og nei til at Regjeringens politikk er den rette p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det ser vi jo selv bare ved \u00e5 g\u00e5 inn og se p\u00e5 det Regjeringen har gjort. Regjeringen har kommet med en masse offensive tiltak, men veldig sjelden blir de innfridd: CO2-rensing p\u00e5 Mongstad, gasskraftverket p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8, bruk av mobile gasskraftverk i Midt-Norge, biodrivstoffsaken og satsing p\u00e5 fornybar energi, der en alts\u00e5 har en masse m\u00e5lsettinger, men utsetter de fleste, en avvikler en del st\u00f8tteordninger og innf\u00f8rer andre, noe som gj\u00f8r at forutsigbarheten forsvinner. Det er ogs\u00e5 hovedbudskapet mitt: N\u00e5r man ikke har forutsigbarhet overfor n\u00e6ringslivet, kan vi som politikere ha akkurat de m\u00e5l vi vil, men vi klarer ikke \u00e5 innfri dem, for de som faktisk skal gjennomf\u00f8re det i praksis, norske forbrukere og norske investorer, v\u00e5ger ikke \u00e5 ta beslutningene fordi de er redde for nok en gang \u00e5 bli lurt av Regjeringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Aller f\u00f8rst vil jeg si at jeg er glad for H\u00f8yres omtanke for dem som har minst. Jeg setter pris p\u00e5 at man fokuserer p\u00e5 det. Det deler ogs\u00e5 SV. Vi skal fokusere p\u00e5 dem som har minst. Men det blir umulig \u00e5 operere med ulike matvarepriser avhengig av inntekt. Det at man i butikkene har forskjellige hyller for ulike inntektsklasser, ser jeg ikke for meg som aktuell politikk. Derfor m\u00e5 vi ha en utjevning gjennom skattesystem, barnetrygd og p\u00e5 andre m\u00e5ter, som gj\u00f8r at vi hjelper b\u00e5de barnefamilier og dem som har lite. Et eksempel p\u00e5 det er jo at minstepensjonistene f\u00e5r 16 000 kr mer \u00e5 rutte med neste \u00e5r etter det oppgj\u00f8ret som vi nettopp har v\u00e6rt gjennom med dem. Helt til slutt vil jeg bare poengtere: Maten i Norge er fortsatt billig. Den er billig i forhold til de inntektene vi har. I forrige regjering var Sponheim landbruksminister, og dette var en av de tingene jeg alltid st\u00f8ttet Sponheim i. Han var ogs\u00e5 opptatt av \u00e5 satse p\u00e5 kvalitet framfor pris. Det hadde han helt rett i. Det mener jeg at vi n\u00e5 viser - vi satser p\u00e5 at vi skal ha kvalitet p\u00e5 norsk landbruk. Det koster, og det m\u00e5 forbrukerne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 betale.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt en lang og interessant debatt, og det ser ut til \u00e5 bli en lang dag, s\u00e5 jeg h\u00e5per vi rekker sp\u00f8rretimen i morgen tidlig. Det har kommet opp en god del paradokser i l\u00f8pet av debatten. If\u00f8lge Arbeiderpartiet er det greit med midlertidige ansettelser s\u00e5 lenge man blir ansatt p\u00e5 de vilk\u00e5rene Arbeiderpartiet mener er greie. Det er ogs\u00e5 greit for Arbeiderpartiet at man er midlertidig ansatt hvis man blir det via Nav, men hvis man finner seg en egen jobb, utenom Nav, er det ikke greit \u00e5 v\u00e6re midlertidig ansatt. Det er en underlig logikk. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt mange spesielle argumenter her i dag. Man har kunnet h\u00f8re at vi n\u00e5 skaper et l\u00f8sarbeidersamfunn, noen mener at det er udemokratiske endringer vi gj\u00f8r, det vil \u00f8ke kriminaliteten, det vil gj\u00f8re at arbeidstakere blir st\u00e5ende med lua i h\u00e5nden, vi raserer velferdsstaten, vi demonterer den norske modellen, vi vil drive med tvangsarbeid \u2013 det er ikke m\u00e5te p\u00e5 til skremselspropaganda. Men det kanskje rareste argumentet vil jeg si er likestillingsargumentet \u2013 at det at vi n\u00e5 gj\u00f8r at flere mennesker skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 komme inn i arbeidslivet, vil svekke likestillingen. Enkelte av representantene fra Arbeiderpartiet har g\u00e5tt s\u00e5 langt som til \u00e5 si at etter i dag kan ikke Norge lenger skryte av \u00e5 v\u00e6re et likestilt land p\u00e5 grunn av at vi gj\u00f8r noen forsiktige oppmykninger i arbeidsmilj\u00f8loven. Jeg er en sterk tilhenger av likestilling, men jeg trodde at et av de viktigste grepene for \u00e5 ha likestilling er \u00e5 s\u00f8rge for at mennesker er \u00f8konomisk uavhengige, s\u00e5nn at man kan foreta sine egne valg, uten \u00e5 v\u00e6re avhengig av andre. Er det noe vi legger til rette for i dag, er det at flere av dem som st\u00e5r utenfor arbeidslivet, n\u00e5 skal kunne f\u00e5 seg en jobb og dermed v\u00e6re \u00f8konomisk selvstendig. Dermed vil det faktisk bidra til \u00e5 styrke likestillingen. Det har ogs\u00e5 kommet andre argumenter, f.eks. at forslagene vi fremmer i dag \u2013 som vil hjelpe til med \u00e5 f\u00e5 flere folk i arbeid \u2013 av en eller annen spesiell grunn vil f\u00f8re til at vi vil miste skatteinntekter. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre tenker nytt og er villige til \u00e5 justere og forbedre de ordningene man har. Det gj\u00f8r vi fordi vi kjemper for at flere mennesker skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 f\u00e5 seg en jobb. Men jeg registrerer ogs\u00e5 at opposisjonen av taktiske grunner kjemper imot og velger \u00e5 svikte de 650 000 menneskene som st\u00e5r utenfor arbeidslivet, og som virkelig \u00f8nsker og kunne trenge en jobb.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "La oss sl\u00e5 fast at saken om utl\u00e5n av laserm\u00e5lbelysningsutstyr ikke er kjent for Stortinget og som s\u00e5dan er Regjeringens \u00e5penbare ansvar. Forsvarets overkommando var alts\u00e5 opptatt av det formelle og forventet, if\u00f8lge NRK i g\u00e5r, en nasjonal godkjenning og en FN-resolusjon. I Aftenposten i dag refereres en mail fra Forsvarets logistikkorganisasjon til Romerike tekniske verksted der det vises til en beslutning i Stortinget den 6.\u00a0mars 2003 om at dette utstyret kan utl\u00e5nes. Er det slik at det foreligger en beslutning i Stortinget av 6.\u00a0mars? Og p\u00e5 hvilken m\u00e5te ble forsvarssjefen gjort kjent med denne beslutningen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille kommunal- og regionalministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abEn unders\u00f8kelse Kommunal Rapport har foretatt, bekrefter Sosialistisk Venstrepartis frykt for at strammere kommune\u00f8konomi f\u00f8rst og fremst g\u00e5r ut over tiltak for barn og unge. Dette betyr kutt i viktige forebyggende tiltak, for eksempel integrering av barn og unge med utenlandsk bakgrunn, og tiltak for \u00e5 fange opp unge som er i ferd med \u00e5 \u00abfalle utenfor systemet\u00bb. Deler statsr\u00e5den denne bekymringen, og hva vil hun i s\u00e5 fall gj\u00f8re for \u00e5 sikre at viktige forebyggende tiltak ikke blir en salderingspost i kommunesektoren?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-27"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet understreker meget klart at Senterpartiet n\u00e5 faller stadig dypere inn i en sosialistisk fold sammen med SV og Arbeiderpartiet. Og s\u00e5 sp\u00f8rs det jo da om kjernevelgerne, grunneiere og b\u00f8nder, setter s\u00e6rlig stor pris p\u00e5 denne markante venstrevridningen til det tidligere langt mer borgerlige Senterpartiet. Men det vil jo neste stortingsvalg gi oss svar p\u00e5. Representanten nevnte i sitt innlegg at folk skal bli m\u00f8tt med verdighet og respekt i kommunen, og da vil jeg gjerne vite om det er slik at Senterpartiet ser valgfrihet som et viktig demokratisk gode n\u00e5r det gjelder \u00e5 bli m\u00f8tt med verdighet og respekt. Mener Senterpartiet at valgfrihet er en viktig rettighet for innbyggerne for at man skal bli m\u00f8tt med det hun benevner som verdighet og respekt, eller mener Senterpartiet at man som bruker av kommunale tjenester kun skal v\u00e6re prisgitt de kommunale monopolleverand\u00f8rer, nemlig kommunen selv? Jeg vil gjerne ha et svar p\u00e5 hva Senterpartiet legger i dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-15"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste er det vanskeleg fordi det \u00e5 diskutere med Framstegspartiet om dei sp\u00f8rsm\u00e5la her, er som \u00e5 diskutere med eit seminar. Det er heilt ulike oppfatningar og heilt ulike m\u00e5tar \u00e5 seie ting p\u00e5. D\u00e5 m\u00e5 ein g\u00e5 til kjelda: programma til Framstegspartiet. Programma, inkludert dei forslaga som eg tok meg bryet med \u00e5 lese igjennom til landsm\u00f8tet n\u00e5, er ikkje eintydige p\u00e5 at ein anerkjenner menneskeskapte klimaendringar, og klimapanelet som den viktigaste vitskapelege kjelda til handling. S\u00e5 lenge eg har drive med politikk, har eg vore ein sterk tilhengjar av vitskapeleg debatt og kritikk. Det er noko av grunnlaget for vitskap, og for at ein kan kome vidare. Eitt eksempel p\u00e5 det er rapportane om klimaf\u00f8lsemd, som ikkje dreier seg om \u00e5 setje sp\u00f8rsm\u00e5lsteikn ved om menneskeskapte klimaendringar f\u00f8rer til temperaturheving, men om kor store konsentrasjonar som f\u00f8rer til visse niv\u00e5 av temperaturheving \u2013 det som er klimaf\u00f8lsemd. Det er det utruleg viktig \u00e5 debattere \u2013 vi har heilt sikkert ikkje det endelege svaret. Men det er ikkje det Framstegspartiet har sett sp\u00f8rsm\u00e5lsteikn ved. Dei har sett sp\u00f8rsm\u00e5lsteikn ved sj\u00f8lve grunnlaget (presidenten klubber) for heile politikken\u2026", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-22"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst stille meg bak alt som kom fra min kollega Kenneth Svendsen. Jeg vil understreke et par punkter litt bedre, fordi dette er et tema som Stortinget har behandlet lenge, og jeg kjenner meg ikke igjen i den historiebeskrivelsen som finansministeren kommer med n\u00e5r han fors\u00f8ker \u00e5 gi inntrykk av at dette har v\u00e6rt en prinsipielt klar linje fra regjeringen. Det er det motsatte som er tilfellet. Hans forgjenger, finansminister Kristin Halvorsen, sendte en rekke statsbudsjetter, stortingsproposisjon nr. 1, til Stortinget. Der slo regjeringen fast at den skulle satse p\u00e5 alternative drivstoff gjennom \u00e5 ha avgiftsfritak for alle alternativ til fossil bensin og diesel. Etter den fam\u00f8se biodieselsaken, der statsministeren klarte \u00e5 tvinge alle p\u00e5 Stortinget til \u00e5 mene noe annet enn det de egentlig mente \u2013 mene det samme som han mente \u2013 inkluderte han biodiesel i det som ikke skulle ha avgiftsfritak. Alle andre drivstoff enn bensin, diesel og biodiesel skulle ha avgiftsfritak. Det var m\u00e5ten regjeringen skulle satse p\u00e5 alternative drivstoff p\u00e5. Vi s\u00e5 alts\u00e5 at folk sto i fare for \u00e5 begynne \u00e5 bruke dette produktet, og da innf\u00f8rte han en avgift. Han har faktisk tapt i rettssystemet i siste instans n\u00e5. Det synes jeg ogs\u00e5 at finansministeren skal ta med seg, og ikke skjule seg bak at saken er i rettssystemet og ikke er avgjort. Det er det at regjeringen har anket saken videre i systemet som gj\u00f8r at saken ikke er avgjort. Rettssystemet mener alts\u00e5 per i dag at EcoFuel er de som har rett \u2013 ikke regjeringen. N\u00e5r jeg ser p\u00e5 argumentene som regjeringen bruker, er de ikke i tr\u00e5d med det stortingsflertallet sier. Der har representantene Kambe og Svendsen helt rett. Representanten Rudihagen, som representerer Arbeiderpartiet og sitter i energi- og milj\u00f8komiteen, var p\u00e5 NRK i fjor og lovet at det m\u00e5tte v\u00e6re feil at en fikk avgiftsbelagt syntetisk diesel. Det var ikke i tr\u00e5d med regjeringens milj\u00f8politikk at dette produktet skulle v\u00e6re avgiftsbelagt. Dette m\u00e5tte v\u00e6re feil, og her m\u00e5tte det ryddes opp. Den opprydningen besto alts\u00e5 i at Finansdepartementet overstyrte stortingsrepresentantene sine. S\u00e5nn skal det ikke v\u00e6re. N\u00e5r Arbeiderpartiets stortingsgruppe \u00e5penbart mener at dette produktet ikke burde v\u00e6rt avgiftsbelagt, var det regjeringen som skulle endret politikk \u2013 ikke stortingsgruppen deres. Det sier litt om hvordan en bruker makten sin i regjeringen. Det er likevel et feil standpunkt regjeringen har tatt. N\u00e5r jeg ser p\u00e5 argumentasjonen som blir brukt av regjeringen \u2013 f.eks. argumenterer statssekret\u00e6r Kjetil Lund stadig vekk i Dagens N\u00e6ringsliv med at dette ikke er et milj\u00f8vennlig drivstoff. Jo, dette er et h\u00f8yst milj\u00f8vennlig drivstoff. Det reduserer de lokale milj\u00f8problemene sammenlignet med fossil diesel. Det eneste punktet p\u00e5 milj\u00f8siden der det ikke er like godt, er p\u00e5 CO2-utslipp. Men det handler ikke om milj\u00f8 p\u00e5 den m\u00e5ten \u2013 det handler om klima. Hvis det er s\u00e5nn at regjeringen mener at det er viktigere \u00e5 kutte norske CO2-utslipp marginalt, at det er en viktigere prioritering enn \u00e5 prioritere lokalmilj\u00f8 der folk bor, der folk har astmaproblemer og s\u00e5nne ting, s\u00e5 er det et argument som regjeringen gjerne m\u00e5 st\u00e5 for. Men det handler ikke om god milj\u00f8politikk \u2013 det handler om d\u00e5rlig milj\u00f8politikk. Regjeringen sier at k\u00f8prising kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se dette problemet p\u00e5. Hensikten med k\u00f8prising er jo ikke at folk skal kj\u00f8re mindre, det er at man skal fordele trafikken jevnere over dagen s\u00e5nn at man utnytter infrastrukturen bedre. Dermed vil vi ha like mange dieselbiler p\u00e5 veiene, hvis m\u00e5lsettingen med k\u00f8prising er det regjeringen sier. Alts\u00e5 er ikke dette l\u00f8st. Regjeringen har, f.eks. i sp\u00f8rretimen i g\u00e5r, sagt at de nye dieselbilene n\u00e5 har lavere milj\u00f8skadelige utslipp. Det er helt riktig. Men det tar en del \u00e5r \u00e5 bytte ut bilparken. Sp\u00f8rsm\u00e5let, som interpellanten bl.a. tar opp, er da: Hva skal vi gj\u00f8re i mellomtiden? Hva skal vi gj\u00f8re mens de bilene som n\u00e5 er solgt, fortsatt g\u00e5r p\u00e5 veiene og slipper ut dette som gj\u00f8r at vi f\u00e5r milj\u00f8forurensing lokalt? Svaret er kj\u00f8reforbud. Det er det regjeringen har \u00e5pnet for. De vil ikke kreve det, s\u00e5 finansministeren trenger ikke hevde at jeg sier det. Men regjeringen gj\u00f8r det enklere lokalt \u00e5 velge dette istedenfor at en gj\u00f8r det enklere \u00e5 velge et bedre drivstoff. Det er jo det en kunne gjort fra sentralt hold: \u00e5 redusere avgiften p\u00e5 de milj\u00f8vennlige drivstoffene s\u00e5nn at vi ikke hadde f\u00e5tt problemet i utgangspunktet. Vi kunne hatt en positiv tiln\u00e6rming til \u00e5 la folk velge bedre alternativer istedenfor at en velger de negative pisk-virkemidlene der en nekter folk \u00e5 bruke den bilen som de av regjeringen ble oppfordret til \u00e5 kj\u00f8pe \u2013 dieselbilen. Jeg oppfordrer finansministeren til \u00e5 v\u00e6re konstruktiv og l\u00f8sningsorientert i sitt siste innlegg, og si at s\u00e5 lenge dette problemet eksisterer, skal vi la GTL, EcoFuels produkt, v\u00e6re avgiftsfritt \u2013 i hvert fall om vinteren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren. Dagbladet i g\u00e5r hadde ikke bare oppslag om Anders Bekkum, som har v\u00e6rt omtalt, men ogs\u00e5 et annet oppslag: \u00abDe rike h\u00e5ver inn\u00bb, \u00abVelter seg i skattefritt utbytte\u00bb. Disse to oppslagene viser med all mulig tydelighet et bilde av et Forskjells-Norge. Sosialministeren har siden Regjeringa tiltr\u00e5dte, hatt en h\u00f8y profil n\u00e5r det gjelder \u00e5 bekjempe fattigdom, og har nettopp lagt fram St.meld. nr. 6 for 2002-2003, Tiltaksplan mot fattigdom. Etter \u00e5 ha lest denne stortingsmeldinga er det ikke mulig \u00e5 finne spor av at Regjeringa er opptatt av utjevning av \u00f8konomiske og sosiale forskjeller i landet v\u00e5rt. Jeg vil derfor sp\u00f8rre statsr\u00e5den: \u00d8nsker Regjeringa \u00e5 utjevne de \u00f8konomiske og sosiale forskjellene i Norge?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-23"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 har Regjeringen styrt i snart fem \u00e5r. I denne tiden har ungdomstrinnet vist svake faglige resultater i forhold til de landene vi konkurrerer med. Det er svake resultater i mange fag, med unntak av lesing. Vi har en skole som er preget av uro og mangel p\u00e5 disiplin. S\u00e6rlig i realfagene har vi l\u00e6rere med svake faglige bakgrunnskunnskaper, noe som i sum er en viktig \u00e5rsak ogs\u00e5 til frafallet i videreg\u00e5ende skole. St.meld nr. 44 for 2008\u20132009 skulle v\u00e6re alle skolepolitiske stortingsmeldingers mor, som skulle adressere kunnskapsnasjonen Norge. F\u00f8r den er ferdigbehandlet i Stortinget, f\u00e5r vi beskjed om at det er behov for en ny stortingsmelding om ungdomsskolen \u2013 det er noe spesielt. Men m\u00e5let skal v\u00e6re b\u00e5de en mer praksisn\u00e6r ungdomsskole og en mer krevende ungdomsskole. Det er jeg helt enig i. Men hvordan skal SV med sin motstand mot differensiering klare begge disse oppgavene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at statsr\u00e5den er s\u00e5pass tydelig p\u00e5 at denne typen informasjon n\u00e5 skal offentliggj\u00f8res. Jeg vil derfor stille statsr\u00e5den et sp\u00f8rsm\u00e5l: Har han tenkt \u00e5 f\u00f8lge opp denne praksisen n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndhevelse av milj\u00f8informasjonsloven \u2013 at utslipp av kjemikalier og den eksakte sammensetningen av disse skal gj\u00f8res tilgjengelig for offentligheten \u2013 i og med at dette er en sak som kan danne presedens videre for hvordan man skal tolke og forst\u00e5 loven som tr\u00e5dte i kraft fra 1.\u00a0januar i \u00e5r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-04-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeriminister Angelsen om denne saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-10-28"}
+{"label": "1", "text": "Det er godt \u00e5 h\u00f8re at lederen av kommunal- og forvaltningskomiteen priser kommune- og fylkeskommuneinstitusjonen, for her inne i stortingssalen, og i korridorer og tunneler, er det lett \u00e5 bli selvopptatt og selvfascinert. Mange av dem som kommer til budsjetth\u00f8ringer, i hvert fall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, etterlyser nesten unisont mer stat og mer detaljstyrende stat. Dermed kan vi fort glemme at det er kommuner og fylkeskommuner som er hovedelementene i velferdssamfunnet v\u00e5rt og ikke minst folkestyret v\u00e5rt. P\u00e5 alle politikkomr\u00e5der er det avgj\u00f8rende n\u00f8dvendig med engasjement ute og nede p\u00e5 lokalniv\u00e5 om det skal utvikles god politikk. Unnskyld \u2013 ikke \u00abnede\u00bb. La oss kvitte oss med denne pyramidefiguren eller den vertikale linjen der staten troner \u00f8verst, og heller plassere kommuner, fylkeskommuner og stat ved siden av hverandre p\u00e5 en vannrett linje, skulder ved skulder, sammen for \u00e5 utvikle, gjennomf\u00f8re og drifte god politikk. Vi, nasjonalt, skal selvsagt gj\u00f8re v\u00e5re beslutninger, gj\u00f8re v\u00e5r del av arbeidet, ikke minst \u00f8konomisk og juridisk. Men s\u00e5 skal kommuner og fylkeskommuner legge til sitt lokale og regionale skj\u00f8nn og klokskap og gjennomf\u00f8re det hele. Regjeringas gode og offensive barnehage-, skole- og oppl\u00e6ringssatsing er et talende eksempel p\u00e5 hvor riktig og viktig det er at det kommunale og fylkeskommunale Norge tr\u00e5r til. Barnehage, grunnskole, SFO, videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, ja ogs\u00e5 h\u00f8yere utdanning \u2013 alt dette blir bedre hvis bare lokalsamfunnet f\u00e5r komme inn i barnehagene og klasserommene, og motsatt: at barnehage og skole f\u00e5r komme ut i samfunnet. S\u00e6rlig er dette viktig hvis vi vil lykkes bedre med hensyn til sosial utjamning, inkludering, \u00e5 redusere frakobling/frafall og \u00e5 f\u00e5 en mer praksisn\u00e6r utdanning. Da m\u00e5 samfunnet/fellesskapet bry seg og tr\u00e5 til. Alle tjener p\u00e5 dette, ikke minst lokalt og regionalt n\u00e6rings- og samfunnsliv. Dette er et viktig element i SVs ambisjoner b\u00e5de p\u00e5 barnehage- og oppl\u00e6ringsomr\u00e5det. Der Fremskrittspartiet vil ha penger f\u00f8lger eleven-opplegg, der h\u00f8yrepartiene vil ha fritt skolevalg, vil SV og den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringa dyrke fram barnehagen og skolen som samfunnsinstitusjoner som de som bor i lokalsamfunnet, bruker og bryr seg om. Det skal et helt lokalsamfunn til for \u00e5 utdanne og danne et menneske. Mange barnehager, skoler og SFO-er fungerer i tr\u00e5d med dette prinsippet allerede i dag. Det er bra, og vi legger merke til at ikke minst lokalt n\u00e6rings- og samfunnsliv selv setter pris p\u00e5 det. God skoleutvikling og god samfunnsutvikling henger n\u00f8ye i hop.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Sponheim sa at han gjekk rundt og kikka p\u00e5 gamle Venstre-h\u00f8vdingar. Og godt er det, for p\u00e5 den tida dei stod p\u00e5 som aller verst \u2013 og best \u2013 blei samvirket grunnlagt. Vi veit at det skjedde p\u00e5 slutten av 1800-talet i England. Vi ser ogs\u00e5 no at n\u00e5r globaliseringa aukar, er samvirket ein god m\u00e5te \u00e5 organisere delar av samfunnet p\u00e5, anten det gjeld forbrukarsamvirket eller det gjeld norske b\u00f8nder som foredlar og sel sine produkt gjennom landbrukssamvirket. Vi veit ogs\u00e5 at n\u00e5r det gjeld WTO og dei moglege reduksjonane i st\u00f8tte til norske b\u00f8nder, trengst det kreativ tenking for \u00e5 halde oppe sysselsetjinga og god utnytting av ressursane i distrikta. Og den ikkje-handelsvridande st\u00f8tta, s\u00e5kalla gr\u00f8n boks, gjev store moglegheiter for norsk landbruk. P\u00e5 kva m\u00e5te vil Venstre bidra konstruktivt til at vi oppn\u00e5r \u00e5 bevare den makta samvirket gir den enkelte bonden, og korleis vil Venstre bidra til \u00e5 utforme landbrukspolitikken som det blir opna for med meir gr\u00f8n landbruksst\u00f8tte?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "1", "text": "Da Emil Langlet i 1860 tegnet stortingsbygningen, lot han denne salen bli utformet som et sirkus. Det som sl\u00e5r en, er at Carl I. Hagen kler den arenaen usedvanlig godt. N\u00e5r man f\u00f8rst sikrer at det blir lettelser i campingvogn-beskatningen og \u2013 som en skrev i Dagbladet \u2013 var p\u00e5 nippet til \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for redusert moms p\u00e5 grilldress, m\u00e5 man ikke i neste omgang komme \u00e5 omtale dette som om man overhodet ikke har noe ansvar for det budsjett som Stortinget vedtar. Hvis det er slik at Stortinget n\u00e5 skulle vedta 2\u00a0milliarder\u00a0kr i \u00f8kte bevilgninger for 2003, i strid med det som man har vedtatt kort tid f\u00f8r, vil jeg anta at det kommer en kuttliste i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett tilsvarende det neste \u00e5r, slik at man p\u00e5 nytt skal skaffe inndekning for denne summen. Det betyr at SV overhodet ikke ville ha noen kontroll over konsekvensene av det. Jeg regner med at man p\u00e5 nytt ville f\u00e5tt et vern om Fremskrittspartiets hjertesaker, inkludert reduserte avgifter for amerikanske veteranbiler og det som m\u00e5tte tilh\u00f8re det omr\u00e5det. Vi har i hvert fall ingen kontroll med det. Det er klart at vi kan ikke g\u00e5 inn p\u00e5 denne type forslag, med helt uforutsette virkninger, n\u00e5r v\u00e5rt budsjettforslag har falt. Hadde det v\u00e6rt slik at SV, i et samarbeid med Regjeringen, hadde utgjort flertallet for det budsjettet som kom til neste \u00e5r, skal jeg garantere at Regjeringen ikke hadde trengt en hel avdeling med jurister for \u00e5 finlese teksten p\u00e5 grunn av de prokuratorgrep som m\u00e5tte komme etterp\u00e5. Jeg merker meg at Regjeringen her forholder seg helt taus, for det m\u00e5 v\u00e6re ganske beklemmende \u00e5 ha et slikt kompaniskap med en s\u00e5 uforutsigbar samarbeidspartner som Fremskrittspartiet er i denne saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Det er jo s\u00e5nn at den forrige regjeringen ved den gang statsr\u00e5d Slagsvold Vedum sa ja til EU n\u00e5r det gjaldt \u00e5 reforhandle artikkel 19 i E\u00d8S-avtalen. Det er denne regjeringen s\u00e5 vidt i gang med, og det er klart det er en viktig sak, der denne regjeringen selvf\u00f8lgelig vil ivareta norske interesser. Men hvis man ser p\u00e5 matindustrien, kj\u00f8ttproduksjonen og meierisektoren, har sentraliseringen v\u00e6rt langt sterkere innenfor industrien enn den har v\u00e6rt innenfor prim\u00e6rproduksjonen. Vi ser at det blir stadig f\u00e6rre anlegg, vi ser at en legger ned nye bygg \u2013 st\u00f8rre enheter \u2013 og s\u00e5nn sett er sentraliseringen langt sterkere i det leddet. Det vi kan legge til rette for, er at folk f\u00e5r muligheten til \u00e5 drive, men verken staten eller noen annen kan tvinge noen til \u00e5 v\u00e6re b\u00f8nder \u2013 det m\u00e5 en \u00f8nske selv. V\u00e5r oppgave er \u00e5 tilrettelegge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-25"}
+{"label": "1", "text": "I g\u00e5r la SV inn et forslag i Stortinget om \u00e5 f\u00e5 en egen stortingsmelding om \u00f8kologisk landbruk. Vi mener det n\u00e5 er n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 en totalgjennomgang av landbrukspolitikken i lys av det som skjer rundt oss i Europa. Hittil har signalene fra landbruket i Europa og fra landbruksministeren v\u00e6rt sv\u00e6rt positive i forhold til det. Han sier sj\u00f8l i dag at det m\u00e5 tas et krafttak for dette. Etter SVs syn er ikke den landbruksmeldingen som ligger til grunn for norsk landbrukspolitikk, tilstrekkelig. Kanskje er den heller ikke tilstrekkelig for \u00e5 n\u00e5 de 10 pst. som det er bred enighet om. Er landbruksministeren enig i at vi trenger en totalgjennomgang for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en styring av landbrukspolitikken som kan gi oss trygg mat p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn det vi har i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-07"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst takke interpellanten for en viktig interpellasjon, som ogs\u00e5 veldig godt f\u00f8lger opp den diskusjonen vi hadde p\u00e5 basis av Finn Martin Vallersnes\u2019 interpellasjon for en tid tilbake. Sist helg var jeg i Australia, i Australias t\u00f8rkeomr\u00e5der. Jeg tror de illustrerer veldig godt sammenhengen mellom klimaendring og matvaresikkerhet i verden. Det er steder som har v\u00e6rt blant verdens kornkammer, hvor det n\u00e5 er utrolig t\u00f8rt. Bare fordi Australia fordeler det lille vannet de har, med imponerende presisjon og imponerende statlig kontroll, f\u00e5r de i det hele tatt noen vesentlig landbruksproduksjon. Australia har aldri hatt det s\u00e5 t\u00f8rt. De tre siste \u00e5rene er de t\u00f8rreste Australia har hatt siden man begynte \u00e5 foreta m\u00e5linger i 1890. Selv om ingen vet den presise sammenhengen mellom internasjonal klimaendring og t\u00f8rke i Australia, m\u00f8tte iallfall ikke jeg en eneste ekspert som mente noe annet enn at det man s\u00e5, var en akutt t\u00f8rke, ja, men innenfor en generelt nedadg\u00e5ende trend i retning av et t\u00f8rrere v\u00e6r, mer saltinnhold i jorda og en langt vanskeligere \u00f8kologisk situasjon i Australia. Hva er s\u00e5 den enkelte bondes respons p\u00e5 dette? Det er det naturlige, nemlig \u00e5 lete etter hvilke produkter som kan t\u00e5le et t\u00f8rrere klima, og som kan gi mer fortjeneste ved et t\u00f8rrere klima, for i det hele tatt \u00e5 overleve. I korthet betyr det overgang fra ris og hvete til vin og mandler. For du f\u00e5r en langt h\u00f8yere fortjeneste p\u00e5 det samme areal ved et t\u00f8rrere klima hvis du produserer vin, enn hvis du produserer ris. Dermed ser man igjen hvordan det som skjer lokalt i Australia, p\u00e5virker det internasjonale markedet, hvor ris er den r\u00e5varen som har steget mest i pris - i hvert fall av matvarer - de siste \u00e5rene. S\u00e5 sammenhengen mellom klima og matvarepris\u00f8kning skal vi ikke undervurdere, selv om ingen kan si p\u00e5 prikken hvor n\u00e6r den sammenhengen er. Vi gikk i debatten etter Vallersnes\u2019 interpellasjon grundig inn p\u00e5 hva \u00e5rsakene kan v\u00e6re til matvareprisstigning, men la meg bare likevel legge til ett moment til det som ble sagt der. For hvis man g\u00e5r n\u00f8yere inn p\u00e5 tallene i land som Kina og India og i Afrika, ser man at mens det i India f.eks. er f\u00f8rst og fremst en generell vekst i all form for forbruk som f\u00f8lge av at landet har blitt rikere, er det i Kina det man ogs\u00e5 har sett hos oss, en drastisk endring av forbruksm\u00f8nsteret. Mens det i India prosentvis er omtrent den samme \u00f8kningen i kj\u00f8ttforbruket som i direkte forbruk av kornprodukter osv., er det i Kina en dramatisk mye h\u00f8yere vekst i forbruket av kj\u00f8tt- og meieriprodukter versus det direkte forbruket av korn. Det vi da ser, er summen av hva som p\u00e5virker verden, nemlig at mange land blir rikere og dermed kan spise mer av alt. Men noen land er n\u00e5 blitt s\u00e5 rike at et betydelig antall mennesker kan g\u00e5 over fra en type kosthold til et annet. Summen av dette blir selvsagt et sterkt press p\u00e5 prisene. Neste uke er det et stort m\u00f8te om den internasjonale matvarekrisen i Roma. Dette er et m\u00f8te som bare for et halvt \u00e5r siden var ansett som et relativt uviktig FN-m\u00f8te. Med all respekt, det var ikke noen stor p\u00e5melding verken av statsr\u00e5der eller statsledere, mens det n\u00e5 ser ut til \u00e5 bli et stort antall - mange titalls - statsledere som kommer, og et vell av statsr\u00e5der, fra hele verden. Og Ban Ki-moon, FNs generalsekret\u00e6r, skal lede m\u00f8tet personlig. S\u00e5 det har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et viktig, men ikke s\u00e5 viktig m\u00f8te til det helt sentrale forumet. Det jeg vil vektlegge, slik jeg n\u00e5 ser det, fra Norges side i det m\u00f8tet, er f\u00f8rst og fremst tre forhold: Det ene er sammenhengen mellom klimaendring og matvaresikkerhet. Hvis vi ikke klarer effektivt \u00e5 bekjempe klimaendringen, vil vi drastisk forsterke problemene med mat. Det andre er den betydelige markedssvikten som vi har sett i Afrika, som f\u00f8rer til at afrikanske land faktisk produserer mindre, ikke mer, landbruksvarer n\u00e5, mens Asia jo har den stikk motsatte tendensen. Og mer enn det: Hvis man g\u00e5r under tallene, er det en drastisk forskjell. Asiatiske land har nesten ingen \u00f8kning i jordarealet som brukes til landbruksproduksjon, men en vesentlig \u00f8kt produksjon, mens det i Afrika er en betydelig vekst i arealet som g\u00e5r inn i landbruksproduksjonen, samtidig som det er en nedgang i produksjonen. N\u00e5r du \u00f8ker arealet samtidig som du f\u00e5r mindre produksjon, er det dermed selvsagt en drastisk redusert produktivitet i landbruket. Det er behov for en drastisk omlegging av Afrikas landbruk, med andre ord. Og det tredje, som ogs\u00e5 interpellanten var inne p\u00e5, er den akutte situasjonen noen stater vil st\u00e5 overfor i skj\u00e6ringspunktet mellom sikkerhet, potensialet for krig og konflikt og matvareutrygghet. La meg s\u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 de konkrete forslagene som interpellanten fremmet. Han krevde en \u00abNew Deal\u00bb for internasjonal matvaresikkerhet og norsk bidrag til det. For det f\u00f8rste ber han om mer penger. Ja, men la oss ikke glemme at de vesentligste svarene p\u00e5 matvaresikkerhetsproblemet ikke er penger, men politikk, og at det vesentligste for landbruksproduksjonen ikke n\u00f8dvendigvis er det som direkte skjer i den, men alt som skjer rundt den. Som jeg var inne p\u00e5 forrige gang, hvis det ikke er en havn som fungerer i Dar-es-Salaam, f\u00e5r man ikke inn kunstgj\u00f8dsel nok til \u00e5 kunne skape et mer produktivt landbruk i Tanzania. Hvis det ikke er veier for \u00e5 bringe kunstgj\u00f8dsel fram til produsenten, kommer den ikke fram. Men hvis det ikke er veier ut fra produsenten til noe marked, f\u00e5r man heller ikke solgt varene sine - og dermed ikke noe incentiv til \u00e5 \u00f8ke produksjonen. Den norske skogsatsingen er selvsagt vesentlig for landbruksproduksjonen, bl.a. fordi den er vesentlig for det biologiske mangfoldet, som kan gi langsiktig input til landbruk. Utdanning er selvsagt vesentlig for landbruk, fordi utdannede mennesker, en utdannet bondestand, som kan mer, selvsagt kan ta i bruk nye, mer produktive m\u00e5ter \u00e5 drive landbruk p\u00e5 raskere. S\u00e5 vi m\u00e5 ikke fokusere n\u00e6rsynt p\u00e5 penger til landbruket, men se landbruket inn i den store sammenhengen i utviklingen. Men for \u00f8vrig er jeg enig. Representanten ber ogs\u00e5 om reformer i Verdens Matvareprogram. Ja, det har Norge v\u00e6rt en sterk p\u00e5driver for. Det er ogs\u00e5 grunnen til at vi ikke \u00f8kte bevilgningene i fjor til Verdens Matvareprogram, nettopp for \u00e5 kreve de endringene. N\u00e5 er det vesentlige, positive ting p\u00e5 gang i organisasjonen. Hvis man ser p\u00e5 hvor Verdens Matvareprogram i dag kj\u00f8per sine produkter, er Uganda nr. 1 p\u00e5 den lista. Det er for \u00f8vrig en lang liste av fattige land hvor man kj\u00f8per inn sine varer, slik at det opprinnelige inntrykket av en organisasjon som dumper amerikansk overskuddskorn p\u00e5 fattige afrikanske markeder, er ikke lenger et dekkende bilde av organisasjonen, selv om den er amerikansk ledet. S\u00e5 det har foreg\u00e5tt positive endringer her, men la oss tilskynde fortsettelse av dem. La oss ogs\u00e5 tilskynde et tett samarbeid mellom Verdens Matvareprogram og de to andre FN-organisasjonene p\u00e5 matvareomr\u00e5det, FAO og IFAD, for \u00e5 bruke forkortelsene. Interpellanten \u00f8nsket ogs\u00e5 en tett sammenkobling av sp\u00f8rsm\u00e5let om sikkerhet, alts\u00e5 milit\u00e6r statssikkerhet, og matvaresp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg tror at det \u00e5 betale ut cash nesten alltid er bedre enn \u00e5 dele ut mat direkte, og at det ogs\u00e5 vil v\u00e6re det viktigste virkemidlet for \u00e5 styrke stater som kan komme i problemer. Interpellanten \u00f8nsker \u00e5 ta opp norsk biodrivstoffpolitikk til grundig vurdering. Det synet deler jeg. Den innstillingen som kommer fra Statens forurensningstilsyn i dag, skal vi selvsagt g\u00e5 grundig gjennom fra Regjeringens side. Vi vil innby til dialog med v\u00e5re partnere i klimaforliket. Det skulle bare mangle - dette er en del av klimaforliket, og vi skal selvsagt g\u00e5 i dialog med H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre for \u00e5 se p\u00e5 hva som er det naturlige innblandingskravet. De to andre elementene i det som kommer fra SFT, anser vi at vi er helt enige om, nemlig for det f\u00f8rste en sterk tilskyndelse til rask innf\u00f8ring av sertifiseringsregler, som vanskelig kan v\u00e6re s\u00e6rnorske. Men vi m\u00e5 p\u00e5virke de reglene som kommer i EU, og hvis EUs regler ogs\u00e5 kan g\u00e5 over til et mer globalt regelverk for biodrivstoff, er ingenting bedre enn det. Biodrivstoff er en str\u00e5lende id\u00e9, som skal fremmes, men som med mange andre gode ideer m\u00e5 en unng\u00e5 utvekstene ved den. S\u00e5 sertifisering - ja. Det andre elementet, rask innf\u00f8ring av annen generasjons biodrivstoff basert p\u00e5 landbruksavfall eller skogsavfall, oppfatter jeg at det ogs\u00e5 er full enighet om i Stortinget, og vi m\u00e5 gj\u00f8re hva vi kan for \u00e5 f\u00e5 til det raskt. S\u00e5 f\u00e5r vi ser p\u00e5 hvilke n\u00f8yaktige innblandingskrav vi skal fremme for 2008 og 2009 basert p\u00e5 den innstillingen SFT kommer med, men i dialog mellom regjering og opposisjon. La meg bare til slutt si at en av de tingene som jeg legger st\u00f8rst vekt p\u00e5, er det offentlige-private samarbeid som vi n\u00e5 arbeider med \u00e5 f\u00e5 til med Yara og med Jeffrey Sachs og Kofi Annan, som jo har v\u00e6rt drivkreftene i arbeidet for et globalt system for en afrikansk gr\u00f8nn revolusjon. Men et norsk bidrag innenfor denne rammen kan v\u00e6re samarbeid med Yara om \u00e5 fremme en politikk for \u00e5 fjerne de hindringene som gj\u00f8r at afrikansk landbruk kan \u00f8ke i produktivitet. Afrikansk landbruk kan ikke fortsette \u00e5 f\u00e5 redusert sin produktivitet n\u00e5r produktiviteten \u00f8ker n\u00e6r sagt overalt ellers p\u00e5 kloden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 at det faktisk er mange tusen ansatte i pleie- og omsorgssektoren i dag som hver eneste dag g\u00e5r ut og gj\u00f8r en fantastisk jobb for \u00e5 gi dem som trenger pleie- og omsorgstjenester, et best mulig tilbud. Jeg h\u00f8rer at SV sier at de har lagt inn penger til kommunene. Ja, det stemmer det, men kommunepolitikerne bruker pengene til akkurat hva de vil. De kan bruke dem p\u00e5 akkurat hva de vil, fordi det ofte er frie midler, og det er jo SV og de andre partiene ofte opptatt av. S\u00e5 er man opptatt av at man skal ha mer bemanning. Ja, Fremskrittspartiet \u00f8nsker mer bemanning, vi \u00f8nsker st\u00f8rre bemanning, og det ligger ogs\u00e5 inne i det som regjeringen jobber med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass. Men det handler ogs\u00e5 om kompetanseheving. Det sa ogs\u00e5 representanten fra SV, men det SV var med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re i forrige periode, var \u00e5 ta bort kravet til kompetanse til dem som skulle jobbe p\u00e5 sykehjem og i pleie- og omsorgssektoren. Det er det denne regjeringen n\u00e5 s\u00f8rger for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass igjen, at man faktisk skal ha folk med rett kompetanse og med den kompetansen som skal v\u00e6re der, og at det kravet som den forrige regjeringen fjernet, ikke lenger er borte. S\u00e5 til representanten Tove Karoline Knutsen: Det jeg oppfatter at hun egentlig etterlyser, er fritt brukervalg. Hun \u00f8nsker muligheten til \u00e5 velge. Men s\u00e5 er man s\u00e5 livredd for at noen private skal kunne f\u00e5 lov til \u00e5 levere disse tjenestene. Det kan virke som de private leverer d\u00e5rligere tjenester, og at man er redd for hva navnet p\u00e5 skjorta eller frakken er. Jeg tror \u2013 det er i hvert fall min opplevelse n\u00e5r jeg reiser rundt i landet \u2013 at uavhengig av hvem man jobber for, leverer man gode tjenester. Man leverer varme hender og gode omsorgstjenester uavhengig av hvem man leverer til. Jeg har reist ganske mye rundt i landet og bes\u00f8kt b\u00e5de sykehjem, omsorgsboliger og andre former for tjenester og m\u00e5ter \u00e5 organisere seg p\u00e5. Ja, det er et krav der ute at man m\u00e5 \u00f8ke bemanningen fordi det er for lav bemanning. Det er noe regjeringen jobber med, og som ligger i dette. Men det m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8res noe med kompetansen. Kompetansen er utrolig viktig. N\u00e5r det gjelder bemanning, b\u00f8r man se p\u00e5 side 4 i innstillingen. Der st\u00e5r det veldig klart og tydelig at flertallet ogs\u00e5 mener at bemanning er en viktig faktor. Det har jo nesten v\u00e6rt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 late som om helseministeren kun var opptatt av kompetanse og ikke bemanning, men ogs\u00e5 regjeringen er sv\u00e6rt opptatt av at vi m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en bedre bemanning. Jeg mener at det regjeringen n\u00e5 gj\u00f8r, er \u00e5 komme p\u00e5 rett vei.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-02-04"}
+{"label": "0", "text": "Har denne salen n\u00e5 g\u00e5tt tom for argumenter for hvorfor man ikke skal g\u00e5 inn for Fremskrittspartiets forslag om \u00f8kte bevilgninger til helsesektoren? Man har pr\u00f8vd seg med flere argumenter tidligere \u2013 det har g\u00e5tt p\u00e5 inflasjon. N\u00e5 har vi kommet p\u00e5 at det ikke passer \u00e5 bevilge 1\u00a0milliard kr n\u00e5, fordi det passer best i forbindelse med statsbudsjettet. Det er mulig det er riktig at man fortrinnsvis skal bevilge via statsbudsjettet. Men da stiller jeg meg sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva da med alle de andre sakene som man behandler i denne salen? Hva skjedde da man skulle ettergi gjelden til Gardermobanen \u2013 skjedde det via budsjettet? Alt som bevilges av penger i denne sal \u2013 skjer det i forbindelse med budsjettbehandlingen? N\u00e5r det gjelder Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, hevder de at n\u00e5r det gjelder utenlandsmilliarden, kan den brukes innenlands, for her er det jo ledig kapasitet. S\u00e5 kommer man til denne saken, og da sier man: Nei, denne saken m\u00e5 vi se p\u00e5 i forbindelse med budsjettbehandlingen. S\u00e5 vi kan ikke da bruke de samme argumentene for \u00e5 bruke av utenlandsmilliarden til behandling innenlands fordi det er ledig kapasitet her, nei, da skal vi vente til budsjettbehandlingen! Det er tydelig at enkelte f\u00f8ler seg rimelig ubekvemme i denne situasjonen. Norske pasienter st\u00e5r fortsatt p\u00e5 ventelister og venter p\u00e5 behandling. Vi vet at det er ledig kapasitet b\u00e5de ved offentlige sykehus og private sykehus. Dette er et forslag som er innlevert nettopp for \u00e5 bidra til \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 den situasjonen med noe smerter og lidelser som mange pasienter i dette landet opplever mens de venter p\u00e5 behandling. Og da m\u00e5 jeg si at jeg er skuffet over flertallet i komiteen og Stortinget i denne saken. Man er ikke villig til \u00e5 ta det ansvaret man har, og s\u00f8rge for at norske pasienter f\u00e5r den behandling de b\u00f8r ha krav p\u00e5 i dette landet. S\u00e5 lenge vi har ledige sykehussenger, s\u00e5 lenge vi har ledig behandlingskapasitet, og s\u00e5 lenge vi har k\u00f8er av pasienter for \u00e5 motta behandling, da b\u00f8r denne sal ta p\u00e5 seg ansvaret og s\u00f8rge for at de personene f\u00e5r den behandlingen og oppf\u00f8lgingen som er Norge verdig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-03"}
+{"label": "0", "text": "Det er en glede \u00e5 kunne fremme forslag p\u00e5 vegne av representantene Jon J\u00e6ger G\u00e5svatn, \u00c5se M. Schmidt og meg selv om n\u00f8dvendige lovendringer, slik at kommunene kan innf\u00f8re brukerstyring med foreldreflertall i skolens brukerstyre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-18"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Gjermund Hages\u00e6ter, \u00c5ge Starheim og meg selv har jeg gleden av \u00e5 fremme forslag om \u00e5 begrense mulighetene for gjenopptakelse av utlendingssaker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Jo, dette forslaget er 100 pst. finansiert, men finansieringen har inng\u00e5tt i rammene. Det er finansiert p\u00e5 den m\u00e5ten at det skal v\u00e6re leksehjelp p\u00e5 1.\u20134. trinn, men kommunen kan organisere det f.eks. slik at det gis \u00e9n time p\u00e5 1. trinn og flere timer p\u00e5 3. og 4. trinn. Det er finansiert ut fra den samme fordelingsn\u00f8kkelen som vi har \u2013 eller ut fra samme voksentetthet som n\u00e5r vi \u00f8ker et timetall \u2013 men det er lagt til grunn en fagarbeiderl\u00f8nn med 25 pst. administrasjonstilskudd. Det er h\u00f8yere enn vanlig hvis vi \u00f8ker l\u00e6retimene, fordi vi regner med at man trenger litt mer faglig, pedagogisk, veiledning med tanke p\u00e5 hvordan dette skal gjennomf\u00f8res. Men i finansieringen er det tatt h\u00f8yde for at det er 100 pst., at alts\u00e5 alle barna deltar i leksehjelpsordningen. Det vet vi ikke er tilfellet. Selv de kommunene som har jobbet veldig godt med \u00e5 tilrettelegge, f\u00e5r ikke 100 pst. av barna til \u00e5 takke ja til tilbudet. Der er det alts\u00e5 overfinansiert.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-13"}
+{"label": "0", "text": "Enkelte ber\u00f8rte mine synspunkter, som jeg gjerne vil kommentere. Jeg forstod det slik at Lars Sponheim gjerne ville hatt en hasteknapp under en tv-sending i g\u00e5r. Jeg skj\u00f8nner at han gjerne trenger litt tid, i og med at det vel ogs\u00e5 i Venstre er ulike synspunkter som m\u00e5 koordineres p\u00e5 et eller annet vis i denne saken. Det skal bli interessant \u00e5 se hvilken konklusjon man kommer frem til, om det blir det samme syn som Venstres toppolitiker Abid Raja har, eller om det blir et annet. S\u00e5 ble det nevnt at Politiets Fellesforbund gjerne vil ha dette p\u00e5 h\u00f8ring. Ja, det var hvis det var vedtatt at uniformsreglementet skulle endres. Det er vel ingen som er i tvil om hva Politiets Fellesforbund og Arne Johannessen mener om denne saken? Det var fordi han \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 stoppe en endring av uniformsreglementet, en ny sjanse, han ville ha h\u00f8ring. Jeg er helt overbevist om at Arne Johannessen og Politiets Fellesforbund vil ha denne saken raskest mulig ut av verden ved \u00e5 f\u00e5 det forslaget som er fremsatt, vedtatt i Stortinget s\u00e5 fort som mulig, slik at saken blir lagt d\u00f8d. Jeg synes det var en noe merkelig begrunnelse fra Olav Gunnar Ballo. Det ble ogs\u00e5 nevnt at det var viktig \u00e5 la Regjeringen f\u00e5 tid til \u00e5 komme til et klart standpunkt. If\u00f8lge avisene er det jo full kamp innad i Regjeringen, med klare fronter fra ulike sider. Jeg tror faktisk ogs\u00e5 at Regjeringen ville satt pris p\u00e5 \u00e5 bli tvunget til \u00e5 treffe en avgj\u00f8relse som den kunne meddele i debatten om dette forslaget i neste uke, istedenfor \u00e5 risikere \u00e5pne h\u00f8ringer i justiskomiteen, hvor diverse statsr\u00e5der som offentlig har gitt uttrykk for sine synspunkter, kanskje blir invitert til h\u00f8ring for \u00e5 gjenta sine synspunkter. Ogs\u00e5 der ville det v\u00e6rt fornuftig. Men det er Stortingets flertall som avgj\u00f8r dette, og uansett resultat tror jeg i hvert fall at undertegnede vil bli meget godt forn\u00f8yd.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Her er det samarbeidet i Regjeringen som vil bli satt p\u00e5 pr\u00f8ve, for mitt sp\u00f8rsm\u00e5l sorterer b\u00e5de under utenriksminister og bistandsminister. Det viktigste for meg er et klokt svar, ikke hvem av dem som svarer. Sp\u00f8rsm\u00e5let dreier seg om situasjonen i Kongo, som har v\u00e6rt oppe her tidligere. Den manglende internasjonale oppmerksomheten og marginaliseringen av Afrika er n\u00e5 s\u00e5 frapperende at det grenser til ren rasisme. Det er knapt et ord om Kongo i norsk presse. Hvis konflikten i Kongo hadde foreg\u00e5tt i Asia eller Europa, hadde det v\u00e6rt f\u00f8rstesidestoff hver eneste dag. Dette er en konflikt som kan destabilisere hele Sentral-Afrika, og som i det lange l\u00f8p kan gj\u00f8re norsk bistand til bortimot ti land i omr\u00e5det meningsl\u00f8s. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Vil Regjeringen n\u00e5 legge press p\u00e5 det kjernelandet som m\u00e5 presses for \u00e5 stoppe den utenlandske innblandingen i Kongo, dvs. Zimbabwe, hvor presidenten driver krig hundrevis av mil fra sitt territorium og ut fra det som kan virke som snevre, \u00f8konomiske egeninteresser? Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er videre: Vil Regjeringen n\u00e5 gj\u00f8re det klart overfor Zimbabwe at det ikke blir noen ytterligere forhandlinger om norsk bistand f\u00f8r Zimbabwes tropper er trukket ut av Kongo?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg h\u00e5per at regjeringspartiene, som for tiden er Fremskrittspartiets kamerater i utdanningspolitikken, registrerer at en av hensiktene med eksamen er \u00e5 pr\u00f8ve elever under press. Hvis det er det som er hensikten, kan jeg ikke fatte og begripe at noen kan g\u00e5 inn for det - hvis det er det som er m\u00e5let med eksamen, \u00e5 pr\u00f8ve elever under press. Jeg trodde jo at skolene hadde som oppgave \u00e5 drive med l\u00e6ring, drive 13 \u00e5r med l\u00e6ring og motivere for l\u00e6ring. Og s\u00e5 sier vi at det som er m\u00e5let, er \u00e5 presse dem til en eksamen n\u00e5r de er ferdig med 13 \u00e5r - eller med 10 \u00e5r, eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. Det er ganske utrolig, s\u00e5 jeg h\u00e5per derfor at regjeringspartiene registrerer hvem de har kommet sammen med. Mappeevaluering er n\u00f8dvendig. Det er absolutt n\u00f8dvendig hvis vi skal f\u00e5 til tilpasset oppl\u00e6ring. Bare gjennom nye evalueringsformer, bare gjennom en evalueringsform der l\u00e6reren blir forpliktet til \u00e5 ta utgangspunkt i enkelteleven, kan vi klare \u00e5 f\u00e5 til basisoppl\u00e6ring. Det foreligger ikke ett forslag i forhold til tilpasset oppl\u00e6ring utover det forslaget som vi har lagt inn, n\u00e5r det gjelder evaluering, og vi kan rett og slett ikke f\u00e5 til tilpasset oppl\u00e6ring, som er m\u00e5let, hvis vi ikke vil endre evalueringsformene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg fikk det svaret jeg ville ha, for n\u00e5r statsr\u00e5den sier at man ikke har et erstatningsansvar, sier statsr\u00e5den det p\u00e5 bakgrunn av de kunnskaper det samlede embetsverket hadde. Det blir litt oppsiktsvekkende, slik jeg sa, n\u00e5r man er skr\u00e5sikker p\u00e5 at staten ikke har et erstatningsansvar, samtidig som man sier: Jeg kan ikke kjenne til alle de tingene som forskjellige institusjoner og enkeltpersoner i mitt embetsverk og underliggende etater visste om. For poenget blir jo at n\u00e5r det, slik som Lovavdelingen sier, er Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Olje- og energidepartementet som \u00aber n\u00e6rmest til \u00e5 vurdere i f\u00f8rste omgang i hvilken utstrekning dette regelverket kan sies \u00e5 ha medf\u00f8rt rettsplikter til \u00e5 treffe ytterligere vedtak\u00bb, er det nettopp n\u00e5r det kommer ny informasjon til, som ikke tidligere var forelagt Lovavdelingen i Justisdepartementet, at statsr\u00e5den m\u00e5 sette seg ned og vurdere: Er dette informasjon som faktisk dokumenterer at v\u00e5rt departement og underliggende etater kanskje visste mer enn det Granskingskommisjonen har f\u00e5tt seg forelagt, og funnet ut, og som burde tilsi at ja, dette er drevet et skritt videre i juridisk forstand i retning av ansvar for staten, og ikke minst er det drevet et skritt videre i politisk forstand i retning staten? Det er nettopp dette siste vi mener fra v\u00e5r side, at politisk sett er det slik. Vi mener at det er s\u00e5 mye som tyder p\u00e5 at her har staten et objektivt ansvar, samtidig som kommisjonen sier at man har det, at vi samlet sett burde ta det politiske ansvaret og s\u00f8rge for at staten \u2013 istedenfor at en rekke mennesker er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8re saker mot staten og en rekke arbeidsgivere de har hatt \u2013 setter ned foten, skj\u00e6rer igjennom og sier: Vi tar dette ansvaret, og hvis det er slik at det er andre som har dette ansvaret, kan vi heller g\u00e5 til regress mot dem. Men det gj\u00f8r ikke statsr\u00e5den, og det synes jeg i og for seg er oppsiktsvekkende, n\u00e5r det faktisk er slik at det framkommer ny informasjon, som det alts\u00e5 er statsr\u00e5dens ansvar \u00e5 vurdere. Han vurderer det og er skr\u00e5sikker p\u00e5 at dette er ikke noe nytt i saken, dette er noe man visste om p\u00e5 forh\u00e5nd. Samtidig sier han: Vi vet ikke om det er mer kunnskap som ligger der, for jeg kan ikke ha kontroll over alt det alle andre vet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l til n\u00e6ringsministeren. Det f\u00f8rste g\u00e5r p\u00e5 de 1,5\u00a0milliarder\u00a0kr som er avsatt til n\u00e6ringssvake omr\u00e5der. Er de pengene i ferd med \u00e5 \u00absettes ut i livet\u00bb, slik at de kommer de n\u00e6ringssvake omr\u00e5dene til gode? Sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 2 er litt til oppf\u00f8lging av det som kom fra Arbeiderpartiet. Vi har en del industrisamfunn som sliter voldsomt. Arbeidsledigheten der er stor, de er utenfor SNDs virkeomr\u00e5de, de kommer ogs\u00e5 utenfor ordningene med kompenserende tiltak n\u00e5r man tar bort arbeidsgiveravgiften, og vi vet at det er lite kapital i omr\u00e5det. Har n\u00e6ringsministeren og Regjeringa noen plan om hva man skal gj\u00f8re med de omr\u00e5dene? Har man noe opplegg p\u00e5 gang slik at man kan hjelpe disse industrisamfunnene, der veldig mange er nerv\u00f8se for framtida?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "0", "text": "I Forsvarets forum nr. 18 i \u00e5r kunne man lese en artikkel hvor sp\u00f8rsm\u00e5let var: \u00abI tilfelle krig, mener du det norske Forsvaret er godt, middels eller d\u00e5rlig rustet?\u00bb Meningsm\u00e5lingen var gjort av MMI. Svaret man fikk, skulle man tro ville oppr\u00f8rt enhver forsvarstilhenger. M\u00e5lingen viste at hele 51\u00a0pst. svarte d\u00e5rlig rustet, 40\u00a0pst. svarte middels rustet, 7\u00a0pst. svarte vet ikke og kun \u2013 jeg understreker kun \u2013 2\u00a0pst. svarte godt rustet. Dette var svar man fikk fra Forsvarets personell. Etter at Norge ble medlem av NATO, har mange stolt p\u00e5 at dette skulle redde Norge i all framtid. La oss h\u00e5pe det! Men de \u00f8konomiske realiteter i andre land m\u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 v\u00e5kne. N\u00e5r den amerikanske marinen vurderer \u00e5 stenge US\u00a0Marines\u2019 forh\u00e5ndslagre i Tr\u00f8ndelag, faller noe av tryggheten bort. De er for kostbare og kanskje un\u00f8dvendige n\u00e5r trusselen fra Sovjetunionen er borte, mener de. For Norge er det etter Fremskrittspartiets syn av den st\u00f8rste betydning nettopp \u00e5 opprettholde de sterke og gode b\u00e5nd vi har bl.a. til USA. Mange av oss ser p\u00e5 de norsk-amerikanske b\u00e5nd som den sterkeste sikkerhetsgaranti vi har hatt, og vil f\u00e5, i framtiden. La os ta vare p\u00e5 disse! N\u00e5r vi n\u00e5 f\u00e5r et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen som ytterligere svekker det norske forsvaret, hva har vi da igjen? Det m\u00e5 v\u00e6re et stort tankekors for mange at det partiet som var etterkrigstidens mest forsvarsvennlige parti, nemlig H\u00f8yre, g\u00e5r fra sine tidligere standpunkter. Vi snakket om forutsigbarhet og langsiktighet \u2013 alt til Forsvarets og Norges beste. Investeringer i utstyr, infrastruktur og bygninger samt personell skulle bli s\u00e5 bra. Men hva skjer? Forsvaret f\u00e5r mindre midler, og forutsigbarheten forsvinner. Hvem var det som uttalte om Arbeiderpartiet at de \u00abraserte det som var igjen av norsk forsvarsevne\u00bb? Kamelsluking i H\u00f8yre er det dessverre blitt mye av. Det kan se ut som om det kun er Fremskrittspartiet som ivaretar Forsvarets interesser fullt ut. Det sier seg selv at f.eks. minus 175\u00a0mill.\u00a0kr til Forsvarsbygg betyr ikke \u00e5 kunne gj\u00f8re det som var planlagt, og prosjektet m\u00e5 vente \u2013 med de resultater dette f\u00e5r. Med Fremskrittspartiets budsjett ville vi f\u00e5tt en h\u00f8yere sum totalt pr. \u00e5r i nettopp den fire\u00e5rsperioden vi er inne i. Vi ville ha f\u00e5tt mer forsvar og dermed et tryggere og mer effektivt forsvar. Uro innad i rekkene gj\u00f8r ikke sitt til at resultatet blir det beste, dessverre. P\u00e5 enkelte andre kan det nesten virke som at jo lengre avstand vi har til den andre verdenskrigen og Norges rolle der, jo mindre betyr eget lands beskyttelse. Fremskrittspartiet mener at vi m\u00e5 passe oss for at internasjonale operasjoner ikke tar fra oss evnen til \u00e5 \u00f8ve, utvikle og dermed sikre eget territorium, b\u00e5de til vanns, lands og i luften. Derfor m\u00e5 vi sette s\u00f8kelyset mer p\u00e5 Norge og v\u00e5rt n\u00e6romr\u00e5de. Derfor m\u00e5 vi styrke bl.a. Heimevernet med skolering, \u00f8velser og ikke minst moderne utstyr. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil personellet bli motivert og kunne yte den innsats vi vil kunne trenge i en gitt situasjon. Slik vil selvf\u00f8lgelig de sivile og milit\u00e6re andre steder i Forsvaret ogs\u00e5 tenke. Derfor m\u00e5 det s\u00e5kalte forsvarsforliket inneb\u00e6re at man i budsjettet for 2005 vil m\u00e5tte ta inn igjen de midler som Forsvaret ikke har blitt tildelt tidligere. Vi f\u00e5r h\u00e5pe det skjer, men personlig har jeg liten tro p\u00e5 nettopp dette. Et troverdig forsvar b\u00e5de i Norge og n\u00e5r de er p\u00e5 utenlandsoppdrag, m\u00e5 ha moderne utstyr og riktig trening, dette sett i den sikkerhetspolitiske situasjon dagens samfunn og verden befinner seg i. Vi har store utfordringer, og usikkerheten og problemene st\u00e5r i k\u00f8. V\u00e5ren 2004 vil for de milit\u00e6re og oss politikere by p\u00e5 mange utfordringer. For Fremskrittspartiet er det naturlig \u00e5 \u00f8ke overf\u00f8ringene til den spisse delen av Forsvaret, et forsvar som da f\u00e5r gjort den jobben de skal. Med dagens forslag til budsjetter er det kun Fremskrittspartiet som kan ivareta dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-04"}
+{"label": "1", "text": "For \u00e5 seie det slik: Det er antakeleg eit m\u00e5l for denne regjeringa \u00e5 ikkje ha meir grensehandel enn det som er naturleg \u00e5 ha. Men eg vil tru at denne regjeringa og Framstegspartiet har heilt ulike verkemiddel for eventuelt \u00e5 redusere det som Framstegspartiet vil sj\u00e5 p\u00e5 som tollbarrierar, og avgiftspolitikk som vil medf\u00f8re at folk spring til Sverige for \u00e5 handle. Denne regjeringa meiner f.eks. at vi skal ha alkoholavgifter p\u00e5 det niv\u00e5et vi har i dag, bl.a. av omsyn til folks helse. Vi meiner at vi skal ha det tollvernet vi har i dag for landbruket, for \u00e5 gi v\u00e5r eiga landbruksn\u00e6ring moglegheiter til \u00e5 overleve i ei verd der vi ser at WTO vil f\u00f8re til endringar \u00f2g i norsk landsbrukspolitikk \u2013 p\u00e5 kort eller lang sikt, det veit vi ikkje. Men vi ser jo at norsk landbruk treng \u00e5 ha det vernet som denne regjeringa har bestemt at det skal ha, gjennom dei forslaga til toll som bl.a. ligg i landbruksministeren sitt budsjettframlegg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Det norske forsvaret har p\u00e5 kort tid beveget seg fra et defensivt til et offensivt forsvar, et s\u00e5kalt gripbart forsvar, der uforutsigbarheten i trusselbildet brukes som en begrunnelse for omstillingen. De store vinter\u00f8velsene planlegges og gjennomf\u00f8res fremdeles med tanke p\u00e5 invasjon fra \u00f8st, som i doktrinen ikke anses som en reell trussel. Man anskaffer fregatter og missiltorpedob\u00e5ter for samme form\u00e5l. Er dette et uttrykk for en indre uenighet om hva som er de egentlige, reelle sikkerhetstruslene mot norske omr\u00e5der og interesser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-24"}
+{"label": "0", "text": "Det er helt ufattelig at det er partiet H\u00f8yre som n\u00e5 overtar rollen til SV. Det er og blir en g\u00e5te at de som angriper veiutbygging i dag, er ikke lenger fra SV. Det er H\u00f8yre. Hvert eneste prosjekt om veibygging i dag er det H\u00f8yre som g\u00e5r ut og angriper. Dette er rene, skj\u00e6re galskapen, sier de. Se p\u00e5 nabolandet v\u00e5rt, Sverige, som er et fattig land. De har bygd veiene sine ferdig. Og hva gj\u00f8r de n\u00e5? N\u00e5 satser de 100\u00a0milliarder\u00a0kr p\u00e5 \u00e5 bygge ut jernbanen. Det er Sverige, som ikke har ei oljekrone, som ikke har fem \u00f8re p\u00e5 bok, mens vi som egentlig flyter over av oljemilliarder, ikke har r\u00e5d til jernbane. Ikke har vi r\u00e5d til fly, ikke har r\u00e5d til veier \u2013 ingen ting! H\u00f8yre som i alle \u00e5r egentlig har st\u00e5tt og snakket om veier \u2013 jeg husker Oddvard Nilsen, som vi hadde som leder forrige gang, det var ikke m\u00e5te hvor mange veistubber han lovet rundt omkring. Plutselig har en ikke \u00e9n krone \u2013 ingen ting!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Tidlegare har det ikkje funnest ein nasjonal definisjon p\u00e5 full barnehagedekning, derimot mange lokale. For at vi skal kunne m\u00e5le bl.a.det, har vi sett ein definisjon p\u00e5 det for i \u00e5r som vi oppfattar som rimeleg, nemleg at alle som s\u00f8kte om plass innan hovudopptaket, skulle f\u00e5 plass innan utgangen av \u00e5ret. S\u00e5 har vi no teke kontakt med alle kommunane for \u00e5 sj\u00e5 korleis dei ligg an i forhold til den m\u00e5lsetjinga, slik at dei kan samanlikne seg med andre, og slik at alle kan sj\u00e5 korleis vi som regjering ligg an. D\u00e5 er svaret at vi er komne nesten i m\u00e5l, men ikkje heilt, og det er alvorleg for dei det gjeld. N\u00e5r det gjeld sp\u00f8rsm\u00e5let om pris, er det heilt riktig at full barnehagedekning og ettersp\u00f8rsel er avhengig av prisen. No har vi halde oppe prisen p\u00e5 2 330 kr. Eg kan ikkje her seie noko om vegen vidare n\u00e5r det gjeld korleis prisen vil vere, men det er riktig at framtidige prisreduksjonar vil f\u00f8re til st\u00f8rre behov for utbygging.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let lyder: \u00abMellom Mongstad og Kollsnes i Nordhordland planlegges ny kraftlinje og ny veiforbindelse. Begge prosjektene omfatter de fem kommunene Lind\u00e5s, Meland, Rad\u00f8y, Ask\u00f8y og \u00d8ygarden. Begge prosjektene har felles m\u00e5l for ferdigstillelse i 2016. Muligheten for \u00e5 samordne prosjektene slik at jordkabel kan brukes p\u00e5 hele eller deler av kraftlinjen, er stor, men krever handling fra overordnet statlig myndighet. Samordning kan gi stor samfunns\u00f8konomisk gevinst. Vil statsr\u00e5den ta politiske initiativ for \u00e5 f\u00e5 til samordning?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-23"}
+{"label": "1", "text": "I mange \u00e5r har jeg av og til med forskrekkelse h\u00f8rt p\u00e5 de innleggene som Fremskrittspartiet har holdt, og hva slags holdninger de har st\u00e5tt for. P\u00e5 samme m\u00e5te har jeg v\u00e6rt like forskrekket n\u00e5r enkelte prester i Den norske kirke har uttalt seg om forhold. Skulle jeg da l\u00f8pe til med et forslag og si at disse holdninger b\u00f8r forbys, og at jeg m\u00e5 sende disse prestene og Fremskrittspartiet p\u00e5 kurs? Nei. Dette forslaget om \u00e5 gi et obligatorisk tilbud om rett og plikt til et kurs om spr\u00e5k- og samfunnskunnskap for imamer, dreier seg ikke om at de har v\u00e6rt kritiske til noen sider ved det norske samfunn. Det er deres fulle rett. Det dreier seg ikke om frihet til \u00e5 tro det man vil, men det dreier seg om at religi\u00f8se ledere har stor innflytelse og trenger kunnskapen, slik at de vet n\u00e5r deres egne religi\u00f8se tradisjoner bryter med norsk lov og ikke kan si: Vi visste ikke at vi gav et r\u00e5d som var i strid med norsk lov eller med menneskerettighetene. Det er det det dreier seg om. Og jeg tror de fleste av dem vil \u00f8nske seg en n\u00f8kkel til det norske samfunn og kunne skj\u00f8nne hverdagen til de ungdommene som de skal drive veiledning overfor. Det er det dette handler om. Jeg har ingen tro p\u00e5 at imamer kommer til \u00e5 bli omvendt til det norske likestillingssynet og synet p\u00e5 kvinner fordi om de g\u00e5r p\u00e5 et slikt kurs. Men om noen av dem skulle f\u00e5 noen nye tanker, synes jeg det er greit. Dette dreier seg alts\u00e5 ikke om et fornorskningskurs eller et holdningskurs, men det dreier seg om en sikkerhet, \u00e5 sikre oss at man vet. Dette synes jeg er et viktig prinsipp. S\u00e5 til det andre forslaget, som nesten er verre. Det er snakk om troskap, ikke bare til Grunnloven, men til tradisjoner og normer i et samfunn. Jeg er litt overrasket over at regjeringspartiene ikke straks kan si at man ikke skal sverge troskap til Grunnloven. Jeg har mange \u00f8nsker om \u00e5 endre Grunnloven. Det har de fleste partiene her. Det er da en legitim rett \u00e5 ville forandre b\u00e5de Grunnloven og andre lover, og det skal vi kunne gj\u00f8re i en offentlig, \u00e5pen debatt. Det er demokratiets og rettsstatens prinsipper det dreier seg om. Men hvis vi skulle sverge troskap til dette, sverge troskap til tradisjoner og normer, ville vi levd i middelalderen enn\u00e5. Det ville v\u00e6re slik som Signe \u00d8ye sier, at kvinner aldri ville f\u00e5tt stemmerett. Vi ville levd i en familiestruktur som er slik som den vi nettopp har hatt en lang debatt om f\u00f8r i dag, som p\u00e5f\u00f8rer mennesker vold, trusler og problemer. Det er alts\u00e5 ved \u00e5 bryte tradisjoner at vi kommer videre. Det m\u00e5 v\u00e6re lov til det, og det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re slik at vi tror at ulike tradisjoner og ulike normer skal kunne leve side om side i respekt. Det er veldig mange som velger \u00e5 leve et helt annet liv enn jeg gj\u00f8r. Det plager meg veldig lite hvis deres liv ikke p\u00e5virker mitt p\u00e5 en negativ m\u00e5te, eller hvis jeg ser at de gjennom sin livsf\u00f8rsel ikke p\u00e5f\u00f8rer andre skade eller problemer. Og s\u00e5nn m\u00e5 det da v\u00e6re. Jeg skj\u00f8nner \u00e6rlig talt heller ikke hvordan man har tenkt at et slikt forslag skal kunne praktiseres. For hvordan skulle man kunne f\u00f8lge med p\u00e5 dette? Er det n\u00e5r man skriver et leserinnlegg i avisen om at man er uenig i den norske v\u00e6rem\u00e5ten \u2013 hvordan n\u00e5 den m\u00e5tte v\u00e6re, for vi er forferdelig forskjellige alle sammen? Jeg blir veldig betenkt over at man fremmer forslag som er s\u00e5 utrolig lite gjennomtenkt som dette. Det er en menings- og holdningsensretting som er s\u00e5 total at jeg trodde ikke det var mulig for noen i Det norske storting \u00e5 bevege seg inn p\u00e5 slike tanker. Men jeg kunne kanskje be om en liten redegj\u00f8relse fra regjeringspartiene om hvorfor de allerede n\u00e5 ikke kan si at de ikke vil at de som skal f\u00e5 et statsborgerskap, skal sverge troskap til Grunnloven. Det er jo litt rart i s\u00e5 fall at noen skal gj\u00f8re det for \u00e5 kunne bli norske statsborgere, mens vi andre ikke skal gj\u00f8re det. Jeg mener at denne saken dreier seg om at norsk lov skal gjelde alle. Vi skal respektere de lovene som er i dette landet, og f\u00f8lge dem, men det er v\u00e5r demokratiske rett \u00e5 v\u00e6re uenig og \u00e5 kjempe for \u00e5 endre dem, hvis det er det som er v\u00e5r holdning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret og vil f\u00e5 tilf\u00f8ye at det var en viss im\u00f8tekommenhet i forhold til det jeg var opptatt av. Teknisk fagskole er under press, og den har v\u00e6rt under press helt fra vi fikk Reform 94. Den ble p\u00e5 mange m\u00e5ter glemt i forbindelse med Reform 94, og det har den lidd under i ettertid. Vi vet ogs\u00e5 at s\u00f8knadene har g\u00e5tt dramatisk ned de siste \u00e5rene. Det er viktig at vi n\u00e5 sl\u00e5r ring om teknisk fagskole. Jeg er litt bekymret hvis vi lager et system som gj\u00f8r det vanskeligere for voksne folk som har sin utdanning f\u00f8r Reform 94, \u00e5 bli tatt opp ved teknisk fagskole. Og jeg f\u00f8ler at vi er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re det. Selv om statsr\u00e5den bruker begrepet \u00abrealkompetanse\u00bb, er jeg likevel bekymret for at dette kan utelukke veldig mange, og forkursene, slik statsr\u00e5den redegjorde for, er ogs\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter en skremsel for mange som har en viss frykt for teori. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den vil se p\u00e5 dette en gang til, vurdere det p\u00e5 nytt og \u00e5pne for at det gamle systemet kan opprettholdes.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er godt kjent med at det er etablert godkjenningsordninger for blodbankvirksomhet, og n\u00e5 foresl\u00e5r Fremskrittspartiet at det skal settes i gang et arbeid for \u00e5 f\u00e5 etablert en sertifiseringsordning for helseforetakene. Som statsr\u00e5den sier, har direktoratet vurdert det og landet p\u00e5 at det ikke b\u00f8r innf\u00f8res et slikt krav. Statsr\u00e5den peker imidlertid i sitt svar til komiteen p\u00e5 at en tydeliggj\u00f8ring av internkontrollkravene kan gi den samme effekten. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva er det konkret statsr\u00e5den vil tydeliggj\u00f8re i internkontrollen for \u00e5 sikre den n\u00f8dvendige kvalitet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil si vi har begrensede virkemidler, men vi har muligheten for tydelig dialog, og vi har mulighet for \u00e5 styre bistands- og utviklingspenger dit vi mener det er riktig, eventuelt la v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 inn fordi vi mener at det er for vanskelig. Jeg synes det er to ting som er viktig \u00e5 f\u00e5 sagt i debatten. Det ene er: Har det v\u00e6rt positiv utvikling i Myanmar? Ja, s\u00e5 absolutt, det har v\u00e6rt betydelig positiv utvikling i l\u00f8pet av de \u00e5rene som har v\u00e6rt \u2013 jeg vil si s\u00e6rlig positiv n\u00e5r det gjelder ytringsfrihet. Mange har inng\u00e5tt fredsavtaler i mange av de konfliktene som har v\u00e6rt. Det er positivt. Er det risiko for tilbakeslag? Ja, s\u00e5 absolutt \u2013 jeg tenker at det er det kontinuerlige engasjementet fra norsk side og fra det internasjonale samfunnets side, \u00e5 insistere p\u00e5 menneskerettigheter og si at en del av de grunnleggende demokratiske prinsippene har forrang framfor v\u00e5r egne \u00f8konomiske interesser, at vi kan spille en positiv rolle for \u00e5 st\u00f8tte opp under en slik utvikling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Helseministeren har rett i at man skal gjennomf\u00f8re effektiviseringstiltak i sykehussektoren. Men samtidig har helseministeren v\u00e6rt krystallklar p\u00e5 \u2013 han sa det til Dagbladet 19.\u00a0juni, og har gjentatt det flere ganger \u2013 at psykiatrien skal skjermes. N\u00e5 f\u00e5r man melding i Helse \u00d8st, etter vedtak 30.\u00a0oktober, om at det blir betydelige kutt i forhold til psykiatrien nettopp i \u00f8stlandsomr\u00e5det. Dette vil ramme Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri, og det vil ramme barne- og ungdomspsykiatrien generelt. Det betyr at barn med psykoser, alts\u00e5 med syns- og h\u00f8rselshallusinasjoner, med paranoide vrangforestillinger, og som i dag allerede venter p\u00e5 behandling, skal m\u00e5tte vente ytterligere. Det betyr at den gruppen som helseministeren hadde en kronikk om for to dager siden i Dagbladet, nemlig de som har spiseforstyrrelser, m\u00e5 vente enda lenger p\u00e5 behandling. Det betyr at man igangsetter tiltak som helseministeren selv har sagt at man skal verne om, og det er snakk om kutt av ca. 50 stillinger bare innenfor barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo. Det er snakk om ytterligere kutt i samme st\u00f8rrelsesorden ved Nic Waals Institutt, som ogs\u00e5 bidrar n\u00e5r det gjelder barne- og ungdomspsykiatrien. Dette er stikk i strid med hva helseministeren har sagt. Vil helseministeren n\u00e5 gripe inn for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 kuttene i barne- og ungdomspsykiatrien?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 starte med \u00e5 gi ros til Trine Skei Grande for \u00e5 ha reist denne debatten. Jeg tror det er helt n\u00f8dvendig. Jeg tror at det nesten ikke finnes grenser for hvor mange ganger dette er n\u00f8dt til \u00e5 bli et tema hvis vi skal f\u00e5 bukt med den tabukulturen som r\u00e5der. Det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 holde fram st\u00f8ttesenterbevegelsens gamle slagord: Incest skal tales i hjel, ikke ties i hjel. Det er klart at incest og seksuelle overgrep er tabu, og n\u00e5r gutter er utsatt, og kvinner er overgripere, er det enda mer tabu. St\u00f8ttesenterbevegelsen har gjort \u2013 og gj\u00f8r \u2013 en kjempejobb p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg har bl.a. lyst til \u00e5 trekke fram Incestsenteret i Vestfold, som n\u00e5 har f\u00e5tt betjene den gr\u00f8nne telefonlinjen, som vi setter veldig stor pris p\u00e5 at Regjeringen har lagt nettopp dit, slik at vi f\u00e5r kompetente folk i den andre enden. Det skal v\u00e6re en telefon b\u00e5de for utsatte, for p\u00e5r\u00f8rende og for fagpersonell, slik at de kan ringe og be om r\u00e5d. De har ogs\u00e5 en egen hjemmeside som har oversikt over hjelpetilbud over hele landet. Den er helt unik. I tillegg har jeg lyst til \u00e5 trekke fram Senter for misbrukte menn i Oslo, der bl.a. Endre F\u00f8rland har st\u00e5tt p\u00e5 som en helt gjennom mange \u00e5r, med de belastningene det helt sikkert har medf\u00f8rt ved \u00e5 st\u00e5 fram p\u00e5 den m\u00e5ten. Men han har ikke gitt seg, han har krevd \u00e5 f\u00e5 et ansikt i den debatten. Det synes jeg det st\u00e5r stor respekt av, og det er grunn til \u00e5 b\u00f8ye seg i st\u00f8vet for den innsatsen. \u00c5 v\u00e6re mann og st\u00e5 fram med slike historier er forferdelig t\u00f8ft \u2013 og nok ekstra t\u00f8ft. Det krever et stort mot. Institutt for klinisk sexologi og terapi har ogs\u00e5 gjort mye for \u00e5 synliggj\u00f8re denne kj\u00f8nnsdimensjonen i overgrepsproblematikken. Jeg har hatt glede av \u00e5 ha n\u00e6r kontakt med dem ogs\u00e5 gjennom mange \u00e5r. Mange overgripere tr\u00f8ster seg med at barna som de forgriper seg p\u00e5, har i utgangspunktet opps\u00f8kt overgriperen. Det handler bl.a. om at mange av disse barna i utgangspunktet er ganske ensomme og har behov for voksenkontakt. Jeg sier ikke at alle har det s\u00e5nn, men en del, og de \u00f8nsker seg n\u00e6rhet. Men det overgriperne skal vite, er at barna ofte tar enda mer skade av overgrepet n\u00e5r det er barna sj\u00f8l som har opps\u00f8kt dem. Det syns jeg det er verdt \u00e5 tenke over, fordi det som vanligvis preger seksuelle overgrep, er nettopp dette med hemmeligholdelse og tabukultur, og det blir enda sterkere n\u00e5r skyldf\u00f8lelsen kommer p\u00e5 toppen av dette. Det gjelder s\u00e6rlig n\u00e5r barnet sj\u00f8l har opps\u00f8kt overgriperen. Det pleier de ogs\u00e5 \u00e5 si p\u00e5 Institutt for klinisk sexologi og terapi, og v\u00e6re veldig tydelige p\u00e5. De har jo ogs\u00e5 overgripere til behandling hos seg. I SV er vi veldig opptatt av \u00e5 styrke tilbudet til utsatte barn. Fagfolk som har kompetanse og mot, som t\u00f8r \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og t\u00f8r \u00e5 forholde seg til svarene som de f\u00e5r, fagfolk som samarbeider, som er engasjert i faget sitt, og som har ledere som er tett p\u00e5 og engasjerte \u2013 dette er enormt viktig. Det er ogs\u00e5 utrolig viktig at vi tar et oppgj\u00f8r med tabukulturen som r\u00e5der \u2013 p\u00e5 alle felt, vil jeg si \u2013 i samfunnet, og det gj\u00f8r vi bl.a. her n\u00e5. Vi m\u00e5 snakke om dette der hvor barn befinner seg til daglig. Jeg hadde en samtale med Ada Austergard, moren til Stine Sofie som ble drept i Baneheia. Hun sa at hun syns det var merkelig at hennes datter p\u00e5 seks \u00e5r har l\u00e6rt om alkohol og tobakk, men ikke om vold og overgrep. Det syns jeg er et tankekors. Man m\u00e5 begynne \u00e5 snakke med barn om dette, s\u00e5 de i hvert fall kan f\u00e5 vite at dette ikke er noe hysj, hysj og fy, fy. May Hansen redegjorde bl.a. for forslag som vi har st\u00e5tt bak, og s\u00e6rlig dette med Barnas Hus m\u00e5 vi n\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass. Det kan spille en veldig viktig rolle for disse barna og deres familier, men ogs\u00e5 for hjelpeapparatet, som kan f\u00e5 veiledning. S\u00e5 vil jeg bare si helt til slutt at de som p\u00e5st\u00e5r at SV benekter at dette rammer menn, de tror jeg egentlig vet bedre. S\u00e5 jeg vil gjerne at vi skal slippe \u00e5 diskutere det mer. Vi er veldig opptatt av at dette ogs\u00e5 rammer gutter \u2013 selvf\u00f8lgelig gj\u00f8r det det \u2013 og at ogs\u00e5 kvinner er overgripere. Men jeg tror kanskje at den misforst\u00e5elsen bunner i at jeg redegjorde for skader som utsatte kvinner f\u00e5r, og som vi vet om, fordi kvinner er blitt forsket p\u00e5. Men nettopp der kommer ogs\u00e5 en diskriminerende faktor inn. Vi har forsket for lite p\u00e5 menn, og det er vi n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noe med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Det er vanskelig \u00e5 ikke tolke b\u00e5de utenriksministerens innlegg i dag og statsministerens erkl\u00e6ring i g\u00e5r som et ja til EUs patentdirektiv. Utenriksministeren sa at Norge \u00f8nsker \u00e5 spille en betydelig rolle internasjonalt, og han la \u2013 om ikke i f\u00f8rste omgang \u2013 i hvert fall i siste setning vekt p\u00e5 at ogs\u00e5 etikken skulle v\u00e6re med. Innenfor etiske retningslinjer, sa utenriksministeren, skulle dette skje. I tillegg til det fokuserte statsministeren i g\u00e5r en god del p\u00e5 u-landsproblematikk. I den sammenheng er det grunn til \u00e5 se p\u00e5 hvordan et patentdirektiv vil virke. Patentdirektivet inneb\u00e6rer en mulighet til \u00e5 begrense u-landenes muligheter og disposisjonsrett over egne biologiske ressurser. Det gir store muligheter for bedrifter til genr\u00f8veri, der bedrifter henter biologisk materiale i et u-land og tar patent p\u00e5 viktige medisinske oppdagelser knyttet til produktet. Ikke minst er det viktig n\u00e5r man vet at hovedmengden av det biologiske mangfoldet befinner seg i u-land. Da er det grunn til \u00e5 sp\u00f8rre utenriksministeren om de etiske retningslinjene, som han refererte til i sitt innlegg, skal ha inni seg slike vurderinger eller om det er de n\u00e6rpolitiske behovene, som han understreket veldig \u2013 alts\u00e5 den teknologiske utvikling \u2013 som er viktig? Vi m\u00e5 v\u00e6re med der alle andre er med. N\u00e5r alle andre gj\u00f8r det, m\u00e5 ogs\u00e5 vi gj\u00f8re det. S\u00e5nn h\u00f8rtes argumentasjonen ut. Hvis det skal v\u00e6re en etikk i dette, s\u00e5 m\u00e5 det vel v\u00e6re noen faste retningslinjer som skal ligge til grunn uansett om Norge i en gitt situasjon i dag eller i framtiden vil tjene penger p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re dette direktivet eller ikke. Jeg vil gjerne utfordre utenriksministeren til \u00e5 gj\u00f8re litt rede for hvilke etiske retningslinjer og normer denne regjeringen vil legge til grunn for sitt arbeid med patentdirektivet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-23"}
+{"label": "1", "text": "Ikke hvis man er engasjert, president, men jeg skal skjerpe meg!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "0", "text": "Det er endelig blitt en enighet mellom kommisjonen og Regjeringen om tollreduksjoner for bearbeidede landbruksprodukter og en del andre landbruksvarer. Det inng\u00e5r i en forpliktelse for Norge at industritollen avskaffes innen \u00e5r 2004. Uenigheten i tollsp\u00f8rsm\u00e5let begynte for ca. ti \u00e5r siden, da Norge var i forhandlinger med EU om E\u00d8S-avtalen. Partene kom ikke til enighet n\u00e5r det gjelder bearbeidede landbruksvarer. Men E\u00d8S-avtalens protokoll 2 inneholder en utviklingsklausul som inneb\u00e6rer at partene skal redusere tollsatsene for disse produkter etter hvert. Forhandlingene tilspisset seg i fjor, da svenskene sa nei til et utkast til ny protokoll 3, der Norge ville redusere tollsatsene for bearbeidede landbruksprodukter med 3\u00a0pst. Svenskene ville ha mer. Fremskrittspartiet inng\u00e5r i flertallet i innstillingen som slutter seg til avtalen. Vi er tilfreds med at saken n\u00e5 synes \u00e5 v\u00e6re l\u00f8st. Redusert toll for bearbeidede landbruksvarer er positivt for konkurransen og prisutviklingen p\u00e5 mat i Norge. Derfor er det en fordel at denne saken avsluttes og kan tas av agendaen mellom Norge og EU. Forhandlingene med EU inneb\u00e6rer sm\u00e5 utfordringer sammenlignet med det konkurransepresset som vil komme knyttet til Agenda 2000 og de kommende WTO-forhandlingene. Internasjonalt er vi alt inne i en trend der r\u00e5vareprisene g\u00e5r ned og konkurransen over landegrensene \u00f8ker. Mens EU-landene \u00e5pner seg gradvis mot den internasjonale konkurransen, har Norge holdt igjen ved \u00e5 beskytte n\u00e6ringsmiddelindustrien med h\u00f8ye tollsatser. H\u00f8ye tollsatser gir ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 opprettholde h\u00f8ye priser for gr\u00f8nnsaksvarer. En reduksjon i tollsatsene vil f\u00f8re til et sterkere press p\u00e5 industrien til \u00e5 effektivisere seg. N\u00e5r EU reduserer sine tollsatser betyr det at landbruket og n\u00e6ringsmiddelindustrien i EU \u00f8ker sin konkurranseevne. Dette kan f\u00f8re til \u00f8kte prisforskjeller mellom EU og Norge n\u00e5r det gjelder landbruksprodukter, som i neste omgang vil medf\u00f8re \u00f8kt norsk grensehandel i Sverige, en grensehandel som er \u00f8kende fra f\u00f8r av. En kan v\u00e6re fristet til \u00e5 sp\u00f8rre: N\u00e5r n\u00e6ringsmiddelindustrien i andre land effektiviserer seg, f\u00f8lger da v\u00e5r egen industri med p\u00e5 dette for \u00e5 kunne klare seg i konkurransen i fremtiden? Dessverre er svaret p\u00e5 dette nei. Flere unders\u00f8kelser foretatt av forskere ved BI og Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at norsk n\u00e6ringsmiddelindustri har hatt spesiell lav produktivitetsvekst, langt svakere enn det man har hatt f.eks. i Sverige og hos andre viktige handelspartnere. Slik har det v\u00e6rt over en lengre periode p\u00e5 20\u201325 \u00e5r. Derfor er det viktig at denne industrien kjenner sin bes\u00f8kelsestid. Hvis man ikke satser langt mer, f.eks. gjennom \u00e5 forsere egne effektiviserings- og rasjonaliseringsplaner og f\u00e5 mer igjen for hver krone som blir investert, kommer det til \u00e5 f\u00e5 store negative konsekvenser for hele verdikjeden i matvaresektoren. Det er det som er sannheten. Ja, det burde v\u00e6re direkte uakseptabelt at Norges nest st\u00f8rste industrigren har en stagnasjon i produktiviteten over s\u00e5 lang tid. Slik Fremskrittspartiet ser det, er grunnen til denne negative trenden ikke bare h\u00f8ye tollmurer og liten konkurranseeksponering, men at b\u00e5de kj\u00f8tt- og meierisektoren har v\u00e6rt gjennomregulert. Marginstudier som er foretatt siste \u00e5ret av alle ledd i verdikjeden for matvarer, viser at det er spesielt kj\u00f8ttindustrien som har st\u00e5tt for store pris\u00f8kninger. S\u00e5 det er n\u00e5 tvingende n\u00f8dvendig at b\u00f8ndene tar tak i sin egen industri og s\u00f8rger for en omfattende rasjonalisering. Politikerne har heller ikke stimulert til nytenkning. Det er stort sett bare Fremskrittspartiet som har fremmet forslag om \u00e5 l\u00f8se opp i reguleringer, og som har villet \u00e5pne for mer konkurranse internt i Norge. N\u00e5r v\u00e5r nye landbruksminister skal utforme Regjeringens landbrukspolitikk i tiden som kommer, s\u00e5 m\u00e5 det legges opp til radikale endringer. Det trengs bl.a. nyetableringer og konkurranse for \u00e5 f\u00e5 opp produktiviteten. Det er et \u00abmust\u00bb hvis landbruket skal overleve i fremtiden. Da m\u00e5 bonden ha en effektiv industri som evner \u00e5 konkurrere i markedet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vet ikke hvor representanten Annelise H\u00f8egh har den ene prosenten fra. Denne unders\u00f8kelsen, som ble gjort p\u00e5 Aker sykehus av overlege B\u00f8hmer, viste \u2013 det var ca. 160 pasienter, tror jeg \u2013 at 50 pst. av disse pasientene fikk diagnosen underern\u00e6ring, og de var lagt inn fra sykehjem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg lyttet med meget stor interesse og oppfatter det slik at Regjeringa er alvorlig opptatt av \u00e5 f\u00e5 fram intensjonene med de rikspolitiske retningslinjene. Bakgrunnen for sp\u00f8rsm\u00e5let er Bergen kommunes planlegging av omr\u00e5det Dokken og N\u00f8stebukten, som ligger midt i Bergen sentrum, og der det bor mange barnefamilier. Her planlegges det alts\u00e5 en firefelts veg med kapasitet p\u00e5 24\u00a0000 biler i d\u00f8gnet \u2013 og dette uten at kollektivalternativet er vurdert. Jeg synes jo det er et paradoks at milj\u00f8byen Bergen i sitt planarbeid ikke tar til f\u00f8lge de rikspolitiske retningslinjene eller vedtatte prinsipp om \u00e5 f\u00e5 ned biltrafikken og f\u00e5 en b\u00e6rekraftig utvikling. Det viser at de rikspolitiske retningslinjene ikke oppfattes som forpliktende, og derfor vil jeg sp\u00f8rre statsr\u00e5den om hun vil ta initiativ til \u00e5 lovfeste rikspolitiske retningslinjer p\u00e5 dette omr\u00e5det, slik at det forplikter kommunale planmyndigheter og ikke overlates til skj\u00f8nn, slik som i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-20"}
+{"label": "0", "text": "Hvor mye regner da statsr\u00e5den med at han vil ytterligere belaste bilistene? F\u00f8rst s\u00e5 har man en gevinst p\u00e5 40\u00a0mill.\u00a0kr her, og s\u00e5 f\u00e5r man en gevinst ved at en del m\u00e5 betale to ganger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-01-28"}
+{"label": "1", "text": "Skolebarntransport er fylkeskommunenes ansvar, og disse har stor frihet til \u00e5 utforme skoleskysstilbudet innenfor gjeldende rammer. Fylkeskommunene kan gjennom avtaler med transport\u00f8rer opprette egne skolebarntransporter og tilpasse tilbudet slik at alle sikres sitteplass. Skolebarntransport er imidlertid i dag ofte integrert i det ordin\u00e6re rutetilbudet og omfattes uansett av vegtrafikklovgivningens regler om sikring av passasjerer. Det synes ikke hensiktsmessig \u00e5 ha ulikt regelverk om sikring av barn under henholdsvis transport til og fra skolen og transport utenfor skoletid. Vegtrafikklovgivningens regler p\u00e5 dette omr\u00e5det er i stor grad utledet av de plikter Norge er p\u00e5lagt gjennom E\u00d8S-avtalen. I enkelte tilfeller har Norge likevel p\u00e5lagt sikring utover disse minimumskravene, herunder bl.a. at sj\u00e5f\u00f8ren har ansvaret for at barn under 15 \u00e5r bruker tilgjengelig sikkerhetsutstyr. Jeg vil understreke at fylkeskommunene og kommunene fortl\u00f8pende m\u00e5 vurdere om b\u00e5de rutetilbudet og skolebarntransporten er tilfredsstillende n\u00e5r det gjelder bruk av st\u00e5plasser. Det forventes ogs\u00e5 samordning mellom disse for \u00e5 unng\u00e5 st\u00f8rre variasjoner i tilbudet til brukerne. Jeg har ogs\u00e5 merket meg at komiteen ber Regjeringen vurdere behovet for endring og presisering i vegtrafikkloven med tilh\u00f8rende forskrifter, eventuelt en ny forskrift til oppl\u00e6ringsloven, for \u00e5 sikre elever forsvarlig skoleskyss. N\u00e5r det gjelder forslaget om \u00e5 innf\u00f8re et krav om \u00e5 p\u00e5legge kommunene \u00e5 foreta utredning av konsekvensene for skoleskyssen ved nedlegging av skoler, registrerer jeg at flertallet i komiteen avviser forslaget. Jeg er av den oppfatning at fastsettelse av skolestruktur h\u00f8rer inn under det kommunale selvstyret. Jeg mener derfor det ikke er hensiktsmessig \u00e5 innf\u00f8re formelle krav til hva som skal utredes ved denne typen strukturendringer og strukturbeslutninger. I tillegg vil jeg peke p\u00e5 at rapporten fra Nordlandsforskning, som det vises til i forslaget, ikke fant belegg for at budsjettstrategiske hensyn, dvs. overvelting av kostnader p\u00e5 fylkeskommunene, ble tillagt avgj\u00f8rende vekt ved beslutning om skolenedleggelser i kommunene. Jeg kan derfor ikke se at det er behov for \u00e5 innf\u00f8re et utredningskrav for kommunene. Komiteen \u00f8nsker at Regjeringen gjennomg\u00e5r kostnadsfordelingen mellom kommunene og fylkeskommunene med hensyn til skoleskyss. Det vil vi selvsagt gj\u00f8re. For \u00f8vrig registrerer jeg at flertallet i komiteen avviser forslaget om \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for skoleskyssen fra fylkeskommunene til kommunene. Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 13-4 om skyssansvaret fastsl\u00e5r at kommunene er ansvarlige for skyss av elever, og at kommunene skal betale refusjon etter persontakst, og at fylkeskommunene, i samr\u00e5d med kommunene, skal organisere skoleskyssen. Dette mener jeg gir en hensiktsmessig balanse mellom kommunalt selvstyre og stordriftsfordeler ved skoleskyss. Det siste henger f\u00f8rst og fremst sammen med at fylkeskommunene i st\u00f8rre grad enn kommunene kan se skysstilbudet i et stort omr\u00e5de i sammenheng og dermed redusere prisen p\u00e5 tjenesten. I tillegg vil trolig fylkeskommunene ha st\u00f8rre forhandlingsstyrke overfor busselskapene enn hver enkelt kommune har hver for seg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste kommer det en rekke tiltak i forhold til ny fornybar energi. Det er lagt fram en plan for det, og det kommer en god del tiltak p\u00e5 det omr\u00e5det. N\u00e5r det gjelder oljeleting i nord, er det et kompromiss som vi har inng\u00e5tt ved at vi i dag leter i de omr\u00e5dene som er minst s\u00e5rbare, mens de mest s\u00e5rbare omr\u00e5dene er holdt utenfor. I forhold til gasskraftverk er vi den regjeringa som faktisk setter i gang rensing p\u00e5 alvor \u2013 det er ikke bare snakk om at man m\u00e5 ha milj\u00f8tiltak, vi gj\u00f8r noe med det. Det ble i budsjettet i fjor bevilget store summer, og det blir i budsjettet i \u00e5r bevilget store summer, til rensing av CO2. Jeg mener at dette er den f\u00f8rste regjeringa som har g\u00e5tt fra ord til handling i milj\u00f8politikken. Men jeg er enig med representanten Ropstad i at det st\u00e5r mye igjen, og det skal vi ta tak i. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, m\u00e5 vi bli flinkere til \u00e5 vise politisk mot i en slik vanskelig sak, og da \u00f8nsker vi Kristelig Folkeparti hjertelig velkommen med p\u00e5 laget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til n\u00e6ringsministeren. Den utredningen som E\u00d8S-ministeren n\u00e5 viste til, som regjeringen har lagd, har sterke begrensninger. Dette var jo ikke en utredning om man kunne reservere deler av anbudene for frivillig sektor, det var en utredning der regjeringen ba om at man s\u00e5 p\u00e5 regelverket der man skulle ha b\u00e5de privat sektor og frivillig sektor inne i de samme anbudene. Det betyr at regjeringen sj\u00f8l har lagt begrensninger inn i dette arbeidet, som gj\u00f8r at svaret p\u00e5 den utredningen neppe kan sies \u00e5 v\u00e6re dekkende for det handlingsrommet Norge har for \u00e5 beholde muligheten til \u00e5 samarbeide sterkere med frivillig sektor. N\u00e5r unders\u00f8kelser viser at 44 pst. av de spurte i frivillig sektor sier at de frykter at de m\u00e5 legge ned i l\u00f8pet av fem \u00e5r hvis dette regelverket blir gjennomf\u00f8rt, slik regjeringen vil, gj\u00f8r dette inntrykk p\u00e5 ministeren? Og vil man utnytte det handlingsrommet som finnes?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-01-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil igjen takke interpellanten for at hun reiser en veldig viktig debatt. Jeg skulle \u00f8nske vi fikk litt mer tid til \u00e5 diskutere hvordan man faktisk f\u00e5r til bedre utdanning, for alt blir jo overskygget av den totalt meningsl\u00f8se p\u00e5standen om at Regjeringen ikke satser p\u00e5 utdanning. Vi satser mer penger p\u00e5 utdanning enn Bondevik-regjeringen gjorde. Vi satser opplagt mer penger enn H\u00f8yre ville v\u00e6re i stand til \u00e5 gj\u00f8re, for H\u00f8yre kutter jo p\u00e5 h\u00f8yere utdanning, senest i forslaget til budsjett. Det kan umulig gi mer penger til utdanning. For ikke \u00e5 snakke om Fremskrittspartiet som vil halvere bistandsbudsjettet, og som s\u00e5 kommer og sier at man skal satse mer p\u00e5 utdanning. Jeg vet ikke hva vi da skal kutte ned p\u00e5. Det som st\u00e5r igjen, er i bunn og grunn \u00e9n p\u00e5stand, nemlig at vi har fjernet begrepet \u00abutdanning er jobb nr. 1\u00bb. Men, hvis vi holder oss til opposisjonens retorikk, hva vil det bety? Det betyr, hvis man holder seg til det samme, at opposisjonen svekker kampen mot aids. Det betyr at opposisjonen nedprioriterer kampen for fred, osv. Jeg vil ikke sette fram slike p\u00e5stander. Jeg er overbevist om at opposisjonen er opptatt av kampen mot aids og kampen for fred. Men disse tingene henger jo s\u00e5 intimt sammen. Kampen mot aids er ogs\u00e5 en kamp for h\u00f8yere utdanning og for utdanning, for det er l\u00e6rergenerasjonen i alle land som mest angripes av aids - ikke de eldste, ikke barna, men nettopp de som skal fylle alle l\u00e6rerv\u00e6relsene, er de som d\u00f8r av aids. S\u00e5 lykkes vi ikke i kampen mot aids, vil vi heller ikke lykkes i kampen for utdanning, akkurat p\u00e5 samme m\u00e5ten som selvsagt ogs\u00e5 utdanning bidrar i kampen mot aids. Disse tingene henger intimt sammen. Jeg hater \u00e5 m\u00e5tte st\u00e5 her og liksom fortelle H\u00f8yre at n\u00e6ringsutvikling og statsbygging er grunnleggende forutsetninger for \u00e5 f\u00e5 til utdanning. Det vi ser i verden, er at de asiatiske landene som har orden p\u00e5 sitt n\u00e6ringsliv og sine stater, har dramatisk positiv utvikling n\u00e5r det gjelder utdanning, mens afrikanske land, som sliter med sine stater og med sin n\u00e6ringsutvikling, har mye, mye d\u00e5rligere resultater. For \u00e5 legge polemikken til side: Ett veldig viktig tema er kommet opp i denne debatten etter min oppfatning, og det er det representanten Vallersnes tok opp, nemlig at med den veldig positive utviklingen man ser i antall barn som g\u00e5r p\u00e5 skole i verden, vil vi med betydelig sannsynlighet sitte igjen med en rest i de mest utsatte statene i Afrika, i de landene som er i krig og konflikt, og de landene hvor statsstrukturer ikke fungerer. Den resten b\u00f8r vi rette et veldig sterkt s\u00f8kelys p\u00e5. Der kommer vi selvsagt inn p\u00e5 sammenhengen mellom fred og statsbygging som den grunnleggende forutsetning for \u00e5 f\u00e5 til utdanning - utdanning som forutsetning for \u00e5 f\u00e5 til fred. Men det s\u00e6rlige sp\u00f8rsm\u00e5let som m\u00e5 stilles, er: Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 til utdanning i situasjoner hvor det ikke er fred? For mye kan gj\u00f8res, ogs\u00e5 i land i krig og konflikt, i flyktningleirer, ogs\u00e5 steder hvor folk er i bevegelse, og p\u00e5 steder hvor man er utsatt. Men det krever selvf\u00f8lgelig en konkret debatt om hvert enkelt tilfelle, men Afghanistan-debatten som Stortinget f\u00e5r n\u00e5 i n\u00e6r framtid, er nettopp et eksempel p\u00e5 \u00e5 diskutere sammenhengen mellom milit\u00e6r beskyttelse og utdanning for barn i Afghanistan.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg satt og tenkte p\u00e5 at hvis det var Fremskrittspartiet som hadde foresl\u00e5tt at vi skulle ha et lotteri, et statlig spill, der innsatsen ikke skulle v\u00e6re h\u00f8ye pengepremier, men varig opphold i Norge, tror jeg reaksjonen i denne salen hadde v\u00e6rt en helt annen. Men n\u00e5r det er andre partier som foresl\u00e5r slike ting, blir det liksom godtatt, og da er det greit. Fra Fremskrittspartiets side synes vi det er avgj\u00f8rende viktig at vi i Norge \u00e5pner opp for folk som har kompetanse som vi ikke har i Norge. Det er klart at vi som et lite land befolkningsmessig sett har behov for det. Men vi mener at det er tilstrekkelig at vi holder oss til de nordiske landene og innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. Hvis ikke det skal v\u00e6re tilstrekkelig, er det klart at sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00f8nn og \u00e5 legge forholdene til rette for den arbeidskraften en vil ha, medf\u00f8rer at n\u00e6ringslivet helt sikkert vil se p\u00e5 de rammevilk\u00e5rene som de vil gi den kompetansen de har. Det er klart at her har vi en utfordring. Det forslaget som vi har her i dag, anser ikke vi fra Fremskrittspartiet er noen l\u00f8sning p\u00e5 de utfordringene som n\u00e6ringslivet og det norske samfunnet har n\u00e5r det gjelder spisskompetanse. Vi vil vise til den diskusjonen og debatten vi har hatt f\u00f8r p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er gledelig at akt\u00f8rer ogs\u00e5 innenfor arbeidslivet synes at det ikke er noe galt i at Fremskrittspartiet p\u00e5peker at vi har et stort ansvar overfor v\u00e5re egne borgere som ikke er i arbeid i dag, og at vi ogs\u00e5 tar et ansvar overfor dem som har bidratt til verdiskaping her i landet, ved at vi stoler p\u00e5 dem og legger rammevilk\u00e5rene til rette for at de kan f\u00e5 den arbeidskraften som de har behov for. Derfor er det iallfall gledelig at spillegalskapen i Arbeiderpartiet og H\u00f8yre i denne saken ikke er p\u00e5 det niv\u00e5et som den er i mellompartiene, som i sammenheng med alle andre forslag n\u00e5r det gjelder spill, og spesielt statlige spill, har v\u00e6rt meget skeptiske og har advart mot det. Det er iallfall blitt fastsl\u00e5tt gjennom behandlingen i dag at det forslaget og det initiativet som er kommet, blir det ikke noe av. Da f\u00e5r vi holde oss til lover og regler, og n\u00e5r det gjelder \u00e5 dekke behovet for kompetanse og arbeidskraft, m\u00e5 vi holde oss til normale forordninger, som gj\u00f8r at n\u00e6ringslivet f\u00e5r det det trenger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er jo enig i at budsjettdisiplin er en \u00f8velse som de aller fleste vil etterleve, og det vil redusere debatten i denne salen vesentlig, i s\u00e5 fall. To konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l. I det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let mitt spurte jeg ogs\u00e5 om statsr\u00e5dens syn p\u00e5 sivile bidrag. Hvis man har en lokal innsats fordi man synes det er s\u00e5 viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 museet, vil statsr\u00e5den v\u00e6re positiv til det? Det andre er: Kan statsr\u00e5den forsikre meg om at dette ikke er en skjult agenda for \u00e5 skape en ny kamp mot eksistensen av flymuseet i Bod\u00f8? Det har alts\u00e5 v\u00e6rt en kamp som har vart i mange \u00e5r, seieren satt langt inne, men man har alts\u00e5 gjort en formidabel innsats og har etter mitt syn etablert et av Norges flotteste museer, med en milit\u00e6r og en sivil del. Jeg ser fram til \u00e5 f\u00e5 en forsikring om at dette ikke er en skjult agenda, der det finnes andre motiv enn det som er de \u00e5penbare p.t.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Nei, sj\u00f8lsagt \u00f8nsker vi ikke \u00e5 \u00e5pne opp for alle som vil komme til Norge. \u00c6rlig talt tror jeg heller ikke at den store str\u00f8mmen for \u00e5 komme til Norge er der. Poenget er at jeg kan ikke se at noen noen gang har tatt fatt i det problemet at hazaraene er et forfulgt folk. Det er mange sakkyndige som har tatt fatt i det, men fra myndighetenes side kan jeg ikke se at det er tatt fatt i dette. N\u00e5r representanten Simonsen sier at det er OK \u00e5 bo i Pakistan, og at ingen blir forfulgt der, m\u00e5 jeg si at det er klart at det er OK \u00e5 bo i Pakistan. Men kan representanten Simonsen bevise for meg at hazaraene ikke er forfulgt der, at de ikke er en pariakaste, som flere sakkyndige sier? S\u00e5 er det slik at disse menneskene uansett ikke klarer \u00e5 hoste opp et pakistansk pass, fordi pakistanske myndigheter ikke vil godkjenne at de er pakistanske borgere. Jeg har et brev som en av advokatene til disse familiene har sendt til Justisdepartementet. Det er stor fortvilelse i milj\u00f8et, fordi de klarer ikke \u00e5 hoste opp disse pakistanske passene. Det er ogs\u00e5 en kjensgjerning at familien Gholam ble avvist ved den pakistanske grensen med den forklaringen at de var afghanske statsborgere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes jo det er litt spesielt at statsr\u00e5den ikke forst\u00e5r at man m\u00e5 trappe ned n\u00e5r man bruker mer penger enn det man f\u00e5r fra staten, at man alts\u00e5 m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 reservene sine. Det er jo det Redningsselskapet gj\u00f8r, og det er begrenset hvor lenge man faktisk kan g\u00e5 utover reservene sine f\u00f8r det ikke g\u00e5r lenger. Det er jo en konsekvens av det at Redningsselskapet n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 kutte med to b\u00e5ter fordi man ikke f\u00e5r den bevilgningen fra staten som de trenger. Jeg synes det er bra at statsr\u00e5den sier at hun er enig i at Redningsselskapet er veldig viktig, men da m\u00e5 det v\u00e6re en kortslutning et sted, n\u00e5r man mener at det er s\u00e5 viktig og s\u00e5 s\u00f8rger for at man ikke kan videref\u00f8re den beredskapen som er i dag, med det forslaget som ligger her n\u00e5. Redningsselskapet er ogs\u00e5 en veldig viktig del av oljevernberedskapen langs kysten, og de redder mange skip s\u00e5 man unng\u00e5r katastrofe langs kysten v\u00e5r. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den faktisk g\u00e5r tilbake og ser p\u00e5 de utfordringene Redningsselskapet st\u00e5r overfor, og s\u00f8rger for \u00e5 komme tilbake med tilleggsbevilgninger s\u00e5 man kan sikre minst like god beredskap som man har \u2013 og ikke en redusert beredskap \u2013 langs kysten v\u00e5r. Dette sa man ogs\u00e5 i trontalen, alts\u00e5 at man skulle styrke beredskapen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen statsr\u00e5den for svaret. Tekniske Entrepren\u00f8rers Landsforening, TELFO, har i et brev til statsr\u00e5den hevdet at Enova bedriver tilfeldig og d\u00e5rlig ressursbruk og misvisende regnskapsrapportering, og at de er for svake til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved ineffektive milj\u00f8politiske m\u00e5l. Det er ogs\u00e5 kommet p\u00e5stander fra samme hold om at p\u00e5 bakgrunn av politisk intervensjon investeres det n\u00e5 3\u00a0kr fra staten for \u00e5 spare 50\u00a0\u00f8re. Vil statsr\u00e5den ta disse p\u00e5standene alvorlig, unders\u00f8ke og gjennomg\u00e5 Enovas organisasjon og m\u00e5l og s\u00f8rge for at pengene som brukes, brukes der de gj\u00f8r mest nytte for seg? Dette ikke minst p\u00e5 bakgrunn av at denne virksomheten n\u00e5 if\u00f8lge Regjeringens budsjettforslag skal betales i sin helhet av str\u00f8mkundene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg \u00f8nsket ogs\u00e5 konkret \u00e5 fremme forslag om utsettelse. Det handler jo ikke n\u00f8dvendigvis om at man kommer fram til en annen beslutning, men at man er i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re dette slik at alle f\u00f8ler at man har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 finne en l\u00f8sning man kan v\u00e6re enige om. Jeg tror det tjener saken at vi har en l\u00f8sning der flest mulig partier i hvert fall er enige om behandlingsm\u00e5ten i Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-18"}
+{"label": "1", "text": "SV og denne regjeringen er meget opptatt av \u00e5 forebygge vold i alle former og mot alle innbyggere. Frihet fra vold og trusler om vold er en menneskerett. Straff virker allmennpreventivt, og det gir ofrene en viss oppreisning. Derfor har SV, sammen med v\u00e5re regjeringspartnere, fra dag \u00e9n jobbet for \u00e5 skjerpe straffen for vold, grov vold, vold i n\u00e6re relasjoner, seksualisert vold og drap. Jeg registrerer at denne linjen har fullt ut st\u00f8tte i Stortinget. Over en tid har det utviklet seg et straffeniv\u00e5 for de mest integritetskrenkende handlingene som ligger for lavt i forhold til andre straffbare handlinger. Straffeniv\u00e5et for ulike lovbrudd skal i st\u00f8rst mulig grad gjenspeile hvor alvorlig samfunnet anser et lovbrudd for \u00e5 v\u00e6re. Et enstemmig storting vedtok i behandlingen av ny straffelov 2005 i fjor \u00e5 skjerpe straffeniv\u00e5et bl.a. for grov vold, drap, voldtekter, seksuelle overgrep, kj\u00f8nnslemlestelse og vold i n\u00e6re relasjoner. For \u00e5 sikre en slik heving av niv\u00e5et ble det gitt tydelige signaler i form av \u00f8kte strafferammer, heving av minstestraffen og anvendelse av nytt normalstraffeniv\u00e5. Det ble understreket at det forh\u00f8yede straffeniv\u00e5et skulle ta til \u00e5 gjelde straks. H\u00f8yesterett var imidlertid av en annen oppfatning. I to storkammeravgj\u00f8relser \u2013 som det ble gjort rede for her tidligere \u2013 kom de fram til at de angitte normalstraffeniv\u00e5ene i motivene til straffeloven av 2005 ikke kunne gis full anvendelse ved straffefastsettelse etter straffeloven av 1902, men at det f\u00f8rst er etter ikraftsetting av straffeloven 2005 motivuttalelsene skal gis full effekt. H\u00f8yesterett uttalte at straffeniv\u00e5et skulle heves gradvis fram til endelig vedtakelse av straffeniv\u00e5et. SV og regjeringen tar selvsagt denne ytringen til etterretning og med fatning. Men siden vi hele tiden har v\u00e6rt ut\u00e5lmodige etter \u00e5 skjerpe straffeniv\u00e5et i de ovennevnte forbrytelser, vil vi bruke v\u00e5rt mandat som lovgiver til \u00e5 oppn\u00e5 de \u00f8nskede straffeskjerpelsene raskere enn det domstolen legger opp til gjennom et vedtak i Stortinget i dag. Etter at saken ble sendt til Stortinget, har justisministeren gjort Stortinget oppmerksom p\u00e5 at enkelte av lovendringene hadde noen \u00f8konomiske og administrative konsekvenser som det ikke var redegjort for i proposisjonen. \u00c5 heve strafferammen fra seks til \u00e5tte \u00e5r vil bl.a. medf\u00f8re ubetinget anke og at saken settes med lagrette. Disse konsekvensene vil ikke kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. For \u00e5 hindre en ytterligere forsinkelse i ikraftsettelsen av lovendringene har regjeringspartiene derfor foretatt enkelte justeringer. Vi vil derfor beholde strafferammen p\u00e5 seks \u00e5r for saker etter straffeloven \u00a7\u00a7 219 annet ledd og 229 annet straffealternativ. Samtidig har vi gitt klar beskjed om at domstolene i langt st\u00f8rre grad skal benytte seg av \u00f8vre sjikt av disse rammene. Jeg legger ikke skjul p\u00e5 at den \u00f8vre rammen er et viktig signal. Men langt viktigere er det at rammen brukes aktivt, og at normalstraffen ligger h\u00f8yere enn dagens niv\u00e5. Dagens straffeutm\u00e5lingspraksis knyttet til mishandling i n\u00e6re relasjoner og voldslovbrudd ligger i det nedre sjiktet av strafferammene. Innenfor de eksisterende strafferammene vil vi kunne heve straffeniv\u00e5et kraftig, og det er det som n\u00e5 gj\u00f8res for disse bestemmelsene. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r vi en kraftig skjerping av straffeniv\u00e5et for mishandling i n\u00e6re relasjoner og voldslovbrudd. La meg avslutte med \u00e5 understreke det fokuset SV og de andre regjeringspartiene hele tiden har hatt n\u00e5r det gjelder bekjempelse av vold og overgrep. Forn\u00e6rmede og etterlatte har f\u00e5tt en tydeligere status gjennom straffeprosessen og f\u00e5tt utvidet sine rettigheter, bl.a. gjennom \u00e5 utvide retten til bistandsadvokat. Vi har etablert seks barnehus for \u00e5 gi en helhetlig oppf\u00f8lging av barn som er utsatt for vold og andre overgrep. Riksadvokaten har i de senere \u00e5r ogs\u00e5 intensivert arbeidet med \u00e5 styrke politiets og p\u00e5talemyndighetens arbeid knyttet til barns rettsvern p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Blant annet har en g\u00e5tt tungt inn i behandlingen av enkeltsaker for \u00e5 sikre best mulig behandling, og derigjennom bidra til kompetanseoppbygging samt generelt arbeidet for \u00e5 bedre etterforskningen og den p\u00e5talemessige behandling av slike saker. Justisdepartementet er i ferd med \u00e5 utarbeide et h\u00f8ringsnotat med forslag om at plutselige og uventede d\u00f8dsfall hos barn alltid skal etterforskes, uavhengig av om det foreligger mistanke om straffbare forhold. Senere i kveld skal vi vedta den s\u00e5kalte avvergingsplikten etter straffeloven av 1902 \u00a7 139. Avvergingsplikten skal bl.a. omfatte mishandling i n\u00e6re relasjoner og flere typer seksuallovbrudd mot barn. Med vedtaket vi fatter i dag, vil vi \u2013 s\u00e5 fort endringene trer i kraft \u2013 f\u00e5 et betydelig strengere straffeniv\u00e5. Det er det som var m\u00e5let, og det er det som er m\u00e5let i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Som fleire har vore inne p\u00e5, har vi no ein ekstraordin\u00e6r \u00f8konomisk situasjon som krev ekstraordin\u00e6re tiltak. Framstegspartiet har tilpassa sitt alternative statsbudsjett til den situasjonen som vi st\u00e5r overfor. No er den \u00f8konomiske situasjonen alvorleg p\u00e5 mange m\u00e5tar. Den er alvorleg p\u00e5 grunn av at det er usikkert korleis ting vil utvikle seg vidare. Den er sj\u00f8lvsagt alvorleg p\u00e5 grunn av at vi allereie no ser at det private konsumet blir redusert, og det har fleire grunnar. Den eine grunnen er at nokon mistar jobben \u2013 og d\u00e5 er det naturleg \u00e5 redusere det private konsumet \u2013 andre er redde for \u00e5 miste jobben og reduserer ogs\u00e5 det private konsumet, og andre igjen reduserer det private konsumet fordi ein er usikker p\u00e5 framtida. D\u00e5 er det sj\u00f8lvsagt viktig at ein pr\u00f8ver \u00e5 snu den utviklinga. D\u00e5 kan ein sj\u00f8lvsagt gjere slik som finansministeren har gjort, oppfordre folk til \u00e5 shoppe, ikkje stoppe \u00e5 shoppe, slik at ein p\u00e5 den m\u00e5ten kan halde hjula i gang i samfunnsmaskineriet. Eller ein kan gjere slik som Framstegspartiet gjer, leggje fram eit statsbudsjett, eit alternativt statsbudsjett, med ekstraordin\u00e6re skatte- og avgiftsletter som stimulerer folk til \u00e5 handle meir og p\u00e5 den m\u00e5ten halde oppe det private forbruket, slik at ein ikkje f\u00e5r ein stor nedgang p\u00e5 grunn av usikkerheita som er skapt. Vi har sosiale skattekutt. Det er alts\u00e5 ikkje slik som Olav Akselsen hevda, at dei ca. 30 milliardar kr i skatte- og avgiftskutt er usosiale skattekutt. Det er sosiale skattekutt, og den st\u00f8rste delen av desse skattekutta er alts\u00e5 til folk med vanlege inntekter. Det er slik at dei med l\u00e5gast inntekt f\u00e5r ei st\u00f8rre prosentvis skattelette enn dei med h\u00f8ge inntekter. For eksempel vil ein som tener 50 000 kr, f\u00e5 2 600 kr i skattelette, ein som tener 450 000 kr, vil f\u00e5 9 000 kr i skattelette, og ein som tener 1 mill. kr, vil f\u00e5 vel 14 000 kr i skattelette. Sj\u00f8lvsagt er summen av skattelette i kroner h\u00f8gast for dei med h\u00f8ge inntekter, men prosentvis er alts\u00e5 skatteletta st\u00f8rst for dei med l\u00e5ge inntekter. Det meiner vi er riktig og fornuftig, b\u00e5de fordi dei som har l\u00e5ge inntekter, fortener skattekutta meir, og fordi det faktisk ogs\u00e5 er riktig i den situasjonen vi er inne i, \u00e5 gi skattelette til dei med l\u00e5gare og vanlege inntekter. Det ogs\u00e5 vil medf\u00f8re raskare oml\u00f8p i \u00f8konomien. Om ein gir skattelette til dei med veldig h\u00f8ge inntekter, vil det f\u00f8re til at ein stor del g\u00e5r til sparing. Om ein gir skattelette til dei med l\u00e5gare og vanlege inntekter, vil st\u00f8rstedelen av dei skattelettene kome i oml\u00f8p i \u00f8konomien. Det er veldig bra i den situasjonen vi er i no. I tillegg til det foresl\u00e5r vi \u00e5 fjerne arveavgifta fullstendig. Det trur vi er eit godt tiltak. Vi vil ogs\u00e5 redusere bilrelaterte avgifter med totalt 5 milliardar kr. Vi vil redusere elavgifta. Det er ogs\u00e5 eit sosialt tiltak. For dei som har l\u00e5ge inntekter, vil dette bety langt meir enn for dei med veldig h\u00f8ge inntekter. I tillegg har vi ein reduksjon av dokumentavgifta, som i dag er p\u00e5 2,5 pst. Den reduserer vi til 2 pst. Tidlegare har det vore motstand mot \u00e5 redusere dokumentavgifta p\u00e5 grunn av at det vil presse prisane p\u00e5 bustader og eigedomar oppover. Det er ikkje vi s\u00e5 redde for, iallfall ikkje i denne situasjonen med fallande bustadprisar. Derfor har vi, i motsetning til regjeringspartia, eit alternativt statsbudsjett som er tilpassa den situasjonen vi g\u00e5r inn i. Vi er ogs\u00e5 glade for at v\u00e5rt alternative statsbudsjett vil medf\u00f8re l\u00e5gare arbeidsl\u00f8yse enn det statsbudsjettet som regjeringspartia foresl\u00e5r, og som blir vedteke. Det som er trist, er alts\u00e5 at Framstegspartiet ikkje f\u00e5r gjennomslag for sine tiltak og forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Ludvigsen kommer i skade for \u00e5 gi et inntrykk av at Gardermo-saken, utbygging av ny hovedflyplass og Gardermobanen, er et prosjekt som er lite belyst. Derfor tillot jeg meg ved siden av min plass her p\u00e5 Stortinget \u00e5 sette opp noen av de sakspapirene som er bakgrunn for komiteens arbeid. Som dere ser, er det en pappeske full, og det er fremdeles dokumenter som mangler. SVs utgangspunkt er at Gardermo-saken er meget grundig belyst. Det er et av de utbyggingsprosjektene som det har v\u00e6rt flest granskinger rundt, som det har v\u00e6rt mest omfattende rapporter rundt, og de granskingene som har v\u00e6rt foretatt, har konkludert p\u00e5 vesentlig punkter av interesse for Stortinget. Som vedlegg til innstillingen, for dem som \u00f8nsker \u00e5 lese, ligger det en oversikt over hvilke granskinger som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt, og hvilke dokumenter komiteen har hatt som bakgrunn for sin behandling av saken. Stortingsflertallet, mindretallet i komiteen, vil i dag g\u00e5 inn for at det nedsettes en granskingskommisjon som skal ha et meget vidt mandat. Samtidig er det ingen sammenheng mellom det vide mandatet som granskingskommisjonen skal f\u00e5, og de tidsbegrensningene som stortingsflertallet har satt for utvalgets arbeid. Med mitt kjennskap til saken er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 se at en ny granskingskommisjon skal ha mulighet til \u00e5 finne fram i forhold som tidligere granskinger ikke har avdekket. P\u00e5 den tiden som er til r\u00e5dighet, vil en kommisjon ha vanskeligheter b\u00e5de med \u00e5 sette seg inn i saken, lese alle tidligere rapporter og dokumenter, gjennomf\u00f8re avh\u00f8r og konkludere p\u00e5 forhold om n\u00f8dvendig fra f\u00f8r 1988 og fram til i dag. Kommisjonens medlemmer kan ikke bare best\u00e5 av en jurist, en etterforsker, en \u00f8konom, en entrepren\u00f8r og en statsviter, det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re de mest optimistiske innenfor disse faggruppene som velges og melder seg til \u00e5 sitte i en slik kommisjon. Og hvem som frivillig vil g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 et slikt arbeid, gjenst\u00e5r \u00e5 se. I alle fall vedtar stortingsflertallet at de skal arbeide innenfor en kostnadsramme p\u00e5 4 mill.\u00a0kr. Etter SVs mening er det viktig \u00e5 gjennomg\u00e5 store byggeprosjekter med betydelige overskridelser, og utbyggingen av ny hovedflyplass p\u00e5 Gardermoen og Gardermobanen er det st\u00f8rste prosjektet i Fastlands-Norge i nyere tid. Det er viktig \u00e5 gjennomg\u00e5 det for \u00e5 plassere ansvar og for \u00e5 l\u00e6re for ettertiden. En av Stortingets viktigste funksjoner er kontrollfunksjonen med det regjeringen foretar seg, de beslutningene som tas, og det grunnlaget som legges fram for Stortinget n\u00e5r beslutninger skal tas. Stortinget har de senere \u00e5rene styrket sin kontrollfunksjon, bl.a. ved \u00e5 opprette en egen kontroll- og konstitusjonskomite. Men n\u00e5r det er sagt, er det ogs\u00e5 vesentlig at Stortinget har vett og forstand til \u00e5 konkludere, og det m\u00e5 Stortinget selv gj\u00f8re i forhold som dreier seg om konstitusjonelle sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r mindretallet i komiteen og flertallet i salen vil sette bort til en granskingskommisjon \u00e5 finne fram faktiske opplysninger som er av betydning for \u00e5 vurdere ansvarlighetsloven, er det vanskelig \u00e5 se at man kan finne folk utenfor denne sal som kan gj\u00f8re det bedre enn Stortinget selv. Med utgangspunkt i Riksrevisjonens rapport, som er den komiteen har til behandling, og de \u00e5pne h\u00f8ringene som Stortinget, ved komiteen, har gjennomf\u00f8rt, er det p\u00e5 tide \u00e5 trekke konklusjonen. Min noe u\u00e6rb\u00f8dige p\u00e5stand i forhold til komiteens mindretall og Stortingets flertall er at de g\u00e5r inn for en granskingskommisjon fordi de vegrer seg for \u00e5 trekke de konstitusjonelle og kontrollmessige konklusjonene selv, de m\u00e5 tvert imot og reelt sett ha hjelp fra eksperter til \u00e5 skrive sine egne merknader. N\u00e5 er situasjonene f\u00f8lgende: Gardermoen, ny hovedflyplass for \u00f8stlandsomr\u00e5det, ligger der, og i internasjonal sammenheng er det til og med en ganske vellykket hovedflyplass. Det er riktig at det befestes en del store og alvorlige milj\u00f8problemene knyttet til Gardermoen. Det er knyttet til at Gardermoen som hovedflyplass ligger p\u00e5 et grunnvannsreservoar. Men ogs\u00e5 disse forholdene var kjent da Stortinget vedtok \u00e5 bygge ut Gardermoen som ny hovedflyplass. Problemstillingen rundt milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5let og grunnvannet var en av grunnene til at SV gikk inn for en liten flyplass med \u00e9n rullebane, nettopp for at den ikke skulle ligger over grunnvannsreservoarene. Det var alts\u00e5 kunnskap som Stortinget hadde p\u00e5 det tidspunktet Gardermoen som hovedflyplass ble vedtatt. N\u00e5r Stortinget n\u00e5 nedsetter en ny granskingskommisjon i en sak som er s\u00e5 nitid gransket, understreker Stortingets flertall med sin handlem\u00e5te at Gardermoen er et skandaleprosjekt. Det er faktisk en overdrivelse som det ikke er grunnlag for \u00e5 sl\u00e5 fast. Men milj\u00f8problemene m\u00e5 l\u00f8ses. SV er meget opptatt av det, og av det ansvaret som flertallet som gikk inn for en s\u00e5 stor flyplass p\u00e5 Gardermoen, p\u00e5tok seg n\u00e5r de visste om grunnvannsproblemene. SV mener at det i det vesentligste sp\u00f8rsm\u00e5let i denne saken som Riksrevisjonens rapport til Stortinget p\u00e5peker, nemlig om opplysningsplikten i forhold til Stortinget er overholdt, kan konkluderes n\u00e5. For oss er det klart at usikkerheten rundt Gardermobanens \u00f8konomi ikke ble lagt fram for Stortinget p\u00e5 en dekkende m\u00e5te. Da departementet planla denne saken og den proposisjonen som skulle legges fram for Stortinget, hadde man b\u00e5de nedsatt en referansegruppe og en verifiseringsgruppe \u2013 sistnevnte avleverte to rapporter. I alle disse tre rapportene var det grundig understreket at usikkerheten rundt Gardermobanens \u00f8konomiske situasjon, om det var et bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt prosjekt, ikke var i samsvar med den beskrivelsen som ble lagt fram i proposisjonen. Riksrevisjonen har ikke satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn, som noen talere i salen har v\u00e6rt inne p\u00e5, ved hvorvidt opplysningsplikten er overholdt. Riksrevisjonen konkluderer p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abRevisjonen har avdekket vesentlige mangler i Samferdselsdepartementets informasjon til Stortinget vedr\u00f8rende hovedflyplassens og Gardermobanens bedrifts\u00f8konomiske l\u00f8nnsomhet og usikkerhet. For beslutningstaker er det relevant hvordan et prosjekts \u00f8konomi og usikkerhet presenteres. Det er blant annet sentralt \u00e5 opplyse om hvor stor usikkerhet det er for at antatt investeringsanslag vil v\u00e6re tilstrekkelige.\u00bb P\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nsker SV \u00e5 konkludere. Den som satt med det konstitusjonelle og praktiske ansvaret fra regjeringens side p\u00e5 det tidspunkt, var tidligere statsr\u00e5d Kjell Opseth. Derfor har SV i vedtaks form foresl\u00e5tt at den kritikken vi har mot Samferdselsdepartementet p\u00e5 det tidspunktet, vedtas av Stortinget, og at saken dermed konkluderes og utkvitteres fra Stortingets side. Det forslaget som SV har lagt fram, er et s\u00e5kalt daddelsvotum. Det er alts\u00e5 s\u00e5nn at SV har konkludert med at n\u00e5r man sammenlikner situasjonen i Stortinget og de politiske beslutningene med de opplysningene Stortinget hadde p\u00e5 angjeldende tidspunkt, er det ikke rimelig at den kritikken som vi reiser mot Opseth, skal resultere i en riksrettssak. Veldig mange av de p\u00e5standene som n\u00e5 er frambrakt i saken, l\u00e5 p\u00e5 Stortingets bord allerede den gangen. Jeg tror Kjell Opseth n\u00e5r han sier at han hadde ingenting \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 holde opplysninger tilbake for Stortinget. Likevel er det s\u00e5nn at de opplysningene Stortinget fikk, var utilstrekkelige for \u00e5 belyse usikkerheten i prosjektet. Og det er meget vesentlig \u00e5 konkludere p\u00e5 det punktet for \u00e5 gj\u00f8re saken opp n\u00e5, og for \u00e5 sette standard for framtidige regjeringer n\u00e5r det gjelder hva slags opplysninger som skal legges fram for Stortinget. N\u00e5r SV \u00f8nsker \u00e5 konkludere saken i dag, er det ogs\u00e5 fordi at vi mener at b\u00e5de Samferdselsdepartementet, NSB og andre akt\u00f8rer har sv\u00e6re oppgaver som dreier seg om framtiden p\u00e5 samferdselssektoren. Det dreier seg om store sp\u00f8rsm\u00e5l som sikkerhet p\u00e5 vei, til sj\u00f8s og p\u00e5 jernbanesystemet, som burde bety at Samferdselsdepartementet n\u00e5 konsentrerte alle krefter om hvordan dette kan l\u00f8ses for framtiden, og at ikke mye kompetanse og tankekraft blir b\u00e5ndlagt i forhold til gamle saker. Det samme gjelder i NSB. Vi vet at NSB har en stor sikkerhetsmessig jobb \u00e5 utf\u00f8re som de trenger \u00e5 konsentrere alle krefter om. N\u00e5 burde man konkludere i saken og gi NSB klarsignal om \u00e5 konsentrere seg om det som er sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l og som kan redde menneskeliv i framtiden. Med dette vil jeg ta opp SVs daddelsvotum, det forslaget til kritikk mot Samferdselsdepartementet som er referert i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-04-04"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt handler om aktivitetsplikt. \u00c9n ting jeg er helt enig med representanten Kirsti Bergst\u00f8 i \u2013 og som regjeringen og stortingsflertallet legger opp til \u2013 er at aktivitetsplikten skal v\u00e6re basert p\u00e5 den enkeltes behov, muligheter og evner. S\u00e5 det er ikke noen motsetning der. Men det jeg lurer p\u00e5, er om representanten Bergst\u00f8 er enig med tidligere sosialpolitisk talskvinne i SV, Karin Andersen, som har kalt aktivitetsplikten for tvangsarbeid. Jeg lurer p\u00e5 om representanten Bergst\u00f8 mener at et tilbud som gis til mennesker \u2013 ja, vi skal hjelpe deg, men du m\u00e5 motta f.eks. rusbehandling, videreutdanning, g\u00e5 p\u00e5 kurs eller gj\u00f8re forefallende arbeid \u2013 er tvangsarbeid. Og hvis hun mener det er tvangsarbeid, hvordan samsvarer det da med at Sosialistisk Venstreparti er for dette ute i flere kommuner?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Det er vel \u00e5 trekke Ibsen noe langt \u00e5 si at Nora hadde latt v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 hvis det var mer praktiske kunnskaper i hjemmet der. Men bare for \u00e5 understreke: Det er et veldig unisont \u00f8nske fra yrkesfag, fra elevene p\u00e5 yrkesfag, fra dem som underviser p\u00e5 yrkesfag, og fra alle som er opptatt av yrkesfag, om \u00e5 f\u00e5 til en mer praktisk innrettet teoriundervisning. Det som vi ogs\u00e5 vet, er at hvis vi tvinger ungdom til \u00e5 velge livsl\u00f8pet sitt i veldig tidlig alder, og at de f.eks. velger fra seg muligheten for studiekompetanse, l\u00e5ser det ungdom inne i noen utdanningsl\u00f8p som heller ikke er heldig. S\u00e5 jeg tror hovedutfordringen ligger i hvordan vi skal klare \u00e5 f\u00e5 teoriundervisningen i yrkesfagene relevant, yrkesrettet. Veldig mange av de fylkene, som f.eks. Oslo, som har lyktes med frafallsprosjektene sine, har nettopp klart det, s\u00e5 jeg har fullt fokus p\u00e5 det. (Presidenten klubber.) Jeg vil ha samarbeid med Dagrun Eriksen og alle andre om dette. Jeg tror ogs\u00e5 ungdomsskolen fortjener noe st\u00f8rre oppmerksomhet fra oss. (Presidenten klubber igjen.)", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-01-13"}
+{"label": "0", "text": "Da komiteen var i Stavanger for halvannen m\u00e5ned siden, sa tidligere statsr\u00e5d Tora Aasland, som n\u00e5 er fylkesmann, at hun er bekymret for kvaliteten i det statlige barnevernet. Fremskrittspartiet \u00f8nsker et mangfold innen barnevernet, og Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 ta i bruk de private institusjonene mer, for det er mange velfungerende, gode private institusjoner som ikke blir tatt i bruk. Det som vi ogs\u00e5 ser i nysalderingen, som vi skal behandle senere, er at regjeringen selv innr\u00f8mmer at vi har for lite penger til kj\u00f8p av private plasser, spesielt i Region vest. Regjeringen har selv lagt inn ekstra penger i \u00e5r for \u00e5 benytte seg av kj\u00f8p av private tjenester. Vi trenger et mangfold, og vi trenger at kommunene som ser disse barna, f\u00e5r tilgang p\u00e5 de plassene som til enhver tid er det barnet trenger \u2013 det v\u00e6re seg fosterhjem, en privat eller en statlig institusjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Andr\u00e9 Oktay Dahl fra H\u00f8yre refset forleden byr\u00e5dslederen i Oslo, som representerer H\u00f8yre, for \u00e5 ha kuttet tilskuddet til Dixi-sentrene og Senter for seksuelt misbrukte menn, fordi \u2013 etter representanten Dahls mening \u2013 H\u00f8yre-byr\u00e5dslederen i Oslo ensidig etterlyste politi, mens han kuttet tilskuddet til reparasjon og forebygging. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Aspaker: Er ikke hun p\u00e5 samme spor, nemlig at hun ensidig etterlyser politi, mens hennes kollegaer i Kommune-Norge ikke klarer \u00e5 gi tilskudd til reparasjon og forebygging, til tross for at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har bevilget bortimot 20 milliarder kr i frie inntekter til kommunene i l\u00f8pet av de siste to\u2013tre \u00e5r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Som b\u00e5de forgjengaren min og eg har peika p\u00e5 fleire gonger, er fr\u00e5fall i vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring eit problem Regjeringa er s\u00e6rs merksam p\u00e5. Dette var eit av hovudomr\u00e5da i St.meld. nr. 16 for 2006-2007, og det har vore eit satsingsomr\u00e5de i budsjettet. N\u00e5r vi veit at ein av fire ikkje fullf\u00f8rer p\u00e5 normert tid, er dette ikkje berre eit skuleproblem, men \u00f2g eit problem for heile samfunnet. For \u00e5 gjere noko med problemet har det vore sett i gang fleire konkrete tiltak, og lat meg nemne nokre. For det f\u00f8rste tidleg innsats i grunnskulen. Vi veit at ein stor del av dei som ikkje fullf\u00f8rer vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring, har g\u00e5tt ut av grunnskulen utan \u00e5 tileigne seg nok kunnskapar. Alle som skal begynne i vidareg\u00e5ande skule, m\u00e5 ha nok kompetanse til \u00e5 gjennomf\u00f8re oppl\u00e6ringa. Vi m\u00e5 derfor auke timetalet i barneskulen - som vi gjer no, med 5 timar i \u00e5r - og leggje vekt p\u00e5 dei grunnleggjande ferdigheitene, som lesing, skriving og rekning. Vi jobbar \u00f2g med betre r\u00e5dgiving. Vi veit at mange av dei som avbryt utdanninga si, seier dei valde feil og var umotiverte. Mange veit ikkje kva dei g\u00e5r til n\u00e5r dei begynner i vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring. Gode utdanningsval er avhengig av kvalifisert rettleiing. For \u00e5 styrkje r\u00e5dgivinga vil vi ved forskrift dele henne inn i ein sosialpedagogisk del og ein yrkes- og utdanningsdel. Vi vil lage rettleiande kompetansekrav og starte fors\u00f8k med individuelle utviklingsplanar. I tillegg har vi i 2008 l\u00f8yvd 27,5 mill. kr til at r\u00e5dgivarar i vidareg\u00e5ande skule skal hjelpe r\u00e5dgivarar i ungdomsskulen, og 10 mill. kr til satsing p\u00e5 partnarskap i fylka. Mange etterlyser kortare og meir praksisretta l\u00f8p som gir ein kompetanse arbeidslivet ettersp\u00f8r. Vi har i haust derfor sett i gang eit utviklingsprosjekt der partane i arbeidslivet arbeider saman med tre fylkeskommunar. Dei gir eit tilbod om ei to\u00e5rig utdanning der hovuddelen av oppl\u00e6ringa g\u00e5r f\u00f8re seg i bedrifta - alts\u00e5 eit praksisbrev. S\u00e5 er det programmet \u00abKunnskapsl\u00f8ftet - fra ord til handling\u00bb. Det er ei satsing som skal setje fleire skular i stand til \u00e5 skape eit betre l\u00e6ringsmilj\u00f8 og god fagleg og sosial utvikling for elevane. For 2007 var auka gjennomf\u00f8ring av vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring eitt av tre tema i programmet. Til slutt vil eg peike p\u00e5 talet p\u00e5 l\u00e6replassar. Det er ei stor utfordring at ein del elevar ikkje har f\u00e5tt l\u00e6replass n\u00e5r dei har skulla ut i l\u00e6re. Gjennom vedvarande vekt p\u00e5 samarbeid med bransjane og Samarbeidsr\u00e5det for yrkesoppl\u00e6ring, SRY, kampanjar og p\u00e5legg til statleg sektor har vi i \u00e5r f\u00e5tt ein betydeleg auke i formidlingstala. Men framleis er det mange som ikkje f\u00e5r den l\u00e6replassen dei treng, s\u00e5 det arbeidet m\u00e5 halde fram i \u00e5ra framover. S\u00e5 ja, eg kan stadfeste at vi kontinuerleg arbeider med \u00e5 f\u00e5 fleire elevar og l\u00e6rlingar til \u00e5 fullf\u00f8re oppl\u00e6ringa si, og at tiltak knytte til dette st\u00e5r h\u00f8gt p\u00e5 prioriteringslista mi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for det svar hun gav, og oppfatter det dit hen at hun har forst\u00e5else for den urovekkende narkosituasjonen som er i Arendal, og de problemer politiet der st\u00e5r overfor. Det er en hovedoverskrift i dagens Agderposten at Arendal \u00abflommer over av narkotika.\u00bb Lederen for narkotikaavsnittet uttaler i dag at det g\u00e5r gale veien, pilene peker rett til himmels, og narkotika er blitt et problem av dimensjoner i denne byen. Norge har i dag i forhold til folketallet flest overdosed\u00f8dsfall i Europa. Heroinmisbruket er fordoblet i l\u00f8pet av ti \u00e5r, antall narkosaker er femdoblet i l\u00f8pet av ti \u00e5r, og heroinprisene har falt til en tredjedel av det de var for noen f\u00e5 \u00e5r siden. Og stadig flere unge mennesker fl\u00f8rter n\u00e5 med stoff. Situasjonen er n\u00e5 ute av kontroll, og jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den ikke motsetter seg at det opprettes f.eks. en egen uavhengig narkokommisjon som kan g\u00e5 bredt gjennom norsk narkotikapolitikk og analysere alle sider for \u00e5 komme frem til en bedre forst\u00e5else hos politikerne av dette omfattende problemet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-29"}
+{"label": "1", "text": "Det er en enstemmig komit\u00e9 som slutter seg til lovforslaget i denne saken \u2013 som foreg\u00e5ende taler sa \u2013 som er lovendringer som ble lagt fram av den forrige regjeringen, som er gjentatt n\u00e5. Grunnen til det er at det er, og har v\u00e6rt, et \u00f8kende problem med utlendinger som ikke har lovlig opphold i Norge, og som beg\u00e5r kriminalitet. Man m\u00e5 h\u00e5ndtere dette b\u00e5de fordi det er et alvorlig kriminalitetsproblem og ogs\u00e5 fordi situasjonen gj\u00f8r at det kan smitte over i negative holdninger til utlendinger generelt hvis man ikke greier \u00e5 h\u00e5ndtere forskjellen mellom dem som er kriminelle, og dem som ikke er det. Det er flere grunner til at SV og Venstre har egne merknader i denne saken, men det handler om at det er grunn til \u00e5 se p\u00e5 om det i straffeutm\u00e5lingen skal sondres mer enn det som flertallet signaliserer, mellom brudd p\u00e5 straffeloven og brudd p\u00e5 utlendingsloven. Det er helt riktig at mange av dem som bryter utlendingsloven, ogs\u00e5 bryter straffeloven, men det er ikke alle som gj\u00f8r det. N\u00e5r man fra flertallets side s\u00e5 tydelig understreker at man skal legge seg p\u00e5 et normalstraffeniv\u00e5 \u2013 alts\u00e5 en styring fra Stortingets side som man veldig sjelden bruker, og som man etter mitt kjennskap ellers bare har brukt i saker som gjelder sv\u00e6rt, sv\u00e6rt grove forbrytelser som voldtekt og drap \u2013 \u00f8nsker vi \u00e5 p\u00e5peke at det er grunn til \u00e5 gj\u00f8re denne sondringen mellom dem som kommer hit i den hensikt \u00e5 beg\u00e5 grove kriminelle handlinger, og dem som kommer hit etter \u00e5 ha v\u00e6rt utvist, og f.eks., som representanten Greni sa, kanskje ikke engang har oppfattet at det ikke var lov \u00e5 komme p\u00e5 et kortere opphold for \u00e5 bes\u00f8ke familie. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 si at vi mener det skal v\u00e6re s\u00e5nn som det er i dag \u2013 at det er domstolene som skal lede an i konkret utm\u00e5ling av straff. Jeg er glad for at saksordf\u00f8reren ogs\u00e5 understreket dette i sitt innlegg, for s\u00e5nn b\u00f8r det v\u00e6re. I praktiseringen av dette lovverket m\u00e5 det v\u00e6re en sondring mellom dem som kommer hit i den hensikt \u00e5 beg\u00e5 kriminelle handlinger \u2013 og gj\u00f8r det \u2013 og dem som bryter utlendingsloven kun for \u00e5 v\u00e6re i landet av ulike, kanskje til og med forst\u00e5elige, grunner. Det er grunnen til at vi har skrevet disse merknadene. Det g\u00e5r an \u00e5 ha ulike premisser for de lovparagrafene som skal vedtas i dag. I tillegg har vi i merknadsform presisert behovet for informasjon til dem som f\u00e5r utvisningsvedtak, slik at de ikke p\u00e5 grunn av en misforst\u00e5else skal risikere \u00e5 komme hit, bli p\u00e5grepet igjen og f\u00e5 et utvisningsvedtak med enda lengre varighet. Vi skal huske p\u00e5 at en del av disse ogs\u00e5 har familie og barn her i landet, og det er i hvert fall ingen grunn til at de skal f\u00e5 en forlenget straff fordi de ikke har forst\u00e5tt innholdet i den straffen de har blitt p\u00e5lagt. Jeg h\u00e5per at justisministeren i sitt innlegg kan si noe om hvordan han \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge opp dette, s\u00e5nn at de som blir d\u00f8mt etter disse paragrafene, har mulighet til \u00e5 forst\u00e5 innholdet i den straffen de har f\u00e5tt, slik at de ikke bryter reglene ved en misforst\u00e5else og dermed kan f\u00e5 en sv\u00e6rt streng straff \u2013 som dette nye regelverket legger til grunn for. Jeg synes det er viktig at statsr\u00e5den sier noe om forholdet mellom det vi gj\u00f8r n\u00e5, og det generelle synet p\u00e5 om folk b\u00f8r f\u00e5 lov til \u00e5 flytte p\u00e5 seg over grenser. Dette handler ikke om utenlandske statsborgere generelt, men at det handler om \u00e5 skille skarpt mellom dem som beg\u00e5r kriminelle handlinger, og dem som ikke gj\u00f8r det. Det er veldig viktig at vi n\u00e5 i debatten er tydelige p\u00e5 dette skillet, slik at det ikke smitter over til en holdning, som det lett kan gj\u00f8re, der man uttrykker seg negativt om folk som ikke er norske. Det er det ingen grunn til \u00e5 gj\u00f8re \u2013 vi har veldig bruk for og nytte av at folk kommer hit, og den friheten b\u00f8r folk ha n\u00e5r de ikke har noe vondt i sinne.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Gode transportl\u00f8sninger er ekstra viktig for Norge, en tynt befolket nasjon med store avstandsulemper. Det betyr ogs\u00e5 at vi i stor grad m\u00e5 vektlegge infrastrukturtiltak som gir innbyggerne v\u00e5re forutsigbarhet, og som gir en effektiv utbygging hvor de ulike transportformene absolutt m\u00e5 ses i sammenheng. For \u00e5 f\u00e5 dette til holder det ikke alene \u00e5 p\u00f8se p\u00e5 med penger. Et d\u00e5rlig prosjekt blir s\u00e5 absolutt ikke bedre ved \u00e5 bevilge mer. Til tross for mer penger til Samferdselsdepartementet har vedlikeholdsetterslepet \u00f8kt med uminket styrke i de \u00e5rene som har v\u00e6rt. Det viser manglende evne til \u00e5 prioritere og ikke minst f\u00e5 valuta for pengene. Vi g\u00e5r n\u00e5 fra et r\u00f8d-gr\u00f8nt forfall til ny satsing. Vi tenker nytt. Vi vil organisere sektoren mye bedre, og vi vil s\u00f8rge for at hver krone brukt blir brukt riktig. Veinettet er v\u00e5r viktigste infrastruktur. Effektive og sikre veier er avgj\u00f8rende for n\u00e6ringslivets konkurranseevne og for \u00e5 dekke innbyggernes behov, noe denne regjeringen har satt seg som m\u00e5l \u00e5 sikre. Opprettelsen av et infrastrukturfond som n\u00e5 er p\u00e5 70 mrd. kr, med opptrapping til 100 mrd. kr i l\u00f8pet av denne fire\u00e5rsperioden, synliggj\u00f8r en regjering som viser handlekraft ved \u00e5 prioritere fondsmidler tidlig, for igjen \u00e5 kunne h\u00f8ste av avkastningen til bruk allerede i 2015. Denne regjeringen har troen p\u00e5 reformer for b\u00e5de \u00e5 endre m\u00e5ten vi finansierer p\u00e5, m\u00e5ten vi planlegger p\u00e5, og ikke minst hvordan vi bygger. Det er interessant \u00e5 h\u00f8re r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere purre p\u00e5 n\u00e5r transportreformene kommer \u2013 reformer som de ikke tidligere har \u00f8nsket velkommen, reformer de avviste da de selv satt i regjering. G\u00e5r vi tilbake i tid, ser vi ingen store grep som har blitt tatt. Man har fulgt det tradisjonelle sporet gjennom \u00e5rtier. Representanten Sund var innom nettopp dette at det m\u00e5 tas grep \u2013 men mens det har g\u00e5tt \u00e5r etter \u00e5r, har veiene gjerne forfalt, sm\u00e5 veistubber har blitt bygd, og helhetstenkningen har v\u00e6rt helt frav\u00e6rende. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at tiden var overmoden for \u00e5 tenke nytt. Forfallets tid er over. Nordmenn er et reisende folkeferd. Vi p\u00e5virkes av hvordan andre land l\u00f8ser sine samferdselsutfordringer. Folk rundt om i det ganske land fatter ikke at vi som bor i et s\u00e5 rikt land, ikke er i stand til \u00e5 ha veier og jernbane som fungerer, eller et tog som g\u00e5r n\u00e5r det skal. Da komiteen var p\u00e5 reise i \u00d8sterrike, s\u00e5 vi p\u00e5 og l\u00e6rte om veiselskap, om transportpoliti og om beregningsgrunnlag for tras\u00e9valg. Det er ikke rart at v\u00e5re samarbeidspartier st\u00f8tter oss i mange av de reformene som n\u00e5 kommer. Da Fremskrittspartiet fremmet deler av disse sakene i tidligere \u00e5r, ble vi nedstemt, men n\u00e5 ligger de der. Det viser faktisk at Fremskrittspartiet i regjering gj\u00f8r en forskjell. Men det er selvf\u00f8lgelig mye \u00e5 ta av. Vi mener ogs\u00e5 at \u00e5 investere mer av oljeformuen i innenlandsk realkapital ville gitt langt bedre avkastning p\u00e5 v\u00e5r felles formue. Det handler om \u00e5 bygge bedre bo- og arbeidsregioner, kutte transportkostnader og \u00f8ke trafikksikkerheten. Altfor ofte har vi sett at fylker som har sittet med statsr\u00e5den, har f\u00e5tt uttelling for sin region. Dette har ikke v\u00e6rt mye tillitvekkende for folk flest. Vedtak skal fattes og deretter iverksettes etter samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet, som gir best og mest uttelling for hver skattekrone som brukes. Vi vedtok en NTP i v\u00e5r som, slik sett, var laget av en r\u00f8d-gr\u00f8nn flertallsregjering, og det sto veldig mye bra i den, for all del, men opposisjonen den gangen hadde en rekke forslag til endringer som ikke ble vedtatt. N\u00e5 st\u00e5r vi ved en ny korsvei. Det blir tatt nye grep: strukturendringer, halvering av planleggingstiden, kjappere utbygging, mindre byr\u00e5kratisk saksbehandling, nye veinormer, mer korrekte tall osv. Det er mye som er igangsatt. Luftfarten er den sektoren som sammenlignet med andre lands tilbud p\u00e5 omr\u00e5det kommer godt ut, men ogs\u00e5 her tenker vi nytt. Det skjer mye p\u00e5 dette omr\u00e5det. Avinor st\u00e5r overfor et omfattende investeringsprogram i \u00e5rene framover for \u00e5 m\u00f8te forventet vekst i ettersp\u00f8rselen innen luftfarten. Det er viktig at vi n\u00e5 mer inng\u00e5ende dr\u00f8fter luftfartens og bransjens rammebetingelser. God samferdselspolitikk er s\u00e5 mye mer enn bare vei, bane, skip og sykkel. God, framtidsrettet samferdselspolitikk griper inn i mange andre omr\u00e5der \u2013 som jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere. Til sist: Folks hverdag p\u00e5 infrastrukturomr\u00e5det m\u00e5 fungere, den m\u00e5 forenkles, og den m\u00e5 gj\u00f8re livet lettere for folk flest.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 si jeg er skuffet over at forsvarsministeren ikke ser at dette er et ansvar for forsvarsministeren, og ikke er ordin\u00e6r norsk asyl- og flyktningpolitikk. I svar til SV p\u00e5 skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l om saken sa forsvarsministeren at disse kamptolkene ikke er \u00e5 regne som norske veteraner, bl.a. fordi lokalt ansatte ikke skal g\u00e5 i uniform, v\u00e6re permanent bev\u00e6pnet, mens Veteranforbundet SIOPS bekrefter at kamptolkene har g\u00e5tt i uniform, og det foreligger en rekke bilder som viser b\u00e5de uniformering og bev\u00e6pning av disse kamptolkene. Det betyr at de er i en helt annen situasjon enn det forsvarsministeren tydeligvis tar inn over seg. Vil forsvarsministeren vurdere sakene p\u00e5 nytt ut fra realitetene i felten som disse veteranene dokumenterer, og ut fra bildene og annet stoff som dokumenterer at disse kamptolkene faktisk har b\u00e5de b\u00e5ret uniform og v\u00e6rt bev\u00e6pnet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-11-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har gjentatte ganger fra Stortingets talerstol sagt at klimameldingen om de sektorvise klimahandlingsplanene vil bli lagt fram v\u00e5ren 2007. Stortinget er p\u00e5 vanlig m\u00e5te blitt orientert om framdriftsplanen for meldingen, noe som inneb\u00e6rer at meldingen legges fram i mai. Det er det vi jobber etter, og det er ingen endring i den framdriftsplanen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker Fremskrittspartiet for sp\u00f8rsm\u00e5let. Men de skal likevel f\u00e5 skylden. De skulle f\u00e5tt all skylden for at Nordlandsbanen blir lagt ned, hvis det var opp til meg. Jeg h\u00e5per at ingen andre g\u00e5r inn for det, men det er godt at ett av partiene har kommet ut av skapet, s\u00e5 vi f\u00e5r en reell debatt om dette. Jeg sa i mitt innlegg at i Sverige er det slik at for hver krone man investerer p\u00e5 vei, investerer man to kroner p\u00e5 jernbane. Og s\u00e5 skal jeg g\u00e5 rundt her og v\u00e6re sur p\u00e5 NSB for at de velger \u00e5 kj\u00f8re trafikk p\u00e5 de banene som er best vedlikeholdt og i best stand? Det er da helt meningsl\u00f8st. Fremskrittspartiet og flertallet p\u00e5 Stortinget har gjort det slik at Nordlandsbanen er i en slik forfatning \u2013 at vi ikke har f\u00e5tt helt n\u00f8dvendige krysningsspor som vi har mast om \u00e5r etter \u00e5r. Med to krysningsspor til p\u00e5 Nordlandsbanen hadde vi kunnet f\u00e5 mange trailere bort fra veiene, men det har ikke kommet \u00e9n krone fra Fremskrittspartiet, og ikke \u00e9n krone fra flertallet. S\u00e5 at jeg liksom skal bli sur p\u00e5 NSB for at de velger \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 gode, svenske jernbanestrekninger, kommer ikke til \u00e5 skje. Det er kanskje ikke s\u00e5 rart at Fremskrittspartiet ikke har s\u00e5 mange velgere i Oslo, for det er nemlig slik at konsekvensen av Fremskrittspartiets politikk i Oslo ville v\u00e6rt at man hadde druknet i forurensning. De siste 20 \u00e5rene har vi alts\u00e5 bygd 25 nye veifiler inn til byen, og farten p\u00e5 k\u00f8en har ikke \u00f8kt. Det g\u00e5r akkurat like fort i \u00e5r som det gjorde for 25 \u00e5r siden. Det eneste som har \u00f8kt, er luftforurensningen. Det vi har klart \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 lage de k\u00f8ene vi st\u00e5r i, bredere enn de k\u00f8ene vi stod i tidligere. Men jeg m\u00e5 vel vente lenge p\u00e5, og dr\u00f8mme lenge om, at Fremskrittspartiet skal skj\u00f8nne den logikken og v\u00e6re med p\u00e5 en kollektivsatsing.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Fangstn\u00e6ringen, i dette tilfelle hvalfangst, har historisk sett v\u00e6rt en sentral norsk n\u00e6ring, som langs kysten for alvor har bidradd til \u00e5 skape et selvstendig levegrunnlag for befolkningen. Det som bekymrer meg, er at IWC synes \u00e5 ha blitt en ren verneorganisasjon, hvor man ikke engang h\u00f8rer p\u00e5 sine egne forskere. Det virker videre som om denne situasjonen st\u00e5r fullstendig i stampe, samtidig som Norge bruker veldig mye penger p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med i IWC, en organisasjon vi til sjuende og sist ikke h\u00f8rer p\u00e5 n\u00e5r det kommer til stykket. Mine oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l er: Hva er Regjeringens langsiktige strategi p\u00e5 dette omr\u00e5det? Er det form\u00e5lstjenlig i det lange l\u00f8p \u00e5 v\u00e6re med i IWC? Og hvilke andre offensive tiltak vil Norge iverksette for \u00e5 kunne bidra til at man kan ha en \u00f8konomisk levedyktig hvalfangst?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-02"}
+{"label": "1", "text": "Vurderingen av reguleringen av l\u00f8nnen for H\u00f8yesteretts medlemmer har sin klare parallell til vurderingen av godtgj\u00f8relse for stortingsrepresentanter og Regjeringens medlemmer. Det SV hele tiden har argumentert for, er at vi skal ha en generell l\u00f8nnsutvikling i dette samfunnet som ikke er annerledes for Regjeringens og Stortingets medlemmer, eller for den saks skyld for h\u00f8yesterettsdommere, enn den er i det \u00f8vrige samfunnet. Ellers vil vi f\u00e5 en l\u00f8nnsutvikling der den som fra f\u00f8r av er best gasjert, stadig f\u00e5r h\u00f8yere avl\u00f8nning \u2013 med stadig st\u00f8rre forskjeller \u2013 enn i den \u00f8vrige delen av samfunnet. Det som har v\u00e6rt brukt som argument her for \u00e5 gi H\u00f8yesteretts medlemmer en relativt sett h\u00f8yere l\u00f8nns\u00f8kning, er rekrutteringen av medlemmer til H\u00f8yesterett og sammenligning med andre typer juridisk arbeid. Etter SVs syn foreligger det ingen problemer med \u00e5 rekruttere medlemmer til H\u00f8yesterett. Det er tvert imot sv\u00e6rt attraktivt \u00e5 sitte i H\u00f8yesterett. Det som etter SVs syn er et langt st\u00f8rre problem, er avl\u00f8nningen av en del skrankeadvokater og forretningsadvokater. Der burde man ha gjennomg\u00e5tt hele systemet for \u00e5 sikre seg mot at man f\u00e5r en l\u00f8nnsutvikling som den man har sett. Vi mener derfor at det blir helt galt \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 utligne forskjeller i forhold til andre som er for h\u00f8yt gasjert, ved \u00e5 l\u00f8nne H\u00f8yesteretts medlemmer stadig h\u00f8yere, og vi vil advare mot en slik utvikling. Vi foresl\u00e5r alts\u00e5 dermed at man avl\u00f8nner og regulerer H\u00f8yesteretts medlemmers l\u00f8nn tilsvarende den gjennomsnittlige l\u00f8nnsutviklingen siste \u00e5r, som var p\u00e5 3,3 pst., og fremmer forslag i tr\u00e5d med det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Interpellasjonen i dag omhandler i realiteten to saker. Den ene er \u00f8kt kraftproduksjon. Den andre g\u00e5r p\u00e5 kabel. Spesielt er det f\u00f8rste temaet en kjent problemstilling i denne sal, og gj\u00f8r jo at de fleste av oss bare kan ta fram gamle taler, oppdatere datoen og s\u00e5 er talen like tidsaktuell fortsatt. Men av to grunner er det jo en litt rar debatt. For det f\u00f8rste skyldes mange av de nettkonfliktene som vi n\u00e5 opplever, at det har v\u00e6rt manglende handlekraft i denne sal under tidligere regjeringer, ikke bare den siste, men regjeringer f\u00f8r det ogs\u00e5. Hadde en bygd ut det kraftpotensialet som var, hadde en gjerne unng\u00e5tt behovet for \u00e5 f\u00f8re kraft inn fra andre omr\u00e5der. For det andre hadde vi i forrige periode en sak om \u00c5rum i Fredrikstad, der det av helsemessige grunner \u2013 og ikke av rent estetiske grunner \u2013 var en frykt i lokalbefolkningen fordi en kraftlinje skulle g\u00e5 gjennom et boligfelt. Det var en bred opposisjon som tok opp temaet \u2013 sikkert i tide og utide ville den forrige regjeringen f\u00f8le \u2013 men den forrige regjeringen gjorde ingenting, og dagens regjering gj\u00f8r ingenting. Allikevel sitter vi her og er veldig opptatt av problemstillingen. Det er alltid sympatisk med angrende syndere, i hvert fall som regel. Jeg h\u00e5per at det kan bety at vi i dag f\u00e5r et lite gjennombrudd, for en del av de nettinvesteringene som gj\u00f8res i dag, er d\u00e5rlig energipolitikk og det er d\u00e5rlig milj\u00f8politikk. La meg ta kraftproduksjonen f\u00f8rst. Behovet for kraft er fortsatt stort i mange deler av landet. En skulle tro at problemet var l\u00f8st n\u00e5 n\u00e5r klimadebatten p\u00e5g\u00e5r, og det er vel egentlig lenge siden noen har snakket om kraftsituasjonen i Midt-Norge og v\u00e6rt skikkelig bekymret. Men 10. januar i fjor sa statsr\u00e5den at vi m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et betydelige volum med ny kraft for \u00e5 sikre situasjonen. 1. mai i fjor var statsministeren p\u00e5 Skogn og sa at n\u00e5 var det bare \u00e5 sette spaden i jorda. S\u00e5 har det ikke skjedd noe s\u00e6rlig mer i den regionen. Det har ikke kommet noe betydelig nytt volum. Ja, statsr\u00e5den bruker sikkert mye tid p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge situasjonen. Det tviler jeg ikke p\u00e5, men resultatene mangler. Det er greit \u00e5 ha m\u00e5l, men jeg tror folk i Midt-Norge f\u00f8rst puster ut n\u00e5r de ser at ny kraft er i systemet. Da kan jeg f.eks. etterlyse \u2013 og jeg f\u00e5r sikkert kjeft av statsr\u00e5den for \u00e5 ha p\u00e5pekt dette \u2013 utslippstillatelsen f.eks. for Tjeldbergodden, eller b\u00e5de konsesjon og utslippstillatelse for Industrikraft M\u00f8re. Det hjelper ikke bare \u00e5 skylde p\u00e5 Bondevik II-regjeringen og si at situasjonen skulle v\u00e6rt l\u00f8st for fire \u00e5r siden, n\u00e5r en selv ikke klarer \u00e5 f\u00e5 gjort noe p\u00e5 to \u00e5r. Det er mange kompliserte sp\u00f8rsm\u00e5l rundt dette \u2013 det er helt riktig slik som statsr\u00e5den sier \u2013 og jeg tror at det ikke minst gjelder internt i Regjeringen. Der blir nok gasskraftproblemene enda mer kompliserte enn de ellers hadde trengt \u00e5 v\u00e6re. Som energinasjon er potensialet v\u00e5rt for kraftutbygging stort, men det er ikke utl\u00f8st. Dette skyldes bl.a. vernevedtak. Det f\u00f8rste denne regjeringen gjorde, var jo \u00e5 verne Vefsna som kunne gitt 1,5 TWh med ny fornybar str\u00f8m uten CO2 -utslipp og til lave kostnader. Men vi vet ogs\u00e5 at opprustningsprosjekt for eksisterende kraftverk automatisk har blitt avsl\u00e5tt av NVE, fordi Stortinget etter kraftverket ble bygd har vernet omr\u00e5det. N\u00e5r det gjelder sm\u00e5kraft, bio- og vindkraft, skrytes det mye av at det har kommet p\u00e5 plass et godt st\u00f8ttesystem. Det en glemmer, er at alle som skulle forholde seg til systemet, har sagt at det er feil system. Vi vet at en ikke \u00f8nsker at kommunene skal kunne ta lokale beslutninger. En skal ikke kunne si ja til sm\u00e5kraftverk, men en skal heller ikke kunne si nei til vindkraft. Det er et paradoks at Stortinget n\u00e5 krangler om str\u00f8mnett som skjemmende for naturen, men kommer noen og vil bygge en vindm\u00f8lle, anses det som veldig positivt. Et kompromiss i denne saken kunne jo v\u00e6re at str\u00f8mnett rundt i landet ble formet som vindm\u00f8ller, og at kablene ble som vingespennet, for denne kabeldebatten er viktig, slik den n\u00e5 tar av. Det er sjelden en ser lokale folkeaksjoner mot vann- og biokraftprosjekt, men det er veldig ofte at en ser folkeaksjoner mot nettinvesteringer. Da m\u00e5 en jo se hvor samfunnet kan f\u00e5 mest nytte av de pengene en skal investere. Er det i nett, eller er det i betydelig \u00f8kt kraftproduksjon? Jeg sier ikke at vi ikke trenger begge deler, men av og til kan en prioritere det ene for \u00e5 redusere behovet for det andre. Debattene rundt nett er ofte f\u00f8lelsespreget, og det er mange planlagte investeringer framover som gj\u00f8r at vi vil f\u00e5 en del debatter. Hensynet til milj\u00f8et og estetiske verdier settes opp mot kostnader. Det synes jeg er naturlig, men det blir litt skjevt n\u00e5r de estetiske milj\u00f8verdiene ofte prissettes til null, og en kun ser p\u00e5 kostnaden mellom bakke og luftspenn. N\u00e5r en vet at mange traseer vil g\u00e5 gjennom vernede omr\u00e5der, enten allerede eller snart vernede omr\u00e5der, i randsonen av verdensarvomr\u00e5der eller i turistomr\u00e5der, b\u00f8r en absolutt sette naturverdiene til en h\u00f8yere verdi enn null. Med utgangspunkt i de r\u00f8d-gr\u00f8nne partienes holdning f\u00f8r de kom i regjering, og det som har blitt uttrykt p\u00e5 enkelte partiers landsm\u00f8ter, samt denne nye f\u00f8lelsen fra H\u00f8yre, h\u00e5per jeg at vi f\u00e5r en gjennomgang av nettreglene, slik at vi kan unng\u00e5 slike konflikter i framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-08"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Per Sandberg og meg selv vil jeg fremme forslag om \u00e5 forby hijab, niqab, burka og andre religi\u00f8se eller politiske symboler som del av arbeidsantrekk for norske dommere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Eg legg merke til at debatten her i dag er litt annleis enn slike debattar tidlegare har vore. Ein tek fleire atterhald b\u00e5de fr\u00e5 Stortingets side og i utanriksministeren si utgreiing, og det er ingen lenger som seier at det er enkle samanhengar mellom handel og velstandsvekst, eller at berre vi opnar grensene, vil u-landa f\u00e5 oppleve ei velstandsutvikling. Etter Seattle og etter NGO-ane sin innsats b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt for \u00e5 f\u00e5 fram ein del fakta i forhold til dette, synest eg at debatten er p\u00e5 eit h\u00f8gare niv\u00e5 no enn tidlegare, s\u00e6rleg f\u00f8r Seattle. Likevel l\u00e8t ein vere \u00e5 kommentere at Noreg igjen vart sett p\u00e5 gangen i Gen\u00e8ve, og at forhandlingane skjer i rom \u2013 om dei er gr\u00f8ne eller kva dei er \u2013 der ikkje alle har adgang. Og s\u00e5 bruker ein det at Brasil og India var til stades, som legitimering i forhold til at u-landsinteressene var varetekne. Nokon har vore innom Nationen sitt oppslag p\u00e5 tysdag om at Noreg er det mest lukka landet i forhold til \u00e5 informere folkevalde om innhaldet i GATS-forhandlingane. Eg skal ikkje kommentere det anna enn \u00e5 seie at eg synest det er eit stort paradoks \u00e5 vere hjartans einig med representanten H\u00f8glund n\u00e5r det gjeld dette. Men denne saka er s\u00e5 enkel som at parlamentet f\u00e5r den informasjonen det \u00f8nskjer og vil ha. S\u00e5 dersom Stortinget sender nokre signal som er tydelege nok, burde det ordne seg. For \u00e5 seie litt om landbruk: Hovudtyngda av u-land er nettoimport\u00f8rar av landbruksvarer. Nylege rapportar viser at denne importtendensen er aukande. S\u00e6rleg land i Latin-Amerika vil sannsynlegvis dra nytte av eit svekt importvern. Vi m\u00e5 likevel sp\u00f8rje oss: Kven trur vi vil tene p\u00e5 liberalisering av handel med matvarer? Kaffi, te og tropiske produkt har allereie i dag liten eller ingen toll. Det er p\u00e5 desse omr\u00e5da at dei fleste u-landa har sitt st\u00f8rste potensial, og her er det ingen konflikt med norsk produksjon. For dei produkta vi produserer i Noreg, har u-land 10 pst. av verdsmarknaden. Det er alts\u00e5 andre som vil tene p\u00e5 liberaliseringa. D\u00e5 skal vi stille oss det enkle sp\u00f8rsm\u00e5let: Kvar kj\u00f8per Noreg mesteparten av sukkeret sitt? Vi treng eit resultat av forhandlingane i WTO som gjer det mogleg \u00e5 halde oppe produksjonen av jordbruksvarer til eige forbruk, ogs\u00e5 i dei delar av verda som er mindre konkurransedyktige i verdsmarknaden. \u00c5 vere tydelege i forhandlingane p\u00e5 at det er ein vesensforskjell mellom eksportretta verkemiddel og verkemiddel retta mot produksjon for nasjonalt forbruk, vil vere vesentlig i forhold til v\u00e5rt truverde p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er reell og \u00e6rleg argumentasjon. Vi har s\u00e5 mykje til felles, som representanten Lars Rise var inne p\u00e5, at Noreg ikkje b\u00f8r stengje d\u00f8rene for alliansar med u-land. Det gjeld ikkje berre i forhold til at vi er nettomatvareimport\u00f8rar, men ogs\u00e5 fordi vi er sm\u00e5 og er r\u00e5stoffleverand\u00f8rar i verds\u00f8konomien. N\u00e5r utanriksministeren snakkar om handel med tenester, legg han utelukkande vekt p\u00e5 offensive interesser. Det er eit stort paradoks, fordi NHO for nokre \u00e5r sidan laga ein rapport der eit av funna var at bedrifter som opererer i u-land, gav uttrykk for at problema dei m\u00f8tte, var av moderat og overkommeleg karakter. Og n\u00e5r vi stikk fingeren i jorda: Er det slik at Noreg har offensive interesser p\u00e5 tenesteomr\u00e5det? Eller er det slik at realismen tilseier at det er langt st\u00f8rre multinasjonale selskap enn \u2013 eit fritt valt eksempel \u2013 norske BI som vil vinne i ein slik type konkurranse? Eg har forst\u00e5tt at Noreg ikkje vil forf\u00f8lgje krav som er sette fram overfor utviklingsland i forhold til liberalisering av tenester der u-landa har avvist slike krav. Eg meiner at desse krava skal trekkjast tilbake og ikkje berre leggjast i ein skuff. I tillegg meiner eg at ei n\u00f8ktern vurdering av situasjonen i verds\u00f8konomien b\u00f8r f\u00e5 Stortinget til \u00e5 endre posisjonen p\u00e5 tenesteomr\u00e5det og ikkje la reint ideologiske standpunkt avgjere. Vi b\u00f8r vere langt mindre offensive n\u00e5r det gjeld liberalisering av tenester. Eit siste poeng: I fjor v\u00e5r godkjende stortingsfleirtalet patentdirektivet. Likevel m\u00e5 ein kunne seie at patentering av levande organismar aldri har vore enkelt \u00e5 godta for Noreg. Vi har tradisjonelt st\u00e5tt i lag med fattige land som gjennom multilaterale avtalar har pr\u00f8vd \u00e5 verne om eigne biologiske ressursar. Denne rolla m\u00e5 Noreg halde p\u00e5 ogs\u00e5 i dei p\u00e5g\u00e5ande forhandlingane, og vi b\u00f8r aktivt finne fram til alliansar med f.eks. dei afrikanske landa som har fremma forslag om \u00e5 ta unna patentering p\u00e5 levande organismar fr\u00e5 TRIPS-forhandlingane. Det er ingen grunn til at vi skal gi slepp p\u00e5 den brubyggjarrolla vi har hatt p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-28"}
+{"label": "1", "text": "Da kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet Riksrevisjonens rapport om myndighetenes arbeid med opprydding av den forurensede sj\u00f8bunnen, skrev en samlet komite at det var sv\u00e6rt viktig at dagens disponering av spesialavfall ikke f\u00f8rte til tilsvarende forurensningsproblem. Drammensfjorden har v\u00e6rt et problem i mange \u00e5r. Myndighetene har brukt masse penger p\u00e5 \u00e5 rense og rydde \u2013 private har ogs\u00e5 brukt penger. Hvordan kan da milj\u00f8vernministeren tillate at 70\u00a0000 tonn forurenset masse skal dumpes i Dramstadbukta? Og videre: Kan milj\u00f8vernministeren redegj\u00f8re for hvilke milj\u00f8gifter denne massen inneholder, og kan han garantere at vi i framtida slipper \u00e5 f\u00e5 nye kostholdsrestriksjoner n\u00e5r det gjelder Drammensfjorden, som f\u00f8lge av dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-01-19"}
+{"label": "1", "text": "Det er mulig at meldingen er gr\u00e5 og kjedelig, men det er i alle fall \u00e9n ting som er sikkert: Det er ikke blitt mer spennende etter at jeg har lest merknadene i innstillingen fra opposisjonspartiene. Det har i alle fall ikke satt noe mer farge p\u00e5 en gr\u00e5 og kjedelig melding. Det opposisjonspartiene har gjort, er \u00e5 samle opp merknader fra tidligere saker som vi har behandlet \u2013 og laget \u00absamlede verker\u00bb som de tydeligvis selv oppfatter som b\u00e5de spennende og fargerikt. For oss andre er det ikke fargerikt \u00e5 lese det igjen gang p\u00e5 gang. Jeg tror at det aller viktigste n\u00e5r det gjelder distriktspolitikk, er desentralisering av beslutninger \u2013 \u00e5 flytte beslutningene ut, p\u00e5 den m\u00e5ten at de som har ansvaret der ute, f\u00e5r det. Vi kan snakke om alt det vi skal gj\u00f8re her p\u00e5 Stortinget, i Regjeringen, osv., men det er viktig \u00e5 flytte beslutningene ut. Og jeg tror at noe av det aller viktigste med regionsreformen eller forvaltningsreformen \u2013 kall det hva man vil \u2013 er at vi har styrket fylkeskommunene. De skal f\u00e5 et st\u00f8rre ansvar for regional utvikling. Det er klart at de lokale politikerne, som har et eierforhold til det som skjer der ute, har et vesentlig st\u00f8rre engasjement enn det vi klarer \u00e5 mobilisere fra denne talerstol. N\u00e5r de f\u00e5r et st\u00f8rre ansvar, f\u00f8ler jeg meg rimelig trygg p\u00e5 at de kommer til \u00e5 ta det, og det vil bli et nytt tr\u00f8kk i distriktspolitikken. Utdanning og forskning er grunnlaget for mye av aktiviteten som skal skje framover i dette landet, ikke minst i distriktspolitikken. Derfor tror jeg \u2013 og ikke bare tror jeg, men jeg er helt sikker p\u00e5 \u2013 at en styrking av utdanningen, alt fra grunnutdanningen til og med h\u00f8yere utdanning, er grunnlaget for ny vekst i distriktene, i Distrikts-Norge, og ogs\u00e5 i de sentrale str\u00f8k av landet. Det at vi styrker og holder fast p\u00e5 h\u00f8gskolene der ute, som er lokalisert ute i Distrikts-Norge, og gir dem gode levevilk\u00e5r, er grunnlag for lokal fornyelse og vekst. I den forbindelse er det veldig viktig at de nye forskningsfondene kom p\u00e5 plass, og at midlene fra disse forskningsfondene blir brukt inn mot de regionale institusjonene. Det er viktig at de regionale institusjonene er i stand til \u00e5 utvikle gode og viktige forskningsprogrammer med utgangspunkt i de utfordringer vi har regionalt og lokalt, og at disse forskningsfondene blir en viktig finansieringskilde for disse programmene. S\u00e5 utfordringen ligger p\u00e5 forskning og utdanning generelt, og det er der vi m\u00e5 sette inn ressursene. Jeg har lyst til \u00e5 vise til MERKUR-programmet, og det at vi n\u00e5 tar et skikkelig grep slik at de som er omfattet av MERKUR-ordningen, kan f\u00e5 investeringsst\u00f8tte til sin virksomhet. Mange av disse sm\u00e5butikkene lever p\u00e5 grensen til \u00e5 d\u00f8 \u2013 holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si \u2013 og det er da viktig at en kan komme inn med investeringsst\u00f8tte. Vi har sagt til Regjeringen at den b\u00f8r f\u00e5 dette p\u00e5 plass i 2010, og jeg regner med at Regjeringen kommer med forslag om det. Om det skal v\u00e6re innenfor MERKUR-programmet eller at denne st\u00f8tten skal gis p\u00e5 andre m\u00e5ter, f\u00e5r jo Regjeringen vurdere n\u00e5r den skal legge dette fram, men at det i alle fall kommer forslag som inneb\u00e6rer at disse butikkene kan f\u00e5 investeringsst\u00f8tte. Dette med offentlig infrastruktur er viktig. Her er skolen p\u00e5 mange m\u00e5ter navet i samfunnet der ute, og det vi sier om grendeskolene, er viktig. Jeg regner med at Regjeringen tar det med seg og ser p\u00e5 hvordan kostnadsfordelingen er mellom fylke og kommune n\u00e5r det gjelder skoleskyss, slik at vi ikke f\u00e5r vedtak som ikke har i seg alle kostnadselementer. Jeg regner med at departementet vil se p\u00e5 det. S\u00e5 har jeg helt til slutt lyst til \u00e5 v\u00e6re litt frimodig og si at vi kanskje ikke er modige nok n\u00e5r vi diskuterer distriktspolitikk. Det som skjer, er at vi vanligvis oppretter nye tiltak \u2013 gang p\u00e5 gang. Jeg f\u00f8ler nok at tiden n\u00e5 er inne til \u00e5 ha en skikkelig gjennomgang av alle tiltak for \u00e5 se om de er samordnet godt nok, og om vi f\u00e5r god nok effekt ut av dem. Jeg f\u00f8ler nok at akkurat p\u00e5 dette omr\u00e5det har det v\u00e6rt veldig lett \u00e5 sette i gang et nytt tiltak f\u00f8r vi har evaluert det gamle, og f\u00f8r vi har sett (presidenten klubber) dem en sammenheng. Det er min utfordring til det nye storting (presidenten klubber) og til Regjeringen. V\u00e5g en skikkelig gjennomgang!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke noe stort sjokk for meg at vi ikke er enige i dette. Vi ser jo at den feilsl\u00e5tte r\u00f8d-gr\u00f8nne politikken gj\u00f8r at det aldri har v\u00e6rt nedlagt flere g\u00e5rdsbruk rundt i landet. S\u00e5 vil jeg stille statsr\u00e5den et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l: Statsr\u00e5den uttaler ofte at b\u00f8nder er selvstendig n\u00e6ringsdrivende. Hvordan kan statsr\u00e5den uttale det, samtidig som han fjerner den enkeltes eiendomsrett og nekter den enkelte bonde \u00e5 bestemme over sin egen virksomhet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal f\u00e5 stille dette sp\u00f8rsm\u00e5let til statsministeren: \u00abStatsministeren reiser om f\u00e5 dager p\u00e5 bes\u00f8k til Midt\u00f8sten. Etter undertegnelsen av Oslo-avtalen i 1993 har Israel annektert stadig st\u00f8rre deler av Vestbredden og Jerusalem gjennom nye bosettinger. P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil statsministeren under oppholdet i Israel ta opp de mange israelske bruddene p\u00e5 Oslo-avtalen?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-17"}
+{"label": "1", "text": "Forestillingen om at venstresida importerer mennesker til Norge for \u00e5 styrke seg, er en hard negl i konspirasjonsteorienes verden. Ofte henger den tett sammen med det hatet mot Arbeiderpartiet som ofte pipler til overflata i de mer m\u00f8rke sidene av Internett. Det er en form for hat og en form for konspirasjonsteorier som det er grunn til \u00e5 minne om var medvirkende til de verste voldshandlinger i Norge etter andre verdenskrig. Ideen om at Jonas Gahr St\u00f8re skal ha utl\u00f8st en av nyere tids st\u00f8rste kriser p\u00e5 grunn av en tale han holdt p\u00e5 Arbeiderpartiets landsm\u00f8te, har sitt opphav i dette tankeuniverset. Noen vil kanskje mene \u2013 og minne om \u2013 at regimet i Eritrea, kollapsen i Irak, volden i Afghanistan og ikke minst de vanvittige overgrepene til ISIL og Bashar al-Asaad i Syria kan ha spilt inn p\u00e5 at store menneskemengder n\u00e5 flykter til Europa. Men selv i m\u00f8te med en historisk flyktningkrise er det ingen anledning som er for stor til \u00e5 drive sm\u00e5lig innenrikspolitisk, h\u00f8yrepopulistisk spill her i salen. Jeg skal gi statsr\u00e5d Anundsen rett i \u00e9n ting, og det er at politiske signaler har noe \u00e5 si. Det er en ny erkjennelse fra Fremskrittspartiet at politiske signaler har noe \u00e5 si. Jeg kunne tenkt meg \u00e5 f\u00e5 en kommentar fra justisministeren om hva slags signaler f\u00f8lgende overskrifter i media kan ha gitt: \u00abEller s\u00e5 skulle jeg \u00f8nske at noen snitter de [romfolket] opp i sm\u00e5biter og bruker de som hundef\u00f4r.\u00bb \u00ab(\u2026) muslimfritt Hedmark.\u00bb \u00abDe [flyktningene] lukter og sl\u00e5r ungene sine.\u00bb \u00abSer at han er s\u00e5kalt m\u00f8rkhudet. Da kommer han vel sannsynligvis fra Afrika og en av disse sydhavs\u00f8yene som pappaen til Pippi var konge.\u00bb \u00abPersonlig tror jeg ikke at negrene er i stand til og drive sitt eget land.\u00bb Det er uttalelser om at man trenger et nytt korstog, som den n\u00e5v\u00e6rende statssekret\u00e6ren til kommunalministeren uttalte i forrige stortingsperiode, eller det \u00e5 omfavne uttalelser som \u00abm\u00f8kkafolk fra et m\u00f8kkaland\u00bb om somaliere. Ja, det er til og med sagt fra denne talerstolen: \u00abVi er i ferd med \u00e5 grave v\u00e5r egen kulturelle, etniske og religi\u00f8se grav i Europa, og da b\u00f8r faktisk noen v\u00e5kne opp f\u00f8r det er for sent.\u00bb Dette er alle uttalelser fra politikere, medlemmer og tillitsvalgte i Fremskrittspartiet som har v\u00e6rt sitert i norske medier. Det er vi vant med. Det vi ikke er vant med, er at H\u00f8yre har tatt steget fra entydig \u00e5 ford\u00f8mme den retorikken til \u00e5 plukke opp retorikk som har opphav i det samme grumset. Det er uakseptabelt, og det er uanstendig. Sj\u00f8l utenriksministeren har lagt seg p\u00e5 det niv\u00e5et her i salen. Jeg tror mange framtidige konservative i Norge vil lese protokollen fra denne stortingsh\u00f8sten og gremmes.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Det har vore ein mangslungen debatt, og vi har ikkje hatt den mest omfattande debatten som ein langtidsplan for h\u00f8gare utdanning og forsking kanskje skulle ha vore. Til det er grunnlaget for debatten for syltynt. Eg har sett p\u00e5 ei av dei strekningane som har brydd meg mykje i mitt politiske liv, E18 mellom Balsfjord og Troms\u00f8. Kunnskapsgrunnlaget som departementet har utvikla for den vegstrekninga, er st\u00f8rre og meir omfattande enn kunnskapsgrunnlaget som vi byggjer denne planen p\u00e5, fr\u00e5 Kunnskapsdepartementet. Det er slik, som fleire har vore inne p\u00e5, at det skal ein kome tilbake til. Ein skal kome tilbake til bygg, ein skal kome tilbake til utdanning. Ein skal kome tilbake til korleis ting skal bindast saman, og korleis dei forskjellige strategiane skal henge i hop. Da sit Stortinget igjen som eit stort sp\u00f8rsm\u00e5lsteikn: Kva er ideen her? Kva er den store kongstanken? Eg synest det er eit eller anna fantasilaust over heile prosjektet langtidsplanen slik som han har blitt realisert av denne regjeringa. Her har ein eigentleg ei fantastisk moglegheit til verkeleg \u00e5 dra p\u00e5 med store, spennande visjonar. Ein kunne pr\u00f8vd \u00e5 konseptualisere og verkeleg stake ut kursen for kor vi skal vere n\u00e5r det gjeld forholdet mellom forsking og utdanning, om ti \u00e5r. Der har ein verkeleg store moglegheiter til \u00e5 lage noko spennande, som verkeleg kan vise handlekraft og peike retning for korleis sektoren skal bli i framtida. Heile teknologifeltet \u2013 korleis skal ein ta det i bruk for \u00e5 spreie kunnskap til samfunnet, b\u00e5de ta utdanning og ogs\u00e5 tilgangen til forsking. Den evna forskinga har til \u00e5 skape verdiar for samfunnet, er heller ikkje nemnd. Skulle ein f.eks. ha eit m\u00e5l om at 100 pst. av alle utdanningsprogram p\u00e5 universitet og h\u00f8gskolar skulle vere digitalt tilgjengelege innan 2020 f.eks.? Det kunne ha vore spennande visjonar for eit kunnskapssamfunn som skal strekkje seg i retning av dei store leiande kunnskapsnasjonane i verda. Det finst ikkje noko om det. Formidling kunne ein kanskje g\u00e5 laus p\u00e5 og gjere formidling meritterande, akademisk meritterande. Den typen sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 bringe det som skjer i institusjonane, ut i samfunnet \u2013 heller ikkje dei spora blir tatt inn i denne planen. Ein g\u00e5r berre veldig tradisjonelt, ein slags forskingsavdelingsmessig, til verks og legg fram eit veldig tynt kunnskapsgrunnlag. Eg har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved at det kan ikkje vere slik at ein er s\u00e5 fantasilaus. Kva kan vere dei bakanforliggjande grunnane til dette? Kan det vere at vi har ei mindretalsregjering som ikkje \u00f8nskjer \u00e5 forplikte seg i eit storting der dei m\u00e5 s\u00f8kje fleirtal p\u00e5 ein annan m\u00e5te? Dei \u00f8nskjer ikkje \u00e5 lage ein plan som tek fr\u00e5 dei moglegheitene til \u00e5 styre. Derfor legg ein fram ein ganske slapp plan. Det kan hende at det er der det ligg, og at det ikkje er det fantasilause det g\u00e5r p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "1", "text": "La oss starte med det som er utgangspunktet, nemlig at Stortinget har fattet et vedtak om rovdyrpolitikken, jeg tror det var i 2004 \u2013 rovdyrforliket \u2013 som fastsl\u00e5r at vi skal ha en dobbelt m\u00e5lsetting i Norge. Det er en dobbelt m\u00e5lsetting om \u00e5 ha rovdyr i norsk natur, og om \u00e5 ha beitebruk i norsk natur. Det er en veldig krevende dobbelt m\u00e5lsetting, og som \u2013 med respekt \u00e5 melde \u2013 veldig f\u00e5 andre land har. Grunnen til at det er langt f\u00e6rre konflikter rundt rovdyrpolitikken i Sverige f.eks., er at Sverige, for alle praktiske form\u00e5l, har en enkeltm\u00e5lsetting bare om rovdyr, og ikke om beitebruk. Det at det er konflikter rundt dette, er naturlig, og noen av konfliktene skyldes ogs\u00e5 at politikken lykkes. Vi har f\u00e5tt vesentlig flere rovdyr i norsk natur samtidig som vi opprettholder beitebruket, og det har skapt flere konflikter. 19. februar fremmet Regjeringen for Stortinget forslag til endringer i n\u00f8dvergebestemmelsen i naturmangfoldloven. Det forslaget inneb\u00e6rer, som ogs\u00e5 Solvik-Olsen var inne p\u00e5, at dersom bestanden av jerv, gaupe og bj\u00f8rn i en tre\u00e5rsperiode har v\u00e6rt klart over bestandsm\u00e5let som er fastsatt av Stortinget, skal adgangen til \u00e5 felle disse artene kunne utvides. Men dette er veldig vanskelige avveininger. Jeg baserer politikken p\u00e5 at jeg er helt sikker p\u00e5 at det er et veldig bredt flertall i Norge som \u00f8nsker denne dobbelte m\u00e5lsettingen. Det er det den amerikanske visepresidenten Spiro Agnew en gang kalte \u00abthe silent majority\u00bb \u2013 det tause flertall. Det er ikke dem vi h\u00f8rer mest fra i debatten, vi h\u00f8rer mest fra ytterpunktene. Men jeg her helt sikker p\u00e5 at det er dundrende flertall for \u2013 alle meningsm\u00e5linger viser ogs\u00e5 det \u2013 Regjeringens politikk om \u00e5 opprettholde denne dobbelte m\u00e5lsettingen. Fremskrittspartiet var uenig i denne dobbelte m\u00e5lsettingen den gangen Stortinget fattet dette vedtaket, og er det fortsatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-14"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r Regjeringen legger fram sin tilleggsproposisjon, og sikkert ved mange andre korsveier framover, kommer vi tilbake til de enkeltelementene i skatteopplegget som representanten var opptatt av i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg har lyst til \u00e5 understreke at n\u00e6ringspolitikken i Soria Moria-erkl\u00e6ringen er meget offensiv og framtidsrettet. Men det er ogs\u00e5 et skifte i forhold til den regjeringen som n\u00e5 har g\u00e5tt av, fordi vi \u00f8nsker \u00e5 ta et st\u00f8rre offentlig ansvar for at ogs\u00e5 privat virksomhet skal komme i gang rundt omkring. I tillegg til den satsingen som er p\u00e5 forsking og kunnskap vil dette v\u00e6re meget offensiv n\u00e6ringspolitikk. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 understreke det som ligger her n\u00e5r det gjelder milj\u00f8. I skj\u00e6ringspunktet mellom milj\u00f8 og n\u00e6ringspolitikk ligger det tusenvis av arbeidsplasser, og i det arbeidet kommer vi ogs\u00e5 til \u00e5 trenge offensive, forh\u00e5pningsfulle og effektive gr\u00fcndere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "1", "text": "E\u00d8S-avtalen legger et betydelig press p\u00e5 norsk arbeidsliv. Vi ser at useri\u00f8se akt\u00f8rer utnytter utenlandsk arbeidskraft og driver sosial dumping. Vi ser en bemanningsbransje som driver fram et arbeidsliv som vi etter SVs syn ikke er tjent med \u00e5 ha, der vi har konkurranse p\u00e5 l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Derfor er det avgj\u00f8rende \u00e5 avklare: Hva er det som regnes som midlertidig, og hva er det som regnes som fast arbeid? Kan man si at man har jobb n\u00e5r man verken har l\u00f8nn eller kontrakt som sier noe om hvor mye man skal jobbe, og n\u00e5r ingen av de grunnleggende forholdene man regner som viktige i et arbeidsforhold, er regulert? Det er ogs\u00e5 ille at den kollektive s\u00f8ksm\u00e5lsretten blir fjernet. Det er det vernet som de svakeste av de svake har. Det er nettopp de utenlandske arbeidstakerne som var en del av grunnlaget for innf\u00f8ringen av den kollektive s\u00f8ksm\u00e5lsretten \u2013 de som aldri v\u00e5ger eller evner \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv, fordi motmakten alltid vil v\u00e6re s\u00e5 veldig mye sterkere. SV vil ta et oppgj\u00f8r med bemanningsbransjen. Vi vil ta et oppgj\u00f8r med fri flyt-politikken. Vi er tydelig p\u00e5 at vi \u00f8nsker \u00e5 erstatte E\u00d8S-avtalen med en normal handelsavtale som ikke griper dypt inn i forhold som b\u00f8r avgj\u00f8res p\u00e5 demokratisk vis. Men uavhengig av syn p\u00e5 E\u00d8S-avtalen b\u00f8r vi alle kunne forenes om en femte frihet, nemlig friheten til \u00e5 kunne avgj\u00f8re norske arbeidsforhold p\u00e5 demokratisk vis i denne salen. Vi mener at det er Det norske storting og partene i arbeidslivet som skal legge grunnlaget for hvordan arbeidslivet skal se ut, ikke EU. Vi \u00f8nsker ikke et arbeidsliv der vi ser at ILO-konvensjon, tariffavtale og norsk arbeidslivslovgivning settes til side for EU. Det har tidligere i debatten blitt uttrykt overraskelse over at likestilling blir fremmet som argument mot endringene i arbeidsmilj\u00f8loven. Jeg vil uttrykke overraskelse over den overraskelsen, tatt i betraktning at Likestillings- og diskrimineringsombudet har v\u00e6rt tydelig p\u00e5, de kvinnedominerte fagforeningene har v\u00e6rt tydelige p\u00e5 \u2013 og til og med BLD, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, har v\u00e6rt tydelig p\u00e5 \u2013 at konsekvensene rundt likestilling er for d\u00e5rlig utredet. Likestilling kommer ikke av seg selv, slettes ikke i arbeidslivet heller.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "0", "text": "Stiftelsen Retretten er en brukerstyrt stiftelse som tilbyr fengselsbes\u00f8k og oppf\u00f8lging etter endt soning til straffed\u00f8mte med rusproblemer. Retretten fikk i budsjett\u00e5ret 2013 tilskudd p\u00e5 300 000 kr over kapittel 430, post 70. Det er ikke \u00f8remerket midler til Retretten for 2014. Det var heller ikke foresl\u00e5tt \u00f8remerkede midler til stiftelsen i den forrige regjeringens budsjettforslag for 2014. Tilskuddsmidlene for i \u00e5r er kunngjort offentlig av Justis- og beredskapsdepartementet. Forvaltningen av tilskuddsmidlene er fra og med 2014 overf\u00f8rt til Kriminalomsorgsdirektoratet. Tilskudd vil derfor som hovedregel bli gitt etter s\u00f8knad til direktoratet. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle under straffegjennomf\u00f8ringen og ved tilbakef\u00f8ring til samfunnet. H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen foreslo \u00e5 \u00f8ke bevilgningene og tilskuddsmidlene i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet med 10 mill. kr. Av dem er 2,5 mill. kr g\u00e5tt til tiltak for frivillige organisasjoner innenfor kriminalomsorgens omr\u00e5de. S\u00e5 vi har alts\u00e5 vesentlig styrket de frivillige organisasjonene som samarbeider med kriminalomsorgen om bl.a. tilbakef\u00f8ring. M\u00e5lsettingen for tilskuddsordningene er \u00e5 st\u00f8tte opp under frivillig virksomhet under kriminalomsorgens virkeomr\u00e5de. Tilskuddene skal bl.a. g\u00e5 til frivilliges arbeid med bes\u00f8kstjeneste, motiveringsarbeid, samtalegrupper, sosiale tiltak, kulturtiltak, bistand til praktiske oppgaver og til \u00e5 hjelpe ferdige sonede fanger til et liv utenfor murene, uten kriminalitet. Siden tildelingsmyndigheten n\u00e5 ligger hos Kriminalomsorgsdirektoratet, kan jeg ikke g\u00e5 inn p\u00e5 hvilke organisasjoner som vil f\u00e5 tilskudd.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 bare benytte anledningen og si at jeg jo er glad for at regjeringen allerede i dag har sett at de private barnehagene sliter og \u00f8kt prosentsatsen til 96 pst. i revidert budsjett, men det de burde gjort, var \u00e5 g\u00e5 fullt ut som barnehageforliket sa, med full likebehandling. Men det var ikke det som var replikken til statsr\u00e5den. Statsr\u00e5den er flere ganger inne p\u00e5 at det n\u00e5 er nye skritt for fars rettigheter og er stolt over at far har f\u00e5tt s\u00e5 gode rettigheter under denne regjeringen. Vi vet at far sliter ved samlivsbrudd. Denne regjeringen har tatt veldig mange hensyn til far i et lykkelig samliv. Viktigheten av fars tilstedev\u00e6relse i barns f\u00f8rste leve\u00e5r blir veldig poengtert. Men vi vet ogs\u00e5 at ved et samlivsbrudd er det mors rettigheter som kommer inn, og far st\u00e5r uten rettigheter. Statsr\u00e5den har v\u00e6rt inne p\u00e5 uttaksrett, og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir: Hvilke tiltak vil regjeringen sette inn for \u00e5 bedre fars rettigheter b\u00e5de n\u00e5r det gjelder uttaksrett og ved samlivsbrudd?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke regjeringens politikk som bidrar til endringer i ulike n\u00e6ringer. Snarere tvert imot er det viktig at regjeringen gjennomf\u00f8rer mange flere tiltak for \u00e5 styrke de konkurransemessige vilk\u00e5rene for norsk n\u00e6ringsliv over det ganske land. Det gj\u00f8r vi gjennom \u00e5 styrke bevilgningene til infrastruktur, det gj\u00f8r vi gjennom \u00e5 ha konkurransedyktige skattesatser, og det gj\u00f8r vi gjennom \u00e5 satse p\u00e5 forskning og utvikling og p\u00e5 et godt og konkurransedyktig utdanningssystem. P\u00e5 alle disse omr\u00e5dene har regjeringen satset aktivt og vil fortsette med det. S\u00e5 vil jeg gjenta: Hvis det skulle v\u00e6re behov for \u00e5 gj\u00f8re endringer i permitteringsregelverket, vil regjeringen gj\u00f8re det, men vi vil gj\u00f8re det n\u00e5r situasjonen tilsier det, og ikke f\u00f8r. Ang\u00e5ende barnehageplasser: Det er feil, retten til barnehageplass har ikke endret seg, den er der fortsatt, og det er kommunenes ansvar \u00e5 s\u00f8rge for det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er stort sett glad i alt som har hjul og motor, det v\u00e6re seg tog, buss, bil o.l. Det som er viktig her, og som representanten tar opp, er at det ikke er veiene i seg selv som skaper utslipp, men det er kj\u00f8ret\u00f8yene en bruker opp\u00e5 dem, og det burde ogs\u00e5 v\u00e6rt langt til grunn av flere partier enn bare dagens fire flertallspartier. Der har regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bidra til at vi n\u00e5 har en politikk som legger til rette for at en stimulerer til kj\u00f8p av elbiler og lavutslippsbiler mye lenger enn det som opprinnelig var planlagt. Gjennom avgiftsbudsjettforliket i fjor la en til rette for mer hybridbiler. I tillegg har vi lagt til rette for en biogass-strategi, lavutslippsdrivstoff som skal kunne kj\u00f8pes. Vi har en ladestrategi som Kristelig Folkeparti har v\u00e6rt med p\u00e5. Alt dette gir en infrastruktur, det gir en teknologiutvikling p\u00e5 drivstoff, og det gir innkj\u00f8p, p\u00e5 en m\u00e5te kapital, av kj\u00f8ret\u00f8yer, som g\u00e5r i riktig retning. Og s\u00e5 skal vi gjennomf\u00f8re enda mye mer n\u00e5r det gjelder utvikling av byene for \u00e5 f\u00e5 utslippsreduksjonene enda tydeligere fram der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Om operadebatten i denne omgangen skal fortjene karakteristikker som farse, s\u00e5peopera eller tragedie, f\u00e5r ettertida bed\u00f8mme, men jeg h\u00e5per i hvert fall ikke denne dagen ender med at helt og heltinne d\u00f8r i siste akt, mens den trol\u00f8se jokeren st\u00e5r seirende tilbake i kulissene. B\u00e5de for Norge som kulturnasjon og for troverdigheten til Stortinget er det viktig at vi f\u00e5r et avklarende vedtak, og det forventer jeg at vi ogs\u00e5 gj\u00f8r. Ogs\u00e5 denne gangen har det politiske spillet st\u00e5tt sentralt i debatten, og jeg m\u00e5 si at det har v\u00e6rt frustrerende \u00e5 v\u00e6re vitne til at regjeringspartiene og H\u00f8yre til tider har latt det kulturfiendtlige Fremskrittspartiet ta regien. P\u00e5 oppl\u00f8pssida la disse partiene ut nye agn som lokkemiddel. Vi m\u00e5 n\u00e5 s\u00f8rge for at det ikke blir kulturlivet og Operaen som blir taperne i dette spillet. Jeg m\u00e5 gi statsr\u00e5den og Regjeringa den rosen at beslutningsgrunnlaget er godt denne gangen. Vi i SV har all grunn til \u00e5 stole p\u00e5 de opplysningene og beregningene som kommer fram i proposisjonen, og som er grunnlaget for at statsr\u00e5den ogs\u00e5 kan g\u00e5 for det som etter hennes mening er det nest beste stedsvalget. Det som vi ikke er forn\u00f8yd med, er at det heller ikke denne gangen er noen s\u00e6rlig debatt rundt innhold og rammer for utvikling av musikkdramatikk og dans i hele landet. Det er for bleikt at Regjeringa og flertallet foresl\u00e5r at en modell for opera- og balettformidling skal v\u00e6re utviklet innen ferdigstillelsen av det nye operahuset. Skal vi f\u00e5 full uttelling for det kulturl\u00f8ftet som bygging av et av v\u00e5rt \u00e5rhundres viktigste nasjonalbygg er, m\u00e5 vi s\u00f8rge for at alle de kreftene som skal bidra til utvikling og fornying av musikkdramatikk og ballett, f\u00e5r gode k\u00e5r og muligheter til \u00e5 blomstre n\u00e5. Det er ingen grunn til \u00e5 vente, s\u00e6rlig fordi en utvikling av den kreative infrastrukturen i hele landet \u2013 alle skapende krefter \u2013 er en forutsetning for at et nytt operahus skal f\u00f8re til det kulturpolitiske l\u00f8ftet som flertallet og kulturlivet vil ha, nemlig \u00e5 formidle opera og ballett av h\u00f8y kvalitet til et bredt publikum, der ogs\u00e5 nye publikumsgrupper kan n\u00e5s. For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let m\u00e5 opera og ballett som kunstart f\u00e5 utvikle seg n\u00e5. Jeg har en f\u00f8lelse av at mange mener at bare vi f\u00e5r et hus, vil alt l\u00f8se seg. La det v\u00e6re sagt: Med dagens h\u00f8yst utilfredsstillende lokaler for Den Norske Opera mangler en viktig forutsetning for at Operaen fullt ut kan fylle rollen som et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter for kulturen i hele landet. Ingen av oss ville ha funnet oss i de arbeidsforholdene som de ansatte p\u00e5 Den Norske Opera har. Det mangler biscene til smalere og eksperimentelle produksjoner, og til kammeroperaproduksjoner. Huset er viktig for kulturlivet i hele landet. Men et nytt hus gir ikke automatisk et nytt innhold. Opera og ballett har ikke lange og rotfestede tradisjoner her i landet. Akkurat n\u00e5 er det masse interesse og vilje blant kunstnere, skapende og ut\u00f8vende, profesjonelle og amat\u00f8rer, til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle musikkdramatikk og dans. Operasjefens manifest og tanker om et st\u00f8rre samarbeid er et uttrykk for akkurat det. Mye av det spennende skjer akkurat n\u00e5 i milj\u00f8er utenfor hovedstaden. Jeg syns derfor at det er synd at SV st\u00e5r aleine om \u00e5 be Regjeringa utvikle en helhetlig plan for utvikling av opera- og ballettkunst og for produksjon og formidling av det i hele Norge, og legge fram sak for Stortinget snarest og seinest innen \u00e5r 2002. \u00c5 f\u00e5 fram en ramme for opera og ballett i hele Norge er faktisk viktigere enn om operahuset bygges i Bj\u00f8rvika eller p\u00e5 Vestbanen. Interessen for opera og ballett er blomstrende i flere byer og p\u00e5 mange steder. Samarbeid mellom profesjonelle innen teater, orkester og dansemilj\u00f8, og mellom profesjonelle og gode amat\u00f8rer, har gjort at folk har g\u00e5tt kvinne og mann av huse for \u00e5 se musikkteater og dans. Opera har av mange v\u00e6rt karakterisert som en smal kunstart. Ja vel, men det er en viktig del av et mangfoldig kulturliv. Det er ikke bare for fiffen. Mange steder er det blitt folkekultur. I Aftenposten p\u00e5 s\u00f8ndag kunne vi lese om drosjesj\u00e5f\u00f8ren som synger i operakoret i Kristiansund, som g\u00e5r fra dagskift til opera\u00f8velser, og som har et n\u00e6rt forhold til denne kunstarten. Egentlig forteller han om hvordan kunst og kultur gir muligheter for livskvalitet, opplevelser, skaperkraft og deltakelse \u2013 for levende lokalsamfunn. Fornying av opera og ballett skjer i hovedstaden, men ogs\u00e5 i Bergen og i Kristiansund, i Trondheim og i Mo i Rana. Det skjer og skal fortsatt skje med Den Norske Opera som viktig motor i det utviklingsarbeidet. Blant annet derfor er et nytt hus viktig. Men det er ogs\u00e5 viktig at det st\u00f8ttes opp om initiativ som blir tatt i milj\u00f8er utenfor Oslo. Det m\u00e5 v\u00e6re en helhet over denne strategien. N\u00e5r SV vil ha en plan for utvikling, produksjon og formidling, m\u00e5lb\u00e6rer vi distriktenes \u00f8nske om en snarlig utredning av b\u00e5de regions- og distriktsopera, og at ut\u00f8vende kunstnere utover hele landet m\u00e5 f\u00e5 oppgaver og utviklingsmuligheter. Det m\u00e5 satses m\u00e5lbevisst p\u00e5 at komponister, librettister og dramatikere i Oslo og utover landet f\u00e5r rammer som gir rom for enda st\u00f8rre nyskaping og fornying, samtidsmusikk og samtidsdans, men ogs\u00e5 fornying av gammelt repertoar. Hva inneb\u00e6rer s\u00e5 det? Blant annet \u00e5 satse bevisst p\u00e5 \u00e5 gi norske komponister og librettister oppdrag med \u00e5 skrive nye verker, til \u00e5 jobbe i arbeidsgrupper, som f.eks. Operatoriet, som er et samarbeid mellom Den Norske Opera, Komponistforeninga og Opera Vest. Videre m\u00e5 v\u00e5r tids kunst forankres i det norske publikum ved at vi f\u00e5r m\u00f8te det beste av ensembler fra utlandet, og at det oppf\u00f8res verker fra v\u00e5r tids Verdi-er. M\u00f8tet med opera og ballett m\u00e5 skje allerede i skolen, der ungene f\u00e5r anledning til sj\u00f8l \u00e5 skape, ikke bare formidles til. S\u00e5 til plassering. SV g\u00e5r ogs\u00e5 i denne omgangen inn for opera i Bj\u00f8rvika. Vi er opptatt av at vi f\u00e5r et praktbygg med luft og plass rundt og med en feiende flott beliggenhet som kan fortelle generasjonene etter oss at vi syns at kunst og kultur er viktig. Operahuset vil ha effekt b\u00e5de p\u00e5 Vestbanen og i Bj\u00f8rvika. P\u00e5 Vestbanen vil det v\u00e6re lukeparkering p\u00e5 en for trang tomt, og Operaen vil m\u00e5tte sl\u00e5ss om oppmerksomheten med andre bygg. I Bj\u00f8rvika vil Operaen bety starten p\u00e5 en utvikling i et fors\u00f8mt omr\u00e5de, slik plasseringen av R\u00e5dhuset var det i Pipervika for 70 \u00e5r siden. Operabygget vil prege en hel ny bydel som knytter forbindelsen mellom Oslos historie i Gamle Oslo og Kvadraturen. SV og Arbeiderpartiet, som har innstillinga, at vi vil at lokaliseringa av operahus i Bj\u00f8rvika gjennomf\u00f8res uavhengig av den videre veg- og byutvikling i omr\u00e5det; vi strekker oss s\u00e5 langt. Men det er vel ingen som tror at Operaen blir liggende for seg sj\u00f8l \u2013 p\u00e5 en byggeplass, ved et vegkryss eller i \u00abtarvelige omgivelser\u00bb, som noen har kalt det? Nei, dette vil bety starten p\u00e5 et nytt liv, en levende bydel ved vannet. Norske Arkitekters Landsforbund har innvendinger mot at plasseringa ikke skjer ut fra en reguleringsplan for hele omr\u00e5det. Jeg skj\u00f8nner faktisk innvendingene. Og jeg forventer at Oslo, sammen med staten, f\u00e5r fart p\u00e5 arbeidet med reguleringsplanen for hele bydelen. Kommunen er godt i gang. Sj\u00f8lsagt hadde det v\u00e6rt best om plasseringa hadde skjedd ut fra en st\u00f8rre plan. Men jeg er sikker p\u00e5 at planlegginga av resten av omr\u00e5det vil ta hensyn til Operaen og dens arkitektur. En arkitektkonkurranse i \u00e5r 2000 vil gi viktige bidrag til planlegging av hele omr\u00e5det. Det har v\u00e6rt et spill for \u00e5 f\u00e5 med seg Fremskrittspartiet til Vestbanen. I fjor avviste sentrumspartiene blankt at stasjonsmesterbygningen skal rives. N\u00e5 foresl\u00e5r sentrumspartiene \u00e5 oppheve fredningsvedtaket. Ikke for \u00e5 f\u00e5 mer plass til opera, men til flere butikker og hoteller. Fredningsvedtaket for hele Vestbanen ble gjort etter en grundig behandling for ikke mer enn fem \u00e5r siden. Blir resultatet av dette spillet \u2013 som er et spill for \u00e5 f\u00e5 Operaen til \u00e5 framst\u00e5 som en lavprisopera \u2013 at fredningsvedtaket blir opphevd, vil det v\u00e6re \u00e5 legge en bombe under lov om kulturminner. Andre utbyggere f\u00e5r signal om at det er fritt fram dersom fredede kulturminner st\u00e5r i vegen for deres interesser \u2013 og det vil de alltid si. Vi syns at dette er skandal\u00f8st, og vi er ganske oppbrakt over at det g\u00e5r an. Vi har andre visjoner for Vestbanen: Tenk dere et fredssenter. Der er vi enig med sentrumspartia. Kunsth\u00e5ndverkerne kan fremdeles v\u00e6re i Stasjonsmesterbygningen, og dermed kan ogs\u00e5 denne kunstnergruppa f\u00e5 den synligheten som de fortjener. Nytt hovedbibliotek kan en ha p\u00e5 deler av tomta, og vi har flere visjoner: Tenk om kreative krefter kan gj\u00f8re noe med den gamle togtunnelen mellom \u00d8st- og Vestbanen. Hvorfor ikke fisk- og gr\u00f8nnsakshaller, sm\u00e5 restauranter, butikker og verksteder akkurat der. Det er da en ganske fantastisk visjon som kan la seg realisere. Jeg tar opp v\u00e5rt forslag i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 forholde meg kort, men det var representanten Chaudhry som egentlig la ballen p\u00e5 straffemerket. Hvis det hadde v\u00e6rt slik at Chaudhry hadde kommet i en situasjon der han var n\u00f8dt til \u00e5 sende sine seks barn ut for \u00e5 tigge, og kona i tillegg, ville det ha blitt reaksjoner hos myndighetene i Norge. Da ville man sannsynligvis f\u00e5tt en reaksjon der barnevernet hentet barna, og Chaudhry hadde mistet rettigheten til sine barn \u2013 i hvert fall for en periode. Det er det som er en del av det som skjer n\u00e5r man bruker familiemedlemmene \u2013 barn \u2013 rundt omkring i hele Europa. I forhold til den type virksomhet ser man at tiggingen er den ene delen, men det er en betydelig st\u00f8rre risiko for at disse barna ogs\u00e5 blir utsatt for annen type kriminalitet, som seksuelle overgrep osv. Det er derfor man m\u00e5 begynne i riktig ende. Hadde det v\u00e6rt mulig \u00e5 begynne i den andre enden og stoppe dem som starter organiseringen, hadde man kanskje gjort det. Men jeg tror vi m\u00e5 fjerne markedet \u2013 hvis det g\u00e5r an \u00e5 kalle det det \u2013 for dem som starter den typen virksomhet. Da er dessverre forbud det vi m\u00e5 starte med. S\u00e5 f\u00e5r vi heller se og justere kursen etter det. S\u00e5 registrerer jeg, ja, hvis sosiale virkemidler er \u00e5 sette alle sammen i jobb, f\u00e5r vi ogs\u00e5 en interessant utvikling med hensyn til hvor mange vi greier \u00e5 sysselsette etter hvert. Da starter vi bare en ny b\u00f8lge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Eg har eit sp\u00f8rsm\u00e5l til utanriksministeren. Det g\u00e5r p\u00e5 nordomr\u00e5da og innsatsen v\u00e5r der oppe, og det g\u00e5r p\u00e5 l\u00f8yvingar over budsjettet til bistand der. Vi f\u00e5r no signal fr\u00e5 Barentssekretariatet om at ein har lite pengar, dei nedskjeringane som blei gjorde sist, begynner ein no \u00e5 merke, spesielt p\u00e5 folk til folk-samarbeidet \u2013 det kan dreie seg om st\u00f8tte til journalistar, som er eit veldig viktig arbeid. Skal vi st\u00f8tte opp om det russiske demokratiet, m\u00e5 vi \u00f2g st\u00f8tte f.eks. utveksling mellom norske journalistar og russiske journalistar. Vi har \u00f2g teikn p\u00e5 at det blir drege inn n\u00e5r det gjeld urfolkmidlar, alts\u00e5 at urfolk skal kunne m\u00f8tast over landegrenser, og slikt. Kan vi rekne med at Regjeringa vil f\u00f8lgje opp i revidert, og gje meir pengar til dette samarbeidet som g\u00e5r i nordomr\u00e5da?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Det er heilt feil at statsr\u00e5den ikkje er oppteken av \u00e5 utvide opningstidene i statleg sektor. Om representanten Starheim viser til Dokument nr. 8-forslaget som vi debatterte m\u00e5ndag 4. desember, der H\u00f8gre hadde eit veldig fastlagt forslag om at alle statlege bedrifter med tilgjenge for publikum skulle ha ope til kl. 18.00 og bestemte telefontider og slikt, var det eit meiningslaust forslag i den forstand at det ikkje i det heile tok h\u00f8gd for dei ulike behova i dei ulike etatane. Vi ser at det ikkje n\u00f8dvendigvis er mellom kl. 16.00 og 18.00 at behovet oppst\u00e5r. Det er tvert om slik at moderne folk og sm\u00e5barnsfamiliar g\u00e5r heim, lagar middag og legg ungane, og difor er det etter kl. 20.00 at behovet for \u00e5 ta kontakt med statlege verksemder igjen oppst\u00e5r. S\u00e5 det viktigaste vi m\u00e5 gjere, er for det fyrste \u00e5 unders\u00f8kje kvar behovet er st\u00f8rst, og s\u00e5 sj\u00e5 om vi kan f\u00e5 gjort noko med det, og for det andre \u00e5 g\u00e5 over til elektroniske l\u00f8ysingar, som inneber at representanten Starheim kan logge seg inn p\u00e5 Internett og f\u00e5 gjort det han skal, n\u00e5r det passar han, og ikkje n\u00e5r det passar den statlege etaten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke for svaret. Jeg syns dette er veldig lovende. Det er jo igangsatt mye arbeid b\u00e5de fra Barne- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet n\u00e5, og i samarbeid mellom de to departementene. Jeg h\u00e5per man kan f\u00e5 med Helsedepartementet i st\u00f8rre grad enn det man har klart til n\u00e5. Dette arbeidet tror jeg kommer til \u00e5 f\u00e5 konkrete resultater ogs\u00e5 i lovverket, og det tror jeg vi er helt n\u00f8dt til. Jeg er spesielt glad for \u00e5 h\u00f8re at departementet er innstilt p\u00e5 \u00e5 vurdere kompetansekrav til dommere. Jeg vil sterkt anbefale at man i dialog med ber\u00f8rte departementer ogs\u00e5 sikrer det samme for sakkyndige. Jeg h\u00f8rer fra mange hold n\u00e5 at dommere i stor grad lener seg p\u00e5 de sakkyndige i s\u00e5 stor grad at man i realiteten har gjort de sakkyndige n\u00e6rmest til dommere sj\u00f8l. Vi vet ogs\u00e5 at mange sakkyndige heller ikke har kompetanse p\u00e5 vold eller incest, og at det samme gj\u00f8r seg gjeldende der som hos de fleste andre, nemlig at man egentlig ikke \u00f8nsker \u00e5 tro at det foreg\u00e5r, og at man heller leter etter andre typer forklaringer. Da blir jo til sjuende og sist barnet det viktigste momentet her og det sentrale for \u00e5 f\u00e5 avdekket disse sakene. Problemet n\u00e5 er at veldig mange av disse barna ikke t\u00f8r \u00e5 snakke, med mindre vi virkelig legger godt til rette for at de skal t\u00f8rre. Det vi vet fra forskning, og som er referert ogs\u00e5 p\u00e5 hjemmesidene til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, er at det er tre faktorer som er s\u00e6rlig viktige for at barn skal si noe om dette. Det ene er at de hadde en anledning til \u00e5 fortelle. Det andre er at det hadde en hensikt \u00e5 fortelle, og det tredje var at det i samtalen var skapt en forbindelse til temaet overgrep. Det betyr jo at i tillegg til at barnehusene vil v\u00e6re en viktig arena for \u00e5 s\u00f8rge for trygghet og mulighet for barn til \u00e5 si noe om hva de har v\u00e6rt utsatt for, m\u00e5 ogs\u00e5 de andre som m\u00f8ter barn utenom rettsapparatet, involveres i \u00e5 f\u00e5 disse barna til \u00e5 st\u00e5 fram. Det vi i altfor stor grad ser, er at det tabulokket som har lagt seg over disse sakene, eller som egentlig har ligget der hele tida, bidrar til at barna ikke t\u00f8r. De tror ikke at de kommer til \u00e5 bli trodd, og de f\u00f8ler seg ikke trygge p\u00e5 at de kommer til \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor. Det jeg har sett i for mange saker i det siste, er at sj\u00f8l der barna forteller rett ut til flere ulike instanser \u2013 inkludert helsevesen, inkludert i dommeravh\u00f8r \u2013 at de har v\u00e6rt utsatt for overgrep og har navngitt den personen, settes det effektivt til side hvis en sakkyndig kan komme med hentydninger om at dette antakelig ikke stemmer likevel, sj\u00f8l om den sakkyndige ikke engang har snakket med barnet sj\u00f8l. Da begynner jeg \u00e5 bli alvorlig bekymra. Da tenker jeg: Hvis vi g\u00e5r s\u00e5 langt som vi gj\u00f8r i en del av disse sakene, er det veldig mange andre syndere der ute ogs\u00e5, som vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta tak i.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Akkurat det konkrete tidspunktet er litt for tidlig \u00e5 si, for vi m\u00e5 n\u00e5 lage en framdriftsplan p\u00e5 arbeidet. Men i l\u00f8pet av neste \u00e5r vil vi kunne komme tilbake til Stortinget. S\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 videre samarbeide med KS, og de vil ogs\u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 gi innspill n\u00e5r det gjelder incitamenter. S\u00e5 er jeg veldig glad for at Arbeiderpartiet her kom fram med et forslag som er veldig konstruktivt. Det \u00e5 utarbeide en slik jordvernstrategi mener jeg er klokt, og jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at en fikk til en l\u00f8sning som gj\u00f8r at en ikke stanser opp alle de sakene som n\u00e5 har v\u00e6rt til behandling, og skal til behandling. S\u00e5 det synes jeg var konstruktivt og bra fra Arbeiderpartiets side.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren. Ganske nylig har b\u00e5de finansministeren og statsministeren gitt uttrykk for at Regjeringen ikke har til hensikt \u00e5 f\u00f8lge opp vedtaket gjort av Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen i h\u00f8st om skattefritak for arbeidsgiverbetalt barnehageplass. Jeg har lyst til \u00e5 minne om at barnehageavtalen er en skriftlig inng\u00e5tt avtale mellom fire partier p\u00e5 Stortinget, akkurat p\u00e5 samme m\u00e5te som det ble inng\u00e5tt en avtale om kontantst\u00f8tte i forrige stortingsperiode. Det betyr at Fremskrittspartiet ikke har til hensikt \u00e5 bryte en skriftlig inng\u00e5tt avtale. Det betyr igjen at hvis Regjeringen utfordrer den avtalen, har ikke Regjeringen og regjeringspartiene noen \u00e5 forhandle med i Stortinget. Betyr ikke det at Regjeringen m\u00e5 innse at de b\u00e5de m\u00e5 respektere og f\u00f8lge opp de vedtak som er lovlig gjort av Odelstinget og Lagtinget, av et solid flertall p\u00e5 Stortinget, fremfor fortsatt \u00e5 trenere og trenere og skape usikkerhet om noe som mange venter p\u00e5 skal bli en realitet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-19"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den gjentar at man ikke blir mindre ledig av \u00e5 g\u00e5 permittert. Bedring av permitteringsordningen fremmes jo ikke for at bedrifter som ikke er liv laga, skal overleve, men for at arbeidsplasser skal f\u00e5 en utstrakt arm idet b\u00f8lgene blir for h\u00f8ye. Derfor lurer jeg p\u00e5: Mener statsr\u00e5den at folk blir mindre ledige av at bedrifter legges ned, enn av om folk f\u00e5r kompetanseheving under permittering?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Selvsagt er Fremskrittspartiet opptatt av mest mulig kunnskap. Det er ogs\u00e5 derfor vi sier at dette skal gj\u00f8res p\u00e5 en mest mulig ordentlig og ryddig m\u00e5te, slik at vi f\u00e5r systematikk i det. Istedenfor \u00e5 gj\u00f8re slik som Regjeringen har gjort, skjule seg bak en beskyttelse av SV og si at en kun vil ha begrenset seismikk, fugletelling og slike ting, \u00f8nsker Fremskrittspartiet \u00e5 f\u00e5 systematikk p\u00e5 dette. Det tror jeg ogs\u00e5 representanten Nordtun vet inderlig godt, og ville sagt seg helt enig med Fremskrittspartiet i, om han hadde st\u00e5tt fritt og ikke v\u00e6rt med i en regjeringskonstellasjon. Poenget er, som Nordtun selv tok opp, at hensikten med en konsekvensutredning er \u00e5 se om en skal \u00e5pne omr\u00e5dene. Men det er ingen forpliktelse i en konsekvensutredning. Hvis konsekvensutredningen viser at dette ikke er forsvarlig, er det ingenting ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en konsekvensutredning som binder en til at en umiddelbart skal \u00e5pne omr\u00e5dene. Da venter en, utvikler teknologi, innhenter enda mer kunnskap, og s\u00e5 tar en runden en gang til senere. Det er det Fremskrittspartiet \u00f8nsker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Den einaste grunnen til at ein tar dette til Stortinget, er at ein m\u00e5. Hadde regjeringa hatt fleirtal, hadde ein ikkje trengt det. Det er ikkje det raffinerte demokratiske sinnelaget til Bakke-Jensen som gjer at ein no opnar debatten og tar det til Stortinget og stiller seg lagleg til for \u00e5 endre regjeringas politikk. Det er fordi ein m\u00e5. Og sj\u00f8lvsagt, for oss som er p\u00e5 Stortinget, er det fantastisk, og for folkedemokratiet i Noreg synest eg \u00f2g det er fantastisk bra. Men det er fordi ein m\u00e5. S\u00e5 er det ein dimensjon her som vi unnl\u00e8t \u00e5 diskutere, men som sikkert mange har tenkt litt p\u00e5, nemleg at grunnen til desse endringane ikkje er fagleg grunngitt fr\u00e5 regjeringa si side. Gjennomgangen til komiteen under h\u00f8yringa var heilt tydeleg, det var faglege varsku mot \u00e5 gjere desse endringane. Det var det som gjorde at komiteen var s\u00e5 samr\u00f8ystes som han var, ein hadde klare faglege r\u00e5d om at dersom ein er opptatt av dyrevelferd, matsikkerheit, beredskap osv., er dette feil veg \u00e5 g\u00e5. Det ligg alts\u00e5 andre grunnar bak. Eg trur nok at sentraliseringsiver kan vere ein del av det, iallfall ein konsekvens av dette, men det er \u00f2g \u00f8konomi. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let som vi ikkje har tatt opp i denne diskusjonen, er: Kva skjer no? Eg meiner at den einaste m\u00e5ten \u00e5 oppfatte det vedtaket som vi gjer i dag p\u00e5, er at det er ein beskjed til regjeringa om \u00e5 prioritere det samla arbeidet for dyrevelferd, matsikkerheit og beredskap i heile landet. Dette er ei prinsipiell sak. Det seier noko om n\u00e6rleik, at dette er eit arbeid som skal ha h\u00f8g prioritet. Det betyr ikkje at det er berre Nord-Noreg som skal favoriserast, men at det er ei prinsipiell sak, som gjer at ministeren ikkje kan g\u00e5 tilbake og starte nye prosessar andre stader med liknande typar resultat. Og med mindre ministeren g\u00e5r opp og oppfattar meg p\u00e5 ein annan m\u00e5te, meiner eg at eit samr\u00f8ystes storting har gitt ein prinsipiell beskjed til statsr\u00e5den om at ein skal prioritere dyrevelferd, matsikkerheit og beredskap i den tida vi no lever i. Og sidan Bakke-Jensen var opptatt av brukarane av desse tenestene, og var s\u00e5 kjapp med statistikken: Den gjennomsnittlege brukaren er ein d\u00f8d sau. S\u00e5 vi kan iallfall vere einige om at vi skal prioritere arbeidet med alle dei farar og ulemper som kan oppst\u00e5, idet vi oppdagar anomaliar i matproduksjonen og fiskeproduksjonen rundt omkring i landet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for et grundig svar og ser fram til mange spennende fors\u00f8k. Jeg synes det er viktig \u00e5 sl\u00e5 fast at dette fors\u00f8ket m\u00e5 dreie seg om \u00e5 integrere SFO i skolen ut fra en erkjennelse av at l\u00e6ring foreg\u00e5r hele tida \u2013 i leik, i samspill med andre unger, i samspill med voksne. N\u00e5r to systemer \u2013 det ene, skolen, som skal v\u00e6re gratis, og SFO, som det til dels kreves skyh\u00f8y betaling for \u2013 integreres, m\u00e5 det etter v\u00e5r mening v\u00e6re snakk om et gratis tilbud, at det ikke m\u00e5 tas betaling for den delen som g\u00e5r p\u00e5 SFO, som da skal integreres i skolen. Det vil vi i SV ha en bekreftelse p\u00e5. Vi kan ikke ha det slik at deltakelse avhenger av \u00f8konomien til foreldrene. Dersom det tas betaling for dette helhetlige tilbudet, blir det enda en arena som fattige unger ekskluderes fra. S\u00e6rlig for disse ungene er det viktig at alle egenandeler i skolen avskaffes. Kan statsr\u00e5den ta initiativ til og bekrefte at disse fors\u00f8kene skal v\u00e6re gratis?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde ikke tenkt \u00e5 ta ordet mer, men jeg kan ikke la det st\u00e5 uimotsagt fra Sosialistisk Venstreparti at vi har redusert bevilgningene til drift og vedlikehold p\u00e5 jernbanen med 1,5 mrd. kr. Jeg har funnet merknader i Innst. 13 S for 2012\u20132013, der det konkret vises at Fremskrittspartiets samferdselsfraksjon har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til Finansdepartementet, hvor det da kom fram at Jernbaneverket ikke kan tallfeste vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 jernbanenettet. Det er opplagt at Fremskrittspartiet var opptatt av det sp\u00f8rsm\u00e5let siden de stilte det. Videre skriver Fremskrittspartiets medlemmer: \u00abDisse medlemmer viser til at n\u00e5 er vi i en situasjon der arbeidere som vedlikeholder jernbanen sies opp, og at det if\u00f8lge VG 12. november dreier seg om 30 til 50 personer. Disse medlemmer mener at dette er helt uholdbart. Disse medlemmer vil p\u00e5 denne bakgrunn \u00f8ke posten med 250 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer vil vise til at drifts- og vedlikeholdssituasjonen har v\u00e6rt uholdbar over flere \u00e5r, og at situasjonen p\u00e5 jernbanenettet p\u00e5 \u00d8stlandet spesielt har v\u00e6rt ustabil.\u00bb Fremskrittspartiet har alts\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 \u00f8ke bevilgningene til vedlikehold. Det har v\u00e6rt et satsingsomr\u00e5de for oss i opposisjon, og det er et satsingsomr\u00e5de for oss i posisjon \u2013 p\u00e5 tross av at SV mener motsatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 er det en debatt om bilbaserte kj\u00f8pesenter, og s\u00e5 kan vi ta debatten om kommunesammensl\u00e5inger en annen gang. N\u00e5 har jeg tatt to tydelige eksempler p\u00e5 hva disse retningslinjene betyr. De betyr alts\u00e5 et vern om det positive som har skjedd i Drammen. Det g\u00e5r man utenom. S\u00e5 er det alts\u00e5 et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 legge et kj\u00f8pesenter ved Trysil, p\u00e5 svensk side \u2013 som H\u00f8yre protesterte mot at vi protesterte mot \u2013 som ogs\u00e5 vil dra mye biltrafikk. Istedenfor \u00e5 konsentrere seg om disse praktiske eksemplene p\u00e5 at vi trenger disse rikspolitiske retningslinjene, snakker vi om alt mulig annet. La oss g\u00e5 til Vestfold. Der har det ogs\u00e5 v\u00e6rt foresl\u00e5tt kj\u00f8pesenter i den indre del av fylket, hvor det er en relativt liten befolkning, ogs\u00e5 kj\u00f8pesenter som i stor grad vil v\u00e6re bilbasert. Det var Statens vegvesen som kom med de vektigste innvendingene mot noen av disse planene, fordi de sa at veinettet ikke er dimensjonert for dette. Det vil alts\u00e5 f\u00f8re til at vi skal bygge ut et nytt veinett p\u00e5 basis av kj\u00f8pesenter, istedenfor at man legger kj\u00f8pesentrene der folk allerede bor.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en sak som jeg p\u00e5 mange m\u00e5ter synes er litt underlig at ikke skaper mer oppmerksomhet enn den gj\u00f8r, fordi den ber\u00f8rer mange. Likevel skaper det liten interesse, det som i dag er den store forskjellen mellom tjenestepensjonene i de ulike delene av arbeidslivet, og som bidrar til \u00e5 skape todeling i arbeidsmarkedet, med barrierer som hindrer folk fra \u00e5 g\u00e5 fra offentlig til privat sektor og motsatt. Disse barrierene er s\u00e6rlig skadelige n\u00e5 som norsk \u00f8konomi er i en fase med stort behov for omstilling. Fremskrittspartiet og regjeringen \u00f8nsker derfor \u00e5 redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor og p\u00e5 den m\u00e5ten fjerne barrierene mellom sektorene. Jeg mener at folk p\u00e5 lang sikt b\u00f8r kunne bytte jobber mellom offentlig og privat sektor uten \u00e5 m\u00e5tte tenke p\u00e5 hvordan dette sl\u00e5r ut for pensjon og andre rettigheter. Derfor er jeg godt forn\u00f8yd med at endringen i tjenestepensjonsloven, som vi i dag debatterer, inneb\u00e6rer at det i hovedsak vil v\u00e6re mulig \u00e5 gi uf\u00f8redekning i privat sektor p\u00e5 linje med den nylig vedtatte uf\u00f8reordningen i offentlig sektor. Jeg er ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd med at Stortinget n\u00e5 setter satsen for barnetillegget i tjenestepensjonsloven tilsvarende tillegget i de offentlige tjenestepensjonsordningene, gjeldende til 18 \u00e5r. La meg imidlertid samtidig minne om at det er frivillig om et foretak i privat sektor vil knytte uf\u00f8repensjonen til sin tjenestepensjonsordning, og i hvilken grad de vil utnytte rammene i lovforslaget. Det betyr at det fortsatt vil v\u00e6re forskjeller mellom privat og offentlig sektor, men denne saken er et skritt i riktig retning n\u00e5r det gjelder harmonisering av offentlig og privat pensjon. Noen \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 lenger enn regjeringens forslag til tjenestepensjon. Disse \u00f8nsker en obligatorisk ordning for bedriftene. Dette er i utgangspunktet kanskje en fornuftig tiln\u00e6rming, men jeg er av den oppfatning at en eventuell obligatorisk ordning fort kan bli kostbar for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, med de konsekvensene det m\u00e5tte ha. La meg avslutningsvis f\u00e5 takke saksordf\u00f8reren for godt utf\u00f8rt jobb og flott samarbeid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, og jeg er betrygget over at statsr\u00e5den n\u00e5 ser p\u00e5 dette og f\u00f8lger saken. Det er riktig at dette tilbudet er midlertidig reddet. Man har utsatt behandlingen av denne saken, selve nedleggelsen, innsparingstiltaket, for \u00e5 se p\u00e5 om det er andre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Bakgrunnen for at jeg tar opp sp\u00f8rsm\u00e5let, er at det er viktig at man har et variert tilbud. Det er veldig stort fokus p\u00e5 den kirurgiske biten knyttet til fedmebehandling, og s\u00e5 har vi en tendens til \u00e5 glemme alle de andre tilbudene som er viktig \u00e5 ha p\u00e5 plass, for det er ikke alt som skal l\u00f8ses med kirurgi. Det vi her snakker om, er et dagbehandlingstilbud. Det som er et av hovedproblemene, er nettopp takstsystemet, som gj\u00f8r at dette tilbudet er kommet i spill. Taksten som man f\u00e5r knyttet til behandlingen, er s\u00e5 lav i forhold til kostnaden at det er ikke regningssvarende \u00e5 opprettholde tilbudet. Det var det som gjorde at dette ogs\u00e5 kom i spill. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er: Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at det blir sett p\u00e5 selve takstsystemet, slik at vi kan ha et variert tilbud?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-18"}
+{"label": "1", "text": "Forslag nr. 14 ligger selvf\u00f8lgelig p\u00e5 bordet for \u00e5 forsterke det som ligger i meldingen. Det er klart at et forslag som er vedtatt i dette stortinget, er noe helt annet enn en flertallsmerknad i innstillingen. Jeg skj\u00f8nner at det er problematisk \u00e5 stemme imot det, n\u00e5r det egentlig er flertall for et slikt team i alle fylker. N\u00e5r det gjelder tilsyn etter adopsjon, mener vi at dette skal gjelde barn i de tilfellene hvor det gj\u00f8res en omsorgsovertakelse etter barnevernsloven. Vi mener at disse barna har krav p\u00e5 et visst rettsvern til de er 18 \u00e5r. Ofte har de ogs\u00e5 behov for tiltak opp gjennom oppveksten, fordi de ofte har en bakgrunn som gj\u00f8r det n\u00f8dvendig. Derfor mener vi, og det har vi f\u00e5tt innspill p\u00e5 fra ulike faginstanser, at dette er viktig og riktig, og derfor fremmer vi dette forslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Hvis man vet s\u00e5 mye om forenkling, er jeg veldig overrasket over hvorfor man ikke har kommet videre. Hvorfor er det fortsatt slik at man innenfor det private n\u00e6ringsliv bruker mange \u00e5rsverk for \u00e5 kunne innrapportere? Hvorfor er det slik at en m\u00e5 sende flere skjemaer til forskjellige typer instanser, som ikke engang er samordnet slik at en forenkler p\u00e5 den m\u00e5ten? Hvorfor er det slik at vi fortsatt har en formuesskatt som gj\u00f8r at sv\u00e6rt mange personer har store problemer knyttet til generasjonsskifte i bedriftene? Hvis representanten Aasland er s\u00e5 trygg p\u00e5 at det som man faktisk har gjort, er s\u00e5 bra, hvorfor er det slik at n\u00e6ringslivet sier at det g\u00e5r for sent \u2013 vi trenger mer? Og hvis representanten Aasland g\u00e5r inn i sine egne statistikker, ser han at det er sv\u00e6rt lite regjeringen har levert den senere tiden, bortsett fra det som jeg allerede har nevnt. Altinn-systemet er veldig bra, men vi er n\u00f8dt til \u00e5 videreutvikle det \u2013 og det g\u00e5r for sent.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Det forslagsstillerne tar opp i denne saken, er at staten skal kunne ilegge b\u00f8ter til kommuner som bryter grenseverdiene for luftkvalitet per time, og man foresl\u00e5r lovhjemmel og statlige ekstratiltak samt b\u00f8ter til kommuner som bryter grensene for luftkvalitet som \u00e5rsgjennomsnitt. Noen er tydeligvis av den oppfatning at bruken av bj\u00f8rkeriset er den eneste veien \u00e5 g\u00e5 \u2013 den eneste sanne veien \u00e5 g\u00e5 \u2013 for \u00e5 l\u00f8se v\u00e5re utfordringer. Vel, personlig m\u00e5 jeg si at bj\u00f8rkeris og b\u00f8ter ikke alltid l\u00f8ser v\u00e5re samfunnsutfordringer ved luftforurensning. Derimot tror jeg at bruken av gulrot er langt \u00e5 foretrekke som tiltak, og vil ogs\u00e5 over tid v\u00e6re det mest effektive. Det er ogs\u00e5 slik at regjeringen igangsetter etablering av lavutslippssoner for de kommunene som \u00f8nsker det. Regjeringen har sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti allerede forsterket klimaforliket og innf\u00f8rer tiltak som vil forbedre luftkvaliteten, b\u00e5de p\u00e5 kort og p\u00e5 lang sikt. Det er bl.a. blitt gitt avgiftslettelser for ladbare hybridbiler og en videref\u00f8ring av avgiftsfordelene for elbiler. Regjeringen er i full gang med en gjennomgang av kj\u00f8ret\u00f8y- og drivstoffavgiftene for \u00e5 stimulere til en mer moderne bilpark. Regjeringen vil ogs\u00e5 st\u00e5 for en utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen 2018. Dette er en fornuftig bruk av gode, fornuftige tiltak, som p\u00e5 en positiv m\u00e5te vil p\u00e5virke lokal forurensning og luftkvalitet. Det er et problem eller en utfordring at enkelte partier p\u00e5 Stortinget i dag har som motto \u00e5 straffe kommuner for utslipp som kommunene ikke st\u00e5r for selv, eller hvor man heller ikke har virkemidler til effektivt \u00e5 redusere utslipp. Dette er foruten H\u00f8yre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ogs\u00e5 Arbeiderpartiet enig i. Fremskrittspartiet mener at forslagsstillerne bommer fullstendig med sine forslag om at kommunene skal straffes med b\u00f8ter n\u00e5r det i mange tilfeller er helt andre \u00e5rsaker som utl\u00f8ser en lokal forurensning enn kommunene selv. B\u00f8telegging av kommuner er et lite egnet virkemiddel for \u00e5 bedre luftkvaliteten i kommunene i Norge. Men for noen betyr symbolpolitikk det meste og ikke fornuftige tiltak som de facto forbedrer luftkvaliteten gjennom god, praktisk politikk og fornuftig tilrettelegging. En annen side som ikke er blitt belyst av forslagsstillerne, er de juridiske sidene av saken. Hvordan skal man med loven i h\u00e5nd b\u00f8telegge kommuner for utslipp og forurensning som helt andre akt\u00f8rer har st\u00e5tt for? Her synes jeg forslaget mangler veldig mye.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-28"}
+{"label": "1", "text": "I helgen hadde vi luftforurensningsniv\u00e5er i Oslo som var p\u00e5 r\u00f8dt niv\u00e5. Det betyr at friske mennesker blir syke, syke mennesker blir sykere, og de sykeste d\u00f8r. Det sier forskningen, som bl.a. er st\u00f8ttet av denne regjering. N\u00e5 g\u00e5r vi inn i den tredje vinteren med den regjeringen vi har n\u00e5, og det er enn\u00e5 ikke fremmet ett konkret forslag fra regjeringen om hvordan man kan s\u00f8rge for at folk f\u00e5r ren og trygg luft. Jeg har merket meg hva Fremskrittspartiet skriver i innstillingen, og da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Er det slik at Fremskrittspartiet p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 er klar for \u00e5 overkj\u00f8re Fremskrittspartiet p\u00e5 lokalt niv\u00e5, som g\u00e5r imot lavutslippssoner, og som g\u00e5r imot \u00e5 ha milj\u00f8differensierte bompengeavgifter som gj\u00f8r at de mest forurensende bilene holder seg unna, slik at vi kan f\u00e5 ren og trygg luft?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille samferdselsministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abMandag 15. april ble de omstridte skiltene med vinterfartsgrense tatt ned langs riksvei 2 i Hedmark. Dette er for \u00f8vrig \u00e9n uke etter det ble forbudt \u00e5 kj\u00f8re med piggdekk. Er statsr\u00e5den av den oppfatning at det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 bruke mer skj\u00f8nn slik at det f.eks. p\u00e5 nevnte vei med t\u00f8rr og god asfalt over lang tid kunne v\u00e6re mulig \u00e5 fjerne disse tidligere og ikke etter p\u00e5legg fra sentrale myndigheter?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-24"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Arnstad tok opp det helt vesentlige, og jeg skal lese det. Det st\u00e5r p\u00e5 side 34 i innstillingen at flertallet, de fire partier, \u00abmener at det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke b\u00f8r gis noen fullmakt til nedsalg av statlige eierandeler. Flertallet mener at f\u00f8r eventuelle nedsalg blir vurdert, m\u00e5 Regjeringen ha en plan for \u00e5 styrke det private eierskapet, dels gjennom rammevilk\u00e5r\u00bb, og dels gjennom disse forskjellige fondskonstruksjonene som nevnes. Fremskrittspartiet er vel det partiet som ligger n\u00e6rmest Regjeringen, og som kan v\u00e6re en garantist for et visst nedsalg eller utsalg. Da snakker jeg om ikke-strategiske selskaper, for i de strategiske selskapene setter vi en nedre grense p\u00e5 34 pst. Det er absolutt et minimum. Men det er to pilarer. Vi m\u00e5 bedre rammebetingelsene for det private n\u00e6ringslivet. Det g\u00e5r p\u00e5 formuesskatten, s\u00e5 her har jo Regjeringen muligheter i innev\u00e6rende stortingsperiode \u00e5 komme med forslag, slik at vi f\u00e5r like vilk\u00e5r for utlendinger og nordmenn som \u00f8nsker \u00e5 investere i norsk n\u00e6ringsliv, slik at ikke avkastningen for nordmenn blir d\u00e5rligere. S\u00e5 har vi den andre pilaren som g\u00e5r p\u00e5 forskjellige fondskonstruksjoner. Statsr\u00e5den nevnte et utvalg som er p\u00e5 gang, og fondering av tilleggspensjonene, men han nevnte ogs\u00e5 Argentum, og det finnes flere muligheter. Det n\u00e6ringslivstopper sier, er at fondskonstruksjoner med profesjonelle styrer og vedtekter uavhengig av statsmakten kan behandles likt med private, institusjonelle investorer. Man ser ikke p\u00e5 dette som staten. Hvis Regjeringen kan komme oss i m\u00f8te p\u00e5 disse punktene og legge fram en plan som ivaretar disse to pilarene, slik at ogs\u00e5 norske interesser kan v\u00e6re med og konkurrere om norske virksomheter, slik at avkastningen til skattebetalerne blir bedre og vi f\u00e5r et bedre og st\u00f8rre norsk eierskap, er det i tr\u00e5d med det Fremskrittspartiet \u00f8nsker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeri- og kystministeren, i og med at n\u00e6rings- og handelsministeren er bortreist: \u00abInnovasjon M\u00f8bel er et prosjekt som har g\u00e5tt over flere \u00e5r, som har vist gode resultater for bedriftene som har deltatt, og som er viktig for n\u00e6ringen. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2010 i n\u00e6ringskomiteen var det et bredt flertall som \u00f8nsket videref\u00f8ring av Innovasjon M\u00f8bel. Hvordan f\u00f8lger statsr\u00e5den opp at Innovasjon M\u00f8bel kan fortsette sin virksomhet i 2010?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-17"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst: Jeg er kjempeglad for at Arbeiderpartiet er like opptatt som Fremskrittspartiet av at vi ikke skal ha et byr\u00e5krati som bare fortsetter \u00e5 bli st\u00f8rre og st\u00f8rre. Jeg er veldig forn\u00f8yd med at vi er p\u00e5 lag for \u00e5 redusere byr\u00e5kratiet, og det gj\u00f8r vi absolutt. Som jeg ogs\u00e5 sa til representanten som hadde det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let, \u00f8nsker vi \u00e5 omfordele oppgavene. Her er det ikke snakk om \u00e5 splitte opp, men om \u00e5 omfordele. S\u00e5 kan det faktisk v\u00e6re s\u00e5nn at vi p\u00e5 sikt kan se dette i en mye st\u00f8rre sammenheng, i en litt mer transportovergripende sammenheng. Kanskje en p\u00e5 sikt b\u00f8r sl\u00e5 sammen deler av Statens vegvesen med det nye direktoratet, f.eks. Det vil ogs\u00e5 gi oss en mulighet til \u00e5 kunne se samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet i sammenheng i forhold til vei versus bane. Jeg tror vi skal klare \u00e5 holde kontrollen p\u00e5 byr\u00e5kratiet. Og s\u00e5 er jeg sikker p\u00e5 at ved \u00e5 klare \u00e5 innf\u00f8re tydelige m\u00e5l oppn\u00e5r en mye lettere \u00e5 kutte i byr\u00e5kratiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Magnhild Meltveit Kleppa avsluttet sitt innlegg med \u00e5 sp\u00f8rre: Er integreringen mislykket? Hvis vi g\u00e5r en dag eller to tilbake, uttalte partileder Odd Roger Enoksen i Senterpartiet at vi har feilet i integreringspolitikken. Det er klart at temaet for den debatten vi f\u00f8rer her, ogs\u00e5 er en del av den totale norske integreringspolitikken, asyl-, flyktning- og innvandringspolitikken. Videre sa Odd Roger Enoksen, partileder i Senterpartiet: Det har v\u00e6rt \u00abFrp mot oss andre\u00bb. Det sa han if\u00f8lge Dagbladet i g\u00e5r. Han sa ogs\u00e5 at han ville kaste kriminelle utlendinger ut av landet og frata dem statsborgerskapet. Dette er jo hardt skyts fra en partileder og et parti som en m\u00e5 kunne si har v\u00e6rt i f\u00f8rste rekke for \u00e5 forsvare den samme politikken som han n\u00e5 innr\u00f8mmer er forfeilet. Er det n\u00e5 slik at Senterpartiet er blitt et parti som skal innta en restriktiv politikk p\u00e5 innvandrings-, asyl- og flykningomr\u00e5det? Deles Enoksens synspunkter av komitelederen, Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg oppfatter ikke at denne omsorgsmeldinga, det som st\u00e5r i Soria Moria-erkl\u00e6ringa, og det som vi har skrevet i innstillinga, hvor vi konkretiserer hvilke omr\u00e5der vi ber Regjeringa g\u00e5 igjennom spesielt n\u00f8ye i en egen sak til Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2008, samt et investeringstilskudd som skal v\u00e6re langsiktig og forpliktende fra og med 2008, er lite forpliktende. Tvert imot mener jeg at vi har gitt veldig klare signaler om hvilken retning dette skal g\u00e5 i. Vi har Kompetansel\u00f8ftet 2015, som ogs\u00e5 er veldig klart og tydelig n\u00e5r det gjelder hvilken retning vi skal g\u00e5 i, og hvor vi sier at vi ogs\u00e5 skal ha en klar satsing p\u00e5 kommune\u00f8konomien framover. S\u00e5 jeg synes ikke at vi n\u00e5 har lagt oss p\u00e5 et uforpliktende l\u00f8p. Jeg syns det er veldig tydelig i hvilken retning dette kommer til \u00e5 g\u00e5 framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-26"}
+{"label": "0", "text": "Bare for \u00e5 v\u00e6re helt presis: N\u00e5r jeg sier en viss bedring, betyr det at vi er langt unna at de i l\u00f8pet av 2015 n\u00e5r de m\u00e5lene som de b\u00f8r n\u00e5 \u2013 slik at forventningslisten ikke legges for h\u00f8yt. Det mener jeg er uakseptabelt. Derfor er det viktig at en legger forholdene til rette for at UDI kan effektivisere saksbehandlingen ytterligere. I tillegg er det alltid slik at en m\u00e5 vurdere ressursbehovet, men det gj\u00f8res i forbindelse med de ordin\u00e6re budsjettprosessene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Igjen h\u00f8rer jeg de r\u00f8d-gr\u00f8nne klamrer seg til full barnehagedekning, noe som Fremskrittspartiet har st\u00f8ttet hele tiden, med en god start i barnehageforliket, som vi fikk til sammen med SV, og med meget god hjelp fra alle de private barnehagene. Men det virker som om alt annet er betydningsl\u00f8st. Full barnehagedekning er fint, men det b\u00f8r ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av alle dem som virkelig trenger hjelp. Hva med alle de fattige, hva med alle de som sulter, hva med minstepensjonister som fryser og lider? N\u00e5 har Regjeringen fjernet skattefordelen ved livrente. De som har spart i dette, har if\u00f8lge finansministeren r\u00e5d til \u00e5 miste skattefordeler her \u2013 fordi de er s\u00e5 rike og har r\u00e5d til det. Mange av disse \u00abrike\u00bb har skaffet seg denne ekstra kapitalen ved lang tids sparing, eller de har solgt sine eneboliger og flyttet inn i sm\u00e5 leiligheter for \u00e5 f\u00e5 frigjort penger og f\u00e5 litt mer \u00e5 rutte med i sin alderdom. Dette mener jeg er grovt. Det er ikke s\u00e5 mange i dette landet som kan kalle seg rike, og de virkelig rike er s\u00e5pass ressurssterke at de kan sikre seg p\u00e5 andre m\u00e5ter. Det virker som om Regjeringen ser bort fra at etterkrigsbarna i mange \u00e5r har v\u00e6rt hjemme med egne barn. \u00c5rets etter hvert s\u00e5 tradisjonsrike demonstrasjonstog med fakler og hjemmelagde bannere, er nok avlyst i mange kommuner. Mange kommuner har nok \u00f8kt rammen til skolene, og mange ser at barnehagek\u00f8ene kan bli historie. Mange kommuner har valgt at omsorgssektoren f\u00e5r, om ikke nok penger, s\u00e5 i hvert fall mer penger \u00e5 rutte med. Men kommunale midler til nye skolebygninger, til nye sykehjem og til nye omsorgsboliger, er det ikke funnet plass til i kommunene. Det er et etterslep i milliardklassen p\u00e5 vedlikehold av alle kommunale bygninger. Det er ogs\u00e5 et stort etterslep p\u00e5 vedlikehold av kommunale veier. Ingenting av dette har Regjeringen funnet plass til. Her st\u00e5r store verdier og forfaller og r\u00e5tner p\u00e5 rot. Mange av kommunene har ikke kommet utenom, noe Fremskrittspartiet beklager p\u00e5 det sterkeste, \u00e5 m\u00e5tte innf\u00f8re eiendomsskatt, en tilleggsskatt som treffer urettferdig i kommunene, for dem som bor i kommunene \u2013 dette for \u00e5 kunne finansiere alle lovnadene fra Regjeringen. Ordf\u00f8reren fra S\u00f8rum, Hans Marius Johnsen fra Arbeiderpartiet, sier til avisen i dag at det ville v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 budsjettet i havn uten denne urettferdige skatten, alts\u00e5 eiendomsskatten. Varaordf\u00f8reren i samme kommune, Ivar Egeberg fra Senterpartiet, understreker at eiendomsskatten reddet to av skolene i bygda. De r\u00f8d-gr\u00f8nne hevder ogs\u00e5 at kommunene f\u00e5r betydelig \u00f8kning i overf\u00f8ringene fra staten. Men i budsjettet anskueliggj\u00f8r kommunene at n\u00e5r de \u00f8remerkede midlene og lovnadene fra Regjeringen er fordelt, ja da er det i realiteten lite ekstra friske/frie penger igjen. For eksempel i Nittedal, den kommunen jeg kommer fra, sitter kommunen igjen med en vekst i frie inntekter fra 2006 til 2007 som tilsvarer 2,84 pst. Det h\u00f8res bra ut, men kommunen m\u00e5 ta h\u00f8yde for en pris- og l\u00f8nnsvekst neste \u00e5r p\u00e5 3,5 pst., pluss den siste rente\u00f8kningen som vi fikk i g\u00e5r, som utgj\u00f8r minst 800 mill. kr for kommunene \u2013 og der forsvant hele den frie inntektsveksten! Ingen grunn til \u00e5 juble for senterpartiordf\u00f8reren fra Nittedal eller arbeiderpartiordf\u00f8reren fra S\u00f8rum. Folk st\u00e5r i helsek\u00f8, kronisk syke og mennesker med psykiske lidelser opplever \u00e5 f\u00e5 minimal hjelp. Mange gamle opplever fortsatt at det er ventetid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hjemmehjelp eller sykehjemsplass. Jeg vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Fremskrittspartiet har en totalt alternativ \u00f8konomisk politikk, en politikk som vil \u00f8ke den \u00f8konomiske veksten og bidra til \u00f8kt verdiskaping.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Transport\u00f8konomisk institutt har evaluert akuttiltak iverksatt i Bergen i januar og februar i fjor. Det viser at v\u00e6ret er den sentrale faktoren i akuttsituasjonen, og at det heller er endring i v\u00e6rforholdene enn endring i trafikkbildet som f\u00f8rer til endring i forurensningssituasjonen. Effekten av datokj\u00f8ring er usikker fordi endrede v\u00e6rforhold p\u00e5virket luftkvaliteten allerede f\u00f8r tiltaket var iverksatt. Men som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, er tiltak innen kollektivtransporten viktig og nyttig og kan v\u00e6re et positivt virkemiddel, hvis det ikke knyttes betingelser om straffetiltak overfor dem som har behov for \u00e5 bruke biltransport. Derfor er mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l: Vil statsr\u00e5den \u00f8ke statens kj\u00f8p av persontransport med buss og tog i Bergen og Oslo uten \u00e5 kreve restriktive tiltak for n\u00f8dvendig biltransport?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-01-12"}
+{"label": "1", "text": "SV mener at kunst og kultur m\u00e5 v\u00e6re en sentral del av morgendagens gr\u00f8nne kunnskapssamfunn. Det m\u00e5 derfor skapes gode rammevilk\u00e5r for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og for nyskapende og utradisjonell kulturaktivitet. Derfor m\u00e5 kunsten gis en langt viktigere plass i det offentlige rom \u2013 gjennom mediepolitikken og skole- og barnehagepolitikken og gjennom utformingen av v\u00e5rt felles fysiske milj\u00f8. Kunst og kultur m\u00e5 verdsettes i kraft av sin egenverdi, men kunsten er ikke et verdin\u00f8ytralt gode. Ogs\u00e5 i den inng\u00e5r en stadig mer kommersialisert virkelighet. Den har et viktig kritisk potensial, men den kan ogs\u00e5 fremme overdreven nasjonalisme, individualisme og f\u00f8rerdyrkelse \u2013 like mye som den kan fremme demokrati og solidaritet. Kulturbudsjettet er av de mest leste og mest omtalte, til tross for sin beskjedne st\u00f8rrelse. Og til tross for alle rosende ord og festtaler som kommer kulturen til del \u2013 et l\u00f8ft som virkelig monner, er likevel vanskelig \u00e5 f\u00e5 til. Trenger vi tre nye fregatter til Forsvaret? Ja \u2013 h\u00f8rer vi unisont fra alle kanter, unntatt fra SV. \u2013 Vi trenger ikke tre, vi m\u00e5 ha fem, kanskje seks \u2013 hver til ca. 2,8\u00a0milliarder\u00a0kr, godt i overkant av kulturbudsjettet for et helt \u00e5r. N\u00e5r det gjelder fregatter og forsvarsform\u00e5l, ser vi alts\u00e5 at det er mulig \u00e5 prioritere, at det er mulig \u00e5 finne penger. Det betyr at pengene finnes. Det er viljen til politisk prioritering av kulturform\u00e5l som mangler. Det er ikke festtaler og rosende ord kulturen mangler. Den generelle politiske enighet om bruken av de midlene som budsjettet innenfor den vedtatte rammen gir oss, er for meg overraskende stor. Ser en bort fra Fremskrittspartiet, er det bred enighet om de aller fleste postene p\u00e5 budsjettet. Det virker ogs\u00e5 som om den samme enigheten r\u00e5r n\u00e5r det gjelder behovet for vesentlig mer penger til kulturform\u00e5l. P\u00e5 denne bakgrunn skulle en tro at viljen til \u00e5 prioritere kultur gjennomsyret de fleste partier og budsjettforslag, men \u00e5rets budsjettrunde \u2013 p\u00e5 samme vis som tidligere \u00e5rs budsjettrunder \u2013 viser at det er stor avstand mellom festtalene og realitetene i de vedtak som blir gjort. Likevel, \u00e5rets budsjett har f\u00e5tt et reelt l\u00f8ft \u2013 med v\u00e5r fulle st\u00f8tte. Var det opp til oss, skulle l\u00f8ftet v\u00e6rt vesentlig st\u00f8rre. SV har som m\u00e5lsetting at vi i l\u00f8pet av denne perioden b\u00f8r gj\u00f8re bevilgningene til kunst og kultur til 1\u00a0pst. av statsbudsjettet. I \u00e5r ville det ha betydd 5,5\u00a0milliarder\u00a0kr, alts\u00e5 en god dobling av budsjettet. I v\u00e5rt alternative budsjett for i \u00e5r ville vi gitt Kultur-Norge 238\u00a0mill. friske kroner. Dette forslaget er vi alene om. Og hvor mye er det egentlig? Hvis vi omregner dette til motorvei, snakker vi om ca. 2\u00a0km \u2013 igjen et skikkelig l\u00f8ft for kulturen i bytte mot en veistump, og igjen snakker vi om prioriteringer. I denne sammenhengen er det viktig \u00e5 vise til at SV ogs\u00e5 p\u00e5 andre rammeomr\u00e5der ser viktigheten av \u00e5 satse p\u00e5 kultur. Vi vil gi 10\u00a0mill. ekstra til kulturskoler, vi vil gi 1\u00a0000\u00a0kr mer pr. elev pr. \u00e5r. Til sammen vil det utgj\u00f8re 155\u00a0mill.\u00a0kr, slik at elevene kan opps\u00f8ke l\u00e6ringsarenaer utenfor skolen. Dette ville, om det ble vedtatt, ha gjort det mulig for skolene \u00e5 ta med elevene til flere kunst- og kulturinstitusjoner. Dette viser vilje til prioritering, og ville utgjort et klart l\u00f8ft for en reell kulturvekst. Med slike prioriteringer ville vi virkelig kunne gitt den kulturelle skolesekken innhold, og vi kunne hengt den p\u00e5 ryggen til mange, mange flere. SV legger vekt p\u00e5 at ungdom m\u00e5 sikres bedre muligheter til b\u00e5de utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. I mange fylker har SV v\u00e6rt en p\u00e5driver for milj\u00f8kort for ungdom, som gir rimelig tilgang til kollektivtransport. De stedene det har v\u00e6rt pr\u00f8vd, har det v\u00e6rt en ubetinget suksess. P\u00e5 samme m\u00e5te \u00f8nsker vi n\u00e5 innf\u00f8rt en pr\u00f8veordning med kulturkort i noen fylker, som tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi ungdom rimeligere og enklere tilgang til forskjellige typer kulturopplevelser. Lokalt er det viktig at de kulturelle arenaene fungerer og blir tilrettelagt som m\u00f8teplasser mellom generasjoner, mellom amat\u00f8rer og profesjonelle. Kunstuttrykk og kulturaktiviteter er ogs\u00e5 viktige brobyggere p\u00e5 tvers av politiske grupper, mellom ulike nasjoner og etniske grupper. Vi ser at det som p\u00e5 enkelte arenaer oppleves fremmed og truende, og ofte er konfliktfylt, p\u00e5 kulturens og kunstens arenaer ofte bidrar til det motsatte, nemlig gjensidig forst\u00e5else, vennskap, kreativitet og fornyet innsikt og skaperevne. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning. Trange budsjetter og \u00f8kende krav til egeninntekt og l\u00f8nnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. SV vil med sin \u00f8kte satsing p\u00e5 kultur s\u00f8rge for at kunstnere og kulturarbeidere gjennom \u00f8kte bevilgninger sikres st\u00f8rre armslag og mer forutsigbarhet i sitt virke. I denne sammenheng mener vi at offentlig sektor \u2013 stat, kommuner og fylkeskommuner \u2013 har et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 gi kunstnere oppdrag. Kvalitet og mangfold i v\u00e5re medier er truet av eierkonsentrasjon og kommersialisering. For et lite land som Norge er det spesielt viktig kulturelt \u00e5 bevare og videreutvikle allmennkringkastingsprofilen, ikke bare i NRK, men ogs\u00e5 i de kommersielle fjernsyns- og radioselskapene. NRK m\u00e5 sikres som reklamefri, lisensfinansiert allmennkringkaster, og vi mener det b\u00f8r innf\u00f8res en st\u00f8tteordning for lokalfjernsyn for \u00e5 sikre mangfold. Lokalavisene, nr. 2-avisene, og de riksdekkende meningsb\u00e6rende avisene betyr mye for en levende samfunnsdebatt, som m\u00f8testeder for meningsutveksling og som informasjonsb\u00e6rere om lokalt og nasjonalt kulturliv. De store utfordringene framover er \u00e5 hindre st\u00f8rre eierkonsentrasjoner, s\u00e6rlig mellom distribusjon og innhold. Slike koplinger mellom innhold og infrastruktur vil gi enorm makt over mediefeltet og kan innsnevre mangfoldet. I denne forbindelse er det viktig at pressest\u00f8tten \u00f8kes, og at en viser langsiktighet. SV \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte norsk filmproduksjon b\u00e5de som kunstuttrykk og som grunnlag for n\u00e6ring. Vi mener videre det er behov for sterkere satsing p\u00e5 regional filmproduksjon. Her har vi v\u00e6rt generelle. N\u00e5r det gjelder detaljer og enkeltposter, vil vi be alle kulturinteresserte om \u00e5 se p\u00e5 SVs alternative budsjett. Levende kulturmilj\u00f8er over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige distrikter. For SV er det viktig \u00e5 sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og skapes i hele landet. I en slik sammenheng mener jeg det regjeringspartiene sammen med Arbeiderpartiet mer enn antyder i innstillingen om \u00e5 anbefale flytting av Tegnspr\u00e5kteateret fra \u00c5l til Oslo, er forhastet og feil. Det er ikke slik at jeg ikke kjenner til b\u00e5de \u00f8nsker om og gode argumenter for en slik flytting av teateret. P\u00e5 samme m\u00e5te er det selvf\u00f8lgelig mulig \u00e5 argumentere for fortsatt drift p\u00e5 \u00c5l. Tegnspr\u00e5kteateret er av alle involverte, s\u00e5 langt, oppsummert som en suksess. Dette er i hovedsak basert p\u00e5 erfaringer fra driften av teateret i den tiden det har hatt tilhold nettopp p\u00e5 \u00c5l. Er det mulig \u00e5 skape en suksess i en pr\u00f8veperiode med \u00c5l som utgangspunkt, skulle en formode at det var mulig \u00e5 drifte teateret videre med samme plassering. Etter v\u00e5r mening ville det mest fornuftige v\u00e6re, slik saken n\u00e5 st\u00e5r, \u00e5 utvide pr\u00f8veperioden p\u00e5 \u00c5l med ett \u00e5r, ikke minst p\u00e5 bakgrunn av de sv\u00e6rt omdiskuterte evalueringsrapportene som foreligger. Det som er bra, er likevel at alle partier er positive til at vi trenger et d\u00f8veteater. Slik sett \u00f8nsker jeg Tegnspr\u00e5kteateret lykke til videre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som er noe uklart. Jeg forst\u00e5r statsr\u00e5dens visjon n\u00e5r det gjelder dette temaet, og vi er sikkert ikke uenige om hovedprinsippene. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan dette skal l\u00f8ses. Klager i ettertid er kanskje ikke nok, for da er jo allerede programmet sendt. S\u00e5 det m\u00e5 komme klare regler p\u00e5 forh\u00e5nd om hva som kan sendes eller ikke sendes. Som sagt, i den medieverdenen vi lever i, med mange TV-kanaler, m\u00e5 dette v\u00e6re et veldig vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg nevnte ogs\u00e5 Dagsrevyen med alle de la oss kalle det stygge innslag som kommer der, som ogs\u00e5 som kan v\u00e6re skadelig. Jeg ser for meg at statsr\u00e5den har en veldig stor oppgave foran seg hvis hun mener at hun skal l\u00f8se dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg beklager \u00e5 m\u00e5tte bruke noks\u00e5 sterke ord i en alvorlig situasjon. Men et av de store problemene som verden st\u00e5r overfor, er at internasjonale kriser blir vevd inn i et innenrikspolitisk spill i mange land. I mange land er det politikere som er mer opptatt av hvordan man kan bruke internasjonale kriser til kortsiktige stemmegevinster eller til \u00e5 opprettholde sin egen posisjon i sitt land eller bli president eller bli valgt inn i nasjonalforsamlingen eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, enn av reelt \u00e5 g\u00e5 inn og fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se disse krisene. I Norge har vi ett eklatant eksempel p\u00e5 dette under den n\u00e5v\u00e6rende Kosovo-krisen, og det er Fremskrittspartiet. I de ti \u00e5rene krisen i Kosovo bygde seg opp, var Fremskrittspartiets interesse i Stortinget bare \u00e9n: \u00e5 bagatellisere alle de overgrep Milosevic gjorde i Kosovo, for \u00e5 begrunne at det var trygt \u00e5 sende flyktninger tilbake til Kosovo. Det var utallige debatter om dette, og hver gang fikk vi h\u00f8re at situasjonen i Kosovo var langt fra s\u00e5 ille som SVs representanter eller andre sa at den var. Vi fikk h\u00f8re at det var helt trygt \u00e5 sende folk tilbake, at de snarest burde reise ned og bygge landet sitt, og Fremskrittspartiets nestleder presterte s\u00e5gar \u00e5 si p\u00e5 fjernsynet at de burde l\u00e6re seg serbisk, for det er landets eget spr\u00e5k. Fremskrittspartiets interesser den gang, som n\u00e5, var ikke Kosovo, men kommunevalgkampen, ikke Balkan, men gallup. Dette avtvinger ingen verdens respekt \u2013 verken det de gjorde den gang, eller det de gj\u00f8r n\u00e5. Jeg f\u00f8lte behov for \u00e5 si dette, for s\u00e5 til slutt \u00e5 si at det utenriksministeren sier om sp\u00f8rsm\u00e5let om hjelp i n\u00e6romr\u00e5det, selvsagt er aldeles riktig. Forutsetningen for \u00e5 kunne hjelpe folk i n\u00e6romr\u00e5det var jo nettopp at land i Europa var villige til \u00e5 ta en del av byrden de ogs\u00e5. Vi kunne simpelthen bare f\u00e5 lov til \u00e5 hjelpe folk i Makedonia hvis vi ogs\u00e5 var beredt til \u00e5 hjelpe noen her, p\u00e5 grunn av de makedonske myndigheters \u00e5penbare interesse for den etniske balanse i sitt hjemland. S\u00e5 selv p\u00e5 dette punktet er det Fremskrittspartiet sier, galt. Det var ikke slik at man kunne velge mellom \u00e5 hjelpe i n\u00e6romr\u00e5det eller hjelpe her. Ville man hjelpe i n\u00e6romr\u00e5det, m\u00e5tte man ogs\u00e5 hjelpe her.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg \u00f8nsker fra SVs st\u00e5sted \u00e5 si litt mer om kontantst\u00f8tten. Kontantst\u00f8tten har f\u00f8rt til en negativ utvikling n\u00e5r det gjelder likestilling mellom sm\u00e5barnsm\u00f8dre og -fedre, sm\u00e5barnsforeldres yrkesdeltakelse og benyttelse av barnehage. Kontantst\u00f8tten har ogs\u00e5 f\u00f8rt til mer deltid for kvinner, og etter at kontantst\u00f8tten ble innf\u00f8rt, har barnehageutbygginga stoppet opp. Dette er etter SVs syn ikke en \u00f8nsket utvikling. Vi mener at det barnehageforliket, med makspris, som n\u00e5 ligger i Stortinget, og som vi skal behandle i forbindelse med dette budsjettet, gir foreldrene en st\u00f8rre valgfrihet. Jeg bad ogs\u00e5 om ordet for \u00e5 svare representanten Bastesen, men det har min kollega representanten Karin Andersen gjort helt utmerket, s\u00e5 det skal jeg ikke komme inn p\u00e5. Det jeg syns debatten har manglet, er synspunkter om samlivskurs eller ikke samlivskurs. Til representanten fra Fremskrittspartiet vil jeg si at jeg ogs\u00e5 er jordmor. Jeg har tatt imot nesten 2\u00a0000 barn, og har sett utrolig mange i ammet\u00e5ka i barselgrupper. Slike grupper er noe som det er stor ettersp\u00f8rsel etter. Det vi ikke har sagt helt klart her i dag n\u00e5r det faktisk gjelder samlivskurs, alt vi gj\u00f8r i familiepolitikken, er at utgangspunktet for \u00e5 f\u00e5 til et godt samliv m\u00e5 v\u00e6re trygge \u00f8konomiske rammer. Det er viktig for samliv og foreldreskap. Det har komiteen sagt enstemmig. Det er ansl\u00e5tt at det fins ganske mange fattige barn i dette landet. Og mange av disse opplever sosiale begrensninger som en f\u00f8lge av familiens \u00f8konomi. For disse familiene trengs det et kraftig \u00f8konomisk l\u00f8ft. Komiteen peker ogs\u00e5 p\u00e5 at arbeidsledighet f\u00f8rer til d\u00e5rlig \u00f8konomi for de familiene som rammes. Dette kan igjen gi sosiale problemer, som rammer barna spesielt. Sosialistisk Venstreparti vil p\u00e5peke at forbruksutgifter for bidragsmottakere er basert p\u00e5 SIFOs standardbudsjetter. Disse medlemmene vil ogs\u00e5 p\u00e5peke at SIFOs standardbudsjett ikke omfatter utgifter til videreg\u00e5ende skolegang, spesialisert til fritidsbruk, feriereiser, skoleturer osv. Det som m\u00e5 v\u00e6re utgangspunktet for en god familiepolitikk i dette landet, er faktisk at vi er et s\u00e5 rikt land at det er helt uh\u00f8rt at barn lever under fattigdomsgrensa. Vi har en boligpolitikk som m\u00e5 legge til rette for at familier kan klare seg, og vi m\u00e5 ha sosialbudsjetter som gj\u00f8r at de som trenger ekstra hjelp, har muligheten til \u00e5 leve, og vi m\u00e5 ha et trygdesystem som ogs\u00e5 gj\u00f8r at barns behov blir ivaretatt. Det er mye, mye viktigere enn om man er samboer, gift eller lever i partnerskap.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-27"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 takke interpellanten igjen, og ikke minst ogs\u00e5 takke Stortinget for en veldig god debatt. Jeg synes at det D\u00f8rum kalte vitnesbyrd, gjorde at denne debatten p\u00e5 mange m\u00e5ter ble mer personlig, for slike vitnesbyrd er det vel mange av oss som har observert i eget liv eller i andres liv, og det er en veldig viktig bit for \u00e5 komme videre i det viktige arbeidet som vi er i gang med. Jeg skal avgrense meg til det som g\u00e5r p\u00e5 utdanningsomr\u00e5det, som jo er mitt hovedansvarsomr\u00e5de. Her har det ogs\u00e5 i debatten kommet fram mange gode erfaringer og forslag som vi skal ta med oss. Vi skal, som sagt, legge fram en egen strategi om kort tid, og der vil det v\u00e6re viktig at man tar med seg disse erfaringene. Jeg kan respondere til representanten Opheim at vi ogs\u00e5 der vil se p\u00e5 forskning som g\u00e5r p\u00e5 jenter og realfag. Vi vil be forskningsmilj\u00f8et se spesielt p\u00e5 den kunnskapen vi har, og ikke minst s\u00f8rge for \u00e5 supplere det med jenters identitetsdannelse, kultur, holdning og det \u00e5 utdanne seg i realfag og f\u00e5 mer kunnskap om hvordan vi skal komme videre. Dette vil vi ogs\u00e5 bringe inn i Nasjonalt forum for realfag som er etablert, og som vil v\u00e6re en viktig arena for \u00e5 diskutere sammen med arbeidslivet. Det er veldig viktig, som sv\u00e6rt mange har sagt, at arbeidslivet er en n\u00f8kkelfaktor for \u00e5 komme videre i dette. Hvis arbeidslivet ikke selv erkjenner at dette er en utfordring og et problem, hjelper det nesten ikke hva vi gj\u00f8r i utdanningssektoren, for da vil det stoppe opp i arbeidslivet. Men det \u00e5 gj\u00f8re gutter til vinnere i skolen, er en viktig bit av dette. Det er dessverre slik at gutter er taperne i skolene. Jenter sk\u00e5rer gjennomg\u00e5ende bedre i alle fag, bortsett fra i kropps\u00f8ving. Mange av guttene f\u00f8ler seg utilpass, og vi ser ogs\u00e5 at sv\u00e6rt mange gutter faller fra i videreg\u00e5ende skole. Det kan skyldes at skolen har blitt en feminin arena i for stor grad. Det betyr ikke at vi ikke har mange fantastisk flinke kvinner i utdannings- og barnehagesektoren, men balansen mellom kj\u00f8nnene har over tid blitt forrykket. Det betyr at det \u00e5 rekruttere gutter til disse viktige yrkene ogs\u00e5 er en helt sentral utfordring. Interpellanten la i sin innledning selvf\u00f8lgelig vekt p\u00e5 at det dreier seg ikke bare om det \u00e5 f\u00e5 jenter til mannsyrker. Det dreier seg i like stor grad om \u00e5 f\u00e5 gutter til \u00e5 velge utradisjonelle yrker. Vi vil videre i denne strategien ta opp mange av de utfordringene som er reist i debatten. Vi h\u00e5per at den strategien vi legger, vil bidra til at vi over tid klarer \u00e5 f\u00e5 til en bedre utvikling knyttet til de utfordringene vi har n\u00e5r det gjelder valg. Men jeg er ogs\u00e5 glad for at Stortinget n\u00e5 om kort tid skal diskutere stortingsmeldingen \u00ab\u2026og ingen sto igjen\u00bb, hvor dette med r\u00e5dgivningstjenesten er en sentral bit. Flere i debatten tok jo opp hvor viktig det er \u00e5 ha en r\u00e5dgivningstjeneste som er kompetent, og som kan gi r\u00e5d. Det betyr at vi n\u00e5 vil dele r\u00e5dgivningstjenesten. Det betyr at r\u00e5dgivning og karriereveiledning vil v\u00e6re en sentral bit, og spesielt er det veldig viktig \u00e5 f\u00e5 inn kj\u00f8nnsperspektiv og kj\u00f8nnselement i dette, og \u00e5 gi gutter og jenter r\u00e5d som kanskje er litt forskjellig fra det mamma og pappa tradisjonelt ville ha gitt r\u00e5d om. For det er n\u00e5 engang slik at vi som foreldre gir r\u00e5d innenfor den interessesf\u00e6ren og den yrkesverdenen som vi kjenner, og det er lett \u00e5 se at da blir barns valg veldig parallelt til foreldrenes valg, noe som ogs\u00e5 kom fram i debatten. Derfor tror jeg at dette er et viktig virkemiddel for \u00e5 komme videre p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er absolutt grep som jeg er villig til \u00e5 vurdere. Men husk p\u00e5 at v\u00e5r regjering har \u00f8kt antall studieplasser med 23 000. Det er ikke bare et bevilgningssp\u00f8rsm\u00e5l, for det dreier seg ogs\u00e5 om \u00e5 ha god l\u00e6rerkompetanse for de studentene som s\u00f8ker, s\u00e5nn at vi er sikre p\u00e5 at det er kvalitet p\u00e5 studiene, og at studentene kan gjennomf\u00f8re, slik at de er godt kvalifisert for \u00e5 starte i arbeidslivet. Derfor er det viktig at vi klarer \u00e5 f\u00e5 til disse utvidelsene, men ogs\u00e5 f\u00f8lge opp med kvaliteten. N\u00e5 har oppmerksomheten rundt realfag og s\u00f8kningen til ingeni\u00f8rutdanningene ikke v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8y som det vi har \u00f8nsket \u2013 over lang tid. Derfor er det ekstra gledelig at s\u00e5 mange n\u00e5 s\u00f8ker seg til disse utdanningene, at vi kan f\u00f8lge opp med flere studieplasser og s\u00f8rge for at de institusjonene som har kapasitet til \u00e5 tilby flere studieplasser med god kvalitet, kan settes i stand til det. N\u00e5r det gjelder gjennomf\u00f8ring, tror jeg det kanskje er et litt st\u00f8rre sp\u00f8rsm\u00e5l, som jeg sikkert f\u00e5r lov \u00e5 komme tilbake til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-23"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst en presisering: N\u00e5r vi snakker om fortsatt diplomatisk tilstedev\u00e6relse i Skopje, er det ikke n\u00f8dvendigvis en ambassade. Det vil jeg avvise. Vi st\u00f8tter regjeringens syn der, og Minneapolis har vi ikke tenkt \u00e5 ta en omkamp p\u00e5. Utenriksministeren beskrev Russland og situasjonen der. Vi deler den beskrivelsen \u2013 Russland er noe helt annet enn Sovjetunionen. Det kan ogs\u00e5 trekkes fram positive ting ved dette valget selv om det altoverveiende var mye negativt. Men hvordan vurderer utenriksministeren situasjonen n\u00e5r det gjelder forholdet til Norge? Vi s\u00e5, ikke minst i Nordvest-Russland, at Det forente Russland gikk voldsomt tilbake, og at en svekket regjering p\u00e5 hjemmebane kanskje vil agere p\u00e5 en m\u00e5te som blir mer uforutsigbar. Hvordan ser utenriksministeren at vi vil m\u00f8te nye utfordringer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 stille den \u00e6rede sosialminister f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abEn mann som er lam fra livet og ned, har f\u00e5tt avslag p\u00e5 s\u00f8knad om dekning av batterisikring p\u00e5 sin plattformheis, som g\u00e5r fra handikaptoalettet i kjeller til kontor i annen etasje. Begrunnelsen fra Rikstrygdeverket for avslaget er at batteribackup til rullestolheis ikke er n\u00f8dvendig i folketrygdlovens forstand for \u00e5 bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Er statsr\u00e5den enig i denne begrunnelsen for avslaget, og hva med funksjonsevnen og sikkerheten ved str\u00f8mbrudd og eventuell brann?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-28"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Lundteigen laget i sitt sp\u00f8rsm\u00e5l en kopling mellom utviklingen i jordbrukets gjeldsniv\u00e5 under den forrige regjering og hva man skal anta kommer til \u00e5 skje under den nye regjeringens politikk. Det blir et sv\u00e6rt hypotetisk sp\u00f8rsm\u00e5l. If\u00f8lge jordbrukets totalregnskap fra Budsjettnemnda for jordbruket har jordbruket i 2012 en totalkapital p\u00e5 102 mrd. kr og en l\u00e5nekapital p\u00e5 49,6 mrd. kr. Det gir en egenkapitalandel p\u00e5 i overkant av 50 pst. \u2013 det er h\u00f8yt sammenlignet med det meste av annet n\u00e6ringsliv i Norge. Renter p\u00e5 l\u00e5nt kapital er beregnet til 2,1 mrd. kr, som gir en gjennomsnittlig rentefot p\u00e5 4,07 pst. Jeg antar at det representanten Lundteigen tenker p\u00e5 med \u00ab\u00f8konomisk forsvarlig\u00bb, er om n\u00e6ringen vil v\u00e6re i stand til \u00e5 betjene sine l\u00e5n, og samtidig sitte igjen med en anstendig inntekt. I det samme materialet er vederlaget til arbeid og kapital beregnet til 13,8 mrd. kr, mens realrenten p\u00e5 l\u00e5nt kapital er 1,5 mrd. kr. P\u00e5 makroniv\u00e5 har n\u00e6ringen derfor gode muligheter til \u00e5 betjene sine l\u00e5n. P\u00e5 enkeltbruk vil det imidlertid v\u00e6re betydelige forskjeller mellom dem som nylig har gjort store investeringer, og dem som verken reinvesterer eller vedlikeholder. Denne regjeringen vil rette st\u00f8rst oppmerksomhet mot den f\u00f8rste gruppen, nettopp fordi det er denne som vil utgj\u00f8re jordbrukets framtid. Vi vil bl.a. legge forholdene til rette for nyinvesteringer. Jeg forventer at n\u00e6ringsut\u00f8verne foretar gode vurderinger og legger seg p\u00e5 et investeringsniv\u00e5 og en gjeldsandel de kan betjene. Her vil ogs\u00e5 kredittinstitusjonene m\u00e5tte bidra. Regjeringen vil gjennom politikken ta ansvar gjennom \u00e5 gi forutsigbare og gode rammebetingelser. Jeg vil minne om at denne regjeringen har sittet en m\u00e5ned. Politikken er i liten grad utformet og satt i verk overfor n\u00e6ringen enn\u00e5. I regjeringens politiske plattform sier vi imidlertid en del om hva som vil v\u00e6re retningen p\u00e5 landbrukspolitikken framover: Regjeringen vil legge vekt p\u00e5 forutsigbarhet og reformer som kan gi \u00f8kt l\u00f8nnsomhet. Vi skal prioritere virkemidlene mot heltidsbruk som henter en st\u00f8rre del av sine inntekter nettopp fra jordbruket. Det gir en mer forsvarlig \u00f8konomisk politikk, da det er denne typen bruk som ofte har investert mest, og som er mest s\u00e5rbar overfor varierende markedsinntekter og renteniv\u00e5. Vi skal gjennom politikken bidra til \u00e5 redusere jordbrukets kostnadsniv\u00e5 og begrensninger n\u00e5r det gjelder \u00e5 utnytte inntektspotensial p\u00e5 enkeltbruk. Vi skal bruke m\u00e5lrettede skatteordninger for \u00e5 styrke bondens stilling. Vi skal redusere byr\u00e5krati og gi n\u00e6ringsut\u00f8verne en enklere hverdag. Alt dette er tiltak som vil bidra til at dyktige b\u00f8nder i tiden framover b\u00e5de vil investere og v\u00e6re i stand til \u00e5 betjene sine forpliktelser. Den detaljerte utformingen av politikken vil komme etter hvert, og da har jeg stor tro p\u00e5 at den bekymring man aner i representanten Lundteigens sp\u00f8rsm\u00e5l, vil vise seg \u00e5 v\u00e6re ubegrunnet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-13"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at vi skal f\u00f8lge opp de statlige selskapene p\u00e5 en god m\u00e5te. P\u00e5 et skeptisk sp\u00f8rsm\u00e5l vi stilte Giske i 2010, et sp\u00f8rsm\u00e5l som gjaldt saken mellom Telenor og Uninor i India, svarte statsr\u00e5den at han ikke ville blande seg inn i styrets arbeid. Denne avklaringen er \u00e5penbart ikke veldig aktuell n\u00e5r man ser p\u00e5 det som skjedde i TV 2-saken. Da blandet man seg inn. Stortinget behandlet i v\u00e5rsesjonen 2011 meldingen om statlig eierskap. Er denne meldingen bare lagt ned i en skuff, eller er statsr\u00e5den allikevel villig til \u00e5 bruke ukonvensjonelle midler som bryter helt med selskapsrettslige prinsipper?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-08"}
+{"label": "1", "text": "I innstillingen videref\u00f8rer H\u00f8yre tradisjonen fra forrige periode og sier at staten b\u00f8r selge seg kraftig ned i en rekke selskaper. Partiet beholder alts\u00e5 sin verdikonservatisme, og det er jo hyggelig for H\u00f8yre. Det som imidlertid er mitt anliggende her, er H\u00f8yres oppfatning om at staten i mindre grad enn det Regjeringen legger opp til, b\u00f8r ha en oppfatning om hvordan selskapene skal styres. H\u00f8yre som \u00abstatlig eier\u00bb har alts\u00e5 mindre forventninger til statens selskaper enn private eiere skal ha til sine selskaper. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Bekymrer det ikke H\u00f8yre at deres politikk faktisk f\u00f8rer til at makten flyttes fra selskapets st\u00f8rste eier over til mindre aksjon\u00e6rer og administrasjonen? Er dette god H\u00f8yre-politikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for Kristelig Folkepartis forslag. SkoleProffene i Forandringsfabrikken, som statsr\u00e5den helt sikkert har m\u00f8tt, er ogs\u00e5 opptatt av denne problemstillingen og har kommet med et forslag om en time om livet i skolen. Det er det jo ikke rom for innenfor dagens organisering av skoledagene. Jeg mener statsr\u00e5den har rett n\u00e5r han sier at vi m\u00e5 passe oss veldig for hvor mye vi legger inn innenfor de rammene som dagens skole opererer med. Det er derfor SV har g\u00e5tt inn for en utvidelse av skoledagen, s\u00e5nn at det blir et st\u00f8rre rom for \u00e5 bygge en helhetlig skoledag rundt l\u00e6rerens undervisning. Jeg er litt lei meg for at H\u00f8yre og statsr\u00e5den s\u00e5 ofte skaper en motsetning mellom den typen helhetlig tankegang og det \u00e5 v\u00e6re opptatt av l\u00e6ring. For jeg er helt sikker p\u00e5 \u2013 og dette forslaget minner oss om det \u2013 at det \u00e5 skape en skole der alle barn har det bra, er en forutsetning for l\u00e6ring. Derfor lurer jeg egentlig p\u00e5 hva statsr\u00e5den tenker om Proffenes forslag, det \u00e5 skape rom for en diskusjonsarena om livet og psykisk helse i skolen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Kjernli har p\u00e5 ein god m\u00e5te gjort greie for det som er fleirtalets syn i denne saka. Lat meg likevel g\u00e5 litt vidare p\u00e5 eit par punkt. N\u00e5r det gjeld Framstegspartiet, er det konsekvent slik at n\u00e5r gode arkitektar f\u00e5r resultat og handlingar lokalt, og s\u00e5 kjem til Stortinget, er det slutt p\u00e5 handlekrafta. D\u00e5 er det over i ei rolle der det er om \u00e5 gjera berre \u00e5 bevisa at ein har pengar til alt gjennom statlege l\u00f8yvingar, men der ein sj\u00f8lv \u2013 ikkje minst representanten Myhre \u2013 veit at det ikkje skjer utan lokal handling. Me har \u00f2g sett det illustrert d\u00e5 Framstegspartiet var i posisjon her p\u00e5 Stortinget: Kor viktig er det \u00e5 ta vekk bompengane n\u00e5r ein forhandlar om budsjett? Det er slett ikkje viktig. Ikkje \u00e9in gong har dei teke vekk 5 \u00f8re fr\u00e5 bompengane, for dei har prioritert andre ting \u2013 og ikkje klart \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for det. Men s\u00e5 kjem det alts\u00e5 ordf\u00f8rar etter ordf\u00f8rar til Stortinget som \u00f8nskjer betre vegar, infrastruktur og kollektivtrafikk osv. for innbyggjarane, slik Myhre har g\u00e5tt inn for i Oslo, nemleg at ein kan bruka bompengar \u00f2g til kollektivtransport \u2013 veldig bra! D\u00e5 viser ein som politikar handlekraft. Men s\u00e5 kjem dei alts\u00e5 her til huset og blir basta og bundne av Framstegspartiet til \u00e5 vera med p\u00e5 ting som ikkje f\u00f8rer verda ein centimeter framover. Hadde dei sett makt bak krava d\u00e5 dei var i posisjon under Bondevik II, skulle eg sagt noko anna, men noko meir pinglete enn Framstegspartiet d\u00e5 dei kom i posisjon, har eg aldri sett. S\u00e5 er det s\u00e5nn at det er utfordringar i Oslo likevel. Der har mellompartia H\u00f8gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre eit stort ansvar. Dei m\u00e5 nemleg no bevisa at klimaforliket som dei skryter av \u00e5 ha forhandla fram her p\u00e5 Stortinget, n\u00e6rmast trass i Regjeringa sin vilje, no blir f\u00f8lgt opp lokalt. Eg har h\u00f8yrt at Oslopakke 3 kjem til \u00e5 auka forureininga, auka CO2-utsleppa med 18 pst. Det vil vera stikk i strid med det som H\u00f8gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre pressa gjennom i Stortinget, som dei seier sj\u00f8lve, i forhold til det ansvaret ein no skal ta i K\u00f8benhavn. No h\u00e5par eg verkeleg at representantane fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti, Venstre \u2013 viss dei dukkar opp, for dei har jo nok \u00e5 gjera som to representantar \u2013 og H\u00f8gre, gjera greie for korleis dei no skal f\u00f8lgja opp saman med sine kameratar i Oslo med omsyn til \u00e5 f\u00e5 ned klimagassutsleppa og s\u00f8rgja for at klimaforliket blir respektert. Eg ser at det er kompliserte element i Oslo s\u00e5 lenge Framstegspartiet ikkje er med i klimaforliket. Men uansett vil det som no skjer i Oslo n\u00e5r det gjeld det vedtaket me fattar i dag \u2013 der me gjev Fjellinjen moglegheit til \u00e5 l\u00e5na pengar \u2013 vera eit bevis p\u00e5, ein lakmustest p\u00e5, om dei som fr\u00e5 denne talarstolen stadig vekk skryter av klimaforliket, skryter av kor flinke dei har vore til \u00e5 driva det igjennom, f\u00f8lgjer dette opp. Det blir spennande for mitt parti og for Regjeringa \u00e5 sj\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "0", "text": "H\u00f8yre pr\u00f8ver i statsbudsjettet \u00e5 gi inntrykk av at de er bilistenes venn. Det kan man bl.a. lese ut av H\u00f8yres merknad, der det st\u00e5r: \u00abDisse avgiftene er bygd opp med en meget sterk progresjon som blant annet straffer familiebiler og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr.\u00bb Fremskrittspartiet er enig i dette, og foresl\u00e5r derfor \u00e5 senke bilavgiften. Jeg forst\u00e5r ikke hvorfor H\u00f8yre f\u00f8rst hevder det de gj\u00f8r i merknaden, for deretter \u00e5 foresl\u00e5 \u00f8kte bilavgifter. Det samme gjelder \u00e5rsavgiften. Her foresl\u00e5r Fremskrittspartiet en reduksjon for personbiler p\u00e5 205 kr, for motorsykler en reduksjon p\u00e5 830 kr. H\u00f8yre, derimot, st\u00f8tter Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i \u00e5 foresl\u00e5 en \u00f8kning i \u00e5rsavgiften. Det samme gjelder omregistreringsavgift. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r en reduksjon, H\u00f8yre foresl\u00e5r en \u00f8kning. N\u00e5r det gjelder dieselavgiften, foresl\u00e5r Fremskrittspartiet en reduksjon p\u00e5 1,40 kr pr. liter, ned til svensk niv\u00e5. H\u00f8yre, derimot, synes tydeligvis dagens pris p\u00e5 diesel, som er langt over prisniv\u00e5et i v\u00e5re naboland, er passelig h\u00f8y, for de foresl\u00e5r \u00e5 beholde dagens avgiftsniv\u00e5 p\u00e5 diesel. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r \u00e5 redusere bensinavgiften med 2 kr pr. liter, dvs. en reduksjon i pumpeprisen p\u00e5 2,50 kr. Det er noe som monner! Her har tydeligvis H\u00f8yre hatt et godt \u00f8yeblikk, for her glimter de til med en reduksjon p\u00e5 hele 20 \u00f8re pr. liter. Er det ikke slik i virkelighetens verden at H\u00f8yre er like bilistfiendtlig som de \u00f8vrige partiene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-25"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg er veldig opptatt av personvernhensyn, og nettopp av den grunn har denne regjeringen tatt en del initiativ overfor Sverige med tanke p\u00e5 personvernhensyn i lys av FRA-loven. Det er mer enn det en opplevde at forrige regjeringen gjorde. Derfor er jeg veldig stolt over det arbeidet vi har satt i gang. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let konkret, er det s\u00e5nn at det allerede eksisterer fiberkabelforbindelser fra Norge b\u00e5de over Skagerak til Danmark og over Nordsj\u00f8en til Storbritannia \u2013 i tillegg til dem som g\u00e5r gjennom Sverige. Internasjonale kabelforbindelser etableres av private ekom-tilbydere ut fra forretningsmessige vurderinger av ettersp\u00f8rselen i markedet. Det er alts\u00e5 i dag muligheter for \u00e5 rute trafikken ut i verden utenom Sverige. Jeg vil v\u00e6re positiv hvis ekom-tilbyder \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re ytterligere investeringer der, men det er alts\u00e5 noe de selv m\u00e5 gj\u00f8re. Mitt oppdrag er \u00e5 s\u00f8rge for at vi har kontakt med Sverige, og jeg har allerede v\u00e6rt i Sverige og snakket med den svenske statsr\u00e5den for \u00e5 sikre at norske personvernhensyn blir ivaretatt s\u00e5 godt som mulig i m\u00f8tet med verden rundt oss.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal inn p\u00e5 et litt annet tema enn veiarbeid. 22. juli-rapporten ble lagt fram for ikke s\u00e5 lenge siden. Rapporten avsl\u00f8rte en grunnleggende systemsvikt i det som skal v\u00e6re statens prim\u00e6re oppgave, nemlig \u00e5 skape trygghet og beskyttelse for sine egne borgere. Jeg tror vi kan si at ikke siden 9. april 1940 har beredskapssystemene sviktet s\u00e5 fundamentalt som de gjorde denne gangen. Vi var rett og slett ikke forberedt p\u00e5 at noe slikt som dette kunne skje. F\u00f8r 22. juli ble det ogs\u00e5 gitt inntrykk av at beredskapen var god, alt var under kontroll. Da krisen inntraff, viste det seg at det var det p\u00e5 ingen m\u00e5te. Det sviktet i utstyr, koordinering og kommunikasjon. Det var manglende \u00f8velser og en del svikt i grunnleggende ferdigheter. N\u00e5 er politiet gjennom en grundig prosess for \u00e5 bedre beredskapen. Men n\u00e5r slike ting skjer, sitter man igjen med noen sp\u00f8rsm\u00e5l i forlengelsen av det. Et sp\u00f8rsm\u00e5l i hvert fall jeg har stilt meg, er: N\u00e5r det sto slik til med den indre beredskapen som det vi opplevde 22. juli, hvordan st\u00e5r det da til med den ytre sikkerheten, den ytre beredskapen, i landet v\u00e5rt? Har vi en sikkerhetspolitikk som er god nok? Har vi en sikkerhetspolitikk som er rettet inn mot de endringer som sannsynligvis kommer til \u00e5 skje i framtiden, hvor vi nok m\u00e5 ta en st\u00f8rre del av ansvaret for v\u00e5r egen sikkerhet? USA fokuserer mot Asia, Russland holder p\u00e5 \u00e5 bygge opp i nordomr\u00e5dene, mens NATO-landene i Europa har mer enn nok med \u00e5 h\u00e5ndtere finanskrisen og sannsynligvis vil m\u00e5tte kutte i forsvars- og sikkerhetsbudsjettene sine. Er vi forberedt? Har vi en god nok beredskap og sikkerhetspolitikk for \u00e5 m\u00f8te en slik situasjon i framtiden? Er det forsvaret vi har i dag, med den milit\u00e6re beredskapen vi har, godt nok hvis det oppst\u00e5r en overraskende og uventet situasjon? P\u00e5 papiret har vi et godt forsvar. P\u00e5 papiret har vi jagerfly, 57 stykker. Men hvor mange av disse er operative? P\u00e5 papiret har vi ub\u00e5ter. Men hvor mange av disse er operative? I 2001 ble det bestilt 14 nye kamphelikoptre til Kystvakten og fregattene. I dag er kun ett av disse mottatt. Jeg har en viss bekymring for at vi p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r det gjelder den den indre beredskapen, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder den ytre beredskapen har en situasjon hvor vi har gode planer p\u00e5 papiret, men i praksis er situasjonen kanskje en annen enn det som framg\u00e5r av offentlige dokumenter. Statsministeren erkjenner at man hadde planene, men ikke erkjennelsen av behovet for sikkerhet. Jeg tror det er n\u00f8dvendig \u00e5 vise gjennomf\u00f8ringsevne og handlekraft ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 plass den ytre sikkerheten, og den beredskapen som er n\u00f8dvendig i forhold til det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg si at jeg er glad for at s\u00e5 mange har uttrykt enighet med hensyn til tankene bak Dokument nr. 8-forslaget. I 1997 gikk SV til valg p\u00e5 \u00abBarn og unge f\u00f8rst\u00bb. I hele denne stortingsperioden har det v\u00e6rt et kompass for arbeidet v\u00e5rt. B\u00e5de i valgkampen den gang og i det videre arbeidet har vi kommet i kontakt med barn og unge som har f\u00e5tt eller ikke har f\u00e5tt hjelp fra barnevernet. Vi har v\u00e6rt i kontakt med dem som jobber i barnevernet, og samarbeidspartnere. Vi har f\u00e5tt solide opplysninger om tilstanden, og det er bakgrunnen for at vi for halvannet \u00e5r siden fremmet dette forslaget om en nasjonal handlingsplan. I mellomtida har vi f\u00e5tt Befring-utvalgets gjennomgang av barnevernet. Den gjennomgangen dokumenterer mange av de erfaringene vi har gjort oss. N\u00e5 er det om \u00e5 gj\u00f8re at det ikke bare blir med ord, men at det f\u00f8lges opp med handling. N\u00e5r det n\u00e5 kommer en stortingsmelding til sommeren, er vi enig i at ressursene m\u00e5 brukes for \u00e5 gj\u00f8re den god nok, men at en handlingsplan som f\u00f8lger av en stortingsmelding, i hvert fall ikke kan vente vinter og v\u00e5r. Det er likevel ett omr\u00e5de som vi mener at det haster \u00e5 gj\u00f8re noe med, der det er solid dokumentasjon p\u00e5 at det haster med \u00e5 gj\u00f8re noe, og det er kompetanseutvikling. Her mener vi at det ikke er noen grunn til \u00e5 vente, og det vil jeg komme tilbake til. F\u00f8rst noen generelle kommentarer: SV deler Befring-utvalgets tiln\u00e6rming, at barns oppvekstvilk\u00e5r er avhengig av mange elementer som kanskje er viktigere enn barnevernet, familie, skole, barnehage, n\u00e6rmilj\u00f8, fritid og venner. Men n\u00e5r det svikter, og barn og unge f\u00e5r store problemer, er det barnevernet som er den hjelpeinstansen som har ansvaret for \u00e5 koordinere hjelp til barn og unge i en uholdbar oppvekstsituasjon. Inngripen fra barnevernet, eller mangel p\u00e5 inngripen, kan f\u00e5 store konsekvenser, det var ogs\u00e5 Inger Stolt-Nielsen inne p\u00e5. Derfor er det viktig at barnevernet er godt nok rustet til \u00e5 m\u00f8te de store utfordringene de daglig st\u00e5r overfor. Vi vil ha et barnevern med god kompetanse som samhandler med barn og foreldre, andre instanser og det \u00f8vrige hjelpeapparatet. Det er en forutsetning for at barn og foreldre f\u00e5r den hjelpen som trengs. Derfor trengs det en kontinuerlig oppmerksomhet fra storsamfunnets side overfor barnevernet, b\u00e5de i forhold til ressurser og i forhold til hvordan barnevernet utvikler seg. Det er rett at det har v\u00e6rt satset gjennom ulike program, slik det ogs\u00e5 st\u00e5r i innstillinga, men det st\u00e5r mye igjen, og det er vi alts\u00e5 opptatt av. I 1998 hadde jeg en interpellasjon om kompetanseutviklingen i barnevernet. Jeg pekte den gangen p\u00e5 at flere og flere barn f\u00e5r problemer. Utfordringene og samfunnet endrer seg. Derfor m\u00e5 barnevernet f\u00e5 muligheten til \u00e5 v\u00e6re en kontinuerlig l\u00e6rende organisasjon, med kontinuerlig kompetansep\u00e5fyll og systematisk veiledning. Det trengs kompetanse til \u00e5 se og lytte til barn, til \u00e5 samhandle med foreldre p\u00e5 en ny m\u00e5te og til \u00e5 m\u00f8te utfordringene. Vi syns det er et paradoks at det f\u00f8rst og fremst er de ansattes organisasjon som har st\u00e5tt p\u00e5 barrikadene for dette, og at man til n\u00e5 har lyttet lite til akkurat det de har \u00e5 fortelle. Men n\u00e5 f\u00e5r de alts\u00e5 st\u00f8tte i Befring-utvalget. Vi peker p\u00e5, og har f\u00e5tt mange opplysninger om, at det er stor \u00abturnover\u00bb i det kommunale barnevernet. Mange flykter over i nye jobber. I Bergen er det faktisk \u00e9n av fire barnevernsarbeidere som har under ett \u00e5rs ansiennitet. Det er alts\u00e5 de yngste med minst erfaring som m\u00f8ter familier og barn i kriser. Det er en t\u00f8ff jobb \u00e5 sette inn tiltak overfor familiene eller \u00e5 ta barnet ut av familien. Derfor trengs det kompetansep\u00e5fyll og kontinuerlig veiledning. Det er en allmenn oppfatning at det er viktig med tverrfaglig samarbeid. Jeg har den erfaring som barnevernsarbeider sj\u00f8l at jeg mange ganger har m\u00f8tt et barnevern med glassklokka trukket ned over hodet. Det understreker ogs\u00e5 behovet for kompetansep\u00e5fyll. Vi mener ogs\u00e5 at det er viktig med denne kompetansep\u00e5fyllingen for \u00e5 m\u00f8te det store problemet som denne \u00abturnover\u00bb er. Jeg vil vise til de merknadene som vi har i innstillinga, og vil ta opp det forslaget som ogs\u00e5 er referert i innstillinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Studentvelferd har blitt tatt opp av flere her, og det er bra. At studentene har det bra mens de studerer, og at de kan studere i gode omgivelser og i et faglig godt milj\u00f8, er kjempeviktig for \u00e5 finne motivasjon til \u00e5 studere videre, og for \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 bra som overhodet mulig. Men den historiefortellingen som fortelles av de sosialistiske politikerne, er jo ikke sann. Den er i beste fall unyansert. Det er verken fysisk eller teoretisk mulig \u00e5 reversere noe som aldri har blitt innf\u00f8rt. Det ligger n\u00f8yaktig null \u2013 null \u2013 kroner til 11 m\u00e5neders studiefinansiering i budsjettet for 2014 fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne. De har hatt \u00e5tte \u00e5r p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re et valgl\u00f8fte alle de tre partiene var enige om. Jeg har tatt meg bryet med \u00e5 se p\u00e5 hva de faktisk skrev i de regjeringserkl\u00e6ringene de kom med. I 2005 sto det: \u00abStudiel\u00e5n og stipend m\u00e5 reguleres i takt med prisstigningen.\u00bb I 2009 sto det ingenting. Da er det kanskje ikke s\u00e5 rart at resultatet etter \u00e5tte \u00e5r med r\u00f8d-gr\u00f8nn politikk er at studentene aldri har hatt mindre i stipend og l\u00e5n n\u00e5r man kj\u00f8pekraftjusterer st\u00f8tten. Det forklarer kanskje ogs\u00e5 at resultatet etter \u00e5tte \u00e5r med r\u00f8d-gr\u00f8nn politikk er en realvekst i studiefinansieringen p\u00e5 0,2 pst. Det er ganske langt unna 10 pst. Det er faktisk 392 \u00e5r unna l\u00f8ftet om 10 pst. Vi legger inn den st\u00f8rste \u00f8kningen i studiefinansieringen p\u00e5 ti \u00e5r. Der det r\u00f8d-gr\u00f8nne budsjettet hadde en \u00f8kning p\u00e5 1,7 pst., har vi en \u00f8kning p\u00e5 3,65 pst. Det er mer enn en dobling, og det er mer enn forventet pris- og l\u00f8nnsvekst. Det har vi ogs\u00e5 sagt i regjeringserkl\u00e6ringen at vi skal fortsette med i \u00e5rene framover. Jeg tror man m\u00e5 g\u00e5 i seg selv og se hva man selv har f\u00e5tt til eller \u2013 rettere sagt \u2013 hva man ikke har f\u00e5tt til, f\u00f8r man gir seg i kast med angrep p\u00e5 andre. Det er noe med det ber\u00f8mte glasshuset, steinen og personen som sitter inni. N\u00e5r det er sagt: Det er mye bra studentpolitikk i budsjettet som vi kan v\u00e6re enige om p\u00e5 tvers av partilinjene og ideologi \u2013 heldigvis. Det kommer faktisk til \u00e5 komme forbedringer og \u00f8kninger. \u00d8kningen i antallet studentboliger som blir bygd, har blitt trukket fram av studentene som det aller viktigste for dem. Det f\u00e5r vi til. Det er viktig for bl.a. \u00e5 dempe prisveksten i det private markedet. Sammen med \u00f8kt kostnadsramme og h\u00f8yere tilskuddssats blir det veldig bra. For \u00e5 n\u00e6rme oss m\u00e5let om at 20 pst. skal bo i samskipnadsbolig, er det viktig og riktig \u00e5 fortsette \u00e5 prioritere det arbeidet. I tillegg til en rekke andre tiltak gj\u00f8r dette at studentene i sum kommer bedre ut neste \u00e5r enn i \u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Det er gledelig at denne proposisjonen endelig kommer til behandling i Stortinget. Alle er glad for at E18 p\u00e5 strekningen Melleby\u2013Momarken bygges ut. Det som dessverre er synd, er at man skal bygge en helt ny vei med tre forskjellige standarder: tofelts vei med forbikj\u00f8ringsfelt p\u00e5 begge sider av veien, trefelts tunnel og tofelts vei uten forbikj\u00f8ringsfelt. Det er som \u00e5 bygge seg baklengs inn i framtiden, eller som en annen ville ha sagt: baklengs inn i fuglekassa. Fremskrittspartiet synes det er trist at man n\u00e5r man n\u00e5 skal bygge en ny vei som skal vare i mange, mange \u00e5r framover, velger en standard som om veldig f\u00e5 \u00e5r kan vise seg ikke \u00e5 holde med tanke p\u00e5 trafikken, slik at man m\u00e5 bygge ut veien til full standard. Da blir kostnadene langt st\u00f8rre enn det de ville ha v\u00e6rt dersom man hadde gjort det med en gang. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r derfor at veien skal bygges ut som full firefelts vei med en gang, og at den skal fullfinansieres med statlige midler. Dessverre er det ogs\u00e5 et par andre sv\u00e6rt store \u00abmen\u00bb som kommer sv\u00e6rt klart og tydelig fram i denne saken. Det f\u00f8rste er selvf\u00f8lgelig den sv\u00e6rt dyre m\u00e5ten \u00e5 bygge vei p\u00e5 som man legger opp til i denne saken, som man tidligere har vedtatt, og som det ser ut til at flertallet ogs\u00e5 vil g\u00e5 for framover n\u00e5r man skal bygge ut E18 videre \u2013 og da man bygde ut E6 \u2013 i \u00d8stfold. Totalkostnadene for alle prosjektene som ligger inne i \u00d8stfoldpakka, er beregnet til \u00e5 ville v\u00e6re ca. 9 680 mill. kr. Av dette vil hele 5 220 mill. kr finansieres med bompenger som ekstraskatt fra bilistene. I tillegg skal bilistene betale ytterligere 500 mill. kr i innkrevingskostnader og ytterligere 1,7 mrd. kr i rentekostnader for \u00d8stfoldpakka. Det inneb\u00e6rer at bilistene som bor eller som vil kj\u00f8re gjennom \u00d8stfold, skal betale 2,2 mrd. kr i rente- og innkrevingskostnader p\u00e5 toppen av de over 5,2 mrd. kr som \u00d8stfoldpakka legger opp til i bompenger. For \u00e5 sette dette i perspektiv: Det betyr faktisk at man i rente- og innkrevingskostnader skal betale for \u00e5 bygge ut E18 Melleby\u2013Momarken to ganger uten at det blir en eneste meter ny vei \u2013 uten at det blir en eneste meter ny vei. I innstillingen skriver H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti at de mener at regjeringen bygger \u00abfor fortiden\u00bb ved ikke \u00e5 bygge firefelts motorvei og dobbel tunnel med to felt i hver retning p\u00e5 strekningen. Det er jeg helt enig i! Da blir det jo litt rart at de to partiene kommer til \u00e5 stemme imot forslaget fra Fremskrittspartiet som ligger til behandling i saken, om full firefelts motorvei p\u00e5 strekningen. Men jeg vil i hvert fall ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken om \u00e5 f\u00e5 bygd en full firefelts motorvei. S\u00e5 m\u00e5 jeg litt innom representanten S\u00f8nsteruds innlegg i forrige sak. Vi er ogs\u00e5 veldig klar over at det n\u00e5 heter Statens pensjonsfond \u2013 og man kaller det b\u00e5de utland og andre ting. Men det er alts\u00e5 \u00aboljefondet\u00bb man bruker til daglig, og som folk kjenner seg igjen i. Det er ikke s\u00e5nn at disse pengene er satt av til pensjon i fremtiden. Men det var en veldig fin m\u00e5te \u00e5 s\u00f8rge for at det ble slutt p\u00e5 at man diskuterte hvordan man skulle forvalte de pengene. Derfor var det \u00e5lreit \u00e5 begynne \u00e5 kalle det Statens pensjonsfond. N\u00e5r jeg h\u00f8rer p\u00e5 flere av representantene her, h\u00f8res det ut som om man er i ferd med \u00e5 sette \u00f8konomien over styr. Da synes jeg det er viktig \u00e5 ha med seg hva n\u00e6ringslivet sier, og hva representanten Anne Marit Bj\u00f8rnflaten sa i sted: Samfunnsgevinsten kan v\u00e6re p\u00e5 rundt 21 mrd. kr for n\u00e6ringslivet og samfunnet ved \u00e5 f\u00e5 bygd ordentlig og skikkelig vei. Bergen N\u00e6ringsr\u00e5d sier at man fint kan investere 65 mrd. kr i infrastruktur uten at det f\u00e5r noen store, drastiske konsekvenser. Eller som jeg opplever n\u00e5r jeg er rundt og prater med folk i n\u00e6ringslivet: De skj\u00f8nner ikke det politiske flertallet. De forst\u00e5r ikke at man ikke er villig til \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 \u00e5 investere i infrastruktur. Det er s\u00e5nn de gj\u00f8r det i n\u00e6ringslivet. N\u00e5r de skal komme videre, investerer de penger for \u00e5 skape mer verdier i fremtiden. Det g\u00e5r med ca. 28 mrd. kr p\u00e5 grunn av ulykker hvert eneste \u00e5r. Jeg synes det ville v\u00e6rt fornuftig \u00e5 investere noen av de pengene i infrastruktur og gode, moderne og effektive trafikksikre veier i stedet for \u00e5 bruke pengene i form av ulykkeskostnader og ikke minst de menneskelige lidelsene det betyr. Det er en god investering \u00e5 investere i infrastruktur.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kunnskapsministeren: \u00abEn del elever i videreg\u00e5ende skoler plages av medelever og f\u00f8ler derved en uro og usikkerhet. Dette skaper p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter en utrygg skolehverdag, noe som ikke er \u00f8nskelig. P\u00e5 Hamar katedralskole i Hedmark vurderer man \u00e5 ansette vektere for at elevene skal f\u00f8le seg trygge. Hva vil statsr\u00e5den bidra med slik at alle elever skal f\u00f8le seg trygge p\u00e5 skolens omr\u00e5de og i n\u00e6rheten av skolen og f\u00f8le en glede ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen, og ikke minst f\u00e5 ro og tid til l\u00e6ring?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-04-29"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg avvise p\u00e5standen om at Fremskrittspartiet vil avvikle samvirket. Det er en p\u00e5stand som flere representanter fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene har kommet med i en del debatter her i Stortinget. Det er ikke riktig. Vi vil \u00f8ke konkurransen innenfor denne n\u00e6ringen, men det betyr ikke at vi vil avvikle samvirket. N\u00e5r det gjelder antall b\u00f8nder, skal ikke vi politikere sette noe tall p\u00e5 hvor mange b\u00f8nder det skal v\u00e6re. Denne n\u00e6ringen skal utvikle seg p\u00e5 lik linje med alle typer n\u00e6ringer, og jeg synes heller at Lars Peder Brekk burde st\u00e5 til rette for den politikken han st\u00e5r for, og som bidrar til at det blir stadig f\u00e6rre b\u00f8nder. Han b\u00f8r ikke skylde p\u00e5 Fremskrittspartiet for at det har blitt 20 000 f\u00e6rre b\u00f8nder siden \u00e5r 2000.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke statsr\u00e5den for svaret. Alle er jo enige om at dette er en viktig oppgave. Vi vet at mange av dem som g\u00e5r inn i disse yrkene, er folk som b\u00e5de liker at det lukter asfalt, og \u00e5 kjenne p\u00e5 det \u00e5 bygge jernbaneskinner \u2013 ikke sitte p\u00e5 skolen og l\u00e6re om det i teorien, men v\u00e6re ute og l\u00e6re i praktisk arbeid. Jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den litt, for n\u00e5r man ser p\u00e5 banemont\u00f8rfaget, er det bare dr\u00f8ye 60 pst. som f\u00e5r plass, av togelektrikere er det 66 pst., og p\u00e5 sveisefaget er det 42 pst., alts\u00e5 forholdsvis f\u00e5. I tillegg vet vi at innenfor telekomoperat\u00f8rer er det nede i 43 pst. Det m\u00e5 jo bety at det er et stort potensial, som jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den til \u00e5 v\u00e6re litt mer tydelig p\u00e5. Selv om staten n\u00e5 ikke driver alt som forvaltning lenger, er tross alt en god del statlige bedrifter 100 pst. eid av staten, der statsr\u00e5den er en ganske sentral akt\u00f8r. Jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den litt p\u00e5 hva hun tenker rundt det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Nei, statsr\u00e5den vil ikke legge bort regjeringserkl\u00e6ringen. Statsr\u00e5den er veldig opptatt av \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r hjulpet flere mennesker inn i arbeidslivet, hjulpet flere til \u00e5 f\u00e5 en tilknytning til arbeidslivet. SSBs rapport viser \u2013 som jeg har sagt fra denne talerstolen flere ganger \u2013 at to tredeler av dem som startet med midlertidig ansettelse, som har v\u00e6rt midlertidig ansatt, etter to \u00e5r ender opp med fast stilling. Det betyr at dette er et springbrett for \u00e5 komme inn i arbeidslivet \u2013 jeg vil at det skal v\u00e6re et godt springbrett for \u00e5 komme inn i arbeidslivet. Det er viktig for meg \u2013 som jeg ogs\u00e5 har sagt tidligere \u2013 b\u00e5de at vi setter oss ned med partene, og at partene blir involvert i hvordan vi skal gjennomf\u00f8re regjeringsplattformen. De punktene som st\u00e5r i regjeringsplattformen, har jeg til hensikt \u00e5 gjennomf\u00f8re. Dette tror jeg ogs\u00e5 det norske folk forventer at vi skal gjennomf\u00f8re \u2013 det var p\u00e5 det grunnlaget de sendte oss inn i regjeringskontorene. Jeg tror det handler om \u00e5 finne gode, ryddige m\u00e5ter \u00e5 diskutere med partene p\u00e5 om hvordan det skal gjennomf\u00f8res.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg berre f\u00f8rst seie at bestandsstatus for gaupe og jerv siste \u00e5ret vi har tal fr\u00e5, er at talet ligg noko over bestandsm\u00e5let regionalt, men ikkje s\u00e5 mykje over som \u00e5ra f\u00f8r. S\u00e6rleg for gaupe er det l\u00e5gare tal, og det same gjeld nasjonalt. S\u00e5 for gaupe har vi lukkast i \u00e5 f\u00e5 talet ned mot bestandsm\u00e5let. Som eg gjekk gjennom i mitt svar, arbeider vi med \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak for \u00e5 f\u00e5 til det same for jerv. Det er fordi det er viktig at n\u00e5r vi har bestandsm\u00e5l, m\u00e5 vi forvalte i tr\u00e5d med det \u2013 nasjonalt og s\u00e5 godt som mogleg \u00f2g regionalt. S\u00e5 gjekk eg jo gjennom i mitt svar at vi \u00f2g gjennomf\u00f8rer ganske mange tiltak spesielt retta mot regionen og problema knytte til kalvingsomr\u00e5det for tamrein, ikkje minst for \u00e5 f\u00e5 meir kunnskap. Vi har \u00f2g eit ganske stort lyft for rovviltomr\u00e5det p\u00e5 mitt budsjett for neste \u00e5r, med 22 mill. kr ekstra samla sett.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Jeg har igjen lyst til \u00e5 gripe fatt i det siste som statsr\u00e5den sier, for inntrykket som blir spredt, er at politiet kanskje ikke har v\u00e6rt fullt s\u00e5 flinke til \u00e5 gripe fatt i den type konstruktive bidrag. Man har alts\u00e5 karakterisert dem som skal demonstrere, som omreisende yrkesdemonstranter, og til tross for at det er veldig lite som tyder p\u00e5 at dette kommer til \u00e5 bli demonstrasjoner med stort oppbud av internasjonale demonstranter, varslet om faren for h\u00e6rverk for millioner av kroner osv. Vi vet at de som st\u00e5r bak arrangementet, er organisasjoner som Kirkens N\u00f8dhjelps ungdomsorganisasjon, Natur og Ungdom og andre organisasjoner som har signalisert at de vil ha en strengt ikke-voldelig linje. Jeg lurer p\u00e5 om statsr\u00e5den er enig i at det kan v\u00e6re problematisk at politiet p\u00e5 den m\u00e5ten som de n\u00e5 har gjort, uttaler seg om og karakteriserer politiske organisasjoner og politiske begivenheter p\u00e5 en m\u00e5te som er ufordelaktig for dem. Og er statsr\u00e5den enig i at det n\u00e5 er n\u00f8dvendig for politiet \u00e5 g\u00e5 i dialog med arrang\u00f8rene av demonstrasjonene for \u00e5 f\u00e5 til en l\u00f8sning som er bra for alle parter?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-10"}
+{"label": "1", "text": "Det har vore mykje snakk om skatt og n\u00e6ringspolitikk her i dag. Men eg trur opposisjonen gjer n\u00e6ringslivet ei bj\u00f8rneteneste viss dei reduserer og minskar n\u00e6ringspolitikken til eit sp\u00f8rsm\u00e5l om skatt. \u00c5 redusere skatteniv\u00e5et i n\u00e6ringspolitikken er ein strategi som passar l\u00e5gkostland, og ikkje land som Noreg, som m\u00e5 satse p\u00e5 konkurranse innanfor kvalitet og kompetanse. For ei tid sidan blei det gjort ei stor unders\u00f8king blant bedriftene i dei st\u00f8rste byane i Noreg. Bedriftene blei spurde om kva dei meinte var viktig for deira bedrift p\u00e5 lang sikt. Utan samanlikning med andre ting kom kompetanse p\u00e5 topp. Det viste seg at n\u00e5r bedrifter blei spurde om kva som var viktig, svara dei ikkje skatt \u2013 dei svara kompetanse. N\u00e5r eg er ute og reiser og bes\u00f8kjer bedrifter, store og sm\u00e5 bedrifter, er det gjennomg\u00e5ande at det dei er mest bekymra for, er tilgang p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft og \u00e5 klare \u00e5 halde p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft. Difor er det viktig \u00e5 satse p\u00e5 kompetanse p\u00e5 alle niv\u00e5 i bedrifta. Den beste konkurransekrafta Noreg har, er nettopp at vi har kvalifisert arbeidskraft p\u00e5 alle niv\u00e5, fr\u00e5 operat\u00f8r til forskar. Difor har denne regjeringa satsa p\u00e5 kompetanse p\u00e5 alle niv\u00e5. Vi satsar p\u00e5 vidareg\u00e5ande skule for \u00e5 unng\u00e5 fr\u00e5fall. Vi satsar p\u00e5 fagutdanning, og fagutdanning er faktisk veldig viktig for mange bedrifter i Noreg. Det er veldig f\u00e5 som har snakka om dette f\u00f8r i dag. Dessutan er det viktig \u00e5 satse p\u00e5 forsking. Nokre pr\u00f8ver her i dag \u00e5 lage ein myte om kva som skjer med satsinga p\u00e5 forsking i Noreg. Ein burde kanskje l\u00e6re seg \u00e5 lese ein tidsserie, for det er ganske enkelt s\u00e5nn at denne regjeringa har satsa 27 pst. meir p\u00e5 forsking enn det den tidlegare regjeringa, som opposisjonen tilh\u00f8yrde, gjorde. Det er ikkje, slik som enkelte, spesielt fr\u00e5 Venstre, pr\u00f8ver \u00e5 snakke om, eit kvileskjer. S\u00e5 er det ogs\u00e5 s\u00e5nn at det ikkje er nok \u00e5 f\u00e5 forsking og kompetanse i utdannings- og forskingsinstitusjonane. Det m\u00e5 vi ha ut til n\u00e6ringslivet. Difor er det utruleg viktig \u00e5 byggje nettverk mellom universitet, h\u00f8gskular, vidareg\u00e5ande skular og store og sm\u00e5 bedrifter. Det har vi ein del program i Noreg som gjer, innanfor det som blir kalla NCE, National Centre of Expertise og Arena-programmet. Det er jo program som opposisjonen, i alle fall i det f\u00f8rre statsbudsjettet, ville kutte i. S\u00e5 eg er veldig spent p\u00e5 \u00e5 sj\u00e5 om dei ogs\u00e5 vil gjere det denne gongen. Det er jo nettopp den typen program som gjer at kompetansen kjem ut til dei som verkeleg treng det i n\u00e6ringslivet. Eg vil slutte med \u00e5 seie at det er veldig mange som har snakka om indeksar for innovasjon og kreativitet her i dag. Det er frykteleg mange m\u00e5tar \u00e5 lese indeksar p\u00e5, men faktum er at Noreg ligg blant dei ti beste p\u00e5 veldig mange av dei viktige indeksane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur H\u00f8gre no m\u00e5 bestemme seg, for dei har ein ganske kreativ omgang med ansvar. For det f\u00f8rste: F\u00f8rre gongen, da det gjekk bra p\u00e5 testar, tok dei ansvar for det \u2013 det var dei som hadde st\u00e5tt bak det. Men n\u00e5r det g\u00e5r d\u00e5rleg, spring dei fr\u00e5 ansvaret. Dei m\u00e5 bestemme seg for ei eller anna linje her. No sit dei med ministeren \u2013 dei m\u00e5 bestemme seg. Mi p\u00e5peiking av denne PISA-populismen som kunnskapsministeren og fleire andre i H\u00f8gre har drive med, er at ein har tatt utgangspunkt i ein pr\u00f8ve \u2013 ein pr\u00f8ve \u2013 samtidig som vi har mange andre testar som vi ogs\u00e5 kan sj\u00e5 p\u00e5 n\u00e5r vi skal ta stilling til korleis det g\u00e5r i den norske skolen. Min kritikk har vore enkel: Du kan ikkje lage hysteri eller drive politikk ut fr\u00e5 ei unders\u00f8king. Du kan l\u00e6re av ho, men du kan ikkje ta utgangspunkt i ho for all vidare politikk. Dersom det er veldig vanskeleg \u00e5 forst\u00e5 for H\u00f8gre-politikarar, er eg veldig bekymra for korleis skolepolitikken herfr\u00e5 kan utviklast, for da kan det hende at ein satsar (\u2026) (presidenten klubber)", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Eg konstaterer at H\u00f8gre inkluderer Venstre i forliket. Me f\u00e5r jo g\u00e5 ut fr\u00e5 \u2013 sidan dei sit i Regjeringa \u2013 at dei er med p\u00e5 det forliket og det forslaget som f\u00e5r betydelege negative klimagasskonsekvensar. Men Venstre har alts\u00e5 ikkje sj\u00f8lv markert noko standpunkt i salen her i dag. Statsr\u00e5den svarte SV p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om vidare forlik at SV blei for dyrt \u2013 slik eg tolka henne \u2013 med v\u00e5re krav til CO2-handtering, CO2-behandling, CO2-injeksjon og moglege l\u00f8ysingar knytte til det. No kan ein jo hengja seg opp i prisen og seia at det er \u00e9i mogleg vinkling, men me reknar med at dersom ein hadde f\u00e5tt til ting som dette, ville det ha blitt ei utgiftsdeling, eit spleiselag, slik Regjeringa sj\u00f8lv \u2013 og SV \u2013 legg opp til n\u00e5r det gjeld r\u00f8yr, t.d. til Grenland. Men det er jo litt klassisk at prisen blir einaste verdi for H\u00f8gre. Den prisen som natur og klima betaler, burde vekkja st\u00f8rre interesse hos partiet H\u00f8gre. Men det gjer han alts\u00e5 ikkje. Me skal seinare i dag behandla ei sak om flaumerstatning, som m.a. er knytt til klimagassproblemet. Det \u00f2g har ein kostnad. Ein ser no at forsikringsselskapa verda rundt begynner \u00e5 interessera seg for \u00e5 redusera klimagassutsleppa \u2013 nettopp fordi dei er p\u00e5 utgiftssida. Det reknestykket er lite interessant for H\u00f8gre, registrerer SV. Men eg var for s\u00e5 vidt klar over at problema som klimagassutsleppa skaper i den tredje verda, og prisen d\u00e9t har gjennom tallause d\u00f8dsfall knytte til dette, ikkje er s\u00e5 interessant for H\u00f8gre. Det var jo ikkje veldig uventa. SV er veldig for gass til industrien, ikkje minst n\u00e5r det f\u00f8rer til reduserte klimagassutslepp. Det er vilk\u00e5ret i v\u00e5r politikk knytt til bruk av gass. Me \u00f8nskjer \u00e5 gjera norsk industri verdsleiande innanfor klima og milj\u00f8. S\u00e5 vil nokon seia: Det er me allereie. Det er for s\u00e5 vidt sant, men det er alts\u00e5 framleis ting \u00e5 gjera. Derfor er SV oppteke av rammevilk\u00e5ra til industrien. Derfor er me opptekne av \u00e5 samarbeida med fagr\u00f8rsla og prosessindustrien, knytt opp mot industrikraftforsyning. Derfor er me \u00f2g opptekne av at det me seier knytt opp mot CO2-avgift, ikkje skal ramma industrien, slik PIL no seier. Me er veldig overraska over at prosessindustrien sj\u00f8lv i ei pressemelding i dag seier at me skal p\u00e5leggja industrien nye avgifter. Det er ikkje sant. Prosessindustrien har allereie eit regime. Det regimet skal utviklast. Det regimet har ein avtale. Den avtalen f\u00f8lgjer sj\u00f8lvsagt \u00f2g SV opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er definitivt en sv\u00e6rt god dag for alle i Hallingdal. Jeg hadde egentlig tenkt at jeg bare skulle v\u00e6re positiv i innlegget mitt, men etter \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 foreg\u00e5ende representant, tror jeg nok det er p\u00e5 tide med litt voksenoppl\u00e6ring. Det er klart det er en stor og viktig dag for Hallingdal, men det er med en utrolig bismak. Alle er enige om at vi skal fatte vedtak om at veien skal bygges \u2013 det er alle helt enige om. Men veien skal finansieres, og i tillegg til alle skatter og avgifter som bilister og n\u00e6ringsdrivende allerede betaler, som er n\u00e6rmere 50\u201360 mrd. kr \u2013 avhengig av hva man legger inn, om man tar med moms eller ikke, eller andre ting man legger inn i bompenger \u2013 er det spesielt at bilistene faktisk skal betale hele 106 pst. av det det koster \u00e5 bygge veien. Saksordf\u00f8reren sa \u00abdelvis bompengefinansiert\u00bb, men det betyr at man skal betale mer enn det hele veien koster. Det skal bilistene betale i tillegg til alle de andre avgiftene de allerede betaler. Eller for \u00e5 si det klart og tydelig med rene tall: For et veiprosjekt som koster 1 520 mill. kr, skal bilistene f\u00e5 lov til \u00e5 betale 1 615 mill. kr, fordelt p\u00e5 800 mill. kr i bompenger, i tillegg til 770 mill. kr i rentekostnader og 45 mill. kr i innkrevingskostnader. Ja, med slike vedtak skj\u00f8nner jeg at mange tenker at dette er statlig landeveisr\u00f8veri, n\u00e5r staten egentlig lar bilistene ta hele regningen. Dette er ansvarsfraskrivelse i stor skala. S\u00e5 m\u00e5 jeg tilbake til representantene og den nye taktikken som jeg opplever fra v\u00e5re politiske motstandere i denne sal n\u00e5. Vi har akkurat de samme pengene som alle andre partier i denne sal, men vi \u00f8nsker \u00e5 bruke pengene p\u00e5 en litt annen m\u00e5te enn det politiske flertallet i denne sal gj\u00f8r. Vi mener faktisk at det \u00e5 investere i infrastruktur er god butikk, og det gir kjempemange positive elementer tilbake, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder trafikksikkerhet, n\u00e5r det gjelder n\u00e6ringslivets konkurranseevne, og n\u00e5r det gjelder at man skal kunne ta hele landet i bruk. Men vi \u00f8nsker \u00e5 si at vi kanskje setter av litt mindre til oljefondet, og s\u00e5 bruker man penger til \u00e5 investere i infrastruktur. Jeg skj\u00f8nner at det kanskje er den nye lederen i Kristelig Folkeparti vi har h\u00f8rt p\u00e5 talerstolen i dag, for det var i hvert fall ny retorikk. Og forskjellen mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er at Fremskrittspartiet faktisk har rammene i sine alternative planer og i sine alternative budsjetter, i motsetning til Kristelig Folkeparti, som sender regningen til bilistene i tillegg til det de allerede p\u00e5legger dem. Det er den store forskjellen. Vi har pengene, rv. 7 Sokna\u2013\u00d8rgenvika ville blitt bygd med Fremskrittspartiet, og vi ville bygd den like fort som det regjeringen legger opp til, sannsynligvis enda fortere, hvis vi hadde f\u00e5tt gjennomslag for \u00e5 bygge ut mer helhetlig og langsiktlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-28"}
+{"label": "0", "text": "Vi i Fremskrittspartiet \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 takke interpellanten Tingelstad W\u00f8ien for \u00e5 sette fokus p\u00e5 den yrkesfaglige utdanningen i debatten og p\u00e5 hvordan den yrkesfaglige kompetansen kan \u00f8kes. B\u00e5de interpellanten og kunnskapsministeren presiserte viktigheten av \u00e5 heve statusen til yrkesfagene. Dette er noe vi i Fremskrittspartiet har v\u00e6rt opptatt av veldig lenge og er veldig enig i at m\u00e5 gj\u00f8res. Europakommisjonen presenterte den 30. september i \u00e5r Europabarometeret om holdning til fag- og yrkesoppl\u00e6ringen. Det viste at hele 73 pst. av befolkningen mener at fagarbeiderne er vel etterspurt p\u00e5 arbeidsmarkedet. 56 pst. mente at disse har mye st\u00f8rre sjanse til \u00e5 f\u00e5 jobb etter endt utdanning enn de som gikk studiespesialiserende l\u00f8p. Likevel ser man b\u00e5de i Europa generelt og ogs\u00e5 her i Norge at de yrkesfaglige utdanningene har lavere anseelse og status i samfunnet enn de studieforberedende retningene. I likhet med resten av Europa velger nesten over 50 pst. av ungdommene i Norge yrkesfaglig utdanning. Dette er bra, og det viser at tilbudet om \u00e5 velge en yrkesvei er godt og mangfoldig i Norge. B\u00e5de representanten Tingelstad W\u00f8ien og kunnskapsministeren nevnte sammenhengen mellom grunnskolepoengene man tar med seg fra ungdomsskolen, og fullf\u00f8relsesgraden i videreg\u00e5ende skole. Men her kommer det ogs\u00e5 fram at det er tydelig mangel og svikt i r\u00e5dgivningstjenesten p\u00e5 flere av ungdomsskolene, for det er en tendens til at de teorisvake elevene blir r\u00e5det til \u00e5 velge praktiske retningsfag, mens de teoristerke elevene blir r\u00e5det til \u00e5 velge fellesfag og studiespesialiserende fag. Derfor m\u00e5 vi s\u00f8rge for at r\u00e5dgivningstjenesten samtidig ser p\u00e5 de yrkesfaglige utdanningene, og at det ogs\u00e5 er viktig \u00e5 f\u00e5 teoristerke elever til \u00e5 velge disse. Kunnskapsministeren var ogs\u00e5 inne p\u00e5 \u00e5 opprette en ny samfunnskontrakt. Det tror vi er veldig viktig. En viktig forutsetning for \u00e5 \u00f8ke attraktiviteten til yrkesfagene er nettopp at man f\u00e5r muligheten til \u00e5 fullf\u00f8re denne utdanningen, ved \u00e5 komme to \u00e5r i l\u00e6re. Problemet er at vi for flere \u00e5r siden inngikk en samfunnskontrakt, og den ble ikke oppfylt av offentlig sektor. De private oppfylte sin del av denne kontrakten. Det gjorde ikke det offentlige. Derfor m\u00e5 vi s\u00f8rge for at denne samfunnskontrakten faktisk blir oppfylt, og at det offentlige har mye st\u00f8rre fokus p\u00e5 \u00e5 opprette flere l\u00e6replasser. Samtidig m\u00e5 vi ogs\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 gj\u00f8re det mer attraktivt for bedriftene \u00e5 ta inn flere l\u00e6rlinger. Dette kan bl.a. gj\u00f8res ved \u00e5 \u00f8ke l\u00e6rlingtilskuddet, men ogs\u00e5 ved \u00e5 se p\u00e5 muligheten for et starttilskudd for de bedriftene som velger \u00e5 bli l\u00e6rebedrifter, slik at vi kan f\u00e5 flere l\u00e6replasser. Som tidligere sagt \u2013 og ogs\u00e5 nevnt av interpellanten og av oss i Fremskrittspartiet: Det er viktig \u00e5 heve statusen til yrkesfagene. Et moment her er at n\u00e5r vi vet at l\u00e6reren er den viktigste og mest avgj\u00f8rende faktoren for elevenes motivasjon og l\u00e6ring, er det viktig ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 hvordan man kan heve kompetansen til de l\u00e6rerne vi har i den yrkesfaglige utdanningen i dag. Et viktig tiltak vi kan gj\u00f8re her, er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en hospiteringsordning. Det vil gj\u00f8re at l\u00e6rere har mulighet til \u00e5 komme ut og f\u00f8lge med i utviklingen av kompetanse og utviklingen av arbeidsmetoder og teknologi som brukes innenfor deres fagfelt. Det vil \u00f8ke motivasjonen til den enkelte l\u00e6rer, det vil \u00f8ke kunnskapsniv\u00e5et hos den l\u00e6reren og ogs\u00e5, generelt, p\u00e5 det studiet i skolen. Det vil gi bedre l\u00e6rere og mer motiverte elever, s\u00f8rge for en mer praksisrettet utdanning, og at utdanningen blir mye mer knyttet til det arbeidsmarkedet elevene m\u00f8ter. Samtidig er det viktig for oss i Fremskrittspartiet \u00e5 peke p\u00e5 at samarbeidet med n\u00e6ringslivet er utrolig viktig. Derfor m\u00e5 vi f\u00e5 til en praksisretting av fellesfagene mye tidligere i utdanningsl\u00f8pet, samtidig som elevene f\u00e5r oppleve den teorien de har, som mye mer n\u00e6r det de skal ha ute i l\u00e6re senere. Med mer praksisretting m\u00e5 vi ogs\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 komme tidligere ut i praksis \u2013 allerede fra det f\u00f8rste \u00e5ret \u2013 slik at elevene f\u00e5r mer kompetanse innenfor den praksisen de skal ut i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-21"}
+{"label": "0", "text": "Det er for s\u00e5 vidt ikke overraskende at statsr\u00e5den er tilfreds med at det ikke skal p\u00e5legges dem \u00e5 lage noen nasjonal plan. Alle fors\u00f8k fra Stortinget p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 laget en handlingsplan for Midt-Norge, en energipolitisk handlingsplan, en strategi for sentralnett etc., har blitt stemt ned av Regjeringen - \u00e5penbart fordi den ikke \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5tte forplikte seg til noe som helst overfor Stortinget. Regjeringspartiene har flertall - det er deres sak, og de f\u00e5r bestemme det selv. Men behovet for en nasjonal plan er \u00e5penbar n\u00e5r en ser hvor mange prosjekt som er kommet fram som f\u00f8lge av politiske oppfordringer - mens myndighetssiden henger etter i forhold til \u00e5 kunne behandle disse. Jeg registrerte at statsr\u00e5den ristet p\u00e5 hodet da jeg p\u00e5stod at vindkraft ikke er prioritert i NVE. S\u00e5 langt vi har sett gjennom media og av statsr\u00e5dens uttalelser, er det tre prioriterte omr\u00e5der: Midt-Norge, vann og nett. Er det slik at vindkraft n\u00e5 plutselig har kommet h\u00f8yt opp p\u00e5 denne prioriteringslisten?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-01"}
+{"label": "1", "text": "Vi vet at Kristelig Folkeparti i utgangspunktet hadde en helt annen holdning til hvordan denne loven burde v\u00e6re. Jeg respekterer at statsr\u00e5den mener at det n\u00e5 er s\u00e5pass kort tid siden loven ble vedtatt, at det kan framst\u00e5 som urimelig \u00e5 gj\u00f8re lovmessige endringer p\u00e5 et s\u00e5 tidlig tidspunkt. Slik oppfatter jeg at budskapet fra helseministeren er. Med bakgrunn i nettopp de holdningene Kristelig Folkeparti har hatt til loven, og at man har v\u00e6rt uenig i utformingen av den, er det n\u00e6rliggende \u00e5 tenke seg at statsr\u00e5den p\u00e5 et eller annet tidspunkt vil finne det naturlig \u00e5 se p\u00e5 uheldige utslag. N\u00e5r det alts\u00e5 ikke er aktuelt \u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5, betyr det at statsr\u00e5den ser for seg at man i overskuelig framtid, kanskje i innev\u00e6rende stortingsperiode, p\u00e5 et gitt tidspunkt tar enkeltelementer i loven og g\u00e5r inn for \u00e5 endre den, eksempelvis n\u00e5r det gjelder Nasjonal helseplan, og at man f\u00e5r den lovfestet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Eg hadde ikkje tenkt \u00e5 ta ordet i denne debatten, men etter \u00e5 ha h\u00f8yrt p\u00e5 representanten Schj\u00f8tt-Pedersen klarte eg ikkje \u00e5 dy meg. Det var eit innlegg p\u00e5 eit niv\u00e5 som det er heilt utruleg at vi skal h\u00f8yre fr\u00e5 talarstolen i nasjonalforsamlinga, der han kritiserer og hengjer ut igjen for n-te gong det tragiske som skjedde ved Risenga i Asker. Schj\u00f8tt-Pedersen burde vite at mange kontrollar har vist at det ikkje st\u00e5r s\u00e5 mykje betre til i det offentlege, bl.a. at i eitt fylke var 40 pst. av tilbodet ikkje godt nok. Eg meiner at det faktisk er flott at vi ved kontroll og tilsyn kan oppdage at dei eldre ikkje f\u00e5r det tilbodet som vi alle \u00f8nskjer. Mest skuffande er det at ein tidlegare finansminister kan ha eit innlegg p\u00e5 dette niv\u00e5et i denne salen. Han burde kanskje ha teke seg ein periode fri fr\u00e5 Stortinget og kome seg ut i arbeidslivet og sett kva som foreg\u00e5r der ute, og ikkje berre vere inne i denne salen. Eg kunne, dersom eg ville, seie at takk vere det helsetilbodet som Arbeidarpartiet har skapt i dette landet, mista eg far min, systera mi og bror min altfor tidleg. Men eg aktar ikkje \u00e5 g\u00e5 ned p\u00e5 eit slikt niv\u00e5. Eg vil berre, etter \u00e5 ha h\u00f8yrt representanten Schj\u00f8tt-Pedersen sitt innlegg, sitere Ivar Aasen: \u00abVisdomen kan ein d\u00f8lje, men d\u00e5rskapen ikkje.\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet fremmet i starten av forrige stortingsperiode et Dokument nr.\u00a08-forslag der vi bad Regjeringen legge forholdene til rette for et gasskraftverk i Skogn i Nord-Tr\u00f8ndelag. H\u00f8yre st\u00f8ttet ikke dette forslaget, men hevdet da \u2013 og senere, og Onarheim har for s\u00e5 vidt bekreftet dette i dag \u2013 at de s\u00e5 positivt p\u00e5 dette prosjektet og andre lignende prosjekter. N\u00e5 virker det imidlertid som om det er litt forskjell p\u00e5 liv og l\u00e6re i H\u00f8yre i forhold til det vi leser i innstillingen, og det som blir sagt fra denne talerstol. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sier i fellesmerknader at vi har forst\u00e5tt det slik at Sem-erkl\u00e6ringen \u00e5pner for at staten skal kunne bidra til \u00e5 dekke merkostnadene p\u00e5 grunn av \u00f8kt kapasitet i r\u00f8ret til Skogn. \u00c5rsaken til disse kapasitetsutvidelsene er planlagte industriprosjekter i regionen Orkanger\u2013Verdal. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hva er \u00e5rsaken til at H\u00f8yre n\u00e5 ikke er med p\u00e5 denne positive fortolkningen? Har en totalt skiftet politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det? Og videre: Hvorfor vil H\u00f8yre i dag stemme mot at en \u00e5pner for privat kapital i Statkraft, og i tillegg stemme mot \u00e5 selge ut den forretningsmessige delen av Statens kartverk? Dette var forslag H\u00f8yre og Fremskrittspartiet stod sammen om tidligere, f\u00f8r H\u00f8yre kom i regjering.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er riktig at det fins fler\u00e5rige planter og mye rart \u2013 og takk og pris for det. Det gj\u00f8r at vi kan ha et allsidig landbruk og en allsidig natur \u00e5 v\u00e6re i. Samtidig minner jeg om at avlingene etter s\u00e5ingen til forrige regjering, som Lundteigen representerer, var at bompengeinnh\u00f8stingen gikk fra 9 mrd. kr, til 18 mrd. kr og opp til 36 mrd. kr. Ikke p\u00e5 noe tidspunkt ble det s\u00e5dd noen fr\u00f8 som betydde at en ville bruke mindre bompenger, ei heller p\u00e5 riksveiprosjekt. Denne regjeringen har derimot sagt at vi skal s\u00e5 p\u00e5 en annen m\u00e5te. Vi skal bruke mer statlige penger inn i riksveiprosjekt. Vi skal bruke mindre bompenger. Hvis representanten Lundteigen n\u00e5 bryter med den politikken den forrige regjering f\u00f8rte, er det veldig gledelig, for dagens regjering representerer den utviklingen \u2013 i motsetning til hva hans egen gjorde. Jeg minner ogs\u00e5 om at den forrige regjeringen la fram et planteprogram for de neste ti \u00e5rene, kalt Nasjonal transportplan, som la opp til 100 mrd. kr i bompenger. Ja, bompengebruken utgjorde s\u00e5 mye at representanten Pollestad m\u00e5tte sp\u00f8rre: Hvor mye vedtok de r\u00f8d-gr\u00f8nne f\u00f8r de gikk av? S\u00e5 det er en gledelig utvikling jeg h\u00f8rer, og jeg oppfordrer Stortinget til \u00e5 ta debatten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret og f\u00f8ler meg beroliget med at et slikt signal som antydet her ikke er gitt av helseministeren, men at dette er noe man kommer tilbake til i styringsbrevet. Forslaget om \u00e5 \u00f8ke ISF fra 40 til 60 pst., som Fremskrittspartiet fikk vedtatt i budsjettforliket, gir foretakene et incitament til \u00e5 utnytte sin kapasitet effektivt og \u00f8ke sine inntekter betydelig. Det tror jeg vil gi som resultat at vi kan f\u00e5 en \u00f8kning av pasientbehandlingen, kanskje tilsvarende \u00f8kningen fra 2002 til 2003 p\u00e5 4 til 5 pst. Er helseministeren enig i at en slik mulighet burde v\u00e6re til stede?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror representanten Signe \u00d8ye har glemt \u00e5 f\u00e5 med seg en viktig behandling i Stortinget, nemlig behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Der la SV fram forslag som ville ha \u00f8kt tiltaksniv\u00e5et over det niv\u00e5et som representanten \u00d8ye n\u00e5 p\u00e5st\u00e5r at SV ikke har v\u00e6rt med p\u00e5. S\u00e5 der er det nok en forglemmelse, tror jeg, men Arbeiderpartiet og SV er enige om at arbeidsmarkedstiltak er n\u00f8dvendig, fordi vi vet at de virker, og fordi de tar vare p\u00e5 kompetanse hos dem som er ledige. Lediggang gj\u00f8r det motsatte. S\u00e5 til hvor stor vekt vi legger p\u00e5 dette. Partileder Kristin Halvorsen sa i sitt innlegg ganske mye om n\u00e6ringspolitikk, om skaping av arbeidsplasser, og det er ogs\u00e5 viktig. Derfor la ogs\u00e5 SV i v\u00e5r fram en hel rekke forslag som ville ha s\u00f8rget for at folk faktisk kom i jobb, i tillegg til \u00f8kningen i arbeidsmarkedstiltakene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur verken eg eller statsr\u00e5den veit kva for eit bilete forslagsstillarane hadde av korleis \u00e5rets fiske kom til \u00e5 bli avvikla, og kva for konsekvensar det ville f\u00e5 for industrien. Eg greier ikkje \u00e5 sj\u00e5 korleis statsr\u00e5den kan kommentere det. Eg m\u00e5 seie at som innbyggjar i ein kommune som er i ein sv\u00e6rt dramatisk situasjon p\u00e5 grunn av situasjonen i fiskeforedlingsindustrien, lurer eg p\u00e5 om eg og statsr\u00e5den lever i den same verkelegheita. Statsr\u00e5den har sj\u00f8lv g\u00e5tt ut og sagt at 30 bedrifter er g\u00e5tt konkurs utan \u00e5 ha hatt behov for \u00e5 nyansere kva for type bedrifter det har vore. S\u00e5 at han legg det ansvaret p\u00e5 representanten Arnstad her i dag, klarer eg ikkje heilt \u00e5 forst\u00e5. Eg m\u00e5 \u00e6rleg talt innr\u00f8mme at fordi om statsr\u00e5den i sitt hovudinnlegg sa at han ikkje f\u00f8lte behov for \u00e5 bagatellisere situasjonen, m\u00e5 eg seie at i svarreplikken til representanten Arnesen var det nettopp det som skjedde. Biletet er nyansert, og statsr\u00e5den, som har den kompetansen og den kunnskapen som departementet har, i ryggen, skal sj\u00f8lvsagt nyansere biletet. Men eg m\u00e5 seie at situasjonen for ei heil rekkje kystsamfunn er veldig dramatisk. Eg klarer ikkje \u00e5 forst\u00e5 kva interesse statsr\u00e5den skal ha av \u00e5 bortforklare det. Fr\u00e5 H\u00f8gre og Kristeleg Folkeparti sine talspersonar i salen i dag har det vore fremja ein del alternative forslag til det forslaget som ligg p\u00e5 bordet. H\u00f8gres talsmann sa i sitt innlegg at \u00e5 velte risikoen over p\u00e5 fiskarane ved \u00e5 forlengje garantitida m\u00e5tte vere eit ypparleg forslag. Eg lurer p\u00e5 om statsr\u00e5den er einig i det, og om det er noko som ein oppfordrar Noregs R\u00e5fisklag til \u00e5 ta initiativ til. Framstegspartiet og H\u00f8gre har g\u00e5tt i tospann og sagt at den overkapasiteten som er i n\u00e6ringa i dag, m\u00e5 marknaden rydde opp i. Er statsr\u00e5den einig i det ogs\u00e5, og er det dette vi som bor i dei samfunna som faktisk blir ramma av utviklinga i dag, skal ha som tr\u00f8st? Utover det vil eg seie at eg h\u00e5per at vi ved eit seinare h\u00f8ve kan f\u00e5 ein meir konstruktiv debatt om langsiktige omstillingar i norsk fiskeindustri.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg forst\u00e5r at Venstre synes at SV har tungt for det. Jeg kan bekrefte at det er gjensidig. Vi er begge partier, og alle partier i denne salen er opptatt av kvalitet i skolen, og mener at det har sammenheng med l\u00e6rernes kompetanse. Vi trenger l\u00e6rere som kan fagene sine, og som er gode kunnskapsformidlere. \u00c5 satse p\u00e5 kompetanse har derfor v\u00e6rt prioritet nr. 1 innenfor de midlene som Kunnskapsdepartementet har hatt til r\u00e5dighet for kvalitet i grunnoppl\u00e6ringen i hele v\u00e5r regjeringsperiode. Hvert \u00e5r har vi fra statens side brukt om lag 400 mill. kr p\u00e5 etter- og videreutdanning. I tillegg har kommunene ivaretatt sitt ansvar og satset p\u00e5 dette. Etter stortingsmeldingen om kvalitet i skolen, som kom i 2008, har vi lagt om satsingen fra en \u00e5r-til-\u00e5r-satsing p\u00e5 etter- og videreutdanning til et varig system for formelt kompetansegivende videreutdanning \u2013 og jeg understreker videreutdanning \u2013 som en del av helheten. M\u00e5let er at flest mulig skal m\u00f8te de nye kompetansekravene og ha fordypning i fagene de underviser i. Det tar tid \u00e5 f\u00e5 dette systemet p\u00e5 plass, og i en innfasingsperiode har mye midler ogs\u00e5 g\u00e5tt til etterutdanning, bl.a. i vurdering og r\u00e5dgivning. Selv om kompetansen til de ansatte i skolen er et lokalt arbeidsgiveransvar, er det bred politisk enighet om at staten skal bidra. De forslagene fra henholdsvis H\u00f8yre og Venstre som vi behandler i dag, bekrefter dette. De dreier seg om \u00e5 \u00f8ke den statlige andelen av finansiering knyttet til videreutdanning, om innf\u00f8ring av stipendordninger og om forpliktende opptrappingsplaner for \u00e5 \u00f8ke deltakelsen i videreutdanningsstudiene. Jeg er enig i m\u00e5let om \u00e5 f\u00e5 enda flere l\u00e6rere inn i videreutdanningssystemet. Men det blir for enkelt \u00e5 se p\u00e5 dette bare som et pengesp\u00f8rsm\u00e5l. Satsingen p\u00e5 l\u00e6rerkompetanse strekker seg utover satsingen p\u00e5 etter- og videreutdanning, og jeg vil nevne rekruttering av skoleledere og l\u00e6rere. Her er GNIST-kampanjen etablert i samarbeid med partene for \u00e5 bedre rekrutteringen til l\u00e6rerutdanningene og til l\u00e6reryrket og for \u00e5 heve l\u00e6reryrkets status. Vi ser en bedring av rekrutteringen \u2013 og bra er det! Partene samarbeider om flere ulike tiltak b\u00e5de p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 og i regionene. S\u00e5 er l\u00e6rerutdanningene lagt om fra n\u00e5 i h\u00f8st, med vekt p\u00e5 mer spesialisering inn mot fag og trinn og med et nytt pedagogikk- og elevkunnskapsfag. Kompetansekravene i ungdomsskolen ble skjerpet i 2008. Det ble innf\u00f8rt krav om minimum 60 studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk for alle som skal tilsettes for \u00e5 undervise i disse fagene. Vi har ogs\u00e5 n\u00e5, i oktober, sendt p\u00e5 h\u00f8ring et forslag om ytterligere skjerping av kompetanseforskriften, med ytterligere krav om studiepoeng i bestemte fag for \u00e5 undervise p\u00e5 alle niv\u00e5 i oppl\u00e6ringen. Vi f\u00f8lger dermed opp stortingsmeldingen om ny l\u00e6rerutdanning, og alt dette gj\u00f8r vi for \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 l\u00e6rerne. Veiledning for nyutdannede l\u00e6rere er startet opp. Regjeringen har som m\u00e5l \u00e5 etablere tilbud om veiledning for alle nye l\u00e6rere, og vi har ogs\u00e5 iverksatt et program som vi kaller \u00abVurdering for l\u00e6ring\u00bb, som er et skolebasert kompetanseutviklingsprogram i vurdering. S\u00e5 det mangler ikke p\u00e5 tiltak. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber regjeringen \u00f8ke den statlige andelen av finansieringen knyttet til videreutdanning for l\u00e6rere og legge fram en forpliktende opptrappingsplan for etter- og videreutdanning som skal omfatte alle l\u00e6rere i norsk grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Vi bruker som sagt \u00e5rlig ca. 400 mill. kr p\u00e5 etter- og videreutdanning for l\u00e6rere fra statens side. I tillegg kommer kommunenes bidrag. Jeg vet at kommunene \u00f8nsker en h\u00f8yere andel av statlig finansiering av vikarutgiftene for videreutdanningen, og denne fordelingen vil vi vurdere n\u00e6rmere. Men n\u00e5r vi i dag ikke helt n\u00e5r m\u00e5lene for deltakelse i videreutdanningssystemet, er det liten grunn til \u00e5 tro at det bare er pengene det st\u00e5r p\u00e5. Utfordringen er \u00e5 f\u00e5 l\u00e6rere og skoleeiere til \u00e5 benytte de studietilbudene som er utviklet og prioritert i et formelt samarbeid mellom stat, KS, l\u00e6rer- og skolelederorganisasjonene og Nasjonalt r\u00e5d for l\u00e6rerutdanningen. Noen m\u00e5 gj\u00f8re jobben mens l\u00e6reren er i videreutdanning. I en situasjon med sv\u00e6rt lav ledighet blant l\u00e6rere er tilgangen p\u00e5 kvalifiserte vikarer en utfordring. Hensynet til elevene tilsier at det til enhver tid m\u00e5 v\u00e6re kvalitet i undervisningen, ogs\u00e5 n\u00e5r l\u00e6rerne videreutdanner seg. Og vikarutgifter er tatt inn i den avtalen som strategien \u00abKompetanse for kvalitet\u00bb handler om. Ut fra tallene p\u00e5 s\u00f8kere i dag har vi et fornuftig niv\u00e5 p\u00e5 den statlige rammen til kompetansesatsing. Men dette vil jeg selvsagt vurdere l\u00f8pende i kommende budsjettprosesser. Den fordelingen som partene har avtalt i strategien, vil jeg si er ikke en fordeling som m\u00e5 st\u00e5 til evig tid. Vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge deltakelsen i etter- og videreutdanning tett framover og vurdere flere nye tiltak. Men forpliktende opptrappingsplaner for etter- og videreutdanning for den enkelte l\u00e6rer er det skoleeierne som m\u00e5 ta h\u00e5nd om. Dette er et klart arbeidsgiveransvar, og det er ogs\u00e5 skoleeier som m\u00e5 vurdere nytten av og behovet for individuelle EVU-kontoer, slik som H\u00f8yre foresl\u00e5r. Jeg synes vi har en god debatt n\u00e5 om etter- og videreutdanning. Men jeg vil understreke at regjeringen gj\u00f8r ganske mange ting for \u00e5 bedre dette, og det grunnlaget vi har n\u00e5, er godt for det videre arbeidet vi inviterer alle til \u00e5 st\u00f8tte opp om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-29"}
+{"label": "1", "text": "If\u00f8lgje berekningar fr\u00e5 Statistisk sentralbyr\u00e5 kunne Regjeringa sine skattelettar p\u00e5 vel 20\u00a0milliardar\u00a0kr i perioden ha halvert arbeidsl\u00f8ysa dersom midlane hadde vore kanaliserte til offentleg sektor. Det ville ha skapt 47\u00a0000 fleire arbeidsplassar. Vidare konkluderer Statistisk sentralbyr\u00e5 med at skattelette i dagens situasjon knapt nok gir sysselsetjingseffekt. Regjeringa sitt framlegg til budsjett er svakt med omsyn til aktiv n\u00e6ringspolitikk. Det er skattelette som er svaret. Regjeringa provoserer partane i arbeidslivet ved \u00e5 bryte IA-avtalen, og ein p\u00e5legg arbeidsgivarane \u00e5 betale 10\u00a0pst. av utgiftene til langtidssjukefr\u00e5v\u00e6ret. Det er ikkje noka d\u00e5rleg gissing, vil eg tru, \u00e5 anta at f\u00e5r denne Regjeringa sitje etter neste val, er det arbeidstakarane som f\u00e5r neste angrep. Ein har nok ein gong komme med innstrammingar i permitteringsreglane. \u00abLangsiktig\u00bb er ikkje det fyrste ordet eg kjem p\u00e5 n\u00e5r det gjeld dette verkemiddelet for n\u00e6ringslivet. Her er det \u00f2g kutt i talet p\u00e5 tiltaksplassar. Framstegspartiet fekk heldigvis rodd permitteringsreglane i hamn, og det er bra, men dessverre berre for fyrste halv\u00e5r. I revidert nasjonalbudsjett har vi nok ein gong den same usikkerheita liggjande for dei bransjane som er heilt avhengige av \u00e5 ha eit godt permitteringsregelverk. SV foresl\u00e5r vidaref\u00f8ring av dagens regelverk for heile 2005. Brottet p\u00e5 IA-avtalen st\u00e5r \u00f2g ved lag etter budsjettforliket, sj\u00f8lv om ein har flytta innf\u00f8ringstidspunktet med nokre m\u00e5nader. Eg meiner det er pinleg at det forslaget st\u00e5r ved lag, all den tid Regjeringa sj\u00f8lv innr\u00f8mmer at no verkar IA-avtalen, og ho har sj\u00f8lv levert tal til Stortinget der ho har skrudd ned utgiftene til sjukepengar og andre utgifter i folketrygda med 2,5\u00a0milliardar\u00a0kr \u2013 etter at statsbudsjettet vart lagt fram. Her er det berre \u00e5 sl\u00e5 fast at budsjettforslaget, sj\u00f8lv med avtalen, i all hovudsak vil bety ei vidaref\u00f8ring av dagens politikk, ein politikk som vil gi oss ei arbeidsl\u00f8yse p\u00e5 rundt 100\u00a0000 arbeidsledige fleire \u00e5r fram i tid. Det er ikkje akseptabelt. Fleire effektive tiltak for \u00e5 motverke arbeidsl\u00f8yse er n\u00f8dvendig. SV legg fram eit alternativt budsjett med tiltak mot arbeidsl\u00f8yse som vil gi rundt 17\u00a0000\u00a0fleire arbeidsplassar ganske likt fordelt p\u00e5 ulike n\u00e6ringstiltak og utvikling av offentlege tenester. Eit viktig grep for modernisering i n\u00e6ringslivet er raskare avskrivingsmoglegheiter for maskiner og utstyr. SV aukar avskrivingssatsen med 5\u00a0pst., noko som vil gjere det meir l\u00f8nnsamt for industri og n\u00e6ringsliv \u00e5 investere i nytt og meir moderne utstyr. For \u00e5 styrkje forskingsaktiviteten gir vi eit skikkeleg lyft til grunnforsking og anvend forsking med til saman 1,3\u00a0milliardar\u00a0kr. V\u00e5rt fortrinn i n\u00e6rings- og industrisamanheng er \u00e5 vere fremst og fyrst p\u00e5 kunnskap og kompetanse. Men for \u00e5 kunne halde fram med \u00e5 vere fremst her, m\u00e5 ein alts\u00e5 ha eit skikkeleg lyft, og det bidreg SV til. Eit omr\u00e5de som f\u00e5r altfor lita merksemd innanfor n\u00e6ringslivet, er bioenergi. SV vil ha bioenergiens del av samla energiproduksjon opp p\u00e5 svensk niv\u00e5 innan 2010. Det f\u00e5r vi til gjennom \u00e5 etablere ein plan for industrialisering av bioenergi. Ein slik plan kan skape 4\u00a0000 arbeidsplassar innan foredling, produksjon og bruk av bioenergi. Innovasjon Noreg er kanskje den organisasjonen som f\u00e5r mest skryt av bedriftene n\u00e5r eg er ute p\u00e5 bedriftsbes\u00f8k, og det er eg rimeleg ofte. Innovasjon Noreg er v\u00e5r viktigaste reiskap for innovasjon og modernisering i heile landet. Difor er det viktig at dei har nok verkemiddel til \u00e5 gjere jobben sin \u2013 b\u00e5de tilskottsdelen, l\u00e5nedelen og forskings- og utviklingskontraktane m\u00e5 styrkjast vesentleg meir enn det Regjeringa legg opp til. I v\u00e5rt alternative opplegg legg SV inn heile 650\u00a0mill.\u00a0kr i dei ulike ordningane. Ein annan ting som bedriftene dreg fram som viktig for si konkurranseevne og sine moglegheiter for \u00e5 levere produkt, er breiband. Regjeringa sitt ambisjonsniv\u00e5 for utbygging av breiband er altfor l\u00e5gt. Breiband er viktig for det \u00e5 drive n\u00e6ringsutvikling i distrikta, og det er spesielt viktig for v\u00e5r totale omstillingsevne. I august bes\u00f8kte eg ei bedrift i ein liten kommune i Sogn og Fjordane. Bedrifta driv med utrusting av b\u00e5tar, alt fr\u00e5 det siste nye innan elektronikk til m\u00f8blar og maskiner \u2013 design og h\u00f8gteknologi er av det absolutt siste og h\u00f8gst moderne slaget. Messa i den fiskeb\u00e5ten som eg s\u00e5g, s\u00e5g faktisk meir ut som det siste nye innanfor konferansesalar enn ei messe p\u00e5 ein fiskeb\u00e5t. Men produktet som denne bedrifta leverer, er avhengig av store datafiler som g\u00e5r mellom kunden og bedrifta fleire gonger for \u00e5 drive \u00e5 mekke p\u00e5 forslaget, og det krev alts\u00e5 breiband. Denne bedrifta betaler i dag 120\u00a0000\u00a0kr i \u00e5ret for eit d\u00e5rleg breibandtilbod \u2013 ei heilt absolutt naudl\u00f8ysing. Det billigaste tilbodet dei kunne ha f\u00e5tt i Bergen, som er det n\u00e6raste omr\u00e5det for oss p\u00e5 Vestlandet, var p\u00e5 500\u00a0kr i m\u00e5naden \u2013 6\u00a0000\u00a0kr pr. \u00e5r. Det er kl\u00e5rt at d\u00e5 er det ikkje spesielt konkurransedyktig \u00e5 kunne tilby den bedrifta \u00e5 etablere seg i distrikta. Den bedrifta slit med \u00e5 vere det ho er i dag. Viss vi ikkje f\u00e5r gjort noko med utbygginga av breiband, spesielt i distrikt som ikkje har kommersielle interesser, og som er interesserte i \u00e5 byggje ut breiband, forsvinn det arbeidsplassar fr\u00e5 distrikta. No ser eg at milj\u00f8vernministeren g\u00e5r, men han skulle ha h\u00f8yrt det eg har \u00e5 seie no. Norske fjordar vart nemleg k\u00e5ra til verdas beste reisem\u00e5l av National Geografic Travel. Dette gir oss store moglegheiter til \u00e5 etablere ikkje berre norske fjordar, men heile landet som verdas beste turiststad. Vi kan, viss vi vil, utvikle Noreg til ei stor og livskraftig gr\u00f8n turistn\u00e6ring. I ein slik strategi bruker vi dei flotte fossane v\u00e5re, det unike kystlandskapet, naturskogar, isbrear og nasjonalparkane v\u00e5re. Turisme er alts\u00e5 ei av dei raskast veksande n\u00e6ringane i verda, og her har vi absolutt mykje \u00e5 tilby. D\u00e5 m\u00e5 vi fokusere p\u00e5 n\u00e6ringsaktivitet, og vi m\u00e5 tore \u00e5 bruke n\u00e6ringsaktivitet \u00f2g knytt til verneomr\u00e5de, men d\u00e5 tel det at vi gjer det p\u00e5 ein riktig m\u00e5te. D\u00e5 m\u00e5 ein bruke nasjonalparkane og nasjonalparksentra som koordinator for \u00e5 jobbe med n\u00e6ringslivet, med vernet og med verneinteressene for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 kva ein kan f\u00e5 til. Det er mange organisasjonar og mange personar i dette landet som har gode og riktige idear, der ein \u00f2g kan f\u00e5 utnytta anten verneomr\u00e5de eller tilliggjande herlegdommar til n\u00e6ringssatsing. D\u00e5 f\u00e5r vernet ei heilt anna lokal forankring enn i dag i dei omr\u00e5da som har konflikt. Men vi snakkar ikkje om motorisert ferdsel, p\u00e5 ingen m\u00e5te, vi snakkar om s\u00e5kalla langsam turisme, der ein bruker naturen p\u00e5 naturens premissar. Vi har mykje av det i Sogn og Fjordane, og folk burde reise dit for \u00e5 sj\u00e5, og ikkje minst burde Regjeringa leggje inn meir pengar b\u00e5de til nasjonalparksenter og til n\u00e6ringsutvikling i dette omr\u00e5det. SV har gode forslag som ein kan st\u00f8tte. Vi har lagt inn til saman 45\u00a0mill.\u00a0kr for \u00e5 etablere gr\u00f8nt reiseliv som satsingsomr\u00e5de. S\u00e5 til noko som ikkje er s\u00e5 kjekt \u00e5 snakke om, nemleg ras. Dei fleste s\u00e5g vel dei forferdelege bileta fr\u00e5 Nordvestlandet f\u00f8rre veke, d\u00e5 det rasa rundt bilane til folk. Dei sat innesperra b\u00e5de p\u00e5 vegar og i grender medan rasa gjekk. Eitt liv gjekk tapt d\u00e5 ein bil vart teken av ras og f\u00f8rt ut i sj\u00f8en i L\u00e5nefjorden. Vi som bur i Sogn og Fjordane, er vel vane med ras og faren for ras. Aksjonistane er mange for \u00e5 f\u00e5 meir pengar til rassikring. Dessverre er det sjeldan at dette f\u00e5r ei s\u00e5nn merksemd fr\u00e5 riksmedia som vi fekk i f\u00f8rre veke, og, dessverre for arbeidet med rassikring, det f\u00e5r heller ikkje den prioriteten og den merksemda som det fortener hos Regjeringa. Det er fyrst n\u00e5r det vert skikkeleg gale, at ting skjer, men faren for ras er der alts\u00e5 jamt heile hausten og vinteren, og til og med elles i \u00e5ret \u00f2g, n\u00e5r berre nedb\u00f8rsmengdene er store nok. S\u00e5 seint som i g\u00e5r kveld var 14 vegar stengde av ras eller p\u00e5 grunn av fare for ras p\u00e5 Nordvestlandet. Ikkje berre er dette ei psykisk p\u00e5kjenning for folk som bur der, og som skal ferdast p\u00e5 vegane og sende ungane sine p\u00e5 skulen, men det er \u00f2g ein direkte kostnad for n\u00e6ringslivet, som fleire dagar opplever at vegen er stengd, slik at ein ikkje f\u00e5r levert varene sine eller ikkje f\u00e5r dei varene som ein treng til produksjon. Og mykje gjenst\u00e5r f\u00f8r vegnettet er sikra. Denne regjeringa ligg langt under m\u00e5let i Nasjonal transportplan n\u00e5r det gjeld rassikring. SV har l\u00f8yvd 100\u00a0mill.\u00a0kr meir til rassikring for 2005, og kvart \u00e5r dei siste tre \u00e5ra har vi lagt inn mykje meir pengar til rassikring. Det er heilt n\u00f8dvendig. Rassikring er ikkje berre nye tunnelar og overbygg eller omlegging av vegen. Rassikring er \u00f2g \u00e5 fokusere p\u00e5 klima og klimaforsking. Forskarar reknar med at dagar med uv\u00ear, storm og kraftig nedb\u00f8r p\u00e5 Vestlandet vil auke med 20, og vi har rikeleg med s\u00e5nne dagar fr\u00e5 f\u00f8r av. Ein aktiv klimapolitikk er difor minst like n\u00f8dvendig for rassikring og for sikkerheita p\u00e5 vegane som det generelt er for milj\u00f8politikk. Vi m\u00e5 f\u00e5 redusert klimagassane, f\u00e5 ned CO2-utsleppa og f\u00e5 ei omlegging til alternative energikjelder. SV bruker 700\u00a0mill.\u00a0kr til omlegging av energipolitikken i meir milj\u00f8vennleg retning i v\u00e5rt alternative budsjett.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til helsestatsr\u00e5den. Akershus har en meget stor underkapasitet p\u00e5 sykehussenger. Dette er velkjent. Situasjonen er fortsatt prek\u00e6r, ogs\u00e5 n\u00e5r fylket kj\u00f8per alle de plassene det er mulig \u00e5 f\u00e5 tak i andre steder. Med en raskt \u00f8kende befolkning \u2013 spesielt gjelder dette eldre over 60 \u00e5r \u2013 har en behov for \u00e5 bygge et lokalsykehus i Follo. Follo sammen med nordre \u00d8stfold har ca. 130\u00a0000 innbyggere. Samtidig m\u00e5 en ha et godt fungerende sentralsykehus som gir et godt behandlingstilbud, og som ogs\u00e5 skal gi et oppl\u00e6ringstilbud for legestudenter og andre. Er statsr\u00e5den enig i at et Follo sykehus m\u00e5 sikres en drifts\u00f8konomisk hensiktsmessig st\u00f8rrelse, samtidig som SiA f\u00e5r muligheten til \u00e5 gi et variert og godt tilbud bl.a. til studentene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l, siden statsr\u00e5den ikke benyttet anledningen til \u00e5 svare p\u00e5 utfordringen min i forhold til 48-timersprosedyren. Vi mener at hvis man vil, kan man utvide 48-timersprosedyren med 24 timer og lage en 72-timersprosedyre, og i den omgang la UNE gjennomf\u00f8re en klagebehandling p\u00e5 den andre dagen for \u00e5 vurdere om vedkommende skal tas ut og sikres opphold i landet mens prosedyren g\u00e5r, eller om vedkommende skal f\u00e5 et endelig avslag. Det er vel ingen, s\u00e5 langt, som har f\u00e5tt et positivt vedtak etter at de er reist ut av landet, og det betyr etter min oppfatning at her b\u00f8r det v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re en grei jobb den ene dagen ekstra. Imidlertid bruker statsr\u00e5den i brevet sitt tid p\u00e5 \u00e5 si at dette vil f\u00e5 konsekvenser for alle andre \u00e5penbart grunnl\u00f8se s\u00f8knader. Det er vi uenig i. Vi lurer p\u00e5 om statsr\u00e5den kan gj\u00f8re rede for hvorfor det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 utvide denne prosedyren med \u00e9n dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Etter \u00e5 ha h\u00f8rt statsr\u00e5den og ogs\u00e5 representanten Jan Olav Olsen var jeg rimelig oppstemt ganske lenge her, men etter det siste innlegget, fra S\u00f8ren Fredrik Voie, var vi tilbake til gammel retorikk igjen. Og jeg vet ikke om verken H\u00f8yre eller SV kommer s\u00e5 veldig mye lenger hvis vi skal holde oss til gammel retorikk. Jeg f\u00f8lte derfor at jeg fra \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yt oppe plutselig kom br\u00e5tt ned igjen, og det var ikke s\u00e5 veldig hyggelig. S\u00e5 noen kommentarer til det som er sagt. Det er riktig at jeg konsekvent bruker begrepet \u00abl\u00e6ringsarbeid\u00bb. \u00abUndervisning\u00bb, f\u00f8ler jeg, setter oss litt tilbake til den situasjonen, det er i hvert fall knyttet til den, som jeg synes det er viktig at vi skal distansere oss fra. Spr\u00e5ket er viktig, og det \u00e5 finne ord som er dekkende for det vi pr\u00f8ver \u00e5 si, er viktig, og derfor bruker jeg ganske bevisst stort sett ordet \u00abl\u00e6ringsarbeid\u00bb og snakker i mindre grad om undervisning. Vi vet en god del om karakterenes rolle i forhold til undervisningen. Dette er det gjort studier p\u00e5, dette er det gjort unders\u00f8kelser p\u00e5, og jeg vil oppfordre representanten Voie til \u00e5 lese evalueringen av Reform 94, der svaret er rimelig klart at eksamenssystemet, karaktersystemet, er styrende. Vi f\u00e5r ikke til de innholdsendringene som vi er opptatt av, og s\u00e5 pr\u00f8ver forskerne \u00e5 peke p\u00e5 det som er \u00e5rsaken, og her er karakterene \u00e9n av \u00e5rsakene. Det er et faktum, iallfall hvis vi skal tro p\u00e5 forskningen. Jeg synes ikke vi skal avvikle karaktersystemet; jeg sier ikke det. Men det som er viktig, som statsr\u00e5den og ogs\u00e5 andre var inne p\u00e5, er at bruk av karakterer skal bygge opp om l\u00e6ringen. Det er poenget med \u00e5 bruke karaktersystemet. \u00c5 stimulere, hjelpe og veilede hele l\u00e6ringsprosessen, det er m\u00e5let med karakterene. Vi kan bruke ulike former for karakterer, men n\u00e5r det gjelder evalueringssystemet, vet vi alle sammen at n\u00e5r vi er i en arbeidsprosess og har gjort et stykke arbeid hvor vi har v\u00e6rt med og definert m\u00e5lene osv, s\u00e5 synes vi det er ok, og n\u00e5r noen sier at dette gikk bra, dette fikk vi til, vi klarte det, vi har n\u00e5dd de m\u00e5lene vi satte oss. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi godt ha et karaktersystem. Jeg tror at det er noe av det som vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 her. Noen \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 lenger enn andre, men jeg f\u00f8ler at vi n\u00e5 kan starte p\u00e5 en prosess, vi kan komme inn p\u00e5 en riktig vei. Og s\u00e5 helt til slutt dette med de komparative OECD- studiene. Jeg er enig med statsr\u00e5den i at PISA-unders\u00f8kelsen virker veldig skikkelig og veldig grundig. Det var ikke det som var poenget mitt. Poenget mitt var at om ikke norske elever alltid ligger p\u00e5 topp i alle mulige internasjonale komparative studier, er det ikke sikkert vi gj\u00f8r en d\u00e5rlig jobb i norsk skole. Jeg synes det er ganske bra at vi stort sett ligger over gjennomsnittsniv\u00e5, og vi ligger bedre an enn mange som vi kan sammenlikne oss med. Det var poenget. Men s\u00e5 lenge det er noen elever som ikke f\u00e5r godt nok l\u00e6ringsmilj\u00f8, har vi et stykke arbeid \u00e5 gj\u00f8re. Men det er p\u00e5 grunn av den enkelte elev og ikke p\u00e5 grunn av at de tilfeldigvis har havnet p\u00e5 gjennomsnittet eller litt over gjennomsnittet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-17"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste er eg heilt ueinig i den beskrivinga at ein tidlegare har levd i den f\u00f8restellinga at alt er s\u00e5re vel berre ein har einskapsskulen. Tvert imot meiner eg at alle parti - og eg kan s\u00e6rleg snakke for mitt eige, SV - har vore opptekne av at vi skal forbetre skulen. S\u00e5 har ein ofte vore ueinige om l\u00f8ysingane, og ein har til og med gjort feil. Men ein har vore oppteken av forbetring i skulen. Det er ein heldigvis framleis. N\u00e5r det gjeld dei nasjonale pr\u00f8vene, er \u00f2g beskrivinga etter mitt syn feil, for dei nasjonale pr\u00f8vene er ikkje hemmelege eller unnatekne fr\u00e5 offentlegheit - tvert imot. Dei er offentlege. Skulane har dei, kommunane har dei, foreldra f\u00e5r resultata, og, som det riktig vert peikt p\u00e5, n\u00e5r aviser og andre ber om \u00e5 f\u00e5 dei offentleggjorde, vert dei offentleggjorde, og har i veldig stor grad vorte det i media no over heile landet. Kva er grunnen til at vi likevel har valt \u00e5 gjere det annleis enn den f\u00f8rre regjeringa og ikkje aktivt oppfordra til ei rangering fr\u00e5 statleg hald? For det f\u00f8rste er saka at d\u00e5 den f\u00f8rre regjeringa gjennomf\u00f8rte nasjonale pr\u00f8ver i 2005, vart det m\u00f8tt med sterk kritikk fr\u00e5 l\u00e6rarane, boikottaksjonar fr\u00e5 elevane og sterk fagleg kritikk, og det var store svakheiter ved gjennomf\u00f8ringa. Ein hovudgrunn til det var den aktive rangeringa. Vi meiner pr\u00f8vene f\u00f8rst og fremst er til for forbetring p\u00e5 den enkelte skule i den enkelte kommune, for \u00e5 oppsummere resultata nasjonalt og for at foreldra skal vite. I tillegg er det betydeleg erfaring med dette fr\u00e5 andre land. OECD og PISA-direkt\u00f8r Schleicher har uttalt seg kritisk i Noreg om offentleggjering. Mykje forsking \u00e5tvarar mot det. Finland har hatt ein versjon av nasjonale pr\u00f8ver der dei har nasjonale pr\u00f8ver p\u00e5 eit utval som ikkje vert offentleggjort. I Danmark offentleggjer dei ikkje. Der har dei faktisk eit lovforbod mot det. Vi har ikkje valt den versjonen. Det er offentleg, men vi legg ikkje til rette for rangering fr\u00e5 statleg hald.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-06"}
+{"label": "0", "text": "Etter at Senterpartiet skiftet olje- og energiminister for tredje gang \u2013 vi er alts\u00e5 n\u00e5 i gang med den fjerde senterpartistatsr\u00e5den i Olje- og energidepartementet \u2013 har Fremskrittspartiet blitt veldig forn\u00f8yd. Representanten m\u00e5 gjerne bringe videre v\u00e5re gratulasjoner til energiministeren p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet. Det er som \u00e5 ha et ekko av Fremskrittspartiet i departementet, og det er bra. Av og til blir jeg litt usikker p\u00e5 hvor Senterpartiet vil. Da representanten Lundteigen hadde ordet, var han veldig opptatt av fornybar energi og karbon, men fornybar karbon, ikke fossil karbon, mens man i Senterpartiets program sier at man vil kutte utvinningstakten p\u00e5 norsk sokkel \u2013 s\u00e5 det harmonerer. Men i oljemeldingen legger regjeringen opp til \u00e5 \u00f8ke utvinningsgraden og utvinningstakten. Energiministeren fra Senterpartiet vil \u00f8ke eksporten av gass til Europa, noe jeg st\u00f8tter fullt ut. Men kan Senterpartiet garantere at de vil st\u00f8tte sin energiminister og ikke sitt partiprogram n\u00e5r dette skal bestemmes i Stortinget?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Denne debatten har v\u00e6rt interessant, og jeg tror jeg skal v\u00e6re veldig enig med statsr\u00e5den i at budsjettet m\u00e5 v\u00e6re veldig bra n\u00e5r det er s\u00e5 sm\u00e5 ting man diskuterer, og som opposisjonen er opptatt av. Arbeiderpartiet hilser innom med passasjeravgiften. Det er jo fint at de har engasjert seg i avgifter, men hvor var Arbeiderpartiet i april, da landsm\u00f8tet vedtok at man skulle overf\u00f8re taxfree-salget til Vinmonopolet? Hvor var Arbeiderpartiet da man samme dag, med en gang det var vedtatt, gikk ut fra Rygge flyplass og sa at dette ikke var bra? Det betyr slutten for flyplassen, sa man til NRK da. Det betyr 2,5 mrd. kr i tapte inntekter for Avinor. Hvor var Arbeiderpartiets engasjement da? Jeg har ikke sett noen representant v\u00e6re veldig engasjert da \u2013 kun de lokale fra Arbeiderpartiet i \u00d8stfold. Det er ganske interessant n\u00e5r Arbeiderpartiet pr\u00f8ver \u00e5 framstille det som om de hadde s\u00e5 store planer. Representanten Juvik sier her at man oppdaget i 2013 at forfallet hadde \u00f8kt. Da tok de det innover seg. Ja, det var jaggu p\u00e5 tide, etter \u00e5 ha styrt i \u00e5tte sammenhengende \u00e5r. Det skylder kanskje Arbeiderpartiet i salen \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5: Hva er det Arbeiderpartiet n\u00e5 skal lykkes s\u00e5 med? I teksten i sitt alternative budsjett skriver de at planleggingstiden og byggetiden p\u00e5 vei og bane m\u00e5 halveres. Men det er ingen tegn og ingen signaler om hva de vil gj\u00f8re annerledes, man skal bare fortsette som man gjorde f\u00f8r, i de \u00e5tte foreg\u00e5ende \u00e5rene. Man skal l\u00f8pe fortere, tydeligvis. Men H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har kommet med forslag og satt i gang: Veireformen, med det nye veiselskapet \u2013 Arbeiderpartiet stemte imot. Bompengereformen, med mer effektiv innkreving \u2013 Arbeiderpartiet stemte imot. Jernbanereformen, \u00e5 organisere arbeidet med norsk jernbane p\u00e5 en ny og bedre m\u00e5te \u2013 Arbeiderpartiet stemte imot. Arbeiderpartiet er tydeligvis, akkurat som de alltid har v\u00e6rt, imot \u00e5 tenke nytt. Man er forn\u00f8yd med det man har gjort, men man skriver at man skulle gjerne gjort det annerledes. Det blir som med motorveiplanen fra 1960-tallet, det blir ikke noe av.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-15"}
+{"label": "1", "text": "SVs gruppe skal subsidi\u00e6rt stemme for forslag nr. 1, dersom v\u00e5rt forslag faller.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Ordet samhandling er vel det ordet vi har h\u00f8rt aller mest fra statsr\u00e5den etter at han overtok i sommer. Det er et viktig ord \u2026 (Brannalarmen g\u00e5r.)", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Med unntak av kritikken av Regjeringen var representanten Astrups innlegg et veldig godt innlegg, og det vil jeg takke for. Akkurat i denne stund, eller om to minutter, begynner Al Gore sitt foredrag her i byen, og det er en skjebnens ironi \u00e5 st\u00e5 og diskutere klimaforskning med Arne Sortevik og misse den talen, men det h\u00f8rer med til jobben. Andr\u00e9 Bjerke setter bedre ord enn meg p\u00e5 det jeg f\u00f8ler n\u00e5r vi innimellom diskuterer dette, s\u00e5 jeg vil, med presidentens tillatelse, lese et par linjer av Bjerke, fra diktet \u00abUt over grensene\u00bb: \u00abVi kjenner et ordtak: \u00ab\u00e5 tale en mann til fornuft\u00bb. Det er viktig at folk som bedriver det gale, bel\u00e6res om det som er riktig. S\u00e5 snart du er f\u00f8dt, blir du talt til fornuft av de kloke og store; av fedrene blir du befalt til \u00e5 gj\u00f8re som fedrene gjorde. \u00abDu tar vel fornuft?\u00bb sier skjeggen, og venter bekreftende svar. \u00abJa, bli som din far!\u00bb sier far, og peker mot hornet p\u00e5 veggen. \u2026 Det virker! Fornuften blir st\u00f8rre og d\u00e5rskapen mindre og mindre, til dr\u00f8mmen er d\u00f8d i ditt indre, og luftslottet avsl\u00f8rt som \u2013 luft. Den dag du har ditt p\u00e5 det t\u00f8rre som fedrenes medsammensvorne, og du blir den gamle i hornet, se, da er du talt til fornuft! \u2013 \u2013 \u2013 Skal verden regjeres av slike? Da var v\u00e5re utsikter svarte, hvis ikke det fantes et rike som ingen har funnet p\u00e5 kartet. Men heldigvis finnes det over den verden hvor reglene teller, et hemmelig land hvor det gjelder helt andre og selsomme lover. Den hellige uforstand vil der komme helten til gode, for verden st\u00e5r riktig p\u00e5 hodet der oppe i Eventyrland!\u00bb Slik beskriver Andr\u00e9 Bjerke det sv\u00e6rt s\u00e5 menneskelige oppr\u00f8ret mot fornuften i sin prolog om d\u00e5rskap. Det er like menneskelig noen ganger \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 sterk indre motstand mot noe vi vet stemmer, som det er menneskelig noen ganger \u00e5 gj\u00f8re feil. Forskere i FNs klimapanel er intet unntak. Det at klimapanelets konklusjoner i de aller fleste tilfeller er n\u00f8yaktige og grundige, gir ingen grunn til \u00e5 forsvare feilene de gj\u00f8r, like lite som at sv\u00e6rt kritikkverdig praksis av et sett forskere ved East Anglia skulle kunne rettferdiggj\u00f8re det oppr\u00f8r mot fornuften som enkelte klimaskeptikere oppviser ved av uvisse grunner \u00e5 mistenkeliggj\u00f8re et sv\u00e6rt omfattende forskningsarbeid. Det er grunn til \u00e5 undres over Fremskrittspartiets motiv for \u00e5 fremme denne interpellasjonen. Det er full enighet om at forskning, og spesielt forskning som legges til grunn for veldig viktige politiske veivalg, m\u00e5 v\u00e6re korrekt og etterrettelig. Men jeg har en mistanke om at ogs\u00e5 andre motiver ligger til grunn. Mistanken blir ikke mindre av at representanten Solvik-Olsen har brukt dagene etter at Klimakur ble lansert, til \u00e5 sl\u00e5 fast at klimaforliket er for dyrt og for ambisi\u00f8st. Det er det Fremskrittspartiet bruker tiden sin p\u00e5. Partiets plutselige interesse for \u00e5 g\u00e5 forskningen grundig etter i s\u00f8mmene tror jeg er motivert ogs\u00e5 av et \u00f8nske om \u00e5 hilse hjem til dem som fornekter at menneskeskapt klimaendring er et problem, og det st\u00e5r i kontrast til det forholdet mellom fakta og retorikk som en vanligvis assosierer med Fremskrittspartiet. Jeg tror ikke det finnes en eneste forskerdisiplin som ikke inneholder motsetninger, faglig uenighet og \u2013 dessverre \u2013 noen ganger innslag av fusk og d\u00e5rlige hensikter. \u00c5 fors\u00f8ke \u00e5 lokke r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere ut p\u00e5 en kurs der en liksom skal forsvare forskning som p\u00e5viselig er feil, er et tegn p\u00e5 at Fremskrittspartiet fortsatt er i villrede i klimasp\u00f8rsm\u00e5let. Og det \u2013 kombinert med den dobbeltkommunikasjonen vi stadig, ogs\u00e5 i dag, har sett fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe \u2013 gj\u00f8r at partiet enda litt lenger kan slippe \u00e5 svare p\u00e5 hvordan de vil forholde seg, og hvordan de vil l\u00f8se klimautfordringene. De forholder seg fortsatt til det hemmelige landet, der helt andre og selsomme lover gjelder, noe representanten Sorteviks innlegg n\u00e5 nettopp med all tydelighet bekrefter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Nasjonal transportplan tar ikke h\u00f8yde for \u00e5 l\u00f8se dagens samferdselsproblemer, og langt ifra morgendagens problemer. Jeg h\u00f8rte p\u00e5 innlegget til samferdselsministeren, og budskapet var f\u00f8rst og fremst at det neste vi b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 l\u00f8se de trafikale problemene, er \u00e5 vedta at det norske folk skal f\u00f8lge vegtrafikkloven. Det tror jeg kanskje de m\u00e5 bestemme selv om de skal gj\u00f8re. Jeg registrerer at ministeren ogs\u00e5 sier at man skal f\u00f8lge opp de planene man vedtar. Jeg synes man skal h\u00f8re etter n\u00e5r ministeren sier det, for regjeringspartiene er vel kanskje de eneste partiene i Stortinget som ikke har fulgt opp de planene de selv har lagt fram. Jeg registrerer videre at ministeren sier at hun skal ut og tolke stortingsflertallets vedtak. Mitt r\u00e5d til ministeren er at hun isteden f\u00f8lger de vedtakene som fattes i Stortinget. Det er derfor vi fatter vedtak i Stortinget. Og da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Akter ministeren \u00e5 f\u00f8lge de vedtakene som blir fattet her?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst gi honn\u00f8r til representanten Syversen som setter s\u00f8kelyset p\u00e5 den sv\u00e6rt alvorlige menneskerettighetssituasjonen i Burma. Mange hevder at situasjonen b\u00e5de for befolkningen generelt, for internt fordrevne og for opposisjonelle har g\u00e5tt fra vondt til enda verre. Situasjonen for opposisjonens leder, Aung San Suu Kyi, er blitt betydelig forverret etter at hun n\u00e5 er tiltalt for \u00e5 ha brutt reglene for husarresten hun innehadde. I den farsen av en rettssak som n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r, begrunnes beskyldningene med at amerikaneren John Yettaw opps\u00f8kte huset der hun ble holdt i husarrest. Det s\u00e5kalte bruddet p\u00e5 reglene kan medf\u00f8re at hun id\u00f8mmes fem \u00e5rs fengsel. Husarresten hun har hatt, skulle egentlig ha tatt slutt i disse dager, men myndighetene i Rangoon har n\u00e5 f\u00e5tt et nytt p\u00e5skudd til \u00e5 holde henne i forvaring til den s\u00e5kalte rettssaken er avsluttet. Reaksjonene fra det internasjonale samfunnet har denne gangen ikke latt vente p\u00e5 seg. USAs president, Obama, har i klare ordelag kritisert regimet i Rangoon og forlangt frigivelse av opposisjonslederen. FNs generalsekret\u00e6r har ogs\u00e5 uttrykt dyp bekymring for hennes situasjon og planlegger n\u00e5 et snarlig bes\u00f8k til Burma for \u00e5 be om at hun blir l\u00f8slatt umiddelbart. Den burmesiske milit\u00e6rjuntaen besvarer reaksjonen med \u00e5 hevde at presset rundt Aung San Suu Kyi er et komplott mot landet som er iscenesatt for \u00e5 sverte burmesiske myndigheter. Landets utenriksminister uttalte nylig at episoden der amerikaneren tok seg inn i huset til opposisjonslederen, var arrangert for \u00e5 intensivere det internasjonale presset mot Burma fra interne og eksterne regjeringsfiendtlige elementer. Mange i det internasjonale samfunnet frykter \u2013 i likhet med hennes partifeller i National League for Democracy \u2013 at hendelsen n\u00e5 blir brukt som p\u00e5skudd for \u00e5 holde henne innesperret til over det lovte valget neste \u00e5r. Like f\u00f8r helgen fikk vi h\u00f8re at rettssaken mot opposisjonslederen ble utsatt en uke, og s\u00f8ndag kom det meldinger om at myndighetene hadde tatt seg inn i hennes bolig. Dette kan bety at situasjonen er ytterligere tilspisset. B\u00e5de EU, USA og flere land har n\u00e5 varslet nye sanksjoner mot Burma etter arrestasjonen av fredsprisvinneren, som faktisk har v\u00e6rt fengslet eller har sittet i husarrest mesteparten av de siste 19 \u00e5rene. Men det er ikke bare opposisjonslederen som blir d\u00e5rlig behandlet av de burmesiske myndigheter. Befolkningen lever under et regime der grunnleggende menneskerettigheter dessverre er mangelvare. Den uholdbare situasjonen for store deler av landets befolkning blir ytterligere forverret i og med at internasjonale humanit\u00e6re organisasjoner blir nektet adgang med sin hjelp. Vi m\u00e5 dessverre innr\u00f8mme at det internasjonale presset mot regimet i Rangoon s\u00e5 langt har hatt sv\u00e6rt begrenset virkning. Det er derfor positivt at Regjeringen n\u00e5 setter s\u00f8kelyset p\u00e5 Burma og ser etter andre mulige m\u00e5ter \u00e5 p\u00e5virke makthaverne p\u00e5 for \u00e5 forbedre situasjonen for Burmas folk. Fra v\u00e5r side er ogs\u00e5 vi selvf\u00f8lgelig positive til en sterkere fokusering p\u00e5 \u00e5 skape en positiv \u00f8konomisk utvikling for befolkningen i landet. Vi vil imidlertid advare mot at Norge skal drive alenegang med uthuling og svekking av det internasjonale presset mot landets myndigheter. Skal eventuelle tiltak overfor Burma ha noen virkning, m\u00e5 disse v\u00e6re bredt forankret i det internasjonale samfunn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-02"}
+{"label": "1", "text": "Til det siste vil jeg si: Med litt hjelp fra bl.a. SV f\u00f8rte det til at vi fikk ned en del av utslippene. Men H\u00f8yre har n\u00e5 en langt mer offensiv holdning n\u00e5r det gjelder klima enn tidligere, og jeg m\u00e5 si at det kler et konservativt parti. Denne snuoperasjonen bejubler vi selvf\u00f8lgelig i SV \u2013 vi syns rett og slett det st\u00e5r respekt av mye av det som H\u00f8yre n\u00e5 st\u00e5r for. For historien er m\u00f8rk, ikke minst n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om gasskraft. Jeg vil ta tak i det som ogs\u00e5 ble tatt tak i fra representanten Nordtun i forhold til representanten Kvassheim, for det er \u00e5penbart at Venstre vil holde seg s\u00e5 hardt de kan for nesa hvis de blir tvunget inn i et samarbeid med Fremskrittspartiet. Men hva vil H\u00f8yre? H\u00f8yre er klimakamerat n\u00e5, men en grell historie kan vi se tilbake p\u00e5. Jeg lurer p\u00e5, siden H\u00f8yre st\u00e5r sammen med Fremskrittspartiet i flere merknader i denne innstillinga, om oljeleting og gasskraft bl.a., om H\u00f8yre kan garantere at de, hvis de inng\u00e5r et samarbeid med Fremskrittspartiet, vil sikre at det blir brukt penger p\u00e5 rensing.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Gjedrem sier at SV og Kristelig Folkeparti p\u00e5 mange m\u00e5ter har like sosiale holdninger. Forskjellen er vel at SV mener at disse m\u00e5 f\u00f8lges opp i praktisk politikk, og da m\u00e5 vi gj\u00f8re noen valg som kanskje blir t\u00f8ffere enn de Kristelig Folkeparti har v\u00e6rt villig til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. S\u00e5 trekker Kristelig Folkeparti fram kontantst\u00f8tten som den store familiepolitiske reformen. Vi har ulikt syn p\u00e5 den, men jeg h\u00e5per at representanten Gjedrem har merket seg at SV har fors\u00f8kt \u00e5 v\u00e6re konstruktiv i den retningen som Gjedrem n\u00e5 snakket om, nemlig n\u00e5r det gjelder tid. Det som har skjedd n\u00e5, og som har blitt enormt forsterket med dette budsjettet, er at man har f\u00e5tt en prisvridningseffekt i forhold til barnehager, fordi barnehagene kommer til \u00e5 bli urimelig mye dyrere i forhold til kontantst\u00f8tte. Unders\u00f8kelser viser n\u00e5 at innf\u00f8ring av kontantst\u00f8tte ikke f\u00f8rer til at folk bruker mer tid sammen med ungene sine. De bruker bare andre ordninger for barnetilsyn, og jeg har ogs\u00e5 registrert at representanten fra Kristelig Folkeparti synes at det er like greit. Man bryr seg ikke noe om hva slags kvalitetskrav man skal ha. Man sier at dette overlater vi til familien. SV \u00f8nsker at samfunnet skal stille opp med barnetilsynsordninger som er kvalitetsmessig s\u00e5 gode og s\u00e5 rimelige at folk kan velge dem fritt. Det er viktig. S\u00e5 mener vi at man burde g\u00e5 inn p\u00e5 endringer i kontantst\u00f8ttereformen som er m\u00e5lrettet mot dem som faktisk bruker tid sammen med barna sine, for det har vi ikke sagt nei til i det hele tatt. Men Kristelig Folkeparti er mer opptatt av friheten til \u00e5 velge praktikant enn av hva som egentlig skjer i familien. S\u00e5 til ledigheten. Ledigheten kommer til \u00e5 \u00f8ke med det budsjettet som her er lagt fram, fordi man strammer inn for mye. Spesielt strammer man inn p\u00e5 kommunesektoren, slik at kommunene faktisk er n\u00f8dt til \u00e5 si opp folk. Det er en realitet man n\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 se i \u00f8ynene. Da m\u00e5 man ogs\u00e5 ta konsekvensen av det ved \u00e5 \u00f8ke tiltaksniv\u00e5et, slik at de som er utenfor arbeidsmarkedet, ikke blir mer og mer diskvalifisert for hver dag som g\u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg vil ha en litt n\u00e6rmere klargj\u00f8ring. Du snakket om forsinkelser og om behovet for 5\u00a0milliarder\u00a0kr. Er det da slik \u00e5 forst\u00e5 at det er 5\u00a0milliarder\u00a0kr som er igjen av prosjekter som ikke er bygd? Og vil du bekrefte at det blir forsinkelser, men at planen blir gjennomf\u00f8rt, slik at man ikke begynner \u00e5 si: ta bort en del av Oslopakke\u00a01 for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt Oslopakke\u00a02?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 Kenneth Svendsen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-02"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 representanten Christian Tybring-Gjedde, skulle man tro at han ikke hadde vokst opp i Norge og ikke ser at vi faktisk har bygd opp et velferdssamfunn som, nettopp gjennom \u00e5 v\u00e6re et land der vi fordeler rimelig jevnt, og der vi bruker fellesskapets penger, er i stand til \u00e5 skape st\u00f8rre vekst, st\u00f8rre velstand og st\u00f8rre utvikling for alle enn vi hadde gjort i f.eks. Christian Tybring-Gjeddes dr\u00f8mmeland, USA. Men jeg har ikke tenkt \u00e5 bruke tiden p\u00e5 Christian Tybring-Gjedde. Jeg har tenkt \u00e5 bruke tiden p\u00e5 Lars Sponheim og H\u00f8yre, fordi jeg ser p\u00e5 Venstre og Lars Sponheim som en viktig alliert, sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, i arbeidet for \u00e5 stoppe oljeutvinning i Lofoten og Vester\u00e5len. Og s\u00e5 stiller Lars Sponheim opp og sier at det er de som liksom er garantisten for at det ikke blir noen utvinning av oljeforekomster i Lofoten og Vester\u00e5len. Men hele premisset til Lars Sponheim gjennom \u00e5 stille det ultimatumet overfor H\u00f8yre, som har et klart landsm\u00f8tevedtak, er at H\u00f8yre har tenkt \u00e5 gi seg. Da m\u00e5 jeg stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til Jan Tore Sanner: Er det s\u00e5nn at det er inng\u00e5tt en eller annen hemmelig deal? Eller er det eventuelt andre H\u00f8yre-folk i salen som kan si om det er s\u00e5nn at H\u00f8yre har bestemt seg for \u00e5 gi seg p\u00e5 dette? N\u00e5r det inng\u00e5s en allianse mellom H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er det da s\u00e5nn at man har bestemt seg for \u00e5 gi seg p\u00e5 dette og sier at vi inng\u00e5r et samarbeid med Lars Sponheim, vi er klar over at Lars Sponheim og Venstre har stilt ultimatum p\u00e5 dette, og at det at vi inng\u00e5r et samarbeid, betyr at vi har tenkt \u00e5 gi oss? Har H\u00f8yre avskrevet dette punktet i programmet sitt allerede? Slik jeg kjenner H\u00f8yre, har de ikke gjort det. Hvis Lars Sponheim er interessert i \u00e5 s\u00f8rge for at det ikke blir utvinning av olje i Lofoten og Vester\u00e5len, burde Lars Sponheim bakke sterkest mulig opp under et r\u00f8dgr\u00f8nt regjeringssamarbeid, med et sterkt SV, som kunne v\u00e6re nettopp garantisten for at det ikke blir oljeboring. Vi vet at Arbeiderpartiet senere skal bestemme seg for hva de skal gj\u00f8re n\u00e5r det gjelder Lofoten og Vester\u00e5len. Et fremskrittsparti og et arbeiderparti som eventuelt sier ja til oljeboring i Lofoten og Vester\u00e5len, vil jo nettopp f\u00f8re til utvikling av omr\u00e5det. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let til Lars Sponheim og til H\u00f8yre er rett og slett: Er det slik at H\u00f8yre og Venstre allerede n\u00e5 har inng\u00e5tt en avtale som inneb\u00e6rer at man fra H\u00f8yres side gir seg p\u00e5 dette punktet i programmet, eller er det slik at Venstre i realiteten ser at Lars Sponheim kan bekrefte at det beste for Lars Sponheim hadde v\u00e6rt at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen fortsatte?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er, som presidenten konkluderte med, sent p\u00e5 kvelden. Jeg siterte i innlegget mitt Jan P. Syse, og Oktay Dahl mener at hvis han skulle legge seg p\u00e5 mitt niv\u00e5, skulle han sitert Bresjnev eller Honecker, og da m\u00e5 jeg si at jeg f\u00e5r ta samfylking Jan P. Syse i forsvar. Det er en helt urimelig gruppe som han setter Syse i. Oktay Dahl sammenligner med sexkj\u00f8ploven, og det er et godt poeng. Der kriminaliserte vi jo sexkj\u00f8peren, ikke dem som ble utsatt for overgrep \u2013 som forslaget n\u00e5 eventuelt g\u00e5r ut p\u00e5. Min konklusjon er at det er et blindspor \u00e5 forby folk \u00e5 bomme en tier, enten det m\u00e5tte v\u00e6re en tier for \u00e5 f\u00e5 en bedre framtid i Romania, eller til en kaffe eller en \u00f8l, eller til hva annet norske rusmisbrukere bommer penger til. De er ogs\u00e5 mennesker, og det siste de trenger, er ytterligere marginalisering.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil nok seie at for SV og Regjeringa har det vore viktig \u00e5 fokusere veldig sterkt p\u00e5 kvalitet samtidig som vi byggjer fleire plassar og set ned prisen. Det er klart at det har vore krevjande med den veldige utbyggingstakten vi har hatt, men d\u00e5 b\u00f8r vi leggje merke til at den delen av dei tilsette som er f\u00f8rskulel\u00e6rarar og som jobbar i barnehagane, faktisk har vore stabil trass i ein veldig vekst i talet p\u00e5 tilsette dei siste \u00e5ra. Ved ei utflating av utbyggingstakten har vi eit godt h\u00e5p om at den delen stig - ikkje minst fordi s\u00f8kninga er sterk, fr\u00e5fallet i utdanninga har g\u00e5tt ned og fleire som gjer ferdig utdanninga, g\u00e5r ut i arbeid. Eit viktig tiltak her er det som representanten Thommessen nemner, og det er mange i dag som fokuserer p\u00e5 det rundt omkring i landet: Korleis skal ein f\u00e5 assistentar og andre som er i barnehagen - i ulike parallell\u00f8p mens dei jobbar eller har permisjon - til \u00e5 ta pedagogisk utdanning for s\u00e5 \u00e5 halde fram? Det vil vere ei viktig rekrutteringskjelde i \u00e5ra framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-16"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst minne representanten Petersen om at dette er et replikkordskifte etter hans innlegg, og ikke mitt, i og med at han sier at jeg burde svart p\u00e5 hans sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r jeg tok replikk for \u00e5 stille ham sp\u00f8rsm\u00e5l. Bare for \u00e5 oppklare det. Og s\u00e5 husker jeg godt vedtakene fra 25. februar i seks punkter. De var helt greie, inntil noen begynte \u00e5 tolke det at Regjeringen utpeker det selskapet som skal f\u00e5 i oppdrag \u00e5 etablere kunnskapssenteret, dit hen at det ikke skulle legges frem for Stortinget til behandling og godkjennelse. Det var den uklarheten som bl.a. regjeringspartiene og hr. Petersen skapte, at n\u00e5r Regjeringen skulle gj\u00f8re den ordin\u00e6re jobben, tolket man det dit hen at saken ikke skulle tilbake til Stortinget, som jo er en helt normal foreteelse, og som selvsagt l\u00e5 i kortene. Da ble det n\u00f8dvendig med et Dokument nr. 8-forslag for \u00e5 sette dette p\u00e5 plass. Det var i litt skarpe formuleringer, slik at n\u00e5r det til slutt kom til enighet mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, s\u00e5 hadde alle et eller annet de kunne si de hadde vunnet frem med. Det var derfor det var litt skarpe formuleringer, slik at ogs\u00e5 Regjeringen skulle bli forn\u00f8yd, n\u00e5r de til slutt var med p\u00e5 det som var det viktigste \u00e5 bli med p\u00e5. Det hr. Petersen ikke har oppfattet n\u00e5r det gjelder IT-undervisning, er at det er intet som g\u00e5r s\u00e5 fort som utviklingen der. Og skal de som driver med IT-undervisning, v\u00e6re p\u00e5 topp og f\u00f8lge med i tiden, s\u00e5 m\u00e5 de samtidig som de underviser, ogs\u00e5 jobbe i IT-bedrifter. For hvis man har f\u00e5tt sin utdannelse for fire \u00e5r siden, er man akterutseilt. Det er nettopp kombinasjonen av det private, dynamiske innslag og den offentlige delen som skal st\u00e5 for undervisningen, koblingen her, som er en av de positive og fornuftige tingene. Der er det i hvert fall klart at hr. Petersen leder et konservativt parti, for de lever bare i gamle dager og er ikke i stand til \u00e5 fornye seg inn i det neste \u00e5rtusen \u2013 eller 1999, som vi n\u00e5 er i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Interpellanten tar opp ett av flere problemer knyttet til inntektssystemet v\u00e5rt. Det er rett og rimelig at svaret ogs\u00e5 er at vi m\u00e5 se p\u00e5 inntektssystemet. Problemet er at vi har bygd opp inntektssystem som ikke gir romslighet, og vi har en regjering som av prinsipp ikke vil at kommunen skal ha romslighet i sin \u00f8konomi. Jeg ser det slik at det alltid vil v\u00e6re noen som ikke f\u00e5r de tjenestene som de b\u00e5de har rett til og krav p\u00e5, og som vi mener at de burde bli til del, n\u00e5r det er slik at kommunene er konsekvent og villet underfinansiert. Vi har en debatt for tiden om \u00f8remerking, og jeg tror Stortinget beveger seg i retning av \u00e5 ikke ville \u00f8remerke s\u00e5 mye. Da f\u00e5r vi en ny debatt, om det er slik at vi skal ha minimumskommuner, som alltid skal slite med endringer, som alltid skal slite med uforutsette ting, eller om vi skal ha kommuner med noe romslighet, som p\u00e5 en smidig m\u00e5te kan l\u00f8se den typen problemer vi i dag snakker om. Jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den om det er slik at Regjeringen i framtiden \u00f8nsker \u00e5 spisse tjenestene mer mot s\u00e5kalte verdig trengende, mot noen klart definerte mottakere, eller om det er slik at vi i Norge \u00f8nsker en fellesskapsl\u00f8sning med noe romslighet, med noe fleksibilitet i systemene, som fordrer at det fins noe \u00f8konomi og volum p\u00e5 tjenester.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det er riktig at disse 22 millionene ikke automatisk kunne bevilges, men statsr\u00e5den og Regjeringen kunne fremmet et forslag til Stortinget om dette. Det har man ikke intensjon om \u00e5 gj\u00f8re, og det synes jeg er leit. N\u00e5v\u00e6rende statsminister, Jens Stoltenberg, uttalte i valgkampen at han s\u00e5 det som naturlig og riktig at staten har et aktivt forhold til hvordan IT Fornebu skal utvikle seg. Til tross for det engasjementet som likevel er der, er det vel en kjensgjerning at for \u00e5 f\u00e5 det velfungerende offentlig-private samarbeidet som man \u00f8nsker, og den utviklingen som hele omr\u00e5det trenger, m\u00e5 det en oppf\u00f8lging til. Denne oppf\u00f8lgingen ser n\u00e5 ut til \u00e5 mangle. F\u00f8ler statsr\u00e5den seg komfortabel med at man ikke oppfyller de valgkampl\u00f8ftene som bl.a. n\u00e5v\u00e6rende statsminister gav, med det som n\u00e5 er resultatet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-04-26"}
+{"label": "1", "text": "Det er eit uttrykk som heiter at havet gir og havet tar. Vi som bur langs kysten, veit at naturen svingar. Det betyr at det i enkelte periodar er mykje fisk i havet, i andre periodar er det ikkje s\u00e5 mykje. Derfor har vi ogs\u00e5 hatt permitteringsreglar for fiskeindustrien som har fungert etter naturens m\u00f8nster. Regjeringa legg opp til kraftige kutt i permitteringsreglane for fiskeindustrien. Dette vil f\u00e5 dramatiske konsekvensar for folk p\u00e5 kysten og for ei heil n\u00e6ring. Mange vil miste dagpengar. Det vil antakeleg bli fleire konkursar, og fleire vil bli sagde opp som f\u00f8lgje av strategien til regjeringa. Ser statsr\u00e5den desse store negative konsekvensane for ei heil n\u00e6ring og for folk p\u00e5 kysten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-11-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg sa i det f\u00f8rste svaret mitt at jeg mener at en stadig st\u00f8rre andel av Statens pensjonsfond utland b\u00f8r investeres i utviklingsland, og jeg mener det b\u00f8r v\u00e6re politikken i \u00e5rene som kommer. S\u00e5 mener jeg samtidig at det er ekstremt viktig at investeringer som gj\u00f8res, er gode investeringer. N\u00e5 kommer jeg akkurat fra Bangladesh, jeg var der i forrige uke. Der ser vi et typisk eksempel p\u00e5 tekstilbedrifter som i den ene enden av skalaen er tipp topp, og i den andre enden av skalaen har sikkerhetsutfordringer og arbeidsmilj\u00f8 som er s\u00e5 d\u00e5rlig at over tusen mennesker d\u00f8de. Jeg var der og traff en del av dem som overlevde. Det viser ogs\u00e5 betydningen av det \u00e5 jobbe for fordelingspolitikk og organisering av arbeidere, som bl.a. H\u00f8yre her i Stortinget har v\u00e6rt sterk motstander av, og vi har st\u00f8ttet de organisasjonene som gj\u00f8r nettopp det. N\u00e5 roses vi fordi vi bruker ILO, International Labour Organization, nettopp for \u00e5 v\u00e6re med og skaffe de arbeidstakerne en stemme, slik at investeringer i utviklingsland blir gode.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg var lenge litt usikker p\u00e5 om jeg kunne ta replikk p\u00e5 innlegget, for det h\u00f8rtes ut som om innlegget var en replikk til Jagland, og det var ikke rimelig at jeg svarte p\u00e5 en slik replikk. Men det kom jo litt fremskrittspartipolitikk fram ogs\u00e5. Det som er veldig forutsigbart, er at Hagen til enhver tid sier at andre kopierer Fremskrittspartiets politikk. N\u00e5r man lytter p\u00e5 ham, h\u00f8rer man at det er lite politikk og substans, og mest retorikk. I den grad Fremskrittspartiets politikk kommer fram, er det et ordtak som rinner meg i hu: De sterkeste meningene skaper de mest meningsl\u00f8se handlingene. Vi er alle like sjokkerte og indignerte over det TV-programmet som Hagen har snakket en del om i dag. Men mens vi andre pr\u00f8ver \u00e5 s\u00f8ke veger for \u00e5 finne ut hvilke strakstiltak man kan iverksette og hvilke prosesser man kan sette i gang for \u00e5 endre disse holdningene over tid, avviser Hagen den typen prosesser. For ham er det det harmdirrende som er det viktigste, og ikke det \u00e5 finne l\u00f8sninger. Det samme er tilfellet hver gang det er snakk om bistand. Hver gang Fremskrittspartiet finner misbruk av bistandsmidler, raser de mot bistanden, men pr\u00f8ver aldri \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan vi skal gj\u00f8re denne jobben bedre. Det viktigste er \u00e5 gripe dagen og sette dagsorden, ikke \u00e5 forme framtida for \u00e5 finne l\u00f8sninger. Hagen starta med \u00e5 etterlyse Regjeringas politikk for det neste \u00e5rtusen. Og da kan man jo stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Dersom bistand ikke fungerer, hva er da Fremskrittspartiets politikk for \u00e5 l\u00f8fte de milliarder av mennesker som lever i fattigdommens sump, ut av den og over i en menneskeverdig tilv\u00e6relse? Hvordan skal Fremskrittspartiet s\u00f8rge for at deres tro p\u00e5 marked og konkurranse ikke skaper en stor gruppe av tapere her til lands som blir v\u00e5re nye fattige?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke s\u00e5 veldig mange dager til 2007, og jeg tror det haster lite grann med \u00e5 komme seg fra prat til handling. P\u00e5 kontoret mitt har jeg samlet en del av de utredningene som er gjort de to-tre siste \u00e5rene n\u00e5r det gjelder bredb\u00e5nd, og den bunken er i hvert fall 60 cm h\u00f8g. Utredningene er fra ulike regjeringer og fra ulike personer, som har pekt p\u00e5 at en utbygging m\u00e5 skje. Men s\u00e5 kommer man til det viktige punktet: Er vi villige til \u00e5 bruke penger p\u00e5 at det skal skje? Og da er det at Arbeiderpartiet igjen velger \u00e5 fortsette \u00e5 prate om viktigheten av at vi m\u00e5 h\u00f8ste erfaringer fra Sverige. Det sa vi jo for to \u00e5r siden og for tre \u00e5r siden ogs\u00e5, at vi m\u00e5tte h\u00f8ste erfaringer fra Sverige. Men det er ikke s\u00e5 mange dager til 2007, og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Aud Gaundal er: Hva gj\u00f8r man i Arbeiderpartiet i 2006 dersom man ser at man er langt fra \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om at samtlige skal ha bredb\u00e5nd? Vil man da ha en kjempeoffensiv og f\u00e5 en gigantisk satsing i 2007 \u2013 for \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Det er blitt sagt fra denne talerstol i dag at det er oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet st\u00f8tter denne omleggingen av inntektssystemet. Jeg vil f\u00e5 minne om at det er en kjensgjerning at kommunenes utgiftsbehov knyttet til rus og psykiatri-omr\u00e5det slett ikke er godt nok fanget opp i dagens kriterier for inntektssystemet. I St.meld. nr. 6 legges det derfor opp til nye kostnadsn\u00f8kler for finansiering av kommunenes utgifter knyttet til sosialhjelp p\u00e5 rus og psykiatri-omr\u00e5det. Kostnadsn\u00f8kkelen for sosialhjelp endres vesentlig ved at det bl.a. innf\u00f8res et nytt urbanitetskriterium basert p\u00e5 folketallet. Fremskrittspartiet har gitt sin st\u00f8tte til Regjeringens synspunkter i St.meld. nr. 6 om ny kostnadsn\u00f8kkel for sosiale tjenester i inntektssystemet for kommunene. B\u00e5de Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, og tidligere forskning viser at det er en klar tendens til at st\u00f8rre kommuner har et h\u00f8yere utgiftsbehov enn mindre kommuner i tilknytning til rus og psykiatri. Fremskrittspartiet deler den oppfatningen. Vi mener at dette er en korrekt observasjon og vurdering av situasjonen, og st\u00f8tter derfor at man endrer fordelingsn\u00f8kkelen p\u00e5 en m\u00e5te som bedre tar h\u00f8yde for disse dokumenterbare fakta. Vi ser at sosialhjelputgiftene varierer mye fra kommune til kommune, men tendensene er helt klare p\u00e5 at utgiftene pr. innbygger \u00f8ker med folketallet. Kommuner med under 5 000 innbyggere har i snitt 900 kr i utgifter til sosialhjelp pr. innbygger, Oslo har 3 000 kr i utgifter pr. innbygger, mens alts\u00e5 landssnittet er 1 400 kr pr. innbygger. Jeg ser at forslaget inneb\u00e6rer en til dels vesentlig vridning av overf\u00f8ringer fra sm\u00e5 til store kommuner. De konkrete konsekvensene blir at 66 av landets kommuner vil f\u00e5 mer penger p\u00e5 dette omr\u00e5det, mens resten vil f\u00e5 noe mindre. Det legges imidlertid opp til at et tap utover 200 kr pr. innbygger for de aller fleste kommuners vedkommende vil bli dekket fullt ut gjennom skj\u00f8nnsmidlene, og at gjennomf\u00f8ringen vil skje gradvis over fem \u00e5r, slik at utslagene ikke vil bli s\u00e5 store som det umiddelbart kan se ut som. For \u00f8vrig vil jeg f\u00e5 vise til det nylig nedsatte inntektsutvalget som skal gjennomg\u00e5 og evaluere inntektssystemet for kommunal sektor, og som skal avgi sin innstilling innen juli 2005. I denne forbindelse m\u00e5 man kunne forvente en grundig faglig gjennomgang knyttet til nettopp inntektssystemet for kommunene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Fr\u00f8iland sa at Arbeiderpartiet tidligere hadde g\u00e5tt inn for klare f\u00f8ringer i strukturpolitikken. Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre Fr\u00f8iland: N\u00e5r sluttet de med det? Behandlingen av kredittmeldingen viser jo ikke at Arbeiderpartiet har disse klare holdningene som representanten stod p\u00e5 denne talerstolen og skr\u00f8t av at Arbeiderpartiet hadde. N\u00e5r Fr\u00f8iland i tillegg sier at finansministeren n\u00e5 har f\u00e5tt \u00abg\u00e5signal fr\u00e5 Stortinget\u00bb, kan man nesten forst\u00e5 finansministeren n\u00e5r han sier at det kan ta litt tid. For han har jo ikke f\u00e5tt noe signal om i hvilken retning han skal g\u00e5, hvor fort han skal g\u00e5, og hva han skal g\u00e5 mot. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg hadde trodd at det etter alt oppstyret som Arbeiderpartiet skapte rundt sin egen rolle knyttet til h\u00e5ndteringen av kredittmeldingen, i hvert fall ville komme noe klart, noe tydelig, noe forutsigbart og noe langsiktig ut av Arbeiderpartiets behandling av disse sv\u00e6rt viktige sp\u00f8rsm\u00e5lene. Jeg har lyst til \u00e5 be representanten Fr\u00f8iland om \u00e5 forklare forsamlingen hva Arbeiderpartiet vil. Det er veldig greit \u00e5 kaste om seg med ord og uttrykk om at man m\u00e5 f\u00f8lge etter den strukturelle utviklingen osv. Ja, Norge har l\u00f8pt etter den i mange \u00e5r! N\u00e5r staten i dag eier 60 pst. av DnB, er det ikke da mulig, if\u00f8lge Arbeiderpartiet, \u00e5 sikre en sterk, norsk l\u00f8sning med base i den banken? Eller m\u00e5 man tviholde p\u00e5 eierskapet ogs\u00e5 i Kreditkassen for \u00e5 kunne f\u00e5 det til? Det ble ogs\u00e5 sagt fra representanten Fr\u00f8ilands side at hun syntes det var utrolig at Regjeringen hadde lagt fram en kredittmelding som p\u00e5 en m\u00e5te ikke f\u00f8rte med seg noe, alt var som f\u00f8r. Hva har Arbeiderpartiet bidratt med gjennom behandlingen av kredittmeldingen som kan tilsi at n\u00e5 er alt blitt forandret?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-07"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er jo \u00d8ystein Djupedal relativt ny i denne saken og i denne salen, og det er vel derfor han avsl\u00f8rer mangel p\u00e5 kunnskaper. For det f\u00f8rste snakker han om at skattebetalerne skulle betale. Men det er ingen som har nevnt noe om at skattebetalerne skulle betale. Skattebetalerne har tjent 20 milliarder kr p\u00e5 den m\u00e5ten som flertallet har g\u00e5tt frem p\u00e5, og det har de gjort p\u00e5 bekostning av hundretusener, bl.a. sm\u00e5aksjon\u00e6rer. Med v\u00e5rt opplegg ville de ikke ha tapt noe som helst. Hvis vi hadde gitt en statsgaranti den gangen \u2013 som var en av de opsjonene Fremskrittspartiet trakk frem \u2013 hadde det v\u00e6rt fornuftig, sammen med offentlig administrasjon. For det andre snakker Djupedal om konkurs. Ingen banker gikk konkurs, ingen banker kunne g\u00e5 konkurs, fordi lovgivningen fastsatte at hvis en bank kom i en s\u00e5nn situasjon, skulle den settes under offentlig administrasjon. Det var gjeldende lovgivning. Og n\u00e5r gjeldende lovgivning ble aktuell \u00e5 bruke, hva gjorde da lovgiveren? Jo, den endret loven til \u00e5 gi seg selv adgang til \u00e5 overta bankene uten erstatning. Og det har aldri v\u00e6rt vurdert av H\u00f8yesterett. Ingen har greid \u00e5 komme til H\u00f8yesterett med en sak hvor man kunne ha f\u00e5tt vurdert det grunnlovsmessige i forhold til Grunnlovens \u00e5nd og prinsipper ved at man brukte lovgivningen til \u00e5 gj\u00f8re dette. S\u00e5 sier hr. Djupedal \u00abetterp\u00e5klokskap\u00bb. Hvis man g\u00e5r igjennom det som er skjedd fra 1981 til i dag, har Fremskrittspartiet st\u00e5tt for en annen linje i alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Vi fremmet forslag om \u00e5 frigi renten til fri, markedsbestemt rentedannelse i 1984. Vi fremmet forslag om en uavhengig sentralbank som skulle styre penge- og kredittpolitikken basert p\u00e5 et pengevern \u2013 en lav inflasjon, en stabil pengeverdi. Hadde bare de to tingene v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt, s\u00e5 hadde vi aldri hatt bankkrisen. Vi hadde en helt annen m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere krisen p\u00e5 underveis i de forskjellige behandlinger som var i Stortinget. Vi har meget god samvittighet. Dette har v\u00e6rt klokskap hele veien, og ikke bare etterp\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-06"}
+{"label": "0", "text": "Vi ser no altfor mange eksempel p\u00e5 uhandterlege prisar for n\u00e6ringslivet i Midt-Noreg. I Skogn s\u00e5g ein seg n\u00f8ydd til \u00e5 sl\u00e5 av ei papirmaskin p\u00e5 grunn av dei h\u00f8ge straumprisane. Vi ser at nedstengd kraftforedlande industri ikkje blir starta opp att p\u00e5 grunn av h\u00f8ge elprisar, og energikostnadane har ein betydeleg avvisingseffekt i forhold til nyetablering av n\u00e6ringsliv. Svekt leveringstillit er konklusjonen til landsdelens kundar, som igjen er tapte kundar. Er statsr\u00e5den d\u00e5 einig med Framstegspartiet i at eit prisniv\u00e5 p\u00e5 1\u20132 kr er s\u00e5 h\u00f8gt at konsesjonsvilk\u00e5ra for oppstart av gasskraftverk b\u00f8r endrast? N\u00e5r vi veit at Midt-Noreg er underrekna med 5\u20136 milliardar kWt, snakkar vi ikkje om 0,3 promille av heile Nord Pool sitt omr\u00e5de \u2013 vi snakkar om forsyning i Midt-Noreg som gir eit heilt anna tal i forhold til det som desse gasskraftverka kan kome med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Elleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte er fremdeles en viktig sak, men, som jeg sa, ikke innenfor eksisterende rammer for studiest\u00f8tte. Det betyr at rammen for studiest\u00f8tte m\u00e5 \u00f8kes. Det er et tema i denne saken, og jeg vil understreke at det er det som er viktig for meg, er at vi m\u00e5 \u00f8ke studiest\u00f8tten. S\u00e5 kan det gj\u00f8res p\u00e5 mange m\u00e5ter. Den m\u00e5ten som var mest aktuell i valgkampen, var \u00e5 si at vi skal ha studiest\u00f8tte en m\u00e5ned til. Men jeg understreker igjen, som jeg har gjort overfor andre representanter her, at jeg kommer til \u00e5 jobbe for at studiest\u00f8tten blir bedre. Jeg ser at det er ulike m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, og jeg vil gjerne fortsatt ha en dialog med studentorganisasjonene om dette. Jeg mener vi har en god begynnelse for \u00e5 f\u00e5 en bedre studiest\u00f8tte gjennom gode formuleringer i Soria Moria II n\u00e5r det gjelder \u00e5 begynne med dem som kanskje trenger det aller mest: studenter som er funksjonshemmet, og studenter med barn. Men det at det ikke st\u00e5r noe av det andre, betyr ikke at vi ikke kommer til \u00e5 f\u00f8lge det opp. For meg blir det en viktig sak \u00e5 f\u00f8lge opp, sammen med studentorganisasjonene, hvordan vi kan bedre studentenes \u00f8konomiske hverdag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg regner med at Jonas Gahr St\u00f8re har tenkt at vi alle sammen skal bidra til \u00e5 l\u00f8se klimakrisen og stoppe de farlige klimaendringene. Da kan vi ikke bare bygge landet, men vi m\u00e5 bygge landet gr\u00f8nt. Dette er ogs\u00e5 konklusjonen i rapporten fra The New Climate Economy, som Jens Stoltenberg, v\u00e5r tidligere statsminister og FNs spesialutsending for klima inntil nylig, har lagt fram. Rapporten har akkurat det budskapet, nemlig at man m\u00e5 bygge gr\u00f8nt. Den sier at valgene vi tar de neste femten \u00e5r, enten vil l\u00e5se oss inne i en framtid med \u00f8kende forurensing, eller hjelpe oss i \u00e5 bevege verden over i en mer b\u00e6rekraftig, lavkarbon retning. F\u00e5 av de prosjektene som vi vil komme til \u00e5 behandle her i Stortinget de neste \u00e5rene, er et bedre eksempel p\u00e5 akkurat dette enn utbygging av ny E18 mellom B\u00e6rum, Asker og Oslo, som planlegges med 14 felt. Men det er alts\u00e5 hvis vi investerer i \u00e5 l\u00e5se inne fossile utslipp, at vi ikke vil lykkes. Vil Jonas Gahr St\u00f8re v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ta en ny vurdering av dette prosjektet i lys av at vi m\u00e5 l\u00f8se klimaendringene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Stadig meir forsking framhever betydninga av gode oppvekstvilk\u00e5r for dei minste barna. Ein studie viste at gode barnehagetilbod til dei mest risikoutsette barna har f\u00f8rt til redusert drop-out i skulen og mindre kriminalitet i ten\u00e5ra, meir enn for dei som har barnehagetilbod av l\u00e5gare kvalitet. Ein god barndom varar heile livet \u2013 rett og slett. Gode barnehagar bidrar til det. Etter at R\u00f8e Isaksen overtok som barnehageminister, har regjeringa valt \u00e5 auke kontantst\u00f8tta, auke maksprisen og redusere talet p\u00e5 barnehageplassar. KS meiner dette har p\u00e5f\u00f8rt kommunane 825 mill. kr i ekstrautgifter til barnehagar og meiner dette vil kunne f\u00e5 konsekvensar for kvaliteten i barnehagane. Samtidig som overf\u00f8ringane til kommunane er reduserte, har regjeringa funne pengar til bl.a. skattekutt og avgiftsreduksjonar, f.eks. p\u00e5 p\u00e5hengsmotor. Det er tydeleg at regjeringa ikkje prioriterer barnehagane. P\u00e5 eit sp\u00f8rsm\u00e5l fr\u00e5 Jens Stoltenberg i sp\u00f8rjetimen i desember om regjeringa si svekking av barnehagane i budsjetta, svara statsminister Erna Solberg f\u00f8lgjande: \u00abJeg er forn\u00f8yd med at denne regjeringen har gjort tydelige og klare prioriteringer, bl.a. med hensyn til barn.\u00bb Vidare: \u00abDenne regjeringen prioriterer \u00e5 satse p\u00e5 mer kunnskap i skolen (\u2026). Derfor har vi gjort noen tydelige prioriteringer n\u00e5r det gjelder kunnskapssatsing i dette budsjettet, og det betyr at det er andre omr\u00e5der vi ikke prioriterer s\u00e5 mye til.\u00bb Er det ogs\u00e5 kunnskapsministerens syn at skular er viktigare enn barnehagar?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-21"}
+{"label": "0", "text": "Bygger man industri i Midt-Norge, f\u00e5r man ikke bygge gasskraftverk. Bygger man ut et oljefelt utenfor Finnmark, f\u00e5r man bygge gasskraftverk \u2013 uten rensing. Bygger Hydro i Qatar, reiser kongefamilie og statsr\u00e5der dit og jubler. Bygger man det samme i M\u00f8re og Romsdal, f\u00e5r man kjeft hvis man i det hele tatt nevner ordet \u00abgasskraftverk\u00bb. Dette illustrerer utfordringene i norsk energipolitikk og er hovedsakelig \u00e5rsaken til dagens situasjon, nemlig en sviktende vilje eller evne til \u00e5 skj\u00e6re igjennom i vanskelige saker og s\u00f8rge for at kraftforsyningssikkerhet st\u00e5r over nasjonale CO2-regnskap. Verdens CO2-utslipp hadde ikke v\u00e6rt st\u00f8rre om en hadde brent gassen i Midt-Norge framfor \u00e5 eksportere den til utlandet. Det er mengden gass en pumper opp, som avgj\u00f8r hvor store utslippene blir, ikke om det brennes i Norge, i Qatar, i England eller i Tyskland. Historiebeskrivelsen til representanten Serigstad Valen var interessant. Det er helt riktig at SV var imot prosjektet \u2013 det synes jeg ogs\u00e5 han skal nevne for representanten Langeland, som i Rogaland, for \u00e5 tekkes oljeindustrien, skryter av at SV var for prosjektet. Jeg skal la det ligge. Men representanten Valen lar v\u00e6re \u00e5 si at Fremskrittspartiet ogs\u00e5 p\u00e5pekte kraftsituasjonen. V\u00e5r l\u00f8sning var det motsatte av det representanten Valen hevder var SVs l\u00f8sning. Vi sa: Bygg Ormen Lange, men bygg ogs\u00e5 et gasskraftverk. To av de partiene som i dag sitter i regjering, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, hadde ingen alternative l\u00f8sninger til Bondevik-regjeringen i Ormen Lange-saken. Det \u00e5 sitte og kjefte p\u00e5 Bondevik-regjeringen for manglende handling i 2004 er lite troverdig n\u00e5r en ikke hadde alternative l\u00f8sninger selv. Det er det en m\u00e5 sammenligne med i de fleste sakene n\u00e5r en diskuterer dette: Hva var det regjeringen Bondevik foreslo, kontra det det enkelte partiet foreslo det \u00e5ret. Det nytter ikke \u00e5 komme og vise til at en de to siste \u00e5rene har foresl\u00e5tt enorme \u00f8kninger i NVEs mandat og bevilgninger \u2013 for det har det ikke v\u00e6rt noen uenighet om. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det var noen av regjeringspartiene som i 2003\u20132004 foreslo noe annet \u2013 og det var det ikke. S\u00e5 der er dagens og forrige regjering i samme b\u00e5t. Dagens forslag ville ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig om en hadde hatt evne i dagens regjering til \u00e5 gj\u00f8re noe for fire og et halvt \u00e5r siden. Det er ingen fra opposisjonen som \u00f8nsker flere handlingsplaner for papirets del. Grunnen til at vi fortsatt etterlyser dette, er at regjeringen ikke har levert noe av betydning. Den linjen som en f.eks. skryter av fra Sverige \u2013 ja, en kan begynne \u00e5 lese om den allerede under Bondevik-regjeringens styre \u2013 er alts\u00e5 ikke et genuint r\u00f8d-gr\u00f8nt prosjekt. Det eneste genuint r\u00f8d-gr\u00f8nne i Midt-Norge i dag er to mobile gasskraftverk, som saksordf\u00f8reren argumenterte veldig godt for hvorfor regjeringen ikke \u00f8nsker \u00e5 ta i bruk. Hvorfor i alle dager brukte de penger til \u00e5 kj\u00f8pe det, istedenfor heller \u00e5 sette av en pott hos Enova til \u00e5 stimulere produksjonen av fornybar energi kun i Midt-Norge \u2013 eventuelt stimulere et CO2-renseprosjekt p\u00e5 et gasskraftverk i Midt-Norge, eventuelt \u00e5 framskynde linjeutbyggingen? Det er jo problemet. Mange av de tingene som regjeringen skryter av her, er generelle virkemidler for hele Norge. Det har ingenting med Midt-Norge \u00e5 gj\u00f8re, og derfor f\u00e5r en heller ikke l\u00f8st situasjonen i Midt-Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret, som fortsatt er sv\u00e6rt positivt og forst\u00e5elsesfullt for selve saken. N\u00e5r det gjelder de spesielle tilskuddene til regionsykehusene som vi har i dag, kan selvf\u00f8lgelig de brukes hvis de er store nok. Og hvis man f\u00e5r et p\u00e5legg, som jeg antydet, er jo det en vei \u00e5 g\u00e5. En annen vei \u00e5 g\u00e5 kunne v\u00e6re at n\u00e5r departementet n\u00e5 skal godkjenne de regionale helseplaner, kunne man fra departementets side p\u00e5se at obduksjonstjenesten ble faglig forsvarlig ivaretatt i disse planene, og hvis s\u00e5 ikke var tilfellet, kunne man i forbindelse med godkjennelsen p\u00e5legge regionene \u00e5 s\u00f8rge for en obduksjonsrate p\u00e5 minimum 20 pst., som vel er den raten som man i \u00f8yeblikket har i Sverige.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten Klinge sikkert er kjent med, ligger denne tilskuddsordningen ikke under mitt konstitusjonelle ansvarsomr\u00e5de, men under barne-, likestillings- og inkluderingsministeren. Jeg mener helt generelt det er viktig at vi skal ha kunnskap p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er allerede iverksatt en rekke tiltak for \u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap. Jeg viste i mitt innlegg i sted til omfangsunders\u00f8kelsen fra NKVTS, som gir viktige bidrag og kunnskap om vold og overgrep, ogs\u00e5 mot barn. Jeg tror vi alltid vil v\u00e6re i en situasjon hvor vi m\u00e5 s\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 enda mer og bedre kunnskap om et veldig alvorlig og tabubelagt tema \u2013 for at vi skal kunne innrette virkemidlene p\u00e5 en best mulig m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-16"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r eg nemnde representanten Sandal si hyllest til handlingsregelen, var det litt meir ei oppfatning av korleis eg tolka hans eigentlege bodskap, enn at eg siterte han korrekt. Det er riktig, det gjorde eg ikkje. Representanten Sandal nemnde dette med investering, og det er for s\u00e5 vidt eit poeng at det er meir fornuftig \u00e5 bruke pengar p\u00e5 investeringar enn p\u00e5 forbruk. Men det var ikkje det som var kjernen i mitt sp\u00f8rsm\u00e5l. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l var: N\u00e5r ein bruker pengar p\u00e5 skatte- og avgiftslette, noko som ogs\u00e5 kan bidra til \u00e5 halde prisane nede, gir det ein annan effekt p\u00e5 \u00f8konomien enn om ein p\u00f8ser meir pengar inn i offentleg sektor, til auka byr\u00e5krati, f.eks. i fylkeskommunen? Det er det som er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l. Er representanten Sandal einig i at det gir ulik effekt n\u00e5r ein bruker pengar p\u00e5 skatte- og avgiftslette, og n\u00e5r ein bruker pengar p\u00e5 auka byr\u00e5krati?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-12"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg bare si at Ansgar Gabrielsens uttalelse falt etter at Martin Kolberg hadde stilt sine sp\u00f8rsm\u00e5l til Rederiforbundet og Ansgar Gabrielsen m.fl. S\u00e5 vil jeg benytte anledningen til \u00e5 rette opp en feil i mitt eget innlegg. Lovavdelingens juridiske betenkning knyttet til habiliteten mellom Gahr St\u00f8re og kronprinsparet var i 2009, ikke i 2008, som jeg kom i skade for \u00e5 si i mitt innlegg. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let. Det som er realiteten etter min oppfatning, er at Kolberg p\u00e5 en m\u00e5te pr\u00f8ver \u00e5 skape en skinndebatt knyttet til hvem som egentlig tok initiativet. Sp\u00f8rsm\u00e5l er om det som fremkommer i s\u00f8knaden, gir grunn til at en statsr\u00e5d b\u00f8r vurdere sin habilitet. I s\u00f8knaden st\u00e5r det bl.a.: \u00abGjennom sitt engasjement i Global Maritime Knowledge Hub har Tschudi Shipping Company tatt initiativet til \u00e5 utvikle et prosjekt for \u00e5 utvikle kunnskap om logistikk, industriell utvikling og n\u00e6ringslivsmuligheter i nordomr\u00e5dene.\u00bb Mener virkelig representanten Kolberg, n\u00e5r en venns selskap dukker opp i en s\u00f8knad p\u00e5 denne m\u00e5ten, at det ikke fordrer at en minister overhodet b\u00f8r tenke habilitet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-29"}
+{"label": "1", "text": "SV er oppteke av, som eg sa i mitt innlegg, at vi skal ha ei rettferdig fordeling av fiskeressursane. SV er ogs\u00e5 oppteke av at vi skal fordele fiskeressursane p\u00e5 ein slik m\u00e5te at den kystn\u00e6re fl\u00e5ten f\u00e5r gode arbeidsvilk\u00e5r, og vi er opptekne av at fisken skal bli landa slik at vi f\u00e5r arbeidsplassar p\u00e5 land. N\u00e5r det gjeld detaljane i strukturordninga, reknar eg med at det vil det bli rikeleg h\u00f8ve til \u00e5 kome tilbake til n\u00e5r vi f\u00e5r den varsla sj\u00f8matmeldinga, som ministeren har vore inne p\u00e5 her f\u00f8r i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig med sp\u00f8rreren i at tapet av sau og beitedyr er for h\u00f8yt i enkelte omr\u00e5der, og at det er viktig \u00e5 legge til rette for konfliktdempende tiltak. Rovviltforliket, som H\u00f8yre ogs\u00e5 stilte seg bak, er et godt grunnlag i s\u00e5 m\u00e5te. Beitenekt er et veldig sterkt virkemiddel, som skal brukes varsomt og bare i spesielle tilfeller, men som Mattilsynet har beskrevet i et brev til beitebrukere med store tap over lang tid, kan beitenekt v\u00e6re aktuelt i enkelte besetninger av hensyn til dyrevelferd. La meg understreke \u2013 det er noe som skal brukes med stor varsomhet. \u00c5rlig tapes det om lag 125 000 sau og lam p\u00e5 beite i Norge. Av dette ble 33 000 erstattet som tap til rovvilt. S\u00e5 det store flertallet av sau og lam som tapes, skyldes ikke rovvilt, men har andre \u00e5rsaker. Det er alts\u00e5 ikke slik som NRK viser til i sin nettsak om programmet, at 1 million sau erstattes som tapt til rovvilt de siste ti \u00e5r i Norge. Om lag \u00bc av de tapte beitedyrene er tapt til rovdyr. Det er, som sp\u00f8rreren vet, en arealdifferensiering i Norge, hvor det skal v\u00e6re prioritering av beitedyr i noen omr\u00e5der, mens andre omr\u00e5der skal v\u00e6re prioriterte omr\u00e5der for yngling. Forvaltningen skal v\u00e6re helt forskjellig, med vekt p\u00e5 beitedyr i beiteomr\u00e5dene og med vekt p\u00e5 \u00e5 sikre rovdyrbestandene i yngleomr\u00e5dene, men selvsagt slik at man ogs\u00e5 i de omr\u00e5dene fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 sk\u00e5nsom som mulig med hensyn til beitedyr. N\u00e5 sp\u00f8rres det om en helt bestemt sak i Nord-Tr\u00f8ndelag, s\u00e5 da er en ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 svare spesifikt om den saken. Vedkommende bonde er i et omr\u00e5de som er utenfor yngleomr\u00e5det for bj\u00f8rn, men i tr\u00e5d med forvaltningsplanen til Rovviltnemnda i Midt-Norge ligger det likevel innenfor yngleomr\u00e5det for gaupe og jerv. Som kjent er beslutningene i slike omr\u00e5der desentralisert. Sv\u00e6rt lite av tapet er dokumentert med taps\u00e5rsak. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at tapet ikke er for\u00e5rsaket av rovvilt, men fordi man ikke vet hva \u00e5rsaken er, er det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 sette inn tiltak som er m\u00e5lrettede. Likevel er det bidratt med store midler til forebyggende tiltak til denne besetningen. I 2011 fikk bonden tildelt om lag 145 000 kr til ulike forebyggende tiltak, m.a. sent slipp, tidlig nedsanking og ekstraordin\u00e6rt tilsyn. Dette er noe milj\u00f8forvaltningen gj\u00f8r fordi besetningene beiter i omr\u00e5der som er prioritert til jerv og gaupe, slik at bonden kan tilpasse driften deretter. La meg si om gaupe at det er riktig som sp\u00f8rreren sier, at det er over bestandsm\u00e5let for gaupe, men h\u00f8ye uttak gjennom kvotejakt de siste \u00e5rene har gjort at gaupebestanden n\u00e5 er redusert. Ambisjonen er \u00e5 ha en gaupebestand i tr\u00e5d med bestandsm\u00e5lene. N\u00e5r det gjelder konge\u00f8rn, skal den ikke forvaltes aktivt med uttak. I tr\u00e5d med gjeldende politikk er det for konge\u00f8rn kun aktuelt med skadefelling av enkeltindivider, og det er fylkesmannen som har anledning til \u00e5 vurdere slike tiltak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er f\u00f8rste gangen en \u00e5rsmelding fra Den Interparlamentariske Union blir lagt fram og behandlet i Stortinget p\u00e5 denne m\u00e5ten, og det er p\u00e5 tide. Den Interparlamentariske Union har medlemmer fra s\u00e5 \u00e5 si alle demokratiske land, bortsett fra USA, og har ogs\u00e5 medlemmer fra mange andre land som har ulike typer parlamenter, selv om ikke alle er valgt etter prinsipper som kunne f\u00e5tt tilslutning i denne sal. Det er en sv\u00e6rt viktig m\u00f8teplass for parlamentarikere. Jeg kan gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at sv\u00e6rt mange parlamenter sender veldig sentrale utenrikspolitikere. Mange sender sine presidenter, eller speakere, til disse forsamlingene. I Norge har man valgt \u00e5 h\u00e5ndtere dette p\u00e5 en annen m\u00e5te. Men mitt h\u00e5p er at vi i \u00e5rene framover ogs\u00e5 skal kunne f\u00e5 engasjert flere av de sentrale utenrikspolitikerne i dette arbeidet, fordi det er en arena der man bl.a. snakker om og fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 parlamenter til \u00e5 ta ansvar for b\u00e5de \u00e5 ratifisere, implementere og finansiere de ulike internasjonale konvensjoner som de fleste landene har sluttet seg til gjennom FN. Noen land bruker lang tid p\u00e5 dette. Noen slutter seg til uten \u00e5 f\u00f8lge opp. Det er veldig viktig at man greier \u00e5 engasjere parlamentarikere i \u00e5 ta sitt viktige ansvar for \u00e5 gj\u00f8re denne jobben mulig. Slik sett er IPU en skole b\u00e5de i oppfylling av internasjonale konvensjoner og kanskje generelt en skole der man fors\u00f8ker \u00e5 fremme demokrati og parlamentarisme generelt. Jeg har lyst til \u00e5 understreke det. Sist uke hadde IPU og FN to samarbeidsm\u00f8ter i New York, der bl.a. Ikkespredningsavtalen og nedrustningsavtalen var et tema. De fredsbevarende operasjonene i FN var et tema, og ogs\u00e5 forsoningsprosesser og gjenoppbygging etter konflikt var et tema. Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00e5 engasjert parlamenter verden over i alle disse viktige temaene. Fra FNs side ble det uttrykt et helt enstemmig \u00f8nske om at parlamentene m\u00e5 ta et mye st\u00f8rre ansvar for disse viktige internasjonale temaene framover enn det de gj\u00f8r i dag. Det tror jeg er et viktig budskap som ogs\u00e5 er viktig \u00e5 bringe med seg til Norge. S\u00e5 st\u00e5r det litt i innstillingen om de geopolitiske gruppene. Norge har de to siste \u00e5r hatt formannskapet i den gruppen som heter tolv-pluss, som er alle vesteuropeiske land i tillegg til land som Israel, New Zealand, Australia og Canada. Det er Oddbj\u00f8rg Ausdal Starrfelt fra Arbeiderpartiet som har innehatt dette vervet. Det er riktig som det st\u00e5r, at de geopolitiske gruppene har en stor betydning, og kanskje s\u00e6rlig v\u00e5r gruppe, som er den mest velorganiserte. Men jeg har lyst til \u00e5 understreke at det er ikke \u00f8nskelig at det er de geopolitiske gruppene som skal f\u00e5 en slags dominans i dette systemet. Vi har sett n\u00e5 \u2013 i lys av de store konfliktene i verden \u2013 at det veldig lett kan bli et skisma mellom de vestlige land og andre land. Det er veldig uheldig, for dette er arenaer der man absolutt b\u00f8r diskutere substansen i sakene og gjennomf\u00f8ring av internasjonale forpliktelser som alle land har sluttet seg til, eller man fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 andre land til \u00e5 slutte seg til. Man b\u00f8r derfor bruke disse geopolitiske gruppene kun som et arbeidsredskap og ikke som et m\u00e5l. Det er viktig for meg \u00e5 understreke det, slik at det ikke fester seg en annen oppfatning. I tillegg til det har Norge i perioden hatt formannskapet i det som kalles midt\u00f8stenkomiteen. Det er Finn Martin Vallersnes fra H\u00f8yre som har innehatt det vervet. Dette f\u00f8yer seg inn i rekken av tiltak i arbeidet som Norge har fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 det omr\u00e5det, nemlig \u00e5 legge til rette for at politikere b\u00e5de fra palestinsk og israelsk side skal kunne m\u00f8tes, samtale og kanskje finne noen veier som de kan g\u00e5 videre p\u00e5, og st\u00f8tte opp under de internasjonale initiativ som er tatt p\u00e5 det omr\u00e5det. Jeg har ingen tillegg utover dette til det som st\u00e5r i innstillingen, men jeg \u00f8nsker \u2013 det m\u00e5 v\u00e6re lov til \u00e5 uttrykke noen \u00f8nsker her \u2013 at ogs\u00e5 representanter fra utenrikskomiteen, flere enn de som n\u00e5 har gjort det, fatter interesse for dette arbeidet. IPU har ogs\u00e5 lagt opp en ny arbeidsform n\u00e5 som gj\u00f8r at de temaene som skal behandles f.eks. i Manila i april, allerede er fastlagt. Da er det mulig for oss i den norske IPU-delegasjonen \u00e5 legge opp et mye bredere samarbeid med mange flere i Stortinget om v\u00e5re innspill i forhold til de viktige temaene som kommer opp. Det har v\u00e6rt v\u00e5r intensjon og v\u00e5rt \u00f8nske at Stortinget skulle engasjere seg mer i dette, og at vi sammen kunne bruke den arenaen til \u00e5 fremme b\u00e5de de demokratiske prinsippene og til \u00e5 f\u00e5 mer fart p\u00e5 oppf\u00f8lgingen av diverse internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, og som vi er sterkt tilhengere av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-26"}
+{"label": "1", "text": "Berre veldig kort: Eg vil gjerne at utanriksministeren presiserer at det faktisk er mogleg dersom han saman med nordiske utanriksministrar eller saman med EUs utanriksministrar aktivt seier at dette vil vi gjera noko med. Eg vil d\u00e5 utfordra utanriksministeren: Vil han ta eit initiativ slik at ein kan auka presset for \u00e5 f\u00e5 fortgang i denne saka?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-10-28"}
+{"label": "0", "text": "Om jeg ikke skal bruke uparlamentariske uttrykk, skal jeg i hvert fall tillate meg \u00e5 opptre litt politisk ukorrekt. Vi har en slags vedtatt sannhet innenfor forskningsmilj\u00f8er og innenfor andre akademiske milj\u00f8er n\u00e5r det gjelder karakteristikken av samer som urfolk. Men det er faktisk annen forskning som tyder p\u00e5 at det ikke er korrekt, bl.a. forskning fra Sverige og Norge. Vi har en arkeolog som heter Karstein Adriansen, som har brukt arkeologi, lingvistikk, historie, osteologi og en del andre metoder for \u00e5 p\u00e5vise at samene ikke n\u00f8dvendigvis er urbefolkning i Finnmark eller p\u00e5 Nordkalotten. Da blir det noe spesielt n\u00e5r vi ser p\u00e5 Sametinget og de s\u00e6rrettighetene, de s\u00e6rordningene, som Stortinget har v\u00e6rt villig til \u00e5 gi samene som etnisk gruppe, for hele begrunnelsen bunner ut i \u00e9n ting, nemlig at samene er en urbefolkning. Og dersom ikke det er korrekt, noe som det faktisk er god grunn til \u00e5 tro, raser hele grunnlaget for denne politikken sammen. Tvert om er det faktisk slik at vi m\u00e5 kunne se p\u00e5 urbefolkningsproblematikken med nye \u00f8yne uten politiske styringssignaler. For det er det som er problemet i dag: Man har ikke v\u00e6rt villig til \u00e5 se p\u00e5 om dette er en korrekt beskrivelse av virkeligheten. Tvert om er det ting som tyder p\u00e5 at de som i dag er etniske nordmenn i dette omr\u00e5det, er etterkommere etter de menneskene som befant seg her f\u00f8rst. Da m\u00e5 man fratre ILO-konvensjon nr. 169. Da er man n\u00f8dt til \u00e5 oppheve Sametinget, man er n\u00f8dt til \u00e5 oppheve alle s\u00e6rordninger, s\u00e6rytelser, finnmarksloven osv., fordi urbefolkningsdefinisjonen ikke holder n\u00e5r det gjelder samer. Men uavhengig av det er det et faktum at i et liberalt demokrati hvor man har likebehandlingsprinsippet i bunnen med hensyn til alt man driver med, med hensyn til all ut\u00f8velse av politikk, er det noe spesielt \u2013 og jeg vil si direkte feil \u2013 at man skal ha en s\u00e6rpolitikk for en egen etnisk minoritet, som ikke n\u00f8dvendigvis er en urbefolkning, for det f\u00f8rste fordi det skaper presedens i forhold til andre grupper, og for det andre fordi det rett og slett er i strid med likebehandlingsprinsippet. Her st\u00e5r Fremskrittspartiet dessverre alene. Vi er de eneste som vil behandle alle mennesker likt, uavhengig av etnisitet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-30"}
+{"label": "1", "text": "Fremskrittspartiet har alltid v\u00e6rt veldig klar p\u00e5 \u00e9n ting, og det er sin entusiastiske st\u00f8tte til E\u00d8S-avtalen. Derfor er det jeg p\u00e5peker dobbeltmoralen i \u00e5 presentere for det norske folk et bilde av at partiet er mot det man alltid har v\u00e6rt for. Det m\u00e5 Fremskrittspartiet slutte med hvis Fremskrittspartiet skal tas p\u00e5 alvor i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. S\u00e5 er det ikke riktig at Brochmann-utvalget ikke sier at b\u00e6rekraftsutfordringen gjelder innvandringen som helhet. S\u00e5 gir det ingen mening, mener jeg, \u00e5 dele hver enkelt innvandrer inn i ul\u00f8nnsom eller l\u00f8nnsom. Det er selvf\u00f8lgelig enkelte grupper der vi aldri tar fram kalkulatoren n\u00e5r vi bestemmer om vi skal ta imot eller ikke: flyktninger som flykter fra n\u00f8d og forf\u00f8lgelse, og som vi har et moralsk ansvar for \u00e5 ta imot. Andre tar vi imot nettopp fordi det er l\u00f8nnsomt for det norske samfunnet, bl.a. spesialister fra ikke-vestlige land. Det som er utfordringen for det norske velferdssystemet, er om vi lykkes med \u00e5 f\u00e5 folk i jobb eller ikke, vestlige og ikke-vestlige. Det er fokuset for regjeringens integreringspolitikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-18"}
+{"label": "1", "text": "Saksbehandlinga m\u00e5 vere s\u00e5 raskt som mogleg, men s\u00e5 grundig som n\u00f8dvendig \u2013 det er \u00f2g n\u00f8dvendig \u00e5 vareta grundig og god saksbehandling. Lat meg g\u00e5 igjennom dei fire spora vi jobbar med i den gjennomgangen av motsegninstituttet som vil verte lagd fram av regjeringa. Det f\u00f8rste er at vi skal ha ned tidsbruken, gjere saksbehandlinga raskare ute der 99 pst. av sakene vert avgjorde. Det andre er at vi skal tydeleggjere at statlege etatar som har motsegner, m\u00e5 kome inn tidleg i prosessen \u2013 dei fleste kan akseptere motf\u00f8restellingar viss dei f\u00e5r det tidleg. Det tredje er samordning, at dei ulike statlege etatane vert samordna til eitt motsegninstitutt, som vi no skal gjennomf\u00f8re fors\u00f8k med. Det siste er at vi \u00f2g vurderer fristar for saksbehandlingane, inkludert dei i Milj\u00f8verndepartementet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-22"}
+{"label": "0", "text": "I forhold til ordningen, h\u00e5per jeg p\u00e5 mer avklarende svar enn p\u00e5 motsp\u00f8rsm\u00e5l. S\u00e5 til overoppheting i \u00f8konomien. Maskinentrepren\u00f8rene har gjentatte ganger sagt at de har kapasitet til 6\u20137\u00a0milliarder kr mer i veibygging. Mener statsr\u00e5den at de tar feil? Statsr\u00e5den fra Senterpartiet, et parti som er imot bompenger, har i denne regjeringen satt norgesrekord i bruk av bompenger. N\u00e5r denne regjeringen spanderer, er det andre som betaler. 10\u00a0milliarder kr er passert Stortinget \u2013 og 7\u00a0milliarder kr betales i bompenger. Statsr\u00e5den dekker seg bak at n\u00e5r det kommer lokale initiativ, skal man si ja til avgift. Vil man ogs\u00e5 si ja n\u00e5r det kommer lokale initiativ til \u00e5 fjerne en avgift? Det er flertall i Bergen kommune for \u00e5 fjerne piggdekkavgiften, innf\u00f8rt ved lokale politiske vedtak. N\u00e5 har man angret seg, og man vil ha ordningen vekk. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at lokale initiativ kan gjennomf\u00f8res?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Det siste som n\u00e6ringsministeren sa, er sv\u00e6rt positivt. Vi opplever at b\u00e5de SND, SIVA, Eksportr\u00e5det og n\u00e5 ogs\u00e5 Utenriksdepartementet gjennom bistandsmidler bruker statlige penger for at bedrifter skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 etablere seg i andre land, n\u00e5r norske virksomheter nedlegges. S\u00e5 det han n\u00e5 sa, er positivt. Men betyr det at n\u00e6ringsministeren vil se videre p\u00e5 de mange ulike st\u00f8tteordningene som fins, for \u00e5 hindre at det vi i dag ser ved Mustad, som vi har sett ved mange bedrifter som etablerer seg i Baltikum, ikke skal skje, og at Stortinget vil f\u00e5 seg forelagt en rapport som gj\u00f8r det mulig \u00e5 hindre denne typen misbruk av statlige st\u00f8ttemidler? Det kan jo ikke v\u00e6re tvil om at dette er i strid med det som er Stortingets intensjon med SND og med SIVA. Stortingets intensjon med bistandsmidler er alts\u00e5 ikke at de skal brukes til \u00e5 nedlegge norsk industri og etablere industri i andre land.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror representanten er sv\u00e6rt godt klar over det brennende engasjementet b\u00e5de Fremskrittspartiet og denne regjeringen har, for at vi skal ha gode tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren til alle innbyggere som har behov for det. Det er selvsagt noe av det aller viktigste vi politikere \u2013 enten vi er i storting eller regjering, eller vi er i kommunene og fylkene \u2013 har ansvar for \u00e5 legge til rette for. Det gj\u00f8r vi gjennom et godt samspill mellom myndighetene, Stortinget og kommunepolitikerne. S\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig s\u00e5nn at det lenge, ogs\u00e5 under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, var et prinsipp at n\u00e5r kommunene hadde gode skatte\u00e5r, fikk de beholde den merveksten som skatteinntektene ga dem. Da skulle de heller ikke kompenseres for det i d\u00e5rlige \u00e5r. Historisk sett har det v\u00e6rt en god situasjon for kommunene, men det kommer ogs\u00e5 situasjoner som krever ekstra oppmerksomhet. Derfor sier jeg at regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med revidert budsjett.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-25"}
+{"label": "0", "text": "Det er en sv\u00e6rt viktig problemstilling som interpellanten takknemlig nok i dag tar opp. ME er en sykdom som rammer mange mennesker, og som bl.a. kjennetegnes av store individuelle forskjeller, b\u00e5de i sykdomsforl\u00f8pet og ikke minst i forhold til behandlingen. Det er derfor veldig viktig at man f\u00e5r p\u00e5 plass et system som fanger opp de individuelle forskjellene blant dem som rammes av denne sykdommen. Et av hovedproblemene knyttet til ME er, etter min oppfatning, manglende kompetanse i helsevesenet. Det f\u00f8rer bl.a. til at det for mange oppleves vanskelig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en riktig diagnose. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et adekvat og godt behandlingstilbud samt at det er problematisk \u00e5 f\u00e5 oppfylt pasientrettighetene og andre praktiske hensyn knyttet til den enkeltes situasjon. Som det ogs\u00e5 her er sagt: Da hjelper det lite med et brev. ME er en sykdom som er forholdsvis ukjent p\u00e5 forskningsomr\u00e5det. Det er derfor sv\u00e6rt viktig at man f\u00e5r p\u00e5 plass en adekvat og god forskning. Det er n\u00f8dvendig at man ser p\u00e5 mulighetene for oppbygging av et kompetansesenter for ME, som b\u00e5de ivaretar pasientenes behov for behandling og ikke minst deres behov for oppf\u00f8lging, og som ogs\u00e5 samler og utvikler et fagmilj\u00f8 p\u00e5 disse omr\u00e5dene i Norge. Det er dessverre en kjensgjerning at det er store forskjeller knyttet til behandling og oppf\u00f8lging av disse pasientgruppene ut fra hvilken helseregion, hvilken kommune, hvilken lege som den enkelte pasient m\u00e5 forholde seg til. En av hovedutfordringene ved sykdommen ME er at vi vet altfor lite om hvilke behandlingsformer som hjelper, og hvilke som ikke hjelper. Det er videre slik at det er sv\u00e6rt individuelt fra person til person hva som virker, og hva som ikke virker. Det er derfor viktig at forskningen kommer p\u00e5 plass, og at man samtidig legger opp til et bredt spekter av behandlingsformer, slik at den enkelte pasient blir gitt muligheten til \u00e5 pr\u00f8ve flere behandlingsformer, med den hensikt \u00e5 finne ut hva som er best for den enkelte person og enkelte pasient. ME-pasienter har sv\u00e6rt ulik funksjonsevne. I tillegg kan dette variere n\u00e6rmest fra dag til dag. Det er derfor viktig at den enkelte pasient blir omkranset av et fleksibelt og hensiktsmessig oppf\u00f8lgingsapparat. Det er viktig at man legger til rette for en rekke tiltak ut fra den enkeltes behov, enten det er omsorgsl\u00f8nn til p\u00e5r\u00f8rende som yter omsorg, eller et kommunalt hjelpeapparat som yter tjenester som er n\u00f8dvendige. En handlingsplan for ME samt ambulante team med stor kompetanse som f\u00f8lger opp disse pasientene, kan begge v\u00e6re fornuftige og n\u00f8dvendige tiltak. Det er imidlertid viktig at man samtidig legger stor vekt p\u00e5 at forskningen og fleksible og mangfoldige behandlingstilbud prioriteres sterkt i tiden som kommer. Et eget kompetansesenter for ME kan v\u00e6re det n\u00f8dvendige lokomotivet for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass den n\u00f8dvendige kunnskapen og kompetansen og oppf\u00f8lgingen av denne hardt pr\u00f8vde pasientgruppen. Jeg har stor forst\u00e5else for at dette er et vanskelig og komplisert omr\u00e5de for helsevesenet \u00e5 gripe fatt i. Det er derfor n\u00f8dvendig med god politisk ledelse og iverksettelse av n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 starte en prosess som bedrer situasjonen for disse pasientene. Det er derfor med en klar oppfordring til helseministeren jeg tar til orde for igangsettelse av et slikt kompetansesenter i Norge. Vi kan ikke sitte og v\u00e6re vitne til at en stor gruppe pasienter blir brukt som kasteballer i det norske helse- og omsorgsvesenet, rett og slett som f\u00f8lge av manglende kompetanse. Det er derfor viktig at man n\u00e5 erkjenner at kompetanseniv\u00e5et er for lavt, og at man derfor iverksetter en storstilt satsing p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 avslutte med \u00e5 rette en honn\u00f8r til interpellanten, som tar opp dette temaet, samt en honn\u00f8r til helseministeren, som jeg oppfatter i hvert fall pr\u00f8ver \u00e5 se p\u00e5 denne saken med den n\u00f8dvendige alvorlighetsgrad. Jeg h\u00e5per derfor helseministeren s\u00e5 raskt som mulig, kommer tilbake til Stortinget p\u00e5 egnet m\u00e5te med et handlekraftig tiltak som kan f\u00f8re til en bedring for denne pasientgruppen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-02"}
+{"label": "1", "text": "Etter finanskrisen foreslo Finanskriseutvalget en bedre beskatning av finansn\u00e6ringen. Det er fordi en d\u00e5rlig regulert finansn\u00e6ring f\u00f8rer til en skjev \u00f8konomi, og det kan f\u00f8re oss ut i nye kriser. De utredet flere modeller for det, og det er gode modeller som Finansdepartementet jobbet mye med i l\u00f8pet av den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringstiden, men som ogs\u00e5 er omtalt i \u00e5rets statsbudsjett. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at n\u00e6ringslivet vil behandles mer rettferdig i Norge. Det vil gi nye avskrivingsmuligheter for n\u00e6ringslivet p\u00e5 anslagsvis opp til 2 mrd. kr, f.eks. Det er innf\u00f8rt et lignende system i Danmark, og der melder den danske sentralbanken om at kostnaden ikke har blitt p\u00e5f\u00f8rt privatkundene. Det brukes likevel vanligvis som argument fra h\u00f8yresiden mot \u00e5 innf\u00f8re denne avgiften. Det synes jeg er rart, all den tid regjeringen selv i nasjonalbudsjettet skriver at de legger til grunn at en slik avgift ikke ville f\u00f8rt til \u00f8kte kostnader for enkeltpersoner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ser ikke bort fra at SV og regjeringa ville ha v\u00e6rt enige med Venstre i hva en kunne bruke ekstra penger til. Venstre har jo ekstra penger \u00e5 bruke her, som Trine Skei Grande sj\u00f8l viser i innlegget sitt. Problemet v\u00e5rt er at vi \u00f8nsker ikke \u00e5 svekke sykel\u00f8nnsordningen, \u00f8ke egenandelstaket, redusere tiltaksplasser, heve fagforeningskontingent osv. Det er det som gj\u00f8r at vi har mindre penger til r\u00e5dighet. Sp\u00f8rsm\u00e5let handler om Forskningsfondet, og n\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 stille med et \u00e5pent sinn. Jeg regner med at begrunnelsen for \u00e5 ta det over i fond igjen, er at en skal l\u00f8fte forskningen ut og vekk fra det \u00e5rlige budsjettspillet. Slik jeg har forst\u00e5tt det, skal man ta en viss pengesum, 100 mrd. kr, og l\u00f8fte det ut. Det gir en fast avkastning p\u00e5 4 mrd. kr. Men den avkastningen p\u00e5 4 mrd. kr er for det f\u00f8rste ikke pris- og l\u00f8nnsjustert \u2013 s\u00e5 vidt jeg har skj\u00f8nt. For det andre: Tenk om regjering og storting \u00f8nsker \u00e5 satse mer p\u00e5 forskning et \u00e5r, enn de gjorde \u00e5ret f\u00f8r? Viser ikke det at en m\u00e5 diskutere dette temaet i hver budsjettdebatt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Eg er sv\u00e6rt godt klar over at barnevernsbarn er blant dei gruppene som kjem d\u00e5rlegast ut b\u00e5de i utdaningssystemet, i arbeidslivet og sosialt seinare, at vi ikkje klarar \u00e5 utjamne sosiale forskjellar, og at mange av dei ender opp sv\u00e6rt d\u00e5rleg i det norske samfunnet. Vi gjer mykje som kan betre den situasjonen. Eg meiner at det kanskje aller viktigaste er den barnehagerevolusjonen som vi er i ferd med \u00e5 avslutte. 95 pst. av alle 5\u2011 og 6\u2011\u00e5ringane som begynner p\u00e5 skulen, har no vore innom eit barnehagetilbod. Tilbodet til ungar om ein sosial arena der dei kan l\u00e6re og f\u00e5 eit betre grunnlag saman med andre, er mykje betre enn det har vore tidlegare. S\u00e5 styrkjer vi den tidlege innsatsen dei f\u00f8rste skule\u00e5ra. Skal ein ta tak i dei utfordringane, m\u00e5 det gjerast med ein gong, ein kan ikkje vente og sj\u00e5. Nettopp derfor brukar vi 1 milliard kr til fleire l\u00e6rarar og innf\u00f8rer systematisk kartlegging dei f\u00f8rste skule\u00e5ra for \u00e5 ta tak i alle som slit, tidleg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-05"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til disse skatteinntektene: Representanten Syversen er jo vel kjent med hvordan vi lager budsjetter - det er mange andre som ikke er kjent med det - f.eks. at vi holder de inntektene og utgiftene som er sterkt utsatt for konjunkturene, utenom beregningene, og det handler ikke minst om at vi skal slippe \u00e5 kutte i trygder og i statsbudsjettets utgifter n\u00e5r det er d\u00e5rlige tider. Det er viktig. S\u00e5 til dette som dreier seg om formuesskatten og arveavgiften. Politikken til dagens regjering er jo veldig klar. Vi har gjort betydelige omfordelinger p\u00e5 formuesskatten ved at 300 000 n\u00e5 slipper \u00e5 betale formuesskatt, folk som betalte formuesskatt da vi overtok, mens vi har skjerpet p\u00e5 toppen. S\u00e5 er vi i gang med en jobb n\u00e5r det gjelder arveavgiften, for \u00e5 f\u00e5 innrettet den ogs\u00e5 mer rettferdig. N\u00e5 har alle partier sine programprosesser - jeg respekterer at Senterpartiet har det, at Arbeiderpartiet har det, Kristelig Folkeparti har det sikkert ogs\u00e5, og vi i SV har det. Det kan bety at det kan v\u00e6re noe ulike syn mellom partiene, men ikke verre enn at man skal klare \u00e5 forhandle seg fram til et godt, solidarisk opplegg for neste periodes statsbudsjett, hvis velgerne har tillit til oss.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 understreke at vi trenger b\u00e5de ungdom og voksne med fagbrev og flere i profesjonsutdanningene, ingeni\u00f8rutdanningene og annet. Men det er n\u00e5r vi klarer \u00e5 finne den gode balansen at vi ogs\u00e5 legger grunnlaget for en god utvikling av n\u00e6ringslivet. Det er fordi Y-veien har en litt spesiell historie at den har vokst fram p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det var institusjonene selv som i sin tid manglet s\u00f8kere til ingeni\u00f8rutdanningen, og som s\u00e5nn sett hadde ledig kapasitet som tilrettela for at man kunne starte rett p\u00e5 en ingeni\u00f8rutdanning med fagbrev innenfor visse fag for \u00e5 utnytte sin egen kapasitet, men selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 for \u00e5 utdanne flere ingeni\u00f8rer. Dermed er situasjonen litt annerledes n\u00e5 som s\u00f8kningen til ingeni\u00f8rutdanningene har endret seg, og de fleste institusjonene har nok s\u00f8kere med ordin\u00e6r studiekompetanse som de kan ta opp ved de ordin\u00e6re ingeni\u00f8rstudiene. Da er ikke initiativet i utgangspunktet n\u00f8dvendigvis slik at institusjonene av seg selv starter nye Y-vei-studier, og de kan v\u00e6re i den situasjon at de har b\u00e5de s\u00f8kere til Y-vei og s\u00f8kere med generell studiekompetanse. Siden vi ikke gjennom Samordna opptak i utgangspunktet ser hvor mange som har s\u00f8kt via Y-veien, er det en utfordring, og det er den jeg m\u00e5 kvittere ut, for det er det som vil l\u00f8se problemene \u2013 eller utfordringene \u2013 vi har hatt p\u00e5 dette omr\u00e5det. For framtiden kommer vi til \u00e5 s\u00f8rge for at vi ogs\u00e5 har oversikt over hvor mange som har s\u00f8kt Y-vei-studiet p\u00e5 institusjonene n\u00e5r vi skal fordele studieplasser, for da klarer vi \u00e5 ta hensyn til dette. Da er disse studieplassene finansiert p\u00e5 lik linje med alle andre studieplasser. Dette er vel egentlig et tegn p\u00e5 at verden forandrer seg, og utfordringene blir litt annerledes. Det er veldig gledelig at s\u00e5 mange flere n\u00e5 velger ingeni\u00f8rutdanningene. Det har, som jeg v\u00e6rt inne p\u00e5, v\u00e6rt en kraftig \u00f8kning \u2013 55 pst. \u00f8kning fra 2005 n\u00e5r det gjelder ingeni\u00f8r- og sivilingeni\u00f8rutdanningene, er jo fantastisk. Anslagene til Statistisk sentralbyr\u00e5 om hvor mange ingeni\u00f8rer vi kommer til \u00e5 mangle for framtiden er ogs\u00e5 kraftig nedjustert, bl.a. p\u00e5 bakgrunn av den positive s\u00f8kerutviklingen. Vi trenger ungdom som tar fagbrev, og vi trenger at de som har relevante fagbrev for \u00e5 g\u00e5 videre en Y-vei for \u00e5 f\u00e5 ingeni\u00f8rutdanning, har tilbud om det, og at vi klarer \u00e5 dimensjonere det p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at vi treffer det som er samfunnets behov.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-30"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg si at min bestemor fremdeles ikke har tilgang til NRK Stortinget, s\u00e5 hun f\u00e5r ikke h\u00f8rt denne debatten. Dermed satser jeg p\u00e5 at det fram til jul blir en godt bevart hemmelighet oppe i Valdres hva jeg skal kj\u00f8pe inn. SV-hjertet banker for radio, og det banker for milj\u00f8. Vi har gode ordninger for retur av elektronikk. Elektronikkbransjen tjener mange penger i Norge p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det er klart at vi har utfordringer med forbruket, men det er ikke radiobransjen alene som skal ta den st\u00f8yten. Vi kommer til \u00e5 ha gode ordninger for b\u00e5de kj\u00f8p av adapter og retur av brukte radioer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-19"}
+{"label": "1", "text": "SV har i denne debatten lagt stor vekt p\u00e5 at Norge m\u00e5 vise en kritisk holdning til USA, og at vi m\u00e5 tore \u00e5 utfordre og v\u00e6re uenig med USA n\u00e5r det er p\u00e5 sin plass. Vi kan gjerne tolke noen av de verste krumspringene fra Bush-administrasjonen som startvansker, men jeg er redd det er en bevisst holdning fra den nye presidenten \u00e5 f\u00f8re en politikk som inneb\u00e6rer at USA i st\u00f8rre grad er seg selv nok. Dette inneb\u00e6rer f.eks. nei til Kyoto-avtalen, nei til \u00e5 bidra til en internasjonal straffedomstol, nei til pr\u00f8vestansavtalen, undergraving av ABM-avtalen. Listen kan dessverre gj\u00f8res lengre n\u00e5r det gjelder mangel p\u00e5 internasjonal ansvarlighet fra USAs side. S\u00e5 sentralt som forholdet til USA er i norsk utenrikspolitikk, og med den posisjonen USA n\u00e5 har som eneste supermakt, mener SV det ville v\u00e6re p\u00e5 sin plass om Stortinget aktivt tok del i utformingen av Norges USA-strategi, p\u00e5 samme m\u00e5te som vi n\u00e5 arbeider med Europa-politikken. Hvordan stiller utenriksministeren seg til \u00e5 legge USA-strategien fram for Stortinget?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-04-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal ikke bidra til \u00e5 forlenge debatten stort i det perspektivet, men man skal lytte til dem som har levd lenger enn en selv, og det var jo artig da \u00e5 h\u00f8re representanten Fl\u00e5tten si at saken faktisk har r\u00f8tter helt tilbake til 1961. Da er det kanskje p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re noe, og derfor er det godt at vi har saken. Det som gjorde at jeg var n\u00f8dt til \u00e5 ta ordet, var at jeg var veldig optimistisk da jeg var her og holdt mitt f\u00f8rste innlegg. S\u00e5 ble jeg litt mer pessimistisk etter at statsr\u00e5den holdt sitt innlegg, for jeg forstod det slik at statsr\u00e5den legger til grunn at dette ikke vil v\u00e6re et aktuelt prosjekt \u00e5 f\u00e5 inn i Nasjonal transportplan fra 2010. Det betyr alts\u00e5 at vi m\u00e5 vente til 2014, hvilket gj\u00f8r i hvert fall H\u00f8yres ambisjonsniv\u00e5 i forhold til tidsperspektiv og gjennomf\u00f8ring helt urealistisk. S\u00e5 jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den vil presse p\u00e5 for at denne KS1-prosessen kan ta kortere tid enn to \u00e5r, og legge til rette for at Statens vegvesen kan presse ytterligere p\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 f\u00e5 dette inn i NTP fra 2014. Jeg har tillit til at statsr\u00e5den vil bidra til det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "0", "text": "\u00c9n av mange saker som opptar meg, er at verdens borgere skal kunne handle med dem man vil uten noen statlige restriksjoner, s\u00e6re reguleringer, proteksjonisme, s\u00e6ravgifter e.l., av hensyn til verdens fattigste land, men ogs\u00e5 av hensyn til norske borgere \u2013 valgfrihet. Det blir i denne sal altfor sjelden problematisert over hvordan det g\u00e5r ut over norske forbrukere, norsk n\u00e6ringsliv, og hvordan vi som norske politikere kan bidra til mer handel, spesielt med verdens fattigste land. Det virker som om regjeringens representanter trenger debatt og mer kunnskap p\u00e5 dette feltet, spesielt etter en replikkrunde med representanten Heikki Holm\u00e5s i dag, der jeg utfordret regjeringen p\u00e5 hvorfor Norge gj\u00f8r det d\u00e5rligst av alle land n\u00e5r det gjelder handel med verdens fattigste land. Jeg fikk ikke noe godt svar \u2013 jeg opplevde heller at sp\u00f8rsm\u00e5let ble fors\u00f8kt latterliggjort. Man unnlater det faktum at Norge kommer p\u00e5 jumboplass om man sammenligner med alle vestlige land i verden. Hvis det er slik at andre vestlige land er bedre, m\u00e5 det v\u00e6re noe Norge \u2013 eller den norske regjeringen \u2013 gj\u00f8r galt, og at det er noe man kan gj\u00f8re annerledes. Jeg tenkte derfor \u00e5 si litt mer om frihandel og toll. Vi vil med Fremskrittspartiets alternative budsjett f\u00e5 mer handel med fattige land, noe som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med ambisjonene i Soria Moria II. Slik jeg ser det, er det fire innfallsvinkler/momenter. Det ene er, som jeg nevnte, at norsk handelspolitikk skader verdens fattigste, det andre er forbrukerperspektivet, det tredje er at toll er fordyrende, og det fjerde at frihandel uten tvil f\u00e5r flere folk ut av fattigdom. De norske tollmurene rundt hele Norge medf\u00f8rer at bedrifter i fattige land ikke f\u00e5r solgt sine produkter i Norge. Det er vanskelig for produsenter, spesielt fra fattige land, \u00e5 konkurrere p\u00e5 det norske markedet \u2013 der er vi d\u00e5rligst. Vi er alts\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 hindre produsenter i andre land \u00e5 komme inn og tilby gode produkter til norske forbrukere. S\u00e5 over til forbrukerperspektivet. Den politikken vi f\u00f8rer i dag, er proteksjonistisk \u2013 eller egoistisk, kan man kalle det \u2013 og gj\u00f8r at vareutvalget for oss forbrukere blir mindre, spesielt gjelder det innen matprodukter, men det er ogs\u00e5 h\u00f8ye tollsatser p\u00e5 tekstiler \u2013 kl\u00e6r, tepper og senget\u00f8y. Det er fordyrende for oss forbrukere. Toll er fordyrende for forbruker, for import\u00f8ren, byr\u00e5kratene m\u00e5 bruke tid p\u00e5 dette og ikke minst produsenten av varen. Det forstyrrer en sunn markeds\u00f8konomi og skaper merarbeid for byr\u00e5krater og tollere, som heller burde bruke tiden sin p\u00e5 mer alvorlige ting som narkotikasmugling, valutasmugling, menneskesmuglig, piratkopiering osv. Jeg mener ogs\u00e5 at mer forskning \u2013 og historien \u2013 viser at frihandel skaper \u00f8konomisk vekst og f\u00e5r flere folk ut av fattigdom. Handel mellom n\u00e6ringsdrivende i forskjellige kulturer skaper ogs\u00e5 fred, forst\u00e5else og dialog \u2013 det motsatte av krig. Det er ogs\u00e5 mange andre positive ringvirkninger, som jeg nevnte, s\u00e5 jeg etterlyser mer svar fra regjeringens representanter p\u00e5 hva man konkret vil gj\u00f8re. Det f\u00e5r en del uheldige ringvirkninger ogs\u00e5, som jeg innimellom pr\u00f8ver \u00e5 illustrere, og som bl.a. VG for noen uker siden skrev om, der man tok for seg alle de forskjellige tollsatsene som er p\u00e5 tekstiler. En journalist \u2013 for dem som ikke fikk det med seg \u2013 hadde en veldig artig beskrivelse av hvordan det sl\u00e5r ut, og regjeringens representant m\u00e5tte innr\u00f8mme at det ikke var noen logisk forklaring. P\u00e5 bh-er er det 6,9 pst. tollsats, skjerf \u2013 vevet \u2013 har 5,9 pst., slips har 6,6 pst., mens tollsatsen p\u00e5 truser n\u00e5 plutselig er tatt bort, skjerf \u2013 strikket \u2013 10,7 pst., bukser 10,7 pst., vanter 7 pst. osv. Det f\u00e5r mange ulogiske konsekvenser for import\u00f8rer, men ogs\u00e5 for eksport\u00f8rer. Jeg h\u00e5per regjeringens representanter snart kan komme p\u00e5 banen og gj\u00f8re det slik at vi f\u00e5r mer handel med andre land.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Et premiss n\u00e5r man ber om \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8re lokale fors\u00f8k, er ogs\u00e5 at man finansierer egen evaluering av disse fors\u00f8kene. Det er bakgrunnen for at vi kan si ja til mange lokale fors\u00f8k med ulike varianter av hvordan vi kan bidra til \u00e5 forbedre norsk skole. Hvis det var slik at vi m\u00e5tte ha en sentral pott der det skulle bevilges til nettopp disse fors\u00f8kene, var det f\u00e6rre fors\u00f8k vi kunne si ja til. Det er bakgrunnen for at de skolene som f\u00e5r ja til \u00e5 gjennomf\u00f8re lokale fors\u00f8k, ogs\u00e5 f\u00e5r ansvaret for \u00e5 evaluere dem. S\u00e5 vidt jeg vet, var dette ogs\u00e5 tilfellet den gangen Elisabeth Aspaker var del av politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker nok en gang for svaret. Jeg vil litt tilbake til dette med bolyst. I mange distrikter, bl.a. i Hedmark, reduseres antall folk som bor der, alts\u00e5 det synker hele tiden \u2013 dessverre. Bolyst handler om lysten til \u00e5 bo et sted. Derfor sp\u00f8r jeg statsr\u00e5den: Tror statsr\u00e5den at en barnefamilie velger \u2013 som i dette tilfellet \u2013 \u00e5 bosette seg i et ulvedistrikt? Tror statsr\u00e5den at de som allerede bor der med sm\u00e5 barn, liker \u00e5 ha ulven luskende rundt huset, rundt barnehagen, rundt skolen, p\u00e5 skoleveien, slik at en ikke t\u00f8r \u00e5 sende barna sine p\u00e5 sykkel eller g\u00e5ende, men at man m\u00e5 ta en s\u00e5kalt ulvedrosje? Tror statsr\u00e5den at det \u00e5 ha ulv rundt seg \u2013 som i dette tilfellet \u2013 \u00f8ker bolysten og livskvaliteten?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-11"}
+{"label": "0", "text": "Det er mye man kunne ta tak i her. Jeg vil f\u00f8rst takke interpellanten for en god interpellasjon. Og s\u00e5 er det slik at ogs\u00e5 Fremskrittspartiet er glad i Munch. Det tror jeg at jeg presiserte ganske mange ganger da jeg var p\u00e5 talerstolen i sted. Jeg tror ogs\u00e5 min kollega representanten Ib Thomsen har sagt det mange ganger. Men jeg forst\u00e5r at hvis man er fra Fremskrittspartiet, s\u00e5 kan man uansett ikke v\u00e6re glad i kunst. Da blir man alltid hengt ut. Og s\u00e5 til Stokkan-Grande. Jeg h\u00e5per han lytter n\u00e5. Det ble inng\u00e5tt en avtale mellom dagens byr\u00e5d og Fremskrittspartiet i 2011 \u2013 det er 17 m\u00e5neder siden \u2013 om at den maksimale prisen p\u00e5 nytt Deichman og nytt Munch-museum skulle v\u00e6re 2 695 mill. kr. Det gikk et \u00e5r, og s\u00e5 ble den nye kostnaden for de to byggene estimert til et sted mellom 5,5 og 6 mrd. kr. Da b\u00f8r man sette bjellen p\u00e5 den riktige katten, og den bjellen heter byr\u00e5det, som da gj\u00f8r dette til en diskusjon rundt hvor mye man setter pris p\u00e5 Munch \u2013 eller ikke. Det er interessant \u00e5 v\u00e6re i denne salen i dag. Ikke en eneste av dem som har v\u00e6rt p\u00e5 talerstolen i dag har nevnt prisen \u2013 ikke \u00e9n. Man sitter og diskuterer milliarder av kroner, men fordi det er Munch, sier man at det kan vi ikke diskutere \u2013 vi skal diskutere kultur n\u00e5, og da snakker man ikke om penger. Men ingen har r\u00e5d til \u00e5 betale det. Staten vil ikke, og kommunen har ikke r\u00e5d. Det er det som er sannheten. Alle de som maser etter et nytt Munch-museum, er ikke villige til \u00e5 bidra privat. Vi har jo Petter Olsen som bidrar, og det er veldig bra. Det er alts\u00e5 tusenvis av mennesker som har sagt at vi m\u00e5 f\u00e5 Munch p\u00e5 plass, men de gir ikke fem flate \u00f8re av sine egne penger til dette. Da synes jeg de b\u00f8r starte med det istedenfor \u00e5 klage p\u00e5 Fremskrittspartiet som faktisk setter t\u00e6ring etter n\u00e6ring. Det er naturlig, som jeg sa i sted, at n\u00e5r staten har 4 200 mrd. kr p\u00e5 bok, som de kaller pensjonsfond, som de ikke har tenkt \u00e5 bruke p\u00e5 pensjoner, kunne de brukt det her \u2013 men de har tydeligvis heller ikke tenkt \u00e5 bruke det p\u00e5 kultur. Men n\u00e5 har de pengene. Kommunen har ikke pengene, for man har levd over evne i altfor mange \u00e5r. Det er et felles ansvar vi alle har, at vi har levd over evne. Hver innbygger i Oslo skylder 40 000 kr. Det er mye penger, og da burde man ikke diskutere 3 mrd. kr til et nytt museum som om penger ikke var et sp\u00f8rsm\u00e5l. Jo, det er et sp\u00f8rsm\u00e5l, og det er ansvarlighet. Til Syversen har jeg lyst \u00e5 si at det var s\u00e5 mange gode argumenter for at staten burde bidra, men da det kom til det lille ekstra \u2013 \u00e5 konkludere med at staten faktisk b\u00f8r bidra, som vi hadde i forrige sak \u2013 ville ikke Syversen lenger v\u00e6re med p\u00e5 det. N\u00e5 kalte statsr\u00e5den dette \u00e5 sette Oslo kommune under administrasjon. Jeg kan garantere p\u00e5 vegne av alle politikerne i Oslo bystyre at dersom staten skulle bidra ved \u00e5 gi f.eks. 1 mrd. kr, ville ingen klage p\u00e5 politisk overstyring fra staten. Det kan man v\u00e6re helt sikker p\u00e5, s\u00e5 man b\u00f8r ikke gjemme seg bak det. Jeg kan garantere det. Jeg kjenner de aller fleste i bystyret, og f\u00e5r man 1 mrd. kr fra staten for \u00e5 bidra til et nytt Munch-museum, klager man ikke p\u00e5 politisk overstyring eller at man blir satt under administrasjon \u2013 det g\u00e5r helt greit. S\u00e5 da kan man legge det bak seg. Til representanten Yrvin \u2013 og det er jo interessant. F\u00f8rst m\u00e5 jeg v\u00e6re enig med representanten Skei Grande, selv om Skei Grande selvf\u00f8lgelig, som alltid, m\u00e5tte slenge lite grann negativitet om Fremskrittspartiet. Hun kan kanskje slutte med det etter hvert, hvis hun skal begynne \u00e5 samarbeide med oss. Men representanten Yrvin kan rett og slett ikke ha fulgt med i en eneste debatt. Det er helt umulig \u00e5 ha fulgt med i en debatt om lokalisering av et nytt Munch-museum i Oslo og ikke ha forst\u00e5tt at det heter Lambda og ikke Lambada. Det er rett og slett ikke mulig. Hun sa det ikke \u00e9n gang, representanten sa det gjentatte ganger. Hvis det da ikke er en r\u00e5dgiver som har skrevet innlegget \u2013 en skoledebattr\u00e5dgiver? Jeg tror jeg gir meg der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Det er hevet over tvil at den raskt voksende bestanden av gr\u00f8nlandssel er blitt et alvorlig problem for fiskeriene i Barentshavet. If\u00f8lge de nye estimatene er det hele 2,2 millioner sel bare i \u00d8stisen, og inkludert v\u00e5gehval spiser disse sj\u00f8pattedyrene, som andre har sagt, snart dobbelt s\u00e5 mye som det totale norske fisket utgj\u00f8r. Fremskrittspartiet \u00f8nsker en meget sterk \u00f8kning i fangst av sel. I \u00f8yeblikket er det mye som tyder p\u00e5 at den \u00e5rlige selfangsten burde v\u00e6re p\u00e5 tiln\u00e6rmet 200\u00a0000 dyr for \u00e5 oppn\u00e5 kontroll. Vi er selvsagt klar over alle de barrierer som m\u00e5 forseres for \u00e5 f\u00e5 dette til. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 man gjennom forhandlinger i den norsk-russiske fiskerikommisjon for \u00e5 bli enige om fangstens st\u00f8rrelse, dette fordi sel i det alt vesentlige fanges p\u00e5 isen i Kvitsj\u00f8en i russisk sone i Barentshavet. I fjor ble det bestemt at totalkvoten skulle v\u00e6re 31\u00a0600 dyr, hvorav Norge fikk tildelt en fangst p\u00e5 5\u00a0000 dyr. Problemet var at de norske selfangerne n\u00f8yde seg med \u00e5 fange bare 1\u00a0046 dyr. Totalfangsten ble s\u00e5ledes p\u00e5 bare i underkant av 15\u00a0000 dyr. Imidlertid fanget norske fiskere ca. 4\u00a0000 dyr ved Jan Mayen, og selv med fjor\u00e5rets subsidier p\u00e5 rundt 13\u00a0mill.\u00a0kr opplevde selfangerne r\u00f8de tall i bokholderiet. Det er mange forhold som m\u00e5 endres dersom man skal f\u00e5 kontroll med selbestanden. USA har fortsatt GATT-stridig importforbud p\u00e5 selprodukter. Ogs\u00e5 EUs begrensede importforbud skaper problemer. Norge m\u00e5 kunne kreve at USA og EU respekterer sine forpliktelser under internasjonale avtaler som WTO. I mellomtiden er problemet at kun Kina er marked for selskinnene, og der f\u00e5r man bare ca. 10\u00a0pst. av den prisen man tidligere fikk for skinnene. Norge m\u00e5 ogs\u00e5 finne avsetning for selmat, enten som menneskef\u00f8de i form av selp\u00f8lser eller som dyref\u00f4r. Dessuten m\u00e5 mottaksanleggene p\u00e5 land rustes opp dersom selfangsten skal intensiveres sterkt. Etter all sannsynlighet vil en noe hardere beskatning av v\u00e5gehval f\u00f8re til at den \u00e5rlige kvoten for norsk arktisk torsk vil kunne \u00f8kes med ca. 110\u00a0000 tonn. Konsekvensene er trolig enda st\u00f8rre for sel, men her er det ikke gjort slike beregninger. Flere av fiskebestandene er i fare, og basert p\u00e5 ovennevnte problemer vil storstilt selfangst komme til \u00e5 koste store summer framover. Fremskrittspartiet mener vi ikke har r\u00e5d til \u00e5 la v\u00e6re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-08"}
+{"label": "1", "text": "Sm\u00e5 forskjeller i samfunnet er bra. Det er bra for samfunnet fordi det blir skapt mer, og det er veldig bra for folkehelsa fordi da vil flere v\u00e6re friske. Det vi vet, er at \u00e5 ha for lite penger og v\u00e6re fattig f\u00f8rer til sykdom. Folk blir alts\u00e5 syke av det, og alle vet ogs\u00e5 at da er det vanskeligere \u00e5 komme i jobb. I trontalen sier regjeringen at forskjellene ikke m\u00e5 bli for store, og jeg lurer p\u00e5: Hva mener regjeringen egentlig er for store forskjeller? De lekkasjene som er kommet hittil, tyder jo p\u00e5 at regjeringen mener at de som har det aller vanskeligst, har f\u00e5tt for mye. Jeg registrerte f.eks. i helgen at en ung stortingsrepresentant \u2013 og vi tjener jo ikke s\u00e5 d\u00e5rlig \u2013 var ute i Dagens N\u00e6ringsliv og gledet seg over at man n\u00e5 s\u00e5 for seg at man skulle kutte barnetillegget i uf\u00f8retrygden, og at man skal redusere muligheten for alenefors\u00f8rgere til \u00e5 skaffe seg en utdanning \u2013 med trygg inntekt \u2013 slik at de faktisk f\u00e5r jobb, for det funker. Jeg registrerte ogs\u00e5 at for vel ett \u00e5r siden tok det ikke akkurat mange ukene f\u00f8r man var i stand til \u00e5 bla opp ganske mange hundre milliarder kroner til de rikeste menneskene i dette landet. Jeg har ikke sett noen n\u00f8d blant dem, men jeg har sett n\u00f8d blant folk som er fattige, og jeg har sett sykdom blant folk som er fattige. Det p\u00e5virker barna, og det gj\u00f8r ikke noe godt. Det er ingen som f\u00e5r jobb og blir frisk av \u00e5 bli fattig. Derfor vil jeg ha et svar fra regjeringen n\u00e5: Hva er for store forskjeller, og hvor store forskjeller mener regjeringen egentlig at vi skal t\u00e5le, for det m\u00e5 jo v\u00e6re styrende for om de mener at de aller mest vanskeligstilte, som er for syke til \u00e5 ha jobb, n\u00e5 m\u00e5 oppleve kutt \u2013 endatil for ungene. Jeg er veldig glad for at det n\u00e5 er veldig mange kommuner som sier tydelig fra om at kommune\u00f8konomien er for d\u00e5rlig. Den er kuttet, og skattetallene svikter \u2013 to milliarder kroner \u2013 og den som tror at d\u00e9t ikke kommer til \u00e5 synes i hvert eneste klasserom eller i eldreomsorgen framover, m\u00e5 tro om igjen. Det er klart at dette handler om at skolen skal bli god nok til at jeg synes den er god nok for mine barnebarn, eller at jeg kan v\u00e6re trygg for at min 90 \u00e5r gamle mor f\u00e5r den hjelpen hun trenger. Derfor er kommune\u00f8konomi s\u00e5 viktig, men regjeringen har dessverre lyktes i sin strategi med \u00e5 f\u00e5 all oppmerksomhet bort fra fakta om skattesvikt og regjeringens d\u00e5rlige kommune\u00f8konomi og f\u00e5tt landets politikere, r\u00e5dmenn og journalister til \u00e5 bruke all sin oppmerksomhet p\u00e5 \u00e5 sitte og tegne nye kart og telle innbyggere og fantasere om storkommuner. Kommune\u00f8konomi er mye viktigere enn kommunest\u00f8rrelse, uansett om kommunen er stor eller liten, og kommunene i Norge trenger mer penger generelt sett, fordi de trenger \u00e5 lage en god skole, en god eldreomsorg og \u00e5 ha rom til kultur og andre viktige ting. Derfor setter SV kommune\u00f8konomien s\u00e5 h\u00f8yt og bevilger mer enn de andre, fordi disse tingene er s\u00e5 viktige, og de er mye viktigere enn f.eks. skattelette. S\u00e5 til slutt: Det er mye ufred i verden, og noen mennesker pr\u00f8ver \u00e5 komme til Norge for \u00e5 berge livet, eller for \u00e5 f\u00e5 et bedre liv. Det tror jeg vi skal ha forst\u00e5else for. N\u00e5 har regjeringen hatt en offensiv for \u00e5 f\u00e5 sendt ut mange barn som har v\u00e6rt her lenge. I dag innr\u00f8mte justisministeren at det regelverket man har sendt ut for \u00e5 styrke barns rettigheter i asylbehandlingen, ikke holder m\u00e5l. H\u00f8ringsinstansene sier at det er en innstramming, slik som SV har sagt. Derfor fremmer SV et forslag n\u00e5 om at vi skal stille disse sakene i bero, for det vil n\u00f8dvendigvis m\u00e5tte ta lengre tid \u00e5 f\u00e5 fram et regelverk som faktisk sikrer det samarbeidsavtalen sier at den skal sikre, nemlig at flere barn skal f\u00e5 vurdert sitt behov n\u00e5r de har v\u00e6rt i Norge lenge og blitt en del av oss og er et norsk barn, slik v\u00e5re barn er. De er v\u00e5re barn. Derfor er det s\u00e5 viktig at alle partier stemmer for dette n\u00e5, for hvis det er slik at alle partier n\u00e5 er enige om at vi skal ta mer hensyn til barna, s\u00e5 kan man ikke samtidig sitte stille og se p\u00e5 at disse barna blir sendt ut av landet f\u00f8r de f\u00e5r pr\u00f8vd saken sin mot det nye regelverket. Det nye regelverket m\u00e5 justeres i forhold til det som regjeringen har lagt fram. Det har regjeringen innr\u00f8mt i Stortinget i dag. Derfor oppfordrer jeg alle til \u00e5 stemme for SVs forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Takk for svaret. Konseptvalutgreiing er ikkje ei eller anna utgreiing for \u00e5 utsetje; konseptvalutgreiing er noko som skal gjennomf\u00f8rast for alle store vegprosjekt. Eg meiner det er eit stort problem \u00f2g for det kostnadsmessige at det ikkje er gjennomf\u00f8rt ei eiga KVU for Vestkorridoren og utbygginga av E18. Men det eg teikna meg for, direkte, var for \u00e5 replisere til representanten Elvestuen. Ja, det er riktig og utruleg positivt at ikkje berre Oslo, men fleire andre norske byar har klart \u00e5 stabilisere \u2013 til dels har det vore nedgang enkelte \u00e5r i enkelte byar \u2013 klimagassutsleppa fr\u00e5 transportsektoren dei seinare \u00e5ra. Det resulterte bl.a. i at 2013 samla sett var det f\u00f8rste \u00e5ret d\u00e5 utsleppa fr\u00e5 transportsektoren s\u00e5 vidt gjekk ned. Kanskje vil det same skje neste \u00e5r, slik det har vorte hevda tidlegare i haust. Men n\u00e5r vi skal planleggje kva vi skal gjere mot 2030, ville det etter mitt syn vere utruleg dumt berre \u00e5 sj\u00e5 tilbake til 2007 og seie at det har g\u00e5tt ganske bra fr\u00e5 2007 til no, n\u00e5r v\u00e5re beste fagfolk har sett p\u00e5 kva dei mest sannsynleg trur vil skje med det vi legg opp til \u00e5 vedta til \u00e5r 2030. Kva er det desse fagfolka seier om Oslopakke 3? Jo, at ho vil f\u00f8re til ei betydeleg auka transportmengd fr\u00e5 biltrafikk, fordi ho samla sett, slik ho er lagd opp, sj\u00f8lv om det er mange gode enkelttiltak, er drivande for biltrafikken i regionen. Det er eit stort problem, s\u00e5 lenge m\u00e5la og ambisjonane som regjeringar, og Oslo og Akershus sj\u00f8lve, har, peikar i ei anna retning, og ein av drivarane er eit stort prosjekt, Vestkorridoren, som vil drive biltrafikken opp, og som difor burde utgreiast n\u00e6rmare, men som i tillegg har mange kostnadsmessige utfordringar, som gjer at ein burde ha ei full KVU. Det hadde vore god klimapolitikk, det hadde vore god samferdslepolitikk. For meg er det overraskande, kanskje, at Venstre ikkje i st\u00f8rre grad er open for det og st\u00f8ttar det enn det dei gjer \u2013 dei st\u00e5r p\u00e5 det same standpunktet som H\u00f8gre og Framstegspartiet i denne saka \u2013 men det respekterer eg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Justisministeren har hevdet tidligere, p\u00e5 de to nevnte datoene hun selv henviste til, at mine tall vedr\u00f8rende antall skipsanl\u00f8p i S\u00f8r-Norge var feil, s\u00e5 jeg har derfor kontrollert disse. Det er riktig at utenlandske fart\u00f8y st\u00e5r for ca. 35\u00a0000 anl\u00f8p pr. \u00e5r, hvorav 28\u00a0000 bare i S\u00f8r-Norge. Dersom alle disse skal kunne oppdages av den indre kystvakten, som vitterlig er Forsvarets eneste d\u00f8gnkontinuerlige ressurs i S\u00f8r-Norge, betyr dette overv\u00e5king av 75 fart\u00f8yer pr. dag langs en strekning p\u00e5 13\u00a0000\u00a0km. Dette er en umulig oppgave. I tillegg til disse fart\u00f8yene omfattes ogs\u00e5 norske fart\u00f8yer av Schengen-regelverket. Totalt kan vi da ansl\u00e5 over 100\u00a0000 anl\u00f8p. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er da: Ser ministeren de problemer Norge st\u00e5r overfor i denne sammenheng?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil vise til innledningsvis at sv\u00e6rt mange store saker er samlet i denne saken. Til sammen har jeg talt opp, store og sm\u00e5, over 20 enkeltsaker. Jeg vil fra v\u00e5r fraksjons side i samferdselskomiteen uttrykke meg kritisk til at s\u00e5 mange store enkeltsaker blir presentert i en samleproposisjon. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den merker seg det, og at vi f\u00e5r disse store sakene hver for seg som enkeltsaker. Det gir mulighet til en bedre saksbehandling. Jeg f\u00e5r da tid til kun \u00e5 kommentere noen f\u00e5. Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett \u00e5 \u00f8ke bevilgningen til Luftfartsverket med 100\u00a0mill.\u00a0kr. Luftfartsverket har bedt om 200\u00a0mill.\u00a0kr som f\u00f8lge av inntektssvikt. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er tilleggsbevilgningen redusert til 70\u00a0mill.\u00a0kr. Sviktende inntekter som f\u00f8lge av nedgang i trafikken vil medf\u00f8re en inntektssvikt for Luftfartsverket p\u00e5 200\u00a0mill.\u00a0kr. Konsekvensen av redusert budsjettramme som vi n\u00e5 vil f\u00e5, blir utsetting av planlagte n\u00f8dvendige investeringer. I denne omgangen rammer det Evenes, Haugesund og Flesland. Jeg mener definitivt at Stortinget m\u00e5 belage seg p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke bevilgningen til Luftfartsverket i \u00e5rene som kommer, ikke for \u00e5 stimulere til \u00f8kt flytrafikk, men for \u00e5 sikre eksisterende flyplassnett. Behovet for oppgradering av flyplassene, ikke minst kortbanenettet, for \u00e5 kunne innfri nye og strenge sikkerhetskrav vil kreve investeringer i \u00e5rene som kommer, store investeringer. Derfor kan reduksjonen som f\u00f8lge av budsjettforliket denne gangen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet oppfattes som et signal om at stortingsflertallet ikke har tatt innover seg de utfordringene vi st\u00e5r overfor p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det orienteres om den vedtatte omdanning av Luftfartsverket til AS. Jeg konstaterer at det har tatt tid \u00e5 bringe saken frem for Stortinget. SV var klart imot omdanning av Luftfartsverket til AS, og her vil jeg ogs\u00e5 repetere at Luftfartsverkets styre \u2013 det syntes som om ikke komitelederen hadde oppfattet det \u2013 anbefalte en annen l\u00f8sning enn AS, BA. Men de gikk inn for AS da statsr\u00e5dens konklusjon var klar. Denne flyplasstrukturen er en sv\u00e6rt viktig del av infrastrukturen, hvor det m\u00e5 opprettholdes samfunnsmessig styring. At det n\u00e5 tar tid \u00e5 omdanne Luftfartsverket til AS, tyder p\u00e5 at ogs\u00e5 denne omdanningen, i likhet med omdanningen av Vegvesenet, blir dyrere for staten enn det man hadde forutsatt. Omorganiseringen av Statens vegvesen blir fremmet for Stortinget i flere enkeltsaker istedenfor i en egen sak hvor helheten blir presentert. Det er fortsatt ikke full oversikt over kostnadene, og jeg forundres fortsatt over at Regjeringen ikke visste hva det ville koste \u00e5 omorganisere, da dette ble lagt frem for Stortinget i statsbudsjettet. Da statsbudsjettet ble behandlet, ble omorganiseringen av Vegvesenet markedsf\u00f8rt av regjeringspartiene som at dette ville staten spare penger p\u00e5, vi skulle f\u00e5 mer vei for pengene. S\u00e5 langt har ikke det skjedd. I denne saken foresl\u00e5s det \u00e5 ta fra veibudsjettet, kap. 1320 post 30, for \u00e5 finansiere omorganiseringskostnadene. Jeg vil fra SV-fraksjonens side ogs\u00e5 uttrykke kritikk mot statsr\u00e5dens evne til \u00e5 informere komiteen om kostnadene ved omorganiseringen av Vegvesenet. Det ble stilt en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l fra flere av fraksjonene om \u00e5 f\u00e5 all informasjon. Det ble n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re en \u00e5pen h\u00f8ring. V\u00e5r konklusjon etter denne h\u00f8ringsrunden er at det var utvist d\u00e5rlig skj\u00f8nn fra statsr\u00e5dens side i forhold til \u00e5 v\u00e6re aktiv med \u00e5 informere komiteen. Det redegj\u00f8res for fremdriften i handlingsplanen for rassikring, og det er en oppf\u00f8lging av stortingsvedtaket i forbindelse med statsbudsjettet. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke rammen med 50\u00a0mill.\u00a0kr og signaliserer at de \u00e5rlige bevilgningene skal \u00f8kes kraftig. Det er positivt. Det er tydelig at man har oppfattet signalene fra Stortinget i vinter om at innsatsen i forhold til rassikring m\u00e5 \u00f8kes. Men det er langt igjen f\u00f8r veinettet er rassikret. Den nasjonale rassikringsgruppen, som best\u00e5r av representanter for de sju mest rasutsatte fylkene, har beregnet at rassikring av det norske veinettet vil koste 15\u00a0milliarder\u00a0kr. Det betyr at det er langt igjen. Jeg vil oppfordre statsr\u00e5den til \u00e5 samarbeide med den nasjonale rassikringsgruppen. De representerer en viktig kompetanse, og de representerer de mest rasutsatte delene av landet. Jeg vil spesielt nevne et veiprosjekt hvor SV ikke er med p\u00e5 flertallsmerknaden, men som vi allikevel st\u00f8tter. Det gjelder Rv 651, Greifsneset\u2013L\u00f8vikneset, hvor fylkeskommunen har forskuttert betydelige midler, og hvor en del av ekstrabevilgningen p\u00e5 50\u00a0mill.\u00a0kr skal bidra til finansiering. Vi st\u00f8tter prosjektet og ekstrabevilgningen. Det er et sv\u00e6rt rasutsatt omr\u00e5de som blir sikret, og som f\u00e5r en god l\u00f8sning. Endringen som vi gikk ut p\u00e5 grunn av, var formuleringen om konsekvensene for Eiksundsambandet. Vi stod opprinnelig p\u00e5 det som st\u00e5r i proposisjonen fra Regjeringen i saken. Fra SVs side er vi glade for at det er flertall for \u00e5 forsere planarbeidet og oppstart av Jondalstunnelen i Hordaland. Jondalstunnelen er et godt veiprosjekt med flere positive effekter. Det er et godt rassikringsprosjekt. Mange trafikanter slipper \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 sv\u00e6rt rasutsatte omr\u00e5der. Det f\u00e5r stor regional betydning, bedre kommunikasjon mellom Odda og Bergen. Det knytter Hardanger og Kvinnherad sammen, og det bidrar til at vi f\u00e5r utnytte effekten av Folgefonntunnelen fullt ut. Her vil jeg vise til komiteflertallets merknad om at det forutsettes at dette fylkesveiprosjektet ikke skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av andre veiprosjekt i Hordaland som er prioritert innenfor rammen av Nasjonal transportplan. Til slutt noen f\u00e5 ord om etablering av treningssenter for brann- og redningstjeneste i Tjeldsund i Nordland. Det er vedtatt tidligere av Stortinget, og det er vedtatt tidligere av bl.a. dav\u00e6rende samferdselsminister Odd Einar D\u00f8rum, at dette treningssenteret skulle etableres i Tjeldsund i Nordland. Det har blitt utsatt, og det er n\u00e5 skapt stor usikkerhet om hvorvidt det vil bli gjennomf\u00f8rt som f\u00f8lge av at Luftfartsverket skal bli AS. Her vil jeg vise til og understreke det som st\u00e5r i flertallsmerknaden, nemlig at dette treningssenteret skal etableres uavhengig av om Luftfartsverket blir AS.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Olav Gunnar Ballo redegjorde for SVs syn p\u00e5 en god og grundig m\u00e5te, s\u00e5 jeg skal ikke gjenta det. Men siden representanten Kvassheim brukte litt tid p\u00e5 undertegnede, syns jeg det er naturlig at jeg tar ordet. Det har seg slik at denne saken startet, i hvert fall fra min side, med at vi i lengre tid har diskutert hvordan vi skal f\u00e5 et regnskap som det er enklere for b\u00e5de offentligheten og andre \u00e5 f\u00e5 tilgang til. Det er ikke noen ny sak hos SV. Men s\u00e5 kom det da et sp\u00f8rsm\u00e5l om vi kunne levere ut bilagene r\u00e5tt til en avis. P\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let svarte jeg nei. Vi kunne ikke levere ut bilagene r\u00e5tt til en avis, nettopp med den begrunnelsen Olav Gunnar Ballo og andre helt rett har pekt p\u00e5, at dette inneholder s\u00e5pass mange opplysninger som det rett og slett vil v\u00e6re feil \u00e5 levere ut, av hensyn til personvern og andre ting. La meg bare presisere at det betyr ikke at SV ikke \u00f8nsker \u00e5penhet. Vi \u00f8nsker b\u00e5de \u00e5penhet rundt regnskapene og en mye mer enhetlig og kanskje mer detaljert m\u00e5te \u00e5 presentere regnskapene til de ulike stortingsgruppene p\u00e5. Derfor har vi sendt over et brev til Presidentskapet om at vi \u00f8nsker at Presidentskapet skal gjennomg\u00e5 dette. N\u00e5 kan det kanskje vise seg noe un\u00f8dvendig, fordi Presidentskapet allerede var i gang med det. Men vi er i hvert fall glad for at den gjennomgangen kommer, og at vi faktisk f\u00e5r regnskaper som blir litt enklere \u00e5 lese, og som blir mer enhetlige for alle gruppene i Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den nevnte at h\u00f8y yrkesdeltakelse er viktig, og han sa for s\u00e5 vidt at dette selvsagt er noe alle partier her p\u00e5 Stortinget er enige om. Men vi vet at stadig flere st\u00e5r utenfor det ordin\u00e6re arbeidslivet og arbeidsmarkedet. Vi vet ogs\u00e5 at gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet n\u00e5 er s\u00e5 vidt under 60 \u00e5r. N\u00e5 er det rundt 310\u00a0000 uf\u00f8repensjonister i dette landet, og det har v\u00e6rt en dramatisk \u00f8kning de senere \u00e5rene. Statsr\u00e5den nevnte at i forhold til uf\u00f8repensjonister var det satt i gang et fors\u00f8k i enkelte fylker, hvis jeg forstod det rett. Hva slags strategi har egentlig Regjeringen for \u00e5 redusere utst\u00f8ting fra arbeidslivet og redusere antall uf\u00f8repensjonister?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 uttrykke at jeg er glad for at statsr\u00e5den vektlegger det viktige prinsipp om \u00e5 forst\u00e5 det norske samfunn, som Fremskrittspartiet gj\u00f8r og har gjort gjennom meget lang tid. Dette er knyttet opp til religion, og religion er n\u00e6rt knyttet opp til et lands kulturelle utvikling og forst\u00e5else. Men samtidig m\u00e5 vi ikke glemme at religion til alle tider har skapt uenighet, ja s\u00e5gar krig og fordervelse, ofte under ly av misjonering og omvendelse. Jeg tror at hvis jeg sier Torquemada, Spania, s\u00e5 vet vi alle hva vi forbinder med akkurat det. Det jeg tror er viktig, og som jeg vil gripe fatt i i forbindelse med statsr\u00e5dens innlegg, er fritaksretten. Vi har alle, i alle menigheter og innenfor alle religioner, religi\u00f8st betinget intoleranse. Vi har ogs\u00e5 klare og vel gjennomtenkte tolkningsforskjeller og regler innen kristendommen som kan tolkes som intoleranse, og som faktisk i denne sal blir det \u2013 b\u00e5de titt og ofte. Vi har bl.a. en menighet i Norge som kalles l\u00e6stadianere. Dersom foreldre i denne menigheten bruker statsr\u00e5dens skjema slik statsr\u00e5den vil ha det, uten begrunnelse, skal da disse f\u00e5 sitt fritak, slik man lett kan forst\u00e5 det her?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Det var interessant \u00e5 legge merke til at statsr\u00e5den brukte hele sitt innlegg p\u00e5 \u00e5 forklare momsreformen. Jeg m\u00e5 med all respekt si at det er ikke vanskelig \u00e5 latterliggj\u00f8re denne momsreformen. Det er p\u00e5fallende \u00e5 legge merke til hvor d\u00e5rlig utredet en s\u00e5 viktig reform har v\u00e6rt, n\u00e5r man den samme dag som Stortinget oppl\u00f8ses f\u00f8r sommeren, legger fram de siste avgrensninger og sier at det n\u00e5 er i orden. Jeg har i grunnen bare ventet p\u00e5 at statsr\u00e5den skulle komme med en omfattende redegj\u00f8relse om \u00abbamsemoms\u00bb ogs\u00e5. Den kom ikke, men det kommer vel sikkert et eget rundskriv om \u00abbamsemomsen\u00bb senere. Men la det ligge. La meg ta det som jeg egentlig valgte \u00e5 ta opp. Etter at Stortinget n\u00e5 i dag har diskutert landmineproduksjonen i Singapore og etiske retningslinjer, har Finansdepartementet akseptert at man skal kunne etablere en uttrekksmekanisme for selskap som \u00e5penbart bryter internasjonale avtaler eller norsk lov. Det er jo et lite skritt p\u00e5 veien til et eller annet som kanskje over tid kan bli etiske retningslinjer. Jeg antar at grunnen til at dette n\u00e5 foresl\u00e5s, er at den dokumentasjonen SV har lagt p\u00e5 bordet om denne landmineprodusenten i Singapore som oljefondet har investert penger i, er blitt for pinlig. Men det betyr alts\u00e5 at f\u00f8rst i etterkant, etter at ting er dokumentert, skal man ha muligheten til \u00e5 trekke seg ut. Man skal alts\u00e5 aldri ligge i forkant og si at dette var en bedrift vi \u00e5penbart ikke burde inn i. Dette vil bli et stigende problem, og mange etiske fond i hele verden, pensjonsfond i USA og ogs\u00e5 norske fond, ser jo dette og pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 ligge i forkant. Men la meg v\u00e6re helt konkret til finansministeren. I denne uken har to burmesere v\u00e6rt i Norge etter en invitasjon fra Kirkens N\u00f8dhjelp og LO. De dokumenterer omfattende bruk av tvangsarbeid i Burma, et land som den norske regjering ikke \u00f8nsker at private investorer skal g\u00e5 inn i. I to selskap, Unocal og TotalFinaElf har vi investert nesten 1,4 milliarder norske kr. Dokumentasjonen p\u00e5 omfattende og systematiske brudd p\u00e5 menneskerettigheter er overveldende. Vil statsr\u00e5den ta initiativ til at denne uttrekksmekanismen ogs\u00e5 skal gjelde disse to selskap, der det er dokumentert omfattende brudd p\u00e5 internasjonale avtaler og norsk lov?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Statsminister Stoltenberg bodde tidligere i det borettslaget som jeg n\u00e5 bor i, og jeg kan opplyse om at den siste leiligheten som var til salgs \u2013 100 m2 enkel OBOS-standard \u2013 ble solgt for 2,3 mill. kr. Det sier bare noe om hva slags press det er i Oslo-omr\u00e5det. I mange distriktskommuner vil ikke folk engang klare \u00e5 f\u00e5 det det koster \u00e5 bygge et hus, hvis de skulle pr\u00f8ve \u00e5 selge en gedigen enebolig. Sier ikke det noe om hvor d\u00e5rlig vi stiller oss samfunns\u00f8konomisk sett, n\u00e5r man f\u00f8rer en politikk som \u00f8ker presset i de omr\u00e5dene av landet der det er stort press fra f\u00f8r, mens det blir fraflytting der det er god plass fra f\u00f8r? Og det er vel egentlig kjernen i denne distriktsdebatten, at SND Invest bruker mer penger i Oslo-omr\u00e5det enn de gj\u00f8r f.eks. i Finnmark, at Telenor flytter arbeidsplasser fra Vads\u00f8, slik at IT-arbeidsplasser reduseres med 70 til 20, at dette presset vil f\u00f8re til betydelig \u00f8kt press p\u00e5 flere investeringer i S\u00f8r-Norge. Er det lurt \u00e5 stille seg s\u00e5nn?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-28"}
+{"label": "0", "text": "Takk til interpellanten som reiser denne viktige debatten. I Noreg i dag er det framleis mange som f\u00e5r diagnosen kreft. Sj\u00f8lv om vi er gode p\u00e5 b\u00e5de diagnostisering og behandling, og langt fleire overlever, er det stadig mange som f\u00e5r denne diagnosen, og minst like mange som ikkje f\u00e5r den behandlinga dei har rett p\u00e5 i akseptabel tid. Sj\u00f8lvsagt skal vi skryta av det vi har \u2013 det er viktig. Mange blir behandla, dei blir friske, og dei har ei god oppleving av helsevesenet, og det skal vi ikkje gl\u00f8yma. Eg har lyst til \u00e5 fortelja to historier som eg har vore borti, og som eg synest er viktig \u00e5 ta med i heilskapstankegangen n\u00e5r det gjeld dette med kreft. Anna er 40 \u00e5r og i fullt arbeid. Ho g\u00e5r til legen sin p\u00e5 grunn av at ho finn ein kul i brystet og blir vist vidare i systemet. Tida g\u00e5r, og ho blir til slutt, etter fleire purringar, kalla inn til unders\u00f8king p\u00e5 sjukehus. D\u00e5 hadde det g\u00e5tt fem veker fr\u00e5 ho hadde vore hos fastlegen. Det gjekk vidare i cellegift, operasjon og str\u00e5ling. D\u00e5 det oppstod komplikasjonar, blei det vidare ulik behandling i systemet. Dette tok p\u00e5, ikkje berre fysisk, men \u00f2g psykisk \u2013 ikkje berre for Anna, men \u00f2g for familien hennar. S\u00e5 blei det ventetid for brystrekonstruksjon \u2013 ny ventetid. Anna er no komen dit at sjukepengane fr\u00e5 Nav er blitt reduserte til 66 pst, og ho har g\u00e5tt over p\u00e5 arbeidsavklaringspengar. Det er faktisk helsevesenet som er ein stor hjelpar i \u00e5 setja Anna i denne situasjonen. Ho f\u00e5r p\u00e5 ein m\u00e5te ein ekstradiagnose som heiter \u00f8konomisk bekymring, som i tillegg er p\u00e5f\u00f8rt av det norske helsevesenet, faktisk med st\u00f8tte av den styrande regjeringa. Dette synest eg ikkje noko om. Eg synest det faktisk er uverdig. Framstegspartiet har sett fram eit forslag om utvida sjukmelding for denne gruppa d\u00e5 vi ikkje kan sitja stille og sj\u00e5 p\u00e5 at regjeringa p\u00e5f\u00f8rer enkeltmenneske slike uverdige ekstrap\u00e5kjenningar. Kristian er ein annan pasient der fastlegen ville ha utgreiing p\u00e5 prostatakreft. Han blei vist vidare, og tida gjekk. Kristian er ein sm\u00e5l\u00e5ten mann og slo seg til ro med at det sikkert er vanleg med s\u00e5 lang ventetid. Til slutt var det fastlegen som etterlyste ei ny innkalling. Dei fann ikkje tilvisinga til Kristian, han m\u00e5tte tilvisast p\u00e5 nytt, og d\u00e5 hadde det allereie g\u00e5tt seks veker fr\u00e5 han var hos fastlegen sin. Tida tikka vidare \u00f2g for han. Tida fr\u00e5 f\u00f8rste tilvising fr\u00e5 fastlegen til ferdig behandling blei over 20 m\u00e5nader \u2013 altfor lenge. Eg kunne ha fortsett med slike historier \u2013 historier som dreiar seg om menneske som er sjuke med kreft, der ventetida er sp\u00f8rsm\u00e5l om liv og d\u00f8d. Det nyttar ikkje med flotte ord om at vi har behandla s\u00e5 og s\u00e5 mange fleire, og at s\u00e5 og s\u00e5 mange overlever kreft, sj\u00f8lv om dette er bra. Likevel er ikkje dette godt nok. Framleis er det, i tillegg til b\u00e5de Anna og Kristian, fleire som er, eller kjem, i slike vanskelege situasjonar \u2013 slike situasjonar som systemet, organisering og ikkje minst riktig prioritering fr\u00e5 dei styrande er skuld i. For Framstegspartiet er slike enkelthistorier \u2013 eller ei enkelthistorie \u2013 nok til at vi ikkje \u00f8nskjer \u00e5 utsetja menneske for s\u00e5nt. Ein gjer ikkje ein god nok jobb n\u00e5r det gjeld innsatsen mot kreft, fortel desse historiene. Derfor har ein framleis ein stor jobb \u00e5 gjera. Framstegspartiet st\u00f8ttar ein forsterka innsats mot kreft der handlingskraft m\u00e5 vera m\u00e5let og ikkje berre planar. Sj\u00f8lvsagt st\u00f8ttar eg statsr\u00e5den i at dei vil leggja fram ein strategi, men eg er ute etter handling. I Soria Moria st\u00e5r det s\u00e5 fint at \u00abregionale foretak iverksetter tiltak for \u00e5 redusere ventetidene for behandling og diagnostikk\u00bb. I tillegg st\u00e5r det like fint: \u00abN\u00e5r sykdom rammer skal folk oppleve at de f\u00e5r et tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med st\u00f8rst mulig n\u00e6rhet til brukeren.\u00bb Det at det st\u00e5r i Soria Moria, hjelper lite n\u00e5r den aktuelle behandlinga er fr\u00e5verande for mange. Kva legg eigentleg statsr\u00e5den i omgrepet \u00abkort ventetid\u00bb? No blei det nemnt at 80 pst. av befolkninga skal f\u00e5 behandling innan 20 dagar, men det er jo like viktig med dei resterande 20. Det kunne eg godt ha tenkt meg \u00e5 f\u00e5 eit skikkeleg svar p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 Karin S. Woldseth.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg synes er positivt. Jeg tror det er viktig s\u00e5 lenge vi skal ha s\u00e6rreaksjoner som en reaksjonsform, at det har legitimitet i befolkningen. Det betyr at folk m\u00e5 f\u00f8le seg trygge p\u00e5 at systemet ivaretar ogs\u00e5 samfunnets behov. Hvis man n\u00e5 ser p\u00e5 den diskusjonen som har p\u00e5g\u00e5tt i det siste om bruk av s\u00e6rreaksjoner, og kanskje ogs\u00e5 en manglende samordning mellom ulike etater, er dette bekymringsfullt. Jeg registrerer at lederen av Den rettsmedisinske kommisjon her uttrykte veldig klart at vi har svikt i dag, vi har ikke gode nok samordningsm\u00f8nster mellom justissektoren og helsesektoren. Det er jo det som er min hovedbekymring. Jeg vil gjerne ha statsr\u00e5den til kanskje \u00e5 g\u00e5 litt mer i dybden p\u00e5 det, hvis han kan gj\u00f8re det. Er det s\u00e5nn at vi har for vanntette skott? Har vi det s\u00e5nn at man definerer seg for sent inn i ansvaret rundt en person n\u00e5r man g\u00e5r fra ett regime til et annet? Er det hovedproblemet, eller er det andre ting som vanskeliggj\u00f8r dette samarbeidet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg takker statsr\u00e5den ogs\u00e5 for innsatsen og den raske reaksjonen fra departementets side i forbindelse med rasulykken i Fjelltunvegen 31. Det satte befolkningen stor pris p\u00e5. Ulykken har selvf\u00f8lgelig medf\u00f8rt at sv\u00e6rt mange er slitne, og det gikk lang tid f\u00f8r man fikk ned den beredskapsmessige delen i dette omr\u00e5det. En av problemstillingene er at man for \u00e5 f\u00e5 - det vi kaller - endene til \u00e5 m\u00f8tes \u00f8konomisk, faktisk ogs\u00e5 har hatt en del ubesatte stillinger, fordi man ikke har hatt tilstrekkelig med midler til de s\u00e5kalte variable enhetskostnadene, alts\u00e5 kostnader som kommer som f\u00f8lge av overtid p\u00e5 grunn av at det skjer noe ekstraordin\u00e6rt. Derfor har man brukt av det som har med ubesatte stillinger \u00e5 gj\u00f8re. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at potten, som s\u00e6rlig g\u00e5r til variable enhetskostnader, blir \u00f8kt i tiden som kommer, slik at man kan ta unna for toppene og for uforutsette ting som skjer, uten at det m\u00e5 g\u00e5 ut over antall stillinger?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-28"}
+{"label": "0", "text": "Det jeg f\u00e5r referert av PUs praksis, samstemmer ikke helt med det representanten henviser til. Jeg m\u00e5 forholde meg til at PU kan fortelle at de har et s\u00e5nt fokus n\u00e5r de f\u00e5r opplysninger om at personer i prostitusjonsmilj\u00f8et som skal uttransporteres, kan v\u00e6re utsatt for menneskehandel, og basert p\u00e5 de opplysninger jeg har f\u00e5tt s\u00e5 langt, mener jeg det er forsvarlig. S\u00e5 vil det kunne v\u00e6re eksempler p\u00e5 at noe har g\u00e5tt galt, eller at eksemplene fra representanten er riktige, og da mener jeg det er n\u00f8dvendig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 det for \u00e5 se om det er sider ved praksisen som b\u00f8r etterg\u00e5s, men basert p\u00e5 det jeg har f\u00e5tt av opplysninger s\u00e5 langt, er det ikke noen generell praksis som skulle v\u00e6re i strid med verken v\u00e5re internasjonale forpliktelser eller de vedtakene vi kommer med i denne sal.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "0", "text": "I sitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l var representanten Rotevatn opptatt av norsk energisamarbeid med EU. En av de tingene EU er opptatt av i sin energistrategi, er forsikringer fra norsk side om at vi kan legge til rette for fortsatt \u00e5 eksportere gass fra norsk sokkel til Europa. Det er viktig for EU, og det er viktig for innbyggerne i Europa. Eksport av gass inn i den europeiske energimiksen bidrar ogs\u00e5 til at den energimiksen blir mer b\u00e6rekraftig, mer klimaeffektiv, enn den ville ha v\u00e6rt hvis den samme energien hadde v\u00e6rt produsert med kullkraft, som tilfellet i stor grad er i dag. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 minne om at det jobber et sted mellom 200 000 og 300 000 mennesker med olje og gass i Norge. Skal de menneskene ha jobb \u00e5 g\u00e5 til etter 2020\u20132025, er nye arealer helt n\u00f8dvendig for den n\u00e6ringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg mener selvf\u00f8lgelig at denne regjeringen har satset p\u00e5 universitetene og h\u00f8yskolene p\u00e5 en god m\u00e5te, og jeg er veldig glad for at vi fikk rettet opp det kuttet som var i basisbevilgningene allerede fra revidert budsjett i \u00e5r. Den bevilgningen, de 160 mill. kr, som Regjeringen har kunngjort i dag, gjelder 2008-budsjettet, og den er ikke ment som noen kompensasjon for noe som helst. Jeg redegjorde nettopp fra talerstolen om at dette i bunn og grunn er institusjonenes eget ansvar. Men det ble en stor utfordring for institusjonene \u00e5 ha en god mulighet til \u00e5 gj\u00f8re sin viktige oppgave b\u00e5de i \u00e5r og i \u00e5ret som kommer. Derfor er jeg veldig glad for \u00e5 kunne meddele at disse 160 millionene n\u00e5 er kommet inn i \u00e5rets budsjett. S\u00e5 f\u00e5r vi fortsette kampen i 2009.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er stolt over \u00e5 representere et feministisk parti i denne sal. Jeg er stolt over at en statsr\u00e5d fra SV tok initiativet til \u00e5 nedsette et likestillingsutvalg for \u00e5 utrede norsk likestillingspolitikk. Likestillingspolitikken har aldri tidligere v\u00e6rt gjenstand for en tilsvarende bred gjennomgang \u2013 denne har vi f\u00e5tt fordi vi hadde en formening om at vi kanskje ikke var s\u00e5 likestilte som vi yndet \u00e5 tro i dette landet. N\u00e5 har vi gjennom NOU 2012: 15 Politikk for likestilling et godt grunnlag for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida. Det er sm\u00e5 forskjeller mellom folk i Norge, men vi finner dessverre noen systematiske forskjeller, f.eks. mellom kj\u00f8nn. I g\u00e5rsdagens Aftenposten kunne vi lese at norske kvinner har 60 pst. h\u00f8yere sykefrav\u00e6r enn menn, l\u00f8nnsforskjellene er forbausende stabile, og fortsatt er det kvinnen som prim\u00e6rt er omsorgspersonen i familien, mens det er flest menn i de viktigste maktposisjonene i samfunnet. Vi skal ikke glemme at det har skjedd en positiv utvikling. Framveksten av barnehager har gjort at begge foreldrene har frihet til \u00e5 velge \u00e5 arbeide, til at kvinner har kommet ut i arbeidslivet og i st\u00f8rre grad har frihet til \u00e5 kunne f\u00e5 en \u00f8konomi \u00e5 leve av. Fedre tar pappapermisjon \u2013 fra 1. juli neste \u00e5r enda mer, forh\u00e5pentligvis \u2013 og holdningene er mer positive til en likestilt familiemodell. Men dette har ikke kommet av seg selv, det har kommet gjennom politisk vilje, prioriteringer og vedtak. Det er alts\u00e5 ikke nok \u2013 kvinner har ikke den samme frihet som menn. Utredninga viser at vi har et godt stykke igjen f\u00f8r vi kan si at begge kj\u00f8nn nyter den samme grad av frihet. Vi blir formet helt fra vi er nye, ja, egentlig f\u00f8r vi er. Da min datter gikk gravid i fjor, fikk hun stadig sp\u00f8rsm\u00e5let: Blir det gutt eller jente? P\u00e5 svaret: Det vet vi ikke, kom oppf\u00f8lginga: Ja, men hva med kl\u00e6r og utstyr, da \u2013 er det ikke vanskelig? Alts\u00e5 er det en forventning om at man allerede i graviditeten skal segregere p\u00e5 kj\u00f8nn. Forskning viser at personalet i barnehagene har forventninger til og forestillinger om kj\u00f8nn som reproduserer stereotypier og kj\u00f8nnsrollem\u00f8nstre. I sommer kunne vi lese i Dagbladet at spesialprodusert leker og kl\u00e6r til barna basert p\u00e5 kj\u00f8nn, har tatt helt av. N\u00e5 har vi f\u00e5tt dokumentasjon som knuser myten om at vi er i m\u00e5l med likestillinga i Norge. Det er p\u00e5 tide \u00e5 diskutere hva vi skal gj\u00f8re. Likestillingsutvalget har levert mange forslag til nytenkning om hvordan vi b\u00f8r ta tak i likestillingsproblematikken, noe vi i SV er sv\u00e6rt glad for. For norsk barnehage og skole har vi klare m\u00e5lformuleringer om likestilling. Lovverk og rammeplaner fastsl\u00e5r at det pedagogiske arbeidet skal motvirke stereotypier, og at l\u00e6remidler skal bygge p\u00e5 likestilling. Men dette skjer ikke i praksis. Utvalget anbefaler en landsdekkende pedagogisk satsing for likestilling. Dette vil bl.a. kunne gi kompetansehevingstiltak rettet mot ansatte i barnehager og grunnoppl\u00e6ringa, styrking av likestillingsperspektivet i r\u00e5dgivning i skolen, og mentorordninger i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring innenfor sterkt kj\u00f8nnsdelte fag \u2013 jeg har ogs\u00e5 tidligere h\u00f8rt om likestillingsstipend som skal stimulere til mer utradisjonelle valg. Seksuell trakassering er et stort likestillingsproblem som m\u00e5 tas p\u00e5 alvor. En anbefaling er at det opprettes et nasjonalt program for \u00e5 forebygge seksuell trakassering og seksuelle overgrep. Programmet vil v\u00e6re rettet mot b\u00e5de skoleelever og ansatte i skolen. Det bygger bl.a. p\u00e5 erfaringene fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, der man har hatt et systematisk og helhetlig arbeid mot seksuell trakassering. Topposisjonene i norsk politikk er fullstendig mannsdominerte, med 80 pst. menn som ordf\u00f8rere og komit\u00e9ledere her p\u00e5 Stortinget. Middelaldrende menn dominerer til de grader i norsk politikk \u2013 det er et demokratisk problem. Vi m\u00e5 jobbe for bedre representasjon. Det er viktig for demokratiet at folkevalgte forsamlinger faktisk er representative for befolkninga. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid med offensive tiltak for \u00e5 fremme likestilling i folkevalgte forsamlinger. Igjen er det anbefalt et landsomfattende program: bredde i folkestyret med m\u00e5l bl.a. \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen p\u00e5 alle niv\u00e5er av folkevalgt arbeid. Ny bestemmelse i valgloven om regler for kj\u00f8nnsrepresentasjon \u2013 hvor forsamlingen bl.a. p\u00e5legges \u00e5 diskutere likestillingsstatus f\u00f8r hvert valg \u2013 kan ogs\u00e5 v\u00e6re et godt tiltak. Det er med en viss spenning jeg ser fram til arbeidet med likestillingspolitikk for framtida, med langt flere forslag enn det jeg her har nevnt. S\u00e5 langt har jeg h\u00f8rt argumenter fra h\u00f8yresiden om at integreringsstrategien er det som er best. Men det har vi jo pr\u00f8vd i lange tider. Den krever at folk som ofte ikke selv har likestillingskompetanse, integrerer et likestillingsperspektiv i alt de gj\u00f8r. En besn\u00e6rende tanke, og som vi har hatt tro p\u00e5, men f\u00e5fengt n\u00e5r det ikke f\u00f8rer til mer likestilling. Skal vi f\u00e5 et mer rettferdig samfunn, med mindre forskjeller enn det vi har i dag mellom folk, ogs\u00e5 mellom kj\u00f8nn, m\u00e5 vi ta likestillingsutfordringene p\u00e5 alvor. Da m\u00e5 vi gj\u00f8re modige og offensive vedtak for \u00e5 lykkes. I SV er vi beredt til det. F\u00f8rst da kan vi f\u00e5 reell valgfrihet for begge kj\u00f8nn, det v\u00e6re seg frihet til \u00e5 velge \u00e5 v\u00e6re sammen med egne barn, frihet til \u00e5 delta fullt ut i arbeidslivet eller frihet fra seksuell trakassering, vold og voldtekt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-05"}
+{"label": "1", "text": "Eg ber om forst\u00e5ing for at eg ikkje kan kommentere denne enkeltsaka, som eg heller ikkje her og no kjenner, m\u00e5 eg innr\u00f8mme. Men generelt kan eg seie at saker som gjeld byggeforbod i strandsona, er blant dei viktigaste grunnane til at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha eit motsegnsinstitutt. Sj\u00f8lv om vi har stramma til og etter kvart har eit ganske strengt regelverk, ser vi at det i pressomr\u00e5de, i Indre Oslofjord, p\u00e5 S\u00f8rlandet, rundt storbyane og oppover langs kysten v\u00e5r, f\u00f8reg\u00e5r ei betydeleg nedbygging av strandsoneareala v\u00e5re. I mitt fylke, Akershus, er to tredelar av 100-metersbeltet bygde ut i dag. Det er ein betydeleg vekst i nedbygginga rundt mange av dei store byane. S\u00e5 eg meiner at det er sv\u00e6rt viktig med ein streng praktisering her, for det dreier seg om fridomen til \u00e5 bruke strender, svaberg og areal for det store fleirtalet av befolkninga, noko som er ein veldig viktig fridom.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Konkurranseutsetting av jernbanen har v\u00e6rt pr\u00f8vd p\u00e5 gods. Siden 2007/2008 har det v\u00e6rt en nedgang i gods som transporteres p\u00e5 jernbane. P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil representanten si at konkurranseutsetting av godstransport har v\u00e6rt en suksess?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Eg er fullstendig i stand til \u00e5 skilje mellom ein torsk og ein torsk. Det var derfor eg snakka om norsk-arktisk torsk i mitt sp\u00f8rsm\u00e5l. Men er ikkje statsr\u00e5den bekymra for at dei internasjonale unders\u00f8kingane som er gjorde, kan f\u00e5 ein smitteeffekt i marknaden p\u00e5 det som er v\u00e5r viktigaste eksportartikkel i forhold til fanga villfisk, nemleg den norsk-arktiske torsken? For det er det som er realiteten her. N\u00e5r vi sender eit signal, som er heilt rett, om at vi set kvoten ogs\u00e5 p\u00e5 norsk-arktisk torsk h\u00f8gare enn det som forskarane anbefaler, og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 h\u00f8gare enn det som, s\u00e5 vidt eg forst\u00e5r, var det \u00f8konomiske r\u00e5det fr\u00e5 Fiskeridirektoratet til statsr\u00e5den i fjor\u00e5rets forhandlingar i forhold til kva som ville vere det \u00f8konomisk mest berekraftige uttaket av norsk-arktisk torsk, lurer eg p\u00e5 smitteeffekten. Er ikkje statsr\u00e5den bekymra, som norske fiskeeksport\u00f8rar er, for at vi vil ende opp med eit d\u00e5rleg rykte, som kan f\u00e5 konsekvensar for marknaden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-21"}
+{"label": "0", "text": "Representantens hovedsp\u00f8rsm\u00e5l gikk p\u00e5 ivaretakelse av ILO-konvensjonen. Vi ivaretar v\u00e5re forpliktelser knyttet til ILO-konvensjonen p\u00e5 dette omr\u00e5det. S\u00e5 registrerer jeg at det i helgen har blitt enighet mellom partene om en ny to\u00e5rig avtale. Den forholder jeg meg til. Skulle det vise seg i fremtiden at man kommer til en ny uenighet, f\u00e5r man vurdere hvordan man h\u00e5ndterer det n\u00e5r den tiden kommer. \u00c5 begynne \u00e5 forskuttere det og gripe inn i de andre konfliktene synes jeg blir uryddig. Det er ikke i henhold til de spillereglene som norsk arbeidsliv er tuftet p\u00e5, og jeg har ikke til hensikt \u00e5 endre de spillereglene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 si at jeg begynner \u00e5 bli seri\u00f8st lei av at Fremskrittspartiet hver gang noen fra opposisjonen fremmer et forslag, sp\u00f8r hvorfor man ikke har fremmet dette forslaget f\u00f8r. Det kan ikke v\u00e6re slik at n\u00e5r vi sitter p\u00e5 Stortinget, skal vi v\u00e6re kastrert i hele stortingsperioden bare fordi vi en eller annen gang har sittet i regjering. Jeg har tenkt \u00e5 bruke Oskar J. Grimstads ord mot ham p\u00e5 et senere tidspunkt \u2013 n\u00e5r velgerne kaster Fremskrittspartiet p\u00e5 hodet ut av regjeringen. Men det blir ikke i dag. Jeg har bare tenkt \u00e5 si f\u00f8lgende: Vi trenger et klimabudsjett. Vi trenger et klimabudsjett, for som den debatten vi hadde tidligere i dag om Utsira, viste oss, har representanter for partiene Venstre, Kristelig Folkeparti, SV, Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne og Arbeiderpartiet \u2013 alle sammen \u2013 st\u00e5tt her og sagt at vi h\u00f8rer at regjeringen sier at klimaforliket st\u00e5r fast, og at vi skal forsterke klimaforliket, som regjeringspartiene sier, men vi ser det ikke i den praktiske politikken og i vedtakene som fattes. Jeg vil stille sp\u00f8rsm\u00e5let til Tine Sundtoft \u2013 og det har jeg tenkt \u00e5 gj\u00f8re i replikkvekslingen, hun m\u00e5 bare forberede seg p\u00e5 det. I 2013 gikk utslippene opp. Kommer utslippene av CO2 til \u00e5 g\u00e5 opp eller ned til neste \u00e5r, alts\u00e5 med andre ord i 2014 \u2013 i l\u00f8pet av det \u00e5ret vi er inne i n\u00e5? Kan hun svare p\u00e5 det? Hvis jeg sp\u00f8r henne hvordan hun har tenkt \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene, og hvilke virkemidler hun har tenkt \u00e5 gjennomf\u00f8re for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene i 2020, kan hun svare meg p\u00e5 hvilke av de forslagene som ligger i Milj\u00f8direktoratets framlegg til ting, som b\u00f8r gjennomf\u00f8res hvis vi skal klare \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let? Da har ikke Tine Sundtoft noe dokument noe som helst sted som sier hvilke av de forskjellige m\u00e5lene som skal n\u00e5s. Det er derfor jeg mener at det er et svik mot klimaforliket n\u00e5r Venstre n\u00e5 ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte dette forslaget, som ville f\u00e5tt flertall, for da ville regjeringen i \u00e5rets budsjett, alts\u00e5 i budsjettframlegget som kommer i oktober, v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 legge fram en plan for hvordan de har tenkt \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. Jeg stiller alts\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let til Tine Sundtoft: Hva slags p\u00e5virkning, hvilken effekt, har det budsjettet som er vedtatt for \u00e5ret 2014, p\u00e5 klimautslippene i Norge \u2013 kommer de til \u00e5 g\u00e5 opp, eller kommer de til \u00e5 g\u00e5 ned? Vi vet de m\u00e5 g\u00e5 ned. Hvis vi ser p\u00e5 de forskjellige grepene som regjeringen har gjort, er det ikke s\u00e5 rart \u2013 og jeg sp\u00f8r igjen Oskar J. Grimstad: Hvorfor har vi et s\u00e6rlig behov for dette n\u00e5? Jo, vi har et s\u00e6rlig behov for \u00e5 f\u00e5 et klimabudsjett i en situasjon der vi har f\u00e5tt klimafornektere i regjeringen. Det er f\u00f8rste gang vi har f\u00e5tt klimafornektere i en regjering som styrer landets klimapolitikk. Fremskrittspartiet sitter alts\u00e5 i postene som samferdselsminister og som olje- og energiminister, som er de to st\u00f8rste utslippsdepartementene. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 stille f\u00f8lgende enkle sp\u00f8rsm\u00e5l til Tord Lien skriftlig: Ser Tord Lien p\u00e5 det som sitt konstitusjonelle ansvar \u00e5 arbeide for \u00e5 redusere CO2-utslippene innenfor oljesektoren? P\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let er det komplett umulig \u00e5 f\u00e5 mannen til \u00e5 gi et svar som betyr noe som helst. Han klarer ikke svare ja p\u00e5 det. Det er da vi har et problem. Hvis sektorminister etter sektorminister ikke tar sitt ansvar, og Tine Sundtoft skal bli sittende igjen med helheten og forsvare en situasjon \u2013 slik som skjedde i 2013 \u2013 der utslippene g\u00e5r opp, virker det ikke som om noen av de andre ministrene gj\u00f8r sin del av arbeidet for \u00e5 f\u00e5 utslippene ned. Da kommer vi ikke i m\u00e5l. N\u00e6ringsministeren mottok Forenklingsutvalgets innstilling og uttalte at forenklingen kunne komme til \u00e5 inneb\u00e6re at man oppga milj\u00f8krav i offentlige innkj\u00f8p \u2013 stikk i strid med det representanten Nikolai Astrup har uttalt n\u00e5r han har snakket om betydningen av offentlige innkj\u00f8p \u2013 \u00e5 stille milj\u00f8krav og klimakrav for \u00e5 redusere klimautslippene. CO2-strategien, som vi var lovet i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, er skj\u00f8vet p\u00e5 til statsbudsjettet til h\u00f8sten. Det betyr at vi ytterligere skyver p\u00e5 hva som skal gj\u00f8res n\u00e5r det gjelder karbonfangst og -lagring. Vi behandlet Utsira tidligere i dag. Vi har tall som viser at veitrafikken \u00f8ker inn til f.eks. Stavanger-omr\u00e5det, uten at samferdselsministeren er ute og sier noe som helst om hvilke grep han har tenkt \u00e5 gj\u00f8re fra regjeringens side for \u00e5 gj\u00f8re noe med dette. Vi trenger et klimabudsjett for \u00e5 vite om vi overhodet er i n\u00e6rheten av \u00e5 komme i m\u00e5l med det klimaforliket og de vedtakene som Stortinget har fattet. Det flertallet i denne salen kommer til \u00e5 g\u00e5 inn for i dag, er nok et utredningsarbeid, ventetid, hensiktsmessighetsvurderinger og skyving ut i tid av ting. Jeg hadde ikke forventet annet av regjeringspartiene, men jeg hadde forventet annet av Venstre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-12"}
+{"label": "1", "text": "I motsetning til statsr\u00e5den er jeg kjent med det rundskrivet. Litt av det dilemmaet vi kommer opp i her, er nemlig at bygger man riksveg i Bergen eller Oslo osv., kan den finansieres gjennom statlige bevilgninger og bruk av bompenger. Men satser man derimot kollektivt til investering i T-bane, bybane osv., kreves det en egenandel over kommunens eller fylkeskommunens budsjetter. Kan statsr\u00e5den tenke seg \u00e5 g\u00e5 inn og se p\u00e5 om det ikke er mulig \u00e5 finansiere det slik at man delvis gjennom statlige bevilgninger, delvis gjennom bompengeinntekter kan f\u00e5 samme type finansiering p\u00e5 kollektivinvesteringer som p\u00e5 veginvesteringer? Da blir det lettere ogs\u00e5 \u00e5 motivere fylkeskommuner og kommuner til \u00e5 satse p\u00e5 kollektivinvesteringer, fordi de ikke m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 egne budsjetter. De kan bruke bompenger kombinert med statlige bevilgninger. Slik som det i dag er, vil det v\u00e6re en stor belastning \u00e5 investere kollektivt, mens man slipper \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 egne budsjetter hvis man investerer i veg. Det motiverer for veginvesteringer og ikke for kollektivinvesteringer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg merket meg s\u00e6rlig det f\u00f8rste som representanten Sponheim sa, som jeg er meget enig i, nemlig at b\u00e5de Venstre og SV veldig godt t\u00e5ler interne, prinsipielle debatter om saker og ting som det kan v\u00e6re delte meninger om, men at det som er viktig, er det som blir sagt av dem som har det \u00f8verste ansvaret i den politiske ledelsen. Jeg understreker derfor at min holdning til forskning som s\u00e5dan, og ogs\u00e5 til forskning i n\u00e6ringslivet, er at den m\u00e5 styrkes. Det er det jeg arbeider etter. Det er mitt m\u00e5l. S\u00e5 er jeg helt enig i det andre som er sagt. Jeg kan informere om at senest i g\u00e5r \u00e5pnet jeg et nytt innovasjonssenter, Microsoft har kommet hit, til et milj\u00f8 som er utviklet ved NTNU i Trondheim \u2013 FAST \u2013 som er en viktig s\u00f8kemotor innenfor IKT\u2011omr\u00e5det. Jeg er veldig glad for at vi har s\u00e5 god kompetanse at vi kan tiltrekke oss bedrifter av typen Microsoft hit, til Norge. Det lover godt for samarbeidet mellom universiteter og n\u00e6ringsliv, og det er en tendens jeg st\u00f8tter veldig sterkt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til n\u00e6rings- og handelsministeren: \u00abSunnm\u00f8rsposten 18. november 2010 hadde en artikkel med overskriften \u00abSikrer seg mot skatteendringer\u00bb. Saken gjelder Farstad Shipping, som velger \u00e5 innlemme nye skip i datterselskaper som er registrert i utlandet. Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for utflaggingstendensen en ser p\u00e5 bakgrunn av konflikten mellom regjeringen og n\u00e6ringen etter rederidommen i H\u00f8yesterett februar 2010. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 bedre rammevilk\u00e5rene, og ikke minst gj\u00f8re rammevilk\u00e5rene forutsigbare for skipsfartsn\u00e6ringen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Det var for godt til \u00e5 v\u00e6re sant at jeg skulle v\u00e6re siste inntegnede taler. Jeg har registrert at flere representanter fra H\u00f8yre har v\u00e6rt bekymret for at vi fra regjeringsfraksjonen har brukt for mye energi p\u00e5 den forrige regjeringen. Da skal jeg bare forsikre dem om at siden vi tok over, har jeg ikke brukt \u00e9n kilokalori verken p\u00e5 representanten Brende eller p\u00e5 noen andre fra den forrige regjeringen i forbindelse med denne saken. Men jeg m\u00e5 bare si at jeg har valgt \u00e5 bruke to minutter av mitt innlegg i dag til \u00e5 si at jeg opplever representanter fra H\u00f8yre som elefanter i glasshus \u2013 og det var utrolig godt \u00e5 f\u00e5 sagt det! Jeg lover at jeg framover ikke skal bruke noen flere kilokalorier p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 dette, men bruke det jeg har av krefter og energi til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass de gode l\u00f8sningene for Midt-Norge. S\u00e5 registrerer jeg at representanten fra Fremskrittspartiet har litt vanskelig for \u00e5 lese innstillingen om Ormen Lange, og kanskje har litt vanskelig for \u00e5 akseptere at vi forstod situasjonen i Midt-Norge allerede for to \u00e5r siden. Det gjorde vi. Slik er det. At Fremskrittspartiet ikke klarer \u00e5 ta det innover seg, er deres problem. S\u00e5 er det ogs\u00e5 slik at de tiltakene som skal settes i verk, ogs\u00e5 handler om \u00e5 hjelpe folk, ikke bare i Midt-Norge, men n\u00e5 er det f\u00f8rst og fremst her, ut av den str\u00f8mfella man har havnet i. Vi fremmet i hele forrige periode forslag p\u00e5 forslag om tiltak for \u00e5 hjelpe folk ut av str\u00f8mfella. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 til en st\u00f8tteordning for husholdningene allerede fra h\u00f8sten, slik at folk kan unng\u00e5 \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 ensidig avhengig av str\u00f8m til oppvarming som man er i dag. Det er fornuftige tiltak p\u00e5 lang sikt, og p\u00e5 kort sikt er det tiltak som konkret kan hjelpe folk i dag. Jeg registrerer ogs\u00e5 at Aftenposten i dag har et oppslag knyttet til mobile biokraftanlegg. Og jeg registrerer med glede at Statnett er ivrig etter \u00e5 se p\u00e5 om det vil v\u00e6re mulig \u00e5 kunne ta i bruk dette. Det ville v\u00e6re en atskillig bedre l\u00f8sning enn de skrekkscenariene vi har h\u00f8rt om tidligere i dag, om verk som er langt mer forurensende. Fra et milj\u00f8synspunkt: Det beste med mobile gasskraftverk er at de er svindyre. Det betyr at alternativene man eventuelt m\u00e5 komme opp med i forhold til mobile biokraftanlegg, ogs\u00e5 har en ganske god prismargin \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. La oss h\u00e5pe at vi kan finne mer milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger enn mobile gasskraftverk. S\u00e5 helt til slutt: Jeg registrerer at det er fremmet forslag fra H\u00f8yre som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 klippe ut en komitemerknad og gj\u00f8re den om til et forslag. La meg v\u00e6re helt klar: Vi har ingen behov for \u00e5 instruere egen regjering og p\u00e5 den m\u00e5ten n\u00e6rmest si at vi ikke har tillit til at de gjennomf\u00f8rer det som st\u00e5r i komitemerknader. Den tilliten har vi. Derfor stemmer vi imot slike demonstrasjonsforslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-01"}
+{"label": "1", "text": "Denne kunnskapen om at det st\u00e5r for d\u00e5rlig til n\u00e5r det gjelder skolens beredskap \u2013 det er vel egentlig det dette dreier seg om \u2013 i alvorlige mobbesaker, skyldes at vi har spurt om nettopp det, fordi vi skal ha tilsyn med l\u00e6ringsmilj\u00f8et i 2010 og 2011. Det er v\u00e5rt tiltak i kampen mot mobbing som viser disse resultatene. Det er uakseptabelt, for loven som virker i dag, er slik \u00e5 forst\u00e5 at man skal ha skriftlig beredskap \u2013 et opplegg for en slags brann\u00f8velse \u2013 for \u00e5 ta tak i alvorlige mobbesaker. Det er det ingen tvil om. Gjennom tilsynet, avdekkingen og klargj\u00f8ringen, at det er det man forventer n\u00e5r man leser loven, skal vi s\u00f8rge for at det er h\u00f8yt fokus b\u00e5de i 2010 og 2011 p\u00e5 hvordan man helt konkret skal g\u00e5 fram.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal si noen ord om skole. Typisk nok: N\u00e5r valget er over, forsvinner ofte skolesakene ut av den politiske debatten. Typisk nok er det sagt lite i trontalen om det store vedlikeholdet som preger hverdagen for mange skolebarn. Det g\u00e5r sent, foreldre er frustrert og skolebarn er frustrert. Blant de forslagene Fremskrittspartiet har fremmet her i salen, viser jeg til forslag nr. 8: \u00abStortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over og fremlegge en redegj\u00f8relse for Stortinget om vedlikeholdssituasjonen for skolebygg i grunnskolen og den videreg\u00e5ende skole i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r 2004.\u00bb Det g\u00e5r sent. Det m\u00e5 g\u00e5 fortere, og derfor trenger vi \u00e5 f\u00e5 fortgang i fremrykkingen. Utfordringen til den parlamentariske lederen for H\u00f8yre, som vel ogs\u00e5 snakker for Regjeringen, m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 svare p\u00e5 om dette er et forslag som H\u00f8yre kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for utfordringen fra representanten fra Arbeiderpartiet. Faktum er at det Fremskrittspartiet er bekymret for, er ikke rusbruken, men rusmisbruken. Der ligger det en nyanse som jeg tror man skal v\u00e6re seg veldig bevisst. Det vi er opptatt av, er at det skal v\u00e6re forordninger, retningslinjer, som er klare og tydelige, og som selvf\u00f8lgelig skal overholdes. Det er det overordnede. At folk ellers har et fornuftig forhold til rusmidler, synes vi er en sak for den enkelte \u2013 en m\u00e5 g\u00e5 i seg selv og finne ut av det. Det det offentlige har et ansvar for, er \u00e5 p\u00e5se at de lover, regler og retningslinjer som til enhver tid er vedtatt, blir overholdt. Det er det overordnede. Det har v\u00e6rt v\u00e5r politikk, og det skal fortsatt v\u00e6re v\u00e5r politikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Mitt bes\u00f8k til Finland var veldig inspirerande, ikkje minst n\u00e5r det galdt kor stor vekt dei i Finland legg p\u00e5 at ungar som treng s\u00e6rleg hjelp og st\u00f8tte, m\u00e5 f\u00e5 det s\u00e5 tidleg som mogleg i barnehagen, at alle har ei iboane l\u00e6relyst og eit \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 utfalde seg, som ein \u00f2g m\u00e5 ta tak i s\u00e5 tidleg som mogleg i barnehagen og tidleg i skulen. Det dette dreiar seg om, er \u00e5 anerkjenne det fantastiske arbeidet som vert gjort i barnehagane i dag, der ein nettopp brukar barns naturlege nysgjerrigheit og l\u00e6relyst som utgangspunkt for kunnskap, og der ein brukar dei naturlege situasjonane dei er i, til \u00e5 formidle l\u00e6ring og kunnskap. S\u00e5 veit vi no at det er ein klar samanheng mellom det \u00e5 g\u00e5 i barnehage og seinare l\u00e6ring. Barn som g\u00e5r i barnehage, har betre resultat i lesing p\u00e5 femte \u00e5rstrinn. Vi veit ut fr\u00e5 betydeleg forsking at det spelar ei rolle \u00e5 g\u00e5 i barnehage med eit godt kvalitativt tilbod. Regjeringa har i denne perioden bygd titusenvis av nye barnehageplassar, slik at nesten alle - 98,4 pst. - i fjor fekk plass. Vi har sett prisen kraftig ned. Det vert no slik at ein f\u00e5r rett til barnehageplass, samtidig som kvaliteten er vidareutvikla og forbetra. 95 pst. av foreldra vel \u00e5 ha fem\u00e5ringane sine i barnehage. Eg trur at vi inn mot neste stortingsperiode treng ein debatt om \u00e5 vidareutvikle dette tilbodet, slik at vi kan fokusere p\u00e5 spr\u00e5kstimulering, sosiale ferdigheiter osv. for fem\u00e5ringar, noko som legg eit godt grunnlag for seinare l\u00e6ring. Det tilbodet kan gjelde alle, slik at alle f\u00e5r eit godt utgangspunkt for skulestarten. Det vil vere ei viktig kunnskapssatsing. Grunnsynet mitt er at ungar elskar \u00e5 l\u00e6re. Ungar elskar \u00e5 verte stimulerte p\u00e5 sine eigne premissar. Det kan vi utnytte end\u00e5 betre i framtida.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-21"}
+{"label": "1", "text": "Det Stortinget var opptatt av, var den praksisen som innebar at man uten videre aksepterte at det \u00e5 v\u00e6re hjemme med sm\u00e5 barn under tre \u00e5r, i seg sj\u00f8l var rimelig grunn til \u00e5 ha en inntektsreduksjon utover 20 pst. Det var det vi endret 1. januar 2009. Saken som ble vurdert av nemnda, dreide seg akkurat om dette, fordi det var et forhold som angikk en tid f\u00f8r 1. januar 2009. Det har vi n\u00e5 endret og ryddet opp i. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om vi ikke skal ha noe fleksibilitet overhodet, om det ikke skal v\u00e6re mulig \u00e5 g\u00e5 ned i redusert stilling med 20 pst. eller ta ut 80 pst. foreldrepenger, f.eks. Jeg m\u00e5 utfordre representanten Horne p\u00e5 dette med bidragsevnevurdering. I dag tar man en vurdering av den bidragspliktiges evne til \u00e5 betale bidrag. Hvis vedkommende har f\u00e5tt nye barn i et nytt forhold, spiller det inn. Dermed kan den personen betale mindre i bidrag, nettopp som f\u00f8lge av at vedkommende har f\u00e5tt barn i et nytt forhold.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg h\u00e5per at det kommer en tilbakemelding til Stortinget om organisering av og kontroll og tilsyn med bompengeselskapene, og at det ogs\u00e5 etter hvert blir klare forskrifter for hvordan bompengefinansierte prosjekter skal gjennomf\u00f8res. Fra denne regjeringen er det jo lite som tyder p\u00e5 at omfanget av bompengefinansieringen vil avta. Det som er viktig etter Fremskrittspartiets syn, er at man ser p\u00e5 den store merkostnaden ved dette, nemlig finansieringskostnadene som ligger p\u00e5 bompengeselskapene. Etter v\u00e5rt syn ville det v\u00e6re rimelig at n\u00e5r andre betaler regningen for staten for selve byggingen, s\u00e5 burde staten medvirke p\u00e5 en mer aktiv og tydelig m\u00e5te for \u00e5 f\u00e5 ned finansieringskostnadene, alts\u00e5 s\u00f8rge for egne l\u00e5n med s\u00e6rlig lav rente eller rett og slett i en oljepengefylt statskasse \u00e5 s\u00f8rge for l\u00e5n til bompengefinansierte prosjekter uten renter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "1", "text": "EOS-utvalget er etter SVs mening et viktig utvalg, som vi er glade for at vi har operativt i Stortinget. I SV har vi jo en historie der vi har hatt sterk fokusering p\u00e5 denne type sp\u00f8rsm\u00e5l, fordi vi vet at en del personer har v\u00e6rt overv\u00e5ket p\u00e5 en urettmessig m\u00e5te. Jeg skal ikke dvele lenge ved den historien i dag, men det er viktig at vi heller ikke glemmer at vi har noe bak oss som ikke m\u00e5 gjenta seg. Derfor er det viktig at vi har EOS-utvalget som passer p\u00e5 at vi fra Stortingets side har den n\u00f8dvendige kontroll nettopp med disse tjenestene. Jeg syns EOS-utvalget har gjort en sv\u00e6rt god jobb i det de har lagt fram for Stortinget. Jeg slutter meg fullt og helt til saksordf\u00f8rerens innlegg, der hun gjorde godt rede for det som ogs\u00e5 SV st\u00e5r for. Men la meg dvele ved ett omr\u00e5de, og det gjelder grensedragningen mellom hva som skal overv\u00e5kes, og hva som ikke skal overv\u00e5kes. SV er ogs\u00e5 glad for at vi har en etterretningstjeneste som har tilsyn med og kontroll med ting som kan v\u00e6re skadelig for riket. Med den \u00f8kningen av terror som vi har hatt de siste \u00e5rene, er det enda viktigere at vi har en operativ og god etterretningstjeneste. Men samtidig vet vi at man kan komme i grenseland n\u00e5r det gjelder dette med ytringer. Det er viktig at folk som er politisk engasjert, og som ytrer seg i media, og ogs\u00e5 de med solidaritet i forhold til andre land, ikke kommer inn under det begrepet som krever at man skal overv\u00e5kes. Dessverre ser vi enkelte ganger at man tr\u00e5kker litt over p\u00e5 det omr\u00e5det. Alts\u00e5: Folk som har klare politiske meninger, eller som f.eks. driver med solidaritetsarbeid inn mot andre nasjoner og frigj\u00f8ringsbevegelser i andre land, kommer p\u00e5 en m\u00e5te lett inn i den samme kategorien som dem som skal overv\u00e5kes fordi det er helt n\u00f8dvendig. Per n\u00e5 syns jeg Etterretningstjenesten fungerer godt. Vi ser at man har god balanse nettopp p\u00e5 dette feltet. Men det viser ogs\u00e5 at det utvalget vi har, har en sv\u00e6rt viktig jobb \u00e5 gj\u00f8re, slik at man ikke tr\u00e5kker over, noe som f\u00f8rer til at enkeltpersoner urettmessig skulle bli overv\u00e5ket, med de belastninger som vi vet det vil v\u00e6re for dem det gjelder.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det var litt usikkerhet i svaret vedr\u00f8rende tilbakesendelse av somaliere, men ettersom jeg forstod p\u00e5 statsr\u00e5den, var det et vellykket initiativ som ble tatt i Danmark. Og da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil Regjeringen v/statsr\u00e5d D\u00f8rum s\u00f8rge for \u00e5 ta kontakt med myndighetene i Danmark for \u00e5 se hva de har gjort, og hva som er \u00e5rsaken til at de har returnert somaliere dit de egentlig kommer fra? \u00d8nsker statsr\u00e5den \u00e5 samarbeide med Danmark i denne sammenhengen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-05"}
+{"label": "0", "text": "Innledningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet i hovedsak st\u00f8tter det syn representanten Ingvald Godal gav uttrykk for i sitt innlegg. Kostnadene forbundet med internasjonale fredsoperasjoner viser seg \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre enn tidligere antatt, bl.a. vil NATOs operasjoner mot Den f\u00f8derale republikken Jugoslavia vare lenger enn forventet. Stortinget har tidligere vedtatt at kostnadene forbundet med internasjonale operasjoner skal inndekkes utenom rammene for forsvarsbudsjettet. Fremskrittspartiet var tilfreds med dette vedtaket, og vil poengtere viktigheten av at dette prinsipp fastholdes. Det er ikke aktuell politikk at hele eller deler av disse kostnadene p\u00e5legges inndekket innenfor rammene av forsvarsbudsjettet. Forsvarets budsjett er i dag s\u00e5 vidt lavt at en ytterligere svekkelse av det ordin\u00e6re budsjett vil f\u00e5 negative konsekvenser for landets forsvarsevne. Ved forslag om inndekning forventes det at Regjeringen foresl\u00e5r friske penger, som eventuelt kan komme som f\u00f8lge av endring av budsjettbalansen. Det er for \u00f8vrig gledelig at de \u00f8vrige partier ser ut til \u00e5 st\u00f8tte dette syn, for et avvik fra dette prinsipp vil f\u00e5 voldsomme f\u00f8lger for Forsvarets virksomhet. Dette er en n\u00f8dvendig del av den langsiktige tenkning som er avgj\u00f8rende for dagens og fremtidens forsvarsevne. Fremskrittspartiet forutsetter at en eventuell debatt om budsjettbalansen gjennom behandling av revidert nasjonalbudsjett ikke vil rokke ved dette prinsipp. For \u00f8vrig vises det til merknadene i Innst. S. nr. 161, hvor det st\u00e5r bl.a. at: \u00abFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil presisere at de legger til grunn at proposisjonens forslag til bevilgninger i sin helhet bevilges som tillegg til forsvarsbudsjettet og at dette eventuelt kan gj\u00f8res gjennom en endring av budsjettbalansen i revidert nasjonalbudsjett slik at bevilgningen fremst\u00e5r som \u00abfriske penger\u00bb.\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Til Inge L\u00f8nning, som peker p\u00e5 alle regler og alle retningslinjer vi har her i Stortinget, er det en ting, eller egentlig to som er viktig \u00e5 si. Det ene er at vi har finanskrise. Jeg tror alle de som har deltatt i debatten \u2013 i hele debatten og ikke bare p\u00e5 slutten av debatten \u2013 har f\u00e5tt med seg at det har v\u00e6rt gjennomgangstemaet som alle har ber\u00f8rt. Det gir ekstraordin\u00e6re tiltak i en ekstraordin\u00e6r situasjon. Det er det Regjeringen varsler om n\u00e5r den sier det den gj\u00f8r, om at den skal komme tilbake til dette senere. Det andre er at i motsetning til det Inge L\u00f8nning framf\u00f8rer, har bl.a. representanten Fl\u00e5tten p\u00e5 et tidligere tidspunkt i tidligere debatter sagt at Stortinget er beredt til \u00e5 ta saker fortl\u00f8pende for \u00e5 h\u00e5ndtere denne krisen, og at de er villig til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det. N\u00e5r det sies at Regjeringen er arrogant, er det en ting som det er fristende \u00e5 si til Inge L\u00f8nning, som en av r\u00f8verne sa til en av de andre r\u00f8verne i Kardemomme by om tante Sofie: Hun h\u00f8rte ikke, hvorp\u00e5 den andre sier: Hun ville ikke h\u00f8re. Det er situasjonen for Inge L\u00f8nning. Det er helt klart at det vi har sagt, er at i forlengelsen av og i arbeidet med denne pakken skal Stortinget bli h\u00f8rt. Opposisjonen skal bli h\u00f8rt, og opposisjonen skal komme med innspill. Jeg har selv sagt om enkelte ting som har blitt tatt opp i salen, at dette er noen av de innspillene vi m\u00e5 ta med videre. I forbindelse med et forslag om \u00e5 utvide permitteringsordningene, som er fremmet av Jan Tore Sanner, har vi oppfordret dem til \u00e5 oversende det, for det er et av de forslagene vi m\u00e5 vurdere videre. S\u00e5nn m\u00e5 det v\u00e6re. Derfor blir opposisjonen lyttet til, men Inge L\u00f8nning vil ikke h\u00f8re. Jeg h\u00e5per alle de andre har \u00f8rene \u00e5pne, fordi det er en invitt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har oppfattet at dette er en sak av stor viktighet for Kristelig Folkeparti. Underlig blir det da n\u00e5r denne viktige reformen for partiet vannes ut med politiske konsesjoner til Sosialistisk Venstreparti og til Arbeiderpartiet. Hvilke justeringer er gjort i Regjeringens opplegg for \u00e5 sikre st\u00f8tte for dette fra Sosialistisk Venstreparti? P\u00e5 hvilke punkter i saken har Kristelig Folkeparti n\u00e5 kommet Sosialistisk Venstreparti i m\u00f8te for \u00e5 sikre et flertall?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg merker meg svaret, som jeg synes er sv\u00e6rt unnvikende. Jeg vil ha en forsikring om at befolkningen i Aust-Agder for framtiden skal v\u00e6re sikret et fullverdig og like godt sykehustilbud som det befolkningen i Vest-Agder har. En slik likeverdighet kan best sikres ved en hensiktsmessig og fornuftig fordeling av s\u00e5kalte spissfunksjoner mellom de to sykehusene. Forrykkes denne balansen av spissfunksjoner for mye, ender Arendal sykehus opp som et B-sykehus, med den store frykten at den d\u00f8gn\u00e5pne akuttfunksjonen til sist blir borte. Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re en katastrofe og en helt uakseptabel svekkelse av tryggheten for liv og helse for innbyggerne i Aust-Agder. La meg alts\u00e5 sp\u00f8rre igjen: Det m\u00e5 da v\u00e6re slik at helseministeren mener at befolkningen i Aust-Agder skal ha et akkurat like godt, likeverdig og fullverdig helse- og sykehustilbud som befolkningen i Vest-Agder har. Her kan egentlig statsr\u00e5den bare svare ja eller nei.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-20"}
+{"label": "1", "text": "Det er vel et poeng i disse diskusjonene \u00e5 g\u00e5 litt skrittvis fram. Det kommer vi til \u00e5 ha som en stor utfordring n\u00e5r det gjelder kompetansekrav \u2013 alts\u00e5 hva slags kompetanse l\u00e6reren i utgangspunktet har, og hvordan vi kan matche med ny l\u00e6rerutdanning. Vi har i f\u00f8rste omgang konsentrert oss om ungdomstrinnet. Det henger godt sammen med hvordan vi n\u00e5 har lagt opp l\u00e6rerutdanningen for de eldste elevene i grunnskolen, og s\u00e5 f\u00e5r vi ta den diskusjonen videre framover om hva slags ambisjoner vi skal ha for barneskolen. Men jeg mener at vi har truffet ganske godt n\u00e5. Det l\u00f8pet vi har lagt opp i forhold til kompetansekrav p\u00e5 ungdomstrinnet, er ganske krevende.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Vi har nettopp behandlet kollektivmeldingen i denne salen. Der er det en voldsom satsing p\u00e5 enkelte ting. P\u00e5 jernbane skal vi satse milliardbel\u00f8p i fremtiden, p\u00e5 trikk i byer skal vi bruke hundrevis av millioner i fremtiden, buss skal det gis store tilskudd til osv. Samlet skal man alts\u00e5 gi milliardtilskudd. Flytoget har man ettergitt 9 milliarder kr i gjeld. De har et underskudd i \u00e5r som ser ut til \u00e5 bli p\u00e5 60 mill. kr, p\u00e5 \u00e5 frakte Oslo-borgere til og fra flyplassen. Det ser ut for meg som om denne regjeringen har et voldsomt behov for \u00e5 kaste milliarder av kroner etter transportformer, bare de g\u00e5r p\u00e5 skinner! Bare det er rett type transport, kaster de alts\u00e5 milliarder av kroner. Men n\u00e5r det gjelder \u00e5 spare penger, skal man alts\u00e5 legge ned tre flyplasser langt ute i distriktene. Da skal man spare 46 mill. kr. Her kaster man alts\u00e5 sedler og sparer \u00f8rer. Det er helt uforst\u00e5elig. For meg virker det som om Regjeringen i festtaler er garantisten for distriktene, men n\u00e5r det kommer til realitetene, er det Fremskrittspartiet som m\u00e5 sl\u00e5 til for \u00e5 redde det. Og det er jo interessant n\u00e5r man ser, som representanten Kj\u00e6stad sa, at det var for \u00e5 spare penger. Her har man alts\u00e5 alternativet mellom \u00e5 spare 46 mill. kr og \u00e5 sette disse 46 mill. kr i sigarettfabrikker og brusfabrikker. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til ministeren er: Er det slik at det er mer samfunnsbyggende \u00e5 plassere disse pengene i aksjer i sigarettfabrikker og brusfabrikker enn \u00e5 bygge infrastruktur for transport i dette landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som var utfyllende og godt, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Men det handler mest om FN-veteraner, ikke s\u00e5 mye om dem som Krigsinvalidehjemmet B\u00e6reia egentlig ble bygd for, nemlig de som var med under annen verdenskrig og som, som sagt, var villige til \u00e5 ofre alt i fredens tjeneste. Dette er selvf\u00f8lgelig en liten gruppe, som dessverre, for \u00e5 si det s\u00e5nn, av naturlige \u00e5rsaker stadig blir mindre, men det er desto viktigere for dem som har v\u00e6rt med, og som trenger hjelp. Jeg er selvf\u00f8lgelig klar over at FN-veteranene kanskje trenger en annen type hjelp, og den ser vel ut til \u00e5 v\u00e6re ivaretatt med dette svaret her. Men det er de som har brukt B\u00e6reia for det B\u00e6reia kan tilby, rolige omgivelser, terapibad og annen hjelp n\u00e5r de trenger det, jeg spesielt er redd for skal miste dette tilbudet. Derfor hadde jeg egentlig \u00f8nsket at statsr\u00e5den hadde gitt et l\u00f8fte om at det var satt av midler som var \u00f8remerket til kj\u00f8p av plasser p\u00e5 B\u00e6reia, slik at de ikke kommer bak i k\u00f8en.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-13"}
+{"label": "1", "text": "Nei. Det som er saken, er at det er kommunene som har plikt til \u00e5 vurdere sp\u00f8rsm\u00e5let om personopplysninger og hensynet til offentleglova i disse sakene. S\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig mulig for skolene \u00e5 klage eller be om Fylkesmannens synspunkter p\u00e5 dette. Men jeg kan ikke overta det ansvaret som kommunene har til \u00e5 gj\u00f8re sine avveininger, og det er det som gjelder.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-21"}
+{"label": "1", "text": "K\u00e5re Valebrokk, i TV\u00a02, som ogs\u00e5 er skribent i Aftenposten, oppsummerte resultatet av pensjonsforliket slik: Hvis det er noe som er for godt til \u00e5 v\u00e6re sant, s\u00e5 er det som regel det. Og det er i grunnen en god formulering. N\u00e5 har denne debatten i dag v\u00e6rt mer edruelig n\u00e5r det gjelder hva pensjonsreformen rent faktisk er, enn mye av den offentlige pressedebatten som har v\u00e6rt. Det er sagt fra flertallet, og bekreftet gjentatte ganger, at dette dreier seg ogs\u00e5 om storinnsparinger i pensjonen. Noen kaller det litt mindre vekst, men realiteten er selvf\u00f8lgelig at mange pensjonister i framtiden vil f\u00e5 vesentlig lavere pensjon enn det man i dag f\u00e5r, hvis man jobber det samme antall yrkesaktive \u00e5r. Det er en edruelighet i debatten som vi setter pris p\u00e5, for det har ogs\u00e5 v\u00e6rt SVs perspektiv i dette. Man har alts\u00e5 gjennom lang tid i diskusjonen om pensjon latt som om dette var et skritt framover, at det liksom var en helt n\u00f8dvendig reform, og at pensjonene kom til \u00e5 bli bedre, som ogs\u00e5 saksordf\u00f8reren, Heidi Larssen, sa. Det er selvf\u00f8lgelig ikke tilfellet. Sv\u00e6rt mange av oss f\u00e5r d\u00e5rligere pensjon i framtiden, og jeg er glad for at mange av oss har bekreftet det, for det gir en edruelighet i hva man rent faktisk snakker om som er riktig. Vi har \u00f8nsket fra SVs side at denne reformen prim\u00e6rt skulle utsettes. Det er ikke fordi vi ikke \u00f8nsker at det skal gjennomf\u00f8res en pensjonsreform, for det er mange svakheter ved dagens pensjonsordning, som m\u00e5 reformeres. Men det er s\u00e6rlig tre viktige grunner til at vi har ment at det har v\u00e6rt riktig, og det er f\u00f8rst og fremst at velgerne ikke var kjent med at det skulle gjennomf\u00f8res en s\u00e5 stor og omfattende pensjonsreform i denne stortingsperioden. Enkelte har jo kalt dette den st\u00f8rste velferdsreformen p\u00e5 mange ti\u00e5r, og det er nok riktig. Det hadde v\u00e6rt riktig \u00e5 gi velgerne en reell p\u00e5virkningsmulighet med tanke p\u00e5 hvordan dette skulle v\u00e6re. Det andre forholdet som vi mener taler for en utsettelse, er at pensjonsreformen vil ha betydning sv\u00e6rt mange \u00e5r fram i tid. Den vil ha betydning for de f\u00f8rste i 2010 eller der omkring, og s\u00e5 vil den etter hvert ha betydning for flere. F\u00f8rst i 2050 vil den v\u00e6re helt innfaset. Man har alts\u00e5 ingen hast. Det finnes ingen saklig grunn til \u00e5 haste dette igjennom noen f\u00e5 uker f\u00f8r Stortinget g\u00e5r fra hverandre \u2013 i et \u00e5r det er stortingsvalg. Det kan nesten bety at enkelte mener det er hensiktsmessig at dette blir ferdig f\u00f8r valget, s\u00e5 slipper man \u00e5 bry velgerne med det. Jeg tror at det har v\u00e6rt en sterk motivasjon, n\u00e5r mange har \u00f8nsket at dette f\u00f8rst og fremst skulle bli ferdig n\u00e5. Dette har det v\u00e6rt viktig for SV \u00e5 fastholde. Men vi har ment at det var riktig med en pensjonsreform, og vi har ment at det var viktig at velgerne skulle f\u00e5 si sitt \u2013 og \u00e5 klargj\u00f8re v\u00e5re posisjoner f\u00f8r det. Det andre perspektivet som vi har satt dette i \u2013 som er viktig, og som har v\u00e6rt frav\u00e6rende i debatten om pensjonsreformen som s\u00e5dan \u2013 er hvilket samfunn denne pensjonsreformen innfases i. Hvis man ser p\u00e5 det arbeidslivet vi rent faktisk har, ser vi at det ikke er i stand til \u00e5 ta imot denne pensjonsreformen. Det betyr at det er sv\u00e6rt mange arbeidstakere i dag som ikke gis mulighet til \u00e5 jobbe fullt, simpelthen fordi arbeidslivet er slik at de skyves ut, enten av fri vilje \u2013 ved at man ikke kan jobbe lenger \u2013 eller av arbeidsgiverne. Man gis ikke mulighet til full opptjening i folketrygden, ikke engang med dagens system. Men der har vi beste\u00e5rsregelen, som tar hensyn til at det allikevel er mulig \u00e5 f\u00e5 en god pensjon. I det framtidige systemet som her skapes, vil den muligheten ikke eksistere. Det vil bli sv\u00e6rt mange pensjonister som er forespeilet et langt yrkesliv, men s\u00e5 har man av ulike grunner ikke hatt mulighet til det. Det tror jeg vil v\u00e6re sv\u00e6rt tungt for mange. \u00c5 fokusere p\u00e5 hva slags arbeidsliv vi har, og fokusere p\u00e5 et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og storting og regjering om mange ulike tiltak som gj\u00f8r det mulig \u00e5 ha et lengre yrkesliv, vil v\u00e6re n\u00f8dvendig b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet. Men det vi registrerer, er at den sittende regjering ikke har noen av disse perspektivene. Den sittende regjering g\u00e5r til Fremskrittspartiet for \u00e5 gj\u00f8re endringer i arbeidsmilj\u00f8loven \u2013 for \u00e5 endre alt som har med trygghet p\u00e5 arbeidsplassen \u00e5 gj\u00f8re, for \u00e5 svekke de rettighetene arbeidstakerne har oppn\u00e5dd gjennom mange, mange \u00e5r. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at dette vil f\u00f8re til at folk holder lenger i arbeidslivet. Tvert imot vil det f\u00f8re til at man springer fortere i noen \u00e5r \u2013 og s\u00e5 f\u00e5r man smellen senere. Mange av oss er i stand til \u00e5 springe fort i arbeidslivet i 25 \u00e5r \u2013 det klarer de fleste med alminnelig god helse. Jeg skal klare \u00e5 springe fort \u2013 og har sprunget fort \u2013 i mange \u00e5r i arbeidslivet. Men hvis man har sprunget fort nok, hvis man har jobbet mye overtid, hvis man har hatt stresset med barn \u2013 alt det som gj\u00f8r livet komplekst n\u00e5r man er i den alderen jeg er i \u2013 vil man p\u00e5 ett tidspunkt f\u00e5 smellen. Det perspektivet som mangler totalt i debatten om innstramming i pensjonen, er: Hvordan skaper vi et arbeidsliv som gj\u00f8r at folk rent faktisk kan bruke seg selv \u2013 til gagn for seg selv, for familien sin og for samfunnet \u2013 i lengre tid enn det de kan i dag? Dette perspektivet er helt frav\u00e6rende, noe som gj\u00f8r at SV mener at man her g\u00e5r til hodel\u00f8se innstramminger uten \u00e5 se p\u00e5 hvordan man kan lage et samfunn og et arbeidsliv som ivaretar enkeltmennesket bedre enn man gj\u00f8r i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-26"}
+{"label": "0", "text": "Den alvorlige situasjonen for menneskerettigheter og rettssikkerhet i Ukraina er ikke unik n\u00e5r det gjelder stater i det tidligere Sovjetunionen. For vel 20 \u00e5r siden trodde vi jo at vi samlet oss om felles verdier. N\u00e5 kan det se ut som om man n\u00e6rmest permanent deler kontinentet, for s\u00e5 vidt p\u00e5 nytt. Europar\u00e5det og OSSE er blitt referert til. De virker jo ikke n\u00f8dvendigvis som effektive organisasjoner med hensyn til \u00e5 snu denne utviklingen og trenden. Det jeg vil utfordre utenriksministeren p\u00e5, er om man kan se p\u00e5 om vi har noen effektive virkemidler for \u00e5 m\u00f8te denne situasjonen. Ukraina har v\u00e6rt nevnt, og Hviterussland har v\u00e6rt nevnt. Vi kan g\u00e5 til Aserbajdsjan, og vi kan godt fortsette reisen i ganske tragisk utvikling p\u00e5 mange omr\u00e5der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-02"}
+{"label": "0", "text": "I Dagsavisen i g\u00e5r kunne vi lese oppslag om at NSB kan f\u00e5 millionbot \u2013 om pendlere som sto igjen p\u00e5 perrongen, om lovede passasjerseter som ikke ble levert, og om Samferdselsdepartementet som truer NSB med bot. N\u00e5r vil Samferdselsdepartementet gi Vegdirektoratet og Statens vegvesen b\u00f8ter \u2013 b\u00f8ter for d\u00e5rlig vedlikeholdte veier, som gir \u00f8kt risiko for liv og helse, b\u00f8ter for d\u00e5rlig vedlikeholdte veier, som \u00f8ker drivstofforbruket og \u00f8ker reparasjonskostnadene p\u00e5 bilparken? Norge har Europas d\u00e5rligste veier. N\u00e5r vil denne regjeringen gi veiene et l\u00f8ft?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-28"}
+{"label": "1", "text": "Det h\u00f8yrest ut som om vi er relativt einige n\u00e5r det gjeld innhaldet i saka og alvoret i ho. Heldigvis har vi system for \u00e5 f\u00f8lgje opp den typen saker. Og berre for \u00e5 gjenta det: Eg har som sagt bedt om at dette blir f\u00f8lgt opp, og eg har full tiltru til at det vert gjort. Dei erfaringane ein d\u00e5 i neste runde gjer seg, vil verte kommuniserte p\u00e5 ein passande m\u00e5te i ettertid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-02"}
+{"label": "1", "text": "SV kommer til \u00e5 st\u00f8tte Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nnes forslag nr. 22 og forslag nr. 23. Etter denne passiaren mellom representanten Lundteigen og Rasmus Hansson regner jeg ogs\u00e5 med at Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne kommer til \u00e5 st\u00f8tte noen av SVs forslag, bl.a. det forslaget der vi ber om en opptrapping av satsen for dreneringstilskuddet for \u00e5 bedre agronomi, jordvelferd og jordas evne til CO2-binding, alts\u00e5 at man ikke skal nydyrke myr, men at man skal ta vare p\u00e5 den matjorda man allerede har, slik at den ogs\u00e5 binder mer CO2. Det er en rekke andre av disse forslagene som g\u00e5r p\u00e5 jordvelferd, agronomi og \u00f8kologisk produksjon og forbruk som jeg vil tro at Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne vil st\u00f8tte opp om. Det er interessant \u00e5 vite om Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne, i likhet med SV, vil st\u00f8tte forslag om at man styrker rekrutteringstiltakene for kvinner i landbruket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Det er mange unders\u00f8kelser som viser at det er behov for langt mer omfattende tiltak enn det som ligger i den nylig vedtatte Nasjonal transportplan. Jeg st\u00e5r her n\u00e5 med tilstandsrapporten fra R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rer, som har laget en tilstandsrapport om norsk infrastruktur, ogs\u00e5 for vei og jernbane, og p\u00e5 en skala fra 5, som er god, til 1, som er d\u00e5rlig, f\u00e5r veiene 2,5 i karakter og jernbanen 2. Dette er bekymringsfullt. Derfor er den andre delen, av et todelt sp\u00f8rsm\u00e5l, hvordan tidshorisonten og planene er for \u00e5 stoppe forfallet og fjerne etterslepet. Hva er planen for hvordan man skal f\u00e5 vei og jernbane opp p\u00e5 et tilfredsstillende niv\u00e5 innen rimelig tid? Hvor lang tid vil Regjeringen bruke p\u00e5 \u00e5 dekke inn dagens etterslep p\u00e5 vedlikehold p\u00e5 vei og jernbane?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Eg registrerer at H\u00f8gres leiar valde seg ut eit spesielt knippe av hovudstader som ho nemnde. Ho nemnde ikkje alle dei andre hovudstadene der det ikkje er like stor einigheit som i dei ho nemnde. Det foreg\u00e5r jo massevis av debattar internt i NATO \u2013 ein har debatt om NATOs rolle i forhold til energi, ein har debatt om kvar ein skal vere relevant, og ein har sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 mange debattar i samband med ulike styrkegenereringsprosessar. Det burde jo vere kjent ogs\u00e5 for H\u00f8gre at det er ein enorm debatt internt i NATO. Han er faktisk s\u00e5 stor at NATO kan sprekke nettopp p\u00e5 det \u2013 fordi ein er s\u00e5 ueinig internt. Det siste, i Sevilla, galdt bruk av NRF-styrken, der det kom heilt klart fram at eit stort fleirtal ikkje i det heile godtek nokon annan bruk av NRF-styrken enn til humanit\u00e6re form\u00e5l, nettopp fordi milit\u00e6re \u00e5tgjerder sj\u00f8lvsagt har som hovudhensikt \u00e5 tryggje sivile liv. Ser H\u00f8gre at det foreg\u00e5r fleire debattar internt i NATO?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-15"}
+{"label": "1", "text": "SV st\u00f8tter selvf\u00f8lgelig forslaget som er lagt fram i dag. Norge har i denne saken et direkte ansvar som er annerledes, langt mer annerledes enn det er i sv\u00e6rt mange andre konflikter, fordi vi er direkte involvert p\u00e5 de krigf\u00f8rende parters side. Det betyr ikke at SV anser at v\u00e5rt ansvar ogs\u00e5 for andre flyktninger blir mindre, det er minst like stort n\u00e5. Men dette ansvaret for kosovo-albanske flyktninger er spesielt stort. SV ser ogs\u00e5 klart at behovet kan bli st\u00f8rre, hvis det skulle g\u00e5 s\u00e5 ille at konflikten fortsetter. Da vil SV gi et signal n\u00e5 om at SV er rede til \u00e5 utvide kvoten, slik at vi uten for store og \u00f8deleggende opphold kan fortsette \u00e5 ta ut flyktninger som har behov for det, og i samarbeid med h\u00f8ykommis\u00e6ren bidra til at spenningen i n\u00e6romr\u00e5dene minskes. For mitt vedkommende og for SVs vedkommende \u2013 og jeg tror for flertallet i denne salen \u2013 m\u00e5 vi bare b\u00f8ye oss i dyp respekt for folk og for myndigheter i Makedonia, i Albania og i Montenegro, som n\u00e5 har h\u00e5ndtert flyktningstr\u00f8mmer som vi omtrent ikke kan forestille oss. Og vi skal heller ikke glemme at Norge er til stede i n\u00e6romr\u00e5dene. Vi kan ikke late som om dette er et valg mellom \u00e5 hjelpe her og \u00e5 hjelpe der. Det har v\u00e6rt nevnt i dag at kommunalkomiteen behandler St.prp. nr. 59. Jeg kan si at den er avgitt n\u00e5 rett f\u00f8r Stortingets m\u00f8te. Et stort flertall, alle bortsett fra Fremskrittspartiet, har g\u00e5tt inn for de bevilgninger som Regjeringen g\u00e5r inn for, og har ogs\u00e5 sagt at hvis situasjonen skulle bli slik at det blir bedre i det omr\u00e5det som det n\u00e5 er konflikt i, og at behovet for \u00e5 ta s\u00e5 mange flyktninger til Norge ikke er til stede, \u00f8nsker vi \u00e5 bruke disse pengene direkte i n\u00e6romr\u00e5dene. Det er et viktig signal. Til slutt noe jeg har sittet og tenkt p\u00e5 under denne debatten: Det er et tankekors at vi hvert \u00e5r n\u00e5r vi debatterer hvordan vi skal finansiere flyktningmottaket i Norge, opplever det merkverdige at de som snakker mest om \u00e5 hjelpe folk i n\u00e6romr\u00e5dene, er de som bruker mest av u-hjelpspengene i Norge, til \u00e5 ta imot flyktningene her. Jeg h\u00e5per at denne debatten i hvert fall kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape et flertall for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 den praksisen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes jo at det er b\u00e5de muntert og kostelig at Fremskrittspartiet n\u00e5 erkl\u00e6rer seg som Norges milj\u00f8parti. Samtidig er det min tro at folk blir bedre hvis de f\u00e5r ros enn hvis de bare f\u00e5r kjeft. S\u00e5 n\u00e5r Fremskrittspartiet som siste parti i Norge oppdager at det er noe som heter klimaproblemer, at det er reelt, at sn\u00f8en smelter i nord og p\u00e5 polene \u2013 ja i det hele tatt \u2013 da er vi p\u00e5 banen og sier at det er veldig fint at Fremskrittspartiet har oppdaget dette. Det m\u00e5 ikke misforst\u00e5s dit hen at vi mener at Fremskrittspartiet er et milj\u00f8parti. Jeg har bare lyst til \u00e5 si f\u00f8lgende om NOx-avgiften: Vi har lagt fram et forslag for Stortinget. Vi varslet det i revidert nasjonalbudsjett. Det gjorde at de ber\u00f8rte n\u00e6ringene startet med et arbeid, fordi man skj\u00f8nte at dette ble alvor. Vi vil innf\u00f8re avgiften fra 1. januar 2007, men vi vil gjerne ha dialog med n\u00e6ringen, slik at vi f\u00e5r til den omstillingen som vi \u00f8nsker oss. For hele poenget med NOx-avgift er ikke i utgangspunktet kroner i statskassen, det er \u00e5 f\u00e5 til en omstilling i milj\u00f8vennlig retning, slik at vi oppfyller de forpliktelsene vi har i Kyotoprotokollen. For alle som i utgangspunktet ikke skj\u00f8nner hva NOx er, handler det alts\u00e5 om sur nedb\u00f8r. Og det rammer oss alle, b\u00e5de fremskrittspartister, SV-ere og alle andre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r vi ser p\u00e5 hvor stort handlingsrom man har lokalt, m\u00e5 man jo se p\u00e5 b\u00e5de \u00e5rets budsjett og neste \u00e5rs budsjett i sammenheng. N\u00e5r vi da vet at det er opp mot 3 mrd. kr i skattesvikt i \u00e5r, er jo dette ordentlige penger. Det er ikke s\u00e5nn at n\u00e5r \u00e5rsskiftet kommer, er alle disse sorgene slukket. Dette er penger man m\u00e5 trekke fra p\u00e5 den s\u00e5kalt veldig store satsingen som denne regjeringen har p\u00e5 kommunesektoren. Dette er penger som kommunene er n\u00f8dt til \u00e5 finansiere p\u00e5 et eller annet vis. De blir jo ikke borte. Kan representanten fra H\u00f8yre forklare for kommunesektoren hvordan de skal spare inn disse 3 mrd. kr i skattesvikt i \u00e5r som H\u00f8yre n\u00e5 ikke vil v\u00e6re med og kompensere, og hvordan det vil sl\u00e5 ut p\u00e5 det regnestykket som kommunene er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 g\u00e5 i hop til neste \u00e5r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Ogs\u00e5 i denne saken er det helt p\u00e5 sin plass \u00e5 gi honn\u00f8r til forslagsstillerne, som tar opp et kjempeviktig fagfelt. Jeg tror dette fagfeltet er en utfordring for mange av oss, for n\u00e5r barn skal beskrive ting de har v\u00e6rt utsatt for, handler det om hvordan vi som enkeltmennesker blir ber\u00f8rt av det. Derfor er det s\u00e6rdeles viktig at man har et kvalitativt godt apparat som tar seg av dette. I tillegg er det vel ogs\u00e5 slik at en del av den svarte historien v\u00e5r i denne sammenhengen er Bjugn-saken, som viser at ting som tilsynelatende kan se greie ut, ikke n\u00f8dvendigvis er det. Det viser bare hvilken utfordring det er \u00e5 forholde seg til og h\u00e5ndtere denne typen saker p\u00e5 en m\u00e5te som er forsvarlig og god for alle som er involvert. For hvis man beg\u00e5r en feil her, vil man ikke bare f\u00e5 ett offer. Man vil kunne f\u00e5 flere ofre. Derfor er det viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 det kvalitativt overordnede. Jeg tror at hvis man skal lykkes med det, m\u00e5 man benytte seg av kunnskap, kunnskap og atter kunnskap fra fagfolk som har kjennskap til det, og som har erfaring, som kan v\u00e6re med og lage gode modeller for hvordan dette skal gj\u00f8res. I dette forslaget er det ogs\u00e5 veldig tydelig referert til Barnahus p\u00e5 Island og til om vi skal lage en norsk versjon av det. Det tror jeg vi har en forpliktelse til \u00e5 gj\u00f8re, nettopp for \u00e5 sikre at barn som eventuelt har v\u00e6rt utsatt for overgrep, skal kunne komme fram med sitt budskap p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at barnet framst\u00e5r som troverdig i forhold til \u00e5 legge grunnlaget for en eventuell straffesak, og for \u00e5 ivareta de opplevelsene som barna har v\u00e6rt gjennom. Med andre ord vil det v\u00e6re kvaliteten p\u00e5 det den enkelte st\u00e5r for, som sammen med barnet vil v\u00e6re avgj\u00f8rende. Det er likevel interessant at det er noen nyanser i forhold til framdriften her. Arbeiderpartiet og SV \u00f8nsker \u00e5 sl\u00e5 det fast n\u00e5. Vi i Fremskrittspartiet tar det ansvaret som vi har tatt, som en del av budsjettavtalen, og sier at vi m\u00e5 se p\u00e5 dette n\u00e5r vi kommer til revidert. Samtidig skal jeg v\u00e6re s\u00e5 direkte og \u2013 i alle fall for min egen del \u2013 forskuttere det s\u00e5pass som \u00e5 si at dette kommer til \u00e5 v\u00e6re veldig viktig for v\u00e5r del. Det er alts\u00e5 slik at noe skal ha h\u00f8yere prioritet enn andre ting, og hvis man har et samfunn som ikke ivaretar barns rettigheter, sier vel det igjen noe om kvaliteten p\u00e5 det samfunnet. S\u00e5 kan selvf\u00f8lgelig noen si at da vil jeg m\u00f8te meg selv i d\u00f8ren, siden jeg ikke har stadfestet det. Jeg tror at det som n\u00e5 har skjedd, at enkelte medlemmer i komiteen har v\u00e6rt p\u00e5 Island og l\u00e6rt og sett, f\u00e5tt input, gj\u00f8r at man st\u00e5r enda bedre rustet til \u00e5 ta den fullverdige debatten n\u00e5r Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en oppf\u00f8lging av dette. Selv om jeg som medlem av Fremskrittspartiet kanskje synes at Stortinget skynder seg litt sakte noen ganger, er det mulig at det er fornuftig, selv om det kan v\u00e6re ubehagelig \u00e5 innr\u00f8mme det. Derfor har vi, som sagt, akseptert at man skal komme tilbake til dette og se p\u00e5 det, og da h\u00e5per vi \u2013 og vi forutsetter selvf\u00f8lgelig \u2013 at statsr\u00e5den n\u00f8ye og bevisst fokuserer p\u00e5 det, og at man kvalitetssikrer innspillene fra Island og ser p\u00e5 om de vil v\u00e6re direkte overf\u00f8rbare til Norge, eller om vi m\u00e5 lage noen s\u00e6rordninger. Det verste som kan komme til \u00e5 skje, er at vi f\u00e5r saker hvor barn p\u00e5 nytt igjen ikke vil bli trodd, spesielt hvis det skyldes at det var mangel p\u00e5 fagkompetanse. Det vil v\u00e6re et svik mot de barna det gjelder, og det vil ogs\u00e5 v\u00e6re en mangel p\u00e5 skj\u00f8nn og en mangel p\u00e5 samspill mellom de ulike fagmilj\u00f8ene som m\u00e5 gj\u00f8re jobben her. Det er alts\u00e5 slik at vi samlet sett m\u00e5les p\u00e5 kvaliteten av det vi st\u00e5r for, og hvis vi ikke evner \u00e5 ta vare p\u00e5 de svakeste av de svake i samfunnet, her representert ved barn, s\u00e5 svikter vi som institusjon, og vi svikter som medmennesker. Derfor er det viktig \u00e5 fokusere n\u00f8ye p\u00e5 dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Gabrielsen var ogs\u00e5 innom Fremskrittspartiets innlegg. Vi kan g\u00e5 litt tilbake i tid: Det er riktig at da n\u00e6ringskomiteen behandlet n\u00e6ringsmeldingen i fjor, var det Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som stod som garantister mot \u00f8kt arbeidsinnvandring til Norge. Parlamentarisk leder i H\u00f8yre gjorde ogs\u00e5 et poeng av det i sitt hovedinnlegg i dag der han presenterte H\u00f8yres modell med fri arbeidsinnvandring til landet v\u00e5rt. Jeg tror Arbeiderpartiet har lyttet sv\u00e6rt mye til LO-sekret\u00e6r Liv Undheim, som har sagt at vi \u00abm\u00e5 beskikke v\u00e5rt eget hus\u00bb f\u00f8rst. Fremskrittspartiet er sv\u00e6rt enig i mye av det Liv Undheim her har sagt. Vi har 70\u00a0000 ledige i v\u00e5rt eget land. Vi har 66\u00a0000 deltidsarbeidende \u2013 sv\u00e6rt mange kvinner \u2013 som gjerne skulle ha jobbet mer, og vi har tre ganger s\u00e5 h\u00f8y ledighet blant ikke-vestlige arbeidsinnvandrere. Skal vi ikke f\u00f8rst f\u00e5 dem ut i jobb f\u00f8r vi importerer enda flere? Og vi har sv\u00e6rt liten fleksibilitet n\u00e5r det gjelder E\u00d8S-markedet. B\u00f8r ikke Ted Hanisch og hans folk konsentrere seg om \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre fleksibilitet i forhold til det europeiske arbeidsmarkedet? Selv om ledigheten her har g\u00e5tt ned, finnes det millioner \u00e5 \u00f8se av. Jeg forst\u00e5r at H\u00f8yre ikke har forst\u00e5tt dette med \u00abbrain-drain\u00bb-problematikken. H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 gi milliarder i tvungen statlig u-hjelp til den tredje verden, men s\u00e5 skal de knabbe fagarbeiderne. Hvordan skal folk f\u00e5 bygd seg opp i disse landene hvis vi knabber IT-ingeni\u00f8rer og helsearbeidere? Jeg s\u00e5 en statistikk fra Leger uten grenser her forleden som viste at vi i Norge har 16\u00a0000-17\u00a0000 leger, mens en i enkelte u-land bare har et tosifret antall leger p\u00e5 4,5 mill. innbyggere, alts\u00e5 samme innbyggerantall som i Norge. Der er det n\u00f8d, sult og sjansel\u00f8shet. Hvor er det moralske aspektet hos H\u00f8yre n\u00e5r man da knabber fagarbeiderne? Og hvordan skal disse landene f\u00e5 bygd seg opp?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Som han selv nevnte, skal AltInn bidra til \u00e5 samordne innrapporteringer fra skatteetaten, Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene, Statistisk Sentralbyr\u00e5 osv., slik at man n\u00e5 utover vil se resultatene ved at sv\u00e6rt mange skjemaer sendes inn elektronisk. Det er vel og bra. Men det er en del bedrifter som likevel ikke er forn\u00f8yde, og det er s\u00e6rlig de mindre og mellomstore som fortsatt m\u00e5 forholde seg til forskjellige elektroniske l\u00f8sninger. Dette er komplisert, man har ikke kompetanse, og det er ogs\u00e5 ressurskrevende. For det andre tar man ikke selve problemet ved roten, antallet registreringsplikter eller skjemavarianter har ikke blitt redusert noe s\u00e6rlig. Det er vel og bra med denne 2-timersreduksjonen n\u00e5r det gjelder belastning p\u00e5 innrapporteringskravene, men Regjeringen hadde selv et m\u00e5l i fjor om \u00e5 redusere dette med 100 \u00e5rsverk, og man klarte bare 52. Kan vi n\u00e5 regne med at Regjeringen med de nye tingene som kommer inn \u2013 det blir alltid noen andre virkemidler \u2013 n\u00e5 klarer \u00e5 redusere med 100 \u00e5rsverk og de 48 i tillegg som man ikke klarte i fjor?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at Senterpartiet er overrasket over Fremskrittspartiets stillingtaken i denne saken. Jeg kan opplyse at et sentralt hensyn for oss er hensynet til integrering, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder dem som kommer fra kulturer som er fjernt fra v\u00e5r egen. Kristendommen er en helt sentral del av det norske samfunnet og v\u00e5r historie. Vi ser at integreringspolitikken i Norge har nesten spilt fallitt. Det er dype kl\u00f8fter mange steder mellom innvandrere og etniske nordmenn. Noen stikkord er kriminalitet, vold, arbeidsledighet, mistro og frustrasjon. Jeg er overbevist om at en av de viktigste grunnene til dette er at innvandrere vet for lite om norske forhold \u2013 at man f\u00e5r for lite informasjon, og at man har satt seg for lite inn i v\u00e5r levem\u00e5te, v\u00e5r historie og v\u00e5r religion. At vi fritar elever fra et fag som faktisk kan bidra til \u00e5 gi innvandrere forst\u00e5else for v\u00e5r religion og kulturarv, m\u00e5 v\u00e6re fundamentalt feil i forhold til integrering. Dette er ogs\u00e5 bakgrunnen for at jeg \u00f8nsker at man skal v\u00e6re sv\u00e6rt restriktiv med hensyn til fritak. Jeg registrerer at Senterpartiet har lagt seg p\u00e5 en annen linje, at man \u00f8nsker en liberalisering n\u00e5r det gjelder fritak. Jeg tror dette er en bj\u00f8rnetjeneste overfor innvandrere, og spesielt fjernkulturelle. Ser ikke representanten Tingelstad noen problemer i forhold til integrering, ved \u00f8kt fritak?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Viss representanten Schou h\u00f8yrde etter i innlegget mitt, tenkte eg nytt om finansiering. Det burde \u00f2g H\u00f8gre gjera og ikkje berre g\u00e5 for l\u00f8ysingar som f\u00f8rer til at bankane skal tena meir pengar, slik OPS-l\u00f8ysingar er, men faktisk skapa ei finansieringsl\u00f8ysing som gjer at me bruker pengar fr\u00e5 fellesskapet til \u00e5 byggja jernbane. D\u00e5 er \u00f2g H\u00f8gre sitt forslag om \u00e5 kutta i formuesskatten og dermed ta pengar vekk fr\u00e5 fellesskapet ei sv\u00e6rt d\u00e5rleg l\u00f8ysing viss ein \u00f8nskjer \u00e5 satsa p\u00e5 toget. Me m\u00e5 alts\u00e5 tenkja nytt for \u00e5 finna ein modell som gjer at tog blir ein vinnar i budsjetta \u2013 uavhengig av budsjetta \u00f2g \u2013 slik at me f\u00e5r langsiktig utbygging. Det eg registrerer i Sverige, er at dei har ei bl\u00e5-bl\u00e5 regjering, eg registrerer at det kryr av svensk ungdom i Noreg som s\u00f8kjer arbeid fordi dei ikkje f\u00e5r arbeid i sitt eige land, og eg registrerer \u00f2g at eg ikkje lenger kan skryta av svenskane n\u00e5r det gjeld togsatsing. Det kunne eg f\u00f8r, og eg beklagar at den bl\u00e5-bl\u00e5 regjeringa har \u00f8ydelagt den moglegheita for meg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Den 25. september ble en viktig norsk offentlig utredning, nemlig NOU 2012: 15 Politikk for likestilling, overlevert til barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen, og stortingsmeldinga som skal f\u00f8lge opp utredninga, er ventet v\u00e5ren 2013. Utredninga viser at vi ikke har kommet for langt med likestillinga her i landet, slik som noen hevder, men vi har kommet for kort. Vi er ikke fullt og helt likestilt i landet \u2013 tro det eller ei. Det er behov for systematisk og kontinuerlig jobbing gjennom flere \u00e5r og gjennom ulike program, bl.a. program for likestilling i pedagogikk, for bredde i folkestyre og mot seksuell trakassering i ungdomsmilj\u00f8. F\u00f8rst da f\u00e5r vi et reelt folkestyre, vi f\u00e5r valgfrihet, vi f\u00e5r fordeling og f\u00e5r ivaretatt s\u00e5rbarhet, som Likestillingsutvalget har valgt som sine fire innsatsomr\u00e5der. Med SVs \u00f8yne er dette gode innsatsomr\u00e5der for likestillinga, men ogs\u00e5 for samfunnsutviklinga for \u00f8vrig. Anbefalingene knyttet til valgfrihet dreier seg bl.a. om frie utdanningsvalg og en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet. For arbeidslivet er en veldig viktig arena for framtidas likestilling. Her er den norske modellen med trepartssamarbeid veldig viktig, b\u00e5de p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 og ogs\u00e5 med lokal forankring. Bare gjennom et trepartssamarbeid og tegning av samarbeidsavtaler mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndighetene er en forpliktet til \u00e5 iverksette de mange tiltakene som m\u00e5 gj\u00f8res. Blant annet kan en likestillingsavtale inneholde nasjonale m\u00e5l for reduksjon av deltid. En likestillingsavtale kan ogs\u00e5 v\u00e6re en oppf\u00f8lging av program for likestilling i pedagogikk, der ansatte i skoler og barnehager f\u00e5r et kompetansel\u00f8ft p\u00e5 likestilt pedagogikk og veiledning i hvordan integrere likestilling i pedagogikk og praksis \u2013 egentlig bare en oppf\u00f8lging av likestillingsloven og de lovene de skal f\u00f8lge i dag, men vi trenger systematikk for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt det. Anbefalingene fra Likestillingsutvalget er at de virksomhetene som tegner likestillingsavtaler, skal f\u00e5 tett faglig oppf\u00f8lging, veiledning og kurs i likestillingsarbeid, samt tilskudd til aktivt likestillingsarbeid. Det er utrolig bra. I tillegg har vi en utfordring knyttet til arbeidsmarkedet, at det er kj\u00f8nnsdelt. Og det er vel mye p\u00e5 grunn av en kj\u00f8nnsdelt barndom at ungdom i for stor grad tar kj\u00f8nnsstereotype valg av utdanning. Derfor ser vi med spenning p\u00e5 forslaget om likestillingsstipend innen utdanning, som forh\u00e5pentligvis kan bidra til \u00e5 redusere kj\u00f8nnsskillet i mange utdanninger og yrkesfag. Sammen med en bevissthet i pedagogikken og bedret r\u00e5dgivningstjeneste i ungdomsskole og videreg\u00e5ende skole kan ungdom f\u00e5 muligheten til \u00e5 ha frie og reelle valg av utdanning. Og det er en frihet som veier mye tyngre enn retten til \u00e5 velge spansk ost framfor norsk matproduksjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si at dette har blitt en underlig debatt. Jeg reiste denne interpellasjonen for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 klarlagt de private avtalespesialistenes plass i spesialisthelsetjenesten. Av og til blir jeg forundret. Statsr\u00e5den holdt et godt innlegg, og p\u00e5 mange m\u00e5ter beroliget hun meg. S\u00e5 kommer enkelte andre fra regjeringspartiene sveivende inn i salen, midt under debatten, og g\u00e5r p\u00e5 talerstolen og holder dundrende innlegg. Man \u00e5pner med \u00e5 si at statsr\u00e5den p\u00e5 en ypperlig m\u00e5te har klargjort Regjeringens standpunkt, men holder s\u00e5 et innlegg om en helt annen sak, om et klassedelt helsevesen og det som det medf\u00f8rer \u2013 alt tatt fullstendig ut av sammenhengen. Representanten Jan B\u00f8hlers innlegg hadde ikke noe med de private avtalespesialistene \u00e5 gj\u00f8re i det hele tatt. Men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 forholde meg til fakta. Statsr\u00e5den slo fast i sitt innlegg at private avtalespesialister er en viktig del av spesialisthelsetjenesten. Hun klargjorde det. Men samtidig sier man \u2013 det er jeg litt bekymret over \u2013 at man i enda st\u00f8rre grad skal integrere de private avtalespesialistene i de regionale helseforetakenes s\u00f8rge for-ansvar. Det det kan medf\u00f8re, er muligens en del av det som vi har sett bl.a. innenfor rehabilitering og opptrening, at man f\u00f8rst ivaretar sitt, og s\u00e5, n\u00e5r man skal kj\u00f8pe tjenester fra andre, eller sende det videre, kan man ha \u2013 jeg sier ikke at man gj\u00f8r det, men man kan ha \u2013 en annen agenda enn n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re mest mulig effektiv. Videre har vi en uttalt m\u00e5lsetting i Norge om at vi skal drive dette etter det s\u00e5kalte Leon-prinsippet \u2013 det laveste effektive omsorgsniv\u00e5et. Da m\u00e5 man faktisk bruke dem som er mest effektive p\u00e5 kostnadssiden, og ikke minst f\u00e5 redusert ventetiden som mange opplever i dag. Ventetiden i seg selv er en belastning for dem som er syke. Da er det viktig at vi p\u00e5 en best mulig m\u00e5te og mest mulig effektivt f\u00e5r p\u00e5 plass skikkelige ordninger som gj\u00f8r at pasienter kan f\u00f8le trygghet for behandling. Jeg skal komme med et eksempel p\u00e5 hvordan dette kan gj\u00f8res. Jeg vil vise til Hamar \u00d8yelegesenter. F\u00f8lgende stod i Legekunsten nr. 1/2006: \u00abVi har n\u00e5 faktisk s\u00e5 godt som erstattet hele \u00f8yeavdelingen ved Sykehuset Innlandet, Hamar, sier privatpraktiserende \u00f8yelege, Kjell Morten S\u00e6trom, som startet Hamar \u00d8yelegesenter sammen med fire kolleger vel et halvt \u00e5r etter at \u00f8yeavdelingen ble nedlagt i mai 2004. Etter ett \u00e5rs drift kan det konstateres at k\u00f8ene er borte.\u00bb Dette er et viktig supplement. Det skal ikke erstatte det som er, men vi m\u00e5 bruke det p\u00e5 en riktig og fornuftig m\u00e5te, til beste for norske pasienter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-16"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten Arnstad var inne p\u00e5, vil Paris-avtalen vere viktig framover. Utsleppsforpliktingane innanfor jordbruket blir absolutt viktige, d\u00e5 dei er innanfor s\u00e5kalla ikkje-kvotepliktig sektor. Det blir spanande \u00e5 sj\u00e5 framover kva som kan kome ut av det. Representanten var \u00f2g inne p\u00e5 dette med \u00e5 redusere dei geografiske forskjellane p\u00e5 nettleiga. Det var sett ned eit utval som gjekk gjennom dette, fr\u00e5 n\u00e6ringa sj\u00f8lv. Dette utvalet gjekk n\u00f8ye gjennom kva som skulle til for \u00e5 f\u00e5 ei utjamning som var hensiktsmessig, og som ikkje var ned p\u00e5 halv\u00f8ret omtrent for forbrukarane. Dei konkluderte med \u2013 dette er nokre \u00e5r sidan, og det jamnar seg ut litt etter kvart \u2013 at 60 mill. kr ville vere nok for \u00e5 f\u00e5 ei hensiktsmessig utjamning av nettleiga. Kvifor vel Senterpartiet d\u00e5 \u00e5 bruke 90 mill. kr p\u00e5 ei utjamning der dei siste 30 mill. kr omtrent ikkje vil ha verknad?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-18"}
+{"label": "0", "text": "La meg begynne med \u00e5 si at jeg mener at interpellasjoner som s\u00e5dan kan v\u00e6re en god debattarena for dialog mellom regjering og storting, og h\u00e5per at denne debatten i noe st\u00f8rre grad enn den foreg\u00e5ende kan b\u00e6re preg av det. S\u00e5 er det slik at det egentlig er minst fem andre statsr\u00e5der som burde v\u00e6rt her i dag. Helse-, arbeids-, fiskeri-, landbruks- og forskningsministrene kunne gjerne v\u00e6rt her i tillegg til n\u00e6ringsministeren. N\u00e5 \u00e5pner ikke Stortingets forretningsorden for det. Jeg er for s\u00e5 vidt glad for at b\u00e5de presidentskapet og N\u00e6rings- og handelsdepartementet har konkludert med at det passer veldig bra at n\u00e6ringsministeren svarer. Jeg skal begynne med \u00e5 si noe om, som jeg ogs\u00e5 tar opp i interpellasjonsteksten, hvorfor Norge har s\u00e6rdeles gode forutsetninger for \u00e5 lykkes innen bioteknologi. Den kunnskapen vi i Norge har om de store pasientgruppene, er unik. De aller fleste pasientene som behandles, blir godt dokumentert gjennom den generelle pasientregistreringen. I tillegg har vi etablert et kreftregister som inneholder mer informasjon enn det de aller fleste andre nasjonalstater har om b\u00e5de pasientene, den behandlingen pasientene f\u00e5r, og resultatet av den behandlingen. I tillegg vil statsr\u00e5den helt sikkert v\u00e6re kjent med mitt nabofylke Nord-Tr\u00f8ndelags HUNT-unders\u00f8kelse, som er et av mange prosjekter som i sum bidrar til sv\u00e6rt mye kunnskap om norske pasienter. I tillegg er det nok en fordel med den tette integrasjonen mellom medisinske utdannings- og forskningsmilj\u00f8er p\u00e5 den ene side og ut\u00f8vende og behandlende medisinske milj\u00f8er p\u00e5 den andre. I sum har dette gitt oss en lang rekke fremragende internasjonale kunnskaps- og forskningsmilj\u00f8er innen kreft, diagnostikk \u2013 s\u00e6rlig fosterdiagnostikk \u2013 og medisinsk teknologi. I tillegg \u2013 som jeg ikke skal bruke s\u00e5 mye tid p\u00e5 i dag, men som vi likevel m\u00e5 nevne i debatten \u2013 har vi havbruksn\u00e6ringen og farmasin\u00e6ringen og samarbeidet mellom dem. Vi har sterke forskningsclustere i Tr\u00f8ndelag og i Hordaland. Paradoksalt nok har vi sterke veterin\u00e6re farmas\u00f8ytiske forskningsmilj\u00f8er i Akershus, av alle ting. I sum har disse forholdene bidratt til at vi har f\u00e5tt en stor underskog av delvis sm\u00e5 oppstartsbedrifter, men ikke minst mange gode ideer fra de norske forskningsmilj\u00f8ene. Jeg tar i interpellasjonsteksten min opp Inven2, eid av Universitetet i Oslo, som alene i \u00e5r vil f\u00e5 20 produkter til selskaps- eller utlisensieringsfase. S\u00e5 er problemet at mange av disse produktene nettopp blir utlisensiert, ikke alltid for norske selskaper, men skaper verdier og arbeidsplasser i andre deler av Europa og verden og ikke i Norge. Dette er viktig. Vi snakker ofte om eldreb\u00f8lgen. I dag er 14 pst. av nordmenn over 67 \u00e5r. I 2030 vil det v\u00e6re 18 pst. I 2050 vil over 20 pst. av befolkningen v\u00e6re eldre enn 67 \u00e5r. Andelen over 90 \u00e5r vil dobles, riktignok bare til 1,8 pst., fram til 2050. Samtidig blir det f\u00e6rre yrkesaktive per pensjonist. I dag er tallet 4,5 innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger over 67, mens det i 2050 bare vil v\u00e6re 2,7 \u2013 alt dette if\u00f8lge prognoser fra SSB. If\u00f8lge seniorforsker Stein \u00d8sterlund Petersen ved SINTEF helseforskning vil det v\u00e6re de somatiske sykehusene som blir truffet f\u00f8rst av eldreb\u00f8lgen, deretter, ti \u00e5r senere, sykehjem og hjemmebasert omsorg. S\u00e5 er det uheldig at eldreb\u00f8lgen sammenfaller med lavere oljeproduksjon. Behov for aktiv petroleumspolitikk har vi. Jeg skal ikke trekke fram Lofoten og Vester\u00e5len. Men uansett hva man gj\u00f8r med norsk petroleumspolitikk, vil den relative andelen av statens inntekter fra oljen i framtiden bli redusert, uavhengig av hva vi finner ut av i denne salen om Lofoten og Vester\u00e5len og andre mer eller mindre kontroversielle havomr\u00e5der. Men bioteknologi er i denne sammenhengen etter min oppfatning et kinderegg. Teknologien vil p\u00e5 den ene siden gj\u00f8re at vi kan utnytte og sannsynligvis styrke den offentlige forskningsinnsatsen inn mot bioteknologi. Det vil forh\u00e5pentligvis kunne bidra til at norsk utviklet kompetanse bidrar til at syke f\u00e5r bedre og mer effektiv behandling, raskere tilbakef\u00f8ring til yrkeslivet og at folk st\u00e5r lenger i jobb. Det vil kunne frigj\u00f8re kapasitet p\u00e5 sykehusene ved kortere og mer effektiv behandling. Forh\u00e5pentligvis vil det ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re at flere kan bo hjemme lenger, og at hjemmetjenestene kan bli mer effektive. I tillegg \u2013 det er derfor det er viktig at n\u00e6ringsministeren er til stede her i dag \u2013 vil det kunne gi norsk \u00f8konomi ett ben til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Utfordringen er ikke mangel p\u00e5 fagmilj\u00f8er. Det er for s\u00e5 vidt heller ikke mangel p\u00e5 kompetente finansieringsmilj\u00f8er, for det har vi til dels. De er for s\u00e5 vidt ikke store nok. Men f\u00f8rst og fremst er problemet s\u00e5korn og venturekapital. Det er slik i Norge at det er lite privat kapital. Det kan man like eller mislike, men slik er det n\u00e5 engang. Jeg er i denne sammenhengen glad for at det i dag har kommet oppslag i media om at Arbeiderpartiet og LO er i ferd med \u00e5 n\u00e6rme seg enighet om \u00e5 gj\u00f8re noen grep i forhold til formuesskatten. Det har jeg lyst til \u00e5 gi uttrykk for at jeg tror er fornuftig. Det vil selvf\u00f8lgelig kunne flytte mer kapital til Norge, noe som vil kunne lette p\u00e5 situasjonen, den mangelen p\u00e5 s\u00e5korn og venturekapital som vi har i Norge. Men vi har i dag et stort gap mellom gode forskningsresultater, gode ideer og et ferdigutviklet produkt. Dette gj\u00f8r at mange av disse forskningsresultatene forsvinner ut av landet og blir kommersialisert i andre land. Man har en utviklingstid p\u00e5 mange produkter innen bioteknologin\u00e6ringen p\u00e5 mellom ti og femten \u00e5r \u2013 ti\u2013tolv \u00e5r er forholdsvis vanlig. Skal man bruke ti\u2013tolv \u00e5r p\u00e5 \u00e5 utvikle et produkt, er man ogs\u00e5 avhengig av kapital av en viss st\u00f8rrelse. Som jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5, er det allerede med dagens regime stadig flere ideer som har potensial i seg til \u00e5 bli kommersialisert. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi i dag har virkemidlene til \u00e5 f\u00e5 disse kommersialisert. Jeg m\u00e5 si at regjeringen har gjort noen fornuftige grep. Sarsia Seed i Bergen er et av mange s\u00e5kornselskaper. De forvalter 330 mill. kr og har ogs\u00e5 f\u00e5tt i mandat av storting og regjering \u00e5 investere i bioteknologien. Det er to problemer med Sarsia Seeds situasjon: Det ene er at de n\u00e5 er fri for penger. Det er andre er at de hele tiden har v\u00e6rt p\u00e5lagt kun \u00e5 investere 30 mill. kr, noe som vil ekskludere veldig mange av de potensielle investeringskandidatene, fordi behovet her for kapital er langt, langt st\u00f8rre enn 30 offentlige millioner \u2013 og da 30 private millioner, som er forutsetningen. Oslo Cancer Cluster organiserer noen av de sterkeste bioteknologimilj\u00f8ene, ikke bare i Norge, men ogs\u00e5 i verden. De har foresl\u00e5tt og tatt til orde for at Investinors mandat skal utvides. Jeg vet jo at statsr\u00e5den f\u00f8lger med hele tiden, men jeg vil be statsr\u00e5den f\u00f8lge n\u00f8ye med. Oslo Cancer Cluster har tatt til orde for \u00e5 utvide mandatet til Investinor til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte biomedisin \u2013 har de sagt, og s\u00e5 vil jeg gjerne si at det ogs\u00e5 b\u00f8r gjelde andre typer bioteknologi. De har for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 styrke overf\u00f8ring av midler med 500 mill. kr. Jeg tar ikke stilling til om det bel\u00f8pet er for stort eller for lite, men jeg har lyst til \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens tanker om hvorvidt det vil v\u00e6re nyttig \u00e5 utvide mandatet til Investinor \u2013 p\u00e5 permanent grunnlag \u2013 til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde biomedisin. Det kan hende statsr\u00e5den er kjent med at Investinor allerede har gjort en slik investering, men det var i forbindelse med finanskrisen. TTO-ene har ikke n\u00e6ringsstatsr\u00e5den noe ansvar for, men ogs\u00e5 TTO-ene ved de norske universitetene er fri for penger. S\u00e5kornfondene har brukt opp sine midler og kan n\u00e5 bare bruke midler til \u00e5 vedlikeholde de investeringene de allerede har gjort. S\u00e5 bare \u00e9n ting til \u2013 jeg ser at tiden g\u00e5r: Vi ser at de landene som bevisst satser p\u00e5 inkubasjon, er de som lykkes \u2013 USA, Storbritannia, Israel, Finland og ikke minst Danmark \u2013 riktignok i noen grad i samarbeid med Sverige. Medicon Valley-prosjektet utgj\u00f8r i dag 350\u2013400 bedrifter, med 25 000 ansatte. Det er 25 000 ansatte i en liten region p\u00e5 grensen mellom Danmark og Sverige som jobber med bioteknologi, og det er meget l\u00f8nnsomme arbeidsplasser sett i forhold til utnyttelsen av arbeidskraften. Alts\u00e5: Verdiskapingen per \u00e5rsverk er gigantisk. Helt avslutningsvis skal jeg slutte der jeg startet. Det er mange statsr\u00e5der som har med dette \u00e5 gj\u00f8re. Jeg vet at regjeringen har jobbet med bioteknologitiln\u00e6rming. Jeg \u00f8nsker at statsr\u00e5den kan svare: Er det behov for en mer overordnet tiln\u00e6rming til bioteknologi i det norske samfunnet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-24"}
+{"label": "0", "text": "Det var mye godt i det statsr\u00e5den sa. Det er godt \u00e5 h\u00f8re at statsr\u00e5den prioriterer forebyggende barnevern, med barnet i fokus. Det var ogs\u00e5 godt \u00e5 h\u00f8re fra statsr\u00e5den at foreldrene har hovedansvaret. Men ikke ett ord ble nevnt om kontantst\u00f8tten, det til tross for at dette er en av Kristelig Folkepartis hjertesaker og helt fram til 1998 var enda mer ytterligg\u00e5ende enn det Fremskrittspartiets forslag er i dag. I Sem-erkl\u00e6ringen st\u00e5r det: \u00abEn forutsetning for \u00f8kt valgfrihet og \u00f8kt likestilling for sm\u00e5barnsforeldre er at barnefamiliene har \u00f8konomi til \u00e5 velge omsorgsform.\u00bb Videre st\u00e5r det at Samarbeidsregjeringen vil videref\u00f8re kontantst\u00f8tten og \u00f8ke bel\u00f8pet i perioden. Fremskrittspartiet er, med virkning for det budsjettet som ligger til behandling n\u00e5, det eneste partiet som g\u00e5r inn for \u00e5 utvide kontantst\u00f8tten til \u00e5 gjelde flere og \u00e5 \u00f8ke valgfriheten. S\u00e5 vidt jeg kan se har ikke kontantst\u00f8tten \u00f8kt i Samarbeidsregjeringens forslag til statsbudsjett for 2002. Og det er vel neppe tvil om at signalene fra Sem-erkl\u00e6ringen har skapt forventninger hos mange sm\u00e5barnsfamilier. Og n\u00e5r man da i forslag til statsbudsjett for 2002 ikke finner igjen de lovnadene, som st\u00e5r svart p\u00e5 hvitt i Sem-erkl\u00e6ringen, er det klart at dette skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for dem det gjelder. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5d D\u00e5v\u00f8y blir derfor: N\u00e5r har Samarbeidsregjeringen tenkt \u00e5 oppfylle sine l\u00f8fter om valgfrihet for sm\u00e5barnsforeldre og \u00f8ke kontantst\u00f8tten? Er det snakk om \u00e5 \u00f8ke bel\u00f8pet for dem som allerede har kontantst\u00f8tte, eller er det ogs\u00e5 snakk om \u00e5 utvide kontantst\u00f8tten til \u00e5 gjelde fire\u00e5ringer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-27"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst begynne med sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Andersen. Det er helt riktig at hvis man tar utgangspunkt i OECDs medianinntekt, er andelen fattige barn g\u00e5tt ned. Dermed er det sp\u00f8rsm\u00e5let kvittert ut og b\u00f8r v\u00e6re tydelig. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 kommentere noe av det som har blitt sagt i debatten. La meg begynne med debatten knyttet til sosial dumping. Det st\u00e5r klart og tydelig i regjeringens plattform at man vil fortsette kampen mot sosial dumping. Jeg vil si det p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Dette handler ikke om hvor mange ulike planer og tiltak man foresl\u00e5r, og om det \u00e5 v\u00e6re mest mulig kreativ og finne p\u00e5 mest mulig, men det handler om \u00e5 treffe de beste tiltakene for \u00e5 n\u00e5 de beste resultatene for \u00e5 opprettholde et anstendig arbeidsliv i Norge, som vi alle sammen \u00f8nsker. Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig at jeg den f\u00f8rste tiden som statsr\u00e5d, fikk med meg LO-lederen ut p\u00e5 tur, og vi hadde en god og hyggelig passiar nedover langs Akerselva. Det vi diskuterte, var \u2013 og det mente jeg ogs\u00e5 \u2013 det som st\u00e5r i regjeringsplattformen: Det vil alltid v\u00e6re naturlig \u00e5 g\u00e5 igjennom de tiltakene som er fremmet, for \u00e5 se p\u00e5 hvilken effekt de ulike tiltakene har hatt, og hvordan man kan gj\u00f8re ting enda bedre. Det vi var veldig enige om begge to, var viktigheten av \u00e5 se p\u00e5 i hvilke bransjer utfordringene er st\u00f8rst. Jeg vil si at jeg er bekymret n\u00e5r jeg ser de signalene som kommer fra \u00d8kokrim, om at en st\u00f8rre andel av vinningskriminaliteten n\u00e5 flyttes over til arbeidskriminalitet. Det er noe vi skal ta p\u00e5 alvor, ikke minst n\u00e5r vi ser p\u00e5 utfordringene innenfor utelivsbransje og transportsektor. Derfor \u00f8nsker regjeringen, som jeg har sagt tidligere, \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass gode bransjeprogram p\u00e5 de omr\u00e5dene. Jeg oppfatter at ogs\u00e5 arbeidstakersiden er sv\u00e6rt enig i at man begynner innenfor de sektorene. S\u00e5 har jeg lyst til avslutningsvis \u00e5 si n\u00e5r det gjelder det som representanten Andersen sa her \u2013 at regjeringen g\u00e5r inn for \u00e5 fjerne overgangsst\u00f8naden og fjerne barnetillegget: Det st\u00e5r ikke noe sted begrepet \u00abfjerne\u00bb \u2013 det st\u00e5r ikke noe sted i regjeringsplattformen at vi skal fjerne, men vi skal gjennomg\u00e5 ordningene. S\u00e5 vil vi melde tilbake til Stortinget p\u00e5 egnet m\u00e5te n\u00e5r en s\u00e5nn gjennomgang er gjort, og s\u00e5 skal Stortinget bli med og fatte beslutninger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Selv om svaret ikke var direkte positivt for \u00abAnna Rogde\u00bb, er det fremdeles et visst h\u00e5p om at \u00abAnna Rogde\u00bb kan f\u00e5 tildelt noen offentlige midler. Jeg er enig med statsr\u00e5den i at dette med fart\u00f8yvern vel er et fors\u00f8mt omr\u00e5de, som det kanskje b\u00f8r satses sterkere p\u00e5 i fremtiden, og der vil vi fra Fremskrittspartiet iallfall bidra ganske sterkt. Det som er litt interessant, er at det i dag er tre seilskuter som f\u00e5r offentlig st\u00f8tte ut fra sin tidligere status som skoleskip, og da er det noe forunderlig at ikke andre seilskuter kan komme inn under den samme st\u00f8tteordningen. Er det mulig for statsr\u00e5den her \u00e5 se Milj\u00f8verndepartementet og Kulturdepartementet, som finansierer de tre andre seilskutene, i sammenheng?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Etter \u00e5 ha h\u00f8rt hovedinnlegget til representanten T\u00f8mmer\u00e5s synes jeg det inneholdt en del selvmotsigelser, og grunnen til det var kanskje at man skulle forklare sin humanitet overfor asyls\u00f8kere. Det er viktig \u00e5 merke seg at en samlet komite understreker at ordningen med kirkeasyl ikke har noen rettslig plass i et moderne, demokratisk rettssamfunn. Det sa ogs\u00e5 representanten T\u00f8mmer\u00e5s i sin innledning. Ordningen er fra politiske myndigheters side ikke akseptert eller godkjent som en legal ordning. Justiskomiteen viser til brevet fra justisministeren av 17.\u00a0november dette \u00e5r, hvor det st\u00e5r: \u00abKirkeasyl er et begrep som er innf\u00f8rt og definert av kirken. Kirkeasylet er ikke et juridisk begrep. Norsk lov gjelder innenfor kirkens bygninger, kirkens bygninger er derfor ikke et \u00abrettstomt rom\u00bb.\u00bb N\u00e5r man drar inn kirkefreden og at den skal veie tyngre enn norsk lov, stiller jeg visse sp\u00f8rsm\u00e5l. Flertallet, med representanten Ane Sofie T\u00f8mmer\u00e5s i front, avviser Fremskrittspartiets forslag om \u00e5 avvikle systemet med kirkeasyl som praktiseres, slik at politiet gis adgang til \u00e5 p\u00e5gripe personer uavhengig av bakgrunn, uavhengig av lovbrudd og uavhengig av hvilken bygning de oppholder seg i. Man kan merke seg at Arbeiderpartiet her har en dobbeltmoral, de f\u00f8rer en politikk som gir oppmuntring til kirkeasylanter til \u00e5 fortsette \u00e5 bryte norsk lov, og som bel\u00f8nning f\u00e5r man opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag i landet. Det er p\u00e5 denne m\u00e5ten Arbeiderpartiet mener at en human asylpolitikk i realiteten skal praktiseres.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at Jernbaneverket fra tid til annen opplyser at de alltid kj\u00f8per fornybar energi. Det er interessant. Det kunne v\u00e6rt greit \u00e5 f\u00e5 statsr\u00e5den til \u00e5 forklare hvordan man kan garantere at togene i Norge alltid kj\u00f8rer p\u00e5 ren energi, som Jernbaneverket hevder at man gj\u00f8r, n\u00e5r det faktisk er knapphet p\u00e5 denne typen ressurser og det m\u00e5 importeres annen type energi som ikke er like ren som det vannkraft er. Det er da bare noen andre som m\u00e5 bruke den urene energien n\u00e5r det er knapphet p\u00e5 ren energi. Jeg er ikke sikker p\u00e5 om jeg er s\u00e5 veldig imponert likevel, s\u00e5 lenge totalforbruket ikke g\u00e5r ned, for man bare skyver utfordringen over p\u00e5 noen andre som ikke har muligheten til f.eks. \u00e5 la staten betale deler av regningen, men som Jernbaneverket har mulighet til \u2013 i og med at det er en del av et statlig system og et statlig selskap. Kan statsr\u00e5den svare p\u00e5 det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Dette var et innlegg som f\u00f8yer seg til flertallsinnstillingen p\u00e5 en god m\u00e5te. F\u00f8rste delen var en oppramsing av honn\u00f8rord og navn p\u00e5 internasjonalt kjente IT-selskaper. I den siste delen gikk Hedstr\u00f8m over til \u00e5 snakke om areal, og det var p\u00e5 mange m\u00e5ter det som ble den viktigste saken. Jeg har lyst til \u00e5 stille det samme sp\u00f8rsm\u00e5let til Hedstr\u00f8m som jeg stilte til Rudihagen: N\u00e5r Hedstr\u00f8m ser p\u00e5 de planene som det offentlige har p\u00e5 utdannings- og forskningssiden \u2013 og det er de offentlige universitetene og h\u00f8yskolene vi stort sett snakker om n\u00e5r vi snakker om forskning og utdanning \u2013 og n\u00e5r han ser p\u00e5 de planene som disse selskapene har og det de legger fram som sine forslag, og som ogs\u00e5 er antydet i proposisjonen, nemlig et bedriftsuniversitet, et nettverksuniversitet, det er stort sett det som ligger der av konkrete ting, er han da optimist med sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i gang, f\u00e5 etablert den type kunnskapssenter som han n\u00e5 jakter p\u00e5, et kunnskapssenter som i stor grad vil konkurrere med de sentre som vi har etablert rundt de aller fleste store universitetene i dette landet? Sp\u00f8rsm\u00e5let er alts\u00e5: Er han optimist med sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til dette kunnskapssenteret sitt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-02"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste: Jeg mener at eventuelle bevegelser skjer gjennom samtaler og forhandlinger mellom partiene, ikke gjennom et alternativt statsbudsjett, som er et bevis for det partiprogrammet som Fremskrittspartiets stortingsgruppe har g\u00e5tt til valg p\u00e5. V\u00e5r jobb nr. 1 er \u00e5 fremme de forslagene vi har g\u00e5tt til valg p\u00e5. Alt annet ville v\u00e6rt en h\u00e5n mot alle v\u00e5re velgere. De skal v\u00e6re helt sikre p\u00e5 at vi gj\u00f8r alt det vi kan for \u00e5 ivareta v\u00e5r politikk. Men la meg snu dette tilbake til Venstres leder, Lars Sponheim. Hvor i Venstres budsjett ligger det en invitasjon til samarbeid med Fremskrittspartiet? For sp\u00f8rsm\u00e5let blir jo hele tiden stilt den ene veien! Man forventer p\u00e5 en m\u00e5te at det er Fremskrittspartiet, og Fremskrittspartiet alene, som skal n\u00e6rme seg resten av det politiske Norge. Men Fremskrittspartiet har alts\u00e5 en betydelig st\u00f8rre oppslutning enn partiet Venstre. Jeg tror kanskje v\u00e5re velgere forventer at vi holder fast p\u00e5 v\u00e5r politikk, men hvis Lars Sponheim mener at vi gjennom alternative budsjetter skal synliggj\u00f8re samarbeidsvilje, forventer jeg at det ogs\u00e5 gjelder Venstre, Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Den strategien som regjeringen la fram i 2014, skal vare fram til 2020. N\u00e5 har den vart i litt for kort tid til \u00e5 ta de store l\u00e6rdommene av den. Jeg tror likevel det er viktig at vi g\u00e5r inn og ser p\u00e5 hva det er som er utfordringene der ute, og s\u00e5 blir det et satsingsomr\u00e5de som regjeringen m\u00e5 komme tilbake til i de enkelte budsjettproposisjonene. Men det som jeg kan love representanten, er at dette er et tema som jeg og mine kollegaer st\u00e5r sammen om. Det er f\u00f8rste gang det er laget en s\u00e5nn strategi som flere statsr\u00e5der st\u00e5r bak. Bare det i seg selv er positivt. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 trekke fram: N\u00e5r vi skal se disse ungdommene, m\u00e5 vi se p\u00e5 helheten. Foruten familievernet gjelder det r\u00e5dgiverne i videreg\u00e5ende skole, det gjelder oppf\u00f8lgingstjenesten, det gjelder dem som arbeider ute i felten for den enkelte ungdom, og ogs\u00e5 ansatte i b\u00e5de Nav og barnevernet. De m\u00e5 se ungdommen og se hvilket tilbud det er til ungdommen ute i den enkelte kommune.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror folk flest utenfor denne salen opplever at den virkeligheten som noen her inne lever i, er veldig fjern fra hvordan den faktisk er. Det er n\u00e5 en rekke mennesker som reagerer n\u00e5r de ser hvor h\u00f8y pumpeprisen har blitt p\u00e5 bensin og diesel. At det skal bli stemplet som populisme at Fremskrittspartiet tar disse menneskene p\u00e5 alvor - tar n\u00e6ringslivet p\u00e5 alvor, tar p\u00e5 alvor at vi har et langstrakt land, at folk skal kunne bo og virke i hele landet - er bare helt utrolig. Jeg konstaterer at spesielt SV p\u00e5 mange m\u00e5ter virkelig m\u00f8ter seg selv i d\u00f8ren - ogs\u00e5 i denne debatten, som i mange debatter hvor vi diskuterer dette med avgifter. SVs talsmann her i dag, representanten Dr\u00e6gni, sier at han er imot v\u00e5rt forslag, og at man heller burde hatt et forslag om at avgiftene p\u00e5 drivstoff burde g\u00e5 opp n\u00e5r klimautslippene \u00f8ker. Det fremmer ikke Fremskrittspartiet, sier Dr\u00e6gni. Nei, det fremmer ikke SV heller. Hvis det faktisk er det SV vil - ha en mye h\u00f8yere bensin- og dieselpris ved \u00e5 skru opp avgiftene - er det helt utrolig at ikke SV tar skrittet fullt ut. Men det er selvf\u00f8lgelig fordi dette er kjempeupopul\u00e6rt. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hvem er det som er populister i denne saken? Jeg tror SV har store problemer. Det kan man f\u00e5 bekreftet av de senere meningsm\u00e5lingene. Det som oppr\u00f8rer meg litt i forhold til SV, er at finansministeren f\u00f8r hun ble finansminister drev en valgkamp hvor man var opptatt av de fattiges k\u00e5r i Norge. I verdens rikeste land har vi en god del mennesker som faktisk sliter med \u00e5 betale regninger, sliter med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. Jeg har tidligere i denne salen sagt at jeg faktisk trodde p\u00e5 finansministeren, at hun hadde et \u00f8nske om \u00e5 komme dem som har lite fra f\u00f8r av, i m\u00f8te. Denne regjeringen har sviktet fullstendig i kampen mot fattigdom. N\u00e5r vi n\u00e5 diskuterer drivstoffavgifter, er dette en ekstra stein til byrden for en rekke mennesker. Vi opplever det n\u00e5r vi f\u00e5r henvendelser, vi ser hvordan folk flest opplever dette. En rekke mennesker i dette landet er faktisk helt avhengige av bil. De er helt avhengige av bil for \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 g\u00e5 i hop. N\u00e5r det er blitt s\u00e5 dyrt som det n\u00e5 er, vil de som har lite fra f\u00f8r, og som er i en t\u00f8ff situasjon, f\u00e5 ytterligere problemer. Skj\u00f8nner ikke SV og finansministeren i dagens r\u00f8d-gr\u00f8nne regjering at n\u00e5r man \u00f8ker avgiftene, rammer det blindt? Vi som har stortingsl\u00f8nn, har r\u00e5d til \u00e5 betale de drivstoffprisene vi n\u00e5 betaler. De som har h\u00f8ye direkt\u00f8rl\u00f8nninger, har r\u00e5d til det, og mange andre har det. Men vi har ganske mange tusen mennesker i Norge som er avhengige av bil, som faktisk ikke har r\u00e5d til dette. Vi har et n\u00e6ringsliv som n\u00e5 er i ferd med \u00e5 bli utkonkurrert p\u00e5 grunn av at denne regjeringen ikke \u00f8nsker \u00e5 ta grep n\u00e5r det gjelder drivstoffprisene - som n\u00e6ringslivet n\u00e5 m\u00e5 betale. Vi har lange transportavstander for v\u00e5re produkter ut til det europeiske markedet, og n\u00e6ringslivet kommer til \u00e5 merke dette godt. Til syvende og sist er det folk flest i Norge som kommer til \u00e5 bli rammet av denne uansvarlige avgiftspolitikken til regjeringspartiene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-06"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r vi vert spurde om kva som er den viktigaste oppfinninga i historia, tenderer vi mot \u00e5 svare ein teknologi: hjulet, elektrisiteten eller kanskje datamaskinen. I marxistisk \u00e5nd, f\u00e5r ein seie, gjev vi forrangen til det materielle. Men ein sv\u00e6rt god kandidat til \u00e5 vere den viktigaste oppfinninga i historia trur eg er menneskerettane. For at det i det heile skal kunne eksistere menneskerettar, m\u00e5 vi menneske ha ein id\u00e9 om individet som noko autonomt og fullstendig eige. Og vi skal ikkje s\u00e5 veldig langt tilbake \u2013 i alle fall viss ein meiner at 700\u2013800 \u00e5r ikkje er s\u00e5 veldig langt tilbake \u2013 f\u00f8r det eigentleg ikkje eksisterte ein klar og tydeleg id\u00e9 om at mennesket var heilt og fullt seg sj\u00f8lv og ukrenkeleg. Sj\u00f8lv om det kan finnast ulike syn p\u00e5 det, kan ein kanskje seie at det var oppbrotet fr\u00e5 mellomalderen som p\u00e5 ulike m\u00e5tar skapte den ideen. Renessansen, der ideen om at vi gjennom vitskap og tenking faktisk kan finne v\u00e5rt eige beste \u2013 det er ikkje gjeve oss \u2013 sette individet i sentrum. Det gjorde \u00f2g reformasjonen sitt oppr\u00f8r mot korleis religion skulle ut\u00f8vast. Det var ikkje gudegjeve, men skulle meir vere eit forhold mellom den enkelte og Gud \u2013 ein m\u00e5tte sj\u00f8lv finne trua si. Fr\u00e5 opplysingstida utkrystalliserer det seg det eg vil seie er tre ulike typar idear som i sum dannar grunnlaget for det vi i dag forst\u00e5r som menneskerettar. Den f\u00f8rste er ideen om at mennesket er fritt og ukrenkeleg og b\u00f8r f\u00e5 tenkje og ytre seg fritt. S\u00e6rleg 1700-talsfilosofen Voltaire og f\u00f8r han John Locke er viktige eksponentar for dette synet. Den andre er ideen om at det finst ein kontrakt mellom mennesket og den styrande \u2013 at vi har eit ansvar for fleire enn oss sj\u00f8lve i eit fellesskap. Viss eg skal f\u00e5 oppfylt mine rettar, m\u00e5 det vere eit kollektiv som s\u00f8rgjer for det. Den f\u00f8rste som uttrykte det klart er kanskje den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau \u2013 \u00f2g p\u00e5 1700-talet. Eg nemner dette spesielt, for det synest \u00e5 vere mange som oppfattar det s\u00e5nn at idear om at vi har eit ansvar for individet gjennom fellesskapet f\u00f8rst oppstod ein gong i l\u00f8pet av dei siste hundra \u00e5ra, men som m.a. representanten Tajik var inne p\u00e5, finst det klare spor av dette i tidlege grunnlover, og det g\u00e5r tilbake igjen til ideane fr\u00e5 opplysningstida. Den tredje er ideen om at det finst rett og galt \u2013 at vi gjennom fornufta v\u00e5r kan skilje mellom gode og d\u00e5rlege handlingar. S\u00e6rleg Immanuel Kant er ein eksponent for dette med moralfilosofen sin. S\u00e5 spreier desse ideane seg gradvis utover, og etter mitt syn smeltar dei saman i menneskerettane. Det at vi har universelle menneskerettar i dag \u2013 at vi har klart \u00e5 konkretisere og samle oss om dei globalt og til og med \u00e5 implementere dei i ganske stor grad i mange land \u2013 er eit fantastisk framskritt for menneskja. Kanskje er det det st\u00f8rste framskrittet vi har gjort i \u00e5 organisere oss fornuftig, der vi faktisk tar ansvar for kvarandre. Mange av dei rettane vi diskuterer i dag, er i dette biletet. Grunnen til at vi i det heile kan ha dei, er ideen om at noko er rett og noko er galt. Vi har ein id\u00e9 om at tortur er galt og er i stand til \u00e5 setje han ut i livet. Det andre vil eg kalle dei individuelle rettane. Nokon her kallar dei dei borgarlege rettane, alts\u00e5 retten til \u00e5 ytre seg fritt eller det vi i dag gjer eit stort framskritt med, nemleg barn sine rettar. Det er nokon som behandlar dei som sivile, borgarlege rettar som ikkje har kostnader. Det er heilt uforst\u00e5eleg for meg. Mange av dei rettane \u2013 ikkje minst barn sine rettar \u2013 har jo store kostnader for samfunnet. S\u00e5 vi som samfunn tek p\u00e5 oss ei stor byrde \u00f2g gjennom dei. S\u00e5 er det ein del av dei rettane vi behandlar i dag, som g\u00e5r p\u00e5 forholdet mellom individ og samfunn. Igjen snakkar nokon om dei som staten sitt ansvar overfor mennesket. Men dei knyter saman oss enkeltmenneske i eit fellesskap og fordeler ansvar, for den einaste m\u00e5ten vi kan sikre oss god utdanning, god hjelp n\u00e5r vi er sjuke, verdige levek\u00e5r og retten til asyl, er at vi gjer det i ei form for fellesskap. Derfor er det etter mitt syn \u00f2g veldig kunstig \u00e5 skilje dei i to kategoriar. Dei er ein del av det heile, nettopp s\u00e5nn som dei er uttrykt i menneskerettserkl\u00e6ringa til FN. Kanskje hadde eg \u00f8nskt ein debatt i dag som var meir av ein samtale enn han har vist seg \u00e5 vere. Ikkje minst hadde eg kanskje \u00f8nskt meg ein debatt med end\u00e5 st\u00f8rre framgang. Eg synast likevel det er viktig \u00e5 feire at vi gjer viktige framskritt. H\u00f8gre si historiske rolle er \u00e5 konservere. Det vil dei fortsetje med, men vi vil vinne fram til slutt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-13"}
+{"label": "1", "text": "Det var han som begynte \u00e5 t\u00f8va.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00e5 sette fram forslag om rett til dekning av n\u00f8dvendige utgifter til hjelpemidler, skolemateriell og utgifter knyttet direkte til godkjent attf\u00f8ringsopplegg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-23"}
+{"label": "0", "text": "Denne regjeringen har klare ambisjoner for jordvernpolitikken. Dette har vi ogs\u00e5 programfestet i v\u00e5r politiske plattform fra Sundvolden: Vi \u00f8nsker \u00e5 ta vare p\u00e5 god matjord. Vi er opptatt av beredskap og vil arbeide for h\u00f8yest mulig selvforsyning. Vi har klare m\u00e5l om \u00e5 legge til rette for kostnadseffektiv matproduksjon, i tillegg er vi opptatt av samfunnets behov. Dette tilsier at hver enkelt jordvernsak m\u00e5 behandles separat fordi en m\u00e5 balansere mot andre samfunnsbehov. Derfor er kommuneplanen for Trondheim en utfordrende sak. Det er ingen tvil om at de jordene vi snakker om her, er b\u00e5de store og gode. Slik jeg ser det, vil det imidlertid alltid v\u00e6re m\u00e5lkonflikter i arealpolitikken. Vern av matjord m\u00e5 veies opp mot storsamfunnets behov. I denne vanskelige saken blir dette satt p\u00e5 spissen. Dette er en sak b\u00e5de Fremskrittspartiet og H\u00f8yre f\u00f8r valget var tydelig p\u00e5 at vi \u00f8nsket \u00e5 gi gr\u00f8nt lys for om det ble regjeringsskifte. Velgerne har gitt en ny regjering, og jeg gjennomf\u00f8rer derfor det Fremskrittspartiet lovet velgerne i valgkampen. Regjeringen er opptatt av storbyene som drivkraft for utvikling i hele landet. Vi \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for \u00e5 styrke storbyregionene med satsing p\u00e5 infrastruktur, og vi vil legge til rette for utbygging der det er press. Trondheim er en slik storby. Her er det allerede et betydelig utbyggingspress. Boligprisene har \u00f8kt kraftig de senere \u00e5rene. Vi har i v\u00e5r politiske plattform tydelig gitt uttrykk for at vi i slike omr\u00e5der vil legge til rette for utbygging, og vi vil gj\u00f8re det lettere for utbyggerne \u00e5 bygge i takt med behovet. Jeg tror ogs\u00e5 at det er lokalt man kjenner sine utfordringer best. I trondheimssaken st\u00e5r nesten et samlet kommunestyre bak kommuneplanen. Jeg er ogs\u00e5 kjent med at Trondheim lenge har arbeidet godt med fortetting og transformasjon, bl.a. av gamle industriomr\u00e5der. I tillegg har byen lagt godt til rette for kollektivtransport. Dette er bra, og det er i tr\u00e5d med faglige anbefalinger. Ny boligbygging i Trondheim blir likevel vanskelig \u00e5 f\u00e5 til uten \u00e5 komme i konflikt med matjord eller med marka. De arealene kommunen n\u00e5 planlegger \u00e5 utvikle, bygger opp om fortetting og videreutvikling av eksisterende boligbebyggelse. Jeg mener derfor at det ikke er riktig \u00e5 overpr\u00f8ve kommunen i denne saken. Jeg har v\u00e6rt tydelig p\u00e5 \u00e5 signalisere at dette ikke er en blankofullmakt til norske kommuner til \u00e5 bygge ned god matjord. Snarere tvert imot har jeg v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at kommunene m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 utnytte arealene bedre ved \u00e5 bygge h\u00f8yere og tettere. Vi st\u00e5r foran ytterligere befolknings\u00f8kning i Norge i \u00e5rene som kommer, som gj\u00f8r at presset p\u00e5 matjorda vil fortsette. Dette gj\u00f8r det helt n\u00f8dvendig \u00e5 utnytte arealene bedre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er framleis omfattande behov for opprydding i norske hamner og fjordar. Det er gjort mykje, men ein m\u00e5 i \u00e5ra framover styrkje l\u00f8yvingane, for det st\u00e5r att store behov, som eg har svara fleire gonger no. Vi vidaref\u00f8rer ei l\u00f8yving p\u00e5 65 mill. kr. Med det f\u00e5r vi gjort mykje viktig arbeid mange stader. Men det st\u00e5r att store behov. Vi har prioritert mange andre tunge milj\u00f8satsingar i budsjettet, bl.a. dei vi diskuterte her for kort tid sida. I det vidare kjem eg til \u00e5 prioritere h\u00f8gt arbeidet med opprydding i norske fjordar. Det er eg sikker p\u00e5 at Erik Solheim ville vere einig med meg i.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-07"}
+{"label": "1", "text": "No er ikkje finansministeren her, s\u00e5 eg m\u00e5 vera forsiktig med kva eg svarer n\u00e5r ho er fr\u00e5verande. Men lat meg seia det slik: Eg har jo sett at Framstegspartiet har sett av 300 milliardar kr til eit infrastrukturfond, der ein p\u00e5 ein m\u00e5te puttar inn ein br\u00e5te med argumentasjon, no seinast blir togtransporten teken inn i dette. Men n\u00e5r det gjeld h\u00f8gfartsbane, seier dei som jobbar med dette, at det ikkje skal kosta noko som helst. Dei skal byggja ut denne banen, og han skal drivast kommersielt. Det m\u00e5 vel Arne Sortevik i tilfelle vera forn\u00f8gd med. Eg trur nok at ein p\u00e5 eit eller anna vis m\u00e5 inn med ein \u00f8konomisk modell \u00e0 la Framstegspartiets for iallfall \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 banen. Me har ikkje diskutert dette ferdig. M\u00e5let mitt er \u00e5 byggja h\u00f8gfartsbane. S\u00e5 f\u00e5r me laga dei \u00f8konomiske l\u00f8ysingane som den banen krev. Det trur eg me skal f\u00e5 til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-29"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste stemmer det ikkje at det ikkje st\u00e5r noko om sj\u00f8lvstendig n\u00e6ringsdrivande. Det er vel kanskje det at vi har brukt \u00absj\u00f8lvstendig n\u00e6ringsdrivande\u00bb framfor \u00abgr\u00fcndarar\u00bb og den type omgrep i v\u00e5rt program. Vi har ei ganske stor satsing i v\u00e5rt program p\u00e5 n\u00e6ringsverksemd, dersom en har tatt seg tid til \u00e5 lese dei kapitla. For det f\u00f8rste \u00f8nskjer vi \u00e5 styrkje evna til \u00e5 ta risiko for nyetablerarar. Vi veit at det er eit hol der i det norske verkemiddelapparatet. Vi \u00f8nskjer \u00e5 l\u00f8fte det. For det andre \u00f8nskjer vi \u00e5 gjere det enklare for sj\u00f8lvstendig n\u00e6ringsdrivande \u00e5 ta risiko, ved bl.a. \u00e5 styrkje dei med sosiale rettar. Dette trur eg er eit omr\u00e5de som eg kan tenkje meg at Venstre og Kristeleg Folkeparti ogs\u00e5 kan vere med p\u00e5. N\u00e5r det gjeld veg, \u00f8nskjer vi ei utvikling der dei store veginvesteringane g\u00e5r bort fr\u00e5 byar, der byane satsar kollektivt, men der ein i distriktet satsar p\u00e5 veg. Vi veit at skal ein frakte dei store verdiane fr\u00e5 distrikta og til marknadene, treng vi ein god infrastruktur.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Folk flest bruker mesteparten av livet p\u00e5 \u00e5 spare, vanligvis i sitt eget hus, og s\u00e5 bruker de pengene de har igjen, og prioriterer mellom forskjellige saker. P\u00e5 den m\u00e5ten er Fremskrittspartiet p\u00e5 kant med folk flest, for istedenfor \u00e5 spare sier man at man skal prioritere mindre. Man prioriterer litt fram og tilbake i Fremskrittspartiet ogs\u00e5, men man prioriterer mindre mellom forskjellige poster og bruker titalls milliarder kroner mer p\u00e5 statsbudsjettene. Jan Tore Sanner har garantert at det er H\u00f8yres \u00f8konomiske politikk, og ikke Fremskrittspartiets politikk, som vil v\u00e6re styrende dersom det blir et regjeringssamarbeid mellom H\u00f8yre og Fremskrittspartiet. Han avlyser da alle l\u00f8ftene, titalls milliarder kroner-l\u00f8ftene, til Fremskrittspartiet. Da er det ett av to sp\u00f8rsm\u00e5l som Siv Jensen er n\u00f8dt til \u00e5 avklare for folk. Kan Siv Jensen enten nedprioritere alle de l\u00f8ftene som ikke vil bli innfridd dersom H\u00f8yre f\u00e5r gjennomslag, eller kan Siv Jensen garantere at det er Fremskrittspartiets utdelingspolitikk som vil styre dersom Siv Jensen og H\u00f8yre kommer i regjeringssamarbeid?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Den siste p\u00e5standen er jo bare en p\u00e5stand. Det er et anslag. Anslagene fra Olje- og energidepartementet tyder p\u00e5 at det kan v\u00e6re fryktelig mye mer enn det som er igjen i Ekofisk, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re helt tomt. Men sannsynligheten er at det er verdier for i hvert fall 500 mrd. kr der, og jeg mener at vi som nasjon ikke er s\u00e5 rike at 500 mrd. kr er uinteressant \u00e5 diskutere. S\u00e5 tar representanten Serigstad Valen opp dette med hvordan Fremskrittspartiet kan si at vi er for en konsekvensutredning f\u00f8r vi har sett p\u00e5 det oppdaterte faglige grunnlaget. Med den logikken skulle man aldri ha \u00e5pnet Ekofisk engang, for det var ingen forvaltningsplan for Nordsj\u00f8en da man begynte \u00e5 tillate borevirksomhet der. Med den tiln\u00e6rmingen hadde vi aldri startet p\u00e5 det oljevirksomheteventyret vi har i dag, for det er jo nettopp fordi vi har 40 \u00e5rs erfaring som sier at ved \u00e5 stille krav, vil en ogs\u00e5 kunne gjennomf\u00f8re dette p\u00e5 en god, forsvarlig m\u00e5te. Da trenger du ikke ha en forvaltningsplan i bunnen som har gitt alle svar, fordi de svarene du f\u00f8ler at du trenger \u00e5 f\u00e5, f\u00e5r du ved \u00e5 stille krav i konsekvensutredningen om at de temaene skal ber\u00f8res. S\u00e5 en konsekvensutredning vil gi de svarene Serigstad Valen etterlyser, uavhengig om du har forvaltningsplanen i bunnen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten Toppe sikkert er kjent med, representerer ikke jeg Kristelig Folkeparti, og jeg tror det er viktig at Kristelig Folkeparti svarer p\u00e5 egne vegne. Jeg svarer p\u00e5 regjeringens vegne, og regjeringen har ikke funnet noe grunnlag for \u00e5 hindre personer som frivillig \u00f8nsker overf\u00f8ring til Nederland, selv om de er under LAR-behandling, fra \u00e5 bli overf\u00f8rt til Nederland. Jeg mener sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Toppe egentlig er bakvendt, for sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hva er \u00e5rsaken til, eller begrunnelsen for, at vi skulle nekte noen \u00e5 reise til soning i Nederland n\u00e5r de selv \u00f8nsker det, n\u00e5r tilbudet de f\u00e5r, er i samsvar med det tilbudet de har krav p\u00e5, n\u00e5r det er tilsvarende tilbud de f\u00e5r i Nederland som det de f\u00e5r i Norge? N\u00e5 vet jeg at det ikke er jeg som skal stille representanten sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 jeg aksepterer at jeg ikke f\u00e5r svar, men jeg mener at sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Toppe er helt bakvendt. Jeg mener en m\u00e5 ha et s\u00e6rskilt grunnlag for \u00e5 kunne nekte det, n\u00e5r en har et tilbud som faktisk er tilsvarende det vi har i Norge. N\u00e5r personer selv \u00f8nsker slik soningsoverf\u00f8ring, b\u00f8r vi naturligvis legge til rette for det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-11"}
+{"label": "0", "text": "Verken Regjeringen eller dens samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet, \u00f8nsker \u00e5 prioritere kampen mot kriminalitet. Annerledes er det umulig \u00e5 tolke resultatene av \u00e5rets budsjettforlik. Arbeiderpartiregjeringen la fram det d\u00e5rligste politibudsjettet p\u00e5 mange \u00e5r, samtidig som ogs\u00e5 kriminalomsorgen m\u00e5tte t\u00e5le en reell nedgang i bevilgninger i forhold til fjor\u00e5ret. Budsjettavtalen med mellompartiene f\u00f8rte ikke til noen vesentlige forbedringer, bare til en mindre justering. Den st\u00f8rste p\u00e5plussingen havnet i advokatenes lommeb\u00f8ker i form av \u00f8kte advokatsal\u00e6rer. Greit nok, men det kan knapt kalles en vesentlig innsats i kampen mot kriminaliteten. Sentrumspartiene skr\u00f8t etter budsjettforliket av at de hadde klart \u00e5 f\u00e5 til endringer i milliardklassen i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Det ble vist til at man klarte \u00e5 f\u00e5 flertall for \u00e5 bevilge rundt en halv milliard\u00a0kroner ekstra til universitet og forskning. Men man klarte bare \u00e5 f\u00e5 til ubetydelige sm\u00e5penger ekstra til den aller viktigste samfunnsoppgaven, kampen mot kriminalitet og for \u00e5 sikre folks personlige trygghet. Resultatene kommer til \u00e5 vise seg i slutten av \u00e5ret n\u00e5r budsjettmidlene er brukt opp ved de enkelte politidistriktene, og lensmennene f\u00e5r ordre om ikke \u00e5 rykke ut for \u00e5 hjelpe publikum med mindre det er direkte fare for liv og helse, slik som det har skjedd i \u00e5r og skjedde i fjor og skjedde i forfjor. Resultatet kommer til \u00e5 vise seg i form av mindre mulighet for politiet til \u00e5 drive med annen type arbeid enn etterforskning i anmeldte saker, eksempelvis opps\u00f8kende virksomhet for \u00e5 avdekke narkotikakriminalitet. Resultatet kommer til \u00e5 vise seg i form av fortsatt urimelig lang tid fra en sak blir anmeldt til det bestemmes om saken skal henlegges eller f\u00f8re til tiltale. Saksbehandlingstiden i dag er urimelig lang, og komitelederen var ogs\u00e5 mye inne p\u00e5 akkurat det. Ved Oslo politikammer var en nylig borti et eksempel hvor det tok tolv m\u00e5neder fra en person ble anmeldt for \u00e5 ha undersl\u00e5tt 5\u00a0000\u00a0kr i kassen i en butikk til saken var ferdig etterforsket. Konsekvensen av en slik situasjon er enten at en uskyldig person blir p\u00e5f\u00f8rt langvarig usikkerhet, med det personlige ubehaget det f\u00f8rer med seg, eller at en kriminell glemmer hele saken f\u00f8r den kommer opp i retten og dermed ikke f\u00e5r det klare og raske signalet han b\u00f8r f\u00e5 om at kriminalitet ikke er veien \u00e5 sl\u00e5 inn p\u00e5. Resultatet av \u00e5rets budsjettforlik er ogs\u00e5 at det ikke er bevilget et eneste \u00f8re til nye politistillinger. Det vil f\u00f8re til stor usikkerhet for de over 400 elevene ved Politih\u00f8gskolen som vi trenger ute i gatene for \u00e5 bekjempe kriminalitet \u2013 n\u00e5 tenker jeg p\u00e5 avgangskullet. N\u00e5 vet de ikke om de vil kunne f\u00e5 jobb i politiet n\u00e5r de er ferdig p\u00e5 skolen. I motsetning til de to siste \u00e5rene har de heller ikke f\u00e5tt noe forh\u00e5ndsl\u00f8fte om at det skal bevilges ekstra midler i det reviderte budsjettet. Politiets Fellesforbund har dokumentert en underdekning p\u00e5 \u00e5rets politibudsjett p\u00e5 mer enn 100\u00a0mill.\u00a0kr og mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke driftsmidlene med 230\u00a0mill.\u00a0kr i forhold til Regjeringens forslag for \u00e5 unng\u00e5 de problemene i fjor som jeg tidligere viste til. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund mener det er n\u00f8dvendig med n\u00e6rmere 50\u00a0mill.\u00a0kr i p\u00e5plussinger p\u00e5 Regjeringens forslag for kriminalomsorgen. Begge deler p\u00e5pekes i en merknad fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet. H\u00f8yre har med andre ord oppfattet problemene, men gj\u00f8r lite for at de skal l\u00f8ses. Til tross for dette behovet som p\u00e5pekes, p\u00e5 290\u00a0mill.\u00a0kr utover Regjeringens forslag til disse to omr\u00e5dene alene, har H\u00f8yre i sitt alternative budsjettforslag kun funnet penger til en p\u00e5plussing p\u00e5 110\u00a0mill.\u00a0kr til hele justissektoren. Det viser at heller ikke H\u00f8yre tar problemene tilstrekkelig p\u00e5 alvor, men, selvsagt, man tar problemet vesentlig mer p\u00e5 alvor enn Regjeringen og mellompartiene. Fremskrittspartiet har p\u00e5 sin side lagt inn penger til \u00e5 sikre politih\u00f8gskolestudentene jobb, til \u00e5 etablere en ny politihelikoptertjeneste, til nok driftsmidler til politiet, til b\u00e5de nye kontorstillinger og nye juriststillinger. Samtidig styrker Fremskrittspartiet domstolene og kriminalomsorgen vesentlig i forhold til Regjeringens forslag og foreslo i forbindelse med finansinnstillingen en p\u00e5plussing p\u00e5 357\u00a0mill.\u00a0kr. Dessverre har stortingsflertallet allerede stemt ned dette forslaget. Det eneste som kan gj\u00f8res n\u00e5, er noen mindre justeringer innenfor de altfor lave og uansvarlige rammene som flertallet har vedtatt. Fremskrittspartiet har lagt fram en del slike forslag, som er gjentatt i innstillingen, og de er hermed tatt opp.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-04"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 er det jo Fremskrittspartiet som avgiftsbelegger folk flest i distriktene om dagen, og ikke SV. Jeg kan lese opp et kort regnestykke for representanten Svendsen. Se for deg at du har en familie med to voksne og to barn p\u00e5 fire og \u00e5tte \u00e5r. De tjener 400 000 kr hver, som er under landsgjennomsnittet, de har ingen formue, det yngste barnet g\u00e5r i barnehage, de har en bolig med markedsverdi p\u00e5 5 mill. kr, de har et gjennomsnittlig str\u00f8mforbruk, og de har en dieselbil med gjennomsnittlig kj\u00f8relengde i \u00e5ret. De vil med alle SVs endringer i skatte- og avgiftsopplegget g\u00e5 3 294 kr i pluss. Man kan faktisk doble bruken deres av dieselbil og doble str\u00f8mforbruket, og de g\u00e5r fortsatt i null. Poenget med det er nettopp at man ikke skal straffe folk flest. Man skal s\u00f8rge for at det blir billigere \u00e5 velge milj\u00f8vennlig, at det er mer omfordeling i samfunnet, og at det er de med h\u00f8yest inntekt og h\u00f8yest formue som skal betale for det gr\u00f8nne skiftet. Sannheten er at alle inntektsgrupper opp til 600 000 kr i \u00e5ret kommer langt bedre ut med SVs opplegg enn med Fremskrittspartiets, selv etter at vi har innf\u00f8rt eiendomsskatt og \u00f8kt milj\u00f8avgiftene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal bare si noen korte ord om den kloke beslutningen som presidentskapet enstemmig har fattet. Vi legger i dag fram innstilling om regulering av l\u00f8nnen for H\u00f8yesteretts medlemmer. L\u00f8nnen til dommerne i H\u00f8yesterett ble betydelig l\u00f8ftet i 2007 og har siden det v\u00e6rt p\u00e5 niv\u00e5 med utviklingen av lederl\u00f8nningene i staten. En viktig rekrutteringsgruppe til H\u00f8yesterett \u2013 ved siden av advokater \u2013 har tradisjonelt v\u00e6rt dommere fra andre domstoler, f\u00f8rst og fremst lagmannsrettene. L\u00f8nnen til ledende dommerembeter ble i 2012 regulert med rundt 4,5 pst., og presidentskapet forsl\u00e5r en tilsvarende \u00f8kning for dommerne i H\u00f8yesterett. Presidentskapet er opptatt av at dommerembetene i H\u00f8yesterett m\u00e5 v\u00e6re attraktive for v\u00e5re dyktigste og mest erfarne jurister. Det er bekymringsfullt n\u00e5r det ved de senere utlysninger av dommerembetene har v\u00e6rt f\u00e5 s\u00f8kere, selv om det p\u00e5 grunn av h\u00f8ye kvalifikasjonskrav ikke kan forventes noen tallrik s\u00f8kermasse til disse embetene. I de kommende \u00e5rene vil det bli lyst ut flere embeter, og presidentskapet mener det er grunn til \u00e5 f\u00f8lge rekrutteringsprosessen n\u00f8ye. Det m\u00e5 tilstrebes bredde i s\u00f8kermassen slik at dommerne som utnevnes, har en variert yrkesbakgrunn, fra b\u00e5de offentlig og privat sektor. P\u00e5 denne bakgrunnen anbefales presidentskapets enstemmige tilr\u00e5dning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-02-05"}
+{"label": "1", "text": "Vi i Troms har dessverre de siste \u00e5rene f\u00e5tt bare under 2\u00a0pst. av landets vegmidler. Det er altfor lite. Jernbane har vi ikke, s\u00e5 den nasjonale satsingen p\u00e5 jernbane ser vi ikke noe til i Troms. Tromsbanen er enn\u00e5 i det bl\u00e5, men gjennom et sterkere fokus p\u00e5 nordomr\u00e5dene og et OL i Troms\u00f8 i 2018 kommer Tromsbanen. Den kommer til \u00e5 bli et l\u00f8nnsomt prosjekt, sett i et samferdsels- og milj\u00f8messig perspektiv, i en b\u00e6rekraftig region som vil v\u00e6re i fokus b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt i st\u00f8rre grad enn noen i denne salen kan tenke seg i dag. \u00c5rets samferdselsbudsjett fyller opp Nasjonal transportplan. Det er ikke bare bra, det er kjempebra. Samferdselsbudsjettet er en god start, ogs\u00e5 for oss i Troms. Det er mer penger \u2013 s\u00e5 blir det ogs\u00e5 mer penger til Troms. Det viser at denne regjeringen bryr seg om oss som bor langt fra hovedstaden. La meg nevne hva vi satser p\u00e5 i Troms i 2007: Det satses 95\u00a0mill.\u00a0kr, medregnet 25 mill. kr til rassikring. Troms\u00f8pakke 2, som blir ferdigstilt i 2007, satses det 44\u00a0mill. kr p\u00e5 \u2013 et milj\u00f8prosjekt uten sidestykke i Troms\u00f8. Av de 95\u00a0millionene g\u00e5r store deler til utbedring av rv. 867 utenfor Harstad, noe som har v\u00e6rt et gammelt krav fra befolkningen rundt Harstad. Rassikringsmidlene p\u00e5 25\u00a0mill.\u00a0kr blir brukt til tiltak p\u00e5 fylkesvegnettet i Troms. I 2007 prioriteres statlige tilskudd til videref\u00f8ring av prosjektene fylkesveg 294 Isbergan i Troms\u00f8 og fylkesveg 347 p\u00e5 Arn\u00f8y i Skjerv\u00f8y, som vil f\u00e5 en oppstart. Dette vil gi folk som ferdes p\u00e5 disse vegene \u2013 og n\u00e6ringslivet \u2013 en mye tryggere veg i framtiden. I forslaget til samferdselsbudsjettet for 2007 blir det vist til at det lenge har v\u00e6rt stor usikkerhet knyttet til den \u00e5rlige driften av Senja-fergene. Statsr\u00e5den kjenner til problematikken, og jeg tror hun klarer \u00e5 l\u00f8se dette i samarbeid med Troms og Nordland fylkeskommuner. Vi trenger forutsigbarhet for at Senja-fergene skal bli et slikt must som regionen tror de kan bli for lokalbefolkningen i omr\u00e5det og reiselivet i nord. Vi satser p\u00e5 \u00e5 gi folk i Nord-Troms og i Finnmark reduksjon i maksimaltakstene p\u00e5 flytjenestene der staten kj\u00f8per flyrutetjenester. Det koster faktisk mer \u00e5 ta fly fra Finnmarkskysten til Troms\u00f8 enn det koster \u00e5 reise fra Oslo til Hellas og bo der i 14 dager p\u00e5 et skikkelig hotell. Det kan ikke v\u00e6re rettferdig. Til slutt vil jeg bare si at vi i Troms venter enn\u00e5 p\u00e5 fors\u00f8k med gratis riksvegferge, men jeg tror ikke vi venter forgjeves. Men igjen, det g\u00e5r oppover, og snart er sola tilbake i nord. Med sola kommer lyset, varmen og h\u00e5pet om en ny v\u00e5r og en ny sommer. Denne regjeringen gir h\u00e5p og tro, og viser kj\u00e6rlighet for oss i Distrikts-Norge. Hva mer kan vi forlange \u2013 bare varene leveres?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen statsr\u00e5den for svaret og ser med forventning frem til den praksis som n\u00e5 vil bli lagt for dagen i tiden fremover. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 inderlig at rusomsorgen totalt sett i st\u00f8rre grad enn tidligere vil bli en oppgave for det norske helsevesen. Mitt siste tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l gjelder praksis ved inntak til behandling. Det kravet som i dag stilles fra offentlige behandlingsinstitusjoner, er at pasientene skal v\u00e6re rusfrie \u2013 de skal faktisk v\u00e6re edrue \u2013 f\u00f8r de tas inn til behandling. Vil helseministeren gj\u00f8re noe med denne praksisen, slik at man kan f\u00e5 pasientene inn til behandling n\u00e5r de er motivert for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bli edrue, og ikke tre uker etterp\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Svaret p\u00e5 det er ja. Dessverre er ikke representanten fra Senterpartiet alene om \u00e5 ha misforst\u00e5tt det, og det alle de som har misforst\u00e5tt og kommentert mitt innspill til v\u00e5r redaksjonskomit\u00e9 har til felles, er at ingen av dem har lest innspillet mitt. Jeg har aldri tatt til orde for \u00e5 avskaffe retten til \u00e5 s\u00f8ke asyl, retten til \u00e5 s\u00f8ke om beskyttelse. Det jeg har tatt til orde for i mitt innspill, er at vi organiserer asylordningen p\u00e5 en annen m\u00e5te, n\u00e6rmere tilknyttet FN og FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger. S\u00e5 dersom representanten fra Senterpartiet har f\u00e5tt et inntrykk av at jeg mener at vi skal avskaffe retten til \u00e5 s\u00f8ke asyl, er det feil. Men det er en feil som jeg veldig lett kan tilgi, da representanten ikke er alene om det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Nei, noen replikk fra Fremskrittspartiet i denne saken skulle ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig. Jeg synes statsr\u00e5den har lagt fram en meget godt gjennomarbeidet proposisjon, og hun gikk gjennom saken p\u00e5 en veldig fin m\u00e5te. Det er mye Fremskrittspartiet har \u00e5 bemerke til forsvarspolitikken i disse dager, men i denne saken synes jeg statsr\u00e5den har opptr\u00e5dt meget ryddig, og hun har, som sagt, gitt meget god informasjon og lagt fram en godt gjennomarbeidet proposisjon. N\u00e5r noe er positivt og godt er det ogs\u00e5 rom for skryt fra Fremskrittspartiet. Det er i sakens anledning gitt kritikk til statsr\u00e5den for at hun ikke har gitt god nok informasjon og hatt \u00e5penhet nok rundt norske soldaters opptreden og tilstedev\u00e6relse i Afghanistan. Det synes jeg er meget beklagelig \u2013 en uberettiget kritikk etter min mening. Det skulle bare mangle at man sammenligner et lite land som Norge, gjennomsiktig, med f\u00e5 mennesker og f\u00e5 soldater, med USA, hvor det er mye mer \u00e5penhet rundt dette. Det er klart at norske soldater i Afghanistan er meget utsatt og lett gjenkjennelige, og det skulle bare mangle at vi skulle utsette disse menneskene for fare, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 familiene hjemme. Det er ogs\u00e5 gitt kritikk for at disse operasjonene i Afghanistan ikke dekkes innenfor forsvarsbudsjettet. Det synes naturligvis jeg er en helt grunnl\u00f8s kritikk. Det skulle bare mangle, etter et allerede rasert budsjett, og s\u00e5 dette p\u00e5 toppen! Det ville \u00f8delegge forsvarsbudsjettet totalt. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 huske p\u00e5 at de pengene vi skal bevilge i dag, ogs\u00e5 skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 underbygge det diplomatiske n\u00e6rv\u00e6ret i Kabul. Jeg trodde og tror at de som er imot disse bevilgningene vi n\u00e5 skal gi, kunne v\u00e6re med p\u00e5 bevilgninger til et diplomatisk n\u00e6rv\u00e6r som er med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte opp under den politiske prosessen i Afghanistan. Et diplomatisk n\u00e6rv\u00e6r er viktig i forhold til norsk personell som skal opptre i Afghanistan. Jeg h\u00e5per at de som ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte forslaget om ekstrabevilgning, i hvert fall ser at dette er viktig, og kan v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5 dekke opp den delen av tilleggsbevilgningene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-11"}
+{"label": "0", "text": "Vi tar gjerne en debatt om disse eksemplene og erfaringene. Det s\u00f8rlige Afrika er det kontinent som i st\u00f8rst grad har mottatt vestlig bistand og utviklingshjelp og dessverre havnet i en fattigdomsspiral, som disse landene i liten grad har kommet seg ut av. G\u00e5r man en del \u00e5r tilbake i historien, var ikke fattigdommen i Afrika st\u00f8rre eller annerledes enn i mange andre land, f.eks. p\u00e5 det asiatiske kontinent. Men de valgte helt andre grep for \u00e5 komme ut av det. \u00c5 etablere muligheter for n\u00e6ringsfrihet, respekt for eiendomsrett, muligheter for f.eks. \u00e5 kunne arve et hus eller en forretning \u2013 slike fundamentale, enkle grep og respekt for den type verdier som vi er s\u00e5 vant med \u2013 er den type reformer jeg kan nevne.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker ogs\u00e5 for det svaret. Jeg vil presisere at b\u00e5de kommunen og eierne har tatt et betydelig ansvar til n\u00e5. Kommunen er vel den som har bevilget mest penger til bevaring og restaurering av Bryggen, og alle leieinntekter som eierne har f\u00e5tt, har g\u00e5tt til restaureringen. Jeg er glad for at de signalene jeg har gitt her, vil bli tatt med videre, og vil presisere at det er utrolig viktig for dette langsiktige arbeidet at det blir en forutsigbarhet, at det blir \u00f8remerkede midler til Bryggen, og at staten tar p\u00e5 seg en stor del av ansvaret. Det er begrenset b\u00e5de hva eiere kan gj\u00f8re, sj\u00f8l om de tar ansvar, og hva kommunen kan gj\u00f8re, med mindre Regjeringen g\u00e5r inn for en betydelig styrking av kommune\u00f8konomien \u2013 det m\u00e5 jo v\u00e6re en forutsetning for at kommunen skal ta en st\u00f8rre del av ansvaret.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil minne representanten Stensaker om at det faktisk er folkerettsstridige krigar som er omtalt i forslaget. Det er jo det vi vil garantere oss mot fr\u00e5 SV si side, at Noreg ikkje skal delta i krigar som er i strid med folkeretten. S\u00e5 f\u00f8yer vi sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 til at viss regjering, storting og folkefleirtalet i Noreg er imot ein krig, skal vi ha den moglegheita \u00e5 vere imot krigen ikkje berre i \u00e5nda, men \u00f2g i praksis, ved at vi ikkje skal eksportere v\u00e5pen til denne krigen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan ikke spore at det er store konflikter og uenigheter i denne debatten. Det jeg kan gj\u00f8re n\u00e5, er \u00e5 ta med meg noen av de forslagene som har kommet, til de neste m\u00f8tene vi har i GNIST-samarbeidet, som dreier seg om rekruttering, hvor b\u00e5de KS, Utdanningsforbundet og andre er til stede, for \u00e5 se om dette er en id\u00e9 som kan tas opp videre der. Men jeg tror at de som f\u00f8rst og fremst skal st\u00e5 for rekrutteringen, ogs\u00e5 m\u00e5 ha noen stillinger \u00e5 tilby. Uansett er det en mulighet \u00e5 diskutere. S\u00e5 til noen av de kommentarene som har kommet. Det er veldig mange barn som har en helt annen kontakt med engelsk i dag enn de hadde f\u00f8r, men de har ofte litt h\u00f8yere selvbilde enn kunnskaper i engelsk. Det jeg ofte h\u00f8rer fra barn, er at de flirer litt av engelskl\u00e6rerens uttale, og dermed tror at de heller ikke har noe \u00e5 fare med n\u00e5r det gjelder grammatikk eller pugging av gloser. Men man l\u00e6rer ikke spr\u00e5k uten \u00e5 trene og pugge noen kjernekunnskaper. S\u00e5 jeg vil ikke v\u00e6re s\u00e5 engstelig hvis det en gang iblant kommer en unge hjem med f.eks. en cd og beskjed om \u00e5 trene etter et spr\u00e5kkurs som man gjennomg\u00e5r, for det ligger mye trening bak det \u00e5 beherske et spr\u00e5k godt. Jeg pleier alltid \u00e5 forsvare alle l\u00e6rere, ogs\u00e5 spr\u00e5kl\u00e6rere, som YouTube-barna v\u00e5re okker seg litt over. Jeg har selv sjelden kontakt med tysk, men fordi jeg hadde en utrolig god tyskl\u00e6rer for 32 \u00e5r siden, er det fremdeles mye av tyskl\u00e6rer Nj\u00e5ls kunnskaper fra Skien videreg\u00e5ende skole p\u00e5 slutten av 1970-tallet som sitter som spikret. Men spr\u00e5k er ferskvare. Det krever b\u00e5de grunnkunnskaper og at man bruker det ofte. Det krever at man hele veien har interesse for spr\u00e5k, og det tar faktisk seks\u2013sju \u00e5r \u00e5 l\u00e6re et nytt spr\u00e5k s\u00e5 godt at man behersker litt mer avanserte faglige tekster osv. Vi \u00f8nsker oss ikke bare generelt gode engelskkunnskaper, men vi \u00f8nsker oss ogs\u00e5 bedre engelskkunnskaper, og derfor tror jeg at engelskl\u00e6rere har noe \u00e5 fare med selv om ungene v\u00e5re kanskje er litt mer bortskjemt med \u00e5 h\u00f8re engelsk i alle andre sammenhenger. Jeg er helt sikker p\u00e5 at l\u00e6rere som har noen av de spr\u00e5kene vi har som fremmedspr\u00e5k, som sitt eget morsm\u00e5l, kan v\u00e6re viktige bidragsytere i oppl\u00e6ringen. Jeg tar med meg de ideene som har kommet i debatten, n\u00e5r vi diskuterer hvordan vi skal g\u00e5 videre med GNIST-samarbeidet. Og jeg er helt sikker p\u00e5 at det vil v\u00e6re b\u00e5de fylker og kommuner som har interesse av \u00e5 f\u00f8lge opp de ideene som har kommet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-08"}
+{"label": "1", "text": "I forhold til utvikling av milj\u00f8arbeidsplasser mener SV at det er grunn til \u00e5 v\u00e6re optimistisk. Dette er jo ikke et problem, slik som f.eks. representanter fra Fremskrittspartiet fremdeles ser ut til \u00e5 tro med sine forbehold, men dette er faktisk en mulighet. For SV er det viktig \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 p\u00e5f\u00f8re milj\u00f8et og v\u00e5re etterkommere stor og uopprettelig skade. P\u00e5 samme m\u00e5te er det viktig \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 komme i bakleksa teknologisk, med tap av arbeidsplasser som resultat. Dette har v\u00e6rt SVs politikk s\u00e5 lenge jeg har v\u00e6rt med i SV. Det er jo litt trist at Fremskrittspartiet fremdeles ikke ser ut til \u00e5 ha f\u00e5tt med seg det. Det er heller ikke slik at markedet i seg sj\u00f8l ettersp\u00f8r slike l\u00f8sninger. Markedet ettersp\u00f8r det noen m\u00e5 bestemme seg for \u00e5 ettersp\u00f8rre, eller det noen krever. Jeg har jobbet mye i forhold til HMS i petroleumssektoren, og vet mye om hva de kravene man der har stilt til HMS, har bidratt til av teknologiutvikling p\u00e5 det omr\u00e5det. Det bekrefter ogs\u00e5 selskapene n\u00e5r vi snakker med dem, slik at det man gj\u00f8r politisk p\u00e5 disse omr\u00e5dene, er sv\u00e6rt viktig. I tillegg til det er bevissthet hos forbrukerne sj\u00f8lsagt viktig. Men det er alts\u00e5 ikke slik at dette er et drawback. Snarere tvert imot b\u00f8r myndighetene her v\u00e6re framp\u00e5 med krav i forhold til produkter og produksjon, for det betyr at norske arbeidsplasser og norsk industri vil v\u00e6re i forkant og ikke komme i bakleksa. S\u00e5 er det slik at trykket p\u00e5 innovasjon, milj\u00f8forskning og tiltak m\u00e5 bli vesentlig st\u00f8rre hvis frykten for omstillinger skal bli mindre. I dag f\u00f8les det veldig utrygt, fordi man ikke ser tydelig nok trykket fra forskningen, som viser at det er nye muligheter p\u00e5 gang. Men p\u00e5 noen omr\u00e5der er det ganske klarlagt hva vi kan gj\u00f8re. I Aftenposten stod det den 2. mai 2005: \u00abRett utenfor stued\u00f8ren sv\u00f8mmer vi i ubrukt energi. Med enkle grep kan tr\u00e6r og kratt gi oss energi tilsvarende minst fem gasskraftverk. Svenskene og finnene storsatser. I Norge er bioenergi forbeholdt festtalene.\u00bb Det siste er kanskje ikke helt riktig, men fremdeles er det altfor lite trykk p\u00e5 dette. Jeg skal heller ikke bruke altfor lang tid p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn i enkelthetene, men bioenergi er alts\u00e5 god n\u00e6ringspolitikk, det er god milj\u00f8politikk, det er sv\u00e6rt distriktsvennlig, det bevarer kulturlandskapet, det gir landbruket flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, det gir sv\u00e6rt mange arbeidsplasser i forhold til produsert energi, det er fleksibelt for den som skal bruke det \u2013 det enkelte mennesket kommer ut av str\u00f8mfella og kan bruke forskjellige energib\u00e6rere n\u00e5r prisene veksler \u2013 bioenergi hjelper oss \u00e5 oppfylle Kyoto-forpliktelsene, det er alts\u00e5 framtidsrettet p\u00e5 alle omr\u00e5der. Det omr\u00e5det av landet som jeg kommer fra, Hedmark, er, for \u00e5 si det slik, av de store eierne, der de store mulighetene ligger. Dette er faktisk innlandets olje og gass, om jeg kan f\u00e5 si det slik, man eier denne ressursen, den vokser faktisk opp av bakken, og den er CO2-n\u00f8ytral. I innlandet har man utarbeidet en strategi p\u00e5 dette, som kalles prosjekt Innland 2010, og som har v\u00e6rt styrt av fylkesmennene i de ber\u00f8rte fylkene. Man har et ambisi\u00f8st m\u00e5l i de planene, som har v\u00e6rt et samarbeid mellom ulike etater og instanser i innlandet, og ogs\u00e5 et samarbeid med departementet. Man \u00f8nsker \u00e5 heve bioenergibruken i innlandet opp til 30 pst. p\u00e5 stasjon\u00e6r energibruk \u2013 det tilsvarer 3\u00a0TWh \u00e5rlig, noe som langt overstiger den nasjonale m\u00e5lsettingen. Man kan levere biodiesel for mobile energibruk i Norge tilsvarende 30 millioner liter pr. \u00e5r, alts\u00e5 2 pst. av \u00e5rlig avgiftspliktig dieselkonsum i Norge, man kan eksportere biobrensel og bioenergikompetanse i Norge og Norden for \u00f8vrig, og man kan skape mellom 300 og 800 nye arbeidsplasser i innlandet som f\u00f8lge av bruk av bioenergi. Det er alts\u00e5 ingen annen enkelt satsingsgrein innenfor n\u00e6ringslivet som vi vet vil kunne skape s\u00e5 mange b\u00e6rekraftige arbeidsplasser som dette, og da har jeg ikke tatt med hva dette vil bety i forhold til reduksjon av CO2. S\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det har jeg en oppfordring til statsr\u00e5den, at her er det bare \u00e5 sette p\u00e5 fullt trykk. Det blir arbeidsplasser, bedre milj\u00f8 og distriktsutvikling av dette. Det er et kinderegg for innlandet og for Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Det er eit godt sp\u00f8rsm\u00e5l fr\u00e5 representanten, og det gir meg anledning til \u00e5 seie litt om kvar SV st\u00e5r i desse sp\u00f8rsm\u00e5la. SV \u00f8nskjer \u00e5 ha ein infrastruktur og bruke statlege og offentlege midlar p\u00e5 \u00e5 leggje til rette for trusut\u00f8ving og ulike formar for livssyn. Vi er veldig opptatt av at det skal vere likestilling, men vi \u00f8nskjer at det skal vere ein infrastruktur i Noreg for det. Dette er viktige sp\u00f8rsm\u00e5l for folk. Eg har sj\u00f8lv stor respekt for ulike trusretningar og deira plass i samfunnet, men vi brukar kolossalt med midlar p\u00e5 dette i Noreg i dag. Dette gjer at ein overdriv religionens plass i samfunnet til eit niv\u00e5 eg meiner ikkje reflekterer den plassen han faktisk har i folks liv. Vi lever faktisk i ei tid der folk trur at krigane ein har i Midtausten, utelukkande er grunna i religion \u2013 medan det er sosiale forhold som gjer det. Ein har ei altfor overdriven orientering mot religion, og eg meiner at det finansielle niv\u00e5et som vi har p\u00e5 det i dag, er for h\u00f8gt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg foresl\u00e5r Ulf Leirstein og Bente Thorsen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-12"}
+{"label": "0", "text": "I dag tar det om lag ti \u00e5r \u2013 ofte vesentlig lenger \u2013 for \u00e5 planlegge store vei- og jernbaneprosjekt. Jeg tror det er bred politisk enighet om at Norge bruker lang tid \u2013 altfor lang tid \u2013 p\u00e5 planlegging av nye infrastrukturprosjekter. Fagetatene sier i sitt forslag til ny NTP 2014\u20132023: \u00abEtatene mener at tiden det tar \u00e5 forberede store samferdselsprosjekter er for lang, og at det er bred enighet om at det b\u00f8r gjennomf\u00f8res tiltak for \u00e5 redusere tidsbruken.\u00bb De sier videre: \u00abTransportetatene mener det m\u00e5 vurderes et nytt planregime for store statlige infrastrukturprosjekter.\u00bb Jeg tror det er bred politisk enighet ogs\u00e5 om at planleggingstiden m\u00e5 ned. Men s\u00e5 var det dette med gjennomf\u00f8ringsevnen. Mitt inntrykk er imidlertid at det i beste fall planlegges nye planleggingsrutiner, og at den planleggingen tar lang tid. \u00c5 heve terskelen for stortingsbehandling der det er snakk om saksbehandling p\u00e5 uker og ikke \u00e5r, blir som \u00e5 skyte spurv med kanon: stor st\u00f8y med lite utbytte. I november 2011 besluttet forrige samferdselsminister \u00e5 nedsette en arbeidsgruppe som skulle identifisere hvordan planlegging av store samferdselsprosjekt kunne effektiviseres. Gruppens anbefalinger ble lagt frem i april 2012. N\u00e5 er det g\u00e5tt nesten ett \u00e5r. Utfordringen til statsr\u00e5den er: Hvordan er rapporten fulgt opp, og hvilken effekt har oppf\u00f8lging hatt eller skal ha, og fra n\u00e5r? I april 2012 kom det ogs\u00e5 en rapport utarbeidet av Vista Analyse for Byggen\u00e6ringens Landsforening som hadde tittelen: \u00abTi grep for raskere planprosesser\u00bb. Innledningsvis sier rapporten: \u00abFor at Norge skal f\u00e5 en moderne infrastruktur i l\u00f8pet av 20 \u00e5r kreves det endringer i m\u00e5ten vi finansierer, planlegger og bygger ut vei og jernbane (\u2026) Politikk og planarbeid m\u00e5 kobles sterkere sammen og det m\u00e5 settes en frist for n\u00e5r prosjektet skal \u00e5pnes.\u00bb Har rapporten kommet frem til politisk ledelse i Samferdselsdepartementet? Utfordringen til statsr\u00e5den er: Blir innspillene og forslagene brukt? Gj\u00f8r det inntrykk n\u00e5r det kommer slike tydelige innspill b\u00e5de fra byggen\u00e6ringen og fra eget byr\u00e5krati? Fremskrittspartiet mener planleggingstiden m\u00e5 kuttes kraftig. M\u00e5let b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 komme ned p\u00e5 tre \u00e5r. I dag er det for mange som f\u00e5r si for mye for lenge n\u00e5r et prosjekt planlegges. Sv\u00e6rt lang planleggingstid i Norge er en av flere hovedgrunner til at det tar for lang tid \u00e5 bygge ny vei og jernbane, og at prosjektene ofte blir dyre. Lang tid fra planlegging til ferdigstillelse medf\u00f8rer at prisen \u00f8ker. Det er d\u00e5rlig samfunns\u00f8konomi. Effekten av ny sikker vei utsettes. Store ulykkeskostnader er konsekvensen. Kostnadsbesparelse gjennom mindre tidsforbruk fra plan til ferdigstillelse gir et verdifullt finansieringsbidrag til de enkelte prosjektene. Lavere byggepris og raskere realisering av god samfunns\u00f8konomisk effekt er god \u00f8konomi og ansvarlig styring av samfunnets ressurser. Byggen\u00e6ringen har f\u00f8lgende anbefalinger: Krav om konseptvalgutredninger og kvalitetssikring b\u00f8r begrenses til prosjekter der det foreligger reelle konseptuelle valg, alts\u00e5 der det faktisk er noe \u00e5 velge mellom. Kvalitetssikring 2-prosessen b\u00f8r forenkles. Forutsigbar finansiering av hele prosjektet b\u00f8r foreligge ved oppstart av planprosessen etter plan- og bygningsloven. Statens vegvesen og Jernbaneverket b\u00f8r gis frihet til prioriteringer mellom enkeltprosjekter innenfor overordnede politiske prioriteringer. Det b\u00f8r etableres et eget planregime for store vei- og jernbaneprosjekter i korridorene. Planlegging etter plan- og bygningsloven b\u00f8r forankres i strategiske avklaringer. For hvert enkelt prosjekt b\u00f8r det stilles krav til ferdigstillelses\u00e5r. Medvirkning b\u00f8r v\u00e6re forpliktende og prim\u00e6rt ut\u00f8ves tidlig i prosjektet. Innsigelsesretten b\u00f8r praktiseres innenfor tydelige rammer, med krav til deltakelse i planforum. Inntil et nytt planregime for store vei- og jernbaneprosjekter, b\u00f8r statlig plan benyttes hyppigere. S\u00e5 kommer anbefalingene fra Samferdselsdepartementets arbeidsgruppe. De anbefaler gjennomf\u00f8ring av interne tiltak i Statens vegvesen. Det er jo interessant som en liten parentes. \u00e5 utvikle et mer felles lovgrunnlag for interesseavklaring \u00e5 innf\u00f8re et tydelig og forpliktende m\u00e5l for samlet tidsbruk for en planleggingsprosess at KVU/KS1 begrenses til \u00e5 omfatte prosjekter der det er klare konseptuelle valg, der ett av punktene har sammenfallende anbefalinger fra disse to gruppene \u00e5 videreutvikle ordningen med KVU/KS1, slik at resultatet fra dette arbeidet gir klarere f\u00f8ringer enn i dag, f\u00f8r prosjektplanleggingen etter plan- og bygningsloven starter. Der vil jeg referere til prosjektet Ferjefri E39, hvor prosjektgruppen nettopp anbefaler en slik l\u00f8sning for \u00e5 videref\u00f8re dette prosjektet: 6. at staten involverer seg tidligere i planprosessen og samordner sine interesser, og at man innf\u00f8rer tiltak for \u00e5 korte ned saksbehandlingstiden i innsigelsessaker. Litt mer om samordning: Samordning av statlige interesser er avgj\u00f8rende viktig n\u00e5r det gjelder \u00e5 n\u00e5 sentrale m\u00e5l for NTP. I dag er det for mye tilfeldigheter som avgj\u00f8r om etatene finner sammen. Vi har tydelige eksempler fra min egen hjemby, Bergen, n\u00e5r det gjelder tog til Flesland flyplass og lokalisering av ny godsterminal for jernbanen. Her trengs det sterkere, statlige, politiske grep fra departementshold for \u00e5 samordne flere transportsektorer n\u00e5r de planlegger prosjekter som har sammenfallende m\u00e5l. Samferdselsdepartementets arbeidsgruppe anbefaler videre 7. \u00e5 senke terskelen for statlig plan 8. \u00e5 \u00f8ke bruken av statlig godkjenning av planprogram 9. \u00e5 overf\u00f8re vedtaksmyndigheten i forbindelse med bruk av statlig plan eller fastsettelse av planprogram ved samferdselsprosjekter fra Milj\u00f8verndepartementet til Samferdselsdepartementet 10. \u00e5 etablere enkle kriterier som automatisk utl\u00f8ser statlig plan 11. at planleggingen blir mer strategisk. Og da vil jeg benytte anledningen til \u00e5 minne om at det faktisk var utgangspunktet for dagens NTP, slik det var formulert i Dokument nr. 8:47 for 1993\u20131994. La meg \u00e9n gang til referere til det p\u00e5g\u00e5ende prosjektet Ferjefri E39, der prosjektgruppen vil ha mindre kommunal regulering for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 prosjektet. De mener at mer beslutningsmyndighet b\u00f8r flyttes fra kommunalt niv\u00e5 til regionalt niv\u00e5, eller aller helst til statlig niv\u00e5. Dette er gode innspill som Fremskrittspartiet st\u00f8tter. Prosjektet Ferjefri E39 er et nasjonalt prosjekt som m\u00e5 l\u00f8ftes frem i en ny NTP, og prosjektet b\u00f8r derfor bruke nye virkemidler for \u00e5 korte ned b\u00e5de planleggingstid og byggetid. Jeg har omtalt en rekke av de innspillene som foreligger fra b\u00e5de Samferdselsdepartementet selv og byggen\u00e6ringen for \u00e5 effektivisere planprosessene og korte ned planleggingstiden. Ogs\u00e5 en rekke andre akt\u00f8rer og interessenter innenfor samferdselsomr\u00e5det har spilt inn forslag for \u00e5 korte ned en altfor lang planleggingstid. Til bygg.no sier statsr\u00e5den selv i august 2012 at planlegging av store vei- og baneprosjekter tar altfor lang tid. Hun vil halvere tidsbruken og sier: \u00abEn halvering av dagens tidsforbruk er et fornuftig m\u00e5l.\u00bb Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 effektivisere planleggingsprosessen og f\u00e5 planleggingstiden ned til maksimalt tre \u00e5r, og n\u00e5r kan endringer f\u00e5 effekt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: \u00abStyret i Helse Fonna har sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring forslag om \u00e5 omdefinere f\u00f8deavdelingen ved Stord sjukehus til \u00abmodifisert f\u00f8destue\u00bb. Det hevdes at avdelingen ikke er en fullverdig f\u00f8deavdeling, noe de ansatte ved sjukehuset er uenig i. De frykter omdefineringen vil bety at mange f\u00f8dende blir sendt til Haugesund i framtiden. Mener statsr\u00e5den at tilbudet ved Stord sjukehus kvalifiserer til betegnelsen f\u00f8deavdeling, og vil dette v\u00e6re en sak det kan bli aktuelt \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 dersom det fattes et slikt vedtak?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-21"}
+{"label": "0", "text": "Takk for svaret, det var kjente toner. Det er alts\u00e5 slik at transportkomiteen har v\u00e6rt ute i virkeligheten ganske nylig, og bes\u00f8kt to viktige fylker i landet. De to fylkene, \u00d8stfold og Akershus, har et samlet vedlikeholdsetterslep p\u00e5 veiene som er overtatt fra staten, p\u00e5 1,5 milliarder kr. Det ble gitt klart uttrykk for at dette kan de ikke dekke innenfor en rimelig tidsramme uten mer penger enn det statsr\u00e5den n\u00e5 har referert til i sitt f\u00f8rste svar. Det ble ogs\u00e5 gitt uttrykk for at midlene overf\u00f8rt til veier, gitt gjennom \u00f8kt rammeoverf\u00f8ring \u2013 som ogs\u00e5 statsr\u00e5den var inne p\u00e5 \u2013 brukes ogs\u00e5 til andre form\u00e5l enn vei, fordi det er presserende oppgaver, og det skjer en prioritering i fylkene. Det betyr alts\u00e5 at rammene fra Regjeringen og prioriteringen fra fylkeskommunene ikke gir b\u00e6rekraft for finansiering av gode veier. Det betyr at veiene blir d\u00e5rligere i 2010, det har vi v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere i dag. S\u00e5 jeg gjentar sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 skaffe en mer b\u00e6rekraftig finansiering av veiene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har vel til gode \u00e5 h\u00f8re et oppmuntrende tilrop fra representanten Aspaker, og jeg tror vel heller ikke at den dagen kommer, men jeg arbeider jevnt og trutt videre for \u00e5 f\u00e5 til flere l\u00e6rlingplasser. Det er historisk at vi har en samfunnskontrakt der partene forplikter seg til \u00e5 \u00f8ke antall l\u00e6rlingplasser med 20 pst. Det er et godt utgangspunkt. S\u00e5 har vi veldig mye interessant forskning i forbindelse med den nevnte stortingsmeldingen. Vi har f.eks. unders\u00f8kelser som viser at det ikke er stor forskjell p\u00e5 de l\u00e6rebedriftene som tar inn l\u00e6rlinger, og de som ikke gj\u00f8r det. Ergo er det noe med tradisjonene her som gj\u00f8r at vi burde v\u00e6re i kontakt med mange flere bedrifter for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 bli l\u00e6rebedrifter. Det jobbes veldig godt i mange fylker, med tett kontakt med n\u00e6ringslivet p\u00e5 dette omr\u00e5det. P\u00e5 mange omr\u00e5der m\u00e5 vi s\u00f8rge for at vi f\u00e5r opp antallet l\u00e6rlingplasser, men jeg tror ogs\u00e5 at vi har en utfordring som vi m\u00e5 ta, og det er \u00e5 forberede l\u00e6rlingene bedre. En del av de l\u00e6rlingene som ikke f\u00e5r l\u00e6rlingplass, er l\u00e6rlinger som n\u00e6ringslivet kvier seg for \u00e5 ta imot.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-16"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg f\u00e5 lov til \u00e5 utfordre representanten Sahl p\u00e5 dette: N\u00e5 m\u00e5 snart Kristelig Folkeparti bestemme seg. De viser hele tiden til at Fremskrittspartiet s\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 til et samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre eventuelt etter stortingsvalget i 2009. S\u00e5nn som jeg har forst\u00e5tt det, har b\u00e5de Kristelig Folkeparti og Venstre avvist en s\u00e5nn konstellasjon, og da tror jeg ikke det spiller noen rolle i s\u00e5 m\u00e5te hvor man inng\u00e5r forlik hen. N\u00e5 har jo Kristelig Folkeparti inng\u00e5tt forlik p\u00e5 samtlige politiske omr\u00e5der med venstresiden i norsk politikk. Det var det. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er: Representanten Sahl sier at Kristelig Folkeparti har ogs\u00e5 prim\u00e6re standpunkt. Ja, tilkjennegi da Kristelig Folkepartis prim\u00e6re standpunkt! Er det slik at Kristelig Folkeparti ogs\u00e5, hvis de hadde politisk vilje til det, kunne finne statlig finansiering til den type infrastrukturpakker som vi ser? Eller er det s\u00e5nn at Kristelig Folkeparti st\u00f8tter bruk av mer og mer bompenger til drift og investering i kollektivtrafikken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke statsr\u00e5den for svaret han kom med der. Det er betryggende \u00e5 h\u00f8re at ogs\u00e5 statsr\u00e5den er inne p\u00e5 de samme tankene som undertegnede \u2013 at det n\u00e5 er viktig at vi f\u00e5r samkj\u00f8rt dette omr\u00e5det. Norge er tross alt den nasjonen i Europa n\u00e5 som har de desidert h\u00f8yeste tallene n\u00e5r det bl.a. gjelder overdoser. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til helseministeren i s\u00e5 henseende er: Har helseministeren noen tanker og vyer rundt akkurat dette, slik at vi ved en eventuell statlig overtakelse kan f\u00e5 iverksatt tiltak som bedre kan m\u00f8te problemstillingen p\u00e5 dette feltet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-24"}
+{"label": "1", "text": "Det er, s\u00e5 langt jeg kan registrere, full enighet i denne salen om at Feiringklinikken skal best\u00e5, og at det arbeidet som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt ved Feiringklinikken helt tilbake til 1989, har v\u00e6rt et sv\u00e6rt vesentlig arbeid for \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 norske hjertekirurgiske inngrep. Men det er samtidig umulig \u00e5 diskutere Feiringklinikken helt isolert, som enkelte gj\u00f8r her \u2013 jeg synes kanskje Vigdis Giltun g\u00e5r spesielt langt i \u00e5 gj\u00f8re det \u2013 uten \u00e5 se det samlede hjertekirurgiske milj\u00f8et i Norge under ett. Som statsr\u00e5den p\u00e5pekte, har det skjedd en utvikling fra \u00e5pen hjertekirurgi med ca. 4 500 inngrep i \u00e5ret til en gradvis nedbygging av det, samtidig som det har v\u00e6rt en betydelig \u00f8kning i antall utblokkinger, med innsetting av stent, bl.a. Det kan ikke v\u00e6re s\u00e5nn at man n\u00e6rmest skal gj\u00f8re avtale om at det fortsatt skal gj\u00f8res \u00e5pen hjertekirurgi ved Feiringklinikken, hvis pasientene er langt mer tjent med \u00e5 bli operert med stent. Men noen argumenterer her omtrent som om det var s\u00e5nn man skulle gj\u00f8re det. Jeg synes ogs\u00e5 at en del av de tallene som trekkes fram fra Feiringklinikken, blir ganske misvisende. Det skapes et inntrykk av at det er en betydelig tilbakegang i antall inngrep, og s\u00e5 er det kun tallene for \u00e5pen hjertekirurgi som trekkes fram. Det var 1 100 \u00e5pne hjertekirurgiske inngrep ved Feiringklinikken i 2006. Tallet var 996 i 2008, og ut fra den avtalen som er inng\u00e5tt n\u00e5, er det 640. Det er en betydelig nedgang. Samtidig hadde de i 2006 1 891 utblokkinger og i 2008 1 826, som er nesten det samme tallet. N\u00e5r man vet at det parallelt foreg\u00e5r hjertekirurgi i alle helseregionene, og at denne utviklingen skjer i alle helseregionene, handler jo ikke dette om at Regjeringen undergraver privat virksomhet. Det handler om at Regjeringen tilpasser seg den situasjonen som har utviklet seg, og der man f\u00e5r andre typer kirurgiske inngrep og til dels konservativ behandling i stedet. Det ville v\u00e6rt fullstendig meningsl\u00f8st hvis man gradvis skulle bygge ned Ullev\u00e5l universitetssykehus, n\u00e5 Oslo universitetssykehus, der utdanning av hjertekirurger skjer, for at man i stadig st\u00f8rre grad skulle la de inngrepene skje ved Feiringklinikken. S\u00e5 kan noen si at ja, men da kan vi jo begynne \u00e5 utdanne dem ogs\u00e5 ved Feiringklinikken. Jeg tror, hvis man f\u00e5r tenkt seg om, at man ser det meningsl\u00f8se i det. Skal man da heller ikke utdanne spesialister i kardiologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge eller, for den saks skyld, ved Haukeland sykehus? Dette handler om den totaliteten som vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta hensyn til, og den balansegangen som er. Jeg synes ogs\u00e5 at fokuseringen p\u00e5 utviklingen ved Feiringklinikken p\u00e5 noen andre omr\u00e5der er for mangelfull. Jeg har selv v\u00e6rt p\u00e5 Feiringklinikken og sett. Det er fantastiske lokaler der, bl.a. en rehabiliteringsavdeling med en betydelig kapasitet, som er bygd med offentlige midler, uten at det offentlige noen gang har gjort noe vedtak om at den skulle bygges. Jeg snakket med hjertekirurger der som tjente 2\u20133 mill. kr i \u00e5ret, og som syntes at det var det de burde ha. Da jeg p\u00e5pekte at statsministeren tjente 1 mill. kr p\u00e5 det tidspunktet, sa de: Vi har mye mer \u00e5 gj\u00f8re. Det er noe med hele den kulturen, der man rendyrker \u00f8konomien og ogs\u00e5 til dels begynner \u00e5 tappe det offentlige for fagfolk, noe som vi selvf\u00f8lgelig ikke skal underst\u00f8tte her. Det betyr ikke at man skal undergrave LHL som organisasjon eller Feiringklinikken som klinikk, men det betyr at man m\u00e5 m\u00f8te en del av denne utviklingen med motforestillinger. Da kan man ikke helt kritikkl\u00f8st si at Feiringklinikken skal v\u00e6re skjermet, mens resten av virksomheten skal m\u00e5tte ta det, fordi det er offentlig. Hvordan vil det offentlige helsevesenet til slutt se ut? Enkelte her snakker jo som om det n\u00e6rmest ikke har v\u00e6rt foretatt offentlige hjertekirurgiske inngrep i Norge, og at det var Feiringklinikken som startet med det. Da m\u00e5 jeg minne om at det var i 1983 Rikshospitalet gjennomf\u00f8rte sine f\u00f8rste hjertekirurgiske inngrep. De fagfolkene Feiring opererer med, er jo i all hovedsak hentet fra det offentlige Norge \u2013 fra Rikshospitalet, fra Ullev\u00e5l, en del kommer fra Troms\u00f8. Jeg har snakket med mange av disse hjertekirurgene. Det de beskriver, er at det har v\u00e6rt et l\u00f8nnsniv\u00e5 ved Feiringklinikken som har v\u00e6rt hinsides, og som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 tappe offentlige sykehus for ressurser. Heldigvis har man n\u00e5 f\u00e5tt nedregulert det, og man har f\u00e5tt til avtaler som er helt fornuftige, det sier ogs\u00e5 ledelsen ved Feiringklinikken. Men det var ikke fornuftig slik det var en stund ved Feiringklinikken. Den debatten m\u00e5 man t\u00f8rre \u00e5 ta, og ikke rosemale det som om det ikke har v\u00e6rt noen problemer knyttet til bruken av offentlige midler ved denne klinikken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-03-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke for svaret. Det er tydelig slik at statsr\u00e5den og statssekret\u00e6ren ikke prater veldig godt sammen, for b\u00e5de i 2007 og i 2008 lovet statssekret\u00e6r Aasrud at denne saken n\u00e5 skulle sendes ut og den skulle ryddes opp i. Jeg synes det er trist at det n\u00e5 i 2009 fortsatt ikke har skjedd noe, og at statsr\u00e5den fortsatt ikke har bestemt hva som skal skje. Men det det handler om, er faktisk at flere p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r etterkrav opptil 16\u201318 m\u00e5neder etter at de har mistet et familiemedlem p\u00e5 en institusjon. Statsr\u00e5den m\u00e5 v\u00e6re enig i at den typen etterkrav b\u00f8r man ettergi. Vanlig praksis er at etter seks m\u00e5neder forsvinner alle krav i et bo, mens det offentlige kan dr\u00f8ye dette og sende krav s\u00e5 lang tid etterp\u00e5. Jeg lurer p\u00e5 hva statsr\u00e5den vil gj\u00f8re med den problematikken, som er en viktig del av dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-21"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8r sommeren fremmet jeg, sammen med representanter for Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, et forslag der vi bad Regjeringen utvide flyktningkvoten for \u00e5 ta imot en gruppe vietnamesiske b\u00e5tflyktninger bosatt p\u00e5 Filippinene, mange av dem siden 1989. Jeg m\u00e5 f\u00e5 si at helt siden starten, da vi begynte \u00e5 jobbe med denne saken for flere \u00e5r siden, merket vi oss at statsr\u00e5den var imot \u00e5 ta imot disse vietnameserne. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at siden den gang har det v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 god og eksakt dokumentasjon fra statsr\u00e5den. Og jeg synes fortsatt det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re helt sikker p\u00e5 alle fakta i denne saken, fordi deler av grunnlaget her er uklart. Men det gjelder \u00e5 danne seg et helhetsbilde. Folk har p\u00e5 bakgrunn av den informasjonen som er tilgjengelig, dannet seg forskjellige helhetsbilder, og det har f\u00f8rt til at forskjellige folk har kommet til forskjellige konklusjoner. Forut for at vi fremmet forslaget, hadde vi i kommunalkomiteen brukt godt over to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 innhente informasjon, forh\u00f8re oss og sette oss inn i b\u00e5tflyktningenes situasjon, og g\u00e5tt runder med kommunalministeren og med flyktningorganisasjonene i Norge. Grunnen var at vi s\u00e5 at dette var en helt spesiell sak. Men vi \u00f8nsket ikke \u00e5 gj\u00f8re noe forhastet. Vi \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re grundige, slik at vi ikke fattet vedtak for tidlig, og vi \u00f8nsket ikke \u00e5 \u00f8delegge saken ved \u00e5 fremme den f\u00f8r vi visste at det var et flertall som var for. Jeg mener at det i den anledning er grunn til \u00e5 stille noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg stusser litt over Arbeiderpartiets standpunkt i denne saken. De begrunner det n\u00e5 bl.a. med at de g\u00e5r imot en s\u00e6rlov. Men n\u00e5r det gjelder dette med s\u00e6rlov, s\u00e5 er det alts\u00e5 den m\u00e5ten kommunalministeren har anbefalt oss \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, hvis vi absolutt vil gj\u00f8re det. Jeg \u2013 og SV for sin del \u2013 har ment at det burde v\u00e6re mulig \u00e5 ta imot disse som overf\u00f8ringsflyktninger og gi dem opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag etter den paragrafen. S\u00e5 det med s\u00e6rlov synes jeg er et rart argument fra Arbeiderpartiets side, for det er faktisk andre m\u00e5ter \u00e5 ta imot disse flyktningene p\u00e5, hvis man \u00f8nsket det. Men det er flere gode grunner til at vi endte opp med \u00e5 g\u00e5 inn for at flyktningene burde f\u00e5 komme til Norge, og det er behov for \u00e5 gjennomg\u00e5 noen punkter som gj\u00f8r denne saken spesiell. Vietnamesiske b\u00e5tflyktninger ble et fenomen som vi i Norge ble involvert i spesielt, fordi vi hadde mye skipstrafikk og fikk befatning med flyktningene. Det var ofte norske b\u00e5ter som m\u00f8tte vietnamesiske b\u00e5tflyktninger i fryktelig d\u00e5rlige b\u00e5ter. Man regner med at omtrent halvparten av dem som flyktet fra Vietnam, omkom under flukt. Den f\u00f8rste gruppen med b\u00e5tflyktninger kom like etter Vietnamkrigen, og den siste puljen kom da Sovjetunionen br\u00f8t sammen, noe som ble feiret hos oss, men som skapte st\u00f8rre undertrykkelse i de resterende kommunistregimene. Og det er ingen som setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved at folk flyktet fra Vietnam. Det var jo en tradisjon i Vesten tidligere \u00e5 ta imot folk som kom fra kommunistland, men den viljen forsvant kjapt etter at Sovjetunionen ble oppl\u00f8st. Det er, som sagt, ansl\u00e5tt at halvparten av b\u00e5tflyktningene mistet livet, og alle som har sett Hans Petter Molands \u00abThe Beautiful Country\u00bb, f\u00e5r et bitte lite innblikk i hva en flukt i b\u00e5t i \u00e5pent farvann dreier seg om, og hvorfor folk flyktet. S\u00e5 havnet de p\u00e5 Filippinene. Noen fikk flyktningstatus og kom til Norge, noen av dem, deriblant flere s\u00f8sken av dem som fikk flyktningstatus og kom til Norge, fikk ikke flyktningstatus. Noen av dem vendte tilbake til Vietnam med repatrieringsprogrammet som senere ble avsluttet, og noen ble igjen. S\u00e5 hvorfor er denne saken spesiell, og hvorfor skal de f\u00e5 komme til Norge? Jo, saken er spesiell fordi flyktningene av Amnesty og andre anses for reelt sett \u00e5 v\u00e6re statsl\u00f8se, uten skikkelige rettigheter p\u00e5 Filippinene. Det er en gruppe hvor mange ble skilt fra sine familier under UNHCRs flyktningutvelgelsesprosess, noe som ikke skal skje. Utvelgelsesprosessen har siden fra flere hold blitt kritisert for \u00e5 v\u00e6re korrupt. Flyktningene har sittet 15 \u00e5r, noe som tilsier at statusen deres b\u00f8r avklares endelig, og UNHCR har uttalt \u2013 jeg vil tippe bl.a. p\u00e5 grunn av hele prosessen som har v\u00e6rt forut \u2013 at det vil v\u00e6re \u00aben sterk humanit\u00e6r gest\u00bb \u00e5 ta imot dem. UNHCR vil selvf\u00f8lgelig aldri prioritere folk som ikke har flyktningstatus, framfor folk som har det, og det er 20\u00a0millioner andre mennesker som har det. Likevel sier de at det vil v\u00e6re \u00aben sterk humanit\u00e6r gest\u00bb, og det gir oss rom for \u00e5 tolke det dit hen at dette vil bli im\u00f8tesett med blide \u00f8yne. Det er ogs\u00e5 flere andre land som enten er i gang med \u00e5 vurdere \u00e5 ta imot disse flyktningene, eller som tar imot dem. Flyktningene vil f\u00e5 et bedre liv, familiene deres i Norge slipper \u00e5 bekymre seg for s\u00f8sken og andre familiemedlemmer. Og p\u00e5 denne m\u00e5ten setter vi et punktum for Vietnamkrigen og for en del av dem som ble rammet av den. Derfor fatter vi i Stortinget i dag et klokt vedtak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er dessverre n\u00f8dt til \u00e5 korrigere finansministeren p\u00e5 et viktig felt. Det sentralbanksjefen sa i sin \u00e5rstale, var at det n\u00e5 var mulig \u00e5 komme tilbake til handlingsregelen. Han fastslo at det tvert imot var brukt for mye penger, han anslo til og med realavkastningen til \u00e5 v\u00e6re 6 pst., og ikke 4 pst., som handlingsregelen tilsier. Han sa at de \u00f8konomiske utsiktene n\u00e5 framover gj\u00f8r det mulig \u00e5 komme tilbake til handlingsregelen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-17"}
+{"label": "1", "text": "Prosjektet representanten Str\u00f8m tar opp, er et av de prosjektene som virkelig drar ned den samfunns\u00f8konomiske nytten av det som settes i gang. I tillegg er det et prosjekt der man s\u00f8rger for \u00e5 velge en tras\u00e9 hvor man \u00f8delegger mest mulig natur. Det beklager jeg sterkt at man har valgt. Det er trist at stortingsflertallet har valgt det. Det er s\u00e5nn at man m\u00e5 ta noen verdivalg en gang i blant. Da kan det hende at det er ting som er viktigere, som det \u00e5 verne om natur, ur\u00f8rte omr\u00e5der og vern av truede arter, enn valget av akkurat en bestemt tras\u00e9. Tor-Arne Str\u00f8m stiller et sp\u00f8rsm\u00e5l han vet svaret p\u00e5. Det har v\u00e6rt ogs\u00e5 delte oppfatninger i SV om dette. Det har det. SV har g\u00e5tt for et annet alternativ hele veien, fordi vi har ment at det hadde g\u00e5tt an \u00e5 unng\u00e5 de st\u00f8rste \u2026 Og s\u00e5nn er det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "0", "text": "I ei tid d\u00e5 det popul\u00e6rt vert sagt at n\u00e6ringslivet g\u00e5r s\u00e5 det grin, ei tid d\u00e5 statistikken viser nedgang i talet p\u00e5 arbeidsledige, opplever vi i mitt heimfylke, Sogn og Fjordane, at folketalet g\u00e5r ned. Dette bekymrar meg sterkt. Etter mitt syn m\u00e5 industriarbeidsplassane vere berebjelkane i lokalsamfunnet. Trygge arbeidsplassar i industrien er heilt avhengig av langsiktige og f\u00f8reseielege rammevilk\u00e5r. Eg har sagt det i denne salen tidlegare, og eg gjentek det i dag. Eg vert stadig kontakta av industrileiarar som er fortvila over at rammevilk\u00e5ra har endra seg i negativ retning i altfor stor grad og altfor ofte. Eg sakna konkrete utspel om rammevilk\u00e5ra for n\u00e6ringslivet i statsministeren sitt innlegg tidlegare i dag. Eg registrerer ogs\u00e5 signala som kjem fr\u00e5 n\u00e6ringslivet, spesielt transportn\u00e6ringa, der det vert p\u00e5peika frustrasjon og fortviling over noverande regjering si haldning til \u00e5 overf\u00f8re store delar av kostnadane for framtidig vegutbygging til n\u00e6ringslivet og til innbyggjarane i form av eit utal bompengestasjonar som er planlagde rundt i heile landet. Vegutbygging er og m\u00e5 vere eit statleg ansvar fullt ut. Brukarane av vegane betaler meir enn nok allereie. Ikkje minst kjem det sterke signal fr\u00e5 fiskeb\u00e5treiarane om deira vanskar. Dette er ei n\u00e6ring som har enorm betydning for Sogn og Fjordane, b\u00e5de p\u00e5 sj\u00f8 og land. Reiarane er mellom anna sv\u00e6rt spente p\u00e5 kva som vert resultatet av struktureringstiltaka i fiskerifl\u00e5ten. B\u00e5de Sogn og Fjordane Fiskarlag og Sogn og Fjordane Rederiforening har vore positive til strukturering, fordi dei ser dette som heilt naudsynt. P\u00e5 same m\u00e5ten som reiarane registrerer ogs\u00e5 eg at strukturutvalet har delt seg omtrent p\u00e5 midten i sitt syn p\u00e5 strukturering. For n\u00e6ringa vert det dermed s\u00e6rs viktig kva Regjeringa f\u00f8retek seg i denne saka. I Sogn og Fjordane er det eit inntektspotensial p\u00e5 rundt 700 mill. kr pr. \u00e5r dersom ein f\u00e5r byggje ut planlagde sm\u00e5kraftverk. Mellom anna for mange b\u00f8nder vil dette vere ei tilleggsinntekt som kan vere avgjerande for vidare drift. Etter mi meining er mange sm\u00e5kraftverk blitt stansa av det som eg vil kalle meiningslause milj\u00f8krav. Dersom lokalsamfunna ikkje skal f\u00e5 lov til \u00e5 utnytte sine naturlege ressursar, kva skal lokalsamfunna d\u00e5 leve av?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "0", "text": "Det skal representanten Bastesen i hvert fall ha: Han holdt et engasjert innlegg. Han er sikkert blitt motivert av den senere tids utvikling i Troms. Men n\u00e5r det gjelder innholdet \u2013 s\u00e6rlig alt vi skal melde oss ut av, alt samarbeid vi er med i, hvor f\u00e6lt det er, hvor trasig det er at vi har Schengen-avtalen, og E\u00d8S-avtalen er det jo en krise for Norge at vi fortsatt har, s\u00e5 den m\u00e5 vi si opp \u2013 tror representanten Bastesen at vi bare kan tiltre de tidligere handelsavtalene. Det har jeg ingen tro p\u00e5, for da m\u00e5 vi nok begynne \u00e5 reforhandle en del av innholdet i disse handelsavtalene. Med den enorme befolkningen som Norge har bak seg i forhold til EU \u2013 \u00e5 skulle forhandle fram nye handelsavtaler med dem \u2013 skal vi virkelig f\u00e5 omsatt fisk, tror representanten Bastesen. Jeg tror nok hverdagen blir litt annerledes. Representanten Bastesen kan f\u00e5 svare p\u00e5 f\u00f8lgende: Er det snart noe internasjonalt organ igjen som Bastesen og Kystpartiet mener vi skal v\u00e6re medlem av? Eller skal vi melde oss ut og tilbake til steinalderen, st\u00e5 helt alene mot alle og hele verden og klare oss selv?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Vi skal behandle Oslopakke 3 her i dag ogs\u00e5. Dette har v\u00e6rt en lang prosess, som flere representanter tidligere har v\u00e6rt innom. Jeg vil minne om hva det er som ligger til grunn for dette forliket. Dette forliket har fire komponenter som det er viktig \u00e5 huske \u2013 det er et kjempesv\u00e6rt forlik: Det handler om rekkef\u00f8lgen p\u00e5 prosjektene. Det handler om finansieringen av prosjektene. Det handler om balansen mellom hva pengene skal g\u00e5 til. Og det handler ikke minst om klima. Jeg vil si det s\u00e5 sterkt at n\u00e5r vi her p\u00e5 Stortinget etter alle de forhandlingene som har funnet sted lokalt og alt det arbeidet som har skjedd fram til n\u00e5 \u2013 vi har merknader fra hele komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, som sier at alle eventuelle endringer skal v\u00e6re godt forankret lokalt \u2013 s\u00e5 grenser det til illojalitet mot det forliket vi f\u00e5r til her i dag, \u00e5 g\u00e5 ut dagen f\u00f8r dette skal behandles i Stortinget og l\u00f8fte inn et kjempesv\u00e6rt veiprosjekt, E18, et enormt veiprosjekt som har ligget etter 2014 i Oslopakke 3, slik som den n\u00e5 foreligger, og p\u00e5 den m\u00e5ten, innenfor den neste fire\u00e5rsperioden, si at dette skal n\u00e5 prioriteres opp. Det er ingen tvil om at alle vi som sitter her og prioriterer samferdselsprosjekter, vi vet jo at prioriterer du noe opp, s\u00e5 prioriterer du andre ting ned. N\u00e5r vi er enige om at klima skal ligge til grunn for det arbeidet vi skal gj\u00f8re, vil jeg stille det grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5let om det \u00e5 sette inn E18 i dette prosjektet og dermed prioritere ned andre ting, vil v\u00e6re noe som forbedrer klimaet i den pakken. Svaret p\u00e5 det er at det vil det ikke kunne gj\u00f8re. Dermed synes jeg at det opplegget det legges opp til, og de ballongene og de forslagene som er fremmet fra de to fra styringsgruppen, fra b\u00e5de byr\u00e5den i Oslo og fylkesordf\u00f8reren i Akershus, er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for oss n\u00e5r vi skal drive p\u00e5 her. Jeg merker meg at dette dras opp som en sak til valgkampen. Dette er alts\u00e5 et forlik vi har g\u00e5tt sammen om for \u00e5 s\u00f8rge for b\u00e5de \u00e5 l\u00f8se problemene i samferdselssektoren i Oslo og s\u00f8rge for den f\u00f8rste satsingen der vi faktisk tar bompenger og bedrer driften av kollektivtrafikken. Vi ser at allerede f\u00f8r vi vedtar dette i dag, er alts\u00e5 H\u00f8yre og Fremskrittspartiet p\u00e5 krigsstien. Jeg stiller ett sp\u00f8rsm\u00e5l til h\u00f8yresiden, og det er om H\u00f8yre og Fremskrittspartiet her ikke skj\u00f8nner at det de holder p\u00e5 med, er \u00e5 sette p\u00e5 spill et kjempesv\u00e6rt og viktig forlik, som i utgangspunktet ogs\u00e5 var for \u00e5 l\u00f8se klimaproblemene. S\u00e5 er det det siste (presidenten klubber) \u2026 og det f\u00e5r vi ta p\u00e5 et senere tidspunkt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00abDet er n\u00e5 kraftige protestar i Europa p\u00e5 eit verdsomspennande amerikansk avlyttingsnettverk. Echelon-nettverket driv, if\u00f8lgje tidlegare CIA-sjef R. James Woolsley, med spionasje mot mellom anna europeisk industri. Andre kjelder hevdar at ogs\u00e5 regjeringar og politiske milj\u00f8 vert overvaka. Kan statsr\u00e5den klargjere kva den norske regjeringa veit om Echelon, og kan det eventuelt vere aktuelt \u00e5 be om ei forklaring fr\u00e5 amerikanske myndigheiter om kva Echelon er, og kva det vert brukt til?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-04-12"}
+{"label": "1", "text": "Det som er grunnen til dette, er det som blir kalla for verdsetjingsdiskriminering. Dei jobbane som kvinner tradisjonelt har valt \u00e5 ta, blir systematisk l\u00e5gare l\u00f8nte ut fr\u00e5 utdanning, erfaring, kompetanse og ansvar. Det er spesielt velferdsyrke som kvinner i stor grad vel, som blir systematisk l\u00e5gare l\u00f8nte enn dei klassisk mannsdominerte yrka. Det betyr at ein f\u00e5r mykje meir l\u00f8n for arbeid med r\u00f8yr, kablar og vegar enn for \u00e5 jobbe med barn, unge og eldre. Det er der det store skiljet er. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l igjen til statsr\u00e5den, for \u00e5 f\u00e5 eit ordentleg svar, er: Vil statsr\u00e5den vurdere \u00e5 g\u00e5 inn i partssamansette forhandlingar med partane i arbeidslivet med m\u00e5l om \u00e5 bidra f.eks. med eit kronetillegg som Likel\u00f8nnskommisjonen f\u00f8reslo for \u00e5 tette l\u00f8nsgapet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Det jeg oppfatter at Kristin Halvorsen har sendt som en utfordring til Regjeringen, og som jeg slutter meg til hundre prosent, er at de tre sentrumspartiene og SV i 1994 stod sammen om \u00e5 argumentere for at den handlefriheten vi har utenfor EU, er veldig, veldig viktig og mye verdt for Norge, og den skal brukes til noe. S\u00e5 f\u00e5r vi alts\u00e5 en regjering som overhodet ikke bruker den til noe n\u00e5r det gjelder milj\u00f8et. Jeg sier ikke at den ikke brukes til noe i utenrikspolitikken, men n\u00e5r det gjelder milj\u00f8et, brukes den ikke i det hele tatt. V\u00e5r utfordring til Regjeringen er: Bruk den handlefriheten til \u00e5 v\u00e6re pressgruppe overfor EU n\u00e5r det gjelder de mange negative milj\u00f8direktivene i EU. Bruk den handlefriheten i Kyoto-prosessen. N\u00e5 er jo Norge bak EU i Kyoto-prosessen, ikke foran. Dernest \u2013 og her er jeg helt sikker p\u00e5 at Grete Knudsen er enig \u2013 er det et tankekors at vi sa nei til EU i 1994 for \u00e5 f\u00e5 mindre h\u00f8yrepolitikk, og s\u00e5 har vi alts\u00e5 endt opp med at Norge n\u00e5 er det eneste land i hele Vest-Europa hvor ytre h\u00f8yre har avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 politikken. Og vi er vel omtrent det eneste land i hele Vest-Europa, bortsett fra i Spania, hvor det tradisjonelle H\u00f8yre har vesentlig innflytelse p\u00e5 politikken. Alts\u00e5: Alle sentrumspartiene, SV og Arbeiderpartiets EU-motstandere sa nei til EU for \u00e5 f\u00e5 mindre h\u00f8yrepolitikk i Norge, og s\u00e5 har Norge endt opp som det landet i Europa hvor det er minst sosialdemokrati og mest h\u00f8yrepolitikk. Det m\u00e5 jo v\u00e6re et tankekors. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om EUs utenrikssamarbeid: SV g\u00e5r for fullt inn i de tingene Grete Knudsen snakker om, f.eks. Barentssamarbeidet, som er en praktisk m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere forholdet mellom Russland, EU og Norge p\u00e5. Dette er vi ivrige tilhengere av. Jeg var for to dager siden p\u00e5 en konferanse i Washington som Bellona arrangerte, hvor russiske og amerikanske eksperter sammen med noen f\u00e5 norske politikere og andre satt sammen for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bidra til \u00e5 l\u00f8se milj\u00f8problemene i nordomr\u00e5dene. Det er den type praktisk samarbeid som vi b\u00f8r ha, og som vi b\u00f8r ha mer av, og som ingen EU-motstander burde ha det minste imot \u00e5 g\u00e5 inn i.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg ser fram til at de endringene som vurderes, skal komme hit, slik at man kan f\u00e5 en viss form for endring. Men det var et par punkter som statsr\u00e5den ikke var inne p\u00e5, og som jeg finner grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om. Det ene er knyttet til bruken av generell kontra individuell refusjon. Statsr\u00e5den viste bl.a. til at man har nytte av individuell refusjon. Ja, selvf\u00f8lgelig har vi det i en del tilfeller. Det er ingen uenig i. Men Stortinget og Regjeringen har faktisk p\u00e5pekt at det b\u00e5de er \u00f8nskelig og n\u00f8dvendig n\u00e5r det gjelder de store pasientgruppene, at man f\u00e5r til en vridning over fra individuell til generell refusjon. Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Hvor mange legemidler har man faktisk overf\u00f8rt fra individuell til generell refusjon etter at man kom med det signalet, kontra hvor mye som har skjedd den andre veien? Min p\u00e5stand er at det er kun ett stort og betydelig legemiddel som har blitt f\u00f8rt den veien, men det kan jo statsr\u00e5den kommentere i sitt neste innlegg. Videre er vi helt klart enige om at hele befolkningen skal sikres tilgang til legemidler. Jeg sa ogs\u00e5 i mitt innlegg at jeg er helt sikker p\u00e5 at samtlige som sitter i denne salen, og de som er engasjert i helse- og sosialpolitikk, har for \u00f8ye at vi skal gj\u00f8re det beste for dem som er syke. Men problemet n\u00e5r det gjelder \u00a7 10a, individuell refusjon, er at mange m\u00e5 innom spesialist f\u00f8r s\u00f8knaden skal kunne sendes til NAV. Det er jo der man har den store forsinkelsen. De fem ukene er \u00e9n bit av det, men den st\u00f8rste problemstillingen er det \u00e5 kunne f\u00e5 tilgang til spesialist ogs\u00e5 ute i distriktet, slik at s\u00f8knaden faktisk kan sendes videre til NAV-systemet. Det er vi n\u00f8dt til \u00e5 fokusere mer p\u00e5, slik at man sikrer at uansett bostedsadresse skal man ha de samme mulighetene. Det er en av problemstillingene. S\u00e5 viste man til at kostnadene skal st\u00e5 i rimelig forhold til det man har som utbytte. Selvf\u00f8lgelig skal de gj\u00f8re det. Men jeg henviser da til ECON-rapporten som jeg viste til i mitt innlegg, der ECON konkluderer bl.a. med f\u00f8lgende: \u00abForbruket av nye KOLS-legemidler synker etter forskriftsendringen. Nedgangen er st\u00f8rre i Oslos \u00f8stlige bydeler enn i vestlige bydeler. Det er ogs\u00e5 en \u00f8kning i forbruket av de nye legemidlene p\u00e5 hvit resept. Dette kan bety at forskriftsendringen har bidratt til \u00f8kte sosiale ulikheter i behandlingen av KOLS.\u00bb Og neste punkt: \u00abTall fra pasientregisteret tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at forskriftsendringen har bidratt til flere akuttinnleggelser med diagnose KOLS.\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er: Vil statsr\u00e5den g\u00e5 n\u00e6rmere inn i disse tallene for \u00e5 v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at det som vi faktisk gj\u00f8r, ikke er til det verre for pasientene, men til det beste for pasientene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan bekrefte at jernbanen kommer til \u00e5 v\u00e6re sentral som tilbringertjeneste til flyplasser, ikke bare Gardermoen, men i alle de store byene. Vi ser ogs\u00e5, som jeg nevnte i forrige debatt, at flere reisende fra Eigersund-omr\u00e5det n\u00e5 har begynt \u00e5 ta toget til Gardermoen framfor \u00e5 kj\u00f8re bil til Sola og fly til Gardermoen, rett og slett fordi en har f\u00e5tt flere avganger, det korresponderer bedre, og en kan slippe overnatting p\u00e5 hotell. Det som har v\u00e6rt veldig tydelig, og som en kommuniserte ogs\u00e5 i g\u00e5r, er at den jernbanereformen vi n\u00e5 har, ikke er den \u00abprivatiseringsgreia\u00bb som enkelte i opposisjonen pr\u00f8ver \u00e5 gi inntrykk av. Staten skal eie jernbanen, staten skal ha ansvar for infrastrukturen, og det er ogs\u00e5 staten som skal eie togmateriell. Men n\u00e5r en ser p\u00e5 hvordan en kan f\u00e5 utnyttet togmateriell best mulig, er det flere modeller oppe og g\u00e5r, enten det er at det selskapet som skal vedlikeholde tog, ogs\u00e5 st\u00e5r som eier, eller at det infrastrukturselskapet som skal eie jernbanesporene, ogs\u00e5 eier togsettene. Men det er ikke snakk om \u00e5 selge togsett, det er ikke snakk om \u00e5 selge noe jernbane. Dette er et rigid system som trenger offentlig styring og kontroll, og da m\u00e5 en ogs\u00e5 ha offentlig eierskap.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret, og jeg synes det er veldig bra at kulturministeren er opptatt av denne problemstillingen. Det er ikke slik at menn har flere kunstneriske gener enn kvinner, s\u00e5 det m\u00e5 v\u00e6re noe strukturelt som gj\u00f8r at det er forholdsvis f\u00e5 kvinnelige filmskapere i Norge. Akt\u00f8rene sj\u00f8l snakker om b\u00e5de glasstak og glassvegger. Det kvinnenettverket som nettopp er startet opp her i Norge, etterlyser en offensiv holdning fra det politiske milj\u00f8et, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 andre. Jeg synes nok at vi i det politiske liv skal vise en offensiv holdning. Derfor sp\u00f8r jeg om Regjeringa vil gj\u00f8re som den svenske regjeringa og foresl\u00e5 40 pst. av midlene til kvinnelige manusforfattere, produsenter og regiss\u00f8rer innen fem \u00e5r, og dermed s\u00f8rge for at likestillingsloven ogs\u00e5 kan gjelde i filmbransjen, som p\u00e5 andre samfunnsomr\u00e5der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 Lodve Solholm.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-01"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen har fokusert mye p\u00e5 handlingsplanen mot fattigdom. Det er i dag ca. en kvart million pensjonister som lever under fattigdomsgrensen slik den er definert av OECD. Det betyr at de mottar under 113 000 kr i \u00e5ret, som de skal leve av. Mange av disse minstepensjonistene har blitt minstepensjonister fordi de gjennom et langt liv har v\u00e6rt hjemmev\u00e6rende og oppdratt egne barn. Det er kanskje ikke en verdivurdering som Arbeiderpartiet kjenner seg hjemme i, men det var en verdi som var sv\u00e6rt viktig i datidens familier. Det er det mange av disse kvinnene som blir straffet for i dagens samfunn. N\u00e5r man g\u00e5r igjennom Regjeringens handlingsplan mot fattigdom, finner man ikke denne gruppen. Minstepensjonistene, landets slitere som har bygget opp landet etter krigen, er ikke nevnt med et eneste ord. Hvis man ser p\u00e5 de tiltakene som Regjeringen fremhever, er det tiltak for \u00e5 komme inn i arbeidslivet, tiltak for barn og unge, tiltak for kriminelle, tiltak for innvandrere, og igjen: Minstepensjonistene er ikke nevnt med et eneste ord. Jeg synes det blir st\u00e5ende i et ganske grelt lys, n\u00e5r Regjeringen bruker s\u00e5 mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 snakke om behovet for \u00e5 bekjempe fattigdom, at de ikke l\u00f8fter en finger for \u00e5 hjelpe mange av de eldre i v\u00e5rt samfunn som har slitt hele livet, og som n\u00e5 gjennom statsbudsjettet f\u00e5r en hilsen fra Regjeringen i form av \u00f8kt matmoms, \u00f8kt NRK-lisens, \u00f8kt boligbeskatning og \u00f8kte egenandeler \u2013 egenandeler som Regjeringen selv har varslet i Soria Moria-erkl\u00e6ringen at de skal g\u00e5 igjennom med sikte p\u00e5 \u00e5 holde dem p\u00e5 et lavt niv\u00e5. Hvordan forklarer statsministeren denne totale mangel p\u00e5 satsing p\u00e5 landets eldre?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-11"}
+{"label": "0", "text": "Neste \u00e5r feirer vi to viktige jubileer i Norge. Viktigst av alt er uten tvil 200-\u00e5rsjubileet for Grunnloven. Det gleder vi oss alle til \u00e5 feire. Uten sammenligning for \u00f8vrig markerer vi ogs\u00e5 at det er 20 \u00e5r siden Norge sluttet seg til E\u00d8S. Legg merke til at jeg brukte ordet \u00abmarkerer\u00bb, men jeg tror at vi kan bruke ordet \u00abfeirer\u00bb her ogs\u00e5. E\u00d8S er den mest sentrale delen av v\u00e5re avtaler med EU. Norges forhold til EU er ikke et forhold bygget p\u00e5 kj\u00e6rlighet, det kan vi nok v\u00e6re enige om. Kompromisser er sjelden bygget p\u00e5 kj\u00e6rlighet. At det ikke er et fullverdig ekteskap, betyr ikke at det er et d\u00e5rlig forhold, men som i alle forhold kan man ikke gj\u00f8re som man vil. Man m\u00e5 ha en viss troskap til det som ligger i bunnen for forholdet. Det norske folk har to ganger sagt nei til norsk EU-medlemskap. E\u00d8S ble \u2013 og er fremdeles \u2013 det som skulle binde Norge sammen med EU. Et av de sentrale kjennetegnene ved E\u00d8S-avtalen er at det er en dynamisk avtale. Det gjelder b\u00e5de i bredde og i dybde p\u00e5 flere vis. Av og til i debatten om E\u00d8S her i Norge kan man f\u00e5 inntrykk av at noen tror at den avtalen som ble gjort for 20 \u00e5r siden, skulle v\u00e6re akkurat lik den som er i dag. Det er ikke tilfellet n\u00e5r en avtale er dynamisk. Ved starten for 20 \u00e5r siden var syv land tilsluttet E\u00d8S. I dag er det faktisk Norge som er stormakten i E\u00d8S, og det er ikke verst \u00e5 kunne omtale oss som stormakt av og til. Vi st\u00e5r der sammen med Island, og vi st\u00e5r der sammen med Liechtenstein. Sverige, Finland og \u00d8sterrike gikk videre og ble som kjent fullverdige medlemmer av unionen. Norge er gjennom E\u00d8S en del av det indre marked. EU er Norges viktigste handelspartner, og EU-landene utgj\u00f8r da Norges viktigste eksportomr\u00e5de. Tilgangen til det indre marked betyr mye for n\u00e6ringslivet i Norge. Det indre marked er v\u00e5rt hjemmemarked. Det betyr at Norge, som er et land med snaut 5 millioner innbyggere, med E\u00d8S f\u00e5r tilgang til et marked med snaut 500 millioner flere innbyggere. Det er ikke et lite antall. At dette i det store og hele er et gode, sier seg nesten selv. Samtidig som E\u00d8S har utviklet seg siden starten for 20 \u00e5r siden, har EU utviklet seg mye. EU/E\u00d8S knytter oss ikke lenger opp mot 12 medlemsland, men 28, med Kroatias inntreden denne sommeren som det forel\u00f8pig siste. Og uavhengig av hva man mener om norsk medlemskap i EU \u2013 jeg kan jo avsl\u00f8re hva jeg mener her, siden vi skal ha \u00e5penhet i denne sal, at jeg er det man kaller en ikke-praktiserende EU-tilhenger \u2013 tror jeg ikke jeg tar munnen for full n\u00e5r jeg sier at EU har kommet for \u00e5 bli. Montenegro og Albania st\u00e5r utenfor d\u00f8ra n\u00e5 og venter p\u00e5 \u00e5 bli sluppet inn, mens flere andre land n\u00e6rmer seg. Per dags dato er 70 pst. av Europas befolkning tilsluttet EU. Det er sant som det er sagt, at norsk innenrikspolitikk begynner mer og mer i EU. Det er ikke n\u00f8dvendigvis noe negativt. Med denne regjeringen f\u00e5r vi en aktiv europapolitikk. Det er bra. Vi har opplevd \u00e5 havne bakp\u00e5 ved enkelte anledninger. \u00c5 fors\u00f8ke \u00e5 p\u00e5virke i etterkant har ganske lite for seg. Det er \u00e5 p\u00e5virke i forkant som kan gi resultater. Det betyr ogs\u00e5 at vi skal ha et mer aktivt forhold til de sakene som diskuteres i EU, og i forkant av beslutningene som har innvirkning p\u00e5 Norge. Fremskrittspartiets utgangspunkt er at vi b\u00f8r v\u00e6re for det vi er for, og imot det vi er imot. Fremskrittspartiet var \u2013 og er fremdeles \u2013 imot innf\u00f8ringen av datalagringsdirektivet, men et stortingsflertall gikk for det, og det m\u00e5 respekteres. I det siste har det v\u00e6rt litt st\u00f8y rundt b\u00e5de postdirektivet og ostetollen \u2013 eller oste- og bifftollen er det vel egentlig. Enkelte har fors\u00f8kt \u00e5 framstille det slik at her m\u00e5 Norge st\u00e5 samlet med bakgrunn i at det er nasjonale interesser det er snakk om, spesielt p\u00e5 ost. Enkelte fors\u00f8ker \u00e5 snevre inn og ta monopol p\u00e5 hva som er \u00abnasjonale interesser\u00bb. Det kan ikke komme som noen overraskelse p\u00e5 noen at en H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjering, som er sterk tilhenger av konkurranse og det frie marked, vil slutte seg til det som nettopp fremmer dette. Bare for \u00e5 klare opp litt her: Akkurat som den norske modellen ikke er det samme som den til enhver tid gjeldende r\u00f8d-gr\u00f8nne politikken, er heller ikke norske interesser synonymt med r\u00f8d-gr\u00f8nne programpunkter. Uavhengig av hva sp\u00f8rsm\u00e5let er, er alltid proteksjonisme feil svar. N\u00e5r den forrige regjeringen skrudde opp tollen p\u00e5 ost og kj\u00f8tt, opptr\u00e5dte den proteksjonistisk. Jeg har full forst\u00e5else for irritasjonen dette skapte i EU, og det er ogs\u00e5 i strid med intensjonene i E\u00d8S-avtalen. Dette handler ikke om knefall for EU, dette handler om politikk. Jeg deler alts\u00e5 denne regjeringens syn, at det er i Norges interesse \u00e5 arbeide imot proteksjonisme og h\u00f8ye tollmurer. Her er det ogs\u00e5 relevant \u00e5 nevne Norges eksportinteresse n\u00e5r det gjelder fisk. Jeg vil ogs\u00e5 nevne \u2013 jeg var jo s\u00e5 vidt inne p\u00e5 det \u2013 dette med norsk n\u00e6ringsliv og tilgang til det indre marked. Det er alts\u00e5 ekstremt viktig for norsk n\u00e6ringsliv, norsk industri, \u00e5 ha like konkurransevilk\u00e5r som resten av Europa. Derfor er det ogs\u00e5 et problem n\u00e5r det blir etterslep p\u00e5 implementeringen av rettsakter. Jeg er glad for at denne regjeringen tar tak i dette. N\u00e5r det gjelder Schengen, som er en annen av avtalene vi er knyttet til, som er en god avtale \u2013 og som ogs\u00e5 er en naturlig oppf\u00f8lging i og med Sveriges og Finlands inntreden i den nordiske passunionen \u2013 blir de ytre grensene viktigere n\u00e5r de indre grensene fjernes. Her er det ogs\u00e5 viktig for Norge \u00e5 tre st\u00f8ttende til, spesielt overfor Spania og Hellas, slik at man klarer \u00e5 h\u00e5ndtere dette p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg tror ingen i denne sal har forblitt uber\u00f8rt av hendelsene ved f.eks. Lampedusa. Jeg tror man er ganske hard hvis man ikke blir ber\u00f8rt av det. Det er ogs\u00e5 noe som m\u00e5 h\u00e5ndteres. Jeg ser fram til \u00f8kt \u00e5penhet overfor befolkningen om prosessene og \u00f8kt involvering og engasjement fra Stortinget. Litt om den \u00f8konomiske utviklingen i Europa. Det er store forskjeller p\u00e5 landene. I Hellas er det opp mot 30 pst. arbeidsledighet. Det er trist \u00e5 konstatere, men det er faktisk ikke rart at det gir grobunn for ekstremisme \u2013 som vi har sett med Gyllent daggry. Vi ser det samme i Ungarn med Jobbik. Det er utfordringer som vi m\u00e5 h\u00e5ndtere. Vi m\u00e5 sl\u00e5 tilbake mot framveksten av ekstremisme i Europa, og det m\u00e5 vi ogs\u00e5 st\u00e5 samlet om. EU er verken dyret i \u00e5penbaringen eller Edens hage. Det er alts\u00e5 ikke dagen i dag for en ny norsk EU-debatt. Men det er en dag for \u00e5 snakke om det praktiske forholdet vi har til EU \u2013 for det er faktisk det vi har, det er ikke et kj\u00e6rlighetsforhold, det er et pragmatisk forhold \u2013 og hvordan vi kan h\u00e5ndtere dette p\u00e5 en bedre m\u00e5te. En aktiv europapolitikk handler ogs\u00e5 om \u00e5 prioritere, og det handler om \u00e5 velge sine kamper. Ikke minst handler det om \u00e5 skape engasjement og utnytte til fulle det handlingsrommet avtalen gir oss. Det er ogs\u00e5 utfordringer innad i EU. Det er grunn til \u00e5 ha varsellamper p\u00e5 dersom stadig flere direktiver og stadig mer regelverk f\u00f8rer til \u00f8kt byr\u00e5krati og mindre oversiktlighet. Dette er jo ikke minst en debatt som foreg\u00e5r innad i EU og i EUs eneste folkevalgte organ, EU-parlamentet. Det er en debatt jeg mener vi b\u00f8r f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5. En annen utfordring er eksport av velferdsgoder. Det vil denne regjeringen se p\u00e5 \u2013 det ligger i plattformen. Jeg vil avslutte med \u00e5 gi en reisehilsen til dem som skal til Bali. Jeg snakket litt om proteksjonisme her i stad. Det er noe som opptar meg veldig. Jeg mener det er negativt \u00e5 foreta proteksjonistiske tiltak, og jeg vil kjempe imot det. Jeg vil \u00f8nske dem som skal til Bali, lykke til. S\u00f8rg n\u00e5 for \u00e5 bidra til at det blir slutt p\u00e5 tolv \u00e5rs \u00f8rkenvandring. Gj\u00f8r oss stolte og st\u00e5 opp for en friere verdenshandel.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-28"}
+{"label": "0", "text": "H\u00f8ringsuttalelsene vil vi selvf\u00f8lgelig gjennomg\u00e5 p\u00e5 en grundig og god m\u00e5te. Det som sto i h\u00f8ringsutkastet knyttet til SSB-tallene, var at det kan bli en dobling. Det har ikke v\u00e6rt det s\u00e5 langt, men hvor mange som kommer p\u00e5 familiegjenforening, handler ogs\u00e5 om hvilke grupper som kommer til Norge. Somaliere har eksempelvis familiegjenforening i st\u00f8rre grad enn det en del andre grupper har. S\u00e5 er det s\u00e5nn at n\u00e5r jeg omtaler rapporter \u2013 jeg tror ogs\u00e5 representanten Bekkevold kjenner til at det kan v\u00e6re vanskelig n\u00e5r du blir intervjuet, \u00e5 snakke en halvtime om en rapport. Du skal v\u00e6re ganske rask, og du skal ta de poengene som du mener er viktige. Det med ankerbarn st\u00e5r i den rapporten. Vi vet ogs\u00e5 at noen barn i Norge har f\u00e5tt familien sin hit, de har blitt sendt til Norge og f\u00e5tt familiegjenforening, s\u00e5 det skjer i dag. Men det som er v\u00e5rt hovedpoeng n\u00e5r det gjelder barna, er at vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 begrense tilstr\u00f8mmingen, p\u00e5 grunn av barnas beste.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-02-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker ogs\u00e5 for det svaret og vil understreke hvor viktig det er at man ogs\u00e5 drar med skoler og barnehager. Dette vil jo v\u00e6re de fremste arenaene for hjelp. I den sammenhengen vil jeg understreke behovet for at de som st\u00e5r n\u00e6rmest barna, bl.a. i barnehager og skoler, f\u00e5r tilbud om kompetanseutvikling. Den meldinga jeg har f\u00e5tt, er at \u00f8konomi ofte stanser mulighetene for kompetanseutvikling. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil statsr\u00e5den \u00e5pne for at psykiatrimidler kan brukes i kompetanseutviklingen for dem som st\u00e5r barna n\u00e6rmest? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder de voksne. Jeg er veldig opptatt av at fengslene er overrepresentert av disse fangene. Jeg f\u00e5r brev med b\u00f8nn om hjelp, og om at de ikke f\u00e5r den hjelpen de trenger, bl.a. fordi fengselshelsetjenesten ikke fungerer. Vil statsr\u00e5den se p\u00e5 og unders\u00f8ke hva slags hjelp fanger med ADHD-problematikk f\u00e5r, og s\u00f8rge for at de f\u00e5r den hjelpen de trenger, og eventuelt medisinering, slik at de kan fungere bedre n\u00e5r de kommer ut i samfunnet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg hadde gledet meg til denne replikken fra representanten H\u00f8ybr\u00e5ten. Jeg tenkte vi skulle ha en liten runde i forhold til hva som stod i Aftenposten i g\u00e5r, men jeg skj\u00f8nner n\u00e5 at H\u00f8ybr\u00e5ten og Kristelig Folkeparti har funnet ut at det forslaget til statsbudsjett som vi har lagt fram, har en langt bedre sosial profil enn den de selv ble tvunget til sammen med H\u00f8yre \u2013 s\u00e5 den er grei. S\u00e5 til avskrivningssatsene. Ja, det er riktig at den forrige regjeringen har lagt inn et forslag om \u00e5 endre avskrivningssatsene \u2013 som vi ikke har st\u00e5tt p\u00e5. Det handler punkt 1 om at det ikke er av de prioriterte sakene fra Soria Moria-forhandlingene, og punkt 2 om at for de deler av industrien som dette ville betydd en betydelig lettelse for, g\u00e5r det ganske bra n\u00e5. Derfor er ikke det med i de prioriteringene vi har gjort for 2006.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-11-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil p\u00e5 vegne av opposisjonen presisere at vi ikke varsler omkamp om selve fusjonen. Den g\u00e5r sin gang, og de som er private eiere, skal vite at en ny regjering, fra opposisjonspartiene, ikke vil pr\u00f8ve \u00e5 \u00f8delegge de verdiene \u2013 de ligger fast. Man kan heller sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hvorfor Regjeringen synes dette er viktig, og bruker som eneste argument for \u00e5 kj\u00f8pe seg opp til totredjedelers eierskap i StatoilHydro at man vil unng\u00e5 at mindretallet kan hindre vedtektsendringer. Det vi varsler, er en omkamp om oljepolitikken. Hvis ikke et opposisjonsparti, eller noe parti, skal kunne varsle at man \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8re en annen politisk linje enn den sittende regjering, kan man jo bare slutte med valgkamper. Det er nettopp det som er poenget, man sl\u00e5ss i valgkamper \u2013 og til daglig p\u00e5 Stortinget \u2013 om \u00e5 p\u00e5virke retningen i den politikken. Selvsagt vil andre partier i regjering p\u00e5virke retningen, og s\u00e5 f\u00e5r velgerne selv velge om de \u00f8nsker en ny retning, eller om de \u00f8nsker \u00e5 fortsette den kursen som den sittende regjering har.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet er opptatt av at de som eier noe, m\u00e5 ta ansvaret for det de eier. F\u00f8lgelig er det logisk at staten tar ansvaret for sine veier, og ogs\u00e5 det \u00f8konomiske ansvaret. Men vi har fortsatt bompenger, dessverre. Det er en uting, og det skulle vi helst ikke hatt. Men n\u00e5r flertallet p\u00e5 Stortinget \u00f8nsker at vi skal ha bompenger, er det viktig at bomsatsene blir s\u00e5 lave som mulig, og at mest mulig av bompengeandelen g\u00e5r til \u00e5 nedbetale veien og ikke alle andre mulige tiltak. Er Kristelig Folkeparti ogs\u00e5 opptatt av at andelen bompenger som bilistene betaler, blir lavest mulig, og at bompengene g\u00e5r til \u00e5 nedbetale veien, og ikke alt mulig annet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg f\u00e5r ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor jeg og andre p\u00e5 venstresiden er s\u00e5 opptatt av Palestina. Det er jo mange steder i verden hvor det er mye, mye verre, er det mange som sier \u2013 som Kristelig Folkeparti i stad. Det er det. Jeg tror ikke det er s\u00e5 stor uenighet her i Stortinget om \u00e5 ta avstand fra verdens diktaturer eller de verste krigene i verden, men det er uenighet om dette, selv om det ikke burde v\u00e6rt det. Venstresiden st\u00f8tter bare Palestina fordi de er imot Israel, eller til og med hater Israel, er det enkelte andre som sier. Da sl\u00e5r jeg av. De har ikke skj\u00f8nt noen ting. Jeg tror det er omvendt. Arbeiderpartiet var i flere ti\u00e5r det mest Israel-vennlige partiet i Norge, og SF-ere skrev entusiastisk om kibbutzene og det israelske statsprosjektet. Utover 1970- og 1980-tallet snudde det. Israel er i dag et av verdens minst popul\u00e6re land, men egentlig er landet s\u00e5 likandes \u2013 og p\u00e5 mange m\u00e5ter veldig likt v\u00e5rt. Og da forventer vi s\u00e5 mye mer enn \u00e5 holde et folk fanget i okkupasjon i ti\u00e5r etter ti\u00e5r. For to \u00e5r siden bes\u00f8kte jeg en mann som heter Abu Nahar. Han bor i en liten landsby som heter Fasayil Al-Wusta i Jordandalen. For fire \u00e5r siden begynte det israelske milit\u00e6ret \u00e5 jevne landsbyen hans med jorda. Og uka f\u00f8r jeg m\u00f8tte ham, ble hans og familiens hus overkj\u00f8rt av en bulldoser og fullstendig knust \u2013 ikke for f\u00f8rste gang eller andre eller tredje eller fjerde, men for femte gang. Alt han hadde igjen, var to telt som de har f\u00e5tt av palestinske R\u00f8de Halvm\u00e5ne, for de ti menneskene i familien. Alt som er igjen av den lille bydelen, er sm\u00e5 telt og ruin etter ruin etter ruin. Midt i restene av deres siste hus st\u00e5r inngangsd\u00f8ra igjen alene, som en slags ensom monolitt over all \u00f8deleggelsen. D\u00f8ra var det eneste som overlevde rivingen. Det \u00e5 f\u00e5 servert te i ruinene av et hus som er revet fem ganger, fra et serveringsbrett som hviler p\u00e5 bulldoserspor, er ganske sterk kost. Det lille huset til Abu Nahar og familien har ingen strategisk betydning. Mange hus blir \u00f8delagt i kriger, og uskyldige rammes, men dette er ikke engang krig. Det er systematisk \u00f8deleggelse rettet mot familier som er forsvarsl\u00f8se, i et omr\u00e5de der bare den ene parten bruker vold og v\u00e5pen. Det er et slags moralsk bunniv\u00e5. Det er en slags moralsk konkurs, drevet fram av populistiske politikere, hensynsl\u00f8se nybyggere og en kjempemektig forsvarsmakt, gjort av et land som vi forventer s\u00e5 mye mer av. All skryt av Israel som Kristian Norheim fra Fremskrittspartiet sto for i stad, er et argument for \u00e5 stemme for anerkjennelse av Palestina i dag. Benjamin Netanyahu spekulerer i disse \u00f8deleggelsene. Han vet godt at han i praksis har vetorett mot ethvert framskritt for fred \u2013 s\u00e5 lenge land som Norge venter med \u00e5 anerkjenne Palestina med slappe formalargumenter. Utenriksministeren kommer i dag til \u00e5 si at anerkjennelse av Palestina vil skade fredsprosessen \u2013 og det er kanskje det st\u00f8rste selvbedraget i denne debatten at det er noen s\u00e6rlig fredsprosess \u00e5 snakke om. Vent til det foreligger en fredsavtale, sier regjeringen. Vi venter alle i \u00e5ndel\u00f8s spenning p\u00e5 denne fredsavtalen, som tydeligvis skal oppst\u00e5 helt p\u00e5 egen h\u00e5nd, i et vakuum, uavhengig av omverdenens press p\u00e5 okkupanten. Utenriksministeren frar\u00e5der gjerne norsk n\u00e6ringsliv \u00e5 handle i Vest-Sahara. Han innf\u00f8rer gjerne sanksjoner mot Russland for dets ulovlige okkupasjon av Ukraina. Det er politikk vi i SV st\u00f8tter. Men ikke ett virkemiddel er svakt nok for utenriksministeren n\u00e5r det kommer til okkupasjonen av Palestina. Den fredelige palestinske frihetsbevegelsen har bygd sin strategi p\u00e5 internasjonal anerkjennelse. De som tjener mest p\u00e5 Israels sabotasje av fredsprosessen, er de ekstreme kreftene i Palestina som Kristelig Folkeparti bruker som argument for \u00e5 stemme mot. Det viktigste bidraget Norge kan gi alle de gode, fredelige kreftene i Palestina n\u00e5, er \u00e5 gi dem st\u00f8rre legitimitet og gjennomslag \u2013 ikke bekrefte Hamas\u2019 og islamsk jihads fortelling om at den eneste motstandskampen som gir effekt, er voldelig motstandskamp. Det har over 130 land i verden forst\u00e5tt, n\u00e5 sist Sverige. Tusen framst\u00e5ende israelere har levert sitt klare budskap til Stortinget: V\u00e5rt bidrag trengs. Okkupanten m\u00e5 ikke f\u00e5 sette betingelsene. Det tror jeg alle i prinsippet er enige om i denne saken. Israelere og palestinere snakker ikke sammen mer. Ungdommene deres m\u00f8tes ikke. Barna l\u00e6rer \u00e5 frykte hverandre. Hvem vet hvilken ideologi barna til Abu Nahar vil sverge til etter \u00e5 ha kommet hjem fra skolen for sjette gang til nye ruiner. I de siste ruinene av huset til Abu Nahar s\u00e5 jeg en s\u00f8nderrevet skolebok. Under bulldosersporene l\u00e5 kunnskapen og klokskapen begravd. Vi kan grave den fram. Arbeiderpartiet sa i innledningen at det er H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet som s\u00f8rger for at det ikke er noe flertall i denne saken. Det er feil. Jeg er skuffet over at Arbeiderpartiet ogs\u00e5 stemmer mot v\u00e5rt forslag, men det er fortsatt tid til \u00e5 ombestemme seg og f\u00f8lge oppfordringene b\u00e5de fra palestinerne selv, Norsk Folkehjelp og norsk solidaritetsbevegelse og stemme i tr\u00e5d med eget landsm\u00f8tevedtak. Det hadde jeg \u00e6rlig talt trodd at Arbeiderpartiet var i stand til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-28"}
+{"label": "0", "text": "For \u00e5 ta hele landet bedre i bruk er det en rekke ting man kan gj\u00f8re. Derfor f\u00f8rst en etterlysning: Hvor har det blitt av gratisferjeprosjektet til Senterpartiet? Det har utviklet seg fra l\u00f8fte til omtale og til slutt til taushet. Gratisferjer ville v\u00e6re et godt h\u00e5ndslag for \u00e5 redusere transportkostnadene i distriktet. Det andre er et sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvilke \u00f8konomiske forhold er det som gj\u00f8r at man m\u00e5 fase inn NTP og bevilge mindre i det f\u00f8rste plan\u00e5ret enn det som er gjennomsnittet i handlingsprogrammet for perioden 2010\u20132013? Hvilke \u00f8konomiske forhold er det som begrenser innfasingen av NTP? Eller er det i virkeligheten slik at Regjeringen i forrige periode ikke s\u00f8rget for nok ferdigstilte prosjekter og rett og slett har planlagt for lite, ut fra at den ikke har tenkt \u00e5 bruke noe mer penger?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Nei. Det er klart at det er behov for en differensiert tiln\u00e6rming til dette. Vi har et langstrakt land med forskjellige utfordringer. Det som er viktig, er \u00e5 s\u00f8rge for at vi, s\u00e6rlig der det er stort press, ivaretar flertallets behov for tilgang til strandsonen, og at vi sikrer at man ikke kan gi s\u00e5 stor adgang til dispensasjoner som mange kommuner har gitt i dag. S\u00e5 svaret er at sj\u00f8l om loven ikke er lagt fram enn\u00e5, er det klart at det vil bli lagt opp til en differensiert politikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil r\u00e5 SVs gruppe til \u00e5 stemma for I. N\u00e5r det gjeld II, r\u00e5r eg gruppa til \u00e5 stemma mot punkta 1 og 3, og alts\u00e5 for forslaga nr. 1 og 2. Eg r\u00e5r vidare gruppa til \u00e5 stemma for III, mot IV og for V.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Tore Nordtun sa i sitt innlegg at n\u00e5r det gjaldt CO2-rensing av gasskraftverk, skal Regjeringen komme tilbake til hvem som skal b\u00e6re kostnadene vedr\u00f8rende dette. Jeg har registrert at Tore Nordtun for ikke s\u00e5 lenge siden uttalte at staten om n\u00f8dvendig m\u00e5 betale alle kostnader knyttet til CO2-rensing vedr\u00f8rende K\u00e5rst\u00f8. Dette er i sterk disharmoni med de signalene som vi har f\u00e5tt fra energiministeren, at staten ikke skal b\u00e6re alle kostnadene. N\u00e5 spriker det igjen i Regjeringen. Hvem er det egentlig som bestemmer denne regjeringens energipolitikk? Er det slik at representanten Tore Nordtun vil kjempe for at staten skal b\u00e6re kostnadene ved CO2-h\u00e5ndtering, ikke bare n\u00e5r det gjelder K\u00e5rst\u00f8, men alle gasskraftverk, slik jeg skj\u00f8nner at han har uttalt? Det st\u00e5r i sterk kontrast til det statsr\u00e5d Enoksen tidligere har uttalt, at staten ikke skal b\u00e6re alle kostnadene. Hvem er det som bestemmer denne regjeringens energipolitikk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke representanten Warloe for et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l, som selvf\u00f8lgelig vil bli behandlet grundig i meldingen om klimatilpasning som regjeringen vil legge fram for Stortinget i l\u00f8pet av dette \u00e5ret. Kommunene st\u00e5r overfor meget betydelige utfordringer i m\u00f8te med et endret klima. Det gjelder mange \u2013 det gjelder ikke minst kommunal planlegging. Det aller viktigste er \u00e5 s\u00f8rge for at det ikke blir planlagt nye boliger p\u00e5 omr\u00e5der som er s\u00e6rlig klimautsatte, enten det er snakk om havniv\u00e5stigning, om ras \u2013 sn\u00f8skred, leirras \u2013 eller om steder som er flomutsatte, og at man g\u00e5r i dialog med innbyggere som p\u00e5 et tidligere tidspunkt har bygd p\u00e5 slike omr\u00e5der, og med deres forsikringsselskaper, slik at man kan se p\u00e5 l\u00f8sninger for hvordan de boligene skal kunne tas videre. Det samme gjelder selvf\u00f8lgelig veier, jernbanelinjer og alt mulig annet. Med hjelp fra Bjerknessenteret i Bergen er det utarbeidet en oversikt over hvor mye havet vil kunne stige i alle norske kystkommuner i dette \u00e5rhundret. Det er jo ikke vedtatt en uniform stigning, men det er vesentlig forskjellig fra omr\u00e5de til omr\u00e5de. Det er f.eks. forskjellig fra \u00c5lesund til Bergen, for \u00e5 ta et eksempel. Det er laget veiledere for hvordan kommunene kan komme i gang med tilpasningsarbeidet, og det ble i 2009 laget en f\u00f8rste helhetlig analyse av hvordan klimaendringene kan sl\u00e5 ut i Norge. All denne informasjonen, som er viktig for det praktiske tilpasningsarbeidet, er samlet og legges ut i en nettportal p\u00e5 regjeringens hjemmeside som heter klimatilpasning.no. Denne nettportalen ble lansert i 2008 og inneholder bl.a. mye praktisk erfaring fra konkrete tilpasningstiltak i norske kommuner. Gjennom Framtidens byer har de tretten st\u00f8rste byene kartlagt hvordan de blir rammet, bl.a. gjennom tilrettelagte klima- og nedb\u00f8rsprognoser. Et bredt sammensatt offentlig utvalg under ledelse av fylkesmannen i Sogn og Fjordane la fram en rapport om hvordan Norge skal tilpasse seg sitt klima i endring. Dette utvalget foresl\u00e5r mye av det samme som representanten her, nemlig at det lages et klimaservicesenter som skal tilrettelegge mer detaljert og omfattende informasjon om klimaendringene og resultatene fra klimamodellene. Slik informasjon er viktig, og Meteorologisk institutt har allerede i h\u00f8st i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat startet med et systematisk arbeid med \u00e5 gj\u00f8re mer klimainformasjon tilgjengelig. Det samlede bildet av dette, inkludert det spesifikke forslaget som representanten fremmer, vil vi komme tilbake til i klimatilpasningsmeldingen. La meg legge til, for den interesse det m\u00e5tte ha, at dette er ikke bare et norsk sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette er et globalt sp\u00f8rsm\u00e5l. Det hjelper ikke regjeringen i et land, la oss si Zambia, \u00e5 f\u00e5 vite at gjennomsnittlig blir det v\u00e5tere i landet. Du m\u00e5 vite om det blir v\u00e5tere i den nordlige delen og t\u00f8rrere i den s\u00f8rlige, eller omvendt, du m\u00e5 ha meget presise v\u00e6rprognoser. I samarbeid med Verdens meteorologiske organisasjon, i en samarbeidsavtale som jeg nettopp har undertegnet med dem, vil vi i Norge gj\u00f8re hva vi kan for \u00e5 legge til rette for mer presis og bedre v\u00e6rinformasjon ogs\u00e5 for de landene som ikke har penger til \u00e5 skaffe seg det p\u00e5 samme m\u00e5te som Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg har tatt opp denne problemstillingen med statsr\u00e5den tidligere og fikk vel omtrent det samme svaret, bortsett fra at da ble det vist til et annet budsjett. Jeg synes det er mye bra i budsjettet, knyttet b\u00e5de til n\u00f8dnettet, som man f\u00e5r en opptrapping av, og beredskapstroppens styrkede bevilgning. Men det hjelper dessverre ikke at vi utdanner flere politifolk, hvis vi ikke s\u00f8rger for s\u00e5pass romslige driftsbudsjetter ute i politietaten at de har r\u00e5d til \u00e5 ansette disse personene. Der det svikter i dette budsjettet, er bl.a. i investeringer ute i politidistriktene. Der er det betydelige mangler. Det er et skrikende behov for nye politibiler, bl.a. p\u00e5 Sunnm\u00f8re, det er datainvesteringer som ikke blir dekket, og en hel rekke andre ting. Dette finnes det ikke rom for, ergo m\u00e5 det tas over driftsbudsjettet. Dette igjen medf\u00f8rer at stillinger blir st\u00e5ende vakante. Det hjelper ikke at man f\u00e5r tildelt stillinger, hvis man ikke ansetter politifolk i dem. Om det er den interne fordelingen fra Politidirektoratet som er gal, eller om det er noe galt fra statsr\u00e5dens side, skal jeg ikke ha noen formening om, men sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er: Ser statsr\u00e5den at det i hvert fall er en skjevfordeling her?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-19"}
+{"label": "0", "text": "Vi skal ikke blande inn hvem som skal styre etter gitte datoer. Det f\u00e5r velgerne her i landet avgj\u00f8re. Det som er viktig, og som jeg bare ber statsr\u00e5den om \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5, er \u00e5 f\u00f8lge den modellen man til slutt velger. Grunnen til at jeg er mer bekymret over at man sprer det p\u00e5 flere, en gruppe, er at det i perioder kan v\u00e6re andre ting den samme gruppen og de samme personene ogs\u00e5 skal jobbe med, og s\u00e5 kommer denne biten, organdonasjon, litt p\u00e5 etterskudd fordi man prioriterer innenfor forskjellige sektorer. Det er derfor jeg h\u00e5per man kan se p\u00e5 dette p\u00e5 nytt, og ha \u00e9n spesiell person til dette. Den kanskje viktigste biten er at de donoransvarlige legene ute p\u00e5 sykehusene \u2013 ikke bare p\u00e5 universitetsklinikkene, men p\u00e5 alle de 25 donorsykehusene \u2013 f\u00e5r tid til \u00e5 jobbe med dette, og f\u00e5r oppl\u00e6ring innenfor kommunikasjon. Der h\u00e5per jeg statsr\u00e5den gjennom sitt oppdragsdokument ogs\u00e5 kan gi klare signaler til disse sykehusene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-21"}
+{"label": "0", "text": "Det blir litt s\u00f8tt \u00e5 st\u00e5 og h\u00f8re p\u00e5 ministeren som st\u00e5r her og forteller at man legger vekt p\u00e5 det lokaldemokratiet og samfunnet rundt sier. Det er korrekt, det som er blitt sagt; de er blitt h\u00f8rt, og alle har sagt nei, de vil det ikke, og hvis noe m\u00e5 vernes, s\u00e5 kan man verne andre omr\u00e5der. Men man velger her ikke \u00e5 h\u00f8re s\u00e5 mye p\u00e5 det. En kommune som Ballangen har stor fraflytting p\u00e5 grunn av at de ikke f\u00e5r utviklet turistn\u00e6ringen og annen n\u00e6ring, for man verner alt sammen. Man f\u00e5r ikke bygd ut de lokale kraftverkene som kan gi dem skattekronene, for det har man ogs\u00e5 i verneplanen sin. Jeg ser at man ikke tar inn over seg noe av det som foreg\u00e5r i lokaldemokratiet. Det er jo ikke noe spesielt nytt med det partiet statsr\u00e5den kommer fra. Men ser man p\u00e5 Europar\u00e5dets charter av 15. oktober 1985 art. 4 nr. 3, sier det f\u00f8lgende: \u00abOffentlig myndighetsut\u00f8velse skal fortrinnsvis ut\u00f8ves av den myndighet som st\u00e5r den enkelte borger n\u00e6rmest.\u00bb Man kan sp\u00f8rre seg om Norges regjering her er i strid med menneskerettighetene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Etter flere h\u00f8ylytte protester og p\u00e5stander og skremsler om at kravene til universell utforming av boliger ville medf\u00f8re \u00f8kte kostnader, bestilte den forrige regjeringen \u2013 den r\u00f8d-gr\u00f8nne \u2013 en rapport fra SINTEF om nettopp dette. Rapporten foreligger og sier at det nettopp var skremsler. Det vil ikke bli betydelig st\u00f8rre kostnader. Vil statsr\u00e5den fortsatt s\u00f8rge for at folk med nedsatt funksjonsevne har tilgang til boliger? Vi er opptatt av kravene til universell utforming.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Det var mykje godt \u00e5 h\u00f8yre fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti her. Men eg har lyst til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om vi kan risikere at norsk bilateral bistand g\u00e5r med til \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 konsekvensane av multilateral bistand, som vi i veldig h\u00f8g grad faktisk er med p\u00e5 \u00e5 betale. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 ta innover oss at aldri er det s\u00e5 mange fine ord og s\u00e5 lite resultat som n\u00e5r vi snakkar om bistand, og vi m\u00e5 heile tida ha det presset p\u00e5 oss at vi skal bli flinkare, vi skal bli betre \u2013 ikkje minst i forhold til \u00e5 halde oppe bistandsviljen, nestekj\u00e6rleiken og solidariteten ogs\u00e5 i den norske befolkninga \u2013 slik at det f\u00e5r konsekvensar. For til sjuande og sist er det i botnen eit forhold mellom den norske befolkninga og befolkninga i andre land, som n\u00e5r sm\u00e5bonden er p\u00e5 bes\u00f8k hos Sm\u00e5brukarlaget i Noreg f.eks. Eg vil \u00f2g sp\u00f8rje utviklingsministeren: Kva er utfordringa i forhold til Verdsbanken internt, korleis han er oppbygd i forhold til demokrati, avstemmingsreglar, kven som sit i styra, osv., og i forhold til korleis dei jobbar ute i marka?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-14"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet mener Innovasjon Norge spiller en viktig rolle for \u00e5 utnytte potensialet i norsk innovasjonskraft. Skattepengene som overf\u00f8res til Innovasjon Norge, b\u00f8r derfor ha ett overordnet m\u00e5l: st\u00f8tte de ideene som har best forutsetning for \u00e5 lykkes i et globalt marked, uavhengig av hvor disse ideene klekkes, uavhengig av hvorvidt disse ideene klekkes av en kvinne eller en mann, men isteden setter alts\u00e5 Innovasjon Norge en rekke begrensende kriterier for hvilke prosjekter som skal motta st\u00f8tte. Det er ikke det jeg skal ta opp i mitt innlegg, men jeg har lyst til \u00e5 stille n\u00e6ringsministeren, og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Dere er alle enige om at det er et press i norsk \u00f8konomi. Dere er alle enige om at ytterligere \u00e9n krone brukt over statsbudsjettet vil f\u00f8re til inflasjon, press p\u00e5 kronekursen og utflagging av norske arbeidsplasser. Dere er alle enige om at det er mangel p\u00e5 arbeidskraft. Jeg har aldri tidligere h\u00f8rt at det var avhengig av hvor i landet man var, men det er jo interessant. Jeg skal ta med tilbake til finanskomiteen og finansfraksjonen at det alts\u00e5 ikke er mangel p\u00e5 arbeidskraft i deler av Norge. Det er interessant, og jeg skal se p\u00e5 hvordan vi legger opp v\u00e5rt statsbudsjett p\u00e5 bakgrunn av den informasjonen som kom fra flere r\u00f8d-gr\u00f8nne representanter her i dag. Mine sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvorfor \u00f8nsker man \u00e5 bruke 5 milliarder kr, eller innenfor 5 milliarder kr, p\u00e5 Innovasjon Norge dersom dette har alle disse negative konsekvensene, n\u00e5r, if\u00f8lge Innovasjon Norge, \u00e9n krone brukt p\u00e5 Innovasjon Norge har et potensial til \u00e5 ta firegangeren, slik at \u00f8kt aktivitet i norsk \u00f8konomi er 20 milliarder kr p\u00e5 5 milliarder kr? Hvordan henger det sammen med at en ikke kan bruke \u00e9n krone p\u00e5 \u00e5 bygge infrastruktur, som er v\u00e5rt ansvar, n\u00e5r man kan bruke 5 milliarder kr p\u00e5 ting som i utgangspunktet ikke er v\u00e5rt ansvar? Det vil jeg gjerne ha et svar p\u00e5. Man trenger flere arbeidsplasser i distriktene. Med andre ord: Det er alts\u00e5 ledige hender i distriktene. Det er mangel p\u00e5 arbeidskraft i de sentrale str\u00f8k, det er blitt sagt i dag, og da er Regjeringens medisin: Det er helt galt \u00e5 flytte de ledige hendene fra der de finnes - det ble sagt i dag av saksordf\u00f8rer Ryan at det er ledige hender i distriktene - til sentrale str\u00f8k hvor det er mangel p\u00e5 arbeidskraft. Det man gj\u00f8r, er at man \u00f8ker landbrukssubsidiene, man har spesielle kriterier n\u00e5r det gjelder dem som bor i distriktene, slik at de har bedre tilgang til midler fra Innovasjon Norge. Er det en fremtidsrettet visjon for Norge n\u00e5r det gjelder n\u00e6ringsliv og hvordan det skal se ut i dette landet 10-20-30-40-50 \u00e5r frem i tiden? Skal disse subsidiene bare \u00f8kes og \u00f8kes, og hvor g\u00e5r egentlig grensen for hvor mye subsidier man vil gi til distriktene, for fremdeles flykter folk fra distriktene til byene? Hvorfor \u00f8ker man da ikke andelen til distriktene slik at folk blir v\u00e6rende der, hvis de tror det er den rette medisinen for at folk fortsatt skal bo i distriktene? Fremskrittspartiet har ingen tro p\u00e5 den medisinen, uansett hvor mye man bruker av den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-06"}
+{"label": "0", "text": "I juni i \u00e5r vedtok flertallet p\u00e5 Stortinget en meget stor omkalfatring av spesielt utdannet personale ansatt ved kompetansesentrene over hele landet med begrunnelse i at tilbudet skulle v\u00e6re n\u00e6rmere brukerne \u2013 en utmerket id\u00e9, men ikke helt etter Fremskrittspartiets smak. Denne omleggingen ville m\u00e5tte bety endrede arbeidsforhold og endret bosetting for ganske mange familier rundt omkring i landet. Det er utopi \u00e5 tro at overf\u00f8ring av 300\u00a0stillinger vil foreg\u00e5 uten flytting for manges vedkommende. N\u00e5 h\u00f8rer vi fra talerstolen at representanten Tingelstad er bekymret for spisskompetansen ved talesenteret i S\u00f8ndre Land, og det er hun nok med rette. Men merknaden om samlokalisering vil antakeligvis bevare s\u00e5 mye kompetanse som mulig p\u00e5 Bredtvet. Mener Tingelstad det er st\u00f8rre grunn til bekymring for den spisskompetanse man besitter i S\u00f8ndre Land, enn den spisskompetansen man besitter hvor som helst ellers i landet hvor det er slike sentre? Og mener representanten Tingelstad at de som virkelig har behov for denne kompetansen, mennesker med til dels meget store handikap, kan f\u00e5 dette i den kommunale PP-tjenesten?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Det jobber vi for. Det Regjeringen har gjort, er at den har l\u00f8ftet de veiledende sosialhjelpssatsene. De tre partiene har ogs\u00e5 tatt initiativ overfor sine lokalpartier, slik at det skal f\u00f8lges opp i kommunestyrene. I tillegg har vi bedret kommune\u00f8konomien p\u00e5 en slik m\u00e5te at det skal v\u00e6re mulig. Det er riktig at det i SVs program st\u00e5r at vi \u00f8nsker statlige normer. Det mener jeg, men i Regjeringen er vi enige om Soria Moria-erkl\u00e6ringen, og der st\u00e5r det \u00f8kte sosialhjelpssatser. Det har vi tatt et viktig steg p\u00e5 n\u00e5, og det m\u00e5 jeg si jeg er veldig stolt over at vi har f\u00e5tt til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal ta opp tr\u00e5den fra en tidligere replikk, fra representanten D\u00e5v\u00f8y til undertegnede, om SIRUS-rapporten, om rus og om forebygging av vold, bl.a. Jeg minner representanten D\u00e5v\u00f8y om at Oslo kommune kan innf\u00f8re de foresl\u00e5tte tiltakene i SIRUS-rapporten i morgen om de \u00f8nsker det. Kristelig Folkeparti er med i byr\u00e5det i Oslo kommune, s\u00e5 jeg vil gjerne ha en kommentar til akkurat den problemstillingen med hensyn til de signalene som kommer fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet om ruspolitikken og stengetider. Jeg vil sp\u00f8rre representanten D\u00e5v\u00f8y om hvordan hun ser for seg at Kristelig Folkeparti skal f\u00e5 gjennomslag for sin politikk i et bredt borgerlig samarbeid med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er fordi vi i et stramt budsjett har prioritert, som jeg var inne p\u00e5 i mitt innlegg, ungdomsskolen \u2013 f\u00e5 til en mer praktisk og relevant ungdomsskole \u2013 og gjennomf\u00f8ringen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Jeg deler representanten Hanekamhaugs understreking av at \u00e5 v\u00e6re i form og \u00e5 spise sunt bedrer konsentrasjonen. Vi har innf\u00f8rt to timer fysisk aktivitet for 5.\u20137. trinn \u2013 det fungerer bra \u2013 og vi har frukt og gr\u00f8nt i ungdomsskolen. Det er situasjonen n\u00e5, og s\u00e5 f\u00e5r vi se hva vi har penger til neste \u00e5r. For \u00f8vrig \u2013 hvis presidenten tillater \u2013 m\u00e5 jeg si at det rareste jeg har sett i en stortingsinnstilling p\u00e5 veldig lenge, er Kristelig Folkepartis forslag n\u00e5r det gjelder frukt og gr\u00f8nt. De innf\u00f8rer et slags teoretisk frukt og gr\u00f8nt \u2013 de tar bort frukt og gr\u00f8nt og mener at elevene skal opplyses om hvor sunt det er, i stedet for \u00e5 smake, og dermed bli sunnere p\u00e5 sikt, antakelig. La meg si det slik; min innfallsvinkel til dette er: La oss gj\u00f8re det praktisk, konkret og relevant, (presidenten klubber) slik at elevene f\u00e5r gode vaner senere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet \u00f8nsker full utbygging av E6 og E18 til firefelts motorvei. La det v\u00e6re klart. Men veiutbyggingen skal skje uten bompengefinansiering, og vi har et konkret forslag i innstillingen om dette. Det politiske flertallet aksepterer bruk av bompenger som delfinansiering av utbygging av E6 og E18 gjennom \u00d8stfold. En vanlig begrunnelse er at man ser dette som eneste mulighet for \u00e5 l\u00f8fte veiprosjekter frem i utbyggingsk\u00f8en. Hvorfor er det blitt slik? Er det fordi de politiske partier som sier de kan akseptere bompenger gjennom mange \u00e5r, har gitt sin st\u00f8tte til infrastrukturprosjekter i distriktene med sv\u00e6rt lav l\u00f8nnsomhet? Fremskrittspartiet har v\u00e6rt imot en slik prioritering fordi det har medf\u00f8rt at det blir for lite statlige midler til sv\u00e6rt l\u00f8nnsomme og riktige veiinvesteringer, bl.a. i det sentrale \u00f8stlandsomr\u00e5det. La meg ta et eksempel, nemlig utbyggingen av fastlandsforbindelsen til Mager\u00f8ya i Finnmark, det s\u00e5kalte Fatima-prosjektet som er verdens lengste undersj\u00f8iske veitunnel. I 1993 prioriterte stortingsflertallet \u00e5 g\u00e5 inn for dette prosjektet, som har en sluttregning p\u00e5 vel 1\u00a0milliard\u00a01999-kroner, for at 3\u00a0500 innbyggere og noen f\u00e5 bedrifter skulle f\u00e5 fastlandsforbindelse. Dette utgj\u00f8r en enorm kostnad p\u00e5 hele 300\u00a0000\u00a0kr pr. innbygger. Mange turister har heller ikke \u00f8nsket denne fastlandsforbindelsen fordi de heller ville hatt naturopplevelsen og reise med b\u00e5t. G\u00e5r vi til avstemningsprotokollen i Stortinget, ser vi at Fremskrittspartiet var det eneste parti som samlet gikk imot bevilgningene. I tillegg br\u00f8t H\u00f8yres Kjellaug Nakkim ut av egen gruppe og stemte imot denne etter v\u00e5r oppfatning sv\u00e6rt ufornuftige bruken av skattemidler. Hva med \u00d8stfold fylkes \u00f8vrige stortingsrepresentanter, fra Arbeiderpartiet \u2013 f.eks. Signe \u00d8ye \u2013 og Kristelig Folkeparti, som stemte for dette sv\u00e6rt ul\u00f8nnsomme prosjekt i distriktene? Jo, de vil kompensere for utskeielsene i distriktene ved \u00e5 legge betydelige byrder p\u00e5 \u00d8stfold-bilistenes skuldre. N\u00e5r det blir en vanlig eller akseptert m\u00e5te \u00e5 f\u00f8re samferdselspolitikk p\u00e5, blir resultatet p\u00e5 sikt negativt som en helhet, og det er den situasjonen flertallet, bl.a. fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, n\u00e5 har f\u00f8rt \u00d8stfold opp i. \u00d8stfold har anslagsvis 6\u00a0pst. av landets biler og betaler 6\u00a0pst. av landets bilavgifter, men har sett over tid v\u00e6rt det fylket som, sammen med Vestfold, har f\u00e5tt minst tilbakef\u00f8rt til veibygging og vedlikehold av det som er betalt inn. S\u00e5 det jeg konstaterer, er at det politiske flertall, inkludert H\u00f8yre, har gjort knefall for mektige distriktsinteresser fremfor \u00e5 st\u00f8tte opp om fornuftige og l\u00f8nnsomme veiinvesteringer i eget fylke. Sunn fornuft har m\u00e5ttet vike for s\u00e6rinteresser og distriktspolitikk. Representanter for dette politiske flertall er de samme representanter som roper p\u00e5 bompengefinansiering i \u00d8stfold. Det er det som er sannheten. Lederen i samferdselskomiteen, Oddvard Nilsen, gav en stikkpille nettopp til Fremskrittspartiet. Men det er jo vi som har troverdighet! Vi sa nei til Fatima-prosjektet til over 1\u00a0milliard\u00a0kr. H\u00f8yre sa ja. Vi mener at E6, som den mest trafikkerte samferdsels\u00e5re gjennom \u00d8stfold, er et nasjonalt ansvar, s\u00e5 jeg konstaterer en gang til: Fremskrittspartiet har troverdighet. For Fremskrittspartiet er en slik prioritering som n\u00e5 gj\u00f8res, en utpining av bilfolket i \u00d8stfold som er helt uakseptabel og som m\u00e5 bekjempes med alle tilgjengelige demokratiske midler. Hvis dette ikke gj\u00f8res, kan det samme politiske flertall fortsette \u00e5 opptre som julenisse n\u00e5r det gjelder distriktene, for deretter \u00e5 \u00f8ke belastningen som legges p\u00e5 \u00d8stfold-borgernes skuldre i form av bompengeinvesteringer n\u00e5r nye infrastrukturprosjekter skal finansieres i \u00f8stlandsomr\u00e5det i framtida. Det er delte meninger om politikeres dyktighet og handlekraft i Norge, men p\u00e5 ett omr\u00e5de viser de en utrolig oppfinnsomhet og fantasi, og det er n\u00e5r det gjelder \u00e5 finne opp nye skatter og avgifter eller \u00f8ke dem vi allerede har. V\u00e5rt poeng er at landets bileiere betaler langt mer for \u00e5 eie og kj\u00f8re bil i form av bensinavgifter, importavgift, \u00e5rsavgift, dieselavgift, bompenger, omregistreringsavgift og moms p\u00e5 bilavgiftene enn det som bilistene f\u00e5r tilbake i form av veibygging og vedlikehold. Det kan best betegnes som landeveisr\u00f8veri n\u00e5r staten p\u00e5 denne m\u00e5ten melker bilistene som kan betale flere ganger for den samme veistrekning. Vi risikerer at oppfinnsomme politikere vil utvikle dette landeveisr\u00f8veriet videre, og avgiftene kan totalt sett bli s\u00e5 h\u00f8ye at det tas strupetak p\u00e5 hele biltrafikken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes statsr\u00e5dens angrep p\u00e5 Kristelig Folkeparti i sitt innlegg blir litt ufint, fordi det Kristelig Folkeparti har gjort, er jo bare \u00e5 se en mulighet, for regjeringskollegiet til statsr\u00e5den har i medier og i valgkampen gitt uttrykk for at de ville ha st\u00f8ttet et slikt forslag hvis det hadde blitt framlagt. Men jeg oppfatter at SVs landsm\u00f8te ble til et religi\u00f8st m\u00f8te der en sier sitt, men f\u00f8r daggry selger sin sjel for 30 s\u00f8lvpenger og benekter sin tro \u2013 s\u00e5 det var et problem for SV. Det som vil v\u00e6re en utfordring for statsr\u00e5den, det f\u00e5r heller v\u00e6re. Hva slags syn har statsr\u00e5den p\u00e5 oljesand i det framtidige energibildet? Hvis oljesand faktisk f\u00e5r en betydelig ettersp\u00f8rsel, s\u00e5 har Statoil gjort en fornuftig investering, men hvis en tror at dette ikke er noe det vil bli noe s\u00e6rlig l\u00f8nnsomhet i og heller ingen markedsandel, s\u00e5 ville det bety det motsatte. Det handler mer om det overordnede energisynet. Jeg skulle gjerne ha h\u00f8rt statsr\u00e5dens syn p\u00e5 nettopp det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-18"}
+{"label": "0", "text": "Det blir noen snedige replikker i ny og ne n\u00e5r man ikke har sett helheten i et budsjettopplegg. Dette er en av dem. Fremskrittspartiet har bl.a. tatt til orde for at vi skal ha likebehandling av Akademi for scenekunst i \u00d8stfold, s\u00e5 det bildet representanten \u00f8nsker \u00e5 tegne, er nok ikke helt korrekt. Det som er et bedre sp\u00f8rsm\u00e5l etter min oppfatning, er: Hvorfor \u00f8nsket Regjeringen opprinnelig \u00e5 legge ned den eneste nautikkutdannelsen vi har i Norge, som ogs\u00e5 er ved samme universitet, i Troms\u00f8? N\u00e5 snudde riktignok komiteen i siste liten, men forslaget fra Regjeringen var alts\u00e5 at den skulle legges ned. Et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg synes er betydelig mer betimelig, er hvorfor man skal legge ned den type fagutdannelse som er utrolig viktig for n\u00e6ringsutviklingen, ikke hvorvidt man skal ha en kunsth\u00f8yskole og en kunstlinje i Nord-Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-14"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil eg takke for utgreiinga. Innleiingsvis vil eg sl\u00e5 fast at Framstegspartiet er einig med b\u00e5de finansministeren og kommunal- og regionalministeren i at differensiert arbeidsgivaravgift slik ho var f\u00f8r 2004, b\u00e5de var ei treffsikker og ubyr\u00e5kratisk ordning, som det var brei politisk einigheit om. No gjekk dei raud-gr\u00f8ne partia veldig hardt ut i valkampen og lovde langt p\u00e5 veg \u00e5 gjeninnf\u00f8re den differensierte arbeidsgivaravgifta b\u00e5de geografisk og i forhold til satsstrukturen, slik den var f\u00f8r 2004. Det er openbert at dette som det er blitt gjort greie for i dag, er eit steg i rett retning, men det er langt fr\u00e5 det sjumilssteget som regjeringspartia lovde i valkampen. Ein lovde d\u00e5 at dette skulle bli gjeninnf\u00f8rt 100 pst., medan vi no f\u00e5r opplyst at det er 90 pst. oppfyllingsgrad i forhold til 2003. Det er ogs\u00e5 ei rekkje andre problemstillingar som ligg inne i den ordninga som no blir gjeninnf\u00f8rt, og som er problematiske, bl.a. at Troms\u00f8 og Bod\u00f8, som vi er blitt informerte om, vil f\u00e5 ei arbeidsgivaravgift p\u00e5 7,9 pst., medan omr\u00e5det omkring desse byane vil ha 5,1 pst. Det er ogs\u00e5 sj\u00f8lvsagt inne her at ein oppfyllingsgrad p\u00e5 berre 90\u00a0pst. inneber at det ogs\u00e5 er fleire omr\u00e5de som tidlegare hadde l\u00e5gare arbeidsgivaravgift, som ikkje f\u00e5r den same avgifta som tidlegare. S\u00e5 vidt eg forst\u00e5r, er det ogs\u00e5 n\u00e6ringar som blir unnatekne. Korleis verknadene av desse svakheitene vil bli, vil sj\u00f8lvsagt vise seg p\u00e5 litt lengre sikt, og det er vanskeleg \u00e5 dra nokon konsekvensvurderingar fr\u00e5 talarstolen no. Det er elles veldig interessant \u00e5 konstatere at regjeringspartia no har innsett at betre rammevilk\u00e5r og l\u00e5gare skattar og avgifter er eit godt verkemiddel for \u00e5 sikre sysselsetjing og verdiskaping i distrikta. Det er sj\u00f8lvsagt Framstegspartiet einig i. Vi meiner ogs\u00e5 at det resonnementet og den argumentasjonen ogs\u00e5 gjeld for resten av landet. L\u00e5gare skattar og avgifter og betre rammevilk\u00e5r vil sikre betre verdiskaping, og det vil ogs\u00e5 tryggje arbeidsplassane. N\u00e5r det gjeld kostnadene ved denne omlegginga, er det ikkje sagt s\u00e5 veldig mykje om det. Det blir framstilt her som om nokon kjem vesentleg betre ut, og at ingen kjem d\u00e5rlegare ut. Kommunal- og regionalministeren pr\u00f8vde \u00e5 antyde at dette skulle gjerast innanfor ei provenyn\u00f8ytral ramme. No er det vel heldigvis slik at dei fleste i denne salen \u2013 kanskje ikkje alle, men dei fleste \u2013 forst\u00e5r at dersom nokon skal komme betre ut, og ingen skal komme d\u00e5rlegare ut, m\u00e5 dette n\u00f8dvendigvis koste pengar. Kven som skal finansiere dette, har vi ikkje f\u00e5tt noko svar p\u00e5. Eg har tidlegare stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren om kven som skal finansiere dei forskjellige tiltaka. Det eg har f\u00e5tt til svar, er at det er det dei rike som skal finansiere. Slik er det vel i dette tilfellet ogs\u00e5. Antakeleg er det ikkje dei rike som bur i distrikta, men andre rike. Eg veit ikkje korleis ein har tenkt \u00e5 leggje opp dette, men dersom nokon skal komme betre ut og ingen d\u00e5rlegare, m\u00e5 dette p\u00e5 ein eller annan m\u00e5te finansierast, iallfall dersom ein skal tilbake til skatteniv\u00e5et fr\u00e5 2004. Framstegspartiet er ikkje redd for desse kostnadene. Vi meiner at skatte- og avgiftslette er ei god investering, eit godt verkemiddel for \u00e5 sikre verdiskaping. Derfor burde dette vere un\u00f8dvendig \u00e5 dekkje inn fr\u00e5 andre omr\u00e5de. Til slutt vil eg berre summere opp og seie at dette er eit steg i rett retning. Det er ikkje langt nok, iallfall ikkje s\u00e5 langt som regjeringspartia lovde i valkampen. Det har ogs\u00e5 ein del svakheiter og konsekvensar som openbert er problematiske, og etter kvart vil det bli avdekt kor problematiske dei er.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har bes\u00f8kt den russiske dumaen flere ganger og min karakteristikk er f\u00f8lgende: Det er en rekke slitne, perspektivl\u00f8se gamle menn som f\u00f8rst og fremst tenker med bitterhet p\u00e5 fortiden, og har, s\u00e5 vidt jeg kan forst\u00e5, ingen perspektiver, de vender tilbake til kommunismen, til sj\u00e5vinismen. Og det er selvf\u00f8lgelig veldig vanskelig \u00e5 samarbeide med en regjering som har en slik lammende forsamling i ryggen. Vel, Russland er kommet inn i Europar\u00e5det, Russland samarbeider med NATO, Russland deltar n\u00e5 ogs\u00e5 med en av sine trette, gamle parlamentarikere i Vestunionen p\u00e5 m\u00f8tene der. Ja, hva skal man egentlig si? Man kan jo selvf\u00f8lgelig slenge til dem noen penger av og til og komme med oppmuntrende bemerkninger. \u2013 Dette var kanskje ingen diplomatisk m\u00e5te \u00e5 uttrykke seg p\u00e5, men det avspeiler vel egentlig realitetene. Det er ikke s\u00e5 mye vi kan gj\u00f8re for \u00e5 r\u00f8re ved denne kolossen. Vi sitter her i denne salen og vet minimalt, og det er ogs\u00e5 tydelig at russerne vet lite om sitt eget land for tiden, s\u00e5 her tror jeg vi skal v\u00e6re veldig beskjedne, og s\u00e5 f\u00e5r vi snakke sammen n\u00e5r vi finner en anledning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er forn\u00f8yd med at vi i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 har kommet i gang med en omlegging av bilavgiftene i mer milj\u00f8vennlig retning. Vi foresl\u00e5r alts\u00e5 et system som premierer biler med lavt CO2-utslipp. Det er et viktig signal til b\u00e5de forbrukere og produsenter. I det nye systemet vil engangsavgiften beregnes p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8ret\u00f8yets vekt, effekt og utslipp av CO2. Dersom det ikke finnes opplysninger om utslipp av CO2, brukes isteden bilens slagvolum. Opplysningene om vekt, effekt og CO2-utslipp vil hentes fra motorvognregisteret. Motorvognregisteret baserer seg igjen p\u00e5 data fra typegodkjenning. Verken motorvognregisteret eller typegodkjenningen inneholder pr. i dag opplysninger om hvilke biler som kan bruke bioetanol. Det er heller ikke satt faste kriterier for hvilke kj\u00f8ret\u00f8y som skal anses som bioetanolbiler. Alle bensindrevne kj\u00f8ret\u00f8y vil i utgangspunktet kunne kj\u00f8res p\u00e5 drivstoff innblandet en st\u00f8rre eller mindre grad av etanol. Andelen vil kunne \u00f8kes, alt etter hvilke modifikasjoner som gj\u00f8res med bilene. Som p\u00e5pekt i budsjettforslaget, er det derfor ikke n\u00e5 mulig \u00e5 innpasse en s\u00e6rlig avgiftsmessig behandling av slike kj\u00f8ret\u00f8y i den ordin\u00e6re avgiftsfastsettelsen. Dette gjelder i utgangspunktet uansett hvordan en lettelse i engangsavgiften skal gjennomf\u00f8res. Jeg har imidlertid allerede gitt Toll- og avgiftsdirektoratet i oppdrag \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 disse problemstillingene. Det er selvf\u00f8lgelig p\u00e5 bakgrunn av den problemstillingen som representanten tar opp i sitt sp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 bakgrunn av de tilbakemeldingene jeg f\u00e5r fra direktoratet, vil jeg vurdere hvordan avgiftsh\u00e5ndteringen av bioetanolbiler best kan tilpasses engangsavgiftssystemet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ble ikke helt klok p\u00e5 det svaret jeg fikk fra statsr\u00e5den i stad. Det svaret vi fikk fra departementet i forbindelse med arbeidet med budsjettinnstillingen, var at det skulle foretas en ny full gjennomgang i 2005 av situasjonen for alle vrak. For meg ser det ut som om det er omtrent det samme som man gjorde i 1997. I 1997 konkluderte man med at det var en rekke vrak hvor man trengte \u00e5 iverksette tiltak. Jeg er litt redd for at det som er i ferd med \u00e5 skje her, er at vi har flyttet en enhet fra ett departement og over i et annet departement, at man ikke tar med seg de faglige vurderingene, og at man gj\u00f8r alt p\u00e5 nytt. Resultatet av det er at n\u00f8dvendige tiltak blir utsatt. Det foreg\u00e5r overv\u00e5kning av seks vrak. Fra det vraket som ligger ved utl\u00f8pet av Namsen, har man observert at det pipler olje. Da burde vel tiden v\u00e6re kommet til \u00e5 trekke den konklusjonen som man allerede trakk i 1997, at man b\u00f8r sette i verk tiltak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Da Stortinget bad om en stortingsmelding om fengselsoppl\u00e6ringen, bad man ogs\u00e5 om en finansieringsplan. Denne finansieringsplanen foreligger ikke. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 forholde oss til virkeligheten. Det som har skjedd i l\u00f8pet av denne statsr\u00e5dens periode, er at 320 nye soningsplasser er opprettet uten at \u00e9n krone er kommet til fengselsoppl\u00e6ring. Dette er situasjonen vi st\u00e5r i. For at meldingen ikke bare skal bli gode ord, er man n\u00f8dt til \u00e5 ha finansiering med. Derfor fremmer vi i dag forslag om at man i budsjettet for 2006 skal komme med en finansieringsplan. Lederen av FOKO, Forum for oppl\u00e6ring innenfor kriminalomsorgen, uttalte i siste nummer av FOKO-nytt at det er lettere \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 vannet enn \u00e5 gjennomf\u00f8re de vedtakene som ligger i stortingsmeldingen, uten penger. Det er sant, det koster \u00e5 gjennomf\u00f8re dette. Derfor har SV foresl\u00e5tt tidligere, og vi foresl\u00e5r ogs\u00e5 i dag, at man skal utarbeide en finansieringsplan. Jeg er ogs\u00e5 opptatt av \u00e5 l\u00f8fte fram de samfunns\u00f8konomiske perspektivene ved rehabiliteringen og oppl\u00e6ringen. Stortinget peker i den innstillingen som vi behandler i dag, p\u00e5 KrAmi-prosjektet fra Sverige. Her har svensk kriminalomsorg g\u00e5tt nye veier i oppf\u00f8lgingsarbeidet og i det tverrfaglige samarbeidet. Svensk kriminalomsorg, sosialetaten og arbeidsformidlingen har g\u00e5tt sammen om prosjekt etter avsluttet soning som skaffer deltakerne fast jobb, som er et av de kriteriene man har. Dette gir gode resultater. I Sverige er resultatet at for hver krone man legger inn i dette prosjektet, f\u00e5r samfunnet tilbake mellom 13 og 18 kr. Flertallet peker p\u00e5 at dette er et riktig og viktig prosjekt. Vi peker ogs\u00e5 p\u00e5 at hvis man i tillegg tar med utdanningssektoren, vil man kunne f\u00e5 enda st\u00f8rre og bedre konsekvenser ut av dette prosjektet. Flertallet \u00f8nsker da et st\u00f8rre prosjekt, i likhet med KrAmi-prosjektet i Sverige. Jeg ser fram til at statsr\u00e5den vil iverksette dette prosjektet s\u00e5 fort som mulig. Det er viktig \u00e5 se p\u00e5 de samfunns\u00f8konomiske konsekvensene av \u00e5 styrke utdanningen og rehabiliteringen, som sagt. En investering i fengselsoppl\u00e6ringen er en sikker investering, det gir sikker avkastning. Det gir bedre utsikter til et godt liv for den enkelte, og det gir et bedre og tryggere samfunn for alle. Derfor er det viktig \u00e5 satse p\u00e5 fengselsoppl\u00e6ringen. Jeg er glad for meldingen, men jeg er skuffet over at stortingsflertallet ikke vil garantere for en mer langsiktig og varig finansiering av fengselsoppl\u00e6ringen. Spredte fors\u00f8k og gode m\u00e5l holder ikke i lengden. Skal de innsatte kunne regne med et skikkelig oppl\u00e6ringstilbud i framtiden, er det n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8lge med midler. Med de vedtakene som vi fatter i dag, og med de intensjonene som er i stortingsmeldingen, ser jeg fram til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 vil legge fram en kraftig \u00f8kning. Jeg vil med dette ta opp SVs forslag. Jeg vil ogs\u00e5 signalisere at vi vil stemme subsidi\u00e6rt for Fremskrittspartiets forslag, forslag nr. 3.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-02"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg starta med ein kommentar til noko statsr\u00e5den sa for ei lita stund sia, at ein del av dei forslaga som me behandlar her i dag, ikkje n\u00f8dvendigvis var godt nok gjennomarbeidde. Det er eg for s\u00e5 vidt einig i n\u00e5r det gjeld nokre. Men andre forslag viser seg jo \u00e5 vera s\u00e5 gode at Regjeringa kjem med dei som eigne forslag, s\u00e5 her m\u00e5 ein skilja mellom dei gode forslaga og dei d\u00e5rlege. Eg tenkjer d\u00e5 spesielt p\u00e5 investeringsst\u00f8tta \u2013 som me kjem tilbake til \u2013 for \u00e5 gjera folk mindre straumavhengige. Der har dei jo f\u00e5tt ein god id\u00e9 fr\u00e5 forslagsstillarane i Stortinget. S\u00e5 til problemstillingar knytte til stortingsmelding/revidert budsjett. Slik eg tolkar statsr\u00e5den, skal dette alts\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 nettoverf\u00f8ring som stortingsfleirtalet har forlangt skal koma i revidert budsjett. Det kjem i revidert budsjett, mens ein del andre problemstillingar som g\u00e5r p\u00e5 styring av marknaden og p\u00e5 revisjon av energilova \u2013 eventuelt om ein m\u00e5 gjera noko med m\u00e5lsetjinga for ho \u2013 skal ein koma tilbake til i ei eiga stortingsmelding, og det vil f\u00f8rst skje p\u00e5 haustparten. Eg vil gjerne ha stadfesta min analyse av det som statsr\u00e5den sa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes at dette er en interessant og viktig interpellasjon, og det er en bred interpellasjon. Det er bra. Og akkurat som i f.eks. frafallsproblematikken er det en helhet som m\u00e5 forst\u00e5s og reflekteres over, og som i neste omgang m\u00e5 forbedres, for \u00e5 minske mobbingen. Slik sett gir ogs\u00e5 kunnskapsministeren et godt svar, nettopp p\u00e5 grunn av at ogs\u00e5 ministeren angriper dette p\u00e5 den samme, brede m\u00e5ten. Selv vil jeg derimot ta opp en delproblemstilling som interpellanten, Trine Skei Grande, presenterte og funderte litt over. Det gjelder dette med at skolesjefen er i ferd med \u00e5 bli historie rundt omkring i Kommune-Norge og Fylkeskommune-Norge. I og for seg har en vel f\u00e5tt som en har bedt om, da en rundt omkring i Kommune-Norge innf\u00f8rte toniv\u00e5modellen for noen \u00e5r siden. En ville jo nettopp ta vekk disse fagsjefene \u2013 i og for seg ogs\u00e5 disse fagkomiteene \u2013 som teknisk sjef, omsorgssjef, skolesjef osv., for det ble for mye fag, det ble for mye sektor, det ble for mye \u00abdelhet\u00bb. Svaret skulle v\u00e6re at vi skulle f\u00e5 kommunalsjef, gjerne med nummer p\u00e5 \u2013 kommunalsjef 1, 2 og 3. S\u00e5 skulle vi ta skolene og spre dem utover p\u00e5 disse kommunalsjefene, og s\u00e5 skulle vi virkelig f\u00e5 den helhetlige tiln\u00e6rmingen. Og ja, jeg tilh\u00f8rer ogs\u00e5 dem som priser helhet, dr\u00f8mmer om helhet og mener at vi har for lite helhet, men samtidig har jeg alltid v\u00e6rt skeptisk til dette med at en skal vise mistillit til fag og faglighet, den samme skepsis som jeg h\u00f8rte at interpellanten ogs\u00e5 hadde. La meg dvele litt nettopp ved dette med helhet. Da Lillehammer i sin tid, mot tre stemmer, innf\u00f8rte toniv\u00e5modellen \u2013 innlandet ville jo heller ikke v\u00e6re motesinke \u2013 gjorde Lillehammer kommunestyre et interessant unntak nettopp n\u00e5r det gjaldt skole. Flertallet sa at p\u00e5 skole er det kanskje fortsatt behov for noe helhetlig, og de definerte noe som heter Lillehammer-skolen som et unntak fra toniv\u00e5modellen, der en spredde barnehagene utover p\u00e5 kommunalsjefer, og s\u00e5 beholdt en tross alt en viss faglig helhet n\u00e5r det gjaldt skole. N\u00e5r n\u00e5 kunnskapsminister, regjering, storting, alle, fokuserer p\u00e5 ledelse, ikke minst knyttet til rektor og rektorskole \u2013 dette er jo s\u00e5 bra \u2013 blir det kanskje enda viktigere \u00e5 fundere litt p\u00e5 om ikke nettopp disse lederne som vi n\u00e5 sender p\u00e5 kurs, p\u00e5 oppl\u00e6ring, noe som er bra, fortsatt skal f\u00e5 lov til \u00e5 fungere n\u00e5r de etter at de har v\u00e6rt p\u00e5 skolebenken, kommer tilbake til kommunen sin og inng\u00e5 i nettopp en slik faglig enhet, eller helhet, gjerne med en oppl\u00e6ringssjef eller en skolesjef p\u00e5 topp. For det \u00e5 v\u00e6re rektor er jo ofte, som jeg tror alle skj\u00f8nner, et ensomt liv, n\u00e6rmest en ensom kamp mot mange ulike grupperinger \u2013 det er veldig mye mellom barken og veden. Nettopp da, skal en klare \u00e5 fungere alene, fungere p\u00e5 en god m\u00e5te som leder, er en avhengig av kanskje samtidig \u00e5 inng\u00e5 i en slik fagenhet, som vi i stor grad hadde tidligere. S\u00e5 kanskje vi oppi denne nye fokuseringen p\u00e5 ledelse, deriblant p\u00e5 rektor, nettopp burde ta en ny refleksjon omkring dette at det burde v\u00e6re en fagetat og en skolesjef, som selvsagt ikke skal lukke seg inne og bli seg selv nok, men som skal samhandle med det samfunnet og den kommuneorganisasjonen som skolen er en del av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Dette har vore haustens slager mellom representanten S\u00f8rfonn og meg. Eg m\u00e5 berre gjenta det eg har sagt f\u00f8r, og det er at det vert aldri stilt krav om anbodskonkurranse n\u00e5r vi kj\u00f8per helse- og sosialtenester. Vi har det same unntaket som regjeringa Bondevik innf\u00f8rte. Det gjeld \u00f2g for barnevernsinstitusjonane. Dei skal kunne gjere innkj\u00f8p gjennom s\u00e5kalla forhandlingar, og ikkje gjennom eit ope anbod. Det betyr at vi prioriterer nettopp dei ideelle ikkje-kommersielle organisasjonane, som b\u00e5de representanten S\u00f8rfonn og eg er veldig opptekne av skal ha gode rammevilk\u00e5r. Vi har \u2013 som eg \u00f2g tidlegare har gjort greie for \u2013 g\u00e5tt lenger enn regjeringa Bondevik p\u00e5 dette omr\u00e5det, fordi vi har teke unna opptrenings- og rehabiliteringstenestene for anbodsprosedyre. Vi har faktisk gjort det som representanten S\u00f8rfonn oppfordra oss til \u00e5 gjere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Vekterbransjen er som kjent en bransje i sterk vekst. Vekterne er veldig synlige i gatebildet og i forskjellige butikksentra. N\u00e5 vil statsr\u00e5den ha en gjennomgang av og en sterkere kontroll med bransjen. Han p\u00e5pekte en hel rekke ting som n\u00e5 skal gj\u00f8res fra departementets side. Han sa ogs\u00e5 at det skal v\u00e6re et gebyr som disse selskapene skal betale. Likevel vil dette koste penger. Det vil koste ressurser, og det vil koste mannskap. I hvilken utstrekning vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at dette blir fulgt opp?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00f8rst koma med ei vedg\u00e5ing. SV samarbeider sj\u00f8lvsagt med Bellona og andre i milj\u00f8r\u00f8rsla. Det har me alltid gjort, og det kjem me til \u00e5 halda fram med. F\u00f8r i tida hadde me av og til med oss Venstre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti i den kampen, men n\u00e5 har dei ramla av lasset, for n\u00e5 er dei komne i posisjon. Sponheim sa ved tiltredinga at dette var den f\u00f8rste milj\u00f8regjeringa. Dette h\u00e5pte me ein skulle f\u00f8lgja opp, m.a. i denne saka. Det skjer alts\u00e5 ikkje, og det skal bli spennande \u00e5 h\u00f8yra kommentarar til brevet fr\u00e5 Sponheim i 1993 \u2013 der han seier veldig klart at Halden-reaktoren skal leggast ned. Kva er det som n\u00e5 gjer at han har endra standpunkt? Det er like farleg som f\u00f8r, Sponheim. Dette m\u00e5 du klara opp i. SV g\u00e5r inn for \u00e5 legga ned Halden-reaktoren. Dette er ikkje noko nytt, det er eit standpunkt me har hatt i mange \u00e5r. Me har lenge meint at det er heilt uakseptabelt at Noreg, som ikkje vil ha kjernekraft, driv ein atomreaktor som produserer sv\u00e6rt mange kilo radioaktivt avfall kvart \u00e5r. Dette er avfall som me ikkje har noka god l\u00f8ysing p\u00e5 korleis me skal lagra p\u00e5 lang sikt. Det berre hopar seg opp og er n\u00e5 nesten 10 tonn. Lat meg peika p\u00e5 to konkrete sider som eg meiner har mykje \u00e5 seia. Det eine dreier seg om tiltru og det andre om openheit. Atomkraftverk eldest til liks med andre industrielle anlegg. Men p\u00e5 grunn av str\u00e5linga reaktorkjernen er utsett for, eldest atomreaktorar raskare enn \u00abikkje-atom\u00bb-anlegg. Det er alts\u00e5 \u00e5rsaka til at reaktoren i Halden er eldre enn den fysiske alderen skulle tilseia. Og denne eldinga, som kort sagt vil seia at metallet blir spr\u00f8tt, inneber at eit atomkraftverks alder heng n\u00f8ye saman med tryggleiken. Gamle anlegg kan alts\u00e5 vurderast som eit tryggleiksproblem. Difor er det heilt uakseptabelt at Noreg, som eit land som har bestemt seg for ikkje \u00e5 ha atomkraftverk, likevel har ein av verdas eldste atomreaktorar. Faktum er at det underminerer den tiltrua me treng, n\u00e5r me peikar p\u00e5 behovet for \u00e5 stenga gamle atomkraftverk i andre land, men samtidig driv p\u00e5 med denne reaktoren. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om openheit. SV har pressa hardt p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre openheit omkring drifta ved Halden-reaktoren. Og her skal me gje Regjeringa honn\u00f8r. Det er ikkje tvil om at helseministeren, riktignok etter press, har gjort veldig mykje for \u00e5 auka openheita omkring denne drifta. Det er SV sv\u00e6rt glad for. Men me trur det er galt av fleirtalet i stortingssalen \u00e5 ta b\u00f8lgja for denne openheita, for allereie sist onsdag viste Aftenposten at det er fleire skjelett i dette skapet. D\u00e5 dukka det opp noko som fleirtalet her ikkje visste om. Men ein seier seg likevel n\u00f8gd med dette, og seier at Bellona sine p\u00e5standar er sl\u00e5tt tilbake, osv. Det vil koma fleire ting, tydelegvis. Faktum er nok at den tryggleiken internasjonale avtalar krev ved reaktordrift, strid mot den openheita me er vane med, og det me \u00f8nskjer i Noreg. Ikkje minst har Venstre p\u00e5st\u00e5tt \u00e5 vera eit f\u00f8regangsparti her. Difor er det viktig for meg at Sponheim i dag presiserer kva haldning Regjeringa vil ha til dette vidare framover. SV sluttar seg til det Venstre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har meint f\u00f8r, og tek opp forslaget om \u00e5 stenga Halden-reaktoren. Med dette tek eg opp SV sitt forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille statsr\u00e5den f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abDet er store protester lokalt n\u00e5r det gjelder deponering av store mengder forurenset masse i Dramstadbukta, Drammensfjorden. Fremskrittspartiet har tatt til orde for en alternativ deponering. Hvilket initiativ har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 ta i denne forbindelse?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 meddele at Fremskrittspartiet vil omgj\u00f8re forslagene nr. 2 og 3 til oversendelsesforslag \u2013 s\u00e5 er det gjort. Jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren. Utenriksministeren sier at sp\u00f8rsm\u00e5let om humanit\u00e6r bistand til Israel ikke har kommet opp fordi Israel ikke har anmodet om slik bistand. S\u00e5fremt Israel anmoder om slik bistand, vil den norske regjering vurdere en slik anmodning positivt? Utenriksministeren kommenterte ikke den langtrekking som har v\u00e6rt med hensyn til \u00e5 f\u00e5 den formelle invitasjonen fra den libanesiske regjering, noe som bl.a. har medf\u00f8rt at Tyskland har utsatt sin beslutning. Ser utenriksministeren p\u00e5 dette som \u00e5 v\u00e6re bare formelle ting, eller er det et reelt politisk problem innad i den libanesiske regjering knyttet til dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-09-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes debatten s\u00e5 langt har v\u00e6rt klargj\u00f8rende, og jeg har den tillit til helseministeren at de to forhold jeg har p\u00e5pekt, blir det ryddet opp i. Det gjelder b\u00e5de legevakttjeneste/akutthjelp og henvisningspraksisen. N\u00e5r representanten Asmund Kristoffersen viste til at ordningen i Danmark har vart over mange \u00e5r og er veldig vellykket, kan jo jeg vise til Sverige, som hadde ordningen p\u00e5 skinnene i to \u00e5r og gikk bort fra den fordi den var for problematisk og svarte ikke til forventningene. S\u00e5 her har vi begge deler \u00e5 bygge p\u00e5. S\u00e5 sier Kristoffersen videre at akutthjelp p\u00e5 dagtid ikke har noe med fastlegeordningen \u00e5 gj\u00f8re. Jo, den har virkelig det! Og det var jo her vi skulle pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re situasjonen bedre for pasientene ved at fastlegene skulle p\u00e5legges dette ansvaret og ta vare p\u00e5 sine pasienter p\u00e5 dagtid. Det fungerer alts\u00e5 ikke overhodet! Dermed m\u00e5 man gj\u00f8re noe med dette, og der er jeg helt enig med representanten Olav Gunnar Ballo; jeg tror ikke vi kan l\u00f8se akutthjelp p\u00e5 dagtid ved \u00e5 bruke fastlegen og tillegge fastlegen dette ansvaret. Jeg tror rett og slett ikke det lar seg gjennomf\u00f8re i praksis slik som tilstr\u00f8mmingen av pasienter er p\u00e5 legenes kontorer hver eneste dag. Derimot er jeg helt uenig med representanten Olav Gunnar Ballo n\u00e5r han pr\u00f8ver \u00e5 innbille oss at tilgangen p\u00e5 allmennleger har \u00f8kt s\u00e5 betydelig p\u00e5 grunn av fastlegeordningen. Ja, takk for det, n\u00e5r man kan beregne seg en inntekt p\u00e5 over 800\u00a0000 kr f\u00f8r man i det hele tatt har sett en pasient! Dette har med markedet \u00e5 gj\u00f8re, det har med penger \u00e5 gj\u00f8re, n\u00e5r tilgangen p\u00e5 allmennleger har blitt s\u00e5 bra som den har blitt \u2013 selv om den ikke er god nok. I tillegg til det har departementet f\u00f8rt en meget restriktiv linje n\u00e5r det gjelder \u00e5 godkjenne nyopprettede stillinger ved sykehusene v\u00e5re, slik at sykehusene p\u00e5 samme tid har f\u00e5tt en manko p\u00e5 spesialister. S\u00e5 til representanten \u00c5se Gunhild Woie Duesund: Nei, det er ikke bare noe Oslo-fenomen dette, verken n\u00e5r det gjelder akutthjelp eller henvisningsproblematikk. Dette gjelder hele landet, og jeg vil tro at ogs\u00e5 representanten Woie Duesund har f\u00e5tt lignende henvendelser som jeg har f\u00e5tt, fra hele landet. Vi m\u00e5 f\u00e5 en ordning der pasientene ikke skal v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 bruke timer p\u00e5 \u00e5 sitte i telefonen med den ene instansen etter den andre og til slutt ikke f\u00e5 hjelp og kanskje s\u00e5gar ogs\u00e5 miste livet under denne trafikken!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringens totale mangel p\u00e5 satsing p\u00e5 s\u00e5kalt terti\u00e6rutdanning er direkte skremmende hvis vi ser det i lys av behovet nasjonen Norge vil ha for kunnskap i \u00e5rene framover. Universiteter og h\u00f8yskoler har blitt stemoderlig behandlet. F\u00f8rst ble de p\u00e5f\u00f8rt et hvileskj\u00e6r, som n\u00e5 nesten etterf\u00f8lges av to nye hvileskj\u00e6r. P\u00e5 toppen av det st\u00e5r n\u00e5 ogs\u00e5 fagskolene overfor \u00e5 bli p\u00e5f\u00f8rt et direkte feilskj\u00e6r. Som saksordf\u00f8rer for fagskoleutdanning har jeg et sterkt behov for \u00e5 kommentere dette. Berg-utvalget skisserte i 2000 problemene for de yrkesrettede utdanningene, som da falt mellom to stoler. Fagskoleloven ble en realitet. Et enstemmig storting gikk etter hvert inn for en statlig finansiering av de tekniske og maritime fagskolene, mens driftsansvaret fortsatt l\u00e5 hos fylkeskommunene. P\u00e5 den m\u00e5ten ble fagskolene behandlet mer likeverdig med h\u00f8yskoler og universiteter, som ogs\u00e5 bygger p\u00e5 videreg\u00e5ende utdanning. Siden 2004 har s\u00e5 et enstemmig storting bedt om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en finansiering av de \u00f8vrige godkjente fagskoletilbudene, men Regjeringen har ikke levert. Som en f\u00f8lge av Regjeringens angrep p\u00e5 friskolene, valgte noen 6A-skoler \u00e5 bli godkjent som fagskoler. Det er i dag over 1 100 godkjente fagskoleutdanninger, flesteparten er drevet av private. Fagskolene gir et tilbud om utdanninger som f\u00f8rer til en kompetanse som er viktig for samfunnet, og som ettersp\u00f8rres av arbeidslivet. Det gjelder f.eks. fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag, mesterutdanning og IKT. Ut fra en likhets- og rettferdighetstanke er det ikke noen saklig begrunnelse for at disse fagskoletilbudene ikke skal ha samme offentlige finansiering som de tekniske og maritime fagskolene. Dette understrekes ogs\u00e5 av Karlsen-utvalget, som nylig la fram en utredning, Fagoppl\u00e6ring for framtida. Riktignok har Regjeringen lagt opp til en ad hocl\u00f8sning i helse- og sosialfag, som gj\u00f8r at kommunene kan kj\u00f8pe fagskoleutdanning, noe som i beste fall kun dekker 25 pst. av behovet. Karlsen-utvalgets utredning er n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8ring, og jeg finner det oppsiktsvekkende at regjeringspartiene, med Kristelig Folkeparti og Venstre p\u00e5 slep, s\u00e5 fundamentalt endrer fagskolenes forutsetninger mens denne saken er p\u00e5 h\u00f8ring. B\u00e5de de privat drevne og de fylkeskommunalt drevne fagskolene er mot at finansieringsansvaret skal f\u00f8res tilbake til fylkeskommunen. Det er kun disse politiske partiene som synes at dette er et fornuftig grep. Bakgrunnen er selvsagt at de \u00f8nsker \u00e5 opprettholde tre forvaltningsniv\u00e5er i Norge. Jeg har mistanke om at det viktigste er \u00e5 sikre taburetten til alle fylkespolitikerne fra disse partiene. Mange er frikj\u00f8pt i fulle stillinger, og derfor m\u00e5 jo noen skaffe dem litt \u00e5 sysle med. Det kan jo ogs\u00e5 v\u00e6re hjelp til selvhjelp for en del stortingspolitikere, for da blir det mindre kamp om plassene til Stortinget. Det er i hvert fall ikke utdanningspolitikk og likeverdig behandling av t\u00e6rtierutdanningene som st\u00e5r i fokus. Viktigheten av regionalutvikling brukes som et argument for overf\u00f8ringen av ansvaret. Det er regionens behov for kompetanse som skal styre utviklingen av fagskolene, heter det. Med respekt \u00e5 melde, dette blir for snevert. Vi har et nasjonalt og et internasjonalt arbeidsmarked. Er det den enkelte fylkeskommune som skal vurdere kompetansebehovet i arbeidslivet? Er det virkelig noen som tror at vi med 19 fylkeskommuner som selvstendige forvaltningsniv\u00e5 vil f\u00e5 opprettet fagskoletilbud med faglig spesialisering i de fag som ikke kan finne sin plass innenfor videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring? Er det noen som tror at den enkelte fylkeskommune ser seg \u00f8konomisk i stand til \u00e5 opprette eller finansiere et tilbud om spesialisering til alle som har avlagt fag- eller svennebrev? Jeg kjenner til hvordan politikere i fylkeskommunene s\u00e5 p\u00e5 fagskolen f\u00f8r staten tok over finansieringen. Fagskole er ikke rettighetsbasert eller obligatorisk utdanning. Det er ikke lovp\u00e5lagt oppgave \u00e5 drive fagskole, s\u00e5 fagskolene blir en salderingspost. Kutt og nedleggelse av fagskoletilbud var resultatet. Det flertallet n\u00e5 g\u00e5r inn for, er \u00e5 f\u00f8re oss tilbake til den situasjonen igjen. Samtidig ser vi at ingeni\u00f8rutdanningen dokumenterer en gjennomf\u00f8ringsprosent p\u00e5 44 pst. Mange av dem som faller fra, vil kunne v\u00e6re aktuelle for fagskolen. Er det noen som tror at fylkeskommunen kan se det samfunns\u00f8konomiske aspektet her? Er det virkelig noen som tror at fylkeskommunen kan sikre fagarbeidere smidige overganger til h\u00f8yere utdanning uten at de skal m\u00e5tte g\u00e5 un\u00f8dvendige omveier eller havne i blindveier? Hva med betydningen av internasjonaliseringsarbeidet i fagoppl\u00e6ring og fagskoler? Vi venter p\u00e5 en internasjonaliseringsmelding om h\u00f8yere utdanning, men hva med det aspektet i forhold til fagoppl\u00e6ring? Er det noen som tror at de 19 fylkeskommunene skal drive med internasjonalisering hver for seg? Dette er en sorgens dag for fagskolene, og redningen f\u00e5r v\u00e6re at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre m\u00e5 f\u00e5 flertall i 2009, slik at vi kan f\u00e5 reversert hele forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Svein Harberg viser til resultatene fra \u00e5rets nasjonale pr\u00f8ver og sp\u00f8r hvilke initiativ jeg vil ta for \u00e5 snu den negative utviklingen n\u00e5r det gjelder elevenes leseferdigheter. Representanten er s\u00e6rlig opptatt av tidlig innsats. Jeg skal komme tilbake til at premissene for dette sp\u00f8rsm\u00e5let er helt feil. Form\u00e5let med de nasjonale pr\u00f8vene er \u00e5 vurdere i hvilken grad skolen lykkes med \u00e5 utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale pr\u00f8ver skal prim\u00e6rt gi styringsinformasjon til skolene, til kommunene og til nasjonale myndigheter. Det er ogs\u00e5 forutsatt at pr\u00f8vene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom l\u00e6rer, elev og foresatte. Nasjonale pr\u00f8ver er ikke pr\u00f8ver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Pr\u00f8vene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansem\u00e5lene i norsk og matematikk, men ogs\u00e5 i andre fag der m\u00e5l for lesing og regning er integrert. Pr\u00f8vene i engelsk skiller seg fra de to andre pr\u00f8vene ved at de tar utgangspunkt i kompetansem\u00e5l i ett fag. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at de nasjonale pr\u00f8vene er ulike fra \u00e5r til \u00e5r og derfor ikke gir informasjon om utvikling i elevenes resultater over tid. Vi er opptatt av at l\u00e6rere og elever skal kunne bruke oppgavene i oppl\u00e6ringen og vurderingsarbeidet etter at pr\u00f8vene er avholdt. Det er derfor valgt \u00e5 legge ut alle oppgavene som brukes. Dette gj\u00f8r det forel\u00f8pig umulig \u00e5 sammenligne pr\u00f8ver for \u00e5 beregne endringer fra et \u00e5r til et annet. Det er alts\u00e5 ikke slik at man kan si at \u00e5rets nasjonale pr\u00f8ver er noe bevis for en negativ utvikling eller at vi ikke lykkes med tidlig innsats. Kommuner og skoler b\u00f8r likevel bruke pr\u00f8vene til \u00e5 se om de har forbedret seg eller ikke i forhold til andre \u2013 kommuner de sammenligner seg med, fylket eller landet. Informasjon om norske elevers utvikling over tid og p\u00e5 niv\u00e5 f\u00e5r vi fra de internasjonale unders\u00f8kelsene som PISA, TIMSS og PIRLS. PISA lesing viste i 2010 en positiv utvikling i norske ungdomsskolelevers leseferdigheter. PIRLS-resultatene, som offentliggj\u00f8res i desember, vil vise hvilken utvikling norske elevers leseferdigheter p\u00e5 4. og 5. trinn har hatt. Vi har holdt et kontinuerlig trykk p\u00e5 lesing i grunnoppl\u00e6ringen fra strategien Gi rom for lesing! 2003\u20132007, innf\u00f8ring av lesing som en av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsl\u00f8ftet i 2006. Timetallet i norsk ble utvidet fra 2008, og samtidig ble l\u00e6replanen justert for \u00e5 styrke leseferdigheten, s\u00e6rlig p\u00e5 de tidligste \u00e5rstrinnene. Lesesatsingen for 2011\u20132014 omfatter en rekke tiltak, b\u00e5de kompetansehevingstiltak og lesestimuleringstiltak. I 2013 fastsetter jeg ny l\u00e6replan i norsk, sammen med reviderte l\u00e6replaner for engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. Til grunn for dette arbeidet ligger et rammeverk for grunnleggende ferdigheter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Den r\u00f8d-gr\u00f8nne perioden p\u00e5 Stortinget startet med at enkelte partier i konstellasjonen sto ute p\u00e5 plenen og protesterte mot sin egen regjering. Jeg har registrert at det har skjedd ogs\u00e5 i dag. Det er en fin m\u00e5te \u00e5 markere slutten p\u00e5 en r\u00f8d-gr\u00f8nn periode p\u00e5. Jeg venter fortsatt p\u00e5 at finansministeren skal engasjere seg i denne debatten. Det er et paradoks at regjeringen p\u00e5 den ene siden har innf\u00f8rt et oljeskatteregime som stimulerer til \u00f8kt letevirksomhet \u2013 ved at en faktisk f\u00e5r kontant betaling n\u00e5r en gjennomf\u00f8rer det, som et forskudd p\u00e5 skatt \u2013 men p\u00e5 den andre siden skal ha en politikk som reduserer antall prosjekter som blir realisert, som f\u00f8lge av denne letevirksomheten. Det virker litt selvmotsigende. Finansministeren har alts\u00e5 ikke villet delta i denne debatten. Hadde en v\u00e6rt fra et av de andre partiene, hadde en gjerne sagt det var feigt. Slike ord bruker vi ikke i Fremskrittspartiet. Jeg er veldig glad for at i hvert fall SV har avklart hva som er regjeringens politikk, nemlig at prosjektene skal utsettes og skal avlyses. Det fikk vi bekreftet av forrige taler. Jeg h\u00e5per at ogs\u00e5 Arbeiderpartiet er mann nok til \u00e5 vedkjenne seg \u2013 n\u00e5r de er ute i debatter \u2013 hva som er konsekvensene av deres politikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-17"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er det slik at regjeringen har sittet noen f\u00e5 uker, og vi er ikke ferdige med \u00e5 konkludere i hvordan vi skal jobbe videre p\u00e5 alle omr\u00e5der. S\u00e5 er det slik at det er satt ned et utvalg som skal utrede et helhetlig system for h\u00e5ndteringen av akutte sykdommer og skader. Vi legger ogs\u00e5 inn 50 mill. kr til styrking av legevakten, og i akuttmedisinforskriften foreg\u00e5r det n\u00e5 en revidering, slik at samlet sett er dette arbeidet godt p\u00e5begynt. N\u00e5r dette er p\u00e5 plass og vi har alle fakta p\u00e5 bordet, kan det godt tenkes at vi trenger \u00e5 fremme den etterlyste planen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jan Tore Sanner kan \u00e5penbart ikke skj\u00f8nne konsekvensene av det innlegget han nettopp holdt. F\u00f8r valget lovet Jan Tore Sanner og H\u00f8yre at man skulle ha 16 milliarder kr i skattelette. Da sa vi: 16 milliarder kr i skattelette? Dette er penger vi i stedet vil bruke p\u00e5 velferd. Vi vil heller ha velferd enn skattelette. Etter valget har Jan Tore Sanner g\u00e5tt rundt og sagt: Det var faktisk ikke slik at det var velferd eller skattelette, for v\u00e5r dynamiske, voodoo\u00f8konomiske skattepolitikk hadde f\u00f8rt til at alle disse pengene hadde kommet inn igjen. N\u00e5 sier han at nei, ikke alle disse pengene vil komme inn igjen. N\u00e5r man skal sammenlikne de positive effektene av skattelette for dem med lavere inntekter, m\u00e5 man jo sammenlikne med hvordan det hadde v\u00e6rt hvis man hadde brukt dem p\u00e5 velferd i stedet. Da sier Statistisk sentralbyr\u00e5: Ok, det hadde kanskje f\u00f8rt til at 20-25 pst. av skattelettekuttet hadde kommet inn igjen. Med v\u00e5rt opplegg bruker vi 12-13 milliarder kr mer p\u00e5 velferd. Det er velferd i stedet for skattelette, det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Carl I. Hagen har gitt uttrykk for hva flertallet, best\u00e5ende av ham selv og Inge L\u00f8nning, mener i Presidentskapet \u2013 avgjort med Carl I. Hagens dobbeltstemme. Jeg vil bare tydeliggj\u00f8re hva mindretallet, som best\u00e5r av undertegnede og Ola T. L\u00e5nke, har gitt uttrykk for. Den ordin\u00e6re m\u00e5ten man behandler representantforslag p\u00e5, og som er den absolutte hovedregel \u2013 det er veldig f\u00e5 unntak \u2013 er at det sendes til den aktuelle fagkomit\u00e9 og behandles der. Den aktuelle fagkomit\u00e9 i dette tilfellet er justiskomiteen. Hvis man skulle brukt Carl I. Hagens resonnement, at man skal fatte et vedtak direkte i salen fordi det er en offentlig debatt omkring et sp\u00f8rsm\u00e5l, vil jo det v\u00e6re helt lammende for den offentlige debatten. Jeg kan ikke skj\u00f8nne logikken i det i det hele tatt. I tillegg er det slik at Politiets Fellesforbund, som er imot dette forbudet \u2013 helt uavhengig av hva man m\u00e5tte mene om det \u2013 har bedt om at det blir en h\u00f8ring. Konsekvensen av det Carl I. Hagen her foresl\u00e5r, er at man fratar organisasjonene muligheten til \u00e5 komme med innspill i forbindelse med h\u00f8ring. Man bryter alts\u00e5 inn i forhold til det de som selv har uttrykt skepsis, har sagt at de \u00f8nsker. Derfor er det for mindretallet helt logisk at man f\u00f8lger helt ordin\u00e6r prosedyre her. Dette g\u00e5r til justiskomiteen til behandling, man f\u00e5r opp den debatten som Carl I. Hagen etterlyser, p\u00e5 helt ordin\u00e6rt vis, og man f\u00e5r ogs\u00e5 Regjeringens syn i behandlingen i komiteen. Det er ingen grunn til at det skal gj\u00f8res annerledes her.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-12"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r Sosialistisk Venstreparti og Venstre foresl\u00e5r et lobbyregister, eller n\u00e6rmere presisert, legger fram forslag om at det skal utarbeides forslag til en registreringsording for dem som opps\u00f8ker Stortinget p\u00e5 vegne av seg sj\u00f8l eller andre for \u00e5 p\u00e5virke Stortinget i saker som er til behandling, er det ut fra en genuin interesse for maksimal \u00e5penhet rundt beslutningsprosessene. Det er viktig \u00e5 vite hvem som p\u00e5virker og gir premisser for beslutningene som Stortinget tar. Saker har ofte flere sider, og det er flere forskjellige som har interesser av dem. Da er det viktig \u00e5 vite, ut fra de synene som kommer fram, om det er J\u00f8rgen hattemaker eller kong Salomo som har p\u00e5virket. La det v\u00e6re sagt med en gang: Lobbyisme i seg sj\u00f8l er ikke noe suspekt. Lobbyisme kan v\u00e6re en verdifull del av demokratiet, men en lobbyist har i oppgave \u00e5 p\u00e5virke politikerne til \u00e5 vedta regler som gagner de interessene lobbyistene representerer. Dermed har lobbyisten makt til \u00e5 sette dagsorden og legge premissene for ulike handlingsalternativ, og det skjer skjermet mot innsyn og kritisk debatt. Manglende \u00e5penhet rundt dette kan da svekke demokratiet og muligheten til \u00e5 korrigere rundt \u00e5penbare, sterke interesser, enten det er i n\u00e6ringslivet eller sterke profesjonsinteresser som kan betale for dyktige lobbyister. La meg ta noen eksempler. En mektig legemiddelindustri vil ha interesse av \u00e5 f\u00e5 sine preparater inn under bl\u00e5reseptordningen. Flere ganger har vi opplevd at enten sosialkomiteen eller representanter for sosialkomiteen har foresl\u00e5tt at navngitte preparater kommer inn under den ordningen. Det kan godt v\u00e6re at det er veldig godt begrunnet og med rette, men det hadde v\u00e6rt av interesse \u00e5 vite om det har v\u00e6rt spesielle legemiddelfirmaer p\u00e5 banen, og det hadde v\u00e6rt av interesse \u00e5 vite hvem som hadde uformelle m\u00f8ter med hvem under prosessen rundt IT Fornebu. Dessuten, Regjeringas forslag fremmes vanligvis etter \u00e5pne, brede h\u00f8ringsprosesser. Vi vet alts\u00e5 hvem det er som har v\u00e6rt inne og gitt sine syn til kjenne, mens den samme \u00e5penheten ikke er der rundt Stortingets arbeid fram til vedtak. Likevel, som stortingspresident J\u00f8rgen Kosmo sa, det er blitt mer \u00e5penhet rundt Stortingets arbeid \u2013 det er det ikke tvil om. Vi har f\u00e5tt \u00e5pne h\u00f8ringer, men det er etter v\u00e5r mening n\u00f8dvendig \u00e5 skille mellom de formelle p\u00e5virkningsformene i beslutningsprosesser, som \u00e5pne h\u00f8ringer, og de mer uformelle. Det er her forslaget om \u00e5penhet rundt hvem som opps\u00f8ker stortingsrepresentanter for \u00e5 p\u00e5virke, hvem de representerer, hvem de treffer, og hva saken dreier seg om, kommer inn. Et register skal fange opp direkte kontakt. Det vil ikke f\u00f8re til mye ekstraarbeid, og fra f\u00f8r vet vi at alle som bes\u00f8ker Stortinget, registreres med eget navn og med navn p\u00e5 den de bes\u00f8ker. Et register kan ikke fange opp alle former for kontakt, og det er heller ikke det vi foresl\u00e5r. Det er alts\u00e5 ikke noe argument mot \u00e5penhet. S\u00e5 h\u00f8rer vi at registrering av dem som bes\u00f8ker Stortinget i den hensikt \u00e5 p\u00e5virke offentlige beslutninger, kan f\u00f8re til mer fordekte m\u00f8ter utenom Stortinget. Det var jo ogs\u00e5 det representanten Kosmo sa. Ja, jeg skal se den stortingsrepresentanten som har tid til \u00e5 m\u00f8te utallige folk utenfor Stortinget. Slike argumenter har alltid kommet p\u00e5 banen n\u00e5r det har v\u00e6rt fremmet forslag om mer \u00e5penhet. Det var ogs\u00e5 det vi h\u00f8rte da vi skulle \u00e5pne fylkesutvalgsm\u00f8tene i Hordaland. Disse argumentene har alts\u00e5 ikke sl\u00e5tt til. Mer \u00e5penhet p\u00e5 noen omr\u00e5der framtvinger mer \u00e5penhet p\u00e5 andre omr\u00e5der. Det er et viktig argument. Maktutredningen viser at norske stortingsrepresentanter oppfatter profesjonelle lobbyisters innflytelse som relativt stor i de sakene hvor profesjonelle lobbyister har v\u00e6rt engasjert. Den samme unders\u00f8kelsen viser at fire av fem stortingsrepresentanter mener at profesjonell lobbyisme b\u00f8r synliggj\u00f8res. Med andre ord, det er alts\u00e5 ikke samsvar mellom dette og flertallsforslaget fra presidentskapet. Igjen \u2013 jeg m\u00e5 presisere \u2013 det at lobbyister gir premisser for beslutninger eller p\u00e5virker p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, er i seg sj\u00f8l ikke noen fare for demokratiet. Det kan til og med v\u00e6re bra for demokratiet, for lobbyister kan v\u00e6re en viktig demokratisk kilde til supplerende og utfyllende informasjon. Sj\u00f8l har jeg f\u00e5tt masse bra tilleggsinformasjon n\u00e5r jeg har snakket med folk fra f.eks. kulturlivet. Mange av dem gj\u00f8r det av idealistiske grunner og ubetalt. Jeg er ganske sikker p\u00e5 at vi alle er blitt klokere av de forskjellige kontaktene vi har hatt. Men lobbyisme utfordrer likhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet. Omsetningen av profesjonelle lobbytjenester \u00f8kte gjennom hele 1990-tallet. Det er heller ikke noe galt i det, men det er et faktum at det er ulike muligheter til \u00e5 kj\u00f8pe seg lobbytjenester, og dermed kan noen p\u00e5virke p\u00e5 bekostning av andres interesser. Slik skapes mistillit til det politiske systemet. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 fram \u00e5penhet rundt p\u00e5virkning. Jeg er ganske overbevist om at de som har helt rent mel i posen, ikke vil ha noe imot en slik registreringsordning. Jeg tar opp forslaget mitt, som er inntatt i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-11"}
+{"label": "0", "text": "Vi kunne lese i Nationen i uken som var, at dere lovte bot og bedring i neste \u00e5rs landbruksbudsjett, der alt skulle bli s\u00e5 mye bedre. Dere har med andre ord innr\u00f8mmet at dere har gjort en veldig d\u00e5rlig jobb i \u00e5r \u2013 som jeg for s\u00e5 vidt st\u00f8tter dere i, dere har gjort en d\u00e5rlig jobb. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten blir: Kan du nevne tre ting som du skal ha i verkt\u00f8ykassen din og gi til b\u00f8ndene neste \u00e5r, for \u00e5 unng\u00e5 at b\u00f8ndene m\u00e5 flytte fra det de har, og til byen \u2013 for eventuelt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 en mulighet til \u00e5 overleve?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke for sp\u00f8rsm\u00e5let. Rovvilt er en viktig og verdifull del av det norske naturmangfoldet, og rovviltforvaltningen er som kjent grundig behandlet i Stortinget. Gjennom rovviltforliket er det klargjort at vi i Norge \u00e5rlig skal ha 39 ynglinger av jerv, 65 ynglinger av gaupe, 15 ynglinger av bj\u00f8rn og tre ynglinger av ulv innenfor forvaltningsomr\u00e5det for ulv. Et av hovedprinsippene for rovviltforvaltningen er at rovvilt og utmarksbasert beiten\u00e6ring skal v\u00e6re arealdifferensiert, noe som inneb\u00e6rer at beitebruk og rovvilt gis ulik prioritet i forskjellige deler av landet. For jerv er det bl.a. for rovviltregion 1 ikke fastsatt m\u00e5l om yngling. Regionen omfatter Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder. Jeg vil understreke at prinsippet om arealdifferensiering ikke er ensbetydende med at omr\u00e5der som er prioritert til beitebruk, til enhver tid skal v\u00e6re frie for rovvilt, eller at beitedyr skal utelukkes i omr\u00e5der hvor rovvilt gis prioritet. Jerv og annet rovvilt har stor vandringskapasitet, noe som tilsier at de til tider ogs\u00e5 vil oppholde seg i prioriterte beiteomr\u00e5der. Den geografiske beliggenheten til Luster medf\u00f8rer at det fra tid til annen vil vandre inn jerv fra n\u00e6rliggende omr\u00e5der, uavhengig av hvilke administrative grenser vi tegner p\u00e5 kartet. Slik sett m\u00e5 det derfor ogs\u00e5 i framtiden p\u00e5regnes at det vil v\u00e6re jerv i omr\u00e5det. Samtidig vil jeg presisere at terskelen for felling av rovvilt er lav i omr\u00e5der hvor beitebruk har forrang foran rovvilt, slik som i Luster kommune. I Luster er det siden 2005 registrert tre ynglinger av jerv. I samtlige hi er mordyr og unger tatt ut og avlivet av Statens naturoppsyn. I tillegg er en rekke enkeltdyr felt med bruk av helikopter. I 2009 er det i Luster tatt ut elleve dyr fordelt p\u00e5 to hiuttak og fem enkeltdyr etter vedtak fra Direktoratet for naturforvaltning. Dette viser at milj\u00f8forvaltningen allerede iverksetter n\u00f8dvendige tiltak i tr\u00e5d med forvaltningsm\u00e5lene for region 1. P\u00e5 landsbasis har hiuttak og ekstraordin\u00e6re fellinger de siste \u00e5rene medf\u00f8rt at det reelle antallet ynglinger f\u00f8r beiteslipp har ligget sv\u00e6rt n\u00e6r bestandsm\u00e5let. I 2007 var det etter ekstraordin\u00e6re uttak 40 ynglinger, mens det i 2008 var 41 ynglinger. Dette er ensbetydende med et h\u00f8yt presisjonsniv\u00e5 i forvaltningen, og det er derfor ikke relevant \u00e5 snakke om noen overoppfylling av det nasjonale bestandsm\u00e5let for jerv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-20"}
+{"label": "0", "text": "Saken ble beh\u00f8rig og grundig debattert i Stortinget den 4. april. Det gjelder selvf\u00f8lgelig implementering av DLD \u2013 datalagringsdirektivet. P\u00e5 vegne av partiene Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil jeg fremme f\u00f8lgende forslag: \u00abLovvedtaket bifalles ikke.\u00bb Anmerkning: \u00abLovforslaget b\u00f8r henlegges.\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-11"}
+{"label": "1", "text": "Som representanten Gundersen vet, er dette en stortingsmelding. En melding er ikke en proposisjon. Her anviser man tiltak som man vil komme tilbake til i den konkrete oppf\u00f8lging. I s\u00e5 m\u00e5te er denne meldingen i form og innhold akkurat som andre stortingsmeldinger av denne karakter. Vi vet godt hva dette vil koste. Hva \u00e9n time ekstra i skolen koster, vet vi godt. Det har ogs\u00e5 komiteen spurt om og f\u00e5tt svar p\u00e5. Dette er noe vi vil komme tilbake til. Vi vet ogs\u00e5 roughly hvor mange nye l\u00e6rer\u00e5rsverk dette vil medf\u00f8re. Det kan v\u00e6re 3 000\u20134 000, litt avhengig av hvordan man l\u00f8ser en del av utfordringene i skolen. Det er klart at en utvidelse av timetallet koster penger, men vi mener at dette er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 bedre resultat for barna v\u00e5re. Det er derfor en utvidelse av timetallet ogs\u00e5 har et innhold, nemlig matematikk, engelsk, norsk, som er basisfagene i skolen, fysisk aktivitet, som er helt avgj\u00f8rende for at barna skal f\u00e5 balanse i dette, samt frukt og gr\u00f8nt og leksehjelp. Totalt sett vil dette v\u00e6re et knippe av tiltak som vil gj\u00f8re at barna v\u00e5re lykkes bedre. Denne meldingen viser veldig entydig sammenhengen mellom barns utvikling de f\u00f8rste \u00e5rene i skolen, ogs\u00e5 f\u00f8r de begynner p\u00e5 skolen, og det at sv\u00e6rt mange dessverre ramler fra n\u00e5r de kommer til videreg\u00e5ende skole, fordi de ikke har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter. V\u00e5r invitasjon til samarbeid, ogs\u00e5 med H\u00f8yre, om disse viktige tiltak er reell.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-16"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Siri Hall Arn\u00f8y, Heikki Holm\u00e5s, \u00c5got Valle og meg selv vil jeg sette fram forslag om endring av \u00a7 50 i Grunnloven. Forslaget dreier seg om \u00e5 endre stemmerettsalderen fra 18 \u00e5r til 16 \u00e5r ved stortingsvalg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-18"}
+{"label": "1", "text": "La meg bare gjenta det aller viktigste n\u00e5 ved slutten av debatten, nemlig at Stortinget i denne saken har funnet fram til et nasjonalt kompromiss \u2013 et kompromiss hvor ulike n\u00e6ringer p\u00e5 en balansert m\u00e5te kan f\u00f8res framover. Ja, olje- og gassn\u00e6ringen, og ja, Ketil Solvik-Olsen: Jeg deltar gjerne p\u00e5 oljemesse i Stavanger. Jeg har deltatt p\u00e5 slike messer. Jeg var s\u00e5gar nettopp og \u00e5pnet en slik messe i Ghana, nettopp for \u00e5 kunne legge til rette for en olje- og gassn\u00e6ring som driver p\u00e5 en milj\u00f8messig forsvarlig m\u00e5te. Men den beh\u00f8ver ikke \u00e5 bore absolutt alle steder. Og dersom det er ett omr\u00e5de langs kysten som det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 \u00e5pne, s\u00e5 er d\u00e9t det mest s\u00e5rbare omr\u00e5det sett fra et milj\u00f8st\u00e5sted, nemlig Lofoten og Vester\u00e5len. Men vi har ogs\u00e5 en olje- og gassn\u00e6ring, og ja, reiseliv \u2013 jeg forundrer meg over at H\u00f8yre snakker ned reiselivets betydning i stedet for \u00e5 se hvor viktig reiselivet er \u2013 og ja, en fiskerin\u00e6ring, som er den viktigste kulturb\u00e6reren langs kysten, men alt dette innenfor en milj\u00f8messig forsvarlig ramme. Men det som likevel gjenst\u00e5r som det store paradokset i debatten, som det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 p\u00e5peke \u2013 jeg skj\u00f8nner at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet blir sure for det \u2013 er at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet i replikker til SV har brukt denne debatten til \u00e5 hamre p\u00e5 at SV har overkj\u00f8rt Arbeiderpartiet n\u00e5r vi har kommet fram til et nasjonalt kompromiss, og i replikker til Arbeiderpartiet sier at Arbeiderpartiet har blitt overkj\u00f8rt av SV og Senterpartiet n\u00e5r vi har kommet fram til et nasjonalt kompromiss. Og s\u00e5 sies det fra Solvik-Olsens side at hvis man \u00f8nsker rask igangsetting av olje- og gassvirksomhet etter valget i 2013, m\u00e5 man stemme p\u00e5 H\u00f8yre og Fremskrittspartiet. Da m\u00e5 jo det bety ett av to: Enten betyr det at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet ikke har tenkt \u00e5 invitere Kristelig Folkeparti og Venstre inn i en regjering, eller det betyr at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre ikke har tenkt \u00e5 ta hensyn til oppfatningen til Kristelig Folkeparti og Venstre. N\u00e5 har taler etter taler fra Kristelig Folkeparti i denne saken sagt at de er 99 pst. enige med regjeringen. De er enige med regjeringen i at vi trenger et nasjonalt kompromiss. De er enige med regjeringen i at vi ikke skal \u00e5pne for olje- og gassvirksomhet i Lofoten og Vester\u00e5len. H\u00f8rer ikke H\u00f8yre og Fremskrittspartiet hva de sier? Vil de ikke h\u00f8re hva Kristelig Folkeparti og Venstre sier? Eller har de bare tenkt glatt \u00e5 overkj\u00f8re Kristelig Folkeparti og Venstre i en slik regjeringsdannelse? Dette m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 p\u00e5peke, og vi m\u00e5 kunne f\u00e5 et svar. Er svaret at man har tenkt \u00e5 g\u00e5 i regjering uten Kristelig Folkeparti og Venstre, eller er svaret at man har tenkt \u00e5 overkj\u00f8re Kristelig Folkeparti og Venstre eller ikke h\u00f8re p\u00e5 hva de sier og ikke regne dem som selvstendige partier med en egen oppfatning?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Det vi f\u00e5r gjere her i dag gjennom dette vedtaket som kjem til \u00e5 bli gjort, er at vi f\u00e5r f\u00f8lgt opp den gjevargleda som det norske folket har vist gjennom innsamlingsaksjonar osv. Eg seier meg og heilt samd i det saksordf\u00f8raren sa. Men eg vil ta opp litt dette med at det ikkje var sett noka \u00f8vre grense p\u00e5 1 milliard. Fr\u00e5 partia sitt m\u00f8te med Regjeringa blei det sagt at dersom det var behov for det, kunne det vere moglegheit for ytterlegare auke. Det som har vore aktuelt i denne samanhengen, er sj\u00f8lvsagt ein f\u00f8respurnad fr\u00e5 WHO om vaksineprogram og eit konkret prosjekt med st\u00f8tte p\u00e5 140 mill. kr til omr\u00e5det. Eg vil gjerne be statsr\u00e5den kommentere akkurat det. Det er ingen tvil om at det ikkje b\u00f8r vere noka \u00f8vre grense i ein slik tragedie som dette. Vaksine vil sj\u00f8lvsagt vere ein god del av det langsiktige arbeidet. No viser vi at vi er oppe og g\u00e5r med n\u00f8dhjelp og overgangsbistand, men ogs\u00e5 det langsiktige m\u00e5 inn. Det gjeld ikkje minst dette med gjeldslette og alt det som skjer p\u00e5 denne fronten. Noreg m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 best mogleg m\u00e5te pr\u00f8ve \u00e5 f\u00f8lgje opp forslaga til Englands finansminister. Vi veit at t.d. Indonesia bruker mange, mange pengar p\u00e5 \u00e5 betale gjeld - utan at det har vore oppe til nokon gjeldskontroll, er det ingen tvil om at delar av den gamle Suhartos gjeld er diktatorgjeld som millionar av menneske i Indonesia lir under kvar dag. D\u00e5 m\u00e5 det vere moglegheiter for \u00e5 f\u00e5 til eit engasjement. D\u00e5 m\u00e5 det ogs\u00e5 vere moglegheiter for at Indonesia skal sleppe \u00e5 betale meir p\u00e5 gjelda enn dei bruker p\u00e5 enkle ting som husbygging og skolegang. Det h\u00e5per eg at vi kan f\u00e5 nokre kommentarar om fr\u00e5 statsr\u00e5den. SV sluttar elles fullstendig opp om det som ligg f\u00f8re her.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-01-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg mener at vi la godt til rette for en variert bruksstruktur ogs\u00e5 i fjor. Det ble gjort noen endringer. Jeg mener at totalen var veldig god. Det som er viktig for denne regjeringen, er \u00e5 legge til rette ogs\u00e5 for heltidsb\u00f8nder, at flere skal kunne leve av g\u00e5rdens ressurser. P\u00e5 mine mange reiser i Norge har jeg sett med egne \u00f8yne at det ikke har s\u00e5 mye med st\u00f8rrelsen \u00e5 gj\u00f8re, men med hva man gj\u00f8r ut av g\u00e5rdsbruket. Jeg har bes\u00f8kt sm\u00e5 geitebruk der en har ansatt fem personer fordi en driver med turisme, man driver med g\u00e5rdsbutikk, man yster ost \u2013 man har mange ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Det er ogs\u00e5 bakgrunnen for at regjeringen har bestemt seg for \u00e5 legge fram en egen stortingsmelding om gr\u00fcnderskap og verdiskaping i landbruket, slik at flere kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 leve av g\u00e5rdens ressurser. Det var ogs\u00e5 grunnen til at vi i det jordbruksoppgj\u00f8ret vi har bak oss, \u00f8kte investeringsmidlene gjennom Innovasjon Norge med 30 pst. \u2013 nesten 100 mill. kr tilgjengelig for dem som er gr\u00fcndere i landbruket.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-25"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00e5 begynne med begynnelsen. Det som er hovedpoenget i denne saken, er f\u00f8lgende: Energi er n\u00f8dvendig for \u00e5 s\u00f8rge for utvikling i utviklingslandene. 85 pst. av verdens energi kommer fra fossile kilder. Det er ikke b\u00e6rekraftig, det skj\u00f8nner alle. Det skaper klimaproblemer. Noe av det som vi bidrar til, og som vi tjener oss steinrike p\u00e5, er vekst og velstand i deler av verden som tidligere nettopp ikke har hatt det. Og s\u00e5 er poenget: Hvordan skal vi raskest mulig kunne legge om fra et samfunn basert p\u00e5 85 pst. fossile energikilder til et samfunn basert p\u00e5 mye mindre bruk av slike energikilder, og der vi klarer \u00e5 ta i bruk renseteknologi - noe Norge g\u00e5r i bresjen for \u00e5 f\u00e5 til - for \u00e5 s\u00f8rge for at den CO2-en som forbrennes, ikke slippes ut i atmosf\u00e6ren og skaper dramatiske klimaendringer? Lavutslippsutvalget mener at i transportsektoren - som i 2004 utgjorde ca. 30 pst. av utslippene for Norges vedkommende - er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta grep. Det er to grep vi m\u00e5 ta. Det ene er \u00e5 s\u00f8rge for at vi raskest mulig f\u00e5r mer effektive motorer. En m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 er \u00e5 si som Regjeringen, at effektive biler som slipper ut mindre CO2, skal v\u00e6re billigere enn store, drivstoffslukende biler. Den veien vi har begynt \u00e5 g\u00e5 - utslippene fra nye solgte biler er redusert med 10 pst. - skal vi fortsette \u00e5 g\u00e5 i \u00e5rene som kommer. La oss si det slik: Vi f\u00e5r ikke akkurat drahjelp fra Fremskrittspartiet i den retningen, men det er en politikk som de fleste andre partiene her p\u00e5 Stortinget er med p\u00e5. Den andre m\u00e5ten for \u00e5 f\u00e5 gjort noe med dette, if\u00f8lge Lavutslippsutvalget, er gjennom en omfattende dreining av bruken av drivstoff over til biodrivstoff. Hvorfor er dette viktig? Jo, det er viktig av to grunner. Selv om vi allerede om en to \u00e5rs tid fra neste \u00e5r skulle kunne introdusere effektive hybridbiler som kan lades, vil biler i Norge som blir kj\u00f8pt i \u00e5r, kj\u00f8re p\u00e5 veiene de neste 20 \u00e5rene. Ser vi p\u00e5 en del andre land i verden, ser vi en bilpark som kanskje er enda eldre. Bilene der vil ha behov for drivstoff, og hvis vi skal gj\u00f8re noe for \u00e5 produsere det drivstoffet mest mulig milj\u00f8vennlig, handler det om \u00e5 s\u00f8rge for at det satses p\u00e5 biodrivstoff. Noe jeg har stor tro p\u00e5, er at vi i st\u00f8rre grad g\u00e5r over til plugg-inn-hybridbiler - som b\u00e5de Toyota og flere andre vil lansere i \u00e5rene som kommer - som nettopp gir oss en mulighet til \u00e5 bruke ren fornybar energi til \u00e5 lade batterier. Det vil v\u00e6re en veldig effektiv m\u00e5te \u00e5 utnytte energien p\u00e5. Men ogs\u00e5 disse bilene vil - n\u00e5r det gjelder lange avstander - ha behov for et eller annet drivstoff. Og hva er vel bedre enn biodrivstoff i den sammenheng? Dette er noe som ikke bare er viktig for oss i Norge. Det er ogs\u00e5 viktig for alle de landene som i dag bruker store mengder av sine s\u00e5rt tiltrengte valutareserver til \u00e5 betale dyrt for den oljen som produseres i verden. Derfor har bl.a. statslederen i Senegal tatt initiativ til et samarbeid b\u00e5de med EU og med Brasil for \u00e5 lage et afrikansk \u00abbiodrivstoff-OPEC\u00bb - for \u00e5 benytte det regnet som faller rundt ekvator, til \u00e5 utvikle biodrivstoffproduksjon, b\u00e5de til glede for det landet og til glede for dem av oss som er avhengige av drivstoffet. Jeg synes det er veldig viktig det som Per Olaf Lundteigen trakk opp i forrige innlegg om mat, og som flere talere har trukket opp her, ogs\u00e5 interpellanten, nemlig at det er veldig rart hvordan denne debatten rundt \u00f8kte matvarepriser raskt er blitt penset inn p\u00e5 biodrivstoff. Det er ingen tvil om at det fins bra biodrivstoff og d\u00e5rlig biodrivstoff. Det er heller ingen tvil om at mye av matvareressursene som fins i verden i dag, g\u00e5r til \u00e5 produsere helt andre ting enn mat til mennesker. Det er eksempelvis slik som Per Olaf Lundteigen var inne p\u00e5, at vi har hatt 40 pst. \u00f8kning i dyref\u00f4rimporten i Norge fra 2000 til 2007. Det er ingen tvil om at vi gjennom v\u00e5rt kj\u00f8ttforbruk - gjennom forbruk av kyllingkj\u00f8tt, grisekj\u00f8tt og i og for seg ogs\u00e5 lakseoppdrett - er med p\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 tappe verden for matvareressurser fordi vi vil ha denne typen kj\u00f8ttproduksjon istedenfor. Dette er en debatt som kommer til \u00e5 g\u00e5 i tiden som kommer. Jeg tror at vi alle sammen skal v\u00e6re enige om at bra biodrivstoff er bra, og la oss f\u00e5 bruke det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u2013 kanskje litt uvanlig \u2013 \u00e5 rette en trykkfeil i innstillingen. Det kan v\u00e6re at trykkfeilen i innstillingen har kommet fordi den samme trykkfeilen muligens har v\u00e6rt i Dokument nr. 8-forslaget. Det gjelder tabellen p\u00e5 side 2 i innstillingen. Der st\u00e5r det \u00abKj\u00f8p av operasjoner i utlandet med mer enn 3 \u00e5rs ventetid i Norge\u00bb. Det skal selvsagt v\u00e6re \u00ab3 m\u00e5neder\u00bb og ikke \u00ab3\u00a0\u00e5r\u00bb. Jeg ber om at dette blir notert, slik at man er klar over det. S\u00e5 m\u00e5 jeg si at n\u00e5 er vi inne i en virkelig merkverdig debatt. Jeg var veldig glad for innlegget til \u00d8ystein Djupedal, for han har den samme tiln\u00e6rmingen som oss, nemlig at denne hellige kua som balansen i realiteten er for de andre, m\u00e5 vi se p\u00e5 n\u00e5r det gjelder de enkelte forslags virkning p\u00e5 \u00f8konomien, vi m\u00e5 ikke bare se p\u00e5 det tallet. Det er for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 v\u00e5rt utgangspunkt. Problemet svarte ikke hr. Djupedal p\u00e5. Problemet er nettopp at hvis noen n\u00e5 foresl\u00e5r noe som ikke har noen innvirkning p\u00e5 aktiviteten i norsk \u00f8konomi, begrunner ikke Arbeiderpartiet, H\u00f8yre og de tre tidligere regjeringspartier sitt nei gjennom \u00e5 se p\u00e5 den saken som er oppe til behandling, men de viser til at dette vil \u00f8ke ettersp\u00f8rselen i norsk \u00f8konomi og p\u00e5virke balansen. Det er jo det som er problemet, at det \u00e5 f\u00e5 flertall for helt \u00e5penbart fornuftige forslag, stoppes av skredderne i Finansdepartementet, som har innbilt en del politikere at en krone er en krone uansett hvordan den er brukt, og hvor den er brukt. Og s\u00e5 m\u00e5 balansen holdes uansett. Det er en politisk argumentasjon, hvor man har l\u00e6rt noen setninger av disse skredderne. Siden pr\u00f8ver Djupedal og vi \u00e5 si at jamen, keiseren er egentlig naken. Dette dere g\u00e5r rundt og sier, er ikke riktig, han har ikke flotte kl\u00e6r. Balansen er heller ikke slik. Det er forskjell p\u00e5 en krone brukt i utlandet og en krone brukt i hjemlandet. Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke offentlige utgifter og \u00e5 redusere avgifter. Vi m\u00e5 se p\u00e5 virkningen av det enkelte forslag til bevilgning og se hvorledes det virker inn p\u00e5 total\u00f8konomien. Vi fikk det, som Siv Jensen sa, meget godt illustrert i et m\u00f8te i v\u00e5r gruppe med Byggen\u00e6ringens Landsforening for noen dager siden. De sa at n\u00e5r det gjelder byggemarkedet for nye hus, er det ganske bra balanse. Der er det full sysselsetting, og der har de kapasitet til det de n\u00e5 gj\u00f8r. Men p\u00e5 anleggssiden er det vel 71 av 74 borerigger i landet som st\u00e5r stille, og det er permisjon i entrepren\u00f8renes anleggsavdelinger. Med andre ord: \u00d8kt bevilgning til \u00e5 bygge noen flere veier, bruer og tunneler ville hindret permitteringer. Det ville ikke hatt noen annen virkning p\u00e5 norsk \u00f8konomi enn at vi ville f\u00e5tt hindret permitteringer og utnyttet den kapasitet p\u00e5 mennesker og maskiner som er tilgjengelig. Det er f\u00f8rst i det \u00f8yeblikk man bevilger mer enn det er kapasitet til, at man eventuelt kan f\u00e5 l\u00f8nnsglidning og ettersp\u00f8rselsvirkning fordi ettersp\u00f8rselen er st\u00f8rre enn tilbudet. Der er det alts\u00e5 en slik situasjon. La meg ta en annen situasjon, som er enda verre. Stortingsflertallet sier stadig vekk at det er et problem i sykehusene p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 kapasitet i form av faglig kvalifisert personell, sykepleiere, hjelpepleiere og kanskje ogs\u00e5 leger o.a. Og Arbeiderpartiet har sagt at det kommer ikke sykepleiere opp av borehullene. Det er helt riktig, det, men det kommer noe opp av borehullene som kan gj\u00f8re at vi f\u00e5r en langt bedre utnyttelse og st\u00f8rre produktivitet av de sykepleierne vi har, nemlig nytt, moderne utstyr. Hvis man har en situasjon i et sykehus \u2013 og det har man i mange sykehus \u2013 hvor en sykepleier p\u00e5 en jobb bruker fire timer med det utstyret de har i dag, for \u00e5 gj\u00f8re en operasjon eller en behandling, kan kanskje nytt utstyr f\u00e5 den sykepleieren til \u00e5 gj\u00f8re fire behandlinger p\u00e5 de fire timene, med en firedobling av effektiviteten. Da har vi ikke f\u00e5tt noen nye sykepleiere, men kapasiteten p\u00e5 arbeidsut\u00f8velsen til den sykepleieren er g\u00e5tt opp til det firedobbelte, eller over det dobbelte, fordi vi har brukt oljepengene til \u00e5 kj\u00f8pe moderne utstyr i utlandet og skiftet ut det gamle. Det ville v\u00e6re n\u00f8yaktig den virkningen at, ja, da kommer det faktisk flere sykepleiere opp av borehullene i form av penger til \u00e5 kj\u00f8pe sykehusutstyr i utlandet, som ikke har noen innvirkning p\u00e5 norsk \u00f8konomi. Og s\u00e5 sier Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett at det er nettopp der de skal spare, p\u00e5 en av de mest produktive og n\u00f8dvendige investeringer vi har som kan bedre kapasiteten der hvor det er mangel p\u00e5 arbeidskraft, og f\u00e5 mer ut av den arbeidskraften vi har. N\u00e5 sier de at det skal spares inn krone for krone. Finansminister Schj\u00f8tt-Pedersen har nesten ikke snakket sant her oppe. For under revidert er det krone for krone, og det er ikke noen forskjell p\u00e5 \u00e5 bruke en krone til sykehusutstyr og en krone i \u00f8kt st\u00f8tte eventuelt til produksjon av matvarer, hvor sysselsettingen er tredobbelt s\u00e5 stor som det er behov for, og man har masse arbeidskraftreserver. Det er det vi pr\u00f8ver \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5. Denne tanken om at man ser det slik at hver enkelt krone har samme virkning \u2013 Lars Gunnar Lie var vel inne p\u00e5 dette med makro\u00f8konomiske modeller. Ta hensyn til dette, sies det fra Schj\u00f8tt-Pedersen. Det er her jeg kommer inn p\u00e5 skredderne, for det er ingen andre enn noen f\u00e5 mennesker i Finansdepartementet som vet hvordan de makro\u00f8konomiske modellene er konstruert, og tenk om noen av de skredderne har gjort noen alvorlige feilvurderinger? Da bygger de hele den \u00f8konomiske politikken p\u00e5 disse ukjente makro\u00f8konomiske modellene, de fem, \u00e5tte, fjorten folkene oppe i Finansdepartementet som ingen kontrollerer, og s\u00e5 g\u00e5r flertallet rundt og sier at de m\u00e5 se p\u00e5 dem, fordi skredderne der oppe i Finansdepartementet har sagt at slik er det. Og s\u00e5 g\u00e5r man rett p\u00e5, selv om man ikke skj\u00f8nner noe som helst selv. Det er det vi vil ha slutt p\u00e5. For det er ikke slik. Schj\u00f8tt-Pedersen glemte \u00e5 si at n\u00e5r han reviderer nasjonalbudsjettet, det plan\u00f8konomiske styringsverkt\u00f8yet v\u00e5rt, i revidert, behandler han krone for krone. Hvis man ikke vil tro meg p\u00e5 mitt ord, kan man se p\u00e5 side 7, tabell 1.2, som nettopp viser krone for krone hvorledes man skal dekke inn de 5\u00a0218 mill. kr som er \u2013 skal vi si \u2013 gamle, arvede regninger, eller regninger som m\u00e5 dekkes. Det som er enda morsommere, eller tristere, er at man ikke skal dekke inn det totale bel\u00f8p gjennom utgiftskutt. Man regner med at man f\u00e5r \u00f8kte renteinntekter fra statsbankene p\u00e5 855 mill. kr, \u00f8kt aksjeutbytte p\u00e5 866 mill. kr og en foresl\u00e5tt avgiftslettelse motsatt vei p\u00e5 47 mill. kr, slik at det blir 3\u00a0544 mill. kr som skal dekkes inn krone for krone. Og s\u00e5 glemmer man at skatte- og avgifts\u00f8kningsanslaget er g\u00e5tt opp med over fem milliarder kr. Alts\u00e5: Anslag p\u00e5 utgiftene som blir h\u00f8yere, skal dekkes inn. Men det skal ikke kunne dekkes inn av den tilsvarende post p\u00e5 den andre siden, nemlig skatte- og avgiftsinntekter, som ogs\u00e5 anslaget har v\u00e6rt galt for. Det er \u2013 huff, hr. president, jeg m\u00e5 passe meg for ikke \u00e5 bruke uparlamentariske uttrykk \u2013 en m\u00e5te som kun har ett form\u00e5l, og det er \u00e5 s\u00f8rge for at det blir verre for det norske samfunn og verre for norske borgere enn det det burde ha v\u00e6rt. La meg ogs\u00e5 nevne et annet forhold \u2013 s\u00e5 skal jeg komme tilbake til denne saken om et \u00f8yeblikk \u2013 dette med \u00e5 dekke inn regelstyrte ordninger under folketrygden. Jeg har sittet \u00e5tte \u00e5r i finanskomiteen jeg ogs\u00e5, og det var aldri snakk om \u00e5 gj\u00f8re noe med anslagsendringer i revidert nasjonalbudsjett \u2013 aldri. Der hvor det gjaldt reelle vedtak, fattet man vedtak, men det var aldri snakk om at anslagsendringer hadde noe med budsjettstyring \u00e5 gj\u00f8re, at man skulle dekke inn feilberegninger om utviklingen n\u00e5r det gjaldt hvor mange biler som ble solgt, hvor mange pensjonister som holdt liv i seg litt lenger enn skredderne i Finansdepartementet hadde regnet med, at det ble r\u00f8kt og drukket litt mer eller litt mindre, og at noen hadde kj\u00f8pt litt mer varer og tjenester og dermed p\u00e5virket momsen. Plutselig n\u00e5 skal man bruke det som begrunnelse for \u00e5 kutte i fornuftige utgiftsomr\u00e5der. Hr. B\u00f8rge Brende sa at ogs\u00e5 Fremskrittspartiet vil kutte i utgifter. Ja, selvsagt vil vi det. Men v\u00e5rt kriterium for \u00e5 kutte utgifter i de offentlige budsjetter er at det er utgifter som er enten ufornuftige, eller som p\u00e5 en annen m\u00e5te ikke er verdt det kostnaden er. Det er ikke fordi vi \u00f8nsker \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 et annet omr\u00e5de. Hvis det andre omr\u00e5det i seg selv ikke har noen negative konsekvenser, vil vi gjerne gj\u00f8re det, men hvis det er ufornuftige bevilgninger, kutter vi dem. Det \u00e5 skille mellom un\u00f8dvendige investeringer og n\u00f8dvendige investeringer til beste for det norske samfunn, de menneskene som bor i dette land, er for oss veldig viktig. Og n\u00e5r begrunnelsen for \u00e5 si nei til fornuftige ting er at det p\u00e5virker presset i norsk \u00f8konomi, vil vi fors\u00f8ke oss med \u00e5 si: La oss ta ut det som ikke har noen innvirkning p\u00e5 norsk \u00f8konomi. Selvsagt kan man ikke her finne ut n\u00f8yaktig p\u00e5 kronen eller prosenten virkningen p\u00e5 norsk \u00f8konomi, men vi vet en del hovedting. Vi vet, som det er sagt, at en stor del av u-hjelpen ikke f\u00e5r noen innvirkning p\u00e5 norsk \u00f8konomi \u2013 det gjelder selvsagt ikke NORAD og alle l\u00f8nninger osv., men st\u00f8rstedelen. N\u00e5 har man, fordi det har v\u00e6rt et s\u00e5kalt press i \u00f8konomien \u2013 som jeg mener er selvoppfunnet av disse skredderne n\u00e5r en ser p\u00e5 arbeidsledigheten p\u00e5 90\u00a0000 \u2013 foresl\u00e5tt at vi skal la v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe jagerfly for \u00e5 f\u00e5 dekning for noen innenlands utgifter. Som om kj\u00f8p av jagerfly skulle ha noen innvirkning p\u00e5 norsk \u00f8konomi! Flygerne skal vi jo allikevel ha til de flyene vi allerede har. De skal bare f\u00e5 nytt materiell. De skal selvsagt f\u00e5 en viss oppl\u00e6ring, men i forhold til investeringskostnadene, som er mange hundre millioner pr. fly, s\u00e5 vidt jeg vet, er det bagatellmessig. Men man g\u00e5r alts\u00e5 inn for \u00e5 redusere kj\u00f8p av jagerfly fra utlandet fordi det har v\u00e6rt noe mer utbetaling av uf\u00f8retrygd. Og s\u00e5 skulle man i hvert fall tro \u2013 la meg ta det til slutt \u2013 at Finansdepartementet og finansministeren hadde v\u00e6rt helt konsekvente i alt det de gj\u00f8r her, og behandlet alle utgifter og inntekter likt. Men det st\u00e5r p\u00e5 side 7: \u00abRegjeringen har tidligere i \u00e5r foresl\u00e5tt en gjeldsnedskriving p\u00e5 6,7\u00a0mdr.\u00a0kroner for NSB Gardermobanen AS. Bel\u00f8pet tilbakef\u00f8res til statskassen i forbindelse med sletting av gjelden i kapitalregnskapet. En har valgt \u00e5 holde disse transaksjonene utenfor n\u00e5r en vurderer ettersp\u00f8rselsimpulsene fra finanspolitikken mot norsk \u00f8konomi.\u00bb N\u00e5r det passer Regjeringen \u00e5 holde noen milliarder utenfor, gj\u00f8r de det! Men s\u00e5 kan man jo si at det var i tidligere tider. Ja, det var 2\u00a0milliarder i \u00e5ret de tre \u00e5rene det tok \u00e5 bygge denne banen. Der f\u00e5r jeg vise til det som Djupedal sa, om at denne finstyringen som man legger opp til i revidert, er fullstendig meningsl\u00f8s. Dette viser hvordan ting som ses p\u00e5 isolert, har en helt annen virkning enn slik Regjeringen n\u00e5 fremstiller det. Alts\u00e5: Bare det \u00e5 organisere et investeringstiltak som aksjeselskapsmodell i stedet for som stat, fjerner milliarder av kroner hvis det er et relativt stort prosjekt. Og denne finstyringen, hvor man n\u00e5 har g\u00e5tt ned til et bel\u00f8p som er 0,1\u00a0pst. av BNP som m\u00e5 strammes inn krone for krone \u2013 hvis vi sier vi har et nasjonalbudsjett p\u00e5 omtrent 1\u00a0200 milliarder\u00a0kr, er alts\u00e5 1,2 milliarder kr, som er 0,1 pst., et bel\u00f8p som f\u00e5r finansministeren til \u00e5 si at dette er overoppheting av \u00f8konomien. Det er fullstendig meningsl\u00f8st at man har opph\u00f8yet denne balansen til en s\u00e5nn hellig ku at man gj\u00f8r dumme ting med det norske samfunn i form av \u00e5 kutte ut helt n\u00f8dvendige utgifter og \u00f8ke skatter og avgifter helt un\u00f8dvendig i et land som ikke har noen \u00f8konomiske problemer. Og n\u00e5 lar vi den finanspolitiske, makro\u00f8konomiske ettersp\u00f8rsel og snakk om press i \u00f8konomien, som ikke er noen \u00abfin\u00bb vitenskap, styre oss ned i sluttdetaljene. Det er bare \u00e9n sammenligning som er relevant, og det er \u00abKeiserens nye kl\u00e6r\u00bb. Vi i Fremskrittspartiet er glade for at vi tilh\u00f8rer den lille gjengen med den lille gutten som sier fra om at vi ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 dette lenger. Vi vil gj\u00f8re hva vi kan for \u00e5 f\u00e5 dette flertallet til selv \u00e5 bruke hodet, ikke bare f\u00f8lge noen makro\u00f8konomiske modeller som man selv aldri har sett innholdet av eller vet hvordan virker, men bare stoler p\u00e5 noen i Finansdepartementet som har den filosofi at enhver krone brukt i Norge, er en bortkastet krone. Det synet deler ikke vi!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde egentlig ikke tenkt \u00e5 forlenge debatten, da Morten H\u00f8glund p\u00e5 en utmerket m\u00e5te har gjort rede for Fremskrittspartiets syn p\u00e5 det omr\u00e5det vi behandler i dag. Det som fikk meg til \u00e5 ta ordet, er det Bj\u00f8rn Jacobsen snakket om ang\u00e5ende herre-knekt-forholdet, og hvordan man pr\u00f8ver \u00e5 utligne dette. Thorbj\u00f8rn Jagland var ogs\u00e5 inne p\u00e5 at \u00e5rlig bistand til Afrika kanskje ikke har hjulpet Afrika opp et niv\u00e5, at man kanskje burde se p\u00e5 andre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder land til land-bistand, som ogs\u00e5 Inge L\u00f8nning var inne p\u00e5, virker det for meg som om det er herre til herre-bistand, som et apropos til det Bj\u00f8rn Jacobsen var inne p\u00e5, herre-knekt. I stedet for \u00e5 hjelpe knekten opp p\u00e5 herre-niv\u00e5 vil en herre til herre-bistand holde knekten nede for \u00e5 opprettholde herrens posisjon. Det vil ogs\u00e5 i mange tilfeller opprettholde gapet mellom fattig og rik. N\u00e5r det gjelder n\u00f8dhjelp, er vi vel alle enige om at der b\u00f8r vi yte, men i den tragiske situasjon vi har hatt med tsunamib\u00f8lgen som har herjet, har man ogs\u00e5 f\u00e5tt den tilbakemelding fra de land som n\u00e5 f\u00e5r n\u00f8dhjelp fra oss, at man \u00f8nsker hjelp til \u00e5 bygge opp infrastruktur for \u00e5 yte hjelp til selvhjelp - det er det man egentlig \u00f8nsker. Jeg tror at en direkte bistand til akkurat det form\u00e5let og der det er behov, er det beste. Det er en ting som vi kanskje er uenige om. Et annet problem n\u00e5r det gjelder det emnet vi snakker om i dag, er egentlig dobbel administrasjon og mangel p\u00e5 samordning. Jeg har bl.a. v\u00e6rt i flyktningleirer i Afrika hvor flere hjelpeorganisasjoner har hatt tilhold i samme leir og gjort det samme. S\u00e5 er da sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan fordeler vi det vi yter? Niv\u00e5et er vi nok uenige om, men hvordan skal fordelingen v\u00e6re? Jeg tror at en fordeling gjennom frivillige organisasjoner under kontroll vil v\u00e6re effektivt, ogs\u00e5 gjennom FN. Men FN best\u00e5r av mange ulike hjelpeorganisasjoner, og derfor m\u00e5 man kanskje gi f\u00f8ringer, iallfall en avklaring av p\u00e5 hvilken m\u00e5te hjelpen kan ytes og best komme fram til dem som trenger det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-01-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er greit \u00e5 diskutere reell uenighet der hvor den er, og f\u00e5 klargjort de ulike partienes standpunkter. Men jeg merker meg at en del av merknadene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er merknader der man kan diskutere om uenigheten er reell. Jeg har lyst til \u00e5 sitere to av de merknadene. I den ene st\u00e5r det: \u00abDisse medlemmer er ogs\u00e5 sterkt uenig i at utviklingsfeil som p\u00e5vises p\u00e5 fosteret f\u00f8r 12. svangerskapsuke, ikke skal meddeles kvinnen.\u00bb Jeg vil stille Britt Hildeng et helt konkret sp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til den merknaden: Hvor finner Britt Hildeng at flertallet uttrykker at funn som gj\u00f8res f\u00f8r, ikke skal meddeles, hvis vi da ser bort fra det med kj\u00f8nn, som jo regjeringen Harlem Brundtland selv foreslo i 1994? Det er det ene. Det andre man skriver er: \u00abKomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener at ultralyd ikke m\u00e5 forbys som en metode for avdekking av feil hos fosteret.\u00bb Hvor i flertallets merknader finner Britt Hildeng at flertallet vil forby ultralyd som metode? Dette er helt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l som det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 svare p\u00e5. Den tredje problemstillingen er \u00abDisse medlemmer finner det meningsl\u00f8st at bruk av ultralyd over et visst antall skal straffes med takst\u00f8kning.\u00bb En takst\u00f8kning inneb\u00e6rer at man f\u00e5r bedre betalt for en unders\u00f8kelse, s\u00e5 det er en merkelig form for straff. Men jeg vil sp\u00f8rre Britt Hildeng hvor man i flertallets merknader finner at begrepet \u00abtakst\u00f8kning\u00bb er brukt, og spesielt at det skulle \u00f8kes?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan forsikre representanten Sponheim om at jeg bruker min makt og min innflytelse til \u00e5 f\u00e5 til en politikk for denne regjeringen som s\u00f8rger for at milj\u00f8 gjennomsyrer alle sektorer. Det er det vi faktisk har sett. 2007-budsjettet er en illustrasjon p\u00e5 det som vi klarer \u00e5 f\u00e5 til n\u00e5r det gjelder milj\u00f8, og n\u00e5r vi s\u00f8rger for at milj\u00f8 gjennomsyrer alle sektorer i samfunnet. Vi har sett en historisk satsing p\u00e5 jernbane. Vi har f\u00e5tt til CO2-h\u00e5ndtering, og vi har s\u00f8rget for masse penger til teknologiutvikling. Vi har f\u00e5tt til avgiftsendring, vi har f\u00e5tt til fornybar energi \u2013 og vi har oljefondet. Den viktigste m\u00e5ten en milj\u00f8vernminister kan fungere p\u00e5, er ved \u00e5 s\u00f8rge for at milj\u00f8politikken gjennomgriper alle milj\u00f8omr\u00e5der og sektorer i samfunnet. Den innflytelsen har jeg, og den bruker jeg. Og jeg skal love Sponheim at han kommer til \u00e5 se sterkere og sterkere spor, for Soria Moria-erkl\u00e6ringen skal oppfylles.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Man viser til landbruksmeldingen. Det gjorde representanten fra H\u00f8yre, og det gjorde jeg ogs\u00e5 i mitt innlegg. Man sier der at man skal ha likebehandling mellom brukene. Man sier ogs\u00e5 at man skal ha mer matproduksjon. P\u00e5 mitt forrige sp\u00f8rsm\u00e5l svarte ministeren at man ikke har redusert matproduksjonen, man har bare blitt flere mennesker. Det viser jo at da m\u00e5 man tilpasse. Hvis man mener at det blir flere mennesker, men at man ikke klarer \u00e5 holde oppe matproduksjonen, er det jo en systemfeil. Da m\u00e5 det bli helt rett s\u00e5nn som Fremskrittspartiet hevder i merknadene, at vi m\u00e5 likebehandle dem. Vi ser at Tine n\u00e5 roper varsku om en mulig ny sm\u00f8rkrise. Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den: Er det bedre \u00e5 g\u00e5 ut og importere det sm\u00f8ret som vi trenger fra utlandet, enn \u00e5 gi v\u00e5re egne b\u00f8nder muligheten til \u00e5 gj\u00f8re det selv, tjene mer penger og f\u00e5 en bedre hverdag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5, i likhet med utenrikskomiteens leder, understreke den politiske dimensjonen som ligger i dette, og det historiske i at Russland n\u00e5 er integrert i Europa p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det man opplevde for noen \u00e5r tilbake. Jeg vil ogs\u00e5 gi ros til interpellanten for \u00e5 ta opp et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Selv om vi snakker om en grensestasjon, er det symbol p\u00e5 noe mye mer. Vi er fra v\u00e5r side sv\u00e6rt tilfreds med den m\u00e5ten utenriksministeren im\u00f8tekom dette p\u00e5. Han peker p\u00e5 en rekke prosesser som er p\u00e5 gang, og en del som han vil ta tak i. Vi im\u00f8teser n\u00e5 resultater av disse prosessene og ser fremover mot at mange av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som i dag ses p\u00e5 som problematiske utfordringer, finner sin l\u00f8sning, og at man bidrar til en \u00f8kende fleksibilitet og smidighet. Schengen og Schengen-regelverket har v\u00e6rt nevnt. Representanten Akselsen stilte noen viktige sp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til hvilken grad av fleksibilitet vi har. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 n\u00e5r vi sitter ved Schengen-bordet sammen med de andre Schengen-landene, ta aktivt del i utformingen av regelverket og spille inn de hensyn og de interesser vi har. Det kan f.eks. her nettopp g\u00e5 p\u00e5 gebyrer, p\u00e5 visum og slike ting. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke bare har blitt reist i forhold til Russland. Ogs\u00e5 f.eks. i forhold til b\u00e5de Ukraina og Hviterussland er dette viktige sp\u00f8rsm\u00e5l. Ellers er jeg veldig glad for at utenriksministeren pekte p\u00e5 det handelsmessige, og at man n\u00e5r Russland forh\u00e5pentligvis n\u00e5 ganske snarlig blir fullt medlem av WTO, vil ta opp tr\u00e5den og forf\u00f8lge en frihandelsavtale mellom EFTA og Russland, som jeg tror vil v\u00e6re sv\u00e6rt gunstig og sv\u00e6rt viktig for Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-06"}
+{"label": "0", "text": "Svaret p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let er nei. Og n\u00e5 har vi akkurat h\u00f8rt Arbeiderpartiets parlamentariske leder forklare oss at man ikke har avgifter p\u00e5 alkohol i Norge fordi man \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke folks konsum, man har det fordi man \u00f8nsker \u00e5 fylle statskassen til ymse form\u00e5l, og det ber jeg representanten fra Senterpartiet om \u00e5 merke seg n\u00e5r han i fremtidige statsbudsjett skal vurdere avgiftsniv\u00e5et p\u00e5 ulike produkter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar statsr\u00e5den for svaret. Som han heilt riktig peikar p\u00e5, er dette ei sak som eg har tatt opp f\u00f8r. Det er urovekkande n\u00e5r halvstatlege selskap opererer i utlandet p\u00e5 ein m\u00e5te som eg synest er lite tilfredsstillande, og som ein kan stilla sp\u00f8rsm\u00e5l ved. Eg hadde forventa at den norske regjeringa ville ha ei meir aktiv haldning enn berre \u00e5 h\u00f8yra p\u00e5 korleis styret i Hydro vurderer situasjonen, og at den faktisk sj\u00f8lv ville gjera vurderingar, eventuelt ha ei gransking i forhold til den aktuelle situasjonen. Eg vil rett og slett sp\u00f8rja statsr\u00e5den: Er det aktuelt for Regjeringa sj\u00f8lv \u00e5 g\u00e5 inn i materien i form av \u00e5 senda representantar ned eller gjera ei vurdering, utan at Hydro er engasjert i saka?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Ludvigsen har den tillit til norske kommuner, og s\u00e6rlig de to ber\u00f8rte, at de vil ta ad notam Sivilombudsmannens melding til Stortinget og for s\u00e5 vidt innskjerpe i Kommune-Norge at man skal v\u00e6re flinkere og mer p\u00e5passelig med \u00e5 f\u00f8lge offentlighetsloven. Jeg kunne tenke meg \u00e5 sp\u00f8rre Ludvigsen hvilken garanti han mener vi har for at andre kommuner \u2013 jeg tenker da p\u00e5 b\u00e5de kommunepolitikere, kommunale r\u00e5dmenn og andre \u2013 i det hele tatt er kjent med at Sivilombudsmannen har gitt denne meldingen til Stortinget, at de i det hele tatt er klar over at det har v\u00e6rt foretatt stikkpr\u00f8ver i to kommuner med et meget begredelig resultat. Er det noen ordning som gj\u00f8r at Kommune-Norge automatisk f\u00e5r beskjed om innholdet i Sivilombudsmannens melding til Stortinget og resultatet av unders\u00f8kelsen og eventuelt Stortingets debatt om disse tingene? Hvis ikke Ludvigsen kan si hvorledes han regner med at Kommune-Norge i det hele tatt blir gjort kjent med saken, vil han da kunne v\u00e6re innstilt p\u00e5 \u00e5 vurdere i hvert fall noen formidlingstiltak, slik at de ber\u00f8rte av denne typen unders\u00f8kelser er klar over at offentlighetsloven eksisterer, og at Sivilombudsmannen har p\u00e5pekt betydelige mangler i to kommuner som er brukt i stikkpr\u00f8ver? Vil han da v\u00e6re innstilt p\u00e5 i alle fall \u00e5 gj\u00f8re noe med d\u00e9t? For hvis det er slik at han er enig i at det ikke er noen ordning hvor dette formidles, hvilken grunn har da Ludvigsen til \u00e5 tro at Kommune-Norge vil rette seg etter Sivilombudsmannens synspunkter \u2013 n\u00e5r de alts\u00e5 ikke er kjent med Sivilombudsmannens synspunkter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-05"}
+{"label": "1", "text": "Siste replikant fikk meg til \u00e5 ta ordet likevel. I valgkampen kunne man f\u00e5 inntrykk av at det ikke blir bygd fornybar kraft i Norge i det hele tatt, under r\u00f8d-gr\u00f8nt styre. Spesielt var H\u00f8yre p\u00e5 denne tiden \u00abh\u00f8y og m\u00f8rk\u00bb og H\u00f8yres leder Erna Solberg mfl. hevdet at kun \u00e9n vindm\u00f8lle var bygd i Norge under de r\u00f8d-gr\u00f8nne. Etter en ydmykende faktasjekk i det helt utmerkede faktasjekkinstrumentet til Bergens Tidende tonet opposisjonen ned p\u00e5standene, men tonen i debatten er ofte den samme i dag. I perioden 2006\u20132008 ble det bygd ut dobbelt s\u00e5 mye ny fornybar kraftproduksjon i Norge som i de andre nordiske landene til sammen. En ny runde er utlyst i Enovas vindkraftprogram, og en rekke prosjekter er under bygging, vedtatt bygd eller er ferdige. Jeg tror det er stor enighet om at Norge skal satse p\u00e5 og prioritere vindkraft. Samtidig kan vindkraftutbygginger v\u00e6re konfliktfylte \u2013 det erkjenner til og med Fremskrittspartiet \u2013 og f\u00f8re til lokale konflikter som er lite \u00f8nskelige. Dette var representanten Hjemdal inne p\u00e5. Behovet for god planlegging er derfor absolutt til stede. Ingen er tjent med at fornybar energi blir ensbetydende med uakseptable naturinngrep og vedvarende konflikt. Fremskrittspartiet virker for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 opptatt av det n\u00e5, men da er det jo interessant \u00e5 merke seg at partiet i de fleste andre sammenhenger st\u00e5r p\u00e5 en sv\u00e6rt s\u00e5 liberaliserende linje i slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg blir jo fristet til \u00e5 utfordre representanten Skumsvoll til \u00e5 gjenta sin prinsipielle tiln\u00e6rming til at det noen ganger er s\u00e5nn at det nasjonale b\u00f8r ta hensyn til nasjonale interesser, se ting i st\u00f8rre sammenheng \u2013 f.eks. n\u00e5r representanten Skumsvoll deltar i sine kampanjer for det han kaller lokalt selvstyre, men som egentlig er en politisk kampanje for \u00e5 undergrave allemannsretten i sp\u00f8rsm\u00e5l om strandsone. Jeg anser ikke Fremskrittspartiet for \u00e5 v\u00e6re de ivrigste forsvarerne av vernede vassdrag og natur. M\u00e5lsettingen om ny fornybar energiproduksjon er det imidlertid enighet om p\u00e5 Stortinget. N\u00e5r det er vanskelig \u00e5 identifisere saklig uenighet, er ofte siste utvei for opposisjonen \u00e5 fremme forslag om utredninger, meldinger og planer. Det g\u00e5r igjen i debattene vi har p\u00e5 milj\u00f8feltet. Men det blir ikke flere vindm\u00f8ller av at vi utsetter vindkraftsatsingen i p\u00e5vente av en ny, nasjonal plan. Det betyr ikke at vi ikke kan styrke de regionale planene som instrument. Opposisjonen mener at tilfellet Rogaland viser at NVE ikke tillegger planene nok vekt. Men det er jo signaler det er fullt mulig \u00e5 gi, uten at vi skal vente med nye prosjekter i p\u00e5vente av et planarbeid som m\u00e5 ventes \u00e5 ta lang tid. Hvis Fremskrittspartiet er bekymret for utbygging av vindkraft, hadde det ogs\u00e5 v\u00e6rt interessant \u00e5 diskutere med dem hvor insisterende de egentlig er p\u00e5 at teknologin\u00f8ytrale l\u00f8sninger er det eneste saliggj\u00f8rende. Jeg tror nemlig sannheten finnes et sted imellom, og at vi p\u00e5 et tidspunkt som dette, n\u00e5r vi skal satse \u2013 virkelig satse \u2013 i \u00e5rene som kommer, kanskje ikke b\u00f8r v\u00e6re altfor bombastiske i v\u00e5rt syn p\u00e5 s\u00e5nne sp\u00f8rsm\u00e5l.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Forsvarsministeren understreket veldig sterkt i sitt innlegg behovet for at man har en sikker investeringsprofil framover. Han sa ogs\u00e5 at dersom det mot formodning skulle skje et eller annet med prosjektets ramme, s\u00e5 m\u00e5 det tas innenfor forsvarsbudsjettet. Det er i og for seg forst\u00e5elig. Men da blir det desto viktigere at man steller seg slik at forsvarsrammene, og da s\u00e6rlig investeringsbudsjettet, ikke til stadighet f\u00e5r kutt som n\u00e6rmest kommer som lyn fra klar himmel. Jeg vil gjerne vite hvorledes forsvarsministeren ser p\u00e5 kutt som m\u00e5tte komme br\u00e5tt og uventet, og hvordan det vil virke inn p\u00e5 evnen til \u00e5 styre langsiktige investeringer. Jeg vil gjerne ogs\u00e5 sp\u00f8rre forsvarsministeren om p\u00e5 hvilken m\u00e5te han vurderer Stortingets beslutning om \u00e5 bevilge 6\u00a0milliarder\u00a0kr \u2013 hva det betyr for \u00e5 f\u00e5 dette prosjektet gjennom p\u00e5 en ryddig m\u00e5te uten \u00e5 forrykke noe av det andre som ogs\u00e5 er n\u00f8dvendig \u00e5 anskaffe til Forsvaret. Det siste sp\u00f8rsm\u00e5let er kanskje minst like viktig, nemlig: Hva er statsr\u00e5dens syn p\u00e5 det som er en n\u00f8dvendig del av hele fregattpakken, alts\u00e5 utviklingen av nye sj\u00f8m\u00e5lsmissiler og helikoptre? Kan statsr\u00e5den si noe om hvordan han n\u00e5 ser for seg tempoet n\u00e5r det gjelder anskaffelse av helikoptre, som jo er en helt n\u00f8dvendig integrert del av v\u00e5pensystemene p\u00e5 en fregatt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke s\u00e5 enkelt n\u00e5r en kommer fra Innlandet! Vi driver her i denne debatten og undrer oss litt over hverandres innlegg. Det skal jeg delvis gj\u00f8re ogs\u00e5. Jeg skal likevel f\u00f8rst og fremst komme med et konkret forslag til en av representantene som har hatt innlegg her, og det er representanten Kjell Ingolf Ropstad. Jeg undrer meg litt over at Kristelig Folkeparti g\u00e5r s\u00e5 klart ut med den konklusjon at det er riktig med niv\u00e5deling. For jeg tror egentlig at ogs\u00e5 Kristelig Folkeparti er enig i, og jeg tolker innlegget slik, at det er viktig \u00e5 ha en skole der vi l\u00e6rer sammen, at det er viktig \u00e5 ha en skole der vi l\u00e6rer \u00e5 leve sammen \u2013 og at det er en viktig del av oppgaven til skolen. Vi har ogs\u00e5 h\u00f8rt gjennom mange gode innlegg her at vi l\u00e6rer ogs\u00e5 veldig effektivt n\u00e5r vi nettopp gj\u00f8r det sammen. Slik sett syns jeg at det er en sj\u00f8lsagt konklusjon at en st\u00f8tter det som er SVs klare ambisjon, og regjeringas ambisjon, at vi skal f\u00e5 p\u00e5 plass en ressursnorm slik at vi f\u00e5r flere l\u00e6rere p\u00e5 plass som i st\u00f8rre grad kan sette v\u00e5r alles ambisjon om tilpasset undervisning ut i livet. S\u00e5 framfor \u00e5 be om en norsk skole med mer niv\u00e5deling anbefaler jeg Kristelig Folkeparti \u00e5 st\u00f8tte en skole der vi f\u00e5r p\u00e5 plass en klar ressursnorm.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Ungdommen m\u00e5 ha troen p\u00e5 oss. Jeg er litt i tvil om hvordan Regjeringens politikk er egnet til at ungdommen i M\u00f8re og Romsdal skal ha troen p\u00e5 denne sal. Det vi diskuterer i dag, er egentlig et eventyr. Det er eventyret om hvordan Hustadmarmor eksporterer mer og mer av sine produkter, hvordan Hydro Sunndals\u00f8ra er i ferd med \u00e5 bygge opp verdens mest moderne aluminiumsanlegg, og hvordan Ormen Lange ogs\u00e5 bidrar til \u00e5 skape de verdiene som vi sitter i denne salen og fordeler. Ormen Lange og Langeled skal forsyne Storbritannia med 25 pst. av deres gassbehov. Gass fra Norge g\u00e5r ellers til gasskraftverk i Europa og blir til gasskraft, med europeiske rensekrav, som Regjeringen i Norge kaller sterkt forurensende gasskraft. Kraftsituasjonen p\u00e5 Nordm\u00f8re kan ikke og b\u00f8r ikke ses p\u00e5 som en isolert situasjon p\u00e5 Nordm\u00f8re. Det handler om Midt-Norge, og det handler i aller h\u00f8yeste grad om resten av kraftsituasjonen i landet. Vi har et kraftunderskudd i normale nedb\u00f8rs\u00e5r som er i ferd med \u00e5 bli st\u00f8rre og st\u00f8rre. Dette hadde Regjeringen muligheten til \u00e5 gj\u00f8re noe med ved \u00e5 gi et klart signal om at det skal innf\u00f8res et gr\u00f8nt kraftsertifikat, et teknologin\u00f8ytralt skandinavisk gr\u00f8nt kraftsertifikatregime fra 1. januar 2007. Dette ville ha gitt et signal til de akt\u00f8rene som har planer for utbygging, men som ikke har tatt sin investeringsbeslutning enn\u00e5. Representanten S\u00f8rensen viste til at markedet ikke har fungert, og at det er derfor vi har en kraftkrise. Det provoserer meg. Mange prosjekter har blitt lagt fram i dette hus, og enten har de blitt kraftig desimert, eller s\u00e5 har de blitt totalt avvist. Muligheter Helgeland, som ligger i n\u00e6rheten av de regionene som har et kraftunderskudd, kunne med minimale milj\u00f8inngrep ha produsert 1,5 TWh ren energi. Alt dette har f\u00f8rt til at mange akt\u00f8rer har sluttet \u00e5 prosjektere ny kapasitet. De er forn\u00f8yd med situasjonen slik den er i dag. Representanten S\u00f8rensen og flere med henne har vist til reduksjon av privat forbruk som et virkemiddel i denne sammenheng. N\u00e5r vi vet at det totale underskuddet i Midt-Norge i 2009 vil v\u00e6re p\u00e5 9 TWh, og at det totale private forbruket i samme region er p\u00e5 3 TWh, b\u00f8r man forst\u00e5 at dette er symbolpolitikk og ikke realpolitikk. Konsekvensene av Regjeringens politikk er at vi fortsatt vil eksportere gass til de s\u00e5kalt sterkt forurensende gasskraftverkene i Europa, mens vi i Norge vil ha et stadig \u00f8kende underskudd og behov for \u00e5 importere stadig mer gass og kullkraft fra Europa. Man m\u00e5 ogs\u00e5 bygge kraftforsyningslinjer gjennom to norske nasjonalparker, mellom Sogn og Nordm\u00f8re. Jeg fatter og begriper ikke hvordan dette kan v\u00e6re mer milj\u00f8vennlig enn det \u00e5 s\u00f8rge for at det blir bygd ett eller flere gasskraftverk i den regionen som har et problem i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg merket meg det sentralbanksjefen sa, og er overrasket over at vi har en sentralbanksjef som i mine \u00f8rer h\u00f8rtes ut som en H\u00f8yre-mann.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo bare ett \u00e5r siden \u2013 knapt ett \u00e5r siden \u2013 vi endret inntektssystemet for kommunene. Vi s\u00e5 p\u00e5 de ulike tilskuddene, og vi gikk gjennom dette grundig. Det er mulig at dette ikke ble rettferdig p\u00e5 millimeteren, og at det fortsatt er en del urettferdigheter. Vi kan sikkert finne massevis av urettferdigheter ut fra hvilket st\u00e5sted man har. Men vi hadde en grundig gjennomgang i forbindelse med \u00e5rets budsjett, og det blir litt vanskelig \u00e5 komme igjen n\u00e5, et halvt etterp\u00e5, og si at her har vi en urettferdighet som vi m\u00e5 rydde opp i n\u00e5. Det er mulig at vi skal se p\u00e5 det. Jeg utelukker ikke at det kan ligge noe der, men \u00e5 si det n\u00e5, et halvt \u00e5r etter at vi foretok den store oppryddingen, syns jeg er vanskelig. Men jeg regner med at dette er ting som vi her p\u00e5 Stortinget, komiteen og departementet jobber kontinuerlig med, og ser p\u00e5 om det finnes fortsatt urettferdigheter som det er behov for \u00e5 rydde opp i. Men jeg er ganske overbevist om at det finnes mange urettferdigheter, helt avhengig av hvor man st\u00e5r og ser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Det korte svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten H\u00e5brekke er at konsekvensen av endringene i ekteskapsloven er at flere f\u00e5r lov til \u00e5 gifte seg. Eller for \u00e5 si det som en av dem som engasjerte seg p\u00e5 min Facebook-side i g\u00e5r kveld: Konsekvensen var i hvert fall at jeg ble gift. I tillegg er det en konsekvens at flere barn f\u00e5r lov til \u00e5 vokse opp i trygge rammer og slipper \u00e5 bli diskriminert, og at flere barn ogs\u00e5 f\u00e5r stoltere foreldre fordi de slipper \u00e5 bli diskriminert. S\u00e5 sp\u00f8r representanten H\u00e5brekke om jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av at det har v\u00e6rt en mentalitetsendring n\u00e5r det gjelder syn p\u00e5 barn. Ja, jeg kjenner meg igjen i at det har v\u00e6rt en mentalitetsendring. Det har v\u00e6rt en sterk endring n\u00e5r det gjelder synet p\u00e5 barn. Det er rett og slett blitt st\u00f8rre rom for forskjellighet n\u00e5r det gjelder barn. Derfor har jeg lyst til \u00e5 starte med \u00e5 si at n\u00e5r det gjelder felles ekteskapslov, har jeg bare gode f\u00f8lelser. Jeg husker det som om det var i g\u00e5r, da jeg satt i denne salen som stortingsrepresentant og vi vedtok felles ekteskapslov. Jeg blir r\u00f8rt den dag i dag n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 den applausen \u2013 riktignok ulovlig applaus \u2013 som kom spontant fra galleriet fra mennesker som gjennom flere ti\u00e5r har opplevd hvordan det har v\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re diskriminert, hvordan det har v\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re en annenrangs og til og med \u00abforbudt\u00bb borger. S\u00e5 jeg er glad for \u2013 og stolt over \u2013 at jeg var med da v\u00e5r ekteskapslovgivning endret seg som f\u00f8lge av vedtak i denne salen, og vi bestemte at vi ikke lenger skal gj\u00f8re forskjell p\u00e5 folk ut fra seksuell orientering. Endringene i ekteskapsloven i 2008 sendte et tydelig signal om at toleranse og respekt g\u00e5r p\u00e5 tvers av seksuell orientering, etnisk bakgrunn og tro. Stortinget sa ja til at alle voksne mennesker uavhengig av seksuell orientering skal ha samme mulighet til \u00e5 velge \u00e5 inng\u00e5 ekteskap dersom det er det dette paret \u00f8nsker. Jeg er ogs\u00e5 glad for at representanten H\u00e5brekke i sin begrunnelse for sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 sier at saken viste bred enighet om betydningen av arbeid mot diskriminering av homofile, og om \u00e5 gi mulighetene for trygge juridiske rammer ogs\u00e5 for likekj\u00f8nnede par. Norge var tidlig ute med \u00e5 gi trygge rammer for samlivet for likekj\u00f8nnede par. Partnerskapsloven, som vi fikk i 1993, var moden for \u00e5 bli skiftet ut med ekteskapsloven i 2008. Flere land har n\u00e5 f\u00e5tt tilsvarende lovgivning som tillater homofile og lesbiske par \u00e5 inng\u00e5 ekteskap, og mange land vurderer \u00e5 innf\u00f8re slik lovgivning. Det er for \u00f8vrig interessant at enkelte av v\u00e5re naboland g\u00e5r lenger enn v\u00e5r lovgivning n\u00e5r det gjelder homofile og lesbiskes muligheter for kirkelige vigsler. I Norge forsetter forskjellsbehandlingen ved at Den norske kirke ikke foretar vigsel av homofile eller lesbiske par. Representanten viser til at det er uenighet om forst\u00e5elsen av ekteskapet som institusjon, og representanten ber om min vurdering av ekteskapets innhold og betydning i dag. Jeg mener at likestilling, likebehandling og sj\u00f8lbestemmelse n\u00e5r det gjelder valg av livsledsager er viktige verdier som ekteskapslovgivningen er tuftet p\u00e5. En viktig begrunnelse for \u00e5 inng\u00e5 ekteskap kan for mange v\u00e6re et \u00f8nske om \u00e5 gi hverandre det store l\u00f8ftet. Jeg har for \u00f8vrig giftet meg to ganger med samme mann \u2013 det var sterkt behov der i g\u00e5rden for \u00e5 gifte seg. Det kan v\u00e6re for \u00e5 feire kj\u00e6rligheten, invitere venner og familie osv., eller rett og slett for \u00e5 f\u00e5 tryggere rammer om samlivet. Men like viktig er friheten til \u00e5 velge ikke \u00e5 gifte seg, men likevel leve i et samliv med en man elsker. Ekteskapets historie er ogs\u00e5 en historie om individets gradvise l\u00f8srivelse fra familien, kollektivet, kirken og patriarkatet. Endringene har g\u00e5tt i retning av st\u00f8rre sj\u00f8lbestemmelse, bl.a. med hensyn til partnervalg og til \u00e5 avslutte ekteskapet ved skilsmisse. Ekteskapet som institusjon og den historiske utviklinga ble det grundig gjort rede for i forarbeidene til endringene i 2008. Stabile samlivsforhold uavhengig av sivil status og seksuell orientering mener jeg ogs\u00e5 er av stor betydning for barns trygghet. I moderne tid er det ikke kun ekteskapet som danner rammen rundt seksualitet og vern om oppvekst for barn. Heldigvis er det s\u00e5nn at vi ikke lenger ser p\u00e5 barn som er f\u00f8dt utenfor ekteskapet, som uekte. De fleste barn som ble f\u00f8dt i 2011, hadde foreldre som bodde sammen. Prinsippet om barnets beste st\u00e5r sentralt i all norsk lovgivning. Dette prinsippet medf\u00f8rer at barn m\u00e5 sikres juridiske foreldre \u2013 juridisk mor og s\u00e5 langt det er mulig ogs\u00e5 en juridisk far, eller medmor. Barneloven skiller mellom barn f\u00f8dt i ekteskap og barn f\u00f8dt utenfor ekteskap n\u00e5r det gjelder etablering av farskap, men loven likestiller barn f\u00f8dt i ekteskap og i samboerskap n\u00e5r det gjelder foreldreansvaret. Barneloven understreker det offentliges ansvar for \u00e5 f\u00e5 etablert farskap eller medmorskap der dette ikke f\u00f8lger av pater est-regelen eller erkjennelse. Familiem\u00f8nsteret har, som kjent, endret seg sv\u00e6rt mye de siste ti\u00e5rene. Familiekonstellasjonene er mangfoldige og omfatter ofte dine, mine og v\u00e5re barn. Men det viktige er jo at barna har det bra, at de er \u00f8nsket, at kvaliteten p\u00e5 relasjonene mellom barn og foreldre er god. Folk f\u00e5r barn p\u00e5 de underligste m\u00e5ter. Noen av de m\u00e5tene liker vi, noen liker vi ikke, noen regulerer vi, noen regulerer vi ikke \u2013 men barna, de kommer. Barnets behov for trygge juridiske rammer og likebehandling av barn er viktig. Dette prinsippet l\u00e5 ogs\u00e5 til grunn for innf\u00f8ring av nye bestemmelser i bl.a. barneloven som f\u00f8lge av homofiles rett til \u00e5 inng\u00e5 ekteskap og lesbiskes rett til assistert befruktning. I Stortingets v\u00e5rsesjon ble foreldreskap bl.a. knyttet til surrogati debattert i Stortinget flere ganger. Jeg understreker igjen at regjeringas prinsipielle syn p\u00e5 likeverdig foreldreskap og pappastrategi m\u00e5, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, bygge p\u00e5 hensynet til barnets beste. Dette m\u00e5 gjelde uansett om det handler om barnehagepolitikk, foreldrepenger, adopsjon eller assistert befruktning. Det er ikke riktig, som representanten kom i skade for \u00e5 p\u00e5st\u00e5, at statsministeren og helseministeren ikke vet hva de mener om surrogati. Denne regjeringa er imot surrogati. Grunnene til det er flere, men jeg vil nevne \u00e9n av dem, som er hensynet til kvinner. Det er spesielt problematisk n\u00e5r man inng\u00e5r surrogatiarrangementer i land hvor det er mange fattige kvinner, hvor det er risiko for menneskehandel og hvor helsevesenet ogs\u00e5 har en veldig lav standard. Det er ogs\u00e5 mange andre gode grunner til \u00e5 v\u00e6re imot \u2013 eller kritisk \u2013 til surrogati. Men barna kommer, og barna skal vi sikre. S\u00e5 viste representanten til at i l\u00f8pet av den korte tida den nye ekteskapsloven har eksistert, har det blitt lansert flere nye synspunkter og forslag til lovendringer n\u00e5r det gjelder foreldreskap og utvidelse av tilbudet om assistert befruktning. Som kjent er bioteknologiloven under evaluering, og det er helseministeren som eventuelt vil legge fram for Stortinget forslag til endringer. Jeg skal ikke g\u00e5 inn p\u00e5 det n\u00e5. Statistikken fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at antallet par som inng\u00e5r ekteskap, er ganske stabilt. I alt ble det inng\u00e5tt litt over 23 000 ekteskap i 2011, og av disse 259 med likekj\u00f8nnede par. Det er noen flere kvinnelige par enn mannlige par som inng\u00e5r ekteskap, og antallet er omtrent som \u00e5ret f\u00f8r. Endringene i ekteskapsloven har alts\u00e5 ikke f\u00f8rt til en utradering eller en nedgradering av ekteskapet som institusjon, som enkelt sp\u00e5dde.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-23"}
+{"label": "0", "text": "La meg bare sl\u00e5 fast at Fremskrittspartiet er imot enhver form for eiendomsskatt, det v\u00e6re seg til lands, til vanns eller i lufta, dersom Regjeringen skulle f\u00e5 slike ideer. De som vil f\u00e5 problemer her, er nok f\u00f8rst og fremst de n\u00e6ringene innenfor oppdrettsn\u00e6ringen som sliter med marginal l\u00f8nnsomhet. Jeg tenker da p\u00e5 skjelloppdrett og ikke minst ogs\u00e5 torskeoppdrett og andre typer n\u00e6ringer, som vil bli rammet hardt. Jeg har lyst til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om statsr\u00e5den vil legge opp til at denne avgiften blir differensiert ut fra forskjellige n\u00e6ringer. Jeg vil ogs\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om annen n\u00e6ringsvirksomhet til sj\u00f8s vil bli rammet av lignende avgifter, eksempelvis n\u00e6ringer knyttet til vindm\u00f8ller, havner, kaianlegg, ferjetrafikk, cruisetrafikk, taretr\u00e5ling og annen fiskerivirksomhet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 Per Erik Monsen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-01"}
+{"label": "1", "text": "Eg m\u00e5 ogs\u00e5 be n\u00e6ringsministeren kome opp, for sp\u00f8rsm\u00e5let mitt g\u00e5r til ho. 168 millionar born st\u00e5r kvar dag opp for \u00e5 gjere seg klare til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobben. Meir enn halvparten av borna jobbar under farlege forhold, og nobelprisvinnar Kailash Satyarthi har vore ein sentral aktivist for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ein konvensjon om forbod mot og umiddelbare tiltak for \u00e5 avskaffe dei verste formene for barnearbeid, ILO-konvensjonen nr. 182. Kampen mot barnearbeid er ei av v\u00e5r tids viktigaste globale utfordringar, uttala Erna Solberg d\u00e5 nobelprisen vart kjend. Offentleg sektor har stor marknadsmakt, ikkje minst i Noreg, og har moglegheit til \u00e5 stille krav for varene ein ettersp\u00f8r. Helse S\u00f8r-\u00d8st er ein offentleg instans som har g\u00e5tt f\u00f8re og stilt krav om at grunnleggjande arbeids- og menneskerettar skal respekterast n\u00e5r varene dei kj\u00f8per inn, vert produserte. Det er sv\u00e6rt viktig n\u00e5r vi veit at import av f.eks. kirurgiske instrument skjer fr\u00e5 land der risikoen for barnearbeid og uverdige arbeidsforhold er stor. Unders\u00f8kingar som er gjort av Framtiden i v\u00e5re hender og Initiativ for etisk handel, viser likevel at sv\u00e6rt f\u00e5 offentlege instansar stiller krav, slik som Helse S\u00f8r-\u00d8st gjer. Det er grunnen til at SV i dag har foresl\u00e5tt at Stortinget skal be regjeringa om \u00e5 foresl\u00e5 endringar i regelverket for offentlege anskaffingar, slik at vi kan hindre at gode og seri\u00f8se leverand\u00f8rar taper anbodskonkurransar fordi det offentlege ikkje ettersp\u00f8r at prisen dei f\u00e5r tilbod om, speglar lovlege og anstendige arbeidsforhold. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til n\u00e6ringsministeren er: Vil n\u00e6ringsministeren vere med p\u00e5 \u00e5 skjerpe inn regelverket for offentlege anskaffingar, slik at brot p\u00e5 grunnleggjande arbeids- og menneskerettar ikkje kan nyttast som konkurransefordel for selskap som sel varer til det offentlege?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-01-07"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si litt om omvendt voldsalarm, som interpellanten tok opp til slutt. Vi skal f\u00f8lge opp det og se i hvilken grad dette blir brukt av domstolene. S\u00e5 langt blir det brukt i relativt f\u00e5 tilfeller, og vi m\u00e5 evaluere dette etter en stund. Men vi m\u00e5 ha erfaringstall for hvordan domstolene har valgt \u00e5 bruke det virkemiddelet, som kan v\u00e6re et veldig viktig virkemiddel, s\u00e6rlig i den type saker hvor det foreligger dom for vold i n\u00e6re relasjoner. Jeg er ogs\u00e5 enig i at det er viktig at prioritere betyr prioritere. Om \u00f8remerking er det rette i alle sammenhenger, er jeg ikke like overbevist om, men vi m\u00e5 i alle fall f\u00f8lge opp ved at n\u00e5r vi sier at dette skal prioriteres i etterforskningen, s\u00e5 betyr det at det skal g\u00e5 foran. Det st\u00e5r jo ogs\u00e5 i Riksadvokatens prioriteringsskriv at ved ressursmangel skal disse sakene g\u00e5 foran. Det er hver eneste politimesters plikt \u00e5 s\u00f8rge for at det faktisk f\u00f8lges opp. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si at det skjer utrolig mye godt arbeid i politiet. Disse debattene tar jo veldig ofte utgangspunkt i de sakene hvor det har sviktet, hvor det har g\u00e5tt galt, men vi m\u00e5 ikke sitte med det inntrykket at det alltid g\u00e5r galt, for det gj\u00f8r det ikke. Det gj\u00f8res utrolig mye godt arbeid i politiet. Politiet jobber for \u00e5 implementere l\u00e6rdom p\u00e5 en bedre m\u00e5te, og poenget med de tiltakene som er gjennomf\u00f8rt s\u00e5 langt, er jo \u00e5 se p\u00e5 hva som har skjedd i disse konkrete sakene \u2013 nettopp for \u00e5 l\u00e6re. S\u00e5 m\u00e5 jeg si at jeg synes dette har v\u00e6rt en veldig god debatt, ogs\u00e5 fordi den trekker inn et breddeperspektiv som er helt avgj\u00f8rende n\u00e5r vi snakker om vold og seksuelle overgrep mot barn. Det er ikke bare en politisak, det er ogs\u00e5, som mange av talerne i dag har v\u00e6rt inne p\u00e5, et sp\u00f8rsm\u00e5l om helsetjeneste, barnevern, sosial oppf\u00f8lging og skole, og det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om oss som borgere og det ansvaret vi tar som borgere i et slikt perspektiv. S\u00e5 er det ber\u00f8rt at det er stor forskjell mellom politidistriktene og ogs\u00e5 politidistriktenes mulighet og evne til \u00e5 prioritere. Det er noe av svaret som skal ligge i politianalysen, som interpellanten ogs\u00e5 har v\u00e6rt inne p\u00e5. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 til den kombinasjonen av det n\u00e6re politiet og det spesialiserte og h\u00f8ykompetente etterforskningspolitiet som vi m\u00e5 ha for denne typen saker. Jeg er overbevist om at vi skal klare \u00e5 levere p\u00e5 det sammen i denne sal etter at politireformen blir vedtatt. S\u00e5 tror jeg vi ogs\u00e5 skal ta med oss alt det ektef\u00f8lte engasjementet som innleggene p\u00e5 denne talerstol har vist. Det er nemlig et grunnleggende og avgj\u00f8rende fundament for at vi skal kunne lykkes. Derfor vil jeg til slutt komme med \u2013 ikke en pekefinger, men noe vi skal huske p\u00e5 som ansvarlige politikere: Vi b\u00f8r i denne typen situasjoner og denne typen saker v\u00e6re forsiktige med \u00e5 lage et politisk spill av noe vi egentlig alle er enige om skal prioriteres. Da b\u00f8r vi \u2013 posisjon og opposisjon \u2013 spille hverandre gode. Det fortjener disse barna.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Som sikkert alle har f\u00e5tt med seg, har Fremskrittspartiet v\u00e6rt sv\u00e6rt skeptisk til \u00e5 sende vernepliktige mannskaper med kort tjenestetid ned til Libanon der man kan komme opp i skarpe konflikter. Oppdraget i seg selv er greit nok. Av de dr\u00f8yt 100 personene vi skal sende nedover, har en stor del kun avtjent noen m\u00e5neder med verneplikt. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir om Arbeiderpartiet f\u00f8ler seg bekvem med en slik situasjon, og om Arbeiderpartiet er helt sikker p\u00e5 at de mannskaper vi sender, er samtrente nok til \u00e5 m\u00f8te en eventuell v\u00e6pnet konflikt. Fremskrittspartiet er skeptisk og \u00f8nsker mannskaper som minimum har avtjent vernepliktstiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-09-11"}
+{"label": "0", "text": "Nei, jeg synes ikke at den voldsomme ordbruken er feil. Jeg synes vi m\u00e5 kunne tillate oss det n\u00e5r vi rokker ved noe som er utrolig grunnleggende i Norge og i resten av verden, for den saks skyld, rokker ved personvernet og retten til \u00e5 ha et privatliv. S\u00e5 jeg synes jammen ikke at jeg har tatt for hardt i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal ikke gjenta det jeg brukte mitt hovedinnlegg p\u00e5 \u00e5 si. Det som det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re finansministerens vurdering av, er hvorfor tingene har g\u00e5tt s\u00e5 godt som de faktisk har gjort. Hvis man skulle ta alvorlig det som skjedde her i fjor h\u00f8st, skulle ikke utviklingen av norsk \u00f8konomi ha g\u00e5tt s\u00e5nn. Busjettforlikspartiene i fjor og ogs\u00e5 Arbeiderpartiet var veldig n\u00f8ye p\u00e5 \u00e5 understreke at her m\u00e5tte det dekkes inn krone for krone. N\u00e5 skjedde riktignok ikke det. Finansministeren selv bekreftet jo at bare gjennom budsjettforliket i fjor h\u00f8st var det brukt 1\u00a0milliard mer enn anbefalt fra departementet, og vi ser n\u00e5 at det gjennom \u00e5ret har v\u00e6rt brukt atskillig flere milliarder enn det budsjettforliket la til grunn. Og da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor har renten likevel g\u00e5tt ned 2 \u00bd prosentpoeng? Hvorfor har inflasjonen v\u00e6rt i sjakk i hele fjor\u00e5ret? Hvorfor har arbeidsledigheten tross alt ikke \u00f8kt, som vi kanskje kunne anta n\u00e5r man velger den typen dramatiske nedskj\u00e6ringer i det offentlige forbruket? Og da m\u00e5 det jo finnes noen svar. Enten er teorien feil, og det tror jeg ikke egentlig \u2013 jeg tror det er en viss sammenheng her, selv om den ikke er s\u00e5 absolutt \u2013 eller s\u00e5 skyldes det andre forhold, som f.eks. r\u00e5vareprisen p\u00e5 olje. Det er all mulig grunn til \u00e5 tro at det er enkelt\u00e5rsaken til at norsk \u00f8konomi tross alt vurderes som s\u00e5 solid som den faktisk er. Og hvis det er riktig, betyr jo det at fjor\u00e5rets budsjett har gjort oss enda mer oljeavhengig enn noensinne, og det vil jo i s\u00e5 fall v\u00e6re stikk i strid med alle de signaler Finansdepartementet og Regjeringen kom med, og for \u00f8vrig \u00f8nsker, nemlig at Norge skal bli en mindre oljeavhengig nasjon, ikke en mer oljeavhengig nasjon. Eller kanskje det finnes alternative svar som finansministeren har p\u00e5 sitt papir? Det vil i hvert fall v\u00e6re interessant for Stortinget \u00e5 h\u00f8re hva Finansdepartementets vurdering er av dette \u2013 n\u00e5r alt burde ha g\u00e5tt til helvete, men heldigvis ikke gikk s\u00e5nn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-21"}
+{"label": "0", "text": "Som flere har sagt f\u00f8r meg, er revidert budsjett ikke noen ny budsjettbehandling, og Fremskrittspartiet legger ikke opp til omkamp p\u00e5 budsjettet som ble vedtatt i desember. Jeg ser at flere andre partier legger opp til \u00e5 fremme forslag som ble nedstemt i desember. Det er derfor flere av forslagene som fremmes i dag, som vi er enige i, men som vi velger \u00e5 stemme imot, p\u00e5 bakgrunn av at dette er en revurdering av det vedtatte budsjettet. Arveavgiften er et s\u00e5nt eksempel. Vi ser i dag tegn til en nedkj\u00f8ling av norsk \u00f8konomi, og det er tegn til \u00f8kt arbeidsledighet. Derfor gj\u00f8r vi en del grep, som Solvik-Olsen har redegjort for. I revidert budsjett gj\u00f8res bl.a. enkelte forandringer n\u00e5r det gjelder bilavgifter. Dette er forandringer vi st\u00f8tter, men det er nok et bevis p\u00e5 et umoderne og lite tilpasset avgiftssystem for personbiler. Det har nesten ikke v\u00e6rt en budsjettbehandling de senere \u00e5r, hvor det ikke har v\u00e6rt gjort flikking p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende bilavgiftsystemet. Det viser at komponentene i systemet er avleggs, og at det ikke fanger opp de tekniske forandringene som skjer. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet et eget representantforslag som baserer seg p\u00e5 kun to ting, nemlig utslipp og stykkavgift. Dette systemet baserer seg p\u00e5 velutviklede parametere som CO2-utslipp, som er \u00e9n av dagens parametere, og en lav stykkavgift. Det er et framtidsrettet avgiftssystem som ikke trenger forandringer etter hvert som det skjer modernisering av bilmotorene. En omlegging til et slikt avgiftssystem, med en lav stykkavgift og en CO2-sats, vil f\u00f8re til en langt raskere utskifting av bilparken, noe som vil komme milj\u00f8et til gode, og dynamiske effekter vil f\u00f8re til at inntektene til statskassen i stor grad vil opprettholdes. Jeg innledet med \u00e5 si at vi ser tegn til \u00f8kt arbeidsledighet. Ett av omr\u00e5dene hvor en ser tydelig tap av arbeidsplasser, bl.a. til Sverige, er grensehandelen. Varehandelen har over \u00e5r v\u00e6rt \u00f8kende. N\u00e5 er ikke konkurranse mellom bedrifter, verken i Norge eller mellom norske og utenlandske bedrifter, noe negativt \u2013 snarere tvert imot, men problemet oppst\u00e5r n\u00e5r det ikke konkurreres p\u00e5 like vilk\u00e5r. Mange bedrifter i grensen\u00e6re str\u00f8k taper omsetning og arbeidsplasser p\u00e5 grunn av norsk politikk og norske s\u00e6ravgifter. Man kan dra rett over grensen og kj\u00f8pe norske kj\u00f8ttvarer til en lavere pris enn i Norge, bl.a. p\u00e5 grunn av eksportsubsidier. Nordmenn kan reise til Sverige og kj\u00f8pe billig sjokolade og brus, billige kaker og billig sukker og \u00abgodis\u00bb, som det heter p\u00e5 svensk. Det kan de gj\u00f8re p\u00e5 grunn av at det i Norge er sukkeravgift p\u00e5 disse produktene, og at det i Sverige ikke er det. Dette er et omr\u00e5de hvor norske bedrifter taper i konkurransen med Sverige, ikke p\u00e5 grunn av at de er d\u00e5rligere til \u00e5 konkurrere, men fordi de p\u00e5legges sukkeravgift p\u00e5 sine varer. Det er med andre ord de norske r\u00f8d-gr\u00f8nne som s\u00f8rger for at de taper i konkurransen. Her er vi inne p\u00e5 et interessant tema: sukkeravgift, nok \u00e9n av de mange forunderlige avgiftene i Norge. Men ikke nok med det, i Norge klarer de r\u00f8d-gr\u00f8nne det kunststykke \u00e5 ilegge Pepsi Max og Cola Zero, som begge er brus uten sukker, sukkeravgift. Og ikke nok med det, Dent og andre sukkerfrie pastiller er ogs\u00e5 ilagt sukkeravgift. Dette er logikk p\u00e5 h\u00f8yt plan, og man m\u00e5 tydeligvis tilh\u00f8re et r\u00f8d-gr\u00f8nt parti for \u00e5 forst\u00e5 det. Hele systemet er gjennomf\u00f8rt byr\u00e5kratisk og skaper store problemer for bedrifter som importerer, produserer og selger varer. Hvis man importerer en pose kjeks, og \u00e9n av bitene er trukket med sjokolade, skal det betales sukkeravgift for alle kjeksene, selv om alle kjeksene har lavere sukkerinnhold enn grensen for sukkeravgift. Etter \u00e5 ha studert reglene for og byr\u00e5kratiet rundt sukkeravgiften tror jeg det kunne ha blitt en veldig god revy av det \u2013 dessverre er den ikke morsom for de mange som rammes av dette. Vi har ved mange anledninger tidligere debattert arveavgiften i denne salen, og jeg vil vise til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger, sist ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013, har foresl\u00e5tt den fjernet. Jeg er sikker p\u00e5 at det ikke er mange av dem som har arbeidet hardt for \u00e5 sette av verdier til sine etterlatte, som hadde en s\u00f8kkrik stat i tankene. Jeg har i hvert fall ikke staten i tankene n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 de som skal arve meg, og jeg tror ikke at det er mange andre som har det heller. Fremskrittspartiet vil i framtiden ogs\u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 fjerne denne avgiften. Norge har et utall av forskjellige avgifter p\u00e5 alt mellom himmel og jord. Felles for alle er at de er h\u00f8ye, og felles for de fleste er at de inneholder en sterk progresjon. Dessverre er det mange norske s\u00e6ravgifter som ikke finnes i andre land. Alle disse avgiftene er med p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for at Norge ligger p\u00e5 topp n\u00e5r det gjelder kostnadsniv\u00e5. Det er med p\u00e5 \u00e5 drive l\u00f8nnskostnadene, som igjen gj\u00f8r at vi stadig kommer i en vanskeligere konkurransesituasjon med utenlandske bedrifter, uansett om det gjelder grensehandel eller konkurranse med utenlandske bedrifter. En m\u00e5te \u00e5 redusere dette l\u00f8nnspresset p\u00e5, hadde v\u00e6rt \u00e5 senke avgiftene som en del av l\u00f8nnsforhandlingene. Det er det lagt fram forslag om her i salen, men dessverre kommer stortingsflertallet til \u00e5 stemme det ned.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne ta opp de forslagene som er fremmet i innstillinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "0", "text": "I likhet med et stort flertall i komiteen er ogs\u00e5 Fremskrittspartiet av den oppfatning at det ikke er n\u00f8dvendig og ikke hensiktsmessig \u00e5 grunnlovfeste retten til bolig som en egen bestemmelse. Det er et stort flertall i komiteen som er enig i det. Jeg f\u00f8ler likevel behov for \u00e5 knytte noen kommentarer til det, s\u00e5 ingen skulle falle for fristelsen til p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 framstille det slik at det at man g\u00e5r imot et slikt grunnlovsforslag, betyr at man ogs\u00e5 g\u00e5r imot intensjonene i forslaget, for Fremskrittspartiet st\u00f8tter selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 at alle b\u00f8r ha, og skal ha, et tilfredsstillende sted \u00e5 bo. Det er veldig viktig i et land som Norge, med det klimaet vi har her. Det er to grunner til at vi har kommet til at dette ikke b\u00f8r grunnlovfestes. Det er f\u00f8rst og fremst fordi Norge har innkorporert i v\u00e5rt lovverk FN-konvensjoner som sikrer menneskerettigheter. Det er s\u00e5ledes grunnlovfestet i Norge at menneskerettighetene skal gjelde. Og slik vi tolker dette, ligger det i det at alle skal ha et tilfredsstillende sted \u00e5 bo. Det andre som ogs\u00e5 er et veldig viktig poeng, er at man ikke skal endre Grunnloven i tide og utide. Det er det veldig mange som har v\u00e6rt inne p\u00e5 i flere av de grunnlovsforslagene som vi har hatt oppe her i dag, og jeg synes at det i s\u00e6rlig grad gj\u00f8r seg gjeldende i denne saken. Det er slik at hvis man vil, kan man p\u00e5 en rekke omr\u00e5der innenfor politikken som ut\u00f8ves innenfor alle felt som man kanskje opplever som s\u00e6rlig viktige, fremme forslag om \u00e5 ta dette inn i Grunnloven. Det er fullt mulig \u00e5 fremme forslag om det, men hvis man skulle gj\u00f8re det i enhver sak, ville man til slutt komme i en situasjon hvor Grunnloven er fullstendig utvannet. P\u00e5 den bakgrunn vil heller ikke Fremskrittspartiet st\u00f8tte dette forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-01-15"}
+{"label": "1", "text": "Eg er sj\u00f8lvsagt lei for at Arbeidarpartiet ikkje vil st\u00f8tta opp om SVs forslag om Regionfelt Austlandet og problemstillinga knytt til langtidsmeldinga som kom i v\u00e5r. Det er slik SV tenkjer, og s\u00e5nn burde eigentleg fleirtalet i denne salen ha tenkt: F\u00f8rst bestemmer ein kva for eit forsvar ein skal ha, og s\u00e5 utviklar ein konseptet og treningsomr\u00e5da i forhold til det. F\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let gjeld denne EU-h\u00e6ren. Det er noko spesielt med dette. Svenskane, som er medlemmer av EU, seier heilt kl\u00e5rt ifr\u00e5 at skal dei vera med p\u00e5 noko s\u00e5nt, skal det vera eit FN-mandat i botnen. Finnane seier at dei f\u00f8rst og fremst vil prioritera innsats p\u00e5 eiga jord. EU-medlemmen Danmark vil ikkje vera med i EU-h\u00e6ren, mens statsr\u00e5d Godal og Jagland har det s\u00e5 travelt med \u00e5 koma med p\u00e5 bileta fr\u00e5 EU at dei melder p\u00e5 3\u00a0500 mann og mykje tungt utstyr, med sv\u00e6rt f\u00e5 avgrensingar. N\u00e5 var jo \u00f2g representanten Fossli til stades d\u00e5 Solana, EUs utanriksminister, talte i EU, og han fekk sp\u00f8rsm\u00e5l heilt konkret om kven som bestemmer over denne EU-h\u00e6ren. Og det var ikkje tvil om det svaret, det er dei 15 EU-landa som avgjer n\u00e5r det gjeld EU-h\u00e6ren, ikkje andre. Og d\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Er ein p\u00e5 trygg grunn i forhold til Grunnlova n\u00e5r Noreg p\u00f8ser p\u00e5 s\u00e5 mange folk og s\u00e5 mykje utstyr? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er knytt til Kystvakta. SV er alts\u00e5 det einaste partiet som ser det n\u00f8dvendig \u00e5 prioritera kystvaktfunksjonar, ikkje minst med utgangspunkt i det rovfisket som har vore, det olje- og gassarbeidet som g\u00e5r f\u00f8re seg i nord, og \u00abKursk\u00bb-ulukka. Burde ikkje det \u00f2g vera eit incitament for dei andre partia? Kvifor har ikkje dette prioritet fr\u00e5 Arbeidarpartiet si side?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns at helseministeren omg\u00e5r hele sp\u00f8rsm\u00e5let, for jeg sp\u00f8r jo om helseministeren \u00f8nsker seg denne type fullmakt. Mener helseministeren at det vil v\u00e6re en fornuftig bruk av ressursene m\u00e5lrettet \u00e5 sette inn deler av disse midlene mot norske sykehus, som sannsynligvis kan foreta behandlingen langt rimeligere enn det en kan i utlandet? Og det har alts\u00e5 helseministeren til n\u00e5 ikke svart p\u00e5, til tross for at han en rekke ganger har blitt stilt de sp\u00f8rsm\u00e5lene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har bare lyst til \u00e5 benytte anledningen til \u00e5 takke for en god debatt og nok en gang for godt samarbeid i komiteen om denne saken. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 slutte meg til den oppsummeringen statsr\u00e5den hadde p\u00e5 alle de enighetspunktene som g\u00e5r p\u00e5 tvers av partier og p\u00e5 tvers av blokker i Stortinget og i komiteen. Det er en styrke ikke bare for regjeringen og statsr\u00e5den at man er s\u00e5 enig som man er, men ogs\u00e5 for sektoren som helhet. Det er en styrke ikke minst for dem. S\u00e5 er det s\u00e5nn at noen nyanser b\u00f8r det og skal det v\u00e6re. Det synes jeg har kommet godt fram i debatten, selv om vi er enige om det meste. N\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve ikke \u00e5 forlenge debatten. Jeg har bare lyst til \u00e5 kommentere noe, og det g\u00e5r s\u00e6rlig p\u00e5 dette med rekkef\u00f8lge. Strukturmeldingen griper fatt i problemet med sm\u00e5 og fragmenterte fagmilj\u00f8er, som er et strukturelt hinder for kvalitet. I institusjoner og fagmilj\u00f8er hvor dette er et problem, m\u00e5 det l\u00f8ses f\u00f8r andre tiltak vil ha s\u00e6rlig virkning. Samtidig tar man allerede n\u00e5 grep som ikke beh\u00f8ver \u00e5 avvente en melding, enten det er struktur eller kvalitet, f.eks. skjerpede krav til opptak i l\u00e6rerstudiene og nasjonale deleksamener i tre profesjonsstudier. Det kan v\u00e6re med og bidra til \u00e5 l\u00f8fte kvaliteten i h\u00f8yere utdanning, og man trenger ikke \u00e5 vente til det kommer en melding med \u00e5 gjennomf\u00f8re noen tiltak i starten forut for den meldingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-11"}
+{"label": "1", "text": "I valkampen i Rogaland var det ein veljar fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti som sa at n\u00e5r Halvorsen og Langeland kjem i posisjon, kjem Sodoma og Gomorra til \u00e5 koma raskt. No h\u00f8yrer eg p\u00e5 denne representanten fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti at ho faktisk er ganske imponert over mykje av det som denne regjeringserkl\u00e6ringa uttrykkjer, bl.a. i forhold til kamp mot fattigdom, i forhold til fellesskap og i forhold til reduserte forskjellar mellom folk. Det var nemleg det motsette ein hadde med Bondevik II i posisjon: forskjellane auka, fattigdomen auka \u2013 i det heile ei forverring i forhold til det som Kristeleg Folkeparti no skr\u00f8yter p\u00e5 seg i forhold til raud-gr\u00f8nt alternativ. Er det s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at Kristeleg Folkeparti no faktisk f\u00e5r gjennomslag for meir av sin politikk med den raud-gr\u00f8ne regjeringa enn dei gjorde d\u00e5 dei sj\u00f8lve sat i posisjon?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at Venstre \u2013 i likhet med Arbeiderpartiet, som jeg tok replikk p\u00e5 tidligere i dag \u2013 har et landsm\u00f8tevedtak om at man \u00f8nsker \u00e5 ta imot 10 000 over to \u00e5r, men at man har landet p\u00e5 8 000 over tre \u00e5r. Til tross for et flertall, har man alts\u00e5 forhandlet seg ned. Det er interessant \u00e5 registrere, og her synes jeg SV har noen gode poenger, men la n\u00e5 den ballen ligge. Venstre er et parti som tradisjonelt er veldig opptatt av \u00e5 lytte til lokaldemokratiet. Det har jeg stor respekt for. Hvis det er slik \u2013 og man viser til den evalueringen man skal gj\u00f8re av den avtalen som Venstre har inng\u00e5tt \u2013 at norske kommuner, etter det som kommer av rapporter om bl.a. sviktende skatteinntekter osv., ikke kan ta imot det antallet som ligger i denne avtalen, er da Venstre villig til \u00e5 g\u00e5 inn for et lavere antall?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Hvis man skal ha en strategi for \u00e5 skaffe seg gode l\u00e6rere som g\u00e5r ut p\u00e5 at man skal konkurrere seg imellom, m\u00e5 man i utgangspunktet akseptere at noen skal ha d\u00e5rlige l\u00e6rere og d\u00e5rlige skoler, og andre skal ha bra l\u00e6rere og bra skoler. De som skal ha bra l\u00e6rere og bra skoler, er de som har store \u00f8konomiske ressurser. Det er et utgangspunkt som SV ikke er villig til \u00e5 akseptere. Den skolen som ikke er bra nok for alle elevene, er ikke bra nok for noen. Den l\u00e6reren som ikke er bra nok til \u00e5 undervise i en god skole, er ikke bra nok til \u00e5 undervise i noen skole. For min egen del kan jeg si at jeg ikke er fri for tanken om at det kanskje kan v\u00e6re riktig \u00e5 bed\u00f8mme etter innsats, men da \u00f8nsker jeg at man m\u00e5 bel\u00f8nne etter at innsatsen er gjort, og ikke f\u00f8r den kommer, ikke slik at man skal lokke med h\u00f8ye l\u00f8nninger i den tro at man f\u00e5r den beste arbeidskrafta. Hvis man g\u00e5r en del rekrutteringsprosjekter etter i s\u00f8mmene for \u00e5 se om det har sl\u00e5tt til, tror jeg ikke at erfaringen har v\u00e6rt slik at det n\u00f8dvendigvis er de som priser seg sj\u00f8l h\u00f8yest p\u00e5 markedet, som gj\u00f8r den beste jobben. S\u00e5 konkurranse om l\u00e6rerkreftene som virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 en god skole tror vi ikke er vegen \u00e5 g\u00e5. Her er det snakk om \u00e5 gi ressurser, slik at skolen kan bli god nok til \u00e5 bedre l\u00e6rerutdanningen, og gi l\u00e6reren og skolen rom til \u00e5 utvikle gode pedagogiske metoder over et langt bredere spekter enn det vi har i dag. S\u00e5 til vegsektoren. Det er riktig at SV har v\u00e6rt mer restriktiv n\u00e5r det gjelder vegbevilgninger enn f.eks. Fremskrittspartiet. Det kan sikkert ogs\u00e5 trekkes fram enkeltprosjekter som jeg kunne si kanskje ikke var av de klokeste \u00e5 g\u00e5 inn for. I ettertid har det jo vist seg at mange vegprosjekter, ogs\u00e5 prosjekter som Fremskrittspartiet har g\u00e5tt inn for, har g\u00e5tt med sv\u00e6rt store overskridelser. SV har hatt en annen profil p\u00e5 sin samferdselspolitikk enn Fremskrittspartiet \u2013 og jeg ber representanten Solholm merke seg at vi har g\u00e5tt imot store prosjekter i sentrale omr\u00e5der som ogs\u00e5 har spist av de \u00f8konomiske midlene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det er det ikke. Jeg er helt enig med representanten Skei Grande i at tegnspr\u00e5k er kultur. Tegnspr\u00e5k handler om \u00e5 bevare en kompetanse og et milj\u00f8. Men utgangspunktet i denne saken har alts\u00e5 ikke v\u00e6rt noe annet enn at vi ser at de statlige d\u00f8veskolene vi har i dag, ikke langsomt, men raskt f\u00e5r f\u00e6rre elever. Derfor forvitrer disse kompetansemilj\u00f8ene av den utviklingen vi ser og av de valgene foreldrene i utgangspunktet har tatt. Da m\u00e5 vi s\u00f8rge for at vi har ett skikkelig sterkt tegnspr\u00e5kmilj\u00f8 i statens regi, og det er d\u00e9t vi har lagt opp til skal v\u00e6re ved A.C. M\u00f8ller i Trondheim, som har hatt et tilbud til d\u00f8ve fra 1825. S\u00e5 m\u00e5 vi s\u00f8rge for at de barna som har v\u00e6rt ved de andre statlige d\u00f8veskolene, f\u00e5r et tilbud p\u00e5 kommunale d\u00f8veskoler, og det har vi alts\u00e5 klart alle andre steder enn i Bergen. Jeg er helt sikker p\u00e5 at vi klarer \u00e5 f\u00e5 det til i Bergen ogs\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Det er flott at en rekke skoler gj\u00f8r dette av fri vilje. Vi \u00f8nsker at flest mulig skoler skal gj\u00f8re det, og helst alle sammen, og derfor har vi v\u00e6rt med p\u00e5 det forslag til vedtak som ligger her. Vi tror at en fadderordning kan v\u00e6re en bra oppf\u00f8lging for nyutdannede, og det var jo en av de tingene jeg fokuserte p\u00e5 i mitt innlegg. N\u00e5r det gjelder v\u00e5rt syn p\u00e5 H\u00f8yres Dokument nr. 8-forslag om denne spesialordningen for studiefinansiering for pedagogisk tilleggsutdanning, redegjorde jeg for det i mitt hovedinnlegg, og vil vise til det. S\u00e5 til Fremskrittspartiets syn p\u00e5 l\u00f8nn. N\u00e5r vi ikke er med p\u00e5 H\u00f8yres forslag p\u00e5 dette omr\u00e5det, er det fordi vi ikke \u00f8nsker \u00e5 blande sammen rollene p\u00e5 den m\u00e5ten som H\u00f8yre \u00f8nsker. Vi har en forst\u00e5else for at l\u00f8nnsproblematikk er noe man m\u00e5 forholde seg til, og vi har selvf\u00f8lgelig personlige meninger om det generelle l\u00f8nnsniv\u00e5et og l\u00f8nnsniv\u00e5et i forhold til andre yrkesgrupper, men dette er forhold som partene i arbeidslivet b\u00f8r ta seg av. Det som vi \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5, er reformering av l\u00f8nnssystemet, som vi mener det er betimelig at Stortinget skal ha en mening om. Og vi mener ogs\u00e5 at det b\u00f8r legges til rette for et l\u00f8nnssystem som motiverer dyktige personer til \u00e5 s\u00f8ke til og til \u00e5 bli i l\u00e6reryrket.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-02"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder s\u00e5kalte Dokument nr. 8-forslag som oversendes direkte til behandling i denne sal, h\u00e5per jeg at det i fortsettelsen ikke skal bli praksis at de p\u00e5 denne m\u00e5ten stanses i forhold til \u00e5 ha en skikkelig debatt omkring viktige problemstillinger. Saken gjelder f. eks. disse ca. 20 familiene ute p\u00e5 Kambo. Ved \u00e5 passere \u00e9n gang pr. dag, uten \u00e5 benytte seg av E6, men for \u00e5 gj\u00f8re helt n\u00f8dvendige gj\u00f8rem\u00e5l, vil det i nedbetalingstiden bety 130\u00a0000\u00a0kr pr. kj\u00f8ret\u00f8y! Og jeg har liten tro p\u00e5, etter det samferdselsministeren her uttalte, at det vil bli noen s\u00e6rlig st\u00f8rre muligheter for dispensasjon. Hun uttrykte veldig klart at det skulle gis minst mulig fritak. Jeg forst\u00e5r heller ikke argumentasjonen. Her dreier det seg om rundt 20 familier. Det ville jo ikke ha noen som helst betydning for betalingen og innkrevingen for E6. Det ville v\u00e6re en liten dr\u00e5pe i havet! Men tenk hvilken goodwill og hvilken annen anseelse Stortinget ville ha f\u00e5tt hvis man klarte \u00e5 luke bort denne utveksten! Allikevel er det ingen fra andre partier som kommer med konstruktive forslag om hvordan man skal g\u00e5 videre med dette. Men det vil i hvert fall v\u00e6re et klart signal til det norske folk og alle som m\u00e5 v\u00e6re med og betale for landeveiens kemnerkontorer, hvilket parti som har frontet dette, og som \u00f8nsker rettferdighet!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-19"}
+{"label": "1", "text": "Jordbruksoppgj\u00f8ret er i havn, og vi skal endelig banke det igjennom i denne sal n\u00e5 i kveld. Under \u00e5rets jordbruksoppgj\u00f8r br\u00f8t Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag forhandlingene i tolvte time. Hovedbegrunnelsen for bruddet l\u00e5 i statens tilbudsdokument, der det ble sl\u00e5tt fast at de ulike tiltak som den forrige regjeringen gjennomf\u00f8rte, skal videref\u00f8res. Videre var det manglende strukturprofil p\u00e5 de forslag som staten kom med i sitt tilbud. Dette gjelder prim\u00e6rt virkningen av det utvidede jordbruksfradraget, som utgjorde om lag 75 pst. av rammen i statens tilbud. Den opprinnelige rammen ble under forhandlingene \u00f8kt med 270 mill. kr, til 850 mill. kr, der halvparten er redusert skatt \u2013 noe lagt i bunnen og noe p\u00e5 toppen. \u00c5rets avtale gav en brutto inntektsvekst pr. \u00e5rsverk p\u00e5 ca. 14 000 kr. Etter fradrag av \u00f8kte kostnader knyttet til driften, som utgj\u00f8r ca. 10 000 kr pr. \u00e5rsverk, blir det en netto inntektsvekst p\u00e5 ca. 4 000 kr pr. \u00e5rsverk. Norske b\u00f8nder f\u00e5r ikke den inntektsutviklingen som sammenlignbare grupper f\u00e5r, men mye mindre. N\u00e5 vil noen si at det er mange m\u00e5ter \u00e5 regne p\u00e5 \u2013 og det er det ogs\u00e5 \u2013 men det er sl\u00e5tt fast at \u00e5rets oppgj\u00f8r ikke var det man ropte h\u00f8yest hurra for ute p\u00e5 bygda, verken i nord eller s\u00f8r, den 17. mai. Hva vil s\u00e5 framtida vise? Jeg tror Regjeringens merknader legger noen klare f\u00f8ringer som kan v\u00e6re sv\u00e6rt viktige for framtidige jordbruksoppgj\u00f8r. Jeg tror regjeringspartiene vil gj\u00f8re noen viktige grep i l\u00f8pet av h\u00f8sten og vinteren som vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 legge noen klare f\u00f8ringer for hvordan veien framover skal bli, slik at vi om ett \u00e5r kan vedta en jordbruksavtale som vil gi ny optimisme fra landsende til landsende. Endringene h\u00e5per jeg vil g\u00e5 p\u00e5 struktur og innretning, at de vil g\u00e5 p\u00e5 noen klare prioriteringer, ikke minst p\u00e5 en ny politisk retning, og at det vil si noe om hvilke \u00f8konomiske premisser som blir lagt til grunn for framtidige oppgj\u00f8r. Jeg har god tro p\u00e5 at Regjeringen vil ta de grep som vil v\u00e6re n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00e5 ny optimisme i landbruket og p\u00e5 bygda. Det er nemlig tre sv\u00e6rt viktige virkemidler for \u00e5 skape optimisme, bosetting og verdiskaping p\u00e5 bygda. Det ene er differensiert arbeidsgiveravgift, som Regjeringen har kjempet p\u00e5 plass fra 1. januar 2007, og s\u00e5 er det jordbruksavtalen, som gir norske b\u00f8nder inntektsmuligheter, og i tillegg er det \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 gi kommunene et skikkelig \u00f8konomisk fundament, slik at vi kan f\u00e5 de velferdstilbudene som folk vil ha. Vi har f\u00e5tt en god start. Denne regjeringen leverer de varene folk trenger. Gi oss bare litt mer tid, s\u00e5 skal Norge virkelig bli det positive annerledeslandet som andre vil se som det gode eksempel. Det er en vei \u00e5 g\u00e5, og den skal vi g\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Norge skal v\u00e6re et godt land \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet i, st\u00e5r det i Soria Moria-erkl\u00e6ringen, og det tror jeg alle kan v\u00e6re enig i er godt formulert. Og hvis man kikker p\u00e5 tidligere regjeringserkl\u00e6ringer, har man omtrent de samme formuleringene. Det er alts\u00e5 mange gode og flotte formuleringer. Ser man i de ulike partiers program, finner man igjen akkurat det samme; mange fine, flotte formuleringer som n\u00e6ringslivet er glad i \u00e5 lese. Det er jo ogs\u00e5 slik at dette med n\u00e6ringslivspolitikk vekker et engasjement, spesielt i august og noen uker i september hvert fjerde \u00e5r. Da er det ikke m\u00e5te p\u00e5 hvor mange politikere som tenner sine fakler og g\u00e5r i fakkeltog for \u00e5 protestere mot arbeidsplasser som blir fjernet. Men dessverre skjer dette bare av og til og i forbindelse med valg. Ellers er det engasjementet frav\u00e6rende. Like etter valget la Telenor ned ca. 300 arbeidsplasser. Jeg s\u00e5 verken Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, \u00c5slaug Haga eller \u00d8ystein Djupedal tenne sine fakler og g\u00e5 i tog for disse arbeidsplassene. I Troms \u2013 for \u00e5 ta et eksempel fra det fylket jeg kommer fra, som jeg ogs\u00e5 kjenner best \u2013 ble det nedlagt fire skipsverft. 200 arbeidsplasser forsvant ute i distriktet. Det betyr relativt sett mer enn de arbeidsplassene som dessverre er i ferd med \u00e5 forsvinne i Skien. Jeg s\u00e5 ikke \u00e9n politiker som gikk i fakkeltog eller engasjerte seg p\u00e5 det omr\u00e5det. Det manglet kanskje noen journalister og fotografer og noen kameralamper de kunne sole seg i, og derfor manglet engasjementet. Det m\u00e5 jeg si er ganske trist. For det er i denne salen rammebetingelsene for n\u00e6ringslivet blir lagt, og jeg skal gi ett eksempel: I fjor p\u00e5 denne tiden behandlet vi klimakvoteloven. Et samlet n\u00e6ringsliv uttalte p\u00e5 h\u00f8ringen i komiteen 16. november at man m\u00e5tte f\u00e5 konkurransedyktige rammevilk\u00e5r, man m\u00e5tte f\u00e5 de samme rammevilk\u00e5rene som resten av industrien i Europa hadde. Jeg vil da sitere det vi skrev i Innst. O. nr. 33 for 2004\u20132005 i forbindelse med den saken: \u00abMed dagens forslag vil for eksempel Norske Skogs bedrifter i EU v\u00e6re omfattet av kvotehandel, mens de fire fabrikkene i Norge ikke er det. Det er en uheldig forskjellsbehandling som disse medlemmer tar sterkt avstand fra.\u00bb Allerede da engasjerte vi oss i Union-saken for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 like gode rammevilk\u00e5r for Norske Skog og Union i Norge som de har i Europa. Men da var det helt taust fra de politikerne som har marsjert i fakkeltog der nede, da var det ingen interesse for denne bedriften. Vi pleier ogs\u00e5 hvert eneste \u00e5r \u00e5 fremme to forslag, og det skal vi ogs\u00e5 gj\u00f8re i \u00e5r. Det ene forslaget lyder som f\u00f8lger: \u00abStortinget ber Regjeringen avst\u00e5 fra \u00e5 innf\u00f8re ensidige nasjonale milj\u00f8avgifter som kan svekke konkurranseevnen til norsk n\u00e6ringsliv.\u00bb Det andre forslaget er: \u00abStortinget ber Regjeringen avvikle ensidige nasjonale milj\u00f8avgifter som kan svekke konkurransen til norsk n\u00e6ringsliv.\u00bb Felles for disse to forslagene er at samtlige partier, unntatt Fremskrittspartiet, stemmer imot dem. Det er \u00e5 legge forholdene til rette for norsk industri. Jeg skal ikke si at det er dobbeltmoral, for det er nesten ikke moral i det hele tatt, og da kan man vel ikke bruke ordet dobbeltmoral. La meg avslutningsvis si noen ord om fiskeripolitikken. Sist Arbeiderpartiet satt i regjering og styrte fiskeripolitikken, var det folkeoppr\u00f8r langs Finnmarkskysten. Det var et stort engasjement. Det kom flylaster med folk fra Finnmarkskysten som protesterte mot Regjeringens politikk. Jeg m\u00e5 si at jeg er veldig spent p\u00e5 hva slags politikk vi f\u00e5r n\u00e5. Skal vi f\u00e5 litt mer av det samme som Arbeiderpartiet har pr\u00f8vd p\u00e5 tidligere, eller skal man lage en ny politikk? La meg illustrere med et eksempel: P\u00e5 1990-tallet bygde man noe som het Svartnes-anlegget i Vard\u00f8. Man brukte over 100 mill. kr p\u00e5 dette anlegget, man bygde kai for over 100 mill. kr, og anlegget var i drift i tre m\u00e5neder. Da hadde man bygd opp en voldsom overkapasitet som ogs\u00e5 var med p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 beina under en del av de andre fiskeribedriftene. Det som er problemet n\u00e5r det gjelder norsk fiskerin\u00e6ring og utfordringene der, er at det er overkapasitet b\u00e5de p\u00e5 land og p\u00e5 sj\u00f8. Enten m\u00e5 man strukturere bort den overkapasiteten, eller s\u00e5 m\u00e5 man \u00f8ke ressursuttaket. Det siste vil jeg advare veldig sterkt mot, for forskere har n\u00e5 sagt at det ved den siste kontrolltellingen var 700 000 tonn mindre torsk i Barentshavet enn tidligere ansl\u00e5tt. Det er med andre ord ikke grunnlag for \u00e5 \u00f8ke kvoteuttaket.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Langeland er godt kjent for sin entusiasme hva ang\u00e5r lyntog. Personlig har jeg langt st\u00f8rre tro p\u00e5 Uelands beskrivelse av lyntogsatsingen, hvor han mener at det norske folk blir f\u00f8rt bak lyset. Vi har sett tidligere at SV har fattet landsm\u00f8tevedtak om en jernbane fra Kirkenes til Russland, noe representanten Langeland stemte nord og ned i denne sal etter forslag fra Fremskrittspartiet. Skal vi forst\u00e5 representanten slik at lyntog er flott for alle i s\u00f8r, mens vi i nord ikke engang skal kunne f\u00e5 p\u00e5 plass et godstog? Eller er Finnmark og Nord-Norge for en uinteressant bortekamp \u00e5 regne for representanten?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet har lagt fram et godt forslag som vil ha mange effekter, men ikke minst vil det ha den effekten som veldig mange i denne salen her ogs\u00e5 ettersp\u00f8r, nemlig hvordan vi skal f\u00e5 bedre trafikkflyt inn og ut av v\u00e5re store og mindre store byer i rushtiden, og hvordan man kan f\u00e5 vekk k\u00f8ene som gj\u00f8r at det er mye forurensing, som gj\u00f8r at folk taper tid, og som gj\u00f8r at n\u00e6ringslivet st\u00e5r i k\u00f8, som bare mellom Oslo og Asker har en kostnad p\u00e5 over 1 mrd. kr i \u00e5ret. Da leter en stadig etter l\u00f8sninger. Regjeringen er jo veldig glad hver gang den kan komme med en l\u00f8sning som inneb\u00e6rer mer bompenger, parkeringsforbud eller parkeringsavgifter p\u00e5 privat eiendom. Da er det plutselig fornuftig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe med denne problemstillingen. Men n\u00e5r Fremskrittspartiet og Venstre her kommer med et positivt virkemiddel som regjeringen selv har ansl\u00e5tt vil gi formidable effekter, da er det plutselig misunnelsesverdig at noen kan f\u00e5 en skattelettelse \u2013 n\u00e5r det er med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se en problemstilling som alle mener b\u00f8r l\u00f8ses. N\u00e5 er det engang slik at folk som jobber, ofte reiser til jobb en gang mellom 7 og 9 om morgenen, og de skal hjem mellom 3 og 5. Derfor er det fornuftig \u00e5 se p\u00e5 virkemidler som g\u00e5r p\u00e5 akkurat de tidspunktene n\u00e5r det er rushtid, og da m\u00e5 det jo g\u00e5 p\u00e5 dem som er arbeidstakere, som faktisk m\u00e5 reise p\u00e5 den tiden, ikke dem som ikke har jobb, eller som er pensjonister, som dermed har st\u00f8rre fleksibilitet i timeplanen i sin hverdag. Regjeringen har ansl\u00e5tt at hvis man gir skattefritak for kollektivkort som er betalt av arbeidsgiver, vil ca. 175 000 av dagens reisende benytte seg av ordningen. 175 000 av dem som i dag kj\u00f8rer bil, ville alts\u00e5 bli kollektivreisende. Det er riktig at dette betyr et skattetap for regjeringen p\u00e5 ca. 1,8 mrd. kr. Men p\u00e5 den positive siden ville det gitt en \u00f8kt inntekt til kollektivselskapene p\u00e5 2,1 mrd. kr. Da har en tatt med at en ogs\u00e5 gir skattelettelse til dem som allerede i dag kj\u00f8rer kollektivt, og som dermed ikke blir netto brukere. Man f\u00e5r alts\u00e5 en \u00f8kt inntekt for kollektivselskapene som er st\u00f8rre enn det man gir i skattelettelse. Man vrir 175 000 av dagens bilister over p\u00e5 kollektive transportmidler, ikke fordi man skattlegger dem gjennom \u00f8kt parkeringsavgift eller \u00f8kte bompenger, men fordi de selv velger det. Det er alts\u00e5 valgfritt om man vil benytte seg av det, og vi antar at mange vil gj\u00f8re det. Det er riktig at det sikkert vil v\u00e6re folk som ikke bruker det. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re enkelte steder i landet der det ikke er interessant \u00e5 ha det, rett og slett fordi det ikke er noen rushtidsproblematikk der, eller at kollektivtilbudet ikke er attraktivt for den enkelte. Men det betyr ikke at dette er et d\u00e5rlig forslag, for sannsynligvis vil flesteparten av brukerne av dette v\u00e6re i de omr\u00e5dene der det er en rushtidsutfordring. Dermed har man alts\u00e5 bidratt til en betydelig bedring av problemstillingen. Det synes jeg vi burde vurdert. Det er riktig at det ikke er sikkert at folk vil f\u00e5 dette den 1. januar 2013 \u2013 hvis det hadde blitt innf\u00f8rt. Men ved neste l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, der veldig mange opplever \u00e5 f\u00e5 10 000\u201315 000 kr i h\u00f8yere l\u00f8nn, kunne dette v\u00e6rt en del av pakken. Istedenfor \u00e5 f\u00e5 10 000 kr i kontanter, som du m\u00e5tte ha skattet av p\u00e5 vanlig m\u00e5te, hadde du f\u00e5tt et kollektivkort, som sannsynligvis mange steder koster 10 000 kr, eller litt mindre. Hva er fordelen for arbeidstaker ved \u00e5 si ja til det? Det er at da f\u00e5r du samtidig 2 800 kr i skattelettelse, noe du ikke ville f\u00e5tt om du tok imot kontantene. Derfor er det interessant for folk. Man begynner \u00e5 ty til dette med misunnelse, og at det ikke er alle som ville f\u00e5 dette. Det er ingenting som hindrer selv en butikkansatt i \u00e5 framforhandle dette med sin arbeidsgiver. Jeg ser ingen grunn til at en arbeidsgiver skal si nei til et s\u00e5nt \u00f8nske fra en ansatt, for det koster jo ikke arbeidsgiveren \u00e9n krone ekstra. Dette blir et sv\u00e6rt vikarierende argument. Jeg husker reaksjonen fra Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Helga Pedersen, da vi diskuterte dette for f\u00f8rste gang ute i vandrehallen i fjor h\u00f8st. Da var svaret: Nei, dette var typisk skattelettelse til de rikeste. Vet dere \u2013 jeg tror ikke Trygve Hegnar hadde benyttet seg av dette tilbudet, uansett hvor mange ganger han fikk det trykt opp i ansiktet sitt. Han har altfor god bil. Han ville heller se for seg at andre benyttet seg av det. Regjeringen sier at man kan anta at de rike vil gj\u00f8re det, men dette vil v\u00e6re et tilbud som kommer helt vanlige folk til gode. Mange vil benytte seg av det, og det vil f\u00f8re til at n\u00e6ringslivet vil kunne transportere sine varer mye billigere rundt fordi bilene deres slipper \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8. Jeg synes det er trist n\u00e5r denne regjeringen automatisk tyr til en s\u00e5nn motstand som de her gj\u00f8r, uten \u00e5 g\u00e5 inn i hva dette faktisk betyr og uten \u00e5 ta sine egne anslag p\u00e5 alvor, men bruker det jeg oppfatter som vikarierende argument. Jeg er veldig glad for at Venstre st\u00f8tter forslaget. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre har en del positive synspunkter p\u00e5 det, selv om de ikke st\u00f8tter det i denne omgang. Men en ny regjering kan l\u00f8se dagens trafikkutfordringer p\u00e5 en langt mer smidig m\u00e5te enn dagens regjering gj\u00f8r. Jeg tar med dette opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg starta med ei vedkjenning: Dersom eg var medlem i Kristeleg Folkeparti, kunne eg ikkje ha fremma det forslaget som Kristeleg Folkeparti har fremma, fordi eg er agnostikar. Det kunne heller ikkje Akhtar Chaudhry, som er visepresident. Han kunne ikkje ha fremma forslaget dersom han var medlem av Kristeleg Folkeparti. Men no er me ikkje medlemmer av Kristeleg Folkeparti, me er medlemmer av regjeringsparti. Lat meg likevel vedkjenna at partiet mitt nok ville ha st\u00f8tta Kristeleg Folkeparti sitt forslag dersom me var i opposisjon. Men Kristeleg Folkeparti veit utmerket godt at det er me ikkje. Kristeleg Folkeparti har vore i posisjon sj\u00f8lv. D\u00e5 m\u00e5 eg vedkjenna at eg trur det er ein grunn til at Kristeleg Folkeparti ikkje fremma dette forslaget d\u00e5 dei sat i regjering, og at det er ein grunn til at dei bygde gasskraftverket Sn\u00f8kvit utan reinsing. Dei foreslo ikkje noko for Statoil og eigarane der. S\u00e5 eg m\u00e5 vedkjenna at eg lurer p\u00e5 kva dette forslaget er, som ogs\u00e5 er fremma ein gong tidlegare? Har det noko med \u2013 og d\u00e5 tenkjer eg litt p\u00e5 vedkjenninga ein m\u00e5 gjera i samband med dei ti bod \u2013 \u00e5 stela stemmer \u00e5 gjera? Er det det me snakkar om? For det luktar litt av det. S\u00e5 m\u00e5 eg seia at eg er veldig glad for Soria Moria II-erkl\u00e6ringa, for der st\u00e5r det nemleg at ein i den neste eigarskapsmeldinga skal g\u00e5 igjennom denne eigarskapen og sj\u00e5 p\u00e5 korleis selskapa kan bidra til l\u00e5gare utslepp og gjere ein betre innsats for klimaet. Det st\u00e5r det i Soria Moria II-erkl\u00e6ringa. Som sagt: Eg stiller meg litt tvilande til motiva for \u00e5 fremma dette forslaget n\u00e5r ein den siste gongen fekk det s\u00e5 grundig nedstemt. S\u00e5 tek ein det opp igjen, sj\u00f8lv om ein veit at det blir grundig nedstemt. Men for \u00e5 visa til dei same ti boda reknar eg med at eg talar usant, og at Kristeleg Folkeparti ikkje gjer det. Eg meiner at me no m\u00e5 koma inn p\u00e5 eit litt meir konstruktivt spor n\u00e5r det gjeld Kristeleg Folkeparti, H\u00f8gre og Venstre. Eg meiner at me no skal ta Klimakur-saka saman. Eg h\u00e5par at Kristeleg Folkeparti, Venstre og H\u00f8gre, v\u00e5re kameratar i klimaforliket, raskt kjem p\u00e5 banen med forslag \u2013 saman \u2013 som me kan jobba med og f\u00e5 gjennomf\u00f8rt fort. Eg h\u00e5par at dei ikkje kjem med slike utspel som Kristeleg Folkeparti her kjem med, der ein blir st\u00e5ande \u00e5leine og f\u00f8rem\u00e5let sannsynlegvis berre er \u00e5 stela milj\u00f8stemmer. Eg er meir oppteken av at me skal f\u00e5 til praktisk politikk som faktisk gagnar milj\u00f8et. Det h\u00e5par eg Kristeleg Folkeparti \u00f2g er i fortsetjinga av dette, slik at me f\u00e5r eit godt samarbeid i klimapolitikken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-18"}
+{"label": "1", "text": "Bildet av regjeringen p\u00e5 Maldivene som holdt regjeringsm\u00f8te under vann, gikk nylig verden over. Det fortelles at regjeringen i Nepal vurderer \u00e5 holde et regjeringsm\u00f8te p\u00e5 Everest Base Camp, hvor is og sn\u00f8 smelter. Jeg skal ikke foresl\u00e5 stortingsm\u00f8te eller regjeringsm\u00f8te p\u00e5 Bryggen i Bergen! Men dette illustrerer hvordan klimaendringene ang\u00e5r regjeringer og nasjonalforsamlinger over hele kloden, og det er en utfordring for sektorer og samfunn som helhet, ogs\u00e5 i Norge. Klimaendringene er synlig over hele kloden, i nordomr\u00e5dene, p\u00e5 sydhavs\u00f8yer, langs elvel\u00f8pene i Asia og i randsonene av Sahel-beltet i Afrika. De globale klimaendringene p\u00e5virker viktige samfunns- og utviklingssp\u00f8rsm\u00e5l som matsikkerhet, vannforsyning, tilgang til ren energi og fattigdomsbekjempelse. Flere og flere land slutter seg heldigvis til m\u00e5let om \u00e5 begrense oppvarmingen til maksimalt to grader i forhold til f\u00f8rindustrielt niv\u00e5. Dynamikken i klimaforhandlingene er ogs\u00e5 ny. Det var EU som langt p\u00e5 vei drog i gang den globale kampen mot klimaendringer, men de siste m\u00e5nedene har initiativet i stor grad g\u00e5tt over til asiatiske land. Kina og India har lagt fram vesentlige utslippskutt. Indonesia og S\u00f8r-Korea har g\u00e5tt lenger. Brasil har kommet inn p\u00e5 banen med betydelig innsats fra sin side. Afrika har en felles plattform for krav om st\u00f8tte til klimatilpasning, og ikke minst, USA er tilbake p\u00e5 den multinasjonale arena. I tillegg til dette har omtrent hele kloden f\u00e5tt et bredt engasjement fra det sivile samfunn og fra n\u00e6ringslivet. Det g\u00e5r omtrent ikke \u00e9n dag uten at jeg treffer organisasjoner, bedrifter, fagforeninger, studenter, forskere, kirkesamfunn og andre som har satt seg egne klimam\u00e5l. S\u00e5 vidt jeg vet, skal alle norske biskoper delta i K\u00f8benhavn \u2013 for \u00e5 gi en illustrasjon. Dette er folk som krever umiddelbar og rask handling. Dette engasjementet vil bli fulgt opp gjennom en bred deltakelse i K\u00f8benhavn. Det er en stor norsk delegasjon, og i tillegg vil det vil v\u00e6re hundrevis, tusenvis av akt\u00f8rer fra n\u00e6ringslivet og det sivile samfunn der nede. Veien til K\u00f8benhavn startet p\u00e5 Bali for to \u00e5r siden. Her ble landene enige om \u00e5 gjennomf\u00f8re forhandlingsprosessen i to spor. P\u00e5 den ene siden m\u00e5 vi f\u00e5 en videref\u00f8ring av Kyotoprotokollen. Norge \u00f8nsker at denne skal fortsette, ved siden av, eller helst integrert i en bredere avtale. Styrken ved Kyotoprotokollen er at den er rettslig bindende. Det har konsekvenser for land dersom de sier opp sin del av avtalen, eller ikke holder avtalen. Andre gode sider ved Kyotoprotokollen er at den inneholder kvantitative utslippstak og fleksible mekanismer. Men Kyotoprotokollen er ikke alene nok til \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re langsiktige m\u00e5l. Derfor forhandler vi samtidig om en bredere avtale med forpliktelser om utslippsreduksjoner ogs\u00e5 for USA og for de avanserte utviklingslandene. Den mest fundamentale svakheten ved Kyotoprotokollen var at verken USA eller land som Kina og India hadde del i den. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 en avtale som svarer p\u00e5 utviklingslandenes enorme behov for finansiering, hjelp til tilpasning og teknologioverf\u00f8ring. Siden toppm\u00f8tet p\u00e5 Bali har det v\u00e6rt framgang p\u00e5 mange viktige omr\u00e5der. Det gjelder tiltak for \u00e5 redusere avskoging, det gjelder tiltak for klimatilpasning, ikke minst i fattige land, det gjelder samarbeid om overf\u00f8ring av teknologier til utviklingsland, og det gjelder systemer for klimafinansiering. Men det er fortsatt langt igjen til enighet om de helt sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene som utslippsreduksjoner for de rike industrilandene, finansiering av klimatiltak, hva slags tiltak de mest avanserte utviklingslandene skal sette i verk, og hvilken internasjonal status disse skal ha. I K\u00f8benhavn er det dessverre lite sannsynlig at man vil klare \u00e5 bli enig om en ratifiserbar avtale som favner alle forhandlingssp\u00f8rsm\u00e5lene, slik Norge har arbeidet for, arbeider for og vil fortsette \u00e5 arbeide for. Til det er det for mange l\u00f8se tr\u00e5der i forhandlingene og for stor uenighet om formen p\u00e5 en avtale. Strategien for m\u00f8tet i K\u00f8benhavn m\u00e5 for det f\u00f8rste v\u00e6re \u00e5 \u00abforsegle\u00bb enigheten om det vi har p\u00e5 bordet s\u00e5 langt. Dette m\u00e5 gj\u00f8res i form av en politisk forpliktende avtale, slik at landene ikke kan g\u00e5 tilbake p\u00e5 det i ettertid. Det m\u00e5 alts\u00e5 ikke v\u00e6re en l\u00f8s hensiktsmessighetserkl\u00e6ring fra statsledere, men en klar, forpliktende politisk avtale. For det andre m\u00e5 vi vedta en prosess som tar sikte p\u00e5 \u00e5 ramme resultatet inn i en folkerettslig bindende form. Det m\u00e5 skje umiddelbart etter m\u00f8tet i K\u00f8benhavn, med det m\u00e5l at det skal skje s\u00e5 tidlig som mulig i 2010. Norge har alltid v\u00e6rt en forkjemper for et sterkt, forpliktende internasjonalt milj\u00f8regelverk. En ratifiserbar internasjonal avtale kan ikke s\u00e5 lett gj\u00f8res om ved neste korsvei i noe land. For Norge er det noen overordnede n\u00f8kkelelementer som m\u00e5 v\u00e6re med i en ny global klimaavtale: Avtalen m\u00e5 for det f\u00f8rste v\u00e6re basert p\u00e5 den til enhver tid gjeldende vitenskapelige kunnskap. P\u00e5 sikt m\u00e5 alle land og alle sektorer omfattes av en ny avtale med effektive etterlevelsesmekanismer. Videre b\u00f8r avtalen inneholde et langsiktig m\u00e5l om \u00e5 begrense veksten i den globale gjennomsnittstemperatur til 2 oC i forhold til f\u00f8r-industrielt niv\u00e5. Avtalen m\u00e5 ha som m\u00e5l vesentlige utslippsreduksjoner b\u00e5de for 2020, for umiddelbart \u00e5 sette fart p\u00e5 teknologirevolusjonen som vi trenger, og for 2050, for langsiktig \u00e5 l\u00f8se problemet. Avtalen m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re en forpliktelse om \u00f8kt og forutsigbar finansiering av utslippsreduksjoner og tilpasningstiltak i utviklingsland, og den m\u00e5 s\u00e6rlig gi assistanse til de minst utviklede og mest s\u00e5rbare landene. Avtalen m\u00e5 inneholde et styrket globalt karbonmarked. Avtalen i K\u00f8benhavn m\u00e5 videre inneholde enighet om en rask forhandlingsprosess for \u00e5 utforme en ratifiserbar internasjonal avtale. Mandatet for denne forhandlingsprosessen m\u00e5 ha et klart m\u00e5l og en klar tidsplan for en slik avtale. Til sist, men ikke minst: N\u00e5r vi vet at m\u00f8tet i K\u00f8benhavn ikke fullt ut vil l\u00f8se de langsiktige klimaproblemene, m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re en klar forventning om at det i \u00e5rene etter m\u00f8tet i K\u00f8benhavn tas tak i det vi ikke lykkes med i K\u00f8benhavn. Alarmerende forskningsresultater de siste \u00e5rene tyder p\u00e5 at klimaendringene skjer enda raskere enn det FNs klimapanel beregnet i 2007. Utviklingen i global gjennomsnittstemperatur ligger i det \u00f8vre sjikt av framskrivningene fra FNs klimapanel. Veksten i de globale utslippene av klimagasser ligger i overkant av det man har gjort beregninger for. Dersom utviklingen fortsetter p\u00e5 denne m\u00e5ten, risikerer vi en global oppvarming p\u00e5 mellom fire og seks grader. Klimaendringer i et slikt omfang vil ha dramatiske konsekvenser. Det britiske meteorologiske instituttet har sammen med forskningssentrene Hadley Centre og Tyndall Centre nylig beskrevet konsekvensene av en global temperatur\u00f8kning p\u00e5 fire grader. De sier at om lag en milliard mennesker vil f\u00e5 store problemer knyttet til ferskvann. Asias vannforsyning vil v\u00e6re spesielt utsatt. Den globale matsikkerheten vil reduseres betraktelig, og mange hundretalls millioner mennesker st\u00e5r i fare for \u00e5 sulte. Andre steder vil vann, nedb\u00f8r og ekstremv\u00e6r skape problemer med flom, \u00f8deleggende stormer og havniv\u00e5stigning. Flere lavtliggende \u00f8ystater, som Maldivene, vil kunne forsvinne helt. La meg sitere Maldivenes president, som har inntatt en internasjonal frontrolle i kampen mot klimaendringene: Vi vil ikke bytte ut et paradis med en leir for klimaflyktninger. Selv om det er voksende enighet om et 2-gradersm\u00e5l, er det langt fra enighet om hvordan dette m\u00e5let skal omgj\u00f8res i konkrete internasjonale forpliktelser for i-land og u-land i en ny avtale. Det er tre forhold som s\u00e6rlig gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en ny avtale: For det f\u00f8rste: Utslippskuttene som industrilandene har lagt p\u00e5 bordet for 2020, er langt fra ambisi\u00f8se nok til \u00e5 n\u00e5 2-gradersm\u00e5let. For det andre: De store utviklingslandene \u2013 Kina, India, Brasil og andre \u2013 har v\u00e6rt avvisende til \u00e5 forplikte seg internasjonalt til utslippsreduksjoner dersom de ikke finansieres av industrilandene. For det tredje: Det er ikke langt p\u00e5 bordet tilstrekkelige l\u00f8fter om finansiering av utslippsreduserende tiltak og klimatilpasning i utviklingsland. USA har en n\u00f8kkelrolle i K\u00f8benhavn. Jeg er helt overbevist om at Obama-administrasjonen vil at USA skal v\u00e6re med i en ny avtale. Utfordringen er \u00e5 f\u00e5 USA til \u00e5 forplikte seg internasjonalt til konkrete og ambisi\u00f8se utslippsreduksjoner, p\u00e5 lik linje med andre industriland. USA \u00f8nsker ikke \u00e5 gjenta det som skjedde i Kyoto, hvor, som alle husker, Al Gore forpliktet USA \u2013 men det var ikke mulig \u00e5 f\u00e5 det igjennom i Kongressen i ettertid. Denne gangen vil USA sikre seg at det er n\u00f8dvendig st\u00f8tte i Kongressen f\u00f8r de forplikter seg endelig. USA vil ogs\u00e5 kreve at land som Kina og India forplikter seg til \u00e5 gjennomf\u00f8re reelle utslippsreduksjoner. I K\u00f8benhavn vil USA kreve at Kinas og andre store utviklingslands forpliktelser rammes inn rettslig, p\u00e5 samme m\u00e5te som USAs forpliktelse. Det er ingen dristig sp\u00e5dom \u00e5 si at det ikke vil v\u00e6re akseptabelt for land som Kina, India og Brasil. Det \u00e5 finne et kompromiss mellom USAs krav om likebehandling her og Kinas, Indias, Brasils og andre lands krav om at det skal v\u00e6re felles, men differensierte forpliktelser, vil v\u00e6re selve hovedutfordringen i K\u00f8benhavn. Industrilandene, med bare 18 pst. av verdens befolkning, st\u00e5r for nesten 40 pst. av verdens utslipp. For \u00e5 n\u00e5 2-gradersm\u00e5let m\u00e5 industrilandene redusere sine utslipp med 25\u201340 pst. innen 2020, sammenlignet med 1990-niv\u00e5et. I-landenes innspill om utslippsreduksjoner fram mot 2020 tar oss i beste fall halvveis til dette m\u00e5let. Det skal mye til for at land tar med seg nye utslippstall til K\u00f8benhavn, fordi dette krever nasjonale prosesser. Obama m\u00e5 forankre det i Kongressen. Kineserne har forankret sine utslippsm\u00e5l i en bred prosess i sitt samfunnssystem. En indisk statsminister som g\u00e5r utenom sine mandater i K\u00f8benhavn, vil m\u00f8te kritikk p\u00e5 hjemmebane for \u00e5 ha solgt ut sine indiske interesser. S\u00e5 statslederne kommer med en betydelig grad av forpliktelser de har f\u00e5tt p\u00e5 hjemmebane, og ikke med stort handlingsrom til \u00e5 gj\u00f8re helt nye ting i K\u00f8benhavn. Samtidig er det uenighet i forhandlingene om framtiden til fleksible mekanismer, slik som kvotehandel og Den gr\u00f8nne utviklingsmekanismen. Norge mener selvf\u00f8lgelig at det er helt uvedkommende for atmosf\u00e6ren hvor i verden utslippsreduksjonen skjer. De enorme investeringsbehovene for \u00e5 sikre en omlegging til et klimavennlig samfunn m\u00e5 i stor grad dekkes av privat sektor. Til dette trenger vi et velfungerende globalt karbonmarked. Norge arbeider aktivt for \u00e5 beholde de markedsmekanismene vi har i dag, samtidig som vi m\u00e5 utvikle nye markedsmekanismer. Dette gj\u00f8r at Norge og andre land kan p\u00e5ta seg ambisi\u00f8se tallmessige forpliktelser. Det bidrar ogs\u00e5 til viktig finansiering og forh\u00e5pentlig ogs\u00e5 teknologioverf\u00f8ring til utviklingsland. Samtidig m\u00e5 det v\u00e6re klart at de mest avanserte utviklingslandene ogs\u00e5 selv m\u00e5 gjennomf\u00f8re de enkleste og billigste tiltakene, slik Kina og India, f.eks., har lovet n\u00e5r det gjelder energieffektivisering. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re en rimelig byrdefordeling mellom industrilandene. USAs lovutkast har et utslippsm\u00e5l som tilsvarer en utslippsreduksjon p\u00e5 om lag 3 pst. i 2020 i forhold til i 1990. Norge er og vil fortsatt v\u00e6re tydelige p\u00e5 at dette ikke er bra nok, gitt USAs evne til og ansvar for \u00e5 bidra. Samtidig m\u00e5 vi erkjenne at USA sliter med ettervirkningene av \u00e5tte \u00e5r med en administrasjon som f\u00f8rst fornektet og s\u00e5 ikke ville gj\u00f8re noe med klimaendringene, og at USA har hatt en rask folkevekst i perioden som Europa, f.eks., ikke har hatt. Det mest positive i det amerikanske lovutkastet er at det legger opp til en bane som g\u00e5r helt til en utslippsreduksjon p\u00e5 80 pst. i 2050, og med klare ambisjoner ogs\u00e5 for 2025 og 2030. Dette vil v\u00e6re i tr\u00e5d med utslippsreduksjonene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 n\u00e5 et 2-gradersm\u00e5l. S\u00e5 de langsiktige amerikanske forpliktelsene er det mye godt \u00e5 si om; de kortsiktige er ikke tilstrekkelige. Faren er selvsagt at hvis man ikke har tilstrekkelig kortsiktige forpliktelser, blir det heller ikke trykk nok p\u00e5 den n\u00f8dvendige teknologiske omstilling. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l i forhandlingene som gj\u00f8r det vanskelig, er at Russland har et stort overskudd av kvoter fra Kyotoprotokollens f\u00f8rste forpliktelsesperiode. Det dreier seg i stor grad om industri som ble nedlagt etter Berlinmurens fall etter Sovjetunionens kollaps, og det er kvoter som de kan \u00f8nske \u00e5 bruke selv, eller som de kan selge internasjonalt. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let alene vil bety veldig mye for de internasjonale forpliktelsene, og vi m\u00e5 sikre en l\u00f8sning som ikke undergraver milj\u00f8effekten av en ny avtale. Norge har levert ambisi\u00f8se m\u00e5l. Vi har levert penger til klimatiltak som redusert avskoging, klimatilpasning og kapasitetsbygging i utviklingsland over bistandsbudsjettet, vi har samordnet milj\u00f8 og bistand mer enn noe annet land, og vi har utviklet et forslag for \u00e5 skaffe langsiktig finansiering til klimatilpasning i utviklingsland. Gjennom overoppfyllelsen av Kyoto-avtalen bidrar Norge til finansiering av utslippsreduserende tiltak i utviklingsland. Vi har frivillig tatt p\u00e5 oss denne overoppfyllelsen for \u00e5 bidra til tidlige utslippsreduksjoner og for at Norge kan bidra til utvikling og fattigdomsbekjempelse i de land der tiltakene blir gjennomf\u00f8rt. Generelt vil vi i klimapolitikken vektlegge tiltak som har positiv effekt b\u00e5de for \u00e5 motvirke klimaendringer og for \u00e5 bevare naturens mangfold. 2010 er det internasjonale \u00e5ret for naturmangfold, og det er viktig at vi i tiden etter K\u00f8benhavn-m\u00f8tet smelter sammen disse to globale milj\u00f8problemstillingene. I forhandlingene har Norge som eneste land uforbeholdent sagt at vi vil redusere utslippene med 30 pst. i 2020 sammenlignet med 1990. Vi vil ogs\u00e5 skjerpe dette m\u00e5let slik at det tilsvarer kutt i utslippene p\u00e5 40 pst., dersom det kan bidra til enighet om en ambisi\u00f8s klimaavtale der de store utslippslandene p\u00e5tar seg konkrete forpliktelser. Som del av en global og ambisi\u00f8s avtale der ogs\u00e5 andre industriland p\u00e5tar seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende m\u00e5l om karbonn\u00f8ytralitet innen 2030. De norske m\u00e5lene forutsetter bruk av fleksible mekanismer. I forbindelse med klimaforliket i Stortinget ble det enighet om at det er realistisk \u00e5 ha et m\u00e5l om \u00e5 redusere utslippene i Norge med 15\u201317 mill. tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den ble presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, n\u00e5r opptak i norsk skog er inkludert. For \u00e5 sikre oss at vi har de rette virkemidlene, har Regjeringen satt ned gruppen Klimakur 2020, som skal vurdere hvordan vi kan n\u00e5 2020-m\u00e5let om norske utslippsreduksjoner. Denne vil legge fram sin innstilling tidlig p\u00e5 ny\u00e5ret. P\u00e5 basis av det vil Regjeringen presentere forslag for Stortinget om hvordan vi kan n\u00e5 v\u00e5re utslippsm\u00e5l i 2020 p\u00e5 hjemmebane. En omfattende beskrivelse av nasjonal klimapolitikk er ikke tema for denne redegj\u00f8relsen. For de fattigste utviklingslandene, som sm\u00e5 \u00f8ystater eller afrikanske land, er det helt urimelig \u00e5 snakke om utslippsreduksjoner, fordi de nesten ikke har utslipp. Derimot m\u00e5 de f\u00e5 st\u00f8tte til en klimatilpasset utvikling for \u00e5 hindre en \u00f8konomisk vekst av samme type som vi har hatt. Det er de store utviklingslandene \u2013 framfor alt Kina, men ogs\u00e5 India, Brasil, Indonesia og S\u00f8r-Afrika \u2013 som f\u00f8rst og fremst m\u00e5 inng\u00e5 forpliktelser om en lavutslippsutvikling. Mange av disse landene tar klimasp\u00f8rsm\u00e5lene sv\u00e6rt alvorlig og arbeider nasjonalt for store utslippsreduksjoner. Kina har som m\u00e5l at karbonintensiteten skal reduseres med 40\u201345 pst. innen 2020 sammenlignet med 2005. India har lagt fram tilsvarende planer med noe lavere tall, og i Kina skal 15 pst. av energiforsyningen komme fra kilder som ikke bruker fossile brensler. Jeg tror ikke det er noen dristig p\u00e5stand at Kina kommer til \u00e5 v\u00e6re verdensledende p\u00e5 mange milj\u00f8teknologier innen veldig kort tid. Men ogs\u00e5 et land som Indonesia har lagt fram meget ambisi\u00f8se klimam\u00e5l, og Brasil og S\u00f8r-Korea har gjort det samme \u2013 for \u00e5 nevne noen viktige nyindustrialiserte land, eller utviklingsland. Costa Rica har som m\u00e5l \u00e5 bli karbonn\u00f8ytralt, akkurat som Norge. Norge arbeider for at tiltakene og planene i utviklingsland kan legges inn i en internasjonal avtale. Vi st\u00f8tter EUs og andres forslag om at u-land skal utarbeide nasjonale lavutslippsstrategier, som s\u00e5 legges fram internasjonalt som grunnlag for videre oppf\u00f8lging. Slike strategier vil inneholde b\u00e5de tiltak landene selv gjennomf\u00f8rer med egne ressurser og tiltak de f\u00e5r st\u00f8tte til internasjonalt. Det er selvsagt veldig viktig at det etableres gode m\u00e5le- og rapporteringssystemer for dette. Men dette er og kommer til \u00e5 bli et av de vanskeligste temaene i K\u00f8benhavn. St\u00f8tte fra industrilandene til teknologiutvikling er et n\u00f8kkelelement for \u00e5 f\u00e5 i gang tiltak for utslippsreduksjoner i utviklingslandene. Jeg mener at industriland og utviklingsland har felles interesse av en styrket innsats for \u00e5 f\u00e5 fram bedre teknologier. India har foresl\u00e5tt etablering av regionale klimateknologisentre, hvor i-land og u-land kan samarbeide om teknologiutvikling, hvor n\u00e6ringsliv og offentlig sektor m\u00f8tes og hvor man har senter for den beste teknologien p\u00e5 gitte omr\u00e5der, uten at noe er bestemt, f.eks. et senter for solindustri i India, et for vindindustri i Kina og et for biomasseindustri i Brasil, for \u00e5 illustrere selve tankegangen. Norge har st\u00f8ttet denne tiln\u00e6rmingen, men det skal skaffes penger til det, og det skal gjennomf\u00f8res i praksis. Jeg vil for \u00f8vrig ta initiativ til \u00e5 g\u00e5 gjennom norsk bistand med tanke p\u00e5 \u00e5 gi den en mye tydeligere klimakomponent. Vi er ledende her, men vi har likevel en lang vei \u00e5 g\u00e5 b\u00e5de ved \u00e5 gj\u00f8re all norsk bistand mer klimarelevant, se til at vi ikke gj\u00f8r ting som er gale, og ved \u00e5 g\u00e5 opp grenseoppgangen med hensyn til hva som er klimabistand. Hvis vi ikke l\u00f8ser klimakrisen, vil den over tid forsterke verdens fattigdomsproblemer. Et eksempel p\u00e5 hva vi gj\u00f8r, er at Regjeringen sammen med Scatec Solar og indiske partnere har startet utbygging av solkraft i indiske landsbyer. Jeg var i en indisk landsby som heter Rampura for ikke lenge siden. Man s\u00e5 i praksis hva dette betyr, en kjempegod utvikling. Barn kan for f\u00f8rste gang begynne \u00e5 lese lekser om kvelden etter at det har blitt m\u00f8rkt. Tenk hvis v\u00e5re barn ikke skulle kunne lese lekser etter klokken seks! Det betyr utrolig mye. Det gir grunnlag for sm\u00e5skalaindustri, men det er selvsagt ogs\u00e5 et glimrende klimatiltak. Noen klimaendringer er uunng\u00e5elige allerede. Mennesker har fra tidenes morgen alltid tilpasset seg til klimaet. Da Gud sendte den store stormen til menneskeheten, bygde Noah sin ark for \u00e5 redde menneskene fra klimaendring, eller syklonen, den gangen. I Guyana g\u00e5r f.eks. systemene for flomvern og beskyttelse mot havet hundrevis av \u00e5r tilbake. Det er ikke det at klimaendringene skaper helt nye forhold. Alt er problemer menneskeheten har st\u00e5tt overfor til alle tider \u2013 flommer, ekstremv\u00e6r, t\u00f8rkekatastrofer \u2013 klimaendringenes rolle er \u00e5 v\u00e6re den store forsterkeren av disse problemene. Tenk p\u00e5 et musikkanlegg \u2013 det betyr utrolig mye, selv om man spiller den samme musikken som f\u00f8r, men skrur opp volumet ti ganger. Klimaendringene er en betydelig tilleggsbelastning for samfunn som allerede sliter med \u00e5 dekke grunnleggende behov som matsikkerhet og tilgang p\u00e5 vann. Det er de fattigste over alt p\u00e5 kloden som rammes hardest av klimaendring. En halv meter havniv\u00e5stigning vil f\u00f8re til at 20 millioner mennesker m\u00e5 flytte i Bangladesh. Det er de aller fattigste beboerne aller ytterst p\u00e5 Bengal-deltaet. Ikke uventet er behovet for klimatilpasning det viktigste temaet for de fattigste utviklingslandene i K\u00f8benhavn. V\u00e5r oppgave er \u00e5 st\u00f8tte opp om og styrke de fattigste og mest s\u00e5rbare landenes kapasitet og motstandskraft for \u00e5 m\u00f8te klimaendringene. Denne tilpasningen m\u00e5 f\u00f8rst og fremst skje nasjonalt og lokalt. Mange utviklingsland har i \u00e5rhundrer hatt tradisjon og historie for \u00e5 h\u00e5ndtere naturkatastrofer, men de m\u00e5 styrkes og hjelpes n\u00e5r utfordringene blir enda mye st\u00f8rre. Dette koster. Nye beregninger gjort av Verdensbanken indikerer at kostnader med klimatilpasninger i utviklingsland er i st\u00f8rrelsesordenen 100 milliarder dollar \u00e5rlig i de neste 20 \u00e5rene. I K\u00f8benhavn vil Norge s\u00e6rlig arbeide for et rammeverk som ivaretar behovene til de fattigste og mest s\u00e5rbare landene. Disse landene m\u00e5 f\u00e5 stor og forutsigbar st\u00f8tte til tilpasning. Dette m\u00e5 komme i tillegg til, ikke i stedet for, dagens bistand. Det er en stor fare for at mange land resirkulerer bel\u00f8p ved \u00e5 ta bel\u00f8pene man allerede har gitt, flytte dem over til en annen del av bordet og love dem p\u00e5 nytt. Dette er uakseptabelt. Norge har vist vei ved \u00e5 gi all klimabistand som tillegg til den opprinnelige bistanden. Norge er en viktig akt\u00f8r i klimaforhandlingene, men dog en liten akt\u00f8r. Vi er ikke Kina, vi er ikke USA. Et lite land som Norge har mest innflytelse hvis vi konsentrerer v\u00e5re ressurser p\u00e5 omr\u00e5der hvor vi ut fra v\u00e5r bakgrunn kan bidra spesielt. Vi har derfor lagt s\u00e6rlig vekt p\u00e5 internasjonal skipsfart, p\u00e5 finansiering, p\u00e5 tiltak for \u00e5 stanse avskogingen i u-land og p\u00e5 bruk av karbonfangst og -lagring. N\u00e5r det gjelder skipsfart, arbeider Norge for et nytt globalt klimaregime som skal omfatte utslipp fra b\u00e5de internasjonal skipsfart og luftfart. Internasjonal skipsfart slipper ut like mye CO2 som Tyskland, og utslippene har \u00f8kt. For Norges del viser enkelte beregninger at utslippene fra norskeide b\u00e5ter ikke er s\u00e5 langt fra \u00e5 v\u00e6re like store som alle andre norske utslipp til sammen. Utslipp fra skipsfart b\u00f8r inkluderes i et nytt globalt klimaregime gjennom et vedtak i K\u00f8benhavn med tilsvarende ambisjonsniv\u00e5 som avtalen for \u00f8vrig. Om lag 75 pst. av verdensfl\u00e5ten er registrert i utviklingsland. Den videre oppf\u00f8lgingen for \u00e5 sikre at utslippsreduksjonene gjennomf\u00f8res, b\u00f8r foretas av FNs sj\u00f8fartsorganisasjon, Den internasjonale maritime organisasjon, fordi man der kan f\u00e5 et globalt regelverk for skip som ogs\u00e5 omfatter u-land. Dilemmaet p\u00e5 dette omr\u00e5det er klimaforhandlingenes vekt p\u00e5 at det skal v\u00e6re felles, men differensierte, forpliktelser \u2013 alts\u00e5 at ikke alle land skal ha de samme forpliktelsene. Men det er vanskelig \u00e5 tenke seg noe annet enn likebehandling av skip n\u00e5r det gjelder skipsfart. 75 pst. av verdensfl\u00e5ten er i utviklingsland. Det er umulig for Norge \u00e5 tenke seg et system hvor det f.eks. er en forskjell p\u00e5 forpliktelsene til en norskeid b\u00e5t registrert i Liberia og Panama, som er utviklingsland, og en norskeid b\u00e5t registrert i Norge. Avveiningen mellom denne likebehandlingen n\u00e5r det gjelder slike utslipp og systemet for felles, men differensierte forpliktelser som utviklingslandene krever, kommer til \u00e5 v\u00e6re den store utfordringen p\u00e5 skipsfartens omr\u00e5de. Prinsippene b\u00f8r legges i K\u00f8benhavn og den praktiske iverksettelse i FNs sj\u00f8fartsorganisasjon. N\u00e5r det gjelder finansiering, f\u00e5r vi ingen avtale i K\u00f8benhavn uten at det er et system som sikrer tilstrekkelig og forutsigbar finansiell st\u00f8tte til klimatiltak og tilpasning til klimaendringer i utviklingsland. Behovene kan v\u00e6re opp til flere hundre milliarder dollar \u00e5rlig i 2020 ut fra Klimakonvensjonens analyser. EU og Det internasjonale energibyr\u00e5 har ansl\u00e5tt behovet til om lag 150\u2013200 milliarder dollar. Dette er ikke eksakte tall, men sier noe om st\u00f8rrelsesordenen. For \u00e5 skaffe n\u00f8dvendige finansielle ressurser til veie har Norge foresl\u00e5tt at en andel av utslippskvotene til industriland auksjoneres internasjonalt, og at inntektene brukes til \u00e5 st\u00f8tte utviklingsland. Dette forslaget ivaretar prinsippet om at forurenser skal betale, det sikrer forutsigbarhet ved at det ikke m\u00e5 vedtas fra \u00e5r til \u00e5r i nasjonale budsjettprosesser. L\u00f8sningen kan kombineres med nasjonale innbetalinger til fond, som er foresl\u00e5tt av bl.a. Mexico. Statsministeren har v\u00e6rt i kontakt med Mexicos president, Calder\u00f3n, for \u00e5 se p\u00e5 mulighetene for felles initiativer p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg mener det er viktig at styringen av det internasjonale arbeidet med klimapolitikk blir liggende i FNs klimakonvensjon. Klimakonvensjonen b\u00f8r sette standarder, utforme strategier og godkjenne m\u00e5l, men Klimakonvensjonen skal ikke st\u00e5 for iverksettelse av tiltak ute p\u00e5 bakken. Det m\u00e5 andre s\u00f8rge for. Iverksettelsen b\u00f8r gjennomf\u00f8res av nasjonalstater og av de allerede eksisterende organisasjonene innenfor FN-systemet og Verdensbanken, slik at vi ikke taper masse tid p\u00e5 \u00e5 etablere nye organisasjoner med nye byr\u00e5kratier. Vi m\u00e5 samtidig v\u00e6re forsiktige med \u00e5 opprette nye institusjoner. Det vil ta tid \u00e5 f\u00e5 disse opp, og vi kan miste mye verdifull tid. Det viktige er at vi m\u00e5 stille sv\u00e6rt h\u00f8ye krav til etterrettelighet og p\u00e5litelighet n\u00e5r det gjelder styringen av dem og kontroll av finansieringen, og st\u00f8tte til utslippsreduksjoner b\u00f8r v\u00e6re resultatbasert, slik vi jobber med skogsatsingen. Jeg ser ogs\u00e5 for meg at ideen om resultatbasert bistand er noe som vi b\u00f8r vurdere om ikke vi kan gjennomf\u00f8re p\u00e5 flere bistandsomr\u00e5der. Uansett utfall i K\u00f8benhavn vil det ta tid f\u00f8r et nytt system for klimafinansiering er p\u00e5 plass. EU har derfor foresl\u00e5tt at i-landene bidrar med penger ogs\u00e5 fram til 2013, i st\u00f8rrelsesorden 5\u20137 milliarder euro. Jeg mener det er viktig \u00e5 f\u00e5 en tidlig start, s\u00e6rlig for \u00e5 st\u00f8tte u-land i kapasitetsbygging for \u00e5 gjennomf\u00f8re klimatiltak og f\u00e5 i gang n\u00f8dvendig planleggingsprosesser. Den norske finansieringen av skogtiltak er et viktig bidrag til en slik oppstart. Nesten en femtedel av de globale klimagassutslippene stammer fra avskoging i utviklingsland. Uten \u00e5 stoppe avskogingen blir det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 l\u00f8se klimautfordringen. Statsminister Jens Stoltenberg la fram Regjeringens klima- og skoginitiativ p\u00e5 Bali i desember 2007. Norge har etter det arbeidet for \u00e5 legge fram et helhetlig forslag til en skogmekanisme som en del av avtalen i K\u00f8benhavn. Det er grunn til \u00e5 tro at skogtiltak i utviklingsland b\u00f8r kunne bli en viktig del av avtalen, selv om det gjenst\u00e5r arbeid med detaljer. Men med mindre alt blir avhengig av alt i K\u00f8benhavn, er skog noe av det vi har kommet lengst p\u00e5 med tanke p\u00e5 \u00e5 kunne f\u00e5 til en avtale. Sammen med en rekke andre land har vi sett p\u00e5 mulighetene for finansiering av skogbevaring i utviklingsland i perioden f\u00f8r en ny klimaavtale er fullt ut iverksatt. En internasjonal arbeidsgruppe har ansl\u00e5tt at dersom rundt 20 milliarder euro legges p\u00e5 bordet over de neste fem \u00e5rene, kan vi hindre utslipp av 7 milliarder tonn CO2 samlet. Det tilsvarer Kinas totale \u00e5rlige utslipp. Det er den desidert st\u00f8rste mulige utslippsreduksjonen i den n\u00e6rmeste framtid. For \u00e5 lykkes trengs penger, gode styringssystemer og god forvaltning. Fram til et slikt internasjonalt klimaregime er p\u00e5 plass, bidrar Regjeringens klima- og skogsatsing allerede til verdifulle forberedelser og l\u00e6ring. Brasil har med sitt Amazonas-fond utviklet et system for \u00e5 finansiere prosjekter som kan bidra til \u00e5 redusere avskogingen, deriblant alternative og b\u00e6rekraftige leveveier. Brasils president, Lula, la nylig fram sv\u00e6rt gledelige tall som viser en kraftig reduksjon i avskogingen i Amazonas. Norges sterke engasjement i Amazonas-fondet har bidratt til denne positive utviklingen. La meg si i klartekst at ikke noe enkelttiltak gjennomf\u00f8rt av noen nasjon er i n\u00e6rheten av \u00e5 ha den klimaeffekten som Brasils reduserte avskoging. Avskogingsraten er ogs\u00e5 i \u00e5r en fjerdedel av hva den var for bare sju \u00e5r siden \u2013 et fantastisk resultat og enorme karbonmengder spart, i tillegg til betydningen for naturmangfoldet. Indonesia som sammen med Brasil er den st\u00f8rste skognasjonen, har ogs\u00e5 lagt fram meget ambisi\u00f8se m\u00e5l for drastiske reduksjoner i sin avskoging, men disse vil neppe kunne finne sted uten betydelig internasjonal finansiering. Et annet eksempel som ogs\u00e5 er viktig, er Guyana, et lite land som har hatt liten avskoging. Men faren er jo at hvis de land som har hatt mye avskoging, reduserer sin, kan presset bli st\u00f8rre p\u00e5 dem som har hatt liten avskoging. Guyana har 75 pst. skogdekke og har hatt n\u00e6r null avskoging. Jeg var i Guyana i november og skrev under p\u00e5 en intensjonsavtale der Norge vil st\u00f8tte Guyana \u00f8konomisk hvis landet lykkes i \u00e5 bevare landets store regnskogreserver. N\u00e5r vi st\u00f8tter Guyana, sender det et signal til utviklingslandene om at vi er villige til \u00e5 betale for innsatsen hvis utviklingslandene lykkes i \u00e5 begrense utslippene fra de tropiske skogene. Guyana p\u00e5 sin side viser at utviklingslandene er villige til \u00e5 gj\u00f8re sin del. Avtalen mellom Norge og Guyana er den f\u00f8rste helhetlige avtalen i sitt slag mellom et industriland og et utviklingsland. Vi tror at den etter hvert ogs\u00e5 kan bli modell for tilsvarende bilaterale avtaler. La meg ogs\u00e5 nevne for Stortinget at under mitt bes\u00f8k i Indonesia i forrige uke startet vi en prosess med Indonesia for \u00e5 se p\u00e5 muligheten for en bilateral avtale p\u00e5 dette omr\u00e5det ogs\u00e5 mellom Norge og Indonesia. Norges hovedtema i K\u00f8benhavn: Vi mener at for \u00e5 redusere utslippene m\u00e5 vi \u00f8ke andelen fornybar energi. Vi m\u00e5 \u00f8ke satsingen p\u00e5 energieffektivisering, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 en bred anvendelse av karbonfangst og -lagring. Norge har arbeidet lenge for at prosjekter for karbonfangst og -lagring i utviklingsland skal kunne godkjennes under Kyotoprotokollen. Vi har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt en ny mekanisme for \u00e5 sette fart i lagring av CO2 der det ligger til rette for det, noe som er s\u00e6rlig viktig for en del store industrikilder. Nasjonalt er det bevilget betydelige midler til \u00e5 utvikle denne viktige teknologien. Slik teknologiutvikling kommer ogs\u00e5 verdenssamfunnet til gode. P\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende stadium er det lite aktuelt for utviklingsland \u00e5 ta del i teknologien for karbonfangst og -lagring n\u00e5r mange steder utvikler industriprosessert CO2 som kan lagres direkte, uten at den skilles ut fra de andre gassene, slik vi pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 Mongstad. Det er aktuelt n\u00e5. P\u00e5 lengre sikt er det klart at det er suksess p\u00e5 Mongstad med \u00e5 utvikle teknologien og gj\u00f8re det til en pris som gj\u00f8r den anvendbar for andre land, som er suksesskriteriet for karbonfangst og -lagring. Til slutt: I 1944 la Bretton Woods-konferansen et grunnlag for etterkrigstidens internasjonale regler, prosedyrer og institusjoner. Form\u00e5let var \u00e5 styre unna \u00f8konomisk sammenbrudd av den typen som hadde skapt den store depresjonen og lagt grunnlag for annen verdenskrig. I K\u00f8benhavn \u2013 65 \u00e5r senere \u2013 er ambisjonene minst like store og grunnleggende, og oppgaven er kanskje vanskeligere. Denne gangen gjelder det \u00e5 bremse og styre unna farlige menneskeskapte klimaendringer som truer bosetting, matforsyning, helse og sikkerhet. I 1944 bestod toppm\u00f8tet av 44 allierte nasjoner som mente \u00e5 representere \u00abnearly all the peoples of the world\u00bb. Til uken m\u00f8tes over 190 land med h\u00f8yst ulike forutsetninger for \u00e5 enes om felles m\u00e5l og en rettferdig fordeling av byrder og kostnader. Det er en avtale som vil ber\u00f8re alle bransjer og \u00f8konomien i alle land, om man er risbonde i Kina eller Indonesia, om man sitter i Googles hovedkvarter i San Francisco, om man er norsk oljearbeider eller l\u00e6rer \u2013 alle vil bli ber\u00f8rt av avtalen. Nettopp derfor er det vanskelig \u00e5 n\u00e5 den. Det er en avtale uten sidestykke hva ang\u00e5r interesse og mobilisering, b\u00e5de i og utenfor m\u00f8terom og regjeringskontorer. Alle sp\u00f8rsm\u00e5l vil ikke kunne l\u00f8ses og innfris i l\u00f8pet av to uker i K\u00f8benhavn, men grunnsteinen for framtidens internasjonale klimaarkitektur vil kunne trekkes opp, som Bretton Woods trakk opp retningslinjene for den internasjonale \u00f8konomiske arkitektur. Dette vil skje i p\u00e5syn av en hel verden. Vi skylder oss selv, v\u00e5re barn og v\u00e5re barnebarn \u00e5 lykkes i K\u00f8benhavn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Problemet er bare at de som trenger det, ikke f\u00e5r det tilbudet n\u00e5r situasjonen oppst\u00e5r. Jeg viste ogs\u00e5 til \u2013 for tre m\u00e5neder siden \u2013 et oppslag i Verdens Gang tilsvarende det som jeg n\u00e5 tar opp, nemlig at den eldremilliarden som da ble bevilget, endte opp med \u00e5 g\u00e5 til kj\u00f8p av datautstyr og andre ting, i stedet for til eldreomsorg. Den situasjonen hadde vi alts\u00e5 for 20 \u00e5r siden, den situasjonen har vi fortsatt. Og det skyldes jo at vi fra Stortingets og regjeringens side n\u00e6rmest later som om vi har ansvaret for eldreomsorgen, men n\u00e5r problemene blir synlige, da skylder vi p\u00e5 kommunene. Vi m\u00e5 bestemme oss: Skal ansvaret for eldreomsorgen ligge i kommunene, eller skal ansvaret for eldreomsorgen ligge hos storting og regjering? Det mener jeg landets eldre har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en avklaring p\u00e5, for de opplever jo at denne saken st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 dagsordenen ved hvert eneste valg. S\u00e5 er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren: Er han forn\u00f8yd med at hans egne kommunepolitikere ikke prioriterer utbygging av eldreomsorgen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Disse debattene i Stortinget har jo f\u00e5tt et visst rituelt preg. De kommer en gang hvert fjerde \u00e5r, og resultatet har stort sett v\u00e6rt det samme hver gang. SV pluss noen andre, hovedsakelig fra Arbeiderpartiet, har stemt for \u00e5 endre b\u00e5ndene mellom stat og kirke. Denne debatten blir trolig den siste med et slikt rituelt preg. Om fire \u00e5r skal Stortinget bryte de grunnlovfestede b\u00e5ndene mellom stat og kirke. For oss er dette ogs\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at et utrettelig arbeid n\u00e6rmer seg en avslutning. Jeg skal ikke pr\u00f8ve \u00e5 tillegge oss st\u00f8rre \u00e6re enn det vi fortjener. Men \u00e5 endre b\u00e5ndet mellom stat og kirke er en historisk n\u00f8dvendighet, s\u00e5 det ville ha kommet f\u00f8r eller senere uansett. V\u00e5rt arbeid har forh\u00e5pentlig v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 framskynde prosessen. Statskirken er et ektef\u00f8dt barn av enevoldstiden. Allerede rett etter reformasjonen ble det knyttet b\u00e5nd mellom kirkemakt og konge-/fyrstemakt, som la grunnlaget for at det senere, under enevoldskongene, ble utviklet en teologi der Kongen fikk all makt, ogs\u00e5 i Kirken, og der Kongen var innsatt av Gud, alts\u00e5 opptr\u00e5dte p\u00e5 vegne av Gud. Toregimentsl\u00e6ren ble utviklet for \u00e5 holde folk i ro og sikre at det ikke ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved de etablerte strukturene. Dette symbiotiske forholdet mellom kirke og konge har fortsatt helt opp til v\u00e5r tid. Ikke det at kongen som person har beholdt sin makt over Kirken, men ved at de benytter alle anledninger til \u00e5 framst\u00e5 sammen. Det kan v\u00e6re alt fra kongebryllup, kronprinsbryllup eller signinger til markering av kirkeh\u00f8ytider. Dette er strategisk og klokt, fordi de begge representerer institusjoner som ikke er i takt med de store politiske endringene som har skjedd de siste 150 \u00e5rene, med demokratiseringen av samfunnslivet. Det at statskirken og monarkiet har overlevd, tror jeg i stor grad skyldes de n\u00e6re b\u00e5nd som har v\u00e6rt mellom kirke og konge. Grunnloven f\u00f8rte videre ideen fra enevoldstiden, ved at man der brukte betegnelsen \u00abforbliver\u00bb. Den evangelisk-lutherske religion skulle alts\u00e5 fortsatt v\u00e6re statens offentlige religion. Utover p\u00e5 1800-tallet utviklet Kirken seg i retning av \u00e5 bli en embetsmannskirke. Prester og biskoper fikk styrket sin makt. Kongen overlot til presteskapet \u00e5 ut\u00f8ve makten. Det eneste bruddet ved den tradisjonen var konventikkelplakaten, som ble opphevet i 1842. Dette skjedde under stor motstand fra embetsmannskirken. S\u00e5 lenge embetsmannskirken hadde grep om utviklingen, var det i liten grad diskusjon om \u00e5 skille stat og kirke. Det er vel for \u00f8vrig 127 \u00e5r, tror jeg, siden Stortinget f\u00f8rste gang fikk et forslag om \u00e5 skille stat og kirke, men det fikk selvsagt liten oppslutning. Etter krigen har temaet v\u00e6rt oppe flere ganger - og gjennom ulike utredninger. Vi har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et homogent samfunn til et pluralistisk. Det religi\u00f8se mangfoldet er stort. Det \u00e5 knytte \u00e9n religion, ett trossamfunn, til staten, slik statskirkeordningen gj\u00f8r, kan derfor ikke opprettholdes. Det har et flertall etter hvert erkjent. Staten har, s\u00e5 langt det har v\u00e6rt mulig, praktisert likestilling mellom de ulike trossamfunnene. Det har v\u00e6rt viktig, og det har v\u00e6rt klokt. Tiden for \u00e5 skille stat og kirke - et grunnlovsbestemt skille - er n\u00e5 alts\u00e5 kommet. Det vil forh\u00e5pentligvis skje om fire \u00e5r. Hva resultatet av dette blir, vil man f\u00f8rst se n\u00e5r den nye kirkeloven skal vedtas. Men jeg tror at \u00e5 knytte nye, sterke b\u00e5nd mellom stat og kirke gjennom den loven som skal vedtas om fire \u00e5r, vil v\u00e6re umulig. Av den grunn tror jeg at vi om fire \u00e5r vil kunne markere et endelig skille mellom stat og kirke slik de har framst\u00e5tt de siste par hundre \u00e5rene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-22"}
+{"label": "0", "text": "I motsetjing til Senterpartiet respekterer Framstegspartiet lokaldemokratiet. Vi \u00f8nskjer ikkje p\u00e5 nokon m\u00e5te \u00e5 rasere lokaldemokratiet. Vi \u00f8nskjer f\u00e6rre kommunar, men vi \u00f8nskjer ikkje tvangssamansl\u00e5ing. Derimot \u00f8nskjer vi frivilligheit og \u00e5 gi \u00f8konomiske verkemiddel og \u00f8konomiske incentiv for \u00e5 f\u00e5 til frivillig samansl\u00e5ing. Det gjer vi fordi vi meiner at innbyggjarane vil vere tente med st\u00f8rre kommuneeiningar, som kan byggje opp ein st\u00f8rre kompetanse p\u00e5 ulike omr\u00e5de. Vi \u00f8nskjer \u00e5 bruke gulr\u00f8ter \u2013 b\u00e5de store og sm\u00e5 \u2013 for \u00e5 f\u00e5 til kommunesamansl\u00e5ingar. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er om ogs\u00e5 ho vil vurdere \u00e5 vifte med nokre gulr\u00f8ter overfor kommunane \u2013 for \u00e5 f\u00e5 til frivillige kommunesamansl\u00e5ingar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Vi f\u00e5r jo heldigvis anledning til \u00e5 diskutere budsjettforslagene videre. Jeg vil holde fast p\u00e5 at det Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt, er uansvarlig og farlig for barnevernet. N\u00e5r det gjelder familier\u00e5d, er jeg kjent med det som er gjort i Bergen, og jeg synes det er spennende. Jeg mener at alle tiltak som kan bidra til \u00e5 forankre det vi gj\u00f8r, enda bedre \u2013 hos familiene, hos ungene selv, hos foreldrene \u2013 og som kan involvere barnevernet i det som jo er v\u00e5rt viktigste m\u00e5l, nemlig \u00e5 l\u00f8se problemene tidlig og med utgangspunkt i de familiene der barna er, er bra. Derfor er erfaringene fra Bergen noe som vi skal se p\u00e5, og ogs\u00e5 vurdere hvordan vi eventuelt kan f\u00f8lge opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil nesten beklage at jeg blander meg opp i krangelen mellom de to partiene som har tatt m\u00e5l av seg til \u00e5 styre dette landet etter 2005. Hvis dette skal danne opptakten, ser det jo riktig s\u00e5 festlig ut. Men det som fikk meg til \u00e5 ta ordet i denne saken, var SVs angrep p\u00e5 Arbeiderpartiet og den politikken Arbeiderpartiet f\u00f8rer n\u00e5r det gjelder energi. Jeg m\u00e5 egentlig st\u00f8tte SV i denne saken. SV har v\u00e6rt ganske klart. SV \u00f8nsker en h\u00f8yest mulig str\u00f8mpris som rammer befolkningen. Det \u00f8nsker i realiteten ogs\u00e5 Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet har fremdeles ikke svart meg p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva de mener n\u00e5r det gjelder bygging av gasskraftverk innenfor de klimakvotene som de har tatt til orde for. Arbeiderpartiet skriver jo i innstillingen, som jeg har sagt tidligere, at det er skapt en politisk usikkerhet rundt framtidige utslippskrav, krav som Arbeiderpartiet har st\u00e5tt i spissen for \u00e5 fremme. Det er resultatet av Arbeiderpartiets politikk vi ser. N\u00e5r man snakker om \u00e5 bygge gasskraftverk, er det gasskraftverk med CO2-h\u00e5ndtering, en teknologi som i beste fall ligger langt fram i tid. CO2-h\u00e5ndtering er ikke CO2-h\u00e5ndtering, men CO2-trylling, for det er en teknologi som ikke er kommersielt l\u00f8nnsom. S\u00e5 her taler Arbeiderpartiet med to tunger. Det har SV fullstendig rett i. Jeg forventer at Arbeiderpartiet nok en gang pr\u00f8ver \u00e5 klare opp i hva de mener n\u00e5r det gjelder bruk av gasskraftverk og produksjon av energi.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Selv om oljeprisen n\u00e5 er p\u00e5 vei ned, er det ikke noe budsjettunderskudd vi snakker om \u2013 det regner jeg med er en forsnakkelse fra Stoltenberg. Fremdeles kommer det norske statsbudsjett til \u00e5 g\u00e5 med overskudd, men det er sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor stort det overskuddet skal v\u00e6re, og hvor mye penger vi skal sette av p\u00e5 oljefondet. Det er riktig som Stoltenberg sier, SV og Arbeiderpartiet er uenige om hvor sterk innstramming vi skal ha. Mens Arbeiderpartiet foresl\u00e5r 9 milliarder kr i innstramming, foresl\u00e5r SV 4,5. Det er fordi vi er bekymret for at arbeidsl\u00f8sheten kommer til \u00e5 \u00f8ke neste \u00e5r. Vi mener at innstrammingen kommer for sent og er for stor. I revidert nasjonalbudsjett derimot strammet vi faktisk inn mer enn det Regjeringen la opp til. I tillegg er vi t\u00f8ffere enn Arbeiderpartiet n\u00e5r det gjelder \u00e5 omfordele. Vi drar inn flere skattekroner enn det Arbeiderpartiet gj\u00f8r, for \u00e5 bruke pengene til det vi synes er viktigst. Vi synes ogs\u00e5 det er et paradoks at vi har et forsvarsbudsjett som ligger s\u00e5 h\u00f8yt n\u00e5r noe av den viktigste forsvarskampen, gjelder milj\u00f8problemene p\u00e5 Kola, men der driver n\u00e5 forlikspartnerne og kutter. Vi m\u00e5 tenke annerledes n\u00e5r det gjelder milj\u00f8politikken enn det vi har gjort. Vi mener det verste som n\u00e5 kan skje i norsk \u00f8konomi, er hvis vi g\u00e5r inn i en periode hvor renten likevel ikke g\u00e5r ned til tross for innstramminger, og det er, slik Stoltenberg sier, ingen eksakt vitenskap det man n\u00e5 bedriver. Hvis vi n\u00e5 kommer til \u00e5 v\u00e6re i en situasjon hvor oljeprisen fortsetter \u00e5 falle, og innstrammings\u00f8velsene fra stortingsflertallet ikke gir signaler ut i markedet som gj\u00f8r at renten g\u00e5r ned, kan vi ha fra 20 000 til 40 000 flere arbeidsl\u00f8se neste \u00e5r. Det vil v\u00e6re personer med boliggjeld og h\u00f8ye renteutgifter og som veldig fort kan komme i en kjempegjeldskrise. Da er vi over i sosiale problemer av en helt annen st\u00f8rrelsesorden for noen enn det vi snakker om n\u00e5. Vi tror at balansepunktet ligger p\u00e5 et annet sted enn Arbeiderpartiet. Vi tror ogs\u00e5 at en burde satse mye mer p\u00e5 fellesgodene for \u00e5 forsvare noe av den viktige arven fra de gamle sosialdemokrater, bl.a. enhetsskolen. Vi tror den er i fare rett og slett, og det krever en annen satsing.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren: \u00abIf\u00f8lge Bergens Tidende 28. februar har H\u00f8yre utredet sp\u00f8rsm\u00e5let om innf\u00f8ring av euro som valuta i Norge, og kommet til at det er fullt mulig \u00e5 ta i bruk euro selv om vi ikke er medlemmer i EUs \u00f8konomiske og monet\u00e6re union. Til avisen uttaler en av partiets stortingsrepresentanter at han \u00abet langt stykke p\u00e5 vei\u00bb er enig med dem som hevder at Norge snarest b\u00f8r ta i bruk euro som valuta, uavhengig av norsk EU-medlemskap. Deler statsr\u00e5den dette synet?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-10"}
+{"label": "0", "text": "Samferdselsministeren tok oss med p\u00e5 en verbal reise langs E39. Det samme inntrykket ville vi nok kunne f\u00e5 en del andre steder ogs\u00e5: at det er nye prosjekter som er ferdigstilt, og nye prosjekter i arbeid. Men hun glemte en vesentlig ting, nemlig \u00e5 fortelle hvem som har finansiert dette. Hun glemmer \u00e5 fortelle at i helhetsbildet er det faktisk slik at bilistene betaler store deler av regjeringens s\u00e5kalte veisatsing, at bompenger under nettopp denne regjeringen er blitt en av hovedpilarene i finansiering av veiutbygging i Norge. Det er en utvikling som vi er sterkt imot, og som vi er sterkt bekymret over. Det er en stor ekstraskatt som hvert \u00e5r legges p\u00e5 alle som bruker vei i Norge. Og bekymringen er ikke mindre n\u00e5r vi ser at mer av de pengene brukes til helt andre ting enn vei, som andre har v\u00e6rt inne p\u00e5 her i dag. Det er beskyldninger mot Fremskrittspartiet for at vi er uansvarlige, at vi befinner oss p\u00e5 en annen planet, og at vi sprenger alle rammer. Balansepunktet mellom det \u00e5 v\u00e6re uansvarlig n\u00e5r det gjelder spesielt investering, og det \u00e5 v\u00e6re ansvarlig, er i h\u00f8yeste grad et politisk punkt. La meg illustrere det raskt med to ting: Det ene er sluttsalderingen, hvor det alts\u00e5 p\u00e5 seks m\u00e5neder dukker opp over 40 mrd. kr mer p\u00e5 grunn av mer inntekt og mindre kostnad enn det regjeringen anslo for bare seks m\u00e5neder siden. Det andre er kostnadsrammen for lyntogprosjektet, som ligger et sted mellom 300 mrd. kr og 500 mrd. kr. Skal det bygges innenfor en slik ramme, s\u00e5 dreier det seg alts\u00e5 om 30\u201350 mrd. kr mer. Jeg forventer at det vil ta inntil ti \u00e5r \u00e5 bygge. S\u00e5 hvor man legger balansepunktet for det uansvarlige og det ansvarlige n\u00e5r det gjelder \u00e5 investere \u2013 for det er jo i hovedsak det Fremskrittspartiet foresl\u00e5r, og det er der den store satsingen i Fremskrittspartiets alternative samferdselsbudsjett er, det er p\u00e5 investering \u2013 se, det er i h\u00f8yeste grad et politisk standpunkt og et politisk synspunkt. Vi synes det vil v\u00e6re uansvarlig \u00e5 bruke s\u00e5 mye som 300\u2013500 mrd. kr p\u00e5 ett stort prosjekt, i forhold til at den nasjonale transportplanen vi n\u00e5 har og forholder oss til, faktisk er en venteliste for prosjekter. Det er venteliste for veiprosjekter, venteliste p\u00e5 jernbaneprosjekter. Vi mener at med nytt finansieringsverkt\u00f8y og annet finansieringsverkt\u00f8y kan vi gjennomf\u00f8re den ventelisten fortere enn det regjeringen vil.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 si at jeg synes det er meget bekymringsfullt n\u00e5r finansministeren begrunner sitt standpunkt i denne saken med at de hadde lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 hva akt\u00f8rene selv mener. Det er klart at et samfunn ikke kan drives p\u00e5 den m\u00e5ten, og at et bank- og finansvesen ikke kan drives p\u00e5 den m\u00e5ten. Ethvert sivilisert land har, s\u00e5 langt jeg kjenner til, s\u00e6rregler og s\u00e6rordninger for bank- og finansvesenet, rett og slett fordi de er n\u00f8kkelinstitusjoner n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 dette moderne samfunnet til \u00e5 g\u00e5 rundt. Det betyr at det har v\u00e6rt s\u00e6rregler i alle land. Alle land har s\u00e6rregler innenfor bank- og finansvesenet, rett og slett fordi disse institusjonene er s\u00e5 ekstremt betydningsfulle. Det er klart at en stor akt\u00f8r som Gjensidige NOR har en separat og egen dagsorden, selvf\u00f8lgelig, som alle store akt\u00f8rer har det. Det er helt legitimt \u00e5 ha separate og egne dagsordener. Men samtidig er det slik at vi er satt til \u00e5 forvalte et annet hensyn, nemlig hva det er som tjener forbrukeren, hva som tjener n\u00e6ringslivet, betydningen av det \u00e5 ha et differensiert bankvesen i Norge, og ikke minst betydningen av det \u00e5 ha nasjonalt forankrede bank- og finansinstitusjoner. Det er klart at n\u00e5r denne Regjeringen har som sitt hovedm\u00e5l \u00e5 legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 hva akt\u00f8rene mener, og de bare skal str\u00f8 sand p\u00e5 hva akt\u00f8rene mener, st\u00e5r vi overfor en meget bekymringsfull utvikling. For det vil i neste runde bety at man \u00f8nsker \u00e5 selge seg ned i DnB, og hva skjer da? Hvis man skal legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 hva DnB \u00f8nsker, s\u00e5 vet man jo ikke det i en gitt situasjon, men det betyr at en kanskje ikke sitter igjen overhodet med store, dominerende forretningsbanker. Og det er dette perspektivet som bekymrer meg. Jeg var bekymret under den forrige regjeringen, som overhodet ikke tok disse hensyn, og som \u00e5pnet for en storstilt privatisering av norsk bankvesen. Det f\u00f8rte til at alle som \u00e9n av dem man solgte, har havnet i utlandet. N\u00e5 st\u00e5r vi overfor en ny stor strukturendring innenfor sparebankene, og hva som skjer med disse, vet vi heller ikke. Men det som i hvert fall er helt avgj\u00f8rende, er f\u00f8lgende: Det m\u00e5 jo v\u00e6re Stortinget, s\u00e6rlig i de tilfeller der vi faktisk er b\u00e5de lovgiver og har eierskap, som m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lage et bankvesen som er til gagn for det norske samfunn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest saksordf\u00f8raren la denne saka nyansert og godt fram i forhold til kva me i komiteen er einige om, og poengterte det som var viktig. Eg skal berre koma inn p\u00e5 eit par ting. Eg synest at det som me har sett dei siste m\u00e5nadene, er ei betring av smidigheita i kontrollane. Det har g\u00e5tt betre, og at det har faktisk blitt eit noko betre serviceniv\u00e5 enn det var i starten, for d\u00e5 var det betydeleg irritasjon og store k\u00f8ar og mykje tr\u00f8bbel i samband med desse tryggingskontrollane. Men det er framleis stor frustrasjon over at ein skal hiva vassflaska f\u00f8r ein g\u00e5r igjennom, og s\u00e5 kan ein kj\u00f8pa seg ein ny p\u00e5 den andre sida \u2013 eller ein kan kj\u00f8pa ein tannkremtube p\u00e5 den andre sida. Det er ein del ting som folk ikkje forst\u00e5r, s\u00e5 det er absolutt behov for \u00e5 ha den kritiske distansen som komiteen her har, at ein m\u00e5 g\u00e5 gjennom dette p\u00e5 ein skikkeleg m\u00e5te \u2013 me \u00f8nskjer ikkje meir av dette. Det er klart at viss terroristar vil gjera noko, s\u00e5 hjelper det ikkje n\u00f8dvendigvis \u00e5 ha harde tryggingskontrollar p\u00e5 alle folk. Det vil det vera s\u00e5pass avansert fr\u00e5 terroristane si side at det vel neppe er nok med \u00absecurity\u00bb p\u00e5 den m\u00e5ten me har i dag. Det m\u00e5 me \u00f2g ha litt i bakhovudet, synest eg. S\u00e5 er det jo det at n\u00e5r ein er s\u00e5 streng p\u00e5 flyplassane, og n\u00e5r ein skal bli strengare p\u00e5 hamnene, kva blir det neste d\u00e5? Kva blir dette samfunnet til slutt, som heile vegen m\u00e5 ha ei mengd med vaktselskap som skal ta seg av dei ulike omr\u00e5da? Allereie er jo dette for stort. Haldninga som komiteen har, er at ein er negativ til \u00e5 g\u00e5 vidare med dette, men at ein skal gjera det som samferdsleministeren skriv til oss i komiteen. Me skal samarbeida om dette, me skal ha grupper p\u00e5 dette, og me skal jobba internasjonalt. S\u00e5 har eg lyst til \u00e5 koma med ein refleksjon til slutt. Etter \u00ab9/11\u00bb er det jo klart at det kom mange nye tiltak for oss alle i vestlege land. Samtidig er det jo s\u00e5nn at me no opererer ute i verda med v\u00e5re styrkar. Me har heldigvis trekt oss ut av Irak, men me er med NATO i Afghanistan. Eg synest at n\u00e5r ein har ein debatt om tryggingskontrollar og tryggleik, skal ein sp\u00f8rja seg om det \u00e5 vera med som verdspoliti i forhold til USA sine ulike tiltak rundt om, i Irak og Afghanistan og andre plassar, faktisk f\u00f8rer til d\u00e5rlegare tryggleik i Noreg. \u00c5 delta i s\u00e5nne operasjonar som eigentleg er sette i gang av USA, men som me blir med p\u00e5 p\u00e5 grunn av NATO, skapar det meir tryggleik i Noreg? Eller skapar det meir utryggleik? S\u00e5 vil eg \u00f2g minna oss alle om at me ikkje sj\u00f8lve m\u00e5 vera med og bidra til \u00e5 spreia tendens til frykt knytt opp mot grupperingar, religionar eller hudfarge o.l., som kan svekkja det biletet me har av Noreg som ein fredeleg nasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Helt siden Brundtland-kommisjonens rapport har vi alltid ivret for at vi skal arbeide for en verden som har \u00f8konomisk, milj\u00f8messig og sosial b\u00e6rekraft, og at det skal v\u00e6re et m\u00e5l for den politikken vi f\u00f8rer internt i v\u00e5rt land, og overfor andre. Det leder meg tilbake igjen til Hellas, for jeg f\u00f8lte at Helgesen ikke ga noe skikkelig svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt og min utfordring om hva slags stillingstagen vi tar inn i de forhandlingene som n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r mellom Hellas og kreditorer og EU. Mener Helgesen at det opplegget som EU legger fram, og arbeider for, overfor Hellas, er \u00f8konomisk og sosialt b\u00e6rekraftig? Mener han at Hellas\u2019 regjering tar feil n\u00e5r den sier at det er ikke sosialt b\u00e6rekraftig \u00e5 drive \u00e5 kutte i pensjoner og redusere velferdsordninger og dermed hemme b\u00e5de sosial velferd og \u00f8konomisk utvikling?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-28"}
+{"label": "0", "text": "Komiteens flertall legger vekt p\u00e5 at merverdiavgiften er en generell avgift p\u00e5 forbruk, og at den derfor b\u00f8r v\u00e6re mest mulig n\u00f8ytral. Derfor vil innf\u00f8ringen av en lavere sats p\u00e5 ytterligere en gruppe varer kunne skape press for \u00e5 innf\u00f8re lavere sats ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der. Fremskrittspartiet mener at dette er en uheldig bruk av lovens prinsipper som argument for ikke \u00e5 bruke de differensieringsmuligheter som ligger i systemet. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal kunne gj\u00f8re som de fleste andre europeiske land, som har en eller annen form for differensiering av merverdiavgiften p\u00e5 legemidler. Det virker noe underlig n\u00e5r departementet nylig har foresl\u00e5tt \u00e5 unnta opplysningstjenester som gjelder personbefordring, et omr\u00e5de hvor avgrensningsproblemene er atskillig st\u00f8rre og begrunnelsen atskillig d\u00e5rligere, og at et forslag om en utredning av effekten av redusert merverdiavgift skal v\u00e6re problematisk \u00e5 st\u00f8tte. H\u00f8y merverdiavgiftssats gj\u00f8r at de som har lite \u00e5 rutte med, betaler forholdsvis mye av det de har, i moms, og en differensiert sats vil virke sosialt omfordelende p\u00e5 et s\u00e5 viktig omr\u00e5de som legemidler. N\u00e5r et stortingsflertall kan g\u00e5 inn for redusert avgift p\u00e5 matvarer, er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at det samme ikke engang kan vurderes for legemidler. Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-06"}
+{"label": "0", "text": "Representantforslag nr. 71 tar opp en viktig utfordring som har blitt konkretisert ytterligere de senere \u00e5rene. Det antas at n\u00e6rmere 250 000 mennesker i Norge har og sliter med diabetes i dag. Sykdommen medf\u00f8rer som kjent store utfordringer for pasienten, da pasienten m\u00e5 gj\u00f8re flere betydelige livsstilsendringer. Sykdommen kan ogs\u00e5 medf\u00f8re betydelige komplikasjoner - i hjerte, \u00f8yne, nyrer, tenner og f\u00f8tter. I tillegg til det menneskelige aspektet ved sykdommen medf\u00f8rer sykdommen betydelige utgifter for samfunnet, og disse utgiftene vil sannsynligvis \u00f8ke i takt med at stadig flere f\u00e5r sykdommen. N\u00e5r vi i tillegg vet at utgiftene og lidelsene til pasientene avhenger av hvor raskt sykdommen blir oppdaget, og hvor raskt de f\u00e5r startet med behandlingen og livsstilsendringene, er det viktig \u00e5 ha et godt tilbud over hele landet. Dette ser vi tydelig ved at ca. 70 pst. av de 10 milliarder kr diabetes koster samfunnet, benyttes til \u00e5 behandle senkomplikasjoner. N\u00e5r vi gjennom studier ser at Norge dessverre ikke oppn\u00e5r behandlingsm\u00e5lene for diabetesbehandlingen, er dette uheldig. Behovet for tydelige og konkrete tiltak er derfor prek\u00e6rt. N\u00e5r vi vet at de fleste med diagnosen diabetes behandles av kommunehelsetjenesten, er samhandlingen ogs\u00e5 mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten viktig. Dette er noe som ogs\u00e5 understrekes i Nasjonal helseplan. Jeg registrer av komiteens merknader at enkelte er redde for at representantforslaget inneb\u00e6rer en detaljstyring, men b\u00e5de jeg og Fremskrittspartiet er mer opptatt av pasientenes ve og vel enn av om noen oppfatter dette som detaljstyring. Oppdragsdokumentene fra 2008 er ogs\u00e5 helt tydelige p\u00e5 at alle regionale helseforetak skal etablere tverrfaglige diabetesteam, men dessverre er dette noe som ikke har skjedd. Blant annet i \u00d8stfold har man kuttet ut diabetesteamene, til tross for at statsr\u00e5den samme uke sendte ut tydelige styringssignaler om at diabetesteamene skulle styrkes. Det er viktig at vi tar denne saken, som ber\u00f8rer samfunnet, og s\u00e5 mange mennesker, seri\u00f8st og alvorlig. Jeg tar dermed opp forslagene fra Fremskrittspartiets representanter i komiteen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-05"}
+{"label": "1", "text": "Mitt personlige syn p\u00e5 vikarbyr\u00e5direktivet er ingen hemmelighet, det g\u00e5r bl.a. fram av flere aviser i dag. P\u00e5 denne talerstolen er det ikke personlige synspunkter jeg representerer, men en regjering som ikke er ferdig med behandlingen av det enn\u00e5. Det er ikke uvanlig at regjeringspartiene kan ha ulike syn p\u00e5 disse sakene. SV argumenterer for sitt syn, Arbeiderpartiet har gjort sitt gruppevedtak, og regjeringen vil behandle saken. N\u00e5r det er sagt: Jeg mener dette ber\u00f8rer et av de viktigste sp\u00f8rsm\u00e5l i norsk politikk, nemlig hvordan vi skal unng\u00e5 en todeling av arbeidslivet, med mer midlertidighet. Det vil bety en sterk \u00f8kning i forskjellsutviklingen i Norge. Jeg registrerer at Venstre n\u00e5 er det partiet som g\u00e5r lengst i \u00e5 angripe fagbevegelsen og \u00e5 ta til orde for mer midlertidighet og dermed st\u00f8rre forskjeller og mer fattigdom i det norske samfunnet. At Venstre velger \u00e5 plassere seg s\u00e5 langt ute p\u00e5 h\u00f8yresiden i s\u00e5 viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, er en utvikling i norsk politikk som jeg synes er b\u00e5de interessant og trist.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har med interesse fulgt folketallsutviklingen i Nord-Norge generelt, og i Finnmark spesielt. Jeg s\u00e5 p\u00e5 tallene som n\u00e5 kom for f\u00f8rste kvartal i 2006. Det man ser, som jo er foruroligende, er en generell tilbakegang i stort sett alle Finnmarks kommuner, med unntak av to, Alta og Vads\u00f8. Noe av det mest interessante ved det er at det ogs\u00e5 var en tilbakegang i Hammerfest, med ti i f\u00f8rste kvartal i 2006. Det man ikke kan unng\u00e5 \u00e5 reflektere over n\u00e5r man h\u00f8rer denne debatten, er at en veldig stor andel av alle innlegg handler om hvordan petroleumsvirksomheten i nord skal berge Nord-Norge fra fraflytting. S\u00e5 ser man at p\u00e5 tross av den aktiviteten har alts\u00e5 til og med Hammerfest en tilbakegang i den fasen der aktiviteten er p\u00e5 det st\u00f8rste. Vi ser at kommuner som Loppa, Kvalsund og Passvik, som er nabokommuner, har en tilbakegang p\u00e5 linje med eller st\u00f8rre enn det noen gang f\u00f8r har v\u00e6rt. Det betyr at de svarene som her gis av en del representanter, ikke kan v\u00e6re de riktige. Jeg m\u00e5 si at da jeg h\u00f8rte p\u00e5 B\u00f8rge Brende, var han jo ikke til \u00e5 kjenne igjen fra da han var milj\u00f8vernminister. Khalid Mahmood sa at man m\u00e5 ta hele landet i bruk, men n\u00e5r jeg h\u00f8rer B\u00f8rge Brende, tenker jeg at man m\u00e5 jo ogs\u00e5 ta hele intellektet i bruk. For han er ikke i n\u00e6rheten av de refleksjoner han gjorde tidligere om \u00e5 ha et b\u00e6rekraftig milj\u00f8, da man kunne se ham st\u00e5 i \u00abmoon boots\u00bb i Antarktis og snakke klokt. Det som sl\u00e5r en, er at fiskeriene ogs\u00e5 i et langsiktig perspektiv i Nord-Norge er n\u00f8dt til \u00e5 spille en n\u00f8kkelrolle. Det betyr at man er n\u00f8dt til \u00e5 skape en b\u00e6rekraft for fiskeriene. Jeg var p\u00e5 Rolfs\u00f8ya i h\u00f8st. Der s\u00e5 jeg hvordan tyske turister n\u00e5 begynner \u00e5 f\u00e5 interesse knyttet til bosettingen p\u00e5 Rolfs\u00f8ya, slik at man kan f\u00e5 en ny bosetting, da med utlendinger som er interesserte i \u00e5 flytte dit, i hvert fall i sommerhalv\u00e5ret. Det de er p\u00e5 jakt etter \u2013 som man kunne se i turistblader i Tyskland som retter seg inn mot tysk turisme \u2013 er jo ren natur, rent hav, fisk som kan fiskes, og som man kan spise. Det er klart at hvis ikke vi er opptatt av det samspillet mellom olje- og gassutvinning og andre ressurser i Nord-Norge, kan Nord-Norge tape enormt p\u00e5 det. Bare siden jeg havnet p\u00e5 Stortinget i 1997, har jeg sett hvordan turismen i Finnmark-sammenheng er kommet for fullt. N\u00e5 ser man at Sletnes fyr omdannes, slik at man kan leie hele fyret og overnatte der. Man kan ta det i bruk. I Vard\u00f8 ser man hvordan byen totalt er i ferd med \u00e5 endres. Her ligger det et enormt potensial. Men det er naturligvis ikke slik at det er sv\u00e6re selskaper som st\u00e5r for dette, ofte er det enmannsvirksomheter og sm\u00e5 virksomheter, men i sum kan disse gj\u00f8re enormt mye for Finnmark. Hvis vi ikke ivaretar det perspektivet, vil vi oppleve at til og med Hammerfest blir fraflyttet. Jeg m\u00e5 si at n\u00e5r man h\u00f8rer denne debatten, er jo det et perspektiv som nesten er frav\u00e6rende. Vi m\u00e5 ha med oss det perspektivet hvis vi virkelig skal snu flyttestr\u00f8mmen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har forst\u00e5else for at det sp\u00f8rsm\u00e5let kommer opp. Samtidig er det slik at vi vedtok tidlig at vi skulle avvikle kontantst\u00f8tten, og det ble gitt varsel i god tid p\u00e5 forh\u00e5nd. S\u00e5 de familiene som n\u00e5 er i denne situasjonen, hadde i og for seg mulighet til \u00e5 skaffe seg informasjon om at kontantst\u00f8tten ville bli avviklet. Samtidig er det ogs\u00e5 slik at det har v\u00e6rt en situasjon i Nav som har gjort at enkelte familier har blitt ber\u00f8rt p\u00e5 den m\u00e5ten som representanten Horne beskriver. Derfor har vi sider ved dette til vurdering i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Vi har ogs\u00e5 hatt det oppe i dialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet for \u00e5 se hvordan vi kan h\u00e5ndtere den situasjonen som s\u00e6rlig dreier seg om at enkelte har f\u00e5tt feil vedtak, eller at enkelte kommer i en skvis fordi opptaket i barnehagen allerede har l\u00f8pt ut. S\u00e5 vi f\u00e5r komme tilbake til saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Det har kommet fram i debatten at noen av dem som har hatt innlegg, er oppr\u00f8rt. S\u00e5 har det kommet representanter som har p\u00e5st\u00e5tt at noen er for oppr\u00f8rt, og noen har p\u00e5st\u00e5tt at andre er for lite oppr\u00f8rt. Jeg er ikke oppr\u00f8rt i det hele tatt, for den debatten vi har hatt her i dag, har vi hatt mange ganger f\u00f8r, og akkurat det samme er sagt \u2013 om att og om att. Og i s\u00e6rdeleshet m\u00e5 jeg si at jeg ikke er enig med statsr\u00e5den i at Schj\u00f8tt-Pedersen bruker store ord. Det er tomme ord, for de er gjentatt av Arbeiderpartiet i det uendelige. For det f\u00f8rste vil jeg gjerne utfordre Schj\u00f8tt-Pedersen, for han er blitt ekspert i \u00e5 kommentere hva Distriktskommisjonen har lagt til grunn for sine meninger. Jeg har v\u00e6rt medlem av Distriktskommisjonen. Jeg var ogs\u00e5 med da en enstemmig distriktskommisjon sa at vi skulle styrke de distriktspolitiske virkemidlene. Men jeg vil ha meg frabedt at representanten Schj\u00f8tt-Pedersen peker p\u00e5 hvilke distriktspolitiske virkemidler jeg vil bruke, i forhold til hvilke virkemidler han vil bruke. Det vil jeg gjerne f\u00e5 lov til \u00e5 tolke selv. Og det er ikke slik at en g\u00e5r inn i en distriktskommisjon med det mandat \u00e5 legge inn det enkelte partis programerkl\u00e6ringer og \u00f8nsker. Det er klart og tydelig ogs\u00e5 lagt inn i Distriktskommisjonens innstilling. Schj\u00f8tt-Pedersen pekte ogs\u00e5 p\u00e5 lokale fortrinn og regionale fortrinn. Ja, hvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener noe med \u00e5 se p\u00e5 de regionale fortrinnene, tror jeg de b\u00f8r ta noen runder med seg selv i forhold til det som har skjedd de siste 10\u201315 \u00e5rene, der disse partiene har lagt lokk p\u00e5 mulighetene for regional og lokal utvikling, gjennom verneplaner, nasjonalparker osv., osv. Vi kan ta en liten kommune i Nord-Tr\u00f8ndelag, Sn\u00e5sa, som eksempel. Hvis en legger alle verneplanene opp\u00e5 hverandre, er denne stakkars kommunen vernet snart 700 ganger. De har ikke mulighet til \u00e5 se p\u00e5 noen lokale fortrinn. Det samme gjelder for \u00f8vrig hele Nord-Tr\u00f8ndelag. 80 pst. av Nord-Tr\u00f8ndelag er p\u00e5 en eller annen m\u00e5te vernet eller fredet fra \u00e5 ta i bruk de lokale fortrinnene. Det har Schj\u00f8tt-Pedersen st\u00e5tt sammen med de andre partiene om. Det er ikke mulig \u00e5 ta i bruk de lokale og regionale fortrinnene med den politikken som f\u00f8res fra venstresiden i norsk politikk \u2013 s\u00e6rlig ikke hvis de skal inn i et r\u00f8d-gr\u00f8nt alternativ, der SV skal styrke milj\u00f8profilen og verne og frede enda mer. Da blir i hvert fall tr\u00f8nderne, og jeg regner med resten av landet ogs\u00e5, enda mer passive. Det samme kan sies om gass. Arbeiderpartiet har talt med to tunger i snart ti \u00e5r n\u00e5: De vil ha gass, men s\u00f8rger ikke for at det blir gass. Jeg skal avslutte med det jeg innledet med: Denne debatten f\u00f8rer ingen steds hen, f\u00f8r man f\u00e5r et skikkelig alternativ der Fremskrittspartiet f\u00e5r skikkelig innflytelse p\u00e5 regionalpolitikken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke riktig, som statsr\u00e5den sier, at vi iverksetter flere tiltak enn f\u00f8r. Det er faktisk slik at terskelen for \u00e5 iverksette tiltak i barnevernet er h\u00f8yere enn tidligere. If\u00f8lge meldinger iverksetter vi f\u00e6rre tiltak enn f\u00f8r, prosentvis. Over til en annen sak, som gjelder kompetanse. Dette har komiteen v\u00e6rt inne p\u00e5 flere ganger i tilknytning til barn og unge som har v\u00e6rt utsatt for seksuelle overgrep. Det var store overskrifter i Dagsavisen i g\u00e5r, hvor det stod: \u00abBarnevernsbarn m\u00e5 tie om incest.\u00bb \u00abAnsatte i barnevernet vedg\u00e5r at barn m\u00e5 tie om overgrep, fordi ansatte ikke klarer \u00e5 snakke med de traumatiserte barna.\u00bb \u2013 De har ikke kompetanse. Allerede i 2001 sa komiteen at vi skulle gj\u00f8re noe med dette. SV har fremmet et forslag om Barnas Hus i Norge \u2013 et kompetansesenter og en ny avh\u00f8rsmodell for barn utsatt for seksuelle overgrep. Jeg lurer p\u00e5 om statsr\u00e5den vil iverksette dette viktige og helt n\u00f8dvendige tiltaket?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-01"}
+{"label": "1", "text": "SV sitter ikke i samferdselskomiteen, s\u00e5 da m\u00e5 vi forklare hvordan vi vil stemme. I denne saken vil vi stemme for innstillingen, men jeg har behov for \u00e5 komme med en stemmeforklaring til romertallsvedtak I. Det ligger veldig mange gode forslag til omprioriteringer i dette romertallsvedtaket, som SV st\u00f8tter og kommer til \u00e5 stemme for, men SV er imot oppstart av grunnerverv for E18 Ramstadsletta\u2013Lysaker. Vi kommer derfor i nysalderingen for 2014, som skal skje p\u00e5 torsdag, til \u00e5 fremme forslag om \u00e5 g\u00e5 imot grunnerverv for E18 Ramstadsletta\u2013Lysaker. Det ligger som en forutsetning for stemmegivingen v\u00e5r i dag. Vi kommer ogs\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte VII. Ellers har jeg bare \u00e9n kort bemerkning, og det gjelder strekningen E16 Kongsvinger\u2013Slomarka, som det er knyttet ganske mange merknader til. Det gjelder dette prinsippet om hvorvidt man skal betale bompenger n\u00e5r man ikke bruker vegen. SV er for bompenger, men vi synes det er et veldig vanskelig prinsipp, og det gj\u00f8r det veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 noen aksept for det n\u00e5r folk som i praksis ikke skal bruke vegen, blir p\u00e5lagt \u00e5 betale bompenger. Det er vanskelig \u00e5 forsvare det, synes jeg. Her mener jeg vi m\u00e5 anstrenge oss mer for \u00e5 unng\u00e5 det. Man kan sikkert argumentere med at ogs\u00e5 de som bor s\u00e5nn til at de f\u00e5r en avlastning p\u00e5 vegen de bruker, har en viss nytte av den nye vegen. Det kan jeg nok se at er et poeng, men jeg forst\u00e5r dem som ikke har tenkt \u00e5 bruke vegen i det hele tatt, og som likevel n\u00e5 m\u00e5 betale bompenger for den. Det ville ogs\u00e5 v\u00e6re helt bakvendt for dem \u00e5 skulle bruke den vegen. Jeg er f\u00f8dt og oppvokst i det omr\u00e5det, s\u00e5 jeg kjenner omr\u00e5det veldig godt. S\u00e5 jeg tror vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan f\u00e5 til ordninger som gj\u00f8r at den bompengeinnkrevingen vi har, f\u00f8les helt rettferdig og rimelig, og at de som bruker vegen, betaler for den, mens de som ikke bruker vegen, ikke betaler.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Debatten om norsk distriktspolitikk har til alle tider fortonet seg som en noe underlig \u00f8velse, sp\u00f8r du meg, president. Mens de distriktspolitiske ambisjoner og satsinger lenge har v\u00e6rt skyh\u00f8ye i Norge for \u00e5 bevare bosettingsm\u00f8nsteret og folketallet i utkantstr\u00f8k, har utviklingen i sv\u00e6rt mange distriktskommuner g\u00e5tt i stikk motsatt retning av det oppstilte m\u00e5l ved at det har skjedd en storstilt fraflytting fra land og inn til byomr\u00e5der. Flyttestr\u00f8mmen fra land til by har v\u00e6rt stor i mange \u00e5r, og i dag bor tre av fire nordmenn i byer eller tettsteder. Dette har skjedd mens de \u00f8konomiske overf\u00f8ringene fra staten, for \u00e5 opprettholde bosettingsm\u00f8nster og folketall p\u00e5 bygdene, har v\u00e6rt formidable over en \u00e5rrekke. Man kan i dag neppe konkludere klart med at tilstanden i Distrikts-Norge ville ha v\u00e6rt noe vesentlig verre uten dette virvar eller mangfold av distriktspolitiske virkemidler som er satt inn de siste ti\u00e5rene. Det er snarere grunn til \u00e5 hevde at den formidable distriktspolitiske satsingen i Norge kan ha v\u00e6rt en ulempe for utviklingen i mange bygdekommuner. For gjennom et utall distriktspolitiske innretninger i b\u00e5de inntektssystem, skatte- og avgiftssystemet, i landbrukspolitikken og i en rekke andre s\u00e6rordninger av distriktspolitisk art har man drevet fram en sv\u00e6rt uheldig sysselsettingsstruktur og subsidieavhengighet i Distrikts-Norge og distriktskommunene. Med dette mener jeg at altfor mye av arbeidskraften i mange distriktskommuner p\u00e5 grunn av inntektssystemet er blitt ansatt i kommunal og skjermet, uproduktiv sektor, og i tillegg har ogs\u00e5 landbrukspolitikken medf\u00f8rt en helt feil anvendelse av arbeidskraften. P\u00e5 toppen av det hele har man hatt en bedriftsbeskatning som ikke har fremmet lokalt eierskap av privat n\u00e6ringsvirksomhet. Resultatet er at i dag er ofte kommunene og offentlig sektor den desidert st\u00f8rste arbeidsgiveren i en lang rekke distriktskommuner. Skulle vi skapt levedyktige bygder, m\u00e5tte privat og verdiskapende n\u00e6ringsliv v\u00e6rt de st\u00f8rste arbeidsgiverne, og ikke skjermet, offentlig sektor. I tillegg til dette har Utkant-Norge vanskelige ytre rammevilk\u00e5r i form av store avstandsulemper, gjennom til dels d\u00e5rlig infrastruktur og skyh\u00f8ye avgiftsbelastninger p\u00e5 biltransport, noe som forverrer vilk\u00e5rene for \u00e5 skape et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv og stimulere til nyetablering i Distrikts-Norge. Det har derfor neppe v\u00e6rt noen fordel for Distrikts-Norge \u00e5 ha blitt tildelt en tilv\u00e6relse p\u00e5 statlige \u00abkrykker\u00bb og bistandsmidler av velmenende distriktspolitikere. S\u00e5 vidt jeg kan bed\u00f8mme, er f\u00e5 eller ingen distriktspolitiske m\u00e5lsettinger om \u00e5 opprettholde folketall og bosettingsm\u00f8nster oppn\u00e5dd i s\u00e6rlig grad if\u00f8lge ambisjonsniv\u00e5. Den betydelige politiske, \u00f8konomiske innsatsen som er blitt distriktene til del de senere \u00e5r, synes i stor grad \u00e5 v\u00e6re feilsl\u00e5tt. Dette b\u00f8r vi ta konsekvensen av. Distrikts-Norge m\u00e5 i langt st\u00f8rre grad f\u00e5 muligheten til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne ben og ikke i samme grad v\u00e6re avhengig av statlige bistandspolitikk og, som nevnt, krykker. Men b\u00f8r heller bygge bedre veier, sette ned skatter og avgifter for n\u00e6ringslivet, sette ned skatter og avgifter for transportsektoren, gi n\u00e6ringslivet bedre generelle rammevilk\u00e5r, begrense offentlig sektor vesentlig, stimulere kommunesammensl\u00e5ing, fjerne fylkeskommunen, fjerne odels- og konsesjonslovsystemet m.m. Det er et utall av ting man kan og b\u00f8r pr\u00f8ve, for dagens distriktspolitikk er utdatert, og den fungerer ikke etter hensikten. Det er noe vi stadig f\u00e5r eksempler p\u00e5. Ikke minst har debatten her i dag klart vist, som flere har sagt, at det ikke har fungert slik man gjerne \u00f8nsket. Etter mitt syn trenger vi rett og slett ingen s\u00e6regen distriktspolitikk i Norge. Vi trenger kun generelle, bedre rammevilk\u00e5r for n\u00e6ringslivet og det private initiativ.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror ikke Stjern\u00f8-utvalget har laget noen slik prognose. Det er v\u00e5rt departement, Kunnskapsdepartementet, som i en stortingsmelding som vi har kalt Utdanningslinja, har lagt dette til grunn for at Stortinget selv skal kunne diskutere denne saken. Den er ikke diskutert enn\u00e5, og jeg ser fram til diskusjonen med Stortinget om p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi best kan m\u00f8te nettopp det utdanningsbehovet som ligger her. Vi har v\u00e6rt tidlig ute. Vi bevilget over 3 000 plasser i revidert budsjett, f\u00f8lger opp de plassene i 2009-budsjettet, \u00f8ker det og f\u00f8lger opp alt vi har bevilget til det. S\u00e5 er det viktig for oss \u00e5 ha gode grep b\u00e5de p\u00e5 det som trengs av utstyr, materielle forhold, kvalitet p\u00e5 utdanningen og det \u00e5 gi rom for nye studenter. For vi i Regjeringen er opptatt av at nye studenter skal vi ha plass til, men det skal ikke g\u00e5 ut over kvaliteten p\u00e5 undervisningen, og det skal ikke g\u00e5 ut over forskningen ved v\u00e5re institusjoner. Derfor er det viktig at vi har et samlet grep, og Regjeringen har lagt et grunnlag for denne diskusjonen i stortingsmeldingen Utdanningslinja, som Stortinget n\u00e5 har til behandling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-10-21"}
+{"label": "0", "text": "Arbeiderpartiet har inntatt i sine merknader at det skal v\u00e6re et hovedm\u00e5l for Norge \u00e5 v\u00e6re et attraktivt investeringsland. Opseth fulgte opp dette i sitt innlegg, og sa at konkurransedyktigheten i norske bedrifter ikke m\u00e5 skille seg vesentlig ut fra konkurrentlandenes. Det st\u00e5r ogs\u00e5 i Arbeiderpartiets merknader at bedriftsskattesystemet i Norge samlet sett er gunstig i forhold til i konkurrentlandene. N\u00e5 har flat skatt-utvalget sett p\u00e5 dette, og det viser seg at det er riktig at vi har de laveste formelle skattesatser p\u00e5 selskapsoverskudd, sammen med Sverige og Finland. Dette utvalget sier samtidig at det er et bredere skattegrunnlag i Norge enn i de fleste OECD-land, og at bedriftsskatten utgj\u00f8r en st\u00f8rre andel av skatteinntektene i Norge enn i de fleste OECD-land. Men det er p\u00e5 ett omr\u00e5de vi skiller oss ut, og det gjelder formuesskatten Det sier Arbeiderpartiet sv\u00e6rt lite om. Mange n\u00e6ringsdrivende, ogs\u00e5 utenlandske interesser, hindres i \u00e5 investere i Norge p\u00e5 grunn av den s\u00e6rnorske formuesskatten. Andre land har ikke formuesskatt, eller den inntrer p\u00e5 et langt h\u00f8yere formuesniv\u00e5. Mener ikke Arbeiderpartiet at redusert formuesskatt vil v\u00e6re et viktig incitament for \u00e5 stimulere til investeringer? S\u00e5 til det Opseth sa n\u00e5r det gjelder \u00e5 diskutere statlige eierandeler. Det er kommet veldig uklare signaler fra Arbeiderpartiet, bl.a. n\u00e5r det gjelder Statoil. Ute i Europa er denne privatiseringsprosessen kommet langt \u2013 Norge er faktisk en bremsekloss i denne utviklingen \u2013 og sosialdemokratiske partier deltar i Europa. Vil ikke Arbeiderpartiet g\u00e5 mer konkret inn for \u00e5 avhende statlige eierandeler i statlig virksomhet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-26"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av meg selv, Ketil Solvik-Olsen, Christian Tybring-Gjedde, J\u00f8rund Rytman og Per Arne Olsen har jeg gleden av \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 fjerne avgiften p\u00e5 b\u00e5tmotorer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-15"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r jeg n\u00e5 ber om ordet, er det fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 fremme et forslag om at innstillingen slik den foreligger, sendes tilbake til Presidentskapet for fornyet behandling. Jeg vil gjerne at dette tema blir votert over f\u00f8r vi g\u00e5r inn p\u00e5 sakens realiteter. Men jeg vil allikevel bare ganske kort f\u00e5 argumentere for hvorfor et slikt forslag fremsettes ved starten av debatten p\u00e5 denne sak. Begrunnelsen er ganske kort: Etter avgivelsen har det skjedd en del ting, og det har blitt kjent en del ting som gj\u00f8r at jeg mener at det vil v\u00e6re fornuftig av Presidentskapet p\u00e5 ny \u00e5 behandle denne innstillingen. I bladet Friheten, datert 11. juni 1999, siteres Stein \u00d8rnh\u00f8i, som i et m\u00f8te i Trondheim den 5. juni skal ha uttalt: \u00abHan etterlot ingen tvil om at en uerkl\u00e6rt krig mot en suveren stat uten FN-mandat, var \u00e5 anse som en krigsforbrytelse, og de ansvarlige norske politikerne var \u00e5 anse som krigsforbrytere.\u00bb Med dette, som gjennom sitatet skal v\u00e6re uttalt, mener jeg at det m\u00e5 v\u00e6re god grunn til \u00e5 se p\u00e5 Innst. S. nr. 77 for 1997-98, som ble behandlet i Stortinget, og som var retningslinjene da Stortinget bestemte at Presidentskapet skulle fremme forslag p\u00e5 kandidater til EOS-utvalget. Jeg skal ikke gi meg inn p\u00e5 en lang sitatrunde, men kort f\u00e5 sitere det som en samlet komite uttrykker p\u00e5 side 2 i innstillingen: \u00abFor \u00e5 gi utvalget n\u00f8dvendig troverdighet overfor de demokratiske prosesser, m\u00e5 utvalget derfor ha en sammensetning som sikrer bred tillit. Dette forutsetter at utvalget best\u00e5r av medlemmer som nyter respekt for integritet og samtidig har bred erfaring fra norsk samfunnsliv.\u00bb Med dette sitatet som grunnlag mener jeg at det \u00e5penbart m\u00e5 v\u00e6re et brudd p\u00e5 de forutsetninger Stortinget selv la til grunn som kriterier for oppnevning. Jeg er kjent med at Stein \u00d8rnh\u00f8i har sendt et brev til stortingspresidenten, datert den 18. juni 1999, og jeg skal ganske kort sitere fra dette: \u00abUten tilgang til notater er det umulig for meg to uker i ettertid \u00e5 bekrefte eller avkrefte hva jeg skal ha sagt og hvordan jeg har uttrykt meg.\u00bb Etter min overbevisning ville Stortinget og Presidentskapet v\u00e6re tjent med en fornyet gjennomgang p\u00e5 dette grunnlag, og dermed tar jeg opp et forslag om at saken sendes tilbake til Presidentskapet. Hvis dette forslaget skulle falle, vil jeg f\u00e5 lov \u00e5 komme tilbake i den ordin\u00e6re behandling av saken, om d\u00e9t skulle bli tilfellet, til en mer inng\u00e5ende belysning av saken sett fra mindretallets side.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Det var litt morosamt at representanten Ryan nemnde Ekornes, Ekornes, som i f\u00f8rre veke p\u00e5 eit m\u00f8te i Fosnav\u00e5g gav klar beskjed til sitt eige parti, H\u00f8gre, og til dei andre regjeringspartia om at dei burde g\u00e5 inn for nettol\u00f8nnsordning over heile fj\u00f8la. Det var ogs\u00e5 litt merkeleg at Ryan snakka s\u00e5 varmt om dette med fraktefart\u00f8y. D\u00e5 m\u00e5 eg sp\u00f8rje: Kvifor gjekk han ikkje saman med Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet og fekk fleirtal for nettol\u00f8nnsordning for fraktefart\u00f8ya? Det er jo nettopp det dei ber om. D\u00e5 f\u00f8rst blir dei i stand til \u00e5 f\u00e5 ein \u00f8konomi som gjer at dei kan investere i gassfraktefart\u00f8y o.a. som gjer at vi kan f\u00e5 ein moderne fl\u00e5te. Eg kan ikkje skj\u00f8nne at Ryan kan st\u00e5 her og snakke om fraktefart\u00f8yas ve og vel, n\u00e5r han hadde moglegheit til \u00e5 f\u00e5 fleirtal for ei nettol\u00f8nnsordning for desse. Og sp\u00f8rsm\u00e5let er: Kvifor gjorde han ikkje det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg f\u00e5r f\u00f8rst starte med \u00e5 si at denne saken faktisk ikke dreier seg om \u00e5 tilbakef\u00f8re noe som helst. Denne saken dreier seg om at man f\u00f8rst tar 5,5\u00a0milliarder fra alle kommunene, s\u00e5 gir man dem tilbake til 80\u00a0kommuner \u2013 og det er til de 80 kommunene som har det mest solide n\u00e6ringslivet fra f\u00f8r. S\u00e5 dette begrepet, at det er en \u00abtilbakef\u00f8ring\u00bb av selskapsskatten, er uriktig, og det er behov for \u00e5 f\u00e5 det vekk. For SV er det viktig n\u00e5r vi skal se p\u00e5 inntektssystemet for kommunesektoren, som finansierer noen av de aller viktigste velferdstjenestene som vi har i landet, \u00e5 se p\u00e5 det som en helhet. For dette dreier seg b\u00e5de om inntektsutjamning og om utgiftsutjamning. Det har v\u00e6rt foretatt forholdsvis store endringer de siste \u00e5rene. Det har endret inntektsgrunnlaget for mange kommuner \u2013 noen har tapt, og noen har vunnet, slik er det jo bestandig. Da er det litt underlig \u00e5 h\u00f8re representanten Sandberg fra Fremskrittspartiet, som er forundret over at det ikke g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re store grep uten at det f\u00e5r konsekvenser. Ja, det minner meg om en del forslag jeg har sett i kommunestyret jeg har sittet i, der man sier: V\u00e6r s\u00e5 snill og spar 10\u00a0mill.\u00a0kr, men la det ikke g\u00e5 ut over noen. Det er klart at hvis man skal foreta store grep, f\u00e5r det store konsekvenser. N\u00e5r man f.eks. tar 5,5\u00a0milliarder fra alle kommunene og s\u00e5 gir dem til 80,\u00a0virker det voldsomt inn p\u00e5 kommune\u00f8konomien. SV er meget kritisk til dette forslaget. Det er god h\u00f8yrepolitikk, sj\u00f8lsagt, at den som tjener mye, skal beholde mer sj\u00f8l. Det er slik sett ikke noe overraskende i det. Men p\u00e5standen om at kommuner som har en svak n\u00e6ringspolitikk fra f\u00f8r, skal f\u00e5 det bedre ved \u00e5 f\u00e5 et kutt p\u00e5 flere millioner, er litt vanskelig for meg, og for SV, \u00e5 forst\u00e5. N\u00e5r vi i tillegg h\u00f8rer H\u00f8yre-representanten Hogsnes si at i det \u00f8yeblikket selskapsskatten forsvant i T\u00f8nsberg kommune, sluttet de \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e6ringsutvikling, synes jeg sier mer om H\u00f8yre enn om kommunesektoren generelt. For det m\u00e5 v\u00e6re slik at n\u00e5r man driver en kommune, m\u00e5 man v\u00e6re interessert i noe mer enn bare i det som gj\u00f8r at det singler flere kroner ned i lommene. At man da \u00f8yeblikkelig blir lite opptatt av n\u00e6ringspolitikk, synes jeg er komplett uforst\u00e5elig. Det er i hvert fall ikke SVs politikk. Det \u00e5 ha b\u00e5de bosetting, n\u00e6ringsliv og arbeidsplasser i en kommune er et gode. De lokalpolitikere som ikke skj\u00f8nner det, regner jeg med f\u00e5r beskjed om det fra velgerne sine. Inntektssystemet for kommunesektoren har blitt forandret de siste \u00e5rene \u2013 det har blitt mer s\u00e5rbart og mer ustabilt. Denne endringen gj\u00f8r det enda mer ustabilt. Det er fordi skatteandelen n\u00e5 er \u00f8kt \u2013 det gj\u00f8r jo inntektene i kommunesektoren mer ustabile for konjunkturene, og det gir dem mye mer usikkerhet i forhold til st\u00f8rre skatteletter. Hvis man blir mer avhengig av selskapsskatt, har ogs\u00e5 representanter fra Regjeringen og Fremskrittspartiet sagt at det gir en st\u00f8rre usikkerhet. De anslagene som har v\u00e6rt gjort p\u00e5 skatteinntektene de siste \u00e5rene, er forholdsvis langt unna innertier. S\u00e5 her er det stor usikkerhet. SV har signalisert at vi er for en mer rettferdig inntektsutjamning enn det vi har i dag. Det er jo en realitet at noen kommuner har sv\u00e6rt store inntekter, og man kan foreta ulike sammenligninger mellom kommuner som viser at dette gir urimelig store utslag. Vi har sagt at vi \u00f8nsker en tiln\u00e6rming til et mer symmetrisk inntektsutjamningssystem. Men den pakken som Regjeringen har lagt fram n\u00e5, er det umulig for oss \u00e5 kj\u00f8pe. Det er ogs\u00e5 umulig for oss \u00e5 gj\u00f8re slike store endringer uten at man ser p\u00e5 helheten. N\u00e5 er det nedsatt et utvalg som skal se p\u00e5 inntektssystemet. Dette utvalgets mandat sier meg at SV kanskje ikke har s\u00e5 mye \u00e5 hente, men det er i hvert fall et utvalg som har ansvaret for \u00e5 se p\u00e5 helheten. Her \u00f8nsker SV en skarpere og mer rettferdig utjamning av utgiftene og en skarpere og mer rettferdig utjamning av inntektene. Vi mener at kommunene skal ha mer lik mulighet til \u00e5 gi sine innbyggere god velferd \u2013 og v\u00e6re gode bo- og n\u00e6ringslivskommuner. Men vi \u00f8nsker alts\u00e5 \u00e5 se dette i en helhet. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 gjenta det SV har skrevet i mange innstillinger: Vi mener og tror at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 et inntektssystem som er like godt for alle kommuner, kanskje spesielt for hovedstaden. Vi tror det trengs et eget hovedstadstilskudd for \u00e5 ivareta de oppgavene Oslo har.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Dette er vel n\u00e6rmest en \u00abel clasico\u00bb n\u00e5r vi behandler spillpolitikken. Jeg tror, i og med at jeg kjenner b\u00e5de representantene Gjul og Simensen som rimelig oppeg\u00e5ende personer, at de skj\u00f8nner hvordan vi vil tillate utenlandske spillselskaper \u00e5 etablere seg i Norge. Det er ikke fritt fram. Det handler om \u00e5 etablere seg i Norge, \u00e5 opprette en lisensordning. Det betyr at man er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re i Norge. De pengene man spiller for hos disse selskapene, forblir i Norge, og en viss del av omsetningen skal g\u00e5 tilbake til norsk idrett, p\u00e5 samme m\u00e5te som med Norsk Tipping. Det tror jeg faktisk de skj\u00f8nner, men av mangel p\u00e5 gode argumenter mot det, kommer de ikke med noe annet enn at pengene forsvinner ut av landet, til skatteparadis. Det er akkurat det det gj\u00f8r i dag, og den ordningen vil vi endre. Vi \u00f8nsker at disse midlene, disse 5, 6, 7, 8 mrd. kr som blir spilt i utenlandske spillselskap, skal forbli i Norge, og at deler av den omsetningen skal tilfalle norsk idrett. Det blir mer penger til norsk idrett. Dette tror jeg de skj\u00f8nner, men av mangel p\u00e5 god argumentasjon, kommer de ikke med noe annet enn \u00e5 vise til dagens ordning. Jeg er helt enig i det, det er h\u00e5pl\u00f8st at penger forsvinner ut. Men det styrker alts\u00e5 ikke Norsk Tipping. Norsk Tipping har monopol i Norge, men ikke i Europa og verden. Det er det som er den store utfordringen. Hadde man endret p\u00e5 det, og latt disse selskapene f\u00e5 etablere seg i Norge, ville man hatt gode vilk\u00e5r. S\u00e5 er jeg for s\u00e5 vidt glad for det kulturministeren sier om den framtidige \u00f8konomien, at man vil f\u00e5 ca. 8 mill. kr mer. Man vil det hvis man legger 2012-tallene til grunn, men ingen kan fortelle meg hva 2013-tallene blir. S\u00e5nn som prognosene ser ut, spiller man for mindre og mindre hos Norsk Tipping. Det blir mindre og mindre penger til b\u00e5de norsk idrett og kultur. Med andre ord, det blir enda mindre \u00e5 fordele. Da hjelper det egentlig ikke at man justerer med 2 pst. opp. Det blir mindre penger i kassen til idrettslagene. Og det er idrettslagene som er de store taperne her, det er ingen vinnere. Til representanten Simensen vil jeg si: Han syntes det var frekt at vi fremmet et forslag basert p\u00e5 det vedtaket som ble gjort p\u00e5 Arbeiderpartiets landsm\u00f8te. Jeg vil oppfordre Arbeiderpartiet til \u00e5 v\u00e6re frekke mot oss og fremme mange av v\u00e5re forslag p\u00e5 nytt og ta det til inntekt for partiets politikk! De gj\u00f8r det av og til i denne salen, og det synes vi er hyggelig. Fortsett med det \u2013 vi har mange gode forslag! Vi kommer til \u00e5 produsere veldig mange gode forslag. N\u00e5r Arbeiderpartiet har gode forslag, fremmer vi ogs\u00e5 dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-10"}
+{"label": "1", "text": "La meg bare helt kort komme inn p\u00e5 et par ting som har v\u00e6rt oppe i debatten n\u00e5 mot slutten. Det ene gjelder kunnskapsinnhenting i barnevernet. Jeg er enig med representanten fra H\u00f8yre i at det er viktig \u00e5 f\u00e5 kunnskap fra ulike kilder og ulike fagmilj\u00f8er. Det er ingen tvil om at vi kan ha godt av enda mer forskningsinnsats knyttet til barnevernet. Det vil gj\u00f8re norsk barnevern godt. Samtidig synes jeg at nettopp den diskusjonen maner, ogs\u00e5 forh\u00e5pentligvis i H\u00f8yre, til en viss ettertanke knyttet til at H\u00f8yre har v\u00e6rt de argeste kritikerne av de initiativer regjeringen har tatt siden valget 2009, for \u00e5 innhente merkunnskap som grunnlag for en debatt om framtidens organisering av barnevernet. Jeg har tatt tre hovedgrep for \u00e5 f\u00e5 det til. Jeg har satt i gang en bred evaluering av barnevernsreformen. Det er en rekke ulike fagmilj\u00f8er involvert i dette arbeidet. Det vil n\u00e5 bli offentliggjort i l\u00f8pet av kort tid. Jeg er ganske sikker p\u00e5 at ogs\u00e5 opposisjonen i det vil finne materiale som kan p\u00e5virke de konklusjoner opposisjonspartiene vil ende opp med \u00e5 ha n\u00e5r det gjelder framtidig organisering, og som viser at det er behov for sikrere og et solid kunnskapsgrunnlag f\u00f8r vi tar endelige beslutninger. I tillegg satte jeg ned barnevernspanelet som ble latterliggjort av H\u00f8yre da det ble oppnevnt, men som jeg n\u00e5 ser at opposisjonen stadig trekker fram som et positivt bidrag til debatten. S\u00e5 har vi dessuten utvalget som skal utrede det biologiske prinsipp \u2013 debatten rundt det \u2013 som legger fram sin innstilling i februar. Vi har sv\u00e6rt godt av kunnskap, og jeg setter pris p\u00e5 innlegget fra H\u00f8yre om det. Jeg h\u00e5per at det ogs\u00e5 betyr at vi kan forlate den debattformen der H\u00f8yre en stund var fryktelig opptatt av \u00e5 latterliggj\u00f8re v\u00e5re initiativer til \u00e5 f\u00e5 inn mer kunnskap. Helt kort ogs\u00e5 til p\u00e5standen om at denne regjeringen har bygget ned institusjonsbarnevernet: Det er ingen uenighet knyttet til at vi skal ha b\u00e5de institusjon og fosterhjem. Men det har v\u00e6rt bred faglig enighet, og det har v\u00e6rt forankret bl.a. i stortingsmeldingen som det her var referert til fra forrige regjering, om at man skulle ha en vending mot \u00f8kt bruk av fosterhjem. Det er gjennomf\u00f8rt. Men det er alts\u00e5 ikke s\u00e5nn at institusjonssektoren har blitt bygd ned. Vi har ledig kapasitet i institusjonssektoren, og jeg tror nok ogs\u00e5 at n\u00e5r vi gj\u00f8r opp status, vil vi se at det er flere barn i institusjoner i dag enn det var da reformen ble satt i verk i 2004, men andelen er lavere. Det er alts\u00e5 ikke noe i utviklingen som truer med \u00e5 ta livet av institusjonsbarnevernet \u2013 og det er godt, for vi trenger det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er interessant \u00e5 f\u00f8lge denne debatten. Ikke n\u00f8dvendigvis fordi en blir opplyst om mye nytt, men fordi en lytter til veldig mye selvskryt. Landet g\u00e5r s\u00e5 det suser, sies det. Aldri har det v\u00e6rt bevilget mer penger, sier andre. Nei, er det rart? En har tross alt ca. 130 milliarder kr mer \u00e5 bruke p\u00e5 2008-budsjettet enn det en hadde p\u00e5 det siste Bondevik-budsjettet. Det er ikke rart at en har mer penger til bevilgning. Det relevante i en slik debatt m\u00e5 jo v\u00e6re \u00e5 sammenlikne budsjettene fra partiene innenfor samme budsjett\u00e5r. Da kan det v\u00e6re relevant \u00e5 snakke om hvorvidt en har bevilget mer eller mindre enn andre parti. Men \u00e5 se tre til fire \u00e5r tilbake i tid p\u00e5 bevilgede bel\u00f8p er veldig lite relevant. Problemet med en slik skrytedebatt som vi opplever n\u00e5, spesielt fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne, er at en i liten grad ser p\u00e5 systemene som ligger i bunnen. Man bevilger seg til nye h\u00f8yder, men v\u00e5ger ikke ta en kritisk debatt om det bevilges eller videreformidles p\u00e5 rette m\u00e5ten. Hvis en f.eks. tar satsingen p\u00e5 fornybar energi, har den vist seg \u00e5 v\u00e6re en gedigen bl\u00f8ff i forhold til de l\u00f8ftene som kom fra Regjeringen i 2006. Det skrytes n\u00e5 veldig mye av hvor stort fondet er, men det legges liten vekt p\u00e5 om det faktisk resulterer i mer fornybar energi. N\u00e5r vi ser p\u00e5 virkeligheten, ser vi at fornybarfondet utl\u00f8ser nesten ingen prosjekt. Det meste legges p\u00e5 is. Det var store forventninger da man snakket om gr\u00f8nne sertifikatmarked, men n\u00e5r en ser p\u00e5 hva slags politikk Regjeringen faktisk presenterer, er det til \u00e5 bli tr\u00f8tt av. De fleste legger seg i alle fall i en skuff og sovner der. Politikken fra Regjeringen legger s\u00e5gar opp til at en skal bli sittende p\u00e5 gjerdet eller sovende i skuffen. Statsr\u00e5d Haga har sagt at hvis det blir gjort endringer, noe hun ikke utelukker, vil det kun gjelde for de nye prosjektene som trer i kraft etter at endringen har blitt gjort. Hva tilsier det for kraftindustrien? Jo, det betyr at ingen vil ta investeringer i dag, hvis de tror at det blir forbedringer i st\u00f8tteniv\u00e5et. Det har Regjeringen i stor grad lovet. Den har innr\u00f8mmet at politikken den la fram ikke var god nok, men vil ikke si n\u00e5r endringene kommer. S\u00e5 lenge industrien sitter og venter p\u00e5 at det vil skje endringer, vil ingen ta beslutning om \u00e5 bygge ut kraft i dag. Det vil dermed forlenge og utsette den kraftproduksjonen som s\u00e5rt trengs i dette landet. Sm\u00e5kraftbeskatningen som har blitt nevnt av flere her, viser \u00f2g at Regjeringen fullstendig mangler en helhet innenfor energipolitikken. Jeg er for s\u00e5 vidt ikke overrasket over at det kommer en slik skatte\u00f8kning p\u00e5 sm\u00e5kraftverk, for ser en p\u00e5 Soria Moria-erkl\u00e6ringen, ser en at Regjeringen uttrykker seg positivt til mikro- og minikraftverk \u2013 alts\u00e5 kraftverk som knapt nok bidrar noe \u2013 mens sm\u00e5kraftverk faktisk ble utelatt som et satsingsomr\u00e5de i Soria Moria. Sm\u00e5kraftverk skulle ikke v\u00e6re med i et gr\u00f8nt sertifikatmarked. Da er jeg heller ikke overrasket over at de ble skattlagt ekstra mye, for her har \u00e5penbart SV f\u00e5tt en seier for \u00e5 hindre at en tar i bruk s\u00e6rlig mye mer av norsk vannkraft. De f\u00e5 som likevel s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 bygge, ender opp i endel\u00f8se k\u00f8er hos NVE. Saksbehandlingstiden er altfor lang, ofte flere \u00e5r. Det gj\u00f8r at mange ikke en gang gidder \u00e5 ta seg bryet. N\u00e5r en da drar fram kalkulatoren og ser om en til tross for alt skrytet, har bevilget nok penger til \u00e5 f\u00f8lge opp sine egne l\u00f8fter om fornybar energi, ser en at det heller ikke er tilfellet. Regjeringen skryter av at de skal bevilge opp til 30 milliarder kr til fond til fornybar energi innen 2012. Men skal en finansiere det m\u00e5let en har satt seg ved \u00e5 innfri 30 TWh innen 2016, kreves det et fond som i alle fall er tresifret i milliardbel\u00f8p \u2013 alts\u00e5 minst en tredobling av det ambisjonsniv\u00e5et Regjeringen har lagt opp til. Da burde Regjeringen snart v\u00e6re \u00e6rlige: Enten justere ambisjonene i forhold til det de har tenkt \u00e5 bevilge, eller justere bevilgningene opp i tr\u00e5d med ambisjonene. N\u00e5 lures kraftbransjen og energiforbrukere til \u00e5 tro at det er en enorm satsing, men det blir med pene tall som ikke gir resultat. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r i budsjettet en umiddelbar gjennomgang av st\u00f8ttesystemet for fornybar energi for \u00e5 finne det rette st\u00f8ttebel\u00f8pet som kan innfri m\u00e5lsettingene. Vi m\u00e5 \u00f8ke fondet i \u00e5r. Det foresl\u00e5r Fremskrittspartiet. Vi kan ikke drive p\u00e5 med \u00e5 vente, slik Regjeringen foresl\u00e5r. Samtidig \u00f8nsker vi \u00e5 ta initiativ til en ny runde med gr\u00f8nne sertifikat, gjerne med Sverige, som allerede har innf\u00f8rt det, men aller helst med hele Norden. Det var nettopp Nordisk R\u00e5d i Stortinget. Da var alle partiene veldig enige om at en m\u00e5tte satse nordisk, men n\u00e5r det gjelder gr\u00f8nne sertifikat, er en livredd for at det skal bli investert en krone i utlandet i et gr\u00f8nt sertifikatmarked. Istedenfor innf\u00f8rer Regjeringen sitt eget opplegg, som gj\u00f8r at all investering forsvinner ut av landet. Slik kan det ikke v\u00e6re. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r \u00f2g \u00e5 delegere mer av konsesjonsbehandlingen til lokalt ansatte. Det vil v\u00e6re i tr\u00e5d med n\u00e6ringskonsesjonsbehandling i dag, som er mye mer fornuftig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er ingen feilaktig framstilling av saken som har blitt gitt. Det som flertallet her er opptatt av, er at Regjeringen skal informere Stortinget n\u00e5r en s\u00e5 viktig sak mangler penger. Statsr\u00e5den sa at man hadde n\u00e5dd m\u00e5ltallene n\u00e5r det gjelder de yrkeshemmede. Det er alts\u00e5 20\u00a0000 flere som er utenfor arbeidslivet n\u00e5, enn det var i fjor. Jeg har aldri h\u00f8rt at Stortinget har sagt at det er et m\u00e5ltall. Her hadde det v\u00e6rt et flertall p\u00e5 Stortinget som hadde st\u00f8ttet statsr\u00e5den i \u00e5 f\u00e5 mer penger til \u00e5 s\u00f8rge for at intensjonsavtalen kunne virke som den var ment, nemlig at det skulle v\u00e6re f\u00e6rre og ikke flere arbeidsl\u00f8se n\u00e5r \u00e5ret var omme. I tillegg mangler det ogs\u00e5 stillinger i trygdeetaten, som ikke er denne statsr\u00e5dens ansvar, som var en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv, som heller ikke er p\u00e5 plass. Det er mange biter som mangler her, og h\u00e5ndteringen av denne saken viser det vi fryktet, nemlig at Regjeringen er mer opptatt av \u00e5 spare penger enn av \u00e5 f\u00e5 yrkeshemmede i arbeid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-15"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 takke saksordf\u00f8reren og for saksordf\u00f8rerens innlegg. Jeg var et lite \u00f8yeblikk i tvil om han faktisk kom til \u00e5 bruke 30 minutter hvis han skulle g\u00e5 igjennom alle de geniale formuleringene i proposisjonen. Men det viser at det er gjort et grundig og omfattende arbeid som grunnlag for det vedtaket som fattes i dag, og det er ikke naturlig at det er store politiske diskusjoner om dette, for form\u00e5let er ikke realitetsendringer, men \u00e5 f\u00e5 oppdatert lovene, slik at de n\u00e5 kan samstemme med at vi f\u00e5r satt i kraft den nye straffeloven fra oktober 2015. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 takke komiteen for et godt stykke arbeid, med saksordf\u00f8reren i spissen. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 nevne at dette er en stor dag p\u00e5 mange m\u00e5ter, fordi vi n\u00e5 legger grunnlaget for at straffeloven fra 2005/2009 kan tre i kraft fra 1. oktober 2015, og det er langt tidligere enn det som opprinnelig var planlagt. Det h\u00f8rer ogs\u00e5 med til historien at den opprinnelige planen var \u00e5 f\u00f8lge opp i oppf\u00f8lgingen av merverdiprogrammet, som er et gedigent IKT-prosjekt, og et IKT-program som ikke er satt i gang enn\u00e5, som er igjennom kvalitetssikringsprosesser n\u00e5. Og vi har en del erfaring b\u00e5de med denne saken i merverdiprogrammet og i andre store IKT-prosjekter i offentlig sammenheng som det er betydelig risiko knyttet til. Det betyr at hvis en skulle fortsatt den tenkningen, ville en kunne risikere at ikraftsettingen ble ytterligere forsinket. Derfor er jeg glad for at vi tok de grepene vi gjorde, og satte i gang et arbeid med \u00e5 implementere ny straffelov i de eksisterende IKT-systemene. Jeg mener det er viktig ogs\u00e5 ut fra et demokratisk synspunkt. Det er Stortinget som vedtar lovene, og det er regjeringen som skal ikraftsette dem. Jeg leste i hvert fall ikke i min tid p\u00e5 statsforfatningsrett at det var med forbehold om at det var tilfredsstillende IKT-l\u00f8sninger. N\u00e5 har vi l\u00f8st opp i dette. Jeg synes det er en god sak og en bra dag for Stortinget, n\u00e5r vi n\u00e5 bidrar til \u00e5 legge til rette for at n\u00e5r Stortinget samles neste gang, har vi en ny straffelov ikraftsatt, og det er bra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Det er en veldig viktig debatt som representanten Hern\u00e6s her b\u00e5de drar opp og fortsetter. Det har bl.a. fra oss andre tidligere v\u00e6rt hevdet at dette m\u00e5 v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5. Jeg tror at hvis statsr\u00e5den hadde brukt tilsvarende tid i departementet sitt p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne l\u00f8sninger for \u00e5 f\u00e5 dette til, istedenfor \u00e5 bruke s\u00e5 lang tid p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne forklaringer p\u00e5 hvorfor ting er s\u00e5 vanskelig, kan hende vi faktisk hadde klart \u00e5 komme litt videre allerede p\u00e5 dette tidspunktet. Representanten Nordtun var inne p\u00e5 at det selvf\u00f8lgelig m\u00e5 v\u00e6re et system som gjelder for alle. Ja, jeg er helt enig med representanten Nordtun. Men det st\u00e5r heller ingenting i denne interpellasjonen om at dette skal gjelde et f\u00e5tall. Det er selvf\u00f8lgelig slik at det m\u00e5 v\u00e6re likhet for prinsippene i denne saken. Debatten dreier seg ogs\u00e5 til dels om den s\u00e5kalte fors\u00f8ksordningen med \u00e5 kj\u00f8pe sykmeldte ut av k\u00f8en for \u00e5 f\u00e5 dem behandlet. Dette er en fors\u00f8ksordning, og st\u00e5r under det kapitlet i trygdebudsjettet. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er egentlig: Hvor lenge trenger dette \u00e5 v\u00e6re en fors\u00f8ksordning, istedenfor \u00e5 gj\u00f8re det om til en permanent ordning? Det viser seg p\u00e5 alle plan at dette fungerer. Istedenfor at man pr\u00f8ver \u00e5 opprettholde snart vanntette skott mellom det som har med sykepenger og det som har med trygdeetaten \u00e5 gj\u00f8re, burde man heller finne fram til en ordning der de man har mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe ut, f\u00e5r anledning til dette, slik at man hurtig kommer tilbake i arbeid. Ut fra det statsr\u00e5den sa, virket det p\u00e5 meg som om det nesten er redselen for det private som er det underliggende i denne saken. Det h\u00e5per jeg virkelig ikke er tilfellet. Jeg h\u00e5per at man ser at det offentlige helsevesenet og det private helsevesenet m\u00e5 spille p\u00e5 lag. Vi er avhengig av hverandre hvis vi skal klare \u00e5 f\u00e5 gjort noe med det norske helsevesenet. Det offentlige helsevesenet har dessverre vist at det ikke er i stand til \u00e5 kunne takle den ettersp\u00f8rselen som er etter helsetjenester. Og da m\u00e5 vi faktisk bruke de mulighetene vi har ogs\u00e5 ved private institutt. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den g\u00e5r tilbake til sitt l\u00f8nnkammer og vurderer denne saken nok en gang, og at han kommer tilbake til Stortinget med en mer positiv holdning til denne problemstillingen senere og s\u00f8rger for at Stortinget kan f\u00e5 vedtatt en ordning som gj\u00f8r at man kan f\u00e5 skattefradrag for denne typen tjenester.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren. Etter 1. januar kan ogs\u00e5 svenskene benytte seg av ordningen med den s\u00e5kalte EU-kvoten, noe som inneb\u00e6rer at de n\u00e5 kan reise til Danmark eller Tyskland og kj\u00f8re 230 liter alkohol rett hjem i stua uten \u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 bli tatt i tollen. Flere nordmenn har oppdaget denne muligheten og har n\u00e5 begynt \u00e5 opprette s\u00e5kalte depot rett over svenskegrensen for gradvis \u00e5 frakte dem hjem til Norge. H\u00f8yres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, kom i en debatt med meg faktisk med f\u00f8lgende grove p\u00e5stand, at de nordmenn som kom i skade for \u00e5 opprette slike depot, de hadde et alkoholproblem. Men en mye grovere p\u00e5stand var faktisk at Norge kun kunne oppleve \u00e5 f\u00e5 den samme kvoten hvis Norge ble medlem av EU. Er finansministeren enig med Jan Tore Sanner i dette? Er det ikke slik at Norge kan endre sine kvotebestemmelser akkurat n\u00e5r det m\u00e5tte passe norske politikere \u2013 hvis vi vil, da? Det er det jo ikke sikkert at Regjeringen vil. Alternativt kan vi alts\u00e5 kutte kraftig i alkoholavgiftene, som Regjeringen i Sem-erkl\u00e6ringen har sagt den vil gj\u00f8re, men som vi forel\u00f8pig har sett veldig lite til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-01-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er to omr\u00e5de som har vore sentrale i utanriksdebatten i dag. Det er Afghanistan og det er Midtausten \u2013 Israel og Palestina. Eg har lyst til \u00e5 begynne med ei lita historie fr\u00e5 eit omr\u00e5de som ligg omtrent midt imellom \u2013 Kurdistan. Ein eldre mann spurde meg: Kva slags profetar har de i Europa og kva gjer de med desse profetane? Eg m\u00e5tte som sant var, seie at eg var i tvil \u2013 men tvil og tru g\u00e5r jo i hop \u2013 s\u00e5 eg kunne ikkje gje noko godt svar. Han sa plutseleg: Edison er min profet. Og s\u00e5 peikte han opp p\u00e5 lysekrona. Den var ikkje s\u00e5 fin som lysekrona vi har i Stortinget, for det var eit heilt vanleg lysr\u00f8r. Dei hadde f\u00e5tt lagt inn straum i landsbyen \u00e5ret f\u00f8r. Dette er sju\u2013\u00e5tte \u00e5r sia. I dag bur s\u00e5 godt som heile landsbyen i London, etter at det blei krig, etter at ein ikkje klarte \u00e5 f\u00e5 gode nok l\u00f8ysingar, etter at det ikkje var ressursar til \u00e5 f\u00e5 skole, helse og utdanning i dette omr\u00e5det. Det budsjettet som no er lagt fram, har mange gode postar for f\u00f8rebygging av kriser og konfliktar. Ein heilt ny post er l\u00f8yvinga til overgangsbistand til bruk for \u00e5 sikre samanheng mellom dei langsiktige utviklingsutfordringane og humanit\u00e6rt hjelpearbeid, slik at ein raskt kan mobilisere ressursar og utnytte positive fasar i fredsprosessar. N\u00e5r det gjeld gjenoppbygging og stabilisering i land der det nyleg har vore alvorleg konflikt, er det spesielt viktig med tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 fred, forsoning og langsiktig utvikling. Vi m\u00e5 stille oss sp\u00f8rsm\u00e5let om krigen i f.eks. Afghanistan hadde kunne vore unng\u00e5tt om vi hadde investert like mykje i utvikling, sivilt samfunn og demokratitiltak som vi i dag brukar p\u00e5 krigen, om vi hadde vore forutsj\u00e5ande nok til \u00e5 g\u00e5 inn med hjelp etter at Sovjet trekte seg ut for godt og vel ti \u00e5r sidan. Vi hadde kanskje unng\u00e5tt Taliban-regimet som til dei grader har hindra utvikling. Eg skal ikkje tv\u00e6re dette meir ut, men berre konstatere at i budsjettforslaget som ligg f\u00f8re, er det mange gode forslag til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass meir internasjonal rettsorden. Og praktisk eksamen kjem Noreg opp i over nytt\u00e5r, d\u00e5 vi skal leie arbeidet i gjevarlandsgruppa for Afghanistan. SV kjem ogs\u00e5 i eit seinare innlegg til \u00e5 ta for seg det dagsaktuelle sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 sende norske styrkar til Afghanistan. Ei truverdig l\u00f8ysing p\u00e5 krisa i Midtausten kan berre oppn\u00e5ast gjennom at vi f\u00e5r ein palestinsk stat. Heile tida vi har jobba med budsjetta utover hausten, har vi sett det auka behovet for \u00e5 styrkje alt som kan f\u00f8rebyggje krig. SV f\u00f8resl\u00e5r \u00e5 auke l\u00f8yvingane til postane for handel og godt styresett ytterlegare. Ogs\u00e5 l\u00f8yvinga til arbeidet i palestinske flyktningleirar f\u00f8resl\u00e5r vi \u00e5 auke. Desse l\u00f8yvingane kan vere spilt mj\u00f8lk om ein ikkje f\u00f8lgjer opp med politiske resultat som f\u00e5r slutt p\u00e5 okkupasjonen av palestinsk jord. Noreg m\u00e5 tore \u00e5 seie klart fr\u00e5 at det finst ein okkuperande og ein okkupert part. Om det no er slik at Israel har sett seg f\u00f8re \u00e5 styrte dei palestinske sj\u00f8lvstyremyndigheitene, m\u00e5 Noreg gjere kva vi kan for \u00e5 stoppe det. Det \u00e5 ha ein god ven kan til tider vere noko av det t\u00f8ffaste ein kan oppleve. Ein god ven seier nemleg fr\u00e5 n\u00e5r han meiner at ein har g\u00e5tt for langt eller at ein har rota seg bort. Vi har alle sikkert gode erfaringar med at dei venene det er verdt \u00e5 ha, er dei som t\u00f8r \u00e5 seie fr\u00e5 til ein. Denne r\u00f8ynsla fr\u00e5 livets skole kan vere god \u00e5 ha med seg i internasjonal politikk. Det vil ikkje skade nokon om Noreg seier fr\u00e5 til ein av v\u00e5re n\u00e6raste allierte, USA, om forhold som vi meiner har tatt feil kurs. Eksempel p\u00e5 dette er n\u00e5r USA ikkje vil l\u00f8yve pengar til ICC, den internasjonale straffedomstolen, og ikkje fullt og heilt g\u00e5r inn for openheit om deponerte bel\u00f8p i skatteparadis. Eg skal ikkje lage lista lengre, men berre sl\u00e5 fast at norsk utanrikspolitikk m\u00e5 byggje p\u00e5 at vi brukar dei moglegheitene vi har til \u00e5 seie fr\u00e5 p\u00e5 vegner av den svakaste parten b\u00e5de i internasjonale fora og i land til land-samtalar. SV meiner at internasjonal kamp mot fattigdom, konfliktf\u00f8rebygging, internasjonalt milj\u00f8vern og vern om menneskerettane m\u00e5 vere hovudsp\u00f8rsm\u00e5l i norsk utanrikspolitikk. Noreg m\u00e5 vidareutvikle og styrkje truverdet innafor desse omr\u00e5da. Som tung akt\u00f8r innafor internasjonal bistand og som medspelar i ei rekkje fredsprosessar har Noreg moglegheit til \u00e5 spele ei st\u00f8rre rolle internasjonalt enn storleiken v\u00e5r skulle tilseie. Men dette f\u00f8reset etter v\u00e5r meining at Noreg bl.a. opptrer som ein konsekvent forsvarar av fattige lands interesser, er konsekvent i kritikken av menneskerettsbrot og f\u00f8rer ein konsekvent milj\u00f8politikk. SV meiner at Noreg som ein av verdas rikaste nasjonar i end\u00e5 st\u00f8rre grad kan medverke til utvikling og kamp mot fattigdom, og f\u00f8resl\u00e5r derfor i sitt alternative budsjett ein auke av bistandsbudsjettet p\u00e5 300 mill. kr og dessutan at det fr\u00e5 oljefondet skal avsetjast 5 milliardar kr til eit solidaritetsfond for investeringar i dei aller fattigaste landa. Vi m\u00e5 sp\u00f8rje oss om det er mogleg \u00e5 f\u00f8re ein n\u00e6ringspolitikk som tar omsyn til berekraft og internasjonal solidaritet. Det er samanheng mellom kva som skjer p\u00e5 den norske arbeidsmarknaden, og internasjonal politikk. Vi er blitt s\u00e5 rike at vi som andre rike land kan bli freista til \u00e5 hente inn folk som skal arbeide her for ei kort tid utan \u00e5 oppn\u00e5 nokon rettar. Vi har for nokre \u00e5r sidan avvikla eit slikt system i S\u00f8r-Afrika, betre kjent under namnet apartheid. Eg vil synleggjere dette med eit sitat fr\u00e5 ein verftsdirekt\u00f8r i skipsindustrien fr\u00e5 siste valkamp: \u00abVi m\u00e5 gjerne f\u00e5 hit arbeidskraft berre dei, for guds skuld, ikkje f\u00e5r same l\u00f8nnsniv\u00e5 som dei norske. Og vi kan sende dei tilbake n\u00e5r det ikkje er behov for dei lenger.\u00bb Ved eit anna skipsverft, i Aukra p\u00e5 Romsdalskysten, ligg R\u00f8kke-eigde Aker Yards. Direkt\u00f8ren der er bekymra for tilgangen p\u00e5 risikovillig kapital. N\u00e5r og om storbankane v\u00e5re f\u00e5r hovudsete i Stockholm eller Helsinki, vil det kunne setje tilgangen p\u00e5 kapital for desse skipsverfta v\u00e5re i fare. Derfor vert kanskje skroga bygde heilt andre plassar. For meg seier dette at kapitalen g\u00e5r dit det er l\u00e5ge l\u00f8nner, og aller best profitt blir det der det ogs\u00e5 manglar demokrati. Vi kan i Noreg risikere at dumping av l\u00f8nn og kapitalmangel blir eit problem. Einaste l\u00f8ysinga er at fagr\u00f8rsla er internasjonal, og at ein legg mest mogleg til rette for at fagr\u00f8rsla i andre land kan samarbeide med den norske, og med den langsiktige m\u00e5lsetjinga \u00e5 f\u00e5 opp l\u00f8nnene i andre land heller enn \u00e5 presse dei ned i Noreg \u2013 ikkje dermed sagt at vi skal g\u00e5 aktivt inn i andre land sine l\u00f8nnsforhandlingar, men det b\u00f8r bli slik at l\u00f8nn blir den beste m\u00e5ten \u00e5 fordele gode i eit samfunn p\u00e5. Vi avslutta i haust ein valkamp som delvis var prega av forholdet til skattar og avgifter i Noreg. I alle land som vi gjev bistand til, er mangel p\u00e5 skattar og avgifter eit hovudproblem. Det er jo desse skattane og avgiftene som skal betale for skole, helse og i det heile oppbygginga av ein velferdsstat. Norsk bistandspolitikk m\u00e5 rettast inn p\u00e5 \u00e5 leggje f\u00f8ringar som gjer at vi f\u00e5r bygd opp ei fordeling internt i landa vi samarbeider med. Noko s\u00e5 enkelt som ein pose kaffi f.eks. tener eg og alle andre i Noreg mykje meir p\u00e5 enn bonden i det landet som produserer kaffien, berre ved meirverdiavgifta t.d. D\u00e5 vi i Noreg etter krigen heldt fram med oppbygginga av v\u00e5r eigen velferdsstat, fekk vi etter kvart starta opp med bistand som var prega av ein voldsom optimisme og ei tru p\u00e5 at ein skulle n\u00e5 resultat p\u00e5 kort tid. Dette har vist seg ikkje \u00e5 vere tilfellet, og vi har l\u00e6rt mykje p\u00e5 vegen. Trua p\u00e5 bistand utan at det skjer politiske reformer er borte. Vi veit \u00f2g at bistand kan setje mottakaren i ei klientrolle. Intern fordeling i eit land blir skj\u00f8tta best ved at folk f\u00e5r arbeid og l\u00f8nn. At dette \u00f2g har ein god del \u00e5 seie for sj\u00f8lvrespekta, veit vi mykje om i Noreg. Derfor er det at SV foresl\u00e5r ein ny post med auka midlar til fagr\u00f8rsla for \u00e5 styrkje det allereie p\u00e5g\u00e5ande utvekslingsarbeidet som g\u00e5r f\u00f8re seg mellom fagr\u00f8rsla i Noreg og i andre land. Eg skal gjerne innr\u00f8mme at vi fekk ideen fr\u00e5 den nye posten Demokratist\u00f8tte/partier til Stoltenberg-regjeringa, som vi sluttar oss til. SV har allereie pr\u00f8vd ut dette gjennom NORAD-midlar. Vi har hatt god kontakt med mange av lokallaga v\u00e5re rundt i Noreg som har kontakt med kommunepolitikarar i Mellom-Amerika. Dette er demokratibygging i praksis. Kapitalstraumen mellom nord og s\u00f8r er truleg negativ i h\u00f8ve til at det g\u00e5r meir pengar nordover enn s\u00f8rover, fordi nedbetaling av gjeld utgjer ein s\u00e5 stor del av utgiftene til landa i s\u00f8r. Det g\u00e5r f\u00f8re seg mykje godt arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det, b\u00e5de multilateralt og bilateralt. Eg synest at vi skal bli flinkare til \u00e5 skilje mellom gjeldsslette og gjeldslette. Eg har registrert at retteprogrammet p\u00e5 datamaskina mi berre godtar gjeldslette med \u00e9in s. Men eg vil likevel halde fram at ordet med to s-ar, gjeldsslette, er like viktig, fordi det ofte vil vere behov for einsidig \u00e5 slette gjeld, og ikkje berre lette p\u00e5 gjelda. Lettar ein berre p\u00e5 gjelda i form av refinansiering, kan dette f\u00f8re til at land aldri klarer \u00e5 kome seg ut av ei gjeldsfelle som dei fattigaste i desse landa i alle fall ikkje er skuldige i. SV har \u00f2g funne plass til 1 mill. kr til organisasjonar og andre som driv med informasjons- og p\u00e5verknadsarbeid knytt til u-landsgjeld. Ei bevisstgjering av desse sp\u00f8rsm\u00e5la i den norske opinionen er ein f\u00f8resetnad for \u00e5 lukkast p\u00e5 sikt med dette arbeidet. Til slutt vil eg ta opp forslaget fr\u00e5 SV, som er tatt inn i innstillinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret p\u00e5 dette og det forrige sp\u00f8rsm\u00e5let. Vi har som sagt en helt annen politikk. Vi i Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 gi den enkelte n\u00e6ringsdrivende innenfor matproduksjon frihet til \u00e5 drive sin eiendom. Vi vil ha et helt annet skatte- og avgiftsniv\u00e5. Vi vil at det skal v\u00e6re greit \u00e5 drive med samdrift. Det skal v\u00e6re greit hvis en bonde \u00f8nsker en annen type drift enn det den forrige eier har drevet med. Det skal v\u00e6re en helt annen \u00f8konomi, f.eks. ved avskrivninger p\u00e5 landbruksbygninger og utstyr, og noe s\u00e5 enkelt som at vi vil ta bort makspris p\u00e5 eiendommer. Det har aldri v\u00e6rt s\u00e5 mange tomme g\u00e5rdsbygninger som det er i dag. Mye av det skyldes at vi har en makspris, dvs. at det er det offentlige som bestemmer hva en g\u00e5rd skal selges/kj\u00f8pes for, uavhengig av om kj\u00f8per og selger er enig om en pris. S\u00e5 det er mange, mange ting \u00e5 ta fatt i her, slik at vi kan f\u00e5 den viktige matproduksjonen opp \u00e5 g\u00e5, for der er den ikke i dag. Det kan godt v\u00e6re at den r\u00f8de-gr\u00f8nne regjeringen ser p\u00e5 tollvern som det eneste saliggj\u00f8rende, men s\u00e5 enkel er ikke verden, og det blir heller ikke riktig p\u00e5 den m\u00e5ten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg blir fortsatt litt forundret n\u00e5r man her pr\u00f8ver \u00e5 fremstille det slik at det som er problemet, er at man har en regjering som er \u00e5pen, og som derfor har samtaler. Og fordi vi har hatt en samtale med en statsr\u00e5d, skal plutselig v\u00e5re interne forslagsprosesser stoppe opp. Det er kanskje ogs\u00e5 forskjell p\u00e5 hvordan Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ser p\u00e5 denne saken. For Fremskrittspartiet er ikke poenget i seg selv \u00e5 finne noe \u00e5 fylle noen lokaler med, finne noen aktiviteter som man kan putte inn i ellers tomme lokaler. Man \u00f8nsker her \u00e5 l\u00f8se et problem ved Politih\u00f8gskolen, og s\u00e5 f\u00e5r man noen lokaliteter som passer som h\u00e5nd i hanske for dette. Og s\u00e5 er det alts\u00e5 slik at regjeringspartiene \u00f8nsker at her skal man ha et direktorat for brann- og eksplosjonsvern eller noe slikt, og eventuelt ha noe oppl\u00e6ringsvirksomhet \u2013 jeg vet ikke hva de har planer om \u00e5 ha der. Det som i hvert fall er klart, er at vi \u00f8nsker en spesifikk aktivitet, nemlig Politih\u00f8gskolen, og den har vi sagt at vi \u00f8nsker \u00e5 flytte, samlokalisere. Da er det ogs\u00e5 en fordel at politiets treningsfasiliteter er i s\u00e5 n\u00e6r tilknytning til Politih\u00f8gskolens undervisningslokaliteter som overhodet mulig. Det kan jo hende at Fremskrittspartiet kan ta selvstendige vurderinger og beslutninger, uten at de p\u00e5 forh\u00e5nd er foresl\u00e5tt av byr\u00e5krater i departementene! Jeg vil ogs\u00e5 ta avstand fra at forslag som ikke er fremmet fra departementene, er \u00e5 betrakte som lite gjennomarbeidet og d\u00e5rlig forberedt. Hvordan Kristelig Folkeparti forberedte sine saker da de ikke satt i regjering, vet ikke jeg, men jeg kan i hvert fall garantere at vi har hatt den behandling vi synes har v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Det innbefatter naturligvis den n\u00f8dvendige gruppemessige behandling, innhenting av informasjon og faktisk ogs\u00e5 et samarbeid og innhenting av informasjon om hva Politiets Fellesforbund mener i denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Et av de privilegier man har n\u00e5r man er statsr\u00e5d, er at taletiden er ubegrenset. Etter hvert som stortingsrepresentantene g\u00e5r tom for tid, s\u00e5 kan vi bare komme igjen og igjen. Bare noen korte kommentarer til slutt. Jeg er vel kanskje blant dem i Norge som har hatt flest s\u00f8vnl\u00f8se netter p\u00e5 grunn av barnehager, og fordi det har v\u00e6rt utrolig viktig \u00e5 klare \u00e5 skaffe barnehageplass til alle barn. Det er den viktigste investeringen vi har gjort. Det som ble veldig klart for oss, var hvordan prisen p\u00e5 og ettersp\u00f8rselen etter en barnehageplass hang n\u00f8ye sammen. Vi vet at mange flere enn vi trodde da vi startet med \u00e5 gjennomf\u00f8re barnehagel\u00f8ftet, \u00f8nsket seg en barnehageplass. Det kan ha v\u00e6rt av overbevisningsgrunner eller av velferdsgrunner. Det er helt opplagt at prisen og prisreduksjonen i seg selv ogs\u00e5 var med p\u00e5 \u00e5 utl\u00f8se en st\u00f8rre k\u00f8 enn vi hadde trodd. S\u00e5 \u00e5 g\u00e5 den balansen mellom redusert pris og full dekning betydde at hver gang man fikk full dekning med ny pris, og s\u00e5 reduserte prisen p\u00e5 nytt, \u00f8kte bare k\u00f8en. Slik er det. Det betyr at vi har full dekning i dag med en pris p\u00e5 2 330 kr. F\u00e5r vi gratis barnehageplass, kan det hende at det plutselig kommer flere hvis det skulle bli politikken. \u2013 N\u00e5 har vi ikke lovt noe mer enn \u00e5 fryse prisen p\u00e5 2 330 kr. Og s\u00e5 for at misforst\u00e5elsen om H\u00f8yres \u00f8konomiske politikk og fordelingspolitikken ikke skal f\u00e5 st\u00e5 for evigheten, m\u00e5 jeg bare si: Det er ikke slik at H\u00f8yre i dette statsbudsjettet \u00f8ker belastningen p\u00e5 middelklassen for \u00e5 styrke innsatsen overfor dem som lider under fattigdom. Det som er sannheten om barnehagebudsjettet til H\u00f8yre, er at de \u00f8ker foreldrebetalingen for dem som har barn i barnehage, og s\u00e5 bruker de en halv milliard kroner av de inntektene til \u00e5 sm\u00f8re sitt eget skatteopplegg med. Fordelingsprofilen i H\u00f8yres skatteopplegg er at de som har inntekt p\u00e5 over 3 mill. kr, f\u00e5r mer enn 70 000 kr i skattelette av H\u00f8yre. S\u00e5 man tar fra barnehagebarn og deres foreldre og deler ut til million\u00e6rer. P\u00e5 den veien er det riktignok slik at man deler ut noen millioner kroner ogs\u00e5 til mer gradert betaling i barnehagene, men det kan man ikke akkurat si er en nettogevinst for sm\u00e5barnsforeldre. For \u00f8vrig \u2013 til den debatten som har g\u00e5tt tidligere: Oslo kommune hadde full frihet til \u00e5 holde lave satser for dem som hadde lave inntekter i forbindelse med Barnehagereformen. Mange kommuner gjorde det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Berre ein liten kommentar til diskusjonen om aktiv skogdrift. Det er jo brei einigheit om at aktiv, berekraftig skogdrift er viktig, men det kom nokre kommentarar her som nesten kunne tolkast i retning av at all vern av skog er eit vonde. Eg vil berre markere at fleirtalet har heilt tydeleg sagt at den aktive skogdrifta m\u00e5 ta tilb\u00f8rleg omsyn til biomangfald og til artsmangfald, og at i det biletet er det \u00e5 fortsetje \u00e5 verne skog i det omr\u00e5det der det er naturleg, veldig viktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Til representanten Olav Akselsen vil jeg si at det foreg\u00e5r og har foreg\u00e5tt en livlig Europa-debatt i Fremskrittspartiet i mange \u00e5r. Det er en sak vi tar p\u00e5 det st\u00f8rste alvor og bruker sv\u00e6rt mye ressurser p\u00e5. Det er riktig at det er ulike synspunkter p\u00e5 EU i Fremskrittspartiet, fra dem som er entusiastiske tilhengere, til dem som st\u00e5r steilt p\u00e5 nei-siden. Selv tilh\u00f8rer jeg de mer skeptiske. Den type argumentasjon som utenrikskomiteens leder trekker opp med hensyn til arbeidsinnvandring, har aldri v\u00e6rt min begrunnelse for \u00e5 v\u00e6re skeptisk, og jeg har heller ikke opplevd den type standpunkter i s\u00e6rlig grad i Fremskrittspartiet. Jeg tror vi er godt tjent med den frie arbeidsvandring vi har innenfor E\u00d8S-avtalen, og etter mitt syn har det tjent norske interesser p\u00e5 en god m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-24"}
+{"label": "0", "text": "Det er en fremstilling som Politidirektoratet har foretatt i forbindelse med deres s\u00f8knad om midlertidig bev\u00e6pning av norsk politi. Vi har forholdt oss til de vurderingene som Politidirektoratet faglig har gjort etter at PST har gjort sin trusselvurdering. Det tror jeg er veldig viktig, og det er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at vi har innhentet oppdaterte trusselvurderinger fra PST ved hver s\u00f8knad om fornyelse av den midlertidige bev\u00e6pningen. Men jeg kan ikke for egen kj\u00f8l st\u00e5 for de vurderingene Politidirektoratet har gjort. Det m\u00e5 Politidirektoratet selv forklare og forsvare. Men det er jo slik at den nye trusselvurderingen dro trusselniv\u00e5et ikke mye, men noe ned. Den dro det s\u00e5pass ned at Politidirektoratet da mente at det ikke var behov for \u00e5 ha den midlertidige bev\u00e6pningen. Det at det n\u00e5 har kommet en uavklart situasjon i tillegg, har gjort at vi har \u00f8nsket \u00e5 forlenge den noe. Jeg forutsetter at de benytter fullmakten til \u00e5 ta bev\u00e6pningen ned n\u00e5r de mener at det ikke lenger foreligger en s\u00e5nn type uavklart forhold.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes p\u00e5 min side det er synd at ikke representanten tar inn over seg de faktiske forhold som beskriver humaniora i stort. Jeg sa i mitt innlegg at det kan v\u00e6re nedprioriteringer innenfor de enkelte fagene, ogs\u00e5 i humaniora, men at det er n\u00f8dvendige nedprioriteringer for \u00e5 f\u00e5 plass til andre fag. Det er klart at vi alle har et overordnet ansvar for at det helt grunnleggende er p\u00e5 plass. Men det \u2013 la oss si \u2013 mer detaljerte ansvaret for prioriteringer og studietilbud ved den enkelte institusjon, enten det er universiteter eller h\u00f8yskoler, er gjennom loven delegert til institusjonenes styrer. Jeg har respekt for at institusjonenes styrer ser det ansvaret, ogs\u00e5 for de humanistiske fag \u2013 som Skei Grande og jeg begge er enige om m\u00e5 v\u00e6re der. Men vi kommer ikke bort fra at universitetene og h\u00f8yskolene selv bestemmer de fag og emner som skal tilbys, og hvordan disse er dimensjonert, i tr\u00e5d med den akkrediteringen de har. Det er klart at gjennom budsjettprosessen kan staten ha stor p\u00e5virkning, og jeg har ogs\u00e5 redegjort for at vi faktisk har \u00f8kt \u2013 og styrket \u2013 budsjettene til universitetene og h\u00f8yskolene gjennom denne regjeringens virketid. Men myndighetene kan ikke gripe inn hver gang en institusjon tar en avgj\u00f8relse som kan synes vanskelig eller kontroversiell. Det ville v\u00e6re \u00e5 undergrave institusjonenes ansvar og myndighet \u2013 og faglige autonomi. Men det er klart at vi f\u00f8lger med. Gjennom Universitets- og h\u00f8yskoler\u00e5det har vi gitt b\u00e5de motivasjon og \u00f8konomisk stimulans til nettopp \u00e5 ta vare p\u00e5 disse sm\u00e5 fagene som er s\u00e5 utsatt, og som vi alle mener b\u00f8r v\u00e6re der. Men i og med at universitetene er finansiert p\u00e5 institusjonsniv\u00e5 og ikke p\u00e5 de enkelte fagomr\u00e5dene, m\u00e5 vi hele tiden ha en god balanse, og erkjenne de ulike delene av v\u00e5rt ansvar mellom oss som overordnet myndighet, som stimulerer og inspirerer og ogs\u00e5 gir \u00f8konomisk st\u00f8tte til at en helhet skal v\u00e6re p\u00e5 plass, og respekten for den enkelte institusjons egne prioriteringer. Finansieringssystemet skal selvf\u00f8lgelig v\u00e6re et grovmasket system, som verken kan eller skal stimulere alle aktiviteter og oppgaver som institusjonene har. Derfor er det viktig at vi b\u00e5de har tett kontakt med institusjonene og at vi, gjennom Universitets- og h\u00f8yskoler\u00e5det, kan gj\u00f8re slike tiltak som vi har gjort \u2013 nemlig \u00e5 stimulere ekstra til dette som kan v\u00e6re enkeltelementer i det store bildet. Men humaniora i stort er ikke noe d\u00e5rligere enn andre fagomr\u00e5der!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for det Dalheim sa n\u00e5, at han vil gj\u00f8re det billigere \u00e5 kj\u00f8pe bil. Det skal jeg faktisk ta med meg i neste budsjettrunde. Da f\u00e5r vi se om representanten Dalheim er s\u00e5 ivrig etter \u00e5 sette ned avgiftene, for en m\u00e5 jo sette ned avgiftene hvis det skal bli billigere \u00e5 kj\u00f8pe bil. Dalheim sa jo at statens inntekter skal v\u00e6re de samme. Det vil si at en m\u00e5 \u00f8ke avgiftene p\u00e5 driften av bil, og da vil alts\u00e5 bensinprisen \u00f8ke ytterligere med representanten Dalheim. Men at det vil bli billigere \u00e5 kj\u00f8pe bil \u2013 det skal det bli hyggelig \u00e5 f\u00f8lge videre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skulle gjerne ha tatt med meg b\u00e5de representanten Sjelmo Nord\u00e5s og representanten Langeland ned til Bamble, s\u00e5 kan vi ta en liten studie i hvordan det fungerer med strekningsvis automatisk trafikkontroll. Det er ikke noe positivt tiltak. Det man ser, er ganske mye rar \u2013 og vill \u2013 kj\u00f8ring, fordi folk blir livredde for at de skal kj\u00f8re for fort. Det skaper faktisk ganske mange trafikkfarlige situasjoner. Jeg f\u00e5r tilbakemeldinger om det nesten daglig, i hvert fall ukentlig, fra folk som kj\u00f8rer p\u00e5 veien, og som er frustrerte. Folk i Statens vegvesen, som har ansvaret for dette, t\u00f8r ikke si det offentlig, men n\u00e5r man ikke prater i offentligheten, sier de at dette har v\u00e6rt et tiltak som ikke fungerer etter hensikten. N\u00e5r man ser at over \u00e9n million har passert her fra januar til september, og det er fem stykker som har mistet lappen p\u00e5 den samme strekningen, viser jo det tydelig at n\u00e5 har faktisk teknologien kommet mye lenger; man ligger langt foran det med strekningsvis ATK. Da tror jeg det er andre tiltak som er mye bedre, og som burde ha v\u00e6rt satt i verk isteden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Det er noe kynisk over \u00e5 ta p\u00e5 seg offerrollen i Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre og anklage motstanderne for manglende respekt n\u00e5r det vi diskuterer, er en faktisk begrensning i retten til selvbestemt abort, som et overveldende flertall av befolkningen ikke vil ha tredd nedover seg. For \u00e5 f\u00e5 det til skal H\u00f8yres stortingsrepresentanter tvinges til \u00e5 stemme mot sin egen overbevisning, samtidig som opposisjonen bel\u00e6res i begreper som \u00abautorit\u00e6r\u00bb, \u00abflertallstyranni\u00bb osv. Ja, representant Bollestad, det er usympatisk. Og nei, representant \u00d8rmen Johnsen, svovelpredikanter finner du ikke i SV. Svovelpredikantene i norsk politikk befinner seg et helt annet sted, og representanten \u00d8rmen Johnsen og resten av H\u00f8yre vet akkurat hvor det er. Enkelte argumenterer med en resolusjon som er vedtatt av Europar\u00e5dets parlamentariske forsamling fra noen \u00e5r tilbake. Da kan det v\u00e6re verdt \u00e5 nevne at den ble vedtatt med et knapt flertall, der stemmer fra dypt konservative politikere fra land som Malta, Polen og Italia sikret det knappe flertallet. N\u00e5r en trenger slike venner for \u00e5 legitimere sitt syn, har man en d\u00e5rlig sak. H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti m\u00e5 gjerne pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 denne debatten til \u00e5 handle om hvor forulempet de er over manges harme, men denne gang er det ingen som g\u00e5r p\u00e5. Det er ikke H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti, de som tvinger igjennom flertallet i denne salen, det er synd p\u00e5. Det er ikke partiene som styrer landet, som krenkes i dag. Om det er vondt \u00e5 v\u00e6re H\u00f8yre-representant i dag, kan man takke seg selv. H\u00f8yre- og Kristelig Folkeparti-representanter kan gj\u00f8re noe med det selv ogs\u00e5. Det kan ikke kvinnene som sitter oppe p\u00e5 galleriet her. Det kan ikke unge jenter som bor i distriktene. Det kan ikke det overveldende flertall av kvinner i hele Norge som er mot henvisningsnekt. De trodde de kunne gj\u00f8re noe med det da de stolte p\u00e5 H\u00f8yres valgl\u00f8fter. N\u00e5 er de gjort maktesl\u00f8se av et H\u00f8yre som later som om de har snudd, mens de i realiteten har solgt sitt standpunkt. Det m\u00e5 v\u00e6re merkelig for disse kvinnene \u00e5 se h\u00f8yresiden spille forulempet i debatten i dag, samtidig som den reelle retten til abort svekkes ved bruk av partipisk og vikarierende argumenter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-27"}
+{"label": "0", "text": "Det er slik at til slutt i brevet fra departementet sies det: Departementet tar sikte p\u00e5 at ny lov kan tre i kraft fra 1. august 2005. I proposisjonen er det foresl\u00e5tt at ikrafttredelse og overgangsbestemmelser fastsettes av Kongen. Men ut fra svaret som n\u00e5 er kommet, er jeg tilfreds med at statsr\u00e5den p\u00e5 denne m\u00e5ten sl\u00e5r fast at det er opp til komiteen og til slutt Stortingets behandling \u00e5 fastsl\u00e5 b\u00e5de ikrafttredelse og eventuelle overgangsbestemmelser. Det er det viktige poenget med hele sp\u00f8rsm\u00e5let; at vi p\u00e5 denne m\u00e5ten og gjennom svaret fra statsr\u00e5den f\u00e5r sl\u00e5tt fast at slik er det, og at de som \u00f8nsker \u00e5 avvente det endelige resultatet, trygt kan gj\u00f8re det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-10"}
+{"label": "1", "text": "Det var et par ting jeg tenkte jeg skulle komme inn p\u00e5, som jeg ikke rakk i det forrige innlegget. Det gjelder organiseringen av IKT-virksomheten i den nye materielldivisjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon. FLO/IKT leverer sikre kommunikasjons- og st\u00f8ttesystemer til Forsvaret b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, til NATO, E-tjesten, Statsministerens kontor, Regjeringen osv. - til mange instanser. Denne virksomheten produserer og leverer viktige IKT-tjenester som vi benytter i forbindelse med styring og ledelse av vitale samfunnsfunksjoner, og disse tjenestene og systemene m\u00e5 v\u00e6re motstandsdyktige mot dagens trussel- og terrorbilde. De siste \u00e5rene har IKT-virksomheten blitt halvert, og de gjenv\u00e6rende ressursene m\u00e5 organiseres slik at de samles og styres mot de utfordringene vi st\u00e5r overfor. Hvis ikke har vi tapt i forhold til de nasjonale sikkerhetsbehovene. Det derfor et mindretall foresl\u00e5r, som en forutsetning for IKT-virksomheten i FLO/M, at det m\u00e5 organiseres med \u00e9n faglig ledelse for \u00e5 opprettholde hele IKT-verdikjeden. S\u00e5 tenkte jeg at jeg skulle si noen ord om salg av eiendommer fra Forsvaret. Det har i den senere tiden v\u00e6rt en debatt om \u00d8stre Bol\u00e6rne, og jeg vil bare peke p\u00e5 de merknadene som flertallet i komiteen gav i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 7 for 2002-2003: \"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at Regjeringen kan overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for til kommuner eller til overtallig personell i Forsvaret i forbindelse med utnyttelse av etablissementer til n\u00e6ringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlagsfritt, eller med redusert vederlag der dette anses hensiktsmessig. Flertallet vil vise til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og mener at dette vil gjelde noen f\u00e5 sterkt belastede lokalsamfunn.\" Jeg vil peke p\u00e5 at hensynet til allmennheten i omr\u00e5der med stor knapphet p\u00e5 tilgjengelige arealer for friluftsliv, slik som i strandsonen eller n\u00e6r befolkningskonsentrasjoner, tilsier at slike typer eiendommer, som skal avhendes fra Forsvaret, b\u00f8r overdras til offentlige akt\u00f8rer etter de samme prinsippene som tidligere er lagt til grunn i sterkt belastede lokalsamfunn. Dette b\u00f8r ogs\u00e5 gjelde \u00d8stre Bol\u00e6rne. Etter SVs mening b\u00f8r slike eiendommer forbli i offentlig eie, slik at de ogs\u00e5 kan utvikles til beste for allmennheten og ikke bare nyttes gjennom ferdselsrett.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den sier at dette er kommunenes ansvar. Vi har behandlet denne saken i forbindelse med et Dokument nr.\u00a08-forslag som SV fremmet, og det Stortinget sa da, var: \u00abStortinget ber Regjeringen se p\u00e5 strakstiltak med tanke p\u00e5 den vanskelige \u00f8konomiske situasjon mange krisesenter er i i dag. Stortinget ber ogs\u00e5 om at Regjeringen m\u00e5 finne en l\u00f8sning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal st\u00f8tte \u2026\u00bb Statsr\u00e5den sier her at krisesenteret i Indre \u00d8stfold har f\u00e5tt 300\u00a0000 kr mer p\u00e5 budsjettet sitt. N\u00e5 viser det seg rundt omkring at krisesentra har hatt skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser. Man har en KLP-regning som, n\u00e5r man skal l\u00f8nne sine ansatte, kostet veldig mye mer i fjor. Det er ogs\u00e5 store regninger for tolketjenester. Det Stortinget mente da vi sa at statsr\u00e5den skulle se p\u00e5 strakstiltak for \u00e5 holde krisesentrene oppe til vi hadde ny finansiering p\u00e5 plass, var at man skulle g\u00e5 inn og se p\u00e5 det enkelte senter. Mener statsr\u00e5den at det er forsvarlig \u00e5 sommerstenge krisesentre \u2013 i den verste perioden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-22"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg seia f\u00f8lgjande til Holstad: Poenget med \u00e5 nemna dette med vedlikehald var at ein sette i verk ei renovering av desse bygningane og var ferdig med det i 1998, og \u00e5ret etter kjem Kristeleg Folkeparti og andre og vil svekka Hysnes si stilling og seier at det vedlikehaldet ein gjorde i fjor, eigentleg var utan verd. Det eg pr\u00f8ver \u00e5 peika p\u00e5, er at forsvarspolitikk m\u00e5 innebera at ein tenkjer langsiktig og har eit konsept som ein f\u00f8lgjer opp. Eg illustrerte at Stortinget ikkje har gjort det ved at ein brukar store midlar p\u00e5 noko ein g\u00e5r vekk ifr\u00e5 eit \u00e5r etter. Det var hovudpoenget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes forslaget fra Kristelig Folkeparti er et spennende forslag. Jeg vil nok framheve at statsborgerskapsseremonien fremdeles skal v\u00e6re frivillig, men at vi kan jobbe for at den kan bli l\u00f8ftet opp gjennom bruk av positive incentiver, slik at flere kan delta. Jeg er veldig glad for at fylkesmennene, som har ansvar for statsborgerskapsseremonien, n\u00e5 melder om at det er et \u00f8kt antall personer som s\u00f8ker om norsk statsborgerskap, som velger \u00e5 delta i denne seremonien. Jeg har selv v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 delta i fem slike seremonier. Det er en staselig seremoni, og det er flott \u00e5 se de norske statsborgerne aktivt ta del i seremonien, og at de har valgt \u00e5 bli norske statsborgere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Behovet for infrastruktur og investeringar er stort i M\u00f8re og Romsdal. Det har fleire talarar vore inne p\u00e5. Men behovet er nok ikkje mindre i landet som heilskap. D\u00e5 er eg faktisk meir bekymra over etterslepet p\u00e5 vedlikehald, som no ligg p\u00e5 godt over 3 mrd. kr i M\u00f8re og Romsdal. Det betyr at n\u00e5r ein skal eksportere varene sine, er det over holete vegar, det er over vegar der ein er utsett for trafikkulykker osv., rett og slett p\u00e5 grunn av manglande vedlikehald. Like bekymringsfullt er det ogs\u00e5 n\u00e5r det gjeld ferje og ferjelemmar som treng ei betydeleg grad av fornying. Ferjer som ligg p\u00e5 fjorden og driv, er dessverre blitt eit altfor vanleg syn. Dette er kvardagen i eit av landets fremste eksportfylke. Den regionale akt\u00f8ren har \u2013 som fleire har nemnt \u2013 ogs\u00e5 laga ein regional transportplan som synleggjer behov og prioriteringar. Men igjen stansar dette opp p\u00e5 grunn av moglegheiter til \u00e5 klare \u00e5 finansiere prosjekta. N\u00e5r det gjeld flytting av gods fr\u00e5 bil til kj\u00f8l, har det vore eit politisk \u00f8nskem\u00e5l som har vore framf\u00f8rt med jamne mellomrom i mange, mange \u00e5r. Det einaste vi ser her, er mangel p\u00e5 satsing og mangel p\u00e5 \u00f8konomi. Stad-tunnelen er jo eit godt eksempel p\u00e5 slik prioritering. Der har ein no utgreidd dette prosjektet nesten til d\u00f8de. 18 gonger har han vore utgreidd, og den siste utgreiinga har vist eit litt lysare bilete enn dei 17 f\u00f8reg\u00e5ande utgreiingane av kva for ei fantastisk investering dette kan bli. S\u00e5 ser vi andre store prosjekt som ein har p\u00e5 gang i M\u00f8re og Romsdal. Noreveien er eit flott og fantastisk prosjekt som \u00f2g vil vere med og fremme eksportindustrien, men s\u00e5 viser det seg at gjennom dei tiltaka som er n\u00f8dvendige for \u00e5 realisere eit slikt prosjekt, blir prosjektet s\u00e5 dyrt at det st\u00e5r fram i dag som nesten uhandterleg, fordi det vil ta s\u00e5 utruleg mykje av dei totalressursane som ein har, framover, og det vil binde opp nye investeringar i mange, mange \u00e5r framover. Derfor trengst det ei regjering som er villig til \u00e5 satse p\u00e5 nye investeringar og ikkje berre hevde at ein har auka. Viss ein aukar fr\u00e5 eit l\u00e5gt niv\u00e5 til eit litt h\u00f8gare, gjer ikkje det den heilt store susen. S\u00e5 til \u00c5lesund hamn. Skal \u00c5lesund hamn kunne vareta dei intensjonane som interpellanten tek opp, er det \u00f2g eit stort behov for \u00e5 f\u00e5 fjerna grunnane, slik at dei skipa som skal vareta transporten, kan komme seg inn til hamna p\u00e5 ein slik m\u00e5te at ein er sikker p\u00e5 at ein ikkje gjer skade verken p\u00e5 seg sj\u00f8lv eller p\u00e5 andre. Av andre eksempel p\u00e5 investeringar i M\u00f8re og Romsdal som er ferdige, kan eg nemne Eiksundsambandet. Eiksundsambandet viser p\u00e5 mange m\u00e5tar eit stort behov for \u00e5 f\u00e5 denne typen fastlandssamband. D\u00e5 dette var prosjektert, rekna ein med ein auke p\u00e5 60 pst. i \u00e5rsd\u00f8gntrafikken \u2013 og det var \u00e5 ta hardt i, meinte mange. I dag, n\u00e5r vi sit med fasiten, viser han at auken blei 150 pst. Dette viser alts\u00e5 berre at er ein villig til \u00e5 investere, er det eit stort behov, og det er med p\u00e5 \u00e5 lyfte konkurranseevna og tek ned kostnadene for n\u00e6ringslivet. D\u00e5 er det viktig \u00e5 prioritere \u2013 og prioritere rett. N\u00e5r lyntogprosjektet blir brakt p\u00e5 bana i eit fylke som M\u00f8re og Romsdal, og ein skal pr\u00f8ve \u00e5 flytte traseen fr\u00e5 \u00d8sterdalen til Gudbrandsdalen for at det skal passe M\u00f8re og Romsdal, og ein er villig til \u00e5 bruke millionbel\u00f8p p\u00e5 eit s\u00e5nt fantasiprosjekt, s\u00e5 er ikkje det \u00e5 prioritere. Det er rett og slett \u00e5 lyfte fram eit prosjekt som etter mi oppfatning er ei avsporing i debatten. Det er ein debatt som ein tek rett og slett fordi ein ikkje \u00f8nskjer \u00e5 ha fokus p\u00e5 alle dei manglane som er p\u00e5 eksisterande anlegg \u2013 ein lyfter opp nye fantasiprodukt rett og slett for \u00e5 ta vekk det rette fokuset. Det fokuset burde vere p\u00e5 opprusting av eksisterande veg, nyinvesteringar i infrastruktur og g\u00e5 inn og sj\u00e5 p\u00e5 kva er det som trengst for \u00e5 lette kvardagen for dei som skal oppretthalde velferdsstaten. Det trengst, og det blir ikkje gjort i dag med den regjeringa vi har no.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l gjeld litteraturpolitikken og e-b\u00f8ker, og ikkje direkte boklova \u2013 men likevel. Som kjent st\u00e5r ikkje fjerning av moms p\u00e5 e-b\u00f8ker i regjeringserkl\u00e6ringa, men f\u00e5 dagar etterp\u00e5 gjekk Framstegspartiets kulturpolitiske talsperson ut og sa at det likevel var \u00f8nskeleg. Han uttalte til nrk.no: \u00abVi \u00f8nsker \u00e5 likebehandle moms p\u00e5 papir-, lyd- og e-b\u00f8ker. Aller helst \u00f8nsker vi \u00e5 kutte momsen helt.\u00bb Eg lurer p\u00e5: Er det aktuelt for statsr\u00e5den \u00e5 vurdere \u00e5 kutte eller fjerne moms p\u00e5 e-b\u00f8ker?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-27"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg er veldig opptatt av behovet for trygg og sikker datalagring, uavhengig av hvilke form\u00e5l det er, og hva begrunnelsen er. Jeg er ogs\u00e5 veldig opptatt av \u00e5 ivareta personvernet. Derfor er jeg personlig veldig glad for \u00e5 ha den ordningen vi har, for da kan vi v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke utviklingen. For \u00e5 ivareta personvernet innf\u00f8res det ved gjennomf\u00f8ringen av datalagringsdirektivet i norsk rett strenge regler for oppbevaring og uthenting av data. Det stilles krav til kryptering av lagringspliktig data, det er krav til lagringsm\u00e5te, og det er krav til sikring av lagringssted for data. Det er ogs\u00e5 restriksjoner p\u00e5 hvem som kan hente ut informasjon fra datalagringen. De kravene vi har i Norge, er blant de strengeste i Europa. Gjeldende regelverk er ikke til hinder for at lagringspliktige data kan lagres utenfor landets grenser, s\u00e5 framt angitte konsesjonsvilk\u00e5r oppfylles og Datatilsynet har mulighet til \u00e5 f\u00f8re tilsyn med dette. S\u00e5nn sett pr\u00f8ver en \u00e5 ivareta dette uavhengig av hvor p\u00e5 kloden det ligger lagret. Datatilsynet vil kunne trekke tilbake konsesjon hvis de norske strenge vilk\u00e5rene for lagring ikke oppfylles.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg beklager at jeg stresser dette punktet, men det har noe med redelighet \u00e5 gj\u00f8re, og redelighet synes jeg vi skal holde i hevd, ogs\u00e5 her i denne sal. N\u00e5r jeg stresser dette, er det fordi de sier 7,5 milliarder kr utover Regjeringens forslag, men jeg har n\u00e5 f\u00e5tt mer eller mindre bekreftet at det er ikke det de mener. N\u00e5 ble det sagt 2,5 milliarder kr i dette innlegget, som en liten kommentar. Jeg synes de skal si at dette er galt, det som st\u00e5r her, at teksten ikke er riktig, for det har noe med redelighet \u00e5 gj\u00f8re overfor oss andre som pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re redelige i det vi skriver. S\u00e5 var det selve forslaget, 7,5 milliarder kr utover statsbudsjettet. Vi skriver f\u00f8lgende, og det er viktig: \u00abRegjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter p\u00e5 mellom 5 og 6 mrd. kroner i 2010. Veksten er regnet fra ansl\u00e5tt inntektsniv\u00e5 i Revidert nasjonalbudsjett 2009.\u00bb Og s\u00e5 vet vi at inntektsniv\u00e5et er hevet fra statsbudsjettet til revidert. Alts\u00e5 er ikke forskjellen mellom 7,5 milliarder kr og 6 milliarder kr, eventuelt mellom 7,5 milliarder kr og 5 milliarder kr s\u00e5 stor. Vi har sannsynligvis ganske like rammer hvis vi begynner \u00e5 regne p\u00e5 dette. Det jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 frem, er redelighet. Det b\u00f8r i hvert fall v\u00e6re konsistent, det m\u00e5 jo v\u00e6re samsvar mellom tekst og forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet er forn\u00f8yd med at det foresl\u00e5s \u00e5 fjerne oljen i vraket \u00abNordvard\u00bb som ligger i Moss, og at det n\u00e5 vil bli t\u00f8mt for olje. Vi st\u00f8tter derfor Regjeringens forslag til endringer. Vi vil allikevel peke p\u00e5 at det kun er budsjettert med 3,9\u00a0mill. kr til akuttforurensing, samtidig som departementet har fullmakt til \u00e5 benytte inntil 15 mill. kr ekstra til tiltak for \u00e5 hindre akutt forurensing. Vi mener at dette er et altfor lite bel\u00f8p, og \u00f8nsker at denne rammen \u00f8kes betydelig utover dette bel\u00f8pet. Jeg vil ogs\u00e5 vise til at statsr\u00e5den har avsl\u00e5tt \u00e5 gjennomf\u00f8re en granskning av aksjonen etter at \u00abServer\u00bb forliste, og at man i stedet vil igangsette en ekstern evaluering. Dette er bra, og vi mener derfor at det er viktig at Stortinget blir orientert om den eksterne evalueringen p\u00e5 egnet m\u00e5te. Jeg vil derfor ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Proposisjonen viser ogs\u00e5 til orientering om underdekningen av gebyrinntektene som skal finansiere trafikksentralene. Disse har n\u00e5 opparbeidet seg et underskudd p\u00e5 5,5\u00a0mill. kr med bakgrunn i at trafikkutviklingen har v\u00e6rt d\u00e5rligere enn det som var forutsatt. Det framst\u00e5r derfor som veldig enkelt for Regjeringen \u00e5 bare sende denne typen regninger for \u00f8kte kostnader videre til brukerne. Vi er bekymret over at det virker som om det hele tiden bare er \u00e5 sende nye regninger over til brukerne, slik man ogs\u00e5 har gjort for \u00e5 sikre havnene i form av ISPS-gebyrer, for \u00e5 f\u00e5 godkjenning. Dette bidrar til en skjevfordeling i rammebetingelsene for havnene og for de forskjellige transportformene, og hvis utviklingen f\u00e5r fortsette, er det ikke tvil om at dette vil v\u00e6re i strid med vedtatte nasjonale m\u00e5l om \u00e5 flytte mer av godstrafikken over til sj\u00f8veis transport. Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn en milj\u00f8fiendtlig politikk, og det skaper tvil om Regjeringens vilje og evne til \u00e5 flytte gods over fra vei til sj\u00f8. Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Kontrasten mellom dem som har og dem som ikke har, er selvf\u00f8lgelig sterkest i julen. N\u00e5r man ser det finansministeren sa, tror jeg det var flere enn meg som reagerte sv\u00e6rt sterkt p\u00e5 det at man skal oppfordre til shopping fordi dette vil skape jobber. Dette er det vi n\u00e5 skal komme oss ut av et vanskelig \u00e5r med, at folk har f\u00e5tt mer penger mellom hendene ved at renten har g\u00e5tt ned. Jeg har ogs\u00e5 registrert at finansministeren har moderert seg noe i etterkant, men budskapet hans var krystallklart, og var ikke feilsitert i Aftenposten. Jeg synes dette er et veldig uheldig signal \u00e5 sende ut, istedenfor \u00e5 sende ut det som burde v\u00e6rt signalet oppunder jul, nemlig at vi skal ta vare p\u00e5 hverandre, og at vi i st\u00f8rre grad skal delta aktivt for dem som har lite, istedenfor at vi som har, skal shoppe enda mer fordi det da blir en og annen jobb i varehandelen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren var om han syntes dette var i tr\u00e5d med julens budskap. Jeg kan godt tenke meg \u00e5 utfordre statsministeren nok en gang: Synes han dette var spesielt klokt sagt? Burde ikke finansministeren uttrykt seg noe annerledes?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-17"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke noe vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 svare p\u00e5. Vi har prim\u00e6re og subsidi\u00e6re m\u00e5l. Prim\u00e6rt \u00f8nsker vi \u00e5 lovfeste ettervernet. Men vi har en flertallsregjering, og vi vet at dette blir d\u00f8mt nord og ned. Da h\u00e5pet vi at ved \u00e5 g\u00e5 inn i H\u00f8yres opprinnelige forslag om en vurdering av dette, ville vi i hvert fall kunne komme ett skritt videre p\u00e5 veien. Men beklageligvis ser det ikke ut til at Regjeringen i det hele tatt er villig til verken \u00e5 vurdere eller \u00e5 innf\u00f8re rett til ettervern for ungdom mellom 18 og 23 \u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan ikke la det henge i luften at statsr\u00e5den sier at hun tar sterkt avstand fra Fremskrittspartiets budsjettkutt - jeg antar at det er det hun mener. Det som statsr\u00e5den da burde gj\u00f8re, og det er faktisk et godt r\u00e5d, er \u00e5 lese alle de merknadene vi har hatt i alle barnevernssaker og i alle saker om lov om barneverntjenester opp gjennom \u00e5rene, s\u00e5nn at hun vet hvor vi st\u00e5r. Det vi er kritiske til, i likhet med Riksrevisjonen, er det forbruket som foreg\u00e5r i Bufdir, og det er der vi kutter penger. Vi kutter ikke i de kommunale rammene - snarere tvert imot \u00f8ker vi dem, s\u00e5nn at man skal ha mer til hjemmebaserte tjenester og fosterhjem. Jeg h\u00e5per ikke at denne statsr\u00e5den legger seg p\u00e5 en konfrontasjonslinje overfor Fremskrittspartiet, istedenfor faktisk \u00e5 sette seg inn i hva vi har gjort innenfor barnevernet. Dette er saker vi brenner for og har hjerte for. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den kan se p\u00e5 tvers av partiene og ikke g\u00e5 inn i debatten s\u00e5 fordomsfull som hun \u00e5penbart var n\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Kommunen er i dag utsatt for press fra flere kanter, b\u00e5de som ivaretaker av distriktspolitiske m\u00e5lsettinger, som en arena for ut\u00f8velse av lokaldemokratiet og som en produsent av grunnleggende velferdstjenester til innbyggerne. Distriktspolitisk er kommunens oppgave \u00e5 legge til rette for en fortsatt opprettholdelse av hovedtrekkene i bosettingsm\u00f8nsteret over det ganske land. Og lokaldemokratisk er kommunens utfordring fortsatt \u00e5 bevare sin legitimitet som en viktig politisk arena for ut\u00f8velse av kommunal selvr\u00e5derett. Men det virkelig store presset mot kommunen er f\u00f8rst og fremst i form av innbyggernes stadig \u00f8kende krav og behov for raskere, billigere, bedre og kanskje ogs\u00e5 flere typer tjenester. B\u00e5de innen eldreomsorgen, helsetjenesten, skolen, kulturomr\u00e5det og innen de tekniske tjenestene ser vi at det stilles stadig strengere krav b\u00e5de fra innbyggerne og fra politikerne til pris, niv\u00e5 og kvalitet p\u00e5 det kommunale tjenestetilbudet. S\u00e5 kommunens rolle som en viktig serviceyter for innbyggerne er i dag under stadig sterkere press, i den forstand at kravene til b\u00e5de kvalitet og kostnader n\u00e5r det gjelder det kommunen gj\u00f8r, vil bli betydelig skjerpet i \u00e5rene som kommer. Og etter min oppfatning er dagens m\u00e5te \u00e5 organisere og drive kommunene p\u00e5 bare et \u00f8yeblikksbilde som vil endres gjennom de nye krav som stadig presser seg fram med hensyn til stadig raskere omstilling i tiden som ligger foran oss. Det gjelder derfor \u00e5 henge med i utviklingen for norske kommuner. Og man m\u00e5 raskest mulig tilpasse sin virksomhet til de stadig nye kravene som endringene i samfunnet rundt medf\u00f8rer. Og s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Henger kommunene med i denne utviklingen? Mitt svar er: Langt ifra! Det er rett og slett en skandale at en kommunesektor som produserer viktige servicetjenester for over 200 milliarder kr \u00e5rlig, er unntatt fra enhver form for \u00f8konomisk markedsp\u00e5virkning og konkurranse. N\u00e5r for mange politikere fortsatt er belemret med ideologiske sperrer, som forhindrer en aksept av mer marked og mer konkurranse i offentlig sektor, er dette en siste rest av en gammeldags m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 som vi ikke b\u00f8r ta med oss inn i det neste \u00e5rtusen. Dersom ikke den offentlige sektor til slutt skal brekke landets \u00f8konomiske ryggrad, m\u00e5 den offentlige sektor effektiviseres i betydelig grad. Jeg er imidlertid i sterk tvil om hvorvidt andre partier enn Fremskrittspartiet og H\u00f8yre er villige til \u00e5 innse at en stadig voksende offentlig sektor ikke kan basere sin virksomhet p\u00e5 en skjermet monopolsituasjon i all evighet, der en bare kan sende enhver ineffektivitetskostnad videre til skattebetalerne og brukerne. Diskusjonen om kommune\u00f8konomien er dessverre i altfor stor grad dominert av t\u00f8rre tall om kronestykker eller om nye kostnadskrevende ideer. Vi burde i langt st\u00f8rre grad gj\u00f8re diskusjonen om kommune\u00f8konomien til gjenstand for hvordan man kan forsikre seg om at vi f\u00e5r en effektiv utnyttelse av hver krone som puttes inn i offentlig sektor. Dagens system inviterer kommunene til \u00e5 fremstille sin situasjon som om de utelukkende har et inntektsproblem. Og dette inntektsproblemet forklares med at staten ikke f\u00f8lger opp med nok penger i forhold til de oppgavene kommunene blir p\u00e5lagt av den samme staten. Vi b\u00f8r heller sp\u00f8rre oss selv om det ikke er slik at kommunene har et systembetinget kostnadsproblem som er for\u00e5rsaket av for lav effektivitet i frav\u00e6r av enhver konkurranse. Hvilken privat bedrift kunne overlevd i et konkurransemarked med en effektivitet p\u00e5 niv\u00e5 med det offentlige gjennomsnitt? Absolutt ingen! I det private m\u00e5 man sette kostnadseffektivitet og logistikk i h\u00f8ysetet \u2013 til alles fordel for \u00f8vrig. Vi har ogs\u00e5 en egen konkurranselovgivning for all privat virksomhet. Og i konkurranseloven \u00a7 1 st\u00e5r det: \u00abLovens form\u00e5l er \u00e5 s\u00f8rge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved \u00e5 legge til rette for virksom konkurranse.\u00bb Det er meget kloke ord. Men hva er s\u00e5 grunnen til at offentlig sektor er unntatt fra denne konkurranselovgivningen som gjelder s\u00e5 meget strengt for privat sektor. Hvorfor skal vi ikke la disse kloke ordene ogs\u00e5 komme til anvendelse i den omfattende tjenesteproduksjonen i f.eks. offentlig sektor? Hva er grunnen til at vi aksepterer en n\u00e6r 100 pst. konkurransebegrensning i kommunal virksomhet, n\u00e5r vi vet at disse konkurransebegrensningene forhindrer soleklare effektivitets- og kostnadsgevinster til glede for b\u00e5de brukerne og skattebetalerne?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Forsvarsministeren gjorde ogs\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter sitt til \u00e5 redusere de eventuelle motsetninger som m\u00e5tte ligge der, men de synliggjorte som ligger i komiteens innstilling, st\u00e5r n\u00e5 der. Jeg forstod at man \u2013 p\u00e5 vanlig m\u00e5te \u2013 pekte p\u00e5 det enkle og lett forst\u00e5elige faktum at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har \u00f8nsket \u00e5 bruke noe mer penger p\u00e5 Forsvaret enn det den sittende regjering og den avg\u00e5tte regjering har lystet \u00e5 gj\u00f8re, det ligger n\u00e5 der. Men da blir det litt underlig at det nettopp er disse to partiene som sier: V\u00e6r n\u00e5 forsiktig med \u00f8konomien i dette! Det er jo slik at da komiteen fikk meldingen til behandling, l\u00e5 det en prislapp med den. Da komiteen var ferdig med sitt arbeid, hadde bedt om svar p\u00e5 sine sp\u00f8rsm\u00e5l, og innstillingen skulle avgis, var alts\u00e5 prisen n\u00e6rmest tredoblet i l\u00f8pet av den tiden. Det forteller at det kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 v\u00e6re forsiktig og ikke innfase dette i full bredde og full tyngde, for det kan f\u00e5 uanede konsekvenser. Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre ministeren om han mener at man n\u00e5 har kontroll over alle basisinvesteringer og driftskostnader, at det n\u00e5 er vel avklart, og at det er det bel\u00f8pet som man n\u00e5 har identifisert, som er rammen for dette. Skulle svaret v\u00e6re ja p\u00e5 det, er det greit. Skulle svaret v\u00e6re noe annet, styrker det H\u00f8yres og Fremskrittspartiets argumentasjon. Komiteen har i innstillingen understreket at \u00abtjenestem\u00f8nstret og kontraktsforholdene m\u00e5 etableres i tide og vurderes og justeres l\u00f8pende utifra behov og erfaring\u00bb. Det \u00e5pner etter min vurdering for at man skal ha en fleksibel holdning til kontraktsregimet, basert ikke minst p\u00e5 at man er n\u00f8dt til \u00e5 satse p\u00e5 soldater med 12 m\u00e5neders utdanning. Er ministeren enig i komiteens vurdering av dette? Og er ministeren enig i at finansieringen skal skje utenfor rammen n\u00e5r det gjelder deployering og deployeringskostnader?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-13"}
+{"label": "1", "text": "Som representanten Siv Jensen \u00f2g var inne p\u00e5, er det eg som svarar p\u00e5 denne interpellasjonen p\u00e5 vegner av Regjeringa, og ikkje statsministeren, som for s\u00e5 vidt vart utfordra. F\u00f8r eg g\u00e5r direkte til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, har eg lyst til \u00e5 seie noko generelt om embetsverket si stilling og om rammene for folkevald styring, for det er \u00f2g i lys av det bakteppet vi m\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let fr\u00e5 representanten Jensen. Det er rett som representanten seier, at det i Noreg berre er dei politiske embeta og stillingane som vert skifta ut ved regjeringsskifte. Embetsverket vert sitjande. Det er ein skikk vi har hatt lenge, ikkje berre i Noreg, men \u00f2g i dei andre nordiske landa. Embetsverket skal b\u00e5de vere r\u00e5dgjevar for regjeringa og utf\u00f8re politikken til regjeringa. I rolla som r\u00e5dgjevarar skal dei vere politisk og fagleg uavhengige og leggje til grunn den beste faglege innsikta. Fagleg uavhengigheit inneber \u00f2g at embetsverket skal gi sine r\u00e5d ut fr\u00e5 faglege vurderingar, og berre det. Eit relevant sp\u00f8rsm\u00e5l i denne samanhengen er kva som eigentleg ligg i omgrepet lojalitetsplikt for embets- og tenestemenn. Ein embets- eller tenestemann skal for det fyrste vere ein lojal og konstruktiv medspelar for statsr\u00e5den, samtidig som han eller ho skal ta omsyn til partipolitisk n\u00f8ytralitet. Embetsverket skal med andre ord, som eg sa, b\u00e5de vere ein reiskap for \u00e5 fremje v\u00e5r politikk og samstundes, like sj\u00f8lvsagt, vere ein reiskap for ei ny regjering. For det andre skal embetsverket leggje fram synspunkta sine etter beste faglege skj\u00f8n, same kor lite politisk ynskelege dei m\u00e5tte vere for statsr\u00e5den der og d\u00e5. Det er ei embetsplikt \u00e5 gi saka ei s\u00e5 brei fagleg framstilling som mogleg, noko som inneber at eg som statsr\u00e5d m\u00f8ter motf\u00f8restillingar til det eg vil dr\u00f8fte; men det er eg som tek avgjerdene ut fr\u00e5 dei faglege vurderingane eg f\u00e5r, og det er eg som skal gjere dei politiske vurderingane kopla til det. For det tredje skal embetsverket lojalt f\u00f8lgje opp statsr\u00e5den sine avgjerder og ikkje opptre i strid med desse, sj\u00f8lv om ein er fagleg ueinig. Slik er det, og slik skal det vere. Embetsverket har ulike roller, og det er difor viktig \u00e5 ha ei god rolleforst\u00e5ing. Og det er viktig \u00e5 vurdere ulike rollekonfliktar. Det gjeld b\u00e5de politikarar og byr\u00e5kratiet. N\u00e5r det er sagt, vil eg berre understreke at embetsverket i Noreg har lang tradisjon for \u00e5 handtere dette, ikkje minst i departementa. N\u00e5r det gjeld rammevilk\u00e5ra for politisk folkevald styring, har det skjedd betydelege forandringar dei siste 15 \u00e5ra som det \u00f2g er interessant \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 i lys av interpellasjonen fr\u00e5 representanten Jensen: Ei rekkje verksemder som tidlegare var ein del av forvaltinga, t.d. Televerket, Statnett, NSB og sjukehusa, er gjorde om til statlege akseselskap eller f\u00f8retak. P\u00e5 enkelte omr\u00e5de har staten oppretta stiftingar, f.eks. p\u00e5 kulturomr\u00e5det. I same perioden har statlege forvaltningsverksemder f\u00e5tt fleire \u00f8konomiske og administrative fullmakter. P\u00e5 enkelte omr\u00e5de er \u00f2g statsr\u00e5den si moglegheit til \u00e5 gripe inn i faglege sp\u00f8rsm\u00e5l blitt avskoren gjennom lov, f.eks. n\u00e5r det gjeld tilsyna. Samtidig har det skjedd endringar i departementa sine arbeidsformer og -oppg\u00e5ver. For eksempel har departementa late underliggjande organ behandle fleire enkeltsaker og klagesaker, og p\u00e5 nokre omr\u00e5de er det oppretta klagenemnder. Departementa har i mykje st\u00f8rre grad vorte utformarar av politikken, og har \u00f2g f\u00e5tt ei tydelegare rolle som faglege sekretariat for politisk leiing og som ut\u00f8varar av sektorpolitikk. Denne utviklinga har vore politisk bestemt. Det har vore skiftande regjeringar som har f\u00f8rt denne typen politikk. Men det er klart at ein kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l om det har svekt moglegheita for folkevald styring. I Kommune-Noreg har ein jo, som \u00f2g representanten Jensen var inne p\u00e5, hatt oppretting av kommunale f\u00f8retak og hatt debattar om kor politisk styrte dei faktisk er. Utviklingstrekka gjer no at folkevald styring har andre formkrav. Fleire statlege verksemder er p\u00e5 ei armlengds avstand fr\u00e5 folkevald innverknad. Eit svekt demokrati var ein av hovudkonklusjonane til Makt- og demokratiutgreiinga 1998\u20132003. P\u00e5 den bakgrunnen meiner eg og Regjeringa at det er naudsynt \u00e5 vurdere om vilk\u00e5ra for folkevald styring er gode nok etter denne utviklinga som eg no har gjort greie for. Representanten Jensen sp\u00f8r kva statsministeren eller Regjeringa vil gjere for \u00e5 styrkje demokratiet p\u00e5 omr\u00e5det. Dei moglege rollekonfliktane som eg har omtalt tidlegare, viser at det kan vere ei utfordring for nokon kvar \u00e5 vege kryssande omsyn mot kvarandre. Derfor m\u00e5 vi, som representanten Jensen er oppteken av, ha merksemd mot desse kryssande omsyna. Vi m\u00e5 har merksemd p\u00e5 korleis styringsdialogen mellom departementa og underliggjande etatar kan bli best mogleg. Styringsdialogen m\u00e5 sj\u00f8lvsagt utviklast i ein p\u00e5g\u00e5ande prosess. Eg meiner i lys av det eg no har sagt, at det \u00e5 m\u00f8te i Stortinget til ein interpellasjon er interessant, for det gjer at vi skjerper oss og tek ein ny gjennomgang av om vi er gode nok, om det systemet vi har, er godt nok. S\u00e5 sp\u00f8r representanten Jensen: Er alt s\u00e5re vel, eller er det behov for endringar? D\u00e5 vil eg seie at det er alltid behov for endringar, for forvaltninga forandrar seg jo. Vi f\u00e5r nye arbeidsformer, ny teknologi, og verda rundt forandrar seg, og forvaltninga m\u00e5 forandre seg i takt med det. Det viser dei diskusjonane som Stortinget har hatt om desse sp\u00f8rsm\u00e5la dei siste \u00e5ra. Blant anna har vi behandla St.meld. nr. 11 for 2000-2001, Om forholdet mellom embetsverket, departementenes politiske ledelse og andre samfunnsakt\u00f8rer. Denne stortingsmeldinga har, i lag med St.meld. nr. 23 for 2004-2005, Om bruk av karantene for politisk leiing i departementa ved overgang til stilling utanfor staten, f\u00f8rt til tre viktige endringar i forvaltninga: 1.\treglar om karantene for statsr\u00e5dar, statssekret\u00e6rar og politiske r\u00e5dgivarar som kjem tilbake til eller s\u00f8kjer stilling i eit departementet etter at ein har avslutta ein politisk karriere 2.\treglar om karantene og saksforbod for embets- og tenestemenn som g\u00e5r til stillingar, verv eller n\u00e6ringsverksemd utanfor staten 3.\treglar om karantene og saksforbod for statsr\u00e5dar, statsekret\u00e6rar og politiske r\u00e5dgivarar som g\u00e5r til stillingar, verv eller n\u00e6ringsverksemd utanfor staten I fjor haust gav det d\u00e5verande Moderniseringsdepartementet ut eit eige hefte, \u00abEtiske retningslinjer for statstjenesten\u00bb. Her vart det dr\u00f8fta ein god del av dei problemstillingane som representanten Jensen er oppteken av. Det var eigne kapittel b\u00e5de om lojalitet, open forvaltning og fagleg integritet og objektivitet. Vi meiner at desse retningslinjene nettopp skal vere med p\u00e5 positivt \u00e5 stimulere til ein etisk diskusjon om desse sp\u00f8rsm\u00e5la i departementa. No er det heldigvis sjeldan at vi treng \u00e5 ta i bruk straffelova, som representanten tek opp i interpellasjonen. Det er tusenvis av embetsmenn som gjennom eit langt liv aldri er i n\u00e6rleiken av \u00e5 bryte lova i den grad at det skulle vere aktuelt \u00e5 ta i bruk straffelova. S\u00e5 kan det vere nokre f\u00e5 som g\u00e5r over grensa. N\u00e5r det gjeld den rettslege moglegheita til \u00e5 reagere p\u00e5 fors\u00f8mingar i offentleg teneste, vil eg understreke at det er heilt spesielle krav til den som ut\u00f8ver offentleg myndigheit. Gode grunnar tilseier difor at det skal vere h\u00f8ve til \u00e5 straffe grove tenestefors\u00f8mingar. Vi har dei to straffeboda i straffelova. Desse paragrafane vert no gjennomarbeidde og reviderte av Justisdepartementet som eit ledd i arbeidet med revisjon av straffelova. Men ogs\u00e5 etter tenestemannslova er det ei rekkje tenestlege reaksjonar som kan nyttast, som suspensjon, avskjed, oppseiing og ordensstraff. Mitt departementet har no starta ein gjennomgang av tenestemannslova for nettopp \u00e5 sj\u00e5 om ho er i takt med den tida ho skal fungere i. Men det er ikkje alltid nye paragrafar og reglar er det viktigaste. Nokre gonger er det viktigare \u00e5 ha eit tydeleg rammeverk og eit ope og inkluderande ordskifte om desse sp\u00f8rsm\u00e5la. Regjeringa legg sterk vekt p\u00e5 openheit og innsyn i forvaltninga, som \u00f2g representanten Jensen var inne p\u00e5. No har vi revidert offentlegheitslova \u2013 Stortinget behandla ho f\u00f8r sommaren. Vi ser p\u00e5 den statlege informasjonspolitikken. Vi har teke mange initiativ som vil gi betre innsyn i forvaltninga. Blant anna har mitt departement gripe fatt i ei sak som var ferdig \u2013 om ein ny offentleg elektronisk postjournal. Denne vil ikkje berre sikre enkelte utvalde journalistar innsyn, slik som i dag, men alle innbyggjarar som har lyst til \u00e5 sj\u00e5 kva post mitt departementet f\u00e5r, og kva eg svarar, skal ha moglegheita til det. Det er vesentleg for \u00e5 skaffe \u00abhvermannsen\u00bb innsyn i dei vedtaka vi gjer. S\u00e5 jobbar vi vidare med prosjektet StatRes, som skal synleggjere n\u00f8kkeltal, statistikk og indikatorar for statleg verksemd. Via Internett skal innbyggjarane kunne g\u00e5 inn og sj\u00e5 kva vi brukar pengane til, kor mykje pengar vi brukar, og kva vi f\u00e5r ut av det. Vi er med i OECD-prosjekt. Vi har diskusjonar rundt toppleiarane for \u00e5 sikre openheit og innsikt i forvaltninga. Det meiner eg er kanskje vel s\u00e5 viktig som \u00e5 regulere under fleire p\u00e5legg i fleire paragrafar i straffelova.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er f\u00f8rste gang i mitt liv at jeg har v\u00e6rt med og laget en avtale med regjeringspartiene, og det var en forn\u00f8yelse. Det var en forn\u00f8yelse fordi det var forhandlinger hvor man opplevde at det gikk an \u00e5 f\u00f8re en dialog og komme fram til et godt resultat. Jeg har full tillit til at den milliarden er p\u00e5 plass innen den fristen som ble satt, 1. februar 2003. Jeg har full tillit til at innretningen p\u00e5 de pengene, hvordan de skal brukes, p\u00e5 hvilke omr\u00e5der og hvilken type virkemidler man bruker, alts\u00e5 egenkapital, l\u00e5n, tilskudd, ogs\u00e5 vil bli bra, slik at det tjener de omr\u00e5dene som det her er snakk om. S\u00e5 svaret til representanten Fossli er f\u00f8lgende: Ja, jeg tror at denne milliarden kommer p\u00e5 plass. Jeg tror ogs\u00e5 at denne milliarden vil bli til gagn for n\u00e6ringssvake omr\u00e5der som faktisk trenger disse pengene. Jeg har full tillit b\u00e5de til statsr\u00e5d Gabrielsen og Regjeringa for \u00f8vrig til at dette blir fulgt opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-09"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt en interessant debatt. Det har v\u00e6rt mange gode innlegg, og det kommer ogs\u00e5 sikkert gode innlegg etter mitt innlegg n\u00e5. Jeg synes representanten Johnny Ingebrigtsen egentlig sa det veldig godt: Vi vil alle det samme. Det vi vil, er \u00e5 \u00f8ke sikkerheten og respekten for sj\u00f8en \u2013 \u00f8ke sikkerheten for dem som er til sj\u00f8s. S\u00e5nn som situasjonen er akkurat n\u00e5, er det vel ikke s\u00e5 veldig mye det er flertall for, men det er et forslag som det virkelig kan blir flertall for, og det er forslag nr. 4, dersom man gj\u00f8r en endring i forslaget, som representanten Gundersen var inne p\u00e5 \u2013 rett og slett at man setter punktum etter \u00absj\u00f8en\u00bb og stryker \u00abherunder p\u00e5bud om bruk av flyteutstyr\u00bb. Da f\u00e5r regjeringen muligheten til \u00e5 komme tilbake til Stortinget med en helhetlig strategi og en helhetlig plan for \u00e5 \u00f8ke sikkerheten til sj\u00f8s. Da vil samtlige partier ogs\u00e5 ha muligheten til eventuelt \u00e5 fremme forslag i s\u00e5 m\u00e5te \u2013 man f\u00e5r en bred og helhetlig debatt. Det tror jeg vil gagne saken, og da vil ogs\u00e5 Stortinget i denne saken gj\u00f8re en spesielt klok og fornuftig beslutning. Min oppfordring til representanten Pollestad, som kommer etter meg p\u00e5 talerlisten, er \u00e5 avklare om man kan g\u00e5 inn for en s\u00e5nn endring. S\u00e5 er det vist til Arbeiderpartiets forslag og en del eksempler p\u00e5 hvor uklart det er. Her er et eksempel: Ligger man ute i en sm\u00e5b\u00e5t i Saltstraumen og driver gjennom Saltstraumen uten \u00e5 ha verken motor p\u00e5 eller \u00e5rene ute, kan man oppn\u00e5 en hastighet p\u00e5 20 knop. Da vil jeg anbefale \u00e5 bruke redningsvest, selv om det ikke st\u00e5r i loven. Dette er et uklart forslag. Har man en b\u00e5t p\u00e5 7,99 meter, skal man bruke redningsvest. Har man en b\u00e5t p\u00e5 8,01 meter, trenger man ikke \u00e5 bruke redningsvest. Det blir for meg litt underlig, og man mister det som forh\u00e5pentligvis egentlig er intensjonen i Arbeiderpartiets forslag, at man oppfordrer folk til \u00e5 bruke redningsvest. Det er det vi alle er enige om. Ser man p\u00e5 statistikken, b\u00f8r man vel egentlig bare innf\u00f8re en lov om at menn i sin beste alder, dvs. over 40 \u00e5r, bruker redningsvest, og alle andre trenger ikke \u00e5 gj\u00f8re det \u2013 ut fra statistikken. Men det er statistikken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Vekst og verdiskaping er viktig for \u00e5 sikre velstanden i samfunnet v\u00e5rt \u2013 og i tillegg for statens inntekter. En har fra Fremskrittspartiets side lenge p\u00e5pekt at en m\u00e5 ha gode rammevilk\u00e5r for norsk n\u00e6ringsliv og norsk industri for \u00e5 skape verdier i Norge \u2013 spesielt i konkurranse med utlandet, der skatteniv\u00e5et og l\u00f8nningene ofte ligger litt lavere. Da m\u00e5 en sikre at norsk n\u00e6ringsliv er konkurransedyktig. Vi ble derfor veldig glade da regjeringen under et annet partis landsm\u00f8te fant det viktig \u00e5 si at de ville komme med en pakke for \u00e5 stimulere n\u00e6ringslivet til \u00e5 investere mer, til \u00e5 drive mer forskning og til \u00e5 sikre overskuddene gjennom lavere beskatning. Dessverre viste det seg at dette ikke var noe som kom til \u00e5 bli fulgt opp i revidert budsjett, som Stortinget n\u00e5 skal behandle. Det er noe som f\u00f8rst skal gjennomf\u00f8res under en ny regjering for 2014-budsjettet. Da blir jeg litt betenkt, for hvis en allerede n\u00e5 ser at situasjonen i norsk n\u00e6ringsliv er urimelig eller uheldig p\u00e5 grunn av at n\u00e6ringslivet taper konkurransekraft, ville jeg tro det fornuftige var \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak n\u00e5 n\u00e5r man har anledning, og ikke skyve l\u00f8sningene et halvt til ett \u00e5r fram i tid \u2013 s\u00e5nn som regjeringen dessverre gj\u00f8r. Det er ofte s\u00e5nn at n\u00e5r politikere klarer \u00e5 definere et problem, kommer virkemidlene for \u00e5 l\u00f8se problemet litt for sent inn. Her kunne Stortinget faktisk gjort vedtak som f\u00f8rte til at en l\u00f8ste problemene raskere enn det regjeringen legger opp til. N\u00e5 har vi revidert budsjett til behandling. Da kan vi endre p\u00e5 rammebetingelsene, vi kan gj\u00f8re endringer i skattesystem, vi kan gj\u00f8re endringer i forskningssatsingen, og vi kan gj\u00f8re endringer som stimulerer til mer investering \u2013 i tr\u00e5d med det som regjeringen selv har hevdet trengs i dette landet. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Ville finansministeren v\u00e6rt forn\u00f8yd, og ville han oppfordret stortingsflertallet til \u00e5 gj\u00f8re endringer allerede i revidert budsjett \u2013 i tr\u00e5d med det han sier norsk \u00f8konomi trenger?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har bare kort lyst til \u00e5 si \u2013 som jeg ogs\u00e5 nevnte i innlegget tidligere i dag \u2013 at n\u00e5r det gjelder det \u00e5 f\u00e5 ned antall d\u00f8dsulykker p\u00e5 veiene, nevnte jeg bl.a. utbedring av sideterreng, fokus p\u00e5 kj\u00f8reatferd, midtrekkverk, breddeutvidelse, dobbel, gul sperrelinje og rumlefelt. Dette er gode tiltak, som ogs\u00e5 har f\u00f8rt til at det \u2013 uten bruk av ATK \u2013 har blitt slik at vi allerede har f\u00e5tt nullvisjonen innfridd p\u00e5 rv. 2 mellom Kongsvinger og Sverige. Dette er vel det svaret jeg kan gi representanten Eidsvoll Holm\u00e5s p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let han stilte.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det sies at det er ingen r\u00f8yk uten ild, og selv om det i denne saken ikke er blitt full varme, ulmer det kraftig. Sykemeldinger og varslede rettssaker tyder p\u00e5 at arbeidsmilj\u00f8et ikke er som det burde v\u00e6re. Det er bekymringsfullt i et s\u00e5 viktig, n\u00f8ytralt og objektivt forvaltningsorgan som Luftfartstilsynet skal v\u00e6re, og dette kan g\u00e5 ut over sikkerheten innenfor norsk luftfart. Vil statsr\u00e5den treffe tiltak for \u00e5 rydde opp i forholdene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-15"}
+{"label": "1", "text": "Nysalderingen som Stortinget i dag behandler, gir f\u00f8rst og fremst uttrykk for \u00e9n ting, og det er at norsk \u00f8konomi g\u00e5r sv\u00e6rt godt. Man har alts\u00e5 f\u00e5tt 65\u00a0milliarder\u00a0kr mer i inntekt enn det man hadde forutsatt. Det er klart at det er gode nyheter. Samtidig er det er par ting man skal tenke gjennom. For det f\u00f8rste skal man tenke gjennom om dette er noe som kan vedvare over tid. Det er s\u00e6rlig to forhold i norsk \u00f8konomi som det er grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5. Det ene er at kapasiteten er nesten fullt utnyttet. Det betyr at det m\u00e5 v\u00e6re en hovedoppgave \u00e5 frigj\u00f8re ledige hender, f\u00e5 de som ikke er i arbeid, i arbeid, slik at man har mulighet til \u00e5 videreutvikle velferdsstaten. Velferdsstaten trenger ledige hender, og n\u00e5r \u00f8konomien g\u00e5r p\u00e5 h\u00f8ygear, som den har gjort i det \u00e5ret vi snart har bak oss, betyr det at det er en kjempeutfordring ikke bare for Stortinget, men ogs\u00e5 for Regjeringen, for det norske n\u00e6ringslivet og for offentlig sektor \u00e5 s\u00f8rge for at man klarer \u00e5 f\u00e5 flere hender i arbeid. Det andre er at dette viser hvor ekstremt s\u00e5rbar norsk \u00f8konomi er. Store deler av ekstrainntektene skyldes aktivitet knyttet til olje- og gassproduksjonen. Det betyr at norsk \u00f8konomi gjennom denne salderingen med all mulig tydelighet viser hvor stor usikkerhet som ligger ikke bare i anslagene p\u00e5 oljeprisen, men ogs\u00e5 i dollarkursen. Hvis det hadde v\u00e6rt fall i oljeprisen eller dollaren hadde v\u00e6rt mye lavere, kunne dette godt ha v\u00e6rt motsatt. Det viser hvor ekstremt s\u00e5rbar norsk \u00f8konomi er, og hvor ekstremt avhengig vi er av \u00e5 ha h\u00f8ye oljeinntekter. Det SV gjennom mange \u00e5r har tatt til orde for, nemlig en omlegging fra investering i Nordsj\u00f8en til investering i fastlandsproduksjonen og investering i kunnskaps\u00f8konomien, vises med all mulig tydelighet i det salderte budsjettet som n\u00e5 ligger foran oss. Jeg skal ikke ta opp hele denne debatten, men bare peke p\u00e5 \u00e9n ting: Jeg er enig i det som i utgangspunktet kan virke som ganske n\u00f8kterne anslag fra Regjeringen, som gj\u00f8r at man n\u00e5 f\u00e5r en betydelig h\u00f8yere inngang av penger enn det man egentlig kunne ha forutsatt, fordi man alts\u00e5 utmerket godt kunne hatt den motsatte situasjonen hvis oljeprisen og dollarkursen hadde v\u00e6rt lavere. Det betyr at det \u00e5 ha n\u00f8kternhet i forhold til hvilke anslag man i utgangspunktet skal legge fram for Stortinget, er klokt. Det er bedre \u00e5 f\u00e5 et betydelig pluss enn \u00e5 f\u00e5 et betydelig minus. Jeg vil likevel bare understreke et viktig poeng, nemlig at dette budsjettet med all mulig tydelighet viser \u2013 det m\u00e5 Regjeringen i st\u00f8rre grad n\u00e5 ta alvorlig \u2013 at hele \u00f8konomien i realiteten hviler p\u00e5 to priser, nemlig prisen p\u00e5 olje og prisen p\u00e5 dollar. I tidligere nysalderingsdebatter her i Stortinget har det v\u00e6rt till\u00f8p til betydelig omkamp om politiske saker. Det var s\u00e6rlig tydelig under sentrumsregjeringen, som tok opp en veistump her og en veistump der. Det er heldigvis ikke slik i dette nysalderte budsjettet. Dette er i all hovedsak pluss og minus. Det setter SV pris p\u00e5. Vi har likevel sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet funnet rom for \u00e5 rette opp noe av det som har v\u00e6rt n\u00f8dvendig knyttet til utdanningsbudsjettet. Det er naturlig \u00e5 tenke seg at det blir lagt inn i nysalderingen. Det er SV glad for. Utover dette har vi ingen kommentarer. Vi st\u00e5r sammen med de andre partier som er nevnt her, om de forslagene som det er referert til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet synes det er greit at denne saken vedlegges protokollen, i og med at det likevel kommer en stortingsmelding om lokaldemokrati. N\u00e5r Fremskrittspartiet \u00f8nsket \u00e5 ta opp en del saker p\u00e5 en del viktige punkter hvor vi ser at vi har utfordringer, var det s\u00e6rlig basert p\u00e5 de erfaringene vi gjorde oss i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2007. Det gjelder ikke minst valgfusk. Vi gjorde oss noen erfaringer ved valget i 2007 som tilsier at vi b\u00f8r klargj\u00f8re en del regler innenfor valgloven, og kanskje ogs\u00e5 skjerpe strafferammen for valgfusk - ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 suspendere politikere som er mistenkt for valgfusk, i perioden frem til saken er avsluttet. Forslaget om felles valgdag for henholdsvis stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg er ogs\u00e5 noe vi vil ta opp p\u00e5 et senere tidspunkt i forbindelse med stortingsmeldingen om lokaldemokrati, og ogs\u00e5 i andre sammenhenger. Vi ser \u00e5penbart gode grunner for at vi skal g\u00e5 i den retningen. Politikere fra andre partier, inkludert regjeringspartiene, har tenkt i de samme baner. Det er riktig at det er en del andre forslag i dette dokumentet som g\u00e5r p\u00e5 stemmerett for innvandrere. Vi har en situasjon i Norge i dag hvor man som innvandrer til Norge automatisk f\u00e5r stemmerett etter en botid p\u00e5 tre \u00e5r. Fremskrittspartiet mener for det f\u00f8rste at det er en merkelig forskjell mellom stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg. Men dernest mener vi ogs\u00e5 at all den tid vi har store integreringsutfordringer i forbindelse med en del innvandrergrupper, er det unaturlig at det er botid alene som skal v\u00e6re avgj\u00f8rende for stemmeretten ved lokal- og fylkestingsvalg. Det mest naturlige hadde v\u00e6rt - mener Fremskrittspartiet - \u00e5 knytte det til statsborgerskapet, i likhet med ved stortingsvalg. Dermed har man en klar og fornuftig inndeling som faktisk langt p\u00e5 vei er det vanligste i demokratiske land. Vi tar ogs\u00e5 opp problemstillinger n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nnskvotering. Det man ofte opplever som et problem b\u00e5de i forbindelse med nominasjonsprosesser ved lokalvalg og ogs\u00e5 i tiden etterp\u00e5, n\u00e5r posisjoner skal fordeles, er at kvinner m\u00e5 p\u00e5ta seg veldig mange verv og derfor ofte kvier seg for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 valgliste. Ofte har det en virkning som er stikk i strid med det som var hensikten med den endringen som i sin tid ble gjort i kommuneloven. Fremskrittspartiet mener det er helt uholdbart \u00e5 legge f\u00f8ringer for demokratiet som g\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8nn, etnisitet og seksuell legning - denne type kriterier som i realiteten vil v\u00e6re til hinder for en fri demokratiut\u00f8velse. Vi ser ogs\u00e5 at dette strekkes lenger, ikke minst s\u00e5 vi at likestillings- og diskrimineringsombudet, Beate Gang\u00e5s, i forbindelse med valget i 2007 kom med temmelig ekstreme uttalelser, etter mitt skj\u00f8nn, da hun oppfordret velgerne til \u00e5 stemme ut hvite, heteroseksuelle menn mellom 40 og 50 \u00e5r uten nedsatt funksjonsevne. Dette sa hun i Aftenposten den 6. september 2007. Det viser en utvikling som sett fra Fremskrittspartiets st\u00e5sted er sv\u00e6rt problematisk, fordi man i \u00f8nsket om \u00e5 f\u00e5 til en mest mulig s\u00e5kalt rettferdig fordeling av politiske verv ut fra disse kriteriene, er villig til \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 demokratiet. For det er i realiteten det jeg oppfatter at man gj\u00f8r, dersom man lar den type forhold som seksuell legning, etnisk bakgrunn eller kj\u00f8nn g\u00e5 foran den frie demokratiut\u00f8velsen. Hvis det er det man \u00f8nsker, kunne man be Statistisk sentralbyr\u00e5 om \u00e5 gjennomf\u00f8re valgene, og s\u00e5 kunne vi trekke oss tilbake og f\u00e5 en statistisk fordeling som m\u00e5tte v\u00e6re etter likestillingsombudets \u00f8nske. Men det er selvf\u00f8lgelig ikke det vi ser for oss, og det er selvf\u00f8lgelig ikke det noen av oss \u00f8nsker. Derfor m\u00e5 vi tr\u00e5 veldig varsomt n\u00e5r en f\u00e5r inn denne type bestemmelser i lovverket, som jeg oppfatter \u00e5penbart er til hinder for det frie demokratiet. Det er alts\u00e5 ikke den type klassifisering som g\u00e5r p\u00e5 etnisitet, seksuell legning eller kj\u00f8nn som skal v\u00e6re avgj\u00f8rende, men det at man faktisk er engasjert i politikk, at man \u00f8nsker \u00e5 drive med politikk, og at man tror og mener man kan gj\u00f8re det til beste for enten land, fylke eller sine respektive kommuner. Men som sagt: Fremskrittspartiet ser seg forn\u00f8yd med at saken i denne sammenhengen vedlegges protokollen. Vi vil forf\u00f8lge disse temaene ved senere anledninger der det er egnet, s\u00e6rlig i forbindelse med stortingsmeldingen om lokaldemokrati.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Vi har de siste ukene sett oppslag i noen av landets aviser om at de aller rikeste i Norge blar opp relativt store pengebel\u00f8p til Fremskrittspartiet. Det er fullt forst\u00e5elig, for med Fremskrittspartiets skattepolitikk ville f.eks. Stein Erik Hagen tjent 13 mill. kr. P\u00e5 bakgrunn av det er det kanskje ikke s\u00e5 rart at b\u00e5de han og hans venner punger ut. For disse er det n\u00e6rmest en utgift til inntekts ervervelse. Noen av oss mener at i det norske samfunnet er det relativt sm\u00e5 forskjeller. Vi ser at alle Fremskrittspartiets forslag, b\u00e5de i revidert budsjett, statsbudsjettet og ogs\u00e5 i Fremskrittpartiets program, vil f\u00f8re til st\u00f8rre forskjeller i det norske samfunnet. Mener representanten Leirstein at store forskjeller mellom folk er bra, eller er det ikke bra?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-19"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst: Jeg tror representanten Lysbakken b\u00f8r slappe litt av n\u00e5r han er redd for bemanningsnorm innenfor eldreomsorgen. Det er noe som det n\u00e5 jobbes med, som statsr\u00e5den ogs\u00e5 ga klart uttrykk for. Men det er veldig hyggelig at Lysbakken, som var imot dette i \u00e5tte \u00e5r, plutselig har blitt for det etter at han havnet utenfor regjeringskontorene. Det er godt at det g\u00e5r opp noen lysglimt for en n\u00e5r en kommer p\u00e5 utsiden av regjeringskontorene og ut i den virkelige verdenen og ser seg om, for jeg er helt enig i at det er store utfordringer med bemanningen i eldreomsorgen. Det har jeg sett p\u00e5 alle de reisene jeg har v\u00e6rt p\u00e5, og derfor jobber regjeringen med det, og det er en del av regjeringsplattformen. Det er litt lystig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 representanten Lysbakken, for i de fleste saker pr\u00f8ver Lysbakken \u00e5 stille seg p\u00e5 kommunenes og lokalpolitikernes side og er opptatt av at lokaldemokratiet m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 styre og bestemme, men i det \u00f8yeblikket lokalpolitikerne og lokaldemokratiet ikke gj\u00f8r det Lysbakken vil at de skal gj\u00f8re, som f.eks. med skolehelsetjenesten, skal den samme Lysbakken komme hit og overstyre disse lokalpolitikerne som ikke gj\u00f8r det Lysbakken mener at de skulle gjort. Da er det vel bedre heller \u00e5 gj\u00f8re som vi sier, f.eks. med eldreomsorgen, hvor man ser det som representanten Tove Karoline Knutsen og andre sier, at det er store forskjeller der ute. Det har det v\u00e6rt i de \u00e5tte \u00e5rene som den forrige regjeringen satt og styrte. Det er noe av det vi faktisk \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med n\u00e5, og derfor kommer vi med friske midler til en ny fors\u00f8ksordning. Jeg sitter tilfeldigvis ogs\u00e5 i kommunestyret, og da saken ble tatt opp i kommunestyret mitt, stemte selvf\u00f8lgelig kommunestyret forslaget ned, med 17 mot 16 stemmer, med Arbeiderpartiet og de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene i flertall. Men etter voteringen kom flere arbeiderpartirepresentanter bort og sa at de var lei seg, fordi de egentlig ville st\u00f8tte forslaget. Det er tydeligvis blitt s\u00e5nn i Arbeiderpartiet at man ikke kan stemme for gode forslag i en del kommuner, man skal stemme imot, fordi man ikke liker det som kommer fra et annet politisk st\u00e5sted enn det man selv representerer. Det er jo trist, for det betyr at innbyggerne i min hjemkommune, Bamble, f\u00e5r 9,9 mill. kr mindre til eldreomsorg enn de kunne f\u00e5tt hvis de hadde f\u00e5tt mulighet til \u00e5 bli med i denne regjeringens fors\u00f8ksordning. Det er noe Fremskrittspartiet har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass. Jeg synes det er litt trist \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 at man er veldig opptatt av forskjellene, at man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med forskjellene, men at man ikke har noen l\u00f8sning p\u00e5 hvordan man skal gj\u00f8re noe med forskjellene. Vi mener i hvert fall at vi har en l\u00f8sning og foresl\u00e5r en l\u00f8sning, men den vil noen for enhver pris stemme imot. Det er synd, for denne l\u00f8sningen ville gitt mer penger til eldreomsorgen rundt omkring i kommunene, som sliter, og derigjennom ogs\u00e5 bedre bemanning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-12"}
+{"label": "0", "text": "Slik jeg h\u00f8rer det n\u00e5, \u00f8nsker representanten \u00e5 forskuttere de forslagene som de fire partiene vil legge fram. Det synes jeg er litt for tidlig. Jeg mener det ryddigste n\u00e5 er at man f\u00f8rst f\u00e5r presentere forslagene, og s\u00e5 skal man diskutere dem i etterkant av det. Jeg mener det er flere veier til m\u00e5let, og det som er m\u00e5let, er \u00e5 f\u00e5 til en bedre konkurranse p\u00e5 dagligvaremarkedet. Jeg synes det var positivt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 nyhetene i dag at f.eks. netthandelen \u00f8ker, og at flere akt\u00f8rer vokser innenfor det segmentet. Det betyr at det da blir noe mer konkurranse i sektoren, og det ser ut til \u00e5 v\u00e6re et segment som ogs\u00e5 kan vokse i \u00e5rene som kommer. Vi skal ta mange diskusjoner om dette n\u00e5r den tid kommer, men jeg synes det er rett at de fire partiene f\u00e5r legge det fram f\u00f8rst.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-10-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne f\u00f8lge opp dette med skatter og avgifter. Er statsministeren enig i at n\u00e5r det gjelder sammenlikningen med Danmark, Finland og Sverige, er det en vesensforskjell fra Norge, idet v\u00e5re naboland ikke har overskudd i sine statsbudsjetter, mens Norge n\u00e5 har over 200 milliarder kr i overskudd? Og \u2013 som statsministeren selv sa \u2013 det er ikke mangel p\u00e5 penger som er hindringen for en del, det er mangel p\u00e5 arbeidskraft. Hvorfor i all verden er det da galt \u00e5 gjennomf\u00f8re en del betydelige avgiftslettelser og skattelettelser for folk flest? Samtidig som man i revidert nasjonalbudsjett gj\u00f8r det klart at overskuddet g\u00e5r opp med titalls milliarder kroner, f\u00e5r det norske folk n\u00e5 beskjed om at bensinprisen har g\u00e5tt opp. Hvorfor i all verden kan ikke Regjeringen v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 benytte en del av overskuddet til \u00e5 sette ned skatter og avgifter? Det beh\u00f8ver ikke \u00e5 g\u00e5 ut over noen andre utgiftsomr\u00e5der om man gj\u00f8r det. Vi har en mulighet som ingen av de andre har, til faktisk \u00e5 sette ned skatter og avgifter, slik at folk flest f\u00e5r en fordel av at det er en god \u00f8konomi. Vi hadde ogs\u00e5 hatt muligheten til \u2013 som vi foreslo \u2013 \u00e5 dele ut aksjer i Statoil til det norske folk istedenfor \u00e5 ta betalt for dem for annen gang. Mitt andre sp\u00f8rsm\u00e5l: Statsministeren sier at l\u00e6rerne har f\u00e5tt et velfortjent l\u00f8nnsl\u00f8ft. Er statsministeren enig i, n\u00e5r de har v\u00e6rt s\u00e5 fornuftige som han selv skryter av n\u00e5r det gjelder l\u00e6rerne, at det er p\u00e5 tide i den kommende langtidsperioden \u00e5 s\u00f8rge for at sykepleiere og hjelpepleiere f\u00e5r et tilsvarende velfortjent l\u00f8nnsl\u00f8ft, slik at vi gjennom l\u00f8nnsfastsettelsen sikrer tilgang p\u00e5 den arbeidskraften innenfor denne sektoren som kommer til \u00e5 bli n\u00f8dvendig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 takke for muligheten til en viktig debatt, fordi dette handler p\u00e5 mange m\u00e5ter om hvordan de store pengene og de store strukturene virker hemmende eller fremmende p\u00e5 viktige politiske m\u00e5lsettinger, p\u00e5 klima, milj\u00f8 og p\u00e5 arbeidstakerrettigheter. I Norge har vi ikke bare en sv\u00e6rt lang tradisjon for arbeidstakerrettigheter, men det er ogs\u00e5 faktisk slik at det hos oss har medf\u00f8rt at landet har blitt sivilisert, godene og makta har blitt fordelt, og det har v\u00e6rt sv\u00e6rt effektivt og vellykket for landet ogs\u00e5 rent \u00f8konomisk. S\u00e5 dette er en m\u00e5te \u00e5 agere p\u00e5 som gj\u00f8r at land fungerer mer vellykket. I mai 2009 lanserte Norge \u00abdecent work\u00bb-strategien. Det var dav\u00e6rende arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen som gjorde det. Der holdt ogs\u00e5 den norske regjeringen fram at man skulle sikre denne type rettigheter i all politikk, i utenrikspolitikk og handelspolitikk. Det er uhyre viktig, fordi, som det heter p\u00e5 godt norsk, \u00abmoney talks\u00bb. Og hvordan v\u00e5re penger og v\u00e5r kj\u00f8pekraft snakker i verden, og hva slags utvikling det fremmer eller hemmer, er sv\u00e6rt viktig. Min medrepresentant Gullv\u00e5g og jeg var med arbeids- og sosialkomiteen i tre afrikanske land for \u00e5 f\u00f8lge denne \u00abdecent work\u00bb-strategien n\u00e5 i september. Vi bes\u00f8kte bl.a. i Etiopia en roseprodusent som f\u00f8lger \u00abdecent work\u00bb-strategien og ogs\u00e5 \u00abfair trade\u00bb-strategien, der arbeidstakerne f\u00e5r skikkelige l\u00f8nnsvilk\u00e5r, og der man sikrer at farlige plantevernmidler ikke eksisterer. P\u00e5 denne m\u00e5ten sikrer de god utvikling i sitt omr\u00e5de, men de sikrer ogs\u00e5 at vi i Europa og i Norge kan kj\u00f8pe blomster som vi med god samvittighet kan gi bort ved dertil egnede anledninger. Da snakker jo v\u00e5re penger, og v\u00e5re penger s\u00f8rger for en god utvikling i andre land, og det er sv\u00e6rt viktig at vi gj\u00f8r dette. Da \u00abdecent work\u00bb-strategien ble lansert her i Oslo i mai 2009, var ogs\u00e5 generalsekret\u00e6ren i WTO, Lamy, til stede og holdt en tale. Den har jeg merket meg, for den utfordret oss som er politikere, ganske kraftig. Han viste til at Verdens handelsorganisasjon har en masse regler, og det m\u00e5 de selvf\u00f8lgelig ha. De har ogs\u00e5 sanksjonsmuligheter n\u00e5r noen land bryter reglene som gjelder handel og beskyttelse av den type interesser. S\u00e5 viser han til at man i ILO, som er FNs arbeidstakerrettighets- og \u00abdecent work\u00bb-organisasjon \u2013 hvis vi kan kalle den det \u2013 har en mengde konvensjoner, som de fleste land faktisk har sluttet seg til, ikke bare kjernekonvensjonene som handler mest om basistingene p\u00e5 arbeidsmarkedet. Sv\u00e6rt mange land har sluttet seg til disse, uten at det egentlig f\u00e5r noen s\u00e6rlig effekt. ILO har ingen sanksjonsmuligheter overfor land som bryter sine forpliktelser i ILO. Lamy ga oss som politikere en utfordring, og den var som f\u00f8lger: Hvis man er opptatt av arbeidstakerrettigheter \u2013 det sa han at han var, og det tror jeg ham p\u00e5 \u2013 fordi man ser at det er en form for rettighet som skaper utvikling, m\u00e5 man sikre at man har noen sanksjonsmuligheter knyttet til forpliktelsene ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder arbeidstakerrettigheter. Hvordan dette skal gj\u00f8res, er jo et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Om det vil v\u00e6re riktig \u00e5 gj\u00f8re det innenfor Verdens handelsorganisasjon eller ILO, skal jeg ikke engang spekulere p\u00e5. Men det jeg er veldig glad for, er at den norske regjeringen har sluttet seg til en strategi der man p\u00e5 eget initiativ velger \u00e5 si at p\u00e5 alle omr\u00e5der der vi forholder oss til utenverdenen, skal vi fremme disse viktige m\u00e5lsettingene, ikke bare n\u00e5r det gjelder arbeidstakerrettigheter, men ogs\u00e5 \u00e5 utvide det utover det perspektivet n\u00e5r det gjelder milj\u00f8 og b\u00e6rekraft. Til slutt: Jeg m\u00e5 si at jeg er ganske rystet over innlegget fra representanten Rytman, som mener at det verste man kan oppleve, er \u00abikke \u00e5 bli utnyttet\u00bb. Det er en p\u00e5stand som jeg hadde h\u00e5pet jeg skulle slippe \u00e5 h\u00f8re i denne salen. Det betyr jo at det er total mangel p\u00e5 forst\u00e5else for anstendige arbeidsvilk\u00e5r i Fremskrittspartiet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-22"}
+{"label": "0", "text": "Det er jo slik at Sverige har halvert sin saltbruk. Finland har redusert enda mer, og man vet at det ikke brukes salt verken i USA eller i Canada. Disse landene er alle arktiske land som har vesentlige likheter med Norge. Det er ogs\u00e5 land som tenker trafikksikkerhet i vesentlig grad. Hvordan kan det ha seg at Norge har et s\u00e5 annerledes utgangspunkt for \u00e5 behandle salt p\u00e5 sine veier enn hva man har i de andre landene som h\u00f8rer hjemme i det samme arktiske omr\u00e5det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg setter ogs\u00e5 stor pris p\u00e5 Kristelig Folkepartis engasjement for fattigdom. Det deler vi. SV er ogs\u00e5 ut\u00e5lmodige. Jeg har jo n\u00e5 litt erfaring b\u00e5de fra posisjon og fra opposisjon, og vet at jeg har f\u00e5tt til atskillig mer i posisjon enn det jeg gjorde i opposisjon, da Kristelig Folkeparti satt i regjering. Det gjelder bl.a. l\u00f8ftet i bost\u00f8tten og i de laveste ytelsene i folketrygden som vi har f\u00e5tt til n\u00e5, som faktisk er et milliardl\u00f8ft for de aller fattigste. Det er viktig. Men vi skal jobbe videre med nye tiltak. Spesielt n\u00e5r Regjeringen n\u00e5 skal g\u00e5 gjennom Fordelingsutvalgets innstilling, er det kjempeviktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass flere tiltak. For det er behov for det. SV skal v\u00e6re drahjelp for disse tiltakene, og inviterer ogs\u00e5 til samarbeid om det n\u00e5r vi skal jobbe fram store, mer strukturelle tiltak og enkelttiltak i forbindelse med behandlingen av Fordelingsutvalgets innstilling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-08"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Gjermund Hages\u00e6ter, \u00c5ge Starheim, Bente Thorsen og meg selv har jeg gleden av \u00e5 fremsette et forslag om \u00e5 forhindre at det gis oppholds- og arbeidstillatelse til imamer med tilknytning til totalit\u00e6re, islamistiske regimer som dermed ikke respekterer eller praktiserer religionsfrihet og de universelle menneskerettighetene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg mener det ikke er noen dekning for \u00e5 si at regjeringen kutter i klimaforskningen gjennom budsjettet. Det er selvf\u00f8lgelig mulig \u00e5 mene at vi burde \u00f8ke mer p\u00e5 klimaforskning. Det er en diskusjon jeg gjerne tar, for jeg vil sl\u00e5ss for mer til klimaforskning i mange kanaler. Jeg synes det er viktig. Jeg mener at det ikke er dekning for \u00e5 si at regjeringen kutter i det. La meg ogs\u00e5 si, siden dette er en debatt vi har ganske ofte i Stortinget, at dette p\u00e5peker det vesentlige at det ikke er tilfeldig at hun sier dette. De underliggende etatene til mitt departement, enten det er Klima- og forurensingsdirektoratet eller Direktoratet for naturforvaltning, riksantikvaren eller andre, har f\u00e5tt beskjed om at de skal gi beskjed om sine faglige st\u00e5steder, og s\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re det i media. Hver gang H\u00f8yre liker dette, er det flott. Hver gang H\u00f8yre derimot misliker det som sies fra en av disse underliggende etatene, ropes det p\u00e5 forbud, sensur og til og med kanskje p\u00e5 disse ledernes avgang. Jeg skulle veldig gjerne \u00f8nske at H\u00f8yre gjorde seg opp en prinsipiell vurdering av dette, for det ville klargj\u00f8re denne debatten mye mer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Som representanten Geir-Ketil Hansen ogs\u00e5 har sagt tidligere i debatten, er SV bekymret for tendensene til at vi kan f\u00e5 en todeling i norsk \u00f8konomi mellom en oljesektor uten bremser og et n\u00e6ringsliv i Fastlands-Norge som m\u00f8ter stadig t\u00f8ffere vilk\u00e5r n\u00e5r de skal konkurrere mot utlandet. Derfor m\u00e5 vi framover ha en diskusjon om hvordan vi skal s\u00f8rge for at ikke veksten i \u00e9n del av v\u00e5r \u00f8konomi skaper problemer for andre deler av \u00f8konomien. S\u00e5 tror jeg at Fremskrittspartiets alternative handlingsregel \u2013 som jeg regner med at dette var et slags salgsframst\u00f8t for \u2013 fortsatt har betydelig potensial for klargj\u00f8ring. Det er i hvert fall uklart for meg akkurat hva partiet foresl\u00e5r vi skal kunne bruke penger p\u00e5, og ikke. SV mener dagens niv\u00e5 p\u00e5 pengebruk har tjent oss vel, samtidig som vi er \u00e5pne for diskusjoner om hvordan vi kan balansere forbruket mellom ulike n\u00e6ringer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er for d\u00e5rlig tid i et sp\u00f8rretimesp\u00f8rsm\u00e5l til \u00e5 g\u00e5 kritisk gjennom en rapport og si om den kan avdekke nye ting i de norske fiskeriene. I svaret snakker statsr\u00e5den om at investeringsniv\u00e5et g\u00e5r i b\u00f8lger, og at fl\u00e5tefornyelsen tallmessig har v\u00e6rt dominert av fart\u00f8y under 15 meter, men dette sier jo lite om fangstkapasiteten. Hvis 80 pst. av investeringene i perioden 1985-1999 har g\u00e5tt til den havg\u00e5ende fl\u00e5te, inneb\u00e6rer det en stor \u00f8kning av fangstkapasiteten og et press p\u00e5 ressursene. Kan statsr\u00e5den bekrefte at fangstkapasiteten i den havg\u00e5ende fl\u00e5te har g\u00e5tt ned? S\u00e5 vil jeg da \u2013 sj\u00f8l om det er kort tid \u2013 knytte noen kommentarer til det statsr\u00e5den sier om at det skal legges vekt p\u00e5 fornying av fl\u00e5ten i Nord-Norge. If\u00f8lge de tallene jeg sitter med fra 1985-1999, har 70 pst. av investeringene g\u00e5tt til fart\u00f8y i S\u00f8r-Norge, og i \u00e5r \u2013 siden det skal legges vekt p\u00e5 det n\u00e5 \u2013 er bare tre av de minst 23 fart\u00f8yene p\u00e5 over 34 meter som bygges, fra Nord-Norge. Tror statsr\u00e5den at de tallene er noenlunde riktige, og hva gj\u00f8r man i s\u00e5 fall med det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er fristet til \u00e5 si som inngang her at det er vel snarere slik at regjeringen b\u00f8r skjerpe seg litt n\u00e5r det gjelder \u00e5 bidra til kollektivtransporten i de store byene. Denne saken gjelder forlengelse av en ordning med ekstra transportskatt p\u00e5 Nord-J\u00e6ren. Regjeringen er \u00e5penbart for slik ekstraskatt \u2013 og en forlengelse av slik ekstraskatt \u2013 og H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti er \u00e5penbart ogs\u00e5 for slik ekstraskatt og for forlenget innkreving av slik ekstraskatt. Det er Fremskrittspartiet imot. For innbyggerne i dette omr\u00e5det vil den samlet i perioden fra 1998 frem til 2015 bli p\u00e5 over 5 mrd. 2011-kroner. Vi i Fremskrittspartiet arbeider for \u00e5 redusere, ikke \u00f8ke, skattene. Fremskrittspartiet mener at staten skal finansiere veibygging. Vi mener at oljepenger skal brukes til infrastruktur, til vei og til bane. Fremskrittspartiet er imot regionale bomringer for \u00e5 finansiere transportsystem der det inng\u00e5r b\u00e5de statlige, fylkeskommunale og kommunale prosjekter og tiltak. Vi mener at staten skal \u2013 og b\u00f8r \u2013 ta et langt st\u00f8rre ansvar for et samlet transportsystem i de st\u00f8rste byene. Stavanger-regionen er ett av disse byomr\u00e5dene. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Vi avviser forlenget bompengebruk, og vi \u00f8nsker en egen sak om gjennomf\u00f8ring av riksveiprosjektene i omr\u00e5det basert p\u00e5 statlig finansiering. For \u00f8vrig henviser jeg til v\u00e5re merknader i saken. Jeg vil likevel si noen ord om den s\u00e5kalte bel\u00f8nningsordningen som regjeringen bruker for \u00e5 tildele statlige kollektivmidler. Fremskrittspartiet \u00f8nsker ordninger med statlig likebehandling basert p\u00e5 behov for transport, ikke basert p\u00e5 spesielle krav om transportform og restriksjoner. I v\u00e5rt alternative forslag til statsbudsjett for 2012 la vi inn 500 mill. kr til ekstra statlig kj\u00f8p av kollektivtransport i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. For Stavanger\u2013Sandnes-omr\u00e5det ville dette gitt 65 mrd. kr \u00e5rlig. Det er n\u00f8dvendig med bedre l\u00f8sninger for kollektivtransport i storbyomr\u00e5dene. Behovet for kollektivtransport m\u00e5 dekkes b\u00e5de gjennom veibaserte og gjennom jernbanebaserte l\u00f8sninger. Vi vil spesielt peke p\u00e5 at s\u00e5kalte bybaner, moderne trikk, som ikke kan kobles til et nasjonalt jernbaneverk, etter Fremskrittspartiets mening er en lite egnet kollektivl\u00f8sning. I de st\u00f8rste norske byene er moderne, sikre og milj\u00f8vennlige veier fortsatt n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre gode transportl\u00f8sninger, som ogs\u00e5 omfatter bussbasert kollektivtransport. Fremskrittspartiet mener staten m\u00e5 ta langt st\u00f8rre ansvar for finansieringen av kollektivtransporten i de st\u00f8rste byene. Slik regjeringens opplegg er i dag, f\u00e5r Oslo s\u00e6rbehandling gjennom omfattende statlig kj\u00f8p av persontransport p\u00e5 jernbane, mens de \u00f8vrige st\u00f8rste byene, som har langt mindre utbygget jernbane, f\u00e5r tilsvarende mindre statlig kj\u00f8p av kollektivtransport. Fremskrittspartiet mener statlig kj\u00f8p av persontransport i de st\u00f8rste byene m\u00e5 skje uavhengig av transportmiddel. Da har jeg spart litt tid. Etter den lange debatten vi hadde i f\u00f8rste sak, kan det v\u00e6re godt \u00e5 ta med seg p\u00e5 en fredag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-16"}
+{"label": "1", "text": "Det har v\u00e6rt et jevnt tr\u00e5kk av H\u00f8yre-representanter oppe p\u00e5 talerstolen i denne debatten, og det er sagt mye interessant. Jeg har lyst til \u00e5 kommentere et par av utsagnene. Jeg noterer meg jo at partiledelsen i H\u00f8yre glimrer med sitt frav\u00e6r, og at det ogs\u00e5 er vanskelig \u00e5 f\u00e5 Erna Solberg til \u00e5 stille til debatt om dette temaet. Det skyldes vel ganske enkelt at det som i dag i denne sal fra H\u00f8yre blir kalt for rigid tvang og \u00e5 v\u00e6re prinsipielt mot valgfrihet osv., faktisk er et standpunkt som H\u00f8yres egen ledelse deler med oss som her argumenter mot H\u00f8yre, i denne debatten. Vi vet jo at det er et betydelig mindretall i H\u00f8yre. Det er interessant n\u00e5r vi tenker p\u00e5 det, og samtidig h\u00f8rer den voldsomt aggressive spr\u00e5kbruken som kommer fra h\u00f8yresiden knyttet til denne ordningen, som H\u00f8yre alts\u00e5 selv var for inntil for et \u00e5r siden. Hvis vi skal ta ordbruken her seri\u00f8st, m\u00e5 jo det bety at H\u00f8yre inntil for kort tid siden var b\u00e5de for tvang og mot valgfrihet. Det synes jeg er interessant. I s\u00e5 m\u00e5te har ogs\u00e5 de i H\u00f8yre som har et annet synspunkt, f\u00e5tt sitt pass grundig p\u00e5skrevet i denne debatten. Michael Tetzschner sa noe som jeg bet meg merke i. Det var noe s\u00e5nt som at likestilling ikke f\u00f8rst og fremst er et resultat av politiske reguleringer, men det er overgangen fra et samfunn basert p\u00e5 manuelt arbeid til utdanningssamfunnet. Det er interessant, for det m\u00e5 jo bety at det finnes veldig f\u00e5 utdanningssamfunn i verden. Det er lett \u00e5 se at det er voldsom forskjell p\u00e5 likestillingen i det norske samfunnet og i mange samfunn som ikke er s\u00e5 veldig langt unna. Jeg tror at n\u00e5r danske fedre i veldig liten grad tar ut foreldrepermisjon, er det ikke fordi Danmark er et samfunn basert p\u00e5 manuelt arbeid, men fordi Danmark har helt andre ordninger enn dem vi har i Norge, og at det kreves politisk mot, politisk handling, for \u00e5 skape holdningsendring og tradisjonsendringer hvis vi vil f\u00e5 til likestilling. Det er derfor vi har kommet s\u00e5 langt som vi har gjort i Norge. Det er et stort paradoks, m\u00e5 jeg si, at det er sterkt \u00f8kende internasjonal interesse og engasjement for de norske foreldrepermisjonsordningene, s\u00e6rlig fedrekvoten, i en tid da opposisjonen i v\u00e5rt eget storting \u00f8nsker \u00e5 rive dem ned. Vi lever av likestilling i dette landet, og s\u00e5nn sett er dette forslaget noe som vil v\u00e6re sv\u00e6rt negativt for det norske samfunnet og for norsk \u00f8konomi. Linda C. Hofstad Helleland sa noe til slutt som jeg har ventet p\u00e5, og som jeg synes var \u00e6rlig. Det kom sent, men det kom til slutt. Hun sa at \u00abvi er villig til \u00e5 ofre andre m\u00e5l\u00bb. I det ligger det vel en slags erkjennelse av at det litt halvkvedete fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det \u00e5 fjerne fedrekvoten vil f\u00f8re til at fedre tar mer permisjon, ikke er s\u00e5 veldig godt underbygd. Det dette til slutt handler om, er nettopp det: Er det en motsetning mellom likestilling og god omsorg for barn? Jeg tror det er tvert imot. Jeg tror at likestilling er viktig for barna. Det er kanskje det som uenigheten v\u00e5r til syvende og sist bunner i.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Trontalen bebuder at Regjeringen vil fortsette arbeidet for et mindre og bedre statlig eierskap, og at man skal vurdere hvordan forvaltningen av dette eierskapet skal organiseres. Ved behandlingen av eierskapsmeldingen denne v\u00e5ren opplevde vi en politisk kamp om statsbedriftenes fremtid. Det er viktig \u00e5 se utfordringene i sammenheng med den utviklingen vi opplever ikke bare i Norge, men i mange vestlige land. Det vi ser, er at den gamle industrien forvitrer uten at det skapes mye nytt som kan erstatte det som forsvinner. Trusselen om at en betydelig virksomhet flagger ut med hovedkontorer og utviklingsenheter, og risikoen for \u00e5 bli et filialland er overhengende. Vi m\u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 at det er hovedkontorene som foretar valg av strategiske leverand\u00f8rer, r\u00e5dgivning og finansielle tjenester, og ikke bare tar beslutninger om produksjon og innkj\u00f8p. Derfor er det av vital betydning \u00e5 beholde norske selskaper, med eierskap i viktige selskaper som Hydro, Telenor, Kongsberggruppen og mange, mange flere. Dette st\u00e5r ikke i et motsetningsforhold til det \u00e5 ha utenlandske eiere i dette land. De beriker norske industrimilj\u00f8er og skaper gode konkurrenter. Det som er galt, er at vi ikke har norske kapitalmilj\u00f8er med samme kapitalstyrke som v\u00e5re utenlandske konkurrenter. Selv om Norge er verdens rikeste land m\u00e5lt pr. innbygger, har vi ikke tilgjengelig kapital som kan gi utenlandske investorer noe s\u00e6rlig konkurranse. Dermed kan attraktive biter av norsk n\u00e6ringsliv g\u00e5 p\u00e5 billigsalg og forsvinne ut av landet. La meg ta noen eksempler. Vi har mistet selskaper som Dyno, Findus, Nycomed, Pharma, Helly Hansen og Hydro Seafood. Kv\u00e6rner holdt p\u00e5 \u00e5 forsvinne. Ved behandlingen av eierskapsmeldingen ble det fremmet forslag om nedsalg og utsalg i 70-milliardersklassen. Vi ville ikke hatt nubbesjanse til \u00e5 reise tilstrekkelig kapital fra private kilder i Norge til \u00e5 konkurrere om alt dette n\u00e5. Det er det som er sannheten. Fremskrittspartiet er det eneste opposisjonspartiet hvor Regjeringen kan regne med st\u00f8tte til et redusert statlig eierskap av noe omfang. Men da m\u00e5 n\u00e6ringspolitikken endres f\u00f8rst. Vi kan ikke fortsette som i dag hvor verdiene ved nedsalg eller utsalg av statens virksomhet flyttes over i oljefondet, som kun plasserer i andre land. Hva er vitsen med \u00e5 bytte Statoil-aksjer med Exxon-aksjer, eller DnB med Citibank-aksjer? Det betyr bare at utenlandske selskaper f\u00e5r billig kapital. Vi bidrar til betydelig verdiskaping ute, uten at det f\u00e5r noen s\u00e6rlige ringvirkninger til vekst og arbeidsplasser her hjemme. Fremskrittspartiet f\u00f8ler en dyp uro for nedbyggingen av det private eierskap i Norge, med en tiltakende filialisering av norsk n\u00e6ringsliv, og manglene n\u00e5r det gjelder innovasjon og nyskaping i n\u00e6ringslivet. Et statlig nedsalg vil i dagens situasjon isolert sett ikke bidra til \u00e5 styrke det private eierskap i Norge. Vi \u00f8nsker derfor en politikk som prioriterer konkrete tiltak som styrker det private eierskap, sikrer at hovedkontor og kunnskapsfunksjoner i strategisk viktige virksomheter blir i Norge, og styrker nyskapingsevnen i norsk n\u00e6ringsliv. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig \u00e5 haste langsomt. Vi kan ikke st\u00f8tte noe nedsalg av statlige eierinteresser i de selskapene som ble omtalt i eierskapsmeldingen, f\u00f8r det foreligger en plan for \u00e5 styrke det private eierskap i Norge. Dette er det et flertall, best\u00e5ende av samtlige opposisjonspartier i Stortinget, som stiller seg bak, selv om premissene er noe forskjellige. En slik plan mener vi b\u00f8r omfatte tiltak som bedrer de generelle rammevilk\u00e5rene for private eiere. Det betyr at det m\u00e5 bli mer l\u00f8nnsomt \u00e5 ta en risiko og hente ut en fortjeneste. Da er det viktig at formuesskatten fjernes, fordi den er et stort problem for norsk n\u00e6ringsliv. Videre er det viktig \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan statens kapital kan bidra til \u00e5 sikre konkurranse om nasjonens verdier. P\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet vil jeg understreke betydningen av \u00e5 sikre et betydelig innslag av norsk eierskap, gjerne ved hjelp av statlige fond som kan konkurrere med hverandre, og som fungerer p\u00e5 et rent forretningsmessig grunnlag atskilt fra statsmakten. Det vil bety flere muligheter for vekst og knoppskyting av v\u00e5re virksomheter her hjemme.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-10"}
+{"label": "1", "text": "Etter en del av de innleggene som har v\u00e6rt holdt, finner jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5peke at SVs rammer for budsjettet i alle de foreg\u00e5ende \u00e5ra har v\u00e6rt akkurat slik som alle de andre partienes har v\u00e6rt. Vi har alts\u00e5 ikke brukt mer oljepenger enn andre. I \u00e5r har SV valgt \u00e5 bruke 2,3\u00a0milliarder\u00a0kr mer for \u00e5 f\u00e5 ledigheten ned. Det har v\u00e6rt til fornuftige investeringer, som vi mener hadde v\u00e6rt en bedre bruk av en del av de 3\u00a0milliarder\u00a0kr i \u00f8kning i dagpengene, som vi n\u00e5 skal saldere opp i l\u00f8pet av denne uka \u2013 rett og slett \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige ting. Denne regjeringen har brukt 27\u00a0milliarder\u00a0flere oljekroner n\u00e5r \u00e5ret er slutt, enn det man mente var helt n\u00f8dvendig ved \u00e5rets begynnelse. Enn\u00e5 ser det litt lysere ut i norsk \u00f8konomi, det har ikke g\u00e5tt helt \u00abp\u00e5 dunken\u00bb. Da er det jo grunn til \u00e5 sp\u00f8rre: Hvorfor har det g\u00e5tt slik? Hovedgrunnen til det er jo at sentralbanken altfor sent, men n\u00e5 riktignok har satt renten ned. Det er det som har virket. Det er jo overhodet ikke den s\u00e5kalte stramme finanspolitikken som har v\u00e6rt viktig. Jeg vil bare minne om at det er 55\u00a0milliarder\u00a0kr i etterslep n\u00e5r det gjelder oppussing av norske skoler. Det hadde v\u00e6rt fornuftig \u00e5 f\u00e5 gjort det n\u00e5 n\u00e5r vi har ledig kapasitet \u00f8konomisk og ledige bygningsarbeidere, mange g\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 dagpenger eller er permitterte. Det er mangel p\u00e5 IT-kompetanse i skolen. Det hadde v\u00e6rt mye bedre \u00e5 ha de unge, velutdannede IT-konsulentene p\u00e5 jobb i skolen enn at de g\u00e5r ledige. Det hadde v\u00e6rt bra b\u00e5de for barna og for dem. For det er riktig, som statsr\u00e5den n\u00e5 sier, at det er veldig skadelig n\u00e5r man faller ut av arbeidslivet, og ikke f\u00e5r den kompetansehevingen som det er \u00e5 st\u00e5 i jobb. S\u00e5 sier representanten Skovholt Gitmark at Regjeringen ikke har v\u00e6rt passiv. Nei, det skal v\u00e6re visst! De har v\u00e6rt veldig aktive i \u00e5 kutte, spesielt n\u00e5r det gjelder de yrkeshemmede. N\u00e5 sier statsr\u00e5den at man har inng\u00e5tt en ny intensjonsavtale. Det er vel og bra, men hva med praksis? Hvor i statlig virksomhet skal folk med yrkeshemming n\u00e5 f\u00e5 jobb? Det er arbeidsplasser med h\u00f8ykompetanse Regjeringen og Arbeiderpartiet n\u00e5 har kuttet muligheten til \u00e5 f\u00e5 utdanning til. SV vet at det er veldig mange av de yrkeshemmede som kan, hvis de f\u00e5r muligheten. Den muligheten er n\u00e5 sterkt begrenset. Hvilke kommuner er det som vil ha r\u00e5d til \u00e5 ansette yrkeshemmede, n\u00e5r de allerede er s\u00e5 presset at arbeidsmilj\u00f8et er slik at folk blir syke av \u00e5 jobbe der? Jeg bare sp\u00f8r. Det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 sp\u00f8rre om det n\u00e5r man har en m\u00e5lsetting om at yrkeshemmede skal f\u00e5 jobb. Et eller annet sted m\u00e5 de jobbe. Det er t\u00f8ft i det private n\u00e6ringsliv om dagen. Det er like t\u00f8ft i det offentlige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil starte med en p\u00e5stand: Det er det organiserte arbeidsliv og fagbevegelsen som har sivilisert Norge, og gjort at folk kan leve av og med arbeidet sitt, og at goder og makt i samfunnet er sterkere fordelt her enn i mange andre land. Det har v\u00e6rt bra for landet \u2013 for innbyggerne \u2013 og bra for n\u00e6ringslivet og \u00f8konomien. Det er \u00e5 rokke ved denne tryggheten og velferden n\u00e5r h\u00f8yresiden \u00f8nsker seg flere midlertidig ansatte, mer innleie, lavere l\u00f8nninger for arbeidsfolk og fritak for formuesskatt for milliard\u00e6rer. Da bryter vi spleiselaget, og det f\u00f8rer til at f\u00e6rre er organisert, og at makta fordeles skjevere i samfunnet. Forskjellene mellom folk \u00f8ker, og vanlige folks innflytelse i samfunnet svekkes. Det er det denne debatten handler om. Det er helt riktig at det er h\u00f8yresidens politikk som truer arbeidstakernes rettigheter i Norge. Det er det som er problemet, b\u00e5de for SV og for fagbevegelsen. Det er h\u00f8yrepolitikken \u2013 ikke hvor reglene eller p\u00e5leggene kommer fra. Men vi m\u00e5 evne \u00e5 se n\u00e5r h\u00f8yrepolitikken kommer fra EU. Vi m\u00e5 evne \u00e5 kjenne den igjen, og vi m\u00e5 evne \u00e5 stoppe den. Det er derfor vi er imot en del av de reglene som kommer, fordi de truer dette. Dette er SV og fagbevegelsen enig om. Vi m\u00e5 sikre at ikke EU via direktiver eller via domstolene kan overpr\u00f8ve norske l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og tariffavtaler, eller sette til side ILO-konvensjoner. Bekymringen er at vi ser at ESA engasjerer seg i reglene for \u00e5 endre norsk arbeidsliv, og de fire mest kjente dommene i domstolen \u2013 R\u00fcffert, Laval, Viking Line og Luxemburg \u2013 blir brukt som brekkstang for \u00e5 svekke arbeidstakernes rettigheter. Dommene setter arbeidstakernes muligheter for kampmidler og kollektive avtaler til side hvis de hindrer fri etablering og fri tjenesteflyt. Det kan begrense landenes r\u00e5derett i arbeidslivspolitikken. Fordi disse dommene passer s\u00e5 d\u00e5rlig med den norske modellen, er vi veldig bekymret for den utviklingen vi ser. Dette skyter fart \u2013 det er p\u00e5 en m\u00e5te en eksplosiv kraft i dette n\u00e5, med krisen i Europa, som er skapt av at h\u00f8yresiden ikke har villet styre finansakrobatene og bankene og har sendt regningen til vanlige folk, som mister b\u00e5de jobben og pensjonen. Det skaper massearbeidsl\u00f8shet, og folk kommer selvf\u00f8lgelig til Norge. SV er for arbeidsinnvandring \u2013 vi trenger det, de trenger det \u2013 men vi er voldsomt opptatt av hvordan dette forandrer norsk arbeidsliv. Det er jo s\u00e5nn at n\u00e5r arbeidsl\u00f8sheten eksploderer, kuttes l\u00f8nninger, og ingen t\u00f8r hevde rettighetene sine, for da mister de jobben, enten i EU eller her. N\u00e5r h\u00f8yresiden i Norge i tillegg er imot de mest virkningsfulle tiltakene mot sosial dumping, mener jeg at deres taler her i dag blir fryktelig hule. Det er st\u00f8rre og mindre tiltak mot sosial dumping, men de viktigste tiltakene, som virkelig kan bety at sosial dumping blir avsl\u00f8rt og skal koste mye \u2013 som innsynsrett og solidaransvar, kollektiv s\u00f8ksm\u00e5lsrett, som vi jobber med, og store deler av vikarpakken, som de st\u00e5r her og forsvarer \u2013 har man alts\u00e5 stemt imot. Og hvorfor gj\u00f8r de det? Jo, det avsl\u00f8rer de n\u00e5r de skriver i innstillinger at disse tiltakene hindrer konkurranse p\u00e5 l\u00f8nn. Og det betyr \u00e5 g\u00e5 ned i l\u00f8nn, det, for vanlige folk \u2013 for renholdere, bygningsarbeidere, stuepiker og andre vanlige arbeidsfolk. Jeg mener det er en ren krigserkl\u00e6ring fra partier som i all sin politikk viser at de er mest for de rike og de privilegerte. Det er s\u00e5nn at hvis EU sier hopp, hopper H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, mens vi utfordrer til \u00e5 bruke handlingsrommet, slik at EU og E\u00d8S-avtalen ikke kan gripe inn overfor norske tariffavtaler og norske regler i arbeidslivet. Det haster med \u00e5 sikre dette, fordi presset kommer til \u00e5 \u00f8ke enormt framover p\u00e5 grunn av den kritiske situasjonen. Det foreligger f.eks. direktiver som risikerer \u00e5 ha som konsekvens at vi m\u00e5 fjerne noen av tiltakene mot sosial dumping. Jeg vet at den norske regjeringen protesterer mot det \u2013 det er jeg helt enig i og veldig glad for \u2013 og det hadde v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re om den h\u00f8yresiden som i dag forsvarer norsk arbeidsliv, norske l\u00f8nninger og norsk lovverk, kunne gi st\u00f8tte til regjeringen i den kampen, slik at vi kan sikre de tiltakene som gj\u00f8r at vi beholder det organiserte og velfungerende arbeidsmarkedet i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 si at jeg synes at tonen fra Sanner n\u00e5 er litt i overkant. Jeg besvarer henvendelser fra folk som har spart i livrente hele veien, og jeg forst\u00e5r jo at de som har spart i livrente og av den grunn har f\u00e5tt en betydelig lettelse i formuesskatten, n\u00e5 ikke er forn\u00f8yd med denne endringen. Det er likevel en veksling i forhold til skattefavorisering for sparing til pensjon som vi st\u00e5r inne for \u00e5 gj\u00f8re, og det er et prioriteringssp\u00f8rsm\u00e5l.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-18"}
+{"label": "0", "text": "Det er jo slik i praksis at folk vanligvis \u00f8nsker \u00e5 lytte til dem som m\u00e5tte f\u00f8le seg forulempet \u2013 og det er p\u00e5 sett og vis d\u00e9t Fremskrittspartiet gj\u00f8r. Vi f\u00f8ler at vi ikke blir behandlet ut fra det samme likeverd, ut fra demokratiske rettigheter, som de andre representantene, n\u00e5r det gjelder det nordiske samarbeidet. Vi vet hvordan lovene var p\u00e5 midten av 1990\u2011tallet. Vi vet n\u00e5r lovene ble endret. Vi vet hva som ligger inne med hensyn til en ny endring \u2013 og det tilsier at vi faktisk er tilbake omtrent der vi var p\u00e5 1990\u2011tallet. Det er ikke noen voldsom endring, det er mer en gjentakelse av seg selv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-23"}
+{"label": "0", "text": "Det kunne v\u00e6rt fristende \u00e5 bruke dette innlegget p\u00e5 \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 de usaklige angrep som forrige taler kom med overfor Fremskrittspartiet, men jeg skal la det ligge. Vi som n\u00e5 representerer den nye justiskomiteen \u2013 og justisministeren, som fortsetter i denne perioden \u2013 har en hovedoppgave i denne fire\u00e5rsperioden, og det er \u00e5 sikre at vanlige folk har tillit til rettsstaten, at vanlige folk opplever at de f\u00e5r hjelp av rettsstaten n\u00e5r de har behov for det. Jeg m\u00e5 si at jeg n\u00e5 er relativt bekymret for den vanlige manns tillit til dette viktige systemet. Trygghet for liv, helse og eiendom er et av de viktigste prinsippene vi har i v\u00e5rt samfunn, og som vi skal ha i et moderne samfunn og i en rettsstat. Det er derfor beklagelig at flere og flere av oss opplever at disse grunnleggende prinsippene ikke er til stede for enkeltmenneskene. Vi opplever b\u00f8lger av vold \u2013 umotiverte s\u00e5danne \u2013 og vi ser n\u00e5 en b\u00f8lge av innbrudd i folks hjem. Noe av det mest krenkende vi kan oppleve, er at andre har v\u00e6rt inne i hjemmet v\u00e5rt og forsynt seg av det vi har der. Den manglende oppklaringsprosenten n\u00e5r det gjelder vinningskriminalitet, bidrar til \u00e5 svekke folks tillit til systemet. Det er noen som kan gj\u00f8re noe med dette; det er statsr\u00e5den, og det er Stortingets justiskomit\u00e9. Vi kan ikke risikere at folks tillit til rettssystemet blir borte, for da vil vi ogs\u00e5 risikere at folks tillit til oss som politikere og til det politiske systemet blir borte. Derfor er det \u00e5 ha synlig politi viktig. Jeg forst\u00e5r derfor den frykten som folk i Follo n\u00e5 har rundt omorganiseringen av politiet i Follo, hvor vi ser at de lokale lensmannskontorene blir lagt ned for \u00e5 f\u00e5 dem sentralisert. Vi ser bl.a. at Enebakk kommune, som ligger litt i utkanten av dette distriktet, frykter det som vil skje med tanke p\u00e5 n\u00e6rhet til politiet. Derfor har politimesteren i Follo en betydelig oppgave i \u00e5 kommunisere ut \u2013 og n\u00e5 i etterkant sikre at folk opplever \u2013 at polititilbudet ikke er blitt svekket ved denne omorganiseringen, men heller blir bedre. Det har ogs\u00e5 i h\u00f8st v\u00e6rt en betydelig debatt rundt situasjonen i domstolene, og jeg vil benytte anledningen til \u00e5 gi honn\u00f8r til lederen av Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, for at han har turt \u00e5 dra i gang en debatt om ressurssituasjonen i domstolene. Det er viktig at embetsmenn t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 ut og kritisere Regjeringen, og da dette budsjettforslaget som statsr\u00e5den i \u00e5r har lagt frem. Langbach har i en h\u00f8ring i justiskomiteen sagt at domstolene er ca. 50 mill. kr underfinansiert for \u00e5 f\u00e5 gjort den jobben som de er blitt satt til \u00e5 gj\u00f8re. Dette m\u00e5 vi ta p\u00e5 alvor, for 50 mill. kr totalt sett er lite i forhold til den totaliteten vi har p\u00e5 justisbudsjettet. Derfor velger Fremskrittspartiet \u00e5 bevilge betydelig mer til domstolene. Det denne debatten ogs\u00e5 har f\u00f8rt til, er en mer prinsipiell debatt rundt domstolenes stilling, og hvordan ansvarsforholdet til Justisdepartementet og domstolene er organisert. Vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er riktig at domstolene er underlagt den ut\u00f8vende makt og departementet, og om dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 true maktfordelingsprinsippet p\u00e5 sikt. Vi foresl\u00e5r derfor at det blir nedsatt en uavhengig kommisjon som skal g\u00e5 igjennom dette og komme med en innstilling om hvorvidt domstolene i stedet b\u00f8r organiseres under Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Jeg kan opplyse om at det ogs\u00e5 er norske advokater som har god kjennskap til b\u00e5de Tyrkia og til kurderne, som er villige til \u00e5 reise nedover. Jeg h\u00e5per at de da kan f\u00e5 hjelp av den norske stat til \u00e5 gj\u00f8re det. Anledningen er ogs\u00e5 n\u00e5 inne til \u00e5 ta opp kurdersp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 bred basis for \u00e5 sikre kurderne element\u00e6re rettigheter som folk. Hvis ikke det gj\u00f8res n\u00e5, er mange veldig redd for at volden og terroren f\u00e5r lov til \u00e5 fortsette. Og som jeg sa tidligere: Vestens unnfallenhet m\u00e5 i hvert fall ikke f\u00e5 fortsette. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 satt dette sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 den internasjonale dagsordenen og ikke bare \u00e5 ta det opp med Tyrkia. Jeg vil derfor gjerne utfordre utenriksministeren p\u00e5 om han kan ta et initiativ til \u00e5 f\u00e5 i gang en internasjonal uavhengig granskingskommisjon for \u00e5 etterforske menneskerettighetskrenkelsene, og om han ogs\u00e5 vil ta initiativ til \u00e5 f\u00e5 i gang en fredskonferanse. Det er jo helt i tr\u00e5d med det utenriksministeren sa, at veien til en fredelig l\u00f8sning er gjennom dialog.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-24"}
+{"label": "1", "text": "SV er helt enig med Arbeiderpartiets Bjarne H\u00e5kon Hanssen i at dagens helseforetaksmodell er en udemokratisk modell. Derfor tok SV initiativ til \u00e5 f\u00e5 en helt annen modell, en forvaltningsmodell, som skulle plassere ansvaret inn i Stortinget, og at det skulle v\u00e6re folkevalgte organer som bestemte modellen. Det fikk vi st\u00f8tte til fra b\u00e5de Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Den modellen vi har i dag, er Arbeiderpartiets modell, den er vedtatt som en helseforetaksmodell av Arbeiderpartiet, foresl\u00e5tt av en arbeiderpartiregjering og gjennomf\u00f8rt med st\u00f8tte fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet. Det er bra om vi kan f\u00e5 en kamp om den modellen og f\u00e5 en endring etter h\u00f8stens valg. Men det som \u00e5penbart er mulig, er at man allerede med den modellen vi har i dag, sikrer folkevalgt styring i mye sterkere grad enn det vi har gjort. Statsr\u00e5den har alle muligheter til \u00e5 formalisere at man vedtar nasjonale helseplaner som bestemmes av Stortinget etter forslag fra statsr\u00e5den, slik at man f\u00e5r en struktur p\u00e5 helsevesenet som er bestemt av folkevalgte. Vil statsr\u00e5den bidra til det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-06"}
+{"label": "1", "text": "Det blir med hjelm, men bare helt i begynnelsen. Vil presidenten at jeg tar av meg hjelmen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Selv har jeg 15 \u00e5rs erfaring fra den kraftkrevende industrien, og jeg vet at planleggingsfase og utbygging tar lang tid. Derfor er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at regjeringen holder s\u00e5 strengt p\u00e5 disse 15 \u00e5rene. Offentlig eierskap endres slett ikke om man utvider grensen fra 15 til 30 \u00e5r. Bransjen sier at det er for kort tid, s\u00e5 alt taler for at regjeringen i sin prosess egentlig har tatt feil, og at man b\u00f8r endre. N\u00e5r Arbeiderpartiet i sitt stortingsvalgprogram for 2009\u20132013 sier at partiet vil arbeide for at utleieperioden skal \u00f8ke fra 15 til 30 \u00e5r, er sp\u00f8rsm\u00e5let: Er dette noe som bare Arbeiderpartiet arbeider med, eller ser ogs\u00e5 statsr\u00e5den og hans departement p\u00e5 den samme saken? Hvis s\u00e5 er tilfellet, kan vi forvente et svar p\u00e5 om det er det ene eller det andre? N\u00e5r man arbeider mot et m\u00e5l, er det greit \u00e5 vite n\u00e5r man kommer fram.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ogs\u00e5 lest artikkelen i Nordlys hvor Torgeir Knag Fylkesnes kom med ganske feilaktige p\u00e5stander om regjeringens politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg kan bare si at n\u00e5r jeg bes\u00f8ker Nord-Norge, h\u00f8rer ikke jeg noe rop om mer subsidier. Det jeg h\u00f8rer enhver bedriftsleder og enhver bedrift lokalisert i denne regionen be om, er konkurransedyktige rammebetingelser som gj\u00f8r at de kan st\u00e5 seg i konkurransen med resten av landet og resten av verden. Det leverer denne regjeringen. Det er derfor vi er opptatt av \u00e5 forsterke investeringene i infrastruktur over hele landet, det er derfor vi er opptatt av \u00e5 redusere det samlede skattetrykket over hele landet, det er derfor vi er opptatt av forskning og utvikling som skal tilkomme hele landet, og det er derfor vi er opptatt av \u00e5 styrke utdanningstilbudet over hele landet. Alle disse tiltakene vil virke. Og det er tiltak jeg har h\u00f8rt norsk n\u00e6ringsliv ettersp\u00f8rre mer av. Det vil de ogs\u00e5 f\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg var ikke helt forn\u00f8yd. Barne- og familiedepartementet bestemte sist h\u00f8st at foreldre-barn-institusjoner ikke lenger skulle defineres som barnevernsinstitusjoner. Mange av dem var definert som det fra f\u00f8r, til tross for at det bor sv\u00e6rt hjelptrengende foreldre som selv er under 18 \u00e5r, p\u00e5 disse institusjonene. Alle er henvist dit fra barnevernet. Mange kommer direkte fra andre barnevernstiltak hvor de ikke lenger kan v\u00e6re fordi de er blitt gravide. Det er uforst\u00e5elig at n\u00e5r ett barn blir til to barn, skal man ikke ha den samme rettssikkerheten som man hadde i det tiltaket man bodde i f\u00f8r man ble gravid og f\u00f8dte et nytt barn. Dette er et omsorgstilbud rundt omkring i landet som er ekstremt viktig. Mange av disse barna f\u00e5r jo ikke videre omsorg av sine foreldre. Noen steder bor det ogs\u00e5 barn alene, uten foreldre, i disse institusjonene. Hvem skal ta ansvar for disse barna? Hvem mener statsr\u00e5den har ansvaret?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne istemme takken for en bred og god debatt. Jeg tror de fleste av elementene for \u00e5 bekjempe mobbing har v\u00e6rt tatt opp. Jeg har gjerne lyst til \u00e5 starte oppsummeringen med \u00e5 gi ros til det initiativet som den forrige regjering tok i 2002 i forbindelse med Manifest mot mobbing. De tiltakene vi n\u00e5 har satt inn i kampen mot mobbing, er flere enn dem man startet med i 2002 \u2013 og det skulle p\u00e5 en m\u00e5te bare mangle, for hvis det er behov for flere tiltak og bredere innsats, m\u00e5 vi bare stille opp med det. Jeg tror vi n\u00e5 har en bredde av tiltak, et fokus nasjonalt og lokalt, med en blanding av arbeid for bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8 og innsats i forhold til mobbing som gir et godt utgangspunkt for at vi skal lykkes bedre. Den st\u00f8rste unders\u00f8kelsen vi har om dette, nemlig Elevunders\u00f8kelsen, viser ingen \u00f8kning av mobbing, men den viser heller ikke noen nedgang. Samtidig er det et par ting vi ikke har full klarhet i. Hvis man f.eks. opplever mobbing ukentlig i norsk skole \u2013 og det er ca. \u00e9n av 20 elever som gj\u00f8r det \u2013 og det er en mobbesituasjon som l\u00f8ses i l\u00f8pet av 14 dager fordi voksne, ansvarlige mennesker rundt dem tar aff\u00e6re, griper inn, snakker med dem som mobber, og med dem som mobbes, og f\u00e5r ordnet opp i det, er det en ubehagelig opplevelse. Hvis det varer i \u00e5revis, kan det prege resten av livet til vedkommende person. S\u00e5 vi snakker om mange lag n\u00e5r det gjelder hvor stor alvorlighetsgraden er. Det vi vet om skoler som har lite mobbing, er at de har en tydelig ledelse, og at de lykkes p\u00e5 mange andre omr\u00e5der ogs\u00e5. Det er i veldig stor grad slik at det er sammenheng mellom en tydelig ledelse, fra rektor til l\u00e6rere, fra l\u00e6rerne i klassene, hvor det er systemer og kontroll, og hvor alle har den tryggheten at de vet hva som er akseptabelt, og hva som ikke er akseptabelt, og hva som er konsekvensen av de handlingene de gj\u00f8r. Det er riktig at vi har f\u00e5tt en rapport fra NIFU STEP om mobbeprogrammene og deres virkning, men det er ikke sikkert at man har en tilstrekkelig god belysning av mobbeprogrammenes virkning hvis man bare sammenligner skoler med og skoler uten mobbeprogrammer. Det kan v\u00e6re slik at noen som har hatt betydelige mobbeproblemer, f.eks. har brukt Zero eller Olweus' program og hatt et veldig godt hjelpemiddel til \u00e5 f\u00e5 redusert mobbingen p\u00e5 sin skole. S\u00e5 her m\u00e5 vi ha en nyansert holdning til hva som virker, og hva som ikke virker. Vi har gode forskningsbaserte programmer som vi vet virker, men vi vet at det som er suksesskriterium nummer \u00e9n, er ikke om man benytter program eller ikke; det er om man jobber systematisk over tid. Og det skal alle skoler gj\u00f8re.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Norge har i de hemmelige engasjementsreglene for stabiliseringsstyrken i Irak unntatt seg fra det som omhandler maktbruk, med unntak av selvforsvar, som statsministeren presiserer. De reglene som danner grunnlaget for Norges unntak, er ukjent for Stortinget. Men gjennom den debatten som har framkommet i mediene de siste dagene, kan det synes som om stabiliseringsstyrkens oppgave er vesentlig videre enn Norges unntak. Mener statsministeren at dette betyr noe for det humanit\u00e6re inntrykket Regjeringen har skapt rundt det norske bidraget, de oppgavene stabiliseringsstyrken \u2013 som vi faktisk er en del av, med v\u00e5re unntak \u2013 gj\u00f8r i Irak, og dermed ogs\u00e5 for andres inntrykk av stabiliseringsstyrken i Irak som noe annet enn en humanit\u00e6r operasjon?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan forsikre representanten om at b\u00e5de jeg som statsr\u00e5d og departementet har l\u00f8pende kontakt med fagskoler\u00e5det. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 ganske mange m\u00f8ter og konferanser med dem og har ingen problemer med kommunikasjonen og med \u00e5 lytte til det fagskoler\u00e5det mener. Det som det her er snakk om, er et arbeid som ble gjort i forbindelse med forvaltningsreformen. Jeg tror at b\u00e5de representanten og jeg vil v\u00e6re enig i at fylkeskommunenes ansvar for fagskolene er viktig \u00e5 underst\u00f8tte p\u00e5 alle m\u00e5ter, b\u00e5de gjennom den regionale forankringen \u2013 fagskolen er en viktig del ogs\u00e5 av fylkeskommunens ansvar for regional utvikling \u2013 og interessen for at fagskolene fungerer p\u00e5 en god m\u00e5te. S\u00e5 vil vi \u2013 i ethvert budsjett \u2013 se p\u00e5 b\u00e5de fylkeskommunenes \u00f8konomi og det som eventuelt m\u00e5tte v\u00e6re direkte myntet p\u00e5 fagskolene. Men her har vi god kommunikasjon og gode prosesser, og jeg h\u00e5per at fagskolene ogs\u00e5 kan bidra til at vi f\u00e5r et godt og variert utdanningstilbud.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg fulgte med interesse med p\u00e5 det innlegget som representanten Heieren Hundhammer holdt p\u00e5 vegne av H\u00f8yre, for det som her sies, er p\u00e5 mange m\u00e5ter at man har med et parlament \u00e5 gj\u00f8re som oppf\u00f8rer seg utilb\u00f8rlig overfor en mindretallsregjering. Flertallet i dette parlamentet er ikke villig til \u00e5 rette seg etter de direktiver som Regjeringen gir. Det er en m\u00e5te \u00e5 betrakte parlamentarisme p\u00e5 som i hvert fall jeg oppfatter som helt ny. Det er faktisk Regjeringen som m\u00e5 sikre seg parlamentarisk grunnlag for det som man legger opp til, og det grunnlaget er ikke til stede i denne salen. Det man kan forundres over, b\u00e5de i denne saken og i en rekke saker vi n\u00e5 ser komme fra Regjeringen, er at Regjeringen ikke p\u00e5 forh\u00e5nd har sikret seg flertall, for s\u00e5 \u00e5 la seg forbl\u00f8ffe over at flertallet er misforn\u00f8yd med at man ikke har f\u00e5tt det man har bestilt. Det er jo det som er tilfellet her. De f\u00f8ringene som er lagt, er s\u00e5 klare med hensyn til at man skal jobbe innenfor en felles offentlig etat, riktignok med \u00e5 utrede ulike l\u00f8sninger, at n\u00e5r Regjeringen i praksis foresl\u00e5r \u00e9n sosialetat, \u00e9n arbeidsetat og \u00e9n pensjons- og familieetat, er ikke det svar p\u00e5 det som Stortinget har bedt om. Det er mulig at Regjeringen kan leve bekvemt med at man i sak etter sak fremmer forslag overfor Stortinget som Stortinget ikke ser seg forn\u00f8yd med og m\u00e5 sende tilbake, men da er det Regjeringen selv som m\u00e5 ta ansvaret for at prosessene forsinkes. Det SV har v\u00e6rt opptatt av lenge, helt siden v\u00e5rt forrige landsm\u00f8te i 2001, er at man skal jobbe med \u00e5 f\u00e5 til den felles offentlige etaten. Det vil alts\u00e5 si at den enkelte bruker skal ha \u00e9n d\u00f8r \u00e5 g\u00e5 inn til der man kan henvende seg, og at man, uansett \u00e5rsak til at man er avhengig av offentlig bistand, skal kunne f\u00e5 den hjelpen p\u00e5 det kontoret, i den etaten. Det er klart at dette gir betydelige muligheter som man i dag ikke har. Det vi ofte ser i forhold til den enkelte bruker, er, som ogs\u00e5 andre har v\u00e6rt inne p\u00e5, at man blir en kasteball i et system der man lett definerer ansvaret over p\u00e5 neste etat. Et eksempel kan v\u00e6re at en som ikke er kommet inn i et arbeidsforhold, og som over tid har mottatt sosialst\u00f8nad, henvender seg p\u00e5 arbeidskontoret for \u00e5 motta dagpenger, men ikke har opparbeidet retten til det. Han har heller ikke, fordi han ikke har et ansettelsesforhold, rett p\u00e5 sykepenger. Uansett hvor man da g\u00e5r, vises man videre i systemet. Kanskje ender man opp p\u00e5 en type sosialst\u00f8nad som ikke bringer en videre i det hele tatt. Og i stedet for \u00e5 motta den ytelsen som en korttidsytelse, blir man g\u00e5ende p\u00e5 den lenge, uten at man har mulighet for \u00e5 komme videre. Dette gj\u00f8r at vi i SV mener at \u00e9n ting er at man m\u00e5 jobbe med \u00e5 f\u00e5 til en felles etat som har en felles m\u00e5lsetting om \u00e5 \u00f8ve bistand, en annen ting at man ogs\u00e5 m\u00e5 se p\u00e5 lovverket. Hvis man tenker seg at man b\u00e5de skal se p\u00e5 og utvikle en felles offentlig etat, og at man ogs\u00e5 skal utvikle et nytt lovverk p\u00e5 omr\u00e5det, er vel dette en av de st\u00f8rste \u2013 kanskje den st\u00f8rste \u2013 reformer vi har st\u00e5tt overfor i moderne tid i Norge. Det \u00e5 skulle tenke seg, n\u00e5r Regjeringen foresl\u00e5r noe helt annet, at Stortinget selv skulle utvikle dette, og at Stortinget selv presist skulle beskrive akkurat hvordan dette skulle v\u00e6re, uten at man skulle gi organisasjoner mulighet til \u00e5 gi sitt besyv med i den prosessen, kan ikke regjeringspartiene i fullt alvor mene. Det er klart at hvis Regjeringen hadde synliggjort ulike alternativer innenfor det som var bestillingen, og latt ulike h\u00f8ringsinstanser f\u00e5tt ta stilling til det, hadde man hatt muligheten til \u00e5 g\u00e5 videre. Men den muligheten har Regjeringen avsk\u00e5ret Stortinget fra, slik at det blir ingen andre alternative l\u00f8singer her enn at man m\u00e5 be Regjeringen om \u00e5 gj\u00f8re den jobben som Stortinget faktisk har bestilt. N\u00e5r Regjeringen sier at den ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med dette, h\u00e5per SV at man denne gangen tar bestillingen mer p\u00e5 alvor enn man gjorde f\u00f8rste gang. Og igjen, for \u00e5 si det slik, er det klart at dagens systemer, som vi ogs\u00e5 var inne p\u00e5 i fattigdomsdebatten, ikke stimulerer til at man raskt kan f\u00e5 den hjelpen som gj\u00f8r at man kan bli selvhjulpen. Vi ser at ordninger knyttet til sosialst\u00f8nad er formulert p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at mange ekskluderes fra trygdeytelser. Jeg vil si at det er ett begrep man burde ha sett n\u00e6rmere p\u00e5, og det er begrepet \u00absosial uf\u00f8rhet\u00bb. Vi vet at foreligger det s\u00e5kalt sykdom, skade eller lyte, \u00e5pner det seg muligheter innenfor folketrygdsystemet for den enkelte, der man vil kunne ha rettigheter basert p\u00e5 b\u00e5de sykepenger, rehabiliteringspenger og attf\u00f8ring, som ikke minst er viktig n\u00e5r det gjelder \u00e5 kunne f\u00e5 et egnet arbeid, eller i noen tilfeller ved varig uf\u00f8rhet, en varig uf\u00f8repensjon. Vi vet at det finnes mange i samfunnet som kan ha hatt en vanskelig oppvekst, alkoholiserte foreldre, utrygge rammer rundt hele sin oppvekst, og kanskje en skolegang man aldri har f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt, og som i egentlig forstand ikke har en sykdom, men er det jeg vil karakterisere som sosialt uf\u00f8re. Man er utilpass i forhold til et arbeidsforhold og trenger i aller h\u00f8yeste grad bistand i en vanskelig fase av livet for \u00e5 komme ut av den situasjonen man befinner seg i i dag. Men i dag vil det ikke med det lovverk som eksisterer, v\u00e6re mulighet for vedkommende til \u00e5 komme ut av dette annet enn ved \u00e5 s\u00f8ke bistand p\u00e5 sosialkontoret, som ikke har noe apparat knyttet til yrkesrettet attf\u00f8ring, eller har noen mer langsiktige ytelser som muliggj\u00f8r at man skal kunne \u00f8ve hjelp til selvhjelp. Det vi i SV mener, er at man, parallelt med \u00e5 jobbe for den felles offentlige etaten, m\u00e5 se p\u00e5 hvordan man kan tilpasse lov om sosialst\u00f8nad til trygdelovgivningen. Vi skal ikke bebude at vi har noe fasitsvar p\u00e5 det i dag, men man b\u00f8r i et langsiktig perspektiv, n\u00e5r man jobber med denne reformen, se p\u00e5 hva slags muligheter som finnes for \u00e5 integrere grupper som i dag faller utenfor, p\u00e5 en slik m\u00e5te at man mer langsiktig kan gi hjelp til alle som har problemer. Det som ligger i bunnen for denne argumentasjonen, er ikke at flere over tid skal bli varig uf\u00f8re, men at flere over tid nettopp skal kunne bli selvhjulpne gjennom m\u00e5lrettet hjelp. Det er klart at innenfor en slik felles etat vil man ha muligheter for \u00e5 ha noen som er h\u00f8yt skolert n\u00e5r det gjelder \u00e5 jobbe med arbeidstreningstiltak, yrkesrettet attf\u00f8ring og langsiktige kontakter mot det generelle arbeidslivet som er tilpasset den enkeltes behov. Man vil kunne ha noen som har spesiell kompetanse knyttet til trygdemessige ytelser, og man vil kunne ha noen som har spesialkompetanse knyttet til sosiale problemer, men da innenfor den felles etaten, slik at den enkelte ikke skal m\u00e5tte g\u00e5 fra d\u00f8r til d\u00f8r. Vi ser med spenning fram til at Regjeringen p\u00e5 nytt kommer tilbake til Stortinget, og vi \u00f8nsker p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re en samarbeidspartner. Men Regjeringen kan alts\u00e5 ikke forvente at Stortinget skal legge seg flat for l\u00f8sninger som er stikk i strid med det Stortinget har bedt om, bare fordi Regjeringen kommer med et dokument til Stortinget uten \u00e5 ha forh\u00f8rt seg om hvorvidt det foreligger noe flertall som st\u00f8tter retningen p\u00e5 det. Jeg m\u00e5 si at jeg er oppriktig overrasket over hvor liten ydmykhet regjeringspartiene i s\u00e5 henseende viser med hensyn til \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st denne saken p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te for dem som trenger det, de ulike brukerne som i dag er mottakere av ulike former for trygdemessige og sosiale ytelser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ber\u00f8mme Anniken Huitfeldt, som n\u00e5 gir oss muligheten til \u00e5 diskutere et stort sp\u00f8rsm\u00e5l som f\u00e5r lite oppmerksomhet: inkludering av funksjonshemmede i norsk utviklingsarbeid. Tre r\u00f8d-gr\u00f8nne statsr\u00e5der, Heikki Holm\u00e5s, Espen Barth Eide og Inga Marte Thorkildsen, sto i 2013 bak et policy-dokument som viste en klar vilje til \u00e5 satse mer p\u00e5 funksjonshemmede i norsk utviklingsarbeid. Erkl\u00e6ringen kom i forbindelse med at Norge ratifiserte FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 er hvordan denne f\u00f8lges opp videre av B\u00f8rge Brende og regjeringen. I dokumentet understrekes betydningen av en helhetlig, integrert tiln\u00e6rming til funksjonshemmedes rettigheter, herunder utdanning, likestilling, helse, humanit\u00e6r innsats og internasjonalt samarbeid. Norges bistand til funksjonshemmede utgj\u00f8r fortsatt under 0,5 pst. av Norges bistand. Det er s\u00e5 marginalt at det vel knapt kan kalles en satsing. Funksjonshemmede f\u00e5r s\u00e5 lite ressurser og oppmerksomhet i norsk bistand at norske ambassader heller ikke kjenner til Norges politikk p\u00e5 omr\u00e5det. Det forteller Atlas-alliansens leder, Morten Eriksen, til Bistandsaktuelt. SV mener Norge m\u00e5 levere sin f\u00f8rste rapportering til FN for implementering av konvensjonen i 2015. Jeg h\u00e5per utenriksministeren kan informere Stortinget om hvordan han vil f\u00f8lge opp artikkel 32 i FN-konvensjonen om internasjonalt samarbeid i praksis. Funksjonshemmede er overrepresentert blant fattige og utgj\u00f8r 20 pst. av verdens fattigste. Funksjonshemmede rammes derfor ekstra hardt av klimaendringer og naturkatastrofer. Vi vet ogs\u00e5 at manglende matvaresikkerhet f\u00f8rer til funksjonshemning. Anslagsvis 20 pst. av funksjonshemninger oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av feilern\u00e6ring. Menneskerettighetene er et viktig prinsipp for humanit\u00e6r innsats, sammen med prinsippene om deltakelse og ikke-diskriminering. Hvordan vil regjeringen konkret s\u00f8rge for at funksjonshemmede blir inkludert i Norges humanit\u00e6re innsats, slik som beredskapsplaner, operasjonelt n\u00f8dhjelpsarbeid og gjenoppbygging, som universell utforming av hjem, latriner og skole, og matvareutdeling som ogs\u00e5 n\u00e5r funksjonshemmede? Det er ofte et hav av velvilje n\u00e5r politikere prater om funksjonshemmede. Men n\u00e5r man snakker om en av verdens st\u00f8rste minoriteter, som ogs\u00e5 er noen av de mest s\u00e5rbare og utsatte i krig og kriser, hjelper det ikke med velvilje s\u00e5 lenge det ikke f\u00f8lges opp i praksis. Debatten i dag er en start. SV forventer at utenriksministeren prioriterer arbeidet for inkludering av funksjonshemmede i bistandsarbeidet, og vil f\u00f8lge saken tett framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-27"}
+{"label": "0", "text": "Da vi holdt p\u00e5 med det store barnehageforliket, var SV veldig opptatt av s\u00f8skenmoderasjon og inntektsgradert foreldrebetaling \u2013 s\u00e5 opptatt av det at vi faktisk for f\u00f8rste gang i historien fikk en forskrift til behandling i Stortinget. N\u00e5 viser det seg at det er sv\u00e6rt mange kommuner som ikke har innf\u00f8rt inntektsgradert foreldrebetaling og heller ikke s\u00f8skenmoderasjon. Hvorfor har ikke SV v\u00e6rt tydeligere og mer p\u00e5 banen n\u00e5r det gjelder dette? Har de allerede glemt at de jobbet s\u00e5 mye med dette? Glemte de det s\u00e5 snart de kom innenfor regjeringsd\u00f8rene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil presisere at denne m\u00e5ten \u00e5 bruke bekymringssamtaler p\u00e5, ikke er begrenset til personer under 18 \u00e5r. Bekymringssamtaler brukes for en langt st\u00f8rre gruppe, men da er den basert p\u00e5 en reell dialog gjennom en invitasjon, hvor en da frivillig blir deltaker i en s\u00e5nn kommunikasjon. Det brukes ogs\u00e5 av PST og av forebyggende enheter i politiet i utstrakt grad \u2013 ogs\u00e5 i grupper med langt eldre personer enn dem som er 18 \u00e5r. Jeg deler bekymringen for dem som kanskje ligger i et grenseland, som trenger denne ekstra motivasjonen, for \u00e5 kalle det det, for \u00e5 komme i en slags dialog med politiet. Men jeg tror vi er n\u00f8dt til \u00e5 vurdere n\u00f8ye hva konsekvensene av det ogs\u00e5 vil v\u00e6re f\u00f8r en eventuelt g\u00e5r videre med \u00e5 vurdere en utvidelse av hjemmelsgrunnlaget. Men jeg synes dette er et interessant innspill, som vi skal ha med oss videre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Takk for det. Jeg er ikke s\u00e5 overrasket over svaret og selvf\u00f8lgelig den statistikken som er framvist, for det er en kjensgjerning langs kysten at politiets beredskap til sj\u00f8s er altfor d\u00e5rlig. I tillegg skaper det stor utrygghet. Det er en kyst med mange \u00f8yer, holmer og strekninger med en sterkt \u00f8kende fritidsb\u00e5ttrafikk. I tillegg har til og med Stortinget p\u00e5pekt dette og gitt nye oppgaver til politiet til sj\u00f8s, bl.a. det som har med promillegrenser og oppf\u00f8lging av bruk av redningsvest etc. \u00e5 gj\u00f8re. Vi har sett mange stygge ulykker som har medf\u00f8rt drukninger. Jeg er glad for at statsr\u00e5den n\u00e5 endelig ser ut til \u00e5 ville ta dette opp i tildelingsbrevet, men problemet er jo den \u00f8konomiske situasjonen ute i politidistriktene. Hvis man bare skal gj\u00f8re som man har gjort hittil, og si at man skal ta det ordin\u00e6re driftsbudsjettet til disse investeringsmidlene, er det fortsatt stillinger som blir holdt vakante. Vil statsr\u00e5den se p\u00e5 muligheten til \u00e5 gi tilleggsbevilgninger i denne saken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-09"}
+{"label": "0", "text": "D\u00e5 representanten Haugli hadde ordet f\u00f8rste gongen, sa han at dette f\u00f8rst og fremst er ei sak som dreiar seg om lovverk for \u00e5 hindre innsidehandel og spekulasjon, og han h\u00e5pte debatten ville dreie seg om det. Dessverre gl\u00f8ymde Haugli sine eigne medrepresentantar fr\u00e5 Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti innlegget hans d\u00e5 dei starta. Kall dette for det det faktisk er: Dette er eit generaloppgjer med Per Arne Olsen og ikkje noko anna. Det burde representantane fr\u00e5 Arbeidarpartiet og SV vore modige nok til faktisk \u00e5 innr\u00f8mme. D\u00e5 er vi inne p\u00e5 kva som er Stortingets rolle. Stortinget som lovgivande forsamling har eitt oppdrag, nemleg \u00e5 gje eit tilstrekkeleg lovverk. D\u00f8mminga er opp til andre akt\u00f8rar. T\u00f8nsberg kommune har behandla denne saka i alle rette instansar, og konklusjonen ligg f\u00f8re. Den kan ein vere einig eller ueinig i, men det er realiteten. Likevel opptrer SV og Arbeidarpartiet i dag ogs\u00e5 som ei form for d\u00f8mmande forsamling. Dersom det faktisk hadde vore slik at Stortinget oppfatta dette som ei prinsipiell sak om innsidehandel og spekulasjon i bustadmarknaden, trur eg at Venstre hadde vore til stades i salen. Eg trur Kristeleg Folkeparti hadde vore til stades i salen. Eg trur at til og med representantar fr\u00e5 Senterpartiets stortingsgruppe hadde valt \u00e5 vere til stades i salen. Men det er dei ikkje. Kvifor er dei ikkje det? Jo, fordi dei opplever denne saka akkurat p\u00e5 same m\u00e5ten som Framstegspartiet gjer, nemleg som ein h\u00e5n mot Stortingets rolle som lovgivande organ. Eg trur Per Arne Olsen, til liks med mange andre, gjennom Ungbo-saka har teke l\u00e6rdom av ho i den forstand at det er ikkje sikkert, n\u00e5r ein ser kva etterpel slike saker f\u00e5r, at ein ville valt \u00e5 handle p\u00e5 same m\u00e5ten. Likevel er det slik at Per Arne Olsen valde \u00e5 kj\u00f8pe ei leilegheit til dottera si, som var innanfor m\u00e5lgruppa. Mange av oss unge f\u00e5r hjelp til \u00e5 etablere oss f\u00f8rste gongen. Vi lovprisar foreldra v\u00e5re for at dei faktisk stiller opp i etableringsfasen i ein periode der inntektene kanskje ikkje er dei st\u00f8rste. Det er ikkje slik at Per Arne Olsen har budd i denne leilegheita, heller. Tvert imot, dottera til Per Arne Olsen har budd i denne leilegheita, og ville nok framleis ha budd der dersom det ikkje hadde vore eit innbrot p\u00e5 natta mens ho sov og at ho derfor i etterkant ikkje har funne det trygt \u00e5 bu i leilegheita. Eg hadde trudd at representanten Thorkildsen, som ofte gjer seg til talsmann for kvinner som blir utsette for den type handlingar, faktisk hadde evna til \u00e5 nyansere biletet noko meir enn redakt\u00f8ren i T\u00f8nsbergs Blad har vist evne til. Derfor er eg i minst like stor grad skuffa over representanten Thorkildsen i denne saka som eg er over m\u00e5ten enkelte medium har valt \u00e5 handtere saka p\u00e5. Vi er tente med ei kritisk og unders\u00f8kjande presse \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r ho sett det kritiske s\u00f8kelyset p\u00e5 Framstegspartiets handlingar. Det trur eg T\u00f8nsbergs Blad har bidrege til. Men n\u00e5r dei til dei grader g\u00e5r over streken og faktisk ikkje evnar \u00e5 ta sj\u00f8lvkritikk, dei heller, for nokre av dei oppslaga dei har hatt, synest eg det er ei anna sak. Det skal pressa sj\u00f8lv f\u00e5 handtere. Vi veit f.eks. at denne saka har vore gjenstand for PFU-behandling, der enkelte representantar i PFU meiner at ein heilt klart er i grensesona for kva som er akseptabelt innafor retningslinene som PFU har \u00e5 halde seg til. Det som er utfordringa, er at Stortinget som lovgivande forsamling b\u00f8r opptre som det, og s\u00e5 f\u00e5r andre ta seg av enkeltsaker. Ein kan gjerne seie at dette er ein prinsipiell diskusjon om innsidehandel, men heile innstillinga er gjennomsyra av ei enkelt sak, og berre den. Om ein hadde ei prinsipiell tiln\u00e6rming til innsidehandel og spekulasjon, slik det blir hevda fr\u00e5 forslagsstillarane, hadde det vore \u00e9in ting, men det er ikkje det. Det er ikkje ei einaste anna sak som er nemnd. Punkt for punkt g\u00e5r ein gjennom ei konkret sak. D\u00e5 burde ein heller manne seg opp og kalle ein spade for ein spade. Ein m\u00e5 gjerne ta eit oppgjer med Per Arne Olsen, men det h\u00f8yrer ikkje heime i landets nasjonalforsamling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-28"}
+{"label": "0", "text": "Selvf\u00f8lgelig mener jeg det, og det er jo ogs\u00e5 derfor regjeringen fremmet flere forslag til innstrammingstiltak som skal bidra til at vi f\u00e5r en bedre registrering av identitet, og at vi kan oppbevare opplysninger i lengre tid enn det vi kan i dag. Men jeg mener at n\u00e5r du oppgir feil identitet og man p\u00e5 en m\u00e5te sier at det skal vi legge til side, s\u00e5 skal vi notere den nye identiteten og s\u00e5 skal du f\u00e5 statsborgerskap, s\u00e5 premierer vi personer som har gitt falsk informasjon til norske myndigheter. Det mener jeg er feil. Men som sagt mange ganger: Vi vil f\u00f8lge opp dette i tr\u00e5d med det Stortinget har vedtatt, og da kommer vi tilbake til hvordan man kan l\u00f8se dette. Selv om jeg mener at det er mange saker som burde v\u00e6rt prioritert \u2013 og representanten bruker ogs\u00e5 ofte \u00e5 gi kritikk for at det g\u00e5r for sent med saksbehandlingen \u2013 er dette da saker som vil kunne g\u00e5 foran.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Eg tek ordet berre for \u00e5 koma i protokollen. Det gjeld p\u00e5standar som er sette fram av mine vener i Framstegspartiet om datalagringsdirektivet, der me jo stod saman. Det h\u00f8yrest ut som om me har g\u00e5tt fr\u00e5 kvarandre, men det har me ikkje. SV, og sikkert \u00f2g Senterpartiet, har gjentekne gonger uttalt seg sv\u00e6rt kritisk til FRA-lova. Eg har vore i mange debattar der eg har teke avstand fr\u00e5 ho, og der eg p\u00e5 ein m\u00e5te har bede svenske myndigheiter om ein slutt p\u00e5 dette. N\u00e5r eg seier at me ikkje har noko med det, s\u00e5 er det ut fr\u00e5 poenget til samferdselsministeren, nemleg at det er svenske myndigheiter som vedtek svenske lover. D\u00e5 har det vore mi oppfatning, og det har eg \u00f2g diskutert med samferdselsministeren, at den norske regjeringa m\u00e5 kontakta den svenske regjeringa \u2013 og f\u00e5 presset opp p\u00e5 det niv\u00e5et. Hovudpoenget er alts\u00e5 at det ikkje er Hoksrud og Langeland som vedtek lovene i den svenske Riksdagen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Sosialministeren snakket i store og fine vendinger om fordelingspolitikk, om velferdsutvikling, om utjamningsmeldingen sin og en rekke andre ting. Men da virker det underlig for de av oss som har kommet s\u00e5 langt at vi har f\u00e5tt lest budsjettet grundig, at det Regjeringen gj\u00f8r, er \u00e5 innf\u00f8re stadig mer skatt p\u00e5 sykdom i dette landet. Man har en generell utvikling n\u00e5r det gjelder egenandeler som i hvert fall jeg blir veldig bekymret over, for de syke, og gjerne de kronisk syke, i dette landet har problemer n\u00e5r det gjelder \u00f8konomi. Er det god fordelingspolitikk fra sosialministerens side stadig \u00e5 \u00f8ke egenandelene for syke mennesker i dette landet? Hvorfor kunne ikke sosialministeren og Regjeringen ha ventet p\u00e5 det arbeidet som p\u00e5g\u00e5r, eller som i hvert fall skal p\u00e5g\u00e5, n\u00e5r det gjelder \u00e5 vurdere de totale egenandelene i dette landet? Det er den ene biten. S\u00e5 litt om det som har \u00e5 gj\u00f8re med oppf\u00f8lging av handlingsplanen for eldreomsorgen i Norge. I g\u00e5rsdagens VG st\u00e5r det en artikkel om utviklingen n\u00e5r det gjelder sykehjemsplasser i Norge, og utrolig nok \u2013 men dessverre slik Fremskrittspartiet har p\u00e5pekt tidligere \u2013 er det faktisk en nedgang i antall sykehjemsplasser hvis en sammenlikner med 1996. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til sosialministeren er da: Hvordan ser sosialministeren p\u00e5 denne utviklingen, at det som bygges rundt omkring i kommunene, er omsorgsboliger og ikke sykehjemsplasser, som det er et skrikende behov for i dette landet? Vil sosialministeren gripe fatt i dette, slik at vi n\u00e5 kan f\u00e5 fart p\u00e5 byggingen av sykehjemsplasser i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-12"}
+{"label": "0", "text": "Siste taler var sv\u00e6rt opptatt av om vi skulle oppfattes som en del av den sosialdemokratiske siden i norsk politikk eller som en del av den borgerlige siden. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 bli oppfattet som Fremskrittspartiet. Det er faktisk det eneste alternativet i norsk politikk, og de som leser budsjettinnstillingen, ser at det kun er ett alternativ. Det er ett parti som kommer med andre forslag som monner, og det er Fremskrittspartiet. Derfor er det slik det alltid har v\u00e6rt: Det er Fremskrittspartiet mot resten. S\u00e5 pr\u00f8ver representanten \u00e5 gj\u00f8re et poeng av at det er en debatt i Fremskrittspartiet, og at det er en dreining p\u00e5 gang n\u00e5r det gjelder private investeringer. Fremskrittspartiet vil ikke ha direkte statlig eierskap i privat n\u00e6ringsvirksomhet. Derimot vil vi ha en fondsbasert eierstruktur, som er basert p\u00e5 \u00e5 styrke folketrygden. Det er sl\u00e5tt fast ganske klart i programmet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-25"}
+{"label": "1", "text": "\u00c9n av de tingene som ble tatt opp og gjennomf\u00f8rt da vi behandlet nettopp disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i en egen stortingsmelding for ikke s\u00e5 lenge siden, var at skolene skulle ha plikt til \u00e5 sette i gang tiltak overfor enkeltelever i det \u00f8yeblikket de s\u00e5 at man hadde noen faglige utfordringer. Man skulle ikke vente og se p\u00e5 enkeltvedtak. Det mener jeg er den rette veien \u00e5 g\u00e5 og ikke frata de elevene rettigheter, men samtidig s\u00f8rge for at skolen er rustet og p\u00e5 plass med \u00e9n eneste gang med tiltak for \u00e5 hjelpe f.eks. en elev som sliter med \u00e5 lese. \u00d8kningen i spesialundervisning har flatet ut de siste par \u00e5rene. Men v\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 s\u00f8rge for at elevene i sm\u00e5skolen f\u00e5r s\u00e5 god hjelp tidlig, at vi ikke har den utviklingen med \u00f8kning i spesialundervisningen gjennom skolel\u00f8pet. Her er det \u00e9n ting til som er veldig viktig: Vi m\u00e5 ha en romslig og inkluderende skole i bunnen. Forskning fra Kunnskapsl\u00f8ftet kan tyde p\u00e5 at vi har f\u00e5tt en for smal og akademisk skole \u2013 derfor ogs\u00e5 dette arbeidet med praktisk og variert undervisning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-14"}
+{"label": "0", "text": "D\u00e5 regjeringa la fram denne saka, gjorde vi det med utgangspunkt i at vi ville oppheve priskontrollen. Det meiner eg framleis ville ha vore det beste alternativet. Eg innser at det ikkje er fleirtal i Stortinget for det. S\u00e5 gjer Stortinget to ting i dag: Dei ber meg direkte fastsetje moglegheita til \u00e5 heve grensa for priskontrollen til 3,5 mill. kr. Det vil eg f\u00f8lgje opp. Dei ber om ei rekkje nye vurderingar for \u00e5 vite meir om dei konsekvensane som representanten Storberget er bekymra for. Det skal eg levere, slik at Stortinget f\u00e5r eit godt avgjerdsgrunnlag for sitt vidare arbeid i den retninga. D\u00e5 er vi alts\u00e5 i ein situasjon der vi framleis strekkjer oss lenger enn Arbeidarpartiet har vist vilje til. Og d\u00e5 er jo det store sp\u00f8rsm\u00e5let i dag, n\u00e5r Arbeidarpartiet utfordrar p\u00e5 alt som kan g\u00e5 gale med dei forslaga vi no legg p\u00e5 bordet, samtidig som ein seier at ein ikkje f\u00e5r gjennomslag: Kva er Arbeidarpartiets reelle alternativ til desse forslaga?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er nok politisk strid om hvorfor det er en \u00f8konomisk krise i Europa i dag, men jeg hadde nok h\u00e5pet p\u00e5 en erkjennelse fra h\u00f8yresiden av at et frislepp av markedskreftene uten politisk kontroll er en sterkt medvirkende grunn til at det har g\u00e5tt s\u00e5 galt som det har g\u00e5tt \u2013 for det er et faktum. EU har p\u00e5 mange m\u00e5ter g\u00e5tt foran i den type frislepp, og de er n\u00e5 i stor \u00f8konomisk krise. Jeg kunne sagt mye om dette, men jeg har tatt ordet for en annen sak. Det henger n\u00f8ye sammen, for arbeidsmarkedet og det vi produserer der, er b\u00e6rekraften i \u00f8konomien. Utenriksministeren sa i sitt innlegg at det for Norge skal v\u00e6re en h\u00f8y terskel for \u00e5 komme med en innsigelse mot et direktiv, og at det er aktuelt der Norge skiller seg fra Europa. Det gj\u00f8r vi n\u00e5r det gjelder deltakelse i arbeidsmarkedet, n\u00e5r det gjelder lav ledighet, h\u00f8y sysselsetting, h\u00f8y produktivitet og et arbeidsmarked som fordeler b\u00e5de penger, makt og innflytelse i samfunnet veldig sterkt. Det har v\u00e6rt medvirkende til at Norge er et meget vellykket land p\u00e5 mange omr\u00e5der, og at folk i dette landet st\u00e5r mye bedre rustet mot finanskrisenes kast enn man gj\u00f8r i veldig mange andre land. Derfor er betydningen av vikarbyr\u00e5direktivet viktig, og det er viktig at vi g\u00e5r inn i det med stort alvor. Jeg tror ikke det er noen som er imot \u00e5 sikre at vikarer skal ha en god beskyttelse i arbeidslivet, men hensikten med direktivet er nok i st\u00f8rre grad \u00e5 legitimere bemanningsbyr\u00e5ene og innleiebyr\u00e5ene. I Norge har en av hovedbjelkene v\u00e6rt fast ansettelse. Fast ansettelse i en bedrift betyr at en har kontroll p\u00e5 b\u00e5de arbeidsmilj\u00f8, l\u00f8nninger og den type ting, men ogs\u00e5 at man har et n\u00e6ringsliv som ikke er strukturert ut fra et \u00f8nske om \u00e5 unndra seg skatter, avgifter og forpliktelser. Dessverre ser vi slike tendenser i dag. Man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 dette som et viktigere innslag i arbeidsmarkedet. Jeg tror ikke det er noen god utvikling. Det er mange myter om bemanningsforetakene. En myte er at innleie er n\u00f8dvendig for fleksibiliteten \u2013 det er det ikke. Bedriftene kan ansette folk n\u00e5r de trenger dem, og si dem opp n\u00e5r de ikke trenger dem. Det er en myte at midlertidig ansettelse f\u00f8rer til fast ansettelse \u2013 det er heller ikke dokumentert, overhodet ikke. Bemanningsforetakene skaper nye jobber, mener noen \u2013 de skaper jo ingen jobber. De skaper bare noen nye jobber som ikke er faste. En myte er ogs\u00e5 at midlertidig ansettelse fyller de ansattes behov \u2013 man er ansatt som vikar eller i et bemanningsbyr\u00e5 fordi man ikke har f\u00e5tt noen annen jobb.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil snakke om det som med god grunn omtales som den st\u00f8rste utfordringen i v\u00e5r tid, nemlig klimaet. Jeg vil starte med \u00e5 skryte av stortingspresidenten v\u00e5r, Thorbj\u00f8rn Jagland, som holdt en klok og visjon\u00e6r tale under \u00e5pningen av det 152. storting n\u00e5 p\u00e5 tirsdag. Etter en valgkamp som i liten grad var visjon\u00e6r og framtidsrettet, var det godt \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re en tale som tok v\u00e5rt ansvar som folkevalgte p\u00e5 alvor. Jagland appellerte til lederskapet hos oss, og sa at demokratiets prosjekt er opplysning og framskritt, ikke f\u00f8rst og fremst \u00e5 l\u00f8pe etter det som er popul\u00e6rt akkurat n\u00e5. Det innerste i solidaritetstanken er derimot \u00abviljen til \u00e5 ofre noe for andre, i dette tilfellet mennesker som ikke enn\u00e5 er f\u00f8dt.\u00bb Vi som er folkevalgte og beslutningstakere i dag, risikerer \u00e5 f\u00e5 en hard dom n\u00e5r historieb\u00f8kene skrives. Neste generasjon kan bli n\u00e5del\u00f8s, med god grunn, men den kan ogs\u00e5 se tilbake p\u00e5 oss med stolthet. Trontalen b\u00e6rer bud om at Regjeringen \u00f8nsker at Norge skal v\u00e6re et foregangsland i klimapolitikken. Vi i SV er enig med Norges stortingspresident i at v\u00e5r innsats p\u00e5 hjemmebane er en forutsetning for \u00e5 kunne p\u00e5virke de internasjonale klimaforhandlingene i positiv retning. SV har hele tiden ment og \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 lenger enn andre partier p\u00e5 Stortinget b\u00e5de n\u00e5r det gjelder vern av s\u00e5rbare havomr\u00e5der mot petroleumsaktivitet og n\u00e5r det gjelder rensing av gasskraftverk. I regjering har vi f\u00e5tt vedtatt rensing av gasskraftverkene b\u00e5de p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 og p\u00e5 Mongstad. Hadde det ikke v\u00e6rt for SV, ville begge disse gasskraftverkene blitt bygd uten rensing. I tillegg har vi i forvaltningsplanen f\u00e5tt gjennomslag for vern av Vester\u00e5len og Lofoten. Regjeringen har vedtatt at Norge skal redusere sine klimagassutslipp med 30 pst. innen 2020. Vi setter ogs\u00e5 av 20 milliarder kr til et fond for fornybar energi og energieffektivisering. Vi har innf\u00f8rt verdens strengeste system for kvotehandel. I tillegg har vi \u00f8kt investeringene til jernbanen med 50 pst. i 2007. Et sentralt element for SV har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass utslippsm\u00e5l for hver samfunnssektor. P\u00e5 dette omr\u00e5det er det gjort banebrytende arbeid. Her sl\u00e5s det ogs\u00e5 tydelig fast at hvis en sektor ikke ligger an til \u00e5 n\u00e5 sitt m\u00e5l, m\u00e5 nye tiltak vurderes. Handlingsplanene er et viktig ledd for \u00e5 f\u00e5 alle sektorer til \u00e5 tenke: Hva betyr v\u00e5re handlinger for klimaet p\u00e5 jorda? Det m\u00e5 bli like viktig \u00e5 utrede kostnader for klimaet som f\u00f8lge av en beslutning, som det i dag er selvsagt at vi utreder hva tiltak og beslutninger koster i form av kroner og \u00f8re. Klimameldinga er en marsjordre til de forskjellige samfunnsomr\u00e5dene om \u00e5 starte arbeidet for \u00e5 f\u00e5 ned utslippene. Samtidig varsler meldinga et betydelig l\u00f8ft for klimaforskning og teknologiutvikling. Klimameldinga gir SV gjennomslag for iverksetting av klimatiltak som vi har jobbet for lenge: forbud mot oljefyring i nye bygg fra 2009, st\u00f8tteordning til konvertering fra oljekjel til ny fornybar oppvarming, deponiforbud for organisk avfall fra 2009, program for utvikling av teknologi for havvindm\u00f8ller, styrking av rammebetingelsene for ny fornybar energiproduksjon, \u00e5 vurdere opprettelsen av et organ for omstilling til milj\u00f8vennlig transport \u2013 det som kalles Transnova \u2013 krav til omsetning av biodrivstoff, \u00f8remerking av bompenger til kollektivtransport og \u00e5 styrke bel\u00f8nningsordningen for kollektivtransport. I tillegg foreg\u00e5r det n\u00e5 et utredningsarbeid om elektrifisering av sokkelen. Det er et stort potensial for kutt i olje- og gassproduksjonen. I alle de \u00e5rene SV var i opposisjon, ble vi konfrontert med p\u00e5stander om uansvarlighet. Vi var uansvarlige fordi vi ville omfordele, investere i kunnskap om milj\u00f8 \u2013 kort sagt f\u00f8re en b\u00e6rekraftig og solidarisk politikk. I dag tror jeg mange legger mer i begrepet uansvarlighet enn det de snevreste \u00f8konomene gj\u00f8r. Det er f.eks. lite ansvarlig \u00e5 legge seg p\u00e5 en forst\u00e5else av kostnadseffektivitet som ikke ogs\u00e5 ser p\u00e5 kostnadene ved ikke \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 forebygge dramatiske klimaendringer. Det er grunn til \u00e5 merke seg at orkanen Katrina kostet 125 milliarder dollar. Det er litt over hva vi totalt bruker over statsbudsjettet i Norge. Vi m\u00e5 venne oss til \u00e5 tenke p\u00e5 klimakonsekvensene av all menneskelig atferd. Som Erik Solheim sa i New York i mai i \u00e5r: \u00abTrusselen fra global oppvarming illustrerer bedre enn noe annet hvordan menneskeheten (\u2026) er i et skjebnefellesskap. Den globale oppvarmingen er et produkt av den rike verdens velstand, men rammer hardest de som i minst grad har bidratt til \u00e5 skape den.\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 Ursula Evje, Per Ove Width og Kenneth Svendsen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Utfordringen er vel at vi produserer mer enn vi trenger av enkelte ting, som egg og svin, mens vi produserer for lite av andre ting vi trenger, som f.eks. storfekj\u00f8tt, lam og sau. I et regulert marked er det en utfordring \u00e5 greie \u00e5 produsere det folket faktisk vil spise. Det er noe som denne regjeringen kommer til \u00e5 jobbe videre med. N\u00e5r det gjelder jordbruksforhandlingene og artikkel 19-forhandlingene, er vi en mindretallsregjering, og derfor er det hele tiden viktig for oss \u00e5 snakke med andre partier p\u00e5 Stortinget, ha god dialog og finne ut hva de andre partiene er opptatt av. Til syvende og siste vil det da bli en vurdering av hvordan man skal legge opp l\u00f8pet n\u00e5r det gjelder disse sakene. Det vil vi komme tilbake til i starten av mai, og vi vil komme tilbake til disse forhandlingene til h\u00f8sten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 komme tilbake til disse sp\u00f8rsm\u00e5lene n\u00e5r vi legger fram statsbudsjettet for 2007. Men representanten Hoksrud har helt rett i at vi n\u00e5 driver et omfattende arbeid for \u00e5 f\u00e5 en mer konsekvent sammensetning av engangsavgiften, slik at ogs\u00e5 milj\u00f8hensyn tas n\u00e6rmere med i betraktningen n\u00e5r folk kj\u00f8per bil, fordi engangsavgiften har s\u00e5pass stor betydning. Da vil det ogs\u00e5 v\u00e6re et forhold som man tar sterkere med i vurderingen n\u00e5r man anskaffer seg ny bil \u2013 ikke bare hver gang man st\u00e5r ved bensinpumpa. Men jeg m\u00e5 understreke en gang til at overgangsreglene n\u00e5r det gjelder disse engangsavgiftene, har v\u00e6rt veldig lempelige. Vi har h\u00f8rt p\u00e5 n\u00e6ringen underveis, nettopp for \u00e5 gjennomf\u00f8re det slik at det ikke skal f\u00e5 urimelige effekter for enkelte. Men det vil selvsagt alltid v\u00e6re slik at en og annen faller utenfor. Slik er det dessverre alltid n\u00e5r vi setter en tidsfrist.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ser i Fremskrittspartiets partiprogram at de framholder at bidrag til utviklingshjelp i stor grad b\u00f8r baseres p\u00e5 den enkeltes godvilje: \u00abP\u00e5 prinsipielt grunnlag v\u00e6re sterkt kritiske til ordningen med tvungne bidrag til statlig utviklingshjelp gjennom beskatningen fordi dette bidrar til \u00e5 svekke den enkeltes personlige ansvarsf\u00f8lelse og giverglede. Vi vil derfor begrense den statlige bistanden.\u00bb Det ser vi ogs\u00e5 f\u00f8lges opp i forslaget til budsjett. Videre er det kun ett land som blir nevnt spesifikt i Fremskrittspartiets partiprogram n\u00e5r det gjelder utviklingsst\u00f8tte. Det st\u00e5r da at Fremskrittspartiet g\u00e5r inn for \u00e5 \u00abopprettholde Norges utviklingspolitiske engasjement i Afghanistan.\u00bb I forslagene fra Fremskrittspartiet ser vi ogs\u00e5 at Afghanistan er en av f\u00e5 poster som ikke er blitt utsatt for kutt. Hva er det som gj\u00f8r at Fremskrittspartiet har en s\u00e5 stor tro p\u00e5 at bidrag akkurat i Afghanistan lykkes i st\u00f8rre grad enn andre steder?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til statsr\u00e5d Arnstad. Eg trur det er viktig at me minner kvarandre om at det faktisk ikkje er kome nokon nye milj\u00f8parti her p\u00e5 Stortinget, og om kva milj\u00f8r\u00f8rsla meiner i sp\u00f8rsm\u00e5let om gasskraftverk. Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet \u2013 ja, faktisk ei samla milj\u00f8r\u00f8rsle \u2013 og \u00f2g mindretalet i Arbeidarpartiet meiner at det er gale \u00e5 bygga sterkt forureinande gasskraftverk. Og d\u00e5 synest eg det er riktig av oss \u00e5 f\u00e5 utdjupa hovudargumentet til m.a. den nye statsministerkandidaten fr\u00e5 Arbeidarpartiet og hans milj\u00f8vener i H\u00f8gre og Framstegspartiet, dette at ein skal slutta \u00e5 importera sterkt forureinande gasskraft. Eg vil gjerne be statsr\u00e5den kl\u00e5rgjera denne problematikken, ikkje minst \u00f2g i forhold til at danskane faktisk har fasa ut kolkraft.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil bare f\u00e5 knytte en bemerkning til det siste: Vi fikk beskjed om at saken var utsatt p\u00e5 ubestemt tid fordi departementet ikke var ferdig med \u00e5 behandle h\u00f8ringsuttalelsene. Det som skjer n\u00e5, er at det er over 20 lokal-TV-stasjoner i Norge som f\u00f8ler at de er blitt offer i en problemstilling som egentlig er mellom NRK og de store kommersielle rikskanalene. Lokal-TV har de seneste \u00e5rene etablert seg som et seri\u00f8st medietilbud i lokalsamfunnet, og vi synes de heller burde ha v\u00e6rt st\u00f8ttet opp om istedenfor at man legger hindringer i veien. Det som har skjedd n\u00e5, er at de rammebetingelsene som var kjent da eierne s\u00f8kte om konsesjon og gjorde betydelige investeringer, er blitt endret. Det lokal-TV n\u00e5 sier, er at det er vanskelig \u00e5 satse seri\u00f8st p\u00e5 lokal-TV for framtiden. S\u00e5 man kan jo lure: Hva kan statsr\u00e5den bidra med for \u00e5 gj\u00f8re det litt lettere for lokal-TV i framtiden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-18"}
+{"label": "1", "text": "Den gang jeg var ung p\u00e5 ordentlig, fikk jeg meg et sted \u00e5 bo til en all right pris. I dag koster den leiligheten jeg kj\u00f8pte, tre ganger s\u00e5 mye. Det er ikke tilfeldig. Det er veldig bra at s\u00e5 mange folk her i landet har et sted \u00e5 bo, og selv eier det. Faktisk er det slik at omtrent to tredeler eier boligen sin selv. Det er ikke tilfeldig. Det er faktisk ikke tilfeldig i det hele tatt. Da mine besteforeldre og sikkert mange av representantenes foreldre, ja kanskje noen av representantene selv, kj\u00f8pte sin f\u00f8rste bolig etter krigen, var den husbankfinansiert. Og den var husbankfinansiert fordi folk trengte bolig. Og politikerne, alts\u00e5 de som ledet landet den gang, sa at dette m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med. Og de gav store tilskudd gjennom Husbanken, de gav store, rimelige l\u00e5n til boligbygging, og de gav billige offentlige tomter. Dette var god sosialdemokratisk politikk, og det funket! I dag skal man v\u00e6re blind for ikke \u00e5 se at det fins en haug med folk som har problemer p\u00e5 boligmarkedet \u2013 problemer med \u00e5 skaffe seg et sted \u00e5 bo. Unge folk har tr\u00f8bbel, folk med minoritetsbakgrunn har tr\u00f8bbel og arbeidsl\u00f8se har tr\u00f8bbel. De kalles med en fellesbetegnelse vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Men det er boligmarkedet som er vanskeligstilt, n\u00e5r folk ikke f\u00e5r seg et sted \u00e5 bo. Da kan vi velge \u00e9n av to l\u00f8sninger: Vi kan velge \u00e5 bruke politikk, slik SV vil, for \u00e5 l\u00f8se problemet. Vi vil bruke 800 statlige millioner kroner p\u00e5 tilskudd til utleieboliger til unge folk og til andre. Vi vil gi gode l\u00e5nebetingelser gjennom Husbanken, og vi vil bruke offentlige, statlige og kommunale, tomter til \u00e5 bygge boliger p\u00e5 \u2013 fordi vi trenger det. Eller man kan velge den andre l\u00f8sningen, som er \u00e5 la markedet l\u00f8se problemet, og n\u00e5 ser jeg at tidligere rektor \u2013 n\u00e5 statsr\u00e5d \u2013 Norman sitter i salen, og han vil sikkert gi meg rett i at markedet aldri vil l\u00f8se problemet for dem som ikke har penger. Det ligger i markedets natur. Derfor trengs det en politikk. Jeg ble veldig glad da jeg s\u00e5 Sem-erkl\u00e6ringen, der det faktisk stod noe om dette, nemlig at Husbanken i st\u00f8rre grad skal bidra til bygging av boliger for vanskeligstilte. Og s\u00e5 stod det: \u00abSpesielt m\u00e5 det legges opp til en betydelig satsing p\u00e5 boligbygging.\u00bb Jeg ble blid, men jeg ble desto sintere da jeg s\u00e5 budsjettet som ble lagt fram, der det ble kuttet i tilskuddet til boligbygging. Det ble kuttet i utl\u00e5nsbel\u00f8pet i Husbanken, og muligheten til \u00e5 bruke offentlige tomter til billige boliger ble fjernet. Jeg skj\u00f8nner statsr\u00e5d Foss som sier at man kan ikke klare \u00e5 l\u00f8se alle problemer i ett budsjett, man kan ikke oppn\u00e5 hele Sem-erkl\u00e6ringen i ett budsjett. Men skal vi satse p\u00e5 boligbygging, og skal vi tro p\u00e5 den nye regjeringen, er det en utrolig d\u00e5rlig start \u00e5 begynne med \u00e5 kutte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Forsvarets musikk er vi enige om er en viktig del av det selvstendige Norges historie og en kulturskatt som Stortinget har sagt vi skal ta vare p\u00e5. At Forsvarets musikk med sine fem korps og x antall ansatte skal styrkes med 1 mill. kr., er ikke i realiteten en styrking. Det er en reduksjon, for det er ikke nok til \u00e5 dekke verken l\u00f8nns- eller prisvekst. Det er helt klart. Dette vil f\u00f8re til at f.eks. Forsvarets musikkorps Nord-Norge i beste fall vil ha aktivitet i 20 av 52 uker til neste \u00e5r \u2013 sitt jubileums\u00e5r. Mener virkelig statsr\u00e5den at aktivitet i 20 av 52 uker er tilfredsstillende, og at det er \u00e5 f\u00f8lge opp Stortingets vedtak?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig med Lilletun i at partipolitikk i betydningen hvorvidt man liker eller ikke liker partipolitikken til et regime, er selvsagt helt irrelevant. Det som ikke er irrelevant, er om et regime eller en regjering f\u00f8lger en utviklingsorientert politikk som bidrar til \u00e5 l\u00f8fte opp landets fattige, som bidrar til \u00e5 skape den n\u00f8dvendige \u00f8konomiske vekst og den bygging av stat og fordeling som skal til. Det er h\u00f8yst avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvis begrepet \u00abbistandsfaglig\u00bb skal gi mening, m\u00e5 det v\u00e6re et grunnleggende politisk begrep, fordi det er politikken som er det viktigste. En fornuftig utviklingspolitikk er det aller viktigste. S\u00e5 kan man selvf\u00f8lgelig se p\u00e5 de enkelte elementene i den ut fra en bistandsfaglig synsvinkel, f.eks. hvordan driver man en mest effektiv korrupsjonsbekjempelse. Jeg mener at \u00e5 organisere konservative, h\u00f8yreorienterte partier og kristeligdemokratiske partier p\u00e5 en folkelig og fin m\u00e5te rundt omkring i verden, ogs\u00e5 er en viktig del av norsk bistand til demokratiutvikling og utvikling, og vil selvsagt st\u00f8tte det ogs\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Vi vil ha nordmenn, for dei har s\u00e5 fine bilar, sa dei i austafrikanske landsbyar for 20 \u00e5r sidan. Dette var ein av konklusjonane d\u00e5 ein evaluerte innsatsen til Fredskorpset i Afrika. Den forma for fredskorpsinnsats eksisterer ikkje lenger. Eg trur det viser at ein l\u00e6rer av dei feila ein gjer, og at ein endrar kartet etter terrenget. Det er eit stort budsjett. Totalt ligg l\u00f8yvingane til utanriksbistand p\u00e5 25 milliardar kr. I g\u00e5r behandla vi forsvarsbudsjettet. Det er p\u00e5 31 milliardar kr. Vi begynner nesten \u00e5 komme i balanse her. I Afghanistan er det truleg passeleg balanse mellom sivile og milit\u00e6re bidrag. Kva seier eit s\u00e5 stort budsjett oss? Sj\u00f8lvsagt gjev det enorm innflytelse ikkje minst for utviklingsministeren. Vi gjev mykje pengar og skal fortsetje \u00e5 gje mykje pengar. Utanriksministeren er ikkje til stades her akkurat no, men det er klart at den politiske innflytelsen vi s\u00e5 gjerne vil ha, er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 utvikle den politikken som er n\u00f8dvendig ute. Det er kombinasjonen av desse to hand i hand som m\u00e5 vere summen som vi alle b\u00f8r arbeide for \u00e5 n\u00e5. Det kan gjerne diskuterast akademisk om det er ein slags norsk god hensikt-id\u00e9. Men kva gjer det? Eg har aldri h\u00f8yrt at nokon har hatt vondt av \u00e5 ha gode hensikter. S\u00e5 vil det sj\u00f8lvsagt vere slik at vi ikkje lykkast alltid. Men ogs\u00e5 Framstegspartiet og H\u00f8gre veit at det er viktig at vi her i Stortinget kan p\u00e5verke politikken. I f\u00f8rre periode var H\u00f8glund og eg i Brasil. Vi var p\u00e5 eit flott m\u00f8te med ein regnskogorganisasjon. Vi fekk sj\u00e5 at kanskje burde det vere betre orden p\u00e5 milj\u00f8bistanden der. Vi tok opp dette d\u00e5 vi kom heim til Noreg, saman med frivillige organisasjonar, og vi fekk ein samr\u00f8ystes komite med p\u00e5 dette. Den f\u00f8rre regjeringa begynte arbeidet, og denne regjeringa utf\u00f8rer arbeidet slik at det blir endringar i korleis vi utf\u00f8rer milj\u00f8politikken i bistandspolitikken, alts\u00e5 meir ein handlingsplan. Vi sp\u00f8r: Gjer vi verkeleg det vi sa vi skulle gjere? S\u00e5 har vi sj\u00f8lvsagt Norfund og urfolket, og dette m\u00e5 vi f\u00e5 orden p\u00e5. Men eg trur at generelt sett lyttar Regjeringa til kva Stortinget seier, n\u00e5r vi saman med frivillige organisasjonar og andre praktikarar tek opp at her m\u00e5 kursen justerast litt. Iallfall er utviklingsministeren, slik eg har h\u00f8rt han i dag, veldig positiv til dei innspela som vi m\u00e5tte kome med, for det er klart at det kan bli betre. Alt kan bli betre. Eg skal ikkje leggje meg opp i volumdebatten, for det f\u00e5r vi sikkert diskutere mange gonger etterp\u00e5. Men s\u00e5 er det slik at det er ikkje alltid dei vil ha oss, om vi har aldri s\u00e5 mykje pengar og aldri s\u00e5 mange flagg. I Sudan, der kanskje den st\u00f8rste krisa i Afrika er no, vil dei av politiske \u00e5rsaker ikkje ha oss. Det b\u00f8r f\u00e5 oss til \u00e5 tenkje igjennom kvifor, og kva for politiske prosessar som er p\u00e5 gang. Der b\u00f8r vi tr\u00f8 varsamt. Vi b\u00f8r f\u00f8lgje med i det arbeidet som foreg\u00e5r i FN, der ein faktisk utfordrar det historiske som er sl\u00e5tt fast, om at statar er suverene. Men via Canadas arbeid med rapporten \u00abResponsibility to Protect\u00bb er det heilt klart at vi har eit ansvar for \u00e5 verne, eit ansvar for \u00e5 verne sivilbefolkninga og eit ansvar for \u00e5 verne enkeltindivid. Dette er sl\u00e5tt rimeleg klart fast. Det utfordrar gammal suverenitetspolitikk, men med dette kan vi syte for at b\u00e5de g\u00e5rsdagens budsjett p\u00e5 31 milliardar kr og dagens budsjett p\u00e5 25 milliardar kr faktisk kjem dei som lir mest, til gode. S\u00e5 f\u00e5r vi s\u00f8rgje for at b\u00e5de dei sivile og dei milit\u00e6re innsatsane kjem dei som lir mest, til gode, og at det blir det vi oppn\u00e5r med politikken v\u00e5r. Dette kan vi antakeleg ikkje vedta her i huset, men vi kan alle vere med og bidra, anten det er offiserane som sat her i g\u00e5r, eller NGO-ane som er til stades i dag. Men vi kan alle bidra for at vi skal bli flinkare. Det vil vere den gordiske knute i internasjonale operasjonar, som det heiter i det milit\u00e6re, men ogs\u00e5 i forhold til at vi \u00f8nskjer \u00e5 bety noko, vi \u00f8nskjer innflytelse. S\u00e5 berre kort om mikrokreditt: Det som har skjedd med sletting av gjeld, er sj\u00f8lvsagt veldig bra. Mikrokreditt lykkast av ein grunn. Det er fordi vi ute i verda har ein rentefot p\u00e5 opptil 20 pst. Kvifor klarer ein dette betre med mikrokreditt? Jo, fordi ein garanterer for kvarandre \u2013 anten for naboen, for ei tante, ein onkel eller ein bestefar. Problemet med det er at det kan sl\u00e5 hardt tilbake om ein ikkje f\u00e5r dette i orden. Om ein ikkje klarer \u00e5 betale gjelda si, kan det ramme eit heilt lokalsamfunn. Vi har sett nokre tendensar, men i det heile er mikrokreditt bra, nettopp fordi ein f\u00e5r ned renta, og ein f\u00e5r tryggleik. N\u00e5r vi slettar gjeld, og m\u00e5 slette gjeld, er det fordi tryggleiken var altfor d\u00e5rleg. Kanskje var l\u00e5na altfor d\u00e5rleg funderte. Det er iallfall ingen tvil om at b\u00e5de Nobelkomiteen og Stortinget er einige om at mikrokreditt har framtida framfor seg. Det kan vi satse meir p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig i at dette er en kritisk situasjon, men jeg tror ikke en skal skape inntrykk av at dette kan l\u00f8ses over natten. Det er alts\u00e5 slik at de som i dag sitter over, sitter over ikke fordi det er en \u00f8nsket situasjon fra politiets side, ikke fordi det er en \u00f8nsket situasjon fra min side \u2013 eller fra noen annens side \u2013 men fordi alternativet er verre. Derfor tror jeg det er n\u00f8dvendig at vi tillater oss \u00e5 se dette i sammenheng, at vi bruker den tiden som er n\u00f8dvendig, for \u00e5 l\u00f8se det. En del av l\u00f8sningen, som komiteen selv har pekt p\u00e5, kan v\u00e6re \u00e5 endre m\u00e5ten en politiarrestcelle er utformet p\u00e5, for \u00e5 redusere den belastningen den som er innsatt der, vil bli p\u00e5f\u00f8rt. S\u00e5 jeg tror vi m\u00e5 se p\u00e5 flere spor. Representanten er sikkert kjent med Vestfold politidistrikt, som har innredet noen celler p\u00e5 en litt annerledes m\u00e5te. Det nye politihuset i \u00d8stfold politidistrikt har b\u00e5de klokke og mulighet for lysstyring. Og det er forskjell p\u00e5 gamle politiceller og de som n\u00e5 bygges i nye politihus.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Det er en interessant debatt som interpellanten her har reist. Den passet godt i forlengelsen av debatten vi hadde i g\u00e5r kveld, om straffeloven. Det som er fascinerende, er at representanten Thorkildsen i kjent stil drar til og kj\u00f8rer en debatt stort sett i jeg-form. Det er selvf\u00f8lgelig betryggende \u00e5 kunne v\u00e6re et sannhetsvitne for resten av det norske samfunn. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er samsvar mellom hennes opplevelse og det som er de reelle problemene. Engasjementet p\u00e5pekte jeg i g\u00e5r, og det skal jeg gi henne honn\u00f8r for i dag ogs\u00e5, men tidvis synes jeg nok at representanten Thorkildsen kanskje g\u00e5r litt langt i \u00e5 p\u00e5berope seg \u00e5 v\u00e6re den eneste som kjenner problemene, og som kjenner l\u00f8sningene. Jeg tror faktisk l\u00f8sningene ligger i en politisk debatt og en politisk prosess som f\u00f8res i Stortinget i ulike sammenhenger, i samspill med departementene og andre faginstanser. Det er gjerne slik man utformer ting og legger grunnlag for det som vil v\u00e6re en felles politikk. Jeg synes dessverre, eller kanskje heldigvis, at det er slik at ingen har ensidig rett p\u00e5 sannheten i forhold til tiltak og muligheter innenfor dette problemet. Representanten Thorkildsen er bekymret for Fremskrittspartiets l\u00f8sninger, og jeg kan gj\u00f8re henne oppmerksom p\u00e5 at det er gjensidig for oss n\u00e5r det gjelder SVs tiln\u00e6rming til dette. Jeg har ikke noe d\u00e5rlig samvittighet. Hvis man ser p\u00e5 budsjettresultatet for innev\u00e6rende \u00e5r, har Fremskrittspartiet, sammen med Regjeringen, styrket bl.a. jobben i forhold til ofre- og p\u00e5r\u00f8rendeomsorg med bindinger til Stine Sofies Stiftelse. Vi har gjort en jobb i forhold til representanten Thorkildsens hjemfylke. Jeg tror at det vi har tatt tak i, er gode og fornuftige tiltak. Vi har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 gjort det i forhold til soning og soningsproblemer ved \u00e5 styrke bevilgningen til Livet Etter Soning. S\u00e5 jeg har egentlig ikke d\u00e5rlig samvittighet. Det er vel ogs\u00e5 slik at SV og Fremskrittspartiet har en rimelig motsatt tiln\u00e6rming til denne problemstillingen. Jeg opplever det slik at representanten fra SV tilkjennegir at det er samfunnets skyld at man har kriminalitet. I Fremskrittspartiet vil vi nok g\u00e5 lenger andre veien og si at den enkelte m\u00e5 g\u00e5 i seg selv og ta ansvar for sine egne handlinger. Hvis ikke vil vi f\u00e5 et samfunn hvor det er lov \u00e5 gj\u00f8re hva man vil, og s\u00e5 kan man skylde p\u00e5 samfunnet etterp\u00e5. Muligheten til \u00e5 gj\u00f8re noe med dette handler om \u00e5 ha et mangfold i forhold til ulike tiltak. Ulik kriminalitet skal straffes p\u00e5 ulike m\u00e5ter, fra fengsel til \u00e5pen soning og programarbeid. Der synes jeg komiteen har v\u00e6rt rimelig enig om det man gj\u00f8r, og det er et stort spekter innenfor dette feltet. Vi har selvf\u00f8lgelig bruk for flere soningsplasser. Der har statsr\u00e5den en jobb \u00e5 gj\u00f8re, b\u00e5de innad i Regjeringen og kanskje her for \u00e5 skaffe et flertall for gjennomf\u00f8ring av det. N\u00e5 har vi pratet lenge om det. Det er p\u00e5 tide at man f\u00e5r gjort noe med Halden og gjerne Indre Salten hvis det skulle v\u00e6re mulig. Til sjuende og sist handler vel dette om politiske prioriteringer og politiske holdninger hos den enkelte av oss. Alt i alt er ikke resultatet bedre enn det flertallet i denne salen er i stand til \u00e5 f\u00e5 til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-12"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst en stor takk til interpellanten for \u00e5 ta opp et veldig viktig tema. Trafikksikkerhet er det aller viktigste for oss. Folk skal v\u00e6re trygge n\u00e5r de kj\u00f8rer p\u00e5 norske veier, de skal vite at de kan komme fram med livet i behold, og at veiinfrastrukturen er s\u00e5 god at den ikke utgj\u00f8r en fare. Tiltakspakken basert p\u00e5 Nasjonal transportplan n\u00e5r det gjelder trafikksikkerhet, er snart ferdig og vil bli presentert. Jeg vil s\u00f8rge for at den ogs\u00e5 blir omtalt i revidert budsjett, slik at Stortinget kan gi tilbakemeldinger p\u00e5 om de mener at Nasjonal transportplan p\u00e5 omr\u00e5det trafikksikkerhet blir fulgt opp slik som en \u00f8nsker og forventer. Dette er et tema som har opptatt b\u00e5de meg og regjeringen fra dag \u00e9n i regjering. Vi var raskt ute med \u00e5 \u00f8ke bevilgningene til tunnelsikkerhet \u2013 vi \u00f8kte med over 50 pst. Vi \u00f8kte bevilgningene til vedlikehold av veinettet, og vi \u00f8kte ogs\u00e5 bevilgningene til Statens vegvesen direkte inn mot kontrollvirksomhet. Bare p\u00e5 det siste ser en forskjell p\u00e5 hvilken regjering som styrer. Denne vinteren vil det sannsynligvis bli gjennomf\u00f8rt fire ganger flere kontroller av tunge kj\u00f8ret\u00f8y enn forrige vinter. Det handler om politiske signaler, og det handler om prioriterte midler. Jeg har deltatt p\u00e5 flere kontroller selv, og jeg har m\u00f8tt Vegvesenet mange steder i landet for \u00e5 snakke om dette. Jeg er veldig glad for det engasjementet en ser fra Vegvesenets folk, og de initiativene de selv tar til \u00e5 forbedre systemene, melde tilbake til oss om hva slags \u00f8nsker de har, for at de skal kunne jobbe bedre p\u00e5 sin arbeidsplass. Vi har ogs\u00e5 varslet en rekke grep, og jeg kommer til \u00e5 ta opp en del av de tingene her. Trafikksikkerhet handler om mange momenter, b\u00e5de om veiens beskaffenhet og om hvordan vi sikrer den. Det handler om hvordan vi vedlikeholder den, og det handler om sj\u00e5f\u00f8renes ferdigheter og holdninger. Jeg kommer til \u00e5 fokusere p\u00e5 tungtransport, fordi det ogs\u00e5 var det interpellanten brukte mest tid p\u00e5. Det betyr ikke at de andre tingene er glemt, men jeg vil komme tilbake til dem ved andre anledninger. Norske vinterveier er ganske krevende for trafikantene, ja norske sommerveier kan ogs\u00e5 v\u00e6re ganske krevende n\u00e5r en tenker p\u00e5 bredden p\u00e5 en del av veiene. Selv v\u00e5re europaveier mangler gul midtstrek en del steder. Slik \u00f8nsker ikke jeg at det skal v\u00e6re, men det tar tid \u00e5 utbedre det, dessverre. S\u00e5 er det ogs\u00e5 utfordringer med kj\u00f8ret\u00f8yene p\u00e5 veiene. Veldig mange transport\u00f8rer, veldig mange sj\u00e5f\u00f8rer, er flinke, men det finnes i \u00f8kende grad \u2013 opplever jeg, i hvert fall \u2013 trafikkfarlige kj\u00f8ret\u00f8y med sj\u00e5f\u00f8rer som ikke har de kj\u00f8reegenskapene de burde hatt p\u00e5 norske veier. Det er b\u00e5de norske transport\u00f8rer og et st\u00f8rre innslag av utenlandske transport\u00f8rer som slurver. I og med at problemene er sammensatte og knytter seg til ulike forhold, f.eks. veinett, v\u00e6r, f\u00f8reforhold, trafikkvekst og kunnskapen til dem som kj\u00f8rer p\u00e5 veiene, m\u00e5 vi ogs\u00e5 ha et veldig bredt grep n\u00e5r det gjelder hvilke tiltak vi setter i gang. Vi har alt varslet flere tiltak, og vi har satt i gang flere tiltak allerede. Dette er det ogs\u00e5 bra at Stortinget engasjerer seg i. Med hensyn til vei- og infrastrukturtiltak er en kjent med at Statens vegvesen har en landsdekkende standard for vinterdrift. Det har en hatt en stund. Det er viktig at de f\u00f8lger den standarden de har satt, men det er ogs\u00e5 viktig at de kartlegger spesielle problemstrekninger vinterstid og ser p\u00e5 hvilke ytterligere utbedringstiltak som kan gj\u00f8res. En del utbedringstiltak, f.eks. p\u00e5 E39 i Vest-Agder, vil ta tid, for det handler om \u00e5 bygge bedre vei. Men det \u00e5 s\u00f8rge for at en drifter den bedre inntil ny vei er p\u00e5 plass, er ogs\u00e5 viktig, og der ser en p\u00e5 grep for hvordan en skal v\u00e6re p\u00e5 plass tidligere n\u00e5r en ser at sn\u00f8en kommer, f.eks. at Utrykningspolitiet og Vegvesenet setter seg ned og ser v\u00e6rmeldingen sammen. Det er noe av det vi har snakket om, og som de skal etablere som rutine, rett og slett for \u00e5 kunne v\u00e6re i forkant av v\u00e6ret, istedenfor f\u00f8rst \u00e5 komme n\u00e5r en ser at det fysisk sn\u00f8r. En annen ting som vi diskuterer og kommer til \u00e5 gj\u00f8re noe med, er flere oppstillingsplasser for tunge kj\u00f8ret\u00f8y. N\u00e5r man har kontroller i dag, blir de f\u00e5 parkeringsplassene som er langs veien, raskt fylt opp, og det betyr at kontrollen m\u00e5 avbrytes. Det kan ikke v\u00e6re s\u00e5nn. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at det er tilstrekkelig med parkeringsplasser b\u00e5de ved grenseovergangene v\u00e5re og der en har hyppige kontroller, s\u00e5nn at en faktisk har rom for \u00e5 gi biler kj\u00f8reforbud og la dem bli st\u00e5ende. I dag kan en spekulere i at f\u00e5 biler stoppes fordi parkeringsplassen fylles opp, og s\u00e5 g\u00e5r trafikken som normalt etterp\u00e5. Fordi en del kontrollstasjoner ved grenseovergangene stenger n\u00e5r arbeidstiden er slutt kl. 16, vet useri\u00f8se akt\u00f8rer n\u00e5r det er fornuftig \u00e5 komme inn i landet ut fra deres perspektiv. Fra v\u00e5rt perspektiv m\u00e5 vi s\u00f8rge for at det er grensekontroll hele d\u00f8gnet, s\u00e5nn at ikke noen kan spekulere i \u00e5pningstidene til Vegvesenet. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 jobbe for \u00e5 f\u00e5 etablert flere d\u00f8gnhvileplasser for yrkessj\u00e5f\u00f8rer. Vi skal ha et m\u00f8te sammen med bensinstasjonsakt\u00f8rene og andre i bransjen nettopp for \u00e5 se hvordan vi sammen med dem kan etablere flere steder. Det er naturlig at en ser p\u00e5 muligheten for \u00e5 ha b\u00e5de drivstoff, mat og andre tilbud n\u00e5r en f\u00f8rst har en hvilestasjon, og at det ikke bare blir normale rasteplasser uten noe tilbud. Men her mener jeg at staten ikke skal v\u00e6re den som har ansvaret for driften av bensinstasjoner. Det er de kommersielle akt\u00f8rene. Men vi m\u00e5 ta initiativ, slik at de ogs\u00e5 ser muligheter. Vi m\u00e5 se hvordan vi kan legge bedre til rette for at de f\u00e5r lov til \u00e5 bygge dette uten for mange problemer fra myndighetene. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r mer effektive kontroller. Noe av det jeg har observert, er at det brukes mye tid p\u00e5 papirarbeid n\u00e5r en er p\u00e5 kontrollene. Derfor er det viktig at en f\u00e5r automatiske, eller digitale, verkt\u00f8y, s\u00e5nn at en kan krysse av p\u00e5 en iPad eller lignende og redusere un\u00f8dvendig papirarbeid. Vi skal s\u00f8rge for at det blir utviklet og forbedret kontrollteknologi, f.eks. automatisk skiltavlesing, s\u00e5nn at vi kan registrere biler som har v\u00e6rt problembiler f\u00f8r, og lettere stoppe dem, og ikke stoppe alle de som gjennom mange kontroller har vist seg ikke \u00e5 ha problem. Det er viktig at vi bruker tiden p\u00e5 dem som er utfordrende. P\u00e5 samme m\u00e5ten kan vi etablere et system som avdekker feil og mangler p\u00e5 f.eks. bremser p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y ved hjelp av varmes\u00f8kende kamera. Alt dette forenkler hverdagen for dem som jobber her, og forenkler i tillegg hverdagen for dem som har alt i orden. S\u00e5 m\u00e5 vi forbedre samhandlingen mellom kontrollinstansene. Jeg har allerede hatt m\u00f8te med politisk ledelse i Justisdepartementet og representanter for Utrykningspolitiet, Politidirektoratet og Vegdirektoratet for \u00e5 se hvordan en kan samkj\u00f8re deres arbeid bedre. Det betyr ogs\u00e5 at en del av regelverket m\u00e5 forenkles, s\u00e5nn at Vegvesenet kan utskrive de b\u00f8tene som man i dag trenger \u00e5 f\u00e5 en politipatrulje p\u00e5 plass for \u00e5 gj\u00f8re, f.eks. hvis det jukses med hviletid og fartsskriver. Det er meningsl\u00f8st at en m\u00e5 hente politibil for \u00e5 skrive ut en bot n\u00e5r det er bevist fra Vegvesenets side at kriminaliteten er beg\u00e5tt. Derfor m\u00e5 vi sikre n\u00f8dvendige hjemler og endringer i lovverket. En av de tingene vi jobber med, er hensiktsmessige tvangsmidler for \u00e5 stoppe kj\u00f8ret\u00f8y, eller immobilisere kj\u00f8ret\u00f8y, f.eks. bruk av hjull\u00e5s. Det er helt rart, synes jeg, at det ikke allerede er p\u00e5 plass. N\u00e5 er det et pr\u00f8veprosjekt p\u00e5 S\u00f8rlandet. Vi \u00f8nsker i regelverket \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 ta det i bruk alle steder. N\u00e5r vi i tillegg endrer vegtrafikkloven \u00a7 36 b, f\u00e5r vi st\u00f8rre muligheter til \u00e5 holde tilbake kj\u00f8ret\u00f8y inntil b\u00f8ter, forelegg eller andre gebyrer er betalt. I dag ser vi at en del transport\u00f8rer bare nekter \u00e5 vedta forelegget, og s\u00e5 kj\u00f8rer de videre. S\u00e5 st\u00e5r myndighetene der uten mulighet. Dette burde v\u00e6rt utbedret for lenge siden. S\u00e5 er det viktig at vi styrker kj\u00f8ret\u00f8ysikkerheten. Arbeiderpartiet er i dag ute i Aftenposten og sier at det m\u00e5 gj\u00f8res tiltak. Det er helt riktig. Det ene tiltaket de selv viser til var gjennomf\u00f8rt, var kravet om vinterdekk p\u00e5 f\u00f8rerhus p\u00e5 bil. Det synes jeg er viktig, men det er \u00e5penbart altfor lite. Derfor jobber vi ogs\u00e5 med \u00e5 stille krav til vinterdekk p\u00e5 tilhenger. Der er det et arbeid p\u00e5 gang. Vegdirektoratet har f\u00e5tt beskjed av meg om \u00e5 sende forslag til krav om vinterdekk p\u00e5 E\u00d8S-h\u00f8ring. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 et slikt krav iverksatt allerede fra h\u00f8sten 2014 hvis alt g\u00e5r bra. I tillegg er det viktig at Vegvesenet, n\u00e5r de stopper biler, sjekker om bilene er riktig lastet, s\u00e5nn at vekten kommer p\u00e5 drivhjulene og ikke ligger helt bak p\u00e5 tilhengeren. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 stille krav om bedre kj\u00f8referdigheter for sj\u00e5f\u00f8rene. Jeg har gitt beskjed til Vegdirektoratet om \u00e5 utrede handlingsrommet i E\u00d8S-avtalen med tanke p\u00e5 \u00e5 stille krav om et s\u00e5kalt vinterf\u00f8rerkort. Det var noe som ble tatt opp i Stortinget i hvert fall i 2010. Da ble det avvist fra forrige regjering. Vi akter \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt det. Derfor reiser jeg ogs\u00e5 til Brussel p\u00e5 torsdag for \u00e5 diskutere dette med EU-kommisjonen. Det er viktig at vi her legger vekt p\u00e5 at kravene skal gjelde for alle sj\u00e5f\u00f8rer uavhengig av nasjonalitet, og at vi har definerte strekninger der vi stiller s\u00e5nne krav. Det er viktig for at vi ogs\u00e5 skal kunne gjennomf\u00f8re det. Bruk av falske f\u00f8rerkort bekymrer meg. Derfor er det viktig at vi f\u00e5r opp elektroniske systemer som kommuniserer p\u00e5 tvers av landegrenser, s\u00e5nn at vi i tillegg til \u00e5 se p\u00e5 f\u00f8rerkortet ogs\u00e5 kan kontrollere om f\u00f8rerkortet er registrert i de nasjonale basene rundt omkring. Det er et arbeid vi har iverksatt og vil f\u00e5 resultater av. S\u00e5 til slutt: Trygg Trailer, som ble tatt opp av interpellanten, er noe vi, n\u00e5r vi har sett erfaringer fra andre, vil s\u00f8rge for at det blir en nasjonal runde p\u00e5 sammen med bransjen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Eg takkar for svaret. Framstegspartiet har foresl\u00e5tt oppretting av Nav-ombod ved fleire h\u00f8ve \u2013 og f\u00e5tt st\u00f8tte fr\u00e5 fleire, men ikkje fr\u00e5 regjeringa. Regjeringa seier i Soria Moria II-erkl\u00e6ringa at dei skal vurdera eit velferdsombod/Nav-ombod. Kor lang tid skal regjeringa bruka p\u00e5 \u00e5 vurdera dette? Eller har ein allereie vurdert dette vekk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-10"}
+{"label": "1", "text": "Noreg og Israel har gode bindeledd. Norsk og israelsk arbeidarbevegelse har hatt og har langvarige vennskapsband. Israel har \u00f2g i tillegg til veldig mange andre organisasjonar ein fredsbevegelse og ti palestinske representantar i nasjonalforsamlinga Knesset. Vi veit no at fredsbevegelsen og dei palestinske parlamentarikarane er under ekstra press for tida. Ein av dei, Azmi Bishara, kjem til Noreg neste veke, og fleire i Noreg er uroa over hans situasjon, m.a. Fellesutvalget for Palestina. Ein lurer p\u00e5 kva det er som skjer n\u00e5r Israel, som med rette ogs\u00e5 mange gonger snakkar om sitt demokrati, vel \u00e5 bruke ord som h\u00f8gforr\u00e6deri og \u00e5 ta immuniteten fr\u00e5 ein parlamentarikar. Eg vil sp\u00f8rje utanriksministeren korleis Noreg kan ta eit initiativ for at desse to grupperingane, alts\u00e5 fredsbevegelsen og dei palestinske parlamentarikarane, ikkje blir marginaliserte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Komiteen var, som fleire har nemnt, p\u00e5 reise i omr\u00e5det og fekk sj\u00e5 dei omfattande skadane som desse utsleppa representerer. Det var forferdeleg \u00e5 sj\u00e5 den nedsvidde naturen som vi opplevde \u00e5 sj\u00e5 i omr\u00e5det rundt der. Desse utsleppa kjenner jo ingen grenser, s\u00e5 dei kjem ogs\u00e5 over p\u00e5 norsk side og p\u00e5verkar milj\u00f8et der. Om det var svak eller d\u00e5rleg \u00f8konomi i bedrifta som var bakgrunnen for manglande vilje eller evne til opprydding, kunne eg kanskje i st\u00f8rre grad ha forst\u00e5tt realitetane i saka, men det som er saka, er at selskapet g\u00e5r med milliardoverskot \u2013 store overskot \u00e5rleg \u2013 og det manglar berre vilje. Eg m\u00e5 seie at eg syntest det var ei underleg forestilling da vi m\u00f8tte lokalpolitikarar der oppe og pr\u00f8vde \u00e5 ta opp denne problemstillinga p\u00e5 politisk niv\u00e5 i Murmansk, for det blir gitt dispensasjon etter dispensasjon, og problemet f\u00e5r lov til \u00e5 eskalere. Framstegspartiet sitt \u00f8nske er at ein held fram med \u00e5 trykkje p\u00e5 i denne saka for \u00e5 f\u00e5 ei meir milj\u00f8vennleg l\u00f8ysing p\u00e5 denne sv\u00e6rt forureinande aktiviteten, og at dette arbeidet blir prioritert framover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Sanner avla b\u00e5de i g\u00e5r og n\u00e5 nettopp, i likhet med representanten Ine Marie Eriksen, Sosialistisk Ungdom og undertegnede en visitt. Jeg velger \u00e5 skrive det p\u00e5 kontoen for furting over tapte skolevalg. Og selv om jeg gjerne diskuterer behovet for et sosialistisk samfunn med representanten Sanner, vil jeg velge \u00e5 snakke om noe annet i dag. Det er en \u00f8kende tendens til at utenlandsk kapital tar over norske bedrifter. I 1995 stod utenlandsk eide bedrifter for 18\u00a0pst. av industriproduksjonen i Norge. I 1999 stod utenlandske eiere for 28\u00a0pst. Dette har skjedd samtidig som norsk kapital har str\u00f8mmet ut av landet b\u00e5de gjennom oljefondets investeringer i utenlandske selskaper og gjennom norske kapitalisters etablering i lavkostland. Uansett hva man m\u00e5tte mene om norske kapitalister, er det gunstig for Norge \u00e5 ha et n\u00e6ringsliv som er basert her, som kan styres ut fra norske behov, og hvor beslutningene tas n\u00e6rmere alle de nordmenn som blir ber\u00f8rt av det. Den motsatte situasjonen f\u00f8rer til st\u00f8rre usikkerhet for arbeidsplasser og lokalmilj\u00f8. Kv\u00e6rner er n\u00e5 i en situasjon der selskapets skjebne er lagt i utenlandske hender, og vi har en rekke eksempler p\u00e5, f.eks. det som skjedde med Hydro Seafood, at det ikke finnes nok norske eiermilj\u00f8er med tilstrekkelig evne eller vilje til \u00e5 beholde sentrale deler av norsk n\u00e6ringsliv p\u00e5 norske hender. Den nye regjeringen har uttrykt et klart \u00f8nske om \u00e5 f\u00f8re en storstilt privatiseringspolitikk. Men en rekke \u00f8konomiske kommentatorer har i det siste p\u00e5pekt at det \u00e5 legge ut statsbedrifter for salg i dag vil kunne st\u00f8vsuge det innenlandske kapitalmarkedet ytterligere, og dermed f\u00f8re til at enda flere norske bedrifter, b\u00e5de tidligere statsbedrifter og andre, havner p\u00e5 utenlandske hender. Sp\u00f8rsm\u00e5let til representanten Sanner blir da: Er H\u00f8yre villig til \u00e5 gjennomf\u00f8re sine planer om omfattende privatisering ogs\u00e5 hvis konsekvensen er at eierskapet ved enda flere viktige norske bedrifter blir f\u00f8rt ut av landet? Er privatisering viktigere enn nasjonalt eierskap for H\u00f8yre?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-10-26"}
+{"label": "1", "text": "Den gangen avl\u00f8nningen av stortingsrepresentantene ble endret i 1996, var SV med p\u00e5 \u00e5 putte de andre godtgj\u00f8relsene som kom i tillegg til l\u00f8nn, inn i det vanlige l\u00f8nnsgrunnlaget, dvs. den hovedoperasjonen som gjorde at grunnlaget for beregningen av pensjonene for stortingsrepresentanter ble som det ble. Den gangen s\u00e5 hele Stortinget at man hadde f\u00e5tt en \u00f8kning i stortingspensjonen som kunne v\u00e6re urimelig. Det st\u00e5r i merknadene fra Presidentskapet at stortingspensjonen \u00f8ker betydelig, og at det er n\u00f8dvendig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 dette. Det er alts\u00e5 ikke bare SV som har sett at dette var en urimelig \u00f8kning av pensjonen som f\u00f8lge av en opprydningsjobb i forhold til stortingsl\u00f8nnen. Hvis representanten Halvorsen hadde \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re r\u00e5populist i denne saken, kunne jeg ha plaget Stortinget og Presidentskapet mange ganger med forslag om \u00e5 endre dette. Jeg har stille og rolig tatt det opp med Presidentskapet av \u00e9n grunn, og det er at SV mener det skal v\u00e6re rimelige og anstendige l\u00f8nns- og pensjonsforhold for stortingsrepresentanter. Vi er tillitsvalgte, vi gj\u00f8r en jobb p\u00e5 vegne av folk. Det betyr at de ordningene vi har, skal t\u00e5le dagens lys. Vi oppfatter pensjonsordningen som urimelig god p\u00e5 de to omr\u00e5dene vi har nevnt, og det ville ha v\u00e6rt i Stortingets felles interesse \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Det er over halvannet \u00e5r siden dette ble tatt opp med Presidentskapet sist. Det er ogs\u00e5 over halvannet \u00e5r siden man sa at man skulle begynne \u00e5 unders\u00f8ke hva som var rimelige niv\u00e5er i samfunnet for \u00f8vrig. Jeg synes vi har v\u00e6rt ekstremt t\u00e5lmodige. Fremskrittspartiets rolle i denne saken synes jeg er helt patetisk \u2013 absolutt og fullkomment patetisk! Jeg synes det er meget pinlig at ikke Fremskrittspartiet har v\u00e6rt med p\u00e5 dette \u2013 de som alltid ellers bare er ute etter \u00e5 stille stortingsrepresentantene i et s\u00e5 d\u00e5rlig lys som mulig og fyre opp under politikerforakt s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re. Hvorfor i all verden har ikke Fremskrittspartiet g\u00e5tt i bresjen for \u00e5 rydde opp i denne saken? Tvert imot gjemmer de seg n\u00e5 bak et stortingsflertall som ikke iler med \u00e5 f\u00e5 ryddet opp i dette. Vi har i fire \u00e5r v\u00e6rt t\u00e5lmodige med en ordning som har v\u00e6rt urimelig. Det er rimelig at Stortinget strammes opp, slik at det gj\u00f8res noe med denne saken. Carl I. Hagen kan bare skamme seg. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re det, for dette dreier seg om den felles tilliten folk har til at politikere gj\u00f8r en redelig jobb. Det er vel og bra om Br\u00f8rby-utvalget n\u00e5 etter at saken er tatt opp igjen, kan f\u00e5 et tilleggsmandat til \u00e5 se p\u00e5 dette, men jeg synes \u2013 og SV synes \u2013 at vi burde f\u00e5 klar beskjed om i hvilken retning dette b\u00f8r g\u00e5. Derfor er vi ikke forn\u00f8yd med at man sier at Presidentskapet skal gi et tilleggsmandat. Det burde rett og slett v\u00e6re slik at Stortinget n\u00e5 gav en klar beskjed om at dette skal det ryddes opp i.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-02"}
+{"label": "1", "text": "Takk for svaret. Jeg tenkte ikke bare p\u00e5 revidert nasjonalbudsjett, jeg ser litt lenger framover. Dette vil gi en inntekts\u00f8kning for staten p\u00e5 ca. 3-4\u00a0milliarder kr, kanskje 5\u00a0milliarder kr hvis en f\u00f8lger opp LOs opplegg med 15\u00a0pst. skatt p\u00e5 aksjeutbytte. S\u00e5 hvis vi ser dette i et litt lengre perspektiv, hvis vi ser fram til budsjettet for 2001 og kanskje ogs\u00e5 enda lenger, er statsr\u00e5den innstilt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn og se p\u00e5 om man skal skattlegge aksjeutbytte for \u00e5 f\u00e5 til en fordeling og ogs\u00e5 skape inntekter for det offentlige slik at vi kan gjennomf\u00f8re viktige offentlige satsingsomr\u00e5der som utdanning og helse?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg er i grunnen litt overrasket. Den faglige vurderingen i den norske offentlige utredningen var entydig og enstemmig p\u00e5 at Larvik var det beste faglige valget. Men i stortingsmeldingen anbefalte departementet Sandefjord. \u00c5rsaken til det var f\u00f8lgende: \u00abHvis den sammensl\u00e5tte domstolen lokaliseres i Sandefjord, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re sammensl\u00e5ingen med en utvidelse av de eksisterende lokalene. Hvis domstolen lokaliseres i Larvik vil det m\u00e5tte anskaffes nye lokaler. Departementet har derfor\u00bb \u2013 alts\u00e5 p\u00e5 denne bakgrunn \u2013 \u00abvalgt \u00e5 foresl\u00e5 Sandefjord som sete for en sammensl\u00e5tt domstol.\u00bb N\u00e5 er dette gamle saker, og det har skjedd mye. En av de tingene som har skjedd, er at den \u00f8konomiske fordelen Sandefjord hadde, er borte. Larvik og Sandefjord er n\u00e5 likestilt \u00f8konomisk, mens faglig var Larvik \u00e5 foretrekke for syv \u00e5r siden \u2013 og det kan hende at Larvik fortsatt er det. Utgangspunktet er at Stortingets beslutning, n\u00e5r slike premisser endres, b\u00f8r kunne reformeres. Det er ogs\u00e5 slik at Domstolsadministrasjonen i \u00d8stfold og Telemark tillater en slik endring og har tatt initiativ til en slik endring. Hvorfor vil ikke statsr\u00e5den v\u00e6re med p\u00e5 det i denne sammenheng?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-05"}
+{"label": "0", "text": "Enigheten om forsvars- og sikkerhetspolitikk, som statsr\u00e5den nevnte, er stor i dette hus, og det er vi enige om. Selv SV har jo n\u00e5 etter hvert myknet p\u00e5 det omr\u00e5det. S\u00e5 har jeg i mitt tidligere liv drevet masse med salg og markedsf\u00f8ring, og da vet jeg at gjentakelser virker til slutt \u2013 da g\u00e5r det til slutt inn hos kunden, bare man gjentar det nok. Derfor gjentar jeg det som gjelder Marinen, fordi jeg aldri f\u00e5r et utdypende, godt nok svar av statsr\u00e5den n\u00e5r det gjelder spesielt MTB-ene, som hun nevnte at jeg nevnte nesten til kjedsommelighet. Men jeg gj\u00f8r det likevel. Da sp\u00f8r jeg: Hva var Regjeringens motiv for \u00e5 hugge opp de operative MTB-ene, all den tid vi ikke hadde annen kapasitet og de skulle seile fram til 2015? N\u00e5r forventer statsr\u00e5den at de nye MTB-ene er operative, og hvordan skal vi f\u00e5 trent disse mannskapene som n\u00e5 ikke har noe \u00e5 trene p\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "1", "text": "SV har markert seg p\u00e5 venstresiden i norsk politikk. N\u00e5 samarbeider vi i en regjering med to andre partier som ligger til h\u00f8yre for oss. N\u00e5r det er sagt, vil jeg si at jeg stiller meg fullt og helt bak det som st\u00e5r i eierskapsmeldingen som er lagt fram, og i innstillingen som er lagt fram fra regjeringspartienes representanter. Statlig eierskap gir god politisk styring. Det har vi mange eksempler p\u00e5. Vi har ikke vanskeligheter med \u00e5 se for oss hvordan verden ville sett ut hvis f.eks. Fremskrittspartiet skulle f\u00e5tt gjennomslag for sine dr\u00f8mmer om \u00e5 selge oljereservene p\u00e5 norsk sokkel. Det er ingen stor snuoperasjon som har skjedd i SV. Vi jobber godt sammen med de to andre partiene og har kommet fram til gode kompromisser, som vi er veldig forn\u00f8yd med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-17"}
+{"label": "1", "text": "Forliket med Arbeidarpartiet innebar kutt s\u00e5 vel i Milj\u00f8verndepartementets budsjett som i Olje- og energidepartementets budsjett, bl.a. gjennom ytterlegare kutt i Kartverket. Meiner representanten Onarheim at milj\u00f8- og energibiten er blitt betre no etter forliket med Arbeiderpartiet? Eller er det blitt verre? Sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 2 g\u00e5r p\u00e5 nordomr\u00e5da, sj\u00f8lvsagt. No meiner alts\u00e5 Willoch, Berntsen og alle ungdomsorganisasjonane minus Framstegspartiets Ungdom at ein m\u00e5 bruka meir tid f\u00f8r ein gjer noko i nordomr\u00e5da. Eg har tidlegare vore inne p\u00e5 at det \u00e5 stimulera til auka utvinningsgrad, som ogs\u00e5 Onarheim nemnde i innlegget sitt, er ein fornuftig strategi, som ogs\u00e5 mange firma er interesserte i at ein skal fokusera meir p\u00e5. Men d\u00e5 blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Korfor st\u00f8ttar ikkje regjeringspartia forslaget fr\u00e5 SV om nettopp dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg er helt enig i at der hvor situasjonen f\u00f8rer til \u00f8kt og uhensiktsmessig ressursbruk, vil en samordning v\u00e6re uegnet. Jeg ble oppmerksom p\u00e5 problemstillingen under et bes\u00f8k p\u00e5 Domb\u00e5s, der man alts\u00e5 opplevde at et helikopter fra redningstjenesten ble fl\u00f8yet inn, mellomlandet og tanket opp ved siden av det helikopteret som st\u00e5r p\u00e5 Domb\u00e5s, for s\u00e5 \u00e5 fly inn i et omr\u00e5de i umiddelbar n\u00e6rhet av Domb\u00e5s og gj\u00f8re et s\u00f8k, samtidig som det helikopteret som var stasjonert p\u00e5 Domb\u00e5s, ikke var i bruk til andre form\u00e5l. Man f\u00e5r da en helt uhensiktsmessig ressursbruk nettopp ved at man ikke bruker det helikopteret som er plassert n\u00e6rmest. Utstyrsmessig beskrev de det ogs\u00e5 slik at dette ikke ville ha v\u00e6rt noe problem i det hele tatt. S\u00f8ket kunne ha v\u00e6rt avbrutt, og helikopteret ville kunne ha v\u00e6rt brukt til ambulanseoppdrag uten forsinkelse. Det utvikler seg tydeligvis to parallelle kulturer der man ikke uten videre har den samordning og det samarbeid man burde hatt for \u00e5 f\u00e5 til en bedre ressursbruk. Ser helseministeren den problemstillingen, og kan han tenke seg \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i den og vurdere en bedre samordning?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror ikke det er behov for at jeg g\u00e5r gjennom hele historien bak disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det har saksordf\u00f8reren og andre v\u00e6rt inne p\u00e5. Men vi er i den situasjon at det er lagt ulike prinsipper til grunn for samordning av ulike ytelser i offentlige ordninger og i private ordninger, og det er en forskjellsbehandling som vanskelig kan forklares. Den har sin historie - og det er ikke noen oppfinnelse fra denne regjeringen - som g\u00e5r tilbake til ulike regjeringer, og kan antakelig spores tilbake til at det er sp\u00f8rsm\u00e5l som er behandlet i ulike lover p\u00e5 ulike tidspunkt og derfor ikke er sett i sammenheng. Vi jobber n\u00e5, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, med en proposisjon som skal legges fram for Stortinget av arbeids- og inkluderingsministeren, og jeg vil f\u00f8lge opp de sp\u00f8rsm\u00e5lene som tas opp i dette representantforslaget, i den forbindelse. Jeg tror ikke at det er b\u00e6rekraftig p\u00e5 sikt \u00e5 ha en slik ulikebehandling av ordninger som har en historisk begrunnelse, og som jeg ikke finner noen god forklaring p\u00e5 ut fra dagens situasjon. S\u00e5 med disse signalene til Stortinget kan jeg forsikre om at dette er en problemstilling som vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge opp og komme tilbake til Stortinget med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kunnskapsministeren: \u00abRegjeringen har innf\u00f8rt lovp\u00e5lagt leksehjelp fra 1. til 4. klasse. Narvik kommune har f\u00e5tt tildelt 338 000 kr for fire m\u00e5neder, men har per dags dato bare gitt halvparten av skoleelevene fra 1. til 4. trinn leksehjelp. Hva mener statsr\u00e5den om det, og vil statsr\u00e5den p\u00e5se at kommunen bruker de \u00f8remerkede midler til leksehjelp?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-13"}
+{"label": "1", "text": "Berre eit kort sp\u00f8rsm\u00e5l til slutt som g\u00e5r p\u00e5 kvotesystemet. Det skal etablerast eit kvotesystem, og i eit slikt system er det berre rike land som p\u00e5 ein m\u00e5te kan kj\u00f8pa seg fri, etter mi meining. For Bangladesh er det lite aktuelt t.d. Kva synest utviklingsministeren det er n\u00f8dvendig for Noreg og den norske regjeringa \u00e5 gjera, slik at ein sikrar at det blir ei slags rettferd i det kvotesystemet som ein skal etablera, og som det er eit fleirtal for \u00e5 etablera? Kva kan me gjera i forhold til eit utviklingsland som Bangladesh for \u00e5 sikra at dei ikkje tapar i denne kampen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet erkjenner at det er ulikt syn i denne sal omkring bistandspolitikken, ogs\u00e5 til palestinerne. At stortingsflertallet umiddelbart skulle hoppe p\u00e5 Fremskrittspartiets holdning til bistand, har vi ikke tro p\u00e5. Men p\u00e5 bakgrunn av den aktuelle situasjonen hadde vi h\u00e5pet at vi kunne f\u00e5 st\u00f8tte til \u00e5 holde igjen, eller \u2013 som vi har formulert det \u2013 straks stoppe den bistanden som n\u00e5 ytes. Vi ser at andre land ogs\u00e5 vurderer det. Tyskland holder igjen deler av sin st\u00f8tte til palestinerne, s\u00e5 dette er ikke et ukjent tema blant giverlandene. Vi registrerer den generelle holdningen til bistand fra Regjeringen, fra stortingsflertallet, men vi mener situasjonen i dag krever at vi vurderer dette med litt andre \u00f8yne enn hva vi hittil har gjort.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg f\u00f8ler behov for \u00e5 kommentere en del av de tingene som opposisjonen har sagt her p\u00e5 tampen, f\u00f8r jul. B\u00e5de jeg, Jan Tore Sanner og Lars Sponheim burde kunne v\u00e6re enige om at norsk \u00f8konomi har mindre p\u00e5virkning p\u00e5 b\u00e5de amerikansk og europeisk \u00f8konomi enn omvendt. Det er alts\u00e5 slik at i den perioden vi har sittet og styrt, spesielt det siste \u00e5ret, har oljeinntektene g\u00e5tt opp, investeringene i oljesektoren har g\u00e5tt opp, og det skyldes alts\u00e5 ikke skattelette i oljesektoren. Ettersp\u00f8rselen internasjonalt har g\u00e5tt opp. Meg bekjent skyldes ikke den ettersp\u00f8rsels\u00f8kningen lokale skatteletter gitt verken av Jan Tore Sanner eller av Lars Sponheim. Det er samtidig slik at senkning i skatt kan gi en bedret skatteinntekt isolert sett innenfor et omr\u00e5de, men ikke st\u00f8rre inntekts\u00f8kning enn skatteletten man samtidig har gitt. Derfor er det smart \u00e5 gjennomf\u00f8re effektive endringer i skattesystemet som skaper \u00f8kte inntekter noen steder, og dumt \u00e5 gjennomf\u00f8re skatteendringer som ikke f\u00f8rer til en bedret effektivitet i \u00f8konomien. For eksempel har den politikken som har v\u00e6rt f\u00f8rt n\u00e5r det gjelder deler av omleggingen av boligbeskatningen, f\u00f8rt til at folk investerer mye i bolig i stedet for \u00e5 investere i sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, plassere inntektene sine der. Det representantene for den forrige regjeringskoalisjonen kan ta ansvaret for, er det Statistisk sentralbyr\u00e5 nettopp offentliggjorde, nemlig at forskjellene mellom rike og fattige \u00f8kte i l\u00f8pet av de fire \u00e5rene da den forrige regjeringen satt med makten. Jeg vil gjerne at de skal komme opp \u2013 ikke akkurat n\u00e5, president, men kanskje etter jul \u2013 og ta ansvar for det p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Vi f\u00e5r mange anledninger senere ogs\u00e5. N\u00e5r det gjelder Fremskrittspartiets bruk av penger, vil jeg si \u00e9n ting: Det er helt tydelig at skredder\u00f8konomene i Fremskrittspartiets r\u00e5dgivningsgruppe har g\u00e5tt amok p\u00e5 Fremskrittspartiets filtloft. Det er alts\u00e5 slik at sletting av gjeld er \u00e5 bruke av den samme formuen som vi ellers ville ha spart opp av oljeinntektene. Det Fremskrittspartiet gj\u00f8r, er \u00e5 komme l\u00f8pende i salderingen og bevilge alle disse pengene, enten som 90-poster eller 70-poster, eller 50-poster i noen sammenhenger. Det er penger som g\u00e5r ut. Man kan gjerne si at man gjennomf\u00f8rer en investering i veisektoren. Men meg bekjent har det aldri v\u00e6rt mulig \u00e5 regne stamveien mellom Bergen og Oslo som en eiendel som lett kan omsettes p\u00e5 det vanlige private markedet, dersom man senere skulle trenge pengene. Vi er helt enige om at det er fornuftig \u00e5 investere i veisektoren. Vi er helt enige om at det er fornuftig \u00e5 gj\u00f8re forskjellige investeringer i samfunnssektoren. Vi har hatt skam nok til \u00e5 prioritere dette innenfor v\u00e5re ordin\u00e6re budsjetter, istedenfor \u00e5 gj\u00f8re det som gjeldsslette i etterkant. For \u00e5 si det veldig enkelt: Hvorfor er det rettferdig at det akkurat i forbindelse med de veiprosjektene som sist ble finansiert med bompenger, er det bilistene skal f\u00e5 skattelette? Hvorfor er det rettferdig? Hvorfor kunne ikke disse pengene i stedet g\u00e5tt ut til folk p\u00e5 andre m\u00e5ter, eller v\u00e6rt brukt til nye veiprosjekt andre steder, hvis man synes veiprosjekter er s\u00e5 viktige? Er det slik at Fremskrittspartiet i alle sine budsjettforslag fra n\u00e5 og videre framover vil fullfinansiere og ikke legge opp til bompengefinansiering i det hele tatt? Hvis det er tilfellet, synes jeg det er kjempeflott, for da vil det komme tydelig fram fra Arne Sortevik og de andre i Fremskrittspartiet. Fra bystyret i Bergen kjenner jeg Arne Sortevik som en anstendig mann som brukte pengene p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te. Men n\u00e5 kommer han som \u2013 i disse juletider ville det v\u00e6re rimelig \u00e5 si \u2013 julenisse og deler ut penger til bilister p\u00e5 enkelte steder i landet der det i dag tilfeldigvis er en bompengestasjon. Det tilsvarende gjelder den gjeldsletten som gis til noen norske sykehus. Er det rettferdig at det er akkurat de sykehusene som har opparbeidet seg gjeld, som skal f\u00e5 den gjeldsletten som det legges opp til her? Ville det ikke v\u00e6re rimelig \u00e5 gjennomf\u00f8re det som overf\u00f8ringer til sykehussektoren, istedenfor \u00e5 foreta gjeldsletting n\u00e5? Jeg er helt sikkert sist inntegnede taler, og da benytter jeg anledningen til \u00e5 si at dette var en liten oppsummering i forhold til opposisjonens innspill her. Debatten om hva som er voodoo-\u00f8konomi og ikke voodoo-\u00f8konomi, hva som er voodoo-skattelette eller ikke, vil helt sikkert komme til \u00e5 fortsette i \u00e5rene som kommer, selv om det blir spennende \u00e5 se hvor lenge Jan Tore Sanner og de andre representantene for de borgerlige partiene vil si at \u00f8kningen i norsk \u00f8konomi skyldes akkurat deres skattelettelser og ikke endringer bl.a. i verdens\u00f8konomien. Jeg synes det er fascinerende at vi nettopp i det \u00e5ret vi har satt opp skattene for \u00e5 prioritere fellesskapet, ser at veksten i skatteinntektene er h\u00f8yest.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-19"}
+{"label": "1", "text": "I det siste nummeret av Newsweek er det foretatt en rangering av verdens mektigste land. Norge kommer p\u00e5 niende plass\u00a0\u2013\u00a0ikke p\u00e5 grunn av v\u00e5r milit\u00e6re deltakelse i Irak eller i Afghanistan, men fordi vi er et land med h\u00f8y livskvalitet og med betydelig diplomatisk makt. Det er alts\u00e5 den rollen Norge, som et lite land i verden, har tatt: som tilrettelegger for fredsprosesser og \u00e5 st\u00f8tte opp under FN. Det er det som har gitt oss internasjonalt ry, og som Newsweek gir h\u00f8y score for. Det er i hvert fall \u00e9n gang i \u00e5ret vi er sikret at Norge har internasjonal oppmerksomhet, og det er den dagen Nobels fredspris deles ut. Det betyr alts\u00e5 at rundt omkring i verden \u2013\u00a0i den grad man vet om det\u00a0\u2013\u00a0er Norges utenrikspolitiske innsats knyttet til oppdrag for fred og oppdrag for \u00e5 nedbygge konflikter, og vi er et velferdsland. Etter SVs oppfatning burde dette v\u00e6re overskriften p\u00e5 den rollen som Norge skal ta internasjonalt. Og vi burde rendyrke den mye mer. Vi burde se det vi bidrar med n\u00e5r det gjelder bistand, n\u00e5r det gjelder milit\u00e6r innsats, n\u00e5r det gjelder utenrikspolitisk og diplomatisk innsats, sammen. Og vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r vi kan si at alt dette er integrert under en overskrift der vi rendyrker det som lille Norge med 4\u00a0\u00bd million mennesker kunne gj\u00f8re en enda viktigere jobb p\u00e5, nemlig \u00e5 v\u00e6re en fredsbyggende nasjon. Det SV \u00f8nsker for den videre debatten om Norges bidrag internasjonalt, er \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan forsterke denne rollen ytterligere. Vi har et potensial for \u00e5 ha en enda sterkere posisjon som fredsbygger. Vi har en mulighet til ikke \u00e5 m\u00e5tte samordne v\u00e5r utenrikspolitikk fordi vi st\u00e5r utenfor EU. Vi har et rykte etter innsats f.eks. n\u00e5r det gjelder fredsbygging i Midt\u00f8sten, tilrettelegging av fredsarbeid i Guatemala, den jobben som n\u00e5 gj\u00f8res i Sri Lanka, som vi kan ta utgangspunkt i videre. Men forutsetningen for \u00e5 kunne rendyrke dette er etter v\u00e5r oppfatning at vi gj\u00f8r noen klarere veivalg og prioriteringer. Vi har begrensede milit\u00e6re ressurser. Ikke minst har vi begrensede personellmessige ressurser. Vi kan ikke si ja b\u00e5de til \u00e5 stille opp maksimalt i USA-ledede operasjoner og NATO-operasjoner og samtidig yte betydelige bidrag direkte under FN. Det siste g\u00e5r jo fram av alle statistikker. For f\u00e5 \u00e5r siden hadde Norge et personell p\u00e5 1\u00a0300\u20131\u00a0400 direkte under FN. I dag er det under 30. Norges internasjonale milit\u00e6re bidrag er n\u00e5 f\u00f8rst og fremst under NATO-kommando, og det er de norske styrker i Kosovo og Afghanistan. I Irak er vi som kjent underlagt den britiske okkupasjonsstyrken. Men vi vet at vi har mulighet til \u00e5 kunne bidra milit\u00e6rt med rundt 1\u00a0000 personer ute samtidig i dag. N\u00e5 har vi 800 personer ute, og det betyr at v\u00e5r kapasitet i dag er strukket langt. Vi stiller kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l fra SVs side ved flere av prioriteringene som Regjeringen har gjort. S\u00e6rlig er vi imot at Norge bidrar med 150 soldater i Irak, og at vi valgte \u00e5 st\u00f8tte opp under en okkupasjon av Irak, som det eneste landet som p\u00e5 det tidspunkt hadde g\u00e5tt imot krigen. Vi mener for det f\u00f8rste at det at vi s\u00e5 raskt stilte med egne styrker, var egnet til \u00e5 s\u00e5 tvil om v\u00e5rt standpunkt til krigen mot Irak. Vi var fra SVs side glad for det som var Norges standpunkt til krigen, og vi oppfattet at det var et prinsipielt standpunkt. Men det forel\u00e5 ikke noe klart mandat fra Sikkerhetsr\u00e5det p\u00e5 det tidspunktet da Norge stilte styrker i f\u00f8rste runde. For det andre mener vi at det er uheldig at Regjeringen insisterer p\u00e5 at Norges innsats med soldater er av en annen karakter fordi det ikke er milit\u00e6re soldater, men humanit\u00e6re soldater. Det er et forhold som s\u00e6rlig Befalets Fellesorganisasjon har etterlyst en \u00e6rligere framstilling av fra Regjeringens side n\u00e5r det gjelder situasjonen i Irak. For det tredje er det etter v\u00e5rt syn helt uholdbart at styrkene ble finansiert over bistandsbudsjettet for innev\u00e6rende \u00e5r, og vi er glad for at det i det minste for framtiden er blitt ryddet opp i finansieringen av dette. Vi oppfatter at det norske bidraget i Irak f\u00f8rst og fremst er en politisk markering og en politisk h\u00e5ndsrekning til USA etter at vi tok avstand fra krigen. Selv om soldatene kan vise til noen resultater av sitt arbeid, kan det ikke v\u00e6re grunnlag for \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det norske styrkebidraget i Irak utgj\u00f8r en avgj\u00f8rende innsats for befolkningen. P\u00e5 bakgrunn av dette mener SV at det ville v\u00e6re en mye ryddigere situasjon om vi avviklet v\u00e5rt bidrag til Irak. Det er mange andre oppgaver som b\u00f8r prioriteres. Vi fremmer derfor et forslag om at Regjeringen forbereder en avvikling av dette styrkebidraget i l\u00f8pet av sommeren 2004. Inge L\u00f8nning trenger ikke \u00e5 gj\u00f8re dette til en snuoperasjon fra SVs side. Det er f\u00e5 dager siden forsvarsbudsjettet var til behandling i salen, og der var det klart at SV gikk imot at Norge skulle stille styrker i Irak. Men vi tar til etterretning at det er et flertall i denne sal for at det skal v\u00e6re styrker p\u00e5 plass fram til sommeren 2004. V\u00e5rt subsidi\u00e6re standpunkt er at man starter n\u00e5 med \u00e5 avvikle dette bidraget. Ogs\u00e5 i Afghanistan er det en uoversiktlig situasjon rundt de norske styrkene. I SV oppfattet vi det som uheldig at Norge deltok i kamper gjennom \u00abEnduring Freedom\u00bb uten at det var mulig for den norske offentligheten \u00e5 danne seg et konkret bilde av hva konsekvensene av kampene var, hvilke eventuelle gevinster som ble oppn\u00e5dd, og hvor avgj\u00f8rende de norske styrkene var. Vi er glad for at Norge n\u00e5 er ute av \u00abEnduring Freedom\u00bb, og n\u00e5r vi nylig kunne lese at amerikanske styrker den siste tiden til sammen har drept omkring 15 barn i luftangrep, bidrar ikke dette til \u00e5 redusere v\u00e5r kritiske holdning til denne krigf\u00f8ringen. Vi har hele veien st\u00f8ttet norsk deltakelse i ISAF, ogs\u00e5 det siste bidraget. Det er ingen tvil om at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er sv\u00e6rt vanskelig. Det er n\u00f8dvendig med en langsiktig tilstedev\u00e6relse for \u00e5 hindre nye konflikter. SV har s\u00e5 langt stilt seg bak styrkebidraget i forbindelse med Loya Jirga. Hvorvidt Norge skal p\u00e5ta seg framtidige milit\u00e6re oppgaver i Afghanistan, mener vi vil avhenge av om vi har kapasitet i forhold til andre oppdrag som det kan v\u00e6re \u00f8nskelig at vi p\u00e5tar oss, og vi mener at det er viktig at ISAF fortsetter \u00e5 ha klart fredsbevarende og stabiliserende oppgaver. Vi oppfatter det ikke slik at fred og stabilisering er hovedm\u00e5let med \u00abEnduring Freedom\u00bb, og vi vil derfor stille oss sv\u00e6rt kritiske dersom det skulle g\u00e5 mot en sammensl\u00e5ing av \u00abEnduring Freedom\u00bb og ISAF under NATO-kommando. Vi vil imidlertid stille oss positive til at Norge trapper opp den ikke-milit\u00e6re st\u00f8tten til gjenoppbygging av Afghanistan. N\u00e5r det gjelder dette, mener vi at vi har langt igjen f\u00f8r det internasjonale samfunnet har innfridd sine l\u00f8fter. Hele SVs poeng er at debatten om Norges bidrag internasjonalt i mye st\u00f8rre grad b\u00f8r v\u00e6re preget av \u00e5 tenke parallelt. Vi kan ta Afghanistan som et utgangspunkt. De milit\u00e6re bidragene til Afghanistan overg\u00e5r i dag langt det som er de humanit\u00e6re bidragene til Afghanistan, og utenriksministeren er sikkert like oppmerksom p\u00e5 det som SV. Men det som kommer til \u00e5 avgj\u00f8re om det blir fred i Afghanistan p\u00e5 lang sikt, er om man klarer \u00e5 bygge opp et sivilt samfunn der de som skal fors\u00f8rge familier, har en annen mulig m\u00e5te \u00e5 fors\u00f8rge familien sin p\u00e5 enn \u00e5 m\u00e5tte melde seg til neste krigsherre for \u00e5 f\u00e5 penger. Der er det man ikke klarer \u00e5 balansere godt nok, der er det man ikke klarer \u00e5 f\u00e5 samordnet den internasjonale innsatsen godt nok, og der er det Norge kunne hatt en enda mer offensiv holdning. Fra SVs side skulle vi \u00f8nske at vi for framtiden diskuterte enda tydeligere p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi kan ta utgangspunkt i det vi er kjent for internasjonalt allerede, nemlig for \u00e5 v\u00e6re et fredsbyggende land, et land som har bidratt mye til konfliktl\u00f8sning, litt mer enn st\u00f8rrelsen skulle tilsi. Det er en rolle som Norge kunne ha, og som ikke alle land kan inneha. I dag er altfor mye av Norges bidrag internasjonalt preget av at vi \u00f8nsker \u00e5 bidra litt her og der ut fra hvor NATO eller USA har sin hovedinnsats \u2013 kanskje f\u00f8rst og fremst for \u00e5 plante det norske flagget n\u00e6rt dem \u2013 uten \u00e5 se at vi kan ha en rolle som ikke bare er \u00e5 g\u00e5 i k\u00f8 med resten av NATO-landene og USA, men som er en fredsbyggende rolle som det ikke er like enkelt for dem \u00e5 ha. Med dette vil jeg gjerne ta opp det forslaget som er omdelt p\u00e5 representantenes plasser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Eg deler fullt ut analysen fr\u00e5 representanten Vallersnes: Norske interesser byggjer p\u00e5 fossile energikjelder. Vi er ogs\u00e5 med i den vestlege kulturkretsen, som byggjer p\u00e5 folkeretten. Sp\u00f8rsm\u00e5let er korleis vi kan bidra med desse analysane i f.eks. Midtausten. Akkurat no om dagen snakkar alle om Iran og 30-\u00e5rsjubil\u00e9et for den iranske revolusjonen, men ingen snakkar om Mossadegh, som vi fjerna \u2013 n\u00e5r vi f\u00f8rst snakkar om den vestlege kulturkretsen. Vi sende inn barnebarnet til Teddy Roosevelt med to koffertar fulle med tusendollarsetlar. Tre m\u00e5nader etter var den f\u00f8rste og hittil siste reelt folkevalde presidenten i Iran fjerna. S\u00e5 h\u00f8yrer eg Framstegspartiet seie at Hamas kan bli betre. Det m\u00e5 jo tyde p\u00e5 at dei kan bli betre ved at ein snakkar med dei. St\u00f8ttar H\u00f8gre opp om den \u00abha kontakt med Hamas\u00bb-linja som Regjeringa har f\u00f8rt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den nok en gang for et svar som var enda litt n\u00e6rmere det jeg \u00f8nsket. Det er klart at n\u00e5r Forsvaret hugger opp gode vogner som i dette tilfellet, i noen tilfeller vogner som kunne ha kj\u00f8rt 27 mil, som har jeg f\u00e5tt bekreftet, og hvor plasten fortsatt sitter p\u00e5 setene, er dette vogner som har mye bruksverdi igjen. Det er klart at n\u00e5r Forsvaret ikke ser muligheten for inntekter, og samtidig som de roper p\u00e5 penger, s\u00e5 gir dette feil signaler til store deler av Norges befolkning. Jeg h\u00e5per Forsvaret fortsatt kan v\u00e6re like flinke som de har v\u00e6rt, med \u00e5 selge ting som man ikke har behov for. Disse motorene, som er Volvo B18 og Volvo B20 sport, er det stor ettersp\u00f8rsel etter og vil gi en god pris. Det st\u00e5r mange bilopphuggingsfirmaer i k\u00f8 for \u00e5 skaffe seg disse. Man betaler et opphuggingsfirma et sted mellom 1\u00a0000-4\u00a0000 kr, har jeg h\u00f8rt, la oss si 2\u00a0000 kr i snitt. Hvis man ganger dette med 2\u00a0000 vogner, f\u00e5r man en anseelig utgiftspost istedenfor \u00e5 f\u00e5 inntekter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Aller f\u00f8rst \u00f8nsker jeg \u00e5 komme med noen refleksjoner knyttet til det juridiske grunnlaget for IceSave-avtalen mellom Nederland, Storbritannia og Island. Islands tilslutning til E\u00d8S-samarbeidet p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet innebar bl.a. at islandske banker fikk anledning til \u00e5 konkurrere p\u00e5 lik linje med andre banker i resten av Europa. Det er alts\u00e5 ikke slik som komit\u00e9lederen antyder, at det var noen uansvarlige mennesker som satte i gang noe rart borte p\u00e5 Island, som vi kunne f\u00e5 inntrykk av. Det er en avtale \u2013 E\u00d8S-avtalen \u2013 som ogs\u00e5 Norge er en del av, og norske banker ekspanderte ogs\u00e5 gjennom samarbeid med andre land i andre land. Forskjellen er at Island er et veldig lite land og har en veldig liten \u00f8konomi. Konsekvensen var at Islands tre store banker valgte \u00e5 ekspandere sin virksomhet i utlandet, for det var der kundepotensialet var st\u00f8rst. Av samme grunn valgte europeiske banker ikke \u00e5 opprette bankfilialer p\u00e5 Island, for der var det ikke nok kundegrunnlag. Gjennom ekspansjon i andre land hadde de tre islandske bankene p\u00e5 det meste en omsetning som var ti ganger h\u00f8yere enn Islands bruttonasjonalprodukt. Denne veksten skjedde b\u00e5de mens bankene i hovedsak var statlig eid, og etter at bankene ble privatisert p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet. Finansn\u00e6ringens kollaps p\u00e5 Island reiser mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Enkelte av disse er juridisk sv\u00e6rt kompliserte og er p\u00e5 mange m\u00e5ter upl\u00f8yd juridisk mark. Det overhengende er selvf\u00f8lgelig: Kan en stat stilles \u00f8konomisk til ansvar dersom deler av det private n\u00e6ringsliv p\u00e5tar seg \u00f8konomiske forpliktelser overfor utlendinger n\u00e6ringslivet ikke selv er i stand til \u00e5 overholde? Med andre ord: Er det virkelig slik at Island som nasjon st\u00e5r juridisk og \u00f8konomisk ansvarlig for tap som de private islandske bankene har p\u00e5dratt seg? IceSave-avtalen bygger p\u00e5 et slikt prinsipp, og det er nettopp dette prinsippet mange islendinger mener er galt, derav den store folkelige motstanden mot IceSave-avtalen. Det er alts\u00e5 ikke \u2013 igjen \u2013 slik, som komit\u00e9lederen pr\u00f8ver \u00e5 antyde, at Island gj\u00f8r opp for seg. Island har ikke inng\u00e5tt noen forpliktelser, det er tre private banker som tidligere var offentlig eid, som har inng\u00e5tt forpliktelser, og det er der det juridiske dilemma er. Det at Stortinget i dag diskuterer situasjonen knyttet til Island, er av stor viktighet. Det er helt naturlig at Norge som nasjon stiller opp for v\u00e5re venner p\u00e5 Island. For Fremskrittspartiet er det viktig \u00e5 p\u00e5peke f\u00f8lgende: Vi er glad for at det n\u00e5 er stor tverrpolitisk enighet om st\u00f8tten til Island. Det muliggj\u00f8r at ogs\u00e5 fremtidig st\u00f8tte kan gis og gjennomf\u00f8res raskt. Statsgarantien for l\u00e5n fra Norges Bank til sentralbanken p\u00e5 Island fikk enstemmig tilslutning av Stortinget i fjor, og var et viktig vedtak. Norge som bidragsyter er helt p\u00e5 topp i forhold til v\u00e5re naboland, og viser med dette v\u00e5r vilje til \u00e5 st\u00f8tte Island. Innstillingen som finanskomiteen har lagt frem, er tiln\u00e6rmet enstemmig, men jeg har lyst til \u00e5 trekke frem f\u00f8lgende merknader som er av s\u00e6rskilt viktighet for Fremskrittspartiet, og som vi forventer at Regjeringen legger klar vekt p\u00e5: \u00abFlertallet understreker at Norge ikke har gjort de konkrete IceSave-avtalene mellom Island, Nederland og Storbritannia til en betingelse for videre utbetaling av l\u00e5net til Island.\u00bb Dette er jo p\u00e5 mange m\u00e5ter problematikken som forslaget til Kristelig Folkeparti reiser, og gj\u00f8r forslaget fra Kristelig Folkeparti overfl\u00f8dig. En slik klar uttalelse fra komiteen bekrefter at Norge er villig til \u00e5 bidra \u2013 uavhengig av diskusjonen mellom Island, Storbritannia og Nederland. Videre siteres fra innstillingen: \u00abFlertallet viser til at det viktigste n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass grunnlaget for at IMFs styre kan behandle og godkjenne neste gjennomgang av stabiliseringsprogrammet.\u00bb Her forventer Fremskrittspartiet at Regjeringen, gjennom sin representasjon og eventuelle innflytelse i IMF, s\u00f8rger for at en slik styrebehandling kan bli gjenstand for en snarlig avklaring, og at Storbritannia og Nederland ikke bruker konflikten uenighet knyttet til IceSave til \u00e5 trenere videre behandling i IMFs styrende organer. For Fremskrittspartiet er det helt avgj\u00f8rende at Norge er villig til \u00e5 lytte \u2013 og handle raskt \u2013 dersom Island ber om ytterligere bistand, ut over det som er gitt gjennom statsgarantien i fjor. Fremskrittspartiet mener Norge m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 strekke seg langt for \u00e5 bist\u00e5 islendingene. Norge som nasjon \u2013 med v\u00e5re finansielle muskler \u2013 skal g\u00e5 i bresjen for en slik bistand, dersom Island skulle ha behov for ytterligere st\u00f8tte i form av l\u00e5n e.l. Men for Fremskrittspartiet er det ogs\u00e5 viktig at vi f\u00f8lger opp det Island selv \u00f8nsker, og ikke det vi eventuelt tror at islendingene trenger. S\u00e5 kan jeg jo legge til at Fremskrittspartiets stortingsgruppe var p\u00e5 Island i helgen. I tillegg til \u00e5 ha lava opp til kn\u00e6rne hadde vi m\u00f8ter b\u00e5de med dagens politikere og g\u00e5rsdagens politikere. Det var tidligere statsminister Haarde, det var leder av selvstendighetspartiet Bjarni Benediktsson og i tillegg flere andre. De bekrefter det som jeg n\u00e5 sier, at det store juridiske sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorvidt Island st\u00e5r ansvarlig som nasjon for forpliktelser p\u00e5dratt seg av tre privateide banker. Det stiller et veldig vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det har ingenting med det som lederen av komiteen antydet, at Island gj\u00f8r opp for seg. Island er i denne sammenhengen ingen enhet, og det er Islands argumentasjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Under debatten har flere sagt at det ikke er noe nytt i saken. Jo, det er noe nytt. Merkelig nok er det tydeligvis flere som ikke har f\u00e5tt med seg det. Det har nemlig v\u00e6rt et valg, et valg der flertallet av lokalbefolkningen sier klart fra om at de ikke vil ha noe av T\u00f8nsbergpakken \u2013 et prosjekt som enn\u00e5 ikke er p\u00e5begynt. Det eneste som har skjedd, er naturligvis at bommene har kommet opp, men det er alts\u00e5 fremdeles fullt mulig \u00e5 stanse dette prosjektet, for det er ikke tatt et spadetak forel\u00f8pig n\u00e5r det gjelder veiene. For \u00f8vrig mener jeg at hele problematikken er overdimensjonert. Det er ikke noe stort problem i T\u00f8nsberg. Det er ikke noe st\u00f8rre problem i T\u00f8nsberg enn det er i andre byer av denne st\u00f8rrelsen. Vi har et lite rushtrafikkproblem, som alle byer har, en halvtime om morgenen og en halvtime om kvelden. Jeg bor i omr\u00e5det og har v\u00e6rt bruker av denne veien i \u00e5revis ved at jeg har arbeidet p\u00e5 den andre siden av byen, har kj\u00f8rt gjennom byen morgen og kveld \u2013 i \u00e5revis, som sagt. Jeg har for moro skyld tatt tiden jeg bruker, utenom direkte i rushtiden. Gjennom T\u00f8nsberg bruker man ganske n\u00f8yaktig 8 \u2013 \u00e5tte \u2013minutter og her er vi i gang og skal bygge et veiprosjekt til milliarder av kroner, og som skal p\u00e5f\u00f8re befolkningen store \u2013 jeg vil p\u00e5st\u00e5 \u2013 lidelser, gjennom mange \u00e5r. Kenneth Svendsen framla Fremskrittspartiets syn p\u00e5 saken p\u00e5 en utmerket m\u00e5te, s\u00e5 jeg beh\u00f8ver ikke gjenta det. Men det er interessant at 80 pst. av befolkningen ikke vil ha denne veien, de vil ikke ha denne l\u00f8sningen, for det er ikke det problemet som noen vil ha det til. Dette er godtgjort gjennom meningsm\u00e5linger, og det er helt klart og tydelig. Valgdeltakelsen gikk alts\u00e5 opp i T\u00f8nsberg-omr\u00e5det med 20 pst. nettopp p\u00e5 grunn av dette prosjektet, og det er ganske bemerkelsesverdig. Bompartiene H\u00f8yre og Arbeiderpartiet led knusende nederlag. Jeg vil av beskjedenhet ikke nevne hva Fremskrittspartiet i disse kommunene fikk, men det var gedigne resultater. Men, merkelig nok, selv om befolkningen har en helt klar holdning til dette, s\u00e5 bryr alts\u00e5 ikke disse partiene seg om dette, og heller ikke statsr\u00e5den. Snakk om respekt for lokaldemokrati og folkets mening! Nei, stopp hele prosjektet, lytt til befolkningen! Foreta en konsekvensutredning der man kanskje kan ta for seg bedre alternativer, og ogs\u00e5 kollektivtrafikken \u2013 den er nemlig glemt i stor grad i denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes at b\u00e5de interpellanten og statsr\u00e5den hadde veldig viktige og interessante innlegg som belyser et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Ogs\u00e5 det faktum at det er andre gangen p\u00e5 kort tid vi har denne debatten, viser at det er et engasjement i denne salen. Og det trengs virkelig et engasjement for verdens fattige, for det er jo de fattigste som f\u00f8rst og fremst blir rammet av matvarekrisa. Det at det er engasjement, viser jo ogs\u00e5 at FAO-m\u00f8tet f\u00e5r en st\u00f8rre betydning enn det var tenkt \u00e5 f\u00e5. Det at FNs generalsekret\u00e6r har satt ned en arbeidsgruppe for \u00e5 se p\u00e5 matvarekrisa, understreker jo behovet for engasjement. Situasjonen for de minst 850 millioner som er kronisk underern\u00e6rte, og som m\u00f8ter de \u00f8kende matvareprisene, er alvorlig. N\u00e5 h\u00f8rer vi alts\u00e5 at nye 100 millioner st\u00e5r i fare for \u00e5 f\u00e5 livet forringet p\u00e5 grunn av matmangel. Som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5: Resultatet ser vi. Det er sosial uro, det er oppt\u00f8yer og tap av muligheter fordi denne matvaremangelen og sult f\u00f8rst og fremst - eller s\u00e6rlig - rammer barn hardt. Interpellanten var jo inne p\u00e5 at vi kan se for oss en utvikling der flere barn blir tatt ut av skolen fordi foreldrene ikke har r\u00e5d til \u00e5 sende dem dit, eller fordi barna m\u00e5 gj\u00f8re andre ting, og Marit Nybakk var inne p\u00e5 dette med at det truer muligheten til \u00e5 n\u00e5 tusen\u00e5rsm\u00e5lene. S\u00e5 er det, som mange har sagt, og som vi understreket i forrige diskusjon, mange \u00e5rsaker til matvarekrisa. Derfor m\u00e5 det flere l\u00f8sninger til. En viktig \u00e5rsak, som ogs\u00e5 vises ved at det n\u00e5 er mindre matvarelagre, er at det har v\u00e6rt spekulasjon i matvareprisen. En annen \u00e5rsak er monopolisering av handel med mat til noen f\u00e5, multinasjonale konsern. Det har f\u00e5tt for liten oppmerksomhet i debatten, synes jeg. Videre: subsidiering av bruk av landbruksareal til produksjon av biodrivstoff, og at det er en sammenheng mellom klimaendringene og matvarekrisa. S\u00e5 vil jeg si litt om jordbruk. Da komiteen var p\u00e5 bes\u00f8k i Verdensbanken, m\u00f8tte vi Norges representant der, som ogs\u00e5 var styremedlem i Verdensbanken. Han var veldig tydelig p\u00e5 at jordbruk over lang tid var blitt nedprioritert i Verdensbankens arbeid. Det var ikke minst p\u00e5 grunn av press fra Vesten at det hadde skjedd. S\u00e5 vi m\u00e5 nok erkjenne at landbruksutvikling heller ikke er blitt tatt nok p\u00e5 alvor i Norges utviklingspolitikk. Men det har alts\u00e5 v\u00e6rt en trend, og det at en n\u00e5 ser p\u00e5 dette p\u00e5 nytt, viser jo at det er mulig \u00e5 snu den trenden Jordbruket har stor betydning for matvaresikkerhet i mange fattige land, og, som ogs\u00e5 andre har v\u00e6rt inne p\u00e5: Den afrikanske bonden er som regel en kvinne. S\u00e5nn sett kunne vi l\u00f8ftet mye av det vi sa i den forrige debatten, inn i denne debatten. Mat er blitt en del av den internasjonale handelen p\u00e5 lik linje med andre varer, og resultatet ser vi. Siden 1980-tallet har de 50 fattigste landene og utviklingslandene som gruppe g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re netto mateksport\u00f8rer til netto matimport\u00f8rer. Dermed har utviklingslandene i minkende grad evnet \u00e5 verne om egen matproduksjon. Jeg fortalte i forrige debatt om Ghana, som har g\u00e5tt fra \u00e5 ha en stor kylling- og tomatproduksjon til \u00e5 m\u00e5tte importere de samme varene. Det var ikke minst p\u00e5 grunn av to ting, nemlig kravet fra Bretton Woods-institusjonene om \u00e5 slutte \u00e5 subsidiere bl.a. gj\u00f8dsel og dumping av subsidierte matvarer fra EU og USA. Jeg vil da framheve at vi kanskje b\u00f8r ta opp igjen det gamle kravet fra 1974 om at retten til produksjon for egen befolkning ogs\u00e5 betyr politisk handlingsrom. Og s\u00e5 vil jeg framheve retten til vann som en menneskerettighet og sammenhengen mellom fred, konflikt, krig og matvareproduksjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-29"}
+{"label": "1", "text": "SV kommer ogs\u00e5 til \u00e5 stemme for disse forslagene, og vi slutter oss til det som er blitt sagt fra saksordf\u00f8reren om saken. Dette er faktisk en av de sm\u00e5 lenkene i kampen for \u00e5 gj\u00f8re velferdsstaten v\u00e5r b\u00e6rekraftig, fordi det dessverre n\u00e5 foreg\u00e5r s\u00e5 store endringer i arbeidsmarkedet, ogs\u00e5 i bygge- og anleggsn\u00e6ringen, der det er milliarder som unndras, der arbeidslivets regler forvitrer, og der \u00e6rlige bedrifter ikke har en eneste mulighet til \u00e5 konkurrere med dem som bedriver kriminalitet. Det er ogs\u00e5 slik at forbrukerne, eller de som trenger en tjeneste, og som vil kj\u00f8pe \u00abhvitt\u00bb, har store problemer med \u00e5 f\u00e5 det til. S\u00e5 dette er en viktig bit, og den m\u00e5 tas videre, slik som saksordf\u00f8reren sa i sitt innlegg. Jeg vil ogs\u00e5 gi ros til byggen\u00e6ringen her, men det er problemer i veldig mange bransjer. Dette m\u00e5 h\u00e5ndteres helhetlig og grundig. Veldig mange er opptatt av forenkling, og at dette skal v\u00e6re enkelt b\u00e5de for bedriftene, for myndighetene og for forbruker. Det er en veldig god m\u00e5lsetting, men n\u00e5r man ser p\u00e5 den kreativiteten som ut\u00f8ves i disse bransjene for \u00e5 unndra seg \u00e5 f\u00f8lge regler \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder arbeidsmilj\u00f8 og sikkerhet, n\u00e5r det gjelder l\u00f8nninger, n\u00e5r det gjelder innbetaling av skatt og de \u00f8konomiske forpliktelsene man har \u2013 s\u00e5 er det bra \u00e5 lete etter enkle l\u00f8sninger. Men jeg er nok litt i tvil om det lar seg gj\u00f8re, for her er det jo slik at sj\u00f8l de mest skarpskodde menneskene fra \u00d8kokrim og Arbeidstilsynet ikke alltid klarer \u00e5 n\u00f8ste opp i disse veldig vanskelige forholdene. Det er s\u00e5 veldig mye penger \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 unndra skatt og drive med sosial dumping at jeg tror vi ikke m\u00e5 bli s\u00e5 naive at vi tror at dette lar seg l\u00f8se med enkle registreringsordninger. Her m\u00e5 det v\u00e6re b\u00e5de registreringsordninger som faktisk reelt sett speiler de faktiske forholdene, og det m\u00e5 v\u00e6re kontrollmekanismer p\u00e5 statlig niv\u00e5 som gj\u00f8r at risikoen for \u00e5 bli oppdaget i svindel er stor, og at konsekvensene, n\u00e5r det blir oppdaget, er at det svir \u00f8konomisk, fordi dette er s\u00e5 l\u00f8nnsomt. Til slutt: Den viktigste faktoren her for \u00e5 holde dette i mest mulig seri\u00f8se former er at vi ogs\u00e5 styrker organisasjonsgraden p\u00e5 arbeidstakersiden. Det er helt avgj\u00f8rende at vi holder en mye h\u00f8yere organisasjonsgrad enn den vi har i noen av de andre bransjene \u2013 bygg og anlegg er av de beste \u2013 der denne useri\u00f8siteten er i ferd med \u00e5 bre seg. Det er nettopp derfor modul 2 er s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 i gang. Det er derfor det er s\u00e5 viktig at man ikke bare vurderer \u00e5 utrede den \u2013 jeg vet jo litt om den typen departemental bomull, for \u00e5 si det s\u00e5nn \u2013 men poenget her er at det m\u00e5 gj\u00f8res. Vi m\u00e5 bestemme oss for \u00e5 gj\u00f8re det som byggen\u00e6ringen sj\u00f8l sier er n\u00f8dvendig for at de skal klare \u00e5 ha lite grann kontroll p\u00e5 dette. Derfor er det ogs\u00e5 s\u00e5 viktig at p\u00e5seplikt og kontrollplikt foreg\u00e5r i hele kontraktkjeden. Utviklingen i arbeidsmarkedet n\u00e5 er jo underkontrakt p\u00e5 underkontrakt p\u00e5 underkontrakt med et eller annet bemanningsselskap. Hvis man ikke klarer \u00e5 ha kontroll p\u00e5 hele kjeden, blir dette bare et slags skall der det foreg\u00e5r mange ting inni allikevel, helt useri\u00f8st. S\u00e5 jeg er glad for at alle er enige om retningen her, men jeg er nok redd for at her m\u00e5 det skarpere lut til \u2013 hardere klype \u2013 for \u00e5 f\u00e5 dette til. S\u00e5 til slutt til ROT-fradrag og RUT-fradrag. Jeg er nok ikke enig med representanten fra Senterpartiet i den saken, og jeg finner det helt un\u00f8dvendig at mennesker som har r\u00e5d til \u00e5 ha hushjelp og til \u00e5 pusse opp kj\u00f8kkenet sitt, skal f\u00e5 skattefradrag for den typen ting, men \u00e6rlige bedrifter og \u00e6rlig arbeid skal kunne gj\u00f8res enklere \u00e5 f\u00e5 til enn i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Sj\u00f8lv om regjeringa og dei raud-gr\u00f8ne partia opnar lite grann opp for private akt\u00f8rar, skin det likevel igjennom at ein ikkje likar private akt\u00f8rar, og at ein ikkje likar konkurranse. For nokre \u00e5r sidan uttalte den kinesiske leiaren Deng Xiaoping: Det spelar lita rolle om katten er svart eller kvit, berre han fangar mus. Framstegspartiet \u00f8nskjer ei statleg finansiering av grunnleggjande velferdstenester. Det skal ikkje vere opp til den enkelte \u00e5 m\u00e5tte betale det sj\u00f8lv. Men om det er private eller offentlege som yter desse tenestene, er vi mindre opptekne av, s\u00e5 lenge tenestene er gode og dei som mottek tenestene, er forn\u00f8gde. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Kvifor er den raud-gr\u00f8ne regjeringa mindre pragmatisk n\u00e5r det gjeld dette med private akt\u00f8rar og konkurranse, enn kinesiske leiarar i Kina er?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Om Fremskrittspartiet var underlagt markedsf\u00f8ringsloven, ville forslaget fra Fremskrittspartiet om lovfesting av retten til fritt skolevalg bli d\u00f8mt som villedende og dermed ulovlig markedsf\u00f8ring. Uttrykket \u00abfritt skolevalg\u00bb holder ikke det det lover. Det er nemlig ikke elevenes valgfrihet som foresl\u00e5s, men opptak til skoler basert p\u00e5 karakterer og sortering, og det skal innf\u00f8res med tvang. For det f\u00f8rste er innholdet i forslaget tvilsomt og ikke egnet til \u00e5 skape en bedre skole for elevene \u2013 tvert om. For det andre mener Fremskrittspartiet at staten skal tvinge fylkeskommunene, lokale folkevalgte organer til \u00e5 innf\u00f8re Fremskrittspartiets ideologi \u2013 enten de vil det eller ikke. Fremskrittspartiet er ikke for folk flest. De prioriterer eliten. De elever som har best karakterer, skal f\u00e5 lov til \u00e5 velge fremst i k\u00f8en: hvor de vil g\u00e5 p\u00e5 skole, og hva slags skole de \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Fremskrittspartiet har ikke mye respekt for kommunene og vil \u00e5penbart avvikle det lokale folkestyret, unntatt i strandsonesaker og n\u00e5r det gjelder sn\u00f8scooterkj\u00f8ring. Det ene er sp\u00f8rsm\u00e5let om Stortinget skal overstyre skoleeieren \u2013 fylkeskommuner og kommuner \u2013 i denne saken: overkj\u00f8ring av de lokale folkevalgte. Det andre er konsekvensen av \u00e5 tvinge eieren av de videreg\u00e5ende skolene til \u00e5 innf\u00f8re karakterbasert opptak. Det er sikkert en meget god h\u00f8yrepolitikk, men det er ikke bra for elever flest, og det er trussel mot satsing p\u00e5 den offentlige fellesskolen. Dette er ikke nytt. Fremskrittspartiet hadde et likelydende forslag i 2004. Da stod de alene. N\u00e5 har de H\u00f8yre med p\u00e5 laget. H\u00f8yre har snudd. Jeg vil gjerne sitere H\u00f8yre fra debatten for to \u00e5r siden: \u00abFor H\u00f8yre er det kommunale selvstyret s\u00e5 viktig at rikspolitikerne skal v\u00e6re forsiktige med \u00e5 detaljstyre n\u00e5r det gjelder lokale initiativ og ulike lokale l\u00f8sninger.\u00bb Og: \u00abDet er mange som ikke er beredt til \u00e5 akseptere at folk og kommuner velger forskjellig. Heldigvis er vi i H\u00f8yre det.\u00bb Og videre: \u00abVi m\u00e5 godta at de velger forskjellig. Det er kanskje det som er Fremskrittspartiets problem, at ikke alle vil som dem, og at de da ikke b\u00f8r f\u00e5 velge.\u00bb Da stod Fremskrittspartiet alene, n\u00e5 har de f\u00e5tt H\u00f8yre med seg. H\u00f8yresiden st\u00e5r sammen om tvangen, p\u00e5 sidelinjen, heldigvis. P\u00e5 H\u00f8yres landsm\u00f8te i 2006, for bare litt over en uke siden, sa partileder Erna Solberg f\u00f8lgende i sin avslutningstale: \u00abH\u00f8yres form\u00e5l er \u00e5 skape muligheter for alle, og (\u2026) vi skal virkeliggj\u00f8re dette gjennom \u00e5 jobbe for fem klare m\u00e5l for Norge.\u00bb Det f\u00f8rste punktet var en \u00abkunnskapsskole der ingen elev blir hengende etter\u00bb. Erna Solberg la vekt p\u00e5 at H\u00f8yre fra n\u00e5 av skulle snakke mer om og fokusere mer p\u00e5 de aller svakeste i skolen. Det varte ikke lenge \u2013 n\u00f8yaktig fram til 22. mai. Et bredt flertall p\u00e5 Stortinget, fra sentrum til venstresiden, mener at de lokale folkevalgte fortsatt skal bestemme i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er lokaldemokrati. I tillegg er det brede flertallet enige om at skoleinntak basert p\u00e5 karakterer har mange sv\u00e6rt uheldige konsekvenser. Det forsterker sosiale forskjeller, og det inneb\u00e6rer vanvittig mye un\u00f8dvendig transport, der elevene m\u00e5 bruke mye tid til \u00e5 komme seg til og fra skolen. Det er d\u00e5rlig for milj\u00f8et, og det er d\u00e5rlig for \u00f8konomien. SV vil bruke penger p\u00e5 \u00e5 utvikle skolen, satse p\u00e5 kvalitet i skolen, ruste den opp og ikke p\u00e5 \u00e5 frakte elever over store avstander. Denne frakten f\u00f8rer ogs\u00e5 til segregering, og i distriktene truer den eksisterende skoler. SV mener at det heller m\u00e5 v\u00e6re en rettighet for 16-\u00e5ringer \u00e5 kunne g\u00e5 p\u00e5 sin n\u00e6rmilj\u00f8skole i st\u00f8rst mulig grad. Denne rettigheten vil Fremskrittspartiet og H\u00f8yre ta fra 16-\u00e5ringer gjennom tvangstiltak og ved lov. Heldigvis vil flertallet p\u00e5 Stortinget noe annet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-22"}
+{"label": "0", "text": "Det er med en viss ironi og en smule paradoksalt at jeg takker interpellanten for \u00e5 ha tatt opp denne problemstillingen. Men det skal jeg komme tilbake til. Alts\u00e5: Jeg takker interpellanten, jeg vil bare understreke det. Eierskap i egen bedrift bidrar til \u00e5 gj\u00f8re den enkelte arbeidstaker mer engasjert, mer involvert og mer villig til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, rett og slett fordi man har en \u00f8konomisk tilleggsgevinst ved at bedriften lykkes. Tjener bedriften penger, s\u00e5 er ikke bel\u00f8nningen kun at man f\u00e5r beholde jobben, muligens kombinert med et sentralt fremforhandlet kronetillegg, men faktisk direkte \u00f8konomisk uttelling fra h\u00f8yere verdisetting av bedriften p\u00e5 b\u00f8rs samt gjennom utbetaling av overskudd gjennom utbytte, og at man f\u00e5r st\u00f8rre innflytelse. Selv om statsr\u00e5den uttrykte at man kan vedta at de ansatte skal f\u00e5 innflytelse, er alts\u00e5 eiermakt utvilsomt et mye mer effektivt virkemiddel dersom man \u00f8nsker innflytelse i bedriften. Privat eierskap er en vinn-vinn-situasjon for bedrift og tilsatte, samtidig som det gir mindre rom for offentlig styring, innblanding og kontroll. Vi opplever tidvis en regjering som rakker ned p\u00e5 privat eierskap \u2013 ikke alle i regjeringen gj\u00f8r det, men enkelte medlemmer i regjeringen gj\u00f8r det \u00e5penbart \u2013 samtidig som den samme regjeringen kj\u00f8per stadig flere aksjer p\u00e5 Oslo B\u00f8rs og p\u00e5 verdens b\u00f8rser. Men nylig endret statsministeren retorikken radikalt, og omfavnelsen av kapitalister og bedriftseiere under partiets landsstyrem\u00f8te for et par dager siden var klam, men gledelig. Det er \u00e5 h\u00e5pe at statsministerens retorikk blir til politikk. Fremskrittspartiet lover \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva regjeringen gj\u00f8r, og ikke hva den sier den skal gj\u00f8re. Hva med f.eks. \u00e5 etablere et m\u00e5l \u2013 dette er en oppfordring til finansministeren \u2013 om at det private eierskap p\u00e5 Oslo B\u00f8rs skal dobles, og at man lanserer politikk som kan n\u00e5 dette m\u00e5let. Fritaksmetoden tilsier at en storinvestor kan opprette et holdingselskap hvor alle utbytter tilflyter med minimal beskatning. Ved investering av store bel\u00f8p kan investoren ta ut store bel\u00f8p uten utbytteskatt, dette fordi selv en lav skjermingsrente kan gi store bel\u00f8p. Gitt en skjermingsrente p\u00e5 eksempelvis 2 pst. vil man ved en investering p\u00e5 100 mill. kr kunne ta ut 2 mill. kr uten utbytteskatt. Man kan alts\u00e5 leve ganske godt p\u00e5 skattefrie millionbel\u00f8p dersom man er bemidlet i utgangspunktet. Det er et stort paradoks at en storinvestor gis s\u00e5 gode vilk\u00e5r i skattesystemet, mens en sm\u00e5aksjon\u00e6r ikke gis tilsvarende mulighet. Dette var en problemstilling Fremskrittspartiet gjorde resten av Stortinget oppmerksom p\u00e5 i forbindelse med behandlingen av skattereformen av 2004, en reform som for \u00f8vrig hadde som intensjon \u00e5 introdusere utbytteskatt i bytte med formuesskatt, men hvor vi endte opp med begge deler, noe kanskje presidenten har inng\u00e5ende kjennskap til. Fra innstillingen \u00f8nsker jeg \u00e5 sitere f\u00f8lgende: \u00abDisse medlemmer\u00bb \u2013 alts\u00e5 Fremskrittspartiets medlemmer \u2013 \u00abvil fremheve at aksjon\u00e6rmodellen kan bli tung \u00e5 etterberegne for skatteyter. S\u00e6rlig for sm\u00e5investorer vil dette v\u00e6re mye innsats for sm\u00e5 bel\u00f8p.\u00bb Og videre: \u00abDisse medlemmer p\u00e5peker tilpasningsmuligheten for personlige aksjon\u00e6rer gjennom \u00e5 gj\u00f8re sine investeringer gjennom et holdingselskap. S\u00e5 lenge man gjennom holdingselskapet reinvesterer gevinstene kan man akkumulere formue i holdingselskapet, og kun ta ut skattefritt utbytte. For sm\u00e5sparere er en slik tilpasning selvsagt en ressurskrevende l\u00f8sning, og dette blir et fortrinn for de allerede bemidlede. P\u00e5 denne bakgrunn b\u00f8r et minstefradrag for lavere aksjeinntekter vurderes.\u00bb Det var kun Fremskrittspartiet som sluttet seg til den merknaden. Men det er tross alt viktigere \u00e5 se fremover. S\u00e5 hvordan skal vi fjerne denne forskjellsbehandlingen og gj\u00f8re det like skattemessig attraktivt for sm\u00e5aksjon\u00e6rer? For \u00e5 rette opp \u00abfeila fr\u00e5 i g\u00e5r\u00bb nevner interpellanten innf\u00f8ring av KLAS-modellen. KLAS st\u00e5r for Konti for Langsiktig Aksjesparing, og ideen er \u00e5 gi sm\u00e5investorene samme vilk\u00e5r som storinvestorene har gjennom fritaksmetoden. KLAS er en innretning som best\u00e5r av en dedikert bankkonto med en tilh\u00f8rende verdipapirkonto i et lukket system uten aksjekapital og uten formkrav knyttet til foretaksregister, regnskapsavleggelse og revisjonsplikt. Hver innretning gis et identifikasjonsnummer som muliggj\u00f8r en skattemessig adskillelse fra sparerens eventuelle \u00f8vrige verdipapirer. Fritaksmetoden vil komme til anvendelse som for aksjeselskaper, noe som vil si at spareren ikke betaler skatt p\u00e5 gevinst eller utbytte f\u00f8r bel\u00f8pet tas ut av KLAS. Fremskrittspartiet er alts\u00e5 ikke like bekymret som finansministeren er over at man en gang m\u00e5 betale skatten. Vi ser p\u00e5 den type holdning som litt formyndersk, og vi har faktisk tiltro til at den enkelte er i stand til \u00e5 planlegge sin egen \u00f8konomi og sin egen fremtid uten at staten skal overstyre. Det sentrale er at spareren p\u00e5 denne m\u00e5ten vil ha mulighet til \u00e5 reinvestere midlene ved \u00e5 kj\u00f8pe nye verdipapirer, uten \u00e5 m\u00e5tte betale skatt p\u00e5 gevinsten i f\u00f8rste omgang. Administrasjon og rapportering bes\u00f8rges av kontof\u00f8rer, typisk sparerens aksjefondsforvalter eller bank. Dersom KLAS oppl\u00f8ses og spareren har realisert et tap, vil spareren f\u00e5 fradrag for tapet. Fremskrittspartiet er \u00e5pne for forbedringer i systemet og mener KLAS-modellen kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re aksjeinvesteringer mer attraktivt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-10"}
+{"label": "1", "text": "Som sagt er dette bredt omtalt i handlingsplanen. Regjeringen har dessuten varslet at den kommer med en stortingsmelding til v\u00e5ren om integreringspolitikken, der vi vil ha s\u00e6rlig oppmerksomhet rettet mot kvinner og likestilling. N\u00e5r kvinner lever i ufrihet, enten de har minoritetsbakgrunn eller majoritetsbakgrunn, har samfunnet et ansvar for \u00e5 gripe inn og hjelpe i de kvinnenes frigj\u00f8ringskamp. Men jeg tror at Fremskrittspartiet og regjeringen har noen strategiske uenigheter knyttet til hvordan det gj\u00f8res. Jeg har f.eks. ingen tro p\u00e5 at ved \u00e5 forby bestemte klesplagg, ved \u00e5 sende politiet for \u00e5 jakte p\u00e5 disse kvinnene, s\u00e5 vil de bli mer fri. Jeg tror at det isteden vil gj\u00f8re at de blir midtpunkt i en dragkamp mellom storsamfunnet og konservative krefter, som vil gj\u00f8re at det blir enda flere av disse kvinnene som aldri f\u00e5r g\u00e5 ute p\u00e5 gaten, aldri f\u00e5r g\u00e5 p\u00e5 norskkurs, og som vi dermed aldri f\u00e5r muligheten til \u00e5 n\u00e5 med budskapet om at enhver kvinne i Norge er fri til \u00e5 ta sine egne valg, kaste de plagg hun ikke vil g\u00e5 med, jobbe hvis hun vil det \u2013 bestemme over sitt eget liv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-09"}
+{"label": "0", "text": "Justis- og beredskapsdepartementet fikk 5. februar i \u00e5r oversendt et forslag fra Politidirektoratet om lovendring med det form\u00e5l \u00e5 styrke politiets h\u00e5ndtering av sikkerhets- og ordensmessige utfordringer ved arrangementer, s\u00e6rlig i forbindelse med fotballkamper. Det forslaget som n\u00e5 er sendt departementet, er resultatet av en intern h\u00f8ringsprosess hvor politidistriktene og Kripos ble bedt om \u00e5 vurdere behovet for \u00e5 styrke hjemmelsgrunnlaget for politiets arbeid med tribunevold og voldelige fotballsupportere. Politidirektoratet anbefaler at politiet gis et bedre hjemmelsgrunnlag for \u00e5 ilegge mer omfattende oppholdsforbud enn det politiloven og straffeprosessloven gir adgang til i dag. Konkret foresl\u00e5s det en utvidelse av straffeprosessloven \u00a7 222 b for \u00e5 styrke politiets hjemmelsgrunnlag. Forslaget til lovendring skal n\u00e5 behandles i departementet. Det er akkurat mottatt. Vi har en meget handlekraftig regjering og et handlekraftig justis- og beredskapsdepartement, men vi har ikke ferdigstilt det arbeidet i perioden fra 5. februar. Samtidig vil jeg sammen med kulturministeren snarlig gjennomf\u00f8re et m\u00f8te med Norges Fotballforbund. Det er viktig for oss \u00e5 h\u00f8re deres synspunkter p\u00e5 forslaget til lovendring som har kommet, og diskutere andre aktuelle tiltak for \u00e5 styrke arbeidet mot tilskuerbr\u00e5k og voldelige supportere i forkant av en ny sesong. Det er viktig med en n\u00e6r dialog. Vi har felles interesse av og ansvar for \u00e5 sikre trygge rammer rundt fotballarrangementer. Jeg oppfatter at det i utgangspunktet allerede er et godt samarbeid mellom politiet og fotballmilj\u00f8ene, b\u00e5de med Norges Fotballforbund og med klubbene. Jeg vil trekke frem at det er etablert et nasjonalt fotballinformasjonspunkt, NFIP, som Kripos har ansvar for. Kripos koordinerer det nasjonale etterretningsarbeidet, i samarbeid med politidistriktene, og kontakten med andre land og med Interpol. Videre gjennomf\u00f8res det samordningsm\u00f8ter og dialog med Norges Fotballforbund ved siden av dette. I tillegg til \u00e5 se p\u00e5 nye virkemidler, som f.eks. sp\u00f8rsm\u00e5let om lovendring som representanten B\u00f8hler tar opp i sp\u00f8rsm\u00e5let, m\u00e5 vi ogs\u00e5 se p\u00e5 de mulighetene vi allerede har. Det er viktig med n\u00f8dvendig tilstedev\u00e6relse fra politiets side n\u00e5r slike utfordringer oppst\u00e5r. Like viktig er det gode, forebyggende arbeidet med tidlig innsats. Det \u00e5 kunne komme i forkant av at problemer utvikler seg, skal selvf\u00f8lgelig alltid v\u00e6re idealet. I m\u00f8ter med Norges Fotballforbund ser jeg frem til \u00e5 diskutere hvordan vi rent faktisk kan forberede oss bedre i forkant av \u00e5rets sesong. Vi b\u00f8r ha gode forutsetninger, siden vi er enige om m\u00e5let, nemlig at idretten ikke skal v\u00e6re beskjemmet av vold og ordensforstyrrelser i og utenfor tribunen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-26"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00e5 peke p\u00e5 det som ogs\u00e5 representanten Karin Andersen var inne p\u00e5, det med \u00e5 v\u00e6re trygg p\u00e5 hvor du kan henvende deg. Det tror jeg er viktig. Om man skal ha en egen varslingsenhet eller om man skal gj\u00f8re det p\u00e5 en annen m\u00e5te, det har heller ikke jeg og regjeringen tatt stilling til. Kanskje den beste m\u00e5ten kan v\u00e6re at man bygger opp veiledningskompetansen p\u00e5 dette i Arbeidstilsynet, som allerede har veilednings- og informasjonsbiten p\u00e5 dette omr\u00e5det. Men s\u00e5 m\u00e5 man pr\u00f8ve \u00e5 passe p\u00e5 at man ikke lager strukturer som gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 utnytte kompetansen i de andre etatene, for her trenger vi et samarbeid p\u00e5 tvers for \u00e5 lykkes i alvorlige saker \u2013 nettopp ved at det er flere instanser som er inne. Men det er ting vi ser p\u00e5, og som vi gjerne vil ha en debatt med Stortinget om videre fremover: Hva er den mest effektive m\u00e5ten og den beste m\u00e5ten \u00e5 organisere det p\u00e5? Jeg f\u00f8ler at det som har kommet frem i debatten, ikke er fastl\u00e5ste posisjoner, men at vi alle sammen har et \u00f8nske om \u00e5 trygge hverdagen for dem som \u00f8nsker \u00e5 varsle om kritikkverdige forhold \u2013 og at det skal bli tryggere og bedre. S\u00e5 har jeg ogs\u00e5 lyst til bare \u00e5 understreke det som representanten Rotevatn sa. Jeg synes det har v\u00e6rt interessant \u00e5 ha f\u00e5tt lov \u00e5 delta i debatten. Det kunne v\u00e6rt enda mer interessant hvis man hadde f\u00e5tt en st\u00f8rre og bredere debatt enn det som vi har f\u00e5tt i dag. Men jeg registrerer at vi i hvert fall har f\u00e5tt gode innspill fra dem som har deltatt i debatten. S\u00e5 kan jeg avslutte med \u00e5 si at jeg har ikke noe problem med \u00e5 gratulere dem som har vunnet Fritt Ords Pris \u2013 og herved er det gjort. Jeg tror det f\u00e5r v\u00e6re det siste ordet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-21"}
+{"label": "0", "text": "I denne saken har det v\u00e6rt snakket mye om pigger og ikke pigger. Representanten Rigmor Kofoed-Larsen tok opp helsedelen av problemet. N\u00e5 er det slik at det er flere leger som har hevdet at bruk av piggfrie vinterdekk gir mer allergi enn vanlige piggdekk p\u00e5 grunn av r\u00e5gummiblandingen som er i disse dekkene. Dette er vel ikke helt utredet enn\u00e5, og jeg venter spent p\u00e5 resultatet. Disse helseskadene m\u00e5 ogs\u00e5 veies opp mot andre allergiskader fra piggdekkbruk. Det er heller ikke helt klargjort at bruk av piggfrie dekk gir f\u00e6rre trafikkuhell enn piggdekk, s\u00e6rlig n\u00e5r f\u00f8ret er glatt, v\u00e5t is. Man m\u00e5 ogs\u00e5 betale en pris for st\u00f8vplager p\u00e5 grunn av str\u00f8sand, og man flytter egentlig problemet fra vinteren til v\u00e5ren n\u00e5r denne sanden skal sopes opp, og det vanlige veist\u00f8vet har blitt malt ned til fint st\u00f8v. Det er ogs\u00e5 gjort en beregning som viser at bare oppsopingen av dette veist\u00f8vet vinterstid og i forlengelsen av sesongen p\u00e5 v\u00e5rparten for Oslos vedkommende vil bli p\u00e5 over 30\u00a0mill.\u00a0kr. For dem som er opptatt av milj\u00f8et, finnes det i dag milj\u00f8vennlige ovner som man kan installere i huset sitt, men der hindres man av et regelverk som gj\u00f8r at det skal veldig mye til for \u00e5 kunne skifte ut en d\u00e5rlig ovn med en bedre. N\u00e5r det gjelder H\u00f8yres forslag, st\u00f8ttes dette av Fremskrittspartiet, selv om ikke vi er medforslagsstillere. Men vi er opptatt av at det ikke m\u00e5 oppfattes dit hen at kommunene st\u00e5r uten mulighet til \u00e5 g\u00e5 imot innf\u00f8ring av piggdekkavgift.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-20"}
+{"label": "1", "text": "Dersom man finner ut at ting ikke g\u00e5r som de skal, er det viktig \u00e5 komme inn s\u00e5 tidlig som mulig og rette opp eventuelle feil.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-04"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo alltid slik at n\u00e5r man er inne i verneprosesser, er det viktig at alt som har interesse for saken, kommer med i vurderingene. Jeg vil kommentere akkurat det som har med Trillemarka \u00e5 gj\u00f8re. En av grunnene til at vi n\u00e5 jobber litt intenst der, er jo det vi har f\u00e5tt p\u00e5 bordet knyttet til Artsdatabanken. Det viser seg at det er enda flere r\u00f8dlistearter som er truet i Norge, og veldig mange av dem befinner seg i Trillemarka-omr\u00e5det. Da er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at den dokumentasjonen kommer godt fram og er tydelig med i den vurderingen vi gj\u00f8r. Slik er ogs\u00e5 prosessen i de vernesaker vi holder p\u00e5 med. Vi jobber med innholdet for \u00e5 f\u00e5 alle interesser med i vurderingene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg forutsetter at l\u00f8fter fra Kristelig Folkeparti ikke er avhengig av nye representanter eller at noen g\u00e5r over til en annen komite, for da er jo ikke l\u00f8fter i innstillinger s\u00e5 veldig verdifulle lenger. Representanten Kofoed-Larsen sa at NSB har ikke hele skylden for problemene, og s\u00e5 foretok hun en skylddeling mellom NSB og Jernbaneverket. Jeg merket ingen ydmykhet, ingen sj\u00f8lransakelse n\u00e5r det gjelder det ansvaret som ligger i denne sal. Jeg var med og behandlet den forrige jernbaneplanen, og Kristelig Folkeparti st\u00e5r sammen med oss i \u00e5 konstatere at den kj\u00f8revegen vi har, er f\u00f8rste generasjons jernbane som med f\u00e5 unntak er bygd for 100-150 \u00e5r siden. Kravene til tras\u00e9, hastighet, b\u00e6reevne, profil i tunneler mv. var den gangen helt andre enn i dag. Kristelig Folkeparti beskriver et jernbanesystem som er gammeldags, f\u00f8rstegenerasjons jernbane, og s\u00e5 sier de at det arbeiderpartiregjeringa ville gj\u00f8re den gangen n\u00e5r det gjelder investeringer i jernbanen, var for puslete. Kristelig Folkeparti sier at det m\u00e5 en betydelig sterkere satsing til enn det Regjeringa legger opp til. Et kraftig l\u00f8ft i investeringene m\u00e5tte til, sa Kristelig Folkeparti i 1997. S\u00e5 foreslo de 3,2\u00a0milliarder\u00a0kr ekstra for fire\u00e5rsperioden for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8fte jernbanen og f\u00e5 den modernisert. Det kom jo naturligvis ikke \u00e9n krone de tre \u00e5rene de satt i regjering og det fjerde \u00e5ret da de var budsjettpartnere. Da sp\u00f8r jeg: Er det ikke grunn til litt ydmykhet? Hvis man mener at det er fortidas jernbane, hva kan man kreve av operat\u00f8ren n\u00e5r det gjelder punktlighet, n\u00e5r det gjelder det \u00e5 kunne kutte ned reisetid osv. og gi en god service til kundene? Faktisk er det vanskelig p\u00e5 mange generasjoners gammelt jernbanenett \u00e5 gj\u00f8re det, s\u00e5 jeg synes hun skal komme hit og ta en skikkelig sj\u00f8lkritikk for den d\u00e5rlige jobben deres regjering gjorde i fire\u00e5rsperioden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Hvileskj\u00e6ret, det ber\u00f8mte hvileskj\u00e6ret, som Regjeringen innf\u00f8rte for budsjett\u00e5ret 2007, f\u00e5r n\u00e5 synlige konsekvenser for universiteter og h\u00f8yskoler i deres budsjetter for neste \u00e5r. For \u00e5 ta Universitetet i Oslo, m\u00e5 det alts\u00e5 kuttes 205 mill. kr i neste \u00e5rs budsjett. 205 mill. kr er mye penger, det er st\u00f8rrelsen p\u00e5 et vanlig kommunebudsjett i Norge. Disse kuttene g\u00e5r i h\u00f8yeste grad ut over studentene bl.a. ved at kurs m\u00e5 sl\u00e5s sammen, studentene f\u00e5r redusert veiledning og redusert seminarundervisning, osv. Dette er stikk i strid med intensjonene i Kvalitetsreformen, der et av hovedm\u00e5lene var nettopp tettere oppf\u00f8lging av studentene. Fremskrittspartiets p\u00e5stand er at Regjeringen er i ferd med \u00e5 \u00f8delegge Kvalitetsreformen for h\u00f8yere utdanning ved \u00e5 stramme til i bevilgningene. Man klarer ikke \u00e5 gjennomf\u00f8re en stor reform ved \u00e5 bevilge mindre penger til form\u00e5let. Dette skj\u00f8nner alle, bare ikke Regjeringen. Nylig kom en stortingsmelding om status for Kvalitetsreformen, og vi var jo alle spente p\u00e5 den. Denne kunne ikke med klarhet si om kvaliteten p\u00e5 h\u00f8yere utdanning var endret. Men n\u00e5, n\u00e5r universiteter og h\u00f8yskoler m\u00e5 gj\u00f8re store kutt i sine budsjetter for neste \u00e5r, frykter vi at kvaliteten vil g\u00e5 ned. En ting sier imidlertid stortingsmeldingen om Kvalitetsreformen helt klart, og det er at fagpersonalet har f\u00e5tt mindre tid til forskning, og det i seg selv er veldig alvorlig. Er det noe som blir et viktig konkurransefortrinn for Norge i tiden framover, er det jo nettopp at vi er kjempegode p\u00e5 forskning. Dette er det tverrpolitisk enighet om, siden alle st\u00e5r bak at vi skal n\u00e5 m\u00e5let om 3 pst. av BNP til forskning innen 2010. Derfor er det urovekkende at forskningsministeren n\u00e5 sier at dette m\u00e5let er helt urealistisk. Hva mener s\u00e5 statsr\u00e5den hun kan gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 forskningen, og n\u00e5r mener hun det er realistisk \u00e5 n\u00e5 3 pst.-m\u00e5let? Bevilgningene til forskning er p\u00e5 ingen m\u00e5te i tr\u00e5d med ambisjonene om at Norge skal v\u00e6re en ledende kunnskapsnasjon. Det er dessuten sv\u00e6rt problematisk at Forskningsfondet ikke lenger brukes som en strategisk finansieringsmekanisme for norsk forskning, men at st\u00f8rstedelen av veksten brukes til den \u00f8kte kontingenten i EUs rammeprogram for forskning. For \u00e5 sitere Egil Kallerud, forsker ved NIFU STEP: \u00abFondet blir stadig n\u00e6rmere en ordin\u00e6r tilskuddspost p\u00e5 statsbudsjettet.\u00bb Forsknings-Norge har akutt behov for tilf\u00f8rsel av \u00f8kte bevilgninger. Faglig stagnasjon, manglende rekruttering og gammeldags utstyr er bare noen f\u00e5 omr\u00e5der som er kommet i bakevja. For \u00e5 v\u00e6re attraktiv for kunnskapsindustrien m\u00e5 vi ha fagarbeidere i verdensklasse, tilstrekkelig med h\u00f8yt utdannede realister og topp moderne vitenskapelig utstyr for v\u00e5re forskere. Uten en betydelig opptrapping av kunnskapsinvesteringene vil Norge komme i en situasjon der vi ikke kan tilby v\u00e5re bedrifter den kompetansen de trenger i framtiden. Fremskrittspartiet mener ogs\u00e5 at \u00f8kt satsing p\u00e5 en \u00e5pen konkurransearena innen n\u00e6ringsrettet forskning vil utl\u00f8se ambisi\u00f8se, brukerstyrte prosjekter med stort verdiskapingspotensial, noe Norge i langt st\u00f8rre grad enn f\u00f8r m\u00e5 ta sin del av. Instituttgjennomgangen viser at vi har vesentlig d\u00e5rligere basisfinansiering enn v\u00e5re europeiske konkurrenter. Det viser seg at de europeiske instituttene ligger p\u00e5 ca. 40\u00a0pst. i basisfinansiering, mens de norske teknisk- industrielle instituttene her hjemme ligger p\u00e5 kun 12 pst. i snitt. Det krever mye av de norske instituttene hvis de skal klare \u00e5 hente hjem vesentlig flere EU-midler framover n\u00e5r rammene blir s\u00e5 forskjellige. Et annet viktig omr\u00e5de vi m\u00e5 se p\u00e5, er faktisk det hjemlige markedet hvor det offentlige i 2005 foretok innkj\u00f8p for 280 milliarder, uten at det er etablert en strategi for hvordan offentlige virksomheter kan ettersp\u00f8rre varer og tjenester som omfatter nyskaping, og som kan ha nytte utover den enkeltst\u00e5ende leveransen. Fremskrittspartiet oppfordrer derfor statsr\u00e5den til \u00e5 se p\u00e5 hvordan det kan etableres kraftfulle finansieringsmekanismer knyttet til offentlige innkj\u00f8p, hvor det da kan stilles krav til investering, forskning og utvikling ved st\u00f8rre offentlige anskaffelser. S\u00e5 m\u00e5 jeg f\u00e5 si f\u00f8lgende: Denne Regjeringen snakker med h\u00f8y r\u00f8st i den offentlige debatten om milj\u00f8problemer, fattigdomsbekjempelse og andre globale utfordringer. Ja, men rent vann, oljes\u00f8l, nye vaksiner, biomembran, osv., osv., det er jo nettopp p\u00e5 disse omr\u00e5dene man kan l\u00f8se problemene med \u00f8kt fokus p\u00e5 forskning og utvikling. Da er det rart at vi ikke f\u00e5r det til. Regjeringen kan satse p\u00e5 dette n\u00e5, hvis de vil, men det vil de ikke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 takke for komplimenten fra Kristelig Folkepartis parlamentariske leder, for jeg tolker det som en kompliment n\u00e5r han sier at p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene om internasjonale forhold og milj\u00f8 er det velkjente, faste, forutsigbare synspunkter. Overfor dem som hevder at Fremskrittspartiet vingler, er det godt \u00e5 f\u00e5 en slik attest at vi p\u00e5 dette omr\u00e5det er forutsigbare og st\u00e5r for det samme, og vi har ikke sett noe som i realiteten gir noe grunnlag for noen endring n\u00e5r det gjelder v\u00e5re standpunkter internasjonalt. Vi ser det fortsatt slik at det ikke er noen vits i at Norge bidrar til store statlige gaver slik at en del i den tredje verden kan berike seg. Mugabe har vel nok penger n\u00e5 etter at han har kunnet la v\u00e6re \u00e5 satse penger p\u00e5 sitt eget folk og har tatt imot inntekter som han kan plassere, for han har jo sluppet \u00e5 bruke penger p\u00e5 folket, og da har han tatt de inntektene som er, og plassert andre steder, til seg selv. Det er nok av slike eksempler \u2013 vi har sett hvordan det er blitt krig og elendighet osv. Hadde den u-hjelpspolitikken som har v\u00e6rt f\u00f8rt de siste 20-30 \u00e5r, v\u00e6rt vellykket, hadde hjelpen jo ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig lenger, og det er mange som ogs\u00e5 hevder at den har v\u00e6rt mer til skade enn til gagn. Milj\u00f8et er under meget, meget sterk bedring. P\u00e5 de aller fleste omr\u00e5der er milj\u00f8situasjonen langt bedre enn den var for 20-30 \u00e5r siden. Man har funnet p\u00e5 noen nye, teoretiske milj\u00f8problemer, som vi har liten tro p\u00e5 egentlig eksisterer som annet enn begrunnelse for politikere som \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke skatter og avgifter og drive med lovregulering, som bl.a. CO2-problematikken, s\u00e5 der er det ikke noe nytt. Men jeg tillot meg ogs\u00e5 \u00e5 si en del i mitt innlegg om hva vi vil \u2013 vi vil jo ha en helt annen landbrukspolitikk. Vi syns det b\u00f8r v\u00e6re et form\u00e5l at vi f\u00e5r kvalitetsvarer til norske husholdninger til en rimelig penge, istedenfor som i dag, med altfor dyre varer. Vi b\u00f8r omlegge energipolitikken, skolepolitikken, samferdselspolitikken, konkurransepolitikken \u2013 politikken p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Vi fortsetter \u00e5 glede oss over at vi \u2013 dessverre kanskje \u2013 bare har v\u00e6rt forut for v\u00e5r tid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Som saksordf\u00f8rer hadde jeg et innlegg, og s\u00e5 har jeg holdt kjeft. Diskusjonen har g\u00e5tt langt ut over det denne saken egentlig fortjener, og jeg har bare lyst til avslutningsvis \u00e5 oppsummere. Det er enighet om at det skal l\u00f8nne seg for kommunene \u00e5 f\u00e5 vindkraft. Det er ikke der skoen trykker i dag. Det l\u00f8nner seg for kommunene, problemet er at det ikke l\u00f8nner seg for vindkraftprodusentene. Regjeringa kan knytte til seg ekspertise n\u00e5r den vil. Den trenger ikke, som representanten Skumsvoll antydet, noe stortingsvedtak for \u00e5 f\u00e5 til det. Hvis dette er et bilde som endrer seg vesentlig i tiden framover, er jeg helt enig med statsr\u00e5den i at skatteopplegg h\u00f8rer inn under Finansdepartementet og i statsbudsjettet, og da vil en helt sikkert vurdere noen endringer. Problemet er at opposisjonen har fremmet et forslag der man ikke egentlig vet sj\u00f8l hva man \u00f8nsker, og n\u00e6rmest invitert til et seminar om hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 skatt til kommunene. Tiden er rett og slett ikke inne for \u00e5 ha noe seminar om dette. N\u00e5 b\u00f8r det v\u00e6re stabile vilk\u00e5r som gj\u00f8r at det kan l\u00f8nne seg for flest mulig \u00e5 etablere vindkraft.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet har valgt \u00e5 st\u00e5 utenfor de fleste komitemerknadene i innstillingen til St. meld. nr. 15 om nasjonale minoriteter, og henviser alternativt til fraksjonens generelle kommentarer. Men det er slett ikke i mangel av respekt for noen av de nasjonale minoritetene eller minoritetsgruppene som omtales i innstillingen. Av Fremskrittspartiets generelle kommentar fremg\u00e5r det at partiets grunnsyn er at alle norske statsborgere skal behandles mest mulig likt i det norske samfunn, b\u00e5de n\u00e5 og i fremtiden. Fremskrittspartiet tror ikke p\u00e5 at en egen politikk for enhver nasjonal minoritet n\u00f8dvendigvis er det beste for fremtiden. Vi b\u00f8r alle ha de samme plikter og rettigheter i samfunnet, uavhengig av eventuell gruppetilh\u00f8righet eller kulturbakgrunn. Dette er et syn som understrekes av alle partier, jeg viser til at det i en komitemerknad bl.a. st\u00e5r at \u00abdet norske samfunn bygger p\u00e5 respekt for menneskerettighetene og demokratiske prinsipper\u00bb. Og videre st\u00e5r det: \u00abAlle som bor i Norge, uavhengig av hva slags bakgrunn de har, skal ha like rettigheter, plikter og muligheter i alle deler av samfunnet.\u00bb Disse overordnede retningslinjene for likebehandling er vi jo alle helt enig i. Prinsippet om likeverdighet er et grunnleggende element i Fremskrittspartiets samfunnssyn, og derfor ser vi det som \u00f8nskelig \u00e5 styre unna politiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utforme ordninger som medf\u00f8rer s\u00e6rbehandling av mennesker ut fra en eller annen definerbar gruppetilh\u00f8righet \u2013 om det er p\u00e5 etnisk, kulturell eller annen bakgrunn. Og for min del synes jeg det er vanskelig \u00e5 forestille seg at det er noen fordel \u00e5 utforme en egen politikk for \u00e5 bevare en spesiell kultur eller et eget spr\u00e5k for alle de grupper som etter hvert vil bli \u00e5 regne som nasjonale minoriteter i det norske samfunn. Det kan bli ganske mange. Jeg tror derfor at en skal v\u00e6re sv\u00e6rt varsom med \u00e5 tro at det vil v\u00e6re fornuftig \u00e5 f\u00f8re en slags s\u00e6rpolitikk for innbyggere i Norge som tilh\u00f8rer en bestemt nasjonal minoritet. Og som jeg sa i sted, vi vil jo f\u00e5 flere slike nasjonale minoriteter innenfor nasjonalstaten Norges grenser etter hvert. En egen politikk som baseres p\u00e5 \u00f8konomiske eller andre former for statlige st\u00f8ttetiltak til \u00e9n nasjonal minoritetsgruppe fremfor en annen minoritetsgruppe er negativt, for dette kan ofte fremprovosere konflikter gruppene imellom, og da er alts\u00e5 veldig lite oppn\u00e5dd med en slik politikk. Fra statens side b\u00f8r derfor prinsippet om full likebehandling legges til grunn i st\u00f8rst mulig grad. Alle minoritetsgrupper, nasjonale eller andre, har selvsagt rett til selv \u00e5 ta vare p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k og sin egen kultur, men dette b\u00f8r alts\u00e5 fortrinnsvis v\u00e6re deres eget ansvar og ikke et statlig ansvar. Jeg er derfor grunnleggende uenig i det syn at likebehandling bare kan skje ved hjelp av forskjellsbehandling, for det er faktisk det som er det gjennomg\u00e5ende hovedtrekket i denne saken. Jeg skal avslutte med at vi i Fremskrittspartiet har full respekt for de nasjonale minoritetenes selvsagte rett til \u00e5 hevde eget spr\u00e5k, egen identitet, egen kultur. Men nok en gang: Dette m\u00e5 f\u00f8rst og fremst v\u00e6re et selvstendig ansvar for de grupper dette gjelder, og det b\u00f8r ikke, slik jeg ser det, bli et forpliktende statlig ansvar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-20"}
+{"label": "1", "text": "Kun fem av 18 fylkesmenn greier \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt lovp\u00e5lagt tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner. Det er en bekymring for manglende tilsyn, og det kan f\u00f8re til at barn plasseres p\u00e5 feil paragraf, slik at de ikke f\u00e5r de rettigheter de har krav p\u00e5, eller at omsorgen i institusjonen heller ikke er tilfredsstillende. Flere embeter rapporterer at de ikke har ressurser til \u00e5 ivareta sine lovp\u00e5lagte oppgaver. Departementet har p\u00e5lagt \u00f8kte tilsynsoppgaver uten at det er fulgt opp med \u00f8kte ressurser. Det er meget alvorlig n\u00e5r tilsynet med det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene ikke er godt nok ivaretatt. N\u00e5r det offentlige griper inn overfor barn og deres familier, m\u00e5 en v\u00e6re sikker p\u00e5 at det tilbudet en gir, er tilpasset det enkelte barns behov, og at innholdet holder kvalitetsmessig m\u00e5l. Hva vil statsr\u00e5den iverksette for at loven ikke skal brytes? Dette ligger jo under hans departement.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er redd foreg\u00e5ende taler har misforst\u00e5tt hele fundamentet i Fremskrittspartiets forslag, og jeg skal komme tilbake til det. En av rettsstatens viktigste forutsetninger er en uavhengig domstol. Utgangspunktet for maktfordelingsprinsippet er at de tre statsmaktene, uavhengig av hverandre, ut\u00f8ver den myndighet de er tillagt etter Grunnloven. Etter parlamentarismens inntog i 1884 skjedde imidlertid en sterk maktoverf\u00f8ring reelt sett fra ut\u00f8vende til folkevalgt makt. Den utviklingen har p\u00e5 mange m\u00e5ter forsterket seg etter hvert. Stortinget er det \u00f8verste folkevalgte niv\u00e5, og en utvikling hvor den folkevalgte statsmakt har en noe annen stilling enn de to ikke folkevalgte statsmakter, fremst\u00e5r i dag som ganske rimelig. Forslaget om \u00e5 involvere Stortinget ved utnevnelsen av h\u00f8yesterettsdommere er ment \u00e5 ivareta borgernes rettigheter bedre. Det er Stortinget som er borgernes representanter, mens den ut\u00f8vende makt har en helt annen og mer begrenset funksjon. En regjering er avhengig av ikke \u00e5 m\u00f8te mistillit i Stortinget, og er s\u00e5ledes avhengig av Stortinget for \u00e5 kunne gj\u00f8re sin konstitusjonelle plikt etter Grunnloven. Det samme er imidlertid ikke tilfellet for domstolene, p\u00e5 tross av at H\u00f8yesterett, ofte i st\u00f8rre grad enn regjeringen, p\u00e5virker den faktiske rettstilstanden gjennom sin d\u00f8mmende og rettsskapende kraft. I dagens system er en jurist med ambisjoner om sete i H\u00f8yesterett avhengig av \u00e5 stille seg i et favoriserende lys overfor den ut\u00f8vende makt, som har utnevnelsesrett alene etter innstilling fra Innstillingsr\u00e5det \u2013 alts\u00e5 motsatt av det som representanten Ljunggren her fors\u00f8kte \u00e5 gi inntrykk av. Borgernes statsmakt, det folkevalgte storting, holdes helt utenfor denne prosessen. Stortinget har heller ikke, p\u00e5 tross av insinuasjoner om det motsatte, b\u00e5de i innlegget fra Ljunggren, og fra statsr\u00e5den i forbindelse med behandlingen av denne saken, noen reell kontrollfunksjon overfor regjeringens utnevnelse av h\u00f8yesterettsdommere. Det er utenkelig at Stortinget gjennom sin etterf\u00f8lgende kontroll vil kunne p\u00e5virke utnevnelsen av dommere til H\u00f8yesterett. I beste fall vil Stortinget kunne kaste en statsr\u00e5d for \u00e5 ha gjort formelle feil ved en utnevnelse eller dersom Stortinget ikke har tillit til statsr\u00e5dens virke. Med det vil ikke p\u00e5virke sammensetningen av den tredje statsmakt. Det er \u00e5penbart riktig n\u00e5r departementet mener at demokratihensyn kan tale for \u00e5 involvere Stortinget i utnevnelsesprosessen. Vi lever da i et demokrati. Jeg er derfor overrasket over konklusjonen n\u00e5r departementet i neste vending mener at faren for partipolitiske utnevnelser gj\u00f8r at man skal se bort fra demokratihensynet. Det m\u00e5 jo bero p\u00e5 en misforst\u00e5else n\u00e5r flertallet mener at dagens utnevnelsesprosess er mindre politisk enn en prosess hvor landets borgere h\u00f8res gjennom sine representanter p\u00e5 Stortinget i forkant av utnevnelsen. I dag st\u00e5r regjeringen i prinsippet fritt til \u00e5 utnevne dommere, gjerne ut fra den til enhver tid sittende regjerings politiske st\u00e5sted. Det er m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, til tross for at Innstillingsr\u00e5det er uavhengig. Det er dagens system som gir grunnlag for mistanke om eventuelle partipolitiske utnevnelser. Ved \u00e5 involvere Stortinget, som en forh\u00e5ndsgodkjenning av flere kandidater, fjernes hele det partipolitiske aspektet ved utnevnelsene, og begge de to \u00f8vrige statsmaktene, b\u00e5de den folkevalgte og den ut\u00f8vende, er involvert i prosessen frem mot uavhengige dommere i den tredje statsmakt. Det er \u2013 uavhengig av hva vi m\u00e5tte mene \u2013 nylig gjennomf\u00f8rt studier som viser at dommeres bakgrunn i stor grad p\u00e5virker deres domsut\u00f8velse. Domstolene vil i fremtiden bli utsatt for et enda mer kritisk s\u00f8kelys enn det de allerede utsettes for i dag. Det vil kunne f\u00f8re til at enkelte kan hevde at regjeringer utnytter utnevnelse av dommere til den h\u00f8yeste domstol i dette land for \u00e5 sikre politisk grunnsyns gjennomslag ved fremtidige dommere i H\u00f8yesterett n\u00e5r de selv m\u00e5 forlate regjeringsembetene. Det fremst\u00e5r som lite innsiktsfullt n\u00e5r departementets svar baserer seg p\u00e5 en tidligere diskusjon om \u00e5 legge dommerutnevnelser til Stortinget. Dette forslaget handler absolutt ikke om det, s\u00e5 jeg er litt usikker p\u00e5 om statsr\u00e5den har tatt seg bryet med \u00e5 lese forslaget f\u00f8r hun sendte svar til komiteen. S\u00e5 er det dessverre slik \u2013 vi opplever det n\u00e5 ogs\u00e5 \u2013 at mange viktige konstitusjonelle debatter i denne sal reduseres til sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er politikk, og hva som ikke er politikk. Demokrati handler om politikk, alt er egentlig politikk. Det blir ikke mer eller mindre politisk av at regjeringen har mer makt over den s\u00e5kalt tredje og uavhengige statsmakt enn den folkevalgte forsamling. Jeg h\u00e5per vi i fremtiden kan ta slike diskusjoner med et noe mer \u00e5pent sinn enn det jeg mener har skjedd under behandlingen av dette forslaget, ikke minst etter det som ble bekreftet i representanten Ljunggrens innlegg, for utgangspunktet her er \u00e5 skape en upolitisk prosess frem til utnevnelse av en enda mer uavhengig og kompetent H\u00f8yesterett. Jeg vil dermed ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Det er liten tvil om at interpellanten tar opp et stort og viktig sp\u00f8rsm\u00e5l, som jeg tror det er tverrpolitisk enighet om i denne salen at man m\u00e5 ha et alvorlig blikk p\u00e5. Selvf\u00f8lgelig er det betenkelig at 200 000 arbeidere hver dag er i en situasjon der de er i kontakt med kjemikalier. Statsr\u00e5den var selv i sitt innlegg inne p\u00e5 at 500 personer \u00e5rlig mister livet p\u00e5 grunn av yrkesrelaterte skader. Interpellanten viste i sitt innlegg til at n\u00e6rmere 800 personer \u00e5rlig d\u00f8r av kjemikalier. Det som kanskje er den store utfordringen, og der jeg synes vi kanskje b\u00f8r v\u00e6re litt m\u00e5lrettet, er \u00e5 se tilbake p\u00e5 historien. Vi kjenner til den debatten som har foreg\u00e5tt i media bl.a. n\u00e5r det gjelder tannlegeassistenter og dette med kvikks\u00f8lv. P\u00e5 den tiden de holdt p\u00e5 med dette, var det n\u00e6rmest en allmenn oppfatning at dette ikke var skadelig. Og s\u00e5 f\u00e5r man en god del \u00e5r i ettertid en debatt om hvorvidt det var farlig allikevel. S\u00e5 begynner man med en del forskning og en del utredning, og de l\u00e6rde strides om hvorvidt det er farlig eller ikke. Vi m\u00e5 iallfall ikke stille oss slik at vi kommer i en situasjon der de menneskene dette ang\u00e5r, m\u00e5 g\u00e5 rettens vei og kjempe en lang kamp i rettssystemet for \u00e5 bli trodd i forhold til de skadene man har blitt p\u00e5f\u00f8rt n\u00e5r det gjelder kjemikalier. Derfor fordres det ogs\u00e5 en betydelig innsats n\u00e5r det gjelder forskning. Vi m\u00e5 ha kunnskap p\u00e5 et tidlig tidspunkt om hva det er som er farlig, om hvilke kjemikalier det er som er farlige, hvilke konsekvenser disse kjemikaliene kan f\u00e5, hvilket verneutstyr man skal bruke, og hvordan man skal beskytte seg for ikke \u00e5 bli rammet av disse kjemikaliene. Det er ogs\u00e5 en annen gruppe som i stor grad har v\u00e6rt omtalt i media. Det gjelder virksomheten offshore, der vi vet at noen har v\u00e6rt utsatt for kjemikalieeksponeringer som har medf\u00f8rt at de har f\u00e5tt b\u00e5de synlige og store illeluktende s\u00e5r, som gj\u00f8r at noen ektefeller \u2013 if\u00f8lge media \u2013 faktisk ikke \u00f8nsker \u00e5 ligge sammen med sin ektefelle. Dette er en forholdsvis alvorlig situasjon. Vi kan ikke komme dit hen at en m\u00e5 kjempe en lang kamp for \u00e5 bli trodd med hensyn til om en har v\u00e6rt utsatt for kjemikalieeksponering eller ikke. Derfor er jeg ogs\u00e5 veldig glad for, slik statsr\u00e5den var inne p\u00e5, at det gj\u00f8res en del p\u00e5 dette omr\u00e5det. Hvis jeg ikke oppfattet ham feil, sa han at ting g\u00e5r i riktig retning, men det g\u00e5r ikke raskt nok. Jeg h\u00e5per at vi gjennom et tverrpolitisk storting, med statsr\u00e5den i spissen, kan s\u00f8rge for at farten holdes oppe, at vi g\u00e5r fortere, at vi skaffer oss mer kunnskap p\u00e5 dette omr\u00e5det, og ikke minst at vi har et mer m\u00e5lrettet virkemiddelapparat for \u00e5 unng\u00e5 at folk blir un\u00f8dvendig skadet av kjemikalier. Jeg \u00f8nsker iallfall det arbeidet velkommen, og jeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge de tiltakene som statsr\u00e5den refererer til. Jeg gleder meg ogs\u00e5 til \u00e5 se de n\u00f8dvendige effektene av dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg opplever at debatten omkring bioteknologiloven her i dag i det alt vesentlige har skjedd i en atmosf\u00e6re som saken fortjener, og at man synliggj\u00f8r respekt for ulike standpunkter. Samtidig er det elementer i forhold til det som har v\u00e6rt sagt, som jeg har lyst til \u00e5 kommentere. Noen av utsagnene representerer ytterpunkter. John Alvheim uttrykte at man vil f\u00e5 en revisjon av bioteknologiloven p\u00e5 alle vesentlige punkter. Det er et utsagn som jeg ikke kan se at det er noen dekning for. Man vil f\u00e5 en full gjennomgang av hele bioteknologiloven, som man for s\u00e5 vidt i utgangspunktet ogs\u00e5 skulle ha i den stortingsperioden som kommer. Men gjennom det vedtak som blir fattet, legges det f\u00f8ringer for at man ikke skal ha gjennomgangen helt p\u00e5 slutten av perioden, men man skal s\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 snart det rent praktisk og innenfor forsvarlige rammer lar seg gj\u00f8re. Men det betyr ikke at man n\u00e5 plutselig skal gi avkall p\u00e5 de standpunkter man har inntatt i forhold til enkeltsaker som har v\u00e6rt grundig behandlet i innev\u00e6rende periode. Jeg mener at det er vesentlige standpunkter et flertall har inntatt. Det er ogs\u00e5 endringer p\u00e5 en del punkter. Blant annet barns rett til \u00e5 kjenne sitt biologiske opphav vil det v\u00e6re viktig for SV \u00e5 st\u00e5 fast ved. Vi har diskutert andre omr\u00e5der i forhold til rettigheter. SV har tatt stilling til homofiles rettigheter i samfunnet, som til dels er ber\u00f8rt i loven. Det vil v\u00e6re viktige sp\u00f8rsm\u00e5l for oss \u00e5 ta opp igjen. S\u00e5 det er ikke s\u00e5nn at vi n\u00e5 plutselig kommer til \u00e5 ende opp med en lov som p\u00e5 alle mulige omr\u00e5der vil se helt annerledes ut. Dermed reagerer jeg egentlig ogs\u00e5 p\u00e5 utsagnet fra \u00c5se Gunhild Woie Duesund om at SV, sa hun, har foretatt en \u00abhelomvending\u00bb. Jeg ser at SV gjennom sitt landsm\u00f8tevedtak inntar et annet standpunkt i forhold til bruken av preimplantasjonsdiagnostikk. Men det er viktig \u00e5 understreke at samtlige partier i Stortinget har st\u00f8ttet bruken av preimplantasjonsdiagnostikk p\u00e5 visse vilk\u00e5r, som ved alvorlig, arvelig kj\u00f8nnsbundet sykdom, som jeg sa. Det har ogs\u00e5 Kristelig Folkeparti gjort. Det har for \u00f8vrig ogs\u00e5 Senterpartiet gjort, selv om Ola Gl\u00f8tvold argumenterer som om man har v\u00e6rt imot at teknologien skal tas i bruk. Det SV sier her, er at man skal utvide indikasjonsomr\u00e5det, men at man fortsatt skal ha etiske innfallsvinkler for n\u00e5r teknologien skal kunne tas i bruk, og at det blir en oppgave for det kommende storting \u00e5 ta stilling til kj\u00f8rereglene. Det \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 framstille det som om man n\u00e5 ikke skal ha etikk omkring dette, blir jo helt galt. Det er ogs\u00e5 en annen side ved dette, nemlig en \u00f8konomisk side, som det blir viktig \u00e5 diskutere: Hva er det fornuftig at man etablerer av tilbud i Norge ut fra rent faglige betraktninger, og hva er det fornuftig at man sier at man skal tilby i utlandet? Og hvor skal grensene g\u00e5, opp mot de resultatene som kan tenkes oppn\u00e5dd? Det er en viktig debatt som vi ogs\u00e5 m\u00e5 ta med oss i neste stortingsperiode.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for at han var litt mer utfyllende og konkret n\u00e5. Vi vet alle at en boplikt gjelder for s\u00e5 og s\u00e5 mange \u00e5r, s\u00e5 er man ferdig med den og flytter eventuelt til et tettsted, og s\u00e5 blir g\u00e5rden st\u00e5ende tom. G\u00e5rden drives, men den blir st\u00e5ende tom for folk. Der m\u00e5 man bl.a. ogs\u00e5 se p\u00e5 regelverket, slik at noen andre kan bebo g\u00e5rden. Det kan ikke v\u00e6re det viktigste at den som eier g\u00e5rden, bor der, men at g\u00e5rden blir bebodd, s\u00e5nn jeg ser det. Det er store verdier som st\u00e5r der, som jeg sa i mitt f\u00f8rste oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l, og det er klart at hvis man ikke f\u00e5r tilbake det man investerer i g\u00e5rden, hvis man ikke f\u00e5r tilbake det man f.eks. koster p\u00e5 l\u00e5ven eller huset fordi vi har slike makspriser og prisreguleringer, s\u00e5 forfaller eiendommene. Jeg mener derfor fortsatt at det er kjempeviktig at vi f\u00e5r vekk dette med makspriser og prisregulering, i hvert fall at vi myker opp loven. Man m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 dette med bolyst, for det er ikke tvil om at botvang er noe folk ikke liker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Noreg har eit velferdsniv\u00e5 og ein levestandard som f\u00e5 land kan konkurrere med, men det er ei utfordring at det \u00f2g skal vere s\u00e5nn i framtida. Regjeringa ynskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggjarane gode tenester. Difor m\u00e5 vi ha full fart p\u00e5 fornyinga i offentleg sektor. Gjennom fornyinga skal vi m.a. sikre at tilbodet er innretta mot innbyggjarane. Vi m\u00e5 organisere tilbodet slik at folk f\u00e5r sine behov dekte der dei er, uavhengig av lommebok og sosial status. Det skal vere enkelt \u00e5 kome i kontakt med det offentlege, og ein skal f\u00e5 rettferdig behandling. Det er viktig at vi l\u00f8yser fellesskapsoppg\u00e5vene s\u00e5 effektivt som mogleg for \u00e5 frigjere pengar til andre prioriterte omr\u00e5de. Men utfordringa er \u00e5 ikkje la effektiviteten g\u00e5 ut over kvaliteten, slik vi har altfor mange eksempel p\u00e5. Vidare m\u00e5 vi vere sikre p\u00e5 at offentleg sektor \u00f2g er ein spennande og utviklande stad \u00e5 jobbe. Vi treng at folk trivst og utviklar seg i jobben sin, for det er berre p\u00e5 den m\u00e5ten vi s\u00f8rgjer for at offentleg sektor er i front som tenesteytar. Det er ikkje tvil om at det har vore behov for fornying p\u00e5 mange omr\u00e5de, og det vil vere behov for b\u00e5de fornying og omstilling i offentleg sektor, som i privat sektor, kvar einaste dag \u2013 ein kan ta skatteetaten som eksempel. \u00c5 fylle ut sj\u00f8lvmeldinga i dag er jo noko heilt anna enn for berre nokre f\u00e5 \u00e5r sidan. 1,25 millionar menneske fylte ut sj\u00f8lvmeldinga si elektronisk i inneverande \u00e5r, likevel har skatteetaten m\u00e5l om \u00e5 verte betre, og dei utf\u00f8rer brukarunders\u00f8kingar for \u00e5 verte stadig betre. Regjeringa har alts\u00e5 som m\u00e5l at vi skal fornye og utvikle offentleg sektor utan at det f\u00f8rer til auka sjukefr\u00e5vere og utst\u00f8yting fr\u00e5 arbeidslivet. Eitt av verkemidla er \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 arbeidstida. I tilleggsproposisjonen har vi difor lagt inn ei l\u00f8yving p\u00e5 10 mill. kr, som skal nyttast til \u00e5 f\u00f8rebu fors\u00f8ks- og forskingsverksemd knytt til ulike organiseringsformer av arbeidstida \u2013 \u00f2g kalla 6-timarsdag. Dette er ei oppf\u00f8lging av Regjeringa si politiske plattform fr\u00e5 Soria Moria. Det er alts\u00e5 s\u00e5nn at 700 000 menneske st\u00e5r utanfor arbeidslivet. Eg kan ikkje sj\u00e5 at fire \u00e5r med h\u00f8grestyre har klart \u00e5 f\u00e5 ein einaste av dei inn i arbeidslivet. Tvert om, det talet har auka. D\u00e5 m\u00e5 det g\u00e5 an \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 om det er anna enn pisk \u2013 kutt i trygder, kutt i st\u00f8nader \u2013 som kan f\u00e5 folk inn i arbeidslivet, f\u00e5 folk til \u00e5 st\u00e5 lenger i arbeid og ikkje g\u00e5 av stadig yngre, og ikkje minst f\u00e5 kvinner, som stort sett er dei med deltidsstillingar, til \u00e5 auka arbeidstida si. I sum vil det vere ein ekstrem fordel for samfunnet. D\u00e5 trur eg vi skal tore \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 om ei arbeidstidsordning kan medf\u00f8re denne typen gode. Vi skal sj\u00e5 p\u00e5 produktivitet. Vi skal sj\u00e5 p\u00e5 sjukefr\u00e5vere. Vi skal sj\u00e5 p\u00e5 trivsel og dermed ytt kvalitet i tenesta. Vi skal sj\u00f8lvsagt sj\u00e5 p\u00e5 kva arbeidsgivaren eventuelt vil b\u00e5de vinne og tape, og vi skal skaffe oss kunnskap om makro\u00f8konomiske konsekvensar. Men vi snakkar alts\u00e5 om \u00e5 f\u00f8rebu fors\u00f8k i 2006. Vi snakkar om \u00e5 g\u00e5 sm\u00e5 steg framover, vonleg fr\u00e5 2007. Vi skal sj\u00f8lvsagt sj\u00e5 p\u00e5 dei erfaringane som er hausta i dei prosjekta som no g\u00e5r, b\u00e5de i offentleg og ikkje minst i privat sektor. Det er det hyggelege, at vi har private arbeidsgivarar i dette landet som tek IA-arbeidet sitt p\u00e5 alvor, som ser at dei har ei inntening p\u00e5 botnlina ved \u00e5 innf\u00f8re 6-timarsdag, anten det er ein bilverkstad eller eit lakseslakteri som gjer det \u2013 veldig spennande, og det skal vi sj\u00e5 p\u00e5. S\u00e5 til den delen av fornyingsarbeidet som handlar om IT. MiSide blir eit kvantesprang for elektroniske tenester til innbyggjarane. MiSide skal gi innbyggjarane sikker og brukarvennleg tilgang til offentlege elektroniske tenester \u2013 det kan vere \u00e5 byte fastlege, bestille eit helsetrygdekort, bestille berekning av alderspensjon, s\u00f8kje om skattekort, melde flytting, reservere seg mot direkte reklame eller tenester knytte til studiel\u00e5n og arbeidss\u00f8k. MiSide skal \u00f2g gi meg som innbyggjar informasjon om kva opplysingar det offentlege har om meg \u2013 kva k\u00f8yret\u00f8y som er registrert p\u00e5 meg, kva adressa mi er, kven fastlegen min er, og kva som f.eks. er mine eigedommar. Vi driv og etablerer MiSide no. Vi vil k\u00f8yre testing p\u00e5 sida framover og satsar p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ho opp \u00e5 g\u00e5 i l\u00f8pet av fyrste kvartal. F\u00f8rebels er det sju statlege verksemder med. Utfordringa er \u00e5 f\u00e5 kommunale tenester inn p\u00e5 den same sida, slik at innbyggjarane, uavhengig av om det er kommune, fylkeskommune eller stat som leverer tenestene, har ein plass \u00e5 logge seg p\u00e5 for \u00e5 hente ut den ynskte tenesta. Dette er eit fantastisk spennande prosjekt. Det er ein viktig del av fornyingsarbeidet, og vi har absolutt ambisjonar om \u00e5 f\u00e5 det opp \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 snart som mogleg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-15"}
+{"label": "0", "text": "En tilleggsbevilgning p\u00e5 1,3\u00a0milliarder\u00a0kr er ganske enormt, og burde v\u00e6rt helt un\u00f8dvendig. Jeg synes statsr\u00e5den hadde en litt underlig formulering. Han snakket om at man sitter og legger sammen regningene. Da virker det som om at her har det v\u00e6rt regninger ute et eller annet sted, man f\u00e5r dem inn og legger dem sammen, og s\u00e5 kommer man til et tall som man ikke visste om. Dette er tall som den tidligere regjeringen naturligvis har ansvar for, og som de burde ha kommet fram med p\u00e5 et mye tidligere tidspunkt. Komiteen p\u00e5pekte, som komitelederen nettopp nevnte, p\u00e5 et tidlig tidspunkt at dette ville kunne komme til \u00e5 skje. Da virker det underlig at man i tillegg til at man sitter og legger sammen regninger, ogs\u00e5 peker p\u00e5 at her er det underliggende etater og avdelinger eller hva man skal kalle det, som tydeligvis har sittet p\u00e5 regninger som man ikke har visst om. Jeg er veldig glad for at den sittende statsr\u00e5d sier at rutinene n\u00e5 er under vurdering, og at man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Det siste h\u00e5per jeg blir det viktigste. Det virker for meg som om dette delvis har v\u00e6rt ute av kontroll. Og 1,3\u00a0milliarder\u00a0kr er ikke bare \u00e5 kimse av.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den tok opp dette med variasjoner i nedb\u00f8r som en utfordring. Det er jeg helt enig i. S\u00e5 har regjeringen selv tidligere valgt \u00e5 ha mobile gasskraftverk som en viktig del av beredskapen sin. Jeg er uenig med regjeringen i rekkef\u00f8lgen, at en heller skal stenge ned industri enn \u00e5 starte opp de mobile gasskraftverkene. Men kan jeg allikevel h\u00e5pe at statsr\u00e5den st\u00e5r ved stortingsrepresentant Borten Moes prioritering fra i fjor h\u00f8st, om at de mobile gasskraftverkene skal kunne brukes mer offensivt enn i dag hvis de kan bidra til \u00e5 p\u00e5virke str\u00f8mprisene i en region? Jeg respekterer og aksepterer at statsr\u00e5den helst ikke vil ta dem i bruk hvis en ser at flaskehalsproblematikken ikke er til stede, og dermed ikke p\u00e5virker prisene vesentlig. Men i en del tilfeller kan det skje. Da er det ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5nn at det er fare for at det g\u00e5r i svart i dag som ligger til grunn, men \u00f8nsket om \u00e5 rasjonere vann og ikke minst \u00f8nsket om \u00e5 spare str\u00f8mkundene i en region for veldig h\u00f8ye str\u00f8mpriser som f\u00f8lge av en feilsl\u00e5tt energipolitikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-12"}
+{"label": "1", "text": "En god ting med at saken har tatt lang tid, er at jeg tror at hver stein er snudd. En skal aldri si aldri i en s\u00e5nn sak. Det kan hende at det er noe som ikke er vurdert, men jeg tror alle sider ved dette, b\u00e5de kostnader og de ulike milj\u00f8sidene, er veid veldig grundig opp mot hverandre. Jeg gir Bredvold honn\u00f8r for \u00e5 framf\u00f8re argumentene for det ene alternativet, som alts\u00e5 har bred oppslutning i Hamar-omr\u00e5det, p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg setter egentlig ikke sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved noen av argumentene, men de m\u00e5 alts\u00e5 veies opp mot argumentene som er knyttet til den betydelige ulempen for internasjonalt anerkjente v\u00e5tmarksomr\u00e5der, som peker i motsatt retning. Det kan ikke v\u00e6re likegyldig n\u00e5r Norge slutter seg til internasjonale konvensjoner. Vi kan ikke etter eget forgodtbefinnende bare bryte dem. S\u00e5 man m\u00e5 alts\u00e5 veie disse to hensynene opp mot hverandre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-06"}
+{"label": "0", "text": "Det Stortinget vel enstemmig har sluttet seg til, er prinsippet om at saker der risikoen for skade p\u00e5 store verdier eller \u2013 og selvf\u00f8lgelig f\u00f8rst og fremst \u2013 liv og helse er st\u00f8rst, er de sakene som skal prioriteres. Selv om omfanget av v\u00e5ningshus, eller bolighus mer generelt, som er i en s\u00e5nn situasjon at det er stor fare for liv og helse ved flom og skred, er begrenset, er det totale omfanget av etterslepet n\u00e5r det gjelder sikring mot flom og skred, stort. Jeg tror derfor at det Stortinget har gitt tilslutning til, nemlig \u00e5 prioritere liv og helse f\u00f8rst og fremst, men ogs\u00e5 store materielle verdier, er en riktig prioritering, og det er det forvaltningen har forholdt seg til etter at Stortinget behandlet saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Den store og substansielle forskjellen p\u00e5 flertallet i komiteen, som best\u00e5r av SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og mindretallet, som representerer et flertall i Stortinget, er det faktum at flertallet i komiteen mener at tidligere underskudd fra sykehusdriften ikke m\u00e5 trekkes inn i fylkeskommunale budsjett for 2002 og framover. Det ligger alts\u00e5 igjen en stor gjeld i fylkeskommunene etter statlig sykehusovertakelse, og den gjelda er i sin helhet stort sett opparbeidet i sykehusene, som har f\u00e5tt lov til \u00e5 legge fra seg hele gjelda da de opprettet de nye statlige foretakene. Hva slags konsekvenser kommer vi til \u00e5 se av dette hvis vi ikke retter det opp? Vi kommer ikke til \u00e5 se noen konsekvenser i helsevesenet. Det er ikke det at SV \u00f8nsker det, men poenget er at dette er en sak som i hovedsak dreier seg om den videreg\u00e5ende skole. Bare i mitt fylke, som er Hedmark, dreier dette seg om 140\u00a0mill.\u00a0kr som ligger igjen i gjeld. N\u00e5r vi vet at en klasse koster mellom 850\u00a0000\u00a0kr og 1,3\u00a0mill.\u00a0kr, vil det bety bortimot 100 klasser i den videreg\u00e5ende skole, hvis man skulle fjerne alt dette. Er det noen som greier \u00e5 forestille seg det? Jeg m\u00e5 si at jeg har etterlyst utdanningsstatsr\u00e5den i denne saken, for jeg lurer litt p\u00e5 hvor de utdanningspolitiske visjonene til Regjeringen er, n\u00e5r de ser helheten av den politikken de n\u00e5 f\u00f8rer, og n\u00e5r de p\u00e5 en m\u00e5te enn\u00e5 ikke har greid \u00e5 ta et standpunkt til at denne gjelden som sykehusene faktisk har opparbeidet, m\u00e5 betales av noen andre enn elever i den videreg\u00e5ende skole. For det er jo det som vil bli resultatet. SV er et seri\u00f8st skoleparti, og for oss er det en selvf\u00f8lge at staten skal betale regningen og ikke sende den til ungdom landet rundt. Vi \u00f8nsker at den videreg\u00e5ende skole i det nye tusen\u00e5ret skal v\u00e6re framtidsrettet, mer moderne, mer mangfoldig, mer fleksibel, og ogs\u00e5 ha plass til voksne som n\u00e5 har f\u00e5tt en rett til utdanning. Slik blir det alts\u00e5 ikke hvis ikke Regjeringen velger en annen l\u00f8sning enn den vi til n\u00e5 har sett at de har v\u00e6rt villige til. Det er mange skoler som trenger utstyr til moderne bygg, det er veldig mange deler av den videreg\u00e5ende skole som trenger opprustning. Hvis man ikke dekker dette underskuddet, vil resultatet v\u00e6re et massivt klassekutt og en investeringst\u00f8rke i den videreg\u00e5ende skole i overskuelig framtid. Det er ikke akkurat en imponerende strategi for dem som kaller seg skolevennlige og n\u00e6ringsvennlige, for god skolepolitikk er ogs\u00e5 god n\u00e6ringspolitikk. Det kan da umulig v\u00e6re slik at man er s\u00e5 iskald at man har tenkt \u00e5 sitte stille og se p\u00e5 at videreg\u00e5ende skole f\u00e5r en s\u00e5 alvorlig knekk, og at framtida til s\u00e5 mange ungdommer raseres, bare fordi man har lyst til \u00e5 ta knekken p\u00e5 fylkeskommunen! Jeg frykter det. Hvorfor har n\u00e5 denne gjelden blitt som den har blitt? Hvis man ser p\u00e5 styringen av sykehusene som n\u00e5 har opparbeidet denne gjelda, har ikke styringen v\u00e6rt s\u00e6rlig annerledes i de fylkeskommunale sykehus enn den har v\u00e6rt i statlige sykehus. Hvert eneste \u00e5r f\u00e5r statlige sykehus, som har det samme finansieringssystemet, som har de samme problemene med \u00e5 holde driftsbudsjettene sine, ekstrabevilgninger i Stortinget fordi de behandler flere pasienter og f\u00e5r underskudd. Fylkeskommunene har ikke blitt behandlet p\u00e5 den samme m\u00e5ten. Det samme gjelder l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene, som \u00f2g har balla p\u00e5 seg og blitt dyre, fordi man har trengt gode l\u00f8nnsoppgj\u00f8r i helsesektoren. Men regningen skal alts\u00e5 betales, og det har verken storting eller regjering v\u00e6rt villig til \u00e5 gj\u00f8re. I tillegg har SV f\u00e5tt et brev fra helseministeren av 22.\u00a0mars 2002 som viser at helseministeren stiller seg bak den \u00f8kningen i behandlingen av pasienter i fylkeskommunale sykehus som har v\u00e6rt til n\u00e5, og han anbefaler ogs\u00e5 at de nye statlige foretakene skal ligge p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt behandlingsniv\u00e5 i tida framover. Det m\u00e5 jo bety at man har hatt full politisk backing n\u00e5r man har behandlet pasienter ogs\u00e5 i fylkeskommunene. Det vil ogs\u00e5 bety at man har b\u00e5de en moralsk og en politisk forpliktelse til \u00e5 f\u00f8lge opp dette med finansiering, n\u00e5r man mener at disse helsetjenestene har v\u00e6rt n\u00f8dvendige, og hvis man ikke \u00f8nsker at den videreg\u00e5ende skole skal g\u00e5 inn i det nye tusen\u00e5ret langt d\u00e5rligere rustet enn f\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-30"}
+{"label": "1", "text": "Det representanten Syversen tar opp, er helt riktig. Det er ikke bare meglere som er akt\u00f8rer her, det er ogs\u00e5 kj\u00f8pere og takstmenn. Det er klart at n\u00e5r vi g\u00e5r gjennom eiendomsmeglerloven for \u00e5 vurdere \u00e5 legge fram forslag til Stortinget om endringer i nettopp den, kommer vi ogs\u00e5 til \u00e5 skjele til om vi har et tilstrekkelig grunnlag til bare \u00e5 endre eiendomsmeglerloven, eller om vi ogs\u00e5 skal ta initiativ til at andre forhold endres. Det er jo summen av dette som er viktig ved salg av bolig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-29"}
+{"label": "1", "text": "I Soria Moria-erkl\u00e6ringen har vi en klar visjon om at vi skal gjenreise Norge som milj\u00f8nasjon. Jeg har ikke sagt at vi er i m\u00e5l. Det jeg har sagt, er at dette budsjettet er et viktig ledd \u2013 ett f\u00f8rste skritt \u2013 for \u00e5 n\u00e5 det m\u00e5let. Men det er helt riktig som representanten Brende sier, at det er en lang vei \u00e5 g\u00e5, fordi milj\u00f8omr\u00e5det har v\u00e6rt s\u00e5 veldig fors\u00f8mt de siste \u00e5rene. Derfor er det ikke gjort p\u00e5 ett \u00e5r. Men vi har tatt det f\u00f8rste skrittet. N\u00e5r det gjelder fornybar energi, er det ogs\u00e5 helt riktig at p\u00e5 det omr\u00e5det har det ikke v\u00e6rt gjort noe tidligere. Derfor har vi alts\u00e5 tatt det f\u00f8rste skrittet. Men vi er slett ikke i m\u00e5l p\u00e5 det, og vi har mye \u00e5 gj\u00f8re. Men vi har alts\u00e5 tatt det f\u00f8rste skrittet for \u00e5 gjenreise Norge som milj\u00f8nasjon. N\u00e5r det gjelder selve vurderingen av satsingen p\u00e5 fornybar energi, m\u00e5 vi se resultater over litt tid f\u00f8r vi begynner \u00e5 kritisere et opplegg som n\u00e5 s\u00e5 vidt er kommet i gang. Jeg tror at det er viktig \u00e5 ha muligheten til \u00e5 evaluere og se p\u00e5 prosjektene f\u00f8r vi feller dom over dem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-07"}
+{"label": "0", "text": "I en rapport fra Folkehelseinstituttet, Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, finner vi at rundt en fjerdedel av befolkningen vil rammes av en angstlidelse i l\u00f8pet av livet, og at depresjon vil ramme en av fem. I tillegg har vi rusrelaterte lidelser, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og schizofreni. N\u00f8kkelen til et godt psykisk helsevern er \u00e5 komme tidlig inn med hjelp. Mange forteller meg at det er krevende \u00e5 finne ut av hvor de kan f\u00e5 hjelp, deretter blir de st\u00e5ende i en k\u00f8. Gjennomg\u00e5ende f\u00e5r jeg h\u00f8re at man m\u00e5 vente for lenge, og at plagene blir mer alvorlige under ventetiden samt at behovet for medisinering blir st\u00f8rre enn de selv mener er bra. Det snakkes mye om psykisk helse, heldigvis, selv om vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 gi riktig behandling i riktig mengde til rett tid. Men n\u00e5 snakker vi i hvert fall om det. Temaet er ikke like tabu, og folks kunnskap har blitt bedre. N\u00e5 er det ikke enten helt gal eller normal. De fleste vet n\u00e5 at dette kan ramme hvem som helst, at man kan bli frisk, og at psykiske plager handler om alt fra lettere angstanfall og depresjoner til tunge psykoser. Men nettopp derfor er psykisk helse veldig sammensatt, og det er krevende \u00e5 gi m\u00e5lrettet og riktig hjelp. Her f\u00f8ler jeg at vi svikter. En ung jente fortalte meg at hun var blitt utsatt for seksuelle overgrep gjennom hele barndommen fra hun var seks \u00e5r gammel. F\u00f8rst n\u00e5 i en alder av 25 hadde hun for f\u00f8rste gang snakket med helsepersonell om dette, fordi hun for f\u00f8rste gang hadde f\u00e5tt nok tillit til \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 si noe h\u00f8yt. Selv om det var godt endelig \u00e5 snakke om det, rev det opp masse gamle s\u00e5r og hun ble veldig syk. I tillegg f\u00f8lte vedkommende hun hadde snakket med, at hans kompetanse ikke var god nok n\u00e5r det gjaldt de massive seksuelle overgrepene hun hadde v\u00e6rt utsatt for. Han mente hun burde f\u00e5tt hjelp av en annen. Jeg synes det er flott n\u00e5r de som skal gi hjelp, erkjenner at de ikke strekker til, men da m\u00e5 de ha muligheten til \u00e5 sende pasienten videre til noe annet, og slik er det dessverre ikke. Min mening med \u00e5 si dette er erkjennelsen av at vi mangler tilbud, og at ventetiden er for lang, noen ganger uansvarlig lang. Men \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 lange ventetider med \u00e5 gi et tilbud som ikke er riktig, gagner ingen, snarere tvert imot. Spiseforstyrrelser og ungdom som kutter seg, er tegn p\u00e5 at ting ikke er helt som det skal, tegn som er lette \u00e5 se. Det er ingen tvil, det er noen som har vondt i sjelen. Men behandlingstilbud er det lite av, i hvert fall et behandlingstilbud som er tilpasset dette. Jeg har snakket med mange som sier at de har f\u00e5tt hjelp, men de har ikke f\u00e5tt den hjelpen som gjorde en forskjell, og at det er frustrerende \u00e5 stampe rundt i et helsevesen i desperat leting etter \u00e5 bli frisk og hele tiden bli henvist til noe som ikke behandler grunnen til at man begynte \u00e5 kutte seg eller sulte seg. S\u00e5 har vi selvmord og selvmordsfors\u00f8k. Man antar at det forekommer n\u00e6r ti ganger s\u00e5 mange selvmordsfors\u00f8k enn faktiske selvmord. Noen mennesker har mange fors\u00f8k bak seg. Ofte er dette et rop om hjelp. Jeg registrerer at Handlingsplan mot selvmord er forsinket, men jeg h\u00e5per helseministeren holder trykket oppe med \u00e5 f\u00e5 den ferdig s\u00e5 snart som mulig. Tallet p\u00e5 mennesker som ikke lenger orker livet, er for h\u00f8yt. Og til slutt litt om tvang: Bruken av tvang g\u00e5r ikke ned, og den har store variasjoner rundt omkring i landet. Jeg skulle virkelig \u00f8nske at vi hadde greid \u00e5 gj\u00f8re noe med dette. For meg virker det som om folk som har blitt utsatt for tvang, aldri kommer helt over det, og det er tydeligvis noe av det verste som kan skje et enkeltmenneske. Selv om jeg erkjenner at tvang ogs\u00e5 i framtiden vil v\u00e6re n\u00f8dvendig, ber jeg helseministeren ha et fokus p\u00e5 hvorfor vi ikke f\u00e5r ned bruken av tvang. Jeg tror dessverre dette handler om at vi ikke har et godt nok utbygd tilbud, som gj\u00f8r at vi ikke i god nok grad klarer \u00e5 komme tidlig inn og gi riktig hjelp der og da. Psykiatril\u00f8ftet vi fikk til sammen, ga mye godt for psykisk helse. Men alle er likevel enige om at vi ikke kom helt i m\u00e5l med alle de delm\u00e5lene vi hadde satt oss. Derfor er det n\u00e5 uhyre viktig at vi ikke svekker eller river ned det vi faktisk fikk til, men verner om det og videreutvikler det. Der har regjeringen et s\u00e6rskilt ansvar, og det er vanskelig \u00e5 se at de faktisk tar dette ansvaret. F\u00f8rste skritt m\u00e5 uansett v\u00e6re \u00e5 erkjenne at det ikke er godt nok, og erkjenne at grunnet stram \u00f8konomi blir veldig gode tilbud lagt ned. Det skjer over hele landet, og det skjer n\u00e5. Fremskrittspartiet vil ha flere kommunepsykologer, lavterskeltilbud, \u00f8remerkede midler og differensierte tilbud. Derfor har vi foresl\u00e5tt det i v\u00e5rt alternative budsjett.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-29"}
+{"label": "0", "text": "Som en av forslagsstillerne er jeg glad for at H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti st\u00f8tter v\u00e5rt forslag om en egen stortingsmelding for \u00e5 styrke sj\u00f8transportens konkurranseevne. Det er synd at regjeringspartiene ikke vil st\u00f8tte forslaget, men n\u00f8yer seg med \u00e5 legge det ved protokollen. Om forslaget har det v\u00e6rt h\u00f8ring i transportkomiteen. Der deltok Norsk Havneforening, Logistikk- og Transportindustriens Landsforening, KS Bedrift Havn, Norges Rederiforbund og Maritimt Forum. Fraktefart\u00f8yenes Rederiforening har i etterkant av h\u00f8ringen sendt uttalelse om forslaget. Samtlige som deltok, ber\u00f8mmet initiativet og ga bred st\u00f8tte til forslaget om en egen stortingsmelding om \u00e5 styrke sj\u00f8transportens konkurranseevne innenfor nasjonal transport av personer og gods. Det er gledelig. Det er ogs\u00e5 gledelig at det er bred politisk enighet om at mer gods og mer transport m\u00e5 flyttes fra land til sj\u00f8. Men det blir mest med festtaler. Tydeligere m\u00e5l, strategier og konkrete, virksomme tiltak savnes. Det er etter Fremskrittspartiets syn en stor ulempe for god transportpolitikk at ansvaret for sj\u00f8transport ligger under Fiskeridepartementet og ikke under Samferdselsdepartementet. Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt samling i Samferdselsdepartementet mange ganger og vil nok gj\u00f8re det igjen. Vi har merket oss at dette ogs\u00e5 ble p\u00e5pekt p\u00e5 h\u00f8ringen og i forbindelse med h\u00f8ringen: \u00abSj\u00f8transportsp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r sortere under SD og ikke FKD.\u00bb Bakgrunnen for forslaget fra Fremskrittspartiet er rapporten \u00abHvordan styrke sj\u00f8transportens konkurranseevne?\u00bb Den ble fremlagt i november 2010 og er utarbeidet av Logistikk- og Transportindustriens Landsforening, Norsk Havneforbund, Norske Havner og Kystverket i fellesskap. Det er en omfattende, viktig og nyttig rapport. Den inneholder forslag til handlingsplan med 20 tiltakspunkter. Rapport og handlingsplan gir et godt grunnlag for en stortingsmelding. Av konkrete forhold som er p\u00e5pekt fra n\u00e6ringen og brukerne, er skjevheter i avgiftsstruktur n\u00e5r en sammenligner landbasert transport med sj\u00f8basert transport. En illustrasjon: For et containerskip langs kysten kan fem anl\u00f8p inneb\u00e6re at avgifter utgj\u00f8r nesten 50 pst. av skipenes samlede driftskostnader. Av de avgiftene er det staten som forsyner seg med nesten to tredjeparter. Sj\u00f8transportens infrastruktur er i stor grad brukerfinansiert. For 2011, som saksordf\u00f8reren redegjorde for, betaler n\u00e6ringen 640 mill. kr i avgifter og gebyrer til Kystverket, og av dette g\u00e5r over 500 mill. kr alene til lostjenesten. Derfor har Fremskrittspartiet sammen med H\u00f8yre forslag om \u00e5 gjennomf\u00f8re endringer i lostjenesten. Vi mener det er mulig \u00e5 f\u00e5 ned avgiftene, uten at dette g\u00e5r ut over n\u00f8dvendig sikkerhet langs kysten. Fremskrittspartiet er enig med n\u00e6ringen og med brukerne. Det er avgj\u00f8rende for konkurransekraften til sj\u00f8transporten at det samlede avgiftstrykket reduseres, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 det statlige avgiftsniv\u00e5et. Kutt fra regjeringen er bra, men det er sm\u00e5tt. S\u00e5 er det slik at i forrige periode fors\u00f8kte Fremskrittspartiet mange ganger \u00e5 f\u00e5 en egen stortingsmelding om luftfarten. Det ble vi avvist p\u00e5, inntil juni 2008, for da la regjeringen frem en egen rapport kalt \u00abStrategi for norsk luftfart\u00bb. I innledningen sa dav\u00e6rende samferdselsminister Navarsete bl.a.: \u00abLuftfartsstrategien er eit sj\u00f8lvstendig dokument som gjev h\u00f8ve til \u00e5 dr\u00f8fte luftfarten meir inng\u00e5ande enn Nasjonal transportplan. P\u00e5 same m\u00e5ten gjev strategien ogs\u00e5 h\u00f8ve til \u00e5 ta opp tema som er spesielle for luftfarten, og som det ikkje er naturleg \u00e5 ta opp i Nasjonal transportplan.\u00bb Det er dette vi ber om, helst i form av en stortingsmelding, men det er like fullt nyttig om det blir gjort i et eget strategidokument. Vi h\u00e5per jo at selv om regjeringspartiene avviser en stortingsmelding i dag, s\u00e5 vil regjeringen arbeide for \u00e5 gi sj\u00f8transport den samme oppmerksomhet som de faktisk har gitt luftfarten. Det er enda viktigere at dette blir gjort innenfor sj\u00f8transportomr\u00e5det. Da vil det v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 en bred gjennomgang av tilstanden for sj\u00f8transport og strategiene for \u00e5 f\u00e5 en virksom sj\u00f8transport i \u00e5rene som kommer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-14"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst sl\u00e5 fast at hadde Fremskrittspartiets innvandrings- og kriminalpolitikk v\u00e6rt f\u00f8rt, ville for \u00f8yeblikket \u2013 basert p\u00e5 opplysninger i media \u2013 minst \u00e9n av de ber\u00f8rte sittet i fengsel og ikke v\u00e6rt ute og eventuelt hatt adgang til \u00e5 delta i disse handlingene. Det er ogs\u00e5 sannsynlig at flere av de andre ikke ville ha befunnet seg i Norge. Litt av elementet i Fremskrittspartiets innvandringspolitikk er at mange av disse ganske enkelt ikke ville ha v\u00e6rt sluppet inn i landet. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l dreide seg alts\u00e5 ikke om det, men det dreide seg om retten og plikten for ledere i ytre etater til \u00e5 gi uttrykk for sine meninger. Lederen i justiskomiteen, Trond Helleland, har gitt uttrykk for at han \u00f8nsker munnkurv. Det st\u00e5r det samme i Dagsavisens oppslag i dag, at \u00abn\u00e5 vil justisministeren ta kontakt med politidirekt\u00f8r Ingelin Killengreen. Hun vil f\u00e5 beskjed om \u00e5 stramme t\u00f8ylene\u00bb. Jeg vil ha et generelt utsagn fra statsministeren om at b\u00e5de forsvarssjef, offiserer, overleger, rektorer og andre i ytre etater skal ha plikt til \u00e5 si sin mening n\u00e5r det gjelder konsekvensen av den politikk regjering og stortingsflertall f\u00f8rer p\u00e5 alle omr\u00e5der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5d Lysbakken. Vi som bor i Norge, er s\u00e5 heldige \u00e5 kunne nyte friheten som et trygt demokrati gir oss. Vi har retten til \u00e5 ytre oss, vi har i det alt vesentlige retten til \u00e5 bestemme over v\u00e5rt eget liv, og vi har retten til \u00e5 bestemme hvem vi \u00f8nsker \u00e5 gifte oss med. Denne retten gjelder dessverre ikke alle som er bosatt i Norge. N\u00e5r vi ser at antallet tvangsekteskap \u00f8ker eksplosivt under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, s\u00e5 forteller det oss at det er mange mennesker med minoritetsbakgrunn som ikke kan leve med den samme friheten som resten av oss tar for gitt. Det burde uroe statsr\u00e5den langt mer enn det jeg har registrert at han har gitt uttrykk for i det siste d\u00f8gnets debatt om dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Snarere tvert imot h\u00f8rer jeg Lysbakken si at Regjeringens politikk virker. Men hvordan kan han p\u00e5st\u00e5 at Regjeringens politikk virker n\u00e5r offentlig statistikk viser at antall tvangsekteskap i Norge \u00f8ker kraftig? Det er et tegn p\u00e5 at man m\u00e5 iverksette andre tiltak for \u00e5 sikre at ogs\u00e5 mennesker med minoritetsbakgrunn f\u00e5r den samme retten til \u00e5 velge hvem de skal gifte seg med. Derfor har jeg lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den: Fremskrittspartiet har mange ganger fremmet forslag om \u00e5 iverksette tiltak, som man bl.a. har gjort i Danmark, som virker. Ett av dem er \u00e5 innf\u00f8re en aldersgrense p\u00e5 24 \u00e5r for henteekteskap. Vi ser av all statistikk at veldig mange som blir hentet til tvangsekteskap i Norge, er under 23 \u00e5r, og veldig mange ogs\u00e5 under 18 \u00e5r. Da b\u00f8r alarmbjellene ringe i departementet, og da b\u00f8r statsr\u00e5den gripe inn og iverksette det tiltaket som har virket med hell i Danmark, og som har f\u00f8rt til at man har f\u00e5tt en kraftig reduksjon i antall tvangsekteskap.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-01-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil starte med \u00e5 takke representanten Gunnar Gundersen for at han tar opp et meget viktig tema i sin interpellasjon i dag: l\u00e6rerutdanningen og tiltak for \u00e5 kunne styrke dagens l\u00e6rerutdanning. Vi vet at l\u00e6rerutdanningen nok er en av de aller viktigste utdanningene vi har i Norge i dag. L\u00e6reren er den viktigste ressursen vi har i skolen. L\u00e6rerens kompetanse sammen med den kompetansen som skoleledelsen har, er avgj\u00f8rende for kvaliteten i den norske skolen. Vi vet ogs\u00e5 at den norske skolen i dag ikke i stor nok grad makter \u00e5 utligne de sosiale forskjellene. Vi har en skole som p\u00e5 mange m\u00e5ter er med p\u00e5 \u00e5 forsterke disse. Vi vet ogs\u00e5 at land som vi liker \u00e5 sammenlikne oss med, f.eks. Finland, er gode p\u00e5 \u00e5 bruke skolesystemet til \u00e5 utjevne sosiale forskjeller. Vi vet ogs\u00e5 at altfor mange barn g\u00e5r ut av skolen i dag uten \u00e5 ha l\u00e6rt \u00e5 lese og skrive skikkelig, eller uten \u00e5 ha en god nok tallforst\u00e5else, og dette er alvorlig. Vi vet ogs\u00e5 at l\u00e6rerne, gjennom sin utdanning, l\u00e6rer bort det som de l\u00e6rer at de skal l\u00e6re bort. Det er viktig at vi har en utdanning som er relevant for praksis, og som binder teori og praksis sammen p\u00e5 en god m\u00e5te. Det er viktig at vi bygger opp under ledelsen p\u00e5 de ulike institusjonene. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 tenke p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen langs to baner - den kortsiktige og den langsiktige. F\u00f8rst til den kortsiktige: Vi er avhengig av at l\u00e6rere som er ferdig utdannet denne v\u00e5ren og neste v\u00e5r, er gode, og har hatt en utdanning som er relevant med hensyn til det livet som de skal ut til i skolen. Vi har, som andre har v\u00e6rt inne p\u00e5, en NOKUT-evaluering som p\u00e5 mange m\u00e5ter viser at vi har store utfordringer innen norsk l\u00e6rerutdanning, men vi vet ogs\u00e5 at n\u00e5v\u00e6rende statsr\u00e5d og tidligere statsr\u00e5d har grepet fatt i disse problemstillingene, og de lokale l\u00e6rerstedene har tatt opp problemstillingene og videreutviklet l\u00e6rerutdanningen under tett oppf\u00f8lging av departementet - noe som Tora Aasland har redegjort for tidligere. Jeg kan f.eks. vise til Troms\u00f8, hvor det er startet en forskerskole. Alle l\u00e6rerstudentene skal gjennom denne forskerskolen. Det er ogs\u00e5 satt i gang et internt evalueringsprosjekt n\u00e5r det gjelder l\u00e6rerutdanningen, og et eksternt prosjekt sammen med Universitetet i Troms\u00f8 for \u00e5 ha en gjennomgang av hvordan man kan bedre l\u00e6rerutdanningen p\u00e5 kort og lang sikt. Jeg er veldig glad for at statsr\u00e5den f\u00f8lger opp de ulike l\u00e6ringsinstitusjonene p\u00e5 den m\u00e5ten hun gj\u00f8r, og det er viktig at tiltakene i planene blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en god og konstruktiv m\u00e5te. NOKUT-evalueringen viser at vi har mange utfordringer innen norsk l\u00e6rerutdanning. En av dem er at man f\u00e5r et godt og tydelig ledelsesniv\u00e5. Frafallet innenfor l\u00e6rerutdanningen er altfor h\u00f8yt, gjennomsnittlig frafall er vel p\u00e5 om lag 40 pst. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 et veldig tydelig faglig trykk p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen. N\u00e5r det gjelder l\u00e6rerutdanningen, er det viktig at det er et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og den lokale skolen, og at det er en god oppf\u00f8lging av studentene etter endt utdanning. Som jeg innledningsvis var inne p\u00e5, er det viktig \u00e5 f\u00f8lge to spor i denne debatten. Det ene er det umiddelbare, som er satt godt i gang av n\u00e5v\u00e6rende statsr\u00e5d og av tidligere statsr\u00e5d \u00d8ystein Djupedal. For noen dager siden hadde komiteen et seminar om l\u00e6rerutdanning, hvor bl.a. Astrid S\u00f8gnen, som representant fra Oslo kommune, sa at det var viktig \u00e5 holde pusten og ta seg tid til \u00e5 se p\u00e5 hvordan man kunne f\u00e5 en god l\u00e6rerutdanning p\u00e5 lang sikt. Det gj\u00f8r denne regjeringen med en stortingsmelding som er ventet rundt \u00e5rsskiftet. Det er helt n\u00f8dvendig at vi i framtiden f\u00e5r en l\u00e6rerutdanning som st\u00e5r seg s\u00e5 godt at man rekrutterer de aller dyktigste blant oss til denne utdanningen. Vi hadde sist endring i l\u00e6rerutdanningen for om lag seks \u00e5r siden, men slik kan vi ikke fortsette. Det kan ikke v\u00e6re slik at vi f\u00e5r en l\u00e6rerutdanning som skal endres av hver nye regjering. Kristin Clemet la fram planer om en l\u00e6rerutdanning som vi beklageligvis n\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 inn og endre p\u00e5. Slikt skaper ikke stabilitet, og l\u00e6rerutdanningen fortsetter \u00e5 v\u00e6re gjenstand for diskusjon blant politikere og blant folk ellers. Det er n\u00f8dvendig at vi n\u00e5, med den stortingsmeldingen som kommer, f\u00e5r en bred og helhetlig diskusjon om hvordan vi aller best kan skape en l\u00e6rerutdanning som st\u00e5r seg i framtiden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er mulig at budsjettforliket ble feiret med b\u00e5de bl\u00f8tkake og serpentiner, men man kan vel kanskje lure p\u00e5 om det ogs\u00e5 ble feiret med portvin, i og med at dette er den alkoholtypen som faktisk f\u00e5r et redusert avgiftsniv\u00e5 etter dette budsjettopplegget. Det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re finansministerens vurdering av hvorfor akkurat portvinen skulle bli plukket ut. Er det for \u00e5 motvirke grensehandel, eller er det for \u00e5 f\u00e5 ungdom til \u00e5 drikke mer portvin og mindre av noe annet? For \u00e5 sp\u00f8rre om noe som er litt mer alvorlig: I skatteforliket har vi sett en skisse av marginalbeskatningen som f\u00f8lge av dette. Der ser man ikke en marginalbeskatning som g\u00e5r jevnt og trutt oppover i tr\u00e5d med inntektsutviklingen, men som hopper opp og ned helt uten sammenheng med inntektsutviklingen. Er det etter finansministerens oppfatning en gunstig utvikling av marginalbeskatningssystemet? Og hvis ikke, hva skal i s\u00e5 fall til for \u00e5 rette dette opp? Jeg har ogs\u00e5 et tredje sp\u00f8rsm\u00e5l. Nok en gang g\u00e5r det samlede skatte- og avgiftstrykket opp. Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre finansministeren om hvor han mener at smertegrensen g\u00e5r for enkeltpersoner og for bedrifter hva gjelder deres samlede skatte- og avgiftstrykk. Det blir sagt gjentatte ganger at det er n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke skatte- og avgiftstrykket, og derfor vil jeg gjerne vite hvor finansministeren mener at grensen for dette g\u00e5r, og om det ikke snart er p\u00e5 tide kanskje \u00e5 sette en stopper for \u00f8kninger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-25"}
+{"label": "1", "text": "I likhet med tidligere talere vil jeg gi ros for det grundige forarbeidet som Ytringsfrihetskommisjonen har gjort, og som har lagt grunnlaget for en veldig verdifull debatt. Jeg h\u00e5per ikke at denne debatten stilner ved at debatten i Stortinget om denne grunnlovsbehandlinga er over. Det kan ikke v\u00e6re tvil om at grunnlovsbehandlinga i dag kommer til \u00e5 styrke ytringsfriheten i Norge, slik ogs\u00e5 andre har v\u00e6rt inne p\u00e5. Det forh\u00e5ndsarbeidet som ligger til grunn for innstillingen i dag, reiser mange prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l som krever avveininger. Jeg vil derfor gi stor ros til regjeringsfraksjonen og saksordf\u00f8rer for det konstruktive samarbeidet vi har hatt, ogs\u00e5 i det avveiningsarbeidet mellom viktige hensyn og fundamentale menneskerettigheter som har v\u00e6rt n\u00f8dvendig i dette arbeidet. Jeg vil gi H\u00f8yre en ekstra ros for konstruktiv tiln\u00e6rming, for det var ikke \u00e5penbart at H\u00f8yre ville gj\u00f8re det. Derfor denne ekstra rosen. Debatten i sommer viste at det var n\u00f8dvendig med visse videre avklaringer for \u00e5 f\u00e5 et grunnlovsmessig flertall og for \u00e5 gj\u00f8re Grunnloven tydeligere, og vi er veldig glade for at det n\u00e5 ser ut til \u00e5 lykkes. Ytringsfriheten er en viktig b\u00e6rebjelke i et demokratisk og liberalt samfunn. Mye grums kan renses opp i, og mange kritiske forhold kan rettes p\u00e5 n\u00e5r debatten foreg\u00e5r mer i det offentlige rom. Derfor er vi s\u00e5 opptatt av at ansattes ytringsfrihet skal styrkes. Det er viktig at fellesskapet strekker seg langt for at ytringsfrihet skal kunne finne sted. Retten til \u00e5 ytre seg blir ikke reell f\u00f8r meninger som mange tar sterk avstand fra, ogs\u00e5 f\u00e5r sin plass i samfunnsdebatten. Noe annet ville v\u00e6re misbruk av majoritetens makt og en rettsstat fremmed. Men ytringsfriheten, som jeg oppfatter det i denne debatten, kan alts\u00e5 ikke v\u00e6re absolutt. Jeg vil nevne noen tiln\u00e6rminger som vi i SV synes er viktig i dette arbeidet. For det f\u00f8rste mener vi at Grunnloven m\u00e5 gi leseren den rette forst\u00e5elsen i den grad det er mulig med Grunnlovens spr\u00e5kdrakt. Derfor er jeg glad for det forslaget til grunnlovsendring som kom i dag. Derfor har vi lagt inn i forslag nr. 2 at det skal st\u00e5: \u00abYtringsfrihed skal finde Sted.\u00bb Vi mener videre at dersom det skal finnes grenser for ytringsfriheten, m\u00e5 det g\u00e5 fram av teksten \u2013 ikke hvilke skranker, for det m\u00e5 gj\u00f8res i alminnelig lovarbeid. Det er det flertallet har lagt inn i andre og tredje ledd i forslag nr. 3. Dernest har det v\u00e6rt viktig for oss \u00e5 arbeide ut fra den forst\u00e5elsen at det er ikke er ytringsfriheten som er absolutt i et liberalt og demokratisk samfunn. Det er menneskerettighetene som er absolutte. Den liberale grunntanken vil for oss v\u00e6re at hvert enkelt individ har visse ukrenkelige menneskerettigheter. Det er rettigheter til frihet til noe, som f.eks. \u00e5 ytre seg, og frihet fra noe, f.eks. diskriminering, vern mot grovt hatefulle og rasistiske ytringer eller seksuelle krenkelser. Jeg er glad for at likestillingsdirekt\u00f8ren gir st\u00f8tte til flertallets syn p\u00e5 dette omr\u00e5det i g\u00e5rsdagens Aftenposten. Hun begrunner st\u00f8tten s\u00e6rlig ut fra vernet som kvinner trenger mot overgrep, enten det gjelder vold i n\u00e6re relasjoner, pornografi eller kj\u00f8nnsdiskriminerende reklame. Grensene for den enkeltes frihet g\u00e5r der den enes frihet blir den andres ufrihet. Det bringer meg over til den tredje, viktige tiln\u00e6rminga, nemlig maktperspektivet. Mennesker og krefter med makt og ressurser og som stort sett ikke opplever s\u00e6rlig diskriminering, har st\u00f8rre mulighet og frimodighet til \u00e5 ytre seg i det offentlige rom eller sl\u00e5 tilbake ytringer de ikke liker, enn det mennesker uten makt har. Ytringsfrihetskommisjonen tar h\u00f8yde for dette n\u00e5r de omtaler den \u00f8kende mediekonsentrasjonen. Mindretallet i kommisjonen tar hensyn til det n\u00e5r de g\u00e5r imot politisk reklame i TV. SV g\u00e5r i likhet med mindretallet imot politisk reklame i TV og mener at den demokratiske debatten kan korrumperes n\u00e5r de mest ressurssterke kan kj\u00f8pe seg TV-tid. Vi g\u00e5r imot politisk reklame i TV, slik vi alltid har gjort, men vi skj\u00f8nner at vi har tapt, og st\u00f8tter derfor subsidi\u00e6rt Regjeringas tiln\u00e6rming om at det trengs begrensninger i omfanget av og ressursbruk p\u00e5 TV-reklame. Maktperspektivet ligger ogs\u00e5 til grunn n\u00e5r vi vil oppheve blasfemiparagrafen. Den er etter v\u00e5r forst\u00e5else et vern for religi\u00f8se lederes maktut\u00f8velse og ikke et vern for den enkeltes religi\u00f8se f\u00f8lelser og ytringer. Ut fra dette perspektivet vil en liberal tiln\u00e6rming v\u00e6re at den enkeltes frihet og rettighet m\u00e5 tas vare p\u00e5 av samfunnet, med s\u00e6rlig oppmerksomhet p\u00e5 svake gruppers rettigheter. Derfor er vi opptatt av en grenseoppgang mellom en sterkere frihet til \u00e5 ytre seg og et vern mot diskriminering \u2013 simpelthen fordi enkeltpersoner som f.eks. ut fra etnisk opprinnelse eller seksuell legning til stadighet blir utsatt for grov diskriminering eller hatefulle ytringer, til slutt blir marginalisert og indirekte fratas muligheten til \u00e5 delta som medmennesker i samfunnet. Derfor er vi enig i at rasismeparagrafen m\u00e5 skjerpes. Derfor blir infrastrukturkravet som n\u00e5 grunnlovfestes, s\u00e5 viktig. Vi har f.eks. v\u00e6rt opptatt av at minoritetsbefolkningen skal f\u00e5 styrket sin rett til b\u00e5de kunstneriske og kulturelle ytringer. Ut fra bl.a. et ytringsperspektiv jobber vi for en kunst- og kulturpolitikk som ivaretar dette. Ressurser og makt er systematisk skjevfordelt mellom kvinner og menn i Norge. Som et feministisk parti har det ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig for oss \u00e5 f\u00e5 fram dette i innstillinga. Det blir feil n\u00e5r kj\u00f8nnsperspektivet og manglende likestilling ikke tas med n\u00e5r ytringsfriheten debatteres. Det er med dette bakteppet jeg registrerer at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vil liberalisere pornografilovgivinga og gi grunnlovsvern for kommersielle ytringer, i hvert fall noe grunnlovsvern. Vern av porno eller av kommersielle krefter kan etter v\u00e5rt syn vanskelig begrunnes ut fra demokratiet, sannhetss\u00f8king eller individets frie meningsdanning. Pornoindustrien legger grunnlaget for v\u00e5r tids slaveri, nemlig handel med kvinner og barn, og den \u00f8kende pornofisering av jenter og gutter i det offentlige rom gj\u00f8r dagens forbud mot kj\u00f8nnsdiskriminerende reklame veldig viktig. Jeg tar Ytringsfrihetskommisjonen p\u00e5 alvor n\u00e5r den sier at grunnlovsvern av kommersielle ytringer vil kunne true forbudet mot kj\u00f8nnsdiskriminerende reklame eller dagens regler om reklame rettet mot barn. Jeg er glad for at representanten Kjell Engebretsen har modifisert Arbeiderpartiets syn, at han viser til flertallets merknad og slutter seg til den. Men synet p\u00e5 pornolovgivinga gjenst\u00e5r det en opprydning i. Det er forunderlig, for Arbeiderpartiets talsmann sa f\u00f8lgende i debatten i juni 2000, da Seksuallovbruddutvalgets innstilling ble debattert: \u00abArbeiderpartiet er forn\u00f8yd med at et flertall ikke \u00f8nsker en endring av pornografidefinisjonen. Slik hindrer vi at pornoindustrien stadig skyver grenser og f\u00e5r nye markeder, noe vi mener har en uheldig p\u00e5virkning b\u00e5de p\u00e5 samfunnet generelt og p\u00e5 den enkelte, f.eks. barn og unge. Problemet er snarere at det offentlige rom allerede er betydelig preget av en kommersiell utnytting av seksualitet.\u00bb Jeg er alts\u00e5 enig med Arbeiderpartiets talsmann den gang. \u00abStadig oftere knebles l\u00e6rere, sykepleiere, barnevernansatte og leger. Noen av dem s\u00e5 effektivt at de trues med oppsigelser dersom de snakker ut om kritikkverdige forhold.\u00bb Dette skriver politisk redakt\u00f8r i Aftenposten, Harald Stanghelle. Ogs\u00e5 Sivilombudsmannen har gang p\u00e5 gang vist at ansattes ytringsfrihet knebles. Det kan v\u00e6re mange grunner til det. Vi i SV ser at AS-ifisering, konkurranseutsetting, oppmerksomhet mot den enkelte institusjons bunnlinje og en str\u00f8mlinjet mediestrategi truer den retten til kritikk og fri meningsutveksling som er basis for et levende demokrati. Jeg er derfor veldig glad for at en enstemmig komite vil styrke ansattes ytringsfrihet. Det er bra, men vi vil mer. Vi sier: Se p\u00e5 Sverige! I reglene for Stockholm by heter det: Det er en selvsagt rett for v\u00e5re medarbeidere \u00e5 f\u00e5 kontakt med og uttale seg til mediene. Ytringsfriheten og friheten til \u00e5 meddele seg tilh\u00f8rer grunnsteinene i det svenske demokratiet. Etterforskning av ansattes kontakt med mediene m\u00e5 derfor ikke forekomme. Sverige har ogs\u00e5 regler som gir effektiv beskyttelse for ansatte som sier \u00e5pent fra om kritikkverdige eller straffbare forhold p\u00e5 sin egen arbeidsplass, det s\u00e5kalte \u00abmeddelarskyddet\u00bb. Vi vil arbeide for \u00e5 f\u00e5 samme type regelverk her i Norge og kommer senere til \u00e5 ta initiativ til det. Vi h\u00e5per da at vi f\u00e5r st\u00f8tte fra flertallet og ikke bare Fremskrittspartiet, som vi har f\u00e5tt st\u00f8tte fra i merknadene til akkurat dette. Jeg tar opp forslag nr. 2 i innstillinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-09-30"}
+{"label": "0", "text": "Vi er alle kjent med at en del av Hordaland er i ferd med \u00e5 st\u00e5 overfor en alvorlig kraftutfordring takket v\u00e6re mange \u00e5rs unnfallenhet, men vi skal ikke skylde p\u00e5 statsr\u00e5den som er her i dag. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let, n\u00e5r man snakker om dette med regionale og nasjonale hensyn osv.: Mener statsr\u00e5den at vindm\u00f8llene p\u00e5 Austevoll vil v\u00e6re noe signifikant bidrag for \u00e5 berge kraftforsyningen i Hordalandsomr\u00e5det, eller er det knapt nok et merkbart bidrag i den sammenheng?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten sikkert er innforst\u00e5tt med, kan man ikke ved ny AFP, hvis man har uf\u00f8retrygd f\u00f8r man er 62 \u00e5r, motta AFP etter 62 \u00e5r. Arbeiderpartiet sa som kjent da man overtok regjeringskontorene, at man \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 flere i arbeid og f\u00e6rre p\u00e5 trygd. En slik problemstilling, at man ikke kan ta ut AFP hvis man har v\u00e6rt delvis uf\u00f8retrygdet f\u00f8r 62 \u00e5r, inneb\u00e6rer at man eventuelt m\u00e5 jobbe til man er 67 \u00e5r. Mange av dem som har f\u00e5tt uf\u00f8retrygd, kan ikke jobbe til de er 67 \u00e5r \u2013 det er nettopp derfor de er uf\u00f8re. Vil ikke det f\u00f8re til \u00f8kt press p\u00e5 uf\u00f8regrad og uf\u00f8repensjonering, som vil f\u00f8re til at vi f\u00e5r f\u00e6rre i arbeid og flere p\u00e5 trygd?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-14"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg f\u00e5 ta opp det forslaget som st\u00e5r i innstillingen. For SV er det viktig at inntektssystemet for kommunene bygger p\u00e5 rettferdig fordeling b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utgiftssiden og inntektssiden. Det er antakelig umulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et system som fanger opp behov og inntektsfordeling i s\u00e5 ulike kommuner som Oslo og Utsira, som alle ville v\u00e6re forn\u00f8yd med. Sj\u00f8l er jeg mer og mer i tvil om vi f\u00e5r alle kriterier inn i ett eneste system. Men det skal jeg la ligge n\u00e5. Den tekniske siden av saken gikk saksordf\u00f8reren grundig gjennom, og hovedsynspunktene er SV helt enig med Arbeiderpartiet i. Det trengs et inntektssystem som bedre fanger opp kostnader knyttet til oppgaver innenfor rus og psykiatri. Det er tungt prioriterte oppgaver for oss alle sammen. Det er derfor viktig at kommunene har r\u00e5d til b\u00e5de forebygging, rehabilitering, pleie, omsorgstilbud, boliger og ettervern. Endringene som blir foresl\u00e5tt, kommer p\u00e5 et vanskelig tidspunkt, og det gj\u00f8r alle endringer vanskelige. N\u00e5 er det riktig at det er blitt litt bedre, fordi budsjettforliket fikk p\u00e5 plass litt over 2 milliarder kr i budsjettet for 2004. Men jeg vil da minne Stortinget om at skattesvikten i \u00e5r for kommunesektoren er nesten like stor. Det betyr at vi er omtrent p\u00e5 status quo for kommunesektoren, sett under ett. 66 av 434 kommuner tjener p\u00e5 omleggingen. Det aller meste av det g\u00e5r til de fem storbyene og til noen andre folkerike kommuner, som B\u00e6rum, Asker, Sandnes og Sola. En del sm\u00e5 vestlandskommuner f\u00e5r ogs\u00e5 litt mer fordi de h\u00f8ye skilsmissetallene ikke lenger premieres s\u00e5 mye som f\u00f8r, og da taper finnmarkskommunene p\u00e5 det. Hovedstaden har en del oppgaver som ingen andre har. Det m\u00e5 den f\u00e5 anerkjennelse for, og den m\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 ivareta de oppgavene som f\u00f8lger med det. Staten har et medansvar for at den har et inntektsgrunnlag for de oppgavene. Noe av dette kommer av rus og psykiatriproblemer, fordi Oslo har halvparten av landets injiserende rusmisbrukere, et stort alkoholkonsum i forhold til landet ellers, og det er mange som reiser inn fra bygda og bygdebyene b\u00e5de for spenningens skyld og fordi problemene deres blir s\u00e5 synlige i et oversiktlig lokalsamfunn. Andre st\u00f8rre byer opplever noe av det samme og har ogs\u00e5 oppgaver i forhold til omlandet sitt. Men mange andre landkommuner har ogs\u00e5 store problemer n\u00e5r det gjelder rus og psykiatri. Noen av de henvendelsene vi har f\u00e5tt fra kommuner i denne saken, lyder omtrent som s\u00e5: N\u00e5 har vi endelig greid \u00e5 stable p\u00e5 beina et tilbud som kan fange opp rusmisbrukerne, slik at vi kanskje kan hindre dem f\u00f8r de blir hektet og reiser til Oslo. Vi kan gi dem et boligtilbud, vi kan gi dem et tilbud som gj\u00f8r at de ikke blir tunge rusmisbrukere. Men n\u00e5 endres alts\u00e5 inntektssystemet slik at vi mister disse pengene, og da er risikoen for at mange av dem reiser, like stor. S\u00e5 dette er ikke et enkelt problem \u00e5 l\u00f8se, og det er mange ting som spiller inn. S\u00e5 er det jo slik at det ikke bare er leit og vondt og vanskelig i byen. Tvert imot sier alle trender at byen er popul\u00e6r. Den trekker mange som har det vanskelig, men jammen trekker den ogs\u00e5 mange av dem som har kompetanse, kreativitet og h\u00f8ye inntekter, den trekker mange ungdommer og mye penger. De frie inntektene pr. innbygger er stort sett h\u00f8yere i byene enn p\u00e5 landet, og veksten i disse inntektene \u00f8ker mer i de sentrale omr\u00e5dene enn i resten av landet. Oslo har f.eks. landets rikeste og landets fattigste innbyggere. Og det er her vi ser H\u00f8yre-politikken best. Bare i \u00e5r taper Oslo, etter sine egne opplysninger, n\u00e6rmere en halv milliard kr p\u00e5 grunn av skattelettepolitikken. Da ser vi at skattelettepolitikken sl\u00e5r rett inn i rusomsorgen og psykiatriomsorgen fordi man har prioritert slik. S\u00e5 det er jo ogs\u00e5 et valg man gj\u00f8r. Og da g\u00e5r det ut over akkurat det denne saken skulle handle om, nemlig at vi skulle ha penger nok til \u00e5 ta vare p\u00e5 dem som har rus- og psykiatriproblemer. Hvis vi skal f\u00e5 til det, kan vi ikke gj\u00f8re det bare ved \u00e5 ta fra andre kommuner, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 andre muligheter og sikre inntekter til dette. Da m\u00e5 vi selvf\u00f8lgelig se p\u00e5 fordelingspolitikken b\u00e5de mellom kommunene, internt i kommunene og mellom inntektsgrupper. Inntektsfordelingen i inntektssystemet f.eks., som vi i SV er opptatt av, er slik at skatteinntektene m\u00e5 v\u00e6re over 134 pst. av landsgjennomsnittet f\u00f8r man m\u00e5 bidra med 50 pst. av overskytende inntekt til kommuner med veldig lave skatteinntekter. Det sier litt om at man ikke bare kan fokusere p\u00e5 utgiftene, men man m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 inntektssiden. Hele inntektssystemet dreies n\u00e5 over mot kommuner med stor innflytting, og det er gode grunner til det. En av grunnene er at der hvor veldig mange er innflyttet, har tilbudet p\u00e5 de omr\u00e5dene vi snakker om i dag, lett for \u00e5 bli hengende etter, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder de vanlige velferdsoppgavene som skole og helse. Det blir veldig galt hvis det henger etter p\u00e5 en slik m\u00e5te at en stor og kj\u00f8pekraftig befolkning blir veldig misforn\u00f8yd med det offentlige tilbudet og s\u00f8ker etter private l\u00f8sninger. Da brytes fellesskapet opp, og derfor har SV sagt ja til mange av de endringene som har g\u00e5tt p\u00e5 at man \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke inntektene til innflyttingskommunene mer enn i dag. Forslaget til den delkostnadsn\u00f8kkelen som vi behandler i dag, og som har utgangspunkt i rus og psykiatri \u2013 som Stortinget har v\u00e6rt enig i \u2013 har etter SVs mening dessverre ikke blitt et kriterium som fanger opp det godt nok. Det har blitt et urbanitetskriterium. Det kan kanskje v\u00e6re det vi skal ha, men da m\u00e5 vi si det og ikke si at dette skal dekke opp utgiftene til rus og psykiatri, n\u00e5r det ikke stemmer. Det er jo veldig mange levek\u00e5rsparametre ellers ogs\u00e5, og den fordelingen som vi ser ut til de forskjellige kommunene, treffer ikke bare galt i forhold til rus og psykiatri. Den treffer ogs\u00e5 galt i forhold til h\u00f8yinntektskommuner som f.eks. Asker og B\u00e6rum. Til Kommunal Rapport har statsr\u00e5den uttalt at Stortinget ikke har bedt om en ny kostnadsn\u00f8kkel. Det forundrer meg litt. Statsr\u00e5den er vel Regjeringens skarpeste kort, og jeg er ganske overbevist om at hun skj\u00f8nte at Stortinget bad om en annen fordeling fordi man s\u00e5 disse feilene. Begrunnelsen ble ogs\u00e5 gitt. Men jeg skj\u00f8nner ogs\u00e5 at Regjeringen fint kan ignorere det Stortinget sier. Den lykkes med det fordi Fremskrittspartiet ikke er til \u00e5 stole p\u00e5 verken i denne saken eller i andre saker, og svinger hit og dit ikke bare fra sak til sak, men ogs\u00e5 i samme sak. Senest den 29. oktober uttalte Per Sandberg til Kommunal Rapport at denne kostnadsn\u00f8kkelen ikke var akseptabel og m\u00e5tte sendes tilbake. S\u00e5 det er litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Statsr\u00e5den har ogs\u00e5 v\u00e6rt \u00abprovosert av protestene mot hennes nye n\u00f8kkel\u00bb, og sier sj\u00f8l at \u00abde faglige vurderingene skal v\u00e6re faglige. Urbanitetskriteriet er det som samsvarer best med kommunenes faktiske utgifter til rus og psykiske problemer\u00bb. Det er et litt merkelig utsagn i betraktning av hva Hans Olav Melberg i SIRUS, som har utredet dette, ogs\u00e5 uttaler til Kommunal Rapport, hvor det heter: \u00abHan kan ikke svare p\u00e5 om kommunenes faktiske utgifter til rus og psykiatri fanges bedre opp med den nye sosialhjelpsn\u00f8kkelen. Departementet har brukt det kriteriet vi anbefalte, nemlig folketall, men har bestemt vekten av det selv. Det skulle vel veie opp for at hovedstads- og storbytillegg tas bort. Effekten av \u00e5 legge mindre vekt p\u00e5 arbeidsledige og skilte har vi ikke sett p\u00e5. Jeg ser at det blir en del rare utslag. Men det finnes ingen variabel som passer perfekt for alle kommuner.\u00bb Det siste kan nok SV v\u00e6re enig i. Han sier ogs\u00e5 at det er mange andre kommuner som har store utgifter til rus og psykiatri, og nevner at Drammen l\u00e5 p\u00e5 topp i 2001, og at utgiftsveksten har v\u00e6rt st\u00f8rst blant de nest st\u00f8rste kommunene og byene. Omfordeling av penger til kommunene er en stor sak. Det er en politisk sak. \u00c5 tro at s\u00e5kalt faglige kriterier som Regjeringen fikser litt p\u00e5, ikke er politikk, synes vi er litt naivt. Selvf\u00f8lgelig er dette politikk, og da kan man si det rett ut. SV mener at saken burde v\u00e6rt utredet bedre. Hvis det er rus og psykiatri man skal rette p\u00e5, f\u00e5r man rette p\u00e5 det. Men vi vil holde fast ved de forpliktelsene vi gav i en fellesmerknad fra SV og Arbeiderpartiet i behandlingen av kommuneproposisjonen for 2004, og s\u00f8rge for at Oslo og Bergen innenfor de pengene som n\u00e5 kan fordeles, sikres inntekter p\u00e5 linje med det de ville f\u00e5tt i den foresl\u00e5tte omleggingen fra Regjeringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Avsl\u00f8ringer av ulovligheter i fiskerin\u00e6ringen fikk betydelig oppmerksomhet h\u00f8sten 2000, bl.a. utl\u00f8ste uttalelsene til fiskekj\u00f8per Odd Lorentzen om storstilt fiskejuks i Dagbladet 27. november det \u00e5ret kraftige reaksjoner. Opplysningene om at betydelige tr\u00e5lfangster ble lastet rett om bord i trailere uten \u00e5 v\u00e6re registrert noen steder, toppet nyhetsbildet. Andre ulovligheter som var avdekket i ulike sammenhenger, dreide seg om overfiske og om ulovlig utkast av fisk, omskrivning p\u00e5 sluttseddelen av fiskeslag og st\u00f8rrelse samt rapportering av fangst fra andre omr\u00e5der enn der fisken var fanget. Dav\u00e6rende fiskeriminister Otto Gregussen hadde f\u00e5tt sannsynliggjort at det foregikk juks og ulovligheter av et omfang som var helt uakseptabelt. Departementet varslet \u00f8kt kontrollvirksomhet og strengere reaksjoner fra myndighetenes side. Det var ogs\u00e5 bred enighet om behovet for handling innenfor noen sentrale tiltaksomr\u00e5der. Som et ledd i dette arbeidet ble det etablert en gratis tipstelefon gjennom Fiskeridirektoratet 1. januar 2001 for henvendelser om ulovligheter i fiskerin\u00e6ringen. Senere p\u00e5 v\u00e5ren ble lovforslag om kontrolltiltak samt fiskeriministerens redegj\u00f8relse om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerin\u00e6ringen behandlet av Stortinget. Ingen politiske partier gikk imot etableringen eller hadde kritiske bemerkninger til denne tipstelefonen. Fremskrittspartiet ser det ikke som et angiveri, men som et uttrykk for samfunnsansvar n\u00e5r borgere melder fra om kriminelle handlinger som undergraver v\u00e5r ressursforvaltning. Regjeringen har n\u00e5 opprettet en generell tipstelefon for \u00f8konomisk kriminalitet og milj\u00f8kriminalitet som et reelt alternativ til andre ordninger. Mye kan tale for at en tipsordning lagt under \u00d8kokrim kan v\u00e6re et tjenlig redskap i kampen mot fiskefusk. Informasjonen blir oversendt til Fiskeridirektoratets folk for vurdering og behandling. Det er viktig \u00e5 understreke i denne sammenheng at all informasjon som mottas, blir kontrollert med hensyn til etterrettelighet f\u00f8r eventuelle tiltak iverksettes. Systemet skal v\u00e6re slik at fiskernes rettssikkerhet blir godt ivaretatt. Seri\u00f8s etterforskning kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 fjerne ubegrunnede mistanker og rykter. I kampen mot fiskefusk er dette et knippe av helt n\u00f8dvendige tiltak som er gjennomf\u00f8rt, og som er viktig, og som hele det politiske milj\u00f8et er opptatt av. Det er ogs\u00e5 slik at \u00d8kokrims tipstelefon vil bli evaluert med rapportering av erfaringer. S\u00e5 f\u00e5r vi f\u00f8lge med i hvordan det g\u00e5r framover, og det er jo mitt inntrykk at dette tas meget alvorlig i alle partier.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Fremskrittspartiets veier er ofte uransakelige. Standpunktene skifter fra dag til dag. Men i denne innstillingen er det enda mer ekstremt: Standpunktene skifter fra side til side. P\u00e5 side 62 skriver de om h\u00f8yskolene og deres ansvar \u2013 vi har et prinsipp om at h\u00f8yskolene har et regionalt politisk ansvar: \u00abDistrikts- og regionalpolitiske oppgaver b\u00f8r etter disse medlemmers mening ikke inng\u00e5 i h\u00f8yskolenes oppgave.\u00bb Det er et klart og prinsipielt standpunkt de der inntar. Men s\u00e5 g\u00e5r vi videre til side\u00a064, der vi omtaler H\u00f8gskolen i Troms\u00f8. Da endrer standpunktet deres seg. Da er de med p\u00e5 en flertallsmerknad som bl.a. SV st\u00e5r bak. Vi er glad for at de st\u00f8tter oss i noe som nettopp g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 ta et regionalpolitisk ansvar. G\u00e5r vi til side 65 og det som gjelder H\u00f8yskolen i \u00c5lesund, er de med p\u00e5 en annen flertallsmerknad, der de bl.a. skriver: \u00abDisse medlemmer mener derfor at CoE blir et viktig virkemiddel b\u00e5de i regionalpolitikken\u00bb osv. Det er klart dette kan v\u00e6re et uttrykk for politisk schizofreni. Men er det det, eller er det ren populisme vi her er utsatt for?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal v\u00e6re veldig rask og ikke forlenge debatten s\u00e5 mye. Men i mitt innlegg utfordret jeg statsr\u00e5den p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 muligheten for at man kan fordele egenandelsbiten over flere m\u00e5neder enn det som er tilfellet i dag, fordi enkelte ved \u00e5rets start har problemer med \u00e5 klare kostnadene. S\u00e6rlig hvis man har en kombinasjon av flere typer preparater knyttet til helsa, f\u00e5r man ofte denne regningen p\u00e5 toppen - alts\u00e5 full effekt. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er om statsr\u00e5den samtidig med at hun n\u00e5 vil vurdere kj\u00f8p av frikort ved starten av \u00e5ret, ogs\u00e5 vil vurdere den andre veien, slik at det ogs\u00e5 for dem som har d\u00e5rlig \u00f8konomi, kan finnes en l\u00f8sning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker nok en gang utenriksministeren for svaret. Men det gjenst\u00e5r etter min mening mange sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r det gjelder politikken overfor Irak, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder Norges og det internasjonale samfunnets tiln\u00e6rming, og ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder hvordan erstatningskrav p\u00e5 til sammen 320\u00a0milliarder dollar som er reist, skal h\u00e5ndteres. Gjennom lederskap for sanksjonskomiteen vil Norge kunne spille en sentral rolle i \u00e5 skape en ny strategi overfor Irak. Den vanskelige og fastl\u00e5ste situasjonen i Irak og forholdet mellom Irak og FN tilsier at det b\u00f8r skapes nye virkemidler og tenkes nytt. Har eller vil utenriksministeren f\u00e5 utarbeidet en helhetlig Irak-politikk, eller en Irak-strategi, og vil denne i s\u00e5 fall bli presentert for Stortinget?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-17"}
+{"label": "1", "text": "Denne semja som Kristeleg Folkeparti opererer med, g\u00e5r eg ut fr\u00e5 gjeld medlemmene i komiteen og ikkje medlemmene i Stortinget. Men det kan jo Rise f\u00e5 presisera. Fr\u00e5 SV si side vil eg seia at me kuttar ca. 3 milliardar kr i forsvarsbudsjettet, i hovudsak p\u00e5 investeringsfronten, nettopp for \u00e5 venta p\u00e5 langtidsmeldinga for \u00e5 diskutera kva slags konsept me skal ha, og s\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 kva investeringar som m\u00e5 til etter det konseptet. Ein annan ting som skil oss ut, g\u00e5r p\u00e5 milj\u00f8- og ressursforvaltning, alts\u00e5 Kystvakta. Der er SV det einaste partiet som ser det naudsynte i auka tilsyn m.a. med ressursane i nordomr\u00e5da. Og eg har lyst til \u00e5 utfordra Kristeleg Folkeparti nettopp p\u00e5 denne saka, for ofte \u2013 eller ikkje ofte, men i alle fall nokre gonger \u2013 s\u00e5 st\u00e5r sentrum saman med SV i milj\u00f8politikken. Er dette ei av dei sakene som Kristeleg Folkeparti kan seiast \u00e5 ha m\u00e5tta forhandla vekk i forhandlingane med Arbeidarpartiet, eller er det rett og slett berre ikkje prioritert fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti si side? Det siste sp\u00f8rsm\u00e5let er knytt til det eg har vore inne p\u00e5 fleire gonger, EU-h\u00e6ren. Arbeidarpartiet er veldig tydelege n\u00e5r dei uttalar seg om EU-h\u00e6ren, at det berre er ei vidaref\u00f8ring av sentrumsregjeringa sin politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det som forsvarsminister Godal og utanriksminister Jagland st\u00e5r for n\u00e5r det gjeld EU-h\u00e6ren, er alts\u00e5 ei vidaref\u00f8ring av det arbeidet Kristeleg Folkeparti og sentrumsregjeringa starta medan dei sat i posisjon. Eg \u00f8nskjer \u00e5 utfordra Lars Rise p\u00e5 om dette er realitetane, og p\u00e5 kva forhold Kristeleg Folkeparti har til EU-h\u00e6ren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg merket meg i statsr\u00e5dens innlegg at det er en naturlig ideologisk forskjell mellom Fremskrittspartiet og statsr\u00e5den \u2013 men jeg skal ikke bruke s\u00e5 mye tid p\u00e5 det. Jeg har bare lyst til \u00e5 h\u00f8re om statsr\u00e5den har hatt dialog med oppdrettsn\u00e6ringen i denne saken n\u00e5r det gjelder bindingstid. Statsr\u00e5den var opptatt av at kommunene m\u00e5 ha forutsigbare rammebetingelser n\u00e5r det gjelder bindingstiden. Det er ogs\u00e5 oppdrettsn\u00e6ringen, for det er jo faktisk den som investerer de st\u00f8rste bel\u00f8pene i s\u00e5 m\u00e5te. Et annet omr\u00e5de jeg vil utfordre statsr\u00e5den p\u00e5, er: Hvorfor kan man ikke dele ut disse konsesjonene vederlagsfritt? Det kunne faktisk sikre at ogs\u00e5 lokalt eierskap ville f\u00e5 en mye bedre anledning til \u00e5 komme inn. Og som jeg nevnte i mitt innlegg, har Finnmark mangel p\u00e5 kapital. I s\u00e5 m\u00e5te vil ogs\u00e5 lokale gr\u00fcndere ha lettere for \u00e5 slippe til i denne n\u00e6ringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Takk for et svar som var ganske som forventet. Det er under denne regjeringen at bruken av bompengefinansieringen har \u00f8kt kraftig, og det kommer nok til \u00e5 komme flere sp\u00f8rsm\u00e5l og flere forslag fra Fremskrittspartiet for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 stoppe denne utviklingen, som vi anser som b\u00e5de sv\u00e6rt uheldig og un\u00f8dvendig. \u00c5rlige innbetalinger fra bilistene er n\u00e5 langt st\u00f8rre enn det staten bruker p\u00e5 investeringer i veier. Det inneb\u00e6rer en omfattende ekstraskatt. I statsbudsjettet for 2012 stiller bomselskapene hele 9,2 mrd. kr til disposisjon, og av dette brukes hele 1,6 mrd. kr p\u00e5 kollektivtiltak, alts\u00e5 ikke til tiltak p\u00e5 vei. Vil regjeringen legge frem en \u00e5rlig oversikt over innbetalingen og bruk av bompengene, slik at bilister og offentlighet tydeligere kan se omfanget av bruken av bompenger og omfanget av den ekstraskatten som denne omfattende bruken resulterer i?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest b\u00e5de klima- og milj\u00f8vernministeren og andre har argumentert ganske godt for kvifor det er riktig med Kyoto 2-avtalen. Men det er eitt argument til som eg har lyst til \u00e5 leggje til. Det er at Kyoto 2 er ein del av den \u00abdealen\u00bb verda gjorde i Durban, om korleis vi skal klare \u00e5 bringe dette sp\u00f8rsm\u00e5let framover \u2013 der rike land tok p\u00e5 seg det som kan sj\u00e5 litt urimeleg ut, sett fr\u00e5 utsida, nemleg at ein skal lage ein avtale for ein s\u00e5pass liten, avgrensa del av verda der berre ein del rike land deltar, og der mange andre ikkje slepp til. Men d\u00e5 tok mange andre, som Kina, India, Brasil osv., p\u00e5 seg \u00e5 vere med i den prosessen mot 2015, som er den andre sida av den \u00abdealen\u00bb. No har vi oppfylt den eine delen av det. No er det l\u00f8pet mot 2015 som avgjer. Og la meg sj\u00f8lvsagt vere heilt krystallklar p\u00e5 at Kyoto 2 jo ikkje er i n\u00e6rleiken av det som trengst for \u00e5 l\u00f8yse klimaproblemet. Det er berre ei bitte lita brikke i eit st\u00f8rre bilde fram mot 2015. D\u00e5 er vi ved den prosessen som skal skje no. Det er veldig bra at det kjem ei sak her i salen om Noregs internasjonale forpliktingar no i v\u00e5r. Det vert ei kjempeviktig sak. Men Noreg og EU har eit sv\u00e6rt tett samarbeid, og EU er ei av dei store, tunge drivkreftene for \u00e5 f\u00e5 ein s\u00e5nn avtale. Dermed vert klima- og energipolitikken i EU og deira prosess no i v\u00e5r ein avgjerande del, som vil vere med p\u00e5 \u00e5 avgjere kva det er mogleg \u00e5 f\u00e5 til i ein ny avtale i 2015. Norske innspel dit er viktige. Regjeringa avgjer heilt sj\u00f8lv i kva grad ho vil involvere Stortinget. Men Stortinget kan \u00f2g be om \u00e5 verte involvert og f\u00e5 saker til behandling. P\u00e5 vegner av SV ber eg, som eg gjorde i Europautvalet f\u00f8r i dag, om at Stortinget faktisk f\u00e5r lov til \u00e5 behandle den sv\u00e6rt viktige saka om kva for klima- og energipolitikk vi skal anbefale EU \u00e5 ha. Eg gjer det fordi eg p\u00e5 fleire viktige punkt er kritisk til det som vart presentert, men eg gjer det \u00f2g fordi det er ein av dei tyngste politiske prosessane vi no er inne i, og ikkje minst fordi noko av det mest positive den nye regjeringa har kome med til no, er europaminister Helgesens klare initiativ om \u00e5 vere tidlegare inne, om \u00e5 bruke Stortinget som ein aktiv arena for debatt og innspel. Det som vart presentert for oss i dag, var alts\u00e5 at det skulle vere ein rein prosessrunde. Energi- og milj\u00f8komiteen var ikkje til stades. Vi fekk presentert det slik at ein snart ville sende innspel. S\u00e5 viser det seg at pressemeldinga er ute omtrent f\u00f8r vi er ferdige med m\u00f8tet. Eg ber klima- og milj\u00f8vernministeren om \u00e5 involvere Stortinget, og at det no vert teke som ei sak, at det vert ein runde i Stortinget som \u00f2g kan klare opp: Er det st\u00f8tte for det, og kva er Noregs innspel?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Dersom trafikkprognosene underestimeres, vil det f\u00f8re til at veistrekninger blir underdimensjonert. Dette er sl\u00f8sing med samfunnets ressurser. Det har v\u00e6rt en debatt i dag hvor man viser klare eksempler p\u00e5 hvilke konsekvenser det f\u00e5r n\u00e5r veiene er underdimensjonert. Du f\u00e5r store trafikkutfordringer og sikkerhetsutfordringer. N\u00e5r det gjelder hjemfylket mitt, Aust-Agder, er jeg veldig redd for at den nye traseen E39 fra Kristiansand vestover mot Stavanger vil bli bygd som en to- og trefeltsvei fordi man antar en urealistisk lav trafikkvekst. Er statsr\u00e5den enig i prinsippet om at all utbygging p\u00e5 rute 3 skal bygges som en firefelts vei?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til n\u00e6rings- og handelsministeren. Den st\u00f8rste n\u00e6ringspolitiske utfordringen landet st\u00e5r overfor, er at deler av norsk n\u00e6ringsliv forvitrer og ikke erstattes av ny verdiskapning og nye arbeidsplasser. Det kjente analysebyr\u00e5et Morgan Stanley Dean Witter har funnet ut at Oslo B\u00f8rs er Europas billigste b\u00f8rs. Det betyr at bl.a. norske bedrifter selges p\u00e5 billigsalg, dels fusjonerer eller legger ned sin virksomhet. I innev\u00e6rende \u00e5r har Stortinget behandlet b\u00e5de en n\u00e6ringsmelding og en eierskapsmelding som har kommet fra statsr\u00e5dens departement uten at det er fulgt opp med tilstrekkelige virkemidler som kan redusere eller stoppe denne negative utviklingen med utflytting og filialisering av deler av norsk n\u00e6ringsliv. Er det slik at Regjeringen administrerer en politikk for utflytting?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Dette er et sv\u00e6rt viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det rent klimamessige skal jeg la ligge n\u00e5, men det politiske, og spesielt n\u00e5r det gjelder faren for \u00f8kt arbeidsledighet, vil jeg komme inn p\u00e5, for p\u00e5 en energikonferanse som har v\u00e6rt holdt tidligere denne uken, kom det fram at 90\u00a0pst. av de investeringene som kommer til \u00e5 bli foretatt i prosessindustrien, vil bli gjort i land som ikke har ratifisert Kyoto-avtalen. Da st\u00e5r man overfor en voldsom utfordring. Vi statsr\u00e5den s\u00f8rge for at norske milj\u00f8krav overfor bedrifter \u2013 og klimatiltak \u2013 ikke blir strengere enn kravene i de landene vi konkurrerer med, slik at vi unng\u00e5r \u00e5 miste en del industriarbeidsplasser til land som ikke har ratifisert Kyoto-avtalen, og som har langt lavere milj\u00f8krav p\u00e5 andre omr\u00e5der?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-14"}
+{"label": "1", "text": "I 2012 stilte Erna Solberg seg i spissen for kritikken mot h\u00f8ye lederl\u00f8nninger og bonuser. If\u00f8lge Aftenposten 22. januar for to \u00e5r siden kunne vi lese at if\u00f8lge Erna Solberg er l\u00f8nnsmoderasjon blant ledere en kritisk ingrediens i H\u00f8yres medisin mot krisen i eurosonen. Det forbauser meg at ikke bare st\u00e5r statsministeren her uten tiltak, men ogs\u00e5 uten vilje til \u00e5 gi et signal til DNB om at bonuser av denne st\u00f8rrelsen i den situasjonen vi n\u00e5 har, er feil. Det overrasker meg. Jeg forst\u00e5r det s\u00e5nn at regjeringen med dette sier at de har skrinlagt forslaget om en finansskatt. Det er synd. Det ville betydd muligheten til \u00e5 bruke penger p\u00e5 bonusfest for andre i dette samfunnet enn banksjefer, og det ville f\u00f8rt til en bedre regulert n\u00e6ring. Da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre: Er det ett eneste annet tiltak Erna Solberg vil innf\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 lederbonusene ned og sette bremsene p\u00e5 i finansn\u00e6ringen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Som medlem av Stortingets justiskomit\u00e9 kan jeg ikke unng\u00e5 \u00e5 engasjere meg i denne viktige samferdselspolitiske debatten. Regjeringen har vedtatt at det skal legges et beredskapssenter p\u00e5 Alnabru. I Norge, hvor vi har s\u00e5 mye plass \u2013 og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 i Oslo-omr\u00e5det \u2013 skal man alts\u00e5 legge to sv\u00e6rt viktige samfunnsinstitusjoner p\u00e5 omtrent samme tomt. S\u00e5 kan man sp\u00f8rre seg hva som er klokskapen i det. Dette er ikke et innlegg mot beredskapssenter. \u00c5 f\u00e5 etablert et beredskapssenter i Oslo-omr\u00e5det er s\u00e6rdeles avgj\u00f8rende og noe opposisjonen har etterlyst lenge. Men det jeg ettersp\u00f8r, er tydelighet fra samferdselsministerens side om hva dette vil bety for Alnabruterminalen og eventuelt en utvidelse av den. Det vi kunne h\u00f8re i \u00d8stlandssendingen den 29. august 2012, var: \u00abResultatet av et beredskapssenter p\u00e5 Alnabru kan bli mer tungtrafikk p\u00e5 veiene. \u2013 Alnabru g\u00e5r en usikker framtid i m\u00f8te. Det mener Einar Spurkeland, informasjonssjefen hos godsgiganten Schenker.\u00bb Schenker er alts\u00e5 et av de st\u00f8rste godsselskapene i Europa. Noe av det samme har ogs\u00e5 lederen i LO i Oslo sagt, p\u00e5 vegne av de medlemmene de har i forbindelse med jernbane og logistikk. Derfor er det s\u00e6rdeles viktig at vi f\u00e5r etablert et beredskapssenter, men man m\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved klokskapen ved \u00e5 legge disse to viktige institusjonene omtrent p\u00e5 samme tomt. Kan samferdselsministeren i sitt innlegg si om hun er tilfreds med at regjeringen har gjort dette valget, eller om dette vil f\u00e5 konsekvenser for godsh\u00e5ndtering og jernbanedrift, som man m\u00e5 h\u00e5ndtere p\u00e5 et senere tidspunkt, og som man ikke tilstrekkelig vet konsekvensene av enn\u00e5? Jeg vil utfordre samferdselsministeren p\u00e5 dette punktet, slik at vi kan f\u00e5 klarhet i dette n\u00e5, for n\u00e5 er vi i en fase hvor det ikke er for sent \u00e5 snu. Det ligger alternativer i n\u00e6romr\u00e5det som man fort kan g\u00e5 over til, bl.a. en tomt ikke s\u00e5 langt unna og en som er noe lenger unna. Det handler om at man er tydelig p\u00e5 hvilke konsekvenser dette vil f\u00e5. Jeg mener at man ogs\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 konsekvensene for det samferdselsmessige, ikke minst n\u00e5r det n\u00e5 har kommet frem at det \u00e5 etablere et beredskapssenter p\u00e5 Alnabru kan ta s\u00e5 mye som \u00e5tte til ti \u00e5r. Det vil f\u00e5 betydelige konsekvenser ogs\u00e5 for eventuelle videre utvidelser av Alnabruterminalen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Verdens fattige er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 folk flest. Hvis man hadde sett Fremskrittspartiets forslag bl.a. i landbrukspolitikken de siste \u00e5rene, ville man sett at er det noe parti som er opptatt av frihandel og \u00e5 slippe verdens fattige b\u00f8nder til p\u00e5 det norske markedet, er det nettopp Fremskrittspartiet. Det er en politikk vi kommer til \u00e5 videref\u00f8re, og vi ser fram til Kristelig Folkepartis st\u00f8tte p\u00e5 store, viktige endringer i norsk landbrukspolitikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille barne- og familieministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abEtter dagens regelverk for permisjon for far i forbindelse med barnef\u00f8dsel f\u00e5r far ikke de fire ukene som er forbeholdt ham, hvis ikke mor har hatt over 50 pst. stilling. Dette gjelder selv om far har hatt full stilling i mange \u00e5r og fors\u00f8rget familien. Mener statsr\u00e5den det er rettferdig at fedre blir avsk\u00e5ret fra full pappapermisjon fordi mor ikke har v\u00e6rt i full stilling?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil begynne med \u00e5 takke saksordf\u00f8reren for \u00e5 ha dratt saken igjennom komiteen og ogs\u00e5 for et godt og informativt innlegg her i dag. Jeg er ogs\u00e5 glad for at Sosialistisk Venstreparti l\u00f8fter denne saken, for dette er en viktig sak som ber\u00f8rer mange. S\u00e5 kan man selvf\u00f8lgelig si at det at man l\u00f8fter saken n\u00e5, er noe un\u00f8dvendig all den tid regjeringen allerede har tatt grep i mange av de problemstillingene Sosialistisk Venstreparti tar opp, og vi tar ytterligere grep i revidert n\u00e5 p\u00e5 fredag. Jeg tror at de fleste som har fulgt og f\u00f8lger denne debatten, ser at det er en tverrpolitisk enighet om at alle \u00f8nsker de uf\u00f8re vel, man \u00f8nsker gode og forutsigbare ordninger, men noe av utfordringen med hele Stoltenberg-reformen er: Hva er i utgangspunktet historien \u2013 hva l\u00e5 bak da reformen kom? For m\u00e5let tror jeg alle deler, det at vi skal ha en uf\u00f8retrygd som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 kombinere arbeid og trygd, at de som ikke har noe restarbeidsevne i det hele tatt, skal ha en inntektssikring som er verdig og god. Men samtidig m\u00e5 vi ha et system som gj\u00f8r at det alltid skal l\u00f8nne seg \u00e5 jobbe. Den som er uf\u00f8r, men kanskje har noe restarbeidsevne, skal fritt kunne benytte den uten \u00e5 v\u00e6re redd for at det skal g\u00e5 ut over uf\u00f8regraden. Det er et viktig premiss. Men det som er noe av utfordringen videre med uf\u00f8rereformen, eller Stoltenberg-reformen, er at det opprinnelig ble fremstilt som at dette var en reform som ingen skulle tape noe p\u00e5. Det har blitt sagt b\u00e5de fra denne talerstolen og i media, og derfor er jeg veldig glad for at arkitekten bak Stoltenberg-reformen, Arbeiderpartiet, i dag for f\u00f8rste gang i merknadene innr\u00f8mmer at reformen la opp til at noen kom til \u00e5 tape. Det er slik med mange justeringer. Men det som er det viktige, og som jeg er glad for, er at statsr\u00e5den har tatt de grepene han kjempet for i opposisjon: det \u00e5 legge inn en overgangsordning. Det er allerede p\u00e5 plass. Den styrker regjeringen og stortingsflertallet n\u00e5, og det er bra. Men s\u00e5 er det ogs\u00e5 flere andre viktige momenter som Sosialistisk Venstreparti tar opp i forslaget. Det ene g\u00e5r p\u00e5 bruttogrensene for andre ytelser. Det er viktig, for det har aldri v\u00e6rt intensjonen at andre ytelser skal ber\u00f8res som f\u00f8lge av Stoltenberg-reformen, og der er jeg ogs\u00e5 glad for at regjeringen har tatt grep \u2013 som representanten Lise Christoffersen ogs\u00e5 var inne p\u00e5 \u2013 opp mot bl.a. Husbanken. Men jeg tror vi ogs\u00e5 m\u00e5 se dette i et litt st\u00f8rre perspektiv, for hvordan levevilk\u00e5rene er for de uf\u00f8re, handler om mer enn kun hvor mye de f\u00e5r utbetalt i uf\u00f8retrygd. Det handler om hvilke utgifter man har. Da kan man ikke se isolert p\u00e5 det og se bort fra de andre grepene som regjeringen og stortingsflertallet har gjort, med \u00e5 redusere avgifter, som gj\u00f8r at de pengene man har, faktisk strekker til lenger. Det jeg da h\u00e5per, er at Sosialistisk Venstreparti, som n\u00e5 viser en god omtanke for de uf\u00f8re, ogs\u00e5 kan v\u00e6re med og se p\u00e5 utgiftssiden \u2013 mange uf\u00f8re sliter med \u00e5 f\u00e5 kronene til \u00e5 strekke til \u2013 og at en kanskje heller kan v\u00e6re noe mer positiv til regjeringen og stortingsflertallets \u00f8nske om \u00e5 redusere avgiftene og dermed bedre vilk\u00e5rene for de uf\u00f8re. Som sagt er dette en stor reform. Fremskrittspartiet deler intensjonene bak reformen, men reformen hadde muligens noe preg av hastverk, og det har vi sett flere uheldige utslag av etter at reformen ble implementert n\u00e5 1. januar. Da er jeg glad for at regjeringen har tatt grep, og ogs\u00e5 f\u00f8lger situasjonen n\u00f8ye og er parat til \u00e5 ta eventuelt ytterligere grep hvis det er behov for det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke for svaret, og jeg forst\u00e5r av det at statsr\u00e5den ikke vil g\u00e5 inn for at kvinner skal straffes. Men norsk rett gir d\u00e5rlig vern for de feild\u00f8mte fedrene \u2013 de f\u00e5r en d\u00e5rlig erstatning. Statsr\u00e5den var selv inne p\u00e5 at de f\u00e5r tilbakebetalt det de har betalt feil i barnebidrag, men i tillegg sliter disse fedrene psykisk ogs\u00e5. Man har ogs\u00e5 v\u00e6rt inne p\u00e5 at norsk rett kan bryte med Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK. Det er flere saker som etter EMK faktisk gir menn rett til ikke bare reell erstatning, men ogs\u00e5 erstatning for tort og svie. Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir da: Ser statsr\u00e5den at norsk rett kan stride mot Den europeiske menneskerettskonvensjon?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig. Dette er ikke mitt konstitusjonelle ansvar overfor Stortinget. La meg bare si hva som st\u00e5r i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Der st\u00e5r det \u00abat det i Nordland VI ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet i perioden. N\u00e5r den helhetlige forvaltningsplanen foreligger skal det for de \u00f8vrige havomr\u00e5dene utenfor Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet avgj\u00f8res hvilke omr\u00e5der som skal \u00e5pnes, og hvilke omr\u00e5der det ikke skal foreg\u00e5 petroleumsaktivitet i\u00bb. Dette skal bestemmes av Stortinget. Det er det som dekker Regjeringens syn, s\u00e5 langt som vi er kommet n\u00e5. Men vi vet at vi st\u00e5r overfor en situasjon der Regjeringens behandling av den forvaltningsplanen som skal legges fram, skal avgj\u00f8re hvilke omr\u00e5der som skal \u00e5pnes, og hvilke omr\u00e5der som skal lukkes. De omr\u00e5dene som skal lukkes, kan bare gjen\u00e5pnes ved et stortingsvedtak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-11-16"}
+{"label": "0", "text": "Stortingsvalget gav en sammensetning av Stortinget som nesten er historisk \u2013 i hvert fall etter den annen verdenskrig \u2013 i den forstand at det for f\u00f8rste gang er etablert et flertall p\u00e5 ikke-sosialistisk side uten at man regner med Senterpartiet. Senterpartiets mange\u00e5rige vippeposisjon er omsider avsluttet, og mange av oss er b\u00f8nnh\u00f8rt n\u00e5r det gjelder hovedm\u00e5lsettingen for stortingsvalget. Etter valget har det ogs\u00e5 skjedd en dramatisk utvikling i norsk politikk, idet den \u00e5relange diskusjonen om toblokksystemet og en sentrumsregjering som s\u00e5kalt blokkuavhengig er avsluttet, og det mer normale \u2013 for de fleste land \u2013 igjen har blitt situasjonen: Det er i realiteten en vanlig toblokkdeling. S\u00e6rlig de siste dagers begivenheter har vist dette \u2013 i g\u00e5r ved at leder i Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, erkl\u00e6rte at Arbeiderpartiet og SV var potensielle regjeringssamarbeidspartnere, og dagens oppslag i Dagsavisen om at tidligere statsminister Jens Stoltenberg, n\u00e5v\u00e6rende parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, ogs\u00e5 ser fremtidsmuligheter i en samarbeidsregjering, et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Dermed er toblokkdelingen stadfestet igjen. Jeg tror det er fornuftig. Det gir klarere alternativer. Det gir en klarere politisk kamp, og det gir velgerne langt bedre informasjon og valgalternativer. Det tror jeg er et sunnhetstegn for demokratiet. Det kan ogs\u00e5 medf\u00f8re at det blir \u00f8kt oppslutning ved senere valg n\u00e5r det blir en klarere situasjon for velgerne. Etter valget har det v\u00e6rt diskusjoner om dannelse av ny regjering \u2013 det \u00e5 gjennomf\u00f8re noe jeg sa mange ganger i valgkampen, nemlig \u00abmorn\"a Jens\u00bb. Det har selvsagt v\u00e6rt det som har tatt tid, og det har foreg\u00e5tt i ryddige og ordentlige parlamentariske former som jeg syns alle kan v\u00e6re forn\u00f8yd med. Venstre, Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre har forhandlet p\u00e5 Sem. De har laget et dokument, Sem-erkl\u00e6ringen, som grunnlag for en ny regjering. Vi syntes det var trist. Vi syntes det var uklokt at man ikke i begynnelsen i alle tilfelle inkluderte Fremskrittspartiet, som landets tredje st\u00f8rste parti. Vi syns det hadde v\u00e6rt mer naturlig, det hadde v\u00e6rt et bedre grunnlag for den videre prosess om vi i hvert fall hadde v\u00e6rt brakt noe mer inn i bildet, i og med at basisen for at de snakket om \u00e5 danne regjering, var at de innregnet Fremskrittspartiets st\u00f8tte i Stortinget. Det hadde v\u00e6rt noe mindre kluss og oppstandelse hvis man hadde forholdt seg mer til det politiske terrenget enn til det politiske kartet som man selv hadde tegnet f\u00f8r valget. Da hadde det v\u00e6rt noe ryddigere forhold. Sem-erkl\u00e6ringen ble avgitt, og vi er p\u00e5 mange omr\u00e5der glad for den politiske kursendring som der er varslet. En kursendring som ogs\u00e5 er gjentatt i Regjeringens erkl\u00e6ring, m\u00e5 jo bety en endring fra det som har v\u00e6rt arbeiderpartiregjeringens politikk. P\u00e5 flere omr\u00e5der g\u00e5r det bra: Det varsles betydelige skatte- og avgiftslettelser \u2013 vi vil gjerne ha mer \u2013 det varsles konkurranseutsetting, og vi f\u00e5r n\u00e5 vedtatt det jeg fremmet som forslag f\u00f8rste gang i 1983, nemlig om forskjellsbehandlingen mellom bruk av private bedrifter kontra egne ansatte i det offentlige \u2013 det skulle ikke merverdiavgiftslovgivningen v\u00e6re noe hinder for. Det vil n\u00e5 omsider bli gjennomf\u00f8rt, g\u00e5r jeg ut fra, fra 1. januar, og det vil bli en revolusjon n\u00e5r det gjelder konkurranseutsetting av offentlig betalte oppgaver og tjenester over det ganske land. Det h\u00e5per vi vil gi et kvalitetsmessig dramatisk bedre tilbud og redusere kostnadene, fordi vi i alle offentlig betalte tjenester vil nyte godt av konkurransen. Vi ser s\u00e6rlig frem til at dette ogs\u00e5 skal gjennomf\u00f8res n\u00e5r det gjelder helsetjenester og eldreomsorgstjenester \u2013 hvor man roper p\u00e5 st\u00f8rre valgfrihet, st\u00f8rre valgmulighet for brukerne \u2013 og vi ser frem til st\u00f8rre grad av oppfinnsomhet og bedre organiserte arbeidsplasser i den offentlige serviceindustrien n\u00e5 n\u00e5r den blir konkurranseutsatt. Det gleder vi oss til. Vi er skuffet over at det verken i Sem-erkl\u00e6ringen eller i regjeringserkl\u00e6ringen er \u00e5pnet for \u00e5 gj\u00f8re noe for norske pensjonister. Det har v\u00e6rt slik at de har ligget etter. Grunnbel\u00f8pet har i mange \u00e5r v\u00e6rt underregulert. Vi kommer fortsatt til \u00e5 arbeide intensivt for at grunnbel\u00f8pet skal reguleres minst i takt med pris- og l\u00f8nnsstigningen, og ikke bare \u00abom lag\u00bb, som n\u00e5. Det har faktisk landet r\u00e5d til. Jeg la merke til at Oddvard Nilsen i replikkordskiftet snakket sterkt om behovet for at det skulle v\u00e6re overskudd. Det er jeg enig i. Det han glemte \u00e5 si, var at statsbudsjettet ogs\u00e5 neste \u00e5r er gjort opp med et overskudd \u2013 p\u00e5 over 150\u00a0milliarder\u00a0kr. Det er greit at man alltid skal tenke litt langsiktig og fornuftig, men det betyr i hvert fall at landet har r\u00e5d til ogs\u00e5 \u00e5 tenke litt p\u00e5 dem som ikke kommer til \u00e5 leve s\u00e5 veldig lenge, nemlig de som i dag er pensjonister. Man burde i hvert fall ha varslet at man vil gj\u00f8re noe med det tyveriet som skjer fra gifte pensjonister. Vi kommer til \u00e5 gjenta under budsjettbehandlingen at vi vil ha langt mindre avkortning enn 25\u00a0pst. n\u00e5r det gjelder gifte pensjonister. Den vil vi gradvis ha fjernet helt, slik at vi ser p\u00e5 pensjoner som noe som vi har betalt inn premie for \u00e5 f\u00e5, og ikke som en sosial ytelse s\u00e5nn som den nye regjeringen tydeligvis varsler. Her vil vi ha gjort noe, det har faktisk staten r\u00e5d til. Det er ogs\u00e5 med glede vi konstaterer at den nye regjeringen aksepterer at man skal finansiere den forsvarsstruktur som ble vedtatt p\u00e5 v\u00e5rparten. Jeg hadde faktisk etter den debatten trodd at Arbeiderpartiet \u2013 det heter det i trontalen \u2013 ogs\u00e5 ville finansiere den struktur i Forsvaret som ble vedtatt. Det har da ikke den avg\u00e5tte regjering gjort, og jeg skj\u00f8nner at Stoltenberg selv i debatten her har innr\u00f8mmet at det mangler ca. 3 milliarder kr for \u00e5 finansiere den forsvarsstrukturen som ble vedtatt. Det regner jeg da med at den nye regjeringen i sitt tilleggsbudsjett vil endre. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si at det har v\u00e6rt en del diskusjoner om former for regjeringsdannelser, grunnlaget for regjeringsdannelser. Tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Gr\u00f8ndahl organiserte et seminar for Stortinget hvor vi dr\u00f8ftet en del av v\u00e5re parlamentariske styringsformer, bl.a. det \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sikre et st\u00f8rre grunnlag av stabilitet for regjeringsdannelser, fordi mindretallsregjeringer har v\u00e6rt ustabile. I den debatten har det v\u00e6rt tatt til orde for \u00e5 innf\u00f8re igjen i Norge noe som heter \u00abinvestitur\u00bb \u2013 oversatt til norsk betyr det vel et \u00abinnstemmingsvedtak\u00bb, alts\u00e5 at det skal v\u00e6re et flertall som stiller seg bak en ny regjering f\u00f8r den gamle g\u00e5r av og det dannes en ny. Det er det som de facto denne gangen ogs\u00e5 har skjedd. Det var f\u00f8rst etter at Sem-erkl\u00e6ringen forel\u00e5 og Fremskrittspartiet fikk svar p\u00e5 sine 54 sp\u00f8rsm\u00e5l til de planlagte tre regjeringspartier \u2013 etter en grundig behandling i Fremskrittspartiets organisasjon, hvor v\u00e5re medlemmer skal ha sin innflytelse gjennom representative organer i partiet \u2013 at vi til slutt offentlig gav til kjenne at vi ville st\u00f8tte dannelsen av en ny trepartiregjering. Derved gikk ogs\u00e5 den forrige regjering av. Dette har jo utelukkende skjedd utenfor stortingssalen og utenfor Stortinget \u2013 mer i det offentlige rom. Det er Fremskrittspartiets syn at vi kanskje burde vurdere ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 forankret denne type dramatiske og viktige hendelser innad i Stortinget ved \u00e5 begynne \u00e5 praktisere noe som kalles et \u00abinnstemmingsvedtak\u00bb, eller et godkjennelsesvedtak, i forhold til en ny regjering. For dem som vil vite mer om dette, vil professor Trond Nordby helt sikkert ha mange utlegninger om det og n\u00e5r det gjelder investituret, som ble borte i 1908, men som ogs\u00e5 har v\u00e6rt del av v\u00e5rt styringssystem tidligere. P\u00e5 basis av det jeg n\u00e5 har sagt, vil jeg fremme f\u00f8lgende forslag: \u00abErkl\u00e6ringen fra Regjeringen Bondevik, basert p\u00e5 Sem-erkl\u00e6ringen og svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, godkjennes, idet Regjeringen har Stortingets tillit.\u00bb Det vil v\u00e6re et vedtak i Stortinget som ogs\u00e5 klargj\u00f8r hvorfor vi har f\u00e5tt den nye regjering, hva som er grunnlaget. Dette ordet parlamentarisk \u00abgrunnlag\u00bb er det ikke noen ensidig definisjon p\u00e5, s\u00e5 la meg heller bruke ordet \u00abbasis\u00bb. Det b\u00f8r ogs\u00e5 i Stortingets forhandlinger v\u00e6re klart hvorfor det har v\u00e6rt regjeringsskifte, og hvilket flertall som i realiteten er \u00e5rsaken til at det blir et regjeringsskifte. Jeg syns noe av det som har v\u00e6rt litt ugreit, er at man fra Regjeringens side liksom har latt som om alle opposisjonspartier er helt like. Det er en markant forskjell mellom Fremskrittspartiet som opposisjonsparti og Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet, idet de andre tre ikke har \u00f8nsket et regjeringsskifte. Vi har gjort det, og derfor syns vi det ogs\u00e5 b\u00f8r manifesteres gjennom et vedtak i Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-10-25"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 i debatten tror jeg det er fornuftig \u00e5 minne om at hensikten med restaurantdrift er \u00e5 servere oss god mat og god drikke, for n\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 beskrivelsen av restaurantbransjen, spesielt i interpellasjonen, f\u00e5r man vel et inntrykk av at restaurantbransjen har helt andre form\u00e5l. Jeg tror beskrivelsen bare delvis er riktig og absolutt ikke representativ, og vi m\u00e5 tross alt huske p\u00e5 at det bare er en liten del av restaurantbransjen som er snusket. Det er faktisk f\u00e5 bransjer som er underlagt flere kontrollorganer som kan avdekke uregelmessigheter. Restaurantbransjen har skattemyndighetenes vaktsomme \u00f8yne rettet mot seg, Arbeidstilsynet kommer hyppig p\u00e5 kontroll, og kommunale skjenkekontroll\u00f8rer kommer ogs\u00e5 hyppig p\u00e5 kontroll. Jeg tror at hvis man skal bekjempe organisert kriminalitet, m\u00e5 man rette oppmerksomheten mer mot helt andre omr\u00e5der, eksempelvis v\u00e5r flyktning-, asyl- og innvandringspolitikk, enn mot restaurantbransjen. Men jeg innser jo at det er problemer i deler av bransjen, og jeg er enig i de forslagene som Arbeiderpartiet fremmer, og vil stemme for dem. Jeg kan ikke v\u00e6re enig i at det er riktig \u00e5 gj\u00f8re restaurantbransjen ansvarlig for gatevolden i Oslo. Det er jo slik at vold ofte skjer n\u00e5r veldig mange mennesker er samlet p\u00e5 ett sted, og selvsagt n\u00e5r man er p\u00e5virket av alkohol. Det er bare en mindre del av alkoholkonsumeringen i Oslo som skjer ved restaurantene. Jeg har registrert at statsministeren og Kristelig Folkeparti har som omtrent det eneste svar n\u00e5r man skal diskutere voldsbruken i Oslo, at restauranter og nattklubber b\u00f8r stenges en time eller to tidligere p\u00e5 kvelden, slik at enda flere mennesker kan samles i Oslo sentrum n\u00e5r de p\u00e5 samme tid kommer ravende ut av restaurantene og krangler om de samme drosjene. At det skulle f\u00f8re til mindre vold, f\u00f8ler jeg sv\u00e6rt ulogisk. Faktisk er det slik at lange \u00e5pningstider p\u00e5 nattklubber f\u00f8rer til at folk g\u00e5r hjem p\u00e5 forskjellig tid, og det blir mindre ansamling av fulle mennesker i sentrum p\u00e5 de samme tidspunktene. En annen l\u00f8sning for Kristelig Folkeparti er selvf\u00f8lgelig \u00e5 ha f\u00e6rre skjenkel\u00f8yver, slik at k\u00f8ene blir enda lengre ved de nattklubbene som er \u00e5pne, og folk kan st\u00e5 der og krangle og knuffe for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 komme inn i nattklubbene, med den risikoen det medf\u00f8rer for at noen sl\u00e5r. At det skulle f\u00f8re til mindre vold, er ogs\u00e5 h\u00f8yst ulogisk. Jeg har registrert at statsr\u00e5den, positivt nok, \u00f8nsker \u00e5 heve kompetansen og styrke politiet n\u00e5r det gjelder \u00e5 bekjempe svart \u00f8konomi. Han sa det samme i den forrige debatten, positivt nok: Han ville heve kompetansen i politiet og styrke politi og p\u00e5talemyndighet for \u00e5 bekjempe seksuelle overgrep mot barn og kvinner. Og s\u00e5 vil statsr\u00e5den ha mer politi i Oslos gater og gater i andre byer p\u00e5 kveldstid. Veldig bra! Til alt dette trengs det penger, til alt dette trengs det et skikkelig politibudsjett. N\u00e5 har man alts\u00e5 f\u00e5tt et budsjett der det viser seg at overtidsbudsjettet er kraftig redusert, bl.a. i Bergen, og det vil selvf\u00f8lgelig ikke f\u00f8re til det \u00f8nskede resultat.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 ta ordet for \u00e5 presisere at verden ikke er s\u00e5 svart-hvit som representanten Thomsen pr\u00f8ver \u00e5 framstille den. Jeg lurer p\u00e5 om Fremskrittspartiet har tatt inn over seg at det finnes en del m\u00f8dre i dette landet som ikke oppgir korrekt barnefar for \u00e5 beskytte sine barn. S\u00e5 kan man vurdere om det er riktig eller ikke, men det finnes situasjoner i Norge der barnefar ogs\u00e5 er bestefar. Det ville v\u00e6re \u00f8deleggende og ikke n\u00f8dvendigvis til barnets beste \u00e5 bli konfrontert med dette fra tidlig alder. Disse ekstreme, groteske og brutale eksemplene blir ogs\u00e5 omfattet av Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den sa at denne regjeringen overoppfyller Nasjonal transportplan n\u00e5r det gjelder jernbane. Det er det interessant \u00e5 f\u00e5 vite fire m\u00e5neder ut i f\u00f8rste del av denne planperioden, der det mangler ca. 850 mill. kr. S\u00e5 sa ogs\u00e5 statsr\u00e5den n\u00e5 p\u00e5 slutten at hun vurderer \u00e5 flytte midler fra investering til drift og vedlikehold. Det kan i utgangspunktet h\u00f8res fornuftig ut. Utfordringen v\u00e5r er at mange av investeringsprosjektene nesten er museumsgjenstander. De burde v\u00e6rt plassert p\u00e5 museum og skulle ikke v\u00e6rt en del av infrastrukturen v\u00e5r. N\u00e5r det gjelder f.eks. Eidangerparsellen, som jeg kjenner veldig godt, er det s\u00e5nn at farten n\u00e5 er nede i 20 km/t, og det kan vel snart hende at Jernbanetilsynet sier at man ikke lenger f\u00e5r lov til \u00e5 kj\u00f8re der. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hvilke strekninger vil statsr\u00e5den skyve ut i tid? Er det Mossetunnelen, er det Ulrikken, er det Eidangerparsellen, er det Oslo\u2013Ski? Eller hvilke investeringsprosjekter vil statsr\u00e5den n\u00e5 skyve ut i tid? Det er ogs\u00e5 en kjempeviktig del av drifts- og vedlikeholdsutfordringene p\u00e5 jernbanenettet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har systematisk svart p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5l som er blitt stilt fra opposisjonen, men det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re anledning til \u00e5 avkreve opposisjonen svar p\u00e5 de mest sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene i denne debatten. Det mest sentrale sp\u00f8rsm\u00e5let i denne debatten er om man \u00f8nsker sammenhengende nett for rekreasjonskj\u00f8ring. Jeg ser veldig positivt p\u00e5 det fors\u00f8ksprosjektet som er gjort i Vinje og andre kommuner. Kan vi finne m\u00e5ter \u00e5 avgrense dette p\u00e5, slik at vi f\u00e5r den samme effekten som i Vinje, vil jeg se veldig positivt p\u00e5 det. Min oppfatning er at det store flertallet av befolkningen \u2013 og jeg vil utfordre Stortinget til \u00e5 v\u00e6re med i den tenkningen \u2013 er skeptisk til \u00e5 f\u00e5 et Finnmark-system. I Finnmark er det kommunene som selv har tatt beslutningene, men det har alts\u00e5 medf\u00f8rt et sammenhengende l\u00f8ypesystem \u2013 det samme har man i Sverige \u2013 som jeg tror veldig f\u00e5 \u00f8nsker i fjellomr\u00e5dene i S\u00f8r-Norge f.eks.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-20"}
+{"label": "0", "text": "Igjen: lyse utsikter, ja, for justisministeren, men dog med et par sm\u00e5 betenkeligheter. Det ene som han var inne p\u00e5 selv, var forholdene rundt kostnadene. En ting som bekymrer politidistriktene ute, er at de tidvis har store kostnader ved \u00e5 transportere fanger \u2013 jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si land og strand rundt. Og det betyr at store deler av driftsbudsjettene deres g\u00e5r med til \u00e5 dekke reisekostnader og transportkostnader i denne sammenhengen. Det er slik at ogs\u00e5 justissektoren har sin budsjettregulering hver h\u00f8st, hvor det viser seg at det har v\u00e6rt store summer som har g\u00e5tt gjennom systemet. Og min utfordring, som mitt siste sp\u00f8rsm\u00e5l her, blir: Kan justisministeren tenke seg \u00e5 vurdere endringer i forhold til dagens ordning, hvor man f.eks. f\u00e5r en sentral budsjettpost som dekker all fangetransport i landet? Og kunne justisministeren tenke seg en ordning hvor det ble gjort til en overslagsbevilgning, s\u00e5 man slapp disse store avvikene i forhold til det som var budsjettert? Jeg forutsetter at det er behovet som ligger til grunn for fangetransporten, som b\u00f8r v\u00e6re avgj\u00f8rende her, ikke budsjettposten \u2013 for den sprekker etterp\u00e5 uansett.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-19"}
+{"label": "1", "text": "Eg sit p\u00e5 eit sp\u00f8rsm\u00e5l som eg har stilt f\u00f8r til kunnskapsministeren. Det handlar om studiest\u00f8tte. Eg fekk ikkje eit skikkeleg svar p\u00e5 det. Regjeringa og sentrumspartia har valt \u00e5 dytte p\u00e5 avgjerda \u2013 eventuelt ikkje avgjerd \u2013 om \u00e5 auke til elleve m\u00e5naders studiest\u00f8tte fordi ein treng \u00e5 vite meir, ein treng \u00e5 greie ut meir. Eg skal pr\u00f8ve \u00e5 vere s\u00e5 konkret som mogleg i sp\u00f8rsm\u00e5let mitt, slik at eg er sikra eit svar: Heilt konkret: Kva er det ministeren har tenkt \u00e5 finne ut om studentanes levek\u00e5r som vi ikkje allereie veit i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den. Det f\u00f8rste: Da man bygget firefelts motorvei i nordfylket i Vestfold, ble den faktiske trafikk\u00f8kningen 7 pst. det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5ret. Det var langt mer enn man hadde trodd. Hva tror statsr\u00e5den at trafikk\u00f8kningen vil bli som f\u00f8lge av denne parsellen? Det var det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er i forhold til de vurderingene som partiet Venstre gjorde i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan for innev\u00e6rende periode, som gikk p\u00e5 at rekkef\u00f8lgen p\u00e5 jernbaneinvesteringer og veiinvesteringer i dette omr\u00e5det burde gj\u00f8res p\u00e5 en slik m\u00e5te at man \u00f8kte jernbanens konkurransefortrinn. Hvilke tiltak ser n\u00e5 samferdselsministeren for seg m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 opp konkurransekraften p\u00e5 Vestfoldbanen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-04"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst har jeg lyst til \u00e5 komme med en liten kommentar til replikkordskiftet mellom statsministeren og representanten H\u00f8ybr\u00e5ten p\u00e5 formiddagsm\u00f8tet, for representanten H\u00f8ybr\u00e5ten svingte seg til de store h\u00f8yder og viste til proposisjonen som hadde g\u00e5tt til Stortinget. Men han m\u00e5 ha oversett et rettebrev som gikk fra Finansdepartementet og finansministeren den 2. november, som omtaler akkurat dette punktet, og som gj\u00f8r at formuleringene er akkurat i tr\u00e5d med det representanter for de r\u00f8d-gr\u00f8nne har sagt i debatten i hele dag. Det er nesten litt uvirkelig \u00e5 st\u00e5 her n\u00e5 i \u00e5r og tenke ett \u00e5r tilbake. For ett \u00e5r siden var vi i en situasjon der vi skulle h\u00e5ndtere den mest krevende \u00f8konomiske krisen siden annen verdenskrig, preget av meget stor usikkerhet, og med utfordringer som vi ikke hadde v\u00e6rt borti tidligere, f.eks. n\u00e5r det gjelder bank- og kredittvesenet. N\u00e5r vi n\u00e5 ser oss tilbake, kan vi konstatere at vi satte inn de rette tiltak til riktig tidspunkt, i riktige dimensjoner, at Norge heldigvis har klart seg bedre gjennom denne finanskrisen enn de fleste andre land, at vi har den laveste arbeidsl\u00f8sheten i Europa, og at vi kommer til \u00e5 ha det neste \u00e5r. Det betyr at vi kan konstatere at den medisinen som de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene og Regjeringen hadde for \u00e5 bekjempe finanskrisen, har virket. Det er en del n\u00e5 som i denne diskusjonen fortrenger hva som var opposisjonens utfordringer hele veien i l\u00f8pet av disse m\u00e5nedene. Det var \u00abfor lite, for seint\u00bb opp igjen og opp igjen. Det stemmer ikke \u2013 det har ettertiden vist. Heldigvis traff vi med tiltakene v\u00e5re. Dermed har vi reddet mange fra en situasjon med arbeidsl\u00f8shet, tap av inntekter osv., som folk i andre land opplever. Jeg er ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd med de store grepene vi har tatt i den \u00f8konomiske politikken gjennom fire \u00e5r, og som har realisert mange store, viktige velferdsreformer og fordelingspolitiske og milj\u00f8politiske m\u00e5l som vi har satt oss. Jeg er stolt over det skippertaket vi har tatt n\u00e5r det gjelder barnehagedekning \u2013 jeg skal komme litt tilbake til det. Jeg er meget godt forn\u00f8yd med summen av de endringene vi har gjort i fordelingspolitikken n\u00e5r det gjelder formuesskatten. Og med den verdsettelse av boliger i formuesskatten som innf\u00f8res i forbindelse med behandlingen av dette budsjettet, har vi gjort formuesskatten til et fordelingspolitisk virkemiddel som den ikke var for fire og fem \u00e5r siden. Da var det veldig mange vanlige pensjonister med et nedbetalt hus og noen kroner i banken som betalte betydelig formuesskatt. Jeg er forn\u00f8yd med den rollen som Norge n\u00e5 har tatt i internasjonale milj\u00f8forhandlinger, hvor vi er et foregangsland, og med niv\u00e5et p\u00e5 bistanden. Det er jo ikke s\u00e5 godt \u00e5 se hvordan det ville v\u00e6rt hvis de r\u00f8d-gr\u00f8nne hadde tapt valget n\u00e5r man ser p\u00e5 alternativene fra opposisjonen. Hva ville da v\u00e6rt politikken som skulle gjennomf\u00f8res neste \u00e5r? Den ville sprike i alle retninger. Det vi kan sl\u00e5 fast, er at fordelingsprofilen ville v\u00e6rt betydelig d\u00e5rligere. Men ellers er vel opposisjonens \u00f8velse stort sett \u00e5 v\u00e6re imot Regjeringen. La meg til slutt komme med \u00e9n veldig viktig utfordring som jeg inviterer Stortinget til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te, og som viser at i Norge er det st\u00f8rre forskjeller enn det vi liker \u00e5 tro \u2013 og st\u00f8rre klasseforskjeller knyttet til utdanning enn det vi liker \u00e5 tro. N\u00e5r 30 pst. av dem som begynner p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, ikke fullf\u00f8rer etter fem \u00e5r, har vi et betydelig problem. Da har vi en stor utfordring n\u00e5r det gjelder kunnskap og utdanning, da har vi en stor utfordring n\u00e5r det gjelder fordeling. Vi vet at de som ikke fullf\u00f8rer mer enn grunnskolen, er de som f\u00f8rst mister jobben hvis arbeidsl\u00f8sheten rammer. Det er h\u00f8yere sykefrav\u00e6r blant dem, det er betydelig h\u00f8yere uf\u00f8retrygding blant dem. N\u00e5 har jeg f\u00e5tt ansvaret for en formue som er st\u00f8rre enn Statens pensjonsfond, nemlig den humane kapitalen og 1 million barn og ungdom under 20 \u00e5r. Vi har et systematisk perspektiv for \u00e5 s\u00f8rge for at flest mulig kommer seg gjennom grunnskolen og kan gjennomf\u00f8re en videreg\u00e5ende utdanning s\u00e5nn at vi f\u00e5r disse frafallstallene ned. Klarer vi \u00e5 f\u00e5 til det, med systematisk arbeid fra tidlig innsats i barnehage, i ungdomsskole og til videreg\u00e5ende utdanning, da har vi bidratt mer til verdiskaping i framtiden enn om de beste prognoser for forvaltningen av Statens pensjonsfond \u2013 Utland, eller oljefondet, skulle sl\u00e5 til. Det er en jobb som jeg ser fram til \u00e5 konsentrere meg om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Suget mot Oslofjorden ble nevnt. Det suget vi har mot Oslofjorden kan i hvert fall ikke lastes IT-senteret p\u00e5 Fornebu, der det til n\u00e5 er skapt 550 arbeidsplasser \u2013 ikke d\u00e5rlig, men det monner ikke i denne sammenhengen. N\u00e5r det gjelder statusrapport, gis jo det av SIVA to ganger om \u00e5ret. Men det som flertallet knytter dette opp mot, er at man ogs\u00e5 skal se p\u00e5 IT Fornebu som et n\u00e6ringspolitisk virkemiddel. Og det skal man gj\u00f8re etter 23 m\u00e5neder, n\u00e5r man nettopp har kommet i gang. Jeg tror at hvis man snakker med uavhengige om dette, s\u00e5 vil de si akkurat det samme som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet: Man f\u00e5r vente litt, og se n\u00e5r dette har kommet litt av g\u00e5rde, s\u00e5 kan vi gj\u00f8re noen vurderinger og eventuelt endre noe i tr\u00e5d med det flertallet \u00f8nsker politisk. Men til dette forslaget \u2026", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Langeland mener tydeligvis at Fremskrittspartiet har f\u00e5tt stort gjennomslag for sitt alternative budsjett. Jeg skulle \u00f8nske representanten Langeland hadde hatt rett, men s\u00e5 er dessverre ikke tilfellet. Flertallet er p\u00e5 vei i samme retning som Fremskrittspartiets, mente han, men jeg skulle \u00f8nske at de var det i st\u00f8rre grad. Men jeg ser jo at sakte, men sikkert kommer de etter oss i disse saker, som i tidligere saker. Det er ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 godt som vi skulle ha \u00f8nsket. N\u00e5r det gjelder kalking, som Langeland var inne p\u00e5, har det v\u00e6rt en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet i mange \u00e5r. Vi har \u00f8nsket \u00e5 sette inn krefter der vi ser pengene kan utnyttes til noe fornuftig. N\u00e5r det gjelder r\u00f8mning av fisk, m\u00e5 jeg tilst\u00e5 at jeg ikke har satt meg helt inn i dette, men jeg regner med at det blir godt ivaretatt av dem som har oppsyn og dem som skal stelle med dette, s\u00e5 jeg ser ikke n\u00f8dvendigheten av \u00e5 sette i verk ytterligere tiltak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg blir ganske provosert. Det er helt klart at komiteen gjorde en feil da omkampen ble tatt i forbindelse med budsjettet. Men dette er vedtatt to ganger, og det provoserer meg at statsr\u00e5den ikke f\u00f8lger opp vedtak som blir gjort i denne salen. Jeg skal ikke dra inn alle de andre sakene som det ogs\u00e5 gjelder, men jeg h\u00e5per at vi f\u00e5r en presisering av at dette blir tatt til f\u00f8lge, n\u00e5r vi n\u00e5 vedtar dette for tredje gang. Jeg er ogs\u00e5 litt forbauset over at statsr\u00e5den ikke er mer bekymret over at vi har over 100 000 arbeidsledige, og at vi har mange barn som lever under fattigdomsgrensa. Hun sier i sitt brev at skyldnere skal leve enkelt og sparsommelig under gjeldsordningen \u2013 og det er klart, det gj\u00f8r de. En \u00f8kning som det legges opp til her, vil ogs\u00e5 kunne oppfattes som urimelig tatt i betraktning at det er kreditorene som finansierer forbruket. Jeg opplever at statsr\u00e5den her er mer opptatt av kreditorene enn av familier som over lang tid lever under vanskelige forhold.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til kirke-, utdannings- og forskningsministeren. Tidligere i dag har statsr\u00e5den brukt begrepet minstestandarder. Det faktiske forhold er vel at det er veldig f\u00e5 minstestandarder innenfor skoleverket i dag. Rapporten fra de statlige utdanningsdirekt\u00f8rene viser til dels store forskjeller i ressursinnsats kommunene imellom. I stortingsmeldingen om nasjonalt vurderingssystem understreker for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 statsr\u00e5den og departementet det samme. I redegj\u00f8relsen i g\u00e5r var statsr\u00e5den opptatt av nye undervisningsmetoder, praktiske arbeidsm\u00e5ter i grunnskolen, og n\u00f8kkelordet var mangfold i skolen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir: Er dette mulig \u00e5 f\u00e5 til uten \u00e5 legge inn minstestandarder n\u00e5r det gjelder ressursinnsats, og hvilke tiltak vil statsr\u00e5den sette i verk for \u00e5 sikre eventuelle minstestandarder p\u00e5 dette omr\u00e5det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for svaret. For SV sin del er det viktig \u00e5 gripa det vonde ved rota. Slik eg forst\u00e5r det n\u00e5, m\u00e5 me faktisk bruka ein del u-hjelpsmidlar konkret til klimatiltak, i staden for at me gjer det som me burde gjera, nemleg redusera klimagassutsleppa v\u00e5re. Eg \u00f8nskjer ein kommentar fr\u00e5 statsr\u00e5den til den politikken som Noreg har i forhold til klimagassproblematikken, i forhold til at ein reduserer bensinprisen og dermed f\u00e5r auka biltrafikk, og at ein g\u00e5r inn for \u00e5 bygga gasskraftverk. Meiner statsr\u00e5den at det faktisk er med p\u00e5 \u00e5 redusera u-hjelpa ved at me brukar midlane til andre ting, i forhold til at dette er eit klimaproblem?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeri- og kystministeren. I forbindelse med at statsr\u00e5den nylig har bes\u00f8kt Vega i Nordland, kunne man mandag lese p\u00e5 nettstedet www.kyst.no at statsr\u00e5den i forbindelse med at det m\u00e5 opprettes flere arbeidsplasser i lokalsamfunnet tilknyttet oppdrettsn\u00e6ringen, har uttalt f\u00f8lgende til NRK: \u00abDerfor m\u00e5 oppdretterne n\u00e5 skape flere arbeidsplasser der de bor, og det skal de gj\u00f8re ved \u00e5 videreforedle fisken, sier hun til NRK. Oppdretterne bruker av v\u00e5re felles arealer, og derfor m\u00e5 oppdretterne ta oppfordringen om \u00e5 legge mer igjen i lokalsamfunnene.\u00bb Mange av problemene knyttet til bearbeidelse av fisk, og s\u00e6rlig av laks, er knyttet til tollbarrierer som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at jo h\u00f8yere bearbeidingsgrad, jo st\u00f8rre tollvern m\u00f8ter vi i det internasjonale markedet, jf. en viss jordbruksavtale som har v\u00e6rt kommentert her tidligere i dag, om hvorvidt man skal kunne \u00f8ke tollbarrierene eller ikke. Sp\u00f8rsm\u00e5lene mine til statsr\u00e5den er f\u00f8lgende: P\u00e5 hvilken m\u00e5te har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 f\u00f8lge dette ytterligere opp? Har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 p\u00e5legge oppdretterne \u00e5 bearbeide laksen ytterligere, eller har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 p\u00e5legge ytterligere skatt eller avgifter knyttet til bruk av sj\u00f8areal? P\u00e5 hvilken m\u00e5te har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 gj\u00f8re dette gjennom sitt virkemiddelapparat? Eller har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 overlate dette til n\u00e6ringen selv, som m\u00e5 v\u00e6re den rette til \u00e5 vurdere hvorvidt et marked vil ta imot en \u00f8kt bearbeidelse av fisken, eller ikke?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til utdannings- og forskningsministeren: \u00abKommuneregnskapene fra 2003 viser at de setter av stadig mindre midler til elevenes undervisningsmateriell. Enkelte kommuner har kuttet med s\u00e5 mye som 25 pst. fra 2001 til 2003. Tallene viser ogs\u00e5 at det er store forskjeller kommunene imellom. Mens elevene i Utsira f\u00e5r 4 938 kr hver til l\u00e6remateriell, f\u00e5r elevene i Oppeg\u00e5rd kun 777 kr. Gode l\u00e6remidler er ved siden av l\u00e6rerkreftene det viktigste verkt\u00f8yet vi har for \u00e5 sikre kvalitet i skolen. Vil statsr\u00e5den godta slike store variasjoner i elevenes oppl\u00e6ringstilbud?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg lar H\u00f8yre f\u00e5 den \u00e6ren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal la Hagebakkens innlegg passere i stillhet. Jeg har en kommentar til representanten Gullv\u00e5g, som stod her oppe og rakket ned p\u00e5 Oslo og de kommunale tjenestene som Oslo tilbyr sine innbyggere. Det er jo merkelig da, at stadig flere mennesker \u00f8nsker \u00e5 flytte til denne byen, og s\u00e5 er det jo litt interessant \u00e5 se at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre vinner valg etter valg. Da kan man lure p\u00e5 om velgerne har sett noe annet enn det representanten Gullv\u00e5g har observert fra sin h\u00f8ye hest her inne i stortingssalen. Men jeg skulle snakke litt om S\u00f8rheim-utvalget. Ingen i denne sal diskuterer nemlig premissene for eller mandatet til S\u00f8rheim-utvalget, at \u00f8kte kommunale tjenester vil stanse flyttestr\u00f8mmen til sentrale str\u00f8k og st\u00f8rre befolkningssentra. Dette midlet har alts\u00e5 ikke virket til n\u00e5. Man har pr\u00f8vd det samme \u00e5r etter \u00e5r etter \u00e5r, og flyttestr\u00f8mmen har fortsatt faktisk \u00f8kt i omfang. S\u00e5 det er da ikke helt sikkert at folk flytter fra de sm\u00e5 og mindre kommunene fordi det ikke er tilstrekkelig med b\u00f8ker i biblioteket, eller fordi det ikke er tilstrekkelig med vann i bassenget, eller fordi man \u00f8nsker et bedre eller st\u00f8rre konserthus eller kulturhus. Det er kanskje ikke dette som er hoved\u00e5rsakene til at folk flytter fra de sm\u00e5 kommunene - det er kanskje helt andre grunner. Kanskje de flytter fordi de \u00f8nsker \u00e5 studere, kanskje de flytter fordi de forelsker seg og gifter seg, kanskje de flytter til st\u00f8rre befolkningssentre fordi de der kan f\u00e5 en jobb, ikke bare \u00e9n jobb, men med mulighet for \u00e5 bytte og etter noen \u00e5r kunne g\u00e5 til en annen jobb. Et slikt mangfold av muligheter finnes ikke, og vil aldri finnes, i sm\u00e5 kommuner. Men den problemstillingen har S\u00f8rheim-utvalget glemt \u00e5 diskutere. Man tror alts\u00e5 at ved \u00e5 ta fra de stedene hvor folk \u00f8nsker \u00e5 bo, og gi til de stedene hvor folk ikke \u00f8nsker \u00e5 bo, blir det mer mangfold og flere folk i grisgrendte str\u00f8k. Fremskrittspartiet tror ikke noe p\u00e5 den medisinen. Det har v\u00e6rt pr\u00f8vd \u00e5r etter \u00e5r, men fungerer ikke, og det kommer heller ikke til \u00e5 fungere denne gangen, uansett hvor mye de \u00f8nsker \u00e5 ta fra de store befolkningssentra. Man tar fra Oslo, som etter hvert har f\u00e5tt store utfordringer - utfordringer som regjering etter regjering har p\u00e5lagt Oslo, med hensyn til 107 000 ikke-vestlige innvandrere, som utgj\u00f8r en stor, stor kostnad i nesten alle v\u00e5re sosiale institusjoner. Oslo klarer seg forel\u00f8pig, men man \u00f8nsker alts\u00e5 \u00e5 ta enda mer fra Oslo. Man stikker hodet i sanden og later som om disse utfordringene ikke eksisterer, og ber Oslos politikere rydde opp. Det er uverdig. Fremskrittspartiet har en annen l\u00f8sning, med stykkprisfinansiering, som Per-Willy Amundsen har v\u00e6rt innom. Det vil l\u00f8se de grunnleggende velferdsbehovene i kommunene. S\u00e5 f\u00e5r kommunene ha det skatteniv\u00e5et de \u00f8nsker \u00e5 ha selv, og man f\u00e5r gi kommunene de tilbudene som trengs s\u00e5 den skatten strekker til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring relatert til dagens rusomsorg, og deler intensjonen om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en mer helhetlig behandlingskjede innenfor rusfeltet. Men jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 si at i tillegg til det som foresl\u00e5s i representantforslaget, m\u00e5 ogs\u00e5 andre tiltak p\u00e5 plass for \u00e5 f\u00e5 en god, effektiv og helhetlig behandling av rusmiddelavhengige. Jeg vil minne om at Fremskrittspartiet har hatt en annen tiln\u00e6rming til hvordan NAV-reformen skulle fungere, enn det som ble vedtatt. Det ville v\u00e6rt hensiktsmessig overfor rusmiddelavhengige \u00e5 f\u00e5 lagt kommunenes sosialtjeneste inn i NAV-systemet, slik at man kunne f\u00e5 kontroll p\u00e5 hele behandlingsforl\u00f8pet og en enklere ansvarliggj\u00f8ring av de \u00f8konomiske virkemidlene. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at man med dagens system allerede i utgangspunktet har mistet helheten i tjenestetilbudet n\u00e5r sosialtjenesten og NAV er atskilt. Rusmiddelmisbrukerne opplever en situasjon hvor de blir kasteballer i systemet, og ansvarligheten blir pulverisert. Dagens NAV-system b\u00f8r derfor bli revidert med den hensikt \u00e5 inkludere sosialtjenesten i NAV. Vi kan alle se at dagens system ikke fungerer. Slik vi ser det, ligger mye av \u00e5rsaken til det akkurat der. Det er i dag ca. 3 500 mennesker som st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 komme til behandling underlagt LAR. Til tross for Regjeringens uttalte m\u00e5lsettinger om satsing p\u00e5 rusfeltet er det fortsatt lange ventetider for \u00e5 komme til behandling b\u00e5de i et LAR-opplegg og for dem der total rusavholdenhet er m\u00e5let. Det er behov for en betydelig styrking av omsorgs- og behandlingstilbudet til rusavhengige, og det er ikke minst viktig \u00e5 forst\u00e5 at man m\u00e5 sikre et mangfold av behandlingstilbud. Det er et faktum at en i dag vet for lite om hva det er som faktisk virker av behandling. P\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nsker Fremskrittspartiet at Regjeringen vurderer \u00e5 innf\u00f8re en godkjenningsordning for rusbehandling underlagt Helsedirektoratet, slik at en kan f\u00e5 bedre oversikt, kontroll og mulighet for forskning. Vi \u00f8nsker \u00e5 bevilge mer midler til forskning p\u00e5 dette feltet. Som sagt: Fremskrittspartiet st\u00f8tter forslagene. Vi fremmer v\u00e5rt eget forslag i stedet for forslag nr. 6 fra Venstre, men vi vil st\u00f8tte det subsidiert. Hvordan i all verden er det mulig \u00e5 fremme forslag til en aldersgrense for deltakelse i et LAR-tilbud? B\u00e5de her og i en rekke andre tilfeller foresl\u00e5r man i denne sal aldersgrenser relatert til behandling som satt i system blir utrolig firkantet for dem som har behov for hjelp. Ved deltakelse i et LAR-tilbud m\u00e5 det v\u00e6re den enkeltes rusmiddelhistorie som ligger til grunn. \u00c5 fastsette en aldersgrense vil uansett ekskludere mange fra \u00e5 f\u00e5 et tilbud, spesielt n\u00e5r vi vet at 3 500 st\u00e5r i k\u00f8. Det kan v\u00e6re mer uriktig \u00e5 gi LAR-tilbud til en 30-\u00e5ring som kanskje kun i kort tid har hatt et avhengighetsforhold til opiater, enn det kan v\u00e6re \u00e5 gi et LAR-tilbud til en 18-\u00e5ring som kanskje har hatt et avhengighetsforhold til opiater i flere \u00e5r. Derfor fremmer vi et eget forslag, men st\u00f8tter Venstres forslag subsidi\u00e6rt, i og med at forslaget legger opp til at deltakelsen skal vurderes individuelt. Helt til sist: Det er liten tvil om at rehabiliteringssiden for rus m\u00e5 styrkes betraktelig. Veldig ofte er det p\u00e5 den siden det sviktes mest i samfunnet. \u00c9n ting er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en enhetlig behandlingskjede, men blir ikke dette fulgt opp med nok midler til rehabilitering, sl\u00f8ser vi b\u00e5de med menneskelige og med \u00f8konomiske ressurser. Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det har v\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00f8lge den debatten som har v\u00e6rt her i dag, og jeg vil innledningsvis si at det er virkelig prisverdig av lederen i sosialkomiteen \u2013 og interpellanten \u2013 \u00e5 ta de initiativ han tar, knyttet til narkotikaomsorgen. Jeg synes han har et b\u00e5de troverdig engasjement, og med de innspillene som kommer, er noen hver av oss n\u00f8dt til \u00e5 tenke gjennom det tilbudet man har hatt for narkomane, og de behandlingstiln\u00e6rminger man har hatt. Jeg synes at n\u00e5r noen begynner \u00e5 gj\u00f8re et poeng av at Arbeiderpartiet har sviktet sitt ansvar, er det for billig, for her har alle partiene sviktet sitt ansvar. Ogs\u00e5 i SV har holdningen knyttet til behandling med metadon v\u00e6rt restriktiv. Jeg m\u00e5 for min egen del si etter at sosialkomiteen var i Hong Kong, at det var til ettertanke \u00e5 se de resultatene de hadde der. Man b\u00f8r i mye st\u00f8rre grad gj\u00f8re metadon tilgjengelig, og man b\u00f8r gj\u00f8re det raskt over hele landet. Og selvf\u00f8lgelig skal det skje som ledd i et rehabiliteringsopplegg. N\u00e5r Arbeiderpartiet i dag kommer med sine ti punkter, synes jeg det er veldig prisverdig. Spesielt n\u00e5r vi ikke skal realitetsbehandle forslaget i salen, men f\u00e5r det oversendt til sosialkomiteen \u2013 og jeg forst\u00e5r at det ogs\u00e5 blir realiteten med forslagene fra Fremskrittspartiet \u2013 betyr det at man p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn til n\u00e5 m\u00e5 tenke gjennom den politikken som har v\u00e6rt f\u00f8rt n\u00e5r det gjelder narkotika og narkotikamisbruk i Norge, og gjerne ogs\u00e5 at regjeringspartiene f\u00e5r anledning til \u00e5 trekke inn de andre perspektivene de er opptatt av. Men jeg synes \u00e5 merke at her er det ulike holdninger i ulike partier, og at regjeringspartiene er de som p\u00e5 en m\u00e5te holder mest igjen og er mest skeptiske til tiltak, kanskje ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder metadon. Vi m\u00e5 ta innover oss at narkotikaomsorgen i Norge faktisk har sviktet. Det er s\u00e5 betydelige forskjeller p\u00e5 de resultater man har oppn\u00e5dd i andre land og i Norge, at vi ikke kan sitte og vente p\u00e5 at vi f\u00e5r tall tilsvarende det som man fikk i fjor \u2013 270 er et aldeles uhyggelig tall. Og n\u00e5r sosialministeren sier at narkotikamisbrukere ogs\u00e5 bruker helsevesenet, fordi de utvikler sykdom, er det viktig \u00e5 v\u00e6re presis p\u00e5 at narkotikamisbruk, rusmiddelmisbruk, er en sykdom i seg selv. N\u00e5r interpellanten er opptatt av at det m\u00e5 man se p\u00e5, kanskje ogs\u00e5 se p\u00e5 om helseavdelingen i Sosial- og helsedepartementet skal ha ansvaret, synes jeg det er en type betraktninger som faktisk har mye for seg. Det kan nesten ikke v\u00e6re sterkt nok engasjement knyttet til de narkomane og til \u00e5 gj\u00f8re forholdene bedre for dem. Ethvert initiativ som i s\u00e5 henseende setter saken p\u00e5 dagsordenen, vil i hvert fall jeg og SV se p\u00e5 som prisverdig. Derfor vil jeg gi ros ogs\u00e5 til Arbeiderpartiet for det initiativet de her har vist. SV vil f\u00f8lge dem langt p\u00e5 vei, selv om man m\u00e5 diskutere Subutex, og om det skal frigj\u00f8res.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er litt opptatt av hva som er tilgjengelig milit\u00e6r kapasitet ved internasjonale operasjoner til neste \u00e5r. Kan forsvarsministeren angi det totalt disponible antall personer til internasjonale operasjoner neste \u00e5r, forutsatt at vi snakker om bidrag av den typen som vi n\u00e5 har i Kosovo, Afghanistan og Irak? Dernest: Norge har innmeldt kapasiteter til NATO Response Force for neste \u00e5r. Kan forsvarsministeren si noe om hvilke bidrag vi har meldt inn for neste \u00e5r, og om disse er inkludert i det antall personer som beskrives som tilgjengelige ressurser i svaret p\u00e5 det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let? Er det slik at n\u00e5r vi regner med NRF, finnes det ikke ledig kapasitet til f.eks. Sudan? Eller er det slik at styrker vi har innmeldt i NRF, skal brukes i en av de internasjonale operasjonene vi allerede er inne i?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-17"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r man skal diskutere hvilke hensyn som skal vektlegges n\u00e5r adopsjonsreglene skal vurderes, er det helt klart barnets behov som er det sentrale og avgj\u00f8rende. Det m\u00e5 ikke v\u00e6re hensynet til potensielle adoptivforeldre som veier tyngst. Da sporer debatten helt av etter Fremskrittspartiets oppfatning. Fremskrittspartiet ser ikke at det er noe stort behov for endring i adopsjonslovgivningen p\u00e5 dette punktet, slik som forslagsstillerne her foresl\u00e5r. Det er i dag ingen mangel p\u00e5 gifte par som \u00f8nsker \u00e5 adoptere barn, og disse kan gi adoptivbarnet mye som enslige ikke kan. Barn har et sterkt behov for forskjellige rollemodeller \u00e5 forholde seg til. Det \u00e5 ha b\u00e5de en mor og en far bidrar til dette, og det gir disse barna som fra f\u00f8r er i en vanskelig livssituasjon, en ekstra oppf\u00f8lging som enslige dessverre ikke kan gi. Gifte par har etter Fremskrittspartiets syn den beste forutsetning for \u00e5 kunne gi disse barna en mest mulig stabil oppvekst og oppf\u00f8lging. Forslaget fra Arbeiderpartiet kan ogs\u00e5 synes \u00e5 g\u00e5 mer p\u00e5 de ensliges rettigheter, alts\u00e5 hvorvidt de enslige skal f\u00e5 lov til \u00e5 adoptere p\u00e5 lik linje med par, hvis man \u00f8nsker \u00e5 bli adoptivforelder. Dette er et fullstendig feil utgangspunkt. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er det barnets rettigheter og behov som er det sentrale. Forslagsstillerne \u00f8nsker her \u00e5 sette p\u00e5 dagsordenen enkelte gruppers rettigheter, og om enslige kan v\u00e6re gode oppdragere og omsorgspersoner. Forslagsstillerne og deres parti har i mange \u00e5r understreket viktigheten av at barna vokser opp med foreldre av begge kj\u00f8nn. De samme politikerne har ogs\u00e5 understreket betydningen av kj\u00f8nnskvotering for at barna skal ha to kj\u00f8nn \u00e5 forholde seg til i forskjellige situasjoner. Frykten for et samfunn hvor barna vokser opp uten mannlige rollefigurer, har her v\u00e6rt et viktig argument. Ser ikke forslagsstillerne at de med dette forslaget er med p\u00e5 \u00e5 styrke og \u00f8ke eneforeldresamfunnet? Er eneforeldresamfunnet det samfunnet vi \u00f8nsker? Fremskrittspartiet derimot \u00f8nsker et samfunn hvor kjernefamiliens rolle styrkes betraktelig, og at barn f\u00e5r mest mulig trygge og sikre oppvekstvilk\u00e5r. Omdebatterte forslag tviler Fremskrittspartiet p\u00e5 vil bidra til en styrking av denne. Dersom man \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke antall mulige adoptivforeldre, m\u00e5 man heller se p\u00e5 tiltak som kan f\u00e5 flere ektepar til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 adoptere, eller kanskje se p\u00e5 lovverket. Med denne bakgrunn kan ikke Fremskrittspartiet st\u00f8tte forslaget. Vi mener at dette er et tilbakeskritt i familiepolitikken i Norge, og det vil ikke Fremskrittspartiet v\u00e6re med p\u00e5. At enslige i enkelte spesielle tilfeller som f.eks. slektskap kan bli adoptivforeldre, tilsier allerede loven i dag, og dette vil Fremskrittspartiet fortsatt opprettholde.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-04-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at statsr\u00e5den i alle fall f\u00e5r med seg slutten p\u00e5 debatten i landets nasjonalforsamling om budsjettet og ogs\u00e5 om konkurransepolitikken. Konkurransetilsynet p\u00e5la Statkraft \u00e5 selge seg ut av Trondheim Energiverk. Den beslutningen har statsr\u00e5den omgjort og dermed svekket Konkurransetilsynets stilling som et uavhengig kontrollorgan. Dette vil medf\u00f8re at Statkraft f\u00e5r en h\u00f8yere markedsmakt og samtidig vil ha muligheten til \u00e5 regulere prisene oppover. I sin begrunnelse framholdt statsr\u00e5den at man i Norden skulle jobbe med \u00e5 minske flaskehalsene for overf\u00f8ringer. N\u00e5r dette ikke er fulgt opp i statsbudsjettet med bevilgninger til Statnett, er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil Regjeringen tilf\u00f8re Statnett mer midler, slik at statsr\u00e5den kan gjennomf\u00f8re det hun har sagt i sin begrunnelse?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde ingen endringsforslag under Referat, men jeg vil gjerne knytte en spesiell kommentar til flere av disse saker, og det gj\u00f8r jeg b\u00e5de overfor Regjeringen og overfor Stortinget, i egenskap av nestleder i delegasjonen til EFTA-parlamentarikerne som arbeider innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. Norge ligger n\u00e5 p\u00e5 en av de siste plasser n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 innlemmet en del E\u00d8S-komitebeslutninger i sin lovgivning p\u00e5 ordin\u00e6r m\u00e5te, og det er relativt flaut at vi bruker lang tid. Jeg ser her at sak nr. 253 ble godkjent av E\u00d8S-komiteen den 17. desember 1999 og kommer n\u00e5 til Stortinget. Sak nr. 257 ble godkjent av E\u00d8S-komiteen 25. februar i \u00e5r og kommer n\u00e5 til Stortinget. Sak nr. 258 ble godkjent 17. desember 1999 og kommer n\u00e5 til Stortinget. Sak nr. 262 ble godkjent av E\u00d8S-komiteen 31. mars i \u00e5r og kommer n\u00e5 til Stortinget. Stort sett er innstillingene i Stortinget i denne typen saker slik som de var i to saker vi nettopp n\u00e5 har behandlet, nemlig Innst. S. nr. 183 og Innst. S. nr. 182, at \u00abkomiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og r\u00e5r Stortinget til \u00e5 gj\u00f8re slikt vedtak\u00bb \u2013 alts\u00e5 godkjennelse. Og disse to sakene var beslutninger av 31. mars i \u00e5r, som vi alts\u00e5 har brukt meget lang tid p\u00e5 ogs\u00e5 her. Jeg tillater meg \u00e5 be Regjeringens representant ta opp i Regjeringen om det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 fortgang i behandlingen av disse sakene i Regjeringen. S\u00e5 tillater jeg meg ogs\u00e5 \u00e5 anbefale Stortinget at man behandler sakene langt raskere n\u00e5r det er relativt klart at vi ikke har noen kommentarer, og vedtar dem. Vi er n\u00e5 blant de siste til \u00e5 drive med sommelvirksomhet p\u00e5 dette omr\u00e5det, og det synes jeg er flaut. Det er ingen grunn til at vi bruker tid p\u00e5 kurante saker. Det som er politiske saker av betydning, har jeg selvsagt ingen problemer med at vi debatterer og diskuterer, men \u00e5 drive med byr\u00e5kratisk sommel i regjering og storting b\u00f8r vi ikke gj\u00f8re n\u00e5r vi ligger veldig d\u00e5rlig an i de rangeringstabellene som lages innenfor EU-omr\u00e5det. Beklager at jeg ikke fant noen annen m\u00e5te \u00e5 ta dette opp p\u00e5 enn her i salen under Referat!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-30"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r du m\u00e5 forsikre Stortinget om at du ikke er en s\u00e6rinteresseregjering, blir jeg litt bekymret. Det tror jeg m\u00e5 v\u00e6re f\u00f8rste gang at har skjedd. Regjeringen demonstrerer med dette budsjettet at de er villige til \u00e5 ofre ganske mye for \u00e5 gi skattelette til noen ganske f\u00e5. Selv om regjeringen kun har sittet noen uker, har h\u00f8yrepartiene hatt mange \u00e5r til \u00e5 vise fram sine prioriteringer i sine alternative statsbudsjetter. S\u00e5 n\u00e5r tiden n\u00e5 har v\u00e6rt knapp \u2013 som finansministeren har helt rett i \u2013 f\u00e5r vi et godt bilde av hva H\u00f8yre og Fremskrittspartiet egentlig synes er viktigst \u00e5 prioritere, og jeg kan nesten h\u00f8re helt hit til stortingssalen, alle sjampanjekorkene som sprettes oppe i Holmenkoll\u00e5sen. Dette skjer p\u00e5 bekostning av noen andre: Barnefamilier i hele landet har gledet seg til flere barnehageopptak i \u00e5ret, med den forutsigbarheten og tryggheten det gir, og studenter har feiret gjennomslaget for det som et massivt flertall p\u00e5 Stortinget er for, nemlig 11 m\u00e5neders studiest\u00f8tte. Ingenting av dette har H\u00f8yre og Fremskrittspartiet prioritert. Selv ikke med mer oljepenger til r\u00e5dighet tar h\u00f8yresiden seg r\u00e5d til \u00e5 gjennomf\u00f8re l\u00f8ft for barnefamiliene, studentene, kunnskap og milj\u00f8et. I \u00e5revis har h\u00f8yresiden snakket om at vi r\u00f8d-gr\u00f8nne ikke kan prioritere, og s\u00e5 \u00f8ker de selv oljepengebruken, uten at det er nye utsikter i norsk \u00f8konomi for \u00e5 finansiere skatteletter \u2013 ikke investeringer, reformer og nye velferdstilbud. Det kuttes ogs\u00e5 i det som kanskje er det aller st\u00f8rste bidraget Norge gir i klimakampen, nemlig regnskogsatsingen. Og 1 pst. -m\u00e5let i bistand, som har st\u00e5tt som en p\u00e5le i \u00e5tte \u00e5r, er n\u00e5 borte. Jeg tror finansministeren har helt rett: Det som er viktigst for regjeringen, har kommet f\u00f8rst. Derfor fjernes hele arveavgiften \u2013 en av de viktigste skattene for omfordeling og utjevning i Norge. Formuesskatten reduseres, og regjeringen gj\u00f8r seg h\u00f8y og m\u00f8rk og sier at vanlige folk ogs\u00e5 f\u00e5r skattelette. Det stemmer: Vanlige inntekter f\u00e5r noen hundrelapper i skattelette, mens de som tjener over 200 mill. kr i \u00e5ret, f\u00e5r over 40 000 kr i skattelette. Det er noen som betaler for dette. Det er ikke bare \u00f8kt oljepengebruk: F\u00e6rre flyktninger f\u00e5r slippe inn i Norge. Alenefors\u00f8rgere f\u00e5r mindre. Det kuttes i barnetrygden. Det kuttes i foreldrepermisjonen. Maksprisen for barnehagene ryker. Jeg vil gi finansministeren rett i \u00e9n ting: Hun har gjort viktige endringer. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at de er gode. Noen grupper vil v\u00e6re veldig forn\u00f8yd med dette statsbudsjettet, og jeg vil ikke bli overrasket hvis det viser seg \u00e5 v\u00e6re et visst sammenfall mellom disse gruppene og de gruppene som i st\u00f8rst grad bidro til H\u00f8yres og Fremskrittspartiets valgkamp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-11-08"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen la i fjor h\u00f8st frem et budsjett med de f\u00f8rste skrittene for \u00e5 dreie norsk \u00f8konomi og det norske samfunnet i en ny og bedre retning, en retning som gj\u00f8r at hverdagen blir enklere for folk flest, for vi legger til rette for flere trygge, gode arbeidsplasser, og en videreutvikling av velferdstjenestene, som gir mer frihet og trygghet for innbyggerne. Dette arbeidet har vi videref\u00f8rt hver eneste dag siden vi gikk inn i regjering. Revidert budsjett er ikke stedet for store nye satsinger. Likevel har vi klart \u00e5 gj\u00f8re noen grep som trekker i samme retning som vi igangsatte i h\u00f8st. Vi holder fast p\u00e5 kursen vi staket ut i fjor h\u00f8st. Vi har fjernet arveavgiften, redusert formuesskatten, redusert bedriftsbeskatningen og personbeskatningen, samtidig som vi er i full gang med n\u00f8dvendige reformer, til det beste for folk flest. Skal vi opprettholde veksten i \u00f8konomien og s\u00f8rge for \u00e5 videreutvikle tjenestene til innbyggerne, m\u00e5 vi legge til rette for \u00f8kt produktivitet og bedre ressursbruk. Vi legger opp til \u00e5 bruke 141 milliarder oljekroner over budsjettet i \u00e5r. Det er 2 mrd. kr mer enn lagt til grunn i h\u00f8st. Bruken av oljeinntekter m\u00e5 selvsagt tilpasses situasjonen i \u00f8konomien, men samtidig er det helt sentralt hvordan oljepengene brukes. Bruken av oljepenger skal gi grunnlag for en vekstkraftig \u00f8konomi i dag og i fremtiden. Regjeringen reduserer derfor det samlede skatte- og avgiftsniv\u00e5et, og vi \u00f8ker satsingen p\u00e5 investeringer og kunnskap. Samtidig \u00f8ker regjeringen trykket p\u00e5 reformer som styrker vekstevnen i \u00f8konomien. Vi behandler et revidert budsjett i en tid der landene rundt oss fortsatt er preget av finanskrisen, av de ubalansene som bygget seg opp i forkant, og av det kraftige tilbakeslaget som fulgte. Vi ser n\u00e5 heldigvis tegn til bedring flere steder. Likevel er det mange land som sliter. I euroomr\u00e5det er arbeidsledigheten h\u00f8y og verdiskapingen fortsatt lavere enn f\u00f8r finanskrisen. I et slikt perspektiv er situasjonen i norsk \u00f8konomi gunstig. Selv om den \u00f8konomiske veksten i Norge dempet seg litt i fjor, har b\u00e5de produksjon og sysselsetting \u00f8kt markert siden 2008. Ledigheten er lav b\u00e5de historisk og sammenlignet med andre land. For i \u00e5r og neste \u00e5r regner vi med en vekst i verdiskapingen i fastlands\u00f8konomien p\u00e5 rundt 2 pst. Dette er p\u00e5 linje med resultatet for fjor\u00e5ret, men litt lavere enn vi la til grunn i fjor h\u00f8st. Det er ogs\u00e5 litt lavere enn gjennomsnittet for de siste 40 \u00e5rene, p\u00e5 rundt 2,5 pst. Sysselsettingen er fortsatt stigende, og ledigheten ventes \u00e5 holde seg p\u00e5 et niv\u00e5 under gjennomsnittet for de siste 25 \u00e5rene. Det betyr ikke at vi er fri for utfordringer. Avdempingen i veksten den senere tiden m\u00e5 ses i sammenheng med disse utfordringene. Siden \u00e5rtusenskiftet har aktiviteten i norsk \u00f8konomi blitt trukket opp av en markert bedring i Norges bytteforhold overfor utlandet. H\u00f8y oljepris har gitt h\u00f8y aktivitet p\u00e5 norsk sokkel. Ettersp\u00f8rselen fra petroleumsvirksomheten har gitt sterke vekstimpulser til norsk fastlands\u00f8konomi. Men vi m\u00e5 regne med at dette bildet vil endre seg. Den medvinden vi har hatt fra oljevirksomhet, vil gradvis snu til en forsiktig motvind. Oljen\u00e6ringen vil fortsatt v\u00e6re sv\u00e6rt viktig for oss, men den vil ikke lenger bidra til \u00e5 trekke veksten i fastlands\u00f8konomien opp. Det er et brudd med trenden gjennom de siste 40 \u00e5rene. Det vil kreve omstillinger. Selv om norske bedrifter har vist god tilpasningsevne under oppbyggingen av oljevirksomheten, kan slike omstillinger trolig bli langt mer krevende n\u00e5r den samme virksomheten bygges ned. Et h\u00f8yere kostnadsniv\u00e5 i Norge enn i andre land vil bidra til \u00e5 gj\u00f8re disse omstillingene mer krevende. H\u00f8ye kostnader gj\u00f8r mange norske bedrifter allerede i dag s\u00e5rbare hvis prisen skulle falle eller kronen styrke seg. I revidert peker vi p\u00e5 at konsekvensene for norsk \u00f8konomi av svakere ettersp\u00f8rsel fra oljevirksomheten ogs\u00e5 vil avhenge av hvor br\u00e5tt endringene kommer. En tredje utfordring jeg vil peke p\u00e5, er nedgangen i produktivitetsveksten vi har hatt siden 2005. Det er en utvikling som det er grunn til \u00e5 v\u00e6re bekymret over. P\u00e5 lang sikt bestemmes velferden i Norge f\u00f8rst og fremst av utviklingen i arbeidsinnsats og produktivitet. Gjennom de siste 40 \u00e5rene har vi vent oss til vedvarende h\u00f8y vekst i levestandarden. Skal vi opprettholde denne veksten, m\u00e5 produktivitetsveksten opp. Det inneb\u00e6rer at vi m\u00e5 \u00f8ke reformtrykket b\u00e5de i offentlig forvaltning og i resten av \u00f8konomien. Vi kan ikke basere oss p\u00e5 at en gunstig prisutvikling p\u00e5 v\u00e5r eksport skal sikre oss h\u00f8ye inntekter i fremtiden. Jeg forventer at Produktivitetskommisjonen vil gi oss gode r\u00e5d om hvordan produktiviteten i norsk \u00f8konomi kan \u00f8kes. Regjeringen sitter imidlertid ikke med hendene i fanget og venter. Vi har startet arbeidet med \u00e5 redusere skatter og avgifter, vi har startet arbeidet med kommunereformen, vi har startet arbeidet med \u00e5 g\u00e5 igjennom arbeidsmilj\u00f8loven og annet regelverk, og vi har satt ned et ekspertutvalg som skal g\u00e5 igjennom virksomheten i Nav. Regjeringen f\u00f8rer en politikk som gir n\u00e6ringslivet \u00f8kt konkurransekraft og dermed mulighet til \u00e5 skape st\u00f8rre verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Regjeringen arbeider for at n\u00e6ringslivet skal f\u00e5 gode, generelle rammebetingelser, et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, muligheten til \u00e5 ansette kompetente medarbeidere og tilgang p\u00e5 kapital. Skatt er ikke et m\u00e5l, men et middel. Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til \u00e5 finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppn\u00e5 mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilk\u00e5r for norsk n\u00e6ringsliv. Privat eierskap skal styrkes, og det skal l\u00f8nne seg mer \u00e5 jobbe, spare og investere. Regjeringen vil ogs\u00e5 stimulere til mer milj\u00f8vennlig atferd. Regjeringen reduserer det samlede skatte- og avgiftsniv\u00e5et for \u00e5 gi mer maktspredning, \u00f8ke verdiskapingen og gi st\u00f8rre frihet for familier og enkeltmennesker. I budsjettet for 2014 tok regjeringen de f\u00f8rste skrittene for \u00e5 dreie norsk \u00f8konomi og det norske samfunn, og vi holder fast ved det. Det er mulig for oss \u00e5 gj\u00f8re noen forsterkninger av prioriteringene vi la til grunn i h\u00f8st, bl.a. gjennom \u00e5 \u00f8ke innsatsen p\u00e5 l\u00e6rerl\u00f8ftet ytterligere og retur av personer uten lovlig opphold og kriminelle. Vi foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 styrke skattyters rettssikkerhet ved \u00e5 stramme inn muligheten for innsyn i skattelistene og ved \u00e5 gj\u00f8re taxfree-ordningen mer fleksibel. Vi foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 fjerne hele avgiften for b\u00e5tmotorer. Det er en sv\u00e6rt ressurskrevende avgift \u00e5 kreve inn, og det \u00e5 fjerne den er i tr\u00e5d med regjeringens m\u00e5l om \u00e5 forenkle skatte- og avgiftssystemet. Det vil ogs\u00e5 komme b\u00e5tfolket til gode. Nye motorer br\u00e5ker mindre og er mer drivstoffgjerrige og vil v\u00e6re et incentiv til \u00e5 bytte ut gamle motorer. La meg ogs\u00e5 avslutningsvis f\u00e5 lov til \u00e5 gi finanskomiteen og Stortinget honn\u00f8r for rask behandling av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er en viktig sak som det i mange \u00e5r har v\u00e6rt bred enighet om er et sv\u00e6rt m\u00e5lrettet virkemiddel, som vi har hegnet om ved alle de utfordringer som har m\u00f8tt oss gjennom en lang rekke \u00e5r. Jeg har merket meg den brede enigheten i innstillingen. Jeg har ogs\u00e5 merket meg flere av anmodningsforslagene, og disse vil regjeringen f\u00f8lge opp p\u00e5 egnet m\u00e5te. Jeg er ogs\u00e5 glad for at regjeringen i sitt arbeid inn mot EU lyktes i \u00e5 gj\u00f8re forbedringer i den ordningen som opprinnelig l\u00e5 p\u00e5 bordet. Det handler om m\u00e5lrettet og systematisk dialog med europeiske myndigheter, og at vi har n\u00e5dd frem med argumentasjonen om at det er mulig \u00e5 f\u00e5 til en snevrere definisjon av hvordan denne ordningen skal virke. Men jeg vil ogs\u00e5 forsikre om at regjeringen kommer til \u00e5 f\u00f8lge utviklingen n\u00f8ye. Den nye ordningen begynner \u00e5 virke 1. juli, og vi vil v\u00e6re i tett dialog med det ber\u00f8rte n\u00e6ringsliv for \u00e5 se p\u00e5 om det b\u00f8r gj\u00f8res andre endringer i tiden som kommer. La meg helt til slutt benytte anledningen til \u00e5 \u00f8nske Stortinget en god sommer og takke for konstruktivt samarbeid gjennom dette \u00e5ret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, og jeg er spesielt glad for at han understreker dette med pasientens rett til fritt sykehusvalg. Jeg synes det er ganske ille n\u00e5r sykehusene i Nord-Norge kritiserer pasientene fordi de benytter seg av fritt sykehusvalg, noe som er b\u00e5de lovlig og legitimt. Fordi pasientene velger behandling ved et sykehus i S\u00f8r-Norge, blir de beskyldt for \u00e5 legge opp til en kombinasjon av behandling og ferie. Dette er etter mitt syn rett og slett usmakelig. Helse Nord har opprettet sv\u00e6rt f\u00e5 avtaler med private spesialister. Dette kan v\u00e6re en av grunnene til at man reiser s\u00f8rover. At reiseutgiftene n\u00e5 er overf\u00f8rt fra Rikstrygdeverket til foretakene, vil selvf\u00f8lgelig tynge budsjettene i Helse Nord \u2013 et forslag som Fremskrittspartiet for \u00f8vrig stemte imot. Endelig er den innsatsbaserte finansieringen redusert fra 60 til 40\u00a0pst., noe som ogs\u00e5 gir st\u00f8rre utgifter til helseforetakene. Vil helseministeren ta initiativ overfor Helse Nord til at man skal inng\u00e5 flere avtaler med private tilbydere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg er heilt einig i det form\u00e5let. Lat meg begynne med \u00e5 presisere eit par ting. Kommunane er ikkje p\u00e5lagde \u00e5 tilby inntektsgradert foreldrebetaling, men moderasjons- og fritaksordningar for barnefamiliane med l\u00e5gast betalingsevne. Og dersom ein ser p\u00e5 talet p\u00e5 barn, er fleirtalet omfatta av dette, for dei fleste store kommunane og dei st\u00f8rste byane har slike ordningar. I sum har alts\u00e5 talet p\u00e5 barn som er omfatta av den typen ordningar, auka dei siste \u00e5ra. Friplassar er eit anna nytta verkemiddel. Men eg er einig i at vi gjennom \u00e5 setje ned maksprisen ytterlegare og \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 andre ordningar m\u00e5 fortsetje \u00e5 g\u00e5 i ei retning som gjer at fleire av dei som har l\u00e5gast inntekt, f\u00e5r moglegheita til \u00e5 nytte seg av det tilbodet som barnehagen er.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Fylkeskommunen er d\u00f8d. Ved behandlingen av St.meld. nr. 12 har Fremskrittspartiet valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 hvordan kommunene, demokratiets grunnmur, kan styrkes. For eksempel har vi tatt til orde for at kommunene b\u00f8r f\u00e5 ansvar for langt flere oppgaver, som n\u00e6ringsutvikling, havbruk, drosjekonsesjoner, tillatelser til \u00e5 gi sm\u00e5kraftverkskonsesjon og ikke minst pengespillpolitikken. Jeg har lest Aftenposten og Kommunal Rapport p\u00e5 nettet i dag, og jeg oppfatter at det er stor splid i regjeringspartiene om \u00e5 styrke lokaldemokratiet n\u00e5r det gjelder spilleautomater. Det blir interessant \u00e5 f\u00f8lge utviklingen videre og se hvem som virkelig mener det de sier om \u00e5 styrke lokaldemokratiet. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at kommunene skal overta ansvaret for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Vi understreker at skolene skal v\u00e6re selvstyrte og stykkprisfinansiert. Norge er et lite land, med 4,6 millioner innbyggere, og har i dag tre forvaltningsniv\u00e5er. Fremskrittspartiets standpunkt til reformen har derfor hele veien v\u00e6rt \u00e5 avvikle fylkeskommunen som et forvaltningsniv\u00e5 og fordele oppgavene mellom de to resterende niv\u00e5ene. Siden fylkene har mistet ansvaret for sykehusene, har mellomniv\u00e5et ikke hatt noen oppgaver som kan forsvare niv\u00e5ets eksistens. Regjeringspartiene har i utgangspunktet \u00f8nsket \u00e5 styrke fylkene gjennom en omfattende forvaltningsreform, som ble varslet, der fylkene skulle erstattes med st\u00f8rre regioner med ansvar for en rekke viktige samfunnsoppgaver. Jeg tror mange av v\u00e5re lokalpolitikere fortsatt venter p\u00e5 denne omfattende reformen. For dette oppfattes ute i Kommune-Norge som et mageplask. Utgangspunktet var at man \u00f8nsket regioner, en overkommune, for enhver pris, og man har s\u00e5 lett etter oppgaver \u00e5 fylle dette mellomniv\u00e5et med. N\u00e5r vi ser innstillingen til f\u00f8rste del av reformen, er det klart at de nye overkommunene bare ville f\u00e5 sm\u00e5 og ubetydelige oppgaver utover det fylkeskommunen har i dag. Reformen er derfor bare et spill for galleriet, med en omd\u00f8ping av fylkeskommunen til region, samt en tilf\u00f8ring av sm\u00e5 og ubetydelige oppgaver som neppe vil v\u00e6re nok til \u00e5 legitimere mellomniv\u00e5ets eksistens p\u00e5 sikt. Ingen i Norges befolkning har et forhold til fylkeskommunen, eller en overkommune, men alle \u2013 alle \u2013 har et forhold til den kommunen de bor i, og den b\u00f8r styrkes. Det kan gj\u00f8re det lettere for et nytt flertall \u00e5 fjerne fylkeskommunene, eller overkommunene, den dagen de kommer i posisjon. Det er ikke s\u00e5nn at kvalitet p\u00e5 demokrati kan m\u00e5les i antall politikere og antall folkevalgte niv\u00e5er. Tvert imot gj\u00f8r fylkeskommunene, eller overkommunene, det vanskeligere for velgerne \u00e5 stille politikerne til ansvar, fordi regionene m\u00e5 samordne sine avgj\u00f8relser med kommune og stat. Kommunepolitikerne og stortingspolitikerne kan dermed skylde p\u00e5 regionalpolitikerne og motsatt hver gang det g\u00e5r feil. Man utvanner alts\u00e5 politiske vedtak ved \u00e5 legge skylden p\u00e5 hverandre, som vi har opplevd noen ganger fram til i dag. Fremskrittspartiet og H\u00f8yres toniv\u00e5modell er uten tvil mer demokratisk enn regjeringspartienes modell, fordi politikerne mer direkte vil kunne stilles til ansvar for politikken som f\u00f8res. Kommunen b\u00f8r ogs\u00e5 ha \u00f8kt ansvar for fiskeri- og havbrukspolitikken. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at konsesjonsmyndigheten overf\u00f8res til den enkelte kommune innenfor rammen av plan- og bygningsloven, veterin\u00e6rhensyn og forurensningsloven. Rammebetingelsene for n\u00e6ringen m\u00e5 ta utgangspunkt i markedshensyn dersom man skal kunne utnytte vekstpotensialet. Samtidig vil vi advare mot Regjeringens politikk i forhold til at regionene blir en overkommune i plan- og byggesaker. Vi har g\u00e5tt imot at kontorstrukturen i Vegvesenet endres for at regionene, eller overkommunene, skal ha noe \u00e5 pusle med. Fylkesmannen b\u00f8r erstattes av en forvaltningsdomstol som kan foreta legalitetskontroll av lokalpolitiske vedtak. I regionreformen har Regjeringen hoppet over noe av det som for Fremskrittspartiet er aller viktigst i kommunepolitikken, nemlig \u00e5 gi \u00f8kte incentiver til vekst i kommunene og n\u00e6ringene i kommunene. Vi \u00f8nsker at kommunene p\u00e5 sikt f\u00e5r et sterkere incentiv til bedre rammebetingelser for vekst og velstands\u00f8kning ved at den enkelte kommune f\u00e5r beholde en langt st\u00f8rre del av de skatteinntektene de f\u00e5r inn i kommunen i dag. I denne sak har vi derfor tatt til orde for fri kommunal skatt\u00f8re under forutsetning av at stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester innf\u00f8res f\u00f8rst. Istedenfor et desperat fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tilf\u00f8re fylkene nye oppgaver og d\u00f8pe dem om til regioner, mener jeg at Regjeringen burde ha sett p\u00e5 hvordan et lite land som Norge kan greie seg uten et kostbart og byr\u00e5kratisk mellomniv\u00e5. Til slutt: N\u00e5 har regjeringspartiene, som er tilhengere av regioner, f\u00e5tt pr\u00f8vd seg. De har flertall, og de kan gj\u00f8re som de vil, men de har ikke f\u00e5tt det til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Det er ingen tvil om at partiet SV st\u00e5r for dei utsegnene som blei refererte her. S\u00e5 seint som i bioenergidebatten 8. november 2010, under Bioenergidagene, var det representantar fr\u00e5 SV som gjentok dette standpunktet om at ein \u00f8nskte h\u00f8gare pris. I Midt-Noreg har vi opplevd \u00e5 leve under eit prisregime der h\u00f8g pris skal vere eit verkt\u00f8y for \u00e5 redusere straumforbruket. Bakgrunnen for det kjenner vi alle. Pristiltaket har fungert, med pristoppar heilt opp i 12\u201314 kr per kilowatt-time. Dette har f\u00f8rt til betydelege permitteringar i smelteverksindustrien. Det har stansa ny industrietablering. Det har gitt eksportbedriftene store meirutgifter og ramma blindt dei med minst ressursar \u2013 s\u00e5gar slik at dei har m\u00e5tta g\u00e5 inn p\u00e5 betalingsordningar med kraftselskapa fordi dei har hatt store problem med \u00e5 klare \u00e5 betale dei. Synest statsr\u00e5den at erfaringane fr\u00e5 Midt-Noreg er s\u00e5 positive at dei b\u00f8r kome heile landet til gode?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 bare p\u00e5peke at det ikke er jeg som finner opp ordet \u00abinnvandrerorganisasjoner\u00bb. Det er et begrep som benyttes i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjetter \u2013 det er faktisk en egen post i deres budsjetter. Men det er jo et problem n\u00e5r man f\u00e5r denne type saker. Det er ikke noen tvil om at det er med p\u00e5 \u00e5 skade anseelsen til innvandrerorganisasjoner, innvandrere, n\u00e5r denne type sak f\u00e5r et s\u00e5 voldsomt fokus som dette. Jeg tror det burde v\u00e6re i alles interesse at vi av hensyn til integrering unng\u00e5r denne type saker, og da kommer man tilbake til Utenriksdepartementets rutiner. N\u00e5r man kan f\u00e5 utbetalt 120 000 norske kroner p\u00e5 bakgrunn av en h\u00e5ndskrevet faktura, kan man vel umulig ha lagt til grunn s\u00e6rlig gode kontrollrutiner p\u00e5 dette feltet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Etter \u00e5 ha h\u00f8rt debatten s\u00e5 langt, skal ikke jeg trekke frem milj\u00f8vernministerens s\u00e5kalte kvaliteter. Det tror jeg ville v\u00e6re pinlig for mange i H\u00f8yre \u00e5 skulle h\u00f8re om. Muligheten for og tilgangen til naturopplevelser er viktig for folks naturforst\u00e5else og milj\u00f8engasjement. Etter v\u00e5rt syn fungerer dagens friluftsliv i hovedsak godt; det er ogs\u00e5 godt innarbeidet hos befolkningen og lite konfliktfylt. I de aller fleste tilfeller er det ikke noen konflikt mellom allmennhetens \u00f8nske om fri ferdsel og vernet om grunneieres eiendomsrett. Allmennheten har ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 ferdes p\u00e5 en hensynsfull m\u00e5te, b\u00e5de overfor milj\u00f8et og overfor grunneiere og rettighetshavere. Grunneiere har p\u00e5 sin side et ansvar for at det ikke legges hindringer i veien for den naturlige, frie ferdsel. B\u00e5de grunneiere og allmennheten har et felles ansvar for \u00e5 motvirke konflikter, og etter v\u00e5rt syn b\u00f8r konflikter l\u00f8ses lokalt og i samsvar med nasjonale lover og forskrifter og lokale tilpasninger. Den private eiendomsretten er den som best sikrer en forsvarlig forvaltning av naturomr\u00e5dene. Samtidig er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for adgang til fri ferdsel i utmark og sikre adgangen til naturomr\u00e5dene, slik det er tradisjon for her til lands. Private grunneiere har helt klare personlige interesser av \u00e5 forvalte sine eiendommer i et langsiktig perspektiv, slik at verdiene holdes i hevd gjennom hele livsl\u00f8pet og kan overlates til neste generasjon i minst like god stand som tidligere. En rekke kommuner langs kysten har funnet frem til gode og frivillige l\u00f8sninger for \u00e5 sikre allemannsretten. Derfor mener vi at det er viktig \u00e5 arbeide for at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten, uten at den private eiendomsretten svekkes. Fremskrittspartiet har stor respekt for den private eiendomsretten, og vi vil ikke under noen omstendighet g\u00e5 inn for \u00e5 tvangsinnf\u00f8re 25-metersregelen i strandsonen, slik H\u00f8yres milj\u00f8vernminister B\u00f8rge Brende og Regjeringen \u00f8nsker. Det vil etter v\u00e5rt syn v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 svekke den private eiendomsretten kraftig, redusere verdien av eiendommene, f\u00f8re til at bruksmulighetene p\u00e5 egen eiendom blir sterkt forringet og ikke minst f\u00f8re til konflikt i omr\u00e5der der det ikke har v\u00e6rt konflikt tidligere. Ofte blir det fremstilt som om eiere av strandeiendommer tar seg til rette etter eget forgodtbefinnende n\u00e5r de bygger b\u00e5thus, hytte, hus eller brygge p\u00e5 egen eiendom. Nesten alle som bygger i strandsonen, har faktisk f\u00e5tt offentlig tillatelse av lokale myndigheter. At det i noen tilfeller er ulovlig bygging, er riktig, men det m\u00e5 ikke medf\u00f8re at lovverket strammes inn slik at lokale myndigheter langs v\u00e5r langstrakte kystlinje ikke lenger kan s\u00f8rge for og gi mulighet til lovlig bygging i strandsonen. Mange eiere av strandeiendommer oppfatter det n\u00e5 som om et politisk flertall, myndigheter og byr\u00e5krater uthuler deres rettigheter, og dermed gj\u00f8r inngrep i vanlige familiers mulighet til \u00e5 planlegge sine liv og til fritt \u00e5 benytte sine boliger, hager og hytter. Vi fremmer derfor forslag om \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 foresl\u00e5 en ny regel i friluftsloven om at der avstanden fra hytte eller hus er minst 25 meter, kan allmennheten ferdes. Norge er et langstrakt land med spredt bosetting og med stor variasjon i byggepresset langs strandkanten. Derfor m\u00e5 etter v\u00e5rt syn hytte- og boligbygging tilpasses lokalt uten et stivbent, sentralt lovverk, som 100-metersbyggeforbudet er. 100-metersforbudet er egentlig en gigantisk beslaglegging av eiendom, uten noen form for erstatning. Vi er av den oppfatning at kommunene selv m\u00e5 f\u00e5 bestemme hvor bygging av hytter og hus skal skje i strandsonen. Derfor synes vi forbudet om bygging i 100-metersbeltet er sv\u00e6rt uheldig og b\u00f8r oppheves, noe vi ogs\u00e5 fremmer forslag om. Friluftsliv er noe som st\u00e5r h\u00f8yt i kurs hos det norske folk. Motorisert friluftsliv har lange tradisjoner langs kysten for b\u00e5tfolket. Noen bruker b\u00e5t med motor ogs\u00e5 p\u00e5 vann i innlandet, p\u00e5 innsj\u00f8er, og mange bruker bil for \u00e5 kj\u00f8re til omr\u00e5der som er egnet til friluftsliv. Fremskrittspartiet \u00f8nsker en friluftspolitikk som balanserer ulike hensyn, og som ogs\u00e5 gir rom for motorisert friluftsliv med bruk av sn\u00f8scooter. Sn\u00f8scooter er en berikelse for mange mennesker og gj\u00f8r at disse f\u00e5r gode natur- og friluftsopplevelser. Vi er av den oppfatning at bruk av sn\u00f8scooter skal underlegges fornuftige reguleringer som gj\u00f8r at bruk skjer uten at det skaper problemer for andre eller skaper uforsvarlige belastninger p\u00e5 naturen. Dagens meget restriktive sn\u00f8scooterpolitikk medf\u00f8rer \u00f8kende ulovlig bruk av sn\u00f8scooter. Siden det er fullt lovlig \u00e5 kj\u00f8pe sn\u00f8scooter, b\u00f8r ogs\u00e5 myndighetene i langt st\u00f8rre grad s\u00f8rge for \u00e5 legge forholdene til rette for bruk av sn\u00f8scooter. Derfor var det med stor skuffelse vi registrerte at milj\u00f8vernministeren stoppet de regelendringene som var varslet av arbeiderpartiregjeringen, og at heller ikke Arbeiderpartiet f\u00f8lger opp det som Stoltenberg-regjeringen varslet. Jeg skj\u00f8nner godt at sn\u00f8scooterfolket i dag er oppgitt over H\u00f8yre og Arbeiderpartiet. Det har de god grunn til. Det organiserte sn\u00f8scooterfolket i Norge \u00f8nsker ikke en situasjon med et konfliktfylt forhold til andre interessegrupper. Andre grupper b\u00f8r heller ikke ha enerett p\u00e5 hele naturen og ensidig motarbeide dem som \u00f8nsker et motorisert vinterfriluftsliv. Det b\u00f8r arbeides for \u00e5 finne l\u00f8sninger som alle kan leve med. Vi har store nok naturomr\u00e5der \u00e5 ta av, s\u00e5 det burde egentlig ikke v\u00e6re et problem dersom det var politisk vilje til det, noe det dessverre ikke er. Det b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l at det blir et landsdekkende l\u00f8ypenett hvor en kan ferdes p\u00e5 sn\u00f8scooter i forsvarlig regulerte former. Sverige og Finland har f.eks. lyktes med sin liberale sn\u00f8scooterpolitikk, f\u00f8rst og fremst fordi den lovlige kj\u00f8ringen foreg\u00e5r i et sv\u00e6rt velorganisert system, hvor kommunene og sn\u00f8scooterklubbene l\u00f8ser utfordringene i fellesskap. Det er dessuten viktig at man har funnet frem til en reguleringsform som er allment akseptert i befolkningen. I Norge er det blitt et grunnleggende problem at det er betydelig avstand mellom lovreguleringene som sn\u00f8scooterferdsel er underlagt, og den alminnelige rettsoppfatning. Forholdene kommer lett ut av kontroll i en situasjon hvor sv\u00e6rt mange mener at de offentlige reguleringene er urimelige. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne for at den enkelte kommune skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 opprette egne, s\u00e6rskilt merkede l\u00f8yper for sn\u00f8scooterkj\u00f8ring. Disse l\u00f8ypene m\u00e5 selvf\u00f8lgelig opprettes i samarbeid med den enkelte grunneier. Vi mener videre at det b\u00f8r kunne \u00e5pnes for motorferdsel p\u00e5 skogsbilveier og p\u00e5 islagte vassdrag hvor det er adgang til \u00e5 kj\u00f8re med b\u00e5t p\u00e5 sommerstid. Vi i Fremskrittspartiet mener at kommunal selvbestemmelse ang\u00e5ende bruk av sn\u00f8scooter er et godt eksempel p\u00e5 hvordan kommunene kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem et lokalt engasjement. Vi mener at Regjeringen snarest b\u00f8r legge forholdene til rette for at kommunene f\u00e5r st\u00f8rre bestemmelse over sine egne arealer, der den private eiendomsretten selvsagt skal ivaretas. I fremtiden vil det v\u00e6re viktig \u00e5 legge forholdene til rette for at funksjonshemmede gis mulighet til \u00e5 ferdes i naturen. Derfor er vi forn\u00f8yd med at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal se p\u00e5 disse forholdene, og jeg er spent p\u00e5 de resultatene som kommer ut av det arbeidet. Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag, som st\u00e5r i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes vel kanskje den sammenligningen var \u00e5 ta i litt, for \u00e5 si det forsiktig. Det vi n\u00e5 ser i Europa, er noe ganske annet enn de relativt marginale forskjellene vi finner i v\u00e5rt eget land. Ogs\u00e5 Fremskrittspartiet er opptatt av at hele landet skal ha en positiv utvikling. Under den sittende regjering, med Senterpartiet ved roret gjennom mange \u00e5r, har vi egentlig sett den motsatte utviklingen, nemlig \u00f8kt fraflytting fra distriktene. Mange sliter med \u00e5 klare seg p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige rammebetingelser bl.a. for n\u00e6ringsutvikling. Jeg synes i grunnen at Senterpartiet b\u00f8r begynne \u00e5 feie litt for egen d\u00f8r f\u00f8r de g\u00e5r til angrep p\u00e5 andre partier. Fremskrittspartiet tror at det er en rekke virkemidler som vil stimulere til \u00f8kt verdiskapning, \u00f8kt sysselsetting og \u00f8kt bosetting ute i distriktene, bl.a. gjennom \u00e5 la folk \u2013 familier og bedrifter \u2013 f\u00e5 beholde mer av egen inntekt, fremfor at de m\u00e5 gi fra seg en stadig \u00f8kende del til staten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kjenner ogs\u00e5 til den enkeltsaken fra mediene, men ikke noe utover det, s\u00e5 det er vanskelig \u00e5 g\u00e5 inn i akkurat det eksemplet. Men vi har en rekke eksempler p\u00e5 at det er behov for forenkling av Navs regelverk og praksis n\u00e5r det gjelder foreldrepermisjon. Derfor har jeg satt i gang en gjennomgang av regelverket for \u00e5 se hva vi kan gj\u00f8re for \u00e5 forenkle prosedyrene rundt dette. Det krever mye ressurser hos Nav. Vi ser ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 at det bl.a. har v\u00e6rt fedre som har mistet permisjon p\u00e5 grunn av at de har s\u00f8kt for sent; det har v\u00e6rt uklarheter rundt informasjonsbiten. Alt dette er jeg i tett dialog med Nav om for \u00e5 f\u00e5 til bedre l\u00f8sninger, i tillegg til at vi ser vi p\u00e5 selve regelverket. Det er ogs\u00e5 viktig, mener jeg, \u00e5 peke p\u00e5 at ordningen er fleksibel; det er mulig \u00e5 ta ut permisjon over lang tid \u2013 opptil tre \u00e5r. S\u00e5 det er ogs\u00e5 mulig for en del foreldre \u00e5 l\u00f8se noen av de problemene som kommer opp i mediene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 kommentere litt av det som er framkommet i debatten i dag. Bare man snakker om styrking av personvernet mange nok ganger, tror Arbeiderpartiet og H\u00f8yre faktisk at det er det vi gj\u00f8r. Men da m\u00e5 noen komme og fortelle meg hvordan man styrker personvernet ved \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 alt jeg gj\u00f8r p\u00e5 mobil og p\u00e5 Internett. Jeg skj\u00f8nner ikke det. Det kan h\u00f8res ut som Internett kom til Norge i g\u00e5r, n\u00e5r vi h\u00f8rer p\u00e5 representanten Haugli, siden det n\u00e5 skal bli s\u00e5 bra for politiet og hjelpe dem n\u00e5r det gjelder nettkriminalitet. Men jeg har faktisk surfet p\u00e5 nettet siden 1995, og fra 1995 til i dag har man oppklart saker med alvorlig nettkriminalitet sv\u00e6rt mange ganger \u2013 helt uten direktiv. Og s\u00e5 snakker man om personvern. I medlemslandet Danmark, f.eks., har man hatt en forventet opplysningslagring p\u00e5 15 000 lagringsenheter per \u00e5r per person. Det ble 100 000 lagringsenheter per person per \u00e5r. I et annet av medlemslandene i EU var det fire offentlige instanser som skulle ha tilgang til det lagrede materialet. Det viste seg etter et par \u00e5r at 181 offentlige instanser fikk tilgang til lagret materiale. S\u00e5 vet vi at personopplysninger er blitt solgt og misbrukt etter at direktivet ble innf\u00f8rt. N\u00e5r det n\u00e5 er leverand\u00f8rene som skal ha ansvaret for lagringen, betyr det at det ikke bare er \u00e9n som h\u00e5ndterer den lagrede informasjonen. En her snakket om at den lagrede informasjonen forsvant inn i et sort hull. S\u00e5nn er det ikke, informasjonen oppbevares og kan hentes ut av dem som betjener de lagrede dokumentene. Representanten Kolberg sa at Fremskrittspartiet ikke f\u00f8lger med i den teknologiske utviklingen. Men med all respekt \u2013 Arbeiderpartiet vil innf\u00f8re datalagringsdirektiv og DAB-radio og kan vel neppe hevdes \u00e5 f\u00f8lge med da. Naivt er det ogs\u00e5 \u00e5 tro at kryptert informasjon forblir hemmelig. Toppen fem minutter tar det \u00e5 dekode slik informasjon. Norges befolkning skal overv\u00e5kes, men ikke nok med det \u2013 vi skal jammen betale for det ogs\u00e5!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-04"}
+{"label": "0", "text": "Her var det mange p\u00e5stander og mange gale p\u00e5stander. Det er bred enighet i norsk politikk om at det er viktig \u00e5 legge til rette for at flere er i arbeid og st\u00e5r lengst mulig i arbeid. Da burde det bekymre representanten Trettebergstuen mye mer at vi har om lag 600 000 mennesker i arbeidsf\u00f8r alder som i dag er p\u00e5 utsiden av arbeidsmarkedet. Det er en problemstilling denne regjeringen tar p\u00e5 alvor, og denne regjeringen har tenkt \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 lette veien inn i arbeidsmarkedet, som for mange oppleves som et uoverstigelig hinder. Samtidig er det viktig \u00e5 ha ordninger som gir en tilstrekkelig grad av fleksibilitet. Da er det antakelig s\u00e5nn at en av forskjellene i norsk politikk er synet p\u00e5 om man skal ha tillit til at enkeltmennesket og enkeltfamilier selv kan ta valg som passer dem og deres hverdag, avhengig av om de har sm\u00e5 barn eller eldre barn eller ikke barn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg h\u00f8rer at den parlamentariske leder i Fremskrittspartiet snakker om raushet, og det setter vi i SV stor pris p\u00e5. Vi skal ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re rause mot Fremskrittspartiet og andre partier her i salen, det kan jeg love. Men s\u00e5 til min replikk. Vi vet at i valgkampen var Fremskrittspartiet veldig markert i forhold til bl.a. \u00e5 ha aksjoner rundt bomstasjonene, der man bl.a. betalte bompengene \u2013 eller deler av bompengene \u2013 for bilistene. Og det gjorde at man fikk betydelig oppmerksomhet. I budsjettinnstillinga st\u00e5r det at Fremskrittspartiet mener at det at man fjerner bomstasjonene og innkrevingen, ikke vil ha noen betydning for norsk \u00f8konomi. Vi vet at det er 13 milliarder kr som det p\u00e5 en m\u00e5te vil gi i mer kj\u00f8pekraft for norske bilister. Dersom ikke det vil ha noen betydning for norsk \u00f8konomi, overrasker det SV. Hvor blir det av pengene? Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Siv Jensen: Mener hun virkelig at 13\u00a0milliarder kr i skattelette til bilistene ikke betyr noe for norsk \u00f8konomi?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikkje berre norske realfagentusiastar som vert svikta av regjeringa. Det vert ogs\u00e5 dei eldre n\u00e5r ein faktisk ikkje tek opp fleire som s\u00f8kjer om sjukepleiarutdanning, i utdanningstilbodet. Tal viser no at det er over dobbelt s\u00e5 mange som s\u00f8kjer p\u00e5 sjukepleiarutdanninga som f\u00f8rsteval, som dei som faktisk vert tekne opp i skulane. D\u00e5 er utfordringa: N\u00e5r regjeringa skal innf\u00f8re Samhandlingsreforma fr\u00e5 1. januar 2012, trengst kompetansen som dei over 4 000 studentane som \u00f8nskjer sjukepleiarutdanning, faktisk kunne ha bidrege med. Korleis vil regjeringa f\u00f8lgje opp b\u00e5de Samhandlingsreforma og ei verdig eldreomsorg n\u00e5r denne statsr\u00e5den ikkje s\u00f8rgjer for at det vert nok sjukepleiarar i framtida?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg setter stor pris p\u00e5 at helseministeren umiddelbart reagerte p\u00e5 saken da den ble kjent i media. Jeg h\u00e5per at politietterforskningen som er i gang, vil resultere i p\u00e5tale, hvis ikke er jeg redd for at vi er p\u00e5 farlig glid n\u00e5r det gjelder aktiv d\u00f8dshjelp i v\u00e5re offentlige sykehus under dekke av smertebehandling. Det m\u00e5 etter mitt skj\u00f8nn reises sp\u00f8rsm\u00e5l ved Helsetilsynets saksbehandling i denne saken. Dette gjelder ikke minst oppnevnelse av sakkyndig, som er en venn og kollega av overlegen. Jeg reagerer ogs\u00e5 sterkt p\u00e5 at medisinering av denne pasienten har skjedd fra Roma, og ikke i selve sykehuset, og at den medisineringen har p\u00e5g\u00e5tt flere dager uten at overlegen har sett pasienten. Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren blir: Vil helseministeren p\u00e5legge Statens helsetilsyn \u00e5 behandle saken p\u00e5 nytt, og da med en uhildet utenlandsk sakkyndig, i og med at to utenlandske sakkyndige har uttalt seg negativt i forhold til overlegens opptreden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Det er et par kommentarer som jeg blir n\u00f8dt til \u00e5 knytte til foreg\u00e5ende talers innlegg. Det vises til svenskehandelen. Det er riktig at svenskehandelen ikke g\u00e5r ned bare p\u00e5 grunn av forslaget. Det m\u00e5 gj\u00f8res i kombinasjon med at alkoholavgiftene g\u00e5r ned, og ogs\u00e5 med det tilgangsmessige, at vin kan selges i butikk. Representanten viser til at man her bryter med H\u00f8yres program. Ja, man gj\u00f8r det, det er helt korrekt. Jeg tok med meg H\u00f8yres stortingsvalgprogram, fordi jeg trodde at n\u00e5r man g\u00e5r til valg p\u00e5 en ting og til og med skriver det i stortingsvalgprogrammet, er det i hvert fall meningen \u00e5 holde det. Her skriver H\u00f8yre: \u00abH\u00f8yre mener det b\u00f8r v\u00e6re samme tilgjengelighet for vin som for \u00f8l, og vil tillate salg av vin og sterk\u00f8l i dagligvarebutikkene. Kommunene m\u00e5 f\u00e5 tilbake retten til \u00e5 bestemme skjenketider for alkoholholdig drikke uten \u00e5 v\u00e6re bundet av tidsrammer fastsatt av Stortinget.\u00bb N\u00e5r det gjelder det siste: jf. den saken som H\u00f8yre stemte imot for en liten stund tilbake, som gjaldt utvidede \u00e5pningstider. Dette forslaget dreier seg om en justering av dagens vinmonopolordning og slik at Norge f\u00e5r et lovverk som er mer i tr\u00e5d med det man har i resten av Europa. Det er to unntak \u2013 det er helt riktig. Det er EU-landene Sverige og Finland. Jeg tror nok personlig at vi om ikke s\u00e5 veldig mange \u00e5r ogs\u00e5 vil se en endring i holdningene i disse landene. Det vises til Vinmonopolets kontrollfunksjon og den gode jobben som de gj\u00f8r. Men gj\u00f8r man egentlig det? Kan man si at man har en god kontrollfunksjon n\u00e5r bortimot 40\u201350 pst. av alkoholomsetningen i Norge skjer illegalt, enten via smugling eller via hjemmebrenning? Da stiller jeg meg sp\u00f8rsm\u00e5let om man virkelig har den gode kontrollen som enkelte hevder at man har. S\u00e5 var representanten fra SV, Sigbj\u00f8rn Molvik, oppe her og viste til at hvis man \u00f8ker tilgjengeligheten, f\u00e5r man \u00f8kt misbruk. Da er det interessant at det samme partiet for en liten stund tilbake ville opprette polutsalg p\u00e5 servicekontorene i kommunene. I tillegg er man med i flertallet som \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 ytterligere tiltak for at Vinmonopolet skal kunne omsette sine varer. F\u00f8rer ikke det til mer misbruk i henhold til representanten Molviks syn? Illegal omsetning er et problem. For \u00e5 hindre illegal omsetning vil dette forslaget kunne v\u00e6re til hjelp, fordi man da i hvert fall er sikret at denne typen varer faktisk er tilgjengelig der man selger ogs\u00e5 andre typer varer til konsumpsjon. S\u00e5 i den forbindelse vil man kunne p\u00e5virke, i hvert fall vil man f\u00e5 gitt de personene som \u00f8nsker \u00e5 handle lovlig, muligheten til det. Det er faktisk i en rekke kommuner i dag mye enklere \u00e5 f\u00e5 tak i illegale produkter enn det er \u00e5 f\u00e5 tak i lovlig omsettelige varer i dette landet. Flertallet bruker en argumentasjon som g\u00e5r p\u00e5 at \u00f8kt tilgjengelighet er en utfordring. Men man g\u00e5r jo med \u00e5pne \u00f8yne inn for at Vinmonopolet skal kunne selge varene sine over Internett, og at de skal utdeles p\u00e5 postkontoret \u2013 ja til og med av landpostbudet. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Hva er det som er s\u00e5 mye verre med at kunden selv kan f\u00e5 lov til \u00e5 plukke varene og kj\u00f8pe dem i dagligvarehandelen? Handelslekkasjen var jeg inne p\u00e5, men en liten kommentar til: Det er jo interessant og litt morsomt \u00e5 se av merknadene at ogs\u00e5 Kristelig Folkeparti faktisk \u00e5pent innr\u00f8mmer \u2013 og man skulle tro at man til og med \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med det, det vil jo vise seg senere \u2013 at prisniv\u00e5et, avgiftsniv\u00e5et i Norge p\u00e5 alkohol, er det som f\u00f8rer til bl.a. handelslekkasjen til Sverige. Man har jo hardnakket tidligere hevdet at det i veldig liten grad er alkoholavgiften som er \u00e5rsaken, men heller andre varer. S\u00e5 i den forbindelse synes jeg det er positivt at Kristelig Folkeparti n\u00e5 \u00e5pent innr\u00f8mmer at handelslekkasjen faktisk ogs\u00e5 i stor grad skyldes alkoholavgiftene. S\u00e5 vil jeg minne om ESA-dommen, som faktisk inneb\u00e6rer \u2013 og statsr\u00e5den har jo ogs\u00e5 tidligere varslet at man m\u00e5 f\u00f8lge opp den biten \u2013 at n\u00e5r det gjelder cider og vin med alkoholstyrke p\u00e5 inntil 4,75 pst., skal det kunne selges i butikk. Da tror jeg ikke det tar mange \u00e5rene f\u00f8r ogs\u00e5 flertallet i denne sal faktisk vil ha en tiln\u00e6rming til Europa n\u00e5r det gjelder dette. Det er jo et uttalt \u00f8nske fra befolkningen n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor vin skal selges, at det skal skje i butikkene. Jeg tar helt avslutningsvis opp Fremskrittspartiets forslag, som er inntatt i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-30"}
+{"label": "0", "text": "Denne debatten ble vel omtrent slik man kunne forutse p\u00e5 forh\u00e5nd. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, h\u00e5pet jeg at debatten skulle bli mer faktabasert, og jeg h\u00e5pet man skulle diskutere, rett og slett av hensyn til idretten, av hensyn til folk for \u00f8vrig som m\u00e5tte h\u00f8re p\u00e5 og f\u00f8lge debatten, og ikke komme med p\u00e5stander om uriktigheter i en s\u00e5nn debatt. Arbeiderpartiet er ansett for \u00e5 v\u00e6re et styringsparti som \u00f8nsker kunnskapsbasert, faktabasert informasjon f\u00f8r man tar beslutninger, og s\u00e5 blander man det jeg kaller epler og p\u00e6rer inn i debatten med ikke \u00e5 ville se reglementet man har i Europa isolert sett og internt, men bruker bl.a. forhold i nevrokirurgen Kirkebys rapport. Jeg har ogs\u00e5 lest den, og jeg har ogs\u00e5 utfordret Kirkeby tidligere. Hvorfor blander man reglementer i USA og Asia \u2013 med 139 d\u00f8dsfall \u2013 og tar det inn i norsk og europeisk sammenheng? Hvorfor gj\u00f8r man det? Rapporten er helt riktig med tanke p\u00e5 hva som gjelder i USA, og hva som gjelder i Asia, men n\u00e5 er vi i Europa, og derfor tror jeg ikke noe p\u00e5 den. I mitt yrke som lege, ble det sagt fra representanten Helseth, har jeg sett sl\u00e5sskamper mellom mennesker. Ja, men det er da en grunn til at man bruker hansker i denne bokseidretten, man sl\u00e5r ikke med bare never. N\u00e5r man sier at form\u00e5let er \u00e5 sl\u00e5 og skade motstanderen, da er det p\u00e5 tide \u00e5 fjerne seg fra Rocky-filmen fra 1976. Det er alts\u00e5 ikke slik det foreg\u00e5r. Det er ikke lov \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 siden av hodet. Hvorfor er det ikke det? Jo, for det er farlig. Det er ikke lov. Det er ikke lov \u00e5 sl\u00e5 under beltet. Nei, for det er farlig. Det er ikke lov. Det er ikke form\u00e5let \u00e5 skade motstanderen. Nei, som jeg sa i hovedinnlegget, blir de fleste kamper avgjort p\u00e5 teknisk knockout, p\u00e5 poeng \u2013 ikke knockout, men poeng, kj\u00e6re storting. Naturligvis skal man drive et antidopingarbeid \u2013 det st\u00e5r det i saken \u2013 i henhold til WADA-regelverket. Man m\u00e5 alts\u00e5 da \u2013 som alle andre \u2013 la seg teste f\u00f8r kamper, under og etter. N\u00e5r man begynner \u00e5 snakke om antikorrupsjon, kan det h\u00f8res ut som om man bruker en p\u00e5stand fra Idrettsforbundet som de kun har fra media, hvor man sa at det var organisert kriminalitet i boksing. Man klarte ikke \u00e5 dokumentere, for man hadde ikke dokumentasjon, man hadde lest det i noen medier. Dette bruker n\u00e5 Arbeiderpartiet \u2013 styringspartiet \u2013 som sannhetsvitne. Det synes jeg er spesielt, og jeg synes det er leit med tanke p\u00e5 debatten \u2013 kanskje ekstra leit med tanke p\u00e5 idretten, alle som ut\u00f8ver idretten, og som \u00f8nsker \u00e5 kunne ut\u00f8ve den p\u00e5 norsk jord. Den eneste forskjellen om det blir et ja eller nei i dag, er at de kan bokse hjemme i Norge. Det blir verken mer eller mindre farlig av den grunn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-16"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 dette omr\u00e5det tenker Regjeringen selvf\u00f8lgelig bredere. Det som representanten nevnte, er et stort omr\u00e5de med kjemikalie- og milj\u00f8gifter, og dette er en av verdens st\u00f8rste milj\u00f8utfordringer. Vi jobber her bl.a. med regulering av kjemikalieutslippene, og vi har allerede en rekke internasjonale avtaler p\u00e5 plass. Vi skal ogs\u00e5 jobbe mer aktivt for \u00e5 implementere dem i ulike land og i ulike sammenhenger. Dette er et arbeid vi prioriterer h\u00f8yt, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Det overrasker meg litt at representanten S\u00f8rensen ikke nevnte menneskeskapte klimaendringer s\u00e5 veldig mye i sitt innlegg, spesielt tatt i betraktning at det alltid er med i hennes kritikk mot Fremskrittspartiet. Vi har h\u00f8rt i dag at representanter fra Arbeiderpartiet omtaler forvaltningsplanen som offensiv p\u00e5 petroleumsomr\u00e5det. Det betyr alts\u00e5 at SV \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte en politikk med \u00f8kt oljeutvinning og gassutvinning i nord. Det betyr at de produktene som vi da henter opp, vil slippe ut CO2. Hvordan harmonerer det, i forhold til den kritikken som SV til stadighet retter mot Fremskrittspartiet i klimapolitikken, n\u00e5r SV faktisk her g\u00e5r foran og vil \u00f8ke utvinningen av olje, som vi vet det ikke vil v\u00e6re CO2-rensing p\u00e5 n\u00e5r den er forbrukt? Riktignok har SV g\u00e5tt inn for mobile gasskraftverk, som da m\u00e5 framst\u00e5 som en st\u00f8rre milj\u00f8b\u00f8lle enn Fremskrittspartiets prim\u00e6re l\u00f8sning. Men jeg f\u00e5r det ikke helt til \u00e5 stemme i forhold til den replikken representanten S\u00f8rensen hadde p\u00e5 meg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg merket meg at \u00d8ystein Djupedal sa at det var hvileskj\u00e6ret som felte ham som statsr\u00e5d, og da statsr\u00e5d Aasland tok over n\u00f8kkelen, sa hun at hun kom \u00abtil dekket bord\u00bb, og hun lovet \u00e5 videref\u00f8re Djupedals innsats. Vi f\u00e5r h\u00e5pe at Aasland gjennom Regjeringens budsjettforhandlinger har hatt mer gjennomslagskraft enn det Djupedal hadde innenfor dette omr\u00e5det, slik at vi kan f\u00e5 tilbakef\u00f8rt de kuttene som har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8yskoler/universiteter og i forskningssektoren. Imidlertid er det to institusjoner som har blitt straffet dobbelt av denne regjeringen. Universitetet i Stavanger og H\u00f8gskolen i \u00d8stfold fikk i tillegg f\u00f8r dette hvileskj\u00e6ret ogs\u00e5 kutt i sine bevilgninger knyttet til husleiekompensasjonen. Ser statsr\u00e5den at det kan v\u00e6re urimelig hardt for disse institusjonene \u00e5 kunne klare seg \u00f8konomisk med disse forholdene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "0", "text": "Da Regjeringen la fram sitt budsjettforslag i oktober, hadde jeg p\u00e5 flere omr\u00e5der vanskelig for \u00e5 tro det jeg leste. Her kom en regjering utg\u00e5tt av Det norske Arbeiderparti med forslag om elavgift p\u00e5 kraft til industrien i tillegg til konjunkturavgift som i realiteten ikke var noe annet enn en \u00f8kning av arbeidsgiveravgiften, avgifter som hvis de ble vedtatt, ville medf\u00f8rt kostnads\u00f8kninger for konkurranseutsatt kraftkrevende industri som de f\u00e6rreste kunne overleve med. Og i bakgrunnen kunne vi h\u00f8re LO-leder Yngve H\u00e5gensen som lovpriste budsjettforslaget og sa at dette var det beste budsjett for Norge p\u00e5 lang tid, et budsjett som hvis det ble vedtatt, ville medf\u00f8rt at tusenvis av hans medlemmer ville bli satt p\u00e5 porten. N\u00e5 gikk det ikke fullt s\u00e5 galt, men til erstatning for dette fikk vi en annen merkverdighet: I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene heter det i punkt 15 bl.a.: \u00abRegjeringens forslag om el-avgift\u2026p\u00e5 industrien\u2026frafalles. Det innf\u00f8res i stedet en ordin\u00e6r el-avgift p\u00e5 industriens forbruk av kraft til administrasjon og annen virksomhet. Avgiften skal ikke p\u00e5legges elektrisitet til bruk til produksjon.\u00bb Denne raritet b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re sydd sammen av skrivebordsteoretikere som aldri har satt sine ben i en industribedrift. Her skal en alts\u00e5 betale avgift p\u00e5 den str\u00f8m som g\u00e5r til belysning, kontormaskiner og lignende, mens produksjonsrettet utstyr skal v\u00e6re fritatt for avgift. Det er mange som sp\u00f8r seg om dette i det hele tatt lar seg gjennomf\u00f8re i praksis, og hvem i all verden skal kontrollere at dette etterleves? Vi kan imidlertid sl\u00e5 fast at den nye vekstn\u00e6ringen i Norge blir produksjon og salg av str\u00f8mm\u00e5lere, som f\u00f8lge av dette vedtaket. Jeg vet ikke om ordet \u00ablatterlig\u00bb er et parlamentarisk uttrykk, men jeg har ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 finne et annet ord som er dekkende for dette. Regjeringen foreslo ogs\u00e5 en kraftig \u00f8kning av elavgiften til forbruker, og denne er ytterligere forverret av budsjettavtalen med sentrumspartiene. Fremskrittspartiet vil selvf\u00f8lgelig ikke v\u00e6re med p\u00e5 disse avgifts\u00f8kningene. Vi har i Norge rikelig tilgang p\u00e5 energi. Vi produserer n\u00e6rmere 3 000 TWh i form av kraft, olje og gass, og vi klarer \u00e5 bruke bare 6-7 pst. av dette selv, resten g\u00e5r til eksport. Fremskrittspartiet mener at denne energirikdommen m\u00e5 komme det norske folk og norsk n\u00e6ringsliv til gode Vi mener videre at det skal v\u00e6re fri konkurranse mellom de forskjellige former for energikilder, uten noen som helst subsidiering fra det offentliges side. Vi vil heller ikke bruke skattebetalernes penger til andre tiltak som har som m\u00e5lsetting \u00e5 endre energiforbruket, og ei heller bruke avgifter for \u00e5 endre eller redusere forbruket. Det er gjennom mange \u00e5r skapt en myte om at vi i Norge er noen store energisl\u00f8sere. Dette er selvf\u00f8lgelig ikke riktig. Flere unders\u00f8kelser viser at norske husholdninger ikke har st\u00f8rre energiforbruk enn husholdninger i andre land vi normalt sammenligner oss med. I tillegg m\u00e5 vi huske p\u00e5 at tilgangen p\u00e5 store mengder kraft til konkurransedyktig pris har spilt en avgj\u00f8rende rolle for industrireising, verdiskaping og velstandsutvikling over det ganske land gjennom store deler av det forrige \u00e5rhundret. S\u00e5 til oljesektoren. H\u00f8ye oljepriser og h\u00f8y dollarkurs i tillegg til relativt h\u00f8y oljeproduksjon medf\u00f8rer at denne viktige n\u00e6ringen tilf\u00f8rer landet store inntekter. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer p\u00e5 denne n\u00e6ringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi st\u00e5r bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisene. Vi ser dessverre en nedgang i prisene de siste dagene, uten at det s\u00e5 langt iallfall har v\u00e6rt urovekkende. Sist vi hadde et kraftig fall i oljeprisene, medf\u00f8rte dette at en rekke utbygginger p\u00e5 sokkelen ble utsatt eller skrinlagt. Dette rammet leverand\u00f8rindustrien spesielt hardt, med b\u00e5de oppsigelser og permitteringer, og dessverre ogs\u00e5 oppsplitting av kompetansemilj\u00f8er det hadde tatt flere ti\u00e5r \u00e5 bygge opp. Komiteen har nylig hatt til behandling St.meld. nr. 39 for 1999-2000 om olje- og gassvirksomheten, som skal behandles her i salen den 18. desember, og jeg ser ogs\u00e5 fram til en gjennomgang av skatteregimet p\u00e5 sokkelen. Jeg h\u00e5per at resultatet av dette samlet vil styrke norsk sokkels konkurransekraft, slik at vi forh\u00e5pentligvis unng\u00e5r de store svingningene i utbyggingstakten. Fremskrittspartiet mener vi m\u00e5 legge forholdene bedre til rette for utnyttelse av v\u00e5re gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til for kraftproduksjon, og vi er tilfreds med at en enstemmig komite ber Regjeringen komme tilbake med en helhetlig strategi for bruk av gass i Norge. Vi mener ogs\u00e5 at tiden er overmoden for en delprivatisering og b\u00f8rsnotering av energiselskapene Statoil og Statkraft, og fremmer ogs\u00e5 i \u00e5r forslag om dette. I budsjettavtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene er de \u00f8konomiske rammene innenfor rammeomr\u00e5dene 12 og 13 etter v\u00e5r mening altfor h\u00f8ye. Vi vil derfor i \u00e5r som i fjor ikke legge fram alternative forslag innenfor disse nye rammene, da dette vil \u00f8delegge den totale budsjettprofil vi har lagt opp til. Vi vil imidlertid vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innenfor rammeomr\u00e5dene 12 og 13, som er gjengitt i innstillingen. Jeg vil med dette ta opp forslag nr. 5 p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, forslagene nr. 7, 8 og 9 p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet og H\u00f8yre og forslag nr. 10 p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Representantforslaget om \u00e5 trekkje Statoil ut av tj\u00e6resandverksemd i Canada er ikkje nytt. Denne debatten har vi hatt tidlegare, og han gjentar seg no. Men n\u00e5r det gjeld kompetanse og myndigheit til \u00e5 gjere investeringsvedtak i dei statleg eigde selskapa, ligg det i dag \u2013 og slik m\u00e5 det ogs\u00e5 vere \u2013 til styret og leiinga i selskapa. Problemstillinga som dette forslaget tar opp, blir fr\u00e5 statens side handtert i eigarskapsmeldinga, som fleire ogs\u00e5 har vore inne p\u00e5. Statoil har i fleire \u00e5r gitt uttrykk for at selskapet vil g\u00e5 stegvis fram i utviklinga av oljesandprosjektet i Canada. B\u00e5de kommersielle og milj\u00f8messige omsyn blir lagde vekt p\u00e5 i vurderingane til selskapet. Vi ser at Statoil investerer betydelege midlar i forsking og utvikling av ny teknologi for \u00e5 kunne utvikle prosjektet p\u00e5 ein mest mogleg berekraftig m\u00e5te. Statoils m\u00e5l om \u00e5 redusere karbonutsleppa fr\u00e5 oljesandutvinning med over 40 pst. innan 2025 er alts\u00e5 industrileiande. Dette viser at nettopp Statoil er eit f\u00f8regangsselskap som viser veg n\u00e5r det gjeld \u00e5 redusere fotavtrykket p\u00e5 denne typen utvinning. Vi veit at tj\u00e6resandutvinning vil fortsetje i lang tid framover, d\u00e5 ressursane er s\u00e5 store at dei vil bli tatt ut. D\u00e5 er det viktig med eit selskap som er villig til \u00e5 vere leiande p\u00e5 milj\u00f8messig god produksjon. Der er Statoil leiande per i dag og har ambisi\u00f8se m\u00e5l.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren: \u00abDen tibetanske buddhisten Tenzin Delek Rinpoche ble d\u00f8mt til d\u00f8den av kinesiske myndigheter den 2. desember 2002, og har siden sittet i fangenskap. Rinpoche engasjerte seg sterkt for tibetanernes sosiale og religi\u00f8se rettigheter, og dommen synes relatert til dette. Kinesiske myndigheter har i flere ti\u00e5r brutt med menneskerettighetene i Tibet. Hva vil utenriksministeren gj\u00f8re overfor kinesiske myndigheter hva ang\u00e5r menneskerettighetene i Tibet generelt og situasjonen for Rinpoche spesielt?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-04"}
+{"label": "1", "text": "Leiarl\u00f8ningane i statlege selskap har lege i front ogs\u00e5 i forhold til det private. Det har vore ein l\u00f8nnsgalopp \u2013 no heldt eg p\u00e5 \u00e5 seie noko som ikkje er s\u00e6rleg parlamentarisk \u2013 som ikkje liknar noko. Staten har eit heilt spesielt moralsk ansvar for \u00e5 s\u00f8rgje for at leiarl\u00f8ningar er p\u00e5 eit niv\u00e5 som moralsk svarer til det som er folkets oppfatning av kva som er riktig. Det er s\u00e5 spennande \u00e5 vere leiar i s\u00e5 spennande bedrifter som Telenor, Statoil, Flytoget osv. at eg trur ingenting p\u00e5 at det som avgjer, er 2-3 mill. kr meir eller mindre. Det er ikkje det som avgjer om kompetansen blir p\u00e5verka eller ikkje. Det \u00e5 ha eit statleg eigarskap forpliktar p\u00e5 langt st\u00f8rre omr\u00e5de enn berre \u00e5 f\u00f8lgje kva som g\u00e5r f\u00f8re seg i marknaden. Det er ikkje s\u00e5nn at vi kan konkurrere med Google n\u00e5r det gjeld l\u00f8n, men vi kan konkurrere n\u00e5r det gjeld interessante oppdrag for folk som har lyst til \u00e5 ta artige jobbar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-05"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00e5 lov til \u00e5 begynne med \u00e5 f\u00f8lge opp representanten Hagen med \u00e5 si at det \u00e5 velge Fremskrittsparti-l\u00f8sningen stort sett er et godt valg, og jeg kan anbefale flere \u00e5 gj\u00f8re det b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kommunepolitikk og n\u00e5r det gjelder helsepolitikk. Grunnen til at jeg ba om ordet, er ikke bare \u00e5 kommentere musikkferdighetene til representanten Knutsen. Jeg er ikke sikker p\u00e5, uansett tonesetting, at dette kommer til \u00e5 bli den st\u00f8rste hiten hennes, og jeg er ikke sikker p\u00e5 at det kommer til \u00e5 bli spellemannpris \u2013 til det har hun laget altfor gode ting tidligere. Jeg ba om ordet fordi b\u00e5de representanten Haugli og representanten Stokkan-Grande var innom mitt innlegg og ga inntrykk av at jeg malte et sort bilde. Jeg brukte faktisk de f\u00f8rste tre minuttene av mitt innlegg til \u00e5 skryte av meldingen og av det regjeringen har foresl\u00e5tt. Det kan virke som at det var en viss selektiv h\u00f8rsel ute og gikk. Men s\u00e5 presenterte jeg et bilde av en del av de utfordringene som norsk helsevesen st\u00e5r overfor, og det var direkte sitater fra denne meldingen og innstillingen vi behandler i dag \u2013 b\u00e5de infeksjonsfaren, legemiddelbruken, pasientunders\u00f8kelsen som viste d\u00e5rlig sk\u00e5r p\u00e5 ventetider, informasjon, koordinering osv. Alt det jeg leste opp, er faktisk ting fra selve innstillingen \u2013 som vi alle sammen deler. Det er noe av utfordringen her; at vi faktisk skal ta tak i de tingene som ikke fungerer s\u00e5 bra i norsk helsevesen. Vi er enige om at veldig mye er bra, men vi skal gj\u00f8re noe med det som m\u00e5 tas tak i. Jeg er ikke med p\u00e5 at jeg har tegnet et bilde som ikke er korrekt, jeg fors\u00f8ker \u00e5 tegne et bilde av de utfordringene som norsk helsevesen st\u00e5r overfor, og som vi alle sammen i denne sal b\u00f8r ta tak i. Da har jeg tillatt meg \u00e5 p\u00e5peke at den st\u00f8rste utfordringen i norsk helsevesen ikke er overforbruk eller overbehandling \u2013 uansett hva som st\u00e5r i den amerikanske rapporten \u2013 men med over 250 000 mennesker i k\u00f8 for behandling i dette landet, og med at de som st\u00e5r i k\u00f8, st\u00e5r der lenger enn noen gang, tror jeg ikke hovedfokuset v\u00e5rt skal v\u00e6re at vi overbehandler pasienter. Jeg er ganske overbevist om at det er mye vi kan gj\u00f8re. Det vil redusere pasientskader, det vil ogs\u00e5 resultere i at mennesker kommer kjappere tilbake fra sykehusene, og det vil v\u00e6re en god politikk for dette landet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-23"}
+{"label": "0", "text": "Det er godt at representanten Christoffersen er tilfreds med sitt eget innlegg, det hadde v\u00e6rt uheldig hvis hun ikke hadde v\u00e6rt det. Jeg tar det til orientering. Det jeg sa, var at da uf\u00f8rereformen ble vedtatt, var det ikke lagt inn forutsetninger om en overgangsordning. Det var kjent i skatteproposisjonen for 2012\u20132013 at mange kunne komme d\u00e5rligere ut, og at noen kunne komme bedre ut, men det var ikke den gangen tatt h\u00f8yde for en overgangsordning. Jeg var i opposisjon og hadde merknader i innstillingen til sakene om at man burde komme tilbake med en overgangsordning. Jeg sto alene om de merknadene. Ergo tok ikke flertallet den gangen h\u00f8yde for det. Det var denne regjeringen som la det frem, det er et faktum. Jeg synes det er bra at vi har f\u00e5tt en enighet i Stortinget om overgangsordningen, jeg synes det er bra at vi har et samlet storting som er opptatt av \u00e5 sikre levek\u00e5rene for dem som er for syke til \u00e5 kunne delta i arbeidslivet, men samtidig st\u00e5r fast p\u00e5 de prinsippene vi var enige om da vi vedtok uf\u00f8rereformen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-17"}
+{"label": "0", "text": "La meg si det en gang til: Regjeringen er klar til \u00e5 legge til rette for industriutvikling i alle deler av landet, s\u00e5 ogs\u00e5 i Nord-Norge, s\u00e5 ogs\u00e5 i Nordland. Representanten Juvik kommer fra en av de delene i Nord-Norge som er virkelig store p\u00e5 kraftkrevende industri. De grepene man gjorde der for mange generasjoner siden, handlet om \u00e5 h\u00f8ste av de rike naturressursene ved \u00e5 bygge regulerbar vannkraft i regionen. Det skapte grunnlaget for elektrifisering av Helgeland, det skapte muligheter for industrialisering av Helgeland, og det var et viktig bidrag til at vi fikk det moderne Norge vi fikk. Tidligere statsminister Stoltenberg sa at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi. N\u00e5 har vi en regjering som ikke deler den oppfatningen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg er kjent med det som er lagt inn i revidert budsjett. Men det er n\u00e5r ber\u00f8rte parter f\u00e5r regnet p\u00e5 hva endringene inneb\u00e6rer, at de mange og sterke reaksjonene kommer \u2013 reaksjonene p\u00e5 at det som er omtalt som \u00abmindre\u00bb kutt, blir mer enn 15\u00a0pst., fordi, som ogs\u00e5 statsr\u00e5den har redegjort for, man tar hele belastningen p\u00e5 dem som melder seg som nye l\u00e6rlinger. Jeg g\u00e5r ut fra at departementet selv har regnet p\u00e5 dette mange ganger, f\u00f8r man iverksetter en slik omlegging \u2013 det er jo et noks\u00e5 omfattende rundskriv \u2013 og at departementet m\u00e5 ha kjent til virkningen, at \u00abmindre\u00bb innebar mer enn 15\u00a0pst. kutt. Likevel har departementet sluppet dette, i stedet for \u00e5 komme med en tilleggsproposisjon, som Regjeringen f.eks. har valgt \u00e5 gj\u00f8re i sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 skaffe 12 mill. kr ekstra til eksamen i grunnskolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg gj\u00f8r f\u00f8rst oppmerksom p\u00e5 at representanten Gitmark tidligere har stilt meg dette sp\u00f8rsm\u00e5let skriftlig. Det skjedde 10.\u00a0april i \u00e5r, og han fikk svar 25. april. Det er riktig at det etter gjeldende regler er en noe videre adgang til \u00e5 utlevere opplysninger til offentlige myndigheter enn til private akt\u00f8rer. Det skyldes at folkeregisteret ble opprettet som et felles register for ulike offentlige myndigheter, slik at disse slipper \u00e5 f\u00f8re egne separate personregistre. Folkeregisterets form\u00e5l er s\u00e5ledes f\u00f8rst og fremst \u00e5 tjene offentlige interesser. Folkeregisteret er avhengig av \u00e5 motta opplysninger fra den enkelte borger for at det til enhver tid skal inneholde korrekte opplysninger. Den enkelte borger m\u00e5 ha tillit til at informasjonen som gis folkeregisteret, ikke videreformidles fritt til enkeltpersoner og private institusjoner. Ellers er det grunn til \u00e5 frykte at det blir vanskeligere \u00e5 f\u00e5 den enkelte borger til \u00e5 melde fra om nye eller endrede forhold. Registerets behov for korrekte opplysninger er alts\u00e5 avhengig av at befolkningen har tillit til at opplysningene i det vesentlige benyttes i tr\u00e5d med registerets hovedform\u00e5l. Personer og private institusjoner kan etter folkeregisterloven f\u00e5 utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret dersom opplysningene er n\u00f8dvendige for \u00e5 ivareta lovmessige rettigheter og plikter. I forskriften til loven er det fastsatt at opplysninger om noen f\u00e5 \u00abnavngitte identifiserbare\u00bb personer kan utleveres med mindre opplysningene kan r\u00f8pe et personlig forhold. F\u00f8dselsnummer alene er ikke ansett som nok til \u00e5 identifisere en person. F\u00f8dselsnumre kan forveksles mellom personer, eksempelvis ved at andre personers f\u00f8dselsnummer oppgis i kontrollsituasjoner, eller at man ved feiltasting av et siffer kan f\u00e5 opp en annen persons identitet. Personvernhensyn tilsier s\u00e5ledes at man foretar kontroll mot flere kriterier enn bare f\u00f8dselsnummer. Av hensyn til personvernet og faren for forveksling av opplysninger besluttet Sentralkontoret for folkeregistrering i 2003 \u00e5 innskrenke s\u00f8kekriteriene slik at fullt navn og f\u00f8dselsdato eller fullt navn og f\u00f8dselsnummer m\u00e5tte v\u00e6re kjent. Fra og med 15. mars 2006 er det imidlertid ogs\u00e5 mulig \u00e5 gj\u00f8re oppslag p\u00e5 etternavn i kombinasjon med f\u00f8lgende elementer: fornavn adresse poststed eller kommune Av personvernhensyn vil opplysninger ikke bli utlevert dersom s\u00f8kekriteriene gir treff p\u00e5 registrerte personopplysninger til mer enn \u00e9n person. I et slikt tilfelle m\u00e5 s\u00f8ket spesifiseres ytterligere for \u00e5 sikre entydig treff, eller man kan rette en henvendelse til S\u00e6rregisteret ved S\u00f8r-Hedmark likningskontor for manuell behandling. Finansdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har nylig satt ned en arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av folkeregisterets rolle som det sentrale registeret p\u00e5 personinformasjonsomr\u00e5det. Viktige oppgaver for arbeidsgruppen er \u00e5 vurdere hva som skal v\u00e6re folkeregisterets form\u00e5l og prinsippene for utlevering av folkeregisteropplysninger, b\u00e5de til private og til det offentlige. Arbeidsgruppen skal avgi sin sluttrapport innen 1. april 2007.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Heilt uavhengig av finanskrisa ser vi jo p\u00e5 regelverket. Det har eg varsla lenge. Evalueringa av terskelverdiane har eg varsla sidan 2006, s\u00e5 det m\u00e5 ikkje kome som ei overrasking p\u00e5 opposisjonen eller Stortinget at vi faktisk har bestilt den evalueringa. Ho vart lagd fram for meg i sommar. Som representanten Gunvor Eldegard var inne p\u00e5, fortel evalueringa at det som no har vorte gjort, er effektivt samfunns\u00f8konomisk sett. S\u00e5 tek vi ho med oss i dei vidare vurderingane av terskelverdiane og av kor dei skal liggje, i arbeidet med stortingsmeldinga. Vi kjem til \u00e5 melde det til Stortinget i stortingsmeldinga. Eg er heilt einig med representanten Kielland Asmyhr i at det er viktig at ein f\u00f8lgjer dei grunnleggjande konkurransevilk\u00e5ra som ligg i konkurranselova. Uansett om ein har eit innkj\u00f8p p\u00e5 50 000 kr, 100 000 kr, 500 000 kr eller 1 mill. kr, oppfordrar regelverket til \u00e5 bruke konkurranse og \u00e5 sp\u00f8rje flest mogleg. Det er fellesskapen sine midlar vi handlar for, og det er heilt opplagt at vi skal bruke dei p\u00e5 den mest vettuge m\u00e5ten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-20"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 takke saksordf\u00f8reren og komiteen for et sv\u00e6rt godt samarbeid underveis i denne saken. Det har v\u00e6rt viktig, og det har gitt et veldig godt resultat. Som kjent har regjeringen s\u00e5 langt videref\u00f8rt Stoltenberg II-regjeringens spesialordning for lokalt ansatt personell som har hatt et direkte ansettelsesforhold med norske styrker og politi i Afghanistan fra 1. januar 2011 eller senere. I tillegg sendte Justis- og beredskapsdepartementet en instruks til underliggende etater 1. juli 2014 om at personer som har jobbet for norske styrker i Afghanistan, og som s\u00f8ker asyl i Norge, skal f\u00e5 sin s\u00f8knad realitetsbehandlet her. Det skal skje uavhengig av om vedkommende har oppholdt seg i et annet land som er omfattet av Dublin-forordningen, og uavhengig av ansettelsestidspunkt. Tidligere lokalt ansatte er s\u00e5ledes sikret en individuell behandling av sine s\u00f8knader i Norge. Som jeg skrev i mitt brev til komiteen 8. januar i \u00e5r, s\u00e5 mener regjeringen at det er viktig \u00e5 ivareta tolker som har blitt s\u00e6rlig eksponert p\u00e5 bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter, som omtales i forslaget som kamptolker, og at det derfor er hensiktsmessig \u00e5 endre retningslinjene som den forrige regjeringen vedtok. N\u00e5r n\u00e5 komiteen har presisert at det legges til grunn at sakene skal behandles individuelt, oppfatter jeg at det er samsvar mellom det som er forslagene, og det som er regjeringens syn. De nye retningslinjene vil legge til rette for at alle saker som gjelder tolker som har blitt s\u00e6rlig eksponert p\u00e5 bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter \u2013 i forslaget omtalt som kamptolker \u2013 fra 2006, skal realitetsbehandles dersom det s\u00f8kes om dette. Dette gjelder ogs\u00e5 saker der det tidligere er blitt gitt avslag. De nye retningslinjene vil ogs\u00e5 legge til rette for at det vil v\u00e6re en lav terskel for \u00e5 innvilge opphold. Jeg vil understreke at det i arbeidet med nye retningslinjer er n\u00f8dvendig \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 en del praktiske utfordringer, som jeg ogs\u00e5 har omtalt i mitt brev til komiteen. Dette vil v\u00e6re knyttet bl.a. til verifisering av arbeidsoppgaver og ansvar for den enkelte s\u00f8ker, gjennomf\u00f8ring av intervjuer o.l. N\u00e5r det gjelder komiteens tilr\u00e5ding om snarest mulig \u00e5 lage retningslinjer for hvordan lokalt ansatte tolker og annet personell skal ivaretas i forbindelse med utenlandsoperasjoner, viser jeg til at Forsvarsdepartementet har fastsatt retningslinjer for bruken av lokalt ansatt personell for fremtidige internasjonale operasjoner. En vurdering av om lokalt ansatt personell skal f\u00e5 komme til Norge som f\u00f8lge av jobben de har gjort for norske styrker, vil inng\u00e5 i den vurderingen av gjeldende regelverk som Justis- og beredskapsdepartementet skal gj\u00f8re i samarbeid med bl.a. Forsvarsdepartementet. N\u00e5r det gjelder representanten Andersens sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til fremdrift, s\u00e5 er det viktig for oss at dette kommer p\u00e5 plass raskt. Arbeidet er allerede i gang i departementet. Det er ikke satt en endelig sluttdato, men dette er et prioritert arbeid i Justis- og beredskapsdepartementet, ogs\u00e5 for \u00e5 sikre at de sakene som n\u00e5 er til behandling, blir behandlet under de nye retningslinjene. N\u00e5r det gjelder oppholdsgrunnlag, s\u00e5 er det utlendingsloven som vil v\u00e6re hjemmelsgrunnlaget for opphold, og det er \u00e5rsaken til at det er justis- og beredskapsministeren som st\u00e5r her i dag, og ikke forsvarsministeren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-17"}
+{"label": "1", "text": "Nesvik reiser tre problemstillinger som det er vanskelig \u00e5 besvare under ett. For \u00e5 ta AAN f\u00f8rst: Jeg mener at organisasjonen gj\u00f8r mye nyttig arbeid, men med den formen man har valgt \u00e5 gi st\u00f8tten p\u00e5, nemlig at det ogs\u00e5 skal v\u00e6re for \u00e5 informere f\u00f8r et abortinngrep, blir det en uheldig kobling. Man burde ikke ha knyttet det opp til en slik virksomhet, da det skal v\u00e6re en livssynsn\u00f8ytral informasjon i forkant av et s\u00e5nt inngrep. Det er SVs prinsipielle standpunkt og \u00e5rsaken til at vi kutter st\u00f8tten. N\u00e5r det gjelder legemiddelpolitikken, kan ikke jeg se noen inkonsekvenser fra SVs side i det hele tatt. Vi ser at med det indeksbaserte systemet som det legges opp til, har man en mulighet for \u00e5 f\u00e5 kontroll. Det vi ogs\u00e5 har sikret, som vi har f\u00e5tt flertall for, er at man skal vurdere ordningen allerede etter ett \u00e5r. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer vi jo nettopp det Harald Tom Nesvik ettersp\u00f8r, nemlig en gjennomgang i forhold til legemiddelpolitikken. S\u00e5 til MR-bussen, n\u00e5r den f\u00f8rst nevnes her. Det er klart at det vi har f\u00e5tt gjennomslag for, er i en bredde p\u00e5 s\u00e5 mange omr\u00e5der at det vil ha konsekvenser for hele landet. Jeg synes at MR-buss er noe en burde hatt i langt flere fylker enn bare Finnmark. Det er et prisverdig initiativ man har tatt med \u00e5 starte det. Alternativet for hver enkelt som det skal gjennomf\u00f8res magnettomografi av, er en reise fra Finnmark tur-retur Oslo p\u00e5 grunn av lang ventetid i Troms\u00f8, og kostnadene pr. reise vil ligge i st\u00f8rrelsesorden 6\u00a0000\u20137\u00a0000 kr pr. pasient. S\u00e5 leier man inn en buss som koster 250\u00a0000\u00a0kr i leie, og s\u00e5 gj\u00f8r man unna 80 unders\u00f8kelser, noe som gir en betydelig innsparing for Rikstrygdeverket. Det uheldige er imidlertid at det er Rikstrygdeverket og ikke helseforetakene som sparer pengene, som dermed f\u00e5r merutgifter i stedet for innsparing ved \u00e5 starte en slik ordning. Jeg mener at man med utgangspunkt i den ordningen man har f\u00e5tt til i Finnmark, burde se p\u00e5 en slik ordning i andre fylker. SV vil konsekvent st\u00f8tte en slik tiln\u00e6rming dersom man f\u00e5r det til i andre fylker. Men initiativene tas jo n\u00e5 ute i helseforetakene, helt i tr\u00e5d med hva Fremskrittspartiet har villet, og ikke i Stortinget, der vi burde ha lagt f\u00f8ringer for politikken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Litt i den same gata som det Arbeidarpartiet utfordra Senterpartiet p\u00e5: No er det verkeleg grunn til \u00e5 lura p\u00e5 kor Senterpartiet st\u00e5r i forhold til ein del politiske omr\u00e5de. Me har h\u00f8yrt at den nye nestleiaren vil ha gasskraftverk, og seinast i helga gjekk Senterpartiet i Rogaland inn for \u00e5 byggja ut Saudavassdraget, pluss at dei gjekk inn for gasskraftverk, s\u00e5 dette sprikjer litt i alle retningar. F\u00f8r kunne ein vita at n\u00e5r f.eks. Bondelaget og Norske Lakseelver sa noko, var Senterpartiet stort sett einig. I dag m\u00e5 me vel sp\u00f8rja oss om det er s\u00e5 enkelt. I denne saka er det jo SV som st\u00e5r saman med Norske Lakseelver og Noregs Bondelag om \u00e5 krevja Villaksutvalet si innstilling vedteken. Senterpartiet vil ikkje det. Dei er ikkje opptekne av \u00e5 f\u00f8lgja dei faglege r\u00e5da som blei gjevne i innstillinga fr\u00e5 Villaksutvalet, og SV lurer p\u00e5 korfor. S\u00e5 til dette med lokalt n\u00e6ringsliv, som Senterpartiet seier at ein er oppteken av. Men n\u00e5r ein ikkje g\u00e5r inn for innstillinga fr\u00e5 Villaksutvalet, risikerer ein \u00e5 setja i fare dei inntektene som Surnadal kommune, Bjerkreim kommune og andre har av nettopp villaksen. Sal av fiskekort i Surna utgjorde 1,5 mill. kr, og dei reknar inntektene fr\u00e5 villaks til \u00e5 vera mellom 15 og 20 mill. kr i den kommunen. Det same vil gjelda f.eks. for Bjerkreim i min kommune. S\u00e5 her er det noko som ikkje stemmer heilt. Heilt til slutt. Senterpartiet er jo ikkje spesielt \u2026", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Det var jo en r\u00f8rende enighet vi n\u00e5 var vitne til. La meg begynne med \u00e5 si at jeg h\u00e5per statsr\u00e5den hadde en fin tur til Trillemarka i g\u00e5r. Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: \u00abVerneprosessen i b\u00e5de Hyllingsdalen og Trillemarka\u2013Rollag har skapt stor debatt lokalt. Regjeringen har sagt at de vil legge vekt p\u00e5 gode verneprosesser basert p\u00e5 debatt med lokale krefter og god dialog med Stortinget for \u00e5 skape bredest mulig flertall for sin politikk. Den 15. juli uttalte representanten Ola Borten Moe til Nationen at han s\u00e5 det som naturlig at vern som var klart st\u00f8rre enn Stortinget hadde gitt sin tilslutning til, skulle behandles i Stortinget. Vil Stortinget f\u00e5 disse sakene til behandling?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-11"}
+{"label": "1", "text": "Til sp\u00f8rsm\u00e5let og oppf\u00f8lgingen fra \u00d8ystein Djupedal er det bare \u00e5 si at sosialministeren mener at det er de folkene som trenger det aller mest som n\u00e5 skal p\u00e5 tiltak, og som n\u00e5 skal bli prioritert av Aetat. Men de menneskene som nettopp krever den type skredders\u00f8m at de krever kurs som koster mer enn 50\u00a0000 kr eller mer enn 100\u00a0000 kr i et l\u00f8p, er jo akkurat de som trenger dette aller mest. Dette er jo bl.a. funksjonshemmede. Vi hadde folk p\u00e5 h\u00f8ring i kommunalkomiteen i dag som sa at det er flere vellykkede mennesker som vil ut i arbeid, men som statsr\u00e5den og Regjeringen n\u00e5 vil forhindre kommer ut i arbeid. I tillegg er det slik at Aetat i dag har kun en tredjedel av det antallet tiltaksplasser og stillinger som de hadde sist gang arbeidsl\u00f8sheten var s\u00e5 h\u00f8y som den er n\u00e5, nemlig i 1997. Det er b\u00e5de SV og NHO faktisk enige om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-23"}
+{"label": "1", "text": "Vi blei vel ikkje klokare av den sp\u00f8rsm\u00e5lsrunden der. Det er ein annan ting som vi har blitt usikre p\u00e5 i komiteen i prosessen, og det er konsultasjonsordninga mellom Sametinget og regjeringa. S\u00e5nn som ein skal forst\u00e5 konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringa, som er fundamental for Noregs arbeid og internasjonale forpliktingar, osv., er at i dei sakene der Sametinget vurderer sj\u00f8lv at dette er relevante sp\u00f8rsm\u00e5l for Sametinget, skal dei f\u00e5 innvilga konsultasjon. Det er det ikkje anledning til \u00e5 avvise, if\u00f8lgje v\u00e5re internasjonale forpliktingar. I denne prosessen har Sametinget tatt kontakt og f\u00e5tt avvist konsultasjon i denne saka og har hatt ein serie innspel. S\u00e5nn som eg oppfattar svara fr\u00e5 ministeren, vurderer ministeren \u00e5 kome tilbake til dei sp\u00f8rsm\u00e5la som blir reiste av Sametingsr\u00e5det, men eg er ikkje heilt sikker p\u00e5 om eg har forst\u00e5tt det rett. Kan ministeren utdjupe det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Venstre g\u00e5r hardt ut mot fagr\u00f8rsla n\u00e5r dei kjempar for dei svakaste i arbeidslivet. Betyr det at Venstre \u00f8nskjer seg bort fr\u00e5 den norske samfunnsmodellen og vil avvikle det trepartssamarbeidet mellom arbeidsgjevar, arbeidtakar og det offentlege som har vore ein suksess i norsk arbeidsliv og for norsk n\u00e6ringsliv?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen har et m\u00e5l om 30 TWh ny fornybar energi innen 2016. M\u00e5lene til Senterpartiet har det vel strengt tatt aldri v\u00e6rt noe \u00e5 si p\u00e5 - jeg minner om klimam\u00e5lene fra 1990. Det er virkemidlene som ikke er til stede. Det eneste konkrete virkemiddelet som er lagt p\u00e5 bordet n\u00e5r det gjelder ny fornybar energi, som har hatt noen s\u00e6rlig effekt, har v\u00e6rt \u00e5 \u00f8ke vannkraftbeskatningen med 8 \u00f8re/kWh. At det bidrar til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om 30 TWh ny fornybar energi innen 2016, tviler jeg p\u00e5. Samtidig har Regjeringen valgt \u00e5 bruke mellom 2 og 2,5 milliarder kr p\u00e5 disse midlertidige kraftverkene i M\u00f8re og Romsdal. Vi har alts\u00e5 to veldig gode gryteklare prosjekter p\u00e5 Harbakfjellet og p\u00e5 Ytre Vikna - vindkraftprosjekter som er klare til bygging. Kan statsr\u00e5den love at det blir gitt virkemidler slik at disse vindm\u00f8lleparkene kan realiseres s\u00e5 snart som mulig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Men jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 si at jeg ble litt skuffet, og jeg vil nesten p\u00e5st\u00e5 at det ligger noen motsigelser i det som statsr\u00e5den n\u00e5 framsatte. Ogs\u00e5 i det forrige sp\u00f8rsm\u00e5let som statsr\u00e5den fikk, om milj\u00f8 og dieseldrevne biler, sa statsr\u00e5den at det var et overordnet m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 til et bedre milj\u00f8 ved transport. Statsr\u00e5den sier i sitt f\u00f8rste svar til meg at redusert piggdekkbruk og omr\u00e5der rundt det skal prioriteres for \u00e5 f\u00e5 ned svevest\u00f8vkonsentrasjonen. Da er det litt merkelig at statsr\u00e5den p\u00e5 en positiv m\u00e5te g\u00e5r inn for \u00e5 legge en europavei gjennom et tettbygd str\u00f8k og en by, n\u00e5r vi vet at det i Steinkjer og i omr\u00e5det rundt er veldig stor konsentrasjon av tungtransport, t\u00f8mmertransport osv. \u00c5 fjerne bruken av piggdekk i Steinkjer og omr\u00e5dene rundt er ikke s\u00e5 enkelt som i resten av landet. Jeg m\u00e5 si at jeg er litt skuffet, og jeg vil gjerne sp\u00f8rre statsr\u00e5den til slutt: Er dette Regjeringens milj\u00f8arbeid?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil rette et sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren. I november bevilget Stortinget, alle partier unntatt Arbeiderpartiet, 1\u00a0milliard\u00a0kr til behandling av pasienter i utlandet. Etter at Stortinget vedtok \u00e5 bevilge pengene, er det fra en rekke hold kommet fram at det finnes en restkapasitet for behandling i Norge som st\u00e5r uutnyttet; det har kommet brev fra lederen i Norsk Ortopedisk Forening, henvendelser fra Martina Hansens Hospital og ogs\u00e5 fra mindre sykehus, som sykehuset i Mo i Rana, R\u00f8de Kors Klinikken osv. Det betyr at en del inngrep som n\u00e5 foretas i utlandet, sannsynligvis kunne ha v\u00e6rt foretatt langt rimeligere i Norge, og med mindre belastning for pasientene. Jeg vil stille helseministeren sp\u00f8rsm\u00e5let om han ser for seg at de midlene kan brukes p\u00e5 en \u00f8konomisk mer regningssvarende m\u00e5te, og mer m\u00e5lrettet overfor pasientene, ved \u00e5 benytte i hvert fall en del av denne summen i Norge istedenfor \u00e5 sende pasientene til utlandet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-24"}
+{"label": "1", "text": "SVs forslag, nr.\u00a02, lyder: \u00abStortinget ber Regjeringen om \u00e5 gj\u00f8re det klart overfor Norges allierte i NATO at Norge ikke vil f\u00f8le seg forpliktet til \u00e5 l\u00e5ne ut eller selge milit\u00e6rt utstyr til allierte som deltar i en krig som stortingsflertallet ikke st\u00f8tter og/eller som stortingsflertallet mener ikke har tilstrekkelig forankring i Folkeretten.\u00bb Mener representanten Nybakk at det ikke finnes situasjoner der Stortinget, slik som etter dette forslaget, kan avgrense salg eller utl\u00e5n av v\u00e5pen til allierte? Eller b\u00f8r dette ansvaret utelukkende ligge i regjeringen, som en mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve et skj\u00f8nn ut fra det gjeldende, etablerte regelverk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-09"}
+{"label": "1", "text": "Det kan statsr\u00e5d R\u00f8e Isaksen ogs\u00e5! Statsr\u00e5den har i grunnen oppsummert min hovedkritikk av ham selv allerede, s\u00e5 jeg trenger ikke \u00e5 bruke tid p\u00e5 det. Men jeg vil gjerne sp\u00f8rre statsr\u00e5den om det lekseoppr\u00f8ret som n\u00e5 brer seg rundt om i landet. Vi ser en rekke foreldreaksjoner, b\u00e5de lokale og nasjonale, der foreldre \u00f8nsker seg fors\u00f8k med andre m\u00e5ter \u00e5 organisere \u00f8vingsarbeidet p\u00e5, b\u00e5de fordi for mange barn ikke f\u00e5r hjelp med \u00f8vingsarbeidet s\u00e5nn som dagens hjemmelekser fungerer, og fordi barnefamilier i tidsklemmen opplever veldig mye stress og mas rundt leksene. Vi ser ogs\u00e5 at stadig flere l\u00e6rere engasjerer seg for \u00e5 pr\u00f8ve nye m\u00e5ter \u00e5 organisere \u00f8vingsarbeidet p\u00e5, fordi de fors\u00f8kene som har v\u00e6rt rundt om i landet, bl.a. viser at det \u00e5 gj\u00f8re lekser p\u00e5 skolen med l\u00e6rere til stede gir en bedre mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp de elevene som sliter mest, men ogs\u00e5 de elevene som gj\u00f8r det best \u2013 og dermed bedre muligheter til tilpasset oppl\u00e6ring. Derfor er en sentral del av SVs plan for en heldagsskole, som statsr\u00e5den er imot, at det skal v\u00e6re rom for \u00e5 legge hjemmeleksene inn i skoledagen, s\u00e5nn at det i stedet blir skolelekser med l\u00e6rer til stede. Det er SV alene om. Men rundt om i landet foreg\u00e5r det jo n\u00e5 fors\u00f8k. Min gamle barneskole, M\u00f8hlenpris i Bergen, fikk st\u00f8tte fra R\u00f8e Isaksens partifeller i det avg\u00e5tte byr\u00e5det i Bergen til \u00e5 pr\u00f8ve dette i h\u00f8st, og Troms\u00f8 kommune har varslet omfattende fors\u00f8k. Derfor er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l om lekseoppr\u00f8ret gj\u00f8r inntrykk p\u00e5 statsr\u00e5den, og om han er positiv til fors\u00f8k med skole uten hjemmelekser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-02-03"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst takk til interpellanten som tek opp ei viktig sak. Villaksstamma v\u00e5r har f\u00e5tt aukande fokus i ei tid d\u00e5 vi ogs\u00e5 ser at oppdrettslaks er sterkt etterspurd, med rekordstore salstal og gode prisar. Mange meiner at det er n\u00f8ye samanheng mellom oppdrettsvolum og problemet med m.a. lakselus. Nettopp lakselusa er blitt eit aukande problem mange stader. Det er gjennomf\u00f8rt eit samordna avlusingsprosjekt, som er nemnt her tidlegare, av oppdrettsn\u00e6ringa, som har redusert problemet betydeleg. Men framleis er det eit stykke igjen f\u00f8r ein kan seie at ein har situasjonen under full kontroll. Situasjonen er god i nord, mens utfordringane i s\u00f8r derimot er st\u00f8rre. Vidare utgjer Gyrodactylus salaris eit press mot villaksstamma, og Framstegspartiet er klar p\u00e5 at satsinga for \u00e5 fjerne denne parasitten m\u00e5 aukast betydeleg. Denne sjukdommen blei som kjent innf\u00f8rt i elvane av offentlege akt\u00f8rar, og her m\u00e5 bokstaveleg talt forureiner betale, og det m\u00e5 gjerast raskt. For d\u00e5 \u00e5 vareta dei biologiske spesialitetane og tilpassinga laksen har til dei enkelte elvane, er det viktig at genbanken har evne og ressursar til \u00e5 vareta den sv\u00e6rt viktige ressursen villaksen er. S\u00e5 nokre ord om r\u00f8kting av dei enkelte elvane. Det blir i dag gjort eit um\u00e5teleg viktig og godt arbeid av enkeltpersonar og elveeigarar. Dette arbeidet b\u00f8r styrkjast, og der har det regionale forvaltningsniv\u00e5et eit ansvar. Som vi er kjende med, blir det i dag innbetalt eit betydeleg bel\u00f8p til fylkeskommunane i konsesjonsavgift, og her har m.a. fylka ei betydeleg moglegheit til \u00e5 ta eit ansvar. M\u00f8re og Romsdal er eit godt d\u00f8me i den samanhengen. Dei har f\u00e5tt tilsegn p\u00e5 i underkant av 20 mill. kr i konsesjonsavgift, og bestemde d\u00e5 at desse midlane skulle g\u00e5 til f\u00f8rebyggjande tiltak for villaksen i vassdraga i fylket. S\u00e5 nokre ord om r\u00f8mming av oppdrettslaks: Store mengder fisk g\u00e5r tidvis tapt. Eg las nyleg om det i avisa Driva, som fortel om store mengder kiloslaks i Sunndalsfjorden, som blir fiska med sluk fr\u00e5 strender og kaier. Dei representerer naturlegvis ein fare for lokal villaksstamme, spesielt dersom dei etter kvart f\u00e5r g\u00e5 opp i lokale vassdrag der dei kan vere med p\u00e5 \u00e5 forureine biologisk. Men n\u00e5r det d\u00e5 blir foresl\u00e5tt \u00e5 gi l\u00f8yve til garnfiske, for p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 ta opp mest mogleg av den r\u00f8mte fisken, f\u00e5r ein merkeleg nok nei til det. Her er eit eksempel p\u00e5 uforst\u00e5eleg s\u00e5kalla fagleg vurdering og kva som er hensiktsmessig for \u00e5 l\u00f8yse eit akutt lokalt problem. Problemet er framleis ikkje l\u00f8yst. La meg understreke at n\u00e5r det gjeld r\u00f8mming fr\u00e5 oppdrettsanlegg, er det heilt uakseptabelt, og vi ser heldigvis at denne problemstillinga er i ferd med \u00e5 bli mindre aktuell. Lat meg avslutte med at vi m\u00e5 leggje vinn p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ei l\u00f8ysing som gjer at b\u00e5de havbruksn\u00e6ringa og villaksn\u00e6ringa kan leve vidare, n\u00e6rast side om side. For den eine n\u00e6ringa er viktig for, som det blir sagt her, opptil 100 000 knytte til friluftsliv, og havbruk gir oss store eksportinntekter som velferdssamfunnet v\u00e5rt treng.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-21"}
+{"label": "1", "text": "Etter samr\u00e5d med departementet sende Utdanningsdirektoratet den 13. juli 2007 ut p\u00e5 h\u00f8yring to forslag om \u00e5 skjerpe kompetansekrava for tilsetjing av l\u00e6rarar i grunnskulen. Det eine forslaget var \u00e5 skjerpe kravet for tilsetjing av f\u00f8rskulel\u00e6rarar det f\u00f8rste \u00e5ret i grunnskulen, det andre var \u00e5 skjerpe fagkrava til l\u00e6rarar som skal tilsetjast for \u00e5 undervise i dei tre faga norsk, matematikk og engelsk p\u00e5 ungdomstrinnet. I h\u00f8yringa vart det gjort greie for at departementet og direktoratet \u00f8nskte endringane snarast mogleg. Det vart \u00f2g orientert om at det i departementet skulle setjast i gang eit arbeid med sikte p\u00e5 ei prinsipiell vurdering av heile kompetansekapitlet i forskrifta. Det arbeidet er i gang og vert sett p\u00e5 i n\u00e6r samanheng med den vurderinga vi skal gjere av l\u00e6rarutdanninga. Forslaget i h\u00f8yringa var at dei f\u00f8rskulel\u00e6rarane som skal tilsetjast p\u00e5 det f\u00f8rste \u00e5rstrinnet, m\u00e5 ha minst eitt \u00e5rs vidareutdanning innretta mot undervisning. Det vil seie at kravet vert det same som noverande krav for tilsetjing av f\u00f8rskulel\u00e6rarar p\u00e5 2.-4. \u00e5rstrinn. I tillegg vart h\u00f8yringsinstansane spurde om f\u00f8rskulel\u00e6rarar med vidareutdanning b\u00f8r kunne tilsetjast p\u00e5 heile barnetrinnet og ikkje berre p\u00e5 1.-4. \u00e5rstrinn. Bakgrunnen for dette sp\u00f8rsm\u00e5let var at ved innf\u00f8ringa av Kunnskapslyftet var det tidlegare skiljet mellom sm\u00e5skuletrinnet og mellomtrinnet oppheva. Eg er kjend med at resultata fr\u00e5 h\u00f8yringa no ligg f\u00f8re i Utdanningsdirektoratet. S\u00e5 snart tilr\u00e5dinga fr\u00e5 Utdanningsdirektoratet vert oversend departementet, vil eg ta standpunkt til kva som skal setjast i verk av dei forslaga og sp\u00f8rsm\u00e5la som har vore p\u00e5 h\u00f8yring. Eg kan forsikre representanten Gundersen om at eg er oppteken av at sentrale styresmakter skal gi klare signal om at dei som vert tilsette som l\u00e6rarar, skal ha kompetanse i samsvar med dei undervisningsoppg\u00e5vene tilsetjinga gjeld for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg konstaterer ogs\u00e5 at Fremskrittspartiet sitter i byr\u00e5det i Oslo takket v\u00e6re - stort sett - god st\u00f8tte fra Kristelig Folkeparti. Det gleder meg selvf\u00f8lgelig. Det er slik at det er ingen selvf\u00f8lge at alt politiet kommer med, er noe som man automatisk hopper p\u00e5 og sier er en god id\u00e9. Det har heller aldri v\u00e6rt v\u00e5rt poeng n\u00e5r vi st\u00f8tter politiet i forhold til \u00f8kte ressurser. Politiet f\u00e5r gj\u00f8re sine prioriteringer, og i likhet med mange andre instanser er Oslo-politiet en h\u00f8ringsinstans n\u00e5r man lager alkoholpolitiske retningslinjer i denne byen. For Fremskrittspartiet er det et utgangspunkt at man m\u00e5 se p\u00e5 de innspillene man f\u00e5r, og s\u00e5 m\u00e5 man se p\u00e5 hva som er en fornuftig politikk ut fra et liberalistisk standpunkt. Vi er helt overbevist om at liberale skjenketider bl.a. s\u00f8rger for mindre drosjek\u00f8er, mindre ansamlinger av mennesker som skal hjem p\u00e5 samme tidspunkt, en bedre flyt i det. Vi tror derfor det blir feil \u00e5 ha en betydelig innstramning, slik noen representanter i Oslo og Oslo-politiet \u00f8nsker. Det er klart at hvis politiets r\u00e5d skulle f\u00f8lges i alt, kunne man kanskje g\u00e5 til den ytterlighet \u00e5 si at hadde man overv\u00e5ket alle hjem, hadde man kanskje f\u00e5tt ned kriminaliteten, men det er noe med at man faktisk m\u00e5 avveie noe innenfor den politikken man st\u00e5r for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Skipsfartsmeldingen var im\u00f8tesett med store forventninger, forventninger som ikke minst var skapt av n\u00e6ringsministerens uttalelser i forkant av framleggelsen. Desto st\u00f8rre var skuffelsen da meldingen kom. Spesielt gjelder dette de ansatte om bord i utenlandsferjene. Som representant fra Vestfold, et av landets viktigste ferjefylker, med stor ferjetrafikk b\u00e5de til Sverige og Danmark, ser jeg p\u00e5 flertallets beslutning om \u00e5 fjerne nettol\u00f8nnsordningen for de ferjeansatte som en ulykke b\u00e5de for fylket og for den maritime n\u00e6ringen som s\u00e5dan. For ferjebyene Larvik og Sandefjord vil resultatet mest sannsynlig bli at norske ansatte om bord vil m\u00e5tte g\u00e5 i land og bli erstattet av svenske eller danske sj\u00f8folk som vil bli minst 40 pst. billigere \u00e5 ansette fordi de har en nettol\u00f8nnsordning som stortingsflertallet vil frata norske sj\u00f8folk. Sverige og Danmark har sammen med resten av EU en ordning som skal gj\u00f8re EU-landene til et ledende omr\u00e5de p\u00e5 skipsfart, og har innsett at for \u00e5 realisere dette \u00f8nsket m\u00e5 de ha sj\u00f8folk som er konkurransedyktige l\u00f8nnsmessig. Og EU skiller ikke mellom de ulike gruppene om bord. Alle blir behandlet likt. Alle disse landene er i en vesentlig d\u00e5rligere \u00f8konomisk situasjon enn Norge, men de har valgt \u00e5 gi sin maritime n\u00e6ring konkurransedyktige rammebetingelser fordi de ser at dette totalt sett er l\u00f8nnsomt. Hvis flertallsvedtaket i dag blir st\u00e5ende, vil flere tusen norske sj\u00f8folk m\u00e5tte g\u00e5 i land, og ferjerederiene vil ikke ha noe annet valg enn \u00e5 flagge ut til Danmark eller Sverige. For Vestfolds del vil dette bety direkte tap av over tusen arbeidsplasser om bord i ferjene. I tillegg vil administrasjonen forsvinne, og p\u00e5 sikt vil hele det maritime milj\u00f8et bli sterkt svekket. Ogs\u00e5 leverand\u00f8rindustrien og mange tiltalls bedrifter som leverer varer og tjenester til ferjene, vil bli rammet av dette. For Vestfold er innstillingen en ulykke, og jeg er glad Fremskrittspartiet ikke er med i flertallet. Denne kortsiktige politikken m\u00e5 regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ta ansvaret for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av \u00d8yvind Korsberg, Per Roar Bredvold og meg selv vil jeg fremsette et privat forslag om avvikling av kjerneomr\u00e5dene for rovvilt, samt fremme de n\u00f8dvendige endringer slik at man kan oppn\u00e5 et mer effektivt uttak av rovvilt som gj\u00f8r skade eller skaper truende situasjoner.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-12"}
+{"label": "0", "text": "Denne saken var oppe i nyhetene \u2013 eller for \u00e5 si det s\u00e5nn, den sprakk i nyhetene \u2013 i januar, og tilfeldigvis var det samme dag som vi hadde sp\u00f8rretime her i Stortinget. Jeg husker at Storberget ble spurt om hvordan han s\u00e5 p\u00e5 denne saken, som da var kommet fram i media. Det var helt tydelig at Storberget selv ikke var klar over at fortolkningen var annerledes i Arbeidsdepartementet enn i Justisdepartementet. Da Fremskrittspartiet fremmet dette representantforslaget, var det i den hensikt \u00e5 f\u00e5 fram og synliggj\u00f8re den fortolkningen av regelverket som de ulike departementene har i forbindelse med opptjening av pensjonspoeng og andre rettigheter for utenlandske kriminelle som er under soning i norske fengsler. Videre ble det i media ogs\u00e5 satt fokus p\u00e5 hvordan det var mulig at utenlandske kriminelle kunne opptjene disse rettighetene uten at Justisdepartementet og andre visste om dette. Ja, hvordan g\u00e5r det s\u00e5 for seg? Hvis man har til hensikt \u00e5 utf\u00f8re kriminelle handlinger i Norge og reiser inn for \u00e5 utf\u00f8re dette, vet man samtidig at skulle man bli tatt, har man faktisk p\u00e5 mange omr\u00e5der et bedre liv enn det man kanskje kommer fra. Man opptjener rettigheter i forhold til folketrygden, man f\u00e5r dagpenger, som faktisk er to\u2013tre ganger st\u00f8rre enn en \u00e5rsl\u00f8nn i mange av landene som disse kriminelle kommer fra, man har seng, man har varm mat, man har enerom, man har tv, osv. Og for \u00e5 ta det sp\u00f8rsm\u00e5let som representanten Torve stilte, om det skulle v\u00e6re forskjell i soningsforholdene, kan man jo si det s\u00e5nn at n\u00e5r vi vet at 70 pst. som soner i det nye Halden fengsel, er kriminelle utlendinger som kanskje ikke skal ha rehabilitering og tilbakef\u00f8ring til det norske samfunnet, men som faktisk har et utvisningsvedtak p\u00e5 seg etter endt soning, sier det seg selv at de kanskje har andre soningsforhold enn dem som f\u00e5r rehabilitering og andre former for tilbud i de ulike fengslene. Arbeidsdepartementets fortolkning av regelverket er, og dette er sitat fra en pressemelding: \u00abAvsoning i norske fengsler i samsvar med rettskraftig dom er ikke \u00e5 anse som ulovlig opphold. Personer med dommer p\u00e5 12 m\u00e5neder eller mer vil derfor v\u00e6re \u00e5 anse som medlemmer av folketrygden i henhold folketrygdloven paragraf 2-1.\u00bb Videre ser vi ogs\u00e5, som sagt, at dagpenger som den enkelte opptjener mens han soner, overg\u00e5r en vanlig \u00e5rsinntekt. Jeg vil sitere litt fra statsr\u00e5dens brev, hvor Arbeids- og velferdsdirektoratet selv har opplyst at \u00abden aktuelle gruppen i praksis er blitt regnet som ordin\u00e6re medlemmer i trygden. Det er likevel uklart i hvilken utstrekning dette har f\u00f8rt til tilst\u00e5else av andre ytelser enn helsetjenestene. Gruppen tas imidlertid inn i folkeregisteret, og det kan v\u00e6re tilst\u00e5tt ytelser som for bosatte uten at etaten har v\u00e6rt klar over bakgrunnen for folkeregisterf\u00f8ringen.\u00bb For meg er det et tankekors at man ikke har v\u00e6rt klar over fortolkningen som har funnet sted, og ogs\u00e5 at justisministeren ikke har v\u00e6rt klar over at p\u00e5 dette omr\u00e5det innenfor hans fagfelt, har ikke grensedragningen v\u00e6rt synlig for hvilke rettigheter den enkelte som sitter inne, har. Det har v\u00e6rt et av de viktigste omr\u00e5dene som Fremskrittspartiet og ogs\u00e5 H\u00f8yre har satt fokus p\u00e5, at man burde ha v\u00e6rt klar over hvordan den fortolkningen ville sl\u00e5 ut for de utenlandske kriminelle som s\u00e5nn sett ikke skulle hatt noen rettigheter. Vi har egentlig hatt en dag i dag som har v\u00e6rt innom veldig mange av de omr\u00e5dene som justiskomiteen befatter seg med, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder soningsavtale og andre omr\u00e5der som vi er opptatt av, og som vi i framtiden kommer til \u00e5 ber\u00f8re. Men vi ser iallfall at justisministeren har tatt til etterretning de tankene som vi har hatt, og de usikre signalene som har kommet fra ulike departement. Til slutt m\u00e5 jeg bare si at vi forventer at den samordningen som burde ha funnet sted, vil komme i framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Saken om vernet av Trillemarka som Regjeringen kom med allerede i St.prp. nr. 1 for innev\u00e6rende \u00e5r, er p\u00e5 mange m\u00e5ter merkelig. N\u00e5 er det blitt klart i dag at H\u00f8yre st\u00f8tter v\u00e5rt forslag nr. 103. Det setter jeg stor pris p\u00e5. Det er ikke merkelig \u2013 det var p\u00e5 h\u00f8y tid. Fremskrittspartiet setter stor pris p\u00e5 den st\u00f8tten vi f\u00e5r. Det som imidlertid er merkelig, er egentlig at SV prinsipielt ikke st\u00f8tter et frivillig vern av Trillemarka. Det som grunneierne har lagt fram i Trillemarka-saken, er alts\u00e5 et forslag om det st\u00f8rste skogvernet som noensinne er gjennomf\u00f8rt i Nord-Europa \u2013 100 000 m\u00e5l er foresl\u00e5tt vernet. Her kunne SV med begge hendene grabbet til seg et verneomr\u00e5de p\u00e5 100 000 m\u00e5l, samtidig som man kunne ha fratatt Fremskrittspartiet, og n\u00e5 ogs\u00e5 H\u00f8yre, muligheten vi har f\u00e5tt i dag til \u00e5 peke p\u00e5 at s\u00e5 ikke skjer. Konsekvensen av det som Regjeringen n\u00e5 ser ut til \u00e5 gj\u00f8re, er jo at alle de frivillige verneprosessene rundt omkring i Norge, kommer til \u00e5 g\u00e5 i st\u00e5. Konfliktniv\u00e5et kommer til \u00e5 \u00f8ke dramatisk, og det kommer til \u00e5 bli b\u00e5de vanskeligere og dyrere \u00e5 gjennomf\u00f8re vern rundt omkring i Norge. Det trodde ikke jeg at SV var interessert i. Men n\u00e5r denne saken ikke f\u00e5r en avklaring, m\u00e5 det v\u00e6re fordi SV kj\u00f8rer denne saken knallhardt \u2013 mot lokaldemokratiet og egentlig ogs\u00e5 mot naturvernet. Det er for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 merkelig at Arbeiderpartiets representanter er uklare p\u00e5 dette. Noen mener noe, og andre mener noe annet. I Arbeiderpartiet virker det som om jo n\u00e6rmere fjellet man bor, jo mer vennlig innstilt er man overfor frivillig vern \u2013 men det er uklart hva Arbeiderpartiet mener om saken. Men det mest merkelige med denne saken er jo at Senterpartiet ikke klarer \u00e5 klinke til i dag og si at det er uaktuelt for Senterpartiets stortingsgruppe \u00e5 st\u00f8tte et tvangsvern av Trillemarka. Det hadde jeg ventet, og om det ogs\u00e5 skulle medf\u00f8re at Regjeringen sier ok, vi tar ikke noe vern i denne perioden, vi venter med vernet til etter 2009, hadde det for s\u00e5 vidt v\u00e6rt greit, men det er rart og trist at vi i dag ikke f\u00e5r en klargj\u00f8ring, og at det er frivillig vern i Trillemarka som blir gjennomf\u00f8rt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Som sagt: Det som er viktig no, er at vi jobbar for eit system etter 2012, b\u00e5de i Noreg og i EU\u2011samanheng, der kvotar i st\u00f8rst mogleg grad skal seljast. Det betyr for norske verksemder at dei m\u00e5 leggje til grunn at det ikkje vil vere gratistildeling, men at kvotar vil seljast etter 2012. S\u00e5 er det slik at n\u00e5r EU endeleg har vedteke sitt system, lagt rammene for sitt kvotesystem fast, m\u00e5 vi kome tilbake til \u00e5 gjere dei n\u00f8dvendige vurderingane om korleis vi skal innrette v\u00e5rt eige system her i Noreg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-05"}
+{"label": "1", "text": "La meg begynne med \u00e5 oppfordre statsministeren til \u00e5 g\u00e5 hjem og lese EFTA-dommen p\u00e5 nytt, for det er ikke den forrige regjeringen som ble d\u00f8mt. Utslippene var riktignok i forrige periode, men det var denne regjeringen som ble d\u00f8mt, fordi denne regjeringen ikke var i stand til \u00e5 levere en plan for hvordan man skulle s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 luftforurensningen under kontroll. Og den planen finnes fremdeles ikke. Jeg vil bare understreke at denne regjeringen, alts\u00e5 statsministerens regjering, ikke har fremmet ett forslag om \u00e5 \u00f8ke engangsavgiften \u2013 for lokal forurensning \u2013 p\u00e5 biler, men er blitt tvunget av Stortinget til \u00e5 \u00f8ke den i hvert eneste budsjett. Til slutt: Jeg oppfatter ikke at byene er klar over at de n\u00e5 har en mulighet til \u00e5 innf\u00f8re lavutslippssoner p\u00e5 akuttforurensende dager. Betyr dette at dersom Oslo kommune og Bergen kommune legger fram en s\u00e5nn plan, garanterer statsministeren at hun vil si ja til dem?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-01-13"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Gunnar Kvassheim, Gunvald Ludvigsen og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om nasjonalt kompetansesenter for \u00e5 motvirke helseskade knyttet til kjemikaliebruk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Bakgrunnen for denne politikken er at Norge har et stort problem med CO2-utslipp. I den s\u00e5kalte referansebanen for hva Norge har lovt internasjonalt i forhold til K\u00f8benhavn-avtalen fram mot 2020, er det lagt inn en reduksjon p\u00e5 1 mill. tonn p\u00e5 Mongstad og en tilsvarende reduksjon p\u00e5 1 mill. tonn p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8. Hvis man skulle bygge ut andre gasskraftverk og la v\u00e6re \u00e5 bygge ut noe p\u00e5 Mongstad, vil det alts\u00e5 \u00f8ke utslippene totalt sett i Norge meget betydelig i forhold til hva vi internasjonalt har lovt at vi skal gj\u00f8re. Det er selvsagt ikke en aktuell politikk. Regjeringen \u00f8nsker velkommen et gasskraftverk med rensing i Elnesv\u00e5gen. Da \u00f8ker vi ikke de norske CO2-utslippene. Hvis vi kan f\u00e5 til det, vil vi ogs\u00e5 utvikle ny teknologi. Det er positivt, men det kan ikke komme til erstatning for gasskraftverkrensing p\u00e5 Mongstad.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Det er et par ting jeg synes er lite grann oppsiktsvekkende ved denne saken. Det ene som er viktig, og som er oppsiktsvekkende, er selvf\u00f8lgelig at man fra Regjeringens side lar v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 det kommisjonen foresl\u00e5r, nemlig \u00e5 ta det ansvaret man skal ha, ved \u00e5 sette seg i en situasjon der man gir erstatning som om man har et objektivt ansvar. Det andre er at statsr\u00e5den i brev til kontrollkomiteen sier bl.a.: \u00abHva institusjoner eller enkeltpersoner visste om faremomentene ved dykking, er det vanskelig for meg \u00e5 ha noen formening om.\u00bb Det er alts\u00e5 det han sier. Jeg synes det er problematisk, for det er jo nettopp hva det var enkeltpersoner, for ikke \u00e5 snakke om institusjoner, hadde kunnskap om i denne saken, som er sakens fakta. Det er jo det som avgj\u00f8r hvorvidt man skal kunne si at man har foretatt det som Lovavdelingen sier: \u00abEn klanderverdig overtredelse av en plikt til \u00e5 handle n\u00e5r myndighetene blir oppmerksomme p\u00e5 en fare kan etter omstendighetene medf\u00f8re erstatningsansvar.\u00bb Kommisjonen sier i sin oppsummering rundt tilsyn og disse tingene at s\u00e5 vidt kommisjonen har forst\u00e5tt, mente de menneskene som hadde med tilsynet \u00e5 gj\u00f8re, at de hadde oversikt og kontroll over de arbeidsoppgaver de var satt til \u00e5 ivareta. Men vi har flere andre eksempler p\u00e5 at det er gjort oppmerksom p\u00e5 ting som er farlige, som det likevel alts\u00e5 ikke er reagert p\u00e5. Da vil jeg gjerne stille dette enkle sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Har statsr\u00e5den forelagt disse nye opplysningene for Lovavdelingen i Justisdepartementet? Justisdepartementets lovavdeling sier alts\u00e5 at det som framkommer i kommisjonens utredning, kan man ikke se er \u00abtilstrekkelig til \u00e5 fastsl\u00e5 noe rettslig ansvar for staten\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da: Er disse nye opplysningene blitt forelagt Lovavdelingen i Justisdepartementet? Og det andre er: Hva skal etter statsr\u00e5dens mening til for at grensen for hva som er tilstrekkelig kunnskap, og for at tilsynsoppgavene \u2013 de manglende \u2013 har blitt utf\u00f8rt s\u00e5 grundig som de burde v\u00e6rt, er overtr\u00e5dt fra det offentliges side?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den sl\u00e5r tydelig fast at sp\u00f8rsm\u00e5let om utbygging eller ikke p\u00e5 Fosen og \u00f8vrige vindkraftprosjekter, fornybarprosjekter, i Norge er dypest sett et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er kommersielt l\u00f8nnsomt. Derfor er jeg ganske overrasket over at statsr\u00e5den hoppet bukk over mine to hovedutfordringer til ham, nemlig sp\u00f8rsm\u00e5lene: Hva gj\u00f8r han med at Statkraft sier at prisen framover blir for lav til \u00e5 forsvare investeringer kommersielt? Hva gj\u00f8r han med at det er usikkerhet om elsertifikatprisen? Man kan f\u00e5 en overinvestering som kan gj\u00f8re at prisen kan komme til \u00e5 g\u00e5 mot null, p\u00e5 samme m\u00e5te som da sertifikatmarkedet i EU, alts\u00e5 CO2-sertifikatmarkedet, kollapset i 2007. Hva har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 gj\u00f8re med disse to tingene, som tross alt er bunnplanken for om man f\u00e5r investeringer eller ikke?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Kjell Engebretsen har alltid en hyggelig tone. Jeg h\u00e5per at tonen kan utvikles, og at samarbeidet kan forbedres. Og jeg takker hjerteligst for \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 snakke litt om hvordan vi skal forvalte og forsvare et av verdens st\u00f8rste matfat som egentlig er den viktigste jobben Norge er satt til i verdenssamfunnet. Vi har alts\u00e5 ansvaret for et havomr\u00e5de som tilsvarer ca. 30\u00a0pst. av hele Europas landomr\u00e5der. Og den situasjonen man n\u00e5 er oppe i, er jo det som Forsvaret egentlig har slitt med i hele tiden etter den kalde krigens slutt, nemlig at man ikke har klart \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en forst\u00e5else av hva som er forsvar etter den kalde krigens slutt. Da gj\u00f8r man s\u00e5nne vedtak som at man skal bruke milliarder p\u00e5 milliarder p\u00e5 investeringer i fregatter. Arbeiderpartiet var jo enig med SV i at vi ikke trengte MTB-er, men gav seg. S\u00e5 da f\u00e5r vi MTB-er ogs\u00e5 \u2013 nye milliarder. Paradokset er jo at det som var situasjonen for Kystvakten, som i dag er de som skal overv\u00e5ke v\u00e5re havomr\u00e5der, er at de mangler penger til drift. Hva skal vi med alle disse milliardinvesteringene, n\u00e5r stortingsflertallet ikke har hatt noen formening om hvordan man skal sikre driften, for faktisk \u00e5 gj\u00f8re jobben? Man burde jo begynne i motsatt ende: s\u00f8rge for at man har en kystvakt der den kapasiteten som faktisk finnes med de b\u00e5tene de faktisk har, er slik at de kan overv\u00e5ke kystomr\u00e5dene p\u00e5 et ansvarlig vis. N\u00e5 er det nemlig slik at i hvert fall tre ulykker som kunne hatt ganske stort omfang, er forhindret bare ved flaks. S\u00e5nn kan vi faktisk ikke ha det. Og da er det vi mener, en mye mer forsvarlig forvaltning i lys av fremtidens store utfordringer enn det stortingsflertallet mener.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Det har v\u00e6rt et problem \u00e5 f\u00e5 kommunene til \u00e5 opprettholde det nominelle niv\u00e5et p\u00e5 sin innsats n\u00e5r det gjelder barnehagene. Det har v\u00e6rt en nedgang hvert \u00e5r siden vi inngikk dette forliket, og nedgangen fra 2003 til 2004 var ogs\u00e5 ganske stor. Jeg vil gjerne sp\u00f8rre statsr\u00e5den om hvilke virkemidler det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 bruke overfor de kommunene som ikke opprettholder sitt nominelle niv\u00e5. Man er helt avhengig av at de gj\u00f8r det. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l gjelder kostnadsmodellen, som har sl\u00e5tt feil ut for mange barnehager. Noen barnehager tar n\u00e5 ut store millionoverskudd, mens andre, private barnehager har problemer med l\u00f8nnsutbetalinger og er truet med konkurs og nedleggelse. Hvilken modell mener statsr\u00e5den vi b\u00f8r iverksette framover for at vi skal f\u00e5 til en mer stabilisert drift i de private barnehagene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Det er en faktisk misforst\u00e5else. Det gjelder et forslag som er vedtatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har ikke sagt at kommunesektoren som helhet fikk 5\u201310 pst. i kutt, men jeg har sagt at kommunene p\u00e5 mange omr\u00e5der har m\u00e5ttet gj\u00f8re s\u00e5nne kutt p\u00e5 enkeltsektorer, og det har jeg mange eksempler p\u00e5 \u2013 bare s\u00e5 ikke det blir en misforst\u00e5else. S\u00e5 er det ingen tvil om at kunnskapsministeren, som alle andre ministre i en budsjettkonferanse, sl\u00e5ss med nebb og kl\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 bevilgningene opp p\u00e5 alle sine felt og alle sine ansvarsomr\u00e5der. Det er Regjeringen som s\u00e5dan og de prioriteringene vi har gjort i fellesskap, som begrunner helheten i det budsjettet som er lagt fram \u2013 og det er en enorm satsing p\u00e5 barnehager, p\u00e5 samferdsel, p\u00e5 bistand og p\u00e5 mange andre viktige omr\u00e5der. Jeg skj\u00f8nner at h\u00f8yskole- og universitetssektoren gjerne skulle sett pluss i sine budsjetter for 2007, men i en helhet, som dette budsjettet er, mener vi at det er forsvarlig. S\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 se opposisjonens alternativ, for vi har lagt fram et meget godt budsjett. Det betyr ikke at det er sv\u00e6re p\u00e5plussinger overalt, men opposisjonen skal f\u00e5 en ganske krevende oppgave hvis summen av den kritikken som dette budsjettet har f\u00e5tt, skal f\u00f8re til at de legger fram alternative statsbudsjetter som viser at de kan gj\u00f8re noe med alt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg beklager at jeg forlot podiet. Jeg ble s\u00e5 revet med av forrige taler at vi m\u00e5tte holde dialogen g\u00e5ende. Byluften i Bergen er ogs\u00e5 noe som bekymrer meg, fordi den er over grenseverdiene en del ganger. Vi har gjort flere grep i Bergen for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 bukt med dette. Et av de viktige tiltakene tror jeg er \u00e5 s\u00f8rge for at en f\u00e5r str\u00f8m fra land til flere av de skipene som ligger i Bergen havn. Det er en betydelig forurensningskilde. S\u00e5 handler det ogs\u00e5 om \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 reise mer milj\u00f8vennlig til jobb, enten ved bruk av lavutslippsbiler eller nullutslippsbiler, ved \u00e5 reise kollektivt eller ved \u00e5 g\u00e5 og sykle. En del av virkemiddelbruken vi har n\u00e5, som jeg oppfatter at det er veldig stor enighet om i Stortinget, er bymilj\u00f8avtalene. Det er noe som ble p\u00e5begynt i Nasjonal transportplan av den forrige regjeringen, og som vi videref\u00f8rer med liv og lyst, der en rett og slett fra statens side g\u00e5r inn med en statlig kapital til investeringer. Det er noe som ikke ligger like forpliktende inne i NTP, men kommunene forplikter seg til areal- og transportbruk deretter. Det vil v\u00e6re det viktigste virkemiddelet i denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-18"}
+{"label": "0", "text": "For \u00e5 ha et levende demokrati er det viktig at alle velgerne benytter sin stemmerett. PC, Internett, mobiltelefoner og SMS-er tror jeg har kommet for \u00e5 bli. Det er midler som vi b\u00f8r ta i bruk, og som vi b\u00f8r ta i bruk n\u00e5. Forslaget er tenkt som et pilotprosjekt i noen kommuner ved kommune- og fylkestingsvalget n\u00e5 til h\u00f8sten. I den h\u00f8yteknologiske verden vi lever i, er det fornuftig at vi benytter oss av den tekonologein vi til daglig bruker, ogs\u00e5 n\u00e5 til valget. Erfaringer fra andre land har vist at det er fullt mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re valg bl.a. via Internett. Vi ser ogs\u00e5 hva som er mulig ved innlevering av selvangivelsen, som i dag skjer via SMS og Internett, samtidig som vi klarer \u00e5 ta vare p\u00e5 personsikkerheten. \u00c9n av \u00e5rsakene til at Fremskrittspartiet \u00f8nsker en slik ordning, er den synkende valgdeltakelsen, som vi er bekymret for, som vi ogs\u00e5 har i Norge. S\u00e6rlig ser vi det blant de unge, som er den helt klare m\u00e5lgruppen for en slik ordning. Mange ville nok ha sagt at stortingsrepresentanter som skal ta stilling til dette forslaget, ikke er den st\u00f8rste m\u00e5lgruppen. Jeg tror derfor at hvis man gj\u00f8r det enklere for velgerne \u00e5 stemme, er det stor sannsynlighet for at flere vil benytte seg av stemmeretten, noe som kan bidra til \u00e5 snu trenden og \u00f8ke deltakelsen. N\u00e5r vi ser hva valgdeltakelsen i Estland har f\u00f8rt til \u2013 man har der hatt en \u00f8kende valgdeltakelse; 5,5 pst. av avgitte stemmer ble avgitt nettopp via Internett \u2013 har vi da r\u00e5d til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 pr\u00f8ve dette? Det er sikkert noen gammelmodige stortingsrepresentanter som er skeptiske til denne nye utviklingen. S\u00e5 vil jeg bare minne om at dagens valgordning, med papirvalg, ikke er sikker nok, ettersom Norge senest ved siste valg fikk kritikk fra internasjonale valgobservat\u00f8rer. Den er heller ikke sikker nok. Hvorfor ikke sette i gang pilotprosjektet? Det b\u00f8r v\u00e6re en tankevekker for dem som er skeptiske til stemmegivning over Internett. Avslutningsvis er nok ikke aldrende stortingsrepresentanter som skal ta stilling til dette forslaget, den st\u00f8rste m\u00e5lgruppen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Nesvik var inne p\u00e5 spr\u00e5kbruk. Han sa at det vel ikke g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re mot fritt brukervalg \u2013 for det er frihet, og det er valg. Jeg vil minne representanten Nesvik om at spr\u00e5k er makt, og at man ofte har pr\u00f8vd \u00e5 tildekke de forskjellige sider ved samfunnet ved \u00e5 bruke et blomstrende spr\u00e5k \u2013 som er tiltrekkende, og som gj\u00f8r at det n\u00e6rmest ikke g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re imot. Jeg vil g\u00e5 litt mer inn p\u00e5 s\u00e5kalt fritt brukervalg. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at omsorg ikke er en vare som har spesifikke produksjonsm\u00e5l, og som kan prises og omsettes p\u00e5 samme m\u00e5te som en oppvaskmaskin eller et kj\u00f8leskap. Dette skulle det v\u00e6re un\u00f8dvendig \u00e5 si, men vi ser at mange har den oppfatningen at offentlig sektor er treg og inneffektiv, og at innf\u00f8ring av markedsprinsipper i eldreomsorgen \u2013 enten rene markedsprinsipper eller hybridvarianter \u2013 vil gj\u00f8re den b\u00e5de effektiv og god. B\u00e5de privatisering, konkurranseutsetting, s\u00e5kalt fritt brukervalg og pengene-f\u00f8lger-pasienten eller -brukeren mener vi er en trussel mot idealer som rettferdighet, trygghet, likhet og fellesskap. Og vi tror at det vil f\u00f8re til mye byr\u00e5krati, detaljstyring og merarbeid for p\u00e5r\u00f8rende. Det snakkes s\u00e5 fint om frie valg, men frie valg b\u00f8r handle om mer enn \u00e5 velge firmalogo, noe som faktisk har v\u00e6rt tilfellet her i hovedstaden. Sp\u00f8r man landets eldre, vil de understreke at det aller viktigste for dem er visshet om at de, n\u00e5r de en gang blir hjelptrengende, f\u00e5r tilstrekkelig hjelp. Det er mye frihet i slikt. Dernest er hjelptrengende eldre opptatt av \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre innflytelse over hjelpens innhold. De eldre i hovedstaden mener f.eks. at man innenfor hjemmehjelpstjenestene er altfor firkantet. Hjelperne i Oslo g\u00e5r etter et detaljert vedtaksskjema som ikke skal avvikes. Det hjelper ikke at den eldre en dag heller vil ha hjelp til \u00e5 f\u00e5 handlet noen tekniske hjelpemidler i butikken, n\u00e5r det p\u00e5 hjemmehjelperens arbeidsskjema uttrykkelig st\u00e5r at i dag skal vinduene vaskes. En slik firkantethet har eldre grunn til \u00e5 bli sure for. Er det noe som nettopp kjennetegner h\u00f8y alder og sykdom, er det en ustabil form og et ustabilt bistandsbehov. Hjelpebehovet varierer fra dag til dag. Derfor trengs det fleksible tjenester. Oslo SV har fremmet forslag om et pr\u00f8veprosjekt hvor de eldre sj\u00f8l skulle f\u00e5 ha avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 hvordan hjelpen skal utf\u00f8res. Stockholm har hatt et vellykket pr\u00f8veprosjekt p\u00e5 dette. Forslaget var s\u00e5nn: \u00abDet etableres et fors\u00f8ksprosjekt ut fra en overordnet m\u00e5lsetting om \u00e5 gi eldre st\u00f8rre innflytelse over egen hverdag. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l at prosjektet kan inng\u00e5 som en del av Oslo kommunes arbeid med \u00e5 forebygge st\u00f8rre hjelpebehov. Reell valgfrihet ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder hvilke oppgaver som skal utf\u00f8res vil kunne gi eldre st\u00f8rre trygghet og \u00f8kt livskvalitet.\u00bb Men nei \u2013 forslaget ble nedstemt, av de samme som mener at valgfrihet er s\u00e5 viktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-26"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg oppklare noe som er \u00e5penbare misforst\u00e5elser med overlegg. Fremskrittspartiet \u00f8nsker ikke \u00e5 bruke opp pensjonspenger. For det f\u00f8rste er det en br\u00f8kdel av det \u00e5rlige overskuddet som vi bruker. Vi \u00f8nsker \u00e5 investere pengene og kutte i forbruket p\u00e5 statsbudsjettet. Vi \u00f8nsker \u00e5 investere pengene i fremtidig vekst, skape de forutsetningene som gj\u00f8r at et n\u00e6ringsliv som ikke er avhengig av olje og gass, som ikke lever av olje og gass, kan skapes i Norge. Da m\u00e5 man alts\u00e5 bygge infrastrukturen - bygge veier. Man m\u00e5 ha lavest mulig skattetrykk, slik at n\u00e6ringslivet kan bli konkurransedyktig, slik at fremtidens generasjoner kan g\u00e5 inn i et n\u00e6ringsliv og skape verdier og ikke leve som rentenister av statsr\u00e5d Kristin Halvorsens overf\u00f8ringer i form av alle mulige sosiale ordninger. Det er ikke slik vi skaper en nasjon. Vi skal ha noe \u00e5 leve av. Det er det Fremskrittspartiet \u00f8nsker. Mitt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5d Kristin Halvorsen er: P\u00e5 hvilket grunnlag avviser hun et utenlandsbudsjett som skaper minimalt press p\u00e5 norsk \u00f8konomi, n\u00e5r vi allikevel har pengene investert i dollar i utlandet, kan handle i dollar i utlandet og f\u00e5 apparater til forskning, f\u00e5 medisinsk utstyr, politiutstyr og forsvarsutstyr til Norge, uten \u00e5 skape press i norsk \u00f8konomi? Hva er \u00e5rsaken til dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer at representanten fra H\u00f8yre tydeligvis ikke har lest noen av de faglige anbefalingene som har kommet til disse sakene, at han ikke har f\u00e5tt med seg at regjeringen har brutt v\u00e5re konvensjonsforpliktelser n\u00e5r det gjelder \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg med dem det gjelder, og at faggruppene \u2013 f.eks. innen habilitering \u2013 forteller at dette er s\u00e5 sm\u00e5 og spinkle milj\u00f8er, og at man ikke m\u00e5 rive dem opp. N\u00e5r det gjelder varig tilrettelagt arbeid, er det alts\u00e5 \u00e9n gruppe som regjeringen og representanten n\u00e5 vil ta ut av den statlige arbeidsmarkedspolitikken, og det er utviklingshemmede. Dette er diskriminering fordi mennesker med utviklingshemming har samme rett til arbeid som andre, og staten har en forpliktelse til \u00e5 v\u00e6re med og betale dette. Hvis dette ikke skal g\u00e5 over statsbudsjettet, men v\u00e6re en del av rammen til kommunesektoren, vet vi at man kommer til \u00e5 m\u00e5tte sl\u00e5ss om midler med mange andre oppgaver \u2013 og staten legger fra seg en forpliktelse de har.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Finansieringen av FN har v\u00e6rt en del av den offentlige debatten i mange \u00e5r. Bakgrunnen for at man har diskutert dette, er to forhold. Det ene er at FN kontinuerlig har bruk for mer penger, s\u00e6rlig til sitt humanit\u00e6re arbeid. Det andre er at enkelte store bidragsytere ikke har bidratt i den grad de er forpliktet til, og at FN dermed kontinuerlig har hatt finansielle vanskeligheter. Diskusjonen internasjonalt har dreid seg om hvordan FN skal kunne f\u00e5 en annen finansiell basis. Et av forslagene som er fremmet, g\u00e5r p\u00e5 at det etableres et internasjonalt st\u00f8ttefond for humanit\u00e6r bistand. En del av den internasjonale debatten har ogs\u00e5 dreid seg om FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l, om hvordan man skal klare \u00e5 finne en permanent eller bedre finansiering av FN. Bakgrunnen for SVs forslag i dag er i f\u00f8rste omgang den humanit\u00e6re katastrofen som oppstod i S\u00f8r\u00f8st-Asia etter tsunamien, da verden helt forbilledlig klarte \u00e5 stille opp. B\u00e5de nasjoner, enkeltmennesker og bedrifter gav st\u00f8tte i et omfang vi aldri noensinne har sett maken til, og det var et l\u00e6restykke i hvordan internasjonalt samarbeid faktisk kan foreg\u00e5. Det var ikke minst ogs\u00e5 et l\u00e6restykke i hvordan enkelte nasjonalstater var i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere en s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8s og umulig situasjon som da oppstod. I etterkant av dette kom mange katastrofer som til da hadde hatt internasjonalt s\u00f8kelys, i stigende grad i skyggen. Erfaringen fra den moderne verden er at det internasjonale samfunnet i begrenset grad er i stand til \u00e5 fokusere p\u00e5 og ha stor oppmerksomhet rettet mot mange store katastrofer p\u00e5 en gang. Det vi med sikkerhet vet, er at f.eks. det afrikanske kontinentet har mange store katastrofer som ikke har internasjonal oppmerksomhet i samme grad. Det er ikke like lett for de store humanit\u00e6re organisasjonene \u00e5 samle inn penger til disse. Dette er bakgrunnen for SVs forslag. Det som lenge har v\u00e6rt en del av den internasjonale debatt, \u00f8nsker vi \u00e5 bringe inn i stortingssalen, i f\u00f8rste omgang gjennom et forslag om at Stortinget stiller til r\u00e5dighet en st\u00f8rre sum penger for Regjeringen \u2013 i neste omgang som en del av den permanente finansieringen av FNs humanit\u00e6re bistand. Vi mener at dette er et godt forslag. Vi mener at dette ikke st\u00e5r i motstrid til at Norge heldigvis har mange andre virkemidler for \u00e5 bidra nasjonalt og internasjonalt, slik det ogs\u00e5 g\u00e5r fram av flertallets merknad. Dette st\u00e5r ikke i motstrid til at vi yter bistand gjennom ordin\u00e6re bevilgninger over statsbudsjettet \u2013 det vil v\u00e6re et viktig supplement. Men kanskje er noe av det aller viktigste med v\u00e5rt forslag den symboleffekten det vil ha at en stor bidragsyter stiller en st\u00f8rre sum penger til r\u00e5dighet for FN, at andre kan se at det er mulig. Eksempelets makt kunne i s\u00e5 m\u00e5te f\u00f8re til at det etter hvert ble et fond av et visst omfang, som da kunne st\u00e5 til r\u00e5dighet for Sikkerhetsr\u00e5det. Dette er en del av de vakre tankene som mange har om hvordan man framover skal klare \u00e5 finne bedre m\u00e5ter \u00e5 finansiere internasjonal humanit\u00e6r bistand p\u00e5, der FN er i f\u00f8rersetet. Dette er bakgrunnen for v\u00e5rt forslag. Vi mener at det fortsatt har aktualitet. Det er ikke flertall for dette forslaget i dag, og det overrasker oss for s\u00e5 vidt ikke. Men vi tror det er viktig at vi ogs\u00e5 i Norge har startet den debatten som mange deltar i internasjonalt, simpelthen fordi vi ser det internasjonale samfunns utilstrekkelighet nesten hver gang det skjer en stor humanit\u00e6r katastrofe. Tsunamien er et eksempel p\u00e5 hvordan dette kan skje. Vi h\u00e5per at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re like store anstrengelser fra verdenssamfunnet hvis noe slikt skulle skje igjen, men all erfaring tilsier at det hadde v\u00e6rt godt om FN hadde hatt en finansiell reserve, som vi i f\u00f8rste omgang hadde stilt til r\u00e5dighet for den norske regjering, slik at FN p\u00e5 en helt annen m\u00e5te kunne v\u00e6rt aktiv med \u00e9n gang. Bare avslutningsvis: Det som dessverre er situasjonen, er at n\u00e5r det oppst\u00e5r en humanit\u00e6r katastrofe i tillegg til at det allerede eksisterer humanit\u00e6re katastrofer, er at FN m\u00e5 rundt til medlemsstatene og be om penger. Vi vet at denne situasjonen ofte har f\u00f8rt til at man ikke f\u00e5r de pengene man var forespeilet, og at katastrofens omfang dermed blir st\u00f8rre. Derfor vil vi bringe v\u00e5rt forslag videre. I denne omgangen vil det bli stemt ned. Jeg tror at neste gang dette kommer opp i Stortinget, vil flere partier se at forslaget har mye for seg. Jeg tar opp forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal ikke beskylde representanten Alstad for \u00e5 v\u00e6re spesielt godt bevandret i Fremskrittspartiets program n\u00e5r det gjelder kulturpolitikk, eller i de standpunkter vi har inntatt her i Stortinget tidligere. Det er klart at det innenfor kulturomr\u00e5det, som alle andre omr\u00e5der, fins noen saker som er bedre enn andre, og ressursene er selvf\u00f8lgelig begrensede. Det som er et av poengene her, er at dette er en nasjonal oppgave. Det er det heldigvis bred enighet om i denne salen. Videre er det ikke minst viktig \u00e5 understreke den betydelige egeninnsats som har v\u00e6rt ytet p\u00e5 vegne av disse tre seilskutene gjennom flere ti\u00e5r. Dette er ikke et prosjekt som utelukkende er avhengig av offentlige, statlige krykker. Det er et idealprosjekt p\u00e5 mange m\u00e5ter, i den forstand at her er det en samhandling mellom privat innsats, fylkeskommunal og kommunal innsats, og statlig innsats. Det som har v\u00e6rt understreket her tidligere i dag, som er s\u00e5 viktig, og som det er positivt at det er allmenn oppslutning om i denne salen, er at det n\u00e5 synes \u00e5 bli en permanent l\u00f8sning som kan sikre disse viktige nasjonale kulturskattene for Norge i tiden som kommer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, og ser fram mot at vurderingen er foretatt. Disse mulighetene som kryssjekking vil gi, vil bl.a. f\u00f8re til at man vil forsterke et eventuelt nytt norsk politiorgan, som n\u00e5 skal kjempe mot grensesprengende organisert kriminalitet, og det er ogs\u00e5 etter politiets eget \u00f8nske. Det tar sekunder \u00e5 sjekke et fingeravtrykk, og det er viktig \u00e5 f\u00e5 ta i bruk Kripos\" hypermoderne dataregistre fullt ut. Dette er derfor positivt, og det er veldig viktig \u00e5 etterkomme politiets \u00f8nsker p\u00e5 dette omr\u00e5det for \u00e5 avsl\u00f8re kriminelle utlendinger i Norge, og for \u00f8vrig ogs\u00e5 alle andre kriminelle elementer. De asyls\u00f8kere som ikke har gjort noe galt, har jo intet \u00e5 frykte, og slik sett kan fingeravtrykk bidra til \u00e5 fjerne mistanke mot personer. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at statsr\u00e5den er enig i en slik konklusjon fra undertegnede.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-26"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke bestandig like lett \u00e5 vite hvordan fremtiden vil se ut. Likevel f\u00e5r vi tidvis visse innblikk i enkelte utviklingstrekk som skaper politiske utfordringer. Forslaget fra Venstre ber\u00f8rer ett av disse. Vi ser alt n\u00e5 at det sannsynligvis i \u00e5rene fremover vil v\u00e6re et betydelig behov for flere kvalifiserte l\u00e6rere. Samtidig som presset i arbeidsmarkedet er stort og NOKUT gir allmennl\u00e6rerutdanningen strykkarakter, undres vi politisk p\u00e5 hvordan vi skal gi v\u00e5re fremtidige skolebarn en oppl\u00e6ring som er fremragende, ogs\u00e5 sett med et blikk p\u00e5 den internasjonale kunnskapskonkurransen. \u00c5rsaken er at vi er i ferd med \u00e5 \u00abrake opp for\u00bb l\u00e6rere. I \u00e5r har vi ogs\u00e5 opplevd at s\u00f8kningen til allmennl\u00e6rerutdanningen har g\u00e5tt ned med hele 17 pst. Kvaliteten p\u00e5 s\u00f8kerne er noe redusert, og \u00e5rsakene er sikkert sammensatte. Det bidrar imidlertid ikke til \u00e5 lette p\u00e5 utfordringene at \u00e5rsakene til redusert s\u00f8kning er uklare og mangeartede. Fremskrittspartiet mener at initiativet fra Venstre om en egen rekrutteringsplan for \u00e5 sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte l\u00e6rere i grunnoppl\u00e6ringen i to trinn er et godt initiativ. En skulle kunne driste seg til \u00e5 tro at ogs\u00e5 regjeringspartiene mente det, men det mener de alts\u00e5 ikke. De viser tvert imot til at det ikke vil v\u00e6re noe problem \u00e5 rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte l\u00e6rere i \u00e5rene som kommer. Det skjer til tross for at kunnskapsministeren i Verdens Gang den 15. mai deler Utdanningsforbundets bekymring for l\u00e6rermangelen. Det er et paradoks at Regjeringen p\u00e5 den ene siden er bekymret for l\u00e6rermangelen n\u00e5r den uttaler seg til VG, men at den overfor Stortinget viser til at det ikke er noen s\u00e6rlig utfordring. Samtidig understrekes det overfor Stortinget at det er igangsatt tiltak som f\u00f8lge av behandlingen av St.meld. nr. 16, og da kan en jo merke seg at det er igangsatt tiltak for \u00e5 rette opp en situasjon som Kunnskapsdepartementet mener ikke eksisterer. Det er et paradoks at Regjeringen ikke ser noe behov for en rekrutteringsplan for allmennl\u00e6rere, mens man samtidig i St.prp. nr. 67, kommuneproposisjonen, selv foresl\u00e5r en egen rekrutteringsplan for f\u00f8rskolel\u00e6rere. Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at det er viktig og n\u00f8dvendig \u00e5 sikre at en p\u00e5 lang sikt har et tilstrekkelig antall kompetente l\u00e6rere. Hvis vi svikter denne oppgaven n\u00e5, vil vi aldri kunne hevde oss i den internasjonale kunnskapskonkurransen. Vi vil bli sittende igjen og fortsatt se p\u00e5 at internasjonale kunnskapsunders\u00f8kelser plasserer Norge langt under midten. Fremskrittspartiet mener en slik rekrutteringsplan vil bidra til \u00e5 forebygge en mulig kompetansesvikt i grunnoppl\u00e6ringen, og vi undrer oss sterkt over at regjeringspartiene s\u00e5 langt virker ganske avslappet til hele problemstillingen. Jeg h\u00e5per likevel at kunnskapsministeren mener alvor n\u00e5r han har sagt at han \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med. Det tar tid \u00e5 utdanne l\u00e6rere med kompetanse. Det kommer en dag da det er for sent \u00e5 iverksette tilstrekkelig gode tiltak. Prisen for denne typen sommel er det elevene som m\u00e5 betale.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-07"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre sl\u00e5r p\u00e5 side 9 i innstillingen fast at de er forn\u00f8yd med Regjeringen. Som opposisjon har de faktisk ikke noe annet valg enn \u00e5 innr\u00f8mme det. Ingen kan trekke i tvil at denne regjeringen prioriterer vekst i kommune\u00f8konomien. Satsing p\u00e5 kommunene er en viktig del av oppskriften for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5l v\u00e5re tre partier har satt seg i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Vi har startet grunnarbeidet: Vi er i ferd med \u00e5 gi Kommune-Norge tryggere \u00f8konomisk grunn, og det er opposisjonen minus Fremskrittspartiet forn\u00f8yd med. Eller som de tre tidligere regjeringspartiene formulerer det \u2013 de er forn\u00f8yd med at Regjeringen f\u00f8lger opp den gode utviklingen i kommune\u00f8konomien. For dette er et l\u00f8ft. Og vi skal v\u00e6re s\u00e5 rause \u00e5 innr\u00f8mme at 2005 ogs\u00e5 var et rimelig godt \u00e5r for kommunenes \u00f8konomi. Men aktiviteten var lav, og kuttene fortsatte ogs\u00e5, if\u00f8lge Det teknisk beregningsutvalg. N\u00e5 f\u00e5r vi til b\u00e5de vekst i inntekter og aktivitet. I l\u00f8pet av v\u00e5re to f\u00f8rste \u00e5r i regjering vil de frie inntektene bli l\u00f8ftet med 8 milliarder kr \u2013 8 milliarder! Vi fikk til en vekst i frie inntekter p\u00e5 5,7 milliarder kr i v\u00e5rt f\u00f8rste felles budsjett. Vi \u00f8ker med 3,9 milliarder kr sammenlignet med Bondevik-regjeringens siste budsjett. Vi videref\u00f8rer niv\u00e5et til neste \u00e5r og plusser p\u00e5 med 2\u20132,5 milliarder kr i nye frie inntekter. Opp\u00e5 dette vil det ogs\u00e5 bevilges penger, ca. 2 milliarder kr, til \u00f8remerkede form\u00e5l. Og hva brukes s\u00e5 pengene til? Unders\u00f8kelser viser at kommunene bruker pengene p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke velferden. 80 pst. av kommunene klarer med opplegget for i \u00e5r \u00e5 sikre eller \u00f8ke innsatsen for de eldre. En like stor andel av v\u00e5re kommuner klarer \u00e5 sikre eller \u00f8ke innsatsen i skolen. Det viser en gjennomgang av hva kommunene har brukt \u00f8kt handlefrihet til. Sv\u00e6rt mange kommuner har brukt pengene p\u00e5 \u00e5 ansette flere i eldreomsorgen og styrke skoletilbudet. Tilbakemeldingene fra kommunesektoren er at de f\u00e5r rom til \u00e5 bygge nye barnehager, til \u00e5 ansette flere i omsorgsoppgaver og til \u00e5 satse p\u00e5 bibliotek og kultur. Hovedpoenget er at opplegget for 2006 og 2007 gir grunnlag for vekst og \u00f8kt aktivitet. Tallene for 2005 viser at kommunene har oppn\u00e5dd et netto driftsresultat p\u00e5 over 3 pst. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne snuoperasjonen har i det f\u00f8rste \u00e5ret hindret nye kutt i l\u00e6rerstillinger, i omsorgstilbud og i kulturtilbud og \u00f8kte SFO-satser. De siste ti \u00e5rene har v\u00e6rt en pr\u00f8velsens tid for Kommune-Norge. Underskuddene har \u00f8kt. Godt over 100 kommuner fikk ikke endene til \u00e5 m\u00f8tes. De ble underlagt statlig kontroll og havnet p\u00e5 ROBEK-lista. Derfor blir det litt patetisk n\u00e5r Fremskrittspartiet mener at Regjeringen ikke holder l\u00f8ftene. De f\u00f8rste to r\u00f8d-gr\u00f8nne budsjettene er faktisk de beste for Kommune-Norge siden midten av 1990-tallet. Regjeringen har ogs\u00e5 innledet et tett samarbeid med kommunene gjennom KS om \u00e5 lage en plan for oppretting av ubalansen i kommune\u00f8konomien. Det dreier seg bl.a. om det store etterslepet i vedlikehold av bygg, trolig p\u00e5 ca. 40 milliarder kr. Om noen skulle v\u00e6re i tvil: Ingen ting vil i denne sammenhengen v\u00e6re viktigere enn \u00e5 sette kommunene i stand til \u00e5 hente inn etterslep og til \u00e5 makte vedlikeholdsoppgavene. SV vil at monumentet etter de f\u00f8rste perioder med r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering skal v\u00e6re skolebygg som det skinner av, ikke nedslitte skoler der malingen flasser og muggsoppen overtar. Regjeringen skal ogs\u00e5 gjennomg\u00e5 inntektssystemet. Oppf\u00f8lgingen av Borge-utvalgets innstilling er i gang, og dette vil bli fremmet til behandling i kommuneproposisjonen for 2009. SV stemte mot den delvise tilbakef\u00f8ringen av selskapsskatten til kommunene som Bondevik-regjeringen foreslo. Vi ser at selskapsskatten har gitt uheldige utslag for det store flertall av kommuner, ikke minst i distriktene og utpregede pendlerkommuner. Et grep i inntektssystemet som foretas i opplegget for 2007, er at spr\u00e5koppl\u00e6ring for spr\u00e5klige minoriteter g\u00e5r fra \u00f8remerking til delvis innlemming i rammetilskuddet. Her fryses imidlertid fordelingen mellom kommunene. Vi har ogs\u00e5 kommentert dette i en merknad som forutsetter at kommuner som opplever sterk vekst i spr\u00e5koppl\u00e6ring for minoriteter, ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 dette finansiert. SV skal f\u00f8lge med p\u00e5 at det skjer. Noen korte kommentarer til Fremskrittspartiets alternative budsjett: Summen av forslag og merknader vil i praksis bety nedrigging av lokaldemokratiet. I stedet vil Fremskrittspartiet ha stykkprisfinansiering av \u2013 og hold pusten, president! \u2013 \u00abgrunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunnskole, videreg\u00e5ende utdanning samt sosiale tjenester\u00bb. I praksis setter Fremskrittspartiet sin lit til staten. Og s\u00e5 hevder Fremskrittspartiet at statlig stykkprisfinansiering av eldreomsorg, skole og sosiale tjenester vil gi mindre byr\u00e5krati enn at dette skjer gjennom kommunene. God jul, sier jeg. Har Fremskrittspartiet tenkt over hvilket statlig byr\u00e5krati som m\u00e5 bygges opp \u2013 i Oslo \u2013 for \u00e5 avgj\u00f8re hvilke skiftende tjenester og behov bestemor p\u00e5 90 \u00e5r har? Fremskrittspartiet foreslo for innev\u00e6rende \u00e5r endringer i inntektssystemet, fjerning av bl.a. tilskudd til de minste kommunene og Nord-Norge-tilskuddet, som ville rasert velferden og arbeidsplassene i distriktene. (Presidenten klubber.) Til slutt: En opptrapping av kommune\u00f8konomien er n\u00f8dvendig bl.a. for \u00e5 gjennomf\u00f8re Kunnskapsl\u00f8ftet og for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om 10 000 flere \u00e5rsverk innenfor pleie og omsorg. (Presidenten klubber.) Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet er i gang i et samarbeid som er viktig for landet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-14"}
+{"label": "1", "text": "S\u00f8ren Fredrik Voie fortsetter \u00e5 svinge seg. I stad i innledningsforedraget sitt fortalte han at han og Regjeringen hadde et oppgj\u00f8r med dagens grunnskole og dagens l\u00e6replaner. Jeg er ikke sikker p\u00e5 at S\u00f8ren Fredrik Voie har f\u00e5tt med seg \u2013 det er mulig det har glippet et \u00f8yeblikk \u2013 at den generelle delen av l\u00e6replanen i skolen ligger fast. Det er der vi har trukket opp m\u00e5lene, kunnskapssynet og elevsynet, og det ligger fast. Det er mulig at H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 endre det ogs\u00e5, men flertallet har i alle fall sagt at den generelle delen av l\u00e6replanen ligger fast. S\u00e5 har det v\u00e6rt bred politisk enighet om at vi skal endre fagl\u00e6replanene. Det har vi v\u00e6rt enige om hele veien \u2013 at de ikke er gode nok, p\u00e5 den m\u00e5ten at de har v\u00e6rt for omfattende, l\u00e6ringsm\u00e5lene har v\u00e6rt for utydelige. Vi har sagt at dette skal vi gj\u00f8re noe med. Politisk har det v\u00e6rt bred enighet om at den delen av skolen skal vi gj\u00f8re noe med. Men grunnlaget, den generelle delen av l\u00e6replanen, ligger bom fast. Og takk for det, for det er der menneskesynet, elevsynet, kunnskapssynet er nedfelt, og det er det helt avgj\u00f8rende. Voie sier n\u00e5 i sitt siste innlegg at det har v\u00e6rt en omfattende satsing p\u00e5 forskning. Det er godt mulig at vi har satset p\u00e5 forskning. Men i forhold til m\u00e5let er vi ikke kommet et hakk n\u00e6rmere. Man kan harselere med m\u00e5let, gjennomsnittet i OECD. Men vi er ikke kommet n\u00e6rmere, det er problemet. Fortsatt bruker land vi \u00f8nsker \u00e5 sammenlikne oss med, Sverige og Finland, mellom 3 og 4\u00a0pst. av bruttonasjonalproduktet til forskning. Vi bruker 1,8 pst. \u2013 da forholder jeg meg til tallene fra Forskningsr\u00e5det. Ved starten av perioden brukte vi 1,6 eller 1,7\u00a0pst. Vi har alts\u00e5 ikke n\u00e6rmet oss m\u00e5let i l\u00f8pet av denne fire\u00e5rsperioden. I motsetning til andre partier fremmet vi i SV forslag. Vi laget en opptrappingsplan, en fire\u00e5rig opptrappingsplan, slik at vi skulle n\u00e5 m\u00e5let i 2005. Vi fikk dessverre ikke flertall for dette, og n\u00e5 ser vi hva som skjer, nemlig at vi ikke er kommet n\u00e6rmere. Dette er ganske alvorlig. Forskning, forskningsinnsats, forskerutdanning \u2013 alt dette er grunnlaget for den verdiskaping vi skal ha framover. Hvis ikke vi er villige til \u00e5 satse p\u00e5 det, hva skal vi egentlig satse p\u00e5 i dette land? Det er utgangspunktet, og der er vi ikke kommet et hakk n\u00e6rmere, beklageligvis. Det er status quo i forhold til der vi startet for fire \u00e5r siden. Det er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta innover oss, for det er jo de faktiske forhold. Det er tall som vi alle sammen greier \u00e5 lese, hvis vi har en viss vilje til \u00e5 lese det vi f\u00e5r oss forelagt. Alts\u00e5 har vi ikke kommet n\u00e6rmere det som var m\u00e5let n\u00e5r det gjelder forskningsinnsats. Vi har deltatt i debatten om innholdet i skolen. Vi har foresl\u00e5tt en ny l\u00e6rerutdanning. Vi sier at vi skal ha nye l\u00e6replaner. Vi ser behovet for \u00e5 utvide l\u00e6rerutdanningen fra fire til fem \u00e5r, osv. Jeg synes vi har g\u00e5tt inn i debatten om innholdet i skolen, s\u00e5 jeg forst\u00e5r ikke hvorfor H\u00f8yre driver og maser om dette om igjen og om igjen!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde egentlig ikke tenkt \u00e5 ta ordet en gang til. Men representanten Eia kom med noen p\u00e5stander som var s\u00e5 uhyrlige at jeg ikke kan la dem st\u00e5 uimotsagt. Representanten sa bl.a. at Fremskrittspartiet gj\u00f8r barnevernet til \u00ab\u00f8konomiske modeller\u00bb. Det er i beste fall historiel\u00f8st, og i verste fall en p\u00e5stand som b\u00f8r st\u00e5 for representanten Eias egen regning. For er det noe vi har kjempet for, s\u00e5 er det barnas rett og de svakestes rett. Innerst i v\u00e5re hjerter f\u00f8rer vi en kamp for disse barna. Helt fra representanten John I. Alvheims tid har vi kjempet for at de barna skulle f\u00e5 det best mulig. N\u00e5r man da sier at Fremskrittspartiet gj\u00f8r barnevernet til \u00ab\u00f8konomiske modeller\u00bb, ja da faller det nesten p\u00e5 sin egen urimelighet. At Senterpartiet ikke lytter til kommunene sine, er jo ogs\u00e5 ganske oppsiktsvekkende. For kommunene som vi har kontakt med, snakker om samarbeidet med fagteamene som ikke godt nok, s\u00e6rlig de sm\u00e5 kommunene. Det var jo intensjonen at de skulle v\u00e6re en hjelper for de sm\u00e5 kommunene, hvor det kanskje var bare \u00e9n ansatt. De n\u00e5r ikke gjennom. Det er altfor mye m\u00f8tevirksomhet i fagteamene, og man kommer rett og slett ikke til orde. Og n\u00e5r da representanten Eia viser til at fylkesmannen i Sogn og Fjordane sier at det ikke er noen samarbeidsproblemer p\u00e5 Vestlandet, vel da har ikke fylkesmannen i Sogn og Fjordane v\u00e6rt p\u00e5 reise rundt i kommunene verken i Hordaland eller i M\u00f8re og Romsdal. Der h\u00f8rte vi andre historier. Til og med statsr\u00e5den sier at samarbeidet mellom det statlige barnevernet og det kommunale barnevernet kan bli bedre. Jeg h\u00e5per ikke representanten Eias historiel\u00f8se syn p\u00e5 hva Fremskrittspartiets syn p\u00e5 barnevern er, blir st\u00e5ende. Og n\u00e5r ogs\u00e5 statsr\u00e5den tar inn over seg at det er samarbeidsproblemer mellom det statlige og det kommunale barnevernet, regner jeg med at det kommer til \u00e5 bli tatt noen grep i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 bedret samarbeidet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, og jeg er glad for at han vil g\u00e5 inn og se p\u00e5 denne problematikken. Det er et problem for mange pasienter plutselig \u00e5 f\u00e5 en ny fastlege. Det er uforst\u00e5elig for pasientene og ogs\u00e5 for meg \u2013 og jeg vil heller ikke akseptere det \u2013 at en datamaskin skal ta dette valget for mennesker som trenger legehjelp. For kronisk syke er dette spesielt vanskelig. Det er gjerne pasienter som har hatt sin fastlege over flere \u00e5r, og familier blir plutselig tildelt ulike leger. Det er ikke vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne at dette skaper problemer. De norske helselovene har s\u00e5 langt lagt veldig stor vekt p\u00e5 brukerperspektivet. Men her har man overkj\u00f8rt det i sin helhet. Disse helselovene er delvis fremlagt av n\u00e5v\u00e6rende helseminister, og jeg trodde at ogs\u00e5 Regjeringen var en varm tilhenger av at pasientene og brukerne skal f\u00e5 mest mulig innflytelse p\u00e5 sin situasjon. Er helseministeren tilhenger av de pasientrettighetene man kan f\u00e5 inntrykk av foreligger i helselovene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-26"}
+{"label": "1", "text": "\u00c5tte \u00e5r med r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering ga et r\u00f8dere og gr\u00f8nnere Norge. Det var en tid for trendbrudd, da landet v\u00e5rt p\u00e5 mange omr\u00e5der snudde en negativ tendens til en positiv utvikling. Etter to ti\u00e5r med \u00f8kende forskjeller gikk den \u00f8konomiske ulikheten ned. Etter at Norge hadde sakket akterut sammenliknet med andre land, snudde utviklingen, og resultatene i skolen gikk oppover \u2013 mest for de elevene som i utgangspunktet stilte svakest. Ved utgangen av den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringsperioden var klimagassutslippene de laveste siden 1995, med unntak for det \u00f8konomiske krise\u00e5ret 2009. Etter mange \u00e5r med privatiseringspolitikk under skiftende regjeringer ble fellesskapet styrket med kraftig utbygging av viktige offentlige velferdsordninger. Befolkningen \u00f8ker n\u00e5 i hele landet, selv i omr\u00e5der som har opplevd langvarig stagnasjon. SV har v\u00e6rt p\u00e5driveren for st\u00f8rst mulig og raskest mulig forandring i retning av mer fellesskap og et bedre milj\u00f8. Vi skulle gjerne ha g\u00e5tt fortere fram p\u00e5 mange omr\u00e5der, men vi er stolte over den retningen som Norge har tatt i v\u00e5re \u00e5r i regjering. SVs holdning er at vi kan kompromisse om alt, bortsett fra nettopp det \u2013 den politiske retningen for samfunnet. Det er derfor SV er i opposisjon til den regjering som p\u00e5 fredag la fram sin erkl\u00e6ring for Stortinget. Den signaliserer p\u00e5 avgj\u00f8rende omr\u00e5der en annen retning for Norge. Klimaproblemene er v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring. Det er sagt s\u00e5 mange ganger at det l\u00e5ter som en klisj\u00e9, men i dag f\u00f8les det likevel n\u00f8dvendig \u00e5 minne om det. For av \u00e5tte hovedsatsinger i regjeringsplattformen handler ingen om milj\u00f8. Det er en hovedsatsing \u00e5 redusere skattene, og det er en hovedsatsing \u00e5 redusere antall kommuner. Det er til og med en hovedsatsing \u00e5 redusere s\u00e5kalte s\u00e6rnorske forbud. Men det er ikke en uttalt hovedsatsing \u00e5 redusere norske klimagassutslipp. Jeg skj\u00f8nte ut fra innlegget til representanten Helleland at det er \u00e5 forst\u00e5 som en honn\u00f8r til Kristelig Folkeparti og Venstre. Det er i hvert fall en type honn\u00f8r de neppe \u00f8nsker \u00e5 bli bel\u00f8nnet med flere ganger. Enhver ansvarlig regjering burde ha kampen mot klimaendringene p\u00e5 toppen av sine prioriteringer. En moderne og kunnskapsbasert regjeringsplattform burde vist en vei mot lavutslippssamfunnet gjennom redusert oljeavhengighet, en storsatsing p\u00e5 fornybar energi, omstilling til gr\u00f8nne n\u00e6ringer og gr\u00f8nn transport. Det vi har f\u00e5tt forelagt oss, er en plattform for et bl\u00e5ere Norge. Men det er ingen plattform for et gr\u00f8nnere Norge. Det er en bl\u00e5gr\u00e5 plattform. V\u00e5r nye milj\u00f8- og klimaminister har sagt i media at det ikke betyr noe at klima ikke er en egen satsing i plattformen fordi klimapolitikken skal v\u00e6re styrende for alle statsr\u00e5der. I SV skal vi vokte de ordene hver eneste dag. For det hviler n\u00e5 et sv\u00e6rt stort klimaansvar p\u00e5 finansministeren, p\u00e5 samferdselsministeren, p\u00e5 landbruksministeren og p\u00e5 olje- og energiministeren. Til sammen har de ansvaret for sv\u00e6rt mange av de viktigste virkemidlene for \u00e5 f\u00e5 utslippene ned. Og n\u00e5r vi vet at nettopp disse statsr\u00e5dene er fra et parti som stadig reiser tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte \u2013 n\u00e5 sist gjennom landbruksministerens manglende vilje til \u00e5 rydde opp i egne, tidligere uttalelser \u2013 m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 m\u00f8te denne regjeringen med en viss klimaskepsis. Et gr\u00f8nt lyspunkt i den nye plattformen er punktet om et fortsatt oljefritt Lofoten, Vester\u00e5len og Senja, som ogs\u00e5 sikrer iskanten, Jan Mayen, Skagerrak og M\u00f8rebankene mot oljevirksomhet de neste fire \u00e5rene. Med det videref\u00f8res den r\u00f8d-gr\u00f8nne politikken som SV fikk til, for disse omr\u00e5dene. All \u00e6re til Kristelig Folkeparti og Venstre som fikk gjennomslag for det i samarbeidsavtalen med regjeringen. Likevel har Venstre og Kristelig Folkeparti et stort ansvar, fordi de n\u00e5 har valgt \u00e5 overlate initiativet i milj\u00f8politikken til to partier som til n\u00e5 ikke har prioritert milj\u00f8. Det m\u00e5 de gj\u00f8re n\u00e5! Det er derfor SV i dag, sammen med Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne, foresl\u00e5r at regjeringen skal komme til Stortinget med en sak om hvordan den vil styrke Klimaforliket. Vi i SV og alle andre partier i Stortinget har n\u00e5 et stort ansvar for \u00e5 m\u00f8te alle forslag til klimatiltak p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te. Vi vil g\u00e5 inn for ethvert forslag som s\u00f8rger for lavere klimagassutslipp, og som s\u00f8rger for at Klimaforliket blir gulvet i norsk klimapolitikk og ikke et tak. Norges velstand og velferd bygger p\u00e5 en samfunnsmodell som har noen unike trekk. Vi skaper for \u00e5 dele, men vi har ogs\u00e5 erkjent at vi m\u00e5 dele for \u00e5 skape. Velferdsstaten, med omfattende fellesskapsl\u00f8sninger og sterke sikkerhetsnett, er l\u00f8nnsom. Et regulert arbeidsliv med betydelig makt til arbeidstakerne er effektivt. En aktiv politikk for likestilling mellom kvinner og menn tjener hele samfunnet. SVs m\u00e5l er \u00e5 forsterke disse sidene ved det norske samfunnet. Vi vil gi arbeidstakerne mer makt gjennom nye tiltak mot sosial dumping og gjennom \u00e5 satse p\u00e5 tillit i stedet for privatisering. Vi vil satse mer p\u00e5 utdanning gjennom en mer helhetlig skoledag for barna v\u00e5re og st\u00f8rre investeringer i forskning. Vi vil ta likestillingspolitikken videre ved \u00e5 sikre rett til heltid for kvinner i arbeidslivet og fortsette \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 kombinere familie og arbeid ved \u00e5 sikre to opptak i \u00e5ret i barnehagene og forsvare maksprisen. Vi vil at alle i Norge skal f\u00e5 verdig omsorg og rett behandling innenfor et offentlig helsevesen som er likt for alle, som styres etter folks behov og ikke etter hva som er l\u00f8nnsomt. Vi vil redusere forskjellene i Norge ytterligere for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 styrke tilliten og det sosiale samholdet i v\u00e5rt samfunn. Og for \u00e5 klare alt dette t\u00f8r vi \u00e5 si det f\u00e5 andre i norsk politikk sier: At de som har mye, m\u00e5 bidra mer, at finansn\u00e6ringen, de som sitter p\u00e5 store verdier i eiendom, de med h\u00f8ye inntekter eller store formuer, alle burde bidra mer til fellesskapet, at det er viktigere med vekst i skolenes, helsestasjonenes og barnevernets budsjetter enn med enda mer vekst i privat forbruk. Og vi sier at velferdsstaten og skolen skal tjene innbyggerne, de skal ikke tjene penger. Vi vil ha et kvalitetsprinsipp i velferd og skole: Hver krone som bevilges til barnevern, rusomsorg, skoler eller eldreomsorg, skal g\u00e5 til det og ikke til profitt i kommersielle selskaper. Grunnleggende velferdsoppgaver skal utf\u00f8res av private, ideelle eller offentlige akt\u00f8rer, det skal ikke v\u00e6re kommersiell butikk. Det er v\u00e5rt verdivalg. Den nye regjeringen vil g\u00e5 en annen vei. I plattformen heter det: \u00abRegjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester.\u00bb Dette er en ordrett avskrift fra Fremskrittspartiets program. Hvis det som her st\u00e5r i plattformen er gjennomtenkt og bokstavelig ment, er den p\u00e5 dette punktet ytterligg\u00e5ende. Det er en ideologisk krigserkl\u00e6ring mot en b\u00e6rebjelke i den norske modellen, som nettopp bygger p\u00e5 at noen oppgaver er s\u00e5 viktige for innbyggerne at vi velger \u00e5 l\u00f8se dem i fellesskap. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: \u00c5 gi barna v\u00e5re skolegang eller \u00e5 pleie v\u00e5re gamle og syke inneb\u00e6rer noe helt annet og fundamentalt forskjellig fra \u00e5 tilby andre tjenester som manikyr eller skifte av eksospotte. \u00d8kt privatisering er et ideologisk standpunkt. Det finnes ingen forskning som viser at kvaliteten p\u00e5 velferdstjenestene g\u00e5r opp hvis de drives av kommersielle interesser. Likevel kan kvaliteten p\u00e5 offentlig velferd bli bedre \u2013 i noen tilfeller veldig mye bedre. Veien dit g\u00e5r ikke gjennom \u00e5 gi mer makt til markedet, men ved \u00e5 gi mer makt til dem som vet hvor skoen trykker. Det betyr \u00e5 lytte til brukerne og til deres erfaringer og \u00e5 gi st\u00f8rre faglig frihet og tillit til de ansattes faglige vurderinger. Offentlig sektor trenger en tillitsreform som erstatter byr\u00e5krati med faglig handlingsrom og konsulentmakt med brukermakt. SV vil invitere alle som bryr seg om offentlig sektor, til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle en s\u00e5nn tillitsreform i \u00e5rene som kommer. SV har tre hovedsatsinger denne stortingsperioden: En helhetlig milj\u00f8politikk for \u00e5 omstille Norge til et b\u00e6rekraftig lavutslippssamfunn, en helhetlig \u00f8konomisk politikk for \u00e5 bygge ut fellesskapet, styrke likestillingen og redusere de \u00f8konomiske forskjellene mellom folk og en solidarisk utenrikspolitikk for fred, milj\u00f8, fordeling og menneskerettigheter, som tar utgangspunkt i hva som er bra for verden, ikke bare hva som er bra for Norge. Disse tre perspektivene er enten altfor svake eller frav\u00e6rende i regjeringens plattform og erkl\u00e6ring. Vi vil jobbe utrettelig, b\u00e5de i og utenfor Stortinget, for at milj\u00f8, rettferdighet og solidaritet ikke blir glemt i den tiden Norge skal styres p\u00e5 en bl\u00e5-gr\u00e5 plattform.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-10-22"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil berre slutta meg til at det er viktig at ein har ei seri\u00f8s saksbehandling n\u00e5r det gjeld bruk av gass i Noreg, som statsr\u00e5den her var inne p\u00e5. Min replikk er knytt til Regjeringas handtering av E\u00d8S-avtalen. Det var jo Arbeidarpartiet ved Gro Harlem Brundtland som fekk igjennom E\u00d8S-avtalen, som m.a. reduserer makta i denne salen n\u00e6rmast dagleg, og som innf\u00f8rer meir marknadsliberalisme i Noreg. Kristeleg Folkeparti har alltid vore eit E\u00d8S-parti. Ein har godteke ulike direktiv som kjem fr\u00e5 EU, bortsett fr\u00e5 patent p\u00e5 liv, som ein tok dissens p\u00e5. Senterpartiet og SV \u00f8nskjer ei anna tilknyting til EU enn E\u00d8S-avtalen. Kva for tankar gjer statsr\u00e5den seg om det n\u00e5r ein ser at ein i denne saka faktisk skriv at ein ikkje lenger har styring i norsk industripolitikk p\u00e5 grunn av E\u00d8S-avtalen? Kva meiner statsr\u00e5den d\u00e5 om E\u00d8S-avtalen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Kvar gong ein kjem p\u00e5 politikarbes\u00f8k til dei tre\u2013fire nordlegaste sjukestuene i Troms, f\u00e5r alle politikarar som er der, eitt sp\u00f8rsm\u00e5l. Eg tenkjer eg skal bere fram det sp\u00f8rsm\u00e5let for Bent H\u00f8ie, for alle hans partikameratar som har vore der, har svart ja p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let, og det er, rett og slett: Vil ministeren kunne garantere for vidaref\u00f8ring av sjukestuetilbodet i Skjerv\u00f8y, Nordreisa, K\u00e5fjord og Kv\u00e6nangen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er eit m\u00e5l i norsk utdanningspolitikk at alle elevar skal ha like moglegheiter til \u00e5 lykkast. Derfor synest eg at representanten D\u00f8rum tek opp eit viktig tema n\u00e5r han peikar p\u00e5 at det har utvikla seg ein forskjell over tid mellom gutar og jenter n\u00e5r det gjeld karakterniv\u00e5et i sentrale fag i skulen. I grunnskulen er det klare forskjellar mellom karakterane til gutar og jenter b\u00e5de n\u00e5r det gjeld standpunktkarakterar, og n\u00e5r det gjeld karakterar til eksamen. Forskjellane er st\u00f8rst i heimkunnskap, KRL, norsk hovudm\u00e5l og sidem\u00e5l skriftleg, og langt mindre i matematikk, der jentene i gjennomsnitt har 0,1 karakterpoeng betre enn gutane. I 2006 hadde jentene i gjennomsnitt fire grunnskulepoeng meir enn gutane d\u00e5 dei gjekk ut av grunnskulen. Grunnskulepoeng er d\u00e5 summen av karakterar i elleve fag. Gutane fekk 42 i snitt, jentene 46. Forskjellen har vore stabil dei siste fem \u00e5ra, men han har alts\u00e5 utvikla seg over tid. Forskjellen mellom gutar og jenter vert mindre i vidareg\u00e5ande skule enn i grunnskulen, men framleis er det ein forskjell i fav\u00f8r av jentene, \u00f2g p\u00e5 studieretningar der fleirtalet av elevar er gutar. S\u00e5 b\u00f8r det leggjast til at sj\u00f8lv om b\u00e5de gutar og jenter i Noreg trivst godt i skulen, har Thomas Nordahl peika p\u00e5 at det her \u00f2g er ein liten kj\u00f8nnsforskjell i fav\u00f8r av jentene \u2013 jenter trivst noko betre enn gutar. Samtidig er det liten forskjell mellom jenter og gutar n\u00e5r det gjeld synet p\u00e5 den rolla utdanning har, og viktigheita av utdanning. Begge kj\u00f8nn meiner at utdanning er viktig, utan omsyn til kva ein kjem til \u00e5 drive med i framtida. Ei unders\u00f8king viser at 96 pst. av begge kj\u00f8nn meiner det er viktig \u00e5 f\u00e5 gode karakterar. Trass i det viser det seg at det er store forskjellar n\u00e5r det gjeld arbeidsinnsats og karakterresultat. Det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5let er kvifor gutar meiner at utdanning er like viktig som det jenter meiner, og tilsynelatande er motiverte for skulearbeidet, men likevel ikkje f\u00e5r s\u00e5 gode resultat. Det er alts\u00e5 godt dokumentert at jenter gjer det betre enn gutar, b\u00e5de i grunnskulen og i den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa. Vi har derimot mindre kunnskap om \u00e5rsakene til det. Forskarar har peikt p\u00e5 ulike \u00e5rsaker til at jentene sk\u00e5rar h\u00f8gre enn gutane. Det er mykje som tyder p\u00e5 at enkelte trekk ved den norske skulekvardagen kan bidra til mindre l\u00e6ring blant gutar. Forsking som er gjord i klasseromssituasjonen, viser at mange norske klasserom er prega av ustrukturert undervisning, uklare reglar, utydelege krav og f\u00e5 tilbakemeldingar. Det er funn som tyder p\u00e5 at dette kan vere spesielt uheldig for nokre grupper gutar. Det finst derimot lite st\u00f8tte for ein p\u00e5stand som av og til vert fremja i offentlegheita, nemleg at kvinnelege l\u00e6rarar har ein negativ innverknad p\u00e5 l\u00e6ringa og trivselen til gutane. Enkelte hevdar \u00f2g at forventningar til at gutar er taparar og ikkje kan tilpasse seg skulen, kan verke inn p\u00e5 motivasjonen til gutane og trua p\u00e5 eigne evner. Internasjonale unders\u00f8kingar viser at slike fordommar s\u00e6rleg rammar gutar fr\u00e5 heimar med l\u00e5g inntekt og l\u00e5gt utdanningsniv\u00e5. Det eksisterer alts\u00e5 ingen eintydige forklaringar p\u00e5 forskjellen mellom prestasjonane til gutar og jenter i oppl\u00e6ringa. Men det ser ut til at kj\u00f8nnsforskjellar oppst\u00e5r og veks seg sterke, bl.a. fordi mange gutar ikkje f\u00e5r dei grunnleggjande ferdigheitene som dei treng, p\u00e5 eit tidleg tidspunkt. Dette f\u00f8rer til l\u00e5gare motivasjon for skulearbeidet og mindre sjansar til \u00e5 lykkast vidare i utdanning og arbeid. Det er verdt \u00e5 merke seg i debatten at det ikkje er kj\u00f8nn, men utdanninga til foreldra \u2013 alts\u00e5 sosial bakgrunn \u2013 som har den klart sterkaste samanhengen med l\u00e6ringsutbyttet til elevane. Mens den gjennomsnittlege forskjellen som g\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8nn, alts\u00e5 var p\u00e5 fire grunnskulepoeng, er forskjellen i poengsum for elevar med foreldre med meir utdanning enn vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring og elevar som ikkje har det, p\u00e5 elleve poeng. Det er alts\u00e5 ein betydeleg sterkare samanheng med sosial bakgrunn. Men det betyr at dersom ein ser p\u00e5 samanhengen mellom sosial bakgrunn og kj\u00f8nn, s\u00e5 har vi ei s\u00e6rleg stor utfordring n\u00e5r det gjeld gutar med foreldre med l\u00e5gare sosial bakgrunn, og resultata. N\u00e5r det gjeld kva vi skal gjere, trur eg vi m\u00e5 tenkje b\u00e5de p\u00e5 lang og p\u00e5 kort sikt. Vi treng for det f\u00f8rste meir kunnskap om kvifor gutar og jenter f\u00e5r ulikt utbytte av skulen. NOVA har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 utarbeide ei kunnskapsoversikt over \u00e5rsaker til kj\u00f8nnsforskjellar i utdanninga. N\u00e5r rapporten fr\u00e5 NOVA er klar, i desember, har vi eit betre grunnlag for \u00e5 g\u00e5 vidare og setje i gang ny forsking og oppf\u00f8lging, og bruke den allereie eksisterande kunnskapen. Det er behov for meir forsking om samanhengen mellom manglande prestasjonar fr\u00e5 gutane og skulen som system og kultur. Det inneber at ein m\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 det faglege innhaldet, p\u00e5 arbeidsm\u00e5tar og undervisningsaktivitetar, p\u00e5 l\u00e6rarens rolle og kompetanse, p\u00e5 innsatsen fr\u00e5 leiinga og p\u00e5 kulturen ved den enkelte skule. Vi gjer allereie mykje for \u00e5 betre situasjonen. Gjennom innf\u00f8ringa av Kunnskapsl\u00f8ftet vert det lagt s\u00e6rleg vekt p\u00e5 grunnleggjande ferdigheiter. Grunnleggjande ferdigheiter er s\u00e6rleg viktige fordi dei er ein f\u00f8resetnad for l\u00e6ring i alle andre fag. Dersom ein ikkje kan forst\u00e5 og bruke det ein les, vert det veldig, veldig vanskeleg \u00e5 l\u00e6re seg matematikk, engelsk eller andre fag. Forsking viser at det ofte er her det sviktar for gutane. Svake grunnleggjande ferdigheiter f\u00f8rer til d\u00e5rlege resultat seinare, ein dreg det med seg gjennom heile l\u00f8pet og ut i vaksenlivet. S\u00e5 har vi sett i gang eit meir systematisk arbeid dei siste \u00e5ra med tidleg innsats n\u00e5r problem vert oppdaga, ikkje minst overfor gutar. Dette arbeidet er i gang ute i skulane, og b\u00f8r vere ei kjerneoppg\u00e5ve i \u00e5ra som kjem. Eg vil s\u00e6rleg nemne strategien \u00abGi rom for lesing\u00bb, der gutar og lesing er sett p\u00e5 dagsordenen. Vi veit at det generelt i skulen f\u00f8reg\u00e5r mykje arbeid for \u00e5 auke vekta p\u00e5 lesing, men ogs\u00e5 andre kjernefag, som matematikk, dei f\u00f8rste \u00e5ra p\u00e5 barnetrinnet. For det fjerde veit vi at forsking viser at \u00e5ra f\u00f8r skulestart er veldig viktige for l\u00e6ringa til elevane i framtida. Derfor er barnehagen som arena i ei s\u00e6rstilling, kanskje det viktigaste i dag for det ein tek med seg inn i skulegangen, i tillegg til det ein har med seg fr\u00e5 foreldra. Med den situasjonen vi har no, der ein s\u00e6rs stor del av gutane og jentene g\u00e5r i barnehage, betyr kvaliteten, moglegheitene til \u00e5 stimulere spr\u00e5ket og arbeidet som kan f\u00f8rebu gutar \u2013 og jenter \u2013 p\u00e5 det som m\u00f8ter dei i dei f\u00f8rste skule\u00e5ra, mykje. Det gir oss eigentleg ei stor moglegheit til \u00e5 forbetre det arbeidet i \u00e5ra som kjem. S\u00e5 m\u00e5 vi \u00f2g sj\u00e5 om det er trekk ved den skulen vi har skapt, som m\u00e5 endrast. Gir skulen rom nok for praktisk kunnskap? Alle har behov for \u00e5 kjenne at dei meistrar noko i skulekvardagen. Kanskje finst det for f\u00e5 slike moglegheiter til meistring for gutar? Vi m\u00e5 diskutere om skulen skal verte meir retta mot dei elevane som har sin styrke p\u00e5 det praktiske omr\u00e5det, slik at deira evner og eigenskapar vert verdsette i skulen, og at dei opplever meistring. Eg er, som representanten D\u00f8rum, oppteken av dei praktisk-estetiske faga og kor viktige dei er i den norske skulen. Det sjette punktet eg vil nemne, er l\u00e6rarens rolle. Det vi veit fr\u00e5 veldig omfattande forsking, er at l\u00e6rarens kompetanse og l\u00e6rarens rolle i skulen er heilt avgjerande for elevanes l\u00e6ringsutbytte. Derfor er vi \u00e5ra framover n\u00f8ydde til \u00e5 ha ei systematisk satsing p\u00e5 l\u00e6raren, p\u00e5 l\u00e6rarens etter- og vidareutdanning, p\u00e5 ei ny allmennl\u00e6rarutdanning, og p\u00e5 l\u00e6rarens status og rolle i samfunnet. Det vil framover spele ei rolle for gutar og jenter i skulen. Til slutt: Eg har \u00f2g eit arr, rett under auget, fr\u00e5 min barndom \u2013 for min del etter ein murstein, ikkje eit spyd. Eg m\u00e5 innr\u00f8mme at eg ikkje kjenner til systematisk forsking p\u00e5 om ein litt r\u00f8ff barndom har ein positiv effekt p\u00e5 gutars resultat og skulegang, men eg vil ikkje utelukke at korleis ein opplever oppveksten, kan bety noko for den seinare skulegangen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for sp\u00f8rsm\u00e5let. La meg starte med \u00e5 si at uf\u00f8rereformen ble vedtatt i 2011, etter en grundig utredning i Uf\u00f8reutvalget. Det kom ogs\u00e5 klart og tydelig frem i Uf\u00f8reutvalgets rapport, og ikke minst i proposisjonen som ble levert til Stortinget, at hovedform\u00e5let var at det skulle bli enklere \u00e5 kombinere arbeid og uf\u00f8retrygd. Man skulle komme omtrent likt ut. Det betydde at noen ville komme bedre ut, noen ville komme litt d\u00e5rligere ut. Det st\u00e5r det ogs\u00e5 i dokumentene. Det var et utgangspunkt som var godt kjent for Stortinget, og som ble fremlagt for dav\u00e6rende regjering. Selv satt jeg i opposisjon p\u00e5 det tidspunktet og mente at skattereglene kunne v\u00e6re et problem for enkelte i en overgangsfase. Derfor kom denne regjeringen med en overgangsordning, for \u00e5 forhindre at s\u00e5 mange over natten skulle f\u00e5 en ekstra skatte\u00f8kning. Overgangsordningen fungerer tilfredsstillende og har gjort at f\u00e6rre enn det vi trodde da vi laget statsbudsjettet, trenger den overgangsordningen. Det betyr at det er flere som kommer bedre ut. S\u00e5 vil det fortsatt v\u00e6re slik at noen kommer d\u00e5rligere ut. Jeg er enig med representanten Andersen i at vi alle har et felles ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for at intensjonene, form\u00e5let med uf\u00f8rereformen, blir ivaretatt p\u00e5 en god og riktig m\u00e5te, og at man samtidig s\u00f8rger for \u00e5 ha en god politikk som forhindrer at folk kommer dramatisk d\u00e5rligere ut med hensyn til levek\u00e5r fremover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-18"}
+{"label": "0", "text": "Den 27. februar gjorde Stortinget eit vedtak om \u00e5 innf\u00f8re nettol\u00f8nnsordning og utvide den ordninga i forhold til det som var f\u00f8r, og at Regjeringa skulle kome tilbake til Stortinget med dette opplegget i revidert nasjonalbudsjett. S\u00e5 opplever vi at p\u00e5 H\u00f8gres landsm\u00f8te seier finansminister Per-Kristian Foss at han ikkje aktar \u00e5 kome tilbake til Stortinget med dette i revidert, og d\u00e5 blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Aktar Regjeringa no \u00e5 ta ein omkamp i Stortinget p\u00e5 denne saka, og aktar ein ikkje \u00e5 f\u00f8lgje opp eit fleirtalsvedtak i Stortinget n\u00e5r det gjeld nettol\u00f8nnsordninga, som vart gjort den 27. februar i \u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Fylkesmannsembetet og heile ideen om Regjeringa og Kongen sitt fremste embete, fylket, er ei overleving etter eit autorit\u00e6rt og gammaldags styresett som vi burde ha lagt bak oss for lengst. Kommunepolitikarane over heile landet opplever at deira avgjerder vert overpr\u00f8vde av sm\u00e5kongar blant fylkesmennene, og at den reelle makta difor framleis ligg hos Kongen og Regjeringa sitt fremste embete, fylket, akkurat som for fleire hundre \u00e5r sidan. Kvifor kunne ikkje Regjeringa i reforma ta skrittet heilt ut og fjerne fylkesmannen ein gong for alle, i staden for \u00e5 vidaref\u00f8re denne autorit\u00e6re og gammaldagse institusjonen fr\u00e5 den tida d\u00e5 Noreg var eit einvelde og vart styrt av ein lunefull konge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-10"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si n\u00e5r det gjelder beskrivelsen av norsk skole, at den heldigvis ikke er s\u00e5 svart som representanten Anundsen n\u00e5 skisserer. Den elevunders\u00f8kelsen som det refereres til p\u00e5 forsiden av Dagbladet, viser at mesteparten av norske elever \u2013 mer enn 80 pst. \u2013 trives i norsk skole og har en god skolehverdag. Vi kan faglig bli enda bedre, men vi har et veldig godt fundament for at norsk skole skal kunne bli bedre. Jeg bruker mye tid ute i norsk skole, og mitt inntrykk er det er veldig gode samarbeidsforhold mellom foreldre, elever, skolens ledelse og administrasjon og l\u00e6rere. Men det kan selvf\u00f8lgelig godt tenkes at det finnes situasjoner der en elev f\u00f8ler seg urettferdig behandlet. Da er det viktig at foreldre opptrer p\u00e5 en m\u00e5te som ikke svekker l\u00e6rerens autoritet. Det betyr at man m\u00e5 bruke en gitt anledning til enten \u00e5 kontakte skolens ledelse, skolens eier eller andre \u2013 for man m\u00e5 skape et tillitsforhold i en skole. Hvis man er misforn\u00f8yd med en karakter, er ikke svaret \u00e5 ta med seg en advokat. Advokater har ingenting i en foreldresamtale \u00e5 gj\u00f8re. Der er det foreldre, barn og pedagog som skal v\u00e6re til stede. Hvis man har bruk for ytterligere bistand for \u00e5 l\u00f8se et problem, kan ikke det l\u00f8ses i klasserommet. Det m\u00e5 l\u00f8ses i andre, egnede organer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke statsr\u00e5den for redegj\u00f8relsen. Det er tverrpolitisk enighet om at vi \u00f8nsker et trygt og godt helsevesen for alle. Da er vi avhengige av at vi unng\u00e5r slike store saker som skremmer. At folk har tillit til helsevesenet, er viktig. Hvis man mister tilliten og blir redd, blir man ogs\u00e5 sykere. Jeg kjente veldig p\u00e5 det da saken i Asker og B\u00e6rum kom opp, fordi jeg selv hadde v\u00e6rt igjennom en lang prosess med en som sto meg n\u00e6r, og som d\u00f8de av kreft der. Jeg kjente p\u00e5 alle de tankene som raste gjennom hodet i den perioden vi var gjennom, og lurte p\u00e5 om vi hadde v\u00e6rt blant dem som kanskje var blitt ber\u00f8rt den gangen, og jeg tenkte at det sikkert var mange som satt med de samme tankene som jeg gjorde. Det var ikke noe all right. Redegj\u00f8relsen til helseministeren viser jo at dette er en forferdelig kompleks sak. Det er s\u00e5 mange ting som skal klaffe. Det er mange mennesker som er rundt hver og en person, og alle m\u00e5 ting gj\u00f8re riktig for at det ikke skal bli noe feil, s\u00e5 jeg er for s\u00e5 vidt enig med helseministeren i at vi aldri kan gardere oss 100 pst. Men jeg har igjen lyst til \u00e5 minne om det Helsetilsynet sa til oss i v\u00e5rt m\u00f8te, at hadde vi l\u00e6rt av de feilene vi hadde gjort f\u00f8r, s\u00e5 hadde det ikke kommet nye feil, men vi er ikke flinke nok til \u00e5 l\u00e6re. Den 15. februar kom rapporten fra helseregionene, og jeg var i en debatt i Dagsnytt 18 med helseministeren hvor hun kunne fortelle at den gjennomgangen som var foretatt, viste at det ikke var feil andre steder. Jeg uttrykte i den debatten litt skepsis og bekymring overfor dette funnet, fordi alle enkelthenvendelser som jeg fikk, og f\u00e5r, ikke sto helt i stil med tallene til helseministeren. Jeg sa ogs\u00e5 at vi i Fremskrittspartiet ikke var forn\u00f8yd med at dette bare skulle v\u00e6re en intern granskning, og at vi \u00f8nsket en ekstern granskning. Den 13. september kunne vi p\u00e5 NRK h\u00f8re om en person som har utviklet prostatakreft mens han sto ett \u00e5r i k\u00f8 for utredning ved urologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Han var alts\u00e5 \u00e9n av 450 pasienter som var blitt glemt, og som ikke var blitt kalt inn til utredning. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvorfor fant man ikke dette da man hadde denne interne gjennomgangen av saker? Den 7. oktober kunne VG skrive om 62-\u00e5ringen som hadde ventet fire \u00e5r p\u00e5 \u00e5 bli innkalt til kontroll etter en hjernesvulstoperasjon. Molde sykehus innr\u00f8mmer at alle som skulle v\u00e6rt til kontroll f\u00f8r 31. desember 2008, var slettet fra ventelistene p\u00e5 grunn av sprengt kapasitet. Molde sykehus mente at 62-\u00e5ringen burde ha mast og purret litt selv, for de som hadde mast og purret, hadde ikke blitt glemt. Igjen er jo sp\u00f8rsm\u00e5let: Var den interne gjennomgangen bra nok? Hvorfor fant man ikke disse tingene da man hadde den interne gjennomgangen? Fremskrittspartiet har fremmet forslag om en ekstern gjennomgang av helseforetakene v\u00e5re. Det har ikke regjeringen \u00f8nsket, men jeg mener fortsatt at det er n\u00f8dvendig. N\u00e5 har helseministeren lagt fram en tipunktsplan og f\u00f8lger sikkert tett opp de sakene vi kjenner. Jeg er veldig opptatt av de sakene vi ikke kjenner, og av at vi ikke har et helsevesen som er avhengig av at folk maser og purrer. Til slutt vil jeg legge til at ukeavisen Ledelse 17. september skrev om pasientsikkerhet og at mye av rapporteringen siles vekk p\u00e5 vei oppover i systemet \u2013 oppover til lederne. Det er en doktoravhandling om pasientsikkerhet og helseledelse som er blitt lagt fram i denne sammenhengen. N\u00e5r det gjelder det helseministeren var inne p\u00e5 om at meldinger kommer inn og kommer riktig, mener jeg at dette er en veldig viktig sak \u00e5 f\u00f8lge opp i tiden framover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-13"}
+{"label": "0", "text": "Jobbsjansen er allerede styrket med 10 mill. kr. Det er et prosjekt som jeg forst\u00e5r fungerer veldig bra, og jeg kommer til \u00e5 bes\u00f8ke ett av disse tiltakene for \u00e5 ta det n\u00e6rmere i \u00f8yesyn. Jeg har den holdningen at det er viktig \u00e5 v\u00e6re ute i felten og se det, f\u00f8le p\u00e5 det og snakke med dem som er der, for \u00e5 f\u00e5 under huden hvordan ting fungerer \u2013 s\u00e5 det kommer jeg til \u00e5 gj\u00f8re. Jeg vet ikke helt hva representanten Karin Andersen sikter til n\u00e5r hun sier at jeg ikke har tro p\u00e5 raskere bosetting og saksbehandling. Jeg skj\u00f8nner ikke hva det var av det jeg sa, som fikk henne til \u00e5 dra en slik slutning. Tvert imot m\u00e5 vi jobbe for b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 til raskere saksbehandling og raskere bosetting, og i mellomtiden m\u00e5 vi ogs\u00e5 se p\u00e5 hvordan mottaksapparatet v\u00e5rt fungerer. Et av forslagene som ligger her, gjelder dette med integreringsmottak. Det \u00e5 komme raskere i gang med integreringen for dem som etter all sannsynlighet skal v\u00e6re her, er veldig viktig for \u00e5 f\u00e5 folk til raskt \u00e5 kunne st\u00e5 p\u00e5 egne bein. S\u00e5 her er det mange gode forslag som vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge opp.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Kristelig Folkeparti er sammen med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet om et forslag som handler om \u00e5 tilbakef\u00f8re selskapsskatten til kommunene. Jeg utfordret i sted Trond Helleland p\u00e5 om han overhodet kjenner til noen som helst slags form for statistikk, forskning \u2013 noe som helst \u2013 som viser at \u00f8kt n\u00e6ringsbeskatning til kommunene vil f\u00f8re til \u00f8kt satsing p\u00e5 n\u00e6ringslivet. Tvert imot vil det, s\u00e5nn som vi jo kjenner til, f\u00f8re til mer penger til en del kraftkommuner og til de kommunene som har folk med h\u00f8yest inntekt, h\u00f8yest sysselsetting og lavest arbeidsl\u00f8shet. Mitt inntrykk er at bykommunene har en naturlig magnetisme p\u00e5 befolkning som kommer til seg, mens en god del distriktskommuner har st\u00f8rre problemer, og der er alle politikerne p\u00e5 tvers av partiene opptatt av n\u00e6ringsvirksomhet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til representanten Tetzschner: Det h\u00f8res ut som han ikke har f\u00e5tt med seg at regjeringen har sagt ja til \u00e5 delta i det europeiske arbeidet for \u00e5 rebosette mange av de flyktningene som har kommet inn i Dublin-omr\u00e5det, og det er jo fordi hele Dublin-systemet bryter sammen n\u00e5r mottakerlandene slutter \u00e5 stemple passene og folk bare reiser videre. Det advarte SV mot i fjor h\u00f8st, for det var det visst vanskelig \u00e5 f\u00e5 med seg da, og det har det visst v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 med seg n\u00e5 ogs\u00e5, at man gj\u00f8r dette. For at systemet ikke skal bryte sammen, m\u00e5 man vise litt solidaritet med dem som b\u00e6rer de st\u00f8rste byrdene. Det har v\u00e6rt mulig \u00e5 forutse dette. Det var bare \u00e5 ta en liten kikk utenfor v\u00e5re landegrenser og se at dette m\u00e5tte komme f\u00f8r eller siden, og den kritikken vil st\u00e5. N\u00e5 h\u00e5per jeg vi kommer videre. V\u00e5rt forslag om en ny bosettingsordning handler om \u00e5 tenke nytt. Det s\u00e5 vi da vi satt i regjering; vi sendte dette forslaget ut p\u00e5 h\u00f8ring. Og det handler om at dette ikke er en oppgave som g\u00e5r over, eller som er frivillig. En kan ikke bo noe annet sted enn i en kommune i Norge, og har man f\u00e5tt lovlig opphold av staten, b\u00f8r man f\u00e5 muligheter til \u00e5 bosette seg raskt og komme i gang med integrering. Regjeringens proposisjoner er fulle av disse setningene: Rask bosetting er god integrering. Rask bosetting er god integrering. Ja, det er det! Det er utrolig viktig at vi kommer i gang, at alle kommunene bygger opp kompetanse p\u00e5 dette, at man ikke har diskusjoner \u00abom\u00bb, men \u00abhvordan\u00bb, og at man styrker integreringsarbeidet raskt n\u00e5, for det er mulig \u00e5 gj\u00f8re dette bedre, og vi m\u00e5 gj\u00f8re det bedre. Derfor er jeg ogs\u00e5 veldig bekymret n\u00e5r regjeringen n\u00e5 \u2013 og ogs\u00e5 Venstre og Kristelig Folkeparti \u2013 diskuterer om man n\u00e5 skal ha ogs\u00e5 de som f\u00e5r opphold i Norge, til \u00e5 skulle sitte p\u00e5 vent i fem \u00e5r. Mange har v\u00e6rt oppe her og beskrevet den situasjonen som flyktningene er i \u2013 hva de har m\u00e5ttet legge bak seg, hva de har tapt. De kommer til et samfunn de kanskje aldri har h\u00f8rt om engang. Og s\u00e5 \u00f8nsker vi \u00e5 si: Velkommen hit! Sett i gang med spr\u00e5koppl\u00e6ring og integrering, for hvis du skal klare deg i dette samfunnet, m\u00e5 du gj\u00f8re det. Hvis disse menneskene skal sitte p\u00e5 vent i fem \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 vite om regjeringen kanskje har tenkt \u00e5 kaste dem ut igjen... Jeg tror de aller fleste som kommer, vil reise hjem hvis det blir fred raskt, det er ingen som vil noe mer enn det. Tar det lang tid, m\u00e5 de f\u00e5 lov til \u00e5 etablere seg i et samfunn. Ungene deres kommer til \u00e5 bli norske. Vi m\u00e5 gj\u00f8re alt vi kan for at de blir integrert og klarer seg godt i samfunnet og bidrar til det. Hvis de har dette utsendelsessp\u00f8kelset hengende over seg, er jeg ganske overbevist om at det kommer til \u00e5 g\u00e5 mye d\u00e5rligere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-10-13"}
+{"label": "0", "text": "Den saken vi behandler her i dag, handler dypest sett kanskje om noen av de viktigste sidene som er til hinder for god integrering i Norge. Det handler om ekstremisme i islamismens form, som er til hinder verdimessig for \u00e5 lykkes med integreringen dersom det skal f\u00e5 stor oppslutning blant personer med innvandrerbakgrunn. S\u00e5 kan jeg skyte inn at det er ikke riktig slik som det fremstilles her av forrige taler, at bare man tar en utdannelse og kommer seg i jobb, s\u00e5 l\u00f8ser man den problematikken. Tvert imot viser det seg at den radikaliseringen vi har sett over hele Europa, har skjedd blant mennesker som nettopp har et \u00f8konomisk greit fundament, og som har tatt utdannelse. S\u00e5 den type paralleller blir for enkel som forklaringsvariabel. Jeg utelukker ingen av de virkemidlene som man viser til som alternativer til Fremskrittspartiets forslag. Men det som er viktig, er at man kan \u2013 som den forrige representanten sa \u2013 ha flere tanker i hodet samtidig. Og da b\u00f8r man se p\u00e5 de forslagene Fremskrittspartiet her har ramset opp, for det kan effektivt m\u00f8te den radikaliseringen vi ser over hele Europa. Vi vet at wahhabististene fra Saudi-Arabia er sv\u00e6rt ivrige etter \u00e5 finansiere moskeer verden over. Og det gj\u00f8r man ikke uten at man forventer noe igjen i forhold til den ideologi som spres i disse moskeene. Det at man da har et klart standpunkt og avviser den type finansiering, kan jeg ikke skj\u00f8nne skal v\u00e6re et problem i det hele tatt. Det blir for enkelt bare \u00e5 vise til at religionsfriheten er s\u00e5 problematisk n\u00e5r det gjelder dette, at man ikke kan trekke de grensene. Det er klart man kan trekke de grensene om man er villig til \u00e5 gj\u00f8re det. Det nytter ikke at komiteen i sine merknader kommer Fremskrittspartiet mye i m\u00f8te i retorikk n\u00e5r man ikke gj\u00f8r det samme i politikk. Man m\u00e5 innse at tiltak er n\u00f8dvendig for \u00e5 m\u00f8te denne radikaliseringen. Man m\u00e5 innse at man ikke kan gjemme seg bak religionsfrihet i denne kampen. Religionsfrihet er litt interessant. Jeg og Fremskrittspartiet oppfatter at de andre partienes lunkne holdning til \u00e5 gripe fatt i denne problemstillingen gjennom politiske tiltak nettopp handler om at islamisme, som i likhet med nazisme og kommunisme er en ideologi som er menneskefiendtlig, men som i motsetning til kommunismen og nazismen, som har sine fundamenter i andre begrunnelser, det v\u00e6re seg raseforst\u00e5else eller klasseforst\u00e5else, gjemmer seg bak religionen islam. Det gj\u00f8r at vestlige samfunn dessverre ikke klarer \u00e5 m\u00f8te den utfordringen og det problemet i like stor grad som man har gjort med andre ismer som har \u00f8delagt og truet frihet verden over. S\u00e5 synes jeg det er interessant at n\u00e5r Fremskrittspartiet lytter til Arbeiderpartiets eget integreringsutvalg og fremmer forslag som til forveksling er likelydende med forslag som Arbeiderpartiets integreringsutvalg har valgt \u00e5 ta opp, s\u00e5 er det et samlet storting \u2013 minus Fremskrittspartiet \u2013 som stemmer imot, slik som det forel\u00f8pig ser ut. Det synes jeg er sv\u00e6rt spesielt. Det viser igjen at retorikk og politikk b\u00f8r og m\u00e5 henge sammen hvis det skal ha noen som helst slags troverdighet. Tre av de forslagene som ligger i innstillingen, og som er fremmet av Fremskrittspartiet, har sitt opphav i Arbeiderpartiets integreringsutvalg og m\u00f8ter p\u00e5 mange m\u00e5ter en del av de utfordringene som Fremskrittspartiet tar opp her. Det dette handler om, er ikke enkel retorikk og \u2013 jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si \u2013 enkle politiske og billige poeng, men det handler om \u00e5 stoppe at sinnet til unge mennesker med innvandrerbakgrunn som vokser opp i Norge, blir form\u00f8rket av denne ideologien som er totalt menneskefiendtlig. Det m\u00e5 Stortinget snart ta inn over seg. Fremskrittspartiet tar opp sine forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til n\u00e6rings- og handelsministeren. Igjen skaper Regjeringen uforutsigbarhet n\u00e5r det gjelder rammebetingelsene for statsselskapene. For fire m\u00e5neder siden bestemte Stortinget, med regjeringspartienes st\u00f8tte, at normalreglene i aksjeloven skulle gjelde for utbytte i Statkraft. Allikevel foresl\u00e5r n\u00e5 Regjeringen \u00e5 omgj\u00f8re dette vedtaket f\u00f8r det er innf\u00f8rt, og foresl\u00e5r et utbytte for Statkraft p\u00e5 et niv\u00e5 som er ren mishandling. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir: Hvorfor \u00f8nsker man n\u00e5 \u00e5 g\u00e5 imot det man for fire m\u00e5neder siden sa man var for, og som dav\u00e6rende n\u00e6ringsminister fra Stortingets talerstol lovte \u00e5 f\u00f8lge opp?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-13"}
+{"label": "1", "text": "Det var interessant \u00e5 h\u00f8re av hr. Holtes innlegg at han har brukt mye tid p\u00e5 samtaler med ordf\u00f8rere som har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k \u2013 det skulle ha v\u00e6rt artig \u00e5 v\u00e6re flue p\u00e5 veggen under en del av de samtalene. Jeg antar at de der har h\u00f8rt det samme som det vi h\u00f8rer, det samme som faktisk ogs\u00e5 st\u00e5r i kommune\u00f8konomiproposisjonen, nemlig at \u00f8konomien i kommunene n\u00e5 er den d\u00e5rligste p\u00e5 hele 1990-tallet. Det er interessant \u00e5 legge merke til at det var statsminister Bondevik selv som, i en debatt for noen dager siden, m\u00e5tte trekke fram budsjettforliket fra 1996 for \u00e5 vise at det fantes penger i kommunene. Siden 1996 har Stortinget alts\u00e5 hatt tre kommune\u00f8konomiproposisjoner til behandling, og \u00f8konomien i kommunene har kontinuerlig blitt verre. Jeg skj\u00f8nner at det er et s\u00e5rt punkt for Senterpartiet, for Senterpartiet er kjent for \u2013 i hvert fall har de latt som det s\u00e5 langt \u2013 \u00e5 v\u00e6re et parti som er opptatt av fellesforbruk i kommunene, distriktssatsing mv. Men n\u00e5 ser vi alts\u00e5 hvordan det har g\u00e5tt n\u00e5r man har valgt de forlikspartnerne man har. Senterpartiet kan ikke unndra seg det ansvaret man har ved \u00e5 sitte i regjering og faktisk administrere et fellesforbruk som n\u00e5 blir lavere, og administrere kommuner som har mindre penger, noe som f\u00f8rer til st\u00f8rre egenbetaling og til at kommunene \u2013 i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r \u2013 ikke er i stand til \u00e5 l\u00f8se de oppgavene de er p\u00e5lagt. Det er klart at det er s\u00e5rt for Senterpartiet \u2013 det har jeg ikke et \u00f8yeblikk problemer med \u00e5 se \u2013 men partiet m\u00e5 alts\u00e5 ta ansvaret for de valg de gj\u00f8r. Og hvis man velger \u00e5 g\u00e5 til sengs med partier som sier at kutt i fellesforbruket er det viktigste, m\u00e5 man st\u00e5 oppreist og si det \u2013 ikke komme her i Stortinget og late som om kommunene f\u00e5r bedre vilk\u00e5r til neste \u00e5r, eller i \u00e5r, for den saks skyld, enn de har hatt f\u00f8r. Det vet jo alle sammen ikke er realiteten. Grunnen til at det er vekst i kommune\u00f8konomien er at de \u00f8remerkede tilskuddene til eldre, psykiatri og helse \u2013 som et samlet storting st\u00e5r bak \u2013 har \u00f8kt. Men det krever \u00f8kt egenfinansiering av de frie inntektene fra kommunene, noe som gj\u00f8r at kommunene har mindre penger igjen, s\u00e6rlig til barn og unge. Det er dypt beklagelig at det er situasjonen. La meg da utfordre Holte helt til slutt: Det fins et alternativt flertall her i Stortinget for en politikk som vil f\u00f8re til mer penger til fellesforbruket. \u00c5 st\u00f8tte dette er den eneste l\u00f8sning Holte har p\u00e5 sitt dilemma.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret, men jeg er litt overrasket over det, for dette var ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l som dreide seg om \u00f8remerking kontra rammestyring, men om en debatt som griper inn i noe av det alvorlige problemet som dreier seg om kriminalitet, vold og utst\u00f8ting av samfunnet. Det er riktig at kommunesektoren sj\u00f8l m\u00e5 ta ansvar for sine prioriteringer, men Stortinget m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8re det. Det som Regjeringen har lagt fram og Stortinget har vedtatt ved utl\u00f8sningen av midlene til eldreomsorgen, har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 ut over barne- og ungdomstiltak. N\u00e5r vi da vet at skoler og barnehager er de viktigste fellesarenaene \u2013 i hvert fall g\u00e5r alle p\u00e5 skolen, og barnehagen er ogs\u00e5 en fellesarena \u2013 for \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 fungere sammen, for \u00e5 bli integrert, og for \u00e5 bli sosialisert inn i det samfunnet man lever i, er det litt forstemmende at ikke Regjeringen ser at den innretningen budsjettene har f\u00e5tt, bidrar til \u00e5 svekke skole og barnehage. Da er mitt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil det ligge en annen innretning p\u00e5 kommende planer, og vil det bli lagt inn penger til kommunene for \u00e5 f\u00f8lge opp den planen som statsministeren skisserte i spontansp\u00f8rretimen f\u00f8r i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-27"}
+{"label": "1", "text": "Retten til selvbestemmelse over egen kropp, og dermed retten til selvbestemt abort, var og er en av de viktigste seirene for den norske kvinnebevegelsen. Dette er ikke en rett noen m\u00e5 ta for gitt, og det er en rett langt fra alle kvinner i denne verden nyter godt av. Det gikk 65 \u00e5r fra norske kvinner f\u00f8rst formulerte kravet, til loven kom p\u00e5 plass i 1975. Som andre har nevnt tidligere i debatten, m\u00e5tte man f\u00f8r den tid st\u00e5 med luen i h\u00e5nden og veies og m\u00e5les av en nemnd som skulle avgj\u00f8re om man fikk innvilget s\u00f8knaden sin om abort eller ikke. Kompromisset som ble gjort i 1975, ga kvinner rett til selvbestemt abort helt fram til tolvte uke, selv om den medisinske grensen for n\u00e5r det er forsvarlig \u00e5 utf\u00f8re abort, er senere. I SV mener vi at restene av nemndsystemet m\u00e5 bort, og at det alltid skal v\u00e6re en kvinnes eget valg \u2013 innenfor den medisinske grensen. Vi vet at i land der selvbestemt abort ikke er lovlig, d\u00f8r mange unge jenter av komplikasjonene etter illegale aborter. Kvinnekampen og likestillingskampen har ofte handlet om muligheten til \u00e5 bestemme over egen kropp. Abortsp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt helt sentralt i denne kampen. La meg fra denne talerstolen understreke betydningen av \u00e5 beholde selvbestemt abort som en mulighet for jenter i Norge. Men selvsagt er det en fordel \u00e5 unng\u00e5 abort hvis man kan det. Det er alltid et m\u00e5l \u00e5 redusere u\u00f8nskede graviditeter. Derfor synes jeg vi fortsatt skal arbeide for bedre og mer tilgjengelig prevensjon, for bedre seksualundervisning med fokus p\u00e5 egne grenser og for helsestasjon for ungdom. Jeg vil advare mot forslag som \u00f8nsker \u00e5 stramme inn jenters mulighet til prevensjon, til n\u00f8dprevensjon, som angrepille, eller til abort. Jeg deler representanten Ryggs meninger om at ingen skal m\u00e5tte ta abort av \u00f8konomiske \u00e5rsaker eller som f\u00f8lge av press. Men la meg ogs\u00e5 legge til at ingen skal presses fra \u00e5 ta abort p\u00e5 grunn av moralisme eller p\u00e5f\u00f8ring av skyld og skam. N\u00e5r vi diskuterer hvordan vi skal forebygge u\u00f8nskede graviditeter, m\u00e5 vi passe oss for at vi unng\u00e5r det. Helt til sist vil jeg si at abort f\u00f8rst og fremst handler om retten til \u00e5 bestemme over egen kropp, og at jeg h\u00e5per at alle i denne salen \u00f8nsker \u00e5 verne om dagens abortlov.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-19"}
+{"label": "1", "text": "Det er opplagt et behov for \u00e5 finne ut av hva som er rommet for skj\u00f8nn i sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 l\u00e5ne ut eller eksportere v\u00e5pen eller annet milit\u00e6rt materiell til allierte, og om det fins noe rom for skj\u00f8nn, eventuelt hva slags rom for skj\u00f8nn. Forslag nr. 2, fra SV, som er lagt fram i debatten i dag, er fra SVs side ikke ment \u00e5 v\u00e6re et forslag som medf\u00f8rer utmeldelse av NATO, men et forslag ment til \u00e5 p\u00e5vise det rommet for skj\u00f8nn som vi mener det m\u00e5 v\u00e6re n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om utl\u00e5n av v\u00e5pen. Det kan ikke v\u00e6re slik at Norge fordi vi er medlem av NATO, er forpliktet til \u00e5 l\u00e5ne ut milit\u00e6rt materiell hvis \u00e9n i alliansen er i en krig som vi mener ikke har forankring i folkeretten. Da blir vi via bakveien dratt inn i en milit\u00e6r konflikt som vi i utgangspunktet er imot. Regjeringen legger fram saken som om det ikke fins noe rom for skj\u00f8nn. Her er det bare automatikk. Arbeiderpartiet, som er enig med Regjeringen i sakens realiteter, sier i debatten at dersom Stortinget var blitt konsultert, enten \u00e5pent eller i den utvidede utenrikskomite, kunne man ha kommet til en annen konklusjon. Deler utenriksministeren denne oppfatningen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-09"}
+{"label": "0", "text": "Innledningsvis kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 minne om en del f\u00f8ringer som en samlet komite eller et flertall har lagt til grunn gjennom flere komiteers behandling for utvikling av et IT- og kunnskapssenter p\u00e5 Fornebu. Saksordf\u00f8rer Rudihagen var inne p\u00e5 dette, men jeg tror det er viktig, ut fra den replikkrunden vi har hatt, \u00e5 gjenta noe av dette. Det m\u00e5 v\u00e6re klinkende klart: Stortinget har bestemt at form\u00e5let er \u00e5 skape et senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny n\u00e6ringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og n\u00e6ring. Ved n\u00e6ringskomiteens behandling av IT-meldingen i fjor st\u00f8ttet komiteen etablering av kunnskapsintensiv n\u00e6ringsvirksomhet og utvikling av et konkurransedyktig IT-senter p\u00e5 omr\u00e5det. Et flertall i komiteen var ikke enig med Regjeringen i at tomtene kunne bys ut p\u00e5 det \u00e5pne markedet uten s\u00e6rskilte f\u00f8ringer, men at det skulle legges inn forutsetninger. Potensielle kj\u00f8pere eller leietakere m\u00e5 derfor presentere en plan for \u00e5 tilfredsstille kravene til et slikt senter. Og like viktig: Flertallet mente det var n\u00f8dvendig \u00e5 stille til r\u00e5dighet et landomr\u00e5de som er stort nok til \u00e5 dekke behovet, og det ble understreket n\u00f8dvendigheten av \u00e5 komme raskt i gang med en virksomhet som kan skape en kopling mellom utdanning og utvikling. For Fremskrittspartiet er det viktig at forholdene legges til rette, slik at Stortingets anmodning om \u00e5 komme raskt i gang kan f\u00f8lges. I den utviklingsprosessen som vil komme, er det viktig med et aktivt samspill mellom staten og privat virksomhet. Staten m\u00e5 ivareta n\u00e6ringspolitiske m\u00e5l og f\u00e5 mest mulig ut av verdiene staten eier, mens de private er viktige for \u00e5 gi driv og dynamikk. Staten kan legge inn bygninger og eiendommer i et felles eierselskap med de private akt\u00f8rene som har de beste planene, og som samtidig stiller n\u00f8dvendig kapital til r\u00e5dighet. Taksering av statens eiendommer med IT-f\u00f8ringer gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med E\u00d8S-regelverket. Avtalen b\u00f8r utformes slik at staten kan selge seg ut etter en tid, og dermed ha muligheten til \u00e5 heve en gevinst p\u00e5 verdi\u00f8kningen av omr\u00e5det. Komiteens flertall, Fremskrittspartiet medregnet, er av den oppfatning at Regjeringens opplegg om \u00e5 avsette Terminalbygget og omkringliggende arealer p\u00e5 tiln\u00e6rmet 200\u00a0dekar til form\u00e5lsbestemt IT-relatert virksomhet og undervisningsbruk vil v\u00e6re for lite til \u00e5 realisere intensjonene med et kunnskapssenter. Vi mener ogs\u00e5 at den endelige konkrete beslutning om st\u00f8rrelsen m\u00e5 tas i samr\u00e5d med den gruppering av private akt\u00f8rer som legger fram den beste planen. Regjeringen sier i meldingen at m\u00e5let er \u00e5 skape et senter med relasjoner b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Det er likevel slik at vi mener de forslagene som ligger i meldingen, ikke vil v\u00e6re tilstrekkelige til \u00e5 realisere visjonen om et nasjonalt IT-senter av internasjonalt format, slik Stortinget har lagt til grunn. Regjeringens forslag inneb\u00e6rer bare at noen virksomheter flyttes til Fornebu. Det tenkes sm\u00e5tt og oppsplittet, ikke helhet, vilje og mangfold. Med det valgte opplegget fra Regjeringen vil vi ikke f\u00e5 et kraftfullt senter p\u00e5 Fornebu, slik flertallet ser det. Det er h\u00f8yst tvilsomt om opplegget vil virke attraktivt p\u00e5 noen andre sentrale, internasjonale milj\u00f8er eller teknologiparker i andre land. Et vellykket kunnskapssenter krever at omr\u00e5det er stort nok til \u00e5 omfatte alle akt\u00f8rer som skal bidra til kunnskapssenteret. Senteret m\u00e5 oppn\u00e5 kritisk masse ang\u00e5ende antall og variasjoner av bedrifter og utdannings- og forskningsinstitusjoner, samtidig som det m\u00e5 legges til rette for et bredt spekter av tjenestetilbud. Det betyr at for \u00e5 kunne skape et innovativt og internasjonalt attraktivt milj\u00f8, m\u00e5 det legges til rette for en omfattende virksomhet, og dermed ogs\u00e5 et tilstrekkelig areal. Dette gjelder uavhengig av hvem som eier Fornebu-omr\u00e5det. Fremskrittspartiet stiller seg positivt til en bred satsing p\u00e5 Fornebu, fordi vi ser at dette kan v\u00e6re en stor mulighet for norsk kunnskapsindustri. Oslo-omr\u00e5det er det eneste omr\u00e5det i landet hvor det er tilstrekkelig konsentrasjon av kompetanse, kapital og kunder til \u00e5 utvikle tyngdepunkt av internasjonal dimensjon for visse typer kunnskapsbasert n\u00e6ringsliv. Her kan bedriftene f\u00e5r en god mulighet til \u00e5 utvikle seg fra mikroniv\u00e5 og til \u00e5 skape muligheter for krevende samspill. Her vil det ogs\u00e5 v\u00e6re lettere \u00e5 f\u00e5 tilgang til den risikokapital som er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 skape et vekstkraftig n\u00e6ringsmilj\u00f8. Det kan bli en betydelig drivkraft for en vellykket, landsdekkende regional utvikling. Et sterkt nasjonalt senter vil, riktig utnyttet, muliggj\u00f8re en tilsvarende vekst i regionale kunnskapssentra. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien \u00e5pner for dette, og det er allerede etablert en rekke relasjoner mellom IT Fornebu og regionale kunnskapssentra, som kan bli puls\u00e5rer i en fremtidig nettverks\u00f8konomi. Det ligger et forslag i innstillingen om at den gruppen som legger fram den beste planen for omr\u00e5det, ogs\u00e5 m\u00e5 ha med tiltak overfor regionene. Jeg vil understreke nok en gang at det er viktig \u00e5 komme raskt i gang. F\u00f8rste skritt i utviklingen av et kunnskapssenter kan v\u00e6re \u00e5 begynne i Terminalbygningen og h\u00f8ste erfaringer for det videre arbeid. Det er ogs\u00e5 viktig at det g\u00e5r kortest mulig tid fra aktivitetene i Terminalbygningen starter opp, og til det \u00f8vrige kunnskapssenteret kommer i gang. De sterke f\u00f8ringene i merknadene og de forslag som vedtas her i dag, vil gi klare p\u00e5legg til Regjeringen. Med disse vedtak vil vi v\u00e6re kommet et langt skritt videre for \u00e5 starte realiseringen av IT-senteret gjennom konkrete tiltak. Vi har store forventninger til utviklingen p\u00e5 Fornebu og til mulighetene for \u00e5 skape et nytt kunnskapsbasert n\u00e6ringsliv. Det vil v\u00e6re en stor utfordring for akt\u00f8rene. Hvis det lykkes, vil det gi Norge flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, fordi det kan skapes et betydelig n\u00e6ringsliv innen de kunnskapsintensive og s\u00e6rlig vekstkraftige n\u00e6ringsomr\u00e5der. En suksess vil ikke basere seg p\u00e5 tilfeldigheter, men v\u00e6re en f\u00f8lge av en bevisst organisering av koblingen mellom l\u00e6ring og n\u00e6ring, mellom forskning og forretning, mellom det private og det offentlige. I en tid i retning av st\u00f8rre \u00f8konomisk usikkerhet ogs\u00e5 for Norge forsterkes n\u00f8dvendigheten av en ny utvikling. Oljeprisfall, lavere kronekurs og h\u00f8y rente viser at selv v\u00e5rt land, med alle naturgitte fortrinn, er \u00f8konomisk s\u00e5rbart. Utfordringene er \u00e5 gripe de nye mulighetene som bys \u2013 mens det enn\u00e5 er tid \u2013 og som vil v\u00e6re betydningsfulle for utviklingen av kunnskapssamfunnet. Fremskrittspartiet vil f\u00f8lge den videre prosess med argus\u00f8yne.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-25"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 takke for gratulasjonen og returnere den. Det er ekstra hyggelig n\u00e5r den kommer fra en hordalending, og det var godt \u00e5 kunne \u00f8nske Hordaland Venstre tilbake p\u00e5 Stortinget. SV vil st\u00e5 sammen med alle andre partier som vil gjennomf\u00f8re tiltak som har en reell effekt mot barnefattigdom. Det er grunn til \u00e5 minne om at satsingen p\u00e5 det omr\u00e5det er langt st\u00f8rre i dag enn den var etter forrige borgerlige regjering. Det blir spennende \u00e5 se hva denne borgerlige regjeringen vil gj\u00f8re. Det er flere enkelttiltak som er lagt fram i samarbeidsavtalen, som vi vil st\u00f8tte. Men jeg finner ogs\u00e5 grunn til \u00e5 advare mot en del av de tingene som ligger i regjeringens plattform \u2013 s\u00e6rlig knyttet til barnetillegget til de uf\u00f8re og overgangsst\u00f8naden \u2013 forslag som Fremskrittspartiet og H\u00f8yre tidligere har foresl\u00e5tt, som vil kunne gi mange tusen nye fattige barn, og ogs\u00e5 gjeninnf\u00f8ringen av kontantst\u00f8tte for to\u00e5ringer, som vil v\u00e6re sv\u00e6rt skadelig. S\u00e5 jeg h\u00e5per Venstre vil st\u00e5 sammen med oss i motstanden mot den type tiltak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-10-22"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Arne Sortevik, B\u00e5rd Hoksrud og meg selv vil jeg fremme representantforslag om utredning om mulig forlengelse av Flytoget til Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Det vi diskuterer n\u00e5, er et sp\u00f8rsm\u00e5l av enormt stor nasjonal betydning. Det handler om eierskapet til framtidens aller mest verdifulle ressurser \u2013 om de skal tilh\u00f8re noen f\u00e5 redere eller hele folket. Jeg s\u00e5 i Dagbladets nettutgave i g\u00e5r kveld at H\u00f8yres representant Frank Bakke-Jensen nektet for at evigvarende kvoter hadde noe med privatisering \u00e5 gj\u00f8re, dette til tross for at i h\u00f8yesterettssaken som nylig gikk, fikk vi h\u00f8re fra Fiskeb\u00e5tredernes Forbund at kvotekj\u00f8p var \u00e5 sammenligne med kj\u00f8p av en landbrukseiendom. Vi ser mye lek med ord fra regjeringen. Jeg frykter vel at vi snart vil f\u00e5 h\u00f8re at dette ikke er et sp\u00f8rsm\u00e5l om fiskerett, men fiskemulighet. Det vi st\u00e5r overfor, er en privatisering av ressurser. Hvordan kan en kvote ikke v\u00e6re privatisert hvis noen skal eie den til evig tid?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg merket meg at representanten Tingelstad hadde visse problemer med \u00e5 forklare forskjellen p\u00e5 en lovfestet plikt og en forskriftsmessig plikt, slik som dagens system er. Jeg har innledningsvis lyst til \u00e5 minne om utgangspunktet for denne saken. Her i Stortinget startet det med et Dokument nr.\u00a08-forslag fra SV, Dokument nr.\u00a08:71 for 1994-95. I det dokumentet konkluderte en med et forslag i tre punkter. For det f\u00f8rste \u00e5pnet en for at det burde gis en individuell rett til permisjon. For det andre at det burde etableres finansieringsordninger der partene og staten deler ansvaret. Og for det tredje konkluderte en med et forslag om en kommisjon som skulle kartlegge omfanget av etter- og videreutdanning, og som skulle legge til rette for en etterutdanningsreform. Som kjent gjorde Buer-utvalget utredningen. I dag vedtar vi s\u00e5 en individuell rett, selv om vi n\u00e5 ikke fastsetter noe bestemt omfang eller kvantifiserer det, slik som det var foresl\u00e5tt i Dokument nr.\u00a08-forslaget. Jeg antar at vi vil komme tilbake til det i forbindelse med selve lovfestingen n\u00e5r Stortinget skal vedta den nye loven. Vi angir noen finansieringsordninger, uten at det samlede ansvaret er fordelt p\u00e5 de ulike akt\u00f8rene. Med denne innstillingen har komiteen p\u00e5 flere sentrale omr\u00e5der foretatt noen viktige veivalg. Jeg vil ogs\u00e5 p\u00e5st\u00e5 at p\u00e5 disse omr\u00e5dene er komiteen ganske konkret, slik at de som skal arbeide videre med innstillingen \u2013 departementet, de ulike utdanningsinstitusjonene og partene i arbeidslivet \u2013 b\u00f8r ha ting \u00e5 gripe fatt i. Med denne innstillingen understreker flertallet at det er ulike m\u00e5ter \u00e5 tilegne seg kunnskaper p\u00e5. Selv om det kanskje kan virke pomp\u00f8st, er jeg ogs\u00e5 ganske sikker p\u00e5 at denne innstillingen vil gj\u00f8re at vi vil f\u00e5 et nytt og utvidet kunnskapsbegrep. Kunnskap er ikke noe som forvaltes p\u00e5 bestemte steder. Disse stedene forvalter et sett av fag og l\u00e6replaner, de forvalter ulike metoder og en akademisk tradisjon. Men kunnskap er vesentlig mer omfattende enn det som forvaltes av de ulike utdanningsinstitusjonene, og det er viktig \u00e5 ta med seg i den videre diskusjonen. Resultatet av denne debatten og innstillingen er n\u00f8dt til \u00e5 endre og utvide utdanningsinstitusjonenes ansvar. De skal ikke lenger bare ha ansvar for bestemte aldersgrupper, men skal n\u00e5 ta del i et kompetansel\u00f8ft som omfatter hele befolkningen. Universitetene, h\u00f8yskolene, de videreg\u00e5ende skolene og grunnskolene m\u00e5 utvikle utdanningstilbud til andre grupper, grupper som vil ha andre l\u00e6ringsarenaer enn de vanlige studiestedene. Utdanningsinstitusjonene skal ogs\u00e5 vurdere folks realkompetanse \u2013 jeg understreker i forhold til de fag og l\u00e6replaner de selv forvalter. Dette m\u00e5 skje p\u00e5 en annen m\u00e5te enn gjennom det etablerte testings- og eksamenssystemet. Det b\u00f8r v\u00e6re \u00e5penbart at det m\u00e5 v\u00e6re sammenheng mellom selve utdanningssystemet og testingssystemet \u2013 eksamensformene. Folk som har tilegnet seg kunnskap p\u00e5 andre m\u00e5ter enn gjennom det etablerte utdanningssystemet, kan selvsagt ikke pr\u00f8ves etter de samme eksamensordningene. Utdanningsinstitusjonene skal foreta en skj\u00f8nnsmessig vurdering av kompetansen. Dette stiller krav til en grundig vurdering av egne fag og egne l\u00e6replaner, som igjen vil m\u00e5tte p\u00e5virke innholdet i disse planene. Det som prim\u00e6rt \u2013 jeg understreker prim\u00e6rt \u2013 er en reform for livslang l\u00e6ring, vil ogs\u00e5 bli en innholdsreform i hele v\u00e5rt utdanningssystem, fra grunnskolen til h\u00f8yere utdanning. Jeg vil v\u00e5ge den p\u00e5stand at innstillingen p\u00e5 en del sentrale omr\u00e5der er banebrytende. Som flere har sagt tidligere, \u00f8nsker vi n\u00e5 \u00e5 lovfeste en individuell rett til permisjon. Alle arbeidstakere f\u00e5r en individuell rett. Det er ikke arbeidsgiver som skal avgj\u00f8re om en ansatt trenger permisjon for etter- og videreutdanning. Retten skal ogs\u00e5 omfatte utdanning som ikke direkte er knyttet til arbeidssituasjonen. Dette er et kompetansel\u00f8ft som skal omfatte alle. \u00c5 gi arbeidsgiverne en eksklusiv rett til \u00e5 avgj\u00f8re permisjonss\u00f8knader vil v\u00e6re \u00e5 legge for stor beslutningsmyndighet til tilfeldige arbeidsgivere. Vi i SV har foresl\u00e5tt at retten b\u00f8r tas inn i arbeidsmilj\u00f8loven. I tillegg er det flertallet sier om realkompetanse, en viktig del av reformen. Vi vil f\u00e5 et system der jeg tror den generelle studiekompetansen blir nedtonet. Vi er nok, med denne nye m\u00e5te \u00e5 definere kunnskap og kompetanse p\u00e5, i ferd med \u00e5 bevege oss mot nedtoning av den generelle studiekompetanse og mer i retning av spesiell studiekompetanse for de ulike utdanningsveiene. Det m\u00e5 bl.a. bli en konsekvens av denne reformen. Vi f\u00e5r et system der en p\u00e5 bakgrunn av realkompetanse, p\u00e5 bakgrunn av annen utdanning, p\u00e5 bakgrunn av arbeidslivserfaring, kan f\u00e5 avkorting i studiene. Vi utvikler et system der arbeidslivserfaring, annen type kunnskap, annen type utdanning, kan bli en del av den formelle utdanningen. Vi etablerer et system der alle skal ha rett til \u00e5 f\u00e5 vurdert sin realkompetanse, og det er utdanningsinstitusjonene som skal gj\u00f8re dette. Vi f\u00e5r individuell rett til grunnskole. Fortsatt er det mange i dette landet som mangler grunnskoleutdanning. Det rent psykologiske ved \u00e5 gi alle en individuell rett er viktig, og det skal ikke vi nedtone. Det psykologiske i at vi f\u00e5r en individuell rett, vil for mange v\u00e6re viktig for \u00e5 benytte seg av dette tilbudet. Jeg beklager at det ikke er flertall for \u00e5 f\u00e5 til en individuell rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Videreg\u00e5ende utdanning er helt sentralt, fordi den sertifiserer for yrker, den utdanner til fagbrev, og den gir generell studiekompetanse. Derfor skulle vi i starten av denne omfattende reformen ha sikret \u2013 og jeg hadde sett det \u00f8nskelig at vi fikk til \u2013 en individuell rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. P\u00e5 en del omr\u00e5der er vi etter min oppfatning for d\u00e5rlige. Vi er rimelig uklare n\u00e5r det gjelder \u00f8konomi. Vi gir noen anvisninger. Statens l\u00e5nekasse skal v\u00e6re en viktig finansieringskilde til livsopphold, det skal utvikles et system innenfor L\u00e5nekassen som gj\u00f8r at voksne har muligheten til \u00e5 benytte seg av dette. Vi sier viktige ting n\u00e5r det gjelder investeringsmidler fra SND \u2013 at statlige midler skal brukes i retning av \u00e5 ettersp\u00f8rre kompetanse, at det skal brukes statlige midler i n\u00e6ringslivet, i sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, slik at de har muligheten til \u00e5 ettersp\u00f8rre utdanning. Det er en viktig sak. I tillegg sier vi noe om at partene ogs\u00e5 skal finne fram til ordninger. Jeg skulle \u00f8nske at vi der hadde v\u00e6rt litt klarere med hensyn til det offentlige ansvar. Hadde vi v\u00e6rt det, tror jeg vi hadde hatt st\u00f8rre muligheter for \u00e5 f\u00e5 dette til. Helt til slutt: Om vi skal lykkes, er avhengig av flere forhold. Vi er avhengig av at arbeidsgiverne ikke ser dette som en kostnad, men som et felles l\u00f8ft for \u00e5 sikre konkurranse og konkurransefortrinn. Vi er avhengig av at utdanningsinstitusjonene utvikler sine tilbud, og at de griper den ballen som n\u00e5 er lagt, til \u00e5 utvikle gode utdanningstilbud. Vi er avhengig av \u00e5 sikre \u00f8konomien i dette, og at vi ogs\u00e5 greier \u00e5 motivere de voksne til \u00e5 benytte seg av de tilbud som n\u00e5 blir utviklet. Jeg tar s\u00e5 opp v\u00e5rt ene forslag. De forslag som vi er sammen med Arbeiderpartiet om, er tidligere tatt opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si jeg blir overrasket. N\u00e5 har saksordf\u00f8reren f\u00e5tt sjansen flere ganger til \u00e5 oppklare dette, og til eventuelt \u00e5 bekrefte at flertallet i komiteen er enig i det som kommunal- og regionalministeren sa i sitt brev den 27. april d.\u00e5. til komiteen. Og da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre p\u00e5 nytt, og dette er det springende punktet her: Er det slik \u00e5 forst\u00e5 ut fra den merknaden som st\u00e5r p\u00e5 side 2 i innstillingen, at flertallet mener at den negative organisasjonsfriheten i Norge i disse sakene er ivaretatt gjennom menneskerettsloven? Det mener jeg at saksordf\u00f8reren m\u00e5 avklare, for hvis ikke saksordf\u00f8reren klarer \u00e5 avklare det, f\u00e5r ingen av dem som eventuelt skal tolke det som st\u00e5r i flertallsinnstillingen, vite hva flertallet egentlig mener, n\u00e5r saksordf\u00f8reren p\u00e5 vegne av flertallet har skapt en helt un\u00f8dvendig usikkerhet. Men n\u00e5 f\u00e5r saksordf\u00f8reren sjansen nok en gang til \u00e5 oppklare dette og til \u00e5 gj\u00f8re det tindrende klart hva flertallet legger i den merknaden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-01"}
+{"label": "0", "text": "Dagen i dag kunne v\u00e6rt en gledens dag. Dagen i dag kunne blitt historisk. Dagen i dag kunne v\u00e6rt den dagen Stortinget vedtok en nasjonal strategi for bruk av gass innenlands til industriutvikling, verdiskaping og sysselsetting. Dagen i dag kunne blitt den dagen norsk industri og norsk n\u00e6ringsliv har ventet p\u00e5 i \u00e5revis for \u00e5 f\u00e5 tatt i bruk v\u00e5re enorme gassressurser b\u00e5de som energikilde og r\u00e5stoff. Men slik ble det ikke! Regjeringspartiene og SV har n\u00e5 inng\u00e5tt en allianse som trenerer utviklingen av Norge som gassnasjon i flere \u00e5r. Stortinget har ventet i to og et halvt \u00e5r p\u00e5 at to regjeringer skulle ferdigstille den s\u00e5kalte gassmeldingen. Resultatet var ikke imponerende, men Stortinget fikk i alle fall en slags virkelighetsbeskrivelse det hadde g\u00e5tt an \u00e5 bygge videre p\u00e5. \u2013 Og det har ogs\u00e5 noen av oss gjort. At partiet SV, som vi alle vet er allergiske mot gass, og som er imot det aller meste av industri i dette landet, motarbeider det \u00e5 ta gassressursene i bruk, m\u00e5 ikke komme som noen overraskelse p\u00e5 noen. N\u00e5r partiet Kristelig Folkeparti, som n\u00e6rmest har en religi\u00f8s motstand mot gasskraft, og som i vinter har vist for all verden at de ikke har noe som er i n\u00e6rheten av en energipolitikk, trenerer industriutvikling og verdiskaping, overrasker ikke det heller. Men at partiet H\u00f8yre skulle v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 hindre utnyttelse av v\u00e5re gassressurser p\u00e5 denne m\u00e5ten, er b\u00e5de forbausende og skuffende. Partiet H\u00f8yre, som gjennom mange \u00e5r har framstilt seg selv som n\u00e6ringslivspartiet framfor noen, viser n\u00e5 sitt sanne ansikt, n\u00e5r de bevisst er med p\u00e5 \u00e5 utsette bruk av v\u00e5re gassressurser til industriutvikling og verdiskaping i \u00e5revis. Og jeg registrerer n\u00e5 med beklagelse at mange av de planene som industrien hadde, b\u00e5de i Grenland-omr\u00e5det og andre steder, m\u00e5 skrinlegges eller i beste fall utsettes. Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for at b\u00e5de n\u00e6ringsliv, industri og det norske folk skal f\u00e5 nyte godt av v\u00e5re enorme gassressurser. Det er derfor n\u00f8dvendig med infrastruktur for \u00e5 f\u00e5 distribuert gassen til de steder der industrien og n\u00e6ringslivet kan nyttiggj\u00f8re seg den. Vi fremmer derfor forslag om at utbygging av hovedr\u00f8rledninger for gass gj\u00f8res til et myndighetsansvar. Vi foresl\u00e5r videre \u00e5 opprette et statlig selskap som skal foreta vurderinger, utredninger og finansiering av infrastruktur for gass, og at selskapet tilf\u00f8res 5 milliarder kr i egenkapital i f\u00f8rste omgang. Det er i dag en rekke industribedrifter som er interessert i \u00e5 ta i bruk gass b\u00e5de som energikilde og som r\u00e5stoff, og flere vil det bli dersom vi f\u00e5r infrastrukturen p\u00e5 plass. De fleste av disse industribedriftene er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd i stand til \u00e5 foreta de investeringer som er n\u00f8dvendig i infrastruktur, og dette skyldes selvf\u00f8lgelig at volumene for hver enkelt blir for sm\u00e5. Det er derfor avgj\u00f8rende at staten stiller opp og tar ansvar for denne infrastrukturen, noe som ogs\u00e5 staten har gjort n\u00e5r det gjelder infrastruktur p\u00e5 str\u00f8m. Vi ser for oss at det statlige selskapet i stor grad f\u00e5r det samme ansvar for gassdistribusjon som Statnett i dag har for sentralnettet i str\u00f8mforsyningen. For \u00e5 f\u00e5 opp volumene i distribusjonen av gass, selvf\u00f8lgelig i tillegg til \u00e5 bedre kraftbalansen, m\u00e5 man snarest ogs\u00e5 bruke gass til kraftproduksjon. Det er i dag gitt tre konsesjoner p\u00e5 utbygging av gasskraftverk i Norge: i Skogn, p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 og p\u00e5 Kollsnes. Ingen av disse er forel\u00f8pig tatt i bruk. Det er flere \u00e5rsaker til dette. B\u00e5de gasspriser og str\u00f8mpriser har selvf\u00f8lgelig hatt en betydning, men den viktigste \u00e5rsaken er likevel den politiske usikkerheten bl.a. rundt framtidige utslippskrav og kostnadene ved slike krav. Og i tillegg er selvf\u00f8lgelig infrastruktur avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 i gang Industrikraft Midt-Norges prosjekt i Skogn. Det er ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig avgj\u00f8rende for dem som skal bygge gasskraftverk, at alle \u00f8konomiske fakta er p\u00e5 bordet f\u00f8r en investeringsbeslutning kan foretas. Stortinget vedtok 9. mars 2000 at norske gasskraftverk skulle ha de samme rammebetingelser som andre innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. Det virker ikke som om de akt\u00f8rer som har f\u00e5tt konsesjoner, har s\u00e6rlig tillit til dette, og jeg forst\u00e5r dem veldig godt. Man kan bare lese innstillingen vi behandler i dag, hvor Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet st\u00e5r bak et liknende forslag. H\u00f8yre har ogs\u00e5 her dessverre falt av lasset. Vi i Fremskrittspartiet vil i tillegg at kostnadene ved eventuelle s\u00e6rnorske utslippskrav m\u00e5 dekkes av dem som lager slike konkurransehemmende krav, nemlig den norske stat. Vi vil i tillegg legge forholdene til rette for ytterligere konsesjoner for gasskraftverk, i tillegg til de tre som er gitt. Interessante omr\u00e5der for dette er eksempelvis Grenland, \u00d8stfold, Risavika i Rogaland, Mongstad og Tjeldbergodden, men ogs\u00e5 andre steder kan v\u00e6re aktuelle. Det er dessverre et faktum at den politiske usikkerheten rundt gasskraftverkene ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er fjernet ved behandlingen av denne meldingen. Det er meg komplett ubegripelig at flertallet i denne sal ikke vil bruke v\u00e5re gassressurser til kraftproduksjon. Denne misforst\u00e5tte symbolpolitiske milj\u00f8politikk eller, rettere sagt, mangel p\u00e5 milj\u00f8politikk, er jo den direkte \u00e5rsak til at vi m\u00e5 importere store mengder sterkt forurensende kullkraft og atomkraft. Jeg vet ikke om \u00abstrutsepolitikk\u00bb er et parlamentarisk uttrykk, men jeg finner dessverre ikke noe uttrykk som er like dekkende. Det er ogs\u00e5 helt greit for stortingsflertallet \u00e5 bruke store mengder energi i trykkst\u00f8tte for \u00e5 pumpe gassen ut av landet, for senere \u00e5 importere kraft som er produsert fra den samme gassen. Og ogs\u00e5 her forsvinner store mengder energi i overf\u00f8ringsnettet. Jeg stod p\u00e5 denne talerstolen for litt over tre \u00e5r siden ved behandlingen av energimeldingen og sa at det lille man hadde f\u00e5tt til med hensyn til gassbruk i Norge, snarere var f\u00e5tt til p\u00e5 tross av sentrale myndigheter enn ved hjelp av sentrale myndigheter. Og jeg beklager at dette er enda mer sant i dag. Behandlingen av energimeldingen for tre \u00e5r siden var det som initierte at vi skulle f\u00e5 en skikkelig helhetlig strategi for bruk av gass i Norge. N\u00e5, tre \u00e5r senere, kan jeg dessverre konstatere at vi fortsatt st\u00e5r p\u00e5 stedet hvil, og vil gj\u00f8re det i minst to \u00e5r til. Jeg synes det er ganske utrolig at en energistormakt som Norge er, klarer \u00e5 rote det til for seg p\u00e5 denne m\u00e5ten og ikke griper de enorme muligheter vi har. Vi kunne i dag gitt startskuddet for en stor satsing p\u00e5 bruk av gass i Norge og gjort denne viktige energiressursen tilgjengelig for store deler av landet. Slik ble det dessverre ikke. Meldingen omhandler ogs\u00e5 hydrogen som i framtiden skal bli en av v\u00e5re viktigste energib\u00e6rere, og jeg er tilfreds med at et enstemmig storting g\u00e5r inn for \u00e5 nedsette et nasjonalt hydrogenutvalg som skal formulere nasjonale m\u00e5l og n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 utvikle hydrogen som energib\u00e6rer og virkemiddel for innenlands verdiskaping. Jeg er ogs\u00e5 tilfreds med at Stortinget ber Regjeringen om \u00e5 ta et initiativ til et gr\u00f8nt sertifikatmarked, som skal behandles i Stortinget senere. Vi vil selvf\u00f8lgelig komme tilbake til dette senere, men det er avgj\u00f8rende for oss hva som skal omfattes av dette sertifikatmarkedet, og at det internasjonalt er bredest mulig forankret. Jeg vil med dette ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-27"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Fossum innledet med \u00e5 peke p\u00e5 at hun er veldig forn\u00f8yd med at proposisjonen n\u00e5 har bidratt til \u00e5 fjerne mange av usikkerhetsmomentene rundt Bj\u00f8rvika-alternativet. Representanten sier videre at det synes \u00e5 v\u00e6re full kontroll vedr\u00f8rende kostnadene ved en eventuell bygging i Bj\u00f8rvika. Jeg vil gjerne stille noen sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten. Jeg har f\u00e5tt med meg at representanten Fossum i media har sagt at det her ikke dreier seg om rammer, men her dreier det seg om anslag. Kan representanten Fossum p\u00e5 noen slags m\u00e5te gi garantier i forhold til prisutvikling i Bj\u00f8rvika? Tror representanten Fossum at de anslagene som ligger i proposisjonen p\u00e5 1,8 milliarder kr, er tilstrekkelig for \u00e5 f\u00e5 ferdigstilt et monumentalt bygg i Bj\u00f8rvika? Representanten Fossum er ogs\u00e5 opptatt av fredningsvedtaket vedr\u00f8rende stasjonsmesterbygningen p\u00e5 Vestbanen. Og da har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvis man n\u00e5 skulle gj\u00f8re arkeologiske funn, eventuelt i Bj\u00f8rvika, i forbindelse med prosjektet, vil representanten Fossum da reversere sin interesse for Bj\u00f8rvika og falle tilbake p\u00e5 sitt prim\u00e6re \u00f8nske, som er Vestbanen? Jeg har ogs\u00e5 interesse av \u00e5 sp\u00f8rre representanten Fossum om hva som har skjedd i forhold til fjor\u00e5rets behandling, hvor det eneste argumentet Arbeiderpartiet den gangen hadde for \u00e5 g\u00e5 for Bj\u00f8rvika, var byutvikling. Men det som ligger p\u00e5 bordet i dag, inneholder ikke noe om byutvikling. S\u00e5nn sett har all argumentasjon fra fjor\u00e5ret falt bort. S\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 det finnes nye argumenter for at Arbeiderpartiet g\u00e5r inn for det dyreste og mest pengeslukende alternativet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har faktisk litt lyst til \u00e5 rose statsr\u00e5den. Vi har et bra vern i Norge. Vi hadde ogs\u00e5 et bra vern under den forrige regjeringen. Jeg er meget glad for at statsr\u00e5den i dag sier at man skal sette ned et ekspertutvalg for p\u00e5 nytt \u00e5 g\u00e5 igjennom alt som har med str\u00e5ling \u00e5 gj\u00f8re. Det er viktig, for ting er i utvikling, og ting st\u00e5r ikke stille. Men jeg tror det blir veldig vanskelig hvis man skal utlove noen garantier for at ingen skal kunne bli skadet, n\u00e5r vi vet i hvor stor grad f\u00f8lsomheten for str\u00e5ling varierer fra menneske til menneske. Det er jo der det store problemet ligger: Hvordan skal vi kunne f\u00e5 til et vern som ivaretar alle i samfunnet, n\u00e5r f\u00f8lsomheten er s\u00e5 variabel som den er? G\u00e5r vi ut for \u00e5 samle inn kunnskap og rapporter om str\u00e5lefare og str\u00e5leproblemer, vil vi se at om vi henter inn 100 rapporter, sl\u00e5r de hverandre omtrent i hjel. Det er veldig ulike oppfatninger om hva som er riktig, og hvor grenseverdiene skal ligge. Det er ingen tvil om at vi trenger langt mer forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det. \u00c5 krangle om grenseverdier blir i prinsippet ganske h\u00e5pl\u00f8st n\u00e5r vi ikke har p\u00e5 plass en forskning som kan bekrefte eller avkrefte om str\u00e5ling er skadelig \u2013 da med utgangspunkt i hvor f\u00f8lsomt hvert enkelt menneske er. \u00c5 sette en grense p\u00e5 det niv\u00e5et eller det niv\u00e5et uten \u00e5 ha p\u00e5 plass en slik type forskning f\u00f8rst blir meningsl\u00f8st. S\u00e5 kan man krangle om grenseverdier s\u00e5 lenge man vil, men det er faktisk ved \u00e5 f\u00e5 forskning p\u00e5 plass at man f\u00e5r reelle grenser \u00e5 forholde seg til som ivaretar v\u00e5r egen befolkning. Statsr\u00e5den var s\u00e5 vidt inne p\u00e5 internasjonale regler og Russland, og om man overholder grenseverdiene der. Da kan jeg bekrefte at det gj\u00f8r man ikke. Der sender man med s\u00e5 sterke signaler at i hvert fall der jeg bor, har jeg ikke lenger Telenor, NetCom eller andre norske selskaper. Det eneste jeg kan ringe over, er Russland. S\u00e5 at de bryter internasjonale avtaler, er det ingen som helst tvil om. Jeg er litt uenig med interpellanten som sammenligner med asbest. Vi vet alle hvilke skadeproblemer man hadde med asbest en gang i tiden, men jeg vet ikke om det er relevant \u00e5 sammenligne ulike typer tr\u00e5dl\u00f8se nettverk, mobiltelefoner og baser med asbest. Asbest er et st\u00f8v som man kan f\u00e5 i seg, og som kan utvikle kreft. Str\u00e5ler er noe helt annet. Uansett hva vi velger \u00e5 gj\u00f8re, er det alts\u00e5 slik at tr\u00e5dl\u00f8se nettverk i alle sine former, mobiltelefoner i alle sine former har kommet for \u00e5 bli. De er der i dag, de vil v\u00e6re der om ti \u00e5r, de vil v\u00e6re der om 20 \u00e5r. Men det betyr ikke at ikke vi skal gj\u00f8re en jobb gjennom forskning, som skal ivareta de fleste av oss, helst alle. Men det er vanskelig, for vi vet at vi har ulik f\u00f8lsomhet for str\u00e5ling. Derfor m\u00e5 vi legge ned en mye st\u00f8rre innsats n\u00e5r det gjelder forskning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg ser meg dessverre n\u00f8dt til \u00e5 stille justisministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 men i og med at hun er sykmeldt, er jeg glad for at det er statsr\u00e5d Lilletun som skal svare: \u00abPolitimesteren i Vest-Agder g\u00e5r n\u00e5 inn for \u00e5 innskrenke polititjenesten i Flekkefjord kommune. Flekkefjord politistasjon skal v\u00e6re stengt p\u00e5 dagtid s\u00f8ndager, samt mellom kl. 23.00 \u2013 07.00 hver ukedag. Dette er et stort og betydelig tilbakeskritt for polititjenesten og beredskapen i Flekkefjord, som ogs\u00e5 f\u00e5r ringvirkninger overfor de n\u00e6rliggende kommuner. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 hindre dette?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-27"}
+{"label": "0", "text": "Det kunne ha v\u00e6rt interessant for Stortinget hvis \u00e9n statsr\u00e5d kunne svart p\u00e5 det vedkommende ble spurt om. I hovedsp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Hoksrud var sp\u00f8rsm\u00e5let f\u00f8lgende: Er statsr\u00e5den tilfreds med at 640 kB kan karakteriseres som bredb\u00e5nd? Er det ikke \u00e5 lure folk, kommuner og fylker n\u00e5r man sier at man har en dekningsgrad p\u00e5 99 pst., n\u00e5r man opererer med at bredb\u00e5nd er 640 kB? N\u00e5r man i Sverige opererer med 2 MB for \u00e5 karakterisere det som bredb\u00e5nd, n\u00e5r man i enkelte kommuner i Norge opererer med en m\u00e5lsetting om 10 MB for \u00e5 karakterisere det som bredb\u00e5nd, opererer denne regjeringen med en standard p\u00e5 640 kB, som ikke er framtidsrettet overhodet. Da synes jeg det er rett og rimelig \u00e5 kreve et svar fra statsr\u00e5den: Er det rett og slett m\u00e5lsettingen at bredb\u00e5nd er 640 kB? Da har ikke Regjeringen fulgt med i timen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar for \u00f8vrig opp forslaget som er omdelt i salen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-10-22"}
+{"label": "1", "text": "Ingen b\u00f8r i noka sak ha ei smertegrense knytt til korkje rykte eller rapportar i ei avis. Derfor ser eg fram til \u00e5 f\u00e5 dokumentasjon p\u00e5 kva som stemmer, og eg reknar med at forsvarsministeren vil ta det opp i innlegget sitt i dag, og at det vil kome informasjon til Stortinget og andre om kva som er dei faktiske forholda.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den har v\u00e6rt med p\u00e5 en \u00f8kning av bevilgningene til kvalifiserende forkurs ved universiteter og h\u00f8yskoler her til lands. Fremskrittspartiet betviler ikke at det er et stort behov for disse kursene all den tid grunnutdanningen ikke holder den n\u00f8dvendige kvalitet. Behovet for generelle kvalifiseringskurs bekrefter denne oppfatningen, som synes \u00e5 v\u00e6re forankret b\u00e5de i unders\u00f8kelser fra Norge og fra utlandet, og spesielt siden v\u00e5re studenter ikke lenger har carte blanche til \u00e5 s\u00f8ke studier i utlandet. Spesielt bekymringsfullt er det innenfor matematikk, der kun 15\u00a0pst. har den n\u00f8dvendige minst ett \u00e5rs fordypning p\u00e5 mellomtrinnet. Det store behovet i norsk utdanning er en kvalitetsforankring av skolens innhold og elevenes utbytte, uavhengig av foreldrenes \u00f8konomi eller formuesforhold, og ikke i samme grad skolefritidsordningen, som synes \u00e5 v\u00e6re et stort punkt. Fremskrittspartiet vet at statsr\u00e5den i st\u00f8rre grad er opptatt av de organisatoriske rammetiltak. Det er her statsr\u00e5den vektlegger sin s\u00e5kalte utvikling av den norske skolen. N\u00e5r vil statsr\u00e5den rette blikket mot innholdet og den kvalitet som finnes i dialogen mellom l\u00e6rer og elev? Ser statsr\u00e5den at en bedre faglig kvalitet gir eleven bedre utbytte av skoledagen, samtidig som det sparer den enkelte elev og samfunnet for un\u00f8dvendige kostnader til prekvalifisering ved opptak til h\u00f8yere utdanning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet mener at Norge har naturgitte forhold som muliggj\u00f8r h\u00f8sting av marine ressurser p\u00e5 en god og effektiv m\u00e5te. Det ble i fjor eksportert fisk og fiskevarer for til sammen 30\u00a0milliarder\u00a0kr. Vi mener derfor at fisk og marine produkter har potensial til p\u00e5 sikt \u00e5 kunne utvikle seg til den viktigste eksportn\u00e6ringen. Derfor er det viktig \u00e5 legge til rette for en b\u00e6rekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sj\u00f8pattedyr, skjell, tang og alger. Men Fremskrittspartiet mener at dereguleringen og liberaliseringen av fiskerin\u00e6ringen g\u00e5r for langsomt. Det som burde v\u00e6re en effektiv og frittst\u00e5ende n\u00e6ring, er fortsatt preget av en mengde offentlige tiltak, reguleringer og lovp\u00e5legg. Det er maktp\u00e5liggende for oss \u00e5 presisere dette, selv om vi erkjenner at fiskerin\u00e6ringen m\u00e5 reguleres til en viss grad, bl.a. fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Likevel synes vi at det er for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert p\u00e5 \u00e5 sikre konkurransefrihet innen n\u00e6ringen, og dagens mengde reguleringer, forskrifter og regler. Sj\u00f8pattedyr er en del av det \u00f8kologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel, bl.a. i \u00d8st- og Vestisen, er n\u00e5 blitt s\u00e5 stor at den er i ferd med \u00e5 bli en alvorlig trussel for enkelte fiskebestander, og har faktisk v\u00e6rt det ganske lenge. Derfor vil Fremskrittspartiet arbeide for en \u00f8kning av selfangsten gjennom \u00e5 etablere en avtale med Russland om dette. I denne forbindelse kommer vi ikke utenom \u00e5 nevne den norske v\u00e5gehvalfangsten. Denne fangsten bidrar til \u00e5 skape l\u00f8nnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilh\u00f8rende n\u00e6ringer langs kysten. Vi vil ogs\u00e5 her minne om Fremskrittspartiets Dokument nr. 8-forslag hvor vi ber Regjeringen omg\u00e5ende oppheve Norges selvp\u00e5lagte eksportforbud av produkter fra v\u00e5gehval, en sak som er til behandling i komiteen. Fremskrittspartiet mener det er altfor strenge vilk\u00e5r n\u00e5r det gjelder tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett, og at dette virker negativt for n\u00e6ringen. Vi er prim\u00e6rt av den oppfatning at konsesjonsordningene skal fjernes, og at begrensningene kun skal v\u00e6re de som f\u00f8lger av forurensning og veterin\u00e6re hensyn. Det naturlige m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik n\u00e6ringsvirksomhet. Vi mener videre at f\u00f4rkvoter innen denne n\u00e6ringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor m\u00e5 bringes til opph\u00f8r. Skal vi f\u00e5 den vekst i denne n\u00e6ringen som etterstrebes for \u00e5rene som kommer, m\u00e5 Norge f\u00e5 til en mye bedre lakseavtale med EU enn tilfellet er i dag. Som kjent skal det h\u00f8sten 2001 forhandles om ny lakseavtale som skal iverksettes i juni 2002. Mange aspekter ved lakseavtalen m\u00e5 omarbeides eller fjernes ved de nevnte reforhandlinger. N\u00e5r det gjelder fiskeriavtalen, vil Fremskrittspartiet g\u00e5 inn for at n\u00e6ringsavtaler og annen selektiv virkemiddelbruk m\u00e5 avvikles, unntatt n\u00e5r det gjelder tilskudd til selfangst. Vi mener at selv med endrede fiskekvoter for fiskeslag i 2001 vil det v\u00e6re gode vilk\u00e5r for n\u00e6ringen. Vi vil derfor som et alternativ \u00e5pne for en annen organisering og struktur som kan gi en bedret avkastning av det vi kan kalle fiskeformuen. Fremskrittspartiet vil ogs\u00e5 understreke betydningen av \u00e5 ha et n\u00e6ringsperspektiv p\u00e5 fiskerin\u00e6ringen. Vi mener derfor at distriktspolitikk og kompetansehevende tiltak m\u00e5 ivaretas bl.a. gjennom det ordin\u00e6re virkemiddelapparatet og utdanningsinstitusjonene, uavhengig av n\u00e6ring.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Justisministeren pratet om h\u00f8ye og m\u00f8rke. Det skal ikke s\u00e5 mye til at man er h\u00f8yere enn justisministeren, men at jeg er m\u00f8rk, kan jeg i hvert fall ikke bli beskyldt for! Jeg hadde h\u00e5pet at justisministeren hadde kommet hit med litt mer klar og tydelig vilje til \u00e5 komme med midler for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass dette. Justisministeren prater om at Fremskrittspartiet kunne ordnet opp da vi satt i regjering. Vi har aldri sittet i regjering, selv om det h\u00f8res s\u00e5nn ut, men vi var en del av et flertall. S\u00e5 vidt jeg vet, kom forskriften i 2007. Da var det fortsatt den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen som styrte butikken. N\u00e5r statsr\u00e5den sier at han vil vente og se hva brannutdanningsutvalget kommer med av konklusjoner i 2012, synes jeg det er litt interessant \u00e5 lese hva man faktisk i dag sier for 2012. Bamble kommune er jo en kommune som er styrt av Fremskrittspartiet, s\u00e5 det kan vel kanskje v\u00e6re derfor de ikke har f\u00e5tt plasser \u2013 men i det jeg leser her, st\u00e5r det i hvert fall: \u00abI 2012 skal det gjennomf\u00f8res 16 grunnkurs deltid som skal v\u00e6re sluttf\u00f8rt innen 1. desember 2012. Det er allerede gjennomf\u00f8rt opptak og opptaksmelding er sendt ut til de respektive kommuner/regioner. Din kommune/region fikk ikke tildelt kurs.\u00bb Dette er 2012. Det betyr alts\u00e5 at man legger opp til den samme utdanningen i 2012 som vi har hatt i 2011, som viser at bare i Telemark er det 150 personer som skulle hatt grunnkurs for deltidsansatte i brannvesenet. Det er 150 personer som n\u00e5r ulykken er ute, eller n\u00e5r vi har en annen grunn som gj\u00f8r at man er avhengig av brannmenn \u00abute i krig\u00bb, som representanten Tr\u00e6ldal sa, skulle hatt utdannelse, men som ikke f\u00e5r det \u2013 og som, mange av dem, heller ikke vil f\u00e5 det f\u00f8r fristen g\u00e5r ut, og forskriftens krav om at alle skal ha utdannelse, g\u00e5r ut. Det betyr da sannsynligvis at det vil v\u00e6re mange mennesker som ikke vil ha den utdannelsen. Med den takten som justisministeren og det politiske flertallet og regjeringen legger opp til, vil det alts\u00e5 v\u00e6re flere tusen brannfolk som ikke vil ha mulighet til \u00e5 f\u00e5 den n\u00f8dvendige utdannelsen. Det er jo det dette handler om. Og det er sm\u00e5penger \u00e5 klare \u00e5 s\u00f8rge for at man f\u00e5r p\u00e5 plass disse kursene, det er ikke kapasitetsproblemer eller andre ting. Det er ren og skj\u00e6r \u00f8konomi som er grunnlaget for at man ikke kommer videre og s\u00f8rger for at alle f\u00e5r den utdannelsen de skulle hatt, og som vi faktisk burde gi dem for at de skal v\u00e6re best mulig rustet til \u00e5 gj\u00f8re den jobben de gj\u00f8r, n\u00e5r det skjer noe som gj\u00f8r at de m\u00e5 rykke ut. Det st\u00e5r ogs\u00e5 her \u2013 det er ogs\u00e5 til kommunen \u2013 n\u00e5r det gjelder beredskapsutdanning trinn 1 \u2013 deltid: \u00abVi viser til deres s\u00f8knad (\u2026). Skolens budsjettmessige forhold for innev\u00e6rende \u00e5r tillater ikke oppstart av flere deltidskurs i 2011. Skolen har plukket ut de to deltidskursene som har f\u00e5tt opptaksmelding om kursstart i 2012. Dersom noen av disse 2 takker nei, vil skolen ta n\u00e6rmere kontakt.\u00bb Det er det svaret kommunene f\u00e5r rundt omkring. Det betyr at det er mange frustrerte brannfolk ute som gjerne ville hatt utdannelse, og som kunne f\u00e5tt utdannelse, hvis justisministeren og regjeringen hadde lagt noen flere midler p\u00e5 bordet. S\u00e5 jeg h\u00e5per i avslutningen at justisministeren ogs\u00e5 ser at det er fullt mulig \u00e5 gj\u00f8re det \u2013 det er mulig \u00e5 f\u00f8lge opp det kravet og det lovverket som vi har bestemt innenfor dette omr\u00e5det \u2013 og at han n\u00e5 vil si at dette vil han se n\u00e6rmere p\u00e5, og s\u00f8rge for at det blir en utvidelse utover de 16 kursene som er i 2011, og de 16 kursene som n\u00e5 er foresl\u00e5tt for 2012, at han faktisk kommer med mer penger, slik at brannfolk f\u00e5r en god utdannelse og er rustet til \u00e5 gj\u00f8re jobben de skal gj\u00f8re for samfunnet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det er viktig at dette engasjementet finnes i alle partier, men jeg synes ikke de forslagene som fremmes i dette dokumentet, er veldig presise ut over \u00e5 forsterke den kursen som regjeringen allerede har lagt. Vi har en strategi, og den kommer til \u00e5 bli ytterligere omtalt i meldingen som kommunal- og regionalministeren skal legge fram. Vi som har ansvaret for utdanning, kommer hele veien til \u00e5 ha som forventning til de institusjonene vi har ansvar for, at de nettopp skal delta i desentralisert utdanning, komme med stadig nye tilbud og utvikler sine nettl\u00f8sninger. Jeg mener at vi selvf\u00f8lgelig skal s\u00f8rge for at vi holder det trykket oppe uansett, men at vi har en strategi. Det opposisjonen foresl\u00e5r, er egentlig ikke noe prinsipielt ut over det. Regionalministeren kommer tilbake til sin vinkling p\u00e5 dette, s\u00e5 vi har en h\u00f8y oppmerksomhet rundt dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-02-05"}
+{"label": "1", "text": "Flere har nevnt fra talerstolen her i dag at landet v\u00e5rt er i en spesiell situasjon. Spesielle situasjoner krever spesielle l\u00f8sninger. Det var s\u00e5nn den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen m\u00f8tte finanskrisen. Det er ikke tilfellet n\u00e5. Tvert imot brukes det stor kraft i debatten her i dag p\u00e5 \u00e5 avvise nettopp situasjonsspesifikke l\u00f8sninger, gjennom f.eks. \u00e5 forbedre permitteringsregelverket, som det i dag har blitt argumentert veldig godt for. Vi vet at de svenske erfaringene, Sverige har jo ikke hatt et regelverk tilsvarende v\u00e5rt, viser at det ikke er s\u00e5nn at folk n\u00f8dvendigvis bytter beite \u2013 at industriarbeidere begynner med andre ting n\u00e5r det blir nedgang i industrien. De svenske erfaringene viser at n\u00e5r folk blir sagt opp, ja s\u00e5 kommer de tilbake til samme bransje, men da som innleide l\u00f8sarbeidere istedenfor som fast ansatte. Men regjeringen vil ikke m\u00f8te en spesiell situasjon med spesielle l\u00f8sninger. Heller enn en aktiv n\u00e6ringspolitikk framholdes passivitet gjennom n\u00e6ringsn\u00f8ytralitet, men markedet er ikke egnet til \u00e5 l\u00f8se problemer som markedskreftene selv har skapt. Det er de ikke, det har de aldri v\u00e6rt, og det kommer markedet heller aldri til \u00e5 v\u00e6re i stand til. Selv om landet v\u00e5rt er i en spesiell situasjon n\u00e5, er det sl\u00e5ende at veldig mange flere havner i en vanskelig situasjon hver gang H\u00f8yre styrer landet. Sist H\u00f8yre hadde regjeringsmakt, var ogs\u00e5 arbeidsledigheten rekordstor, samtidig som veldig f\u00e5 nye arbeidsplasser ble skapt. Vi h\u00f8rer ofte at det var s\u00e5 krevende \u00e5 overta arven etter de r\u00f8d-gr\u00f8nne. Jeg vet ikke om det kan kalles krevende \u00e5 overta styringen av et land med historisk lav arbeidsledighet. Jeg vet ikke om det kan kalles krevende, men jeg er overbevist om at det er noe med ideene som svikter, de politiske og ideologiske ideene om at markedets usynlige h\u00e5nd skal ordne opp i arbeidsledighet, i klasseskiller, i kj\u00f8nnsmakta \u2013 for det kommer aldri til \u00e5 skje. Det er sosialistisk politikk, det er styring, det er m\u00e5l, vilje og handling som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 m\u00f8te v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordringer, og da m\u00e5 vi ha spesielle l\u00f8sninger i en spesiell situasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Siden jeg ser Trine Skei Grande st\u00e5 p\u00e5 talerlisten, vil jeg bare be om at det forslaget som er framsatt fra Venstres side om \u00e5 stoppe uttransportering til Hellas, blir omgjort til et oversendelsesforslag, slik at vi f\u00e5r behandlet det p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Bakgrunnen er veldig enkel, og det er at prinsippet og selve forutsetningen for at vi skal la andre land behandle asyls\u00f8knadene til Norge, nemlig det landet de kom f\u00f8rst til, baserer seg p\u00e5 selve prinsippet om at forutsetningen om at EUs reglementer og direktiver, som handler om prosess, om behandling, om hvilken status det er som skal legges til grunn for \u00e5 f\u00e5 opphold, faktisk oppfylles. Da er er det alts\u00e5 s\u00e5nn at FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger og menneskerettsorganisasjoner advarer mot \u00e5 sende folk tilbake til Hellas. Bakgrunnen for det er todelt. Det ene er at antallet som f\u00e5r behandlet s\u00f8knadene sine, er omtrent 1 pst. av dem som faktisk er s\u00f8kere. Det andre er at de som f\u00e5r innvilget sine s\u00f8knader, ligger p\u00e5 omtrent 1 pst. av dette igjen. Det er alts\u00e5 p\u00e5 et niv\u00e5 som ligger langt under det sammenlignbare land som Storbritannia, Sverige, Danmark eller Norge, for den saks skyld, gir. En annen bakgrunn for at dette er tr\u00f8blete akkurat n\u00e5, er at Den europeiske menneskerettighetsdomstol allerede har sagt at det er i strid med menneskerettighetene \u00e5 sende enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere tilbake til Hellas. Derfor gj\u00f8r ikke Norge det, p\u00e5 linje med andre land. N\u00e5 er det saker som er oppe til behandling b\u00e5de i Den europeiske menneskerettighetsdomstol og i EUs egen domstol. I p\u00e5vente av dette har Storbritannia utsatt utsendelse av flyktninger og asyls\u00f8kere. Derfor mener jeg at det ville v\u00e6re riktig \u00e5 stoppe denne utsendelsen. S\u00e6rlig prek\u00e6rt er dette for barnefamilier. Men regjeringen ved justisministeren har varslet at dette er noe som regjeringen \u00f8nsker \u00e5 vurdere p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Da \u00f8nsker jeg \u00e5 oppfordre Venstre til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 behandle denne saken n\u00e5, men la den underg\u00e5 en skikkelig behandling, for det synes jeg denne saken fortjener.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil egentlig stille samme sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den som jeg stilte til Marit Arnstad i sted. Hun er veldig opptatt av at vi ikke skal kaste bl\u00e5r i \u00f8ynene p\u00e5 folk, som hun beskriver det, nemlig ved \u00e5 sette en h\u00f8yere kvote for lisensjakt enn det man egentlig forventer \u00e5 ta ut. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om statsr\u00e5den er enig i dette. \u00d8nsker hun \u00e5 beholde dagens ordning, der man setter et h\u00f8yt tak, men har en forventning om at man i realiteten tar ut et lavere antall rovdyr? I s\u00e5 fall tror jeg kanskje at man burde kommunisere det enda tydeligere ut fra b\u00e5de statsr\u00e5den og milj\u00f8myndighetenes side og fra hele forvaltningens side. Eller skal regjeringen komme Marit Arnstad i m\u00f8te og sette et mye lavere kvotetak p\u00e5 antallet dyr man \u00f8nsker \u00e5 felle, men til gjengjeld sette et tak som man har til hensikt \u00e5 n\u00e5 opp til?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8rst lyst til \u00e5 si at siste delen av statsr\u00e5dens resonnement deles fullt og helt av SV. Jeg er ogs\u00e5 glad for at statsr\u00e5den slo fast at avtalen som er inng\u00e5tt med partene i arbeidslivet om \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret, st\u00e5r fast. At ytringsfriheten gjelder, er greit, men jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den om han ikke mener at det er lurt at de som har inng\u00e5tt en slik avtale, i s\u00e5 fall benytter den med litt klokskap og omtanke, og ikke oppf\u00f8rer seg slik at det ved f\u00f8rste korsvei s\u00e5s tvil om den. Det er nemlig et flertall p\u00e5 Stortinget som kunne tenke seg \u00e5 st\u00f8te dette om ganske raskt hvis ikke Regjeringen n\u00e5 st\u00e5r fast p\u00e5 avtalen og viser trygge holdninger til dette. S\u00e5 til et annet viktig tema, og det er omstilling og privatisering. Vi i SV har lyttet med interesse til hva statsr\u00e5den har sagt bl.a. i trontaledebatten, og vi har registrert at det har v\u00e6rt faglig tyngde og integritet i det statsr\u00e5den har sagt, p\u00e5 tross av den store politiske uenigheten det er mellom SV og H\u00f8yre p\u00e5 dette punktet. Men vi frykter at statsr\u00e5den er en ulv i f\u00e5rekl\u00e6r, s\u00e6rlig fordi vi n\u00e5 ser hva som skjer i Stortinget. For her, i sene nattetimer, gj\u00f8res det vedtak der bl.a. H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i samferdselskomiteen har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Posten, NSB og Luftfartsverket om til AS uten i det hele tatt \u00e5 ha diskutert det med administrasjonen eller de ansatte. Og da har jeg lyst til \u00e5 ta opp det statsr\u00e5den sa i sitt innlegg i trontaledebatten: \u00abDet fjerde og siste hovedprinsippet i moderniseringsarbeidet er at det m\u00e5 forankres hos de ansatte. Gode offentlige tjenestetilbud forutsetter entusiasme og p\u00e5gangsmot hos dem som yter tjenestene. En prosess som de ansatte i verste fall er imot, og i beste fall bare halvhjertet er med p\u00e5, vil ikke f\u00f8re til m\u00e5let. Vi vil derfor legge stor vekt b\u00e5de p\u00e5 \u00e5 lytte til de ansattes organisasjoner og \u00e5 trekke dem sterkt inn i arbeidet.\u00bb Vil statsr\u00e5den f\u00f8lge dette opp i forhold til sine partikolleger og fortelle at en slik prosess som vi n\u00e5 har v\u00e6rt vitne til, ikke er akseptabel?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil rette honn\u00f8r til interpellanten, Grung, for \u00e5 bringe en viktig debatt opp p\u00e5 dagsordenen. Fedme er en medisinsk tilstand der overfl\u00f8dig fett kan ha negativ effekt p\u00e5 helsa. En barne- og ungdomstid n\u00e5r man er alvorlig overvektig, kan v\u00e6re \u2013 bokstavelig talt \u2013 en tung belastning for den det gjelder. I 2010 var 22 pst. av landets tredjeklassinger i kategorien med fedme eller overvekt. Jeg vet litt om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re stor \u2013 eller overvektig, om du vil. Det f\u00f8ler jeg p\u00e5 kroppen, og jeg kjenner meg godt igjen i utfordringene som til stadighet er gjenstand for diskusjon. Min oppfordring er derfor: Gj\u00f8r som jeg sier, ikke som jeg har gjort! Min vekt la ingen demper p\u00e5 mine barne- og ungdomsaktiviteter. Jeg deltok i alle. Det var f\u00f8rst da bevegelse ble byttet ut med yrkesliv, m\u00f8ter og wienerbr\u00f8d, de for mange kiloene kom sigende \u2013 sakte, men sikkert. Og tro meg: Livet her i dette huset kan ogs\u00e5 bidra til at det ikke er en slim-fit-modell man kikker etter hvis man stikker innom en herreforretning som har spesialisert seg p\u00e5 \u00e5 selge kl\u00e6r til store gutter. Barn som helt ned i barneskolealder daglig lever med f\u00f8lelsen av at kroppen ikke fungerer til det hodet \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 av aktiviteter som andre barn og unge deltar i, som gym p\u00e5 skolen, l\u00f8ping eller dansing, har en ekstra psykisk belastning \u00e5 leve med. Det er ikke g\u00f8y \u00e5 delta p\u00e5 ballett om det ikke finnes kl\u00e6r i alderstilpasset st\u00f8rrelse \u00e5 f\u00e5 tak i. Det er ikke morsomt for et barn til stadighet \u00e5 bli plukket ut sist til laget p\u00e5 kanonball i gymmen fordi man ikke r\u00f8rer seg raskt nok eller l\u00f8per fort nok. Det i seg selv oppleves som utilstrekkelighet, og man mister f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re en del av det sosiale fellesskapet. Vi vet at psykiske lidelser kan gi fedme og overvekt, samtidig som vi vet at fedme og overvekt i seg selv gir \u00f8kt risiko for depresjon og psykiske lidelser. \u00c5 behandle fedme og overvekt hos barn er ingen enkel sak. Skolen er en viktig arena for forebygging, men dette er i hovedsak et familieanliggende, og vi m\u00e5 n\u00e5 frem til barna via foreldrene. Hele familier m\u00e5 omstille seg n\u00e5r det gjelder kosthold, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder fysisk aktivitet. Foreldrene m\u00e5 v\u00e6re gode rollemodeller og sette klare grenser for sine barn, og samtidig vise hvilken glede fysisk aktivitet kan gi. Mestring gjennom morsomme hverdagsaktiviteter kan v\u00e6re tur i skog og mark, spille fotball p\u00e5 l\u00f8kka og g\u00e5 tur til fots eller ta sykkelen fatt for \u00e5 komme seg til skolen. Det er dessverre ikke sjelden vi h\u00f8rer om trafikkaos rundt landets mange barne- og ungdomsskoler som f\u00f8lge av at foreldre henter og kj\u00f8rer sine barn til og fra. Dessverre gj\u00f8res dette ogs\u00e5 fordi foreldrene er bekymret for \u00e5 sende barna ut i trafikken og i hverdagen generelt. Skolen er en viktig arena, hvor det er avgj\u00f8rende \u00e5 gi alle barn likeverdige muligheter til daglig fysisk aktivitet, bevegelsesglede og positive opplevelser knyttet til fysisk aktivitet. Fremskrittspartiet har lenge ment at \u00e5 \u00f8ke graden av fysisk aktivitet i skolen er et godt folkehelsetiltak for \u00e5 stimulere til mer fysisk aktivitet og mestring for barn og unge. At \u00f8kt fysisk aktivitet i skoletiden styrker konsentrasjonen i klassetimene, og at elevene l\u00e6rer mer og dermed oppn\u00e5r bedre resultater i skolen, er godt kjent i en rekke forsknings- og idrettsmilj\u00f8er. Det absolutt beste m\u00e5 v\u00e6re om vi i st\u00f8rst mulig grad kan forebygge. Regjeringen har \u00f8kt tilskudd til b\u00e5de jordmortjenesten og helsestasjonstjenestene i kommunene. P\u00e5 den m\u00e5ten er jeg glad vi kan bidra til at gravide og nybakte m\u00f8dre kan f\u00e5 veiledning n\u00e5r kroppen har v\u00e6rt igjennom en stor p\u00e5kjenning, og ogs\u00e5 bidra til \u00f8kt fokus p\u00e5 kosthold og helse til denne gruppen \u2013 og hvor viktig kosthold og helse er for at deres barn skal f\u00e5 en sunn og god oppvekst. Skolehelsetjenesten vil med \u00f8kte ressurser kunne bidra til at skoleelever kan f\u00e5 r\u00e5d og veiledning om b\u00e5de kosthold og fysisk aktivitet, enten ved helses\u00f8ster p\u00e5 skolen eller ved hjelp av PPT i kommunen. Jeg retter ogs\u00e5 en takk til statsr\u00e5den, som ga en god redegj\u00f8relse. Jeg er selvsagt b\u00e5de glad for og stolt over at H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen har tilrettelagt for betydelig vekst i sine sykehusbudsjetter, noe som kan bidra til \u00f8kt oppmerksomhet om den viktige utfordringen interpellanten har reist.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-19"}
+{"label": "1", "text": "Eg kan tilby representanten Skei Grande mange studiesirklar dersom ho f\u00f8ler ho treng det. Det er ikkje dermed sagt at vi slepp unna dei vanskelege grenseoppgangane. Det er jo ein gong s\u00e5nn at skal vi klare \u00e5 gjere noko spesielt for dei frivillige, for dei ideelle og for dei sosiale entrepren\u00f8rane, m\u00e5 vi p\u00e5 ein eller annan m\u00e5te skilje dei ut fr\u00e5 dei kommersielle, som vi ikkje skal spesialbehandle. S\u00e5 er det ikkje dermed sagt at vi ikkje skal ha andre private i tillegg, men no har vi lovt at vi skal spesialbehandle ideelle og dei sosiale entrepren\u00f8rane. D\u00e5 m\u00e5 vi p\u00e5 ein eller annan m\u00e5te beskrive dei, og den problemstillinga kan ikkje Venstre vri seg unna ved \u00e5 referere til studiesirklane i Sosialistisk Venstreparti.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tenkte bare jeg skulle redegj\u00f8re litt for komiteens tilr\u00e5ding \u2013 som vi st\u00e5r sammen med Regjeringen og Senterpartiet om \u2013 om ikke \u00e5 bifalle forslaget om \u00e5 stoppe den private bosettingen. Grunnen til det er at vi syns det er greit at det gjennomf\u00f8res et pr\u00f8veprosjekt, n\u00e5r det er i gang. Alle som har v\u00e6rt p\u00e5 et asylmottak og sett hvordan det er der, skj\u00f8nner jo at det ikke er kjipt for en familie \u00e5 bo der sammen med barn istedenfor \u2013 hvis man skal etablere seg, og hvis det er sannsynlig at vedkommende familie kommer til \u00e5 etablere seg i Norge \u2013 \u00e5 komme seg ut av asylmottaket og bo lokalt, for \u00e5 komme inn i et mest mulig vanlig liv. Det som p\u00e5 en m\u00e5te er en slags form for misforst\u00e5else \u2013 eller jeg vet ikke hva \u2013 er jo at dette allerede skjer i dag. Det er bare det at det ikke oppfordres \u00f8konomisk til det. Det er jo s\u00e5nn at det \u00e5 bo p\u00e5 et asylmottak er et tilbud som man f\u00e5r. Det er ikke noe man p\u00e5 d\u00f8d og liv er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re. Dette prosjektet vil jo i hovedsak ogs\u00e5 bare gjelde for familier og par, noe som kom klart fram i det brevet vi fikk fra statsr\u00e5den. Det vil gjelde for folk som mest sannsynlig vil komme til \u00e5 bosette seg i Norge, og som har s\u00f8knader som er under behandling. Dette vil fremme integreringen kjappest mulig. Det vil v\u00e6re mer akseptabelt for kommuner \u00e5 si ja takk til akkurat den flyktningfamilien hvis de slipper \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 bosette familien etter at vedkommende kommer. Dessuten mener jeg at sammenligningen med Sverige ikke er relevant. I Sverige har de en annen politikk enn det som vi opplever at dette fors\u00f8ksprosjektet g\u00e5r ut p\u00e5. De har en politikk som i mye st\u00f8rre grad g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bosette folk p\u00e5 permanent basis, ogs\u00e5 lokalt, n\u00e5r de f\u00e5r opphold. Det f\u00f8rer til en veldig opphopning i de store byene og skaper gettoer. Ved \u00e5 legge betingelser p\u00e5 disse kontraktene \u2013 som er en av forutsetningene som ligger inne fra flertallet i komiteen \u2013 dvs. legge inn forutsetninger om anstendige boforhold, skikkelig standard p\u00e5 leiligheter og ikke kr\u00f8kkete opphopninger av 13 mennesker p\u00e5 en ettroms-leilighet vil vi sikre at dette kommer til \u00e5 bli bra. Det blir spennende \u00e5 se hvordan prosjektet g\u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-18"}
+{"label": "1", "text": "Fr\u00e5 ein eller annan planet tilbake til landjorda. Eg synest Hareide har ei god leiing av komiteen, og eg tvilar ikkje p\u00e5 at han kan bli ein god leiar av Kristeleg Folkeparti. Det ser me fram til. Det eg \u00f8nskjer \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 i dag, er det som er blitt sagt i media i det siste, at Hareide skal bli meir folkeleg og mindre kristeleg, og det gleder jo SV. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er kva dette betyr. Betyr det at Hareide p\u00e5 ein m\u00e5te skal bli s\u00e5nn som partiet \u00abfolk flest\u00bb? Er det s\u00e5nn at det blir ein annan klimapolitikk no, der klimatilpassing og s\u00e5nne ting \u2013 som me var ute og demonstrerte og tok imot for Kirkens N\u00f8dhjelp \u2013 blir mindre viktig, der solidaritet med fattige blir mindre viktig, dersom Hareide skal samarbeida med Framstegspartiet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-08"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 bakgrunn av den sv\u00e6rt korte tida komiteen har hatt til \u00e5 behandle ei s\u00e5pass viktig sak \u2013 vi har kjent til saka i 14 dagar, men det er ei sak som har versert i systemet i ti \u00e5r \u2013 f\u00f8ler eg meg ikkje komfortabel med \u00e5 m\u00e5tte behandle ho p\u00e5 denne m\u00e5ten. Eg \u00f8nskjer \u00e5 fremme forslag om at saka vert send tilbake til komiteen for grundigare behandling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let som jeg tror mange utenfor denne bygningen stiller seg, er hvor lenge man skal f\u00f8lge med f\u00f8r man gj\u00f8r noe. I Fremskrittspartiet mener vi at et viktig signal fra Regjeringen om at man faktisk vil gj\u00f8re noe, vil v\u00e6re at man forskutterer. Det er et lite kontroversielt finansielt verkt\u00f8y, men det viser iallfall en vilje til \u00e5 legge til rette for gjennomf\u00f8ring av mindre tiltak, og det er samtidig et finansielt signal om at n\u00f8dvendig sluttplanlegging og klargj\u00f8ring av st\u00f8rre prosjekter kan settes i gang. I tillegg m\u00e5 jeg ogs\u00e5 vise til, som ogs\u00e5 representanten Sandberg gjorde, den informasjonen som kom under budsjetth\u00f8ringen i transportkomiteen i g\u00e5r, der man i tillegg til \u00e5 dokumentere ledig kapasitet ogs\u00e5 peker p\u00e5 at prisstigningen som vi har hatt i \u00e5r, spiser opp mye av den gledelige \u00f8kningen som er kommet i budsjettet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-22"}
+{"label": "1", "text": "Vi jobber aktivt med to av de viktigste kritikkpunktene fra NOKUT n\u00e5r det gjelder fors\u00f8k og vurderinger i forhold til de ekspertr\u00e5d vi f\u00e5r. Det ene er praksis, og forholdet mellom praksis og teori, og det andre er styrking av selve kjernen i l\u00e6rerutdanningen, nemlig pedagogikkfaget. Dette henger sammen. Pedagogikkfaget i seg selv betyr kanskje at det blir en bedre m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 - n\u00e5r man har et tettere l\u00f8p enn i dag, og ved \u00e5 forholde seg til praksis. Det vil selvf\u00f8lgelig v\u00e6re en s\u00e6rdeles viktig del av de vurderingene vi gj\u00f8r. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor detaljert b\u00e5de vi og Stortinget skal v\u00e6re i den endelige behandlingen av l\u00e6rerutdanningen, og i hvilken grad vi skal gi noen flere overordnede f\u00f8ringer for hvordan institusjonene skal gjennomf\u00f8re sine utdanningstilbud.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Nobelprisvinnar Edvard Moser \u00e5tvarar mot ei utvikling mot meir resultatfinansiering av forsking. Kva er det kunnskapsministeren har forst\u00e5tt om forsking som Edvard Moser ikkje har forst\u00e5tt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Til tross for at mange vil hevde at \u00e5rsaken til at verdens oppmerksomhet er rettet mot nord og Arktis er endringer i klimaet, vil jeg p\u00e5st\u00e5 at det heller er de store \u00f8konomiske mulighetene som ligger i regionens enorme naturressurser \u2013 fisk, mineraler, olje og gass \u2013 som er \u00e5rsaken. Det er liten tvil om at vi st\u00e5r overfor en ny epoke hva ang\u00e5r n\u00e6ringslivets muligheter og \u00f8kte aktiviteter i nord. Dette gjelder ikke bare for Norges interesser i nord. Ogs\u00e5 Canada, USA og Russland har mange av de samme utfordringene: store ressurser og en s\u00e5rbar og utsatt natur og et s\u00e5rbart milj\u00f8. Det er liten tvil om at tilgang til energikilder og flyten av dem har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for global strategisk politikk gjennom de siste 40 \u00e5rene. Det er heller ingen tvil om at IKT-bransjen har trengt og vil trenge mineraler i all framtid. Det samme behovet for mineraler vil alternative, fornybare energikilder ha. Det er heller ingen tvil om at de arktiske omr\u00e5dene produserer store mengder sunn mat som fisk, skalldyr, krabber og mye mer. Derfor vil en av v\u00e5re hovedutfordringer bli \u00e5 frambringe ressursene i nord til markedene p\u00e5 en sikker og milj\u00f8vennlig m\u00e5te \u2013 med de mulighetene det kan gi Norge, med v\u00e5r strategiske geografiske plassering. Det er derfor viktig at vi evner \u00e5 l\u00f8fte blikket v\u00e5rt og tenker p\u00e5 hvordan vi fra norsk side kan samarbeide effektivt med v\u00e5re naboland, Sverige, Finland og Russland, for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass transportruter og logistikk som kan l\u00f8se v\u00e5re felles utfordringer. Vi m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ulike transportveier, b\u00e5de til havs og til lands, som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 utvikle Nordkalotten p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn vi gj\u00f8r i dag. Vi ser at Finland diskuterer og ser for seg en ny jernbaneforbindelse til kysten i nord. Her m\u00e5 Norge komme p\u00e5 banen slik at vi sammen med finnene kan legge til rette for at en slik jernbane kan komme til norsk havn for utskiping av malm og mineraler. Det er heller ingen tvil om at de fleste veier, b\u00e5de i Norge og v\u00e5re naboland, g\u00e5r fra nord til s\u00f8r. Det er ingen tvil om at hvis vi skal kunne utnytte v\u00e5rt potensial i nord, m\u00e5 vi ogs\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass transportruter for \u00f8st\u2013vest-aksen p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn vi har i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-01-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg for s\u00e5 vidt er forn\u00f8yd med, men det gjelder for eiendommer som er for videresalg. Staten eier mange og store eiendommer, bl.a. areal rundt flyplasser \u2013 jeg tenker da spesielt p\u00e5 mitt hjemfylke \u2013 og det kan v\u00e6re presteg\u00e5rder og andre faste eiendommer som staten ikke har planer om \u00e5 selge, men som man av en eller annen \u00e5rsak m\u00e5 sitte p\u00e5. Det som er viktig for meg, er at det er tiln\u00e6rmet like regler over hele Norge, slik at flest mulig f\u00e5r anledning til \u00e5 leie disse arealene, ved at det settes en maksimal leietid, at det gj\u00f8res p\u00e5 anbud hvor det er gagnlig, at de som f\u00e5r leie, helst tar bosetting i vedkommende kommune, at rett yrkesbakgrunn er til stede etc. \u2013 alts\u00e5 like forhold over hele landet. Jeg tenker som sagt spesielt p\u00e5 eiendommer som staten har sittet p\u00e5 i en \u00e5rrekke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-18"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 takke interpellanten for en god interpellasjon, og \u2013 jeg hadde n\u00e6r sagt \u2013 et enda bedre innlegg i salen. Jeg tror jeg kan si at jeg er enig med representanten Skei Grande i alt hun sa. Jeg er veldig begeistret for at ogs\u00e5 Oslo-representanter er s\u00e5 tydelige i sin honn\u00f8r til den jobben som Oslo politidistrikt har gjort over mange \u00e5r, og som har gitt veldig, veldig gode resultater for borgerne i Oslo, med redusert kriminalitet. N\u00e5 ser det ogs\u00e5 ut til at oppklaringsprosenten faktisk g\u00e5r opp. Det er ogs\u00e5 veldig positivt. S\u00e5 skulle jeg kanskje \u00f8nske at det var flere til stede i salen og i presselosjen for \u00e5 h\u00f8re den positive omtalen som representanten Skei Grande gir av Oslo-politiet, for det er vel fortjent. Det skjer ogs\u00e5 veldig mye positivt arbeid rundt om i hele Politi-Norge. Men jeg forst\u00e5r ogs\u00e5 bekymringen som representanten Skei Grande uttrykker i denne interpellasjonen. Oslo politidistrikt er et veldig spesielt politidistrikt p\u00e5 mange omr\u00e5der. Interpellanten har v\u00e6rt inne p\u00e5 en del av det, men det er alts\u00e5 v\u00e5rt st\u00f8rste politidistrikt. De er robuste og ganske godt rustet til \u00e5 h\u00e5ndtere spesielle situasjoner. De disponerer ogs\u00e5 over nasjonale beredskapsressurser. I tillegg er et hovedstadspoliti preget av at det er mange viktige objekter som i spesielle tider krever mer oppmerksomhet. La meg ogs\u00e5 si at politiet er en rammefinansiert virksomhet, og vi har tydelige forventninger til at politiet l\u00f8ser sine oppdrag innenfor de \u00f8konomiske rammene som Stortinget har vedtatt. Det betyr i utgangspunktet at spesielle utfordringer p\u00e5 ett omr\u00e5de m\u00e5 l\u00f8ses gjennom omdisponeringer og endringer p\u00e5 andre. Siden regjeringsskiftet har politiet hatt sterk prioritet ogs\u00e5 budsjettmessig. De to siste budsjett\u00e5rene har politiet og p\u00e5talemyndigheten samlet f\u00e5tt en budsjettvekst p\u00e5 om lag 1,56 mrd. kr korrigert for l\u00f8nns- og prisvekst og inkludert merverdiavgift. Det skal bl.a. gi rom for 700 nye politistillinger, 100 mill. kr til endringer og sivilt ansatte som frigj\u00f8r politikraft \u2013 en hel\u00e5rseffekt p\u00e5 140 mill. kr \u2013 50 nye p\u00e5talejurister, om lag 16 nye statsadvokatembeter og flere saksbehandlerstillinger hos statsadvokatembetene og om lag 30 nye stillinger til Oslo politidistrikt direkte for \u00f8kt politioperativ innsats p\u00e5 utlendingsfeltet. S\u00e5nn sett har tilf\u00f8rselen av ressurser ogs\u00e5 en positiv virkning for Oslo politidistrikt og setter distriktet noe bedre i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere sine oppgaver helt generelt. Samtidig har politiet i Oslo, som nevnt, noen s\u00e6rskilte oppgaver som f\u00f8lge av at de har ansvaret for hovedstaden. Dette er i noen grad hensyntatt i fordelingen av midler til politidistriktene, men n\u00e5r det oppst\u00e5r en situasjon som medf\u00f8rer en midlertidig h\u00f8yning av beredskapsniv\u00e5et med det som resultat at en m\u00e5 \u00f8ke vaktholdet rundt helt sentrale objekter, vil det kunne f\u00f8re til en for h\u00f8y belastning innenfor de tildelte rammene. Selv om Oslo politidistrikt er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen, vil det kunne g\u00e5 ut over andre prioriterte omr\u00e5der, akkurat som representanten Skei Grande skisserer at hun frykter, og som ogs\u00e5 politiet har uttrykt i media. Oslo politidistrikt leverer gode resultater p\u00e5 mange omr\u00e5der, og det er en tendens til ytterligere forbedring. Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 akseptere at deler av dette arbeidet m\u00e5 settes tilbake fordi politidistriktet m\u00e5 sikre \u00f8kt vakthold. Siden november 2014 har antallet faste vaktoppdrag og oppdrag ved arrangementer \u00f8kt. Det er ingen tvil om at de iverksatte tiltakene er n\u00f8dvendige, men de p\u00e5virker ogs\u00e5 Oslo politidistrikts mulighet til \u00e5 levere p\u00e5 andre omr\u00e5der. Vi har en viss erfaring rundt dette ogs\u00e5 fra trusselsituasjonen i fjor sommer, da merkostnadene for politiet ble ansl\u00e5tt til om lag 60 mill. kr. Oslo politidistrikts andel av kostnadene var om lag 21 mill. kr, selv om den intensiverte \u00f8kte beredskapen bare varte i noen dager. Regjeringen foreslo, som kjent, \u00e5 kompensere politiet for disse merutgiftene, noe Stortinget ogs\u00e5 sluttet seg til. If\u00f8lge Politidirektoratet h\u00e5ndterte Oslo politidistrikt i 2014 ca. 650 demonstrasjoner, 275 st\u00f8rre og mindre arrangementer, 80 mottagelser og 44 bes\u00f8k. Oslo st\u00e5r med alle sine institusjoner i en helt spesiell stilling i forhold til landet for \u00f8vrig. Det skjerpede trusselbildet siden november i fjor har medf\u00f8rt \u00f8kt beredskapsbehov og vaktholdsbehov i 2015, og derfor har regjeringen, som representanten Skei Grande helt riktig bemerket, i revidert nasjonalbudsjett foresl\u00e5tt en \u00f8kning til Oslo politidistrikt p\u00e5 om lag 38 mill. kr. Det er penger som er ment \u00e5 sikre at den \u00f8kte beredskapen i minst mulig grad skal g\u00e5 ut over andre viktige politioppgaver. Revidert nasjonalbudsjett ligger, som kjent, i Stortinget for behandling i disse dager. \u00d8kt beredskap er samtidig ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om penger, men ogs\u00e5 om bemanning. Selv om politiet gj\u00f8r sitt ytterste for \u00e5 ivareta \u00f8vrige oppgaver p\u00e5 en god m\u00e5te, kan det ikke utelukkes at et vedvarende \u00f8kt beredskapsniv\u00e5 midlertidig kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av enkelte av politiets \u00f8vrige oppgaver. Oslo politidistrikt har f\u00e5tt tildelt midler til 80 nye politistillinger som er ment for ferdigutdannede studenter fra Politih\u00f8gskolen, og syv nye p\u00e5talejurister. Dette vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re politidistriktet enda mer robust til \u00e5 h\u00e5ndtere \u00f8kt beredskap. Det er viktig for regjeringen \u00e5 fortsette oppbyggingen av politiet, slik at en kan n\u00e5 m\u00e5let om to polititjenestemenn og -kvinner per 1 000 innbyggere i l\u00f8pet av 2020. I tillegg vil endringer som kommer i forbindelse med oppf\u00f8lgingen av n\u00e6rpolitireformen, der regjeringspartiene sammen med Venstre har funnet sv\u00e6rt gode l\u00f8sninger for fremtiden, kunne bidra til \u00e5 styrke Oslo-politiets muligheter til enda bedre leveranser i fremtiden. S\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig slik at jeg vil f\u00f8lge denne situasjonen ogs\u00e5 fremover. Jeg kan nok ikke tilfredsstille representanten Skei Grandes \u00f8nske om \u00e5 gi noen forsikringer om at alle oppgaver Oslo-politiet skal l\u00f8se, vil bli l\u00f8st p\u00e5 en like god eller bedre m\u00e5te enn det har v\u00e6rt gjort s\u00e5 langt, men dette er noe vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye, og som jeg vet at ogs\u00e5 Politidirektoratet f\u00f8lger n\u00f8ye opp. Jeg mener at vi gjennom \u00e5 foresl\u00e5 denne tilleggsbevilgningen p\u00e5 dr\u00f8ye 38 mill. kr til Oslo-politiet ogs\u00e5 f\u00f8lger opp den bekymringen som representanten Skei Grande har gitt uttrykk for b\u00e5de i innlegg og i interpellasjonen, og jeg mener at vi derved ogs\u00e5 gir Oslo-politiet gode rammevilk\u00e5r til \u00e5 sikre opprettholdelse av den vesentligste delen av sin ordin\u00e6re virksomhet p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at det \u00f8kte vaktholdet ikke i for stor utstrekning g\u00e5r ut over andre prioriterte oppgaver.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg er veldig for forsking \u2013 lat meg understreke det \u2013 \u00f2g n\u00e5r det gjeld b\u00e5de innhald og andre sider ved barnehagar. Men eg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 seie at det er jo ikkje slik som ein kan f\u00e5 kjensla av her, at vi no driv eit stort eksperiment med 80\u201390 pst. av norske barn. Det er alts\u00e5 omfattande forsking og omfattande erfaringar over mange \u00e5r vi har i Noreg og mange andre land med omsyn til barnehagar, og vi har dermed eit sv\u00e6rt godt grunnlag for \u00e5 kunne seie at det er eit viktig tilbod \u2013 n\u00e5r det er kvalitativt godt \u2013 som har stor betydning p\u00e5 ulike m\u00e5tar for barn. Samtidig m\u00e5 vi vere opptekne av at foreldras rolle i forhold til eigne barn, anten det no gjeld omsorg eller l\u00e6ring, er kjempeviktig og vil vere det for alle.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for sp\u00f8rsm\u00e5let, men jeg vil minne representanten om at det gr\u00f8nne skiftet i budsjettforliket definitivt ikke var Fremskrittspartiets prim\u00e6rpolitikk. Bortsett fra at vi er godt forn\u00f8yd med at trygge, eksisterende familiebiler skal bli billigere, s\u00e5 m\u00e5 vi nok innr\u00f8mme at det gr\u00f8nne skiftet er det andre partier som m\u00e5 ta sin del av \u00e6ren for. Men vi har v\u00e6rt med og stemt for forslaget, og det inneholder den paragrafen som du nevner. N\u00e5 skal dette ut p\u00e5 h\u00f8ring, n\u00e5 skal det gjennomg\u00e5s, vi skal f\u00e5 innspill fra n\u00e6ringen for \u00e5 se p\u00e5 hvordan avgiften best mulig kan innrettes, men jeg tror nok ikke at vi opplever det samme som vi gjorde med poseavgiften, at den blir fjernet fullstendig. Jeg vil ogs\u00e5 p\u00e5peke det som representanten tok opp i sp\u00f8rsm\u00e5let til Siri Meling tidligere, om Haugesund lufthavn, og s\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 si at Wider\u00f8e har v\u00e6rt ute og sagt at markedssvikt i markedsandelen kanskje er den viktigste \u00e5rsaken til at de velger \u00e5 kutte ruter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-14"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 tror jeg at representanten Kristoffersen ikke riktig vet hva SND Invest er. Det er ikke statlige arbeidsplasser, men det er staten som gjennom SND bidrar til egenkapital i enkelte virksomheter. SND Invest ligger utenfor det vi mener er SNDs og statens viktigste oppgave. Og vi har n\u00e5 f\u00e5tt flertall for ca. 200 mill. kr mer til SND gjennom dette budsjettet. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt en halv milliard gjennom virkemiddelproposisjonen til dette store \u00abRyan-fondet\u00bb, alts\u00e5 distriktsfondet, som skal bidra til arbeidsplasser i n\u00e6ringsfattige omr\u00e5der \u2013 en betydelig seier for offentlig virkemiddelapparat, og ikke minst en betydelig seier for n\u00e6ringsfattige utkantkommuner. SND Invest har v\u00e6rt en rent vanlig kommersiell akt\u00f8r, som vi mener at det private bank- og finansmarked i all hovedsak b\u00f8r ta seg av. Disse bedriftene ligger i all hovedsak i Oslo og \u00d8stlandsomr\u00e5det \u2013 sikkert god kapital for dem som har disse bedriftene, men vi har ment at det offentlige virkemiddelapparatet mer b\u00f8r m\u00e5lrettes mot omr\u00e5der der det trengs mest. Det som ligger i virkemiddelproposisjonen, som er vedtatt her i Stortinget for f\u00e5 dager siden, er en betydelig styrking og forbedring av det offentlige virkemiddelapparatet, der saksordf\u00f8reren, Ryan, har gjort en forbilledlig jobb til gagn for norsk n\u00e6ringsliv. Det er vi sv\u00e6rt stolte av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Da energi- og milj\u00f8komiteen var i Tr\u00f8ndelag \u2013 og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 da vi var i M\u00f8re og Romsdal uken f\u00f8r \u2013 ble det understreket at det eneste som kan gi et tilstrekkelig nytt kraftvolum til en akseptabel kostnad innenfor den tidshorisonten vi ser p\u00e5, er gasskraftverk. Det er faktisk fysisk mulig \u00e5 bygge et gasskraftverk p\u00e5 ca. tre \u00e5r. Det betyr at begynner vi i dag, har man et gasskraftverk oppe f\u00f8r sommeren 2009. Men det vil v\u00e6re et gasskraftverk uten CO2-h\u00e5ndtering. N\u00e5 snakker statsr\u00e5den om at man godt kan bruke midlertidige eller mobile gasskraftverk, som har halvparten s\u00e5 god virkningsgrad som et vanlig gasskraftverk, og som ikke har CO2-rensing. Det er alts\u00e5 en akseptabel l\u00f8sning. Men \u00e5 tillate at Tjeldbergodden bygges uten CO2-rensing fra dag \u00e9n, har statsr\u00e5den allerede sagt ikke er aktuelt, if\u00f8lge et intervju p\u00e5 NRK Dagsrevyen forrige onsdag. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Burde man ikke se bort fra Soria Moria-erkl\u00e6ringen, hvor man krever CO2-rensing fra dag \u00e9n, og tillate at det bygges, n\u00e5r alternativet er et mye d\u00e5rligere mobilt gasskraftverk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-15"}
+{"label": "0", "text": "Vi blir nok neppe helt enige om hvordan vi skal h\u00e5ndtere dette. Det konstaterer vi. Men jeg har lyst til \u00e5 vise til det h\u00f8ringsnotatet som n\u00e5 er sendt p\u00e5 h\u00f8ring, og som vil danne grunnlaget for den saken som regjeringen skal legge fram. I den saken har Skattedirektoratet foresl\u00e5tt som konsekvens for eventuelle aviser som bryter denne avtalen, at man bl.a. skal ha mulighet for \u00e5 ilegge b\u00f8ter. Regjeringen konkluderer med at det m\u00e5 holde at de avisene neste \u00e5r ikke f\u00e5r denne tilgangen og avviser forslaget om \u00e5 gi b\u00f8ter til aviser som bryter en slik avtale. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er egentlig: Avviser man dette med b\u00f8ter overfor avisene og media p\u00e5 prinsipielt grunnlag, eller er det noe man vil vurdere p\u00e5 et senere tidspunkt hvis dette ikke fungerer med det reaksjonsm\u00f8nsteret som ligger i h\u00f8ringsnotatet per dags dato?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Skattebetalerne har jo ro rundt dette, for vi har lagt fram et statsbudsjett for 2007 der det st\u00e5r helt klart hva som er endringer i skattesystemet for innev\u00e6rende \u00e5r. Alle, inkludert opposisjonen i Stortinget, m\u00e5 vente til statsbudsjettet for 2008 kommer, for \u00e5 se hvilke eventuelle skatteendringer som kommer fra da av. Jeg har en viss forst\u00e5else for at H\u00f8yre har et \u00f8nske om \u00e5 holde liv i alle mulige tenkelige skattedebatter, men det er alts\u00e5 ingen grunn til \u00e5 diskutere noen realiteter f\u00f8r Regjeringen eventuelt kommer til Stortinget med forslag om noen endringer. Vi jobber systematisk for \u00e5 f\u00e5 til et mer rettferdig skattesystem. N\u00e5 har vi en omfattende skattereform, og vi ser ikke enda helt hvordan den har sl\u00e5tt ut, for det tar tid f\u00f8r vi f\u00e5r ligningene og kan gjennomg\u00e5 det. Men jeg kan bekrefte at vi kommer til \u00e5 jobbe systematisk hele denne stortingsperioden for \u00e5 f\u00e5 til et mer rettferdig skattesystem. Det vi har gjort, har i stor grad v\u00e6rt at vi har tettet skattehull som f.eks. bare de mest privilegerte har kunnet benytte seg av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Statsr\u00e5den bekrefter det jeg frykter, at vi igjen vil oppleve at staten og Oslo kommune ikke klarer \u00e5 bli enige om en tiltakspakke som skal iverksettes p\u00e5 de dagene n\u00e5r luftforurensningen er aller verst. Jeg er hjertens enig i det statsr\u00e5den sier, at det burde ha v\u00e6rt piggdekkavgift i Oslo. Det har Oslo SV foresl\u00e5tt i det budsjettet som de n\u00e5 behandler. Jeg er ogs\u00e5 hjertens enig i at det er det totale luftforurensningsniv\u00e5et i Oslo som m\u00e5 ned. Likevel har vi et ansvar n\u00e5 n\u00e5r vi snart vil oppleve den vanskeligste sesongen, de vanskeligste dagene n\u00e5r luften er direkte helsefarlig, og astmatikere m\u00e5 holde seg inne, og barn blir holdt hjemme eller ikke kan g\u00e5 ut i barnehagen fordi de ikke t\u00e5ler luften. Jeg er glad hvis statsr\u00e5den kan garantere at vi, i hvert fall f\u00f8r jul, vil f\u00e5 en slik beredskapspakke p\u00e5 plass.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 gi honn\u00f8r til interpellanten for \u00e5 ha satt dette nok en gang p\u00e5 dagsordenen, for det er veldig viktig \u00e5 se p\u00e5 problemene som f\u00f8lge av at krav om individuell plan ikke f\u00f8lges opp. Det som gj\u00f8r hele situasjonen litt spesiell, er at vi i dag diskuterer en sak om hvorfor Stortingets tidligere vedtak ikke f\u00f8lges opp \u2013 for det er faktisk et krav om at det skal utarbeides en individuell plan. Og det blir veldig spesielt n\u00e5r f.eks. helse- og omsorgsministeren gang p\u00e5 gang m\u00e5 ta kontakt med de regionale helseforetakene og sp\u00f8rre: Hvor blir det av planverket? Jeg trodde faktisk det var slik at n\u00e5r Stortinget vedtok en lov, skulle loven f\u00f8lges, at det som st\u00e5r i loven, skal f\u00f8lges opp p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Dersom s\u00e5 ikke gj\u00f8res, har vi et problem. Det er \u00e5penbart at i denne saken n\u00e5r det gjelder utarbeidelse av individuell plan, har vi et sv\u00e6rt problem, b\u00e5de i forhold til de regionale helseforetakene og i forhold til kommunenes manglende evne og vilje til \u00e5 f\u00f8lge opp dette p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Men la oss s\u00e5 g\u00e5 litt videre, til vi f\u00e5r p\u00e5 plass den individuelle planen, for det er da jeg virkelig begynner \u00e5 bli bekymret. For hvordan skal man der ute kunne f\u00f8lge opp de enkelttiltakene som skal til for \u00e5 f\u00e5 rusmiddelmisbrukeren over i en mer normal situasjon, bort fra misbruket og f\u00e5 satt i gang hele apparatet rundt, slik at man kan skaffe seg jobb, bolig og ta opp igjen sitt eget sosialt nettverk? Jeg finner ogs\u00e5 grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor de regionale helseforetakene pr. i dag viser en fullstendig manglende evne og vilje til \u00e5 sette rusmiddelmisbrukeren i sentrum. For der ute er det faktisk slik. Jeg skal nevne et enkelt eksempel som jeg har f\u00e5tt h\u00f8re om denne uken: Helse Midt-Norge inng\u00e5r bl.a. ikke avtaler med rusavvenningsinstitusjoner hvis de er et AS. Det er rimelig spesielt. En institusjon har f\u00e5tt beskjed om at siden den ikke er en stiftelse, men et AS, kan det dermed ikke undertegnes en avtale. Man skriver ogs\u00e5 at Helse Midt-Norge ikke er interessert i \u00e5 inng\u00e5 nye avtaler med rusavvenningsinstitusjoner. Det viser helt \u00e5penbart at man ikke tar p\u00e5 alvor de sammensatte problemene som rusmiddelmisbrukerne har i dette landet. Jeg h\u00e5per at helse- og omsorgsministeren n\u00e5 vil ta en gjennomgang med foretakene og s\u00f8rge for at de gir et best mulig tilbud om avvenning til de rusmiddelmisbrukerne som \u00f8nsker det. Da er det viktig \u00e5 ha \u00e9n ting for \u00f8ye: En rusmiddelmisbruker som i utgangspunktet er motivert til behandling, kan ikke bli satt p\u00e5 venting i \u00e9n, to, tre eller fire m\u00e5neder, for da er ogs\u00e5 motivasjonen borte, og da vil problemene st\u00e5 i k\u00f8.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kommunal- og regionalministeren: \u00abIf\u00f8lge Telemarksavisa 3. mai 2004 \u00f8nsker en irakisk familie med et 7 \u00e5r gammelt multihandikappet barn, som har f\u00e5tt oppholdstillatelse i Norge, \u00e5 bosette seg enten i Tinn eller Skien kommune. Ingen av kommunene \u00f8nsker \u00e5 ta imot familien av frykt for h\u00f8ye framtidige utgifter knytta til barnets pleie- og omsorgsbehov. Hva kan statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 hindre at et multihandikappet barn p\u00e5 denne m\u00e5ten blir kasteball mellom kommuner p\u00e5 grunn av frykt for store framtidige utgifter?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-12"}
+{"label": "0", "text": "Situasjonen i Volda er ikke enest\u00e5ende. Derfor blir jeg litt overrasket n\u00e5r b\u00e5de statsr\u00e5den og representanten fra Arbeiderpartiet etterlyser eksempler p\u00e5 at Fremskrittspartiet har st\u00e5tt p\u00e5 og kjempet for bygdeskolene. Jeg vil anbefale b\u00e5de statsr\u00e5den og representanten Norvoll \u00e5 ta seg en tur til Nord-Tr\u00f8ndelag. For det er ikke lenger siden enn torsdag at kommunestyret i Levanger kommune med Arbeiderpartiet i spissen foretok en massiv nedleggelse av bygdeskoler. Dette skjedde rett og slett fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet i fellesskap i 15-20 \u00e5r har vanstyrt \u00f8konomien i Levanger kommune p\u00e5 en slik m\u00e5te at man stod overfor valget enten \u00e5 legge ned skoler eller \u00e5 komme under statlig administrasjon. Og n\u00e5r Arbeiderpartiet i den kommunen fikk valget mellom disse to alternativene, valgte de alts\u00e5 \u00e5 legge ned skolene. Dette er en interessant debatt, og jeg deler selvf\u00f8lgelig statsr\u00e5dens syn p\u00e5 at samarbeidsutvalgene skal h\u00f8res f\u00f8r nedleggelser. Det blir de selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 \u2013 det skulle bare mangle. Men s\u00e5 skiller statsr\u00e5den og undertegnede lag. For n\u00e5r han snakker om at kommunene har myndighet, vet jeg ikke hvorvidt han peker p\u00e5 administrasjonen eller politikerne. Min erfaring er at det er administrasjonen som foretar nedleggelsene, og at det skyldes rolleskiftet i forvaltningen, der politikerne har blitt utredere og administrasjonen de som tegner opp l\u00f8pet. N\u00e5r det gjelder valgfriheten, er det ikke riktig det statsr\u00e5den sier. Det at eleven har rett til \u00e5 velge den n\u00e6rmeste skolen, p\u00e5st\u00e5r han er det motsatte av Fremskrittspartiets modell. Men Fremskrittspartiets modell er akkurat det at foreldre og elever fritt skal f\u00e5 velge. Og da kan de velge den n\u00e6rmeste skolen, og stort sett tror jeg at foreldre og elever \u00f8nsker det, men det kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re eksempler p\u00e5 at de \u00f8nsker andre valg. Situasjonen er i dag den at myndighetene som statsr\u00e5den kaller det, eller lokalpolitikerne sitter p\u00e5 sin taburett og peker p\u00e5 hver enkelt elev og sender dem fra den ene kanten av kommunen til den andre. Det er akkurat den problematikken som ville forsvinne gjennom Fremskrittspartiets system der pengene f\u00f8lger eleven. Og da vil jeg si med en gang \u2013 for det blir vel en del av debatten senere, tenker jeg \u2013 at vi selvf\u00f8lgelig \u00f8nsker \u00e5 differensiere og ta h\u00f8yde for de lokale forholdene slik at det blir en differensiert pris. S\u00e5 har jeg ogs\u00e5 lyst til, selv om dette ikke er en debatt om kommune\u00f8konomi, \u00e5 peke p\u00e5 de tallene som er kommet fram i forhold til underskuddet i kommunene, og \u00e5 se p\u00e5 de eiendomsforholdene som kommunene har. Kanskje er ikke v\u00e5re kommuner s\u00e5 fattige likevel.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-14"}
+{"label": "1", "text": "Vi er i en situasjon der skattemyndighetene er blant de offentlige etater som f\u00e5r best skussm\u00e5l av forbrukerne og skattyterne. Det er veldig gledelig. Det betyr at de har lagt seg enormt i selen for \u00e5 v\u00e6re i front n\u00e5r det gjelder forenklinger, n\u00e5r det gjelder muligheter for elektronisk \u00e5 melde tilbake p\u00e5 selvangivelsen, sende SMS osv. Vi gj\u00f8r mange forbedringer i den retning. Det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 for \u00e5 ha en effektiv behandling av sakene. Jeg har ikke oppfattet at det har v\u00e6rt en storm av innsigelser fra ligningsfunksjon\u00e6rer n\u00e5r det gjelder den m\u00e5ten vi behandler dette p\u00e5. Jeg har ogs\u00e5 oppfattet at den informasjonen som skattyterne f\u00e5r, er tilstrekkelig. Hvis det er mange henvendelser ang\u00e5ende dette, kan vi gjerne foreta en unders\u00f8kelse. Men jeg synes kanskje ikke vi skal gjennomf\u00f8re store endringer i dagens praksis fordi representanten Skovholt Gitmark har f\u00e5tt en mail.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-14"}
+{"label": "0", "text": "Det som etatene \u2013 Vegvesenet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor \u2013 vet, er at de har mer midler \u00e5 rutte med i dag enn det den forrige regjeringen la opp til i fjor h\u00f8st. Det tror ikke jeg skaper usikkerhet hos dem. Det ser de at skaper muligheter, det skaper muligheter til \u00e5 realisere flere veiprosjekter, flere jernbaneprosjekter. Samtidig har vi igangsatt mange reformer, nettopp for at systemet skal bli bedre og mer effektivt, s\u00e5 du f\u00e5r bygd vei og jernbane raskere og billigere og bedre. Dette er ogs\u00e5 noe som vi med stor glede ser at b\u00e5de Jernbaneverket og Vegvesenet omfavner med glede. For de har lenge pr\u00f8vd \u00e5 reformere systemet sitt, men opplevde til og med at den jernbanerapporten som departementet selv sto bak, om hvordan en kan endre jernbanesektoren i Norge, ble lagt i en skuff fordi den inneholdt ord som \u00abkonkurranse\u00bb og \u00abanbud\u00bb. Vi vil gjerne bruke den typen virkemidler, for vi ser at selv Jernbaneverket ser at de kan f\u00e5 mer igjen for pengene ved \u00e5 drive mer effektivt. Og da kan ikke vi drive og legge fram en NTP hver gang vi gj\u00f8r en endring, men i budsjettene informerer vi, og Stortinget er de som vedtar \u2026 (Presidenten klubber.)", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-03"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste har jeg lyst til \u00e5 minne om at denne prosessen har v\u00e6rt veldig bred og veldig grundig i forhold til de omleggingene som har v\u00e6rt, med grundige h\u00f8ringsrunder. Det var stor grad av enighet om at de reglene vi hadde, ikke var praktikable videre framover. Det er et utgangspunkt. Det er ikke slik at Finansdepartementet har sittet og funnet p\u00e5 noe som kommer som en stor overraskelse p\u00e5 n\u00e6ringen. Det er det ene. Det andre er at vi n\u00e5 skal g\u00e5 igjennom dette og se p\u00e5 det. Det er et positivt svar jeg gir representanten Fl\u00e5tten her i forhold til de problemstillingene som er kommet opp. Det er vanskelig for oss \u00e5 forst\u00e5 at de endringene som er gjort, kan ha s\u00e5 dramatiske konsekvenser som enkelte n\u00e5 sier, n\u00e5r v\u00e5re beregninger viser et mer-proveny p\u00e5 10\u00a0mill. kr, som er et forsiktig anslag. Vi kommer til \u00e5 g\u00e5 igjennom dette med utgangspunkt i \u00e5 se om det er utilsiktede virkninger av denne skatteomleggingen som betyr at den skal vurderes. Stortinget vil selvf\u00f8lgelig f\u00e5 orientering hvis vi foresl\u00e5r endringer i dette, og representanten Fl\u00e5tten vil f\u00e5 svar p\u00e5 alle de sp\u00f8rsm\u00e5lene han m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 stille.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-18"}
+{"label": "0", "text": "Helt siden 2005 har Universitetssykehuset Nord-Norge og Helse Nord finansiert et antall sengeplasser i sykestuene i Nord-Troms. Sykestuene i Finnmark har historiske \u00e5rsaker og springer ut av en fors\u00f8ksordning med aktivitetsbasert finansering. Fors\u00f8ksordningen er avsluttet, men tilskuddet er likevel videref\u00f8rt. Og fra 1. januar neste \u00e5r f\u00e5r alle kommuner i landet en lovp\u00e5lagt plikt til \u00e5 ha kommunale \u00f8yeblikkelig hjelp-senger. Andre steder drives sykestuer i et spleiselag, spesialisthelsetjenesten kj\u00f8per plasser av kommunen, eller kommunen kj\u00f8per plasser i spesialisthelsetjenesten. P\u00e5 alle niv\u00e5er innen spesialisthelsetjenesten finner vi lokale tilpasninger, og det er i de fleste tilfeller veldig bra. Det betyr at vi lettere kan gi flere tjenester n\u00e6r der folk bor, og man kan finne lokale tilpasninger som hensyntar demografi og geografi. Men det er helt klart at vi under arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan ser at vi har vanvittig mange forskjellige innretninger p\u00e5 dette. Det aller viktigste for Fremskrittspartiet er imidlertid ikke hvor mange innretninger vi har, men at tilbudet er best mulig for flest mulig, og at dette krever at vi hele tiden er opptatt av forbedringer. Enkelte har behov for \u00e5 protestere mot enhver endring som kommer. Det skal vi passe oss vel for \u00e5 gj\u00f8re. Endringer er i de aller fleste tilfeller b\u00e5de riktige og n\u00f8dvendige. Vi ser derfor veldig fram til \u00e5 f\u00e5 en skikkelig gjennomgang og en debatt rundt hvordan vi \u00f8nsker at v\u00e5re innbyggere i hele landet skal m\u00f8tes \u2013 i dag, i morgen og p\u00e5 lang sikt. SV fremmer her et representantforslag der de ber regjeringen sikre at sykestuene i Nord-Troms videref\u00f8res fra 1. januar 2016. I brev av 24. april sl\u00e5r helseministeren fast at det ikke er planer om \u00e5 svekke finansieringsgrunnlaget for sykestuedriften i Nord-Troms i 2016. Siden intensjonen i forslaget allerede er im\u00f8tekommet, har flertallet fremmet et forslag som g\u00e5r videre p\u00e5 hvordan dette skal l\u00f8ses ogs\u00e5 etter 2016. Jeg regner med at forslagsstillerne ikke \u00f8nsker en stor usikkerhet rundt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene hvert \u00e5r, og vi ber derfor om at Nasjonal helse- og sykehusplan tar dette opp i seg n\u00e5r den kommer til behandling. Vi st\u00f8tter derfor ikke representantforslaget, men komit\u00e9innstillingens forslag til vedtak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den har flere ganger blitt utfordret p\u00e5 konkrete ting, uten at hun har besvart det. Jeg gjentar det nok en gang, s\u00e5 statsr\u00e5den ikke glemmer det f\u00f8r debatten er slutt. Hvorfor er det greit \u00e5 dedikere et gasskraftverk p\u00e5 Aukra, men ikke i Fr\u00e6na? Hva er det som er forskjellen p\u00e5 de to kraftverkene? Hvorfor har det blitt gitt avslag til Hammerfest Energi, n\u00e5r det er basert p\u00e5 CO2-rensing? Statsr\u00e5den gjorde et poeng av at det var Fremskrittspartiet og Regjeringen som var uenige om prinsippet, men NVE praktiserer jo en politikk p\u00e5 vegne av Regjeringen, der b\u00e5de Fr\u00e6na og Hammerfest Energi f\u00e5r avslag selv med CO2-rensing. N\u00e5r man sier at man skal ha 3 TWh vindkraft realisert i 2010, skal man v\u00e6re oppe og produsere 3 TWh, eller er det nok at det er kontraktsfestet i Enova? Nok et sp\u00f8rsm\u00e5l: Opptrer NVE uavhengig av Regjeringens signal, og er statsr\u00e5den forn\u00f8yd med m\u00e5ten NVE behandler s\u00f8knader p\u00e5? Og det siste sp\u00f8rsm\u00e5let: F\u00f8r mobile anlegg ble bygd, har Regjeringen vurdert om de skulle inkluderes i fullskalaanlegg, slik Industrikraft M\u00f8re \u00f8nsket i forhold til Statnett?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren: \u00abIf\u00f8lge oppslag i Sunnm\u00f8rsposten 9. februar 2000 var det dagen f\u00f8r et overbelegg p\u00e5 20\u201325 pasienter ved de medisinske avdelingene, dette samtidig med at en sengepost med 30 senger st\u00e5r tom som f\u00f8lge av at dersom denne avdelingen skal tas i bruk, vil dette medf\u00f8re en driftskostnad p\u00e5 5 mill. kroner. Dette er en situasjon som fortoner seg meget underlig for de pasientene som blir liggende i korridorene p\u00e5 Sentralsjukehuset i M\u00f8re og Romsdal. Mener statsr\u00e5den at dette er et problem som m\u00e5 l\u00f8ses umiddelbart?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Om eit lobbyregister vil vere eit verkemiddel i kampen mot korrupsjon, er jo heilt avhengig av korleis det vert utforma. Dei ulike rapportane og dei vurderingane som har vore gjorde i v\u00e5re naboland, viser at d\u00e5 m\u00e5 det vere veldig vidtrekkande. Ein m\u00e5 nesten ha eit forbod mot \u00e5 kunne treffe selskap utanom dei som er registrerte som innkomande bes\u00f8k i eit departement. Det er det vi har peika p\u00e5, nemleg at utan ei slik veldig vidtrekkande registrering vil ein risikere at det kanskje nettopp kjem den type selskap som ikkje vil ha offentlegheitas lys p\u00e5 bes\u00f8ket eller p\u00e5 den saka dei er der for \u00e5 fremje. Dei vil finne andre treffpunkt med politikarar eller andre avgjerdstakarar som dei \u00f8nskjer \u00e5 p\u00e5verke. Eit lobbyregister har alts\u00e5 vore meint \u00e5 skulle vere eit tillegg til det ein elles gjer for offentlegheita. SV har gjort mykje for \u00e5 auke offentlegheita og innsynet i forvaltinga i den perioden vi har sete i regjering.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som var tilfredsstillende s\u00e5 langt. Departementet jobber med dette, med den intensjonen \u00e5 finne frem til l\u00f8sninger. Det gjelder jo ikke bare disse \u00f8rsm\u00e5 Q-meieriene, men det handler om at vi skal f\u00e5 til konkurranse p\u00e5 dette omr\u00e5det i Norge, fordi Stortinget har sagt det, og fordi b\u00e5de forbrukere og produsenter sannsynligvis vil v\u00e6re tjent med det. Dette ble ogs\u00e5 luftet i spontansp\u00f8rretimen, s\u00e5 jeg har for \u00f8vrig ingen oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Det er grunn til \u00e5 uttrykke dyp bekymring b\u00e5de over kidnappingen av kurderlederen \u00d6calan og den videre behandlingen av han. Dypest sett handler ikke dette om \u00d6calan, men det handler om skjebnen til det kurdiske folket. Derfor er det n\u00e5 s\u00e5 viktig at Vestens unnfallenhet og svik mot det kurdiske folket ikke f\u00e5r fortsette. Det var et svik, mener jeg, da ingen vestlige land ville ta imot \u00d6calan eller vurdere den fredsplanen han la fram, og heller ikke ville diskutere den med han. Men s\u00e5 til rettssaken mot \u00d6calan: Verdenssamfunnet vet at \u00d6calan ikke f\u00e5r en rettferdig rettergang, og det som har hendt til n\u00e5, bekrefter jo akkurat det. Det er likevel viktig at presset mot Tyrkia fortsetter, i tr\u00e5d med det utenriksministeren gjorde rede for, men at man ogs\u00e5 g\u00e5r enda lenger. Og da har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil utenriksministeren ta initiativ til \u00e5 f\u00e5 Tyrkia til \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 at \u00d6calan blir framstilt for en internasjonal domstol?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-24"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst og fremst er jeg opptatt av at vi m\u00e5 st\u00f8tte industrien i en viktig jobb for \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten og aktiviteten p\u00e5 norsk sokkel. Det er et faktum at dette kan komme til \u00e5 bli krevende i Norge, men en av grunnene til at det er mindre krevende p\u00e5 norsk sokkel enn p\u00e5 mange andre sokler i verden, er nettopp den brede politiske enigheten om hovedlinjene rundt norsk petroleumspolitikk, det at selskapene vet at her har vi forutsigbare, gode rammer \u00e5 jobbe innenfor. Det har jo selvf\u00f8lgelig Arbeiderpartiet en viktig del av \u00e6ren for, siden de st\u00e5r bak hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk. Samtidig har jeg lyst til \u00e5 si at Statoil i dag har 21 400 ansatte. 18 800 av dem er ansatt i Norge, og en stor andel av dem i og rundt Stavanger. De har skapt store verdier for kongeriket Norge \u2013 med utgangspunkt i Stavanger \u2013 og slik vil det ogs\u00e5 v\u00e6re i framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-03-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er en veldig klar fordeling av ansvar, ogs\u00e5 for oppf\u00f8lging av pengene som Stortinget vedtar i sine budsjetter, men fra min side vil jeg si at, ja, alle de pengene som vi utbetaler, g\u00e5r til de prosjektene de skal g\u00e5 til. Representanten Myhre reiser et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l av \u2013 vil jeg si \u2013 nesten filosofisk karakter. Det er klart at n\u00e5r vi er inne og st\u00f8tter opp om noen konkrete prosjekter, finnes det alltid en mulighet for at regjeringer kan velge \u00e5 prioritere andre ting p\u00e5 sine budsjetter. Derfor har v\u00e5r politikk i stadig st\u00f8rre grad g\u00e5tt ut p\u00e5 \u00e5 hjelpe regjeringer til \u00e5 \u00f8ke sine inntekter gjennom investeringer i noen omr\u00e5der, gjennom \u00e5 bygge opp gode finansinstitusjoner og gjennom \u00e5 \u00f8ke skatteinngangen i landene for \u00e5 s\u00f8rge for at pengene v\u00e5re ikke g\u00e5r til erstatning for andre penger og dermed omprioriteres p\u00e5 budsjettene, men i stedet s\u00f8rger for at landene selv \u00f8ker sine inntekter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-24"}
+{"label": "0", "text": "Nei, det er ikke riktig \u2013 dessuten brukte jeg en tredjedel av mitt innlegg p\u00e5 de etiske retningslinjene. Fremskrittspartiet har sagt at vi \u00f8nsker \u00e5 motarbeide f.eks. korrupsjon. Det har ingenting med markeds\u00f8konomi \u00e5 gj\u00f8re. De landene \u2013 det er mange land som driver med korrupsjon \u2013 og de bedriftene som driver med korrupsjon, har ingen retningslinjer. Det kan vi nemlig ikke lovregulere gjennom noe reguleringsapparat, om det gjelder OECD, IMF, FN, EU eller E\u00d8S. De som driver med korrupsjon, og som vi oppdager driver med korrupsjon, mener jeg skal utelukkes. Der m\u00e5 vi v\u00e6re ganske n\u00e5del\u00f8se. Det er et godt eksempel. Jeg mener at barnearbeid ogs\u00e5 har v\u00e6rt et eksempel p\u00e5 det. Men det forutsetter at alternativet for disse barna er skolegang. Vi skal ikke mer enn 200 \u00e5r, kanskje 300 \u00e5r, tilbake i tid, da drev Norge ogs\u00e5 med barnearbeid, i landbruket og i gruvene. Hvis en utenlandsk regjering hadde kommet og sagt til oss at det f\u00e5r dere ikke lov til, det er uetisk, tror representanten at norske bedrifter hadde funnet seg i det? Poenget er at man er p\u00e5 forskjellige utviklingsniv\u00e5er, og vi implementerer v\u00e5re utviklingsniv\u00e5er fra 2007 for land som er p\u00e5 et lavere utviklingsniv\u00e5 enn oss. Og det kaller vi for etikkimperialisme.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Venstre har tre statsr\u00e5der i Regjeringen, i tre betydelige departementer, deriblant landbruksminister Lars Sponheim. Vi vet at det norske landbruket i dag st\u00e5r overfor betydelige utfordringer. Vi har de h\u00f8yeste matvareprisene i hele Europa \u2013 jeg leste her om dagen at de er over 50\u00a0pst. h\u00f8yere enn gjennomsnittet \u2013 vi har de h\u00f8yeste overf\u00f8ringer pr. bonde, og vi har mange misforn\u00f8yde b\u00f8nder. Ser vi p\u00e5 regelverket innenfor norsk landbruk, er de fleste reglene veldig gamle, 50\u201370\u00a0\u00e5r, ja, mange er fra mellomkrigstiden. Vi vet at Sem-erkl\u00e6ringen, som er Regjeringens plattform for landbrukspolitikken ogs\u00e5, inneholder sv\u00e6rt lite som kan bidra til et mer rasjonelt og effektivt landbruk. Fremskrittspartiet vil fjerne en god del av disse stengslene, slik at den driftige norske bonde kan overleve i tiden fremover. Det blir kanskje f\u00e6rre b\u00f8nder, men vi ville f\u00e5 et mer robust landbruk. Jeg har bitt meg merke i noe som st\u00e5r i Sem-erkl\u00e6ringen. Der er det et l\u00f8fte om at prisforskjellene mellom norske landbruksvarer og nabolandenes landbruksvarer skal reduseres. Det vi vet skjer i Sverige, er at der er det et press p\u00e5 \u00e5 holde matvareprisene nede, og de vil kanskje synke. Konkurransemyndighetene er aktive. Man f\u00e5r utenlandske kjeder. Det skjer ting i EU i forhold til Agenda\u00a02000 osv. Hvordan mener Venstre at landbruksministeren og Regjeringen skal innfri sine l\u00f8fter til velgerne og det norske folk for \u00e5 redusere prisforskjellene n\u00e5r det gjelder matvarer mellom Norge og nabolandene? Kunne hun tenke seg \u00e5 gj\u00f8re noe med alle disse reguleringene vi har, slik at vi kan f\u00e5 et effektivt og mer fritt landbruk i dette landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har aldri v\u00e6rt i tvil om at statsr\u00e5d Horne har b\u00e5de hjertet og pepperkakehjertet p\u00e5 rett sted. Og n\u00e5r det er reinsdyr inne i bildet, da blir finnmarkrepresentanten ekstra glad. (Munterhet i salen.) Jeg synes Jenter og teknologi er et veldig flott og konkret prosjekt. Samtidig ser vi at det kan kreve strukturelle grep for \u00e5 ta et systematisk oppgj\u00f8r med trange kj\u00f8nnsroller og forventninger til gutter og jenter, fra barnehage til skole og til videre utdanningsvalg. For \u00e5 gj\u00f8re det trengs det m\u00e5lrettede prosjekter, og noen viktige b\u00e6rere av den typen prosjekter er gjerne likestillingssentrene, som f\u00f8rst opplevde kutt i budsjettet. Hva tenker statsr\u00e5den om likestillingssentrenes rolle n\u00e5r det kommer til \u00e5 b\u00e6re fram endringsprosjekter som ogs\u00e5 kan utfordre kj\u00f8nnsrollene i tiden som kommer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Eg har brukt mi tid i debatten p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 igjennom dei endringane Regjeringa foreslo for Stortinget i samband med ny lov om offentlege innkj\u00f8p, og som vi fekk brei tilslutning til i Stortinget. Eg meiner at vi med det har gitt innkj\u00f8parane i kommunane, fylkeskommunane, helsef\u00f8retaka og staten eit godt verkt\u00f8y \u2013 eg er ikkje sikker p\u00e5 om vi kan bruke ordet \u00abverkt\u00f8y\u00bb lenger \u2013 til \u00e5 halde seg innafor lova. Og det er det viktigaste. Det er det vi skal bidra med. Vi skal bidra med lover og reglar som er lette \u00e5 f\u00f8lgje, og som minskar rommet for skj\u00f8n og tvil om kva som er rett, og kva som er gale. I tillegg har vi innf\u00f8rt, som eg seier, sanksjonar dersom det blir gjort grove brot p\u00e5 kunngjeringsreglane. I tillegg offentleggjer vi no mykje meir, som eg var inne p\u00e5. Det er plikt om at protokollar skal leggjast ut, som t.d. postlister. Kven som helst \u2013 media, innbyggjarar og andre leverand\u00f8rar \u2013 vil dermed f\u00e5 mykje st\u00f8rre innsikt i kva som faktisk g\u00e5r f\u00f8re seg ved innkj\u00f8p. Og heretter kan alts\u00e5 kven som helst klage dette inn for KOFA. N\u00e5r det gjeld KOFA, har KOFA sj\u00f8lv sett seg eit m\u00e5l om b\u00e5de kva tid dei skal ha f\u00e5tt ned restansane, og kor lang saksbehandlingstid som etter det skal vere normalen. Eg skal vurdere \u00e5 f\u00f8lgje opp representanten Foss si utfordring og presentere Stortinget for det m\u00e5let. Eg har ikkje funne det rett \u00e5 gjere det pr. no, i og med at ein nettopp har kome i gang med \u00e5 f\u00e5 ned restansane. Skal vi f\u00f8rst kunngjere eit m\u00e5l, m\u00e5 vi vere i stand til \u00e5 n\u00e5 det m\u00e5let. Det viktigaste for meg er at eg etter gjennomgangen med KOFA i Bergen fekk veldig klare lovnader, og eg har veldig stor tru p\u00e5 at ein er p\u00e5 rett veg og vil f\u00e5 ned restansane, slik at det \u00e5 klage blir opplevd som ein reell prosess, og at svaret ikkje kjem etter b\u00e5de vinter og v\u00e5r. Elles var representanten Starheim inne p\u00e5 ei konkret hending fr\u00e5 Nordfjord, som gjaldt interkommunale selskap. Representanten Ib Thomsen og fleire var inne p\u00e5 det same, at det skjer ein del i kommunesektoren. No har ikkje eg noko ansvar for det, men det eg bruker \u00e5 seie, er at kommunestyra er altfor lite villige til \u00e5 diskutere det kommunerevisoren faktisk leverer av rapportar. I desse rapportane ligg det mykje interessant. Det kan godt hende at nokre av oss er nerdar n\u00e5r vi i kommunestyra har synst det har vore interessant \u00e5 diskutere revisjonsrapportar, men eg har alltid halde innlegg, for eg synest det er interessant: Kva bruker vi skattebetalaranes og fellesskapets pengar til, og skjer det p\u00e5 rett m\u00e5te? Eg vil i alle fall seie at ein slik diskusjon som Stortinget i dag har hatt, og som vi skal ha fleire gonger, burde \u00f2g kommunestyrerepresentantar rundt omkring i landet ta initiativ til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-18"}
+{"label": "1", "text": "Diskusjonen om hvor mye arbeidsledigheten vil \u00f8ke i l\u00f8pet av vinteren og h\u00f8sten, m\u00e5 v\u00e6re en akademisk diskusjon, for det Regjeringen n\u00e5 erkjenner, er at arbeidsledigheten vil \u00f8ke. Det ser vi gjennom alle de prognoser som ligger i revidert nasjonalbudsjett. Vi ser det ikke minst ved at Regjeringen selv har justert opp anslaget for dagpengeutbetalinger. Om det blir 30 000 eller 20 000 ledige, st\u00e5r vi alts\u00e5 overfor en situasjon med \u00f8kende arbeidsledighet. Jeg skal gi Restad honn\u00f8r for at han faktisk var mer \u2013 skal vi si \u2013 optimistisk gjennom vinteren enn det bl.a. jeg var, for jeg trodde ledigheten kom til \u00e5 \u00f8ke tidligere enn den gj\u00f8r. Men det vi n\u00e5 st\u00e5r overfor, er en situasjon der Regjeringen ogs\u00e5 erkjenner, som mange andre institutt gj\u00f8r, at ledigheten vil g\u00e5 opp. Og da er jo sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det riktig av Regjeringen bare \u00e5 \u00f8ke dagpengeutbetalingene, eller er det viktig \u00e5 sette inn tiltak for \u00e5 motvirke ledigheten? Mitt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvilke tiltak tenker Regjeringen p\u00e5? Da vi gikk noen runder i vinter, var finansministeren, og ogs\u00e5 statsministeren, opptatt av hvilke tiltak, og sa at Regjeringen var beredt til \u00e5 sette inn tiltak n\u00e5r som helst. Et tiltak kan (presidenten klubber) v\u00e6re \u00e5 fornye ferjefl\u00e5ten i innenriksfart, (presidenten klubber) som er et fornuftig tiltak for akkurat den bransjen som n\u00e5 rammes hardest \u2013 verftsindustrien.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-19"}
+{"label": "0", "text": "Arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter tapper bedriftene for egenkapital. Dette gj\u00f8r bedriftene mindre \u00f8konomisk robuste, og gj\u00f8r at bedriftene i mindre grad kan foreta investeringer for \u00e5 sikre arbeidsplasser og fremtidig inntektsgrunnlag. Samtidig som Regjeringen inndrar arveavgift fra levedyktige bedrifter og svekker deres muligheter for ekspansjon, bruker Regjeringen 4,5 milliarder kr p\u00e5 Innovasjon Norge, som har som oppgave \u00e5 gi \u00f8konomisk st\u00f8tte til nye, innovative ideer som mangler kapital. Ser representanten Micaelsen paradokset i at staten \u00e5rlig inndrar milliardbel\u00f8p fra konkurransedyktige og verdiskapende bedrifter som sikrer arbeidsplasser, samtidig som den samme staten spr\u00f8yter milliardbel\u00f8p inn i upl\u00f8yde bedriftskonsepter gjennom Innovasjon Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-14"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med \u00e5 gi eit illustrerande eksempel p\u00e5 den situasjonen Noreg er i i dag: Vest-Agder hadde ved inngangen av \u00e5ret rundt 14 000 oljerelaterte arbeidsplassar. No er talet eit sted mellom 9 000 og 10 000 arbeidsplassar. 30 000 oljejobbar i Noreg vil forsvinne i l\u00f8pet av kort tid, ansl\u00e5r SSB. Sidan 2013 har over 15 000 jobbar allereie forsvunne. Dette er dramatiske tal for dei som mistar jobben, og eit viktig varsku for alle oss i denne salen. Noreg treng rett og slett \u00e5 byggje ein ny \u00f8konomi, og dersom ikkje Stortinget og regjeringa snart tar innover seg alvoret og verkeleg tar st\u00f8rre grep, vil oppseiingane fortsetje utan at det finst alternativ for kompetente og dyktige folk. Det vil vere eit dobbelt tap for Noreg. Omstillinga til eit mindre oljeavhengig Noreg m\u00e5 kome raskare enn mange trudde for berre f\u00e5 \u00e5r sidan. Likevel ser vi lite handlekraft fr\u00e5 regjeringa. I ein situasjon kor vi treng kraftig \u00e5 byggje opp st\u00f8tta til forsking, utvikling, innovasjon, oppskalering og teknologisatsing innanfor andre n\u00e6ringar enn olje og gass, fortset regjeringa \u00e5 investere dei store pengane i nettopp olje og gass. Det er illustrerande at 13 pst. av dei totale forskingsmidlane g\u00e5r til olje og gass, medan berre 3 pst. g\u00e5r til fornybar energi. Den same manglande erkjenninga ser vi innanfor innovasjonsverkemidla, eksportst\u00f8tteordningane og verkemiddelapparatet generelt. Olje og gass f\u00e5r forrang, og dermed blir dagens \u00f8konomi sementert. Det gr\u00f8ne skiftet er i realiteten ein bl\u00f8ff \u2013 det skjer rett og slett ikkje i Noreg i dag. Noreg treng ein langsiktig omstillingspolitikk for \u00e5 unng\u00e5 ein br\u00e5 brems med langvarige konsekvensar for \u00f8konomien og dei sysselsette. Ein slik politikk m\u00e5 hjelpe oss med gradvis \u00e5 orientere oss bort fr\u00e5 olje og gass som det store lokomotivet i norsk n\u00e6ringsliv. Oljen\u00e6ringa vil vere viktig i mange \u00e5r framover, men omstillingsbehovet vil ikkje forsvinne sj\u00f8lv om oljen\u00e6ringa kan kome til \u00e5 oppleve nye oppturar. Tidlegare tiders langsiktige oljepolitikk la grunnlaget for den gode \u00f8konomiske situasjonen vi har i dag, men no m\u00e5 vi leggje grunnlaget for framtidig verdiskaping og velferd. Viss vi ikkje prioriterer omstilling h\u00f8gt nok, let vi kortsiktige \u00f8konomiske og politiske omsyn g\u00e5 f\u00f8re den totale velferda, p\u00e5 tvers av generasjonar. Resultatet kan bli h\u00f8gare arbeidsl\u00f8yse og l\u00e5gare skatteinntekter og eksportinntekter. Da har vi g\u00e5tt i luksusfella. M\u00e5la i ny norsk \u00f8konomi m\u00e5 vere ein stor auke i eksportn\u00e6ringar utanfor olje og gass, ei m\u00e5lretta overf\u00f8ring av kompetanse fr\u00e5 olje og gass til nye omr\u00e5de og \u00e5 skape fleire titals tusen eksportretta arbeidsplassar \u2013 mange av dei i verksemder som enno ikkje finst. Og til slutt: Vi m\u00e5 vere aktive n\u00e5r det gjeld det at ny teknologi er i ferd med \u00e5 endre f\u00f8resetnadene for all produksjon og verdiskaping. Datamaskiner kan gjere stadig meir komplekse kontoroppg\u00e5ver, og ei rekkje manuelle yrkesgrupper risikerer \u00e5 bli automatiserte bort. Internett og delings\u00f8konomien gjer at nye verdikjeder veks fram, og den globale konkurransen blir skjerpa. Det kan vere gode nyheiter for Noreg dersom vi er offensive, men det er d\u00e5rlege nyheiter dersom vi er passive. I SVs alternative statsbudsjett gjer vi seks overordna grep for \u00e5 starte eit reelt gr\u00f8nt skifte: For det f\u00f8rste bruker vi 7 mrd. kr mindre av oljepengane enn regjeringa. Inntektene fr\u00e5 olje og gass kjem til \u00e5 g\u00e5 kraftig ned i \u00e5ra som kjem. Det betyr at det niv\u00e5et vi i dag har p\u00e5 oljepengar, er altfor h\u00f8gt. For det andre legg vi om verkemiddelapparatet for \u00e5 fremje eksportn\u00e6ringar utanfor olje og gass. Vi f\u00f8resl\u00e5r omlegging av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt og Eksportfinans. Vi f\u00f8resl\u00e5r \u00e5 utfase dei s\u00e6rskilte offentlege st\u00f8tteordningane til oljeforsking. Og vi f\u00f8resl\u00e5r \u00e5 bruke Innovasjon Noreg meir m\u00e5lretta for \u00e5 fremje det gr\u00f8ne skiftet. For det tredje f\u00f8resl\u00e5r vi kraftig styrking av risikoorientert kapital. Det er for stor risikoaversjon i verkemiddelapparatet i dag. Vi anar ikkje kva vi kjem til \u00e5 skape i framtida, men vegen dit er risikofull og full av fors\u00f8k og konkursar. Vi m\u00e5 vere villige til \u00e5 satse. For det fjerde f\u00f8resl\u00e5r vi omfattande, s\u00e6rskilde satsingar innanfor omr\u00e5de det er grunn til \u00e5 ha tru p\u00e5 i framtida: havvind, CO2-lagring, aquakultur, bio\u00f8konomi og teknologi generelt. Det er f\u00e5 land \u2013 om noko \u2013 som har klart stor omstilling av \u00f8konomien ved \u00e5 f\u00f8re ein n\u00e6ringsn\u00f8ytral politikk, noko som vi dessutan ikkje har i Noreg i dag, all den tid dei store satsingane er innanfor olje og gass. For det femte f\u00f8resl\u00e5r vi ei s\u00e6rskild satsing p\u00e5 kysten. Vi har kalla satsinga \u00abelektrifisering av kysten\u00bb. I det ligg ei omfattande satsing p\u00e5 n\u00e6rskipstrafikk, ferjer og fiskeb\u00e5tar. Ikkje berre vil det redusere utsleppa \u2013 det vil ogs\u00e5 styrkje ei verftsn\u00e6ring i krise. For det sjette f\u00f8resl\u00e5r vi ei opprusting av regionane si evne til \u00e5 drive fram omstilling. Regjeringa har kutta veldig i dei regionale utviklingsmidlane og dermed fr\u00e5tatt dei som har skoen p\u00e5, \u00e5 drive aktiv politikk. Eg vil med dette ta opp dei forslaga SV har fremja.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren. Statsministerens parti sliter med elendige meningsm\u00e5linger, og den siste i dag gir Kristelig Folkeparti en oppslutning p\u00e5 under 6\u00a0pst. N\u00e5 skal man jo ikke fortvile over \u00e9n d\u00e5rlig m\u00e5ling, og en skal heller ikke la seg styre av d\u00e5rlige meningsm\u00e5linger hvis en har et viktig politisk prosjekt. Men n\u00e5r man f\u00e5r mange d\u00e5rlige m\u00e5linger, kan det jo v\u00e6re et uttrykk for at velgerne er skuffet og ikke har tillit til den politikken som Regjeringen f\u00f8rer, og som s\u00e5dan mane til ettertanke hos statsministeren. Land og strand rundt lyser fortvilelsen fra folk som opplever kutt i omsorgstjenester og p\u00e5 skolesektoren. Jeg har noen tilfeldig valgte eksempler her, fra Evenes kommune, som m\u00e5 kutte i rammetimetall, fra Tysfjord kommune, der man diskuterer \u00e5 sl\u00e5 sammen klasser, fra Bergen kommune, der en av foreldrene sier at det s\u00e6rlig er de svakeste elevene det g\u00e5r ut over. (Presidenten klubber.) Kan statsministeren skj\u00f8nne at velgerne er skuffet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-13"}
+{"label": "1", "text": "Det burde ikke overraske noen av SV er imot kontantst\u00f8tten. Det har vi v\u00e6rt siden dag \u00e9n. Vi mener at det er riktig \u00e5 satse p\u00e5 barnehager og en omsorgsform som er til gagn for barna. Vi er stolte av at SV sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har framforhandlet en avtale som f\u00f8rer til at barnehagesektoren i Norge til neste \u00e5r f\u00e5r nesten 2\u00a0milliarder kr mer. Fra 1. august neste \u00e5r f\u00e5r vi en gjennomsnittspris p\u00e5 2\u00a0500\u00a0kr og fra 1. januar 2004 \u2013 alts\u00e5 om et \u00e5rs tid \u2013 f\u00e5r vi en makspris p\u00e5 2\u00a0500 kr. \u00c5ret deretter f\u00e5r vi en makspris p\u00e5 1\u00a0500 kr pluss den prisstigning som m\u00e5tte ha v\u00e6rt i perioden. I tillegg f\u00e5r vi en massiv utbygging av barnehageplasser, slik at mange som i dag ikke har mulighet til \u00e5 f\u00e5 en barnehageplass, vil kunne f\u00e5 det. Det st\u00f8rste problemet i dag er mangelen p\u00e5 barnehageplasser for barn under 3 \u00e5r. Etter at kontantst\u00f8tten kom, har det i praksis nesten ikke v\u00e6rt bygd ut barnehageplasser for de aller minste barna. Det gj\u00f8r at sv\u00e6rt mange, i hovedsak m\u00f8dre, som hadde \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re ute i arbeidslivet, som hadde \u00f8nsket utdanning, som hadde \u00f8nsket \u00e5 delta i samfunnslivet, ikke har mulighet til det. N\u00e5r staten n\u00e5 har en ordning med kontantst\u00f8tte, velger man selvf\u00f8lgelig \u00e5 ta imot den. Sv\u00e6rt mange av disse ville ha valgt annerledes hvis de hadde hatt valgfrihet, men realiteten er at kontantst\u00f8tten ikke har skapt valgfrihet. Den har skapt det motsatte, for man har ikke et valg n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 barna inn i barnehager hvis man \u00f8nsker det. Barnehagekameratenes store forlik om barnehager gir en reell valgfrihet, og det er jeg meget stolt av. S\u00e5 til skattebiten av forliket. Det er ingen hemmelighet at dette har v\u00e6rt Fremskrittspartiets \u00f8nske i disse forhandlingene. De har f\u00e5tt gjennomslag for det, og som motytelse har vi f\u00e5tt gjennomslag for det som har v\u00e6rt viktig for oss, nemlig utbygging og lavere pris. Samtidig skal man ogs\u00e5 huske p\u00e5 at Dagens N\u00e6ringslivs reknestykke er feilaktig, for n\u00e5r vi f\u00e5r en makspris p\u00e5 1\u00a0500 kr, er effekten av skattefradraget helt marginal. Da f\u00e5r vi en total kostnad p\u00e5 barnehager for hver enkelt familie som er langt lavere. I tillegg vil man ikke ha de samme kostnadene i skattesystemet som f\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Berre for at det ikkje skal vere nokon tvil, vil eg gjerne gjenta det eg sa i hovudinnlegget mitt: Vi er sv\u00e6rt godt n\u00f8gde med innstillinga fr\u00e5 komiteen og med saksordf\u00f8raren sin jobb. Og lat meg leggje til n\u00e5r det gjeld svaret fr\u00e5 statsr\u00e5den, der han seier han f\u00f8ler seg bekvem med det som er komme fram her i dag: Det er eg veldig n\u00f8gd med. S\u00e5 lat det ikkje vere tvil om det. Eg lurer p\u00e5 korfor saksordf\u00f8raren har interesse av \u00e5 s\u00e5 tvil om det. Sj\u00f8lvsagt er det ein samanheng mellom korleis ein vel \u00e5 organisere forhandlingane, kven som f\u00e5r lov til \u00e5 delta i forhandlingane, og resultata. I denne samanhengen handlar det om kven norske styresmakter definerer som gjeldande partar. Er det utelukkande forskarar, styresmakter og representantar for Noregs Fiskarlag, eller er det ogs\u00e5 andre gjeldande partar i fiskeriforhandlingane med andre land? Sj\u00f8lvsagt er det ein samanheng mellom korleis ein organiserer dette, og resultatet av forhandlingane. Det skulle vere ganske openbert ut fr\u00e5 internasjonale milj\u00f8forhandlingar at grad av openheit, grad av deltaking og grad av demokratisk kontroll absolutt har innverknad p\u00e5 resultatet. Her innser eg at vi er i mindretal p\u00e5 Stortinget, men som eg sa i mitt hovudinnlegg: Eg er viss p\u00e5 at internasjonale trendar er p\u00e5 v\u00e5r side og jobbar for oss i denne saka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Komiteens leder bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 si at virkeligheten har forandret seg, og dermed m\u00e5 man fram med nye virkemidler knyttet til industrien. La meg f\u00f8rst bare ta en liten parentes om dette, for hvis det virkelig var slik, burde Fremskrittspartiet n\u00e5 v\u00e6re enig i at det ensidige inflasjonsm\u00e5let som man har innf\u00f8rt, var det i utgangspunktet Fremskrittspartiet som var alene om i denne sal. S\u00e5 fikk man plutselig lurt med seg stortingsflertallet, og etter den tid har det alts\u00e5 virkelig g\u00e5tt unnabakke for norsk industri, med en rekordsterk krone og et rekordsterkt renteniv\u00e5, som i all hovedsak kan tilskrives at vi har f\u00e5tt et helt nytt m\u00e5l for hvordan dette skal fastlegges. Vi skal alts\u00e5 ikke ha sammenheng lenger i den \u00f8konomiske politikken. Finanspolitikk og pengepolitikk henger alts\u00e5 ikke lenger sammen, og det er det industrien som m\u00e5 bl\u00f8 for, og industrien kan sende en lite vennlig tanke til Fremskrittspartiet som har v\u00e6rt de som har m\u00e5lb\u00e5ret dette i denne salen. Det betyr at hvis man mente at man skal ha nye virkemidler, ville det f\u00f8rste v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 en penge- og finanspolitikk som henger sammen, og en mindre uavhengig sentralbank. Fremskrittspartiet er i stor grad skyld i at norsk industri n\u00e5 bl\u00f8r, og det m\u00e5 ogs\u00e5 Fremskrittspartiet ta innover seg. S\u00e5 legger jeg merke til f\u00f8lgende, og det er i grunnen det som er min utfordring til Fremskrittspartiet: Fremskrittspartiet har klart det beundringsverdige kunststykket \u00e5 late som at de er innenfor, og late som at de er utenfor, p\u00e5 samme tid. Det er det sterkeste opposisjonspartiet, samtidig som det ved alle viktige korsveier har gitt st\u00f8tte til den sittende regjering. Det betyr at Regjeringen n\u00e5 er bastet og bundet til Fremskrittspartiet, og jeg antar at Fremskrittspartiet p\u00e5 samme m\u00e5te er bundet til Regjeringen, i en litt merkelig symbiose. Her om dagen var Carl I. Hagen p\u00e5 Shippingklubben og gjorde sine hoser gr\u00f8nne, eller kanskje han gjorde sine hoser bl\u00e5. Iallfall slapp han der katta ut av sekken og sa at hans m\u00e5l var en regjering av Fremskrittspartiet og H\u00f8yre. Det betyr alts\u00e5 at man i dag p\u00e5 en m\u00e5te later som at man er b\u00e5de innenfor og utenfor \u2013 man er i opposisjon til H\u00f8yre-politikk, og man er i posisjon n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Det interessante sp\u00f8rsm\u00e5let til Siv Jensen blir f\u00f8lgende: Er hun enig i dette? Er Fremskrittspartiets langsiktige prosjekt en regjering av Fremskrittspartiet og H\u00f8yre? I s\u00e5 fall betyr jo det at Fremskrittspartiets retorikk p\u00e5 mange felt m\u00e5 endres.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil presisere at det mangler ikke penger, og Regjeringen har ikke kuttet, som jeg h\u00f8rte representanten D\u00f8rum sa tidligere i dag. Det er helt feil at Regjeringen har utf\u00f8rt noe kutt p\u00e5 dette budsjettet. Tvert imot: Vi har \u00f8kt budsjettet b\u00e5de i revidert nasjonalbudsjett og n\u00e5 i salderingen av 2008-budsjettet. Og vi har lagt inn full effekt av basisbevilgningsgjenopprettelsen av kuttet i 2009-budsjettet. S\u00e5 jeg ser optimistisk fram mot 2009. N\u00e5r D\u00f8rum n\u00e5 snakker om b\u00e5de l\u00f8nnsjustering og pensjonspremieutfordring som er kommet, gjelder det dels utgifter som p\u00e5l\u00f8per i 2008, og dels utgifter som p\u00e5l\u00f8per i 2009. Jeg velger da \u00e5 ta utfordringen om \u00e5 tenke gjennom hva slags struktur vi har p\u00e5 den m\u00e5ten vi dekker opp for eventuelle endringer i l\u00f8nnsoppgj\u00f8r p\u00e5 med hensyn til det som er lagt inn i budsjettet. Det blir en viktig oppgave for arbeidet som Regjeringen skal gj\u00f8re framover i 2009, og enn s\u00e5 lenge er jeg sv\u00e6rt glad for at vi har f\u00e5tt de 160 millionene til sektoren i \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal bare si noen f\u00e5 ord om SVs forslag om \u00e5 stoppe salget av v\u00e5pen til \u00abland som beg\u00e5r grove menneskerettighetsbrudd og overgrep mot egen befolkning\u00bb. Et litt humoristisk poeng er at for dem som bare beg\u00e5r litt mindre grove menneskerettighetsbrudd, er det ok. Det er ikke slik at Norge selger v\u00e5pen til land som beg\u00e5r grove menneskerettighetsbrudd. Vi selger forsvarsmateriell. Og av de landene som man mener har disse grove bruddene, antar jeg at det er Saudi-Arabia som er det landet man er mest opptatt av, hvor det var 2,4 mill. kr i fjor \u2013 selvf\u00f8lgelig et sjenerende og stort tall. Men det man eksporterer, er alts\u00e5 det som kalles kategori B-materiell. Det er alt fra hjelmer til sanitetsutstyr til enkelte komponenter. Det er den typen ting man eksporterer \u2013 det er det som g\u00e5r under kategorien forsvarsmateriell. N\u00e5r man fremmer et forslag, m\u00e5 man f\u00f8rst sette seg inn i hva det er man snakker om, hvilke land snakker man om, skal man lage det generelt, og hva er konsekvensen av det man foresl\u00e5r. Har partiet SV virkelig g\u00e5tt inn og sett p\u00e5: Hva vil konsekvensen v\u00e6re av det de gj\u00f8r? Hva vil konsekvensen v\u00e6re for v\u00e5re allierte? Samarbeidsprosjekter vil kunne legges p\u00e5 is. Mange arbeidsplasser g\u00e5r tapt. Hvilken ingeni\u00f8rkunnskap forsvinner? Hva med samarbeidet mot FFI? Har de g\u00e5tt inn i alle disse detaljene f\u00f8r de fant denne setningen \u2013 i hui og hast? Eller er det hopp-og-sprett-politikk, som egentlig bare er for \u00e5 vise et politisk poeng, som er formulert p\u00e5 en svak m\u00e5te, som ikke er korrekt, og som dessuten ikke stemmer overens med hva vi faktisk eksporterer? Poenget er avvist.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Den viktigaste fornyinga av Noreg er den digitale. I dag kan ein f.eks. bytte fastlege p\u00e5 nett, ein kan endre adresse, ein kan s\u00f8kje l\u00e5n i L\u00e5nekassa, eller ein kan levere sj\u00f8lvmeldinga p\u00e5 nett. Dagens offentlege nettl\u00f8ysingar er berre byrjinga. N\u00e5r vi legg tenester ut p\u00e5 nett, vert det enklare for innbyggjarane og for n\u00e6ringslivet, fordi dei kan bruke tenestene n\u00e5r dei vil. Men vi har nokre utfordringar. Offentlege nettenester har vore for lite samordna. Dette gjeld s\u00e6rleg innlogging, der innbyggjarane har m\u00e5tta halde seg til eit kaos av passord og PIN-kodar \u2013 eitt passord til NAV, eitt passord til Skatteetaten, eitt til L\u00e5nekassa og eitt til kommunen. Dette ryddar vi no opp i. I desse dagar f\u00e5r innbyggjarane eit brev med PIN-kodar som kan brukast til innlogging p\u00e5 offentlege tenester. Ved fyrste innlogging kan ein registrere mobilnummer, slik at ein enkelt og greitt f\u00e5r PIN-kode p\u00e5 sms til seinare innloggingar. Denne ID-l\u00f8ysinga vil gjere det enklare for innbyggjarane \u00e5 bruke offentlege tenester p\u00e5 nett. Noko av det viktigaste vi foresl\u00e5r p\u00e5 budsjettet for 2009, er \u00e5 utvikle ein felles offentleg infrastruktur for elektronisk identifisering. Det er foresl\u00e5tt 80 mill. kr til oppg\u00e5va, som DIFI har ansvaret for. IKT-satsinga har tidlegare vore behandla i transportkomiteen, men budsjettet for direktoratet vart i \u00e5r etter Presidentskapets avgjerd, sendt kommunal- og forvaltningskomiteen. Men arbeidet knytt til IKT er framleis transportkomiteens ansvar og b\u00f8r derfor \u00f2g debatterast av den komiteen. Eg har registrert at b\u00e5de H\u00f8gre, Framstegspartiet og Venstre i kommunalkomiteen kutta kraftig i driftsbudsjettet til DIFI \u2013 som representanten Helleland b\u00f8r vete ikkje ligg i Flor\u00f8, men p\u00e5 Leikanger i Sogn. Dette kuttet vil f\u00e5 dramatiske konsekvensar for utrullinga av elektronisk ID og difor \u00f2g for fornyinga av Noreg. Arbeidet med elektronisk ID er kanskje den viktigaste oppg\u00e5va direktoratet har neste \u00e5r. \u00c5 redusere budsjettet slik dei tre borgarlege partia foresl\u00e5r, vil innebere ei omfattande omstilling for direktoratet og ta merksemd og ikkje minst ressursar vekk fr\u00e5 arbeidet med elektronisk ID. Ein felles infrastruktur for identifisering vil vere til nytte b\u00e5de for innbyggjarane, for n\u00e6ringslivet og for offentleg sektor. Innbyggjarane og n\u00e6ringslivet skal kunne bruke \u00e9i innloggingsl\u00f8ysing til alle offentlege tenester. Forgjengaren min uttalte nyleg at viss han skulle ha gjort jobben p\u00e5 nytt, ville han ha arbeidd for ein felles standard p\u00e5 IKT-omr\u00e5det. Det gjer godt at tidlegare statsr\u00e5dar st\u00f8ttar denne regjeringa sitt arbeid. For det er nettopp \u00e5 standardisere vi gjer. Allereie v\u00e5ren 2006 bestemte Regjeringa at vi skulle setje ned eit standardiseringsr\u00e5d som skulle gi oss tilr\u00e5dingar i dette arbeidet. Denne regjeringa har bestemt at IKT-utviklinga i offentleg sektor skal basere seg p\u00e5 opne standardar. I framtida vil vi ikkje akseptere at statlege verksemder l\u00e5ser brukarar av offentleg informasjon til lukka format. Regjeringa vedtok difor i fjor fyrste versjon av referansekatalogen for forvaltningsstandardar. Vi gjorde der HTML, PDF og ODF til obligatoriske standardar n\u00e5r statlege verksemder skal publisere p\u00e5 nett. Ei forskrift som skal p\u00e5leggje kommunane det same, er no p\u00e5 h\u00f8yring, og KS er hjartans einig med Regjeringa n\u00e5r det gjeld arbeidet med standardisering. Standardiseringsr\u00e5det har i desse dagar sluttf\u00f8rt sitt arbeid med versjon 2 av referansekatalogen, der ein vil f\u00e5 dekt nye omr\u00e5de for IKT-bruk i offentleg sektor. Denne skal no behandlast i departementet f\u00f8r den skal p\u00e5 h\u00f8yring. Blant anna har dei sett p\u00e5 standardar for dokumentformat for utveksling mellom offentlege etatar og innbyggjarane og n\u00e6ringslivet, standardar for universell utforming og standardar for lyd, bilete og video. S\u00e5 nokre ord om breiband. Eg registrerer at det er nokre litt uforst\u00e5elege merknader om det i innstillinga. I Soria Moria-erkl\u00e6ringa lovde denne regjeringa breiband til alle. I sommar fekk vi ein rapport p\u00e5 bordet der det ogs\u00e5 g\u00e5r fram at 99,8 pst. av landet sine innbyggjarar no har tilgang til ei breibandsl\u00f8ysing. Vi har brukt 1 milliard kr i offentlege midlar. Staten har brukt 700 mill. kr, som har utl\u00f8yst lokale og regionale midlar. 96 000 husstandar i Distrikts-Noreg har f\u00e5tt breiband, fordi denne regjeringa har sagt at vi skal ordne opp der marknaden ikkje ordnar opp \u00e5leine. Korleis opposisjonen d\u00e5 kan skrive at vi bryt l\u00f8ftet om breiband, er for meg ubegripeleg. Det m\u00e5 vel berre bety ein ting, nemleg ei anerkjenning av at Regjeringa har gjort noko som dei borgarlege partia aldri ville ha satsa p\u00e5 dersom dei sat i regjering.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-11"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til den forrige representanten, som sier at Monsens fortelling er \u00abrystende\u00bb. Ja, det er vi helt enige om. Monsen er en av dem som sitter p\u00e5 galleriet, og som sier at n\u00e5r han f\u00e5r foresp\u00f8rsler fra folk om de b\u00f8r varsle en sak eller ikke, anbefaler han at de ikke skal varsle, fordi lovverket er for d\u00e5rlig, og fordi oppf\u00f8lgingen er for d\u00e5rlig. Da blir det jo litt spesielt at den samme representanten som sa at han var rystet over det som ble sagt, i neste moment sier at han synes det er spesielt at noen \u00f8nsker \u00e5 endre loven s\u00e5 tidlig etter at loven tr\u00e5dte i kraft. Dette er jo noen av dem som vet hva dette vil si, og hva denne saken handler om \u2013 hva dette med varsling handler om. Det er de som anbefaler oss \u00e5 gj\u00f8re om p\u00e5 det lovverket og s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en varslerenhet. Da blir det jo litt spesielt at de samme representantene omtrent tiljubler loven og hvor god den er, og de tiljubler Fafo-rapporten, som alts\u00e5 viser at 30 pst. av varslerne har store problemer. Hvis man g\u00e5r enda mer i dybden, tror jeg nok ogs\u00e5 at en del av varslerne der det vurderes slik at den nye paragrafen har fungert bra, ogs\u00e5 sannsynligvis vil nyansere bildet noe mer, p\u00e5 bakgrunn av de opplysningene jeg f\u00e5r. Jeg har fulgt opp i hvert fall \u00e9n sak veldig tett og sett hvordan det offentlige agerer n\u00e5r det gjelder det \u00e5 bli m\u00f8tt som varsler. Jeg m\u00e5 si det var en ganske rystende opplevelse det ogs\u00e5, \u00e5 oppleve at det n\u00e5r man tar kontakt med forskjellige departementer, etater eller andre direktorater, ikke er rutiner for hvordan man skal h\u00e5ndtere dette. Og s\u00e5 har vi sett at flertallet i Stortinget i dag sier nei til \u00e5 be regjeringen om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass rutiner som gj\u00f8r at det offentlige ivaretar varslerne p\u00e5 en god m\u00e5te, ved \u00e5 ha rutiner for hvordan man skal h\u00e5ndtere varslingssaker. Jeg synes det er ganske spesielt \u00e5 h\u00f8re b\u00e5de p\u00e5 statsr\u00e5den og andre fra regjeringspartiene. Min opplevelse av dette er i hvert fall helt annerledes, n\u00e5r jeg h\u00f8rer hvor tiljublet dette er, og hvor forn\u00f8yd man er med varslerparagrafene, og hvordan de fungerer i dag. Og er det ikke s\u00e5nn at med en gang man ser at noe ikke fungerer, burde man ikke da endre p\u00e5 det, i stedet for \u00e5 vente? Det er jo det opposisjonen n\u00e5 gj\u00f8r. Vi \u00f8nsker \u00e5 endre n\u00e5, fordi vi ser at det ikke fungerer etter intensjonene. Og i hvert fall, n\u00e5r jeg har h\u00f8rt p\u00e5 alle som har v\u00e6rt oppe og hatt ordet i dag, har alle v\u00e6rt enige om at vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med dette. Vi er opptatt av varslerne, vi \u00f8nsker \u00e5 verne varslerne, men vi \u00f8nsker alts\u00e5 ikke \u00e5 gj\u00f8re endringer i lovverket som gj\u00f8r at flere vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 varsle. Man skal ogs\u00e5 f\u00e5 fram at det er noen bra kommuner, og bedrifter, som gj\u00f8r mye, og som \u00f8nsker \u00e5 ta varslere p\u00e5 alvor. Porsgrunn kommune har gjort om regelverket sitt, og de har bare hatt to stykker som har varslet i l\u00f8pet av et \u00e5r. De \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 hvordan man skal f\u00e5 flere til \u00e5 varsle, fordi man er opptatt av at n\u00e5r det er kritikkverdige forhold, skal man ta det p\u00e5 alvor, og man skal gj\u00f8re noe med det. S\u00e5 sier representanten Pollestad: En evaluering ser alle partiene fram til. Ja, hvis alle ser fram til det, kan vi ikke da i hvert fall s\u00f8rge for \u00e5 sette en dato for n\u00e5r vi skal v\u00e6re ferdige? Jeg har lyst til \u00e5 utfordre regjeringspartiene videre: N\u00e5r det gjelder de som har kjent det p\u00e5 kroppen, og som vet hva dette handler om, b\u00f8r ikke det minste kriteriet v\u00e6re at de skal f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med i denne evalueringen? Det er det v\u00e5rt forslag handler om. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 satt ned et utvalg som skal gj\u00f8re denne evalueringen, hvor ogs\u00e5 varslerne, de som har varslet, skal f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med og f\u00e5 fram sin erfaring med det \u00e5 varsle. Dessverre opplever vi at det er mange gode ord, b\u00e5de fra representanten Pollestad, fra representanten Karin Andersen og fra representanten Forsberg. Det er mange gode, fromme \u00f8nsker, men det er alts\u00e5 ikke vilje til \u00e5 ta dette p\u00e5 alvor n\u00e5. De som har varslet og er varslere, de \u00f8nsker at vi skal ta dette p\u00e5 alvor n\u00e5 og ikke vente. Representanten Forsberg og sannsynligvis representanten Gullv\u00e5g leser vel det LO-organisasjonene skriver om kongressen til LO, som ikke var for s\u00e5 veldig lenge siden, hvor bl.a. Per-Yngve Monsen var til stede og fortalte sin historie. LO Stat sier i hvert fall i etterkant at ja, vi har sovet i timen. I dag har stortingsflertallet muligheten til ikke \u00e5 fortsette \u00e5 sove i timen, men faktisk st\u00f8tte opp om Fremskrittspartiets forslag, ta varslerne p\u00e5 alvor, s\u00f8rge for at varslerne f\u00e5r et skikkelig vern, og at man f\u00e5r p\u00e5 plass en enhet som gj\u00f8r at man f\u00e5r komme til noen og f\u00e5 hjelp til \u00e5 finne ut om man er en reell varsler eller ikke. Det vil v\u00e6re til det beste for varslerne, det vil v\u00e6re til det beste for bedriftene, det vil v\u00e6re til det beste for alle \u00e5 hindre at man risikerer \u00f8konomisk ruin fordi man reelt sett egentlig ikke er en varsler.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-02"}
+{"label": "0", "text": "S\u00e5kornfond er en del av Regjeringens og dermed Senterpartiets langsiktige strategi. For tiden er det under etablering et investeringsfond for Indre \u00d8stlandet fordi START-fondet ikke fyller sin rolle som regionalt fond. If\u00f8lge opplysninger foreligger det tilsagn om tegning av en kapital p\u00e5 vel 70 mill. kr, og for \u00e5 f\u00e5 til et slagkraftig fond er det ansl\u00e5tt et kapitalbehov p\u00e5 minimum 100 mill. kr. Komiteens flertall, som Senterpartiet er en del av, ber derfor om at det blir vurdert \u00e5 opprette et s\u00e5kalt s\u00e5kornfond for Indre \u00d8stlandet. Er det s\u00e5kornfond som skal v\u00e6re substansen i Regjeringens n\u00e6ringslivspakke, og er det det Enoksen mener skal l\u00f8se n\u00e6ringslivsproblemene i Norge i lavkonjunkturperiodene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Hvis dette var en oppfordring til representanten Halvorsen om \u00e5 ta seg en tur utenlands, takker jeg for oppfordringen. Jeg skulle gjerne ha fulgt den, men det lar seg ikke gj\u00f8re akkurat n\u00e5. Det som st\u00e5r i SVs merknad, st\u00e5r jeg helt inne for. Det er klart, det er opplagt at det kan bli st\u00f8rre problemer for fiskerin\u00e6ringen hvis Norge skal behandles som tredjeland. Men det er ikke s\u00e5nn at de som har brakt dette inn som det eneste argumentet for \u00e5 godkjenne en utvidelse av E\u00d8S-avtalen til \u00e5 gjelde det veterin\u00e6re omr\u00e5de, p\u00e5 noe som helst slags vis dokumenterer omfanget de vanskelighetene ville hatt. Da syns vi det er et for d\u00e5rlig argument for \u00e5 endre kontrollsystemet for mat. Dette var jo framme i h\u00f8ringene, opp og ned. Det var heller ingen der som kunne dokumentere hva slags type problemer som kunne oppst\u00e5. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem det var som stod klar til \u00e5 overta Norges eksportandel, ble det vist til andre tredjeland, som eventuelt vil ha samme problemer med eksport til EU som Norge vil ha. S\u00e6rlig fordi det er det eneste argumentet som tas fram med stor tyngde i dag, syns jeg at de som g\u00e5r inn for \u00e5 anbefale denne avtalen, burde f\u00f8lt et vist ansvar for \u00e5 sannsynliggj\u00f8re hva slags omfang av problemer det kunne v\u00e6re. Men vi anser at det fins ett argument for avtalen, og at det argumentet heter fisk, men det fins mange argumenter imot, og det dreier seg om forbrukervern.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Dette er inga enkel sak, og det burde det heller ikkje vere for nokon. Flytevest styrkjer sikkerheita til sj\u00f8s og reddar liv. Difor \u00f8nskjer vi at fleire skal bruke det. Likevel l\u00e8t for mange flytevesten liggje i b\u00e5ten \u2013 det er eit tungt argument for \u00e5 p\u00e5by det. Ein representant fr\u00e5 Arbeidarpartiet sa fr\u00e5 Stortingets talarstol at dersom eit p\u00e5bod kan redde berre eitt liv, da er det verdt det. Men skal verkeleg Stortinget gjennomf\u00f8re alle tiltak som kan hindre ulykker eller d\u00f8deleg sjukdom? Kva slags samfunn f\u00e5r vi da? Da ville ikkje berre flytevest ha vore p\u00e5bode; det ville ogs\u00e5 f.eks. sykkelhjelm. I 2011 omkom tolv syklistar i Noreg, \u00e5tte av dei brukte ikkje hjelm, og to av dei kunne ha redda livet dersom dei hadde gjort det. Vi veit at solarium aukar sjansen for hud- og f\u00f8flekkreft. Vi veit at r\u00f8yking og alkohol drep. Vi veit at ekstremsport tar liv \u2013 berre i fjor d\u00f8ydde fire norske basehopparar. Dersom det handla om \u00e5 bruke loven for \u00e5 redde eitt liv, er det eit veldig stort tal p\u00e5 sikkerheitstiltak, forbod og p\u00e5bod vi burde ha innf\u00f8rt. Med ein heilt konsekvent politikk for tryggleik ville flytevest og sykkelhjelm ha vore p\u00e5bode for alle. R\u00f8yking, brennevin, solarium, basehopping ville ha vore forbode. Dersom du tente deg ein sigarett i hagen, sykla til n\u00e6rbutikken utan hjelm eller sette deg i seilb\u00e5ten utan flytevest, ville det ha vore politiets plikt \u00e5 straffe deg, ikkje fordi du skada andre, men fordi du braut ein regel som var laga for \u00e5 beskytte deg mot deg sj\u00f8lv. Kvar p\u00e5ske g\u00e5r folk i fjellet utan tilstrekkeleg utstyr eller kunnskapar, nokon forulykkar kvart \u00e5r, men eg har ikkje h\u00f8yrt om nokon som har f\u00f8resl\u00e5tt \u00e5 forby det, og ingen ville ha antyda at det ikkje \u00e5 g\u00e5 inn for \u00e5 forby det, er \u00e5 bere eit personleg ansvar for at desse menneska forulykkar. Det er ikkje slik i dag at alt som er farleg eller skadeleg, er forbode \u2013 ikkje eingong alt som er dumt, er det. Slik b\u00f8r det heller ikkje vere. Dersom nokon sit i ei lita snekke og har lyst til \u00e5 sole seg p\u00e5 heile kroppen, b\u00f8r dei i kraft av si eiga fornuft f\u00e5 lov til det. Eit p\u00e5bod blir s\u00e6rleg pussig dersom dei som sit i nemnde snekke, skal vere p\u00e5lagde ved lov \u00e5 ha p\u00e5 seg ein redningsvest, mens ein skjergardsjeep p\u00e5 over \u00e5tte meter skal f\u00e5 suse forbi i h\u00f8g fart med ein rusa f\u00f8rar, ein mann over 40, utan at loven seier noko om det. Det er den praktiske konsekvensen av forslaget fr\u00e5 Arbeidarpartiet. Som SV-ar er eg for ein sterk offentleg sektor, eg er for ein effektiv og sterk stat, og eg er for lovar som ofte er strenge, som beskyttar alle, uavhengig av bakgrunn, uavhengig av klasse og uavhengig av kj\u00f8nn. Men det er ikkje ein del av mi ideologiske overtyding at folk ikkje skal ha ansvar for seg sj\u00f8lv; tvert imot meiner eg at fellesskap, reguleringar og det \u00e5 dele er bra for alle, nettopp fordi det gjev folk ein st\u00f8rre fridom til \u00e5 leve sitt eige liv og ei st\u00f8rre moglegheit til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg sj\u00f8lv. Eg meiner difor vi b\u00f8r vere sv\u00e6rt varsame med \u00e5 innf\u00f8re forbod og p\u00e5bod i sp\u00f8rsm\u00e5l som handlar om kva enkeltmennesket gjer med seg sj\u00f8lv og sitt eige liv. Men n\u00e5r min fridom set grensar for andre sin fridom, stiller saka seg annleis. Difor er eg for r\u00f8ykeloven, men imot \u00e5 forby tobakk. Eg er for flytevest, men eg synest ikkje det skal vere politiets oppg\u00e5ve \u00e5 b\u00f8teleggje eit vakse menneske utan flytevest ein varm sommardag. Vi kan ikkje forby alt vi ikkje liker \u2013 akkurat den setninga har ogs\u00e5 h\u00f8yresida brukt til det keisame gjennom ti\u00e5r \u2013 men h\u00f8yresidas parti g\u00e5r i bresjen for forbod mot det dei ikkje liker. Tiggeforbodet er det verste eksemplet. I staden for \u00e5 l\u00f8yse fattigdomsproblemet skal dei fattige jagast. Det er ein forkasteleg form for sosial renovasjon \u2013 tiln\u00e6rminga til kvinneundertrykking og klesplagg som burka og niqab er det same. Framstegspartiet ivrar for forbod. Eg meiner at ei prinsipiell tiln\u00e6rming til desse sp\u00f8rsm\u00e5la er \u00e5 vere konsekvent skeptisk til \u00e5 bytte fridom mot sikkerheit og like skeptisk til \u00e5 setje grensar for den enkeltes fridom, med mindre det er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre andres. Den makta Stortinget har, skal ikkje brukast til \u00e5 regulere bort dumskap eller eitkvart personleg ansvar. Eg tar med dette opp forslaget fr\u00e5 SV.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "SV og Arbeiderpartiet har st\u00e5tt sammen om flere viktige ting i innstillingen. Det gjelder ikke minst \u00f8nsket om \u00e5 fjerne delingsmodellen og \u00f8nsket om \u00e5 innf\u00f8re utbytteskatt, og et felles standpunkt om \u00e5 avvise Regjeringens usosiale skatteletteforslag. Det er imidlertid ogs\u00e5 noen punkter der vi har skilt lag, og det er s\u00e6rlig ett som har forundret oss. Det har i den senere tid kommet fram at en rekke store multinasjonale selskapers datterselskaper i Norge i praksis ikke blir skattlagt i det hele tatt. Store konserner skatter null av sine overskudd i Norge ved - sannsynligvis - \u00e5 flytte deler av overskuddet utenlands gjennom s\u00e5kalte internprisingssystemer. N\u00e5 har en forsker ved BI lagt fram en rapport omtalt i Morgenbladet i dag som ansl\u00e5r omfanget av internprising bare i sm\u00e5 og mellomstore utenlandskeide bedrifter til flere hundre millioner kroner i tapte skatteinntekter hvert \u00e5r, i tillegg til at dette selvf\u00f8lgelig gir store ulemper for norske selskaper som konkurrerer med disse. (Presidenten klubber.) Vi er forundret over at Arbeiderpartiet ikke har sluttet seg til v\u00e5r merknad hvor vi ber Regjeringen om \u00e5 reise denne problemstillingen i proposisjonen. Betyr det at Arbeiderpartiet ikke lenger synes at dette er et problem, eller betyr det at man vil sette dette p\u00e5 dagsordenen i en annen sammenheng?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Lauv\u00e5s fortalde at han har vore ordf\u00f8rar under fleire kommunalministrar. Det har eg \u00f2g, og eg m\u00e5 \u00e6rleg innr\u00f8mma at eg merka ikkje s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 om det var Erna Solberg eller nokon av dei raud-gr\u00f8ne. Men eg registrerer at min etterf\u00f8lgjar i Austevoll merkar stor forskjell p\u00e5 Jan Tore Sanner, for n\u00e5r ho set opp budsjett for neste \u00e5r, s\u00e5 er det pengar til overs. No er ikkje den kommunen ein kommune som har vekstkommunetilskot, det er rett og slett fordi alle kommunar f\u00e5r meir. S\u00e5 med mindre ein har prioritert annleis, er det pengar til overs til \u00e5 gjera gode prioriteringar. Representanten Terje Aasland drog seg opp til dei store h\u00f8gder n\u00e5r det gjeld kva eg har sagt knytt til ei sak. Hadde han vore til stades i heile debatten, hadde han registrert at det har vore omtala og debattert tidlegare i dag. Det er heller ikkje s\u00e5nn, som representanten Helga Pedersen seier, at dei fire borgarlege partia har ulikt syn. Her er det ein fleirtalsmerknad fr\u00e5 H\u00f8gre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre som seier at fylkesmennene skal handtera dette p\u00e5 ein smidigare m\u00e5te. Viss ein hadde h\u00f8yrt etter, sa ministeren at han vil f\u00f8lgja opp den fleirtalsmerknaden, s\u00e5 det trengs ikkje noka avklaring, det har allereie ministeren gjort.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "1", "text": "I det budsjettforslaget som vi har lagt fram, har vi en omfattende omlegging av ligningsverdien p\u00e5 bolig. Det forslaget har f\u00e5tt oppslutning fra alle partiene her p\u00e5 Stortinget, fra Fremskrittspartiet til Venstre, og selvf\u00f8lgelig oss selv, SV, som har lagt det fram \u2013 bortsett fra H\u00f8yre. H\u00f8yre er ikke med. Den omleggingen av ligningsverdien i formuesskatten vil inneb\u00e6re at de aller, aller fleste mennesker m\u00e5 betale mindre formuesskatt, og noen f\u00e5 mennesker m\u00e5 betale mer. I Oslo snakker vi vel om at 92 pst. f\u00e5r lik eller mindre. Det er en omlegging som er dypt rettferdig, for det er slik i dag at har man en leilighet p\u00e5 Frogner som vil ha en markedsverdi p\u00e5 19 mill. kr, vil leiligheten ha en ligningsverdi p\u00e5 omtrent 200 000 kr, mens en leilighet p\u00e5 \u00f8stkanten som har en markedsverdi p\u00e5 under 3 mill. kr, vil f\u00e5 en vesentlig h\u00f8yere ligningstakst. Jan Tore Sanner, hvorfor vil ikke dere v\u00e6re med p\u00e5 den rettferdige omleggingen som vi foresl\u00e5r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Det begynner \u00e5 bli litt fart i debatten n\u00e5. Vi fikk uenighet i SV i synet p\u00e5 hva som er riktig l\u00f8nn. Det ble litt spennende plutselig, men jeg tror det baserer seg p\u00e5 en liten misforst\u00e5else. Jeg har iallfall brukt mesteparten av dagen \u2013 vi har n\u00e5 holdt p\u00e5 i fire og en halv time \u2013 til \u00e5 snakke om l\u00f8nn som virkemiddel for \u00e5 rekruttere flere l\u00e6rere. Jeg tror det er ganske bred enighet i v\u00e5rt parti om at det er l\u00f8nn som b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt er det mest effektive virkemidlet hvis vi skal greie \u00e5 f\u00e5 fram flere l\u00e6rere. De som er utdannet som l\u00e6rere, og som st\u00e5r i en valgsituasjon hvor de kan velge andre yrker, m\u00e5 vi f\u00e5 inn i skolen, og vi m\u00e5 ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 motivere unge mennesker, 19-\u00e5ringer, som st\u00e5r ved et veivalg med hensyn til hva slags utdannelse de skal ta, for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 ta l\u00e6rerutdanning, og da tror vi l\u00f8nn er det beste virkemidlet. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 provosere Arbeiderpartiet og de andre litt mer p\u00e5 dette med en viljeserkl\u00e6ring. Det er fortsatt litt uklart for meg hva dette er. Det kan v\u00e6re noe positivt, g\u00e5r jeg ut fra, og det synes som om statsr\u00e5den tar det positivt. En viljeserkl\u00e6ring m\u00e5 jo v\u00e6re noe mer enn \u00e5 gi uttrykk for en vilje. Jeg g\u00e5r ut fra at det m\u00e5 resultere i en handling et eller annet sted, at Arbeiderpartiet \u00f8nsker at det skal f\u00f8re til handling et eller annet sted \u2013 at statsr\u00e5den, om ikke kirkeministeren s\u00e5 iallfall administrasjonsministeren, tar fatt i denne viljeserkl\u00e6ringen og omsetter den i handling p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Hvis det betyr det, er vi faktisk langt p\u00e5 vei enig. Vi er enig hvis det betyr at statsr\u00e5den i de kommende forhandlingene med l\u00e6rerorganisasjonene b\u00e5de i \u00e5r, neste \u00e5r og videre er innstilt p\u00e5 \u00e5 si ja til l\u00e6rergruppene, at de tilbud som skal legges fram for l\u00e6rergruppene, m\u00e5 v\u00e6re h\u00f8yere enn det som legges fram for andre grupper, nettopp for \u00e5 sikre rekruttering. Hvis det er det denne viljeserkl\u00e6ringen betyr, kan jeg godt si at vi vil stemme for det, men det er ikke mulig, for en viljeserkl\u00e6ring er jo ikke noe forslag, s\u00e5 vi f\u00e5r ikke engang lov til \u00e5 stemme for det. Rune Kristiansen har jo i dag oppfordret oss til \u00e5 stemme for noe som det ikke er mulig \u00e5 stemme for, fordi det ligger som en merknad, men hvis han hadde formulert denne viljeserkl\u00e6ringen som et forslag og det betyr det som jeg sier, skulle det garantert f\u00e5tt SVs stemmer, og jeg er sikker p\u00e5 at ogs\u00e5 H\u00f8yre kommer til \u00e5 stemme for det hvis det er det det betyr. S\u00e5 litt om den utviklingspotten som Arbeiderpartiet har kommet med forslag om. Jeg skulle \u00f8nske at vi fikk et system med en minstetimeressurs som var s\u00e5 h\u00f8y at det i denne potten, i denne minstetimeressursen, l\u00e5 ressurser ogs\u00e5 til utviklingsarbeid. Og hvis vi hadde kommet tilbake til det vi hadde p\u00e5 ungdomstrinnet for ti \u00e5r siden, med 47 \u00bd time, tror jeg nok det hadde v\u00e6rt et skikkelig l\u00f8ft for ungdomstrinnet. Da ville det ogs\u00e5 ligge ressurser til b\u00e5de utvikling og mye annet spennende p\u00e5 det trinnet, det er jeg ganske overbevist om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo ikke riktig det Per-Willy Amundsen her svarer. Av budsjettet for 2006 g\u00e5r det helt klart fram at Fremskrittspartiet vil redusere basistilskuddet med 50 pst., fjerne Nord-Norge-tilskuddet og fjerne regiontilskuddet. Vi har f\u00e5tt regnet ut hva konsekvensene vil bli hvis man gj\u00f8r det. For den landsdelen som Per-Willy Amundsen kommer fra, vil overf\u00f8ringene til kommunesektoren, inklusiv fylkeskommunen, bli redusert i milliardklassen \u2013 for fylkeskommunen med 400 mill. kr alene. For Harstad kommune, som Amundsen kommer fra, vil budsjettet bli redusert med over 40 mill. kr. Det er klart at dette rammer skoler. Det rammer helse, det rammer kollektivtransport, og det rammer videreg\u00e5ende skole. Hvordan kan Amundsen forklare at dette ikke vil bli konsekvensene? Vi har jo f\u00e5tt regnet det ut, s\u00e5 han m\u00e5 fortelle helt klart hvordan man skal sikre at kommunene unng\u00e5r kutt ved \u00e5 gj\u00f8re disse endringene i overf\u00f8ringssystemet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker presidenten for utvist velvillighet og beklager at det ble litt kluss p\u00e5 vekslingssiden mellom muntlig og ordin\u00e6r sp\u00f8rretime. Sp\u00f8rsm\u00e5let til samferdselsministeren er: \u00abI 2008 omkom 256 personer i trafikken i Norge. Tallet p\u00e5 d\u00f8dsulykker har \u00f8kt med 10 pst. i forhold til 2007. Hele 171 av de omkomne er bilf\u00f8rere eller passasjerer. Antall omkomne fotgjengere har \u00f8kt fra 23 til 30. Hordaland, M\u00f8re og Romsdal og Hedmark har flest omkomne. V\u00e5rt naboland Sverige hadde i 2008 det laveste d\u00f8dstallet i trafikken siden 1945, og tallet ble i fjor redusert med 10 pst. Utviklingen i antall d\u00f8dsulykker er sterkt bekymringsfull. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re p\u00e5 kort sikt for \u00e5 f\u00e5 en reduksjon i antall d\u00f8dsulykker?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-04"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg si at jeg er glad for at rapporten ble offentliggjort etter ganske sterkt press fra Fremskrittspartiet. Man m\u00e5tte faktisk helt opp p\u00e5 statsministerniv\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 frigitt rapporten som representanten Brende har lagt som en viktig premiss for sin interpellasjon i dag. Fremskrittspartiet er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med at vi n\u00e5 f\u00e5r en debatt hvor vi f\u00e5r synliggjort hva man vil gj\u00f8re for \u00e5 sikre at vi har en best mulig oljevernberedskap langs hele kysten v\u00e5r. For Fremskrittspartiet er det viktig \u00e5 sikre at vi har en skikkelig beredskap som er i stand til \u00e5 m\u00f8te b\u00e5de dagens krav og framtidens krav. Det er ogs\u00e5 viktig at beredskapen er god langs hele kysten, fordi det er sv\u00e6rt h\u00f8y trafikk langs hele norskekysten og ikke bare i nordomr\u00e5dene eller s\u00f8r i landet. Det er stor transport langs hele kysten, og da er det viktig at man har en beredskap som tilfredsstiller hele kysten. Et av de siste bevisene p\u00e5 at kysten v\u00e5r er b\u00e5de skummel og farlig, er vel ulykken utenfor Fedje, med \u00abMS Server\u00bb som gikk ned. Dette viste med all tydelighet hvor s\u00e5rbar beredskapen v\u00e5r er, og hvor viktig det er \u00e5 ha en skikkelig beredskap som gj\u00f8r at man p\u00e5 en best mulig m\u00e5te kan hindre forurensning b\u00e5de av milj\u00f8et v\u00e5rt og naturen v\u00e5r. Jeg har litt lyst til \u00e5 rose representanten B\u00f8rge Brende for \u00e5 ha tatt opp denne viktige saken, slik at man n\u00e5 f\u00e5r en skikkelig diskusjon i Stortinget som er bred, og som kommer inn p\u00e5 det meste av dette med beredskapen langs kysten v\u00e5r. Jeg m\u00e5 allikevel tillate meg \u00e5 si at jeg synes det er gledelig at H\u00f8yre endelig har skj\u00f8nt at oljevernberedskap er viktig og noe vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med, og at representanten Brende n\u00e5 har f\u00e5tt opp \u00f8ynene. Jeg registrerer at han i Dagbladet i g\u00e5r var ute og sa at han, med bakgrunn i den rapporten som ble frigitt i februar 2007, mente at man m\u00e5tte bruke 200 mill. kr for \u00e5 sikre oljevernberedskapen langs kysten v\u00e5r. I forbindelse med budsjettbehandlingen og i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett i fjor foreslo Fremskrittspartiet \u00e5 \u00f8ke bevilgningene b\u00e5de generelt til oljevernberedskapen og selvf\u00f8lgelig spesielt til \u00e5 gjenopprette hoveddepotet p\u00e5 Fedje. Vi foreslo \u00e5 \u00f8ke bevilgningene til \u00e5 skifte ut utstyr med 100 mill. kr, for \u00e5 bedre kapasiteten der, og vi foreslo i tillegg \u00e5 bevilge ytterligere 100 mill. kr til merking og utbedring av farledene langs kysten v\u00e5r \u2013 noe H\u00f8yre da stemte imot. Det blir jo litt spesielt at man er s\u00e5 aktiv n\u00e5, et halvt \u00e5r etterp\u00e5, og virkelig har vilje og mener at man n\u00e5 kan bruke 200 mill. kr. Det blir ogs\u00e5 litt spesielt fordi vi 15. mai skal diskutere hoveddepotet p\u00e5 Fedje. Der har jo Fremskrittspartiet ogs\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 f\u00e5 en helhetlig plan for hele kysten for \u00e5 se om vi b\u00f8r ha en enda st\u00f8rre beredskap enkelte steder, og f\u00e5 utvidet med flere hoveddepoter. Der st\u00e5r Fremskrittspartiet dessverre forel\u00f8pig helt alene, men det kan jo hende at ogs\u00e5 andre partier i forbindelse med behandlingen i Stortinget kan tenke seg \u00e5 slutte seg til Fremskrittspartiets forslag. Jeg synes ogs\u00e5 jeg m\u00e5 kommentere litt av det statsr\u00e5den sa, fordi hun sier at ut fra dagens sikkerhetsvurdering er beredskapsniv\u00e5et tilfredsstillende. Ut fra rapporten, som er utarbeidet av Kystverket, mener jeg at det ikke er det man kan legge til grunn. N\u00e5r statsr\u00e5den i tillegg sier at man har fem \u00e5r til \u00e5 gjennomf\u00f8re investeringer i henhold til rapporten, sier jo rapporten ganske klart at man faktisk m\u00e5 gj\u00f8re grep hvert eneste \u00e5r,og n\u00e5 ligger man langt p\u00e5 etterskudd i forhold til det som sies i rapporten. Til slutt m\u00e5 jeg si at jeg gleder meg til de kommende budsjettbehandlingene og ikke minst til revidert budsjett, som snart kommer. Da h\u00e5per jeg at vi f\u00e5r st\u00f8tte av H\u00f8yre til Fremskrittspartiets forslag om \u00e5 \u00f8ke bevilgningene til oljevernberedskapen i landet v\u00e5rt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Det er en tendens at rusmisbrukere blir sett p\u00e5 som en ensartet gruppe. Faktum er at de er like forskjellige som folk flest \u2013 har ulik ballast og ulike tilleggsutfordringer. Fremskrittspartiet mener at mangfoldet med offentlige, ideelle og private institusjoner er viktig og n\u00f8dvendig for \u00e5 m\u00f8te ulike mennesker. Faktum er ogs\u00e5 at stadig flere institusjoner, b\u00e5de ideelle og private, som tidligere har gitt mange mennesker mye muligheter og et rusfritt liv, legges ned, og mangfold og ekspertise blir borte. Ser regjeringen i det hele tatt at dette skjer? Og har regjeringen i det hele tatt noen planer for \u00e5 redde det mangfoldet og den ekspertisen som vi har landet rundt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar egentlig ordet for \u00e5 understreke at ogs\u00e5 SV var enig i den beslutningen som ble tatt for vel et \u00e5r siden om \u00e5 fjerne bonusprogramordningen p\u00e5 innenlands rutenett. Vi mente det var riktig fordi ordningen, i tillegg til avtalene med reisebyr\u00e5ene, var et effektivt hinder for konkurranse og et effektivt hinder for \u00e5 slippe nye selskap til. Det er kanskje grunn til \u00e5 minne om at det var veldig mange som var imot. Det var veldig mange som drev en aktiv kampanje for \u00e5 beholde bonuspoengordningen. Ikke minst LO og NHO var aktive imot. I ettertid ser vi at det var riktig. Flyprisene har g\u00e5tt ned, og vi har f\u00e5tt Norwegian. Spesielt for oss fra Nord-Norge, hvor flyprisene var sv\u00e6rt h\u00f8ye, opp mot 7\u00a0000 kr for \u00e5 fly tur-retur fra en av flyplassene i Nord-Norge, har flyprisene g\u00e5tt radikalt ned. Det har kommet befolkningen til gode. Argumentene imot den gangen var jo bl.a. at det ville svekke SAS i den internasjonale konkurransen, SAS mot de andre store internasjonalt, og man ville kunne risikere at SAS ville bukke under og bli oppkj\u00f8pt. N\u00e5r jeg tar ordet n\u00e5, er det for \u00e5 stille statsr\u00e5den et sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r man ser at bonusprogramordningen muligens ogs\u00e5 skal fjernes p\u00e5 internasjonale flyginger i Skandinavia. Der konkurrerer jo ikke SAS med Norwegians innenlandsselskap. Der konkurrerer man jo med Lufthansa, KLM og British Airways. S\u00e5 hvordan vil statsr\u00e5den forsikre seg om at SAS, som flyr utenlands, i framtiden vil konkurrere p\u00e5 like vilk\u00e5r med internasjonale flyselskap?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg hadde en sensorkollega p\u00e5 H\u00f8gskolen i Lillehammer, som ved en klage sa: Er jeg i tvil, s\u00e5 leser jeg oppgava. Jeg syns at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre burde v\u00e6re s\u00e5pass i tvil n\u00e5r temaet er boligpolitikk at de leser stortingsmeldinga, og at de ogs\u00e5 f\u00f8lger med p\u00e5 bl.a. det Milj\u00f8verndepartementet sammen med Kommunal- og regionaldepartementet veldig konkret har gjort n\u00e5r det gjelder innsigelser. N\u00e5r vi har f\u00e5tt en s\u00e5nn debattform at vi latterliggj\u00f8r at statsr\u00e5den ikke f\u00f8lger med Finanstilsynet, kunne det v\u00e6re interessant \u00e5 latterliggj\u00f8re tilsvarende tilbake igjen \u2013 at en b\u00f8r f\u00f8lge med p\u00e5 det som gjelder regjeringas konkrete og r\u00e5dende politikk for tida: forenkling av plan- og bygningsloven, byggesaksbehandling og planbehandling, og ikke minst det som gjelder innsigelser og mer offensiv planlegging.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Hjertelig takk! N\u00e5r det gjelder Voksen\u00e5serkl\u00e6ringen, er det ingen grunn til \u00e5 betvile riktigheten av innholdet i den. Det betenkelige er at det er blitt enda riktigere i l\u00f8pet av det halvannet \u00e5ret som er g\u00e5tt. Det er derfor n\u00e6rliggende \u00e5 sp\u00f8rre om den forskjellsmeldingen som kommer, bare skal synliggj\u00f8re forskjellene som er sterkt \u00f8kende, eller om det vil ligge en konsekvensanalyse i den i form av tiltak som skal virke utjevnende p\u00e5 forskjellene. N\u00e5r man fra Regjeringens side beskriver at det er n\u00f8dvendig med innstramminger, kan man jo p\u00e5peke her at det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 finansiere en god del av tiltakene som hadde v\u00e6rt n\u00f8dvendige, gjennom eksempelvis skatt p\u00e5 aksjeutbytte, og ved at man ikke hadde hatt et nullskattregime for rederin\u00e6ringen. Flere eksempler kunne v\u00e6rt nevnt. Kan man fra Regjeringens side n\u00e5 forvente, i forbindelse med det kommende budsjett og som en konsekvens av forskjellsmeldingen, at det vil bli igangsatt tiltak som vil virke utjevnende, og hva slags tiltak vil det i s\u00e5 fall v\u00e6re?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-17"}
+{"label": "0", "text": "Det var VG som \u00f8nsket det, ja, men jeg tror finansministeren var relativt enig i det. Da b\u00f8r vi ogs\u00e5 v\u00e6re enige om at hvis folk skal opprettholde forbruket, eller kj\u00f8pe mer, b\u00f8r man kanskje ha noe mer penger \u00e5 kj\u00f8pe for. Og der kommer skattelettelsen inn. Men jeg konstaterer at vi er uenige p\u00e5 det punktet. Jeg tror ogs\u00e5 det er bred enighet om mange av de tiltakene som ligger her, og jeg f\u00f8ler at finansministeren langt p\u00e5 vei p\u00e5 mange m\u00e5ter ogs\u00e5 innr\u00f8mmer at det som kommer n\u00e5, er ting man for s\u00e5 vidt kunne ha vedtatt f\u00f8r. Jeg h\u00f8rer man sier at de pengene som kom i statsbudsjettet n\u00e5 i h\u00f8st, har man ikke klart \u00e5 bruke opp enn\u00e5. Men poenget med den type bevilgningsforslag og de vedtak som Stortinget fatter n\u00e5r det gjelder investeringer, er jo nettopp at disse tingene skal prosjekteres, de skal g\u00e5 p\u00e5 anbud, og s\u00e5 skal de iverksettes. Jo tidligere den type investeringsvedtak kommer p\u00e5 plass i Stortinget, jo viktigere er det for \u00e5 f\u00e5 sysselsettingseffekt for innev\u00e6rende \u00e5r. Jeg registrerer at flere at de bel\u00f8pene som er foresl\u00e5tt i denne tiltakspakken, ogs\u00e5 gj\u00f8res overf\u00f8rbare, slik at hvis man ikke f\u00e5r brukt opp pengene, vil noe av dette ha effekt f\u00f8rst neste \u00e5r. S\u00e5 til rentenedgangen. Fremskrittspartiet er i likhet med resten av Norge veldig glad for at Norges Bank satte styringsrenten kraftig ned for en liten tid tilbake. Hvis man leser begrunnelsen til Norges Bank, var det ikke det statsbudsjettet som Regjeringen fikk trumfet gjennom i Stortinget f\u00f8r jul. Bakgrunnen for rentenedsettelsen fra Norges Bank var den betydelige internasjonale finansuroen, med de betydelig negative innvirkningene dette har ogs\u00e5 for Norge. Det er begrunnelsen for at Norges Bank setter styringsrenten ned. Jeg konstaterer n\u00e5 at Regjeringen foresl\u00e5r en oljepengebruk som er i tr\u00e5d med det Fremskrittspartiet foreslo i november. Da var kanskje ikke Fremskrittspartiets budsjettforslag s\u00e5 veldig uansvarlig allikevel.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-26"}
+{"label": "0", "text": "Bare veldig kort: I mitt hovedinnlegg fikk jeg ikke anledning til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 forslagene nr. 3 og 4 fra Fremskrittspartiet, men vi fikk litt om dem i replikkrunden. Forslag nr. 3 begrunner vi med at vi har hatt en rekke saker som faktisk har g\u00e5tt helt til H\u00f8yesterett, der overgriper st\u00e5r p\u00e5 sine krav om b\u00e5de samv\u00e6r og foreldreansvar etter til dels grove overgrep mot sine barn. Det er derfor Fremskrittspartiet er litt ut\u00e5lmodig, som jeg sa i replikkrunden, for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en lovendring her ogs\u00e5, s\u00e5nn at det er overgriper som etter avsoning i mye st\u00f8rre grad m\u00e5 bevise at man kan ha samv\u00e6r med sine barn eller f\u00e5 tilbake foreldreansvaret. Det er derfor vi knytter det opp mot forslag nr. 4. Det skjer ikke bare i barnebortf\u00f8ringssaker, men vi ser ogs\u00e5 generelt i Norge at ved samlivsbrudd og skilsmisser, der barn er involvert i barnefordelingssaker, er det dessverre altfor stort fokus p\u00e5 foreldrenes b\u00e5de behov og rettigheter. Derfor \u00f8nsker Fremskrittspartiet, og vi er glad for at Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget, at man f\u00e5r en automatisk oppnevning av bistandsadvokat som er knyttet til barnets rettigheter og i mindre grad opp mot de voksnes rettigheter og behov i denne typen saker. Heldigvis er det riktig, som det har blitt sagt tidligere i dag, at \u00e9n sak er kanskje \u00e9n for mye n\u00e5r barn er involvert, men forel\u00f8pig har vi i hvert fall f\u00e5 s\u00e5nne saker. Derfor er det ikke noe kostnadssp\u00f8rsm\u00e5l, heller \u2013 det er mer snakk om \u00e5 sikre de f\u00e5 barna som blir utsatt for denne typen traumatiske opplevelser. S\u00e5 vil jeg benytte anledningen til \u00e5 signalisere at hvis v\u00e5rt forslag nr. 3 faller, vil vi subsidi\u00e6rt st\u00f8tte H\u00f8yres forslag nr. 5, hvis H\u00f8yre ikke \u00f8nsker \u00e5 oversende det. Jeg synes at de signalene som kommer fra statsr\u00e5den n\u00e5 knyttet opp mot b\u00e5de forslag nr. 3 og forslag nr. 5, er meget positive. Og jeg tolker svarene fra statsr\u00e5den dit hen at man faktisk har et \u00f8nske om \u00e5 g\u00e5 videre i denne retningen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-22"}
+{"label": "1", "text": "Det var godt sagt. Eg h\u00e5per ikkje Steensn\u00e6s oppheld seg for mykje i m\u00f8rket, men at han trivst ute i lyset, og at han kanskje vil sj\u00e5 det lyset SV held opp, i forhold til kva for politikk han b\u00f8r velja i framtida. Det er nemleg litt rart, det som skjer i dag. Som eg sa i mitt innlegg, meiner NVE at i saka om vasskraft og kraftbalanse, og i Sem-erkl\u00e6ringa, er det s\u00e5 strenge f\u00f8ringar \u2013 alts\u00e5 dei f\u00f8ringane som Regjeringa og Steensn\u00e6s sj\u00f8lve har lagt opp til \u2013 at dei seier at dette m\u00e5 dei g\u00e5 imot p\u00e5 det grunnlaget. Og s\u00e5 kan ein \u00f2g lesa heilt tydeleg at det skal vera ein meir restriktiv politikk, men det er det alts\u00e5 ikkje i dag. Det m\u00e5 Steensn\u00e6s forklara meg. Dessutan vil eg gjerne h\u00f8yra om den liberaliseringa ein no ser i forhold til kraftpolitikk og utbyggingspolitikk, vil ha konsekvensar for kommande vassdragsutbyggingar, jf. Bjerkreim og Vefsna.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-11"}
+{"label": "0", "text": "Representantene Br\u00f8rby og Hoddevik mente at det spriker stadig mer mellom Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Det skal jeg ogs\u00e5 f\u00e5 si noen ord om. Det representanten \u00d8stberg n\u00e5 presterte \u00e5 si, var at H\u00f8yre ikke er for en god og rettferdig fordelingspolitikk \u2013 i denne sammenheng underforst\u00e5tt: De g\u00e5r inn for selskapsskatten. N\u00e5 er det jo slik at ogs\u00e5 Senterpartiet g\u00e5r inn for selskapsskatt, sammen med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, og da f\u00e5r vel representanten \u00d8stberg et lite problem vis-\u00e0-vis sin eget senterpartikamerat. Jeg vil ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 komme inn p\u00e5 noe som jeg ser p\u00e5 som et rimelig kuri\u00f8st forslag fra bl.a. Kristelig Folkeparti. Det ligger alts\u00e5 vitterlig et forslag inne om \u00e5 innf\u00f8re et klimatillegg i kalde str\u00f8k av landet, og en kan jo nesten f\u00e5 grunn til \u00e5 sp\u00f8rre: Er dette seri\u00f8st ment? Hvilke kommuner skal i s\u00e5 fall f\u00e5 tilf\u00f8rt penger til mer oppvarming? Og skal kriteriene for dette v\u00e6re \u00e5 m\u00e5le frostdybden, eller skal en se p\u00e5 gradestokken, eller skal en se p\u00e5 hvor lange vintrene er? Det blir nok vel komplisert \u00e5 finne ut hvilke fylker og kommuner som skal f\u00e5 dette klimatillegget. Mange kommuner vil vel kunne gj\u00f8re krav p\u00e5 et slikt tillegg. Det var ogs\u00e5 slik at Kristelig Folkeparti i budsjettet for i \u00e5r gjorde sitt beste for \u00e5 \u00f8ke elavgiftene \u2013 de \u00f8kte dem rekordmye over hele landet. Men n\u00e5 har de alts\u00e5 f\u00e5tt en slags d\u00e5rlig samvittighet og vil iallfall gi noen kommuner tilbake noe i form av et klimatillegg, slik jeg forst\u00e5r det. Dette litt uvanlige forslaget pirrer imidlertid min nysgjerrighet i den grad at jeg gjerne vil at Kristelig Folkeparti skal si noe mer om hva dette g\u00e5r ut p\u00e5. Er det slik at Norge blir noe enklere ved \u00e5 innf\u00f8re dette klimakriteriet i kostnadsn\u00f8klene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 noen av utfordringene i dette innlegget, og s\u00e5 f\u00e5r vi komme tilbake til resten senere i debatten. Men f\u00f8rst har jeg lyst \u00e5 takke interpellanten for \u00e5 reise et viktig tema og et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l, og jeg er helt enig med interpellanten i det hun tar opp, nemlig at det er en utfordring for b\u00e5de samfunnet og ikke minst den enkelte at det er for lav yrkesdeltagelse blant grupper av innvandrerkvinner. Derfor er det et m\u00e5l for regjeringen \u00e5 \u00f8ke andelen innvandrerkvinner som deltar i arbeidslivet. Vi vet at den beste forutsetningen for frihet, likestilling og likeverd er \u00e5 v\u00e6re selvfors\u00f8rget og ha egen arbeidsinntekt. Arbeid er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for \u00e5 bekjempe fattigdom og for \u00e5 heve den enkeltes levestandard, livskvalitet og selvrespekt. Som interpellanten skriver i interpellasjonen: \u00abArbeid er en n\u00f8kkel til integrering.\u00bb Og jeg vil innledningsvis si at jeg har store forh\u00e5pninger til de kommende generasjonene som f\u00f8des i Norge, for tall fra 2013 viser at 34 pst. av jentene tar utdanning p\u00e5 universitet eller h\u00f8yskole, og 27 pst. av guttene gj\u00f8r det samme. I den \u00f8vrige befolkningen er tilsvarende tall 26 pst. for jentene og 18 pst. for guttene. Arbeid er en av n\u00f8klene til integrering, men spr\u00e5k er n\u00f8kkelen til arbeid. Gode norskkunnskaper vil i de fleste tilfeller v\u00e6re en forutsetning for \u00e5 f\u00e5 jobb. Vi m\u00e5 derfor satse p\u00e5 norskoppl\u00e6ring med god kvalitet for \u00e5 f\u00e5 flere innvandrerkvinner ut i arbeid. Introduksjonsprogrammet og oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap er et av v\u00e5re viktigste tiltak for nyankomne innvandrere. Jeg har under arbeid forslag som skjerper kravene til norskoppl\u00e6ring, og kommunene skal ta initiativet til \u00e5 sette i gang oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap, og det kan kun gis fritak for oppl\u00e6ring i samfunnskunnskap hvis den enkelte har kjennskap til det norske samfunnet. Oppl\u00e6ring i samfunnskunnskap er viktig for \u00e5 f\u00e5 grunnleggende kjennskap til sentrale lover og verdier i v\u00e5rt samfunn. Det gjelder ikke minst kvinners rettigheter og barns rettigheter. Det er mange kommuner som gj\u00f8r et godt arbeid med introduksjonsordningen, og denne uka har jeg v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i Karm\u00f8y kommune. De har de siste \u00e5rene hatt veldig gode resultater og fikk i fjor prisen som \u00e5rets introduksjonsprogramkommune av IMDi Vest. Det kommunen gj\u00f8r som er s\u00e5 bra, kan sies veldig enkelt: De ser den enkelte personen, b\u00e5de dens styrker og svakheter. Det er den enkeltes behov som er utgangspunktet for den kvalifiseringen som kommunen gir. God kartlegging av den enkelte innvandrer og individuelle planer er viktig for at man skal lykkes med introduksjonsordningen. Kommunen forteller ogs\u00e5 at de hele tiden jobber med kvalitet i norskoppl\u00e6ringen. De har tett oppf\u00f8lging av den enkelte deltager i introduksjonsprogrammet, og de har et godt samarbeid mellom voksenoppl\u00e6ringen og Nav, med nabokommuner, med frivillige og med private. Ordf\u00f8rere som jeg har m\u00f8tt denne h\u00f8sten, har sagt at det er viktig at vi jobber tett sammen, at det er en fleksibilitet i introduksjonsordningen, at man kanskje skal se p\u00e5 om den skal v\u00e6re mer yrkesrettet, for noen l\u00e6rer enklere ved \u00e5 ha en yrkesrettet oppl\u00e6ring, og at det er st\u00f8rre fleksibilitet i introduksjonsordningen. Jeg ser at kommunene som lykkes med introduksjonsprogrammet, ogs\u00e5 klarer \u00e5 f\u00e5 kvinnene ut i arbeid. Men det er for store forskjeller p\u00e5 kvinners og menns resultater, og det er for store forskjeller mellom kommunene. Det er derfor viktig at kommunene pr\u00f8ver \u00e5 se til hverandre og l\u00e6rer av dem som gj\u00f8r et godt arbeid. Det er et arbeid som jeg \u00f8nsker \u00e5 intensivere framover. Jeg holder n\u00e5 p\u00e5 med \u00e5 starte opp en st\u00f8rre evaluering av introduksjonsordningen og oppl\u00e6ringen i norsk og samfunnskunnskap, og jeg vil bruke den evalueringen til \u00e5 f\u00e5 innspill til hvordan regjeringen kan utvikle og styrke ordningene for kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere. Jeg er bekymret for de kvinnene som ikke er omfattet av introduksjonsordningen, og som trenger kvalifisering. Vi i regjeringen vurderer n\u00e5 om flere grupper enn i dag skal f\u00e5 et tilbud om \u00e5 delta i introduksjonsprogrammet. For kvinner uten rettigheter til introduksjonsprogrammet eller ordninger i Nav kan Jobbsjansen v\u00e6re en mulighet. Det er inspirerende \u00e5 m\u00f8te kvinner som har v\u00e6rt med i Jobbsjansen, og som tar tak i livet sitt og viser at det nytter. Det forteller meg at det viktigste for dem er \u00f8konomisk selvstendighet og det \u00e5 v\u00e6re gode rollemodeller for barna sine. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med Jobbsjansen og videreutvikle dette tilbudet. For \u00e5 f\u00e5 til et godt integreringsarbeid i kommunene m\u00e5 vi samarbeide med alle gode krefter. Myndighetene kan ikke f\u00e5 til god integrering alene. Frivilligheten har en helt sentral rolle og gj\u00f8r en god innsats. Det gjelder organisasjoner som R\u00f8de Kors, Norsk Folkehjelp, MiRA-senteret og LIN, Likestilling, Inkludering og Nettverk. De driver en virksomhet som det er viktig \u00e5 jobbe videre med. Jeg bes\u00f8kte bydelen Gamle Oslo denne uken og s\u00e5 det arbeidet som Norsk Folkehjelp gj\u00f8r med integreringsprogrammet OASEN, med bl.a. aktivitetsplikten som er lagt inn i gratis kjernetid n\u00e5, hvor man faktisk klarer \u00e5 hente inn flere foreldre, spesielt kvinner, som har v\u00e6rt lenge i Norge uten \u00e5 ha l\u00e6rt seg s\u00e5 mye norsk som de trenger for \u00e5 kunne komme seg ut i arbeidslivet. Det \u00e5 se f.eks. en dame fra Libanon, som har v\u00e6rt i Norge i 19 \u00e5r, n\u00e5 sitte p\u00e5 skolebenken og l\u00e6re seg norsk viser at den aktivitetsplikten som vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass, nytter. Jeg jobber ogs\u00e5 med en ny likestillingsmelding. I den vil vi dr\u00f8fte viktige tema som vil bringe likestillingen videre p\u00e5 omr\u00e5der som har s\u00e6rlige utfordringer. Det temaet som interpellanten her tar opp, vil bli en viktig del av det likestillingsarbeidet. Regjeringen vil ogs\u00e5 utvikle en ny og helhetlig politikk for voksne som st\u00e5r i fare for \u00e5 falle utenfor, eller som st\u00e5r utenfor arbeidslivet, p\u00e5 grunn av manglende kompetanse eller svake grunnleggende ferdigheter. Gjennom meldingen om livslang l\u00e6ring og utenforskap vil vi legge fram en politikk som skal bidra til at den enkelte kan skaffe seg kompetanse og grunnleggende ferdigheter, som grunnlag for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. I den sammenhengen vil vi ogs\u00e5 se p\u00e5 utfordringen med at mange har god utdannelse og kompetanse med seg fra sitt hjemland, men det er mange ganger veldig vanskelig for dem \u00e5 f\u00e5 dette godkjent og da kunne benytte seg av den kompetansen. Regjeringen jobber n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 raskere godkjenningsordninger, bedre realkompetansevurdering og tilbud om oppdatering av kompetanse, for \u00e5 sikre at den utdanningen som innvandrerne har med seg, kan brukes ogs\u00e5 i Norge. Regjeringen har som m\u00e5l at Norge skal v\u00e6re et av Europas mest innovative land. Tiltak for \u00e5 f\u00e5 flere innvandrerkvinner til \u00e5 etablere egen virksomhet kan skape \u00f8kt sysselsetting og vekst. I 2014 ble det innf\u00f8rt en ny tilskuddsordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan s\u00f8ke st\u00f8tte til \u00e5 styrke og utvikle det ordin\u00e6re tilbudet om etablereroppl\u00e6ring, slik at det kan legges bedre til rette for etablerervirksomhet for innvandrere. Etter \u00f8nske fra Stortinget, som jeg er veldig glad for, skal Buskerud fylkeskommunes Norsk senter for flerkulturell verdiskaping gis en s\u00e6rskilt rolle som et nasjonalt kompetansesenter i denne sektoren. Mange hundre gr\u00fcndere har gjennomf\u00f8rt etablererprogram gjennom tilbudet i Drammen, og over 150 av disse har kommet i gang med eget firma. Andelen kvinnelige etablerere har v\u00e6rt p\u00e5 41 pst. Private og offentlige virksomheter kan ogs\u00e5 s\u00f8ke om st\u00f8tte til mentor- og traineeordninger. Et av tiltakene som har f\u00e5tt st\u00f8tte, er NHOs Global Future, som er en talentmobilisering av h\u00f8yt utdannede kvinner og menn med innvandrerbakgrunn. M\u00e5let er bl.a. \u00e5 f\u00e5 disse inn i lederstillinger og styreverv. En rapport fra SINTEF viser at det programmet har v\u00e6rt en stor suksess. Interpellanten var inne p\u00e5 at det er en utfordring \u00e5 f\u00e5 kvalifisert kvinner med liten eller ingen utdanning til \u00e5 f\u00e5 en varig tilknytning til det norske arbeidslivet. Men det er ogs\u00e5 en stor utfordring for samfunnet at det er mange h\u00f8yt kvalifiserte innvandrerkvinner som ikke f\u00e5r jobb, som ikke blir innkalt til intervju, eller som m\u00e5 finne seg en jobb som de er overkvalifiserte for. Som min partikollega Mazyar Keshvari sier i heftet T\u00f8r du ansette meg?: \u00ab\u00c5 luke ut de beste hodene er idiotisk \u2026 Integreringen av innvandrerkvinner blir ikke bedre av at de blir kastet ut av s\u00f8knadsbunken p\u00e5 grunn av etternavn, kj\u00f8nn og antatt bakgrunn. Mye av dette handler om fordommer, da arbeidsgiveren ikke kjenner vedkommende eller hva vedkommende kan og st\u00e5r for.\u00bb Jeg mener dette er diskriminering. Diskrimineringsloven om etnisitet h\u00e5ndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillingsnemnda. Jeg arbeider n\u00e5 med en ny felles likestillings- og diskrimineringslov, og jeg vil i den forbindelse ogs\u00e5 sette i gang en utredning av h\u00e5ndhevingsapparatet, som bl.a. tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi den diskriminerte mulighet til oppreisning uten \u00e5 g\u00e5 veien om domstolene. Slik det er i dag, f\u00e5r det ingen konsekvenser \u00e5 diskriminere \u2013 dette er noe jeg \u00f8nsker \u00e5 endre p\u00e5. En styrket h\u00e5ndheving vil ogs\u00e5 v\u00e6re et bidrag til \u00f8kt sysselsetting blant innvandrerkvinner, for det vil da koste \u00e5 diskriminere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-01-29"}
+{"label": "1", "text": "Framstegspartiet m\u00e5 gjerne hissa seg opp fordi SV p\u00e5peiker den politikken dei f\u00f8rer og den ustabiliteten dei viser i viljen til \u00e5 vera med i politiske kompromiss. SV, som har vore 30 \u00e5r i opposisjon, har alts\u00e5 ein heilt annan vilje enn Framstegspartiet til \u00e5 vera med p\u00e5 \u00e5 inng\u00e5 breie forlik for \u00e5 skapa den forutsigbarheita som n\u00e6ringslivet og andre \u00f8nskjer seg p\u00e5 klimaomr\u00e5det, p\u00e5 pensjonsomr\u00e5det, p\u00e5 rovdyromr\u00e5det \u2013 ei rekkje omr\u00e5de. Der melder alts\u00e5 Framstegspartiet seg ut. Det er berre \u00e5 konstatera fakta. S\u00e5 er det s\u00e5nn at realiteten i forslaget fr\u00e5 Framstegspartiet er, som Per-Kristian Foss p\u00e5peikte, d\u00e5rleg, for konsekvensen er ikkje berre udemokratisk, men poenget er at ein m\u00e5 visa handlekraft her og no. Sj\u00e5 p\u00e5 m\u00e5ten finanskrisa blei handtert p\u00e5 av denne regjeringa! Det hadde ikkje vore mogleg dersom Framstegspartiets grunnlovsforslag hadde blitt vedteke. Me hadde ei regjering som viste handlekraft der og d\u00e5. Dersom det hadde vore premissar for korleis finanspolitikken skulle f\u00f8rast, som Framstegspartiet pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til, hadde ein ikkje hatt den fleksibiliteten til \u00e5 behandla finanskrisa p\u00e5 den beste m\u00e5ten i Europa. Det er s\u00e5nne ting Framstegspartiet m\u00e5 ta inn over seg. Det h\u00f8yrest ut som om forslaget har ein god intensjon, men samtidig seier \u00f2g forslaget at den n\u00e6ringspolitikken ein har i dag, ikkje er god nok. Det er nok hovudpoenget med dette forslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-01-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 lese hva sp\u00f8rsm\u00e5let som ble stilt, var: I hvilken grad har regjeringen hatt kontakt med svenske myndigheter n\u00e5r det gjelder FRA-loven og utvidelse av denne? N\u00e5r statsr\u00e5den i stad sa at hun tolket hva som har skjedd etter 2009, var ikke det sp\u00f8rsm\u00e5let, sp\u00f8rsm\u00e5let er begge deler. Det betyr at det som statsr\u00e5den svarte p\u00e5 i stad, ikke er riktig. Det jeg g\u00e5r ut fra at Samferdselsdepartementet og statsr\u00e5den har lest og svart Stortinget p\u00e5, er at det har v\u00e6rt ett m\u00f8te, og det var f\u00f8r loven tr\u00e5dte i kraft i 2009. Jeg synes dette er alvorlig, og jeg er glad for at statsr\u00e5den n\u00e5 sier at hun skal v\u00e6re mer fremoverlent p\u00e5 dette, fordi hun er enig i at dette ikke er bra for norske borgere. Men jeg synes det er for passivt at statsr\u00e5den i tillegg hele tiden skylder p\u00e5 at dette er nasjonalt lovverk i Sverige. Hele poenget for Fremskrittspartiet og grunnen til at vi ber statsr\u00e5den om \u00e5 ha en mye mer offensiv holdning og v\u00e6re mye opptatt av dette, er at vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 p\u00e5virke svenske myndigheter \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te som innbyggerne i Sverige har p\u00e5virket svenske myndigheter til \u00e5 endre regelverket og lovverket der overfor svenske innbyggere. Men det er tydeligvis greit s\u00e5 lenge det ikke er svenske innbyggere. Jeg opplever n\u00e5 at statsr\u00e5den ikke har gjort s\u00e5 veldig mye offensivt for \u00e5 hindre FRA-loven og den inngripen den medf\u00f8rer i enkeltmenneskers personvern her i Norge, og ikke minst de nye konsekvensene den f\u00e5r for innbyggerne i Norge fra 1. oktober 2012. Jeg h\u00e5per virkelig at vi ser en mer offensiv statsr\u00e5d, og at vi f\u00e5r en oversikt over hva statsr\u00e5den har gjort i denne saken. Jeg vil ogs\u00e5 oppfordre statsr\u00e5den til \u00e5 lese innlegget til Jon Wessel-Aas om at svensk overv\u00e5kning er krenkende for norske borgeres menneskerettigheter, og den klagen som ogs\u00e5 er sendt til Europar\u00e5dets menneskerettighetsdomstol. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den leser dette og kommer mer offensivt p\u00e5 banen for \u00e5 ivareta personvernet til norske innbyggere. Jeg synes det er trist at man har gjort s\u00e5 lite for \u00e5 hindre den massive muligheten som svenske myndigheter har f\u00e5tt til faktisk \u00e5 g\u00e5 inn i innhold p\u00e5 internettrafikken til norske borgere. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den kommer tilbake og s\u00f8rger for at vi f\u00e5r vite om alt som er gjort i denne saken, og for \u00e5 f\u00e5 se hvor offensivt det har v\u00e6rt. Som sagt: Vi har opplevd at representanter her har sagt at dette burde ikke Stortinget blande seg opp i. Jeg synes definitivt at dette er noe Stortinget burde blande seg opp i og faktisk burde kunne instruere regjeringen til \u00e5 f\u00f8lge opp, for \u00e5 ivareta norske innbyggeres rettigheter og personvern.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Det er mye god likestillingspolitikk i god familiepolitikk, og for denne regjeringen er familiepolitikken en viktig del av likestillingsdebatten. Vi har n\u00e5 sett at det er ca. 10 pst. av fedrene som ikke tar ut fedrekvoten, som vi \u00f8nsker at flere foreldre skal kunne f\u00e5 lov til \u00e5 ta ut med den unntaksordningen som er sendt p\u00e5 h\u00f8ring. Jeg var i kontakt med en far som var l\u00e6rer, og som var veldig fortvilt over at han ikke kunne f\u00e5 lov til \u00e5 overta mors uker. Mor var selvstendig n\u00e6ringsdrivende og hadde ingen mulighet til \u00e5 ta ut de ukene. Det gikk ut over familien, men ikke minst gikk det ut over barna, som da m\u00e5tte enten til dagmamma eller i barnehage, mens familien \u00f8nsket at barnet skulle v\u00e6re hjemme med familien. Med en utvidet unntaksordning vil kanskje flere fedre ha muligheten til \u00e5 kunne overta noen av ukene fra mor og ogs\u00e5 kunne v\u00e6re lenger hjemme med barna sine, som er det beste, n\u00e5r vi vet at foreldrepengeordningen i dag er til for barna.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Interpellanten tar opp viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, og jeg er glad for at forbrukerpolitikken settes p\u00e5 dagsordenen i Stortinget. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r b\u00e5de v\u00e5re hjemlige forbrukerrettigheter og hvordan Norge som E\u00d8S-land kan p\u00e5virke regelverksprosessen i EU. Jeg kan forsikre om at regjeringen er sv\u00e6rt opptatt av begge deler, og jeg redegj\u00f8r gjerne for v\u00e5rt aktive arbeid med denne saken. Direktivforslaget som interpellanten viser til, ble fremmet av EU-kommisjonen h\u00f8sten 2008. Som representanten p\u00e5peker, er dette et forslag som vil kunne f\u00e5 omfattende konsekvenser for europeisk rett, og gjennom E\u00d8S-avtalen ogs\u00e5 for norsk lovgivning og rettstilstanden for norske forbrukere og n\u00e6ringsdrivende. Grunnen er dels at direktivforslaget reviderer og erstatter ikke mindre enn fire gjeldende direktiver, dels er grunnen til de omfattende konsekvensene at kommisjonens forslag er basert p\u00e5 totalharmonisering, hvor vi ikke kan ha avvikende regler. De gjeldende direktivene er bygd p\u00e5 minimumsprinsippet, som gir landene mulighet til \u00e5 g\u00e5 lenger i forbrukerbeskyttelse. Totalharmonisering hindrer derfor i st\u00f8rre grad landenes mulighet til \u00e5 bestemme over eget lovverk. Direktivforslaget omfatter regelverk innenfor ulike deler av kontraktsretten og ber\u00f8rer regelverk under Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Oppf\u00f8lgingen av direktivforslaget skjer derfor i samarbeid mellom disse to departementene. Det norske synet p\u00e5 kommisjonens opprinnelige forslag kan oppsummeres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Slik dette forslaget er utformet, inneb\u00e6rer det en svekkelse av forbrukervernet i Norge p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. Utgangspunktet for regjeringen har v\u00e6rt at norske forbrukerrettigheter ikke skal svekkes, samlet sett. Et sentralt element er at Norge foretrekker minimumsharmonisering, slik at vi kan stille strengere krav enn etter direktivforslaget. Vi er i utgangspunktet skeptisk til totalharmonisering \u2013 jeg aner den holdningen ogs\u00e5 hos interpellanten \u2013 men vi ser at det kan v\u00e6re mindre grunn til skepsis p\u00e5 noen omr\u00e5der. For eksempel kan det v\u00e6re hensiktsmessig med like regler innen E\u00d8S-omr\u00e5det n\u00e5r det gjelder angrefristens lengde, som i Norge er p\u00e5 14 dager. Det ble derfor i den norske holdningen lagt til grunn at sp\u00f8rsm\u00e5let om harmonisering til en viss grad m\u00e5 avgj\u00f8res fra sak til sak. Regjeringen ans\u00e5 det som viktig \u00e5 videref\u00f8re norske regler som anses s\u00e6rlig viktige for forbrukerbeskyttelsen. Det gjelder bl.a. krav om en reklamasjonsfrist p\u00e5 fem \u00e5r for varer som er ment \u00e5 vare vesentlig lenger enn to \u00e5r, som vi har i Norge i dag. Dette kan f.eks. v\u00e6re aktuelt for varer som vaskemaskiner og tv-apparater. Kommisjonens forslag har derimot en absolutt reklamasjonsfrist p\u00e5 to \u00e5r for \u00e5 p\u00e5berope seg mangler ved en vare. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig \u00e5 kunne opprettholde forbrukerens rett til p\u00e5 visse vilk\u00e5r \u00e5 velge mellom retting og omlevering ved mangler og i visse tilfeller rett til erstatningsgjenstand i ventetiden ved reparasjon eller omlevering. Norge har ogs\u00e5 en nyere bestemmelse om krav til skriftlig bekreftelse fra forbrukerens side for at avtaler inng\u00e5tt ved uanmodet telefonsalg skal anses gyldig. Bestemmelsen har v\u00e6rt sv\u00e6rt effektiv i Norge, og det er viktig at denne kan opprettholdes. Forbrukerombudet, som f\u00f8rer tilsyn med markedsf\u00f8ringsloven, viser til at antallet klager har g\u00e5tt betydelig ned som f\u00f8lge av nettopp denne bestemmelsen. S\u00e5 til interpellantens sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er gjort fra norsk side for \u00e5 sikre forbrukerinteressene i denne saken. Jeg kan forsikre om at det har v\u00e6rt et stort engasjement fra norsk side. Vi har ogs\u00e5 merket oss et positivt engasjement fra Stortingets side. B\u00e5de forbrukermyndigheten og regjeringen har lagt ned mye arbeid og gjort en stor innsats for \u00e5 p\u00e5virke prosessen i EU. Kommisjonens forslag ble f\u00f8rst sendt p\u00e5 bred h\u00f8ring i Norge etter at det ble lagt fram i oktober 2008. For \u00e5 gj\u00f8re n\u00e6ringslivet og andre interesseparter bedre kjent med forslaget ble en representant for kommisjonen invitert til et \u00e5pent h\u00f8ringsm\u00f8te i Oslo i januar 2009. M\u00f8tet ga nyttige innspill og avklaringer til regelverksprosessen. I etterkant av h\u00f8ringsrunden ble norske posisjoner behandlet i regjeringen. Det er utarbeidet felles uttalelser fra E\u00d8S/EFTA-landene i to omganger: f\u00f8rst til direktivutkastet fra mars 2009 og deretter til EU-parlamentets behandling n\u00e5 sist h\u00f8st. I forkant av disse uttalelsene har det v\u00e6rt avholdt h\u00f8ringer i Norge. E\u00d8S/EFTA-uttalelsene har v\u00e6rt aktivt fulgt opp. P\u00e5 m\u00f8ter i EFTAs arbeidsgruppe for forbrukersaker har representanter for kommisjonen, EU-parlamentet og de vekslende formannskapene v\u00e6rt invitert for \u00e5 presentere og diskutere utviklingen av direktivet. Det er ogs\u00e5 ved flere anledninger gitt egne norske innspill om viktige bestemmelser i direktivet til medlemmer av Europaparlamentet og andre akt\u00f8rer og institusjoner. P\u00e5 politisk niv\u00e5 har b\u00e5de barne-, likestillings- og inkluderingsministeren og justisministeren samt statssekret\u00e6rer i de to departementene hatt m\u00f8ter med statsr\u00e5der og statssekret\u00e6rer i Spania og Sverige under disse landenes formannskap, med EU-parlamentarikere og med kabinettet til EUs justiskommiss\u00e6r. I tillegg ble det tidlig etablert en kontaktgruppe mellom ber\u00f8rte departementer i de nordiske landene for \u00e5 vurdere konsekvenser av direktivet. Ikke minst har departementene hatt stor nytte av EU-delegasjonen i Brussel, som har hatt bred kontakt og m\u00f8ter med utvalgte delegasjoner fra EU-landene, s\u00e6rlig formannskapslandene. I Norge har vi ogs\u00e5 hatt informasjonsm\u00f8ter med bl.a. forbrukerinstitusjonene og Utenriksdepartementet og tilsvarende m\u00f8ter med NHO og HSH for dialog og gjensidig informasjon om arbeidet med direktivforslaget. Behandlingen av direktivet b\u00e5de i Ministerr\u00e5dets arbeidsgruppe og i Europaparlamentet viste tidlig at det var betydelig motstand mot en totalharmonisering av direktivet, og at det var en stor bekymring for at forbrukerrettighetene skulle svekkes i ulike land. I mars 2010 kunngjorde EUs justiskommiss\u00e6r at kommisjonen p\u00e5 denne bakgrunn hadde oppgitt ambisjonene om en totalharmonisering og i stedet ville g\u00e5 inn for en modell med s\u00e5kalt \u00abtargeted harmonization\u00bb. Dette kan beskrives som en totalharmoniseringsmodell med unntak, slik at det for visse deler eller bestemmelser blir adgang til \u00e5 gi bedre forbrukerbeskyttelse enn direktivet. Dette har senere preget behandlingen ogs\u00e5 i de andre EU-organene. Saksordf\u00f8reren i indremarkedskomiteen i EU-parlamentet la i juni 2010 fram et konkret, revidert forslag hvor en slik blandet harmoniseringsmodell var lagt til grunn. Det er fremmet en rekke endringsforslag som er under behandling, med sikte p\u00e5 avstemning i komiteen i slutten av januar i \u00e5r og f\u00f8rste lesing i plenum i parlamentet i mars. Behandlingen i Ministerr\u00e5dets arbeidsgruppe tok en ny vending mot slutten av fjor\u00e5ret. Etter at det belgiske formannskapet konkluderte med at det ikke var mulig \u00e5 oppn\u00e5 enighet om kapitlene om kj\u00f8psrettigheter og urimelige avtalevilk\u00e5r, fikk det tilslutning til \u00e5 stryke disse kapitlene i Ministerr\u00e5dets vedtak av 20. desember. Det vil si at medlemsstatene g\u00e5r inn for bare \u00e5 harmonisere enkelte regler knyttet til fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, som f.eks. telefonsalg, internettsalg og -kj\u00f8p og gate- og messesalg. Et slikt direktiv vil v\u00e6re sv\u00e6rt begrenset sammenlignet med kommisjonens opprinnelige forslag. Konsekvensene for norsk lovgivning vil v\u00e6re tilsvarende mindre. Hvordan parlamentet \u2013 den andre parten i beslutningsprosessen \u2013 vil reagere p\u00e5 Ministerr\u00e5dets vedtak, og hvilke konsekvenser det f\u00e5r for dets innstilling og den videre framdriften av direktivet, er vanskelig \u00e5 vurdere p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Men mye trekker nok i retning av at det blir et ganske annerledes direktiv, med et mindre virkeomr\u00e5de enn det som opprinnelig ble foresl\u00e5tt av EU-kommisjonen. Den videre utviklingen vil uansett bli n\u00f8ye fulgt fra norsk side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-01-13"}
+{"label": "0", "text": "For \u00e5 sl\u00e5 fast de faktiske forhold: Norge har Europas h\u00f8yeste \u00f8lavgifter, og med budsjettforliket \u00f8ker de ytterligere med 2,5 pst. Hvis Borg Bryggerier, som er et moderne bryggeri, hadde hatt samme \u00f8lavgifter som i Sverige, ville de v\u00e6re fullt ut konkurransedyktige og faktisk p\u00e5 enkelte varer kunnet produsere rimeligere enn i Sverige. For \u00e5 ta et eksempel p\u00e5 hvor ille dette er: Borg Bryggerier leverer jule\u00f8l til Sverige. Hvis Kari og Ola \u00f8stfolding kj\u00f8rte etter bryggeribilen til de svenske systembolagene, kunne de kj\u00f8pe tilbake norske varer og spare kr 10,50 p\u00e5 en flaske jule\u00f8l! Er det ikke snart p\u00e5 tide at vi gj\u00f8r noe med disse urimelighetene, slik at de 5 300 bryggeriarbeidsplassene vi har igjen i Norge, kan forbli i Norge? Jeg minner om at vi har mistet ett stort og to mindre bryggerier alt i innev\u00e6rende \u00e5r. Det eneste som skjer, er at arbeidsplassene flyttes ut, men \u00f8let blir konsumert likevel.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg merker meg at H\u00f8yre og Venstre i innstillingen har g\u00e5tt ett skritt fram, men tar to skritt tilbake i forbindelse med viljen til \u00e5 regulere pengespill. Jeg ser at de er skeptiske til den h\u00f8ringen som n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r, i forbindelse med at man skal kunne kontrollere overf\u00f8ringer av penger og gevinster p\u00e5 nett, at det blir vurdert \u00e5 gj\u00f8re spill som ikke er godkjent, ulovlig i Norge. Jeg er selvf\u00f8lgelig klar over at et slikt tiltak ikke vil hindre alt spill p\u00e5 nett. M\u00e5let er heller \u00e5 heve terskelen for spill p\u00e5 nett, da vi fra SVs side mener at det er en uheldig virksomhet. Jeg hadde inntrykk av at H\u00f8yre ogs\u00e5 mente det. S\u00e5 ser vi at H\u00f8yre i stedet \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn for andre typer restriksjoner. Det har v\u00e6rt sagt at tiltakene ikke vil virke, men da finner jeg det merkelig at de internasjonale spillselskapene, som har sagt at de ikke vil virke, n\u00e5 bruker millioner p\u00e5 annonser i norske aviser for \u00e5 hindre at dette blir vedtatt. Finner Thommessen det merkelig at de selskapene som selv sier at dette ikke kommer til \u00e5 virke, er villige til \u00e5 bruke millioner for \u00e5 hindre at det blir vedtatt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Selvf\u00f8lgelig er det et m\u00e5l b\u00e5de for meg og for studentene og universitetene og h\u00f8yskolene at studentene skal gjennomf\u00f8re sine studier p\u00e5 kortest mulig tid i forhold til normert tid \u2013 alts\u00e5 ikke for kort, men normert tid. De skal f\u00e5 med seg god kunnskap. Vi legger til rette for at det skal skje p\u00e5 flere m\u00e5ter, b\u00e5de gjennom bevilgninger til universiteter og h\u00f8yskoler generelt, som jeg var inne p\u00e5, gjennom \u00e5 opprette nye studieplasser, som ikke skal g\u00e5 ut over kvaliteten p\u00e5 undervisningen, og gjennom studiest\u00f8tteordningene, som faktisk under v\u00e5r regjering har v\u00e6rt prisjustert hvert eneste \u00e5r. S\u00e5 studentene f\u00e5r en h\u00f8yere sum pr. \u00e5r i studiest\u00f8tte n\u00e5 hvert \u00e5r fordi den prisjusteres. S\u00e5 jobber vi, som jeg sa, med b\u00e5de en levek\u00e5rsunders\u00f8kelse og med oppf\u00f8lging av hvordan vi kan bedre studiest\u00f8tten. Men jeg vil absolutt understreke at Norge ligger meget godt an internasjonalt n\u00e5r det gjelder v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 ha studiest\u00f8tte p\u00e5. Sammenligner vi oss med andre land, kommer norske studenter sv\u00e6rt godt ut.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt \u00e5 forlenge denne debatten, men Alvheim gav oss en direkte utfordring. Grunnen til at SV ikke g\u00e5r inn p\u00e5 dette forslaget, er m\u00e5ten det er formulert p\u00e5. Det er jo ikke slik at all pasientbehandling som skjer ved sykehusene, og all \u00f8kningen i den behandlingen, n\u00f8dvendigvis er et gode. Det vi har sett, er at det gjennom hele 1990-tallet gjennomg\u00e5ende har v\u00e6rt en betydelig \u00f8kning av kostnadene knyttet til sykehusdriften, og da spesielt den somatiske delen av sykehusdriften i Norge, og at vi n\u00e5 n\u00e6rmer oss 35\u00a0milliarder\u00a0kr i kostnader bare knyttet til somatiske sykehustjenester. Ser man p\u00e5 de midlene som n\u00e5 g\u00e5r til de ulike helseforetakene, ser man jo at bel\u00f8pene er enda h\u00f8yere. Slik formuleringen er i Fremskrittspartiets forslag, kan det jo virke som om enhver kostnads\u00f8kning er et gode bare den er knyttet til sykehussektoren, og slik g\u00e5r det bare ikke an \u00e5 tenke hvis man er opptatt av at man skal bruke midler p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te i dette landet. Jeg har nevnt det en rekke ganger tidligere, men vil gjenta det: Hadde man brukt midlene innenfor helsesektoren p\u00e5 andre, mer kostnadseffektive m\u00e5ter, hadde man sannsynligvis i hvert fall kunnet unng\u00e5 en del av de \u00f8kningene som vi ser n\u00e5. Derfor har ogs\u00e5 SV p\u00e5pekt det betenkelige ved en del av kostnadsveksten. I sosialkomiteen foreslo SV \u2013 og fikk st\u00f8tte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet \u2013 at man burde overf\u00f8re midlene til reisekostnadene til de ulike helseforetakene, nettopp for \u00e5 stimulere til n\u00e6rhet i behandlingen for \u00e5 unng\u00e5 lange reiser. Det fikk vi alts\u00e5 ikke flertallet med p\u00e5. Men det er et av flere eksempler p\u00e5 hvorfor man etter SVs, syn i stedet for \u00e5 f\u00e5 stadig \u00f8kte kostnader fordi flere reiser lenger \u2013 det absurde i det ser vi jo n\u00e5r det gjelder utenlandsbehandlinger, der man kanskje kommer opp i flerdoblede behandlingskostnader for til dels enkle tilstander \u2013 b\u00f8r v\u00e6re mye mer opptatt av hele behandlingskjeden, og at behandlingen skjer n\u00e6rmest mulig der brukeren bor, forutsatt at det er medisinsk forsvarlig. Det betyr \u00f8kt satsing p\u00e5 sykestuer. Det betyr \u00f8kt satsing p\u00e5 ambulerende spesialisttjenester, p\u00e5 utbygging av den psykiatriske behandlingen i de ulike kommunene \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder barne- og ungdomspsykiatri, for mange unge m\u00e5 i dag reise altfor langt bort fra familien for \u00e5 f\u00e5 behandling. Det forslaget Fremskrittspartiet kommer med her, er bare en stimulering til \u00f8kt kostnadsvekst, og Fremskrittspartiet burde, hvis de mente alvor med \u00e5 ivareta befolkningens tarv p\u00e5 en god m\u00e5te, i stedet ha g\u00e5tt inn for det forslaget som SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet, nemlig om \u00e5 foreta en gjeldssletting i fylkeskommunene for \u00e5 sikre de andre virksomhetene som fylkene kommer til \u00e5 ha ansvaret for fra 1. januar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Eg hadde h\u00e5pt at han allereie hadde vore lagd fram. Vi har jobba med nokre namn, men dei vi har spurt, er travle personar, slik at ein del har m\u00e5tta takke nei. Det betyr at vi jobbar heilt i sluttfasen med dei siste personane, s\u00e5 han kjem rett rundt hj\u00f8rnet. Som representanten Lars Sponheim var inne p\u00e5, er dette eit omr\u00e5de som Venstre har st\u00e5tt hardt p\u00e5, og som vi \u00f2g st\u00e5r hardt p\u00e5. Vi har stor glede av \u00e5 ha st\u00f8tte i Stortinget for det arbeidet vi gjer, og av \u00e5 verte utfordra. Det har eg sagt tidlegare. Vi har gjort andre ting p\u00e5 dette omr\u00e5det. Eg har f.eks. hatt ute p\u00e5 h\u00f8yring ei slik om innsyn i e-post, som g\u00e5r p\u00e5 det same. Det som eg, og eg vil tru \u00f2g Venstre, er oppteken av, er at sj\u00f8lv om vi no set ned ein personvernkommisjon, betyr ikkje det at vi skal parkere alle debattar om personvern i det offentlege rom, og heller ikkje i Stortinget. Tvert imot, vi set ned ein personvernkommisjon for \u00e5 f\u00e5 meir debatt, for \u00e5 f\u00e5 fleire r\u00f8yster inn i debattane om personvern, som jo er viktig. Eg h\u00e5per jo \u00e5 verte utfordra vidare p\u00e5 dette, sj\u00f8lv om vi no set ned ein personvernkommisjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Framstegspartiet \u00f8nskjer eit l\u00e5gare, enklare og meir f\u00f8reseieleg skattesystem enn det vi har i dag. I v\u00e5rt alternative statsbudsjett har vi teke p\u00e5 alvor og lagt vekt p\u00e5 dei utfordringane som Noreg st\u00e5r overfor. Tal fr\u00e5 USA, Asia og Europa trekkjer stort sett alle i same retning, nemleg at dei \u00f8konomiske utsiktene framover er sv\u00e6rt usikre. Det er openbert at ei slik svak internasjonal utvikling ogs\u00e5 kan p\u00e5verke Noreg i langt st\u00f8rre grad enn det vi har sett til no. Derfor er det fornuftig \u00e5 gjere ein del forbetringar i rammevilk\u00e5ra som gjer at vi vil st\u00e5 betre rusta til \u00e5 m\u00f8te ei slik utvikling. Den norske staten har i dag ein sv\u00e6rt god \u00f8konomi. Samtidig har vi eit urimeleg h\u00f8gt skatteniv\u00e5, det er blant dei h\u00f8gaste i verda. Eit h\u00f8gt skatteniv\u00e5 og eit komplisert og lite f\u00f8reseieleg skattesystem verkar p\u00e5 mange m\u00e5tar som sand i den \u00f8konomiske velferdsutviklinga. Det reduserer produktivitetsveksten og dermed ogs\u00e5 den framtidige verdiskapinga, samtidig som det kostar un\u00f8dvendig mykje \u00e5 administrere b\u00e5de for skattytar og for det offentlege. Eit un\u00f8dvendig h\u00f8gt skatteniv\u00e5 vil ogs\u00e5 medf\u00f8re st\u00f8rre kapitalflukt til utlandet og ogs\u00e5 at fleire blir avhengige av overf\u00f8ringar fr\u00e5 det offentlege, med dei negative konsekvensane det gir. Derfor ser Framstegspartiet p\u00e5 skattelette og eit enklare og meir f\u00f8reseieleg skattesystem som ein av dei absolutt viktigaste f\u00f8resetnadene for ei god og stabil velstandsutvikling. I v\u00e5rt alternative statsbudsjett har vi derfor f\u00f8resl\u00e5tt skattelette for nesten 10 milliardar kr meir enn det som Regjeringa har gjort. Den st\u00f8rste delen av v\u00e5r skattepakke er at vi aukar personfr\u00e5draget med heile 8 400 kr i klasse 1 og 16 800 kr i klasse 2. Denne skatteletten vil isolert sett bety 2 352 kr i klasse 1 og 4 704 kr i klasse 2 og vil sj\u00f8lvsagt bety mest for dei med dei l\u00e5gaste inntektene. Etter v\u00e5r oppfatning er det ogs\u00e5 dei som har st\u00f8rst behov for skattelette. Vi synest ogs\u00e5 at det er direkte feil \u00e5 bruke administrative ressursar p\u00e5 \u00e5 skattleggje dei med dei absolutt l\u00e5gaste inntektene. Derfor har vi i v\u00e5rt budsjett f\u00f8resl\u00e5tt at den s\u00e5kalla frikortgrensa blir sett til 50 000 kr. Oppjustering av s\u00e6rfr\u00e5draget for eldre og uf\u00f8re fr\u00e5 17 640 til 25 000 kr har vi ogs\u00e5 f\u00f8resl\u00e5tt for \u00e5 styrkje den \u00f8konomiske situasjonen for desse gruppene. Vi har ogs\u00e5 f\u00f8resl\u00e5tt at innslagspunktet for toppskatt skal setjast til 360 000 kr i klasse 1 og 413 000 kr i klasse 2. Dette vil innebere ein skattelette p\u00e5 opp mot 2 605 i klasse 1 og 6 615 i klasse 2. Skattelikskap b\u00f8r ogs\u00e5 vere eit viktig prinsipp for fleire enn Framstegspartiet. Derfor g\u00e5r vi inn for at norske sj\u00f8folk skal ha like rammevilk\u00e5r som i dei landa det er naturleg \u00e5 samanlikne oss med. Den urimelege skatteskjerpinga som blei innf\u00f8rt i 2002-budsjettet for firmabileigarane, er ogs\u00e5 fjerna i v\u00e5rt alternative budsjett. Etter v\u00e5rt opplegg skal alle med formue under 850 000 kr i klasse 1 og 880 000 i klasse 2 bli fritekne for statleg formuesskatt. Dette forslaget vil ogs\u00e5 leggje til rette for ein reduksjon i skattemotiverte disposisjonar for \u00e5 unng\u00e5 formuesskatt. Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjett er eit gjennomtenkt, gjennomarbeidd og heilskapleg budsjett som vil kome folk flest til gode i form av betre kj\u00f8pekraft og i form av st\u00f8rre verdiskaping for framtida. Vi er ogs\u00e5 trygge p\u00e5 at v\u00e5rt alternative statsbudsjett ville gitt eit betre grunnlag for l\u00e5gare prisstiging, h\u00f8gare produktivitetsvekst, betre arbeidstilbod og dermed ogs\u00e5 l\u00e5gare rente enn Regjeringa sitt statsbudsjett vil gi. No er vi likevel i den situasjonen at v\u00e5rt alternative statsbudsjett, trass i sine gode kvalitetar, dessverre ikkje vil f\u00e5 fleirtal. Derfor vil vi subsidi\u00e6rt slutte oss til det forbetra budsjettet fr\u00e5 regjeringspartia. Etter forhandlingsrundane med Framstegspartiet er dette eit budsjett som trass i alt g\u00e5r i riktig retning, sett fr\u00e5 Framstegspartiet sin st\u00e5stad. Og slik vi vurderer det denne gongen, er det betre med eit lite steg i riktig retning enn med eit sosialistisk styre med auka skattar og meir byr\u00e5krati og dermed eit langt steg i feil retning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Da de ulike medlemmene av sosialkomiteen i ettertid skulle se p\u00e5 \u00e5rsaken til at man fikk denne endrede praksisen fra departementets side, krevde det en ganske inng\u00e5ende lesning av en tosiders beskrivelse av luftambulansetjenesten. Jeg tror, i hvert fall vil jeg erkjenne det p\u00e5 vegne av Sosialistisk Venstreparti, at slik som fremstillingen den gang var fra departementet, var det ikke mulig \u00e5 fange opp konsekvensene av budsjettendringen. Jeg registrerer at departementet i ettertid uttrykker at man m\u00e5 v\u00e6re lojal i forhold til Stortingets vedtak. Men det jeg synes er tilfellet her, er at departementet og regjeringene \u2013 den forrige regjeringen og n\u00e5 den sittende regjeringen \u2013 har gitt en fremstilling av denne saken som p\u00e5 mange m\u00e5ter f\u00f8rer Stortinget bak lyset. Ser man grundig p\u00e5 forhistorien til at man fikk disse tilbakef\u00f8ringsoppdragene, var det ut fra samarbeidsavtaler mellom departementet, Rikstrygdeverket og de ulike fylkene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den beskrev i sitt innlegg innholdet i et brev fra en mor, og jeg synes det var en klok tiln\u00e6rming statsr\u00e5den hadde. Men det som er et dilemma, er at konsekvensen av den politikken som f\u00f8res av den sittende regjering \u2013 n\u00e5 er det ikke sikkert at den hadde v\u00e6rt vesensforskjellig om det hadde v\u00e6rt en annen regjering \u2013 er veldig sterk fokusering p\u00e5 sykehus\u00f8konomien og p\u00e5 helt andre omr\u00e5der enn det som n\u00f8dvendigvis handler om psykiatri, som handler om rusmidler \u2013 som handler om \u00e5 hjelpe nettopp de gruppene som skulle v\u00e6rt hjulpet, og som moren gjennom sitt brev til statsr\u00e5den gir uttrykk for trenger hjelp. Denne situasjonen er blitt beskrevet i avisartikler, f.eks. i Dagsavisen, i VG \u2013 og i Aftenposten i dag, hvor det st\u00e5r: \u00abDen sterkt psykotiske pasienten var s\u00e5 aggressiv at personalet p\u00e5 Ullev\u00e5l opplevde ham som truende. For \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 roe seg, ble han sendt hjem.\u00bb Denne situasjonen har v\u00e6rt beskrevet over s\u00e5 lang tid at i SV opplever vi det n\u00e5 slik at det er behov for en grundig gjennomgang av dette, at statsr\u00e5den b\u00f8r gi Stortinget en redegj\u00f8relse med hensyn til hvordan man skal f\u00e5 kontroll med situasjonen. Kan statsr\u00e5den gj\u00f8re det \u2013 rett og slett gi en redegj\u00f8relse overfor Stortinget om situasjonen i psykiatrien n\u00e5 p\u00e5 ny\u00e5ret?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret, og jeg takker for den innsatsen som er gjort for \u00e5 l\u00f8se problemene p\u00e5 R\u00f8st. Det er veldig bra for det samfunnet. V\u00e6r\u00f8y og R\u00f8st har mange av de samme problemene, som statsr\u00e5den ogs\u00e5 p\u00e5pekte, men n\u00e5 st\u00e5r det en bedrift klar til \u00e5 investere. De har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 mer str\u00f8m, og det er det usikkert om de f\u00e5r. Hvis de ikke f\u00e5r mer str\u00f8m, betyr det at de flytter. Situasjonen er ikke s\u00e5 prek\u00e6r at det f\u00f8rer til at man sl\u00e5r ut anleggene, men man kj\u00f8rer anleggene s\u00e5nn som i dag. Hvis man bygger i framtiden, vil man f\u00e5 akkurat den samme situasjonen p\u00e5 R\u00f8st og V\u00e6r\u00f8y som man har p\u00e5 Tr\u00e6na, nemlig at anlegget sl\u00e5s ut. Faren er n\u00e5 at selskapet velger \u00e5 investere andre steder og flytter fra V\u00e6r\u00f8y, og det synes jeg ville v\u00e6re tragisk. Vil statsr\u00e5den ta initiativ til et m\u00f8te mellom Lofotkraft og V\u00e6r\u00f8y og R\u00f8st for \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-04-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror mange er enige i at en av de store feilene som er blitt beg\u00e5tt p\u00e5 Balkan de siste \u00e5rene, er at man har fors\u00f8kt \u00e5 l\u00f8se problemene ett for ett \u2013 som f.eks. at man i Dayton glemte Kosovo for \u00e5 l\u00f8se Bosnia, og s\u00e5 ble hele problemet flyttet dit. SV hadde i forrige uke en delegasjon i Montenegro. De kom hjem med den veldig klare melding at alle i Montenegro frykter at en borgerkrig kan starte der n\u00e5r som helst. En hvilken som helst gnist kan f\u00e5 den til \u00e5 bryte ut, og de demokratiske kreftene i Montenegro er fryktelig redde for \u00e5 bli glemt av NATO og resten av Europa i den situasjonen de n\u00e5 er inne i. N\u00e5r man n\u00e5 tenker og planlegger for en etterkrigssituasjon med en internasjonal styrke i Kosovo, er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Planlegger man ogs\u00e5 for en tilsvarende innsats i Montenegro? Hvilke initiativ kan Norge n\u00e5 ta for \u00e5 sikre at det ogs\u00e5 i Montenegro kommer inn en fredsbevarende styrke som kan gj\u00f8re at ikke Montenegro blir den neste sjakkbrikken i spillet p\u00e5 Balkan? Hvilke andre initiativ kan vi ta for \u00e5 styrke regjeringen i Montenegro? Kan vi bidra til \u00e5 sikre at regjeringen i Montenegro blir en aktiv deltaker i det internasjonale diplomatiet p\u00e5 eventuelle konferanser etter en l\u00f8sning?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg g\u00e5r en etappe videre i den store ulvejaktstafetten. Vern av rovvilt synes \u00e5penbart \u00e5 v\u00e6re viktigere for statsr\u00e5den og den sittende regjering enn trygghet for n\u00e6ring og folk i omr\u00e5der hvor man f\u00f8ler seg utrygg. En konsekvens av \u00f8kt rovdyrbestand er selvsagt den at byttedyrene, i denne sammenheng sv\u00e6rt ofte hjorteviltet, vil f\u00e5 et \u00f8kt press. Jakt p\u00e5 hjortevilt og elg representerer en betydelig n\u00e6ringsutvikling i bygdene og er noe som opptar sv\u00e6rt mange nordmenn. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir: Er statsr\u00e5den opptatt av konsekvensene for jaktbart hjortevilt n\u00e5r man vurderer st\u00f8rrelsen p\u00e5 rovdyrbestandene? Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 en n\u00e6ringsriktig balanse i dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig med statsministeren i at det kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 endre reglene for opsjonsprogrammer. Men litt av problemet som denne regjeringen st\u00e5r overfor, er jo at de her driver en offentlig heksejakt p\u00e5 ledere i statlige selskaper. Det er alts\u00e5 ikke en m\u00e5te \u00e5 drive eierskapspolitikk p\u00e5. Det \u00e5 drive eierskapspolitikk gjennom avisene er sjelden ansvarlig, det er bare populistisk. Jeg synes faktisk at Regjeringen burde fremst\u00e5 som en ryddig og profesjonell eier og h\u00e5ndtere dette ved \u00e5 ta opp denne type utfordringer og sp\u00f8rsm\u00e5l direkte med selskapene, direkte med lederne og direkte med styrene, fremfor \u00e5 tillate at r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere n\u00e6rmest helt uten m\u00e5l og mening uttaler seg om disse sakene \u2013 til og med uten \u00e5 vite hva de snakker om. Det er fornuftig \u00e5 ha en diskusjon om niv\u00e5et p\u00e5 opsjoner og om utviklingen i opsjonsprogrammer. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er: Synes han at det er fornuftig med opsjonsprogrammer som inkluderer alle ansatte i en bedrift og ikke bare topplederne?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er fullt innforst\u00e5tt med at en partileder kan ha andre oppfatninger enn det regjeringen til enhver tid har. Men dette er ikke et hvilket som helst sp\u00f8rsm\u00e5l. Derfor er det av sv\u00e6rt stor betydning at vi ikke har en regjering som sier to forskjellige ting om sitt syn p\u00e5 noe s\u00e5 grunnleggende for det norske demokratiet som menneskerettighetene. Derfor er det spesielt om Siv Jensen forbeholder seg retten til \u00e5 si \u00e9n ting i stortingssalen og noe annet utenfor. Det vil v\u00e6re en stor fordel for regjeringen om regjeringens budskap er ett \u2013 i denne salen, p\u00e5 TV 2 og andre steder. Jeg vil sp\u00f8rre om det n\u00e5 er s\u00e5nn at regjeringen kommer til \u00e5 snakke med \u00e9n stemme i denne saken, ogs\u00e5 i media, og at den ene stemmen vil si det motsatte av det Siv Jensen sa p\u00e5 TV 2, nemlig at det selvf\u00f8lgelig ikke er aktuelt \u00e5 sette menneskerettighetene til side i denne eller noen annen sak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-01-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 starte med \u00e5 gi honn\u00f8r til forslagsstillerne. Dette er et veldig viktig innspill i et arbeid som regjeringa er i gang med, nemlig oppf\u00f8lginga av Finanskriseutvalgets rapport, men ogs\u00e5 initiativer som er tatt i forkant av dette p\u00e5 bakgrunn av den finanskrisa som har sl\u00e5tt inn over verden p\u00e5 en dramatisk m\u00e5te, og ogs\u00e5 til dels inn over v\u00e5rt eget land p\u00e5 en alvorlig m\u00e5te. Det m\u00e5 v\u00e6re skuffende for representanten Tybring-Gjedde \u00e5 h\u00f8re at vi skal arbeide videre med disse forslagene. N\u00e5 er ikke Tybring-Gjedde her akkurat n\u00e5, men jeg tror nok det kan v\u00e6re en fordel at vi ser disse tingene i sammenheng, og h\u00e5per da p\u00e5 forst\u00e5else fra Kristelig Folkeparti for at det skal gj\u00f8res. Jeg kan i hvert fall love fra SVs side at vi kommer til \u00e5 ha en offensiv tiln\u00e6rming til akkurat disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, for det er et helt klart behov for en ny og mer offensiv tiln\u00e6rming til finanssektoren, som i altfor stor grad har f\u00e5tt operere fritt med liten risiko, s\u00e6rlig globalt. I Norge har vi v\u00e6rt framsynte nok til \u00e5 ta en del grep overfor finanssektoren som jeg m\u00e5 si ikke alltid har v\u00e6rt mottatt med like stor begeistring, men som allikevel har kommet p\u00e5 plass, og som har reddet deler av denne sektoren fra \u00e5 bli hardere rammet enn de ellers ville ha blitt som en f\u00f8lge av denne krisa. Men som Bent Sofus Tran\u00f8y, som var med i Finanskriseutvalget, p\u00e5peker, har finanssektoren v\u00e6rt systematisk tilgodesett i forhold til andre n\u00e6ringer, uten noen fornuftig grunn, som han sj\u00f8l sier. For det f\u00f8rste har de sluppet moms, for det andre har de \u00e5penbart sluppet noen risiko. Som finanskrisa s\u00e5 tydelig viste, har de drevet sin virksomhet etter prinsippet: mynt, jeg vinner; kron, staten taper. Eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: Hvis man g\u00e5r ut med en gevinst, skal den tilfalle den enkelte, mens tapene skal sosialiseres, alts\u00e5 fellesskapet skal v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 ta p\u00e5 seg disse tapene. Det er klart at det ogs\u00e5 er noe av bakgrunnen for den sosiale uroen og de oppr\u00f8rene som vi ser i veldig mange land rundt oss. Det skyldes at veldig mange mennesker reagerer sterkt p\u00e5 at de skal v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 betale prisen for en krise som er skapt av en sektor som i stor grad har sluppet unna regulering, og i stor grad ogs\u00e5 har sluppet unna \u00e5 betale til fellesskapet. S\u00e5 et par av de forslagene som har kommet fra Finanskriseutvalget, er det vel verdt \u00e5 se p\u00e5, nemlig dette med en stabilitetsavgift og ikke minst en aktivitetsskatt. Jeg er forundret over at Venstre da Finanskriseutvalget la fram sine anbefalinger, p\u00e5 sine hjemmesider raskt tok avstand fra akkurat disse forslagene, fordi de mente at dette ville v\u00e6re \u00e5 p\u00e5legge en spesiell n\u00e6ring en s\u00e6rskatt. Vi ser det helt motsatt. Vi ser det s\u00e5nn at dette i s\u00e5 fall ville v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re finansn\u00e6ringa til en del av samfunnet s\u00e5 \u00e5 si, der de ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re med og bidra p\u00e5 samme m\u00e5te som alle andre er n\u00f8dt til. I tillegg er jo det ogs\u00e5 veldig viktig for \u00e5 sikre at vi unng\u00e5r nye bobler og nye kriser. Hvordan vi regulerer denne n\u00e6ringa, og hva slags bidrag de skal gi til fellesskapet, vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 berede grunnen for hvordan de vil opptre ogs\u00e5 i framtida. Vi skal ikke ta for gitt at man har l\u00e6rt av alle sine feil, uten at vi hjelper til. S\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 til slutt trekke fram et forhold som er veldig viktig for hvordan dette g\u00e5r videre, nemlig sosiale forskjeller og ulikhet i verden. Da vil jeg si det veldig direkte: I dag er det s\u00e5nn at de tre rikeste personene i verden tjener like mye som de 500 millioner fattigste menneskene i verden. Det mener vi er dypt urettferdig. Men i tillegg er det farlig hvis det utvikler seg s\u00e5nn at vi f\u00e5r en superrik elite som bare blir rikere og rikere, uten at de helt vet hvor de skal plassere pengene sine, og bruker innovative grep og plasserer pengene inn i nye strukturerte produkter eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, som ogs\u00e5 kan bidra til nye bobler, og som g\u00e5r direkte ut over den vanlige forbruker og enkeltmenneskene. S\u00e5 her er det nok \u00e5 ta tak i, og vi gleder oss til debattene videre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Noen m\u00e5 jobbe p\u00e5 s\u00f8ndag fordi det er viktig. Politi, sjukehus og brannvesen m\u00e5 fungere hele tida. Men det st\u00e5r ikke akkurat om liv og d\u00f8d \u00e5 kunne kj\u00f8pe sko og sminke p\u00e5 s\u00f8ndagen. Folk som jobber i butikk, trenger \u00e5 ha fri sammen med ungene sine. N\u00e5 h\u00f8rer jeg at statsministeren mener at man sj\u00f8l kan velge hvilken dag man vil ha fri. Jeg vet ikke om det kommer til \u00e5 bli akseptert at man tar ungene sine ut av skolen p\u00e5 en onsdag for \u00e5 v\u00e6re hjemme og ha denne felles fridagen. Jeg regner med at det ikke lar seg gj\u00f8re. N\u00e5r det er s\u00e5nn at alle unders\u00f8kelser viser at prisene vil \u00f8ke, at flere sm\u00e5butikker vil g\u00e5 konkurs, og at flere m\u00e5 jobbe ubekvemt p\u00e5 s\u00f8ndag, som ikke akkurat oppleves som noen frihet \u2013 hva er det da som gj\u00f8r at regjeringen st\u00e5r p\u00e5 dette? Mener statsministeren at det er en viktigere frihet \u00e5 kunne kj\u00f8pe sko og sminke p\u00e5 en s\u00f8ndag enn \u00e5 sikre at flere familier kan f\u00e5 v\u00e6re sammen med ungene sine p\u00e5 en felles fridag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-08"}
+{"label": "1", "text": "Det er en klar ambisjon i regjeringsplattformen om \u00e5 utvide det tilbudet som dreier seg om gratis kjernetid i barnehagen. Jeg har v\u00e6rt rundt og sett p\u00e5 en del av de tilbudene som er i barnehager, og man har veldig gode erfaringer med dem. Dette er tilbud som f\u00f8rst og fremst rettes mot omr\u00e5der og bydeler hvor det er et stort antall barn med minoritetsbakgrunn. Vi ser at de l\u00e6rer mer i barnehagen. Men ogs\u00e5 skolene rapporterer om at dette er barn som kommer bedre forberedt til skolen, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder norskkunnskaper. S\u00e5 vi har veldig mye \u00e5 hente p\u00e5 dette. I tillegg ligger det n\u00e5 en sak i Stortinget som dreier seg om kvalitet i barnehagen, s\u00e5 vi kan komme tilbake til de sp\u00f8rsm\u00e5lene som dreier seg om kartlegging. Men det er viktig for meg \u00e5 understreke at barnehagen nettopp skal v\u00e6re et sted for lek og l\u00e6ring. Det er utrolig mye man kan l\u00e6re \u2013 og kunnskap man kan f\u00e5 \u2013 gjennom lek. Men st\u00f8rre grad av bevissthet n\u00e5r det gjelder hvordan man legger opp det pedagogiske tilbudet, kan sikkert gj\u00f8re oss klokere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-10-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ber\u00f8mme Venstre for en rekke gode forslag og tiltak. Jeg har samarbeidet med Venstre de siste fire \u00e5rene, bl.a. i forbindelse med forenklingsforslag i n\u00e6ringskomiteen. Her er veldig mye \u00e5 gripe fatt i. Jeg vet ogs\u00e5 at regjeringen er i gang med et arbeid innenfor flere departementer som gjelder forenkling av regelverk, innrapportering etc., noe som er sv\u00e6rt viktig, s\u00e6rlig for de sm\u00e5 gr\u00fcnderbedriftene. SkatteFUNN og BIA-ordningen er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktige for \u00e5 komme videre. Jeg er sv\u00e6rt glad for \u00e5 kunne samarbeide videre med b\u00e5de Venstre og Kristelig Folkeparti i \u00e5rene som kommer, om mange gode tiltak til glede for norsk n\u00e6ringsliv, tiltak for ny \u00f8konomisk vekst, der vi kan f\u00e5 \u00f8kt produktivitet, sett i forhold til reall\u00f8nnsveksten \u2013 nettopp for \u00e5 kunne v\u00e6re konkurransedyktige i \u00e5rene som kommer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Det er igjen ikke et svar p\u00e5 det jeg sp\u00f8r om. Jeg skj\u00f8nner at vi ikke f\u00e5r en lov som st\u00f8tter oss i dette, og at statsr\u00e5den ikke vil ta omkamp. Men det jeg sp\u00f8r om er: Hvilke andre ting mener statsr\u00e5den det er viktig \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 hindre at utplanting av norsk gran blir en trussel mot det biologiske mangfoldet der den plasseres ut, n\u00e5r den ikke er en stedsspesifikk art \u2013 alts\u00e5 n\u00e5r den ikke h\u00f8rer hjemme p\u00e5 stedet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Det var godt \u00e5 h\u00f8re utenriksministeren redegj\u00f8re for Regjeringens ambisjoner, p\u00e5 samme m\u00e5te som han gj\u00f8r det i Soria Moria-erkl\u00e6ringen som foreligger. Av de tingene som jeg synes er interessante og positive der, er at man \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else, ikke minst med hensyn til bruk av Verdensbanken som verkt\u00f8y. Man sier bl.a. at norsk volum av bistand til Verdensbanken er avhengig av bankens resultater n\u00e5r det gjelder reform- og demokratiseringsprosesser. Det synes jeg er veldig positivt. Samtidig er jeg litt overrasket over at man ikke er like offensiv n\u00e5r det gjelder FN. FN har et byr\u00e5krati som har vokst seg st\u00f8rre enn stort, og som jeg tror Norge langt p\u00e5 vei mener ogs\u00e5 b\u00f8r kunne reformeres p\u00e5 en rimelig m\u00e5te. Det er ogs\u00e5 etablert en egen enhet, The Office of Internal Oversight Services, som skal g\u00e5 igjennom byr\u00e5kratiet i FN. De har lagt fram en rapport nylig som viser at ting er som de er, man har ikke evnet \u00e5 gj\u00f8re en eneste ting. Resultatet, som det sies i rapporten, er at \u00abno attempt has been made to track any savings or efficiency gains\u00bb. Da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren: Hvorfor har man ikke samme kritiske fokus p\u00e5 FN som man har p\u00e5 Verdensbanken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-10-12"}
+{"label": "0", "text": "Da jeg fikk h\u00f8re hva Regjeringen og statsr\u00e5d Brende nylig hadde foretatt seg nede p\u00e5 Haugsj\u00e5 g\u00e5rd i Froland, trodde jeg knapt mine egne \u00f8rer. Jeg ble ikke bare rasende, men faktisk henimot lamsl\u00e5tt. Jeg tenkte med meg selv at dette er alts\u00e5 H\u00f8yre anno 2003 \u2013 et helt ugjenkjennelig parti som bedriver rene statsovergrep mot forsvarsl\u00f8se grunneiere i Distrikts-Norge, som valser over eiendomsretten og gir blaffen i hva Stortinget har sagt om \u00e5 unng\u00e5 h\u00f8y konfliktgrad i slike vernesaker. H\u00f8yre st\u00e5r for en statlig voldtekt av grunneierne ute i Distrikts-Norge. Partiet er n\u00e5 blottet for all troverdighet vedr\u00f8rende respekten for den private eiendomsretten. Jeg konstaterer at grunneierne n\u00e5 er blitt like rettsl\u00f8se som H\u00f8yre er i ferd med \u00e5 bli velgerl\u00f8se i Distrikts-Norge. Det f\u00f8rste er ille, men det andre er vel fortjent. Alt dette er alts\u00e5 H\u00f8yre-politikk anno 2003. Det er jo til \u00e5 undres over.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, og jeg er meget glad for at departementet n\u00e5 er i fullt arbeid med \u00e5 gj\u00f8re noe p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er jo en enorm tilstr\u00f8mming til Norge, og det vi risikerer hvis man ikke f\u00e5r fortgang i dette arbeidet, er at de som har et reelt beskyttelsesbehov, ekte flyktninger, blir sittende i lange k\u00f8er p\u00e5 grunn av at UDI og mottaksapparatet er overarbeidet. I Sarpsborg kommune, som er en av mange kommuner i \u00d8stfold hvor det n\u00e5 etableres statlige mottak, har man v\u00e6rt misforn\u00f8yd med at man p\u00e5legges oppgaver, fordi man ikke f\u00e5r dekket de fullstendige kostnadene til nettopp det som statsr\u00e5den nevnte, helse- og tolketjenester, barnevern og administrasjon. Her f\u00e5r man alts\u00e5 et bel\u00f8p p\u00e5 479\u00a0000\u00a0kr til \u00e5 dekke dette. Men kommunen lager et eget mottaksregnskap for \u00e5 kunne legge p\u00e5 bordet hva som er de reelle og n\u00f8dvendige kostnadene for \u00e5 yte disse tjenestene (presidenten klubber). Vil statsr\u00e5den innf\u00f8re ordninger, slik man har i Sverige og Danmark, der de fulle kostnader blir dekket n\u00e5r kommunene p\u00e5legges disse tjenestene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Da kan jeg sitere mitt f\u00f8rste svar. Finansministeren skriver: \u00abVi vil \u00f2g sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 forslaget om lagringstid i samarbeid med andre ansvarlege styresmakter.\u00bb Dette svaret kommer alts\u00e5 i forbindelse med at vi sier at vi skal komme tilbake til saken i budsjettet for 2016. Vi kan godt lage en mye st\u00f8rre debatt om bl.a. datalagringsdirektivet, men jeg tror at alle vet at n\u00e5r det gjelder personvernrettigheter og lignende, er de aller fleste partier i dette storting mye mer opptatt av det enn sp\u00f8rsm\u00e5lsstilleren er. S\u00e5 der er vi nok litt uenige.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er tilfreds med den vurderingen som helseforetaket har gjort, og forholder meg til de prioriteringene som der er gjort. Samtidig er jeg trygg p\u00e5 at Helse- og omsorgsdepartementet har sterkt fokus p\u00e5 beredskap og trygghet i sine vurderinger n\u00e5r de styrer helseforetakene p\u00e5 sitt vis. Jeg har ingen grunn til \u00e5 mene at den beslutningen som er tatt av helseforetaket, skulle v\u00e6rt gjort annerledes, og f\u00f8ler meg trygg p\u00e5 at beredskapen er tilfredsstillende ivaretatt ogs\u00e5 etter denne endringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for et fyldig og godt svar, hvor det ble nevnt hvor mye som er gjort, og litt om planene framover, som jeg skj\u00f8nte. Som statsr\u00e5den sa, er det riktig at Hedmark er det st\u00f8rste elgfylket i landet. Bare for \u00e5 forklare litt om det: I l\u00f8pet av \u00e9n time for noen dager siden ble seks elger drept i Hedmark, fire av tog og to av biler. Det sier litt om hvor stort dette problemet er, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder dyr som blir drept, dyr som lider, materielle skader og personer som blir involvert i dette. N\u00e5r seks dyr blir drept i l\u00f8pet av \u00e9n time - det er ganske sterkt - hjelper det ikke s\u00e5 mye hva som er gjort. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Hva skal vi gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 ned dette tallet? Statsr\u00e5den nevnte en rekke tiltak, men de tiltakene m\u00e5 komme n\u00e5. Det har aldri v\u00e6rt s\u00e5 mange ulykker i januar m\u00e5ned som n\u00e5 i \u00e5r i Hedmark. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re n\u00e5 straks?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-02-13"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8gre har brukt mykje tid etter at Pensjonskommisjonen la fram innstillinga si, p\u00e5 \u00e5 kritisere SV sin modell, universell folketrygd: ikkje stimulerte han til arbeid, og s\u00e5 var han heilt skrekkeleg fordi han \u00f2g fordelte mellom pensjonistane. Eg lytta med interesse til Heidi Larssen sitt svar til Tore Nordtun. Ho ville ikkje p\u00e5 langt n\u00e6r innr\u00f8mme, eller i alle fall ikkje seie det h\u00f8gt, at den modellen som ho som saksordf\u00f8rar no r\u00e5r Stortinget til \u00e5 vedta, ikkje gir eit auka arbeidstilbod. Ho vil alts\u00e5 ikkje ta innover seg den radikale endringa som den modellen som ho faktisk sj\u00f8lv tilr\u00e5r i dag, kan gi. Meiner ho at den modellen som ho r\u00e5r Stortinget til \u00e5 vedta i dag, ikkje f\u00f8rer til at samfunnet f\u00e5r eit auka arbeidstilbod? Viss ho svarer nei p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let og framleis meiner at modernisert folketrygd ville vere betre, korleis vil ho d\u00e5 forsvare den modellen ho legg fram i dag, som berekraftig i framtida?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Velferdsstaten er et spleiselag. Den er bygd p\u00e5 prinsippet om \u00e5 yte etter evne og f\u00e5 etter behov. Alle som har et lovlig opphold i Norge, opparbeider seg rettigheter, tett knyttet til de forpliktelsene det inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re et medlem av det norske samfunnet. Derfor beholder nordmenn disse rettighetene ogs\u00e5 n\u00e5r de har gjort noe kriminelt og m\u00e5 sone straffen i fengsel. Det m\u00e5 fort legges til at det er gitt en lang rekke bestemmelser om bortfall eller reduksjon av ytelser under opphold i fengsel. Det er rimelig, og det er naturlig. Det har imidlertid aldri v\u00e6rt meningen at utlendinger som kommer til Norge kun for \u00e5 beg\u00e5 kriminalitet, skal kunne opparbeide seg sosiale rettigheter, f.eks. pensjonsrettigheter, mens de soner i norske fengsler. En slik praktisering av regelverket er selvf\u00f8lgelig ikke \u00f8nskelig. Jeg setter derfor pris p\u00e5 at regjeringen n\u00e5 har satt i gang et arbeid for \u00e5 rydde opp i dette. Justisministeren har gjort grundig rede for dette arbeidet i sitt brev av 16. april i \u00e5r til komiteen. S\u00e5 h\u00f8rte jeg at representanten Michaelsen rettet sterk kritikk mot statsr\u00e5den for ikke \u00e5 vite at disse reglene ble tolket slik, og at disse reglene har ligget der. Da kan jeg jo si at disse reglene har v\u00e6rt offentlige. Alle kunne ha sett dem tidligere, ogs\u00e5 Fremskrittspartiet. Statsr\u00e5den har selvsagt sitt konstitusjonelle ansvar for hvordan de er blitt tolket og brukt, men alle vi kunne ha sett at de ligger der. S\u00e5 det \u00e5 legge et altfor stort ansvar for det p\u00e5 statsr\u00e5den, var litt merkelig. La meg s\u00e5 benytte anledningen til \u00e5 markere SVs avsky over kriminaliteten beg\u00e5tt av organiserte kriminelle bander som kommer til Norge ens \u00e6rend for \u00e5 beg\u00e5 kriminalitet. Europas \u00e5pne grenser har dessverre bidratt til at ikke bare folk med rent mel i posen reiser rundt, men ogs\u00e5 til at kriminelle misbruker denne friheten. Jeg er tilfreds med den innsatsen norsk politi i det siste lagt har ned for \u00e5 finne og utvikle nye metoder og samarbeidsmekanismer over distriktsgrenser for \u00e5 f\u00e5 bukt med de omreisende kriminelles virksomhet. Et tiltak som vil virke avskrekkende i dette arbeidet, er \u00e5 sende de kriminelle til sine respektive land for \u00e5 sone der. Jeg er tilfreds med det arbeidet regjeringen og justisministeren har lagt ned her, og jeg ser fram til en \u00f8kt overf\u00f8rsel av de kriminelle til sine hjemland, slik justisministeren har varslet Stortinget om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Ja, det er rettferdig \u00e5 ha et skattesystem som betyr at man betaler skatt etter evne. Formue og verdier som ikke n\u00f8dvendigvis er l\u00f8nnsinntekt eller kapitalinntekt, har ogs\u00e5 med evne til \u00e5 betale skatt \u00e5 gj\u00f8re. Det er ikke slik at de med de st\u00f8rste formuene og de st\u00f8rste verdiene her i samfunnet er de som bidrar mest til statskassen i forhold til hva de faktisk har. Derfor vil det alltid v\u00e6re en utfordring for oss \u00e5 s\u00f8rge for at vi streber mot et mer rettferdig skattesystem. S\u00e5 synes jeg at representanten Tybring-Gjedde n\u00e5 viser Fremskrittspartiets fordelingsprofil veldig klart. Det er klart at det forslaget fra Fremskrittspartiet om \u00e5 fjerne formuesskatten er det samme som \u00e5 gi de 100 rikeste menneskene i Norge 7 mill. kr i skattelette hvert eneste \u00e5r. - Jo, det har jeg tall p\u00e5, s\u00e5 det er ikke noen grunn til \u00e5 riste p\u00e5 hodet av det. - Fordelingsprofilen p\u00e5 det man foresl\u00e5r n\u00e5r det gjelder skatt ellers, betyr at man m\u00e5ker store deler av det vi i dag forvalter i fellesskap, til de rikeste menneskene i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-14"}
+{"label": "0", "text": "Med respekt \u00e5 melde er det vel regnskapstallene som styrer den offentlige sektoren ogs\u00e5. Det reduseres, det kuttes, og det er lange ventelister. At det derfor blir noe bedre hvis man dropper konkurranseutsettingen, kan jeg vanskelig se. SV har visjoner om at det ikke skal v\u00e6re noe klasseskille. Men det m\u00e5 da ikke v\u00e6re slik at da skal alle ha det verst mulig! Vi m\u00e5 jo s\u00f8rge for at alle f\u00e5r det best mulig! Og med konkurranseutsetting blir det alts\u00e5 konkurranse mellom det offentlige og det private. Representanten Andersen snakket om statlig kontroll. Jeg tror det m\u00e5 v\u00e6re en fundamental feil oppfatning i SV hvis de tror at vi skal slippe det private markedet helt l\u00f8s, uten at man har kommunale, fylkeskommunale eller statlige avtaler. Man snakker om omstilling i offentlig sektor. Ja, det drives mye omstilling i offentlig sektor. Det finnes kommuner med prosjekter som stort sett resulterer i et nytt mellomledersjikt, og der det blir stadig f\u00e6rre kroner som n\u00e5r fram til brukerne. Da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre: Mener SV virkelig at det kun er ansatte i det offentlige som kan redusere klasseskillet og bedre kvaliteten innenfor offentlig sektor?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne tilbake til noe statsministeren sa om behovet for stabilitet og forutsigbarhet om rammevilk\u00e5r. Er statsministeren enig i at det er opp til b\u00e5de regjering og storting, og at det derfor n\u00e5r man f.eks laget en langtidsplan for forsvaret 8. juni i \u00e5r, og s\u00e5 dramatisk ikke f\u00f8lger det opp i budsjettet, er det politikernes eller Regjeringens ansvar at man ikke f\u00e5r forutsigbarhet? Det samme gjelder refusjonsordningen for sj\u00f8folk, som ser ut til \u00e5 ha et halvt \u00e5rs varighet fordi partier endrer oppfatning. Kunne statsministeren ogs\u00e5 tenke seg \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utrede en reform for v\u00e5rt budsjettsystem, slik at alle lovendringer, som vi n\u00e5 har en haug av i forbindelse med statsbudsjettet, blir skilt i tid fra statsbudsjettbehandlingen til \u00e5 skje p\u00e5 v\u00e5rparten, slik at statsbudsjettbehandlingen utelukkende dreide seg om fastleggelse av de forskjellige satsene? Vi kunne muligens ogs\u00e5 lage et system hvor alle endringer i skattelovreglene kun ble gjort hvert fjerde \u00e5r \u2013 \u00e9n gang i hver periode \u2013 slik at n\u00e6ringslivet og andre visste at det i hvert fall var en fire \u00e5rs tid hvor de kunne vite hva lover og regler var p\u00e5 det viktige \u00f8konomiske omr\u00e5det som skatter og avgifter er.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Det hevdes med tyngde fra regjeringshold at det er stor privat rikdom i Norge, og at den offentlige fattigdommen er tilsvarende stor. Selv om mange av dem som har h\u00f8yere inntekt, ikke har noe \u00e5 klage p\u00e5, er ikke dette bildet rett. Den som virkelig gj\u00f8r det godt, er staten gjennom sine enorme inntekter fra oljevirksomheten, inntekter som man i liten grad vil dele med befolkningen. Men det som kraftigst rammer dem som har minst, er \u00f8kningen i avgiftene. Dette er utgifter som rammer usosialt, og hardest dem som er nederst p\u00e5 rangstigen. Den nye r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har satt seg som m\u00e5l \u00e5 avskaffe fattigdommen, et m\u00e5l som Fremskrittspartiet deler. Men da burde Regjeringen starte med \u00e5 l\u00f8fte noen byrder av skuldrene til dem som har minst. Men det er det stikk motsatte Regjeringen gj\u00f8r, bl.a. ved \u00e5 \u00f8ke momsen p\u00e5 matvarer. Dette rammer ikke dem som Regjeringen s\u00e5 forkastelig kaller \u00abde rike\u00bb. Det rammer dem som m\u00e5 studere prislappen n\u00e5r de skal kj\u00f8pe seg litt p\u00e5legg til br\u00f8dskiva. Mange som i dag har minstepensjon, sitter med en leilighet eller et hus som over tid har steget kraftig i verdi p\u00e5 grunn av utviklingen i boligmarkedet. Dette f\u00f8rer til at formuesskatten \u00f8ker. Det samme gj\u00f8r den usosiale skatte\u00f8kningen ved skatt p\u00e5 fordelen av \u00e5 bo i eget hus. Dette f\u00f8rer ikke til fem \u00f8re i ekstra inntekt for den enkelte, men tvert imot til \u00f8kte utgifter, som skal betales av minstepensjonen. Det betyr at en minstepensjonist som knapt har til livets opphold p\u00e5 grunn av statlige beskatninger, tvinges til enten \u00e5 selge huset eller leiligheten eller g\u00e5 p\u00e5 sosialkontoret for \u00e5 f\u00e5 til livets opphold. Dette er ikke en politikk Fremskrittspartiet st\u00f8tter. Jeg forst\u00e5r s\u00e5 godt at Arbeiderpartiet har sluttet \u00e5 synge det verset i \u00abInternasjonalen\u00bb som handler om at staten skal lette byrdene til befolkningen. Denne regjeringen st\u00e5r for det motsatte! Det som opptar meg mest, og som jeg synes er det mest uverdige som staten gj\u00f8r, er \u00e5 sette minstepensjonen til den del av befolkningen som har bygd opp dette landet, de som vi langt p\u00e5 vei kan takke for den velstanden vi i dag nyter, til et niv\u00e5 som gj\u00f8r at stadig flere m\u00e5 g\u00e5 den tunge veien til sosialkontoret for \u00e5 f\u00e5 ekstra tilskudd til livsopphold. N\u00e5r flertallet i denne salen setter minstepensjonen til et niv\u00e5 som f\u00f8rer til slike tilstander, samtidig som staten sv\u00f8mmer over av penger, f\u00f8ler jeg at samfunnet har sviktet. Det m\u00e5 v\u00e6re forunderlig for innbyggere i andre land som vi liker \u00e5 sammenligne oss med, \u00e5 konstantere at Norge, som mange hevder er verdens beste land \u00e5 bo i, ikke engang har r\u00e5d til \u00e5 gi minstepensjonistene en pensjon som ligger innenfor EUs egen fattigdomsgrense, en pensjon som er s\u00e5 lav at flere og flere m\u00e5 g\u00e5 den tunge veien til sosialkontoret. Det er ikke slik at alle eldre har det d\u00e5rlig, tvert imot. Det er mange som i dag hever pensjon, som har det godt, men det er de som har en eller annen form for tilleggspensjon. Fremskrittspartiet og jeg er opptatt av at de som ikke har denne tilleggspensjonen \u2013 husmora som var hjemme og passet ungene, noe som var vanlig for mange av de kvinner som i dag mottar minstepensjon \u2013 skal kunne leve et verdig liv med en minstepensjon. Etter mange \u00e5r med underregulering av pensjonene fremmer Fremskrittspartiet derfor forslag om at minstepensjonen heves med 13\u00a0000 kr, slik at vi i det minste kommer over EUs fattigdomsgrense. Det betyr at de som i dag ikke har tilleggspensjon, skal slippe \u00e5 g\u00e5 den tunge veien til kommunens sosialkontor. S\u00e5 mye skylder vi dem som har vokst opp med denne rikdommen, de som gav oss denne unike muligheten. Takken for dette b\u00f8r ikke v\u00e6re at vi tenker mest mulig p\u00e5 oss selv og v\u00e5r framtid, og at vi skal ha en god pensjon. Jeg hadde h\u00e5pet at et samlet storting kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi dem som bygde den rikdommen som mange i dag har, og nyter godt av, et verdig liv etter at en lang arbeids\u00f8kt er over. I debatten om det nye pensjonssystemet har Arbeiderpartiet og SV beskyldt Fremskrittspartiet for \u00e5 \u00f8nske \u00e5 gj\u00f8re alle til minstepensjonister. Alle ville f\u00e5 en d\u00e5rligere pensjon. Det har ikke v\u00e6rt m\u00e5te p\u00e5 hvor stygg Fremskrittspartiet skulle v\u00e6re med pensjonistene. N\u00e5 ligger realitetene p\u00e5 bordet, i form av et forslag om en bedre framtid for dagens minstepensjonister, de som har lavest pensjon. Det avsl\u00f8rer Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis sanne ansikt. De vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi den gruppen pensjonister som i dag har den d\u00e5rligste hverdagen, en bedre hverdag. Jeg konstaterer at det for disse partiene er langt fra \u00e5 snakke og skrive om fattigdom til faktisk \u00e5 foresl\u00e5 eller \u00e5 stemme for et forslag som ligger i salen, som kunne ha gitt denne gruppen et bedre og mer verdig liv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for en god og klargj\u00f8rende orientering, som gir svar p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene enkelte skytterlag, enkelte medlemmer og andre har stilt meg om dette. Jeg synes selvf\u00f8lgelig det er bra at det ikke blir gitt bort/solgt ammunisjon som har \u00abg\u00e5tt ut p\u00e5 dato\u00bb, og at den blir avhendet og destruert p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te i henhold til Forsvarets bestemmelser. Det er, som sagt, bra. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r da videre p\u00e5 annen ammunisjon som Forsvaret av en eller annen grunn ikke har bruk for. Her svarer statsr\u00e5den at denne type ammunisjon ikke forefinnes pr. dato. Det tar jeg til orientering. Dette er ogs\u00e5 greit. Men sp\u00f8rsm\u00e5let blir da videre: Hvis det i framtiden av en eller annen \u00e5rsak, f.eks. i forbindelse med omorganisering i Forsvaret, er ammunisjon som ikke har \u00abg\u00e5tt ut p\u00e5 dato\u00bb, som er fullt brukbar, og som ikke er farlig eller skummel, er det da mulig at statsr\u00e5den kan vurdere om denne type ammunisjon kan bli tildelt eller solgt til skytterlag, medlemmer eller dem som st\u00e5r p\u00e5 listen over dem som i dag f\u00e5r ammunisjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-01-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. S\u00e5 langt har NSB hatt enerett p\u00e5 personbefordring p\u00e5 og langsmed sporet. N\u00e5r situasjonen er slik som den er, vil statsr\u00e5den ogs\u00e5 se p\u00e5 den eneretten, slik at ogs\u00e5 andre selskap tillates \u00e5 befordre passasjerer med buss der NSB ikke har et tilbud?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-18"}
+{"label": "1", "text": "Hvis det ikke hadde v\u00e6rt en alvorlig situasjon, og Regjeringen ikke hadde innsett det, hadde det selvf\u00f8lgelig ikke foreligget noe forslag til forskrift. S\u00e5 enkelt er det. Grunnen til at det er en forskrift, er at man ans\u00e5 at det var en alvorlig situasjon, og at man nettopp fryktet for at folk skulle st\u00e5 uten hjelp fra politiet fordi arbeidstidsbestemmelsene da ville v\u00e6rt arbeidsmilj\u00f8lovens. Man fryktet at man ikke kunne v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 komme til en enighet om dette. Derfor la man fram dette forslaget, og n\u00e5 sitter man og forhandler. Jeg skal ikke legge meg opp i de forhandlingene, men det er mange temaer som er p\u00e5 det bordet. Vi som \u00f8nsker \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 dette som er praktikabel, m\u00e5 satse p\u00e5 det kortet, og det gj\u00f8r vi. Det er nettopp fordi det har v\u00e6rt behov for flere politifolk at vi har satset p\u00e5 det. Studenttallet l\u00e5 dessverre lavt, og det tar tid \u00e5 f\u00e5 utdannet de folkene. Det holder vi p\u00e5 med. Det er derfor jeg blir litt bekymret over at man p\u00e5 en m\u00e5te spiller ut dette verre enn det er. Jeg har ikke skj\u00f8nnmalt situasjonen p\u00e5 noen som helst slags m\u00e5te. Hvis dette hadde v\u00e6rt en situasjon der man bare kunne la v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re dette og stole p\u00e5 at det gikk bra allikevel, hadde jeg selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt imot at man skulle lage en slik forskrift. Jeg tror ikke det er noe noen har \u00f8nsket seg. Men det har nettopp v\u00e6rt ut fra alvoret i situasjonen at Regjeringen har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re det \u2013 nettopp ut fra det som representanten Oktay Dahl er opptatt av, nemlig at det skal v\u00e6re politifolk til stede n\u00e5r folk trenger det. Som sagt, den jobben f\u00f8ler jeg, med stor tilfredshet, at denne regjeringen har h\u00e5ndtert p\u00e5 en langt sterkere m\u00e5te enn den forrige regjeringen. Den mangelfulle satsingen vi s\u00e5 da, drar vi dessverre med oss i lang tid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Det er enda verre enn som s\u00e5, for dette gjelder ikke bare store norske selskaper, dette er statlig eide selskaper som driver en kampanje mot statens egne inntekter. Og sist gang lyktes de ogs\u00e5 med \u00e5 redusere statens inntekter med 2,5\u00a0milliarder\u00a0kr, men betydelige deler av de pengene har de stukket i egen lomme. N\u00e5 er det jo s\u00e5nn at folk flest ikke kan se spor av den reduksjonen som skjedde i bensin- og dieselavgiften i bensinprisen. Hvis vi hadde brukt 2,5\u00a0milliarder\u00a0kr til \u00e5 styrke kollektivtrafikken, hvis de kravene de n\u00e5 stiller, som bel\u00f8per seg til 6\u20137\u00a0milliarder\u00a0kr i ytterligere \u00e5rlige inntektsreduksjoner, hadde blitt brukt slik at T-banen i Oslo var i en slik forfatning at folk visste at den kom og gikk, og at de gjerne ville ta den som et alternativ til privatbilen, og at til og med J\u00f8rgen Kosmo ville ta toget og bruke Vestfoldbanen med bankende hjerte og varm kaffe, da kunne disse pengene v\u00e6rt brukt til samfunnsnyttig ansvar. Mener statsministeren at det er lurt at felleskassa n\u00e5 bruker noen kroner p\u00e5 \u00e5 styrke milj\u00f8bevegelsen slik at den kan danne en motmakt til disse gr\u00e5dige statsselskapene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-02"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med \u00e5 gi interpellanten ros for \u00e5 ha tatt opp et veldig viktig tema. Etiopia er et av Afrikas viktigste land \u2013 det nest st\u00f8rste i folketall. Etiopia er kanskje Afrikas for \u00f8yeblikket st\u00f8rste utviklingssuksess med fantastisk framgang p\u00e5 nesten alle \u00f8konomiske og sosiale indikatorer. Det er ikke et viktig land for norsk bistand, men det er den st\u00f8rste bistandsmottaker i Afrika, s\u00e5nn at det \u00e5 vurdere Etiopia er viktig for \u00e5 vurdere effekter av bistand. Det kan tyde p\u00e5 at bistand virker, i og med at det er en s\u00e5 stor \u00f8konomisk og sosial framgang i Etiopia. Men Etiopia er ogs\u00e5 et land med betydelige demokratiske problemer, som interpellanten pekte p\u00e5. S\u00e5 det er flott at vi f\u00e5r en debatt om dette i Stortinget. F\u00f8r vi g\u00e5r inn p\u00e5 det, la oss ogs\u00e5 huske at Etiopia er et utrolig komplisert land hvor de to store folkegruppene amhara og oromo utgj\u00f8r 60 pst. av befolkningen, men hvor det er mange titalls, eller hundretalls, andre folkegrupper. Det er et land med meget stort og betydelig politisk potensial for etniske stridigheter, s\u00e5 det er ikke et land som er som Norge, i utgangspunktet. Jeg tror det er mer naturlig \u00e5 sammenlikne potensialet for vold og konflikt i Etiopia med potensialet i f.eks. Elfenbenskysten eller Sudan, som er to land som akkurat n\u00e5 er p\u00e5 balansepunktet i Afrika. Det er en utfordring \u00e5 styre et s\u00e5 mangfoldig land som Etiopia. Etiopia har ikke noen demokratisk tradisjon. Landet er bedre n\u00e5 enn p\u00e5 noe annet tidspunkt. Haile Selassie brakte ikke utvikling i Etiopia, og hans etterf\u00f8lger, det s\u00e5kalte Derg-regimet, var et kommunistisk diktatur som man ellers veldig sjelden har sett i Afrika. Den n\u00e5v\u00e6rende statsleder, Meles Zenawi, var alts\u00e5 den som tok opp kampen og erstattet det ekstremt brutale kommunistiske diktaturet i Etiopia med noe som er langt, langt bedre. La meg n\u00e5 f\u00f8rst og fremst konsentrere meg om utviklingen i Etiopia \u2013 s\u00e5 f\u00e5r jeg eventuelt komme tilbake til Riksrevisjonen hvis interpellanten \u00f8nsker det \u2013 for \u00e5 f\u00e5 sagt noe vesentlig om noe. Vi har lest rapporten fra Human Rights Watch. Vi har lest den sammen med andre givere, og konklusjonen er at vi ikke kan legge den til grunn for forst\u00e5elsen av utviklingen i Etiopia. Det er en samstemmig, enstemmig, oppfatning blant alle land om at denne rapporten ikke gir et rimelig bilde av situasjonen. Det mener USA. Det mener alle v\u00e5re n\u00e6rst\u00e5ende vestlige land. Det mener Verdensbanken. Det mener FN. Vi kan ikke legge en enkeltst\u00e5ende rapport til grunn n\u00e5r alle andre mener noe annet. Den s\u00e5kalte giverlandsgruppa i Addis Abeba, Development Assistance Group, der Norge inng\u00e5r, har offentlig avvist virkelighetsbeskrivelsen i rapporten, og den har gjort det enstemmig. Det betyr at det ikke er grunnlag for \u00e5 hevde at bistand systematisk deles ut etter partibok p\u00e5 landsbygda i Etiopia, og at dette skulle kunne skje uten at en eneste giver visste om det. Det er heller ikke dekning for \u00e5 si at bistand brukes til \u00e5 diskriminere og straffe tilhengere av opposisjonspartiene. Dette betyr ikke at det ikke kan v\u00e6re enkeltst\u00e5ende episoder av et slikt slag. Det betyr heller ikke at man ikke skal ha en tett dialog med myndighetene og med betydelig press p\u00e5 dem ta opp disse. Det gj\u00f8r vi, og det vil vi gj\u00f8re. Men det er ikke et systematisk m\u00f8nster slik det blir framf\u00f8rt i Human Rights Watch-rapporten. Derimot \u00f8nsker jeg rapporten velkommen fordi den bringer fram det n\u00f8dvendige politiske fokus, som vi m\u00e5 ha, og et fokus p\u00e5 politisk risiko i et av Afrikas vanskelige land. Vi vil ta opp b\u00e5de med FN og Verdensbanken at vi m\u00e5 f\u00e5 et sterkere fokus p\u00e5 de kritiske elementene som rapporten bringer fram. Det er alts\u00e5 ting som vi tror er kritikkverdig i enkelttilfeller, men som ikke representerer et systematisk m\u00f8nster, slik Human Rights Watch mener. Jeg vil ta opp dette med b\u00e5de FN og Verdensbanken ved de f\u00f8rste muligheter framover. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at Etiopia er en av verdens st\u00f8rste utviklingspolitiske suksesser det siste ti\u00e5ret. Etiopia ligger n\u00e5 p\u00e5 andreplass i verden med hensyn til innfrielse av FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l. Det er diskusjon i detalj om hvert eneste tall som kommer derfra. Men hovedbildet er det ingen tvil om, og hovedbildet kan enhver som reiser til Addis Abeba, ved observasjon se. N\u00e5r du kommer til Addis Abeba, ser du en omfattende byggevirksomhet. Og alle som reiser rundt i Etiopia, sier at man kan se det samme p\u00e5 landsbygda: Dette er et land i rask utvikling. Det er alts\u00e5 85 mill. mennesker i Etiopia, s\u00e5 det er ikke uten betydning. P\u00e5 15 \u00e5r er ekstrem fattigdom i Etiopia redusert, fra 50 til 30 pst. av befolkningen. Etiopia ligger n\u00e5 an til \u00e5 n\u00e5 tusen\u00e5rsm\u00e5l 1 om halvering av fattigdom, utrydding av ekstrem fattigdom og sult innen 2015. Med unntak av enkeltst\u00e5ende lokale og regionale eksempler er det mange \u00e5r siden vi leste om store sultkatastrofer i Etiopia. Etiopia vil ogs\u00e5 n\u00e5 tusen\u00e5rsm\u00e5l 2 \u2013 p\u00e5 20 \u00e5r har barns tilgang til grunnskole steget fra 32 pst. til 94 pst. Det er ikke noen liten framgang, og de ligger ogs\u00e5 an til \u00e5 n\u00e5 en rekke av de andre tusen\u00e5rsm\u00e5lene \u2013 enten helt eller nesten. Det gjelder tusen\u00e5rsm\u00e5let om bekjempelse av hiv/aids og malaria, det gjelder reduksjon av barned\u00f8delighet, og det gjelder milj\u00f8. Det er ogs\u00e5 en betydelig framgang knyttet til tusen\u00e5rsm\u00e5let om kvinners situasjon. Igjen, det er noe diskusjon om presist desimalniv\u00e5, men Etiopia har hatt 10 pst. \u00f8konomisk vekst, hvert \u00e5r, de siste \u00e5rene. De hevder selv at de skal kunne komme opp i 14 pst. At det er mulig, stiller jeg meg personlig noe tvilende til, for vi kjenner ikke noe land som har klart det uten at det har v\u00e6rt i en gjenoppbyggingsfase etter en krig. Men det er ingen diskusjon om at vi snakker om d\u00e9t eller ett av de raskest voksende landene i Afrika, og d\u00e9t eller ett av de raskest voksende utviklingslandene p\u00e5 jordkloden overhodet. S\u00e5 dette er en formidabel suksess som vi er n\u00f8dt til ogs\u00e5 \u00e5 ha med i bakgrunnsteppet n\u00e5r vi vurderer Etiopia. S\u00e5 er det likevel helt riktig, som Ine Marie Eriksen S\u00f8reide er inne p\u00e5, at den politiske utviklingen i Etiopia ikke er like gledelig som den \u00f8konomiske og den sosiale utviklingen. Valget ble ikke akseptert av EU, som hun var inne p\u00e5. Valgresultatet fra valget 23. mai 2010 ble at 545 av plassene i parlamentet gikk til regjeringspartiet, og det er kun \u00e9n plass som ikke kontrolleres av statsminister Meles Zenawis regjering. Selv for en representant for en flertallsregjering er dette noe i overkant av hva som er \u00f8nskelig! N\u00e5 er andelen som stemte p\u00e5 regjeringspartiet, ikke offentlig, men den ligger nok vesentlig lavere enn antallet representanter de har f\u00e5tt inn, slik at de er blitt premiert av en valgordning som gj\u00f8r at de som er st\u00f8rst i hvert enkelt valgdistrikt, vinner fram, men det er selvsagt ikke en valgordning som fremmer en langsiktig demokratisk utvikling. Ogs\u00e5 ved lokalvalgene er det det samme bildet \u2013 en veldig dominans av Meles Zenawis regjeringsparti. Utvisningen av flertallet av de norske diplomatene i Etiopia i 2007 skapte en kritisk situasjon mellom norske og etiopiske myndigheter. Vi har ansett det for veldig viktig \u00e5 gjenoppbygge tilliten, fordi Etiopia spiller en s\u00e5 sentral rolle for konfliktl\u00f8sning i Afrika og er en viktig strategisk alliert ogs\u00e5 for Norges allierte. Etiopia har tatt en lederrolle i internasjonale klimaforhandlinger og i en rekke andre situasjoner som er vesentlige for Norge og for globale interesser. Det kan ikke v\u00e6re noen tvil om at statsministeren i Etiopia, Meles Zenawi, har spilt en veldig konstruktiv rolle i konfliktl\u00f8sning i Sudan. Etiopia har v\u00e6rt en av Norges n\u00e6rmeste samarbeidspartnere i forbindelse med konfliktl\u00f8sningen i Sudan. Vi har stort sett felles synspunkter, og Meles Zenawis rolle i en rekke internasjonale fora har v\u00e6rt veldig sentral i konfliktl\u00f8sninger. Han har stor tillit b\u00e5de i Nord-Sudan og i S\u00f8r-Sudan. Han har ogs\u00e5 spilt en sentral rolle i de internasjonale klimaforhandlingene, bl.a. ved \u00e5 f\u00e5 Afrikas aksept for en del av de posisjonene som rike industriland har hatt, og dermed har han bidratt til en dialog som har v\u00e6rt veldig, veldig nyttig. Det er enkeltst\u00e5ende positive trekk ved menneskerettighetssituasjonen, som ogs\u00e5 interpellanten var inne p\u00e5. En av Etiopias ledende opposisjonsledere, Birtukan Mideksa, ble l\u00f8slatt fra fengsel i oktober. Hun var p\u00e5 mange m\u00e5ter symbolet p\u00e5 opposisjonsbevegelsen, men enten har hun ikke selv \u00f8nsket \u00e5 ta, eller hun har ikke blitt tillatt \u00e5 ta, noen sentral rolle etter l\u00f8slatelsen. S\u00e5 hun er blitt l\u00f8slatt, men uten \u00e5 ha noen sentral politisk posisjon. Jeg vil legge til \u2013 og det er et tema som jeg tror ogs\u00e5 vil interessere H\u00f8yre \u2013 at n\u00e5r det gjelder den \u00f8konomiske utviklingen i Etiopia, har vi ansett at det er fornuftig \u00e5 stimulere landet til i st\u00f8rre grad \u00e5 satse p\u00e5 privat sektor. For mye av den \u00f8konomiske utviklingen kan v\u00e6re statsdrevet, og det kan dermed i det lange l\u00f8p bli vanskeligere \u00e5 grunnfeste de \u00f8konomiske strukturene i Etiopia. S\u00e5 for \u00e5 avslutte: Etiopia er et komplisert land. Det er et veldig viktig land, et land med ingen demokratisk historie og tradisjon \u2013 hvor dog menneskerettighetssituasjonen er bedre enn den har v\u00e6rt tidligere \u2013 men det er et land med betydelige og store menneskerettighetsutfordringer som vi m\u00e5 ta tak i. Vi har en omfattende dialog med Etiopia, etter hvert p\u00e5 politisk niv\u00e5. Statsministeren har hatt jevnlige m\u00f8ter med statsminister Meles Zenawi, og ogs\u00e5 jeg har bes\u00f8kt landet og planlegger nye bes\u00f8k, allerede om 14 dager ved Den afrikanske unions presidentm\u00f8te i Addis Abeba. Sudan og Elfenbenskysten vil v\u00e6re hovedfokus, men det gir ogs\u00e5 en anledning til dialog med etiopiske myndigheter om mange av de sp\u00f8rsm\u00e5lene vi diskuterer her.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-01-17"}
+{"label": "1", "text": "Informasjonssystem og nettverk er i dag utsette for stadig fleire ulike truslar og s\u00e5rbarheitsfaktorar. Dette reiser nye sp\u00f8rsm\u00e5l omkring sikring og korleis ansvarsforholda p\u00e5 desse omr\u00e5da er organiserte. Kompleksiteten fordrar ei god, nasjonal koordinering av ressursane p\u00e5 omr\u00e5det, og eg er difor glad for at Riksrevisjonen har f\u00f8reteke ein forvaltningsrevisjon av dette fagomr\u00e5det. Vi tek absolutt p\u00e5 alvor dei p\u00e5peikingane som er komne fr\u00e5 Riksrevisjonen, og ikkje minst den rimeleg kl\u00e5re talen som komiteen har gitt i si innstilling \u2013 det vil eg iallfall forsikre om. Eg vil gjerne f\u00e5 kommentere nokre av merknadene fr\u00e5 komiteen til enkelte av funna i Riksrevisjonen si unders\u00f8king. Statsr\u00e5d Storberget skal \u00f2g kome med kommentarar i eit innlegg etterp\u00e5. Til det som vedkjem ansvar for koordinering og tverrg\u00e5ande tilsynsoppg\u00e5ver, skriv komiteen f\u00f8lgjande: \u00abN\u00e5r det gjelder ansvarsfordelingen for koordinering og tverrg\u00e5ende tilsynsoppgaver innen IT-sikkerhet, konstaterer komiteen derimot at det fortsatt mangler grunnleggende avklaringer.\u00bb Og vidare: \u00abOppsummert anser komiteen at arbeidet med \u00e5 sikre IT-sikkerhet synes \u00e5 lide under manglende koordinering og avklaring av funksjoner, og vil uttrykke bekymring for situasjonen.\u00bb Mykje av det var jo saksordf\u00f8raren \u00f2g inne p\u00e5 i sitt innlegg. Til det er det \u00e5 melde at ei avkl\u00e5ring av koordineringsansvaret mellom departementa no er under utgreiing i ei interdepartemental arbeidsgruppe som er leidd av mitt departement, Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Eg skal sj\u00f8lvsagt s\u00f8rgje for at ansvarssp\u00f8rsm\u00e5la og dei andre forholda som \u00f2g saksordf\u00f8raren var inne p\u00e5, vert tekne opp og lagde fram for Stortinget p\u00e5 ein eigna m\u00e5te i l\u00f8pet av 2006, slik komiteen har bedt om. Eg f\u00e5r resultatet fr\u00e5 den interdepartementale gruppa vonleg i l\u00f8pet av ein m\u00e5nad. N\u00e5r det gjeld det som g\u00e5r p\u00e5 teletryggleik og -beredskap, er det rett at det berre er eit f\u00e5tal av tiltaka i St.meld. nr. 47 som er ferdigstilte, men sv\u00e6rt mykje arbeid er i gang, og fleire tiltak er gjennomf\u00f8rte. Meldinga har eit tidsperspektiv p\u00e5 fem \u00e5r. Fleire av tiltaka krev ytterlegare konkretisering og utgreiing f\u00f8r dei kan setjast i gang. Like viktig er det at teknologien og brukarm\u00f8nstret har endra seg og f\u00f8rt til at det har vore behov for \u00e5 revurdere innrettinga p\u00e5 enkelte tiltak, f.eks. det som har med prioritet i nett \u00e5 gjere, der Post- og teletilsynet bl.a. p\u00e5 grunn av endring i bruksm\u00f8nster har valt \u00e5 jobbe for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ei teknisk l\u00f8ysing for prioritet i mobilnettet, og ikkje i fastnettet. Dette er jo eit omr\u00e5de der teknologien spring fort, og det kan vere vanskeleg \u00e5 henge med. Det betyr at ein m\u00e5 gjere endringar i sine prioriteringar undervegs som kanskje krev nye utgreiingar, men eg vil berre understreke at vi har \u2013 og vi tek \u2013 det st\u00f8rste ansvaret for dette. Vi fokuserer p\u00e5 det, men det hender av og til at ein m\u00e5 snu papira annleis, rett og slett fordi teknologien og brukarm\u00f8nstret endrar seg. S\u00e5 til komiteen sine merknader om NorCERT/VDI og NorSIS: \u00abKomiteen konstaterer at ingen av de to organene s\u00e5 langt synes \u00e5 ha n\u00e5dd vesentlige m\u00e5l for virksomheten.\u00bb \u00abKomiteen im\u00f8teser avklaring b\u00e5de p\u00e5 SIS\u2019 ansvar og oppgaver i forhold til relevante faginstanser og VDIs organisering for \u00e5 sikre fastsatte m\u00e5l.\u00bb \u00abKomiteen forutsetter at sp\u00f8rsm\u00e5let om plassering, ansvar og forhold til andre akt\u00f8rer snarest blir avklart.\u00bb Her vil eg understreke \u2013 saksordf\u00f8raren var \u00f2g p\u00e5 slutten av sitt innlegg inne p\u00e5 det \u2013 at Regjeringa og mitt departement tok to viktige grep for \u00e5 styrkje IT-tryggleiken i budsjettframlegget for 2006, og Stortinget har allereie vedteke dei forslaga som l\u00e5g der. Dette fekk brei omtale i budsjettproposisjonen fr\u00e5 \u2013 d\u00e5verande \u2013 Moderniseringsdepartementet. Senter for informasjonssikring, NorSIS, er permanent etablert p\u00e5 Gj\u00f8vik, og eit nasjonalt varslings- og hjelpeorgan, NorCERT, er permanent etablert ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet. NorCERT er no fullt ut integrert med varslingssystem for digital infrastruktur, VDI, i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Ansvar og oppg\u00e5ver vart beskrivne i budsjettproposisjonen. Det er slik at NorCERT skal st\u00e5 for varsling og assistanse ved tryggleiksbrot spesielt mot kritisk infrastruktur, mens NorSIS skal drive forebyggjande arbeid retta mot sm\u00e5 og mellomstore verksemder i offentleg og privat sektor, inkludert kommunane. I lag gjer NorCERT, NorSIS, Post- og teletilsynet, Kredittilsynet og andre sektorakt\u00f8rar, i samarbeid med private akt\u00f8rar, ein betydeleg innsats for \u00e5 styrkje IT-tryggleiken i landet. Som sagt: Vi tek p\u00e5 alvor det som er p\u00e5peika av Riksrevisjonen, som er forsterka og understreka av komiteen. Nokre tiltak har vi f\u00e5tt p\u00e5 plass. Vi er i gang med andre, og eg skal som sagt kome tilbake til Stortinget p\u00e5 eigna m\u00e5te i l\u00f8pet av \u00e5ret for \u00e5 rapportere resultat n\u00e5r det gjeld ytterlegare forhold som er nemnde i innstillinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 utfordre utenriksministeren til \u00e5 reflektere litt videre der han stoppet opp p\u00e5 talerstolen. Det nordiske samarbeidet bygger vel egentlig p\u00e5 tre tunge s\u00f8yler. Den ene er det institusjonaliserte, formaliserte Nordisk Ministerr\u00e5d og Nordisk R\u00e5d. Den andre er den folkelige delen av samarbeidet som Foreningen Norden st\u00e5r for. Og den tredje er det mer utenrikspolitiske og forsvarspolitiske samarbeidet, som er halvformalisert, kan vi kanskje si. N\u00e5 skal tidligere utenriksminister Stoltenberg komme med en vurdering, men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren n\u00e5 er om han kan reflektere litt rundt: Kan det v\u00e6re et svar og kan det v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5 inn i framtiden at denne delen av samarbeidet \u2013 dette halvformaliserte samarbeidet p\u00e5 utenriks og kanskje ogs\u00e5 p\u00e5 forsvar \u2013 blir en del av det institusjonaliserte, det formaliserte i regi av Nordisk R\u00e5d og Nordisk Ministerr\u00e5d?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har bedt om ordet til et innlegg senere, og da skal jeg svare mer utf\u00f8rlig. Til dette med fondet vil jeg bare kort si det slik at jeg tror at b\u00e5de i forhold til vedtak i komiteen og kanskje ogs\u00e5 ved gjennomlesning av Sem-erkl\u00e6ringen, er det grunnlag for \u00e5 vente en avklarende sak fra Regjeringen om fondet. Det skulle derfor ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig for komiteen \u00e5 ha et m\u00f8te med fondet, men tvert imot \u00e5 vente p\u00e5 at Regjeringen f\u00f8lger opp det Regjeringen er bedt om \u00e5 gj\u00f8re med hensyn til nedsalg av eiendommer, og derved en klargj\u00f8ring av den \u00f8konomiske situasjonen i Opplysningsvesenets fond.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes dette er en interessant og givende debatt, men jeg blir noe frustrert n\u00e5r jeg h\u00f8rer Senterpartiets bortforklaringer. Jeg trodde at Senterpartiet var for levende bygder, jeg trodde de var for en god distriktspolitikk, jeg trodde at de var for livskvalitet, men slik er det dessverre ikke. Det opplever vi i dag. Jeg synes det er veldig merkelig at representanten Ola Borten Moe fra Senterpartiet sier at han er stolt over det de har f\u00e5tt til n\u00e5r det gjelder erstatningsordninger for dyr som har g\u00e5tt tapt. De er alts\u00e5 stolte over at de har f\u00e5tt til en erstatningsordning for dyr som g\u00e5r tapt. Jeg er helt overbevist om, og jeg snakker med mange bufeholdere, at det er ingen som har bufe for at de skal bli tatt av rovdyr, for deretter \u00e5 f\u00e5 erstatning. Det er det ingen som \u00f8nsker, og det er det ingen som vil. De vil leve av det de produserer, og ikke av at rovdyr, i dette tilfellet ulv, klarer \u00e5 ta sauene deres. Jeg er ogs\u00e5 litt betenkt over at det er s\u00e5pass liten interesse fra hedmarksbenken i denne saken. S\u00e5 vidt jeg ser, er det bare Gunnar Gundersen og undertegnende som tar saken. Dette er en kjempeviktig sak for mange fylker, men kanskje mest for Hedmark. Under valgkampen, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, reiste representanter fra Hedmark rundt omkring og fortalte hva de skulle gj\u00f8re med rovdyr. En av dem var Trygve Slagsvold Vedum, f\u00f8rstekandidat for Senterpartiet. Han er ikke til stede her i dag, men han skrev et brev om bl.a. grenseulv til oss andre f\u00f8rstekandidater den 21. august i fjor. Jeg h\u00f8rer ingenting fra ham i dag om dette. Vi ser ogs\u00e5 i en lokalavis, \u00d8stlendingen, l\u00f8rdag den 27.\u00a0mai, at gruppelederen i Senterpartiet, Merete Furuberg, \u00abforventer et rovviltoppr\u00f8r p\u00e5 tinget\u00bb. Hvor er det oppr\u00f8ret? Tidligere nevnte Ola Borten Moe svarer p\u00e5 dette innlegget og sier i samme artikkel at han ikke \u00f8nsker noe oppr\u00f8r. Jeg mener helt bestemt at hvis vi skal gj\u00f8re noe med denne saken, m\u00e5 det et oppr\u00f8r til, og her m\u00e5 flere enn Fremskrittspartiet v\u00e6re med. Dette handler om levende bygder, god distriktspolitikk og ikke minst livskvalitet for dem som \u00f8nsker \u00e5 leve ute i distriktet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-30"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig at Fremskrittspartiet vil gj\u00f8re alle til minstepensjonister \u2013 men ikke bare det; de sier s\u00e5gar at pensjonen skal v\u00e6re omtrent p\u00e5 dagens niv\u00e5. Det betyr at det m\u00e5 kuttes med ganske mange milliarder. Og det skj\u00f8nner jeg jo godt, for den andre siden av dette er kanskje minst like interessant, nemlig at Fremskrittspartiet sier at de skal fjerne trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften. Jeg har tatt meg bryderiet med \u00e5 kikke litt i statsregnskapet for \u00e5 se hva dette betyr. Trygdeavgiften utgj\u00f8r 62,5 milliarder kr. Arbeidsgiveravgiften utgj\u00f8r 88,7 milliarder kr. Sammenlagt blir dette ca. 150 milliarder kr, eller ca. en femtedel av statens samlede inntekter. Det betyr at det ikke bare er tilleggspremiene i pensjonen som forsvinner. Da forsvinner ogs\u00e5 arbeidsledighetstrygden, uf\u00f8retrygden, rehabiliteringspengene, sykehjemsplasser, barnehageplasser og skoleplasser. En femtedel av statens inntekter er alts\u00e5 et ganske betydelig bel\u00f8p. Det betyr selvf\u00f8lgelig at man ikke bare vil gj\u00f8re landets pensjonister til minstepensjonister, de m\u00e5 s\u00e5gar f\u00e5 en lavere pensjon \u2013 for ellers eksisterer det ikke penger i dette. Det vil v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re hva Siv Jensen har tenkt \u00e5 si til det. Jeg kunne tenke meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan i himmelens navn har Siv Jensen tenkt \u00e5 kompensere for et bortfall av statens inntekter p\u00e5 150 milliarder kr?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-26"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst gi sp\u00f8rreren rett i at denne saken har tatt lang tid. Jeg har betydelig forst\u00e5else for den frustrasjonen som mange i Hamar-regionen f\u00f8ler ved at saksbehandlingen her g\u00e5r sakte. Men grunnen er at det er en veldig viktig sak, en sak hvor en noks\u00e5 klar lokal oppfatning st\u00e5r mot internasjonale prinsipper som Norge har forpliktet seg til. Det er ingen lett avveining mellom disse. Som kjent har Milj\u00f8verndepartementet f\u00e5tt innsigelser mot begge de to kommuneplanalternativene som foreligger. Innsigelsene mot alternativ A, som f\u00f8lger dagens E6-tras\u00e9, er begrunnet i hensynet til naturverdier og \u00f8kologisk balanse i \u00c5kersvika naturreservat. Innsigelsene mot alternativ B, som g\u00e5r utenom deler av naturreservatet, er begrunnet i jordvernhensyn. St\u00f8ymessig kommer de to alternativene ganske likt ut. Jeg har f\u00e5tt mange henvendelser, b\u00e5de fra enkeltpersoner og fra institusjoner i Hedmark, om denne saken. S\u00e5 det er en sak det er stort engasjement for. Jeg synes det er veldig viktig at alle ber\u00f8rte f\u00e5r sagt sitt. Jeg tror det \u00e5 ta en riktig avgj\u00f8relse her er viktigere enn akkurat hvilken dag avgj\u00f8relsen tas. Milj\u00f8verndepartementet er n\u00e5 inne i en prosess med andre departementer, framfor alt selvf\u00f8lgelig Samferdselsdepartementet og andre som er sentrale i saken, for \u00e5 finne den riktige l\u00f8sningen. Men til syvende og sist er den avgj\u00f8rende avveiningen her mellom et v\u00e5tmarksomr\u00e5de som har Ramsar-status, og som vil bli negativt ber\u00f8rt av det ene alternativet, og lokale hensyn, som s\u00e6rlig er knyttet til jordvern, og som peker i motsatt retning. Det er ikke noen lett avveining mellom internasjonale forpliktelser og lokale oppfatninger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-06"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 stiller representanten Keshvari saken helt p\u00e5 hodet. Det var hans innlegg jeg st\u00f8ttet, der han sa at likestilling var en viktig verdi i Norge, som vi skulle bygge opp under. S\u00e5 sp\u00f8rs det da om politikken bygger opp under det. Fremskrittspartiet er det partiet som helt systematisk har kuttet i de tiltakene, b\u00e5de kvalifiseringsst\u00f8naden, gratis kjernetid i barnehagene og Jobbsjansen for innvandrerkvinner, f.eks. \u2013 tiltak som er evaluert, og som virker. De f\u00e5r folk i arbeid og st\u00f8tter opp under en grunnleggende verdi som Fremskrittspartiet sier at de n\u00e5 deler. Forklaringsproblemet ligger i Fremskrittspartiet. Derfor er sp\u00f8rsm\u00e5let igjen: Har man forandret syn p\u00e5 disse tiltakene, eller har man tapt kampen der H\u00f8yre, forh\u00e5pentligvis, har vunnet kampen om disse tiltakene, som er veldig viktige?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-04"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst en kommentar til Inge L\u00f8nning om \u00e5 adoptere en tradisjon. Jeg er enig med ham i hans beskrivelse av situasjonen i Frankrike, men jeg tror egentlig ikke det er noen fare for og heller ikke mulig for noen \u00e5 adoptere en tradisjon, selv etter at vi har foretatt et skille mellom stat og kirke i Norge. Carl I. Hagen brukte ordene \u00abKirken selv\u00bb som begrunnelse for sitt forslag. Jeg er litt usikker p\u00e5 hva han legger i begrepet \u00abKirken selv\u00bb, for for meg er Kirken mye rart. Den best\u00e5r i alle fall av ulike deler, bl.a. har vi en demokratisk kirke med menighetsr\u00e5d opp til og med kirker\u00e5d. S\u00e5 har vi en embetsmannskirke og mye annet. S\u00e5 hva som er det entydige ordet for \u00abKirken selv\u00bb, er rimelig uklart for meg. Det er mer et retorisk grep for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 vise at man er veldig positiv til denne \u00abKirken selv\u00bb. De fleste av oss forst\u00e5r at for \u00e5 foreta en omfattende endring av Grunnloven m\u00e5 det et mer grunnleggende arbeid til enn det som vi har lagt fram i v\u00e5rt grunnlovsforslag. Det som likevel er skuffende, er at partiene ikke benytter denne anledningen og denne muligheten til \u00e5 synliggj\u00f8re sine prinsipielle standpunkt i denne saken, at de ikke benytter anledningen til \u00e5 ta en debatt som ogs\u00e5 kunne v\u00e6re et innspill til den kommisjonen som n\u00e5 jobber med kirke-stat-problematikken. Jeg tror det vil v\u00e6re viktig for dem \u00e5 f\u00e5 klare og entydige innspill i det arbeidet som de holder p\u00e5 med. Et flertall i denne sal st\u00f8tter \u00e5penbart et skille mellom stat og kirke p\u00e5 prinsipielt grunnlag, s\u00e5 det i seg selv vil jo v\u00e6re et viktig bidrag til utvalget som skal jobbe med disse sakene videre. Tiden innhenter oss alle. Det gjelder ogs\u00e5 institusjoner og organisasjoner. Statskirken er en institusjon som tiden er i ferd med \u00e5 innhente. Jeg vil v\u00e5ge den p\u00e5stand at det finnes ikke andre alternativer i tiden framover enn \u00e5 foreta et skille mellom stat og kirke. Vi har, tror jeg, rett og slett ikke noe alternativ. De som m\u00e5tte \u00f8nske det, vil rett og slett ikke ha mulighet til \u00e5 opprettholde denne institusjonen i veldig mange \u00e5r framover. Vi er blitt et pluralistisk samfunn. De ulike religionene og de ulike livssynene lever side om side p\u00e5 en OK m\u00e5te, men det betyr ogs\u00e5, i og med at vi ikke er et homogent religi\u00f8st samfunn lenger, vi er et pluralistisk samfunn, at vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta konsekvensene i form av at vi l\u00f8sner b\u00e5ndene mellom stat og kirke. Det som er interessant for oss, er jo at Kirken selv \u2013 og da snakker jeg om de demokratiske organene i Kirken, nemlig Kirker\u00e5det \u2013 oppnevnte Bakkevig-utvalget, som alle er kjent med, og et nesten enstemmig Bakkevig-utvalg konkluderte med \u00e5 foresl\u00e5 at de relasjonene som vi har i dag, m\u00e5 endres. Det var vel det de kalte det, alts\u00e5 underforst\u00e5tt at en oppl\u00f8sning av statskirken vil m\u00e5tte komme. Jeg synes det er ganske imponerende, det er godt gjort i alle fall, at en kirke som i utgangspunktet har privilegier, frivillig velger \u00e5 si at dem m\u00e5 vi endre, og der m\u00e5 vi foreta endringer. Det synes jeg Kirken, iallfall utvalget, skal ha ros for \u00e5 ha erkjent og sagt. Jeg skulle ogs\u00e5 \u00f8nske at flere partier i Stortinget var klare og entydige p\u00e5 at dette skillet m\u00e5 komme. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 si at etter et skille mellom stat og kirke er det viktig at vi har en religionspolitikk i dette landet. Jeg ser ogs\u00e5 for meg at etter at vi f\u00e5r et skille mellom stat og kirke, vil det v\u00e6re naturlig at man i den framtidige Grunnloven skriver noe om religionsfrihet og statens ansvar for likestilling mellom tros- og livssynssamfunnene, og at staten ogs\u00e5 har et ansvar for \u00e5 legge til rette for at folk b\u00e5de individuelt og kollektivt skal kunne ut\u00f8ve sin religion p\u00e5 en god og skikkelig m\u00e5te. Jeg ser ogs\u00e5 for meg at etter et skille mellom kirke og stat skal staten v\u00e6re med og legge til rette ogs\u00e5 \u00f8konomisk for at dette kan praktiseres p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg ser ogs\u00e5 for meg at Den norske kirke, slik som i dag, i framtiden vil kunne ha visse oppgaver i tilknytning til nasjonale h\u00f8ytidsdager osv. N\u00e5r vi f\u00e5r til dette skillet mellom stat og kirke, blir kanskje det viktige \u00e5 definere hvilken rolle staten skal ha i forhold til det \u00e5 ha en religionspolitikk. Jeg forst\u00e5r, og jeg synes kanskje det er fornuftig, at vi ikke f\u00e5r flertall for dette forslaget n\u00e5, i og med at en kommisjon er i arbeid, men jeg ser fram til den dagen vi f\u00e5r et skille mellom stat og kirke, som er absolutt n\u00f8dvendig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-15"}
+{"label": "0", "text": "Det vil uansett ta lang tid f\u00f8r de nye redningshelikoptrene er p\u00e5 plass, og da f\u00e5r vi ogs\u00e5 h\u00e5pe at man f\u00e5r signert avtalen i l\u00f8pet av dette \u00e5ret, noe som ikke er for tidlig. Dette er en sak som sv\u00e6rt mange utover i landet og langs kysten er opptatt av. N\u00e5r det gjelder vanlige folk som er bekymret for sine n\u00e6rmeste som har sitt daglige arbeid enten p\u00e5 oljeplattform, p\u00e5 sj\u00f8en, som fisker eller i n\u00e6rskipstrafikken, hvilket signal vil statsr\u00e5den sende til disse menneskene? Kan v\u00e5re innbyggere v\u00e6re trygge p\u00e5 at redningshelikoptertjenesten vil n\u00e5 frem n\u00e5r det er behov?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-02-19"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Momyr sp\u00f8r om SV er villig til \u00e5 bidra til at n\u00e6ringslivet kan f\u00e5 gode rammevilk\u00e5r. P\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let er svaret et ubetinget ja. Det er klart at n\u00e6ringslivet skal ha gode rammevilk\u00e5r. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvilke typer rammevilk\u00e5r er de beste for n\u00e6ringslivet? Der er nok oppfatningene noe forskjellige i H\u00f8yre og SV, etter det jeg har erfart fra tidligere behandlinger. Men jeg vil understreke at det er ikke bare rammevilk\u00e5r direkte rettet mot bedriftene som er viktige for \u00e5 f\u00e5 bedrifter i Distrikts-Norge til \u00e5 overleve. Det er en rekke andre faktorer \u2013 som infrastruktur, kommune\u00f8konomi, det \u00e5 opprettholde butikken osv. \u2013 som ogs\u00e5 er avgj\u00f8rende for at bedrifter skal kunne best\u00e5, for det er en sammenheng mellom alt sammen. Men vi er villige til \u00e5 diskutere ordninger med alle partier i Stortinget for at norsk n\u00e6ringsliv skal ha mulighet til \u00e5 konkurrere og ha mulighet til \u00e5 opprettholde arbeidsplasser b\u00e5de i byer og p\u00e5 landsbygda.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-18"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt, takk for en god debatt. Men jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 si at det har n\u00e6rmet seg et norgesmesterskap i vikarierende argumenter. N\u00e5r du h\u00f8rer representanten fra Sosialistisk Venstreparti forklare hvorfor dette m\u00e5 ta tid, og at Statkraft kanskje m\u00e5 se p\u00e5 sin portef\u00f8lje, eller n\u00e5r representanten Hegg\u00f8 fra Arbeiderpartiet n\u00e6rmest pr\u00f8ver \u00e5 skape et inntrykk av at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 transportere fossefall fra Norge til utlandet, begynner det \u00e5 bli relativt merkelig. S\u00e5 vidt jeg vet, har Norge solgt seg ned i bl.a. Telenor \u2013 apropos det \u00e5 f\u00e5 inn privateiere. S\u00e5 vidt jeg vet, g\u00e5r det fortsatt an \u00e5 ringe i Norge, selv om Telenor er et delvis privatisert selskap. S\u00e5 vidt jeg vet, driver Statoil fortsatt sin virksomhet i henhold til det staten \u00f8nsker, til tross for at man har solgt seg ned i selskapet. Man m\u00e5 ikke bare bruke vikarierende argumenter her, men pr\u00f8ve \u00e5 se p\u00e5 den faktiske interpellasjonsteksten og hva jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om. Jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om f\u00f8lgende: N\u00e5r kan Statkraft f\u00e5 et svar p\u00e5 sin foresp\u00f8rsel? Jeg har ikke sagt noe om hvor mye egenkapitaltilf\u00f8rsel som b\u00f8r komme til selskapet, men jeg har sagt at staten som eier m\u00e5 i hvert fall kunne gi et svar til en av Norges st\u00f8rste og viktigste bedrifter innenfor fornybar energi. Det er jo det profesjonelle eierskapet det dreier seg om. N\u00e5r representanten Terje Aasland henviser til SAS-saken, er ikke den saken noe kroneksempel p\u00e5 glitrende eierskap fra statens side. Nei, SAS er jo et selskap som har turet godt framover, der vi flere ganger har f\u00e5tt nye foresp\u00f8rsler om \u00e5 tilf\u00f8re ny kapital fordi man i selskapet ikke har lyktes med omstillingsprosessene. Ellers stiller jeg meg fullt ut bak det bl.a. representanten Svein Fl\u00e5tten henviste til. Ja, vi m\u00e5 kunne se p\u00e5 kapitalsituasjonen for Statkraft ogs\u00e5 p\u00e5 andre m\u00e5ter. Derfor framstilte jeg i mitt innlegg en rekke forskjellige m\u00e5ter man kan gj\u00f8re det p\u00e5, hvis det er det man \u00f8nsker. Men problemet er at selv om statsr\u00e5den sier at de snakker med Statkraft, kan det se ut som om det er forskjellige signaler som kommer \u2013 ikke minst n\u00e5r budskapet som statsr\u00e5den sender, kanskje ikke blir mottatt p\u00e5 den m\u00e5ten statsr\u00e5den \u00f8nsker. For selskapet selv sier jo at de mest sannsynlig ikke har g\u00e5tt inn i en del prosjekter som f\u00f8lge av at man mangler en avklaring. Det er jo avklaringen som n\u00e5 m\u00e5 komme. Det er ingen vesentlig forskjell mellom situasjonen knyttet til Hydros oppkj\u00f8p av Vale S.A. og den situasjonen som Statkraft faktisk st\u00e5r oppe i. Begge to \u00f8nsker og trenger en avklaring, og det minste staten kan gj\u00f8re, er \u00e5 bruke kortere tid og gi styret sitt svar p\u00e5 foresp\u00f8rselen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil takka v\u00e5r utmerkte leiar for eit godt innlegg. Han viste seg \u00f2g \u00e5 vera ein god fotballspelar, og n\u00e5r han speler p\u00e5 lag med SV, s\u00e5 vinn han! S\u00e5 no har eg to utfordringar til representanten Hareide. Den eine g\u00e5r p\u00e5: D\u00e5 Hareide sat i regjering, l\u00f8yvde samferselsstatsr\u00e5den fr\u00e5 Venstre 1,3 mrd. kr til jernbane. No l\u00f8yver denne regjeringa 12,5 mrd. kr til jernbaneform\u00e5l \u2013 er det ei positiv utvikling? Kan Hareide tenkja seg \u00e5 vera med SV p\u00e5 ein sveitsisk modell, der me bruker bensinavgifta? Det var det eine sp\u00f8rsm\u00e5let. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let g\u00e5r p\u00e5 vedlikehald. Riksrevisjonen seier at den modellen som Kristeleg Folkeparti var med og innf\u00f8rte, kostar mykje meir pengar, har meir byr\u00e5krati og f\u00f8rer til d\u00e5rlegare vedlikehald. Bortimot 300 mill. kr taper me p\u00e5 den modellen \u2013 eller 5 mil med midtrekkverk. \u00d8nskjer Hareide at det skal fortsetja?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at Stortinget i dag skal diskutere et tema som jeg har v\u00e6rt opptatt av siden studietiden ved NTNU, nemlig milj\u00f8teknologi, bl.a. fordi dette er framtiden for norsk industri og framtidsrettede arbeidsplasser i Norge, men ogs\u00e5 av en annen grunn. La meg si som Jan Kj\u00e6rstad, som starter sin bok Forf\u00f8reren slik: \u00abLa meg fortelle en annen historie.\u00bb If\u00f8lge FNs s\u00e5kalte milleniumsm\u00e5l skal verdens fattigdom reduseres med 50 pst. i l\u00f8pet av ti \u00e5r. En slik velstandsvekst kan ikke skje uten ved hjelp av en massiv vekst i energiforbruket. Til sammen er det 2 milliarder mennesker i verden som mangler tilgang til moderne former for energi. Dette inneb\u00e6rer at de verken har tilgang til elektrisk lys eller har muligheten for \u00e5 operere moderne maskiner. Dette behovet kan ikke dekkes av fossil energi, for det vil ikke klimaet p\u00e5 jorden t\u00e5le. Med stigende oljepriser s\u00e5 er det samtidig et stadig mer aktuelt sp\u00f8rsm\u00e5l om fattige mennesker ville ha r\u00e5d til en fossilbasert velstandsutvikling. Utfordringene er formidable. Samtidig har det i Norge vokst fram industrieventyr som kan vise seg \u00e5 v\u00e6re en del av l\u00f8sningen. Norsk industri har de siste \u00e5rene vist stor omstillingsevne. Det som syntes \u00e5 v\u00e6re solnedgangsn\u00e6ringer, har gjennom satsing p\u00e5 solenergi vist seg \u00e5 v\u00e6re \u2013 i bokstavelig forstand \u2013 soloppgangsn\u00e6ringer. Gamle industrisamfunn som Glomfjord, Narvik og Her\u00f8ya tilbyr i dag moderne, framtidsrettede arbeidsplasser. If\u00f8lge Senter for fornybar energi ved NTNU tilsvarer mengden med solenergi som treffer jorden per \u00e5r, omtrent 15 000 ganger verdens totale energiforbruk. Dagens solcelleteknologi, med 15 pst. effektivitet, kan forsyne Norge med 120 TWh \u00e5rlig, tilsvarende dagens elproduksjon, ved \u00e5 dekke 0,4 pst. av landomr\u00e5det i Norge med solceller. En tilsvarende verdi gjelder ogs\u00e5 for USA. Derfor er det mulig \u00e5 dekke hele v\u00e5rt elektrisitetsforbruk med solceller. Enkelt sagt er en vanlig solcelle en tynt sk\u00e5ret skive av krystallisert silisium som er overflatebehandlet og p\u00e5f\u00f8rt et nett av str\u00f8mf\u00f8rende ledninger som fanger opp elektrisiteten som blir produsert n\u00e5r lyset treffer skiven. Silisium er et av de vanligste grunnstoffene i naturen, og produseres av sand, kvarts og gneis. Selv om den nye operaen vil f\u00e5 landets st\u00f8rste solcellepanel, er markedet for solenergi i Norge begrenset. I hovedsak benyttes solenergi i hytter og i stadig flere fyrlykter og fyrt\u00e5rn langs norskekysten. REC er definitivt et av v\u00e5re st\u00f8rste teknologiske fyrt\u00e5rn. Det er g\u00e5tefullt at et land med s\u00e5 lang m\u00f8rketid og s\u00e5 mye lavt skydekke kan bli verdensledende p\u00e5 solenergi. Men det handler i stor grad om at Norge er blitt verdensledende i produksjon av silisiummetall \u2013 r\u00e5stoffet for solceller. Selskapet REC ble etablert i det gamle industrisamfunnet Glomfjord av gr\u00fcnderne Alf Bj\u00f8rseth og Reidar Langmo i 1996. Det startet med produksjon av silisiumskiver for solcellepaneler. Etter hvert har selskapet utvidet spekteret til \u00e5 omfatte alt fra produksjon av superrent silisium via skiver til ferdige solcellemoduler og -paneler. I dag er selskapet \u2013 bokstavelig talt \u2013 et lysende eksempel p\u00e5 at det kan satses og skapes nye arbeidsplasser p\u00e5 bakgrunn av milj\u00f8teknologi b\u00e5de i Norge og internasjonalt, ikke bare i bedrifter under REC-paraplyen, slik som Scanwafer, men ogs\u00e5 for alle underleverand\u00f8rer, slik som f.eks. Artech AS p\u00e5 Kalbakken, som ferdigstiller automatiserte produksjonsceller for Scanwafer p\u00e5 Her\u00f8ya, eller som Orkla Exolon p\u00e5 Orkanger i mitt hjemfylke S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, som produserer silisiumkarbid som benyttes til \u00e5 skj\u00e6re de tynne skivene av krystallisert silisium. Orkla Exolon har ca. 30 pst. av verdensmarkedet for den silisiumkarbid som brukes i produksjon av solceller og er en av de industribedriftene som kan komme til \u00e5 lide under mangelen p\u00e5 overf\u00f8ringskapasitet for str\u00f8m til Midt-Norge. For selv lysende industrieventyr kan ha sine skyggesider. Tradisjonelt er solcellesilisium hentet fra avkapp fra elektronikkindustriens silisium. Indirekte er mye av dette norskprodusert silisiummetall. Elkem har 50 pst. av verdensmarkedet for rent silisium til elektronikkindustrien, men det er i ferd med \u00e5 bli stor knapphet p\u00e5 s\u00e5pass rent silisium. Elkem Solar er i ferd med \u00e5 utvikle en prosess som skal rense silisium fra norske smelteverk for solindustrien. Utviklingen foreg\u00e5r ved et pilotanlegg i Kristiansand. I full skala vil dette inneb\u00e6re at silisiumb\u00e6rende mineraler fra kvartsittbrudd i bl.a. Finnmark og Nordland kan bli omdannet til det r\u00e5stoffet som er n\u00f8dvendig for \u00e5 lage silisiumskiver i Norge. Elkem Solar sp\u00e5s ogs\u00e5 en lysende framtid og kan gi ny energi til norske smelteverk. I dag importerer vi silisium til produksjon av solceller. Vi har store forekomster av kvarts, i tillegg til h\u00f8y kompetanse p\u00e5 og forutsetninger for selv \u00e5 produsere rent silisium. Det er i s\u00e5 m\u00e5te et paradoks at vi importerer r\u00e5materialet n\u00e5r vi bokstavelig talt sitter p\u00e5 et fjell av silisium. En utfordring i forhold til \u00e5 produsere rent silisium selv er selvf\u00f8lgelig at det m\u00e5 avdekkes flere drivverdige forekomster. Bransjen etterlyser her en minerallov som har v\u00e6rt varslet i 22 \u00e5r, men i tillegg er man ogs\u00e5 sv\u00e6rt opptatt av at det utdannes for f\u00e5 geologer her til lands. 95 pst. av ferdigutdannede geologer forsvinner til petroleumssektoren, og n\u00e5 trues utdanningen av framtidige ressursgeologer av nedleggelse p\u00e5 grunn av manglende nasjonal satsing. Jeg deler bergindustriens bekymring over situasjonen, ikke minst fordi Norge har et enormt potensial for videre satsing p\u00e5 solenergi. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor: Deler n\u00e6ringsministeren min visjon om framtidsrettede industriarbeidsplasser, og hvordan vil han bidra til at norsk solindustri fortsetter \u00e5 lyse? Solenergi er langt fra det eneste eksemplet p\u00e5 vellykket satsing p\u00e5 milj\u00f8teknologi her til lands. Her er det mange gode eksempler p\u00e5 hvordan milj\u00f8teknologi skaper nye og l\u00f8nnsomme arbeidsplasser. Tomra har markert seg i forhold til returl\u00f8sninger. Plastec leverer rensel\u00f8sninger for drikkevann som er sv\u00e6rt viktig i n\u00f8dhjelps- og bistandssammenheng. I den norske aluminiumsindustrien ser vi at framtidsrettede bedrifter erstatter forurensende S\u00f8derbergovner med moderne prebakeovner som har mindre utslipp, og som bruker mindre str\u00f8m pr. produsert enhet. Prosessindustrien forsker og utvikler prosesser som vil redusere energiforbruket betraktelig. Vi vet at en\u00f8k og gjenvinning i industrien b\u00e5de kan bidra til \u00e5 sikre l\u00f8nnsomhet, gi en bedre kraftbalanse i Norge og redusere de globale utslippene gjennom teknologioverf\u00f8ring. Ved Umoe Mandal er det etablert rundt 40 arbeidsplasser for produksjon av vindm\u00f8ller p\u00e5 det omr\u00e5det der man tidligere produserte minesveipere med den samme typen teknologi som ble utviklet for krigsskipene. Dette er vel det n\u00e6rmeste eksemplet vi har her til lands p\u00e5 at sverd smis om til plog. Umoe i Mandal, jernst\u00f8periet i Kristiansand og st\u00e5lvirksomheten i Mo i Rana er underleverand\u00f8rer til den danske vindkraftindustrien, som er verdensledende. Vestas hadde 60 ansatte i 1987 og 10 618 ansatte 1. januar 2006. Man kan jo sp\u00f8rre seg hvorfor dette skjedde i Danmark og ikke i Norge. Vi har jo mye mer vind. Det er flere industrisamfunn som har f\u00e5tt nytt liv p\u00e5 grunn av vindm\u00f8ller. P\u00e5 Verdals\u00f8ra utvikler Nord-Tr\u00f8ndelag Elektrisitetsverk sammen med Hydro et norsk teknologimilj\u00f8 for produksjon av store vindturbiner, skreddersydd for norsk v\u00e6r og vind. Noen lever kanskje i den villfarelse at SV ikke liker vannturbiner. Det stemmer ikke. I SV mener vi at det er st\u00f8rrelsen det kommer an p\u00e5. SV har tidligere fremmet forslag om en aktiv satsing p\u00e5 \u00e5 utnytte energien fra drikkevannet gjennom \u00e5 erstatte bremseventiler med turbiner. Men ikke nok med det, i SV-styrte Rana kommune \u00e5pnes snart landets f\u00f8rste avl\u00f8pskraftverk som skal utnytte energien fra avl\u00f8psvannet til Mo Industripark. Her produseres det naturligvis ved hjelp av fallh\u00f8yden i vannverket allerede 25 GWh \u00e5rlig. Vannturbiner er noe vi har solid kompetanse p\u00e5 her til lands, bl.a. ved NLI S\u00f8rumsand Verksted, som n\u00e6ringskomiteen bes\u00f8kte i vinter. En annen ting vi har mye av her i landet, er bondevarme. N\u00e5 er det ikke reaksjonene p\u00e5 landbruksoppgj\u00f8ret jeg har i tankene. Norske bygder gror igjen av skog og kratt, og generelt er tilveksten st\u00f8rre enn avvirkningen. Her popper det opp den ene bedriften etter den andre, for med stigende oljepriser leter folk naturligvis etter alternative oppvarmingskilder. Jeg kunne ha sagt mye om hvorfor bioenergi er lurt, men jeg tror nesten det vil v\u00e6re \u00e5 undervurdere mine medrepresentanter. Mitt hovedpoeng i denne sammenhengen er \u00e5 f\u00e5 fram at her har vi et omr\u00e5de med stort potensial for \u00e5 skape arbeidsplasser, spesielt i Distrikts-Norge. Eksemplene viser at det n\u00e6ringslivet, inkludert norsk industri, trenger, er en omstilling til b\u00e6rekraft. Dette gir framtidsrettede arbeidsplasser. Vi m\u00e5 ha et perspektiv som fanger helheten, og der man ser verdikjeder i sammenheng. En flertallsregjering gir et godt utgangspunkt for \u00e5 tenne fyrlyktene og vise vei mot \u00f8kt b\u00e6rekraft og langsiktig satsing p\u00e5 framtidsrettede industriarbeidsplasser i Norge \u2013 arbeidsplasser som b\u00e5de har et globalt perspektiv, slik som solenergi, og et nasjonalt fokus slik som vind, og et mer lokalt fokus som bioenergi. Teknologiutvikling og investeringer i en\u00f8k og gjenvinning samt milj\u00f8forbedringer utover EU-standard rammes ikke av forbudet mot statsst\u00f8tte, artikkel 61 i E\u00d8S-avtalen. Til tross for E\u00d8S-avtalens klamme h\u00e5nd over norsk industri har vi et stort handlingsrom i \u00e5 forfordele slike satsinger med mulighet til \u00e5 \u00f8ke innsatsen, f. eks. i forhold til investeringsst\u00f8tte og bedriftsrettet FoU. Gjennom Soria Moria-erkl\u00e6ringen er alle regjeringspartiene enige om at vi skal bli en milj\u00f8nasjon og v\u00e6re i forkant av utviklingen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor: Hva kan n\u00e6ringsministeren gj\u00f8re for at Innovasjon Norge skal kunne framst\u00e5 som mer mottakelig for slike framtidsrettede arbeidsplasser? Kan han garantere at hver fiber i Regjeringen jobber for \u00e5 oppfylle Soria Moria-erkl\u00e6ringens intensjon om strategiske satsinger for \u00e5 gj\u00f8re Norge ledende p\u00e5 milj\u00f8?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Igjen f\u00f8ler jeg at vi er p\u00e5 b\u00f8lgelengde og er enige i denne saken. Jeg ser \u00f2g i forbindelse med vedtaket om at fag i ungdomsskolen skal praksisrettes ytterligere, at dette er en gyllen mulighet for virkelig \u00e5 ta dette i bruk og dermed gi elevene et bedre grunnlag for \u00f8konomiforst\u00e5else. Men jeg kjenner ogs\u00e5 til at det faktisk ikke er s\u00e5 uvanlig at statsr\u00e5den til tider, n\u00e5r det er noe hun virkelig mener, f\u00e5r departementet til \u00e5 sende ut et brev med et \u00f8nske om hvor viktig hun synes enkelte ting er. Da lurer jeg p\u00e5 om statsr\u00e5den vil informere Skole-Norge \u2013 f.eks. gjennom et brev \u2013 om hvor viktig hun synes dette er, ogs\u00e5 sett i lys av praksisretting av fag p\u00e5 ungdomsskolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil \u00e5pne med \u00e5 si at jeg synes det hadde v\u00e6rt fint om Venstre ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt i komiteen, for jeg tror Venstre har mye \u00e5 bidra med p\u00e5 mange av disse omr\u00e5dene. Men jeg vil gi Venstre muligheten til \u00e5 svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let om sykel\u00f8nn, om Venstre \u00f8nsker, i likhet med Regjeringen og flertallet, at man ikke skal g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 arbeidstakernes rettigheter i sykel\u00f8nnsordningen i den jobben vi n\u00e5 skal g\u00e5 inn for \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret, f\u00e5 vekk sykdom og f\u00e5 folk tilbake til arbeidslivet. Og det andre sp\u00f8rsm\u00e5let jeg har lyst til \u00e5 stille Venstre, er dette: B\u00e5de SV og Venstre er partier som er veldig opptatt av at folk skal kunne flytte p\u00e5 seg over landegrensene og jobbe i ulike land, men en av tingene som vi er veldig opptatt av der, er tiltakene mot sosial dumping. Vi ser at andre borgelige partier er imot disse tiltakene, fordi de hindrer konkurranse p\u00e5 l\u00f8nn \u2013 alts\u00e5 at rengj\u00f8ringsarbeidere og snekkere skal g\u00e5 ned i l\u00f8nn for \u00e5 beholde jobben sin n\u00e5r det kommer billige, utenlandske arbeidstakere. Er Venstre enig i det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-08"}
+{"label": "0", "text": "I mitt innlegg fortalte jeg om den ungdommen som p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 tiltak har blitt plassert en hel m\u00e5ned p\u00e5 et hotell i Oslo, uten tilsyn av det offentlige barnevernet. Guttens advokat betaler dagpenger til ham, slik at han har noe \u00e5 leve for. Mener statsr\u00e5den at det er bedre \u00e5 plassere en ungdom p\u00e5 hotell framfor \u00e5 bruke private barnevernsinstitusjoner som har b\u00e5de et godt tilbud og plass?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Som samfunn st\u00e5r vi overfor flere store utfordringer \u2013 fattigdom, omfordelingssp\u00f8rsm\u00e5l og en menneskeskapt klimaendring som vi alt n\u00e5 f\u00f8ler p\u00e5 kroppen. Finanskrisen gir oss tid til ettertanke og viser at det kapitalistiske systemet verden er bygd p\u00e5, p\u00e5 mange m\u00e5ter har spilt fallitt. Politikkens vesen m\u00e5 endre seg og v\u00e5ge \u00e5 bli langsiktig i sin natur. Med SV i regjering skjer det: En satsing p\u00e5 gode barnehager for alle barn til en rimelig pris, bedre skoler og mer og bedre h\u00f8yere utdanning og forskning. SVs ideologiske grunnlag finnes i ideen om menneskets grunnleggende rett til \u00e5 kontrollere sitt eget liv og sin egen tilv\u00e6relse. Statens oppgave er \u00e5 sikre menneskene rett til \u00e5 leve gode liv slik at folk f\u00e5r frihet til \u00e5 kunne realisere sine m\u00e5l alene og i fellesskap med andre. Det er opplagt at en sterk og omfattende velferdsstat er den eneste m\u00e5ten vi kan sikre menneskene en slik frihet p\u00e5. Like opplagt er det at det vi gj\u00f8r i dag, vil vi bli m\u00e5lt p\u00e5 i morgen, om vi lykkes med \u00e5 skape en skole og et utdannings- og forskningssamfunn som gir alle muligheter \u2013 ikke bare rett til \u00e5 lykkes. SVs kunnskapspolitikk starter i barnehagen. Vi vet at barnehage er viktig for barns spr\u00e5kutvikling og tall- og romforst\u00e5else. Dette vises senere i skolen. Derfor innf\u00f8rer vi lovfestet rett til barnehageplass til en rimelig pris. Maksprisen fryses. H\u00f8yre og Venstre \u00f8ker barnehageprisene. N\u00e5r SV snakker om tidlig innsats, handler det om \u00e5 gi barn hjelp n\u00e5r de trenger det. Det \u00e5 bygge opp under den offentlige fellesskolen og ikke legge til rette for privatisering er et av de viktige, overordnede grepene som SV gj\u00f8r. Det er nok ingen yrker som er s\u00e5 krevende som det \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. Du skal v\u00e6re til stede for elevene dine til enhver tid. Du skal v\u00e6re forberedt til timen, du skal v\u00e6re oppdatert, og du skal kunne ditt fag godt. Du skal se hver enkelt elev, du skal skape et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 for den enkelte, lage gode relasjoner og godt samarbeid mellom elevene og legge til rette for et godt oppl\u00e6ringsmilj\u00f8 for en hel klasse. Du skal skape kunnskapsrike barn som er trygge p\u00e5 seg selv, og som vet hva de skal \u00f8ve mer p\u00e5. L\u00e6reren er avgj\u00f8rende for kvaliteten i barnehage og i skole. Det er behov for flere dyktige l\u00e6rere i \u00e5rene fremover. L\u00e6reren m\u00e5 f\u00e5 \u00f8kt status og kompetanse. Det er vi politikere som m\u00e5 gi l\u00e6rerne de verkt\u00f8yene de trenger for \u00e5 kunne gj\u00f8re sitt arbeid p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Derfor er SV glad for at budsjett 2009 er et budsjett som satser p\u00e5 l\u00e6rerne. Tidlig innsats er viktig ved at vi f\u00e5r flere l\u00e6rere p\u00e5 1.\u20134. trinn i norsk og regning. Dette er tiltak som vil gi rom for om lag 4 pst. flere l\u00e6rere. Det vil bli innf\u00f8rt en plikt for skoleeier til \u00e5 gi forsterket oppl\u00e6ring, og det vil bety flere l\u00e6rere pr. elev i disse fagene enn f\u00f8r. Det innf\u00f8res et varig system for videreutdanning for l\u00e6rere. N\u00e5r videreutdanningssystemet er fullt ut innfaset, vil dette gi rom for at i overkant av 2 000 l\u00e6rere \u00e5rlig kan ta 30 studiepoeng. I tillegg forsterkes innsatsen b\u00e5de i etterutdanning, leseoppl\u00e6ring, regneoppl\u00e6ring, r\u00e5dgivning og annen etterutdanning i IKT og i elevvurdering. Og man gir ogs\u00e5 mer penger til etterutdanning i fag- og yrkesoppl\u00e6ring i videreg\u00e5ende skole. Rektor er avgj\u00f8rende viktig for at vi skal lykkes med skoleutvikling. En slik ny rektorutdanning som innf\u00f8res av denne regjeringen, er historisk. Utdanningen skal tas over 18\u201324 m\u00e5neder og gjennomf\u00f8res mens rektor er i arbeid. Det innf\u00f8res ogs\u00e5 kompetanseutvikling for barnehageledere. Det kommer en stortingsmelding om en ny l\u00e6rerutdanning i starten av 2009. I budsjettet ligger det 100 mill. kr til dette. Det ligger ogs\u00e5 inne penger for \u00e5 styrke rekrutteringen til l\u00e6reryrket, og det opprettets 180 nye studieplasser i l\u00e6rerutdanningen. Et av de alvorligste samfunnsproblemene vi har, er at s\u00e5 mange elever faller fra i videreg\u00e5ende skole. St\u00f8rst er frafallet i Nord-Norge og p\u00e5 de yrkesfaglige studieretningene. Landsgjennomsnittet n\u00e5r det gjelder yrkesfaglige studieretninger, er n\u00e5 at 27 pst. av elevene slutter underveis, mens 8 pst. fullf\u00f8rer uten \u00e5 best\u00e5. Karlsen-utvalget har lagt fram en NOU p\u00e5 bestilling fra denne regjeringen. Den har gitt oss over 80 forslag som det er viktig \u00e5 f\u00f8lge opp. I budsjettet ligger det ogs\u00e5 inne 75 mill. kr for \u00e5 sikre en fullfinansiering av fagskoler innenfor helse- og sosialfag. Og dette er viktig for at alle fagskolene skal bli gratis. Men hovedproblemene er at for mange elever g\u00e5r ut av grunnskolen uten \u00e5 ha en god nok tallforst\u00e5else og uten \u00e5 kunne lese, og at elever blir skoletrette p\u00e5 ungdomsskolen. Vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med grunnskolen, s\u00e6rlig ungdomstrinnet. Jeg er veldig glad for at Regjeringen n\u00e5 jobber med en stortingsmelding om en mer praktisk rettet skole. Det er for mange elever som opplever at skolemilj\u00f8et deres ikke er godt nok. I Stortingets vedtatte oppl\u00e6ringslov \u00a7 9a, om elevenes skolemilj\u00f8, har vi vedtatt at hver enkelt elev har rett til et skolemilj\u00f8 som fremmer l\u00e6ring, trivsel og helse. Det er slik at for mange skolebygg ikke er gode nok. Rentekompensasjonsordningen for \u00e5 pusse opp skolebygg og basseng er utrolig viktig og gir en utstrakt h\u00e5nd til kommunene. For mange barn opplever at de ikke blir inkludert eller at de blir mobbet p\u00e5 skolen. For mange barn gruer seg hver dag til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. Det er alvorlig. Det er kun systematisk og vedvarende jobb som hjelper. Derfor er jeg glad for at man i budsjettet fordobler pengene til antimobbearbeid i skolen. Skolene trenger veiledning. Det er viktig \u00e5 ta inn i l\u00e6rerutdanningen hvordan man h\u00e5ndterer konflikter i skolen. Det vil ogs\u00e5 bli etablert et program for inkluderende l\u00e6rings- og oppvekstmilj\u00f8, som vil gjelde i alle skolene i landet, der man kan jobbe systematisk med problematikken, slik at skolene f\u00e5r oppf\u00f8lgning, skolering og hjelp. For \u00e5 lykkes i skolen er elevenes medvirkning og foreldrenes involvering i skolen av avgj\u00f8rende betydning. Alle foreldre er en ressurs for sine barn. Den holdningen foreldrene viser, er avgj\u00f8rende viktig for barns l\u00e6ring. Derfor har de r\u00f8d-gr\u00f8nne p\u00e5 Stortinget ogs\u00e5 i \u00e5r \u00f8kt bevilgningene til FUG, som vi gjorde i fjor. Vi har ogs\u00e5 \u00f8kt bevilgningene til Elevorganisasjonen. For \u00e5 oppn\u00e5 lik rett til utdanning er man avhengig av at skolen er gratis. H\u00f8sten 2009 vil alle elever i videreg\u00e5ende skole f\u00e5 gratis l\u00e6remidler og et stipend for utstyr som avhenger av hvilken studiespesialisering man velger. Her kutter H\u00f8yre og Venstre i sine budsjetter. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen satser p\u00e5 kunnskap og forskning. Regjeringen styrker handlefriheten ved universiteter og h\u00f8yskoler ved \u00e5 \u00f8ke basisbevilgningen med 300 mill. kr. Alle pengene er dermed tilbakef\u00f8rt fra det kuttet som ble gjort i 2007. I det ekstraordin\u00e6re budsjettet styrker man ogs\u00e5 institusjonene med 160 mill. kr. Det institusjonene gj\u00f8r n\u00e5, er \u00e5 slite etter det kuttet som H\u00f8yre-regjeringen gjorde da de satt i posisjon. Behovet for nye forskerrekrutter er avgjort til stede. I budsjettet legges det inn 200 nye stipendiatstillinger. Universitets- og h\u00f8yskolesektoren har i mange \u00e5r v\u00e6rt opptatt av at rekrutteringsstillingene er underfinansiert, og at det mangler postdoktorstillinger. Derfor har den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen \u00f8kt satsen pr. stilling med ca. 150 000 kr. Hver stilling er n\u00e5 oppe i 800 000 kr. Det opprettes en postdoktorstilling for hver fjerde stipendiatstilling. Da skaper vi mer sammenhengende karriereveier for unge forskere, og det gj\u00f8r det lettere for institusjonene \u00e5 holde p\u00e5 og utvikle de forskertalentene de har. SV er glad for at odontologibygget ved Universitetet i Bergen og patologibygget ved H\u00f8gskolen i Oslo er inne p\u00e5 \u00e5rets budsjett, og for at det settes i gang samlokalisering av H\u00f8gskolen i Bergen i 2010. I 2009 blir det utbygd om lag 1 000 nye studentboliger. Mens Bondevik II-regjeringen skar ned p\u00e5 bevilgningene til studentboliger hvert eneste \u00e5r da de satt med makten, har n\u00e5 den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen kommet opp p\u00e5 1 000 hybelenheter pr. \u00e5r. I budsjettet blir ogs\u00e5 studiest\u00f8tten prisjustert. Dette gjorde ikke de borgelige da de satt med makten. Det r\u00f8d-gr\u00f8nne flertallet har \u00f8kt Forskningsfondet med en styrke og i et tempo som mangler sidestykke i norsk historie. Fondskapitalen er \u00f8kt med 36 milliarder kr de \u00e5rene vi har v\u00e6rt i regjering, til 72 milliarder kr. FoU-bevilgningene er \u00f8kt med om lag 3,17 milliarder kr i l\u00f8pet av perioden. I budsjettet i \u00e5r opprettes det ogs\u00e5 et regionalt forskningsfond p\u00e5 6 milliarder kr, noe som H\u00f8yre og Fremskrittspartiet er imot. Det er utrolig viktig med slike fond for \u00e5 sikre regional utvikling. Det er viktig, fordi man kan f\u00e5 sendt kompetansen rundt omkring i landet. Dette vil v\u00e6re viktig for regional utvikling i landet, og spesielt i Nord-Norge. For \u00e5 styrke forskningsevnen m\u00e5 vi ogs\u00e5 investere i utstyr. Et viktig grep er \u00f8remerkingen av avkastningen p\u00e5 4 milliarder kr av Forskningsfondet. Det vil gi nesten 200 mill. kr til utstyr i 2010, og det vil v\u00e6re en forutsigbar finansieringsmekanisme, som b\u00e5de forskningssektoren og arbeidslivsorganisasjonene har etterlyst. I tillegg bevilges det 80 mill. kr p\u00e5 \u00e5rets budsjett. Vi har avdekket hvordan flere l\u00e6rere i skolen gir bedre l\u00e6ring. Hvert barn og hver elev skal sikres god oppf\u00f8lging og l\u00e6ring fra tidlig alder. V\u00e5re forsknings- og empiribaserte funn og ambisjoner st\u00e5r i kraftig opposisjon til h\u00f8yrepartiene, som brukte hele forrige stortingsperiode til \u00e5 benekte sannheten om sammenhengen mellom ressursbruk og resultater.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Overraskelsen var ikke at seilingsledene ble innf\u00f8rt, men at de ble innf\u00f8rt bare fra Vard\u00f8 og til Nordkapp. Jeg tror mange av oss har tenkt at n\u00e5r det f\u00f8rst skulle skje, skulle man ogs\u00e5 ta med de to omr\u00e5dene som statsr\u00e5den selv nevner, som har v\u00e6rt utsatt for trafikk som har g\u00e5tt n\u00e6r kysten, nemlig R\u00f8st og Stad. Jeg forstod ogs\u00e5 Kystverket dit hen at man ikke trengte seilingsleder andre steder, og jeg er derfor glad for at statsr\u00e5den n\u00e5 sier noe annet, at sp\u00f8rsm\u00e5let om seilingsleder ogs\u00e5 utenfor Lofoten og utenfor Stad vil bli vurdert videre. Jeg ser da fram til \u00e5 f\u00e5 den bebudede stortingsmeldingen. Vi f\u00e5r h\u00e5pe at den kommer tidlig i 2004 og ikke sent i 2004, for det er klart at dette vedr\u00f8rer sp\u00f8rsm\u00e5l som fort kan bli akutte, og som et minimum b\u00f8r vi vel ha som m\u00e5lsetning \u00e5 f\u00e5 de seilingsledene p\u00e5 plass f\u00f8r neste vintersesong.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-28"}
+{"label": "1", "text": "Alle replikker fra H\u00f8yre i dag illustrerer det faktum at skal vi f\u00e5 til en jernbanesatsing etter valget, er vi helt n\u00f8dt til \u00e5 ha et flertall som gj\u00f8r at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre ikke lenger har makt i samferdselspolitikken. Det jobber vi for hver eneste dag, for vi st\u00e5r for v\u00e5re prioriteringer. Ja, vi synes det er jernbanens tur. Som komiteens leder s\u00e5 malende har talt i dag \u2013 han har sagt at jernbanen har v\u00e6rt fors\u00f8mt i ti\u00e5r. Det er jeg helt enig i. N\u00e5 er det jernbanens tur. Det skal vi jobbe for hver eneste dag fram til valget, og s\u00e5 skal vi s\u00f8rge for at de som ikke liker jernbanen, ikke skal f\u00e5 lov til \u00e5 ha den avgj\u00f8rende innflytelsen over den jernbanepolitikken vi skal jobbe for i framtiden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren. Som f\u00f8lge av at stortingsflertallet og regjeringer ikke har lyttet til Fremskrittspartiets advarsler og forslag gjennom mange \u00e5r, er resultatet den forventede \u00f8kning i kriminaliteten, bl.a. i gjengkriminalitet og n\u00e5r det gjelder \u00e5pen strid med skytev\u00e5pen i Oslo. Politiets Fellesforbund har n\u00e5 fremmet f\u00f8lgende krav: Flere biler i Oslo m\u00e5 utstyres med skytev\u00e5pen. V\u00e5pnene m\u00e5 oppbevares inne i bilene, slik at tjenestemenn raskt kan bev\u00e6pne seg n\u00e5r farlige situasjoner oppst\u00e5r. Politiet m\u00e5 f\u00e5 biler som er sikret mot skudd, s\u00e5kalte halvpansrede biler. Flere tjenestemenn m\u00e5 ut i operativ tjeneste. Det b\u00f8r debatteres om hver enkelt tjenestemann skal f\u00e5 sitt personlige v\u00e5pen. Vil justisministeren bekrefte at s\u00e6rlig kravet om \u00e5 f\u00e5 v\u00e5pen i kupeene vil bli etterkommet \u00f8yeblikkelig, slik at ikke flere politifolk blir satt i livsfare \u2013 med \u00f8yeblikkelig mener jeg innen utgangen av neste uke? Vil de andre kravene bli etterkommet i l\u00f8pet av i hvert fall februar m\u00e5ned, slik at vi n\u00e5 kan slutte opp om politiets kamp mot den voksende kriminaliteten?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-24"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til undervisningsministeren. Jeg skal love ikke \u00e5 sp\u00f8rre om gasskraftverk. Ved H\u00f8gskolen i Rogaland er situasjonen at rundt 100 ansatte m\u00e5 jobbe i brakker. Studentene tr\u00f8r nesten opp\u00e5 hverandre. I lengden er situasjonen uholdbar. Det haster med det nybygget som har v\u00e6rt diskutert i flere \u00e5r, men som en enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt prosjektmidler til. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er ganske enkelt om undervisningsministeren n\u00e5 vil legge sin tyngde inn for \u00e5 f\u00e5 fortgang i dette prosjektet? Jeg hadde h\u00e5pet at vi kunne f\u00e5 til et resultat ved hjelp av v\u00e5r felles tyngde.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at statsr\u00e5den maner til edruelighet n\u00e5r det gjelder trafikksikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg synes det i denne sammenhengen ogs\u00e5 er grunn til \u00e5 huske p\u00e5 at et av de land i verden som har flest drepte i trafikken, er USA, og det er vel vanskelig for Fremskrittspartiet \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at de st\u00e5r veldig langt tilbake n\u00e5r det gjelder veibygging. S\u00e5 det er ogs\u00e5 andre ting som skal til. Men jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den. Jeg blir litt forferdet hvis det er slik at mer bompenger p\u00e5 E18 er det eneste tiltaket som skal til for \u00e5 \u00f8ke konkurransekraften p\u00e5 Vestfoldbanen. Sist man gjorde det, da man bygde E18 i nordfylket, gikk jernbanetrafikken dramatisk ned, og veitrafikken vokste. Hvilke tiltak vil statsr\u00e5den sette i verk for \u00e5 f\u00e5 opp konkurransekraften p\u00e5 Vestfoldbanen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror faktisk at Fremskrittspartiets statsskrekk er mye, mye st\u00f8rre enn Sosialistisk Venstrepartis markedsskrekk. Det er faktisk slik at jeg p\u00e5 en rekke omr\u00e5der tror at markedet er den riktige regulatoren, men skal den v\u00e6re det m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re visse spilleregler. Jeg tror ikke p\u00e5 den frie konkurranse, jeg tror p\u00e5 en konkurranse som har visse spilleregler \u00e5 f\u00f8lge, slik at det fungerer. P\u00e5 telesektoren er det veldig viktig at det er slike spilleregler, hvis ikke, vil det bli ulike typer tjenester og priser over hele landet. Jeg tror at det gamle Televerket faktisk gjorde en god jobb som forvaltningsbedrift. S\u00e5 ble det AS \u2013 det stemte vi imot, det burde vi kanskje ikke gjort den gangen \u2013 og ogs\u00e5 som statsaksjeselskap har de gjort en god jobb, lenge f\u00f8r konkurrentene kom inn og lenge f\u00f8r man s\u00e5 perspektivene og hvor t\u00f8ff konkurransen ville komme til \u00e5 bli. Prisene gikk nedover og tjenestene ble bedre. Det er ganske fantastisk. Egentlig burde Fremskrittspartiet g\u00e5 i seg sj\u00f8l og undre seg p\u00e5 hvordan det er mulig at et statsselskap i et land som har v\u00e6rt s\u00e5 vanskelig \u00e5 bygge ut som Norge, kan v\u00e6re landsomfattende og v\u00e6re blant dem som har de billigste og noen av de beste tjenestene i Europa. Hvordan kan det v\u00e6re mulig? I Fremskrittspartiets ideologiske verden burde det egentlig v\u00e6re en absurditet, men jeg tror ikke de akter \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 tenke gjennom det, for de har en slags fobi som g\u00e5r ut p\u00e5 at alt staten gj\u00f8r, m\u00e5 bli galt. Jeg tror markedet har sin rolle \u00e5 spille, men jeg tror ikke det frie markedet n\u00f8dvendigvis er det beste. Jeg tror det markedet som har spilleregler \u00e5 f\u00f8lge, er det markedet som kan f\u00f8re til at vi f\u00e5r et godt samfunn \u00e5 leve i, og at vi f\u00e5r reguleringer som gj\u00f8r at vi ikke f\u00e5r de aller mest negative utslagene av de frie markedskreftene. De tar nemlig ikke noen menneskelige eller samfunnsmessige hensyn. Det er der vi er n\u00f8dt til \u00e5 gripe inn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har merket meg de ulike synspunktene som har kommet fram i behandlingen av denne saken n\u00e5r det gjelder det som er \u00e5 betrakte som \u00e5 bli syk, utover normal graviditet. Jeg er veldig opptatt av at vi skal se p\u00e5 dette i de vurderingene vi n\u00e5 gj\u00f8r, slik at vi f\u00e5r ogs\u00e5 dette med i den totale gjennomgangen. For det b\u00f8r jo ikke v\u00e6re slik at fordi man er student, f\u00e5r man ikke nyte godt av de ordningene som vi ellers har i samfunnet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-14"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 fikk vi faktisk et nytt eksempel p\u00e5 at motstanderne av forslaget m\u00f8ter seg selv i d\u00f8ren. Man skal lytte til de faglige r\u00e5d, for det gj\u00f8r visst ikke Fremskrittspartiet, selv om vi har et mye bredere grunnlag for \u00e5 vurdere v\u00e5rt forslag. Det er \u00e9n instans, og det er den faglige instansen som n\u00e5 representanten Torve viser til, som mener at Fremskrittspartiets forslag om tvungen kjemisk kastrering vil gj\u00f8re overgriperen farligere. Da synes jeg at Arbeiderpartiet og representanten Torve skulle si at vi vil ikke ha noen frivillig behandling, heller, vi kan ikke la noen pedofile f\u00e5 frivillig behandling, for da blir de farligere \u2013 hvis man skal v\u00e6re konsekvent i sine meninger. Poenget er, som statsr\u00e5den har v\u00e6rt inne p\u00e5 og som det blir sagt her, at det finnes mange tiltak. Det er ingen som har kritisert Regjeringen for alle de tiltakene de har iverksatt. Vi st\u00f8tter dem. S\u00e5 mener vi at det g\u00e5r an \u00e5 bruke enda flere tiltak. I salen er man helt enig om at de som beg\u00e5r seksuelle overgrep mot barn, uansett om de er alvorlige eller ikke, som noen framholder det, skal tas. Da vil vi ha flere tiltak \u00e5 bygge p\u00e5 for \u00e5 m\u00f8te utfordringene. Noen av holdningene skapes ogs\u00e5 her. N\u00e5r forslagsstillere blir beskyldt for at det er underliggende \u00abstr\u00f8mninger\u00bb, \u00aboss mot r\u00f8kla\u00bb, \u00abmenneskesyn\u00bb osv. som gj\u00f8r at vi fremmer dette forslaget, s\u00e5 skaper flertallet i denne salen noen holdninger som demper det vi alle sammen er enige om, nemlig at flere tiltak, og strenge tiltak, for \u00e5 hindre overgrep mot barn m\u00e5 p\u00e5 plass. Jeg setter Torves utsagn om underliggende \u00abstr\u00f8mninger\u00bb opp mot det som faktisk har kommet fra advokaten til lommemannen. N\u00e5r det gjelder lommemannen, som har tilst\u00e5tt 16 tilfeller av overgrep mot barn, sier advokaten: Lommemannen er ferdigsonet dersom han bare d\u00f8mmes for de 16 tilfellene han har erkjent, fordi han har sittet to \u00e5r i varetekt. For 16 overgrep mener alts\u00e5 jurister at to \u00e5r er nok! Det er de samme holdningene som sendes ut herfra n\u00e5r man avviser forslaget og bruker den type argumenter mot forslagsstillerne. Ingenting er treffsikkert. Vi har ingen tiltak som gir garantier, men jeg tror at vi gjennom flere tiltak, samlet sett, kan n\u00e6rme oss en garanti mot ytterligere overgrep mot barn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Ja, seminar er jo for flere av regjeringspartiene en yndet form \u00e5 drive politikk. S\u00e5 det skulle passe. Det har v\u00e6rt en spesiell debatt som vi n\u00e5 runder av. Den har v\u00e6rt preget av kommunikasjonsavdelingene. Det er de som har vokst mest i regjeringsapparatet. Jeg har ventet p\u00e5 et oppgj\u00f8r fra Arbeiderpartiet. Det ble varslet tidlig. Men et oppgj\u00f8r b\u00f8r ha substans og relevans, begge deler manglet. Et oppgj\u00f8r handler ikke om \u00e5 klistre karakteristikker p\u00e5 motparten, men om \u00e5 diskutere realiteter. Det har vi ikke sett. Arbeiderpartiet har tatt et oppgj\u00f8r med str\u00e5menn \u2013 et oppgj\u00f8r med standpunkt som veldig f\u00e5 i denne salen har. De gir inntrykk av at det er et budsjett som er tilpasset situasjonen, uavhengig av om man venter h\u00f8y vekst eller lav vekst. Det er ikke troverdig, men vi f\u00e5r huske dette n\u00e5r den f\u00f8rste krisepakken kommer, om den var s\u00e5 godt tilpasset dette budsjettet som det en trodde. Men det er litt rart n\u00e5r alle som er uenig i enhver prioritering fra regjeringen, blir omtalt som enten sutrete, sure eller negative. Det er ikke en veldig konstruktiv form for debatt. Jeg registrerer ut fra denne debatten at asfalt skaper inflasjon i landet, mens turbiner ikke gj\u00f8r det. Bygger en veier, bryter en handlingsregelen, men bygger en et kraftverk, s\u00e5 gj\u00f8r en det ikke. Og hvis et sosialdemokratisk styre, f.eks. i Hellas, har kj\u00f8rt landet p\u00e5 dunken, m\u00e5 en for all del ikke redusere skattene i Norge, selv om overskuddet i norsk statsbudsjett er p\u00e5 345 mrd. kr. Fremskrittspartiet har hatt som tiln\u00e6rming at vi her diskuterer statsbudsjettet nettopp for Norge, ikke for Hellas, og da m\u00e5 vi ta hensyn til de mulighetene som en har her til lands. Arbeiderpartiet har angrepet en dynamisk skattepolitikk som ingen her har fors\u00f8kt \u00e5 forsvare, og Arbeiderpartiet mener de ansvarlige har 345,7 mrd. kr i overskudd p\u00e5 statsbudsjettet, mens de uansvarlige har 344,8 mrd. kr i overskudd. En del av debatten har handlet om \u00f8konomisk vekst, der en f\u00e5r inntrykk av at alt som g\u00e5r godt, skyldes r\u00f8d-gr\u00f8nn politikk. Jeg vil lese fra \u00d8konomiske analyser 3/2010. Der st\u00e5r det: \u00abEttersp\u00f8rselen fra petroleumsvirksomheten bidro dermed i meget h\u00f8y grad til konjunkturoppgangen som tok slutt ved \u00e5rsskiftet 2007/2008, og ga impulser som deretter motvirket konjunkturnedgangen i kj\u00f8lvannet av finanskrisen i 2008 og i 2009.\u00bb Jeg tror vi skal gi \u00e6ren til dem som har investert mye i Norge, p\u00e5 tross av manglende petroleumsmelding og p\u00e5 tross av at flere av regjeringspartiene egentlig ikke \u00f8nsker at den n\u00e6ringen skulle investere mer i Norge. S\u00e5 \u00e6res den som \u00e6res b\u00f8r. Fremskrittspartiet har etterlyst ambisjoner og handlekraft. Det har v\u00e6rt det for flere i opposisjonen, men vi har ikke f\u00e5tt det fra regjeringen, dessverre. Men jeg tror ikke dette er siste gangen vi diskuterer budsjettall for Norge for 2012. Dessverre nytter det ikke bare \u00e5 snakke om solskinn n\u00e5r vi ser m\u00f8rke skyer, da m\u00e5 vi forholde oss til skyene, men det f\u00e5r vi vel gj\u00f8re en annen dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Det var interessant \u00e5 registrere at representanten Lysbakken var sv\u00e6rt kritisk til regjeringens h\u00e5ndtering av flyktningsituasjonen, men jeg skulle likt \u00e5 se en regjering som hadde klart \u00e5 hive seg raskere rundt for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass bl.a. de mottakssentrene man n\u00e5 f\u00e5r p\u00e5 plass. Denne regjeringen leverer ogs\u00e5 i en sv\u00e6rt krevende situasjon, og det er jeg absolutt veldig glad for at regjeringen gj\u00f8r. S\u00e5 registrerer jeg at representanten Lysbakken er veldig opptatt av \u00e5 framstille seg selv og SV som det partiet som er snillest i klassen \u2013 dumsnilt, vil noen kanskje hevde. Men dette handler selvf\u00f8lgelig om hvor mange man skal ta imot. SV er imot, tydeligvis, at man skal sende ut dem med ulovlig opphold \u2013 jeg er glad for at det er et bredt stortingsflertall som er for \u00e5 sende ut dem som ikke har lovlig opphold i Norge. Men sp\u00f8rsm\u00e5let blir egentlig: Hvor mange mener SV man skal ta imot? Man var ikke enig i forliket p\u00e5 8 000, man ville ta imot langt flere, og n\u00e5 snakker man omtrent som om man vil \u00e5pne grensene. Hvor mange titalls tusen i \u00e5ret synes SV det er naturlig at Norge tar imot?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-10-05"}
+{"label": "1", "text": "Eg pr\u00f8ver meg p\u00e5 nytt \u2013 til olje- og energiministeren: \u00abStatoil har rundt 200 eigedommar som SFT reknar som forureina. Selskapet brukar til d\u00f8mes mykje st\u00f8rre bel\u00f8p p\u00e5 ulike former for sponsing enn p\u00e5 \u00e5 rydde opp i gamle milj\u00f8synder. Selskapet brukar ca 5. mill. kroner \u00e5rleg p\u00e5 \u00e5 rydde i gamle utslepp fr\u00e5 bensinstasjonar, og eit tilsvarande bel\u00f8p p\u00e5 gamle tankanlegg. Er statsr\u00e5den n\u00f8gd med selskapet si handtering av saka, eventuelt vil generalforsamlinga gripe inn for \u00e5 f\u00e5 eit h\u00f8gare tempo p\u00e5 oppryddinga?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Representanten D\u00f8rum har lagt fram et forslag om \u00e5 st\u00f8tte Forsvarets framtidige styrkestruktur, med unntak av antall HV-distrikter. Han sa ogs\u00e5 litt om antall heimevernssoldater. I framtiden blir det en reduksjon p\u00e5 10 pst. i antall heimevernssoldater, alts\u00e5 fra 50 000 til 45 000. Det er jo ikke s\u00e5 lenge siden vi reduserte antallet fra 83 000 til 50 000, s\u00e5 jeg synes ikke dette rimer helt. Jeg trodde at Venstre var veldig opptatt av Heimevernet, som jeg er sikker p\u00e5 at de er. Det \u00e5 redusere antallet med s\u00e5pass mange menn, er en ganske betydelig og stor nedgang.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Jan Olav Olsen brukte som begrunnelse for at H\u00f8yre ikke var med p\u00e5 en del av merknadene, at dette var detaljstyring, og de ville dermed ikke v\u00e6re med p\u00e5 dem. H\u00f8yre og regjeringspartiene har g\u00e5tt ut av en del merknader som stort sett g\u00e5r p\u00e5 institusjonenes ansvar \u2013 og kaller dette detaljstyring. Hvis meldingen og v\u00e5r innstilling ikke skulle g\u00e5 inn p\u00e5 noen detaljer, ville det kanskje ikke bli s\u00e5 veldig mye igjen verken i meldingen eller i v\u00e5r innstilling. Men det som er viktig for mindretallet \u2013 og som Jan Olav Olsen kaller detaljstyring \u2013 er \u00e5 p\u00e5legge og fortelle institusjonene, universitetene og h\u00f8yskolene at de m\u00e5 ha struktur, og at de m\u00e5 ha modeller for hvordan de skal greie \u00e5 rekruttere folk til forskerstillinger og stimulere folk til \u00e5 ta en doktorgrad, en postdoktorstilling osv. Vi skriver en del om det integrerte milj\u00f8et og behovet for \u00e5 integrere disse nye doktorandene i de faglige milj\u00f8ene. Det f\u00f8lte heller ikke H\u00f8yre behov for. Vi skriver en del om at disse stipendiatene og postdoktorstillingene er viktige ressurser i et fagmilj\u00f8 for \u00e5 kunne drive forskningsbasert undervisning osv., og vi skriver om det som g\u00e5r p\u00e5 veilederutdanning, at institusjonene har strukturorganisering for \u00e5 drive en god veiledning, og at dette ikke bare er den enkelte veileders, men et samlet milj\u00f8s ansvar. Det var disse tingene H\u00f8yre meldte seg ut av. H\u00f8yre hadde \u00e5penbart ikke behov for \u00e5 gi disse f\u00f8ringene overfor institusjonene. Jeg vil derfor gjerne sp\u00f8rre Jan Olav Olsen: Hva er det som er s\u00e5 detaljstyrende innenfor dette i forhold til resten av det vi skriver i innstillingen, og resten av det som ligger i meldingen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Vi kjem ikkje til \u00e5 f\u00f8resl\u00e5 noko som sprengjer vinmonopolordninga. Det veit vi at det ikkje er grunnlag for, det kjem vi ikkje til \u00e5 f\u00f8resl\u00e5. Eg har stor respekt for desse produsentane, men eg klarar ikkje skj\u00f8ne logikken n\u00e5r Senterpartiet er for \u00e5 selje alkoholhaldig drikke fr\u00e5 gardsbruk n\u00e5r det er 4,6 pst. alkohol, men n\u00e5r det er 4,8 pst., vert det plutseleg eit mareritt for alle akt\u00f8rar. Eg skj\u00f8ner ikkje logikken. Det hadde vore konsekvent viss Senterpartiet var imot alt, men det er dei jo ikkje. Det er dei ikkje, og det er det som forundrar meg med den linja som Senterpartiet vel, det er inga klar haldning, ikkje noko klart linjeval i kvar grensene g\u00e5r, og difor meiner eg argumentasjonen vert dels p\u00e5teken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet var bl.a. det eneste partiet i denne salen som faktisk sto utenfor pensjonsforliket, der bl.a. SV var med p\u00e5 \u00e5 drive \u2013 kan man si i motsatt retning \u2013 et pensjonsran av dem som blir eldre, gjennom en underregulering av grunnbel\u00f8pet i folketrygden med 0,75 prosentpoeng hvert eneste \u00e5r i forhold til l\u00f8nnsutviklingen i samfunnet for pensjonister. Dette b\u00f8r man kunne se p\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter. Jeg deler ikke representantens begeistring for at det har blitt knallr\u00f8dt i Troms\u00f8, og det tror jeg ikke innbyggerne heller kommer til \u00e5 glede seg over s\u00e5 veldig lenge. Det er helt feil som representanten Bergst\u00f8 sier, at konkurranseutsetting \u2013 det er ikke snakk om privatisering, det er snakk om \u00e5 konkurranseutsette for \u00e5 s\u00f8rge for at man betaler den rette summen for den rette tjenesten \u2013 er \u00e5 brutalisere arbeidslivet. Men at SV har det synet om at private er en styggedom, m\u00e5 jeg bare ta til etterretning. For Fremskrittspartiet er enhver arbeidstaker like mye verdt \u2013 enten han jobber i offentlig sektor eller i privat sektor.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-10-05"}
+{"label": "1", "text": "SV st\u00f8tter fullt og helt forslaget fra representantene \u00c5slaug Haga og Endre Skj\u00f8restad om \u00e5 gjeninnf\u00f8re den midlertidige loven om rett til innsyn i overv\u00e5kingspolitiets arkiver fram til 31.\u00a0desember 2003. SV foreslo sammen med Arbeiderpartiet i budsjettinnstillinga for innev\u00e6rende \u00e5r at denne loven burde forlenges. For SV betyr innsynsloven spesielt mye. Vi har mange medlemmer som har opplevd hvordan overv\u00e5kingspolitiet ulovlig har overv\u00e5ket dem, vi har medlemmer som har f\u00e5tt reduserte muligheter og redusert livskvalitet fordi deres politiske engasjement for en bedre verden ble ansett som en trussel mot rikets sikkerhet. Mennesker i Norge opplevde at ektefeller ble bedt om \u00e5 angi hverandre, at det ble umulig \u00e5 f\u00e5 arbeid, at venner de stolte p\u00e5, i virkeligheten stod p\u00e5 det s\u00e5kalte hysj-politiets informantlister \u2013 og at \u00e5rsaken til dette var et lovlig og legitimt politisk st\u00e5sted og engasjement. SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet \u00f8nsker at innsynsloven skal gjeninnf\u00f8res fram til 31. desember i \u00e5r, alts\u00e5 i ett \u00e5r ekstra. Dette f\u00e5r vi ikke flertall for, noe vi beklager. Rett f\u00f8r fristens utl\u00f8p 31. desember i fjor kom det inn tusenvis av s\u00f8knader til Innsynsutvalget. Etter hvert som enkeltpersoner har f\u00e5tt oversikt over hva som ligger i mappene deres og dette er blitt kjent, har det vist seg at stadig flere har f\u00f8lt behov for \u00e5 sjekke om de har mapper p\u00e5 seg, de ogs\u00e5, og i s\u00e5 fall hva som er innholdet i disse mappene. Man kan ikke utelukke at opplysninger som kommer fram gjennom innsyn i mapper i tida framover, kan lede til at flere enkeltpersoner og nye grupper \u00f8nsker \u00e5 sjekke sine mapper. Som forslagsstillerne peker p\u00e5, er kvinnebevegelsen og den samiske befolkning eksempler p\u00e5 grupper som seint er blitt klar over at de kan ha blitt utsatt for overv\u00e5king. Vi kan heller ikke utelukke at noen ikke har v\u00e6rt klar over at fristen for \u00e5 be om innsyn utl\u00f8p 1. januar. Siden Innsynsutvalget vil v\u00e6re operativt i relativt lang tid framover, og det, som vi n\u00e5 har p\u00e5pekt, finnes mange gode grunner til at fristen b\u00f8r forlenges med ett \u00e5r, mener vi det er sterkt \u00e5 beklage at det ikke blir flertall for forslaget fra representantene Haga og Skj\u00f8restad, et forslag som ogs\u00e5 har v\u00e6rt fremmet av SV og Arbeiderpartiet tidligere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil bare f\u00e5 statsr\u00e5den til \u00e5 understreke det hun n\u00e5 sa, nemlig at medlemsstatene kan innf\u00f8re \u2013 og bruke \u2013 en komprimert variant. Dette er en sak som i hovedsak har full tilslutning. Vi \u00f8nsker alts\u00e5 en felles utdanning, men vi er ogs\u00e5 opptatt av at den skal virke rekrutterende \u2013 og ikke motsatt. Da er det viktig \u00e5 understreke at Norge kan bruke en komprimert variant, med 140 timer undervisning istedenfor 280 timer. Jeg ber statsr\u00e5den bekrefte at det vil bli lagt til rette for at Norge kan bruke den komprimerte modellen, slik at vi f\u00e5r en god virkning \u2013 som ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er rekrutteringsavvisende.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er av og til litt forundret over en del av de replikkene som kommer, og at det samme tydeligvis m\u00e5 sies om igjen og om igjen. Det er flere representanter fra SV som har v\u00e6rt oppe p\u00e5 talerstolen i dag og sagt at utgangspunktet v\u00e5rt n\u00e5 er at man ikke st\u00e5r for et regjeringsalternativ som har som utgangspunkt \u00e5 \u00f8ke skattene. Men de partiene som har tradisjon for \u00e5 \u00f8ke noen skatter som heter egenandeler, er jo regjeringspartiene. Jeg regner med at vi om et par dager kommer til \u00e5 f\u00e5 se et statsbudsjett som \u00f8ker de skattene igjen, og vi vet hvem det rammer. Det er folk med lave inntekter; mange av dem har ikke engang arbeid, men m\u00e5 leve p\u00e5 trygd og st\u00f8nader. Den skatte\u00f8kningen skulle jeg \u00f8nske at ogs\u00e5 H\u00f8yre hadde bekymret seg litt mer for. N\u00e5r det gjelder verdiskaping, hadde jeg en replikk tidligere i dag der jeg tok til orde for en st\u00f8rre satsing p\u00e5 forskning, utvikling og utdanning. For det er nemlig det som kan trygge framtida v\u00e5r og gj\u00f8re at vi har noen arbeidsplasser \u00e5 leve av i framtida. Det er ikke kutt og sparing som kan trygge framtida for oss, v\u00e5re barn eller barnebarn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Uttrykket er lett \u00e5 forst\u00e5 for en som er oppvokst p\u00e5 Bislett, ogs\u00e5. Jeg tror ikke vi tar stort anst\u00f8t av det, men la n\u00e5 det v\u00e6re. Interpellanten stiller et veldig konkret sp\u00f8rsm\u00e5l: Med hvilken begrunnelse har Milj\u00f8verndepartementet g\u00e5tt inn for utvidelse av fredede og vernede omr\u00e5der? Svaret er veldig enkelt: Med bakgrunn i den verneplanen som Fremskrittspartiet i sin tid var med p\u00e5 \u00e5 stemme for i Stortinget. Nasjonalparkplanen ble vedtatt i Stortinget i 1993. Fremskrittspartiet var den gang for planen, men jeg synes det er \u2013 det er kanskje heller ikke et parlamentarisk uttrykk \u2013 litt flaut at representanter som f\u00f8rst er for en plan i Stortinget, bruker resten av livet p\u00e5 \u00e5 lete etter alle sanne og urimelige motforestillinger mot den, og hver gang det kommer en lokal innvending, kaster man seg p\u00e5 den istedenfor \u00e5 v\u00e6re med og st\u00e5 fast ved den planen man selv har g\u00e5tt inn for, og fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 den til \u2013 selvsagt i konstant dialog med lokalbefolkningen. I 2010 vil nasjonalparkplanen bli fullf\u00f8rt, med ett eller to unntak. Det har Stortinget og skiftende regjeringer \u2013 ikke minst H\u00f8yres B\u00f8rge Brende bidro til dette \u2013 all mulig grunn til \u00e5 v\u00e6re stolte av. Da vil vi ogs\u00e5 ha lagt bak oss ett kapittel i norsk milj\u00f8historie, nemlig verneplaner i det man kan kalle utmark der hvor det ikke bor s\u00e5 veldig mange mennesker, dog noen. Neste fase vil v\u00e6re hvordan vi tar vare p\u00e5 milj\u00f8et tett p\u00e5 der et stort flertall mennesker i Norge lever og bor. Jeg blir s\u00e6rlig lite imponert n\u00e5r jeg h\u00f8rer representanten si at lokalbefolkningen ikke kan benytte disse omr\u00e5dene. Jeg vet ikke hvor det kommer fra. Det er selvsagt ogs\u00e5 ved vern full anledning til b\u00e6rplukking, til jakt og til fiske. Samiske n\u00e6ringsinteresser \u2013 reindrift \u2013 kan i all hovedsak fortsette som f\u00f8r. Selvsagt kan, skal og b\u00f8r lokalbefolkningen bruke nasjonalparkene. Hensikten med nasjonalparker er jo ikke \u00e5 verne dem for \u00e5 holde mennesker ute, men det er bl.a. ogs\u00e5 for \u00e5 verne viktige deler av norsk natur s\u00e5nn at mennesker skal kunne ta den i bruk. Det er alts\u00e5 ingen hindring for h\u00f8sting av naturressurser p\u00e5 forsvarlig m\u00e5te i tr\u00e5d med verneform\u00e5lene at man har en nasjonalpark, og mye n\u00e6ringsvirksomhet kan tillates. Senest for en m\u00e5ned siden hadde vi en runde om Hardangervidda her i Stortinget, og slik jeg oppfatter det \u2013 i hvert fall fra de H\u00f8yre-representantene som fremmet dette \u2013 har man i ettertid funnet gode kompromisser, nettopp fordi saken var oppe i Stortinget, og det bidro til det. Om 14 dager skal jeg til Valdres for \u00e5 se p\u00e5 hvordan man kan ha en dialog med lokale seterlag i Valdres, om hvordan vi kan utvide Ormtjernkampen nasjonalpark p\u00e5 en m\u00e5te som vil v\u00e6re akseptabel. I Finnmark p\u00e5g\u00e5r det for tiden et arbeid med tre verneplaner. Det gjelder utvidelse av en nasjonalpark i Kautokeino, som jeg kvier meg for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 uttale navnet p\u00e5. Representanten er helt sikkert langt mer i stand til det, men den heter noe i retning av Goahteluoppal. \u00d8vre An\u00e1rjohka er lettere \u00e5 uttale. Den ligger i Karasjok kommune. I tillegg er det en myrplan, som fortsatt ligger til forberedelse hos fylkesmannen i Finnmark. Alt dette er i tr\u00e5d med m\u00e5let for nasjonalparkplanen, som er \u00e5 sikre et representativt utvalg av norsk natur, \u00e5 sikre vern av st\u00f8rre, sammenhengende ur\u00f8rte naturomr\u00e5der, \u00e5 sikre omr\u00e5der med landskapsmessige verneverdier og \u00e5 sikre vern av planter og dyr og deres leveomr\u00e5der, s\u00e6rlig omr\u00e5der hvor det er verdifull natur. Hvis man g\u00e5r konkret inn p\u00e5 de omr\u00e5dene som foresl\u00e5s vernet, vil jeg f\u00e5 lov til \u00e5 nevne at i An\u00e1rjohka-omr\u00e5det er det skogen. Det er furu- og bj\u00f8rkeskog. Den truede arten sandfuruskog finnes i store deler av omr\u00e5det, og det er et av de viktigste naturskogomr\u00e5dene i Norge. Det finnes mange sjeldne sopparter i An\u00e1rjohka, og det er den st\u00f8rste naturlige granforekomsten i Norge nord for Saltfjellet og en av de vestligste utl\u00f8perne av den sibirske taigaen i Norge \u2013 for \u00e5 gi den konkrete begrunnelsen for verneomr\u00e5det. N\u00e5r det gjelder verneomr\u00e5det i Kautokeino, er det store myr- og v\u00e5tmarksomr\u00e5der, der vi bl.a. finner de siste palsmyrene i Norge, med en type permafrost som bare forekommer i omr\u00e5der med en \u00e5rsmiddeltemperatur under \u00f71 \u00b0C. I alle disse verneomr\u00e5dene kan man treffe p\u00e5 de fire store rovdyrartene. V\u00e5tmarksomr\u00e5dene er noen av Norges viktigste hekkeomr\u00e5der for mange r\u00f8dlisteregistrerte fuglearter, som sedg\u00e5s, storlom, brushane, myrhauk. I ravinene finner vi den truede lappsangeren og den sjeldne duetrosten. I furuskogen hekker konge\u00f8rn, fjellv\u00e5k, lavskrike og dvergspurv. I tillegg til dette er fiskeforekomstene karakterisert av \u00f8stlig naturlig innvandrede arter, som sik, gjedde, harr, abbor, lake og \u00f8rekyte. Fra nord kommer laks, \u00f8rret, r\u00f8ye og trepigget stingsild, for \u00e5 nevne noen av naturkvalitetene i omr\u00e5det. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt et rikt samspill mellom mennesker og natur i omr\u00e5det, s\u00e5 det finnes ogs\u00e5 viktige kulturminner \u00e5 ta vare p\u00e5. Myrplanen, som alts\u00e5 er noe annet enn de to nasjonalparkomr\u00e5dene, er den siste i rekken av fylkesvise tematiske verneplaner som ble vedtatt gjennomf\u00f8rt allerede tidlig p\u00e5 1980-tallet. Det var f\u00f8r Fremskrittspartiets inntreden, tror jeg, s\u00e5 jeg skal ikke gi partiet ansvaret for den, skj\u00f8nt kanskje var partiet med p\u00e5 \u00e5 stemme for den ogs\u00e5. M\u00e5let med de tematiske verneplanene er innenfor hvert fylke \u00e5 sikre et representativt utvalg av ulike sentrale naturtyper. S\u00e5 viser interpellanten til ulike lokale innvendinger og kritiske merknader. Det er en del av en naturlig prosess. Jeg kjenner ikke noe verneomr\u00e5de i Norge hvor det ikke har v\u00e6rt en dialog med lokalbefolkningen, hvor man dels har kommet lokale innvendinger i m\u00f8te, og dels i noen tilfeller har valgt \u00e5 verne trass i lokale innvendinger. Det legges opp til en grundig og \u00e5pen saksbehandling i alle vernesaker. Min innstilling er alltid \u00e5 be den lokale forvaltningen ved fylkesmannen, eller en lokal milj\u00f8vernmyndighet av ulikt slag, om \u00e5 lytte s\u00e5 mye som mulig til lokalbefolkningen. For de to nasjonalparkforslagene i Finnmark har fylkesmannen hatt hjelp av s\u00e6rskilte opprettede arbeidsgrupper med representanter for brukerne og kommunene. Man tar sikte p\u00e5 \u00e5 opprette en tilsvarende arbeidsgruppe til hjelp for fylkesmannen ved utarbeidelse av forslagene til myrplan. Den faktiske prosessen som foreg\u00e5r her, g\u00e5r langt utover hva som er direkte lovp\u00e5lagt, men er et uttrykk for v\u00e5r regjerings, og sikkert ogs\u00e5 tidligere regjeringers, politiske \u00f8nske om faktisk \u00e5 ha en s\u00e5 bred prosess med lokale myndigheter som mulig. La meg ogs\u00e5 til slutt nevne at n\u00e5r disse omr\u00e5dene formodentlig i l\u00f8pet av 2010, etter dialog med lokalbefolkningen, f\u00e5r et st\u00f8rre eller mindre vern, vil jo det skje innenfor en ny politisk ramme som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har skapt, mens de regjeringer som Fremskrittspartiet st\u00f8ttet, ikke gikk inn for lokal forvaltning av vernet. Vi har n\u00e5 lagt om prosessen, slik at det blir en lokal forvaltning av vernet. Det vil det selvsagt bli lagt til rette for ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder nasjonalparkene i Finnmark. Det blir opprettet lokale forvaltningsstyrer, og de vil ha betydelig handlefrihet til \u00e5 h\u00e5ndtere vernet, selvsagt innenfor de rammer som Stortinget fastsetter \u2013 og s\u00e5 til Kongen i statsr\u00e5d. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har ogs\u00e5 kraftig trappet opp et verdiskapingsprogram for verneomr\u00e5dene. Det vil selvsagt ogs\u00e5 komme til anvendelse i Finnmark, slik at man kan bruke nasjonalparker som foranledning til \u00f8kt turisme, mer opplysning i lokalsamfunnet, bruke dem overfor skoleelever i undervisningssammenheng, men framfor alt for \u00e5 tiltrekke n\u00e6ringsliv og turisme av ulikt slag, p\u00e5 basis av vernet. Vi har altfor ofte holdt de vernede omr\u00e5dene i Norge litt hemmelig. De er ikke godt skiltet p\u00e5 veikart, med anvisning om hvordan man skal komme dit. Ved at vi gj\u00f8r mer av dette, samtidig som vi stimulerer lokalt n\u00e6ringsliv til \u00e5 utnytte verneomr\u00e5dene, sl\u00e5r vi to fluer i \u00e9n smekk. Vi f\u00e5r vernet vesentlige deler av norsk natur, og vi skaper viktig n\u00e6ringsliv i noen av Norges utkantomr\u00e5der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Det digitale bakkenettet oppfattes av noen som et foreldet system. Andre oppfatter det som det eneste saliggj\u00f8rende. I andre land har vel denne satsingen ikke v\u00e6rt udelt vellykket. N\u00e5 sier saksordf\u00f8rer at det omsider er kommet investorer p\u00e5 banen som \u00f8nsker \u00e5 satse penger p\u00e5 dette. Men er det slik det er, da? Er det ikke heller slik at det finnes investorer som vil bruke skattebetalernes penger \u00e5 investere med? Ikke bare tvinger dette det norske folk til \u00e5 kj\u00f8pe en boks for \u00e5 kunne motta digitale sendinger, men faktum er at vi ogs\u00e5 f\u00e5r en \u00f8kning av lisensen \u2013 som ingen spurte skattebetalerne om de \u00f8nsket. Det forundrer meg derfor at Regjeringen kan g\u00e5 inn for at den norske befolkning skal p\u00e5legges \u00e5 kj\u00f8pe sm\u00e5 bokser og f\u00e5 \u00f8kt lisensen for \u00e5 f\u00e5 et digitalt bakkenett; alternativet er svarte skjermer. Man kan hevde s\u00e5 h\u00f8yt og s\u00e5 lenge man vil at dette er det beste for den norske befolkning. Men vi har hatt et stort p\u00e5trykk av lisensbetalere som er bekymret for denne ekstrakostnaden. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir: Mener statsr\u00e5den og resten av Regjeringen at det er helt i orden at skattebetalerne skal p\u00e5legges en ytterligere avgifts\u00f8kning uten at lisensbetalerne er forespurt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at for andre gang unnlater statsr\u00e5den \u00e5 svare p\u00e5 det egentlige sp\u00f8rsm\u00e5let, nemlig om hun selv har tro p\u00e5 at det vil bli realisert gasskraftverk i Norge. Skogn har konsesjon. Skogn har utslippstillatelse. Ja, men de har ikke gass. Regjeringen har ikke gjort noe for at staten skal ha et myndighetsansvar for \u00e5 f\u00f8re gass fram til de store forbrukerne. Der har Regjeringen sviktet. Men jeg registrerer at statsr\u00e5den sier at utviklingen av CO2-rensing er altoverskyggende for det som skal skje n\u00e5r det gjelder gasskraft. Forrige energiminister fra samme parti, basert p\u00e5 den samme regjeringserkl\u00e6ring som n\u00e5v\u00e6rende energiminister, sa at gasskraftverk m\u00e5 til for \u00e5 kunne l\u00f8se kraftkrisen i Midt-Norge. Og den har ogs\u00e5 statsr\u00e5den erkjent er ganske n\u00e6rt forest\u00e5ende, de n\u00e6rmeste \u00e5rene - vi snakker ikke om 2016-2018, men om 2010-2011. Da m\u00e5 en sp\u00f8rre: Ser ikke statsr\u00e5den en viss ulempe for Midt-Norge ved at en skal f\u00f8rst utvikle CO2-rensing f\u00f8r en kan l\u00f8se kraftkrisen ved \u00e5 bygge et gasskraftverk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tenkte jeg skulle si noe om noe som Per Sandberg har brukt mye tid p\u00e5 i komiteen, og som det er skrevet mye om i merknadene, men som det ikke ble sagt noe om i innlegget i det hele tatt. I budsjettinnstillingen skriver Fremskrittspartiet i sine merknader at \u00aballe mennesker er f\u00f8dt frie og like i verdighet og rettigheter, uavhengig av rase, farge, kj\u00f8nn, spr\u00e5k, religion, opprinnelse eller oppfatninger\u00bb. De skriver ogs\u00e5 at \u00abet samfunn som bygger p\u00e5 likeverd m\u00e5 respektere menneskers ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsf\u00f8rsel\u00bb. Dette er jo kjempebra! Problemet er bare at det er ingenting i flyktningpolitikken og innvandringspolitikken til Fremskrittspartiet som henger sammen med akkurat dette. I forhold til f.eks. arbeidstillatelse skriver de bl.a. at en er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 om enkeltes rettigheter m\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt begrenset, og at \u00abdet m\u00e5 gj\u00f8res flere og st\u00f8rre unntak fra hovedprinsippet om like rettigheter\u00bb \u2013 med andre ord for folk som kommer hit for \u00e5 jobbe. Om integrering sier de at det forutsettes at folk som kommer hertil, skal akseptere det norske samfunns kultur og bli en del av og ta del i det. Men dette er det jo flere grunner til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om Fremskrittspartiet faktisk lever opp til. Mitt syn p\u00e5 norske verdier er at forskjellen p\u00e5 en imam som er for tvangsekteskap eller omskj\u00e6ring, og mitt syn, og p\u00e5 mitt syn og synet til de aller fleste i Fremskrittspartiet er akkurat like stor. Og mitt syn er ogs\u00e5 det at jeg st\u00e5r n\u00e6rmere en iransk opposisjonell ateist enn f.eks. ledere av enkelte deler av indremisjonen som ikke tillater kvinner \u00e5 ha stemmerett i trossaker. Ser ikke Fremskrittspartiet at det her er et utrolig stort sprik?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Som det medlemmet av den arktiske delegasjonen som kanskje har v\u00e6rt med kortest tid, tillater jeg meg \u00e5 komme med en liten refleksjon over det jeg har hatt gleden av \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 i arbeidet den korte tiden. Som en innledning: Det arktiske samarbeidet skriver seg tilbake til midten av 1990-tallet. Det var den gangen, som n\u00e5, milj\u00f8 og milj\u00f8samarbeid som sto i fokus. Etter som \u00e5rene har g\u00e5tt, er den menneskelige dimensjonen \u2013 bosettingen i arktisk omr\u00e5de \u2013 ogs\u00e5 blitt sentralt, og vi har f\u00e5tt et arktisk universitet. Det arktiske samarbeidet knyttet til milj\u00f8 og beredskap har ogs\u00e5 utviklet seg i en sv\u00e6rt positiv retning, i retning av forpliktende internasjonalt samarbeid. Det gjelder s\u00e6rlig beredskap etter hvert som seilingsleden i Nord\u00f8st- og Nordvestpassasjen \u00e5pnes, forpliktende samarbeid knyttet til beredskap \u2013 men det g\u00e5r ogs\u00e5 i retning av forpliktende samarbeid n\u00e5r det gjelder milj\u00f8forvaltningen i det arktiske omr\u00e5det. Det er veldig positivt. Den legges til grunn, det er en kunnskapsbasert, konsekvensutredet forvaltning av de arktiske omr\u00e5dene. Her har Norge g\u00e5tt foran ved at vi har vedtatt en forvaltningsplan for Barentshavet og en forvaltningsplan for Norskehavet, der s\u00e5rbare omr\u00e5der og hensynet til milj\u00f8et legges til grunn. N\u00e5r jeg understreker dette, er det fordi jeg opplever s\u00e6rlig den siste tids debatt om \u00e5 g\u00e5 inn i Lofoten og Vester\u00e5len og starte med leteboring f\u00f8r man har gjort ferdig kunnskapsinnhentingen, som en debatt som st\u00e5r sterkt i strid med den debatten og de temaene som er sentrale n\u00e5r vi m\u00f8tes i Arktisk r\u00e5d. Man f\u00f8lger ikke opp de nasjonale debattene n\u00e5r det gjelder det vi har forpliktet oss p\u00e5, og det ansvaret vi har i samarbeidet i Arktisk r\u00e5d. Det samme gjelder n\u00e5r man har diskusjoner om \u00e5 bevege seg opp i polare omr\u00e5der \u2013 s\u00e5gar helt opp mot Nordpolen \u2013 med tanke p\u00e5 oljevirksomhet. Det er debatter som sentrale akt\u00f8rer i Norge st\u00e5r for, og som st\u00e5r i sterk kontrast til det samarbeidet og det ansvaret som Norge har i Arktisk r\u00e5d. Jeg sier at vi har et ansvar, for Norge har ogs\u00e5 sekretariatet for Arktisk r\u00e5d, vi har administrasjonen i Troms\u00f8. S\u00e5 i tillegg til at vi har g\u00e5tt foran med de forvaltningsplanene vi selv har behandlet og vedtatt i Stortinget, og som sikkert kan bli mal for hva de \u00f8vrige arktiske statene kan legge opp til, m\u00e5 vi f\u00f8lge det opp ogs\u00e5 n\u00e5r vi p\u00e5 hjemmebane f\u00f8rer en debatt om petroleumsvirksomhet i arktisk omr\u00e5de, i arktisk region, n\u00e5r det gjelder \u00e5 beskytte s\u00e5rbare havomr\u00e5der og legge milj\u00f8 og b\u00e6rekraft til grunn. S\u00e5 vil jeg avslutningsvis ogs\u00e5 understreke det som representanten Ivar Kristiansen sa i sitt innlegg: Arktisk samarbeid kommer til \u00e5 bli mer og mer sentralt i \u00e5rene som kommer. Det er jeg helt overbevist om. Det er viktig at Stortinget har en parlamentarikerdelegasjon i Arktisk r\u00e5d, en fast delegasjon som b\u00f8r f\u00e5 prioritet og oppmerksomhet i Stortinget. Det er viktig, og det vil vi i SV ogs\u00e5 st\u00f8tte opp om. Helt til slutt vil jeg ogs\u00e5, i likhet med representanten Kristiansen, ber\u00f8mme komiteens leder, Morten H\u00f8glund, for \u00e5 ha bidratt til at det arktiske samarbeidet p\u00e5 en utmerket m\u00e5te har kommet p\u00e5 dagsordenen i Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-17"}
+{"label": "0", "text": "Tusen takk for tilbudet om \u00e5 svare ja eller nei, men jeg forbeholder meg retten til \u00e5 gi det svaret jeg faktisk \u00f8nsker \u00e5 gi. Dersom inng\u00e5tte avtaler ikke blir overholdt, er det selvf\u00f8lgelig slik at det m\u00e5 f\u00e5 konsekvenser. Det tror jeg dagens fiskeriminister har gjort p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. Det forventer jeg ogs\u00e5 at fiskeriministeren i framtiden kommer til \u00e5 gj\u00f8re, og det er jeg ogs\u00e5 ganske sikker p\u00e5 at fiskeriministeren kommer til \u00e5 gj\u00f8re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg registrerer at det ikke gis noen garanti, men er det i denne regjeringa og i dagens H\u00f8yre dr\u00f8ftet muligheten for at man i framtida kanskje b\u00f8r selge Statkraft? Er det dr\u00f8ftet p\u00e5 statsr\u00e5dens kontor eller andre plasser at det er en mulighet som man b\u00f8r ha \u00e5pen, n\u00e5r ikke garantien kan komme? Synes statsr\u00e5den det er problematisk \u00e5 v\u00e6re eier av Statkraft? Ser statsr\u00e5den det som viktig at det norske samfunnet p\u00e5 en m\u00e5te ivaretar den tradisjonen som ble startet av Johan Castberg \u2013 som det st\u00e5r byste av utenfor statsr\u00e5dssalen \u2013 med \u00e5 ta vare p\u00e5 de norske ressursene p\u00e5 en god og fornuftig m\u00e5te? Synes Gabrielsen det er viktig at ogs\u00e5 han som n\u00e6ringsminister med ansvar for Statkraft ivaretar den tradisjonen videre til beste for det norske folk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-07"}
+{"label": "1", "text": "La meg peke p\u00e5 tre hovedperspektiv i det SV har gjort i revidert nasjonalbudsjett, som ogs\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re tre perspektiv eller hovedutfordringer for v\u00e5rt samfunn. SV har nylig publisert en rapport, kalt \u00abForskjellsnorge 2002\u00bb, som p\u00e5viser at forskjellene i det norske samfunnet \u00f8ker, og \u00f8ker til dels dramatisk. Hoved\u00e5rsaken til dette er et sv\u00e6rt gunstig skattesystem for s\u00e6rlig kapital- og aksjebeskatning. Aksjeutbytte p\u00e5 mottakers h\u00e5nd er i Norge skattefritt, i motsetning til i alle sammenlignbare land. Det gj\u00f8r at de rike blir rikere. Mer enn 60\u00a0pst. av alt aksjeutbytte i Norge g\u00e5r til om lag 5\u00a0000 enkeltpersoner. Disse mottar i snitt ca. 3,5 mill. kr hver skattefritt \u2013 mer enn en vanlig sykepleier vil tjene i l\u00f8pet av 12 \u00e5r. Mer enn 90\u00a0pst. av alt aksjeutbytte g\u00e5r til de 10\u00a0pst. rikeste. Dette skatteamnestiet til de rikeste er den enkelt\u00e5rsak som gj\u00f8r at forskjellene \u00f8ker, noe som er b\u00e5de urimelig og urettferdig, og ikke minst undergraver det den alminnelige skattemoral. Det finnes ingen grunn til at disse inntekter skal unndras beskatning, slik som i USA, England, Tyskland, Japan, Sverige, Danmark eller hvilket som helst annet sammenlignbart land. Det som er p\u00e5fallende, er at disse menneskene, som ogs\u00e5 mottar dette skattefrie aksjeutbyttet, i all hovedsak er de samme menneskene som har h\u00f8yest inntekt i v\u00e5rt samfunn. Dette er p\u00e5 den ene siden. P\u00e5 den andre siden har vi en dramatisk utvikling knyttet til utst\u00f8ting fra arbeidslivet. Om lag 15\u00a0pst. av dem som er i yrkesaktiv alder, er utenfor det ordin\u00e6re arbeidsmarkedet. Dette tallet er dramatisk h\u00f8yt. Dette er mennesker som av ulike \u00e5rsaker ikke arbeider, enten fordi de er p\u00e5 uf\u00f8retrygd, p\u00e5 attf\u00f8ring, p\u00e5 rehabilitering eller er arbeidsledige. Dette er et av v\u00e5rt samfunns aller st\u00f8rste utfordringer. Hvordan kan vi bidra til at disse menneskene kommer i arbeid og kan leve av egen inntekt, og hvordan skal vi hindre at flere havner p\u00e5 denne reservebenken? For den enkelte og for samfunnet vil dette ha v\u00e6rt en enormt stor positiv gevinst. Dette hovedperspektivet m\u00e5 flere enn SV ha for seg. Men det er dette som er Forskjells-Norge, et Norge der mange har masse, der de fleste har det greit, men dessverre altfor mange sliter for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 rundt. Denne Regjeringen har \u00e5penbart som m\u00e5l \u00e5 forsterke forskjellene, b\u00e5de fordi de er helt handlingslammet overfor tiltak til de fattigste, og samtidig f\u00f8rer en skattepolitikk som i s\u00e5 stor grad favoriserer de rikeste. Dette kommer klarest til uttrykk ved at man har fjernet skatten p\u00e5 aksjeutbytte, man gir alts\u00e5 1,5 milliarder kr eller der omkring rett i lommen til dem som i utgangspunktet har mest. Vi har i denne innstillingen mange forslag for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 denne utviklingen, men det er s\u00e6rlig to forslag jeg vil peke p\u00e5, som jeg ogs\u00e5 pekte p\u00e5 i min replikk til Hill-Marta Solberg, som kan gj\u00f8re noe med dette. Men skal det v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med dette, m\u00e5 man hele tiden og kontinuerlig fokusere p\u00e5 at denne forskjellsutviklingen ikke skal skje. Det betyr at man \u00e5rlig b\u00f8r fokusere p\u00e5 hvordan utviklingen har v\u00e6rt, og man b\u00f8r ha som langsiktig m\u00e5l \u00e5 s\u00f8rge for at det ved utgangen av denne stortingsperioden er mindre forskjeller i det norske samfunn enn det var ved inngangen til den. Dette budsjettet er gjort opp sammen med Fremskrittspartiet nok en gang, som kommune\u00f8konomien ble det i g\u00e5r. Det betyr at man ikke prioriterer innenfor dette perspektivet som jeg n\u00e5 \u00f8nsker at vi skal gj\u00f8re. Man prioriterer alts\u00e5 ikke bost\u00f8tte eller for den saks skyld \u00e5 hjelpe unge funksjonshemmede ut av sykehjemmene. Man prioriterer helt andre sp\u00f8rsm\u00e5l. Det betyr at jeg nok en gang har lyst til \u00e5 invitere Stortinget til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette perspektivet og disse to forslagene som SV har reist. Hvis Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet \u00f8nsker at dette perspektivet til enhver tid skal v\u00e6re levende i den offentlige debatt, og hvis man \u00f8nsker at Regjeringen ikke kan unnlate \u00e5 legge fram \u00e5rlige rapporter i budsjettet for hvordan utviklingen i v\u00e5rt samfunn har v\u00e6rt, stemmer man mot dette. Men hvis man mener at det er viktig at dette perspektivet ikke m\u00e5 glemmes, at de fattige ikke m\u00e5 glemmes, og at tiltak m\u00e5 settes inn for \u00e5 hindre at denne utviklingen fortsetter, da b\u00f8r man stemme for dette. Den andre store utfordringen er bedringen i fellesskapets \u00f8konomi. Et av de store paradoksene i v\u00e5rt samfunn er nemlig at staten er rik, de fleste av oss har rikelig med penger, samtidig som kommunene er fattige. Det \u00e5 sikre at barna v\u00e5re har gode skoler, det \u00e5 sikre gode helsetjenester, god barneomsorg og gode sykehus er det aller viktigste perspektivet for \u00e5 videreutvikle velferdsstaten. I dette reviderte budsjettet er det f\u00e5 tegn til at dette perspektivet er levende. Stortinget har muligheten, hvis Stortinget vil, til \u00e5 si at kommunene kan utf\u00f8re sine oppgaver bedre enn i dag. Dette er fullt mulig ogs\u00e5 innenfor ansvarlige \u00f8konomiske rammer. Det kommunene er rammet av i \u00e5r, er spesielt tre forhold som gj\u00f8r at situasjonen for mange vil oppleves sv\u00e6rt dramatisk. Det er b\u00e5de et l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, som har v\u00e6rt godt, det er \u00f8kte pensjonskostnader og ikke minst \u00f8kt gjeld. I tillegg har selvf\u00f8lgelig folk forventninger til at kommunene skal gi gode tjenester. Mange ordf\u00f8rere demonstrerer i disse dager mot dette opplegget. Kristelig Folkepartis ordf\u00f8rere h\u00f8res ut som SVere hele gjengen, og det samme gj\u00f8r H\u00f8yres ordf\u00f8rere, simpelthen fordi de ikke forst\u00e5r det urimelige i at denne rike staten vi har, ikke skal s\u00f8rge for at velferdstilbudet blir bedre eller i hvert fall ikke verre. Vi har innenfor det budsjettet som vi legger fram, som er noe strammere enn Regjeringens budsjett, funnet rom for 1,7 milliarder kr til styrking av frie inntekter til kommunene. 1,7 milliarder kr er det alts\u00e5 fullt mulig \u00e5 finne prioritering for hvis man vil det. Vi registrerer dessverre at flertallet ikke vil det. Jeg tror mange ordf\u00f8rere fra mange ulike partier tar det som et svik at partienes egne folk her i Stortinget ikke \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte opp om det viktige arbeidet som v\u00e5re lokalpolitikere gj\u00f8r. Den tredje utfordringen for v\u00e5rt samfunn som vi legger vekt p\u00e5, er at vi i st\u00f8rre grad m\u00e5 vri investeringer bort fra oljeindustrien og over til fastlands\u00f8konomien. Det er alts\u00e5 fastlands\u00f8konomien \u2013 det vi har i hendene, og det vi har i hodet \u2013 vi skal leve av i framtiden. Det er kunnskapen vi m\u00e5 dyrke fram. Det betyr at vi m\u00e5 frigj\u00f8re kapital til \u00e5 investere i det som er framtiden for Norge. Det er alt fra utdanning til SND, til risikovillige l\u00e5n til bedrifter, til det som i utgangspunktet skal skape nye muligheter for Norge. Det betyr at dette er uendelig viktig ogs\u00e5 innenfor et milj\u00f8perspektiv. Det betyr at vi m\u00e5 kutte bevilgningen til Sn\u00f8hvit, som er en av de bevilgningene som ligger i \u00e5rets reviderte budsjett med mer enn 500\u00a0mill.\u00a0kr, 500\u00a0mill.\u00a0kr som med fordel kunne ha v\u00e6rt brukt p\u00e5 nesten hva som helst, som hadde v\u00e6rt en bedre m\u00e5te \u00e5 bruke dem p\u00e5. La meg ogs\u00e5 trekke fram to seirer SV har i \u00e5rets budsjett. Den ene er den mye omtalte barnehageavtalen, som er en formidabel politisk seier for alle landets sm\u00e5barnsforeldre og alle landets barn. Den er beh\u00f8rig debattert tidligere i stortingssalen, s\u00e5 jeg trenger ikke g\u00e5 inn p\u00e5 den, men det er klart at dette kanskje er det aller viktigste grepet som skjer i dette budsjettet. Vi er veldig stolte over \u00e5 ha v\u00e6rt med p\u00e5 dette, og vi er stolte over at vi har bidratt til at alle landets sm\u00e5barnsforeldre kan se framtiden noe tryggere i m\u00f8te. Den andre store seieren i dette budsjettet er at vi n\u00e5 vil f\u00e5 p\u00e5 plass etiske retningslinjer for oljefondet. SV har i mange \u00e5r nesten alene sl\u00e5ss for \u00e5 f\u00e5 et etisk regelverk som hindrer at pensjonspengene v\u00e5re investeres i bedrifter som ikke bare undergraver norsk utenrikspolitikk, men som undergraver alminnelig anstendighet og menneskerettigheter. Lenge har vi v\u00e6rt alene om dette. Gradvis har flere sett at det perspektivet SV har, \u00e5penbart er det eneste riktige. Vi har lagt p\u00e5 bordet overveldende dokumentasjon p\u00e5 at dette ikke er noe s\u00e6rfenomen som SV holder p\u00e5 med \u2013 det er det stadig flere internasjonale fond som gj\u00f8r, simpelthen ogs\u00e5 fordi avkastningen ofte er bedre i fond som tar hensyn til milj\u00f8 og tar hensyn til menneskerettigheter, enn i de fond som ikke gj\u00f8r det. Vi har n\u00e5 tydeligvis f\u00e5tt et enstemmig storting, etter at hr. Sanner m\u00e5tte g\u00e5 den ydmykende gang opp her og si at han ville st\u00f8tte dette. Vi er glad for det. Vi er glad for at ogs\u00e5 Regjeringen n\u00e5 st\u00f8tter det. Det betyr at det vil v\u00e6re et enstemmig storting som n\u00e5 skal legge press p\u00e5 dette. Et etisk regelverk skal hindre at vi i framtiden opplever det vi har opplevd, nemlig at v\u00e5re pensjonspenger bl.a. investeres i barnearbeid, i landmineproduksjon og alt annet som det norske samfunn tar avstand fra. SV har i dette budsjettet lagt seg p\u00e5 omtrent det samme balansepunktet som Regjeringen. Vi har et noe strammere budsjett, men det skal vi ikke gj\u00f8re et stort nummer av, for vi er, i likhet med mange, ogs\u00e5 bekymret for utsiktene til at renten kan g\u00e5 opp. Statsr\u00e5d Foss har ved en rekke anledninger forsikret om at pengebruken er ansvarlig. Vi tar det til etterretning og regner med at det er godt fundert. Realiteten er likevel den at hvis det skulle bli renteuro i l\u00f8pet av sommeren, s\u00e5 er dette Regjeringens og Per-Kristian Foss\" ansvar alene. Hvis han hadde ment at det var riktig \u00e5 bruke noe mindre penger for \u00e5 dempe presset i \u00f8konomien, hadde vi syntes at det var et r\u00e5d som vi kanskje skulle ha fulgt. Men han har valgt \u00e5 legge seg p\u00e5 det balansepunktet han har, og det betyr at dette ansvaret er det H\u00f8yre, H\u00f8yres finansminister og Regjeringen alene som har. Vi har i innstillingen fremmet en rekke forslag, og de vil jeg hermed ta opp. Jeg vil ogs\u00e5 ta opp forslag nr. 75, fra representanten Olav Gunnar Ballo p\u00e5 vegne av flere partier, siden han ikke skal ha ordet i dagens debatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan ikke se hva Venstre har gjort i dette budsjettet for \u00e5 redusere todelingen i norsk \u00f8konomi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Mellom 15 og 20 pst. av alle barn og unge i Norge har psykiske vansker. Blant norske 15- og 16-\u00e5ringer har hver fjerde jente og hver tiende gutt slike problemer. Disse tallene er fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og bygger p\u00e5 unders\u00f8kelser i norske fylker. I alt 8 pst. av barn og unge under 18 \u00e5r har s\u00e5 store psykiske vansker at de hadde f\u00e5tt en diagnose dersom de hadde s\u00f8kt hjelp. De er behandlingstrengende. F\u00f8r puberteten er to av tre av disse gutter, og atferdsproblemer, oppmerksomhetsforstyrrelser og ADHD dominerer. Det er et viktig tema representanten Rune J. Skj\u00e6laaen har tatt opp i dag. Det aller viktigste for meg er ikke om det er et riktig antall barn som har f\u00e5tt diagnosen, eller om det er flere barn som skulle hatt en diagnose. Det som er aller viktigst for SV og for meg, er at vi f\u00e5r fokus p\u00e5 barna v\u00e5re, og at de sikres den hjelpen de trenger. Det er farlig med en utvikling mot et diagnosesamfunn. Samtidig vet vi at veldig mange barn ikke har f\u00e5tt den diagnosen som de burde f\u00e5tt. Temaet som i dag er tatt opp, ber\u00f8rer mange felt. Et av de viktigste feltene, og der man b\u00f8r sette inn mange flere tiltak, er skolen og utdanningsomr\u00e5dene. Skolen skal v\u00e6re til for barna v\u00e5re. Det er n\u00f8dvendig at vi gj\u00f8r mer enn det som er blitt gjort inntil i dag, for \u00e5 sikre at alle barn f\u00e5r den tilrettelagte oppl\u00e6ringen som de etter loven har krav p\u00e5. Vi m\u00e5 ta barna v\u00e5re p\u00e5 alvor. Det er altfor mange fortvilte foreldre og barn som ikke f\u00e5r den hjelpen de trenger. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 vise at barns behov for ekstra hjelp m\u00e5 avgj\u00f8re hvilke tiltak som blir satt i gang skolen, ikke om barna har f\u00e5tt en diagnose. Vi trenger et sterkt og nytt fokus p\u00e5 at skolen er til for elevene v\u00e5re. For mange hjelper det med mer tilrettelagt og praktisk arbeid i skolen. For mange er det n\u00f8dvendig med medisinering, men det er viktig at man ikke kun medisinerer. Det er viktig at elevene v\u00e5re f\u00f8ler at de har en meningsfull skolehverdag, der alle f\u00f8ler mestring. En stor gruppe menn er i ferd med \u00e5 falle utenfor. Gutter sk\u00e5rer langt d\u00e5rligere enn jenter i den internasjonale elevtesten PISA. I 2003 fikk en fjerdedel av de norske guttene lavest eller nest lavest sk\u00e5r p\u00e5 lesetesten. Om lag \u00e9n av tre gutter kutter ut videreg\u00e5ende utdanning f\u00f8r de har best\u00e5tt eksamen. Frafallet er st\u00f8rst innenfor yrkesutdanningen, og man vet at dette f\u00f8rer til vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 jobb i etterkant. Altfor mange barn m\u00e5 vente altfor lenge f\u00f8r de f\u00e5r den hjelpen de trenger. ADHD-foreningen mener at det tar om lag fire \u00e5r fra foreldrene skj\u00f8nner at barnet trenger hjelp, til en diagnose er stilt. I den tiden vokser problemene for mange barn og blir uovervinnelige \u2013 mens de venter p\u00e5 hjelp. Det trengs mer oppl\u00e6ring for l\u00e6rerne i ulike typer problemer som elevene strir med. Vi vet at forskjellen p\u00e5 skoler er enorm, og ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder skolers mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp de r\u00e5dene som PP-tjenesten har gitt dem. Den hjelpen barn f\u00e5r i dag, er altfor tilfeldig, og kommer mye an p\u00e5 hva slags kompetanse som finnes innenfor den enkelte skole. P\u00e5 mange skoler blir det satt inn en ekstra assistent. Vi vet at det kan f\u00f8re til at situasjonen faktisk blir verre og ikke bedre. Derfor er det viktig at vi fokuserer p\u00e5 kvalitet og kompetanse blant l\u00e6rerne v\u00e5re. Det er viktig \u00e5 styrke spesialhelsetjenesten, men det er ogs\u00e5 viktig at tiltakene settes inn p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5, i f\u00f8rstelinjetjenesten. For det f\u00f8rste m\u00e5 l\u00e6rerne f\u00e5 \u00f8kt kompetanse. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 en ny type l\u00e6rerutdanning. For det andre er det viktig \u00e5 styrke skolehelsetjenesten \u2013 jeg ber statsr\u00e5den om \u00e5 vurdere det. Vi vet at skolehelsetjenesten fungerer, og en styrket skolehelsetjeneste vil gj\u00f8re hverdagen mye bedre for veldig mange elever.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-04-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan berolige statsministeren med at Fremskrittspartiet er meget komfortabelt med rollen som det eneste partiet som i dette storting faktisk er interessert i \u00e5 kutte drivstoffavgiftene ganske dramatisk, for det vil jo faktisk gi velgerne et veldig klart alternativ n\u00e5r de skal g\u00e5 til urnene i september neste \u00e5r. S\u00e5 til det jeg har lyst til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om. I revidert statsbudsjett valgte Regjeringen alts\u00e5 \u00e5 fremme forslag om \u00e5 \u00f8ke drivstoffavgiftene ytterligere. Bakteppet for dette, argumentasjonen til Regjeringen selv, er klimapolitikken. Man er opptatt av at folk skal bruke bil mindre, og man mener at ved \u00f8kte drivstoffavgifter vil folk bruke bil mindre. Problemet er at man i dette reviderte statsbudsjettet legger opp til at hele denne \u00f8kningen av diesel- og bensinavgiften skal rett inn i statskassen som en \u00f8kt inntekt. Ergo tror man ikke at folk skal kj\u00f8re bil mindre. Man tar som utgangspunkt for provenyet at folk skal kj\u00f8re bil akkurat like mye, og ergo tar staten disse 135 millionene inn i statskassen. Med andre ord er dette rett og slett en bl\u00f8ff. Betyr dette at Regjeringen ikke tror p\u00e5 sin egen retorikk om at folk da skal kj\u00f8re bil mindre?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-28"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste vil jeg si at m\u00e5let er delt opp i to \u2013 2 pst. av de 3 pst. er det n\u00e6ringslivet som skal s\u00f8rge for, og 1 pst. skal staten s\u00f8rge for. Hos oss er det mye \u00e5 gj\u00f8re for n\u00e6ringslivet, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Det er den viktigste grunnen til at vi er forskjellig fra de andre landene. Det vi alle sier om dette m\u00e5let, er at det er veldig vanskelig \u00e5 styre etter. V\u00e5rt brutto nasjonalprodukt er ikke helt som andre lands brutto nasjonalprodukt. N\u00e5r det f.eks. er krig i verden, er det d\u00e5rlig for forskning for da er prosenten lav. N\u00e5r det er finanskrise, er det bra for forskning for da f\u00e5r man et lavt BNP og dermed en h\u00f8y forskningsandel. Det vi gj\u00f8r, er \u00e5 styre forskningen etter forskningspolitiske m\u00e5l, og da har vi faktisk f\u00e5tt til ganske mye. Vi har hatt en vekst i forskningen siden 2005 p\u00e5 50 pst. Og hva har dette g\u00e5tt til? Jo, det har g\u00e5tt til bedre kunnskap om klima, en kraftinnsats for klimaforskning, det har g\u00e5tt til \u00f8kt st\u00f8tte for det vi kaller nysjerrighetsdrevet forskning, det har g\u00e5tt til store avsetninger til vitenskapelig utstyr, og det har g\u00e5tt til grunnlaget for v\u00e5re universiteter og h\u00f8yskoler for \u00e5 kunne gi studentene den beste undervisningen innenfor alle fag og alle omr\u00e5der. S\u00e5 denne forskningen kommer samfunnet til nytte, og den er viktig for landets forskningsinnsats. Jeg tror de aller fleste land n\u00e5 som har 3 pst.-m\u00e5let \u2013 som vi ganske riktig fremdeles har \u2013 har g\u00e5tt bort fra en \u00e5rstallsfesting av det m\u00e5let. Vi har det som et langsiktig m\u00e5l, men det er ikke p\u00e5 den m\u00e5ten vi styrer forskningen. Det er mange andre m\u00e5ter \u00e5 m\u00e5le forskningsinnsats p\u00e5 som er viktigere for oss.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-23"}
+{"label": "0", "text": "I tv-programmet \u00abUt i naturen\u00bb med tittelen \u00abBeklager stengt!\u00bb s\u00e5g vi mange former for aktivitet i naturen, spesielt ut\u00f8vd av ungdomar. Fr\u00e5 same program hugsar vi ogs\u00e5 at milj\u00f8vernministeren \u00f8nskte \u00e5 bli hugsa som den statsr\u00e5den som fekk ungdomen tilbake igjen til naturen. Av dei forskjellige aktivitetane som vi s\u00e5g ut\u00f8vd, var det aktivitetar som ein kanskje treng litt tid for \u00e5 finne eit godt regelverk rundt. Men samtidig var det ogs\u00e5 aktivitetar som ein relativt raskt m\u00e5 kunne g\u00e5 inn og finne gode l\u00f8ysingar for, utan at ein byr\u00e5kratiserer og brukar lang tid p\u00e5 det. Eksempelvis vil eg nemne dette med surfing p\u00e5 J\u00e6ren, der ein la beslag p\u00e5 ei 100 meter lang strandlinje, som ikkje verkar \u00e5 vere noko stort inngrep. Ser statsr\u00e5den at for ikkje \u00e5 misse denne friluftsaktiviteten hastar det med \u00e5 opne for den typen aktivitet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Det Dokument nr. 8-forslaget fra representanten Bastesen som behandles i Innst. S. nr. 129, har jeg veldig sans for. Jeg er for mye av den gjeldssletting som representanten Bastesen g\u00e5r inn for i forslaget sitt, og jeg hadde st\u00f8ttet hele forslaget hvis det hadde omfattet bare bomstasjoner og ikke ferjer og alt det andre. Jeg synes det er ganske leit at staten i dag krever inn hele 40\u00a0milliarder\u00a0kr av bilbrukere, og av det er faktisk 2,2\u00a0milliarder\u00a0kr avgifter p\u00e5 bomveier. Den utgiften staten har i dag, er s\u00e5 vidt over 10\u00a0milliarder\u00a0kr, og da dekker det b\u00e5de driften, vedlikeholdet og litt til investering p\u00e5 veisektoren. Det som er synd, er at det er et stadig \u00f8kende antall veibommer, og snart skal jo staten finansiere ethvert veiprosjekt med nye bommer. Og selv om staten tar inn 2\u00a0milliarder\u00a0kr i bomavgifter fra bilistene, er det blitt slik at driften av bomstasjonene er blitt s\u00e5 omfattende at en stadig \u00f8kende del av de inntektene som tas inn p\u00e5 bomstasjoner, g\u00e5r til ren sysselsetting og ikke til det som det opprinnelig var forutsatt at de skulle g\u00e5 til, nemlig bygging av nye veier. Men slik er det dessverre ikke blitt, og vi i Fremskrittspartiet er veldig betenkt over at bomavgiftene er blitt s\u00e5 ekstremt h\u00f8ye i mange tilfeller at bomstasjonene istedenfor \u00e5 binde lokalsamfunn sammen, som var meningen, mange steder har blitt en barriere. Jeg vil s\u00e6rskilt vise til Fj\u00e6rlandsbommen i Sogn og Fjordane, hvor man n\u00e5 faktisk er oppe i en billettpris p\u00e5 290\u00a0kr tur/retur for en vanlig bil, og det er ikke mange som har r\u00e5d til \u00e5 ta seg en tur ned til Sogndal eller opp til Fj\u00e6rland n\u00e5r de skal ut med den ufattelige sum av 290\u00a0kr for \u00e5 passere en bom. Riktignok er veien blitt bra, men jeg tror det er i dr\u00f8yeste laget, og man f\u00e5r bare mindre trafikk enn det som var forutsatt n\u00e5r man gj\u00f8r det p\u00e5 den m\u00e5ten. Jeg vil derfor ta opp v\u00e5rt forslag, som lyder som f\u00f8lger: \u00abStortinget ber Regjeringen fremlegge en egen sak for Stortinget om en gjeldssletteordning, innenfor en totalramme p\u00e5 10\u00a0mrd.\u00a0kroner, for offentlige vegprosjekter som er finansiert ved bompengeavgifter. Det forutsettes at eventuell gjeld begrenses til den gjeld som var forutsatt i prosjektene da de ble godkjent av Stortinget.\u00bb Til slutt vil jeg bare peke p\u00e5 at jeg synes det er litt merkelig at n\u00e5r det gjelder \u00e5 fjerne gjeld p\u00e5 jernbane, mener flertallet i denne salen at da er det plutselig ikke snakk om inflasjon, og da er det ikke snakk om at man har for lite penger, da sitter lommeboken sannelig l\u00f8st p\u00e5 innerlomma. Jeg ser at representanten Myrli nikker, s\u00e5 han er sikkert rede til \u00e5 poppe opp med enda flere slike gjeldssaneringer p\u00e5 jernbanen hvis han fikk lov til \u00e5 velge fritt. S\u00e5 jeg synes det er merkelig at n\u00e5r det gjelder vei, da skal man bare melke bilistene enda mer, og n\u00e5r det gjelder bom, skal man melke bilistene enda en gang, og s\u00e5 skal man ta bomavgiften og f\u00f8re den over til jernbanen igjen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-27"}
+{"label": "0", "text": "Selv om saksordf\u00f8reren velger \u00e5 forholde seg taus til denne meldingen, er det en viktig sak for Fremskrittspartiet, og jeg \u00f8nsker \u00e5 benytte min tilm\u00e5lte tid til \u00e5 si noen ord om Omsetningsr\u00e5dets virksomhet og regnskap. Omsetningsr\u00e5det baserer seg p\u00e5 inntekter fra en varierende omsetningsavgift fra produsenter samt bevilgninger over den \u00e5rlige jordbruksavtale \u2013 dette for \u00e5 sikre produsentene en sikker og jevn avsetning for sin produksjon og priser som er regulert i henhold til jordbruksavtalen. Fremskrittspartiet mener dagens reguleringer gjennom pris- og markedssamarbeid faller uheldig ut for norske konsumenter. Omsetningsr\u00e5dets virksomhet som en del av jordbrukets kommando\u00f8konomi bidrar til et h\u00f8yt kostnadsniv\u00e5 og svekker konkurranseevnen. Derfor er det behov for en avvikling av Omsetningsr\u00e5dets virksomhet p\u00e5 lik linje med andre offentlige innblandingsmekanismer i landbruket. Hvorfor skal man videref\u00f8re omsetningsloven og Omsetningsr\u00e5det n\u00e5r det dreier seg om en over 60 \u00e5r gammel lov, som kan sammenlignes med systemet man hadde i det tidligere \u00d8st-Europa, hvor man ikke f\u00f8rst og fremst tenkte p\u00e5 hva forbrukerne og markedet var tjent med? Man kan produsere og produsere og s\u00f8rge for at varene blir mottatt gjennom et rigid lovverk og reguleringer. Dette vil selvf\u00f8lgelig skade produsentene p\u00e5 lengre sikt og v\u00e6re uheldig for forbrukerne. Vi burde i 1998 ha kommet lenger og forlatt et system som minner om tidligere \u00f8steuropeiske tilstander, hvor man sikret seg beskyttelse mot konkurranse. Systemet ble et form\u00e5l i seg selv og la seg som en klam h\u00e5nd over samfunnsutviklingen og var i utakt med innbyggernes interesser. Fremskrittspartiet har lenge arbeidet for \u00e5 oppheve omsetningsloven. Vi har tidligere ved flere anledninger fremmet forslag om \u00e5 ta fj\u00f8rfe- og gr\u00f8ntsektoren ut av loven. Dette er omr\u00e5der hvor det skulle v\u00e6re relativt lett \u00e5 tilpasse seg det innenlandske forbruket, men vi har dessverre ikke f\u00e5tt med oss et flertall i Stortinget. Likevel er det bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r en omlegging av markedspolitikken, med mer konkurranse i omsetningen, vil tvinge seg frem. Dessuten st\u00f8tter N\u00e6ringslovutvalget og Konkurransetilsynet v\u00e5re forslag. For en tid tilbake tok en arbeidsgruppe oppnevnt av N\u00e6ringslovutvalget for seg forskjellige reguleringsordninger innen landbrukssektoren. Det ble rettet et kritisk s\u00f8kelys p\u00e5 omsetningssystemet for landbruksvarer, og det ble gitt en rekke anbefalinger. Blant annet mente arbeidsgruppen at den offentlige reguleringen av fj\u00f8rfe- og gr\u00f8ntsektorene burde oppheves. Noen m\u00e5 alltid g\u00e5 foran, trekke opp l\u00f8ypa, fjerne en del gammel vanetenkning og noen hellige kuer, og i denne saken er det Fremskrittspartiet som gj\u00f8r den jobben. Jeg h\u00e5per og tror at det snart vil kunne bli et flertall slik at noe kan skje i forhold til den 60 \u00e5r gamle omsetningsloven \u2013 dette som et ledd i et viktig arbeid for \u00e5 f\u00e5 fjernet den maktkonsentrasjon som Omsetningsr\u00e5det representerer, til beste for forbrukere, skattebetalere, n\u00e6ringen selv og de eksportproduserende land i den tredje verden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Utjamningsmeldingen som i dag foreligger til behandling i denne salen, er et meget omfattende dokument, i hvert fall hvis man ser p\u00e5 tykkelsen p\u00e5 den boken som foreligger. Utjamningsmeldingen ble i sin tid fremlagt av regjeringen Bondevik og har i ettertid blitt omfavnet av Arbeiderpartiet \u2013 for det er bare slik man kan tolke det faktum at regjeringen Stoltenberg valgte ikke \u00e5 trekke saken tilbake. Dette vises ogs\u00e5 n\u00e5r man leser komiteens innstilling, der de samme partiene st\u00e5r sammen om bortimot alt. Selve meldingen er p\u00e5 275 sider. En skulle da kunne forvente at den var spekket med nye opplysninger og ikke minst l\u00f8sninger p\u00e5 de forskjellige problemene som vi st\u00e5r overfor. Det er imidlertid et faktum at antall sider ikke st\u00e5r i stil med de forslag til endringer som fremkommer som konklusjon. Det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig om meldingen kunne v\u00e6rt mer konsentrert om de enkelte l\u00f8sningsforslag, men en opplever isteden at den inneholder en rekke gjentakelser og selvf\u00f8lgeligheter. Noe av det som blir inng\u00e5ende dr\u00f8ftet, er det faktum at landets innbyggere har forskjellig innkomme. Er det noe galt i at personer tjener ulikt og bor forskjellig? Eller er det rett og slett et faktum at det b\u00e5de er bra og \u00f8nskelig med en slik utvikling? Fremskrittspartiet tilh\u00f8rer ikke dem som vil fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re alle i dette landet s\u00e5 like som mulig, men vi vil i stedet gi det enkelte individ muligheten til \u00e5 dyrke sine egne evner og f\u00e5 betalt for det. Meldingen burde i mye st\u00f8rre grad ha tatt opp problematikken om hvordan en skal kunne ivareta interessene til dem som faller utenfor dagens velferdssystem. Fremskrittspartiet ser det som en selvf\u00f8lge at alle skal ha like rettigheter og plikter, uavhengig av etnisk, kulturell eller sosial bakgrunn. Derfor er det ogs\u00e5 viktig at vi ikke legger opp til et system der en gir visse s\u00e6rfordeler til enkelte grupper. Dette vil i s\u00e5 fall v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 undergrave den enkelte borgers tillit til velferdsstaten. Det er nettopp dette som flertallet i denne salen er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re gjennom \u00e5 innf\u00f8re en s\u00e6rskilt innf\u00f8ringsst\u00f8nad for nyankomne innvandrere, samt at man er i ferd med \u00e5 innf\u00f8re en s\u00e6rskilt ordning for pensjonister med kort botid i Norge. Fremskrittspartiet vil hevde at disse gruppenes interesser er godt nok ivaretatt gjennom dagens ordninger, og vi vil g\u00e5 imot begge disse forslagene. Fremskrittspartiet er glad for at sikkerhetsnettet og eventuelle velferdstiltak med overf\u00f8ring fra det offentlige ikke i s\u00e5 stor grad skal knyttes opp mot deltakelse i yrkeslivet. Men det er helt klart at det ikke m\u00e5 legges opp til en ordning n\u00e5r det gjelder \u00f8konomiske ytelser fra det offentlige, som undergraver det faktum at det til enhver tid skal l\u00f8nne seg for dem som er i stand til \u00e5 arbeide, \u00e5 ha et arbeid. Det hevdes at norske borgere vil f\u00e5 de samme helse- og omsorgstilbudene i et desentralisert helse- og omsorgsvesen. Fremskrittspartiet er imidlertid av den mening at i et desentralisert helse- og omsorgsvesen vil det i stor grad v\u00e6re den enkeltes bostedsadresse og lommebok som vil v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning for om en f\u00e5r et godt tilbud eller ikke. Det hevdes i meldingen at Norge har et lavt skatteniv\u00e5 sett i forhold til de land vi konkurrerer med. Dette tyder p\u00e5 at Regjeringen ikke i tilstrekkelig grad er klar over at dersom man tar med de ufattelig h\u00f8ye avgiftene norske innbyggere m\u00e5 betale i tillegg til sine skatter, ligger Norge p\u00e5 verdenstoppen n\u00e5r det gjelder skatter og avgifter og det som innbyggerne m\u00e5 betale. Flertallet i komiteen er meget opptatt av hvordan man kan f\u00e5 lov til \u00e5 fordele andres penger istedenfor \u00e5 se p\u00e5 ulikhetene i samfunnet, som bl.a. er et sunnhetstegn innenfor visse omr\u00e5der. Alle kan ikke v\u00e6re like, og samfunnets oppgave m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 hjelpe dem som faller helt utenfor. Fremskrittspartiet er opptatt av hvordan personer med ulike funksjonshemninger skal kunne f\u00e5 utnytte sine evner p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Det gj\u00f8r en etter Fremskrittspartiets mening bl.a. ved \u00e5 legge forholdene til rette slik at ogs\u00e5 personer som ikke kan ha sertifikat, eller ikke kan gj\u00f8re seg nytte av offentlige kommunikasjonsmidler grunnet sin funksjonshemning, skal kunne ha en mulighet til \u00e5 komme seg p\u00e5 jobb. Denne problemstillingen har til fulle blitt personifisert gjennom en del oppslag i TV\u00a02 om en person som ikke f\u00e5r \u00f8konomisk st\u00f8tte til \u00e5 komme seg p\u00e5 jobb, selv om vedkommende har legeerkl\u00e6ring p\u00e5 at hun ikke kan nytte offentlige kommunikasjonsmidler grunnet sin funksjonshemning. Jeg har flere ganger tidligere v\u00e6rt i kontakt med denne personen om denne problemstillingen, og p\u00e5 bakgrunn av dette fremmet Fremskrittspartiet et forslag til merknad som komiteen heldigvis enstemmig har sluttet seg til. Der st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u00abEn del funksjonshemmede, eller personer med spesielle lidelser, er forhindret fra \u00e5 delta i arbeidslivet fordi de p\u00e5 grunn av funksjonshemningen ikke kan ha sertifikat eller benytte offentlige transportmidler, og komiteen vil understreke at det vil v\u00e6re bedre \u2013 b\u00e5de \u00f8konomisk og menneskelig \u2013 \u00e5 sikre denne gruppen st\u00f8tte til transport enn \u00e5 la dem g\u00e5 over p\u00e5 uf\u00f8retrygd.\u00bb Fremskrittspartiet forventer at denne merknaden fra en enstemmig komite vil v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 l\u00f8se problemene for denne gruppen. Jeg har imidlertid lagt merke til at representanten Karin Andersen p\u00e5 vegne av SV har fremmet et forslag som det etter Fremskrittspartiets mening ikke skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 fremme. Men det ville v\u00e6re galt \u00e5 stemme imot noe som en er enig i, og Fremskrittspartiet vil derfor stemme for dette forslaget. Representanten \u00d8yangen listet opp en rekke problemstillinger i sitt innlegg. Hun viste bl.a. til presset i boligmarkedet og h\u00f8ye priser i sentrale str\u00f8k, og s\u00e6rlig i de store byene. Dette er faktisk noe som vi politikere veldig enkelt kan gj\u00f8re noe med. Vi kan s\u00f8rge for at det blir regulerte tomter som man kan bygge ut, istedenfor \u00e5 holde enkelte grenser \u00abhellig\u00bb, som f.eks. Oslo med Marka-grensen. Her er det en rekke forskjellige ting som kan gj\u00f8res med enkle grep i kommunene, slik at det blir mulighet for boligbygging. En annen ting man ogs\u00e5 er opptatt av, er hvordan vi kan f\u00e5 folk ut igjen i arbeid. En rekke personer g\u00e5r dessverre over lengre tid p\u00e5 \u00f8konomisk sosialhjelp. Og det er beklagelig at enkelte faktisk n\u00e6rmest ser p\u00e5 sosialkontoret som sitt opprinnelige l\u00f8nningskontor. Fremskrittspartiet er av den formening at skal vi kunne f\u00e5 gjort noe med denne problemstillingen, m\u00e5 vi sl\u00e5 sammen arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor til \u00e9n enhet. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi f\u00e5 loset folk ut gjennom systemet og ut i et l\u00f8nnet arbeid. For det er veldig viktig at personer i dette landet som kan arbeide, ogs\u00e5 kommer seg ut i arbeid. Til slutt vil jeg fremme de forslag som Fremskrittspartiet st\u00e5r alene eller sammen med andre om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-14"}
+{"label": "1", "text": "SV foreslo i v\u00e5r at sikkerhetsdelen i Avinor, det gjelder bl.a. styringssentralene og kontrollt\u00e5rnene, b\u00f8r skilles ut av selskapet og legges direkte under Samferdselsdepartementet. Vi mener at den delen av luftfarten er s\u00e5 viktig at den ikke b\u00f8r ligge i et AS, som skal v\u00e6re selvfinansierende og svare for avkastningskrav. Forslaget har etter hvert f\u00e5tt bred st\u00f8tte, senest p\u00e5 lederplass i Aftenposten i g\u00e5r, hvor de skriver at de h\u00e5per at de mange problemene innenfor luftfarten den siste tiden vil f\u00e5 regjering og storting til \u00e5 se p\u00e5 konstruksjonen av Avinor p\u00e5 nytt. Er samferdselsministeren villig til \u00e5 vurdere \u00e5 trekke ut sikkerhetsdelen av Avinor for \u00e5 skjerme den mot omfattende budsjettkutt og nedbemanning?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg merket meg statsministerens innlegg her tidligere i kveld, der han kom med mange betraktninger om hvordan arbeidslivet er i Norge per dags dato, hvordan utsiktene vil v\u00e6re fremover, og ogs\u00e5 om den kompleksiteten vi ser ute i Europa. Det er litt interessant \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 statsministeren n\u00e5r han sier at vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at ledigheten vil \u00f8ke: \u00abDet kan g\u00e5 bedre enn vi tror, men det kan ogs\u00e5 g\u00e5 verre enn vi frykter.\u00bb Dette minner meg litt om fotballtreneren som sa de siste ber\u00f8mte ordene f\u00f8r laget skulle ut p\u00e5 banen for \u00e5 spille: Vi kan vinne, vi kan ogs\u00e5 tape stort i dag, men vi satser p\u00e5 uavgjort. N\u00e5r vi h\u00f8rer denne debatten, synes jeg p\u00e5 mange m\u00e5ter at vi har en regjering som satser p\u00e5 uavgjort. Det er ingen fremtidige, nye, store reformer \u2013 ingen vyer og visjoner om hvordan vi skal l\u00f8se utfordringene, hvordan vi skal f\u00e5 flere prosjekter i gang for \u00e5 sikre sysselsetting og sikre \u00f8kt aktivitet, i en tid der vi er mer s\u00e5rbare med tanke p\u00e5 internasjonal \u00f8konomi. Nei, man satser p\u00e5 uavgjort, og man viser til de reformene man vedtok i Stortinget for mange \u00e5r tilbake. Det er regjeringens svar p\u00e5 fremtidige vyer og visjoner. En regjering som ser bakover og ikke fremover, tror jeg heller ikke har de rette virkemidlene for \u00e5 l\u00f8se fremtidens utfordringer. Det er litt interessant, for Fremskrittspartiet har sagt klart og tydelig: Vi \u00f8nsker mer aktivitet, vi \u00f8nsker h\u00f8y sysselsetting, vi \u00f8nsker \u00e5 skape flere arbeidsplasser, derfor har vi ogs\u00e5 sagt ja til \u00e5 igangsette Industrikraft M\u00f8re. Vi har sagt ja til prosjektene p\u00e5 Hydro p\u00e5 Karm\u00f8y. Vi har sagt ja til gasskraftverk p\u00e5 Skogn, og vi har sagt ja til Alcoas planer. Vi har sagt ja til en rekke planer som kunne ha f\u00f8rt til \u00f8kt sysselsetting, men ogs\u00e5 opprettholdt sysselsettingen. Det som er hverdagen for dem som jobber i konkurranseutsatt n\u00e6ringsliv, de som er avhengig av \u00e5 f\u00e5 solgt sine varer og tjenester ute i Europa, er at de er urolige i disse dager. De er usikre p\u00e5 om de har en arbeidsplass \u00e5 g\u00e5 til p\u00e5 ny\u00e5ret, eller om det blir permitteringer. Vi har en statsminister som s\u00e5 til de grader er tydelig fra denne talerstolen i dag p\u00e5 at vi m\u00e5 forvente \u00f8kt ledighet, og det er jo nettopp innenfor denne sektoren den \u00f8kte ledigheten vil komme. Da blir det for meg helt ubegripelig at den sittende regjeringen velger \u00e5 reversere permitteringsreglene, for s\u00e5 \u00e5 skulle komme tilbake igjen til Stortinget for \u00e5 endre dem p\u00e5 nytt, hvis den situasjonen skulle oppst\u00e5, noe man allerede i dag fra denne talerstolen melder vil v\u00e6re sannsynlig. Hvorfor i all verden skal man endre permitteringsreglene? Hvorfor kan man ikke opprettholde disse permitteringsreglene, som vi vet og har erfaring med \u2013 fra 2009 \u2013 at f\u00f8rte til redusert ledighet, mer fleksibilitet og mindre kostnader for arbeidsgiverne? Det skal man da se bort fra. Jeg registrerer i denne saken at det kun er Fremskrittspartiet som \u00f8nsker \u00e5 beholde disse reglene, noe vi mener er fornuftig. Jeg registrerer ogs\u00e5 at b\u00e5de arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner er enig med Fremskrittspartiet i akkurat det. S\u00e5 har jeg lyst til \u2013 det siste minuttet jeg har igjen \u2013 \u00e5 touche det statsministeren sa om den st\u00f8rste reformen \u2013 pensjonsreformen \u2013 og grepet som er gjort n\u00e5r det gjelder slanking og modernisering av offentlig sektor, da han ble utfordret av min partileder, at man da kunne st\u00e5 lenger i arbeid. Jo, det er til en viss grad riktig, men man har alts\u00e5 vedtatt en pensjonsreform som er s\u00e5nn at de som er friske og har gode stillinger, kan st\u00e5 lenger i arbeid, mens de som er slitne og har harde stillinger, mest sannsynlig vil m\u00e5tte jobbe til de stuper for \u00e5 ha en verdig pensjon n\u00e5r man g\u00e5r av. Og ikke nok med det: Man har vedtatt en offentlig tjenestepensjon som bryter fullstendig med pensjonsreformens intensjoner, som vil f\u00f8re til mer innl\u00e5sning av arbeidsmarkedet, og som ikke vil f\u00f8re til at man vil f\u00e5 mer pensjon ved \u00e5 st\u00e5 lenge i arbeidslivet. Det er konsekvensene av den reformen som dette stortinget har vedtatt. Det trodde jeg, med respekt \u00e5 melde, at ogs\u00e5 statsministeren har f\u00e5tt med seg, men det har han tydeligvis ikke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Som jeg sa: Vi kommer fra og med 1. januar 2015 til \u00e5 s\u00f8rge for at alle nettselskapene \u00e5rlig rapporter til NVE om dette. Det er fire \u00e5r til dette skal v\u00e6re p\u00e5 plass, og det er noen av nettselskapene som kommer til \u00e5 bruke betydelige deler av de fire \u00e5rene p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for det. Det er det ene. Det andre er at jeg er overbevist om at nettselskapene kommer til \u00e5 se den muligheten AMS gir dem til \u00e5 utvikle nye forretningsmodeller, f.eks. n\u00e5r det gjelder styring av str\u00f8mmen. Det vil v\u00e6re krav om det til alle som skal installere AMS, at grensesnittene skal v\u00e6re slik at den typen tilleggstjenester blir mulig \u00e5 levere. S\u00e5 mener jeg at markedet m\u00e5 s\u00f8rge for at det kommer p\u00e5 plass. Det er uansett en viktig del av begrunnelsen for dette systemet, og det er der vi kan hente ut en betydelig del av sparte ressurser i framtiden, som representanten ogs\u00e5 peker p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-21"}
+{"label": "1", "text": "Forsvarets virksomhet er i sin natur forbundet med en viss risiko. Nettopp derfor arbeides det kontinuerlig med \u00e5 forbedre kompetanse, sikkerhetsrutiner og regelverk. Sikkerhet har sv\u00e6rt h\u00f8y prioritet i Forsvaret. Alle i Forsvaret, fra de vernepliktige til generalene, blir gitt systematisk oppl\u00e6ring i helse, milj\u00f8 og sikkerhet. En person som gjennomf\u00f8rer befalsskole, krigsskole og stabsskole, vil totalt ha 160\u2013200 timers oppl\u00e6ring i helse, milj\u00f8 og sikkerhet. For \u00e5 styrke denne oppl\u00e6ringen ytterligere har Forsvaret inng\u00e5tt avtaler med sivile undervisningsinstitusjoner. I samarbeid med Universitetet i Troms\u00f8 er det bl.a. utviklet et studium i helse, milj\u00f8 og sikkerhet. H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik har utviklet et utdanningsopplegg for risikoh\u00e5ndtering i internasjonale operasjoner. Forsvaret er n\u00e5 i ferd med \u00e5 utvikle et felles helse-, milj\u00f8- og sikkerhetssystem for hele organisasjonen. Systemet skal innfases i 2008 og vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00f8lge utviklingen av helse, milj\u00f8 og sikkerhet over tid og identifisere forbedringsomr\u00e5der. Summarisk vil jeg ogs\u00e5 nevne f\u00f8lgende tiltak: Det er opprettet egne stillinger for \u00e5 ivareta sikkerheten i forsvarsgrenene, forsvarssjefen har utarbeidet retningslinjer for oppf\u00f8lging etter ulykker, handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse har bl.a. fokus p\u00e5 utvikling av god sikkerhetskultur, og Forsvarets helseregister dokumenterer personskader systematisk. Bekjempelse av rusmidler med aktiv forebygging av misbruk er ogs\u00e5 en del av sikkerhetsarbeidet i Forsvaret. Holdningen til omgang med alkohol er restriktiv, og det er nulltoleranse for bruk av narkotika og dopingmidler. V\u00e5re unge soldater er sv\u00e6rt opptatt av sikkerhet. Hvert \u00e5r velger de tillitsvalgte som er inne til f\u00f8rstegangstjeneste, et tema for en soldataksjon. Aksjonen for 2006\u20132007 het \u00abKjenn din fiende\u00bb og fokuserte p\u00e5 sikkerhet. Valget av tema er et tydelig uttrykk for de vernepliktiges engasjement for sikkerhetsarbeidet i Forsvaret. \u00d8kt oppmerksomhet p\u00e5 helse, milj\u00f8 og sikkerhet de siste \u00e5rene har styrket personellets bevissthet og p\u00e5virket hele kulturen i Forsvaret i en positiv retning. Dette arbeidet vil fortsette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-24"}
+{"label": "1", "text": "For SV er kommunesektoren helt sentral, fordi den gir viktige velferdstjenester til befolkningen som er helt n\u00f8dvendige, b\u00e5de for den enkelte og for utviklingen av samfunnet. Den er en utrolig viktig demokratisk arena, og ikke minst er den motoren og forutsetningen for jobbskaping og n\u00e6ringsliv i hele landet. Det moderne n\u00e6ringslivet i Norge ettersp\u00f8r gode skoler. Det ettersp\u00f8r barnehager som er der n\u00e5r foreldrene trenger \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jobb, som de kan v\u00e6re trygge p\u00e5, til en pris de har r\u00e5d til \u00e5 betale. Det ettersp\u00f8r et kulturtilbud som er slik at det er attraktivt \u00e5 bo i kommunene. Det ettersp\u00f8r spennende lokalsamfunn \u2013 der saksbehandlingen ikke g\u00e5r tregt. Derfor er det s\u00e5 alvorlig n\u00e5r regjeringen n\u00e5 varsler en helt annen retning i \u00f8konomifordelingen til kommunene. Mange lavinntektskommuner strever med nettopp det vi snakket om. Det er alvorlig for den enkelte, som kanskje ikke f\u00e5r den oppf\u00f8lgingen man trenger n\u00e5r man er funksjonshemmet eller eldre og sjuk. Det er alvorlig for skoler, som kanskje ikke greier \u00e5 f\u00f8lge opp alle elever p\u00e5 en god nok m\u00e5te, eller det ligger an til kutt i bevilgningene til barnehagene og h\u00f8yere barnehagepris. Man \u00f8nsker alts\u00e5 ikke lenger \u00e5 tilby moderne tjenester til rimelige priser, men \u00f8nsker at de kommunene som har h\u00f8ye inntekter sj\u00f8l, skal f\u00e5 beholde mer av dem. Det betyr jo at man skrur av motoren i mange av de kommunene som hadde trengt et ekstra l\u00f8ft. Jeg og SV ser at vekstkommunene har store utfordringer. Det er helt riktig. Derfor har man et vekstkommunetilskudd. Vi mener det er riktigere \u00e5 diskutere eventuelt \u00e5 \u00f8ke dette, uten \u00e5 ta fra de kommunene som sliter mest med \u00f8konomien. Det er ikke noe som vil g\u00e5 bedre ved at disse kommunene f\u00e5r mindre penger. De blir heller ikke mindre n\u00e6ringsvennlige. Og de kommer til \u00e5 slite enda mer med alle de tjenestene som alle partiene er her oppe og sier skal v\u00e6re like gode og likeverdige i hele landet. Jeg registrerer ogs\u00e5 med litt bekymring f\u00f8lgende: Jeg mener at kommunesektoren ikke skal ha s\u00e5 mye \u00f8remerking \u2013 men jeg er ikke s\u00e5 imot \u00f8remerking som veldig mange andre her \u2013 eller rettighetsfesting. Det er fordi jeg har jobbet med sosialpolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l i over 30 \u00e5r og ser hvem som taper kampen om ressursene i kommunebudsjettene. Det er de utviklingshemmede. Det er de vanskeligstilte, som m\u00e5 g\u00e5 til Nav. Det er de ungene som trenger spesialundervisning og ikke f\u00e5r det. Det er noen av de sykeste eldste, som noen ganger m\u00e5 ha en hel h\u00e6rskare av slekt og venner for \u00e5 f\u00e5 de rettighetene de skal ha, fordi de ikke klarer \u00e5 hevde sine rettigheter sj\u00f8l. Derfor mener jeg at p\u00e5 enkelte omr\u00e5der m\u00e5 rettighetene v\u00e6re sterke, og at de m\u00e5 f\u00f8lges. S\u00e5 f\u00e5r vi diskutere p\u00e5 hvilke omr\u00e5der friheten skal v\u00e6re st\u00f8rre. Et av de viktige omr\u00e5dene i fylkeskommunene er det som handler om regional utvikling. Det kan godt hende at fylkeskommunene kunne ha brukt disse pengene p\u00e5 en friere m\u00e5te. Det er det ikke SV imot \u00e5 diskutere i det hele tatt, men vi er imot \u00e5 redusere pengene. Jeg tror at fylkeskommunene sj\u00f8l fint kunne ha bestemt om de ville legge asfalt, eller om de ville samarbeide med n\u00e6ringslivet. Det som er kritisk, er at man reduserer handlingsrommet ved at man ikke f\u00e5r bestemme det, eller ved at det blir mindre penger. Det blir det ikke god utvikling av. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at jeg er ganske bekymret over noen av signalene fra noen partier n\u00e5r det gjelder bolig, nemlig at man vil reversere kravene til universell utforming og de viktige energikravene, som vi har lagt inn for at boligsektoren skal oppfylle sin del av klimaavtalen, og for at folk ikke skal beh\u00f8ve \u00e5 betale skjorta for \u00e5 holde husene sine varme. Universell utforming betyr at samfunnet skal v\u00e6re for alle, og at ogs\u00e5 de som trenger en tilpasset bolig, skal kunne f\u00e5 velge fritt. Til slutt til Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv p\u00e5 Tynset. Vi har \u2013 sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet \u2013 fremmet et forslag i salen i dag, fordi vi mener at denne saken har det v\u00e6rt arbeidet med s\u00e5 lenge. Den l\u00e5 helt klar. Det var en handlekraftig regjering som ville ha dette p\u00e5 plass. Det dreier seg om en stor investering i Distrikts-Norge, med mange arbeidsplasser, et tema som har v\u00e6rt diskutert i mange \u00e5r, som er konsekvensutredet, og der det er konkludert. Jeg registrerer at denne regjeringen n\u00f8ler. Derfor har vi fremmet et konkret forslag i dag, der man i hvert fall sl\u00e5r fast lokaliseringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Som det er sagt, angir Dublinkonvensjonen prosedyreregler for hvilket land som er ansvarlig for behandlingen av en asyls\u00f8knad innenfor avtaleomr\u00e5det. Konvensjonen er dermed tilsynelatende flyktningpolitisk n\u00f8ytral. Konvensjonen sier hvor og ikke hvordan asylsaker skal behandles. Konvensjonen p\u00e5legger ikke avtalelandene noen bestemt flyktningpolitikk. Men etter SVs skj\u00f8nn kan tilknytning til Dublinkonvensjonen i praksis komme til \u00e5 inneb\u00e6re en innstramming i norsk flyktningpolitikk. P\u00e5 denne bakgrunn velger SV \u00e5 si nei til norsk tilknytning til Dublinkonvensjonen. En kikk p\u00e5 globusen er nok til \u00e5 konstatere at Norge vil ha utstrakt mulighet til \u00e5 sende asyls\u00f8knader til land hvor asyls\u00f8keren har oppholdt seg p\u00e5 vei til Norge. Vi ligger som kjent i en utkant. SV mener at enda mer utstrakt bruk av f\u00f8rstelandsregelen vil v\u00e6re \u00e5 fraskrive oss v\u00e5r del av ansvaret for flyktninger. SV ser denne saken i sammenheng med andre bestrebelser p\u00e5 \u00e5 bygge opp stadig h\u00f8yere barrierer rundt de rikeste europeiske landene mot flyktninger fra fattige land. Dette er ogs\u00e5 en av grunnene til at SV har g\u00e5tt imot norsk tilknytning til Schengen-avtalen. Dublinkonvensjonen og EUs flyktningpolitikk er blitt kritisert fra flere hold. I Norge har b\u00e5de NOAS og Flyktninger\u00e5det kritisert Dublinkonvensjonen. For SV er det overordnede m\u00e5let for flyktningpolitikken \u00e5 s\u00f8rge for at retten til asyl skal opprettholdes og gj\u00f8res mer reell. Dublinkonvensjonen vil bidra til \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 s\u00f8ke asyl i Norge og i Europa generelt ved at det blir vanskeligere \u00e5 s\u00f8ke i et annet land dersom en f\u00e5r avslag i ett. Etter SVs oppfatning vil tilknytning til Schengen og til Dublinkonvensjonen bety en innstramming i norsk flyktningpolitikk. Det vil lett kunne oppst\u00e5 en dynamikk som medf\u00f8rer at avtalelandene tilpasser seg de mest restriktive lands praksis. Det er \u00e5penbart fordeler med \u00e5 f\u00e5 et prinsipp som sikrer at en s\u00f8ker f\u00e5r sin sak behandlet fortest mulig, og ikke risikerer \u00e5 bli sendt som en pakke fra land til land. Men SV mener at de negative virkningene av Dublinkonvensjonen vil overskygge de positive. Det oppgis i St.prp. nr. 38 at Dublinkonvensjonen ikke har fungert fullt ut etter forutsetningene og at en derfor har satt i gang arbeidet med \u00e5 opprette fingeravtrykksregisteret Eurodac. Dette registeret har i seg selv problematiske sider ved at det vil inneb\u00e6re en omfattende registrering av store befolkningsgrupper, og det er usikkerhet knyttet til hvorvidt asyls\u00f8kere vil bli slettet fra registeret om de f\u00e5r opphold i et land. Det er i dag store forskjeller mellom europeiske land n\u00e5r det gjelder praktiseringen av Flyktningkonvensjonen. Selv om vi frykter en tilstramming i flyktningpolitikken som f\u00f8lge av tilknytning til Dublinkonvensjonen, mener vi at dette til en viss grad kan motvirkes dersom Regjeringen har vilje til \u00e5 f\u00f8re en selvstendig, human flyktningpolitikk. I erkjennelsen av at det synes \u00e5 v\u00e6re flertall for at Norge skal tilknyttes Dublinkonvensjonen, fremmer SV og Senterpartiet et forslag om at Stortinget skal be Regjeringen \u00abom \u00e5 fastsette som et prinsipp for praktisering av Dublin-regelverket, at asyls\u00f8knader ikke skal sendes tilbake til land med en asylpraksis som er vesentlig mer restriktiv enn Norges\u00bb. Jeg tar opp forslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-13"}
+{"label": "1", "text": "Alle er enige om at m\u00e5let er en l\u00f8nnsom fiskerin\u00e6ring, men det p\u00e5fallende er at n\u00e5r du bes\u00f8ker de ulike bedriftene, f.eks. i Mehamn, er det jo en rekke som klarer \u00e5 drive l\u00f8nnsomt. Men det budskapet de ga til meg p\u00e5 mandag, var at det de trenger for \u00e5 kunne tjene enda mer penger, er bedre tilgang p\u00e5 fisk. Det vi n\u00e5 risikerer, er at fisken tas bort fra kysten fordi regjeringen gir tr\u00e5lerne tillatelse til \u00e5 dra av g\u00e5rde med mer av fisken. Erna Solberg og jeg har det til felles at vi elsker den vidunderlige byen Bergen, men det m\u00e5 vel ogs\u00e5 sies at Bergen har en noe uheldig historie, noen hundre \u00e5r tilbake, n\u00e5r det gjelder \u00e5 utnytte nordlendingenes fiskeressurser, og det ville v\u00e6rt trist om den f\u00f8rste statsministeren fra Bergen p\u00e5 lang tid ogs\u00e5 skulle bli den som dramatisk svekker kystfolkets rett til \u00e5 f\u00e5 sin del av verdiene i havet. Derfor vil jeg sp\u00f8rre en gang til om statsministeren st\u00e5r fast p\u00e5 at den plikten til \u00e5 levere fisk som hittil har v\u00e6rt knyttet til bestemte anlegg og kommuner, ikke lenger skal v\u00e6re det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-26"}
+{"label": "1", "text": "Datalagringsdirektivet inneber \u00e5 p\u00e5leggje lagring av ei omfattande mengd informasjon om v\u00e5r mobil- og nettbruk \u2013 kven du ringjer til, n\u00e5r du ringjer, kor du ringjer fr\u00e5, kor lenge du snakkar, kven du sender e-post til, mottakar, n\u00e5r du er p\u00e5 Internett, og kor lenge du er der. SV er motstandar av \u00e5 innf\u00f8re datalagringsdirektivet av tre grunnar. For det f\u00f8rste er det v\u00e5r sterke overtyding at kvart enkelt menneske er uskuldig til det motsette er bevist. Vi b\u00f8r ikkje basere oss p\u00e5 ein tankegang i v\u00e5r rettsstat der vi gir p\u00e5legg om \u00e5 samle spor om kvar nordmann, sidan vi kan kome til \u00e5 bli skuldige. D\u00e5 bidreg vi til \u00e5 endre statusen til kvart menneske, fr\u00e5 uskuldig til potensielt skuldig. For det andre aukar plikt til lagring av store mengder data risikoen for at noko kjem p\u00e5 avvege og for misbruk. Lagringa utgjer ein personvernrisiko. Eg likar eigentleg ikkje ordet \u00abpersonvern\u00bb \u2013 det h\u00f8yrest ut som noko som vi skal stoppe ut og setje p\u00e5 museum. \u00abIntegritet\u00bb er eit betre ord etter mitt syn. Kven du ringer til, kven du sender e-post til, er informasjon som p\u00e5 avvegar kan krenkje din integritet \u2013 eksempel: ein mail fr\u00e5 ein tilsett i SV si gruppe til Arbeidstilsynet om tilh\u00f8vet i gruppa, fire telefonar til krisesenteret sist helg fr\u00e5 ein kvinneleg representant, eit hemmeleg tips til ein journalist, gjentekne mailer til ei adresse som sluttar med swingersnorge.com. P\u00e5 avvegar kan slike opplysningar krenkje integriteten til dei involverte. For det tredje: S\u00e5 lenge du er uskuldig, er det ikkje noko problem, seier enkelte. Eg meiner det er motsett. Eg meiner at det som er problemet, er at vi er uskuldige. Mistenkte kan vi sikre lagring av informasjon om allereie, og kanskje b\u00f8r dette verte betre. Det alvorlege no er korleis direktivet kan p\u00e5verke alle som ikkje er mistenkte for kriminalitet. I ei unders\u00f8king fr\u00e5 det tyske Forsa Institute fr\u00e5 2008 svarte over halvparten av dei spurde at dei ikkje ville bruke teleutstyr n\u00e5r dei skulle snakke med psykolog, ekteskapsr\u00e5dgivar eller om rusmisbruk som f\u00f8lgje av datalagringsdirektivet. 11 pst. svarte at dei allereie hadde avst\u00e5tt fr\u00e5 \u00e5 bruke telefon, mobiltelefon eller e-post i visse tilfelle. Vi er ikkje tente med at uskuldige menneske held tilbake eller lat vere \u00e5 s\u00f8kje opp kunnskap av frykt for \u00e5 verte sedde over skuldra. Malte Spitz, parlamentarikar for Dei gr\u00f8ne i Tyskland, gjekk til rettssak for \u00e5 f\u00e5 utlevert teledata om seg sj\u00f8lv fr\u00e5 Deutsche Telekom, og fekk det. S\u00e5 gav han det til avisa Die Zeit, som saman med postar fr\u00e5 bloggen hans og Twitter kunne konstruere bevegelsesm\u00f8nsteret hans dag for dag i eit halvt \u00e5r. Den 1. september 2009 har dei bevegelsesm\u00f8nsteret hans i 20 timar, den 4. september i 16 timar. Dei fleste dagane har dei ein slik oversikt over han. G\u00e5 inn p\u00e5 nettet og sjekk sj\u00f8lv \u2013 interessant lesing. Opplysningar som lek ut, kan krenkje integriteten v\u00e5r, men kunnskapen om at det vert lagra, kan i seg sj\u00f8lv redusere fridomen v\u00e5r. Sj\u00f8lv om SV er sterkt mot direktivet, vil eg seie at vi er end\u00e5 meir bekymra for den gradvise endringa i haldningar, moglegheiter og politikk som g\u00e5r f\u00f8re seg. Vi har allereie ei omfattande lagring av data, og vi har ei omfattande kameraovervaking. Internasjonalt, eller her i landet, vert det diskutert \u00e5 registrere s\u00f8k p\u00e5 nettet, \u00e5 setje inn ei brikke i alle bilar som kan opplyse om kvar dei er. Vi \u00f8nskjer oss betre og meir omfattande helseregister som kan koplast, betre register med meir informasjon om barn i barnehage og skule. Vi har pr\u00f8vd oss p\u00e5 romavlytting \u00f2g. Eg kjenner fleire av desse forslaga godt. Dei er alle godt meinte og vel grunngjevne p\u00e5 sitt felt. Men forst\u00e5r vi og tenkjer vi over konsekvensane av summen? Den franske filosofen Jacques Attali, som \u00f2g var mange\u00e5rig r\u00e5dgjevar for president Fran\u00e7ois Mitterrand, har skrive boka \u00abKort historie om framtida\u00bb om temaet. Han skildrar eit tenkt framtidssamfunn der staten overvakar helsa v\u00e5r, kosthaldet, transporten og skulearbeidet til barna \u2013 ikkje fordi politikarane har vorte totalit\u00e6re, ikkje av kommersielle omsyn, men av funksjonelle omsyn. Kosthaldet og folkehelsa vert betre med systematisk registrering av kva vi et. Skuleresultata vert betre n\u00e5r vi kjenner til korleis elevane er, og korleis dei jobbar. Og alle forst\u00e5r sj\u00f8lvsagt at kampen mot kriminaliteten vert meir effektiv med registrering og lagring av stadig fleire data. Alle tener p\u00e5 det. Vi f\u00e5r meir kunnskap, samfunnet vert betre og tryggare. Det einaste vi mister, er litt slark i samfunnsmaskineriet. Men eg er for slark. S\u00e5 lenge det er slark, er det h\u00e5p, for slark er eit teikn p\u00e5 fridom: den potetgullposen du ikkje skulle ete, forbik\u00f8yringa du ikkje skulle teke, innleveringa du juksa p\u00e5 \u2013 eller meir direkte knytt til datalagringsdirektivet \u2013 e-posten du ikkje skulle ha sendt, staden du ikkje skulle ha vore ei natt. Fridomen til ikkje \u00e5 gjere det \u2013 eller kanskje til og med \u00e5 gjere det av og til \u2013 er av uvurderleg verdi for det enkelte menneske. Men det er \u00f2g av uvurderleg verdi for samfunnet at vi menneske har eit stort frirom, ein integritet, som vi kan utfalde oss i. Det m\u00e5 ikkje berre vere rom for det perfekte livet. Det m\u00e5 \u00f2g vere rom for slarket i samfunnet. Datalagringsdirektivet f\u00f8rer sj\u00f8lvsagt ikkje til eit slikt samfunn, lat meg vere klar p\u00e5 det. Men summen av ei rekkje vedtak og moglegheiter over tid kan f\u00f8re oss i ei slik retning. Vi registrerer, overvakar, lagrar og tek i bruk langt meir informasjon no enn for eit ti\u00e5r eller to sidan. Difor er vegen vidare viktig. Kva vil vi \u00f8nskje \u00e5 bruke informasjonen til om ti \u00e5r? Kva data kan vi kople for \u00e5 f\u00e5 fram meir og betre informasjon? Kva vert det neste vi skal registrere og lagre? I lys av dette: Er det ikkje klokt \u00e5 tenkje seg om ein gong til? Det heiter seg at ein skal la tvilen kome tiltalte til gode, og i dette tilfellet meiner SV det vil vere fornuftig: EU si evaluering av direktivet er ikkje komen enno. Ho vil gje oss informasjon om kvar EUs lovgjeving g\u00e5r vidare. V\u00e5rt naboland Sverige har utsett implementeringa. I fleire land sine rettssystem verserer det saker om direktivet etter at det har vorte kjent grunnlovsstridig. Sj\u00f8lv om det kjem brysame landsm\u00f8te i tida framover: N\u00e5r vi har moglegheita til \u00e5 utsetje det, og det er godt grunngjeve, b\u00f8r vi gjere det. Eg meiner det har kome ein god ting ut av debatten, som vi f\u00f8rebels avsluttar i dag. Det er at eg trur ikkje det er avslutninga. Eg trur kanskje det er byrjinga \u2013 byrjinga p\u00e5 ein langt meir levande samfunnsdebatt om balansen mellom v\u00e5r fridom og integritet p\u00e5 den eine sida og alle dei vel grunngjevne funksjonelle \u00f8nskja vi har som samfunn p\u00e5 den andre sida. Vi \u2013 alts\u00e5 Stortinget, regjeringa, det politiske systemet \u2013 m\u00e5 vere f\u00f8rande i ein prinsipiell debatt om dette i framtida. For lenge har vi sett dei enkelte samfunnsinteressene i f\u00f8rarsetet og i rask rekkjef\u00f8lgje vedteke velmeinte og funksjonelle forslag om registrering og overvaking p\u00e5 ulike felt. Dei prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5la har vi sett til side til tilsyn. Dette er politikk snudd p\u00e5 hovudet. Det m\u00e5 jo vere omvendt \u2013 at politikarane diskuterer og vedtek dei overordna rammene for samfunnsutviklinga, og s\u00e5 ber vi om oppf\u00f8lging og diskusjon basert p\u00e5 korleis dei ulike omsyna skal varetakast p\u00e5 kvart enkelt felt i samfunnet. Den som er villig til \u00e5 ofre sin fridom for ein midlertidig tryggleik, fortener korkje fridom eller tryggleik, har den amerikanske filosofen og vitskapsmannen Benjamin Franklin sagt. Eg vil leggje til: I eit friare samfunn vil vi f\u00f8le oss tryggare enn i eit samfunn der vi har ofra mykje av fridomen v\u00e5r. Lat oss tru at den omfattande debatten om datalagringsdirektivet betyr ein renessanse for fridom og personleg integritet som sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l i samfunnsdebatten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-04"}
+{"label": "0", "text": "Allerede tidlig p\u00e5 1980-tallet begynte noen lokale politikere \u00e5 dr\u00f8mme om en ferjefri forbindelse mellom \u00d8stfold og Vestfold. Det f\u00f8rste politiske vedtaket ble fattet i 1987, og bakgrunnen er selvf\u00f8lgelig de store trafikale utfordringene som dette sambandet medf\u00f8rte allerede da, og som det ikke minst i dag medf\u00f8rer. Som det st\u00e5r i innstillingen, g\u00e5r det 1,3 millioner kj\u00f8ret\u00f8y \u00e5rlig med Horten\u2013Moss-ferja i dag, og det f\u00f8rer til store trafikkbelastninger, sikkerhetsbelastninger, st\u00f8ybelastninger og ikke minst milj\u00f8messige konsekvenser for de to lokalsamfunnene. Utfordringen har v\u00e6rt at prosessen har tatt tid, og til tross for ulike utredninger har man aldri konkludert med at bygging skal skje, verken av tunnel eller noe annet. Det er egentlig litt artig i april som fylkestingsrepresentant \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fatte et vedtak om at man skal iverksette prosesser for \u00e5 finne ut status, og i dag, i juni, som stortingsrepresentant v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 se at en samlet komite og et samlet storting st\u00e5r bak at en \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre med en eventuell utredning. Det er s\u00e5ledes en gledens dag, og jeg synes det er hyggelig at komiteen er s\u00e5 tydelig p\u00e5 at dette er noe de vil vurdere \u00e5 prioritere. Det er viktig for hele regionen. Men det er en viss forskjell p\u00e5 disse to forslagene. Hovedforskjellen er at forslaget fra Fremskrittspartiet g\u00e5r p\u00e5 en ordning mellom Vestfold og \u00d8stfold og ikke n\u00f8dvendigvis mellom Horten og Moss. En annen forskjell er finansieringen. Saksordf\u00f8reren var klar og tydelig p\u00e5 at en av fordelene med en fastlandsforbindelse mellom \u00d8stfold og Vestfold vil v\u00e6re et felles bolig- og servicemarked. Det er jeg enig i. Men det blir mye vanskeligere \u00e5 f\u00e5 til et slikt felles bo-, service- og arbeidsmarked hvis man setter opp en tollstasjon midt p\u00e5 brua eller midt i tunnelen. Da vil det i seg selv v\u00e6re en skranke \u2013 en skranke som vi p\u00e5 mange m\u00e5ter allerede i dag har i forhold til ferjetrafikken \u2013 som vil f\u00f8re til at utviklingen av denne fellesregionen og utviklingen av disse felles arbeids-, bolig- og servicemarkedene i det minste vil ta mye mer tid og vil v\u00e6re mer problematisk enn hvis en hadde finansiert dette, slik Fremskrittspartiet vil, med statlige midler. Det er et viktig prosjekt. Det er stor trafikkbelastning, og det vil v\u00e6re veldig viktig for disse regionene \u00e5 f\u00e5 dette skikkelig. Det er riktignok et godt skritt videre. Det er en god dag for innbyggerne i Horten og Moss, og det er en god dag for innbyggerne i Vestfold og \u00d8stfold. Jeg synes det er interessant \u00e5 merke seg at komiteen har tatt frem brualternativet. Etter debattene tidligere i dag og for s\u00e5 vidt andre tunneldebatter forst\u00e5r jeg at skepsisen til tunnelbygging i dette landet er i ferd med \u00e5 bre seg. Jeg merker meg det med interesse og ser frem til at utredningen om en forbindelse mellom \u00d8stfold og Vestfold ogs\u00e5 vil inneholde en vurdering av et brualternativ.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Hvis jeg ikke husker feil, er den beregnede skatte- og avgiftslettelsen p\u00e5 om lag 7 mrd. kr for neste \u00e5r, og det er lettelser som g\u00e5r i riktig retning, sett med regjeringens \u00f8yne. Det er n\u00f8dvendig og riktig med skattelettelser n\u00e5 for \u00e5 stimulere til flere norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Det er viktig \u00e5 styrke muligheten for \u00e5 skape flere arbeidsplasser rundt omkring i v\u00e5rt land, ogs\u00e5 i distriktene, som jeg er vant til at representanten Slagsvold Vedum er opptatt av. Da handler det om \u00e5 styrke mulighetene for \u00e5 reinvestere i egne bedrifter, og et av de viktigste virkemidlene vi kan ta i bruk for \u00e5 gj\u00f8re det, er \u00e5 redusere formuesskatten, men selvsagt er det ogs\u00e5 viktig at vi fjerner arveavgiften, som har skapt store utfordringer, s\u00e6rlig knyttet til generasjonsskifte i familieeide bedrifter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Velferdsteknologi er viktig og n\u00f8dvendig for \u00e5 dekkje framtidas omsorg. Det er veldig mange land som er komne langt lenger enn Noreg p\u00e5 dette omr\u00e5det. Derfor er det viktig at vi begynner \u00e5 f\u00e5 opp farten, og at ein tek initiativ fr\u00e5 statleg hald. Det er viktig at ein tek initiativ fr\u00e5 sentralt hald bl.a. fordi vi har veldig mange sm\u00e5 kommunar, 429 kommunar, som har ulike f\u00f8resetnader for \u00e5 ta i bruk velferdsteknologi p\u00e5 eiga hand. Derfor er det viktig at ein f\u00e5r rettleiing og informasjon fr\u00e5 statlege akt\u00f8rar, slik at ein kan f\u00e5 implementert dette s\u00e5 fort som mogleg. Dette er sj\u00f8lvsagt viktig for \u00e5 gi pleietrengande ein betre kvardag. Eg registrerer at fleire er veldig forn\u00f8gde. Representanten Audun Lysbakken var veldig forn\u00f8gd med at dette skulle bli eit satsingsomr\u00e5de framover. Ein viser til denne stortingsmeldinga som vi har venta p\u00e5 lenge. Eg synest at det for s\u00e5 vidt er positivt at ein varslar ei stortingsmelding, men regjeringa har no sete i over sju \u00e5r. Vi burde kunne forvente at det hadde skjedd meir enn det som faktisk har skjedd. No er det p\u00e5 tide med handling. Helseministeren snakka om at dette var eit bra oppvarmingsband. Det m\u00e5 jo bety at vi framleis ventar p\u00e5 hovudbandet. Som sagt har vi venta i sju \u00e5r p\u00e5 dette hovudbandet, eller at det skal skje noko p\u00e5 dette omr\u00e5det. Framstegspartiet meiner at no er det nok prat, no er det nok meldingar. No m\u00e5 vi ha handling p\u00e5 dette omr\u00e5det. Derfor har vi fremma tre konkrete forslag. Eg registrerer at det er fleire som gir uttrykk for at ein er einig i forslaga, men at ein ikkje vil stemme for dei. Eg synest det er ein god regel at ein stemmer for det som ein er for, og s\u00e5 stemmer ein mot det som ein er mot. Det er iallfall det Framstegspartiet har som utgangspunkt. Eg registrerer at andre ikkje har det som utgangspunkt. Eg synest sj\u00f8lvsagt det er positivt at ein har sendt eit lovforslag p\u00e5 h\u00f8yring. Men om ein er einig i at ein skal kunne ta i bruk sporingsteknologi, slik Framstegspartiet har foresl\u00e5tt, synest eg at ein b\u00f8r gi uttrykk for det ved \u00e5 stemme for forslaget. Innf\u00f8ring av utstrakt bruk av sporingsteknologi vil gi betre og tryggare kvardag for mange som dessverre ikkje greier \u00e5 ta vare p\u00e5 seg sj\u00f8lve. Det vil medf\u00f8re at ein ikkje utset seg sj\u00f8lv for fare.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00f8rst takke statsr\u00e5den for svaret. Det var et veldig klart, men veldig lite nyansert svar. Jeg er veldig skuffet over svaret. Denne saken har engasjert og oppr\u00f8rt et helt lokalsamfunn. Den har engasjert skoleledelsen, elever, lokalbefolkningen og kommunestyret. Ser statsr\u00e5den det poenget som man har pekt p\u00e5 hele tiden, at disse guttene er midt i en utdannelse som de p\u00e5 helt ordin\u00e6rt grunnlag har blitt opptatt til tidligere, og at det vil v\u00e6re b\u00e5de lite menneskelig og lite humant \u00e5 sende disse guttene ut av landet f\u00f8r de har f\u00e5tt fullf\u00f8rt sin p\u00e5begynte utdannelse?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 takke representanten Kjersti Toppe for en viktig interpellasjon. Det er en kjent problemstilling, men den ga oss muligheten til en gledelig opplevelse, og det var \u00e5 h\u00f8re en statsr\u00e5d fra den n\u00e5v\u00e6rende regjering snakke om det problematiske ved midlertidighet i arbeidslivet. Det gleder meg, fordi tonen fra regjeringen til n\u00e5 har v\u00e6rt motsatt i andre saker som handler om midlertidighet, der regjeringen legger til rette for mer av det. Jeg mener at helseministeren her er p\u00e5 rett spor. Det er mange viktige grunner til \u00e5 gj\u00f8re noe med situasjonen for leger, som vi snakker om her, men ogs\u00e5 generelt i helsevesenet v\u00e5rt n\u00e5r det gjelder midlertidige ansettelser. Det ene handler om forutsigbarheten for den enkelte ansatte, det at unge mennesker skal ha muligheten til \u00e5 planlegge et liv, etablere seg og legge grunnlag for \u00e5 komme videre i livet p\u00e5 en m\u00e5te som er vanskelig uten den tryggheten som faste stillinger gir. Den andre siden er det vi har v\u00e6rt mye inne p\u00e5 i denne debatten, maktforholdene som oppst\u00e5r ved utstrakt bruk av midlertidighet. Vi har, som interpellanten viste til, stygge eksempler p\u00e5 diskriminering av gravide leger. Det er bra og viktig at Likestillings- og diskrimineringsombudet har sl\u00e5tt ned p\u00e5 det, men vi vet ogs\u00e5 at terskelen for den enkelte for \u00e5 ta kontakt med LDO er h\u00f8y. Det er all grunn til \u00e5 tro at det ogs\u00e5 er mange eksempler p\u00e5 diskriminering i norsk arbeidsliv generelt \u2013 og helt sikkert p\u00e5 sykehusene \u2013 som g\u00e5r under radaren. I tillegg betyr skjevere maktforhold, enten vi liker det eller ikke, at det blir vanskeligere \u00e5 v\u00e6re varsler. Selv om oppfordringen til alle om \u00e5 varsle om forhold de ikke liker, m\u00e5 v\u00e6re like sterk til en midlertidig ansatt lege som til en som ikke er det, vet vi at i virkeligheten har dette noe \u00e5 si for i hvor stor grad vi legger opp til at folk t\u00f8r \u00e5 si fra. Det gj\u00f8r selvf\u00f8lgelig at ansettelsesforholdene for nettopp legene f\u00e5r en ekstra dimensjon, for det er n\u00e6rt knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5let om pasientsikkerhet. Det vet helseministeren godt, siden han selv har tatt opp dette i interpellasjon tidligere og har belyst nettopp den problemstillingen. Jeg synes representanten Kjersti Toppe er inne p\u00e5 en del viktige poenger n\u00e5r det gjelder forutsetningene for \u00e5 gj\u00f8re noe med dette problemet. Jeg tror det m\u00e5 mer til enn bare en god styringsdialog. Det handler om at norske sykehus har blitt en organisasjon \u2013 eller rettere sagt flere organisasjoner \u2013 som er vanskelig \u00e5 styre, med mange ledd mellom gulv og ledelse. Derfor er debatten om stedlig ledelse relevant, og derfor er jeg ogs\u00e5 bekymret for i hvor stor grad signalene helseministeren n\u00e5 forteller oss at han gir, vil n\u00e5 fram. Det kan v\u00e6re mer komplisert i denne sektoren enn i en del andre. Vi har imidlertid en del gode erfaringer. Forrige regjering gjorde etter mitt syn en god jobb n\u00e5r det gjaldt \u00e5 legge et n\u00f8dvendig press p\u00e5 h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner for \u00e5 f\u00e5 ned det som er en utstrakt bruk av un\u00f8dvendig midlertidighet ogs\u00e5 der. De tallene er ikke gode nok enn\u00e5, men de ble bedre i forrige periode. Det skyldtes en effektiv bruk av en aktiv styringsdialog. Det er viktig og n\u00f8dvendig. Man var tydelig i tildelingsbrevene til institusjonene, tydelig p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp dem som ikke leverte. I tillegg s\u00f8rget Kunnskapsdepartementet for \u00e5 skaffe seg de verkt\u00f8yene som m\u00e5tte til for \u00e5 kunne f\u00f8lge opp dem som ikke leverte, bl.a. ved \u00e5 etablere nye styringsparametre \u2013 som er et fryktelig ord for et godt tiltak \u2013 nemlig en kartlegging av hvor utbredt midlertidigheten egentlig var. Slik klarte Kunnskapsdepartementet og statsr\u00e5d Kristin Halvorsen \u00e5 f\u00f8lge det opp n\u00f8ye. Jeg h\u00e5per at Bent H\u00f8ie vil lykkes med det samme. Det kunne v\u00e6re kjekt \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re enda litt mer i statsr\u00e5dens siste innlegg om hvordan han tenker seg \u00e5 f\u00f8lge opp denne styringsdialogen framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-10-21"}
+{"label": "0", "text": "Det er en sv\u00e6rt interessant og viktig debatt som representanten Giltun reiser med denne interpellasjonen. Jeg tror kanskje det viktigste vi gj\u00f8r, er \u00e5 jobbe langs flere akser, og at vi ikke konsentrerer oss om enten det ene eller det andre. Den samhandlingsreformen som statsr\u00e5den har varslet, er ett av grepene. Det er et s\u00e6rdeles viktig grep for hvordan vi i framtiden skal kunne jobbe for \u00e5 f\u00e5 plassert pasienten der pasienten burde bli behandlet etter LEON-prinsippet, alts\u00e5 det laveste effektive omsorgsniv\u00e5et, der pasienten har det beste utbyttet av behandlingen. Men vi m\u00e5 ikke glemme at samme hvor dyktig man er p\u00e5 dette feltet, vil pasienter fortsatt bli syke og ha behov for sykehustjenester og tjenester innenfor spesialisthelsetjenesten. N\u00e5 viste statsr\u00e5den to ganger i sine innlegg til disse 44 000 pasientene som l\u00e5 p\u00e5 sykehus og var ferdigbehandlet. Det er de alts\u00e5 ikke. Dette er utskrivningsklare pasienter. De er overhodet ikke ferdigbehandlet. Det er derfor de venter p\u00e5 sykehjemsplass, og de kommer kanskje heller ikke til \u00e5 bli ferdigbehandlet, men m\u00e5 leve med sykdommen sin. I Dagbladet l\u00f8rdag den 3. januar kunne man lese at ved utgangen av 2008 stod det 256 800 pasienter p\u00e5 venteliste. 256 800! Dette tallet har \u00f8kt hvert eneste \u00e5r denne regjeringen har sittet ved makten. Som representanten B\u00f8hler var inne p\u00e5, er kanskje ikke det st\u00f8rste problemet at det er ventelister. Det som virkelig er et problem, er at vi n\u00e5 ser \u00f8kning i ventetiden. Den siste tiden har den gjennomsnittlige ventetiden \u00f8kt fra 73 dager til 76 dager, men vi ser at innenfor enkelte pasientkategorier er ventetiden bekymringsfull. Statsr\u00e5den bruker ogs\u00e5 diabetes som eksempel. Ja, det er et sv\u00e6rt viktig omr\u00e5de, der vi mest sannsynlig kan f\u00e5 veldig stor effekt av \u00e5 sette i gang enkelte tiltak. Da er det jo ogs\u00e5 merkverdig at Regjeringen ikke engang f\u00f8lger opp sin egen strategi for diabetes. Det er til og med utarbeidet en nasjonal strategi, og man f\u00f8lger den ikke opp. Det m\u00e5 v\u00e6re et problem ogs\u00e5 for Regjeringen. N\u00e5r det bl.a. gjelder avdekking av diabetes, s\u00e6rlig type 2, hos sv\u00e6rt mange som ikke engang vet at de har f\u00e5tt sykdommen, er jo det f\u00f8rste man burde gj\u00f8re, \u00e5 inng\u00e5 forhandlinger bl.a. med fastlegene, nettopp for \u00e5 se p\u00e5 et takstsystem knyttet til utvidede blodpr\u00f8ver, slik at risikogruppene f\u00e5r tatt denne testen. Riktignok er det mange m\u00e5ter \u00e5 jobbe p\u00e5, men vi er n\u00f8dt til \u00e5 begynne \u00e5 se p\u00e5 hele behandlingskjeden. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder finansieringssystemet, m\u00e5 vi se p\u00e5 hele behandlingskjeden \u2013 ikke stykkevis og delt \u2013 fra \u00e5 f\u00e5 avdekket en diagnose og fram til rehabilitering og tilbakef\u00f8ring. Det er en rekke ting som vi der m\u00e5 gripe fatt i. Vi m\u00e5 ikke komme dit at mens gresset gror, d\u00f8r kua. Vi kan ikke bare vente p\u00e5 samhandlingsreformen. Vi vet jo faktisk ikke n\u00e5r den blir innf\u00f8rt. Det eneste vi vet, er at det er kommet et signal om at innen 1. april, i l\u00f8pet av denne tidshorisonten, skal den gruppen som statsr\u00e5den har satt ned, fremme en innstilling til statsr\u00e5den. S\u00e5 vet ikke vi hvordan behandlingen vil foreg\u00e5 mellom de enkelte regjeringspartiene, og vi vet ikke n\u00e5r saken kommer til Stortinget, men det er \u00e9n ting vi vet, nemlig at i det samme tidsrommet vil sv\u00e6rt mange \u2013 titusener av pasienter \u2013 st\u00e5 i k\u00f8 og vente p\u00e5 behandling. Man har det innenfor psykiatri. Statsr\u00e5den sier at han ikke har noen tro p\u00e5 det som har med avtalespesialister \u00e5 gj\u00f8re \u2013 og henviser til at de er i sykehusene. De er jo ikke det. Avtalespesialistene er nettopp en del av helsevesenet som har avtale med spesialisthelsetjenesten, men som ofte befinner seg utenfor sykehusene. Og da m\u00e5 vi jo ta i bruk den ressursen som er der. Vi har store utgifter til sykepenger, uf\u00f8repensjoner og andre offentlige ytelser. Det er en direkte sammenheng mellom pasienter som ikke f\u00e5r hjelp, og det \u00e5 g\u00e5 sykmeldt og kanskje bli uf\u00f8r og trenge ytelser resten av livet. Jeg ser fram til samhandlingsreformen. Jeg \u00f8nsker et samarbeid og skal stille opp n\u00e5r som helst for statsr\u00e5den p\u00e5 det feltet, men vi er ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 tenke langs flere akser \u2013 vi er ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 hjelpe dem som allerede st\u00e5r i k\u00f8 og venter p\u00e5 behandling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er helt enig med finansministeren i at oljeprisen har mye \u00e5 si for kronekursutviklingen og dermed ogs\u00e5 for renteniv\u00e5et. Man vet at anslaget som Regjeringen opererer med i budsjettet for oljeprisen for neste \u00e5r, er p\u00e5 110\u00a0kr. I l\u00f8pet av budsjettprosessen har det ikke kommet signaler fra Regjeringen om at man \u00f8nsker \u00e5 redusere det anslaget i takt med det som alle ekspertene p\u00e5 oljemarkedet har gitt uttrykk for, nemlig at det kommer til \u00e5 v\u00e6re en vedvarende lavere oljepris i hele 1999. Da vil det v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re finansministerens vurdering av hvorfor Regjeringen ikke har funnet det aktuelt \u00e5 nedjustere anslaget for oljeprisniv\u00e5et slik at det kommer i takt med det hele markedet oppfatter vil v\u00e6re et riktig niv\u00e5 for 1999. Dernest: S\u00e5 sa finansministeren i sitt innlegg at det var en veldig n\u00f8ye sammenheng, at oljeprisen p\u00e5virker kronekursen, som igjen p\u00e5virker renteniv\u00e5et i Norge. Og nettopp fordi oljeprisen er en faktor som det er sv\u00e6rt vanskelig for norske politikere \u00e5 styre, blir det desto rarere at finansministeren gjentar at pengepolitikken fortsatt ligger fast fra Regjeringens side. Hvis det er slik at Regjeringen heller ikke \u00f8nsker \u00e5 ta pengepolitikken i bruk for \u00e5 f\u00e5 renten ned, hva er det da som ligger i dette som finansministeren snakker om, \u00e5 kj\u00f8le ned \u00f8konomien? Hva slags virkemidler er det Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 ta i bruk som i seg selv vil f\u00f8re til en mer stabil krone, som igjen vil f\u00f8re til et lavere renteniv\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig med Fridtjof Frank Gundersen i at det er meningsfylt \u00e5 diskutere Kosovo ogs\u00e5 i denne debatten, ikke bare fordi at en krig som har drept 200\u00a0000 mennesker i Europa, selvsagt er det viktigste som har skjedd i Europa p\u00e5 1990-tallet, men ogs\u00e5 fordi det er gjennom h\u00e5ndteringen av krisene at institusjonene blir til. NATOs videre utvikling og utviklingen av EUs utenrikspolitiske samarbeid blir mer styrt av h\u00e5ndteringen av en krise som den i Kosovo, enn av det m\u00f8ysommelige, dagligdagse arbeidet mellom slike kriser. Jeg er ogs\u00e5 helt enig med Gundersen i at det ikke er meningsfylt \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytral i forhold til den serbiske undertrykkelsespolitikken og albanernes legitime rett til en form for selvstyre i Kosovo. Derimot er det selvsagt et paradoks at Fremskrittspartiet n\u00e5 gj\u00f8r seg til talspersoner for kosovoalbansk selvstyre, et parti som bare for ett \u00e5r siden mente at situasjonen i Kosovo var s\u00e5 trygg at alle kosovoalbanere kunne sendes hjem uten det minste problem, og hvor nestlederen i partiet mente at de bare kunne l\u00e6re seg serbisk der nede, og s\u00e5 var problemene over. Men la oss n\u00e5 heller ta sp\u00f8rsm\u00e5let seri\u00f8st. Det er to vesentlige innvendinger mot at verdenssamfunnet skulle diktere l\u00f8sningen p\u00e5 kosovoalbansk selvstyre. Den ene er at et fullstendig selvstyre i betydningen \u00e9n kosovoalbansk stat bare kan bli resultat av krig. Det finnes ingen tenkelig forhandlingsl\u00f8sning som kan inneb\u00e6re en helt selvstendig kosovoalbansk stat. S\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn for det, og hvis verdenssamfunnet skulle diktere det, kan det bare skje gjennom krig. Det kan bli det faktiske resultatet, men det er alts\u00e5 en pris \u00e5 betale hvis det er det vi g\u00e5r inn for. Det andre og mer vesentlige er selvsagt at kosovoalbansk selvstyre har konsekvenser for hva man skal g\u00e5 inn for i en rekke andre konflikter p\u00e5 kloden. Hva da med Kurdistan, Sri Lanka og Kashmir? Og hva med grensedragninger i Afrika, hvor det knapt er en eneste stat som har det man kan kalle naturlige, nasjonale grenser? Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 Fremskrittspartiet ogs\u00e5 svare p\u00e5 hvis de mener at verdenssamfunnet skal diktere en egen stat i Kosovo.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-28"}
+{"label": "0", "text": "Det snakkes fra mange hold vakkert om n\u00f8dvendigheten av \u00e5 bedre kommune\u00f8konomien fordi det er her velferden skapes. Likeverdige tilbud skal v\u00e6re m\u00e5let innenfor kommunenes kjerneomr\u00e5der som skole, helse og omsorg. S\u00e5 har man skapt et system som i praksis viser seg \u00e5 prioritere helt andre politiske m\u00e5lsettinger. Rapporten fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal \u00f8konomi viser at fordelingen av de statlige rammeoverf\u00f8ringene til kommunene i stor grad er medansvarlig for det. Samlebegrepet \u00abkommune\u00f8konomien\u00bb gir egentlig sv\u00e6rt liten mening n\u00e5r vi ser at inntektsforskjellene kommunene imellom er meget store, og at disse forskjellene i stor grad er skapt i denne sal. N\u00e5r gjennomsnittsinntekten for kommunene i Vestfold er 91\u00a0pst. av landsgjennomsnittet, og den for kommunene i \u00d8stfold er 92\u00a0pst., mens den tilsvarende prosenten for Finnmark er 133, viser det med all mulig tydelighet at geografi er det viktigste kriteriet for fordeling av de statlige rammeoverf\u00f8ringene. I tillegg kommer arbeidsgiveravgiften, elavgiften, spesielle skatteregler osv. Dette f\u00f8rer naturligvis til det alle sier de er imot, nemlig store forskjeller i de kommunale tjenestetilbudene. Fremskrittspartiet mener at overf\u00f8ringene fra staten til kommunene skal skje etter objektive kriterier. Derfor m\u00e5 en vesentlig st\u00f8rre del gis som innbyggertilskudd, fordi det er den delen av rammeoverf\u00f8ringene som gis etter kriterier som tar hensyn til kommunenes ulike utgiftsbehov, og som legger til rette for en likeverdig kommunal service i alle landets kommuner. Andre tilskudd, som Nord-Norge-tilskuddet, regionaltilskuddet og det ekstraordin\u00e6re skj\u00f8nnstilskuddet, er motivert ut fra en politisk tenkning som har som m\u00e5l \u00e5 forfordele noen kommuner og regioner p\u00e5 bekostning av andre, basert p\u00e5 geografisk beliggenhet. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 sikre alle kommuner et likeverdig tilbud innenfor kjerneomr\u00e5dene skole, helse og omsorg. Vi mener at den beste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 la staten overta det direkte \u00f8konomiske ansvaret for disse aller viktigste offentlige oppgavene. Bare p\u00e5 den m\u00e5ten kan vi unng\u00e5 de store og til dels dramatiske forskjellene i tjenestetilbudene som vi ser i dag. I Fremskrittspartiets alternative budsjett kutter vi ca. 3,4\u00a0milliarder\u00a0kr i overf\u00f8ringene til kommunesektoren, men virkningen p\u00e5 l\u00f8nninger og priser som f\u00f8lge av Fremskrittspartiets samlede opplegg vil f\u00f8re til at stort sett alle kommuners \u00f8konomi styrkes. Fremskrittspartiet mener at det er store potensielle effektiviseringsgevinster \u00e5 hente i offentlig virksomhet, ikke minst i kommunesektoren. Effektivitet er f\u00f8rst og fremst et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 oppn\u00e5 resultater, fortrinnsvis med mindre ressursinnsats. Den sosialdemokratiske l\u00f8sningen har hele tiden v\u00e6rt \u00e5 putte mer penger inn i offentlig sektor framfor \u00e5 se p\u00e5 selve organiseringen og effektiviteten. Dette betyr ineffektivitet og gir ikke samfunns\u00f8konomisk optimale l\u00f8sninger. Markeds\u00f8konomien har vist at konkurranse er et godt virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rst mulig effektivitet og gode tilbud til rimelige priser. Derfor b\u00f8r ogs\u00e5 offentlige tjenester konkurransestimuleres. Det er ingen grunn til at oppgaver som det offentlige har ansvaret for, m\u00e5 utf\u00f8res i offentlig regi. Det offentlige kan konsentrere seg om \u00e5 finansiere tjenestene og overlate til private \u00e5 produsere dem. Skal private bedrifter og offentlige etater konkurrere om oppdrag, forutsetter det at konkurransen er reell. Det er dessverre ikke tilfellet i dag, og det er s\u00e6rlig to forhold som gj\u00f8r at det er slik. For det f\u00f8rste har det offentlige ofte ikke en reell prising av sin tjenesteproduksjon, fordi ikke alle kostnader er med i kalkylen, som husleiekostnader, deler av administrasjonskostnader o.l. For det andre m\u00e5 vi f\u00e5 en momskompensasjonsordning som er generell, og som ikke favoriserer produksjon med egne ansatte. Det er avgj\u00f8rende at Regjeringen f\u00f8lger opp sine l\u00f8fter fra Sem-erkl\u00e6ringen og lager en momskompensasjonsordning som er generell, som g\u00e5r direkte til den avdeling eller den etat som har hatt utgiften, og som gir kompensasjonen vesentlig raskere enn i dag. Da f\u00f8rst vil vi kunne hente ut effektiviseringsgevinster fra offentlig sektor, som ikke minst H\u00f8yre har basert sine l\u00f8fter om skattelette p\u00e5. Vi har f\u00e5tt en ny regjering som er blitt til med st\u00f8tte fra Fremskrittspartiet. Grunnlaget for en slik st\u00f8tte var l\u00f8fter om at denne regjeringen ville f\u00f8re en annen politikk enn arbeiderpartiregjeringen. S\u00e6rlig hadde vi store forventninger til H\u00f8yres l\u00f8fter om betydelige skatte- og avgiftslettelser. Det er ikke \u00e5 ta for hardt i \u00e5 si at v\u00e5re forventninger s\u00e5 langt ikke p\u00e5 langt n\u00e6r har blitt innfridd. Det er overraskende at en regjering med H\u00f8yre som det absolutt st\u00f8rste partiet st\u00e5r fast p\u00e5 et budsjettforslag som inneholder skatte- og avgiftsskjerpelser p\u00e5 en lang rekke omr\u00e5der. Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke tobakksavgiften, engangsavgiften p\u00e5 bil, \u00e5rsavgiften, omregistreringsavgiften, bensinavgiften, dieselavgiften, b\u00e5tmotoravgiften, sm\u00f8reoljeavgiften, CO2-avgiften, avfallsavgiften, kjemikalieavgiften, sjokoladeavgiften, grunnavgiften p\u00e5 drikkevareemballasje, milj\u00f8avgiften p\u00e5 drikkevareemballasje og sukkeravgiften. Dette er forslag om skjerpelser av 15 ulike avgifter. Fremskrittspartiet g\u00e5r imot disse skjerpelsene og foresl\u00e5r i tillegg en lang rekke lettelser p\u00e5 avgiftssiden, b\u00e5de fordi vi mener at det generelle skatte- og avgiftsniv\u00e5et i Norge er altfor h\u00f8yt, og fordi avgiftene rammer spesielt usosialt, dvs. uten hensyn til betalingsevne. S\u00e6rlig gjelder dette noen avgifter, som f.eks. elavgiften og bilavgiftene, som i tillegg til at de er usosiale, ogs\u00e5 utgj\u00f8r betydelige bel\u00f8p for den enkelte. Derfor foresl\u00e5r Fremskrittspartiet betydelige reduksjoner i disse avgiftene. Fremskrittspartiet tar ogs\u00e5 den betydelige og stadig voksende handelslekkasjen til Sverige og Danmark p\u00e5 alvor og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med den. Den eneste farbare veien \u00e5 g\u00e5 er \u00e5 gj\u00f8re noe med det h\u00f8ye norske avgiftsniv\u00e5et, spesielt alkoholavgiftene, fordi alkohol er kanskje den viktigste lokkevaren i forhold til grensehandelen, men ogs\u00e5 fordi den store avgiftsforskjellen mellom Norge og resten av Europa gir grobunn for organisert kriminalitet av betydelige dimensjoner. Vi har sett fremveksten av mafialignende organisasjoner som har spesialisert seg p\u00e5 smugling av sprit og tobakksvarer. Fortjenestemulighetene er enorme, og smuglingen sammen med hjemmebrenning og taxfree-handel har f\u00f8rt til at under 50 pst. av brennevinet som drikkes i Norge, omsettes gjennom Vinmonopolet. I det illegale markedet er tilgjengeligheten stor, ogs\u00e5 for mindre\u00e5rige, og kvaliteten d\u00e5rlig, til tider livsfarlig. Fremskrittspartiet mener at det i lengden er umulig for et land \u00e5 leve med s\u00e5 store forskjeller i avgiftsniv\u00e5 i forhold til nabolandene, og vil gj\u00f8re noe med det n\u00e5. Derfor foresl\u00e5r vi \u00e5 redusere tobakksavgiftene med 40 pst. og \u00e5 redusere alkoholavgiftene ned til svensk niv\u00e5. Vi mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5pass kraftige grep hvis vi skal greie \u00e5 endre folks atferd. En reduksjon p\u00e5 henholdsvis 15 og 5 pst., slik Regjeringen foresl\u00e5r, vil etter v\u00e5r oppfatning ikke ha noen effekt i retning av \u00e5 endre folks vaner, men bare f\u00f8re til reduserte inntekter for staten. N\u00e5r vi vet at Sverige blir n\u00f8dt til \u00e5 redusere sine avgifter ytterligere, er det viktig at Norge ogs\u00e5 f\u00f8lger med for \u00e5 unng\u00e5 en ytterligere \u00f8kning i smugling og grensehandel. At dette vil koste staten betydelige avgiftsinntekter, er ikke n\u00f8dvendigvis riktig selv om Finansdepartementet p\u00e5st\u00e5r at det er slik. Det finnes noe erfaring fra utlandet som sier det motsatte. I Sveits, som hadde et h\u00f8yt avgiftsniv\u00e5 i forhold til nabolandene og et betydelig grensehandelsproblem, ble avgiftene p\u00e5 sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt ca. 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. \u00e5ret etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandel som ble trukket hjem fra nabolandene. Budsjettet inneholder ingen tiltak for \u00e5 fornye bilparken, noe som ville v\u00e6re det viktigste milj\u00f8tiltaket p\u00e5 bilsiden. Den norske personbilparken har en gjennomsnittsalder p\u00e5 ca. ti \u00e5r, og n\u00e6rmere 40 pst. av bilene er fortsatt uten katalysator for rensing av avgasser. Den h\u00f8ye gjennomsnittsalderen er ogs\u00e5 et sikkerhetsaspekt, idet nye biler er betydelig sikrere enn eldre. De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt en rivende utvikling p\u00e5 dette omr\u00e5det, og det b\u00f8r ikke v\u00e6re slik at norske bilister p\u00e5 grunn av h\u00f8ye avgifter skal v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 kj\u00f8re rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Ved avgiftsomleggingen i 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten skulle st\u00e5 for ca. 45 pst. av engangsavgiften p\u00e5 typiske familiebiler. Vekten av slike biler ble den gang ansl\u00e5tt til ca. 1\u00a0100 kilo. Etter den tid har vekten p\u00e5 slike biler \u00f8kt med 50\u2013100 kilo, vesentlig som f\u00f8lge av \u00f8kt sikkerhet, b\u00e5de konstruksjonsmessig og som f\u00f8lge av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer, blokkeringsfrie bremser osv. Vekt\u00f8kningen har f\u00f8rt til at vektkomponenten n\u00e5 st\u00e5r for rundt 60 pst. av engangsavgiften. I tillegg sl\u00e5r progresjonen i effekt og volumdelen kraftig ut. Dette rammer i s\u00e6rlig grad barnefamilier, som er avhengig av st\u00f8rre biler som n\u00f8dvendigvis ogs\u00e5 m\u00e5 ha en st\u00f8rre motor, men som av \u00f8konomiske grunner m\u00e5 velge sm\u00e5 og mer trafikkfarlige biler som ikke dekker familiens behov. Derfor foresl\u00e5r Fremskrittspartiet en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene p\u00e5 20 pst. som et f\u00f8rste skritt for \u00e5 f\u00e5 et avgiftsniv\u00e5 p\u00e5 linje med gjennomsnittet i Europa. Fremskrittspartiet \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 senke andre avgifter p\u00e5 bil og bilbruk som drivstoffavgiftene, \u00e5rsavgiften og omregistreringsavgiften. Norge har et utall av mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen har en historisk begrunnelse, noen blir begrunnet ut fra milj\u00f8hensyn, mens andre er rent fiskale. Fremskrittspartiet mener at Regjeringen b\u00f8r ta en gjennomgang med sikte p\u00e5 \u00e5 fjerne de avgiftene som er d\u00e5rlig begrunnet, har liten \u00f8konomisk betydning, skaper \u00f8kt byr\u00e5krati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Muligens har jeg litt tungt for det \u2013 jeg innr\u00f8mmer det \u2013 og hvis jeg har tungt for det, skal jeg be om unnskyldning for det. Men jeg f\u00e5r litt problemer her n\u00e5. AS Norge g\u00e5r med n\u00e6r 400 mrd. kr i overskudd, s\u00e5 det er helt \u00e5penbart at staten isolert sett ikke trenger de 4 mrd. kr man tar i arveavgift. Det er alts\u00e5 ikke provenybegrunnet. Det er mulig at denne arveavgiften en gang eksisterte fordi man trengte pengene, men n\u00e5 trenger man ikke pengene, s\u00e5 man trenger ikke denne avgiften. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hva er den prinsipielle og ideologiske begrunnelsen for at staten skal v\u00e6re part i samtlige arveoppgj\u00f8r i dette landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-04"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder representanten Orheims bekymringer over Fremskrittspartiets alternative budsjett, vil jeg anbefale representanten \u00e5 holde ut kvelden og lytte til mitt innlegg senere i kveld. Men det jeg gjerne vil utfordre representanten Orheim p\u00e5, er: N\u00e5r vi kikker tilbake, har det seg slik at Arbeiderpartiet gjennom 1990-\u00e5rene har bygd opp et barne- og ungdomsvern som inneholder en hel rekke forebyggende tiltak og en hel rekke tiltak for styrking av oppvekstvilk\u00e5r for barn og unge. Uavhengig av dette registrerer vi fortsatt en \u00f8kning av antall innmeldte saker og saker som er under behandling hos barne- og ungdomsvernet. Uavhengig av dette fortsetter ogs\u00e5 den negative utviklingen med barne- og ungdomskriminalitet og \u00f8kende uro i barne- og ungdomsskolene. Etter at Arbeiderpartiet i fjor hadde lagt fram sitt budsjett, dukket denne problemstillingen opp for fullt. Da gikk Arbeiderpartiet meget h\u00f8yt p\u00e5 banen og tryllet plutselig fram en antivoldspakke til 50 mill. kr. N\u00e5r jeg kikker i innstillingen som foreligger i dag, ser jeg at i forliket omhandles barne- og ungdomsvernet i fem setninger. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Arbeiderpartiet og representanten Orheim er: Mener Arbeiderpartiet og representanten at denne problemstillingen omkring barne- og ungdomskriminalitet og uro i barne- og ungdomsskolene ikke eksisterer lenger n\u00e5, siden antivoldspakken ikke har f\u00e5tt en eneste plass i budsjettet for \u00e5r 2000?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det er litt utrolig at representanten Thorbj\u00f8rn Jagland ikke skj\u00f8nner at det er systemene som er gale. Det er alts\u00e5 slik at skal man styrke skolen, m\u00e5 man gi penger. Skal man styrke eldreomsorgen, m\u00e5 man gi mer penger til eldreomsorgen. N\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 den retorikken som s\u00e6rlig Arbeiderpartiet bruker fra denne talerstol, f\u00e5r man det inntrykk at alle problemer blir l\u00f8st bare vi har store, sterke og byr\u00e5kratiske kommuner. Men det er helt rett, Fremskrittspartiet er ikke opptatt av \u00e5 styrke kommunene for \u00e5 styrke byr\u00e5kratene i kommunene. Vi er opptatt av \u00e5 styrke innbyggerne, hvert enkelt individ som bor i de ulike kommunene, og de rettighetene og mulighetene som de har. Hvis det hadde v\u00e6rt slik at Arbeiderpartiet virkelig hadde v\u00e6rt opptatt av mangfoldet i kommunene, hadde de ikke g\u00e5tt inn for \u00e5 gj\u00f8re om selskapsskatten til en statlig skatt. Det er det ene incentivet kommunene har til \u00e5 stimulere til n\u00e6ringsvekst og nye arbeidsplasser \u2013 til mer inntekter for kommunene. Men Arbeiderpartiet gikk inn for \u00e5 fjerne nettopp den muligheten, under dekke av at man skulle drive nok et omr\u00e5de med fordelingspolitikk. Det f\u00f8rer bare til at de kommunene som driver godt og som er effektive, blir fratatt incentivet for \u00e5 drive enda bedre. Jeg kan ikke forst\u00e5 at Arbeiderpartiet ikke ser det. Arbeiderpartiet st\u00e5r ogs\u00e5 her og snakker om denne enhetsskolen. Ja, hva er den? Arbeiderpartiets oppfatning av den er alts\u00e5 at man skal dytte inn en gjeng med uformede, unge mennesker i den ene enden, og forh\u00e5pentligvis skal det tyte ut gode sosialdemokrater i den andre. Men dette samfunnet er basert p\u00e5 individer som har ulike behov for l\u00e6ring, ulike behov for utvikling, og som st\u00e5r p\u00e5 ulike niv\u00e5er gjennom hele livet. Hvorfor er det s\u00e5 galt at man skaper en skole som ogs\u00e5 stimulerer de som er flinke, like mye som man stimulerer de som er mindre flinke? Da m\u00e5 man ikke ha en enhetsskole, men man m\u00e5 ha en skole tilpasset det individet som g\u00e5r i skolen. Og s\u00e5 vil man begynne \u00e5 utvanne dette ved \u00e5 fjerne karakterene og sette f\u00e6rre krav til at elevene skal bli flinke. Jeg synes at det er en helt gal vei \u00e5 g\u00e5 i forhold til \u00e5 f\u00e5 en god skole. Men for \u00e5 bedre kommune\u00f8konomien m\u00e5 man f\u00f8rst og fremst sette krav til effektivisering. Til og med SV kaster seg n\u00e5 inn i debatten om hvor viktig konkurranse er for \u00e5 f\u00e5 prisene ned. Det snakker man om n\u00e5r man n\u00e5 avregulerer telesektoren. Da er det konkurransen som st\u00e5r i fokus. Men den skal alts\u00e5 ikke st\u00e5 i fokus n\u00e5r vi snakker om eldreomsorg. Dette dreier seg ikke om at private skal tjene penger p\u00e5 andres elendighet. Det dreier seg om \u00e5 utnytte pengene p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi f\u00e5r mest kvalitet igjen for pengene. Det er det innbyggerne som har krav p\u00e5, og ikke kommunene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg har forst\u00e5else for at han ikke kan ta standpunkt til saken her og n\u00e5. Det som er betryggende for meg, er at han eventuelt, dersom det er n\u00f8dvendig, vil komme tilbake til saken. Poenget her er at det det har v\u00e6rt lagt opp til fra Viken Energinetts side, er en lite milj\u00f8vennlig l\u00f8sning som skaper stor uro blant en befolkning i st\u00f8rrelsesorden 6\u00a0000 mennesker. Det man har lagt opp til, er at man tredobler str\u00f8mstyrken og velger en l\u00f8sning som er gammeldags. En klar l\u00f8sning her ville v\u00e6re \u00e5 s\u00f8rge for at ledningen blir kablet og gravd ned i bakken. Men jeg takker statsr\u00e5den for svaret s\u00e5 langt, og s\u00e5 tillater jeg meg \u00e5 komme tilbake til saken dersom det skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til landbruks- og matministeren: \u00abSelvforsyningsgraden av norskproduserte landbruksvarer har i l\u00f8pet av den tiden den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har sittet med makten, blitt redusert fra 52 pst. til 47 pst. Dette stemmer d\u00e5rlig med de ambisjoner regjeringen hadde. Er dette noe statsr\u00e5den er forn\u00f8yd med?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 sette frem forslag om tilpasninger i regelverket slik at godkjenning av konserndannelser i finansinstitusjoner ogs\u00e5 kan omfatte at et datterselskap har eksterne minoritetseiere som ikke er finansinstitusjoner.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Om Einar Steensn\u00e6s ikke vil vedkjenne seg sitatet om at en sentrumsregjering verken kan kvantifiseres eller eksemplifiseres, er det for s\u00e5 vidt greit, men det er en ganske presis beskrivelse av de to \u00e5r vi har hatt med en sentrumsregjering. Om det er en journalist i Dagsavisen som har funnet det opp, er det uansett et klassisk, tidl\u00f8st sitat. En betraktning man kan gj\u00f8re \u2013 og det viser jo Einar Steensn\u00e6s\u2019 innlegg til fulle \u2013 er at man driver politikk mellom budsjett og ikke i budsjett. I budsjett har man s\u00e5 langt valgt \u00e5 g\u00e5 til h\u00f8yre. Jeg synes det er prisverdig at Steensn\u00e6s bruker mye tid p\u00e5 bistand i sitt innlegg, og det er et illustrerende eksempel p\u00e5 hva de to \u00e5r med forlik mot h\u00f8yre har f\u00f8rt til. Jeg har aldri betvilt Steensn\u00e6s\u2019 oppriktige engasjement for bistand, men i den planen man la fram i Voksen\u00e5serkl\u00e6ringen, skulle man trappe opp til 1 prosent i l\u00f8pet av fire \u00e5r. N\u00e5 legger man etter to \u00e5r fram en plan over seks \u00e5r. Det betyr at ambisjonene er relativt beskjedne i forhold til det som har v\u00e6rt utgangspunktet. Men slik m\u00e5 det bli n\u00e5r man ikke fokuserer p\u00e5 politikken, n\u00e5r det viktigste er \u00e5 sitte p\u00e5 taburetten. Det har p\u00e5 en m\u00e5te v\u00e6rt den presise oppsummeringen av de to \u00e5r, s\u00e5 langt. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 gi Nilsen et par poeng for at n\u00e5r man n\u00e5 velger \u00e5 samarbeide mot venstresiden i norsk politikk \u2013 og det er jo prisverdig \u2013 vil resultatet bli et helt annet. Det betyr igjen at oppsummeringen av at det er likegyldig for Regjeringen hva som til sjuende og sist blir vedtatt, er en oppsummering som er ganske treffende. N\u00e5 skal ikke jeg komme med betraktninger over hvordan forhandlingene kommer til \u00e5 g\u00e5. Jeg h\u00e5per likevel i det lengste at det vil f\u00f8re til at vi f\u00e5r en bedre politikk for landet. Men det som kanskje forbauser meg aller mest, er at i de budsjett som Regjeringen har lagt fram, og i de ulike dokument som Regjeringen legger fram for Stortinget, er det sv\u00e6rt f\u00e5 visjoner. Det er lite luft, og det er lite fremadskuende politikk. Oppsummeringen av dag-til-dag-politikken er ogs\u00e5 treffende. \u00c5rets budsjett og \u00e5rets norske \u00f8konomi viser f.eks. at vi er mer oljeavhengige enn noensinne, og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Steensn\u00e6s er f\u00f8lgende: Hvordan skal vi s\u00f8rge for at nasjonen inn i det neste \u00e5rtusen blir mindre oljeavhengig n\u00e5r alle budsjett denne regjeringen har lagt fram, viser at vi blir mer oljeavhengig?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Det aller viktigste vernet for gravide vil v\u00e6re at man har en kontrakt, og at man har et arbeid \u00e5 g\u00e5 til ogs\u00e5 n\u00e5r man f\u00e5r kul p\u00e5 magen og har en endret livssituasjon i vente. Derfor lurer jeg p\u00e5: Ser statsr\u00e5den at det finnes likestillingspolitiske argumenter mot \u00e5 la arbeidsmilj\u00f8loven \u00e5pne opp for flere midlertidige stillinger, spesielt med tanke p\u00e5 dem som har en kontrakt som g\u00e5r ut samtidig som terminen n\u00e6rmer seg?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Kristelig Folkepartis forslag omhandler et \u00f8nske om \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8kt trygghet i byene. Selv om det er storbyene som har mest vold, br\u00e5k og uro, er dette en problemstilling som selvf\u00f8lgelig er like viktig ogs\u00e5 p\u00e5 sm\u00e5 steder. Det er noen f\u00e5 som klarer \u00e5 \u00f8delegge tryggheten for de mange, og dette kan vi aldri akseptere. Flere voldtekter i Oslo den siste tiden har dessverre aktualisert forslaget ytterligere. Unge jenter str\u00f8mmer til selvforsvarskurs, og de tar en rekke forholdsregler f\u00f8r de g\u00e5r ut om kvelden. Dette er bra, men det er likevel synd at de f\u00f8ler at dette er n\u00f8dvendig. N\u00e5 n\u00e5r sommeren n\u00e6rmer seg, \u00f8ker utelivet, og hum\u00f8ret stiger opptil flere hakk. Da burde alle kunne nyte lange lyse kvelder uten \u00e5 v\u00e6re redde for \u00e5 bli skremt eller skadet p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Trygghet er helt grunnleggende for et godt liv. Utrygghet f\u00f8rer med seg angst, s\u00f8vnproblemer og \u00f8kt sykelighet generelt. Derfor er dette et usedvanlig viktig tema. Jeg vil derfor ogs\u00e5 appellere til v\u00e5re kommunestyrer og lokalpolitikere om \u00e5 ta denne diskusjonen lokalt. Det er ingen tvil om at synlig politi er sv\u00e6rt viktig og helt avgj\u00f8rende. Der f\u00e5r regjeringen ta sitt ansvar for de manglene vi har der. Samtidig er det mange andre tiltak man kan gj\u00f8re lokalt for \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke tryggheten for innbyggere og andre som oppholder seg i kommunen. Da handler det om opplyste veier og plasser, godt utbygd kollektivtilbud og nok drosjer. Det handler om gode fritidstilbud og gode holdninger. Mye av volden har dessverre sammenheng med overforbruk av alkohol. Derfor er det viktig \u00e5 ha virkemidler som fungerer, og virkemidlene m\u00e5 brukes. For Fremskrittspartiet har det v\u00e6rt viktig \u00e5 gi gode og forutsigbare arbeidsforhold for dem som er seri\u00f8se i utebransjen. Samtidig er vi opptatt av at de som bryter loven, driver useri\u00f8st eller skjenker mindre\u00e5rige eller allerede synlig berusede personer, skal det sl\u00e5s hardt ned p\u00e5. Nasjonale retningslinjer og sanksjoner har Fremskrittspartiet gjentatte ganger etterlyst fra helseministeren, uten at hun har syntes at dette er viktig nok. Dagens ordning gir kommunene full frihet n\u00e5r det gjelder hvordan de vil gjennomf\u00f8re sine kontroller. De kan selv bestemme hva som er alvorlig lovbrudd, og hva som kan karakteriseres som et mindre lovbrudd, og reaksjonene mot lovbruddet varierer voldsomt. Der noen kommuner gir en advarsel, vil en annen kommune inndra skjenkebevillingen. Et entydig strengt regelverk, likt for hele landet, ville gitt sterke signaler om viktigheten av at regelverket blir fulgt, og ville kunne medf\u00f8re st\u00f8rre respekt for det lovverket vi alle mener vi beh\u00f8ver overfor denne bransjen. STAD-prosjektet fra Stockholm kan vise til kraftig reduksjon av overskjenking og vold samt nedgang i skjenking av mindre\u00e5rige. Nye prosjekter som kan vise til gode resultater, b\u00f8r vi kopiere. Vi trenger ikke \u00e5 finne opp allting selv. Fremskrittspartiet har etterlyst en innf\u00f8ring av STAD-prosjektet ved flere anledninger. Her har helseministeren v\u00e6rt noe lunken, men jeg velger \u00e5 v\u00e6re optimist denne gangen, da helseministeren tross alt ikke avviser det. Det er ogs\u00e5 positive signaler n\u00e5r en samlet komit\u00e9 ber om at STAD-prosjektet innf\u00f8res i storbyene i l\u00f8pet av neste \u00e5r. Om man \u00f8nsker resultater, m\u00e5 man ogs\u00e5 foreta seg noe. Det er tross alt ingen politisk uenighet om at alle skal f\u00f8le seg trygge, og at overforbruk og uvettig bruk av alkohol er et problem for den enkelte og for samfunnet. Fremskrittspartiet vil st\u00f8tte forslagene nr. 3, 4, 5 og 6 som ligger i saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg lover at dette skal bli mitt siste innlegg i denne debatten. Jeg er glad for debatt om barnevernet. Jeg er ogs\u00e5 opptatt av at vi skal f\u00e5 fram hvordan virkeligheten er der ute, for den er ofte ikke s\u00e5nn som vi skulle \u00f8nske den var. Det skyldes at langt flere barn enn f\u00f8r tar kontakt med barnevernet, eller at langt flere bekymringsmeldinger n\u00e5r fram til barnevernet enn f\u00f8r. Ressurssituasjonen i barnevernet har ikke holdt tritt. I tillegg reises flere og flere kritiske innvendinger mot arbeidsdelingen mellom stat og kommune, s\u00e5nn som den ble etablert av den forrige regjeringen. Derfor er jeg ogs\u00e5 mer enn villig til \u00e5 ta imot b\u00e5de opposisjonens gode r\u00e5d og opposisjonens ut\u00e5lmodighet n\u00e5r det gjelder ting som ikke er bra nok. Det jeg derimot ikke er villig til, er \u00e5 akseptere et bilde av at regjeringen ikke gj\u00f8r noen ting, s\u00e5nn som det n\u00e5 er gjentatt fra alle opposisjonspartier \u2013 unntatt Kristelig Folkeparti \u2013 i denne debatten, eller at vi skulle v\u00e6re tilfreds med situasjonen. For det er \u00e5penbart, b\u00e5de ut fra de prioriteringer vi har gjort bl.a. i innev\u00e6rende \u00e5rs budsjett og ut fra de redegj\u00f8relser jeg har holdt her for Stortinget, at begge deler er feil. Jeg er heller ikke villig til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 at vi bare utreder istedenfor \u00e5 handle. Opposisjonen blander stadig sammen ulike debatter om barnevernet og sier at v\u00e5rt svar er utredning. Det er \u00e9n ting vi utreder n\u00e5. Det er sp\u00f8rsm\u00e5let om vi skal gj\u00f8re endringer i det biologiske prinsipp i barnevernet. Det opplever jeg er noe som flere partier har hilst velkommen, men som alle erkjenner at det er store dilemmaer knyttet til. S\u00e5 er det \u00e9n ting vi evaluerer. Det er barnevernsreformen fra 2004. Det forbauser meg at opposisjonen mener vi allerede for flere \u00e5r siden burde endret den reformen som de selv var med p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re for bare syv \u00e5r tilbake. Det er i utgangspunktet en sv\u00e6rt kort virketid for en s\u00e5 omfattende reform. Men vi begynner n\u00e5 \u00e5 se at mange ting ikke har sl\u00e5tt ut s\u00e5nn som den regjeringen der Venstre satt, \u00f8nsket at det skulle gj\u00f8re. Derfor har jeg \u00e5pnet for endringer \u2013 ikke sent, men tidlig, sett i forhold til det som vil v\u00e6re vanlig i alle andre s\u00e5nne saker. Denne regjeringen har alts\u00e5 forvaltet den reformen som den forrige innf\u00f8rte, og jeg registrerer ut\u00e5lmodigheten hos opposisjonen med \u00e5 endre den. De andre tingene opposisjonen stadig p\u00e5peker at vi har behov for \u00e5 gj\u00f8re noe med, kompetanse, fosterhjem, folk i f\u00f8rstelinjen, utreder vi ingenting p\u00e5: Vi handler p\u00e5 alle feltene! For et \u00e5r siden kom jeg her og fikk kritikk gjentatte ganger for at vi ikke klarte \u00e5 ordne 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. En samstemt opposisjon ga den gangen uttrykk for at det var det viktigste \u00e5 f\u00e5 til. N\u00e5 f\u00e5r vi det til, og da sier opposisjonen at det skjer ingenting. Det kan jeg ikke forst\u00e5, og jeg vil oppmode til at vi alle bidrar til en mer nyansert debatt om disse tingene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Det er veldig mange temaer man kunne ta opp, men jeg vil velge meg ut noen. Det ene er at jeg vil gi full st\u00f8tte til dem som sier at n\u00e5r Norge n\u00e5 skal forhandle med EU om industrielle, interessante sp\u00f8rsm\u00e5l, som f.eks. norsk n\u00e6ringsmiddelindustri, m\u00e5 en forhandle ut fra norske interesser. Det er uhyre viktig, og det er et bredt flertall i Stortinget som ikke bare forventer, men forlanger at regjeringen gj\u00f8r det. S\u00e5 har jeg h\u00f8rt p\u00e5 debatten \u2013 og det er mulig jeg har g\u00e5tt glipp av noen innlegg \u2013 men jeg kan ikke se at det har v\u00e6rt noen som egentlig har svart, og i hvert fall ikke ministeren, p\u00e5 utfordringene som ble gitt fra B\u00e5rd Vegar Solhjell n\u00e5r det gjelder flyktninger og situasjonen i Middelhavet. N\u00e5r vi feirer Berlinmurens fall, bygges det nye murer rundt Europa. Norge bidrar til det. Vi bidrar alts\u00e5 til \u00e5 stenge folk b\u00e5de ute og inne, og det mener jeg det er grunn til \u00e5 reflektere over. Det andre er at det foreg\u00e5r en menneskelig katastrofe i Middelhavet fordi folk n\u00e5 flykter. Veldig mange fra Syria flykter til Nord-Afrika, setter seg i usikre b\u00e5ter og omkommer p\u00e5 havet. Italias aksjon, Mare Nostrum, for \u00e5 redde folk er alts\u00e5 avsluttet. Frontex, som Norge er med p\u00e5 gjennom det europeiske samarbeidet, har ikke denne funksjonen, for det handler om grensekontroll. Vi vet at dette skjer. P\u00e5 hvilken m\u00e5te tar regjeringen internasjonale initiativ for \u00e5 sikre at vi berger mennesker som d\u00f8r p\u00e5 havet, som vi vet om, og som norske b\u00e5ter \u2013 gudskjelov \u2013 av og til plukker opp? Det andre er Dublin-avtalen. Det er en avtale som skal sikre at man f\u00e5r opphold i det f\u00f8rste landet man kommer til. Det gj\u00f8r jo at veldig mange flyktninger selvf\u00f8lgelig kommer til Hellas, Italia og Malta. N\u00e5 sier disse landene at de ikke lenger vil stemple passene til folk \u2013 de vil la dem slippe gjennom \u2013 fordi de ikke klarer \u00e5 ta dette store ansvaret alene, n\u00e5r det ikke er en bedre ansvarsdeling mellom landene innenfor Dublin-avtalen. Jeg kan ikke se at regjeringen har gjort noe som helst med, eller svart noe som helst p\u00e5, disse utfordringene. Vil regjeringen ta et initiativ, rekke ut handa til disse landene \u2013 som n\u00e5 ikke lenger klarer denne oppgaven sj\u00f8l, verken \u00e5 berge folk p\u00e5 havet eller \u00e5 ta imot alle flyktningene \u2013 og reforhandle dette, slik at vi er i stand til \u00e5 ta imot flere, og dele p\u00e5 de oppgavene? Debattene foreg\u00e5r jo i et lys der vi etter hvert ser p\u00e5 migrasjon som ulovlig virksomhet og ren kriminalitet. Det mener jeg vi b\u00f8r tenke over. Migrasjon handler jo om frihet og om at folk skal kunne b\u00e5de berge livet og skaffe seg et bedre liv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Slik som jeg forst\u00e5r forslaget, dreier det seg om \u00e5 lage en forpliktende opptrappingsplan for nye rekrutteringsstillinger, men vi vet at det er mange forhold som spiller inn n\u00e5r det gjelder hvor mange nye doktorgrader vi faktisk f\u00e5r. Vi har en utfordring mange steder n\u00e5r det gjelder gjennomstr\u00f8mming, og jeg er veldig opptatt av det. Vi har n\u00e5 ogs\u00e5 ny data p\u00e5 individniv\u00e5 for hele utdanningssektoren som kan gi oss noen indikatorer p\u00e5 at det g\u00e5r an \u00e5 jobbe mer systematisk i forhold til gjennomstr\u00f8mming. Det vil alts\u00e5 ikke fanges opp av dette forslaget. S\u00e5 vet vi at b\u00e5de arbeidsvilk\u00e5r, hvor moderne utstyr vi har, og om vi har tidsmessige bygninger osv., ogs\u00e5 vil ha betydning for hvor mange doktorgrader vi f\u00e5r, og hvor attraktiv hele sektoren framst\u00e5r. Derfor er det viktig at vi ser de totale prioriteringene i sammenheng og ikke bare plukker ut den ene som dreier seg om rekruttering. Det vil v\u00e6re balansen her, hvordan vi klarer \u00e5 innfri p\u00e5 alle disse omr\u00e5dene, som til syvende og sist avgj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Det kan virke sm\u00e5tt og uvesentlig \u00e5 ta opp en sak om sommerferiens plassering etter den ufattelige katastrofen som har rammet S\u00f8r\u00f8st-Asia. V\u00e5r politiske hverdag m\u00e5 likevel fortsette, og med katastrofen i mente f\u00e5r vi en p\u00e5minnelse om at mange av v\u00e5re politiske saker blir sm\u00e5 i m\u00f8te med slike tragedier. I h\u00e5p ogs\u00e5 om \u00e5 unng\u00e5 en debatt om formaliteter la meg innledningsvis presisere: Det er skoleeierne som vedtar skoleruten. Oppl\u00e6ringsloven har rammer for antall skoleuker i l\u00f8pet av skole\u00e5ret. Innenfor disse rammene er det kommunene og fylkeskommunene som legger ut skoledagene utover \u00e5ret. Loven sier at det skal v\u00e6re 38 ukers undervisning innenfor en ramme p\u00e5 45 uker. Det er en del forhold som p\u00e5virker kommunenes muligheter til \u00e5 legge ut skoledagene. Plassering av eksamen p\u00e5virker kommunenes frihet til \u00e5 legge ut skoleruten. Samordning av skyss legger sterke f\u00f8ringer p\u00e5 kommunene. Som kjent blir eksamensdagene fastsatt sentralt. Skoleskyssen er det delvis busselskapene som avgj\u00f8r. I tillegg til dette er det sterke tradisjoner i Norge for \u00e5 starte sommerferien rundt 20. juni, med skolestart igjen i midten av august. Sist sommer fikk vi en debatt i media om ikke skoleferien burde forskyves. Flere somrer med det beste sommerv\u00e6ret i august var \u00e5penbart \u00e9n grunn. Dessuten har Danmark vedtatt \u00e5 forskyve ferien, og de fleste land i Europa har tradisjon for \u00e5 legge ferien til juli og august. V\u00e6rstatistikken for de siste 30 \u00e5rene bekrefter folks oppfatning av at august er en bedre sommerm\u00e5ned enn juni. Selv om det ikke er sterke og signifikante utslag, viser tallene for de siste 30 \u00e5rene at det er flere dager i august med temperaturer p\u00e5 over 10 og 20 grader - det er ikke dramatisk store forskjeller mellom disse to m\u00e5nedene, men det er forskjeller. Spesielt i Nord-Norge er august en m\u00e5ned da det er flere dager der temperaturen er over 10 og 20 grader. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 understreke at det kan v\u00e6re pedagogiske argumenter for \u00e5 forskyve sommerferien. Skole\u00e5ret er som kjent inndelt i to semester, og dette er en ordning som jeg mener b\u00f8r fortsette. Vi som kjenner skolen fra innsiden b\u00e5de som elever og som l\u00e6rere, vet at det ofte kan v\u00e6re problemer med en effektiv utnyttelse av skole\u00e5ret. Spesielt tiden p\u00e5 slutten av \u00e5ret blir ofte d\u00e5rlig utnyttet. G\u00e5r vi lenger tilbake, var 17. mai tiden for avslutning, spesielt i videreg\u00e5ende skole. 17. mai-festen var ogs\u00e5 en fest for at et utdanningsl\u00f8p var kommet til en slutt. De senere \u00e5rene er eksamen lagt etter 17. mai b\u00e5de i grunnskolen og i videreg\u00e5ende skole. Tiden fra 17. mai til skoleslutt er likevel s\u00e5 kort at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til gode og engasjerende opplegg. Skolestart eksempelvis 1. september med skoleslutt eksempelvis 10. juli gir anledning til en annen inndeling av skole\u00e5ret. F\u00f8rste semester kan da g\u00e5 fram til februar, f\u00f8rste semester f\u00e5r en bedre organisering, og en driver ordin\u00e6r undervisning helt fram til jul uten alle opplegg som f\u00f8lger av at en avslutter et halv\u00e5r. Dessuten vil en f\u00e5 en arbeids\u00f8kt p\u00e5 nesten to m\u00e5neder etter 17. mai, som vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 opprettholde opplegg helt fram til skoleavslutning. Eksamen, i den grad den skal opprettholdes, kan legges til slutten av juni. Samlet vil dette gi en bedre utnyttelse av skole\u00e5ret. Det b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 dr\u00f8fte en utvidelse av skole\u00e5ret ved en slik omlegging. Kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 utvide skole\u00e5ret fra 38 til 39 uker for \u00e5 f\u00e5 en mer effektiv oppl\u00e6ring? S\u00e5 kan en argumentere med at en bedre utnyttelse av skole\u00e5ret kan oppn\u00e5s uten \u00e5 forskyve tiden for sommerferien. Det er selvsagt mulig. Men vi vet alle at det er lettere \u00e5 oppn\u00e5 innholdsendringer om en samtidig gj\u00f8r endringer i skolenes rammer. I en tid da utdanning, skole og kunnskaper er i ferd med \u00e5 miste status og posisjon, trengs det grep som kan gj\u00f8re det \u00e5 skaffe seg utdanning til en prioritert sak blant unge mennesker. I de voksnes verden er heltene de som tjener mest penger. Gr\u00e5dighet og materialisme er det vi setter opp som forbilde for de unge. Da hjelper det lite om vi samtidig moraliserer over de unges manglende vilje til \u00e5 velge realfag eller over at de nedprioriterer skole og utdanning. Forskyvning av sommerferien kan ogs\u00e5 benyttes til \u00e5 bli enig om en felles skolestart om h\u00f8sten. I noen land er det en slik felles skolestart. Noen av disse landene har greid \u00e5 gj\u00f8re skolestart til en festdag, Day of Knowledge, kunnskapens dag. Det er kanskje for optimistisk, men hva om vi gjorde siste l\u00f8rdag i august til en felles skolestartdag, en felles festdag? Jeg tror at det er mange gode grunner til \u00e5 vurdere en forskyvning av sommerferien. I tillegg til de klimatiske, det som g\u00e5r p\u00e5 temperatur, det som har med antall sommerdager \u00e5 gj\u00f8re, er det ogs\u00e5 pedagogiske grunner til \u00e5 vurdere en slik endring. Mitt anliggende er derfor \u00e5 l\u00f8fte opp debatten, men ogs\u00e5 samtidig \u00e5 be statsr\u00e5den ta initiativ overfor kommuner og fylkeskommuner, kanskje gjennom KS, for \u00e5 se p\u00e5 om det kan v\u00e6re aktuelt, og om vi b\u00f8r pr\u00f8ve ut en ordning med skolens sommerferie i siste del av juli og i august og samtidig pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til en felles skolestartdag, en felles festdag n\u00e5r skolene starter. Det kan jo v\u00e6re et tankekors for oss som tilh\u00f8rer 68-generasjonen, som var med p\u00e5 \u00e5 rive ned festdager, og kanskje ogs\u00e5 en viktig p\u00e5minnelse om at vi skal pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8fte fram noen nye festdager. En felles skolestart kan v\u00e6re en slik festdag som vi klarer \u00e5 f\u00e5 til. Om vi ikke klarer \u00e5 f\u00e5 til et felles opplegg for hele landet, kunne vi kanskje starte med Nord-Norge. V\u00e6rstatistikken viser klart at de st\u00f8rste utslagene for august er i Nord-Norge. Hvis vi ser p\u00e5 tabellene fra Meteorologisk institutt for de siste 30 \u00e5rene, er det spesielt i Nord-Norge at det er bedre v\u00e6r i august enn i juni. Jeg er spent p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re innspill og debatten, om dette er noe vi b\u00f8r pr\u00f8ve \u00e5 ta opp, uten at vi skal si at vi styrer dette herfra. Dette b\u00f8r kanskje fortsatt v\u00e6re et ansvar for skoleeierne. Men det \u00e5 lage en festdag ved skolestart b\u00f8r v\u00e6re en oppgave for Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-01-11"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet overpr\u00f8ver ikke noen type forhandlinger. S\u00e5 vidt jeg vet, er det ingen av partene som har krevd \u00e5 f\u00e5 levealdersjustert tjenestepensjonen sin opptjent f\u00f8r 2011, snarere tvert imot. Det er det jeg st\u00e5r her og sier fra talerstolen. Det andre punktet er at n\u00e5r det gjelder innfasingsmodellen, som det s\u00e5 fint heter, som det ble enighet om den 4. juni p\u00e5 Statsministerens kontor, er vel ikke den modellen noe som har v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring hos partene i arbeidslivet og heller ikke v\u00e6rt gjenstand for forhandlinger. Men man la opp til i forhandlingene som Fremskrittspartiet ivaretar, en n\u00e6rmere utredning om hvordan disse prinsippene skal ivaretas p\u00e5 en god m\u00e5te. Man ville beholde tiln\u00e6rmet dagens ordning. Det var det som var utgangspunktet for partene, hvis man g\u00e5r inn og leser om l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret i 2009. Det tar Fremskrittspartiet inn over seg, og det er vi fortsatt varme forsvarere av.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Som saksordf\u00f8rer Magnar Bergo sa, er det ikke f\u00f8rste gang vi i Fremskrittspartiet foresl\u00e5r \u00e5 heve grensen for tollfri import fra 200 kr til 1 000 kr. S\u00e5 jeg regner med at de fleste er kjent med hva saken gjelder, som ogs\u00e5 saksordf\u00f8reren greit har redegjort for. Det tragikomiske og interessante i denne saken er at de aller fleste partiene - alle bortsett fra Senterpartiet, s\u00e5 vidt jeg er kjent med - har lovet velgerne at man vil heve grensen. S\u00e5 n\u00e5r vi i Fremskrittspartiet for tredje gang p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r foresl\u00e5r her i Stortinget \u00e5 heve den, hadde jeg h\u00e5pet at flere partier hadde st\u00f8ttet oss. Grensen p\u00e5 200 kr har ligget fast s\u00e5 lenge jeg kan huske. Det er kanskje ikke s\u00e5 rart, i og med at den faktisk har st\u00e5tt stille s\u00e5 lenge jeg har levd, og lenger enn det. Vi m\u00e5 helt tilbake til 1975, da denne tollgrensen ble innf\u00f8rt. Med en indeksregulering til dagens niv\u00e5 ville den, som kjent, ha ligget p\u00e5 1 000 kr. Som finansministeren skriver i svarbrevet til finanskomiteen, er antall sendinger i sjiktet 0 kr-1 000 kr relativt h\u00f8yt. Det utgjorde ca. 317 000 fortollinger til en verdi av rundt 46 mill. kr de f\u00f8rste ni m\u00e5nedene i fjor. Oppjustert til tolv m\u00e5neder blir det ca. 60 mill. kr. Det er alts\u00e5 ikke de store summene som staten g\u00e5r glipp av i tollinntekter. Men det finansministeren ikke har regnet p\u00e5 - i hvert fall ikke skriver eller sier noe om - er hvor mye alt byr\u00e5kratiet med disse 317 000 fortollingene koster Tollvesenet og Posten, hvor mye ressurser staten bruker p\u00e5 dette, og, kanskje det aller viktigste, hvor mye tid folk flest, forbrukerne, bruker p\u00e5 \u00e5 fortolle sendingene. Det store motargumentet i saken n\u00e5 - ja, det er nesten utrolig \u00e5 h\u00f8re det - er hensynet til norsk n\u00e6ringslivs behov og behovet for like konkurransevilk\u00e5r. Det er ikke s\u00e5 ofte man h\u00f8rer d\u00e9t fra representanter for Sosialistisk Venstreparti, i hvert fall ikke n\u00e5r det gjelder alle andre n\u00e6ringslivssaker som vi har behandlet her i Stortinget i det siste, eller tatt opp med Regjeringen, som f.eks. konkurranseutsatt norsk industri, som absolutt ikke har samme rammevilk\u00e5r som man har i andre land. Men plutselig, i denne sak, bruker man det som argument. Uansett, jeg tror faktisk en heving av grensen vil ha minimal betydning for norsk n\u00e6ringsliv. Det vil nok medf\u00f8re at noen f.eks. kanskje kj\u00f8per et dataspill, som oftest er produsert i utlandet, av en utenlandsk nettbutikk, framfor \u00e5 kj\u00f8pe det av en norsk nettbutikk eller en norsk butikkforhandler, med de ulemper man da har. Hvis det f.eks. er behov for reklamasjon eller lignende, er det kanskje ikke alltid like greit \u00e5 sende varen tilbake til f.eks. Japan og s\u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den tilbake igjen. Til sammenlikning er det ikke s\u00e5 veldig mange som kj\u00f8per charterturer til Syden fra Sverige, selv om man faktisk kan spare flere tusen kroner p\u00e5 det. Noen f\u00e5 gj\u00f8r det - jeg har faktisk gjort det selv et par ganger - men de fleste synes det er tryggest og mer praktisk \u00e5 kj\u00f8pe via et norsk reisebyr\u00e5. Videre er det mange tilfeller hvor det ikke er mulig for forbrukeren \u00e5 f\u00e5 tak i en vare i Norge. Man har kanskje s\u00e6rinteresser innen visse omr\u00e5der - enten innen kultur eller hva det enn m\u00e5tte v\u00e6re. Man \u00f8nsker da det produktet fra utlandet og er n\u00f8dt til \u00e5 importere det selv. Det er alts\u00e5 et un\u00f8dvendig mellomledd som da skal ha penger for den jobben, i tillegg til at det tar utrolig lang tid. Kort sagt: Fremskrittspartiet st\u00e5r i denne sak p\u00e5 forbrukernes side. Jeg hadde ogs\u00e5 h\u00e5pet at de partier som har lovet sine velgere \u00e5 heve grensen, ogs\u00e5 stemmer for \u00e5 heve den. Slik sett gleder det meg at de \u00f8vrige ikke-sosialistiske partiene her i Stortinget n\u00e5 fremmer f\u00f8lgende forslag: \u00abStortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med en oppjustert bel\u00f8psgrense for tollfri import p\u00e5 om lag 400 kroner.\u00bb Jeg vil s\u00e5 ta opp Fremskrittspartiets forslag, om \u00e5 heve bel\u00f8psgrensen til 1 000 kr. Jeg regner med at presidenten legger opp voteringen slik at det blir votert over Fremskrittspartiets forslag f\u00f8rst. Jeg innser at det er en risiko for at v\u00e5rt forslag faller, og vi i Fremskrittspartiet vil da subsidi\u00e6rt st\u00f8tte forslaget fra H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-06"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen har satt ned to utvalg som skal se p\u00e5 norsk sikkerhetspolitikk. Det vesentlige sp\u00f8rsm\u00e5let i forhold til investeringer og bruk av forsvarsmidler var at man gav seg tid til \u00e5 se an hva de r\u00e5dene de kom med, faktisk dreide seg om \u2013 i stedet for Ludvigsens bekymring om at ikke alle automatisk er villig til \u00e5 punge ut. Poenget er vel i f\u00f8rste omgang \u00e5 finne ut hva man faktisk skal forsvare seg mot, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te man skal gj\u00f8re det. Men det var ikke det jeg tok ordet til i forhold til Kosmos innlegg. Det var en litt merkelig avslutning for en som er leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, og som i utgangspunktet burde v\u00e6re en som elsker \u00e5 kontrollere alle underliggende etater og alle departementer. Men velvillig tolket skj\u00f8nner jeg hva som er poenget, nemlig \u00e5 gjennomg\u00e5 offentlig sektor p\u00e5 en slik m\u00e5te at man er sikret \u00e5 bruke folk \u2013 som kanskje er den viktigste ressursen i offentlig sektor \u2013 men ogs\u00e5 \u00e5 bruke penger p\u00e5 en slik m\u00e5te at man f\u00e5r h\u00f8yest mulig tjenesteproduksjon ut av dem. En viktig utfordring da er \u00e5 se p\u00e5 om offentlig sektor faktisk er s\u00e5 ineffektiv som mange vil ha det til. Jeg tror det eksisterer en del myter om dette. Vi har f.eks. sammenlignet helsevesenet i USA med det offentlige helsevesen i Norden, og det viser seg av 25\u00a0pst. av pengene i det privatiserte helsevesenet i USA g\u00e5r til administrasjon, mens 6-7\u00a0pst. av pengene i det norske helsevesenet g\u00e5r til administrasjon. Kan hende det likevel er for mye! Og det er helt opplagt behov f.eks. p\u00e5 sykehussektoren for \u00e5 administrere p\u00e5 en helt annen, effektiv m\u00e5te, slik at pasientene blir tatt skikkelig h\u00e5nd om. Den store utfordringen jeg tror at Arbeiderpartiet, SV, og kanskje ogs\u00e5 sentrumspartiene st\u00e5r overfor, er \u00e5 m\u00f8te den privatiseringsb\u00f8lgen som vi ser kommer p\u00e5 mange omr\u00e5der i offentlig sektor, med en skikkelig vilje til omstilling og med et omstillingsprogram som ogs\u00e5 gir mulighet til \u00e5 dele opp i ulike enheter \u2013 selvstyrte enheter, mer makt til de ansatte. Er det f.eks. tanker som J\u00f8rgen Kosmo og jeg kunne samarbeide om?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-10-12"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til Carl I. Hagen: Vi har ikke noe imot at sentralbanksjefen kommer til Stortinget. Vi mente det var uklokt at dette var knyttet opp til budsjettet, som Hagen s\u00e5 veldig tett gj\u00f8r. Men jeg mener at det er riktig at Stortinget har en dialog med sentralbanken. Men det aller viktigste er jo at sentralbanksjefen forst\u00e5r hva storting og regjering \u00f8nsker. Han er alts\u00e5 et redskap for det vi \u00f8nsker, og ikke motsatt. Det er jo det som gj\u00f8r at vi kritiserer b\u00e5de mandatet og ut\u00f8velsen av mandatet, simpelthen fordi en sentralbanksjef og hans styre skal opptre i tr\u00e5d med det som er flertallets \u00f8nske og Regjeringens \u00f8nske. Det jeg synes vi i stigende grad har sett, er at han mener seg \u00e5 v\u00e6re en overdommer i den \u00f8konomiske politikken, hvilket er veldig uheldig og etter SVs syn udemokratisk. Vi har, som enkelte talere har p\u00e5pekt, v\u00e6rt imot denne m\u00e5ten \u00e5 fastsette renten p\u00e5, med et inflasjonsm\u00e5l og en stadig stigende grad av uavhengighet for sentralbanken. Det er ingen hemmelighet. Jeg mener nok at tiden har vist at dette systemet, for en liten valuta, for et lite land med en \u00e5pen \u00f8konomi, er meget s\u00e5rbart. Dette er s\u00e5 ekstremt s\u00e5rbart. Et inflasjonsm\u00e5l kan sikkert fungere bedre i en st\u00f8rre \u00f8konomi, innenfor EU eller innenfor et st\u00f8rre valutasamarbeid. Vi er heldigvis ikke med i et slikt valutasamarbeid. Det krever en helt annen helhetstenkning i \u00f8konomien hvis det skal kunne dra i samme retning. Jeg er allikevel tilfreds med de signaler som er gitt fra finansministeren og ogs\u00e5 fra flere av representantene i Stortinget, om de to forhold som er avgj\u00f8rende viktige. Punkt 1 er at de signaler som vi gir Sentralbanken, skal det legges vekt p\u00e5. Det som er sagt i revidert nasjonalbudsjett og i forskrifter, at det skal forst\u00e5s pluss/minus 1\u00a0pst., betyr at denne mekaniske forst\u00e5elsen av det som sentralbanksjefen og hans styre s\u00e5 langt har tatt til orde for, ikke er i tr\u00e5d med det storting og regjering \u00f8nsker. Det vil jeg anta vil v\u00e6re et meget viktig signal som sentralbankens styre og sentralbanksjefen m\u00e5 merke seg, for dette er sagt og uttalt av et klart flertall i Stortinget. Og sentralbanksjefen m\u00e5, om han vil eller ikke, avfinne seg med at slik er det faktisk i et demokratisk folkestyre. Det andre som jeg er tilfreds med, er at flere her tar til orde for \u2013 eller i hvert fall mener \u00e5 vurdere \u2013 at det \u00e5 ha en debatt om dette i seg selv ikke er skadelig. I England er referatene fra hovedstyrem\u00f8tene i sentralbanken \u00e5pne og tilgjengelige i l\u00f8pet av kort tid, simpelthen fordi det \u00e5 ha en offentlig debatt om dette i seg selv ikke svekker noe som helst n\u00e5r det gjelder langsiktighet eller forutsigbarhet i pengepolitikken. Det er viktig at storting og regjering til enhver tid justerer dette hvis det er n\u00f8dvendig. V\u00e5rt \u00f8nske er selvf\u00f8lgelig et annet mandat, men det som et flertall her har lagt vekt p\u00e5, er at produksjonen, sysselsettingen og kronens verdi skal vektlegges av Norges Bank. Det er et uendelig viktig signal, for det kan bety at vektleggingen av totaliteten i \u00f8konomien fra Norges Bank for fremtiden vil bli annerledes. Det vil medf\u00f8re at renten g\u00e5r ned, og det vil medf\u00f8re en svekkelse av valutaen \u2013 hvilket jo n\u00e5 er uendelig viktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-15"}
+{"label": "1", "text": "Ogs\u00e5 jeg vil takke interpellanten som tar opp noen utrolig viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, som jeg skulle \u00f8nske at vi hadde hatt mye lengre tid til \u00e5 diskutere. Jeg vil ogs\u00e5 takke statsr\u00e5den for veldig innsiktsfulle og inspirerende svar. Statsr\u00e5den poengterer at Norge er et flerkulturelt land. Ja, vi er det. Det betyr at vi har mange identiteter og mange historier her i landet. Mange av de historiene handler om den trippelundertrykking minoritetskvinnene er utsatt for: f\u00f8rst som kvinne i det norske samfunnet, dernest som minoritet og s\u00e5 som kvinne i milj\u00f8 med sterke patriarkalske strukturer, som Saera Khan beskrev p\u00e5 en veldig god m\u00e5te. Det er jo nettopp dette Fremskrittspartiet ikke ser. De ser ikke at det er snakk om en trippelundertrykking av kvinnene. De snakker bare om kultur som svar p\u00e5 de utfordringene vi st\u00e5r overfor, og kommer derfor med enkle svar. Jeg tviler p\u00e5 om de har snakket med minoritetskvinnene sj\u00f8l. Vi har kommet langt her i Norge, men det er som f\u00f8lge av en lang og seig kamp, ikke minst mot de kreftene som Fremskrittspartiet representerer. Vi som har kjempet for kvinnefrigj\u00f8ringen her i Norge, plikter \u00e5 st\u00e5 side ved side med minoritetskvinnene. Vi plikter \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re deres kamp videre \u2013 ikke for dem, men sammen med dem. Noe av det som vi b\u00f8r gj\u00f8re mye mer, er \u00e5 synliggj\u00f8re de sterke kvinnene som sj\u00f8l har tatt tak. Det har v\u00e6rt altfor lett \u00e5 usynliggj\u00f8re dem, enten det har v\u00e6rt MiRA-senteret, leder av Somalisk kvinneforening eller for den saks skyld Kadra. Jeg er derfor glad for at statsr\u00e5den s\u00e5 sterkt poengterer at minoritetskvinner har samme krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oppfylt sine rettigheter og utnytte sine muligheter og ressurser som andre norske kvinner, og at manglende \u00f8konomisk uavhengighet er et av de st\u00f8rste hindrene mot likestilling av kvinner. Ja, den leksa har vi l\u00e6rt, og den gjelder ogs\u00e5 for minoritetskvinnene. Dersom minoritetskvinnene holdes utenfor norsk spr\u00e5k og samfunnsliv, er det rett det som statsr\u00e5den sa, nemlig at menns makt overfor kvinnene \u00f8ker. Derfor er retten til arbeid ogs\u00e5 en viktig minoritetskvinnesak. Jeg m\u00e5 si jeg blir skremt n\u00e5r jeg ser tallet p\u00e5 hvor mange kvinner som blir holdt utenfor arbeid, og de som har arbeid, har helt sikkert b\u00e5de lav l\u00f8nn og lav status. Da introduksjonsprogrammet ble behandlet, gikk SV inn for at programmet ogs\u00e5 skal v\u00e6re en rett for de kvinnene som kommer p\u00e5 familiegjenforening, og at de automatisk skal ha barnehageplass. I forrige uke h\u00f8rte jeg noen skrekkelige historier om situasjonen for de kvinnene som ikke f\u00e5r automatisk oppl\u00e6ring i norsk, og som ikke f\u00e5r automatisk oppl\u00e6ring i hva slags rettigheter de har i det norske samfunnet. Statsr\u00e5den var inne p\u00e5 to temaer som jeg hadde tenkt \u00e5 ta opp, nemlig barnehage og kontantst\u00f8tte. Det er jo riktig at en plass i den gode fellesarenaen, barnehagen, vil kunne gi barn med minoritetsspr\u00e5klige foreldre muligheten til \u00e5 l\u00e6re norsk, og at minoritetskvinnene kan ha det som en m\u00f8tearena. Parallelt med en bedre barnehagedekning, s\u00e6rlig blant ett- og to\u00e5ringer, har det v\u00e6rt en generell nedgang i bruken av kontantst\u00f8tte. Det foruroligende er at nettopp blant minoritetsbefolkningen har det v\u00e6rt en \u00f8kning i bruken av kontantst\u00f8tten. S\u00e5 kan en sp\u00f8rre seg: Hvorfor det? Jo, det henger sikkert sammen med bl.a. lave inntekter og d\u00e5rlig sysselsettingsniv\u00e5, men det f\u00f8rer i hvert fall til at kontantst\u00f8tten blir en \u00f8konomisk st\u00f8tteordning som holder barna ute av barnehagene, og slik hindrer integrering. Derfor er det s\u00e5 viktig for oss at vi n\u00e5 setter debatten om kontantst\u00f8tten opp p\u00e5 nytt, og i hvert fall s\u00f8rger for \u00e5 f\u00e5 den avviklet n\u00e5r vi har full barnehagedekning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-24"}
+{"label": "0", "text": "Her m\u00e5 jeg si meg uenig med statsr\u00e5den. S\u00e5 lenge et poeng her er at holdningene farger fremstillingen, og det innr\u00f8mmer jo 62 pst. av journalistene og hele 75 pst. av befolkningen som er blitt spurt, if\u00f8lge unders\u00f8kelsen til Opinion, er det etter min mening et problem at man opprettholder en pressest\u00f8tte som er med p\u00e5 \u00e5 l\u00e5se fast den markedssituasjonen man har i dag. Min mening og mitt \u00f8nske ville da v\u00e6re at man s\u00e5 mer kritisk p\u00e5 pressest\u00f8tten slik den er i dag, og om den virker etter forutsetningene. Da tenker jeg s\u00e6rlig p\u00e5 den forutsetningen \u00e5 sikre meningsmangfoldet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst tillate meg \u00e5 bemerke at i replikkordvekslingen med representanten Huitfeldt gav hun uttrykk for at det var un\u00f8dvendig med forskning fordi loven skulle endres. Meg bekjent er det ingenting i det h\u00f8ringsforslaget som er sendt ut om endringer i friskoleloven, som skulle tyde p\u00e5 at vi ikke har friskoler etter at ny lov er vedtatt. Det betyr at det fortsatt ville v\u00e6re relevant \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt i hvilken grad friskoler har en positiv eller negativ innvirkning p\u00e5 den offentlige skolen. Jeg vil fastholde at jeg tror motivet for at en stoppet dette prosjektet, var at en ikke ville ha svaret. For noen er det vi behandler i dag, kun en disponering og fordeling av norsk rikdom p\u00e5 budsjettkapitler. For andre handler det om hvorvidt dagens politikere er fremsynte og gir kommende generasjoner muligheten til \u00e5 ta et godt grep om de utfordringene vi vet kommer. Norge er igjen be\u00e6ret med topplassering i den internasjonale levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen, og nordmenn flest har all grunn til \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde. Mens folkets formue i l\u00f8pet av neste \u00e5r er ventet \u00e5 overstige 2 300 milliarder kr, plassert i utenlandske portef\u00f8ljer med ulik grad av risiko, sitter utdannings- og forskningssektoren igjen med noen undringer etter dette budsjettforslaget. Styrene ved landets universiteter og h\u00f8yskoler undres over hvilke kutt og nedskj\u00e6ringer de skal komme med for \u00e5 im\u00f8tekomme Regjeringens innsparingskrav. F\u00e5 av oss vil vel si at en effektivisering i st\u00f8rrelsesorden 1,5 pst. av driftsbudsjettet er dramatisk. Noen vil til og med kunne hevde at det er fornuftig med en budsjettreduksjon fra tid til annen for \u00e5 bidra til \u00e5 bedre ressursutnyttelsen og f\u00e5 mer igjen for de pengene som brukes. Likevel m\u00e5 budsjettreduksjoner p\u00e5 h\u00f8yskoler og universiteter ses i en st\u00f8rre sammenheng. Universiteter og h\u00f8yskoler er viktige i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og de m\u00e5 v\u00e6re langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. I Regjeringens styringsdokument, ogs\u00e5 kalt eventyrerkl\u00e6ringen fra Soria Moria, st\u00e5r det at Regjeringen vil styrke bevilgningene til universiteter og h\u00f8yskoler. I statsbudsjettet for 2005 foreslo Bondevik II-regjeringen et kutt p\u00e5 78 mill. kr til universiteter og h\u00f8yskoler for \u00e5 kutte antall studieplasser. Den gang reagerte de sosialistiske partiene kraftig, og i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 2004-2005, side 62, omtaler Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kuttforslagene p\u00e5 statlige h\u00f8yskoler med 30,6 mill. kr p\u00e5 denne m\u00e5ten: \u00abDisse medlemmer har merket seg at reduksjonen ikke er begrunnet i annet enn behovet for innsparing p\u00e5 budsjettet, uten \u00e5 reflektere det faktiske behovet i sektoren. Disse medlemmer mener den foresl\u00e5tte reduksjonen representerer et brudd p\u00e5 forutsetningene som har ligget til grunn for gjennomf\u00f8ringen av Kvalitetsreformen innen h\u00f8yere utdanning, der en av m\u00e5lsetningene er \u00e5 gi institusjonene st\u00f8rre grad av forutsigbarhet.\u00bb Noe senere i merknaden st\u00e5r det at forslaget \u00abinneb\u00e6rer et kutt i basisfinansieringen til institusjonene og rokker ved forventningen om at finansieringssystemet skulle ligge fast over tid\u00bb. Jeg merker meg med interesse den dramatikk som gjenspeiles i merknaden fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Det kuttet som i 2005 var s\u00e5 dramatisk, representerer i omr\u00e5det en fjerdedel av det kuttet universitetene og h\u00f8yskolene f\u00e5r, som de samme partiene insisterer p\u00e5 i statsbudsjettet for 2007. Begrunnelsen er f\u00f8rst og fremst hensynet til det samlede budsjettopplegget. Den kritikken de n\u00e5v\u00e6rende regjeringspartier fremmet i budsjettet for 2005, rammer dem selv i dag med fire ganger den samme styrke. Det viser et interessant trekk i norsk politikk, og det er ikke et trekk vi kan v\u00e6re stolte av. Fremskrittspartiet foreslo i finansinnstillingen at det ikke skulle gjennomf\u00f8res kutt i bevilgningene til universitetene og h\u00f8yskolene. Elevene i videreg\u00e5ende skole har blitt lovet gratis skolemateriell i flere \u00e5r. I dag behandler vi et forslag fra Fremskrittspartiet om at alle elever i videreg\u00e5ende skole allerede fra f\u00f8rstkommende h\u00f8st skal f\u00e5 fritt skolemateriell. Regjeringen g\u00e5r mot dette forslaget og vil innf\u00f8re en fylkeskommunal ordning som skal innfases over tre \u00e5r. Det betyr at 66 pst. av elevene i videreg\u00e5ende skole ikke f\u00e5r ta del i denne ordningen fra h\u00f8sten. Det vil nok bli oppfattet som ganske urettferdig av de to tredjedelene som fortsatt m\u00e5 betale skolemateriellet selv. At Regjeringen overlater til fylkeskommunen \u00e5 ta den upopul\u00e6re avgj\u00f8relsen om at det m\u00e5 innf\u00f8res en utl\u00e5nsordning for skoleb\u00f8ker, som gj\u00f8r at elevene ikke kan bruke ordin\u00e6r studieteknikk med understrekninger og kommentarer i l\u00e6reboka, er lite ansvarsfullt. Fremskrittspartiet vil gi elevene en bok- og materialkortordning, hvor de med en form for rekvisisjon kan plukke ut eget utstyr etter eget pensum og utstyrsliste. Da vil eleven kunne velge det l\u00e6remateriellet som passer den enkelte best. Vi registrerer at b\u00e5de Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, forfattere, forleggere og en rekke andre, er enig med Fremskrittspartiet i at en utl\u00e5nsordning vil v\u00e6re den minst fornuftige modellen for fritt skolemateriell. Vi tar til etterretning at Regjeringen overser det. Tidligere i \u00e5r kunne Riksrevisjonen avsl\u00f8re at oppl\u00e6ringstilbudet ved en rekke grunnskoler ikke var tilfredsstillende. Riksrevisjonen pekte s\u00e6rlig p\u00e5 at elever som hadde behov for ekstra oppf\u00f8lging, men som ikke hadde rett til spesialundervisning, var s\u00e6rlig utsatt. Jeg vil derfor gjerne f\u00e5 peke p\u00e5 at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen foreslo \u00e5 bevilge 55,5 mill. kr til ulike tiltak for elever med s\u00e6rskilte l\u00e6ringsutfordringer. N\u00e5 n\u00e5r Kunnskapsl\u00f8ftet er under gjennomf\u00f8ring, er det avgj\u00f8rende at de elevene som tidligere var mest utsatt for \u00e5 bli oversett, ikke skal bli det under reformeringen av grunnoppl\u00e6ringen. Derfor er det viktig \u00e5 fokusere s\u00e6rskilt p\u00e5 denne elevgruppen. Riksrevisjonen kunne ogs\u00e5 meddele at det var l\u00e6rernes kompetanse som var den viktigste faktoren for om elevene fikk n\u00f8dvendig tilpasset oppl\u00e6ring. Tidligere har unders\u00f8kelser som PISA og TIMSS vist oss at vi har store atferdsutfordringer i norsk skole, ved at v\u00e5re klasserom utmerker seg negativt med br\u00e5k og uro. Fremskrittspartiet foreslo 20 mill. kr ekstra til etter- og videreutdanning av l\u00e6rere, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 klasseledelse. I tillegg mener Fremskrittspartiet at det er viktig \u00e5 stimulere til en likere behandling av private og offentlige tilbydere av utdanning. Derfor foreslo vi \u00e5 innf\u00f8re en ordning med kapitaltilskudd for friskolene og \u00f8kt bevilgning til de private h\u00f8yskolene. Mang en gang har vi opplevd talere fra landets fremste talerstol \u2013 jeg henviser til denne \u2013 hevde at Regjeringens politikk vil l\u00f8se de velferdsutfordringene vi st\u00e5r overfor i Norge. Den tidligere lederen av finanskomiteen, n\u00e5 statssekret\u00e6r Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen, sa under finansdebatten, da han fortsatt ledet finanskomiteen, at Regjeringen innfrir sine skolel\u00f8fter. Representanten Huitfeldt meddelte i samme debatt at Regjeringen skulle \u00f8ke bevilgningene til h\u00f8yere utdanning i l\u00f8pet av perioden. Jeg undres om vi ikke omtrent p\u00e5 samme tid til neste \u00e5r vil h\u00f8re de samme setningene. Men saken er at Regjeringen ikke innfrir sine valgl\u00f8fter. I kommunene kuttes det for tiden i skolebudsjettene. Det tilsettes ikke flere l\u00e6rere. Skoleb\u00f8kene blir ikke skiftet ut over alt, og det er ikke \u00e9n eneste elev som har f\u00e5tt smake p\u00e5 Regjeringens skolematsatsing. Fremskrittspartiet foreslo i finansinnstillingen \u00e5 \u00f8remerke 600 mill. kr til grunnoppl\u00e6ringen. B\u00e5de Fremskrittspartiet og Utdanningsforbundet har tro p\u00e5 \u00f8remerking som virkemiddel for at pengene skal havne i skolen. Da blir ikke \u00f8kningen omprioritert av ivrige, dyktige lokalpolitikere med en rekke ulike lokale valgl\u00f8fter og \u00f8nskem\u00e5l. Blant annet antyder flere unders\u00f8kelser at kompetanseutviklingsmidlene for l\u00e6rerne blir brukt til helt andre form\u00e5l enn til \u00e5 bedre l\u00e6rernes kompetanse. Dersom en satsing p\u00e5 skole skal ha troverdighet, er det n\u00f8dvendig med tilstrekkelig \u00f8remerking, oppf\u00f8lging og kontroll. Bare p\u00e5 den m\u00e5ten vil en kunne holde ord n\u00e5r en sier at skole skal st\u00e5 h\u00f8yt oppe p\u00e5 prioriteringslisten. Jeg synes det er viktig at vi ogs\u00e5 bruker litt tid i debatten p\u00e5 \u00e5 diskutere kirkepolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Til tross for at det for tiden er et stort og bredt folkelig engasjement i debatten om Den norske kirkes fremtidige tilknytning til staten, er de kirkelige diskusjoner i denne sal n\u00e6rmest frav\u00e6rende. Det kan selvf\u00f8lgelig skyldes at kirkestatsr\u00e5den er mer opptatt av andre ansvarsomr\u00e5der enn dem som h\u00f8rer det kirkelige til, men tidvis registrerer jeg at det svinges ut slag i flere retninger, sist mot Kirker\u00e5det, som har konkludert i stat\u2013kirke-sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 en m\u00e5te som tydeligvis har falt statsr\u00e5den tungt for brystet. I en budsjettbehandling som denne er det neppe naturlig \u00e5 trekke opp en st\u00f8rre spekulasjon om den skjebnen Gj\u00f8nnes-utvalgets innstilling vil f\u00e5. Det er imidlertid h\u00f8yst relevant \u00e5 peke p\u00e5 at Regjeringen foresl\u00e5r flere reduksjoner p\u00e5 kirkelige kapitler i sitt forslag. De har heller ikke til intensjon \u00e5 f\u00f8lge opp prostereformen. I tillegg har Regjeringen lagt opp til at realkapitalen i Opplysningsvesenets fond kan angripes. P\u00e5 denne m\u00e5ten risikerer vi n\u00e5 at Kirken tappes for ressurser, sakte, men sikkert. Det skjer midt i en debatt om fremtidig tilknytningsform. Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt 52 nye prestestillinger. Vi har g\u00e5tt mot endringer i lov om Opplysningsvesenets fond som n\u00e5 tillates tappet, og vi vil beholde bevilgningene til det lokale kirkedemokratiet. Et s\u00e6rskilt argument for dette er jo nettopp at Kirken, midt i en endringsprosess, ikke skal tappes. Vi h\u00e5per at regjeringspartiene fra og med neste budsjett vil bidra til \u00e5 sikre finansiell stabilitet for Kirken p\u00e5 lang sikt. Norge er et land som er rikt p\u00e5 penger og olje. Vi er en nasjon med f\u00e5 mennesker, men av disse f\u00e5 har mange h\u00f8y utdannelse. Av dem med h\u00f8y utdannelse er det mange som har kompetanse i verdensklasse. Fremskrittspartiet tror det er viktig \u00e5 f\u00e5 frem flere av dem. Vi tror det viktigste perspektivet for en pengenasjon som Norge vil v\u00e6re \u00e5 utnytte denne situasjonen med rikdom pengemessig til \u00e5 stimulere mennesker til \u00e5 yte sitt ytterste, til \u00e5 lete der ingen har lett f\u00f8r, og til \u00e5 finne l\u00f8sninger som intet hode har sett maken til. Det er \u00e9n m\u00e5te \u00e5 sikre en slik kompetansebygging p\u00e5, og det er \u00e5 sikre tilstrekkelige ressurser og gode forutsetninger for \u00f8kt forskningsinnsats. Det er verdt \u00e5 merke seg at alle de fire opposisjonspartiene, med f\u00f8lge fra et samlet Forsknings-Norge, et samlet universitets- og h\u00f8yskolemilj\u00f8 samt en rekke n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer peker p\u00e5 at Regjeringens forskningssatsing er en gedigen skuffelse. Det er leit at fremtiden har s\u00e5 liten vekt i denne regjeringens prioriteringer. Fremskrittspartiets forskningspolitikk ville gitt forskningen i 2007 900 mill. kr mer enn Regjeringens opplegg og i 2008 nesten 2 milliarder kr mer. Ved behandlingen av denne budsjettinnstillingen i fjor stod Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre sammen om tre forslag. N\u00e5r denne budsjettdebatten etter hvert vil g\u00e5 mot slutten, vil det v\u00e6re klart at Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil st\u00e5 sammen om 20 forslag. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre st\u00e5r sammen om ytterligere to. Siden det fra enkelte hold i Regjeringen stadig vises til de store ulikhetene mellom partiene p\u00e5 ikke-sosialistisk side \u2013 og jeg skal ikke undersl\u00e5 at det p\u00e5 enkelte omr\u00e5der er store ulikheter mellom disse partiene \u2013 er det en glede \u00e5 kunne fremvise p\u00e5 dette omr\u00e5det, i den gode viljes navn, at en kan finne frem til en rekke gode l\u00f8sninger p\u00e5 dette fagfeltet som er langt bedre enn de regjeringspartiene er kommet til enighet om. Derfor er det med stor glede at jeg p\u00e5 vegne av de nevnte partier, Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar opp de 20 forslagene vi st\u00e5r sammen om. Jeg tar ogs\u00e5 opp de to forslagene Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre st\u00e5r sammen om, samt de forslag Fremskrittspartiet har fremmet alene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-11"}
+{"label": "1", "text": "I saken tas det opp forslag om lovendringer for \u00e5 sikre at en forelder ikke skal belastes \u00f8konomisk i tilfeller hvor ekspartneren velger \u00e5 v\u00e6re hjemme med redusert eller ingen l\u00f8nn etter \u00e5 ha f\u00e5tt barn med ny partner. Eksemplifiseringen jeg har sett i media, og ogs\u00e5 h\u00f8rt her i stor grad, er \u00e5 belyse saken med at far er den som er den bidragspliktige, og mor er den som har f\u00e5tt nye barn med ny partner, og som da er bidragsmottaker. Her blir eksemplet at far finner det urimelig \u00e5 skulle betale mer i bidrag fordi hans ekspartner g\u00e5r ned i inntekt som f\u00f8lge av \u00e5 ha f\u00e5tt et nytt barn. Det finnes selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 eksempler der denne faren f\u00e5r barn med ny partner, og kanskje reduserer inntekten som f\u00f8lge av det. I dette tilfellet ville det kunne gi redusert bidrag til ekspartner som f\u00f8lge av hans valg om nye barn. Det er viktig at saken ses p\u00e5 fra begge sider n\u00e5r en f\u00f8rst skal vurdere dette, som ogs\u00e5 representanten Nilsson Rams\u00f8y var inne p\u00e5. Slik jeg forst\u00e5r denne saken n\u00e5, er det inntektsreduksjonen p\u00e5 inntil 20 pst. som er gjenstand for dr\u00f8ftelse, hvorvidt det da skal foretas en skj\u00f8nnsvurdering eller ikke. Har man en st\u00f8rre reduksjon, gj\u00f8res det en vurdering av hvorvidt dette er rimelig eller ikke. Som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere, er det mange ulike \u00e5rsaker til at foreldre g\u00e5r ned i inntekt lik 20 pst., hvorav omsorgsansvar kan v\u00e6re \u00e9n av grunnene. Uttak av foreldrepenger i ett \u00e5r er automatisk en nedgang p\u00e5 20 pst., redusert stilling for \u00e5 kunne hente i eller f\u00f8lge til barnehagen eller tidsklemme kan ogs\u00e5 nevnes. Det kan godt v\u00e6re felles barn med den bidragspliktige som kan v\u00e6re grunnlaget for at man er i tidsklemme. Det \u00e5 skifte jobb eller g\u00e5 i gang med etter- og videreutdanning kan ogs\u00e5 resultere i en mindre inntektsreduksjon. Det kan skje uten at man har valgt \u00e5 f\u00e5 nye barn med en ny partner, men man har da en inntektsreduksjon som kan p\u00e5f\u00f8re en \u00f8kt plikt til bidrag for den bidragspliktige. Vurderingen som skulle bli foretatt i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har ogs\u00e5 v\u00e6rt tatt opp av representanter her. Slik jeg har forst\u00e5tt det, er det to bestemmelser i bidragsregelverket om inntektsreduksjon. Det ene er inntektsreduksjon p\u00e5 inntil 20 pst., og hvorvidt det skal godtas for b\u00e5de bidragspliktige og bidragsmottakere uavhengig av \u00e5rsak. Det andre gjelder inntektsreduksjon p\u00e5 over 20 pst., og om det skal godtas uten videre, og om det m\u00e5 foretas en vurdering av om det er en rimelig grunn til inntektsreduksjonen. Saken som nemnda har vurdert, faller \u2013 slik jeg har forst\u00e5tt det \u2013 innunder sistnevnte regel. Nemnda har da med andre ord ikke vurdert 20 pst.-regelen, og det er jo den jeg f\u00f8ler vi i stor grad diskuterer her i dag. Som statsr\u00e5den skriver i sitt svarbrev, kan det v\u00e6re gode grunner b\u00e5de for og imot \u00e5 beholde regelen i bidragsregelverket som aksepterer at b\u00e5de bidragsmottaker og bidragspliktig uavhengig av \u00e5rsak har en inntektsreduksjon p\u00e5 inntil 20 pst. uten at inntekten skj\u00f8nnsfastsettes. Det er jeg helt enig i, og jeg ser fram til at vi kan f\u00e5 en sak hvor man ser p\u00e5 de ulike konsekvensene dette kan f\u00e5 for begge parter, og den gjensidigheten som dette selvf\u00f8lgelig m\u00e5 medf\u00f8re i slike saker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder den tredje rullebanen p\u00e5 Gardermoen \u2013 som jeg anser vil komme, sp\u00f8rsm\u00e5let er bare hvor langt ut i tid \u2013 er det noe en vil komme tilbake til i arbeidet med Nasjonal transportplan. Der vil det ogs\u00e5 ligge klima- og milj\u00f8vurderinger. I Nasjonal transportplan kommer vi til \u00e5 ha en egen klimastrategi, men jeg vil advare mot \u00e5 ha en tiln\u00e6rming til infrastrukturbygging generelt der en ser p\u00e5 forrige generasjons milj\u00f8konsekvenser av \u00e5 bruke bil, buss eller fly og sier at fordi ting har v\u00e6rt galt i gamle dager, s\u00e5 skal vi ikke tenke p\u00e5 \u00e5 bygge ut infrastrukturen for neste generasjon. Det er en form for fly som kommer til \u00e5 v\u00e6re i luften, det er en form for kj\u00f8ret\u00f8y som kommer til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 veiene, men som vil ha et helt annet milj\u00f8regnskap, et langt mer positivt milj\u00f8regnskap, enn det en ser i dag. Derfor m\u00e5 vi i dag planlegge den infrastrukturen som vi tror at neste generasjon vil ha behov for, og ikke alltid komme p\u00e5 etterskudd. N\u00e5r det gjelder utslippene fra flytrafikken, vil jeg p\u00e5peke at utslippene per person, kilometer transportert, g\u00e5r ned. Men det er flere folk som flyr, det er riktig, fordi vi blir flere folk i dette landet, men utslippene g\u00e5r alts\u00e5 ned per enhet. Den utviklingen er jeg ogs\u00e5 veldig overbevist om vil fortsette. Vi vet at Avinor, som er statens eget selskap, har bidratt med hundrevis av millioner kroner til utviklingen av biodrivstoff. En gj\u00f8r det n\u00e5 lettere \u00e5 bruke biodrivstoff f.eks. p\u00e5 Gardermoen. Det er et bidrag til \u00e5 s\u00f8rge for at luftfarten vil ha en framtid som transport\u00f8r, samtidig som en f\u00e5r redusert og til slutt eliminert CO2-uslippene fra n\u00e6ringen. S\u00e5 kjenner jeg meg ikke helt igjen i de tallene som representanten Hansson bruker, for han gir inntrykk av at utslippene har \u00f8kt med en million tonn i Norge. Det er ikke riktig. Den statistikken som en gjerne finner det tallet i, er fra norskeide luftselskap totalt sett, men der vet vi at mye av den veksten som har kommet, har kommet ved at Norwegian stadig oppretter flere ruter utenlands, ruter som ikke engang er innom Norge, og jeg synes ikke det er riktig at vi skal begrense utviklingen av norsk luftfart fordi at norske selskaper har suksess med konkurranse i utlandet. Derimot ser vi at utviklingen i CO2-utslipp fra luftfart i Norge ligger relativt flatt. En klarer alts\u00e5 \u00e5 redusere utslippene per avgang, per reiste passasjer, og dermed har man en flat utvikling. Det siste momentet som er verdt \u00e5 ta med, er at luftfarten er en del av klimakvoteregimet. Det betyr at skulle det bli \u00f8kte utslipp fra luftfarten, ville det m\u00e5tte kompenseres ved at en reduserer utslipp andre steder i Norge eller i utlandet, i andre n\u00e6ringer. Det betyr alts\u00e5 at \u00f8kt lufttrafikk, med \u00f8kte utslipp, vil ikke gi \u00f8kte utslipp totalt sett, fordi da m\u00e5 andre ta kostnadene med \u00e5 redusere der man kan gj\u00f8re det billigere. Vi m\u00e5 g\u00e5 ut fra et klimaperspektiv der vi reduserer utslippene mest mulig totalt sett, ikke bare ser p\u00e5 en enkelt bransje.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Dette har \u00e5penbart v\u00e6rt en god h\u00f8st for Kristelig Folkeparti. De har hatt en h\u00f8y profil, og Arne Lyngstads innlegg f\u00f8yer seg godt inn i denne Kristelig Folkeparti-selvtilfredsheten vi har merket n\u00e5 i h\u00f8st. Man kan jo f\u00e5 en f\u00f8lelse av at det er Kristelig Folkeparti som har styrt budsjettforhandlingene, og man kan ogs\u00e5 lure p\u00e5 om det finnes ett omr\u00e5de der Kristelig Folkeparti ikke har vunnet fram. Men p\u00e5 ett omr\u00e5de vet noen av oss at det ikke er grunn til den selvtilfredsheten som vi f\u00e5r demonstrert. Det gjelder forskning. For knapt et \u00e5r siden la dav\u00e6rende Kristelig Folkeparti-statsr\u00e5d fram en forskningsmelding, og et flertall her i Stortinget var klare p\u00e5 at forskningssatsen skal \u00f8kes. Vi skal opp p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5, vi skal n\u00e5 OECD-gjennomsnittsniv\u00e5 i l\u00f8pet av en fem\u00e5rsperiode. Men verken det opprinnelige budsjettet eller dette budsjettforliket f\u00f8rer oss n\u00e6rmere dette m\u00e5let. Det m\u00e5 v\u00e6re klinkende klart. Vi kommer ikke en t\u00f8ddel n\u00e6rmere dette m\u00e5let, til tross for at budsjettforliket \u00f8ker rammene for undervisningssektoren med 250\u00a0\u2013270 mill. kr. Halvparten av dette er til forskning, og forskningsinnsatsen \u00f8ker med godt og vel 100\u00a0mill. kr i og med budsjettforliket. Det er det faktiske forhold. Skal vi n\u00e5 det m\u00e5let vi har satt oss, m\u00e5 den offentlige forskningsinnsatsen hvert \u00e5r i en fem\u00e5rsperiode \u00f8ke med minst 1 milliard kr. Dette f\u00f8rer oss ikke n\u00e6rmere m\u00e5let. Derfor blir sp\u00f8rsm\u00e5let til Kristelig Folkeparti, som var med p\u00e5 m\u00e5let om OECD-gjennomsnittsniv\u00e5 i l\u00f8pet av en fem\u00e5rsperiode: Opplever de at vi er kommet n\u00e6rmere dette m\u00e5let med det budsjettet som de n\u00e5 sl\u00e5r seg p\u00e5 brystet og er veldig godt forn\u00f8yde med?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Voie svingte seg til de store h\u00f8yder og utbasunerte klart og tydelig at underskuddet innenfor helsesektoren iallfall ikke skulle ramme utdanningssektoren. Men det er jo det som er i ferd med \u00e5 skje n\u00e5! Det store genererte underskuddet p\u00e5 ca. 1,8 milliarder\u00a0kr, som er dokumentert i en NIBR-unders\u00f8kelse, vil ramme videreg\u00e5ende skole. Det er n\u00f8dt til \u00e5 ramme videreg\u00e5ende skole hvis vi ikke gj\u00f8r noe med det, nettopp fordi utdanningssektoren er den st\u00f8rste sektoren som fylkeskommunen sitter igjen med. Det er ogs\u00e5 den mest \u00f8konomisk krevende sektoren. Og hvis en n\u00e5 skal fordele dette genererte underskuddet p\u00e5 1,8 milliarder kr p\u00e5 de ulike sektorene som er igjen, er det \u00e5penbart for alle at dette vil ramme videreg\u00e5ende skoler \u2013 hvis vi alts\u00e5 ikke gj\u00f8r noe med det. S\u00e5 det grunnleggende og prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5let er: Er vi villige til \u00e5 sanere og ta ansvaret for dette genererte underskuddet? Og bare et lite apropos: N\u00e5r staten n\u00e5 har tatt over sykehusene, er det ganske kjapt kommet klare signaler om at her er det behov for tilleggsbevilgning. Og her er staten \u00e5penbart villig til \u00e5 legge inn ekstra penger. Det var man ikke den gangen fylkeskommunen satt med ansvaret for helsesektoren. Er vi da villige til \u00e5 l\u00f8fte vekk dette genererte underskuddet og si at fylkeskommunene skal starte p\u00e5 scratch i forhold til de gjenv\u00e6rende sektorene de har ansvaret for? Det er det grunnleggende \u2013 og det prinsipielle \u2013 sp\u00f8rsm\u00e5let som S\u00f8ren Voie overs\u00e5 og svingte seg godt over. S\u00e5 til statsr\u00e5den. Jeg forst\u00e5r jo at statsr\u00e5den ikke vil si hva som kommer i revidert. Men jeg hadde for s\u00e5 vidt ventet at statsr\u00e5den hadde problematisert dette forholdet som er tatt opp i interpellasjonen, nemlig: Vil dette ramme videreg\u00e5ende skole, og hvilke konsekvenser kan det f\u00e5 for videreg\u00e5ende skole hvis fylkeskommunene kommer i en \u00f8konomisk situasjon der de ikke er i stand til \u00e5 opprettholde tilbudet, ikke i stand til \u00e5 opprettholde et desentralisert utdanningstilbud, opprettholde skoleklasser osv.? Og hvis de blir tvunget til \u00e5 kutte p\u00e5 grunn av at vi ikke er villige til \u00e5 overf\u00f8re eller sanere gjeld, vet vi at det er de dyreste tilbudene som i f\u00f8rste omgang blir kuttet. Det vet vi. Det er naturlig. S\u00e5nn m\u00e5 det v\u00e6re. Og de dyreste tilbudene er de yrkesfaglige tilbudene. S\u00e5 jeg venter spent p\u00e5 revidert og p\u00e5 hva Regjeringen vil legge inn der. Min sterke oppfordring er at her m\u00e5 det legges inn penger. Hvis vi ikke gj\u00f8r det, vil dette helt klart i \u00e5rene framover \u2013 iallfall i 2003 \u2013 ramme videreg\u00e5ende skole, utdanningstilbudet og omfanget av de ulike tilbudene", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Da Stavanger kommune startet arbeidet med den nye kommuneplanens arealdel, ble fylkesmannen og representanter for landbruksavdelingen, milj\u00f8avdelingen og kommuneavdelingen invitert til et dagsseminar hvor kommunen bl.a. var representert ved ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann. I l\u00f8pet av planprosessen klarte man \u00e5 finne fram til realistiske l\u00f8sninger i n\u00e6r kontakt med b\u00e5de fylkesmann og fylkeskommune. Det er denne samarbeidsl\u00f8sningen, som var godkjent av fylkesmannen fordi den tok tilstrekkelig hensyn til byens landbruksarealer, Milj\u00f8verndepartementet n\u00e5 har overpr\u00f8vd. Det er oppsiktsvekkende. Vi vet jo av erfaring, og ogs\u00e5 fra nabokommunene Sandnes og Sola, at fylkesmannen ofte overpr\u00f8ver lokale folkevalgte vedtak p\u00e5 en m\u00e5te som i alle fall undertegnede finner direkte udemokratisk. Det er ille nok og burde v\u00e6rt gjenstand for mer debatt. Men at vi n\u00e5 har f\u00e5tt en milj\u00f8vernminister som ikke bare feier til side bystyrevedtak, men ogs\u00e5 i praksis feier til side statens egne lokale representanter, er bekymringsfullt. Jeg registrerte at milj\u00f8vernministeren fortsatt argumenterer p\u00e5 samme m\u00e5te som Venstre, hennes eget parti, gjorde i Stavanger kommunestyre, og at hun argumenterer mot flertallet av Stavanger-politikerne som faktisk bor i n\u00e6rheten av de omr\u00e5dene som dette vedtaket ang\u00e5r. Som statsr\u00e5den kanskje la merke til ved begynnelsen av stortingsm\u00f8tet, ble det i dag overlevert et privat forslag, et s\u00e5kalt Dokument nr. 8-forslag, fra representantene Tore Nordtun, Jan Johnsen og meg selv, et forslag som representanten Tore Nordtun har utarbeidet, og som vi andre har sluttet oss til. Dette forslaget, som alts\u00e5 er underskrevet av representanter fra tre partier som til sammen har et solid flertall i Stortinget, ber Regjeringen vurdere p\u00e5 nytt Stavanger kommunes arealplan. I premissene for forslaget ligger en sterk kritikk av Milj\u00f8verndepartementets vedtak om \u00e5 endre arealplanen. Dette forslaget vil med stor grad av sikkerhet oppn\u00e5 flertall i stortingssalen etter at komitebehandlingen er ferdig. Det er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at det ikke er lagt fram noe forslag i denne interpellasjonsdebatten. Etter min vurdering er det mer seri\u00f8st \u00e5 f\u00e5 en grundig komitebehandling av et privat forslag framfor ikke-gjennomarbeidede forslag i en interpellasjonsdebatt. Men milj\u00f8vernministeren skal v\u00e6re klar over at hun, dersom hun st\u00e5r p\u00e5 de standpunktene hun har framf\u00f8rt her i dag, vil sl\u00e5 hodet ganske hardt mot stortingsbygningen, og det er en ganske solid murbygning; det vil gj\u00f8re ganske vondt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-03"}
+{"label": "1", "text": "B\u00e5de da vi var utafor regjering, og etter at vi kom i regjering, har vi hatt innflytelse n\u00e5r det gjelder transportpolitikken og hvor mye penger vi skal bruke p\u00e5 jernbane. Vi inngikk forlik f\u00f8r vi kom i regjering, som vi videref\u00f8rte i regjering, og vi fikk med den nye nasjonale transportplanen en opptrapping, en historisk \u00f8kning til jernbane. S\u00e5 b\u00e5de Venstre og SV er spesielt opptatt av tog og av jernbane \u2013 og det er bra. Jeg syns det er fint at Venstre fortsatt vil ha tr\u00f8kket p\u00e5 jernbane. Det vil vi ogs\u00e5 \u2013 i allianse med andre p\u00e5 utsiden som er opptatt av dette. Ogs\u00e5 i klimaforliket \u2013 som jeg har lyst til \u00e5 trekke fram \u2013 l\u00e5 det inne en \u00f8kning til jernbane som allerede det f\u00f8rste \u00e5ret ble innfridd i budsjettet. Det er riktig at vi ikke kommer til \u00e5 stemme for Venstres forslag til budsjett. Da m\u00e5tte vi bl.a. ogs\u00e5 ha stemt for en skattelette til de aller rikeste i Norge \u2013 de som har over 3 mill. kr i bruttoinntekt \u2013 p\u00e5 70 000 kr. Det \u00f8nsker vi heller ikke.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Det trur eg er fleire ting, men viss eg skal nemne noko, vil ein veldig avgjerande faktor vere, trur eg, \u00e5 styrkje kunnskapen om effekten av klimaendringane, ikkje minst n\u00e5r det gjeld havforsuring. Det er ein kraftig undervurdert effekt av klimaendringane, som heldigvis no f\u00e5r meir merksemd, ogs\u00e5 innan forskinga, om korleis det systematisk kan p\u00e5verke, endre og flytte artsmangfaldet. Det vil vere sv\u00e6rt viktig for oss. Det kan f\u00e5 store konsekvensar for v\u00e5re havomr\u00e5de. Vi ser for oss at vi skal kunne gjennomf\u00f8re pilotprosjekt og tiltaksanalysar, som ytterlegare tiltak for \u00e5 forbetre milj\u00f8tilstanden i omr\u00e5da i Nordsj\u00f8en og Skagerrak, og at vi skal kunne vidareutvikle eit samordna overvakingssystem for dei ulike omr\u00e5da, og det kan vere eit viktig grunnlag for framtidige forvaltningsplanar. Det er i alle fall blant dei sentrale tinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Ogs\u00e5 dette kort: Det st\u00e5r en del om innf\u00f8ring av kammerl\u00e5s og at man skal ta vekk tennstempelet. Det er jo en informasjonssak, og derfor gj\u00f8r ikke Fremskrittspartiet noe s\u00e6rlig med det. Men vi viser til Budsjett-innst. S. nr. 7, hvor vi g\u00e5r mot dette \u2013 bare s\u00e5 det er helt klart.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Som representanten sikkert forst\u00e5r, er det ikke mulig for meg \u00e5 gi en eksakt dato for n\u00e5r dette vil skje, men m\u00e5lsettingene som er gitt av Regjeringen p\u00e5 dette omr\u00e5det, er meget klare, og vi vil ha absolutt fullt trykk for \u00e5 n\u00e5 dem. Hvis representanten tillater en kommentar til forurenser betaler-prinsippet: Problemet med det notatet som opposisjonen leverte til Regjeringen for bare noen f\u00e5 uker siden, var at det ikke var spor av forurenser betaler-prinsippet i notatets 61 punkter. Jeg tror at en viktig del av dialogen om klimameldingen i Stortinget m\u00e5 v\u00e6re at vi i st\u00f8rre grad f\u00e5r det slik at de som forurenser, betaler for \u00e5 rydde opp i forurensingene. Det er en rekke omr\u00e5der der det vil v\u00e6re potensial for den diskusjonen i debatten mellom opposisjon og regjering om et klimaforlik. Vi kan ikke bare p\u00f8se ut penger til alle gode form\u00e5l, heller ikke til milj\u00f8omr\u00e5det, selv om det ligger mitt hjerte n\u00e6r \u00e5 gi mye til alt riktig n\u00e5r det gjelder milj\u00f8. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 ha penger inn igjen, og da er det rimelig at forurenser betaler for oppryddingskostnadene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Kenneth Svendsen, Ketil Solvik-Olsen og meg selv har jeg gleden av \u00e5 fremme forslag om \u00e5 gi Regjeringen fullmakt til \u00e5 redusere merverdiavgift p\u00e5 str\u00f8m og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordin\u00e6r h\u00f8y str\u00f8mpris.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-01-14"}
+{"label": "1", "text": "Svaret p\u00e5 det er ja, og derfor har jo regjeringen styrket permisjonsrettighetene for selvstendig n\u00e6ringsdrivene. Vi \u00f8nsker at de skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 ta del i velferdsordninger som denne p\u00e5 lik linje med andre. S\u00e5 er jeg litt forbauset over at representanten stiller sp\u00f8rsm\u00e5l som om det bare var menn som hadde foretak eller jobber som selvstendig n\u00e6ringsdrivene, som skulle gj\u00f8re det vanskelig for dem \u00e5 v\u00e6re hjemme. Det er ogs\u00e5 mange kvinner i denne posisjonen som n\u00e5r de f\u00e5r barn, allikevel, av \u00e5penbare grunner, m\u00e5 finne mulighet for \u00e5 v\u00e6re hjemme i en periode. Jeg tror det er f\u00e5 jobber som er umulig \u00e5 kombinere med en periode i permisjon, s\u00e6rlig fordi vi har s\u00e5 fleksible ordninger, f.eks. muligheten for \u00e5 ta ut permisjon gjennom tidskontoordningen. Derfor mener jeg vi har et system som er fleksibelt, som er innrettet mot bredden i arbeidslivet v\u00e5rt. S\u00e5 er det jo ogs\u00e5 s\u00e5nn at fedrekvoten kommer p\u00e5 toppen av en ordning som allerede er den rauseste i verden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-30"}
+{"label": "1", "text": "Det som virkelig er historiel\u00f8st i denne debatten, er at noen tror at en enkelt arbeidstaker p\u00e5 en arbeidsplass er like sterk som en arbeidsgiver. Det vet alle som har v\u00e6rt i arbeidslivet, at s\u00e5nn er det ikke, og jeg har v\u00e6rt der i 17 \u00e5r, s\u00e5 jeg har pr\u00f8vd litt av hvert. Det som er historisk her, er at arbeidsfolk har skj\u00f8nt at de m\u00e5 st\u00e5 sammen hvis de skal kunne balansere dette og f\u00e5 sin del av verdiskapingen og f\u00e5 lover og regler som gj\u00f8r at man kan fungere som arbeidstakere og familiemennesker, og helst st\u00e5 i arbeid til pensjonsalderen. Det er dette fellesskapet som gj\u00f8r at man f\u00e5r fram produktiviteten i den viktigste ressursen vi har i dette samfunnet, nemlig menneskene, og det er dette fellesskapet som er n\u00f8dvendig ogs\u00e5 n\u00e5r noen fors\u00f8kes lokket ut i \u00e5 skulle jobbe seint og tidlig og helg og s\u00f8kn og hele tida fordi man er ung og sterk, og det er morsomt \u00e5 jobbe. Jeg l\u00e6rte dette av min far, som var skogsarbeider. Han s\u00e5 p\u00e5 noen av dem som var yngre enn seg sj\u00f8l, og som sprengte alle akkorder og jobbet og \u00f8dela helsa si f\u00f8r de var 30. Min far sto som den eneste skogsarbeideren til pensjonsalderen, fordi han skj\u00f8nte at han m\u00e5tte ta menneskelige hensyn i sin arbeidshverdag. Det er ingen som \u00f8nsker at alt skal v\u00e6re som f\u00f8r. Nei, tvert imot, SV har forslag om forsterkninger av arbeidsmilj\u00f8loven, f.eks. \u00e5 lovfeste retten til heltid, og det er mange ting som m\u00e5 gj\u00f8res annerledes enn f\u00f8r hvis vi skal komme oss velberget inn i framtida. Vi m\u00e5 dele mer. Da blir vi mer produktive. Det sier ogs\u00e5 OECD, at vi taper 9 mrd. kr i \u00e5ret p\u00e5 ikke \u00e5 dele godt nok. Vi m\u00e5 styrke velferden og arbeidsvilk\u00e5rene slik at f\u00e6rre blir sjuke, vi m\u00e5 styrke det slik at flere kan f\u00e5 heltid, og vi m\u00e5 begynne \u00e5 hanke inn penger fra \u00f8konomisk kriminalitet, som er i ferd med \u00e5 sl\u00e5 beina under arbeidslivet v\u00e5rt og samfunnet v\u00e5rt. Der er det mye \u00e5 hente. Men det b\u00f8r ikke gj\u00f8res p\u00e5 den m\u00e5ten som h\u00f8yresida n\u00e5 foreskriver, som er gammeldags H\u00f8yre-politikk. Det er ikke moderne i det hele tatt. En av de f\u00f8rste tingene regjeringen gjorde da den kom til makta, var \u00e5 fjerne kravet til helseforetakene om at de skulle jobbe for heltid. Ja, det er en faktisk aktiv handling fra regjeringen, som fjerner jobbing for heltid i det omr\u00e5det som staten har ansvaret for, og der man er arbeidsgiver. S\u00e5 det er ingenting som tyder p\u00e5 at denne regjeringen er opptatt av heltid, men det er mye som tyder p\u00e5 at den er opptatt av \u00e5 svekke arbeidstakernes rettigheter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg har en viss forst\u00e5else for at det er vanskelig \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 enkeltsaker. Men hvis man ser det i et litt st\u00f8rre perspektiv, ser vi f.eks. innenfor det fagfeltet som jeg selv har min bakgrunn fra, som lege, at man i E\u00d8S-omr\u00e5det gir en generell tillatelse til arbeid i Norge med mindre kompetansekrav enn man hadde f\u00f8r. Man m\u00e5tte ha en god del tilleggskurs tidligere for \u00e5 sikre en utlikning i forhold til ulike fagomr\u00e5der i Norge, sosialmedisin, trygdemedisin osv. Samtidig er det n\u00e6rmest umulig, om ikke det, s\u00e5 i hvert fall sv\u00e6rt vanskelig, for andre med tilsvarende kompetanse utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det \u00e5 f\u00e5 arbeid i Norge. For meg, og jeg tror mange med meg, virker den grenseoppgangen sv\u00e6rt ufornuftig. N\u00e5r man har behov for kompetanse i Norge, m\u00e5 man finne fram til en tiln\u00e6rming for \u00e5 kunne la folk komme hit og arbeide \u2013 en tiln\u00e6rming som ikke bestemmes av om landet tilh\u00f8rer E\u00d8S eller ikke, men prim\u00e6rt ut fra sp\u00f8rsm\u00e5let: Er dette en kompetanse som er egnet og tilstrekkelig, slik at vedkommende kan f\u00e5 arbeid i Norge? Har statsr\u00e5den noen kommentarer til den problemstillingen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-10-18"}
+{"label": "0", "text": "\u00c5 v\u00e6re b\u00e5de likestillingsminister og inkluderingsminister er to viktige arbeidsoppgaver, men en m\u00e5 ha to tanker i hodet samtidig. Mitt m\u00e5l som inkluderingsminister er at de som har f\u00e5tt lovlig opphold, f\u00e5r en tilh\u00f8righet til det norske samfunnet, at de blir m\u00f8tt med respekt, og at de blir inkludert i samfunnet. Da vet vi at b\u00e5de spr\u00e5k, utdanning og arbeid er viktig, som jeg som minister skal arbeide for p\u00e5 dette feltet. S\u00e5 er det ogs\u00e5 i forbindelse med inkludering, likestilling og diskriminering, ikke minst, et viktig arbeid, og regjeringen vil n\u00e5 jobbe med en universell likestillings- og antidiskrimineringslov, som vil st\u00e5 i fokus. Det er mange ting som kan komme inn der som det er viktig \u00e5 se p\u00e5. Men samtidig blir det fremmet en handlingsplan om antisemittisme. Jeg tror det er viktig at vi kan f\u00e5 andre ting ogs\u00e5 inn i denne handlingsplanen, som jeg vil komme tilbake igjen til Stortinget med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-01-08"}
+{"label": "1", "text": "Ogs\u00e5 jeg vil takke utenriksministeren for en fyldig og god redegj\u00f8relse. Det er ingen tvil om at EU p\u00e5 enkelte milj\u00f8omr\u00e5der vil v\u00e6re drahjelp for oss som \u00f8nsker en mer milj\u00f8vennlig framtid. EUs holdning til Kyoto-avtalen er et eksempel p\u00e5 det. Jeg forventer ogs\u00e5 at EU vil v\u00e6re til hjelp n\u00e5r vi n\u00e5 skal g\u00e5 i gang med forhandlinger om ytterligere reduksjoner i utslipp av klimagasser. P\u00e5 enkelte omr\u00e5der stikker likevel EU kjepper i hjula for oss som vil hindre menneskeskapte klimaendringer. Staten er en helt n\u00f8dvendig st\u00f8ttespiller for \u00e5 f\u00e5 til rensing av gasskraftverkene p\u00e5 Mongstad og K\u00e5rst\u00f8. Som utenriksministeren sa i sin redegj\u00f8relse, er Regjeringa urolig for framtida b\u00e5de p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 og p\u00e5 Mongstad fordi EUs regelverk p\u00e5 dette omr\u00e5det ikke er klart. Vi kan ikke utsette en m\u00e5nelanding fordi EU ikke f\u00e5r p\u00e5 plass regelverket. Vi m\u00e5 fortsette med v\u00e5re planer for rensing, samtidig m\u00e5 vi presse p\u00e5 EU for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass regler som sikrer at vi kan gi statsst\u00f8tte til \u00e5 rense gasskraftverk. Jeg tror at Norge kan v\u00e6re et foregangsland p\u00e5 dette omr\u00e5det, et land de som arbeider for et bedre milj\u00f8 i EU, kan bruke som eksempel i sitt arbeid for \u00e5 redusere utslipp av klimagasser. De problemene vi n\u00e5 kan ha med EU, er eksempel p\u00e5 hvordan EUs regelverk for det indre marked fungerer. Det er markedskreftenes frie spill som er regelen, alt annet er unntaket. Det finnes unntak fra denne regelen, og n\u00e5 m\u00e5 vi s\u00f8rge for at statlig st\u00f8tte til h\u00e5ndtering av CO2 blir ett av unntakene. Jeg ser at enkelte er blendet av Brussel og mener at det er Regjeringas feil at EU ikke allerede har godtatt at det kan gis statlig st\u00f8tte til CO2-h\u00e5ndtering. Jeg tror vi m\u00e5 innse at den norske regjeringa, sj\u00f8l om det er en flertallsregjering, ikke alene kan bestemme over EUs regelverk. Det kunne vi heller ikke gjort sj\u00f8l om vi hadde v\u00e6rt medlem av EU. Jeg tror det er viktig at vi alle, uansett syn p\u00e5 b\u00e5de E\u00d8S og EU, setter kjepphestene p\u00e5 stallen. Vi m\u00e5 n\u00e5 s\u00f8rge for at gasskraftverkene p\u00e5 Mongstad og K\u00e5rst\u00f8 blir renset etter planen. P\u00e5 andre milj\u00f8omr\u00e5der enn klima sliter vi mer med EU. Et stadig tilbakevendende problem er at vi \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 lenger enn EU n\u00e5r det gjelder \u00e5 redusere bruk av milj\u00f8- og helseskadelige stoffer. Det var noe Norge sleit med allerede under E\u00d8S-forhandlingene for mer enn 15 \u00e5r siden. Den gang slapp vi \u00e5 tillate bruk av asbest, fordi vi fikk overgangsregler. Etter at E\u00d8S-avtalen ble inng\u00e5tt, har vi flere ganger m\u00e5tte tillate bruk av stoffer som vi i utgangspunktet \u00f8nsket \u00e5 forby, bl.a. tilsetninger i barnemat. Denne regjeringa har inntatt en mye mer offensiv holdning til EU enn tidligere regjeringer. Det er ikke noe vi gj\u00f8r bare for \u00e5 beskytte oss sj\u00f8l. Vi kan ogs\u00e5 p\u00e5virke EU. Ved \u00e5 gi statsst\u00f8tte slik at bedrifter kan redusere utslippene sine av klimagasser, kan vi drastisk p\u00e5virke EU. Det samme gj\u00f8r vi hvis vi forbyr milj\u00f8- og helseskadelige stoffer. Stortinget behandlet i v\u00e5r St.meld. nr. 14 for 2006-2007, Sammen for et giftfritt milj\u00f8 \u2013 forutsetninger for en tryggere fremtid, hvor en samlet komite st\u00f8ttet Regjeringa bl.a. n\u00e5r det gjaldt forbud mot milj\u00f8gifter i forbrukerprodukter. Komiteen bad ogs\u00e5 Regjeringa vurdere forbud mot bromerte flammehemmere. SFT har n\u00e5 sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring et forslag om \u00e5 forby 18 milj\u00f8gifter i forbrukerprodukter. Regjeringas holdning er at det har vi rett til \u00e5 gj\u00f8re i forhold til E\u00d8S. I sin h\u00f8ringsuttalelse er ESA kritisk til at vi kan forby disse stoffene. Det er viktig at vi utfordrer regelverket i E\u00d8S. ESA m\u00e5 ogs\u00e5 ta inn over seg de problemer milj\u00f8gifter representerer. Ny kunnskap om b\u00e5de klimaendringer og milj\u00f8gifter krever endringer i hvordan reglene i E\u00d8S anvendes, og hvordan de forst\u00e5s. EU p\u00e5virker oss p\u00e5 godt og vondt. Sj\u00f8l om jeg kunne tenkt meg at v\u00e5rt samarbeidsforhold med EU var mer jevnbyrdig, har Norge, et rikt naboland, et samarbeid med EU som mange land vil misunne oss. EU har inng\u00e5tt avtaler med andre land, avtaler som Norge aldri ville akseptert. Et eksempel er avtaler EU \u00f8nsker \u00e5 ha med utviklingsland, Economic Partnership Agreements, s\u00e5kalt EPA. EPA har skapt stor motstand, ikke minst fordi felles regler f\u00f8rst og fremst gir fordeler til EU. Tidligere har disse landa hatt tilgang til EUs markeder p\u00e5 mer fordelaktige vilk\u00e5r enn EU har hatt til utviklingslandas markeder, s\u00e5kalt asymmetri. P\u00e5 den m\u00e5ten har bedrifter i disse utviklingslanda hatt mulighet b\u00e5de til \u00e5 eksportere produkter til EU og \u00e5 hindre at hjemlandets industri blir utkonkurrert av EU-bedrifter. De gamle avtalene med EU kunne v\u00e6rt mye bedre, men mange utviklingsland g\u00e5r n\u00e5 fra vondt til verre p\u00e5 grunn av EPA, fordi at prinsippet n\u00e5 er like regler for bedriftene b\u00e5de i EU og i u-landa. Like regler sl\u00e5r ulikt ut n\u00e5r forskjellene mellom dem som omfattes av reglene er store. Tidligere president i Tanzania, Julius Nyerere, har illustrert problemet med felles regler med hvordan det ville sl\u00e5 ut hvis han og Muhammad Ali m\u00f8ttes i en boksering. Norge t\u00e5ler bedre enn mange u-land \u00e5 v\u00e6re i ringen med EU med de samme reglene. Problemet med EUs handelsavtaler er at de gjelder for land som har et mye d\u00e5rligere utgangspunkt for \u00e5 konkurrere med de samme reglene. Skal ulike land bli behandlet som likeverdige, m\u00e5 reglene v\u00e6re forskjellige. Fordi vi ikke er medlem av EU, har vi heller ikke felles handelspolitikk med EU. Norge kan derfor bruke eksemplets makt til \u00e5 lage mer solidariske avtaler med utviklingsland. Det m\u00e5 v\u00e6re avtaler med regler som gir st\u00f8rst fordel til dem som trenger det mest. Dette handler ikke om veldedighet, det handler om rettferdighet. Vi har n\u00e5 opplevd \u00f8kt arbeidsinnvandring fra \u00f8st til Norge. Det er ingen tvil om at denne arbeidsinnvandringa f\u00f8rer godt med seg. Det blir stadig flere ledige hender, noe som gj\u00f8r at vi kan skape mer. I tillegg kan det f\u00f8re til at bedrifter i \u00f8st m\u00e5 tilby bedre l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for \u00e5 holde p\u00e5 de ansatte. S\u00e6rlig positivt vil det virke dersom arbeidsinnvandrere fra \u00f8st f\u00e5r oppleve hva fagorganisering kan bety for l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r mens de jobber her i vest. De erfaringene er gull verdt b\u00e5de for dem sj\u00f8l og for de mange som reiser hjem igjen. \u00d8kt arbeidsinnvandring kan ogs\u00e5 \u00f8ke faren for sosial dumping, fordi arbeidsgivere fors\u00f8ker \u00e5 presse arbeidstakere til \u00e5 godta lav l\u00f8nn og elendige arbeidsforhold. Mennesker som kommer til Norge for \u00e5 f\u00e5 seg et arbeid, er ekstra utsatt for dette presset. Som Regjeringa skriver, kan denne sosiale dumpingen f\u00f8re til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press p\u00e5 opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til s\u00e6rlig utsatte yrker og bransjer, og til at seri\u00f8se bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useri\u00f8se akt\u00f8rer. Det er viktig at vi legger til rette for \u00e5 hindre sosial dumping. Det viktigste er \u00e5 unng\u00e5 h\u00f8y arbeidsledighet. Er arbeidsledigheten lav, er muligheten der for at arbeidsgivere utnytter menneskers n\u00f8d og betaler dem mindre. Det nest viktigste er organisering. Gode fagforeninger, med flinke tillitsvalgte lokalt, er uvurderlig i kampen mot sosial dumping. I tillegg m\u00e5 vi unng\u00e5 regler som kan f\u00f8re til sosial dumping. Regjeringa arbeider n\u00e5 med tjenestedirektivet. Dette direktivet skal \u00f8ke konkurransen om \u00e5 yte tjenester. Det kan vi t\u00e5le dersom arbeidstakerne var effektivt organisert ogs\u00e5 i det vi for lengst kaller \u00abutsatte\u00bb deler av norsk arbeidsliv, hotell og restaurant, biltransport, reingj\u00f8ring og de mange andre tjenestejobbene som vil bli utsatt for heftigere utenlandsk konkurranse. Regjeringa foretar n\u00e5 en grundig vurdering av tjenestedirektivet. I den vurderinga er det viktig \u00e5 ha med seg de erfaringene fagbevegelsen har. Vi m\u00e5 ikke godta at lav l\u00f8nn og d\u00e5rlige arbeidsvilk\u00e5r skal gi dramatiske konkurransefortrinn i kampen om jobbene, noe som allerede skjer i dag, s\u00e6rlig i de deler av arbeidslivet som ikke dekkes av tariffavtaler. Kampen mot sosial dumping er internasjonal, og arbeidstakere m\u00e5 l\u00e6re av hverandre. Jeg vil derfor trekke fram et viktig lyspunkt i norsk europapolitikk: Det at det for neste \u00e5r foresl\u00e5s en tilskuddsordning til partene i arbeidslivet for at de skal kunne drive nettverksarbeid i forhold til s\u00f8sterorganisasjoner i EUs nye medlemsland i Sentral- og \u00d8st-Europa. Den nye reformtraktaten blir neppe favorittlektyre i medlemslandene. Likevel er det viktig at den gj\u00f8res tilgjengelig for folk. Vi har ogs\u00e5 bruk for \u00e5 kjenne til den traktaten. Derfor er det positivt at utenriksministeren i sin redegj\u00f8relse er \u00e5pen for at den skal oversettes til norsk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer at n\u00e5r det kommer en klage til fylkeslegen, vil det \u00e5penbart v\u00e6rt to parter her: Det vil v\u00e6re helsepersonell, som kanskje i utgangspunktet f\u00f8ler seg utsatt i den forstand at man kan ha beg\u00e5tt en feil, og det vil v\u00e6re pasienter som har en opplevelse av at helsepersonellet har beg\u00e5tt en feil \u2013 og s\u00e5 f\u00e5r man en balansegang hvor fylkeslegen m\u00e5 finne fram til en vurdering som begge parter kan akseptere som rimelig. Pasientskadeerstatningen f\u00e5r p\u00e5 sett og vis en annen rolle her, fordi det i utgangspunktet ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 foreligge feil fra helsepersonellets side. Men resultatet skal likevel ha v\u00e6rt en belastning for den som er blitt rammet \u2013 og s\u00e5 vil det v\u00e6re en erstatningsordning i kj\u00f8lvannet av det. N\u00e5r det gjelder en konkret sak, som bl.a. var oppe i helsemagasinet \u00abPuls\u00bb \u2013 jeg forventer ikke at statsr\u00e5den skal g\u00e5 inn i enkeltsaker \u2013 ble den alts\u00e5 sivilrettslig behandlet, med en dom som innebar en erstatning for vedkommende. Men s\u00e5 anker Norsk Pasientskadeerstatning dommen. Og jeg oppfatter det ikke som helt uproblematisk at Pasientskadeerstatningen da, hvis man uten \u00e5 m\u00e5tte bevise skyld, har f\u00e5tt st\u00f8tte i et sivilrettslig apparat, p\u00e5 sett og vis blir en motpart. Ser statsr\u00e5den at den rollen kan v\u00e6re vanskelig ut fra folks forst\u00e5else av dette organet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lest forslaget til Senterpartiet og har sett at det er moderert kraftig fra den gangen det ble fremmet i Stortinget, til etter at vi har behandlet det i komiteen. Vi kjenner nesten ikke igjen forslaget i forhold til det som opprinnelig ble fremmet. Det virker som om Senterpartiet har endret politikk p\u00e5 det omr\u00e5det bare under behandlingen av saken i komiteen. S\u00e5 fikk jeg sp\u00f8rsm\u00e5l om vi har problemer med at private eier infrastrukturen. P\u00e5 mange omr\u00e5der i Norge eier private infrastrukturen, og det fungerer veldig bra. Det vi har hengt oss opp i her, er at man m\u00e5 kunne vurdere dette lokalt. Vi har tro p\u00e5 lokaldemokratiet. Senterpartiet sier ogs\u00e5 at de har tro p\u00e5 lokaldemokratiet, men i denne saken beviser man faktisk det motsatte.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ser at representanten Woldseth, som var sakens ordf\u00f8rer i 2003, har forlatt salen. Til min replikk om at Fremskrittspartiet da omtalte pengespill som det s\u00e5kalte problemet, repliserte Woldseth til meg at vi hadde ikke noe vi skulle ha sagt, for vi hadde ikke st\u00f8ttet dem p\u00e5 at 1 pst. av spilloverskuddet skulle g\u00e5 til behandling. Jeg ser at representanten Knudsen er til stede, og regner med at han kan lese og bekrefte at Woldseths opplysninger er feil. Det var faktisk slik at det var representanten Lund Bergo som fremmet forslaget. Fremskrittspartiet sluttet seg til, vi fremmet forslaget sammen og stemte sammen i salen. Pengespill er jo i utgangspunktet forbudt. N\u00e5r vi allikevel har det, er det fordi pengene skal g\u00e5 til s\u00e5kalte gode form\u00e5l. S\u00e5 har vi gjennom de siste \u00e5rene sett at det har gitt slike problemer at vi var n\u00f8dt til \u00e5 gripe inn. For \u00e5 belyse det lite grann: Vi bruker i dag 150 ganger mer p\u00e5 pengespill enn i 1990. 150 ganger \u2013 det sier kanskje ikke s\u00e5 mye n\u00e5r det er snakk om pengespill, men la oss tenke p\u00e5 alkoholforbruk, for det er noen likheter. Jeg er ikke for et forbud mot alkohol, jeg er heller ikke for et forbud mot spill, men vi m\u00e5 ha det regulert, og vi m\u00e5 sette i gang tiltak hvis det kommer ut av fasong. Rundt 1990 var konsumet av alkohol ca. 5 liter pr. innbygger. Det har \u00f8kt til i overkant av 6 liter, og vi er bekymret. Hvis vi hadde hatt den samme \u00f8kningen i alkoholforbruk siden 1990 som vi har hatt i pengespill, ville hver nordmann n\u00e5 ha hatt et konsum p\u00e5 750 liter. Da er det kanskje flere enn SV som ville ha grepet inn lite grann f\u00f8r. Vi m\u00e5 skaffe penger til gode form\u00e5l. SV er ikke prinsipielt imot pengespill, men vi mener at vi m\u00e5 ha det i kontrollerte former, og vi har v\u00e6rt talsperson for at det er Norsk Tipping som skal styre dette. Norsk Tipping er under statens styring og kontroll og vil m\u00e5tte gj\u00f8re som vi sier. Det er likevel ikke slik at jeg eller SV er veldig tilfreds med alt som Norsk Tipping gj\u00f8r. Norsk Tipping har to hjernehalvdeler \u2013 den ene skal drive forsvarlig spill, og den andre skal skaffe mest mulig penger. De to hjernehalvdelene snakker ikke alltid like godt sammen der oppe p\u00e5 Hamar, og det skal vi v\u00e6re bevisst i tiden som kommer. Det med frivillige har ogs\u00e5 v\u00e6rt framme. Jeg er av den oppfatning at en del av de spillene som Norsk Tipping har overtatt fra de frivillige, b\u00f8r tilbake til frivilligheten, slik at de, n\u00e5r de mister automater, kan ha incitament til \u00e5 drive sine egne organisasjoner og kanskje gj\u00f8re en bedre jobb p\u00e5 enkelte felt n\u00e5r det gjelder ufarlige spill som Norsk Tipping har i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for det jeg betrakter som et oppl\u00f8ftende svar, men vil likevel f\u00f8lge opp. Bruk av lukkede formater og protokoller f\u00f8rer til at man blir bundet til programvare fra \u00e9n leverand\u00f8r. Det er viktig at alle skal kunne benytte seg av statens tjenestetilbud, uansett \u00f8konomisk bakgrunn. Prisene p\u00e5 datamaskiner ligger i dag s\u00e5 lavt at ogs\u00e5 de minst ressurssterke brukerne kan anskaffe dem. Men da vil programvare v\u00e6re en stor kostnad, og siden det finnes gode gratisalternativer, er det viktig \u00e5 sikre at flest mulig kan benytte seg av dem. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er derfor: Vil statsr\u00e5den jobbe for \u00e5 sikre at den norske forvaltningens tjenester benytter \u00e5pne formater og protokoller, slik at tilgangen sikres for flest mulig brukere?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-15"}
+{"label": "1", "text": "Eg kjenner ikkje den enkelte saka som det vart vist til her, men eg vil p\u00e5 generelt grunnlag seie at alle planlagde avvik fr\u00e5 det minstetimetalet som elevane har krav p\u00e5, skal f\u00f8lgjast opp. Det vil seie at alle rapportar som kjem inn om at det kanskje er avvik, eller at det kanskje vert planlagt avvik, skal unders\u00f8kjast. Fylkesmannens rolle er \u00e5 s\u00f8rgje for at dette vert f\u00f8lgt opp i alle fylke i Noreg. Det er jo varsla nettopp at vi skal ha eit tilsyn, alts\u00e5 ei unders\u00f8king om korleis dette kan f\u00f8lgjast opp rundt omkring i Noreg, om den typen planlegging foreg\u00e5r. D\u00e5 vil eg kome tilbake med resultata fr\u00e5 det, slik at vi skal f\u00e5 eit betre grunnlag for den vidare diskusjonen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00f8rst takke saksordf\u00f8rer for godt utf\u00f8rt arbeid og for \u00e5 ha strukket seg langt for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til et flertall, selv om det i utgangspunktet var stor avstand politisk mellom partiene i komiteen. Jeg vil ogs\u00e5 si at jeg er forn\u00f8yd med at Arbeiderpartiet har tatt noen viktige skritt, slik SV ser det, i riktig retning i forbindelse med denne saken. Ikke minst gjelder det den iver og den viktighet Arbeiderpartiet har lagt p\u00e5 at vi m\u00e5 f\u00e5 mer gods over p\u00e5 jernbane og sj\u00f8 og f\u00e6rre trailere p\u00e5 veiene. Det synes jeg er oppl\u00f8ftende. Jeg har likevel lyst til \u00e5 utfordre representanten Starrfelt p\u00e5 ett omr\u00e5de, og det gjelder veiutbyggingen rundt de store byene. Vi ser mange steder at vi har k\u00f8er, og det skrikes om mer vei, men er det ikke ogs\u00e5 slik at Arbeiderpartiet i st\u00f8rre grad m\u00e5 ta innover seg at vi ikke kan bygge oss ut av k\u00f8problemene rundt de store byene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "1", "text": "I denne saken vil jeg si fire ting. For det f\u00f8rste m\u00e5 vi som samfunn v\u00e6re opptatt av at norsk ungdom ikke blir rekruttert inn i det vi kan kalle et helvetes liv for den enkelte og for hans eller hennes n\u00e6re familie, med de konsekvensene det medf\u00f8rer for samfunnet. Derfor m\u00e5 vi bekjempe innf\u00f8ring og omsetning av narkotika i Norge. Samtidig m\u00e5 vi bidra til at fattige mennesker i de land hvor narkotiske stoffer, opiater, blir dyrket, f\u00e5r hjelp til \u00e5 dyrke noe annet, positivt, i stedet for opiater. For det andre m\u00e5 samfunnet gj\u00f8re det det kan n\u00e5r det gjelder holdningsbyggende arbeid. Her m\u00e5 vi voksne g\u00e5 foran som gode eksempler for den oppvoksende slekt. For det tredje: I bekjempelse av narkotika, slik som i alle andre saker, m\u00e5 enkeltindividets integritet, personvern og rettssikkerhet ivaretas, i tr\u00e5d med v\u00e5re rettsstatlige prinsipper. Det betyr at politiet m\u00e5 v\u00e6re ekstremt n\u00f8ye med hvordan de gj\u00f8r sitt forebyggende arbeid. For det fjerde: Elevene er, og skal v\u00e6re, politiets fremste allierte her. For \u00e5 f\u00e5 elever med som sine alliansepartnere m\u00e5 de behandles som alliansepartnere og ikke mistenkte eller kriminelle i utgangspunktet. Dette kan gj\u00f8res ved at elevene gis st\u00f8rre medvirkning i denne saken. Vi i SV mener derfor at Venstres forslag nr. 1 er et godt forslag, og det vil f\u00e5 SVs st\u00f8tte. Videre mener SV at skolen, i samr\u00e5d med det lokale elevr\u00e5det, b\u00f8r ha avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 hvorvidt politiet skal komme, hvordan s\u00f8ket skal gjennomf\u00f8res, og hvor s\u00f8ket skal gjennomf\u00f8res. Til slutt m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at vi i denne saken burde ha konsultert b\u00e5de Kunnskapsdepartementet og utdanningskomiteen her p\u00e5 huset. Det er en glipp i denne saken. Derfor er jeg ikke sikker p\u00e5 om siste ord i denne saken er sagt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Det enkleste man kan gj\u00f8re som politiker, er \u00e5 fordele ansvaret p\u00e5 en s\u00e5dan m\u00e5te at ingen har ansvaret, og det er det denne regjeringen har gjort med hensyn til over 17 000 km med vei. P\u00e5 godt norsk heter det \u00e5 toe sine hender, men det blir jo ikke noe mer eller bedre vei av den grunn. Det er ingen tvil om at OPS er en meget fornuftig m\u00e5te \u00e5 organisere b\u00e5de vei- og baneutbygging p\u00e5. OPS gir entrepren\u00f8rer bedre forutsetninger for b\u00e5de prosjektering, utbygging og vedlikehold \u2013 ikke minst kan st\u00f8rre og sammenhengende parseller bidra til lavere kostnader og h\u00f8yere effektivitet. Men OPS finansierer alts\u00e5 ikke veiutbyggingen. Jeg ser i dag at b\u00e5de H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti bruser veldig med fj\u00e6rene, men jeg m\u00e5 si at det er en heller mager hane som bruser. S\u00e5 til representanten S\u00f8nsterud, som ikke klarer \u00e5 forst\u00e5 at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 effektivisere innen offentlig sektor; hun skj\u00f8nner ikke at dette er mulig. Jeg vil da vise til en rapport fra 2011 som viser at Norge har 13 960 ansatte til \u00e5 forvalte transportinfrastrukturen, Sverige, med dobbelt s\u00e5 mange mennesker og langt mer vei og bane, har 13 200 ansatte, Finland har 4 300 og Danmark har 4 400. Er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en mer effektiv organisering, eller er det slik at man ikke ser skogen for bare tr\u00e6r? Representanten Langeland skj\u00f8nte ikke hvorfor svensk ungdom tok seg arbeid i Norge. Vel, det gjorde de p\u00e5 1970-tallet, det gjorde de p\u00e5 1980-tallet, og det gjorde de p\u00e5 1990-tallet og p\u00e5 2000-tallet, under ulike regjeringer og ulike regimer. Det er vel heller slik at Norge har store mengder med olje og gass og har store \u00f8konomiske muskler, slik at vi faktisk er i stand til \u00e5 st\u00e5 for en progressivitet i v\u00e5rt samfunn. Sverige har ikke olje og gass. S\u00e5 vanskelig er det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil takka komit\u00e9leiaren for godt samarbeid. Kristeleg Folkeparti vil kasta oss raud-gr\u00f8ne ut av regjering og f\u00f8retar derfor eit slags verdival som vil f\u00f8ra til at me f\u00e5r kutt i hjelpa til fattige folk i andre land, at me f\u00e5r reduserte inntekter til b\u00f8ndene og at me p\u00e5 v\u00e5rt omr\u00e5de sannsynlegvis f\u00e5r h\u00f8gare fart \u2013 ikkje p\u00e5 toga, men p\u00e5 vegane. Me f\u00e5r ikkje fors\u00f8k med alkol\u00e5s, me f\u00e5r auka klimagassutslepp og me f\u00e5r d\u00e5rlegare fartskontrollar. For meg ser det ut som om Kristeleg Folkeparti skal inn i eit slags ekteskap med Framstegspartiet, men dei gjer det liksom s\u00e5nn at det blir tvangsekteskap fordi politikken dei f\u00e5r med seg p\u00e5 kj\u00f8pet er ein slags tvangssituasjon for Kristeleg Folkeparti. S\u00e5 kva meiner Kristeleg Folkeparti om dette tvangsekteskapet dei skal inng\u00e5?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Senterpartiets representant Slagsvold Vedum sier at politikken virker. Ja, vi registrerer jo det med de siste medieoppslagene og i salen her at det er et oppr\u00f8r i Senterpartiet. S\u00e5 den virker tydeligvis ikke engang i Senterpartiet. Den virker s\u00e5 godt at man legger ned tre bruk per dag \u2013 21 i uken. Det er Senterpartiets politikk. S\u00e5 blir vi ogs\u00e5 beskyldt for at vi er utydelige. Jeg kan ikke forst\u00e5 hvorfor, for ellers blir man beskyldt for man er for br\u00e5. S\u00e5 sier komit\u00e9lederen ogs\u00e5 at vi blir fri for mat p\u00e5 bordet hvis den borgerlige politikken sl\u00e5r inn. Det er litt merkelig at det ikke er fritt for mat p\u00e5 bordet i resten av verden og i resten av Europa, som har en politikk som vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8re. S\u00e5 litt til Lillian Hansens etterlysning. Jeg synes det er ganske p\u00e5fallende at representanten Hansen n\u00e5 forteller hele Stortinget at hun ikke har lest merknadene, at hun ikke har lest dokumentene. Alt det hun sp\u00f8r om, st\u00e5r i dokumentene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-04-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for et godt, solid svar. Utenriksministeren er ogs\u00e5 i salen n\u00e5, s\u00e5 jeg h\u00e5per at vi f\u00e5r noen flere sp\u00f8rsm\u00e5l og noen flere svar. Utenriksministeren vil kunne svare bedre ut fra sitt saksomr\u00e5de og sin kjennskap til Bosnia som sitt virke. Vi i Norge har gjort en god jobb n\u00e5r det gjelder Bosnia. Vi har brukt bortimot 1,8 mrd. kr \u2013 kanskje mer enn det \u2013 i l\u00f8pet av de siste ti \u00e5r p\u00e5 \u00e5 bygge opp Bosnia og Bosnias institusjoner og menneskerettighetene. Vi har god kontakt med Bosnia. Vi reiser ofte \u2013 bortsett fra Stortinget, det b\u00f8r det kunne gj\u00f8res noe med \u2013 men jeg er ikke sikker p\u00e5 om Europa har gjort sin del av jobben. Det er en f\u00f8lelse i Bosnia at Europa ikke har viet Bosnia den oppmerksomhet som Bosnia fortjener, ut fra det faktum at vi p\u00e5 1980- og 1990-tallet s\u00e5 hvilken vei det holdt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5. Vi klarte ikke \u00e5 gi dem den oppmerksomheten. S\u00e5 gikk det virkelig galt. Vi vet at ting ikke skjer over natta; det tar alltid tid. S\u00e5nn skjedde det i Rwanda, s\u00e5nn skjedde det p\u00e5 Sri Lanka. Vi klarer ikke \u00e5 komme p\u00e5 offensiven, vi klarer ikke \u00e5 se ting f\u00f8r det skjer. Det er derfor viktig at vi bruker alle de maktmidler vi har, for \u00e5 presse serberne i Bosnia \u2013 slik jeg h\u00f8rte i interpellasjonssvaret \u2013 til \u00e5 f\u00e5 grunnloven i Bosnia i tr\u00e5d med Menneskerettskonvensjonen. Det er kanskje det viktigste som m\u00e5 gj\u00f8res, og det skjer ikke av seg selv. S\u00e5 er det helt riktig at Bosnias territorielle integritet m\u00e5 respekteres og konsolideres. Det har v\u00e6rt et bedre forhold mellom Bosnia, Serbia og Kroatia i det siste, det forholdet er p\u00e5 bedringens vei. Jeg vil n\u00e5 h\u00f8re om utenriksministeren kan fortelle oss litt mer om dette forholdet, og ikke minst hvordan det kan forsterkes. Samhandelen mellom Norge og Bosnia er ikke veldig stor. Det kan det gj\u00f8res en jobb med. Jeg h\u00f8rer gjerne om utenriksministeren har noen tanker om det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-09"}
+{"label": "1", "text": "SV \u00f8nsker at Statkraft, som jeg sa i mitt innlegg, skal bli ledende p\u00e5 milj\u00f8vennlig energi. Ny fornybar energi er et omr\u00e5de som har et stort potensial i seg, og jeg tror at Statkraft har nok utfordringer ved at de skal bli ledende p\u00e5 de ulike feltene der. For \u00f8vrig vil jeg si til representanten Kristiansen at det er mulig at Castberg betakker seg for \u00e5 st\u00e5 utenfor statsr\u00e5dssalen etter at H\u00f8yre har f\u00e5tt herje med kraftsektoren som de n\u00e5 gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Eg er for s\u00e5 vidt einig i at statsr\u00e5den har opptredd ryddig og informert Stortinget om overskridingane som har vore. Samtidig vil eg seia at sj\u00f8lv om godkjenning til utbygging er gjeven, er staten ein s\u00e5 stor del av dette prosjektet at dersom staten finn det n\u00f8dvendig \u00e5 gripa inn i forhold til dei overskridingane som er komne, eventuelt nye som m\u00e5tte koma, er det klart at d\u00e5 m\u00e5 staten som majoritetseigar i Statoil, og som stor eigar i lisensen, sj\u00e5 p\u00e5 kva utgiftene av \u00e5 fortsetja vil vera. No vel stortingsfleirtalet og Regjeringa \u00e5 g\u00e5 vidare. SV har reist dette som ei problemstilling og viser til at n\u00e5r det gjeld s\u00e5 store pengar som det her er snakk om, m\u00e5 ein tenkja seg n\u00f8ye om f\u00f8r ein g\u00e5r vidare. Stortingsfleirtalet vel noko anna. Sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den er likevel knytt til oppdraget til norsk verftsindustri. Som statsr\u00e5den veit, har SV ein annan olje- og gasspolitikk enn den politikken som stort sett har vore f\u00f8rt av stortingsfleirtalet. Me har ein meir langsiktig politikk, med l\u00e5gare tempo. Sp\u00f8rsm\u00e5let er spesielt knytt til dette med Statoil. At Statoil blei privatisert av eit stortingsfleirtal, inneber det at ein tydeleggjorde at Stortinget seier fr\u00e5 seg det h\u00f8vet til \u00e5 styra som ein hadde f\u00f8r selskapet blei privatisert? Og er det umogleg for Stortinget seinare \u00e5 gripa inn i h\u00f8ve til Statoil, f.eks. n\u00e5r Statoil skal velja oppdragsgjevarar, nettopp p\u00e5 grunn av den privatiseringa?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Dette er et lovforslag som h\u00f8res veldig teknisk ut. Form\u00e5let er alts\u00e5 at prognoser om forkortet levetid hos den skadelidte som kan tilbakef\u00f8res til den ansvarsbetingende hendelsen, ikke lenger skal kunne begrunne terminvis utbetaling av menerstatning. Men det som det i realiteten handler om, er \u2013 som saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5 \u2013 at hvis f.eks. et sykehus beg\u00e5r en tabbe som f\u00f8rer til at pasientens liv vil bli forkortet, vil dagens regelregime f\u00f8re til at en kan risikere terminvis utbetaling, alts\u00e5 at den skadelidte, som f\u00e5r livet sitt forkortet av sykehusets feilbehandling, vil f\u00e5 langt, langt lavere erstatning enn om skaden ikke hadde skjedd. Det vil si: Hvis skaden ikke hadde skjedd, ville det alts\u00e5 ikke v\u00e6rt kortere levetid for vedkommende. Det som har fremst\u00e5tt som s\u00e5 urimelig, nemlig at den som forvolder skaden, skal \u00abslippe billigere unna\u00bb fordi skaden er s\u00e5 dramatisk at livslengden blir forkortet, endres n\u00e5 med dette lovforslaget. Jeg er veldig glad for at det har skjedd en vesentlig politisk bevegelse siden 2010, og at dette lovforslaget n\u00e5 vedtas enstemmig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-17"}
+{"label": "0", "text": "Det var kanskje ikke s\u00e5 overraskende at debatten n\u00e6rmet seg en slags landbruksdebatt. Det kunne man jo forventet av en regjering hvor Senterpartiet har solid styring. Det er vel heller ikke noe ukjent at man innenfor landbruksdebatter, hvis vi skal holde oss til det, er mer enn villig til \u00e5 bruke subsidier. N\u00e5 skal ikke jeg dra dette lenger enn n\u00f8dvendig. Men jeg har lyst til \u00e5 peke p\u00e5 \u00e9n ting som jeg er enig med hr. Holstad i, og det er at en del av omstillingen ikke har g\u00e5tt etter forutsetningene. Stortinget forutsatte i sin tid at man skulle redusere staber og \u2013 for \u00e5 si det s\u00e5nn \u2013 h\u00f8yere makter med ca. 25\u00a0pst. Det motsatte har vel nesten skjedd. Det vil v\u00e6re feil \u00e5 si det, men utviklingen har ikke v\u00e6rt i tr\u00e5d med det man burde forvente. S\u00e5 kan man kanskje forsvare Forsvarets ledelse med at de har v\u00e6rt i kontinuerlig omstilling gjennom \u00e5tte-ni \u00e5r, og det krever ogs\u00e5 et administrativt apparat. Men n\u00e5r man begynner \u00e5 f\u00e5 et system hvor det man r\u00e5r over av tropper som skal disponeres, nesten ikke er st\u00f8rre enn det antallet som disponerer dem, da har vi uten tvil et problem. S\u00e5 det kan gj\u00f8res noe n\u00e5r det gjelder omstillinger. Stortinget har heller ikke gitt noen s\u00e6rlig god hjelp, for n\u00e5r det gjelder en del av de omstillingene som Forsvaret har \u00f8nsket, har Stortinget tatt med distriktspolitiske hensyn. Representanten Holstad vil sikkert kjenne seg godt igjen n\u00e5r det gjelder dette. En rekke vedtak har \u00e5penbart v\u00e6rt mer preget av distriktspolitisk velvilje enn av de n\u00f8dvendigheter innenfor organisasjonsstrukturen som har v\u00e6rt klarlagt p\u00e5 forh\u00e5nd. S\u00e5 her tror jeg flere kan takke hverandre for at man har kommet opp i dette. Selve hovedstrukturen ligger fortsatt fast, slik Stortinget har vedtatt den, og da f\u00e5r man holde seg til det, da. Ellers m\u00e5 man foresl\u00e5 strukturendringer, og det har man alts\u00e5 til dags dato ikke gjort av format som vises.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-06"}
+{"label": "0", "text": "I likhet med saksordf\u00f8reren er jeg enig i at den store debatten skal vi ta i Odelstinget. Likevel har jeg lyst til \u00e5 si at dette er en utrolig viktig sak. Jeg hadde nesten \u00f8nsket at debatten om denne saken hadde v\u00e6rt i morgen eller i neste uke, etter at vi har vedtatt den lovendringen vi skal vedta senere i dag. Helt til slutt vil jeg bare ta opp mindretallsforslagene i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-13"}
+{"label": "0", "text": "En av de viktigste jobbene til olje- og energiministeren er \u00e5 bidra til en sikker energiforsyning som n\u00e5 og i framtiden kan gi grunnlag for \u00f8kt velferd og verdiskaping i mange ti\u00e5r framover. Norge har rikelig tilgang p\u00e5 fornybare energiressurser. Denne regjeringen har sl\u00e5tt fast at vi \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke den fornybare energiproduksjonen, kraftproduksjonen, i Norge. P\u00e5 den m\u00e5ten \u00f8nsker regjeringen \u00e5 legge til rette for fortsatt industriutvikling, eksport av aluminium og silisium og andre industriprodukter fra kraftforedlende industri, men ogs\u00e5 for \u00f8kt kraftutveksling med andre land, land som i dag f\u00e5r sin energiforsyning fra kullfyring. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 erstatte deler av det fossile energiforbruket i Norge med fornybar elektrisk kraft. Det norske kraftforbruket kan n\u00e5 v\u00e6re inne i en god, positiv utvikling. Vi ser i deler av industrien tegn p\u00e5 at kraftforbruket kommer til \u00e5 \u00f8ke. Elkem Solar har allerede startet opp igjen silisiumproduksjonen p\u00e5 S\u00f8rlandet og vil etter hvert komme opp i full produksjon. Det g\u00e5r jeg ut fra er en gledelig nyhet ikke bare for olje- og energiministeren, men ogs\u00e5 for Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne, som er opptatt av solcelleprodusert energi. Vi forventer ogs\u00e5 at petroleumsindustrien vil kreve mer kraft i \u00e5rene som kommer, b\u00e5de i allerede vedtatte prosjekter og nye prosjekter. S\u00e5 vet vi ogs\u00e5 at befolkningsveksten vil gi oss en underliggende vekst i kraftbehovet i \u00e5rene som kommer. Den gode tilgangen p\u00e5 fornybare energiressurser gj\u00f8r det lett \u00e5 glemme hvor s\u00e5rbart det norske kraftsystemet er for variasjoner i temperaturer og i tilsig. Det er ikke mange \u00e5r siden, vil jeg minne om, at frykt for manglende kraftutbygging og et stort kraftunderskudd dominerte den offentlige debatten. Senest vinteren 2010\u20132011 hadde Norge en kraftsituasjon som Statnett vurderte som anstrengt \u2013 og til dels sv\u00e6rt anstrengt i deler av landet. I l\u00f8pet av 2010 var det lite tilsig i magasinene, og det kalde v\u00e6ret den vinteren sammen med \u00f8kt aktivitet i industrien ga et rekordh\u00f8yt forbruk. Regjeringen prioriterer sikker energiforsyning i alle landsdeler. Det er en av grunnene til at vi \u00f8nsker \u00e5 bygge ut mer fornybar energi i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-05"}
+{"label": "0", "text": "Institutt for klinisk sexologi har spesialisert seg p\u00e5 denne gruppen og behandler flere som har blitt d\u00f8mt for seksuelle overgrep. De sier at de har 40\u201350 personer som forel\u00f8pig ikke har forgrepet seg, men som ber som hjelp. Dette instituttet har kapasitet til \u00e5 hjelpe mange flere. De sier at de har sendt henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet om at de \u2013 ved \u00e5 f\u00e5 mer bevilgninger \u2013 vil kunne hjelpe disse, men at de har f\u00e5tt avslag p\u00e5 det de siste \u00e5rene. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er: Burde vi ikke ta denne kostnaden ved \u00e5 hjelpe disse pedofile, framfor \u00e5 ta kostnaden ved \u00f8delagte liv i den andre enden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er litt skuffet over statsr\u00e5dens svar; jeg m\u00e5 imidlertid takke for det. Man vil se p\u00e5 muligheten til \u00e5 f\u00e5 forbedringer. Det synes iallfall jeg er en meget passiv holdning. Jeg \u00f8nsker mer \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens private holdning i denne saken, for dette har jo en god del sider. N\u00e5r man klager p\u00e5 skatten, er risikoen stor for at klagen blir liggende lenge. En \u00e5rsak er at bare seks av ti \u00e5rsverk ved likningskontorene g\u00e5r med til vanlig saksbehandling. Samtidig bruker sv\u00e6rt mange av de ansatte ved likningskontorene arbeidstiden til annet enn \u00e5 behandle likninger \u2013 nesten 40 pst. av \u00e5rsverkene brukes faktisk p\u00e5 ledelse, oppl\u00e6ring og administrasjon \u2013 og resultatet er bl.a. at likningskontorene ikke klarer \u00e5 svare p\u00e5 klagen innen fristen p\u00e5 tre m\u00e5neder, en frist som likningskontorene selv har satt. Jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Vil statsr\u00e5den ta noe initiativ til \u00e5 innf\u00f8re absolutte tidsfrister overfor likningskontorene, slik at kundene kan f\u00e5 en bedre behandling?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-12"}
+{"label": "0", "text": "Det var mye finans. Jeg skal sp\u00f8rre om helse. Regjeringspartiene viser i sine merknader til at de er tilfreds med at regjeringen har fulgt opp verdighetsgarantien p\u00e5 en god m\u00e5te. Samtidig har flere aviser ved flere anledninger vist til at kommunene selv sier at de ikke finner noe nytt i denne garantien, og s\u00e5ledes ikke vil gj\u00f8re noe annerledes. Er det slik at verdighetsgarantien er som kreftgarantien, alts\u00e5 ingen garanti, men bare en medisinskfaglig anbefaling?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil p\u00e5 vegne av representantene Torbj\u00f8rn Andersen, Tord Lien, K\u00e5re Fostervold og meg selv framsette forslag om en helhetlig vannkraftsatsing.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 beklage. Jeg har sannsynligvis overh\u00f8rt representantens Chaudhrys konkretisering, og det beklager jeg p\u00e5 det sterkeste. Men jeg registrerte jo at justisministeren ogs\u00e5 pr\u00f8vde seg p\u00e5 samme \u00f8velse, gjennom \u00e5 si at vi kutter 200 mill. kr ett \u00e5r og 70 mill. kr neste \u00e5r og legger det sammen. Det blir dramatiske kutt. Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 forlenge debatten. Men det er klart at n\u00e5r man peker p\u00e5 det som det var enighet om i justiskomiteen og Stortinget for bare kort tid siden n\u00e5r det gjaldt kampen mot organisert kriminalitet, er jo denne pakken fra Fremskrittspartiet n\u00e5r det gjelder utvidet grensekontroll, en del av det, selvf\u00f8lgelig, og det blir nok kanskje det viktigste omr\u00e5det ogs\u00e5. Hvis vi skal g\u00e5 foran i \u00e5 bekjempe organisert kriminalitet av ulik karakter, vil vi m\u00e5tte gj\u00f8re noe med grensekontrollen v\u00e5r p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Til representanten Lillehovde: S\u00e5 m\u00e5 vi bare erkjenne at ja, vi har forskjellig virkelighetsforst\u00e5else i Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Vi er kanskje litt mer ut\u00e5lmodig enn Arbeiderpartiet er, og s\u00e5 er det s\u00e5nn at vi tenker nytt, og at vi t\u00f8r \u00e5 utfordre det best\u00e5ende. Da tror jeg, som jeg sa i mitt innlegg, at disse forslagene p\u00e5 et eller annet vis blir ruget p\u00e5 i regjeringen ogs\u00e5. S\u00e5 trenger det ikke \u00e5 v\u00e6re denne regjeringen som fremmer det i en annen innpakning. Det kan v\u00e6re en annen regjering, selvf\u00f8lgelig. Men at det p\u00e5 et eller annet tidspunkt blir n\u00f8dvendig, er jeg helt sikker p\u00e5, ogs\u00e5 ut fra den debatten som representanten \u00c5se Michaelsen viste til, som foreg\u00e5r i Europa. P\u00e5 oppfordring fra representanten Chaudhry, som sp\u00f8r hvorvidt det kommer noen penger i forbindelse med revidert, kan jeg si at hvis Fremskrittspartiets forslag blir vedtatt her i dag, skal jeg ogs\u00e5 s\u00f8rge for at det blir finansiert, for vi har ikke kommet i m\u00e5l med revidert enn\u00e5. Vi driver og forhandler, ogs\u00e5 internt i v\u00e5rt parti. Men det er klart at hvis disse forslagene blir vedtatt i dag, og det viser seg at det koster penger, skal jeg s\u00f8rge for at det blir lagt inn i revidert budsjett ogs\u00e5, s\u00e5nn at Chaudhry f\u00e5r finansiert det, hvis det er s\u00e5nn at han \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte noen av Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-26"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst en kort replikk til representanten Sigbj\u00f8rn Molvik. Min erfaring er at det er de fattigste kommunene som gjennomg\u00e5ende har den beste eldreomsorgen, s\u00e5 det er ikke alltid mangel p\u00e5 penger i kommunene, men det er mangel p\u00e5 prioriteringer. Flere og flere norske statsborgere flytter ut for kortere eller lengre tid til varme str\u00f8k i Europa, eksempelvis Spania. Det er usikkert hvor mange det eksempelvis er i Spania. Det finnes heller ikke p\u00e5litelige tall for hvor mange som er tilflyttet Spania, eller som bare er der midlertidig. Stiftelsene Det norske Diakonhjem, Diakonissehuset Lovisenberg og Solg\u00e5rden har gjennomf\u00f8rt en prosjektstudie p\u00e5 Costa Blanca hvor man har klarlagt hjelpebehovene i den norske befolkningen, med s\u00e6rlig vektlegging p\u00e5 omsorg og pleie for eldre og syke. Det fremg\u00e5r av studien at de fleste nordmenn har flyttet til Spania av helsemessige \u00e5rsaker, og at de aller fleste lever p\u00e5 pensjon eller uf\u00f8retrygd. En vet at eldreomsorgen i Spania er relativt d\u00e5rlig utbygd, og etter hvert som alderen \u00f8ker, f\u00e5r mange norske borgere store problemer i forhold til pleie og omsorg. Fremskrittspartiet mener at det b\u00f8r legges frem for Stortinget en evalueringsrapport med dr\u00f8fting av innf\u00f8ring av tiltak, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder helse og omsorg og pleie ved livets slutt, i budsjettfremleggelsen til h\u00f8sten. Flere kommuner har etablert sykehjemsdrift i Spania. Kostnadene i Spania ligger 20\u00a0pst. lavere enn for sykehjemsdrift i Norge. Ved innf\u00f8ring av en finansieringsordning av eldreomsorgen der pengene f\u00f8lger pasientene, vil det bli langt lettere administrativt \u00e5 gi slike tilbud i utlandet fra det offentlige i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-27"}
+{"label": "0", "text": "For n\u00f8yaktig ti \u00e5r siden ble det fra denne talerstolen behandlet en interpellasjon om samme tema, og alle innleggene fra den debatten er like aktuelle i dag. Fremdeles \u00f8ker forekomsten av astma blant barn, og fremdeles er det stor usikkerhet om hvorfor s\u00e5 mange rammes. Det har lenge v\u00e6rt opplest og vedtatt at 10 pst. av norske barn har astma. S\u00e5 publiseres det en ny studie, og man ser at det ikke er 10 pst., men sannsynligvis 20 pst. Flere tusen oslobarn har v\u00e6rt fulgt siden de ble f\u00f8dt i 1992, og hver femte av dem har astma. Unders\u00f8kelser ogs\u00e5 andre steder i landet viser at forekomsten sannsynligvis er s\u00e5 h\u00f8y ogs\u00e5 utenfor bymessige str\u00f8k. Diagnostiserte tilfeller har \u00f8kt fra 1,7 pst. i 1950 til dagens 10\u201320 pst. Hvorfor \u00f8ker s\u00e5 forekomsten av astma? Mange er arvelig disponert, men ingenting tyder p\u00e5 at den genetiske arveligheten har \u00f8kt. Det som utl\u00f8ser sykdommen, er milj\u00f8faktorer, infeksjoner og p\u00e5virkninger av h\u00f8yst forskjellig karakter. Barn som er tatt ved keisersnitt, kan ha noe \u00f8kt risiko for astma, men dette kan ha sammenheng med \u00f8kt risiko for atopisk allergi p\u00e5 grunn av at nyf\u00f8dte brakt til verden ved keisersnitt har annerledes bakterieflora i tarmen. Derfor advares det mot bruk av keisersnitt der det ikke er helt n\u00f8dvendig. Mange flere premature barn med s\u00e6rlig lav f\u00f8dselsvekt overlever n\u00e5. De f\u00f8des med umodne lunger og har \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle astma med \u00e5rene. Dette gjelder s\u00e6rlig premature barn som er f\u00f8dt ved keisersnitt. Svangerskapet og den f\u00f8rste perioden i livet synes \u00e5 v\u00e6re viktig med hensyn til senere utvikling av astma og allergi. Det er ogs\u00e5 kjent at opphold i barnehage \u00f8ker risikoen for luftveisinfeksjoner hos barn, og det er vist at barnehagebarn oftere f\u00e5r astma enn andre barn. Hvis dette er riktig, vil vi kunne forvente en fortsatt \u00f8kning n\u00e5 som alle barn skal tidlig i barnehage. I tidlig barnealder er forekomsten av astma en og en halv til to ganger st\u00f8rre hos gutter enn hos jenter, men denne forskjellen blir motsatt etter puberteten. \u00c5rsaken til denne kj\u00f8nnsforskjellen er ikke kjent, og det er ikke lett \u00e5 finne noen logisk forklaring p\u00e5 dette. Man kjenner til at r\u00f8yking og luftforurensing fra bl.a. biler, b\u00e5l og industri er skadelig, og her er lungesyke spesielt utsatt. Teppegulv var popul\u00e6rt en tid, men n\u00e5 er de fleste bevisst p\u00e5 st\u00f8vproblemene, spesielt hvis det er astma og allergi i familien. Fuktskader med muggvekst i kjeller og v\u00e5trom forsterker symptomene. Men hva med ventilasjonsanlegg i offentlige bygg og borettslag? Skjer rengj\u00f8ring av kanaler og bytting av filter hyppig nok og godt nok? I mange tilfeller trekkes friskluften inn fra et loft der det ikke er frisk luft, men st\u00f8v. Det er utf\u00f8rt mye rehabiliteringsarbeid ved skoler og barnehager for \u00e5 bedre inneluften og ogs\u00e5 for \u00e5 fjerne mugg og fuktskader, men dette har tydeligvis ikke resultert i f\u00e6rre astmatilfeller. Kostholdet er ikke det f\u00f8rste som sl\u00e5r en n\u00e5r en tenker p\u00e5 astma. Men man vet at morsmelk er bra for spedbarn n\u00e5r det gjelder \u00e5 forebygge, og for de st\u00f8rre barna kan omega-3, f.eks. tran, og frukt med antioksidanter v\u00e6re av betydning. Det er derfor viktig \u00e5 vurdere barnas kosthold i forbindelse med astmaunders\u00f8kelser. Dette blir ofte fors\u00f8mt. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten, som er nevnt her, m\u00e5 ha gode kunnskaper for \u00e5 kunne gi r\u00e5d til foreldrene, og til skolen for \u00f8vrig. Det er behov for nye diagnosemetoder ved kronisk lungesykdom hos barn, hevder overlege Dorl\u00f6chter ved Sykehuset \u00d8stfold HF. Det er viktig at barn f\u00e5r en tidlig diagnose, og at behandlingen kan starte opp tidligst mulig i sykdomsutviklingen. Dette kan oppn\u00e5s ved bruk av HCRT, en form for bildediagnostikk som viser skader p\u00e5 lungene selv om lungefunksjonen er normal. Metoden brukes en del i utlandet, men bare i beskjeden grad i Norge, noe som b\u00f8r endres snarest. Det eksemplet som Sonja Irene Sj\u00f8li viste til her, viser at det er behov for det. Forskerne vet ikke nok om \u00e5rsakene til \u00f8kningen i forekomsten, og det er fortsatt et stort behov for videre forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det. Norges Astma- og Allergiforbund har satt opp en prioriteringsliste, som Sonja Irene Sj\u00f8li viste til, og den b\u00f8r Regjeringen og alle partiene i Stortinget st\u00f8tte opp om. Men det hjelper ikke med en nasjonal strategi hvis den ikke f\u00f8lges opp med n\u00f8dvendige midler. Mange milj\u00f8faktorer kan bedres, men det er ikke mulig \u00e5 fjerne alle kilder som framkaller ubehag og sykdom hos allergikere og astmatikere. Vi vet at veldig mange i \u00e5rene som kommer, vil v\u00e6re helt avhengig av gode medisiner for \u00e5 klare hverdagen. Derfor er det viktig at stadig bedre bivirkningsfrie legemidler blir tilgjengelig. S\u00e5 f\u00e5r vi se om en tilsvarende debatt om nye ti \u00e5r kan gi svar p\u00e5 om vi lykkes i \u00e5 reversere denne utviklingen, slik at f\u00e6rre vil f\u00e5 astma i \u00e5rene som kommer, eller om tallene fortsatt vil \u00f8ke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-17"}
+{"label": "0", "text": "Det er n\u00e5 stor usikkerhet i Forsvaret p\u00e5 grunn av problemene med leveranser av de nye nettopp nevnte helikoptrene av typen NH90. To er levert \u2013 i hvert fall seks \u00e5r forsinket. S\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt, er det n\u00e5 p\u00e5 tale \u00e5 si opp hele avtalen. Det som opptar mange, er for det f\u00f8rste n\u00e5r de \u00f8vrige tolv blir levert. Forsvarsministeren nevnte nettopp at det tredje kanskje kommer p\u00e5 ny\u00e5ret en gang. Men det som kanskje er enda viktigere, er at hvis hele avtalen blir sagt opp \u2013 og vi snakker da igjen om fire, fem, seks, syv \u00e5r frem i tid f\u00f8r nye helikoptre kan komme p\u00e5 plass \u2013 har forsvarsministeren n\u00e5 en plan for hvordan helikopterressursen i tilstrekkelig grad skal v\u00e6re tilgjengelig frem til leveransene er unnagjort?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at det er en bred enighet om hovedlinjene i denne proposisjonen. Fremskrittspartiet har i en \u00e5rrekke argumentert for at saksbehandlingen p\u00e5 utlendingsfeltet m\u00e5 forenkles. Denne proposisjonen er derfor p\u00e5 mange m\u00e5ter en seier for Fremskrittspartiet, og jeg vil utfordre opposisjonen til \u00e5 se p\u00e5 andre deler av innvandringspolitikken med like konstruktive \u00f8yne som i denne saken. Det har v\u00e6rt et stort problem at det har blitt framsatt uforholdsmessig mange omgj\u00f8ringsanmodninger. Klageinstansen i Utlendingsnemnda mottar og behandler hvert \u00e5r et stort antall anmodninger om omgj\u00f8ring av endelige vedtak. Det ble fremmet \u2013 som representanten fra H\u00f8yre var inne p\u00e5 \u2013 om lag 6 000 omgj\u00f8ringsanmodninger i 2012. Dette utgj\u00f8r nesten halvparten av alle realitetsbehandlede saker p\u00e5 asylfeltet. De aller f\u00e6rreste klagene f\u00f8rer til omgj\u00f8ring, og i mange tilfeller er det helt \u00e5penbart at anmodningen ikke kan f\u00f8re fram. Det er derfor \u00f8nskelig b\u00e5de \u00e5 effektivisere behandlingen og \u00e5 redusere antallet anmodninger som blir levert. Vi vet at kapasiteten p\u00e5 asylfeltet er sprengt, 5 500 mennesker st\u00e5r i bosettingsk\u00f8 og like mange venter p\u00e5 uttransportering. Fremskrittspartiet har alltid v\u00e6rt helt klare p\u00e5 at vi skal ha en rask og effektiv saksbehandling p\u00e5 en m\u00e5te som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. En lang ventetid er uverdig for den enkelte asyls\u00f8ker som f\u00e5r livet sitt satt p\u00e5 vent, det er dyrt for samfunnet og det er d\u00e5rlig for integreringen. Lovforslaget gj\u00f8r at de omgj\u00f8ringsanmodningene som \u00e5penbart ikke kan f\u00f8re fram, gis en forenklet behandling. Dette er veldig positivt for asylprosessen, og jeg ser fram til ytterligere forslag til forbedringer av asylprosedyren fra regjeringen. Skal vi unng\u00e5 de situasjoner vi har sett de senere \u00e5r, der barn og andre tilbringer \u00e5revis i limbo mens man avventer asylbehandlingen, er det viktig at UDI og UNE s\u00f8rger for en rask avklaring. I denne sammenheng er utlendingsforvaltningens totale saksbehandlingskapasitet i aller h\u00f8yeste grad relevant. Jeg er derfor glad for dette forslaget, der det i st\u00f8rre grad kan gis standardiserte svar p\u00e5 omgj\u00f8ringsanmodninger. Det vil f\u00f8re til at utlendingsforvaltningen vil f\u00e5 frigjort kapasitet til \u00e5 kunne behandle asyls\u00f8knader raskere i f\u00f8rste instans. Har s\u00f8keren et reelt beskyttelsesbehov, skal dette avklares raskt. Tilsvarende skal en asyls\u00f8ker som ikke har beskyttelsesbehov raskt sendes ut av landet. Lovforslaget inneholder ogs\u00e5 en rekke innstramminger, som er positivt. Tidligere har det v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 behandlet en omgj\u00f8ringsbegj\u00e6ring selv om s\u00f8keren ikke oppga bosted eller hadde ukjent oppholdssted. Den nye hovedregelen er at denne typen s\u00f8knader n\u00e5 skal avvises. Det finnes ingen god og n\u00f8yaktig oversikt, men det er anslag p\u00e5 at det er s\u00e5 mye som 20 000 illegale innvandrere bare i Oslo-omr\u00e5det. Det er derfor av stor samfunnsmessig betydning at vi har kontroll p\u00e5 bostedsadressen til personer som enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt opphold. Det vil i samr\u00e5d med samarbeidsavtalen v\u00e6re enkelte unntak for barn, og det er noe man ser p\u00e5 i forhandlingene mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene. Det er allikevel positivt at vi n\u00e5 f\u00e5r p\u00e5 plass en slik viktig og generell innstramming. Asylsystemet er overmodent for reform, og det \u00e5 gi omgj\u00f8ringsanmodninger som \u00e5penbart ikke kan f\u00f8re fram, en forenklet behandling, er et riktig skritt p\u00e5 veien. Vi i Fremskrittspartiet er glade for at vi har klart \u00e5 sette dagsordenen i denne type saker, og jeg kan forsikre alle om at Fremskrittspartiet vil arbeide hardt hver eneste dag framover for en helt n\u00f8dvendig opprydding i norsk asylpolitikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ogs\u00e5, som jeg gjorde i mitt innlegg, lyst til \u00e5 kritisere statsr\u00e5den for behandlingen av JFS-prosjektet. Jeg syns det har v\u00e6rt en uryddig behandling, og det har jeg som sagt tidligere gitt uttrykk for. Jeg har bare lyst til \u00e5 nevne kort det som jeg spurte om i den \u00e5pne h\u00f8ringen. Det ser alts\u00e5 ut som det er 84\u00a0pst. av utviklingskontraktene som allerede er gitt til USA, at det ytterligere er gitt 10\u201312\u00a0pst. til Storbritannia, og at enkelte andre land som Nederland og Israel som har gode kontakter med v\u00e5penindustrien i USA, antakeligvis har f\u00e5tt litt allerede, og da er det jo et stort sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som blir igjen til norsk industri, og hva en gjenkj\u00f8psavtale egentlig vil inneholde. S\u00e5 har jeg ogs\u00e5 lyst til \u00e5 si litt om St.meld. nr. 17 for 2001-2002, om samfunnssikkerhet, som skulle v\u00e6rt behandlet her i dag, og det ville v\u00e6rt en stor fordel om den hadde blitt det, men dessverre har det ikke blitt s\u00e5nn. Disse to sakene, St.meld. nr. 17 og den proposisjonen vi behandler i dag, henger jo p\u00e5 en m\u00e5te sammen. I media har det v\u00e6rt kritisert at dette ikke har skjedd, og media har lagt skylden p\u00e5 Stortinget, eller komiteen, for den saks skyld. Det syns jeg er helt galt. Grunnen til at den ikke behandles i dag er jo at flertallet i komiteen har bedt om at saken utsettes for \u00e5 f\u00e5 mer substans i dette, og det er ogs\u00e5 grunnlaget for at Fremskrittspartiet foreslo at hele meldingen skulle sendes tilbake, fordi vi syns den rett og slett var for d\u00e5rlig, og at den ikke inneholdt substans overhodet. N\u00e5 ble justisministerens anseelse reddet av komiteflertallet som foreslo som sagt \u00e5 utsette saken til oktober. De som foreslo det, tror jeg ogs\u00e5 egentlig innerst inne hadde hatt lyst til \u00e5 sende hele saken tilbake. Det er Regjeringens ansvar \u00e5 trekke konklusjoner og ikke la dette henge i luften slik det er gjort i denne meldingen. Man inviterer rett og slett til stortingsregjereri, og det er gjort her, og det har imidlertid ikke v\u00e6rt noe annet alternativ.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-19"}
+{"label": "0", "text": "La meg begynne med \u00e5 minne Jens Stoltenberg om bakgrunnen for en del av min kritikk da Regjeringen la fram sitt statsbudsjett. Hovedgrunnen var at jeg sa at vi er verdens rikeste land, men Regjeringen prioriterer \u00e5 bruke 162 milliarder kr til \u00e5 \u00f8ke oljefondet. Og da har man g\u00e5tt inn p\u00e5 masse sm\u00e5lige kutt for \u00e5 f\u00e5 det til, det st\u00e5r jeg fast p\u00e5. Problemet er jo at her er Arbeiderpartiet hjertens enig med Regjeringen. Ogs\u00e5 Arbeiderpartiet \u2013 n\u00e5r de lager sitt alternative statsbudsjett \u2013 begynner med: Hva er viktigst? Jo, det aller viktigste er \u00e5 \u00f8ke oljefondet med 162 milliarder kr. Det skal ikke komme til noe mer enn det som \u00f8konomene i sine kontorer, rom og kjellere har funnet ut er forsvarlig. Jeg st\u00e5r fast ved det. Det vi kunne gj\u00f8re, var \u00e5 velge om vi bare skulle ha v\u00e5rt eget prim\u00e6re budsjett, eller om vi skulle g\u00e5 inn i forhandlinger. Det har v\u00e6rt slik gjennom mange \u00e5r at ogs\u00e5 Arbeiderpartiet har stemt subsidi\u00e6rt, som er nest best, fordi alternativet har v\u00e6rt verre. Og det var selvsagt den situasjonen vi kom i. Da Arbeiderpartiet presenterte sitt alternative budsjett, med ca. 4 milliarder kr mer i skatter enn det som n\u00e5 blir vedtatt, og da de kom med innstramminger for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter gjennom delingsmodellen \u2013 og en rekke andre ting som gikk den gale veien, med \u00f8kning i skatter og avgifter \u2013 var det vi s\u00e5 at hvis vi i hvert fall kunne f\u00e5 fjernet de verste ulempene gjennom Bondevik-regjeringens budsjett, kunne det kanskje bli spiselig og gis subsidi\u00e6r tilslutning. Og det har det blitt. Vi har f\u00e5tt gjennomslag for det Jens Stoltenberg forhandlet om, men som han ikke greide. Permitteringsordningen blir ikke endret. Vi fikk \u00f8kt avskrivningssatsene for n\u00e6ringslivet. Vi fikk \u00f8kt pensjonene for gifte pensjonister, noe som har v\u00e6rt en mare i 20 \u00e5r, og som vi har kjempet for i 20 \u00e5r. Alle andre partier har alltid stemt mot, har alltid v\u00e6rt mot \u00e5 gj\u00f8re noe konkret. N\u00e5 er plutselig nesten alle partier enig med oss. Vi synes at vi har valgt det fornuftige, men det er fremdeles masse i budsjettet som vi ikke liker, som er usosialt, og som vi sv\u00e6rt gjerne skulle ha endret p\u00e5. Men vi fikk i hvert fall gjort det noe bedre \u2013 og vi unngikk regjeringskaos, med Jens Stoltenberg tilbake i stolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Det var et godt svar, og jeg oppfatter det slik at statsr\u00e5den n\u00e5 er p\u00e5 glid i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er et langt skritt b\u00e5de i forhold til hva Arbeiderpartiet har sagt tidligere, og i forhold til hva tidligere statsr\u00e5der har sagt. Jeg er helt enig i at ei godkjenningsordning ikke er noe sesam sesam for \u00e5 f\u00e5 en god kvalitet, men det er \u00e9n viktig forutsetning for \u00e5 f\u00e5 god kvalitet og for \u00e5 hindre at hvem som helst kan \u00e5pne en barnevernsinstitusjon, slik som det er i dag. Hvem som helst kan faktisk gj\u00f8re det, og s\u00e5 lenge fylkeskommunene er prisgitt de private l\u00f8sningene fordi de ikke har nok plasser selv, kan man alts\u00e5 risikere at unge blir plassert i en institusjon som ikke er god nok, s\u00e5 lenge vi ikke har denne godkjenningsordninga. Jeg minner om at f.eks. barnehagene har ei godkjenningsordning. Det jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den om, er om hun ser noen prinsipielle grunner til ikke \u00e5 behandle denne saken veldig, veldig raskt og ikke vente til Befring-utvalget har v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 takke interpellanten for \u00e5 reise viktige sp\u00f8rsm\u00e5l her i salen i dag. F\u00f8r jeg g\u00e5r inn p\u00e5 selve interpellasjonstemaet, en liten visitt til representanten Hansen: Det er en veldig forst\u00e5elig advarsel til Israel i forhold til et eventuelt angrep mot Iran. Jeg deler langt p\u00e5 vei den bekymringen. Men vi m\u00e5 vel si at det som dog er spesielt med Iran i denne sammenheng, er at de har kommet med erkl\u00e6rte trusler og \u00f8nsker om \u00e5 utslette staten Israel. Det gj\u00f8r forholdet til Iran veldig spesielt, og det er forst\u00e5elig at Israel er bekymret. N\u00e5r det gjelder overgrepet mot kurderne, som representanten Chaudhry prisverdig tar opp, og som utenriksministeren p\u00e5 en forbilledlig m\u00e5te er veldig tydelig p\u00e5 \u00e5 definere folkemordbegrepet i forhold til, er det utrolig viktig at vi ikke glemmer, og at vi legger kunnskap om dette inn i historieb\u00f8kene, inn i undervisningen, inn i alle relevante sammenhenger. Det har vi gjort n\u00e5r det gjelder holocaust mot j\u00f8dene under den andre verdenskrigen, og det gj\u00f8r vi n\u00e5r vi opplever ting som er s\u00e5 grusomme som det representanten Chaudhry detaljert beskriver, og som det er viktig at gir oss et kollektivt minne, og ikke minst for at ungdommen skal f\u00e5 en forst\u00e5else av hvorfor mange av oss engasjerer oss i politikk \u2013 nemlig for \u00e5 forhindre den typen situasjoner. Jeg har heller ikke noe problem med \u00e5 dele interpellantens bekymring for kurdernes situasjon generelt. Kurdernes landomr\u00e5de er fordelt p\u00e5 flere land, og spesielt situasjonen i Syria er i dag vanskelig. Det var ikke enkelt f\u00f8r borgerkrigen br\u00f8t ut, men det er s\u00e6rdeles krevende n\u00e5. Iran, som jeg var inne p\u00e5 tidligere, er ogs\u00e5 et land hvor mange kurdere bor, og hvor situasjonen for menneskerettigheter generelt og for kurdere og andre etniske minoriteter er sv\u00e6rt krevende. Jeg vil gi regjeringen anerkjennelse for arbeidet med hensyn til ulike former for v\u00e5pen \u2013 masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen og klasev\u00e5pen har v\u00e6rt nevnt. Vi har ment at regjeringen her har gjort et forbilledlig arbeid. S\u00e5 til det som utenriksministeren ogs\u00e5 brukte en del tid p\u00e5: kjernev\u00e5pen. Det er og forblir en av v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordringer. Vi har kjernev\u00e5pen n\u00e6r den norske grensen i Barentsregionen. Et program som kanskje mer i det stille har gjort mye godt for ikke minst \u00e5 ta h\u00e5nd om en rekke atomub\u00e5ter p\u00e5 russisk side, er det s\u00e5kalte Nunn-Lugar-programmet, som har p\u00e5g\u00e5tt i 20 \u00e5r. Dette er et samarbeid med hovedsakelig amerikansk finansiering, hvor man har g\u00e5tt inn i Russland og tatt for seg atomub\u00e5ter og andre kjernev\u00e5pen som b\u00f8r destrueres og \u00f8delegges p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, og ikke minst s\u00f8rge for at dette ikke havner i hendene p\u00e5 elementer som vi ikke \u00f8nsker skal ha denne typen kapasitet. N\u00e5 signaliserer russerne \u2013 if\u00f8lge de informasjoner jeg kan lese i pressen \u2013 at de \u00f8nsker \u00e5 avslutte dette samarbeidet. Det er bekymringsfullt. Her b\u00f8r vi \u2013 sammen med amerikanerne, selvf\u00f8lgelig \u2013 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 russerne til \u00e5 fortsette samarbeidet og fortsette det gode arbeidet som her har skjedd. Russerne mener at de kanskje n\u00e5 har kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere dette selv, men vi tror at slik fjerning av atomv\u00e5pen best skjer i et samarbeid under internasjonal overv\u00e5king, og hvor vi kan s\u00f8rge for at denne typen v\u00e5pen destrueres, slik at de for all fremtid ikke kan benyttes igjen. Slik vil vi totalt sett redusere all kapasitet p\u00e5 ulike masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen \u2013 i dette tilfellet kjernev\u00e5pen \u2013 men den historiske l\u00e6rdommen her vil ogs\u00e5 kunne trekkes inn n\u00e5r det gjelder andre v\u00e5pen, som biologiske og kjemiske v\u00e5pen, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt tatt opp i interpellasjonsdebatten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Som representanten \u00c5got Valle helt riktig p\u00e5peker, er kvinners livssituasjon et av de aller viktigste sp\u00f8rsm\u00e5lene i utviklingspolitikken. Blant alle de grunner som hun legger fram: Kvinner lider ofte spesielt under krig og konflikt. De er uskyldige ofre for en konflikt startet av menn og drevet av menn. Kvinner er ofte blant de fattigste i mange land, men ogs\u00e5 de som bringer en hel familie ut av fattigdom. Kvinner er de som er lavest utdannet, og d\u00f8trene deres er de som f\u00e5r minst utdanning og dermed d\u00e5rligst framtidsutsikter. I n\u00e6r sagt alle dimensjoner som har med utvikling og fred \u00e5 gj\u00f8re, er kvinners situasjon derfor et veldig viktig anliggende. Dette er ogs\u00e5 en hovedgrunn til at v\u00e5r regjering har definert kvinnepolitikk som et av de fire hovedsatsingsomr\u00e5dene innenfor utviklingspolitikken. Vi gj\u00f8r det ogs\u00e5 fordi vi tror det er et omr\u00e5de hvor Norge har s\u00e6rlig mye \u00e5 bidra med. Vi er et land som internasjonalt oppfattes som et sted hvor kvinners rettigheter har kommet lenger enn i mange andre land. Vi har heldigvis langt flere kvinner i storting og regjering enn andre land, selv om det var bitte lite grann flaut at Chile slo oss p\u00e5 m\u00e5lstreken og ble det f\u00f8rste landet i verden med 50 pst. kvinner i regjering. Dette er viktig, og vi har mye \u00e5 bidra med, derfor skal det v\u00e6re et hovedanliggende for oss framover. En av de klassiske debattene, slik jeg har fulgt kvinnepolitikken i Norge i 30 \u00e5r, er om det viktigste er \u00e5 starte s\u00e6regne kvinnetiltak, eller om det viktigste er at kvinneperspektivet kommer igjennom p\u00e5 alle de store omr\u00e5dene i politikken. Svaret p\u00e5 det, slik jeg ser det, er: Ja takk, begge deler. Vi kan ikke ha bare det ene eller bare det andre. Det kan godt hende at det trengs en egen FN-organisasjon som konsekvent og i det daglige setter kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 dagsordenen. Det er mye som taler for at man burde ha det, men det kan ikke v\u00e6re i motsetning til at kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l ogs\u00e5 m\u00e5 inng\u00e5 i alle de FN-organisasjonene som driver med arbeidstakerrettigheter eller barnerettigheter, eller utviklingspolitikk eller fred eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. Man m\u00e5 ha begge deler. Jeg var i Liberia ganske nylig, og dette illustrerer egentlig det hele: Jeg spurte Liberias nye kvinnelige president, Ellen Johnson-Sirleaf, hva vi kan gj\u00f8re fra norsk side, og hva som var det f\u00f8rste hun ville be oss om for \u00e5 hjelpe henne. Da sa hun: politi. Det er kanskje ikke det f\u00f8rste man vil tenke p\u00e5 fra en klassisk norsk kvinnesakssynsvinkel, men det illustrerer selvsagt et kjernepunkt, nemlig at uten et alminnelig politi har kvinner i Liberia ingen beskyttelse. En hvilken som helst mann kan beg\u00e5 de overgrep og voldshandlinger han vil mot en hvilken som helst kvinne, og han blir aldri stilt for retten. Det er ingen som helst beskyttelse for det mest basale i livet. Derfor er politi det f\u00f8rste de trenger, og derfor har Norge g\u00e5tt inn og sagt av vi vil st\u00f8tte egne mottaksenheter for kvinner og barn ved politistasjoner over hele Liberia som et strakstiltak, og etter hvert komme tilbake til hva mer vi kan gj\u00f8re for Afrikas f\u00f8rste kvinnelige folkevalgte president. La meg ogs\u00e5 si noe substansielt om det som er et hovedanliggende for \u00c5got Valle, nemlig m\u00f8drehelse og seksuelle rettigheter for kvinner. Det er kanskje det mest kontroversielle temaet internasjonalt p\u00e5 dette omr\u00e5det, og det er et omr\u00e5de hvor denne regjeringen \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re helt i front. Der mange vil snakke forsiktig og i dulgte ordelag, skal vi v\u00e6re tydelige. Det er ogs\u00e5 et omr\u00e5de hvor det er en uheldig polarisering og hvor vi ikke bare kan skrike, men ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 andre med oss. Kanskje var det et lite, positivt skritt vi s\u00e5 i g\u00e5r da det ble kjent at Vatikanet og ledende katolske kretser i alle fall begynner \u00e5 myke opp sine posisjoner bitte lite grann. Ingenting vil i alle fall v\u00e6re mer velkomment enn om det skulle skje. Norge vil v\u00e6re ledende i arbeidet for kvinners rettigheter, for kvinners makt og kontroll over egen seksualitet og alle sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til moderskapet. Vi samarbeider med de nordiske landene og med Nederland og Storbritannia om \u00e5 f\u00e5 seksuell helse og m\u00f8drehelse inn som helt sentrale temaer i forbindelse med oppn\u00e5else av tusen\u00e5rsm\u00e5lene. M\u00f8dred\u00f8delighet er faktisk det kriteriet hvor det er st\u00f8rst forskjell mellom de aller rikeste og de aller fattigste landene i verden. Vi er i front i st\u00f8tten til FNs befolkningsfond og en viktig giver der. Vi er i front i st\u00f8tten til den internasjonale organisasjonen International Planned Parenthood Federation, som p\u00e5 en m\u00e5te er en slags spydspiss i kampen for mange av de viktigste rettighetene p\u00e5 omr\u00e5der som interpellanten var inne p\u00e5. Vi st\u00f8tter retten til trygg abort. Det er helt sentralt. Titusener av kvinner i Afrika d\u00f8r fortsatt etter det som er \u00e5 sammenlikne med de gamle strikkepinnehistoriene fra Norge. De d\u00f8r under de mest uverdige forhold p\u00e5 grunn av aborter som de har fors\u00f8kt \u00e5 ta, ofte i ren desperasjon, og p\u00e5 ingen som helst helsemessig fornuftig m\u00e5te. Det er uverdig, og det er noe som alle burde v\u00e6re i stand til \u00e5 ta avstand fra, uansett hva man ellers mener om selvbestemt abort. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 avkriminalisere abort og mener at abort m\u00e5 v\u00e6re en rett i andre land, og vil ta til orde for avkriminalisering av abort i alle internasjonale fora. Vi ser sammenhengen mellom seksuell helse og hiv og aids. Makt over egen seksualitet til kvinnene er et av de mest sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene n\u00e5r det gjelder \u00e5 bekjempe aidsepidemien internasjonalt. I det \u00f8yeblikket kvinner har kontroll over sin egen kropp og menn tar ansvar for egen atferd, vil vi v\u00e6re kommet et langt skritt videre p\u00e5 det omr\u00e5det. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sikre allmennheten tilgang p\u00e5 kondomer. Norge vil selvsagt delta p\u00e5 den store FN-sesjonen om aids og hiv i New York i m\u00e5nedsskiftet mai-juni. Jeg vil delta der og fors\u00f8ke \u00e5 fronte de synspunktene som gj\u00f8r seg gjeldende i denne debatten, i et slikt FN-forum. Et annet omr\u00e5de som interpellanten var inne p\u00e5, er sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00f8konomiske rettigheter for kvinner. Jeg skal fare over det litt raskere, men det dreier seg til dels om rettigheter i den formelle sektor. Det er jo slik at nesten overalt er kvinners l\u00f8nn i formell sektor mye lavere enn menns l\u00f8nn i samme sektor, og ofte er kvinnene de mest utsatte i den formelle sektor. For eksempel var det slik at da Asia-krisen slo inn i 1997, var det kvinnene som f\u00f8rst m\u00e5tte g\u00e5. Menn beholdt jobben lenger, selvsagt fordi man opprettholdt jobben s\u00e5 langt som mulig for den som hadde den h\u00f8yeste l\u00f8nnen, og arbeidsgivere s\u00e5 det lettere \u00e5 sparke ut kvinner enn menn. S\u00e5 kvinners rettigheter i formell sektor er viktig. Men kvinners rettigheter i uformell sektor er like viktig, fordi uformell sektor i mange land i sv\u00e6rt stor grad best\u00e5r av kvinner, og mange flere kvinner har jobb i uformell sektor enn i formell sektor. Her m\u00e5 man simpelthen g\u00e5 framover p\u00e5 begge bein samtidig, i samarbeid med ILO \u2013 alts\u00e5 FNs arbeidstakerorganisasjon, hvis leder kommer til Norge i n\u00e6r framtid, invitert av Regjeringen \u2013 og selvf\u00f8lgelig i tett samarbeid med norsk fagbevegelse og gjerne ogs\u00e5 med N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon, som vi helt sikkert vil ha ganske sammenfallende synspunkter med p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Men kvinners rettigheter b\u00e5de i formell og uformell sektor m\u00e5 sikres i det videre arbeidet p\u00e5 det \u00f8konomiske omr\u00e5det. Interpellanten \u00c5got Valle sp\u00f8r om den evalueringen som er gjennomf\u00f8rt av kvinnestrategiene i de senere \u00e5r. Svaret p\u00e5 det er at det er vel ikke en spesielt oppl\u00f8ftende evaluering. Det som i all hovedsak sies i evalueringen, er at det er mangel p\u00e5 resultater, grunnet uklare ansvarsforhold og, tror jeg, i stor grad uklarhet om det jeg startet med, nemlig hvorvidt man skal ha egne kvinneprosjekter, egne kvinneprogrammer, egne kvinneorganisasjoner \u2013 og forf\u00f8lge det langs det sporet, eller som det s\u00e5 veldig flott heter p\u00e5 fagspr\u00e5ket, at man skal \u00abmainstreame\u00bb kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l, dvs. om kvinnene skal inn i finansdepartementet, milj\u00f8verndepartementet eller alle de andre stedene hvor beslutninger tas. Og svaret m\u00e5 bli: Begge deler, takk! Fra Regjeringens side vil vi b\u00e5de gi st\u00f8tte til spesifikke kvinneprosjekter og til spesifikke kvinnetiltak i Verdensbankens og FNs regi og til arbeidet i alle politiske fora for at kvinneperspektivet skal inng\u00e5 i den alminnelige politikken, enten det gjelder finanspolitikk eller krig og fred. Regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan for kvinner og likestillingsarbeid i utviklingssamarbeidet. Den skal v\u00e6re klar i l\u00f8pet av \u00e5ret. Vi vil selvsagt innby til en bred prosess der, hvor et utkast vil v\u00e6re utarbeidet i konsultasjon med mange. N\u00e5r det utkastet legges ut, vil vi innby til kommentarer fra alle hold \u2013 selvsagt fra kvinneorganisasjoner, men ogs\u00e5 fra alle dem som m\u00e5tte v\u00e6re interessert i \u00e5 kommentere det. Selv Fremskrittspartiet er hjertelig velkommen til \u00e5 kommentere sp\u00f8rsm\u00e5let om de skulle vise en snev av interesse for kvinner i utviklingspolitikken p\u00e5 en sjelden, solrik dag! Jeg vil helt til slutt si at statsministeren har p\u00e5tatt seg et veldig viktig arbeid som en av lederne for FN-panelet som skal se p\u00e5 FNs videre skjebne. De sp\u00f8rsm\u00e5lene vi diskuterer her i dag, er blant de sp\u00f8rsm\u00e5lene som vil inng\u00e5 i arbeidet der. Jeg tror at mitt r\u00e5d til ham vil bli det jeg har sagt her, nemlig at han m\u00e5 vektlegge b\u00e5de spesifikke kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l og at kvinnetenkning m\u00e5 inn i alle sider av FNs virksomhet. Og det samme m\u00e5 vi gj\u00f8re i v\u00e5re bilaterale programmer og n\u00e5r det gjelder Verdensbanken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-04-25"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst dette med \u00f8kende egenandeler, som representanten Ballo viste til at en har f\u00e5tt i prim\u00e6rhelsetjenesten. Ja, og det er takket v\u00e6re fastlegeordningen, som ogs\u00e5 representanten Ballo lovpriste og vel lovpriser fremdeles. N\u00e5 m\u00e5 man alts\u00e5 betale 70\u00a0kr for \u00e5 f\u00e5 utlevert sin egen journal fra den legen man har flyttet fra, til den legen man har flyttet til. Det er jo en helt un\u00f8dvendig utgift som er p\u00e5f\u00f8rt pasientene. Og slik er det blitt: egenandeler for resepter, konsultasjoner over telefon, osv. S\u00e5 det er ikke blitt noen lukrativ ordning for pasientene sett ut fra et \u00f8konomisk st\u00e5sted. S\u00e5 var det forholdet mellom liv og l\u00e6re. Vi har i de siste budsjettene i den forrige perioden prim\u00e6rt g\u00e5tt imot enhver \u00f8kning av egenandelene. S\u00e5 viser jeg til samarbeidet med Bondevik-regjeringen de to \u00e5rene den satt, hvor vi inngikk et budsjettforlik. N\u00e5 vet ikke jeg om Olav Gunnar Ballo og Sosialistisk Venstreparti noen gang kommer i den situasjon at de m\u00e5 inng\u00e5 forlik med andre partier for \u00e5 l\u00f8se situasjonen rundt et statsbudsjett, men det vi fikk til med Bondevik-regjeringen den gang, var at vi fikk beholde taket p\u00e5 de egenandelene som var foresl\u00e5tt \u00f8kt, men vi m\u00e5tte akseptere den generelle \u00f8kningen av de \u00f8vrige egenandelene. Og det var en \u00f8kning som var formidabel. Det var den st\u00f8rste \u00f8kningen av egenandelene som jeg noen gang har sett i dette hus, med Bondevik-regjeringen den gang. Men det er det man m\u00e5 betale for \u00e5 g\u00e5 inn og kompromisse. Jeg tror alle og enhver skj\u00f8nner at det ikke var med lett hjerte vi gjorde det, men vi m\u00e5tte alts\u00e5 prioritere det ene mot det andre, og s\u00e5 ble det slik.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det var ingen forglemmelse. Grunnen til at SV ikke har v\u00e6rt med p\u00e5 den merknaden \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5ten som vi ikke er med p\u00e5 forslag og merknader n\u00e5r det dreier seg om positivitetsagenter \u2013 er ikke at vi mener at dette ikke er gode tiltak, men at vi har den innstillinga at vi \u00f8nsker at kommuner og fylkeskommuner skal f\u00e5 sine distriktspolitikkpenger i samlepotter, og at de sj\u00f8l skal kunne f\u00e5 lov til \u00e5 velge hvordan de vil bruke pengene. Slik sett synes vi at dette er gode ideer, men vi synes ikke det er riktig at Stortinget skal sitte og bestemme s\u00e5 detaljert hva det er man skal drive med. Hvis man ut fra lokalt behov \u00f8nsker eventuelt \u00e5 opprette en nasjonal database, \u00f8nsker vi at de skal f\u00e5 frihet til \u00e5 kunne bruke pengene sine til dette, sj\u00f8l om jeg tror at det kanskje ikke er det mest hensiktsmessige. Jeg tror kanskje at regionale databaser er enklere \u00e5 ha oversikt over og enklere \u00e5 lage litt lokal profil p\u00e5, slik at man kan profilere hva som er de ulike landsdeler eller regioners fortrinn n\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 selge seg som et godt bosted og arbeidssted for ungdom. Grunnen til at vi ikke er med p\u00e5 den merknaden og heller ikke med p\u00e5 forslaget om positivitetsagenter, er rett og slett at vi \u00f8nsker \u00e5 gi lokal frihet n\u00e5r det gjelder de distriktspolitiske midlene som blir gitt. Distriktene skal sj\u00f8l f\u00e5 lov til \u00e5 velge hvilke tiltak de vil bruke pengene p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Tilf\u00f8ring av midler til Forskningsfondet er en veldig hensiktsmessig m\u00e5te \u00e5 trappe opp forskningen p\u00e5. Av det fondet som i dag er p\u00e5 60 milliarder kr, har vi i l\u00f8pet av ett og et halvt \u00e5r tilf\u00f8rt 24 milliarder. Under den forrige regjeringen ble det tilf\u00f8rt en og annen milliard n\u00e5 og da. Vi har tatt to store jafs: 14 milliarder i det f\u00f8rste budsjettet og 10 milliarder i det budsjettet vi n\u00e5 er inne i. Men 60 milliarder er ikke taket p\u00e5 Forskningsfondet. Hvor stort dette blir i l\u00f8pet av v\u00e5r periode og i framtiden, vil hvert enkelt budsjett og hver enkelt regjering bestemme, men i Soria Moria-erkl\u00e6ringen st\u00e5r det veldig tydelig at veksten i forskning skal skje ved en kombinasjon av bevilgning og avsetning til fondet. Avsetningen til fondet har som sagt under v\u00e5r regjering v\u00e6rt rekordstor \u2013 hele 24 av 60 milliarder. Derfor er det ikke riktig som representanten egentlig antydet i sitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l, at forskning ikke har hatt spesielt gode budsjett under v\u00e5r regjering. Tvert imot har de hatt gode budsjett. Men alle, b\u00e5de vi og opposisjonen, skulle helt sikkert hatt mer penger til alle form\u00e5l som Stortinget bevilger penger til, men det er alts\u00e5 ikke mer penger enn dem vi har til r\u00e5dighet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Som regjeringen har informert Stortinget om flere ganger, jobber vi med en jernbanereform som har som m\u00e5l at vi skal gi et bedre reisetilbud for folk i pendlersituasjon, den reisen en tar til og fra arbeid, og s\u00f8rge for at vi f\u00e5r mer gods over p\u00e5 jernbane. Dette er m\u00e5lsettinger som jeg p\u00e5 ingen m\u00e5te er f\u00f8rste statsr\u00e5d som uttrykker, men jeg ser at utviklingen p\u00e5 godstransporten ikke har g\u00e5tt i den retningen en har hatt visjoner om f\u00f8r. Det tyder p\u00e5 at en ikke har gode nok system, gode nok strukturer i jernbanesektoren til faktisk \u00e5 f\u00e5 til en endring. Det handler om for d\u00e5rlig vedlikehold, det handler om for lite og for d\u00e5rlig frekvens, det handler om for h\u00f8ye kostnader sammenlignet med alternativene. V\u00e5r reform g\u00e5r p\u00e5 at vi skal samle mer myndighetsansvar i noen organ, og la andre organ, som f.eks. NSB, f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re et mer konkurransepreget selskap. Det vi ser, er at der NSB er utsatt for konkurranse, nemlig p\u00e5 NSB Gj\u00f8vikbanen, leverer de ogs\u00e5 best kundetilfredshet. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 reformer som st\u00e5r seg over tid, derfor tannkremmetaforen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "1", "text": "For SV er det sj\u00f8lvsagt viktig at vi styrkjer dei institusjonane vi har \u2013 Arbeidstilsynet, skatteetaten og den typen ting \u2013 men det er langt fr\u00e5 nok. Det ein treng, er ei omfattande organisering og at ein legg til rette for at ogs\u00e5 fagr\u00f8rsla kan ha desse som medlemer. Det blir gjort elles i Europa av LO sine s\u00f8sterorganisasjonar i ulike byar, for ein har det same problemet der ogs\u00e5. Ein treng rett og slett \u00e5 f\u00e5 desse menneska organisert i sitt interessefellesskap.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Holte sa n\u00e5 i sitt svar at det var en rettesnor for Senterpartiet \u00e5 oppf\u00f8re seg slik i regjering som Arbeiderpartiet hadde gjort, alts\u00e5 at de kunne svinge hit og dit. Da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre: Vet ikke representanten Holte at vi n\u00e5 har gjennomf\u00f8rt et budsjettsystem som gj\u00f8r dette umulig, og kan representanten Holte beskrive innholdet av de avtalene som er inng\u00e5tt med Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, p\u00e5 en slik m\u00e5te at det sannsynliggj\u00f8r at det er mulig \u00e5 finne noen andre forlikspartnere ved neste korsvei? Det er ikke s\u00e5 lett for oss andre \u00e5 se, men det hadde v\u00e6rt veldig fint om Senterpartiet n\u00e5 kunne avklare en gang for alle at de ser denne \u00e5pningen, at de har lyst til \u00e5 bruke den. S\u00e5 sier Holte at Senterpartiet opprettholder tjenestene i kommunesektoren. Da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre om representanten Holte ikke vet at det mangler i hvert fall 4\u00a0milliarder kr i kommunesektoren for \u00e5 opprettholde tjenestene. Og det som skjer n\u00e5r vi \u00f8remerker til helse og omsorg, slik Regjeringen har gjort, og slik flertallet \u00f8nsker, er at kommunesektoren m\u00e5 kutte systematisk p\u00e5 barn og unge og p\u00e5 skolesektoren, fordi pengene ikke er \u00f8remerket p\u00e5 samme m\u00e5ten. Da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre om dette er god senterpartipolitikk. Er dette villet politikk, eller er det slik at Senterpartiet n\u00e5 b\u00f8yer seg for alt som kommer, uansett hva det er, og bare lar det skje, fordi de er mer glad i regjeringsposisjonen enn de er i alle de hjertesakene som de stod for f\u00f8r forrige valg?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er, om mulig, enda mer opptatt av \u00e5 bekjempe forskjeller og fattigdom n\u00e5 enn jeg var for kun f\u00e5 \u00e5r siden. Ikke minst n\u00e5r jeg ser hvordan toppledere i n\u00e6ringslivet n\u00e5 tillater seg \u00e5 melde seg ut av det store fellesskapet, ikke h\u00f8rer p\u00e5 noen og bidrar til at deres egne tillegg og ordninger gir dem l\u00f8nns\u00f8kninger og inntekts\u00f8kninger som andre bare kan dr\u00f8mme om, er jeg intenst opptatt av \u00e5 understreke den verdien vi har i det norske samfunnet, hvor viktig det er at vi har et samfunn med sm\u00e5 forskjeller mellom folk. N\u00e5r det gjelder \u00e5 bekjempe fattigdom, gj\u00f8r vi det med mange virkemidler. Det viktigste virkemiddelet er \u00e5 s\u00f8rge for at flest mulig f\u00e5r muligheten til \u00e5 pr\u00f8ve seg i arbeidsmarkedet. Heldigvis har vi historisk lav arbeidsl\u00f8shet som gir den muligheten, men det vil fremdeles v\u00e6re slik at mange ikke har sjanse til, uansett hvordan man tilrettelegger for en arbeidsdeltakelse, \u00e5 delta der. Da dreier det seg om den viktige jobben som arbeids- og inkluderingsministeren n\u00e5 gj\u00f8r for \u00e5 styrke sosialhjelpsklienters rettigheter n\u00e5r det gjelder sosialhjelp - det er p\u00e5 initiativ fra Sivilombudsmannen - og det dreier seg om p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi kan lage gode trygdeoppgj\u00f8r. Det forrige trygdeoppgj\u00f8ret var et veldig godt trygdeoppgj\u00f8r. I tillegg skulle man jobbe videre med b\u00e5de minstepensjon og unge uf\u00f8re. S\u00e5 dreier det seg selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 om flere andre st\u00f8tteordninger, f.eks. bost\u00f8tteordning og mange andre ting som er viktige for dem som sliter med d\u00e5rlig r\u00e5d. Jeg er veldig glad for at skatteetaten har v\u00e6rt en av de offentlige instansene som har h\u00f8rt p\u00e5 folk som har kommet i skattegjeld fordi de ikke klarte \u00e5 forholde seg til et skattekrav som i utgangspunket kanskje var ganske lite, og der alle vinduskonvoluttene gikk i b\u00f8tta og de lot v\u00e6re \u00e5 svare p\u00e5 telefonen. N\u00e5 driver skatteetaten opps\u00f8kende virksomhet, ringer folk, kommer til avtaler. Det gj\u00f8r at man kan forhindre den typen kriser som vi vet at mange kan komme i.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-09"}
+{"label": "0", "text": "Hvis det viser seg at Kunnskapsdepartementet i dag har kommet med nye vurderinger og oppdaterte anslag p\u00e5 dette, b\u00f8r det selvsagt reflekteres i sluttarbeidet med revidert budsjett i Stortinget. Det er jeg helt enig med representanten Giske i. Men jeg mener fortsatt at hovedtiln\u00e6rmingen til dette b\u00f8r handle om det saken gjelder, nemlig at vi ved \u00e5 stimulere gjennom l\u00e6rlingtilskuddet og stimuleringstilskuddet, faktisk oppn\u00e5r resultater. Det blir flere plasser. Det blir mer aktivitet. Det burde vi glede oss over og s\u00f8rge for \u00e5 \u00f8ke bevilgningen til form\u00e5let, slik at flere ungdommer kan f\u00e5 den utdanningen de \u00f8nsker seg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-04"}
+{"label": "1", "text": "Til L\u00f8nning: Det at Grunnloven lovfester fri n\u00e6ringsut\u00f8velse i Norge, er ikke \u00e5 sammenlikne med f.eks. \u00e5 grunnlovfeste fri kapitalbevegelse. Ogs\u00e5 Norge er knyttet til dette gjennom E\u00d8S-avtalen. Men det er det at konkurransen er overordnet alle andre forhold, som gj\u00f8r at vi blir n\u00f8dt til \u00e5 gi slipp p\u00e5 et s\u00e5 godt virkemiddel som differensiert arbeidsgiveravgift, som gj\u00f8r at heimfallsretten kan komme opp til diskusjon, og at endatil \u00f8remerking av kvinnelige professorer ved Universitetet i Oslo blir en hindring for den frie konkurransen. S\u00e5 m\u00e5 jeg gjenta: Det er alts\u00e5 ethvert lands rett \u00e5 bestemme sin egen veg, og da er det helt uinteressant hva SV mener om dette. Men det skal bli spennende \u00e5 se hva folket sier n\u00e5r man skal ha folkeavstemning om den nye forfatningen, den nye grunnloven.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-29"}
+{"label": "1", "text": "La meg bare avslutte denne diskusjonen om freshman-\u00e5ret, for jeg mener at vi har gode argumenter for \u00e5 si at det f\u00f8rste av fire \u00e5r i en bachelorutdanning egentlig tilsvarer et niv\u00e5 p\u00e5 Vg3 i Norge. Likevel er det jo s\u00e5nn at vi hele veien m\u00e5 vurdere de virkemidlene vi har fordi vi \u00f8nsker \u00f8kt internasjonalisering n\u00e5r det gjelder h\u00f8yere utdanning. Derfor mener regjeringen at det er viktig \u00e5 se p\u00e5 de systemene vi har, for \u00f8nsket om \u00e5 bidra til \u00f8kt internasjonalisering vil v\u00e6re overordnet de vurderingene vi gj\u00f8r av hvilke niv\u00e5er det skal v\u00e6re. S\u00e5 om Erasmus-programmet og fornyelse av det. Vi har jo et stort antall elever og studenter som har interesse av \u00e5 ta deler eller hele studiet i utlandet. Jeg tror ikke vi kommer til \u00e5 ha s\u00e5 store utfordringer med det. Utfordringen er kanskje mer \u00e5 f\u00e5 spredt det p\u00e5 litt flere land enn det som ungdommens interesser retter seg mot n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Interpellanten tar i denne saken opp problematikken knyttet til om det n\u00e5 finnes en egen kvinnehelsestrategi, og hvorvidt man har fulgt opp det som Stortinget tidligere har vedtatt. Statsr\u00e5den har for s\u00e5 vidt i sitt innlegg bekreftet at det jobbes med dette, og at man ser p\u00e5 dette knyttet til en rekke forskjellige saker. Vi s\u00e5 det vel ogs\u00e5 i forbindelse med budsjettet, der en del av dette var omhandlet. Det er viktig at alle borgere i dette land f\u00f8ler at deres interesser hva gjelder helse blir godt nok ivaretatt, uavhengig av kj\u00f8nn, alder, eventuell funksjonshemming etc. Dette gj\u00f8r at vi i alle typer saker som vil kunne f\u00e5 innflytelse p\u00e5 folks helse, uansett m\u00e5 ivareta helseperspektivet, ogs\u00e5 kvinnehelseperspektivet i en del sammenhenger, der dette utkrystalliserer seg som et hovedomr\u00e5de. Det er imidlertid ikke til \u00e5 komme bort fra at det er grunn til \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om det i en del situasjoner ikke har v\u00e6rt tilstrekkelig fokusert p\u00e5 det som har med helseperspektiv \u00e5 gj\u00f8re. Fremskrittspartiet ser det som en selvf\u00f8lge at ethvert menneske i dette landet er like mye verdt, og at alle derfor m\u00e5 ha de samme rettigheter knyttet til helsetilbud og behandlingssted. En egen kvinnehelsestrategi kan i noen sammenhenger v\u00e6re veien \u00e5 g\u00e5, men vi m\u00e5 heller ikke bli s\u00e5 fokusert p\u00e5 \u00e9n del av befolkningen at vi glemmer \u00e5 ha fokus p\u00e5 resten av befolkningen. En har gjennom tidene kunnet f\u00e5 inntrykk av at det ogs\u00e5 i helsevesenet har blitt gjort forskjellige prioriteringer, knyttet til hvorvidt en har hatt en statussykdom \u2013 som noen har kalt det \u2013 eller ikke. Og da kan vi bl.a. nevne hjerte-kar, nevrologi, h\u00f8yt blodtrykk etc. Slik kan vi ikke ha det! Det skal v\u00e6re en likhet for befolkningen, uansett hvilken lidelse en har, og hvilket kj\u00f8nn en har. I den forbindelse har det nok ogs\u00e5 med rette blitt vist til den manglende satsing p\u00e5 forskning og behandling hva gjelder bl.a. muskel- og skjelettlidelser, fibromyalgi og en del andre helseplager. Det er med andre ord grunn til \u00e5 rette fokus mot de manglende bevilgningene til medisinsk forskning generelt sett og mot typiske kvinnelidelser spesielt sett. Det er uakseptabelt at noen f\u00e5r et d\u00e5rligere tilbud, om det s\u00e5 er p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, nedsatt funksjonsevne eller andre ting. Det er ikke akseptabelt. Interpellanten tar opp en viktig problemstilling i sin interpellasjon. Men det er ogs\u00e5 i forlengelsen av denne viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 hele befolkningens helsesituasjon i \u00e5rene som kommer, slik at alle sikres et godt og variert tilbud, uavhengig av kj\u00f8nn, alder, nedsatt funksjonsevne etc. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 s\u00f8rge for at helsevesenet har de midlene som skal til for \u00e5 kunne yte de tjenestene de skal yte. Det er viktig at vi bevilger tilstrekkelige midler til medisinsk forskning, slik at vi er sikre p\u00e5 at Norge ogs\u00e5 bidrar med sin del hva gjelder \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en del behandlingsformer. Det er ogs\u00e5 viktig at vi s\u00f8rger for en rask tilgang til de beste medisinene. Interpellanten tar opp en viktig problemstilling som m\u00e5 f\u00f8lges opp. Men problemstillingen m\u00e5 ogs\u00e5 kunne overf\u00f8res til hele befolkningen, slik at vi sikrer et best mulig tilbud, uavhengig av alder, kj\u00f8nn, nedsatt funksjonsevne o.l.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-01-10"}
+{"label": "1", "text": "Ja, jeg tar opp forslaget som er i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Det meste har v\u00e6rt sagt i denne debatten, s\u00e5 jeg skal bare pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 et par invitter som har kommet i diverse innlegg. Til statsr\u00e5den vil jeg bare si med \u00e9n gang: Fremskrittspartiet \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 endringer, og vi vil se p\u00e5 andre m\u00e5ter \u00e5 bruke penger p\u00e5. Jeg var selv i mitt innlegg inne p\u00e5 viktigheten av \u00e5 bruke innsatsen bl.a. i sykehjemmene for \u00e5 kunne redusere un\u00f8dige innleggelser i sykehus. Vi b\u00f8r se p\u00e5 m\u00e5ten avdelingene er organisert p\u00e5, p\u00e5 sykehusene. Her er sv\u00e6rt mye \u00e5 gripe fatt i. Det ser Fremskrittspartiet fram til \u00e5 v\u00e6re en bidragsyter til. Det er grunnen til at jeg hospiterte p\u00e5 tre sykehus bare i h\u00f8st, og jeg har hospitert p\u00e5 ett til n\u00e5 i sluttfasen, slik at det blir fire. Representanten Asphjell utfordret meg knyttet til St. Olavs Hospital. Det er riktig det han sier om overskriftene i 2005, men den store debatten i 2005 dreide seg bl.a. om n\u00e5r en f\u00e5r p\u00e5 plass psykiatrisenteret ved St. Olavs Hospital, som opptil flere representanter fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag som n\u00e5 er medlemmer av Regjeringen, tok til orde for. Det er forel\u00f8pig tatt ut av planene for St. Olavs Hospital. Det ligger ikke inne i de bevilgningene som foreligger. Dermed blir det spesielt \u00e5 f\u00f8lge den saken. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt noen invitter knyttet til det s\u00e5kalte eldreforliket. Noen kaller det et eldreforlik, noen har omtalt det som en avtale. Det som er det spesielle, er at samtlige partier faktisk har sagt at man er enige i innholdet. S\u00e5 her har statsr\u00e5den virkelig backing nok til \u00e5 kunne dra i gang dette. Man apropos hvorfor Fremskrittspartiet ikke var med p\u00e5 \u00e5 skrive under p\u00e5 forslaget: Det er nettopp den s\u00e5kalte gimmicken man brukte der, at man tok det som er selve innholdet, helt ut av perspektiv. Kristelig Folkeparti har til og med nedtonet sitt eget Dokument nr. 8-forslag knyttet til verdighetsgarantien, for man g\u00e5r fra \u00e5 be om i forslaget at det skal \u00abinnf\u00f8res\u00bb en verdighetsgaranti, til \u00e5 si i avtalen at man \u00abhensyntar\u00bb. Fremskrittspartiet er for \u00f8vrig det eneste partiet som faktisk st\u00f8tter forslaget til Kristelig Folkeparti om en verdighetsgaranti, som skal behandles senere. Videre g\u00e5r det ogs\u00e5 p\u00e5 kompetanseniv\u00e5et. Det er ogs\u00e5 tonet ned i denne avtalen. Enkelte ganger er det slik at man kan f\u00e5 inntrykk av \u2013 og f\u00e5r bekreftet \u2013 at tomme t\u00f8nner ramler mest. Det er dette et tydelig eksempel p\u00e5. Jeg er sv\u00e6rt glad for at b\u00e5de H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti n\u00e5 har varslet at de ogs\u00e5 st\u00f8tter en s\u00f8knad fra Tingvoll senter knyttet til det som har med oppf\u00f8lging \u00e5 gj\u00f8re. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den vil gi en positiv innstilling til den saken, for det eneste alternative senteret som har v\u00e6rt i den regionen, i det fylket, er nettopp blitt lagt ned som f\u00f8lge av at man ikke fikk avtale med det regionale helseforetaket. Innbyggerne i det omr\u00e5det har derfor et stort behov for \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-10"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste vil jeg si til stortingsrepresentanten at jeg g\u00e5r ut fra at representanten fra Venstre vil redegj\u00f8re for synet p\u00e5 akkurat den avgiften. N\u00e5r det gjelder saken, om flyselskapene, flyplasser og alt som har med den sektoren \u00e5 gj\u00f8re, tror jeg man skal se litt st\u00f8rre p\u00e5 det. Det er ikke bare dette forslaget som har kommet i forbindelse med finansavklaringen, som ligger der. Vi har en oljesektor som sliter, og det har f\u00f8rt til at passasjertallet har sunket med 30 pst. Det er et \u00f8kt behov for \u00absecurity\u00bb-avtaler osv. p\u00e5 flyplassene, som ogs\u00e5 har gjort at Avinor har krevd st\u00f8rre avgiftsp\u00e5slag fra flyselskapene. Vi har andre typer avgifter som gj\u00f8r det delvis til en utfordring for flyselskapene. Det vi n\u00e5 gj\u00f8r, er \u00e5 sende p\u00e5 h\u00f8ring det forslaget som er vedtatt, og g\u00e5 i dialog med flyselskapene p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg er sikker p\u00e5 at vi vil finne noe som vil fungere bra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Ja, i mange sammenhenger er det det folk gj\u00f8r. De velger ulike varer i et assortert system. N\u00e5r man har svake argumenter, er det helt klassisk at man klager p\u00e5 motparten over at det ikke er helhet og sammenheng. Det er i realiteten ord uten innhold. Det er mange politiske saker som kan behandles helt isolert. Strafferammer n\u00e5r det gjelder forbrytelser, henger ikke sammen med en god del andre ting. Det er sp\u00f8rsm\u00e5l som vi har oppe, som ikke trenger noen helhetsvurdering eller trenger \u00e5 ses i noen sammenheng. Der hvor vi vet vi m\u00e5 ha en sammenheng og helhet, er i statsbudsjettet. N\u00e5 opplever vi f.eks. at etter at Arbeiderpartiet har inng\u00e5tt et forlik med Regjeringen, vil de ha omkamp i revidert budsjett p\u00e5 stadig flere saker. De frasier seg ansvaret for det som skjedde i forbindelse med budsjettbehandlingen. Vi sa i hvert fall \u00e5pent i fjor at vi ikke var enige i alt vi hadde stemt for, men vi hadde andre \u00e5rsaker. Jeg aksepterer alts\u00e5 ikke de argumentene som Martin Engeset bruker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-01-15"}
+{"label": "0", "text": "I budsjettinnstillingen skriver bl.a. Senterpartiet at de vil \u00abpeke p\u00e5 at det under arbeidet med statsbudsjettet for 2009 ble klart at konjunkturene var i ferd med \u00e5 snu, og at finanskrisen ville f\u00e5 real\u00f8konomiske konsekvenser. Dette er det tatt h\u00f8yde for i budsjettet\u00bb. N\u00e5 har vi sett at p\u00e5 grunn av finanskrisen har Notar g\u00e5tt over ende, Ekornes har varslet at de innf\u00f8rer firedagers uke, Maskinentrepren\u00f8renes Forbund \u2013 MEF \u2013 sier at de i l\u00f8pet av f\u00f8rste kvartal 2009 kommer til \u00e5 f\u00e5 ledig kapasitet p\u00e5 30 pst., etter et halvt \u00e5r vil de ha 50 pst., og etter ett \u00e5r vil de ha 80 pst. ledig kapasitet. I store deler av den anleggsvirksomheten de driver, er det personer fra bl.a. Nordland. Og det er ikke ett tiltak for \u00e5 l\u00f8se dette i budsjettet \u2013 og vi behandler alts\u00e5 statsbudsjettet for 2009 n\u00e5. Da lurer jeg p\u00e5: Er det slik at man ikke tar h\u00f8yde for den finanskrisen som n\u00e5 kommer? Akter man \u00e5 sitte og se p\u00e5 at flere og flere blir ledige og blir permittert?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-05"}
+{"label": "1", "text": "I mellomtiden gj\u00f8r regjeringen s\u00e6rdeles mye, ikke minst med de satsingene som ligger der n\u00e5 i neste \u00e5rs budsjett. Jeg kan berolige representanten, som jeg h\u00f8rte i et tidligere replikkordskifte p\u00e5st\u00e5 at man ikke har tenkt lenger enn til 2011. Det er klart vi har det. Det ligger i det rundskrivet som er sendt ut til alle kommuner og alle fylkesmenn, at regjeringen vil videref\u00f8re bevilgningene \u2013 og da snakker vi n\u00e5 om bevilgningene til f\u00f8rst og fremst kommunene \u2013 ogs\u00e5 utover 2011. S\u00e5 v\u00e5r plan er at her kommer vi til \u00e5 videref\u00f8re disse midlene. I tillegg til det har jeg ogs\u00e5 h\u00f8rt etterlysningen av en opptrappingsplan. Det er klart at det ligger mange elementer i denne planen og i det arbeidet vi n\u00e5 gj\u00f8r for \u00e5 styrke barnevernet, som selvf\u00f8lgelig handler om \u00e5 fortsette med de gode tingene som vi ser virker, men ogs\u00e5 om \u00e5 ha et utvalg som forteller oss hva det er som kan virke enda bedre, og hvordan vi kan f\u00e5 til samspillet mellom stat og kommune p\u00e5 en enda bedre m\u00e5te. Vi har felles m\u00e5l: alt det beste for barna. Vi gj\u00f8r absolutt det vi kan for \u00e5 f\u00e5 det til, og vi har et m\u00e5l som har en sikt ogs\u00e5 utover neste \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Vi har i media registrert fleire tragiske ulykker der demente har teke seg ein tur ut i det fri og ikkje funne tilbake igjen til der dei oppheldt seg. Det har vore stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er godt nok at dei har ein alarm p\u00e5 seg. D\u00e5 vil ein kunne registrere at det har skjedd noko, men ein veit ikkje kor det har skjedd, og ein finn dei p\u00e5 eit tidspunkt som gjer at det ofte har f\u00e5tt eit tragisk utfall. Vil statsr\u00e5den vurdere bruk av GPS p\u00e5 demente, noko som kan medf\u00f8re at ein innan kort tid kan finne slike personar dersom dei skulle kome bort fr\u00e5 den institusjonsplassen dei har? Eg har forst\u00e5tt det slik at Datatilsynet st\u00f8ttar ei slik ordning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-04-16"}
+{"label": "1", "text": "Representanten L\u00f8demel etterlyste visjoner, mens representanten Siv Jensen snakket om frihet. Frihet er \u00e5 kunne velge spansk ost, sa hun. Slik kan vi ha ulike visjoner for v\u00e5rt politiske virke, for hun snakket ikke i det hele tatt om det jeg tenker p\u00e5 som det viktigste, nemlig frihet til \u00e5 kunne leve i et trygt samfunn som ikke \u00f8delegges av klimaendringer, et samfunn der vi fortsatt kan oppleve uber\u00f8rt natur, der vi kan h\u00f8ste av naturen, ha frihet til \u00e5 kunne la ungene g\u00e5 til skolen uten redsel for \u00e5 bli p\u00e5kj\u00f8rt av biler, kunne puste i ren luft og ikke f\u00e5 livet forkortet av utslipp fra biler. Vi skal n\u00e5 starte arbeidet med \u00e5 gjennomf\u00f8re klimameldinga. Mange gode politiske vedtak er p\u00e5 plass, men jobben er ikke gjort. Norge skal starte p\u00e5 veien mot det karbonn\u00f8ytrale samfunnet, og vi skal kutte klimagassutslippene med 30 pst. innen \u00e5tte \u00e5r. Transportsektoren er den st\u00f8rste kilden til utslipp. Skal vi f\u00e5 redusert disse, m\u00e5 vi ha en storstilt overgang fra biler med fossilt drivstoff til mer drivstoffgjerrige biler, til nullutslippsbiler som elbiler, men f\u00f8rst og fremst en storstilt overgang fra bil til kollektivtrafikk, s\u00e6rlig i byomr\u00e5dene. Vi har sagt det f\u00f8r, men n\u00e5 er det helt sant: Salget av elbiler tar helt av. N\u00e5 tar de opp konkurransen med fossilbilmodellene. Norge er verdens fremste elbilland takket v\u00e6re avgiftsfordeler og andre fordeler som var en viktig del av klimaforliket. N\u00e5 ser folk at elbil l\u00f8nner seg, men det er dessverre ikke nok hvis du er redd for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 landeveien med tomt batteri. Det som n\u00e5 mangler, er en infrastruktur for lading, s\u00e5nn at elbilen kan bli et fullverdig alternativ ogs\u00e5 for lengre turer. Vi trenger en nasjonal ladeplan for \u00e5 ta bort rekkeviddeangsten hos elbilf\u00f8rerne og hos alle de potensielle elbilkj\u00f8perne. Stortinget skal i l\u00f8pet av sesjonen behandle Nasjonal transportplan. Etter \u00e5 ha blitt oversett og sviktet av varierende regjeringer gjennom flere \u00e5r er jernbanen n\u00e5 kommet p\u00e5 dagsordenen, og jernbanesatsinga er blitt mer enn doblet. Det er noe SV er stolt av. Men det er ikke nok om vi skal klare \u00e5 gj\u00f8re jernbanen til det foretrukne alternativet. \u00c9n ting er \u00e5 bygge ut kapasitet for befolkningsveksten p\u00e5 \u00d8stlandet, men som klimatiltak har jernbanen bare effekt om den ogs\u00e5 tar andeler fra dem som i dag reiser med bil. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 til en rask utbygging av intercitytriangelet p\u00e5 \u00d8stlandet som et f\u00f8rste ledd i en satsing p\u00e5 lyntog mellom regionene. Skal vi f\u00e5 til det, m\u00e5 vi ikke bare prioritere jernbane, men vi m\u00e5 prioritere jernbane p\u00e5 bekostning av dyre motorveier p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet. Petroleumssektoren er den nest st\u00f8rste utslippssektoren. I framtida m\u00e5 vi bruke mindre fossilt brennstoff. Det betyr at vi m\u00e5 belage oss p\u00e5 en framtid der vi er mindre avhengig av oljeboring enn i dag. Boomen som vi i dag ser i oljeinvesteringene, m\u00e5 styres og dempes, og vekstkraften m\u00e5 rettes mot b\u00e6rekraftige n\u00e6ringer. Oljedirektoratet la i august i \u00e5r fram rapporten Elektrifiseringsvurderinger for midtre nordsj\u00f8. Rapportens konklusjon er at bruk av ren str\u00f8m fra land l\u00f8nner seg med den CO2-kostnaden som ble vedtatt i Klimameldinga. Oljedirektoratet forutsetter at elektrisk kraft er tilgjengelig for Utsirah\u00f8yden fra 2017, som igjen forutsetter investeringsbeslutning i 2013. Dette er vedtak for framtida, fordi oljefeltet Johan Sverdrup vil ha produksjon fram til 2060. Likevel st\u00e5r arbeidet med elektrifisering i stampe. Rettighetshaverne Lundin, Det norske og Statoil skulle levere en studie om omr\u00e5deelektrifisering, men arbeidet er stanset. Selskapene tenker seg at feltene Dagny og Ivar Aasen godkjennes utbygd med gassturbiner, og at en studie av kraft fra land f\u00f8rst kommer i forbindelse med oljefeltet Johan Sverdrup. Vi i SV forutsetter at arbeidet med disse PUD-ene legger opp til elektrisk kraft fra oppstart. Situasjonen krever politisk lederskap. Oljeselskapene m\u00e5 f\u00e5 klar beskjed om at l\u00f8sninga p\u00e5 Utsirah\u00f8yden er ren str\u00f8m fra land. Dette er tiltak som kan bidra til \u00e5 kutte Norges klimautslipp med opp mot 2 pst. Vi h\u00f8rte p\u00e5 radioen i dag at livsstilssjukdommer er den st\u00f8rste \u00e5rsaken til d\u00f8dsfall. Vi blir sjuke av et samfunn med store forskjeller, der penger teller mer enn ren natur. N\u00e5r vi legger til rette for sykling og g\u00e5ing, er det godt for folkehelsa. Lavutslippssamfunnet er et godt samfunn for folk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "0", "text": "De f\u00e5, men viktige skrittene som regjeringen i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti tar i forbindelse med neste \u00e5rs statsbudsjett, gir lettelser til brede grupper i samfunnet. De gir ogs\u00e5 viktige lettelser til n\u00e6ringslivet, som skal stimuleres til \u00e5 skape mer verdiskaping i Norge. Da m\u00e5 vi sette dem i stand til \u00e5 skape flere arbeidsplasser, og vi m\u00e5 trygge mulighetene for \u00e5 investere mer. Derfor har denne regjeringen b\u00e5de prioritert lettelser til bedriftene og lettelser til husholdningene. Det er tiltak som ogs\u00e5 regjeringen vil fortsette med, men innretningen og niv\u00e5et p\u00e5 fremtidige lettelser vil selvsagt regjeringen komme tilbake til i de kommende statsbudsjett.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Den 8. oktober fikk vi overlevert statsbudsjettet, presentert ved finansminister Siv Jensen. I debatten umiddelbart etter budsjettframleggelsen brukte representanten Snorre Serigstad Valen noe av sin taletid p\u00e5 \u00e5 snakke varmt om sliterne i samfunnet. Han ramset opp en rekke yrkesgrupper og nevnte sykdomsgruppen revmatikere, en sykdomsgruppe som under det r\u00f8d-gr\u00f8nne styret fikk d\u00e5rligere tilbud gjennom \u00f8kte egenandeler, d\u00e5rligere behandlingstilbud og f\u00e6rre medisiner p\u00e5 bl\u00e5 resept. Jeg har fors\u00f8kt i min gjennomgang av SVs alternative budsjett \u00e5 finne hvilke grep det er SV gj\u00f8r for \u00e5 avhjelpe situasjonen b\u00e5de for kronikere og ikke minst for dem han selv kaller for slitere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, og selvf\u00f8lgelig er jeg kjent med den \u2013 skal vi kalle det \u2013 motargumentasjon, iallfall den argumentasjon som ble fremf\u00f8rt av statsr\u00e5den. Det er et faktum at det satses lite p\u00e5 dette omr\u00e5det i Norge. Jeg er vel for s\u00e5 vidt skuffet over det svaret jeg fikk. Selv om det jobbes med det, er det sm\u00e5 bevilgninger og sm\u00e5 ressurser som settes inn p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det jeg vil kalle den avvisende holdning som norske myndigheter har hatt til dette sp\u00f8rsm\u00e5let, er bemerkelsesverdig s\u00e5 lenge en vet at en b\u00e5de i Danmark, Sverige og Finland anerkjenner at elektromagnetiske str\u00e5linger kan ha en til dels alvorlig innvirkning p\u00e5 den menneskelige organisme. En del unders\u00f8kelser viser at det er klare sammenhenger her: kreft hos barn som har bodd i et n\u00e6rmilj\u00f8 tett inntil kraftledninger. Det jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den om, er: Hvorfor er det strengere bestemmelser i flere andre land n\u00e5r det gjelder krav til avstand mellom bolighus og h\u00f8yspentlinjer, enn det det er i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-18"}
+{"label": "1", "text": "Om lag 2 milliarder mennesker lever i fattigdom i v\u00e5r verden. Over 1 milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom, de lever for under 1 dollar per d\u00f8gn. En av dem er Gina Ionesco. Hun befinner seg i Oslos gater, hun sover under broen i Sinsenkrysset, hun har reist fra sine tre barn i Romania. Minstebarnet er ni m\u00e5neder, de to andre er fem og seks \u00e5r. Gina \u2013 sammen med sin mann \u2013 tjener mellom 100 og 200 kroner per dag ved \u00e5 tigge i Oslos gater. Penger sender hun hjem. Sist de gjorde det, var for \u00e9n m\u00e5ned siden. \u00abPengene bruker vi til mat til barna og melk til minstegutten,\u00bb sier bestemoren, som passer p\u00e5 disse barna. \u00abPengene sender jeg til Romania. Det holder til litt mat, et m\u00e5ltid eller to, ikke mer.\u00bb Det sier Gina til Dagsavisen. Dette er livet Gina, hennes tre barn og flere tusen andre mennesker bare i Europa lever, for ikke \u00e5 snakke om alle de andre fattige rundt omkring i verden. For alt vi vet, kan Gina sitte rett utenfor denne salen, dette huset, og kjempe sitt livs kamp: Hvordan skal jeg f\u00e5 mat i kveld? Hvordan skal min baby f\u00e5 melk i kveld? Samtidig debatterer Stortinget saken. Og hva er det vi debatterer? Debatterer vi hvordan vi kan avskaffe eller bekjempe fattigdom? Debatterer vi hvordan vi kan gj\u00f8re livet lettere for Gina og hennes ni m\u00e5neder gamle baby? Debatterer vi hvordan vi kan skaffe Gina jobb, slik at hun kan komme ut av fattigdommen? Nei, vi debatterer hvordan vi kan fjerne Gina fra v\u00e5re gater, ikke hennes fattigdom. Gatene skal renses og renoveres. V\u00e5rt st\u00f8rste problem i dag er mennesker som st\u00e5r i n\u00f8d og tigger i v\u00e5re gater. Noen \u00f8nsker s\u00e5gar \u00e5 bruke rettsstatens sterkeste midler; politi og fengsel. Vi har et problem. Vi er ikke i stand til \u00e5 sette oss i fattige menneskers situasjon. I denne salen finnes det representanter og partier som er ihuga tilhengere av EU og dens fire friheter. De vil ha fri flyt av arbeidss\u00f8kende, tjenesteytende og kapital, men de vil ikke samtidig se de fattige i n\u00f8d som finnes i samme EU, i \u00f8ynene. De som kan komme og styrke v\u00e5r velferd, er velkomne, men de som trenger \u00e5 tigge, er ikke velkomne. Det er et paradoks, det er en selvmotsigelse noen b\u00f8r innse. Jeg er glad for at regjeringen fortsatt mener at vi ikke kan bekjempe fattigdom ved \u00e5 nedlegge et forbud mot \u00e5 tigge en femmer til melk til Ginas ni m\u00e5neder gamle baby. Regjeringspartiene har blitt enige om at tigging fortsatt skal v\u00e6re tillatt i Norge, at det kan gis adgang til \u00e5 registrere mennesker som \u00f8nsker \u00e5 tigge i v\u00e5re gater, slik at vi kan gi tiggere trygghet, fjerne kriminelle fra v\u00e5re gater og gj\u00f8re v\u00e5re gater trygge. Det \u00e5pnes for \u00e5 gi adgang til \u00e5 forby tigging i gitte tidsperioder og i gitte geografiske omr\u00e5der, men det skal aldri gj\u00f8res slik at det blir et de facto forbud i hele byen. Og slike begrensninger kan ikke gjennomf\u00f8res f\u00f8r, og uten at, det foreligger sosiale tiltak som dusj, toalett og tildeling av enkel mat, en kopp suppe, til mennesker i n\u00f8d. Jeg skal ikke legge skjul p\u00e5 hvor jeg og SV st\u00e5r i denne saken, men n\u00e5r man f\u00f8rst m\u00e5 finne kompromisser sammen med sine samarbeidspartnere, mener jeg at vi har funnet gode tiltak som vil gi mennesker i n\u00f8d mulighet til \u00e5 f\u00e5 tak i penger til melk til barna og et m\u00e5ltid. Samtidig skal kommunene legge til rette for at disse menneskene kan oppholde seg i Norge med menneskeverdet i behold. Det er slik et sivilisert samfunn skal opptre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Skal ein til fred og forsoning, ser ein etter folkeretten. Skal ein til Betlehem, ser ein etter stjerna. Det m\u00e5 finnast nokre slike lyspunkt i ei verd full av krig og konfliktar. Representanten Lilletun er av dei som har signalisert b\u00e5de openheit og vilje i forhold til dei forslaga som er komne fr\u00e5 ulike land, at dette m\u00e5 vi ha ein debatt om f\u00f8r FNs tryggingsr\u00e5d skal fatte vedtaka sine. Men eg synest det blir eit problem n\u00e5r partiet hans d\u00e5 samtidig er med i ei regjering som s\u00e5 til dei grader tviheld p\u00e5 at vi ikkje skal ha nokon debatt, og at ein nesten trekkjer i tvil den s\u00e5kalla brysame opinionen. N\u00e5r folk demonstrerer, n\u00e5r Kyrkja seier ifr\u00e5 \u2013 n\u00e5r til og med offiserane seier ifr\u00e5 \u2013 m\u00e5 det vere moglegheiter for at desse folka ogs\u00e5 blir representerte i Regjeringa, ikkje berre her i Stortinget. N\u00e5r t.d. Kristeleg Folkeparti sin tidlegare statssekret\u00e6r Haaland Matlary heilt klart dokumenterer at Noreg f\u00e5r massevis igjen \u2013 eg heldt p\u00e5 \u00e5 seie snill makt \u2013 ved \u00e5 drive med verdidiplomati, er det den forma for arbeid vi m\u00e5 drive end\u00e5 meir med. Det er der vi har noko \u00e5 hente. I den samanhengen vil eg sp\u00f8rje representanten Lilletun om han kan tenkje seg \u00e5 g\u00e5 end\u00e5 lenger og st\u00f8tte dei forslaga som vi fr\u00e5 SVs side meiner vil auke Noregs verdidiplomati, og som vi legg fram her i salen i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Representanten \u00c5got Valle fortsetter \u00e5 gi et vrengebilde av Fremskrittspartiets forhold til humanit\u00e6r bistand til Afghanistan. H\u00f8sten 2001 var vi veldig raskt ute med \u00e5 foresl\u00e5 et rimelig stort bel\u00f8p som vi ikke fullt ut fikk gjennomslag for, bl.a. ville ikke SV f\u00f8lge oss p\u00e5 det. Men tilbake til den milit\u00e6re st\u00f8tten som vi har hatt til stede i Afghanistan i flere \u00e5r n\u00e5, og som ikke er SVs fortjeneste fra begynnelsen av. Erkjenner SV at ogs\u00e5 de milit\u00e6re har hatt en rolle \u00e5 spille i Afghanistan for i hvert fall i utgangspunktet \u00e5 kvitte seg med et Taliban-styre i Kabul, og gi et grunnlag for en positiv utvikling i landet? S\u00e5 er vi enige om at det er mange utfordringer. \u00c5got Valle har p\u00e5 en fremragende m\u00e5te belyst flere av dem. Men milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse er ogs\u00e5 en n\u00f8dvendighet for et fritt Afghanistan.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "1", "text": "Eg har tenkt \u00e5 begynne i den delen av Irak som det st\u00e5r best til i, i nord, i dei kurdiske omr\u00e5da. Vi hadde ogs\u00e5 eit m\u00f8te i komiteen her for nokre dagar sia med ein representant for sj\u00f8lvstyreregjeringa der. Det blei heilt klart sl\u00e5tt fast at sj\u00f8lv der er arbeidsl\u00f8yse, kriminalitet og terror eit stort problem, ogs\u00e5 eit stort problem for demokrati, nettopp fordi det er grunnlaget for \u00e5 f\u00e5 til eit sivilt styre \u2013 \u00e5 f\u00e5 til oppslutning om politiske myndigheiter. Ein slit ogs\u00e5 i det omr\u00e5det med ein forsoningsprosess, ein har faktisk 274 massegraver rundt om i Irak som ein driv p\u00e5 med \u00e5 identifisere. Det viser kva for ein enorm prosess Irak skal igjennom p\u00e5 sikt. Dei kurdiske omr\u00e5da var dei som leid mest under Saddam, men p\u00e5 grunn av flyforbodssoner og andre tiltak klarte ein i dei kurdiske omr\u00e5da \u00e5 byggje lokalt sj\u00f8lvstyre. Dette gjer at desse omr\u00e5da nord i Irak er dei som fungerer best, ut fr\u00e5 m\u00e5l om demokrati, sikkerheit og \u00f8konomisk utvikling i dag. Ein tredjedel av Irak er alts\u00e5 p\u00e5 god veg til \u00e5 bidra i eit framtidig Irak fordi dei har styrt sj\u00f8lve, og fordi ein har respektert kurdarane sine behov. Kva er det som vil verke i Irak? Eg trur at det \u00e5 identifisere ein opposisjon er viktig. Vi hadde tidlegare i haust eit bes\u00f8k av ei dame som var minister for menneskerettar i Irak i Allawi-regjeringa, som ein sj\u00f8lvsagt kan seie mykje om, men ho hadde vore i opposisjon i 20 \u00e5r, i Paris. Ein hadde alts\u00e5 lagt til rette for at ein i Paris kunne drive politisk arbeid, politisk opposisjon mot Saddam Hussein. Det er jo ein annan del av politikken her i landet at vi m\u00e5 passe p\u00e5 at vi gjev nok fristad, anten det er p\u00e5 \u00c5ndalsnes eller i Oslo, nettopp for at folk fr\u00e5 ulike land kan drive ein sunn, seri\u00f8s opposisjonspolitikk, mot det regimet dei er imot. Eg trur det er verkeleg preventivt i forhold til terrorisme, for dersom folk f\u00e5r gode moglegheiter til \u00e5 drive politisk arbeid, slepp ein \u00e5 f\u00e5 valdelege m\u00e5tar \u00e5 jobbe politisk p\u00e5. Eg trur ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 f\u00e5 fram truverdige l\u00f8ysingar i Irak, fordi mykje av skepsisen dreier seg nettopp om dei som sp\u00f8r: Er det eigentleg ressursane Vesten er ute etter i Irak? Det er ingen tvil om at det er stor skepsis i den samanhengen. S\u00e5 vil eg seie ein gong til at arbeid, dette med \u00e5 f\u00e5 i gang n\u00e6ringslivet, er viktig. Det ser vi i veldig mange land. Vi ser det ikkje minst i fattige land, der det nesten er umogleg \u00e5 f\u00e5 tidlegare soldatar til \u00e5 kaste automatgev\u00e6ret og byte det ut med jordbruksreiskap. Her er det mykje \u00e5 gjere, og det er det som er dei sivile \u00e5tgjerdene i desse forholda. S\u00e5 har eg lyst til \u00e5 sitere litt fr\u00e5 det som foreg\u00e5r i debatten i USA, for der blir det diskutert veldig ope. Det seiest jo direkte i USA at ein i Irak er p\u00e5 veg mot ulike variantar av islamittisk styre, i sentrum og i s\u00f8r, og at Irak sj\u00f8lvsagt er prega av ei veldig svak sentralmakt og forvalting til fordel for milits- og regionbasert makt, alts\u00e5 krigsherrar som styrer. Situasjonen er ogs\u00e5 prega av faren for at kurdarane, nettopp for \u00e5 bevare det dei har oppn\u00e5dd, kan finne p\u00e5 \u00e5 trekkje seg end\u00e5 lenger unna. Ein kan risikere at Irak oppn\u00e5r status som ein s\u00e5kalla \u00abfailing state\u00bb. Den skepsisen mot det USA gjer i Irak, er jo \u00f2g sterk i debatten i USA. Det kjem til uttrykk p\u00e5 mange m\u00e5tar. Det seiest f.eks. at USA ikkje greier \u00e5 kvitte seg med desse omgrepa og dei meiningane som kjem fram i debatten om USAs okkupasjon, at ein trur at USA ikkje kjem til \u00e5 forlate Irak, og at dei vil ha permanente basar i landet, og at USA p\u00e5 den eine eller den andre m\u00e5ten vil sikre seg Irak sin nasjonalrikdom. Ein m\u00e5 jo f\u00e5 fram reell politikk, politiske resultat, som kan drive tilbake desse p\u00e5standane i praksis. Her vil eg ogs\u00e5 \u00e5tvare mot eit eventuelt norsk handelssamkvem, nettopp fordi mange trur at det vi fr\u00e5 Vesten si side er ute etter, er olja. S\u00e5 vil eg til slutt seie at vi ogs\u00e5 i Noreg b\u00f8r tore \u00e5 ta innover oss at dette er ein debatt om kva som er rolla til den einaste supermakta i verda. Kva for utanrikspolitiske strategiar kan vi rekne med at USA har? Og kva kan vi forvente av dei framover? Det vi ser no, er at FN blir sidestilt. Det er foresl\u00e5tt ein ny doktrine om forkj\u00f8p. Vi ser ogs\u00e5 at atomparaplyplanane ikkje er lagde til sides.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Undertegnede har ikke underkommunisert problemstillingen som vi st\u00e5r overfor. Vi st\u00e5r overfor mange forskjellige utfordringer, bl.a. annet langs kysten fra Aust-Agder i s\u00f8r og oppover mot M\u00f8re og Romsdal. S\u00e5 p\u00e5pekte jeg i mitt innlegg \u2013 i likhet med det som representanten Gahr St\u00f8re ga uttrykk for \u2013 at det i andre deler av landet faktisk er en uendret eller synkende ledighet. \u00c5 g\u00e5 ut og si hva de tre viktigste tiltakene er, tror jeg er veldig vanskelig, for vi treffer ulikt. \u00c5 satse bl.a. innenfor vei og bane, samferdselssektoren, gj\u00f8r at vi kan hente ingeni\u00f8rkompetanse derfra og inn i en annen sektor. I tillegg ser vi at ogs\u00e5 andre fylker, hos Kongsberg Gruppen etc., vil ha nytte av ingeni\u00f8rkompetansen fra olje- og gassektoren. Det som er viktig, er at vi f\u00e5r p\u00e5 plass gode pakker, at vi f\u00e5r p\u00e5 plass en rekke tiltak som kan favne bredt, slik at flere kommer i arbeid, og at vi tar innover oss at vi ogs\u00e5 m\u00e5 s\u00f8rge for \u2013 som sagt \u2013 \u00e5 jobbe bredt og m\u00e5lrettet med de tiltakene vi gj\u00f8r, for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst mulig utbytte av dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-10-05"}
+{"label": "0", "text": "I sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 6 til statsr\u00e5den i forbindelse med komit\u00e9behandlingen sier Posten i sitt svar at selskapet vil fortsette utviklingen av virksomheten med Norden som hjemmemarked. Da har jeg lyst til \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den, for hun har f\u00e5tt i hvert fall navnet sitt p\u00e5 et av selskapene som Posten driver med: De s\u00e5kalte Blomquist-bilene i Slovakia blir n\u00e5 kalt \u00abKleppa-bilene\u00bb. Det jeg lurer p\u00e5, er: Er statsr\u00e5den forn\u00f8yd med at det har v\u00e6rt mye utfordringer med det selskapet, samtidig som vi alts\u00e5 ser at det har en omsetning p\u00e5 199 mill. kr og bare 3 mill. kr i overskudd? Og det kan jo ikke v\u00e6re en del av kjernevirksomheten, siden Slovakia ligger langt utenfor Norden, s\u00e5 vidt jeg ser n\u00e5r jeg leser kartet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om statsr\u00e5den synes at dette er god l\u00f8nnsomhet, og om hun synes det er fornuftig \u00e5 fortsette p\u00e5 den m\u00e5ten, med de utfordringene man har hatt i forbindelse med det selskapet b\u00e5de denne vinteren og tidligere vintre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Skolen skal bli et bedre sted \u00e5 l\u00e6re, ikke bare et sted \u00e5 v\u00e6re. Det er bra. Doktoravhandlingen som jeg viste til i mitt innlegg, viste at elever er lei av slagordet \u00abansvar for egen l\u00e6ring\u00bb. Elevene ettersp\u00f8r der l\u00e6rerens ansvar. Elever f\u00f8ler seg overlatt til seg selv, og timene blir brukt til helt andre ting enn skolearbeid. For l\u00e6rerne f\u00f8rer ansvar for egen l\u00e6ring til store mengder ekstraarbeid. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Vil statsr\u00e5den ta en gjennomgang av Reform 94 for \u00e5 se om den virker etter hensikten, eller om den rett og slett er med p\u00e5 \u00e5 produsere flere elever til spesialundervisning, som vi aller helst vil ha f\u00e6rrest mulig i?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyttet til mange av de gode innleggene i denne saken. Interpellanten drar opp en sv\u00e6rt viktig debatt. Problemet er bare det at gjennom de f\u00e5 \u00e5rene jeg har v\u00e6rt her p\u00e5 Stortinget \u2013 13 hittil \u2013 s\u00e5 har disse festtalene og m\u00e5lsettingene kommet gang p\u00e5 gang. Alle har uttalte m\u00e5lsettinger om at det er viktig at vi f\u00e5r mer transport fra vei til sj\u00f8, og fra land til sj\u00f8 generelt sett. Gang p\u00e5 gang har det kommet mange gode og fine visjoner. Det er viktig at vi holder denne debatten varm, og jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 komme inn p\u00e5 noen punkter. For \u00f8vrig: Jeg har relativt mange \u00e5rs erfaring fra havnestyrer etc. og har jobbet mye med disse sp\u00f8rsm\u00e5lene f\u00f8r jeg kom p\u00e5 Stortinget, men ogs\u00e5 etterp\u00e5. Noe av det som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, bl.a. representanten Hoksrud, er nettopp problemet knyttet til avgiftsniv\u00e5et p\u00e5 sj\u00f8transporten. Dette er en av de tingene vi er helt n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 gjort noe med dersom vi skal f\u00e5 til m\u00e5lsettingene v\u00e5re om \u00e5 vri en st\u00f8rre del av transporten fra landjorden \u2013 s\u00e6rlig fra biltrafikken \u2013 og over p\u00e5 sj\u00f8en. Vi ser ogs\u00e5 at alle de forskjellige avgiftene, og m\u00e5ten de kreves inn p\u00e5, er et problem. Det er faktisk et problem \u00e5 holde oversikt over disse tingene \u2013 avgifter som p\u00e5l\u00f8p i den havna du kommer fra, den du skal til, og s\u00e5 har du de statlige avgiftene og de gebyrene som kommer der. I tillegg har vi f\u00e5tt stadig mer konkurranse fra utenlandske fart\u00f8y, inn langs norskekysten, der vi har f\u00e5tt en annen problemstilling, nemlig NOx-avgiften, som vi har her i landet for v\u00e5re fart\u00f8y. Det har dessverre vist seg at n\u00e5r en del av de utenlandske skipene har gitt blaffen i \u00e5 betale disse avgiftene, har de ikke blitt godt nok fulgt opp i ettertid med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 innkrevd nettopp NOx-avgiften. De utenlandske b\u00e5tene kan ogs\u00e5 v\u00e6re medlemmer av det norske NOx-fondet, men dessverre viser det seg at dette ikke gj\u00f8res p\u00e5 en god nok m\u00e5te. Vi har ogs\u00e5 mange sm\u00e5 og familieeide fraktefart\u00f8y langs kysten, med veldig lav egenkapital. Disse fart\u00f8yene har faktisk store problemer med \u00e5 fornye seg i det markedet som er, og her kommer ogs\u00e5 inn det som har \u00e5 gj\u00f8re med tilgangen til kapital. Videre er det helt \u00e5penbart at n\u00e5r vi skal planlegge nye havner og ny havnestruktur, m\u00e5 da den viktigste \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 banen og sp\u00f8rre til r\u00e5ds om hvordan det skal gj\u00f8res, i hvert fall v\u00e6re n\u00e6ringslivet og den som faktisk skal ha varene sine fraktet. Vi kan vedta s\u00e5 mye vi bare vil, og s\u00e5 mange havner vi bare vil, men hvis ikke havna ligger der n\u00e6ringslivet har behov for det, s\u00e5 kommer de aldri til \u00e5 gj\u00f8re seg nytte av den havna likevel. S\u00e5 finnes det en del havnebrukere som har store problemer nettopp med \u00e5 bruke skj\u00f8nn, fordi det har med markedets ettersp\u00f8rsel \u00e5 gj\u00f8re \u2013 n\u00e5r markedet skal ha et produkt. La oss ta en veldig stor del av den trailertransporten som g\u00e5r p\u00e5 veiene, nemlig termotransporten. Ja, det er jo nettopp laksen. Her er det s\u00e5 enkelt som at hvis du ikke er p\u00e5 markedet i Paris klokken fem om morgenen p\u00e5 onsdag, og du har den laksen st\u00e5ende der da i fersk tilstand, ja, da har du ikke solgt den. Og da har du et problem, for da f\u00e5r du heller ikke solgt den laksen. Derfor er nettopp hurtigheten veldig viktig. N\u00e5r det gjelder infrastruktur i selve havnene, er det jo viktig at disse havnene har \u00f8konomisk grunnlag til \u00e5 kunne videreutvikle seg. Vi ser n\u00e5 stadig st\u00f8rre containerskip langs havnene. I \u00c5lesund har vi blitt bes\u00f8kt av stadig st\u00f8rre containerb\u00e5ter, ja, det siste som har kommet dit, er firekraners containerb\u00e5ter \u2013 for \u00e5 illustrere st\u00f8rrelsen p\u00e5 disse skipene. Da m\u00e5 man ha skikkelig infrastruktur. Men kanskje det aller viktigste for \u00e5 f\u00e5 disse havnene til \u00e5 fungere er transporten inn mot havna fra landsiden, at man f\u00e5r samlet opp en del av dette godset til noen havner som er konkurransedyktige med sin plassering, fordi kanskje det aller dyreste i forbindelse med \u00e5 f\u00e5 ting over fra land til sj\u00f8, er nettopp omlastingene. Det dyreste for en b\u00e5t, for et skip, som er i trafikk, er den tiden man faktisk ligger i land. Da er det viktig at den infrastrukturen er p\u00e5 plass, og ikke minst at farleden inn til disse havnene ogs\u00e5 er av en slik karakter at de er konkurransedyktige. Og en annen ting: Det er jo helt \u00e5penbart n\u00e5r man snakker om transport fra vei til sj\u00f8, at det var lettere i gamle dager n\u00e5r man hadde de store sentrallagrene som samlet opp tingene. I dag er faktisk lagrene til mange bedrifter konstant under reise, p\u00e5 vei mot bedriftene. Da blir det ofte slik at sj\u00f8transporten \u2013 hvis de ikke kan konkurrere p\u00e5 infrastruktur og hurtighet \u2013 taper i konkurransen. Men gebyrene og avgiftene er det viktigste.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror det er viktig \u00e5 minne statsr\u00e5den om at bosetting av flyktninger er en oppgave som kommunene m\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se. Og i og med at kommunene skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se det, er det jo en oppgave som kommunene p\u00e5tar seg. Det er helt ubegripelig for meg og Fremskrittspartiet at ikke statsr\u00e5den, som utg\u00e5r fra Senterpartiet, tar kommunene p\u00e5 alvor n\u00e5r en stadig f\u00e5r tilbakemeldinger om at kostnadene i forbindelse med \u00e5 bosette flyktninger, asyls\u00f8kere og folk som er kommet hit p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag, ofte \u2013 selv om det er variasjoner, som statsr\u00e5den var inne p\u00e5 \u2013 er st\u00f8rre enn det de f\u00e5r dekket av staten. Det er klart at da oppst\u00e5r det en mistillit mellom kommunene og staten som g\u00e5r p\u00e5 at staten ikke er til \u00e5 stole p\u00e5 i disse viktige sp\u00f8rsm\u00e5lene, og da er det ikke rart at det hoper seg opp en masse folk som blir sittende i statlige mottak. Og n\u00e5r direkt\u00f8ren i UDI kan g\u00e5 ut og si at alle de som sitter i mottakene, skal ut i Kommune-Norge enten kommunene vil eller ei, s\u00e5 er det klart at det lokale selvstyret blir satt p\u00e5 pr\u00f8ve. Jeg tror det er helt avgj\u00f8rende hvis Regjeringen skal ha troverdighet og tillit overfor kommunene \u2013 og det er det ogs\u00e5 tverrpolitisk enighet om i enkelte kommuner \u2013 at de kostnadene som en bruker p\u00e5 denne bosettingen, er n\u00f8dt til \u00e5 gjennomg\u00e5s p\u00e5 nytt, slik at kommunene f\u00e5r dekket de reelle utgiftene. Og da nytter det ikke \u00e5 ha en gjennomsnittsberegning ut fra hva de totale kostnadene i gjennomsnitt er i landet, for en vet jo at boligprisene er forskjellige fra landsdel til landsdel og fra kommune til kommune. Derfor syns jeg at statsr\u00e5den burde ha tatt p\u00e5 alvor den invitten som Fremskrittspartiet er kommet med gjennom denne interpellasjonen, det initiativet som representanten Danielsen her har tatt, nemlig at Oslo kommune og alle de andre om lag 390 kommunene som har mottatt personer til bosetting, f\u00e5r dekket de reelle kostnadene. Det er i hvert fall et h\u00e5p, selv om Arbeiderpartiets representant \u00d8ye var inne p\u00e5 at Fremskrittspartiet vil stenge grensene totalt. Det vil vi ikke. Vi vil ta imot dem som virkelig trenger en hjelpende h\u00e5nd og en n\u00f8dhavn. Vi vil ogs\u00e5 ta v\u00e5r andel av den kvoten som Norge som nasjon skal ta imot, men vi vil ikke premiere folk som kommer p\u00e5 et galt grunnlag, som oppgir falsk identitet og som f\u00e5r lov til \u00e5 bli. Det som Arbeiderpartiets representant sa her, nemlig at en p\u00e5 nytt m\u00e5 se p\u00e5 de kostnadene som kommunene har i forbindelse med bosetting av dem som har sittet i statlige mottak, lover i hvert fall bra for framtiden. Det lover bra hvis en p\u00e5 en seri\u00f8s og skikkelig m\u00e5te kan rekke ut en h\u00e5nd til Kommune-Norge, slik at kommunene f\u00e5r dekket de kostnadene som de tross alt har i det viktige arbeidet med \u00e5 f\u00e5 innvandrere integrert i det norske samfunnet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er i hvert fall helt sikker p\u00e5 at en politikk der man fjerner pensjonsordninger, kutter tilskuddet for mange av de minste brukene, har en d\u00e5rligere \u00f8konomi i jordbruksoppgj\u00f8ret, totalt sett, enn det den forrige regjeringen hadde, vil eskalere bruksnedleggingen veldig kraftig. SV har lagt fram et eget forslag i dag der vi bl.a. styrker korn\u00f8konomien, for det er viktig at man styrker de store brukene der det er mulig \u00e5 dyrke korn i landet, fordi vi m\u00e5 ha opp kornproduksjonen i Norge. S\u00e5 jeg tror representanten Gundersen m\u00e5 se litt p\u00e5 de forslagene som SV faktisk har fremmet, og se at det at det har v\u00e6rt en veldig sterk sentralisering og en fraflytting og nedlegging av bruk ikke er noe argument for \u00e5 fremme en politikk som gj\u00f8r at det g\u00e5r dobbelt eller tredobbelt s\u00e5 fort som i dag. Det vil gj\u00f8re at vi risikerer ikke \u00e5 kunne \u00f8ke matproduksjonen i framtida.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til forsvarsministeren: \u00abH\u00e6ren har ingen flere soldater \u00e5 sende ut til internasjonale oppdrag fordi det ikke innkalles nok ungdom til verneplikt samt at \u00f8velser og trening, if\u00f8lge Forsvaret, er p\u00e5 et farlig lavt niv\u00e5. Ser statsr\u00e5den dette problemet, og hvordan vil hun i s\u00e5 fall l\u00f8se dette?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Da kan jeg i hvert fall informere representanten Bergst\u00f8 om at jeg har b\u00e5de hjerter, reinsdyr, griser og litt forskjellige pepperkakeformer. Jeg tror det er viktig at vi kan ha valgfrihet for de familiene som baker pepperkaker. (Munterhet i salen.) Til sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Bergst\u00f8: Hva gj\u00f8r vi for \u00e5 endre kj\u00f8nnsrollene? Jeg tror det er viktig \u2013 dette ligger ogs\u00e5 i likestillingsmeldingen \u2013 \u00e5 fokusere p\u00e5 at jenter og gutter faktisk kan bli hva de vil, og ta den utdanningen de vil ut fra hvilke interesser og kunnskaper de har, ikke ut fra hva som finnes av forventninger. Jeg er veldig glad for at regjeringen i budsjettet har f\u00e5tt inn flere millioner kroner til prosjektet Jenter og teknologi, som er et samarbeid mellom NHO og Universitetet i Agder, der vi klarer \u00e5 f\u00e5 flere jenter til \u00e5 s\u00f8ke seg til ingeni\u00f8rstudiet. Det er et viktig tiltak for at flere jenter skal kunne bli ingeni\u00f8rer. Vi trenger flere jenter som ingeni\u00f8rer, og vi trenger ogs\u00e5 flere menn som sykepleiere og l\u00e6rere. Derfor vil jeg ogs\u00e5 trekke fram tiltaket Menn i helse, som ogs\u00e5 er et viktig prosjekt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Utenriksministeren sa i sin redegj\u00f8relse at den sikkerhetspolitiske situasjonen ikke er blitt bedre i tiden som har g\u00e5tt siden den utenrikspolitiske redegj\u00f8relsen i januar. Det er et utsagn som jeg og SV kan si oss helt enig i. Etter SVs oppfatning er vi i den paradoksale situasjonen at det landet som gjerne regnes som v\u00e5r viktigste allierte i sikkerhetspolitikken, stadig bidrar til \u00e5 gj\u00f8re verden til et farligere sted. Dette er ikke lenger en kritikk som venstresiden er alene om. Det er en kritikk som f.eks. denne uken reises gjennom et opprop fra en gruppe som kaller seg Diplomats and Military Commanders for Change, hvor USAs tidligere milit\u00e6re sjef William Crowe og tidligere CIA-direkt\u00f8r admiral Stansfield Turner er blant dem som er med - ikke gamle SV-ere med andre ord. If\u00f8lge NRK i g\u00e5r kritiserer de Bush-administrasjonen for \u00e5 \u00f8delegge respekten for USA ute i verden, og for \u00e5 gj\u00f8re verden farligere. I april kom gjesteprofessor Jeffrey Record ved den amerikanske h\u00e6rens krigsskole med klar kritikk av Bushs strategi mot terrorisme. Han sa at Bush med Irak-krigen \u00e5pner en ny front i Midt\u00f8sten for islamistisk terrorisme, noe som har trukket oppmerksomhet og ressurser bort fra \u00e5 sikre USA mot nye angrep, og det har avsporet den globale kampen mot terror. Kampen mot terrorismen kan ikke vinnes milit\u00e6rt. Dette er et budskap som Norge m\u00e5 framf\u00f8re meget klart i det internasjonale samfunnet - overfor USA, men ogs\u00e5 overfor Israel og Russland, for \u00e5 nevne noen av de landene som i dag legger stor vekt p\u00e5 \u00e5 skulle sl\u00e5 milit\u00e6rt ned p\u00e5 terrorisme. Den overdrevne troen p\u00e5 milit\u00e6re virkemidler tar ressurser fra andre virkemidler som faktisk kan f\u00f8re fram. Men enda verre er det at milit\u00e6r voldsbruk en rekke steder i verden f\u00f8rer til at stadig nye grupper av unge mennesker l\u00e6rer seg at det er ett virkemiddel som gjelder til syvende og sist: Det er vold, vold og atter vold. Kampen mot terrorisme kan ikke f\u00f8res ved \u00e5 tilsidesette demokratiske og sivile rettigheter, eller ved \u00e5 tilsidesette internasjonale konvensjoner og \u00e5pne for bruk av terror og overv\u00e5kning, som inneb\u00e6rer \u00e5 sette alle andre personvernhensyn til side. Som utenriksministeren selv var inne p\u00e5, er det ikke lett \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for tanken om \u00e5 fremme demokrati og respekt for menneskerettigheter i land hvor dette er mangelvare, n\u00e5r budbringeren selv ikke er i stand til \u00e5 praktisere de verdier en fors\u00f8ker \u00e5 overbevise andre om. Siden 11. september 2001 er det brukt gigantiske summer p\u00e5 den milit\u00e6re kampen mot terror. Tusenvis av mennesker er drept i Afghanistan og Irak, b\u00e5de sivile og milit\u00e6re. Flere rekrutteres til ekstremistiske milj\u00f8er og terroraksjoner. Til sammenligning er det gjort lite for \u00e5 adressere \u00e5rsakene til at mennesker rekrutteres nettopp til denne typen ekstrem virksomhet. Er Regjeringen enig med oss i at det er blitt satset for mye p\u00e5 milit\u00e6re virkemidler, og at USA satser for mye ressurser p\u00e5 dette i forhold til andre virkemidler? For en uke siden kom nye tall fra det svenske SIPRI, som overv\u00e5ker verdens milit\u00e6re forbruk. Her g\u00e5r det fram at verden brukte 11 pst. mer penger p\u00e5 v\u00e5pen i 2003 enn \u00e5ret f\u00f8r. Hoved\u00e5rsaken var krigene i Afghanistan og Irak. Fra 2002 og til n\u00e5 har v\u00e5penutgiftene steget med til sammen 18 pst. For \u00e5ret 2003 kommer de opp i gigantiske 956 milliarder dollar, dvs. 6 400 milliarder kr. Det brukes ti ganger s\u00e5 mye midler fra de rike industrilandene p\u00e5 milit\u00e6r teknologi som det som gis i utviklingshjelp. Dette er tall fra 2001. I stedet for \u00e5 satse s\u00e5 mye p\u00e5 v\u00e5pen, m\u00e5 det satses p\u00e5 konfliktforebygging og konfliktl\u00f8sning. Det er billigere, og det forhindrer de enorme lidelsene som en krig uansett vil f\u00f8re til. Situasjonen i Irak er dramatisk og vanskelig. Det var tydelig at USA hadde en strategi for \u00e5 vinne krigen, men ingen strategi for \u00e5 vinne freden. Den nye sikkerhetsr\u00e5dsresolusjonen rydder terrenget p\u00e5 papiret p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, og klargj\u00f8r situasjonen ved overgang til selvstyre. Men dessverre vil vel ikke s\u00e5 mye i praksis bli endret ved en ny resolusjon, i hvert fall ikke umiddelbart. Om Irak reelt sett oppn\u00e5r selvstyre 30. juni, vil bl.a. avhenge av hvor reelt USA vil gi fra seg makt. Vil det f.eks. ligge til rette for at Iraks oljerikdommer n\u00e5 kommer den irakiske befolkningen til gode? SV mener at okkupasjonsmaktene ogs\u00e5 i tiden framover m\u00e5 b\u00e6re hovedansvaret for sikkerheten i Irak s\u00e5 lenge det er n\u00f8dvendig, og s\u00e5 lenge de kommende selvstyremyndighetene mener at det er \u00f8nskelig. I SV st\u00e5r vi fast ved at Norge burde trekke alle styrker ut av Irak, vi burde ikke ha v\u00e6rt der, og vi b\u00f8r ikke v\u00e6re der. Hovedstyrken er n\u00e5 trukket ut. Det er egentlig historisk og oppsiktsvekkende at Regjeringen insisterer p\u00e5 \u00e5 holde tolv stabsoffiserer i Irak for \u00e5 kunne plante det norske flagget der - bare med st\u00f8tte fra Fremskrittspartiet i Stortinget, og ikke med st\u00f8tte fra noen andre partier. Jeg kan ikke huske at tilsvarende har skjedd i norsk utenrikspolitisk historie. SVs mening er at vi n\u00e5 b\u00f8r prioritere Afghanistan, og vi b\u00f8r prioritere \u00e5 ha kapasitet til \u00e5 st\u00f8tte opp under fredsprosesser hvor Norge er involvert, og FN-operasjoner. Vi stiller oss positivt til at Norge bidrar til gjenoppbyggingen av Irak med kortsiktige og langsiktige bidrag til utvikling. Hele regionen vil v\u00e6re tjent med at Irak kommer p\u00e5 fote \u00f8konomisk og sosialt sett, og det vil v\u00e6re like viktig med politisk stabilitet som milit\u00e6re bidrag. Faktisk er den politiske stabiliteten en forutsetning for en milit\u00e6r og sikkerhetsmessig stabilitet. Jeg er helt sikker p\u00e5 at vi alle reagerte med sjokk og kvalme da vi s\u00e5 disse bildene av amerikanske soldater som mishandler irakiske fanger, som gikk verden over. Utenriksministeren var ogs\u00e5 klar p\u00e5 at han selv var rystet. Det er imidlertid vanskelig \u00e5 tro at dette er virksomhet som kan skje hvis soldatene er redd for \u00e5 bli oppdaget. De har tatt bilder selv hvor de poserer med mishandlede fanger, og sender bildene hjem via nettet til venner og kjente. Det virker som de tror at de er i en kultur som godtar brudd p\u00e5 element\u00e6re menneskerettigheter. Derfor er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at dette skal v\u00e6re enkeltepisoder som skal etterforskes, og ikke en kultur som m\u00e5 g\u00e5s n\u00e6rmere etter i s\u00f8mmene. I tillegg sies det jo h\u00f8yt, tydelig og klart - i en h\u00f8ring for Senatet har forsvarsminister Rumsfeld bekreftet det - at f\u00f8lgende er tillatt i Irak: s\u00e5kalt s\u00f8vnkontroll, dvs. \u00e5 nekte fanger \u00e5 sove, diettmanipulasjon, dvs. \u00e5 sulte fanger, plassering i ubehagelige stillinger, ekstremt h\u00f8y lyd, osv., som regnes som overgrep og brudd p\u00e5 humanit\u00e6re spilleregler og som tortur. Derfor er ogs\u00e5 dette forhold, uttalte forhold, som Norge m\u00e5 protestere mot. I denne sammenheng m\u00e5 vi heller ikke glemme den situasjonen som eksisterer p\u00e5 Guantanamo-basen p\u00e5 Cuba, der det er mye som tyder p\u00e5 at det ogs\u00e5 holdes mindre\u00e5rige som fanger. Til slutt har jeg lyst til \u00e5 komme inn p\u00e5 den konflikten i verden som i seg selv bidrar til mest rekruttering av terrorister. Det kan ikke v\u00e6re tvil om at det er Israels framferd overfor palestinerne som er den konflikten som hvis den ble l\u00f8st, ville bidratt mest til fred og mest effektivt i kampen mot terror. Da synes jeg det er oppsiktsvekkende at utenriksministeren ordlegger seg s\u00e5 forsiktig. Han sier det slik: \"For Regjeringen er det urovekkende at partene ikke synes \u00e5 ville ta dette innover seg. I stedet synes partene fanget i en ond sirkel av angrep og gjengjeldelser.\" Jeg synes Regjeringen beskriver en situasjon med to likeverdige parter, og ikke en situasjon der \u00e9n makt er en ulovlig okkupant med systematiske brudd p\u00e5 folkeretten, slik Willoch beskriver det med sine egne \u00f8yenvitneskildringer fra Palestina. Det er viktig at Norge sier klart fra at det er forskjell p\u00e5 en okkupant og dem som blir okkupert, og det er viktig at Norge skjerper tonen i forhold til Israel. Norge m\u00e5 sette p\u00e5 dagsordenen diskusjonen om p\u00e5 hvilken m\u00e5te det internasjonale samfunnet kan reagere overfor en stat som systematisk bryter folkeretten slik som Israel gj\u00f8r, og hvordan Norge kan ta dette opp med USA, som bidrar med milliarder av dollar hvert eneste \u00e5r i st\u00f8tte til Israel. Trusler om \u00e5 trekke den st\u00f8tten tilbake ville i seg selv v\u00e6rt effektivt i forhold til \u00e5 f\u00e5 Israel inn p\u00e5 et annet spor. Kjetil Bj\u00f8rklund fra SV vil komme inn p\u00e5 situasjonen i Afghanistan og p\u00e5 Balkan i et senere innlegg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er litt usikker p\u00e5 om jeg er \u00abvonbroten\u00bb etter denne debatten. Jeg er iallfall skuffet \u2013 det er ganske klart, for jeg hadde nok h\u00e5pet at det skulle v\u00e6rt litt mer offensive holdninger, litt mer interesse for \u00e5 g\u00e5 inn i noen av de forslagene som vi har lansert. Vi valgte denne gangen \u00e5 ta fatt i innholdet i skolen. Vi valgte l\u00e6replanene som utgangspunkt. Vi \u00f8nsker \u00e5 snakke om l\u00e6replanene og diskutere dem. De legger til rette for det aller meste. Det er store friheter for den enkelte skole, den enkelte kommune, den enkelte l\u00e6rer til \u00e5 bruke dette l\u00e6replanverket. Jeg hadde p\u00e5 mange m\u00e5ter h\u00e5pet at vi skulle f\u00e5 en diskusjon rundt hvorledes vi som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 vedta disse l\u00e6replanene, skulle stimulere og gi impulser til skolene for \u00e5 iverksette og bruke de planene som ligger der. Derfor er jeg litt skuffet n\u00e5r gulr\u00f8ttene blir for sm\u00e5. Jeg kunne godt dra fram noen sv\u00e6re gulr\u00f8tter, men jeg ville vel tro at sjansene for \u00e5 f\u00e5 Kristelig Folkeparti med p\u00e5 de store gulr\u00f8ttene var mindre enn for \u00e5 f\u00e5 dem med p\u00e5 sm\u00e5 gulr\u00f8tter. Derfor drog jeg fram noen sm\u00e5 gulr\u00f8tter og hadde h\u00e5pet at Kristelig Folkeparti kunne tenke seg i hvert fall \u00e5 vurdere dem. Men jeg forst\u00e5r det slik at de kjenner ikke lukta engang, og da blir det ikke noe s\u00e6rlig fart p\u00e5 det. Det er litt skuffende, det m\u00e5 jeg f\u00e5 lov \u00e5 si. Jeg er enig i at fors\u00f8kene m\u00e5 komme nedenfra. Det er ikke mitt eller SVs m\u00e5l \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 styre fors\u00f8kene ovenfra. Jeg er enig med statsr\u00e5den i at vi p\u00e5 mange m\u00e5ter har en for sentralistisk skole. Jeg er enig med H\u00f8yre ogs\u00e5 \u2013 det er jo interessant at jeg kan si at jeg er enig med H\u00f8yre i akkurat det at det kan v\u00e6re en del begrensninger p\u00e5 grunn av en del sentralisme i v\u00e5r skole. Det skal vi v\u00e6re med og diskutere, for poenget er \u00e5 stimulere det nedenfra. Men uansett hvor omstilling skal skje \u2013 enten det er i det private n\u00e6ringsliv eller hvor det er \u2013 kan en v\u00e6re 100\u00a0pst. sikker p\u00e5 at det blir lagt inn ganske mange omstillingsmidler. En f\u00e5r ikke omstilling i en bank, eller hvor det m\u00e5tte v\u00e6re, uten at en er sikker p\u00e5 at det finnes omstillingsmidler. Det er noe av det jeg har pr\u00f8vd \u00e5 si. Hvis vi skal f\u00e5 til omstilling, hvis vi skal greie \u00e5 stimulere skolene til \u00e5 ta i bruk l\u00e6replanene, virkelig pr\u00f8ve ut nye ting, m\u00e5 det v\u00e6re noen gulr\u00f8tter \u2013 selv om de er sm\u00e5 \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te som tilfellet er i n\u00e6ringslivet og andre steder. Det var tanken, \u00e5 pr\u00f8ve i hvert fall \u00e5 f\u00e5 en aksept for den m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5. Derfor er jeg noe skuffet over at det ikke var mulig. I v\u00e5rt forslag nr. 2 bruker vi en formulering som sannsynligvis ikke er s\u00e5 veldig heldig: \u00abStortinget ber Regjeringen iverksette ulike fors\u00f8k \u2026\u00bb Nettopp for \u00e5 f\u00e5 fram at disse skal komme nedenfra, \u00f8nsker jeg \u00e5 endre \u00abiverksette\u00bb til \u00abstimulere til\u00bb. Jeg h\u00e5per at det da kan bli noe lettere for dem som frykter SVs sentralistiske utdanningspolitikk. Den er ikke s\u00e5 sentralistisk som mange tror.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er en vanskelig balansegang, for skal man f\u00e5 et budsjett til \u00e5 g\u00e5 i hop, m\u00e5 man hente midler fra noen steder. Men opposisjonen leser budsjettet p\u00e5 en spesiell m\u00e5te, for hvis man ser p\u00e5 hvor store egenandeler som faktisk blir refundert av staten, har de tallene aldri v\u00e6rt h\u00f8yere \u2013 tak 2-ordningen har aldri v\u00e6rt bedre. Det er innf\u00f8rt skjermingsordninger som Regjeringen har styrket, og som gj\u00f8r at man i dag i sum aldri har hatt bedre ordninger for \u00e5 hindre at de mest utsatte gruppene f\u00e5r dekket sine merkostnader. Det g\u00e5r derfor ikke an \u00e5 se p\u00e5 en relativt beskjeden \u00f8kning av egenandeler isolert. Man er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 alle de ordningene som faktisk finnes, og det er alts\u00e5 ordninger som aldri har v\u00e6rt bedre utviklet enn med denne regjeringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-10"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste vil eg f\u00f8lgje opp Regjeringas Soria Moria-erkl\u00e6ring, der hovuddelane av SVs program har f\u00e5tt gjennomslag og retninga er veldig klar \u2013 i retning SV. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let: Ja, det er mange kommunar, Oslo, Skedsmo og mange andre eg sj\u00f8lv har bes\u00f8kt, som gjer ein veldig god jobb n\u00e5r det gjeld skole, og som det er mykje \u00e5 l\u00e6re av. Eg kjem til \u00e5 kikke n\u00e6rmare p\u00e5 korleis dei har gjort det i desse kommunane og i ei rekkje andre kommunar n\u00e5r det gjeld ulike forhold framover, for eg trur det er mykje \u00e5 l\u00e6re der. S\u00e5 har eg merka meg at n\u00e5r det kjem gode resultat i ein kommune som er styrt av H\u00f8gre, som Oslo p\u00e5 skule, legg H\u00f8gre veldig stor vekt p\u00e5 at dette kjem av god politisk innsats fr\u00e5 H\u00f8gre, men n\u00e5r det kjem noko d\u00e5rlegare resultat i same kommunen p\u00e5 eit anna felt, nemleg n\u00e5r det gjeld barnehagar, legg dei langt mindre vekt p\u00e5 det ansvaret som H\u00f8gre har for resultata i kommunen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-19"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst gi honn\u00f8r til saksordf\u00f8reren, som p\u00e5 en glimrende m\u00e5te la frem saken og de vurderingene som foreligger fra regjeringens side, og som en enstemmig komit\u00e9 har sluttet seg til. Bare noen ord til det som representanten Lundteigen tok opp. Her snakker vi om \u00e5 styrke arbeidstakernes rettigheter. Det blir gjort med den nye endringen. Jeg tror det er viktig at man f\u00e5r dette p\u00e5 plass s\u00e5 fort som overhodet mulig. Det er heller ikke noe urovekkende i det. N\u00e5r det gjelder ikrafttredelsestidspunktet, tenker jeg som s\u00e5 at dette er i forbindelse med akutt sykdom. Om man gjennomf\u00f8rer det med en gang, eller om man venter til 2015, tror jeg ikke har noe \u00e5 si for den problemstillingen som blir tatt opp. Jeg tror ikke folk evner \u00e5 planlegge akutt sykdom allerede fra denne sommerferien av. Det tror jeg er noe som oppst\u00e5r p\u00e5 kort tid \u2013 det er det som ligger i ordet \u00abakutt\u00bb. Dermed synes jeg det er et godt argument for at man b\u00f8r f\u00e5 dette i gang s\u00e5 fort som overhodet mulig \u2013 at vi implementerer dette s\u00e5 fort som overhodet mulig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Kunnskapsministeren er tydelig p\u00e5 at hun ser den store utfordringen for norsk skole n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 nok l\u00e6rere i \u00e5rene framover. Samtidig svarer hun i sitt brev til komiteen at erfarne l\u00e6rere f.eks. kan brukes som veiledere for nyutdannede \u2013 eller andre kompetanseoverf\u00f8ringstiltak. Men dette er noe som partene selv m\u00e5 komme fram til gjennom forhandlinger. Men igjen, n\u00e5 er det engang s\u00e5nn at dette koster penger, noe som ofte er en mangelvare i mange kommuner. I brevet sies det at regjeringen \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 de tiltakene som alt er igangsatt, og vil vurdere effekten av disse. Dersom seniorl\u00e6rerne skal fritas for ordin\u00e6r undervisning og brukes som veiledere, eller ha f\u00e6rre elever i klassen, vil dette medf\u00f8re \u00f8kte utgifter for kommunene. Vil ministeren da s\u00f8rge for finansieringen av dette, og i hvor mange \u00e5r vil hun vurdere effekten av igangsatte tiltak?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-22"}
+{"label": "1", "text": "Det er framleis s\u00e5nn at forsvarsevna, iallfall delvis, byggjer p\u00e5 forsvarsviljen i folket, og denne forsvarsviljen kan bli trua av teikn i tida som tyder p\u00e5 at doktrinen \u00abangrep er det beste forsvar\u00bb tek om seg. Eg viser til debatten den seinare tida om eit meir aleineg\u00e5ande, eit meir unilateralt USA, eit NATO \u2013 og dermed ogs\u00e5 Noreg \u2013 med ein \u00about of area\u00bb-strategi. I samband med dette er det uhyre viktig med openheit og informasjon om dei nye retningane. Det er likevel gledeleg at Regjeringa i proposisjonen presiserer at det i langt st\u00f8rre grad enn f\u00f8r er \u00abrom for \u00e5 anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i f\u00f8rste rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) \u00f8konomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanit\u00e6re\u00bb, og at bruk av milit\u00e6rmakt utgjer kun eitt virkemiddel, noko som i dei fleste situasjonar neppe vil vere det dominerande sikkerheitspolitiske virkemidlet. Dette synest eg er ei veldig god utgreiing, ei veldig god haldning, iallfall i utgangspunktet. Eg vil ogs\u00e5 \u00e5tvare mot ei utvikling der landa i Europa konkurrerer med USA n\u00e5r det gjeld midlar brukte til forsvar. Det er allereie eit alvorleg tankekors at det blir brukt enorme midlar til milit\u00e6rt forsvar, mens det til samanlikning blir brukt lite p\u00e5 aktiv f\u00f8rebygging og l\u00f8ysing av konfliktar. Dette perspektivet m\u00e5 ogs\u00e5 avspegle seg i budsjettsamanheng ved at ein ser p\u00e5 forholdet mellom dei midlane som blir l\u00f8yvde til milit\u00e6re form\u00e5l, og dei midlane som blir brukte i andre samanhengar for \u00e5 f\u00f8rebyggje eller l\u00f8yse konfliktar. Noregs mest vesentlege bidrag for \u00e5 hindre framtidige konfliktar er ikkje investeringar i v\u00e5rt eige forsvar, men v\u00e5re \u00f8konomiske og politiske val i m\u00f8te med bl.a. aukande sosiale forskjellar og milj\u00f8kriser. Bidrag i freds- og demokratiprosessar er ogs\u00e5 investeringar i sikkerheit. Det er brei semje om at Noreg ikkje st\u00e5r overfor nokon stor trussel om fiendtleg invasjon. Russlands milit\u00e6re kapasitet er dramatisk svekt, og det er lite sannsynleg med milit\u00e6r aggresjon fr\u00e5 Russland. Naboskapet med Russland inneber likevel sikkerheitsutfordringar knytte til fattigdom og d\u00e5rleg atomsikkerheit. Det vil derfor vere i norsk eigeninteresse \u00e5 bidra til velferdsutvikling og til ei betre handtering av atomsikkerheitssp\u00f8rsm\u00e5l. Noregs viktigaste sikkerheitspolitiske utfordringar utover dette er knytte til at vi har eit av verdas viktigaste matfat rett utafor kysten v\u00e5r, og at vi er Europas viktigaste produsent og leverand\u00f8r av olje og gass. Dagens trusselbilete tilseier at vi m\u00e5 ha eit sterkt engasjement internasjonalt, og at norsk sikkerheit av og til kan tryggjast best ved at vi deltek i internasjonale operasjonar. Men eg vil presisere f\u00f8lgjande: For det f\u00f8rste er det sv\u00e6rt uheldig at det utviklar seg eigeninteresser i Forsvaret knytte til deltaking i internasjonale operasjonar, som inneber eit press for at vi skal delta p\u00e5 flest moglege plassar og med mest mogleg avanserte v\u00e5pen. For det andre er det farleg om terskelen for \u00e5 setje inn milit\u00e6re tiltak blir senka. Og for det tredje m\u00e5 vi halde fast ved at det er FN som skal gje mandat for internasjonale operasjonar, og i regelen FN som skal leie s\u00e5nne operasjonar. I tillegg vil eg ta inn dette med openheit og informasjon, som vil vere grunnleggjande for at folk flest skal st\u00f8tte opp om forsvaret v\u00e5rt. Informasjonsrutinar og prinsipp om offentlegheit i Forsvaret b\u00f8r utgreiast av eit utval, ikkje minst fordi Stortinget og folk flest skal kunne ha kontroll over dette. Vi treng \u00e5 ta i bruk det utvida sikkerheitsomgrepet. Det utvida sikkerheitsomgrepet tek utgangspunkt i at milit\u00e6rt relaterte sikkerheitsproblem ogs\u00e5 finst p\u00e5 individuelt og internasjonalt niv\u00e5, ikkje berre p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Sikkerheitspolitikk omfattar ogs\u00e5 individa si sikkerheit og internasjonal fred og sikkerheit generelt. D\u00e5 \u2013 og f\u00f8rst d\u00e5 \u2013 vil milj\u00f8problem, fattigdom, eit individs rett til mat osv. komme inn i sikkerheitspolitikken. Eg er sikker p\u00e5 at dette ogs\u00e5 vil st\u00e5 i betre stil med engasjementet til folk flest i forhold til globalisering og dei enorme utfordringane verda har i forhold til \u00e5 utjamne forskjellane mellom fattig og rik. Eit s\u00e5nt moderne forsvar, som omfattar det utvida sikkerheitsomgrepet, vil etter mitt skj\u00f8nn styrkje forsvarsviljen og dermed forsvarsevna i Noreg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Takk for svaret og for anerkjenninga av problemet. Men eg fekk inntrykk av at det stoppa ved anerkjenninga av problemet n\u00e5r statsr\u00e5den begynte \u00e5 beskrive moglege tiltak p\u00e5 dette omr\u00e5det. Der fekk vi ei lang problematisering av \u00e5 gjere noko. Kvifor kan det vere viktig nettopp her? Som statsr\u00e5den i tidlegare sp\u00f8rsm\u00e5l har understreka, er offentleg sektor sv\u00e6rt stor i Noreg, og det offentlege eigarskapet er sv\u00e6rt stort. Det er eit omr\u00e5de der vi verkeleg kunne spele ei rolle og gjere noko med regelverket og f\u00f8lgje det, som nokre store akt\u00f8rar allereie gjer med suksess. S\u00e5 st\u00f8r vi form\u00e5let om forenkling, sj\u00f8lv om eg kanskje synest omgrepet \u00abmonster\u00bb er meir passande for andre forhold enn dette regelverket. Ein kan jo tenkje seg forenkling ved \u00e5 ta vekk krav, men ei anna mogleg forenkling er \u00e5 seie at ikkje kvar enkelt akt\u00f8r skal vurdere det sj\u00f8lv, men at dei rett og slett skal ta det omsynet kvar gong, slik at det vert ein innarbeidd standard som alle m\u00e5 f\u00f8lgje. Er det ei tenkjeleg moglegheit i arbeidet til statsr\u00e5den?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-01-07"}
+{"label": "1", "text": "Av alle de sp\u00f8rsm\u00e5l jeg har f\u00e5tt, er vel egentlig dette det jeg er mest forundret over. S\u00e6rlig er jeg forundret over \u00e5 f\u00e5 det fra en representant som jeg setter s\u00e5 h\u00f8yt som Syversen, fordi det at statsr\u00e5der har dialog med ulike interessegrupper i det norske samfunnet, kan ikke v\u00e6re negativt. Det som virkelig ville v\u00e6re farlig, var hvis man ikke hadde det. Det er en lang, etablert tradisjon i Norge for \u00e5 ha kontakt med n\u00e6ringslivet om skatteordninger og andre ting som ber\u00f8rer dem. Tilsvarende har selvf\u00f8lgelig Arbeiderpartiet, men ogs\u00e5 SV og andre partier i mange, mange \u00e5r hatt tilsvarende dialog med fagbevegelsen. Det som kanskje er litt nytt, er at fordi vi har f\u00e5tt et gr\u00f8nt parti inn i regjeringen, har vi ogs\u00e5 en sterk interesse av \u00e5 ha en tilsvarende dialog med milj\u00f8bevegelsen, alts\u00e5 heve milj\u00f8bevegelsen opp p\u00e5 et niv\u00e5 hvor n\u00e6ringslivet og fagbevegelsen lenge har v\u00e6rt som en naturlig samtalepartner for \u00e5 pr\u00f8ve ut ideer, for \u00e5 teste ut, for \u00e5 tappe den kunnskapen som er der. Hvis noen skulle stille krav til meg som statsr\u00e5d at jeg skal slutte med dette, vil jeg i alle fall si at for meg blir politisk virksomhet da noks\u00e5 meningsl\u00f8s. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 ha det med mange av de kjernegruppene som Kristelig Folkeparti forh\u00e5pentligvis har dialog med, med misjonsorganisasjonene, med Kirken. Har man viktige anliggender i forhold til Kirken, har man dialog med Kirken f\u00f8r man trer en beslutning ned over hodet p\u00e5 dem. Dette \u00f8nsket jeg \u00e5 ha. Det ble servert boller og kaffe p\u00e5 dette m\u00f8tet. Jeg har hatt det i mange \u00e5r i forskjellige formater \u2013 ikke n\u00f8dvendigvis med akkurat de samme som ble invitert til dette m\u00f8tet, men jeg har hatt telefonsamtaler, m\u00f8ter p\u00e5 mitt kontor osv. Det er klart at hvis deltakere p\u00e5 et slikt m\u00f8te umiddelbart l\u00f8per til media med det, blir det vanskeligere \u00e5 ha det, men det er jo en risiko de som er der, tar. Det vil gjelde n\u00e6ringslivet, misjonsorganisasjonene, Kirken, fagbevegelsen ogs\u00e5. Hvis de umiddelbart l\u00f8per til media med det, blir det mindre kontakt. Men jeg h\u00e5per at dette var et feilskj\u00e6r etter dette m\u00f8tet, og jeg h\u00e5per at jeg kan ha fortsatt tett kontakt for \u00e5 pr\u00f8ve ut ideer og h\u00f8ste av deres erfaringer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-09"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil \u00f2g starta med \u00e5 takka saksordf\u00f8raren for eit veldig grundig arbeid og ikkje minst for at ein gjennom det arbeidet har halde god kontakt med fagbevegelsen og Postkom, fagforeininga til dei posttilsette. Det er ikkje tvil om at det er s\u00e6rdeles viktig at ein s\u00f8rgjer for at dei tilsette blir varetekne n\u00e5r ein skal g\u00e5 gjennom ei s\u00e5 stor reform som dette. Eg var sj\u00f8lv p\u00e5 postkontoret i Stavanger p\u00e5 laurdag og posta eit brev. D\u00e5 snakka eg med dei tilsette som eg m\u00f8tte, og dei sa at dei grua seg til dette, for dette kom til \u00e5 bli vanskeleg. Dei skal allereie ha allm\u00f8te i morgon tidleg, alts\u00e5 no p\u00e5 tysdag, og g\u00e5 gjennom den vidare prosessen framover. Det betyr at b\u00e5de sjefane og dei tilsette allereie tek dette seri\u00f8st og jobbar ut fr\u00e5 at ein skal gjera dette i godt samarbeid, s\u00e5 ein ikkje f\u00e5r konflikt i den vidare prosessen med det store inngrepet som dette vil vera, og som dessverre er n\u00f8dvendig i forhold til den situasjonen som er i postmarknaden. S\u00e5 er det slik at eg registrerer at folk er ganske forn\u00f8gde med t.d. postomdelinga. D\u00e5 er det rart at folk flest og andre h\u00f8grefolk \u2013 heldt eg p\u00e5 \u00e5 seia \u2013 skal laga l\u00f8ysingar som folk ikkje n\u00f8dvendigvis blir forn\u00f8gde med, n\u00e5r dei er forn\u00f8gde med det dei har. Dei vil gjerne behalda det dei har. Det f\u00e5r me berre registrera. S\u00e5 vil eg gje skryt til Posten for at dei ikkje berre har forn\u00f8gde kundar, men dei er \u00f2g offensiv p\u00e5 klima- og milj\u00f8sida i forhold til m.a. elbilar og omdeling med elsyklar og litt av kvart slikt. Det set ikkje minst \u2013 trur eg \u2013 eit nesten samla storting pris p\u00e5, med utgangspunkt i den f\u00f8rre debatten om klima. S\u00e5 nokre merknadar knytte til EU-tilpassinga som Framstegspartiet og H\u00f8gre \u00f8nskjer seg. Det er positivt \u00e5 registrera at Kristeleg Folkeparti her skil lag med potensielle framtidige kameratar p\u00e5 h\u00f8gresida og stort sett held seg inne med den raud-gr\u00f8ne regjeringa n\u00e5r det gjeld postmeldinga. Det er positivt, og me tek det som eit signal. Men det som er det rare, er at desse partia ikkje ser p\u00e5 kva problem EU har p.t. Kvifor har EU hatt problem? Nei, dei problema ser dei heilt vekk fr\u00e5. Dei vil inn med dei same tiltaka som ikkje verkar i EU, og som skapar problem i EU \u2013 dei skal me no f\u00e5 meir av i Noreg: meir marknad, meir anbod, mindre statleg styring, meir privatisering, meir b\u00f8rs. Ja, sp\u00f8r grekarar og spanjolar om dette, om det er noko som verkar, om det er noko dei vil ha meir av. D\u00e5 trur eg dei f\u00e5r eit eintydig svar, n\u00e5r EU no m\u00e5 bruka pengar p\u00e5 \u00e5 berga bankar og finansvesen, n\u00e5r ein har pr\u00f8vd ut dette marknadsliberalistiske systemet som dei vil ha meir av i Noreg. Det er ikkje tvil om kva konsekvensen av det vil bli. Det blir d\u00e5rlegare tenester, og tenestene blir dyrare for folk flest. Det er slik eit marknadsliberalistisk system fungerer, og det vil bli d\u00e5rlegare tilbod for dei som bur i distrikta. Det er openbert med eit marknadsliberalistisk system. Dessutan bekymrar Framstegspartiet seg for kabotasje. Ja, kor kjem denne kabotasjen fr\u00e5? Kjem han fr\u00e5 Noreg? Han kjem jo nettopp fr\u00e5 EU-systemet, der ein har den s\u00e5kalla frie konkurransen som gjer at ein kjem med utspekulerte anbod og s\u00f8rgjer for \u00e5 kj\u00f8ra eit system som utfordrar norsk arbeidsmilj\u00f8lovverk n\u00e5r det gjeld sosial dumping. Ser ein p\u00e5 kva Framstegspartiet gjer n\u00e5r det gjeld arbeidsmilj\u00f8lovverket, er det nettopp \u00e5 svekkja det. Det er ei f\u00f8rebuing p\u00e5 at kabotasje eigentleg skal bli regelen i Noreg med Framstegspartiet sin marknadsliberalistiske politikk. Eg synest det er litt morosamt med H\u00f8gre som g\u00e5r tilbake til 1647 \u2013 til statthaldarsamfunnet, til ein dansk statthaldar som oppretta Posten, og til ein nederlendar som starta drifta \u2013 for \u00e5 argumentera for kvifor ein m\u00e5 privatisera Posten. Ein vel alts\u00e5 ikkje \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 dei faktiske forholda i dagens EU, men leitar tilbake til nokre gamle eksempel fr\u00e5 1600-talet og 1800-talet. Eg trur at det som er viktig for oss raud-gr\u00f8ne i dag, er at me seier nei til postdirektivet, me seier nei til eit system som ikkje verkar i EU. Me vil ikkje ha det i Noreg \u2013 me vil ha eit system som verkar, som Posten likar, og som dei tilsette set pris p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringa vidaref\u00f8rer den sterke milj\u00f8satsinga vi har hatt, i 2013. Budsjettforslaget til Milj\u00f8verndepartementet har ein auke p\u00e5 11,4 pst. i forhold til 2012. I tillegg er det storstilte milj\u00f8satsingar p\u00e5 mange andre departement sine budsjett. Denne auken er ikkje einest\u00e5ande, tvert imot har regjeringa gjennomf\u00f8rt ei stor milj\u00f8politisk satsing over fleire \u00e5r. Samanlikna med 2005 er Milj\u00f8verndepartementets budsjett om lag dobla fr\u00e5 den gongen. Kampen mot klimagassar og global oppvarming er v\u00e5r tids st\u00f8rste milj\u00f8utfordring. I den seinare tida har naturen gjeve oss mange signal om kva vi kan vente dersom klimaprognosane sl\u00e5r til. Havisen i Arktis smeltar langt raskare enn vi kunne f\u00f8restille oss, \u00f8ydeleggjande ras, flaumar og uv\u00ear skjer oftare enn f\u00f8r, og vert no av forskarer knytte direkte til menneskeskapte klimaendringar. M\u00e5let om \u00e5 avgrense den globale temperaturauken til 2 grader vert b\u00e5de viktigare og vanskelegare. Klimameldinga fr\u00e5 i v\u00e5r og klimaforliket her i Stortinget viser retninga for Noreg sin innsats mot klimaendringane. Vi skal ta p\u00e5 oss eit kutt mot 2020 p\u00e5 30 pst., med ein ambisjonen om to tredjedelar her. Derfor f\u00f8lgjer regjeringa opp klimaforliket i statsbudsjettet. CO2-avgifta p\u00e5 sokkelen skal aukast med 200 kr. Det vert sett av 10 mrd. kr ekstra til klima- og energifondet, og klima- og skogprosjektet vert auka til 3 mrd. kr. Bel\u00f8nningsordninga for kollektivtrafikk vert auka med 262 mill. kr, og l\u00f8yvingane til klimaforsking g\u00e5r opp, bl.a. I Noreg er det i underkant av 2 000 artar som er trua av utrydding som f\u00f8lgje av at leveomr\u00e5da deira vert reduserte eller endra. Det er viktig \u00e5 sikre at dei trua artane framleis kan finnast i naturen v\u00e5r. Regjeringa foresl\u00e5r \u00e5 auke l\u00f8yvinga til skogvern med 111 mill. kr, til 231 mill. kr. Det er n\u00e6r ei dobling. Vernet vil omfatte omr\u00e5de over heile landet der det er gjort avtalar om frivillig skogvern. I fleire av omr\u00e5da lever det ei rekkje trua artar. Det vert \u00f2g fremma forslag om \u00e5 auke l\u00f8yvinga p\u00e5 22 mill. kr til ei rad tiltak for \u00e5 f\u00f8lgje opp rovdyrforliket. L\u00f8yvinga til nasjonalparkane g\u00e5r opp med 68 mill. kr. Vidare foresl\u00e5r regjeringa at l\u00f8yvingane til lokal forvaltning i verneomr\u00e5de vert auka med 14 mill. kr. Gjennom \u00e5 leggje til rette for varsam bruk legg vi grunnlaget for varig bruk av naturen, til glede for b\u00e5de nolevande og komande generasjonar. Vi vernar naturen for \u00e5 sikre varig bruk av naturen. Stadig fleire av oss bur eller arbeider i byane. I byane m\u00f8test mange milj\u00f8utfordringar \u2013 luftkvalitet, st\u00f8y, transport, bumilj\u00f8, arealdisponering. Dersom vi planlegg godt, kan vi l\u00f8yse mange konfliktar og hindre at andre oppst\u00e5r. Folkeauken i sentrale str\u00f8k av landet gjer at desse sp\u00f8rsm\u00e5la m\u00e5 h\u00f8gare opp p\u00e5 den politiske dagsordenen. Vi m\u00e5 vidareutvikle bypolitikken. Regjeringa foresl\u00e5r derfor ei l\u00f8yving p\u00e5 30 mill. kr til satsing retta mot dei store byane. L\u00f8yvinga skal medverke til framtidsretta byplanlegging, betre milj\u00f8 og leggje til rette for auka bustadbygging. I tillegg foresl\u00e5r vi ei auka l\u00f8yving til folkehelse og friluftsliv p\u00e5 20 mill. kr. Mykje av desse pengane er retta mot n\u00e6rfriluftsliv, alts\u00e5 friluftsliv n\u00e6r der folk bur i dei store byomr\u00e5da. Regjeringa foresl\u00e5r \u00f2g \u00e5 auke innsatsen p\u00e5 omr\u00e5det kulturminne og kulturmilj\u00f8 til 570 mill. kr. Det er ein auke p\u00e5 62 mill. kr, eller 12 pst., fr\u00e5 2012. Det vert sett fram forslag om ein auke p\u00e5 18 mill. kr til store industrielle kulturminne, som Odda, Atlungstad brenneri i Hedmark og Haldenkanalen. Det er \u00f2g foresl\u00e5tt ein auke til andre kulturminne. Eg er glad for at Stortinget er klar over at det trengst auka innsats til fart\u00f8yvern, derfor er eg einig i at denne posten vert styrkt gjennom ei omprioritering av midlar. Eg m\u00e5 \u00f2g seie at eg registrerer at Framstegspartiet, H\u00f8gre og Kristeleg Folkeparti vil behalde Kulturminnefondet og styrkje det med overf\u00f8ringar. Dei vil ikkje gje effekt f\u00f8r i 2014, s\u00e5 effekten av budsjettforslaga fr\u00e5 desse tre partia er mindre pengar til kulturminnefondsarbeidet neste \u00e5r. Og sidan renta g\u00e5r ned, vil det vere mindre pengar i 2014 enn med forslaget fr\u00e5 regjeringa. Gjennom \u00e5r no har vi f\u00e5tt eit bilete av kva ei H\u00f8gre- og Framstegsparti-regjering vil gje. Dei vil gje mindre til milj\u00f8 i Noreg. Partia har systematisk svekt l\u00f8yvingane til milj\u00f8politikken, og dei vil gje mindre til milj\u00f8 internasjonalt. Men det er \u00f2g store forskjellar mellom dei. Representanten Amundsen sa at det ikkje er noko problem \u00e5 verte einige. Eg skulle \u00f8nskje at debatten kunne avdekkje, at han ville bekrefte, at Framstegspartiet vil leggje seg paddeflat (presidenten klubber), akseptere at menneskeskapte klimaendringar er menneskeskapte, og vidaref\u00f8re heile klimaforliket (presidenten klubber) for at partia skal verte einige dersom dei kjem i regjering saman.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-11"}
+{"label": "0", "text": "I et brev til energi- og milj\u00f8komiteen i forbindelse med Sn\u00f8hvit skriver statsr\u00e5den at vi i et normal\u00e5r har et underskudd p\u00e5 6\u20137 TWh, samtidig som det heller ikke er s\u00e6rlige utsikter til \u00f8kt produksjon i framtiden. Samtidig innr\u00f8mmer han at veksten i forbruket vil fortsette, og han frar\u00e5der derfor elektrifisering av Sn\u00f8hvit-anlegget. Han skriver videre at dette vil f\u00f8re til \u00f8kt tilf\u00f8rsel av kraft fra utlandet, da vi mangler kraft i innenlandsmarkedet. Konsekvensen av dette er \u00f8kt kraftproduksjon i andre land, som vil komme fra kull- eller fossilbasert kraftproduksjon. S\u00e5 konkluderer statsr\u00e5den med at \u00f8kt kraftimport til dette form\u00e5l derfor ikke vil peke i retning av reduserte CO2-utslipp. Jeg er selvf\u00f8lgelig enig i den konklusjonen, men hvorfor i all verden konkluderer ikke statsr\u00e5den p\u00e5 denne m\u00e5ten n\u00e5r det gjelder de andre gasskraftverkene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-20"}
+{"label": "0", "text": "La meg starte med \u00e5 gi ros til saksordf\u00f8reren for den jobben som er lagt ned i forbindelse med behandlingen i komiteen, men ikke minst for det innlegget som saksordf\u00f8reren holdt her i sted. Det setter jeg pris p\u00e5, og det er konstruktivt. Jeg m\u00e5 jo ogs\u00e5 gi ros til forslagsstillerne for \u00e5 ha fremmet dette forslaget. Jeg har som mange\u00e5rig opposisjonspolitiker v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 fremme tilsvarende forslag under de r\u00f8d-gr\u00f8nne, men da fikk vi ikke noe geh\u00f8r for at man skulle komme med en reiselivsmelding. N\u00e5 registrerer jeg at de r\u00f8d-gr\u00f8nne synes det er p\u00e5 tide \u00e5 komme med en reiselivsmelding. Om det skyldes at de r\u00f8d-gr\u00f8nne har havnet i opposisjon eller ikke, vet jeg ikke, men jeg synes i alle fall det er merkelig. Jeg m\u00e5 si at jeg er sv\u00e6rt, sv\u00e6rt glad for at statsr\u00e5den og regjeringen sier at det skal komme en reiselivsmelding til Stortinget. For reiselivet er like sammensatt som dette landet er b\u00e5de langt og bredt, og har egentlig alt \u00e5 tilby turister. N\u00e5r det er sammensatt, s\u00e5 betyr det at det er mange departementer som er ber\u00f8rt av reiselivet, i realiteten alle departementer: Samferdselsdepartementet, som nevnt her tidligere, er ber\u00f8rt i form av b\u00e5de vei, tog, fergeforbindelse, Hurtigruten, og ikke minst fly. Justisdepartementet har en viktig rolle. Klima- og milj\u00f8departementet har en sv\u00e6rt viktig rolle. Vi opplever jo stadig vekk at reiselivsbedrifter kommer med nye produkter som det hender av og til \u2013 for \u00e5 si det litt forsiktig \u2013 at Klima- og Milj\u00f8departementet setter en stopper for. Kommunaldepartementet har ogs\u00e5 en viktig rolle, og ikke minst Finansdepartementet. Slik kunne jeg egentlig ha ramset opp alle departementer og deres m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke reiselivsn\u00e6ringen. S\u00e5 det at man f\u00e5r en melding til Stortinget, der hele regjeringen f\u00e5r v\u00e6re med og utforme den meldingen, synes jeg er sv\u00e6rt bra. Og en viktig rolle her vil jo selvf\u00f8lgelig reiselivsakt\u00f8rene ha, ikke bare ved \u00e5 komme med innspill, der de r\u00f8d-gr\u00f8nne laget en intern strategi, men her vil det faktisk v\u00e6re reelt innspill som Stortinget kan ta del i, og v\u00e6re med og utforme en god politikk. Noen viser til at denne regjeringen har redusert noen overf\u00f8ringer til markedsf\u00f8ring av reiselivet. Hadde den debatten v\u00e6rt s\u00e5 enkel at den kun dreide seg om st\u00f8rrelsen p\u00e5 bel\u00f8pet, s\u00e5 hadde det egentlig v\u00e6rt en ganske enkel debatt, for da ville jo den som hadde det st\u00f8rste bel\u00f8pet, vunnet. Reiselivsn\u00e6ringen er helt avhengig av \u00e5 ha et innhold, og det er ikke bare slik at dess mer penger man bruker p\u00e5 markedsf\u00f8ringen, dess mer f\u00e5r man igjen for det. Det har man sett mange eksempler p\u00e5. Komiteen var i forrige uke i Brussel og s\u00e5 markedsf\u00f8ring av sj\u00f8mat \u2013 norsk sj\u00f8mat, internasjonal sj\u00f8mat \u2013 og der var det ikke noen som sa at bare vi bruker mest mulig penger, s\u00e5 f\u00e5r vi mest mulig igjen av det vi markedsf\u00f8rer. Det er jo m\u00e5ten man jobber p\u00e5 \u2013 m\u00e5ten man jobber opp imot nye markeder, m\u00e5ten man jobber opp imot de etablerte markedene, og ikke minst de produktene man klarer \u00e5 utforme. S\u00e5 der har n\u00e6ringen en viktig rolle, og regjeringen er en god og avgj\u00f8rende bidragsyter i s\u00e5 m\u00e5te. Forrige taler, Hans-Jacob B\u00f8n\u00e5, viste til viktigheten av petroleumsn\u00e6ringen, og det kan jeg bare slutte meg helt og fullt til. Vi kommer begge fra den samme landsdelen, der petroleumsn\u00e6ringen for s\u00e5 vidt er ganske ny. Vi har sett hvordan petroleumsn\u00e6ringen har banet vei, bl.a. i Hammerfest og i Kirkenes, og den betydningen det har hatt for infrastrukturen i Nord-Norge, har v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende. Og det er jo den samme infrastrukturen som reiselivsn\u00e6ringen bruker. Det blir alts\u00e5 flere arbeidsplasser, det blir flere som flytter til de regionene, og det er flere som kan v\u00e6re med og utforme en god reiselivsn\u00e6ring, og man f\u00e5r ogs\u00e5 flere turister. S\u00e5 her henger alt sammen med alt. Jeg vil bare avslutte med \u00e5 si at jeg synes det er kjempebra at regjeringen kommer med en reiselivsmelding, og igjen leverer regjeringen gode saker til Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-28"}
+{"label": "1", "text": "De nasjonale pr\u00f8vene i 2004 var parodiske. Det viste seg ogs\u00e5 i ettertid at de var d\u00e5rlig faglig fundert. De ble gjennomf\u00f8rt med en offentliggj\u00f8ring som inviterte til rangering \u2013 en rangering som gav et inntrykk av skoler som det ikke var noe faglig grunnlag for \u00e5 gi. Derfor tok vi et veldig viktig grep da de r\u00f8d-gr\u00f8nne fikk flertallet i 2005. Vi tok en pause i de nasjonale pr\u00f8vene i 2006. Vi har gjort om innholdet i de nasjonale pr\u00f8vene. De er av en langt annen faglig karakter i dag. Vi offentliggj\u00f8r dem p\u00e5 en slik m\u00e5te at de kan brukes p\u00e5 skolen og i kommunene, men ikke slik at de inviterer til rangering av skoler. Dermed er det ogs\u00e5 s\u00e5nn at b\u00e5de l\u00e6rere og elever og foreldre ser en helt annen nytte i dagens form for nasjonale pr\u00f8ver enn det som var situasjonen i 2004. Jeg synes det er merkelig at H\u00f8yre-folk ikke har tatt mer selvkritikk for ut fra ideologiske og politiske grunner \u00e5 ha rast igjennom et testsystem for norsk skole som det var d\u00e5rlig faglig grunnlag for. N\u00e5 har vi f\u00e5tt et helt annet grep p\u00e5 det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-18"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst begynne med \u00e5 be representanten Lilletun om unnskyldning. Jeg sa at til og med representanten Lilletun hopper n\u00e5r Carl I. Hagen sier hopp. Det kunne bli tolket som om jeg var i tvil om han fysisk sett var i stand til \u00e5 hoppe. Slik var det selvsagt ikke. Men jeg har oppfattet at representanten Lilletun ikke er noen tradisjonell h\u00f8yrepolitiker, s\u00e5 jeg tenkte han hadde noen politiske problemer med \u00e5 hoppe under regi av Carl I. Hagen. Men det hadde han alts\u00e5 ikke. S\u00e5 til noe av det som jeg oppfatter som \u00e5 v\u00e6re mer spill og spetakkel i norsk politikk enn det velgerne fortjener. Den seansen som vi akkurat har v\u00e6rt gjennom n\u00e5, dreier seg ikke om de realitetene som avstemningen ved dagens slutt kommer til \u00e5 inneholde. Den dreier seg om at vi er i en situasjon der Norge har en H\u00f8yre-dominert regjering, og der Carl I. Hagen n\u00e5 inviterer til en slags kvoteforhandling om hvor mange kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l som kan stilles i l\u00f8pet av denne regjeringsperioden. Det som er interessant, er \u00e5 se f\u00f8rst p\u00e5 hva slags politikk Regjeringen selv f\u00f8rer, og deretter p\u00e5 hva slags regi som Carl I. Hagen tillater. Det er ingen tvil om at dette er en regjering med en H\u00f8yre-dominert politikk. De store milliardene er det H\u00f8yre som bestemmer. Vi har en regjering med et flertall av H\u00f8yre-statsr\u00e5der, med en sterk mann i finansministerens posisjon, Per-Kristian Foss, som bestemmer de store milliardene i den \u00f8konomiske politikken, og s\u00e5 blir det selvsagt noen millioner til statsministerens parti. Det skulle da bare mangle. Vi er i en situasjon der Jan Petersen er utenriksminister og bestemmer den utenrikspolitiske politikken. Det g\u00e5r stort sett ut p\u00e5 \u00e5 nikke n\u00e5r Bush sier nikk. S\u00e5 hvis man hopper hjemme n\u00e5r Carl I. Hagen sier hopp, og nikker ute n\u00e5r Bush sier nikk, s\u00e5 sier vel det noe om denne regjeringens selvstendige rolle. Det som blir Bondeviks rolle, er \u00e5 f\u00e5 \u00e6ren av \u00e5 g\u00e5 i Stortinget med jamne mellomrom og stille kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l. Det som dette kan f\u00f8re til, er fire \u00e5r med en H\u00f8yre-dominert politikk lagt fram fra Regjeringen, en regjering som er helt avhengig av \u00e5 sitte p\u00e5 Carl I. Hagens n\u00e5de, men der spillet blir slik at Carl I. Hagen kan tvinge Regjeringen til \u00e5 stille kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l, og dermed stemmer han for en politikk som han i alle andre sammenhenger tar skarp avstand fra og raljerer med s\u00e5 godt han kan. Han kommer i den situasjonen at han har full regi over denne regjeringen, hva de skal snakke om og n\u00e5r, n\u00e5r det skal stilles kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l og hvor og i hvilke saker, men st\u00e5r helt fritt til \u00e5 toe sine hender og ikke ta ansvar for den politikken som Regjeringen faktisk f\u00f8rer. Det er jo en posisjonering som m\u00e5 v\u00e6re behagelig hvis det man f\u00f8rst og fremst har p\u00e5 hjertet, er \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re i begivenhetenes sentrum. Men det m\u00e5 jo v\u00e6re et svik overfor Fremskrittspartiets velgere, som faktisk er opptatt av resultater, hvorav mange n\u00e5 hadde tro p\u00e5 at de pensjonene som de er fortvilte over er for lave, faktisk kunne f\u00e5 et l\u00f8ft. Det bl\u00e5ser Carl I. Hagen i. Det er ikke det kveldens votering kommer til \u00e5 dreie seg om. Kveldens votering kommer til \u00e5 dreie seg om hvem som har makt over denne regjering, og hvem ikke \u2013 ikke hvem som skal f\u00e5, og hvem ikke. P\u00e5 et eller annet tidspunkt m\u00e5 noen stille Fremskrittspartiet sp\u00f8rsm\u00e5l, og jeg begynner i dag: Hva f\u00e5r velgerne igjen, annet enn underholdningsverdien og Carl I. Hagen p\u00e5 TV, av \u00e5 stemme p\u00e5 Fremskrittspartiet? Ingenting! De f\u00e5r bare tilfredsstillelsen ved fortsatt \u00e5 v\u00e6re rasende over at det faktisk ikke skjer noe i forhold til f.eks. fordelingspolitikken. Vi oppfatter ikke at det valgresultatet som velgerne gav, var et kraftig folkerop om mer H\u00f8yre-politikk. Det som har skjedd fra kommunevalget til n\u00e5, er ikke H\u00f8yres fremgang. De st\u00e5r p\u00e5 stedet hvil, de. Det som skjedde fra kommunevalget for to \u00e5r siden og fram til n\u00e5, er SVs fremgang og Arbeiderpartiets tilbakegang. Det er de st\u00f8rste endringer. Det betyr at man i stedet for dette spillet og spetakkelet burde hatt et storting som konsentrerte seg om noen av de viktigste utfordringene som vi st\u00e5r overfor. Vi har behov for en betydelig utbygging av de offentlige tjenestene i Norge. Vi st\u00e5r overfor en eldreb\u00f8lge, og mange vil beh\u00f8ve mye st\u00f8rre omfang p\u00e5 tjenestene fra samfunnet. For at vi skal f\u00e5 til det, m\u00e5 vi ha en skattefinansiert velferdsstat, der folk ser at de f\u00e5r noe igjen for de skattepengene de faktisk betaler inn. Jeg tror at mange av velgerne som i \u00e5r slo i bordet og kanskje valgte h\u00f8yresiden, er villig til \u00e5 betale skatt, hvis de bare ser at de f\u00e5r kvalitet igjen. Det gapende paradokset som mange opplever, er jo at man stiller opp for fellesskapet, men at kvaliteten p\u00e5 det man f\u00e5r igjen, er altfor d\u00e5rlig \u2013 p\u00e5 skolen, p\u00e5 offentlige helsetjenester osv. Det er en meget stor utfordring. Men da m\u00e5 vi alts\u00e5 ogs\u00e5 forsvare det som skal ligge i bunnen, nemlig at hvis man vil ha en velferdsstat der alle har rettigheter, er det lurt og solidarisk \u00e5 gj\u00f8re det i fellesskap \u2013 betale inn skatt og f\u00e5 igjen etter behov. I veldig mange andre land betaler jo vanlige mennesker i vanlige jobber, n\u00e5r de legger sammen det de betaler i skatt og i private forsikringer, mye mer enn det vanlige mennesker betaler i skatt i Norge. Noen m\u00e5 snart opp og forsvare at slik skal det v\u00e6re. Men da m\u00e5 det samtidig settes sterke krav til at n\u00e5r det gjelder det vi mener er viktigst for fremtiden, skal det ogs\u00e5 skje noe. Da m\u00e5 skolen rustes opp slik at standarden p\u00e5 det offentlige tilbudet er minst p\u00e5 h\u00f8yde med den veldig mange unger er vant til \u00e5 ha hjemme. Det er det som er signalet p\u00e5 om vi har et fellesskap som kan matche det som g\u00e5r privat eller ikke. Da m\u00e5 det v\u00e6re slik at hvis man f\u00e5r et funksjonshemmet barn, slipper man \u00e5 fly til hundre kontorer \u2013 n\u00e5 overdriver jeg litt, men ikke s\u00e5 fryktelig mye \u2013 for \u00e5 f\u00e5 hjelp og st\u00f8tte i en fortvilet situasjon. Det er ikke en virkelighet som mange opplever. Da m\u00e5 det v\u00e6re slik at hvis man blir utsatt for en ulykke, fungerer offentlig sektor s\u00e5 ubyr\u00e5kratisk at man faktisk f\u00e5r den hjelpen man trenger, og ikke m\u00e5 studere alle mulige paragrafer og v\u00e6re mer ressurssterk enn de fleste i denne salen er, for \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 ut den hjelpen man trenger. Det betyr at vi m\u00e5 ha en offentlig sektor som kjennetegnes av kvalitet, men som ogs\u00e5 kjennetegnes av at makt og myndighet flyttes nedover i systemet, slik at det er mulig \u00e5 bruke hodet og lage fleksible l\u00f8sninger for dem det gjelder. Vi tror at mange gjerne vil v\u00e6re med p\u00e5 noe som er viktig for fremtiden. Vi tror at mange er enige med oss i at vi bor i en urettferdig verden. Vi tror at mange er enige med oss i at forsvarspolitikk er noe annet n\u00e5 etter 11.\u00a0september enn det vi trodde f\u00f8r. Vi tror at mange er enige med oss i at noe av det viktigste vi kan gj\u00f8re for fremtiden, er \u00e5 f\u00f8re en milj\u00f8politikk som er slik at ungene kan overta en verden fra oss som er bedre enn den vi fikk fra v\u00e5re forgjengere. Da m\u00e5 man gj\u00f8re noen langsiktige valg, som setter fremtiden foran n\u00e5tiden og morgendagen. Vi tror at mange velgere er enige med oss i at vi ikke skal ha et fattigdomsproblem i Norge. Men vi skal heller ikke ha et veldedighetssamfunn, der noen skal st\u00e5 med luen i h\u00e5nden for \u00e5 v\u00e6re verdig trengende. I et moderne samfunn er fattigdom et relativt begrep. I et moderne samfunn dreier fattigdom seg om om man kan v\u00e6re med p\u00e5 det det store flertallet er med p\u00e5, eller ikke. Slik m\u00e5 man fortsatt m\u00e5le det. Vi er bekymret n\u00e5r Regjeringen kommer med nye signaler om hvordan man skal plukke ut verdig trengende. Hva har velgerne krav p\u00e5? Velgerne har krav p\u00e5 at de som er valgt inn p\u00e5 Stortinget, oppf\u00f8rer seg som folkevalgte og er mest opptatt av \u00e5 f\u00e5 til st\u00f8rst mulig resultater i den retning som velgerne gav mandat til. Det er det SV kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 sl\u00e5ss for i denne fire\u00e5rsperioden. Vi sl\u00e5ss for \u00e5 f\u00e5 resultater hver eneste dag her, men ogs\u00e5 for \u00e5 bygge opp allianser, slik at denne H\u00f8yre-politikken kan erstattes ved neste valg. Regjeringen har stilt kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l i dag. Det er for \u00e5 tvinge Hagen p\u00e5 plass og vise hvem det er som har makten til \u00e5 si n\u00e5r noen skal hoppe. Det er helt klinkende klart at dette er en regjering som ikke har v\u00e5r st\u00f8tte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "0", "text": "I likhet med foreg\u00e5ende taler merket jeg meg hva representanten Chaudhry sa, spesielt fordi det var en representant fra SV som sa at foreldre med lav utdanning ikke kan gi ungene sine den tryggheten de fortjener. Det er med respekt \u00e5 melde s\u00e6rdeles sjokkerende at SV lager et klasseskille p\u00e5 den m\u00e5ten. Det jeg ogs\u00e5 merket meg, er at de fleste som har v\u00e6rt p\u00e5 talerstolen her, har bemerket at barn og ungdom m\u00e5 f\u00f8le trygghet. De m\u00e5 ha en god voksenkontakt gjennom foreldre, gjennom l\u00e6rere, og f\u00e5 den tryggheten som de fortjener. Det er n\u00e5r den tryggheten svikter, at det m\u00e5 settes inn tiltak slik at de f\u00e5r hjelp til \u00e5 f\u00e5 tilbake den tryggheten de m\u00e5 ha for \u00e5 f\u00e5 en god oppvekst. Dette vil v\u00e6re et klart forebyggende tiltak. Statsr\u00e5den var inne p\u00e5 rusforebygging, og at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 liberalisere alkoholloven. N\u00e5 har Fremskrittspartiet sagt at vi \u00f8nsker \u00e5 liberalisere, men vi har ikke sagt at vi vil selge alkohol til personer under 18 \u00e5r. Det er disse dette dreier seg om. Statsr\u00e5den var ogs\u00e5 inne p\u00e5 at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 kutte i integreringen. Det er helt feil, og det vet ogs\u00e5 statsr\u00e5den. Vi \u00f8nsker \u00e5 ta inn f\u00e6rre innvandrere og heller bruke mer penger p\u00e5 hver innvandrer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Det var det bedrevitende og bel\u00e6rende innlegget fra Kristin Halvorsen som fikk meg ogs\u00e5 til \u00e5 falle for fristelsen til \u00e5 g\u00e5 opp. Det er klart at for et parti som SV, som hadde et godt valgresultat, men som har null innflytelse og har null betydning, er det lett \u00e5 bli akkurat som en del av tilskuerne til fotballkamper, h\u00e5ndballkamper og ishockeykamper: Man er s\u00e5 mye bedre enn de som er med. Og det er det som preger Kristin Halvorsen n\u00e5 n\u00e5r hun kommer med en kanonade av kritikk med hensyn til hvor elendig jobb man har gjort. Hun ville hatt rett hvis vi hadde gitt oss for de meget sm\u00e5 tingene vi ble tilbudt n\u00e5r det gjaldt disse forhandlingene, men det gjorde vi alts\u00e5 ikke. Vi har faktisk kjempet som noen l\u00f8ver for de velgerne som hun snakker om, og hun kommer helt sikkert til \u00e5 m\u00f8te John I. Alvheim i debatt om disse tingene senere. Men hun selv og SV har jo ikke oppn\u00e5dd noen ting. Det er klart at stemmevolumet, sarkasmen og den bel\u00e6rende tonen overtar da. Det er vel ogs\u00e5 det samme som hun i SV i realiteten holder p\u00e5 med n\u00e5r det gjelder bombingen av Afghanistan. De har v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 banen og dummet seg til de grader ut, for det har vist seg at de har tatt feil, og det har de gjort ogs\u00e5 her. Jens Stoltenberg har ett poeng \u2013 og der er jeg enig. Jeg synes ogs\u00e5 det er beklagelig at de partier som stod bak regjeringsdannelsen, ikke fant frem til en l\u00f8sning. Det burde ha v\u00e6rt mulig. Vi mener vi burde ha greid det. Hadde det v\u00e6rt en im\u00f8tekommenhet hos regjeringspartiene og en fleksibilitet, burde vi kunnet komme i havn. Det er ikke noen god situasjon at vi g\u00e5r inn i en periode hvor det alts\u00e5 reelt sett ikke er flertall for det budsjettet som blir vedtatt, p\u00e5 grunn av at Regjeringen i dag setter sin stilling inn p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 rammene vedtatt. Men det er ogs\u00e5 klart at vi m\u00e5 se det fra v\u00e5r synsvinkel. Alle partier, inkludert Fremskrittspartiet, har som rettesnor \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt den politikken de har fortalt velgerne. Det er for oss hovedrettesnoren. Og n\u00e5 vil vi i hvert fall f\u00e5 frihet til \u00e5 kunne p\u00e5virke politikken n\u00e5r det gjelder resten av budsjettet, i alle komiteer. Utgangspunktet er at vi gjerne vil ha innflytelse for v\u00e5r politikk og er \u00e5pne for videre forhandlinger, som det har v\u00e6rt sagt tidligere. Og s\u00e5 kommer det en periode p\u00e5 v\u00e5ren. Jens Stoltenberg, og for ikke \u00e5 snakke om Kristin Halvorsen, synes sikkert det er f\u00e6lt at det kanskje kan bli nye situasjoner hvor de som tilskuere vil se p\u00e5 at andre kan f\u00e5 innflytelse under forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett og andre ting. Men det er noe som Fremskrittspartiet er klar over, at vi da har frihet til \u00e5 kunne forhandle om \u00e5 f\u00e5 til l\u00f8sninger til beste for den politikken vi st\u00e5r for. I s\u00e5 m\u00e5te er det klart at det er et bedre utgangspunkt for oss det som n\u00e5 er situasjonen, enn om vi hadde gitt oss for de knapper og glansbilder vi ble tilbudt under forhandlingene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Siden Per Sandberg ikke skj\u00f8nner sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5r det kommer fra Arbeiderpartiet, kan kanskje jeg klare \u00e5 spisse det lite grann slik at han forst\u00e5r det n\u00e5. Det gjelder folk med minoritetsbakgrunn. Fremskrittspartiet sier at det viktigste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 s\u00f8rge for at alle l\u00e6rer seg norsk. Fremskrittspartiet sier ogs\u00e5 at folk med minoritetsbakgrunn som kommer til Norge, selv skal betale for norskoppl\u00e6ringen sin. Jeg vet ikke, jeg, men vanligvis vil Fremskrittspartiet at markedskreftene skal r\u00e5de. Og vanligvis sier vi at jo dyrere noe er \u00e5 gj\u00f8re, jo f\u00e6rre er det som kommer til \u00e5 gj\u00f8re det. Da sp\u00f8r jeg: Hvis det er slik at man \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8rge for at alle skal l\u00e6re seg norsk, at man ser det som en viktig utfordring, tror Fremskrittspartiet det blir flere eller f\u00e6rre som f\u00e5r muligheten til \u00e5 l\u00e6re seg norsk, hvis de for det f\u00f8rste ikke f\u00e5r norskoppl\u00e6ring p\u00e5 asylmottakene \u2013 slik som Fremskrittspartiet sikret sammen med Regjeringen \u2013 og for det andre ikke f\u00e5r betalt for norskoppl\u00e6ring i storbyene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig godt forn\u00f8yd med statsr\u00e5dens svar. Jeg ser at vi har en statsr\u00e5d som er ekte opptatt av denne problematikken. Jeg n\u00f8yer meg med det og slutter her. Jeg vil bare \u00f8nske statsr\u00e5den en riktig god jul, og s\u00e5 h\u00e5per jeg at det blir et godt nytt \u00e5r for arbeidet for barn og unge i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Takk nok en gang til interpellanten som har satt en viktig sak p\u00e5 dagsordenen, og takk til alle som har deltatt i debatten og kommet med gode og viktige innspill for den videre prosessen. S\u00e5 er det s\u00e5nn \u2013 som jeg sa i mitt hovedinnlegg \u2013 at det er mange brukere som har sammensatte utfordringer som gj\u00f8r at man m\u00e5 tenke nye l\u00f8sninger. Det er riktig som representanten Christoffersen peker p\u00e5, at IKT er viktig. Men IKT i seg selv er ikke nok, hvis man ikke ogs\u00e5 har et moderne tilpasset lovverk for den virkeligheten folk lever i. Det m\u00e5 en ogs\u00e5 ta inn over seg. Jeg ble utfordret av representanten Trettebergstuen. Ja, Fremskrittspartiet leverte et representantforslag som ble behandlet i fjor v\u00e5r. Regjeringen skal ha en helhetlig gjennomgang av Nav. Representantforslaget var et forslag om en helhetlig gjennomgang av Nav med tanke p\u00e5 brukerperspektivet, avbyr\u00e5kratisering, effektivisering og bedre brukeroppn\u00e5else. Det skal regjeringen i gang med. S\u00e5 til de forslagene som det pekes p\u00e5 at vil v\u00e6re naturlig \u00e5 kj\u00f8re gjennom et ekspertutvalg, og som ogs\u00e5 ble tatt opp den gangen i representantforslaget. \u00c5tte av de ni punktene har vi diskutert her i dag i denne interpellasjonsdebatten. B\u00e5de det som g\u00e5r p\u00e5 myndige Nav-kontor, det som g\u00e5r p\u00e5 sammensl\u00e5ing av kontor, og sp\u00f8rsm\u00e5let som g\u00e5r p\u00e5 hvordan vi skal f\u00e5 partnerskapet til \u00e5 fungere bedre og mer enhetlig, har vi v\u00e6rt gjennom, og Nav-ombud har vi v\u00e6rt gjennom. Jeg har ikke konkludert, det skal jeg innr\u00f8mme, og jeg er ikke sikker p\u00e5 at bare \u00e5 f\u00f8lge modellen til pasientombudet er den riktige modellen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re den modellen som Oslo kommune allerede i dag kj\u00f8rer, som vil v\u00e6re riktig for flere Nav-kontor, eller det kan ogs\u00e5 v\u00e6re den m\u00e5ten Sverige har organisert det p\u00e5, som de kaller \u00abjungelhjelpen\u00bb. Her \u00f8nsker vi gjennom et ekspertutvalg \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan f\u00e5 de beste l\u00f8sningene som fungerer best for brukerne vi har i v\u00e5rt arbeids- og velferdssystem. De forslagene det er pekt p\u00e5, kunne jeg tatt ett etter ett \u2013 de har vi diskutert her i dag og de h\u00f8rer naturlig hjemme i en helhetlig gjennomgang av Nav. S\u00e5 vil jeg avslutningsvis si at vi kommer tilbake med ulike saker. Hvis noen oppfattet det slik at det kommer en stortingsmelding om Nav til h\u00f8sten, er ikke det riktig. Vi skal nedsette et ekspertutvalg f\u00f8r p\u00e5ske, og de skal f\u00e5 litt tid \u00e5 jobbe p\u00e5. Men det vi skal legge frem i l\u00f8pet av h\u00f8sten, er en stortingsmelding og tiltak for \u00e5 f\u00e5 flere i arbeid \u2013 med tanke p\u00e5 den meldingen vi trakk \u2013 s\u00e5nn at vi er presise p\u00e5 det, og at det ikke er noen misforst\u00e5elser. Nok en gang: Takk til interpellanten, jeg ser frem til gode debatter rundt Nav ogs\u00e5 i fremtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Det var aldeles ikke et sleivspark. Det var en oppriktig bekymring for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i de enkelte kommunestyrene rundt omkring i det ganske land n\u00e5 vil bruke kommunebudsjettet for neste \u00e5r i noen grad for \u00e5 markere at det er flertallet som st\u00e5r bak statsbudsjettet for neste \u00e5r, som er \u00e5rsaken til at kommunene har problemer. Jeg er oppriktig bekymret for det. Og jeg er ikke bare oppriktig bekymret heller, for jeg er jo ikke annerledes i forhold til andre representanter i kommunalkomiteen enn at jeg har en viss form for interesse av hvordan budsjettene lages i de forskjellige kommunene, s\u00e5 jeg pr\u00f8ver \u00e5 holde et lite \u00f8ye med det. Og jeg registrerer, p\u00e5 tross av p\u00e5standen om at kommunene har elendig \u00f8konomi, at det fortsatt brukes penger p\u00e5 \u00e5 beholde n\u00e6ringsselskap, beholde de administrative leddene, bevare mellomleddene og endatil ansette nye ledere i administrative stillinger, mens det p\u00e5 det samme budsjettet kuttes p\u00e5 skole, helse og omsorg. Da blir jeg oppriktig bekymret. Og det er beklagelig at Arbeiderpartiet ikke f\u00f8ler den bekymringen. Jeg vil ogs\u00e5 si, n\u00e5r det fra representanten \u00d8ye tidligere i dag ble lagt fram en hel masse kutt og p\u00e5st\u00e5tt at det er mange folk som tar kontakt, at det gjelder ogs\u00e5 undertegnede. Men det folk er opptatt av, er de partiene som sitter i kommunestyrene og kutter p\u00e5 helse, omsorg og skole. Og det er Arbeiderpartiet. Det er Senterpartiet. Og det er til og med SV. S\u00e5 jeg tror faktisk at det \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kritisere Fremskrittspartiet, som bare sitter i konstellasjon ett sted og har p\u00e5virkning i et par andre kommuner, for at det blir kutt i eldreomsorgen og skolene i kommunene, er en dr\u00f8y overdrivelse. Der tror jeg Arbeiderpartiet m\u00e5 ta noe av ansvaret selv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er mange i dag som har rost debatten som en nyansert debatt. Og det er mulig, det. For meg er den litt for konturl\u00f8s. Jeg syns vi har hatt en tilpasningsdebatt som ikke er problematisert i forhold til hvor denne tilpasningen ender hen. Jeg er klar over at det er andre som har andre m\u00e5lsettinger med tilpasningsarbeidet enn jeg har, men jeg syns at n\u00e5r man tilpasser seg steg for steg slik man n\u00e5 gj\u00f8r, er det ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 peke p\u00e5 hvor man ender hen. Da ender man et sted som er i strid med folkeavstemningen som ble avholdt. Mitt nei-standpunkt til EU er stort sett det samme som det representanten Gunnar Breimo redegjorde for i stad. Det er ikke noe passivt utenforskap, men en aktiv Europa-politikk basert p\u00e5 den friheten vi har utenfor. Noe som jeg syns er typisk i tilpasningsdebatten n\u00e5, er at man ikke bare tilpasser seg det man faktisk blir bedt om \u00e5 tilpasse seg, men ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 tilpasse seg langt mer. Et eksempel p\u00e5 det er debatten om euroen. Det virker som det for EU-tilhengerne p\u00e5 en m\u00e5te er viktigere \u00e5 presse Regjeringen enn \u00e5 foreta en grundig vurdering av hvilke tiltak det faktisk er de \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5f\u00f8re Norge. For n\u00e5r EU \u2013 hvis vi tar eurodebatten \u2013 har bruk for lav rente for \u00e5 gi p\u00e5 gass, har Norge bruk for h\u00f8y rente for \u00e5 kj\u00f8le ned \u00f8konomien, og omvendt. Istedenfor \u00e5 villede opinionen med uklart snakk om valutakoblinger til euro, b\u00f8r vi p\u00e5 det \u00f8konomiske omr\u00e5det legge til grunn at f\u00f8rste bud i en aktiv Europa-politikk m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 sikre full sysselsetting og en jevnere fordeling av samfunnsgodene i Norge. De fleste EU-land strever med de motsatte problemene: Hvordan hindre ytterligere vekst i arbeidsl\u00f8sheten, som i snitt er over 10 pst.? Hvordan skal vi hindre at ulikhetene blir enda st\u00f8rre? En tilpasning til euro vil gj\u00f8re dette systematisk vanskeligere \u00e5 f\u00e5 til. En tilpasning til euro vil ta fra oss mange av de virkemidlene vi trenger, og som land i Europa etter hvert mister. Vi ser ogs\u00e5 at det i Europa jobbes med forslag som g\u00e5r p\u00e5 at minstel\u00f8nninger skal senkes, at l\u00f8nnsforhandlinger skal desentraliseres, at arbeidsledighetstrygden senkes, osv. Dette er konsekvenser av en felles valutapolitikk, som ogs\u00e5 vil sl\u00e5 ut i Norge hvis vi f\u00f8lger denne lite kritiske EU-tilpasningsrollen. S\u00e5 en aktiv Europa-politikk er noe s\u00e5 krevende som \u00e5 vise at det utenfor EU er mulig \u00e5 holde arbeidsl\u00f8sheten nede i et lite land med en ekstremt \u00e5pen \u00f8konomi. Jeg syns ikke at Regjeringen har vist at de har s\u00e6rlig mange egne forslag eller egne tiltak som man kan tenke seg \u00e5 ta i bruk for \u00e5 sikre dette. P\u00e5 meg virker det tvert imot som om man er villig til administrere absolutt alt, bortsett fra medlemskap, selv om det vi sitter igjen med er det samme som et medlemskap, bortsett fra at vi ikke har den politiske innflytelsen. Det syns jeg er i strid med folkeavstemningsresultatet. Jeg h\u00e5per at vi ved de korsveier som snart kommer, og som har v\u00e6rt nevnt flere ganger her i dag, der regjeringspartiene i hvert fall hver for seg ved flere anledninger har sagt at det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 bruke vetoretten, viser at det kan v\u00e6re mulig. For dette dreier seg om \u00e5 ivareta vitale norske interesser, som jeg f\u00f8ler vi har en forpliktelse til \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 basis av resultatet fra folkeavstemningen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 takke for en viktig interpellasjon, og jeg vil takke statsr\u00e5den for et veldig godt svar. Jeg tror at disse stadig tilbakevendende temaene vi har om folk som har rettigheter og ikke f\u00e5r oppfylt dem, er n\u00f8dt til \u00e5 spore oss til en litt st\u00f8rre diskusjon om hvilke styringsmetoder, hvilke organisasjonsmodeller vi velger, og hva slags filosofi vi har for styring av velferdstjenester. Jeg mener at vi har lagt oss for langt i tankegangen til \u00abNew Public Management\u00bb i mye av styringen av disse tjenestene. Jeg synes at innlegget til representanten fra H\u00f8yre p\u00e5 en m\u00e5te viste veldig tydelig at styrene blir mer bekymret n\u00e5r det er problemer med penger, enn for at folk faktisk ikke f\u00e5r helsetjenester. Vi er ved kjernen av noe der. Jeg kom litt for sent til debatten fordi jeg satt i m\u00f8te med pasientombudene. De har p\u00e5 en m\u00e5te den andre siden av denne saken. Helsetilsynet har sine tilsyn. Det som pasientombudene kan melde i sin \u00e5rsmelding fra 2009, er at de har flest saker innenfor psykisk helsevern. Det er flere der enn p\u00e5 andre omr\u00e5der. Det handler om alle ulike temaer, fra feilbehandling til mangel p\u00e5 behandling og fristbrudd \u2013 alt sammen, men det er alts\u00e5 mer p\u00e5 dette omr\u00e5det enn p\u00e5 andre. Noe av det aller viktigste pasientombudene skriver i sin \u00e5rsmelding, og som de ogs\u00e5 sa til oss som var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 ha dette m\u00f8tet, er at noe av problemet er at n\u00e5r man oppdager feil, l\u00e6rer ikke organisasjonen av feilene. Det blir p\u00e5 en m\u00e5te enten en personifisert sak eller noe som blir behandlet p\u00e5 et eller annet niv\u00e5. Men det er ikke kultur for \u00e5 l\u00e6re av de feilene som blir beg\u00e5tt. De skriver ogs\u00e5 i \u00e5rsmeldingen noe som jeg synes har bredd seg som en ukultur, og det er at n\u00e5r man gj\u00f8r en feil, beklager man brukerens opplevelse av den, men ikke feilen. Jeg synes det er en uting, som har spredd seg mange steder, at man er lei seg for det enkelte menneskets f\u00f8lelse av \u00e5 ha v\u00e6rt i en lei situasjon, men ikke egentlig for det man har gjort. Pasient- og brukerombudene sier ogs\u00e5 i rapporten at de \u00aber bekymret for mange tjenestesteders manglende vilje til \u00e5 l\u00e6re av egne og andres feil\u00bb. Det \u00e5 ha strukturer som gj\u00f8r dette p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, og som bidrar til at man f\u00e5r en kultur som har fokus p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re de riktige tingene, er viktig. Det andre de peker p\u00e5, og som jeg tror ogs\u00e5 kan bidra til at det blir mindre feil, er det \u00e5 ha sv\u00e6rt god informasjon til brukerne \u2013 en informasjon som brukerne kan forst\u00e5, og som p\u00e5 en m\u00e5te blir en del av kvalitetssikringen av de behandlingsoppleggene som man faktisk f\u00e5r. Jeg tror at dette er uhyre viktig i hele helsetjenesten, spesielt viktig kanskje innenfor psykisk helsevern. S\u00e5 sier de samtidig noe som jeg ogs\u00e5 tror er sv\u00e6rt relevant for gruppen som trenger tjenester fra psykisk helsevern. Veldig mange pasienter mottar tjenester fra flere tjenestesteder, og de etterlyser konkret plassering av ansvaret for samordning av helsetilbudet. Dette ser vi i offentlig sektor, vi ser det n\u00e5r det gjelder familier med funksjonshemmede barn, og vi ser p\u00e5 veldig mange omr\u00e5der at mange trenger hjelp fra flere. Denne samordningen \u2013 den enkelte m\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te v\u00e6re litt \u00abFr\u00f8ken Detektiv\u00bb sj\u00f8l og l\u00f8pe rundt og koordinere offentlig sektor \u2013 er en tilleggsbelastning for mennesker som er syke som er utover enhver grense. Det gj\u00f8r, tror jeg, at det skjer flere feil enn det hadde trengt \u00e5 gj\u00f8re, og jeg mener at helsevesenet med tanke p\u00e5 ressursbruken der ogs\u00e5 hadde tjent enormt p\u00e5 det hvis noen hadde gjort dette. For jeg tror at det brukes store ressurser n\u00e5 p\u00e5 en slags runddans som er for uplanlagt og ukoordinert. S\u00e5 dette er viktig helt fra hvordan man behandler den enkelte pasient som ikke har f\u00e5tt den behandlingen han skal ha, til den helt store systemtenkningen rundt det. Jeg er sv\u00e6rt glad for de signalene statsr\u00e5den n\u00e5 ga, og for hvor alvorlig hun tar denne meldingen fra Helsetilsynet. Vi m\u00e5 legge denne ved siden av det som pasient- og brukerombudene sier, og s\u00e5 m\u00e5 vi se p\u00e5 det helt fra styringsstrukturene ned til l\u00e6ringsstrukturene og hvilken kultur det er som f\u00e5r leve i disse organisasjonene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for \u00e5 kunne si at Regjeringen har innledet et samarbeid med Oslo kommune som g\u00e5r lenger enn et samarbeid om eiendom og byutvikling. Det vil v\u00e6re en helhetlig satsing som tar opp tema som transport og milj\u00f8, bolig og inkludering. Soria Moria-erkl\u00e6ringen varslet f\u00f8lgende: \u00abRegjeringen vil gjennomf\u00f8re tiltak for omr\u00e5der i storbyene som har s\u00e6rlige utfordringer, slik som Groruddalen i Oslo.\u00bb Regjeringen vil styrke samarbeidet med Oslo kommune om Groruddalen med m\u00e5l om en b\u00e6rekraftig byutvikling i Groruddalen, med bedre levek\u00e5r for dalens beboere og arbeidstakere. Allerede i januar hadde jeg sammen med kommunal- og regionalministeren, statssekret\u00e6ren i Samferdselsdepartementet og statssekret\u00e6ren i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, et m\u00f8te med byr\u00e5det i Oslo. Vi ble der enige om \u00e5 forberede samarbeidet mellom staten og Oslo kommune innenfor fire programomr\u00e5der. Hvert av programmene skal ledes av ulike etater i Oslo kommune, men vil f\u00e5 en klar forankring i ulike departement. De fire programmene \u2013 og departementene \u2013 er milj\u00f8vennlig transport i Groruddalen, hvor Samferdselsdepartementet er samarbeidsparter Alna, gr\u00f8nnstruktur og kulturmilj\u00f8, hvor Milj\u00f8verndepartementet er ansvarlig bolig-, by- og stedsutvikling, hvor Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig sosiale forhold, skole, oppvekst og inkludering, som koordineres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kultur- og kirkeministeren har i tillegg tilbudt et samarbeid med Oslo kommune innen et eget program for kultur, idrett og fritid. Vi avventer svar p\u00e5 om byr\u00e5et er interessert i et samarbeid ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. S\u00e5 snart sp\u00f8rsm\u00e5let om et eventuelt femte program er avklart, vil vi alts\u00e5 inng\u00e5 en intensjonsavtale med byr\u00e5det om samarbeidet i Groruddalen, der bl.a. varigheten av det enkelte program skal avklares. Regjeringen er innstilt p\u00e5 at et langsiktig perspektiv for samarbeidet m\u00e5 forutsettes, inntil ti \u00e5r for enkelte av programmene. Statens \u00f8konomiske bidrag for de ulike programmene vil bli avklart i statsbudsjettet for 2007. Statlige og kommunale etater og bydelene vil samarbeide om \u00e5 f\u00e5 fram de fem handlingsprogrammene. Videre skal samarbeidet med beboere, organisasjoner, borettslag og n\u00e6ringslivet bygges ut i et langsiktig arbeid for \u00e5 bedre b\u00e5de fysisk og sosialt milj\u00f8 og bedre levek\u00e5rene samlet sett i Groruddalen. Samarbeidet med kommunen om handlingsprogrammet for Alna, gr\u00f8nnstruktur og kulturmilj\u00f8, som Milj\u00f8verndepartementet har ansvar for p\u00e5 statlig side, er allerede startet. Vi vil i \u00e5r bidra med vel 5 mill. kr til programmet som skal foreligge i h\u00f8st, sammen med handlingsprogrammet for milj\u00f8vennlig transport. De andre handlingsprogrammene vil kunne foreligge i l\u00f8pet av \u00e5ret. Oslo bystyres behandling av byr\u00e5dets forslag til helhetlig utviklingsplan for Groruddalen vil bli en viktig premiss for innretningen av samarbeidet. Samarbeidet stat/kommune skal ledes av et \u00e5rlig politisk m\u00f8te mellom milj\u00f8vernministeren og byr\u00e5dslederen, sammen med aktuelle statsr\u00e5der og byr\u00e5det. Et administrativt samarbeidsutvalg for Groruddalen ble konstituert 7. april. Milj\u00f8verndepartementet og Samferdselsdepartementet samarbeider allerede med Oslo kommune om Milj\u00f8sone Groruddalen. Samferdselsdepartementet vil bidra med betydelige midler til \u00e5 utvikle milj\u00f8vennlig transport i Groruddalen i perioden 2006\u20132009, med vekt p\u00e5 sykkelveinettet og bedre tilgjengelighet til kollektivsystemet. Arbeidet med \u00e5 forbedre milj\u00f8et rundt den banebaserte godsterminalen p\u00e5 Alnabru er startet. Statsbygg samarbeider med Jernbaneverket, Statens vegvesen og Oslo kommune om planer for bedre atkomst til terminalomr\u00e5det for \u00e5 unng\u00e5 tungtrafikk i lokalmilj\u00f8et og planer for opprydding rundt godsterminalen med beplantning. Oslo kommune \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne Alnaelva i et parkbelte med gang-, sykkel- og turvei langs terminalen for \u00e5 f\u00e5 kontinuitet mellom Alnaparken, ovenfor Nedre Kalbakkvei og den \u00e5pne Alnaelva p\u00e5 Breivoll, nedenfor terminalen. Milj\u00f8tiltakene vil skje parallelt med Jernbaneverkets planer om \u00e5 modernisere og effektivisere baneterminalen p\u00e5 Alnabru og legge bedre til rette for godstransport p\u00e5 bane. Jeg er glad for at godstransport p\u00e5 bane allerede tar markedsandeler fra godstrafikk p\u00e5 vei. Det p\u00e5g\u00e5r ogs\u00e5 et aktivt samarbeid mellom NSBs datterselskap, ROM Eiendomsutvikling, som eier flere store eiendommer i Groruddalen, og Oslo kommune. Partene samarbeider bl.a. om \u00e5 utvikle Nyland Syd-omr\u00e5det. Dette omr\u00e5det b\u00f8r ses i sammenheng med den planlagte ombyggingen av Alnabru godsterminal. NSB \u00f8nsker \u00e5 leie ut deler av tomten p\u00e5 Nyland til Bama til terminalvirksomhet, n\u00e6rt knyttet til Alnabruterminalen. En slik plassering vil medf\u00f8re at mer godstransport flyttes fra et hardt belastet veinett i Groruddalen og over p\u00e5 jernbanen. Tomtens n\u00e6re tilknytning til Alnabru godsterminal og til hovedveinettet medf\u00f8rer ogs\u00e5 at bomilj\u00f8et vil bli mindre utsatt for belastning enn ved dagens transportm\u00f8nster. Dessuten vil utviklingen av tomten bidra til \u00e5 frigj\u00f8re betydelige areal, som utvidelse av Alnaparken, og medvirke til sammenheng i gr\u00f8ntstruktur. Et annet viktig omr\u00e5de for samarbeid mellom staten og kommunen er arealer rundt Grorud jernbanestasjon. Der ligger det til rette b\u00e5de for opprydding og byutvikling, bedre overgangsmulighet for kollektivtransporten og bedre sammenheng i Alnaparken. Det er alts\u00e5 mange tiltak som n\u00e5 er p\u00e5 gang i disse programomr\u00e5dene som vi n\u00e5 har satt i gang arbeidet med, og jeg er sikker p\u00e5 at vi ganske raskt vil se synlige resultater av samarbeidet mellom Oslo kommune og statlige myndigheter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Bare en kort oppklaring: For det f\u00f8rste \u00f8nsker ogs\u00e5 Fremskrittspartiet \u00e5 hjelpe b\u00e5de innvandrerkvinner og innvandrermenn inn i arbeidslivet, p\u00e5 samme m\u00e5te som vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe folk med nedsatt arbeidsevne, funksjonshemmede, inn i arbeidslivet. Og jeg vil minne representanten Andersen om at Fremskrittspartiets alternative budsjett ikke har fjernet inntektssikringen for denne gruppen. Vi kom med en egen jobbstrategi p\u00e5 1,5 mrd. kr mer enn det som regjeringen la opp til. Vi styrket arbeidsavklaringspengene nettopp for \u00e5 ta h\u00f8yde for at man skulle ha inntektssikring. Men det vi ikke \u00f8nsket, var \u00e5 gi folk passive ytelser fremfor \u00e5 bli aktivt fulgt opp for \u00e5 komme tilbake til arbeidslivet. Jeg registrerer at der er det en stor forskjell: Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u2013 og det st\u00e5r vi for \u2013 at folk skal hjelpes inn i arbeidslivet. Uansett om man er innvandrerkvinne, innvandrermann, funksjonshemmet eller en vanlig borger som er arbeidsledig, s\u00e5 skal man ha hjelp til \u00e5 komme inn i arbeidslivet. Derfor har vi ogs\u00e5 sikret en bedre jobbstrategi, og vi har sikret at vi skal ha mer p\u00e5 arbeidsavklaringspenger, slik at man har inntektssikring. Det hopper representanten Karin Andersen glatt over. Den store forskjellen er at vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe dem inn mot arbeidslivet fremfor at de skal bli g\u00e5ende p\u00e5 passive ytelser, mens SV \u00f8nsker at de skal bli v\u00e6rende p\u00e5 passive ytelser. Det registrer jeg er den store forskjellen, og p\u00e5 det omr\u00e5det tror jeg v\u00e5r politikk er bedre enn SVs politikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig glad for det siste Ola Elvestuen, komit\u00e9lederen, sa. Jeg mener det bare n\u00f8dvendiggj\u00f8r at vi f\u00e5r opp en egen debatt om det punktet. Vi f\u00e5r diskutere hvordan vi skal gj\u00f8re det p\u00e5 en egnet m\u00e5te, men det som skal v\u00e6re Norges innspill til EU, b\u00f8r alts\u00e5 v\u00e6re forankret i det som er Norges oppfatning. N\u00e5r regjeringen s\u00e5 klart har sagt at den \u00f8nsker \u00e5 involvere Stortinget p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, kommer jeg stadig tilbake igjen til at jeg mener vi b\u00f8r gj\u00f8re det samme som de gj\u00f8r i Danmark. Regjeringen b\u00f8r, i alle saker der de har en posisjon overfor EU, legge fram en sak for Stortinget, som blir behandlet i den angjeldende komiteen. Dette har presidentskapet gjort en meget god utredning p\u00e5 p\u00e5 et tidligere tidspunkt, og det mener jeg denne saken viser at det er n\u00f8dvendig at vi gj\u00f8r ogs\u00e5 i Norge. Jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til \u00e5 gratulere to. Den ene jeg vil gratulere, er B\u00e5rd Vegar Solhjell, som var med p\u00e5 \u00e5 framforhandle Kyoto 2, og gjorde en glitrende jobb. De andre jeg vil gratulere, er Fremskrittspartiet, som \u2013 jeg skal ikke si p\u00e5 mystisk vis \u2013 har landet p\u00e5 at de slutter \u00e5 se p\u00e5 Kyoto-avtalen som symbolpolitikk, og begynner \u00e5 se p\u00e5 den som et virkemiddel for \u00e5 gjennomf\u00f8re klimapolitikk. Enten det betyr at det etter hvert er begynt \u00e5 sive en anerkjennelse inn i Fremskrittspartiet av at klimaendringene er menneskeskapte, og at det er verdt \u00e5 gj\u00f8re noe med det, eller det skyldes at klimaskeptikerne i Fremskrittspartiet har g\u00e5tt p\u00e5 et heidundrende nederlag, er det like fullt god grunn til \u00e5 gratulere Fremskrittspartiet med at de i dag stemmer for Kyotoprotokollen. Jeg synes det er riktig \u00e5 understreke det komit\u00e9leder Ola Elvestuen var inne p\u00e5, nemlig at Stortinget enstemmig ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om innrettingen av Norges internasjonale klimainnsats i l\u00f8pet av v\u00e5rsesjonen 2014. Hvorfor er det viktig? Det er viktig fordi verdens ledere skal samles, og det vi trenger, er helt \u00e5penbart en ny \u00abdrive\u00bb i klimapolitikken internasjonalt, der land forplikter seg til hva det er de er interessert i \u00e5 gj\u00f8re. For alle som var p\u00e5 Warszawa-konferansen, og alle som fulgte med i etterkant av den, b\u00f8r det en gang for alle v\u00e6re klart at troen p\u00e5 og ideen om at vi skal f\u00e5 en internasjonal klimaavtale som er ambisi\u00f8s nok til at den setter en CO2-pris som er sterk nok til \u00e5 gjennomf\u00f8re og tvinge fram den omstillingen som er n\u00f8dvendig, er steind\u00f8d. Det kommer til \u00e5 bli en internasjonal klimaavtale, men vi vet at innholdet i den ikke kommer til \u00e5 bli ambisi\u00f8st nok. Det gj\u00f8r at hver enkelt er n\u00f8dt til \u00e5 se seg selv i speilet og sp\u00f8rre: Hva har vi tenkt \u00e5 bidra med for \u00e5 komme i m\u00e5l? Norge er giganter. Vi er de som pumper opp mest fossile ressurser per innbygger i verden, og p\u00e5 CO2-utslippssiden ligger vi langt over det verden t\u00e5ler per innbygger. Den forrige regjeringen hadde som et grunnleggende m\u00e5l for sin politikk at vi m\u00e5 ta utgangspunkt i at hvert enkelt menneske skal ha like stor rett til \u00e5 forurense kloden, og bruker den allmenningen som muligheten for \u00e5 skape energi og slippe ut CO2 for \u00e5 skape \u00f8konomisk utvikling, er. Det betyr at vi m\u00e5 drastisk ned. Sp\u00f8rsm\u00e5let er n\u00e5r den erkjennelsen g\u00e5r opp for Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har \u2013 som vi h\u00f8rte tidligere i debatten \u2013 en veldig tydelig politisk ambisjon om at man ikke skal gj\u00f8re noe som er s\u00e6rnorsk. Det eneste som skal f\u00e5 lov \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rnorsk i Fremskrittspartiets oppfatning, er de h\u00f8ye utslippene, det h\u00f8ye forbruket av fossile ressurser og den h\u00f8ye uthentingen av fossile ressurser. Det g\u00e5r alts\u00e5 ikke hvis vi alle sammen skal kunne komme fram til en rettferdig fordeling av jobben med \u00e5 f\u00e5 til det gr\u00f8nne skiftet. Derfor er det veldig bra at vi f\u00e5r framlagt en sak der Fremskrittspartiet og H\u00f8yre i fellesskap kan gi Stortinget en mulighet for \u00e5 diskutere hvordan vi skal gj\u00f8re v\u00e5r rettferdige og rimelige andel av jobben, som er den klimadugnaden hele Norges befolkning \u2013 iallfall store deler av Norges befolkning \u2013 \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Lord Nicholas Stern sa om det veldig tydelig p\u00e5 m\u00f8tet sist gang jeg snakket med ham og lyttet til ham, at det trengs lederskap for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette. Siden klima- og milj\u00f8vernministeren tidligere var inne og snakket om at hun vurderte redegj\u00f8relse eller sak \u2013 stortingsmelding \u2013 p\u00e5 klimasiden, vil jeg bare si at n\u00e5r Stortinget her vedtar at vi \u00f8nsker en sak om innretting, betyr det at det ikke er \u00e5pning for en muntlig utgreiing etter \u00a7 45 i Stortingets forretningsorden. Det betyr at vi forventer \u00e5 f\u00e5 en ordentlig sak som vi kan ha til behandling i komiteen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Det kunne h\u00f8yrast ut p\u00e5 representanten Bror Yngve Rahm som eg dreiv og brukte kontantst\u00f8ttepengar til energiforsking og en\u00f8ktiltak. Det skulle eg gjerne ha gjort, men dessverre er det ikkje s\u00e5 enkelt. Dei pengane ligg i ein annan komite og kan ikkje disponerast til dei milj\u00f8tiltaka eg arbeider med for SV i energi- og milj\u00f8komiteen. S\u00e5 til dette med samarbeid med Arbeidarpartiet. Det som er viktig for SV, er politikken. Dersom ein f\u00e5r gjennomslag p\u00e5 vesentlege felt i milj\u00f8politikken, n\u00e5r det gjeld rettferdig fordeling, utdanning, kunnskap \u2013 dei sentrale elementa i SV sin politikk \u2013 er det aktuelt med eit samarbeid, men det er ikkje aktuelt med samarbeid med eit parti som liknar s\u00e5 mykje p\u00e5 H\u00f8gre for tida. Tvert imot, det synest eg er lite relevant, for dei har ikkje ein offensiv milj\u00f8politikk. Dei m\u00e5 koma oss i m\u00f8te dersom me skal kunna vera med p\u00e5 noko, men det er sv\u00e6rt lite sannsynleg, ut fr\u00e5 den politiske situasjonen og ut fr\u00e5 det at sentrumspartia har bunde seg opp til ein kontantst\u00f8tteavtale med H\u00f8gre og Framstegspartiet som tydelegvis skal g\u00e5 ut denne perioden. Eg vil berre seia til sentrum: Eg h\u00e5par at sentrum klarer \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt meir av det som st\u00e5r i Voksen\u00e5serkl\u00e6ringa. Det hadde me forventningar til d\u00e5 de tiltredde. Det h\u00e5par eg framleis p\u00e5, og me pr\u00f8ver \u00e5 bakka dette opp, men de m\u00e5 vilja det sj\u00f8lve \u00f2g. De m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 det som st\u00e5r i dette dokumentet. Der synest eg de gjer ein for d\u00e5rleg jobb, og det tener ikkje milj\u00f8saka p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Sm\u00e5skalaproduksjonen i Norge er viktig, men vi m\u00e5 v\u00e6re klar over at den ikke kan erstatte den betydelige bulkproduksjonen vi har. Den kan v\u00e6re et supplement og gi inntektsmuligheter for en del b\u00f8nder. Jeg synes at departementet har gjort en hel del. Stortinget skal bevilge inntil 500\u00a0mill.\u00a0kr totalt sett til et omstillingsprogram, og det popper opp ideer b\u00e5de her og der rundt om i landet. Men problemet er jo nettopp leveranser. Jeg vet om en dame i Ski som har levert brokkoli til Meny-kjeden i en del \u00e5r, med god kvalitet og til lav pris \u2013 hun er absolutt konkurransedyktig. S\u00e5 inng\u00e5r NorgesGruppen en avtale med Bama, og det er slutt p\u00e5 leveransene, til tross for at prisene p\u00e5 brokkolien er lavere, kvaliteten er bedre og kundene ettersp\u00f8r den. Folk g\u00e5r i denne Meny-butikken og sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 brokkolien, men det svares at det er inng\u00e5tt en avtale med Bama. Hva er statsr\u00e5dens reaksjon? Er dette brudd p\u00e5 konkurranselovgivningen eller med intensjonen i konkurranselovgivningen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-21"}
+{"label": "1", "text": "I utviklingspolitikken er vi alle saman einige om at det utvida tryggingsomgrepet er viktig. Vi snakkar d\u00e5 sj\u00f8lvsagt om fattigdom, for utan at vi driv fattigdomsbekjemping, kan vi ikkje f\u00e5 noka god trygging. Det er \u00f2g ein debatt no om milj\u00f8et, at vi tek det inn i utviklingspolitikken. Kan det true fattigdommen? Men s\u00e5 er D\u00f8rum veldig god n\u00e5r han klart og tydeleg seier at dette med s\u00e5rbarheit og sikkerheit for det sivile samfunnet \u00f2g er viktig \u00e5 dra med inn i denne debatten. Vi veit fr\u00e5 internasjonale operasjonar at ein m\u00e5 g\u00e5 nokre internasjonale grensegangar. Men vi veit at det kan vere gode samarbeidseffektar mellom milit\u00e6r innsats og sivil innsats. Dersom vi i tillegg gjer det p\u00e5 den rette m\u00e5ten, vil vi kunne f\u00e5 ein dobbel effekt. Ved \u00e5 p\u00f8se p\u00e5 med milit\u00e6re \u00e5tgjerder utan \u00e5 vere der med bistand og utviklingsmidlar, kjem vi ingen veg. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til D\u00f8rum blir: Er Venstre \u00f2g med p\u00e5 at milj\u00f8- og klimatrusselen absolutt b\u00f8r h\u00f8yre med i det utvida tryggingsomgrepet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Nei, la det v\u00e6re helt klart: Det er fiskerne som skal fiske fisken og levere til industrien, som skal produsere den. Vi skal ikke ha et slikt system at industrien skal gi kvotene. Det som forslagets punkt 3 betyr, er f.eks. at hvis de tr\u00e5lerne som har leveringsplikt i Mehamn, hvor det skal landes ca. 6 500 tonn, ikke kan levere etter lovens bokstav og det som er bestemt her, \u00e5pnes det for at kommunale organer, kommunestyret, kan fordele dette kvantumet til andre fart\u00f8y, f.eks. kystfl\u00e5ten, som er fullt ut kapabel til \u00e5 fange dette r\u00e5stoffet og levere det ferskt til bearbeidelse og virksomhet i land. Det er det det betyr.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-06"}
+{"label": "0", "text": "Hill-Marta Solberg sa nettopp n\u00e5 at Jan Tore Sanner m\u00e5tte t\u00e5le at det ble satt s\u00f8kelys p\u00e5 virkningen av hans politikk. Ja, da h\u00e5per jeg ogs\u00e5 at Hill-Marta Solberg t\u00e5ler at det blir satt s\u00f8kelys p\u00e5 virkningen av Arbeiderpartiets politikk. Derfor skal jeg stille et helt konkret sp\u00f8rsm\u00e5l, og h\u00e5per at det ogs\u00e5 blir like konkret besvart. I Arbeiderpartiets budsjettforslag for neste \u00e5r foresl\u00e5r Arbeiderpartiet skatte\u00f8kninger for 250\u00a0000 helt vanlige l\u00f8nnsmottakere i Norge, alts\u00e5 for 250\u00a0000 mennesker. Hva er det ved en slik skatte\u00f8kning som er sosial politikk? Hva er det ved en slik politikk som vil bidra til \u00e5 trygge arbeidsplassene, eller bidra til at flere mennesker kan klare \u00e5 leve av egen inntekt? Det vil jeg veldig gjerne ha svar p\u00e5. Jeg vil ha svar p\u00e5 det og ikke svar p\u00e5 alle andre ting som Arbeiderpartiet kunne tenke seg \u00e5 foresl\u00e5 i budsjettet hvis de bare hadde hatt noen innflytelse over det i det hele tatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Da h\u00f8rte Christian Tybring-Gjedde d\u00e5rlig etter, for jeg trakk i hvert fall fram tre ting som vil bidra til \u00f8kt privat verdiskaping. Det ene er at vi har gjeninnf\u00f8rt den differensierte arbeidsgiveravgiften, noe som gir bedre muligheter for n\u00e6ringslivet rundt omkring i distriktene som ligger langt vekk fra de store markedene i det sentrale \u00f8stlandsomr\u00e5det og de store byene. Den differensierte arbeidsgiveravgiften hadde den forrige regjeringen s\u00e5 \u00e5 si gitt opp \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8rt. I brev til EU har de klarert det. Vi, derimot, satte det i fokus med en gang og fikk trykk p\u00e5 det. Vi har gjennomf\u00f8rt det l\u00f8ftet innenfor samferdsel som vi var veldig opptatt av \u00e5 f\u00e5 til. Vi har satt av penger til godstrafikk for \u00e5 h\u00e5ndtere det godset og f\u00e5 mer gods over p\u00e5 jernbane, noe som er bra for b\u00e5de milj\u00f8et og trafikksikkerheten rundt omkring. I tillegg til dette har vi satt av mer penger til n\u00e6ringsutviklingstiltak i distriktene. Det er \u00e9n ting som det er viktig \u00e5 si helt til slutt: Det er faktisk ikke s\u00e5nn som Tybring-Gjedde sier, at det \u00e5 s\u00f8rge for en god offentlig sektor g\u00e5r p\u00e5 bekostning av det private n\u00e6ringslivet. Tvert imot: Et godt utdanningssystem og gode barnehageplasser er avgj\u00f8rende for \u00e5 bidra ogs\u00e5 til privat n\u00e6ringsutvikling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil begynne med \u00e5 si at SV er for at ansatte skal ha innflytelse over sin egen bedrift, og vi har to forskjellige innfallsvinkler til dette. Den ene er den demokratiske. Det handler rett og slett om at vi mener at arbeidsfolk som jobber i en bedrift, skal ha innflytelse over hvordan bedriften styres og hvordan bedriften utvikler seg, rett og slett fordi vi mener at det \u00e5 bidra med sin arbeidskraft i produksjon, er et veldig sterkt bidrag og avgj\u00f8rende for at en bedrift skal lykkes, og vi mener derfor at det ogs\u00e5 b\u00f8r f\u00f8lge demokratiske rettigheter med dette. Den andre innfallsvinkelen v\u00e5r er at vi ser at det at arbeidstakere har innflytelse p\u00e5 hvordan bedriften drives, har positive effekter p\u00e5 hva slags resultater denne bedriften oppn\u00e5r i konkurranse med andre bedrifter, og p\u00e5 hvordan denne bedriften klarer \u00e5 utvikle seg videre framover. S\u00e5 fremmer representanter fra H\u00f8yre et forslag som har ett hovedelement, som f\u00f8rst og fremst g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for mer skattelette, fordi dette bidrar til mer privat eierskap og mer ansatteeierskap. Da finner vi grunn til \u00e5 stille to sp\u00f8rsm\u00e5l til H\u00f8yres representanter. Det ene g\u00e5r p\u00e5 at det er p\u00e5fallende hvordan skatteletteforslag av denne karakter kommer rett etter at budsjettet er vedtatt og hvor det ikke er fremmet et tilsvarende forslag om skattelette fra H\u00f8yres side. Vi ser n\u00e5, og vi ser det i et liknende forslag vi skal behandle senere i dag, hvordan man er veldig rundh\u00e5ndet med \u00e5 dele ut skattelette som man ikke er villig til \u00e5 putte inn i sine egne alternative budsjetter. Men la n\u00e5 det v\u00e6re. Den andre innfallsvinkelen til H\u00f8yre er at dette er et virkemiddel som har fungert s\u00e5 godt at n\u00e5 m\u00e5 vi gj\u00f8re bare enda mer av det. Hvis vi ser p\u00e5 norsk samfunnsliv i dag og ser p\u00e5 aksjeeierskap blant ansatte, kan jeg ikke se at det virkemidlet som Willoch innf\u00f8rte, har f\u00f8rt til at ansatte i betydelig st\u00f8rre grad er blitt medeiere og har f\u00e5tt betydelig st\u00f8rre innflytelse p\u00e5 bedriftene, slik det er i dag. Jeg tror tvert imot at vi ser at noe av effekten av dette har v\u00e6rt at opsjoner og aksjeeierskap er delt ut til de folkene som har mest penger i bedriftene, og at man f\u00f8lgelig har f\u00e5tt en skattemessig fordeling av disse pengene som har f\u00f8rt til at det har kommet menneskene med h\u00f8yest l\u00f8nn, direkt\u00f8rer og andre h\u00f8ytl\u00f8nte, mest til gode, f\u00f8rst og fremst som en ekstra avl\u00f8nning, slik finansministeren ogs\u00e5 skriver i sitt brev. Jeg vil gjerne ta representanten fra H\u00f8yre, Jan Tore Sanner, p\u00e5 alvor i forhold til debatten om ansattes eierskap. Den boken som det er referert til i Mandag Morgen, og som er skrevet av Corey Rosen, \u00abEquity\u00bb \u2013 som alts\u00e5 handler om eierskap \u2013 har tre viktige premisser for at dette med ansattes eierskap skal fungere. Det ene er at ansattes eierskap er betydelig. Det andre er at man er n\u00f8dt til \u00e5 utvikle en eierskapskultur. Og det tredje er at man er n\u00f8dt til \u00e5 organisere hele bedriften p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at de ansatte har innflytelse p\u00e5 alle prosesser i bedriftene. Dette er forutsetningen. Alts\u00e5: flat struktur \u2013 betydelig innflytelse. Husk at dette er en modell som vi har praktisert i Norge, bare p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det H\u00f8yre legger opp til. Vi har praktisert dette i Norge gjennom \u00e5 sikre de ansatte innflytelse i styrer, p\u00e5 prosesser, p\u00e5 eierskap, gjennom arbeidsmilj\u00f8lov, gjennom aksjon\u00e6rlover og andre lover. P\u00e5 de omr\u00e5dene har alts\u00e5 H\u00f8yre i veldig mange sammenhenger v\u00e6rt motstander av den linjen som venstresiden i Norge har f\u00f8rt. Man har stemt ned dette. Senest s\u00e5 vi det i forbindelse med arbeidsmilj\u00f8loven, der ansattes representanters innflytelse p\u00e5 organisering av arbeidstid \u2013 bruk av overtid og den type ting \u2013 ble trappet ned. P\u00e5 tross av at dette er sentralt for at en medarbeidereierstrategi skal lykkes, mener alts\u00e5 H\u00f8yre at med den modellen vi har valgt i Norge, har man g\u00e5tt motsatt vei for \u00e5 sikre ansatte innflytelse p\u00e5 sin egen virkelighet. Vi tror derfor at det som vil v\u00e6re sentralt \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 se p\u00e5 andre virkemidler enn bare skattelettevirkemidler, for vi har ingen tro p\u00e5 at skattelettevirkemidlene vil ha de effektene som Jan Tore Sanner og de andre forslagsstillerne \u00f8nsker. Der har alts\u00e5 Regjeringen varslet at vi \u00f8nsker \u00e5 gjennomg\u00e5 samvirkelovgivningen. Vi har styrket ansattes rettigheter i arbeidsmilj\u00f8lovgivningen, og vi mener at det er n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 hvordan andre land organiserer i andre selskapsformer enn bare aksjeselskaper, f.eks. se p\u00e5 Italia og Spania, der ansattes representasjon og eierskap i bedriften er sikret.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg h\u00f8rer representanten snakke om appeller fra statsministeren. Det er slik at vi p\u00e5 Stortinget forholder oss til inng\u00e5tte avtaler, og det er ikke noen tvil om at det ble inng\u00e5tt en avtale. I hvert fall i Fremskrittspartiets stortingsgruppe var det en stor debatt knyttet til asylavtalen mellom de fire partiene, og det gikk en kule varmt, og jeg antar at ogs\u00e5 i de andre partiene gikk det en kule varmt. Og s\u00e5 opplever man, fordi man f\u00e5r et tall i eufori p\u00e5 noen landsm\u00f8ter, at man skal ta imot flere asyls\u00f8kere til Norge \u2013 ikke at man skal hjelpe dem i n\u00f8d, men til Norge. Da er det en appell fra statsministeren, samtidig som vi har en avtale. S\u00e5 du forholder deg alts\u00e5 ikke til avtalen, men til statsministeren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Som jeg har sagt tidligere i et replikkordskifte, merker en statsr\u00e5d seg bestandig det som sies b\u00e5de i flertalls- og mindretallsmerknader og forslag i Stortinget. Det gjelder selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 i denne saken. N\u00e5r det gjelder den innstillingen som representanten viser til, knyttet til et dokumentforslag i Stortinget i v\u00e5r, har komitemerknaden to ledd. Det f\u00f8rste leddet dreier seg om driftsutgifter til skoler for funksjonshemmede. Det har vi kvittert ut ved at det er videref\u00f8rt i det forslaget som n\u00e5 ligger til behandling her i Stortinget. Det andre dreier seg om \u00e5 gi en vurdering av skoler for funksjonshemmede og deres behov for statlig st\u00f8tte til f.eks. utbygging. Departementet har i h\u00f8ringsnotatet som er sendt ut i forbindelse med friskolene, varslet at denne vurderingen vil bli lagt fram for Stortinget som egen sak v\u00e5ren 2007. Friskoleloven er n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8ring. Det betyr at vi har til punkt og prikke tilbakemeldt til Stortinget p\u00e5 disse punkt. Det siste punktet vil ogs\u00e5 komme tilbake til Stortinget for en mer omfattende behandling knyttet til friskoleloven.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt vil jeg takke for en interessant debatt som har vist skillelinjene relativt godt, selv om jeg tror intensjonen til de fleste er p\u00e5 samme niv\u00e5, nemlig det \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 sikre norske arbeidsplasser, sikre hovedkontorfunksjoner, som faktisk alle partier har med, og, ikke minst, ogs\u00e5 forskning og utvikling. Men et tema som man har g\u00e5tt veldig fort forbi, bare noen f\u00e5 har v\u00e6rt inne p\u00e5 det, er det \u00f8nsket, som riktignok mindretallet tar opp i innstillingen, om at \u00e9n ting er det offentlige eierskapet, som man beh\u00f8rig debatterer i denne saken, men en annen ting er mangelen p\u00e5 en stortingsmelding om det private eierskapet og rammevilk\u00e5r for b\u00e5de ut\u00f8velsen og muligheten for det private eierskapet. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den kan v\u00e6re im\u00f8tekommende. Selv om komiteens medlemmer fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene er avvisende til et slikt forslag, h\u00e5per jeg at statsr\u00e5den tar imot det. Selv om det ligger an til \u00e5 bli nedstemt her i dag, h\u00e5per jeg statsr\u00e5den tar dette med seg, fordi det er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 vise kursen, hvor vi skal g\u00e5 framover. Det er en rekke personer som er villige til \u00e5 satse av sine egne sparepenger og sin egen kapital nettopp til \u00e5 kunne skape virksomhet i Norge. Det er ikke slik at det utelukkende er det offentlige eierskapet som driver velferden i dette landet. Det er nok slik at i all hovedsak er det nettopp private bedrifter \u2013 innbyggerne i dette landet \u2013 som gjennom sine skatter og avgifter etc. b\u00e6rer hovedutgiftene for staten, slik at man sikrer b\u00e5de sykehjemsplasser, sykehusplasser etc. S\u00e5 til representanten Tetzschner som tar opp nettopp det som har med de regionale helseforetakene \u00e5 gj\u00f8re. Det er helt p\u00e5 sin plass. Det skulle nok hatt en bredere plass ogs\u00e5 i denne meldingen, sett fra komiteens side, men det er helt \u00e5penbart at det er en debatt som vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta p\u00e5 mange fronter. Det er jo ogs\u00e5 en invitasjon til de r\u00f8d-gr\u00f8nne politikerne som var veldig opptatt av det som har med lederl\u00f8nning og pensjonsordning \u00e5 gj\u00f8re, for hvis det virkelig er en sektor der man har sett at lederl\u00f8nningene er skyh\u00f8ye, pensjonsordningene er skyh\u00f8ye, og antall direkt\u00f8rer i forhold til antall ansatte er skyh\u00f8yt, ja da burde man kanskje begynne \u00e5 kikke seg selv i kortene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Hvert \u00e5r f\u00f8des flere barn som har blitt p\u00e5tvunget store narkotikadoser de ni m\u00e5nedene de har tilbrakt i mors mage. N\u00e5r navlestrengen kuttes, stopper tilgangen p\u00e5 narkotika, og en flere uker lang nedtrappingsperiode med steinharde abstinenser begynner for den lille. Jeg oppfatter at Helsedirektoratet bagatelliserer disse konsekvensene. Jeg oppfatter at Helsedirektoratet prioriterer kvinnene framfor de nyf\u00f8dte barna. Og jeg f\u00f8ler at Helsedirektoratet p\u00e5 denne m\u00e5ten svekker sin egen tillit i befolkningen. Har helseministeren den samme bekymringen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg f\u00f8ler i prinsippet ingen trang til \u00e5 forsvare representanten L\u00f8nning. Det er han fullt ut i stand til \u00e5 gj\u00f8re selv hvis han \u00f8nsker det. Men n\u00e5r det blir hevdet her at L\u00f8nning svartmaler debatten om den norske skole og ikke vil v\u00e6re med og diskutere skolens realiteter, f\u00f8ler jeg helt prinsipielt at det er riktig at ogs\u00e5 andre g\u00e5r opp og sier noe i den sammenhengen. Faktum er jo at de grunnleggende realitetene i skolen er man dyptgripende uenig om. N\u00e5r man ikke er villig til \u00e5 sette seg ned og finne et minste felles multiplum av enighet om det faglige innholdet, av status p\u00e5 kvalitet, sier det seg selv at man st\u00e5r og roper fra hver sin ende av skogen. De som taper p\u00e5 dette, er i realiteten alle de barna og ungdommene som befinner seg i vakuumet mellom disse to ropene. Derfor ville det antakeligvis v\u00e6rt mye mer fruktbart om vi satte oss ned og ble enige om et minste felles multiplum av kvalitetsmessig standard p\u00e5 den norske skolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-06"}
+{"label": "1", "text": "SV mener at landbrukspolitikken n\u00e5 g\u00e5r i feil retning. N\u00e5r man leser merknaden i innstillingen, virker det som om Venstre ogs\u00e5 mener det, for den g\u00e5r p\u00e5 viktige prinsipielle saker som jordvern, produksjonsfordeling, kanaliseringspolitikk, ikke flytting av matproduksjon til flatbygdene, at det er kombinasjonskua vi m\u00e5 satse p\u00e5, slik at vi f\u00e5r mer milj\u00f8vennlig kj\u00f8ttproduksjon i tillegg, og dessuten at det er bekymring for nedgang i kornarealet, og at det m\u00e5 stoppes. Men det som er rart, er at Venstre er med p\u00e5 dette i merknader, men de partiene Venstre st\u00f8tter i regjering, er ikke med p\u00e5 merknadene om disse b\u00e6rebjelkene i norsk landbrukspolitikk. Det er da det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ogs\u00e5 til Venstre: G\u00e5r det noen grense for Venstre i hvor feil retning landbrukspolitikken kan g\u00e5 f\u00f8r Venstre sier nei?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Eg forst\u00e5r at Framstegspartiet vrir seg n\u00e5r dei m\u00e5 bruka replikkar seg imellom for \u00e5 skaffa seg betre tid til bortforklaring. Det er jo veldig interessant. Eg har erfart Framstegspartiet i budsjettposisjon under Bondevik II. Dei skrik alts\u00e5 opp og brukar 50 milliardar kr i det eine sekundet, og n\u00e5r dei kjem inn i forhandlingar i samband med budsjett, er det berre eit musepip igjen. P\u00e5 tre \u00e5r klarte Framstegspartiet i posisjon 1 mill. kr p\u00e5 vegvedlikehald, mens no n\u00e5r ein er ute av kontoret og ute av forhandlingar, har ein plutseleg 50 milliardar kr p\u00e5 bordet - utan problem. Dette blir lite seri\u00f8st. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Sortevik gjeld det som Framstegspartiet stadig vekk konfronterer andre med, klimaforliket. No har jo Sortevik vore i Kyoto, og alle andre parti p\u00e5 Stortinget seier at kvar ny regjering skal ha klimaforliket i botnen. Skal Sortevik i regjering for \u00e5 skaffa verkelege pengar?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Tre poeng p\u00e5 tre korte minutter. Norden som hjemmemarked: Det er en noks\u00e5 forbeholden anbefaling departementet gir. Jeg siterer fra side 26: \u00abSamferdselsdepartementet har tidligere lagt til grunn at NSBs utenlandsengasjement m\u00e5 skje ut fra en forsiktighetsstrategi. Departementet holder fast ved denne strategien og vil understreke at den b\u00f8r gjelde for hele kjernevirksomheten.\u00bb Det er forsiktig sagt ganske begrensende. Det er en slags engstelighetsstrategi n\u00e5r man sier ja til Norden som hjemmemarked. S\u00e5 til bybanen i Bergen, knyttet til aktivt eierskap og bruk av NSB: Min oppfordring til mange partier, men spesielt til samferdselsministeren, er at man bruker den redskapen man har n\u00e5r man skal utvikle kollektivtilbudet innen persontransporten i den store norske byen Bergen. Der er det ogs\u00e5 p\u00e5begynt et prosjekt hvor kommunen tutler av g\u00e5rde \u2013 hvis det er et parlamentarisk uttrykk, president \u2013 tutler av g\u00e5rde selv uten \u00e5 ha noen spesiell kompetanse, mens NSB og Jernbaneverket, som har kompetansen, er holdt langt unna. Bruk styringsmakten og f\u00e5 dette p\u00e5 riktig spor! Det er min oppfordring til samferdselsministeren. Til slutt det tredje poenget, som jeg benytter anledningen til \u00e5 ta opp ogs\u00e5 i denne debatten: Vi m\u00e5 f\u00e5 en bedre samferdselsstatistikk. Vi m\u00e5 f\u00e5 en samferdselsstatistikk som har mer entydige og avklarte begreper, og som gir muligheter for \u00e5 f\u00e5 en god og riktig sammenlikning av hva som skjer n\u00e5r det gjelder energiforbruk og milj\u00f8utslipp i ulike transportsektorer og fra ulike transportmidler. Blant annet m\u00e5 vi ha en klar sortering p\u00e5 henholdsvis persontransport og godstransport. I dag har vi ikke det. I dag har vi statstikk hvor epler og p\u00e6rer sammenliknes ganske fritt og ukritisk. Her bidrar NSB med noen milj\u00f8regnestykker for hvor milj\u00f8vennlig det er \u00e5 reise med tog, som i alle fall i parlamentarisk ordlyd \u00ablar seg diskutere\u00bb. Grunnen til det er at vi ikke har noen klar og god samferdselsstatistikk for disse to viktige begrepene, energiforbruk og utslipp knyttet til produksjonen, henholdsvis tonnkilometer og personkilometer. Min oppfordring ogs\u00e5 her i dag til samferdselsministeren er \u00e5 g\u00e5 inn i denne problematikken og s\u00f8rge for at vi f\u00e5r en avklart og entydig samferdselsstatistikk. Da kan vi ogs\u00e5 f\u00e5 riktigere og mer edruelige debatter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Da jeg gikk opp p\u00e5 denne talerstolen i juni og la fram dette forslaget, var det en varm sommerdag ute i Oslo. Det var veldig mange mennesker som tagg om penger. De fleste som gikk til jobben, opplevde \u00e5 bli spurt flere ganger i l\u00f8pet av den tiden de gikk gjennom sentrum og f.eks. ned til Stortinget, om de kunne gi noen sm\u00e5penger. Det raste en debatt i mediene om hvordan man skulle h\u00e5ndtere dette problemet som endte i at man gjenopplivet den ber\u00f8mte l\u00f8sgjengerloven og forbudet mot tigging, som egentlig hadde v\u00e6rt en sovende lov veldig lenge. Vi kan forst\u00e5 at det er ubehagelig \u00e5 f\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l fra mennesker som kan v\u00e6re i en ganske desperat situasjon, om man kan bidra med penger. Men det er ikke en all right m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere dette p\u00e5 at man tar i bruk maktmidler istedenfor \u00e5 m\u00f8te dette med sosiale tiltak. Dette handler om enkeltmenneskers tragedier, men det handler ogs\u00e5 om at samfunnet faktisk ikke er i stand til \u00e5 ivareta disse menneskenes behov p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Hvis man sp\u00f8r dem om hva de skulle \u00f8nske seg, og det har jeg gjort ved en del anledninger, er det mange som sier at de gjerne skulle ha f\u00e5tt kommet inn til behandlingsplass med en gang da de var motivert, og da de trengte det, eller at de skulle slippe \u00e5 sitte i k\u00f8 og m\u00e5tte tigge om penger i mellomtida for \u00e5 finansiere et rusmisbruk som de egentlig gjerne skulle ha blitt kvitt. S\u00e5 jeg er veldig glad for at hele komiteen slutter seg til intensjonen om \u00e5 fjerne en lov som helt \u00e5penbart har sett bedre dager. Det er n\u00e5 p\u00e5 tide at vi f\u00e5r fjernet den. Og det mener jeg er et godt budskap ut til de menneskene som egentlig er p\u00e5 bunnen av rangstigen i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Det kan nok en gang v\u00e6re grunnlag for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan vi ute i samfunnet skal vite at man f\u00f8lger en forsiktighetslinje, s\u00e5 lenge man ikke ser om den linjen i ettertid har v\u00e6rt fulgt. Jeg tror nordsj\u00f8dykkerne oppfattet situasjonen som om man har spilt en slags poker med staten, hvor den ene parten spiller med \u00e5pne kort og den andre parten holder kortene tett til seg. Vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 det med bevishensyn, at det bl.a. er derfor man har foreldelsesloven. Jeg synes man her legger mye ansvar p\u00e5 den som er offer. Jeg mener at n\u00e5r staten er den eventuelle parten som skal yte erstatning, kan ikke de samme hensyn gj\u00f8re seg gjeldende for erstatningsbel\u00f8p i forhold til foreldelse og forutsigbarhet, som n\u00e5r f.eks. to bedrifter, eller to privatpersoner, har en tvist om et bel\u00f8p \u2013 spesielt ikke n\u00e5r staten har s\u00e6rrettigheter. S\u00e5 jeg lurer p\u00e5 om statsr\u00e5den ser nyansene her, n\u00e5r staten er skadevolder med spesielle rettigheter i forhold til n\u00e5r andre er skadevoldere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-25"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den er litt overrasket over at det er bare mor det er snakk om i disse sakene her. Den foreldrepermisjonen vi har i dag, er begrunnet ogs\u00e5 i opptjeningsretten til mor, og ofte er det det som er avgj\u00f8rende. N\u00e5r alt kommer til alt, er det veldig mye \u00f8konomi i slike saker ogs\u00e5. Men fra Fremskrittspartiets side har man tenkt p\u00e5 valgfriheten, enten det er mor som overtar noen uker fra far, eller far som overtar noen uker fra mor \u2013 hver familie m\u00e5 finne den ordningen som er best for seg. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir: Vil statsr\u00e5den gj\u00f8re noe med opptjeningsretten til far, slik at far f\u00e5r selvstendig opptjeningsrett? Jeg tror at hadde vi f\u00e5tt selvstendig opptjeningsrett, hadde ogs\u00e5 flere fedre v\u00e6rt hjemme, uten at det var noen kvote som beregnet dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-02-19"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00e5 lov \u00e5 takke saksordf\u00f8reren for et meget godt innlegg, og ikke minst for \u00e5 ha ledet denne saken p\u00e5 en utmerket m\u00e5te i komiteen. Jeg vil ogs\u00e5 benytte anledningen til \u00e5 takke de andre i komiteen for \u00e5 ha v\u00e6rt med og bidratt til \u00e5 komme fram til en veldig god l\u00f8sning n\u00e5r det gjelder b\u00e5de behandlingen av meldingen og det \u00e5 legge til rette for n\u00e6ringen. Vi i Fremskrittspartiet hadde ett utgangspunkt da vi begynte behandlingen av denne saken, og det var at man skulle f\u00e5 en bredest mulig forankring i Stortinget. Det har vi f\u00e5tt. Det sikrer langsiktighet og forutsigbarhet for n\u00e6ringen, og det er vi veldig glade for. Som det framg\u00e5r av innstillingen, er det stor enighet. Det er SV og Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne som st\u00e5r utenfor. Jeg tror at den erfaringen vi har gjort oss i komiteen, er at vi har \u00f8kt kunnskapsniv\u00e5et betydelig. Kanskje det er \u00e5rsaken til at SV og Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne reiser kritikk. Som det st\u00e5r i innstillingen fra komiteen, er dette en viktig n\u00e6ring. Sj\u00f8matn\u00e6ringen produserer 1,25 mill. tonn matfisk til en f\u00f8rsteh\u00e5ndsverdi av over 40 mrd. kr. Det utgj\u00f8r 14 millioner m\u00e5ltider laks hver eneste dag. Det er klart at det er en sv\u00e6rt viktig n\u00e6ring for Norge, men ikke minst er det en helt avgj\u00f8rende n\u00e6ring ogs\u00e5 internasjonalt n\u00e5r det gjelder \u00e5 produsere mat. Det gj\u00f8r man p\u00e5 en energimessig god m\u00e5te. Man gj\u00f8r det p\u00e5 en f\u00f4rmessig og arealmessig god m\u00e5te. Det er alts\u00e5 en effektiv og klimavennlig matproduksjon, som Norge bidrar stort til. Det er et godt utgangspunkt. Det har v\u00e6rt nevnt en del om produksjonsomr\u00e5der. Jeg skal ikke gjenta det, men for Fremskrittspartiet har det v\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00e5 mer forskning og kunnskap inn i en eventuell framtidig, ny modell. Det har v\u00e6rt interessant \u00e5 se p\u00e5 de ulike forskermilj\u00f8ene, som har litt ulik tiln\u00e6rming, og da er det naturlig at man bruker mer tid p\u00e5 \u00e5 innhente n\u00f8dvendig kunnskap for \u00e5 kunne gj\u00f8re de rette grepene for framtiden for denne n\u00e6ringen. For b\u00e6rekraft er et n\u00f8kkelord som g\u00e5r igjen, og vi \u00f8nsker, som resten av komiteen, at det skal bli en optimal arealutnyttelse av kysten \u2013 ikke minst for oppdrett, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder slakting og bearbeiding av r\u00e5stoff. Vi i Fremskrittspartiet er veldig glade for at man har funnet en god l\u00f8sning p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let rundt dette som blir betegnet som en arealavgift, og at vi n\u00e5 har f\u00e5tt til en bred enighet om et havbruksfond, setter vi stor pris p\u00e5. At alle kommuner som har oppdrett, kommer til \u00e5 ha glede av dette fondet, synes vi er veldig bra. At samtlige partier st\u00e5r bak den modellen man har landet p\u00e5, er sv\u00e6rt bra. Det st\u00e5r seg over tid, det st\u00e5r seg forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 b\u00e5de etter skiftende regjeringer, som kanskje kommer i framtiden, og i alle fall etter de valgene som kommer framover, slik at det blir forutsigbarhet for disse kommunene. S\u00e5 jeg er glad for at de partiene som hadde arealavgift med \u00e5rlig avgift inne i merknadene, har g\u00e5tt bort fra det, for det man vet \u2013 bygd p\u00e5 historisk erfaring \u2013 er at ogs\u00e5 oppdrettsn\u00e6ringen kommer til \u00e5 m\u00f8te vanskelige tider, der \u00f8konomien blir krevende framover, der det ikke er bl\u00e5 tall p\u00e5 bunnlinjen, men r\u00f8de tall, og det er krevende \u00e5 skulle betale inn en avgift n\u00e5r man g\u00e5r i minus. S\u00e5 jeg er sv\u00e6rt glad for at man har landet p\u00e5 denne gode l\u00f8sningen. Jeg vil avslutningsvis bare si litt om interregionalt biomassetak. Regjeringen vil evaluere det, og vi vil se p\u00e5 det, men vi er klar over, som ogs\u00e5 regjeringen er, at en evaluering m\u00e5 tilpasse ordningen til et nytt system, der fleksibiliteten opprettholdes og styrkes. Det er viktig for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig r\u00e5stoff til slakteriene og de bedriftene som driver med bearbeiding av r\u00e5stoff, s\u00e5nn at man f\u00e5r en god og sikker r\u00e5stofftilgang ogs\u00e5 i framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Som \u00d8stfold-representant har jeg fulgt grenseproblematikken b\u00e5de for tollvesen og for politietat, og de gj\u00f8r et glimrende arbeid ogs\u00e5 i Halden-distriktet. Og vi vet at stikkpr\u00f8vekontrollene ved grensen har hatt stor betydning. Vi fikk \u00f8kte ressurser i begynnelsen av 1990-\u00e5rene i samband med Golf-krisen, og da beslagla man alt fra avsagde hagler og finlandshetter til komplett falskneriutstyr for pass. Det gjorde at vi fikk et fingeravtrykksregister for dette i Norge som er koblet mot utenlandske registre. Det statsr\u00e5den n\u00e5 har sagt, er i hvert fall en indikasjon p\u00e5 at hun er sterkt opptatt av at vi ogs\u00e5 i framtiden skal ha en effektiv kontroll med spesielt internasjonal kriminalitet og illegal innvandring til landet v\u00e5rt. Og jeg regner med at det er et l\u00f8fte fra hennes side innenfor en ny modell \u00e5 f\u00f8lge dette opp.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-03"}
+{"label": "0", "text": "Den m\u00e5ten det fremstilles p\u00e5 her av representanten Slagsvold Vedum, er selvf\u00f8lgelig ikke korrekt. Vi \u00f8nsker, helt riktig, at staten faktisk skal kunne stille noen krav n\u00e5r man gir tilskudd til religi\u00f8se organisasjoner. Det er overhodet ikke urimelig. S\u00e5 f\u00e5r det v\u00e6re opp til den enkelte religi\u00f8se organisasjon \u00e5 velge om man \u00f8nsker \u00e5 motta offentlig tilskudd eller ikke. Men det er alts\u00e5 ikke slik som representanten pr\u00f8ver \u00e5 fremstille det, at dette har \u00e5 gj\u00f8re med noen statlig opph\u00f8yd mening, for det vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 fremme likestilling, fremme demokratiforst\u00e5else. Vi vil fremme likeverd i innvandrermilj\u00f8er, og da m\u00e5 vi kunne gj\u00f8re det p\u00e5 en god m\u00e5te, hvor vi faktisk stiller krav til innsyn, oversikt over hva som foreg\u00e5r, slik at vi kan l\u00f8fte det opp og ha en offentlig debatt i allmennheten om det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil gjerne stilla f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l til arbeids- og administrasjonsministeren: \u00abSj\u00f8lv om m\u00e5let er \u00e5 auke andelen menn i kvinnedominerte yrke, skjer det motsette. I Stavanger auka kvinneandelen i grunnskulen fr\u00e5 72,3 pst. i skule\u00e5ret 1996-97 til 74,1 pst. i inneverande skule\u00e5r. Me veit alle at det meste av forklaringa er dei urimelege skilnadene i l\u00f8nn mellom manns- og kvinnedominerte yrkesgrupper. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rgje for at det blir avsett ein likel\u00f8nnspott ved l\u00f8nnsoppgjeret, eventuelt kva blir gjort for \u00e5 sikre likel\u00f8nn og fleire menn i kvinnedominerte yrke?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kommunal- og regionalministeren: \u00abPorsgrunn kommune krever 700 kroner i saksbehandlingsgebyr for \u00e5 behandle s\u00f8knader om \u00e5 bruke egen hage som opplagringsplass for egen privat sm\u00e5b\u00e5t. Kommunen tolker b\u00e5topplag til \u00e5 v\u00e6re s\u00f8knadspliktig etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. \u00c5 innkreve byggegebyr for \u00e5 tillate privat b\u00e5topplag i egen hage f\u00e5r mange til \u00e5 reagere med undring. Er det hjemmel i plan- og bygningsloven for \u00e5 kreve at opplag av sm\u00e5b\u00e5t i egen hage er s\u00f8knadspliktig s\u00e5 lenge det ikke foreligger naboklage?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Det er bra at man har tatt tak i dette med utenlandske trailere, som klart er et problem. Men n\u00e5r Norges Lastebileier-Forbund hevder at det i \u00e5r har v\u00e6rt d\u00e5rligere vintervedlikehold enn noensinne, s\u00e5 er det et problem. Mangel p\u00e5 str\u00f8ing og d\u00e5rlig br\u00f8yting har gjort mange sj\u00e5f\u00f8rer helt oppgitt, og det er jo sj\u00e5f\u00f8rene som p\u00e5 mange m\u00e5ter f\u00e5r skylden for dette. Lastebileier-Forbundet hevder ogs\u00e5 at sj\u00e5f\u00f8rer henges ut med p\u00e5stand om at de ikke vil bruke kjettinger, mens realiteten er at det nesten ikke finnes plasser til \u00e5 legge p\u00e5 kjettinger, og at de plassene som er, ikke blir br\u00f8ytet. Statsr\u00e5den var inne p\u00e5 den definerte standarden for n\u00e5r det glatt eller ikke. N\u00e5r man s\u00e5 f\u00e5r slike opplysninger om at det er veldig glatt, vil da statsr\u00e5den se p\u00e5 om disse definisjonene er riktig utformet, slik at det virkelig ikke er for glatt n\u00e5r de her sl\u00e5r til?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-20"}
+{"label": "1", "text": "Det er mange av oss som har v\u00e6rt p\u00e5 kino i h\u00f8st og f\u00e5tt en ny kinoopplevelse. Mange av oss har sett filmen Al Gore laget, \u00abDen ubehagelige sannheten\u00bb. Noen av oss var ogs\u00e5 s\u00e5 heldige at vi fikk h\u00f8re Al Gore snakke etter den f\u00f8rste visningen av filmen i Norge. Da han fikk sp\u00f8rsm\u00e5let fra salen om hva han syntes Norge burde gj\u00f8re for \u00e5 f\u00f8lge opp de utfordringene han beskriver i sin film, svarte han ganske kort og enkelt: F\u00f8lg opp alle de forslagene som kommer i rapporten til J\u00f8rgen Randers, som har ledet Lavutslippsutvalget i Norge. Det utvalget la fram sin rapport i g\u00e5r. Jeg synes det er grunn til \u00e5 gi ros til tidligere milj\u00f8vernminister Knut Arild Hareide for \u00e5 ha satt ned utvalget \u2013 for det var spennende lesning vi fikk i g\u00e5r fra J\u00f8rgen Randers. Utvalgets oppgave var \u00e5 vise hvordan Norge kan f\u00e5 redusert sine utslipp av klimagasser med to tredeler innen 2050, alts\u00e5 ingen enkel oppgave. Da er det desto mer oppmuntrende at hovedkonklusjonen i rapporten er at dette er n\u00f8dvendig, det er gj\u00f8rbart, og \u2013 kanskje det aller mest gledelige \u2013 det er ikke umulig dyrt. Tiltakene har man i rapporten lagt vekt p\u00e5 skal v\u00e6re f\u00e5 og store, basert p\u00e5 relativt kjent teknologi. De skal v\u00e6re politisk realiserbare, de skal bidra til internasjonal teknologiutvikling, og de skal v\u00e6re kostnadseffektive og robuste. I tillegg har utvalget v\u00e6rt modig og sagt at det er elleve tiltak som det mener at Regjeringen b\u00f8r sette i gang allerede n\u00e5, i denne stortingsperioden. Da er det godt \u00e5 representere en regjering som har \u00e5tte av de tiltakene i Soria Moria-erkl\u00e6ringen, og som er i full gang med \u00e5 gjennomf\u00f8re flere av dem. I dag \u2013 alts\u00e5 \u00e9n dag etter at Lavutslippsutvalget la fram sin innstilling \u2013 la olje- og energiministeren fram v\u00e5r satsing p\u00e5 ny fornybar energi, og da spesielt produksjonsst\u00f8tten til vindkraft, biokraft og sm\u00e5kraft. Mange slike prosjekter vil bli l\u00f8nnsomme med denne st\u00f8tteordningen. Jeg registrerte i debatten i dag i et replikkordskifte at ikke alle representanter fra opposisjonen deler dette synet. Da er det godt \u00e5 vite at det verken er representantene Kvassheim, Brende eller Sponheim som er akt\u00f8rer i vindkraftmarkedet, men at det er de som kommer til \u00e5 komme med fasiten for om dette er godt nok. Da var det godt ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 melding fra NRK Rogaland i dag om at Lyse Energi sier at de n\u00e5 er klare til \u00e5 investere i vindkraft. Det andre tiltaket man er i full gang med, er CO2-rensing. Det er et av tiltakene som ogs\u00e5 Lavutslippsutvalget begrunner som et viktig norsk bidrag til teknologiutvikling. Klarer vi \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass det, vil vi komme med et avgj\u00f8rende bidrag til \u00e5 f\u00e5 ned globale CO2-utslipp. Min oppfatning er at vi som en stor olje- og gassnasjon har et internasjonalt ansvar for \u00e5 f\u00e5 til nettopp det. Et tredje av de tiltakene som Lavutslippsutvalget peker p\u00e5, er at man m\u00e5 f\u00e5 til \u00f8kt satsing p\u00e5 en\u00f8k i bygg og husholdninger. Da er det ogs\u00e5 godt \u00e5 vite at vi allerede har vedtatt en st\u00f8tteordning for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for folk \u00e5 g\u00e5 over fra oppvarming med panelovner til oppvarming basert p\u00e5 mer milj\u00f8vennlig bioenergi og bruk av varmepumper, og at det allerede er sendt p\u00e5 h\u00f8ring byggforskrifter som stiller mye strengere energikrav til ting som skjer i framtida. Representanten Siv Jensen har fremmet et forslag i salen i dag om \u00e5 opprette et eget statlig selskap som skal kj\u00f8pe CO2. Det er n\u00f8dvendigvis ingen d\u00e5rlig id\u00e9, men det overraskende er at det er Fremskrittspartiet som fremmer et slikt forslag, og som mener at staten skal bruke s\u00e5 mye penger p\u00e5 \u00e5 redusere klimautslipp. Fremskrittspartiet stemte som kjent imot Kyoto-avtalen s\u00e5 sent som i 2002, og i Fremskrittspartiets program for innev\u00e6rende periode vil man fremdeles ikke se at det er noen sammenheng mellom klimautslipp og de menneskeskapte aktivitetene. Derimot skriver Fremskrittspartiet at man b\u00f8r \u00abunng\u00e5 \u00e5 sl\u00f8se knappe ressurser p\u00e5 \u00e5 sette i verk en rekke symbolske tiltak mot CO2-utslipp\u00bb. Da er det godt \u00e5 se at dette er en problemstilling som ogs\u00e5 Lavutslippsutvalget adresserer. Det sier nemlig at skal det v\u00e6re l\u00f8nnsomt, ikke umulig dyrt \u2013 eller rasende billig, som J\u00f8rgen Randers selv sa \u2013 \u00e5 f\u00e5 ned utslippene, krever det at man setter i gang tiltakene tidlig. Jo lenger vi venter med \u00e5 sette i gang tiltak, jo dyrere blir det \u00e5 f\u00e5 ned utslipp av CO2. Jeg tror at det blir interessant i oppf\u00f8lgingen videre. Vi har nye ting som skal skje. Vi jobber med sektorvise klimahandlingsplaner for \u00e5 f\u00e5 ned utslipp. Det skal komme nytt kvoteregime for den f\u00f8rste Kyoto-perioden. Det er mange tiltak som skal til skal vi klare \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene, og jeg mener vi er p\u00e5 god vei til \u00e5 f\u00e5 det til allerede.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "1", "text": "Vi har \u00f8kt forskningsbudsjettet i kroner og \u00f8re med en halv milliard kroner. S\u00e5 har da pris- og renteutviklingen f\u00f8rt til at det ble 0,13 pst. mindre enn \u00e5ret f\u00f8r. Men jeg mener vi har et s\u00e5 pass h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 forskningsbudsjettet at for dette ene \u00e5ret som kommer, vil vi t\u00e5le dette. Jeg kommer til \u00e5 jobbe for, selvf\u00f8lgelig, \u00e5 \u00f8ke forskningsbudsjettene i \u00e5rene framover. Det vi har klart \u00e5 gj\u00f8re i dette neste \u00e5rs budsjett, er \u00e5 holde p\u00e5 en h\u00f8y vekst \u2013 en vekst som faktisk av forskningsanalytikerne selv er blitt betegnet som en formidabel \u00f8kning av veksten de siste \u00e5rene. Vi holder oss p\u00e5 det h\u00f8ye niv\u00e5et, og ved \u00e5 omprioritere innenfor forskningsbudsjettet f\u00e5r vi til en styrking av det som er den Fri prosjektst\u00f8tte innenfor Forskningsr\u00e5det. Det opplever jeg er blitt oppfattet som et meget godt signal i forskningsmilj\u00f8ene selv fordi man har savnet en styrking av nettopp denne forskningen. I tillegg har vi styrket polarforskning og andre omr\u00e5der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror representanten Molv\u00e6r Grimstad med sin lange erfaring her i Stortinget vet at det ikke er departementet som fastsetter l\u00f8nnen verken for f\u00f8rskolel\u00e6rere eller for andre offentlig ansatte, og at man som statsr\u00e5d skal v\u00e6re ytterst varsom med \u00e5 uttale seg om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Disse h\u00e5ndteres av partene i arbeidslivet. Slik har det v\u00e6rt, og slik vil det bli. Det betyr at det ville v\u00e6re veldig uryddig av meg \u00e5 gi signaler om dette. L\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l er det alts\u00e5 andre som har forhandlingsansvaret for. Vi vil legge fram en rekrutteringsplan ut fra de virkemidlene vi r\u00e5r over. Og departementet r\u00e5r over mange virkemidler for at f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen skal framst\u00e5 som attraktiv, og for at de som tar utdanningen, skal velge \u00e5 bli i yrket. Jeg vil ogs\u00e5 si at jeg har v\u00e6rt mye rundt i barnehager i min korte tid som statsr\u00e5d, og jeg er glad for den store entusiasmen og den h\u00f8ye kvaliteten som er i barnehagesektoren, og ikke minst den store gleden de f\u00f8ler ved \u00e5 ha blitt en del av Kunnskapsdepartementet. Det synes barnehagesektoren er veldig fint, og det er jeg veldig glad for at v\u00e5r regjering har lyktes med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-01"}
+{"label": "1", "text": "De foresl\u00e5tte fire nye forskriftsendringene i fagskoleloven vil legge til rette for \u00e5 forankre i forskrift et framtidig nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene. I forbindelse med forrige revisjon av fagskoleloven understreket komiteen viktigheten av at departementet, sammen med akt\u00f8rene innen utdanning, utvikler et godt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det er den jobben som n\u00e5 er gjort. Jeg er enig med komiteen i at det er viktig \u00e5 synliggj\u00f8re fagskolene p\u00e5 en bedre m\u00e5te. \u00c9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 bedre det statistiske grunnlaget for fagskolene, og det arbeider vi n\u00e5 systematisk med. Den viktigste synliggj\u00f8ringen er gjennom kvalifikasjonsrammeverket. Det vil vise fagskoleutdanningens plass i utdanningssystemet og dens s\u00e6rpreg, som flere av talerne har v\u00e6rt inne p\u00e5, som et yrkesrettet alternativ til h\u00f8yere utdanning, og faktisk som en del av v\u00e5rt h\u00f8yere utdanningstilbud. En annen viktig synliggj\u00f8ring er opprettelse av det nasjonale fagskoler\u00e5det. Dette er n\u00e5 opprettet med bred representasjon fra partene i arbeidslivet og fra ulike organisasjoner. Vi har invitert fire representanter fra Fagskoler\u00e5det til \u00e5 delta i departementets arbeid med \u00e5 utarbeide l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser for fagskoleutdanningen. Dette er et veldig konstruktivt og positivt arbeid. Det m\u00e5 v\u00e6re forutsigbare overgangsordninger mellom fagskoler og h\u00f8yere utdanning, og jeg merker meg at komiteen er opptatt av det. Men etter min mening gir bestemmelsene i universitets- og h\u00f8yskoleloven om godskriving og fritak for utdanninger tilstrekkelig grunnlag for gode m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re nettopp dette p\u00e5. Universitetene og h\u00f8yskolene skal i disse tilfellene foreta en faglig vurdering av fagskolekandidatenes utdanningsbakgrunn. Hovedregelen b\u00f8r derfor fortsatt v\u00e6re at det er den faglige bakgrunnen og ikke automatikk som skal avgj\u00f8re overgangsordningene fra \u00e9n utdanning til en annen. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 arbeide for at det innenfor relevante fagomr\u00e5der kan gj\u00f8res avtaler om fritak mellom fagskoler og h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at vi f\u00e5r et smidig og fleksibelt system for dette. En slik avtale foreligger allerede for to\u00e5rig teknisk fagskole, som er opptaksgrunnlag til enkelte studier. Videre vil jeg vise til at det i 2008 i EU ble vedtatt en r\u00e5ds- og europaparlamentsrekommandasjon om et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang l\u00e6ring, naturlig forkortet til EQF. I Norge ble arbeidet med \u00e5 utarbeide et overordnet nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang l\u00e6ring satt i gang h\u00f8sten 2009. Det er viktig for Kunnskapsdepartementet at hjemmelsgrunnlaget er p\u00e5 plass i alle relevante lover f\u00f8r henvisningsdokumentet for det overordnede nasjonale kvalifikasjonsrammeverket sendes til EU-kommisjonen. Et samlet forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal v\u00e6re klart v\u00e5ren 2011. Vi arbeider som sagt med \u00e5 gj\u00f8re dette helhetlig, slik at fagskolene er en naturlig del av alle niv\u00e5er i utdanningene. Vi tar sikte p\u00e5 \u00e5 oversende henvisningsdokumentet for det overordnede nasjonale kvalifikasjonsrammeverket til EU-kommisjonen i slutten av 2011. Jeg ser av innstillingen fra komiteen at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet er bekymret for tilknytningen til fylkeskommunene. Etter min mening handler dette om den tilliten vi har til v\u00e5rt regionale niv\u00e5, til fylkeskommunene. Finansiering er et viktig utgangspunkt for denne diskusjonen, og vi har s\u00e5 langt klart \u00e5 overf\u00f8re akkurat det samme bel\u00f8pet til fylkeskommunene som fagskolene hadde da de var en del av det statlige systemet. Men vi kommer selvf\u00f8lgelig til \u00e5 f\u00f8lge dette n\u00f8ye, og jeg er veldig positiv til at vi har det nasjonale fagskoler\u00e5det, som ogs\u00e5 er med og f\u00f8lger utviklingen sett fra alle akt\u00f8renes side. Det positive ved at det er forankret i fylkeskommunen, er at fylkeskommunen ikke bare har ansvaret for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og voksenoppl\u00e6ring, men ogs\u00e5 er en viktig regional utviklingsakt\u00f8r, noe som skulle v\u00e6re en god stimulans for \u00e5 tilrettelegge for gode fagskoletilbud, enten det er innenfor det tekniske, det maritime \u2013 som vi ser i M\u00f8re og Romsdal, som er et foregangsfylke n\u00e5r det gjelder dette \u2013 eller n\u00e5r det gjelder andre typer fagskoletilbud. Vi er opptatt av at vi n\u00e5 f\u00e5r dette p\u00e5 plass, slik at vi p\u00e5 en god m\u00e5te kan f\u00f8lge opp arbeidet med kvalifikasjonsrammeverk og den helhetlige tiln\u00e6rmingen, og jeg er overbevist om at vi i fellesskap kan f\u00e5 til et enda bedre grunnlag for fagskolene framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-06"}