diff --git "a/data/dev.jsonl" "b/data/dev.jsonl"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/dev.jsonl"
@@ -0,0 +1,1200 @@
+{"label": "0", "text": "Noen ganger \u2013 til og med i Fremskrittspartiet \u2013 kan det v\u00e6re sunt \u00e5 innse at en har g\u00e5tt for raskt fram. Det skal jeg \u00e6rlig innr\u00f8mme at jeg gjort i denne saken. Jeg er faktisk litt stolt i dag, jeg, over at jeg kan innr\u00f8mme at det g\u00e5r an \u00e5 g\u00e5 litt for fort en gang iblant. Men fra det og over til en s\u00e5 saklig lav debattform som representanten \u00d8ye legger opp til, synes jeg ikke h\u00f8rer hjemme noe sted. Det er likevel litt interessant, for jeg skal gjerne snu representanten \u00d8yes argumentasjon helt opp ned. Hun synes det er s\u00e5 merkelig at Fremskrittspartiet, som er imot innvandring, tar den beslutningen som vi tar her i dag. Da er det litt merkelig at Arbeiderpartiet, det partiet som er for mest mulig innvandring, gj\u00f8r det de gj\u00f8r. I dette tilfellet er de alts\u00e5 imot innvandring. S\u00e5nn g\u00e5r det ogs\u00e5 an \u00e5 argumentere. Jeg er helt enig med representanten \u00d8ye i at hvis vi hadde f\u00e5tt p\u00e5 plass en nettol\u00f8nnsordning for norske sj\u00f8folk, hadde vi kanskje ikke hatt de store utfordringene med hensyn til den type arbeidsinnvandring. Men Arbeiderpartiet har jo ikke villet v\u00e6re med p\u00e5 det heller, fullt ut. Men hadde det ligget et forslag p\u00e5 bordet her i dag om \u00e5 innf\u00f8re 100 pst. nettol\u00f8nnsordning for norske sj\u00f8folk fra 1. januar 2006 \u2013 eller gjerne fra 1. juli 2005 \u2013 skulle Fremskrittspartiet med glede ha st\u00f8ttet det. Men det hadde ikke Arbeiderpartiet v\u00e6rt med p\u00e5, langt ifra! Da ville Arbeiderpartiet ha stemt imot. Det er heller ikke slik som representanten Gitmark pr\u00f8ver \u00e5 gi uttrykk for; det er verken brev fra statsr\u00e5den eller brev fra Rederiforbundet som har f\u00e5tt meg til \u00e5 tenke meg om to ganger til. Den grunnleggende \u00e5rsaken til at jeg har tenkt meg om p\u00e5 nytt, det er faktisk det jeg mener, er det brevet som er kommet fra Fraktefart\u00f8yenes Rederiforening, der de skriver at de p\u00e5 generalforsamlingen sin i 2003 har vedtatt en hovedm\u00e5lsetting om \u00ab\u00e5 arbeide for et norsk flagg \u2013 et register, fritt p\u00e5 norskekysten. Videre at det skal v\u00e6re valgfritt mannskap \u2013 med nettol\u00f8nnsordning for de norske besetningsmedlemmene\u00bb. Det er nye signaler fra denne foreningen, og det er viktig for meg. For denne rederiforeningen stoler jeg p\u00e5 ivaretar norske sj\u00f8folks intensjoner og sikkerhet. De skriver videre: \u00abVi vil frar\u00e5de at Stortinget gj\u00f8r endringer i forskriften etter kun 5 m\u00e5neder, og uten en forutg\u00e5ende mulighet for h\u00f8ring fra n\u00e6ringen\u00bb. Ja, det tar vi innover oss. Vi tar ogs\u00e5 innover oss at denne rederiforeningen \u00abber om at saken eventuelt tas opp igjen etter en grundigere behandling hvor erfaringene fra dagens forskrift blir tatt med\u00bb. Ja, vi er enig i det. Det er faktisk det vi ber om. Vi ber om at Norges Rederiforbund, Sj\u00f8mannsorganisasjonenes Fellessekretariat og Fraktefart\u00f8yenes Rederiforening, kanskje ved hjelp av Utenriksdepartementet \u2013 og statsr\u00e5d Erna Solberg, gjerne det \u2013 finner fram til hva som er de reelle konsekvensene av at vi videref\u00f8rer den endringen som kom 1. januar i \u00e5r. Men da m\u00e5 vi ha erfaringer med det. Det er det vi f\u00e5r. Hvis det viser seg at enten Rederiforbundet eller andre farer med falske konsekvensanalyser, vil jeg ha rede p\u00e5 det. S\u00e5 skal jeg ta de riktige beslutningene og gjerne innf\u00f8re den type krav om arbeidstillatelser, hvis vi f\u00e5r rede p\u00e5 hva som er de riktige konsekvensene av endringen. S\u00e5 er det jo litt interessant n\u00e5r representanten \u00d8ye sier at et eventuelt r\u00f8d-gr\u00f8nt alternativ fra h\u00f8sten av er den eneste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en nettol\u00f8nnsordning p\u00e5. Jo, jeg synes jeg ser for meg at Arbeiderpartiet skal f\u00e5 med seg SV og Senterpartiet p\u00e5 en nettol\u00f8nnsordning for norske sj\u00f8folk fra 1. januar 2006! Jeg vil bare til slutt fremme det forslaget som Fremskrittspartiet st\u00e5r sammen med andre om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-16"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representanten Karin Andersen og meg selv vil jeg sette fram forslag om menneskerettigheter i eldreomsorgen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg mener at det viktigste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r til mer effektivitet i denne sektoren. Det er en av grunnene til at regjeringen n\u00e5 er i gang med \u00e5 legge om kursen, f.eks. \u00e5 \u00e5pne for st\u00f8rre melkekvote, noe som vil ha betydning for Q-Meierienes produksjon p\u00e5 J\u00e6ren. Jeg har bes\u00f8kt Q-Meieriene. De har mange av de store melkeprodusentene, som n\u00e5 f\u00e5r mulighet til \u00e5 \u00f8ke sitt volum, noe som derigjennom gir Q-Meieriene mulighet til selv \u00e5 kunne motta mer melk til \u00e5 lage produkter av. Jeg mener ogs\u00e5 at n\u00e5r det gjelder import, er det med p\u00e5 \u00e5 stimulere de norske bedriftene til \u00e5 utvikle nye produkter. Vi ser at det ene selskapet importerte gresk yoghurt. Vi ser videre at da kommer et av de norske selskapene og lager nye produkter for \u00e5 m\u00f8te den konkurransen. Jeg mener at totalt sett har norske forbrukere f\u00e5tt et langt bedre vareutvalg de siste \u00e5rene, og det er bra. Men det viktigste er \u00e5 s\u00f8rge for at vi \u00f8ker effektiviteten og konkurransen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil gjerne stilla utanriksministeren f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abUSA har i lengre tid arbeidd med planar om \u00e5 byggja ut eit rakettforsvar (National Missile Defense). Den endelege avgjersla om dette er overlaten til den nye amerikanske presidenten. Mange europeiske NATO-land har vore kritiske til dei amerikanske planane. Vil utanriksministeren ta eit initiativ overfor NATO-landa, slik at den nye amerikanske presidenten vil m\u00f8ta ei felles europeisk haldning om ikkje \u00e5 gjennomf\u00f8ra planane om eit rakettforsvar?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Arild Grande fra Arbeiderpartiet mente at han hadde definisjonsmakten p\u00e5 \u00abektef\u00f8dt engasjement\u00bb innenfor kulturen. Jeg synes holdningen og freidigheten er ganske stor. Det betyr at vi andre ikke har det ektef\u00f8dte engasjementet som denne Grande har. Det beklager jeg. Men jeg synes uttalelsen er kraftig. Er det kun Arbeiderpartiet som har definisjonsmakten p\u00e5 \u00abektef\u00f8dt\u00bb, og er det det ektef\u00f8dte som skal styres fra Oslo? Det er sp\u00f8rsm\u00e5let fra meg. N\u00e5r man vet at med Fremskrittspartiet og H\u00f8yre i regjering \u00f8ker kulturbudsjettet med 6,8 pst. fra i fjor, er vel ikke det noen rasering av kulturen. Det betyr at denne regjeringen vil kulturen noe. Og denne prosenten som Grande stadig vekk refererer til, m\u00e5 man lete lenge etter for \u00e5 finne. Jeg g\u00e5r ut fra at det er momskompensasjon, det er vedlikehold p\u00e5 Operaen, det er vedlikehold p\u00e5 Nationaltheatret, men det blir ikke mye kultur ut i kommunene for det, n\u00e5r man sprer det s\u00e5nn. Det er viktig at pengene kommer dit de skal. S\u00e5 mener man at Norsk Tipping, som har monopol, har de beste spillene, de minst vanedannende. Men at de spilleavhengige har tanker rundt at det stadig vekk er trekning i beste sendetid, at man har store annonser, store reklameplakater, store l\u00f8sninger og store premier, det overser Arbeiderpartiet, fordi dette er monopolet som man har tro p\u00e5. Vi \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 lisensordningen, som de har gjort i Danmark. Vi \u00f8nsker \u00e5 se at vi kan f\u00e5 mer penger til frivilligheten, mer til idretten, og det m\u00e5 jo v\u00e6re vinn\u2013vinn n\u00e5r vi kan innf\u00f8re flere spill som er ikke avhengighetsdannende, men som samtidig genererer penger til idretten. Samfunnet v\u00e5rt best\u00e5r av store og sm\u00e5 fellesskap. Idrett og fysisk aktivitet har stor egenverdi og gir en bedre fysisk og mental helse. Hvorfor skal vi ikke gj\u00f8re alt for \u00e5 skaffe penger til dette? Regjeringen vil gi gode rammevilk\u00e5r for idretten og tilrettelegge for at alle som \u00f8nsker det \u2013 og det vil jeg gjenta, alle som \u00f8nsker det \u2013 skal kunne delta i fysisk aktivitet. Her fikk den forrige regjering kritikk. Topp- og breddeidretten skal leve i et samspill der begge utfyller hverandre for \u00e5 gj\u00f8re idretten sterkere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-10"}
+{"label": "1", "text": "En replikk skal vel mest v\u00e6re sp\u00f8rrende kritisk, men jeg har n\u00e5 f\u00f8rst og fremst tenkt \u00e5 v\u00e6re rosende, b\u00e5de i forhold til innlegget generelt og i forhold til \u2013 og det blir da sp\u00f8rsm\u00e5let mitt \u2013 om jeg oppfatter Lien riktig n\u00e5r han n\u00e6rmest distanserer seg fra to av opposisjonens kritiske merknader. Det ene g\u00e5r p\u00e5 at regjering og storting i dag ikke skal detaljinstruere kommuner og fylkeskommuner i dette sp\u00f8rsm\u00e5let, men mer komme med en oppfordring og invitasjon til videre samarbeid. Jeg tolker Tord Lien slik at han mener det samme i innlegget sitt. Og det andre er at vi blir kritisert for at vi ikke kommer med konkrete pengesummer knyttet til dette, men derimot skriver \u2013 og det synes jeg er veldig fornuftig \u2013 \u00abat regjeringen som prinsipp, gir kommunene \u00f8konomisk kompensasjon for nye oppgaver\u00bb. Jeg h\u00f8rer Tord Lien som om ogs\u00e5 han er enig i den tiln\u00e6rmingen som flertallet her har lagt opp til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har stilt et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren, som jeg forst\u00e5r vil bli besvart av justisministeren, men jeg er glad for at statsministeren er til stede og f\u00e5r h\u00f8re hennes svar. La meg f\u00f8rst rette opp en feil i sp\u00f8rsm\u00e5let, hvor det i siste setning skal st\u00e5 \u00abubetinget fengsel\u00bb istedenfor \u00abbetinget fengsel\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let har da f\u00f8lgende ordlyd: \u00abStatsministeren sa i sin nytt\u00e5rstale at foreldre m\u00e5 reagere sterkt mot h\u00e6rverk og vold. Vil statsministeren g\u00e5 foran med et godt eksempel og s\u00f8rge for at ogs\u00e5 samfunnet reagerer sterkt mot h\u00e6rverk og vold, gjennom \u00e5 foresl\u00e5 en lovendring som gj\u00f8r det umulig \u00e5 id\u00f8mme mildere straffer enn ubetinget fengsel for grovt h\u00e6rverk, samt langt strengere minimumsstraffer for voldsut\u00f8velse?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-13"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den har avvist alle forslag som har kommet fra b\u00e5de Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre i denne sammenhengen. Likevel gis det uttrykk for at man \u00f8nsker mangfold, man \u00f8nsker valgfrihet, og man \u00f8nsker kvalitet. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Da Fremskrittspartiet fremmet sitt forslag om samfunnskontrakt, skulle statsr\u00e5den se n\u00e6rmere p\u00e5 det, men ingenting synes \u00e5 ha skjedd. Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for \u00e5 sikre mangfold, kvalitet og valgfrihet? Og hvilke konkrete resultater kan den vise til som faktisk har gitt et \u00f8kt mangfold, gitt en bedret kvalitet og en \u00f8kt valgfrihet for brukerne?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-03"}
+{"label": "0", "text": "Etter en rekke oppslag knyttet til kreftlegemidler det siste \u00e5ret har statsr\u00e5den m\u00e5ttet snu trill rundt p\u00e5 sine standpunkter flere ganger, og det er jeg glad for. Imidlertid viser det seg med all tydelighet at det er behov for en fornyelse i legemiddelpolitikken. Den m\u00e5 ses i sammenheng. Hva er det som gj\u00f8r at regjeringen har en slik intens motvilje mot \u00e5 fornye den politikken n\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig i den bekymringen som uttrykkes her n\u00e5r det gjelder konsekvensen av de anbudsrundene som n\u00e5 har v\u00e6rt. Men vi st\u00e5r i et forhold hvor det p\u00e5 den ene siden er et \u00f8nske om \u00e5 sikre kvalitativt gode behandlingsinstitusjoner. P\u00e5 den andre siden skal helseforetakene definere behov \u2013 konkret behov \u2013 og vi er forpliktet i forhold til en innkj\u00f8psordning. Og s\u00e5 har vi diskusjoner rundt hvordan vi kan l\u00f8se dette p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. N\u00e5 p\u00e5g\u00e5r det ankebehandling i alle helseforetak. Noen er ferdige, noen ikke, og det er vanskelig \u00e5 g\u00e5 inn og gj\u00f8re noe konkret n\u00e5r man er i den prosessen man er i. Men dette er en utfordring som vi i fellesskap er n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8se i tiden framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er to ting som diskuteres i dag. Det ene er prinsippene bak Norges deltakelse internasjonalt n\u00e5r det gjelder milit\u00e6rt personell, og det andre er kapasiteten og prioriteringene. Uansett om vi ikke kan f\u00e5 et helt klart definert antall Norge kan bidra med internasjonalt fra forsvarsministeren, snakker vi om rundt 1\u00a0000 pluss kanskje, ut fra hva slags karakter eventuelle oppdrag har. N\u00e5r det gjelder prinsippene, er det h\u00f8yst uklart for meg hva som gjelder for Regjeringen. Det som sies, b\u00e5de fra statsministeren og fra utenriksministeren, er at den generelle linjen Regjeringen har lagt opp til, er at vi f\u00f8rst og fremst b\u00f8r delta i FN- og NATO-ledede operasjoner. Det betyr at de to st\u00f8rste bidragene Norge har v\u00e6rt med p\u00e5 i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene, nemlig \u00abEnduring Freedom\u00bb i Afghanistan og n\u00e5 stabiliseringsstyrken i Irak, er i strid med det prinsippet b\u00e5de statsministeren og utenriksministeren selv legger til grunn. Hvordan henger dette sammen, og hvordan kommer dette til \u00e5 bli fulgt opp i framtidige prioriteringer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-17"}
+{"label": "1", "text": "SV st\u00f8tter Regjeringas forslag i saka. Det skulle bare mangle. Norge er, som andre har sagt her, direkte ansvarlig i denne konflikten p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det vi er i forhold til andre flyktningkatastrofer, sj\u00f8l om vi mener at ansvaret v\u00e5rt ogs\u00e5 er stort der. Det er situasjonen i nabolandene som gj\u00f8r at det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 ta en andel flyktninger til Norge. Hvis man ser p\u00e5 tallst\u00f8rrelsene her, alts\u00e5 6\u00a0000 til Norge og flere hundre tusen til mange av de fattige nabolandene, blir debatten i Norge rundt b\u00e5de penger og antall sv\u00e6rt sm\u00e5lig og helt perspektivl\u00f8s. Her er det ikke snakk om at Norge kan bestemme at Bulgaria eller Romania skal opprette flyktningleire. Det m\u00e5 disse landene sj\u00f8l eventuelt ta initiativ til og \u00f8nske. Hvis de gj\u00f8r det, skal det ikke st\u00e5 p\u00e5 SV \u00e5 f\u00e5 bevilget penger til \u00e5 opprette det. Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. Men for at denne situasjonen skal l\u00f8se seg, slik at spenningen i n\u00e6romr\u00e5dene ikke skal bli utl\u00f8sende for en enda st\u00f8rre konflikt enn den vi ser i dag, er det n\u00f8dvendig at ogs\u00e5 h\u00f8ykostland tar flyktninger inn til sitt omr\u00e5de. Jeg vil minne om at Norge er n\u00e6romr\u00e5de til Kosovo. Hvis man studerer globusen og titter litt p\u00e5 den, som det ble nevnt i et replikkordskifte her da vi debatterte saken sist gang, vil man fort oppdage at dette er veldig n\u00e6rt Norge. S\u00e5 det er v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der vi snakker om. Da m\u00e5 vi ta v\u00e5rt ansvar, og da dreier det seg ikke bare om penger, men ogs\u00e5 om \u00e5 ta et visst antall flyktninger ut. Hvis det er slik at H\u00f8ykommiss\u00e6ren for flyktninger, som organiserer dette arbeidet, ber om mer penger til \u00e5 drive flyktningleire, enten i Albania eller i andre omr\u00e5der, og de trenger det, b\u00f8r de f\u00e5 det. Det signalet vil SV gi i dag. Hvis det er slik at H\u00f8ykommiss\u00e6ren ogs\u00e5 ber Norge om \u00e5 ta flere flyktninger inn til Norge, b\u00f8r Norge si ja til det. Norge er et styrtrikt land, og vi har en debatt om bruken av penger \u2013 om de kan brukes i Norge, eller om de kan brukes andre steder. Hvis det skulle v\u00e6re slik at arbeidet med \u00e5 opprettholde og drive flyktningleire i andre land n\u00e5 er under press, og det er vanskeligheter, burde Norges rikdom kunne brukes til \u00e5 avhjelpe det. Det vil overhodet ikke \u00f8delegge norsk \u00f8konomi. Fra SVs side syns vi at kanskje noe av det viktigste vi kan gj\u00f8re n\u00e5, ogs\u00e5 for \u00e5 trygge v\u00e5r egen framtid, er \u00e5 sikre at flyktningene blir tatt imot og f\u00e5r et trygt sted \u00e5 v\u00e6re. S\u00e5 er det en debatt om hensikten med \u00e5 ta flyktningene ut n\u00e5. Noen pr\u00f8ver \u00e5 s\u00e5 en slags forestilling om at de som sier at man skal ta flyktninger til Norge, \u00f8nsker at de skal komme hit og ville v\u00e6re her. Sj\u00f8lsagt mener alle at hovedpoenget her m\u00e5 v\u00e6re at de skal kunne f\u00e5 vende tilbake til Kosovo s\u00e5 fort som mulig. Men det er jo en konflikt der nede, og det er derfor Norge i utgangspunktet var med og involverte seg i dette. \u00c5 s\u00e5 en forestilling om at dette kan skje veldig fort, og at alle kan vende tilbake \u00f8yeblikkelig hvis man skulle v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 komme til en fredsl\u00f8sning, det er naivt. S\u00e5 uansett om flyktningene kommer til Norge, om de f\u00e5r bosette seg her, om de f\u00e5r en jobb, om de f\u00e5r behandling av helsevesenet, er ikke det til hinder for at de kan flytte hjem igjen. Snarere tvert imot vil det v\u00e6re en fordel for dem, fordi de gjennom \u00e5 f\u00e5 en god mottakelse her og et noenlunde verdig liv vil v\u00e6re bedre i stand og mye bedre rustet til \u00e5 vende hjem igjen den dagen det kan v\u00e6re mulig. I likhet med Odd Eriksen fra Arbeiderpartiet vil jeg benytte anledningen til \u00e5 nevne finansieringen, men jeg vil ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 returnere det litt til Arbeiderpartiet, for de har ogs\u00e5 en lei tendens til i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan vi skal finansiere flyktningarbeid i Norge, \u00e5 saldere med u-hjelpspenger. Det har et flertall i Stortinget sagt om igjen og om igjen, i innstilling etter innstilling, at man skal slutte med, men hvert \u00e5r fortsetter man med den politikken. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 Arbeiderpartiet, og det b\u00f8r denne saken f\u00e5 en slutt p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Det er alltid hyggelig \u00e5 stifte bekjentskap med nye statsr\u00e5der, s\u00e5 la meg aller f\u00f8rst f\u00e5 gratulere med utnevnelsen som statsr\u00e5d. Som ogs\u00e5 statsr\u00e5den var inne p\u00e5, er tolketjenesten n\u00e5 til evaluering og vurdering, og det skal legges fram en rapport. Fortsatt er det mange som f\u00f8ler at tolketjenesten er utilstrekkelig, og at den, selv om mye er bra, ogs\u00e5 er fragmentert og fungerer uforutsigbart i mange situasjoner. For eksempel p\u00e5 sykehusene er det med dagens lovgivning slik at man ikke stiller krav til utdannet personell som skal drive tolking. Vi h\u00f8rer ogs\u00e5 at det blir store variasjoner i tolkingen, og i mange tilfeller, spesielt i sykehusene, f\u00e5r man ikke den n\u00f8dvendige tolkingen. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for og garantere at man heretter f\u00e5r en tolketjeneste som er basert p\u00e5 utdannet tolkepersonell?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det har v\u00e6rt en flott debatt. Det har v\u00e6rt sagt mye om selvmord. Jeg har lyst til \u00e5 ha et kort innlegg om selvskading, for det er veldig ofte de samme faktorene som utl\u00f8ser selvmord, som ogs\u00e5 utl\u00f8ser selvskading. Jeg har tidligere fra denne talerstolen fortalt dere om mitt store forbilde n\u00e5 for tiden, jenta som har kommet seg ut av heroinavhengighet. Men det \u00e5 ikke ruse vekk alle f\u00f8lelser gj\u00f8r vondt. Dette er ukjent terreng for henne. Selv sm\u00e5 f\u00f8lelser f\u00f8les sterkt, og b\u00e5de gode og vonde f\u00f8lelser overvelder henne. S\u00e5 n\u00e5r dette blir for mye og hun ikke lenger har rusen \u00e5 hjelpe seg med, kutter hun seg. Selv om det gj\u00f8r vondt, virker smerten beroligende, for den flyttes fra hodet og hjertet og over til armen. N\u00e5r hun bl\u00f8r, er det som om alle de vonde f\u00f8lelsene renner ut. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r hun en f\u00f8lelse av \u00e5 kontrollere frykt, panikk og tomhet. Med en arm full av dype kutt og en leilighet full av blods\u00f8l s\u00f8kte hun hjelp. Men i Norge ses ikke dype kutt p\u00e5 som et selvmordsfors\u00f8k, og hun ble avvist for akutt behandling. Dette skjedde i mai, og hun venter fortsatt p\u00e5 behandling. Etter inntaksm\u00f8te i august ble det klart at behandling tidligst kunne gis til v\u00e5ren. Dette viser at v\u00e5rt helsevesen ikke ser den sammenhengen som interpellanten har tatt til orde for, nemlig at selvskading og selvmord i stor grad kan henge sammen. Da har vi jo en vei \u00e5 g\u00e5. Selvskading er komplisert og mangfoldig og er vel ett av omr\u00e5dene vi kan kalle et ul\u00f8st folkehelseproblem. Selvskading forekommer hyppig blant ungdom i Norge og andre land, men bare en mindre andel av selvskaderne f\u00e5r hjelp. \u00c5 oppdage problemene tidlig er viktig. Det er trist \u00e5 tenke p\u00e5 at min helt kanskje aldri hadde blitt narkoman om hun hadde f\u00e5tt hjelp den gangen hun startet selvskadingen. Hun startet med selvskading, men endte opp med \u00e5 ruse seg. I alle de \u00e5rene hun ruset seg, opph\u00f8rte selvskadingen \u2013 selv om mange nok vil mene at det \u00e5 ruse seg ogs\u00e5 er en form for selvskading. Hennes behov for \u00e5 kutte seg kom tilbake etter at hun sluttet \u00e5 ruse seg. Dette mener jeg med all tydelighet viser hvor store behov for hjelp som ligger hos enkelte, men som samfunnet ikke gj\u00f8r en god nok jobb med. Selvskading og selvmord er et stort, ul\u00f8st problem, som jeg n\u00e5 setter pris p\u00e5 at vi l\u00f8fter opp p\u00e5 dagsordenen, og jeg h\u00e5per at helseministeren ikke glemmer Stortingets store engasjement og bekymring for disse temaene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-27"}
+{"label": "1", "text": "Denne redegj\u00f8relsen fra Fremskrittspartiet for hvordan internasjonal milj\u00f8rett er sydd sammen, er jeg n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8lge opp. F\u00f8re var-prinsippet betyr at tvilen skal komme naturen til gode. Det flertallet skriver her, er at naturen i dette tilfellet er kongekrabben. Det er ikke riktig. Naturen i dette tilfellet er \u00f8kosystemet i Barentshavet, og det er den vi skal la tvilen komme til gode i denne saken. Dette er ettertrykkelig sl\u00e5tt fast i konvensjoner Norge har ratifisert. Det b\u00f8r bekymre saksordf\u00f8reren, og det b\u00f8r bekymre statsr\u00e5den, at vi ikke har en forvaltning av denne introduserte arten, som er i tr\u00e5d med konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold, hvor det ettertrykkelig st\u00e5r at vi ikke kan sammenligne introduserte arter som kongekrabben \u2013 og snakke om b\u00e6rekraftig forvaltning av en introdusert art \u2013 med torsk, som h\u00f8rer til i \u00f8kosystemet i Barentshavet. \u00c5 legge f\u00f8re var-prinsippet til grunn for forvaltning av kongekrabben betyr \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 holde bestanden s\u00e5 lav som overhodet mulig, for den skal forvaltes som en introdusert art. Det er ettertrykkelig sl\u00e5tt fast i Biodiversitetskonvensjonen, og det er den eneste m\u00e5ten man kan tolke et f\u00f8re var-prinsipp p\u00e5 i omgang med dette. Jeg beklager den \u00f8kologiske forvirring som er oppst\u00e5tt i behandlingen av denne saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror det er mange av oss som har store forventninger til det nye mattilsynet. Mange land i Europa, ogs\u00e5 i EU, har f\u00e5tt nye mattilsyn de siste \u00e5rene, og en av diskusjonene b\u00e5de i EU og i mange enkeltland, har g\u00e5tt p\u00e5 hvordan man skal sikre en st\u00f8rst mulig faglig uavhengighet i disse tilsynene. Hvordan skal vi sikre at ikke politiske interesser og n\u00e6ringsinteresser blir styrende, og at forbrukerne har tillit til de faglige r\u00e5d som tilsynene skal gi? Den debatten har vi kanskje ikke i like stor grad hatt i Norge. Jeg vet at det er opp til Regjeringen selv \u00e5 organisere sine tilsyn, men jeg vil likevel av nysgjerrighet f\u00e5 lov til \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Er det riktig at Mattilsynet i Norge skal ligge under et n\u00e6ringsdepartement, eller b\u00f8r det ligge under et uavhengig departement? Og hvilke tiltak har statsr\u00e5den eventuelt tenkt \u00e5 foreta for \u00e5 sikre at det nye mattilsynet vil operere faglig uavhengig av n\u00e6ringsinteresser og andre politiske interesser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer at det i debatten om hvilke virkemidler som er virksomme mot terrorisme, har skjedd en viss utvikling her i salen det siste \u00e5ret, ikke minst hos enkelte av H\u00f8yres representanter. De milit\u00e6re virkemidlene synes \u00e5 skli nedover p\u00e5 listen etter hvert. I april kom gjesteprofessor Jefrey Record ved den amerikanske h\u00e6rens krigsskole med klar kritikk av Bush sin strategi mot terrorisme. Han sa at Bush med Irak-krigen \u00e5pnet en ny front i Midt\u00f8sten for islamistisk terrorisme, noe som har trukket oppmerksomhet og ressurser bort fra \u00e5 sikre USA mot nye terrorangrep, og at dette har avsporet den globale kampen mot terror. Jeg vil gjerne ha representanten Christiansens syn p\u00e5 den kampen mot terror som har v\u00e6rt f\u00f8rt den siste tiden. Har krigen i Irak styrket eller svekket den internasjonale kampen mot terrorisme, eller har dette v\u00e6rt en feilsl\u00e5tt strategi? Hva er det viktigste vi n\u00e5 kan gj\u00f8re i Irak - fortsatt \u00e5 ha tolv stabsoffiserer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Det er en meget betimelig debatt interpellanten her reiser, prisverdig nok. I mange sammenhenger f\u00e5r jeg inntrykk av at r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere har en slags form for allergi mot alt som er privat. Jeg sitter dessverre igjen med et inntrykk \u2013 ogs\u00e5 etter de svarene vi har f\u00e5tt her i dag \u2013 av at s\u00e5 er riktig, dette til tross for at private og ideelle akt\u00f8rer har v\u00e6rt sv\u00e6rt viktige i norsk helsevesen gjennom lang tid, b\u00e5de med tanke p\u00e5 pasientbehandling, fors\u00f8k, utvikling og forskning. Hvor hadde man v\u00e6rt p\u00e5 rehabiliteringsfeltet uten innsats fra private og ideelle organisasjoner og ikke minst enkeltpersoners innsats gjennom hundre \u00e5r? Hva hadde rusomsorgen v\u00e6rt uten bidrag fra private og ideelle institusjoner, som f.eks. Minnesotamodellen, Alfastiftelsen osv., og hva hadde hjertekirurgien i Norge v\u00e6rt uten Feiringklinikkens kompetanse og ikke minst kapasitetsbidrag gjennom mange \u00e5r? Et annet paradoks for meg er selvsagt at ventetider og ventelister har \u00f8kt radikalt under de r\u00f8d-gr\u00f8nnes regjeringstid, b\u00e5de innenfor somatikken, rusomsorgen og rehabiliteringen \u2013 dette samtidig som ledig kapasitet hos private og ideelle st\u00e5r ubenyttet over hele landet hver eneste dag. Dette er en usosial og uheldig politikk, som f\u00f8rst og fremst rammer de pasientene som har minst ressurser, mest. Det bringer meg over p\u00e5 et annet forhold, nemlig at LO og andre deler av fagbevegelsen og de r\u00f8d-gr\u00f8nne politikerne brukte store ressurser og lang taletid i valgkampen p\u00e5 \u00e5 snakke usant om Fremskrittspartiets helsepolitikk. Man hevdet at vi \u00f8nsket amerikanske tilstander i norsk helsevesen. Det er usant og ble brukt som skremselspropaganda overfor velgerne. Det skal v\u00e6re lov \u00e5 ta i hardt i valgkamper, men direkte usannheter hadde jeg ikke forventet. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 likestille private og offentlige institusjoner, sykehus og andre helsetilbud. Finansieringen skal imidlertid skje over skatteseddelen, slik det gj\u00f8res i dag. For \u00e5 si det s\u00e5 tydelig som overhodet mulig: Fremskrittspartiet vil at det offentlige skal finansiere helse- og omsorgstjenester for alle, uavhengig av inntekt, bosted, kj\u00f8nn og alder. Dersom de r\u00f8d-gr\u00f8nne og fagbevegelsen fortsatt ikke har f\u00e5tt det med seg, er det all mulig grunn til \u00e5 tro at det er en bevisst strategi \u00e5 snakke usant om Fremskrittspartiets helsepolitikk. La meg stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til de r\u00f8d-gr\u00f8nne politikerne generelt og kanskje helseministeren spesielt, som snakker om fellesskap og spleiselag: Hva er det som hindrer ressurssterke mennesker i \u00e5 kj\u00f8pe seg ut av den r\u00f8d-gr\u00f8nne helsek\u00f8en i dag? Hva er det som hindrer en million\u00e6r i \u00e5 kj\u00f8pe en operasjon hos et privat sykehus p\u00e5 dagen? Hva er det som hindrer en ressurssterk mor eller far i \u00e5 kj\u00f8pe en rusinstitusjonsplass for sin s\u00f8nn eller datter p\u00e5 dagen? Svaret er selvf\u00f8lgelig: Ingenting. I dagens r\u00f8d-gr\u00f8nne sosialdemokrati er det alts\u00e5 fullt mulig \u00e5 kj\u00f8pe seg bedre helsetjenester eller omsorgstilbud og dermed g\u00e5 foran i k\u00f8en. Fremskrittspartiet \u00f8nsker at alle skal f\u00e5 et raskt og godt helse- og omsorgstilbud i Norge. Den enkelte m\u00e5 selv kunne velge mellom private, ideelle eller offentlige institusjoner, sykehus eller rehabiliteringsopphold. Dette handler om \u00e5 f\u00e5 ned helsek\u00f8er og ventetider. Det handler om at 250 000 mennesker ikke skal beh\u00f8ve \u00e5 st\u00e5 i r\u00f8d-gr\u00f8nne k\u00f8er. Det handler om at 4 500 rusmisbrukere skal f\u00e5 hjelp i tide. Det handler om \u00e5 satse p\u00e5 rehabilitering til alle som trenger det. Det handler om menneskeverd, det handler om helse, og det handler om trygghet for enkeltmennesker. I tillegg er det god politikk og god samfunns\u00f8konomi. Det koster samfunnet ufattelig mye penger \u00e5 ha pasienter g\u00e5ende p\u00e5 sykepenger og at stadig flere blir uf\u00f8retrygdede.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-03"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet st\u00f8tter forslaget fra H\u00f8yre og Venstre om \u00e5 likebehandle uf\u00f8repensjon fra private og offentlige tjenestepensjonsordninger. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 32 for 2006-2007 st\u00f8ttet Fremskrittspartiet gjeldende rett om at uf\u00f8repensjon ikke skal supplere attf\u00f8ringspenger. Det gjorde vi av hensyn til \u00e5 f\u00e5 lagt til rette for at mennesker skulle komme tilbake til arbeidslivet, noe som er til det beste b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet. Vi p\u00e5pekte i den forbindelse forskjellsbehandlingen mellom privat ansatte og ansatte i det offentlige. Vi er klar over at Regjeringen tar sikte p\u00e5 \u00e5 legge frem en lovproposisjon i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Fremskrittspartiet frykter imidlertid at denne proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad vil sikre reell likebehandling av offentlige og private ordninger. Likebehandling er et viktig prinsipp for Fremskrittspartiet, og vi st\u00f8tter derfor forslaget om likebehandling av private og offentlige tjenestepensjoner n\u00e5r det gjelder adgang til uf\u00f8repensjon under mottak av korttidsytelser fra folketrygden. I likhet med forslagsstillerne \u00f8nsker ogs\u00e5 Fremskrittspartiet \u00e5 gjeninnf\u00f8re skattefritak for de ansattes fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til behandling eller helseforsikringer. Fremskrittspartiet er derimot overrasket over flertallets p\u00e5stand om at det er \u00abde mest ressurssterke arbeidstakerne som lettest oppn\u00e5r at arbeidsgiver dekker behandlingsforsikring\u00bb, noe saksordf\u00f8reren, Jakobsen, ogs\u00e5 var inne p\u00e5. Fremskrittspartiet tar avstand fra \u00e5 inndele arbeidstakere i grupper av ressurssterke og ressurssvake. N\u00e5r det i merknadene fra flertallet i komiteen nevnes ressurssterke arbeidstakere, m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re ressurssvake arbeidstakere. Dette tar alts\u00e5 Fremskrittspartiet avstand fra. For Fremskrittspartiet representerer en slik p\u00e5stand en fordomsfull holdning til vanlige arbeidsfolks evne og vilje til \u00e5 prioritere egen helse. Fremskrittspartiet har tro p\u00e5 at den jevne arbeidstaker selv er i stand til \u00e5 ivareta sine egne interesser p\u00e5 egen arbeidsplass, og vi mener lovverket m\u00e5 oppmuntre til at en slik prosess styrkes. Fremskrittspartiet mener videre at en gjeninnf\u00f8ring av skattefritaket vil styrke den sosiale profilen - og det er det motsatte av hva saksordf\u00f8reren gav uttrykk for - ikke minst fordi arbeidsfolk ofte har de mest fysisk slitsomme jobbene og derfor ofte vil dra st\u00f8rre fordeler av et slikt skattefritak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at representanten L\u00f8nning har tatt opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let, for det viser seg jo helt klart i debatten her i kveld at dette er et betimelig og viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det ble sagt her at man skal definere problemstillingene. Da vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 tro at de problemstillingene som den enkelte bestiller anser for \u00e5 v\u00e6re et problem eller et felt som man \u00f8nsker n\u00e6rmere belyst, vil bli det, mens andre felt kanskje vil bli stilt litt i skyggen. I tillegg skal vi tenke p\u00e5 at vi har ca. 60 forskjellige forskningsinstitutter i dette landet. Den store hoveddelen av dem er fristilte og f\u00e5r kun sin basis\u00f8konomi dekket fra dette hus via Forskningsr\u00e5det, mens de andre er helt og fullt finansiert av et departement eller flere departementer i fellesskap. Det er ikke helt enkelt til enhver tid \u00e5 se hva disse driver med, hvor fritt de driver, og hvor grunnleggende dyktige de er. Det skulle det ogs\u00e5 v\u00e6re morsomt \u00e5 finne ut av. N\u00e5 har vi jo lest side opp og side ned i avisene om Reform 94. Det vi har lest, har ikke v\u00e6rt like hyggelig hele tiden. Men det som vi kanskje f\u00e5r h\u00e5pe kommer ut av dette, er at Reform 97 ikke blir evaluert ut fra et overordnet \u00f8nske om \u00e5 bevare \u00abeinskapsskulen\u00bb som den eneste riktige og r\u00e5dende i dette land. For statsr\u00e5den sa at Forskningsr\u00e5det har f\u00e5tt en bestilling fra departementet, og Forskningsr\u00e5det er ansvarlig for ledelse og utvelgelse av den enkelte forsker. Det h\u00f8res tilforlatelig ut. Men kan det tenkes at Forskningsr\u00e5det ogs\u00e5, for \u00e5 tekkes departementet, til en viss grad vil velge den forskeren som er minst kontroversiell?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har i dag fulgt denne debatten med spenning for \u00e5 h\u00f8re hvilket budskap n\u00e6rings- og handelsministeren hadde \u00e5 sende til et n\u00e6ringsliv i krise. Men hva er det vi ser? N\u00e6rings- og handelsministeren skygger unna Stortinget p\u00e5 en s\u00e5 viktig dag \u2013 vi har kanskje den viktigste debatten i denne fire\u00e5rsperioden. Hva slags signal er d\u00e9t \u00e5 sende ut til alle de bedrifter og alle de ansatte som er i krise? Det gir i hvert fall ikke h\u00e5p om en aktiv n\u00e6ringspolitikk i fremtiden. V\u00e5re bedrifter er sterkt rammet. Bedrifter g\u00e5r konkurs. Det kommer n\u00e5 varsler om d\u00e5rlig inntjening. Vi f\u00e5r permitteringer og oppsigelser. Deretter kommer nedleggelser. Vi ser at eksporten er sterkt rammet. Vi ser ogs\u00e5 at alle n\u00e6ringer har utfordringer. Det er stor usikkerhet om fremtiden. Mange stiller seg ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva skjer \u2013 hvilken fremtid har det konkurranseutsatte n\u00e6ringslivet i Norge? Denne krisen kan ikke l\u00f8ses ved at vi ansetter alle eller flere i offentlig sektor. N\u00e5 er tiden inne for \u00e5 f\u00f8re en aktiv n\u00e6ringspolitikk, og at det ikke blir bare prat, som representanter for de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene har kommet med siden forrige stortingsperiode, gjennom valget, og n\u00e5 i denne perioden. En aktiv n\u00e6ringspolitikk handler om at man virkelig har vilje og evne til \u00e5 satse p\u00e5 n\u00e6ringslivet, og at man kommer l\u00f8pende med tiltak som gj\u00f8r at n\u00e6ringslivet har tro p\u00e5 at Norge er et ledende n\u00e6ringslivsland. Det er vi dessverre ikke. N\u00e5 er tiden inne for \u00e5 f\u00f8re en aktiv gr\u00fcnderpolitikk. Vi m\u00e5 ha en aktiv gr\u00fcnderpolitikk for at folk som sitter p\u00e5 de gode ideene \u2013 de blir jo ikke borte i krisetider \u2013 har tro p\u00e5 at det er viktig \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 starte egne bedrifter. Folk m\u00e5 ta sjansen p\u00e5 \u00e5 starte egne bedrifter og ansette noen i tillegg til seg selv. Det krever at det blir lettere \u00e5 starte bedrifter, at vi f\u00e5r s\u00e5kalte \u00abone-stop shops\u00bb, at vi ser p\u00e5 kapitalkravet til \u00e5 starte aksjeselskap, at vi gj\u00f8r noe med skattereglene \u2013 kommer med skattelette \u2013 at vi gj\u00f8r noe med skjemaveldet og at vi har inkubatorer, som gj\u00f8r at de som vil starte bedrifter, f\u00e5r hjelp raskt og ogs\u00e5 tilgang til kapital.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til kulturministeren. Stenging av FM-nettet for radio bekymrer Fremskrittspartiet, det bekymrer IKT-Norge, det bekymrer brukerne av FM-nettet. Fremskrittspartiet forst\u00e5r at man m\u00e5 ha en digital utvikling, og at den digitale utviklingen har kommet for \u00e5 bli. Bedre og flere kanaler, bedre radiotilbud til lytterne \u2013 alt dette er positivt. Men er man i Norge forn\u00f8yd med at man da samtidig stenger FM-nettet? Salg av DAB-radioer viser at man ikke er det. En EU-rapport sier ogs\u00e5 at stenging av FM-nettet ikke er bra slik regjeringen har vedtatt. Man m\u00e5 n\u00e5 skrote 15\u201320 mill. FM-radioer \u2013 radioer p\u00e5 mobil, radioer p\u00e5 hytta \u2013 man m\u00e5 s\u00e5gar skrote nye DAB-radioer som folk har kj\u00f8pt, som ikke heter DAB+. Det vil f\u00e5 store konsekvenser for brukerne. Det vil f\u00e5 store konsekvenser for milj\u00f8et. Dette vil koste milliarder av kroner for forbrukerne. Lefdal jubler. Elkj\u00f8p jubler. Men forbrukerne jubler ikke. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hva vil dette koste? Vi vet hva det vil koste forbrukerne. Men hva vil det koste staten? Hva vil det koste det norske samfunnet? Hva med \u00e5 heve blikket og se mot England? Der har man utsatt dette. Man \u00f8nsker ikke \u00e5 stenge. Man \u00f8nsker \u00e5 fortsette parallelt med digital utvikling og FM-nettet. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt blir: Hva vil dette koste staten? Hva vil det koste, og hvem skal ta regningen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Tingelstad ser det som viktig at private skoler kontrolleres eksternt, slik at de holder den n\u00f8dvendige standard og kvalitet. Dette kan Fremskrittspartiet ogs\u00e5 stille seg bak. Det som er spennende med Senterpartiet og deres syn, er at de ikke \u00f8nsker at det offentlige og deres skoler skal f\u00e5 samme kvalitetskontroll. N\u00e5 har det i den siste tiden v\u00e6rt fremme i pressen at Senterpartiets representant er kritisk til sin egen regjerings godkjennelse av enkelte private, kristne skoler. Det kan vel ikke v\u00e6re slik at Senterpartiet begrunner sin forskjellsbehandling av offentlige og private skoler ut fra at en kontroll og evaluering p\u00e5 like kriterier kan medf\u00f8re at det fremkommer resultater representanten Tingelstad ikke er glad for \u00e5 f\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er fullt klar over at virkeligheten n\u00e5r det gjelder FoU, ser annerledes ut for sm\u00e5 bedrifter enn for store bedrifter. Det er heller ikke slik at jeg har noen spesiell aversjon mot noen virkemidler. Min troskap g\u00e5r f\u00f8rst og fremst til m\u00e5let, nemlig at vi skal ha virkemidler som oppfordrer n\u00e6ringslivet, enten bedriftene er sm\u00e5 eller store, til \u00e5 satse p\u00e5 forskning og utvikling. Dersom en skatteordning er best egnet til \u00e5 f\u00e5 til det, er det et godt virkemiddel. Dersom tilskuddsordninger isteden - som et supplement, eller som kanskje den viktigste delen, men hvor en skatteordning ogs\u00e5 kan inng\u00e5 - er de viktigste virkemidlene, er det en fornuftig miks. Men jeg tror det er veldig klokt i politikken at en ikke gifter seg med virkemidlene, men med m\u00e5lsettingene, og derfor har jeg et pragmatisk forhold til hvordan disse best skal utformes.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg registrerer at det i EU-parlamentet fra fem politiske grupperinger er tatt initiativ til en uttalelse som i ettertid ogs\u00e5 er offentliggjort, som for s\u00e5 vidt er en grundig opplisting av betenkeligheter knyttet til b\u00e5de situasjonen til Tenzin Delek Rinpoche og mulig henrettelse av ham 2.\u00a0desember og situasjonen i Tibet for befolkningen generelt. Vi vet at man kan ta opp dette med Kina p\u00e5 ulike m\u00e5ter. \u00c9n m\u00e5te kan v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re det rent diplomatisk, uten at det n\u00f8dvendigvis kommer offentligheten for \u00f8re. Men en annen m\u00e5te kan jo v\u00e6re det man ser et eksempel p\u00e5 her, at man offentliggj\u00f8r holdninger man har, og markerer overfor offentligheten hva man tar avstand fra. \u00c9n problemstilling som har kommet opp i EU, er jo sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 oppheve v\u00e5penembargoen i forhold til Kina. P\u00e5 hvilken m\u00e5te markerer Regjeringen overfor Kina at det ogs\u00e5 kan ha implikasjoner i handelssamkvemmet dersom menneskerettighetene brytes i Kina?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar statsr\u00e5den for svaret. Slik som eg tolkar svaret, seier han eigenleg at ein ikkje st\u00f8ttar aksjonen \u00abFor velferdsstaten\u00bb. Eg vil gjerne ha det stadfesta med eit ja eller nei p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let som eg stilte. Eg har eit par utfordringar til. Arbeidarpartiet og fagr\u00f8rsla har vore synonymt, i alle fall tidlegare. Det ser ut som om den tida n\u00e5 er forbi, ved den politikken som ein legg opp til fr\u00e5 den norske regjeringas side n\u00e5r det gjeld velferdsstatsproblematikken. Men ei utfordring i forhold til den internasjonale fagr\u00f8rsla er: Vil Regjeringa, gjennom t.d. dei massive midlane ein har p\u00e5 oljefondet, kunna vera med og medverka til utviklinga av ei fagr\u00f8rsle internasjonalt, slik at ein kan f\u00e5 fart i arbeidet med minstel\u00f8nn og minstestandard? Og: Kan ein gjennom dei investeringane som ein gjer med oljefondet, vera ei brekkstong nettopp for \u00e5 gjera det ved \u00e5 stilla krav til investeringar, noko som ein til n\u00e5 ikkje har vilja?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-10-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er litt uklart for meg kva som er uklart med dagens regelverk for eigarar av desse institusjonane. Det er eit heilt klart utbyteforbod i denne sektoren. Det blei ogs\u00e5 p\u00e5peikt av Riksrevisjonen i 2013 at dette burde bli gitt ei s\u00e6rskilt oppf\u00f8lging. Det varsla ogs\u00e5 departementet f\u00f8r regjeringsskiftet at ein \u00f8nskte \u00e5 gjere, for her meinte Riksrevisjonen at det l\u00e5g problematiske ting. I sp\u00f8rjetimen f\u00f8rre onsdag uttalte Erna Solberg at det nok kunne ha vore stilt fleire sp\u00f8rsm\u00e5l fr\u00e5 regjeringa i denne saka tidlegare. Det har vore mykje m\u00f8teaktivitet etter avsl\u00f8ringa i Dagens N\u00e6ringsliv. Har det blitt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l direkte til Anthon B Nilsen f\u00f8r saka eksploderte i DN?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur f\u00f8rst det kan vere n\u00f8dvendig \u00e5 seie at hovudbiletet ved norske skular er ikkje at det f\u00f8reg\u00e5r ei omfattande registrering av ungar ved t.d. elektroniske brikker, kamera eller p\u00e5 andre m\u00e5tar. Hovudbiletet er at ungar kan f\u00f8le seg trygge der, at det er arenaer der ein ikkje f\u00f8retek un\u00f8dvendig overvaking eller registrering, men at vi sj\u00f8lvsagt samlar inn informasjon som vert behandla sv\u00e6rt n\u00f8ye i tr\u00e5d med alle retningsliner som er, og s\u00e5 er det ein betydeleg lokal handlefridom til \u00e5 handtere ulike situasjonar. Eg meiner det er grunn til \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rmare p\u00e5 ein del av dei episodane vi er kjende med. Eg synest at Personvernkommisjonen gir ei god anledning til \u00e5 gjere eit meir systematisk arbeid med det fr\u00e5 nasjonalt hald, b\u00e5de for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 v\u00e5re nasjonale retningsliner og for \u00e5 sj\u00e5 om det trengst meir retningsgiving p\u00e5 kommunalt niv\u00e5 mot den enkelte skulen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-14"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Simensen fra Arbeiderpartiet lurte p\u00e5 hvor Fremskrittspartiet f\u00e5r tallene sine fra. Ja, da b\u00f8r han \u00e5pne mailboksen sin, han b\u00f8r \u00e5pne alle brevene vi fikk fra hundrevis av foreninger rundt omkring i hele landet. Der st\u00e5r de tallene som Fremskrittspartiet refererer til. N\u00e5 har jeg h\u00f8rt at det har kommet nye argumenter i saken, nemlig spilleavhengighet, for \u00e5 fjerne disse 127 mill. kr fra lokale lag og foreninger, som har f\u00e5tt det i samarbeid med sine bingooperat\u00f8rer. Disse argumentene har ikke n\u00e5dd komiteen. Komiteen har hatt h\u00f8ring om saken. Det ble ikke nevnt en t\u00f8ddel om spilleavhengighet. Tvert imot mener man at bingo ikke er innunder den kategorien som det argumentet som har kommet fram n\u00e5, er innunder. Derimot h\u00f8rte vi at lag og foreninger i hele landet ville miste store inntekter, at det ville f\u00e5 store konsekvenser. Det h\u00f8rte vi, og vi h\u00f8rte ogs\u00e5 at 1 200 kvinnestillinger rundt om i landet st\u00e5r i fare for \u00e5 bli nedlagt. Hva sier vi til disse kvinnene? Eller er en kvinne mindre verdt i distriktene? Er en bingovertinne mindre verdt enn akademikeren i Oslo? Det var det vi h\u00f8rte i h\u00f8ringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. I forbindelse med nedlegginga av slakteriet i Skien legger Gilde opp til et system med omlasting av dyr fra mindre biler til st\u00f8rre p\u00e5 bestemte omlastingssteder for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 redusere samlet transporttid. Jeg er kjent med at det bl.a. i EU n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r utarbeidelse av regelverk for transport av levende dyr, og i dette regelverket er ikke slik omlasting omtalt som noe aktuelt alternativ. Mener statsr\u00e5den at denne type omlasting er en akseptabel ordning med tanke b\u00e5de p\u00e5 god og forsvarlig dyrevelferd og p\u00e5 den forringelse av kj\u00f8ttkvaliteten som vi vet skjer ved stress og uheldige p\u00e5virkninger som f\u00f8lge av transport og h\u00e5ndtering i den forbindelse?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Som jeg har sagt, har v\u00e5r regjering veldig h\u00f8ye ambisjoner p\u00e5 forskningsomr\u00e5det, og dem har vi innfridd i l\u00f8pet av det f\u00f8rste \u00e5ret. Vi har alts\u00e5 2,4 milliarder kr mer. Det var en realvekst i fjor, og det er ogs\u00e5 en realvekst i \u00e5r. Det betyr at det netto brukes 900 mill. kr mer i \u00e5rets budsjett, og det er en betydelig styrking p\u00e5 forskningsomr\u00e5det. S\u00e5 har vi h\u00f8yere ambisjoner enn som s\u00e5. Men jeg registrerer at man her tar utgangspunkt i en stortingsmelding som det var bred enighet om i forrige periode, og den f\u00f8lger vi opp. Den ligger ogs\u00e5 som en viktig premiss, b\u00e5de i tematisk satsing og i volum, i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Det vil vi komme tilbake til, men jeg registrerer jo at vi i l\u00f8pet av det ene \u00e5ret vi har sittet, har gjort mer p\u00e5 dette omr\u00e5det enn den forrige regjering klarte \u00e5 gj\u00f8re i l\u00f8pet av sine fire \u00e5r. Da hadde man enkelte \u00e5r en realnedgang n\u00e5r det gjelder forskning, helt ned til 2,3 pst. \u2013 etter at Stortinget plusset p\u00e5 forskning. Mitt poeng er ikke \u00e5 si at den forrige regjeringen ikke hadde s\u00e5 h\u00f8ye ambisjoner. Men vi har h\u00f8ye ambisjoner, og jeg er veldig glad for at Stortinget, og ogs\u00e5 mange utdanningsinstitusjoner, peker p\u00e5 hvor viktig forskning er. Det f\u00f8lger vi opp. \u00c5rets budsjett er godt for forskning, men vi har h\u00f8yere ambisjoner enn dette, og det vil vi komme tilbake til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "0", "text": "La meg ogs\u00e5 f\u00e5 si takk for gratulasjoner, og gratulerer tilbake. S\u00e5 ser jeg at representanten er misforn\u00f8yd med balansen mellom vei og jernbane. Jeg konstaterer at SV syntes den balansen var kjempegod. Det oppgj\u00f8ret f\u00e5r milj\u00f8partiene, eller milj\u00f8partiet og det s\u00e5kalte milj\u00f8partiet, ta seg imellom. Jeg mener det er viktig at vi har en satsing b\u00e5de p\u00e5 vei og p\u00e5 jernbane, for bussen og elbilen skal ogs\u00e5 fram. Det som er viktig, er \u00e5 s\u00f8rge for at vi har et kollektivtilbud i og rundt de store byene som gj\u00f8r at folk som naturlig burde brukt kollektive l\u00f8sninger, faktisk velger det, for buss, jernbane, trikk og bybane skal g\u00e5 relativt ofte, turen skal v\u00e6re behagelig, og den skal v\u00e6re tidseffektiv. Hvis folk bruker fryktelig mye mer tid p\u00e5 \u00e5 ta bussen, velger de bilen. Men hvis folk bruker bitte litt mer tid p\u00e5 \u00e5 ta bussen, men kan sitte p\u00e5 bussen og lese iPad og gj\u00f8re andre ting, tror jeg faktisk mange vil foretrekke bussen. V\u00e5r tiln\u00e6rming kommer ikke til \u00e5 v\u00e6re \u00e5 straffe bilistene i seg selv, men den kommer til \u00e5 gj\u00f8re tilbudet til kollektivt bedre, slik at en velger det frivillig. Det tror jeg er mest framtidsrettet hvis vi skal v\u00e6re pragmatiske.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke representanten Lundteigen for hans svar. Men det endrer ikke p\u00e5 realiteten n\u00e5r det gjelder hva som har st\u00e5tt, og hva som har v\u00e6rt uttalt. La meg f\u00e5 lov til \u00e5 referere fra et oppslag p\u00e5 NRK.no fra 4. november 2015: \u00abStr\u00f8mmen av flyktninger og migranter setter daglig nye rekorder. Tirsdag var det 196 mennesker som kom til Storskog for \u00e5 be om beskyttelse i Norge. Svaret fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) er \u00e5 langt p\u00e5 vei stenge grensa. Ingen skal f\u00e5 komme inn hvis de ikke har visum.\u00bb Det er den typen oppslag som er direkte motstridende i forhold til de tingene Lundteigen har uttalt tidligere, og jeg synes det var greit \u00e5 f\u00e5 en oppklaring i det. N\u00e5r det gjelder representanten fra Arbeiderpartiet, skj\u00f8nner jeg godt at det er kjedelig \u00e5 f\u00e5 gjentatt fakta om hvordan Arbeiderpartiet har holdt p\u00e5 i denne sal og i mediene i l\u00f8pet av det \u00e5ret vi har lagt bak oss. Jeg kommer aldri til \u00e5 slutte \u00e5 p\u00e5peke fakta og ta opp realiteter, realiteter som g\u00e5r p\u00e5 at Arbeiderpartiet sier en ting den ene dagen, sier noe annet den andre dagen, for s\u00e5 \u00e5 stemme for noe helt annet noen uker etterp\u00e5. Det har v\u00e6rt realiteten. Vi har snakket med gl\u00f8d om veldig mye. Jeg vil minne representanten p\u00e5 innleggene vi har hatt i forbindelse med b\u00e5de budsjett- og trontaledebatt og andre ting, der jeg ogs\u00e5 har tatt opp positive sider. Men i denne saken har Arbeiderpartiet vinglet fra standpunkt til standpunkt som er helt motstridende. S\u00e5 synes jeg det er leit at representanten Eirin Sund ikke har f\u00e5tt med seg at jeg ogs\u00e5 er positiv. Jeg vil gjerne rette opp i det med en gang. Jeg vil ogs\u00e5 gi honn\u00f8r til Arbeiderpartiet og alle andre partier, som p\u00e5 omr\u00e5de etter omr\u00e5de stemmer for fremskrittspartiforslag. Det synes jeg er veldig positivt, det synes jeg er veldig konstruktivt. Jeg synes det er gledelig at Arbeiderpartiet har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 vedta 13 av 15 innstramningsforslag som Fremskrittspartiet har lagt fram. Jeg synes det er veldig positivt at Arbeiderpartiet omsider har begynt \u00e5 stemme for en integreringsavtale, der vi har hentet ting direkte fra b\u00e6rekraftutvalget v\u00e5rt, som i sin tid fikk veldig mye kritikk av Arbeiderpartiet og andre. S\u00e5 ogs\u00e5 jeg synes det er positivt at Arbeiderpartiet stemmer for fremskrittspartipolitikk og s\u00f8rger for innstramninger i denne sal, etter at de kom ganske skjevt ut i begynnelsen av f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r, og har lagt seg p\u00e5 en helt annen linje, der de har hatt et landsm\u00f8te som gikk vekk fra \u00e5 ha en streng, men rettferdig innvandringspolitikk, der de har g\u00e5tt fra \u00e5 kritisere regjeringen for \u00e5 uttransportere for raskt, spesielt mennesker til internflukt og andre ting. Jeg vil bare kvittere ut det: Jeg er av n\u00f8yaktig samme oppfatning som alle andre som er positive til de inng\u00e5tte avtaler. Det er veldig bra. Jeg h\u00e5per Arbeiderpartiet fortsetter \u00e5 stemme for god fremskrittspartipolitikk ogs\u00e5 i \u00e5rene framover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "0", "text": "I likhet med flere av de foreg\u00e5ende talerne synes selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 jeg at det er sv\u00e6rt positivt at det n\u00e5 er blitt fattet vedtak om forsering av utbyggingen av E6 gjennom \u00d8stfold og ogs\u00e5 bygging av ny Svinesundsbro. Det er tvingende n\u00f8dvendig og har v\u00e6rt det i mange \u00e5r. S\u00e5 det er positivt. Det som jeg imidlertid synes er sv\u00e6rt negativt, er at flertallet g\u00e5r inn for en bompengefinansiering av den nye Svinesundsbroen. Fremskrittspartiet er alts\u00e5 nok en gang alene om \u00e5 g\u00e5 imot bompengefinansiering av slike prosjekter. Det som gj\u00f8r saken enda mer spesiell, er at man ved Svinesundsbroen, som faktisk er inngangsporten til Norge, det f\u00f8rste bilistene som kommer fra Europa, m\u00f8ter n\u00e5r de kommer til Norge, n\u00e5 skal bli m\u00f8tt av en bomstasjon. Det synes jeg er sv\u00e6rt negativt. Det andre som er meget spesielt med akkurat denne saken, er at det er en klar overvekt av norskregistrerte biler som passerer over Svinesundsbroen. Faktisk 83 pst. av all personbiltrafikk over Svinesundsbroen er norskregistrerte biler. S\u00e5 kan man analysere dette videre. Da finner man \u2013 dette er basert p\u00e5 en trafikktelling for \u00e5r 2000 \u2013 at 58,5 pst. av de 83 pst. er bilister som er p\u00e5 tur til Sverige for \u00e5 handle, og av dem igjen er 85 pst. fra \u00d8stfold. Hvis man summerer dette \u2013 og det er et relativt enkelt regnestykke \u2013 kommer man til at \u00f8stfoldinger som drar til Svinesund for \u00e5 handle matvarer og alkohol og tobakk, faktisk finansierer 43 pst. av den nye Svinesundsbroen. Det synes jeg er intet mindre enn en skandale med tanke p\u00e5 de forhandlingene som norske myndigheter har hatt med svenske myndigheter i denne saken. Det er slik at man kan tro at disse tingene overhodet ikke har v\u00e6rt vurdert. Jeg synes derfor at man burde revurdere disse tingene. Jeg synes det er sv\u00e6rt urimelig at \u00f8stfoldinger skal betale 40 pst. av den nye Svinesundsbroen, som faktisk er et nasjonalt anliggende, og som burde finansieres statlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-21"}
+{"label": "0", "text": "Det kan tyde p\u00e5 at det i slike saker kanskje kan v\u00e6re et informasjonsproblem i kommunene, at kommunen faktisk ikke vet hvordan man skal praktisere dette regelverket. S\u00e5 da blir sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den: Er man villig til \u00e5 \u00f8ke informasjonen til kommunene om hvordan dette regelverket faktisk skal praktiseres, slik at man slipper disse problemene med at private utbyggere blir nektet \u00e5 bygge p\u00e5 sin egen eiendom uten at det foreligger saklig grunn for dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-23"}
+{"label": "1", "text": "Takk til Elisabeth Aspaker for en interessant interpellasjon, og takk til statsr\u00e5d Kristin Halvorsen for et grundig og oppl\u00f8ftende svar. For mye skjer, heldigvis, p\u00e5 dette omr\u00e5det n\u00e5 rundt omkring i landet v\u00e5rt. Det har nettopp mange av dem som har hatt ordet f\u00f8r meg, ogs\u00e5 v\u00e6rt inne p\u00e5. Oppland er allerede \u2013 fortjent \u2013 positivt omtalt av statsr\u00e5den som et fylke med full oversikt, og det er jo et godt utgangspunkt. I g\u00e5r, helt tilfeldig med hensyn til denne interpellasjonsdebatten, bes\u00f8kte jeg Nav-kontoret p\u00e5 Hadeland. Det er et kontor som prim\u00e6rt dekker kommunene Gran og Lunner, med til sammen 22 000 innbyggere. Med p\u00e5 dette m\u00f8tet med Nav-ledelsen var rektor ved videreg\u00e5ende skole, oppf\u00f8lgingstjenesten, representanter fra fylkeskommunen, b\u00e5de fra regional utvikling, fra n\u00e6ringssida og fra oppl\u00e6ringskontoret der, og bl.a. den som hadde ansvaret for ungdomsbedrifter. Andre akt\u00f8rer som kunne, og burde, v\u00e6rt med p\u00e5 det m\u00f8tet, var kommunen, n\u00e6ringshagen, karrieresenteret, arbeidsmarkedsbedriften Hapro og regionkontoret, for alle disse akt\u00f8rene er inne i et felles arbeid for \u00e5 hjelpe om lag 150 ungdommer opp til 25 \u00e5r. Det er alts\u00e5 150 stykker i to kommuner, med 22 000 innbyggere, som det n\u00e5 er i ferd med \u00e5 glippe for. Dette er jo en sammensatt gruppe, men det som grovt kjennetegner denne gruppa, er at en fjerdedel av de 150 har fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende skole, men har allikevel problemer n\u00e5 i fortsettelsen. En fjerdedel har fullf\u00f8rt et par \u00e5r, en fjerdedel har fullf\u00f8rt ett \u00e5r, og en siste fjerdedel har i grunnen ingenting \u00e5 vise til fra videreg\u00e5ende skole. De ser p\u00e5 seg selv i stor grad som frakoblet og har liksom akseptert at de skal leve p\u00e5 utsida av samfunnet, at det er en normalsituasjon. De gir alle uttrykk for at de har mistrivdes ganske tidlig p\u00e5 barneskolen. De har v\u00e6rt passive i fritida. De har opplevd lite mestring og mange nederlag, og de har helt klart f\u00e5tt liten eller ingen hjelp hjemmefra og liten st\u00f8tte. En del av dem er helt klart del av en kultur de har f\u00e5tt med seg hjemmefra, som g\u00e5r p\u00e5 at det er normalt \u00e5 g\u00e5 ut i trygd. Dette er jo et stusselig bilde \u00e5 tegne av en ungdomsgruppe, og, for all del, det fins unntak, og ikke minst, og det var liksom hovedbudskapet gjennom hele dette m\u00f8tet: Det er ikke for seint. Det skulle ogs\u00e5 bare mangle at en ikke n\u00e5 ga disse ungdommene en ny, positiv og offensiv oppmerksomhet. Det er alt fra at noen av dem m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 klokka, mens andre, som sagt, kanskje bare har igjen \u00e5 fullf\u00f8re et par fag p\u00e5 videreg\u00e5ende. Alle partene som var der, imponerte meg rett og slett. For de var ikke minst prisverdig opptatt av det de kalte samfunnsoppdraget, som de mente de alle var forpliktet til per definisjon. De var opptatt av samarbeid, helhetstenkning og \u00e5 vise raushet og fleksibilitet overfor hverandre. De var ikke, som Steinar Gullv\u00e5g var inne p\u00e5 i innlegget sitt, opptatt av at det skulle v\u00e6re en klarere arbeidsfordeling. De var tvert imot mer opptatt av at de nettopp skulle bidra til en kultur der de fleksibelt samarbeidet med hverandre. Jeg fikk ikke bekreftet fordommene mine om at det er mange lov- og regelverkshindringer som preger et slikt samarbeid, og som vanskeliggj\u00f8r et slikt samarbeid i dag. Tvert imot, de fleste var veldig opptatt av at det er mulig \u00e5 arbeide p\u00e5 nye og gode m\u00e5ter innenfor det regelverket og rammeverket som er i dag. De ville ha mer penger, sj\u00f8lsagt, men samtidig understreket de at det, som sagt, fortsatt var mye \u00e5 gj\u00f8re, ogs\u00e5 innenfor de eksisterende ressursrammene de hadde. De var veldig opptatt av \u2013 og det setter jeg pris p\u00e5, som medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen \u2013 at det var mye godt arbeid p\u00e5 gang i skoleverket for tida, bl.a. dette med tidlig innsats og en mer variert skoledag, b\u00e5de metodisk og innholdsmessig. De var ogs\u00e5 glad for ungdomsskolemeldinga Ny GIV, bedre yrkesfagoppl\u00e6ring osv. Det er bra. Nav var veldig opptatt av at de ikke skulle vende samfunns- og arbeidslivet ryggen, for all del, men at de skulle oppdage skolen, samarbeide med skolen og kj\u00f8re ressurser inn i skolen, for at den nettopp i st\u00f8rre grad, sammen med Nav, kunne virke forebyggende p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn den hadde fungert p\u00e5 til n\u00e5. Det de bl.a. n\u00e5 skulle f\u00e5 p\u00e5 plass, var en bedriftskontakt plassert i skolen, slik at skolen ville bli flinkere til \u00e5 samarbeide med n\u00e6ringslivet p\u00e5 utsida av skolen. S\u00e5 jeg dro fra Hadeland i g\u00e5r kveld og var veldig oppl\u00f8ftet over at det var et s\u00e5 godt samarbeid p\u00e5 gang p\u00e5 et s\u00e5 viktig saksomr\u00e5de.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-22"}
+{"label": "1", "text": "I en kronikk sier Afghanistan-kjennerne Arne Strand og Astri Suhrke: \u00abI landsbyane sluttar dei seg no til motstandssida av fleire \u00e5rsaker\u00bb. En viktig \u00e5rsak er \u00absinne over uoppfylte lovnader om bistand og tryggleik\u00bb. Videre: \u00abUtanlandske styrkar vert blinka ut som syndebukkar, og mange f\u00f8ler eit legitimt sinne etter \u00e5 ha sett dei bombe moskear og landsbyar, invadere heimar og drepe eller arrestere innbyggjarane.\u00bb Det er til n\u00e5, i de fem \u00e5rene som er g\u00e5tt, brukt ti ganger mer p\u00e5 milit\u00e6re operasjoner i Afghanistan enn p\u00e5 utvikling. Hvorfor spurte aldri Kristelig Folkeparti seg i sin regjeringstid, da man hadde en utviklingsminister fra Kristelig Folkeparti, om en var p\u00e5 rett veg i Afghanistan, om ikke en fokuserte for mye p\u00e5 kampen mot terrorister og for lite p\u00e5 kampen mot fattigdom og for et anstendig liv for afghanerne?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjenta at den videre behandlingen av Tjeldbergodden og s\u00f8knader om utslippstillatelse, som er mitt ansvarsomr\u00e5de, og de andre omr\u00e5dene som ligger under andre statsr\u00e5der, m\u00e5 ses i lys av at Regjeringen har sl\u00e5tt fast at vi gjennom \u00f8konomiske virkemidler og satsing p\u00e5 ny teknologi vil s\u00f8rge for at nye konsesjoner til gasskraftverk inneb\u00e6rer CO2-rensing. N\u00e5r det gjelder konkrete s\u00f8knader til de konkrete prosjektene, m\u00e5 vi alts\u00e5 komme tilbake til det n\u00e5r de endelige planene foreligger. Akkurat n\u00e5r det gjelder Tjeldbergodden, m\u00e5 vi komme tilbake til det n\u00e5r Statoil og Shell har konkludert om hvilken type verdikjede de vil legge fram.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "0", "text": "IKT-Norge har mer eller mindre slaktet dagens graveforskrifter, og mener at de er ubalanserte, st\u00e5r for for lite forutsigbarhet \u2013 at ting har tatt for lang tid. Jeg setter veldig pris p\u00e5 det statsr\u00e5den her sier, at man kan forvente at forskriftene skal v\u00e6re ferdig utarbeidet f\u00f8r sommeren. Men da blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Vil disse forskriftene v\u00e6re av en s\u00e5dan art at bransjen faktisk blir gitt forutsigbarhet, og at forskriftene er balanserte, slik at vi kan f\u00e5 en forsert utbygging av fiber i Norge, gjerne gjennom \u00abmicrotrenching\u00bb?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-28"}
+{"label": "0", "text": "Det blir litt for lettvint n\u00e5r flertallet henviser til at dette var en krise, en flyktningkrise som utviklet seg s\u00e5 raskt at det ikke var tid til skikkelig informasjon. Det er ofte slik at disse krisene er kjent god tid i forveien, og jeg mener at UDI gj\u00f8r en altfor d\u00e5rlig jobb. Jeg vil nesten tro at det hastverksarbeidet som det ble lagt opp til, var en valgt strategi for \u00e5 unng\u00e5 debatter om dette kontroversielle sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er faktisk i mange tilfeller god tid til \u00e5 behandle dette, men UDI er for trege, og en forskrift hadde uten tvil strammet opp UDI. Men jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Hvordan vil han n\u00e5 innskjerpe rutinene slik at vi f\u00e5r informasjonssp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 skinner, noe i tr\u00e5d med det som er intensjonene i det forslaget vi behandler i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ikke stemme imot presidentens forslag om \u00e5 fravike forretningsordenens bestemmelser, men jeg vil allerede n\u00e5 p\u00e5peke at dette b\u00f8r v\u00e6re en sjeldenhet. B\u00e5de Stortinget og Regjeringen b\u00f8r s\u00f8rge for at der man er vel vitende om saker, b\u00f8r sakene komme tidsnok til Stortinget, og Stortingets komiteer b\u00f8r ha den vanlige anledningen til \u00e5 bruke den n\u00f8dvendige tid. Denne situasjonen kan ikke aksepteres i denne typen saker \u00e9n gang til!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Det er for s\u00e5 vidt sant at det er en tid for \u00e5 lytte og en tid for \u00e5 handle. Jeg var ogs\u00e5 i Porsgrunn i g\u00e5r og m\u00f8tte deler av n\u00e6ringslivet der. Den beskjeden som kommer derfra, som er knyttet til oljeindustri og leverand\u00f8rindustri, sier at vi har snakket om dette lenge nok, vi har advart lenge nok, krisen er farlig n\u00e6r, og n\u00e5 er det tid for handling. Skal Regjeringen bruke dette r\u00e5dslaget til ytterligere \u00e5 utsette vanskelige problemstillinger knyttet til olje- og gassvirksomheten fordi det er indre uenighet i Regjeringen, eller skal de snart ta beslutninger som f\u00f8rer til at vi fortsatt kan ha et av verdens mest kunnskapsrike milj\u00f8er i Norge, som kan fortsette \u00e5 videreutvikle leverand\u00f8rindustrien og olje- og gassn\u00e6ringen og samtidig opprettholde mye av den inntektsstr\u00f8mmen som har v\u00e6rt s\u00e5 viktig for Norge gjennom flere ti\u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-17"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 forholder jeg meg til det som Fremskrittspartiet har nedfelt i sitt program, og den jobben som Fremskrittspartiets stortingsgruppe gj\u00f8r i dette hus. Jeg legger ikke skjul p\u00e5 at det \u00e5 ha standarder n\u00e5r det gjelder lik l\u00f8nn for alle, uansett hvilken virksomhet det m\u00e5tte v\u00e6re, er \u00f8deleggende for konkurransen. Jeg tror at det p\u00e5 et eller annet tidspunkt kommer et direktiv fra EU som vil sl\u00e5 i hjel denne forskriften p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. For p\u00e5 et eller annet tidspunkt vil det tvinge seg gjennom et direktiv som tilsier at arbeidstakere fra land innenfor Schengen m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ta med seg l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r fra opprinnelseslandet. S\u00e5 har Norge gjort noen grep i forkant av det som man kanskje tror skal stoppe det. Da har vi gjort oss selv en bj\u00f8rnetjeneste, for f\u00f8r en kommer fram til et felles reglement i EU p\u00e5 dette feltet, vil det v\u00e6re slik at norske arbeidstakere blir utkonkurrert, dessverre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Arbeiderpartiet og SV stod p\u00e5 hver sin side n\u00e5r det gjaldt lov om helseforetak og utformingen av lovteksten. SV var bl.a. opptatt av at man skulle ha en \u00e5penhet i forvaltningen n\u00e5r det gjaldt styrene. Vi var ogs\u00e5 opptatt av at Stortinget i mye sterkere grad m\u00e5 ha en styringsrett knyttet til de overordnede helsepolitiske m\u00e5lene vi skal ha, bl.a. gjennom at man f\u00e5r vedtak om nasjonale helseplaner. Det vi i SV registrerer, og som vi er glad for, er at en god del av den kritikken vi fremf\u00f8rte allerede da loven ble vedtatt, kommer ogs\u00e5 Arbeiderpartiet med n\u00e5. Mange av de samme betenkelighetene som vi hadde, ser vi at Arbeiderpartiet i ettertid ogs\u00e5 begynner \u00e5 komme med. Men det som blir viktig i forlengelsen av det, er \u00e5 ha en innretning knyttet til selve loven, som muliggj\u00f8r at man har en politisk overordnet styring med det som n\u00e5 skal skje i regi av helseforetakene. Vi ser at det er i ferd med \u00e5 skje en rekke dramatiske endringer. Vi ser det innenfor f\u00f8dselsomsorgen, vi ser det i forhold til akuttsentralene med sentralisering, og vi ser det p\u00e5 andre omr\u00e5der. Det betyr at det kan v\u00e6re behov for \u00e5 ta grep der Stortinget i st\u00f8rre grad f\u00e5r styringen. Vi ser spor av dette i sosialkomiteens innstilling n\u00e5, ved at man begynner \u00e5 kommentere enkelttiltak som er i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8res, bl.a. n\u00e5r det gjelder nyf\u00f8dtomsorgen. Etter SVs syn m\u00e5 det v\u00e6re de overordnede grepene som det er sentralt for Stortinget \u00e5 ta, ikke \u00e5 skulle g\u00e5 inn og ta stilling til enkeltsteder. Som vi ser n\u00e5, har man alts\u00e5 kommentert \u00c5lesund og Bod\u00f8 direkte n\u00e5r det gjelder nyf\u00f8dtomsorgen, mens det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 komiteen med p\u00e5 en overordnet betraktning omkring den strukturen det skal ha. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Bjarne H\u00e5kon Hanssen blir om Arbeiderpartiet vil se p\u00e5 selve lovgivningen knyttet til lov om helseforetak, se p\u00e5 om Stortinget i sterkere grad skal inn og legge overordnede premisser for det i stedet for at man skal detaljstyre, slik man n\u00e5 ser eksempler p\u00e5 i komiteens innstilling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Valgfrihet, fleksibilitet og likeverd for alle er ord som kjennetegner Fremskrittspartiets familiepolitikk. Vi politikere skal p\u00e5se at familien har den tryggheten, den valgfriheten og den fleksibiliteten som de til enhver tid trenger. De store hovedskillelinjene i norsk familiepolitikk i dag g\u00e5r p\u00e5 hvor mye staten skal styre og regulere familiens hverdag. Er det dagens regjering som er best til \u00e5 ta avgj\u00f8relser p\u00e5 vegne av familien, eller er det familien selv? Fremskrittspartiet har tro p\u00e5 det siste. Fremskrittspartiet tror p\u00e5 familien, Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re hverdagen enklere for familien, og vi \u00f8nsker \u00e5 gi familien en fleksibilitet og ikke legge hindringer i veien for ulikheter og ulike l\u00f8sninger. Dette er kjernen i familiepolitikken til Fremskrittspartiet. N\u00e5r representanten Arild Stokkan-Grande snakker om konsekvenser av politikk, er det konsekvenser av den politikken som denne regjeringen f\u00f8rer, som Fremskrittspartiet ikke er enig i. Familiepolitikk er ofte p\u00e5 dagsordenen, og jeg tenkte jeg skulle holde dette innlegget litt kronologisk. Mange familiers f\u00f8rste m\u00f8te med politikernes styring av familien, starter med f\u00f8dselspermisjonen. Denne regjeringen har ivret etter \u00e5 overstyre familien ved \u00e5 innf\u00f8re en tredeling av foreldrekvoten og ha egen fedrekvote. 14 ukers fedrekvote skal komme i 2014. Det er en vanskelig ordning \u00e5 styre, og Fremskrittspartiet hadde sett at det ogs\u00e5 ble brukt penger p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fortgang i en internettbasert l\u00f8sning, slik at vi kunne lette dette arbeidet for foreldrene. Det er heller ingen fleksibilitet i den ordningen. Det er ingen valgfrihet for familien. Det er en ordning som g\u00e5r ut over familien, og ikke minst g\u00e5r den ut over barna. Dette er noe som Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra, og kommer Fremskrittspartiet i regjering, skal vi jobbe for \u00e5 fjerne denne fedrekvoten og la familiene selv f\u00e5 styringsrett over foreldrepermisjonen. Det er barna det til syvende og sist g\u00e5r ut over. De f\u00e5r ikke v\u00e6re hjemme med en av foreldrene sine, men m\u00e5 i barnehage eller til dagmamma. Fremskrittspartiet \u00f8nsker som sagt at familien selv skal fordele disse ukene. Det er sikkert noen av dere som s\u00e5 at NRK for ikke s\u00e5 lenge siden sendte et program om fattige familier i Norge. Det gjorde sterkt inntrykk. I g\u00e5r viste TV 2 en reportasje fra Frelsesarmeen som kunne melde om betydelig \u00f8kning i fattige barnefamilier som opps\u00f8kte Frelsesarmeen. Det er urovekkende at fattigdom blant barn har \u00f8kt under denne regjeringen, p\u00e5 tross av SVs valgkampl\u00f8fter om at fattigdom skulle avskaffes. Fremskrittspartiet tar mange grep i sitt budsjett for \u00e5 hjelpe de barnefamiliene som sliter. Det \u00e5 \u00f8ke barnetrygden er et av de grepene som Fremskrittspartiet tar; det er skammelig at det ikke er gjort noe med den de siste 17 \u00e5rene. Spesielt n\u00e5r vi vet at veldig mange faginstanser sier at ved \u00e5 \u00f8ke barnetrygden vil det helt klart hjelpe veldig mange fattige familier. Tilbake til den kronologiske rekkef\u00f8lgen. Etter at barna er f\u00f8dt, har familien valget mellom \u00e5 velge dagmamma, kontantst\u00f8tte eller barnehage for barna n\u00e5r foreldrene er rede til \u00e5 g\u00e5 ut i jobb igjen. I dag har ikke familiene s\u00e5 mye valg fordi regjeringen fjernet kontantst\u00f8tten for to\u00e5ringen i fjor. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 gjeninnf\u00f8re kontantst\u00f8tte for ogs\u00e5 for to\u00e5ringene. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi familiene valgfrihet til selv \u00e5 velge barnepass for sine barn de f\u00f8rste \u00e5rene. Resultatet av regjeringens omlegging har jo f\u00f8rt til flere lokale kontantst\u00f8tteordninger, og det var kanskje ikke akkurat det som var intensjonen, men en konsekvens av at kommunene n\u00e5 gir familiene en valgfrihet for de familiene som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av kontantst\u00f8tte. Ordet \u00abvalgfrihet\u00bb kan ikke sies for ofte, og for Fremskrittspartiet er det viktig. Se bare hvordan ting har utviklet seg de siste \u00e5rene. Sykehusene melder om rekordmange f\u00f8dsler i juli og i august \u2013 enkelte ber faktisk om keisersnitt for \u00e5 f\u00e5 fortgang i f\u00f8dselen slik at de kan f\u00f8de f\u00f8r fristen f\u00f8r barnehageplass g\u00e5r ut 31. august. Og fristen for \u00e5 lage disse barna gikk ut i forrige uke! Slik datoregulering kan vi ikke lenger ha, som \u00e5 m\u00e5tte f\u00f8de f\u00f8r 31. august for \u00e5 f\u00e5 barnehageplass og \u00e5 f\u00f8de f\u00f8r 1. juli for \u00e5 ha rett til fedrekvote. Da var det gledelig at vi i h\u00f8st ikke bare kunne h\u00f8re at H\u00f8yre mente at vi n\u00e5 skulle f\u00e5 p\u00e5 plass flere opptak i \u00e5ret, men at ogs\u00e5 representantene fra regjeringspartiene var ute i media og sa at dette m\u00e5tte det bli slutt p\u00e5, og at vi n\u00e5 m\u00e5tte f\u00e5 p\u00e5 plass flere opptak. Fremskrittspartiet har gjort det i sitt budsjett. Vi har lagt inn midler for \u00e5 sikre de ca. 15 000 barna som ble f\u00f8dt denne h\u00f8sten, rett til barnehageplass neste \u00e5r. Fremskrittspartiet \u00f8nsker like rettigheter for barnehageplass uansett n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret barnet er f\u00f8dt. Det koster penger, det er vi fullt klar over, men vi har politisk vilje til \u00e5 prioritere det, og ikke bare snakke om det, ikke bare skyve problemet over til kommunene, og som representanten Stokkan-Grande sa det, at dette f\u00e5r kommunene ordne selv. Jeg observerer at regjeringspartiene i mange debatter har tatt \u00e6ren for full barnehagedekning. Jeg har lyst til \u00e5 minne om at den \u00e6ren er det de private barnehagene som skal ha. Vi hadde ikke v\u00e6rt der vi er i dag, hvis det ikke hadde v\u00e6rt for de private initiativene. Derfor er det skuffende at regjeringen heller ikke i \u00e5r har klart \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass full likebehandling av private og kommunale barnehager, spesielt etter den utviklingen vi har sett, nemlig at barnehagefinansieringen ble overf\u00f8rt til kommunene. Aldri har det v\u00e6rt s\u00e5 store forskjeller p\u00e5 og usikkerhet hos de private barnehagene som n\u00e5. Det nytter lite \u00e5 snakke om kvalitet og bemanningsnormer f\u00f8r vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass full likebehandling og finansieringen over til staten igjen. Det \u00f8nsker Fremskrittspartiet, og for \u00e5 f\u00e5 full likebehandling legger vi det inn i v\u00e5rt budsjett. Ikke alle barn har det godt i Norge. Altfor mange barn trenger hjelp av barnevernet. N\u00e5r staten da skal g\u00e5 inn og hjelpe disse barna, er det s\u00e5 viktig at vi gir dem den hjelpen og den tryggheten de ikke har f\u00e5tt i den familien de var i f\u00f8r. Da er det en politisk oppgave \u00e5 p\u00e5se at den hjelpen som blir bestemt, blir fulgt opp. Barnevernet har vi flere ganger hatt oppe p\u00e5 dagsordenen her. Jeg skal ogs\u00e5 gi litt honn\u00f8r til regjeringen som f\u00f8lger opp med \u00f8remerkede midler til det kommunale barnevernet. Det er veldig flott, selv om Fremskrittspartiet mener at det ikke er nok penger \u2013 det skulle v\u00e6rt mer \u2013 for vi ser at flere og flere kommuner f\u00e5r flere barn som de m\u00e5 ta h\u00e5nd om, og at det ikke f\u00f8lger nok penger med. Men det er store utfordringer, og det er kommet kritikk b\u00e5de fra Riksrevisjonen og fra fylkesmennene. Det er noe som regjeringen m\u00e5 ta p\u00e5 alvor. Fremskrittspartiet mener at den utviklingen vi har sett n\u00e5 i forhold til nedbygging av institusjonsplasser til fordel for fosterhjem, har g\u00e5tt for langt. Det er sterkt bekymringsfullt \u00e5 se at det er altfor mange akutte omplasseringer, flytting fra fosterhjem, og vi m\u00e5 ikke glemme at hvert barn er forskjellig med forskjellige behov. De trenger individuelle opplegg, og da m\u00e5 vi ha b\u00e5de fosterhjem og institusjoner. Der er det Fremskrittspartiet legger inn en god del mer penger enn regjeringen gj\u00f8r til kj\u00f8p av private plasser, for vi ser at vi trenger det mangfoldet innen barnevernet. Jeg har lyst til \u00e5 trekke fram Larvik kommune med \u00abProsjekt Helhetlig Barnevern i Vestfold\u00bb \u2013 som sikkert statsr\u00e5den ogs\u00e5 kjenner godt til, siden det kommer fra hennes fylke. Det prosjektet i Larvik kommune har med helhetlig omsorg \u00e5 gj\u00f8re, og har egne team som g\u00e5r inn tidlig. Dette er noe jeg h\u00e5per statsr\u00e5den tar med seg i det videre arbeidet med barnevern, og som det er viktig \u00e5 f\u00e5 ut til flere kommuner. Det er alts\u00e5 team som g\u00e5r tidlig inn og hjelper hjemmet, og det er et samarbeid p\u00e5 tvers av forskjellige etater, der alle har som m\u00e5l \u00e5 hjelpe denne familien og f\u00e5 den p\u00e5 rett plass, i stedet for at man kanskje er n\u00f8dt til \u00e5 ta barn ut av hjemmet. Det \u00e5 ha et helhetlig barnevern, som i Vestfold, der du har brukermedvirkning, der kommunene og fylket og fylkesmannen jobber sammen, er kjempeviktig. Fremskrittspartiet ser fram til den debatten som vi skal ha over jul \u2013 og i l\u00f8pet av v\u00e5ren \u2013 om barnevernet, for det kommer til \u00e5 bli en viktig sak. Vi m\u00e5 ta inn over oss den kritikken som har kommet \u2013 og la regjeringen f\u00e5 ta det inn over seg \u2013 og se p\u00e5 hva vi kan gj\u00f8re umiddelbart for \u00e5 hjelpe disse barna. Avslutningsvis: Fremskrittspartiets budsjett inneb\u00e6rer mer til barnefamiliene i skatte- og avgiftslettelser. Vi satser p\u00e5 barnehager, og vi satser p\u00e5 barnetrygd. Vi gjeninnf\u00f8rer kontantst\u00f8tte for to\u00e5ringene, og vi styrker det kommunale barnevernet, samtidig som vi gir rom for \u00e5 kj\u00f8pe flere private plasser. Fremskrittspartiet er partiet for familien. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi familien st\u00f8rre valgfrihet og fleksibilitet i forhold til det vi har i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Gabrielsen har p\u00e5 vegne av H\u00f8yre lenge v\u00e6rt p\u00e5 krigsstien i mediene ang\u00e5ende flertallets standpunkt i Fornebu-saken. Jeg er enig med Torstein Rudihagen n\u00e5r han tar opp den biten, for Gabrielsen har v\u00e6rt h\u00f8yt oppe p\u00e5 banen. Og jeg kan bare nevne at i Aftenposten den 10.\u00a0februar i fjor kom det p\u00e5stander om at en politisk skandale var i ferd med \u00e5 skje, og at man hadde behov for \u00e5 plukke ut en skipsreder og tildele ham en diger tomt. Dette f\u00f8lges opp ved flere tilfeller. I F\u00e6drelandsvennen den 24. september i fjor st\u00e5r f\u00f8lgende: \u00ab \u2026 prosessen som har f\u00f8rt til at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har lovet bort milliardbel\u00f8p.\u00bb Det som er realiteten, er at IT Fornebu Technoport, som vil f\u00e5 tilslaget i dag, innen \u00e5tte uker, i henhold til avtalen, skal g\u00e5 inn med 780 mill. kr i IT Fornebu Eiendom. Staten g\u00e5r inn med 260\u00a0mill.\u00a0kr basert p\u00e5 en markedstakst etter E\u00d8S-regulativet. Det foreligger intet subsidieelement. Regjeringen har foretatt \u00f8konomiske beregninger for begge konkurrentene og funnet ut at det er marginal \u00f8konomi og stor risiko i begge alternativer. Ingen av prosjektene har tilfredsstillende l\u00f8nnsomhet, sier Regjeringen. Vil representanten Gabrielsen da trekke tilbake sine p\u00e5stander om politisk skandale og at flertallet skal ha gitt l\u00f8fte om milliardbel\u00f8p?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Dette er ikke f\u00f8rste gang at det blir brukt som kritikk fra H\u00f8yres side mot et annet parti at man er for ambisi\u00f8s p\u00e5 vegne av klima, etiske vurderinger eller annet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Fl\u00e5tten er ganske enkelt: Kan representanten Fl\u00e5tten peke p\u00e5 noen vesentlige forskjeller i hvordan H\u00f8yre argumenterer n\u00e5 mot at Stortinget skal kunne gj\u00f8re et slikt vedtak som vi tar stilling til i dag, og hvordan H\u00f8yre i sin tid argumenterte mot etiske retningslinjer for oljefondet, som H\u00f8yre ogs\u00e5 i lang tid var imot?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-20"}
+{"label": "0", "text": "Finanskomiteen behandlet for halvannet \u00e5rs tid siden \u2013 jeg mener det var i mai 2010 \u2013 en sak om \u00e5 gi l\u00e5n til Latvia. Jeg har et todelt sp\u00f8rsm\u00e5l: I hvilken grad har Latvia tatt i bruk det l\u00e5net som Stortinget den gang ga \u2013 og eventuelt hvor mye \u2013 og er det andre nasjoner som i den senere tid har tatt kontakt med Norge ang\u00e5ende \u00e5 gi tilsvarende l\u00e5n?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Da m\u00e5 jeg be om ordet til en stemmeforklaring n\u00e5r avstemningen kommer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker nok en gang for svaret, men jeg vil gjerne f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00f8lge opp denne saken litt til, for jeg synes den er ganske interessant, egentlig. Fylkesmilj\u00f8vernsjefen i Aust-Agder uttalte if\u00f8lge Agderposten i juli i sommer at det er sv\u00e6rt sjelden at slike saker g\u00e5r til statsr\u00e5den, og det har jo statsr\u00e5den bekreftet. Milj\u00f8vernsjefen i Aust-Agder mener alts\u00e5 at statsr\u00e5dens avgj\u00f8relse i denne saken ikke f\u00e5r noen f\u00f8lger for andre lignende saker. Jeg m\u00e5 si jeg ble litt bekymret over det, for jeg tror kanskje at vi har visse m\u00f8rketall for lignende innsigelser i byggesaker, som alts\u00e5 fylkesmannen stopper, og da p\u00e5 feil grunnlag. Likevel f\u00e5r fylkesmannen det som han vil, fordi slett ikke alle orker eller evner \u00e5 kj\u00f8re s\u00e5 hardt mot fylkesmannen at klagesakene havner p\u00e5 statsr\u00e5dens bord. Jeg synes dette er skremmende. Nettopp fylkesmannen har jo en viktig rolle n\u00e5r det gjelder det rent rettssikkerhetsmessige. Og i denne konkrete saken fra Tvedestrand, der statsr\u00e5den m\u00e5tte gripe inn overfor fylkesmannen, var fylkesmannen, slik jeg vurderer det, en trussel mot rettssikkerheten. Jeg synes dette er ganske betenkelig. Hva skal man egentlig si til dette n\u00e5r det er slik at hvis den saken ikke hadde havnet p\u00e5 statsr\u00e5d Brendes bord, s\u00e5 hadde den antakeligvis aldri blitt omgjort?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-10-22"}
+{"label": "1", "text": "La oss ta milj\u00f8politikken f\u00f8rst: Vi synes faktisk at denne regjeringen viste lovende takter n\u00e5r det gjaldt milj\u00f8politikken, og vi har v\u00e6rt \u00e5pne, skikkelige og redelige i forhold til \u00e5 diskutere det med dem. Det var ogs\u00e5 slik at vi inngikk forlik med regjeringspartiene i forbindelse med klimameldingen. Vi l\u00e5 faktisk n\u00e6rmere Regjeringen enn Arbeiderpartiet gjorde. Det er ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at en del av milj\u00f8politikken, s\u00e6rlig det som dreier seg om olje og gass og klimautslipp, vil v\u00e6re en utfordring i samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og SV. Men hvis det finnes vilje til l\u00f8sninger, er det klart at det finnes l\u00f8sninger. Men jo mer Regjeringen har med Fremskrittspartiet \u00e5 gj\u00f8re, jo verre blir det, for \u00e5 si det slik. Denne avtalen inneholder jo ogs\u00e5 diverse om \u00abvern og b\u00e6rekraftig bruk\u00bb, som de kaller det. Det betyr vel mer sn\u00f8scootere og biler i utmark, og mer br\u00e5k p\u00e5 vidda, som det ene. Det andre, det som er virkelig s\u00f8rgelig i dette budsjettet, er kollektivtrafikken. Vi er et land som bruker mye mindre enn de fleste EU-land p\u00e5 kollektivtrafikk. Vi er i en situasjon hvor man har en kollektivtrafikk som driver og annonserer daglig for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 ta privatbilen. Og det er klart at hvis ikke vi f\u00e5r gjort noe med det, hjelper det ikke med all verdens gode m\u00e5lsettinger n\u00e5r det gjelder klima, for biltrafikken st\u00e5r for en betydelig del av klimautslippene. S\u00e5 n\u00e5r det gjelder distriktspolitikken: Ja, vi har v\u00e6rt \u00e5pne for \u00e5 diskutere dette med regjeringspartiene. Men det er klart at skuffelsen hos oss n\u00e5r de driver og kutter i hytt og pine p\u00e5 distriktstiltak, er minst like stor som i Arbeiderpartiet. Men det viktigste som denne regjeringen gj\u00f8r i forhold til distriktene, er kommune\u00f8konomien. Der er det jo fremdeles betydelig forskjell mellom Arbeiderpartiet og SV, selv om retningen er noe av den samme. Vi har alts\u00e5 en kjempediger jobb \u00e5 gj\u00f8re i \u00e5 s\u00f8rge for at de viktigste tjenestene som folk mottar, skole og omsorg, matcher standarden i forhold til privat sektor.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg velger \u00e5 ta utgangspunkt i det som Skolverket selv sier i sin pressemelding om denne unders\u00f8kelsen. Overskriften p\u00e5 den pressemeldingen er: \u00abValfrihet leder till skolutveckling, men ocks\u00e5 till segregation.\u00bb S\u00e5 Skolverket er rimelig klar. Selv om statsr\u00e5den pr\u00f8vde \u00e5 tone det ned, s\u00e5 er Skolverket helt klar p\u00e5 at de har hatt en utvikling i Sverige som har skapt segregasjon. S\u00e5 da har jeg lyst til \u00e5 g\u00e5 videre, til statsr\u00e5den. Statsr\u00e5den har tidligere i forhold til en del komparative studier v\u00e6rt opptatt av at skolen v\u00e5r, den offentlige skolen, ikke klarer \u00e5 jevne ut sosiale forskjeller. Det er ett av de problemene som vi har. Men er dette veien \u00e5 g\u00e5, n\u00e5r de svenske privatskolene, slik Skolverket selv sier, f\u00f8rer til \u00f8kt segregering? Det er bestemte sosiale grupper som s\u00f8ker til private skoler. Dette vil jo da v\u00e6re med og forsterke det problemet som statsr\u00e5den selv har beskrevet som ett av problemene til den offentlige skolen. Ser ikke statsr\u00e5den dette problemet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 om opposisjonen, og s\u00e6rlig representanten Ib Thomsen, misforst\u00e5r med vilje, eller om man faktisk misforst\u00e5r. Dette er komplisert, s\u00e5 jeg kan i og for seg forst\u00e5 det hvis det er en de facto misforst\u00e5else. Men poenget er i alle fall at det som nemnda har vurdert, og som representanten Thomsen etterlyser handlekraft i forhold til, gjorde vi noe med allerede 1. januar 2009. S\u00e5 har praksis til dels v\u00e6rt noe uklar fra Navs side, og det har vi rettet opp i. Vi har skrevet brev til Nav, og det er n\u00e5 en helt tydelig praksis som Nav skal rette seg etter, som dreier seg om tilfeller der man reduserer stillingen utover 20 pst. S\u00e5 la oss n\u00e5 legge den ballen d\u00f8d og heller diskutere om vi skal ha et regelverk som ikke legger opp til fleksibilitet overhodet, og n\u00e5 vil jeg be representanten Ib Thomsen lytte n\u00f8ye: Dersom man \u00f8nsker et helt rigid regelverk overfor bidragsmottaker, ja, s\u00e5 mener jeg at da m\u00e5 Fremskrittspartiet og H\u00f8yre klart sl\u00e5 fast at det ogs\u00e5 skal gjelde for bidragspliktig. Representanten Horne var inne p\u00e5 det s\u00e5 vidt, men svarte ikke p\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til om det ogs\u00e5 skal gjelde ved bidragsevnevurdering, der man i dag tar hensyn til eventuelle nye barn i et nytt forhold, nettopp fordi man ser at det kan v\u00e6re viktig \u00e5 sikre at bidragspliktig har god nok anledning til \u00e5 fors\u00f8rge alle barna sine. Derfor er dette et regelverk som i utgangspunktet skal ta hensyn til barna, ikke til likestilling mellom foreldrene. Det er ungenes beste som er utgangspunktet her, og det mener jeg at vi m\u00e5 f\u00e5 en skikkelig vurdering av, slik at vi ikke gj\u00f8r endringer som faktisk rammer barn. Som det ogs\u00e5 er blitt sagt, er det mange grunner til at man kan velge \u00e5 redusere med 20 pst., det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re nye barn. Men det som er helt klart, er at i regelverket i dag har man rett til \u00e5 ta ut 80 pst. foreldrepenger, slik at man kan v\u00e6re hjemme et \u00e5r. For mange vil det da v\u00e6re slik at hvis den regelen faller bort for dem, i de tilfeller der man har skilt seg, vil det v\u00e6re problematisk for mange fordi de ikke vil ha f\u00e5tt barnehageplass i mellomtiden. For noen kan det v\u00e6re slik at de m\u00e5 v\u00e6re hjemme med barnet uten inntekt, med den f\u00f8lge at bidraget til den bidragspliktige forh\u00f8yes \u2013 alts\u00e5 helt uten at det var intensjonen fra forslagstillerne i denne salen. Dette er komplisert, og derfor er det viktig \u00e5 sette seg n\u00f8ye inn i det. Jeg vil s\u00e6rlig anbefale Fremskrittspartiet \u2013 og s\u00e6rlig representanten Thomsen \u2013 om \u00e5 gj\u00f8re det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Det er helt riktig det som b\u00e5de statsministeren og undertegnede har sagt: Dette er et viktig omr\u00e5de for regjeringen. Det er viktig \u00e5 hjelpe flere inn i arbeidslivet. Vi \u00f8nsker gjennomf\u00f8ringskraft. Derfor er det ogs\u00e5 s\u00e5nn som jeg sa til representanten Ropstad: Parallelt med at vi jobber med en stortingsmelding som skal v\u00e6re konkret og presis, legger vi frem \u2013 for \u00e5 unng\u00e5 forsinkelser, for \u00e5 gj\u00f8re de viktigste grepene, de grepene som ettersp\u00f8rres blant attf\u00f8ringsbedriftene, tiltaksakt\u00f8rer og, ikke minst, ungdommen selv, og s\u00f8rge for at man f\u00e5r et enklere tiltakssystem, f\u00e6rre stoppunkter og kortere ventetid \u2013 saker om forbedringer direkte for Stortinget. Vi jobber med \u00e5 legge frem disse sakene, vi er i gang med jobbingen. Sakene kommer fortl\u00f8pende til Stortinget i forholdsvis n\u00e6r fremtid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-13"}
+{"label": "1", "text": "Vi har en forfatter, Rolf Jacobsen, som skriver: Det er langt dette landet \u2013 det meste er nord. Og aller mest nord, det er jo Svalbard. Vi i komiteen fikk gleden av \u00e5 bes\u00f8ke Svalbard for kort tid tilbake. Sj\u00f8l om det var m\u00f8rkt, var det interessant \u00e5 se litt av livet som foreg\u00e5r der. Jeg er enig med tidligere taler i at Norge har helt spesielle forpliktelser i forhold til Svalbard. Det er et samfunn som vi m\u00e5 behandle p\u00e5 en helt s\u00e6regen m\u00e5te av flere grunner. For det f\u00f8rste er det et levekraftig samfunn, med mellom 1\u00a0500 og 2\u00a0000 innbyggere, som fortjener \u00e5 leve videre. Det er mange som syns det er bra \u00e5 leve i det samfunnet. For det andre har vi en forpliktelse etter Versailles-traktaten av 1920 til \u00e5 ta vare p\u00e5 den delen av Norge, en veldig marginal del, som gj\u00f8r at vi m\u00e5 opptre b\u00e5de med varsomhet og med klokskap n\u00e5r vi gj\u00f8r beslutninger om hvordan vi skal h\u00e5ndtere Svalbardomr\u00e5det. Jeg er ikke i tvil om at det er viktig hvis man skal ivareta norsk suverenitet p\u00e5 Svalbard, at man har et minimum av en bosetting. Vi kan ikke over tid ivareta noen suverenitet hvis det kun sitter noen f\u00e5 forskere og jobber der. Da tror jeg den over tid vil bli svekket. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha en befolkning der som er s\u00e5 stor at den overskrider det begrepet som kalles kritisk masse, dvs. at vi har et levekraftig samfunn med barnehager, skoler, videreg\u00e5ende skoler, osv., som kreves for at et lokalsamfunn skal kunne fungere godt. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan skal vi stelle oss for \u00e5 f\u00e5 til et levekraftig lokalsamfunn i Longyearbyen og p\u00e5 Svalbard? L\u00f8sningen s\u00e5 langt har v\u00e6rt \u00e5 ha kulldrift. Den har p\u00e5g\u00e5tt i mange \u00e5r, og vi st\u00e5r n\u00e5 foran en epoke med et mer offensivt og st\u00f8rre utvinningstempo enn vi har hatt p\u00e5 veldig mange \u00e5r. Det vil sikre en god del arbeidsplasser. Men det vil ogs\u00e5 bety en nedtrapping av innbyggertallet p\u00e5 Svalbard, for etter de opplysningene vi har f\u00e5tt fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani, legges det opp til en betydelig bemanningsreduksjon de neste \u00e5rene p\u00e5 grunn av at man f\u00e5r en automatisering og en effektivisering i gruven. Hvis man ikke foretar seg noe annet enn bare det som skjer n\u00e5, vil befolkningsgrunnlaget svekkes p\u00e5 Svalbard. Derfor mener vi i SV at man er n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 i gang med et omstillingsprogram for Svalbard, et program der vi tilf\u00f8rer Svalbard-samfunnet en del nye arbeidsoppgaver. Hva slags arbeidsoppgaver skal s\u00e5 det v\u00e6re? Det vil helt sikkert bli sagt fra de andre partiene: Vi har pr\u00f8vd omstillingsprogrammer i gruvesamfunn tidligere, og det har v\u00e6rt en fiasko. Jeg er enig i det. I mange gruvesamfunn har omstillingsprogrammene v\u00e6rt en fiasko, men det er fordi man ikke har tatt det skikkelig p\u00e5 alvor. Man har gitt noen f\u00e5 kroner for \u00e5 f\u00e5 fred og ikke valgt \u00e5 g\u00e5 inn med full tyngde i slike omstillingsjobber. Jeg har selv erfaring fra dette og har sett to gruvesamfunn bli lagt ned. Og jeg har opplevd tafatthet fra sentrale myndigheter n\u00e5r det gjelder dette med omstilling. En slik tafatthet kan vi ikke ha p\u00e5 Svalbard. N\u00e5r det gjelder Svalbard, har vi spesielle forpliktelser. Vi m\u00e5 g\u00e5 i gang med et omstillingsprogram der vi legger inn ressurser som gj\u00f8r at vi sikrer bosettingen. Forel\u00f8pig har alts\u00e5 SV landet p\u00e5 at vi ikke \u00f8nsker fortsatt gruvedrift p\u00e5 Svalbard. Det er ikke fordi vi ikke ser behovet for \u00e5 ha arbeidsplasser, og det er ikke fordi vi ikke ser behovet for \u00e5 ta vare p\u00e5 de forpliktelsene vi har p\u00e5 Svalbard, men det er fordi vi \u00f8nsker \u00e5 ha samsvar mellom liv og l\u00e6re i milj\u00f8politikken. Vi \u00f8nsker \u00e5 ha samsvar mellom liv og l\u00e6re, der vi sier at vi \u00f8nsker andre energib\u00e6rere enn dem som forurenser. Vi \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 andre typer energikilder. Da m\u00e5 vi v\u00e6re konsekvente, sj\u00f8l om det smerter \u2013 i hvert fall smerter det meg \u00e5 si nei til viktige arbeidsplasser i Svalbard-samfunnet. Jeg er enig i det at det er gjort en god del viktige tiltak i forhold til \u00e5 sikre seg p\u00e5 milj\u00f8siden. Ser vi p\u00e5 transporten gjennom Akselsundet \u2013 som kanskje har v\u00e6rt mest debattert \u2013 er det gjort en god del grep for at den skal v\u00e6re s\u00e5 bra som overhodet mulig. Jeg er litt usikker p\u00e5 hvor bra det er. I de h\u00f8ringene vi har hatt i Stortinget, har vi f\u00e5tt tall fra 14 meter til 20 meter p\u00e5 dybden av dette sundet. Det er rart at det ikke g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 et eksakte tall p\u00e5 hvor dypt det er. Det minner meg nesten om gutten Odin i Olav Duuns bok som spurte Bendik da de stod og kikket ut p\u00e5 havet der ute p\u00e5 Fosen: Er han djup, sj\u00f8en? \u2013 Ja, han g\u00e5r n\u00e5 over huet p\u00e5 deg, svarte Bendik. Litt slik har jeg f\u00f8lt det her \u2013 tallene er liksom noe svingende, litt omtrentlige. Det forteller meg at det kan v\u00e6re fare for milj\u00f8ulykker p\u00e5 Svalbard, b\u00e5tulykker som kan f\u00f8re til milj\u00f8katastrofer. Vi m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det ligger en fare der. Men den viktigste \u00e5rsaken til at vi g\u00e5r imot, er ikke den biten, for den syns jeg er rimelig godt ivaretatt, men det er de klimautslippene som kull f\u00f8rer til. Helt til slutt vil jeg bare si at fra SVs side er vi beredt \u2013 hvis vi hadde f\u00e5tt flertall for det \u2013 til \u00e5 bruke de pengene som n\u00e5 g\u00e5r til bedriftene, til et omstillingsprogram over ti \u00e5r, der vi skulle ha tatt med b\u00e5de fagfolk, folk fra lokalsamfunnet i Longyearbyen og en rekke andre for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til nye arbeidsplasser p\u00e5 Svalbard, b\u00e5de innenfor forskning, utdanning og turisme, og ogs\u00e5 innenfor omr\u00e5der der dagens arbeidsfolk, gjennom oppl\u00e6ring og etterutdanning, kunne ha bekledd noen av de nye jobbene. Men vi registrerer at det ikke er flertall for det, og at det fortsatt blir kulldrift p\u00e5 Svalbard. Det m\u00e5 vi bare ta til etterretning. Men \u00e5rsaken til at SV lander p\u00e5 dette standpunktet, er at vi \u00f8nsker \u00e5 ha samsvar mellom liv og l\u00e6re n\u00e5r det gjelder milj\u00f8politikken. Med dette tar jeg opp forslaget fra SV.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille kommunal- og regionalministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abDet er ingen spesielle krav til utforming og st\u00f8rrelse p\u00e5 trapper og d\u00f8rer i omsorgsboliger. For blant annet ambulansepersonell kan dette v\u00e6re et stort problem. Hva kan statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 disse boligene mer fleksible?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-26"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Korsberg og eg kjem fr\u00e5 same landsdel, same fylke, same by, til og med same \u00f8y \u2013 og heiar p\u00e5 same fotballag. Men i denne salen er vi ganske langt fr\u00e5 kvarandre, kanskje s\u00e5 langt som vi kan komme. Landsdelen v\u00e5r er avhengig av direkte satsingar. Desse satsingane har regjeringa no kutta kraftig i. Enkelte er fjerna heilt, enkelte er kutta med ein tredjedel osv. Som plaster p\u00e5 s\u00e5ret har ein i staden bevega seg over p\u00e5 skattekutt, avgiftssenkingar, men vi veit at dette tilf\u00f8rer ikkje landsdelen v\u00e5r og fylket v\u00e5rt s\u00e6rleg mykje. Vi veit f.eks. at n\u00e5r det gjeld formue, vil berre halvparten her komme tilbake med tanke p\u00e5 det innbyggjartalet vi har. Dette vil favorisere dei store byane. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til representanten Korsberg er: Trur han at bortfallet av dei satsingane som har vore i landsdelen v\u00e5r, med det plasteret p\u00e5 s\u00e5ret som har komme med avgiftssenkingar, vil vere positivt for Troms?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Selv om det if\u00f8lge siste taler har v\u00e6rt en mannebefengt debatt, synes jeg debatten har v\u00e6rt god \u2013 hvis jeg f\u00e5r lov \u00e5 si det slik. Jeg tror ikke at kj\u00f8nn skal v\u00e6re avgj\u00f8rende for verken visjoner eller ambisjoner p\u00e5 vegne av Oslo-politiet n\u00e5r det gjelder situasjonen for borgerne i Oslo. Det tror jeg vi kan legge til side. Det jeg synes har v\u00e6rt bra, er at det har v\u00e6rt engasjement i debatten. Jeg opplever selvf\u00f8lgelig at det er nyanser i den oppfatningen man har her om det som skjer p\u00e5 utsiden. Det er vel helt naturlig at n\u00e5r man sitter i posisjon, forsvarer man det man har gjort. N\u00e5r man er i opposisjon, \u00f8nsker man \u00e5 p\u00e5peke de mangler som posisjonen ikke har gjort nok med. Det er vel en del av den politiske dynamikken som vi m\u00e5 forvente i en debatt som dette. Jeg h\u00e5per samtidig at denne debatten kan medvirke til fokus p\u00e5 de utfordringer som gjenst\u00e5r for Oslo. Jeg regner med at statsr\u00e5den ikke er ferdig med jobben sin i Oslo \u2013 p\u00e5 ingen m\u00e5te, h\u00e5per jeg. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at dette ikke ender opp med \u00e5 bli en debatt hvor vi skal sette Oslo p\u00e5 den ene siden og resten av landet p\u00e5 den andre siden. Jeg h\u00e5per vi heller kan fokusere p\u00e5 de ul\u00f8ste oppgavene i det ganske land, og at Oslo og resten av landet f\u00e5r sine rettmessige bevilgninger for \u00e5 gj\u00f8re nettopp den jobben. Det beste som kunne skje, var at vi slapp \u00e5 ha denne typen debatter \u2013 og spesielt etter kl. 16, s\u00e5 vi kunne avsluttet i rett tid. N\u00e5r det ikke skjer, forteller det meg at engasjementet er s\u00e5 stort, og det er s\u00e5 viktig \u00e5 ta denne debatten p\u00e5 en god m\u00e5te, at vi gj\u00f8r det n\u00e5r vi m\u00e5 det. Jeg skal ikke p\u00e5 nytt g\u00e5 inn og drive retorikk om tall. Jeg h\u00e5per og tror vi har en felles ambisjon for politiet i Oslo, som gj\u00f8r en kjempejobb innenfor de rammer de faktisk har. Utfordringen er at de kan gj\u00f8re en enda bedre jobb hvis de f\u00e5r fylt opp alle de vakante stillingene. Hvis vi gir dem det n\u00f8dvendige armslag, kan de ta vare p\u00e5 og gj\u00f8re den jobben vi alle forventer av dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-24"}
+{"label": "0", "text": "Vi er klare p\u00e5 at man, hvis man blir utsatt for urimeligheter, selvf\u00f8lgelig skal kunne reise sak om det. Men det er en vesensforskjell her: Vi er klare p\u00e5 at rettsstaten har noen grunnleggende prinsipper, og det er at hvis noen \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 til s\u00f8ksm\u00e5l p\u00e5 vegne av en, m\u00e5 man \u00f8nske det selv. Vi er imot at noen skal kunne g\u00e5 til s\u00f8ksm\u00e5l p\u00e5 vegne av andre som ikke \u00f8nsker det selv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 fors\u00f8ke i denne saken \u00e5 svare for eierskapsforvaltningen til Statoil. Det er andre selskaper i min portef\u00f8lje, men det er Statoil vi diskuterer n\u00e5, og da har jeg lyst til \u00e5 adressere \u00e9n ting: Staten er ikke eier i Statoil alene. Det er ogs\u00e5 minoritetsaksjon\u00e6rer, som har en ganske viktig, men ogs\u00e5 streng beskyttelse i allmennaksjeloven. Det er bra. Jeg mener at det er viktig at vi som eiere, en av flere eiere i Statoils tilfelle, har store forventninger til milj\u00f8standarder og milj\u00f8ambisjoner \u2013 ambisjoner og standarder for samfunnsansvar, etikk osv. \u2013 n\u00e5r det gjelder de selskapene vi er eiere i. S\u00e5 tror jeg at jeg m\u00e5 la det bli med det, i og med at dette er en sak som flere statsr\u00e5der nok har en mening om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-05"}
+{"label": "1", "text": "PISA-resultatene forteller ikke hele sannheten om norsk skole. Det gj\u00f8r det ikke n\u00e5r pilen g\u00e5r opp, og ikke n\u00e5r pilen g\u00e5r ned. Men det har stor betydning at vi ser en s\u00e5 kraftig endring og forbedring i norsk skole fra 2006 til 2009, s\u00e6rlig i lesing, men ogs\u00e5 i naturfag og matematikk, og at forskerne kan sette overskriften \u00abP\u00e5 rett spor\u00bb n\u00e5r de leverer sin rapport. For det betyr at vi gj\u00f8r mye som er riktig, og at vi m\u00e5 holde fast ved det. Men det har ogs\u00e5 stor betydning fordi det setter en ny dagsorden for skoledebatten. I ti \u00e5r har folk lettvint kastet rundt seg med \u00e5 snakke skolen ned \u2013 \u00e5 snakke om hvor d\u00e5rlig det var, om hvor mange det var som l\u00e6rte s\u00e5 lite, og man gjorde l\u00e6rere, elever og foreldre misstemte hver eneste dag. Det m\u00e5 det n\u00e5 v\u00e6re en slutt p\u00e5. Det foreg\u00e5r mye bra arbeid \u2013 det gjorde det f\u00f8r disse PISA-resultatene kom, det kommer det til \u00e5 gj\u00f8re etter disse PISA-resultatene er et faktum \u2013 og det som gjelder n\u00e5, er at vi tar med oss et positivt og optimistisk bilde av det arbeidet som skjer rundt i norsk skole hver eneste dag. De som f\u00f8rst og fremst har gjort denne jobben, er l\u00e6rere, elever og alle de foreldrene som er interessert i skolen. Men heldigvis har de ogs\u00e5 i stor grad hatt stor politisk bredde bak seg i de viktigste grepene som er tatt. Jeg ser det som min viktigste jobb \u00e5 v\u00e6re den viktigste allierte for b\u00e5de \u00e5 holde fast og forandre underveis. S\u00e5 hvis det er noen som n\u00e5 v\u00e5ger seg p\u00e5 \u00e5 svartmale og deprimere norske l\u00e6rere, skal de f\u00e5 med meg \u00e5 bestille! For det er s\u00e5nn med l\u00e6rere som det er med elever: De fleste blir litt bedre av \u00e5 f\u00e5 vite at n\u00e5 holder du p\u00e5 med noe som er bra, og det virker. Det m\u00e5 vi ta utgangspunkt i. Hva er da dette gode arbeidet som vi skal holde fast ved? Punkt 1: Suksesskriteriet nummer \u00e9n i skolen er kunnskapsrike, gode l\u00e6rere \u2013 l\u00e6rere som har oversikt over fag, l\u00e6rere som har oversikt over elevene, som respekterer elevene, som f\u00e5r respekt tilbake, og som er tydelige ledere i klassen. Derfor er det s\u00e5 viktig det vi setter inn n\u00e5r det gjelder l\u00e6rernes kompetanse. Punkt 2: Ledelse er et n\u00f8kkelord \u2013 ledelse i klassen, ledelse p\u00e5 skolen, alts\u00e5 at rektor er en god leder, derfor har vi rektorutdanning, ledelse fra kommunen til skolene, tydelig ledelse fra departementet og Utdanningsdirektoratet. Punkt 3 er tidlig innsats. Tidlig innsats handler om hvordan man jobber n\u00e5r man oppdager et problem. Det problemet kan inntreffe hos en seks\u00e5ring eller hos en 16-\u00e5ring. Det handler om at man ikke venter og ser. Det handler om at man raskt er p\u00e5 plass med tiltak, og at man klarer \u00e5 ha en bredde over dem. Det er f.eks. noe av det vi vet Finland f\u00e5r til. Punkt 4 er \u00e5 holde fast ved det som er kjernen i Kunnskapsl\u00f8ftet. Vi kommer ikke til \u00e5 kaste l\u00e6replanene opp i lufta og la dem dale ned p\u00e5 l\u00e6rerne p\u00e5 nytt, men vi kommer til \u00e5 justere dem og revidere dem n\u00e5r vi ser det n\u00f8dvendig. Men vi ser at vi n\u00e5 har funnet en form n\u00e5r det gjelder grunnleggende ferdigheter og kompetansem\u00e5l som gj\u00f8r at man har mer fokus p\u00e5 resultater. S\u00e5 skal vi gi bedre vurderinger og tilbakemeldinger. Vi skal bruke tiden bedre. Vi skal jobbe med et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Det har stor betydning for l\u00e6ring. Men vi har ogs\u00e5 noen utfordringer som jeg mener vi m\u00e5 bestrebe oss mer p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se, for det f\u00f8rste forskjellen mellom jenter og gutter. Den er internasjonal. Alle land i OECD viser det samme bildet. Jeg kommer til \u00e5 ta initiativ overfor OECD for \u00e5 finne ut mer om dette, for noen land er bedre enn andre ogs\u00e5 her. For det andre: Vi vil ha flere elever som leser bedre. Vi har kraftige forbedringer n\u00e5r det gjelder d\u00e5rlige lesere, men det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at de som er flinke lesere i utgangspunktet, strekker seg for lite. Vi m\u00e5 f\u00e5 til tilpasset oppl\u00e6ring til alle. For det tredje: Vi m\u00e5 ha en mer praktisk, relevant og motiverende ungdomsskole, og det jobber vi med n\u00e5. Stortinget f\u00e5r en sak om dette til v\u00e5ren. Det dreier seg om \u00e5 f\u00e5 mer varierte arbeidsformer, \u00e5 kunne bruke mer av bredden i kompetansen, om at flere skal f\u00e5 oppleve mestring. Det dreier seg ogs\u00e5 om praktiske innganger til teori \u2013 ikke mindre teori, ikke at vi skal bakke i de ambisjonene vi har, men at vi m\u00e5 jobbe p\u00e5 flere m\u00e5ter. S\u00e5 er en hovedsatsing i dette budsjettet gjennomf\u00f8ringen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. (Presidenten klubber.)", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg h\u00e5per representanten Rise tillater at jeg sier at det ligger en slags nyfrelst lettelse over representanten Rises innlegg her i dag, for jeg tror faktisk at mange i Kristelig Folkeparti har v\u00e6rt like mye i tvil og like bekymret som det SV var da krigshandlingene i Afghanistan satte i gang. Det har mange i andre partier ogs\u00e5 v\u00e6rt \u2013 mange i Senterpartiet og ogs\u00e5 mange i Arbeiderpartiet. Og s\u00e5 har man n\u00e5 kommet i en situasjon der representanten Rise og andre blir mest opptatt av \u00e5 oppsummere at vi n\u00e5 har lyktes. Vel, vel, det er vel kanskje litt tidlig \u00e5 gj\u00f8re denne debatten til den store seiersdebatten om at man faktisk har lyktes. Det er riktig at Taliban-regimet er i ferd med \u00e5 nedkjempes, men hva som blir alternativet i Afghanistan, er avhengig av at verdenssamfunnet n\u00e5 stiller opp. Det er riktig at bin Ladens nettverk i Afghanistan n\u00e5 er under press. Men det er alts\u00e5 ikke s\u00e5nn at bin Laden er tatt enn\u00e5. Mange av de vesentligste innvendingene som SV har hatt mot disse bombeaksjonene, er like aktuelle n\u00e5. Har det styrket rekrutteringen til terrornettverk i andre deler av verden, eller har det ikke? Har det bidratt til \u00e5 \u00f8ke legitimiteten i argumentasjonen som faktisk er fremf\u00f8rt i forhold til terroraksjonen mot USA, eller har det ikke? Da m\u00e5 representanten Rise faktisk gj\u00f8re seg opp en selvstendig mening, for det er jo ikke s\u00e5nn at det er ukjent for Kristelig Folkeparti eller noen andre at det som n\u00e5 er under diskusjon, er: Skal vi g\u00e5 videre? Er det Irak som st\u00e5r for tur? Er det Sudan som st\u00e5r for tur? Er det Somalia som st\u00e5r for tur? Er det Jemen som st\u00e5r for tur? Da m\u00e5 Kristelig Folkeparti ha et helt selvstendig syn p\u00e5 f\u00f8lgende: Er n\u00e5 oppskriften i kampen mot terrorisme at man bomber videre i nye land? Bringer det verden n\u00e6rmere fred og sikkerhet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Ein etter ein kjem dei opp p\u00e5 talarstolen og proklamerer at alt som g\u00e5r bra i dette landet, er eit resultat av handlekrafta til den nye regjeringa. Eg er sikker p\u00e5 at dersom vi andre menneskelege her i salen berre hadde halde kjeft og late den bl\u00e5-bl\u00e5 sj\u00f8lvtilfredsheita f\u00e5 lov til \u00e5 utfalde seg fritt og hemningslaust, hadde dei ogs\u00e5 tatt \u00e6ra for den nydelege sommaren vi har hatt, for s\u00e5 fine somrar var det jo ikkje under dei raud-gr\u00f8ne! Denne sj\u00f8lvtilfredsheita er eit symbol p\u00e5 det som er Noregs eigentlege fiende. Overdriven tru p\u00e5 eigne evner f\u00f8rte til hybris i det antikke Hellas. Det var straffa fr\u00e5 gudane for dei som mista kontakten med verkelegheita og fortapte seg i seg sj\u00f8lve og si eiga fortreffelegheit. Ja, vi er eit land med stor rikdom, god velferd, fordeling og likestilling \u2013 bygd p\u00e5 ein samfunnsmodell som alle amerikanarar ville kalla sosialistisk. Men nei, det betyr ikkje at alt som st\u00e5r p\u00e5 spel, er kven som har \u00e6ra for historia, og kven som har s\u00f8rgt for det gode sommarv\u00earet. Kontakt med verkelegheita m\u00e5 bety \u00e5 sj\u00e5 dei alvorlege utfordringane Noreg og verda st\u00e5r overfor, og audmjukt jobbe saman for \u00e5 l\u00f8yse dei. Fordi vi har store ressursar, har vi ogs\u00e5 moglegheiter til \u00e5 satse og til verkeleg \u00e5 risikere noko for framtida v\u00e5r. Kva om det var utgangspunktet for n\u00e6ringspolitikken? Da kunne vi ha m\u00f8tt velferdsutfordringa, med \u00e9in av tre eldre og potensielt pleietrengjande i framtida, gjennom \u00e5 revolusjonere b\u00e5de bruken av teknologi og m\u00e5ten \u00e5 organisere helse og omsorg p\u00e5 \u2013 ikkje med sm\u00e5prosjekt her og der, ikkje med pilotprosjekt innan telemedisin eller e-helse, men gjennom ei nasjonal storsatsing som b\u00e5de skaper betre og meir menneskevenleg velferd og samtidig l\u00f8ftar ei IKT-n\u00e6ring som vi veit vi kjem til \u00e5 trenge i framtida. Innanfor utdanning ville ei meir offensiv satsing kunne skape ei meir tilpassa l\u00e6ring og hjelpe elevane til betre l\u00e6ring. Innanfor industrifeltet, der det g\u00e5r f\u00f8re seg ei enorm utvikling internasjonalt n\u00e5r det gjeld digitalisering av industriprosessar, har Noreg stilt seg p\u00e5 utsida. Innanfor det marine feltet er det verkeleg mogleg for Noreg \u00e5 vere verdsleiande n\u00e5r det gjeld berekraftige l\u00f8ysingar, men der vel ein \u00e5 selje seg ut av oppdrett og auke utsleppa. Eg h\u00e5per vi kan bevege oss ut av dette tilbakeskodande og sj\u00f8lvopptatte \u00e5ret, sj\u00e5 framover, l\u00f8fte blikket og kanskje tore \u00e5 verkeleg satse noko som land.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke vanlig at man gir signaler i forbindelse med en \u00e5rsberetning, men SV mener dette er en s\u00e5 viktig sak i v\u00e5rt samfunn at vi allikevel vil gj\u00f8re det. Personvernet m\u00e5 ivaretas og v\u00e6re en naturlig del ved utarbeidelse av lover og regler, ved samfunnsutvikling, ved markedsp\u00e5virkning og ved ny teknologi. P\u00e5 den bakgrunn er det helt n\u00f8dvendig at vi har en sentral instans som overv\u00e5ker og informerer allmennheten om personvernet. Datatilsynets hovedoppgave er \u00e5 beskytte mot at personvernet til den enkelte blir krenket, og Datatilsynet skal samtidig v\u00e6re en tilsynsmyndighet i forhold til personopplysningsloven og helseregisterloven. Personvernnemnda skal avgj\u00f8re klager over Datatilsynets avgj\u00f8relser innenfor personopplysningsloven og helseregisterloven, og enkeltsaker blir p\u00e5 den m\u00e5ten unntatt fra departementets instruksjonsmyndighet. SV viser til den nye organiseringen av Datatilsynet, med opprettelse av Personvernnemnda som et uavhengig faglig organ for \u00e5 sikre individets rettigheter. Jeg vil bemerke at mange av klagesakene som blir behandlet i Personvernnemnda, er av prinsipiell karakter, og det er vanskelige saker som har betydning for mange. Det betyr at sakene som blir behandlet av Personvernnemnda, har behov for en bredere utredningsprosedyre. SV ser at dette kan bety lengre saksbehandling og v\u00e6re mer ressurskrevende enn tidligere antatt. Personvernnemnda har \u00e5tte m\u00f8ter i \u00e5ret, men det kan v\u00e6re behov for \u00e5 se p\u00e5 om m\u00f8tefrekvensen skal \u00f8kes med ett m\u00f8te i m\u00e5neden for \u00e5 korte ned p\u00e5 saksbehandlingstiden. Det avholdes ogs\u00e5 viktige seminarer for \u00e5 styrke informasjonstjenesten til etater, departementer og andre interesserte om temaer rundt personvern og annet. SV vil oppfordre Regjeringa til \u00e5 se p\u00e5 n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 styrke ressurstilgangen til Personvernnemnda for \u00e5 kunne opprettholde et h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 saksbehandlingen og en kort saksbehandlingstid. Sosialistisk Venstreparti mener at personvern betyr retten til kontroll med opplysninger som gjelder en selv. SV er enig med Datatilsynet i at det er avgj\u00f8rende at slike vurderinger m\u00e5 komme inn tidligst mulig i prosessen under behandling av nye saker. Samtidig merker SV seg at tilsynet i flere offentlige utredninger og lovforslag ikke er oppf\u00f8rt som direkte h\u00f8ringsinstans. Vi vurderer dette som sv\u00e6rt uheldig og vil be Regjeringa gj\u00f8re forvaltningen oppmerksom p\u00e5 viktigheten av dette. I tillegg b\u00f8r departementene i st\u00f8rre grad vise til hvilken dr\u00f8fting som ligger til grunn for at en sak ikke anses \u00e5 bryte med personvernhensyn. Det m\u00e5 ligge tungtveiende \u00e5rsaker, som f.eks. mistanke om alvorlige kriminelle handlinger, til grunn dersom man skal benytte informasjon innhentet i \u00e9n sammenheng i en helt annen situasjon. N\u00e5r det gjelder hvitvasking av penger, har SV merket seg at Datatilsynet i kommentarene til forarbeidene til hvitvaskingsloven p\u00e5peker at sentrale personvernhensyn ikke har blitt dr\u00f8ftet. Vi forutsetter at dette rettes opp i den endelige loven. N\u00e5r Regjeringas lovforslag innbefatter en utvidelse av unders\u00f8kelses- og rapporteringsplikten til \u00e5 gjelde flere grupper enn i dag, og \u00d8kokrims s\u00e6regne taushetsplikt i hvitvaskingssaker foresl\u00e5s opphevet, er det sannsynlig at disse endringene vil f\u00f8re til at flere hvitvaskingssaker vil bli behandlet av politiet. SV uttalte i merknader til hvitvaskingsloven at det er viktig at \u00d8kokrim overholder sin plikt til \u00e5 slette registrerte opplysninger. Arbeidet til Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av penger m\u00e5 vektlegges, og SV forutsetter at departementet f\u00f8lger utviklingen p\u00e5 dette omr\u00e5det n\u00f8ye. Nettopp i slike saker m\u00e5 behovet for kontroll dr\u00f8ftes og personvernhensyn ivaretas. SV deler Datatilsynets bekymring i forhold til helsevesenets behandling av personopplysninger. Slike opplysninger er blant de mest sensitive vi har, og SV er glad for at dette omr\u00e5det ogs\u00e5 prioriteres i innev\u00e6rende \u00e5r. Det er klaget p\u00e5 at mange sosialkontorer rutinemessig krever detaljerte kontoutskrifter av klienter som en del av dokumentasjonen p\u00e5 utbetaling av sosialst\u00f8tte. Slike betalingstransaksjoner kan imidlertid inneholde sensitive personopplysninger. SV vil understreke at det er et krav i personopplysningsloven at all behandling av personopplysninger skal v\u00e6re saklig begrunnet og relevant. Dette er viktig for \u00e5 begrense innhenting av overskuddsinformasjon og bruk av slik informasjon. SV tar opp sitt forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig, som representanten Solvik-Olsen sier, at det er stor enighet i Stortinget om CO2-h\u00e5ndtering og n\u00f8dvendigheten av \u00e5 ta et av verdens viktigste milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 alvor. Jeg er glad for at Stortinget har en felles forst\u00e5else av det. N\u00e5r det gjelder rammevilk\u00e5r for selskapene og industrien, er det en viktig betingelse at de er opptatt av CO2-h\u00e5ndtering, fordi vi skal v\u00e6re en industri som er framtidsrettet. Med hensyn til de konkrete s\u00f8knadene m\u00e5 de behandles slik det er vanlig n\u00e5r vi behandler s\u00f8knader om utslippstillatelser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig forn\u00f8yd med mye av den jobben som n\u00e5 blir gjort p\u00e5 tvers av departementene; jeg tror det er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 til det vi \u00f8nsker. Dette er et vanskelig omr\u00e5de, som vi har hatt veldig lite kompetanse p\u00e5 i Norge. Jeg synes at statsr\u00e5den tar det p\u00e5 alvor og har gjort en jobb som vil v\u00e6re viktig framover. Det har nettopp blitt gjort en unders\u00f8kelse i Sverige med en kartlegging av seksuelle overgrep mot barn. I henhold til det vi vedtok under behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2001-2002, om at vi \u00f8nsker en utredning, tror jeg at det er ganske viktig for \u00e5 sammenlikne de ulike nordiske landene. Det kommer ogs\u00e5 en rapport fra Nordisk R\u00e5d n\u00e5 dette \u00e5ret, hvor man har sett p\u00e5 og kartlagt barns oppvekstvilk\u00e5r i de ulike landene, s\u00e5 det hadde v\u00e6rt veldig, veldig nyttig om Norge n\u00e5 hadde f\u00e5tt dette p\u00e5 plass. Vil statsr\u00e5den ta et slikt initiativ?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg forst\u00e5r det slik at statsr\u00e5den vil legge ytterligere vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 et synlig politi, og det trengs vel. For 20 \u00e5r siden var butikkran en sensasjon. N\u00e5 er det en alminnelighet. Smugling og organisert kriminalitet, som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, og mer vold og skyting bidrar til at man st\u00e5r overfor en helt ny situasjon. Men jeg m\u00e5 si at jeg reagerer p\u00e5 at statistikken for tyveri, if\u00f8lge avisartikler, n\u00e5 er tenkt tatt ut av offentliggj\u00f8ringen hos politiet. Enkelte livn\u00e6rer seg ved \u00e5 stjele matvarer i butikker og selge dem videre til bl.a. restauranter. Smugling merkes godt i form av billige varer i enkelte butikker. De \u00e6rlige kj\u00f8pmennene taper p\u00e5 dette. Mener statsr\u00e5den at det b\u00f8r v\u00e6re et spesialpoliti som tar seg av den organiserte kriminaliteten, og at vi har tilstrekkelige strafferammer p\u00e5 omr\u00e5det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Ansatte i offentlig sektor utgj\u00f8r en stor andel av det norske arbeidsmarkedet. Et velfungerende arbeidsmarked inkluderer selvsagt ogs\u00e5 en velfungerende offentlig sektor. Konkurransepolitikk er en etter mitt syn vesentlig forutsetning for et velfungerende n\u00e6ringsliv og arbeidsmarked bl.a. for \u00e5 fremme kvalitet, produktivitet og verdiskaping. Men i den siste tiden har det etter mitt syn v\u00e6rt litt stille omkring konkurranseutsetting som et positivt virkemiddel for offentlig sektor. N\u00e5 har Regjeringen sittet siden 2001 og har sammen med Fremskrittspartiet hatt flertall for \u00e5 kunne oppn\u00e5 vesentlige ting p\u00e5 det omr\u00e5det som konkurranseutsetting representerer. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir da: Er statsr\u00e5den s\u00e5 langt forn\u00f8yd med det som Regjeringen har oppn\u00e5dd av konkurranseutsetting i offentlig sektor, og vil man eventuelt jobbe aktivt langs spisse linjer videre framover?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Under pressekonferansen om forvaltningen av Statens pensjonsfond gjorde statsr\u00e5den det til et hovedpoeng at en h\u00f8yere andel aksjer i Statens pensjonsfond \u2013 Utland p\u00e5 sikt vil gj\u00f8re at handlingsregelens 4 pst. vil utgj\u00f8re mer penger, fordi avkastningen p\u00e5 aksjer historisk sett aldri har v\u00e6rt h\u00f8yere. S\u00e5 la hun til: Dette vil inneb\u00e6re at vi kan bruke mer penger p\u00e5 velferd. Dersom man aksepterer statsr\u00e5dens resonnement, nemlig at avkastningen vil bli h\u00f8yere, og at dette tillater mer bruk av penger p\u00e5 velferd, hvorfor velger da statsr\u00e5den allerede i \u00e5rets reviderte budsjett \u00e5 bruke mindre enn det handlingsregelen tillater? Hvorfor betyr enda h\u00f8yere avkastning at vi kan bruke mer penger p\u00e5 velferd i fremtiden, n\u00e5r vi ikke engang kan bruke den avkastningen som handlingsregelen i dag gir?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan egentlig bare vise til mitt f\u00f8rste svar, for disse sp\u00f8rsm\u00e5lene skal vi g\u00e5 igjennom. Men det var viktig for meg \u00e5 si hva som var bakgrunnen for at vi g\u00e5r gjennom dette. 2008 var et utrolig turbulent \u00e5r for alle som har plasseringer. S\u00e6rlig for dem som skal tenke langsiktig, er det viktig at de endringene man gj\u00f8r, har et langsiktig perspektiv. Men som jeg sa, skal vi vurdere justeringer n\u00e5 i l\u00f8pet av dette \u00e5ret, og jeg kommer gjerne tilbake til representanten Fl\u00e5tten med dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-03-11"}
+{"label": "1", "text": "Det vi f\u00f8rst og fremst har tatt utgangspunkt i n\u00e5r vi diskuterer ombud, er om den svenske l\u00f8sningen for en ombudsfunksjon er noe som vi ogs\u00e5 kan benytte oss av. Det er et par grunner til det. Den ene er at vi vet at det er alvorlige mobbesaker ogs\u00e5 i Norge, men det er ingen som har n\u00e5dd fram i rettssystemet med denne typen saker. Jeg \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig ikke mange av denne typen saker, men det er ikke noe godt tegn at vi vet om grove overgrep hvor man ikke n\u00e5r fram. Det aktualiserer at vi ser p\u00e5 om lovverket er godt nok, men ogs\u00e5 at man f\u00e5r muligheten til \u00e5 f\u00e5 hjelp et sted, ogs\u00e5 juridisk hjelp, hvis man er i en ekstremsituasjon knyttet til mobbing. Det er det som er utgangspunktet. Men s\u00e5 har representanten Dagrun Eriksen helt rett i at fylkesmannen har en viktig rolle her, som jeg ikke er sikker p\u00e5 om alle vet om. Jeg skal absolutt bidra til \u00e5 skape mer oppmerksomhet rundt at det er et sted du kan forvente \u00e5 f\u00e5 hjelp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-04"}
+{"label": "1", "text": "Det som ligg til grunn, er at vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 eit verkemiddel for \u00e5 kunne im\u00f8teg\u00e5 den internasjonale fiskerikriminaliteten, der fleire akt\u00f8rar jobbar saman over lengre tid for bl.a. \u00e5 \u00f8ydelegge ressursgrunnlaget. Det er ei viktig sak som regjeringa i denne omgangen har lagt vekt p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker utenriksministeren for svaret. Det er klart at det fra norsk side p\u00e5ligger et spesielt ansvar, b\u00e5de som leder i Sikkerhetsr\u00e5det i denne perioden og fordi Norge historisk har hatt en rolle \u00e5 spille. Det betyr at Norge har en mulighet. I denne situasjonen betyr det at man ikke m\u00e5 sidestille partene i denne konflikten. Det betyr at man m\u00e5 v\u00e6re veldig klar p\u00e5 at det er en okkupasjonsmakt og ogs\u00e5 et okkupert folk. Jeg setter pris p\u00e5 at utenriksministeren n\u00e5 s\u00e5 klart sier at man skal se p\u00e5 de \u00f8konomiske forhold knyttet til selvstyremyndighetene. Det er klart det er vanskelig \u00e5 se for seg at man skal kunne f\u00e5 noen stabil utvikling s\u00e5 lenge de palestinske selvstyremyndighetene kontinuerlig ydmykes og heller ikke har \u00f8konomisk evne til \u00e5 kunne rydde opp p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, eller \u2013 for \u00e5 si det slik \u2013 \u00e5 bygge opp igjen det som er \u00f8delagt gjennom krigen. Og dette er i grunnen mitt siste sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren: Israel har \u00f8delagt mye infrastruktur betalt med internasjonale penger, ogs\u00e5 betalt med norske penger, ikke minst det statistiske sentralbyr\u00e5et i Palestina. Hvordan vil norske utenriksmyndigheter h\u00e5ndtere dette? Vil det v\u00e6re aktuelt, som jeg vet EU n\u00e5 vurderer, \u00e5 s\u00f8ke erstatning fra Israel for de pengene som er investert?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg h\u00e5per i hvert fall at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er enige om \u00e9n ting \u2013 det koster penger \u00e5 behandle folk. Helseministeren er veldig stolt av at helseforetakene greier \u00e5 holde sine budsjetter. Egentlig burde han v\u00e6rt stolt av de 270 000 pasientene som st\u00e5r i k\u00f8, for det er takket v\u00e6re det at de venter, at budsjettene holdes. Regjeringens bevilgninger er ikke styrt etter behov. N\u00e5r Fremskrittspartiet i budsjettbehandlingen sp\u00f8r om hvilke m\u00e5l man har for \u00e5 f\u00e5 ned antall ventende, f\u00e5r vi til svar at man ikke har noe m\u00e5l for det. N\u00e5r vi sp\u00f8r om m\u00e5let for \u00e5 kutte i ventetiden, har man ikke et eget m\u00e5l for det. Men jeg lurer p\u00e5 om helseministeren i hvert fall er enig i en s\u00e5 enkel konklusjon som at \u00f8kte bevilgninger gir lavere ventetid og mindre utbetalinger av sykepenger, som igjen kunne behandlet enda flere mennesker?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-02-13"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r disse skolepolitiske debattene noen ganger har en tendens til \u00e5 bli litt rosenr\u00f8de og litt for mye preget av enighet, er det godt at vi har representanten Wickholm til stede. Han var ikke s\u00e5 veldig interessert i \u00e5 snakke om regjeringens tiln\u00e6rming til Tidsbrukutvalget, men veldig interessert i \u00e5 snakke om Siv Jensen. Vi setter selvf\u00f8lgelig stor pris p\u00e5 at Truls Wickholm er opptatt av hva Siv Jensen mener. Det er jeg ogs\u00e5. Han utfordrer oss p\u00e5 at Fremskrittspartiet mener at alle barn i den norske skolen skal ha rett til tilpasset oppl\u00e6ring. Det har v\u00e6rt en kamp fra h\u00f8yresiden, ofte med Fremskrittspartiet i spissen, om at man skal f\u00e5 sl\u00e5tt fast det prinsippet at barn, uansett hvilket niv\u00e5 de ligger p\u00e5 faglig sett, skal bli m\u00f8tt av en skole som tar deres kvaliteter og utfordringer p\u00e5 alvor. Hvilke begrep man bruker rundt det, kan selvf\u00f8lgelig diskuteres, men dette er helt grunnleggende for Fremskrittspartiet. Vi vil ha en skole som ser alle barna med de kvalitetene de faktisk har, og som legger undervisningen til rette ut fra disse kvalitetene. Nettopp derfor er det viktig \u00e5 frigj\u00f8re tid for det pedagogiske personalet i skolen, l\u00e6rerne, for \u00e5 skape en utdanningssituasjon som ser alle barna, for \u00e5 s\u00f8rge for leksehjelp for dem som sliter, og for \u00e5 s\u00f8rge for at de som ligger langt foran, f\u00e5r ta fag p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5. S\u00e5 f\u00e5r jeg bare notere meg at den enigheten vi hadde i forrige uke rundt disse utfordringene og denne problematikken \u2013 som selv statsr\u00e5d Tora Aasland sa seg enig i \u2013 kanskje ikke var s\u00e5 \u00e5penbar likevel. S\u00e5 til Aksel Hagen, som sier at konkurranse gir mer byr\u00e5krati. Jeg regner jo med at SV kommer til \u00e5 g\u00e5 til valg i alle norske fylkeskommuner mot retten til fritt skolevalg. Det er kanskje ingen overraskelse, men jeg gleder meg til den valgkampen. N\u00e5r man sier at konkurranse gir mer byr\u00e5krati, m\u00e5 jeg si at vi har sett det motsatte i det siste: Det er til og med noen som har kuttet s\u00e5 mye byr\u00e5krati at de har glemt \u00e5 forholde seg til en lov eller to. Slik skal det selvf\u00f8lgelig ikke v\u00e6re. Men konkurranse mellom offentlige akt\u00f8rer, som det prim\u00e6rt vil v\u00e6re, og mellom offentlige og private akt\u00f8rer vil f\u00f8rst og fremst ikke skape mer byr\u00e5krati, men mer mangfold i skolen, og bidra til \u00e5 skape en skole som ser alle elevene \u2013 uansett hvilke forutsetninger de har. S\u00e5 kunne jeg tenke meg at statsr\u00e5den \u2013 med hensyn til forslag nr. 5 fra H\u00f8yre \u2013 redegjorde litt for hvordan hun har tenkt \u00e5 holde Stortinget orientert om det videre arbeidet, og ikke minst for resultatet av dette arbeidet, f\u00f8r jeg konkluderer med om jeg vil anbefale Fremskrittspartiets representanter \u00e5 stemme for eller imot det forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for det sp\u00f8rsm\u00e5let. Det var nesten forh\u00e5ndsbestilt, for jeg hadde tenkt \u00e5 si noe om det i mitt innlegg, men jeg rakk det ikke. For det f\u00f8rste: 1991, det er ti \u00e5r siden. Da hadde vi en helt annen \u00f8konomisk situasjon, vi hadde en helt annen arbeidsmarkedssituasjon, vi var i ferd med \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere arbeidsledighet, og vi var i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00e5rhundrets st\u00f8rste bankran \u2013 som flertallet i denne salen har gjort. I dag synes jeg vi skal se litt fremover, og det er en relativt klar konsistent linje i Fremskrittspartiet. Vi har hele tiden sagt at vi \u00f8nsker \u00e5 bevege oss mot et fondsbasert folketrygdsystem, og vi har hele tiden sagt at oljeinntektene m\u00e5 komme det norske folk til gode. I 1997, da vi ogs\u00e5 fikk uventede inntekter, foreslo vi kj\u00f8p av sykehusutstyr, innkj\u00f8p av biler til politiet og kj\u00f8p av andre ting fra utlandet som ikke skapte noe innenlandspress, og det kommer vi til \u00e5 gjenta senere i h\u00f8st, s\u00e5 det er ingen endring hos oss. Og s\u00e5 til grunnlovsforslaget: Det er klart at hvis vi i dag overf\u00f8rer det som utgj\u00f8r statsbudsjettets utbetalinger av pensjoner \u2013 la oss si at vi overf\u00f8rer 50 milliarder kr i pensjonsutbetalinger fra statsbudsjettet til, slik det st\u00e5r i v\u00e5rt grunnlovsforslag, \u00e5 bli utbetalt fra oljefondet og Folketrygdfondets avkastning og eventuelt fra fondet, frigj\u00f8r vi jo de tilsvarende 50 milliarder kr i statsbudsjettet som kan brukes til skatte- og avgiftslettelser eller andre p\u00e5plussinger. Vi kan ikke bruke penger to ganger, slik statsminister Stoltenberg har sagt flere ganger. Han m\u00e5 da vel skj\u00f8nne at hvis vi plutselig sparer en utbetaling p\u00e5 det ordin\u00e6re statsbudsjettet \u2013 bare for \u00e5 ta et eksempel, 50 milliarder kr \u2013 og alle inntektene i statsbudsjettet blir der, har vi styrket mulighetene til \u00e5 gj\u00f8re andre ting. Der fins det ingen motsetning. Man m\u00e5 jo v\u00e6re statsminister eller finansminister i Norge for ikke \u00e5 skj\u00f8nne noe s\u00e5 enkelt!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er veldig glad for at Stortinget fatter det vedtaket som Stortinget i dag fatter, som vil gj\u00f8re det langt enklere for mange barn under myndighetsalder som har en kveldsjobb, en helgejobb, en sommerjobb, som g\u00e5r med avisene, \u00e5 f\u00e5 beholde inntektene selv. Det er riktig, som representanten Aasrud var inne p\u00e5, at man hadde en rundskrivsfortolkning, men som vi ogs\u00e5 vet, var det mange som ikke fulgte dette rundskrivet, og mange oppfattet det som uklart. Hvor mye kunne man tjene, hvordan skulle man beregne dette, og hva skulle man ta hensyn til? Disse diskusjonene har man hatt med jevne mellomrom n\u00e5r det gjelder inntekt til barn som vokser opp med foreldre som f\u00e5r sosialhjelp. Derfor er jeg veldig glad for vedtaket i dag av flere grunner. For det f\u00f8rste: Prinsippet om at barn aldri skal fors\u00f8rge sine foreldre, m\u00e5 ligge fast. Enhver forelder har ansvar for \u00e5 fors\u00f8rge sine barn. S\u00e5 vet vi at barn som vokser opp med foreldre med d\u00e5rlig \u00f8konomi, ogs\u00e5 er verdensmestre i \u00e5 skjule den hverdagen. De unnlater \u00e5 bli med p\u00e5 Norway Cup-turen, de unnlater \u00e5 bli med p\u00e5 skidagen fordi de ikke har utstyr, og fordi de ikke har r\u00e5d til \u00e5 betale treningslisensen eller egenandelen som f.eks. den cup-en koster. Og de synes det er leit \u00e5 innr\u00f8mme det, s\u00e5 de fors\u00f8ker heller \u00e5 finne opp andre grunner. Jeg har selv m\u00f8tt mange barn som i en kinkig situasjon har tatt sommerjobb for \u00e5 skaffe disse pengene for \u00e5 kunne betale egenandelen for \u00e5 kunne v\u00e6re med resten av kompisene p\u00e5 Norway Cup-laget. Jeg fremmet ogs\u00e5 som stortingsrepresentant et representantforslag, Dokument nr. 8:4 S for 2011\u20132012, for \u00e5 endre dette regelverket, sl\u00e5 fast regelverket og f\u00e5 et tydeligere regelverk. Det ble behandlet 1. mars i 2012, og den gangen fikk det st\u00f8tte av Fremskrittspartiet, H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti. Jeg er glad for at vi n\u00e5 har en enstemmig sal som mener det samme som undertegnede ogs\u00e5 mente i 2012. Det betyr at vi f\u00e5r p\u00e5 plass en tverrpolitisk enighet der man rydder opp i regelverket, f\u00e5r et regelverk som er mer rettferdig, og som ikke straffer barn som har tatt seg sm\u00e5 jobber. Det gir ogs\u00e5 et klart signal om at disse pengene kan barna beholde selv. Jeg mener dette er en god presisering, som er med p\u00e5 \u00e5 ivareta et viktig prinsipp, og det ivaretar at man f\u00e5r bedre muligheter til \u00e5 se at det l\u00f8nner seg \u00e5 jobbe. Som representanten Heggelund var inne p\u00e5, har denne regjeringen styrket arbeidslinjen, men den har ogs\u00e5 gjort det med en god sosial profil og med en god sosial politikk i bunnen som viser rettferdighet i s\u00e5 henseende. Jeg synes dette er en god dag for alle barn som har tatt en jobb for \u00e5 finansiere og skaffe seg penger for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 fotballaget eller skituren eller hva det n\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Det skal ikke \u2013 og la det v\u00e6re klinkende klart \u2013 v\u00e6re til erstatning for foreldrenes ansvar for \u00e5 fors\u00f8rge sine barn. Her snakker vi om barn som er i en sv\u00e6rt kinkig situasjon, som opplever en sv\u00e6rt vanskelig situasjon fordi foreldrene er sosialhjelpsmottakere. Da er det meningsl\u00f8st at de inntektene de f\u00e5r, skal bli fratrukket foreldrenes inntekt \u2013 ergo at de aldri vil komme seg p\u00e5 den turen som de har jobbet hele sommeren for \u00e5 f\u00e5 til. Her rydder Stortinget opp, og jeg er veldig glad for at man denne gang i alle fall f\u00e5r et enstemmig storting bak forslaget til vedtak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Akkurat n\u00e5 st\u00e5r jeg og undrer p\u00e5 hvem som i sin tid sa som fanden leser Bibelen, men det kommer jeg ikke p\u00e5, s\u00e5 da b\u00f8r jeg vel ikke sitere det heller. Her har representanten Aksel Hagen fra SV tydeligvis ikke lest riktig s\u00e5 godt som han burde ha gjort. Det er s\u00e5nn at vi foresl\u00e5r, krone for krone, \u00e5 overf\u00f8re disse midlene fra disse paraplyorganisasjonene, som ikke har enkeltmedlemmer \u2013 det grunnleggende prinsipp for finansiering av trossamfunn i Norge er at pengene skal g\u00e5 til organisasjonene basert p\u00e5 medlemmer \u2013 til de organisasjonene hvor medlemmene faktisk er med. Og hvis disse organisasjonene, trossamfunnene som har medlemmer, mener at dette er viktig, forutsetter vi at de er i stand til \u00e5 finansiere dette med den \u00f8kningen de da vil f\u00e5 med v\u00e5rt forslag til statsbudsjett. Prinsipielt mener jeg at mitt standpunkt er noe mer i tr\u00e5d med SVs overordnede tiln\u00e6rming til dette enn SVs forslag i denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Forslagsstillarane foresl\u00e5r fem ulike tiltak for \u00e5 fremje havbruksn\u00e6ringa og betre omd\u00f8mmet til ei n\u00e6ring som etter kvart har blitt ein av dei store bidragsytarane n\u00e5r det gjeld b\u00e5de matforsyning og \u00f8konomi. Distrikt og land nyt godt av store inntekter, og eksportverdien er formidabel. N\u00e6ringa bidreg med andre ord sterkt til det velferdssamfunnet vi alle er opptekne av \u00e5 vidareutvikle. N\u00e6ringa har hatt sine opp- og nedturar gjennom \u00e5ra, og nett no har ho ein oppgangskonjunktur som gir rekordinntekter. Men n\u00e6ringa har ogs\u00e5 hatt sine tunge \u00e5r der mange har bukka under av ulike \u00e5rsaker. Men \u00f8konomiske utfordringar i form av offentlege krav og l\u00e5ge produktprisar er s\u00e6rmerkt for dei fleste konkursar. Derfor er det um\u00e5teleg viktig at denne viktige n\u00e6ringa ikkje f\u00e5r p\u00e5legg som verken fremjar milj\u00f8et eller betrar berekrafta til havbruksn\u00e6ringa. Som eksempel p\u00e5 eit misforst\u00e5tt tiltak har fleire teke til orde for \u00e5 flytte denne n\u00e6ringa p\u00e5 land for p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 fjerne problemet med r\u00f8ming og lakselusoppblomstring. Dette er b\u00e5de ei dyr l\u00f8ysing og ei d\u00e5rleg l\u00f8ysing. Arealbehovet vil vere n\u00e6rmast uhandterleg, og energiforbruket ved pumping av vatn vil gjere denne n\u00e6ringa ul\u00f8nnsam mange stader. Men det fritek ikkje n\u00e6ringa for ansvaret for \u00e5 s\u00f8rgje for at den ukontrollerte r\u00f8minga som vi nyleg opplevde, og som mange her har referert til tidligare, er uakseptabel. Sv\u00e6rt ofte ser vi at slike skadar, med p\u00e5f\u00f8lgjande r\u00f8ming, skjer ved serviceb\u00e5tar eller br\u00f8nnb\u00e5tar sine aktivitetar ved eller n\u00e6r m\u00e6rene. Det synest underleg at n\u00e6ringa ikkje klarer \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass rutinar rundt denne typen aktivitet som forhindrar r\u00f8ming. Altfor ofte har vi sett skadar, med p\u00e5f\u00f8lgjande r\u00f8ming, som resultat, og det er fullstendig uakseptabelt. N\u00e5r det gjeld andre utfordringar, som lakselus, ser vi at det blir sett inn store ressursar p\u00e5 \u00e5 l\u00f8yse dette problemet, og viljen innan n\u00e6ringa til \u00e5 ta dette p\u00e5 alvor er tydeleg. S\u00e5 f\u00e5r vi forvente at forskingsmilj\u00f8et og myndigheitene, i lag med havbruksn\u00e6ringa, klarer \u00e5 handtere ogs\u00e5 dette problemet slik at villaksstamma ogs\u00e5 har ei framtid. For ingen, og slett ikkje Framstegspartiet, \u00f8nskjer \u00e5 setje denne delen av naturmangfaldet og rekreasjonsmoglegheita som villaksstamma representerer, ut av spel. S\u00e5 nokre ord til slutt om havbotnen under nokre av anlegga. Inga n\u00e6ring av nokon st\u00f8rrelse g\u00e5r f\u00f8re seg utan at det set spor i naturen. Landbruksn\u00e6ringa er eit eksempel p\u00e5 det. Ogs\u00e5 utslepp, ureinsa slike, fr\u00e5 byar og tettstader finst det mykje av utan at det f\u00e5r like stor merksemd. DN, Direktoratet for naturforvaltning, er slett ikkje like tydeleg der. S\u00e5 f\u00e5r m\u00e5let vere \u00e5 gjere milj\u00f8p\u00e5verknadene minst mogleg ogs\u00e5 for havbruksn\u00e6ringa, gjennom berekraftige tiltak som alle er tente med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-21"}
+{"label": "1", "text": "La meg bare understreke at jeg har veldig tillit til H\u00f8yesterett. Dette er en kompleks sak, og helt uavhengig av hvilken konklusjon man politisk m\u00e5tte komme til, vil man si at juridisk er dette en kompleks sak. Jeg registrerer at b\u00e5de Smith og Advokatfirmaet Hjort er veldig tydelige i sine konklusjoner, men jeg registrerer p\u00e5 samme m\u00e5te ogs\u00e5 at Regjeringens juridiske apparat, ved Lovavdelingen, er av en annen oppfatning. Det betyr at det ikke er noe entydig svar p\u00e5 hva som er riktig, og derfor vil ogs\u00e5 den juridiske prosessen framover sannsynligvis vise at det vil v\u00e6re ulikt syn p\u00e5 dette. Jeg bare fastsl\u00e5r, ikke ut fra denne saken alene, men ut fra lang politisk fartstid, at H\u00f8yesteretts uttalelser gjerne er under dissens, og gjerne med litt sammenfallende synspunkt og gjerne litt p\u00e5 begge sider. Det betyr at min uttalelse ikke er \u00e5 forst\u00e5 p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn at det ikke n\u00f8dvendigvis vil bli slik at man f\u00e5r et svar, med to streker under, fra H\u00f8yesterett.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for denne anledningen til \u00e5 f\u00e5 en diskusjon med Stortinget om det som foreg\u00e5r innenfor h\u00f8yere utdanningssektor, og som interpellanten ganske riktig sier, p\u00e5g\u00e5r det for tiden en utvikling der h\u00f8yskoler og universiteter i ulike deler av landet utreder n\u00e6rmere samarbeid, eventuelt ogs\u00e5 sammensl\u00e5ing. Dette skjer i innlandet, rundt Oslofjorden, p\u00e5 Vestlandet og i Nord-Norge. I Troms\u00f8 slo h\u00f8yskolen og universitetet seg sammen med virkning fra 1. januar 2009, og siden har h\u00f8yskolene i Harstad og Finnmark innledet samtaler om en mulig fusjon med det sammensl\u00e5tte universitetet. I Nordland har et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet etter initiativ fra Nordland fylkeskommune nylig anbefalt at de tre h\u00f8yskolene i fylket sl\u00e5s sammen til \u00e9n institusjon. Disse prosessene har skutt fart etter at Stjern\u00f8-utvalget la fram sin NOU 2008:3 Sett under ett \u2013 Ny struktur p\u00e5 h\u00f8yere utdanning i januar 2008, men flere av dem var i gang allerede f\u00f8r det. Stjern\u00f8-utvalget foreslo som kjent en politisk styrt strukturreform som skulle samle de statlige universitetene og h\u00f8yskolene i \u00e5tte\u2013ti store institusjoner. Like velkjent er det at departementet avviste dette forslaget, og Stortinget sluttet seg til. Jeg deler imidlertid langt p\u00e5 vei utvalgets analyse, som peker p\u00e5 behovet for mer profilerte institusjoner og mer robuste fagmilj\u00f8er. Jeg er derfor positiv til at de h\u00f8yere utdanningsinstitusjonene p\u00e5 eget initiativ unders\u00f8ker hvilke muligheter \u00f8kt samarbeid kan gi. Med unntak av utredningen om h\u00f8yere utdanning i Nordland er alle samarbeidsprosessene jeg nevnte, initiert av institusjonene selv. Representanten Aspaker sier i interpellasjonen: \u00abMotivasjonen for slik konsolidering er at h\u00f8yskolene mangler ressurser til n\u00f8dvendig faglig videreutvikling og frykter at de vil bli tapere i fremtidig konkurranse om studenter og fagpersonale.\u00bb Dette er etter mitt skj\u00f8nn en for ensidig negativ framstilling av begrunnelsene for h\u00f8yskolenes samarbeidsinitiativ. Mange h\u00f8yskoler har utfordringer, men samtidig ser b\u00e5de fagpersonale og ledelse at samarbeid gir st\u00f8rre muligheter for \u00e5 utvikle h\u00f8yere kvalitet i utdanning og forskning, gi studentene et bredere fagtilbud og bli en mer attraktiv samarbeidspartner for samfunnet omkring og for andre utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. Dette kan illustreres ved at ogs\u00e5 den st\u00f8rste av de statlige h\u00f8yskolene, H\u00f8gskolen i Oslo, med over 11 000 studenter og god rekruttering, har funnet at de vil bli faglig sterkere ved \u00e5 g\u00e5 sammen med H\u00f8gskolen i Akershus. Departementet har gitt prinsipiell tilslutning til at de to h\u00f8yskolene kan sl\u00e5s sammen til en ny institusjon, og dette utredes n\u00e5 videre. For ytterligere \u00e5 stimulere til samarbeid og faglig styrking har Regjeringen satt av 50 mill. kr i statsbudsjettet for 2010 under overskriften Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, SAK. Alle de h\u00f8yere utdanningsinstitusjonene skal omtale sitt arbeid med SAK, som vi kaller dette initiativet, i budsjettdokumentene som de nettopp har sendt departementet, og midlene vil bli fordelt p\u00e5 grunnlag av dette. S\u00e5 her kommer de gulr\u00f8ttene som Aspaker etterlyser. Videre vil det bli gjennomf\u00f8rt m\u00f8ter b\u00e5de p\u00e5 embetsniv\u00e5 og p\u00e5 politisk niv\u00e5 med de aktuelle gruppene av institusjoner for \u00e5 diskutere m\u00e5let for samarbeidet, gevinster, utfordringer og suksessfaktorer. Med andre ord \u00f8nsker departementet \u00e5 v\u00e6re en aktiv medspiller i prosessene, samtidig som v\u00e5rt utgangspunkt hele tiden har v\u00e6rt at eventuelle sammensl\u00e5inger skal skje frivillig. Jeg er helt enig med representanten Aspaker i at det er viktig at det fortsatt tilbys h\u00f8yere utdanning med utgangspunkt i forskningsbaserte fagmilj\u00f8er ogs\u00e5 utenfor universitetsbyene, men deler ikke hennes frykt for en storstilt sentralisering. Stjern\u00f8-utvalget viste til at det til sammen er 57 permanente studiesteder ved de statlige universitetene og h\u00f8yskolene, definert som avdelinger med fast tilknyttet faglig personale. Det n\u00f8yaktige antallet vil selvsagt kunne endre seg over tid. Poenget er at vi i Norge har en sv\u00e6rt godt utbygd desentralisert struktur av h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende b\u00e5de for \u00e5 gj\u00f8re h\u00f8yere utdanning tilgjengelig i alle deler av landet og for \u00e5 sikre de ulike landsdelene tilgang p\u00e5 n\u00f8dvendig kompetanse og kvalifisert arbeidskraft. Dette har det ogs\u00e5 v\u00e6rt, og er, stor politisk oppslutning om. Jeg deler helt og fullt representanten Aspakers meninger om dette. Dette hovedbildet vil ligge fast ogs\u00e5 i framtiden. For eksempel er det lagt til grunn i flere av samarbeidsprosessene som p\u00e5g\u00e5r, at eksisterende studiesteder skal videref\u00f8res og styrkes. Derimot er det ikke sikkert at de skal se ut n\u00f8yaktig slik som de gj\u00f8r i dag, dvs. ha det samme fagtilbudet og de samme funksjonene. Nordlandsutredningen foresl\u00e5r f.eks. at ansvaret for all l\u00e6rerutdanning i en sammensl\u00e5tt institusjon eventuelt skal legges til avdelingen i Nesna. Det betyr ikke at all l\u00e6rerutdanning i fylket skal flyttes dit, men at faglig ledelse, styring og koordinering av utdanningen eventuelt skal skje derfra. Hvis dette forslaget blir realisert, vil det bety en styrking av Nesna som studiested. I andre tilfeller kan det kanskje ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 flytte virksomhet og ansatte for \u00e5 samle og styrke fagmilj\u00f8ene. Slike interne omrokeringer foreg\u00e5r allerede i dag. H\u00f8gskolen i Hedmark har f.eks. samlet sin allmennl\u00e6rerutdanning p\u00e5 Hamar og rendyrket folkehelseprofilen ved avdelingen i Elverum. Dette reflekterer at de statlige h\u00f8yskolene i seg selv er sammensl\u00e5tte institusjoner. Flere av dem hadde f.eks. mer enn \u00e9n sykepleierutdanning p\u00e5 tidspunktet for h\u00f8yskolereformen i 1994. Det ville v\u00e6rt lite hensiktsmessig om disse skulle fortsatt som selvstendige enheter uten noen form for faglig samordning. Samordning kan alts\u00e5 skje p\u00e5 flere m\u00e5ter, men inneb\u00e6rer n\u00f8dvendigvis at det etableres en enhetlig beslutningsstruktur. Hvor beslutningene skal tas, blir opp til styret for institusjonene \u00e5 bestemme. Lov om universiteter og h\u00f8yskoler skiller mellom beslutninger som skal tas av styret selv, og beslutninger som kan delegeres til andre organer ved institusjonen. Alle beslutninger tas imidlertid p\u00e5 vegne av styret, og styret st\u00e5r ansvarlig for dem. Etter loven bestemmer styret selv den interne organiseringen av institusjonen p\u00e5 alle niv\u00e5er. Dette vil ogs\u00e5 gjelde ved de eventuelle framtidige fusjonerte institusjonene. Sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Aspaker gjelder institusjoner som sl\u00e5r seg sammen. Hvis slike sammensl\u00e5inger skal ha noen hensikt, m\u00e5 det n\u00f8dvendigvis f\u00f8re til endringer. Men det er snakk om kompliserte og tidkrevende prosesser. Ved det sammensl\u00e5tte Universitetet i Troms\u00f8 p\u00e5g\u00e5r f.eks. fortsatt arbeidet med \u00e5 gjennomf\u00f8re en felles avdelingsstruktur for den nye institusjonen. For de fleste fagansatte inneb\u00e6rer det at de inng\u00e5r i nye organisatoriske enheter og har f\u00e5tt nye kolleger. Forskning p\u00e5 omr\u00e5det viser at det kan ta opptil ti \u00e5r f\u00f8r den nye organisasjonen setter seg, men i Troms\u00f8 har man alts\u00e5 vurdert gevinstene ved dette til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre enn kostnadene. Ny organisasjonsstruktur betyr ogs\u00e5 endringer i besluttende organer. Ved det nye Universitetet i Troms\u00f8 ligger alle avdelingene, og dermed beslutningsorganene, i samme by, men prinsippet om at styret bestemmer fordelingen av studietilbud og funksjoner mellom de ulike avdelingene, blir det samme ved institusjoner som er lokalisert p\u00e5 flere steder. Sammensl\u00e5ing av h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner er saker av nasjonal betydning som behandles i statsr\u00e5d. Regjeringen vil da vurdere alle sider av saken og kan stille betingelser for fusjonen. \u00c9n mulig betingelse er at eksisterende studiesteder skal opprettholdes. Hvilken avdeling som skal ta ansvaret for en bestemt utdanning, eller fra hvilket studiested den skal ledes eller koordineres, vil derimot v\u00e6re opp til styret \u00e5 bestemme ut fra styrets helhetlige ansvar for alle sider av virksomheten ved institusjonen. Dette er selvsagt ikke til hinder for attraktive campus ogs\u00e5 utenfor institusjonens hovedcampus. Jeg forutsetter at institusjoner som g\u00e5r inn i frivillige samarbeidsprosesser, gj\u00f8r det med god vilje og en klar hensikt om at alle parter skal komme styrket ut av samarbeidet. Gjennom \u00e5 bli del av en st\u00f8rre institusjon kan ogs\u00e5 campus utenfor hovedcampus bli styrket gjennom tilgang til st\u00f8rre fagmilj\u00f8er og ressurser, kanskje ogs\u00e5 st\u00f8rre fagmilj\u00f8er og nye studietilbud og funksjoner p\u00e5 stedet. Andre utdanninger kan bli flyttet, f.eks. for \u00e5 samlokaliseres med et st\u00f8rre milj\u00f8 et annet sted. Slik kan studiestedet f\u00e5 en mer rendyrket profil, bli styrket faglig og dermed bli mer attraktiv for studenter og som samarbeidspartner for omkringliggende samfunns- og n\u00e6ringsliv. Sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Aspaker tar ogs\u00e5 opp behovet for \u00e5 sikre at \u00abprofesjonsfagenes videreutvikling ivaretas i m\u00f8te med universitetskulturen\u00bb. Som nevnt har de korte profesjonsutdanningene, som f.eks. sykepleier-, l\u00e6rer- og ingeni\u00f8rutdanning, v\u00e6rt gitt ved sammensl\u00e5tte institusjoner \u2013 de statlige h\u00f8yskolene \u2013 siden 1994. To av disse institusjonene er i dag universiteter. Sammensl\u00e5ingen av Universitetet i Troms\u00f8 og H\u00f8gskolen i Troms\u00f8 viser at det \u00e5 bli del av et universitet inneb\u00e6rer et stort utviklingspotensial for disse utdanningene. Den nye fem\u00e5rige l\u00e6rerutdanningen i Troms\u00f8, som bygger p\u00e5 ressurser fra b\u00e5de universitet og h\u00f8yskole, er bare ett \u2013 men et ganske godt \u2013 eksempel p\u00e5 dette. Jeg tror derfor at sammensl\u00e5ing mellom institusjoner, ogs\u00e5 hvis en av institusjonene er et universitet, f\u00f8rst og fremst inneb\u00e6rer en mulighet for disse utdanningene og ikke en fare. Igjen er det styrets ansvar \u00e5 ta ut dette potensialet, men departementet f\u00f8lger profesjonsutdanningene tett og vurderer fortl\u00f8pende behovet for tiltak p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, slik vi har iverksatt for l\u00e6rerutdanningen i oppf\u00f8lgingen av l\u00e6rerutdanningsmeldingen. Den er et godt eksempel p\u00e5 at man samarbeider p\u00e5 tvers av institusjoner, ikke minst n\u00e5r det gjelder v\u00e5re tre fylker i nord.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Mye av denne debatten handler om hva slags leger som gj\u00f8res tilgjengelig for pasientene ved akuttmottakene \u2013 ikke om man blir fraktet til et stort eller et lite akuttmottak. Det viser nettopp de tilsynssakene som n\u00e5 er \u00e5pnet. B\u00e5de ved Ahus og i Stavanger, der det ikke akkurat kan sies at det er sm\u00e5 akuttmottak, har man \u00e5pnet tilsynssak fordi man ikke har gjort jobben sin p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, og fordi man mangler overlege tilgjengelig n\u00e5r akuttpasientene kommer inn. I tillegg har helseministeren sagt rett ut at han mener det ikke er realistisk \u00e5 ha overleger i front p\u00e5 alle akuttsykehusene. Det er klar tale. Men det forteller ogs\u00e5 pasientene og ansatte ved landets akuttmottak at man ikke kan forvente kvalifisert og kompetent personell til stede ved et akuttmottak fordi regjeringen ikke vil prioritere det. Er statsministeren enig i at det er en riktig m\u00e5te \u00e5 bemanne akuttmottakene p\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-10"}
+{"label": "0", "text": "Komiteens leder var inne p\u00e5 at det hastet med virkemidler for \u00e5 styrke norsk industriell virksomhet. Han var ogs\u00e5 inne p\u00e5 dette med skatt, at man ville avvente konklusjonene Skauge-utvalget kom til, og at Arbeiderpartiet p\u00e5 bakgrunn av det ville trekke sine konklusjoner. I innstillingen viser en samlet n\u00e6ringskomite til at skatte- og avgiftsniv\u00e5et i prosent av BNP ligger over gjennomsnittet i Europa, og at vi har ordninger som favoriserer passivt eierskap. Det er mer gunstig \u00e5 investere i Hafjell og Blindleia enn i n\u00e6ringsvirksomhet og ta en risiko og hente ut en fortjeneste den veien. For Fremskrittspartiet er det veldig viktig \u00e5 f\u00e5 fjernet formuesskatten. Men et flertall i komiteen, som ikke er et flertall her i salen, sier at det er fordelingspolitiske hensyn som har v\u00e6rt viktigst n\u00e5r det ikke har blitt endringer i formuesskatten til n\u00e5. Derfor foresl\u00e5r man \u00e5 utrede hvordan beskatningen av n\u00e6ringsformue kan fjernes uten at det f\u00e5r provenymessige eller fordelingsmessige konsekvenser. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til lederen blir: Kan Arbeiderpartiet v\u00e6re med p\u00e5 en fjerning av formuesskatten p\u00e5 n\u00e6ringsformue dersom inndekningen gis en slik innretning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Fors\u00f8ket med to\u00e5rig studiespesialiserende utdanningsprogram ble satt i gang ved Bergen Handelsgymnasium h\u00f8sten 2009, og fors\u00f8ket er n\u00e5 inne i sitt andre skole\u00e5r. Fors\u00f8ket er forutsatt \u00e5 p\u00e5g\u00e5 i tre \u00e5r, alts\u00e5 til sommeren 2012. Det er riktig, som representanten sier, at en permanent ordning med to\u00e5rig studiespesialiserende utdanningsprogram vil kreve regelverksendringer, herunder endring i tilbudsstrukturen for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. I Hordaland fylkeskommunes s\u00f8knad om \u00e5 f\u00e5 tilby det to\u00e5rige l\u00f8pet permanent vises det til en underveisevaluering av fors\u00f8ket fra mai 2010, som baserer seg p\u00e5 i underkant av ett \u00e5rs erfaring. Rapportens form\u00e5l var i hovedsak \u00e5 oppsummere noen av resultatene fra det f\u00f8rste kullets f\u00f8rste \u00e5r i det to\u00e5rige l\u00f8pet, og \u00e5 bidra til \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 opplegget for det nye kullet som startet h\u00f8sten 2010. I rapporten konkluderes det bl.a. med at det er vanskelig \u00e5 si noe bestemt om behovet for tilbudet, og at det er for tidlig \u00e5 si om modellen som pr\u00f8ves ut, er godt egnet for \u00e5 im\u00f8tekomme denne elevgruppens behov. Det er \u00f8nskelig \u00e5 pr\u00f8ve ut ulike pedagogiske modeller, og kunnskapsministeren er tilfreds med at Hordaland fylkeskommune n\u00e5 gjennomf\u00f8rer fors\u00f8k med to\u00e5rig studiespesialiserende utdanningsprogram. Det er for tidlig \u00e5 vurdere om tilbudet skal bli nasjonalt etter bare ett \u00e5rs erfaring med fors\u00f8ket. En forutsetning for at fors\u00f8ket ble satt i gang, var at det skulle p\u00e5g\u00e5 i tre \u00e5r og evalueres eksternt etter avsluttet fors\u00f8ksperiode. N\u00e5r sluttevalueringen foreligger, vil kunnskapsministeren vurdere om regelverket b\u00f8r \u00e5pne for to\u00e5rig studiespesialiserende utdanningsprogram. Hordaland fylkeskommune s\u00f8kte prim\u00e6rt om \u00e5 f\u00e5 gi et fast tilbud om to\u00e5rig studiespesialiserende utdanningsprogram. Dette har Utdanningsdirektoratet avsl\u00e5tt med henvisning til at en slik permanent ordning vil kreve lovendringer. Sekund\u00e6rt s\u00f8kte fylkeskommunen om forlengelse av fors\u00f8ksperioden, slik at nye elever kan tas inn til det to\u00e5rige l\u00f8pet h\u00f8sten 2011. Ved en inkurie er sp\u00f8rsm\u00e5let om forlengelse av fors\u00f8ket ikke behandlet av direktoratet. Kunnskapsministeren har v\u00e6rt i kontakt med direktoratet, som n\u00e5 vil ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let. Svar p\u00e5 s\u00f8knaden \u2013 alts\u00e5 den sekund\u00e6re s\u00f8knaden \u2013 om \u00e5 forlenge fors\u00f8ket vil foreligge fra direktoratet i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste to ukene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Vi mistet i fjor 17\u00a0000 industriarbeidsplasser i landet v\u00e5rt, ca. 50 i d\u00f8gnet. Det savner nesten sidestykke i norsk industrihistorie. Da fulgte Regjeringen og statsministeren opp med et program \u2013 Innovasjon 2010. Men n\u00e6ringslivet begynner \u00e5 bli urolig. For det f\u00f8rste kuttes det n\u00e5 188,3\u00a0mill.\u00a0kr i revidert budsjett. Det er innovasjon og internasjonalisering for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter som blir skadelidende. S\u00e5 \u00f8nsker man ikke ved behandlingen av forslaget \u00e5 si noe annet enn at man skal foreta en vurdering av et landsdekkende s\u00e5kornfond. G\u00e5r det ikke an for n\u00e6rings- og handelsministeren \u00e5 v\u00e6re litt mer konkret om dette, slik at de bedriftene som \u00f8nsker tilgang til denne kapitalen, og som kan bidra til sterk verdiskaping for Norge, kan f\u00e5 noe mer konsist \u00e5 holde seg til og kan stole p\u00e5 Regjeringen n\u00e5r det gjelder Innovasjon 2010?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-01"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet ser positivt p\u00e5 Bj\u00f8rvikaprosjektet og \u00f8nsker dette gjennomf\u00f8rt snarest mulig. Men vi m\u00e5 minne om at Fremskrittspartiet i beslutningsprosessen framla forslag til alternative veitraseer som kunne ha spart samfunnet for milliardbel\u00f8p. Disse fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Fremskrittspartiet mener at det er en offentlig oppgave \u00e5 finansiere bygging av stam- og riksveier gjennom bevilgninger p\u00e5 statsbudsjettet. Vi tar utgangspunkt i statens inntekter fra skatter, avgifter og bompenger fra bil og bilbruk, som i \u00e5r er beregnet til \u00e5 utgj\u00f8re hele 52,4 milliarder kr, og at bare 13,1 milliarder kr g\u00e5r tilbake til statlige veier. Vi ser det derfor som naturlig at staten fullfinansierer Bj\u00f8rvikaprosjektet med friske \u00f8konomiske midler over statsbudsjettet. I denne forbindelse vil jeg minne om at en av hoved\u00e5rsakene til at Bj\u00f8rvikaprosjektet f\u00e5r de dimensjoner og l\u00f8sningsformer det f\u00e5r, med en prisramme p\u00e5 hele 3,9 milliarder kr, prim\u00e6rt er Den Norske Operas lokalisering. Denne politiske beslutningen mener Fremskrittspartiet ble tatt av de sentrale myndigheter, noe som igjen skulle tilsi at disse kostnader b\u00f8r dekkes over statsbudsjettet og ikke belastes brukerne. P\u00e5 denne bakgrunn fremmer Fremskrittspartiet f\u00f8lgende forslag: \u00ab1.\tStortinget samtykker i at E18 Bj\u00f8rvika gjennomf\u00f8res som et OPS-prosjekt, og at bompengeselskapet f\u00e5r tillatelse til \u00e5 gj\u00f8re l\u00e5neopptak i henhold til dette. 2.\tSamferdselsdepartementet f\u00e5r fullmakt til \u00e5 inng\u00e5 avtale med bompengeselskapet og sette n\u00e6rmere regler for finansieringsordningen. 3.\tProsjektet finansieres over statsbudsjettet med betaling pr. passering basert p\u00e5 optisk lesing. 4.\tNedbetalingstiden settes til 10 \u00e5r fra ferdigstillelse.\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig med interpellanten i at det er viktig med trygge og gode barnepassordninger for barn i den tiden foreldrene deltar i arbeidslivet. Men det m\u00e5 ikke bli slik at barnehageutbygging er et viktig og vesentlig m\u00e5l i seg selv, og at full dekning betyr barnehageplass for samtlige barn under skolepliktig alder og ikke er et middel for \u00e5 dekke barneforeldrenes og barnas behov. Poenget m\u00e5 jo v\u00e6re at man tilrettelegger en familiepolitikk der foreldrenes valgmuligheter blir utvidet til \u00e5 inneholde et naturlig mangfold som er tilpasset hver enkelt. Dette kan man best gj\u00f8re ved at man aksepterer og godtar flere alternative m\u00e5ter for barnepass. Jeg vil understreke at den norske velferdsstat i stor grad har tiltatt seg familiens tradisjonelle oppgaver, og har dermed svekket familiens betydning i samfunnet. Denne utviklingen vil Fremskrittspartiet p\u00e5 det sterkeste advare mot, og spesielt advare mot at familiens oppdragerfunksjon veltes over p\u00e5 det offentlige. Slik samfunnet i dag har utviklet seg, har det etter mitt syn f\u00e5tt et stadig st\u00f8rre preg av det s\u00e5kalte institusjonssamfunnet, der barn som hovedregel blir holdt i mamma kommunes og pappa stats klamme h\u00e5nd fra de er to-tre \u00e5r og til de er opptil 18-19 \u00e5r. \u00c5 pakke barna inn i et s\u00e5kalt A4-format vil etter mitt syn v\u00e6re den sikreste vei til \u00e5 hemme barna i en naturlig og kreativ utvikling. Man m\u00e5 ogs\u00e5 huske p\u00e5 at det er foreldrene som kjenner sine barns behov og \u00f8nsker best, og ikke det offentlige. Derfor b\u00f8r det ogs\u00e5 v\u00e6re foreldrene som skal bestemme hva som er den beste barnepassordningen for deres barn, og ikke staten og politikerne ved \u00e5 s\u00e6rbehandle enkelte tilbud fremfor andre. Jeg m\u00e5 \u00e6rlig innr\u00f8mme at jeg blir litt skuffet n\u00e5r enkelte partier fremhever at offentlige barnehager er den eneste rette pedagogiske og utviklingsmessige barnepassordningen. Fremskrittspartiet mener ut fra et prinsipielt syn at det ikke er en offentlig oppgave \u00e5 bedrive barnepass, men at det i st\u00f8rst mulig grad b\u00f8r ut\u00f8ves av det private. Politikernes rolle b\u00f8r, som tidligere nevnt, v\u00e6re \u00e5 legge til rette for at foreldrene kan f\u00e5 en utvidet og reell valgmulighet, uten at politikerne ford\u00f8mmer den ene l\u00f8sningen framfor den andre gjennom lover, regler, forskrifter og andre s\u00e6rordninger. Jeg synes det er litt interessant, n\u00e5r Arbeiderpartiet trekker fram situasjonen i Sverige og henviser til at ungdom der syntes det var positivt at voksne hadde tid og anledning til \u00e5 ta seg av dem, samtidig som de ikke synes det er viktig \u00e5 gi de biologiske foreldrene her hjemme de samme muligheter, ved at de g\u00e5r imot kontantst\u00f8tten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Eg registrerer at dei raud-gr\u00f8ne ikkje heilt har koordinert angrepa sine p\u00e5 Framstegspartiet. Mens representanten Ingalill Olsen seier at Framstegspartiet alltid har meir til alle, seier representanten Ingrid Hegg\u00f8 at Framstegspartiet ikkje har meir til alle. Fasiten er v\u00e5re alternative statsbudsjett. Der blir det n\u00f8yaktig vist korleis vi prioriterer, og det er god, nyttig lesnad for alle. Elles registrerer eg ogs\u00e5 at enkelte samanliknar Noreg med resten av Europa og seier: Sj\u00e5 kor bra det g\u00e5r i Noreg, og kor d\u00e5rleg det g\u00e5r i Europa! Vel, det er alts\u00e5 ikkje takka vere regjeringa. Det er takka vere at vi har vore heldige og funne olje, og at vi har ein oljepris p\u00e5 over 100 dollar fatet. Eg trur at viss Hellas og Italia hadde hatt tilsvarande rikdommar som Noreg har, hadde dei ogs\u00e5 greidd seg bra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Som ein av forslagsstillarane m\u00e5 eg f\u00e5 lov til \u00e5 gi uttrykk for at dette er ein gledeleg dag, d\u00e5 det ser ut for at vi no f\u00e5r eit positivt vedtak som gjer at fleire f\u00e5r anledning til \u00e5 delta i arbeidslivet i fleire \u00e5r til. Det er veldig mange som har teke kontakt, som har vore i den situasjonen at dei var n\u00e6r ved \u00e5 fylle 70 \u00e5r eller hadde fylt 70 \u00e5r. Mange drosjesj\u00e5f\u00f8rar har teke kontakt, og veldig mange gav uttrykk for at dei f\u00f8lte dette som sterkt diskriminerande, og at det skapte veldig store vanskar for mange. Frustrasjonen var derfor stor, ikkje minst ut fr\u00e5 at dei hadde eit drosjel\u00f8yve og store problem med \u00e5 f\u00e5 sj\u00e5f\u00f8rar til \u00e5 kj\u00f8re drosja vidare. Det som eg ogs\u00e5 har p\u00e5peika i eit av sp\u00f8rsm\u00e5la mine til statsr\u00e5den, er at dette kunne resultert i at drosjel\u00f8yvet vart nedlagt. Dei som var innbyggjarar i n\u00e6romr\u00e5det til ei slik drosje, m\u00e5tte d\u00e5 finne seg i at dei m\u00e5tte bestille drosje lenger vekk ifr\u00e5. Ute i distrikta kan det vere til dels langa avstandar, s\u00e5 det ville f\u00e5 \u00f8konomiske konsekvensar for desse innbyggjarane. Eg innser at dette kan vere litt problematisk for dei som har fylt 70 \u00e5r. Eg synest det var eit positivt svar statsr\u00e5den kom med, at dei vil sj\u00e5 p\u00e5 dette og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 gjort noko med det, slik at dei som er akkurat i overgangen, dei som fyller 70 \u00e5r i n\u00e6r framtid, har moglegheiter til \u00e5 f\u00e5 ei ordning som dei kan leve vidare med. S\u00e5 vert det sagt av statsr\u00e5den at dette n\u00f8dvendigvis har m\u00e5tta ta ei tid - det er ikkje berre berre \u00e5 utvide aldersgrensa. Eg vil d\u00e5 vise til det som er situasjonen i v\u00e5re naboland og i EU, som har gjort dette. Eg g\u00e5r ut ifr\u00e5 at dei ogs\u00e5 har hatt ei grundig vurdering og handsaming av dette, s\u00e5 eg trur det m\u00e5 vere rimeleg greitt at fleire kan f\u00e5 lov til \u00e5 fortsetje sin arbeidsdag utover 70 \u00e5r, n\u00e5r dei kan vise til ein helseattest der det kjem fram at dei er skikka til \u00e5 kj\u00f8re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig at det er kommune\u00f8konomien som er b\u00e6rebjelken i distriktspolitikken, og SV har store forventninger til hva Regjeringa vil komme med i den sammenhengen, for det vil v\u00e6re det alt vesentlige om vi skal lykkes. Jeg er glad for at statsr\u00e5den i sitt innlegg n\u00e5 la s\u00e5 stor vekt p\u00e5 ungdom, forskning og utdanning. Det skal hun f\u00e5 helhjertet st\u00f8tte fra SV p\u00e5. Det er en viktig og en riktig vinkling. S\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se hva som ligger i Arbeiderpartiets regionsatsing, om ikke det vil bli en regionalisert sentralisering. Det er det kanskje grunn til \u00e5 frykte. Jeg hadde i innlegget mitt en visitt til eksemplet Hedmark og Oppland og den frihet til samordning som skulle foreg\u00e5 der, og forklarte hvordan det forl\u00f8p. Jeg kunne tenke meg \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den hvordan hun ser p\u00e5 det, om det ikke hadde v\u00e6rt lurt \u00e5 la etatene g\u00e5 lenger slik at de faktisk fikk frihet til \u00e5 gj\u00f8re det som distriktene \u2013 eller regionene, om n\u00e5 statsr\u00e5den heller liker det \u2013 mener er riktig. S\u00e5 til slutt, om igjen: Den differensierte arbeidsgiveravgiften f\u00e5r vi alts\u00e5 lov til \u00e5 beholde i n\u00e5v\u00e6rende form bare fram til \u00e5r 2003. Hva er grunnen til at denne regjeringa heller ikke mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 utrede konsekvensen av de prinsipielt store omleggingene som ble gjort i og med EFTA-dommen, og at vi m\u00e5 se p\u00e5 alternative regimer, f.eks. en utvidet transportst\u00f8tteordning, som trenger lang utredningstid? Hva er grunnen til at man ikke setter i gang et skikkelig utredningsarbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det, slik at det ikke kommer som julekvelden p\u00e5 kjerringa og vi sitter med skjegget i postkassen \u2013 og distriktene f\u00e5r svi?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Denne saken viser at dugnads\u00e5nden n\u00e5r det gjelder \u00e5 ha omsorg for andre mennesker, fortsatt er levende. Det m\u00e5 v\u00e6re en lettelse og en glede for de menneskene dette gjelder, at ikke bare f\u00e5r denne saken et meget positivt utfall, men den er ogs\u00e5 enstemmig. Det har de fortjent. Fangene har hatt store b\u00e5de fysiske og psykiske lidelser gjennom sitt fangenskap. Dernest har manglende oppf\u00f8lging og f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re glemt v\u00e6rt et psykisk tilleggsonde. Ikke minst m\u00e5 det ha v\u00e6rt vanskelig for denne gruppen \u00e5 ha blitt holdt utenfor i 1959, da Fleischer-utvalgets innstilling f\u00f8rte til at en enstemmig sosialkomite gikk inn for \u00e5 tilkjenne tysklandsfangene erstatning. Likeledes da en midlertidig lov av 2. august 1946 slo fast at det skulle betales l\u00f8nn til norske sj\u00f8menn i fangenskap som hadde seilt p\u00e5 norske skip, og senere billighetserstatning til sj\u00f8folk som var tatt til fange etter \u00e5 ha seilt p\u00e5 fremmede lands skip, etter midlertidig lov av 18. juni 1948. Men dette hjalp ikke de to andre kategoriene av fanger, nemlig misjon\u00e6rer og folk i sivile yrker. Det er en glede og en lettelse at komiteen n\u00e5 g\u00e5r inn for at de enkelte fangene blir behandlet mest mulig likt ved at forslaget inneb\u00e6rer at Regjeringen n\u00e5 skal vurdere forskjellige erstatningsordninger som en kompensasjon for de lidelser norske statsborgere hadde i japansk fangenskap under siste verdenskrig, og som flere andre talere har p\u00e5pekt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-13"}
+{"label": "1", "text": "Det skjedde vel ved opprettinga av SV. Vi har alltid trudd at det offentlege verkemiddelapparatet skal kunne bidra med kapital til n\u00e6ringslivet, spesielt i situasjonar der dei har ein god id\u00e9, men dei manglar kapitalen. Til det \u00e5 gjere noko med skattane: Dersom ein ikkje har kapital, vil ikkje det \u00e5 lette p\u00e5 skattetrykket gjere noko som helst med investeringsmoglegheitene til den som skal etablere seg. Men det er jo mange ting representanten fr\u00e5 H\u00f8gre her tar tak i \u2013 for det f\u00f8rste sementeringa. Dersom ein sp\u00f8r f.eks. berre folk i IKT-bransjen om kva dei tenkjer med omsyn til sementering av norsk n\u00e6ringsliv, vil dei seie at verkemiddelapparatet er for lite opptatt av dei. S\u00e5 seier dei ogs\u00e5 at kapitalen i Noreg er altfor tradisjonell, bind seg opp for mykje i ein eigedomssektor som har altfor gode k\u00e5r, eller i ein petrosektor som har altfor gode k\u00e5r. Det er jo openbert her at dynamikken som vi er ute etter, ikkje er god nok, spesielt dersom ein er opptatt av \u00e5 g\u00e5 laus p\u00e5 todeling av norsk \u00f8konomi. Det skjer jo rett og slett ikkje nok bevegelse fr\u00e5 \u2026 (Presidenten klubber).", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, og forst\u00e5r ogs\u00e5 hvorfor svaret kommer som det kommer. Men det er klart at det er et lite skritt i riktig retning \u00e5 \u00f8ke arealgrensen til 100 dekar hvis ikke mer enn 20 er dyrket. Jeg ser jo det. Men ser statsr\u00e5den at en fjerning av konsesjonsloven vil kunne \u00f8ke antall overdragelser fra b\u00f8nder og andre med en g\u00e5rd som de \u00f8nsker \u00e5 selge? Dette handler om to parter \u2013 minst. Man skal bli enig om en akseptabel pris, om hvem som skal overta, kanskje noe om borett etc., noe som er viktig. Dette er ofte saker av f\u00f8lsom karakter. Det handler noen ganger om g\u00e5rder som har v\u00e6rt i samme slekt i mange generasjoner bakover, og selger \u00f8nsker nettopp \u00e5 selge til en som han er sikker p\u00e5 skal overta. Ser statsr\u00e5den at det ogs\u00e5 er mye f\u00f8lelser her, og at man i st\u00f8rre grad \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med og bestemme pris etc. og ikke minst hvem som skal overta, uten at myndighetene blander seg altfor mye inn i dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Det SV foresl\u00e5r for statsbudsjettet i 2004, er \u00e5 bruke 2,3 milliarder kr mer enn det Regjeringen foresl\u00e5r, for \u00e5 sette i gang virksomhet n\u00e5r det gjelder b\u00e5de oppussing av skolebygg, opprustning av infrastruktur, f.eks. rassikring, osv. Det mener vi er en langt mer ansvarlig politikk for \u00e5 f\u00e5 folk i jobb, enn det H\u00f8yre har lagt fram. Vi st\u00e5r ved hver eneste arbeidsplass vi foresl\u00e5r i offentlig sektor. Vi st\u00e5r ved at vi foresl\u00e5r at vi skal ansette arbeidsl\u00f8se l\u00e6rere istedenfor \u00e5 la dem g\u00e5 arbeidsl\u00f8se i en situasjon hvor man trenger den arbeidskraften, og hvor mange l\u00e6rerv\u00e6relser st\u00e5r p\u00e5 randen av forgubbing, for \u00e5 si det rett ut. Men vi vedst\u00e5r oss ogs\u00e5 det vi foresl\u00e5r i privat sektor. Det er private bedrifter som driver rassikring. Det er private bedrifter som pusser opp skolene. Det er nettopp de delene av privat n\u00e6ringsliv som i dag har problemer fordi de mangler oppdrag. Det er den kapasiteten vi kan utnytte for helt n\u00f8dvendige samfunnsoppgaver, som vi l\u00f8ser n\u00e5 som vi har hender til \u00e5 utf\u00f8re dem og penger til \u00e5 betale dem for \u00e5 gj\u00f8re jobben.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Det er selvsagt til saksbehandlingen. Jeg kan jo begynne med \u00e5 fremme forslag om at saken ikke tas under behandling i dagens m\u00f8te, men henvises til behandling i samsvar med forretningsordenens \u00a7 32, alts\u00e5 den s\u00e5kalte 48\u2011timersregelen. Jeg vil gjerne f\u00e5 lov til \u00e5 begrunne dette og si litt om saksbehandlingen hittil. Det er slik at finanskomiteen dr\u00f8ftet denne saken p\u00e5 sitt m\u00f8te den 8. oktober og da vedtok en fremdriftsplan basert p\u00e5 at finanskomiteen skulle avgi innstilling i g\u00e5r, og at saken skulle f\u00f8res p\u00e5 dagens kart. I forbindelse med finanskomiteens m\u00f8te er det til sak nr. 8 gjort f\u00f8lgende protokolltilf\u00f8rsel \u2013 selv om den st\u00e5r p\u00e5 galt sted i protokollen: \u00abMedlemmene fra Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre motsetter seg sterkt m\u00e5ten saken er behandlet p\u00e5, s\u00e6rlig i forhold til Grunnlovens \u00a7 97. Ved avstemming var det 9 mot 8 stemmer for fremdriftsplanen.\u00bb Det var ikke 9\u20139, fordi et medlem var frav\u00e6rende i m\u00f8tet, noe som man kanskje kan komme tilbake til i en annen sammenheng. Det ble da ogs\u00e5 sendt et skriv fra finanskomiteen til Presidentskapet. Dette ble behandlet i Presidentskapets m\u00f8te sist torsdag. Der heter det at det var skriv av 7. oktober d.\u00e5. fra finanskomiteen \u2013 alts\u00e5 datert dagen f\u00f8r finanskomiteen dr\u00f8ftet og behandlet saken. Selve det formelle skrivet til Presidentskapet ble alts\u00e5 skrevet i henhold til disse papirene dagen f\u00f8r finanskomiteen behandlet det. Det stod imidlertid intet \u2013 og det er kanskje det som er \u00e5rsaken, at man ikke regnet med noen dissens \u2013 i brevet fra finanskomiteen ved finanskomiteens leder til Presidentskapet om at det hadde v\u00e6rt en debatt i finanskomiteen, og at finanskomiteen var delt p\u00e5 midten. Jeg synes det hadde v\u00e6rt forsvarlig \u00e5 gj\u00f8re Presidentskapet oppmerksom p\u00e5 det. N\u00e5r Stortinget skal ta stilling til dette, synes jeg ogs\u00e5 at det hadde v\u00e6rt naturlig om presidenten i sin innledning til fremsettelse av forslaget hadde opplyst om at det var til behandling i Presidentskapet, og at det der er gjort f\u00f8lgende protokolltilf\u00f8rsel: \u00abPresidentene Hagen, L\u00f8nning og L\u00e5nke \u00f8nsket F.O. \u00a7 32 (\u00ab48\u2011timers\u2011regelen\u00bb) lagt til grunn for behandlingen av saken.\u00bb Jeg har derfor fremmet forslag om at man f\u00f8lger vanlig saksbehandling. Jeg vil ogs\u00e5 si at vi har et regelverk med tidsfrister i forretningsordenen nettopp for at de skal overholdes n\u00e5r det er vanskelige og omdiskuterte saker. Av og til, n\u00e5r hele Stortinget er enig om \u00e5 kunne fravike fordi det er en bagatellmessig sak, kan jeg akseptere dette, og har gjort det i flere tilfeller. Men n\u00e5r Stortinget er delt p\u00e5 midten, og regjeringspartiene til de grader overkj\u00f8rer og til de grader tar det for gitt at man ikke skal ta hensyn til andre, har flere av oss reagert ganske kraftig. Det er bakgrunnen for mitt alternative forslag til behandlingsm\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-14"}
+{"label": "1", "text": "La meg si at jeg er veldig mye rundt i landet og bes\u00f8ker skoler, barnehager og institusjoner av mange slag. Det \u00e5 se at det er et mangfold med hensyn til hvordan man velger \u00e5 tilegne seg skolen, er positivt. Det er en del av det lokale selvstyret, som jeg har stor tro p\u00e5. Det betyr at den type prosjekt som man har ved Storhamar, er veldig positivt. Denne type prosjekt \u00f8nsker jeg velkommen, sammen med mange andre prosjekt som vi heldigvis har i norsk skole. Vi har veldig mange skoleeiere og skoleledere som tar sitt ansvar alvorlig. La meg si at det er en veldig viktig bit av det. Det blir mer og mer tydelig for meg at de som tar sitt skoleleder- og skoleeieransvar alvorlig, oppn\u00e5r bedre faglige resultater og st\u00f8rre trivsel. Derfor er det engasjementet som mange steder vises fra foreldrene, en veldig viktig bit av helheten for \u00e5 skape et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og et godt trivselsmilj\u00f8 for barna v\u00e5re. Vi vil derfor, som jeg sa i det foreg\u00e5ende svar, i l\u00f8pet av ganske kort tid komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let om hjem\u2013skole-samarbeid og foreldres medvirkning. Det vil v\u00e6re en viktig bit av helheten i det v\u00e5r regjering gj\u00f8r for \u00e5 bedre barns mulighet til \u00e5 mestre i skolen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har i all vennlighet en liten b\u00f8nn til Arbeiderpartiets representanter og andre, kanskje fra sentrumspartiene, som gjerne vil si seg enig med SV, men som ikke prioriterer de sakene de sier seg enig i, og det er at de skal slutte \u00e5 si det. For jeg tror det er umulig for velgerne \u00e5 finne ut av hva som er forskjellen mellom partiene n\u00e5r man overg\u00e5r hverandre i verbale beskrivelser av hvor viktig kommunene er, hvor viktig skolen er, hvor viktig det er med mindre forskjeller, men gj\u00f8r det motsatte. Hvis man ser p\u00e5 dette reviderte nasjonalbudsjettet, s\u00e5 er fregatter viktigere for Arbeiderpartiet enn skole. Det er en kjensgjerning. For sentrumspartiene er lettelser i formuesskatt p\u00e5 arbeidende kapital viktigere enn kommune\u00f8konomi og skole. Det er de harde fakta som teller. For oss er det en sammenheng mellom offentlig sektor og n\u00e6ringsutvikling. Det er det sikkert for Arbeiderpartiet ogs\u00e5, og det er sikkert det Hildeng mener n\u00e5r hun snakker om en blandings\u00f8konomi. Det er jo nettopp derfor vi mener at innsatsen for skole er s\u00e5 uhyre vesentlig for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at man har den kompetansen for framtiden som skal til for \u00e5 skape de nye arbeidsplassene. Vi vet jo at halvparten av de nye arbeidsplassene i privat sektor om 20 \u00e5r enn\u00e5 ikke er oppfunnet. Men er vi sikre p\u00e5 at vi har en skole og et utdanningssystem som er s\u00e5nn at barn og ungdom og voksne som trenger videre- og etterutdanning, f\u00e5r den kompetansen underveis? Dette er meget god n\u00e6ringspolitikk. I tillegg er det jo s\u00e5nn at Arbeiderpartiet og SV er enige om at beskatningen av kapital i Norge i forhold til resten av OECD er lav. Det er en veldig stor utfordring for Arbeiderpartiet og SV og de fra sentrumspartiene som virkelig mener at vi skal satse p\u00e5 fellesgoder, \u00e5 s\u00f8rge for at vi har en felleskasse, og holde p\u00e5 den, og ikke fyre opp under de mytene som noen \u00f8nsker \u00e5 spre, om hvor fryktelig vanskelig det er \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Hvert \u00e5r i desember gj\u00f8r fiskeridirekt\u00f8ren en beregning av hvor mye hver enkelt fiskeb\u00e5t skal f\u00e5 lov til \u00e5 fiske det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5ret for \u00e5 komme i m\u00e5l med sine gruppekvoter til nytt\u00e5rsaften. Det samme ble gjort i fjor \u2013 for i \u00e5r \u2013 og flere av kystfl\u00e5tene var uenig i de beregningene. P\u00e5 mandag ble det gjort en del endringer, og da har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeriministeren: Jeg lurer p\u00e5 hva ministeren vil si om den nye retningen til kystfiskerne, som er b\u00e5de fortvilte og forbannet over at fiskeridirekt\u00f8ren tok 18 000 tonn torsk fra kystfl\u00e5ten, som er de minste b\u00e5tene, og ga til havfiskefl\u00e5ten, som er de st\u00f8rste b\u00e5tene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Skole, utdanning og forskning er det h\u00f8yest prioriterte omr\u00e5det for SV. I sitt alternative budsjett \u00f8kte SV rammen til KUF med n\u00e6rmere 3,4\u00a0milliarder kr i forhold til Regjeringens forslag. Det \u00e5 satse p\u00e5 utdanning er det viktigste grepet vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta for \u00e5 kunne sikre at vi skal bli en ledende nasjon internasjonalt. \u00c5 satse p\u00e5 utdanning er \u00e5 bekjempe klasseskillene og skape mer rettferdighet, og det er et viktig middel for \u00e5 fjerne fattigdommen i Norge. Det er viktig for SV \u00e5 sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilk\u00e5r. Grunnskolens m\u00e5l er \u00e5 gi alle barn en felles plattform og gode oppvekstvilk\u00e5r i trygge omgivelser. Det er \u00e5 gi hvert enkelt barn \u2013 b\u00e5de den skoleflinke Siv, som er flink til \u00e5 lese, May, som ikke kan lese, Lise, som ikke kan konsentrere seg, og Trine, som har problemer hjemme \u2013 en god start i livet. Vi har ansvaret for \u00e5 gi hvert enkelt barn gode utviklingsmuligheter, slik at de kan f\u00e5 v\u00e6re deltakende og f\u00e5 utvikle sin kreativitet. Alle barn skal bli i stand til \u00e5 m\u00f8te en stadig mer komplisert verden. Det finnes mange dyktige l\u00e6rere og mange dyktige elever, men det som mangler, er verkt\u00f8yene. Og utfordringene i norsk skole er store. I valgkampen lovte alle partiene en sterk satsing p\u00e5 skole. Foreldreaksjonen, elevr\u00e5dene og ungdomsr\u00e5dene rundt i landet har p\u00e5 alle m\u00e5ter belyst at den offentlige skolen er fors\u00f8mt. Bygninger faller nesten ned, bassenger blir stengt, skolekj\u00f8kkener blir stengt, gymsaler blir stengt, og p\u00e5 mange skoler blir s\u00e5gar vinduene stengt. 350 elever okkuperte for noen dager siden R\u00e5dhuset i Troms\u00f8 for \u00e5 vise at skolene de g\u00e5r p\u00e5, ikke holder m\u00e5l, at skolene er altfor d\u00e5rlige. SV foreslo i sitt alternative budsjett \u00e5 styrke kommune\u00f8konomien med 4\u00a0milliarder\u00a0kr for \u00e5 kunne f\u00e5 bedre skoler. Jeg er enig i at man m\u00e5 ha mer fors\u00f8k i den offentlige skolen. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 l\u00e6remiddelsituasjonen, vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 om vi kan omstrukturere. Men det som man ikke kan komme fra, er at man er n\u00f8dt til \u00e5 gi kommunene mer penger for at de skal kunne oppfylle kriteriene for en god skole. En enstemmig komite har g\u00e5tt inn for at gratisprinsippet i grunnskolen skal bli et reelt prinsipp. Dette er en viktig seier for SV, og dette forplikter oss ogs\u00e5. Det gjelder ikke bare den satsingen som n\u00e5 har skjedd med hensyn til leirskolen. Det er et steg i riktig retning, men som sagt: Kommune\u00f8konomien m\u00e5 styrkes. En ting som ikke har v\u00e6rt oppe tidligere i debatten, men som er veldig viktig for SV, er skolefritidsordningen, SFO. Vi er veldig glad for at vi denne gangen har f\u00e5tt med oss Arbeiderpartiet i en merknad om at man skal ha et tak n\u00e5r det gjelder pris p\u00e5 SFO. Og vi er n\u00f8dt til \u00e5 jobbe videre i perioden n\u00e5r det gjelder kvalitetsheving av skolefritidsordningen, s\u00e5 den ikke bare blir en oppbevaringsplass, slik den mange steder blir. Statsbudsjettet viser helt klart og tydelig hva de ulike partiene p\u00e5 Stortinget prioriterer og hvilke visjoner man har om framtiden. Regjeringen har i sitt budsjett fjernet st\u00f8tten til skoleb\u00f8ker i den videreg\u00e5ende skole. Jeg har stilt sp\u00f8rsm\u00e5let tidligere, men jeg har p\u00e5 en m\u00e5te ikke blitt klokere. Det kan se ut som om Regjeringen g\u00e5r bort fra at man skal ha gratis l\u00e6remidler i den videreg\u00e5ende skole. Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om penger til skoleb\u00f8ker i den videreg\u00e5ende skole, men man forplikter seg ikke med hensyn til det. SV la i sitt alternative budsjett inn 400 mill. kr til dette. Politikk er \u00e5 prioritere, det er troverdighet, og det er forutsigbarhet. Vi holder det vi lover. Vi hadde et alternativt budsjett hvor vi sterkt \u00f8kte bevilgningene til utdanningssektoren. Vi har i denne omgang tatt ansvar innenfor de rammene som Regjeringen har satt n\u00e5r det gjelder utdanning. Det har v\u00e6rt t\u00f8ft, men vi er forn\u00f8yd med den forandringen og den dreiningen av budsjettet vi har klart \u00e5 f\u00e5 til. En stipendandel p\u00e5 40 pst. er veldig viktig for oss, og en inntektsgradert tilbakebetaling av studiel\u00e5net er ogs\u00e5 s\u00e6rdeles viktig. Kostnadsnormen \u00f8ker fra 69\u00a0000 til 80\u00a0000\u00a0kr i \u00e5ret. Dette er en seier. Mulighetene innenfor forhandlingene er n\u00e5dd. Men vi er ikke forn\u00f8yd. SV vil jobbe videre for \u00e5 f\u00e5 en studiefinansiering som er enda bedre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne f\u00f8lge opp svaret p\u00e5 min forrige replikk. Da ble det klart at H\u00f8yre ikke aner om deres politikk ville f\u00f8rt til en annen rentesettelse, og det er jo all right for folk \u00e5 f\u00e5 vite! Det andre, som Fl\u00e5tten ikke svarte p\u00e5, var om han egentlig \u00f8nsket at den rentenedsettelsen som kom i g\u00e5r, ikke skulle v\u00e6rt s\u00e5 stor. Mener han at den ikke burde v\u00e6rt s\u00e5 stor? \u00d8nsker han helst at den ikke skulle v\u00e6rt s\u00e5 stor?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Da kan vi g\u00e5 over til det andre sp\u00f8rsm\u00e5let, nemlig kriteriene, og n\u00e5 kan statsr\u00e5den la v\u00e6re \u00e5 si at dette er gamle kriterier som de har arvet fra den forrige regjeringen, for det viser jo bare at denne regjeringen har full anledning til \u00e5 endre dem sj\u00f8l, hvis de har lyst, men det har de ikke gjort. Diskusjonen her i dag viser at det er et stort behov for \u00e5 diskutere dette politisk. Hvilke kriterier skal vi legge til grunn? Jeg har forholdt meg til de politiske signalene som har blitt gitt, fra b\u00e5de regjeringen og i samarbeidserkl\u00e6ringen, der noen av disse temaene er avklart, bl.a. at man \u00f8nsker at flere av dem som er mindre skadd, og som man tror lettest kan integreres i samfunnet, skal prioriteres framfor dem som har st\u00f8rst behov. SV \u00f8nsker her et prinsipielt syn som sier at det er FNs utvelgelse av flyktninger som skal danne grunnlag for utvelgelsen av dem som f\u00e5r bosetting. Hva er statsr\u00e5dens motargument mot \u00e5 f\u00f8lge en slik linje?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-15"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst en liten kommentar til bemanningsnormen i Oslo. Venstre sitter jo i byr\u00e5det i Oslo sammen med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet og \u2026", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som for s\u00e5 vidt bekrefter det jeg trodde, at man bruker markedsargumentasjonen n\u00e5r det passer, og stryker den n\u00e5r det ikke passer. Vi m\u00e5 hele tiden fokusere p\u00e5 tiltak som skal holde str\u00f8mprisene i sjakk. Det viktigste tiltaket for \u00e5 oppn\u00e5 dette er selvf\u00f8lgelig \u00e5 styrke tilbudssiden i markedet ved hjelp av \u00f8kt kraftproduksjon. Jeg registrerte at statsr\u00e5den i Aftenposten f\u00e5 dager f\u00f8r kommunevalget tok selvkritikk for manglende oppf\u00f8lging av tilbudssiden. N\u00e5r kan vi forvente konkrete tiltak eller forslag fra Regjeringens side for \u00e5 f\u00e5 balanse mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel og derigjennom lavere priser?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-19"}
+{"label": "1", "text": "Vannkrafta har v\u00e6rt en av de viktigste \u00e5rsakene til Norges velstand og Norges utvikling, og den har i denne salen v\u00e6rt h\u00e5ndtert av kloke kvinner og menn gjennom mange fornuftige vedtak. Vi ser n\u00e5 at det er en ressurs som har et evigvarende perspektiv over seg. Vannkrafta vil antakelig v\u00e6re verdifull ogs\u00e5 i \u00e5r 3000, i \u00e5r 4000, kanskje ogs\u00e5 i \u00e5r 5000, mens den oljen vi har i Nordsj\u00f8en, har et perspektiv p\u00e5 noen ti\u00e5r over seg. Derfor er det sv\u00e6rt viktig at man alltid vektlegger den politiske dimensjonen n\u00e5r en diskuterer vannkraft, og ikke den \u00f8konomiske dimensjonen. Er statsministeren enig i at vi m\u00e5 gj\u00f8re ekstra anstrengelser for \u00e5 sikre oss et fortsatt offentlig eierskap over mest mulig vannkraft i Norge, og helst all vannkraft? Er statsministeren ogs\u00e5 enig i at Statkraft har en sv\u00e6rt viktig rolle i den forbindelsen, og at man ikke m\u00e5 tukle med organiseringa av Statkraft, slik at man kommer i en situasjon der Statkraft faktisk kan miste en del av sitt hegemoni og bli solgt til andre og kanskje til utlandet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Staten tar inn ca. 40\u00a0milliarder\u00a0kr i \u00e5ret for bil og bilbruk, og kun en fjerdedel av dette g\u00e5r tilbake til bilistene i form av utbedring av veger. De fylkene jeg nevnte, har stor befolkningstetthet, de har h\u00f8y trafikktetthet p\u00e5 vegene, og de er blant de fylkene som ligger h\u00f8yest p\u00e5 ulykkesstatistikken. Bilistene i disse fylkene er av dem som betaler veldig mye inn til staten. Synes ikke statsr\u00e5den det da vil v\u00e6re rimelig at disse fylkene prioriteres n\u00e5r bevilgninger til veger skal tildeles?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-20"}
+{"label": "0", "text": "Historisk sett er det dessverre slik at veldig mye av det man planlegger innenfor samferdsel som ligger i annen halvdel av planperioden, aldri blir realisert. Det har vi sett under mange regjeringer. Dessverre er det ogs\u00e5 slik at veldig mange av de veiutbygginger som er planlagt i Finnmark, ligger i annen halvdel av planperioden. Derfor har Fremskrittspartiet l\u00f8ftet ut b\u00e5de utbyggingen Skaidi\u2013Hammerfest og utbyggingen Tana bru. Vi har l\u00f8ftet E105 Storskog\u2013Hesseng inn i f\u00f8rste plandel, og vi har ogs\u00e5 ekstrabevilget 100 mill. kr til Storskog\u2013Hesseng. Jeg kan heller ikke si mye positivt om den rassikringen som det er lagt opp til i NTP for Finnmarks del. Det er ingen storstilt satsing, slik noen representanter legger opp til at det er her. Men min st\u00f8rste bekymring er kanskje den at vi ser at Senterpartiet \u00f8nsker en formidabel satsing p\u00e5 lyntog, med 350 milliarder kr. Det kan v\u00e6re vel og bra for store deler av landet. Samtidig vet vi at vi har veldig f\u00e5 flyplasser som g\u00e5r med \u00f8konomisk overskudd, og den tildelingen som flyplassene med \u00f8konomisk overskudd i dag gir til flyplassene i Finnmark, er faktisk livsn\u00f8dvendige for at vi skal ha regularitet p\u00e5 v\u00e5re flyplasser. Samtidig avviser dagens regjering enhver form for statlig drift av v\u00e5re flyplasser. Er det slik at Senterpartiet tar til orde for \u00e5 legge ned v\u00e5re flyplasser i Finnmark? Det finnes ingen finansieringsmodell for disse i det som blir forelagt Stortinget i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Dette henger sammen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Vi har hatt en avtale med partene, men der kommunene ikke benyttet seg av en egentlig raus ordning fra statens h\u00e5nd for \u00e5 sikre videreutdanning til l\u00e6rerne. Det betyr at selv om vi i budsjettene hadde tatt h\u00f8yde for 2 500 l\u00e6rere p\u00e5 videreutdanning, har kommunene benyttet seg av 1 500. Ergo var problemet at vi hadde en modell som kommunene ikke benyttet seg av i tilstrekkelig grad. S\u00e5 har vi g\u00e5tt i nye forhandlinger med partene og f\u00e5tt en ny fordeling av kostnadene, og statens andel har g\u00e5tt opp fra 40 pst. til 50 pst. Kommunenes har g\u00e5tt ned fra 40 pst. til 25 pst. Det betyr at KS n\u00e5 anbefaler dette. Men jeg har ingen tro p\u00e5 at vi klarer \u00e5 komme opp fra 1 500 til 4 000 i l\u00f8pet av ett \u00e5r bare p\u00e5 grunn av \u00f8kte bevilgninger. Dette er noe vi m\u00e5 bygge opp, og derfor tror jeg en realistisk beregning ut fra ny modell er at vi klarer \u00e5 komme opp fra 1 500 til 1 700. S\u00e5 m\u00e5 vi selvf\u00f8lgelig trappe opp videre, for dette er avgj\u00f8rende viktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let er jo en konsekvens av den klimapolitikken Regjeringen f\u00f8rer, og jeg registrerer da at statsr\u00e5den ikke er i stand til \u00e5 svare for konsekvensene av den klimapolitikken statsr\u00e5den og Regjeringen f\u00f8rer. Det f\u00e5r jeg bare ta til etterretning. Kostnadseffektivitet er et sentralt hensyn i klimapolitikken, som i milj\u00f8politikken for \u00f8vrig. Det er viktig \u00e5 velge l\u00f8sninger som gir st\u00f8rst milj\u00f8gevinst i forhold til kostnadene. Hvordan samsvarer det med \u00e5 haste seg til tiltak for CO2-reduksjon, dersom det faktisk viser seg at den norske klimapolitikken overfokuserer p\u00e5 utslipp av s\u00e5kalte menneskeskapte klimagasser, og underfokuserer p\u00e5 solaktivitet og andre \u00e5rsaker som ligger langt utenfor kontrollen til politikerne? Hvorfor benytter ikke statsr\u00e5den og Regjeringen seg av f\u00f8re var-prinsippet, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00f8konomien?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 lov til \u00e5 stille samferdselsministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abStortinget har gjentatte ganger, b\u00e5de ved behandling av Nasjonal transportplan og sine \u00e5rlige budsjetter, bedt om at E16-strekningen Borlaug\u2013\u00d8ye skal rustes opp. N\u00e5r vil statsr\u00e5den f\u00f8lge opp Stortingets gjentatte vedtak om opprustning av nevnte strekning?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-20"}
+{"label": "1", "text": "For \u00e5 si det slik, s\u00e5 tror jeg ikke man trenger \u00e5 v\u00e6re medlem av Mensa for \u00e5 skj\u00f8nne at det her har v\u00e6rt en intern strid i Fremskrittspartiet i forhold til hvorvidt man skulle gjennomf\u00f8re dette. Man har hatt visse problemer i forhold til stolthet og \u00e6re, tror jeg ogs\u00e5, i forhold til hvordan man opptr\u00e5dte i salen den aktuelle kvelden da dette ble vedtatt. Jeg respekterer i og for seg at Fremskrittspartiet har valgt \u00e5 snu, men det er noe med \u00e5 senke fanen en smule i forhold til de argumentene som man n\u00e5 har brukt for \u00e5 g\u00e5 imot kvitteringsordningen, hvor representanten Ellingsen fra Fremskrittspartiet har v\u00e6rt rimelig knallhard utad og fors\u00f8kt \u00e5 si at dette n\u00e6rmest vil ta knekken p\u00e5 norsk politi \u00f8konomisk, fordi det vil bli voldsomt dyrt og voldsomt byr\u00e5kratisk. Jeg vil da be representanten Ellingsen, siden han synes \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for en endring, om \u00e5 lese innstillingen fra mindretallet \u00e9n gang til for \u00e5 se hvorvidt dette virkelig er en meget byr\u00e5kratisk og dyr ordning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-12"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representanten Kenneth Svendsen og meg selv vil jeg fremme forslag om oppheving av generell 5 knops fartsgrense til sj\u00f8s innenfor en avstand p\u00e5 50 meter fra land og gjeninnf\u00f8ring av lokale bestemmelser. Samtidig vil jeg be om at dette forslaget behandles etter \u00a7\u00a028\u00a0d i forretningsordenen og tas opp i Stortinget straks.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til forsvarsministeren: \u00abForsvaret kj\u00f8per forholdsvis mange verkstedtimer til f.eks. hjulkj\u00f8ret\u00f8yer ute p\u00e5 det sivile markedet istedenfor \u00e5 bruke egen kapasitet. Det kan ofte bli dobbelt s\u00e5 dyrt som om Forsvaret selv hadde gjort jobben. Ser statsr\u00e5den denne problematikken, og hva vil hun gj\u00f8re for at man utnytter og ev. \u00f8ker kapasiteten for maksimal utnyttelse av de ressurser og muligheter Forsvaret sitter inne med?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg forholder meg til at i uf\u00f8rereformen var et av de viktigste grepene som ble gjort, at uf\u00f8retrygd skulle skattlegges p\u00e5 samme m\u00e5te som arbeidsinntekt. Det er et av de prinsippene som ligger fast, og som jeg oppfatter at det er bred enighet om i denne sal. Det forholder jeg meg til. S\u00e5, for \u00e5 unng\u00e5 en stor skatte\u00f8kning over natten, mente vi det var fornuftig med en overgangsordning. Denne overgangsordningen er kommet, denne overgangsordningen mente vi var n\u00f8dvendig, ogs\u00e5 i god tid f\u00f8r vi kom inn i regjering, og vi fulgte det opp i regjering. S\u00e5 har vi forbedret ordningen. Det gjorde vi under revidert. Jeg har ogs\u00e5 merket meg at man \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 videre forbedringer og f\u00f8lge utviklingen videre for \u00e5 forhindre at de med lavest inntekt og med st\u00f8rst fors\u00f8rgeransvar skal komme d\u00e5rligere ut. Det f\u00f8lger vi ogs\u00e5 opp i denne regjeringen. Men det er ogs\u00e5 andre komponenter som er viktige, og som man m\u00e5 se i sammenheng, bl.a. lavere barnehagepriser, en god bost\u00f8tteordning og midler som er mer rettet inn mot de ungene som vokser opp i lavinntektsfamilier. En varig ordning mener jeg ikke er veien \u00e5 g\u00e5, for det gj\u00f8r i alle fall slik at man f\u00e5r en forskjellsbehandling \u2026 (presidenten klubber).", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-17"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r representanten Oppeb\u00f8en Hansen vinkler sin replikk til meg slik, faller det riktig for meg \u00e5 si at det er med stor forundring jeg leser at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har trukket tilbake godkjenningen av Oasen Barneskole i Songdalen kommune i Vest-Agder. Denne skolen ble godkjent for knappe to m\u00e5neder siden. Vet ikke statsr\u00e5den og Arbeiderpartiet hva ordene stabilitet og forutsigbarhet betyr for foreldre og barn n\u00e5r det gjelder mulighet til valg av skole? N\u00e5r det videre gjelder hva vi legger til grunn for rett til \u00e5 velge skole, er det naturligvis den loven vi vedtok, basert p\u00e5 ratifiserte konvensjoner, menneskerettsloven, for et dr\u00f8yt \u00e5r siden. Der st\u00e5r det faktisk \u2013 og jeg har sagt det f\u00f8r fra denne talerstolen \u2013 at det skal v\u00e6re en soleklar rett for foreldrene \u00e5 kunne velge noe annet enn det offentlige alternativet. Det st\u00e5r videre, like klart, at det skal v\u00e6re en rett at dette skal v\u00e6re gratis. Og dermed faller jo hele argumentasjonen for innsnevring, for at det ikke skal v\u00e6re offentlig betalt, bort. Dette har vi vedtatt. Det st\u00e5r i artikkel 13, og jeg blir forundret over at det tar s\u00e5 lang tid \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 synke inn i denne sal.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-18"}
+{"label": "1", "text": "Nei, jeg vil ikke avkrefte at det er en mulighet som vi vil vurdere. Den m\u00e5 inng\u00e5 i dialogen med bransjen, og vi har ingen konkret plan om \u00e5 gj\u00f8re det. I en dialog med bransjen vil det v\u00e6re veldig dumt \u00e5 starte dialogen med \u00e5 binde seg p\u00e5 hender og f\u00f8tter n\u00e5r det gjelder hvilke tiltak som kan v\u00e6re aktuelle. F\u00f8rst og fremst \u00f8nsker vi en dialog med bransjen om de positive tiltakene, hvordan man bedre kan legge til rette for alternativer, hvordan alternativene til plastposene kan bli billigere, bedre utstilt, hyggeligere \u00e5 bruke og mer framtredende i sortimentet. S\u00e5 vil en avgift v\u00e6re noe som m\u00e5 vurderes i den sammenhengen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Det som usikkerheten har g\u00e5tt p\u00e5 i forhold til hva Sikkerhetsr\u00e5det faktisk i siste runde vedtok, er ikke om Sikkerhetsr\u00e5det m\u00e5tte samles igjen f\u00f8r eventuelle reaksjoner, men om det m\u00e5tte en ny resolusjon p\u00e5 plass f\u00f8r man eventuelt hadde backing for en milit\u00e6r aksjon. Jeg ser at utenriksministeren skal p\u00e5 lunsj i Praha, og at USA allerede er ute for \u00e5 skaffe seg st\u00f8tte fra allierte til en milit\u00e6r aksjon mot Irak. Da lurer jeg p\u00e5 om utenriksministeren syns at Sikkerhetsr\u00e5dets resolusjon blir troverdig overfor Irak. Er det faktisk s\u00e5nn at de med noen mulighet kan tro at dette kan f\u00e5 et fredelig utfall selv om de retter seg etter Sikkerhetsr\u00e5dets resolusjon til punkt og prikke? Og punkt nr.\u00a02 blir: Er det aktuelt for Norge \u00e5 bidra til en milit\u00e6r aksjon mot Irak p\u00e5 USAs foresp\u00f8rsel og under USAs kommando?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan forsikre om at n\u00e5r vi skal fatte endelige beslutninger, s\u00e5 vil de v\u00e6re basert p\u00e5 grundige vurderinger, hvor ogs\u00e5, selvf\u00f8lgelig, b\u00e5de prosent og innhold vil bli tillagt vekt. Men jeg har lyst til \u00e5 understreke at det er et problem for oss n\u00e5r vi ser at dispensasjoner blir gitt ogs\u00e5 der hvor det er snakk om vesentlige inngrep som gj\u00f8r at vi undergraver den politikken som det er enighet om skal f\u00f8res, s\u00e6rlig i belastede omr\u00e5der knyttet til strandsonen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Vi har \u00e5penbart en litt annen tradisjon i v\u00e5rt parti enn de har i H\u00f8yre. Vi snakker varmt om saker og personer selv om det ikke er nekrologer, og n\u00e5r vi snakker varmt om saken, er det fordi vi vet at det kommer noe spennende, som vil drive dette videre framover. S\u00e5 der har vi en litt annen tradisjon, men la oss n\u00e5 leve med det. S\u00e5 til Starheim. Jeg er n\u00f8dt til \u00e5 kommentere at han p\u00e5st\u00e5r at vi beskylder dem for ikke \u00e5 ha noen politikk. La meg da lese hva Fremskrittspartiet skriver i sine merknader: \u00abDisse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser.\u00bb Og videre: \u00abDisse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsm\u00f8nsteret i fremtiden ogs\u00e5, og vil fremheve at dette vil v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge.\u00bb Dette er det ikke vi som skriver. Det er ikke vi som beskylder Fremskrittspartiet, det er Fremskrittspartiet som skriver det. Og det Fremskrittspartiet skriver, er at Fremskrittspartiet ikke har noen politikk p\u00e5 omr\u00e5det. Det er jo det Fremskrittspartiet skriver, at dette er marked og dette er liberalisme, i sin mest ekstreme form. N\u00e5r en sier at markedet skal regulere, betyr det at en ikke har noen politikk p\u00e5 omr\u00e5det. S\u00e5 enkelt er det. Mitt r\u00e5d til Starheim er at han neste gang han reiser til Sogn og Fjordane og m\u00f8ter bedriftslederne, starter med \u00e5 lese opp dette, og s\u00e5 f\u00e5r han reaksjoner deretter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Sosialistisk Venstreparti \u00f8nsker \u00e5 erstatte dagens E\u00d8S-avtale med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale. SV vil sikre at E\u00d8S-avtalen ikke kan overpr\u00f8ve tariffavtaler, at lovgivningen for arbeidslivet ikke kan svekkes av EU, og at EU-regler ikke kan sette til side ILO-konvensjoner som Norge har forpliktet seg til \u00e5 f\u00f8lge. Det st\u00e5r fast. Saken vi n\u00e5 diskuterer, har som form\u00e5l \u00e5 fremme et h\u00f8yt sysselsettingsniv\u00e5, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utst\u00f8ting og fattigdom og forbedre arbeidsvilk\u00e5r. Det er form\u00e5l som SV st\u00f8tter. Vi mener at Norge burde v\u00e6re en del av ogs\u00e5 den tredje aksen, som handler om mikrofinans og sosial innovasjon. Hvis Norge ble med i den, ville det bli lettere \u00e5 drive med sosialt entrepren\u00f8rskap i Norge, p\u00e5 lik linje med andre europeiske land. Derfor vil jeg l\u00f8fte fram SVs forslag om \u00e5 delta ogs\u00e5 i den tredje aksen av EaSI-programmet. Forslaget om \u00e5 tilslutte seg tredje akse er viktig for at flere norske akt\u00f8rer innenfor sosialt entrepren\u00f8rskap og mikrofinans skal f\u00e5 tilgang p\u00e5 garantiordninger og l\u00e5n til sosialt entrepren\u00f8rskap og inkludering i arbeidslivet. If\u00f8lge Mikrofinans Norge er flertallet av dem som starter opp egen n\u00e6ringsvirksomhet med midler fra Progress Microfinance i EU, arbeidsledig. I Norge finnes tilsvarende muligheter gjennom Nav, og for dem som ikke kan f\u00e5 l\u00e5n i bank. Mikrofinans har eksistert siden 1992 i Norge og har bidratt til at mange har f\u00e5tt nye levebr\u00f8d og kommet i gang, bl.a. innvandrerkvinner og kvinner i distriktene. Mikrofinans Norge viser til at man i Hordaland har omsatt omtrent 65 mill. kr i 2013, og viser ogs\u00e5 til at uten deltakelse i den tredje akse sier Norge nei til \u00e5 ta del i mer enn det det koster \u00e5 delta i programmet. Vi i SV mener det er viktig at ogs\u00e5 Norge f\u00e5r ta del i de finansielle ordningene n\u00e5r det gjelder sosialt entrepren\u00f8rskap og mikrofinans. Vi mener det er viktig at folk ogs\u00e5 her f\u00e5r muligheten til \u00e5 ta del i programmer som bidrar til finansiell inkludering, og kunne l\u00f8se viktige samfunnsoppgaver. Derfor h\u00e5per SV p\u00e5 st\u00f8tte til v\u00e5rt forslag, og vi viser ogs\u00e5 til at styret i Senter for Sosialt Entrepren\u00f8rskap st\u00f8tter oss i det. De representerer 15 brukerstyrte organisasjoner innenfor sosialt entrepren\u00f8rskap. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 partiene p\u00e5 Stortinget vil lytte til de stemmene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-28"}
+{"label": "1", "text": "Takk, president og takk for sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Ine M. Eriksen S\u00f8reide. En av de tingene som virkelig opptok meg tidligere som stortingsrepresentant og medlem av kommunalkomiteen, var nettopp flyktningsituasjonen for Etiopia. Det er ingen tvil om at menneskerettighetssituasjonen i Etiopia er alvorlig, og det er bakgrunnen for at Norge tar imot omtrent halvparten av de folkene som s\u00f8ker om beskyttelse nettopp fra Etiopia. Tilbakemeldingen fra flere organisasjoner, inkludert fra FNs folk som jobber med menneskerettigheter i Etiopia, er klar p\u00e5 at menneskerettighetssituasjonen i Etiopia ikke er god. Det er ogs\u00e5 bakgrunnen for at regjeringen vedtok \u00e5 trappe opp st\u00f8tten til Etiopia. Etiopia er et av verdens fattigste land, hvor det er mange mennesker som i flere \u00e5r har v\u00e6rt rammet av t\u00f8rkekatastrofer og p\u00e5 andre m\u00e5ter har v\u00e6rt rammet av underutvikling. Vi har bidratt til Etiopias utvikling, fordi den har g\u00e5tt i positiv retning n\u00e5r det gjelder \u00f8konomisk vekst, som har s\u00f8rget for at flere mennesker har f\u00e5tt mulighet til et bedre liv. Det \u00f8nsker vi \u00e5 st\u00f8tte opp om, og det er noe som norske organisasjoner bl.a. har lang tradisjon for \u00e5 bidra til. Men da vi trappet opp utviklingsbistanden til Etiopia, var det samtidig helt naturlig for meg da jeg for noen uker tilbake var p\u00e5 bes\u00f8k der, \u00e5 ta opp b\u00e5de med menneskerettsorganisasjoner og is\u00e6r med myndighetene i Etiopia nettopp menneskerettssituasjonen og hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 bidra til \u00e5 forbedre den. S\u00e5 vi underskrev en politisk avtale, en s\u00e5kalt MoU \u2013 Memorandum of Understanding \u2013 som nettopp tar opp i seg den politiske dialogen. Den kommer til \u00e5 handle om energi, om jordbruk og utvikling av jordbruket, det som handler om skog og satsing for \u00e5 ivareta skogen i Etiopia, og s\u00e5 kommer den til \u00e5 handle om menneskerettigheter. Senest i g\u00e5r hadde jeg m\u00f8te med den etiopiske diasporaen for \u00e5 diskutere hvordan vi kan jobbe videre med dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-30"}
+{"label": "0", "text": "Min konklusjon er at alle fire forslag fra Fremskrittspartiet opprettholdes.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Vi har selvsagt lagt vekt p\u00e5 alle rapportene som har kommet inn i denne saken, ogs\u00e5 Dovre-rapporten. Den har i seg en kostnadsberegning som helt tydelig g\u00e5r i den retningen som Marit Nybakk sier, at det er en mer kostbar sak \u00e5 flytte veterin\u00e6rmilj\u00f8ene til \u00c5s. Men samtidig, skal man vektlegge de faglige underliggende rapportene her, er det som sagt faglige argumenter for begge lokaliseringene. I en helhetsvurdering har Regjeringen valgt \u00e5 tenke langsiktig og framtidsrettet, fordi man f\u00f8r eller senere ville f\u00e5 et problem med eksisterende areal og plass, hvis man fortsatte \u00e5 v\u00e6re i Oslo, p\u00e5 Adamstuen. Regjeringen har foretatt en total, helhetlig avveining, hvor det faglige har g\u00e5tt nettopp i den retningen jeg sa i mitt f\u00f8rste svar, med vekt p\u00e5 det biofaglige og det framtidsrettede, knyttet til akvakultur og veterin\u00e6rmedisin innenfor en biofaglig tenkning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg sa ikke at l\u00e6rerutdannerne var d\u00e5rlig kvalifisert. Jeg sa at vi har hatt problemer med \u00e5 rekruttere de beste, fordi de beste m\u00e5 g\u00e5 ned i l\u00f8nn for \u00e5 bli l\u00e6rerutdanner. Da er ikke l\u00f8sningen \u00e5 beholde en l\u00e6rerutdanning p\u00e5 fire \u00e5r som faller mellom to stoler. Da er l\u00f8sningen at en gj\u00f8r det enda mer attraktivt b\u00e5de faglig og l\u00f8nnsmessig \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rerutdanner, \u00e5 v\u00e6re med og bidra til \u00e5 skape l\u00e6rere for fremtiden som igjen skal utdanne v\u00e5re barn til \u00e5 v\u00e6re langt, langt mer kunnskapsrike enn det resultatene som vi n\u00e5 f\u00e5r p\u00e5 de internasjonale unders\u00f8kelsene, viser. S\u00e5 er det ikke helt riktig at forskjellen p\u00e5 det femte \u00e5ret er s\u00e5 himlende stor. To av forslagsstillerne har veldig like modeller. En av forslagsstillerne har ikke den samme innretningen. Men jeg gjorde ganske godt rede for hva Fremskrittspartiet mener er det viktigste med det femte \u00e5ret: 30 poeng i masterutdanningen, ti poeng med praksisrettet oppl\u00e6ring og 20 poeng hvor en legger inn de viktige skoleledelseselementene som samarbeid skole\u2013hjem, samarbeid med andre yrkesgrupper i skolen og en rekke andre forhold som er viktige for en l\u00e6rer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-04-02"}
+{"label": "0", "text": "Vi kan lese i nyhetene i dag at pengemangelen i politiet er s\u00e5 stor at oppimot 350 stillinger st\u00e5r ledige rundt omkring i landet. Spesielt gjelder dette statsr\u00e5dens hjemfylke, Hedmark. Regjeringen og statsr\u00e5den har satt seg store m\u00e5l og snakker mye om \u00f8kt fokusering p\u00e5 kriminalitetsbekjempelse, noe som ikke er mulig med dagens bevilgninger. Vil Regjeringen og statsr\u00e5den ta dette p\u00e5 alvor og f\u00f8lge opp med mer midler til politiet, slik at vi kan f\u00e5 besatt de stillingene som er ledige rundt omkring i landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 slutte meg til dem som har gitt positiv tilbakemelding til statsr\u00e5den for en bred og god redegj\u00f8relse. Jeg vil ogs\u00e5 si at det har v\u00e6rt en god debatt i dag, men jeg slutter meg helt og fullt til Lundteigen: Taletiden er for kort! Dette er viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, som burde ha f\u00e5tt mye bedre behandling, bredere behandling, med tanke p\u00e5 de utfordringene vi st\u00e5r overfor. La meg f\u00e5 si at dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller ja eller nei til E\u00d8S-avtale: Det handler om \u00e5 finne l\u00f8sninger der Norge kan m\u00f8te de store utfordringene p\u00e5 beste m\u00e5te innenfor det avtaleverket vi har, og der har denne regjeringen lagt seg p\u00e5 en helt ny linje som jeg deler fullt og helt. N\u00e5r vi f\u00f8rst har et rammeverk og et avtaleverk \u00e5 forholde oss til, er det viktig at vi er offensive og i mye st\u00f8rre grad er med p\u00e5 vorspielet for \u00e5 f\u00e5 de beste l\u00f8sningene for Norge. Jeg er ikke optimist n\u00e5r det gjelder det som skjer i EU, og det er fordi jeg ikke tror at alt vil g\u00e5 bra. Jeg er heller ikke pessimist n\u00e5r jeg ser utviklingen i EU, og det er fordi jeg ikke tror at alt g\u00e5r galt, heller. Men innenfor det m\u00e5 det finnes veldig mye h\u00e5p, og det er det vi m\u00e5 holde oss til. Derfor er det viktig, tror jeg, at vi i tiden framover ogs\u00e5 tar de store og grundige debattene, som jeg f\u00f8ler at Lundteigen ogs\u00e5 etterlyser, om det som g\u00e5r p\u00e5 suverenitetsavgivelse og selvr\u00e5deretten. Den f\u00e5r for lite oppmerksomhet, Siden E\u00d8S-avtalen i 1992 har Stortinget overf\u00f8rt myndighet \u2013 eller avgitt suverenitet \u2013 til EU- eller EFTA-organer 13 ganger, ved bruk av \u00a7 26 i Grunnloven, og det er mange saker p\u00e5 vei. Der vil jeg sitere jusprofessor Eirik Holm\u00f8yvik, som sier: Det er kanskje ikke den enkelte saken som er alvorlig, det er de mange sm\u00e5 myndighetsoverf\u00f8ringene i sum som utgj\u00f8r et vesentlig inngrep i Norges suverenitet og selvr\u00e5derett. Den debatten synes jeg f\u00e5r for lite oppmerksomhet. Vi ser n\u00e5 at det gjelder energiunion, persondata og forbrukervern, forbrukersammenslutninger, jernbanepakke, luftfart, overtredelse av konkurranseregler, osv. \u2013 vesentlige saker, der Norge m\u00e5 ha en hard h\u00e5nd p\u00e5 rattet for \u00e5 styre denne utviklingen. En kunne ha brukt veldig mye tid p\u00e5 EUs nye, eventuelle migrasjonspolitikk. Her ligger det mange saker og mange tiltak som det blir en stor debatt om innenfor EU, men det som er vesentlig med tanke p\u00e5 den debatten vi har hjemme, er at flere land innenfor EU kanskje b\u00f8r ta et st\u00f8rre ansvar for den migrasjonspolitikken som skal legges til grunn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-28"}
+{"label": "0", "text": "Vi har tidligere i debatten h\u00f8rt at Norge har en bred portef\u00f8lje \u2013 ikke minst landportef\u00f8lje \u2013 i sitt bistandsengasjement. 114 land har v\u00e6rt nevnt \u2013 det er i hvert fall sv\u00e6rt mange. Mange har tatt til orde for en konsentrasjon og at vi b\u00f8r f\u00f8lge opp andre n\u00e6rliggende land som tydeligvis har konsentrert dette mer. Er dette ogs\u00e5 en ambisjon for utviklingsministeren? Hvordan ser han for seg at vi skal komme frem til en bistand som er rettet mer som en spydspiss, og ikke s\u00e5 fragmentert som i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-13"}
+{"label": "1", "text": "La meg avslutte med det representanten Reikvam sa helt avslutningsvis i denne interpellasjonsdebatten: Det er behov for \u00e5 sl\u00e5 ring om det norske spr\u00e5ket ogs\u00e5 som fagspr\u00e5k. Jeg er glad for den brede st\u00f8tten interpellanten har f\u00e5tt i Stortinget for \u00e5 fokusere p\u00e5 dette. Det er en stigende fokusering ogs\u00e5 i akademia p\u00e5 dette. Universitetet i Oslos rapport, Universitets- og h\u00f8yskoler\u00e5dets rapport og Spr\u00e5kr\u00e5dets utredning viser det. Det betyr at vi fra v\u00e5rt departement ogs\u00e5 fokuserer p\u00e5 dette, og at Stortinget f\u00e5r anledning til \u00e5 diskutere norsk spr\u00e5kpolitikk i helhet, vil v\u00e6re en enest\u00e5ende anledning til \u00e5 vektlegge norsk. Dette er, som nesten samtlige i debatten har p\u00e5pekt, et dilemma, fordi norsk er et lite spr\u00e5komr\u00e5de. Mens spr\u00e5k er mer enn en kulturb\u00e6rer, spr\u00e5k skal ogs\u00e5 v\u00e6re et fagspr\u00e5k i akademia. Dermed har man disse ulike vanskelige dilemmaene. Uansett hvordan man snur og vender p\u00e5 det, \u00f8nsker vi at norsk forskning skal v\u00e6re internasjonalt orientert, og at norske forskere ogs\u00e5 skal v\u00e6re opptatt av publisering i internasjonale kanaler. Rapporten fra Universitetet i Oslo viser at 80 pst. av dem som velger engelsk, gj\u00f8r det for \u00e5 bli lest, og at 50 pst. velger engelsk for \u00e5 f\u00e5 en fagfellevurdering av det de publiserer. Publisering i samarbeid med utenlandske forskere er blitt mer og mer vanlig de siste \u00e5rene. Det er det som er bakgrunnen for de valgene de ulike forskerne gj\u00f8r n\u00e5r de velger publiseringskanal. Det er ikke, selv om det ofte p\u00e5pekes i den offentlige debatten, forskjell p\u00e5 publisering i et engelsk og et norsk tidsskrift. Det er ikke spr\u00e5ket som er avgj\u00f8rende, men publiseringskanalen. Publiseringskanalen er det institusjonen og forskerne selv som gir en vekting av. Det er ikke en politisk vurdering, men det g\u00e5r p\u00e5 hvor prestisjefylte de ulike tidsskriftene anses \u00e5 v\u00e6re. Og slik sett er det jo riktig at innenfor mange fagfelt er de mest prestisjetunge tidsskriftene og publiseringskanalene p\u00e5 et annet spr\u00e5k enn norsk. Det betyr alts\u00e5 at det saklig sett ikke er spr\u00e5ket som er avgj\u00f8rende, men publiseringskanalen som s\u00e5dan. Da er vi igjen tilbake til det jeg svarte interpellanten i starten, nemlig at norsk er et lite forskningsspr\u00e5k internasjonalt \u2013 0,4 pst. er et beskjedent antall, og 4,5 millioner mennesker er ogs\u00e5 et beskjedent antall i forhold til verden der ute. Jeg tar med meg alle de innspillene som har kommet i debatten. Vi deler i stor grad holdningen til hvordan vi skal g\u00e5 videre med dette. Vi vil fra departementet forberede dette sammen med Kulturdepartementet. Det er Kulturdepartementet som vil legge fram meldingen om norsk spr\u00e5kpolitikk, men fagspr\u00e5k vil v\u00e6re et viktig element i dette, og vi vil forberede dette fra Kunnskapsdepartementets side. Hvordan vi forbereder dette er det litt tidlig \u00e5 ta stilling til n\u00e5, men vi vil selvf\u00f8lgelig forberede dette i tett samarbeid med ulike fagmilj\u00f8er i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-15"}
+{"label": "0", "text": "SV p\u00f8ser mer penger ut til alle offentlige form\u00e5l. Det er n\u00e6rmest ingen grenser for hvor mye SV vil bygge opp offentlig sektor. \u00d8kte offentlige utgifter m\u00e5 uansett betales med h\u00f8yere skatter og avgifter. Vi vet at Norge fra f\u00f8r av har noen de h\u00f8yeste skattene og avgiftene i denne verden. Verre blir det alts\u00e5 om SV f\u00e5r bestemme. Konkurranseutsetting er bannlyst, og monopoler er hellige kuer for SV. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Har SV noen gode forslag for \u00e5 redusere de offentlige utgiftene og effektivisere kommunal virksomhet, eller er det bare mer penger til kommunene som er den eneste l\u00f8sningen SV kan se? Har SV bare ett eneste forslag \u00e5 vise til n\u00e5r det gjelder \u00e5 kostnadseffektivisere kommunal drift?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er dessverre slik at innf\u00f8ring av momskompensasjon ikke har st\u00e5tt i stil med de garantier som regjeringen har gitt \u2013 for lite, for sent. Dette rammer selvf\u00f8lgelig frivilligheten over hele landet. Det er slik at dette dessverre ikke er den eneste garantien regjeringen har l\u00f8pt fra. I den anledning har jeg tatt meg den frihet \u00e5 skrive et lite dikt om regjeringens lemfeldige omgang med begrepet \u00abgaranti\u00bb. Jeg har kalt diktet \u00abGarantiregjeringen\u00bb: \u00abGaranterte garantier Garantert Garantert Kreft \u2013 sykehjem \u2013 sykehus Garantert Garantert Momskutt \u2013 frivillighet \u2013 kompensasjon Garantert Garantert Valg \u2013 stemmer \u2013 makt Garantienes garanti var garantert ikke garantert DET er \u00e5penbart den eneste garantien som noensinne har v\u00e6rt en garanti\u00bb Et sterkt frivillig engasjement har en viktig egenverdi. I tillegg gir det ogs\u00e5 viktige bidrag til inkludering, sosial utjevning og utvikling av det lokale samfunnet. Frivillig engasjement springer ut fra enkeltmenneskers \u00f8nske om \u00e5 delta i fellesskap som man har et personlig forhold til. Det er en rekke overordnede politiske m\u00e5l fra flere partier om dette temaet, der frivilligheten p\u00e5 ulike m\u00e5ter er \u00f8nsket som deltaker \u2013 faktisk sterkt \u00f8nsket. Velferdsdebatten er i stor grad preget av et forenklet syn p\u00e5 samfunnet, der h\u00f8yresiden settes opp mot venstresiden, privat sektor mot offentlig sektor, markeds- og konkurransetro mot offentlig monopol. Jeg etterlyser flere perspektiver og st\u00f8rre bredde i debatten og vil understreke at alle samfunnets tre sektorer m\u00e5 med i den store velferdsdebatten. Velferdssamfunnet best\u00e5r ikke bare av offentlige og kommersielle akt\u00f8rer, men ogs\u00e5 av en stor sivil sektor, der akt\u00f8rer og frivillige organisasjoner spiller en helt avgj\u00f8rende rolle. Et annet perspektiv som ogs\u00e5 m\u00e5 l\u00f8ftes opp, er betydningen av frivillighet i det sivile samfunnet. Frivillighet og deltakelse i formelle og uformelle sosiale nettverk er sentrale kvaliteter ved et velfungerende samfunn. Frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker. Statlig sektor har vokst betydelig i etterkrigstiden. N\u00e5 er tiden inne for en ny start for frivilligheten. Norge gikk foran i utbyggingen av velferdsstaten, basert p\u00e5 frivillighet. Det kan av og til v\u00e6re behov for statlige initiativer p\u00e5 konkrete omr\u00e5der for \u00e5 gi frivilligheten et l\u00f8ft, f.eks. momskompensasjon, som jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere. Jeg viser i den forbindelse til forslaget fra KS og Frivillighet Norge om en samarbeidsplattform mellom frivillig sektor og kommunene. Deltakelse i frivillige lag og organisasjoner gir verdifull erfaring, som bygger demokrati og skaper likeverdige borgere. En stor andel av den norske befolkningen har utf\u00f8rt frivillig arbeid \u2013 p\u00e5 folkemunne ogs\u00e5 kalt dugnad. Vi har tradisjoner for dugnad, det fungerer i samfunnet v\u00e5rt. Dette bidrar betydelig i samfunnet, b\u00e5de \u00f8konomisk og menneskelig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Mange i SV hoppet i stolen da de fikk h\u00f8re at H\u00f8ybr\u00e5ten og Kristelig Folkeparti har utpekt SV som hovedmotstander foran valgkampen i 2009, og det er fordi mange, og s\u00e6rlig kommunene, har samarbeidet med Kristelig Folkeparti i mange \u00e5r i veldig viktige sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5 registrerer jeg at H\u00f8ybr\u00e5ten ogs\u00e5 er opptatt av \u00e5 ha Venstre som sin samarbeidspartner, alts\u00e5 et lite parti, og s\u00e5 plukker han ut SV som hovedmotstander. S\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten beveger seg blant de sm\u00e5 partiene, det er helt tydelig. At H\u00f8ybr\u00e5ten og Kristelig Folkeparti har valgt side, syns jeg kom tydelig fram da vi behandlet loven om hjemfall, der Kristelig Folkeparti stemte mot hele loven, en av de viktigste sakene - etter min mening den aller viktigste saken - Stortinget har behandlet. Det ble da et meget godt vedtak. Kristelig Folkeparti stemte mot at vi fortsatt skal videref\u00f8re ordningen med hjemfall. Betyr det at Kristelig Folkeparti har gjort et valg, at det er H\u00f8yre og Fremskrittspartiet som er deres samarbeidspartnere etter valget i 2009, og at de da p\u00e5 en m\u00e5te forlater et videre samarbeid med de r\u00f8d-gr\u00f8nne?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke interpellanten for \u00e5 ha tatt opp sp\u00f8rsm\u00e5let, og ogs\u00e5 takke statsr\u00e5den for et bra svar. Jeg synes det er viktig at man stiller dette sp\u00f8rsm\u00e5let nettopp ut fra hvilke milj\u00f8krav som vil bli stilt, og s\u00e5 vurderer man de l\u00f8sningene man kommer fram til, og ikke ut fra at man skal henge seg opp i \u00e9n teknologi, men ut fra at man vil oppn\u00e5 den st\u00f8rst mulige milj\u00f8gevinsten. Hvis vi sammenligner gassferjer med dagens dieselferjer, er milj\u00f8gevinsten st\u00f8rst f\u00f8rst og fremst n\u00e5r det gjelder NOx, og sur nedb\u00f8r, som NOx f\u00f8rer til, er et av de mest alvorlige og akutte milj\u00f8problem vi ser i Norge. Vi har allerede mistet 18 laksestammer p\u00e5 grunn av sur nedb\u00f8r, og 12 er fremdeles truet. Det er S\u00f8rvestlandet som er hardest rammet av denne stort sett langtransporterte forurensingen. N\u00e5r det gjelder svovelutslipp, har vi i Europa klart \u00e5 halvere disse utslippene. I Norge har vi g\u00e5tt enda lenger ned. N\u00e5r det gjelder utviklingen for NOx-utslippene, er det annerledes. I Europa ser vi en stabilisering, mens vi i Norge har en \u00f8kning. Det er en viktig oppgave for oss \u00e5 f\u00e5 ned disse. Samtidig m\u00e5 vi ta med oss at n\u00e5r vi skal sette i gang milj\u00f8tiltak, m\u00e5 vi ogs\u00e5 se hvilke andre milj\u00f8konsekvenser driften f\u00f8rer med seg. N\u00e5r det gjelder gevinst p\u00e5 CO2-utslipp, som f\u00f8rer til farlige klimautslipp, er gevinsten ved \u00e5 innf\u00f8re gassferjer sv\u00e6rt liten, eller regnskapet g\u00e5r stort sett i null. I en vurdering framover mener jeg man m\u00e5 se p\u00e5 de totale milj\u00f8gevinstene, og s\u00e5 legge opp en politikk som fremmer at vi f\u00e5r en ferjedrift som har minst mulig totalbelastning p\u00e5 milj\u00f8et. Best mener jeg man sikrer det ved \u00e5 legge klare rammebetingelser, for s\u00e5 \u00e5 la det foreg\u00e5 en teknologikonkurranse mellom flere aktuelle teknologier, og den teknologien som gir de beste milj\u00f8gevinstene, vil f\u00e5 de beste rammebetingelsene. P\u00e5 sikt vil vi sikkert f\u00e5 bruk av hydrogen og brenselceller, og jeg er optimistisk. Men da er det viktig at vi ikke binder oss opp i en infrastruktur som etter kort tid vil v\u00e6re utg\u00e5tt p\u00e5 dato, og kort tid i denne sammenhengen er kanskje 10 \u00e5r. Hvis vi skal bygge en infrastruktur for gass i dette landet, bygger man den for 20 og 30 \u00e5r. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha med seg det forholdet i vurderingen av gassferjer. Det er mange ting vi skal fatte kloke beslutninger om i dette stortinget. Men jeg synes kanskje ikke det er helt rimelig at vi p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt skal peke ut at gassferjer er akkurat den teknologien som vi akkurat n\u00e5 skal bestemme er den teknologien det kommer til \u00e5 bli mest bruk for i framtiden. Det viktigste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 legge til rette rammebetingelsene, slik at den beste milj\u00f8l\u00f8sningen vinner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-23"}
+{"label": "1", "text": "Jan Sahl sa i sitt innlegg at responstid og slepeb\u00e5tkapasitet ikke er den eneste faktoren som har betydning for sj\u00f8sikkerhet. Det er vi enig i. Det er jo en rekke tiltak som det i komiteen er bred enighet om, men vi har understreket her i dag og i innstillingen at slepeb\u00e5tkapasitet og responstid er en av de viktigste b\u00e6rebjelkene i den framtidige oppbyggingen av beredskapen. Her vegrer stortingsflertallet seg, etter min vurdering, for \u00e5 ta det ansvaret som ligger i \u00e5 fastsl\u00e5 responstiden, fastsl\u00e5 hva som skal ligge til grunn for oppbyggingen av beredskapen, hvor mange slepeb\u00e5ter det b\u00f8r v\u00e6re langs norskekysten. Det er den vegringen vi g\u00e5r til angrep p\u00e5. N\u00e5r Kristelig Folkeparti ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 at normaltiden b\u00f8r v\u00e6re 6 timer og maksimalt 12 timer, er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l om Kristelig Folkeparti og Sahl har gjort seg opp noen formening om hva som ligger i uttrykket \u00abgod nok\u00bb, som Kristelig Folkeparti har stilt seg bak. Hva er god nok responstid n\u00e5r 6 timer ikke er det? Er det 8 timer, 10 timer, eller er det 12 timer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-19"}
+{"label": "1", "text": "Den inntektsskatten som forskningsinstituttene er p\u00e5lagt, er knyttet til kommersiell virksomhet, en faktisk inntekt og et faktisk overskudd. Det er ogs\u00e5 mulig for disse instituttene \u00e5 framf\u00f8re overskudd og underskudd over \u00e5r, slik at den beskatningen som skjer p\u00e5 inntekt, er ikke noen stor belastning for de fleste forskningsinstitutter. Det som var et betydelig problem, var sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til formuesbeskatningen. Jeg er glad for at vi har ryddet den saken av veien, fordi mange institutter oppfattet at betydelige deler av de verdiene de forvaltet p\u00e5 vegne av hele kunnskapssamfunnet, ble skattelagt p\u00e5 en urimelig m\u00e5te. Jeg mener at de n\u00e5 har f\u00e5tt gode rammebetingelser. Regjeringen skal fortsette \u00e5 prioritere forskningssp\u00f8rsm\u00e5l i budsjettene som kommer, men det m\u00e5 vi komme tilbake til n\u00e5r vi presenterer budsjettet for 2009.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren. Stortinget har vedtatt en utbygging n\u00e5r det gjelder eldreomsorgen i Norge, og vi har brukt milliarder av kroner ute i kommunene p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en bedre eldreomsorg. Fremskrittspartiet har over lang tid advart mot denne formen for utbygging som man ser for seg, fordi det mer minner om en boligreform, og vi ser n\u00e5 konsekvensene av den. Det er fortsatt lange k\u00f8er n\u00e5r det gjelder sykehjemsplasser, antallet sykehjemsplasser sett i forhold til tidligere \u00e5r har ikke \u00f8kt noe vesentlig, og vi ser d\u00e5rlig bemanning og h\u00f8yt sykefrav\u00e6r blant de ansatte, som gj\u00f8r at tilbudet blir d\u00e5rlig for dem som skal inn p\u00e5 sykehjem. I tillegg ser vi n\u00e5 faktisk at en del kommuner gir et d\u00e5rligere tilbud. Vi er til og med oppe i en situasjon der en kommune n\u00e5 har foresl\u00e5tt \u00e5 tvangsflytte en del eldre ut av et botilbud og inn i et annet. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til sosialministeren er: Hvilke tiltak vil sosialministeren sette i verk overfor kommuner som ikke har fulgt opp eldreplanen p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-30"}
+{"label": "0", "text": "Ser statsr\u00e5den da muligheten for at nettopp dette, skal man si, svarte fisket vil kunne skje - og det skjer allerede i dag - p\u00e5 s\u00f8rlandskysten? Det er jo ikke s\u00e5 veldig store kontrolltiltak som er igangsatt om sommeren n\u00e5r vi har mange turister b\u00e5de i b\u00e5ter og p\u00e5 hytter som faktisk tar en del av dette, og som \u00f8delegger fritidsfisket og kystkulturen for dem som er bosatt der nede. Ser ikke statsr\u00e5den at en ogs\u00e5 kunne v\u00e6rt mer aktiv i forkant i stedet for \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 drastisk til verks som det n\u00e5 er foresl\u00e5tt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "1", "text": "H\u00e6ren har vi jo styrkt med 1 000 stillingar - 40 pst. N\u00e5r det gjeld veteranane, er eg heilt einig i at der har vi gjort mykje i denne regjeringa. Det er vi som har starta det gode arbeidet, og vi kjem til \u00e5 halde fram med det gode arbeidet for veteranane. S\u00e5 er representanten sj\u00f8lvsagt inne p\u00e5 noko viktig som gjeld familiesituasjonen for folk som er inne ikkje minst i operativ teneste, som m\u00e5 vere b\u00e5de her og der, som er ute p\u00e5 internasjonale oppdrag. Det er ingen tvil om at der m\u00e5 vi gjere end\u00e5 meir for at dei, som representanten seier, skal sleppe \u00e5 jobbe halvanna \u00e5rsverk. No opplever jo eg at folk som er i Forsvaret, er villige til i alle fall over nokre f\u00e5 \u00e5r, i ei tid d\u00e5 dei er veldig aktive i operativ teneste, \u00e5 ta p\u00e5 seg ekstra byrder - som ogs\u00e5 vi andre har gjort d\u00e5 vi var yngre. Men det er ingen tvil om at dette m\u00e5 leggjast opp slik at vi ikkje er med p\u00e5 fleire oppdrag enn vi har folk til. I tillegg veit vi at vi har oppdrag i FN som gjenst\u00e5r, s\u00e5 vi m\u00e5 ikkje ta p\u00e5 oss meir enn vi har folk nok til \u00e5 kunne gjere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren: \u00abHelse Midt-Norge har fattet vedtak om at det m\u00e5 bygges et nytt sykehus i Molde, p\u00e5 grunn av at tilstanden for dagens sykehus er s\u00e5 d\u00e5rlig at det ikke vil v\u00e6re fornuftig \u00e5 legge for mye penger i en rehabilitering. Behovet for et nytt sykehus er s\u00e5 prek\u00e6rt at det burde igangsettes bygging s\u00e5 raskt som mulig. Vil statsr\u00e5den se positivt p\u00e5 en s\u00f8knad dersom det viser seg at private kan st\u00e5 for selve investeringen i bygget, mens helseforetaket kan st\u00e5 som leietaker, for \u00e5 f\u00e5 en rask realisering av prosjektet?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. De fleste av de importerte utenlandske spesialistene g\u00e5r til norske sykehus, som synes \u00e5 ha et umettelig behov for spesialister, noe som vel skyldes den \u00f8kende grenspesialiseringen. Vil helseministeren i forbindelse med godkjenning av de regionale helseplanene vurdere om det kanskje er en overdekning av spesialister i norske sykehus, s\u00e6rlig i S\u00f8r-Norge, som igjen g\u00e5r p\u00e5 bekostning av spesialisttilgangen i Nord-Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-10"}
+{"label": "1", "text": "Saken om Evjemoen har prinsipielle sider ved seg ved at et flertall p\u00e5 Stortinget, utenom SV, har godkjent at det skal selges forsvarsarealer for 2,5\u00a0milliarder\u00a0kr. Det betyr at for hver eiendom som gis bort vederlagsfritt, m\u00e5 dette tas inn igjen ved h\u00f8yere priser p\u00e5 andre eiendommer. SV er av den oppfatning at mange av de eiendommene Forsvaret skal selge, har stor verdi som friareal for befolkningen i ulike landsdeler, og at disse eiendommene b\u00f8r avhendes til en lav pris til stat eller kommune. Videre mener SV at en del av de eiendommene som kan egne seg til lokale kulturform\u00e5l, boligform\u00e5l osv., b\u00f8r avhendes til kommuner eller organisasjoner til en lav pris. Jeg vil ogs\u00e5 gjenta det forslaget som har v\u00e6rt framme i media de siste dagene, om \u00e5 bruke eiendommer til sosial boligbygging. Alt dette tilsier at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 s\u00e5 store inntekter fra eiendomssalg som Stortinget har lagt til grunn, og det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 ta saken opp p\u00e5 prinsipielt grunnlag senere. SV g\u00e5r inn for innstillingen slik den foreligger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Aller f\u00f8rst tror jeg man m\u00e5 ha forst\u00e5else for viktigheten av \u00e5 betale skatt. Det er en ting som jeg tror b\u00e5de representanten Hages\u00e6ter og jeg m\u00e5 kunne diskutere i ulike fora. Jeg vet at han vil si at man skal betale minst mulig skatt, og s\u00e5 skal man ha lite til fellesskapet. SV er opptatt av at vi skal betale skatt etter evne. En inntekt p\u00e5 400 000 kr, som representanten sp\u00f8r om, er en akseptabel inntekt, og man skal betale skatt i forhold til den inntekten. Betaler man for mye eller for lite skatt i dag n\u00e5r man tjener 400 000 kr? Jeg syns man betaler ca. riktig i skatt i dag n\u00e5r man har 400 000 kr i inntekt. Vi mener at skatten p\u00e5 de laveste inntektene med fordel kunne v\u00e6rt noe redusert. Det er noe som vi i SV jobber videre med, alts\u00e5 at det skal bli redusert skatt p\u00e5 de aller laveste inntektene i \u00e5ra framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil p\u00e5 vegne av meg sj\u00f8l fremme forslag om \u00e5 f\u00e5 utredet mulighetene for \u00e5 gi n\u00e6rbutikker i utkantene kompensasjon fordi de utf\u00f8rer offentlige tjenester.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns det er litt trist at n\u00e5r man sitter i regjering og f\u00e5r lov til \u00e5 f\u00f8re sin egen politikk, er man s\u00e5 lite romslig som det representanten fra Venstre n\u00e5 viser. I gamle dager, da jeg jobbet i milj\u00f8bevegelsen, brukte vi \u00e5 si at n\u00e5r Venstre hadde en d\u00e5rlig sak, m\u00e5tte de angripe andre, og hvis de hadde en skikkelig d\u00e5rlig sak, m\u00e5tte de angripe Arbeiderpartiet. Og hvis man, for \u00e5 f\u00e5 fram at Venstre har en god kollektivpolitikk, m\u00e5 understreke at man er to hakk bedre enn Arbeiderpartiet, s\u00e5 er det andre ambisjonsniv\u00e5 enn det Venstre tidligere har hatt. Men for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig: Det er ikke store forskjellen p\u00e5 den prim\u00e6re kollektivpolitikken til Venstre og SV. Vi har st\u00e5tt sammen om mange av disse tingene. Jeg ser heller ingen grunn til \u00e5 angripe mye av det prim\u00e6re. Og vi skj\u00f8nner at Venstre sitter i regjering og ikke f\u00e5r det helt som de vil n\u00e5r de har med seg b\u00e5de Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre p\u00e5 lasset. Men n\u00e5r det gjelder barnehager, har jeg kjempegod samvittighet i forhold til kollektivtransport og luftforurensning. For n\u00e5r man st\u00e5r p\u00e5 stand i Oslo og skal overbevise folk om \u00e5 kj\u00f8re kollektivt, n\u00e5r i livet er det folk slutter \u00e5 kj\u00f8re kollektivt? Jo, det er n\u00e5r de har f\u00e5tt to barn og om morgenen skal kj\u00f8re den ene ungen i den ene barnehagen og den andre ungen i en annen. Et l\u00f8ft for barnehagene kan faktisk ikke v\u00e6re et s\u00e5 veldig d\u00e5rlig tiltak for \u00e5 f\u00e5 bedret luftsituasjonen og f\u00e5 flere til \u00e5 kj\u00f8re kollektivt. S\u00e5 akkurat det at vi ogs\u00e5 er med p\u00e5 et l\u00f8ft for \u00e5 f\u00e5 til bedre barnehager, tror jeg er bra b\u00e5de for milj\u00f8et og for kollektivtrafikken. Ellers tenker jeg nok at vi skal klare \u00e5 samarbeide med Venstre videre framover, uten at det skal v\u00e6re s\u00e5 vanskelig, selv om man blir angrepet av og til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Mennesket er heilt avhengig av naturens mangfald: til mat, medisinar og klede \u2013 og til ei rekkje tenester som pollinering og klimasystemet. Vi kan rett og slett ikkje leve utan eit rikt naturmangfald. Verdas leiarar har derfor sett eit globalt m\u00e5l om \u00e5 stanse tapet av naturmangfald \u2013 som no er historisk h\u00f8gt \u2013 og sikre at vi har robuste \u00f8kosystem p\u00e5 plass innan 2020. Dei m\u00e5la skal vi f\u00f8lgje opp her i Noreg. Eit av dei viktigaste tiltaka innanfor dette er frivillig skogvern, som var h\u00f8gt prioritert og vart kraftig styrka dei siste \u00e5ra med raud-gr\u00f8n regjering. Alt dette veit statsministeren, for i eit intervju kort tid f\u00f8r valet, sa ho: \u00abI skogen lever 60 prosent av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Vi m\u00e5 derfor trappe opp skogvernet gjennom flere avtaler med skogeierne om frivillig vern.\u00bb Og vidare: \u00abDet trengs en ny giv i milj\u00f8politikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert. Det g\u00e5r sakte med vern av skog, selv om skogeierne har tilbudt store arealer.\u00bb Etter desse utsegnene fr\u00e5 opposisjonsleiar Solberg er det ikkje rart at dei som jobbar med desse sp\u00f8rsm\u00e5la, hadde forventningar. Det var eit felles krav fr\u00e5 skogeigarar, industrien og milj\u00f8organisasjonane \u2013 i ein allianse \u2013 om at det skulle styrkast. For eksempel seier fagsjef i Norsk Industri, Marit Holtermann Foss: \u00ab\u00d8kt skogvern er en forutsetning for at industrien skal kunne levere b\u00e6rekraftige produkter fra skogen.\u00bb No veit vi resultatet. I forslaget til statsbudsjettet for 2015 er st\u00f8tta til skog kutta med to tredjedelar, fr\u00e5 336 mill. kr i \u00e5r ned til 121 mill. kr neste \u00e5r. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren, som brukte ordet \u00abnedprioritere\u00bb om den raud-gr\u00f8ne naturvernsatsinga, er: Korleis vil ho beskrive regjeringas skogvernbudsjett, og kva vil ho gjere med det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-11-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Like fullt g\u00e5r jeg ut fra at statsr\u00e5den tar Riksrevisjonens rapport p\u00e5 h\u00f8yeste alvor og tar de grep som er n\u00f8dvendig. Det er ikke f\u00f8rste gangen Statens vegvesen kommer i s\u00f8kelyset for kostnadsstyring. Det er heller ikke f\u00f8rste gang det rettes s\u00f8kelys mot Vegdirektoratet. Vi behandlet i g\u00e5r St.prp. nr. 70 for 2007\u20132008, om T\u2011forbindelsen, som koster nesten 1,5 milliarder kr. I Kvalitetssikringsrapporten som vi etter hvert har f\u00e5tt for de ulike prosjektene, og som vi ogs\u00e5 fikk for det prosjektet jeg refererer til, st\u00e5r det: \u00abKvalitetssikringsgruppen vurderer usikkerheten i kostnadsoverslaget til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre enn det prosjektet selv har konkludert med.\u00bb Dette ser ut til \u00e5 fortsette. Det fortsetter i helt nye prosjekter \u2013 prosjekter i st\u00f8rrelsesorden 1,5 milliarder kr \u2013 hvor kostnadsanslagene synes \u00e5 v\u00e6re vel optimistiske. Det tyder det p\u00e5 at det fortsatt er manglende forst\u00e5else for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg h\u00e5per at den praksisen vi har i dag, kan fortsette til glede for dem som bruker campingvogn og transporterer den p\u00e5 den m\u00e5ten som praktiseres i dag, ved at en kan frakte den fra A til B med pr\u00f8veskilt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-09"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg si at det er bra at representanten Sundsb\u00f8 tar opp dette temaet, om frivillighet, selv om vi n\u00e5 har et representantforslag som ligger til behandling i komiteen \u2013 vi skal ha et stort frivillighetsseminar p\u00e5 torsdag, og vi f\u00e5r en frivillighetsmelding om ikke s\u00e5 lenge. En god sak kan vel ikke diskuteres ofte nok. Det er vel heller ingen tvil om at frivillig sektor fremmer folkehelsen, for det f\u00f8rste den delen av sektoren som driver direkte med helsefremmende aktiviteter, som idrettslag, friluftsliv og dans. Men ogs\u00e5 den andre delen av sektoren fremmer folkehelse, den inkluderer, gir sine medlemmer f\u00f8lelsen av \u00e5 bli sett, og man bygger sosiale relasjoner, som er sv\u00e6rt viktig i dagens samfunn, hvor mange er preget av b\u00e5de tidsklemme og isolasjon. De frivillige lag og organisasjoner gir barn og unge f\u00f8lelsen av mestring og selvhevdelse. Jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 sitte i kulturkomiteen, og jeg blir like fascinert hver gang vi er p\u00e5 komitereise landet rundt og ser hva barn og unge faktisk presterer, og den gleden de presterer med. Enda flottere er det \u00e5 se den stoltheten de viser n\u00e5r de lykkes. At frivillig sektor bidrar til \u00e5 styrke psyken hos barn, unge og voksne, er det liten tvil om, og at psykisk helse er en viktig helsefaktor, er det vel heller ingen diskusjon om. Derfor er det viktig at de \u00f8konomiske rammebetingelsene er p\u00e5 plass. Jeg tror at hvis den frivillige sektor skal kunne overleve i et sv\u00e6rt hektisk samfunn, m\u00e5 den ha forutsigbare rammebetingelser. Det bekymrer meg. Vi vet at sv\u00e6rt mange frivillige lag og organisasjoner f\u00e5r bortfall i inntekten sin fra 1. juli i \u00e5r, uten at det blir kompensert p\u00e5 noen som helst slags m\u00e5te. Og n\u00e5r man da mener, slik Fremskrittspartiet gj\u00f8r, at frivillige lag og organisasjoner utf\u00f8rer et helt unikt arbeid i dagens Norge, b\u00f8r man sikre en forutsigbarhet for det arbeidet de gj\u00f8r. Jeg blir utrolig provosert av statsr\u00e5den n\u00e5r han snakker om hva forrige regjering \u2013 sammen med Fremskrittspartiet \u2013 gjorde, og forteller oss fra denne talerstol om hvordan k\u00f8ene vokser ved kulturskolene. Regjeringen burde vel heller gj\u00f8re noe for \u00e5 f\u00e5 ned k\u00f8ene enn \u00e5 peke p\u00e5 hvordan k\u00f8ene vokser. Regjeringen har n\u00e5 sittet i 1 1/2 \u00e5r og hatt full mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe. Isteden sitter den passiv og ser p\u00e5 at k\u00f8ene vokser. Det er jo ikke noe veldig imponerende arbeid. Sv\u00e6rt mange av de frivillige lag og organisasjoner er drevet fram av ildsjeler, som har gjort alt fra \u00e5 aktivisere og \u00e5 s\u00f8ke om midler til \u00e5 drive med loppemarkeder og lotterier for \u00e5 f\u00e5 hjulene til \u00e5 g\u00e5 rundt. Ildsjelene blir i altfor stor grad tatt som en selvf\u00f8lge og ikke satt pris p\u00e5, men n\u00e5r man n\u00e5 mister inntekten fra 1. juli og m\u00e5 g\u00e5 nye runder for \u00e5 sikre barn og unge et tilbud, er jeg ikke sikker p\u00e5 at ildsjelene heller orker mer. Kanskje er ikke ildsjeler annet enn noe man snakker om om 20\u201330 \u00e5r? Som sagt, vi lever i et hektisk samfunn, hvor tid dessverre er blitt en knapphetsfaktor for mange. Da er det viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 ildsjelene og s\u00f8rge for at det blir enklest mulig \u00e5 drive lag og organisasjoner. Det hjelper ikke om de driver helsefremmende arbeid hvis de selv sliter seg helsel\u00f8se p\u00e5 grunn av arbeidet. Jeg h\u00e5per at frivillighetsminister Giske vil legge fram en \u00f8konomisk ramme for de frivillige lag og organisasjoner som ikke bare gjelder en rekke s\u00f8knader og skjemaer, n\u00e5r han legger fram den bebudede frivillighetsmeldingen, slik at vi kan sikre et blomstrende Frivillighets-Norge ogs\u00e5 etter 1. juli 2007, som kan bidra til at sv\u00e6rt mange mennesker i Norge kan drive med helsefremmende aktiviteter ogs\u00e5 i framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur eg m\u00e5 seia til representanten Andersen Eide at eg m\u00e5 koma tilbake med eit konkret svar p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let, for akkurat no kan eg ikkje svara p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let s\u00e5 godt som eg gjerne vil.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som nettopp var det svaret jeg \u00f8nsket meg. Som statsr\u00e5den sikkert skj\u00f8nner, var sp\u00f8rsm\u00e5let ikke s\u00e5 mye av \u00f8konomisk karakter, men mer prinsipielt, selvf\u00f8lgelig. Og n\u00e5r statsr\u00e5den sier at Posten umiddelbart vil gjennomg\u00e5 og revidere sine rutiner og avtalevilk\u00e5r, er jeg sv\u00e6rt tilfreds med svaret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-30"}
+{"label": "1", "text": "Redd Barna har k\u00e5ret Norge til verdens beste land for mor og barn. Det kan vi glede oss over. Men det er klart at de som gjentatte ganger kaller norsk familiepolitikk for sosialistisk tvang, b\u00f8r kanskje ogs\u00e5 tenke gjennom om det er en passende beskrivelse av en politikk som har gjort dette landet til verdens beste for mor og barn. Jeg reagerer p\u00e5 at H\u00f8yre igjen og igjen snakker som om v\u00e5r permisjonsordning bare er tilpasset noen deler av befolkningen. Det vi ser, er at uttaket av permisjon blant fedre \u00f8ker i alle deler av befolkningen. N\u00e5 har jo aldri arbeiderklassens k\u00e5r v\u00e6rt spisskompetansen til partiet H\u00f8yre, men det er grunn til \u00e5 minne om at det er ikke bare menn som har yrker som ikke alltid passer med \u00e5 v\u00e6re lenge borte. Det er ogs\u00e5 kvinner som er b\u00f8nder og snekkere, det er ogs\u00e5 kvinner som har arbeidssituasjoner som kan v\u00e6re d\u00e5rlig tilpasset. Derfor skal H\u00f8yre passe seg litt for \u00e5 gj\u00f8re dette bare til et sp\u00f8rsm\u00e5l om menn n\u00e5r vi trenger fleksibilitet begge veier.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-09"}
+{"label": "0", "text": "Sosialistisk Venstreparti var partnar i ei regjering som p\u00e5peikte klimautfordringane gjennom alle dei \u00e5tte \u00e5ra dei sat i posisjon. Men s\u00e5 ser vi i dag at det m\u00e5tte eit val til, og SV m\u00e5tte faktisk ut av regjeringskontora f\u00f8r ein klarte \u00e5 leggje fram eit klimabudsjett som blir karakterisert som eit taktskifte og tidenes klimabudsjett. Korleis f\u00f8ler SV det n\u00e5r ein opplever at ein har st\u00f8rre betydning i opposisjon enn d\u00e5 ein sat i posisjon, i eit tema som SV er sv\u00e6rt opptatt av, og som var tema i meir eller mindre heile tala til representanten Gjerstad?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal ikke gjenta hele innlegget fra representanten Engebretsen, men det er en grunnleggende forskjell mellom \u00e5 ha et demokratisk system der en lovgiver vedtar lover og tillegger andre mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve et skj\u00f8nn, og \u00e5 ha et demokratisk system der lovgiver f\u00f8rst tillegger andre mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn fordi man \u00f8nsker det skal tas visse hensyn, og s\u00e5 trekker dette skj\u00f8nnet tilbake igjen hvis man mener at skj\u00f8nnet ut\u00f8ves feil. Det vil bli helt meningsl\u00f8st hvis hva slags saker som sl\u00e5s opp i media, hva slags saker som st\u00f8ttes av sterke pressgrupper, skal avgj\u00f8re n\u00e5r Stortinget skal g\u00e5 inn og overpr\u00f8ve. Vi i SV antar at det flertallet som stod bak gjeldende privatskolelov, hadde en mening med \u00e5 si at departementet skulle ut\u00f8ve et skj\u00f8nn. Da mener vi ogs\u00e5 at det blir riktig at Stortinget faktisk lar departementet ut\u00f8ve dette skj\u00f8nnet. Jeg skal v\u00e6re enig med representanten Dahl i en ting n\u00e5r det gjelder merknaden fra flertallet, og det er at det \u00e5 snakke om Stortingets rett til \u00e5 overpr\u00f8ve Regjeringens skj\u00f8nn kanskje kunne v\u00e6rt formulert p\u00e5 en mer heldig m\u00e5te. Men det grunnleggende st\u00e5r fast, at hvis vi skal ha en rettsstat, hvis vi skal ha noe igjen av en maktfordeling, m\u00e5 det v\u00e6re s\u00e5nn at n\u00e5r lovgiver bestemmer at noen skal ut\u00f8ve et skj\u00f8nn, m\u00e5 de ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ut\u00f8ve dette skj\u00f8nnet. Jeg mener at det ville v\u00e6rt en mye bedre framgangsm\u00e5te for de partiene som n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 kritisere statsr\u00e5dens ut\u00f8velse av skj\u00f8nn, faktisk \u00e5 g\u00e5 inn for en endring av loven hvis man mener at loven \u00e5pner for en handlingsm\u00e5te man ikke liker, enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 begrense det skj\u00f8nnet man faktisk har sagt til departementet at departementet skal ut\u00f8ve.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-10"}
+{"label": "1", "text": "Eg var ein av dei heldige, saman med Vallersnes og andre, som fekk vere med til Rwanda, og det er jo gledeleg \u00e5 sj\u00e5 at H\u00f8gre no, i regjering, rett og slett er meir bistandsvenleg. Det er absolutt gledeleg \u00e5 sj\u00e5. Bistanden skal no meir eller mindre gjerast ubunden. Samtidig er det s\u00e6rleg viktig \u00e5 utvikle gode kontrollmekanismar for anbodsrundane for norskfinansierte prosjekt, ikkje berre for at desse skal g\u00e5 til norske akt\u00f8rar, men \u00f2g for at dei skal gjennomf\u00f8rast p\u00e5 ein korrekt og lovleg m\u00e5te. Dette er jo s\u00e6rleg viktig for n\u00e6ringslivsprosjekt, fordi desse medf\u00f8rer sterke \u00f8konomiske interesser. Vi ser, som \u00f2g Jagland var inne p\u00e5, at i forhandlingar om handel kjem mange land til kort. N\u00e5r det gjeld SADCC-landa, er det ingen tvil om at S\u00f8r-Afrika i mange tilfelle er mykje sterkare enn f.eks. Mosambik, som ikkje klarer \u00e5 ha ein oppeg\u00e5ande administrasjon p\u00e5 desse omr\u00e5da. S\u00e5 det eg vil sp\u00f8rje om, er: Vil H\u00f8gre vere med p\u00e5 \u00e5 gje meir av styringa av handelen til FN? FN har jo eit oppeg\u00e5ande apparat i UNCTAD, men er H\u00f8gre villig til \u00e5 vere med og styrkje FNs posisjon n\u00e5r det gjeld handel?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Budsjettavtalen har eit punkt om industrisamfunna \u00c5rdal og H\u00f8yanger. SV er einig med Senterpartiet i at dette er defensivt i utforming. SV spesielt hadde vel ynskt at det her i Stortinget hadde vore fleirtal for at n\u00e6ringsministeren skulle g\u00e5 ein runde til med styret og leiinga i Hydro og jobbe for \u00e5 f\u00e5 til ei modernisering i regi av Hydro \u2013 ei modernisering som er um\u00e5teleg l\u00f8nnsam, med ei avkastning p\u00e5 langt over 20 pst. Det Senterpartiet gjer, er at dei i Budsjett-innst. S. I skriv ein merknad om at Regjeringa m\u00e5 forhandle fram ein avtale om myndigheitsdeltaking i moderniseringa av smelteverka, og viser til forslag under kapittel 9. Eg og SV f\u00e5r ikkje heilt tak p\u00e5 kva Senterpartiet meiner med det forslaget. Eg f\u00e5r heller ikkje tak p\u00e5 om Senterpartiet faktisk har f\u00e5tt tilbakemelding p\u00e5 at det er dette desse to industrisamfunna faktisk ynskjer skal vere l\u00f8ysinga p\u00e5 denne runden her.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal ta replikk. Jeg vil bare f\u00f8rst understreke at SV fremmer det forslag som fremg\u00e5r av innstillingen. Vi har h\u00f8rt fra Arbeiderpartiet og H\u00f8yre om den store bekymring man fra de to partienes side har n\u00e5r det gjelder den underreguleringen som finner sted. De kommer ogs\u00e5 med forslag til nye retningslinjer, som det riktignok er vanskelig \u00e5 lese ut av hva endringene skal best\u00e5 i. Jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den n\u00e5r det gjelder det forslag som foreligger i innstillingen fra flertallet av Arbeiderpartiet og H\u00f8yre: Hvordan oppfatter statsr\u00e5den forslaget knyttet opp mot dagens retningslinjer? Hva kan man forvente at forslaget vil munne ut i \u2013 rimelig konkret ut fra forslaget slik det er formulert \u2013 n\u00e5r det gjelder endringer av retningslinjer? Kan statsr\u00e5den gi en presis beskrivelse av hva statsr\u00e5den i det hele tatt oppfatter som en forskjell i forslaget i forhold til dagens retningslinjer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Dette er vel dagens siste gladsak, i hvert fall n\u00e5r det gjelder veibygging. P\u00e5 E6 i Helgeland i Nordland er det meget d\u00e5rlig standard. Det skaper problemer for trafikanter, og det p\u00e5f\u00f8rer n\u00e6ringslivet store kostnader. I tillegg f\u00f8rer den d\u00e5rlige standarden til redusert trafikksikkerhet. Det er lange avstander i nord, s\u00e5 totalt sett er hele prosjektet i Helgeland p\u00e5 omtrent 260 km, mens Helgeland s\u00f8r er ca. 140 km og det vi skal bygge ut n\u00e5, er omtrent 80 km. M\u00e5let med utbyggingen er selvf\u00f8lgelig bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet. De fleste samferdselsprosjektene f\u00e5r dessverre \u00f8kte kostnader. Kostnadene for Helgeland s\u00f8r har dessverre ogs\u00e5 \u00f8kt med ca. 370 mill. kr. H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen legger opp til at staten tar nesten hele den \u00f8kningen og dekker 340 mill. kr av de 370 millionene, slik at kun 30 mill. kr, eller omtrent 8 pst., dekkes av bompenger. H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen \u00f8nsker uansett lavest mulig bompengebelastning for bilistene, og f\u00f8lgelig er vi opptatt av \u00e5 f\u00e5 vedtatt regjeringens bompengereform, som vil gi lavere bomsatser ogs\u00e5 for E6 gjennom Helgeland. Jeg registrerer at Senterpartiet framhever et \u00f8nske om \u00e5 gi 50 pst. rabatt til tungtransporten. Det er gledelig at Senterpartiet n\u00e5 vil legge opp til reduserte bomsatser, men for H\u00f8yre og Fremskrittspartiet er det viktig at lavere bomsatser skal komme alle bilister til gode og ikke bare noen utvalgte. F\u00f8lgelig oppfordrer jeg Senterpartiet til \u00e5 st\u00f8tte H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringens bompengereform. If\u00f8lge VG kan nemlig bompengereformen gi hele 30 pst. lavere takst for alle og ikke bare for noen. Det er for \u00f8vrig interessant \u00e5 merke seg at komiteens flertall, best\u00e5ende av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, p\u00e5peker at bompengebelastningen har \u00f8kt, og at de tydeligvis \u00f8nsker lavere bomsatser for dette prosjektet i Nordland. Det er helt nye signaler fra disse partiene, som vanligvis \u00f8nsker bomstasjoner med h\u00f8y brukerbetaling velkommen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet p\u00e5st\u00e5r til og med at det er en klar forskjellsbehandling mellom E6 Helgeland s\u00f8r og Helgeland nord. Jeg har lyst til \u00e5 minne Stortinget om at staten dekker nesten hele kostnads\u00f8kningen p\u00e5 Helgeland s\u00f8r, og at bompengeandelen er p\u00e5 omtrent 13 pst., noe som er vesentlig lavere enn det som var vanlig da Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i regjering og hadde ansvaret for veiutbyggingen. I utgangspunktet skulle bompengene v\u00e6re et s\u00e5kalt spleiselag mellom staten og bilistene, der kostnadene skulle fordeles omtrent 50\u201350. Men under de r\u00f8d-gr\u00f8nne ble denne fordelingen vesentlig endret i bilistenes disfav\u00f8r, og vi har sett flere eksempler p\u00e5 at bilistene har m\u00e5ttet betale opp mot 100 pst. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 minne om at bompengeandelen for Helgeland s\u00f8r faktisk er lavere enn for Helgeland nord. Av en eller annen merkelig grunn \u00f8nsker n\u00e5 plutselig stortingsflertallet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i spissen \u00e5 sette ned bomsatsen p\u00e5 dette prosjektet. Det er gledelig at disse partiene, som vanligvis er opptatt av mest mulig bom, n\u00e5 plutselig \u00f8nsker minst mulig bom og \u00e5 begrense belastningen for bilistene. Jeg h\u00e5per dette er en ny trend fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og at det ikke bare er et enkeltst\u00e5ende tilfelle som tilfeldigvis er basert p\u00e5 bostedsadressen til noen representanter i komiteen. Jeg setter stor pris p\u00e5 signalene vi f\u00e5r fra Stortinget i denne saken. Det gleder meg like mye som signalene vi fikk i forrige sak n\u00e5r det gjelder bom p\u00e5 sideveier. Basert p\u00e5 et tydelig \u00f8nske om lavere bomsatser ser jeg fram til vi skal behandle regjeringens bompengereform i Stortinget, og jeg forventer full oppslutning om den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-12"}
+{"label": "1", "text": "Da vil ogs\u00e5 jeg som saksordf\u00f8rer for denne saken slutte meg til den takken. Arne Fliflet har v\u00e6rt en veldig markant sivilombudsmann og har utviklet embetet veldig positivt. Jeg vil ogs\u00e5 fra v\u00e5r stortingsgruppe si tusen takk for den jobben han har gjort. Det var noen punkter jeg bare ville kommentere av det som er kommet opp. Det f\u00f8rste var dette med kommunikasjonsstrategi. Jeg tror det er uhyre viktig. Det kan v\u00e6re et problem at det kommer mange saker inn som ikke skulle v\u00e6rt der, men det er jo verre hvis det ikke kommer saker som skulle v\u00e6rt der. Derfor m\u00e5 man p\u00e5 en m\u00e5te t\u00e5le at det kommer en del saker, og da m\u00e5 man ha en kommunikasjonsstrategi. Jeg tror at veldig mange som kunne hatt bruk for den ordningen og trengt den, ikke kjenner til den. Det andre punktet er dette med eventuelt ombud i Nav. Det vises til denne ordningen med serviceklage. Ja, den er nok der, men jeg er helt overbevist om at her trenger man et slags hjelpeorgan. Man har jo dette p\u00e5 helse; man har pasientombudene. Det er akkurat det samme. Her er det ogs\u00e5 folk som er i krise, og som m\u00f8ter et veldig komplisert apparat. Fors\u00f8k med dette har vist at det fungerer utmerket. S\u00e5 jeg er litt forundret, og har v\u00e6rt det lenge, over Arbeiderpartiets motstand mot dette. Men jeg vet jo at det er folk i Arbeiderpartiet som er helt enige med oss i dette. S\u00e5 vil jeg bare si litt \u2013 s\u00e5nn at jeg ikke sier noe feil \u2013 om det som presidentskapet har behandlet n\u00e5r det gjelder ny nasjonal institusjon for \u00e5 overv\u00e5ke Norges oppf\u00f8lging av menneskerettighetene. Det er utrolig viktig at det blir gjort. Norge er ikke bestandig s\u00e5 god p\u00e5 menneskerettigheter som vi liker \u00e5 tro at vi er, s\u00e5 dette trenger vi. Der foresl\u00e5r man alts\u00e5 en nasjonal institusjon som skal v\u00e6re en selvstendig enhet uten formell tilknytning til Sivilombudsmannen, men at den skal v\u00e6re p\u00e5 samme sted \u2013 at det blir riktig, s\u00e5nn som jeg har forst\u00e5tt det \u2013 og at man legger til grunn at lederen for denne nasjonale institusjonen skal velges av Stortinget, alts\u00e5 som et eget valg. S\u00e5 da h\u00e5per jeg dette er referert korrekt, slik at det ikke er noen misforst\u00e5elser om det. Dette er jo en sak som kommer til Stortinget, og som vi skal behandle. Som saksordf\u00f8rer for Sivilombudsmannen vil jeg si at vi fra v\u00e5r side kommer til \u00e5 slutte oss til dette, og mener at dette er viktig. Det er ogs\u00e5 viktig at Stortinget f\u00f8lger med, slik at ressursene til denne nye mekanismen blir tilstrekkelige, og \u2013 ikke minst \u2013 at b\u00e5de storting, regjering og forvaltning ogs\u00e5 f\u00f8lger opp de p\u00e5leggene vi f\u00e5r fra denne nye institusjonen. Det er uhyre viktig at vi gj\u00f8r det, og at vi faktisk g\u00e5r foran og f\u00f8lger opp v\u00e5re menneskerettighetsforpliktelser p\u00e5 en korrekt og riktig m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som kanskje var litt mindre positivt n\u00e5. Jeg skj\u00f8nner n\u00e5 at dette ikke vil bli prioritert noe s\u00e6rlig, og at man heller ikke har noen plan. Det synes jeg er veldig synd. Som sagt er det mye gammel bebyggelse langs mange veier, bl.a. langs denne veien. Mange av takene er slik at n\u00e5r det blir store sn\u00f8mengder og sn\u00f8en faller, s\u00e5 faller den ned p\u00e5 veien. Det skaper selvf\u00f8lgelig farlige situasjoner. S\u00e5 jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den vil se enda mer p\u00e5 dette, og at det vil bli avsatt penger til dette. Dette er viktig, og samtidig er det en billig investering for \u00e5 \u00f8ke trafikksikkerheten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Ja, jeg er helt sikker p\u00e5 at vi kunne v\u00e6rt med p\u00e5 de merknadene, men det er alts\u00e5 forslag og vedtak som gjelder. Problemet n\u00e5 er at Kristelig Folkeparti og Venstre st\u00f8tter en regjering som g\u00e5r veldig sterkt og hardt i feil retning, og Kristelig Folkeparti og Venstre har valgt en strategi der de demper de verste virkningene av dette, men fremdeles st\u00f8tter regjeringen og retningen. Det er det SV har kritisert og sagt at vi er uenig i. For det er et annet flertall i Stortinget som hadde st\u00e5tt for en bedre politikk, som hadde ligget mye n\u00e6rmere det Kristelig Folkeparti ogs\u00e5 egentlig mener, og som det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 bruke i denne saken hvis Kristelig Folkeparti og Venstre hadde valgt det. Det registrerer jeg at de ikke velger. Det er derfor jeg er opptatt av hvordan Kristelig Folkepartis innflytelse n\u00e5 skal v\u00e6re i forkant av de forhandlingene som kommer, antakeligvis f\u00f8r Stortinget har behandlet en stortingsmelding som kunne ha sagt noe bindende om retningen for de forhandlingene som regjeringen skal f\u00f8re, og som den ved dette oppgj\u00f8ret har vist at den vil f\u00f8re i feil retning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-17"}
+{"label": "0", "text": "I og med at representanten Fossum brukte ni og et halvt minutt av sitt ti minutters innlegg p\u00e5 Fremskrittspartiet, skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re grei og bruke fire og et halvt minutt av mine fem tildelte p\u00e5 Arbeiderpartiet. Det har v\u00e6rt sagt mye i denne debatten, og det meste er kanskje sagt, s\u00e5 jeg skal bare komme med noen eksempler p\u00e5 hva statsministeren sa tidligere i dag, og som p\u00e5 en m\u00e5te ogs\u00e5 ble sagt av statsministeren i fjor. Jeg vil gjerne sitere fra forhandlingene i finansdebatten i fjor, hvor Jens Stoltenberg sier: \u00abDet har vi gjort fordi vi har f\u00e5tt gjennomslag for viktige endringer i budsjettet, endringer som vil bidra til mer rettferdig fordeling og mer fellesskap. Dermed er vi med p\u00e5 \u00e5 snu retningen i norsk politikk.\u00bb S\u00e5 \u00e5pner Jens Stoltenberg sitt innlegg i Stortinget i dag med \u00e5 si at i \u00e5r har vi inng\u00e5tt et budsjettforlik med sentrumspartiene som inneholder rettferdig fordeling, tidenes satsing p\u00e5 kommunene, flere og billigere barnehager, og at Arbeiderpartiet har gjort jobben sin i forhold til renteutviklingen. Det er her jeg f\u00e5r store kvaler i forhold til det som blir sagt. Hvis det var s\u00e5nn at Arbeiderpartiet i fjor hadde funnet en ny retning i forhold til utviklingen for folk flest i dette landet, og at de n\u00e5 igjen har funnet det, s\u00e5 blir jeg meget skeptisk. For alle vet hvordan utviklingen har v\u00e6rt i 2000. Hele l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret til arbeidstakerne er blitt oppspist av renteutviklingen. Gjennomsnittlig alle kommuner sliter med \u00e5 f\u00e5 budsjettene sine p\u00e5 plass osv. Barnehagene bl.a. er blitt dyrere. S\u00e5 alt det som Stoltenberg sa i finansdebatten i fjor om at alt skulle bli s\u00e5 mye bedre i \u00e5r, har sl\u00e5tt feil. N\u00e5 sier han det samme, og jeg tror ikke jeg trenger \u00e5 v\u00e6re noen stor gambler for \u00e5 si at den samme utviklingen vil vi se i 2001. Kommunene vil f\u00e5 like store vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 budsjettene sine i havn, barnehagene vil bli dyrere, renten vil stige, og man vil ikke f\u00e5 en rettferdig fordeling, for barnefamilier og pensjonister vil komme ut med et meget stort minus ogs\u00e5 i 2001. For det er ikke s\u00e5nn at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene n\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 ta fra de rike og gi til de fattige. Jeg kunne ha gitt en hel masse eksempler p\u00e5 det, men jeg skal ta bare ett. Det gjelder Arbeiderpartiets fanesak n\u00e5r det gjelder f\u00f8dselspenger. Jeg har p\u00e5 vegne av komiteen stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til departementet om hvem det er som mottar f\u00f8dselspenger. Tallene fra departementet er helt klare: Det er de som tjener mest, det er de som tjener over 6 G, som henter ut mest f\u00f8dselspenger. De som henter ut minst, er selvsagt de som har de laveste inntektene. Og s\u00e5 sier de i dette forliket at kommunene har f\u00e5tt \u00f8kte rammer. Jeg vil gi et eksempel der ogs\u00e5. P\u00e5 familiebudsjettet er midlene til familievernkontorene i fylkene, som tidligere var \u00f8remerket, n\u00e5 flyttet over til rammeoverf\u00f8ringene til kommunene. Dermed sier de at det er \u00f8kte rammeoverf\u00f8ringer. De sier ingenting om at \u00f8remerkede midler er forsvunnet. S\u00e5 kommer dette med konjunkturavgift p\u00e5 n\u00e6ringsbygg. Her sitter alts\u00e5 Senterpartiet og forhandler fram et forlik med Arbeiderpartiet som er direkte distriktsfiendtlig. 10 pst. konjunkturavgift p\u00e5 n\u00e6ringsbygg er det ene og alene distriktene som vil tape p\u00e5. Og s\u00e5 st\u00e5r de og kl\u00f8r seg i hodet fordi folk flytter fra distriktene! Jeg skal ta et eksempel til. Arbeiderpartiet sitter i regjering. De \u00f8ker skatter og avgifter generelt for alle i dette landet for 2001. I dag fikk jeg min regionavis, der det var vist til tre eksempler. Tre kommuner i Nord-Tr\u00f8ndelag skal neste \u00e5r \u00f8ke kommunale avgifter fra 10 til 14 pst. Alle sammen innf\u00f8rer eiendomsskatt i tillegg til det Regjeringen har vedtatt for neste \u00e5r. Og hvem er det som styrer i disse kommunene? Det er Arbeiderpartiet. I alle ledd Arbeiderpartiet er representert, er det \u00e5 innf\u00f8re skatter og avgifter den eneste tanken de har. Og jeg har skj\u00f8nt tegningen: Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 styre og herse med folk p\u00e5, er \u00e5 gj\u00f8re dem fattige. Det er vanskelig \u00e5 styre et folk som er oppeg\u00e5ende og har nok av egne ressurser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg har ei viss forst\u00e5ing for Venstres behov for \u00e5 forsvara den tidlegare forsvarsministeren og for \u00e5 forsvara arbeidsplassar i heimfylket, men eg har likevel nokre sp\u00f8rsm\u00e5l knytte til denne investeringa som Venstre n\u00e5 vil vera med p\u00e5. Om me tar utgangspunkt i at ein f\u00e5r ein kostnad p\u00e5 18\u00a0milliardar\u00a0kr p\u00e5 dette til slutt \u2013 eg trur det er lite, men lat oss ta utgangspunkt i det \u2013 kan ein f.eks., for \u00e5 setta dette opp i ei slags prioritering, som ein jo m\u00e5 gjera i politikken, kj\u00f8pa tre PC-ar til alle dei 600\u00a0000 elevane i dette landet for dei pengane. Ein f\u00e5r ei driftsutgift p\u00e5 dette p\u00e5 1,2\u00a0milliardar\u00a0kr \u00e5rleg n\u00e5r ein reknar inn l\u00e5nepengane. Venstre vel alts\u00e5 n\u00e5 \u00e5 prioritera Forsvaret s\u00e5 sterkt. Det m\u00e5 ein berre merka seg. Men det som er urovekkande, er at ein vel \u00e5 gjera dette f\u00f8r ein veit kor ein vil med Forsvaret, ein vel alts\u00e5 \u00e5 gjera dette f\u00f8r ein har konkludert med kva slags forsvar ein vil ha. Og det er forunderleg. Men her er alts\u00e5 det viktigaste av alt \u00e5 f\u00f8lgja opp tidlegare statsr\u00e5dar og f\u00f8lgja opp Forsvarets behov i denne saka, sj\u00f8lv om eg ikkje trur at dette eigentleg er det behovet Forsvaret har. Eg trur at det me treng, er ei omstrukturering av Forsvaret. N\u00e5 vel Venstre gjennom si stemmegjeving \u00e5 g\u00e5 for ei omstrukturering der fregattane skal vera med og styra kor ein vil hen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Innstillingene vi behandler, ber\u00f8rer en rekke skatte- og avgiftssaker. Jeg rekker ikke \u00e5 dr\u00f8fte alle, men vil g\u00e5 i detalj p\u00e5 enkelte av dem. Fremskrittspartiet er enig med regjeringen i at fellesskapet eier ressursene p\u00e5 norsk sokkel, og at inntektene er viktige for den langsiktige finansieringen av velferdssamfunnet. At velferden p\u00e5 sikt til tross for disse inntektene allikevel ikke er b\u00e6rekraftig, er en diskusjon vi vil komme tilbake til mange ganger i \u00e5rene som kommer. Men selv om ressursene p\u00e5 norsk sokkel er viktige for fellesskapet, er det ingen direkte korrelasjon mellom skjerpede skattebetingelser og \u00f8kte skatteinntekter. Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen mener at skatteskjerpelsen som innf\u00f8res for friinntekten i petroleumsskatten, vil \u00f8ke skatteinntektene fra petroleumsn\u00e6ringen med 70 mrd. kr i \u00e5rene 2013\u20132050. Inntektsberegninger 37 \u00e5r frem i tid b\u00f8r man v\u00e6re varsom med. Det oser av plan\u00f8konomi. Regjeringen beskriver skatteskjerpelsen n\u00e6rmest som en gavepakke uten negative ringvirkninger: 70 mrd. kr inn uten konsekvenser for n\u00e6ringen? Neppe. Moderat innstramming, som komit\u00e9lederen hentydet til? Neppe. Hensikten med friinntekten er \u00e5 skjerme investeringer med normal l\u00f8nnsomhet fra s\u00e6rskatt. Skatteendringen vil redusere l\u00f8nnsomheten i fremtidige prosjekter og vil ramme marginale felt. Dette vil p\u00e5virke aktivitetsniv\u00e5et mange \u00e5r frem i tid b\u00e5de med hensyn til haleproduksjon og \u00f8kt utvinning. 2 mrd. kr i \u00e5ret i \u00f8kt skatt vil merkes. Hva med stabiliteten i skattesystemet? Jeg registrerer at komit\u00e9lederen fremhevet at det var stabilitet, men man kan vel ikke endre regimet og hele tiden p\u00e5st\u00e5 at det er stabilitet. Det er endring, og det er alts\u00e5 noe som n\u00e6ringen vil merke. Kanskje man burde foreta en faglig utredning f\u00f8r man gj\u00f8r den type endringer. I en flertallsmerknad kommenterer regjeringspartiene at skatten vil bidra til en mer balansert utvikling i norsk \u00f8konomi. Men er det en selvstendig m\u00e5lsetting? Hva er da poenget med n\u00e6ringsministerens satsingsomr\u00e5der \u2013 som inneb\u00e6rer akkurat det motsatte av en balansert utvikling i norsk \u00f8konomi? Eller har regjeringen en annen definisjon av hva balansert utvikling i norsk \u00f8konomi er? Norge er et lite land, og vi har ikke forutsetninger for \u00e5 bli verdensmester i alt. V\u00e5re unge kunnskapstalenter m\u00e5 inn i n\u00e6ringer som utvikler avanserte l\u00f8sninger og ny teknologi \u2013 og inntekter. Petroleumsn\u00e6ringen gj\u00f8r nettopp det. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 endre loven slik at advokater kan gi skattemyndighetene opplysninger om sine klienters pengeoverf\u00f8ringer, innskudd og gjeld og hvem som er part i overf\u00f8ringer. Fremskrittspartiet er enig i at skattemyndighetene skal ha innsyn, men vi stiller oss skeptiske til at advokater p\u00e5legges \u00e5 bryte sin taushetsplikt \u2013 en skepsis vi deler med mange instanser. Advokaters taushetsplikt b\u00f8r ikke svekkes \u00abfor the greater good\u00bb. I januar ble det nedsatt et utvalg som har mandat til \u00e5 gj\u00f8re en bred vurdering av advokaters taushetsplikt. Fremskrittspartiet mener vi b\u00f8r la utvalget arbeide seg ferdig f\u00f8r man konkluderer. Fremskrittspartiet g\u00e5r imot regjeringen forslag og fremmer sammen med H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre et alternativ hvor vi ber regjeringen komme med \u00abforslag der advokaters klientkontoer h\u00e5ndteres i tr\u00e5d med Advokatforeningens forslag og slik at unntak fra taushetsplikten ikke er n\u00f8dvendig\u00bb. Fremskrittspartiet fremmer en rekke skatteletteforslag i v\u00e5rt alternative statsbudsjett. Vi tar ikke omkamp om disse i revideringen av budsjettet, men regner med \u00e5 f\u00e5 lagt disse inn i statsbudsjettet for 2014 og 2015. Folk flest vil merke at det istedenfor en r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering med forbud, restriksjoner, p\u00e5bud, reguleringer, gebyrer og straff, vil bli innledet en ny tidsepoke med bruk av positive virkemidler og skatteincentiver som vil oppmuntre til \u00f8nsket atferd p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Skattefritak for kollektivkort og treningskort, fjerning av arveavgiften, individuell pensjonssparing og \u00e5rlig sparebel\u00f8p p\u00e5 40 000 kr, bedret BSU-ordning, bedret vrakpantordning, bedre betingelser for SkatteFUNN, fjerning av arbeidsgiveravgift for l\u00e6rlinger, for \u00e5 nevne noen. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil folk bli oppmuntret til \u00e5 ta ansvar for sin egen livssituasjon istedenfor \u00e5 f\u00e5 passive ytelser fra det offentlige. N\u00e5r det gjelder SkatteFUNN helt konkret, foresl\u00e5r vi \u00e5 \u00f8ke grensen for egenutf\u00f8rt FoU til 8 mill. kr og ekstern FoU til 12 mill. kr. Vi vil fjerne regelen om maks timesats p\u00e5 530 kr og fjerne reglene om at kostnader ved personale og indirekte kostnader for antall timer for egne ansatte er begrenset til maksimalt 1 850 timer per \u00e5r. Videre \u00f8nsker vi \u00e5 etablere en ordning som indeksregulerer bel\u00f8pene for henholdsvis egenutf\u00f8rt og innkj\u00f8pt FoU i SkatteFUNN-ordningen hvert \u00e5r. Vi vil bygge opp under frivilligheten ved \u00e5 innf\u00f8re skatteincentiver som gj\u00f8r frivilligheten mindre avhengig av offentlige overf\u00f8ringer. Vi foresl\u00e5r derfor sammen med de \u00f8vrige opposisjonspartiene \u00e5 \u00f8ke skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kr for privatpersoner og 100 000 kr for bedrifter. Videre foresl\u00e5r vi at s\u00e5kalt herrel\u00f8s arv tilfaller frivillige organisasjoner. Jeg ser at tiden l\u00f8per fra meg. Da avslutter jeg her og tar opp alle forslagene som Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med andre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 ikke v\u00e6re uparlamentarisk, men jeg m\u00e5 bare si at det sies usannsynlig mye rart fra denne talerstolen i denne debatten. Jeg skulle gjerne ha brukt et sterkere uttrykk. Det skrives litt ogs\u00e5. Jeg ser i innstillinga at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet understreker de store avstandsulempene Nord-Norge sliter med. Det er en viktig sak, og man m\u00e5 f\u00e5 en politikk som satser p\u00e5 infrastruktur og reduserte transportavgifter. H\u00f8yre har litt belegg for det de sier n\u00e5r det gjelder transportplanen. Det skal jeg ber\u00f8mme dem for. Men man skulle jo tro at Fremskrittspartiet, som har s\u00e5 usannsynlig mye penger, puttet disse pengene i Nord-Norge n\u00e5r de skriver dette, men nei. Se p\u00e5 de s\u00e5kalte \u00f8vrige riksveger, hvor de har 8,8 milliarder kr p\u00e5 ti \u00e5r, og 6,5 pst. av dette til Nord-Norge. De kj\u00f8rer inn pengene sentralt! Hvis de noen gang skulle f\u00e5 disse pengene \u2013 men det gj\u00f8r de vel ikke \u2013 kommer de til \u00e5 kj\u00f8re inn investeringene sentralt. Det ligger i hele deres tankegang i transportplanen. S\u00e5 n\u00e5r de skriver slike ting her, og sier det fra talerstolen, s\u00e5 har det ingen sammenheng med den politikken de f\u00f8rer. Representanten Torbj\u00f8rn Andersen sier ogs\u00e5 en del andre ting fra denne talerstolen: Tur-retur Troms\u00f8 \u2013 og da er det til Oslo, antar jeg \u2013 koster flybilletten over 6 000 kr. Og s\u00e5 hadde han en avgiftsprosent og regnet det ut. Det blir jo ogs\u00e5 helt feil! For det er nemlig slik at n\u00e5r man har en gjennomsnittsavgift, s\u00e5 er ikke den det samme p\u00e5 alle reiser. Avgiftene er h\u00f8ge p\u00e5 korte reiser, f.eks. Oslo\u2013Kristiansand, og l\u00e5gere p\u00e5 Oslo\u2013Troms\u00f8. S\u00e5 man betaler bare \u00e9n passasjeravgift \u2013 eller en landingsavgift \u2013 uansett hvor man flyr. S\u00e5 er det slik at den eneste avgiften H\u00f8yre og Fremskrittspartiet vil fjerne, er passasjeravgiften. De \u00f8vrige avgiftene g\u00e5r jo inn under Luftfartsverket \u2013 for \u00e5 drive det systemet. Og hvis man da fjerner passasjeravgiften mellom Oslo og Troms\u00f8, koster flybilletten 5 750 kr i stedet for 6 000 kr. Er det det som er den store transportrevolusjonen n\u00e5r de skal fjerne avgifter? Det gj\u00f8r mye st\u00f8rre utslag hvis man flyr Oslo\u2013Kristiansand og Oslo\u2013Bergen. Der kommer det til \u00e5 bety en vesentlig reduksjon i prisen. Det er faktisk ingen sammenheng i det de sier og det de gj\u00f8r i praktisk politikk. Og det er det heller ikke hos andre. N\u00e5r representanten Meltveit Kleppa snakker om avstandsulemper og flytakster, hvorfor stemmer ikke Senterpartiet for \u00e5 redusere takstene p\u00e5 kortbanenettet med 30 pst. p\u00e5 neste anbud? Det kommer til \u00e5 koste staten 260 mill. kr if\u00f8lge departementet, mens det \u00e5 f.eks. fjerne passasjeravgiften vil koste 1,5 milliarder kr. Og det \u00e5 redusere flytakstene p\u00e5 det regionale nettet ville virkelig betydd noe for Distrikts-Norge. Da hadde det blitt billigere b\u00e5de p\u00e5 Vestlandet og i Nord-Norge. I tillegg snakker representantene S\u00e6le og \u00d8stberg mye om de store investeringene p\u00e5 samferdsel i sentrale str\u00f8k. Da vil jeg bare si at den perioden hvor Nord-Norge kom d\u00e5rligst ut n\u00e5r det gjaldt veginvesteringer \u2013 jeg har g\u00e5tt tilbake til 1986 \u2013 var den perioden vi hadde sentrumsregjering, og ved samarbeidet mellom sentrum og Arbeiderpartiet i siste runde. Da var Nord-Norge p\u00e5 b\u00e5nn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg leser ikke merknaden fra komit\u00e9flertallet p\u00e5 samme m\u00e5te som Tord Lien gj\u00f8r, for jeg opplever ikke at flertallet ber om at det skal innf\u00f8res forbud mot hijab lokalt. Det som er klart etter norsk lov, er at niqab eller burka \u2013 alts\u00e5 tildekking av ansiktet som vanskeliggj\u00f8r en undervisningssituasjon, og som kan vanskeliggj\u00f8re en eksamenssituasjon f.eks. \u2013 kan forbys i de lokale regelverk av den enkelte skoleeier. Men hijab er det ikke noen hjemmel i loven for \u00e5 forby. Jeg leser komit\u00e9flertallet dit at de er helt enige med meg, nemlig at dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som man i tilfelle m\u00e5 ta opp til diskusjon med foreldregrupper, med l\u00e6rere og med barn. Men det avgj\u00f8rende viktige er at ikke andre barn ogs\u00e5 f\u00f8ler at de er under press, eller at andre foreldre f\u00f8ler at de er under press. Jeg har opplevd \u00e5 f\u00e5 henvendelser fra andre foreldre som sier de synes det er et press for at deres barn skal g\u00e5 med hijab. Da er det selvsagt en sak for skolen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Stortinget har i dag til behandling lovforslag om tredeling av foreldrepengeperioden. Forslaget, som er en oppf\u00f8lging av likel\u00f8nnsmeldinga, inneb\u00e6rer at det innf\u00f8res en m\u00f8drekvote med samme varighet som fedrekvoten. Foreldrene likestilles ved at de f\u00e5r \u00f8remerket rett til like lang periode etter f\u00f8dselen. Forslaget ivaretar samtidig valgfriheten, eller fleksibiliteten, ved at det er mange uker i fellesdelen som foreldrene fritt kan velge seg imellom. Jeg vil skynde meg \u00e5 legge til \u2013 s\u00e5 fritt som det er mulig ut fra den enkelte familie. Jeg kommer tilbake til dette med frihetsbegrepet etterp\u00e5. Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet fullt ut vil overlate fordelingen av permisjonsukene til foreldrene. Til det vil jeg si at fedrekvoten har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for at det store flertallet fedre n\u00e5 kan velge \u00e5 ta ut foreldrepenger, og at mange tar mer enn kvoten. I Danmark, som avviklet fedrekvoten i 2002, er det langt lavere foreldrepengeuttak blant fedre enn det er i Norge og Sverige. Som noen har v\u00e6rt inne p\u00e5 her tidligere, er det slik at over 90 pst. av fedrene i Norge tar ut f\u00f8dselspermisjon, mot ca. en fjerdedel av danske fedre. Det jeg har f\u00e5tt informasjon om, er at danskene n\u00e5 vurderer \u00e5 gjeninnf\u00f8re fedrekvoten, nettopp fordi de ser at det er s\u00e5 mange barrierer som danske fedre m\u00f8ter, at de er n\u00f8dt til \u00e5 ta det p\u00e5 alvor hvis de \u00f8nsker at ogs\u00e5 fedre skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 bli kjent med barna sine, og at barna skal f\u00e5 tilstedev\u00e6rende fedre, som igjen gj\u00f8r at m\u00f8drene f\u00e5r st\u00f8rre valgfrihet. Norske fedre har stadig \u00f8kt sitt uttak av foreldrepermisjonen, men m\u00f8drene tar fortsatt ut det aller meste. I fjor ble bare 18 pst. av alle foreldrepengedager tatt ut av norske fedre. Det kan v\u00e6re en barriere for fedreuttak at det er en fedrekvote uten en tilsvarende m\u00f8drekvote. Det kan skape en forestilling, b\u00e5de hos foreldrene og hos arbeidsgiverne, om at far bare har rett til fedrekvoten \u2013 resten tilh\u00f8rer mor. Tredeling av perioden understreker at fellesdelen tilh\u00f8rer begge foreldrene. De m\u00e5 sette seg ned sammen og bli enige om hvordan ukene skal fordeles. Det kan f\u00f8re til mer bevisste valg. Jevnere fordeling av permisjonen mellom m\u00f8dre og fedre er positivt for barnet og for begge foreldrene. Barnet f\u00e5r god kontakt med og god omsorg fra begge foreldrene og kan tidlig bygge n\u00e6re relasjoner til b\u00e5de mor og far. Foreldrene f\u00e5r et sterkere fellesskap om barnet og foreldrerollen. Jeg kan bare ikke forst\u00e5 at det kan v\u00e6re i strid med barnets beste. Begge foreldre har glede av jevnere fordeling av yrkesaktivitet og oppgaver hjemme. Mor f\u00e5r mulighet til \u00e5 returnere tidligere til arbeidslivet og unng\u00e5r lange avbrekk med tap av l\u00f8nns- og karriereutvikling. Far f\u00e5r styrket sin omsorgsrolle og f\u00e5r mulighet til \u00e5 v\u00e6re hjemme p\u00e5 heltid med barnet over en lengre periode. S\u00e5 viser forskning at likestilling p\u00e5 hjemmebane bidrar til mer robuste samliv. Menn og kvinner som lever i likestilte parforhold, opplever \u00e5 ha h\u00f8yere livskvalitet enn andre grupper. De har et bedre forhold, lavere konfliktniv\u00e5 og mer stabilitet. Dette er jo ikke minst til fordel for barna. Lovforslaget som er til behandling i dag, legger til rette for st\u00f8rre likestilling mellom m\u00f8dre og fedre og mer likestilte foreldreskap. Endringene vil v\u00e6re positive for b\u00e5de mor, far og barn, og de vil bidra til nedbygging av tradisjonelle kj\u00f8nnsstereotypier i samfunnet, alts\u00e5 forventninger til oss som kj\u00f8nn. Jeg er glad for at lovforslaget har st\u00f8tte fra flertallet i komiteen. Men jeg syns det er synd at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet heiser fanen s\u00e5 til de grader som det de gj\u00f8r mot denne kvoteringsordninga som vi har valgt i Norge. Jeg syns det har v\u00e6rt mange gode argumenter i salen her fra representanter fra b\u00e5de Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Jeg vil si til representanten Horne fra Fremskrittspartiet at det jeg mener med at dette er en frihetsrevolusjon, er at menn n\u00e5 f\u00e5r muligheten til \u00e5 velge \u00e5 v\u00e6re omsorgspersoner. De slipper stengsler og barrierer. Kvinner f\u00e5r v\u00e6re mer likeverdige arbeidstakere, og de f\u00e5r menn som tar sin del av ansvaret, som igjen gir st\u00f8rre frihet til kvinner. Barna f\u00e5r en frihet ved at de blir kjent med begge sine foreldre, de f\u00e5r tilstedev\u00e6rende foreldre, de f\u00e5r foreldre som ogs\u00e5 f\u00f8lger dem opp dersom det blir skilsmisse. Dette gj\u00f8r vi for at foreldre av begge kj\u00f8nn skal kunne f\u00f8lge sine dr\u00f8mmer, at de ikke f\u00f8rst og fremst skal v\u00e6re et kj\u00f8nn og bli m\u00f8tt med forventninger som knytter seg til dem som kj\u00f8nn, men at rollene skal bli mer fri og utvidet, og at de skal kunne velge mye mer fritt hva slags liv de \u00f8nsker \u00e5 leve.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til den \u00e6rede helseminister: \u00abEn alvorlig sykehustabbe ved Bod\u00f8 sykehus f\u00f8rte til at en kvinne kom flere \u00e5r for sent til kreftbehandling. Norsk Pasientskadeerstatning tilbyr n\u00e5 terminvis erstatning begrunnet i usikker prognose og levetid for pasienten. Finner statsr\u00e5den denne avgj\u00f8relse moralsk akseptabel?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-11"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst takke Nikolai Astrup for en veldig viktig interpellasjon. La meg si at det noe slappe oppm\u00f8tet fra Stortingets side avspeiler vel heller det grunnleggende problemet at v\u00e5re barn og barnebarn ikke har stemmerett. Det er iallfall ikke viktigheten av temaet som man kan m\u00e5le p\u00e5 antall ansikter som f\u00f8lger debatten. Det er tre viktige og veldig avgj\u00f8rende grunner til at vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta vare p\u00e5 naturmangfoldet. La meg kalle den f\u00f8rste den filosofiske/religi\u00f8se grunnen: Hvem er vi? Er vi den generasjonen som har rett til \u00e5 \u00f8delegge store deler av kloden og dermed livsgrunnlaget for kommende generasjoner? Det andre er sammenhengen i naturen: Ved \u00e5 \u00f8delegge, drepe, utrydde en art har det ofte veldig store konsekvenser for andre arter som er avhengig av den ene arten. Det tredje forholdet er: Det er ogs\u00e5 en \u00f8konomisk dimensjon i dette. Mange arter kan vise seg \u00e5 ha \u00f8konomisk betydning, som mat, medisiner eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, for menneskene, som man ikke kjenner i dag. Og det som er utryddet, vil det v\u00e6re mye vanskeligere \u00e5 kunne bruke i framtiden. Naturmangfold g\u00e5r tapt i h\u00f8yt tempo. Hver tiende dyre- og planteart p\u00e5 jorden kan v\u00e6re historie om 25 \u00e5r if\u00f8lge noen forskere. Andre snakker s\u00e5gar om faren for en masseutryddelse av arter, en parallell til den som skjedde da dinosaurene d\u00f8de ut for 65 millioner \u00e5r siden, eller enda st\u00f8rre masseutryddelser, som har v\u00e6rt tidligere. Den st\u00f8rste enkelttrusselen mot artene er at artenes leveomr\u00e5der forsvinner. I Indonesia ser vi hvordan orangutangens leveomr\u00e5der forsvinner som f\u00f8lge av skogshogst, og til slutt er det ikke omr\u00e5der igjen hvor den kan leve med mindre noe gj\u00f8res. Andre trusler er klimaendringer, overh\u00f8sting, forurensing og spredning av fremmede organismer. De aller fleste av disse handlingene er jo ikke gjort av ondskap av noen, men det er summen av mange enkelthandlinger \u2013 ofte enkelthandlinger gjort med gode, hederlige og skikkelige motiver \u2013 som truer naturen. I 60 pst. av \u00f8kosystemene er verdiene av tjenestene vi f\u00e5r, n\u00e5 svekket if\u00f8lge FN-rapporten Global Biodiversity Outlook. Naturindeksen for Norge fra 2010 viser at tilstanden i norsk natur grunnleggende sett er god, at den i hovedsak blir bedre, men med en del vesentlige unntak. En hovedgrunn til at den blir bedre, er at industriforurensningen er et dramatisk redusert problem. Det gledelige som skjedde i Nagoya under toppm\u00f8tet, var at FN og verden ble enige om et nytt globalt m\u00e5l, nemlig \u00e5 stanse tapet av naturmangfold innen 2020. Dette ble kalt Aichi-m\u00e5lene, etter provinsen der den store byen Nagoya ligger. Det er m\u00e5l i 20 punkter. Interpellanten sp\u00f8r om hva regjeringen vil gj\u00f8re for \u00e5 sette disse ut i livet. La meg da g\u00e5 gjennom en del av de viktigste m\u00e5lene, men det viktigste er selvf\u00f8lgelig at vi vil lage en nasjonal handlingsplan i tr\u00e5d med Nagoya-protokollen for \u00e5 utvikle en ny politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det i tett dialog med de viktigste ber\u00f8rte sektorer, som landbruk, industri, fiskeri, olje, samferdsel, osv. Norsk milj\u00f8politikk ble i 2010 evaluert av Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling i Europa, og vi fikk jevnt over god omtale. Vi m\u00e5 vel kunne sies \u00e5 v\u00e6re blant de aller beste. Rapporten sier ogs\u00e5 at skogvern, som interpellanten var inne p\u00e5, og vern av prioriterte arter og leveomr\u00e5der b\u00f8r styrkes ytterligere, og at naturmangfoldloven, som fikk veldig god omtale, b\u00f8r integreres bedre i de ulike sektorene. Naturmangfoldloven er det viktigste redskapet for \u00e5 ta vare p\u00e5 natur i tr\u00e5d med Nagoya-m\u00e5lene. Jeg er enig med interpellanten her ogs\u00e5 i at vi m\u00e5 ha omr\u00e5devern, hvor vesentlige omr\u00e5der vernes i sin totalitet. Den st\u00f8rste trusselen mot natur ligger i ikke-b\u00e6rekraftig bruk av natur i omr\u00e5der som er utenfor verneomr\u00e5dene. S\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 til en b\u00e6rekraftig bruk av naturen i de tettest befolkede omr\u00e5dene i Norge er kjerneoppgaven hvis vi skal n\u00e5 Nagoya-m\u00e5lene. Et av Nagoya-m\u00e5lene \u2013 Aichi-m\u00e5lene \u2013 er at innen 2020 skal utrydding av kjente, truede arter v\u00e6re forhindret. Naturmangfoldloven legger til rette for \u00e5 ta vare p\u00e5 dem. De fem naturtypene sl\u00e5ttemark, sl\u00e5ttemyr, kalklindeskog, hule eiker og kalksj\u00f8er har allerede f\u00e5tt status som utvalgte naturtyper. Flere vil komme. \u00c5tte arter er utpekt som prioriterte arter: dvergg\u00e5s, svarthalespove, elvesandjeger, eremitt, klippebl\u00e5vinge, honningblom, r\u00f8d skogfrue og dragehode. Dragehodet er et veldig morsomt eksempel. Det er en art som finnes ved Oslofjorden, hvor det er et innsekt som lever p\u00e5 denne blomsten. Den finnes bare i Norge \u2013 ingen andre steder i verden \u2013 og det er samspillet mellom insektet og blomsten som gj\u00f8r dette helt unikt. Dragehodeglansbillen kan bare leve p\u00e5 dragehodet i det kompliserte, fantastiske underverket som naturen er. Det finnes naturligvis mange s\u00e5nne eksempler globalt sett, men vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 dragehodet og dragehodeglansbillen. Et annet av Aichi-m\u00e5lene er at innen 2020 skal man ha et bedre kunnskapsgrunnlag om naturmangfold, og kunnskapen skal deles og anvendes. Dette har det v\u00e6rt tatt tak i p\u00e5 mange ulike vis de siste \u00e5rene. Naturindeksen som ble lansert i 2010 som en oppf\u00f8lging av Soria Moria-erkl\u00e6ringen, gir et overordnet bilde av hvordan det st\u00e5r til med norsk natur og de store \u00f8kosystemene. Norge er det f\u00f8rste landet i verden som innf\u00f8rer en offisiell naturindeks. Neste naturindeks vil komme i 2015, og vi vil da kunne m\u00e5le om tilstanden blir bedre, eller om tilstanden blir forringet. Norge har v\u00e6rt en sterk p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass FNs naturpanel som en parallell til FNs klimapanel. Vi har tilbudt \u00e5 opprette et delsekretariat for dette i Trondheim, og hensikten er \u00e5 sikre den beste internasjonale kunnskapsoppbygging og kompetanse p\u00e5 naturomr\u00e5det som parallell til klimaomr\u00e5det, for \u00e5 vite hva det er riktig \u00e5 gj\u00f8re. Den norske r\u00f8dlisten for arter og r\u00f8dlisten for naturtyper, som er utarbeidet av Artsdatabanken, viser de ulike artenes og naturtypenes risiko for utd\u00f8ing og dermed hvor det er viktigst \u00e5 sette inn tiltak. Et noe mer omstridt tiltak er norsk svarteliste for fremmede organismer. Man kan ogs\u00e5 g\u00e5 inn og se p\u00e5 organismer som ikke har en historie i Norge, og som ikke naturlig har kommet til Norge, men som ofte er brakt hit av mennesker \u2013 ikke n\u00f8dvendigvis av onde hensikter \u2013 p\u00e5 ulike vis, og hvilken trussel disse artene kan utgj\u00f8re for det tradisjonelle naturgrunnlaget i Norge. Arbeidet med denne svartelisten fikk nylig rosende omtale i Science Daily, som skriver: \u00abFirst Norway, then the world?\u00bb Det er selvsagt ikke noen absolutt fasit p\u00e5 hva som er en fremmed organisme, i og med at organismer beveger seg over tid og rom, men det er likevel verdt \u00e5 se p\u00e5 n\u00e5r innf\u00f8rsel av en ny organisme, enten det skjer naturlig eller ved menneskelig hjelp, f\u00e5r drastiske konsekvenser for norsk natur. Den debatten vil p\u00e5g\u00e5, dette er et viktig arbeid. Skog er viktig, som interpellanten sier. Stoltenberg II-regjeringen har vernet mye skog, inkludert viktige omr\u00e5der som Trillemarka og Holmvassdalen, men jeg er glad for \u00e5 se at Astrup \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver for mer skogvern. Vi har en st\u00f8rre artsrikdom i Norge i skogen enn f.eks. p\u00e5 fjellet, og frivillig skogvern er den viktigste veien framover p\u00e5 det omr\u00e5det, som ogs\u00e5 interpellanten sier. Jeg er ogs\u00e5 ytterligere enig i at det her er viktig med en tett dialog med skogn\u00e6ringen. Ingen i Milj\u00f8verndepartementet mener at skogn\u00e6ringen er en h\u00e5pl\u00f8s n\u00e6ring som m\u00e5 bekjempes, eller noe lignende. Den er en viktig medspiller som har gjort mye bra, men som, akkurat som oppdrettsn\u00e6ringen som vi diskuterte tidligere i dag, m\u00e5 ha et konstant press og en tilskyndelse til \u00e5 gj\u00f8re tingene p\u00e5 en bedre m\u00e5te. S\u00e5 sier Nagoya-vedtaket at minst 17 pst. av land og ferskvann skal v\u00e6re vernet eller beskyttet gjennom effektive arealbaserte bevaringstiltak innen 2020. I hav- og kystomr\u00e5der er m\u00e5let 10 pst. Norge har vernet 16 pst. av sitt landareal som nasjonalparker eller andre typer verneomr\u00e5der. S\u00e5 langt har det meste som er vernet, v\u00e6rt fjell, mens det er i den mest produktive naturen i og rundt de store byene \u2013 folk har bosatt seg der nettopp fordi naturen var mest produktiv der \u2013 vi har den st\u00f8rste trusselen om artsutryddelse, og det er der det n\u00e5 er viktigst \u00e5 f\u00e5 til en b\u00e6rekraftig bruk av naturen. Jeg deler ogs\u00e5 interpellantens syn, at det er viktig \u00e5 se p\u00e5 verneomr\u00e5der til havs. Norge er en stor kystnasjon. Det som vakte mest strid i Nagoya, var sp\u00f8rsm\u00e5let om genressurser og utbytte fra genressurser. Der var jeg ogs\u00e5 en av tilretteleggerne for avtalen som vi heldigvis fikk p\u00e5 plass, og som n\u00e5 gj\u00f8r at opphavsland f\u00e5r en mulighet til \u00e5 ha inntekter fra bruk av egne genressurser. Det vil gjelde Norge, men i og med at vi ikke har p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 mange genressurser som land som Brasil eller Indonesia, er det selvsagt en rett som er langt, langt viktigere for de landene med st\u00f8rst tilgang til genressurser, kanskje aller mest for de aller fattigste utviklingsland i Afrika, som har sm\u00e5 muligheter til \u00e5 beskytte seg etter tradisjonelle metoder. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 nevne at regjeringen har satt ned et offentlig ekspertutvalg om verdiene av \u00f8kosystemet, under ledelse av Stein Lier-Hansen. Det er for \u00e5 sikre at man tar hensyn til \u00f8kosystemene i den daglige planlegging i stat og i n\u00e6ringsliv. La meg avslutte der interpellanten startet. Det vi trenger mer av, er det vi kan kalle den tradisjonelle bondemoralen, at vi ser p\u00e5 oss som samfunn p\u00e5 samme m\u00e5te som man tidligere gjorde p\u00e5 en g\u00e5rd: Jeg overleverer denne g\u00e5rden til min s\u00f8nn \u2013 n\u00e5 er det ogs\u00e5 min datter, men s\u00e5nn var det ikke i gamle dager \u2013 jeg overleverer samfunnet til neste generasjon i samme eller i bedre stand enn da min generasjon mottok det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-01-19"}
+{"label": "1", "text": "Dette er en viktig debatt. Jeg vil ber\u00f8mme interpellanten, p\u00e5 samme m\u00e5te som mange andre har gjort i dag. Mange lever i sterk frykt for de gjengene det her er snakk om. Mange trues, og ogs\u00e5 mange familier utsettes for grov vold fra gjengmedlemmer, f.eks. fra en ektemann, kj\u00e6reste, far. Dette er det flere av oss som har v\u00e6rt borti. I tillegg er det ille at de ogs\u00e5 ses p\u00e5 som forbilder, ofte i mangel av gode rollemodeller og valgmuligheter for barn som vokser opp. Jeg syns filmen \u00abIzzat\u00bb, som har g\u00e5tt tidligere, p\u00e5 en god m\u00e5te viste noe av problematikken n\u00e5r det gjelder b\u00e5de oppvekstvilk\u00e5r for barn og vanskeligheten med \u00e5 bryte ut hvis en f\u00f8rst er blitt en del av disse gjengene. Jeg vil trekke fram tre forhold som jeg mener er viktige for \u00e5 forhindre at gjengmedlemmer f\u00e5r lov til \u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re idealer. For det f\u00f8rste er det viktig at barn og unge f\u00e5r trygge oppvekstvilk\u00e5r, enten de er etnisk norske eller har minoritetsbakgrunn. N\u00e5r det gjelder minoritetsbarn, er det selvf\u00f8lgelig noen spesielle problemstillinger. Det handler s\u00e6rlig om norskkunnskaper \u2013 ogs\u00e5 norskkunnskaper for deres foreldre \u2013 og om det \u00e5 styrke foreldrerollen slik at de kan ha autoritet i forhold til sine barn og forst\u00e5 det samfunnet barna deres lever i, og de utfordringene barna har. Det gjelder kontakten mellom foreldre og skole, som er kjempeviktig. Det gjelder fritidstilbud, noe ikke minst det borgerlig styrte Oslo har store problemer med for tida. Det gjelder ogs\u00e5 dette med at barn blir tatt ut av skolen og sendt til hjemlandet sitt, som ogs\u00e5 ber\u00f8rer norskkunnskaper. Det gjelder samarbeid lokalt, f.eks. via SLT, Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, noe de har klart mange steder. Jeg har sj\u00f8l v\u00e6rt p\u00e5 Stovner politistasjon og sett hvordan man kan jobbe langsiktig ogs\u00e5, hvis man slipper et stadig krav om konkurranseutsetting, som hindrer langsiktighet i de tiltakene man bygger opp. Barnehagetilbud er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 viktig. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 trekke fram en samtalegruppe p\u00e5 Stovner, hvor man nettopp jobbet med innvandrerungdom for \u00e5 styrke deres tro p\u00e5 seg sj\u00f8l. Der kom det fram at felles for alle gruppedeltakerne var at de m\u00e5tte lete i hukommelsen for \u00e5 komme p\u00e5 positive opplevelser med voksne. Noen av deltakerne hadde overhodet ikke en eneste positiv opplevelse med voksne som de kunne trekke fram. For det andre m\u00e5 innvandrerbefolkningen og ungdom med minoritetsbakgrunn oppleve seg inkludert i Norge. Det m\u00e5 nytte \u00e5 ta en utdanning. Skolen m\u00e5 f\u00f8lge opp foreldrene i st\u00f8rre grad \u2013 man m\u00e5 ta innover seg at det kan v\u00e6re helt n\u00f8dvendig \u2013 og det m\u00e5 tilrettelegges mer for dem som ikke er s\u00e5 teoristerke som andre. Jeg syns at filmen \u00abUngdommens r\u00e5skap\u00bb illustrerer ganske godt noen av de problemstillingene som ungdom kan st\u00e5 overfor, spesielt hvis de ikke er s\u00e5 skoleflinke som vi som sitter p\u00e5 Stortinget, er. Diskriminering og en debatt som stort sett handler om det negative med minoriteter i Norge, st\u00f8ter folk vekk og f\u00f8rer til manglende lojalitet. I tillegg opplever mange at det ikke nytter \u00e5 utdanne seg eller s\u00f8ke jobber, fordi de har sett hvordan innvandrere diskrimineres i Norge. Det tredje poenget er at politiet m\u00e5 f\u00e5 backing slik at de kan konsentrere seg om gjengkriminaliteten, og vi m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for en aggressiv inndragningspolitikk. Jeg er veldig glad for at statsr\u00e5den var inne p\u00e5 dette, at han vil g\u00e5 igjennom det, og at han ogs\u00e5 vil g\u00e5 igjennom forhold knyttet til det \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen p\u00e5 \u00e5pen gate og sl\u00e5 hardt ned p\u00e5 det. Jeg mener at det m\u00e5 utm\u00e5les strenge straffer i disse tilfellene. Men man m\u00e5 ogs\u00e5 ha en differensiert politikk, avhengig av om det er unge lovbrytere, eller om det er folk som har lang fartstid. Da er det en annen sak. Men det \u00e5 bare satse p\u00e5 fengsel, uten \u00e5 s\u00f8rge for skikkelig rehabilitering, er bare \u00e5 utsette problemet, for de kommer tilbake og fortsetter i samme leia. Noen blir ogs\u00e5 verre. Mange kommer ut og fortsetter sin s\u00e5kalte \u00abAS kriminalitet\u00bb. De driver litt her og litt der. De har l\u00f8se sammenslutninger, som ikke er faste gjenger, men hvor man driver med ulike typer kriminalitet. Jeg vil trekke fram tre ting i forhold til rehabilitering. Det ene er tiltak overfor gjengangere, som har fungert rimelig bra, men hvor man har noen utfordringer. Det er Stifinner\u2019n i Oslo fengsel, hvor jeg sj\u00f8l har m\u00f8tt folk som faktisk har v\u00e6rt med b\u00e5de i A-gjengen og i B-gjengen, men som gjennom systematisk jobbing med volds- og aggresjonsproblematikk, med nettverk, med rusproblemer og med deres kriminalitet faktisk har klart \u00e5 snu folk. Det siste er Brobyggerprosjektet i Oslo, som ogs\u00e5 er kjempebra, og som faktisk er initiert av minoritetsbefolkningen sj\u00f8l, bl.a. av kvinner som opplevde det som veldig problematisk at man ikke tok tak i kriminaliteten som s\u00e6rlig mange fra deres egne samfunn stod bak. Dette er evaluert i \u00e5r av KRUS. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den tar tak i den evalueringsrapporten og ser p\u00e5 hvordan vi kan videreutvikle Brobyggerprosjektet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-04"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet fremmer i Innstilling S. nr. 10, som vi i dag behandler i Stortinget, forslag om at Regjeringen skal p\u00e5se at fylkesmannens kontroll med kommuneregnskapene er reell. Med dette forslaget \u00f8nsker Fremskrittspartiet \u00e5 oppn\u00e5 at ingen kommuner skal kunne skrive ut h\u00f8yere avgifter enn det lov- og regelverket tillater. Det gjeldende lov- og regelverk for beregning av niv\u00e5et p\u00e5 kommunale avgifter er for s\u00e5 vidt omfattende og detaljert nok. Men det g\u00e5r i korthet ut p\u00e5 at kommunene skal drive etter selvkostprinsippet, dvs. at ingen kommuner har lov til verken \u00e5 beregne seg fortjeneste p\u00e5 sin tjenesteproduksjon eller innkalkulere andre kostnader i sine avgiftsregnskaper enn de som reelt sett h\u00f8rer hjemme der. P\u00e5 grunn av de til dels meget store forskjeller vi i dag er vitne til mellom kommunene p\u00e5 avgiftsniv\u00e5et for samme type tjenester, synes det \u00e5 v\u00e6re grunn til \u00e5 foreta en bedre kontroll med hvorledes den enkelte kommune beregner prisene p\u00e5 sine tjenester. Det er ting som taler for at det er behov for en bedre kontroll med hvilke kostnadsfaktorer kommunene tar med i sitt underlagsmateriale n\u00e5r de skal beregne de totale kostnader som er forbundet med \u00e5 utf\u00f8re de ulike typer kommunale tjenester. Det ligger slett ikke inne noen garanti for at det ut\u00f8ves en god nok legalitetskontroll vedr\u00f8rende prisfastsettelse p\u00e5 de kommunale avgiftene ved at kommunestyret, kommunerevisjonen og kontrollutvalget er tillagt \u00e5 kontrollere \u00e5rsregnskapene. For det f\u00f8rste er det ikke s\u00e5 ofte det gjennomf\u00f8res spesielle forvaltningsrevisjonsprosjekter der kommunerevisoren g\u00e5r inn p\u00e5 etatsniv\u00e5 i kommunen og foretar en detaljert kontroll av underlagsmaterialet for f.eks. avgiftsberegningen for vann eller avl\u00f8p. Tallene fra \u00f8konomisjefen blir ofte godtatt uten noen dypere kontroll av hva som ligger bak disse tallene. Det kan s\u00e5ledes forekomme b\u00e5de bevisste og ubevisste feil i regnskapene som en ordin\u00e6r revisjon ikke klarer \u00e5 avdekke. Dessuten kan det i det hele tatt v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne tilstrekkelig underlagsmateriale for en fullstendig lovlighetskontroll av regnskapene. Flertallet blander i denne innstillingen p\u00e5 en litt forvirrende og uheldig m\u00e5te sammen budsjettkontroll og regnskapskontroll. Et budsjett er et forh\u00e5ndsregnskap som ikke n\u00f8dvendigvis vil stemme med det endelige \u00e5rsregnskapet. Fylkesmannens lovlighetskontroll med budsjettvedtakene er derfor slett ingen garanti for at innbyggerne ikke betaler for h\u00f8ye avgifter. Det er f\u00f8rst og fremst en bedre regnskapskontroll som forslaget fra Fremskrittspartiet etterlyser, og ikke en bedre budsjettkontroll. Feil som eventuelt oppdages i en regnskapskontroll, vil if\u00f8lge forslaget v\u00e5rt medf\u00f8re at eventuelle for mye innbetalte avgifter skal tilbakebetales abonnentene, gjerne i form av lavere avgifter neste \u00e5r. N\u00e5r flertallet s\u00e5 velger \u00e5 avvise forslaget ved \u00e5 henvise til at kommunene m\u00e5 ha tilstrekkelig frihet, og at kommunene ikke m\u00e5 detaljstyres av sentrale myndigheter, kan dette lett tolkes som et signal om at hensynet til kommunepolitikernes makt er viktigere enn hensynet til innbyggernes rettssikkerhet vedr\u00f8rende avgiftsniv\u00e5et de blir p\u00e5lagt. Det er forstemmende n\u00e5r flertallet synes \u00e5 mene at hensynet til det kommunale selvstyret er viktigere enn enkeltmenneskets rettssikkerhet mot \u00e5 bli avkrevd ulovlig h\u00f8ye avgifter og gebyrer av kommunen. Det er nettopp for \u00e5 sikre et bedre rettsvern mot at innbyggerne blir avkrevd slike ulovlig h\u00f8ye avgifter at Fremskrittspartiet her fremmer forslaget om at fylkesmannens kontroll med avgiftsregnskapene b\u00f8r bli reell. For det er i dag ingen 100\u00a0pst. fullgod kontroll med at fastsettelsen av de kommunale avgifter og gebyrer n\u00f8dvendigvis alltid er i tr\u00e5d med lovverket til punkt og prikke. Det er derfor behov for \u00e5 rette p\u00e5 dette, og forslaget fra Fremskrittspartiet inneb\u00e6rer egentlig bare at fylkesmannen skal p\u00e5legges \u00e5 gj\u00f8re noe han egentlig burde gj\u00f8re, men alts\u00e5 ikke gj\u00f8r i dag. Denne svikten i fylkesmannens arbeid er beklagelig og b\u00f8r derfor rettes opp for \u00e5 \u00f8ke lovlighetskontrollen i \u00e5rsregnskapene n\u00e5r det gjelder avgiftsdelen. Fremskrittspartiet ser det som en av sine aller fremste oppgaver \u00e5 arbeide for et redusert skatte- og avgiftsniv\u00e5 i Norge, og i den anledning er det viktig \u00e5 avdekke om det er slik enkelte hevder, at noen kommuner bryter loven ved \u00e5 skru opp avgiftene over selvkostniv\u00e5. I denne sammenheng er det alts\u00e5 mindre garanti ved \u00e5 vise til at kommunerevisjonen kontrollerer riktigheten av avgiftsniv\u00e5et i sin \u00e5rlige ordin\u00e6re revisjonsgjennomgang av kommuneregnskapene, for den \u00e5rlige kontrollen g\u00e5r etter mitt syn ikke tilstrekkelig i dybden n\u00e5r det gjelder lovlighetskontroll med avgiftsdelen. S\u00e5 en bedre garanti for at kommunene ikke beregner seg for h\u00f8ye avgifter, f\u00e5r vi f\u00f8rst dersom det foretas en mer detaljert kontroll av at alt underlagsmateriale som brukes, er korrekt. En slik kontroll b\u00f8r alts\u00e5 v\u00e6re underlagt fylkesmannens kontrollomr\u00e5de, og det synes i s\u00e5 m\u00e5te underlig at dette forslaget ikke kan bifalles av flertallet, best\u00e5ende av Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, s\u00e5 lenge dette er ment \u00e5 v\u00e6re til innbyggernes beste. Vi b\u00f8r ikke akseptere at kommunene kan beg\u00e5 eventuelle lovbrudd mot sine egne innbyggere ved \u00e5 kreve h\u00f8yere avgifter enn det lov og forskrifter tillater. I Fremskrittspartiet ser vi det som viktig at forvaltningen til enhver tid arbeider for \u00e5 trygge rettssikkerheten til den enkelte innbygger. Rettssikkerheten til enkeltmennesket m\u00e5 ogs\u00e5 sikres p\u00e5 det omr\u00e5det som gjelder vern mot \u00e5 bli avkrevd ulovlig h\u00f8ye kommunale avgifter. Og dersom det er slik at noen kommuner, som sagt, beregner seg for h\u00f8ye avgifter, burde alle partier, ikke bare Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, v\u00e6re opptatt av \u00e5 p\u00e5legge forvaltningen en fullgod legalitetskontroll for \u00e5 sikre den enkelte innbygger mot \u00e5 bli avkrevd h\u00f8yere avgift enn det lov og regelverk gir rom for. Det er et tankekors at vi ikke synes \u00e5 ha full sikkerhet for at de lover Stortinget vedtar, etterleves av kommunene, p\u00e5 grunn av manglende kontroll fra f.eks. fylkesmannen. Det m\u00e5 derfor kontrolleres at ogs\u00e5 kommunene f\u00f8lger de lovene Stortinget vedtar, og spesielt n\u00e5r dette f\u00e5r direkte betydning for den enkelte innbyggers \u00f8konomi. Det er alt i alt beklagelig at flertallet ikke er villig til \u00e5 st\u00f8tte dette forslaget fra Fremskrittspartiet, som alts\u00e5 er ment \u00e5 skulle sikre den enkelte innbyggers rettssikkerhet mot \u00e5 bli avkrevd ulovlig h\u00f8ye gebyrer og avgifter av kommunene samt p\u00e5se at Stortingets vedtak blir etterlevd rundt i landets 435 kommuner.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-16"}
+{"label": "1", "text": "Vel ett \u00e5r etter at finanskrisen slo til for fullt, greier Norge seg godt. Vi har lav ledighet, og det er et av de st\u00f8rste godene et land kan ha, og som et folk kan ha. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 gjestebud med R\u00e5det for psykisk helse i dag, og de melder at Nav fungerer bedre. Mange brukere der melder at Nav fungerer bedre, og det er bra. Men situasjonen i Nav m\u00e5 f\u00f8lges n\u00f8ye, for det er det viktigste redskapet vi har for \u00e5 bist\u00e5 folk som b\u00e5de skal ha inntekt, hjelp til \u00e5 komme i arbeid og trenger sosial oppf\u00f8lging. S\u00e5 der m\u00e5 Regjeringen f\u00f8lge n\u00f8ye med. Spesielt vil jeg peke p\u00e5 f\u00f8lgende: N\u00e5r vi ser at det er flere med behov for oppf\u00f8lging som venter p\u00e5 tiltak, er det ikke fordi det har manglet penger, men fordi Nav har hatt problemer med \u00e5 bruke dem opp. Stortinget har flere ganger tatt opp at den situasjonen m\u00e5 bedres, og at vi m\u00e5 f\u00e5 tiltakene fram til dem som trenger dem. Kvalifiseringsprogrammet er godt i gang. Det er et av de viktigste virkemidlene mot fattigdom, men jeg vil understreke ogs\u00e5 der viktigheten av kvalitet i oppleggene. Dette er folk som har m\u00f8tt veldig mange nederlag, og de trenger opplegg som gj\u00f8r at de kan gjenvinne sj\u00f8lf\u00f8lelse og mestring og komme videre. Derfor er det uhyre viktig at man ikke bruker opp, for \u00e5 si det s\u00e5nn, kvalifiseringsprogrammet til folk med tiltak som ikke har god kvalitet. Jeg vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 de viktige l\u00f8ftene vi har gjort for fattigdom. N\u00e5r det gjelder bost\u00f8tte, er det der gjort et stort l\u00f8ft \u2013 i sum 1 milliard kr \u2013 og sv\u00e6rt mange flere husstander vil f\u00e5 rett til bost\u00f8tte og l\u00f8ftet i folketrygdens minsteytelser opp til 2 G. Det var et l\u00f8ft som faktisk ikke engang sto i Soria Moria I, men som ble gjennomf\u00f8rt, og som var ytelsesl\u00f8ft rett til de mest vanskeligstilte. Det har i dag v\u00e6rt snakket mye om de unge som faller ut av arbeidslivet. Det jeg tror vi m\u00e5 huske p\u00e5, er at mange av dem har mange flere og ofte tunge diagnoser, og det er barn og ungdom som vi egentlig har visst om lenge. S\u00e5 her er det snakk om \u00e5 f\u00e5 tatt tak i barn med problemer, tidligere. Jeg har sagt det flere ganger, og jeg tror jeg skal t\u00f8rre \u00e5 si det igjen; jeg tror at ogs\u00e5 Nav m\u00e5 bruke mer tid og ressurser p\u00e5 disse unge og f\u00f8lge dem opp tettere og tidligere, og ikke, for \u00e5 si det s\u00e5nn, bruke muligheten til \u00e5 gi folk, som kvalifiserer for det, uf\u00f8retrygd s\u00e5 kjapt. S\u00e5 er det kanskje grunn til \u00e5 si stopp for en del eldre damer, 60 pluss, med sju-\u00e5tte diagnoser, f\u00f8r de skal p\u00e5 det sjuende kurset. Vi vet at det er vanskelig \u00e5 formidle dem til arbeidslivet, og da er det kanskje ikke s\u00e5 ille at den gruppen f\u00e5r uf\u00f8retrygd. Jeg er veldig glad for at vi n\u00e5 skal f\u00e5 p\u00e5 plass nye retningslinjer for tiltaket med servicehunder som Stortinget vedtok i fjor. For at man skal f\u00e5 brukerne inn i det prosjektet, er det uhyre viktig at det n\u00e5 kommer i gang ordentlig, slik at det kan gi trygghet ogs\u00e5 for noen av dem som har hatt et slikt tilbud f\u00f8r, og at vi kan utvikle det, for det gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig for flere \u00e5 komme i arbeid. Til slutt vil jeg si litt om sosial dumping. God l\u00f8nn og trygge arbeidsvilk\u00e5r er b\u00e6rebjelken for et godt liv. \u00c5 trygge dette b\u00e5de for norske arbeidstakere og for dem som kommer hit og skal jobbe en stund, er uhyre viktig for at bunniv\u00e5et i hele arbeidsmarkedet skal gi folk mulighet til \u00e5 leve et skikkelig liv, at man ikke skal bli \u00abworking poor\u00bb, som det heter i Amerika. Det er veldig viktig for oss, og derfor er det bekymringsfullt n\u00e5r opposisjonen skriver at de er imot tiltakene mot sosial dumping, fordi det hindrer konkurranse p\u00e5 l\u00f8nn. Det st\u00e5r det i merknadene. Det sto det i fjor i merknadene, og det sto det \u00e5ret f\u00f8r der i merknadene. Det \u00e5 konkurrere p\u00e5 l\u00f8nn n\u00e5r man er stuepike, snekker eller renholder, er \u00e5 g\u00e5 ned i l\u00f8nn. Det er \u00e5 g\u00e5 ned i l\u00f8nn fordi det kommer noen fra utlandet som er villig til \u00e5 by under i l\u00f8nn, og da m\u00e5 man v\u00e6re med p\u00e5 den nedtrappingen i l\u00f8nn for i det hele tatt \u00e5 f\u00e5 beholde jobben. Det er det det betyr, og den nedtrappingen i l\u00f8nn for vanlige arbeidsfolk som tjener d\u00e5rligst, som har de mest utrygge jobbene og som blir mest syke og uf\u00f8retrygdet, vil ikke Regjeringen og SV v\u00e6re med p\u00e5. Vi vil ha sterkere tiltak for \u00e5 sikre dette, for vi skal ikke ha \u00abworking poor\u00bb i Norge. Vi vil ha flere i jobb, og de skal ha en l\u00f8nn de kan leve av og et arbeid de kan leve med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Bare en liten kommentar til utenriksministerens innlegg: Jeg vil si at det h\u00f8res relativt naivt ut \u00e5 si at vi vil ha p\u00e5virkningsmulighet p\u00e5 evalueringen, n\u00e5r evalueringen n\u00e5 finner sted og blir framlagt i midten av april. Jeg tror vel ikke at vi har spesielt mye innflytelse i s\u00e5 henseende. Men det var ikke dette jeg skulle sp\u00f8rre om. Jeg skulle derimot sp\u00f8rre: Hvis det mot formodning skulle bli et flertall for utsettelse av samtykke i Stortinget i dag, hvilke konsekvenser tror utenriksministeren dette kan f\u00e5 for Norge? Tror utenriksministeren at bruk av reservasjonsretten vil f\u00e5 konsekvenser for Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-04"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest det er ganske morosamt \u00e5 h\u00f8yra p\u00e5 H\u00f8gre, eg, n\u00e5r dei held innlegg og fortel om SV. Det m\u00e5 jo vera ein lette for H\u00f8gre \u00e5 vera ute av regjering, for no kan dei endeleg seia \u2013 og gjera noko \u2013 som har med politikk \u00e5 gjera. S\u00e5 eg synest Halleraker fortener \u00e5 bli halden utanfor regjering s\u00e5 lenge han sit p\u00e5 Stortinget. D\u00e5 kan me jo f\u00e5 det litt morosamt av og til og gjerne f\u00e5 nokre politiske forslag som har noko ved seg, som me \u00f2g har begynt \u00e5 f\u00e5 fr\u00e5 H\u00f8gre. S\u00e5 vil eg seia at eg er veldig glad for at mange er opptekne av SVs posisjon i dag, for det som er realiteten, er jo at det er gammal, god SV-politikk me no vedtek n\u00e5r det gjeld elektrifisering av sokkelen. SV har hatt det i sitt partiprogram i evigheiter og blitt latterleggjort fleire gonger her i denne salen. Me hadde til og med eit forlik med Halleraker og Bondevik II i 2002 om klimaplanen, der me bad den regjeringa om \u00e5 komma med forslag om elektrifisering, noko dei aldri gjorde noko s\u00e6rleg ut av. Men no skjer det alts\u00e5 i dag. Det er bra at Statoil og Regjeringa og partia er einige om dette, og at Framstegspartiet og H\u00f8gre og dei som har motarbeidd alle moglege gode milj\u00f8forslag, faktisk er med p\u00e5 laget til SV i dag. Det set eg pris p\u00e5. S\u00e5 vil eg \u00f2g f\u00e5 be energi- og milj\u00f8komiteen og ikkje minst dei som er opptekne av elektrifisering, om \u00e5 g\u00e5 inn i nye prosjekt. BP har jo sv\u00e6re elektrifiseringsprosjekt p\u00e5 s\u00f8ndre sektor. Dei \u00f8nskjer \u00e5 f\u00e5 hjelp av olje- og energiministeren og Regjeringa til \u00e5 f\u00e5 elektrifisering i gang der. S\u00e5 her er det berre \u00e5 fortsetja den gode politikken som ein no har begynt p\u00e5, og som er historisk i dag. Eg h\u00e5per at ikkje minst dei gamle opposisjonspartia vil vera med vidare p\u00e5 dei milj\u00f8politiske framstega som denne regjeringa st\u00e5r for i mange saker. S\u00e5 vil eg til slutt berre seia to ting. Dette er ein stor dag for oss i Regjeringa, fordi me no f\u00e5r til elektrifisering. Det er \u00f2g s\u00e5nn at me fr\u00e5 SV si side har andre prosjekt me gjerne skulle hatt fram, f.eks. det som Halleraker nemnde om Kristin og Grane, som me skulle ha g\u00e5tt imot. Men det me gjorde, var at me \u00f8nskte \u00e5 ha CO2-deponering og gasskraftverk med CO2-fanging offshore for \u00e5 produsera straumen der ute p\u00e5 dei prosjekta. S\u00e5 hugsar sikkert Halleraker og andre at SV stemde for Ormen Lange, men me \u00e5tvara sterkt alle parti mot \u00e5 byggja ut der utan \u00e5 tenkja p\u00e5 kraftbalansen, som no alle inklusiv H\u00f8gre, og ikkje minst B\u00f8rge Brende, snakkar om n\u00e5r dei er komne ut av regjeringskontora. S\u00e5 dette er ein stor dag for SV og ein stor dag for oss i regjering, fordi me kan leggja fram ei slik sak. Eg sluttar meg heilt til dei merknadene som Kristoffersen og saksordf\u00f8rar Borten Moe hadde, og som sagt \u2013 eg gjentek meg sj\u00f8lv \u2013 viss det skal skje positive ting knytte opp mot milj\u00f8et i Noreg, er det viktig at ein beheld den raud-gr\u00f8ne regjeringa og held Framstegspartiet og H\u00f8gre og andre ute av regjering, for elles skjer det ingenting som er av positiv karakter knytt opp mot milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 sj\u00f8lv om alle utanom Framstegspartiet no er med p\u00e5 at 2/3 skal kuttast i Noreg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Her kommer den r\u00f8de fare, som gjerne vil kommentere noen av de forslagene som er fremmet i debatten. F\u00f8rst til de forslagene som Senterpartiet har lagt inn. Vi vil gjerne anmode Senterpartiet om \u00e5 gj\u00f8re forslagene nr. 17\u201319 om til oversendelsesforslag eller rett og slett trekke dem. Det er forslag som ikke har f\u00e5tt den n\u00f8dvendige oppmerksomhet i denne debatten, og der SV f\u00f8ler store forpliktelser til \u00e5 gj\u00f8re en skikkelig jobb. Det tror vi m\u00e5 gj\u00f8res b\u00e5de n\u00e5r det gjelder arbeidsgiveravgiften, H\u00f8yanger og \u00c5rdal, og n\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsplikt ved permittering. N\u00e5r det gjelder forslag nr. 20, \u00f8nsker SV seg en endring som dreier seg om at Stortinget ber Regjeringen om \u00e5 \u00abforesl\u00e5 for Stortinget\u00bb en handlingsplan i stedet for \u00e5 \u00abiverksette\u00bb handlingsplan. Vi kunne godt tenke oss \u00e5 se hva denne regjeringen har tenkt \u00e5 iverksette f\u00f8r vi gir v\u00e5r godkjenning. Forslag nr. 21 er et forslag som SV kan st\u00f8tte. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder Hagens og Fremskrittspartiets 16 forslag, m\u00e5 vi kanskje starte med \u00e5 si: Himmel og hav, han klarte det igjen. Hvordan er det mulig for denne regjeringen \u00e5 la seg vaske i krokene i forhold til \u00e5 skulle tvinge gjennom litt surpompoppf\u00f8rsel og s\u00e5 endre seks forslag og stemme for et sjuende? Det er jo ingen verdighet over disse greiene her. I tillegg m\u00e5 jeg si at jeg undrer meg veldig over hva som egentlig er innholdet i forslag nr. 9, som dreier seg om milj\u00f8politikken og Kyoto-m\u00e5lene. Dette kan jo l\u00f8ses p\u00e5 flere m\u00e5ter. Det kan jo faktisk v\u00e6re slik at Regjeringen legger fram en oversikt som viser at hvis man plukker det beste fra disse landenes milj\u00f8politikk, f\u00e5r man det beste. Da blir Norge virkelig et foregangsland. Plukker man det verste, er det fullstendig katastrofe. Men uansett er det av interesse for SV hva Regjeringen har tenkt \u00e5 gj\u00f8re i forhold til Kyoto-m\u00e5lene, for der har Regjeringen faktisk en avtale med SV om hvordan klimam\u00e5lsettingene skal gjennomf\u00f8res. S\u00e5 jeg vil gjerne ha Regjeringens forsikring om at de st\u00e5r fast ved de avtalene de har gjort med SV n\u00e5r det gjelder klimapolitikken, og at dette kan v\u00e6re et lite byr\u00e5kratisk arbeid for \u00e5 hjelpe Fremskrittspartiet til \u00e5 f\u00e5 oversikt over milj\u00f8politikken. Det ville jo i opplysnings\u00f8yemed v\u00e6re nyttig som s\u00e5dan, men intet signal om at man skal devaluere den milj\u00f8politikken man er blitt enig om med SV.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det var et bredt sett av virkemidler han nevnte, og det er selvf\u00f8lgelig positivt isolert sett og i sum. Allikevel er det bekymringsfullt n\u00e5r vi ser p\u00e5 statistikk for Norden, at man aldri har gjort s\u00e5 mange og s\u00e5 store heroinbeslag. Ja, men da tar man mer, vil man kanskje si. Men det faktiske forhold er nok at tilstr\u00f8mmingen er enorm fordi narkotikasyndikatene ser at bunnen har g\u00e5tt ut av markedet i Europa, og i Norden f\u00e5r man enn\u00e5 relativt h\u00f8ye priser. Som \u00f8stfolding vil jeg p\u00e5peke at vi har mange grenseoverganger landeveien til Norge via \u00d8stfold. Vi vet ogs\u00e5 at utenlandstoget benyttes og at kurerer g\u00e5r av i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss for \u00e5 unng\u00e5 tollkontrollen p\u00e5 Oslo S. Det er en massiv tilstr\u00f8mming av narkotiske stoffer som bidrar til \u00e5 skade norsk ungdom. S\u00e5 jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den om n\u00f8dvendige kontrollaksjoner p\u00e5 utenlandstogene og ved Svinesund for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre avskrekkingseffekt ogs\u00e5 tas med i disse vurderingene som foretas.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kirke-, utdannings- og forskningsministeren p\u00e5 vegne av representanten Rolf Reikvam: \u00ab3. mai 2000 er det Verdens astmadag. If\u00f8lge en unders\u00f8kelse av Asplan Viak har bare 5 pst. av landets skoler tilfredsstillende innemilj\u00f8. Dette g\u00e5r ut over elevenes helse, gir konsentrasjonsproblemer og nedsatt l\u00e6ringsevne, og p\u00e5f\u00f8rer elever med astma- og allergiproblemer ekstra plager og belastninger. Vil Regjeringen foresl\u00e5 egne arbeidsmilj\u00f8bestemmelser for elevene for \u00e5 f\u00e5 fortgang i arbeidet med inneklima, og hvilke andre tiltak vil Regjeringen sette i verk for \u00e5 sikre et godt inneklima for elevene?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-03"}
+{"label": "0", "text": "Ja, i hvilken grad vi ivrer, kan sikkert diskuteres. Jeg f\u00f8ler det ikke slik. Men jeg tror det er viktig at vi ogs\u00e5 ser mot Europa. Selv om vi ikke er med i EU, kan vi ikke bare glemme at det er et Europa lenger syd for oss. Og i den grad EU er interessert i og er enig om at en skal bygge opp en styrke, ja, s\u00e5 b\u00f8r vi ogs\u00e5 bidra her, selv om vi ikke er medlem. Det er av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker. Det tror jeg ogs\u00e5 tjener Norges sak, selv om Fremskrittspartiet mener at NATO er grunnpilaren og v\u00e5rt hovedholdepunkt n\u00e5r det gjelder forsvar. Det er ingen hemmelighet at den s\u00e5kalte EU-h\u00e6ren, i hvert fall i f\u00f8rste rekke, vil bli bygd opp av NATOs egne styrker og av NATOs eget materiell og midler.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Vi har jo noen klare form\u00e5l i den forskningsmeldingen vi n\u00e5 forholder oss til, som forteller oss hvilke behov som er viktige som grunnlag for forskning. I tillegg har omr\u00e5det klimaforskning og milj\u00f8forskning blitt forsterket gjennom de siste \u00e5r som en type forskning som er meget sterkt \u00f8nsket i forhold til kartlegging og analyser. Vi legger ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 \u00e5 ha med n\u00e6ringslivet i forskningen, og i grenselandet mellom forskning og innovasjon har vi en rekke ordninger som kan stimulere til et enda bedre samspill mellom n\u00e6ringsliv og staten n\u00e5r det gjelder forskningsinnsats. Det er et omr\u00e5de som jeg hele tiden arbeider med, sammen med kolleger i Regjeringen, og jeg h\u00e5per at vi kan f\u00e5 fram god, behovsdrevet innovasjon og gode forskningsresultater p\u00e5 bakgrunn av enda mer forskning, ogs\u00e5 fra n\u00e6ringslivets side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg deler ikke betraktningen at det er en uholdbar situasjon som alle landets uf\u00f8retrygdede har kommet i. N\u00e5r \u00e5tte av ti uf\u00f8retrygdede kommer bedre ut, synes jeg ikke at det er en uholdbar situasjon. Jeg synes det er en god situasjon. Det viser at det er en reform som sl\u00e5r bra, og som gj\u00f8r det enklere \u00e5 kombinere arbeid og pensjon. Dette g\u00e5r p\u00e5 skattebegrensningsregelen som er opphevet. Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l tilbake. Det er et samlet storting som har sagt at man \u00f8nsker \u00e5 ha likt skattesystem. Er det s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 n\u00e5 at SV og andre partier ikke \u00f8nsker at dette skal skattlegges som l\u00f8nn, men beholde skattebegrensingsregelen? Det er greit \u00e5 f\u00e5 et signal p\u00e5 dette fra Stortinget. Er det s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at skattebegrensningsregelen skal gjelde for noen, men ikke for alle? Det er greit \u00e5 f\u00e5 et signal p\u00e5 det ogs\u00e5, for da snakker vi om to ulike skattesystemer i uf\u00f8retrygdordningen. Det har aldri v\u00e6rt Stortingets intensjon eller forutsetninger at man skulle ha det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-18"}
+{"label": "0", "text": "Personvernet er under sterkt angrep. Mens Personvernkommisjonen muligens arbeider, svekkes faktisk personvernet hver eneste dag. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er: Hvor mye av personvernet for norske borgere vil statsministeren la EU fjerne, gjennom en reservasjonsl\u00f8s E\u00d8S-tilpasning? For fra den kanten st\u00e5r angrepene i k\u00f8: overv\u00e5king av flypassasjerer, opplysninger om kredittkort, reisef\u00f8lge, telefonnumre og e-postadresser ved innreise til EU. Sikkerhetssjekk med skannere har v\u00e6rt nevnt. Det er en del av et felleseuropeisk opplegg, en grov invadering av den private sf\u00e6re. Satellittsporing av biler, s\u00e5kalt eCall, har Norge allerede skrevet intensjonsavtale om \u00e5 innf\u00f8re fra 2010, uten \u00e5 sp\u00f8rre Stortinget. Det siste vi har sett \u2013 det var vel i g\u00e5r \u2013 er at alle borgere over seks \u00e5r m\u00e5 avgi fingeravtrykk i pass. Hvor mye personvern skal EU f\u00e5 fjerne i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-14"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt flere debatter tidligere om forsvarssaker, s\u00e5 jeg vil bare n\u00f8ye meg med \u00e5 si noen f\u00e5 ord om ansvarsforholdene, som jeg ogs\u00e5 har p\u00e5pekt tidligere. Det har hele tiden, etter v\u00e5r oppfatning, v\u00e6rt departementet og forsvarssjefen som har hatt det reelle, \u00f8verste ansvaret for \u00e5 f\u00f8lge og ut\u00f8ve \u00f8konomistyringen i Forsvaret. Riksrevisjonen har gjentatte ganger, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder denne saken, p\u00e5pekt mangelfull styring og kontroll. Og utviklingen i den senere tid har heller ikke, etter v\u00e5r oppfatning, vist at vi skal v\u00e6re optimister med hensyn til om det n\u00e5 er full styring og kontroll. Jeg forst\u00e5r at statsr\u00e5den ikke kan love at 2005-regnskapet vil v\u00e6re i samsvar med det som er budsjettet for 2005. Det er jo hele hensikten med den m\u00e5ten som et statsbudsjett er bygd opp p\u00e5, at det skal v\u00e6re l\u00f8pende kontroll. Dersom det viser seg at regnskapet ikke er i samsvar med budsjettet, skal det ved uforutsette omstendigheter foretas endringer, eventuelt i budsjettet om h\u00f8sten. Derfor synes jeg det er illevarslende at man i en annen sak har nevnt at fordi inntektene eventuelt kan svikte som f\u00f8lge av endrede fullmakter, skulle det ha noe med virksomheten i Forsvaret \u00e5 gj\u00f8re. Det er ikke slik at inntektskapitlene er styrende for utgiftskapitlene \u2013 det er ofte slik i en bedrift og i en personlig \u00f8konomi \u2013 men det er selvstendige bevilgninger p\u00e5 hver side, som, etter v\u00e5r oppfatning, ikke m\u00e5 blandes sammen. Ansvaret for hovedstyringen ligger p\u00e5 departement, statsr\u00e5d og forsvarssjef. Vi fastholder det i en s\u00e6rmerknad i den foreliggende sak. Vi beklager sterkt at man har fors\u00f8kt \u00e5 velte ansvaret over p\u00e5 underordnede, som var like sjokkerte og forbauset over merforbruket i 2004 som de som satt p\u00e5 toppen. Vi mener fortsatt at den beskrivelsen vi har gitt i tidligere saker, er korrekt. La meg ogs\u00e5 for ordens skyld \u2013 det har v\u00e6rt diskutert i en del medier hvorledes Stortingets opposisjon har kommet med sterk kritikk, og man har hevdet at den ikke er fulgt opp p\u00e5 en logisk m\u00e5te med konkrete forslag \u2013 sl\u00e5 fast v\u00e5rt syn, det gjorde vi for noen m\u00e5neder siden: Vi har ikke tillit til den sittende statsr\u00e5ds evne til \u00e5 f\u00e5 god nok styring med \u00f8konomien og andre ting i Forsvaret. Men vi kan ikke fremme det forslaget vi tidligere har fremmet, hver eneste gang det er en forsvarssak til behandling i denne sal. Det har ikke skjedd noe siden vi sist fremmet et slikt forslag, som skulle gjenreise den manglende tillit fra Fremskrittspartiets side. Vi ser selvsagt ingen grunn til \u00e5 fremme det samme forslag i hver eneste sak. Det ville v\u00e6re et utidig mas, og det er \u00e5rsaken til at vi ikke gj\u00f8r det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Vi har kommet et langt skritt n\u00e6rmere det m\u00e5let vi har, i dette statsbudsjettet. Jeg ser representantens utfordring, og jeg ser hvordan vi p\u00e5 ulik m\u00e5te kan vurdere de m\u00e5l vi setter oss innenfor de forskjellige sektorene. Derfor har jeg bebudet i den meldingen om forskning som kommer som en oppf\u00f8lging av forskningssatsingen i dette statsbudsjettet, bl.a. en vurdering av hvordan vi m\u00e5ler forskningsinnsats. Det betyr ikke at vi forlater m\u00e5let, men det betyr at vi vil synliggj\u00f8re forskningsinnsatsen v\u00e5r p\u00e5 flere m\u00e5ter, for jeg er helt overbevist om at det er mange m\u00e5ter \u00e5 se dette p\u00e5, og at vi p\u00e5 et enda tydeligere vis kan f\u00e5 fram den innsatsen som faktisk gj\u00f8res. Den diskusjonen trenger vi nettopp for \u00e5 kunne belyse og ha en noe mer bred og helhetlig tiln\u00e6rming til den forskningsinnsatsen vi faktisk gj\u00f8r. Men m\u00e5let beholdes.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-15"}
+{"label": "0", "text": "Debatten her er i skj\u00e6ringspunktet mellom landbruk og energi, det er det ingen tvil om. N\u00e5r statsr\u00e5den velger \u00e5 stille, antar jeg at han ogs\u00e5 er forberedt p\u00e5 at det blir mye snakk om sm\u00e5kraft. Dette dreier seg om, slik jeg tolker interpellantens utgangspunkt, sm\u00e5kraftens rolle som en styrking av landbrukets inntektsmuligheter. Det \u00e5 gj\u00f8re dette til en debatt om H\u00f8yres nettpolitikk blir en billig unnskyldning for de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene for \u00e5 forsvare den politikken de selv har f\u00f8rt i fem og et halvt \u00e5r. H\u00f8yre skal f\u00e5 lov til \u00e5 svare p\u00e5 sin egen nettpraksis, men jeg m\u00e5 sp\u00f8rre hva regjeringen har gjort p\u00e5 de fem og et halvt \u00e5rene for \u00e5 kunne realisere disse nettprosjektene. Det har v\u00e6rt en veldig d\u00e5rlig prosess p\u00e5 det ene vi n\u00e5 har i Hardanger. \u00d8rskog\u2013Fardal har heller ikke akkurat v\u00e6rt speedet igjennom p\u00e5 en god m\u00e5te, selv om man allerede p\u00e5 Odd Roger Enoksens tid sa at det var en hastesak \u2013 det gjaldt \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st Midt-Norge-situasjonen. S\u00e5 regjeringen har mer \u00e5 svare for her, den kan ikke bare skylde p\u00e5 H\u00f8yres valgkamp. Vi skal huske at lederen i Sm\u00e5kraftforeninga, Trond Ryslett, sa \u2013 i sitt eget magasin, s\u00e5 han er ikke blitt feilsitert p\u00e5 det \u2013 at satsingen p\u00e5 sm\u00e5kraft i Norge skjer p\u00e5 tross av, og ikke p\u00e5 grunn av, regjeringens politikk. De b\u00f8ndene rundt i landet som har v\u00e5get \u00e5 satse p\u00e5 sm\u00e5kraft, har alts\u00e5 gjort det fordi de selv trodde p\u00e5 det, ikke fordi de har f\u00f8lt at politikken har lagt til rette for det. Problemet i denne saken \u2013 og det er en del av essensen n\u00e5r det gjelder om b\u00f8ndene og folk i distriktene skal v\u00e5ge \u00e5 investere i alternative inntektskilder \u2013 er at tilliten til systemet er forsvunnet under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. Ikke bare dav\u00e6rende energiminister Einar Steensn\u00e6s, men et samlet storting sa at alle teknologier som endte opp i den endelige sertifikatordningen, skulle f\u00e5 v\u00e6re med i en overgangsordning. De r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene fremmet i opposisjon til og med forslag om det. Mange trodde p\u00e5 det og investerte i sm\u00e5kraftverk, men da ordningen kom p\u00e5 plass \u2013 godt forsinket p\u00e5 grunn av r\u00f8d-gr\u00f8nt rot \u2013 fikk de likevel ikke v\u00e6re med i ordningen. Det er et varsko til dem som har tilgang p\u00e5 kapital i distriktene, om at man ikke kan stole p\u00e5 regjeringen selv om regjeringen sier de rette ordene, for n\u00e5r den praktiske politikken settes ut i livet, blir det noe helt annet. Dette er en utfordring, ikke fordi mange har g\u00e5tt konkurs, for det har de ikke, men mange akt\u00f8rer har begynt \u00e5 selge sine kraftverk \u2013 de vil gj\u00f8re det f\u00f8r de g\u00e5r konkurs. Hvem er det som kj\u00f8per dem? Jo, det er offentlig eide kraftselskap, og det er kapitalsterke investorer. Er det slik vi tror p\u00e5 utviklingen i distriktene \u2013 at det er statlige, offentlige selskap som skal komme med kapital og kj\u00f8pe opp inntektspotensialet til de lokale grunneierne? Hvis det er regjeringens politikk, s\u00e5 er det et fair standpunkt, men det var ikke slik jeg trodde det skulle bli n\u00e5r vi skulle f\u00e5 lokalt selvstyre, n\u00e5r vi skulle f\u00e5 lokale gr\u00fcndere og entrepren\u00f8rer rundt i landet til \u00e5 ta hele landet i bruk. Det er regjeringen som er \u00e5rsaken til at gr\u00f8nne sertifikat ikke er kommet i gang, i dag. N\u00e5r Geir Pollestad, som er tidligere statssekret\u00e6r i Olje- og energidepartementet, snakker om hvor fint det blir n\u00e5r gr\u00f8nne sertifikater kommer p\u00e5 plass, er det verdt \u00e5 minne om at denne regjeringens Soria Moria I-erkl\u00e6ring ikke inkluderte sm\u00e5kraftverk i sertifikatordningen. Spesifikt i Soria Moria I var det kun mikro- og minikraftverk, ikke sm\u00e5kraftverk, som skulle f\u00e5 v\u00e6re med i sertifikatordningen. Regjeringen har ikke l\u00f8ftet en finger for \u00e5 f\u00e5 sm\u00e5kraftverkinvesteringene opp i distriktene, snarere tvert imot. Enova har ingen virkemidler for \u00e5 stimulere til sm\u00e5kraftverk. Saksbehandlingstiden for sm\u00e5kraftverk er p\u00e5 fem til seks \u00e5r. Regjeringen har stemt imot alle forslag fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet om \u00e5 delegere saksbehandlingen ned til kommuneniv\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 fortgang i det. Det eneste regjeringen har klart \u00e5 definere tydelig n\u00e5r det gjelder sm\u00e5kraftordningen som skal gjelde for 2012, er skattesystemet, der staten skal ta mer av inntektene fra sm\u00e5kraftverkene, ikke hvordan reglene skal v\u00e6re for \u00e5 f\u00e5 tildelt de gr\u00f8nne sertifikatene, og s\u00e5nne ting. Vi ser at det f\u00f8rste de bydde, var at man ogs\u00e5 skulle skatte av de gr\u00f8nne sertifikatinntektene. Da er det alts\u00e5 ikke snakk om \u00e5 stimulere, men \u00e5 ta fra dem som investerer i sm\u00e5kraftverk. Det jeg hadde h\u00e5pet statsr\u00e5den skulle komme med i dag, var nettopp en avklaring av hvilke tiltak som skal til for \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 f\u00e5 bygge disse sm\u00e5kraftverkene, f\u00e5 vekk saksbehandlingstiden, f\u00e5 mer lokalt selvstyre, slik at vi ikke ender opp med det som jeg ser p\u00e5 framsiden av Adresseavisen i dag, at milj\u00f8vernere fra Naturvernforbundet pr\u00f8ver \u00e5 sabotere dette. Vi vet at Naturvernforbundet gjennom medlemskap der har sterke kontakter i Olje- og energidepartementet, og ogs\u00e5 i Milj\u00f8verndepartementet, med tidligere leder av Naturvernforbundet som statssekret\u00e6r. Det gir grunn til bekymring, og det burde statsr\u00e5den grepet fatt i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg fikk anledning til \u00e5 bes\u00f8ke Nord-India, og jeg hadde samtaler med det eksiltibetanske parlamentet, den eksiltibetanske regjeringen og Dalai Lama i oktober som del av en delegasjon fra Tibetkomiteen i Norge og Tibetkomiteen p\u00e5 Stortinget. Jeg registrerte at Kina protesterte b\u00e5de overfor Utenriksdepartementet og overfor Stortingets internasjonale sekretariat da vi skulle dra p\u00e5 bes\u00f8ket. Bes\u00f8ket gjorde et sterkt inntrykk. Man f\u00e5r en beskrivelse av 3\u00a0000 flyktninger \u00e5rlig n\u00e5 fra Tibet. Vi s\u00e5 tegninger av barn der man framstiller tortur av tibetanske munker, og der en del \u00e5penbart ogs\u00e5 viser tortur som har d\u00f8delig utgang. Dette er jo sv\u00e6rt alvorlig. Vi vet at Kina skal arrangere OL i 2008. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l vil v\u00e6re: Vil Regjeringen p\u00e5 en synlig m\u00e5te \u00f8ve p\u00e5trykk overfor myndighetene i Kina for \u00e5 synliggj\u00f8re protesten mot brudd p\u00e5 menneskerettigheter?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Man vil faktisk f\u00e5 et mye bedre tilbud enn det som er tilfellet pr. i dag. I dag er det nettopp lommeboken som er avgj\u00f8rende for hvorvidt en f\u00e5r hjelp eller ikke i en rekke kommuner. Vi er i en situasjon der politikerne en del plasser velger \u00e5 satse p\u00e5 andre ting: r\u00e5dhus, kulturhus og annet, og nedprioriterer bl.a. eldreomsorgen. Vi \u00f8nsker at det skal v\u00e6re statlig finansiering, der den enkeltes pleiebehov skal v\u00e6re det som utl\u00f8ser den summen som skal til for at den enkelte skal f\u00e5 det tilbudet han har krav p\u00e5. Derfor vil en faktisk kunne f\u00e5 mange flere tilbydere. En vil f\u00e5 en situasjon der en som forbruker kan velge og dermed f\u00e5 et bedre tilbud.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste vil jeg avvise at jeg er up\u00e5virket av Stortingets vedtak. Jeg har jo nettopp gjort rede for at vi selvf\u00f8lgelig vil f\u00f8lge opp Stortingets vedtak. S\u00e5 er det nok s\u00e5nn at jeg ikke kjenner meg igjen i at vi har bygd ned dyrehelsearbeidet. Tvert imot har bl.a. denne regjeringen s\u00f8rget for virkelig \u00e5 ta tak i utfordringene med MRSA i svineholdet og ESBL i kyllingproduksjon gjennom \u00e5 satse b\u00e5de p\u00e5 forskning og p\u00e5 omfattende overv\u00e5kingsprogram, der vi bl.a. i fjor tok pr\u00f8ver av 1 000 svinebesetninger. Det er gjort et stort arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det, og det kommer vi selvf\u00f8lgelig til \u00e5 videref\u00f8re. Der er ogs\u00e5, som jeg var inne p\u00e5 tidligere, Veterin\u00e6rinstituttet en viktig part for Mattilsynet for \u00e5 bekjempe antibiotikaresistente bakterier. Det er \u00e9n del av dette arbeidet. Det er, som jeg var inne p\u00e5, ogs\u00e5 viktig at vi jobber utenfor de omr\u00e5dene der disse obduksjonsstasjonene ligger, for \u00e5 f\u00e5 et best mulig arbeid ute i distriktene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Med de begrunnelser som ligger i v\u00e5re merknader, kommer vi til \u00e5 stemme imot den foresl\u00e5tte \u00f8kningen i godtgj\u00f8relsene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har ikke tenkt \u00e5 presentere en NOU i l\u00f8pet av en 1 minutts replikk til representanten Kristiansen, men han m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re enig i at det finnes mange tenkelige m\u00e5ter \u00e5 organisere v\u00e5rt samkvem med Europa p\u00e5. Det flertallet i den norske befolkningen som ser problemer med at Norge vedtar mye politikk som den norske befolkningen ikke \u00f8nsker, fordi mange partier, i motsetning til de r\u00f8d-gr\u00f8nne, ikke t\u00f8r \u00e5 bruke reservasjonsretten selv n\u00e5r det er veldig viktig, er problemstillinger som H\u00f8yre b\u00f8r tenke over. H\u00f8yre er interessante fordi de sier \u2013 slik som Eriksen S\u00f8reide sa i sitt innlegg \u2013 at de \u00f8nsker mer europadebatt, de \u00f8nsker en mer \u00e5pen, aktiv og \u00e6rlig diskusjon om v\u00e5rt forhold til Europa. Men den debatten vi har, ville de ikke ha, for den sier de sprer usikkerhet. Det er en argumentasjon som blir ganske grunn all den tid H\u00f8yre selv har stortingsrepresentanter til stede i denne sal som har stemt imot EU-direktiver, f.eks. imot datalagringsdirektivet. Denne monolittiske oppfatningen av at det er E\u00d8S-avtalen eller ingenting, er et spill for galleriet som H\u00f8yre driver med, og det reduserer den norske befolkningen til \u00e5 v\u00e6re dumme. Jeg tror den norske befolkningen vet langt bedre enn som s\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er ogs\u00e5 glad for \u00e5 f\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let. Fremskrittspartiet har forel\u00f8pig ikke fremmet noe forslag, men det er stor sannsynlighet for at vi gj\u00f8r det. Det vil vi gj\u00f8re med bakgrunn i at vi innhenter informasjon og kompetanse. Utgangspunktet v\u00e5rt er at vi mener at overgrep mot barn er den verste kriminaliteten som eksisterer, og derfor er vi ogs\u00e5 villig til \u00e5 ta i bruk de verste, forebyggende tiltak for \u00e5 stoppe den typen utvikling. Da er kastrering en mulighet. Det er enkelte land som har gjort det. Vi har ogs\u00e5 pr\u00f8veprosjekt som viser at dette kanskje sl\u00e5r positivt ut, og da er Fremskrittspartiet villig til \u00e5 bruke disse midlene for \u00e5 bekjempe den typen kriminalitet. Hvorvidt vi skal utvide det til \u00e5 gjelde voldtekt generelt, har ikke Fremskrittspartiet debattert enn\u00e5, men jeg synes det er en interessant diskusjon ogs\u00e5 \u00e5 ta opp det. Voldtekt overfor kvinner er like ille i denne sammenhengen, og vi vil ta i bruk de verste metodene for \u00e5 f\u00e5 stoppet denne utviklingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er helt enig med Terje Breivik i behovet for \u00e5 avbyr\u00e5kratisere og effektivisere offentlig sektor. Det er derfor regjeringen har satt i gang en lang rekke reformer hvor effektiv ressursbruk og frigj\u00f8ring av ressurser til bedre tjenesteproduksjon er m\u00e5let. S\u00e5 jeg er glad for at Venstre er ivrig etter \u00e5 komme videre med mye av det reformarbeidet, og jeg er helt sikker p\u00e5 at vi gjennom samarbeid skal f\u00e5 til det, med sikte p\u00e5 \u00e5 frigj\u00f8re ressurser til bedre tjenester og alternativ bruk fremover. Men vi skal ikke v\u00e6re lei oss for at statsbudsjettet vokser. Det er jo f\u00f8rst og fremst et tegn p\u00e5 at ogs\u00e5 \u00f8konomien vokser. Utfordringen for Norge n\u00e5 er jo at \u00f8konomien vokser noe svakere enn vi har v\u00e6rt vant til de siste \u00e5rene. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at veksten kommer opp igjen p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5, og derfor iverksetter vi tiltak p\u00e5 b\u00e5de kort sikt og lang sikt for \u00e5 bidra til \u00f8kt \u00f8konomisk vekst i Norge. Det vil v\u00e6re bra for at vi skal kunne videref\u00f8re og forsterke viktige velferdsordninger som vi er opptatt av \u00e5 sikre i det norske samfunnet, s\u00f8rge for at vi f\u00e5r et sterkt og godt sosialt sikkerhetsnett og samtidig s\u00f8rge for at bedriftene v\u00e5re er konkurransedyktige ogs\u00e5 i et internasjonalt perspektiv. Jeg mener at vi legger til rette for alt det gjennom budsjettfremlegget for 2016.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-10-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er sagt mye om avtalespesialister her i dag som jeg kan st\u00f8tte fullt ut. De representerer en viktig del av spesialisthelsetjenesten. De representerer et supplement til sykehusene, og i de fleste deler av landet, der vi har dem, er de ogs\u00e5 en viktig samarbeidspartner for sykehusene. I mange lokalsamfunn med sm\u00e5 lokalsykehus har det iallfall v\u00e6rt slik praksis at avtalespesialistene kunne ha sin praksis i sykehusene ogs\u00e5. Som s\u00e5dan har de over tid v\u00e6rt en veldig viktig del av spesialisthelsetjenesten og en viktig del av tilbudet til befolkningen. Jeg er enig i det som har v\u00e6rt sagt om at avtalespesialistene i den framtidige prioriteringen som vi n\u00e5 skal gj\u00f8re i forbindelse med Samhandlingsreformen, som alle partiene er enige om, kan v\u00e6re viktige bidragsytere i den forstand at man ikke beh\u00f8ver \u00e5 bli innlagt p\u00e5 sykehus, men kan bli behandlet utenfor sykehus. S\u00e5 langt er jeg helt enig. Men s\u00e5 begynner jeg \u00e5 lure p\u00e5 hva slags organisering representantene fra H\u00f8yre tenker seg. Man sier jo her at de regionale helseforetakene ikke skal v\u00e6re oppdragsgivere. De skal ikke styre dette. De skal v\u00e6re en konkurrent. Da sp\u00f8r jeg meg: Hvem er det som skal ha ansvar for styring og etablering av avtalespesialister hvis det ikke er de regionale helseforetakene? De regionale helseforetakene har jo angivelig f\u00e5tt ansvaret. SV st\u00f8ttet jo ikke den reformen. Jeg skal ikke repetere det hver gang, men H\u00f8yre gjorde det. Foretakene har jo f\u00e5tt ansvaret for \u00e5 legge til rette for den samlede spesialisthelsetjenesten ute i regionene, og avtalespesialistene er en del av det. Min opplevelse av det er at garantien for at vi skal f\u00e5 avtalespesialistene til \u00e5 dekke hele landet, er at de blir satt i sammenheng med det totale spesialisthelsetjenestetilbudet i helseregionene. Men hvis ikke helseregionene skal ha ansvaret, hvem er det da som skal ha ansvaret for etablering av spesialister, og styring? Jeg sp\u00f8r: Er det det nye sykehusdirektoratet, som skal ligge sentralt i Oslo, som skal ha det ansvaret? For H\u00f8yre g\u00e5r jo inn for \u00e5 avvikle foretakene. Jeg synes at representanten H\u00f8ie \u2013 og gjerne ogs\u00e5 Solberg \u2013 m\u00e5 svare p\u00e5 hvem som skal ha ansvaret for organisering, utvikling og fordeling av avtalespesialister hvis det ikke er de regionale helseforetakene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-19"}
+{"label": "1", "text": "Det samla systemet for vurdering i oppl\u00e6ringa er omfattande, og det femner om meir enn individvurdering. Slik eg forst\u00e5r interpellasjonen, vil eg likevel leggje vekt p\u00e5 forholda omkring vurdering av den enkelte eleven og l\u00e6rlingen. I Soria Moria-erkl\u00e6ringa vert det vist til at elevane skal ha gode, relevante og individuelt tilpassa tilbakemeldingar, og at systemet vi har for vurderingspraksis i dag, skal vurderast p\u00e5 nytt. Regjeringa har p\u00e5 det grunnlaget peika ut eit sett hovudutfordringar p\u00e5 vurderingsfeltet: styrking og tydeleggjering av det regelverket som gjeld individvurdering betring av vurderingskompetansen b\u00e5de i l\u00e6rarutdanninga og i skulen betring av vurderingskulturen og praksisen i oppl\u00e6ringa Stortinget hadde ikkje merknader til dei hovudutfordringane d\u00e5 innstillinga til St.meld. nr. 16 for 2006\u20132007 \u2013 \u2026 og ingen sto igjen \u2013 vart dr\u00f8fta. Som ei oppf\u00f8lging av stortingsbehandlinga gav Kunnskapsdepartementet eit oppdrag til Utdanningsdirektoratet om \u00e5 foresl\u00e5 og pr\u00f8ve ut tiltak knytte til dei utfordringane. Den overordna m\u00e5lsetjinga for eventuelle endringar er \u00e5 gi meir og betre l\u00e6ring til alle elevar, l\u00e6rlingar og vaksne. Prosjektet \u00abBedre vurderingspraksis\u00bb vil \u00f2g i seg sj\u00f8lv byggje opp betre vurderingskompetanse gjennom systematisk arbeid. Prosjektet er planlagt avslutta innan juni 2009. P\u00e5 bakgrunn av erfaringar fr\u00e5 det vil eg vurdere kva for endringar som eventuelt skal gjerast. Lat meg s\u00e5 fordjupe meg litt n\u00e5r det gjeld arbeid, ting som er gjennomf\u00f8rt \u2013 prosessar i dei store prosjekta. For det f\u00f8rste: Regelverket som styrer skulen, er oppl\u00e6ringslova og forskriftene til lova saman med l\u00e6replanverket. Regelverket sikrar rettane til elevane, og det vert kontinuerleg gjennomg\u00e5tt. For inneverande skule\u00e5r vart det gjort endringar, slik at vi no har eit felles karaktersetjingsgrunnlag for grunnskulen og den vidareg\u00e5ande skulen, der karakterskalaen no viser graden av meistring p\u00e5 alle karakterniv\u00e5a. Dei nye forskriftene vart sette i verk 1. august 2007. Representanten Gundersen seier at form\u00e5let med karakterar er \u00e5 fremme l\u00e6ring og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 til god, tilpassa oppl\u00e6ring. Ein talkarakter aleine fremmer ikkje god l\u00e6ring. Eit tal gir ikkje informasjon om kva eleven m\u00e5 arbeide vidare med for \u00e5 verte betre i faget. For \u00e5 kunne l\u00e6re av vurderinga m\u00e5 eleven vere kjend med kva han eller ho kan gjere for \u00e5 betre kompetansen sin. Form\u00e5let med undervegsvurdering er \u00e5 f\u00e5 til betre l\u00e6ring og utvikling og gi grunnlag for tilpassa oppl\u00e6ring. Fagleg relevante tilbakemeldingar fr\u00e5 l\u00e6rarane er ein viktig del av l\u00e6ringsprosessen, og slike tilbakemeldingar har elevar og f\u00f8resette krav p\u00e5. Form\u00e5let med sluttvurdering er \u00e5 gi informasjon om kva niv\u00e5 eleven er p\u00e5 n\u00e5r han eller ho har avslutta oppl\u00e6ringa i faget. Utdanningsdirektoratet har sendt forslag til endringar i regelverket ut p\u00e5 h\u00f8ring. H\u00f8ringsfristen er 19. mars 2009. M\u00e5let er \u00e5 gjere forskriftene tydelegare og dermed sikre rettane til elevane. I h\u00f8ringsutkastet vert det foresl\u00e5tt tydelegare reglar om b\u00e5de undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i l\u00e6ringsprosessen og gi rettleiing om korleis eleven kan betre kunnskapane sine. Det vert \u00f2g foresl\u00e5tt at det saman med halv\u00e5rsvurderinga vert gjennomf\u00f8rt ein samtale mellom l\u00e6raren og eleven \u00f2g i grunnskulen. I utkast til forskriftene som no er p\u00e5 h\u00f8ring, er det foresl\u00e5tt i \u00a7 4-7 om undervegsvurdering: \u00abL\u00e6raren skal som ein del av undervegsvurderinga \u00e9in gong kvart halv\u00e5r gjennomf\u00f8re ein samtale med deltakaren om utviklinga i forhold til kompetansem\u00e5la i faget.\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 auke vurderingskompetansen er \u00f2g behandla i St.meld. nr. 31 for 2007\u20132008, Kvalitet i skolen. Der vert det varsla at det skal utviklast eit varig system for vidareutdanning av l\u00e6rarar. Vidareutdanninga skal vere retta inn mot l\u00e6rarar som profesjonsut\u00f8varar, og vurdering er eitt av satsingsomr\u00e5da. Det er i 2009 sett av 170 mill. kr til etterutdanning av l\u00e6rarar. Elevvurdering er eitt av fem omr\u00e5de som har prioritet innafor etterutdanningstilbodet. Det er i 2009 \u00f2g sett av 72 mill. kr til etterutdanning for akt\u00f8rar i fag- og yrkesoppl\u00e6ringa. M\u00e5let her er at dei akt\u00f8rane skal f\u00e5 auka kompetanse i oppl\u00e6ring etter gjeldande l\u00e6replanverk og i vurdering. S\u00e5 vil eg peike p\u00e5 at skj\u00f8nn alltid vil vere ein faktor i vurdering. Vurdering er ingen eksakt vitskap der ein kan bruke fininnstilte instrument for \u00e5 m\u00e5le objektivt. Det vil alltid vere ein subjektiv faktor i vurdering gjord av menneske. Likevel er det eit poeng \u00e5 profesjonalisere det subjektive elementet mest mogleg og s\u00f8rgje for at det er s\u00e5 stor grad av likskap som mogleg i ut\u00f8vinga av det subjektive skj\u00f8nnet. Sp\u00f8rsm\u00e5let om vurderingskultur og -praksis er viktig, og representanten Gundersen sp\u00f8r om kva som er gjort for \u00e5 betre vurderingskriteria i norsk skule. Ein del av prosjektet \u00abBetre vurderingspraksis\u00bb er nettopp \u00e5 utvikle kjenneteikn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5ing, eller kriterium, som representanten Gundersen omtala det som. P\u00e5 ca. 70 skular i Noreg pr\u00f8ver ein no ut eit arbeid med \u00e5 utvikle kjenneteikn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5ing. B\u00e5de barnesteget, ungdomssteget og vidareg\u00e5ande skule er \u00e5 finne blant dei 70 skulane. For \u00e5 f\u00e5 eit breiast mogleg grunnlag \u00e5 vurdere saka ut fr\u00e5 vert det pr\u00f8vd ut ulike modellar for kjenneteikn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5ing. Ein del av skulane arbeider f.eks. med felles kjenneteikn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5ing som allereie er utvikla og klare til utpr\u00f8ving. Andre skular utviklar felles kjenneteikn sj\u00f8lve, som skulen s\u00e5 pr\u00f8ver ut. Alle modellane vert f\u00f8lgde og evaluerte av forskarar. Utpr\u00f8vinga inkluderer \u00f2g skriftleg vurdering p\u00e5 barnesteget, men d\u00e5 utan bruk av karakter. Undervegsrapporten fr\u00e5 f\u00f8lgjeforskinga fr\u00e5 september 2008, alts\u00e5 for ca. eit halvt \u00e5r sidan, laga av Institutt for l\u00e6rarutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, viser at arbeidet med utvikling av kjenneteikn i stor grad er organisert i faggrupper. Eit fleirtal av l\u00e6rarane ved skulane som vert f\u00f8lgde i samband med prosjektet, meiner at bruk av kjenneteikn har positiv effekt p\u00e5 l\u00e6ringa til elevane. Likevel rapporterer berre \u00e9in av fire l\u00e6rarar at skulen samla sett har ein plan for betre elevvurdering. Berre 40 pst. av l\u00e6rarane rapporterer at arbeidet med kjenneteikn er organisert med utgangspunkt i lokalt arbeid med l\u00e6replanane. Skular som har teke utgangspunkt i eksisterande lokale planar og utvikla kjenneteikn i forhold til dei, rapporterer \u00e5 ha kome lenger enn skular som ikkje har valt ein slik strategi. Ogs\u00e5 engasjement og involvering fr\u00e5 skuleeigarane er ein viktig faktor for framdrifta av prosjektet, b\u00e5de for motivasjonen til l\u00e6rarane og for ei heilskapleg kompetanseutvikling knytt til elevvurdering. Til st\u00f8tte i arbeidet med l\u00e6replanane arbeider vi no ut rettleiingar for alle sentrale fag. Her vil \u00f2g arbeidet med vurdering kome tydeleg til syne. Det er viktig \u00e5 knyte utarbeidinga av kjenneteikn for m\u00e5loppn\u00e5ing til det lokale arbeidet med l\u00e6replanar. Derfor er det \u00f2g viktig at det inng\u00e5r i arbeidet med dei nasjonale l\u00e6replanane. Dei f\u00f8rste rettleiingane vil vere klare til skulestart hausten 2009. Litt etter litt ser vi no resultat av ein endringsprosess i oppl\u00e6ringa. P\u00e5 bakgrunn av unders\u00f8kingar og rapportar har vi sytt for at endringane er kvalitetssikra og gode. Vi skal n\u00e5 dei m\u00e5la vi har sett oss: ein betre skule, som gir meir og betre l\u00e6ring for alle elevar, l\u00e6rlingar og vaksne. Skal vi n\u00e5 dei, er det \u00e5 endre regelverket, gjere regelverket tydeleg, det \u00e5 ha kompetanse i vurdering og god praksis i den enkelte skulen veldig viktig. Derfor er eg veldig glad for at representanten tek opp det viktige temaet i ein interpellasjon \u2013 det er altfor lite merksemd i debatten, og det gir meg anledning til \u00e5 presentere eit meir heilskapleg bilete av det betydelege arbeidet som Regjeringa har gjort p\u00e5 dette feltet. Vi har gjort viktige framsteg, ikkje minst sett i gang omfattande utviklings- og forskingsarbeid. Det har det vore stor mangel p\u00e5, noko representanten heilt riktig peika p\u00e5. Det vi no er oppe i og i ferd med \u00e5 avslutte, vil gi oss eit heilt anna grunnlag for \u00e5 vidareutvikle vurderinga i neste runde. Det treng vi, for det st\u00e5r enno att store utfordringar f\u00f8r vi har ei god vurdering som gir motivasjon og ei retning i forbetringa for den enkelte elev og l\u00e6rling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. If\u00f8lge Vegdirektoratets egne anslag kostet det i 2000 12,25\u00a0mill.\u00a0kr \u00e5 produsere og sende ut oblatene til bileierne. Hver forsendelse koster s\u00e5ledes 5,45\u00a0kr pr. stykk. Vi kan anta at f\u00f8lgekostnadene i hovedsak vil v\u00e6re timeverk knyttet til oppdateringskostnader, selve kj\u00f8ret\u00f8ykontrollene og hyppige databasebes\u00f8k. Toll- og avgiftsdirektoratet og Vegdirektoratet vil spare 12\u00a0mill.\u00a0kr hvert \u00e5r ved \u00e5 ta i bruk elektroniske oblater. Vi vet at utekontroll av kj\u00f8ret\u00f8y utf\u00f8rt av norsk politi med dagens system viser at hvis avskiltingsbegj\u00e6ringen og tyverimeldingen blir kontrollert p\u00e5 vanlig m\u00e5te, vil dette forbruket v\u00e6re 2 minutter pr. kj\u00f8ret\u00f8y ute og 2\u00a0minutter inne p\u00e5 operasjonssentralen. Hvis man legger til grunn at norsk politi kontrollerer 1,6\u00a0millioner f\u00f8rere som alle har hvert sitt kj\u00f8ret\u00f8y, ville en besparelse p\u00e5 2 minutter ute og 2 minutter inne pr. oppslag frigi 106\u00a0660 timeverk, eller n\u00e6rmere 60 \u00e5rsverk. P\u00e5 parkeringsplasser og parkeringshus kan 10\u201312 kj\u00f8ret\u00f8y kontrolleres p\u00e5 ett minutt ved hjelp av Micro\u200a Mark. Det vil si at her er det store ressurser \u00e5 spare. Jeg hadde h\u00e5pet at statsr\u00e5den ville v\u00e6rt litt klarere i svaret p\u00e5 om man kan f\u00e5 i gang et pilotprosjekt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-06"}
+{"label": "0", "text": "Dette er debatten som en gjerne kunne hatt hvis en hadde hatt en stortingsmelding med forankring i hva Regjeringen ville \u2013 en kunne diskutert hva en burde ha endret. Dette blir en litt mer tvetydig debatt, siden en egentlig ikke har et utgangspunkt \u00e5 forholde seg til \u2013 utover noe som ble skrevet i 2005, og som ikke har blitt oppdatert siden da. Under den forrige regjeringen ble det framlagt en petroleumsmelding som beskrev to scenarioer for norsk oljeindustri. Det ene var utviklingsbanen, det andre var forvitringsbanen. Alle partier p\u00e5 Stortinget \u2013 ja, til og med SV, tror jeg \u2013 var enige om at vi skulle pr\u00f8ve \u00e5 innfri utviklingsbanen, alts\u00e5 maksimere oljeproduksjonen og f\u00e5 mest mulig ut av feltene som var der. Alle \u00f8nsket det beste, men historien har vist at i de \u00e5rene som har g\u00e5tt etter at vedtakene ble fattet, har en v\u00e6rt n\u00e6rmere forvitringsbanen enn den positive utviklingsbanen. Mye tyder p\u00e5 at norsk oljeindustri kan komme i en solnedgangssituasjon raskere enn det Stortinget \u00f8nsket i forrige periode, og raskere enn det mange \u00f8nsker i dag. Likevel er det mange i denne debatten som nettopp lever p\u00e5 gamle minner om vedtak som har blitt gjort tidligere, og tar \u00e6ren for den produksjonen og de inntektene en har i dag \u2013 det er n\u00e6rmest en konsekvens av dagens vedtak. Men alle vet at med den letetiden som er i oljeindustrien \u2013 fra vedtak blir gjort i Stortinget, til prosjekt settes i gang, investeringsbeslutninger tas og oljen begynner \u00e5 str\u00f8mme opp og gir inntekter \u2013 kan det ta b\u00e5de 10, 15 og 20 \u00e5r. Derfor m\u00e5 m\u00e5let med en debatt v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 sammenheng mellom de m\u00e5lene og den politikken som leveres. Ser en p\u00e5 norsk olje- og gassvirksomhet som kun et CO2-problem, noe enkelte partier gj\u00f8r, eller ser en p\u00e5 det som energiproduksjon? Hvis en ser p\u00e5 det i forhold til EUs satsing p\u00e5 fornybar energi, som alts\u00e5 er rekordstor fram til 2020, er det allikevel bare halvparten s\u00e5 mye som det Norge produserte i 2007 p\u00e5 norsk sokkel som skal bygges ut p\u00e5 omr\u00e5det fornybar energi de neste tolv \u00e5rene \u2013 bare halvparten. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at EU klarer \u00e5 styrke det ytterligere n\u00e5r de allerede har s\u00e5 ambisi\u00f8se m\u00e5l, men det sier litt om volumet av energi vi har p\u00e5 norsk sokkel. Eller regnet p\u00e5 en annen m\u00e5te: Innholdet i energien som ble produsert p\u00e5 norsk sokkel i 2007, tilsvarer 335 304 vindm\u00f8ller med dagens standard og med dagens normale produksjonsforhold, if\u00f8lge Norsk vindkraftforening \u2013 ca. 335 000 vindm\u00f8ller. Norge har pr. i dag ca. 170 stykker \u2013 det er litt igjen. Milj\u00f8vernminister Erik Solheim gikk ut og st\u00f8ttet Kirkens opprop om fem \u00e5rs utsettelse av oljevirksomheten i Norge, mens han samme dag gikk ut og sa: hurra, hurra, det blir igangsatt oljevirksomhet i Ghana \u2013 og Ghana er et st\u00e5lende eksempel p\u00e5 god oljepolitikk. Alts\u00e5: Oljeproduksjon i Norge er ikke bra, mens oljeproduksjon andre steder er veldig greit. Vi ser ogs\u00e5 Stoltenberg-regjeringens respons n\u00e5r EU opplever forsyningssvikt p\u00e5 gassomr\u00e5det. I enkelte EU-land begynner en \u00e5 pakke ut nedlagte kjernekraftverk fordi en m\u00e5 sikre energiforsyningen, og Regjeringen i Norge pr\u00f8ver ikke \u00e5 f\u00e5 en debatt om hva Norge kan gj\u00f8re for \u00e5 styrke sin energileveranse til EU, men bare konstaterer at vi eksporterer alt vi kan i dag uten \u00e5 ville ta en diskusjon om hvilken rolle vi skal ha i framtiden. Vi m\u00e5 rett og slett v\u00e6re \u00e6rlige: \u00d8nsker en \u00e5 utvinne ressursene som er p\u00e5 norsk sokkel, eller \u00f8nsker en egentlig bare \u00e5 la dem ligge av bekvemmelighetshensyn med tanke p\u00e5 det norske CO2-regnskapet? Det er en utfordring i debatten, for den olje- og gassn\u00e6ring vi har i dag, er en konsekvens av vedtak som ble gjort for mange ti\u00e5r siden. Da m\u00e5 en sp\u00f8rre seg: Hva slags olje- og gassn\u00e6ring f\u00e5r en de neste ti \u00e5rene basert p\u00e5 de vedtakene som gj\u00f8res i dag? Der tror jeg Regjeringen er sv\u00e6rt offensivt optimistisk i forhold til det de faktisk leverer. Men heldigvis for statsr\u00e5den trenger han ikke \u00e5 bli holdt ansvarlig for det n\u00e5, for historien har enn\u00e5 ikke vist hva resultatet blir. Det som er viktig for Fremskrittspartiet, er \u00e5 s\u00f8rge for at letearealene er kvalitativt gode, og ikke bare store i kvantitet. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at konsesjonsrundene og TFO-ene ivaretas. Det er ikke slik som enkelte i Regjeringen mener, at de er udemokratiske og dermed b\u00f8r oppheves. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at det er forutsigbarhet i bransjen, slik at folk v\u00e5ger \u00e5 investere. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at det faktisk bevilges penger til forskning og utvikling, slik at en kan fortsette \u00e5 presse frontene, som statsr\u00e5den skr\u00f8t av, og ikke kutte i bevilgningene til forskning og utvikling, slik som en gj\u00f8r, eller slik som en faktisk ser fra enkelte hold i Regjeringen, at en vil stoppe ungdom fra \u00e5 ta petroleumsrelatert utdannelse fordi en ikke \u00f8nsker at folk skal velge den retningen. Det gir helt feil signaler. Vi m\u00e5 legge til rette for utbygging av infrastruktur som gj\u00f8r st\u00f8rre og mindre felt l\u00f8nnsomme \u2013 sett i en sammenheng. Det er m\u00e5ten en m\u00e5 tiln\u00e6rme seg dette p\u00e5 \u2013 ikke gjennom Regjeringens seminartendenser, der en hele veien skaper usikkerhet om dette er det en \u00f8nsker i framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Jo, det gj\u00f8r vi. Men Erna Solberg m\u00e5 ha misforst\u00e5tt noe hvis det er slik at H\u00f8yre tror at seks timers arbeidsdag eller kortere arbeidstid er noe SV \u00f8nsker \u00e5 vedta en gang for alle over statsbudsjettet. V\u00e5r strategi for det er jo nettopp \u00e5 si at vi faktisk syns folk skulle forhandle om noe mer enn bare \u00f8kt l\u00f8nn. Mange \u00f8nsker seg mer tid og mer fritid. Mange har ogs\u00e5 r\u00e5d til det, og det er en annen m\u00e5te \u00e5 ta ut verdiskaping p\u00e5 i et samfunn. Og n\u00e5r vi s\u00e5 den kjempedemonstrasjonen som var mot den fridagen som skulle tas vekk, ser vi at det ligger et potensial der. Jeg tror at hvis folk ble invitert til \u00e5 prioritere annerledes, hadde vi ogs\u00e5 f\u00e5tt oppslutning om det. Nok om det. S\u00e5 til det som dreier seg om kommune\u00f8konomien. Jo, men jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor. En privat bedrift ville aldri ha behandlet ansatte p\u00e5 en slik m\u00e5te som det kommunene n\u00e5 gj\u00f8r, dersom det ikke var noen kjempesvingninger i prisen p\u00e5 de varene de produserte eller noe s\u00e5nt. Det er riktig at l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret har blitt kjempedyrt, og det skyldes forhold utenfor det den enkelte kommunen faktisk kan bestemme. De har f\u00e5tt en regning som de f\u00f8ler de selv ikke har kunnet bestemme. 10 pst. effektiviseringspotensial er s\u00e5 vidt jeg kan huske, et tall fra NHO som vi har problemer med \u00e5 finne ut av hvordan de har beregnet. De kommunene som har satt ut betydelige deler av sine tjenester p\u00e5 anbud eller er konkurranseutsatt p\u00e5 andre m\u00e5ter, har klart \u00e5 spare 3 \u00bd pst. Det betyr at norsk offentlig sektor er mye mer effektiv enn f.eks. den svenske. Da de privatiserte i storstilt skala p\u00e5 omsorgssektoren, l\u00e5 i utgangspunktet offentlig sektor p\u00e5 omsorgssiden i Sverige 25 pst. over den norske p\u00e5 driftsm\u00e5ten. Offentlig sektor er rimelig effektiv, men den kan bli mye bedre. Jeg tror det betyr at vi m\u00e5 godta st\u00f8rre forskjeller mellom m\u00e5ten \u00e5 utforme tjenestetilbudet p\u00e5, st\u00f8rre delegering til dem som faktisk jobber der, st\u00f8rre delegering til brukerne for ettersp\u00f8rsel av hva slags tjenester man skal ha. Jeg tror rett og slett vi har en kjempeutfordring for \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 offentlig sektor s\u00e5 fleksibel som de fleste av oss \u00f8nsker den.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Den viktigste grunnen til at Fremskrittspartiet \u00f8nsket denne redegj\u00f8relsen fra forsvarsministeren, var \u00e5 skape klarhet i hva som vil skje n\u00e5 og fremover med de norske bidragene i Afghanistan. Det har v\u00e6rt skapt mye usikkerhet om dette, ikke minst som f\u00f8lge av mye av den ordvekslingen som har v\u00e6rt i det offentlige rom. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har selvsagt en betydelig jobb n\u00e5r det gjelder \u00e5 vurdere historien og fortiden, men vi ans\u00e5 det som helt avgj\u00f8rende \u00e5 skape klarhet i sikkerhetssituasjonen for de norske styrkene i Afghanistan. Jeg vil takke forsvarsministeren for at hun gav en redegj\u00f8relse p\u00e5 s\u00e5 kort varsel. V\u00e5r oppfatning er at det virker som om situasjonen er rimelig under kontroll, i hvert fall p\u00e5 kort sikt. Jeg vil allikevel be forsvarsministeren om \u00e5 avklare ytterligere hva som kommer til \u00e5 skje etter 1. april, for ut fra alt det forsvarsministeren n\u00e5 sa, st\u00e5r 1. april 2008 som vendepunktet, og som det store, nye og usikre tidspunktet n\u00e5r det gjelder de norske styrkene i Afghanistan. Dette vil jeg gjerne at forsvarsministeren tydeliggj\u00f8r. Gjennom denne brede redegj\u00f8relsen oppstod det ogs\u00e5 flere nye sp\u00f8rsm\u00e5l, som jeg kanskje ikke skal reise n\u00e5, men som jeg i hvert fall vil be kontroll- og konstitusjonskomiteen om \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5. Ett er n\u00e5r helikoptrene som man n\u00e5 har varslet skal komme til Afghanistan, faktisk dukker opp. Jeg h\u00f8rer forsvarsministeren opererer med begrepet \u00abetter nytt\u00e5r\u00bb. Det er et flytende begrep, og det kunne v\u00e6re greit \u00e5 f\u00e5 vite n\u00e5r. Dernest henviser hun til at man i betydelig grad har st\u00f8ttet seg p\u00e5 Tyskland. Et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg ogs\u00e5 mener det er naturlig \u00e5 reise, er: Har Tyskland gjennom sitt ansvar hatt tilfredsstillende legedekning i denne situasjonen? Det er selvsagt helt avgj\u00f8rende at vi stiller opp med n\u00f8dvendige ressurser for \u00e5 gj\u00f8re situasjonen best mulig, s\u00e6rlig n\u00e5r vi alle erkjenner at dette er et veldig risikabelt og krevende oppdrag. Jeg vil bare understreke p\u00e5 Fremskrittspartiets vegne at vi stiller oss bak det norske engasjementet. Vi er opptatt av \u00e5 skape st\u00f8rst mulig grad av sikkerhet og trygghet for v\u00e5re styrker som er til stede i Afghanistan, men ogs\u00e5 for de p\u00e5r\u00f8rende her hjemme, som selvsagt \u00f8nsker den aller st\u00f8rste sikkerhet og trygghet for sine. Det er ogs\u00e5 grunnen til at vi har denne runden i dag. Jeg la merke til at forsvarsministeren understreket at i situasjoner hvor legedekningen ikke er tilfredsstillende, har man lagt betydelige begrensninger p\u00e5 soldatenes aktiviteter. Det er selvsagt bra av hensyn til sikkerheten, men det reiser ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til hvilke konsekvenser det f\u00e5r for de norske styrkenes oppdrag i Afghanistan, og i hvilken grad det vil g\u00e5 ut over v\u00e5re andre allierte som opererer i omr\u00e5det. Uansett reiser denne situasjonen en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg har lyst til \u00e5 avslutte med \u00e5 si at jeg opplevde redegj\u00f8relsen som tilfredsstillende n\u00e5r det gjelder legedekning og sanitet p\u00e5 kort sikt, men jeg undrer meg litt over at man f\u00f8rst n\u00e5 nylig har klart \u00e5 komme p\u00e5 ideen om \u00e5 samarbeide med helse- og omsorgsministeren og Legeforeningen om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en tilfredsstillende ordning som angivelig skal gjelde frem til april. Det er p\u00e5fallende at man ikke har klart \u00e5 gj\u00f8re dette tidligere, og at man av den grunn har hatt en ustabil og vanskelig situasjon for norske styrker i Afghanistan gjennom mange m\u00e5neder, men det f\u00e5r vi komme tilbake til ved en annen anledning. Vi har allikevel tenkt \u00e5 konkludere med, i hvert fall for \u00f8yeblikket, at p\u00e5 kort sikt virker dette tilfredsstillende. Jeg vil imidlertid understreke at forsvarsministeren b\u00f8r klargj\u00f8re hva som etter hennes oppfatning vil skje etter 1. april 2008.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-22"}
+{"label": "1", "text": "SVs glimrande program gjeld sj\u00f8lvsagt til eit nytt program vert vedteke for neste stortingsperiode, og kunnskapsministeren er sj\u00f8lvsagt einig i Regjeringa sin politikk, som st\u00e5r i Soria Moria-erkl\u00e6ringa. S\u00e5 til einigheit og ueinigheit. For ein m\u00e5 jo stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Kva politikk f\u00e5r vi n\u00e5r det gjeld heildagsskolen, dersom det skulle verte same fleirtal i Stortinget ein gong i framtida som vi hadde i f\u00f8rre periode? F\u00e5r vi nei til heildagsskolen eller ja til heildagsskolen? Kva politikk f\u00e5r vi n\u00e5r det gjeld frukt og gr\u00f8nt og gratis l\u00e6reb\u00f8ker? F\u00e5r vi ja eller nei? Kva politikk f\u00e5r vi n\u00e5r det gjeld privatskolar? F\u00e5r vi eventuelt ein kombinasjon av Kristeleg Folkeparti sitt syn p\u00e5 heildagsskolen, H\u00f8gre sitt syn p\u00e5 gratis l\u00e6reb\u00f8ker i vidareg\u00e5ande skule og Framstegspartiets syn p\u00e5 privatskuler? Det er desse forskjellane som er ei betydeleg utfordring for opposisjonen. Det er ikkje ei klar retning. Regjeringa derimot legg faktisk fram eit budsjett og har ei erkl\u00e6ring der vi har ei tydeleg retning p\u00e5 utdanningspolitikken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Det er ingen tvil om at vi m\u00e5 sj\u00e5 menneskerettar og handelsblokade i hop, og det m\u00e5 vi sj\u00e5 i hop med kva Noreg kan yte i det framtidige Cuba. Eg er heilt einig med representanten Lilletun i at det er store problem med omsyn til menneskerettane p\u00e5 Cuba, og vi m\u00e5 tore \u00e5 sj\u00e5 litt p\u00e5 bakgrunnen for det. Vi har to typar menneskerettsproblem p\u00e5 Cuba \u2013 eitt er det som skjer i sj\u00f8lve landet Cuba, og eitt er sj\u00f8lvsagt det som skjer p\u00e5 den amerikanske basen p\u00e5 Guantanamo. Eg skal la det som skjer p\u00e5 Guantanamo, liggje, men berre p\u00e5peike at Raude Krossen seier at forholda er heilt umenneskelege der. N\u00e5r det gjeld det som skjer p\u00e5 Cuba, synest eg vi b\u00f8r flytte oss litt ut og pr\u00f8ve \u00e5 finne bakgrunnen for det. I desse dagane veit vi at Liechtenstein faktisk nektar \u00e5 ratifisere E\u00d8S-avtalen. Kvifor gjer dei det? Jo, det er fordi liechtensteinarar har eigedomar i gamle Tsjekkia, i gamle Sudentenland. Ogs\u00e5 p\u00e5 Cuba er det her rota til problemet ligg gravlagd: N\u00e5r det gjeld land og jord som blei konfiskert av det cubanske regimet, har no eigarane utafor Cuba, f\u00f8rst og fremst i USA, laga ein Helms-Burton-lov, som seier at om nokon handlar med cubanarar, kan dei rettsforf\u00f8lgjast i USA. Konflikten ligg s\u00e5 langt tilbake at nokon krev at dei skal ha jorda si og eigedomen sin tilbake. D\u00e5 er vi inne p\u00e5 det heilt sentrale i alt som ligg av borgarrettar og menneskerettar i Latin-Amerika. Det som det har vore behov for hos folk, har vore jord, helsevesen og utdanning. Dette har det cubanske regimet p\u00e5 veldig mange m\u00e5tar klart \u00e5 oppfylle. N\u00e5r vi t.d. har bes\u00f8k av cubansk fagr\u00f8rsle her i Oslo, har vi gode dialogar med dei. Eg seier at eit av problema med fagr\u00f8rsla i Noreg i dag er at mange av dei stemmer t.d. p\u00e5 h\u00f8greparti. Det blir dei veldig forundra over, for p\u00e5 Cuba er dei vane med at det liksom er ei masseinnmelding. Men vi har den dialogen heile tida, og representanten Lilletun har heilt rett i at den dialogen m\u00e5 haldast h\u00f8gt. S\u00e5 vil eg invitere representanten Lilletun til \u00e5 presse hardare p\u00e5 USA og forholdet til den folkerettsstridige handelsblokaden. Eg inviterer stortingsrepresentantane her til \u00e5 vere med p\u00e5 eit tverrpolitisk arbeid der vi kan lage eit nettverk som jobbar for \u00e5 f\u00e5 avskaffe den folkerettsstridige handelsblokaden. Det ville vere eit heilt konkret arbeid som vi kan fortsetje med og sikkert m\u00e5 fortsetje med i mange \u00e5r framover. Dei rapportane som Amnesty kjem med fr\u00e5 Cuba, viser heilt klart at her foreg\u00e5r det overgrep. Dette m\u00e5 vi gjere noko med. S\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 passe p\u00e5 at det presset som ligg p\u00e5 Cuba, ikkje er s\u00e5 stort at det hindrar dei i \u00e5 gjere noko.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er betydelige prosjekter som vi inviteres til \u00e5 godkjenne i dag \u2013 en investering p\u00e5 over 24 mrd. kr for Ivar Aasen-feltet og nesten 30 mrd. kr for Gina Krog-feltet. I den anledning kan en fristes til \u00e5 bruke Ivar Aasens egne ord i diktet \u00abDei vil alltid klaga og kyta\u00bb \u2013 det var visst en egenskap ved nordmannen allerede den gangen. I \u00abNordmannen\u00bb sier han: \u00abLat no andre om Storleiken kivast, Lat deim bragla med Rikdom og H\u00f8gd! Millom Kaksar eg litet kann trivast, Millom Jamningar helst er eg n\u00f8gd.\u00bb Det var ikke borekaks han mente, Ivar Aasen \u2013 det han mente, var at det fantes andre ting som var vel s\u00e5 viktige som rikdom, som rettferdig fordeling og naturressurser, at \u00abder leikade Fisk ned i Kavet\u00bb og naturen med \u00abnaar Liderna gr\u00f8nka som Hagar\u00bb, som han sier i diktet. Derfor er det sikkert i Ivar Aasens \u00e5nd at feltet skal driftes med rein kraft fra land, alts\u00e5 at Ivar Aasen skal omfattes av elektrifiseringen for hele Utsirah\u00f8yden. Det samme gjelder for Gina Krog-feltet, som ogs\u00e5 blir tilrettelagt for elektrisk kraft. Det har v\u00e6rt reist sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til elektrifiseringen av Utsirah\u00f8yden. Den \u00f8kte CO2-avgiften som regjeringa innf\u00f8rte i forbindelse med klimameldinga, gjorde denne elektrifiseringen l\u00f8nnsom. Det beste og aller mest l\u00f8nnsomme ville sj\u00f8lsagt v\u00e6rt om utbyggingen av infrastrukturen for elektrisk kraft kom samtidig med de \u00f8vrige utbyggingene, av Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog, slik at man slapp investeringer i fossil kraft som skal avl\u00f8ses av elektrisk kraft. Det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 til, fordi en utsettelse av oppstart ogs\u00e5 vil ha store \u00f8konomiske konsekvenser. Det er det vi ogs\u00e5 ser i diskusjonen om inng\u00e5tte forpliktelser p\u00e5 forh\u00e5nd. Men det st\u00e5r i meldingen og i komiteens merknader at Edvard Grieg og dermed Ivar Aasen samt Gina Krog skal tilknyttes en l\u00f8sning med elektrisk kraft, med tillegget \u00abmed mindre departementet av s\u00e6rskilte grunner bestemmer noe annet\u00bb. Da er det viktig \u00e5 understreke at det siste er en formell n\u00f8dutveg, men at arbeidet med elektrifiseringen g\u00e5r sin gang, og at det ikke vil v\u00e6re mulig for noen av partnerne \u00e5 stoppe dette arbeidet. Det m\u00e5 v\u00e6re klart at det fra Stortingets side er slik at elektrifiseringen er n\u00f8dvendig for at Norge skal kunne n\u00e5 de m\u00e5l som vi satte oss i klimaforliket, og en forutsetning for at feltene kan bygges ut. Utsirah\u00f8yden uten elektrisk kraft ville medf\u00f8re en \u00f8kning av Norges klimautslipp med en million tonn CO2 i \u00e5ret, mens vi basert p\u00e5 de siste utslippstallene m\u00e5 kutte minst en million i \u00e5ret. Dersom Utsirah\u00f8yden ikke elektrifiseres, m\u00e5 235 000 nordmenn halvere sine utslipp for \u00e5 kompensere for \u00f8kninga fra oljeindustrien. Ivar Aasen og Gina Krog er felt som skal v\u00e6re i drift fram til etter 2030. Det er en tid da Norge har ambisjoner om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 full fart inn i en karbonn\u00f8ytral framtid. Nettopp derfor er det viktig at det legges til rette i dag for de riktige investeringene for framtida.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-21"}
+{"label": "1", "text": "Det med lysbildeseriar og verkemiddel skal eg ta med meg vidare og tenkje p\u00e5. Eg er \u00f2g oppteken av \u00e5 f\u00e5 stort gjennomslag for viktige saker p\u00e5 mitt omr\u00e5de. Eg meiner at det prinsipielt viktige er at elevar i Noreg skal ha eit godt inneklima og oppleve \u00e5 vere i flotte bygg der dei kan l\u00e6re. S\u00e5 er eg oppteken av verkemiddel. Eg er veldig for det verkemidlet vi har hatt i mange \u00e5r, som vi \u00f2g i v\u00e5r periode har nytta til \u00e5 pusse opp mange skulebygg, og som det har vore brei semje om, og eg er for det som st\u00e5r i Soria Moria-erkl\u00e6ringa om ei slik ordning vidare. S\u00e5 m\u00e5 vi kome tilbake i budsjetta med prioriteringane, som Regjeringa gjer \u00e5r for \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-23"}
+{"label": "0", "text": "For \u00e5 oppklare en \u00e5penbar misforst\u00e5else: Jeg sa ikke at E\u00d8S-avtalen var g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, men strategien om at vi ikke skal l\u00f8fte opp avtalen og kunne diskutere avtalens materielle innhold \u2013 den strategien \u2013 har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, med tanke p\u00e5 det utvalget som utenriksministeren har satt ned som skal se p\u00e5 erfaringer med E\u00d8S-avtalen. Og s\u00e5 kommer det en stortingsmelding som f\u00f8lge av dette. Det redegjorde utenriksministeren for i sin redegj\u00f8relse. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren er: Ser utenriksministeren for seg at den stortingsmeldingen vil ta for seg og fors\u00f8ke \u00e5 tilpasse E\u00d8S-avtalen til de institusjonelle endringene og til de legale tekstendringene? Det er jo riktig at det skjer tilpasninger, at det skjer endringer, men strukturen, rammeverket, er det samme, og der begynner det \u00e5 bli et misforhold.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-06"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Skj\u00e6laaens innlegg var veldig likt det som ble framlagt i trontalen. Den st\u00f8rste likheten var vel p\u00e5 mange m\u00e5ter frav\u00e6ret av tiltak for \u00e5 gj\u00f8re noe innen helsesektoren, der det faktisk er problemer. Representanten Skj\u00e6laaen nevnte ikke med ett eneste ord noe som hadde med helse \u00e5 gj\u00f8re. Det synes jeg var litt trist, i og med at jeg gjennom en del \u00e5r i helse- og omsorgskomiteen har blitt kjent med Skj\u00e6laaen som en person som er opptatt av de svake og av dem som har behov for hjelp. Etter alle de krisene representanten Skj\u00e6laaen nevnte i sitt innlegg, i en tid da hans eget parti sitter i regjering - jeg har ikke h\u00f8rt nevnt s\u00e5 mange kriser f\u00f8r - er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Skj\u00e6laaen f\u00f8lgende: Det st\u00e5r 4 000 mennesker i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 rusbehandling i Norge. De aller fleste av oss har det veldig bra, men enkelte grupper sliter veldig, og rusmisbrukerne er en av disse gruppene. Hva vil Regjeringen spesifikt gj\u00f8re, slik at disse 4 000 n\u00e5 f\u00e5r hjelp og ikke bare blir oppholdt med prat?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 bare si at jeg er glad for at representanten Hoksrud har stilt dette sp\u00f8rsm\u00e5let, for jeg var ikke oppmerksom p\u00e5 dette problemet f\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5let ble stilt her. Som det framkommer, er det, potensielt i alle fall, veldig sv\u00e6re bensinmengder og dermed ogs\u00e5 kroneverdier som g\u00e5r til spille. Det er vanskeligere \u00e5 vite hvilke tiltak man skal sette inn, n\u00e5r man ikke vet \u00e5rsaken. Det vil jo v\u00e6re fundamentalt forskjellig med tyveri og med fordamping, f.eks. Men vi skal ta dette som en tilskyndelse til \u00e5 g\u00e5 dypere inn i materien og se mer p\u00e5 det, og dermed ogs\u00e5 vurdere hvilke tiltak som kan settes i verk. N\u00e5r det gjelder de skattemessige og avgiftsmessige problemstillingene, er det klart at det er vanskelig. Sett ut fra en bensinforhandlers interesser kunne det v\u00e6re fordeler knyttet til \u00e5 f\u00e5 dette direkte p\u00e5 seg, men det vil ogs\u00e5 bety st\u00f8rre problemer b\u00e5de for den enkelte og for staten, i form av \u00f8kt byr\u00e5krati og mer papirvelde, enn n\u00e5r det er noen f\u00e5 instanser som det drives inn fra.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 takke interpellanten for \u00e5 reise en viktig debatt med flere perspektiver som jeg deler, og som jeg synes er kloke. Det kan v\u00e6re fristende \u00e5 bruke s\u00e5nne debatter f\u00f8rst og fremst til \u00e5 diskutere det vi er uenige om. La meg bare kort sl\u00e5 fast at det ikke er riktig at regjeringspartiene har nedprioritert psykiatri. Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 gi styringssignaler p\u00e5. Vi er sv\u00e6rt opptatt av en fornuftig balanse mellom rus, psykiatri og somatikk. Det kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt fristende \u00e5 g\u00e5 inn i en diskusjon om H\u00f8yres nye forslag til finansiering av helsetjenestene, det s\u00e5kalt frie behandlingsvalget, som jeg frykter nettopp vil g\u00e5 utover de pasientene som ikke har de mest l\u00f8nnsomme diagnosene, eller de enkleste problemene \u00e5 l\u00f8se. Men det kan v\u00e6re viktigere n\u00e5 \u00e5 legge til noen perspektiver som jeg synes vi b\u00f8r diskutere, i tillegg til de tingene interpellanten har tatt opp, og som jeg p\u00e5 flere punkter har betydelig sans for. Det ene er muligheten for \u00e5 bruke kunnskapene og ressursene til de ansatte i helsetjenestene i det psykiske helsevernet enda bedre enn i dag n\u00e5r det gjelder \u00e5 utl\u00f8se mer effektiv behandling og kortere ventetid. Noen kjenner eksemplet fra Nordfjord distriktpsykiatriske senter der de ansatte bestemte seg for at de ville avvikle ventelisten. Avdelingssjefen der, Trond Orre, fikk ideen da han s\u00e5 at to kommuner som han kjente godt, drev sv\u00e6rt ulikt. Den ene \u2013 med fem leger for 5 000 innbyggere \u2013 hadde opptil seks ukers ventetid, den andre \u2013 med to leger p\u00e5 3 000 innbyggere \u2013 hadde ikke ventetid. \u00c5rsaken kunne med andre ord ikke v\u00e6re kapasitet, men det m\u00e5tte ha noe med organiseringen \u00e5 gj\u00f8re. Det de gjorde i Nordfjord, var at de ansatte selv satte seg sammen og diskuterte hvordan de kunne finne l\u00f8sninger. De lyktes veldig godt med det, greide \u00e5 eliminere ventelistene og gi alle et tilbud om behandling innen 30 dager. Det er ikke bare ventetiden som er en utfordring, men ogs\u00e5 usikkerheten knyttet til n\u00e5r du slipper til, er det viktig \u00e5 se p\u00e5. Det andre perspektivet jeg \u00f8nsker \u00e5 ta opp, handler om forebygging. Noe av det viktigste vi kan gj\u00f8re, er tidlig forebygging, b\u00e5de for \u00e5 unng\u00e5 at flere m\u00e5 henvende seg til det psykiske helsevernet v\u00e5rt og for \u00e5 f\u00e5 til bedre samarbeid, ikke minst overfor barn og unge. Jeg har sterk tro p\u00e5 betydningen av \u00e5 ruste opp skolehelsetjenesten og \u00e5 s\u00f8rge for at vi har helsestasjoner som n\u00e5r ut tidlig. Vi trenger bedre samarbeid mellom skole, barnevern og barne- og ungdomspsykiatrien, og ikke minst ser vi n\u00e5 resultatene av \u00f8kt vektlegging p\u00e5 tidlig innsats, f.eks. innenfor barnevernet. Det kom tall fra NOVA nylig som viste en \u00f8kning p\u00e5 26 pst. i antallet sm\u00e5barn i alderen 0\u20136 \u00e5r som f\u00e5r hjelp av barnevernet, bare fra 2008 til 2011. Det viser jo at politisk oppmerksomhet og bruk av ressurser rettet inn mot tidlig innsats virker. Det l\u00f8ftet regjeringen har gjennomf\u00f8rt i barnevernet, har relevans for den debatten vi her f\u00f8rer, men det er ogs\u00e5 et godt eksempel p\u00e5 at vi i mange sektorer virkelig kan f\u00e5 til en helt annen utvikling n\u00e5r det gjelder tidlig innsats, noe som vil spare b\u00e5de enkeltmennesker og samfunnet for enorme ressurser, og ikke minst skape en bedre framtid for mange barn. Det er viktig \u00e5 diskutere sp\u00f8rsm\u00e5lene som interpellanten har reist. Det er en dagsorden som regjeringen er opptatt av. Regjeringspartiene har gjennomf\u00f8rt store forbedringer, ofte i samarbeid med opposisjonen, men det gjenst\u00e5r fortsatt mye, og en diskusjon som dette har vi godt av alle sammen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-29"}
+{"label": "0", "text": "Arbeiderpartiet f\u00f8rer for tiden en bevisst politikk for \u00e5 overf\u00f8re arbeidskraft fra verdiskapende, privat sektor til skjermet offentlig virksomhet, selv om det alts\u00e5 er mangel p\u00e5 arbeidstakere i norske bedrifter i dag. Innf\u00f8ring av konkurranse i all offentlig tjenesteproduserende virksomhet ville trolig virket effektiviserende i den grad at det ville minsket behovet for stadig mer arbeidskraft til offentlig sektor. Hvor lang tid skal det egentlig ta f\u00f8r Arbeiderpartiet innser at konkurranse er sunt og virker effektiviserende ogs\u00e5 i offentlig sektor, at den kan virke dempende p\u00e5 behovet for at stadig mer arbeidskraft m\u00e5 overf\u00f8res til offentlig sektor, og at man derved kan unng\u00e5 knapphet p\u00e5 arbeidstakere for norske bedrifter, slik det er blitt i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Dette m\u00e5 jeg si er en ganske pinlig seanse. Det er riktig som statsr\u00e5d Sponheim sier, at det hersker usikkerhet om anslaget for arbeidsl\u00f8sheten neste \u00e5r. Men det hersker usikkerhet om hvor mye den kommer til \u00e5 \u00f8ke, det er ikke stor usikkerhet i noen av de \u00f8konomiske milj\u00f8ene som n\u00e5 har lagd prognoser for neste \u00e5r, om at arbeidsl\u00f8sheten kommer til \u00e5 \u00f8ke. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva slags beredskap fins det i Regjeringen, n\u00e5r arbeidsl\u00f8sheten kommer til \u00e5 \u00f8ke neste \u00e5r? Da kan vi ikke ha en regjering som bare lener seg tilbake og sier at det er usikkerhet, og som langt ut i mai-juni finner ut at arbeidsl\u00f8sheten \u00f8ker, og s\u00e5 har tenkt \u00e5 sette i gang tiltak, som kanskje kan begynne \u00e5 virke uti september. Da m\u00e5 Regjeringen allerede n\u00e5 lage beredskapsplaner som er slik at det g\u00e5r an \u00e5 sette i gang tiltak umiddelbart n\u00e5r man ser at arbeidsl\u00f8sheten \u00f8ker. Den st\u00f8rste sl\u00f8singen vi kan ha, er at bygningsarbeidere n\u00e5 g\u00e5r ledige mens vi trenger boligbygging, eller at anleggsarbeidere g\u00e5r ledige mens vi trenger investeringer i jernbanen. Hva slags beredskap har Regjeringen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-16"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 sier milj\u00f8vernministeren, som jeg svarer p\u00e5 vegne av, at man vil ta et m\u00f8te. Og da kan det jo hende at dette ogs\u00e5 vil v\u00e6re tema for det m\u00f8tet. Det skal ikke jeg forskuttere, men utgangspunktet er i hvert fall det representanten Aspaker er inne p\u00e5, nemlig at nasjonalparkene er en fantastisk verdi. Og det som er veldig g\u00f8y, er jo \u00e5 se at dette samarbeidet mellom sentralt og lokalt n\u00e5 begynner \u00e5 bli bedre og bedre. Det er ogs\u00e5 enighet om den nye modellen for lokal forvaltning som fikk brei tilslutning i Stortinget i 2009, og som ogs\u00e5 H\u00f8yre er enig i. Det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 viktig at man tar med den lokale kunnskapen inn \u2013 det er noe vi sentralt ogs\u00e5 setter pris p\u00e5 og ser verdien av \u2013 at man f\u00e5r et ansvarsforhold, og at man har lokalkunnskaper som er verdifulle i forvaltninga av disse omr\u00e5dene. Neste \u00e5r tar vi sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fullf\u00f8rt implementeringa av den nye modellen for nasjonalparkene og de andre store verneomr\u00e5dene \u2013 allerede i l\u00f8pet av v\u00e5ren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skulle \u00f8nske representanten som kommer fra samme by og heier p\u00e5 fotballag som meg, kunne v\u00e6re litt mer konkret i sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen. Det er klart at n\u00e5r vi har en regjering som har en formidabel satsing p\u00e5 samferdsel, har det betydning for Troms\u00f8, og det har betydning for Troms. Vi deltok i den samme valgkampen, og sv\u00e6rt mange av de temaene som gikk igjen da, var satsing p\u00e5 samferdsel, dvs. mangel p\u00e5 satsing p\u00e5 samferdsel i den tidligere Stoltenberg-regjeringen, som representanten Knag Fylkesnes\u2019 parti var en del av. S\u00e5 jeg er veldig glad for at vi har en regjering som satser p\u00e5 Troms, Troms\u00f8 og Nord-Norge. N\u00e5r det gjelder skatter og avgifter, betaler ogs\u00e5 nordlendinger betaler skatter og avgifter. Dersom det blir et avgiftskutt og en skattereduksjon, kommer det ogs\u00e5 nordlendingene til gode. Det gleder iallfall meg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-11"}
+{"label": "0", "text": "En av Fremskrittspartiets viktigste kritikker mot Kyoto-avtalen var frav\u00e6ret av mange helt vesentlige, store \u00f8konomier i verden. Skal man ha effekt av en slik avtale, b\u00f8r flere land delta i forpliktelsene. Da vil man ogs\u00e5 raskere n\u00e5 de m\u00e5lsettingene man setter seg. I forrige stortingsperiode fremmet Fremskrittspartiet en rekke helt konkrete forslag i denne sal som hver for seg og samlet sett ville redusert utslippene mye mer enn det den sittende regjering selv var i stand til. Det er jo fordi man egentlig ikke er interessert i \u00e5 g\u00e5 inn i de enkle tingene, men man snakker i store ord og vendinger \u2013 fra m\u00e5nelanding til mageplask er i hvert fall min vurdering av det. Kanskje man skal gj\u00f8re det litt enklere, og da kan man f.eks. begynne med bilparken og veiene. Bare der vil vi kunne redusere utslippene dramatisk hvis vi f\u00e5r et mye mer effektivt transportsystem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Hvis vi f\u00f8rst skal ha en liten visitt til bedehusmilj\u00f8et i Grenland-omr\u00e5det, tror jeg jeg kan innr\u00f8mme at han med jomfruf\u00f8dselen var litt uerfaren. Det er mulig han har endret standpunkt etter hvert. Og det er jo mulig at det gir et lite h\u00e5p for Arbeiderpartiet i gasskraftsaken ogs\u00e5. Men s\u00e5 til det som er veldig alvorlige sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg er helt uenig med representanten Solholm n\u00e5r han kaller dette for \u00abukultur\u00bb. De sakene som vi diskuterer her, enten det gjelder omskj\u00e6ring eller \u00e6resdrap, har ingen ting med kultur \u00e5 gj\u00f8re. Det er kriminalitet, og det er uakseptabelt. Det er rett og slett s\u00e5nn at det m\u00e5 jobbes intenst for ikke bare at det ikke skjer i Norge, men at de holdningene som er bakgrunnen for at det kan beg\u00e5s \u00e6resdrap og omskj\u00e6ring, bekjempes i Norge, slik at ingen som bor her, utsettes for den slags lemlesting og forbrytelser. Derfor stusser jeg over forslag nr. 6, fordi det virker som om vi har hatt en integreringspolitikk i Norge som godtar \u00e6resdrap og omskj\u00e6ring. Det er jo feil. Dette har aldri v\u00e6rt akseptert i Norge. Man m\u00e5 ikke late som om vi har en integreringspolitikk i Norge der man kaller dette for kultur, og der dette har v\u00e6rt akseptert. Det man derimot m\u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 henge bjella p\u00e5 katten og si: Dette er kriminelt, og det er straffbart. Og hvis noen oppfordrer til den slags i Norge, s\u00e5 kan de straffes for det i Norge. De siste ukers avsl\u00f8ringer har vist, ikke bare at dette foreg\u00e5r noe sted i verden, for det har vi visst, men at religi\u00f8se ledere bosatt i Norge har oppfordret ungjenter i Norge til f.eks. \u00e5 la seg omskj\u00e6re fordi familien vil. Dette handler om kriminalpolitikk, og ogs\u00e5 om en politikk overfor jentene og familiene deres, fordi det er en meget stor belastning for dem \u00e5 bli utst\u00f8tt fra familien.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-10-10"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil gjerne stilla f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l til utanriksministeren: \u00abEURATOM-direktivet ble vedtatt av EU 16. mars i 1996, og skal v\u00e6re innarbeidet i nasjonal lovgivning i alle EU-land innen mai 2000. Direktivet trekker en grense mellom lavaktivt avfall og avfall som ikke er aktivt. Det \u00abikke aktive\u00bb skal behandles som vanlig avfall og derved i prinsippet kunne spres hvor som helst. F\u00f8re var-prinsippet fravikes alts\u00e5. Hva er Regjeringens holdning til dette direktivet, og hva gj\u00f8res for \u00e5 hindre at det gjennom E\u00d8S-avtalen blir implementert i norsk regelverk?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg slutter meg til representanten Astrup: Jeg vet ikke hva jeg synes om kvaliteten p\u00e5 debatten, men det har n\u00e5 v\u00e6rt en debatt. Det som sl\u00e5r meg, er at de som kanskje h\u00f8yest i denne salen sier at de \u00f8nsker mer europadebatt, helst ikke vil ha det. N\u00e5r det kommer meninger eller refleksjoner som h\u00f8yresiden ikke slutter helt opp om, er det farlig, og det skaper uro. Jeg tror enkelte fra H\u00f8yre har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 karakterisere regjeringens indre liv og hatt det som hovedfokus i diskusjonen, og det har til og med blitt sagt at SVs programforslag skaper usikkerhet for Norge og Europa. Selv om lederen av programkomiteen, Inga Marte Thorkildsen, er til stede og riktignok er statsr\u00e5d, er kanskje det \u00e5 ta litt hardt i. Vi har erfaring med \u00e5 diskutere Europa i Norge. Det er en bra ting, og det tror jeg ikke vi tar skade av. Jeg tror fokuset som H\u00f8yre spesielt har lagt seg p\u00e5 i denne debatten \u2013 ikke i s\u00e5 stor grad Fremskrittspartiet, for der har du b\u00e5de EU-tilhengere og EU-motstandere \u2013 bunner i det faktum at H\u00f8yre st\u00e5r for en faglig politikk og en arbeidslivspolitikk som ligger n\u00e6rmere sine partikamerater i Europa enn det vi har bygd veldig mye av det norske fellesskapet p\u00e5, og det vil komme tydeligere til syne enten med Norge i EU eller med H\u00f8yre i regjering. S\u00e5 det er fristende, uten \u00e5 skulle sette i gang en helt ny debattrunde n\u00e5, for det tror jeg ingen vil ha, \u00e5 sp\u00f8rre opposisjonen tilbake, hvis man er s\u00e5 opptatt av avklaringer partier imellom p\u00e5 motsatt fl\u00f8y: Er det s\u00e5nn at en ny regjering der H\u00f8yre inng\u00e5r, vil trosse et klart folkeflertall og s\u00f8ke EU-medlemskap? For mange av H\u00f8yres politikere er jo det livets m\u00e5l og mening. Eller vil H\u00f8yre love at de ikke vil s\u00f8ke norsk EU-medlemskap i neste periode? Det hadde det v\u00e6rt veldig interessant \u00e5 h\u00f8re et tydelig svar p\u00e5, b\u00e5de fra H\u00f8yre og fra de andre borgerlige partiene og hva de mener. Til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 glad i E\u00d8S-avtalen som enkelte fra h\u00f8yresiden i dag har sagt at de er, er det interessant \u00e5 h\u00f8re hvor stygt de snakker om E\u00d8S-avtalen n\u00e5r de reiser rundt i Europabevegelsen og argumenterer for norsk EU-medlemskap, n\u00e6rmest med den ene grunn alene at E\u00d8S-avtalen er det minst demokratiske instrumentet Norge noen gang har v\u00e6rt en del av \u2013 det er s\u00e5 f\u00e6lt at vi m\u00e5 se \u00e5 melde oss inn og f\u00e5 litt innflytelse med en gang.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-15"}
+{"label": "1", "text": "Flere av Fremskrittspartiets representanter har kommentert mitt innlegg, s\u00e5 jeg tenkte jeg skulle gi en kommentar tilbake. F\u00f8rst til Finnmark. Det er ingen tvil om at den plassen vi driver mest aktiv distriktspolitikk p\u00e5 i Norge, er i Finnmark og Nord-Troms - og det er riktig. Det er riktig fordi det er det mest marginale omr\u00e5det vi har. Det var ingen selvf\u00f8lge i 1945, da store deler av Finnmark var brent ned, at man skulle bygge det opp igjen. Regjeringa Gerhardsen tok et valg - et meget klokt valg - der man satset p\u00e5 Finnmark. I dag har vi kommet opp i en befolkning p\u00e5 75 000 innbyggere, men det er fortsatt meget marginalt. Det er klart at det at vi satset p\u00e5 Finnmark, var riktig av mange grunner. For det f\u00f8rste er det enorme naturressurser som ligger i Finnmark, b\u00e5de p\u00e5 land og utenfor kysten ikke minst. Det har ogs\u00e5 stor strategisk betydning for Norge. S\u00e5 den satsinga som ble gjort i 1945 var riktig, og det er viktig at vi videref\u00f8rer den tradisjonen. Da er det slik at vi m\u00e5 ha en aktiv distriktspolitikk. Jeg ser representanten Sponheim sitter bak i salen. Jeg husker at i forrige periode var jeg hos Sponheim og forhandlet om \u00e5 f\u00e5 lagt et regionkontor av Mattilsynet til Kautokeino. Det var et klokt valg av den forrige regjeringa, at man ville legge den type arbeidsplasser til Finnmark. Det er klart at den viktigste ressursen i Finnmark er fisken. Det er den som historisk har v\u00e6rt den ressursen man har h\u00f8stet av hele tida, og som man ogs\u00e5 vil h\u00f8ste av i framtida. S\u00e5 derfor til Korsbergs sp\u00f8rsm\u00e5l om SVs skepsis til olje- og gassutvinning: Ja, SV er et parti som er kritisk til olje- og gassutvinning fordi vi er redde for at man da skal g\u00e5 for fort fram, og at det kan g\u00e5 ut over en s\u00e5 viktig ressurs som fisk, ikke minst i Nord-Norge. Den er b\u00e5de historisk og i framtida en s\u00e5 enormt viktig ressurs. Det er faktisk en evigvarende ressurs - i motsetning til olje og gass. Helt til slutt: Som saksordf\u00f8rer m\u00e5 jeg si jeg er veldig glad for at vi har et flertall i dette Stortinget som avviser Fremskrittspartiets politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det. Hadde Fremskrittspartiet f\u00e5tt styre norsk distriktspolitikk, hadde vi sannsynligvis hatt en bosetting mellom Lillehammer og Drammen. Det hadde fortsatt v\u00e6rt spredtbygd, men det hadde v\u00e6rt et annet Norge enn det vi ser i dag - det Norge som reiselivet vil ha, og som mange av oss er stolte av at vi har klart \u00e5 bosette fra Finnmark og ned til Lindesnes. Det er viktig, og det er en tradisjon vi skal ta vare p\u00e5 videre, en tradisjon som mange politikere har kjempet for f\u00f8r oss. Jeg syns den holdningen som de enkelte representantene i Fremskrittspartiet viser her, er en bunnl\u00f8s historiel\u00f8shet. Ja, den er bunnl\u00f8s!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Vi i SV er veldig glade for at vi n\u00e5 har f\u00e5tt p\u00e5 plass en ordning der vi bevilger ca. en halv milliard kroner i st\u00f8tte til dem som har problemer med \u00e5 betale str\u00f8mregningen. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at l\u00f8sningen satt veldig langt inne, s\u00e6rlig p\u00e5 bakgrunn av de uttalelsene som Regjeringen og regjeringspartiene kom med da denne situasjonen ble tydelig. Jeg er uenig med statsr\u00e5den n\u00e5r hun sier at situasjonen ble hausset opp av en stemning i media. Det er en realitet at folk har f\u00e5tt s\u00e5 h\u00f8ye str\u00f8mregninger at de ikke kan betale dem. Det er heller ikke slik at Regjeringen tok forbehold om at det bare var de som hadde d\u00e5rlig r\u00e5d, som skulle f\u00e5 hjelp. Tvert imot. Jeg har n\u00f8yaktig utskrift av hva som er blitt sagt i TV-debatter om dette, og der er ikke disse forbeholdene med. Det st\u00e5r: Bruk den str\u00f8mmen som er n\u00f8dvendig, s\u00e5 setter Regjeringen i gang tiltak. Ha det varmt nok. Det skal bli ordna. Ingen trenger \u00e5 v\u00e6re redde for at de ikke kan betale str\u00f8mregningen. Regjeringen tar ansvar. Bost\u00f8tten vil hjelpe over 100 000. De som faller utenfor den, skal ogs\u00e5 f\u00e5 hjelp p\u00e5 sosialkontoret. Det er ikke tatt slike forbehold. Jeg mener at det b\u00f8r tas slike forbehold, men det ble ikke gjort. Derfor er det ikke s\u00e5 rart at forventningene ble h\u00f8ye og skuffelsen stor da Regjeringen kom med sine forslag. S\u00e5 er statsr\u00e5den litt i stuss om hvorfor vi er villige til \u00e5 g\u00e5 inn for noen endringer i bost\u00f8tten n\u00e5. Ja, det er ikke s\u00e5 underlig, for det er tydelig for alle og enhver at i den situasjonen vi er i n\u00e5, er det urimelig at barnefamiliene, som kanskje har det st\u00f8rste behovet for \u00e5 bruke str\u00f8m, er de som ikke f\u00e5r tilskudd til lys og varme. Hvis vi ikke har skj\u00f8nt det f\u00f8r, har vi skj\u00f8nt det n\u00e5. Vi i SV er ogs\u00e5 forholdsvis trygge p\u00e5 at vi kan g\u00e5 for endringer i ordningene raskt. Vi \u00f8nsket at vi skulle f\u00e5 bost\u00f8tteordningene opp til debatt i \u00e5r, nettopp fordi vi vet hvor viktige de er for folk som har d\u00e5rlig r\u00e5d. Derfor ville ikke vi vente i enda sv\u00e6rt lang tid til Regjeringen f\u00e5r lagt fram sin melding om boligpolitikken. S\u00e5 har jeg en liten visitt til H\u00f8yre, for representanten Gitmark hadde i en av sine replikker en merkelig tiln\u00e6rming til det som n\u00e5 har skjedd. Realiteten er jo at regjeringspartiene har v\u00e6rt med p\u00e5 en ganske sterk \u00f8kning utover det Regjeringen har foresl\u00e5tt, men samtidig finner representanten Gitmark det betimelig \u00e5 g\u00e5 opp og snakke om populistisk uansvarlighet hos de partiene som har lyst til \u00e5 bevilge litt mer enn det H\u00f8yre n\u00e5 er med p\u00e5. Jeg syns p\u00e5 en m\u00e5te det gj\u00f8r det veldig useri\u00f8st, for det er en realitet at vi n\u00e5 har m\u00e5ttet g\u00e5 mye lenger enn det Regjeringen har gjort. Og det har H\u00f8yre v\u00e6rt med p\u00e5. Det har Kristelig Folkeparti v\u00e6rt med p\u00e5, for de har sett at det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Det er kanskje slik at n\u00e5r realitetene kommer innover oss og man blir n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til det, dreier ikke dette seg om populisme, men det dreier seg om \u00e5 ta folk p\u00e5 alvor og hjelpe dem n\u00e5r de ikke greier seg, i tr\u00e5d med de l\u00f8ftene man sj\u00f8l har gitt. Jeg er glad for at H\u00f8yre har v\u00e6rt med p\u00e5 disse endringene, men jeg er ganske skuffet over at man da velger \u00e5 kalle andre for populister. S\u00e5 til kommunene: Kommunene m\u00e5 f\u00e5 en ekstraordin\u00e6r bevilgning til de utgiftene de f\u00e5r som f\u00f8lge av \u00f8kte sosialhjelpsutgifter. Vi stoler ikke p\u00e5 at Regjeringen ikke regner disse utgiftene bort i det store regnestykket. Vi har den erfaring med denne regjeringen at uansett i hvor stor grad kommunene beviser at de har h\u00f8yere utgifter enn inntekter, s\u00e5 bryr ikke denne kommunalministeren seg s\u00e6rlig mye om det, for poenget er \u00e5 spare. Derfor mener vi at Stortinget b\u00f8r sikre at det kommer penger til kommunene n\u00e5. S\u00e5 til slutt: I energi- og milj\u00f8komiteen er det i dag gjort en del positive vedtak. Noe av det positive med denne debatten er at man i hvert fall pr\u00f8ver \u00e5 se framover og pr\u00f8ver \u00e5 finne bedre l\u00f8sninger enn dem vi har n\u00e5. Et av de tiltakene man er blitt enige om, er at det skal bli mulig for mange flere \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til \u00e5 bli mindre avhengig av str\u00f8m. Men s\u00f8knadsfristen er dessverre n\u00e5 satt til 15. mars. Derfor vil jeg si til alle som trenger en pelletsbrenner eller en varmepumpe: l\u00f8p og s\u00f8k n\u00e5. S\u00f8knadsfristen g\u00e5r ut den 15. mars.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. I forbindelse med arbeidet med meldingen om en redningshelikopterberedskap, som jeg regner med at departementet n\u00e5 er i full gang med, og er kommet langt med, vil det ogs\u00e5 dukke opp et sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvem skal ha ansvaret for denne biten? I dag har jeg en f\u00f8lelse av at det ikke er noe hovedansvar, verken i Justisdepartementet eller i Forsvarsdepartementet. Vil man vurdere \u00e5 legge dette ansvaret under ett departement, slik at ansvarslinjene blir langt klarere enn det som er de faktiske forhold i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-17"}
+{"label": "1", "text": "SV er det eneste parti som i sitt budsjett fjernet kontantst\u00f8tten, fordi vi mente at den ikke fungerte etter intensjonen. Under evalueringen av kontantst\u00f8tten, som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, kom det fram at det s\u00e6rlig er m\u00f8dre ansatt i helse- og sosialsektoren som arbeider mindre. Det er ogs\u00e5 et trekk i utviklingen at kontantst\u00f8tten f\u00f8rer til mer deltid og mindre heltid i arbeidslivet for kvinner. SV synes ikke dette er en \u00f8nsket utvikling, fordi det sementerer kvinner som lavtl\u00f8nte med d\u00e5rlig tilknytning til arbeidsliv og d\u00e5rligere muligheter til \u00e5 opptjene seg likeverdig pensjon i forhold til menn. Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at det er m\u00f8dre som har tilpasset seg i form av redusert arbeidstid. Det har v\u00e6rt hevdet at det finnes et ubrukt omsorgspotensial blant fedre. Kontantst\u00f8tten mobiliserer ikke dette. Mener likestillingsstatsr\u00e5den at dette er ok, at det er en heldig utvikling, og at dette er et uttrykk for valgfrihet for foreldrene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at Regjeringen i denne saken, i motsetning til i sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til norsk vannkraftforvaltning, ikke har valgt \u00e5 st\u00f8tte seg ensidig til Fremskrittspartiet. SV st\u00e5r bak samtlige av romertallsforslagene i innstillingen, og Fremskrittspartiet er gledelig nok med p\u00e5 et par av flertallsforslagene, men ikke p\u00e5 IV. Her ber Stortinget Regjeringen fremme forslag til hensiktsmessige virkemidler for \u00e5 stimulere til bruk av CO2 som trykkst\u00f8tte for \u00f8kt utvinning p\u00e5 norsk sokkel. Videre ber Stortinget Regjeringen om \u00e5 vurdere ytterligere incentivordninger for \u00f8kt haleproduksjon - noe Fremskrittspartiet bedyrer at de er for. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Fremskrittspartiet er om det er nyutviklet allergi mot CO2 som gj\u00f8r at Fremskrittspartiet ikke st\u00f8tter forslaget, eller er problemet at CO2 skal pumpes ned og ikke slippes ut i atmosf\u00e6ren? Eller kommer Fremskrittspartiet til \u00e5 st\u00f8tte dette forslaget subsidi\u00e6rt, slik at det blir et samlet storting som ber Regjeringen om dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er morosamt \u00e5 ha H\u00f8gre ute av regjering \u2013 eg berre tenkjer p\u00e5 det innlegget Helleland hadde halde med Per-Kristian Foss som finansminister, han hadde nok hatt ein del mindre ambisjonar enn det eg h\u00f8yrer no. No liknar han nesten p\u00e5 Framstegspartiet med unnatak av eit punkt, og det er at H\u00f8gre har kome til fornuft n\u00e5r det gjeld satsing p\u00e5 lyntog, i alle fall no n\u00e5r dei er ute av regjering. Men problemet for H\u00f8gre er at dei f\u00f8yer til ei problemstilling om at det skal vera l\u00f8nsamt, samtidig som dei g\u00e5r for bygging av motorvegar som vil kunna ta vekk passasjergrunnlaget, og dei g\u00e5r for satsing p\u00e5 fly, som \u00f2g vil kunna ta vekk passasjergrunnlaget for lyntoget. Dette heng ikkje heilt p\u00e5 greip, kamerat Helleland, s\u00e5 dette m\u00e5 du forklara korleis skal g\u00e5 opp \u00f8konomisk. Klimarekneskapen vil jo bli elendig. Men det forst\u00e5r eg at H\u00f8gre ikkje lenger bryr seg om, n\u00e5r ein ser kva dei gjer i Oslo.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-11"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er vel representanten Helleland og jeg enige om at hvis regjeringspartiene hadde fokusert samarbeidsviljen sin opp mot enten Fremskrittspartiet eller H\u00f8yre, hadde det blitt mer til barnefamiliene. Det tror jeg nok vi er enige om. Hadde vi hatt flertall alene sammen med regjeringspartiene, hadde det ogs\u00e5 blitt mer, ogs\u00e5 om de hadde g\u00e5tt i samarbeid med H\u00f8yre. Det m\u00e5 vi ogs\u00e5 v\u00e6re enige om. Men det som representanten L\u00e5nke unnlater \u00e5 si n\u00e5r han nevner de tre momentene som er grunnlag for utvidelse av barnetrygden, er det jeg p\u00e5pekte i mitt hovedinnlegg. Det er en realitet at det \u00e5 utvide barnetrygden til 18 \u00e5r, skjer ikke f\u00f8r 1. mai, men regjeringspartiene endrer barnetrygdsatsene fra 1. januar, og det er jo en direkte inngripen som koster ca. 400\u00a0mill.\u00a0kr. Det m\u00e5 ikke v\u00e6re med i noen avtale med Fremskrittspartiet eller H\u00f8yre, n\u00e5r vi snakker om \u00e5 utvide barnetrygden til 18 \u00e5r. Videre vil jeg f\u00e5 lov til \u00e5 kommentere noen uttalelser som har kommet tidligere i debatten n\u00e5r det gjelder Fremskrittspartiets forhold til fagforeninger, at vi skulle ha et fiendtlig forhold til fagforeningene. Det vil jeg p\u00e5 det sterkeste avvise. Det vi p\u00e5peker i forhold til det staten driver med overfor sine ansatte, gjelder direkte s\u00e6rordninger. Ta dette med boligl\u00e5n. Vi ser at behovet til statsansatte for boligl\u00e5n har \u00f8kt betraktelig, fordi renten i et og et halvt \u00e5r har v\u00e6rt \u00f8kende. Dette er en s\u00e6rordning for statsansatte som f\u00e5r billige boligl\u00e5n. Fremskrittspartiet \u00f8nsker ikke noen slike selektive ordninger for grupperinger, uansett om det gjelder statlig ansatte eller hva som helst, for dette koster penger over statsbudsjettet. N\u00e5r det gjelder ventel\u00f8nn, synes jeg at det er merkelig at ikke ogs\u00e5 Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innser at behovet for ventel\u00f8nn m\u00e5 v\u00e6re nedadg\u00e5ende ut fra de to \u2013\u00a0tre siste \u00e5renes arbeidsmarkedssituasjon. Det er klart at det er behov for arbeidskraft \u2013 hvorfor skal vi ikke da stille st\u00f8rre krav til folk som er ansatt i staten, n\u00e5r det blir rasjonalisering, oppsigelser osv., om at de ogs\u00e5 skal v\u00e6re mobile? Det er alts\u00e5 en klar s\u00e6rordning for folk som er ansatt i staten, som vi i Fremskrittspartiet mener er helt un\u00f8dvendig. Helt til slutt vil jeg gi en kommentar til representanten Helleland. Jeg vet ikke hvilken flertallsmerknad han pekte p\u00e5 i stad vedr\u00f8rende rock, men det er iallfall helt tydelig at H\u00f8yre ikke er delaktige i de flertallsmerknadene, og da vil jeg forbeholde meg retten til \u00e5 tolke mine egne merknader selv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Eg takkar statsr\u00e5den for eit godt innlegg. Det er ikkje s\u00e5 ofte her i denne sal at vi er s\u00e5 pass einige som vi er i dag, og det synest eg er positivt. Statsr\u00e5den sa til slutt at ein skulle komma tilbake til Stortinget om dette andre halv\u00e5r neste \u00e5r, dvs. at vi mellom juni og desember kan venta oss ei sak tilbake til Stortinget. Men det er litt spesielt, for vi har jo stilt eit forslag om april og synest at dette burde vore p\u00e5 plass til dess. Er det vanskeleg for statsr\u00e5den \u00e5 seia at vi kunne ha f\u00e5tt ordna dette til april, eller m\u00e5 det vera eit eige forslag om dette n\u00e5r det gjeld tid, for \u00e5 seia det s\u00e5nn?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-10"}
+{"label": "1", "text": "For SV er m\u00e5let et romslig, mangfoldig, tolerant og flerkulturelt samfunn. Da er f\u00f8rste bud at kvinner og barn skal ha samme rett, uansett om de tilh\u00f8rer majoritet eller minoritet. Jeg har lyst til \u00e5 gj\u00f8re Saynad Mohamuds \u2013 en ung somalisk kvinne \u2013 ord til v\u00e5re. Hun sier det if\u00f8lge VG den 26. februar slik: \u00abVi vil ha et flerkulturelt samfunn som tar med seg det beste fra v\u00e5re tradisjoner, som diskuterer de d\u00e5rlige sidene, og som ikke minst sl\u00e5r ned p\u00e5 tradisjoner som inneb\u00e6rer grov tortur og terror mot kvinner og barn. Dette skal vi ikke forst\u00e5 og ikke akseptere.\u00bb Hun sier ogs\u00e5 at de skal stoppe dem som praktiserer dette. Det er en holdning vi deler. I kampen mot rasisme og diskriminering skal det ikke v\u00e6re en gnist av tvil om at SV st\u00e5r p\u00e5 de undertryktes side. I kampen mot kj\u00f8nnslemlestelse, tvangsekteskap og kvinneundertrykking skal det heller ikke v\u00e6re gnist av tvil om at SV st\u00e5r p\u00e5 jentenes og kvinnenes side. Menneskerettighetene er ukrenkelige, og de skal ikke forhandles om. Du skal kunne ta dine egne valg p\u00e5 fundamentalt viktige omr\u00e5der: gifte deg med hvem du vil, bestemme over kroppen din, bestemme om du \u00f8nsker utdanning og arbeid \u2013 uavhengig av tradisjonelle maktstrukturer. Det er v\u00e5r plikt som politikere \u00e5 s\u00f8rge for at dette er mulig. Dette vil ta tid, men vi skal ikke v\u00e6re t\u00e5lmodige et eneste sekund. \u00c5 ha respekt for andre er \u00e5 gi dem den samme muligheten som vi har, og ikke lukke \u00f8ynene for grov urett og vold, uansett om det er begrunnet i tradisjon, kultur, \u00e6re, eller om det er fylla som har skylda. I Norge har vi tradisjon for at velferdsstaten griper inn i det som i mange andre land blir oppfattet som privatlivet. Og det er en del av konflikten rundt dette. Men vi vet at hvis barn og kvinner ikke skal v\u00e6re familiens eiendom, hvis de skal f\u00e5 en egenverdi og en egen rett, m\u00e5 vi gj\u00f8re dette. Vi har barnevern, vi har oppl\u00e6ringsplikt, vi har likestillingslov og forbud mot vold innen familien. Det er det som m\u00e5 til hvis det skal bli realitet. Det som har f\u00e5tt SV til \u00e5 reagere sterkt n\u00e5, er at vi ser at kvinner utsettes for dobbel diskriminering, og at integreringspolitikken generelt sett har store mangler. Derfor m\u00e5 vi alts\u00e5 l\u00f8fte dette fram i lyset, tore \u00e5 snakke om det \u00e5pent og \u00e6rlig. Vi m\u00e5 l\u00f8fte skyld og skam vekk fra dem som undertrykkes og tvinges, ogs\u00e5 vekk fra dem som t\u00f8r \u00e5 si fra. Slik har det v\u00e6rt i kampen mot kvinnevold og incest i Norge, og bare slik kan vi n\u00e5 fram. Det er sprengkraft i kvinnefrigj\u00f8ringen, s\u00e6rlig i seksuell kvinnefrigj\u00f8ring. Men seksualiteten er alts\u00e5 v\u00e5r egen \u2013 v\u00e5rt ansvar og v\u00e5re egne valg. Kadra sa det slik i en appell til oss: Vi ber ikke om mer hjelp fra dere enn hjelp til ikke \u00e5 bli sk\u00e5ret opp og \u00f8delagt for livet. \u2013 Det er sterke ord, men verdt \u00e5 merke seg. Vi m\u00e5 greie \u00e5 f\u00f8re en helhetlig politikk langs to spor, alts\u00e5 en bedre integreringspolitikk der vi lykkes i \u00e5 inkludere folk og gi alle en real mulighet. Det betyr boliger, det betyr arbeid, det betyr en bedre skole, det betyr bedre oppvektsmilj\u00f8er \u2013 og vekk med diskrimineringen. Og s\u00e5 m\u00e5 vi alts\u00e5 f\u00f8re en politikk hvor vi griper akutt inn og hindrer det som vi n\u00e5 skal stoppe. Og da er f\u00f8rste bud: De som s\u00f8ker hjelp, m\u00e5 bli trodd! Andre bud er at de m\u00e5 f\u00e5 akutt hjelp, et hjelpeapparat m\u00e5 st\u00e5 parat med kompetanse til \u00e5 hjelpe p\u00e5 jentenes egne premisser. Det m\u00e5 v\u00e6re fosterhjem med tett oppf\u00f8lging. Disse ungdommene opplever tap av nettverk. De kommer fra veldig tette familier, de trenger tett oppf\u00f8lging i fosterhjem fordi de alts\u00e5 m\u00e5 ha noe mer enn en hybel eller et botilbud uten et nettverk. Helsevesen, skole og hjelpeapparat som ser varsellampene blinke, m\u00e5 reagere n\u00e5r det skjer. Det er faktisk en stor skuffelse for SV at flertallet ikke blir med p\u00e5 \u00e5 forplikte seg til \u00e5 finansiere alle disse tiltakene, for det er jo det viktige. Dette m\u00e5 ikke n\u00e5 komme bak alt det andre igjen, vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 disse tingene finansiert, b\u00e5de introduksjonsprogrammene og alle krisetiltakene. Det kan ikke v\u00e6re det vi salderer bort n\u00e5r vi n\u00e5 st\u00e5r og sier at dette er viktig. S\u00e5 er det viktig for SV at vi fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re om barnevernsloven slik at man kan f\u00e5 mulighet til vedtak for ungdom mellom 18 og 23 \u00e5r som \u00f8nsker det. Det vi skal vite, er at en del ungdommer som n\u00e5 tvinges til \u00e5 bryte med familien sin, mister alt. De trenger tett voksenkontakt, ny familie, noen som har mer enn profesjonell plikt til \u00e5 stille opp for dem. Derfor mener vi at barnevernets tiltak m\u00e5 brukes. S\u00e5 vet vi at \u00f8konomisk sj\u00f8lstendighet er n\u00f8kkelen til \u00e5 kunne agere fritt og bryte ut hvis man m\u00e5. Derfor mener vi at fors\u00f8rgerplikten er viktig. Vi s\u00e5 at n\u00e5r det ble lempet p\u00e5 den, forsvant kvinner og jenter ut av oppl\u00e6ringsopplegg, fordi det ikke trengtes at de skulle kunne ha en jobb og fors\u00f8rge seg sj\u00f8l eller andre. Ikke alle kvinner som kommer til Norge for familiegjenforening, f\u00e5r mulighet til \u00e5 l\u00e6re seg norsk eller l\u00e6re om sine rettigheter. Og da har de ingen mulighet til \u00e5 ta egne valg, f\u00f8lge opp barna sine p\u00e5 skolen eller bryte ut hvis de utsettes for vold. Noen menn f\u00f8ler seg truet av at ektefellen kan ta seg fram p\u00e5 egen h\u00e5nd, da mister de kontroll. Spr\u00e5k er, som kjent, makt. \u00c5 hindre informasjon er en viktig hersketeknikk. Derfor m\u00e5 introduksjonsprogram og st\u00f8nad ogs\u00e5 gjelde dem som kommer for familiegjenforening ved ekteskap. Det m\u00e5 v\u00e6re en \u00f8konomisk gulrot og en plikt, slik at alle f\u00e5r en mulighet til \u00e5 f\u00e5 n\u00f8kkelen inn til samfunnet og til den permanente bosettingstillatelsen. Dette kan man ogs\u00e5 f\u00e5 hvis man skaffer seg tilsvarende kunnskaper p\u00e5 annet vis. S\u00e5 er det mange ungdommer som opplever press fra familie og foreldre om \u00e5 gifte seg, noen med et s\u00f8skenbarn. Presset og forpliktelsen i forhold til slike arrangementer er sterkest fra n\u00e6r familie. Det er en glidende overgang mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Men menneskerettighetene sier at ekteskap bare skal inng\u00e5s fritt og etter fullt samtykke fra de vordende ektefeller. Vi har sett p\u00e5 hva vi kan gj\u00f8re for \u00e5 lette presset. Man kan f.eks. vurdere en h\u00f8yere aldersgrense for familiegjenforening. Man har bedre mulighet til \u00e5 ta sj\u00f8lstendige valg og motst\u00e5 press n\u00e5r man er 23 enn n\u00e5r man er 18. Men et slikt forslag har mange negative sider ogs\u00e5. Derfor vil ikke SV g\u00e5 inn for det n\u00e5, men vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 det utredet, slik at vi kan vente med \u00e5 konkludere for \u00e5 se om dette har flest negative eller flest positive sider. Slik er det ogs\u00e5 med forbudet mot ekteskap mellom s\u00f8skenbarn. Vi har ikke konkludert p\u00e5 dette, men vi vet at her presses ogs\u00e5 hele familier, familiene trenger ogs\u00e5 en bedre unnskyldning for \u00e5 kunne si: Nei, det er ikke lov i Norge \u00e5 gifte seg med et s\u00f8skenbarn, derfor kan vi ikke v\u00e6re med p\u00e5 dette uansett press fra resten av familien. Men vi ser samtidig at dette kan v\u00e6re et voldsomt inngrep i folks frie valg. Vi vil ikke konkludere, men vi vil at dette skal utredes. Vi syns det er uriktig \u00e5 lukke den boken f\u00f8r vi har f\u00e5tt sett alle konsekvensene. Barn har rett til utdanning. Plutselig kan barn bli borte fra skolen uten at noe skjer. Derfor har SV sett p\u00e5 hvordan vi best mulig kan sikre at barn f\u00e5r den oppl\u00e6ringen de skal ha. Og vi har bedt Regjeringen om n\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 \u00f8konomiske sanksjoner overfor foreldre som tar barna sine ut av skolen uten \u00e5 sikre at de f\u00e5r den oppl\u00e6ringen de skal ha. Det er alts\u00e5 knyttet direkte til barnets rett etter oppl\u00e6ringsloven. SV har ogs\u00e5 tatt til orde for en internasjonal avdeling av barnevernet. Vi vet at barnevernet i dag er kommunalt, og at dette teknisk sett ikke er helt enkelt. Vi tror det er n\u00f8dvendig. Komiteen peker ogs\u00e5 p\u00e5 at mange barn i utlandet ber om hjelp, men vi vet ikke hvordan vi skal hjelpe dem. Noen av dem er norske, og de er helt hjelpel\u00f8se. Dette dreier seg faktisk ogs\u00e5 av og til om norske barn som nesten blir overlatt til seg sj\u00f8l fordi norske foreldre g\u00e5r p\u00e5 fylla i Syden. Det er tragisk, men sant. S\u00e5 vil jeg understreke at SVs agenda i denne saken ikke er at f\u00e6rre skal f\u00e5 familiegjenforening. Det er ikke v\u00e5r agenda i det hele tatt. Vi mener at folk skal f\u00e5 familiegjenforening, men vi \u00f8nsker \u00e5 hindre tvang og vold, og vi \u00f8nsker \u00e5 sikre at alle n\u00f8kler inn til det norske samfunn deles ut til alle som f\u00e5r komme. Og vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det lettere for dem som \u00f8nsker \u00e5 bryte gamle tradisjoner, \u00e5 f\u00e5 en mulighet til det. Til slutt vil jeg be de andre se p\u00e5 forslaget om \u00e5 innf\u00f8re en fors\u00f8rgerplikt for dem som f\u00f8r tre \u00e5r er g\u00e5tt, skiller seg fra ubemidlet ektefelle som er kommet for familiegjenforening. Vi vet at her er det mange kvinner som virkelig lider. Bare kontakt krisesentrene og h\u00f8r, de er fulle av disse kvinnene. Vi tror at en slik \u00f8konomisk plikt ville hindre noe av dette og i hvert fall gi disse kvinnene en mulighet til \u00e5 greie seg sj\u00f8l. Jeg vil ta opp forslag som SV har i innstillinga, b\u00e5de alene og sammen med andre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har veldig sjelden opplevd at man kritiseres for \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen og im\u00f8tekommende n\u00e5r man h\u00f8rer noen argumenter i en diskusjon som kanskje fortjener at man tenker p\u00e5 det en runde til. Men mine motforestillinger n\u00e5r det gjelder dette forslaget, er at en hovedbegrunnelse i Dokument 8-forslaget er at flere elever skal kunne fortsette fra videreg\u00e5ende til studier samme h\u00f8st, til tross for at de har str\u00f8ket i et fag eller to. Det f\u00e5r vi uansett ikke til, for opptaket til videre studier er gjort. Men argumentet om at man kan v\u00e6re mer motivert rett etter at man har str\u00f8ket i et fag enn et halvt \u00e5r etter, tror jeg kan gjelde for en del. Da er det ett motargument igjen, og det er: Skal vi gj\u00f8re det veldig lettvint \u00e5 slappe av fra p\u00e5ske til juni \u2013 at det ikke er s\u00e5 farlig om man stryker i et fag, eller to, eller tre, fordi det jo tross alt finnes sommerskoler og en lettvint m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 tatt igjen dette p\u00e5 likevel? Det er vi ikke tjent med, for vi er tjent med at elevene deltar i undervisningen og at de blir utfordret gjennom hele skole\u00e5ret.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Omleggingen av pengepolitikken har jo ikke akkurat v\u00e6rt noen suksess. Hvis man ser p\u00e5 de fire kriteriene som er omtalt i mandatet til Norges Bank\u2013 produksjon, sysselsetting, kronekurs og inflasjon \u2013 har man jo p\u00e5 alle fire felt ikke lyktes. Inflasjonen er lavere enn det den er tillatt \u00e5 v\u00e6re, produksjonen har stagnert, sysselsettingen har dessverre g\u00e5tt ned \u2013 arbeidsledigheten stiger \u2013 og det verste er jo at kronekursen n\u00e5 er sterkene enn den har v\u00e6rt p\u00e5 hele 1990-tallet og fram til i dag. Det betyr at det som har skjedd med omleggingen av pengepolitikken, har ut fra enhver n\u00f8ytral betraktning av praktisering av dette ikke v\u00e6rt spesielt vellykket. Derfor har det fra opposisjonen p\u00e5 Stortinget gjentatte ganger v\u00e6rt \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 en presisering av mandatet. Jeg la merke til at da man satte ned renten n\u00e5 sist, f\u00f8r jul, var det en begrunnelse for dette som var ny i forhold til tidligere begrunnelser, og det kan jo tyde p\u00e5 at sentralbankens styre har tatt innover seg den kritikk som berettiget er reist mot h\u00e5ndteringen av dette sp\u00f8rsm\u00e5let. S\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at det er de samme forhold som vektlegges i dag, slik at vi f\u00e5r en rentereduksjon \u2013 og det er h\u00f8yst n\u00f8dvendig. Men det som er ganske p\u00e5fallende, er jo at hovedbegrunnelsen her sannsynligvis vil v\u00e6re en utilsiktet innstramming gjennom str\u00f8mprisen, og ikke et resultat av en \u00f8konomisk politikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-22"}
+{"label": "1", "text": "Dette er mer et sp\u00f8rsm\u00e5l enn en konkret replikk. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt g\u00e5r ut p\u00e5 f\u00f8lgende: Jeg har f\u00e5tt innspill fra mange forskjellige folk, ogs\u00e5 H\u00f8yre-folk, godt voksne H\u00f8yre-folk, som sier at det er et stort problem knyttet til eldre arbeidstakere. Bedrifter som ansetter folk, oppf\u00f8rer seg selvf\u00f8lgelig \u00f8konomisk rasjonelt, og det er dyrere \u00e5 ansette eldre arbeidstakere i de tilfeller der man har pensjonsavtaler, for i all hovedsak stiger utgiftene til pensjon for den enkelte ansatte i takt med \u00f8kende alder. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Er dette et problem som statsr\u00e5den har tenkt \u00e5 gripe fatt i p\u00e5 noen som helst m\u00e5te, og som han synes det er viktig \u00e5 f\u00e5 gjort noe med?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 Kenneth Svendsen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er helt enig med representanten Hages\u00e6ter i at m\u00e5ten vi har valgt \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, er sjablongmessig, det at vi ogs\u00e5 tar med inntektene fra p\u00f8lsesalget fra Statoil og putter det inn i Statens pensjonsfond \u2013 Utland. Men jeg vil sp\u00f8rre representanten Gjermund Hages\u00e6ter: Er det s\u00e5nn at han mener at vi burde skille ut p\u00f8lsesalget fra de andre delene av Statoils virksomhet, og at det da hadde v\u00e6rt greit \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 den m\u00e5ten vi gj\u00f8r, og at Fremskrittspartiet da ville fulgt handlingsregelen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg noterer meg at representanten begynte med \u00e5 sp\u00f8rre om vi skal legge til rette for det. Ja, det skal vi. S\u00e5 kom det et sp\u00f8rsm\u00e5l om en garanti. N\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 minne representanten om at det er mange anlegg p\u00e5 norsk sokkel som allerede er elektrifisert, b\u00e5de f\u00f8r den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen kom til makta, og etterp\u00e5. Det er bra. Det har ikke skjedd fordi man har gjort vedtak i Olje-og energidepartementet, men fordi lisensene har bedt om det. Jeg vet at det n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r et arbeid med den lisensen \u2013 forhandlinger mellom partene i den lisensen \u2013 om hva de skal be regjering og storting om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5r de tallene kommer inn til Olje- og energidepartementet, kan olje- og energiministeren ta stilling til det \u2013 ikke f\u00f8r vi har f\u00e5tt den informasjonen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Bare noen korte kommentarer p\u00e5 slutten av denne debatten, som selvf\u00f8lgelig er preget av at vi har hatt den sterkeste h\u00f8ykonjunkturen i Norge p\u00e5 30 \u00e5r nettopp n\u00e5. Antakelig er vi mot slutten av den, men det er jo ikke godt \u00e5 si, fordi den er i veldig stor grad et resultat av en internasjonal h\u00f8ykonjunktur, og vi er plassert midt i sm\u00f8r\u00f8yet av den. Vi f\u00e5r gode priser for det vi eksporterer, og vi importerer rimelig. Det er helt riktig at kapasiteten og utviklingen p\u00e5 arbeidsmarkedet har v\u00e6rt veldig gunstig, og langt gunstigere enn vi har historisk grunnlag for \u00e5 kunne tro. Det er jo noe av det som er utfordringen her at det er ikke s\u00e5 mye i den n\u00e6rmeste historien vi kan l\u00e6re av med hensyn til hvordan akkurat denne situasjonen er. Det er alts\u00e5 150 000 flere som er i arbeid n\u00e5 enn for to \u00e5r siden. Det er like mange som bor i Troms\u00f8 og Fredrikstad til sammen. Det er en betydelig arbeidskraft som vi har klart \u00e5 mobilisere til \u00e5 l\u00f8se viktige oppgaver, men det er jo langt flere enn vi kunne tro for to \u00e5r siden at det var mulig \u00e5 f\u00e5 ut i det norske arbeidsmarkedet. Og takk og pris for det, for det betyr at vi til tross for en sv\u00e6rt lav arbeidsl\u00f8shet, har klart \u00e5 f\u00e5 den ytterligere ned og likevel har klart \u00e5 l\u00f8se mange oppgaver. Men jeg er helt enig med representanten Sponheim i at vi m\u00e5 s\u00f8ke stadig ny kunnskap og forbedre de virkemidlene og styringsmulighetene vi har i forhold til den \u00f8konomiske politikken. S\u00e5 til noe av det som er diskusjonen her. Det er selvf\u00f8lgelig slik at n\u00e5r vi ser p\u00e5 det faktiske oljekorrigerte underskuddet, gj\u00f8r det opp regnskapet for bedriften Norge. Men det er ikke slik vi vurderer det n\u00e5r vi lager statsbudsjetter, for da korrigerer vi det for det som er konjunktursituasjonen, vi renser p\u00e5 en m\u00e5te statsbudsjettet for konjunktursituasjonen. Det er selvf\u00f8lgelig fordi vi kapper toppen av h\u00f8ykonjunkturene, men vi kapper ogs\u00e5 bunnen av lavkonjunkturene. Hvis Fremskrittspartiet skulle ta sin egen argumentasjon helt ut, hadde det betydd at i lavkonjunktur m\u00e5tte man stramme inn kraftig p\u00e5 skoler og helsevesen og hva det m\u00e5tte v\u00e6re, mens i h\u00f8ykonjunktur kan man p\u00f8se p\u00e5. Vi jamner alts\u00e5 ut de svingningene, fordi det er en mer fornuftig m\u00e5te \u00e5 bygge et velferdssamfunn p\u00e5. Jeg m\u00e5 si at det er en nyhet for meg i hvert fall at Fremskrittspartiet har tenkt \u00e5 knytte handlingsregelen og styringsinstrumentene for budsjettpolitikken til det faktisk oljekorrigerte underskuddet, ikke det strukturelt korrigerte underskuddet, for det ville f\u00f8re til helt andre svingninger i \u00f8konomien. Det er en stor utfordring n\u00e5 \u00e5 forvalte disse gode tidene slik at de varer lengst mulig. Det viktigste vi da m\u00e5 ha for \u00f8ye, er \u00e5 s\u00f8rge for at vi har en situasjon med lav arbeidsl\u00f8shet s\u00e5 lenge som mulig. Det har betydd at mange flere har kunnet ta del i den velstands\u00f8kningen vi har hatt, og det er det fremste m\u00e5let for den \u00f8konomiske politikken i en velferdsstat som \u00f8nsker \u00e5 inkludere flest mulig, og som trenger den arbeidskraften som mange kan bidra med, og antakelig enda flere enn i dag, hvis vi gjennomf\u00f8rer statsbudsjettet slik som planlagt for 2008.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Dalheim sa det s\u00e5 godt her oppe: De fastsetter budsjettet for ett \u00e5r av gangen, og det skal henge sammen. Men hva har vi n\u00e5 sett, etter at budsjettet er fastsatt? Da har det ikke hengt s\u00e5 mye sammen, da har vi f\u00e5tt den ene retretten etter den andre. Vi har f\u00e5tt konjunkturavgiften, men den kan vi plutselig g\u00e5 tilbake p\u00e5, og vi har f\u00e5tt avskrivingssatsene for landbruket, og de kunne vi bare g\u00e5 tilbake p\u00e5. Da var det ikke snakk om at budsjettet skulle henge sammen. Representanten Dalheim tar ordet \u00abpopulisme\u00bb i sin munn n\u00e5r han snakker om Fremskrittspartiet. Men hvem er det vi ser figurere i alle motorbladene og bilbladene? Jo, det er Dalheim: Ned med avgifter, det er altfor dyrt med bilbruk, bensinen er for dyr \u2013 alt mulig er for dyrt. N\u00e5r representanten Dalheim for \u00e9n gangs skyld har en sjanse til \u00e5 gj\u00f8re noe med alle disse avgiftene, kan han f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re det i dag, han har en god sjanse til det n\u00e5. Og jeg vil bare minne representanten Dalheim p\u00e5 at staten tar inn 40 milliarder kr i \u00e5ret \u2013 dette vet han godt \u2013 og det som brukes til b\u00e5de drift, vedlikehold og investeringer i veier, utgj\u00f8r stakkars 10 milliarder kr. Dette misforholdet utgj\u00f8r et enormt gap. Vi kan egentlig gj\u00f8re to ting. Vi kan sette av mer penger til drift og vedlikehold av veiene v\u00e5re, og vi kan bygge ut flere veier. Jeg vil vise til Nasjonal transportplan, som vi nylig behandlet her i salen, der vi ville \u00f8ke investeringene til veier og vedlikehold med ca. 4,5 milliarder kr i \u00e5ret. Det var altfor mye for denne sal, og det var alt- for mye for representanten Dalheim. Selv med denne lille \u00f8kningen er det langt igjen til de 40 milliardene \u2013 kjempelangt. S\u00e5 vi kan g\u00e5 inn for dette forslaget og ytterligere redusere avgiften p\u00e5 bensin lite grann. Vi ber jo ikke engang om en \u00f8kning av den, vi ber bare om \u00e5 framskynde avgiftsreduksjonen noen m\u00e5neder, og det vil ikke bety s\u00e5 voldsomt mange kroner p\u00e5 budsjettet. Men det vil bety en god del for dem som bor i utkantene, der vil en framskynding av denne avgiftslettelsen bety temmelig mye. \u2013 Og det er jo et paradoks at de som snakker h\u00f8yest om \u00e5 bevare utkantene, de har allerede forlatt salen og er tydeligvis ikke interessert i noen som helst bevaring av utkanter og lettelser for dem som bor der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-06"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst seia at det er ikkje slik at SV n\u00f8dvendigvis har mykje til felles med H\u00f8gre i milj\u00f8politikken, men me har sagt at me til kvar tid vil st\u00f8tta opp om milj\u00f8vernministeren dersom han har regjeringspartia med seg p\u00e5 \u00e5 skapa ein betre friluftslivspolitikk og gjera noko som kan betra milj\u00f8politikken. Det er me til kvar tid klare til. Men det verkar p\u00e5 meg som om ryggdekninga til milj\u00f8vernministeren ein del gonger ikkje er som den burde vera n\u00e5r han kjem til dette huset. Det uroar meg i denne saka \u00f2g. S\u00e5 synest eg at H\u00f8gre vik unna veldig mykje av problematikken ved berre \u00e5 snakka om eigedomsretten som om den er heilag, og p\u00e5 den m\u00e5ten seia at friluftsinteressene ikkje er s\u00e5 viktige. Berre den og den f\u00e5r beholda eigedomen sin, s\u00e5 er verda frelst. Slik verkar det n\u00e5r ein h\u00f8yrer Halleraker. Men s\u00e5 er d\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Tek ein ikkje innover seg Riksrevisjonens rapport om at ein p\u00e5 plass etter plass, fr\u00e5 svenskegrensa til Rogaland, og n\u00e5 spreier det seg vidare, \u00f8ydelegg nettopp friluftsinteressenes og allmentas tilgang til naturomr\u00e5de gjennom dispensasjonspraksisen og gjennom ei altfor stor fokusering p\u00e5 at den private eigedomsretten skal st\u00e5 over alt? Det er etter SVs meining bekymringsfullt. Det er \u00f2g bekymringsfullt at H\u00f8gre faktisk ikkje tek innover seg den kritikken som kjem fr\u00e5 dei ulike friluftslivsorganisasjonane om at ein m\u00e5 tenkja meir p\u00e5 allemannsretten enn n\u00f8dvendigvis den private eigedomsretten, slik som Inger-Lise Skarstein fr\u00e5 FRIFO gjev uttrykk for i Aftenposten i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-11"}
+{"label": "1", "text": "Det mest i\u00f8ynefallende i forhold til Kristelig Folkeparti i denne innstillingen er at de konsekvent st\u00e5r sammen med sin gamle regjeringskamerat H\u00f8yre. Jeg har forst\u00e5else for at Kristelig Folkeparti forsvarer regjeringen Bondeviks svanesang, men jeg anbefaler bedre musikk og renere toner ved neste korsvei. Jeg ville eksempelvis ha trodd at \u00f8kt \u00f8kologisering av norsk landbruk var noe Kristelig Folkeparti kunne st\u00f8tte \u2013 et m\u00e5l om 15 pst. innen 2015. Vil Kristelig Folkeparti ved neste korsvei l\u00f8srive seg fra H\u00f8yre og st\u00f8tte en plan for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tar opp fire forslag fra Fremskrittspartiet, b\u00e5de dem vi er alene om, og dem vi har sammen med andre partier. Jeg skal ogs\u00e5 v\u00e6re kort. Dette er en salderingsproposisjon. Vi har tatt for oss noen spesielle forhold \u2013 med meget beskjedne bel\u00f8p. Vi har et \u00f8nske om \u00e5 st\u00f8tte en av de organisasjonene som jobber for sm\u00e5 skoler, nemlig Landslaget for udelte og f\u00e5delte skoler, som har mistet en vesentlig del av sin bevilgning ganske ekstraordin\u00e6rt i 2004, og legge den tilbake p\u00e5 plass. Vi har et spesielt flytteforhold for en privat skole p\u00e5 grunn av statlig byggevirksomhet og eiervirksomhet knyttet til staten som huseier, og vi har to byggeprosjekter innenfor universitetene og h\u00f8yskolene hvor Stortinget faktisk i to budsjetter har v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at de \u00f8nsker \u00e5 holde tempoet oppe i prosjekteringen, men det har ikke fulgt midler med. Vi vet at Universitetet i Bergen til odontologibygget og H\u00f8gskolen i Bergen til samlokalisering har brukt av egne midler som en slags forskuttering, og vi \u00f8nsker \u00e5 dekke det inn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, har Regjeringen varslet et mulig omsetningsp\u00e5bud n\u00e5r det gjelder biodrivstoff. Dette er for \u00f8vrig noe Fremskrittspartiet er imot. N\u00e5r man alts\u00e5 har valgt ikke \u00e5 bruke incentiver, men p\u00e5bud, vil dette etter Fremskrittspartiets syn m\u00e5tte f\u00e5 som konsekvens at det m\u00e5 v\u00e6re avgiftslettelser p\u00e5 biodrivstoff, slik at ikke biodrivstoff blir for dyrt i forhold til fossilt drivstoff. Er det slik at Regjeringen sterkt vurderer dette, slik at man n\u00e5r det gjelder p\u00e5budet, i det minste m\u00e5 kunne forlange \u00e5 f\u00e5 til en innretning som medf\u00f8rer at vi ikke totalt sett f\u00e5r \u00f8kte drivstoffavgifter i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-06"}
+{"label": "1", "text": "Til dette till\u00f8pet til sm\u00e5krangling mellom H\u00f8gre og Arbeidarpartiet vil eg seie at alle forlik eg har vore borti, f\u00f8rer til litt krangling om tolkinga etterp\u00e5 \u2013 som i eit ekteskap vert det litt krangling etterp\u00e5. Dersom kranglinga begynner p\u00e5 bryllaupsdagen, ser det aldri s\u00e5 pent ut p\u00e5 ein m\u00e5te. Og det som gjer meg bitte lite grann uroleg no, er at kulturministeren snakkar ned omgrepet \u00abinitiativ\u00bb til s\u00e5 bitte lite som mogleg. Ingen trur det kjem inn i budsjettet for neste \u00e5r. Det er budsjettkonferanse neste veke, og fristen for innspel var 1. februar eller noko s\u00e5nt. Men eg tolkar ikkje ordet \u00abinitiativ\u00bb som at ein ringer ein embetsmann og seier at no m\u00e5 ein setje i gang s\u00e5nn i romjula. Initiativ betyr at ein tek eit initiativ overfor Stortinget, som har lagt fram avtalen. Kan eg f\u00e5 bekrefta at kulturministeren er einig i at hennar tolking er at ho vil ta eit initiativ, dvs. leggje fram ei sak, kome til Stortinget og ta opp saka med oss i l\u00f8pet av 2016?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg oppfatter det siste svaret som litt polemisk, for det er jo ingen som har problemer med at en kulturminister ringer en styreleder. Poenget er konteksten dette skjer i, og i dette tilfellet er det alts\u00e5 et museum som har omtalt et regjeringsparti i sterke ordelag. Kulturministeren har selv uttalt tidligere, bl.a. den 13. februar, at hun ville innhente informasjon om denne saken p\u00e5 vegne av sine kolleger. Da m\u00e5 jeg for det f\u00f8rste sp\u00f8rre igjen: Er statsr\u00e5den enig i at et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l kan ha en avskrekkende effekt p\u00e5 kulturinstitusjoner? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er: Er det slik \u00e5 oppfatte at statsr\u00e5den ikke vil ha noen problemer med \u00e5 gj\u00f8re noe lignende igjen? Tidligere har statsr\u00e5den gitt uttrykk for at hun vil tenke seg godt om igjen f\u00f8r hun gj\u00f8r en lignende henvendelse, men p\u00e5 dette svaret kan det virke som om statsr\u00e5den n\u00e5 mener det er helt uproblematisk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-26"}
+{"label": "1", "text": "Vi har mye penger \u00e5 bruke p\u00e5 skolen, for vi skal ikke bruke noen av de pengene som H\u00f8yre har tenkt \u00e5 dele ut til skattelette, til skattelette. Dermed har vi muligheten til \u00e5 sette nye m\u00e5l for hvordan vi skal utvikle norsk skole. Jeg er helt sikker p\u00e5 at hvis vi hadde f\u00e5tt til en mer helhetlig skoledag, med fysisk aktivitet, sunn mat, flere muligheter til \u00e5 gj\u00f8re ferdig leksene, st\u00f8rre l\u00e6rertetthet, inspirerte l\u00e6rere og andre ansatte som kan st\u00f8tte opp om den undervisningen som l\u00e6rerne har, vil vi f\u00e5 til en skole som er mer oppdatert med tanke p\u00e5 det som er framtidens behov. N\u00e5r det gjelder etterutdanning, f\u00e5r alle de som kommunene s\u00f8ker for, innvilget etterutdanning fra v\u00e5r regjering. Forskjellen mellom H\u00f8yres og regjeringens opplegg for etterutdanning, er at prislappen til H\u00f8yre er 20 pst. andel til kommunene, mens v\u00e5r prislapp er 25 pst. andel til kommunene. Jeg har til gode \u00e5 se hvilke beregninger H\u00f8yre har gjort, som gj\u00f8r at det skulle utl\u00f8se s\u00e5 mange flere videreutdanningstilbud til l\u00e6rerne. Vis meg dem!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-21"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Ringstad var innom et felt som ikke har v\u00e6rt noe s\u00e6rlig ber\u00f8rt i dag, og det er trafikkstasjoner. Vi har f\u00e5tt et brev fra statsr\u00e5den som jeg f\u00f8ler er betryggende, for vi var ogs\u00e5 litt skeptiske etter \u00e5 ha mottatt en del brev fra n\u00e6ringslivet. I det brevet presiseres det at det skal v\u00e6re en ambulerende tjeneste for kontroll av importerte biler som ikke har typegodkjenning, at man skal opprette servicesentre rundt omkring i kommunene, og at man ikke skal legge ned tilbudene f\u00f8r alternative tilbud er opprettet. Det h\u00f8res for meg ut som et langt bedre tilbud enn i dag. Man n\u00e5r brukerne n\u00e6rmere der de er, og man n\u00e5r brukerne mellom de forskjellige trafikkstasjonene p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Er ikke representanten Ringstad opptatt av at man skal n\u00e5 brukerne n\u00e6rmest mulig der de bor?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Retten til \u00e5 gifte seg med hvem man vil, gjelder alle i Norge, men det er noen som forbryter seg mot den retten. Det er et grovt overgrep, og det er et brudd p\u00e5 ikke bare norsk lov, men p\u00e5 menneskerettighetene og en rekke internasjonale konvensjoner som Norge har skrevet under p\u00e5. For Regjeringen er det en veldig sterk prioritet \u00e5 komme dette fenomenet til livs. Alle tilfeller av tvangsekteskap er totalt uakseptable, og vi \u00f8nsker \u00e5 sende et veldig sterkt signal til dem som driver med denne typen praksis, at dette ikke aksepteres i dette landet. S\u00e5 er det viktig \u00e5 si at de tallene som er lagt fram n\u00e5, ikke sier det som representanten Siv Jensen sier. De sier ingenting verken om hvorvidt antallet tvangsekteskap \u00f8ker, eller om de g\u00e5r ned. Det tallene sier noe om, er hvor mange henvendelser vi f\u00e5r til hjelpeapparatet. Som representanten vet, er det slik at vi ikke hadde p\u00e5 plass et skikkelig og godt offentlig hjelpeapparat for ofre for tvangsekteskap f\u00f8r for kort tid siden. Grunnen til at vi n\u00e5 ser en \u00f8kning i tallene, er at den handlingsplanen Regjeringen har satt i verk, begynner \u00e5 virke. N\u00e5r det gjelder de henvendelsene vi har f\u00e5tt \u2013 det er en sterk \u00f8kning fra 2008 til 2009 hos minoritetsr\u00e5dgiverne p\u00e5 skolene og integreringsr\u00e5dgiverne p\u00e5 ambassadene, som gj\u00f8r en fantastisk jobb med \u00e5 n\u00e5 ut til disse ungdommene \u2013 s\u00e5 tror jeg dessverre ikke vi er i stand til \u00e5 n\u00e5 alle enn\u00e5. Derfor vil det v\u00e6re s\u00e5nn for akkurat denne statistikken at den forh\u00e5pentligvis vil \u00f8ke noe etter hvert som vi n\u00e5r fram til flere. Klarer vi det, skal vi ogs\u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 ned de reelle tallene for tvangsekteskap, for vi har dessverre enn\u00e5 ikke full oversikt over hvor utbredt dette er. Men det har sv\u00e6rt h\u00f8y prioritet fra min side, mitt departement og Regjeringen \u00e5 bekjempe dette, vise en tydelig holdning og fortsette med de 40 tiltak som ligger i handlingsplanen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-01-20"}
+{"label": "1", "text": "Da World Trade Center raste sammen p\u00e5 direkten foran en hel verden, ble det tydelig for alle hvor utrolig s\u00e5rbart et moderne samfunn er for terror og aksjoner gjennomf\u00f8rt av folk som verken frykter eget eller andres liv. Den tiden da stormaktene tok hver sin side i konflikten rundt omkring i verden, er endret, og den kalde krigen er slutt. Det nye trusselbildet er borgerkriger, brudd p\u00e5 menneskerettigheter og konflikter innenfor nasjonalstater som raskt kan spre seg til andre verdenshj\u00f8rner. 11. september kan skje igjen, er beskjeden til det amerikanske folk. De f\u00e5r beskjed om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt, men samtidig om \u00e5 leve som normalt. Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 minske sjansene for at vanvittige terrorangrep skjer igjen? F\u00f8rste, andre og tredje bud er \u00e5 tenke langsiktig. Vi m\u00e5 sp\u00f8rre oss: Vil det vi gj\u00f8r i dag, bekjempe terror p\u00e5 sikt og f\u00f8re oss n\u00e6rmere en fredelig verden? Eller l\u00f8ser vi dagens problemer p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at det skapes nye konflikter, som rekrutterer nye terrorister og som blir til voldelige aksjoner og nye lidelser om fem eller ti \u00e5r? Den p\u00e5g\u00e5ende krigen i Afghanistan er et eksempel p\u00e5 hvordan verden har blitt mer utrygg fordi konflikter ikke er l\u00f8st med tanke p\u00e5 framtida, ja til og med med gambling med framtida som en uttrykt og n\u00f8dvendig risiko. Jimmy Carters r\u00e5dgiver, Brzezinski, sa det slik til det franske ukemagasinet Le Nouvel Observateur i 1998: \u00abHva er viktigst for verdenshistorien, Taliban eller Sovjet-imperiets sammenbrudd? Noen opphissede muslimer, eller Sentral-Europas frigj\u00f8ring og slutten p\u00e5 den kalde krigen?\u00bb Knapt noen ville finne p\u00e5 \u00e5 si noe lignende i dag. Men det understreker viktigheten av \u00e5 tenke mange skritt framover hvis man virkelig har kampen for fred og mot terror for \u00f8ye. For det som har skjedd, er jo at USA med \u00e5pne \u00f8yne har finansiert og trent de milj\u00f8ene som i dag har utf\u00f8rt terrorhandlinger, mot USA og mot andre land i verden, fordi m\u00e5let p\u00e5 kort sikt helliget middelet. Med \u00e5pne \u00f8yne har alts\u00e5 Pakistan og USA aktivt rekruttert, st\u00f8ttet og finansiert Taliban og bin Laden. Nordalliansen, som i dag framst\u00e5r som en viktig alliert, var det Russland, India og Iran som st\u00f8ttet. La meg ogs\u00e5 minne om: P\u00e5 samme m\u00e5te var jo ogs\u00e5 Saddam Hussein i sin tid en viktig alliert for USA, da konflikten dreide seg om krig mot Iran. I dag er det ingen som betviler at Saddam Hussein er en av verdens mest brutale diktatorer. \u00c5 tenke langsiktig betyr at man ikke kan glemme de land og omr\u00e5der som lider under ekstrem fattigdom og grove brudd p\u00e5 menneskerettighetene \u2013 og s\u00e5 f\u00f8rst komme p\u00e5 dem igjen hvis CNN nevner dem, eller fordi det smeller. Etter at Sovjet trakk seg ut av Afghanistan, har landet v\u00e6rt glemt og fors\u00f8mt av verdenssamfunnet i over ti \u00e5r. Da Taliban inntok Mazar-e Sharif i august 1998, ble nesten 6\u00a0000 mennesker slaktet, omtrent like mange som ble drept i New York. Den gangen var det sm\u00e5 notiser i verdenspressen, og de fleste av oss visste ikke engang hvor Mazar-e Sharif var. Talibans grusomheter mot egen befolkning ledet ikke til noen aksjoner for \u00e5 styrte et undertrykkende regime. Dersom de midlene som brukes i dag til krigf\u00f8ring i Afghanistan, var brukt til humanit\u00e6r bistand i det ti\u00e5ret som har g\u00e5tt, kunne store lidelser v\u00e6rt unng\u00e5tt. Og dersom den politiske interessen som Afghanistan i dag f\u00e5r, hadde v\u00e6rt investert i \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et mer demokratisk regime lenge f\u00f8r, kunne grove brudd p\u00e5 menneskerettighetene v\u00e6rt unng\u00e5tt. Man kunne unng\u00e5tt regimer som huser terrorister. Og dette gjelder ikke bare for Afghanistan, det gjelder p\u00e5 mange omr\u00e5der i verden som i dag er glemte konflikter. Det er rett og slett s\u00e5nn at n\u00e5r det smeller, er det som regel for sent. En veldig viktig oppgave for verden, for FN og for alle land er \u00e5 drive forebyggende arbeid, der vi inng\u00e5r i en global kamp for menneskerettigheter ogs\u00e5 i de land som ikke har verdens \u00f8yne mot seg. Utgangspunktet for det m\u00e5 v\u00e6re at hvert menneskeliv p\u00e5 jorda har lik verdi uansett hvor det fornedres eller drepes. Slik er det ikke i dag. En bred internasjonal allianse har s\u00e5 langt st\u00e5tt sammen i kampen mot terrorisme. USA har mange p\u00e5 lag, blant dem Saudi-Arabia, Tyrkia og andre land som ikke respekterer element\u00e6re menneskerettigheter, og der folkelige og demokratiske bevegelser ikke kan arbeide fritt. Blant befolkningen i disse landene har bin Ladens agitasjon et nedslagsfelt. Det er stor fare for at det eneste stedet der mange av dem kan samles for \u00e5 diskutere, er i moskeene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan mangel p\u00e5 demokrati f\u00f8re til at opposisjon mot undertrykkende regimer blir mer ekstrem, religi\u00f8s og fundamentalistisk enn i samfunn som er \u00e5pne for demokratisk debatt. Verdenssamfunnet og USA m\u00e5 derfor legge et stort press p\u00e5 disse landene for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en demokratisk utvikling. Enkelte konflikter i verden roper p\u00e5 en rettferdig l\u00f8sning av sin egen grunn og for \u00e5 hindre gjenklang for terroristenes agitasjon. Den mest alvorlige og presserende situasjon er for palestinerne. De som kan legge et mest effektivt press p\u00e5 israelerne, er nettopp USA. Jeg er glad for at Jagland var s\u00e5 klar i dag i forhold til \u00e5 understreke nettopp denne konflikten. De overgrep som palestinerne utsettes for, er grove brudd p\u00e5 menneskerettigheter, og det skapes selvsagt ekstreme motreaksjoner. Det er en fare for Israel og i neste omgang for USA selv. Den norske regjering m\u00e5 derfor p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det statsminister Bondevik har varslet til n\u00e5, legge press p\u00e5 Israel for \u00e5 trekke seg ut av okkuperte omr\u00e5der og forhandle fram en rettferdig fred med palestinerne. En verden med store forskjeller og ekstrem n\u00f8d kan aldri bli en rettferdig verden. Det betyr ikke at terrorisme kan forklares med fattigdom. Men det betyr at terror kan f\u00e5 st\u00f8rre nedslagsfelt, og at kriger, konflikter og folkevandringer i sin tur ogs\u00e5 er en trussel mot oss. USA har ikke stilt opp for en mer rettferdig verdensordning. Listen er lang over de internasjonale konvensjonene som de enten trenerer, ikke underskriver eller ikke \u00f8nsker skal effektueres. Listen er ogs\u00e5 lang over hvor mye penger de faktisk skylder FN, som er den som kan ta et internasjonalt grep p\u00e5 den verdenssituasjonen som i dag eksisterer. En viktig jobb som Norge m\u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 utfordre USA og presse USA til \u00e5 stille opp p\u00e5 internasjonale forpliktelser. Jeg skulle mange ganger \u00f8nske at jeg var totalpasifist eller kunne stole blindt p\u00e5 USA og George Bush i ett og alt. Det hadde v\u00e6rt et enklere liv, og jeg hadde sluppet mange vanskelige avveininger. Halvparten av Norges befolkning, biskoper og store deler av Kultur-Norge har v\u00e6rt imot krigf\u00f8ringen i Afghanistan eller krevd bombestans da den startet, ikke fordi vi er naive, eller fordi vi st\u00f8tter terror. Vi har protestert mot krigf\u00f8ringen fordi den rammer sivile i et land som er rammet av humanit\u00e6re katastrofer fra f\u00f8r, og ikke minst fordi krigshandlingene kan f\u00f8re til ny rekruttering til terror. Resultatene av dette kan vise seg om noen \u00e5r, og resultatene for dem som skal overta en urettferdig verden etter oss, er det ingen som kan garantere for i dag, men det er mange som har tatt sjansen p\u00e5 \u00e5 gamble. Det er ingen grunn til \u00e5 ha blind tillit til at USA vet hva de gj\u00f8r. De rekrutterte som kjent selv bin Laden da Sovjet var hovedfienden. I dag fremmer vi to forslag som jeg gjerne vil ta opp. Det ene er for \u00e5 utfordre Regjeringen til \u00e5 kj\u00f8re en selvstendig og kritisk rolle i forhold til de diskusjonene som n\u00e5 kommer om hva slags l\u00f8sninger som skal p\u00e5 plass i Afghanistan. Vi kan ikke som ett av f\u00e5 land i verden stille oss slik i de vanskelige avveiningene at vi blindt tar alle forslag som kommer framover fra USA, som god fisk. Tvert imot m\u00e5 vi lojalt stille opp under det FN-sporet som mange n\u00e5 jobber for. Det andre er et forslag som bl.a. Bispem\u00f8tet har fremmet, om \u00e5 avholde en spesialsesjon i FN-regi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-15"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den fyrer meg ikke opp i en bompengedebatt, for det er jo ingen som er s\u00e5 forutsigbar med hensyn til \u00e5 finansiere veier som dagens samferdselsminister \u2013 eller bompengedronningen, som jeg har uttalt tidligere. Senterpartiet er til og med et parti som har programfestet at nok er nok n\u00e5r det gjelder bompenger, men hun er alts\u00e5 den som ivrer mest. Dagens statsr\u00e5d er historisk i den forstand at bilistene betaler en ekstraskatt som er st\u00f8rre enn det som staten bidrar til n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge stamvei. Men \u00e5rsaken til at jeg tok ordet, var det statsr\u00e5den la fram for \u00e5 rense sin egen samvittighet: Det er Fremskrittspartiet i dag og i g\u00e5r og i forg\u00e5rs som har ansvaret for at denne regjeringen ikke finansierer statlig infrastruktur. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l kan ogs\u00e5 v\u00e6re til statsr\u00e5den: Hva fikk Senterpartiet til p\u00e5 vei fra 1997 til 2001, under Bondevik I? Hva fikk Senterpartiet til p\u00e5 vei i forrige periode? Hva har Senterpartiet f\u00e5tt til p\u00e5 vei n\u00e5r de har sittet med statsr\u00e5d innen det samme feltet i en rekke tidligere regjeringer? Det som har skjedd p\u00e5 veisektoren, har skjedd over 15\u201316\u201317 \u00e5r. Det har blitt nedprioritert, nedprioritert og nedprioritert med vekslende regjeringer, men hovedsaken er at Senterpartiet har v\u00e6rt r\u00e5dende innen samferdsel. Jeg skj\u00f8nner godt at statsr\u00e5den, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet m\u00e5 bruke denne typen argumentasjon for ikke \u00e5 f\u00e5 fokus p\u00e5 sin egen udugelighet. For det er det som skjer. Men heldigvis: N\u00e5r statsr\u00e5den n\u00e5 fra talerstolen henvender seg til det norske folk, er jeg glad for det. For jeg tror det norske folk har registrert hva som skjer. De har registrert at det s\u00e5kalte distriktspartiet Senterpartiet er det mest sentraliserende parti i dagens storting og regjering \u2013 fordi de tvinger lokalsamfunnene, og de p\u00e5legger lokalsamfunnene mer og mer utgifter. Da statsr\u00e5den sendte brev til de store byene for \u00e5 f\u00e5 et initiativ til rushtidsveiprising, fikk hun ikke det svar fra lokalpolitikerne som hun \u00f8nsket seg. Derfor skal da denne regjeringen n\u00e5 tvinge veiprising p\u00e5 disse lokalsamfunnene. Da betyr ikke det lokale initiativet noen ting lenger. Det er bare n\u00e5r det passer Senterpartiet \u2013 og det passer stort sett Senterpartiet n\u00e5r de kan p\u00e5legge bilistene ytterligere utgifter. Norske bilister betaler n\u00e6rmere 60 milliarder kr. Det er kanskje p\u00e5 tide at de f\u00e5r noe tilbake.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig, som statsr\u00e5den p\u00e5peker, at gjeldsr\u00e5dgivning ogs\u00e5 er et kommunalt ansvar. Dessverre har det vist seg at ressurssituasjonen ofte er s\u00e5 d\u00e5rlig at mennesker har blitt henvist til f.eks. Gjeldsoffer-Alliansen fra de kommunale r\u00e5dgiverne. Jeg tror det vil v\u00e6re dumt av oss \u00e5 trekke et skille mellom den kommunale r\u00e5dgivningen og det som skal v\u00e6re gjeldsofrenes egen interesseorganisasjon, og betydningen av \u00e5 f\u00e5 en organisering av gjeldsofre p\u00e5 egen kj\u00f8l. Jeg blir ganske oppgitt over at vi gang p\u00e5 gang f\u00e5r disse omkampene mellom Stortinget og Barne- og familiedepartementet n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om gjeldsofrene. Vi har akkurat hatt en tilsvarende sak n\u00e5r det gjelder livsoppholdssatser. Det er tydelig at Stortinget og komiteen er n\u00f8dt til \u00e5 komme med f\u00f8ringer i veldig klare bokstaver for at departementet skal ta det til etterretning. Jeg synes at det som her har skjedd, er \u00e5 ikke f\u00f8lge opp de f\u00f8ringer som er lagt fra Stortinget. Utover det tror jeg ikke det er n\u00f8dvendig \u00e5 stille noe oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5d Clemet \u2013 vi f\u00e5r ta det med D\u00e5v\u00f8y. Jeg lover \u00e5 komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-12"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg kommentere det representanten Svein Roald Hansen sa i sitt innlegg. Jeg tror faktisk at han snakker mot bedre vitende eller ikke var til stede under innlegget til Peter N. Myhre, som s\u00e5 klart gjorde rede for hvor Fremskrittspartiet sto, og hvor han tegnet et bilde av hvor fullstendig klar vi er over situasjonen i hele verden, og at global helse ogs\u00e5 er noe Fremskrittspartiet satser p\u00e5. Jeg blir egentlig litt provosert n\u00e5r representanten Hansen kommer med s\u00e5nne p\u00e5stander. Han f\u00e5r det til \u00e5 h\u00f8res ut som om vi er en gjeng med egoister, som ikke gj\u00f8r annet enn \u00e5 tenke p\u00e5 v\u00e5rt eget ve og vel, og ikke ofrer dem der ute en tanke, noe som er fullstendig feil, og som gir et fullstendig feil inntrykk av den jobben som gj\u00f8res i Fremskrittspartiet ogs\u00e5. Jeg hadde egentlig ikke tenkt \u00e5 ta ordet, men jeg ville gj\u00f8re det likevel. Dette har v\u00e6rt en veldig god debatt. Det har v\u00e6rt fokusert p\u00e5 en del ting, bl.a. abort, som jeg reagerer litt p\u00e5. Representanten D\u00e5v\u00f8y snakket om at det foretas selektiv abort av jentebarn, noe som selvsagt er fullstendig uakseptabelt. Det fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 situasjonen i Kina, der man drukner nyf\u00f8dte jentebarn ved f\u00f8dselen, fordi de har feil kj\u00f8nn. Vi snakker ikke om 50 \u00e5r tilbake i tid, men vi snakker om 2012. Det er ikke noe s\u00e6rlig all right \u00e5 tenke p\u00e5 den situasjonen heller. Jeg kom fra Albania p\u00e5 l\u00f8rdag. Jeg var der i forbindelse med et oppdrag i Europar\u00e5det. Det var fryktelig mange sm\u00e5 barn som var gatebarn. De var skitne. Sm\u00e5 jenter helt ned i en alder av fem \u00e5r gikk og tigget helt alene for seg selv. Det var jenter p\u00e5 en alder fra 12 til 14 \u00e5r som gikk og bar p\u00e5 sine egne sm\u00e5 babyer og tigget. Albania har ikke v\u00e6rt et land Norge har prioritert i noen vesentlig grad, dessverre. Men fortellinger om korrupt helsestell, hvor man m\u00e5 betale b\u00e5de lege og farmasi for \u00e5 f\u00e5 behandling i det hele tatt, forteller oss at vi kanskje i st\u00f8rre grad b\u00f8r se p\u00e5 land i Europa. Jeg har ogs\u00e5 lyst til s\u00e5 vidt \u00e5 streife innom dette med psykisk helse. Jeg tror det er et s\u00e6rdeles underprioritert omr\u00e5de. Det hjelper ikke om man har en hel kropp hvis man har et stort s\u00e5r p\u00e5 sjela. Vi vet at mange bruker seksualisert vold i forbindelse med krig og konflikt, vi vet at mange barnesoldater aldri f\u00e5r oppf\u00f8lging etterp\u00e5, at det er sv\u00e6rt mange som lever med traumer, og de blir ikke s\u00e6rlig produktive hvis de ikke f\u00e5r en behandling for traumene sine \u2013 enten de har sett sine egne bli drept, eller de har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 drepe. S\u00e5 jeg tror og h\u00e5per at b\u00e5de utviklingsministeren og utenriksministeren vil prioritere dette i mye st\u00f8rre grad \u2013 og jeg ble egentlig ganske beroliget da jeg h\u00f8rte utenriksministeren. Og til Svein Roald Hansen: Jeg kan alts\u00e5 \u2013 nok en gang \u2013 forsikre ham om at vi er ogs\u00e5 solidariske n\u00e5r det gjelder global helse.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-29"}
+{"label": "0", "text": "No er det slik at faunaen som kongekrabben beiter ned, er relativt kystn\u00e6r. D\u00e5 blir det litt spesielt at ein finn \u00e5 ville byggje opp ei stamme innanfor 26\u00b0 aust, som fiskeriministeren seier. Ville det ikkje ha vore meir f\u00f8rem\u00e5lstenleg, n\u00e5r det kom ein svartelisteart inn i v\u00e5r marine fauna, \u00e5 leggje til grunn at ein skulle ha fritt fiske p\u00e5 han, og at ein faktisk i fjord- og kyststr\u00f8k burde hatt fritt fiske, slik at \u00f2g fjord- og kyststr\u00f8k blei verna \u2013 eller at ein sterkt reduserte kongekrabbebestanden for \u00e5 kunne byggje opp nettopp den faunaen som har vore der til alle tider, og som kongekrabben beiter ned?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Norsk gass har fram til n\u00e5 i ganske beskjeden grad blitt tatt i bruk innenlands som grunnlag for industriell utvikling, med ett viktig unntak, nemlig Grenland. Fra midten av 1970-tallet har det her utviklet seg et i norsk m\u00e5lestokk stort produksjons- og kompetansemilj\u00f8 med norsk naturgass som r\u00e5stoff. Det har gjennom de siste \u00e5rene blitt et stadig mer p\u00e5trengende behov \u00e5 sikre dette industrimilj\u00f8et en trygg og langsiktig leveranse av r\u00e5stoffet for \u00e5 sikre b\u00e5de industriarbeidsplasser og norsk industriell kompetanse. Derfor er SV opptatt av at den industrielle bruken av naturgass som r\u00e5stoff blir sikret gode rammebetingelser i \u00e5rene som kommer. Og for Grenlands del kan det best sikres gjennom en r\u00f8rl\u00f8sning for denne leveransen. I tillegg til den h\u00f8ye kompetansen p\u00e5 industriell utnyttelse av naturgass er det ogs\u00e5 i Grenland bygd opp en betydelig kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det milj\u00f8teknologi. Lokalisering av selskapet Gassnova nettopp til Grenland vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 styrke og videreutvikle dette kompetansemilj\u00f8et. Det er dette selskapet som skal ivareta den statlige innovasjonsvirksomheten og teknologiutviklinga n\u00e5r det gjelder CO2-h\u00e5ndtering og gassens muligheter til \u00e5 bidra til en mer positiv global milj\u00f8utvikling. Nettopp p\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nsker SV at en gassr\u00f8rledning til Grenland, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre r\u00e5stofftilgang til industrien, skal v\u00e6re del av et offensivt milj\u00f8prosjekt. Dette er ogs\u00e5 grunnen til at SV setter som en forutsetning for et gassr\u00f8r til Grenland at det skal etableres innfanging og h\u00e5ndtering av CO2. N\u00e5r vi vet at tre av de fem st\u00f8rste punktutslippene av CO2 i Norge befinner seg i Grenland, vil det nettopp i dette omr\u00e5det ligge godt til rette for \u00e5 fange inn s\u00e5 store mengder CO2 at prosjektet for injeksjon av CO2 offshore kan realiseres og dermed gi et betydelig bidrag til en reduksjon av norske klimagassutslipp. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 ses i n\u00e6r sammenheng med Skagerak Energis planer for gasskraftverk med CO2-h\u00e5ndtering i Grenland. Med det forslag som SV og Senterpartiet fremmer i dag, om \u00e5 etablere et statlig selskap som skal ta seg av verdikjeden fra CO2 fanges inn, og til den leveres til mottaker for injeksjon eller deponering, har Norge her en unik mulighet til \u00e5 ta et langt skritt videre for \u00e5 oppfylle v\u00e5re forpliktelser i forhold til Kyoto-avtalen. Jeg synes det er trist at stortingsflertallet ikke griper denne muligheten i dag. Det som er gledelig, er at det store engasjementet som mange akt\u00f8rer i Grenland og Telemark har vist gjennom flere \u00e5r, n\u00e5 f\u00f8rer til at et samlet storting, riktignok med ulike premisser fra forskjellige partier, sl\u00e5r fast at det skal arbeides aktivt for \u00e5 etablere en r\u00f8rledning for ilandf\u00f8ring av gass inn til Grenland. P\u00e5 den m\u00e5ten vil en legge et godt grunnlag for \u00e5 ivareta og videreutvikle landets st\u00f8rste industrielle milj\u00f8 basert p\u00e5 gass som r\u00e5stoff.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er ikke redd for at vi f\u00e5r et problem i forhold til forskningens troverdighet, s\u00e5 lenge man har gode systemer for gjennomgang, for kvalitetssikring, og har metodisk verkt\u00f8y som gj\u00f8r at den enkelte forsker ogs\u00e5 blir satt s\u00f8kelys p\u00e5. Jeg synes at den debatten vi har hatt i fjernsynet, virkelig har satt s\u00f8kelyset p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av at man er \u00e5pen for at det er flere innfallsvinkler til et omr\u00e5de, noe som jeg tror kan v\u00e6re en viktig del av tenkningen omkring forskning framover. Man skal v\u00e6re trygg i eget fag \u2013 og her er kj\u00f8nnsforskning et godt eksempel, hvor man har \u00f8nsket programmer som handler om likestilling, som handler om makt, som handler om forholdet mellom kj\u00f8nnene i ulike samfunnsmessige betydninger. Vi ble gjennom programmet i fjernsynet minnet om at her er det viktige biologiske forskjeller, som ogs\u00e5 er en del av denne helheten. Jeg tror s\u00e5nn sett at programmet har hatt en god virkning p\u00e5 b\u00e5de troverdigheten generelt i forskning, og v\u00e6rt en p\u00e5minning til forskerne om hvor viktig det er \u00e5 tenke ogs\u00e5 p\u00e5 tvers av de forskjellige fagomr\u00e5dene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Eg vil st\u00f8tte saksordf\u00f8rar Torstein Rudihagen i at endeleg er denne lovteksta klar. Innlemming av hund i n\u00f8dverjeparagrafen i naturmangfaldlova er i ferd med \u00e5 finne si l\u00f8ysing. Dette var ei sv\u00e6rt etterlengta l\u00f8ysing, som kjem eit heilt \u00e5r etter at rovviltforliket var eit faktum. S\u00e5nn sett kan ein sp\u00f8rje seg kvifor dette ikkje kom p\u00e5 plass allereie i fjor haust, d\u00e5 det no er vurdert slik at sj\u00f8lv ikkje ei lovh\u00f8yring har vore n\u00f8dvendig. Men lat det vere, og lat oss i dag heller glede oss over at vi no ved dette vedtaket, som ein samr\u00f8ystes komit\u00e9 st\u00e5r bak, har f\u00e5tt p\u00e5 plass ein n\u00f8dverjeparagraf som er meir komplett. Argumentasjonen om at nokon vil bruke hund for \u00e5 lokke til seg rovdyr, er s\u00e5 urimeleg at eg vil ikkje g\u00e5 inn p\u00e5 den problemstillinga i det heile. S\u00e5 f\u00e5r vi halde oppe trykket n\u00e5r det gjeld ul\u00f8yste saker som ulvesoner og avklaringar med nabolanda v\u00e5re, spesielt n\u00e5r det gjeld ulveproblematikken. Det er viktig at det framforhandla rovdyrforliket blir respektert av alle, og at ein unng\u00e5r overpr\u00f8ving av lokale og regionale nemnder og deira vedtak, der ein har oppn\u00e5dd bestandsm\u00e5la. Noko anna vil ikkje bli sett p\u00e5 med velvilje, d\u00e5 det var \u2013 og er \u2013 ein f\u00f8resetnad for at Framstegspartiet var med p\u00e5 forliket. Lat oss i dag glede oss over at hund no er innlemma i n\u00f8dverjeparagrafen, slik mange har \u00f8nskt i lang tid. Eg vil samtidig gi uttrykk for st\u00f8tte til rettinga av \u00a7 5 i friluftslova. Eg kunne stilt ei rekkje sp\u00f8rsm\u00e5l til setjestatsr\u00e5den, men sidan den rette statsr\u00e5den ikkje er p\u00e5 plass i dag, vel eg \u00e5 ikkje gjere det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-06"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Rigmor Andersen Eide var i sitt innlegg inne p\u00e5 Fiskeridirektoratets organisering, og hun var sv\u00e6rt bekymret for \u00f8konomien n\u00e5r Stortinget senere i dag vedtar sju regionkontor i stedet for fem. Jeg vil gjerne signalisere til fiskeriministeren at n\u00e5r man kommer til revidert nasjonalbudsjett, er det mulig \u00e5 ha en samtale med SV slik at vi sikrer nok penger til regionkontorene, hvis det er det som er problemet. Hvis problemet er at man her mangler penger for \u00e5 f\u00e5 til en god organisering, er vi naturligvis innstilt p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 det, slik at man sikrer en forsvarlig drift og en forsvarlig faglig utvikling ved alle disse sju kontorene. S\u00e5 har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeriministeren i forhold til organiseringa og prosessen rundt organiseringa av de nye regionkontorene. Det er vel f\u00e5 ganger vi har opplevd at ting har skjedd s\u00e5 raskt. Etter at Stortinget fattet vedtak om at vi skulle ha en felles matforvaltning, gikk det ikke mange dager f\u00f8r man via media fikk beskjed om at man hadde vedtatt \u00e5 omorganisere Fiskeridirektoratet og foresl\u00e5tt fem regionkontor. Hva er \u00e5rsaken til at man var s\u00e5 rask? Var det planer man hadde liggende, som man gikk og ventet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en sjanse til \u00e5 sette ut i livet da det kom en gyllen anledning? Eller: Hva var \u00e5rsaken til at man s\u00e5 raskt tok dette grepet, som har f\u00f8rt til store frustrasjoner blant dem som er ber\u00f8rt av det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-19"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst min kompliment til Jan Petersen for \u00e5 snu rekkef\u00f8lgen i replikkordskiftet, slik at jeg som skal komme med replikk og sp\u00f8rsm\u00e5l til ham, f\u00f8rst m\u00e5 begynne med \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fremsatt av ham i svaret p\u00e5 en tidligere replikk. Jeg skal med glede ta opp med Per St\u00e5le L\u00f8nning om det er mulig \u00e5 f\u00e5 en kopi av nevnte sentrumsprogram og sentrumsdebatt, slik at jeg \u2013 og ogs\u00e5 Per St\u00e5le L\u00f8nning \u2013 kan ha en skikkelig gave til Jan Petersen til jul, s\u00e5 han vet hva han skal sitte og se p\u00e5 p\u00e5 videospilleren sin. S\u00e5 har jeg f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Jeg har fulgt med i denne kurtisen mellom Arbeiderpartiet og H\u00f8yre, som er hjertens enige om verdiskapingen, men de sier de er uenige om fordelingen. Hvordan skulle da Arbeiderpartiet og H\u00f8yre bli enige om skattesystemet og skattevedtakene? S\u00e5 vidt jeg har oppfattet Arbeiderpartiet, er skattepolitikk f\u00f8rst og fremst fordelingspolitikk, s\u00e5 der har jeg litt problemer med \u00e5 se hvordan man skulle g\u00e5 frem. Det er nettopp fordelingspolitikken som er det viktigste for Arbeiderpartiet i skattepolitikken, det er ikke verdiskapingen. Jeg lurte p\u00e5 om hr. Petersen hadde noen tanker i s\u00e5 m\u00e5te, hvordan han kunne se at han ble enig med Arbeiderpartiet om \u00e5 \u00f8ke rederibeskatningen og endre delingsmodellen for sm\u00e5bedrifter osv. for \u00e5 bli enig om skattepolitikken. Men jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 sp\u00f8rre om det som statsministeren forgjeves spurte Jagland om \u2013 og som vi ikke har f\u00e5tt noe svar p\u00e5 fra Arbeiderpartiet enn\u00e5 \u2013 for der er H\u00f8yre enig, nemlig n\u00e5r det gjelder n\u00e6rmere tilknytning og ber\u00f8ring med euro. Er det H\u00f8yre g\u00e5r inn for, en gjeninnf\u00f8ring av fastkurspolitikken fra f\u00f8r 1992, med en slags avtale om at den europeiske sentralbank skal v\u00e6re forpliktet til \u00e5 foreta st\u00f8ttekj\u00f8p av kroner hvis man kom til en nedre del av denne rammen for fastkursen? Og hvor mye er H\u00f8yre da villig til \u00e5 risikere? Jeg g\u00e5r ut fra at Petersen er kjent med at hvis man eventuelt allikevel m\u00e5tte gi tapt mot spekulanter etter at man hadde investert for 50 \u2013 60 \u2013 100 milliarder kr, ville kurstapet, nettotapet av det forgjeves forsvar, bli belastet Norge. Det ville ikke bli tatt av den europeiske sentralbank. Hva er det egentlig som ligger i ordene \u00abn\u00e6rmere tilknytning\u00bb?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Det er ogs\u00e5 slik at det arbeidstidsfors\u00f8ket som har v\u00e6rt nevnt i flere sammenhenger, gj\u00f8r at mange ber\u00f8rte blomstrer opp. Derfor er det viktig \u00e5 videref\u00f8re de gode erfaringene og de gode mulighetene som er vist gjennom fors\u00f8ket, inn i regul\u00e6r drift i skolen. N\u00e5r jeg n\u00e5 tar ordet avslutningsvis, er det bare for igjen \u00e5 minne om Fremskrittspartiets syn p\u00e5 at det er en del forhold knyttet til ressursbruk som ikke er ber\u00f8rt i meldingen, men som vi h\u00e5per vil komme tydeligere frem og bli mer omfattende ber\u00f8rt i kommende rapporteringer til Stortinget, som det er viktig at Stortinget f\u00e5r. En annen ting som heller ikke er omtalt, er tidsbruken i dagens skole. Hva bruker vi tiden til? Noe av det vi vet, er at norske elever er blant de elevene som br\u00e5ker mest. Vi vet at norske elever mister mye tid og ressurser fordi br\u00e5ket forstyrrer, og trekker tid og ressursbruk bort fra oppl\u00e6ring og l\u00e6ring og over til bekjempelse for \u00e5 gjenvinne roen for alle som er i skolesituasjonen. Vi har omtalt det i v\u00e5re merknader, og vi h\u00e5per at vi ogs\u00e5 kan f\u00e5 det inn i meldingen neste gang. Vi m\u00e5 fokusere mer p\u00e5 disiplin i skolen. Det b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re sagt. S\u00e5 til slutt til min replikk til representanten Eva Nielsen fra Arbeiderpartiet med hensyn til hvilket innhold Arbeiderpartiet legger i f\u00f8lgende utsagn fra sitt eget partiprogram: \u00abSamtidig m\u00e5 vi sette elever, foreldre og l\u00e6rere i stand til \u00e5 delta i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling av skole og utdanning.\u00bb Svaret var at Fremskrittspartiet var en ensom rytter i sin iver etter \u00e5 reformere skolen \u2013 la n\u00e5 det ligge \u2013 men at Arbeiderpartiet egentlig er forn\u00f8yd med de ordninger man har gjennom Samarbeidsutvalget. Poenget er at det formelle organet vi har som representerer foreldrene, nemlig Foreldreutvalget for grunnskolen, langt fra har det samme syn p\u00e5 at ting er s\u00e5re vel med de ordninger man har for foreldres deltakelse i skolen. Tvert imot, vi har oppfattet at Foreldreutvalget for grunnskolen faktisk \u00f8nsker seg en langt mer aktiv foreldremedvirkning og langt mer aktiv foreldreinnflytelse i skolen, og har etter hvert n\u00e6rmet seg Fremskrittspartiets modell med selvstendige driftsstyrer med valgte foreldrerepresentanter som skal og b\u00f8r v\u00e6re i flertall i slike styrer. Men der har de en vei \u00e5 g\u00e5 med Arbeiderpartiet f\u00f8r de foreldrevalgte representantene f\u00e5r med seg Arbeiderpartiet i det synet, skj\u00f8nner vi.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Eg trur vel ikkje representanten Ingalill Olsen treng bekymre seg for at den innstillinga ikkje blir vedteken her i dag \u2013 men om det er bra for norske kommunar, er noko heilt anna. No skryter Arbeidarpartiet heile tida av at det aldri har blitt overf\u00f8rt s\u00e5 mykje pengar til norske kommunar som det blir i dag og neste \u00e5r. Det er for s\u00e5 vidt riktig, men samtidig er det slik at ting blir dyrare, det blir fleire innbyggjarar i Norge, vi har ei aldrande befolkning, og kommunane blir ogs\u00e5 p\u00e5lagde fleire krav fr\u00e5 b\u00e5de storting og regjering. KS har berekna at neste \u00e5r manglar det 800 mill. kr berre for \u00e5 oppretthalde dagens tenestetilbod. Viss vi g\u00e5r ut fr\u00e5 at det er riktig, kva meiner representanten Ingalill Olsen at norske kommunar skal skjere ned p\u00e5 neste \u00e5r, i forhold til det dei tilbyr i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den er flink til \u00e5 vise til regjeringens plan som det vil ta 50 \u00e5r \u00e5 gjennomf\u00f8re \u2013 i verste fall. Transportbrukerne oppfatter virkeligheten helt annerledes enn det statsr\u00e5den beskriver. NHO, som m\u00e5ler konkurransekraften hos norske bedrifter, m\u00e5ler det ogs\u00e5 innenfor transportomr\u00e5det. De har m\u00e5lt i 2010, de har m\u00e5lt i 2005, og Norge faller. Norge rangeres n\u00e5 p\u00e5 en tiende plass av tolv land n\u00e5r det gjelder transport. Det er spesielt standard p\u00e5 infrastruktur og d\u00e5rlig vedlikehold p\u00e5 infrastruktur som gj\u00f8r at transportbrukerne oppfatter og opplever at de f\u00e5r et d\u00e5rligere tilbud. Dette g\u00e5r alts\u00e5 p\u00e5 konkurransekraften l\u00f8s. Hva vil regjeringen gj\u00f8re for \u00e5 ta andre grep enn \u00e5 bruke 50 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 moderne infrastruktur i Norge? Hva vil regjeringen gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 i bruk nye gjennomf\u00f8ringsmodeller og nye finansieringsmodeller?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tenkte jeg skulle snakke om skog og biologisk mangfold. Vi har ikke \u00e9n art \u00e5 miste, og vi har tusenvis av arter som er p\u00e5 r\u00f8dlisten v\u00e5r \u2013 vi har nylig f\u00e5tt presentert ny r\u00f8dliste \u2013 og flere arter har blitt mer utrydningstruet enn de har v\u00e6rt tidligere. Vi er i en situasjon der mange forskere hevder at vi st\u00e5r foran den st\u00f8rste utryddelsen av arter som vi har sett siden dinosaurene ble utryddet \u2013 bortimot utryddet. Det jeg derfor skal sp\u00f8rre om, dreier seg om det som er det viktigste vi kan gj\u00f8re for \u00e5 ta vare p\u00e5 biologisk mangfold i Norge, nemlig \u00e5 ta vare p\u00e5 skogen. I innstillingen er det et flertall \u2013 Kristelig Folkeparti og Venstre samt Sosialistisk Venstreparti og de andre opposisjonspartiene \u2013 som viser til at \u00abi dag vernes bare 2,7 pst. av den produktive skogen, mens forskerne mener vi trenger \u00e5 verne minst 10 pst.\u00bb Synes representanten at regjeringen i sitt framlegg til en naturmangfoldmelding b\u00f8r s\u00f8rge for en plan som verner 10 pst. av skogen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Utanriksministeren har heilt rett i at representanten Langeland er n\u00f8gd med dette svaret. Det er jo dette SV saknar fr\u00e5 Regjeringa \u2013 ei offensiv haldning i forhold til EU-sp\u00f8rsm\u00e5l. Veldig ofte ser ein ei regjering som h\u00f8yrer p\u00e5 kva Arbeidarpartiet og H\u00f8gre seier, og s\u00e5 gjer dei akkurat det. I denne saka vel ein alts\u00e5 ei litt meir offensiv linje. Det er dette me \u00f8nskjer av Regjeringa i EU-sakene, nemleg at ein grip fatt i dei tinga som er viktige, ikkje minst p\u00e5 milj\u00f8sida. Utfordringa til Regjeringa er d\u00e5: Vil ein f\u00f8lgja ei litt meir offensiv linje i EU-sp\u00f8rsm\u00e5l framover ved aktivt \u00e5 g\u00e5 inn og pr\u00f8va \u00e5 p\u00e5verka systemet i den retninga som SV og Regjeringa meiner er korrekt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-24"}
+{"label": "1", "text": "Det er viktig \u00e5 ha troen p\u00e5 det man holder p\u00e5 med, som representanten Nesvik var inne p\u00e5, men overmot er farlig. Det fikk Odd erfare forrige uke da de trodde seieren var sikret med ledelse mot Rosenborg. Odd ble, som vi alle vet n\u00e5, desimert i l\u00f8pet av kvelden, og det vil ogs\u00e5 Aalesunds Fotballklubb bli i kveld. Overmot var ogs\u00e5 det som skapte finanskrisen \u2013 spekulanters overmot. Den krisen som ble skapt av spekulasjons\u00f8konomien er ikke over. N\u00e5 rammer den industrien, og verfts- og leverand\u00f8rindustrien er spesielt hardt rammet. F\u00f8r finanskrisen rammet oss, hadde denne n\u00e6ringen gode tider. Aktiviteten l\u00e5 p\u00e5 et uvanlig h\u00f8yt niv\u00e5, noe som har blitt beskrevet godt av n\u00e6ringsministeren. Men overinvesteringer og finanskrise har f\u00f8rt til at bedriftene n\u00e5 opplever en ordret\u00f8rke som kan f\u00f8re til oppsigelser og true mange lokalsamfunn som er helt avhengige av disse arbeidsplassene. N\u00e6ringen selv regner med ny oppgang, men det kan ta tid. I mellomtiden kan vi miste arbeidsplasser i distriktene. Men ikke nok med det: Vi kan ogs\u00e5 miste sterke h\u00f8yteknologiske milj\u00f8er som er viktige for videreutvikling av norsk industri. Derfor har Regjeringen satt inn tiltak for \u00e5 st\u00f8tte denne n\u00e6ringen. Og derfor er det viktig at vi overv\u00e5ker utviklingen n\u00f8ye, og hele tiden vurderer nye tiltak. Under finanskrisen kom leverand\u00f8rindustrien til Regjeringen og ba om st\u00f8rre rammer for GIEK. Regjeringen reagerte raskt og klarte p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 redde flere bedrifter fra en sv\u00e6rt vanskelig \u00f8konomisk situasjon. Det ble ogs\u00e5 satt i verk flere andre tiltak, som n\u00e6ringsministeren har informert godt om. Mer fleksible regler for bedriftsintern oppl\u00e6ring og for permittering er viktige tiltak for \u00e5 holde p\u00e5 kompetansen i bedriftene, og det er sv\u00e6rt viktig for industrien. I en situasjon med overkapasitet er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 vurdere behovet for radikal innovasjon og omstilling. Verfts- og leverand\u00f8rindustrien er en h\u00f8yteknologisk bransje med h\u00f8y kompetanse p\u00e5 alle niv\u00e5er i organisasjonen. Denne industrien har derfor et stort potensial for \u00e5 utvikle gr\u00f8nn teknologi og bidra til \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re klimam\u00e5l, som vi alle setter h\u00f8yt. Norsk verfts- og leverand\u00f8rindustri har potensial til \u00e5 bli verdensledende innen milj\u00f8vennlige skip og milj\u00f8vennlig offshore energi. Flere bedrifter har allerede i dag produkter og prosjekter innen gr\u00f8nn teknologi, men det er fremdeles en lang vei \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er viktig \u00e5 komme i gang med denne utviklingen i en situasjon der det er overkapasitet i bransjen. Den muligheten m\u00e5 vi vite \u00e5 bruke. En slik satsing krever godt samspill mellom n\u00e6ringen og det offentlige virkemiddelapparatet. Her m\u00e5 vi b\u00e5de se p\u00e5 milj\u00f8krav og p\u00e5 st\u00f8ttetiltak, og SV vil v\u00e6re en p\u00e5driver i dette arbeidet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 f\u00f8lge opp sp\u00f8rsm\u00e5let til Ulf Leirstein, fordi jeg f\u00f8ler at han fikk et svar som jeg har h\u00f8rt tidligere. Det er jo varslet nedtaking av budsjettet over lang tid, og det gj\u00f8res jo ogs\u00e5 n\u00e5. Men p\u00e5 ett omr\u00e5de skjer det ingen ting, og det gjelder effektivisering av byr\u00e5kratiet. I Norge har vi et byr\u00e5krati som kan drifte en befolkning som er langt, langt st\u00f8rre enn den norske. I et tidligere svar til meg, og n\u00e5 til Ulf Leirstein, ang\u00e5ende effektivisering, svarte statsr\u00e5den at effektivisering av det offentlige byr\u00e5kratiet var noe som foregikk hele tiden, og at det ble gjort. N\u00e5r vi leser i tidligere statsbudsjett \u2013 og i revidert, for den saks skyld \u2013 s\u00e5 kan vi ikke se mye til det. Budsjettene \u00f8ker jevnt og trutt, \u00e5r etter \u00e5r, til drift av byr\u00e5kratiet. Hvordan harmonerer dette med at man sier at man stadig har en effektivisering? I en privat bedrift ville man ha sett dette som en nedtaking av kostnadene til byr\u00e5kratiet. Kan vi se en forandring p\u00e5 dette, n\u00e5r f\u00e5r man gjennomf\u00f8rt en effektivisering i fremtiden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-18"}
+{"label": "1", "text": "En politikk for \u00e5 f\u00e5 flere i arbeid og f\u00e6rre p\u00e5 trygd m\u00e5 inneholde virkemidler som er omtalt i det forslaget som kom fra H\u00f8yre, og som det er konkludert med i denne innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen. Det er helt \u00e5penbart riktig, slik som siste taler understreket, og som det er sagt av en enstemmig komite, at det er viktig at alle virkemidler, \u00f8konomiske og tekniske, er avklart til jobbintervjuet, og at de utl\u00f8ses umiddelbart ved bekreftelse om ansettelse. Det er helt n\u00f8dvendig for at dette skal fungere smidig, og for at det skal bli en realitet for dem som skal inn i arbeidsmarkedet og har en yrkeshemning eller en funksjonsnedsettelse som gj\u00f8r at de har behov for ulike typer tilrettelegging. Vi vet at det her mangler mye p\u00e5 fysisk tilrettelegging i nesten all bygningsmasse i hele landet, det mangler tilrettelegging av hjelpemidler i forhold til arbeidsoppgaver, og det er ogs\u00e5 en utstrakt diskriminering, som flere talere har v\u00e6rt inne p\u00e5. Det er riktig at det er vanskelig \u00e5 snu holdninger ved politiske vedtak, sj\u00f8l om det ogs\u00e5 er en del av politikken. Men det er en del ting vi kan vedta. Og det \u00e5 vedta og bestemme oss for at en slik ordning som dette skal v\u00e6re i virksomhet og virke slik som vi har sagt det, er det alts\u00e5 fullt mulig \u00e5 gj\u00f8re. Jeg m\u00e5 si at jeg synes det er litt pussig at en ordning som ble etablert h\u00f8sten 2005, p\u00e5 det tidspunktet ikke var kjent for dem som var stortingsrepresentanter verken under den forrige regjeringen eller under denne regjeringen. Det forteller meg litt om at det er noen som jobber med bra ting, men man setter litt lite politisk tr\u00f8kk bak noen av disse tingene som er s\u00e5 uhyre viktige for de menneskene det gjelder, og som tross alt har v\u00e6rt en del av en av de store politiske debattene vi har, nemlig hvordan vi skal redusere antallet mennesker som ufrivillig havner p\u00e5 uf\u00f8retrygd. Da m\u00e5 jeg si jeg synes det er litt pussig at man fors\u00f8ker \u00e5 organisere noe som alle er hjertens enig i, men som forblir i den st\u00f8rste hemmelighet inntil noen finner det fram. Men bra er n\u00e5 det at det kommer for en dag. S\u00e5 er det andre ting vi kan vedta \u00e5 iverksette p\u00e5 dette omr\u00e5det. Der vil jeg rette en sterk henstilling til staten og hele den offentlige sektor om \u00e5 ta et ansvar p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er mange talenter med behov for innpass, slik som representanten Christoffersen sa. De talentene er ogs\u00e5 staten n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re interessert i \u00e5 f\u00e5 tak i, fordi det reduserer uf\u00f8retrygdingen, selvf\u00f8lgelig, men mest av alt fordi dette er talenter som har evner, kunnskaper og kompetanse som ogs\u00e5 staten faktisk har bruk for. Derfor m\u00e5 staten ha en aktiv politikk i forhold til \u00e5 rekruttere funksjonshemmede. Man er n\u00f8dt til \u00e5 sette seg m\u00e5lsettinger p\u00e5 dette omr\u00e5det, man er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass trainee-ordninger, slik at unge funksjonshemmede som kommer rett ut fra utdanning, f\u00e5r muligheter til praksis. D\u00e9t er vanskeligheten i dag, og da f\u00e5r man aldri pr\u00f8vd seg og aldri dokumentert at man faktisk har kompetanse. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig at offentlig sektor, og staten, tar et stort ansvar for \u00e5 legge til rette p\u00e5 arbeidsplassen n\u00e5r man rekrutterer. Da trenger man denne ordningen, som n\u00e5 heter tilretteleggingsgaranti, og som i dokumentet heter \u00abGreen Card\u00bb-ordning. Men man trenger ogs\u00e5 en bevisst arbeidsgiverholdning, ikke bare til \u00e5 rekruttere, men ogs\u00e5 til hvordan man gjennomf\u00f8rer tilretteleggingsarbeidet p\u00e5 arbeidsplassen. Her er det mye igjen \u00e5 gj\u00f8re. P\u00e5 tross av at det n\u00e5r vi diskuterer disse sakene, stort sett er en r\u00f8rende enighet, g\u00e5r det altfor sm\u00e5tt. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at i SV er vi sv\u00e6rt ut\u00e5lmodige. Vi er sv\u00e6rt ut\u00e5lmodige etter \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass aktive virkemidler for at vi skal kunne greie \u00e5 rekruttere disse talentene som har behov for innpass i arbeidslivet, og som har den samme retten som alle oss andre til \u00e5 f\u00e5 brukt de talentene sine, til \u00e5 f\u00e5 brukt kunnskapene sine, og slippe \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re hver dag at det er et problem at de er p\u00e5 trygd, n\u00e5r det faktisk er slik at det er manglende tilrettelegging og uakseptable holdninger som hindrer dem i \u00e5 f\u00e5 utnyttet arbeidskraften sin. Jeg er glad for at vi har f\u00e5tt behandlet denne saken i dag, og jeg ser fram imot at Regjeringen ogs\u00e5 kommer med andre aktive tiltak, s\u00e6rlig for \u00e5 rekruttere inn i sin egen virksomhet. Det trengs.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-12"}
+{"label": "1", "text": "I 2009 rykte Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen og Ine M. Eriksen S\u00f8reide ut i Aftenposten og sa at dei \u00f8nskte \u00e5 overf\u00f8re konkurransekulturen som finst i sporten, til skoleundervisninga. R\u00f8e Isaksen sa den gong: \u00abKonkurranser er g\u00f8y og skaper entusiasme. I dag dyrker vi enere i idretten, men ikke i skolen. Vi \u00f8nsker at de som gj\u00f8r det bra p\u00e5 skolen, skal bli p\u00e5skj\u00f8nnet.\u00bb Sidan den gong har mykje skjedd, bl.a. har debatten om karakterar til ni\u00e5ringar rasa \u2013 ein debatt som, etter denne representantens meining, h\u00f8gresida tapte. I den nye regjeringserkl\u00e6ringa ligg dette kravet skjult bak uklare formuleringar, men vi veit at det i regjeringa er ei djup tru p\u00e5 at konkurranse skapar ein betre skole. Vi veit ogs\u00e5 fr\u00e5 andre land, fr\u00e5 elevar, l\u00e6rarar og forskarar at dette kunnskapssynet ikkje skapar betre l\u00e6ring \u2013 det skapar d\u00e5rlegare l\u00e6ring, ogs\u00e5 for einarane. Testar og eksamenar gjer at undervisninga handlar om \u00e5 svare rett etter boka, ikkje n\u00f8dvendigvis \u00e5 kunne noko og kunne bruke det til noko. S\u00e5 kor har ein det fr\u00e5, dette test- og konkurransekunnskapssynet? Er det kanskje slik at drivkrafta bak R\u00f8e Isaksens tru p\u00e5 \u00e5 k\u00e5re f\u00f8rste- og sisteplassar str\u00f8ymer nettopp fr\u00e5 hans idrettsinteresse \u2013 at ein \u00f8nsker \u00e5 skape ein skole som ikkje er til for dei som er der, men for oss som ser p\u00e5? Den komande perioden kjem til \u00e5 bli eit oppgjer mellom h\u00f8gresidas puggeskole og SVs kunnskapsskole.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-10-22"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Hagebakken sa at han h\u00f8rte et klart svar fra statsr\u00e5den. Det er jeg helt uenig i. Hun minnet mest om en konservativ banksjef p\u00e5 1980-tallet. Liberalisering av \u00e5pningstidene kom for mange \u00e5r siden, nemlig p\u00e5 1980-tallet. Slik h\u00f8rtes statsr\u00e5den ut. Det er et viktig tema representanten H\u00f8ie her tar opp. Hvem er til for hvem? Politikerne, staten og kommunene er til for Norges befolkning. Det m\u00e5 vi kunne sl\u00e5 fast alle sammen. Selv om enkelte konservative banker har beveget seg i riktig retning \u2013 i en positiv retning \u2013 n\u00e5r det gjelder utvidelse av \u00e5pningstidene, i en mer brukervennlig retning for dem som \u00f8nsker \u00e5 benytte bankens tilbud, er det en grunn til at bankene har gjort dette. De \u00f8nsker \u00e5 gi bedre service til brukerne, og dette b\u00f8r statsr\u00e5den ta innover seg. For noen \u00e5r siden fikk vi ikke kj\u00f8pt ferskt br\u00f8d p\u00e5 l\u00f8rdager. Alle butikker stengte kl. 13 p\u00e5 l\u00f8rdager. Det har forandret seg kraftig. N\u00e5 f\u00e5r vi til og med kj\u00f8pt ferskt br\u00f8d p\u00e5 l\u00f8rdager \u2013 s\u00e5gar p\u00e5 s\u00f8ndager. Det skjer en positiv utvikling i samfunnet p\u00e5 det omr\u00e5det, og det er der vi, kommunene og staten m\u00e5 f\u00f8lge etter. Det private n\u00e6ringsliv og de som er ansatt der, g\u00e5r lenger og lenger i \u00e5 vise fleksibilitet n\u00e5r det gjelder utvidede \u00e5pningstider. Det skyldes ikke at man \u00f8nsker \u00e5 jobbe ubekvemt, men at man \u00f8nsker \u00e5 gi best mulig tilbud til brukerne og kundene. Den tanken b\u00f8r vi f\u00e5 inn i offentlig sektor ogs\u00e5. I kommunene er de fleste tilbudene n\u00e5 basert p\u00e5 selvkostprinsippet, og det m\u00e5 bety at innbyggerne n\u00e5 m\u00e5 kunne forvente, forlange, et bedre tilbud, ikke som vi ofte h\u00f8rer, at kommunene ikke bare har begrenset \u00e5pningstid, men at de ogs\u00e5 enkelte dager helt har stengt mottaket av telefoner. Og hva er begrunnelsen for det? Jo, interne m\u00f8ter og stort arbeidspress. Det er ikke noen grunn for \u00e5 stenge innbyggerne ute fra kommunen \u2013 akkurat som om ikke de private har arbeidspress og interne m\u00f8ter! Men de klarer allikevel \u00e5 opprettholde et tilbud til brukerne. Det har noe med prioritering \u00e5 gj\u00f8re. Denne utfordringen m\u00e5 vi ta med st\u00f8rst mulig alvor med tanke p\u00e5 brukerne. Jeg synes at statsr\u00e5dens innlegg var defensivt. Hun ser ikke problemene. Her m\u00e5 vi vise st\u00f8rre vilje. Vi m\u00e5 ha vilje og evne til \u00e5 korrigere og prioritere \u00e5pningstider som er mer tilpasset et moderne arbeidsliv og familieliv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-07"}
+{"label": "0", "text": "Selv om jeg er innbygger i Helse Midt-Norge, har jeg faktisk ikke tenkt \u00e5 blande meg inn i diskusjonen mellom de to representantene for S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Flere ganger har statsr\u00e5den pekt p\u00e5 Riksrevisjonens rapport knyttet til Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital. Riktignok er det tallene fra 2005 som Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgang av. Statsr\u00e5den har fra denne talerstolen forsterket kritikken ytterligere, slik jeg oppfattet innlegget hennes. Da m\u00e5 jeg stille statsr\u00e5den f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil dette f\u00e5 noen konsekvenser for dem som har styrt i Helse Midt-Norge? Jeg sp\u00f8r, i og med at man fra Stortingets talerstol n\u00e5 retter en rimelig heftig og kraftig kritikk mot dem som hadde ansvaret i 2005. Noen av dem har faktisk ansvaret i dag. Jeg synes vi b\u00f8r kunne f\u00e5 en forklaring p\u00e5 dette, fordi kritikken er blitt s\u00e5 kraftig gjengitt fra denne talerstolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 bare f\u00e5 lov til \u00e5 begynne med \u00e5 replisere til Fremskrittspartiet: Det er ikke slik at Fremskrittspartiet synes det har v\u00e6rt et behov for \u00e5 f\u00e5 ned antallet grunnl\u00f8se asyls\u00f8kere. De har syntes det har v\u00e6rt et behov for \u00e5 f\u00e5 ned antallet asyls\u00f8kere. Og dette er to vesentlig forskjellige standpunkter. Jeg st\u00e5r for det f\u00f8rste standpunktet. Jeg har et par ting som jeg fremdeles f\u00f8ler behov for \u00e5 utfordre ministeren p\u00e5, for jeg f\u00f8ler at det ikke svares grundig nok p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg stiller. Derfor stiller jeg dem en gang til. Det ene sp\u00f8rsm\u00e5let mitt dreier seg om hurtigprosedyre. Er det slik at statsr\u00e5den mener at det vil bli vesentlig dyrere \u00e5 behandle de \u2013 hvor mye var det? \u2013 84 sakene som har kommet i l\u00f8pet av f\u00f8rste kvartal, dagen etter, istedenfor \u00e5 behandle dem senere, la oss si to uker senere, fire uker senere, som er den praksis som man ligger p\u00e5 i dag? Er det slik at man mener at det vil bli vesentlig dyrere \u00e5 behandle dem raskere i en slik saksprosedyre? Det kan jeg ikke forst\u00e5. Jeg mener at det m\u00e5 v\u00e6re et logistisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er om politisk styring. Jeg synes det er fascinerende at statsr\u00e5den svarer s\u00e5pass \u00e5pent og \u00e6rlig p\u00e5 det som er Signe \u00d8yes sp\u00f8rsm\u00e5l, og dermed bekrefter det som er p\u00e5standen fra Senterpartiet og SV i innstillingen til Stortinget, nemlig at man \u00f8nsker \u00e5 overv\u00e5ke de positive vedtakene, fordi man mener at det allerede eksisterer en asymmetri i systemet i dag. Men jeg synes det er interessant. Hvis man bare \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vet alle vedtak som man synes er tvilsomme, to ganger, er dette et greit utgangspunkt. Men hvis man \u00f8nsker og har ambisjoner om en sterkere politisk styring, m\u00e5 det for en statsr\u00e5d v\u00e6re akkurat like interessant om Utlendingsdirektoratet legger seg p\u00e5 en for streng linje, som om de legger seg p\u00e5 en for positiv linje. Men det er alts\u00e5 ikke statsr\u00e5den interessert i \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt og f\u00e5 rapportering om, og det synes jeg er besynderlig, og jeg vil understreke det som er Senterpartiets og SVs poeng. Jeg vil bare understreke det som er kommet fram i debatten, nemlig at det finnes et stort mindretall, best\u00e5ende av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som \u00f8nsker \u00e5 styrke de humanit\u00e6re organisasjonenes rolle i en stornemnd, som vi alle er positive til, men vi \u00f8nsker alts\u00e5 \u00e5 styrke de humanit\u00e6re organisasjonene. S\u00e5 er det det siste sp\u00f8rsm\u00e5let som statsr\u00e5den ikke svarte p\u00e5. Det g\u00e5r p\u00e5 partsinnsyn. I meldingen sier man at man er enig i det som st\u00e5r i rapporten om at det her m\u00e5 gj\u00f8res noe i forhold til partsinnsyn. Det er bra. Men det er alts\u00e5 14 m\u00e5neder siden denne rapporten kom. Det som er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den, er: Er det slik at det har skjedd noe i Utlendingsnemnda \u2013 i og for seg i UDI ogs\u00e5, men det er jo Utlendingsnemnda som omhandles spesielt i rapporten \u2013 som styrker partsinnsyn og uttaleretten til dem som er klagere i prosessen? Hvis ikke: Hva slags konkrete ting er det statsr\u00e5den har tenkt \u00e5 gripe fatt i?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Dette er p\u00e5 mange m\u00e5ter en merkelig innstilling, og s\u00e6rlig blir det merkelig n\u00e5r en h\u00f8rer p\u00e5 saksordf\u00f8rerens mange gode ord om intensjonen i forslaget. Og n\u00e5r man i tillegg avviser forslaget, blir det enda mer forbausende. Det er klart at det \u00e5 konstruere en gjennomsnittskunde er vanskelig, det vet jo alle. Men tanken bak dette forslaget er at det faktisk finnes et gjennomsnitt, og det gjennomsnittet, ut fra samme type transaksjon, er det fullt mulig \u00e5 sammenlikne mellom ulike banker. Det finnes faktisk noen banker som ikke har gebyr i det hele tatt, og det finnes noen banker som har masse gebyr. Og det er helt riktig, som saksordf\u00f8reren sa og som det st\u00e5r i Dokument nr. 8-forslaget, at gebyrene er avhengig av tidspunkt, tjenester, i hvilket land man bruker tjenestene, osv. Dette er alts\u00e5 finansn\u00e6ringens anliggende. Finansn\u00e6ringen \u00f8nsker ikke at man skal oppgi denne typen gebyrer. Det er vanskelig \u00e5 sammenlikne gebyrer. Nederst p\u00e5 kontoutskriften st\u00e5r de gebyrene man har, men det er f\u00f8rst ved \u00e5rsavslutning man ser hvor mye man faktisk har brukt i gebyr i l\u00f8pet av et \u00e5r. De fleste vil bli ganske forbauset hvis man tar seg bryderiet med \u00e5 se nederst p\u00e5 slippen man f\u00e5r fra sin lokale bank, for da vil man se at man gjerne betaler 1\u00a0500\u20132\u00a0000 kr i l\u00f8pet av et \u00e5r i gebyr, mens en gjennomsnittskunde har hatt en renteinntekt p\u00e5 den samme kontoen p\u00e5 200\u2013300 kr. Poenget er at finansn\u00e6ringen selv ikke engang \u00f8nsket \u00e5 oppgi effektiv rente i sin tid. De kjempet med nebb og kl\u00f8r for at effektiv rente ikke skulle oppgis, og det er mange som ikke har den renten som oppgis som effektiv rente. Det finnes noen storkunder som har betydelig lavere rente, og det finnes enkelte d\u00e5rlige betalere som har h\u00f8yere rente. Men det finnes alts\u00e5 noe som heter effektiv rente, som er et konkurranseparameter som bankene er n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til. Enkelte banker henges kontinuerlig ut i tabloidpressen fordi de hele tiden er p\u00e5 rentetoppen, mens noen banker hele tiden er p\u00e5 rentebunnen. P\u00e5 samme m\u00e5te hadde det v\u00e6rt mulig \u00e5 lage konkurranse mellom bankene n\u00e5r det gjelder gebyr, og ikke henge seg opp i at en gjennomsnittskunde ikke eksisterer, for det vet jo alle sammen. Alt som g\u00e5r p\u00e5 gjennomsnitt i v\u00e5re statistiske beregninger, finnes ikke i virkeligheten, og det vet ogs\u00e5 alle utmerket godt. Likevel finnes det et statistisk gjennomsnitt som det er mulig \u00e5 forholde seg til i all offentlig statistikk. Poenget med dette var \u00e5 lage et ytterligere konkurranseelement for bankene. For det vi vet, som saksordf\u00f8reren ogs\u00e5 redegjorde for, og som st\u00e5r utf\u00f8rlig beskrevet i Dokument nr. 8-forslaget, er at alt egentlig peker i retning av at gebyrene skulle g\u00e5tt ned. Det gj\u00f8r de alts\u00e5 ikke. Gebyrene g\u00e5r opp til tross for at alt \u2013 og jeg har pekt p\u00e5 fire s\u00e6rlig viktige poeng \u2013 egentlig tilsier at kunden skulle f\u00e5 billigere produkter, men det gj\u00f8r ikke kunden. Det skyldes bl.a. at fokus er p\u00e5 renten og ikke p\u00e5 gebyr. Og hadde dette forslaget blitt vedtatt, ville det v\u00e6rt et vesentlig press p\u00e5 bankene for \u00e5 f\u00e5 gebyret ned. Slik som situasjonen er i dag, sitter dessverre bankene med bukta og begge endene, mens forbrukeren faktisk er prisgitt det gebyret man har. Man endrer gebyrpolitikken fortl\u00f8pende gjennom \u00e5ret uten at forbrukeren i samme grad er i stand til \u00e5 orientere seg i dette markedet. Det er faktisk slik at veldig mange forbrukere opplever det \u00e5 skifte bank som en ganske stor og dramatisk beslutning, man har et lojalitetsforhold til bank som kanskje er mye sterkere enn lojalitetsforholdet til mange andre produkter og tjenester man \u00f8nsker utf\u00f8rt. Det gj\u00f8r at s\u00e6rlig dette med et effektivt gebyr og en gjennomsnittsberegning som kunne ha m\u00e5lt konkurransefaktoren for bankene, hadde v\u00e6rt viktig. Derfor er det med stigende forbauselse jeg h\u00f8rer at saksordf\u00f8reren i prinsippet er enig i alt som st\u00e5r i Dokument nr. 8-forslaget, men ikke er enig i konklusjonen. Det skal ikke engang vedlegges protokollen, men det skal avvises. Det betyr at bankene faktisk skal f\u00e5 alle fullmakter til \u00e5 fortsette den ublue gebyrpolitikken som bankene n\u00e5 har. Det betyr at stortingsflertallet i realiteten sier at den gebyrpolitikken som bankene har, kan fortsette, og at det er forbrukeren som har hele ansvaret \u2013 ved \u00e5 lese det som st\u00e5r nederst med liten skrift, og ved \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 disse store endringene i gebyrpolitikken. Alle vet at dette ikke skjer. Dette forslaget som SV har lagt inn, er i utgangspunktet et initiativ fra Forbrukerr\u00e5det. Forbrukerr\u00e5det mener at dette er et godt forslag. Vi fra SV mener at dette er et godt forslag \u2013 for at noe makt skal f\u00f8res tilbake til forbrukeren, for at man skal f\u00e5 relevant sammenlikning. Jeg registrerer til min store forbauselse at alle partier, bortsett fra SV, i denne sal er enig med bankn\u00e6ringen i at p\u00e5 dette felt skal bankene i realiteten ha fritt fram og forbrukeren fremdeles v\u00e6re kasteball. Jeg synes det er veldig skuffende, veldig nedsl\u00e5ende, \u00e5 se at justiskomiteen ikke har mannet seg opp til \u00e5 si at dette er fullt mulig, dette vil skape en bedre og sunnere konkurranse i finansn\u00e6ringen som vil komme forbrukeren til gode. Utgangspunktet for v\u00e5rt forslag og dette engasjementet er forbrukeren og ikke bankn\u00e6ringen. Bankn\u00e6ringen har sannelig min hatt det godt nok som den har det, det er forbrukeren og den lille mann vi i dette tilfellet har v\u00e6rt opptatt av. Siden SV ikke sitter i justiskomiteen, vil jeg ta opp det forslaget som opprinnelig er stilt i Dokument nr. 8:48.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-04-23"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r representanten Arnstad i innlegg etter innlegg og sp\u00f8rsm\u00e5l etter sp\u00f8rsm\u00e5l utfordrar dei andre partia, m\u00e5 eg seie at det er litt interessant \u00e5 sj\u00e5 bakover i historia. N\u00e5r det gjeld jakta i vinter, er sp\u00f8rsm\u00e5let kven som har lagt rammene for jakta som f\u00f8regjekk i vinter? Er det den sittande regjeringa som nettopp har tiltredd, eller er det regjeringa som Arnstad sj\u00f8lv satt i, og som faktisk viste seg \u00e5 ha ei kjempeutfordring? Senterpartiet var den st\u00f8rste utfordringa n\u00e5r det gjaldt tiltak, og n\u00e5r det gjaldt signal til forvaltinga om \u00e5 f\u00e5 eit meir effektivt uttak, ei forvalting som no har f\u00e5tt desse signala. D\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Kva har endra seg i vinter sidan Senterpartiet sj\u00f8lv var ein del av dei som la f\u00f8resetnadene for at jakta skulle lukkast?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-20"}
+{"label": "0", "text": "Det er viktig \u00e5 finne seg en plass i livet, har jeg forst\u00e5tt. La meg si tusen takk til Stortinget, slik at jeg gj\u00f8r det uttrykkelig klart at vi er glad for at det har blitt behandlet s\u00e5 fort at det f\u00e5r det vedtaket som det f\u00e5r. Jeg synes ogs\u00e5 at det er veldig spennende at vi f\u00e5r en debatt, og hvis Arbeiderpartiet blir inspirert til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den, er det ogs\u00e5 veldig flott. Men jeg minner om at de tingene som jeg pekte p\u00e5 i mitt innlegg, stort sett var en respons p\u00e5 den kritikken som Arbeiderpartiets representant f\u00f8rst tok opp i denne debatten. En beh\u00f8ver ikke bli overrasket over at det da blir en ordveksling etterp\u00e5, men det er bra at Arbeiderpartiet engasjerer seg. Det som skjer, er viktig. Det er viktig at vi bevilger mer penger. Samferdselsdepartementets budsjett har \u00f8kt fra rundt 41 mrd. kr i 2013 til over 60 mrd. kr i 2016. Det vitner om en satsing. Vegvesenets budsjett p\u00e5 riksveisiden er for f\u00f8rste gang over 30 mrd. kr i 2016 \u2013 en \u00f8kning s\u00e5 stor at en del r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere mente at det var uansvarlig h\u00f8y vekst p\u00e5 veisiden. N\u00e5r noen sier at vi bare f\u00f8lger Nasjonal transportplan, er det litt rart. Jeg minner ogs\u00e5 de som mener at jernbanen er viktigere enn vei, om at vi faktisk m\u00e5tte ha redusert \u00e5rets budsjett for jernbane etter budsjettforliket med n\u00e6rmere 3 mrd. kr for \u00e5 komme ned p\u00e5 det niv\u00e5et som Arbeiderpartiet hadde lagt opp til i Nasjonal transportplan. S\u00e5 det skjer litt mer enn det som var planlagt. Ikke minst handler det om m\u00e5ten vi organiserer samferdselssektoren p\u00e5. Grunnen til at vi gj\u00f8r endringer i m\u00e5ten vi organiserer vei, jernbane, havnene og losordningen p\u00e5 \u2013 alt dette \u2013 er at faglige r\u00e5d vi f\u00e5r utenfra, sier at ting er ikke optimalt organisert i dag. Jeg hadde faktisk trodd at Arbeiderpartiet, etter \u00e5 ha styrt landet i \u00e5tte \u00e5r, ville hatt noen konkrete forslag, som de gjerne ikke hadde f\u00e5tt flertall for i regjeringen, men som de i hvert fall tok med seg i opposisjon og pr\u00f8vde \u00e5 ta inn gjennom Stortinget, for \u00e5 p\u00e5virke organiseringen av offentlige oppgaver, som veibygging er. Vi h\u00f8rer alts\u00e5 ingenting utover at de er stolte av at de fikk E6 og E16 Filefjell som en egen post i statsbudsjettet. Men det er akkurat de to postene som har skapt litt bry, fordi Vegvesenet ikke fritt kan omprioritere pengene til de prosjektene uten \u00e5 g\u00e5 via Stortinget. Alt det andre er ting som Arbeiderpartiet selv har tatt opp i avisene, at det ikke var godt nok organisert mens de styrte. Men de har ikke kommet opp med noen alternative forslag. Da er det ikke rart at vi f\u00e5r en debatt. Det hadde v\u00e6rt veldig flott om vi ogs\u00e5 fikk noen forslag fra opposisjonen, s\u00e5nn at vi hadde hatt noe \u00e5 bryne oss mot, utover en misn\u00f8ye.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-11"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av Thore A. Nistad og meg selv har jeg den \u00e6re og glede \u00e5 fremme forslag om reduserte bompengesatser p\u00e5 riksvei 5, Fj\u00e6rlandsveien, mellom Fj\u00e6rland og Sogndal.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ta tak i det siste f\u00f8rst, om det at Fremskrittspartiet er veldig opptatt av \u00e5 innf\u00f8re straffereaksjoner. Ja, vi er det eneste partiet som er virkelig opptatt av det, for resten av Stortinget tenker kun i retning av forebygging og det som jeg kaller reparasjonsarbeid. Jeg synes \u00e6rlig talt at det er p\u00e5 sin plass at ett eneste parti i Det norske storting ogs\u00e5 konsentrerer seg om det som har med straffereaksjoner \u00e5 gj\u00f8re. Som det har v\u00e6rt sagt fra denne talerstolen tidligere i dag, er det alts\u00e5 slik at det er enkeltgrupperinger, enkeltgjenger og enkeltpersoner som st\u00e5r for store deler av kriminaliteten. Da synes jeg det er litt merkelig at vi ikke skal v\u00e6re samstemt i \u00e5 luke ut disse elementene, slik at de 98\u00a0pst. av ungdommen som er flott og oppeg\u00e5ende, og som oppf\u00f8rer seg p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, ikke skal bli skadelidende p\u00e5 grunn av de enkeltpersonene og -grupperingene som g\u00e5r rundt og \u00f8delegger samfunnet p\u00e5 den m\u00e5ten. Ellers synes jeg ogs\u00e5 det er litt artig at Kristelig Folkeparti n\u00e5 er p\u00e5 banen her i forhold til straff. Jeg viser da til et oppslag i \u00abAvis 1\u00bb i Oslo, hvor det g\u00e5r fram av uttalelser fra, s\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r, Lars Rise fra Kristelig Folkeparti at de n\u00e5 ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 i retning av Fremskrittspartiet ved \u00e5 g\u00e5 inn for straffetiltak mot foreldrene rett og slett. Dette er et forslag som Fremskrittspartiet har fremmet tidligere, men som flertallet i Stortinget, inkludert Kristelig Folkeparti, har stemt imot. Det er klart at v\u00e5r kamp for \u00e5 innf\u00f8re straffereaksjoner f\u00f8r eller senere vil f\u00e5 utslag, men jeg er stygt redd for at situasjonen ute i gata men hensyn til barne- og ungdomskriminaliteten har forverret seg atskillig i forhold til dagens situasjon. N\u00e5r det gjelder alkohol og rus: Alkohol er en lovlig vare, og det er en aldersgrense p\u00e5 18 \u00e5r for \u00f8l og vin, og p\u00e5 20 \u00e5r for brennevin. F\u00f8r de tidspunktene ligger ansvaret fortsatt p\u00e5 foreldrene i forhold til \u00e5 regulere hvorvidt ungdommene skal ha tilgang p\u00e5 alkohol eller ikke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Det budsjettet som Stortinget i dag skal vedta, utmerker seg spesielt ved at kommunesektoren til neste \u00e5r vil bli liggende med brukket rygg. De rammer som stortingsflertallet vedtar for kommunene, gj\u00f8r dem overhodet ikke i stand til \u00e5 levere den velferden til befolkningen som ikke minst partiene som sitter i Regjeringen, har lovt ved valg. Det har vi her i Stortinget daglig f\u00e5tt beskjed om fra ordf\u00f8rere og kommunepolitikere over hele landet, ikke minst fra H\u00f8yre- og Kristelig Folkeparti-ordf\u00f8rere. Og de kutt som stortingsflertallet p\u00e5legger kommunene \u00e5 gjennomf\u00f8re, vil ramme de svakeste hardest \u2013 kutt i eldreomsorgen, kutt i hjemmehjelpen, hjemmesykepleien og sykehjemsdriften, kutt i grunnskolen, i barnetrinnet og i ungdomstrinnet, i rammetimetall, i l\u00e6remidler, i vedlikehold, h\u00f8yst n\u00f8dvendig oppussing av gamle skolebygg som skal gi elevene et forsvarlig inneklima, \u00f8kt foreldrebetaling for SFO og for leirskoleopphold. Utdanningsforbundet i Nordland har presentert en oversikt for grunnskolen i Nordland, hvor det fremg\u00e5r at det n\u00e5 foreligger forslag om \u00e5 legge ned 20 skoler i fylket, og det er bare for Nordland. Tar vi landet under ett, vil tallet bli det mangedobbelte. H\u00f8yre gikk til valg p\u00e5 mindre skatt og mer til skole. H\u00f8yre lovte at fikk de makt, skulle de tilf\u00f8re skolen mer penger. Vi skulle f\u00e5 en storstilt satsing p\u00e5 skolen. N\u00e5 er det udiskutabelt det stikk motsatte som skjer. Det f\u00e5r som konsekvens betydelige kutt i grunnskolen, nedbemanning og nedlegging av skoler. Hvordan kan Oddvard Nilsen forklare at det er s\u00e5 stor forskjell mellom liv og l\u00e6re, mellom det H\u00f8yre ved valg sier de skal gj\u00f8re, og det som blir resultatet n\u00e5r de kommer til makten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Svaret p\u00e5 det siste sp\u00f8rsm\u00e5let tror jeg trygt vi kan overlate til landsm\u00f8tene i Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet \u00e5 ta stilling til, og p\u00e5 basis av det de vedtar, er jeg helt overbevist om at vi skal finne noe som landet trygt kan leve med og som er langt, langt bedre enn hva Fremskrittspartiet vil v\u00e6re i n\u00e6rheten av \u00e5 komme fram til. Men jeg kan ikke slippe det f\u00f8rste. Fremskrittspartiet har en nestleder som offentlig har erkl\u00e6rt at han skal reise rundt i Norge og vinne stemmer p\u00e5 \u00e5 s\u00e5 tvil om FNs klimapanel. Da Al Gore og Pachauri fra klimapanelet fikk nobelprisen, holdt Fremskrittspartiet p\u00e5 med \u00e5 latterliggj\u00f8re dem, v\u00e6re satiriske og morsomme p\u00e5 deres bekostning, istedenfor \u00e5 framholde dem. Det gir simpelthen ikke politisk mening \u00e5 plage skattebetalerne i Norge med en rekke dyre forslag for \u00e5 iverksette klimatiltak, hvis man ikke engang vet om man er enig i at det m\u00e5 iverksettes slike tiltak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Cubas st\u00f8rste problem er et \u00f8konomisk og politisk system som forhindrer at landet kan utnytte menneskelige og materielle ressurser p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Det er ogs\u00e5 et system som inneb\u00e6rer politisk ufrihet, undertrykkelse og materiell knapphet. Men i tillegg til at selve systemet forhindrer utvikling, er selvsagt USAs blokade til stor skade for Cubas befolkning. Det m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re et stort historisk feilgrep at USA ikke valgte \u00e5 normalisere forholdet til Cuba etter sovjetregimets fall, men i stedet valgte \u00e5 trappe opp handelsblokaden. Fra norsk side m\u00e5 vi gj\u00f8re hva vi kan for \u00e5 bidra til at USA innser at kontakt og samhandel med Cuba er veien \u00e5 g\u00e5, ikke isolasjon. SV er enig med interpellanten i at Norge m\u00e5 bidra aktivt til omstilling p\u00e5 Cuba. Vi ser det derfor som et godt tegn at Norge vil gjen\u00e5pne ambassaden i Havanna. Politisk kontakt, kulturutveksling og handel er de viktigste bidragene til \u00e5 fremme demokratisk og \u00f8konomisk utvikling i dette landet. Denne interpellasjonsdebatten gir ogs\u00e5 en anledning til \u00e5 kommentere dette at interpellanten, if\u00f8lge media, sammen med SVs Hallgeir H. Langeland har nominert Fidel Castro til Nobels fredspris. SV har gjort det klart at SV som parti ikke stiller seg bak dette forslaget \u2013 tvert imot. Men vi er et romslig parti og t\u00e5ler godt at folk i partiet har ulike meninger. Det er p\u00e5fallende at verken i omtalte fredsprisnominasjon eller i interpellasjonsteksten nevnes menneskerettighetssituasjonen p\u00e5 Cuba. Forslagsstillerne har hevdet at det er innsatsen mot fattigdom som er bakgrunnen for fredsprisnominasjonen, men denne begrunnelsen avspeiler etter min mening en holdning om at en aksepterer at fattige m\u00e5 velge mellom velferd og frihet. Denne rangeringen av menneskerettigheter tar SV avstand fra. Det m\u00e5 gj\u00f8res helt klart at s\u00e5 vel cubanere som andre fattige har de samme sosiale, kulturelle og politiske menneskerettigheter som alle andre, og vi kan ikke se gjennom fingrene med brudd p\u00e5 ytringsfrihet eller organisasjonsfrihet fordi et land har god legedekning eller har oppn\u00e5dd enkelte andre resultater p\u00e5 det sosiale omr\u00e5det. Forslagsstillerne har understreket at de ikke bare har nominert Fidel Castro, men det cubanske folket. Jeg vil anta at en god andel av det cubanske folket ville betakke seg for \u00e5 dele en fredspris med Fidel Castro. S\u00e6rlig vil jeg tro det gjelder de dissidentene, journalistene, politisk opposisjonelle og menneskerettighetsaktivistene som Amnesty International omtaler i sin \u00e5rsrapport for \u00e5r 2000. Organisasjonen rapporterer om at de nevnte utsettes for alvorlige overgrep, og at omkring 300 mennesker sitter fengslet av politiske \u00e5rsaker. Castros kommunistparti er fremdeles det eneste lovlige partiet p\u00e5 Cuba. Cuba praktiserer d\u00f8dsstraff, og i 1999 ble 13 henrettet. N\u00e5 har det hendt f\u00f8r at folk med et d\u00e5rlig rulleblad n\u00e5r det gjelder menneskerettigheter, har vunnet fredsprisen, men SV \u00f8nsker ikke \u00e5 oppmuntre til slike tildelinger. For \u00e5 konkludere er SVs holdning at norsk samarbeid med Cuba er positivt og vil v\u00e6re til gjensidig nytte. Samtidig m\u00e5 Norge benytte enhver anledning til \u00e5 minne cubanske ledere om at vi forventer politiske reformer n\u00e5r det gjelder ytringsfrihet, innf\u00f8ring av flerpartisystem, avskaffelse av d\u00f8dsstraff og et rettferdig rettsvesen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-16"}
+{"label": "1", "text": "Marit Arnstad var olje- og energiminister i sentrumsregjeringa. En av de viktigste sakene hun jobbet med, var \u00e5 sette ned foten for et forurensende gasskraftverk. Der gjorde hun en god innsats, og s\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt, har man ogs\u00e5 sentralt st\u00e5tt ved det standpunktet senere. N\u00e5 kommer b\u00e5de Marit Arnstad og jeg fra et fylke som heter Nord-Tr\u00f8ndelag, som er Senterpartiets flaggskip. Og de sitter ogs\u00e5 i fylkesregjering. Det den fylkesregjeringa toner desidert h\u00f8yest, er nettopp \u00e5 f\u00e5 bygd et gasskraftverk med dagens teknologi. Marit Arnstad var inne p\u00e5 at Senterpartiet var partiet for sunt bondevett. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Marit Arnstad blir derfor: Er det det sunne bondevettet i Nord-Tr\u00f8ndelag som gjelder i denne saken, eller er det det sunne bondevettet som man uttrykker sentralt? Og er Marit Arnstad bekvem med den situasjonen at samme parti i Nord-Tr\u00f8ndelag s\u00e5 sterkt \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 bygd ut et forurensende gasskraftverk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Mange av oss nykommere p\u00e5 stortingsbenken har med oss noen f\u00f8rteorier eller fordommer om hva som skjer i og rett utenfor stortingssalen, sammenliknet med hva vi har erfaring med fra kommunestyre- og fylkestingssaler. I mitt f\u00f8rste innlegg synes jeg det er greit \u00e5 si litt om hva slags fordommer jeg har med meg. For det f\u00f8rste har jeg med meg en forestilling om at det er mer samtale og refleksjon lokalt og regionalt enn det er i denne salen. For det andre mangler det sentralt \u2013 n\u00e5 er jeg en del av det \u2013 en grunnleggende forst\u00e5else av \u2013 jeg har nesten lyst til \u00e5 kalle det \u2013 skjebnefellesskapet mellom kommuner og fylkeskommuner og sentral stat. Det er greit nok med trontale, og det er greit nok med debatter i denne salen, men skal dette bli gjennomf\u00f8rt, skal dette bli praktisk, god politikk, er en avhengig av at det samarbeides tett og godt med kommuner og fylkeskommuner, og selvsagt vice versa \u2013 i og for seg ikke bare med de tre forvaltningsniv\u00e5ene, men absolutt ogs\u00e5 med arbeidsliv og med alt samfunnsliv. Det har v\u00e6rt flere gode innlegg om det i debatten s\u00e5 langt. Vi kunne faktisk kalle det kanskje et s\u00f8ml\u00f8st samfunn \u2013 eller en kontinuerlig samfunnsdugnad. Det var den andre fordommen jeg har med meg. Den tredje fordommen g\u00e5r p\u00e5 \u2013 og det har vi f\u00e5tt noen gode eksempler p\u00e5 \u2013 at mye av den politiske uenigheten oss imellom ikke g\u00e5r s\u00e5 mye p\u00e5 framtid og virkemidler for \u00e5 n\u00e5 framtid, men det g\u00e5r p\u00e5 oppfatninger om n\u00e5tid. Hva er det som har skjedd med disse fordommene mine s\u00e5 langt i dag? For det f\u00f8rste dette med debattkultur: Der er jeg skuffet. Nei, unnskyld. Jeg er positivt overrasket. Det har v\u00e6rt veldig gode og reflekterte og respektfulle debatter, ikke minst dratt i gang ved H\u00f8yre-leder Erna Solberg i hennes kommentar til statsministeren. Siv Jensen derimot er jo en som bygger opp under og bare forsterker de fordommer jeg hadde p\u00e5 forh\u00e5nd. For det andre, og det gjelder den fordommen som g\u00e5r p\u00e5 samfunn i samhandling: Det har v\u00e6rt flere gode innlegg her som nettopp har p\u00e5pekt at kommuner og fylkeskommuner er n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00e5 god samfunnsutvikling. Men det er fortsatt mye \u00e5 hente her, det tror jeg bestemt. Selv har jeg som utgangsposisjon at det er utrolig mye som kunne bli gjennomf\u00f8rt av nasjonale prioriteringer om en bare gav mer av b\u00e5de penger og tillit til kommuner og fylkeskommuner, og at en utvikler nye reformer sammen med kommuner og fylkeskommuner. En slik dr\u00f8m, eller en stor ambisjon, som jeg selv har som stortingspolitiker, er f\u00f8lgende: Partnerskap er mote innenfor alt offentlig, og ikke minst p\u00e5 det nasjonale niv\u00e5et er understreket at alt offentlig b\u00f8r inng\u00e5 partnerskapsavtaler. Men sentral stat har til n\u00e5 p\u00e5 en litt s\u00e5nn imponerende m\u00e5te unndratt seg den type arbeidsformer. Det b\u00f8r en pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe med i denne perioden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ber\u00f8mme interpellanten for \u00e5 sette fokus p\u00e5 de kreative fagenes plass i skolen i en tid der debatten i media i altfor stor grad har konsentrert seg om grunnleggende ferdigheter og kvalitet innen norsk og matematikk, kun sett ut fra norsk- og matematikkfaget selv. Jeg tror ikke det finnes noe skolefag som lever i et vakuum. Jeg har tro p\u00e5 at l\u00e6ring skjer i alle fag. Derfor er interpellantens vinkling s\u00e6rdeles spennende - de kreative fagenes innflytelse med hensyn til l\u00e6ring ogs\u00e5 i andre fag, samtidig som fagene har en s\u00e6rdeles viktig egenverdi som kunst- og kulturb\u00e6rere. Jeg vil benytte anledningen til \u00e5 fortelle om en opplevelse fra egen praksis som l\u00e6rer i grunnskolen. Min elev Oda var ikke spesielt opptatt av matematikk, men hun jobbet ganske intenst i matematikktimen med \u00e5 forst\u00e5 sammenhengen mellom omkrets og radius i sirkelen. Oda var, som jenter flest, opptatt av \u00e5 gj\u00f8re skolearbeidet sitt grundig. Men dette med sirkelen var ikke enkelt. Hun hadde flere ganger i l\u00f8pet av timen spurt meg om hva man egentlig skulle bruke dette til. Mine svar var tydeligvis ikke gode nok, s\u00e5 hennes frustrasjonsniv\u00e5 var en smule h\u00f8yt da timen var over. I de to siste timene hadde vi kunst og h\u00e5ndverk. Oppgaven var \u00e5 sy svingskj\u00f8rt til v\u00e5rens Beatles-oppsetning. Oda gikk inn for arbeidet med dyp konsentrasjon. Plutselig kom det fra henne, bakerst i klasserommet: Fr\u00f8ken, dette er jo matematikk. Dette er sirkelen, og lengden p\u00e5 skj\u00f8rtet er radiusen. Ved hjelp av radius og pi klarte Oda \u00e5 regne ut b\u00e5de livvidde og skj\u00f8rtelengde. Jeg kan forsikre dere om at b\u00e5de elev og l\u00e6rer var forn\u00f8yd da skoledagen var over. Begge hadde l\u00e6rt noe vesentlig. Dette er en liten, kanskje litt naiv hendelse fra klasserommet, men den illustrerer et viktig moment, nemlig at teori sammen med praksis gir det beste resultatet. Det er i brytningen mellom teori og praksis at god l\u00e6ring skjer. Det er ved \u00e5 projisere teoretisk kunnskap inn i praksis at elevene f\u00e5r en utvidet og grunnleggende forst\u00e5else av den kunnskapen som er blitt dem til gode. Og det er sv\u00e6rt ofte nettopp gjennom de kreative fagene at teori konkretiseres. \u00c5 tegne et motsetningsforhold mellom kreativitet og kunnskap er meningsl\u00f8st. Historien b\u00f8r ha l\u00e6rt oss dette. For hvem av oss kan skille mellom arkitekten og kunstneren Michelangelo? Peterskirken i Roma er jo nettopp symbolet p\u00e5 tverrfaglighet og p\u00e5 hvor n\u00e6re matematikkfaget og estetikkfagene er. Hvem kjenner ikke til Leonardo da Vinci som flykonstrukt\u00f8r? Ville han i 2008 ha blitt betegnet som en kunstner eller som en ingeni\u00f8r? I 2008 er det ingeni\u00f8rkunst \u00e5 bygge broer som ivaretar de tekniske utfordringer med hensyn til t\u00e5legrenser for v\u00e6r og vind, samtidig som de har en estetisk dimensjon i landskapet. Igjen er gode matematiske og estetiske kunnskaper en forutsetning. Jeg vil framheve Den kulturelle skolesekken som en ut\u00f8mmelig kilde til kunst- og kulturopplevelser i skolen. M\u00e5let med Den kulturelle skolesekken er \u00e5 bidra til at elever i grunnskolen f\u00e5r et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Elevene skal f\u00e5 et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag, og Den kulturelle skolesekken skal ogs\u00e5 medvirke til \u00e5 utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens l\u00e6ringsm\u00e5l. At Den kulturelle skolesekken s\u00e5 klart knyttes opp mot skolens l\u00e6ringsm\u00e5l, er en styrke. I Nordland fylkes modell er den enkelte kommune og skole gitt stor lokal handlefrihet nettopp for \u00e5 underbygge at dette skjer. Det hentes inn arkitekter, kunstnere, forfattere og h\u00e5ndverkere som alle jobber mot felles m\u00e5l, og som jobber mot at skolens totale l\u00e6ringsm\u00e5l skal oppn\u00e5s. Det er engasjement med h\u00f8y temperatur. Det er gledelig at det n\u00e5 settes i gang fors\u00f8k i den hensikt \u00e5 innlemme Den kulturelle skolesekken ogs\u00e5 i den videreg\u00e5ende skole. Neste m\u00e5l b\u00f8r selvf\u00f8lgelig v\u00e6re at barnehagene blir tatt med. SV har alltid hatt som utgangspunkt at mennesket er helhetlig. Man l\u00e6rer best ved \u00e5 ta i bruk alle sanser. Det er gjennom tverrfaglighet at m\u00e5let om at elevene skal l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 logiske strukturer, h\u00e5ndtere kvalitative og kvantitative st\u00f8rrelser og \u00f8ve opp evnen til refleksjon og kritisk tenkning, n\u00e5s. Det er derfor gledelig at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen s\u00e5 tydelig signaliserer at den tar de estetiske fagene p\u00e5 alvor. Jeg vil framheve \u00abSkapende l\u00e6ring - Strategi for kunst og kultur i oppl\u00e6ringen\u00bb og opprettelsen av Nasjonalt senter for kunst og kultur i oppl\u00e6ringen ved H\u00f8gskolen i Bod\u00f8 som s\u00e6rlig viktige grep i s\u00e5 m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil minne representanten Ingalill Olsen om f\u00f8lgende: Det bor folk andre plasser enn i Finnmark, det fiskes andre plasser enn i Finnmark \u2013 det bor folk langs hele kysten, vi bearbeider fisk langs hele kysten, og vi har fortsatt tenkt \u00e5 bo der. Det h\u00f8res ut som om hele norsk fiskerin\u00e6ring kun dreier seg om Finnmark. Slik er det faktisk ikke. Jeg regner med at representanten Ingalill Olsen aksepterer at ogs\u00e5 andre samfunn i Norge lever av \u00e5 bearbeide fisk og er avhengig av r\u00e5stoff for \u00e5 kunne klare seg der. Jeg vil bare pr\u00f8ve \u00e5 avklare et par \u00e5penbare misforst\u00e5elser hos representanten Ingalill Olsen. Det foreligger ingenting i det forslaget som er til behandling som er knyttet til at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet vil innf\u00f8re flere industrikvoter. Det foreligger et forslag der man ber regjeringen vurdere et slikt forslag. Nok en gang h\u00f8rer vi representanter fra regjeringspartiene snakke om Svein Ludvigsen. I 2005 fikk vi et regjeringsskifte \u2013 i 2005! Hvor lenge skal man klare \u00e5 skylde p\u00e5 tidligere statsr\u00e5der? F\u00f8r i dag har vi til og med h\u00f8rt at man har skyldt p\u00e5 fiskeriministre 30 \u00e5r tilbake i tid. Vi har et r\u00f8d-gr\u00f8nt flertall, n\u00e5 m\u00e5 man begynne \u00e5 bruke det flertallet hvis man er s\u00e5 uenig, istedenfor \u00e5 skylde p\u00e5 tidligere regjeringer. Man kunne kanskje akseptert det etter ett \u00e5r, etter to \u00e5r, ja kanskje til n\u00f8d etter tre \u00e5r, men etter sju \u00e5r burde man i hvert fall kunne klare \u00e5 f\u00e5 politikken i sin egen retning. Etter \u00e5 ha h\u00f8rt debatten skulle man tro at det ville v\u00e6rt enstemmighet for det forslaget som er fremmet, for forslaget dreier seg om \u00e5 be regjeringen fremme en sak for Stortinget der man gjennomg\u00e5r leveringsforpliktelsene. Det har alle partier sagt. Noen sier at de brytes, ikke lovmessig \u2013 det er jeg veldig glad for at statsr\u00e5den har sl\u00e5tt fast \u2013 men s\u00e5 kommer representanten fra Finnmark og dundrer l\u00f8s og skaper nok en gang tvil om hvorvidt man bryter dem eller ikke. I tillegg sier hun at intensjonen er viktigere enn jusen. Jusen tas ut fra de lover og forskrifter som Stortinget og regjeringen gir. Det er det som er jus, den skal tolke lover. N\u00e5 m\u00e5 statsr\u00e5den g\u00e5 p\u00e5 talerstolen og sl\u00e5 fast om leveringsforpliktelsene er brutt eller ikke. Mener statsr\u00e5den at intensjonen ikke er fulgt opp, slik at hun vil fremme forslag om \u00e5 stramme det inn, ja da er det p\u00e5 tide at vi f\u00e5r h\u00f8re det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Venstre skriver i sine merknader at det er behov for flere midler b\u00e5de til medisinsk og arbeidsrettet rehabilitering. Dette st\u00f8tter Fremskrittspartiet, som ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00f8kt satsing p\u00e5 rehabilitering. Samtidig tror Fremskrittspartiet at ved \u00e5 \u00f8ke satsingen p\u00e5 rehabilitering, vil ogs\u00e5 utbetalingene av rehabiliteringspenger g\u00e5 ned. Denne posten har Venstre derimot styrket med 55 mill. kr. Jeg \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re hva Venstre egentlig mener om rehabilitering?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen er en ivrig tilhenger av \u00e5 fullf\u00f8re WTO-forhandlingene fram mot en avtale som kan gagne verdens fattige. Men jeg undrer meg over at Fremskrittspartiet kaller det et sammensurium \u00e5 gi et riktig bilde av deres egen politikk. Det er jo ikke vi andre, det er Fremskrittspartiet som sier at det er usikkerhet om klimaendring, mens hele resten av verden sier at dette er et av v\u00e5r tids st\u00f8rste problemer, som vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med. Man har i USA i dag en situasjon hvor to presidentkandidater stiller som opposisjonskandidater - McCain og Obama er jo begge opposisjonskandidater mot den r\u00e5dende politikken i Washington, den som har spilt fallitt. Det er ingen i USA av noen betydning, med unntak av noen sm\u00e5 tenketanker som Fremskrittspartiet \u00e5penbart knytter seg opp mot, som overhodet oppfatter noe annet enn at Bush- politikken har spilt fallitt b\u00e5de n\u00e5r det gjelder klimaendring og n\u00e5r det gjelder kontroll med markedskreftene. Derfor er b\u00e5de McCain og Obama opposisjonskandidater mot Bush. Fremskrittspartiet er p\u00e5 linje med Bush.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 svarte statsr\u00e5den avslutningsvis p\u00e5 det jeg egentlig lurte p\u00e5: N\u00e5r vil regjeringen legge fram en sak som gjelder den skattemessige forskjellsbehandlingen av enkeltpersonforetak og sm\u00e5 bedrifter? Men det statsr\u00e5den ikke svarte p\u00e5, og som jeg etterlyste i mitt innlegg, var sp\u00f8rsm\u00e5let om revisorplikt for sm\u00e5 bedrifter. Jeg tror det for noen \u00e5r siden, i hvert fall for en god stund siden, var et utvalg som s\u00e5 p\u00e5 dette. Jeg vil derfor se det som naturlig at det blir forelagt en sak for Stortinget om dette, som ber\u00f8rer veldig mange sm\u00e5 bedrifter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har hatt et engasjement i statskirkesaken siden jeg ble politisk aktiv p\u00e5 1980-tallet. Jeg kom inn p\u00e5 Stortinget i 1997, og noe av det f\u00f8rste jeg gjorde som stortingsrepresentant og dav\u00e6rende kirkepolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, var at jeg sammen med representantene Ursula Evje og Carl I. Hagen fremmet et forslag om at politikerne ikke skulle blande seg inn i Kirkens valg av ny biskop i Oslo. Det var i Dokument nr. 8:77 for 1997\u20131998. Forslaget ble avvist av stortingsflertallet den 6. mars 1998, i henhold til opptegningene som er p\u00e5 Stortingets utmerkede nettsider. Fremskrittspartiets syn p\u00e5 Kirken har v\u00e6rt klart i mange \u00e5r. B\u00e5de samfunn, kirke og stat er best tjent med et skille mellom kirke og stat. En politisk styrt kirke mister etter v\u00e5rt syn mye av sin legitimitet. Dagens vedtak inneb\u00e6rer ikke en full frikobling av Kirken; fortsatt sl\u00e5s det fast et tydelig finansielt ansvar, og hjemlingen av folkekirken vil fremg\u00e5 av \u00a7 16. Men det g\u00e5r i riktig retning. Det er en massiv og bred oppslutning om de endringer som n\u00e5 gj\u00f8res i Grunnloven. Motstanden mot endringene er kun kommet fra marginale grupper, som f.eks. Kristent Samlingsparti, Stopp islamiseringen av Norge, SIAN, og Norwegian Defence League, NDL, og i noen marginale kristne fundamentalistiske milj\u00f8er knyttet til bl.a. Ludvig Nessa. I sum handler dette om noen promille av befolkningen, og det er bred enighet om de vedtak som gj\u00f8res i Stortinget i dag. Denne brede enigheten gleder meg selvf\u00f8lgelig. Den viser at Stortinget med sine vedtak er p\u00e5 trygg grunn. Flere av representantene som har hatt ordet f\u00f8r meg i denne debatten, har vist til at vi har f\u00e5tt en del henvendelser per mail, s\u00e6rlig den siste helgen \u2013 mange av disse med harde ord og p\u00e5stander, sv\u00e6rt sterke noen av dem. Vi er blitt beskyldt for landsforr\u00e6deri, revolusjon og statskupp, for at vi er kriminelle, for at vi vil innf\u00f8re islam i Norge, for at vi er historiel\u00f8se, for at vi svikter dem som laget Grunnloven p\u00e5 Eidsvoll, for at vi er ugudelige, og for at vi vil innf\u00f8re diktatur, osv. S\u00e5gar var det en som skrev til meg og flere andre stortingsrepresentanter i g\u00e5r kveld, advarte meg og sa at jeg ville ligge sv\u00e6rt tynt an n\u00e5r jeg skulle d\u00f8mmes av Jesus p\u00e5 dommens dag. Jeg har overhodet ikke noe imot saklige argumenter, men sv\u00e6rt lite har jeg til overs for de krenkende og forn\u00e6rmende mailer og henvendelser og debattinnlegg vi har sett p\u00e5 nettet i den senere tid. Selv er jeg et kristent menneske, jeg ber til Gud hver dag, jeg g\u00e5r gjerne i kirken, og jeg er medlem av styret i det lokale KFUM. N\u00e5r jeg f\u00e5r slike henvendelser som dem jeg har f\u00e5tt i det siste, m\u00e5 jeg si at jeg beholder min store sans for Gud, men en del av bakkemannskapene hans setter jeg store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved. Jeg vil dra paralleller til den argumentasjonen som enkelte fremf\u00f8rer n\u00e5r det gjelder islamsk fundamentalisme, som vi ser i en del sammenhenger: Fundamentalisme skremmer meg, enten det er snakk om kristen fundamentalisme eller islamsk fundamentalisme. Samtidig blir jeg litt fortvilet n\u00e5r jeg f\u00e5r disse henvendelsene, for det er \u00e5penbart at sv\u00e6rt mange mennesker har misoppfattet eller har blitt veiledet feil n\u00e5r det gjelder de p\u00e5stander de har kommet frem til. Det er en del som har pr\u00f8vd seg som hobbyjurister og bare lest de f\u00f8rste par setningene av det som vi i dag skal vedta, og trukket sine konklusjoner av det. Da g\u00e5r det gjerne galt. Min \u00e6rede kollega, representanten Anders Anundsen, redegjorde utmerket godt for hvordan \u00a7 2 i Grunnloven har utviklet seg i de \u00e5rene vi har hatt denne, og jeg f\u00e5r h\u00e5pe at noen i hvert fall tar den redegj\u00f8relsen til seg. Avslutningsvis er det mitt h\u00e5p og min tro at den klare forankring vi n\u00e5 f\u00e5r i \u00a7 2 til et verdigrunnlag som er kristent og humanistisk, vil v\u00e6re et godt grunnlag for v\u00e5rt samfunn fremover, og at de endringer som kommer etter dagens vedtak, blir en fordel for b\u00e5de samfunnet og Kirken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret, men jeg registrerer at statsministeren har skaffet seg rimelig stor fallh\u00f8yde b\u00e5de i forhold til egne l\u00f8fter og ikke minst i forhold til de budsjettene som kreves for \u00e5 oppfylle Sem-erkl\u00e6ringen, der det sies at satsingen p\u00e5 kollektivtrafikken skal \u00f8kes med 1,5\u20132\u00a0milliarder\u00a0kr. Bare for \u00e5 ta igjen etterslepet fra \u00e5rets budsjett m\u00e5 neste \u00e5rs budsjett opp p\u00e5 ca. 2,4\u00a0milliarder\u00a0kr i investeringer i skinnegangen for at dette skal henge sammen. Er det slik at Regjeringen bevisst har lagt opp til at det skal v\u00e6re en slik kjempesatsing p\u00e5 slutten av denne perioden, eller skal det v\u00e6re slik som det ogs\u00e5 var i den forrige fire\u00e5rsperioden, at man vedtok en plan, avgav noen flotte l\u00f8fter, og s\u00e5 glemte hele saken, lot planverket bare ligge der, og lot hvert enkelt budsjett f\u00e5 lov \u00e5 tale for seg? Svaret har vi n\u00e5 f\u00e5tt fra Jernbaneverket, at det siste kommer til \u00e5 resultere i nedlegging, rett og slett av sikkerhets\u00e5rsaker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er helt riktig, som det blir sagt, at vi i forrige periode tok til orde for \u00e5 \u00f8ke avskrivningssatsene. Vi har n\u00e5 laget en Soria Moria-erkl\u00e6ring, der det ikke ble en del. Men vi fikk til veldig mye annen bra n\u00e6ringspolitikk i Soria Moria-erkl\u00e6ringa, og vi er veldig godt forn\u00f8yd med den totale n\u00e6ringspolitikken som Regjeringa f\u00f8rer. SkatteFUNN g\u00e5r videre, vi har f\u00e5tt til en god del gjennom Innovasjon Norge og s\u00e5kornfond, og det er ogs\u00e5 kommet et nytt fond, som er etablert i Trondheim, som er oppe og g\u00e5r. Jeg kan ikke love at endring i avskrivningssatsene blir en del av den pakken. Grunnen til det er at den pakken ikke er klar. Det jobbes intenst i Regjeringa for \u00e5 komme opp med noe i m\u00e5nedsskiftet januar/februar. Jeg kan ikke love noe om hva som kommer i den pakken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Kultur gj\u00f8r samfunnet rikere og gir menneskene bedre mulighet for \u00e5 utvikle sine skapende evner. Kulturen bidrar til v\u00e5r livskvalitet og helse, den kan gi n\u00e6ringsutvikling og styrke utdanninga. Deltakelse i kulturaktiviteter legger grunnlag for utvikling og l\u00e6ring, er identitetsskapende og gir f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet i samfunnet. Nettopp p\u00e5 denne bakgrunn er det viktig at alle f\u00e5r reell tilgang til kulturopplevelser. Med Kulturl\u00f8ftet som vi har hatt, er det ingen tvil om at mye er lagt til rette for en st\u00f8rre tilgang til kultur, men vi ser at det ikke har skjedd de store endringene i hvem som faktisk benytter seg av kulturen. I rapporten \u00abArts and Cultural Education in Norway\u00bb, som er en del av Nasjonalt senter for kunst og kultur i oppl\u00e6ringen sitt arbeid med Kunnskapsdepartementets strategiplan Skapende L\u00e6ring, framkommer det at det er liten deltakelse av barn og unge med annen kulturell bakgrunn enn norsk og barn med spesielle behov i kunst- og kulturaktiviteter. Det vises der til at det kun er 2,6 pst. av elevene i kulturskolen som har fremmedspr\u00e5klig bakgrunn. Jeg er derfor glad for at vi har en melding som viser at en storstilt satsing p\u00e5 inkludering og deltakelse er viktig. SV har gjennom mange \u00e5r v\u00e6rt en p\u00e5driver for etnisk mangfold og inkludering i kulturpolitikken, og det er ganske godt dekket i denne meldinga. Men tida er for lengst moden for \u00e5 tenke videre om mangfold. Jeg er glad for at mangfoldsbegrepet n\u00e5 er bredere, og at ogs\u00e5 funksjonsevne er en faktor som nevnes n\u00e5r det snakkes om lik mulighet til deltakelse. I FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne heter det at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til \u00e5 delta i kulturlivet p\u00e5 lik linje med andre. Det er derfor gledelig at det i meldinga framkommer at \u00abRegjeringa arbeider med ein proposisjon om ratifisering av konvensjonen\u00bb. Mennesker med funksjonshemning, utviklingshemning og demens prioriteres. Jeg kan nevne tiltak som tegnspr\u00e5ktolking av teater, aviser i lydformat, synstolking av norsk film, selv om det her ikke legges opp til annet enn en utredning av det, universell utforming og tilrettelegging, og ikke minst at regjeringa i samr\u00e5d med SSB vil vurdere om funksjonsevne kan tas inn som en variabel i kulturbruksunders\u00f8kelsene. Kulturell deltakelse er et klassesp\u00f8rsm\u00e5l, deltakelsen avgj\u00f8res for ofte av sosial tilh\u00f8righet og \u00f8konomi. Det \u00e5 gi flest mulig anledning til \u00e5 oppleve forskjellige kunstformer der de bor og virker, er viktig. Kultur i skolen, kulturskolen og folkebibliotekene er gode eksempler. Folkebibliotekene st\u00e5r i en s\u00e6rstilling som demokratisk m\u00f8tested i lokalsamfunnet og har mange og gode muligheter til \u00e5 drive inkluderingsarbeid. De er blant de mest brukte og best likte offentlige institusjonene. Vi har 13 876 utl\u00e5n per \u00e5rsverk i bibliotekene v\u00e5re, nesten 25 millioner utl\u00e5n og over 21 millioner bes\u00f8k \u00e5rlig. Bare de mobile bibliotekene, alts\u00e5 busser og b\u00e5ter som frakter b\u00f8ker, l\u00e5nte ut 600 000 titler i 2010. Bibliotekene er sv\u00e6rt viktige kulturinstitusjoner og bidrar til \u00e5 styrke og opprettholde sosial og kulturell utjevning. Personer med innvandrerbakgrunn er blant de flittigste brukerne av folkebibliotekene. Bibliotekene skal v\u00e6re tilgjengelige for hele befolkninga, ogs\u00e5 dem som ikke kan benytte seg av det ordin\u00e6re bibliotektilbudet. Det er viktig at vi fortsetter den storstilte satsinga som er p\u00e5 folkebibliotekene. En kultur som virkelig er tilgjengelig, m\u00f8ter oss der vi er i hverdagen. Og da er skolen en viktig arena for \u00e5 n\u00e5 alle barn og unge. Tiltak som flytter kulturen inn i skolen, og det \u00e5 legge flere aktiviteter som n\u00e5 tradisjonelt foreg\u00e5r p\u00e5 ettermiddagen og om kvelden, inn i eller i tilknytning til skolehverdagen kan gj\u00f8re at flere blir kjent med og deltar i kulturaktivitetene \u2013 uansett bakgrunn. Flertallet ber i innstillinga regjeringa vurdere hvordan man kan legge til rette for mer deltakelse og sosial utjevning ved \u00e5 legge flere tiltak inn i en helhetlig skolehverdag. Dessverre er det s\u00e5nn at mange barn fortsatt utelukkes fra deltakelse i kulturskolene. Da er det viktig \u00e5 stimulere til tiltak som kan endre dette, f.eks. gjennom moderasjonsordninger og friplassordninger. Ved \u00e5 tilby gratis kulturskole til dem som \u00f8nsker det i tilknytning til skoledagen, vil ogs\u00e5 flere bli kjent med hva kulturskolen er, og det gir mulighet til deltakelse fra grupper som i dag ikke s\u00f8ker slike tilbud. En styrking av kulturskolen vil v\u00e6re et viktig bidrag til \u00e5 \u00f8ke inkludering og deltakelse blant barn og unge. Derfor er det viktig \u00e5 p\u00e5peke at det er behov for et \u00f8konomisk krafttak, slik at antall elevplasser \u00f8kes. Det er en rekke gode tiltak i stortingsmeldinga. Jeg skulle gjerne v\u00e6rt innom alle, men rekker til slutt bare \u00e5 framheve det positive i at kultur i fengsel ogs\u00e5 har f\u00e5tt plass i meldinga. Kulturaktiviteter skal v\u00e6re en del av hverdagen i fengsel som i samfunnet for \u00f8vrig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-22"}
+{"label": "1", "text": "Det burde egentlig v\u00e6re grenser for hva man skulle la seg provosere av til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 talerstolen. Men jeg m\u00e5 likevel f\u00e5 si til representanten Dahl, som i den ene setningen beskylder andre for \u00e5 tolke som en viss person leser en viss bok, og som i neste setning tydeligvis har ustyrtelig mye st\u00f8rre kunnskaper om Arbeiderpartiets og SVs intensjoner bak de forslagene vi legger inn enn det Arbeiderpartiet og SV har redegjort for: Det blir rett og slett litt merkelig. N\u00e5r det gjelder boplikten og eventuelle krokodillet\u00e5rer fra SV fordi vi faktisk \u00f8nsker at kommunene skal f\u00e5 st\u00f8tte til \u00e5 ivareta denne ordningen p\u00e5 en god m\u00e5te og f\u00e5 juridisk st\u00f8tte som gj\u00f8r det mulig for kommunene \u00e5 bruke boplikten som instrument, s\u00e5 registrerer jeg at representanten Dahl g\u00e5r hardt ut mot denne reguleringsordningen. Men representanten Dahl er vel klar over at han ogs\u00e5 g\u00e5r hardt ut mot den regjeringen vi har, som faktisk \u00f8nsker \u00e5 bevare boplikten som et virkemiddel? Representanten Dahl m\u00e5 gjerne kalle det krokodillet\u00e5rer. Men vi i SV \u00f8nsker i hvert fall at n\u00e5r vi f\u00f8rst har reguleringer p\u00e5 dette omr\u00e5det, m\u00e5 vi s\u00f8rge for at kommunene f\u00e5r mulighet til \u00e5 s\u00f8rge for likhet for loven og f\u00e5r mulighet til faktisk \u00e5 bruke dette instrumentet som Stortinget har \u00f8nsket \u00e5 gi dem, og at det ikke bare blir en papirbestemmelse der de med muligheter til \u00e5 kj\u00f8pe seg hjelp fra ressurssterke advokater, f\u00e5r det som de vil.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Alle barn som kommer til Norge, har \u2013 uansett oppholdsstatus \u2013 og skal ha den hjelpen de trenger, hvis de trenger hjelp fra barnevernet. Men alle barn som kommer til Norge, trenger ikke \u00e5 v\u00e6re barnevernsbarn. Der er jeg helt enig med statsministeren: Alle barn eller all ungdom skal ikke v\u00e6re under barnevernet. Stortinget vedtok i 2009 at de under 15 \u00e5r skal f\u00e5 en ekstra oppf\u00f8lging fra barnevernet. Det er et ansvar som vi n\u00e5 tar, og vi har alts\u00e5 \u00f8kt budsjettene til dette. S\u00e5 er det s\u00e5nn at n\u00e5r de barna som bor i asylmottak, kommer ut i kommunene, er det det kommunale barnevernet der ute i kommunene som har et ekstra ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp alle barn. Det er det viktig at barnevernet er klar over. Derfor jobber vi ogs\u00e5 opp mot kommunene. Vi har sendt brev om at kommunene m\u00e5 v\u00e6re klar over at b\u00e5de barn som bor i omsorgssenter, barn som bor p\u00e5 asylmottak, og barn som bor p\u00e5 vanlig mottak sammen med sine foreldre, har krav p\u00e5 de samme barnevernstjenester som andre barn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil igjen tilbake til Brasil-milliarden. Det som er skjedd, og som statsr\u00e5den for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 bekrefter her i dag, er at det avskoges fortsatt i Brasil. Det vil si at det samlede volum p\u00e5 den tropiske regnskogen i Brasil er n\u00e5 mindre enn noensinne. Dette \u00f8nsker den brasilianske regjeringen \u00e5 gj\u00f8re noe med. De \u00f8nsker ytterligere fortgang i avskogingen av Brasil ved \u00e5 gjennomf\u00f8re lovendringer som gj\u00f8re det enklere \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 gjennomf\u00f8re store avskogingsprosjekter. Det blir m\u00f8tt av en norsk statsr\u00e5d som dukker opp og plutselig har 1 mrd. kr, som for\u00e6res som en gave til en regjering som har den atferden jeg nettopp beskrev. Hvorledes tror statsr\u00e5den at regjeringen i Brasil forestiller seg at denne milliarden er begrunnet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Aasland sa at det gikk mot slutten av debatten, men n\u00e5r jeg ser p\u00e5 forsamlingen n\u00e5, frykter jeg at den kommer til \u00e5 vare \u00e9n time til. Representanten Klungland har ankommet. Ja, to ganger har vi fremmet dette forslaget. Vi fremmer det \u00e9n gang i \u00e5r, fordi det er et knakende godt forslag, som absolutt burde f\u00e5tt flertall. Og inntil flertallet i salen forst\u00e5r det, vil vi fortsette \u00e5 fremme det. Det er ikke vanskelig for Regjeringen \u00e5 si at de skal legge fram en energipolitisk handlingsplan. Det er ingenting her som binder Regjeringen til noen virkemidler. Det vi ettersp\u00f8r, er at en legger kortene p\u00e5 bordet, slik at vi sammen, i Stortinget, kan sette oss ned og si hvordan norsk energipolitikk b\u00f8r v\u00e6re i \u00e5rene framover, for \u00e5 l\u00f8se de utfordringene vi vet er der. Vi har fremmet forslaget to ganger. Regjeringen har ikke fremmet noen forslag som alternativ. S\u00e5 etterlyser representanten Aasland v\u00e5re forslag for \u00e5 m\u00f8te dette. Da h\u00e5per jeg at representanten Aasland setter seg ned og noterer godt, eventuelt kan han ta fram gamle innstillinger og se p\u00e5 forslag fra mindretallet, som alts\u00e5 ikke har f\u00e5tt Regjeringens st\u00f8tte. Der vil han kunne finne forslag, interpellasjoner og sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r p\u00e5 thorium, CO2-verdikjede, gr\u00f8nne sertifikater, som g\u00e5r p\u00e5 at grensen for sm\u00e5kraftverk skal v\u00e6re p\u00e5 3 MW og ikke p\u00e5 1\u00a0MW, at en skal ha lokal behandling av saker om sm\u00e5kraftverk istedenfor at NVE skal gj\u00f8re alt, og at en skal ha en samlet plan for vindkraft. I dag har vi fremmet representantforslag om at en ikke skal tvinge kommuner til \u00e5 ha vindkraft mot sin vilje. Vi har sagt at man skal ta opp p\u00e5 nytt avsl\u00e5tte s\u00f8knader om utbygging av vannkraft, vi har sagt at en ikke skal verne Vefsna, vi har sagt at en skal gi st\u00f8tte til opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, osv. Hvis representanten Aasland ikke har f\u00e5tt med seg noen av disse forslagene, men sier at forslaget i dagens innstilling er det eneste forslaget opposisjonen har fremmet, samlet eller hver for seg, m\u00e5 jeg nesten sp\u00f8rre om representanten har v\u00e6rt til stede under komitebehandlingene det siste halvannet \u00e5ret. Jeg kan godt sende en skriftlig liste til representanten, hvis han trenger det, s\u00e5 har han det til neste debatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde ikke tenkt \u00e5 ta ordet igjen, men jeg ble fristet av \u2013 unnskyld meg, men jeg m\u00e5 si \u2013 en del innlegg der man rett og slett ikke har satt seg inn i saken om hvordan forsvarsindustrien faktisk virker, og det synes jeg er uheldig n\u00e5r man st\u00e5r i stortingssalen. Bare til sistnevnte representant, Simensen, som sa at vi kan ha ulike meninger om v\u00e5peneksport til \u00abundertrykkende regimer\u00bb. Nei, det er ingen ulike meninger og oppfatninger om v\u00e5peneksport til undertrykkende regimer i denne salen. Alle er imot det, og vi gj\u00f8r det ikke \u2013 vi har et eksportregelverk som sier at vi ikke skal gj\u00f8re det, og vi gj\u00f8r det ikke. Det er alts\u00e5 A-materiell. S\u00e5 man b\u00f8r ikke starte en diskusjon med \u00e5 si d\u00e9t f\u00f8rst, og s\u00e5 si hvorfor man ikke skal ha det, og at det kan v\u00e6re ulike meninger. Det finnes ikke, og da b\u00f8r man heller ikke diskutere det. S\u00e5 hvordan er det egentlig forsvarsindustrien faktisk fungerer? Det er slik at store forsvarsindustribedrifter i Europa, og ogs\u00e5 i USA, produserer komponenter som inng\u00e5r i et st\u00f8rre system. Det er det Kongsberg tjener penger p\u00e5, og det er hvordan Kongsberg produserer \u2013 ogs\u00e5 Nammo, for den saks skyld. Det er derfor Thales finnes i Norge, fordi de produserer komponenter og samarbeider med det norske forsvaret. De inng\u00e5r i et st\u00f8rre system. S\u00e5 la oss ta et eksempel, hvis man \u00f8nsker sluttbrukererkl\u00e6ring. La oss si at man ber amerikanerne om at vi skal ha sluttbrukererkl\u00e6ring p\u00e5 alt vi selger til USA, slik at ikke de videreeksporterer det til land vi ikke \u00f8nsker \u00e5 eksportere til. Hva vil amerikanerne da si? Da kan dere ikke v\u00e6re med p\u00e5 dette systemet, f.eks. en del av JSF, som vi har tenkt \u00e5 eksportere til land som dere ikke ville ha eksportert forsvarsmateriell til. Da kan vi ikke si som representanten Simensen sier, at vi vil ha flere kontrakter. Man kan ikke be om flere kontrakter n\u00e5r man ikke samtidig vil v\u00e6re med p\u00e5 at USA kan eksportere til andre land, i henhold til deres eksportregelverk. Man kan ikke forlange at USA skal bruke det norske eksportregelverket, som er blant de strengeste i verden, hvis de har et annet eksportregelverk og de er verdens st\u00f8rste leverand\u00f8rer og produsenter av forsvarsmateriell. Det henger ikke p\u00e5 greip. Derfor er det, ut fra de forslagene som stilles, mangel p\u00e5 kunnskap om selve bransjen, og derfor er det s\u00e5 meningsl\u00f8st. Et eksempel er forslaget om mer \u00e5penhet. Det skal settes ned et s\u00e5kalt etikkr\u00e5d som skal v\u00e6re underlagt dette. Jeg antar det er stortingsrepresentanter og andre som skal sitte der og mene noe og synse noe, hente ekspertr\u00e5d fra ulike akt\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 vite om Kongsberg, Nammo og andre skal f\u00e5 eksportlisens. Det har oppst\u00e5tt en glimrende id\u00e9. Skal vi alts\u00e5 sitte og overpr\u00f8ve bedriftene, overpr\u00f8ve ekspertene, som innhenter sine ekspertr\u00e5d gjennom Utenriksdepartementet? Og n\u00e5r det gjelder bedriftenes \u00e5penhet \u2013 hva er deres bedriftsplaner, \u00f8nsker om eksportregelverk, som vi skal diskutere i \u00e5penhet, og som media kan ta? Det er jo ingen bedrifter som opererer p\u00e5 denne m\u00e5ten, og det er helt umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re. S\u00e5 til sluttbrukererkl\u00e6ring: Vi skal ha en NATO-sluttbrukererkl\u00e6ring, sa utenriksministeren. Jeg har selv jobbet tre \u00e5r i NATO og sittet ved det bordet som forhandler frem den typen erkl\u00e6ringer. Jeg kan garantere: Det kommer aldri til \u00e5 skje.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-14"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r man leser Fremskrittspartiets budsjett, ser man at de vil omtrent halvere st\u00f8tten til norsk landbruk. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Hedstr\u00f8m blir: Har man i Fremskrittspartiet gjort noen konsekvensvurderinger av hva det vil f\u00f8re til \u00e5 halvere st\u00f8tten til norsk landbruk? Jeg glemmer ikke da komiteen var p\u00e5 reise i Finnmark i h\u00f8st, da Hedstr\u00f8m i Tanadalen holdt en flammende tale om hvor viktig det var med arktisk landbruk, samtidig som han \u00e5pnet et nytt kaldfj\u00f8s i Tanadalen. Tror representanten Hedstr\u00f8m virkelig at det er mulig \u00e5 holde slike flammende taler og \u00e5pne nye fj\u00f8s i Tanadalen med Fremskrittspartiets landbrukspolitikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal benytte min tilm\u00e5lte tid til \u00e5 omtale rammeomr\u00e5de 11, landbruksdelen, som er det ansvarsomr\u00e5det som tildeles mest tilskudd og subsidier, med bevilgninger i st\u00f8rrelsesorden 14 milliarder kr. Andre representanter fra Fremskrittspartiet vil ta for seg andre omr\u00e5der. Det som sl\u00e5r en, er at landbruksoverf\u00f8ringstankegangen er like fremtredende som f\u00f8r hos flertallet av komiteens medlemmer. Dristighet og nytenkning glimrer med sitt frav\u00e6r. Det er mest lettvint \u00e5 la tingene g\u00e5 som f\u00f8r. Norske b\u00f8nder har sammen med sine sveitsiske kolleger mer st\u00f8tte enn i andre europeiske land. Alle st\u00f8tteordninger til landbruket, inkludert skjermingsst\u00f8tten, gir et st\u00f8tteniv\u00e5 p\u00e5 over 20 milliarder kr pr. \u00e5r. Deler man bel\u00f8pet p\u00e5 70\u00a0000 b\u00f8nder, n\u00e6rmer vi oss en sum p\u00e5 300\u00a0000 kr for hver norsk bonde, eller 30\u00a0000 kr i utgifter p\u00e5 dette for en gjennomsnittlig norsk tobarnsfamilie. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 prioritere bruken av folks skattepenger annerledes. Mange av disse milliarder kr kunne v\u00e6rt brukt innen helsevesenet og eldreomsorgen, eller til \u00e5 redusere skatter og avgifter for enkeltmennesker og bedrifter. Dette blir ogs\u00e5 fulgt opp med markante kutt p\u00e5 landbrukssektoren fra Fremskrittspartiets side. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og H\u00f8yre har i felles merknader i innstillingen villet legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 heltidsbondens situasjon. Det samme flertall understreker betydningen av prisnedgang p\u00e5 norske matvarer, men det uttrykkes ingen enighet om hvilke midler som m\u00e5 til for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. Flertallet gir riktignok uttrykk for at alle prisdrivende elementer fra jord til bord m\u00e5 gjennomg\u00e5s i dette arbeidet, og det er vel og bra. Det er viktig og vesentlig fordi det kan gi svar p\u00e5 hvor stor del av prisen til forbruket de ulike deler av verdikjeden representerer. Man kan ogs\u00e5 avdekke hvilke ledd som er mer kostbare i Norge enn i sammenlignbare land. Blir dette synliggjort, kan resultatene legges frem som grunnlag for opinionsdanning og beslutninger i Stortinget. Men en forutsetning m\u00e5 v\u00e6re at flertallet er villig til \u00e5 f\u00f8lge dette opp, slik at konsumentene kan oppleve reelle prisreduksjoner p\u00e5 matvarer. If\u00f8lge mediene vil den etterlengtede landbruksmeldingen inneholde forslag til politiske tiltak for \u00e5 f\u00e5 matvareprisene ned her i landet. Etter Fremskrittspartiets syn vil det ikke v\u00e6re noen l\u00f8sning \u00e5 innf\u00f8re differensiert moms med en lavere sats for matvarer. Heller ikke priskutt p\u00e5 landbruksvarer gjennom \u00f8konomisk kompensasjon for pristapet over jordbruksavtalen er noen god l\u00f8sning. Det vil gj\u00f8re forbrukere og b\u00f8nder en bj\u00f8rnetjeneste. Forbrukerne m\u00e5 betale gildet i form av \u00f8kte bidrag over skatteseddelen ved at b\u00f8ndene ikke presses sterkt nok til effektiv produksjon. B\u00f8ndene taper hvis de ikke gradvis tilpasser seg en konkurransesituasjon som vil gj\u00f8re seg sterkere gjeldende som et resultat av internasjonale forhold. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at de selvstendig n\u00e6ringsdrivende i matvareproduksjonsbransjen gis muligheter og inntekter som et resultat av \u00f8kt konkurranse og mer effektive g\u00e5rdsbruk. Som et ledd i dette m\u00e5 landbruket dereguleres. Samvirkets reguleringsansvar m\u00e5 erstattes av konkurranselovgivning for \u00e5 oppn\u00e5 lavere forbrukerpriser. Videre m\u00e5 driftige b\u00f8nder gis mer spillerom for egen utvikling gjennom at man bl.a. opphever konsesjonsgrensen for ervervsmessig husdyrhold, opphever alle produksjonsbegrensninger, avvikler restriksjoner p\u00e5 salg av jord- og skogeiendommer, opphever statens forkj\u00f8psrett til landbrukseiendommer, opphever bo- og drivepliktsbestemmelsene og mye, mye mer. I dag er det faktisk slik i Norge at en bonde blir kriminalisert hvis han produserer stort, effektivt og billig. Herav f\u00f8lger at vi \u00f8nsker \u00e5 avvikle ordningen med jordbruksavtale. Det er en omfattende og uoversiktlig n\u00e6ringsavtale, en enormt komplisert aff\u00e6re med et stort byr\u00e5krati koblet til uoversiktlige forhold, og hvor kun et f\u00e5tall personer har den fulle oversikt n\u00e5r viktige sp\u00f8rsm\u00e5l blir avgjort. I neste omgang betyr det detaljstyring av den norske bonde, som er bastet og bundet p\u00e5 hender og f\u00f8tter av tilskudds- og reguleringsordninger. Antallet tilskuddsordninger som i dag er p\u00e5 over 100, har en tendens til \u00e5 \u00f8ke, og hver tilskuddsordning har et detaljert regelverk. Det trenges et stort byr\u00e5krati til \u00e5 administrere hele dette apparatet. Tusenvis av offentlig ansatte hever l\u00f8nn for \u00e5 holde orden p\u00e5 alle utbetalinger, s\u00f8knader og kontroller. Behovet for omlegging er \u00e5penbart. Det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 de fleste av disse byr\u00e5krater ut i mer produktivt arbeid. Vi er midt oppi en debatt om \u00f8kt arbeidsinnvandring til Norge. Et ledd i arbeidet med \u00e5 dekke behovet for arbeidskraft b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 frigj\u00f8re personer fra landbruksbyr\u00e5kratiet, og en del b\u00f8nder kan, eventuelt etter omskolering, finne sin plass i samfunnet gjennom arbeidsplasser i virksomheter som bidrar til betydelig \u00f8konomisk verdiskaping. En samlet komite er opptatt av den \u00f8kende grensehandelen med Sverige, og det med god grunn. Bare i grensefylket \u00d8stfold, hvor jeg kommer fra, vil grensehandelen i \u00e5r komme opp i godt over 2 milliarder kr. Kj\u00f8tt og andre matvarer st\u00e5r for en stor prosentandel, og alle piler peker oppover. Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen har ikke gitt noen drahjelp eller forh\u00e5pninger om hvordan problemet kan l\u00f8ses. De store prisforskjeller p\u00e5 matvarer og andre lokkevarer i Norge og Sverige gir sv\u00e6rt negative resultater i norsk disfav\u00f8r. I julehandelens tid vil vi f\u00e5 endel\u00f8se k\u00f8er av bilende nordmenn som str\u00f8mmer over grensen. Vi har f\u00e5tt et omr\u00e5det p\u00e5 den andre siden av kj\u00f8len som n\u00e5 blir kalt \u00abLittle Norway\u00bb \u2013 et voksende, lykkelig samfunn der man stort sett bare treffer kj\u00f8pelystne nordmenn. For mange er det eneste mulighet til \u00e5 protestere mot norsk landbruks- og avgiftspolitikk. Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett tatt konsekvensen av dette og fremlagt en egen grensehandelspakke med en kraftig reduksjon i de s\u00e6rnorske alkohol- og tobakksavgifter samt reduksjon i kullsyreavgiften og avgifter p\u00e5 sjokolade og sukkervarer. Det er n\u00f8dvendig ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 redusert organisert kriminalitet. Vi vet at internasjonale bander og mafiaer er involverte i smugling av sprit og sigaretter, og det kan ogs\u00e5 v\u00e6re de samme som kan st\u00e5 bak narkotikasmugling. Derfor blir dette sterkt prioritert fra v\u00e5r side. EUs landbruksreform vil ytterligere redusere matvareprisene i v\u00e5re naboland kommende \u00e5r. Nye grupper vil endre handlem\u00f8nsteret og dermed bidra til \u00f8kt overproduksjon av norske landbruksvarer. I dag er resultatet at norsk kj\u00f8tt og melk dumpes p\u00e5 verdensmarkedet for en slikk og ingenting. 19\u00a0000 tonn prima storfe- og svinekj\u00f8tt vil dette \u00e5ret dumpes ute. Men fra og med neste \u00e5r setter WTO-avtalen klare begrensninger p\u00e5 denne eksporten. Det er slik Fremskrittspartiet har villet ha det hele tiden innenfor dagens system. Skal det dumpes, m\u00e5 det selvsagt skje i det norske markedet. P\u00e5 den m\u00e5ten kan forbrukerne f\u00e5 noen av sine dyrt betalte subsidier tilbake gjennom lavere priser. Det er i overensstemmelse med hva N\u00e6ringslovutvalget har sagt tidligere. Det er en over 60 \u00e5r gammel lov som regulerer utenlandsdumpingen, nemlig omsetningsloven, som vi vil fjerne, fordi den ikke er i overensstemmelse med forbrukernes interesser. Flertallet best\u00e5ende av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og H\u00f8yre omtaler i merknadene i innstillingen WTO-forhandlingenes betydning for de fremtidige rammebetingelser i norsk landbruk. Norge er blitt m\u00f8tt med sterke krav om tollreduksjoner p\u00e5 landbruksprodukter i Seattle. Vi erfarer at medlemmer i organisasjonen retter harde angrep mot fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gi norsk landbruk en spesiell stilling. Mange land har problemer med \u00e5 akseptere den norske formuleringen \u00abmultifunksjonalitet\u00bb, som ble brukt som et fors\u00f8k i forhandlingene p\u00e5 \u00e5 rettferdiggj\u00f8re at landbruksprodukter l\u00f8ftes ut av den generelle diskusjon om tollsatser for varer. Vi mener det vil v\u00e6re direkte urealistisk \u00e5 se bort fra en betydelig konkurranseeksponering av landbrukssektoren. Selv om forhandlingene i Seattle har gitt et midlertidig tilbakeslag, kan vi ikke stoppe en utvikling i retning av friere verdenshandel og globalisering. Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid. Fremskrittspartiet forventer at Regjeringens stortingsmelding om landbrukspolitikken, som skal legges frem i n\u00e6r fremtid, skisserer mulige l\u00f8sninger p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg har sagt det f\u00f8r: Jo lenger ansvarlige myndigheter venter med \u00e5 fatte n\u00f8dvendige vedtak, desto st\u00f8rre problemer. Det kan bety at store deler av landbruket blir utkonkurrert eller m\u00e5 gjennom en smertefull omstillingsprosess, som vil sette dype spor etter seg. Jeg vil ta opp forslag nr. 4, p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, og forslagene nr. 5 til og med nr. 13, p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet, inntatt i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Johnsen fr\u00e5 H\u00f8gre held fram i same gata som Framstegspartiet begynte p\u00e5 og delvis \u00f2g Arbeiderpartiet var inne p\u00e5 \u2013 alts\u00e5 kolkraftkameratane, som ein gjerne kan kalla dei. Det er dei som ikkje vil vera med p\u00e5 nokon tiltak for \u00e5 gjera noko med forbruksveksten. Det er dei tre partia som er sentrale i denne salen og som har fleirtal, og bl.a. representanten Johnsen fr\u00e5 H\u00f8gre er med p\u00e5 \u00e5 pressa den litt vaklande sentrumsregjeringa for \u00e5 f\u00e5 vekk dei tiltaka denne regjeringa m\u00e5tte ha for \u00e5 dempa veksten. S\u00e5 utfordringa til dette ligg ikkje hj\u00e5 SV i det heile. Den ligg hj\u00e5 dei tre partia som stadig vekk i viktige energi- og milj\u00f8saker heng i hop. Der ligg hovudproblemet i denne saka. Det veit \u00f2g representanten Johnsen, for dette spelet kan han fr\u00e5 f\u00f8r, fr\u00e5 andre delar av Noreg. S\u00e5 til dette med vindm\u00f8ller som stadig vekk blir trekt fram. N\u00e5 veit ikkje eg om hotelldirekt\u00f8r Johnsen er bekymra for at det skal koma vindm\u00f8llepark i n\u00e6rleiken av hotellet p\u00e5 Sola strand. Om det er slik, trur eg han skal ta den bekymringa ganske roleg. Det er klart at det ikkje passar inn med vindm\u00f8ller alle stader. Det er heilt opplagt. Eg har aldri sagt, og kjem heller aldri til \u00e5 seia, at ein skal dekka dette forbruket med vindm\u00f8ller. Tvert imot har eg gjentatte gonger her i dag sagt at me m\u00e5 dempa veksten. Me m\u00e5 s\u00f8rgja for \u00e5 f\u00e5 tiltak som f\u00e5r ned veksten, og s\u00e5 m\u00e5 me laga ein tiltakskjede p\u00e5 det. D\u00e5 kan vindm\u00f8ller vera ein bitteliten liten del, men ikkje s\u00e5 stor som Jan Johnsen fors\u00f8ker \u00e5 gjera det til for \u00e5 latterleggjera eit alternativt standpunkt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-07"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste har jeg lyst til \u00e5 unders\u00f8ke om jeg h\u00f8rte rett, da jeg h\u00f8rte representanten Pollestad p\u00e5 talerstolen, for han mente at de reglene som vi foresl\u00e5r her i dag, ikke er gode nok og viser seg ikke \u00e5 kunne fungere godt nok. Hva er det med de reglene som ikke er godt nok, og som ikke vil fungere godt nok? Han viser ogs\u00e5 til EU-regelverk. Det synes jeg er en interessant innfallsvinkel \u2013 at Senterpartiet nesten beskytter seg bak EU-regelverket for \u00e5 gj\u00f8re fornuftige, kloke og nasjonale lovendringer. I s\u00e5 fall er det en ny politikk fra Senterpartiet. Hvis jeg h\u00f8rte riktig n\u00e5r det gjelder EU, lurer jeg p\u00e5 hvilke forslag vi har fremmet som eventuelt er i strid med EU-regelverket. Jeg klarer ikke helt \u00e5 se for meg det. S\u00e5 er jeg ogs\u00e5 litt glad for at statsr\u00e5den, som er et eller annet sted i salen, presiserer at om vi lovfester dette, vil det ikke skade og svekke permitteringsinstituttet, som Arbeiderpartiets hovedtalsmann sa det ville gj\u00f8re. Det synes jeg er en nyttig og grei avklaring. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at Arbeiderpartiet i ettertid er s\u00e5pass \u00e6rlig overfor seg selv og sine politiske motstandere at de bruker en og samme retorikk \u2013 at de blir enig med seg selv om hva som er gjeldende p\u00e5 dette omr\u00e5det. S\u00e5 har jeg fortsatt ikke f\u00e5tt klarhet i de sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg stilte i mitt hovedinnlegg. Jeg regner med at jeg ikke f\u00e5r noe svar p\u00e5 dem heller. Men n\u00e5r man g\u00e5r s\u00e5 h\u00f8yt ut og sier fra talerstolen og i innstillingen at det vil svekke permitteringsinstituttet og at det vil f\u00f8re til et d\u00e5rligere bedriftsdemokrati, synes jeg med respekt \u00e5 melde at man burde v\u00e6re tydeligere og komme med klare svar tilbake og presisere hva det er som er uhensiktsmessig med de forslagene vi n\u00e5 fremmer, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te det vil svekke permitteringsinstituttet. Eller var det bare en floskel som man brukte fra denne talerstolen, fordi man har f\u00e5tt det p\u00e5 argumentasjonslisten sin fra en del folk man har kontakt med i LO? Jeg synes det derfor var en nyttig presisering fra statsr\u00e5den. Men det hadde v\u00e6rt veldig greit \u00e5 utfordre Arbeiderpartiet p\u00e5 det, slik at man iallfall ikke bare slenger fra seg slike p\u00e5stander uten i det minste \u00e5 kunne gj\u00f8re rede for dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-28"}
+{"label": "1", "text": "Torstein Rudihagen siterte Skriften, og en av de klareste tingene i Skriften er at V\u00e5rherre gleder seg storligen over syndere som omvender seg. Det gir mye st\u00f8rre glede enn de som har hatt en konstant kurs. Derfor skal vi alle glede oss over Fremskrittspartiets stadige tiln\u00e6rming til nye posisjoner. S\u00e5 f\u00e5r vi heller gi tilgivelse for at det bare er noen f\u00e5 \u00e5r siden man mente at George Bush burde f\u00e5 fredsprisen, eller at det med klima var noe som SV hadde funnet p\u00e5 for \u00e5 vinne stemmer. La oss bare glemme det og se p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende Fremskrittspartiet og glede oss over at Solvik-Olsen kanskje kan konsolidere partiet p\u00e5 en ny og mye bedre kurs for Norge. Jeg har lyst til \u00e5 ta tak i Erna Solbergs innlegg, for der var det viktige ting som vi alle b\u00f8r tenke p\u00e5 videre. Hun trakk fram behovet for en tidslinje. Det er og blir veldig viktig. K\u00f8benhavn m\u00e5 ikke bare gjennomf\u00f8re en viktig omfattende avtale, men avtalen m\u00e5 ogs\u00e5 inneholde forpliktelser for hvordan den skal bli folkerettslig i 2010, og K\u00f8benhavn b\u00f8r trekke opp hvordan man videre skal ta skrittene for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om 2 \u00b0C, som ikke er mulig \u00e5 oppn\u00e5 i K\u00f8benhavn slik sitsen n\u00e5 er. Det legges f.eks. opp til en stor konferanse om s\u00e5kalt \u00abRio-plus-20\u00bb i Brasil i 2012. Det kan v\u00e6re \u00e9n anledning hvor temaet om gr\u00f8nn \u00f8konomi vil v\u00e6re et fokus, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re andre. Hun trakk ogs\u00e5 opp behovet for \u00e5 diskutere hvordan vi kommer videre p\u00e5 milj\u00f8teknologi. Som jeg har sagt i Stortinget og mange andre steder mange ganger, milj\u00f8teknologi er og blir selve det mest grunnleggende svaret p\u00e5 klimatrusselen. Vi klarer ikke \u00e5 h\u00e5ndtere klimaendringen uten en teknologisk revolusjon. Jeg vil innby til dialog med H\u00f8yre om hvordan vi f\u00e5r til en bedre styring av markedet, for grunnen til, Solvik-Olsen har rett i det, at Norge er et mer lavkarbonsamfunn p\u00e5 en del omr\u00e5der enn andre, vi har bedre teknologi, er jo nettopp at vi har hatt bedre offentlig styring med markedet i Norge enn man har hatt i andre land, og vi b\u00f8r diskutere hvordan vi f\u00e5r til den rette styringen over tid, slik at vi kan f\u00e5 bedre milj\u00f8teknologi. Vi b\u00f8r ogs\u00e5 diskutere hvordan det offentlige og private kan samarbeide om pilotprosjekter. Det er ikke alltid lett \u00e5 velge ut hvilke teknologier som har framtidens muligheter i seg, men vi m\u00e5 finne brede, omfattende ordninger, slik at vi f\u00e5r drevet fram den nye teknologien raskere. Jeg synes Erna Solbergs innlegg var konstruktivt, s\u00e5 la oss samarbeide videre om det. Til slutt vil jeg si at vi alle har en utfordring med tanke p\u00e5 at en fjerdedel av folket ikke tror p\u00e5 klimaendring. Det gj\u00f8r det til sjuende og sist vanskelig \u00e5 drive fram en rask nok politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det i Norge. Det m\u00e5 vi gj\u00f8re ved \u00e5 f\u00e5 tydeligere fram for folk at det ikke er temperaturen i seg selv som er det problematiske, vi ville vel alle, bortsett fra skientusiaster, ha gledet oss over at det ble fire grader varmere ute i Oslos gater i dag. Men det er jo temperaturendringenes betydning for alt det andre som er farlig: st\u00f8rre helseproblemer, flere naturkatastrofer, mer omfattende t\u00f8rke. Det er dette vi m\u00e5 f\u00e5 fram.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Venstre ynder \u00e5 fremstille seg som et liberalt parti, som skal v\u00e6re sm\u00e5 og mellomstore bedrifters beste venn, som skal gj\u00f8re en jobb med skjemaveldet osv., og \u00f8nsker lavere skatter og avgifter og offentlige inngrep. N\u00e5 har man sittet i regjering en stund og ikke oppn\u00e5dd s\u00e6rlig mye i praksis p\u00e5 det omr\u00e5det. Men n\u00e5r det gjelder distriktspolitikken og landbrukspolitikken, har i hvert fall jeg problemer med i praktisk politikk \u00e5 se noen forskjell p\u00e5 Senterpartiet og Venstre. Man st\u00f8tter opp om den tradisjonelle distriktstankegangen og landbrukstankegangen, og det er mest lettvint \u00e5 la tingene g\u00e5 som f\u00f8r. N\u00e5r det blir en vanlig akseptert m\u00e5te \u00e5 styre et land p\u00e5, s\u00e5 blir problemene p\u00e5 sikt negative som en helhet, og det er den situasjonen norsk landbruk er oppe i n\u00e5. Jeg m\u00e5 si det er merkelig at ikke Venstre kan slutte seg til flertallet, Arbeiderpartiet, H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, som \u00f8nsker lavere matvarepriser. Det er ikke noen motstrid mellom lavere matvarepriser og en god kvalitet. I \u00e5r vil vi dumpe ca. 19\u00a0000 tonn prima norske matvarer i verdensmarkedet, svinekj\u00f8tt helt ned til 3 kr pr. kg og storfekj\u00f8tt til 7-8\u00a0kr pr. kg, men jeg tror faktisk ogs\u00e5 at vi dumper noe saue- og lammekj\u00f8tt i disse ulvetider. Ved nytt\u00e5r vil Regjeringen f\u00e5 et enormt problem. Hvordan skal man m\u00f8te den kjempestore overproduksjonen som skjer i Norge, n\u00e5r det fra neste \u00e5r ikke blir mulig etter WTO-reglene \u00e5 dumpe slike kolossale mengder med prima norske kj\u00f8ttvarer i utlandet? Jeg regner med at et ansvarlig regjeringsparti som Venstre har l\u00f8sninger og konseptet p\u00e5 hvordan man skal m\u00f8te dette, slik at det norske matvaremarkedet ikke renner over av matvarer, som man ikke kan gj\u00f8re noe med fordi man ikke \u00f8nsker \u00e5 la markedet fungere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-08"}
+{"label": "0", "text": "La meg begynne med to ting som ikke er belyst. Det ene er en merknad fra regjeringspartiene som s\u00e5r tvil om hvorvidt det er mulig \u00e5 gj\u00f8re endringer i anbudsregler, i anbudskonkurranse, i kontrakt. Det har vi unders\u00f8kt. Konklusjonene vi har f\u00e5tt, gj\u00f8r at vi overhodet ikke tviler p\u00e5 at det er fullt mulig. Det er fullt mulig \u00e5 gj\u00f8re de avgrensninger og presiseringer som er gjort mellom Kystverket om Mammoet tidligere, og som de faktisk har f\u00e5tt kritikk for av fagstatsr\u00e5den. Det er ogs\u00e5 fullt mulig \u00e5 forhandle seg frem til en prisgaranti, s\u00e5 innvendingen fra regjeringspartiene om at anbudsreglementet setter grenser, mener vi er feil. Kort til representanten Bratli, som mener at dette er et politisk spill. Vi minner kort om at Stortinget har b\u00e5de rett og plikt til \u00e5 opplyse saker. Det gj\u00f8r vi i denne saken. Vi gjorde det i denne saken i 2007, og det har vi ogs\u00e5 gjort n\u00e5. Vi har hatt en \u00e5pen h\u00f8ring i Stortinget. Vi har f\u00e5tt frem ny og viktig informasjon som trekker i tvil de sterke og bastante konklusjonene som er kommet i KS2-rapporten. S\u00e5 til slutt min oppsummering: Tvilen som videref\u00f8res her i dag, er i hovedsak basert p\u00e5 to ting. Det ene er at regjeringen skriftlig sier at den skal utrede konsept, og da er alts\u00e5 tildekking og delvis tildekking med som mulige konsept. Det skal utredes f\u00f8r man bestemmer seg for hvilket konsept og hvilken l\u00f8sning man skal velge. S\u00e5 til det som overhodet ikke er kommentert, s\u00e5 vidt jeg har registrert \u2013 verken fra statsr\u00e5den eller fra regjeringspartiene \u2013 alts\u00e5 trioen styring, risiko og kostnad. Hva er akseptabelt med tanke p\u00e5 styring, risiko og kostnad? Det ligger jo en enorm begrensning her. Uten at man presiserer hva som ligger i denne uttalelsen, er det en reservasjon som i ytterste konsekvens gj\u00f8r at vi kommer tilbake til nullalternativet. Ingenting skjer \u2013 det koster ingenting. Man kan bare la skitten ligge. Det koster absolutt ingenting. Men det jeg mener b\u00e5de lokalbefolkningen p\u00e5 Fedje, befolkningen p\u00e5 Vestlandet og de som er opptatt av Norges anseelse som fiskeri- og milj\u00f8nasjon, har rett til \u00e5 f\u00e5 en avklaring av, er regjeringens og statsr\u00e5dens egen bruk av disse begrepene. Hva inneb\u00e6rer denne reservasjonen som ligger i saken, om at man m\u00e5 finne en l\u00f8sning som er akseptabel med tanke p\u00e5 styring, risiko og kostnader? Dette, sammen med det f\u00f8rste punktet, nemlig at det er utredning som skal velge konsept og l\u00f8sning \u2013 ikke regjeringen selv \u2013 er med p\u00e5 \u00e5 skape forsterket usikkerhet om denne saken. Det er det opposisjonen beklager, og det er derfor man burde velge en annen vei, nemlig \u00e5 gjennomf\u00f8re en fullt ut brukbar, sikker, \u00f8konomisk hevingsl\u00f8sning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil f\u00f8rst gratulere Stortinget med klimaforliket trass i at verken Galileo Galilei eller paven er med p\u00e5 det, men derimot SV, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre og H\u00f8gre. Eg vil takke komiteen for eit sv\u00e6rt godt arbeid med saka, men \u00f2g dei parlamentariske leiarane, som var involverte i sluttfasen. Eg merkar meg av debatten at dette forliket i alle fall har minst eitt klassisk trekk, som eit godt forlik alltid har, nemleg at alle partar kan skryte av det p\u00e5 sin heilt s\u00e6reigne m\u00e5te og likevel vere godt n\u00f8gde. Dette forliket sikrar at hovudlinene i regjeringa si klimamelding har brei st\u00f8tte og vil best\u00e5. Det sikrar viktige konkretiseringar og endringar i klimameldinga, men den viktigaste grunnen til at eg har vore oppteken av ei brei semje om politikken, er likevel den s\u00e6rlege planlegginga p\u00e5 lang sikt som ligg i klimapolitikken, og som fleire av talarane allereie har teke opp. Den CO2-en som vi i dag slepper ut i atmosf\u00e6ren, vil vere der opptil 100 \u00e5r fram i tid. Vi m\u00e5 dessverre derfor seie at klimapolitikken kjem til \u00e5 vere end\u00e5 viktigare i ti\u00e5ra som kjem, enn han allereie er i dag. Det er i tillegg s\u00e5nn at det er eit av dei omr\u00e5da der det internasjonalt er spesielt stor merksemd om kva slags politikk som vert f\u00f8rt av Noreg og andre land. Det at vi har ei brei semje, og at vi planlegg p\u00e5 lang sikt i politikken, vil \u00f2g styrkje oss internasjonalt i milj\u00f8- og klimapolitikken. Det at vi planlegg p\u00e5 lang sikt, kjem til uttrykk, etter mitt syn, p\u00e5 fleire m\u00e5tar \u2013 for det f\u00f8rste ved ein f\u00f8reseieleg politikk i \u00e5ra som kjem. \u2013 Gratulerer med klimaforliket. Godt for Noreg og jorda \u2013 og for meg. Bestilte ein Nissan Leaf for tre veker sidan og henta den i dag, sto det i en SMS eg fekk den dagen klimaforliket vart inng\u00e5tt. Vi har ikkje s\u00e5 veldig mange elbilar p\u00e5 vegen i Noreg \u2013 det er registrert under 6 000 \u2013 men det er ti gonger fleire enn i Sverige, og ein fjerdedel av alle dei vi har, er registrerte i l\u00f8pet av dei f\u00f8rste m\u00e5nadane i \u00e5r, 2012. Vi kan vere inne i ein eksplosjonsarta vekst i elbilkj\u00f8p. At det er f\u00f8reseieleg, vil vere viktig b\u00e5de for dei som produserer, og for dei som er kundar. Vi er eit leiande elbil-land i dag, og vi har lagt grunnlaget for \u00e5 fortsetje \u00e5 vere det i \u00e5ra framover. S\u00e5 sikrar den breie semja her \u00f2g ei sterk m\u00e5lbarheit i politikken, som vi har med oss fr\u00e5 f\u00f8rre runde, og som meldinga \u00f2g la opp til. Det er klare m\u00e5l for reduksjonar, og det er bestemte tiltak som kan vurderast av andre. Eg var nyleg og h\u00f8yrde p\u00e5 BI-rektor Tom Colbj\u00f8rnsen i ein annan samanheng, og han sa at p\u00e5 BI brukar ein gjerne uttrykket \u00abWhats get\u2018s measured get\u2018s managed\u00bb. Om ein m\u00e5ler det som er viktigast, og ikkje alt mogleg anna rart, og om ein m\u00e5ler det p\u00e5 ein nyansert og god m\u00e5te, trur eg det kan vere mykje rett i det. No har vi ulike m\u00e5l mot 2020, som vi, uansett regjering, kan m\u00e5last opp mot av media, av organisasjonar og andre, og vi har ei rekkje tiltak der ein i framtida kan g\u00e5 etter og sj\u00e5 om vi faktisk har gjort det vi har sagt at vi skal gjere. Mykje viktigare er det som er f\u00f8reseieleg og m\u00e5lbart fram mot 2020. Men i arbeidet med denne meldinga \u2013 fr\u00e5 eg tok over for dei som hadde jobba med ho f\u00f8r meg \u2013 har eg vore veldig oppteken av at kanskje dei st\u00f8rste omstillingane vi skal igjennom, vil det ta ti\u00e5r f\u00f8r vi har f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt p\u00e5 ein skikkeleg m\u00e5te. Noreg kjem dei neste \u00e5ra til \u00e5 f\u00e5 ei demografisk utvikling som dei fleste europeiske landa vil misunne oss. Vi vil f\u00e5 ein sterk vekst i folketalet. Det vert ansl\u00e5tt at alle dei 19 fylka i Noreg vil f\u00e5 auka folketal, men med st\u00f8rst vekst i byane, if\u00f8lgje prognosane. I Oslo og Akershus aleine kan folketalet auke med like mange som det bur i Bergen og Stavanger i dag \u2013 grovt sett 350 000 menneske mot 2030. Det er godt nytt, men det gir \u00f2g store utfordringar n\u00e5r det gjeld transportpolitikken. Den raud-gr\u00f8ne regjeringa har dobla investeringane i jernbanen, men i framtida trengst det nye krafttak. Skal vi n\u00e5 klimam\u00e5la, m\u00e5 veksten i transportbehovet i byane skje innan kollektivtransport. Meir gods m\u00e5 fr\u00e5 veg til bane, og vi m\u00e5 ha ein jernbane som i end\u00e5 st\u00f8rre grad bind landet saman. Det betyr \u00f2g at vi m\u00e5 vere villige til \u00e5 f\u00f8re ein politikk som f\u00e5r trafikken i byomr\u00e5da over fr\u00e5 bil til \u00abkollektivtransport, sykkel og gange\u00bb. Utbygginga av framtidas transportsystem vil ha store kostnader, men vil f\u00f8rst og fremst vere ei enorm moglegheit for oss. Vi kan byggje opp eit topp moderne transportsystem for n\u00e6ringslivet og for folk i dagleglivet \u2013 og for betre luftkvalitet i byane. Det vil vere store fordelar knytte til det. Derfor er m\u00e5let om at veksten i persontransporten i byomr\u00e5da skal skje ved \u00abkollektivtransport, sykkel og gange\u00bb, viktig. Derfor m\u00e5 vi byggje ut intercitysambandet. Derfor m\u00e5 vi satse p\u00e5 godstrafikk. Derfor m\u00e5 vi \u00f2g ha ein ambisi\u00f8s bilpolitikk. M\u00e5let i klimameldinga om at ein skal ha eit gjennomsnittleg utslepp p\u00e5 85 g CO2/km i 2020, vil innebere ein ambisi\u00f8s og radikal bilpolitikk, som vil prege politikken framover mot 2020. Eg reknar med at samferdselsministeren vil kome inn p\u00e5 andre delar av den politikken etter kvart. S\u00e5 er det ei anna sentral omstilling vi skal gjennom i ti\u00e5ra framover. Det er omstillinga av norsk industri. I mange ti\u00e5r var motsetjinga mellom milj\u00f8 og industri den viktigaste milj\u00f8konflikten. Sur nedb\u00f8r og dumping av avfall \u00f8ydela milj\u00f8et, og ei rekkje industribedrifter m\u00e5tte gjennom store omstillingar. I dag er mange av desse milj\u00f8problema langt p\u00e5 veg l\u00f8yste. Klimagassutsleppa fr\u00e5 industrien g\u00e5r ned, mens dei g\u00e5r opp innanfor energi- og transportsektoren. Eg vil hevde at industrien er ein viktig del av l\u00f8ysinga p\u00e5 klimaproblema. Nye teknologiar og produkt- og produksjonsprosessar er n\u00f8dvendig for \u00e5 skape eit l\u00e5gutsleppssamfunn. N\u00e6ringslivet og industrien i Noreg skaper allereie arbeidsplassar og ny produksjon ved \u00e5 satse p\u00e5 milj\u00f8teknologi. Ein offensiv klimapolitikk vil gje enda st\u00f8rre moglegheit for sysselsetjing og gr\u00f8n vekst i framtida. Det er p\u00e5 denne bakgrunnen klimateknologifondet er lansert. Det vil gje Enova h\u00f8ve til \u00e5 samarbeide med industrien om \u00e5 utvikle og bruke teknologi som gjev reduserte utslepp fr\u00e5 industriproduksjonen. Klimaforliket betyr at dette fondet skal vere i gang allereie i 2013. Det vil bety ein rask oppstart av eit sentralt verkemiddel i norsk industri- og klimastrategi. \u00d2g p\u00e5 andre viktige punkt inneber meldinga ei f\u00f8reseieleg framtid og ei satsing i viktige delar av n\u00e6ringslivet. Byggsektoren f\u00e5r f\u00f8reseielege, gode verkemiddel og store moglegheiter i \u00e5ra som kjem, nettopp gjennom klimameldinga som er lagd fram. Vi aukar CO2-avgifta i petroleumssektoren med 200 kr og varslar \u00f2g eit klart m\u00e5l om i st\u00f8rre grad \u00e5 bruke kraft fr\u00e5 land. Vi gjennomf\u00f8rer ein balansert skogpolitikk, som eg reknar med at landbruksministeren i st\u00f8rre grad vil g\u00e5 gjennom i eit innlegg seinare i dag. Dei fleste klimatiltaka som denne meldinga varslar, og som forliket varslar, vil gje oss eit betre samfunn i framtida \u2013 ikkje eit billegare samfunn, men eit betre samfunn \u2013 til ein l\u00e5g kostnad, om vi ser p\u00e5 alternativet, nemleg ikkje \u00e5 bidra til \u00e5 l\u00f8yse klimaproblema. Kollektivtrafikken vil gjere det enklare \u00e5 ta seg fram. Han vil \u00f2g skape mindre k\u00f8. Bilar med mindre utslepp vil gje mindre lokal forureining. Bygg som er meir energieffektive, vil gje betre hus og l\u00e5gare straumrekningar i framtida. Nye, gr\u00f8ne jobbar vil vere sikre, framtidsretta, st\u00e5 seg godt og skape nye n\u00e6ringar i Noreg. Eit meir milj\u00f8venleg samfunn vil vere eit betre samfunn. No startar jobben. Tiltaka i meldinga skal f\u00f8lgjast opp og setjast ut i livet. Tiltaka i innstillinga fr\u00e5 Stortinget skal verte verkelegheit i \u00e5ra som kjem. Eg ser fram til \u00e5 fortsetje samarbeidet om dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er ganske interessant \u00e5 registrere forskjellen mellom Kristelig Folkeparti og Senterpartiet n\u00e5r de omtaler budsjettforliket. Der Kristelig Folkeparti sl\u00e5r seg p\u00e5 brystet og fremstiller seg som den store seierherre, bruker iallfall Senterpartiet en noe annen retorikk. S\u00e5 kan man lure p\u00e5 om dette er et resultat av oppbl\u00e5sthet i utgangspunktet, eller om det ligger noen realiteter bak de ulike m\u00e5tene de omtaler budsjettforliket p\u00e5. Det som er et faktum, og som jeg synes det er litt viktig at Senterpartiet kommenterer, er at det i forhold til opplegget fra Arbeiderpartiet er et kutt i de \u00f8remerkede bevilgningene til det offentlige skolesystemet. Da snakker jeg om grunnskolen og den videreg\u00e5ende skolen, og det er et faktum. Med i dette budsjettforliket, i forhold til det budsjettet som statsr\u00e5den la fram, er det et samlet kutt for grunnskolen og den videreg\u00e5ende skolen. Det ligger en viss \u00f8kning til kvalitetsutvikling i grunnskolen, men det blir minst oppveid av kuttet i den videreg\u00e5ende skolen. Samtidig har Senterpartiet v\u00e6rt med p\u00e5 en ganske sterk \u00f8kning i bevilgningene til private skoler. Vi vet at private skoler i stor grad er lokalisert til sentrale str\u00f8k av landet, i de tett befolkede omr\u00e5dene. Alts\u00e5: Er det en vridning bort fra distriktene og inn mot sentrum, hvis dette inneb\u00e6rer at en skal legge til rette for flere private skoler? Det ligger ikke noen \u00f8kning i tilskuddssatsen, s\u00e5 dette signalet som Senterpartiet er med \u00e5 sende ut, er at her skal det etableres flere private skoler. Er det et viktig signal for Senterpartiet \u00e5 sende ut i disse tider hvor den offentlige skolen er truet? Det synes jeg at Senterpartiet skal kommentere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeriministeren: \u00abDet er hjemmel for bruk av inspekt\u00f8rer om bord p\u00e5 norske tr\u00e5lere. I hvilken grad er hjemmelen tatt i bruk?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-29"}
+{"label": "0", "text": "H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen har sittet med makten i overkant av 100 dager, s\u00e5 vi kan neppe ta ansvaret for de store linjene i det arbeidet som er gjort. Vi og Sverige har en felles ambisjon om at vi skal \u00f8ke produksjonen av fornybar energi i Norge og Sverige med 26,4 TWh. Det er et rimelig klart og tydelig m\u00e5l innen 2020. S\u00e5 har vi et m\u00e5l i Norge om \u00e5 redusere forbruket av kraft med 6 \u00bc TWh. N\u00e5r det gjelder de avveiningene som jeg mener det er helt betimelig at representanten Rasmus Hansson ettersp\u00f8r, vil det bli en sentral del av jobben med energimeldingen som regjeringen vil legge fram i l\u00f8pet av 2015.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-05"}
+{"label": "1", "text": "Vi har den st\u00f8rste menneskeskapte katastrofen i v\u00e5r tid. Det s\u00e5 SV, derfor fremmet vi forslag i fjor om \u00e5 hjelpe 5 000 flere til Norge. Da var Arbeiderpartiet imot. I \u00e5r fremmet vi forslag om 10 000 flere over to \u00e5r. Arbeiderpartiet var for, og det var et flertall for dette. Likevel velger alts\u00e5 Arbeiderpartiet vekk det flertallet for sin egen politikk, g\u00e5r til H\u00f8yre og skaper flertall for f\u00e6rre, finansiert over kutt i bistand. Hensynet til det brede flertallet blir viktigere enn hensynet til \u00e5 gj\u00f8re mer. Da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre om representanten Gahr St\u00f8re kan forklare hvorfor vi har mindre mulighet n\u00e5 enn i 1993, da vi tok imot 12 000. Og: Mener Arbeiderpartiet at \u00f8kt n\u00f8dhjelp virkelig skal betales med kutt i bistand?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er veldig takknemlig og glad for at statsr\u00e5den her tydelig sier fra at man ikke vil g\u00e5 inn og gj\u00f8re fiskerin\u00e6ringen til en subsidien\u00e6ring, men at man har fokus p\u00e5 dette, for vi vil v\u00e6re sv\u00e6rt avhengige av at vi har en konkurransedyktig n\u00e6ring i framtiden. Men da m\u00e5 vi ogs\u00e5 akseptere at det skjer en del omstillingstiltak for \u00e5 tilpasse oss det markedet er villig til \u00e5 ta imot av kvantum og ikke minst type produkt. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er f\u00f8lgende: Vil statsr\u00e5den i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller p\u00e5 annen m\u00e5te s\u00f8rge for \u00e5 redegj\u00f8re overfor Stortinget, hvis man n\u00e5 ser at denne ordningen ikke treffer slik den skal, og at bedrifter som har behov for likviditetsl\u00e5neordningen ikke f\u00e5r fatt i disse pengene fordi systemet er for rigid? Vil statsr\u00e5den da s\u00f8rge for \u00e5 komme tilbake til Stortinget med nye tiltak s\u00e5 n\u00e6ringen kan fortsette sin virksomhet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er helt enig med representanten Bredvold i at godstransport p\u00e5 vei har litt forskjellig betydning i ulike fylker. Alternativene, som representanten er inne p\u00e5, kan ogs\u00e5 variere ganske mye i forhold til hvordan infrastrukturen ligger, enten det dreier seg om mulig jernbanealternativ eller det dreier seg om fly- eller vanntransport. Det som er viktig for meg \u00e5 understreke, er at det er flere hensyn vi skal ta n\u00e5r vi ser p\u00e5 de rammebetingelsene som lastebiln\u00e6ringen eller transportsektoren i det hele tatt skal forholde seg til. Fordi det ogs\u00e5 har en stor betydning hva slags utslipp som kommer fra denne n\u00e6ringen, i tillegg til trafikken i seg selv \u2013 hvis vi ser bort fra utslippene \u2013 er det flere hensyn som skal vurderes mot hverandre. Men vi skal n\u00e5 ha en total gjennomgang (presidenten klubber) av bilavgiftene, der ogs\u00e5 de distriktspolitiske vurderingene av de forslagene vi kommer med, selvsagt vil komme fram.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-24"}
+{"label": "1", "text": "SV tror ikke at en ensidig boikott av Israel er svaret. SV vil at vi skal ha en debatt rundt det. I 2003 m\u00f8tte jeg Zahira fra Palestina. Zahira er i dag minister for kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l i de palestinske sj\u00f8lstyremyndighetene. Zahira fortalte meg om murene. Hun fortalte meg om palestinske landsbyer som er b\u00e5de innestengte og utestengte, om barn som hindres i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen, b\u00f8nder som ikke f\u00e5r dyrket jorda si, og at de som har arbeid, ikke har mulighet til \u00e5 komme seg p\u00e5 jobb p\u00e5 grunn av murene. Jeg er enig med K\u00e5re Willoch, som sa at det aldri blir fred dersom ikke palestinerne har et h\u00e5p om ei framtid. Etter mange \u00e5rs brudd p\u00e5 folkeretten og manglende vilje til \u00e5 etterleve FN-resolusjoner, mener vi at det iallfall g\u00e5r an \u00e5 diskutere om det skal legges et st\u00f8rre press p\u00e5 Israel. Og vi har alts\u00e5 reist debatten rundt boikott, noe som jeg ser ogs\u00e5 flere andre diskuterer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Det har blitt bygd tre OPS-veiprosjekter i Norge. Erfaringene derfra tyder p\u00e5 at en f\u00e5r gjennomf\u00f8rt prosjektene raskere enn det en ofte har f\u00e5tt gjort med offentlige prosjekter. Det tyder ikke p\u00e5 at det blir dyrere. S\u00e5 de p\u00e5standene som Arbeiderpartiet her fremmer, reflekteres ikke i erfaringene fra Norge. Det som er positivt med OPS, er at en f\u00e5r en dynamikk i markedet. En f\u00e5r ulike akt\u00f8rer som gjerne har ulike id\u00e9er om hvordan en skal l\u00f8se noe, og som gjennom anbudsprosesser viser fram ulike l\u00f8sninger som staten kan velge mellom, istedenfor bare \u00e5 ha \u00e9n akt\u00f8r. Jeg synes det er litt rart at Arbeiderpartiet er kritisk til at private skal f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 planlegge og prosjektere et prosjekt, men synes det er helt greit at det er private selskaper som bygger det. Da er det jo de samme f\u00e6le markedskreftene som tjener penger p\u00e5 \u00e5 bygge en vei, og da forst\u00e5r ikke jeg hvorfor det er f\u00e6lt \u00e5 bruke kompetanse p\u00e5 planlegging, mens det er helt greit \u00e5 bruke entrepren\u00f8rene. S\u00e5 her er det en ulogisk tiln\u00e6rming fra Arbeiderpartiet. Vi bruker de gode kreftene for \u00e5 f\u00e5 mer igjen for pengene, og det er i skattebetalernes interesse.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Forsvaret har v\u00e6rt og er fortsatt i en omorganisering. Antall ansatte skal reduseres med 5 000 personer. Antall kvadratmeter bebygd areal skal sterkt reduseres. Antall steder hvor det har v\u00e6rt milit\u00e6r aktivitet, skal ogs\u00e5 reduseres. Internasjonal tilstedev\u00e6relse ser det ogs\u00e5 ut som om vi skal redusere. Dette er p\u00e5 enkelte omr\u00e5der bra og n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 mer ut av hver krone vi bruker p\u00e5 Forsvaret. Etter Fremskrittspartiets \u00f8nske skal mest mulig g\u00e5 til den spisse enden av Forsvaret, nemlig til \u00f8velser og n\u00f8dvendig utstyr, hvor det trengs. Det er ogs\u00e5 bra at man kraftsamler f.eks. H\u00e6ren i Troms og Hedmark og dermed f\u00e5r samlet utdannelse, \u00f8velser og utstyr etc. p\u00e5 f\u00e6rrest steder. Man f\u00e5r dermed ogs\u00e5 et mer samlet kompetansesenter for videre utvikling, i dette tilfellet for H\u00e6ren. Det kan bety en positiv framtid for Norge og ogs\u00e5 for internasjonal tilstedev\u00e6relse og \u00f8velser. Jeg vil ogs\u00e5 nevne at antall heimevernsdistrikter er sterkt redusert, og at antall mann er redusert, til stor skepsis fra Fremskrittspartiet. N\u00e5r vi n\u00e5 s\u00e5 sterkt bidrar med mannskap og utstyr i internasjonale oppdrag, er det viktig med et effektivt og stort heimevern. Totalt sett m\u00e5 man vel si at en omorganisering av Forsvaret var p\u00e5 sin plass, men etter Fremskrittspartiets syn har denne prosessen g\u00e5tt for fort og delvis v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke en noe nedadg\u00e5ende motivasjon hos dem som jobber i Forsvaret. Er det noe Forsvaret trenger, er det en positiv tankegang og ikke minst optimisme for framtiden. Jeg har forholdsvis lang erfaring som tidligere offiser i H\u00e6ren. Man var stolt over \u00e5 b\u00e6re uniform, og man hadde tro p\u00e5 at det man gjorde var viktig for Norge og v\u00e5re allierte. I l\u00f8pet av mine n\u00e5 fire \u00e5r i forsvarskomiteen har jeg reist mye i Norge, og jeg m\u00e5 si at det er ikke alt jeg liker like godt lenger. Dette kan nok ha flere \u00e5rsaker, men jeg vil hevde at horisontal samhandel ikke har v\u00e6rt like vellykket alle steder. Dette var ment \u00e5 skape forst\u00e5else for hva ting koster b\u00e5de i innkj\u00f8p, vedlikehold etc. Men dessverre har det oppst\u00e5tt mange negative tilfeller. Jeg har aldri sett s\u00e5 mye utstyr \u2013 bl.a. biler og tanks \u2013 st\u00e5 ute i all slags v\u00e6r, mens garasjen hvor det burde ha blitt oppbevart, st\u00e5r tom p\u00e5 grunn av h\u00f8y prising. Jeg har aldri h\u00f8rt om eller sett s\u00e5 lite vedlikehold av utstyr etter \u00f8velser eller mangel p\u00e5 periodisk ettersyn. Det har heller ikke v\u00e6rt s\u00e5 f\u00e5 soldater f\u00f8r, s\u00e5 kort f\u00f8rstegangstjeneste, eller at man har utsatt innkalling til f\u00f8rstegangstjeneste. Man har lagt b\u00e5ter til kai, og man har parkert fly p\u00e5 grunn av for lite drivstoff eller midler. Dette er slike forhold man h\u00f8rte om i \u00d8st-Europa. N\u00e5 er det i Norge. Dette skyldes delvis mangel p\u00e5 styring og delvis mangel p\u00e5 penger. Skal vi ha et godt og veldrevet forsvar, m\u00e5 Fremskrittspartiets budsjetter og m\u00e5l legges til grunn. N\u00e5r det kan synes som om Kystvakten v\u00e5r ikke kan stoppe en enslig, rusten og utslitt fiskeb\u00e5t, hva er da igjen av Forsvaret? Jeg bare sp\u00f8r!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg bare tenkte jeg skulle avslutte debatten p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te, fordi Regjeringen stadig vekk stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om ting de ikke har f\u00e5tt avklart, sier de. N\u00e5 har vi etter beste evne pr\u00f8vd \u00e5 avklare hva som er flertallets syn i denne saken, men jeg h\u00f8rer at de samme sp\u00f8rsm\u00e5l gjentas p\u00e5 nytt. Derfor vil jeg bare si til Regjeringen at vi som utgj\u00f8r flertallet, n\u00e5r som helst er villig til \u00e5 g\u00e5 i dialog med Regjeringen om hvordan dette skal utformes. Hvis Regjeringen mener at det finnes uklarheter, kan vi sammen rundt et bord avklare dette. Regjeringen har s\u00e5 langt vi har oppfattet, drevet med omfattende obstruksjon, misforst\u00e5elser og desinformasjon om hva den avtalen er. Vi pr\u00f8ver n\u00e5 etter beste evne \u00e5 oppklare dette. Hvis statsr\u00e5den har behov for det, er det selvf\u00f8lgelig en klok m\u00e5te \u00e5 tiln\u00e6rme seg uklarhet p\u00e5, at disse partiene som utgj\u00f8r flertallet, setter seg sammen rundt statsr\u00e5dens bord \u2013 eller hvor som helst det ellers m\u00e5tte v\u00e6re \u00f8nskelig \u2013 slik at man ikke opplever en situasjon i Stortinget der statsr\u00e5den legger fram et eller annet som \u00e5penbart ikke er i tr\u00e5d med det flertallet her har \u00f8nsket. Prinsippene for denne finansieringsmodellen er uttrykkelig stadfestet i denne avtalen. Det som er uklart i avtalen, er kun knyttet til hvordan kostnadene i denne sektoren faktisk er. Det har vi behov for at departementet hjelper oss med. Men vi er selvf\u00f8lgelig, selv om statsr\u00e5den og hennes regjering og ikke minst hennes parti her i Stortinget s\u00e5 langt har drevet med omfattende desinformasjon, interessert i en dialog for at dette skal bli mest mulig til gagn for barna. Det er det viktigste og SVs utgangspunkt i denne saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-17"}
+{"label": "1", "text": "V\u00e5r regjering har f\u00e5tt vedtatt det mest ambisi\u00f8se budsjett som noen regjering har f\u00e5tt vedtatt i Stortinget. Det st\u00e5r fast. Bondevik-regjeringen la fram et forslag som ikke kom til behandling i Stortinget. Det var et budsjett den visste ikke skulle f\u00f8lges opp, og hvis man ser p\u00e5 Bondevik-regjeringens forhistorie knyttet til forskningsbevilgninger, vil man se at den er veldig forskjellig. Det siste budsjettet man fikk vedtatt, var 1 milliard kr lavere, alts\u00e5 0,3 mill. kr i vekst, og en vil se ogs\u00e5 at det varierte over \u00e5r. Man vil ogs\u00e5 se at bevilgningen til Forskningsfondet har v\u00e6rt veldig lav, mens man i det siste budsjettet f\u00f8r man g\u00e5r av, og man vet man skal g\u00e5 av, setter inn 39 milliarder kr. S\u00e5 denne finten vet vi godt var en finte, men jeg er glad for at H\u00f8yre og de tidligere regjeringspartiene er veldig opptatt av forskning. Det siste \u00e5ret kan vi ikke si at det var det bildet som ble tegnet av den foreg\u00e5ende regjering. Men jeg er glad for at vi n\u00e5 har f\u00e5tt vedtatt et veldig ambisi\u00f8st budsjett. Det skal vi f\u00f8lge opp videre, men hvordan dette f\u00f8lges opp videre, vet selvf\u00f8lgelig representanten Eriksen godt at vil v\u00e6re i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det m\u00e5 vi komme tilbake til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Det aller mest milj\u00f8vennlige SV gj\u00f8r i sitt alternative budsjett, er at vi demper oljeinvesteringene. Vi ser at dagens hoveddebatt dreier seg om hvor mye av pengene i oljefondet vi skal bruke. En kanskje viktigere debatt er: Hvor mye fossil energi skal vi ta ut, og hvor raskt skal vi gj\u00f8re det? V\u00e5r oppfatning er at det aller beste oljefondet ligger p\u00e5 bunnen av Nordsj\u00f8en, eller p\u00e5 bunnen av Norskehavet. Og som en kjent milj\u00f8verner som heter K\u00e5re Willoch, ofte har gjentatt: Det \u00e5 pumpe opp olje er ikke verdiskaping, det er t\u00e6ring p\u00e5 formue. N\u00e5r vi har et s\u00e5 h\u00f8yt oljeutvinningstempo som vi har i dag, veksler vi den oljeformuen som kunne ligget trygt under havets bunn, inn i dollar og i store klimagassutslipp. Og deretter setter vi pengene p\u00e5 fond. Det har ikke v\u00e6rt noen enkel sak \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 redusere oljeutvinningstempoet opp gjennom \u00e5rene. Det har v\u00e6rt mange debatter om det, men etter at oljefondet kom, har vi ikke maktet \u00e5 l\u00f8fte denne debatten. Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 redusere oljeutvinningstempoet p\u00e5 i dag er \u00e5 redusere de omr\u00e5der vi leter etter olje i. Det nest enkleste er \u00e5 redusere midler til letevirksomhet, deretter \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 begrense de faktiske investeringene. Det \u00e5 begrense midler til letevirksomhet og investeringer er kanskje det viktigste enkeltgrepet vi kan gj\u00f8re for \u00e5 redusere dette landets avhengighet av nettopp olje\u00f8konomien. Og s\u00e5 har det ogs\u00e5 et demokratiaspekt ved seg. Jeg synes man skal ta innover seg at aldri noensinne har dette storting sagt nei takk til et oljeutvinningsprosjekt som man har blitt seg forelagt. Det i seg selv kan noen kanskje mene betyr at man ikke har hatt noen demokratisk kontroll over oljeutvinningstempoet, men det kan ogs\u00e5 vanskelig hevdes at vi har hatt det. Og den kanskje viktigste enkelte \u00f8konomiske f\u00f8ring for v\u00e5rt land har vi alts\u00e5 nesten ingen debatt om. Det \u00e5 redusere oljeutvinningstempoet, det \u00e5 redusere oljeinvesteringene, er det viktigste for at vi skal kunne redusere v\u00e5r oljeavhengighet. Vi har valgt \u00e5 investere i kunnskap og utdanning isteden. Kunnskap er en milj\u00f8vennlig ressurs. Det er faktisk den eneste ressursen vi kjenner som vokser i bruk. Og skal vi klare \u00e5 skape et gr\u00f8nt kunnskapssamfunn, trenger vi denne vridningen vekk fra \u00e5 investere i det fossile, ved \u00e5 redusere investeringene i det fossile, og over p\u00e5 kunnskap og utdanning. Jeg synes det hadde v\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00e5 utfordret en olje- og energiminister som kommer fra et parti som stadig vekk understreker at dette skal v\u00e6re en milj\u00f8regjering, p\u00e5 at man i s\u00e5 liten grad har adressert dette hovedsp\u00f8rsm\u00e5let som vi pr\u00f8ver \u00e5 reise. Noe annet vi har i v\u00e5rt alternative budsjett, er at vi skal satse kollektivt n\u00e5r det gjelder samferdselssektoren. Vi var gjennom en valgkamp hvor kollektivtrafikken kanskje var hovedtema i alle de store byene, spesielt i Oslo. Og vi kjenner alle den situasjonen som n\u00e5 er i Oslo Sporveier, som trenger et l\u00f8ft om vi skal opprettholde det som er, for ikke \u00e5 snakke om hvis vi skal ha ytterligere satsinger. Vi m\u00e5 realitetsorientere oss n\u00e5r vi snakker om kollektivtrafikk her i salen. Det er faktisk s\u00e5nn at Oslo Sporveier frakter dobbelt s\u00e5 mange passasjerer hvert eneste \u00e5r som hele NSB gj\u00f8r til sammen. Og det er ikke alltid vi har det med oss. T-banetunnelen som g\u00e5r fra Majorstua til Jernbanetorget, frakter hver eneste dag passasjerer tilsvarende en tolvfelts motorvei. Det mest overraskende med det er at kapasiteten i den tunnelen er det dobbelte. Det g\u00e5r alts\u00e5 en ubrukt tolvfelts motorvei gjennom Oslo sentrum som vi kunne satt i stand og tatt i bruk hvis vi hadde v\u00e6rt villige til det. Dessverre har verken regjeringen Stoltenberg eller regjeringen Bondevik lagt inn mer penger til kollektivtrafikken enn det flertallet gjorde i fjor. Det skulle man ikke tro etter valgkampen og de lovnadene vi hadde der. Det samme gjelder for jernbanen. Bevilgningene er redusert med 1/3 i forhold til flertallsrammene i Nasjonal transportplan. Og det er alts\u00e5 bare et halvt \u00e5r siden Nasjonal transportplan ble behandlet her. Den gangen syntes vi flertallet var veldig d\u00e5rlig n\u00e5r de ikke ville bevilge mer til jernbanen enn det som ble gjort den gangen. N\u00e5 har man alts\u00e5 et budsjett der man g\u00e5r inn for \u00e5 redusere dette med ytterligere 1/3. Jeg m\u00e5 f\u00e5 si: Dette er dramatisk med tanke p\u00e5 \u00e5 utvikle en mer milj\u00f8vennlig transport i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Det er 33 \u00e5r siden Mard\u00f8lafossen ble lagt i r\u00f8r. Denne utbyggingen f\u00f8rte til de f\u00f8rste store sivile ulydighetsaksjonene i Norge mot vannkraftutbygging. I dag blir det sannsynligvis vedtatt \u00e5 legge Lingvangfossen i r\u00f8r og \u00f8delegge fire ur\u00f8rte vassdrag. Statsr\u00e5den sa i sitt innlegg at Lingvangfossen fremdeles vil bli vakker med litt minstevassf\u00f8ring. Jeg vet ikke om statsr\u00e5den har v\u00e6rt i Mard\u00f8la og sett turistfossen. Men la meg f\u00e5 lov til \u00e5 si, selv om jeg er usikker p\u00e5 om det er et parlamentarisk uttrykk, at det er en kastrert naturperle vi ser der. Det samme skal n\u00e5 skje med Lingvangfossen. Det er trist \u00e5 st\u00e5 her og vite at vi kunne ha spart fire ur\u00f8rte vassdrag. De kunne ha v\u00e6rt reddet, de hadde ikke beh\u00f8vd \u00e5 bli \u00f8delagt. Man kunne faktisk ha f\u00e5tt like mye kraft uten. Det vi ellers har v\u00e6rt vitne til i salen i dag, er den st\u00f8rste milj\u00f8politiske backlashen i norgeshistorien jeg har sett utspille seg fra ett parti. Og det er alvorlig. Med ett hederlig unntak, representanten Synn\u00f8ve Konglevoll, har Arbeiderpartiets representanter sprunget som perler p\u00e5 en snor opp p\u00e5 talerstolen og framf\u00f8rt helt tradisjonelle kraftpopulistiske innlegg. Det er 22 \u00e5r siden Alta. F\u00f8r og etter Alta-utbyggingen skiftet synet p\u00e5 vannkraftutbygging. Selv dav\u00e6rende statsminister Gro Harlem Brundtland har i ettertid sagt at Alta-utbyggingen var un\u00f8dvendig. I den debatten vi har hatt i salen i dag, har Arbeiderpartiet opptr\u00e5dt p\u00e5 en slik m\u00e5te at man skulle tro debatten fant sted f\u00f8r Alta-utbyggingen. Det har v\u00e6rt som \u00e5 skru klokka 22 \u00e5r tilbake i tid. Og det er trist med en slik backlash. Vi har v\u00e6rt enige med Arbeiderpartiet om at de store kraftutbyggingenes tid er forbi. Det ser ikke ut til at det er noen s\u00e5nn enighet lenger. N\u00e5r jeg h\u00f8rer representanten Nordtun forklare vannkraftutbyggingens velsignelse for landet, ja, da vil jeg si at han er helt n\u00e6r ved \u00e5 be Jens Stoltenberg trekke tilbake sine uttalelser. Hvis det er slike velsignelser som Nordtun sier, m\u00e5 de da s\u00f8rge for at det blir mange nye, store vannkraftutbygginger i framtida. Og hvis det er det Arbeiderpartiet mener, s\u00e5 f\u00e5r man st\u00e5 for det. For historiens skyld, for \u00e5 understreke den backlashen, h\u00f8rer det med at Rogaland Arbeiderparti for fire \u00e5r siden gikk til valg p\u00e5 at det ikke skulle bygges ut noen ting, og i hvert fall skulle ikke det mest verneverdige av vassdragene, Lingvang/Tengesdalvassdraget, \u00f8delegges.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for sp\u00f8rsm\u00e5let, og jeg deler helt representantens syn p\u00e5 at utdanningsbistand er viktig. Jeg vil si at dette er et av tusen\u00e5rsm\u00e5lene, det \u00e5 sette m\u00e5l om at unger skal f\u00e5 skolegang, og det har faktisk lyktes veldig bra. Vi har f\u00e5tt veldig mange flere unger som er i skole i mange land, ogs\u00e5 land der vi er inne og samarbeider, og vi ser at n\u00e5r vi bruker penger, f\u00f8lger en del land etter. Et eksempel er Tanzania, hvor vi har \u00f8kt v\u00e5re investeringer i utdanningsbistanden, og vi har sett at tanzanianske myndigheter selv har stilt opp med mer penger. Det er den brede trenden. Jeg synes det er helt greit at Kristelig Folkeparti prioriterer \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 utdanningsbistand. Vi har tenkt: La oss rette utdanningsbistanden inn mot jenter og konfliktomr\u00e5der, og s\u00e5 bruker vi en del andre bistandspenger p\u00e5 nettopp \u00e5 \u00f8ke inntektene til landene gjennom Skatt for utvikling, Olje for utvikling og andre programmer for \u00e5 s\u00f8rge for at landene settes i stand til selv \u00e5 bruke pengene sine til utdanning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt ganske interessant \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 i media, og ogs\u00e5 for s\u00e5 vidt registrere her fra talerstolen, de forskjellige representantenes argumentasjon n\u00e5r det gjelder dette med bompenger. For det f\u00f8rste var representanten Jenny Klinge oppe her og sa at Senterpartiet prinsipielt \u00f8nsker veibygging uten bompenger \u2013 og i programmet til Senterpartiet st\u00e5r det at bompenger skal v\u00e6re et supplement. Jeg tror ikke s\u00e5 veldig mange lenger opplever at det er et supplement. Eller man h\u00f8rer p\u00e5 Torstein Rudihagen som sier at dette er en viktig del av fellesskapsoppgavene v\u00e5re, og derfor m\u00e5 man v\u00e6re med og finansiere denne veiutbyggingen i form av bompenger for \u00e5 f\u00e5 prosjektene tidligere fram. Men jeg har lyst til \u2013 fordi jeg registrerer at dette alltid er interessant \u2013 \u00e5 g\u00e5 litt gjennom listen for \u00e5 se hvordan forholdet faktisk er. Vi har i 2005\u20132006 behandlet Atlanterhavstunnelen med en finansieringsramme p\u00e5 815 mill. kr \u2013 118 pst. skal betales av bilistene, 2004\u20132005 Bergensprogrammet 5,3 milliarder kr \u2013 71 pst. skal betales av bilistene, 2005\u20132006 Hardangerbrua 2,2 milliarder kr \u2013 97 pst. skal finansieres av bilistene, 2005\u20132006 Finnfast 750 mill. kr \u2013 127 pst. skal betales av bilistene, Lang\u00e5ker\u2013Bommestad i 2005\u20132006 1,2 milliarder kr \u2013 158 pst. skal betales av bilistene, rv. 306 Kirkebakken i Vestfold 310 mill. kr \u2013 196 pst. skal betales av bilistene, Utg\u00e5rdskilen 26 mill. kr \u2013 133 pst. skal betales av bilistene, revidert Troms\u00f8pakke 216 mill. kr \u2013 39 pst. skal betales av bilistene, rv. 255 J\u00f8rstadmoen 252 mill. kr \u2013 150 pst. skal betales av bilistene, Ny Kr\u00e5ker\u00f8yforbindelse 615 mill. kr \u2013 144 pst. skal betales av bilistene, Vegpakke Salten 551 mill. kr \u2013 112 pst. skal betales av bilistene, Haugalandspakka 2,5 milliarder kr \u2013 97 pst. skal betales av bilistene, i samleproposisjonen er det i 2006\u20132007 satt av 166 mill. kr \u2013 177 pst. skal finansieres av bilistene, \u00d8stfoldpakka 1,72 milliarder kr \u2013 118 pst. skal betales av bilistene, rv. 567 i Hordaland 194 mill. kr \u2013 68 pst., E6 Gardermoen \u2013 101 pst., Jondaltunnelen 760 mill. kr \u2013 22 pst. skal finansieres av bilistene, \u00c5rnes ferjekai 80 mill. kr \u2013 71 pst. skal finansieres av bilistene, T-forbindelsen 1,4 milliarder kr \u2013 65 pst. skal betales av bilistene, Ryaforbindelsen 250 mill. kr \u2013 71 pst. skal betales av bilistene, Oslopakke 3 54 milliarder kr \u2013 83 pst. skal betales av bilistene, 10,8 milliarder kr skal g\u00e5 til drift av kollektivtrafikk og 10,8 milliarder kr skal bilistene ogs\u00e5 betale for \u00e5 investere i dette. I tillegg betaler bilistene over 50 milliarder kr i skatter og avgifter p\u00e5 bil og i bilrelaterte avgifter, og fortsatt mener man alts\u00e5 at man trenger den type finansiering som bompengene utgj\u00f8r, i tillegg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-26"}
+{"label": "0", "text": "Svaret p\u00e5 det er veldig kort: Det er egentlig bare \u00e5 se i statsbudsjettet, der vi har lagt inn de pengene som jeg ogs\u00e5 har omtalt. Det er satt av 67 mill. kr i Samferdselsdepartementets budsjett til dette, og rammetilskuddet i kommunene er \u00f8kt med 142 mill. kr, nettopp for \u00e5 kompensere den \u00f8kte momssatsen. Momssatsen settes opp som f\u00f8lge av anbefalinger fra Skatteutvalget, som vil ha et enklere og mer enhetlig system. Men folk som bruker lokale busser og lokale tog til og fra jobb i hverdagen, blir alts\u00e5 kompensert for dette gjennom statsbudsjettet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes at det er et interessant forslag som det g\u00e5r an \u00e5 ta med seg n\u00e5r vi skal diskutere ny forskningsmelding, og den skal vi legge fram for Stortinget i begynnelsen av neste \u00e5r. Noe av det som dreier seg om \u00e5 rekruttere unge forskere, kanskje ogs\u00e5 \u00e5 stimulere til litt mer dristig forskning \u2013 det er ikke sikkert det alltid henger sammen \u2013 kan v\u00e6re problemstillinger \u00e5 ta med seg til den diskusjonen. S\u00e5 det er et forslag jeg gjerne ser p\u00e5. Det som er kjernen i dette omr\u00e5det, er at det gj\u00f8res veldig mye b\u00e5de med hensyn til den rekrutteringen vi allerede har n\u00e5r det gjelder stipendiatstillinger, og med hensyn til institusjonenes egne prioriteringer, som tilsier at vi f\u00e5r flere doktorgrader i framtiden. Da er jeg litt tilbakeholden med \u00e5 finstyre institusjonene, n\u00e5r jeg ser at vi trekker i samme retning. Vi trenger handlingsrom ogs\u00e5, fordi det er mange flere momenter som spiller med i forhold til hva slags kvalitet vi skal ha.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at statsr\u00e5den er opptatt av ytterligere utredninger, og at hun er veldig opptatt av at vi m\u00e5 vurdere saken enda n\u00f8yere. Kritikken gjelder i stor grad de \u00f8konomiske forholdene og andre ting. Man kan faktisk begynne \u00e5 lure p\u00e5 om det er finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen og hans leting etter penger som er statsr\u00e5dens begrunnelse for n\u00e5 \u00e5 utsette saken nok en gang. Utredninger har vi hatt mange av, og man har hatt klar og tydelig informasjon som viser at dette kan man fint gjennomf\u00f8re. Jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den fordi hun ikke svarer konkret. Hun sier at nullalternativet ikke gjelder lenger. I brevet som ble sendt kl. 10.18 forrige onsdag \u2013 da satt statsr\u00e5den her i denne sal \u2013 sier man at man skal vurdere alternativene: nullalternativet, tildekking, heving og et alternativ der heving og tildekking kombineres. Det ble sendt fra departementet til komiteen kl. 10.18, da statsr\u00e5den satt her. Etterp\u00e5 sier statsr\u00e5den at hun er enig med statsministeren. Jeg lurer p\u00e5 hva statsr\u00e5den egentlig er enig med statsministeren om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-31"}
+{"label": "0", "text": "President! F\u00e5r jeg en replikk til, hvis ingen andre tegner seg?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det er sikkert mange m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, og statsr\u00e5den har kanskje v\u00e6rt innom noen av dem. Det vi sliter med i Hedmark, er at vi er et grensefylke til Sverige, bl.a. grenser V\u00e4rmland til oss. Bare p\u00e5 grunn av handelslekkasjen dit sikres 2 000 svenske jobber. S\u00e5 kan man sp\u00f8rre seg hvorfor man har en handelslekkasje. Selvf\u00f8lgelig er det mange \u00e5rsaker til det \u2013 det kan v\u00e6re servicetilbudet, det kan v\u00e6re tilbudet av varer, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 grunn av at varer er billigere fordi vi har mye skatter og avgifter i Norge, og s\u00e5 reiser man til Sverige og handler. Noe annet kan v\u00e6re samferdsel, som statsr\u00e5den ikke var innom i det hele tatt. Vi har bl.a. rv. 20, som n\u00e5 snart blir rv. 2. Jeg vil gjerne h\u00f8re litt om hva statsr\u00e5den mener om et forholdsvis h\u00f8yt skatte- og avgiftsniv\u00e5 i Norge kontra i Sverige, og vil gjerne ogs\u00e5 h\u00f8re om samferdsel.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Eg m\u00e5 innr\u00f8mme at eg for s\u00e5 vidt ikkje har skj\u00f8nt sp\u00f8rsm\u00e5let heilt. Eg kan ikkje med min beste vilje sj\u00e5 at vi har sagt noko i det heile som kunne tyde p\u00e5 at vi ikkje vil at Noreg skal ha ei meklarrolle. Det er nettopp det vi har understreka mange gonger, at det kan vi ha trass i at vi har valt ein del andre alliansepartnarar enn det andre land har gjort. Eg kan forsikre representanten Vallersnes om at SV skal st\u00f8tte opp om alle moglegheiter Noreg har til \u00e5 bidra i form av fredsmeklarrolla.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 stille justisministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abNarkotikaproblemet er stort i Arendal. Mange foreldre bringes til sammenbruddets rand n\u00e5r de oppdager at deres barn er kommet i kontakt med narkotiske stoffer. Tilgangen p\u00e5 narkotisk stoff skal v\u00e6re det minste problem i Arendal. Fra ulike kilder er informasjonen at enkelte innvandrermilj\u00f8er st\u00e5r for en vesentlig del av omsetningen av slike illegale stoffer i Arendal. Dette er urovekkende opplysninger. Hva er statsr\u00e5den syn p\u00e5 denne situasjonen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-06"}
+{"label": "1", "text": "Det kan godt vera at representanten Langeland har eit naivt syn, men faktisk er det slik at dersom Arbeidarpartiet, saman med H\u00f8gre og Framstegspartiet, ikkje hadde gjort det som dei stadig vekk gjer ved budsjettbehandlingane, nemleg \u00e5 g\u00e5 imot elavgift, g\u00e5 imot ei skikkeleg satsing p\u00e5 en\u00f8k, men g\u00e5tt inn for ei skikkeleg satsing p\u00e5 alternativ fornybar energi, hadde ein kunna gjort noko med dette. Men i f\u00f8rre budsjettrunde sa H\u00f8gre, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet at elavgift skal me ikkje ha, me skal ikkje ha ei skikkeleg satsing p\u00e5 alternativ fornybar energi. Svaret p\u00e5 dette til Arbeidarpartiet er alts\u00e5 veldig klart. Utfordringa til Arbeidarpartiet er, som eg sa i mitt innlegg, n\u00e5r ein skal behandla energimeldinga og budsjettet til hausten, \u00e5 syta for at ein f\u00e5r dei n\u00f8dvendige tiltak og handlingsplanar slik at ein f\u00e5r til ei satsing p\u00e5 alternativ fornybar energi, f\u00e5r til \u00e5 redusera forbruket gjennom elavgift \u2013 i det heile tatt \u2013 vera med p\u00e5 det l\u00f8pet. S\u00e5 langt har Arbeidarpartiet sett vekk fr\u00e5 dei viktige problemstillingane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo viden kjent at SV i sitt alternative statsbudsjett foresl\u00e5r st\u00f8rre skattekutt til folk flest enn det Fremskrittspartiet tar seg r\u00e5d til. Et vanlig svar fra representanter fra Fremskrittspartiet den siste tiden har v\u00e6rt at SV \u00f8ker milj\u00f8avgiftene s\u00e5 mye at folk flest g\u00e5r i null. Det er feil, s\u00e5 jeg skal ta med meg finansministeren p\u00e5 et lite eksempel. La oss ta en helt gjennomsnittlig familie med to voksne som hver tjener mellom 400 000 og 450 000 kr. De har gjeld p\u00e5 huset, de har to barn, de har to biler siden de bor et sted uten tilstrekkelig kollektivdekning, og de har et gjennomsnittlig forbruk av str\u00f8m, drivstoff og flyreiser. Dette er en familie som med SVs samlede skatte- og avgiftsopplegg g\u00e5r 3 800 kr i pluss. Hvis man dobler bilbruken deres, g\u00e5r de fortsatt 2 000 kr i pluss. Hvordan f\u00f8les det for finansministeren \u00e5 v\u00e6re finansminister for Fremskrittspartiet n\u00e5r selv SV foresl\u00e5r st\u00f8rre lettelser i skatter og avgifter for folk flest?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er alltid interessant \u00e5 lytte til Borten Moes historiebeskrivelse av alle de andre partiene. Jeg forst\u00e5r meget godt at representanten Borten Moe ikke \u00f8nsker \u00e5 beskrive historien til sitt eget parti. Andre kunne kanskje tatt oppgaven med \u00e5 gj\u00f8re et dypdykk n\u00e5r det gjelder det. Jeg skj\u00f8nner ogs\u00e5 godt at Senterpartiet er litt bekymret over at mange etter hvert stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved Senterpartiets deltakelse i denne regjeringen. Jeg registrerer at det i Borten Moes innlegg er andre partier og andres politikk som kommer i fokus. Dette har ogs\u00e5 gjentatt seg i tidligere replikkordskifter der Borten Moe har v\u00e6rt oppe i dag. Han er veldig opptatt av at Fremskrittspartiet kommer i regjering i 2013 \u2013 det er det mange som er \u2013 og Borten Moe er veldig bekymret p\u00e5 vegne av Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre. Jeg tror det er vesentlig flere som er veldig bekymret for Senterpartiet og deres bevegelse i hurtigtogsfart mot venstre i norsk politikk. Det kunne jo v\u00e6rt interessant \u00e5 utfordre representanten Borten Moe p\u00e5 om han f\u00f8ler behag ved \u00e5 sitte i regjering sammen med Sosialistisk Venstreparti n\u00e5r det gjelder samferdselspolitikken, rovdyrpolitikken, innvandringspolitikken og lokal selvr\u00e5derett. F\u00f8ler representanten Borten Moe faktisk at det har g\u00e5tt i riktig retning med denne regjeringen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Som representant for et parti som virkelig er opptatt av de \u00f8kte forskjellene i Norge, og som representant for et parti som er veldig opptatt av den urett som er beg\u00e5tt overfor norske borgere, ser jeg meg n\u00f8dt til \u00e5 stille sosialministeren et sp\u00f8rsm\u00e5l. Grunnen til at jeg stiller hovedsp\u00f8rsm\u00e5let, er faktisk at jeg har god erfaring med at sosialministeren f\u00f8lger opp de sp\u00f8rsm\u00e5lene som blir stilt i Stortinget, p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg vil vise til det hun har gjort n\u00e5r det gjelder kuratortjenesten for krigspensjonistene og en lik krigspensjon, som man f\u00e5r fra 1. september i \u00e5r. Men den uretten som er beg\u00e5tt mot Narvik-bataljonen, som i 54 \u00e5r har ventet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en erstatning for tapte eiendeler i forbindelse med deltakelse i kamphandlingene i Narvik i 1940, er en skamplett som nasjonen ikke kan sitte og se p\u00e5 lenger. Jeg vil sp\u00f8rre sosialministeren, som er handlekraftig: Vil hun n\u00e5 ta fatt i denne saken ogs\u00e5 og f\u00e5 den opp- og avgjort en gang for alle?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-17"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 si at jeg mener det er et veldig relevant sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 stille til forsvarsministeren \u2013 det er av \u00e5penbar interesse for Stortinget \u00e5 vite hva forsvarsministeren mener om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om gjennomf\u00f8rbarheten av et arbeid for forbud. Det er helt p\u00e5 det rene at det ikke er noe juridisk ved v\u00e5rt NATO-medlemskap som hindrer Norge i \u00e5 innta et slikt standpunkt. Det kan heller ikke v\u00e6re noe politisk i veien for det, for det Austrian Pledge og det arbeidet \u00d8sterrike har satt i gang med, handler om, er ikke en ensidig atomnedrustning, men \u00e5 f\u00e5 i gang et internasjonalt arbeid med et forbud som m\u00e5l. Det er derfor s\u00e5 mange partier i denne sal som har et positivt syn p\u00e5 NATO, ogs\u00e5 slutter opp om det forslaget som Venstre, Senterpartiet og SV har fremmet sammen. S\u00e5 det er rett og slett feil at NATO-medlemskapet hindrer oss. Det er sp\u00f8rsm\u00e5l om den politiske viljen til regjeringen. Jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 sp\u00f8rre \u2013 i lys av presseoppslag som har v\u00e6rt \u2013 om det er slik at det er et politisk press fra USA som gj\u00f8r at Norge ikke t\u00f8r (presidenten klubber) \u00e5 g\u00e5 inn for et forbud, og at denne (presidenten klubber igjen) regjeringen har en annen retorikk og en annen linje enn det den forrige hadde.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-25"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til statsr\u00e5den: SSB har f\u00e5tt alle relevante informasjoner fra Fremskrittspartiet. SSB har g\u00e5tt gjennom alle tallene, og har konkludert med at med v\u00e5rt alternative statsbudsjett s\u00e5 ville renten g\u00e5tt ned, inflasjonen g\u00e5tt ned, og det ville v\u00e6rt en mulighet for sentralbanksjefen til \u00e5 sette renten ned. Det har han sl\u00e5tt fast to \u00e5r p\u00e5 rad. Det er ingen grunn til at statsr\u00e5den skal riste p\u00e5 hodet, for det er faktum. Denne saken dreier seg ikke om det. Det denne saken dreier seg om, er drivstoffavgiftene og den plagingen som Regjeringen p\u00e5f\u00f8rer forbrukerne i dette land. Regjeringen \u00f8nsker jo \u00e5 \u00f8ke drivstoffavgiften med 5 \u00f8re og 10 \u00f8re pr. liter, og det utgj\u00f8r kun 100 kr pr. gjennomsnittsbilist if\u00f8lge Regjeringen. De hevder at det b\u00f8r bilistene kunne t\u00e5le. Hvorfor i all verden skulle bilistene t\u00e5le det? Etter at de allerede har 7,50 kr pr. liter, s\u00e5 skal de t\u00e5le enda 5 \u00f8re og 10 \u00f8re? N\u00e5r du tar den, s\u00e5 tar du den. Det er ingen grunn til at bilistene skal finne seg i det, og det gj\u00f8r de heller ikke. Det er ogs\u00e5 derfor vi ser alle protestene rundt omkring. Det er bare flertallet i denne salen som synes at dette er helt all right. Folk der ute synes ikke det er all right i det hele tatt, og derfor protesterer de. Det er slik i dag at med de avgiftene vi har p\u00e5 bensin og diesel, betaler gjennomsnittsbilisten 15 000 kr i \u00e5ret i avgifter til den norske stat - til den s\u00f8kkrike norske stat, oljelandet Norge, som flommer over av penger og olje, og som aldri har v\u00e6rt s\u00e5 rikt. Dette mener statsr\u00e5den er en glimrende politikk. Det er en symbolpolitikk i milj\u00f8ets navn. Selv statsr\u00e5d Solheim sier at 5 \u00f8re og 10 \u00f8re hjelper ingenting for milj\u00f8et. Det er en symbolpolitikk denne regjeringen f\u00f8rer. Hadde Regjeringen virkelig \u00f8nsket noe, og trodd at den kunne redusert bilismen, da ville den ha satt opp avgiften med 20 kr pr. liter. Da hadde man sett effekter, men det gj\u00f8r ikke denne regjeringen. Det er en populistisk regjering, som ikke tror p\u00e5 sin egen retorikk engang. S\u00e5 sier regjeringspartiene at bilistene skal betale for kostnadene ved \u00e5 kj\u00f8re bil. Ja, hvem er det som har regnet p\u00e5 denne kostnaden? Hvem er det som har regnet p\u00e5 hva denne kostnaden faktisk er? Er det noen som har regnet p\u00e5 inntektssiden til dette? Er det noen som har beregnet hva bedriftene betaler og belastes for gjennom denne avgiften? Er det noen som har beregnet hvilke fordeler det er ved \u00e5 kunne kj\u00f8re barn i barnehagen, til andre aktiviteter, eller kj\u00f8re og bes\u00f8ke mormor p\u00e5 s\u00f8ndag ettermiddag? Er det noen som har tenkt p\u00e5 de samfunnsmessige fordelene dette har? Det regner man aldri p\u00e5. Det er alle belastningene p\u00e5 samfunnet man skal regne p\u00e5. Jeg tror at folk flest er lei av den type beregninger. Folk flest ser at de trenger bilen, og at de kommer til \u00e5 benytte seg av bilen. Det vet ogs\u00e5 statsr\u00e5d Halvorsen, og derfor kan hun legge p\u00e5 avgiftene. Hun vet at folk er avhengige av bilen, og det er kanskje det siste de gir opp. I oljelandet Norge b\u00f8r man faktisk kunne redusere avgiftene, slik at folk kan nyte godt av de fordelene dette landet har, nemlig de store inntektene av all den oljen og gassen vi selv produserer. Det er helt meningsl\u00f8st at vi skal ha noen av verdens h\u00f8yeste olje- og bensinpriser i dette landet, n\u00e5r vi har alle de inntektene av all den oljen og gassen som vi har. Regjeringspartienes mest interessante merknad var at varierende avgifter vanskeliggj\u00f8r arbeidet med statsbudsjettet, som komiteens leder, Sandal, var inne p\u00e5. Ja, tenk det! Her skal vi sitte og vedta politikk, men fordi det vanskeliggj\u00f8r arbeidet med statsbudsjettet kan vi ikke ta ned avgiftene! Hvordan skal folk flest reagere p\u00e5 den type kommentarer og den type merknader? Vi kan alts\u00e5 ikke redusere avgiftene, fordi arbeidet i Finansdepartementet og i regjeringsapparatet blir s\u00e5 vanskelig - vi f\u00e5r ikke satt sammen statsbudsjettet p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te! Det er helt meningsl\u00f8st. Derfor reagerer ogs\u00e5 folk flest der ute. De vil ikke finne seg i at vi ikke kan vedta reduksjon i avgiftene fordi sammensettingen av statsbudsjettet blir vanskelig. Da er det vi som m\u00e5 gj\u00f8re noe med arbeidet v\u00e5rt med statsbudsjettet. Det er vi, som sitter i denne salen og Regjeringen, som kan gj\u00f8re noe, slik at det arbeidet blir mulig \u00e5 gj\u00f8re - ogs\u00e5 med reduserte avgifter og med fleksible avgifter, som vi foresl\u00e5r. Det er ingen fastsetting av pris, som representanten Lundteigen er inne p\u00e5. Det er flere elementer i bensinprisen. Avgiftene er ett element. Det er to andre elementer ogs\u00e5, og der skal konkurransen foreg\u00e5. Konkurransen foreg\u00e5r ikke p\u00e5 avgiftene i dag, men p\u00e5 de to andre elementene. Derfor er det reell konkurranse p\u00e5 de to andre elementene, selv om man pr\u00f8ver \u00e5 forestille seg at det er noe annet. Fellesmerknaden fra H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre florerer av selvmotsigelser. Det st\u00e5r at de muligens vil vurdere \u00e5 sette ned avgiftene. Det st\u00e5r faktisk at man \u00f8nsker \u00e5 sette ned avgiftene, men ikke s\u00e5 mye. I neste setning sier de at man ikke kan sette ned avgiftene p\u00e5 grunn av klimaavtalen med regjeringspartiene. Hva er det egentlig H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener om drivstoffavgiftene? Og til representanten Fl\u00e5tten: Vil H\u00f8yre v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sette ned drivstoffavgiftene i budsjettet for 2009?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-06"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten Rigmor Andersen Eide seier, har regjeringa ei plattform der ein som eitt av tiltaka vil fremje ei sak om eit ambisi\u00f8st og kvantifiserbart nasjonalt m\u00e5l for energieffektivisering. Vi vil ogs\u00e5 s\u00f8rgje for at tida til konsesjonsbehandling g\u00e5r ned, slik at vi f\u00e5r meir ny fornybar straum gjennom at kommunane f\u00e5r konsesjonsbehandle sm\u00e5kraft-, mikrokaft- og minikraftverk. Sist, men ikkje minst: Dette med styrking av energifondet er ogs\u00e5 eit tiltak som vil auke fornybardelen. Vi ser heilt klart at vi har store og gode f\u00f8resetnader for \u00e5 kunne f\u00e5 til \u00e5 auke den delen i Noreg. Det er absolutt viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 denne problemstillinga.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er eit interessant sp\u00f8rsm\u00e5l representanten Gundersen tar opp, men n\u00e5r det gjeld sp\u00f8rsm\u00e5let om eigarskap i n\u00e6ringslivet, er det eit poeng \u00e5 sj\u00e5 det i eit litt breiare perspektiv. Det viktigaste vi kan gjere for eigarane av bedrifter, for eigarane i n\u00e6ringslivet, er \u00e5 legge til rette for at det skal vere godt \u00e5 drive n\u00e6ringsverksemd i Noreg. Vi har f\u00e5tt statistikkar fr\u00e5 Verdsbanken, og den siste statistikken fr\u00e5 2012 viser at Noreg er det femte beste landet \u00e5 drive n\u00e6ringsverksemd i, ut fr\u00e5 dei parametrane som Verdsbanken brukar. Vi er faktisk nr. 2 i Europa. Det er berre Danmark som kjem framfor oss i Europa n\u00e5r det gjeld land det er lett og greitt \u00e5 drive n\u00e6ringsverksemd i. Dette viser at svartm\u00e5linga om kor vanskeleg det er \u00e5 drive n\u00e6ringsverksemd i Noreg, og om at vi p\u00e5 mange m\u00e5tar legg kjelkar i vegen for dei som \u00f8nsker \u00e5 drive n\u00e6ringsverksemd, ikkje held viss vi ser det i ein litt st\u00f8rre internasjonal samanheng. S\u00e5 kan ein sp\u00f8rje: Kvifor meiner mange at det er greitt \u00e5 drive n\u00e6ringsverksemd i Noreg? Eg hadde bes\u00f8k i g\u00e5r av ein direkt\u00f8r fr\u00e5 ei stor bedrift i Noreg, og han sa at vi har innf\u00f8rt ein m\u00e5te \u00e5 organisere arbeidet p\u00e5 fordi vi har dyktige arbeidarar. Vi har ein flat organisasjon, vi har mange f\u00e6rre mellomleiarar og vi har ein veldig effektiv organisasjon. Vi har pr\u00f8vd \u00e5 gjere akkurat det same i fabrikkar i andre delar av konsernet i andre land, men vi f\u00e5r det ikkje til. Vi har ein kompetanse i norsk arbeidskraft p\u00e5 grunn av at vi har eit skolesystem som ikkje berre l\u00e6rer folk eit fag, men vi l\u00e6rer ogs\u00e5 elevane \u00e5 bruke faget sj\u00f8lvstendig og i samarbeid med andre. Vi har eit unikt skolesystem, eit einskapsskolesystem som gjer at vi f\u00e5r fram arbeidarar som t\u00f8r \u00e5 ta ansvar, og som d\u00e5 kan givast ansvar. Det er eitt av eksempla p\u00e5 kvifor det er godt \u00e5 drive n\u00e6ringsverksemd i Noreg. Eit anna eksempel fekk vi fr\u00e5 ein av leiarane i det kanskje etter kvart velkjente nettverket NODE, som organiserer offshoreindustrien. Dei sa at ein av grunnane til at vi ligg langt framme teknologisk i Noreg, var at ein var tidleg ute med milj\u00f8krav. Noreg har vore offensivt ute med milj\u00f8krav. Ein har kombinert det med eit tett samarbeid med offentlege myndigheiter og med verkemiddelapparatet. Det gjer at vi har eit n\u00e6ringsliv som ligg i front teknologisk. Det som mange p\u00e5 h\u00f8gresida for ein del \u00e5r sidan hevda ville knekke norsk n\u00e6ringsliv, er det som n\u00e6ringslivet no sj\u00f8lv innser har bringa n\u00e6ringslivet i front. Eg har lyst til \u00e5 seie litt om formuesskatten. Det blei sagt av interpellanten at vi ikkje skulle snakke om det i dag, men han snakka likevel om det. Kva dei eventuelt meiner denne veka, skal eg heller ikkje sp\u00f8rje om, men det viser seg at kvar gong H\u00f8gre kjem med eksempel p\u00e5 bedrifter som har blitt knekte av formuesskatten, kjem det ei eller anna avis eit par dagar etterp\u00e5 og peikar p\u00e5 at det ikkje stemmer. Sist var det hotella som skulle vere knekte av formuesskatten, og i dagens avis kan vi lese at H\u00f8gre ikkje klarar \u00e5 komme opp med eit einaste eksempel p\u00e5 at det har blitt selt hotell p\u00e5 grunn av formuesskatten. Det blir ein retorikk som gjer at eg oppfattar det som at H\u00f8gre er i ferd med \u00e5 bli ein fare for norsk n\u00e6ringsliv, fordi dei overfokuserer p\u00e5 formuesskatten i forhold til dei tinga som faktisk er viktige for at vi skal ha eit livskraftig n\u00e6ringsliv i Noreg. Eg har lyst til \u00e5 seie eit par ting om kapitaltilgang. Eg er einig med dei som meiner at det er ei utfordring i Noreg i dag. Det er s\u00e5 mykje st\u00f8rre avkastning p\u00e5 investeringar i oljerelatert verksemd enn i anna verksemd at det er ei utfordring for norsk n\u00e6ringsliv p\u00e5 sikt. Problemet er at det er ingen som peiker p\u00e5 kva vi skal gjere med det. Det einaste som verkeleg vil verke, er \u00e5 redusere oljetempoet. Heilt til sist har eg lyst til \u00e5 seie at eg er for eit mangfaldig eigarskap. Ei form for eigarskap som ikkje har blitt nemnt her i dag, men som SV er opptatt av, er dei bedriftene, dei aksjeselskapa, som er heileigde av dei tilsette, som f. eks. Kantega. Vi har absolutt eit behov for \u00e5 vidareutvikle regelverket, slik at den typen selskap klarar \u00e5 bygge seg ein eigenkapital.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-02-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig med statsr\u00e5den i det svaret, men det er derfor jeg ogs\u00e5 sier at jeg f\u00f8ler det er spesielt at jeg m\u00e5 ta saken opp her. Bakgrunnen for at jeg tar saken opp, er at dette har vedvart s\u00e5 lenge. Der ansvaret ligger for \u00e5 l\u00f8se selve konflikten, kan det se ut som at konflikten har blitt s\u00e5 fastl\u00e5st at man har problemer med det. N\u00e5r konflikter i arbeidslivet blir s\u00e6rdeles fastl\u00e5ste, er det av og til greit ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 noen innspill utenfra, nettopp for \u00e5 se konflikten ikke bare innenfra og utover, men ogs\u00e5 den motsatte veien. Det er derfor jeg nok en gang oppmoder statsr\u00e5den om \u00e5 se p\u00e5 \u2013 offisielt eller uoffisielt \u2013 hva slags kanaler statsr\u00e5den bruker. Jeg tror det er viktig at ansvaret skal plasseres der ansvaret h\u00f8rer hjemme, men av og til kan det v\u00e6re greit ogs\u00e5 \u00e5 invitere til innspill fra utsiden for \u00e5 se p\u00e5 hvordan man kan l\u00f8se konflikter. Det som er problemet her, er at dette til syvende og sist g\u00e5r ut over pasientene, og det er b\u00e5de mitt og statsr\u00e5dens ansvar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Innspillet om et logistikksenter er et kjempegodt innspill, som er en naturlig del av den oppf\u00f8lgingen vi kommer til \u00e5 ha i forbindelse med arbeidet med svalbardmeldingen. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 understreke at p\u00e5 tross av at Store Norske n\u00e5 har nedbemannet med bortimot 90 personer, som egentlig er fase 2, for det ble gjennomf\u00f8rt en nedbemanning for ikke lang tid tilbake ogs\u00e5 \u2013 det er vel bortimot 60 av disse personene som har fast bopel i Longyearbyen, og det p\u00e5virker selvf\u00f8lgelig hele lokalsamfunnet \u2013 synes jeg likevel det er interessant \u00e5 merke seg det engasjementet som er i lokalsamfunnet for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig omstilling, og for \u00e5 bidra til at man skal klare \u00e5 finne alternativer. Det er, som interpellanten er inne p\u00e5, \u00f8kt skipstrafikk i dette omr\u00e5det. Det stiller ogs\u00e5 krav til at vi har en god SAR-beredskap. N\u00e5 har SAR-beredskapen p\u00e5 Svalbard blitt vesentlig forbedret den siste tiden. Det er to fullverdige Super Puma-redningshelikoptre der, som er en vesentlig forbedring av tidligere beredskap. Det er ogs\u00e5 p\u00e5 plass et nytt sysselmannsskip, i tillegg til at det er en ny operasjonssentral hos Sysselmannen, som samlet sett gj\u00f8r at vi har en beredskap p\u00e5 Svalbard som er sv\u00e6rt, sv\u00e6rt god. Det er n\u00f8dvendig med den \u00f8kte skipstrafikken som vi ser. S\u00e5 kan ikke jeg g\u00e5 inn og vurdere de konkrete forholdene og sp\u00f8rsm\u00e5lene rundt Store Norske. Det er n\u00e6ringsministeren som f\u00f8lger opp de omstillingsplanene i eiersporet. Men jeg er helt overbevist om at en samlet sett, n\u00e5r en kjenner p\u00e5 engasjementet b\u00e5de p\u00e5 Svalbard og i det politiske milj\u00f8et i Norge, vil finne gode l\u00f8sninger for \u00e5 sikre at vi vil ha et levekraftig, godt og sterkt milj\u00f8 i Longyearbyen ogs\u00e5 fremover. Jeg tror heller ikke at vi skal undervurdere det arbeidet som vi har satt i gang knyttet til fremtidig energiforsyning i Longyearbyen. Det vil kunne ha et potensial til \u00e5 utvikle teknologi og kompetanse, som ogs\u00e5 kan v\u00e6re en attraktiv \u2013 jeg hadde n\u00e6r sagt \u2013 levevei for deler av den infrastrukturen og det arbeidet som gj\u00f8res der. S\u00e5 p\u00e5 tross av at det er noen skyer i horisonten, tror jeg at det er mange muligheter i den situasjonen som n\u00e5 foreligger, og jeg er veldig opptatt av at vi i fellesskap, fordi svalbardpolitikken er et omr\u00e5de hvor det er veldig stor politisk enighet, skal finne de l\u00f8sningene som gj\u00f8r at vi sikrer en levekraftig Longyearbyen i tiden fremover, uavhengig av kulldriftens skjebne.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-01-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er villig til \u00e5 vurdere de aller fleste tiltak som det finnes god dokumentasjon for er den beste m\u00e5ten \u00e5 bruke fellesskapets ressurser til \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret p\u00e5. Men Svein Fl\u00e5tten eller andre har alts\u00e5 ikke lagt noen slik dokumentasjon p\u00e5 bordet. De har klart \u00e5 legge dokumentasjon p\u00e5 bordet som viser at det gir flere helseforsikringer, men, med respekt \u00e5 melde, det er ikke det samme som at flere folk blir friske. Den andre tingen som jeg synes det er viktig \u00e5 si noe om i forhold til sykefrav\u00e6ret, er: Vi gj\u00f8r ikke dette bare p\u00e5 grunn av at det handler om knapphet p\u00e5 arbeidskraft. Det handler om at vi har mennesker som blir syke, og flesteparten av dem som blir syke, finner vi i sektorer med lavtl\u00f8nte yrker. Det er veldig mange lavtl\u00f8nte helsearbeidere som blir syke, det er veldig mange som jobber i renholdsbransjen og andre lavtl\u00f8nte serviceyrker, som blir syke. De f\u00e5r ikke nyte s\u00e6rlig godt av dette tiltaket. Det gj\u00f8r folk som jobber i h\u00f8yl\u00f8nnsyrker. Hvis arbeidsgiverne skulle bruke penger p\u00e5 ett tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret, burde de heller bruke dem p\u00e5 forebyggende arbeid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-26"}
+{"label": "0", "text": "En varm og verdig eldreomsorg har alltid v\u00e6rt viktig for Fremskrittspartiet, b\u00e5de i og utenfor regjering. Det blir stadig flere eldre, og eldreb\u00f8lgen er et resultat av at velferdssamfunnet Norge har n\u00e5dd m\u00e5let om \u00f8kt levealder. Men dessverre er ikke alle friske. I dag er det ca. 70 000 personer som har en eller annen demenssykdom, og mer enn 250 000 mennesker er p\u00e5r\u00f8rende til noen med demens. Antallet demenssyke \u00f8ker drastisk, og anslagsstudier viser at sykdommen vil koste oss 18 mrd. kr i \u00e5ret om f\u00e5 \u00e5r. Det er for lite kunnskap om demens i samfunnet, blant ansatte, brukere og p\u00e5r\u00f8rende. Dette f\u00f8rer ofte til at mange som utvikler demens, kommer for sent i kontakt med helsetjenesten for \u00e5 f\u00e5 informasjon og hjelp. Hvis man tidlig f\u00e5r hjelp, kan man bremse utviklingen av demens gjennom livsstilsendringer og medikamenter og lenger leve et s\u00e5 normalt liv som mulig. Mye av det viktige forebyggende arbeidet skjer i kommunene. Men de trenger ogs\u00e5 midler til \u00e5 gi brukere og pasienter gode pleie- og omsorgstjenester. Regjeringen vil bygge og modernisere boliger tilpasset personer med demens, og vi er allerede godt i gang. Regjeringens satsing inneb\u00e6rer bortimot en dobling av tilskuddet, noe som gir et stort handlingsrom for kommunene til b\u00e5de \u00e5 fornye og modernisere eksisterende plasser, og til \u00e5 bygge nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Fremskrittspartiet viser handlekraft og skaper frihet og trygghet for personer med demens. Teknologien gir oss store muligheter til \u00e5 gj\u00f8re hverdagen tryggere og mer forutsigbar for personer som er rammet av denne sykdommen. Velferdsteknologien l\u00f8per raskere inn i fremtiden enn mange av landets kommuner klarer \u00e5 henge med. Flere kommuner m\u00e5 ta i bruk slik teknologi. Drammen er en av kommunene som har kommet langt p\u00e5 dette omr\u00e5det. Bevegelsessensorer for \u00e5 f\u00e5 rask hjelp ved fall, bruk av kameraer, GPS, trygghetsalarmer og p\u00e5minnelser for \u00e5 ta medisiner \u2013 i bofellesskap for personer med demens \u2013 forsterker tryggheten i hverdagen betraktelig, b\u00e5de for syke og p\u00e5r\u00f8rende. Dette er fremtiden. Det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l for oss at flere kommuner l\u00e6rer av de kommunene som benytter velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene. Vi skal sikre at velferdsordningene m\u00f8ter morgendagens behov, ikke g\u00e5rsdagens. Ogs\u00e5 det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om frihet, trygghet og handlekraft.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan v\u00e6re d\u00e5rlig i norsk, men jeg kan ikke v\u00e6re s\u00e5 d\u00e5rlig i norsk at lederen av justiskomiteen ikke h\u00f8rer hva jeg sier. Jeg vil be ham om \u00e5 lese referatet fra debatten. Jeg sa at de sammenlagt har kuttet 1 mrd. kr, og at jeg ikke skulle v\u00e6re uredelig. Og jeg skal fortelle at det ville v\u00e6re feil av meg \u00e5 si at de har kuttet 1 mrd. kr sammenlagt p\u00e5 ett \u00e5rs budsjett. Jeg ga klare tall: 223 mill. kr er det h\u00f8yeste kuttet i tollvesenets budsjett p\u00e5 ett \u00e5r \u2013 det var i 2008. 70 mill. kr er det minste, og det er for innev\u00e6rende \u00e5r. S\u00e5 st\u00e5r mitt sp\u00f8rsm\u00e5l ubesvart. Ingen av fremskrittspartirepresentantene har svart. Kommer det noen penger til tollvesenet n\u00e5 i forbindelse med revidert eller p\u00e5 neste \u00e5rs budsjett? Gj\u00f8r det det? Det sp\u00f8rsm\u00e5let kan besvares veldig enkelt. Hvis det ikke er noe svar, eller svaret er at det ikke kommer penger, vil jeg veldig gjerne vite: Hvordan skal vi finansiere sm\u00f8rbr\u00f8dlisten som Fremskrittspartiet foresl\u00e5r i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-26"}
+{"label": "0", "text": "Min debatt handler om oljepengebruk. Det er alts\u00e5 hva staten bruker innenfor og utenfor statsbudsjettet. I s\u00e5 m\u00e5te er privat forbruk irrelevant, for det kan ikke tappes inn i oljefondet. Senterpartiet og SV har i mange debatter utenfor denne sal argumentert for at vi m\u00e5 finansiere infrastrukturen p\u00e5 en annen m\u00e5te. Derfor er jeg trygg p\u00e5 at dette kommer til \u00e5 skje selv om Arbeiderpartiet skriker imot. Men n\u00e5r det gjelder Avinor og Petoro, f\u00e5r de i dag lov til \u00e5 investere etter eget forgodtbefinnende. Av de 26 mrd. kr som Petoro skal investere, har 17 mrd. kr aldri v\u00e6rt politisk behandlet. Det \u00e5 si at man har politisk styring av all oljepengebruk i dag, er feil. Fremskrittspartiet sier ikke at vi skal ta ut vei og jernbane og opprettholde bel\u00f8p til \u00e5 bruke i statsbudsjettet. Selvsagt reduserer man da tilsvarende. Det man m\u00e5 kunne gj\u00f8re, er \u00e5 ta ut vei og jernbane fra statsbudsjettet og gj\u00f8re dem til egne selskaper, s\u00e5 skal man kunne investere mer enn det man ville ha gjort innenfor statsbudsjettet, fordi det er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt. Men det skal skje basert p\u00e5 bestillinger fra storting og regjering, ikke uten politisk styring.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Bredb\u00e5nd til hele landet har jo v\u00e6rt et valgl\u00f8fte fra flere av regjeringspartiene, og det er jo ogs\u00e5 m\u00e5let for Regjeringen, sier statsr\u00e5den. Mener statsr\u00e5den at med det bel\u00f8pet som ligger der n\u00e5, vil man n\u00e5 m\u00e5let om full bredb\u00e5ndsdekning i 2007? Klarer man \u00e5 oppfylle l\u00f8ftene fra flere av regjeringspartiene om bredb\u00e5nd til hele landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Takk for at FN fins, at vi har en internasjonal organisasjon som har f\u00e5tt veldig mange av verdens land til \u00e5 forplikte seg opp mot 2000-\u00e5rsskiftet, for det er sammen vi kan gj\u00f8re noe. Det er sammen vi kan endre verden. FNs m\u00e5l er i \u00e5tte punkter. Innen 2015 skal man fjerne verdens fattigdom. Det er ambisi\u00f8se, men viktige m\u00e5l. Ett av disse m\u00e5lene er at alle barn skal kunne f\u00e5 grunnskoleutdanning. Vi er p\u00e5 riktig vei. N\u00e5r s\u00e5 mange land har forpliktet seg, er vi p\u00e5 riktig vei. Og vi ser at FNs m\u00e5l og FNs satsing p\u00e5 \u00e5 fjerne fattigdommen faktisk fungerer. Men vi har langt igjen. Det er fortsatt slik at altfor mange barn ikke f\u00e5r den utdanningen de trenger, fordi utdanning er veien ut av fattigdom for veldig, veldig mange. Utdanning som v\u00e5pen for en bedre og mer rettferdig verden er viktig. Derfor er jeg veldig forn\u00f8yd med at Regjeringen prioriterer utdanning og bruker mest penger p\u00e5 dette - og ikke bare prioriterer, men har det som hovedprioritet. Norge er best i klassen p\u00e5 \u00e5 satse p\u00e5 utdanning n\u00e5r det gjelder bistand. Vi satser mer enn det tidligere regjeringer har gjort, og vi satser mer m\u00e5lrettet. Som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, er Norge n\u00e5 nettopp ogs\u00e5 k\u00e5ret til beste land i verden p\u00e5 utdanningsbistand. Jeg er glad for at statsr\u00e5d Solheim ogs\u00e5 viser at ting henger sammen, og at det ikke bare er \u00e5 bygge skoler og tro at det g\u00e5r av seg selv. Infrastruktur, n\u00e6ring og grunnleggende ting som gjeldslette og rettferdighet er viktig. Handling, handling, handling. Jeg er veldig glad for at denne regjeringen ikke bare prater. Vi satser. Der H\u00f8yre i budsjettet foresl\u00e5r \u00e5 kutte p\u00e5 bistand, satser vi. Derfor er jeg glad for at SV er med p\u00e5 Regjeringens satsing p\u00e5 bistand og p\u00e5 utdanning innen bistandspolitikken. Vi gj\u00f8r dette fordi vi ser at det fungerer. Vi gj\u00f8r det fordi vi ser at bistand gir fred. Samarbeid med land om bistandspolitikk og om utviklingspolitikk er utrolig viktig. Utdanning gir kompetanse og er en viktig vei ut av fattigdommen for veldig mange.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg husker ikke n\u00e5 i farten hvilke revisorfirmaer det er vi snakker om. Men jeg kan gjerne komme tilbake til representanten Fl\u00e5tten med det. Det som ble veldig klart, var at ledende internasjonale revisorer ikke kom til \u00e5 godkjenne at dette ble f\u00f8rt som egenkapital. Jeg kan gjerne p\u00e5 en egnet m\u00e5te komme tilbake til Fl\u00e5tten med dette. Jeg st\u00e5r ved mine ord til Rederiforbundet i denne saken. Kostnadene ved det er at milj\u00f8incentivene ved denne ordningen er d\u00e5rligere. Det er kostnader som vi f\u00e5r ta, for jeg tror at Rederiforbundet faktisk er \u2013 hva skal man si \u2013 opptatt av at n\u00e6ringen skal v\u00e6re en milj\u00f8vennlig n\u00e6ring. Og s\u00e5 har vi denne saken ute av verden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-26"}
+{"label": "0", "text": "Vi er faktisk tilbake igjen til n\u00f8yaktig det samme som jeg startet min karriere med i dette hus, en melding om foreldremedvirkning i grunnskolen. Alle sa ja til foreldremedvirkning, men ingen andre enn Fremskrittspartiet ville gi foreldrene reell innflytelse over egne barns situasjon. Det sies at vi har det s\u00e5 bra i Norge. S\u00e5 sendte jeg et lite sp\u00f8rsm\u00e5l til Stortingets utredningsseksjon om \u00e5 se p\u00e5 privatskoler i Norge i forhold til i Danmark og Sverige. Og tenk hvilket svar jeg fikk: I Sverige f\u00e5r de 100 pst. st\u00f8tte \u2013 i en egen lov, sammen med de offentlige skolene \u2013 det er faktisk ingen forskjell. Der er det alts\u00e5 menneskerettighetene som r\u00e5der. Ogs\u00e5 i Danmark er det vesentlig bedre enn i Norge. I svaret jeg fikk, st\u00e5r det at alle land har regler for tilskudd til private skoler, og i alle tre land er forutsetningen for tilskuddet at skolen godkjennes av det offentlige. Det er kun i Sverige at man har liberalisert dette vesentlig mer. Men det vi kommer tilbake til n\u00e5r vi diskuterer denne saken, er noe som statsr\u00e5den selv har skrevet i et brev av 28. oktober. Han fastsl\u00e5r der at 100 pst. i forhold til dagens 85 pst. betyr 190 mill. kr i utlegg i 2000. Og dersom 65 pst., som han selv hevdet i en debatt i NRK, var riktig, ville det bety en merkostnad p\u00e5 520 mill. kr. Det er det det koker ned til. Det har ikke med noe annet enn mangel p\u00e5 penger \u00e5 gj\u00f8re, og manglende vilje til \u00e5 prioritere noe annet. Jeg beklager at de som skal drive v\u00e5rt velferdssamfunn videre n\u00e5r vi ikke lenger er i stand til \u00e5 gj\u00f8re det, nemlig barna v\u00e5re, ikke er verdt disse pengene, og at foreldrene deres ikke blir ansett for \u00e5 v\u00e6re ansvarlige nok til \u00e5 fatte vedtak p\u00e5 vegne av sine barn. Og disse foreldrene \u2013 det er med undring jeg sier det \u2013 har jo nettopp g\u00e5tt igjennom den samme offentlige skolen som jeg og alle andre her har gjort. S\u00e5 et sted underveis m\u00e5 vi ha g\u00e5tt oss fullstendig vill i en jungel av gode forsetter og meninger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-14"}
+{"label": "1", "text": "B\u00f8r vi gjere det forbode \u00e5 be om hjelp? Det er faktisk det fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5let vi diskuterer her i dag. Eg merkar meg at representanten fr\u00e5 H\u00f8gre seier at det ikkje er det vi diskuterer \u2013 vi diskuterer den systematiske tigginga. Men lat meg berre lese kva som st\u00e5r i samandraget i innstillinga, direkte fr\u00e5 proposisjonen, nemleg: \u00abBegrepet tigging (\u2026) m\u00e5 forst\u00e5s slik at det omfatter situasjoner der noen ber andre om penger som mottakeren skal bruke p\u00e5 seg selv eller sine n\u00e6rmeste.\u00bb Det er ikkje gjort noko skilje mellom stille \u00e5 sitje der eller aktivt \u00e5 gjere det. S\u00e5 det fleirtalet vil innf\u00f8re no, er lovforbod mot \u00e5 tigge eller \u00e5 be om hjelp. Ein brukar ofte omgrepet \u00abaggressiv tigging\u00bb. Eg har budd i norske storbyar i et par ti\u00e5r \u2013 f\u00f8rst og fremst Oslo, men \u00f2g ein periode i Bergen \u2013 og eg pr\u00f8vde i dag \u00e5 tenkje igjennom om eg kan hugse \u00e5 ha opplevd aggressiv tigging. Intens, kanskje \u2013 irriterande, ja, sikkert, men aggressiv tigging? Det \u00e5 vere aggressiv p\u00e5 norske gater er det faktisk mogleg \u00e5 regulere, og det er allereie mogleg \u00e5 ramme det gjennom den eksisterande straffelova v\u00e5r. S\u00e5 vert det brukt som argument her at tigging ofte er knytt til kriminalitet, og det er det ingen tvil om. Men kriminalitet har det ved seg at den er kriminell. Den er allereie ramma av straffelova. Det er sj\u00f8lve definisjonen p\u00e5 kriminalitet, anten det gjeld menneskehandel eller andre kriminelle forhold. Men like liten tvil om at det er koplingar mellom tigging og kriminalitet, er det at det finst eksempel p\u00e5 at det ikkje er koplingar mellom tigging og kriminalitet. Det finst faktisk menneske i verda som rett og slett berre ber andre om hjelp gjennom tigging. Det b\u00f8r ikkje vere kriminelt. S\u00e5 eit argument som \u00f2g ofte vert brukt, er at folk st\u00f8r det \u2013 og det er det heller ingen tvil om. Men det eg kunne tenkje meg at representantar, s\u00e6rleg fr\u00e5 H\u00f8gre, kunne seie to ord om her oppe, er: Vil dei i framtida sj\u00e5 for seg \u00e5 byggje rettsstaten og rettsvernet p\u00e5 om det har brei st\u00f8tte i meiningsm\u00e5lingar det dei har tenkt \u00e5 innf\u00f8re fr\u00e5 Stortinget? S\u00e5 m\u00e5 eg ta opp eit par argument til som har kome opp i debatten. Representanten Ulf Leirstein seier at ingen norske statsborgarar m\u00e5 tigge i dag. Det er hans p\u00e5stand \u2013 med vekt p\u00e5 \u00abnorske\u00bb statsborgarar la eg merke til. Eg trur etter \u00e5 ha f\u00f8lgt debatten i diverse norske byar \u2013 lat oss vere \u00e6rlege om det og erkjenne det \u2013 dreiar mykje av denne debatten seg om ein del utanlandske statsborgarar, i stor grad romfolk. Grunnen til at ein innf\u00f8rer eit nasjonalt forbod er at ein kan unng\u00e5 dei. Det har meir direkte vorte trekt fram i ein del av dei lokale debattane. Lat meg invitere Framstegspartiet til seinare i debatten \u00e5 reflektere over f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l fr\u00e5 talarstolen \u2013 sidan vi er i 2014: Korleis trur Framstegspartiet det om 200 \u00e5r vil verte vurdert at ein i 2014 vedtok ei lov i Noreg som kunne oppfattast slik at ho skulle gjere det vanskeleg for romfolk \u00e5 f\u00e5 tilgjenge til riket? Det kunne vore interessant \u00e5 sj\u00e5 om dei har nokre refleksjonar om forholdet er slik, korleis det vil verte oppfatta. S\u00e5 til to andre ting. Det f\u00f8rste er: Noko av det mest absurde her er etter mitt syn tanken om at ein skal ha eit lovforbod mot tigging, men at ein ikkje skal ha eit lovforbod mot \u00e5 kj\u00f8pe sex. Det er fire moglege kombinasjonar av dei to standpunkta. Tre av dei er etter mitt syn mogleg konsistent \u00e5 grunngje og \u00e5 meine. Men akkurat den H\u00f8gre og Framstegspartiet har, vil eg seie er nesten uforst\u00e5eleg at ein kan ha. Det er fullt mogleg \u00e5 forby tigging og fatte dette vedtaket, men \u00e5 fjerne tigging i verda trur eg ikkje er mogleg \u00e5 gjere gjennom lovforbod \u2013 berre gjennom andre verkemiddel. Eg har reist i mange land, men eg kan ikkje hugse \u00e5 ha vore i eit utan tigging. Til slutt vil eg ta opp SVs forslag om ulike tiltak som kan vere riktig bruk av E\u00d8S-midlane ved tiltak i Noreg, som vi vel \u00e5 fremje her sidan denne einigheita kom etter at innstillinga til revidert nasjonalbudsjett vart framlagd.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r ogs\u00e5 til sosialministeren. Det har v\u00e6rt mange sp\u00f8rsm\u00e5l om usosiale forslag i statsbudsjettet, og det omhandler ogs\u00e5 det jeg skal ta opp. Ett av de mange forslagene som er dypt usosiale, er at man n\u00e5 skal sette tak p\u00e5 hvor mye man kan f\u00e5 for skole og kurs n\u00e5r man g\u00e5r p\u00e5 attf\u00f8ring. Dette betyr at mange som i dag har mulighet til \u00e5 ta kurs som koster mer enn 50\u00a0000\u00a0kr, ikke vil f\u00e5 denne muligheten i framtiden. Det dette betyr, er at man sparer noen titalls millioner kroner p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en innstramming i en ordning som faktisk er meget vellykket. Det dette betyr, er at mange av dem som er yrkesvalghemmet, og som sliter for \u00e5 komme inn p\u00e5 arbeidsmarkedet, ikke kan f\u00e5 de kursene som er tilpasset deres behov. Dette er den sikreste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re folk uf\u00f8retrygdet p\u00e5 \u2013 de blir satt permanent utenfor arbeidsmarkedet. Jeg har forst\u00e5tt Regjeringen dit hen at den er opptatt av \u00e5 hindre at folk blir uf\u00f8retrygdet, av \u00e5 f\u00e5 folk tilbake i arbeid. I hvert fall sier Regjeringen at det har v\u00e6rt en prioritert oppgave. Hvorfor gj\u00f8r da Regjeringen dette, som er den sikreste m\u00e5ten \u00e5 sette mange av de yrkesvalgshemmede permanent utenfor arbeidsmarkedet p\u00e5?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-23"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til et forslag som SV hadde i innstillingen om en mer generell gjeldssaneringsplan for fylkeskommunale utgifter knyttet til sjukehusinvesteringer. Det har falt ut, og jeg vil legge fram det forslaget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i morgen, det er en mulighet til \u00e5 gj\u00f8re det da. Det er et mer begrenset forslag enn Senterpartiets, som vi for v\u00e5rt vedkommende synes er for vidtfavnende. Men vi kunne tenke oss at Regjeringen vurderte om det er mulig \u00e5 se p\u00e5 noe av gjeldssituasjonen knyttet til sjukehus, for der er det store problemer, det har vi diskutert f\u00f8r i dag. S\u00e5 til den mer generelle debatten. Jeg blir mer og mer i stuss \u2013 s\u00e6rlig etter Signe \u00d8yes innlegg n\u00e5 \u2013 om Arbeiderpartiet vil styrke kommune\u00f8konomien, eller om de ikke vil det. Statsministeren sa i g\u00e5r at han ville det, kommunalministeren sier ogs\u00e5 at hun vil det, men man lar alts\u00e5 v\u00e6re \u00e5 s\u00f8ke samarbeid med dem som \u00f8nsker det. Man sier at man ikke kan samarbeide med SV, for SV sier de skal ha 4\u00a0milliarder kr mer. Det kan jo hende at vi kunne kommet til en enighet hvis vi hadde satt oss ned og diskutert, og g\u00e5tt i riktig retning sammen. Jeg bare konstaterer at det har man ikke villet. Og man kunne f\u00e5tt til akkurat de samme endringene i inntektssystemet sammen med SV som man n\u00e5 har f\u00e5tt til sammen med H\u00f8yre. Det m\u00e5 bety at man ikke vil disse endringene og styrke kommunesektoren, at man ikke vil f.eks. de innstrammingene som m\u00e5 til i andre deler av \u00f8konomien for at dette skal g\u00e5 bra og det ikke skal bli enda st\u00f8rre rente\u00f8kninger enn det vi har sett. Jeg m\u00e5 si at jeg h\u00f8rer til dem som tviler p\u00e5 at det er kommune\u00f8konomien og framlegget i den forbindelse som har gjort at sentralbanksjefen n\u00e5 har hevet renta. Jeg tror ikke det er det i det hele tatt. Og i s\u00e5 fall tror jeg ogs\u00e5 Stortinget og Regjeringen kunne gjort en jobb og strammet inn der det er mulig \u00e5 stramme inn, for \u00e5 \u00f8ke p\u00e5 de omr\u00e5dene der det er mulig \u00e5 \u00f8ke, og gjort v\u00e5rt til at dette ikke skulle bli verre enn det det er. S\u00e5 har jeg behov for \u00e5 si litt om skolen. Poenget med \u00e5 stresse skole n\u00e5r det gjelder kommune\u00f8konomi, er at skolene f\u00e5r pengene sine fra de frie inntektene, og derfor er de frie inntektene s\u00e5 viktig. For skolen er jo det viktigste vi kan satse p\u00e5, det er den viktigste fellesarenaen vi har, og den viktigste investeringen for framtida. Det er der alle skal m\u00f8tes, og det er der kvaliteten skal v\u00e6re god, slik at man greier \u00e5 utvikle alle sine evner og talenter. Og SVs skole er en skole som skal ha nok midler til \u00e5 kunne realisere l\u00e6replanen, som skal gi rom for mangfold og individuelt tilpasset oppl\u00e6ring. Det er litt i motsetning til H\u00f8yres opplegg, som er mer pr\u00f8ver og pugg og mer likhet og enhetskvern. Det synes ikke vi er noen god skole. Men vi vet at det trengs mer penger, og da trengs det alts\u00e5 en satsing p\u00e5 de frie midlene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Det skal ikke v\u00e6re noen menneskerett \u00e5 f\u00e5 norsk statsborgerskap, men noe man m\u00e5 kvalifisere seg til gjennom \u00e5 beherske det norske spr\u00e5k, akseptere norsk kultur, norske tradisjoner og respektere norske lover. Fremskrittspartiet mener at innvilgelse av norsk statsborgerskap har v\u00e6rt altfor lemfeldig. Vi har norske statsborgere som ikke prater norsk og har liten eller ingen vilje til \u00e5 tilpasse seg det norske samfunnet. Hvis det er s\u00e5 attraktivt \u00e5 bli norsk borger, er det ikke urimelig \u00e5 kreve at den som vil bli det, m\u00e5 anstrenge seg litt for \u00e5 bli det. Fremskrittspartiet har i mange \u00e5r tatt til orde for \u00e5 innf\u00f8re strenge krav til dem som \u00f8nsker \u00e5 bli norske statsborgere. En skal ikke bare gjennomg\u00e5 oppl\u00e6ring i norsk, men en skal avlegge eksamen for \u00e5 vise at en kan norsk. Det samme gjelder kunnskap om det norske samfunn, p\u00e5 felter som f.eks. demokrati, rettsstatens prinsipper, likestilling mellom kj\u00f8nnene samt norske kulturelle og religi\u00f8se tradisjoner. Fremskrittspartiet vil faktisk stemme for forslaget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Vi mener at enkelte av forslagene er et skritt i riktig retning, og vi vil s\u00e6rlig understreke at det aldri m\u00e5 innvilges statsborgerskap til noen vi ikke med sikkerhet vet hvem er, samt at det burde v\u00e6re en ufravikelig hovedregel at kriminalitet diskvalifiserer for norsk statsborgerskap. Fremskrittspartiet er som sagt positiv til en del av de forslagene som har kommet. Vi mener det er skritt i riktig retning. Fremskrittspartiet vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 komme med forslag til en del endringer i egne Dokument 8-forslag av det vi ikke er s\u00e5 forn\u00f8yd med. Men de klargj\u00f8ringene som departementet har lagt fram, er Fremskrittspartiet rimelig godt forn\u00f8yd med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes dette er en veldig ensporet m\u00e5te \u00e5 se offentlige ansatte p\u00e5. N\u00e5 la jeg jo merke til hva som var Fremskrittspartiets angrep p\u00e5 Regjeringen i forrige sp\u00f8rsm\u00e5l, der det dreide seg om \u00e5 f\u00e5 nok hender til \u00e5 gj\u00f8re jobben innenfor eldreomsorgen. Hva er det? Det er offentlig ansatte. Det er folk vi trenger. Det er ikke byr\u00e5krati \u2013 det er nettopp folk vi trenger for \u00e5 gi de eldre i Norge et skikkelig tilbud. Jeg er helt uenig i Fremskrittspartiets inngangsport her, nemlig at man ser det slik at det er privat sektor som b\u00e6rer resten av Norge. Privat sektor er avhengig av \u00e5 ha en offentlig sektor som fungerer. Den er avhengig av barnehageplasser, den er avhengig av folk som kan v\u00e6re p\u00e5 jobb uten \u00e5 v\u00e6re bekymret for foreldre som ikke f\u00e5r den pleien de trenger. Vi har et sterkt \u00f8nske om \u00e5 bygge ut den delen av tjenestetilbudet. S\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig s\u00e5nn at vi hele veien skal se p\u00e5 om det er ting vi kan gj\u00f8re p\u00e5 lurere m\u00e5ter, og om det er un\u00f8dvendig byr\u00e5krati. Men \u00e5 ha som en overskrift at man \u00f8nsker \u00e5 redusere antall ansatte i offentlig sektor, er jeg helt uenig i. Det er d\u00e5rlig for n\u00e6ringslivet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "1", "text": "Det er feil. Denne regjeringen bygger 1 000 nye studentboliger hvert \u00e5r. Som jeg viste til i mitt svar, har situasjonen i Narvik v\u00e6rt krevende fordi studentsamskipnaden der har gjort en rekke investeringer som ikke har v\u00e6rt direkte studentrettet. Det har v\u00e6rt en lang prosess med \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomien i rimelig balanse igjen. Vi vet at det er et betydelig behov for studentboliger i Narvik, mer der enn andre steder, fordi de har mange utenlandsstudenter, men jeg viser ogs\u00e5 til det svaret som jeg har gitt. Vi er i dialog med den nye samskipnaden om hvordan man skal klare \u00e5 f\u00e5 til en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi samtidig som man tilbyr studentene skikkelige boliger. Her kommer det til \u00e5 v\u00e6re mye kontakt mellom departementet og den nye samskipnaden videre framover, med ett for \u00f8ye: \u00e5 finne en god, b\u00e6rekraftig drift av samskipnaden, samtidig som vi f\u00e5r til en god dekning n\u00e5r det gjelder studentboliger i Narvik.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-17"}
+{"label": "1", "text": "Som jeg var veldig n\u00f8ye p\u00e5 \u00e5 understreke, vil dette v\u00e6re gjenstand for lokal prioritering. I noen kommuner vil det v\u00e6re riktig \u00e5 styrke helsesektoren, i andre kommuner vil det v\u00e6re riktig \u00e5 styrke skolen og i noen kommuner barnehagene. Tallene foreligger i dag. KOSTRA-tallene viser en betydelig \u00f8kning i velferdsproduksjonen i Norge, og mye av dette g\u00e5r til barnehage og skole. Det skyldes selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 andre forhold, som f.eks. at vi har egne tilskudd til barnehagene, som gj\u00f8r at de har kommet spesielt h\u00f8yt i \u00e5rets statistikk. Jeg har tillit til at de lokale folkevalgte klarer denne vanskelige avveiningen. Vi har gitt dem muligheten til i st\u00f8rre grad \u00e5 prioritere positivt og ikke negativt \u2013 ikke hva man skal skj\u00e6re ned p\u00e5, men hva man skal satse p\u00e5. S\u00e5 vil det bestandig v\u00e6re slik at det er flere \u00f8nsker enn det finnes penger til, og det vil jeg tro at representanten H\u00f8ie er godt kjent med. Men et av de mange eksempler vi ser, er at man faktisk har \u00f8kt antall l\u00e6rer\u00e5rsverk. Men dette vil igjen v\u00e6re opp til kommunen. I tillegg styrker vi kvaliteten i skolen gjennom en betydelig satsing p\u00e5 etterutdanning. Hele 375 mill. kr g\u00e5r i \u00e5r til etterutdanning, i tillegg til det kommunene selv gj\u00f8r. Det betyr at skolene n\u00e5 er godt forberedt \u2013 ved at l\u00e6rerne har mer kompetanse \u2013 slik at Kunnskapsl\u00f8ftet vil bli et kunnskapsl\u00f8ft for alle elever i skolen til h\u00f8sten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Poenget er at de er blitt utsatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-01-12"}
+{"label": "0", "text": "Etter SVs syn er det n\u00e5r det gjelder antall sivilforsvarskretser, tallet 24 som er det riktige, ikke Regjeringens forslag 18+2, nemlig 20, eller Fremskrittspartiets 27, som sammenfaller med antall politidistrikt. Derfor kan det v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re om tallet 24 og dets bakgrunn. SV sier i sin merknad at 24 i hovedsak tilsvarer det geografiske m\u00f8nsteret for politidistriktene. Ja, hvorfor ikke da bruke dette fullt ut, med 27, slik Fremskrittspartiet foresl\u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-05"}
+{"label": "1", "text": "La meg bare f\u00f8rst si at ingen har noensinne h\u00f8rt meg snakke negativt om Bondevik-regjeringen annet enn n\u00e5r den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen blir kritisert. Da er jeg nesten n\u00f8dt til \u00e5 sammenligne, for det er jo de politiske alternativene i Norge vi m\u00e5 sammenligne. Vi kan ikke sammenligne med det perfekte. Bondevik-regjeringen gjorde utmerkede ting p\u00e5 flere omr\u00e5der, men i og med at vi har gjort veldig mye mer, m\u00e5 vi f\u00e5 lov til \u00e5 ta den sammenligningen. N\u00e5r det gjelder gasskraft, avviser jeg tanken p\u00e5 at det er subsidier det at noen f\u00e5r en gratiskvote. Hele EUs system baserer seg p\u00e5 at de fleste, eller i hvert fall sv\u00e6rt mange, f\u00e5r gratiskvote i EUs regelverk. Jeg mener for mange, og Norge har jo arbeidet for at f\u00e6rre skal f\u00e5 gratiskvoter. Men det kan ikke kalles en subsidie at en aluminiumsbedrift eller et gasskraftverk f\u00e5r en gratiskvote. De som f\u00e5r dette, har den samme tilskyndelsen til \u00e5 redusere som alle andre, for hvis de klarer \u00e5 redusere sine egne utslipp, kan de selge denne kvoten og tjene penger p\u00e5 det. S\u00e5 b\u00e5de gratiskvoter og betalte kvoter bidrar til \u00e5 f\u00e5 ned utslippene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil starte med en av Regjeringens hovedsatsinger i 2007, barnehager. Barnehagene er nok en gang budsjettvinner. Vi ser n\u00e5 at i kampen for barnehageplass til alle, en kamp som vi har kjempet i snart 30 \u00e5r, er m\u00e5let like rundt hj\u00f8rnet \u2013 det er snart en realitet. Barnehagereformen er vi i SV meget stolte av, og vi er ogs\u00e5 stolte av statsr\u00e5den v\u00e5r, som er reformens far. Det har til og med Fremskrittspartiet skrevet i sin innstilling \u2013 s\u00e5 da har vel de en reformens mor. Det skal n\u00e5 gjennomf\u00f8res full barnehagedekning til lav pris og h\u00f8y kvalitet, og barn skal f\u00e5 lovhjemlet rett til barnehageplass n\u00e5r vi har full dekning. Barnehagene er et godt pedagogisk tilbud, et godt omsorgstilbud for barn, og det gir sm\u00e5barnsforeldre lik mulighet for omsorg og yrkesdeltakelse. For barn med minoritetsbakgrunn er barnehagen en viktig arena for integrering og spr\u00e5kutvikling. Det er derfor bra at fors\u00f8ket med gratis korttidstilbud til alle fire- og fem\u00e5ringer i bydel Stovner i Oslo, som ble igangsatt i 2006, blir videref\u00f8rt i 2007, og at ordningen blir utvidet. Hovedm\u00e5let for denne regjeringa er \u00e5 legge til rette for gode oppvekst- og levek\u00e5r for barn og unge. En av forutsetningene er en god og helhetlig barne- og ungdomspolitikk, og det er avhengig av en sterkere kommune\u00f8konomi. I Regjeringas budsjett for 2007 er det en vekst i bevilgningene til kommunesektoren p\u00e5 knapt 18 milliarder kr. Dette gir kommunene mulighet til \u00e5 utvikle en bedre barne- og ungdomspolitikk \u2013 og ikke minst m\u00f8te de store utfordringer vi har i det kommunale barnevernet. Det er n\u00f8dvendig med et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i kommunene og p\u00e5 departementsniv\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 til en helhetlig politikk for barn og unge. Det m\u00e5 legges til rette for barn og unges deltakelse og p\u00e5virkning. Det vil v\u00e6re positivt for samfunnsutviklingen. Barn og unge skal bli h\u00f8rt. Likestilling mellom jenter og gutter m\u00e5 vektlegges i likestillingsarbeidet. Regjeringa foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke midlene til en rekke tiltak p\u00e5 likestillingsomr\u00e5det. \u00d8kningen fra 2006 til 2007 er p\u00e5 20 mill. kr. De frivillige organisasjonene er ogs\u00e5 sentrale akt\u00f8rer i arbeidet med \u00e5 legge til rette for en god oppvekst for barn og unge. SV er bekymret for utviklingen i barnevernet. Det er en foruroligende vekst n\u00e5r det gjelder antall barn som har behov for tiltak fra barnevernet, og det er foruroligende at antall henleggelser av saker etter melding prosentvis er s\u00e5 ulikt. \u00d8stfold og Oslo er de kommunene som henlegger flest saker, nesten 30 pst. Det hevdes fra ulike barnevernsansatte at det er \u00f8konomien som styrer tiltakene, ikke barnets behov og rettigheter. Dette er meget alvorlig og m\u00e5 f\u00f8lges opp. Regjeringa satser p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kunnskapen og kompetansen i det kommunale barnevernet ved \u00e5 bevilge 12 mill. kr til etableringen av et kompetanseprogram. Hele komiteen er bekymret for den \u00f8konomiske situasjonen i Bufetat. Det er viktig at vi n\u00e5 f\u00e5r en gjennomgang av etaten \u2013 og ikke minst en gjennomgang av styringsdialogen mellom etaten og Barne- og likestillingsdepartementet. I Soria Moria-erkl\u00e6ringen varsler regjeringspartiene at vi vil overf\u00f8re omsorgsansvaret for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Norge er blitt kritisert av FN for at vi diskriminerer disse barna, og SV er sv\u00e6rt glad for at Regjeringa n\u00e5 begynner p\u00e5 denne overgangen, ved at mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere under 15 \u00e5r blir barnevernets ansvar fra 1. oktober 2007. Jeg vil understreke at dette er en begynnelse. Det blir viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass s\u00e5 raskt som mulig de som er i alderen 15\u201318 \u00e5r. For denne regjeringa er bekjempelse av barnefattigdom viktig. En forsterket innsats for barn og familier som lever i fattigdom, styrkes gjennom en \u00f8kning p\u00e5 10 mill. kr til tilskuddsordningen. Bevilgningene til barne- og ungdomstiltak i st\u00f8rre bysamfunn blir i 2007 p\u00e5 over 50 mill. kr, hvorav 31,5 mill. kr er \u00f8remerket innsatsen mot fattigdom. Det er viktig at vi f\u00e5r p\u00e5 plass en helhetlig politikk innenfor barnevernet n\u00e5r det gjelder barn og unge som sliter. Og jeg m\u00e5 si \u2013 etter \u00e5 ha h\u00f8rt replikkvekslingen med Fremskrittspartiet \u2013 at jeg ser fram til \u00e5 h\u00f8re Fremskrittspartiet forsvare hvorfor de kutter 480 mill. kr i bevilgningene til barnevernet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for svaret. Samferdselsministeren sa ingenting gale, men han sa absolutt ingenting heller \u2013 trur eg \u2013 om det som kunne redusere utslepp f\u00f8r 2020 utover det som allereie er vedteke. Endringane i planlegging \u2013 ja, det kan godt hende det gjev effekt ein gong i 2025, og det andre han snakka om, er jo allereie vedteke. Problemet er at skal vi n\u00e5 v\u00e5re m\u00e5lsetjingar, m\u00e5 vi gjere mykje \u2013 langt meir enn det alle vi partia har klart \u00e5 verte einige om. Det er p\u00e5 ein m\u00e5te fakta p\u00e5 bordet. Vi har ein del forslag til kva vi kan gjere i tillegg. Milj\u00f8direktoratet har antyda: ytterlegare \u00e5 styrkje CO2-leddet i eingongsavgifta, gje plugg-inn-hybridar tilgang til parkering og opplading, styrkje Transnova. Men det verkelege l\u00f8ftet vil vel sj\u00f8lvsagt vere \u00e5 verkeleg gjere ei dreiing fr\u00e5 veg til kollektivtilbod rundt dei store byane, utover det vi har gjort no. S\u00e5 eg sp\u00f8r igjen: Har samferdselsministeren ein plan, eller i det minste nokon tankar, om kva han vil gjere utover det som er vedteke, og som kan verke f\u00f8r 2020?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret, som jeg fortsatt oppfatter som positivt. Jeg ber statsr\u00e5den om \u00e5 ta med seg en enighet om at det er mange direktiv fra EU vi gjerne skulle ha v\u00e6rt foruten. Der er jeg hjertens enig med statsr\u00e5den. Men jeg er ogs\u00e5 opptatt av at vi ikke praktiserer dem firkantet. Jeg er opptatt av at vi bruker det handlingsrommet som faktisk finnes, og jeg ber da statsr\u00e5den om \u00e5 legge vekt p\u00e5 de 80 meterne. Det m\u00e5 v\u00e6re mulig for nasjonal myndighet \u00e5 ha handlingsrom innenfor rammen av 80 meter. Jeg ber ogs\u00e5 statsr\u00e5den om \u00e5 ta med seg at Statens vegvesen, slik jeg iallfall har f\u00e5tt opplyst, sammen med redningsetatene har gjort en risikovurdering av prosjektet slik det foreligger n\u00e5, og kommet til at sikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt. I tillegg har vi flere eksisterende tunneler i Bergensomr\u00e5det som har en \u00e5rsd\u00f8gntrafikk p\u00e5 langt over 12 000, og de fungerer og brukes daglig. Det ville jo v\u00e6re paradoksalt om man skal stoppe nye tunneler n\u00e5r man tillater gamle.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-24"}
+{"label": "1", "text": "De globale forskjellene mellom mennesker, b\u00e5de i inntekt, i formue og i muligheter, er uakseptable. De er ikke f\u00f8rst og fremst triste eller et uttrykk for uheldige tilfeldigheter eller omstendigheter, de er et resultat av en villet politikk som verdens ledere er ansvarlig for. De globale forskjellene er uakseptable. De fratar millioner av mennesker muligheten til \u00e5 skape og leve gode liv. De fratar mange land muligheten til \u00e5 bygge trygge samfunn p\u00e5 den m\u00e5ten vi i Norge bygde v\u00e5rt. Og disse forskjellene \u2013 de uakseptable forskjellene \u2013 muliggj\u00f8res, ivaretas og forsterkes av stater som melder seg ut av den internasjonale solidariteten. Skatteparadisene \u2013 der er det tusenvis av milliarder av kroner som skulle g\u00e5 til helse, skole, politi og n\u00e6ringsutvikling som l\u00e5ses bort p\u00e5 kontoene til noen f\u00e5 rike eiere, uten innsyn, uten \u00e5 skattlegges, uten at de som tjener store penger, gir noe som helst tilbake til fellesskapene der verdiene kommer fra. For bare to uker siden var det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 til en enighet i finanskomiteen i det hele tatt om en definisjon av skatteparadis, og det at det var s\u00e5 vanskelig \u00e5 definere hva et skatteparadis er, ble brukt som argument for at vi ikke kunne trekke oljefondet ut av skatteparadis. For bare f\u00e5 dager siden ble et forslag om \u00e5 s\u00f8rge for at norske selskaper som driver utvinningsvirksomhet i andre land, m\u00e5 rapportere om sine datterselskaper og sine virksomheter i skatteparadis, nedstemt. Men i dag vedtar vi likevel at selskaper som opererer i skatteparadis, m\u00e5 rapportere om det gjennom land-for-land-rapporteringen. Vi forsterker land-for-land-forskriften. Jeg har lyst til \u00e5 gratulere et norsk sivilsamfunn som har presset p\u00e5 som bare det de siste dagene for \u00e5 f\u00e5 dette til. Og jeg har lyst til \u00e5 takke b\u00e5de komit\u00e9leder Hans Olav Syversen og regjeringspartiene for \u00e5 ha v\u00e6rt veldig forhandlingsvillige og for at et samlet storting kan vedta disse endringene. Det er fantastisk. Det er en endring av den typen som kanskje ikke f\u00e5r s\u00e5 mye oppmerksomhet i media, men som har veldig store virkninger. Det er ikke hver dag vi p\u00e5 Stortinget kan gj\u00f8re et vedtak og v\u00e6re sikre p\u00e5 at det faktisk helt konkret, helt materielt, f\u00f8rer til en mer rettferdig verden. Det gj\u00f8r vi i dag. Det er jeg veldig stolt av, og det tror jeg alle i Stortinget er. Mange av dem som tilh\u00f8rer den generasjonen i Unge H\u00f8yre som hadde slagordet \u00abGrenser for politikk\u00bb, er de som styrer landet i dag. Slagordet er flittig brukt fortsatt, og tidligere har jeg tenkt at slagordet er et rent ideologisk H\u00f8yre-slagord. Jeg har tenkt at disse grensene for politikk dreide seg om f\u00e6rre lover og reguleringer, lavere skatt og mindre styring. N\u00e5r jeg tidligere har h\u00f8rt Jan Tore Sanner, Erna Solberg, Ine M. Eriksen S\u00f8reide eller Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen, eller Vidar Helgesen for den saks skyld, snakke om disse grensene for politikk p\u00e5 Unge H\u00f8yre-seminar, i skoledebatter og i innledninger, har jeg sett p\u00e5 det som et slags Fremskrittspartiet light. Men det siste \u00e5ret har vi f\u00e5tt illustrert hva slagordet \u00abGrenser for politikk\u00bb egentlig betyr, og hva det egentlig inneb\u00e6rer. Det inneb\u00e6rer \u00e5 ikke gj\u00f8re noe med helt \u00e5penbare problemer og ikke gripe helt \u00e5penbare muligheter. \u00abIngen vet lenger med sikkerhet hvor mange barn som ligger med d\u00f8dsmerket p\u00e5 pannen i storbyenes ruiner og bombekratere \u2013 men det er uten tvil et oppskakende tall.\u00bb Det sa Johan Falkberget, for \u00f8vrig tidligere stortingsrepresentant fra mitt hjemfylke, i sin tekst \u00abV\u00e6r barmhjertig\u00bb like etter annen verdenskrig. N\u00e5 er vi der igjen. Vi er vitner til den st\u00f8rste flyktningkatastrofen siden den gang. Millioner av mennesker er p\u00e5 flukt i og rundt Syria. De trenger v\u00e5r hjelp, og dette kunne v\u00e6rt regjeringens aller flotteste \u00f8yeblikk. De som snekret sammen slagordet \u00abMennesker, ikke milliarder\u00bb, kunne ha vist hva det betyr i praksis. I stedet fant de fram kalkulatoren og sendte halve intelligentsiaen p\u00e5 norsk h\u00f8yreside ut for \u00e5 framf\u00f8re argumenter som Carl I. Hagen var alene om \u00e5 framf\u00f8re sist det var snakk om \u00e5 hente noen tusen flyktninger til Norge. Titusenvis av mennesker er uten jobb i Norge. Bare 22 000 mennesker i oljebransjen alene har mistet jobben det siste \u00e5ret, fordi Norge er altfor ensidig og i altfor mange \u00e5r har investert i enda mer oljeavhengighet. De som har advart mot et br\u00e5tt fall og alvorlige konsekvenser for dem som rammes idet oljeprisen m\u00e5tte falle, har enten blitt avfeid som industrifiendtlige eller som mot arbeidsplasser. Men da er det jo p\u00e5fallende at de som har v\u00e6rt mest aggressive i \u00e5 skyve argumenter om arbeidsplasser foran seg for \u00e5 investere enda mer i oljen, viser seg ikke \u00e5 fortrekke en mine her p\u00e5 Stortinget n\u00e5r arbeidsplassene g\u00e5r tapt. I v\u00e5r kunne regjeringen ha satset p\u00e5 nye industriinvesteringer p\u00e5 Vestlandet og v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gi det lille ekstra dyttet som skal til for \u00e5 utl\u00f8se investeringer \u2013 men nei. Det er vel grenser for politikk. I v\u00e5r kunne regjeringen ha kunngjort nye st\u00f8tteordninger for fornybar energi, basert p\u00e5 teknologiutvikling og potensialet for industribygging, framfor at markedet skal styre alene, og at vi kun bygger ut det billigste f\u00f8rst \u2013 men nei. Politikken som skapte vannkrafteventyret i Norge, som skapte aluminium som metalleventyret i Norge, og som skapte oljeeventyret i Norge, har visst blitt for gammeldags for regjeringen. Det er vel grenser for politikk. I v\u00e5r kunne regjeringen ha sagt at en arbeidsl\u00f8shet p\u00e5 oppunder 10 pst. blant ungdommen v\u00e5r er helt uakseptabelt. Vi skyver tusenvis av ungdommer ut i en voksentilv\u00e6relse med mer midlertidig arbeid, usikre jobbutsikter og dyre boliger. Det ser det ikke ut til at regjeringen har tenkt \u00e5 gj\u00f8re noe med. De har satt grensene for politikk. Vi i SV er for s\u00e5 vidt enig i slagordet \u00abGrenser for politikk\u00bb. Det kan vi jo slutte oss til. Ikke alt skal styres av politikk. Vi i SV kunne godt tenkt oss et Norge med mindre politisk styring og moralisering over alenefors\u00f8rgere, uf\u00f8re, kvinners livmor og privatlivet ditt p\u00e5 Internett. Men det landets arbeidsl\u00f8se trenger n\u00e5, er ikke grenser for politikk. Det flyktningene som desperat leter etter sjansen til et nytt liv, trenger, er ikke grenser for politikk. De trenger ordentlig politikk. De trenger en politikk som fungerer, de trenger en politikk som er til for de menneskene som trenger det, politikk som ikke avgj\u00f8res av siste fokusgruppe, meningsm\u00e5ling eller stemningsb\u00f8lge i media. Derfor foresl\u00e5r vi i SV 1,1 mrd. kr til gr\u00f8nn omstilling og mot arbeidsl\u00f8shet. Vi foresl\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 ta imot 10 000 syriske flyktninger til Norge p\u00e5 to \u00e5r og en kraftig \u00f8kning i den humanit\u00e6re hjelpen \u2013 med friske midler og uten hardhendte kutt i hjelpen til andre fattige. Vi foresl\u00e5r rom for bedre omsorg og skole i kommunene, som gir flere arbeid, og som ikke minst gir en bedre alderdom og oppvekst for dem som trenger det. Det burde ha f\u00e5tt flertall i dag, og det kunne ha f\u00e5tt flertall i dag, fordi vi kan, og fordi andre som oss trenger det, og fordi de fortjener det, fordi vi kan og b\u00f8r v\u00e6re barmhjertige og solidariske, og s\u00e5 f\u00e5r en del andre ting heller ligge, som skattekutt og taxfree-kvoter. La de som himler med \u00f8ynene og senere i debatten i dag kommer til \u00e5 framsette skjellsord som \u00abgodhetspos\u00f8rer\u00bb, \u00abgodhetsindustri\u00bb, \u00absnillisme\u00bb og \u00abnaiv\u00bb, gjemme seg bak den sarkasmen for \u00e5 skjule at de selv er ute av stand til \u00e5 prioritere det som er viktigst. S\u00e5nn sett er SV det partiet som prioriterer hardest i \u00e5rets budsjettrevisjon. S\u00e5nn sett er det vi som setter de grensene som trenges \u00e5 settes for politikk. Jeg vil ta opp SVs forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-19"}
+{"label": "0", "text": "La meg starte med en saksopplysning etter Lundteigens forrige innlegg. I Fremskrittspartiet er det ikke s\u00e5nn at alt som er hardt, er d\u00f8dt, kanskje er det tvert imot. Men la n\u00e5 det ligge. Jeg tror at ambisjonen denne gangen er like stor som den var forrige gang Stortinget vedtok en politireform, og i diskusjonen i etterkant av den. Og det finnes egentlig bare \u00e9n dommer, og det er befolkningen. Det er befolkningens opplevelse av n\u00e6rhet til norsk politi som er n\u00f8kkelen, ikke antall politiskilt, ikke antall politibiler, ikke antall ansatte, men at politiet er tilgjengelig n\u00e5r man trenger det. Det er n\u00f8kkelen. Jeg oppfatter ogs\u00e5 at det er ambisjonen i det som ligger i reformen i dag. Jeg satt i justiskomiteen fra 2001 og diskuterte fase 2 da man gikk ned fra 54 til 27. En av utfordringene den gangen var, som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, at Stortinget kanskje ikke tok sjansen p\u00e5 \u00e5 diskutere antall lensmannskontor. Etter noen \u00e5r p\u00e5 Stortinget har jeg l\u00e6rt at det er et par ting som er ganske hellige her. Lensmannsetaten er en s\u00e5nn. En annen er Heimevernet. Man tukler ikke med de to uten \u00e5 sjekke ut at man har Stortinget med seg. Det har ikke minst en tidligere statsr\u00e5d fra Arbeiderpartiet l\u00e6rt ved et ekstraordin\u00e6rt m\u00f8te her i august for et par\u2013tre \u00e5r siden. Man skal v\u00e6re n\u00f8ye med det man gj\u00f8r, og s\u00e5 skal man v\u00e6re tydelig p\u00e5 ambisjonene sine. Etter mitt skj\u00f8nn er ikke antall lensmannskontor eller antall distrikter n\u00f8kkelen. Det er publikums opplevelse av \u00e5 bli bist\u00e5tt n\u00e5r de har behov for det, publikums opplevelse av servicen ute p\u00e5 de lensmannskontorene og de politistedene som fortsatt skal drives. Det vil v\u00e6re at man greier \u00e5 levere med hensyn til responstid, og ikke minst det som kanskje er det aller viktigste n\u00e5 \u2013 at folk f\u00e5r et tall \u00e5 forholde seg til. Hvis man vet at der man bor, vil det ta en time, s\u00e5 aksepterer man det. Det er ikke s\u00e5nn som n\u00e5, at man ringer og s\u00e5 sier de at de kommer n\u00e5r de kan. N\u00e5r da? Jo, n\u00e5r de f\u00e5r tak i en patrulje, osv. Ambisjonen n\u00e5 er riktig. Den kommer til \u00e5 gi et tydelig ansvar og tydelige forventninger, og jeg forutsetter at politidirekt\u00f8ren gjennom sine lederegenskaper s\u00f8rger for at norsk politi lever opp til det som legges av forventninger her i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-10"}
+{"label": "1", "text": "For referatet m\u00e5 eg f\u00f8rst rette opp ein inkurie. Det gjeld ein merknad om Vest-Sahara, som SV skulle vore med p\u00e5 i innstillinga. \u2013 S\u00e5 er det gjort. S\u00e5 la eg merke til at utanriksministeren, til liks med representantar fr\u00e5 SV, Arbeidarpartiet og H\u00f8gre, argumenterer veldig sterkt for \u00e5 sj\u00e5 dei ulike menneskerettane som eit udeleleg heile og at dei heng saman og p\u00e5verkar kvarandre ulike vegar, mens representanten fr\u00e5 Framstegspartiet argumenterte for det stikk motsette \u2013 at vi ikkje burde gjere det, at det er ein reell forskjell \u2013 og har det til felles med ein del land i verda som \u00f2g argumenterer for at den eine typen rettar er viktig, mens den andre er ei vestleg oppfinning, men da med motsett utgangspunkt: Dei \u00f8konomiske og sosiale rettane er viktige, men ikkje dei andre. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Vil det vere eit gode om vi skulle begynne \u00e5 dele opp menneskerettar ved \u00e5 gradere og rangere dei etter kor viktige dei er, eller ville det berre skape st\u00f8rre problem med \u00e5 fremje rettar i verda?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-14"}
+{"label": "1", "text": "I VM p\u00e5 ski i Lahti har vi virkelig f\u00e5tt sett toppidretten p\u00e5 godt og ondt \u2013 fantastisk spenning og glede over v\u00e5re ut\u00f8veres prestasjoner p\u00e5 den ene siden, dopingskandale p\u00e5 den andre. Den edle kappestriden uten andre prestasjoner enn den ut\u00f8veren st\u00e5r for aleine, uten et arsenal av medisinsk og teknisk ekspertise og uten press fra kommersielle krefter, er en saga blott. P\u00e5 mange m\u00e5ter befinner topp og bredde seg i to forskjellige verdener, men toppens idealer om f\u00f8rst og best, n\u00e6r sagt for enhver pris, presser barne- og ungdomsidretten. Vi ser det p\u00e5 utstyrspresset. Foreldre har kommet til meg og fortalt at unger kommer hjem og forlanger kosttilskudd for \u00e5 bli bedre. Det er klart at det er noen som tjener p\u00e5 dette. Det er et vanvittig kommersielt press p\u00e5 barn og unge, og det m\u00e5 vi ta p\u00e5 alvor. Barneidretten har sine bestemmelser som er noen av de beste i verden, om allsidighet og konkurranseforhold som er tilpasset unger. Men den framst\u00e5r ikke som ubetinget uskyldsren og problemfri. Konkurransesesongen for de aller yngste t\u00f8yes i begge ender i flere idretter. Topping av lagene, krav til oppm\u00f8te og deltakelse er s\u00e5 stort fra mange at mange 12- og 13-\u00e5ringer g\u00e5r lei. Sj\u00f8l har jeg hatt mange fantastiske \u00e5r i idretten. Jeg har f\u00e5tt oppleve den enorme gleden det er sammen med andre i fellesskap \u00e5 mestre nye ferdigheter, samspill mellom kropp og bevegelse. Dette er idrettens egenverdi som en finner b\u00e5de i topp og i bredde, og som er en viktig begrunnelse for at det offentlige skal g\u00e5 inn og ta ansvar. Det er ogs\u00e5 en begrunnelse for den enorme dugnadsinnsatsen \u2013 og den har jeg lyst til \u00e5 ber\u00f8mme \u2013 som foreldre og andre legger ned. Den andre store begrunnelsen er folkehelseperspektivet. Vi vet at fysisk aktivitet har avgj\u00f8rende betydning for folkehelsa. Inaktivitet er en av de st\u00f8rste truslene mot folkehelsa. Belastningslidelser st\u00e5r for 50\u00a0pst. av alle legekonsultasjoner. Fysisk aktivitet har avgj\u00f8rende betydning for ungers utvikling. Den gir mestringsopplevelser, og for unger er mestring knyttet veldig mye til kropp. Motorisk utvikling har avgj\u00f8rende betydning for utvikling gjennom deltaking i leik, for l\u00e6ring, for emosjonell og kognitiv utvikling. Derfor er det bra at meldinga betoner s\u00e5 mye verdien av fysisk aktivitet, b\u00e5de gjennom den organiserte idretten, og ogs\u00e5 gjennom uorganisert aktivitet i og utafor idretten. SV st\u00f8tter forslaget om \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 n\u00e6rmilj\u00f8anlegg, ogs\u00e5 knyttet til skoleg\u00e5rdene. Mange av skoleg\u00e5rdene er reine asfalt\u00f8rkener og gir lite utfordringer til unger. Men vi i SV savner en sterkere betoning av en samfunnsplanlegging som m\u00e5 ha som m\u00e5l at alle skal ha tilgang til friarealer og muligheter til fysisk aktivitet. Vi vil at det skal settes av mer tid til fysisk aktivitet i skolen. Vi vil at det skal bygges flere gang- og sykkelveger som gir flere muligheter til daglig fysisk aktivitet. Vi vil ogs\u00e5 ha gratis utleie av idrettsarenaer til idrett og fysisk aktivitet for barn og unge, slik at det blir mulig \u00e5 ha en s\u00e5 lav kontingent at ingen blir holdt utafor. Her har b\u00e5de kommunene og idretten et ansvar, idretten ogs\u00e5 for \u00e5 begrense kravet til utstyr, som ekskluderer mange fra muligheter til deltakelse. Komiteen har v\u00e6rt opptatt av gr\u00e5soner og etikk i arbeidet med denne meldinga. Idrettens forhold til helse m\u00e5 st\u00e5 sentralt i den videre debatten. Her utforder SV b\u00e5de idretten og departementet. \u00abPainkillers\u00bb brukes i dag for at en ut\u00f8ver som er skadet eller overtrent, skal kunne gjennomf\u00f8re en konkurranse til tross for at det kan gi helseskader p\u00e5 lang sikt. Idrettsinvalider er dessverre noe vi kommer til \u00e5 se mer og mer av. SV legger fram forslag om at Regjeringa m\u00e5 utrede bruken av medikamenter i bredde- og toppidretten ut fra m\u00e5lsettinga om riktig medisinsk bruk og \u00e5 hindre misbruk. Idretten har alltid spilt en samfunnsrolle eller har v\u00e6rt et speil av samfunnsutviklinga. SV mener at den tiltakende kommersialiseringa av idretten er en trussel mot idretten slik vi har identifisert oss med den, og det er storsamfunnets plikt \u00e5 gj\u00f8re noe med denne utviklinga. Symbiosen media, n\u00e6ringsliv og idrett forsterker kommersialiseringa og presset p\u00e5 ut\u00f8verne. Vi mener derfor at Regjeringa m\u00e5 komme tilbake med tiltak som hindrer at reklamefinansierte medieselskap styrer idretten gjennom eierskap. Derfor mener vi at det b\u00f8r vurderes \u00e5 forby reklamefinansierte medieselskap \u00e5 kj\u00f8pe aksjer i idretten, enten det gjelder klubber med underselskap eller ligarettigheter. Jeg fremmer da SVs forslag som st\u00e5r i innstillinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Eg berre konstaterer at dei tidlegare opposisjonspartia nok ein gong har f\u00e5tt klokskapen etter at dei har g\u00e5tt ut av regjering, og at det no hastar veldig med \u00e5 f\u00e5 eit vegtilsyn dei sj\u00f8lve aldri tenkte p\u00e5 \u00e5 oppretta. Og s\u00e5 konstaterer eg at denne regjeringa tek forslagsstillarane p\u00e5 alvor og seier at dei skal koma tilbake til saka. Saksordf\u00f8raren sa at dei skal ha ei h\u00f8yring p\u00e5 dette. Dei vil alts\u00e5 gje forslaget ei seri\u00f8s behandling, eit forslag som er fremma av den f\u00f8rre regjeringa sine representantar. Det synest eg er ein sv\u00e6rt sakleg og god m\u00e5te \u00e5 behandla opposisjonen p\u00e5. S\u00e5 f\u00e5r me heller h\u00e5pa at me kan unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 desse partia i posisjon igjen, slik at dei l\u00e8t vera \u00e5 fremma forslag n\u00e5r dei er i posisjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-20"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke noe vanskelig for noen av oss \u00e5 finne mennesker i Distrikts-Norge som deler enkelte punkter i Fremskrittspartiets politikk, verken n\u00e5r det gjelder rovdyr eller n\u00e5r det gjelder motorferdsel. Det jeg sier, er at det store, brede flertallet deler regjeringens politikk p\u00e5 begge disse omr\u00e5dene. Vi m\u00e5 ha en balanse mellom rovdyr og sauehold i Norge, mellom utmark og rovdyr. Vi skal ha begge deler. Vi m\u00e5 ha en balanse mellom anledningen til \u00e5 drive motorferdsel, gitt spesielle forutsetninger, og det behovet for stillhet, ro og beskyttelse av naturen som det store flertallet ogs\u00e5 \u00f8nsker. For Distrikts-Norge er det ogs\u00e5 et fundamentalt sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 ha en slik naturtilstand at mange sider ved reiselivet, jordbruket og fiskeriene eksisterer p\u00e5 en god m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Fremskrittspartiets nyvunne begeistring for det representanten Hages\u00e6ter kaller god objektiv kunnskap fra ekspertgruppen, kan jo borge for at ogs\u00e5 FNs klimapanel snart kan gj\u00f8re inntrykk p\u00e5 Fremskrittspartiets representanter. Det ville v\u00e6re en heldig utvikling. Slik Fremskrittspartiet argumenterer i dag, burde de ikke ha noen skrupler med \u00e5 investere i noe som helst, s\u00e5 lenge det gir avkastning i oljefondet. Man kunne sett for seg store investeringer i landmineproduksjon f.eks., noe som hadde gitt enda mer penger i kassa til det norske folk. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Hages\u00e6ter er f\u00f8lgende: Har jeg tolket representanten rett: Er det slik at Fremskrittspartiet vil f\u00f8lge ekspertgruppens anbefaling om ett \u00e5r, uansett hva de kommer fram til, ogs\u00e5 om det s\u00e5 var at gruppa anbefaler \u00e5 trekke seg ut av all fossil eksponering i SPU?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-20"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 skal ikke jeg forlenge debatten un\u00f8dig, men det ville v\u00e6re en veldig, veldig fordel for den videre debatten om H\u00f8yre p\u00e5 et tidspunkt kunne presisere hva partiet egentlig mener. Det blir litt i tr\u00e5d med det Erling Sande sa til slutt her. For regjeringspartiene har alts\u00e5 utformet en strandsonepolitikk som er et veldig strengt regelverk for Oslofjorden, et liberalt regelverk for Distrikts-Norge vidt og bredt og en mellomposisjon for Rogaland, Hordaland og innerste delen av Trondheimsfjorden. Det kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 vite om H\u00f8yre spesielt \u2013 jeg er ikke s\u00e5 opptatt av Fremskrittspartiet for det er H\u00f8yre jeg ser p\u00e5 som en mulig samarbeidspartner om dette \u2013 er enig i dette, og om man faktisk mener at vi trenger nasjonale, klare spilleregler p\u00e5 dette omr\u00e5det utformet av Stortinget, eller om dette er et omr\u00e5de hvor den enkelte kommune kan bestemme selv, noe alle vet ville uthule de nasjonale reglene helt. S\u00e5 var Solvik-Olsen inne p\u00e5 markaloven. Meg bekjent er det enn\u00e5 ikke tatt noen avgj\u00f8relse om Marka som kan rettferdiggj\u00f8re de skrekkvisjonene som Solvik-Olsen har. Den eneste vesentlige avgj\u00f8relse som er tatt, var i forbindelse med Linderud \u2013 den var det stor jubel for. Alle de andre avgj\u00f8relsene skal vi n\u00e5 g\u00e5 igjennom for nettopp \u00e5 legge et regime som sikrer det som er form\u00e5let med markaloven, nemlig \u00e5 legge til rette for friluftslivet for Oslos og nabokommunenes befolkning, men uten \u00e5 drive en form for millimetertyranni som bidrar til at folk mister tillit til det hele. Til slutt litt om Mongstad. Ingen mener at man skal sette i gang fullskala rensing p\u00e5 Mongstad uansett kvaliteten p\u00e5 prosjektet. Den ene klare utfordringen jeg har kommet med til H\u00f8yre \u2013 og jeg gjentar: til H\u00f8yre, for jeg er ikke opptatt av Fremskrittspartiet; det vil holde med H\u00f8yre \u2013 er om H\u00f8yre kan si klart ifra at dersom det kommer et godt, industrielt, \u00f8konomisk og teknologisk prosjekt, vil partiet videref\u00f8re det. Milj\u00f8bevegelsen har v\u00e6rt kritisk \u2013 alle har jo registrert at de har v\u00e6rt veldig kritiske til SV og regjeringen n\u00e5 \u2013 og det ene punktet de er grunnleggende kritisk til, dreier seg om faren for en borgerlig regjering i Norge. Milj\u00f8bevegelsen er ikke helt sikre p\u00e5 at vi vil vinne valget i 2013. Jeg tror vi har en god sjanse til det, men jeg kan heller ikke garantere noen at de r\u00f8d-gr\u00f8nne vil vinne valget i 2013. S\u00e5 galt kan skje i dette landet at vi f\u00e5r en borgerlig regjering i 2013, og da er alle usikre p\u00e5 om l\u00f8ftene om fullskala rensing p\u00e5 Mongstad st\u00e5r fast. Men jeg vil alts\u00e5 bare ha en klar uttalelse fra H\u00f8yre \u2013 det ville hjelpe fra Fremskrittspartiet ogs\u00e5, men min ufordring g\u00e5r til H\u00f8yre \u2013 om at en regjering med H\u00f8yre vil videref\u00f8re dette hvis det er et godt prosjekt teknologisk, \u00f8konomisk og industrielt. Kristelig Folkeparti, slik jeg har oppfattet det, har kommet med et slikt synspunkt. Hvis H\u00f8yre gj\u00f8r det, er all usikkerhet om dette borte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00abIf\u00f8lge politivedtektene for Oslo kommune av 1996 er grunneierne p\u00e5lagt \u00e5 forest\u00e5 str\u00f8ing og feiing av tilst\u00f8tende kommunale fortauer. Dette inneb\u00e6rer en betydelig belastning for mange grunneiere. Dagens ordning hevdes \u00e5 v\u00e6re utilstrekkelig. Lovhjemmelen for \u00e5 p\u00e5legge grunneierne i stedet for Oslo kommune \u00e5 forest\u00e5 str\u00f8ing og feiing av kommunale fortauer er trukket i tvil, senest av professor Fleischer. Hva er statsr\u00e5dens vurdering av dagens praksis og lovhjemmelen for denne?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-03"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av meg selv, Olav Gunnar Ballo, Anne Helen Rui og Bjarne H\u00e5kon Hanssen har jeg den glede \u00e5 fremme et Dokument nr. 8-forslag om endringer av regelverket slik at rusede personer som er til fare for seg selv, sikres medisinsk vurdering, eventuelt medisinsk behandling eller overv\u00e5king.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-22"}
+{"label": "0", "text": "Vettet er nok rimelig likt fordelt, men sp\u00f8rsm\u00e5let er jo snarere om pengene blir fordelt p\u00e5 en rimelig god m\u00e5te. Jeg skal tilbake til hovedsp\u00f8rsm\u00e5let, som alts\u00e5 dreier seg om monumentbygging av en bro i Sogn og Fjordane, hvor det er en \u00e5rsd\u00f8gntrafikk p\u00e5 45 \u2013 kun 45! Riktignok mener Vegvesenet at det skal komme 700 nye trafikanter p\u00e5 d\u00f8gnbasis hvis man bygger broen. Det er grunnlaget for \u00e5 v\u00e6re sp\u00f8rrende til at man skyver et flertall, riktignok et flertall i fylkestinget, foran seg, og ikke som statsr\u00e5d har tydelige syn p\u00e5 hvordan staten bruker sine midler, p\u00e5 hvordan staten eventuelt skal bruke 1 milliard kr p\u00e5 \u00e5 bygge en broforbindelse p\u00e5 Vestlandet for 45 daglige trafikanter, n\u00e5r det er k\u00f8er av prosjekter i andre fylker, hvor vi daglig blir minnet om at vi mangler penger til sikre veier. Gode veier redder liv. Det er vi nettopp minnet om gjennom en svensk unders\u00f8kelse. Er dette en klok prioritering som statsr\u00e5den gir signal om?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-07"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst takke domstolembetet for et fantastisk arbeid som gj\u00f8res i v\u00e5re domstoler. Der skapes det rettferd for veldig mange mennesker. Effektiviteten er nesten p\u00e5 topp i verden, og veldig bra st\u00e5r vi ogs\u00e5 i den europeiske sammenhengen. S\u00e5 det er et fantastisk arbeid, det m\u00e5 vi alle sammen rose og takke for. S\u00e5 til denne saken. Det taler meget gode argumenter for at vi skal innf\u00f8re lyd- og bildeopptak. Det er ogs\u00e5 regjeringspartiene og SV med p\u00e5. Men m\u00e5let skal hele tiden v\u00e6re at det skal trygge og fremme rettssikkerheten til dem som kommer til domstolene, og da blir jeg litt urolig n\u00e5r Fremskrittspartiet ser s\u00e5 forenklet p\u00e5 saken. P\u00e5 den ene siden er det riktig og n\u00f8dvendig \u00e5 ta b\u00e5de bilde og lyd for \u00e5 s\u00f8rge for at dette kan etterpr\u00f8ves i ettertid. Samtidig er det ogs\u00e5 en betenkelighet vi m\u00e5 ta med oss, nemlig at n\u00e5r saken eventuelt kommer i annen rettsinstans, m\u00e5 vi ikke g\u00e5 i den fellen at det da er kun lyd og bilde som skal kj\u00f8res, at det ikke skal v\u00e6re vitner, ofre for den saks skyld, eller tiltalte selv som i egen person st\u00e5r der og forsvarer seg eller legger fram sitt vitneprov. Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re et bilde fra en tidligere rettsinstans, seks m\u00e5neder tilbake, et \u00e5r tilbake, og la et levende menneske st\u00e5 der og framlegge sitt eget vitneprov, med alle de f\u00f8lelsene, alle de nyansene og alle de menneskelige sidene som kommer fram dersom man selv st\u00e5r der \u2013 istedenfor at det kun kommer et bilde. Det er ikke en s\u00e5 enkel sak som Fremskrittspartiet pr\u00f8ver \u00e5 framstille det. Vi trenger \u00e5 g\u00e5 i dybden av saken. Vi er \u00e5pne for det, vi er enige i intensjonen, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re enig i at det er ikke en enkel og ukomplisert sak forslagsstillerne her pr\u00f8ver p\u00e5 \u00e5 fremme. Da trenger vi tid. Dette dreier seg tross alt om folks rettssikkerhet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret \u2013 som var et svar. Man skulle jo kanskje tenke litt videre om hva man skal mene om utbygging av stamveier. N\u00e5r det er en nasjonal oppgave \u00e5 lage en stamvei, burde staten kanskje ogs\u00e5 ha myndighet til \u00e5 bestemme hvor veien skal g\u00e5. Grunnen til at jeg sier dette, er at ting tar veldig lang tid. Vi skal ta vare p\u00e5 demokratiet v\u00e5rt, vi skal h\u00f8re dem som h\u00f8res skal. Men alts\u00e5: Ting tar veldig lang tid. Det koster penger, det kan koste menneskeliv, og det skaper ikke noen bolyst n\u00e5r man lever i en s\u00e5 stor uvisshet som valg av veitras\u00e9, i dette tilfellet rv. 2, medf\u00f8rer for dem som bor langsmed den, for dem som ferdes langsmed den, for dem som lever av veien, og for dem som lever p\u00e5 veien.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg oppfattet det slik at statsr\u00e5den og regjeringspartiene ikke \u00f8nsker et sorteringssamfunn. Men den praktiske politikken som f\u00f8res, f\u00f8rer jo til et sorteringssamfunn \u2013 det viser jo dette eksemplet. Her kan man alts\u00e5 kj\u00f8pe seg forbi k\u00f8en og slippe \u00e5 bli uf\u00f8retrygdet p\u00e5 grunn av at man har penger, og p\u00e5 grunn av at Regjeringen har et uttalt \u00f8nske om \u00e5 knekke flest mulig private bedrifter som driver i denne sektoren. Jeg tror vi har bruk for alle gode krefter, ogs\u00e5 private, for \u00e5 unng\u00e5 at folk g\u00e5r ut i uf\u00f8retrygd. Selv om man p\u00e5 helsebudsjettet vil spare noen kroner p\u00e5 dette omr\u00e5det, kommer utgiftene p\u00e5 andre poster. Mitt tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l er: Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at reglene blir skjerpet slik at s\u00e5nne situasjoner ikke oppst\u00e5r og vi unng\u00e5r et sorteringssamfunn? I tillegg vil jeg sp\u00f8rre: Vil statsr\u00e5den ta initiativ overfor helseministeren slik at denne personen f\u00e5r tilbakebetalt de pengene som hun har betalt for denne operasjonen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-14"}
+{"label": "0", "text": "En skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 la seg forn\u00e6rme som sentral politiker. Men selve sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten N\u00f8rve kunne jeg ha unnv\u00e6rt. Fremskrittspartiet st\u00e5r sammen med hele komiteen i en fellesmerknad hvor vi nettopp understreker at vi ikke skal ha et sorteringssamfunn, men at vi skal ha et samfunn for alle. Det burde egentlig v\u00e6re svar nok. Men vi skal ikke se bort fra at for enkelte foreldre \u2013 en mor eller et ektepar \u2013 kan et alvorlig avvik som ikke er forenlig med liv, v\u00e6re en for stor belastning \u00e5 bli p\u00e5f\u00f8rt. Det er den muligheten vi f\u00e5r hvis vi hadde g\u00e5tt inn for preimplantasjonsteknikken. Da kunne vi unng\u00e5tt \u00e5 p\u00e5f\u00f8re et ektepar eller en enslig kvinne den utrolige belastningen det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 f\u00f8de et barn med slike sykdommer som er uforenlig med liv. Det er ogs\u00e5 en side ved dette som vi ikke m\u00e5 glemme.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-17"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 lang sikt er det veldig mye en kan gj\u00f8re, da er det stor fleksibilitet i energisystemet. P\u00e5 kort sikt er det sv\u00e6rt f\u00e5 ting en kan gj\u00f8re direkte. De menneskene som en kan si det er fare for liv og helse for, fordi det er h\u00f8ye str\u00f8mpriser, er de menneskene som frykter str\u00f8mregningen og derfor skrur av varmen. Det er de samme som ikke har penger til \u00e5 gj\u00f8re dyre tiltak, knapt nok de billige tiltakene p\u00e5 kort sikt. Derfor er det s\u00e5nn sett ikke noen l\u00f8sning \u00e5 komme med alle mulige st\u00f8tteordninger. La meg ta situasjonen i Midt-Norge som eksempel, der str\u00f8mprisene har v\u00e6rt oppe i over 8 kr pr. kWh \u2013 ikke bare \u00e9n gang, men flere ganger \u2013 samtidig som Regjeringen styrer over ny produksjonskapasitet som ikke blir tatt i bruk. P\u00e5 kort sikt ville f.eks. to mobile gasskraftverk i Midt-Norge bidra til \u00e5 presse str\u00f8mprisene ned, og dermed gj\u00f8re at folk ikke fikk den skrekken for h\u00f8ye str\u00f8mpriser og skrudde av varmen. Da m\u00e5 en sp\u00f8rre: Hvor h\u00f8y m\u00e5 str\u00f8mprisen v\u00e6re i Midt-Norge f\u00f8r Regjeringen tar i bruk sine kortsiktige virkemidler, s\u00e5 vi kan f\u00e5 en bedre balanse i kraftmarkedet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-01-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for statsr\u00e5dens noe konstruktive inngang, men s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvem har ansvaret? Statsr\u00e5d Grete Faremo sier 8. mai 2011: \u00abDen behandlingen v\u00e5re krigsseilere fikk da de omsider kom hjem vil alltid st\u00e5 som en skamplett p\u00e5 nasjonens \u00e6re.\u00bb Jeg forst\u00e5r det slik at statsr\u00e5den er enig i det. S\u00e5 er jo sp\u00f8rsm\u00e5let da: Hvem har det ansvaret? Er det skoleeierne? Det er det jo ikke; det ansvaret ligger ingen andre steder enn i denne sal. Og statsr\u00e5d Faremo sier videre: \u00abJeg er glad for at jeg som forsvarsminister i dag kan si at vi har l\u00e6rt av fortidens feil og hvordan de kan rettes opp.\u00bb Da er jo p\u00e5 en m\u00e5te ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvem har ansvaret for at man retter opp den feilen som er beg\u00e5tt, og s\u00f8rger for at det ikke skjer igjen, gjennom \u00e5 spre god krigsminneerindring ogs\u00e5 til framtidige generasjoner? Er det kommunene, eller er det staten og denne sal, Stortinget som institusjon, som har ansvaret for \u00e5 rette opp den urett som er beg\u00e5tt mot en s\u00e5 stor gruppe?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er sjelden jeg h\u00f8rer representanter fra Kristelig Folkeparti som problematiserer v\u00e5rt forhold til NATO som forsvarsallianse. NATO har en strategi for bruk av atomv\u00e5pen som \u00e5pner for bruk av atomv\u00e5pen i gitte situasjoner. Atomv\u00e5pen er det v\u00e5penet som kan velte hele denne kloden ut i kaos, dersom det kommer i bruk. Mener Kristelig Folkeparti at NATO b\u00f8r avvikle sin atomv\u00e5penstrategi?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-10"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst noe som har med begreper \u00e5 gj\u00f8re. \u00abSkatteparadis\u00bb er egentlig ikke det rette ordet, for hovedproblemet med skatteparadisene er ikke skatteunndragelse. Hovedproblemet med skatteparadisene er at man kan skjule alt mulig. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et tilleggsproblem at man ikke betaler skatt, men en del av dem som har sine penger i skatteparadiser, betaler jo skatt til det landet hvor man driver virksomhet. Det er paradis for \u00e5 skjule noe, for det er nesten umulig og ugjennomtrengelig \u00e5 vite hvem som eier de pengene som er der. Det er et sted for \u00e5 skjule narkotikapenger, for \u00e5 skjule terrorismepenger, for \u00e5 skjule internasjonal kriminalitet og selvsagt i stor, dramatisk skala for \u00e5 skjule internasjonal korrupsjon. Derfor vil vi sette et helt annet s\u00f8kelys p\u00e5 dette, og jeg inviterer Stortinget til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det. Jeg tror tiden n\u00e5 er moden, fordi Wolfowitz har gjort dette til et hovedtema for Verdensbanken. Kampen mot internasjonal terrorisme har satt dette problemet p\u00e5 en annen dagsorden enn bare i sp\u00f8rsm\u00e5let om skattesvik. Disse skatteparadisene er et sv\u00e6rt internasjonalt problem i forhold til kriminalitet og korrupsjon, og derfor vil vi ha dette p\u00e5 dagsordenen. S\u00e5 f\u00e5r vi komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let om Mauritius n\u00e5r vi har f\u00e5tt en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-06"}
+{"label": "0", "text": "For f\u00f8rste gang legger en regjering i Norge fram en langtidsplan for forskning og h\u00f8yere utdanning som gir n\u00e6ringslivet og forsknings- og utdanningsmilj\u00f8ene forutsigbarhet og langsiktighet. Planen, som tar utgangspunkt i de store utfordringene som Norge st\u00e5r overfor, er godt mottatt, og b\u00e5de Forskningsr\u00e5det og Akademikerne har kalt den \u00aben milep\u00e6l\u00bb. Unio omtalte den som \u00abb\u00e5de ambisi\u00f8s og konkret\u00bb. Fremskrittspartiet er positive til at planen inneholder konkrete satsingsomr\u00e5der, langsiktige prioriteringer og m\u00e5lsettinger, samtidig som den gir den fleksibilitet som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ta i bruk muligheter som vi i dag ikke kjenner til. Kvaliteten p\u00e5 forskning og h\u00f8yere utdanning er generelt god. Samtidig er det til dels stor variasjon resultatmessig mellom institusjonene. Det betyr at det er potensial til \u00e5 ta ut mer. I motsetning til Arbeiderpartiet evner Fremskrittspartiet b\u00e5de \u00e5 se ting i sammenheng og \u00e5 sette ting inn i en helhet. Vi mener at langtidsplanen og regjeringens varslede melding om struktur og kvalitet i UH-sektoren m\u00e5 ses i sammenheng, og at dette vil styrke og heve kvaliteten p\u00e5 forskning og h\u00f8yere utdanning. Det satses p\u00e5 omr\u00e5der der Norge har strategiske fortrinn, som naturressurser eller gode fagmilj\u00f8er. For eksempel er vi verdensledende innenfor maritim teknologi. For \u00e5 v\u00e6re i front med gode og effektive l\u00f8sninger er det behov for samarbeid mellom n\u00e6ringer, forskning og utdanning. N\u00e6ringsklyngen Blue Maritime p\u00e5 M\u00f8rekysten og Maritime CleanTech West, som holder til i Bergens- og Haugalandsomr\u00e5det, og som har status som senter for fremragende forskning, er gode eksempler p\u00e5 hvordan samspillet mellom n\u00e6ringsliv og utdanning og forskning driver fram ny og enda bedre teknologi. Dette viktige samspillet er med p\u00e5 \u00e5 trygge arbeidsplasser og sikre utvikling og vekst i Norge. Fremskrittspartiet er godt forn\u00f8yd med at dette ivaretas p\u00e5 en veldig god m\u00e5te i planen. Oljeutvinningen p\u00e5 norsk sokkel har v\u00e6rt viktig for v\u00e5r \u00f8konomi, og det vil den fortsatt v\u00e6re i mange \u00e5r framover. Norge har utviklet verdensledende teknologi innenfor petroleumsn\u00e6ringen. En fortsatt satsing p\u00e5 forskning og teknologi innenfor n\u00e6ringen vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bringe fram ny teknologi og utstyr som kan bidra til enda mer milj\u00f8vennlig produksjon av olje og gass, og \u00f8ke konkurransekraften for sektoren og bedrifter, samtidig som teknologien vil ha overf\u00f8ringsverdi til andre energimilj\u00f8er. Fremskrittspartiet har forventninger til langtidsplanen og til at regjeringens \u00f8kte satsinger p\u00e5 h\u00f8yere utdanning og forskning og p\u00e5 samarbeid med n\u00e6ringslivet vil gi \u00f8kt kvalitet i UH-sektoren og \u00f8kt verdiskaping i landet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Vi innf\u00f8rte jo i dette land en kvalitetsreform for h\u00f8yere utdanning, som ikke minst statsr\u00e5d Giske har v\u00e6rt med \u00e5 bidra veldig positivt til. Det er flere statsr\u00e5der som har v\u00e6rt med p\u00e5 det, og flere regjeringer. Det har v\u00e6rt en diskusjon om denne reformen har f\u00f8rt fram, og om vi har f\u00e5tt de resultatene som vi \u00f8nsket. Jeg vil v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 si at det er forbedringspunkter ikke minst n\u00e5r det gjelder gjennomstr\u00f8mming, og n\u00e5r det gjelder den tiden studentene bruker p\u00e5 \u00e5 ta sine studier. Men vi er et langt stykke foran der vi var f\u00f8r Kvalitetsreformen \u2013 alts\u00e5, det har skjedd noe. Meningen var at studentene skulle f\u00f8lges opp og f\u00e5 bedre muligheter til \u00e5 gjennomf\u00f8re sine studier, og det stod det ganske d\u00e5rlig til med f\u00f8r denne reformen ble innf\u00f8rt. S\u00e5 har vi sett at dette har f\u00f8rt til st\u00f8rre oppf\u00f8lging. Man hadde en god \u00f8kning av gjennomstr\u00f8mmingen de f\u00f8rste \u00e5rene etter at reformen var gjennomf\u00f8rt, og s\u00e5 har det flatet ut litt. Det er ikke noe i veien for at man fremdeles fra de enkelte l\u00e6restedene har et ganske sterkt s\u00f8kelys p\u00e5 den tiden studentene bruker til \u00e5 gjennomf\u00f8re studiene. Men s\u00e5 kan jeg ogs\u00e5 til representanten Warloe vise til siste nummer av Uniforum hvor det st\u00e5r en meget fin artikkel om en rekordrask doktor som lovpriser Kvalitetsreformen. Dette er et eksempel p\u00e5 en meget god student \u2013 som vi heldigvis har ganske mange av i Norge \u2013 og dette er en student som lovpriser Kvalitetsreformen, og som har tatt sin doktorgrad p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r, fordi det ble mulig nettopp gjennom den nye Kvalitetsreformen. S\u00e5 her er det nok litt ulike erfaringer og grupper som det vil v\u00e6re i alle sammenhenger. Men vi har mange gode eksempler p\u00e5 at gjennomstr\u00f8mmingen av studentene \u2013 den tiden de bruker p\u00e5 studiene \u2013 er s\u00e6rdeles bra og er bedre n\u00e5 etter Kvalitetsreformen. Men s\u00e5 har vi \u2013 det skal jeg \u00e6rlig innr\u00f8mme \u2013 ogs\u00e5 noen forbedringspunkter, og universitetene og h\u00f8yskolene er de aller viktigste som m\u00e5 ta tak i det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kom tilbake fra Gen\u00e8ve i g\u00e5r. Jeg har v\u00e6rt to dager der i forbindelse med 60-\u00e5rsjubileet til Flyktningkonvensjonen og har hatt interessante samtaler med kolleger fra en rekke land, bl.a. n\u00e5r det gjelder praksis overfor papirl\u00f8se og ureturnerbare. Det er ulik praksis i mange land, knyttet f.eks. til retten til arbeid. Jeg tror den debatten vil m\u00e5tte tas i Norge i st\u00f8rre grad ogs\u00e5 i framtiden. Det er viktig at vi skiller mellom ulike grupper i denne debatten. Noen mennesker har f\u00e5tt avslag, de kan returnere til sine land, og de skal og m\u00e5 gj\u00f8re det. Men det er ogs\u00e5 grupper der v\u00e5r egen politikk hindrer retur, bl.a. fordi vi er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5dene fra FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger. Det er jo det denne debatten i stor grad handler om. Jeg tror det er viktig at vi ser p\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 m\u00f8te utfordringene i ulike grupper p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kultur- og kirkeministeren: \u00abKlargj\u00f8ring av eierhistorie er et viktig virkemiddel for \u00e5 hindre ulovlig eller uetisk handel med verdifulle kunst- og kultursamlinger. Nasjonalbiblioteket har en database som gj\u00f8r Sch\u00f8yen-samlingene tilgjengelige, uten at eierhistoriene er klargjort. Dette er i strid med ICOMs retningslinjer. Hva mener statsr\u00e5den om dette, og hvordan vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at offentlige kulturinstitusjoner f\u00f8lger ICOMs retningslinjer, slik at verdens kulturhistorie kan ivaretas p\u00e5 en etisk riktig m\u00e5te?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren. N\u00e5 om dagen virker det som om representanter fra regjeringspartiene har tenkt \u00e5 g\u00e5 oss i den tradisjonelle opposisjonen i n\u00e6ringen om hvem som er mest i opposisjon til utenriksministerens politikk. I denne konkurransen har vi som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re den konstruktive opposisjonen. I forrige m\u00e5ned holdt utenriksministeren et foredrag i Oslo Milit\u00e6re Samfund hvor han bl.a. sa: \u00abBehovet for \u00e5 ha en styrket milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse i nordomr\u00e5dene handler om det naturlige n\u00e6rv\u00e6r enhver kyststat m\u00e5 ha i v\u00e5r moderne tid n\u00e5r trafikken \u00f8ker og flere flokker mot v\u00e5re farvann.\u00bb Meget godt sagt! Vi kan sette to streker under denne konklusjonen. Utenriksministeren har markert seg som en nordomr\u00e5deminister. Det er et stort engasjement og mange l\u00f8fter. Som utenriksministeren selv sier, er styrket milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse i nord viktig. Mandag kom forsvarsstudien. Den skal behandles p\u00e5 beh\u00f8rig m\u00e5te. Men siden utenriksministeren tenker mye p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene og er opptatt av dem \u2013 han er kunnskapsrik p\u00e5 omr\u00e5det \u2013 kunne det v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 vite hvordan den utviklingen vi n\u00e5 ser i Forsvaret, ikke minst eksemplifisert av forsvarsstudien, harmonerer med utenriksministerens m\u00e5l om en styrket milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse i nord. Er det ikke slik at s\u00e5 lenge Forsvaret nedprioriteres som i dag, blir utenriksministerens erkl\u00e6rte m\u00e5l kun en illusjon?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 stille ytterligere et sp\u00f8rsm\u00e5l til den \u00e6rede helseminister: \u00abEn familie som mistet sin fors\u00f8rger ved en feilbehandling ved et st\u00f8rre sykehus i \u00d8stlandsomr\u00e5det, fikk nylig tilbud om en skandal\u00f8s erstatning p\u00e5 153 000 kroner fra Norsk Pasientskadeerstatning. Vil statsr\u00e5den ta initiativ til \u00e5 endre regelverket for Norsk Pasientskadeerstatning slik at erstatningsbel\u00f8pene kommer p\u00e5 linje med andre forsikringsordninger ved tap av fors\u00f8rger?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Eg vil stille justisministeren f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abKva er \u00e5rsaka til at Justisdepartementet, mot intensjonane til stortingsfleirtalet, p\u00e5legg politimeisteren i Nordm\u00f8re politidistrikt \u00e5 halde ei lensmannsbetjentstilling vakant ved Surnadal og Rindal lensmannskontor?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-29"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8yre og SV er rykende uenige om behovet for \u00e5 styrke kommune\u00f8konomien. Det er ikke noen nyhet. SV mener at den b\u00f8r styrkes, fordi det er bra for landet og for folk som bor her. Vi deler ikke statsr\u00e5dens syn at det er bra for landet at skolebygg og kirker forfaller, eller at folk er arbeidsledige. Det er et syn vi ikke deler. Der tror jeg ikke vi kommer til noen enighet. Men jeg kunne tenke meg \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 noen prinsipper i denne saken. Det ene er prinsippet om betaling for kirkelige tjenester. Er det s\u00e5nn at statsr\u00e5den har et prinsipielt syn p\u00e5 om det skal betales for kirkelige tjenester, eventuelt om betalingen skal \u00f8kes, og om det er noen grenser p\u00e5 dette omr\u00e5det? Og er det noen verdier som det ikke kan settes en pris p\u00e5, men som faktisk skal ytes, uavhengig av om man kan betale prisen eller ikke? Det andre er den litt mer langsiktige biten av det, hvordan man fra statens side skal ordne finansieringen av vedlikehold av kirkelige bygg og driften av kirkene framover. SV har foresl\u00e5tt f\u00f8r at man i hvert fall utreder om det er ett niv\u00e5 som skal ha ansvaret. I innstillingen til St.meld. nr.\u00a014 for 2000-2001 gikk H\u00f8yre inn for prinsippet om at staten skal overta, men man ville, som det er sagt, vente til man var ferdig med diskusjonen om man skulle fortsette med statskirke eller ikke. Deler statsr\u00e5den dette synet? Og i s\u00e5 fall: Vil ikke diskusjonen om statliggj\u00f8ring av enda flere oppgaver ogs\u00e5 bety at man kanskje tar fra kommunesektoren en oppgave som er naturlig for den?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-29"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder mange av fart\u00f8yene som legges i b\u00f8yer innenfor offshoresektoren, gikk f.eks. Farstad Shipping, et av verdens st\u00f8rste rederier, sist helg ut og viste til at en av grunnene til at de n\u00e5 legger flere av sine fart\u00f8y i b\u00f8yer, er manglende oppdrag, og at man faktisk har blitt bortvist fra brasiliansk sokkel, som f\u00f8lge av den politikken som f\u00f8res der borte. Norge vil aldri kunne klare \u00e5 ta unna alle de skipene p\u00e5 norsk sokkel, i Nordsj\u00f8bassenget eller videre nordover. Men regjeringen har allerede gjort en del tiltak som vil kunne s\u00f8rge for at vi f\u00e5r \u00f8kt aktivitet: Johan Sverdrup-utbyggingen g\u00e5r p\u00e5 skinner og vil medf\u00f8re \u00f8kt aktivitet b\u00e5de p\u00e5 vestsiden av Nordsj\u00f8bassenget og i Nordsj\u00f8bassenget. Videre har regjeringen ogs\u00e5 s\u00f8rget for at vi f\u00e5r nye leteomr\u00e5der, som gj\u00f8r det mer attraktivt \u00e5 lete i omr\u00e5der hvor man faktisk har mulighet til \u00e5 kunne finne noe. I tillegg gj\u00f8res det en rekke ting innenfor marin forskning og vedlikeholdssatsing p\u00e5 verftene. Her gj\u00f8res det noe punkt for punkt. Grunnen til at jeg ikke var mer inne p\u00e5 dette i hovedinnlegget, var at jeg ikke hadde mer tid \u2013 som jeg ikke har n\u00e5 i replikksvaret heller.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-10-05"}
+{"label": "1", "text": "No kjem katta ut av sekken, etter representanten Korsberg sitt innlegg, for han seier jo at det \u00e5 vere serviceinnstilt vil seie \u00e5 kontrollere mindre - og det i tider d\u00e5 folk faktisk har d\u00f8ydd som f\u00f8lgje av feil i kj\u00f8ttindustrien, og i ei tid d\u00e5 Fjordlaks i Storfjord i M\u00f8re og Romsdal ikkje ville take p\u00e5 alvor enormt farleg spreiing av virus. S\u00e5 m\u00e5 representanten Korsberg ha misforst\u00e5tt meg fullstendig, for eg meiner ikkje at Mattilsynet skal vere vanskeleg. Eg sa det jo rett ut: Dei skal ikkje vere til for \u00e5 rete folk. Dei skal vere serviceinnstilte. Mitt inntrykk er at dei er det. Men s\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 innr\u00f8mme ein s\u00e5 stor organisasjon moglegheiter til \u00e5 ha kurs og forbetre seg sj\u00f8lv og p\u00e5 den m\u00e5ten yte den best moglege servicen. Det har eg full tillit til at denne organisasjonen klarer. Vi m\u00e5 ikkje vedta dette i denne salen her. S\u00e5 kjem dei jo etter kvart ogs\u00e5 til \u00c5s. Det milj\u00f8et vi har ute p\u00e5 \u00c5s, er bygdeungdom og ogs\u00e5 ungdom fr\u00e5 byar som tek seg utdanning. Dette er folk som vil vere innstilte p\u00e5 \u00e5 ha den haldninga at dei skal hjelpe bygdebefolkninga, og i tillegg ogs\u00e5 hjelpe industrien til \u00e5 f\u00e5 best mogleg n\u00e6ringsutvikling. Men det er ingen tvil om at dei ogs\u00e5 skal drive kontrollverksemd. Men driv dei best mogleg rettleiing og n\u00e6ringsutvikling, vil innsatsen dei m\u00e5 gjere med omsyn til kontrollen, bli mindre. Det har eg stor tillit til at Mattilsynet er i stand til \u00e5 gjere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den viser i sitt innlegg til viktigheten av at vi opprettholder b\u00e5de tradisjonene og fangsten av sel. I den forbindelse vil jeg vise til at man fra Regjeringens side i meldingen skriver at n\u00e6ringen har v\u00e6rt preget av svak l\u00f8nnsomhet, og at man i perioden ogs\u00e5 etter 2004 har utbetalt tilskudd, som har variert mellom 11,1 mill. kr og 15,9 mill. kr. S\u00e5 har vi for innev\u00e6rende \u00e5r sett at nettopp forbudet knyttet til omsetning av sel og selprodukter i EU har gjort at prisene har falt ytterligere, og at det dermed er grunn til \u00e5 tro at l\u00f8nnsomheten ogs\u00e5 g\u00e5r ned. Samtidig satte alts\u00e5 Regjeringen tilskuddet for i \u00e5r helt ned til 7,5 mill. kr. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er da f\u00f8lgende: Er ikke statsr\u00e5den redd for at man p\u00e5 denne m\u00e5ten n\u00e6rmest tar knekken p\u00e5 seln\u00e6ringen fordi forskjellen mellom tilskudd og priser blir s\u00e5 liten at det ikke er l\u00f8nnsomt lenger?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-09"}
+{"label": "1", "text": "I Norge er det trist og leit. I Norge er det trist og trasig, for de rikeste betaler skatt p\u00e5 formuene sine. Det er trasig fordi vi ikke borer etter olje i hver en fj\u00e6restein, og det er trist fordi vi gir n\u00e6ringsst\u00f8tte til fylkene som skaper utvikling og vekst utenfor Oslo vest. I Norge er det, if\u00f8lge representanten Kambe, trist og leit at vi har arbeidsgiveravgift og formuesskatt. Det var nok mye bedre da representanten Kambes parti styrte, da vanlige folk betalte mye, mye mer i formuesskatt, og arbeidsgiveravgiften ikke var differensiert. I Norge er det ikke minst trasig fordi regjeringspartiene leser opposisjonens budsjettforslag og tar dem p\u00e5 alvor. Hvilken frekkhet \u00e5 behandle opposisjonen som om den mener det den skriver! I utlandet er det sikkert mye bedre. I utlandet har de jo ogs\u00e5 det dynamiske arbeidslivet som H\u00f8yre etterlyser, s\u00e5 dynamisk er det faktisk at ungdommer er n\u00f8dt til \u00e5 komme til Norge for \u00e5 f\u00e5 jobb. De gode veiene vi har i Norge, etter tidenes satsing p\u00e5 samferdsel, er ogs\u00e5 triste og leie, for de er delvis bompengefinansiert, og det er en styggedom \u2013 bortsett fra i Bergen og ikke minst i Oslo, der Fremskrittspartiet styrer; da er bompenger greit. I Norge er det trasig at enslige fors\u00f8rgere kan f\u00e5 overgangsst\u00f8nad og utdanningsst\u00f8nad. Derfor foresl\u00e5r opposisjonen \u00e5 kutte i dem. Hvis ikke kan det jo tenkes at fattige kvinner f\u00e5r litt mer og rike menn litt mindre. Men man m\u00e5 ikke snakke for h\u00f8yt om slikt. Da kan det hende at befolkningen husker representanten Tetzschners planer om \u00e5 kutte i sykel\u00f8nnen. Derfor h\u00f8rer vi ikke s\u00e5 mye mer om sykel\u00f8nn fra Oslo H\u00f8yre om dagen \u2013 om ikke annet er det en velfortjent pause fra hetsen mot landets syke og uf\u00f8re, som i en \u00e5rrekke har blitt framstilt som late og kalkulerende. Det er ikke minst trasig at Norge tar imot mennesker i n\u00f8d, og at vi gir hjelp og bistand til land som trenger det. Norge blir nok litt mindre trasig om man slipper inn f\u00e6rre flyktninger, slik Fremskrittspartiet vil, og kutter all bistand til Latin-Amerika, slik H\u00f8yre vil, s\u00e5 vi f\u00e5r slutt p\u00e5 arbeidet med demokratiutvikling, menneskerettigheter, likestilling og urfolk. Hvilken usl\u00e5elig kombinasjon disse to partiene vil utgj\u00f8re i regjering! Jeg lever godt med at h\u00f8yresiden synes at alt dette er trist og leit, og jeg lever godt med at opposisjonen b\u00e6rer seg n\u00e5r den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen stopper Clemets privatisering av skolen, \u00f8ker bistanden, gjennomf\u00f8rer sterkere trygdeoppgj\u00f8r, holder arbeidsl\u00f8sheten lav, og n\u00e5r vi n\u00e5 sl\u00e5r et slag for naturmangfoldet, forsvarer allemannsretten, beskytter fagorganiserte og arbeidsmilj\u00f8loven osv. For hver gang jeg tenker at n\u00e5 f\u00e5r vi litt kjeft, eller jeg kjenner ut\u00e5lmodigheten stige, da h\u00f8rer jeg bannbullene fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet n\u00e5r det skinner igjennom hvor uutholdelig de synes det er at det er Sosialistisk Venstreparti som styrer landet, og ikke rikfolkenes v\u00e5pendragere. Mye av det h\u00f8yresiden synes er trist og trasig, er faktisk ting som betyr en litt bedre hverdag for veldig mange andre. S\u00e5 f\u00e5r heller representanten Kambe synes det er trist og leit med en moderne likestillingspolitikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror det er litt misforst\u00e5elser knyttet til dette med at det selvf\u00f8lgelig er mange ordninger i dette samfunnet som trenger \u00e5 forbedres. Men det \u00e5 ratifisere denne konvensjonen har handlet om at lovverket spesifikt som s\u00e5dan skal oppfylle konvensjonens forpliktelser. Det er det som har v\u00e6rt forventningen. Det er ingen som har p\u00e5st\u00e5tt at alt er i sin skj\u00f8nneste orden, at samfunnet er universelt utformet, og at alle ordninger som vi skulle \u00f8nske er p\u00e5 plass, er der. For det er de ikke. Det har v\u00e6rt nevnt flere her som det er mange av oss som jobber for. Jeg har bare lyst til \u00e5 si det, for det er to litt ulike ting, sj\u00f8l om det ene \u2013 eller det andre, for \u00e5 si det s\u00e5nn \u2013 selvf\u00f8lgelig er veldig viktig for at man skal realisere dette m\u00e5let om likestilling. S\u00e5 har jeg behov for \u00e5 lese opp igjen svaret p\u00e5 et skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til tilleggsprotokollen. Der st\u00e5r det: \u00abArbeidet med \u00e5 legge til rette for norsk ratifikasjon av konvensjonen krevde en omfattende gjennomgang av norsk lovgivning og praksis, og dette arbeidet ble gitt prioritet. Vi vil, etter at konvensjonen er ratifisert, foreta en gjennomgang av konsekvensene av ratifikasjon av protokollen om individuell klagerett innen vi tar en beslutning i dette sp\u00f8rsm\u00e5let.\u00bb S\u00e5 dette blir gjort. Jeg vil bare si det. Jeg har v\u00e6rt i Stortinget lenge, ogs\u00e5 da b\u00e5de H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti satt i regjering. Da var de ganske konsekvente i Stortinget, de fremmet ikke eller stemte for forslag som deres egen regjering sa de satt og jobbet med og skulle gjennomf\u00f8re. S\u00e5 dette blir gjort \u2013 uansett. Jeg mener at det er viktig. Jeg mener ogs\u00e5 at n\u00e5r man skal bruke en slik tilleggsprotokoll, er man n\u00f8dt til \u00e5 utnytte eller utpr\u00f8ve alt med hensyn til norske klagemuligheter og til \u00e5 bruke alle rettsinstansene f\u00f8r man kan komme fram til en slik ordning. Det er derfor jeg mener at dette antageligvis ikke er det mest effektive virkemiddelet i Norge, men at dette er en veldig viktig mulighet internasjonalt fordi det er mange land der denne rettsmuligheten ikke er til stede, s\u00e5nn som den er i Norge. S\u00e5 kan vi v\u00e6re uenige om vi har kommet langt nok med alle de ulike ordningene, osv. Det har vi selvf\u00f8lgelig ikke gjort. Det er mye igjen p\u00e5 mye her. Men poenget er at denne tilleggsprotokollen \u2013 og virkningen av den \u2013 er en veldig viktig symbolsak internasjonalt, og den er nok f\u00f8rst og fremst et instrument for mennesker som bor i andre land enn Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-03-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg vil minne statsr\u00e5den om at bevaring av biologisk mangfold er en stor og viktig utfordring for Norge. Saker som omhandler biologisk mangfold, har ingen angrefrist. Hvis man utrydder en art, er det ikke mulig \u00e5 gjenopplive den gjennom f.eks. en budsjettbevilgning. Mange norske arter er avhengig av naturskog for \u00e5 overleve. Av dr\u00f8yt 3 000 arter p\u00e5 den norske r\u00f8dlisten lever over 1 400 i skogen. Norge er folkerettslig forpliktet til \u00e5 ta vare p\u00e5 sitt biologiske mangfold gjennom Rio-konvensjonen. Vern av ytterligere skog er en forutsetning for \u00e5 ta vare p\u00e5 det mangfoldet. Vil statsr\u00e5den sikre at Norge er i stand til \u00e5 ivareta sine folkerettslige forpliktelser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror jeg bare sier at jeg tar med meg den utfordringen videre, fordi det er mangfoldig, det tilbudet som er til voksne, og det m\u00e5 v\u00e6re mangfoldig, fordi voksne er s\u00e5 forskjellige. De private skolene gir et godt supplement til de tilbudene som finnes for voksne i dag. Deler av frivillig sektor gj\u00f8r ogs\u00e5 det. Her er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 v\u00e6re fleksibel n\u00e5r vi tenker p\u00e5 l\u00f8sninger. Jeg har lyst til \u00e5 opplyse om et par ting til. Det ene er at vi driver n\u00e5 med forskning p\u00e5 voksnes l\u00e6ring, fordi det ikke n\u00f8dvendigvis er den samme typen pedagogikk som er den mest effektive overfor voksne, og det er ogs\u00e5 viktig at vi drar erfaringer fra det. I samarbeid med OECD skal vi knytte oss til denne Skills Strategy, som dreier seg om voksnes l\u00e6ring, hvor vi bl.a. kan f\u00e5 hjelp utenfra til \u00e5 diskutere og analysere v\u00e5rt eget kompetansebehov i framtiden, og hvordan vi kan ta i bruk den voksne befolkningens kompetanse n\u00e5r det gjelder videre utvikling av samfunnet. Det er ogs\u00e5 et veldig interessant opplegg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-09"}
+{"label": "1", "text": "Det er fleire enn opposisjonen som har vore opptekne av neste \u00e5rs budsjett i dag. Fleire av H\u00f8gre-representantane har forsikra salen om at Sem-erkl\u00e6ringa sine l\u00f8fte om skattelette st\u00e5r ved lag. Og d\u00e5 snakkar vi om neste \u00e5rs budsjett, sidan det ikkje er s\u00e5 mykje skattelette i dette \u00e5rets budsjett. H\u00f8gre-leiar Jan Petersen uttalte tidlegare denne veka at m\u00e5let, ca. 10 milliardar kr i skattelette, nok berre kan n\u00e5ast med hjelp av Framstegspartiet, mens i dag opplever vi alts\u00e5 \u2013 som fleire har vore inne p\u00e5 \u2013 at H\u00f8gre \u00e6reskjeller og n\u00e6rast hudflettar det same Framstegspartiet b\u00e5de for deira politikk og for mangel p\u00e5 seri\u00f8sitet. S\u00e5 det samarbeidet som er heilt utenkjeleg i \u00e5r, er p\u00e5 ein m\u00e5te sj\u00f8lvsagt neste \u00e5r, skal denne regjeringa kunne oppfylle sine l\u00f8fte. D\u00e5 er det ikkje s\u00e5 rart at det kan opplevast for oss i opposisjonen som ei regjering utan retning p\u00e5 den politikken dei f\u00f8rer. Men Oddvard Nilsen vil kanskje hjelpe oss med \u00e5 oppklare den retninga som Regjeringa har for sin politikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren. Jeg vet at sosialministeren i disse dager legger siste h\u00e5nd p\u00e5 verket i forbindelse med en forskjellsmelding som Stortinget skal f\u00e5. Den kommer til \u00e5 vise at forskjellene i Norge har \u00f8kt. For eksempel er det slik at de ti prosent rikeste i 1986 hadde 50\u00a0pst. av alt utbetalt aksjeutbytte i Norge, mens ti \u00e5r etter, i 1996, hadde de 90\u00a0pst. av alt utbetalt aksjeutbytte. I den andre enden er det mange som sliter, og de fattigste i Norge har f\u00e5tt mindre andel av inntekten. Det er tungt \u00e5 ha d\u00e5rlig r\u00e5d i et land der man kan se seg rundt og se at mange har god r\u00e5d. Det jeg \u00f8nsker \u00e5 sp\u00f8rre sosialministeren om, er f\u00f8lgende: Hva slags strategi vil Regjeringen ha for \u00e5 skape en allianse p\u00e5 Stortinget som kan bekjempe \u00f8kte forskjeller? Er sosialministeren forn\u00f8yd med en allianse med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, som vi n\u00e5 har pr\u00f8vd i fire budsjettrunder \u2013 to statsbudsjettrunder og to revidert budsjett-runder?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Eg m\u00e5 berre seie at eg ikkje f\u00f8ler at eg er blitt s\u00e5 veldig mykje klokare av dette. For kommunalministeren snakkar om at det er mindre detaljstyring og alt dette, men det jo akkurat dei same detaljane, akkurat den same regelstyringa av barnehagane, no som f\u00f8r finansieringa, f\u00f8r ein hadde stykkprisfinansiering der kommunane fekk pengar etter kor mange barn ein hadde i barnehage. No seier ein at n\u00e5r ein har rammefinansiering, kan ein prioritere annleis, at det blir opp til eit lokaldemokrati. Det er mange fine formuleringar, men betyr denne omlegginga at lokalpolitikarane, dersom dei \u00f8nskjer det, kan bortprioritere pengar til barnehagane, slik at det blir d\u00e5rlegare tilbod til barna i barnehagar? Er det dette som ligg inne i dette? Viss det ikkje er det, kan eg ikkje skj\u00f8nne at dette har auka handlefridomen og styrkt lokaldemokratiet p\u00e5 nokon som helst m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Hovudpoenget mitt var at eg opplever det som om Framstegspartiet helsar heim i saka, fordi gallupen er viktigare enn dei konkrete politiske resultata - viktigare enn det ein f\u00e5r til i politikken. Eg synest det er litt rart at ein driv med politikk for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8ge galluptal, ikkje for \u00e5 f\u00e5 konkrete politiske resultat i form av \u00e5 gjera noko med Randsfjordferja og med Krager\u00f8ferjene. Det var mitt hovudpoeng. Det er det same n\u00e5r det gjeld hovudpoenget mitt i h\u00f8ve til representanten Nistad. Alts\u00e5: Om det tek 40 \u00e5r \u00e5 fiksa opp i Oppland, kvifor brukte ein ikkje dei tre \u00e5ra d\u00e5 ein hadde budsjettansvar, til \u00e5 begynna den reparasjonsjobben? I staden ventar ein til dei raud-gr\u00f8ne kjem i regjering, slik at ein kan kjefta p\u00e5 dei for noko ein ikkje gjorde sj\u00f8lv. Det er det eg er ute etter. Hovudpoenget er alts\u00e5: Gjer noko n\u00e5r du sj\u00f8lv kan, i staden for \u00e5 kjefta p\u00e5 dei som pr\u00f8ver, som faktisk aukar jernbanebudsjettet og vegbudsjettet, slik denne regjeringa har gjort. Det er mitt r\u00e5d til Framstegspartiet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Noreg har destruert 7\u00a0500 miner i Irak, vart det sagt fr\u00e5 forsvarsministeren i utgreiinga hennar. Desse er i hovudsak funne p\u00e5 og ved lager. Det er ikkje snakk om noka rydding av minefelt, men henting fr\u00e5 lager. For \u00e5 referere til nokre norske offiserar s\u00e5 seier den eine, l\u00f8ytnant Laursen, til NTB 8. desember om sj\u00f8miner: \u00abVi fant noen p\u00e5 et lager.\u00bb \u2026 \u00abVi har aldri sett en eneste mine i forbindelse med v\u00e5rt arbeid langs elva\u00bb. Underforst\u00e5tt er der ogs\u00e5 sj\u00f8miner. Det seier ogs\u00e5 l\u00f8ytnant Laursen. Desse minene er i hovudsak funne p\u00e5 og ved lager, og dette er med referanse til alle dei 7\u00a0500 minene. S\u00e5 humanit\u00e6r minerydding er ikkje aktuelt for dei norske mineryddarane i Irak, av den enkle grunn at under britisk kommando har dei blitt utkommanderte til heilt andre oppdrag. Med humanit\u00e6r minerydding her meiner ein at det er folk utan v\u00e5pen og utan uniform som faktisk er ute og ryddar p\u00e5 skolevegen, som ryddar i \u00e5keren, der bonden har behov \u2013 alts\u00e5 ikkje ut fr\u00e5 strategisk rydding, men ut fr\u00e5 humanit\u00e6re behov. Synest Kristeleg Folkeparti at det tyder p\u00e5 at den norske innsatsen spesielt er hovudsakleg humanit\u00e6r n\u00e5r vi f\u00e5r s\u00e5 klare rapportar p\u00e5 det motsette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Denne situasjonen krever god ledelse og noen punkter som peker framover. P\u00e5 h\u00f8ringen i utenrikskomiteen i g\u00e5r ble det rimelig klart at ekspertene mente at det ikke ville finnes noen gode l\u00f8sninger p\u00e5 europeisk niv\u00e5, men at man m\u00e5tte bruke FN i tillegg. Det er ett utgangspunkt. Men hvis vi skal g\u00e5 til de helt konkrete tingene i Norge, s\u00e5 har SV en rekke helt konkrete ordninger som vi \u00f8nsker \u00e5 legge p\u00e5 bordet. Det ene er at de som har krav p\u00e5 beskyttelse, m\u00e5 f\u00e5 rask saksbehandling. Vi vet hvem de er. I dag sitter de over et \u00e5r og venter. Etterp\u00e5 sitter de mange \u00e5r p\u00e5 dyre mottak der de blir syke og ute av stand til \u00e5 klare seg sj\u00f8l etterp\u00e5. Der kan man f\u00e5 til en ny bosettingsordning der kommunene, som i dag har ansvaret, i stedet f\u00e5r alle disse milliardene som n\u00e5 g\u00e5r til mottak, slik at de kan komme i gang med integreringen veldig raskt. Og det er behov for mer norskoppl\u00e6ring, ikke mindre, slik regjeringen foresl\u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-11-04"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste tror jeg vi skal ha litt forst\u00e5else for pensjonssystemet. N\u00e5r man har en virksomhetsoverdragelse, er det ogs\u00e5 s\u00e5nn i dag at vi har obligatorisk tjenestepensjon. Man har ulike l\u00f8sninger der, s\u00e5 man kan ikke sl\u00e5 fast at man vil tape eller vinne s\u00e5 eller s\u00e5 mye \u2013 det er alt etter hvilken l\u00f8sning man velger. Foretakene kan deretter velge om man vil ha foretakspensjon, innskuddspensjon eller tjenestepensjon \u2013 alts\u00e5 hvilken lov man bruker. Det vil gi ulike regnestykker, og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt tilfeller der man kunne ha f\u00e5tt bedre pensjonsl\u00f8sning. S\u00e5 er det ikke dermed sagt at i enhver situasjon vil man tape. Det er ogs\u00e5 feil, for det sp\u00f8rs hvilket av de tilbudene den virksomheten egentlig g\u00e5r inn p\u00e5. S\u00e5, n\u00e5r det gjelder Austevoll: Jeg synes det er gledelig. Fremskrittspartiet styrte Austevoll, kompenserte, viste god arbeidsgiverpolitikk. Fremskrittspartiet viser god arbeidsgiverpolitikk ute i kommunene \u2013 det er jeg glad for \u2013 og viser at man finner gode l\u00f8sninger for de ansatte og det beste tjenestetilbudet for folk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg forst\u00e5r at det er en del misforn\u00f8yde r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere her, som klager p\u00e5 at de ikke f\u00e5r svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Men ingen av dem som har v\u00e6rt oppe og klaget, har gjentatt sp\u00f8rsm\u00e5let de mener de ikke har f\u00e5tt svar p\u00e5, og da h\u00f8res dette mer ut som misn\u00f8ye enn at de faktisk lurer p\u00e5 noe. Det som samtlige av de r\u00f8d-gr\u00f8nne politikerne her oppe tok opp, handlet om bompenger, og bompenger fikk en svar p\u00e5, men jeg forst\u00e5r at en tror at ved \u00e5 gjenta bompengekritikken mot Fremskrittspartiet mange nok ganger, s\u00e5 gj\u00f8r det veldig vondt for oss. Men vet du hva: Dette tok vi ut p\u00e5 Sundvolden, for vi s\u00e5 at vi fikk fryktelig mye mer politikk igjen enn det vi ville f\u00e5tt om vi satt i opposisjon. En f\u00e5r alts\u00e5 en styrking av vei- og jernbanesatsingen, og jeg har tatt hele den listen f\u00f8r. Andre sp\u00f8rsm\u00e5l som gjenst\u00e5r, husker jeg ikke, men ta dem gjerne p\u00e5 ny, s\u00e5 skal en f\u00e5 svar. Det var et sp\u00f8rsm\u00e5l fra representanten Pollestad som handlet om hvor mye penger en kan spare p\u00e5 \u00e5 gi statlige garantier ved bompengel\u00e5n. Senterpartiet har stilt to slike skriftlige sp\u00f8rsm\u00e5l og f\u00e5tt svar. Poenget er at hvis de sammenligner det som regjeringen legger opp til, med det den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen la opp til, 6,5 pst., s\u00e5 er det fryktelig mye penger \u00e5 spare hvis du f\u00e5r renten ned i 2\u20133 pst. Hvis du f\u00e5r statlig garanti, kan du gjerne komme ned i 2 pst. Snittrenten p\u00e5 offentlige bomstasjoner er 3,41 pst. Da har vi sagt at noen av disse \u00e5penbart kunne f\u00e5tt lavere l\u00e5nerente hvis en hadde hatt en statlig garanti i bunnen. Hvor mye i kroner og \u00f8re? Nei, det vil variere fra l\u00e5n til l\u00e5n, herr Pollestad. S\u00e5 da har du f\u00e5tt svar p\u00e5 det. Du kan godt pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 et kroner-og-\u00f8re-svar, men da m\u00e5 jeg g\u00e5 inn i det enkelte regnestykket. Denne regjeringen vil fremme en sak for Stortinget med en annen m\u00e5te \u00e5 organisere bomselskapene p\u00e5, der en legger til grunn at det skal v\u00e6re en statlig garanti p\u00e5 toppen i de selskapene, og da vil du f\u00e5 lavere l\u00e5nerente. Men gi oss litt mer enn to m\u00e5neder, s\u00e5 skal en f\u00e5 svar p\u00e5 det. N\u00e5r det gjelder veiselskapet, s\u00e5 er ikke dette en m\u00e5te \u00e5 trikse med penger p\u00e5, slik representanten Eidsvoll Holm\u00e5s og representanten Marthinsen har gitt inntrykk av. Det er tvert imot en m\u00e5te \u00e5 bedre organisere prosjektene p\u00e5, ved at du er sikret at den som skal planlegge og gjennomf\u00f8re prosjektet, ogs\u00e5 har finansieringsmuligheten. For da kan en flytte p\u00e5 tidsrammene i prosjektet n\u00e5r en ser at det er ledig kapasitet i markedet. Det kunne en ikke med den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens politikk, for da var det en prosjektfinansiering, men den var likevel stykket opp \u00e5r for \u00e5r. Og hvis du \u00f8nsket \u00e5 framskynde prosjektet, s\u00e5 var det ikke mulig \u00e5 flytte p\u00e5 pengene mellom \u00e5rene. Det vil det v\u00e6re hvis du f\u00e5r et eget selskap. At dette framst\u00e5r som d\u00e5rlig politikk for r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere, forst\u00e5r jeg ikke, for den forrige regjeringen syntes det var veldig smart \u00e5 organisere statens str\u00f8mnett p\u00e5 den m\u00e5ten: statens kraftverk, alts\u00e5 Statkraft \u2013 og ogs\u00e5 Avinor og Entra. En masse ulike offentlige oppgaver er organisert gjennom statlige selskap \u2013 med unntak av vei og med unntak av jernbane. Og hvor var etterslepet p\u00e5 vedlikehold st\u00f8rst i dette samfunnet? Jo, p\u00e5 vei og jernbane. Derfor er det p\u00e5 tide \u00e5 tenke nytt. Denne regjeringen har mye energi til \u00e5 jobbe nettopp med \u00e5 tenke nytt, og skal gjennomf\u00f8re det p\u00e5 en god m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Vi har noen store omstillinger og omveltninger i livet. Det er n\u00e5r vi bytter jobb, n\u00e5r vi skiller oss, og ikke minst n\u00e5r vi kj\u00f8per bolig til millioner av kroner. Boliger skal vare 50\u2013100 \u00e5r, som mange har sp\u00e5dd at de skal gj\u00f8re, og som noen er noe usikker p\u00e5 om de gj\u00f8r. De gamle boligene som st\u00e5r i dag, har i hvert fall gjort det. For boliger har man da satt en reklamasjonsfrist p\u00e5 fem \u00e5r. Det er regjeringen storforn\u00f8yd med, og det forundrer meg noe. N\u00e5r vi sammenligner med bil, har man der tre\u2013fire \u00e5r, og ikke minst n\u00e5r man kj\u00f8per mobiltelefon, har man tre\u2013fire \u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 den. Synes statsr\u00e5den det er et rimelig antall \u00e5r n\u00e5r man sammenligner med boliger, alts\u00e5 sammenligner bil og mobil med en bolig? S\u00e5 til det neste sp\u00f8rsm\u00e5let jeg har. Jeg f\u00e5r en del henvendelser om rettspraksisen n\u00e5r det gjelder denne garantiordningen. Hva tenker statsr\u00e5den om det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-24"}
+{"label": "1", "text": "Fra jegerhold hevdes det at alternativene til blyhagl er dyrere, og at de billige alternativene er d\u00e5rlige og kan f\u00f8re til st\u00f8rre andel skadeskytinger, som representanten L\u00f8demel akkurat redegjorde for. Det saken handler om, er \u00e5 vurdere disse ulempene opp mot milj\u00f8konsekvensene av \u00e5 oppheve forbudet mot blyhagl. Det er ingen uenighet om at vi fortsatt b\u00f8r ha et forbud mot bruk av blyhagl p\u00e5 skytebaner. Det later heller ikke til \u00e5 v\u00e6re noe uenighet om milj\u00f8skadene ved \u00e5 tillate blyhagl brukt mot fugl i v\u00e5tmarksomr\u00e5der, elver og innsj\u00f8er. Diskusjonen dreier seg alts\u00e5 om bruk av blyhagl ved jakt p\u00e5 fastmark, der Norges Jeger- og Fiskerforbund mener at spredningen av bly vil v\u00e6re sv\u00e6rt liten, og at det ikke er grunn til \u00e5 tro at fugler og andre dyr tar opp i seg bly, slik at de f\u00e5r skader eller bringer dette videre til mennesker. Milj\u00f8vernministeren peker p\u00e5 sin side p\u00e5 studier av sj\u00f8fugl fra Gr\u00f8nland, p\u00e5visning av bly i gulpeboller til norske rovfugler og en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Veterin\u00e6rinstituttet p\u00e5 norske andefugler som bakgrunn for at det begrensede blyhaglforbudet ble utvidet. Det er viktig at vi anvender prinsippet om f\u00f8re-var, s\u00e5nn at vi m\u00e5 v\u00e6re helt sikre p\u00e5 at det ikke har milj\u00f8konsekvenser om vi n\u00e5 opphever blyforbudet. At andre land har valgt andre l\u00f8sninger, er etter min mening ikke et avgj\u00f8rende argument. Det er forskjellige jakttradisjoner. Det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at de vurderingene som er gjort i Sverige, sj\u00f8lsagt ogs\u00e5 er kjent for Milj\u00f8verndepartementet. Jeg vil peke p\u00e5 at milj\u00f8vernministeren sier at departementet vil innhente ny kunnskap knyttet til effektene av blyhaglforbudet. Her tror jeg vi har et for d\u00e5rlig kunnskapsgrunnlag til \u00e5 kunne fjerne forbudet, men ogs\u00e5 for s\u00e5 vidt om effektene av et fortsatt forbud, s\u00e5 det er viktig at departementet gj\u00f8r denne jobben med \u00e5 innhente ny kunnskap. S\u00e5 sier ministeren at ny kunnskap vil kunne f\u00f8re til en ny vurdering fra departementets side. Det mener jeg er en riktig vurdering med tanke p\u00e5 nettopp f\u00f8re-var-prinsippet, at vi m\u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 milj\u00f8konsekvensene av \u00e5 oppheve forbudet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Eg har lyst til \u00e5 finne litt meir ut av dette, om ein er gjest i naboens hus, eller om ein er medeigar. D\u00e5 er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Gjeld dette ogs\u00e5 dersom det er utlendingar som investerer i Noreg? Dersom ein amerikansk hotellkjede som etablerer seg i Noreg, set ein del vilk\u00e5r som er naturlege ut fr\u00e5 amerikansk lov og amerikansk kultur - f.eks. er ein mykje meir kritisk til fagorganisering blant dei tilsette i Noreg p\u00e5 det amerikanske hotellet - korleis stiller det seg d\u00e5? Skal ein d\u00e5 rette seg etter norske lover, eller er ein d\u00e5 medeigar i dette huset og kan stille krav ut fr\u00e5 det som er vanleg i amerikansk kultur og amerikansk rett?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-12"}
+{"label": "1", "text": "President, gratulerer med dagen fra meg ogs\u00e5! Det svaret som statsr\u00e5d D\u00f8rum her gav, syns jeg ikke er tilfredsstillende. Det er klart at vi var n\u00f8dt til \u00e5 akseptere at den utsettelsen blir gjennomf\u00f8rt, fordi vi ikke har s\u00e5 mange millioner kroner som Fremskrittspartiet har, som har lagt dette inn i sitt alternative budsjett. Dette koster \u2013 s\u00e5 vidt jeg husker \u2013 rundt 80\u00a0mill.\u00a0kr. Jeg tror det koster mer enn det ogs\u00e5. Det er dyrt. Og hvis vi skulle prioritere kriminalomsorgen, kunne vi ikke legge inn penger til fri rettshjelp. Men jeg tror at hvis dette var et forslag som regjeringspartiene sj\u00f8l hadde \u00f8nsket \u00e5 st\u00f8tte, hadde det selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt lagt inn fra 1. januar. Det vitner om en viss frekkhet, vil jeg si, \u00e5 utsette dette til 1.\u00a0september og s\u00e5 liksom skyve ansvaret over p\u00e5 Stortinget i forhold til \u00e5 skulle prioritere dette her, n\u00e5r det dreier seg om s\u00e5pass mye penger som det gj\u00f8r. Men jeg hadde egentlig tenkt \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l om dublering, det \u00e5 plassere flere innsatte p\u00e5 enkeltceller. I et brev fra Statens helsetilsyn datert 30. november 2001 skriver Statens helsetilsyn at de \u00abikke anbefaler at to eller flere innsatte plasseres p\u00e5 samme rom, og at dette gjelder selv om toalett ikke er plassert inne p\u00e5 cellen. Begrunnelsen er at det ut fra et helseperspektiv er uheldig at de innsatte fratas muligheten til et privatliv. Det strider ogs\u00e5 mot form\u00e5let med fengsling som er rehabilitering.\u00bb Og videre: \u00abHelsetilstanden til de innsatte i v\u00e5re fengsler er generelt sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Det dreier seg om fysisk syke, og det dreier seg om at 25-50% av de innsatte har psykiske lidelser, ofte sammen med rusmisbruk.\u00bb De skriver videre: \u00abVi har ikke tatt stilling til situasjoner med to p\u00e5 en celle ved sv\u00e6rt korte fengselsstraffer, for eksempel for promilled\u00f8mte eller lignende med god fysisk og psykisk helse.\u00bb Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Er det kun disse som blir n\u00f8dt til \u00e5 dele celle n\u00e5r Regjeringa n\u00e5 g\u00e5r inn for dublering som et ledd i \u00e5 bekjempe soningsk\u00f8en?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg presisere at eg ikkje sp\u00f8r om dei justispolitiske sidene ved saka. I svar til meg tidlegare har forsvarsministeren skrive om desse tolkane: \u00abArbeidskontrakten og gjeldende reguleringer legger til grunn at lokalt ansatte ikke skal uniformeres, permanent bev\u00e6pnes, eller anses som medlemmer av Norges v\u00e6pnede styrker. Disse grunnleggende forholdene taler imot \u00e5 inkludere lokalt ansatte under begrepet veteraner.\u00bb Det vi sp\u00f8r om her, dreier seg om opptil 26 enkeltpersonar som if\u00f8lgje Veteranforbundet, ein del bildemateriale og offentleg debatt ofte har vore uniformerte, ofte har vore v\u00e6pna, og dei vert omtalte som kollegaer og veteranar av Veteranforbundet i fleire m\u00f8te og samtalar med oss. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l vert d\u00e5: Tek Veteranforbundet feil n\u00e5r dei seier at denne vesle gruppa, ikkje andre enn desse, er veteranar og har vore v\u00e6pna og g\u00e5tt i uniform ei rekkje gonger?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-11-19"}
+{"label": "0", "text": "Eksport til og etableringer i Kina kan v\u00e6re et tveegget sverd for norske selskaper. Selv om Kina vokser frem som et attraktivt marked for norske eksportvarer og utsiktene til billig arbeidskraft gj\u00f8r bedriftsetablering fristende, er det dessverre noen utfordringer man kan m\u00f8te i det kinesiske markedet. En av disse utfordringene er den omfattende piratkopieringen som blir praktisert av noen kinesiske bedrifter. Denne piratkopieringen har n\u00e5 g\u00e5tt s\u00e5 langt at Kinas h\u00f8yesterett har opprettet en s\u00e6rskilt domstol som skal behandle immaterielle rettigheter. Domstolen etablerer ogs\u00e5 en side p\u00e5 Internett der piratkopister skal henges ut. Selv om det er beundringsverdig at kinesiske myndigheter tar aff\u00e6re overfor dette, er det kanskje litt optimistisk \u00e5 tro at kinesiske myndigheter klarer \u00e5 komme til bunns i problemet n\u00e5r det if\u00f8lge den svenske avisen Dagens Industri bare i fjor ble levert inn 166 000 sivile s\u00f8ksm\u00e5l p\u00e5 grunn av piratkopiering i Kina. For norske bedrifter som bruker titalls millioner kroner p\u00e5 produktutvikling, og ytterligere millioner p\u00e5 markedsf\u00f8ring rundt omkring i verden, er det en bitter opplevelse n\u00e5r noen lager en kopi av deres produkt, for s\u00e5 \u00e5 konkurrere med produktet i de samme markedene som de selv opererer i. Samtidig er det et markedsmessig problem n\u00e5r kundene tror de kj\u00f8per et kvalitetsprodukt fra en norsk leverand\u00f8r, mens realiteten faktisk er at de kun har kj\u00f8pt et produkt som ligner, og som ikke har de egenskaper norske myndigheter krever til sikkerhet og kvalitet. En av de bedriftene som har opplevd nettopp dette, er Nob\u00f8 Electro AS, lokalisert med hovedkontor i Stj\u00f8rdal. P\u00e5 en stor elektromesse i K\u00f6ln i Tyskland oppdaget norske representanter en utstilling som inneholdt kopier av en av Nob\u00f8s varmeovnsserier. Gjennom nitid arbeid har det n\u00e5 lyktes Nob\u00f8 \u00e5 f\u00e5 tak i bilder og markedsf\u00f8ringsmaterialer for det kinesiske firmaets produkter. Denne informasjonen viser at produktene, lansert i de samme markedene som Nob\u00f8 opererer i rundt omkring i verden, er eksakte kopier. Dette blir et stort problem for et norsk firma som bruker millioner av kroner for \u00e5 utvikle norske kvalitetsprodukter som skal kunne konkurrere p\u00e5 det internasjonale markedet. I noen grad kan produktene beskyttes ved \u00e5 sikre patent- eller lisensrettigheter, men det vil alltid bli et sp\u00f8rsm\u00e5l om mulighet, kostnad og nytteeffekt. Vil en klage til den kinesiske h\u00f8yesterett bli behandlet i det hele tatt, eventuelt n\u00e5r, n\u00e5r man vet at det leveres inn i underkant av 600 klager hver dag hele \u00e5ret? Undertegnede er av den tro at problemet jeg nettopp har skissert, bare vil eskalere i fremtiden, da verdens\u00f8konomien blir stadig mer globalisert. Jeg kunne godt tenkt meg et svar fra n\u00e6ringsministeren p\u00e5 hvordan han har tenkt \u00e5 h\u00e5ndtere problemet rundt piratkopiering av norske produkter, og om han vil ta dette opp med sin kinesiske kollega?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-04-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes noen av p\u00e5standene fra representanten Karin Andersen er s\u00e5pass dr\u00f8ye at jeg ikke bare kan sitte og la det passere. At vi nekter noen \u00e5 komme til Norge, og at ingen skal f\u00e5 lov til \u00e5 komme, er ikke riktig. Som sagt har det aldri v\u00e6rt tatt imot flere syriske flyktninger i Norge enn det blir i dag. Det er ikke kuttet i antallet kvoteflyktninger som tas imot i Norge. Det var ikke slik under den forrige regjeringen, der SV var med, at man tok imot flere kvoteflyktninger \u2013 verken fra Syria eller fra andre steder. Det var aldri vedtatt noe sted, bortsatt fra i et forslag da den forrige regjeringen var p\u00e5 vei ut av regjeringskontorene. S\u00e5 det \u00e5 bli veldig moralsk overlegen alle andre p\u00e5 grunn av politikk som aldri var vedtatt, det synes jeg er rart, og det synes jeg er trist i en s\u00e5 alvorlig sak som denne. Dernest vil jeg si: Hva er det som er moralsk galt ved \u00e5 si at hvis man kan hjelpe et visst antall mennesker ved \u00e5 ta imot dem i Norge \u2013 enten det er 5 000, 10 000, 50 000 eller 100 000 \u2013 kan man for den samme sum penger og ressurser hjelpe mange, mange flere mennesker i n\u00e6romr\u00e5det? Det er ikke noe umoralsk i \u00e5 si at framfor \u00e5 ta imot 5 000\u201310 000 mennesker, kan vi kanskje i stedet hjelpe 30 000\u2013 40 000 mennesker med samme ressursbruk. Vi vil heller ikke gj\u00f8re det, slik at vi kan hjelpe enda flere av de menneskene som er rammet av denne alvorlige og forferdelige katastrofen. Dette er ikke noe umoralsk \u00e5 hevde. Jeg reagerer p\u00e5 framstillingen representanten fra SV har i denne saken. Veldig mye av det hun hevder, er ogs\u00e5 feil. Det har aldri v\u00e6rt tatt imot flere syriske flyktninger enn det man gj\u00f8r under denne regjeringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at statsr\u00e5d Giske med sin vanlige retorikk ikke svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Olemic Thommessen. Jeg registrerer ogs\u00e5 at statsr\u00e5den i Bergens Tidende i dag forsvarer sitt forslag om mer enn \u00e5 doble disposisjonskontoen sin med at det er satt i gang mange prosjekter i departementet. Men dette hadde statsr\u00e5den fint kunnet bake inn i budsjettet p\u00e5 vanlig m\u00e5te og ikke satt p\u00e5 sin disposisjonskonto. Altfor mange ganger de siste tre \u00e5rene har representanter for komiteen kommet etter statsr\u00e5den p\u00e5 festivaler og andre arrangementer der statsr\u00e5den i forkant rundh\u00e5ndet har delt ut fra sin disposisjonskonto, som har \u00f8kt fra 5 mill. kr i forrige periode til 37 mill. kr for 2009. Kan statsr\u00e5den virkelig forsvare denne bruken av skattebetalernes penger til privat valgkamp? Synes ikke statsr\u00e5den det er umoralsk og uforsvarlig n\u00e5r en rekke frivillige lag og organisasjoner over hele landet sliter med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-12"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt en bred debatt, som har favnet om ganske mye. Jeg tror ikke jeg skal kommentere verken kinost\u00f8tte eller produksjonsst\u00f8tte til aviser eller annet som for s\u00e5 vidt har v\u00e6rt p\u00e5 siden av interpellasjonen, men jeg har behov for \u00e5 kommentere noen uttalelser. Representanten Gunn Karin Gjul var veldig bekymret og mente at hadde man ikke hatt NRK, s\u00e5 ville det bli et veldig likt tilbud med hensyn til bl.a. realityserier, osv. Jeg har registrert at NRK har en serie som visstnok g\u00e5r p\u00e5 NRK3, og som heter noe s\u00e5nt som Famling i m\u00f8rke. Man sl\u00e5r av lyset og slipper to stykker inn i et rom, og det skal v\u00e6re god tv. Vel, vel \u2013 jeg er ikke helt sikker p\u00e5 det. Det var vel s\u00e5nt man drev p\u00e5 med i sv\u00e6rt unge dager. Det man ser, er at NRK dreier mer og mer over til \u00e5 bli lik sine konkurrenter. Det kan man selvf\u00f8lgelig ha ganske sterke og mange meninger om. S\u00e5 er det noen som p\u00e5st\u00e5r at vi gj\u00f8r dette, alts\u00e5 reiser denne interpellasjonen, for \u00e5 privatisere NRK. Nei, jeg synes det viktigste er \u00e5 f\u00e5 en debatt rundt NRK, som er en s\u00e5 stor og god akt\u00f8r i markedet, men ogs\u00e5 opp mot sine konkurrenter. Vi har ikke noen redsel for privatisering. Det har heller ikke Arbeiderpartiet hatt tidligere. De har g\u00e5tt i bresjen for \u00e5 privatisere bl.a. Statoil, Telenor, osv., osv., og det er jo privatisering som har v\u00e6rt vellykket. Det tror jeg ogs\u00e5 NRK hadde t\u00e5lt, og de hadde kunnet utvikle sine produkter enda bedre. Representanten Arild Stokkan-Grande sa at vi ville \u00abkappe hender og f\u00f8tter\u00bb av NRK, og at NRK ville bli st\u00e5ende alene igjen p\u00e5 perrongen. Hvis vi skal kappe armer og f\u00f8tter av NRK, skal vi i alle fall tilby bed\u00f8velse. Med det mener jeg at skal man gj\u00f8re endringer, m\u00e5 man ogs\u00e5 tilpasse de endringene til den strukturen som NRK har i dag, og ivareta den p\u00e5 en god m\u00e5te. \u00c5 legge om m\u00e5ten dette skal finansieres og drives p\u00e5, er alts\u00e5 fullt mulig. Vi \u00f8nsker rett og slett at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 ha et mangfold i eteren. Det er den virkelige verden i dag. Skillelinjene g\u00e5r p\u00e5 at de r\u00f8d-gr\u00f8nne forsvarer NRK med liv og lyst. Det har jeg for s\u00e5 vidt respekt for, for en fersk forskningsrapport fra BI beviser at NRK var partisk i valgkampdekningen i 2005. De r\u00f8d-gr\u00f8nne ble prioritert av NRK, de fikk mye god medieomtale og fordelaktige sp\u00f8rsm\u00e5l i partiutsp\u00f8rringen. P\u00e5 den bakgrunn skj\u00f8nner jeg de r\u00f8d-gr\u00f8nnes forsvar av NRK.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-24"}
+{"label": "1", "text": "Det er det. Det veit ogs\u00e5 representanten Petersen veldig godt, at er ein med i eit regjeringssamarbeid, s\u00e5 st\u00e5r ein last og brast med dei ein samarbeider med. S\u00e5 til Olavsvern. Den store diskusjonen som m\u00e5 komme, og som eg ogs\u00e5 h\u00e5per H\u00f8gre vil vere med og bidra til n\u00e5r det gjeld Olavsvern, vil g\u00e5 p\u00e5 \u00e5 setje det opp mot det logistikkskipet som skal komme n\u00e5r ein skal byte ut \u00abValkyrien\u00bb. Da f\u00e5r vi sp\u00f8rsm\u00e5let: Vil vi ha ein base som er landbasert, eller vil vi ha eit logistikkskip til 2\u20133 milliardar kr? Det valet ligg der, og det er desse to tinga som m\u00e5 setjast opp mot kvarandre, for da f\u00e5r ein eit reelt val mellom det \u00e5 vere offshore eller det \u00e5 vere onshore. Eg trur Olavsvern vil st\u00e5 seg i den typen debatt. Eg trur ogs\u00e5 det er eit sikkerheitspolitisk val om vi vil vere i nordomr\u00e5da, eller om vi vil vere mest mogleg rundt omkring. Eg helser velkommen \u2013 det er ikkje for seint enno \u2013 at ogs\u00e5 H\u00f8gre bidreg p\u00e5 best mogleg m\u00e5te til at vi f\u00e5r den politiske debatten opp, om ein skal setje Olavsvern opp mot eit eventuelt nytt logistikkskip. Det kan hende at det er den realistiske moglegheita for Olavsvern til \u00e5 bli berga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Det forundrer meg ikke at Petter L\u00f8vik ikke vil sperre inne en eneste bil, for H\u00f8yre er n\u00e6rmest frenetisk motstander av alle tiltak som er litt bilbegrensende. N\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 valgkampen, er det nesten litt pussig at det samme partiet \u2013 i hvert fall her i byen \u2013 var mer positiv til piskvirkemidlene enn det jeg opplever at H\u00f8yre p\u00e5 Stortinget er. Vi skal klart ha respekt for at bilen har en helt annen posisjon i M\u00f8re og Romsdal, men da m\u00e5 ogs\u00e5 M\u00f8re og Romsdal ha respekt for at for oss som bor i Oslo sentrum, representerer bilen et forurensningsproblem som gj\u00f8r at barn med astma m\u00e5 holde seg inne de dagene det er som verst. Til sp\u00f8rsm\u00e5let om det er en satsing eller ikke. Legger man sammen l\u00f8ftene i Nasjonal transportplan til kollektivtrafikken, som ble vedtatt for ett \u00e5r siden i Stortinget, og summerer p\u00e5 samme m\u00e5te som Regjeringen summerer i kollektivmeldingen, f\u00e5r man alts\u00e5 ut et st\u00f8rre tall enn det man f\u00e5r hvis man summerer det som ligger i kollektivmeldingen, og videref\u00f8rer jernbaneinvesteringene p\u00e5 dagens niv\u00e5. Det synes jeg er trist. Men jeg registrerer at Kristelig Folkeparti tidligere i debatten har antydet at denne satsingen skal komme i tillegg til det som st\u00e5r i Nasjonal transportplan, og jeg er spent \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 om andre partier som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utgj\u00f8re et flertall, kan si det samme. Men jeg registrerer at ingen av regjeringspartiene kunne st\u00e5 sammen med Arbeiderpartiet og SV om en fellesmerknad som ville presisere det. Men er det i tillegg, er det klart at da representerer dette en historisk satsing.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, hvor statsr\u00e5den ikke \u00f8nsker \u00e5 kommentere en konkret sak. Dette er heller ikke mitt \u00f8nske med sp\u00f8rsm\u00e5let, men jeg ville h\u00f8re hvordan statsr\u00e5den generelt vil behandle slike saker i framtiden. Kan statsr\u00e5den tenke seg \u00e5 jobbe for en gradvis oppmykning av regelverket, eller i det minste jobbe for en mer liberal tolkning av eksisterende regelverk, slik at ville dyr som ikke har en annen utvei enn d\u00f8den, i en periode kan bli tatt vare p\u00e5 av mennesker med gode hensikter og m\u00e5l, uten at disse blir anmeldt for slike forhold? Det viser seg jo nettopp i den konkrete saken at regelverket kan virke for firkantet og lite smidig n\u00e5r det gjelder \u00e5 bruke sunn fornuft.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abI avisen Gl\u00e5mdalen av 19. februar 2009 kan vi lese: \u00abRv 2-krigen over\u00bb Kan statsr\u00e5den n\u00e5 bekrefte at hun vil gj\u00f8re alt for at vi n\u00e5 endelig f\u00e5r fortgang i arbeidet med rv. 2-traseen i Hedmark?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let om kapitalbeskatning eller beskatning overhodet reiser selvf\u00f8lgelig mange vanskelige problemstillinger. Er det mulig for en nasjon \u00e5 ha en annerledes skatte- og avgiftspolitikk enn sine naboland? Er det mulig \u00e5 opprettholde et velferdsniv\u00e5 der staten har inntekter samtidig som man har et helt annet system? Svaret p\u00e5 dette er delvis ja og delvis nei. Det er delvis ja fordi skatte- og avgiftssystemet i alle land i Europa er veldig forskjellig. Det er et av disse omr\u00e5dene som faktisk er harmonisert minst. Jeg leder akkurat n\u00e5 en arbeidsgruppe i Nordisk R\u00e5d som ser p\u00e5 akkurat dette med kapitalbeskatning i de ulike land i Europa. Og man vil bli veldig overrasket over \u00e5 se hvor store de faktiske forskjellene er mellom de ulike land i Europa, inkludert Norge \u2013 alt fra avskrivingssatser til satser for kapitalbeskatning, til hva man kan trekke fra og ikke trekke fra, skattegrunnlag mv. Det betyr at svaret er ja, det er mulig \u00e5 ha en annerledes beskatning ogs\u00e5 av kapital i Norge. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det \u00f8nskelig? Det er en annen bit. Vi mener \u2013 og det mener vi veldig klart \u2013 at norsk kapital skattlegges meget lempelig. Hvis en ser det i internasjonal sammenheng, skattlegges ikke norsk kapital spesielt hardt. Tvert imot er det s\u00e5nn at de fleste \u00e6rlige kapitalister sier at det ikke finnes noen skattemessig grunn til \u00e5 flytte n\u00e6ringsvirksomhet fra Norge. Vi \u00f8nsker \u2013 og det tror jeg ogs\u00e5 at Fremskrittspartiet vil v\u00e6re enig i \u2013 at Norge skal v\u00e6re en velfungerende velferdsstat. Det betyr at staten, samfunnet, m\u00e5 ha inntekter, og staten m\u00e5 ha inntekter fra ulike skatteobjekt \u2013 kapital er ett. Jeg har lagt merke til at hvis man sammenlikner med mange andre land som har lavere kapitalbeskatning, s\u00e5 har de mye h\u00f8yere boligbeskatning og mye h\u00f8yere eiendomsbeskatning, som er stasjon\u00e6re skatteobjekt som ikke kan flyttes, mens kapital kan flyttes. Det betyr at det Fremskrittspartiet i Norge st\u00e5r for, er helt atypisk i forhold til alle de partiene de eventuelt kan sammenlikne seg med. De \u00f8nsker en hardere beskatning av bolig og eiendom, for de sier at dette kan man ikke flytte, men pengene kan man flytte til Cayman Islands.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den sa n\u00e5 at det er gitt adgang for KOFA til \u00e5 ilegge bot. Er det ansvarlig leder personlig som m\u00e5 betale den, eller er det etaten? Hvis det er etaten, har det i realiteten null betydning, bortsett fra at etaten blir tappet for noen midler. For \u00f8vrig har det null betydning. Det m\u00e5 v\u00e6re den leder som har ansvaret, som eventuelt m\u00e5 f\u00e5 en bot, hvis det skal ha noen som helst virkning. Jeg synes at brudd p\u00e5 anskaffelsesreglementet er noe annet enn en kanskje d\u00e5rlig lederut\u00f8velse i jobben generelt, og jeg synes derfor det er trist at statsr\u00e5den avviser fullstendig muligheten for at det skulle v\u00e6re personlige konsekvenser for ledere som her bryter norsk lov. S\u00e5 lett slipper ikke de som er i det private n\u00e6ringsliv, unna. For \u00f8vrig kunne statsr\u00e5den ogs\u00e5 kommentere Per-Kristian Foss' id\u00e9, som han bad om en kommentar til, nemlig at kanskje ogs\u00e5 SMK burde overta et overordnet ansvar for enkelte av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som gjelder anskaffelsesreglementet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-16"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 det norske boligmarkedet er det noen som har krise, og noen som har klondyke. For hver dag som g\u00e5r, blir det vanskeligere for ungdom og dem med d\u00e5rlig r\u00e5d \u00e5 klare seg. N\u00e5 risikerer folk med helt vanlige inntekter \u00e5 bli gjeldsslaver eller bostedsl\u00f8se, mens vi i den andre enden \u2013 vi som har bolig, det er vel de fleste som sitter i denne salen \u2013 kan glede oss over at verdien stiger. Men de fleste av oss har vel en datter, en s\u00f8nn, en nev\u00f8 eller et barnebarn \u2013 eller vi kjenner noen \u2013 som trenger et sted \u00e5 bo. Og vi ser n\u00e5 at mange av dem havner i bunnl\u00f8s gjeld eller i r\u00e5dyre leieforhold som ikke skaffer dem noe annet enn en like d\u00e5rlig mulighet til \u00e5 komme seg inn p\u00e5 eiermarkedet framover. Hva gj\u00f8r vi med dette? Jeg synes at vi har brukt altfor lang tid. Den forrige stortingsmeldingen fikk vi i 1998, og den ble behandlet i 1999. Da sa man at man skulle nedsette et boligutvalg, enda ogs\u00e5 den meldingen viste klart hvordan det var, og hva vi skulle gj\u00f8re. S\u00e5 har dette boligutvalget jobbet i mange \u00e5r. Og s\u00e5, n\u00e5r vi ser at veldig mange fremdeles har store problemer, skyver vi dette foran oss og sier til dem som har det vanskeligst, at dere f\u00e5r vente, mens andre, som har veldig god r\u00e5d \u2013 andre, som har kjempegod r\u00e5d \u2013 har f\u00e5tt store penger rett i labben, uten den minste betenkningstid, fra denne regjeringen og fra flertallet. Jeg bare minner om at det ble delt ut 1,3 milliarder kr i skattelette til dem som tar inntektene sine fra aksjeutbytte. De fleste av dem er steinrike og trenger ikke disse pengene slik som ungdom eller folk med d\u00e5rlig r\u00e5d. Det er kaldt ute, og hver dag n\u00e5r jeg g\u00e5r til Stortinget og til jobben min, ser jeg folk som er bostedsl\u00f8se. Det har jeg gjort i mange \u00e5r. Vi har visst lenge at det er 6\u00a0000, kanskje flere, uten et sted \u00e5 bo. Mange g\u00e5r n\u00e5 ute i vinterkulda uten \u00e5 ha tak over hodet. Jeg skj\u00f8nner ikke hvordan vi kan fortsette \u00e5 leve med det, hvordan vi rett og slett kan sove godt om natta n\u00e5r det er slik. Hver vinter er det reprise. De siste \u00e5rene har det blitt verre. Dess h\u00f8yere prisene blir, og dess st\u00f8rre forskjeller det blir p\u00e5 folk, dess flere er det som faller utenfor og ender opp f.eks. p\u00e5 hospits. Og n\u00e5r man har v\u00e6rt der en stund, blir man kanskje ikke s\u00e5 veldig god til \u00e5 bo i vanlig leilighet. Jeg har m\u00f8tt veldig mange ungdommer som er kommet f.eks. til Oslo. De hadde ett problem: De hadde ikke penger til \u00e5 skaffe seg et sted \u00e5 bo. Men etter ett \u00e5r som bostedsl\u00f8se \u2013 p\u00e5 sofaen hos en kamerat, litt p\u00e5 hospits, litt p\u00e5 gata, litt som boligokkupant \u2013 hadde de i tillegg en hel dr\u00f8ss med personlige og sosiale problemer som de ikke hadde beh\u00f8vd \u00e5 ha hvis vi hadde gjort det mulig for dem \u00e5 skaffe seg tak over hodet til en vettug pris og innenfor et system der det hadde v\u00e6rt litt orden. Hvis disse menneskene ikke vinner i lotto, vil de aldri greie \u00e5 skaffe seg den millionen som skal til for \u00e5 komme inn p\u00e5 eiermarkedet. S\u00e5 her m\u00e5 vi gj\u00f8re noe helt annet. En kan bare ta en prat med Kirkens Bymisjon eller Frelsesarmeen, s\u00e5 vil de avsl\u00f8re at det er et faktum at problemet \u00f8ker, og at folks problemer \u00f8ker dess lenger vi venter med \u00e5 hjelpe dem. Det er riktig at det er lagt inn penger til \u00e5 hjelpe folk til \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 bo i en bolig. Og det er faktisk n\u00f8dvendig. Jeg er ikke uenig i det. Men f\u00f8rst m\u00e5 de da ha et sted \u00e5 bo. De kan jo ikke l\u00e6re seg det hvis de ikke har et sted \u00e5 bo. Og bolig er \u00abbasic\u00bb \u2013 det er rammen rundt alt, det er rammen rundt familien. Skal man g\u00e5 p\u00e5 skole, m\u00e5 man ha et ordentlig sted \u00e5 bo. Skal man ha en jobb, m\u00e5 man ha et ordentlig sted \u00e5 bo. Skal man ta vare p\u00e5 barna sine, m\u00e5 man ha et ordentlig sted \u00e5 bo. Hvis man har et rusproblem, blitt avruset og s\u00e5 havner rett p\u00e5 hospits, er ikke det s\u00e6rlig smart. Da er man helt sikkert ikke rusfri lenge. Hvis man kommer ut av fengsel, kanskje har greid \u00e5 rette seg opp, sendes man ogs\u00e5 rett inn p\u00e5 hospits. Dette er en hodel\u00f8s politikk, og det er en kald politikk. Og n\u00e5 skal vi alts\u00e5 holde p\u00e5 enda lenger med flere papirer. Det b\u00f8r g\u00e5 en grense for hva vi i et rikt land skal t\u00e5le av elendighet for dem som har det vanskelig. Mange gj\u00f8r dumme ting og f\u00e5r svi bittert for det lenge. Men tak over hodet skal alle ha, og det er faktisk av de f\u00e5 ting vi politikere kan vedta. Det er noe fysisk, og det kan bygges. Vi kan her regulere prisene hvis vi vil, og det betyr at vi faktisk fordeler til dem som trenger det aller mest.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-13"}
+{"label": "0", "text": "Det er en stor og viktig melding vi diskuterer i dag. N\u00e6rhet og helhet i prim\u00e6rhelsetjenesten er avgj\u00f8rende for at vi skal kunne betegne den som god. Jeg tror de fleste brukerne av tjenesten gj\u00f8r det; jeg tror pasientene opplever prim\u00e6rhelsetjenesten som tilgjengelig, trygg, helhetlig og koordinert. Til tross for dette rapporterer mange brukere at tjenestene er for fragmenterte og for lite tilgjengelige. N\u00e5r brukernes behov endres, m\u00e5 vi ogs\u00e5 endre innretningen av tjenestene. P\u00e5 alle omr\u00e5der bringes prim\u00e6rhelsetjenesten fremover, bl.a. p\u00e5 omr\u00e5det med flere elektroniske l\u00f8sninger der dette er naturlig. Det er viktig at vi legger til rette for \u00e5 gj\u00f8re dette mulig. Helse- og omsorgsdepartementet har bl.a. sendt p\u00e5 h\u00f8ring et forslag til regelverksendring som opphever dagens begrensninger knyttet til forsending av legemidler fra apotek, med sikte p\u00e5 innf\u00f8ring neste \u00e5r. Det er foresl\u00e5tt 25 mill. kr i statsbudsjettet for 2016 til dette form\u00e5let, og norske apotek vil da kunne etablere netthandel med salg av reseptpliktige legemidler. Senterpartiet er, uvisst av hvilken grunn, imot dette. De mener det er vanskelig \u00e5 se at konsekvensene av mer nettbasert apotekvirksomhet er fullt utredet, og at det er vesentlig at det er fullgod og rask tilgang til medikamenter i distriktene. Da er det kanskje p\u00e5 sin plass \u00e5 p\u00e5peke at nettapotek ogs\u00e5 vil v\u00e6re tilgjengelige i distriktene. En av bakgrunnene for en slik apotektjeneste er nettopp \u00f8kt tilgjengelighet for mennesker i distriktene, mennesker som kanskje ikke har et apotekutsalg i sitt eget nabolag. Det vil i fremtiden v\u00e6re viktig med bedre informasjon om riktig legemiddelbruk for \u00e5 unng\u00e5 feilmedisinering. Jeg ser i s\u00e5 m\u00e5te frem til behandlingen av legemiddelmeldingen, som vi i denne sal snart f\u00e5r p\u00e5 v\u00e5rt bord. I den viser regjeringen til at legemiddelgjennomgang gir bedre kvalitet i behandlingen, \u00f8kt pasientsikkerhet, bedre helse for pasienten, og at det kan f\u00f8re til f\u00e6rre sykehusinnleggelser. Derfor foresl\u00e5s det \u00e5 forskriftsfeste en plikt for kommunene til \u00e5 s\u00f8rge for systematiske legemiddelgjennomganger for pasienter i sykehjemmene som kommunene har ansvaret for. Bedre informasjon om legemidler til pasient og helsepersonell vil bidra til at risikoen for feilbruk av legemidler reduseres, og vil gi en bedre etterlevelse av behandlingen. Det handler om \u00e5 s\u00f8rge for at de eldre i institusjon og hjemmetjenesten f\u00e5r det de skal ha av legemidler \u2013 hverken mer eller mindre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-12"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene B\u00e5rd Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebj\u00f8rg Godskesen, Gjermund Hages\u00e6ter og meg selv har jeg forn\u00f8yelsen av \u00e5 legge frem forslag om strakstiltak for \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendig rassikring p\u00e5 E16 mellom Bergen og Voss.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-24"}
+{"label": "1", "text": "Det skaper ofte strid \u00e5 komme med visjon\u00e6re og framtidsrettede l\u00f8sninger - s\u00e5 ogs\u00e5 i denne saken. Men Regjeringen har valgt \u00e5 g\u00e5 for den mest offensive og framtidsrettede l\u00f8sningen for veterin\u00e6rutdanningen og den veterin\u00e6rmedisinske forskningen i Norge. Derfor foresl\u00e5r vi \u00e5 sl\u00e5 sammen Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen med Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap, og ogs\u00e5 \u00e5 la Veterin\u00e6rinstituttet bli samlokalisert med disse milj\u00f8ene p\u00e5 \u00c5s, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 bygge opp st\u00f8rre og mer robuste forskningsmilj\u00f8er. Dette er en oppf\u00f8lging av klare tilr\u00e5dinger fra bl.a. biofagevalueringene i Norges forskningsr\u00e5d. Beslutningen er basert p\u00e5 sterke faglige argumenter, og den gj\u00f8r det mulig \u00e5 etablere et nytt integrert universitet og et kompakt biologisk forskningsmilj\u00f8 p\u00e5 Campus \u00c5s som vil v\u00e6re unikt i Norge. Et slikt milj\u00f8 vil kunne bygges opp med tanke p\u00e5 tverrfaglighet og helhetstenkning og med basis i tydelige m\u00e5l om \u00e5 styrke de prioriterte forskningsomr\u00e5dene mat, helse og milj\u00f8, inkludert akvakultur. Et nytt, slagkraftig naturvitenskapelig forskningsmilj\u00f8 vil styrke NVHs og UMBs internasjonale konkurransekraft, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tilslag p\u00e5 tunge forskningsprosjekter, og n\u00e5r det gjelder \u00e5 trekke til seg dyktige forskere. En flytting av Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen til \u00c5s og sammensl\u00e5ing med UMB vil styrke arbeidet med nasjonale utfordringer knyttet til mattrygghet og dyre- og akvamedisin. Norges forskningsr\u00e5d underbygger dette med at Norges st\u00f8rste matforskningsmilj\u00f8 ligger p\u00e5 Campus \u00c5s, og at det ogs\u00e5 foreg\u00e5r en betydelig forskning innen havbruk ved UMB og Akvaforsk, som n\u00e5 heter Nofima Marin. Akvakultur er et h\u00f8yt prioritert fagomr\u00e5de b\u00e5de i UMBs og NVHs strategiske planer. Norges eneste Senter for fremragende forskning innen akvakultur, Aquacultur Protein Centre, ligger p\u00e5 \u00c5s. Dette senteret er et godt utgangspunkt for \u00e5 utvikle norsk akvaforskning videre p\u00e5 sentrale omr\u00e5der som genomforskning, f\u00f4rkvalitet og helse. Grunnlaget for mattrygghet legges gjennom tiltak i hele produksjonskjeden. Arbeidet med mattrygghet i framtiden vil baseres p\u00e5 kunnskap om n\u00e6ringskjeder - b\u00e5de animalske, akvatiske og vegetabilske - og risikoanalyser knyttet til disse. Et tettere samarbeid mellom UMB, NVH, Veterin\u00e6rinstituttet, Bioforsk, Nofima Mat og Nofima Marin p\u00e5 \u00c5s vil bidra til \u00e5 styrke helheten i denne kunnskapskjeden. Som det g\u00e5r fram av stortingsproposisjonen, forutsetter Regjeringen at NVHs avdeling i Sandnes blir videreutviklet ogs\u00e5 i en ny institusjon. Regjeringen forutsetter ogs\u00e5 at veterin\u00e6rmilj\u00f8ene videref\u00f8rer samarbeidet med fiskehelsemilj\u00f8ene i Bergen og Troms\u00f8 for ytterligere \u00e5 styrke det akvamedisinske omr\u00e5det. Den veterin\u00e6rmedisinske forskningen og samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og veterin\u00e6rmilj\u00f8ene skal selvf\u00f8lgelig ikke svekkes ved en flytting til \u00c5s. Arbeidet med \u00e5 videreutvikle veterin\u00e6rmedisinen vil v\u00e6re sentralt i det integrasjonsarbeidet som skal foreg\u00e5 framover. I tillegg til de faglige mulighetene og synergien gir tomtemulighetene p\u00e5 \u00c5s mange fordeler. Nye, moderne veterin\u00e6rmedisinske fasiliteter kan utformes optimalt, uten de arealmessige og andre begrensningene som tomten p\u00e5 Adamstuen har. Det er viktig \u00e5 presisere at Veterin\u00e6rh\u00f8gskolens og Veterin\u00e6rinstituttets arealbehov p\u00e5 \u00c5s i hovedsak skal dekkes av nybygg med utgangspunkt i framtidige veterin\u00e6rmedisinske behov. Det tas utgangspunkt i Statsbyggs funksjonsanalyse, som bl.a. p\u00e5pekte at p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der m\u00e5 Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen og Veterin\u00e6rinstituttet v\u00e6re tett integrert ogs\u00e5 innen Campus \u00c5s, for \u00e5 oppn\u00e5 gode hygieniske rutiner og logistikk for h\u00e5ndtering av smittefarlig materiale. Jeg er sv\u00e6rt glad for at denne saken n\u00e6rmer seg en endelig beslutning i Stortinget. Selv om proposisjonen kan synes liten i antall sider, er saken grundig utredet gjennom flere \u00e5r - den har v\u00e6rt innom Stortinget flere ganger og er basert p\u00e5 en rekke rapporter og tilr\u00e5dinger. Jeg vil rose komiteen for en god innstilling, og s\u00e6rlig Kristelig Folkeparti og Venstre for et meget konstruktivt samarbeid. Jeg er glad for forslaget om etablering av et interimsstyre som skal lede arbeidet med samorganiseringen av NVH og UMB. Dette er s\u00e6rdeles viktig for \u00e5 sikre en god prosess i arbeidet fram mot en ny integrert institusjon. B\u00e5de Kunnskapsdepartementet og jeg selv vil f\u00f8lge denne prosessen meget n\u00f8ye, og se til at den blir inkluderende og konstruktiv. Det er en forutsetning at institusjonene g\u00e5r inn i den kommende prosessen som likeverdige parter, og at prosessen ivaretar de spesialiserte fagenes egenart og behov, men ogs\u00e5 bidrar til at fagmilj\u00f8er som naturlig b\u00f8r ses i sammenheng, lokaliseres slik at det fremmer samarbeid og dermed bidrar til utvikling av st\u00f8rre og mer robuste forskningsmilj\u00f8er. I dette ligger mulighetene for framtidens veterin\u00e6rmedisin. Regjeringen har valgt mulighetene - det blir opp til de tre samarbeidende institusjonene \u00e5 virkeliggj\u00f8re dem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-07"}
+{"label": "1", "text": "For Telemark, og for Grenland-omr\u00e5det spesielt, er det knyttet store forventninger til Stortingets behandling av denne saken, og det er lett \u00e5 forst\u00e5. Industrien i Grenland har gjennom de siste \u00e5rene mistet sv\u00e6rt mange arbeidsplasser. Samtidig er Grenland det omr\u00e5det i Norge der gass i relativt stor skala blir utnyttet som r\u00e5stoff til industriell produksjon og verdiskaping. Mange frykter n\u00e5 at disse arbeidsplassene kan st\u00e5 i fare dersom industrien ikke blir sikret en forutsigbar og sikker r\u00e5stoffleveranse. Dette er ogs\u00e5 kommet tydelig til uttrykk gjennom et sterkt folkelig engasjement for denne saken, og det tar SV p\u00e5 ramme alvor. Det er nettopp ogs\u00e5 derfor SVs engasjement har hatt som m\u00e5l \u00e5 sikre disse arbeidsplassene og utvikle dem videre innenfor de rammene som Norges klimaforpliktelser setter. Det er dette som er grunnen til at SV har inng\u00e5tt dette forliket med regjeringspartiene om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et skikkelig, gjennomarbeidet grunnlag for \u00e5 kunne ta de riktige beslutningene, som nettopp skal sikre og videreutvikle verdiskaping og arbeidsplasser. Forliket og de utredningene som skal gj\u00f8res, dreier seg alts\u00e5 ikke om hvorvidt staten skal bidra til \u00e5 sikre arbeidsplassene, men p\u00e5 hvilken m\u00e5te dette skal skje. Det er ogs\u00e5 sl\u00e5tt fast i forliket at et innovasjonsselskap for bruk av gass skal lokaliseres til Grenland, nettopp for \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg den h\u00f8ye kompetansen p\u00e5 dette omr\u00e5det som allerede fins i regionen. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder vannb\u00e5ren varme, er det interessante prosjekter i Grenland, bygd p\u00e5 spillvarme fra industri. Det er videre sl\u00e5tt fast at Regjeringa skal bidra til at prosjektet \u00abGr\u00f8nn Hydrogen\u00bb p\u00e5 Notodden skal videref\u00f8res. Dette er eksempler p\u00e5 at SV gjennom dette forliket har bidratt til \u00e5 sikre flertall for gode l\u00f8sninger for Grenland og Telemark. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at mange av dem som gjennom mange \u00e5r har arbeidet iherdig for \u00e5 sikre r\u00e5stofftilgangen til industrien i Grenland, har mottatt forliket mellom regjeringspartiene og SV p\u00e5 en positiv og konstruktiv m\u00e5te. Det gjelder b\u00e5de Telemark Gassforum og Norsk Hydro. S\u00e5 registrerer jeg at noen mener at de utredningene som flertallet g\u00e5r inn for, vil bety en utsettelse av l\u00f8sningene for industrien i Grenland. Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 en viss ut\u00e5lmodighet. Men \u00e5 hevde, slik som noen har gjort i denne debatten, at dette betyr \u00e5 skyve alt ut i det bl\u00e5, er med respekt \u00e5 melde \u00e5 skyte langt over m\u00e5l, og det grenser til svartmaling. Er det noe n\u00e6ringslivet og befolkningen i Grenland ikke trenger, er det nettopp svartmaling og overdreven pessimisme. Her er det snakk om en langsiktig satsing. Noen m\u00e5neder med grundige utredninger kan umulig v\u00e6re det som betyr kroken p\u00e5 d\u00f8ra for disse arbeidsplassene, tvert imot. Jeg vil igjen minne om at flertallet sl\u00e5r fast at r\u00e5stoffleveransene skal sikres, og det er det aller viktigste.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-27"}
+{"label": "1", "text": "Eg er ekstremt bekymra for korleis det internasjonale biletet ser ut n\u00e5r det gjeld klimaendringar no, fordi vinduet for \u00e5 n\u00e5 det s\u00e5kalla togradersm\u00e5let, er veldig trongt. Dei globale utsleppa fortset \u00e5 g\u00e5 opp. Vi er ikkje i n\u00e6rleiken av den avtalen vi treng. Eg har \u00f2g vore utolmodig og bekymra for norske utslepp. Det var derfor vi la fram ei klimamelding og fekk til eit klimaforlik. Den klimapolitikken \u2013 ja, eg er stolt av han \u2013 er \u00f2g Kristeleg Folkepartis klimapolitikk. Eg m\u00e5 berre f\u00e5 minne om det. Vi har eit forlik med Kristeleg Folkeparti, ei einigheit om den politikken, i Stortinget. Det er n\u00f8dvendig fordi vi m\u00e5 gjere meir for \u00e5 n\u00e5 eit m\u00e5l, og vi kjem til \u00e5 vere n\u00f8ydd til \u00e5 gjere end\u00e5 meir i \u00e5ra som kjem i klimapolitikken b\u00e5de i Noreg og andre land. Men i tillegg til det er det heilt n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 med store land som USA, Kina, Brasil og andre i det internasjonale biletet, og det er un\u00f8dvendig at Noreg bidrar med store summar til klimafinansiering og tiltak internasjonalt, ikkje i staden for \u00e5 gjere ting heime, men i tillegg til det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-09"}
+{"label": "1", "text": "Kaasen-utvalet la nettopp fram si innstilling i Stavanger, og det var overskridingar p\u00e5 ca. 30 milliardar kr. Det svarar til 700\u00a0000 kr pr. time i d\u00f8gnet i fem \u00e5r. Dette er enorme pengesummar. Min p\u00e5stand er at noko av grunnen til desse overskridingane er skattesystemet v\u00e5rt. Det er jo ikkje tvil om at dette er profesjonelle oljeselskap, som dermed bevisst legg fram investeringsprognosar som er altfor l\u00e5ge, for s\u00e5 i neste omgang \u00e5 trekka det av p\u00e5 skatten. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til ministeren er derfor: Har ho tenkt \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 denne problemstillinga i det vidare arbeidet? Og: Det er jo Arbeidarpartiet, H\u00f8gre og Framstegspartiet som har drive opp tempoet i Nordsj\u00f8en. Korleis ser statsr\u00e5den for seg at ein kan f\u00e5 betre styring med aktiviteten, som n\u00e5 er l\u00e5g p\u00e5 grunn av marknadssituasjonen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-17"}
+{"label": "1", "text": "Rekken av pakker som Regjeringen har kommet med, er bra. De gir et stort tilskudd til en milj\u00f8vennlig utvikling, og de gir mange arbeidsplasser \u2013 og det er viktig. De kommer p\u00e5 omr\u00e5der vi \u00f8nsker \u00e5 styrke, og som vi vet vil bringe samfunnet i riktig retning. Det syns jeg debatten her ogs\u00e5 har vist. Men det er \u00e9n bit av debatten som jeg syns grenser til det absurde. Det er Fremskrittspartiets angrep p\u00e5 Regjeringen n\u00e5r det gjelder Nav. Og la det v\u00e6re sagt: Det er ikke akseptabelt \u2013 som statsr\u00e5den sa \u2013 at folk m\u00e5 vente i ukevis, for ikke \u00e5 si m\u00e5neder, p\u00e5 dagpenger eller andre ytelser, eller vente p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hjelp i en vanskelig situasjon. Det har Regjeringen tatt tak i, og det kommer Regjeringen fortsatt til \u00e5 ha h\u00f8yt fokus p\u00e5. Der er vi n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8lge situasjonen jevnlig, og det gj\u00f8r vi. Og angrepene kommer fra et parti som i 2008-budsjettet kuttet i Navs stillinger med nesten en halv milliard kr, og i \u00e5rets budsjett har kuttet dette med en kvart milliard kr. Og dette er stillinger! Det er de folkene som skal sitte og svare i telefonen. Det er de folkene som skal sitte og behandle saker om arbeidsledighetstrygd og andre trygder. Det er de folkene som skal hjelpe dem som n\u00e5 blir arbeidsledige, b\u00e5de til \u00e5 f\u00e5 ytelser og til \u00e5 komme over i enten utdanning, tiltak eller arbeid. Jeg syns dette grenser til det absurde, og det er s\u00e5 utrolig frekt at jeg nesten ikke forst\u00e5r at det g\u00e5r an \u00e5 framf\u00f8re slike argumenter fra det partiets side. I tillegg til det \u2013 det er jo ikke nok med dette: Fremskrittspartiet fjerner ogs\u00e5 den supplerende st\u00f8naden for eldre som ikke har rett til folketrygd, og de fjerner kvalifiseringsprogrammet. Og hva betyr det? Jo, det betyr at folk som har faste ytelser som de kan leve av \u00e5ret rundt, m\u00e5 g\u00e5 til Nav og f\u00e5 saken sin behandlet hver eneste m\u00e5ned for \u00e5 f\u00e5 noe \u00e5 leve av, og sakene skal bli behandlet av f\u00e6rre ansatte enn det vi har allerede i dag. Og s\u00e5 tillater man seg i den situasjonen \u00e5 kritisere b\u00e5de Regjeringen og Nav for at det er vanskeligheter p\u00e5 dette omr\u00e5det n\u00e5. Nei, der mener jeg at det er all grunn til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 dem som er i Nav-systemet, som jobber der, og sliter n\u00e5, og som \u00f8nsker en bedret situasjon. Det er all grunn til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 de menneskene som er arbeidsledige, eller som venter p\u00e5 en annen ytelse, eller som trenger hjelp og tiltak, n\u00e5r de sier at dette ikke fungerer godt nok. Men det er ingen grunn til \u00e5 lytte til dem som mener at i denne situasjonen skulle det alts\u00e5 v\u00e6rt f\u00e6rre folk i Nav til \u00e5 gj\u00f8re den viktige jobben som vi st\u00e5r foran n\u00e5, n\u00e5r vi vet at mange flere kommer til \u00e5 bli arbeidsledige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-13"}
+{"label": "1", "text": "Eg er sv\u00e6rt oppteken av at vi m\u00e5 sikre forsvarleg handtering av avfall. Farleg avfall kan f\u00f8re til alvorleg forureining eller fare for skade p\u00e5 menneske eller dyr om det ikkje vert teke forsvarleg hand om. Ein del farleg avfall inneheld milj\u00f8gifter, dvs. stoff som hopar seg opp i naturen, og som kan gi alvorlege langtidseffektar for helse og milj\u00f8. Vi har eit nasjonalt m\u00e5l om at farleg avfall skal takast forsvarleg hand om og anten g\u00e5 til gjenvinning eller vere sikra god nok nasjonal behandlingskapasitet. Milj\u00f8vernmyndigheitene har gjennom fleire \u00e5r styrkt arbeidet med farleg avfall. Det har vore retta spesiell innsats mot typar avfall der faren for spreiing av milj\u00f8gifter er stor, eller det er store mengder som vi ikkje veit kvar endar opp. Det er likevel framleis ein del som g\u00e5r til ukjent handtering, og det m\u00e5 vi f\u00f8lgje opp. Noreg er blant dei landa med h\u00f8gast innsamla mengd elektrisk og elektronisk avfall per innbyggjar. Riksrevisjonen peikar likevel p\u00e5 at det framleis er slikt avfall som ikkje vert samla inn. Eg er samd i at h\u00f8gare innsamling av elektrisk og elektronisk avfall er blant dei viktigaste omr\u00e5da framover. Det er allereie sett i gang arbeid med endringar i regelverket for \u00e5 betre innsamlinga. Riksrevisjonen tek opp at oljeavfall utgjer den st\u00f8rste mengda farleg avfall til ukjent handtering. Det er framleis ei utfordring trass i at auka mengder vert samla inn. Auka innsamling av oljeavfall er derfor eit prioritert innsatsomr\u00e5de, og informasjonen til bransjen og tilsynet er styrkt. Riksrevisjonen peikar p\u00e5 behov for \u00e5 utvikle vidare tilsynssamarbeidet mellom etatar og fortsetje rettleiinga av Fylkesmannen. I farleg avfall-bransjen har det dessverre vore fleire eksempel p\u00e5 alvorlege tilfelle av uforsvarleg og ulovleg handtering av farleg avfall. Tilsynet med farleg avfall og samarbeidet mellom involverte etatar er derfor vesentleg styrkt dei siste \u00e5ra. Eg vil s\u00f8rgje for at dette viktige arbeidet fortset. Riksrevisjonen peikar \u00f2g p\u00e5 svakheiter i kontrollen med innlevering av farleg avfall fr\u00e5 skipsfart i norske hamner. Departementet, i samr\u00e5d med Sj\u00f8fartsdirektoratet, s\u00f8rgjer no for \u00e5 sikre betre kontroll med det framover. Riksrevisjonen meiner \u00f2g at kontrollen med eksport av farleg avfall ikkje er god nok. Eksport av farleg avfall til land utanfor EU/E\u00d8S og OECD er forbode. Her har vi felles regelverk med EU. Vi eksporterer farleg avfall, men det g\u00e5r i all hovudsak til gjenvinning. Land vi eksporterer farleg avfall til, har det same strenge regelverket og m\u00e5 kontrollere at ulovleg eksport vidare ikkje skjer. Vi har styrkt arbeidet med \u00e5 avdekkje og f\u00f8lgje opp ulovleg eksport og import av farleg avfall vesentleg dei siste \u00e5ra. Klima- og forureiningsdirektoratet har bl.a. gjennomf\u00f8rt ei rekkje kontrollar ved dei viktigaste grensestasjonane og hamnene i samarbeid med tollvesenet. Klima- og forureiningsdirektoratet har i samarbeid med Sj\u00f8fartsdirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap og Kystverket utvikla eit opplegg for \u00e5 betre kontrollen med ulovleg eksport og import av avfall med tank- og bulkskip. Dette kontrollopplegget vert testa ut og utvikla vidare. Milj\u00f8verndepartementet \u00f8nskjer \u00f2g \u00e5 styrkje regelverket n\u00e5r det gjeld milj\u00f8kriminalitet. Etter dagens reglar er fors\u00f8k p\u00e5 ulovleg avfallstransport ikkje straffbart. I eit forslag som no skal ut p\u00e5 h\u00f8yring, vert det foreslege \u00e5 auke straffeniv\u00e5et p\u00e5 ulovleg avfallstransport fr\u00e5 b\u00f8ter til to \u00e5rs fengsel. Heving av strafferamma vil innebere at fors\u00f8k p\u00e5 ulovleg avfallstransport vert straffbart, at fristen for forelding i slike saker vert forlengd fr\u00e5 to til fem \u00e5r, og at politiet vert gjeve anledning til \u00e5 ransake mistenkte. Vi meiner at ei heving av strafferamma vil bringe straffeniv\u00e5et i samsvar med annan milj\u00f8kriminalitet, og at dette vil verke allmennpreventivt. Vi arbeider med ei ny melding til Stortinget om avfall. I arbeidet med denne vil vi vurdere korleis vi skal f\u00f8lgje opp Riksrevisjonens kommentarar vidare.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-04-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vet ikke om representanten Rudihagen er klar over det, men han er alts\u00e5 enig med Fremskrittspartiet og ikke med SV. Det var i hvert fall det han sa. Jeg satt og h\u00f8rte p\u00e5 debatten, og jeg skulle egentlig ikke ta ordet. Men jeg har sjelden blitt s\u00e5 provosert som da jeg h\u00f8rte statsr\u00e5den. Han fremstiller her Fremskrittspartiets representanter fra distriktene og velgerne ute i distriktene som om de ikke forst\u00e5r sitt eget beste, for de stemmer p\u00e5 et parti som skal legge ned distriktene! N\u00e5 er det slik at ute i distriktene ligger Fremskrittspartiet ca. 15 pst. h\u00f8yere enn SV ved alle valg. Det er kanskje fordi velgerne ute i distriktene har forst\u00e5tt at det er SV som er i ferd med \u00e5 legge ned distriktene, og ikke Fremskrittspartiet. S\u00e5 h\u00f8rte jeg at statsr\u00e5den var s\u00e5 opptatt av meningsm\u00e5ling og hva folket synes. Ja, det var en kjempestor meningsm\u00e5ling i Nordland for et par \u00e5r siden. Den kalles for valg. Der gikk SV og Venstre, de to som var mot oljeboring, kraftig tilbake i Lofoten og Vester\u00e5len, og i Nordland. Tok statsr\u00e5den hensyn til det? Nei, han tvang gjennom at man skulle stoppe utviklingen der ogs\u00e5. Og s\u00e5 er det interessant \u00e5 h\u00f8re at han legger vekt p\u00e5 den tause majoritet. Ja, n\u00e5r det gjelder den tause majoriteten: Hvor er det flertallet i dette landet bor? Det er i Oslo og Akershus, p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet. Jeg aksepterer ikke at det er de som skal lage reglene for hvordan jeg skal bo ute i distriktet. Det er grunner til at jeg bor i distriktet. Jeg er glad i \u00e5 kj\u00f8re b\u00e5t, jeg har aldri hatt sn\u00f8scooter og kommer ikke til \u00e5 kj\u00f8pe det heller, og jeg g\u00e5r p\u00e5 ski. Statsr\u00e5den burde ta seg en tur opp i fjellheimen i nord. Der er det slik at man kan g\u00e5 en skitur opp p\u00e5 en topp og sette seg. Sitter man og holder seg bak \u00f8rene for \u00e5 h\u00f8re, h\u00f8rer man ikke en sn\u00f8scooter om den kj\u00f8rer forbi. Det er jo det som er poenget. Det er plass til begge deler, det er god plass til begge deler. Jeg, som liker meg p\u00e5 havet og bor ute ved kysten, kan bruke b\u00e5ten til rekreasjon, mens de som bor i innlandet, der det ikke er havomr\u00e5der, kj\u00f8rer de samme turene som jeg gj\u00f8r, bare at de kj\u00f8rer p\u00e5 sn\u00f8scooter. De kj\u00f8rer der de har lov til \u00e5 kj\u00f8re, men vanligvis drar de til Sverige og kj\u00f8rer der. S\u00e5 griller de p\u00f8lser og koser seg med familien \u2013 akkurat det samme som jeg gj\u00f8r med b\u00e5ten. Jeg kj\u00f8rer bortover med b\u00e5ten, ankrer opp, ror i land, griller p\u00f8lser \u2013 men det skal man ikke gj\u00f8re hvis man kj\u00f8rer sn\u00f8scooter. Jeg har to motorer i b\u00e5ten min, som brumler godt, mye mer enn en sn\u00f8scooter, med det er ingen restriksjoner p\u00e5 det. Men det kommer vel hvis vi f\u00e5r ha SV ved makten lenge nok. Poenget er at her er det muligheter for begge deler. Men SV har funnet et milj\u00f8alibi, og det er sn\u00f8scooteren. Det er det store hatobjektet, som de utnytter til fulle. Det er tragisk \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. S\u00e5 prates det om at man kan dra p\u00e5 scootertur med pensjonister, osv. Nei, det har ogs\u00e5 SV stoppet, for det er bare de ideelle organisasjonene som kan gj\u00f8re det. Sn\u00f8scooterklubben i Beiarn, som har gjort det fra 1997 til i dag, har f\u00e5tt forbud mot det. Man mener at en ideell organisasjon skal gj\u00f8re det, og det har de ikke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 h\u00f8rte vi b\u00e5de komiteens leder, representanten Molv\u00e6r Grimstad, og statsr\u00e5den skryte veldig av at det har blitt en voldsom \u00f8kning i bevilgningene til Den kulturelle skolesekken. N\u00e5 f\u00e5r jeg v\u00e6re med i dette skrytekoret og skryte av oss, siden det var vi som fremmet forslaget. - Nok om det. Statsr\u00e5den har flere ganger p\u00e5pekt at disse pengene ikke skal g\u00e5 til administrasjon, verken i fylkeskommunen eller i kommunen. N\u00e5 er vi kjent med at det i noen fylker faktisk er ansatt opp til seks personer for \u00e5 administrere Den kulturelle skolesekken, og tilsvarende i enkelte store kommuner. Jeg vil derfor sp\u00f8rre: Hva har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 bukt med dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-29"}
+{"label": "1", "text": "I min verden er ikke 1,5 mill. kr en helt vanlig inntekt. Det er mulig det er det i H\u00f8yres velgergrupper i Oslo, det er det ikke i SVs. Jeg tror ikke gr\u00fcndere som tjener over millionen, drives av \u00e5rsl\u00f8nna si \u2013 jeg tror de drives av viljen til \u00e5 skape noe, v\u00e6re med og utvikle noe og spre det til flere mennesker. Det gjelder i hvert fall de gr\u00fcnderne jeg kjenner. Der vi vet \u2013 og der er forskerne ganske enige \u2013 at skatt p\u00e5 arbeid har en effekt, er p\u00e5 de aller laveste inntektene. I Norge har vi et skattesystem som er for flatt \u2013 skatten \u00f8ker veldig raskt n\u00e5r du har lav inntekt, men er rimelig flat uansett hvor mye mer enn 800 000 kr du tjener. Det synes vi er usosialt og urettferdig. Derfor mener jeg at folk som tjener like mye som meg, og som representanten Nordby Lunde, godt kan bidra mer for \u00e5 sikre den velferden som har gjort Norge til et s\u00e5 godt land \u00e5 leve i, og s\u00e5 kan godt de som tjener halvparten av det vi tjener, sitte igjen med mer av kaka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig glad for at SV i behandlingen av denne meldingen har f\u00e5tt gjennomslag for at Stortinget skal be Regjeringen om \u00e5 vurdere \u00e5 sette ned et bredt sammensatt utvalg for \u00e5 vurdere hvordan vi best kan forebygge skader og ulykker og andre samfunnsproblem p\u00e5 bakgrunn av klimaendringer p\u00e5 kort og lang sikt. Dette er positivt, men samtidig m\u00e5 vi ikke i p\u00e5vente av en slik utredning unnlate \u00e5 sette i verk tiltak som vi i lys av klimaendringene vet haster. Et av de mest s\u00e5rbare omr\u00e5der i denne sammenhengen er energiproduksjonen. Med de klimautfordringene vi st\u00e5r overfor \u2013 slik som b\u00e5de \u00f8kte nedb\u00f8rsmengder og flere stormer p\u00e5 Tr\u00f8ndelags- og M\u00f8rekysten \u2013 er det \u00e5 \u00f8ke andelen ny fornybar energi en god strategi for \u00e5 gj\u00f8re oss mindre avhengig av store og s\u00e5rbare anlegg. Nye fornybare energikilder betyr en mer desentralisert energiproduksjon, noe som eksempelvis reduserer s\u00e5rbarhetsproblematikken knyttet til overf\u00f8ringsnettet. Men i tillegg er dette noe som vi i en global sammenheng har forpliktet oss til gjennom v\u00e5r offensive rolle i Johannesburg, og n\u00e5 sist i New Delhi, hvor Norge stod i spissen for \u00e5 \u00f8ke andelen ny fornybar energi til 10 pst. innen 2010. P\u00e5 samme tid viser det seg alts\u00e5, if\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv i g\u00e5r, at Regjeringen parallelt sitter i Brussel og forhandler med EU om at Norge skal f\u00e5 slippe \u00e5 \u00f8ke andelen fornybar energi, og dermed unng\u00e5 et krav som EU har kommet med i form av et nytt direktiv. Begrunnelsen statsr\u00e5d Steensn\u00e6s gir, er at unntak er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne bygge gasskraftverk. Dette er en sv\u00e6rt pikant sak, og i lys av Regjeringens klimapolitiske engasjement, sv\u00e6rt uheldig. Det kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re hvordan Norge p\u00e5 neste klimakonferanse vil forsvare v\u00e5rt behov for \u00e5 \u00f8ke andelen fossil energi, samtidig som vi vil at alle andre skal redusere sin andel. Dette er ikke noe godt bidrag til respekt for Norges rolle i internasjonale forhandlinger, og heller ikke noe godt bidrag for \u00e5 forebygge skader, ulykker og andre samfunnsproblem som f\u00f8lge av menneskeskapte klimaendringer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-05"}
+{"label": "1", "text": "Man kan i dag ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 gratulere Fred. Olsen og hans kumpaner med at man faktisk har lyktes med \u00e5 innf\u00f8re en eksklusiv bost\u00f8tteordning for landets rikeste menn og kvinner. Det er i seg selv ganske oppsiktsvekkende at det er det som vil v\u00e6re resultatet av Stortingets behandling. Det jeg var opptatt av i Rudihagens innlegg, er at man i dag ikke t\u00f8r g\u00e5 linjen helt ut, men oversender et forslag om SIVA til Regjeringen. Men b\u00e5de hr. Hedstr\u00f8m og hr. Rudihagen sier i sine innlegg f\u00f8lgende: Vi har ikke endret syn. De har alts\u00e5 ikke endret syn p\u00e5 at det er SIVA som skal st\u00e5 for utviklingen av den s\u00e5kalte visjonen for statens del. Samtidig sier man at man ikke t\u00f8r \u00e5 legge det fram her i salen. Hva betyr da det? Det kan jo ikke bety annet enn at man \u00f8nsker abonnement p\u00e5 \u00e5 ydmyke Regjeringen enda en gang, at saken sendes tilbake til N\u00e6ringsdepartementet, og s\u00e5 skal Sponheim sitte og fikle litt med den og s\u00e5 komme tilbake til Stortinget. S\u00e5 skal hr. Hedstr\u00f8m og hr. Rudihagen nok en gang si: Det var ikke det vi mente. Vi har hele tiden ment at SIVA skulle ivareta statens interesser. Dette er det jo ikke logikk i! Hva var det s\u00e5 SIVA egentlig skulle gj\u00f8re? Visjonen om det s\u00e5kalte kunnskapssenteret skulle i utgangspunktet ogs\u00e5 ha en utdanningsbit, ikke bare en n\u00e6ringspolitisk bit. Stortinget har ved en rekke anledninger sl\u00e5tt fast at her skal universitetsloven gjelde, her skal det v\u00e6re h\u00f8gskolene og universitetene som skal styre kunnskapsbiten. Hvor er det blitt av det i dagens innstilling? Det st\u00e5r ikke med ett ord at dette faktisk har betydning for norsk utdanning! Tvert imot snakkes det om inkubator, og det snakkes om synergi \u2013 alle mulige flotte ord \u2013 men ikke om det som faktisk er realiteten. Hele det norske utdanningssystemet er satt p\u00e5 sidelinjen ved at SIVA, en institusjon som driver med n\u00e6ringsparker, skal styre det som kanskje er den viktigste biten av det fremtidige norske utdanningssystemet. Det er alts\u00e5 ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 gratulere Fred. Olsen og hans kumpaner, men samtidig er det meget god grunn til \u00e5 sp\u00f8rre hr. Rudihagen: Mener han virkelig at SIVA skal styre den virksomheten i framtida? Eller er det bare fordi han er for feig at han ikke t\u00f8r \u00e5 fremme det forslaget i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Horne argumenterte jo her for viktigheten av at man f\u00e5r flere barnehageopptak i \u00e5ret, av hensyn til at barna ikke skal v\u00e6re opptil to \u00e5r f\u00f8r de f\u00e5r plass i barnehage. Tilsvarende har Fremskrittspartiet i sitt handlingsprogram vedtatt at de vil ha et l\u00f8pende barnehageopptak. I dagens innstilling mener de det er passivt av regjeringa kun \u00e5 foresl\u00e5 en gradvis opptrapping til to opptak i \u00e5ret. Men det foresl\u00e5s ikke noe annet fra Fremskrittspartiet i gjeldende innstilling \u2013 ei heller har det v\u00e6rt satt av penger til flere opptak i Fremskrittspartiets alternative budsjett, annet enn \u00e5 vise til kommunerammene og \u00f8kning der. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Horne er: Hvordan \u00f8nsker Fremskrittspartiet \u00e5 jobbe for at de skal innf\u00f8re forpliktelsene som er satt i handlingsprogrammet om l\u00f8pende barnehageopptak?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-06"}
+{"label": "0", "text": "De siste \u00e5r har medf\u00f8rt flere flommer, bl.a. i Gudbrandsdalen. Sammen med den kunnskapen vi har om klimaendringene og \u00f8kte nedb\u00f8rsmengder, gj\u00f8r dette at samfunnssikkerhet b\u00f8r ha h\u00f8y prioritet n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om masseuttak fra elver behandles. I Gudbrandsdalsl\u00e5gen har oppsamling av grus og sand i elven over tid \u00f8kt flompotensialet i dalf\u00f8ret. Hensynet til flomdemping m\u00e5 allikevel veies opp mot andre hensyn som milj\u00f8 og sikkerhet andre steder langs vassdraget. Milj\u00f8hensyn vil v\u00e6re viktig i behandlingen av saker om sikringstiltak, ogs\u00e5 masseuttak. Dette er fordi fysiske endringer i og rundt vassdragene p\u00e5virker leveomr\u00e5der for planter og dyr, ikke minst stor\u00f8rreten, som jeg oppfatter at lokalbefolkningen ogs\u00e5 er opptatt av. Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen vurderer de endringer som et sikringsanlegg eller et masseuttak vil p\u00e5f\u00f8re vassdragsmilj\u00f8et. Ved god planlegging og teknisk gjennomf\u00f8ring er det mulig \u00e5 foreta masseuttak som ivaretar b\u00e5de flomhensyn og fiskeriinteresser. Det krever imidlertid god samhandling mellom ber\u00f8rte statlige myndigheter og lokale akt\u00f8rer. Jeg \u2013 og sikkert ogs\u00e5 representanten \u2013 er kjent med at en helhetlig forvaltningsplan for L\u00e5gen er under utarbeiding. Det er viktig \u00e5 se ting i sammenheng, og planen vil bidra til dette. Samfunnssikkerhet vil v\u00e6re et viktig hensyn i denne planen, og den vil legge til rette for koordinert, effektiv og rask saksbehandling av denne typen saker. I noen tilfeller, ogs\u00e5 f\u00f8r planen er ferdig, vil det selvf\u00f8lgelig v\u00e6re b\u00e5de riktig og n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak, og det er jeg opptatt av \u00e5 legge til rette for gjennom effektiv saksbehandling p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-04"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Per Sandberg, Terje Knudsen og meg selv har jeg den glede \u00e5 fremsette et forslag om \u00e5 oppheve reguleringen av fj\u00e6rkresektoren ved \u00e5 ta denne sektoren ut av loven om omsetning av jordbruksvarer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ikke forh\u00e5ndskonkludere verken den ene eller den andre veien. Vi har ogs\u00e5 hatt m\u00f8te med samarbeidsforumet og mange andre interessenter i dette. Vi har gjort mange vurderinger underveis. Vi har v\u00e6rt p\u00e5 konferanser. Vi har truffet fagbevegelse og andre, som har l\u00f8ftet opp sine argumenter. Her er det mange ulike interesser som skal veies opp mot hverandre. Jeg mener at vi m\u00e5 se p\u00e5 hva Norge er best tjent med, b\u00e5de p\u00e5 sikkerhetssiden, p\u00e5 arbeidstakersiden, i oljebransjen, i helikoptern\u00e6ringen og n\u00e5r det gjelder trygghetsf\u00f8lelsen folk skal ha i luftfartsn\u00e6ringen generelt. Vi har et luftfartstilsyn som etter mitt skj\u00f8nn gj\u00f8r en fremragende jobb, som har god historikk \u00e5 vise til. Og selv om en skulle ende opp med et europeisk regelverk, vil Luftfartstilsynet fortsatt v\u00e6re den avgj\u00f8rende myndighet som kan stoppe flygninger fra \u00e5 skje hvis de mener at dette ikke er godt nok. S\u00e5 kan det godt hende at en sier at til tross for at Luftfartstilsynet har den muligheten p\u00e5 alle flygninger allerede, vil ikke det v\u00e6re tilstrekkelig hvis en opplever at et felles europeisk regelverk praktiseres veldig ulikt av ulike tilsynsland, og dermed skaper problemer i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren. I fjor sommer befant kongeriket Norge seg i en slags bensinrus. Bensin- og dieselavgiftene var det mest eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5let, godt hjulpet av Norsk Petroleumsinstitutt, som kj\u00f8rte en annonsekampanje for dette. De lyktes: Bensinavgiftene ble satt ned. Det kostet 2,5 milliarder kr fra statskassen. N\u00e5 er Norsk Petroleumsinstitutt igjen i gang med en annonsekampanje, som koster 2,5 mill. kr. Norsk Petroleumsinstitutt er en forening for oljeselskapene. Statoil er et viktig medlem og betaler en fjerdedel av denne kampanjen. Hva synes statsministeren om at deler av statskassen n\u00e5 brukes til en ensidig kampanje for skatte- og avgiftslettelser og indirekte finansierer valgkampen til H\u00f8yre og Fremskrittspartiet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen statsr\u00e5den for svaret. Statsr\u00e5den har selv pekt p\u00e5 formuleringene i Fiskeridepartementets budsjettproposisjon p\u00e5 side 119, og jeg siterer: \u00abProsjektet m\u00e5 imidlertid vurderes i tr\u00e5d med trafikkutviklingen og st\u00f8rrelsen p\u00e5 de skip som kan v\u00e6re aktuelle for anl\u00f8p Bergen havn.\u00bb Det er slik at trafikkutviklingen er sterk, skipene blir st\u00f8rre, og de blir ogs\u00e5 h\u00f8yere. Det er alts\u00e5 en ny og forsterket utvikling siden dette ble skrevet. Vil statsr\u00e5den ta nytt initiativ for \u00e5 f\u00e5 dette prosjektet opp og frem? Vil statsr\u00e5den alliere seg med tidligere byr\u00e5dsleder Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen, som i sin byr\u00e5dsledertid var en ivrig forkjemper for at Bergen m\u00e5tte f\u00e5 denne seilingsleden p\u00e5 plass? Jeg h\u00e5per det kan v\u00e6re en st\u00f8tte for statsr\u00e5den i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 realisert dette prosjektet, som \u00e5penbart m\u00e5 finansieres av staten, fordi det er for sent \u00e5 komme med regningen til dem som n\u00e5 har nedbetalt broen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er en presisering det ikke er behov for: Selvf\u00f8lgelig skal PST f\u00f8lge alle de lover som Stortinget vedtar, i likhet med alle oss andre. Men jeg tror nok det er viktig \u00e5 f\u00e5 med seg det jeg sa i mitt forrige svar, nemlig at det er klar motstrid mellom flere lover som Stortinget har vedtatt, og det er klart at ogs\u00e5 Riksadvokaten har ment at straffeprosesslovens taushetsbestemmelser vil g\u00e5 foran ekomlovens bestemmelser. S\u00e5 er Justis- og beredskapsdepartementet ikke enig i det, og det vil vi formidle til PST p\u00e5 en sv\u00e6rt tydelig m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-18"}
+{"label": "1", "text": "I dag undertegnet olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og Sveriges n\u00e6ringsminister Maud Olofsson en overenskomst om prinsippene for utvikling av et felles marked for elsertifikater, eller gr\u00f8nne sertifikater om en vil. Samtidig debatterer vi i Stortinget i dag statsbudsjettet for 2010, som inneholder en rekordstor satsing p\u00e5 milj\u00f8, og ikke minst en satsing p\u00e5 fornybar energi: 5 milliarder kr til Fornybarfondet 1,8 milliarder kr i st\u00f8tte til milj\u00f8vennlige energitiltak gjennom Enova tidenes satsing p\u00e5 CO2-h\u00e5ndtering 3,4 milliarder kr til forskning p\u00e5 prosjekter p\u00e5 Mongstad og K\u00e5rst\u00f8 300 mill. kr til forskning og utvikling innen fornybar energi og karbonfangst Den viktigste drivkraften for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 utvikling av gr\u00f8nn energi vil v\u00e6re dagens avtale om overgang til et gr\u00f8nt sertifikat-marked. Dette vil bidra positivt til milj\u00f8et og redusere utslippet av klimagasser, og i tillegg vil denne satsingen ikke minst legge grunnlaget for utvikling av n\u00e6ringsliv, utvikling av industri og nye arbeidsplasser. Jeg er overbevist om at dette kommer til \u00e5 bli en av de aller viktigste n\u00e6ringene i min egen landsdel, Nord-Norge, i \u00e5rene som kommer. Fornybar energi kommer til \u00e5 bli det nye industrieventyret. Og eventyret er allerede i gang: I Nordland er det 600 industriarbeidsplasser knyttet til solcelleteknologi i Glomfjord og Narvik. Finnmark har de beste vindressursene i hele Europa, og to vindparker er i drift i landsdelen. I v\u00e5r fikk Finnfjord i Troms 175 mill. kr til \u00e5 omdanne spillenergi fra smelteovnene til gr\u00f8nn kraft \u2013 og til varme som skal anvendes i produksjonsanlegg for biodrivstoff. Finnfjord har ogs\u00e5 som m\u00e5l \u00e5 bli det f\u00f8rste CO2-n\u00f8ytrale smelteverket i verden. I slutten av september ble teknologibedriften Hydra Tidal i Harstad tildelt 23 statlige millioner til \u00e5 bygge et pilotanlegg for tidevannskraft. Den unike gr\u00f8nne teknologien skal settes i drift i Gims\u00f8ystraumen i Lofoten til neste \u00e5r. Hydra Tidal mener at det er h\u00f8yst realistisk \u00e5 utvinne en kraftmengde tilsvarende 20 Alta-kraftverk. Hydra Tidal har visjoner \u2013 de \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re satsingen til et nordnorsk industrieventyr. Gjennom \u00e5 bygge opp teknologiutvikling og produksjon i landsdelen mener de det kan skapes fra 1 000 til 1 500 arbeidsplasser knyttet til utvikling og produksjon av gr\u00f8nne kraftverk. De som mener at dette er urealistiske visjoner, b\u00f8r se hva de har f\u00e5tt til i Danmark. Danskene er blitt verdensledende innenfor vindkraft, ikke fordi de har mye vind, men fordi de satset langsiktig. 27 000 arbeidsplasser er knyttet til vindkraftindustrien. Vindkraftteknologi er i ferd med \u00e5 bli Danmarks st\u00f8rste eksportprodukt. SV har lagt fram en plan med et m\u00e5l om \u00e5 skape 5 000 gr\u00f8nne arbeidsplasser i Nord-Norge i de neste 10\u201315 \u00e5rene. I dag vedtar vi et samlet milj\u00f8budsjett p\u00e5 37 milliarder kr, en \u00f8kning p\u00e5 5,7 milliarder kr, og i dag ble det inng\u00e5tt en avtale med Sverige om prinsippene for overgang til et gr\u00f8nt sertifikat-marked. (Presidenten klubber.) Legges denne satsingen til grunn, har vi all grunn til \u00e5 tro at vi skal n\u00e5 m\u00e5let om 5 000 nye industriarbeidsplasser i Nord-Norge. (Presidenten klubber.)", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for tilleggssvaret. I \u00d8stfold fungerer denne fangsten helt utmerket. Man har fangstlag, og alt tidlig p\u00e5 \u00e5ret hadde man tatt den mikroskopiske mengden sel, alts\u00e5 18 dyr. Tidligere, for noen \u00e5r tilbake, var kvotene langt st\u00f8rre, og da var det en viss biinntekt ogs\u00e5 i dette ved at man leverte kj\u00f8tt til en del Oslo-restauranter. Mener ikke statsr\u00e5den at ogs\u00e5 det \u00f8konomiske argument m\u00e5 tillegges en viss betydning? Da m\u00e5 man \u00f8ke kvotene med noe mer enn et par\u2013tre dyr, som det her forsiktig antydes.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg forholder meg til hva Fremskrittspartiet foreslo for 2006. Det er et faktum at n\u00e5r det gjaldt regionbevilgninger for Asia, foreslo Fremskrittspartiet \u00e5 kutte med 460 mill. kr \u2013 alts\u00e5 blir det 50\u00a0mill. kr igjen til Asia, og det blir ikke mye til nasjonbygging i Afghanistan. S\u00e5 er det slik at SV hele tida har st\u00f8ttet opp om ISAF-styrkene, med det mandatet ISAF-styrkene har. SV har i denne regjeringa v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke bidraget til ISAF-styrkene. Ja, vi erkjenner at det m\u00e5 et milit\u00e6rt bidrag til. Men s\u00e5 \u00f8nsker jeg at b\u00e5de Fremskrittspartiet og andre er med p\u00e5 den diskusjonen som foreg\u00e5r i NATO, nemlig: Er strategien riktig? For det er helt riktig, NATO kan ikke mislykkes i dette bidraget n\u00e5. Det har verken Afghanistan eller NATO r\u00e5d til. Vi m\u00e5 kunne koste p\u00e5 oss diskusjonen om: Hvordan er strategien for \u00e5 kunne lykkes i Afghanistan?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Det er godt at Arbeiderpartiet har moderert seg litt. Sist de var p\u00e5 meg med dette, hadde jeg lagt fram veiplaner for 100\u00a0milliarder, n\u00e5 er det nede i 50. For det f\u00f8rste har ikke vi sagt at dette er til drift, eller noe s\u00e5nt. Vi har sagt at \u00e5 bygge nye, bra veier i Norge er ren, skj\u00e6r investering. Og vi har sagt at istedenfor \u00e5 sette en del av alle v\u00e5re oljemilliarder p\u00e5 bok vil vi investere i veinettet \u2013 og jeg bruker ordet investere. Vi mener at \u00e5 ha et bra, moderne veinett p\u00e5 like fot med andre land, er og blir en investering. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noe med veinettet i dette landet for n\u00e6ringslivet. Da mener vi at det er atskillig bedre \u00e5 bruke disse milliardene p\u00e5 veiinvesteringer, istedenfor \u00e5 gj\u00f8re som Regjeringen gj\u00f8r n\u00e5, med god st\u00f8tte av Arbeiderpartiet, putter oljemilliardene inn i alle mulige aksjefond og aksjer ute, og vi vet alle at tapet i fjor var 123\u00a0milliarder.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skj\u00f8nner at helseministeren f\u00f8ler seg forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge de retningslinjene og de forskriftene som han selv legger i denne saken, og som han frontet gjennom statsbudsjettforhandlingene. Det er jeg ikke s\u00e5 veldig overrasket over, og det m\u00e5 selvf\u00f8lgelig statsr\u00e5den gj\u00f8re. Det som er problemstillingen, er at de nye endringene faktisk trer i kraft denne uken, fra mandag 1.\u00a0mars. Det jeg lurer litt p\u00e5, er om statsr\u00e5den n\u00e5 vil f\u00f8lge intensivt hvordan den nye ordningen fungerer for de pasientene som blir satt p\u00e5 disse medikamentene. Dersom det skulle vise seg at den endringen som n\u00e5 ligger til grunn \u2013 med henvisning til ALLHAT-studien som er blitt brukt som et argument \u2013 ikke holder m\u00e5l, vil statsr\u00e5den komme tilbake til Stortinget og gj\u00f8re om det vedtaket som ble fattet i forbindelse med statsbudsjettet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Eg har lyst til \u00e5 dvela litt ved det replikkordskiftet som var n\u00e5 mellom H\u00f8gre og Senterpartiet. Eg har ei viss forst\u00e5ing for at H\u00f8gre \u00f8nskjer \u00e5 fiska litt i r\u00f8rt vatn, n\u00e5r ein ser p\u00e5 korleis sentrumspartia i dag liksom har sprikt litt i forskjellige retningar. N\u00e5r ein \u00f2g veit at H\u00f8gre er p\u00e5 beilarkurs i forhold til sentrum, har eg litt forst\u00e5ing for at H\u00f8gre n\u00e5 gjer seg end\u00e5 meir tekkeleg for sentrum, og dei har jo f\u00e5tt god st\u00f8tte av Venstre i denne saka. Eg forst\u00e5r d\u00e5 at det er viktig \u00e5 f\u00e5 det poenget fram i denne debatten \u00f2g. Eg synest likevel at ein overbruker Konkurransetilsynet vel mykje fr\u00e5 H\u00f8gres side. Men eg forst\u00e5r det \u00f2g, for dersom ein \u00f8nskjer \u00e5 privatisera Statkraft, er det klart at noko av grunnen til det er at ein nettopp skal ha mange hestar \u00e5 spela p\u00e5. Det er dei private som skal driva dette. For Senterpartiet, for Arbeidarpartiet, for SV \u2013 spesielt for SV \u2013 og for Kristeleg Folkeparti var ein viktig del av forhandlingane i denne saka \u00e5 sl\u00e5 fast at den offentlege eigarskapen ligg fast. Det vil i klartekst seia det som st\u00e5r p\u00e5 side 2 i innstillinga: \u00abDette flertallet viser til at Statkrafts eierstruktur, og hjemfalls- og konsesjonslovgivningen, ligger fast.\u00bb Alts\u00e5 er det eit fleirtal som sl\u00e5r dette fast. Det er klart at med tanke p\u00e5 den f\u00f8rre saka, Statoil-saka, er det godt \u00e5 vita at iallfall i denne saka er den offentlege eigarskapen sikra. SV er opptatt av \u00e5 styrkja den offentlege eigarskapen. Derfor var det heilt n\u00f8dvendig for oss \u00e5 vera med i eit fleirtal og f\u00e5 inn dette som ein fleirtalsmerknad. I motsett fall hadde neppe saka i dag f\u00e5tt eit fleirtal. Med utgangspunkt i at det er ein uforgjengeleg ressurs me snakkar om, er det viktig at det er folkets eigedom, at det ikkje blir privatisert og selt utanlands, slik som eg trur H\u00f8gre og Framstegspartiet eigentleg st\u00e5r for n\u00e5r det kjem til stykket \u2013 kanskje \u00f2g Venstre, utan at eg er heilt sikker p\u00e5 det. Det var ein ting til som SV var opptatt av i forhandlingane. Det var at me m\u00e5 f\u00e5 ein diskusjon om kva me vil med eigarskapen som me har i Statkraft. Derfor er SV glad for at me har f\u00e5tt inn ein merknad som g\u00e5r p\u00e5 at ein skal ha ein gjennomgang av utviklinga av Statkraft som foretak, og av kraftn\u00e6ringa elles, i 2002. D\u00e5 kan ein f\u00e5 ein grundig diskusjon om korleis dette har g\u00e5tt og korleis vegen skal vera vidare. Bent H\u00f8ie spekulerte p\u00e5 kvifor me skulle venta p\u00e5 at Statkraft kom med privatiseringsforslag. Det som Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti har sl\u00e5tt fast, er at ein ikkje skal venta p\u00e5 det, for det skal ikkje komma. Det er det Stortinget n\u00e5 fortel Statkraft. N\u00e5r Aftenposten den 20.\u00a0april i \u00e5r spekulerer i dette, og styreleiar Vareberg uttaler at ein skal leita etter ei leiing med b\u00f8rskompetanse, kan alts\u00e5 me fr\u00e5 fleirtalets side seia at det er heilt un\u00f8dvendig. Eigarskapen ligg fast. Det skal vera statleg eigarskap, og d\u00e5 treng me kompetanse for statleg styring av ein statleg eigarskap. Fr\u00e5 Venstre og Kristeleg Folkeparti blir det snakka ein del om \u2013 og det gjeld for s\u00e5 vidt fleire parti \u2013 at det er viktig med offentleg eigarskap og regionalt offentleg eigde selskap med slagkraft. Kven var ueinig i det? Det var iallfall ikkje SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet i sine merknader. Eg og SV ser det slik at problemet er at med den kommune\u00f8konomien som eit fleirtal her i Stortinget gjev kommunane, kjem dei i ein tvangssituasjon ved at dei m\u00e5 skaffa seg inntekter for \u00e5 gjera investeringar. Og det er der at det, etter mi meining, berre er SV som har eit grep som ingen andre parti f\u00f8lgjer opp. S\u00e5 kan dei gjerne seia at dei f\u00f8lgjer det opp n\u00e5r dei vedtek budsjetta og kommune\u00f8konomien, men eg trur at dersom ein sp\u00f8r kommunane, s\u00e5 f\u00e5r ein til svar at det ikkje er realiteten. Kommunane manglar pengar. Det er noko av det som dette fleirtalet burde gjera noko med. Derfor foresl\u00e5r SV at ein for det f\u00f8rste skal kunna forlanga ein minstepris ved sal, ein pris som st\u00e5r i samsvar med det \u00e5 bygga ut ny kraft. Det er etter mi meining kjempefornuftig, men SV st\u00e5r alts\u00e5 aleine om det. Og n\u00e5r det gjeld problemstillinga med omsyn til dette med regional styrke, som Kristeleg Folkeparti, Venstre og fleire er opptekne av, kvifor vil ein ikkje d\u00e5 vera med p\u00e5 eit forslag som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 tilby kommunar billige l\u00e5n, slik at dei kan syta for \u00e5 f\u00e5 den regionale styrken gjennom at dei f\u00e5r kapital og l\u00e5n fr\u00e5 staten? Det ville det jo vera logikk i, men den logikken f\u00f8lgjer alts\u00e5 ikkje bl.a. Venstre og Kristeleg Folkeparti opp. Og d\u00e5 heng ikkje dette heilt p\u00e5 greip. N\u00e5 kunne SV i denne saka meldt seg ut og sagt nei, me vil ikkje vera med p\u00e5 noko, me vil ikkje vera med p\u00e5 denne utvidinga av dette l\u00e5net, for me f\u00e5r ikkje gjennom alle v\u00e5re forslag. Men me vel alts\u00e5 \u00e5 vera med ikkje minst p\u00e5 grunn av dette med garantien for at Statkraft framleis skal vera statleg eigd. Eg m\u00e5 likevel problematisera dette litt, og det g\u00e5r veldig mykje p\u00e5 sentrumspartia sitt forhold til milj\u00f8. Sentrumspartia er stadig vekk p\u00e5 banen og snakkar om viktige verdiar, dei snakkar om at det er viktig \u00e5 satsa p\u00e5 milj\u00f8, og det er viktig \u00e5 gjera noko med klimaproblema. Ja, det er SV heilt einig i. Men n\u00e5r det d\u00e5 kjem til det konkrete, er ein alts\u00e5 ikkje villig til \u00e5 koma med styringssignal eller legga f\u00f8ringar p\u00e5 dei statlege selskapa. D\u00e5 vil ein ikkje g\u00e5 saman med SV og seia at Statkraft ikkje skal investera i selskap som opptrer i strid med Kyoto-avtalen, eller som ikkje vil fasa ut atomkraft. Det vil ein ikkje vera med p\u00e5. Ein vil alts\u00e5 ikkje ha ein aktiv eigarskap med ei m\u00e5lsetting, ein vil berre la dei operera som ein vanleg r\u00e5 kapitalist. SV meiner at n\u00e5r ein opererer med statlege pengar, anten det er i oljefondet eller i Statkraft, s\u00e5nn som dei gjer n\u00e5, b\u00f8r ein legga f\u00f8ringar p\u00e5 investeringane som gjer at ein faktisk bringar verda i meir riktig retning \u2013 i dette tilfellet p\u00e5 milj\u00f8sektoren. Eg konstaterer at n\u00e5r det gjeld sentrumspartia og denne problemstillinga, seier ein alts\u00e5 ja, ein vil gjerne ha eit betre milj\u00f8, ja, ein vil gjerne gjera noko i forhold til klimaproblema, ja, ein er imot atomkraftverk, men ein skal alts\u00e5 investera i det ute i Europa. Eg har problem med \u00e5 forst\u00e5 dette, eg synest dette liknar litt p\u00e5 dobbeltmoral. SV er, som sagt, for ein sterk offentleg eigarskap. Me har ingenting imot sterke offentleg eigde regionale akt\u00f8rar og \u00e5 legga til rette for det i v\u00e5r politikk. Med dette tek eg opp SV sine forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-04-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for et godt og utfyllende svar. Blant de ca. 83\u00a0000 soldatene i Heimevernet kan det v\u00e6re soldater med ustabil psyke som utgj\u00f8r en sikkerhetsrisiko n\u00e5r de har bruksklare automatv\u00e5pen og et par hundre skudd i skapet. Det er vi enige om. Men som det ligger i navnet, skal Heimevernet utgj\u00f8re den mest lokale forsvarsavdeling \u2013 v\u00e6re klar til strid p\u00e5 noen f\u00e5 timer og med definerte sikringsobjekter inntil resten av Forsvaret klarer \u00e5 mobilisere. Ser ikke statsr\u00e5den at disse forslagene om en kammerl\u00e5s og en n\u00f8kkel som oppbevares av en annen person, og ammunisjon lagret et stykke unna, medf\u00f8rer at ikke minst reaksjonstiden \u00f8ker og at muligheten til \u00e5 utf\u00f8re det oppdraget Heimevernet er satt til, kan bli problematisk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Det var da voldsomt hvordan statsr\u00e5der n\u00e5 om dagen misforst\u00e5r relativt enkle ting! Statsr\u00e5d Solberg misforst\u00e5r n\u00e5 totalt det jeg sa, eller hun velger \u00e5 late som om hun misforst\u00e5r det. Jeg sa ikke at vi skulle ha noen rasjonering med hensyn til ressursene. Jeg sa vi skulle ha en rasjonering med hensyn til behovene. Det er klart det er veldig mange som gjerne vil ha gratis hushjelp \u2013 det skj\u00f8nner jeg godt. Men det er her vi skal ha en rasjonering \u2013 i forhold til dem som virkelig trenger det, som tilfredsstiller de kriterier det offentlige har satt opp for n\u00e5r man skal f\u00e5 hjemmehjelp, hjemmesykepleie eller sykehjem. Det er den vurderingen som skal gj\u00f8res av det offentlige. Det er den vurderingen som i dag gj\u00f8res av det offentlige og deres representanter n\u00e5r noen er syke, n\u00e5r noen trenger sykehusplass og n\u00e5r noen trenger sykehjemsplass. Men det er bare det at n\u00e5r noen blir syke, kommer pengene automatisk, uten at noen sier at pengene er brukt opp. Det er det prinsippet vi ogs\u00e5 vil ha n\u00e5r det gjelder betaling for sykehjem, hjemmesykepleie, hjemmehjelp osv. Det er noe helt annet. Her tror jeg dessverre at statsr\u00e5den valgte \u00e5 late som om hun misforstod. Det er jo Stortinget som har bestemt at visse ordninger er avhengig av at man har betalt skatt. Stortinget st\u00e5r fritt til \u00e5 endre ogs\u00e5 de ordningene, hvis det er det om \u00e5 gj\u00f8re, slik at det er en helt usaklig argumentasjon fra statsr\u00e5dens side.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Det kan jeg ikke tenke meg, og det skyldes at vi er mer opptatt av resultatene som gis, enn av hvordan en konkret disponerer midlene. Vi er opptatt av at de skal levere p\u00e5 de resultatene vi krever, og detaljstyring av politiet er vi ferdig med. Vi har g\u00e5tt fra 52 til 10 m\u00e5l for politiet og har ryddet opp i m\u00e5lstrukturen og fortsetter for s\u00e5 vidt det med oppf\u00f8lging av styringsparametere osv. Og jeg mener det er viktig at politiministeren i hvert enkelt politidistrikt har ansvaret for \u00e5 disponere de ressursene p\u00e5 en best mulig m\u00e5te for \u00e5 f\u00f8lge opp de klare politiske f\u00f8ringene som er gitt b\u00e5de fra Stortinget og fra regjeringen og meg som statsr\u00e5d. Det er p\u00e5 en m\u00e5te resultatet i den andre enden vi skal v\u00e6re opptatt av, og hvis en ser p\u00e5 resultatene i Oslo, ser en n\u00e5 at de er sv\u00e6rt gode. Det er en dramatisk reduksjon i tyveri, det har v\u00e6rt en dramatisk reduksjon i antallet ran, det er gjennomf\u00f8rt en rekke endringer som gj\u00f8r at saksbehandlingstiden g\u00e5r ned, og en bruker ressursene mer effektivt og f\u00e5r mer igjen p\u00e5 resultatsiden. Det synes jeg er veldig bra, men forutsetningen for \u00e5 f\u00e5 det til er at politimesteren faktisk er ansvarlig for \u00e5 disponere ressursene riktig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-01-20"}
+{"label": "1", "text": "I mitt hovedinnlegg viste jeg til tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 som, slik jeg leser tallene i alle fall, viser en klar sammenheng mellom \u00f8kende forskjeller og \u00f8kende fattigdom. Jeg har derfor f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren: Er det en m\u00e5lsetting for Regjeringa \u00e5 stanse opp og eventuelt snu den utviklinga vi fortsatt ser, der noen stadig blir rikere, mens stadig flere havner i fattigdom? Eller ser ikke sosialministeren noen sammenheng mellom store forskjeller og \u00f8kende fattigdom, og derfor ikke noe behov for \u00f8konomisk og sosial utjamning?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-13"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den synes ikke dette er greit, og statsr\u00e5den synes heller ikke det er greit at vi har en mangel p\u00e5 b\u00e5de l\u00e6rere, helsefagarbeidere og f\u00f8rskolel\u00e6rere i tillegg til en mangel p\u00e5 teknologer. Derfor er det viktig for meg \u00e5 ha et helhetsperspektiv p\u00e5 dette, og det er viktig \u00e5 vurdere hvordan vi skal klare \u00e5 f\u00e5 flere av studentene til \u00e5 velge nettopp de yrker og de omr\u00e5der hvor det er behov. Jeg deler helt og fullt Liens syn p\u00e5 at det er behov for teknologer. Jeg tar avstand fra de p\u00e5standene som kom mellom linjene her. Men i en teknologisk sammenheng, enten det handler om olje- og gassutvinning eller andre viktige innsatsomr\u00e5der i samfunnet, trengs det et mangfold av kunnskap. Realfag, hvori teknologifagene inng\u00e5r, er et omr\u00e5de hvor regjeringen faktisk har satset med egne strategier for \u00e5 lokke studenter til \u00e5 velge nettopp de fagene. Vi er jo i den situasjon at mange av disse valgene er avhengige av de unge selv. Det er de som bestemmer hva de skal begynne \u00e5 studere. Det vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 legge til rette for \u00e5 vise hvor behovene er, og hvor spennende og givende det er \u00e5 jobbe med f.eks. realfag og teknologi. Vi har en egen satsing for \u00e5 f\u00e5 flere kvinner til \u00e5 studere realfag og teknologiske fag, og vi har etablert et eget modellbyr\u00e5 hvor vi f\u00e5r fram de gode modellene, slik at unge kvinner ogs\u00e5 vurderer \u00e5 velge teknologifag. Det har v\u00e6rt en stor \u00f8kning p\u00e5 dette omr\u00e5det i den tiden vi har holdt p\u00e5, men jeg er helt enig med representanten i at vi har et stykke vei \u00e5 g\u00e5 enn\u00e5, og derfor fortsetter vi iherdig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-01-18"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til milj\u00f8vernministeren. Utviklingen i dagens samfunn g\u00e5r mot \u00f8kt motorisert friluftsliv i form av bruk av sn\u00f8scooter, og det skjer uten at myndighetene legger forholdene til rette for det. I forrige stortingsperiode fremmet Fremskrittspartiet et Dokument nr. 8-forslag som gikk ut p\u00e5 at kommunene skulle f\u00e5 anledning til \u00e5 legge forholdene til rette for bruk av sn\u00f8scooter dersom kommunene \u00f8nsket det, og at man skulle f\u00e5 anledning til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 ubr\u00f8ytet skogsbilvei og p\u00e5 islagte vassdrag. Dette forslaget ble, som tradisjonen er her p\u00e5 huset, nedstemt av stortingsflertallet. Men stortingsflertallet var i sine merknader enig i forslaget og gjentok to ganger i siste stortingsperiode at man \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt disse forskriftsendringene i tr\u00e5d med Fremskrittspartiets forslag. Hva vil statsr\u00e5den snarest gj\u00f8re for \u00e5 legge forholdene til rette for sn\u00f8scooterkj\u00f8ring her til lands, i tr\u00e5d med det stortingsflertallet har bedt om tidligere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-13"}
+{"label": "1", "text": "For fire \u00e5r siden stiftet Audun Lysbakken og jeg en underskriftskampanje p\u00e5 Internett som heter pappaperm.no. Jeg st\u00e5r her i dag, men vi kan vel si at Audun Lysbakken har kommet litt lenger i oppfyllelsen av tredelingen av f\u00f8dselspermisjonen enn meg. Han sitter vel hjemme og h\u00f8rer p\u00e5 denne stortingsdebatten, kjenner jeg ham rett. Grunnen til at vi satte i gang den jobben, var nettopp at vi var opptatt av likeverdig foreldreskap. Jeg har v\u00e6rt engasjert i det sp\u00f8rsm\u00e5let helt fra jeg som liten guttunge \u2013 som \u00e5tte\u00e5ring tror jeg \u2013 ringte inn til radioen og insisterte p\u00e5 at jeg var et lykkelig skilsmissebarn. Den gangen var som kjent alle skilsmissebarn ulykkelige. Jeg mente at det ikke var s\u00e5nn, og grunnen var at jeg hadde to foreldre som tok ansvar for likeverdig foreldreskap. Jeg har alltid senere v\u00e6rt opptatt av at det er et gode som alle unger b\u00f8r f\u00e5 oppleve. Det er veldig sjelden vi i politisk h\u00e5ndverk kommer over s\u00e5 utrolig universelle virkemidler, og noe som fungerer som universalmiddel s\u00e5nn som tredeling av f\u00f8dselspermisjonen faktisk gj\u00f8r. Vi har fra den gang vi startet den kampanjen, g\u00e5tt fra fire uker til fem og seks uker \u2013 da vi kom i regjering \u2013 til ti uker, og i dag skal vi vedta tolv ukers pappapermisjon. Det er alts\u00e5 et bevis p\u00e5 at politikk og politisk kampanje virker, n\u00e5r du bare har gode nok argumenter og er utholdende nok. For dette med en tredeling av f\u00f8dselspermisjonen er bra for far, for du f\u00e5r knyttet deg mye bedre til ungene dine n\u00e5r ungene er sm\u00e5, og det er bra for mor, for dette funker p\u00e5 den m\u00e5ten at mor mer blir sett p\u00e5 som likeverdig arbeidstaker med far. Alle har h\u00f8rt historier om hvordan kvinner diskrimineres p\u00e5 arbeidsmarkedet. Alle vet hvor viktig det er: De to statsr\u00e5dene som sitter her, har hatt innlegg som peker p\u00e5 svensk forskning, som viser nettopp hvordan en bedre fordeling av pappapermisjonen f\u00f8rer til at l\u00f8nnsgapet mellom kvinner og menn tettes, og det er bra for ungene \u2013 det siste er det viktigste. Og n\u00e5r en n\u00e5 gradvis f\u00e5r gjennomf\u00f8rt det grepet \u00e5 s\u00f8rge for at det blir bedre for ungene, bedre for far og bedre for mor, s\u00e5 er det bare \u00e5 sk\u00e5le for alle dem som har v\u00e6rt med p\u00e5 veien: May Hansen \u2013 som var en av de f\u00f8rste som fremmet et s\u00e5nt forslag her i stortingssalen \u2013 Gunn Karin Gjul, SV-ere, Audun Lysbakken, Arild Stokkan-Grande og alle andre som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for at dette faktisk blir virkelighet. Det er alts\u00e5 s\u00e5 enkelt som at her g\u00e5r skillet mellom h\u00f8yresiden og venstresiden \u2013 s\u00e5 klokkeklart. Og vi vet hva som skjer hvis H\u00f8yre og Fremskrittspartiet overtar \u2013 da raseres denne ordningen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker nok en gang for svaret. Det er klart at b\u00e5de Fremskrittspartiet og regjeringspartiene mener at vi skal bruke mindre ressurser p\u00e5 slike ting, som statsr\u00e5den sier. Men samtidig m\u00e5 vi tenke p\u00e5 den enkelte forbruker. Hvis en kj\u00f8per str\u00f8m for 30\u00a0000\u00a0kr, og str\u00f8mm\u00e5leren g\u00e5r 10\u00a0pst. feil, er det snakk om 3\u00a0000\u00a0kr, og x antall \u00e5r framover blir det mye penger. N\u00e5r det heller ikke finnes noen lov eller noe regelverk for hvor ofte en str\u00f8mm\u00e5ler skal skiftes eller p\u00e5 andre m\u00e5ter justeres, kan det v\u00e6re at en del er litt usikre p\u00e5 om str\u00f8mm\u00e5leren virker riktig. Jeg tror ogs\u00e5 at en kontrollordning ville ha den virkningen at de som eventuelt kunne tenke seg \u00e5 jukse med en str\u00f8mm\u00e5ler \u2013 jeg sier \u00abtenke seg\u00bb \u00e5 jukse med en str\u00f8mm\u00e5ler \u2013 ikke gj\u00f8r det. S\u00e5 jeg tror ikke at dette n\u00f8dvendigvis vil koste noe for nettleverand\u00f8ren, for jeg tror det blir en pluss/minus nytteverdi her som kommer ut p\u00e5 null, men at man f\u00e5r et bra tillitsforhold til nettleverand\u00f8ren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-05"}
+{"label": "1", "text": "Ja, det er vel gjerne berre eg igjen i m\u00f8rket d\u00e5. Eg vil gjerne starta med \u00e5 lovprisa Regjeringa i denne saka. Regjeringa har nemleg gjort det som SV har \u00f8nskt seg. Det gjorde \u00f2g regjeringa Stoltenberg. Dei gjekk imot den utvidinga som me no behandlar. Regjeringa har gjort ein veldig god jobb i denne saka. Ein har gjort det som arbeidarpartiregjeringa meinte, og \u00f2g det som denne regjeringa meinte. S\u00e5 har noko skjedd p\u00e5 vegen. P\u00e5 ganske f\u00e5 m\u00e5nader har ein totalt endra syn, etter at saka kom til Stortinget. Plutseleg har det g\u00e5tt opp eit lys tydelegvis, og det m\u00e5 ha vore skarpt, for \u00e5 skifta meining p\u00e5 s\u00e5 kort tid kjenner eg f\u00e5 parti og f\u00e5 regjeringar som klarer, slik som denne regjeringa har klart. Men berre for \u00e5 rippa opp i dette. SV har tilbydd Regjeringa fleirtal i denne saka \u00f2g, som me har gjort n\u00e5r det gjeld Kj\u00f8snesfjorden, og som me har gjort i mange saker som ville gjort noko med kraftbalanseproblematikken. Me tilbyr Regjeringa fleirtal for 20 TWh, alts\u00e5 tilsvarande fem gasskraftverk, innan 2010, viss Regjeringa vil. Det er opp til Regjeringa. Me er klare med prosjekt innanfor bioenergi, med energisparing i prosessindustrien, som blei nedstemt i den f\u00f8rre saka. Me har i det heile ei rekkje forslag som vil framskaffa n\u00f8dvendig energi. I denne saka er det snakk om veldig lite energi, s\u00e5 \u00e5 bl\u00e5sa dette opp er veldig merkeleg. Men det er snakk om naturinngrep, og det er poenget. Det var Regjeringa fornuftig nok til \u00e5 seia nei til for eit par m\u00e5nader sidan. Lovprisinga av Regjeringa skal me gjerne halda fram med viss ho kjem med noko som kan lovprisast. Korleis argumenterer Regjeringa i denne saka? Blant anna seier ein: \u00ab\u2026 det faktum at eit omr\u00e5de som Bl\u00e5skavlen vert r\u00f8yrt ved var den st\u00f8rste ulempa og eit sterkt argument mot utbygginga. Etter ei samla vurdering fann departementet at omsynet til natur og milj\u00f8 m\u00e5tte f\u00e5 avgjerande vekt.\u00bb Derfor gjekk ein imot. Den \u00abavgjerande vekt\u00bb hadde alts\u00e5 forsvunne p\u00e5 to m\u00e5nader. Korleis tek dette seg ut? Det er etter mi meining veldig lite truverdig. Vidare st\u00e5r det at departementet held fast ved avslaget \u2013 med bestemt hand. To m\u00e5nader etterp\u00e5 er alle dei gode milj\u00f8- og naturargumenta som bl\u00e5ste bort med vinden, sannsynlegvis etter god jobbing fr\u00e5 H\u00f8gre. Eg har forst\u00e5tt at eitt regjeringsparti, det minste, kjem til \u00e5 st\u00f8tta SV i denne saka. Dei er alts\u00e5 lojale mot Regjeringa sin politikk, slik som SV, i denne saka. If\u00f8lgje det Regjeringa skriv i si eiga melding, og med basis i Sem-erkl\u00e6ringa, er det klinkande klart at dei kunne ha g\u00e5tt imot dette. \u00abHensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging\u00bb, st\u00e5r det i Sem-erkl\u00e6ringa. Det er ikkje noko problem \u00e5 oppfylla det i dag, viss ein \u00f8nskjer det. Dette er i det heile ei av dei merkelegaste sakene eg har vore oppi i mi tid som stortingsrepresentant, der Regjeringa sterkt argumenterer for at natur- og milj\u00f8omsyn tel mest, og legg fram ei sak om \u00e5 seia nei, og s\u00e5, to m\u00e5nader etterp\u00e5, tel ikkje noko av det. Dette heng ikkje p\u00e5 greip! SV kjem til \u00e5 g\u00e5 imot.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror nok ogs\u00e5 at statsr\u00e5den har intensjoner om \u00e5 n\u00e5 den aktive, lokale frivilligheten. Det tror jeg ikke det er noen tvil om. Men jeg synes det blir litt merkelig at Senterpartiet og statsr\u00e5den legger s\u00e5 stor vekt p\u00e5 dette med \u00e5 ta vare p\u00e5 det lokale aktivitetsniv\u00e5et, n\u00e5r vi samtidig vet \u2013 og ogs\u00e5 ser i merknadene fra Senterpartiet \u2013 at de n\u00e5 \u00f8nsker en innstramming i forhold til det markedet som de frivillige henter midlene sine p\u00e5. Jeg tenker da p\u00e5 spilleautomater osv. Her varsler regjeringspartiene ytterligere begrensninger b\u00e5de med hensyn til aldersgrenser, utplassering osv. Frykter ikke statsr\u00e5den at en slik innstramming ogs\u00e5 vil p\u00e5virke inntektsmulighetene for de frivillige lag og organisasjoner, og at de dermed blir mer avhengig av offentlige overf\u00f8ringer for \u00e5 fortsette sin virksomhet? Jeg har ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r det gjelder spillemidlene. Vi vet at Norsk Tipping i dag har 6\u00a0715\u00a0mill. kr i spilleinntekter. Det er tall fra 1997. Bare for \u00e5 organisere Norsk Tipping brukes det 509\u00a0mill.\u00a0kr. Synes ikke statsr\u00e5den at man kanskje kunne f\u00f8lge Norsk Tipping litt med argus\u00f8yne og se om vi ikke kunne f\u00e5 mer av spilleinntektene til \u00e5 overf\u00f8re til frivillige lag og organisasjoner?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at ogs\u00e5 statsr\u00e5den er bekymret for den utviklingen av tillitsbrist som vi finner n\u00e5r det gjelder politiet. Det jeg egentlig ba om ordet for \u00e5 f\u00e5 en liten oppklaring p\u00e5, er knyttet til IKT-investeringer. Utfordringen med IKT-investeringer er at de tar lang tid, de er veldig kostbare, og de gir ingen umiddelbar reduksjon i kriminaliteten. Men p\u00e5 lang sikt vil det kunne ha stor betydning for m\u00e5ten man bekjemper kriminalitet p\u00e5, ikke minst n\u00e5r en kan sammenkoble de ulike registrene i etterforsknings\u00f8yemed. S\u00e5 langt har ikke Justisdepartementet tatt de henvendelsene som i hvert fall den tidligere politidirekt\u00f8ren har fortalt oss at hun har tatt til departementet, p\u00e5 tilstrekkelig alvor, med det som resultat at det har v\u00e6rt trukket penger inn fra politidistriktene for \u00e5 finansiere et forprosjekt p\u00e5 IKT-siden. Det er en strategi som jeg har forst\u00e5tt at denne justisministeren har fortsatt. Kan justisministeren fortelle oss om hun for fremtiden vil fors\u00f8ke \u00e5 bidra med ny investering til IKT-satsing i politiet, slik at vi slipper \u00e5 ta de pengene fra politidistriktene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-24"}
+{"label": "0", "text": "Hvis det Arbeiderpartiet signaliserer, er en vilje til \u00e5 gj\u00f8re om p\u00e5 m\u00e5ten Stortinget budsjetterer penger p\u00e5, til \u00e5 ha langsiktige eller fler\u00e5rige budsjetter, synes jeg det er et veldig interessant innspill som Arbeiderpartiet kommer med n\u00e5. Derimot, som en del av veidebatten, blir jeg litt undrende til hva Arbeiderpartiet egentlig vil. Vi har lagt fram et forslag, vi har synliggjort at en f\u00e5r en langsiktighet i det som gj\u00f8res, en samler ansvaret for en finansiering ved at vi sier at de skal f\u00e5 en gitt sum i \u00e5ret \u2013 i tillegg til en mulighet til \u00e5 l\u00e5ne penger, i tillegg til at de vil f\u00e5 bompenger, s\u00e5 lenge bompenger brukes. S\u00e5 vil de selv kunne gj\u00f8re mange flere prioriteringer av hvordan pengene brukes. N\u00e5r bruker en penger til planlegging, n\u00e5r bruker en penger til investering, n\u00e5r bruker en penger til vedlikehold? Den friheten har ikke Vegvesenet i dag. Hvis en ville, kunne vi godt gjort om alt til en sekkepost, fler\u00e5rige budsjetter. Hvis Arbeiderpartiet mener at vi skal begynne \u00e5 budsjettere s\u00e5nn i Stortinget, med fler\u00e5rige budsjetter, ser jeg med glede fram til det. Men akkurat n\u00e5 f\u00f8ler jeg at Arbeiderpartiet mer er p\u00e5 det sporet der en person sier \u00e9n ting, en annen person sier noe annet, og s\u00e5 er det egentlig bare for \u00e5 v\u00e6re kritisk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Endringene av regelverket for den innsatsbaserte finansieringen for \u00e5r 2000 betyr faktisk langt p\u00e5 vei en tilbakegang til rammefinansiering. Endringene i regelverket med kutt i enhetsprisene vil naturlig nok spare staten for penger, men g\u00e5 ut over pasientbehandlingen. Jeg personlig er meget bekymret for at hvis en ikke gj\u00f8r noe ekstraordin\u00e6rt n\u00e5, g\u00e5r vi mot en helsepolitisk krise i 2000, noe som vel ingen av oss \u00f8nsker. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er: N\u00e5r man n\u00e5 har endret regelverket for \u00e5 spare staten for utgifter \u2013 det m\u00e5 koste \u00e5 redusere k\u00f8ene \u2013 er motivet for denne endringen at Regjeringen ikke vil bruke mer penger p\u00e5 helse i v\u00e5rt eget land?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Det er bra \u00e5 registrere at vi alle kan glede oss i dag, uavhengig av slipsfarge. Vi kan godt v\u00e6re romslige der. Statsr\u00e5den nevnte i sitt innlegg forutsigbarheten i norsk petroleumspolitikk. Det er fundamentalt viktig. S\u00e5 registrerer vi n\u00e5 at den neste store satsingen i nord, Johan Castberg, ser ut til \u00e5 bli utsatt, nettopp p\u00e5 grunn av at regjeringen endrer p\u00e5 de fundamentale spillereglene som har ligget til grunn for norsk petroleumspolitikk \u2013 nemlig at man skjerper skattene, og dermed ogs\u00e5 gj\u00f8r noe med forutsigbarheten. Er statsr\u00e5den enig i det sjefs\u00f8konom Roger Bj\u00f8rnstad sa til E24, nemlig at Statoils utsettelse av Johan Castberg viser hva som var hensikten med regjeringens skatteendringer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg f\u00e5r si tusen takk for velkomsten. Det har v\u00e6rt en fin start p\u00e5 det \u00e5 komme inn i en ny komit\u00e9, og jeg setter pris p\u00e5 de kollegaene jeg har i den komiteen. N\u00e5r det gjelder saksbehandlingstid, er det riktig, det jeg sa, at saksbehandlingstiden er for lang. Det er en av de st\u00f8rste utfordringene vi har n\u00e5r det gjelder integrering i Norge, selv om \u2013 og det skal i rettferdighetens navn bemerkes \u2013 saksbehandlingstiden har g\u00e5tt ned betraktelig. N\u00e5r det gjelder representantens sp\u00f8rsm\u00e5l om v\u00e5re kutt i bevilgningen, har det sammenheng med den innvandrings- og asylpolitikken vi vil ha. Hvis representanten ogs\u00e5 hadde lest hele budsjettinnstillingen v\u00e5r, ser en at vi halverer antall innvandrere og asyls\u00f8kere. Dermed er det ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 kutte i bevilgningen til de forskjellige etatene, samtidig som vi forventer en viss effektivisering i b\u00e5de departementer og etater ellers.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let her er vel ikke hva man sier, men hva man faktisk gj\u00f8r internasjonalt. Det er 24 \u00e5r siden det ble sagt av verdens statsledere at man i l\u00f8pet av 10 \u00e5r skulle fjerne sulten. Fremdeles d\u00f8r 6\u00a0millioner barn hvert \u00e5r av underern\u00e6ring. Det er like mye som at det skulle falle ned et fly med 500 passasjerer hver time hver dag i \u00e5ret. Det er alts\u00e5 en rekke strukturelle forhold som bidrar til \u00e5 gj\u00f8re folk s\u00e5rbare for sult, og til \u00e5 svekke matvaresikkerheten. Det er sp\u00f8rsm\u00e5l om hva man faktisk gj\u00f8r med disse strukturelle forholdene, ikke bare n\u00e5r man snakker om dette p\u00e5 konferanser, men n\u00e5r man faktisk sitter ved forhandlingsbordet. Derfor er det konkrete sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan vil Regjeringen og utviklingsministeren bidra til, f.eks. i de kommende WTO-forhandlingene, at dette sp\u00f8rsm\u00e5let blir hovedprioritet, og at matvaresikkerheten i de fattige land styrkes?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-12"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet er med p\u00e5 denne avvisningen. Jeg viser ogs\u00e5 til Innst. S. nr. 200 for 2002\u20132003 til St.meld. nr. 7 for 2002-2003, Om reform av d\u00e5psoppl\u00e6ringa i Den norske kyrkja, der f\u00f8lgende forslag ble fremmet av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen: \u00abStortinget ber Regjeringen legge frem egen sak med forslag til styrking og videreutvikling av KRL-faget i grunnskolen og i l\u00e6rerutdanningen for dette faget.\u00bb Fremskrittspartiet har fortsatt den oppfatning at styrking og videreutvikling av KRL-faget som et felles verdifag i skolen, og derved en felles norsk verdiplattform, er viktig. Vi har fortsatt den oppfatning at det er viktig for alle elever i grunnskolen, og at det derfor m\u00e5 innrettes slik at det blir et undervisningsfag. Fremskrittspartiet understreker at en slik felles norsk verdiplattform tydelig skal fremvise kristen kulturarv og kristen etikk som grunnleggende verdier i det norske samfunn. Jeg vil ogs\u00e5 sitere mer fra merknadene i forbindelse med forslaget knyttet til saken om trosoppl\u00e6ring. Det gjelder en merknad fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet. Det inkluderte den gangen ogs\u00e5 representanten Evje, og merknaden fikk ogs\u00e5 tilslutning fra representanten Simonsen. I merknaden st\u00e5r det: \u00abDisse medlemmer vil samtidig understreke at skolen fortsatt skal bygge p\u00e5 den kristne form\u00e5lsparagrafen i oppl\u00e6ringsloven. Disse medlemmer vil videre understreke at en styrking og videreutvikling av KRL-faget i skole b\u00f8r skje parallelt med en statlig satsing p\u00e5 d\u00e5psoppl\u00e6ringen gjennom statskirken. En slik styrking av KRL-faget kan gi alle elever en bedre oppl\u00e6ring i verdi- og moralgrunnlag, \u2013 herunder det disse medlemmer vil kalle oppl\u00e6ring i folkeskikk. Dette er viktig for den enkelte elev, for elevenes felles l\u00e6ringsmilj\u00f8 og for hele nasjonen. Etter disse medlemmers syn m\u00e5 l\u00e6rerutdanningen styrkes innenfor KRL-faget.\u00bb Dette mener Fremskrittspartiet fortsatt, men jeg konstaterer at representanten Evje og representanten Simonsen har skiftet mening.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-12"}
+{"label": "1", "text": "For \u00e5 svare p\u00e5 det siste f\u00f8rst: Det er kl\u00e5rt at representative unders\u00f8kingar ofte kan vere gode til ulike f\u00f8rem\u00e5l. Utfordringa d\u00e5 ville vere at sidan barnehagedekninga er i ferd med \u00e5 verte sv\u00e6rt h\u00f8g og sannsynlegvis vil g\u00e5 opp, vil det vere vanskeleg \u00e5 f\u00f8reta ei god, representativ unders\u00f8king av den gruppa som ikkje g\u00e5r i barnehage. Derimot ville det vere mogleg med den gruppa som g\u00e5r i barnehage. Forskingsf\u00f8rem\u00e5let er nettopp \u00e5 samanlikne barn som ikkje g\u00e5r i barnehage, med barn som g\u00e5r i barnehage. For \u00e5 ta eit eksempel: Gjennom dei s\u00e5kalla PIRLS-unders\u00f8kingane har ein funne ut at det er ein kl\u00e5r samanheng mellom talet p\u00e5 \u00e5r ein g\u00e5r i barnehage og dugleiken i lesing og skriving seinare. I samband med ei rekkje andre f\u00f8rem\u00e5l kan det vere interessant \u00e5 vurdere fordelar eller eventuelt ulemper med det \u00e5 g\u00e5 i barnehage - korleis det sl\u00e5r ut, og under kva for vilk\u00e5r det er. Eg gjentek at vi er i ein dialog med Datatilsynet nettopp for \u00e5 finne gode l\u00f8ysingar p\u00e5 desse sp\u00f8rsm\u00e5la.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Det er vel kanskje litt svakt \u00e5 tro at selv om verdenssamfunnet n\u00e5 retter et utall av henvendelser til Israel om \u00e5 avst\u00e5 fra nye \u00f8deleggelser, er det noe som blir tatt til f\u00f8lge. Tvert imot er situasjonen meget alvorlig, fordi man ikke retter seg etter noe fra Israels side, heller ikke meget klare resolusjoner fra FNs sikkerhetsr\u00e5d. Det er f\u00e5 b\u00f8nner som blir h\u00f8rt i Midt\u00f8sten for tiden. Jeg synes det er interessant at den norske regjering n\u00e5 unders\u00f8ker hvilken hjemmel som kan ligge til grunn, for det er ganske folkerettslig kompliserte sp\u00f8rsm\u00e5l det som dreier seg om erstatningsansvar. Dels vil det v\u00e6re i for-hold til gaver eller bistandsprosjekter der Norge direkte har bidratt, for mye av denne infrastrukturen er bygd opp ved hjelp av norske midler. Men dels vil det ogs\u00e5 v\u00e6re i forhold til om Israel etter folkeretten er pliktig til \u00e5 erstatte. Og da er det to problemstillinger som er viktige: Dels er det hva Norge eventuelt kan kreve p\u00e5 egne vegne. Men det andre sp\u00f8rsm\u00e5let blir hva Norge kan st\u00f8tte de palestinske selvstyremyndighetene i n\u00e5r det gjelder krav om erstatning fra Israels side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Signalene fra n\u00e6ringslivet og byggeindustrien om dagen er meget nedsl\u00e5ende. Det er en vekst i arbeidsledigheten, ogs\u00e5 i byggebransjen. Ville det ikke da v\u00e6re fornuftig om statsr\u00e5den fremskyndet sin vurdering av \u00e5 komme med ekstraordin\u00e6re statlige tilskudd til vedlikehold av kirkebygninger, ikke direkte til kommunene, men som en statlig direkte tilskuddsordning til vedlikehold av v\u00e5re kirker? Ville det ikke v\u00e6re naturlig at dette tas opp i forbindelse med Regjeringens dr\u00f8ftelser om revidert nasjonalbudsjett, fordi det faktisk er n\u00e5 vi har ledige ressurser til \u00e5 foreta vedlikeholdsarbeid. Staten har, som alle vet, godt med penger. Da er det bedre at bygningsarbeidere bl.a. ogs\u00e5 kan vedlikeholde kirker i tillegg til skolebygninger og annet, fremfor passivt \u00e5 motta ledighetstrygd.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-02"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke interpellanten for \u00e5 reise en viktig debatt, en debatt som jeg tror at ikke bare regjeringen skal jobbe sterkt for, men at hele Stortinget og alle politiske partier b\u00f8r ha h\u00f8yt p\u00e5 agendaen. Det er bred politisk enighet i Norge om store deler av integreringspolitikken. Alle som har lovlig opphold, skal bosettes i en kommune og starte livene sine i den kommunen. Det er et hovedm\u00e5l at innvandrere blir en del av fellesskapet, kan fors\u00f8rge seg selv og f\u00e5r brukt ressursene sine. Derfor m\u00e5 vi legge til rette for at innvandrere l\u00e6rer norsk og deltar i arbeidslivet. Og som interpellanten ogs\u00e5 var inne p\u00e5: Alle har en plikt til \u00e5 bidra og bidra til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv. Jeg er enig i at mye g\u00e5r bra og g\u00e5r den rette veien. Mange innvandrere og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre gj\u00f8r en viktig innsats i arbeidslivet, satser p\u00e5 utdanning og deltar aktivt p\u00e5 mange samfunnsomr\u00e5der. Men alt er ikke rosenr\u00f8dt, det er ogs\u00e5 flere utfordringer. Flyktninger og mange familieinnvandrere trenger spesielle tiltak i en overgangsfase, slik at de blir i stand til \u00e5 delta og klare seg selv i Norge. Vi m\u00e5 forutsette at den enkelte har mulighet til \u2013 og ikke minst et \u00f8nske om \u2013 \u00e5 v\u00e6re selvfors\u00f8rgende og st\u00e5 p\u00e5 egne bein. \u00c5 stille krav til noen, betyr ogs\u00e5 \u00e5 ha respekt for dem. Det er et par hovedutfordringer jeg har lyst til \u00e5 ta tak i. Et trygt bosted og en god bolig er grunnleggende. De fleste innvandrere som kommer til Norge, er arbeidsinnvandrere. De m\u00e5 finne bolig uten hjelp fra stat og kommune, eller de kan komme og bo hos familiemedlemmer som allerede har en bolig. Mange kommuner rekrutterer i dag innvandrere for \u00e5 opprettholde innbyggertallet i kommunen. Flyktninger som har lovlig opphold, er i en helt annen situasjon. De trenger hjelp til \u00e5 bosette seg i en kommune. Som kjent er det altfor mange som bor i mottak og venter p\u00e5 en kommune \u00e5 bosette seg i. Alle er enige om at ventingen er uheldig for hele integreringen. Bosettingsarbeidet er derfor h\u00f8yt prioritert, og mange kommuner gj\u00f8r n\u00e5 en stor innsats. Det har hittil i \u00e5r blitt bosatt flere enn det ble p\u00e5 samme tid i fjor. Jeg er opptatt av \u00e5 finne ut hva vi skal gj\u00f8re for at kommunene skal kunne ta imot flere. Jeg har stor respekt for de kommunene som sier nei, men samtidig er det ogs\u00e5 min oppgave \u00e5 lytte til de utfordringene som kommunene har. \u00d8kte kommunale utgifter og mangel p\u00e5 egnede boliger er gjengangere fra kommunene. Vi har allerede forenklet integreringstilskuddet og \u00f8kt satsene for 2014. Dessuten er Husbankens tilsagnsramme til utleieboliger utvidet med 220 mill. kr gjennom RNB. Stat og kommune m\u00e5 klare \u00e5 l\u00f8se denne oppgaven i fellesskap. M\u00e5let er at kommunene, slik som i dag, p\u00e5 frivillig basis skal bosette alle som har f\u00e5tt opphold. Dette er i tr\u00e5d med den nye samarbeidsavtalen som staten har med KS. Videre har kommunalministeren og jeg sendt brev til alle landets kommuner for \u00e5 sp\u00f8rre om de kan ta imot flyktninger. Noen sm\u00e5 kommuner har for f\u00f8rste gang sagt ja til \u00e5 bosette, etter at de fikk det brevet. Antall bosatte i perioden januar\u2013april i \u00e5r tyder p\u00e5 at det vi har satt i gang, begynner \u00e5 virke. I tillegg har jeg satt ned et statssekret\u00e6rutvalg, som skal vurdere om det er aktuelt med ytterligere tiltak som kan \u00f8ke bosettingen. Det har v\u00e6rt mye snakk og mye debatt de siste m\u00e5nedene om bosetting, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 ha p\u00e5 plass god integrering. Kommuner som lykkes med integrering, lykkes ogs\u00e5 med bosetting. Rapporter fra SSB viser at det er altfor store forskjeller mellom de enkelte kommunene. For to uker siden fikk Hammerfest kommune Bosettingsprisen for \u00e5 ha bosatt mange flyktninger over flere \u00e5r. Hammerfest ser p\u00e5 flyktningene som en ressurs, som kan dekke lokalsamfunnets behov for arbeidskraft i b\u00e5de privat og offentlig sektor. Jeg tror det er viktig at kommunene i st\u00f8rre grad ser behovet for arbeidskraft i sammenheng med muligheten for \u00e5 bosette flyktninger. Mange kommuner har et slikt behov, og dekker det med arbeidsinnvandring. Vi vet at arbeidsinnvandrere g\u00e5r rett til en jobb, og de trenger ikke spesielle tiltak i starten, utover mulighet til norskoppl\u00e6ring. Seinere, hvis de mister jobben, ser vi at behovene kan endre seg. Arbeid er n\u00f8kkelen til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv. Nyankomne flyktninger og mange familieinnvandrere trenger imidlertid kvalifiseringstiltak for \u00e5 komme inn i arbeidslivet. Norskoppl\u00e6ring er det viktigste, men det er ofte ikke nok. Det gjelder spesielt kvinner med liten eller ingen formell utdanning fra hjemlandet. Nye tall fra SSB viser at 63 pst. av dem som avsluttet introduksjonsordningen i 2011, var i arbeid eller utdanning i 2012. Men bare 53 pst. av kvinnene har kommet seg ut i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Vi forventer at ogs\u00e5 disse kvinnene skal delta i arbeidslivet p\u00e5 lik linje med andre. Derfor legger vi stor vekt p\u00e5 \u00e5 videreutvikle introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og p\u00e5 \u00e5 forbedre oppl\u00e6ringen i norsk og samfunnskunnskap. Det er viktig at disse ordningene gir deltakerne kunnskap som er relevant for \u00e5 komme seg ut i arbeid. I arbeidet med grunnleggende kvalifisering b\u00f8r kommunene styrke samarbeidet med lokalt n\u00e6ringsliv. Samarbeidet mellom Choice-hotellene og kommuner som Oslo, Kristiansand og Trondheim er et godt eksempel p\u00e5 dette. Regjeringen er i gang med \u00e5 utvikle en helhetlig politikk for livslang l\u00e6ring, som skal forebygge at mennesker faller utenfor arbeidslivet og samfunnet ellers. Tiltak for raskere godkjenning av medbrakt kompetanse vil ogs\u00e5 bli vurdert inn i det arbeidet. Politikken vil bli presentert gjennom en stortingsmelding som flere departementer samarbeider om. I regjeringsplattformen sier vi at vi skal styrke og m\u00e5lrette tiltaket Ny sjanse for \u00e5 \u00f8ke andelen minoritetskvinner som deltar i arbeidslivet. Det er det tiltaket som i dag heter Jobbsjansen, og hjemmev\u00e6rende kvinner er en prioritert m\u00e5lgruppe. 60 pst. av deltakerne som avsluttet i 2013, gikk over i arbeid eller utdanning. Det er en klar \u00f8kning fra \u00e5ret f\u00f8r. S\u00e5 vet jeg at det sikkert er flere kritikere som kommer til \u00e5 si at dette er et tiltak som Fremskrittspartiet har stemt imot. Men det st\u00e5r helt klart i plattformen at dette er et tilbud som vi skal arbeide videre med, og det er helt klart at n\u00e5r rapportene viser s\u00e5 gode resultater, skal ogs\u00e5 jeg som statsr\u00e5d v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 satse p\u00e5 dette prosjektet. Interpellanten var inne p\u00e5 R\u00e6lingen kommune. R\u00e6lingen kommune har klart \u00e5 f\u00e5 det til. 86 pst. av dem som var ferdig med introduksjonsprogrammet, kom seg ut i arbeid eller utdanning. N\u00e5r det ofte er sm\u00e5 kommuner som klarer \u00e5 f\u00e5 dette til, m\u00e5 vi v\u00e6re flinkere, sammen med b\u00e5de IMDi og kommunene, til \u00e5 ta l\u00e6rdom av de som klarer \u00e5 lykkes. Det \u00e5 f\u00e5 det ut til de kommunene som sliter, blir en viktig m\u00e5loppgave for meg n\u00e5 framover. Det som R\u00e6lingen kommune ogs\u00e5 har gjort, er at de har lagt inn foreldreveiledningskurs som obligatorisk i introduksjonsprogrammet. N\u00e5r vi vet om de utfordringene som veldig mange minoritetsfamilier ogs\u00e5 har n\u00e5r det gjelder barnevernet, er det viktig at vi ogs\u00e5 satser p\u00e5 foreldreveiledningskurs for denne gruppa. Jeg har ogs\u00e5 tatt tak i fors\u00f8ket med gratis kjernetid i barnehager. Fors\u00f8ket har bidratt til \u00e5 gi mange barn bedre norskkunnskaper. Kommunene Oslo, Drammen og Bergen, som er med i fors\u00f8ket, har signalisert at de \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5lrette ordningen bedre, f.eks. ved \u00e5 knytte deltakelse til foreldrenes inntekt. Det er ogs\u00e5 nevnt i RNB, og vi vurderer n\u00e5 sammen med de aktuelle kommunene hvordan dette kan gj\u00f8res innenfor gjeldende \u00f8konomiske rammer. Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 mobilisere frivillige organisasjoner, slik at de i mye st\u00f8rre grad bidrar positivt til at innvandrere og barna deres deltar i samfunnet. Det er viktig at kommuner og organisasjoner jobber sammen om bedre integrering i lokalsamfunnet. Et eksempel er Norske Kvinners Sanitetsforening, som bidrar til at innvandrerkvinner treffer andre kvinner for \u00e5 praktisere norsk, l\u00e6re om norsk kultur og bygge et nettverk. Regjeringen vil ha kontakt med ulike milj\u00f8er og organisasjoner, ogs\u00e5 med dem som ikke er blant de mest synlige i en mangfoldig befolkning. Som et ledd i dette, vil det hvert \u00e5r bli holdt en nasjonal dialogkonferanse, med bl.a. lokale innvandrerorganisasjoner. Den f\u00f8rste blir n\u00e5 til h\u00f8sten. Mange departementer har oppgaver med stor betydning for integreringspolitikken, s\u00e6rlig Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, men ogs\u00e5 mitt departement, som har koordinerings- og samordningsansvaret. Vi skal sikre at innsats og tiltak p\u00e5 ulike samfunnsomr\u00e5der n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ringstilbud, arbeidsmarkedstiltak og velferdsordninger, henger godt sammen, sikrer bedre integrering og gj\u00f8r at vi unng\u00e5r st\u00f8nadsfeller. I regjeringens politiske plattform er det ambisjoner om en offensiv integreringspolitikk, som omfatter b\u00e5de tilbud fra det offentlige og krav til den enkelte. Jeg regner med bredt politisk samarbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det, til fordel for innvandrerne og samfunnet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for en god og innsiktsfull debatt om et vanskelig tema i Europa. Jeg er veldig sikker p\u00e5 bosnierne vil sette pris p\u00e5 at utenriksministeren, som representant for regjeringen, fra denne talerstolen n\u00e5 har sagt at regjeringen deler Haagdomstolens betegnelse og definisjon av det som skjedde i Srebrenica, som folkemord. Da har vi n\u00e5dd mye \u2013 vil jeg si \u2013 av m\u00e5let med denne interpellasjonen. S\u00e5 til Dayton-avtalen. Det er riktig som utenriksministeren sa, at vi m\u00e5 ta tiden til hjelp, men det har vi gjort n\u00e5 i 15 \u00e5r. Dayton-avtalen var en god avtale da den kom p\u00e5 plass, og brakte fred \u2013 ja, la oss bruke begrepet \u00abfred\u00bb, selv om mange vil mene at det kun er frav\u00e6r av krigshandlinger. N\u00e5 har det g\u00e5tt s\u00e5 lang tid at Dayton-avtalen begynner \u00e5 bli et problem. Jeg er enig med utenriksministeren i at tiden kan hjelpe oss til \u00e5 f\u00e5 en positiv l\u00f8sning, men det kan ogs\u00e5 \u2013 og det er mye som tyder p\u00e5 det \u2013 g\u00e5 i gal retning. Resignasjonen er veldig tydelig, og det jeg frykter mest, er at bosnierne resignerer. Hvis de resignerer for Dayton-avtalen, vil negative krefter overta. Tar negative krefter overh\u00e5nd, kan den krutt\u00f8nnen som ligger der, g\u00e5 i luften igjen. Jeg deler Gitmarks syn langt p\u00e5 vei, men n\u00e5r han til slutt konkluderer med at dette initiativet m\u00e5 bosnierne selv ta, s\u00e5 m\u00e5 vi begynne \u00e5 se p\u00e5: Hva kan bosnierne gj\u00f8re, og hva har de gjort, og hvem er det da som sitter med vetoretten og reverserer? Utenriksministeren var innom dette og sa at serberne reverserer en god del ting og legger ned veto mot de viktige reformene som m\u00e5 til b\u00e5de for \u00e5 avskaffe alle de sm\u00e5 enhetene her og der \u2013 14 finansdepartementer f.eks. \u2013 og for \u00e5 f\u00e5 grunnloven til \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med menneskerettighetene. Det m\u00e5 til et press utenfra. Bosnierne m\u00e5 selvsagt gj\u00f8re en jobb, de m\u00e5 ta sin del av ansvaret. Det m\u00e5 ogs\u00e5 serberne gj\u00f8re, men n\u00e5r vi ser at det ikke g\u00e5r slik det burde ha g\u00e5tt, s\u00e5 m\u00e5 vi begynne \u00e5 se p\u00e5 hva vi kan gj\u00f8re utenfra. S\u00e5 vil jeg ta del i representanten Gitmarks ros til ambassaden, som gj\u00f8r en meget god jobb. Jeg er i kontakt med ambassaden, der gj\u00f8res det en meget god jobb, og gjennom ambassaden nyter vi respekt i Bosnia.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for \u00e5 h\u00f8re en samferdselsminister som virker oppriktig engasjert i kollektivtrafikken. Det er vi ikke bortskjemt med i samferdselskomiteen, der regjeringspartiene p\u00e5 ingen m\u00e5te har utvist det samme engasjementet som statsr\u00e5den har gjort fra talerstolen her i dag. N\u00e5 er Venstre i den spesielle situasjonen at de har statsr\u00e5den, men de har ingen representanter i komiteen som behandler samferdselssaker. Likevel har jeg registrert at under behandlingen har det v\u00e6rt en viss dialog mellom departementet og regjeringspartiene, og jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den i forhold til noen forslag som regjeringspartiene ikke g\u00e5r inn p\u00e5. Det handler om luftforurensning og de nye E\u00d8S-kravene, hvor Arbeiderpartiet og SV st\u00e5r sammen om et forslag om at vi m\u00e5 utrede og se p\u00e5 hvilke veiprosjekter det er som kan styrke v\u00e5r mulighet til \u00e5 n\u00e5 disse nye kravene, og hvilke veiprosjekter det er som vil svekke v\u00e5re muligheter til \u00e5 gj\u00f8re det. Hvorfor kan ikke regjeringspartiene v\u00e6re med p\u00e5 noe slikt? Jeg har ogs\u00e5 registrert at Kystpartiet prisverdig nok vil v\u00e6re med p\u00e5 en dialog i forhold til Oslo Sporveier n\u00e5r det gjelder kj\u00f8p av vognmateriell. Det var en av Venstres hovedsaker i valgkampen, og Odd Einar D\u00f8rum sprang fortest av alle og skr\u00f8t av at til og med Oddvard Nilsen var med p\u00e5 at staten n\u00e5 skulle bidra til kj\u00f8p av vognmateriell til Oslo T-bane. Jeg vil gjerne h\u00f8re statsr\u00e5dens syn p\u00e5 den saken. Det forundrer meg at H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti ikke er med p\u00e5 denne merknaden. Til slutt til Rv 7. Flertallsmerknaden sier at Vegdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning skal samarbeide om n\u00e5r Rv 7 over Hardangervidda skal stenges. N\u00e5r de er uenige, skal statsr\u00e5den da la denne uenigheten komme villreinen til gode?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Mitt slagord for den videre satsingen p\u00e5 barnehager er at vi m\u00e5 tenke stort og mye st\u00f8rre om de sm\u00e5 og samfunnets innsats i forhold til de sm\u00e5. Den st\u00f8rste velferdsreformen vi har hatt i Norge p\u00e5 mange ti\u00e5r, er innsatsen for full barnehagedekning, og vi har kommet i m\u00e5l. Det betyr at mange flere barn enn tidligere \u2013 dvs. alle de barna som foreldrene \u00f8nsker skal f\u00e5 barnehageplass \u2013 har n\u00e5 barnehageplass. Det er en veldig gledelig \u00f8kning, s\u00e6rlig blant barn med minoritetsbakgrunn, og 95 pst. av fem\u00e5ringer med minoritetsbakgrunn g\u00e5r n\u00e5 i barnehagen f\u00f8r de begynner p\u00e5 skolen. Dette er en innsats som ikke er kommet av seg selv. Vi husker veldig tydelig hvordan opposisjonen fra 2001 til 2005 styrte den dav\u00e6rende borgerlige regjeringen fra Stortinget for \u00e5 tvinge den til \u00e5 satse p\u00e5 barnehager. Etter 2005 har vi holdt det trykket oppe, og vi har kommet i m\u00e5l, med betydelig lavere pris \u2013 mange betalte jo over 4 000 kr per m\u00e5ned for barnehageplass f\u00f8r vi startet med makspris \u2013 og langt flere barn enn tidligere har f\u00e5tt plass. Det som n\u00e5 er utfordringen, er \u00e5 ta denne omfattende barnehagesatsingen videre, s\u00e5nn at vi satser enda mer systematisk p\u00e5 innholdet og kvaliteten i det tilbudet som de minste skal ha. Det er ikke s\u00e5nn at vi har gjennomf\u00f8rt barnehageinnsatsen gjennom \u00e5 redusere kvaliteten. Det er riktig at vi har dispensasjoner fra utdanningskravet, men andelen f\u00f8rskolel\u00e6rere og pedagoger i barnehagene er p\u00e5 samme niv\u00e5 som f\u00f8r den storstilte utbyggingen. At det har blitt noen flere dispensasjoner, skyldes at antallet barnehageplasser er blitt s\u00e5 mye st\u00f8rre. Det er heller ikke s\u00e5nn at barnehageprisen har \u00f8kt n\u00e5r vi ser p\u00e5 overordnet niv\u00e5 \u2013 det kan tenkes at det er noen enkeltkommuner hvor det har skjedd. Men det er s\u00e5nn at reduksjonen i pris har v\u00e6rt st\u00f8rst for dem med de h\u00f8yeste inntektene, fordi mange hadde gradert foreldrebetaling tidligere, og det var ekstremt dyrt for mange \u00e5 ha en barnehageplass. Den store utfordringen vi st\u00e5r overfor n\u00e5, er jo at den omfattende innlemmingen av de \u00f8remerkede midlene til barnehagesektoren i kommunenes frie rammer skal f\u00f8lges opp av kommunene p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at de tar ansvar for barnehagene og ser dem i sammenheng med den felles oppvekstpolitikken. Her ligger det mange muligheter for kommunene. Det er mye mer systematisk \u00e5 tenke barnehager med barnehagens verdier og kvalitet og vekt p\u00e5 at unger skal utvikle seg ogs\u00e5 med lek \u2013 ikke f\u00f8rskole eller skolsk \u2013 med de mulighetene som ligger der i forhold til spr\u00e5kutvikling, utvikling av sosiale ferdigheter og overgangen til skolen osv. Det henger jo ogs\u00e5 sammen med det ansvarsomr\u00e5det som statsr\u00e5d Aasland har, nemlig barnevern og de s\u00e6rlig utsatte og s\u00e5rbare barna. Kvalitetsbarnehager kan st\u00f8tte opp om barns utvikling og v\u00e6re barns st\u00f8ttespillere i en mye st\u00f8rre grad enn det vi har klart til n\u00e5. Det er avgj\u00f8rende at vi n\u00e5 tar den f\u00f8rste delen av denne voldsomme satsingen p\u00e5 barnehagene videre, og at vi ikke demper ambisjonsniv\u00e5et i forhold til \u00e5 utvikle sektoren videre. Barnehager, b\u00e5de de private og kommunale, er noe av det befolkningen i kommunene er mest forn\u00f8yd med, men mine ambisjoner for kvaliteten i barnehagen er st\u00f8rre enn det vi kan tilby per i dag. Vi har utdannet langt flere pedagoger. Vi \u00f8nsker \u00e5 utdanne flere. Vi \u00f8nsker i tillegg \u00e5 se p\u00e5 den gjennomgangen vi har hatt av f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen, fordi vi har noen kvalitetsutfordringer ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder det. Vi \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte opp gjennom videreutdanning av ledere i barnehagene. Vi \u00f8nsker \u00e5 investere mer i assistentene, fordi mange av dem er ufagl\u00e6rte og \u00f8nsker enten \u00e5 ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere eller \u00e5 g\u00e5 videre og ta f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning. Her har vi en betydelig jobb \u00e5 gj\u00f8re videre framover, n\u00e5r det gjelder \u00e5 b\u00e5de fortsette \u00e5 rekruttere flere til f\u00f8rskolel\u00e6reryrket, \u00e5 gi st\u00f8rre muligheter til arbeidsplassbasert f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning og \u00e5 satse p\u00e5 forskning og utvikling av barnehagesektoren. Dette er et underforsket omr\u00e5de. Vi har \u00f8kt innsatsen n\u00e5r det gjelder forskning p\u00e5 barnehagen som arena for s\u00e6rlig de sm\u00e5 barna, men vi har fremdeles en betydelig jobb \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 dette feltet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Det ble sannelig tomt i salen da denne saken skulle opp. Representantene fra Arbeiderpartiet forlot salen i rask rekkef\u00f8lge, og den eneste som sitter tilbake, er finansministeren. Kristelig Folkepartis representanter listet seg stille ut d\u00f8ren. De har vel allerede glemt de lovnadene de kom med p\u00e5 Trygg Trafikks landskonferanse senest i g\u00e5r kveld. S\u00e5 raskt g\u00e5r det an \u00e5 love ting, og s\u00e5 raskt g\u00e5r det an \u00e5 glemme ting. Jeg vil henlede oppmerksomheten mot en artikkel som st\u00e5r i VG i dag. Der sier statsr\u00e5d Kosmo at han n\u00e5 anbefaler folk ikke \u00e5 kj\u00f8re tog \u2013 ikke \u00e5 kj\u00f8re tog! Finansministeren er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re bil og bilbruk s\u00e5 dyrt at vi ikke har r\u00e5d til det heller. Og hva skal vi da gj\u00f8re? \u00c9n statsr\u00e5d gj\u00f8r det for dyrt \u00e5 kj\u00f8re bil, og en annen sier at han ikke vil anbefale oss \u00e5 kj\u00f8re tog. Da vil vel mange sikkert si at ja vel, da f\u00e5r en kj\u00f8re buss. Men hva gj\u00f8r statsr\u00e5d Gustavsen? Jo, han gj\u00f8r NSB til et monopol. De busselskapene som vil ha konsesjon og kj\u00f8re parallelt med jernbanen, f\u00e5r ikke lov. Og hvor st\u00e5r vi da? Ikke skal vi kj\u00f8re tog, ikke f\u00e5r vi lov til \u00e5 kj\u00f8re bil, det blir for dyrt, og ikke f\u00e5r busselskapene lov til \u00e5 etablere seg. Hva st\u00e5r da igjen? Jeg lurer p\u00e5 om finansministeren kanskje vil at vi skal g\u00e5 tilbake til \u00e5 bruke hest og kjerre etter veien. Det er vel det som blir resultatet. I dag er det et paradoks at av 40\u00a0milliarder\u00a0kr som finansministeren tar inn p\u00e5 bil og bilbruk \u2013 40\u00a0milli-arder\u00a0kr! \u2013 er det skarve 10\u00a0milliarder\u00a0kr som g\u00e5r til vei, b\u00e5de til drift, vedlikehold og til bygging av nye veier. Og i dag handler det om moms p\u00e5 kj\u00f8reoppl\u00e6ring, som om den ikke er dyr nok fra f\u00f8r. N\u00e5 skal den bli 24\u00a0pst. dyrere. Og hvem g\u00e5r det s\u00e6rlig ut over? Jo, det er ungdommen, som fra f\u00f8r er henvist til \u00e5 kj\u00f8re rundt i gamle bilvrak. Gjennomsnittsalderen p\u00e5 biler i dag er passert ti \u00e5r. Og hvem er det som kj\u00f8rer de bilene som er i kategorien over ti \u00e5r? Jo, det er ungdommen. Og hvordan skal ungdom, eldre eller andre i det hele tatt f\u00e5 bevegd seg rundt p\u00e5 bygdene? Det burde vel v\u00e6re et tema for Senterpartiet. Ikke kan de dra p\u00e5 fest, ikke kan de bes\u00f8ke sine gamle foreldre p\u00e5 gamlehjemmet, og ikke kommer de til butikken, for det er ikke kollektivtrafikk p\u00e5 bygda. Det er utopi. Statsr\u00e5dene kan gjerne sitte her i Oslo og kikke ut av sine fine vinduer. Der kan de se b\u00e5de trikker, busser, tog, T-baner og alt som er, men p\u00e5 bygda har vi ingenting. Og n\u00e5 skal det bli s\u00e5 dyrt at vi ikke engang f\u00e5r tatt sertifikat. Da er snart siste strek satt for alt som heter samferdsel i dette landet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-04-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for noe representanten Henriksen sa da han vektla perspektivet fram mot 2050. Skal vi oppn\u00e5 m\u00e5let om et lavutslippssamfunn i 2050, m\u00e5 det gj\u00f8res et stort arbeid p\u00e5 mange omr\u00e5der, bl.a. innen karbonfangst og -lagring, men ogs\u00e5 innen utfasing av fossile energikilder i Norge og produksjonen av fornybar energi. S\u00e5 snakket representanten Henriksen i sitt siste innlegg om ambisjoner. Ja, jeg skal notere meg kritikken fra Henriksen. N\u00e5 er det vel ikke s\u00e5nn at det er ambisjoner som har v\u00e6rt frav\u00e6rende i dette arbeidet opp gjennom \u00e5rene. Det har vel heller v\u00e6rt tvert imot \u2013 v\u00e6rt motsatt. Jeg er, som jeg sa i mitt innlegg, opptatt av \u00e5 gj\u00f8re dette arbeidet grundig for \u00e5 skaffe i f\u00f8rste omgang regjeringen og s\u00e5 Stortinget et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for den videre prosessen med dette. Derfor har vi ogs\u00e5 satt i gang disse id\u00e9studiene som vi vil motta rapport p\u00e5 i begynnelsen av mai, og som Stortinget vil bli orientert om senest i forbindelse med statsbudsjettet for neste \u00e5r. S\u00e5 er jeg helt enig i det representanten Henriksen sier: Det som virkelig vil bidra til \u00e5 vise at vi faktisk f\u00e5r ned kostnaden, er selvf\u00f8lgelig ikke PowerPoint-presentasjoner, men det er at vi faktisk realiserer fullskala karbonfangstanlegg, enten i Norge eller andre steder rundt oss. Det er det som vil \u00e5pne for industrielle muligheter for norske leverand\u00f8rer, og det er det som p\u00e5 sikt har mest \u00e5 si for \u00e5 redusere karbonutslippene og klimagassutslippene. Jeg var gjennom dette i mitt innlegg. Vi har veldig f\u00e5 utslippspunkter i Norge som er veldig godt egnet for karbonfangst og -lagring. Det er ingen tvil om at ved en framtidig utbygging av rikgassfeltene p\u00e5 norsk sokkel, s\u00e5 er karbonfangst og -lagring h\u00f8yst aktuelt. N\u00e5r det gjelder r\u00f8ykgassutslipp, er det s\u00e5nn at det er veldig f\u00e5 utslippspunkter, men vi jobber som sagt videre med \u00e5 identifisere mulighetene i den id\u00e9studien som Gassnova n\u00e5 i samarbeid med Oljedirektoratet og Gassco jobber med. S\u00e5 ser vi p\u00e5 mulighetene for \u00e5 identifisere eventuelle muligheter i Norge, og det vil Stortinget bli beh\u00f8rig informert om fram mot statsbudsjettet for 2016.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-03"}
+{"label": "0", "text": "Inge Ryan nevnte lederl\u00f8nninger. Da er mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l: Er det ikke slik \u00e5 forst\u00e5 at Regjeringen, hvor SV er medlem, ikke har gjort noen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 begrense lederl\u00f8nnsutviklingen i staten i forbindelse med l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene, men at det tvert imot er blitt stadig flere av lederne som er g\u00e5tt over p\u00e5 personlige lederl\u00f8nnsavtaler? Hvor er da sammenhengen i det han sier? S\u00e5 sier Inge Ryan at SV g\u00e5r inn for en moderat l\u00f8nnsutvikling. Kan han vennligst bekrefte at for 2008 \u00f8nsker ikke SV en l\u00f8nnsutvikling i det hele tatt, men et nulloppgj\u00f8r for regjeringsmedlemmer og statsr\u00e5der? N\u00e5r man snakker om et moderat l\u00f8nnsoppgj\u00f8r og et kronetillegg istedenfor et prosentuelt tillegg, hvilket kronetillegg eller hvilken gruppe med andre l\u00f8nnsmottakere er det SV \u00f8nsker at vi stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal ta utgangspunkt i? Hvilket kronebel\u00f8p fra 2008-oppgj\u00f8ret er det han har i tankene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den sa i sitt innlegg at petroleumssektoren har stor betydning for Norge. Jeg er selvf\u00f8lgelig enig i det. Derfor m\u00e5 vi hele tiden fokusere p\u00e5 sokkelens konkurransekraft. Vi m\u00e5 ikke bli blendet av h\u00f8ye oljepriser. Disse er like h\u00f8ye over hele verden, og gir p\u00e5 ingen m\u00e5te norsk sokkel noen fortrinn, kanskje snarere tvert imot. Konkraft kom for en tid tilbake med en rapport som viste hvordan man kunne f\u00e5 p\u00e5 plass l\u00f8nnsomhet i mindre marginale felt, samt \u00f8ke ressursutnyttelsen i eksisterende felt i sluttfasen. Regjeringen viste dessverre liten interesse for disse grep. Jeg vil derfor sp\u00f8rre statsr\u00e5den om hun n\u00e5 vil b\u00f8rste st\u00f8v av denne rapporten, lese den p\u00e5 nytt og foresl\u00e5 de n\u00f8dvendige grep for \u00e5 sikre at norsk sokkel fortsatt skal v\u00e6re et interessant omr\u00e5de for de internasjonale oljeselskapene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Eg har sett meg inn i akkurat den forskinga og sett n\u00e6rmare p\u00e5 ho. Der er det nokre interessante funn. Det er \u00f2g riktig at det er eit hovudbilete av at mange av dei m\u00e5la som ein skulle ha forska p\u00e5, ikkje er n\u00e5dde, og at det i tillegg er andre ting enn fritaket som har hatt betydning for resultata. Men f\u00f8rst og fremst meiner eg at det i denne samanhengen er eit for smalt grunnlag for ei s\u00e5 stor avgjerd. S\u00e5 er eg einig i at vi treng \u00e5 g\u00e5 vidare med \u00e5 styrkje norskoppl\u00e6ringa generelt i Noreg, og at vi har s\u00e6rlege utfordringar n\u00e5r det gjeld \u00e5 styrkje oppl\u00e6ringa b\u00e5de i hovudm\u00e5let nynorsk og i sidem\u00e5let nynorsk, fordi nynorsk er mest pressa av dei to skriftspr\u00e5ka. Men det eg ikkje forst\u00e5r, er kvifor mindre kunnskap i skriftleg sidem\u00e5l, i dette tilfellet nynorsk, etter H\u00f8gres meining skulle f\u00f8re til meir positive haldningar, n\u00e5r det p\u00e5 nesten ingen andre felt er slik. Det saknar eg eit svar p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen ser l\u00f8sningene p\u00e5 den \u00f8konomiske krisen som ogs\u00e5 en viktig mulighet for \u00e5 l\u00f8se milj\u00f8krisen. Derfor tenker man gr\u00f8nt i forhold til en krisel\u00f8sning, og derfor vil det v\u00e6re viktig ikke \u00e5 glemme at vi har en milj\u00f8krise n\u00e5r vi n\u00e5 skal innrette tiltakene i krisepakken i forbindelse med den \u00f8konomiske krisen. La n\u00e5 det v\u00e6re svar p\u00e5 en av utfordringene fra representanten. N\u00e5r det gjelder forholdene p\u00e5 spesielle steder, hvor de driver med viktig teknologisk utvikling og milj\u00f8forskning, f\u00f8lger vi selvf\u00f8lgelig n\u00f8ye med, b\u00e5de p\u00e5 det som skjer p\u00e5 Svalbard, som er en meget viktig forskningsplattform for Norge, og det som skjer i viktige universitetsmilj\u00f8er. Men her kan representanten v\u00e6re overbevist om at vi klarer \u00e5 f\u00e5 til b\u00e5de en styrking av mulighetene for en teknologisk utvikling og samtidig en styrking av forskningen p\u00e5 det alternative, for begge deler er viktig. Vi m\u00e5 tenke alternativt, og vi m\u00e5 ha forskningsmilj\u00f8er.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal fortsette der forrige taler slapp. Som barnevernsstudent m\u00e5 jeg her f\u00e5 uttrykke min skuffelse over regjeringens satsing p\u00e5 barnevernet. SV satte i gang, som forrige taler nevnte, et stort barnevernsl\u00f8ft i regjering. Det ble 920 flere ansatte som n\u00e5 f\u00f8lger opp barn og foreldre i en s\u00e5rbar situasjon, som trenger tiltak, eller barn som opplever grov omsorgssvikt. Det \u00e5 avdekke omsorgssvikt krever mye. Ansatte opplever stor saksbelastning; rekordmange meldinger kommer inn, og de m\u00e5 unders\u00f8kes. Det er veldig bra at folk melder inn til barnevernet, at flere gj\u00f8r det, men det som ikke er bra, er at regjeringen n\u00e5 har stoppet det barnevernsl\u00f8ftet som vi satte i gang. Som barnevernsstudent har jeg f\u00e5tt h\u00f8re fra dag \u00e9n p\u00e5 utdanningen at jeg kommer til \u00e5 bli utbrent. Det er bekymringsfullt. FO, Fellesorganisasjonen, som jeg er medlem av, sier om \u00e5rets budsjett at det nesten er en barnevernsbl\u00f8ff. Horne har vist et stort engasjement for barna, og det er bra, men f\u00f8lger ikke opp forventningene. Blant dem som er i kontakt med barnevernet, har tilliten \u00f8kt, den er st\u00f8rre enn blant befolkningen for \u00f8vrig. Det handler om at barnevernsansatte bruker tid p\u00e5 \u00e5 bygge relasjoner og skape tillit. Det tar tid. Det krever tid, og det krever ansatte. Med et \u00f8kende antall meldinger trenger barna og deres familier en fortsatt satsing p\u00e5 barnevernet, og de trenger mer enn det regjeringen er villig til \u00e5 gi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide tar opp dette viktige sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan man kan legge til rette for at en st\u00f8rre andel av godstransporten skal kunne overf\u00f8res fra vei til sj\u00f8. Dette har Fremskrittspartiet v\u00e6rt opptatt av lenge, og nettopp derfor fremmet vi i begynnelsen av 2009 et representantforslag for \u00e5 f\u00e5 framlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sj\u00f8transport og havnestruktur. Bakgrunnen for forslaget var at strategi og tiltak for sj\u00f8transport n\u00e6rmest fullstendig er utelatt i gjeldende Nasjonal transportplan, og det virker n\u00e6rmest som om sj\u00f8transporten er nedprioritert i arbeidet med planen. Jeg er som sagt veldig glad for at representanten Hareide tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5, men jeg er ogs\u00e5 litt overrasket. Kristelig Folkeparti var tross alt et av partiene som stemte imot Fremskrittspartiets representantforslag om nettopp dette. Forslaget l\u00f8d som f\u00f8lger: \u00abStortinget ber Regjeringen snarest legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sj\u00f8transport og havnestruktur.\u00bb Jeg skj\u00f8nner \u00e6rlig talt ikke hvordan Kristelig Folkeparti kunne stemme imot det. Hva skal til for \u00e5 f\u00e5 flyttet transport p\u00e5 vei over til transport p\u00e5 sj\u00f8? Vi vet at 59,7 pst. av all eksport og 62,7 pst. av all import til Norge i 2007 gikk over Svinesund, og tallene siden den gang har neppe hatt nedgang \u2013 heller tvert imot. Sv\u00e6rt mye av norsk import og eksport skjer i dag over Svinesund, men n\u00e5r vi en dag har f\u00e5tt p\u00e5 plass god sammenhengende motorveiforbindelse hele veien fra Oslo til Kristiansand, er vi p\u00e5 S\u00f8rlandet klare til \u00e5 bidra med en st\u00f8rre del av utenlandshandelen. P\u00e5 S\u00f8rlandet har vi et sterkt maritimt milj\u00f8 med rederier, offshorevirksomhet og olje- og gassindustri. Hos oss sitter det i blodet, for byer som Arendal og Kristiansand har helt fra starten av v\u00e6rt bygd p\u00e5 maritim n\u00e6ring som internasjonal handel og havg\u00e5ende transport. Dette er en tradisjon som er levende den dag i dag, og Arendal havn, Eydehavn, er vel Norges st\u00f8rste rigghavn, og Kristiansand havn er en av de aller st\u00f8rste havnene i landet. Norge har til tross for sin tusen\u00e5rige maritime tradisjon dessverre ikke holdt tritt med utviklingen, og infrastrukturen knyttet til norsk sj\u00f8transport stammer i mange tilfeller fra sj\u00f8fartens tidligere epoker. Landets nasjonalforsamling b\u00f8r derfor med jevne mellomrom f\u00e5 infrastruktur knyttet til sj\u00f8basert transport opp til vurdering, slik at Norge offensivt kan ta del i den globale utviklingen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi gj\u00f8re v\u00e5r egen kysttransport mer konkurransedyktig, samtidig som v\u00e5re mest sentrale havner blir mer \u00f8konomisk attraktive for det norske n\u00e6ringslivet. Staten b\u00f8r i st\u00f8rre grad betale for infrastruktur i Norge, og dette gjelder b\u00e5de landtransport, lufttransport og sj\u00f8transport. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 ta sj\u00f8transporten ut av Nasjonal transportplan, slik at vi kan f\u00e5 en bred og viktig diskusjon rundt sp\u00f8rsm\u00e5let Hareide her tar opp. Og statsr\u00e5den burde kanskje ogs\u00e5 ha takket Fremskrittspartiet i fjor, da vi tok opp denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-21"}
+{"label": "1", "text": "Sidan eg er ferdig med \u00e5 skrive julekort, skal ikkje eg helse heim, trass i at eg ser at det blir litt av tendensen mot slutten av debatten. Men eg har behov for \u00e5 ta ordet i forhold til det saksordf\u00f8raren sa i sitt innlegg. Det vesle eg kan om organisasjonsteori, tilseier at ein god omorganiseringsprosess krev forankring i alle ledd i organisasjonen, slik som representanten Fossli var inne p\u00e5 i sin replikk til statsr\u00e5den. Dessverre viser Regjeringas handtering av denne saka at ein heller vil ha framdrift og overkj\u00f8ring framfor medverknad og eit godt resultat. Det er nesten s\u00e5 eg mistenkjer den fagstatsr\u00e5den som kanskje kan dette best, statsr\u00e5d Victor D. Norman, for \u00e5 ha hatt ein liten finger med i spelet i regien p\u00e5 denne prosessen. H\u00f8yringsinstansane har, som komiteen har vore inne p\u00e5, vore eintydig negative. Det er ikkje snakk om eigarskap til prosessen, det er ikkje eingong snakk om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 vere med i prosessen. Eg synest dette er alvorleg, derfor tek eg ordet trass i at debatten lir mot slutten. Landbruksministeren si utsegn i sommar om at Regjeringa har valt \u00e5 kj\u00f8re s\u00e5 kjapt i denne saka fordi ein ikkje \u00f8nskte at alle lokalpolitikarane i landet skulle engasjere seg, demonstrerer s\u00e5 tydeleg som r\u00e5d er kor lite denne Regjeringa har skj\u00f8nt av samanhengen mellom prosess og resultat. Og n\u00e5r politisk r\u00e5dgjevar i Fiskeridepartementet skyldar p\u00e5 Stortinget sitt vedtak for at ein legg ned ein del regionkontor i Fiskeridirektoratet, viser det kor lite ansvar Regjeringa tar for sine eigne prosessar. Den diskusjonen som komiteen har hatt, og det sterke presset som spesielt SV sin n\u00e6ringsfraksjon har vore utsett for, kunne ha vore unng\u00e5tt om dei ansvarlege statsr\u00e5dane hadde vist litt betre statsmannskunst. Eg har veldig stor respekt for og eit stort \u00f8nske om lokalt engasjement i saker som Stortinget jobbar med. Realiteten er at det er for lite av dette. Det er eit paradoks at d\u00e5 denne komiteen behandla eigarskapsmeldinga med forslag om sal av verdiar for milliardar av kroner, var det berre ein instans som var spesielt interessert i \u00e5 leggje press p\u00e5 oss. Presset og den lokale deltakinga i denne saka er av ein ganske annan karakter, for \u00e5 seie det s\u00e5nn. Eg forsvarar retten for lokale einingar til \u00e5 p\u00e5verke Stortinget sine vedtak kraftig. Eg forsvarar \u00f2g Stortinget sin rett til \u00e5 leggje seg bort i saker som normalt er Regjeringa sitt ansvar, p\u00e5 grunn av eit vektig argument: utilfredsstillande saksbehandling og d\u00e5rleg prosess. Vi har derfor vurdert alle sider ved denne saka heilt seri\u00f8st. Regjeringa burde ha skj\u00f8nt at ho er ei mindretalsregjering, og s\u00f8rgt for st\u00f8tte i Stortinget f\u00f8r ein la fram ei s\u00e5nn sak. Denne saka er derfor \u00e5rsaka til at eg \u00f8nskjer dei ansvarlege statsr\u00e5dane ei god jul med h\u00e5p om at dei i h\u00f8gtida f\u00e5r s\u00e5 god tid til \u00e5 tenkje seg om at dei kjem fram til at det av omsyn til resultat og politikk er klokt \u00e5 kj\u00f8re kloke og gode prosessar i framtida.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Senterpartiet er kjent for \u00e5 bruke store ord for \u00e5 sikre sysselsetting og bosetting i distriktene. I en slik sammenheng er veg veldig viktig, da ogs\u00e5 fylkesveg. Faktisk er det slik at vi har 27\u00a0000 km med fylkesveg som i dag er av en elendig standard, og som skaper ekstrautgifter, s\u00e6rlig for n\u00e6ringslivet, store ekstrautgifter for n\u00e6ringslivet og folk flest som bor ute i distriktene. Fremskrittspartiet har i noen \u00e5r fokusert p\u00e5 \u00e5 skaffe til veie midler til en grusvegpakke, f\u00f8rst og fremst for \u00e5 f\u00e5 fast dekke, men ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt b\u00e6reevne p\u00e5 fylkesvegene. Jeg er innforst\u00e5tt med at representanten nok vil svare at vi har gitt mer penger til kommunene. Men n\u00e5 m\u00e5 disse 5,7 milliardene som kommunene har f\u00e5tt i overf\u00f8ringer, snart v\u00e6re oppbrukt. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten er: Vil Senterpartiet, i hvert fall p\u00e5 Stortinget, \u00f8ve noe trykk p\u00e5 den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen for en \u00f8kt satsing for \u00e5 f\u00e5 fast dekke og \u00f8kt b\u00e6reevne p\u00e5 fylkesvegene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er mange av oss som til tider nyter \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 statsr\u00e5dens engasjerte innlegg om kultur. Jeg registrerer at engasjementet ikke er like brennende n\u00e5r Kirken er temaet. Det er alts\u00e5 slik at Regjeringen n\u00e5 har \u00e5pnet for angrep p\u00e5 realkapitalen i Opplysningsvesenets fond, slik at den kan reduseres. Det kuttes i statlige overf\u00f8ringer til det lokale kirkedemokrati, og Regjeringen f\u00f8lger ikke opp prostereformen, hvor det n\u00e5 mangler omtrent 52 prestestillinger for \u00e5 fylle opp reformen. Det betyr alts\u00e5 at Regjeringen n\u00e5 \u00e5pner for at Kirken sakte, men sikkert kan tappes for ressurser, og det skjer midt i en prosess som statsr\u00e5den selv omtaler som en viktig prosess om statskirkens fremtidige tilknytning til staten. Hvorfor vil ikke statsr\u00e5den bidra til \u00e5 gi Kirken stabile og gode \u00f8konomiske rammer midt i en omstillingsprosess?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig glad for \u00e5 f\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er mange b\u00e5de skolebarn, foreldre og l\u00e6rere som lurer p\u00e5 hva som skjer. Sannheten er at vi kan f\u00e5 til b\u00e5de god milj\u00f8politikk og billigere skolemelk uten \u00e5 lage et generelt unntak for skolemelken. Men f\u00f8rst har jeg lyst til \u00e5 minne om at forslaget om utvidelse av grunnlaget for milj\u00f8avgift p\u00e5 drikkevareemballasje, dvs. et bortfall av fritak for emballasje for melk og juice, ble fremmet i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik, alts\u00e5 representanten Sanners egen regjering. Den forrige regjeringen la ikke fram noe forslag om et generelt unntak for skolemelk. Milj\u00f8avgiften p\u00e5 drikkevareemballasje skal prise kostnader ved at drikkevareemballasje havner som s\u00f8ppel i naturen. Den skal stimulere til innsamling og retur av emballasje. Begrunnelsen for \u00e5 fjerne det tidligere unntaket for melkeprodukter og juice osv. er rett og slett at vi n\u00e5 forbruker drikkevarer p\u00e5 et annet vis enn f\u00f8r. Vi drikker flere kartonger med melk og juice, og det er lettere at disse havner i naturen. Derfor er det ikke lenger grunnlag for \u00e5 opprettholde et generelt unntak for disse typene emballasje. Det som er bra med denne avgiften, er at den er gradert etter returandel. Det betyr at emballasje som g\u00e5r inn i godkjente retursystemer, f\u00e5r redusert avgiftssats ved returandel. Det betyr ogs\u00e5 at hvis man returnerer mer enn 95 pst. av kartongene, faller avgiften helt bort. I dag klarer vi vanlige forbrukere generelt \u00e5 f\u00e5 returnert ca. 65 pst. Det betyr en avgift p\u00e5 om lag 40 \u00f8re pr. enhet for 2006. Men n\u00e5 er det faktisk slik at skoleelever er langt flinkere enn de fleste av oss til \u00e5 brette og returnere kartonger. De har antakelig allerede en returprosent, som det heter, p\u00e5 90\u201395. N\u00e5r Statens forurensningstilsyn har bekreftet at de vil behandle skolemelkordningen som et eget retursystem, har milj\u00f8bevisste skoleelever alle muligheter til \u00e5 f\u00e5 til en returprosent p\u00e5 over 95, og dermed slippe avgift helt. Da f\u00e5r vi til tre ting: Vi f\u00e5r billigere skolemelk, mindre s\u00f8ppel og mer milj\u00f8bevisste elever. N\u00e5 er det alts\u00e5 opp til Tine \u00e5 organisere et godt retursystem p\u00e5 skolene, slik at vi f\u00e5r til alle disse tre tingene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Mitt hovedsp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen. For noen dager siden kunne vi lese i Dagsavisen om en 40-\u00e5ring som ble p\u00e5grepet og sendt ut av Norge. Han hadde s\u00f8kt asyl for flere \u00e5r siden, men forsvant fra mottaket f\u00f8r s\u00f8knaden var ferdigbehandlet. Siden oppholdte han seg ulovlig her i Norge, har beg\u00e5tt over 100 ulike lovbrudd, og har blitt domfelt seks ganger. Vold, trusler, bedrageri, tyveri og narkotikakriminalitet st\u00e5r p\u00e5 rullebladet hans. Pr. i dag opereres det offisielt fra UDI med tall p\u00e5 over 20 000 som befinner seg i dette landet med ulovlig opphold. Dette er personer som kun kan livn\u00e6re seg p\u00e5 kriminalitet, ulovlige handlinger. Dette er sv\u00e6rt bekymringsfullt. I tillegg har vi mange asyls\u00f8kere i dette landet med ukjent identitet. Fremskrittspartiet forventer at man n\u00e5 faktisk gj\u00f8r noe i forhold til \u00e5 f\u00e5 en strengere kontroll med disse menneskene, og da m\u00e5 man gj\u00f8re noen grep. Vi har lenge g\u00e5tt inn for lukkede asylmottak. Personer som representerer en sikkerhetsrisiko, som har f\u00e5tt avsl\u00e5tt asyls\u00f8knaden, som tidligere har r\u00f8mt fra asylmottak, og som ikke minst er uten kjent identitet, b\u00f8r plasseres i lukkede mottak. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Innser ikke statsr\u00e5den at den eneste forsvarlige h\u00e5ndteringen av asyls\u00f8kere som representerer en sikkerhetsrisiko, er \u00e5 plassere dem i lukkede mottak?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-23"}
+{"label": "1", "text": "For \u00e5 slutte der hvor statsr\u00e5den slapp, kunne man trekke fram b\u00e5de elavgifta, fyringsoljeavgifta og avgiftspolitikken n\u00e5r det gjelder biler generelt, hvor Fremskrittspartiet kommer ut med et s\u00e6rdeles d\u00e5rlig resultat n\u00e5r det gjelder energieffektivisering. Tvert imot vil resultatet bli \u00f8kt forbruk av fossil energi og d\u00e5rligere klimaregnskap. Men det bryr antakelig ikke partiet seg om. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om vannkraftutbygging, og sm\u00e5kraftutbygging i s\u00e6rdeleshet: Det har aldri v\u00e6rt slik at SV er imot sm\u00e5kraftutbygging. Poenget er at vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 det inn i planer hvor man ser helheten, slik at vi ikke bygger ut litt her og litt der, og ikke ser resultatet f\u00f8r det er for sent og man har bygd ut for mye av norsk natur. Det har v\u00e6rt v\u00e5rt standpunkt hele veien \u2013 og det er det fortsatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret, men f\u00f8ler at jeg sitter igjen med flere uavklarte sp\u00f8rsm\u00e5lsstillinger enn avklarende svar. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om statsr\u00e5den har f\u00e5tt med seg den kritiske datoen 1. mars, som har virkning for opptaket for et skole\u00e5r som g\u00e5r ut over budsjett\u00e5ret. Det er alts\u00e5 slik at n\u00e5r vi snakker om skoler, s\u00e5 har vi en konflikt mellom to tidsbegreper. Det ene er et statsbudsjett\u00e5r, som f\u00f8lger kalender\u00e5ret, og det andre er et skole\u00e5r, som alts\u00e5 bryter kalender\u00e5ret. For \u00f8vrig er jeg hjertelig enig med statsr\u00e5den i at den aller beste l\u00f8sningen er at pengene f\u00f8lger elevene. Dessverre har vi ikke flertall for det forel\u00f8pig, og det lar seg heller ikke bringe raskt p\u00e5 plass. Det som er den faktiske og akutte situasjonen for elever og foreldre, er at de m\u00e5 f\u00e5 en avklaring som gir en helhetlig og forutsigbar finansieringsordning som dekker skole\u00e5ret 2002-2003. Henvisning til bankerotte fylkeskommuner og fylkeskommuner p\u00e5 sotteseng \u2013 som kanskje attp\u00e5til er under avvikling \u2013 er i beste fall en uavklart henvisning. Min oppfordring er fortsatt at p\u00e5 samme m\u00e5te som Regjeringen har varslet en egen proposisjon for \u00e5 avklare eksamen, p\u00e5 samme m\u00e5te som Regjeringen har varslet en egen proposisjon for \u00e5 avklare finansiering av mulige nye prestestillinger, og begrunnet begge med at det er behov tidsmessig for en hurtig avklaring, s\u00e5 b\u00f8r Regjeringen faktisk komme med en egen proposisjon som avklarer totalbildet for landslinjene ogs\u00e5. Jeg gjentar at hvis den ikke kommer, sitter man jo igjen med det inntrykket at dette omr\u00e5det er glemt eller nedprioritert av regjeringspartiene, til tross for det de med kraft har hevdet b\u00e5de i budsjettdebatten og ikke minst etter budsjettdebatten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Barnetrygden er den viktigste og st\u00f8rste overf\u00f8ringsordninga for barnefamiliene. Det er en sikker inntektskilde for barnefamilier med lav inntekt. Arbeiderpartiet har i budsjettavtalen sammen med H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti redusert barnetrygden med 27 mill. kr mer enn det som f\u00f8lger av Regjeringas forslag. Dette rammer dem med lavest inntekt. Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare at de kommer med dette forslaget i denne budsjettavtalen? Og hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare at de subsidi\u00e6rt kommer til \u00e5 stemme for \u00e5 omgj\u00f8re Statskonsult til et AS, n\u00e5r det ikke er dekning for de ansattes rettigheter i dette budsjettet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke mye \u00e5 legge til de gode innleggene som er holdt fra de fleste partier her n\u00e5. Jeg vil egentlig bare bruke anledningen til \u00e5 gratulere Stortinget med dagen. Dette er ikke et direktiv som kommer til \u00e5 foranledige opphetede debatter og stor strid, og dermed heller ikke noen stor medieoppmerksomhet. Men det er et veldig viktig direktiv som p\u00e5virker folks liv over tid p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Vanndirektivet er ogs\u00e5 EU p\u00e5 sitt beste, slik jeg ser det. Det \u00e5 kunne f\u00e5 til felles standarder i Europa p\u00e5 et s\u00e5 viktig omr\u00e5de som dette, er helt avgj\u00f8rende \u2013 for vann g\u00e5r jo over landegrenser, og vi er avhengige av andre og de er avhengige av oss hvis vi skal l\u00f8se problemene. Det \u00e5 f\u00e5 satt felles europeiske standarder p\u00e5 dette omr\u00e5det er kjempefint. I Norge er vi vant til at vi har plenty av vann. De fleste nordmenn oppfatter det s\u00e5nn at vi har rent vann rundt oss overalt, og at det egentlig ikke er noe problem her. Fullt s\u00e5 enkelt er det ikke, selv om andre land selvf\u00f8lgelig har vesentlig st\u00f8rre problemer. I Nederland er det 98 pst. av vannet som har forbedringspotensial, og i Storbritannia er det 75 pst. I Norge er det 25 pst. av vannet som vi mener trenger forbedring, og i en god del tilfeller kjenner vi ikke vanntilstanden godt nok til \u00e5 kunne sl\u00e5 fast situasjonen. S\u00e5 ja, vi er et av verdens heldigste land n\u00e5r det gjelder vann, vi har blant de reneste vann i verden, og vi har blant den beste tilgangen p\u00e5 vann i verden. Men ogs\u00e5 hos oss er det mulig \u00e5 gj\u00f8re tingene bedre, og det vil dette direktivet presse oss til \u00e5 gj\u00f8re. Temaer som kom fram, var bl.a. de som saksordf\u00f8reren tok opp: Vi vil f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om avrenning fra landbruk, minstevannf\u00f8ring i t\u00f8rre vassdrag og opprydding i havner og fjorder. De temaene som komiteens leder tok opp, vil ogs\u00e5 komme, f.eks. problemer knyttet til r\u00f8mt oppdrettsfisk. Hvert og ett av disse problemene vil vi n\u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 ta tak i. Vi trenger mer forskning, bedre forvaltning, og vi trenger \u00e5 legge til grunn \u2013 som i alt annet milj\u00f8arbeid \u2013 at forurenser betaler. Det skal ikke v\u00e6re samfunnet og allmennheten som skal ha ansvaret for \u00e5 rydde opp, men de som p\u00e5f\u00f8rer en milj\u00f8kostnad for samfunnet, skal ogs\u00e5 ha ansvaret for \u00e5 betale. Til slutt vil jeg si at vi allerede i \u00e5r, i 2009, vil komme tilbake med de f\u00f8rste forvaltningsplanene med tiltaksprogrammer for ca. 20 pst. av Norges vannomr\u00e5der. De vil bli vedtatt som en frivillig ordning og i takt med EUs f\u00f8rste planperiode. Vi vil sette i gang med \u00e9n gang. Men dette er et direktiv som f\u00f8rst og fremst vil ha en langsiktig betydning, og som vil bedre vannkvaliteten i Europa drastisk, hvis man ikke ser det fra dag til dag, men fra \u00e5r til \u00e5r, og fra ti\u00e5r til ti\u00e5r. Dette vil f\u00f8re til at Europa om 20\u201330 \u00e5r er i en vesentlig bedre situasjon enn i dag. Igjen: Vi kan gratulere oss selv med et viktig vedtak, selv om det ikke er maksimal oppmerksomhet rundt det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Dette er et viktig signal til befolkningen p\u00e5 \u00d8vre Romerike, som har dette sykehuset som sitt lokalsykehus, som sitt akuttsykehus, innenfor en del omr\u00e5der. Det betyr, slik jeg n\u00e5 oppfatter det, at statsr\u00e5den ikke ser behov for \u00e5 f\u00e5 seg forelagt denne saken p\u00e5 foretaksm\u00f8tet. Dette er en mindre justering, en mindre omstrukturering. Det er for s\u00e5 vidt faktisk litt overraskende. Jeg vil nesten si at det ikke bare er litt, men ganske overraskende. Det betyr jo at den type beslutninger, ganske omfattende og ganske store endringer i sykehusstrukturen, er flyttet bort fra det offentlige rom og lagt i et lukket rom. S\u00e5 jeg vil nok be statsr\u00e5den tenke en gang til over om ikke ogs\u00e5 omstruktureringer som f\u00e5r slike konsekvenser som det her er snakk om, b\u00f8r v\u00e6re noe han f\u00e5r seg forelagt p\u00e5 foretaksm\u00f8tet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Det er en anakronisme i v\u00e5rt demokratiske samfunn at staten er landets st\u00f8rste grunneier og skogeier. Det er ogs\u00e5 en anakronisme at storparten av arealene drives uten lokalt innsyn, med minimal lokal innflytelse og i konkurranse med private interesser. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette feltet er det betimelig \u00e5 sp\u00f8rre om det er en statlig oppgave \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet som like godt kan ivaretas av andre. Bakgrunnen for Fremskrittspartiets forslag om salg er bl.a. at vi vil styrke lokalsamfunnet, som vil f\u00e5 st\u00f8rre del av avkastningen og oppn\u00e5 betydelige ringvirkninger. S\u00e6rlig har Statskogs produktive skogeiendommer stor betydning, men ogs\u00e5 i utmarksressurser er det et betydelig potensial for n\u00e6ringsutvikling i distriktene. Dette kan bidra til \u00e5 sikre bosettingen. En fordeling av statens arealer kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape st\u00f8rre og mer robuste enheter, som igjen har kapasitet og vilje til \u00e5 utvikle ressurser p\u00e5 best mulig m\u00e5te. I tiden fremover vil vi antakelig m\u00f8te t\u00f8ffere \u00f8konomiske vilk\u00e5r innenfor landbruk og skogbruk, som vil gj\u00f8re hverdagen vanskeligere for mange b\u00f8nder og skogeiere. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re i statlige myndigheters interesse \u00e5 f\u00f8re en politikk som bidrar til \u00e5 sikre distriktenes livsgrunnlag samt legge til rette for \u00f8kt vekst. Skogbruk, hytteutleie, salg av fiskekort, utleie av jaktrettigheter, opplevelsesarrangement og utnyttelse av sand-, stein- og grusforekomster vil, slik Fremskrittspartiet ser det, v\u00e6re viktige forretningsomr\u00e5der som kan bidra til \u00f8kt vekst i mange lokalsamfunn. Det kan tenkes flere aktuelle modeller for \u00e5 gjennomf\u00f8re et nedsalg av Statskog i offentlig regi. Vi mener at i f\u00f8rste rekke b\u00f8r utvalgte deler av Statskogs produktive skogarealer legges ut for salg til h\u00f8ystbydende. Denne l\u00f8sningen vil kunne bidra til at lokale private grunneiere, som b\u00f8nder og skogeiere, vil kunne komme p\u00e5 banen og f\u00e5r tilslag p\u00e5 eiendommer som ligger strategisk til i forhold til deres eksisterende eiendommer. Arealet b\u00f8r selges i parseller av en slik st\u00f8rrelse at det gir lokale grunneiere muligheter for \u00e5 delta i budgivningen. Jeg vil gi honn\u00f8r til saksordf\u00f8reren, som har nedlagt et betydelig arbeid og g\u00e5tt gjennom mange problemstillinger i tilknytning til forslaget. Selv om Fremskrittspartiet ikke har f\u00e5tt fullt gjennomslag n\u00e5r det gjelder tempo og omfatting av nedsalg, er det et flertall som gir signaler til distriktene om at en utvikling mot mer lokal styring og avkastning snart er i gang, og det gis st\u00f8tte til et visst arronderingssalg etter at hensynet til barskogvern er ivaretatt. Det \u00e5pnes ogs\u00e5 for at enkeltparseller som ikke skal vernes, kan vurderes solgt. Videre er det aktuelt med tilbakesalg av en del parseller som Statskog sitter med i deler av landet, og som er solgt ut av g\u00e5rdsbruk grunnet \u00f8konomisk n\u00f8d. Man er ogs\u00e5 positiv til salg av produktive skogareal, selv om det understrekes at det er mest aktuelt for mindre og spredte eiendommer, og at eventuelle nedsalg fra st\u00f8rre og samlede areal hvor Statskog driver aktivt, m\u00e5 vurderes n\u00e6rmere. Gjennom forslaget er det ogs\u00e5 blitt rettet fokus mot uheldig konkurransevridning, fordi private arealer er p\u00e5lagt merverdiavgift p\u00e5 jakt og fiske. Regjeringen p\u00e5legges \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 effekten av merverdisystemet. Regjeringen skal ogs\u00e5 se p\u00e5 mulighetene for at enkelte statsallmenninger med produktiv skog kan selges til dem som har bruksrettigheter i allmenningen. Regjeringen skal ogs\u00e5 komme tilbake med en vurdering av om det b\u00f8r gj\u00f8res fors\u00f8k med at oppgavene til fjellstyret og allmenningsstyret blir l\u00f8st av et felles organ, og hvilke lovendringer som det eventuelt er aktuelt \u00e5 gj\u00f8re noe med. For Fremskrittspartiets regning vil jeg komme med en del tilleggssynspunkter. Nylig ble det fremlagt en evalueringsrapport ang\u00e5ende vern av skog i Norge. I rapporten ansl\u00e5s fremtidig vernebehov til 4,5 pst., mot dagens 1\u00a0pst. Dette tyder p\u00e5 at denne prosessen langt fra er ferdig og sannsynligvis vil p\u00e5g\u00e5 i lang tid fremover. Dersom Statskogs arealer skal tas inn i denne sammenheng, vil vi risikere ikke \u00e5 f\u00e5 noe salg av betydning i overskuelig fremtid. Det er p\u00e5 sin plass \u00e5 vise til skogeierorganisasjonenes h\u00f8ringsnotat til komiteen, hvor det fremg\u00e5r at Statskogs skogarealer i liten grad inneholder verneverdier som gj\u00f8r dem attraktive som verneomr\u00e5der. Makeskifte er en bedre l\u00f8sning, men i en slik prosess er det viktig at en kan tilby attraktive arealer med en gunstig beliggenhet for eier. Statskogs arealer ligger ikke n\u00f8dvendigvis slik til. Vi mener derfor at n\u00e5r Statskogs arealer ikke er av en slik beskaffenhet at kriteriene til barskogvern tilfredsstilles, b\u00f8r de legges ut for salg, og inntektene anvendes til kj\u00f8p av makeskiftearealer. Fremskrittspartiet mener ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 sette et klart ambisjonsniv\u00e5 og en tidsfrist for vurdering av eiendommene og gjennomf\u00f8ringen av et salg. Et slikt salg b\u00f8r omfatte mer enn et arronderingssalg. Det er viktig at det ogs\u00e5 legges ut arealer av betydelig st\u00f8rrelse som har en reell betydning for kj\u00f8pere og distrikter. Ved \u00e5 selge ut sm\u00e5 og lite attraktive eiendommer gis det et signal om at dette er et rasjonaliseringstiltak fra Statskog, med utsalg av omr\u00e5der med liten verdi. Det vil v\u00e6re et sv\u00e6rt negativt signal til distriktene, som trenger en vitamininnspr\u00f8ytning i forhold til den utviklingen de n\u00e5 er inne i. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re et feil signal for mange bransjer og virksomheter i distriktene p\u00e5 grunn av ringvirkningene. For det er ingen tvil om at private grunneiere er i stand til \u00e5 forvalte st\u00f8rre og samlede arealer minst like bra som Statskog. Ved \u00e5 legge st\u00f8rre arealer til allerede private arealer vil en i tillegg kunne aktivisere private arealer som tidligere har v\u00e6rt for sm\u00e5 til \u00e5 ha noen betydning i n\u00e6ringssammenheng. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re et viktig signal til distriktene, ved at det gj\u00f8res noe som har reell betydning i arbeidet med \u00e5 styrke det lokale n\u00e6ringsgrunnlaget. Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag referert i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Debatten i dag viser jo nettopp at sykehusreformen faktisk har fungert. Vi har ikke h\u00f8rt \u00e9n eneste gang i denne debatten at dette er det andre som har ansvaret for. Stortinget tar faktisk det ansvaret som Stortinget har. Statsr\u00e5den tar det ansvaret som statsr\u00e5den har. Sykehusreformen har virket. Noe av det viktigste ved sykehusreformen var at det var en ansvarsreform. Det viser debatten faktisk i dag. S\u00e5 kan selvf\u00f8lgelig representanten Skj\u00e6laaen \u2013 med et innlegg her som oser av d\u00e5rlig samvittighet for hva man kanskje ikke har f\u00e5tt til \u2013 pr\u00f8ve \u00e5 vise hva man har f\u00e5tt til. Det er en \u00e6rlig sak, det skal man faktisk ta inn over seg. Det samme partiet var ogs\u00e5 imot sykehusreformen, s\u00e5 det er klart at man pr\u00f8ver \u00e5 finne andre ting som man kan se det positive i. Det som gj\u00f8r at jeg tar ordet, er i f\u00f8rste rekke knyttet til bl.a. representanten Inga Marte Thorkildsens innlegg om hvorvidt man gjennom \u00e5 etablere et sykehusdirektorat flytter beslutningene enda mer bort fra befolkningen. Da har ikke representanten tatt inn over seg at hele vitsen med direktoratet og m\u00e5ten \u00e5 organisere det om p\u00e5 er at bestillerenheten skal flyttes ut i kommunen. Den skal ikke ligge i direktoratet; den kommer faktisk n\u00e6rmere pasienten. Man f\u00e5r et fysisk skille i forhold til i dag, n\u00e5r de regionale helseforetakene blander bestiller- og utf\u00f8rerenheten fordi de sitter som b\u00e5de eier og bestiller og man dermed f\u00e5r den skjevfordelingen. Jeg tror dessverre ikke at den summen som vi gir i dag, kommer til \u00e5 stoppe mange av de nedskj\u00e6ringene som vil finne sted som f\u00f8lge av d\u00e5rlig \u00f8konomi. Jeg tror dessverre heller ikke at det vil bli stopp i en del forslag knyttet til funksjonsfordelinger, omorganiseringer og ogs\u00e5 oppsigelser, for til det er summen for liten. Videre er det all grunn til \u00e5 tro \u2013 og frykte \u2013 at ventetidene kommer til \u00e5 \u00f8ke ytterligere. Tredje tertialtall for 2006 viste en \u00f8kning i ventetidene og ingen nedgang, s\u00e5 vi ser dessverre tegn til at det kan g\u00e5 den veien. Men det vet vi ikke enn\u00e5, vi f\u00e5r vente og se og ha litt t\u00e5lmodighet. Men Fremskrittspartiet mener at summen som bevilges i dag, er for liten, og jeg tror nok at statsr\u00e5den m\u00e5 komme tilbake til Stortinget ved senere anledninger. Det skal bli spennende \u00e5 se hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett, nettopp fordi jeg tror de ikke klarer \u00e5 l\u00f8se problemene. Videre, n\u00e5r man viser til den store \u00f8kningen i pasientbehandlingen: Ja, det har v\u00e6rt en \u00f8kning, heldigvis. Det skulle blott mangle n\u00e5r vi ser hvilke midler man har hatt til r\u00e5dighet. Jeg tror det var representanten L\u00f8nning som var inne p\u00e5 problemstillingen med store underskudd, og at de underskuddene blir opparbeidet som f\u00f8lge av at vi behandler flere pasienter. N\u00e5r man s\u00e5 skal f\u00e5 kontroll over dette, og de pengene skal spares inn, da er det store sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva skjer da?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror nok H\u00f8yre m\u00e5 t\u00e5le den typen spissformuleringer i media. N\u00e5r man velger \u00e5 kutte vesentlig ned p\u00e5 omr\u00e5der som er s\u00e5 viktige som hiv og aids, m\u00e5 man t\u00e5le at slike uttrykk brukes i en politisk t\u00f8ff debatt, spisset gjennom tabloidenes spr\u00e5kbruk. Det er ikke mer enn hva som er vanlig i debatten her i Norge, som regjeringsmedlemmene opplever hver dag, og som H\u00f8yre ogs\u00e5 m\u00e5 t\u00e5le. Slik er medievirkeligheten, s\u00e5 jeg ser ikke noen grunn til \u00e5 beklage dette. Jeg vil samtidig bruke anledningen til \u00e5 svare litt mer konkret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let som Vallersnes stilte forrige gang, nemlig n\u00e5r det gjelder Mauritius. Det generelle synspunktet p\u00e5 skatteparadiser, dvs. skjuleparadiser, som jeg kalte det, er veldig viktig. Hvor Mauritius befinner seg i dette, m\u00e5 vi g\u00e5 n\u00e6rmere inn i, og det er ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l som bare dreier seg om Norfund heller, i og med at en rekke andre statlige fonds institusjoner har investeringer i land som Mauritius og parallelle land. S\u00e5 vi er n\u00f8dt til fra Utenriksdepartementets side \u00e5 ha et samarbeid med Finansdepartementet, kanskje ogs\u00e5 N\u00e6ringsdepartementet og andre, for \u00e5 g\u00e5 inn i disse sp\u00f8rsm\u00e5l og se om det finnes alternativer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Det er flere ting jeg kunne tatt tak i, men det er to ting jeg skal ta opp. Hoddevik sl\u00e5r fast at flertallet g\u00e5r inn for at man kan \u00f8ke tilskuddsbehovet. Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre: Hvor st\u00e5r det? En av grunnene til at Fremskrittspartiet har sagt at saken skal tilbake til Stortinget etter anbudsprosessen, er at vi ikke vil ta stilling til det sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 dette tidspunktet. S\u00e5 vidt jeg vet, er det ikke noe flertall for \u00e5 \u00f8ke tilskuddsbehovet. Det m\u00e5 da i tilfelle v\u00e6re et flertall best\u00e5ende av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet deltar ikke i et slikt flertall. \u2013 S\u00e5 jeg vil gjerne vite hvor dette st\u00e5r. S\u00e5 sier Hoddevik at Regjeringens opplegg er det eneste saliggj\u00f8rende n\u00e5r det gjelder \u00e5 begrense kostnadene/utgiftssiden. Da er det bare \u00e5 sl\u00e5 fast at H\u00f8yre, som har v\u00e6rt et parti som har pratet om konkurranse og anbud for \u00e5 begrense prisveksten, n\u00e5 har g\u00e5tt bort fra det. Da gjelder ikke konkurranse som et prisdempende virkemiddel i samfunnet. Hva blir det neste omr\u00e5det hvor H\u00f8yre g\u00e5r bort fra konkurranse som virkemiddel?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg mener at det sivile samfunn har en helt avgj\u00f8rende rolle i utviklingspolitikken p\u00e5 forskjellige omr\u00e5der. Det ene er \u00e5 gj\u00f8re den jobben med \u00e5 yte tjenester overfor det enkelte land. Det kan gj\u00f8res av sivile, eller det kan gj\u00f8res av andre, som f.eks. gjennom FN-organisasjonene og andre store internasjonale organisasjoner. Det har vi satset mye p\u00e5 de siste \u00e5rene, og det er delvis fordi vi mener det har en viktig verdi i seg selv, men ogs\u00e5 fordi det \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 samordne arbeidet og ha f\u00e6rre akt\u00f8rer som det enkelte land m\u00e5 forholde seg til, er veldig viktig. Jeg synes det er vanskelig \u00e5 svare enkelt ja eller nei p\u00e5 akkurat det sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg har ingen ambisjoner om \u00e5 kutte i det sivile samfunns rolle, for jeg mener det sivile samfunnet har en avgj\u00f8rende rolle ogs\u00e5 fordi det har en tilleggsdimensjon, nemlig \u00e5 kunne bidra til \u00e5 bygge sivile samfunn i andre land i verden. Det at vi har et sterkt sivilt samfunn, er avgj\u00f8rende for demokratiet i Norge, og jeg ser at enkelte g\u00e5r til angrep p\u00e5 det sivile samfunn herfra. Det mener jeg er en feilsl\u00e5tt strategi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den snakker ofte om velferdskommuner, og hun har understreket at staten skal sikre handlingsrom og forsvarlig \u00f8konomi. Den Fafo-rapporten som n\u00e5 er lagt fram, viser at rundt 25 000 gamle, syke pleietrengende mennesker f\u00e5r et tilbud p\u00e5 et for lavt omsorgsniv\u00e5, p\u00e5 grensen til det som er faglig forsvarlig: Det er for f\u00e5 sykehjemsplasser, det er for lite kvalifisert helsepersonell, det er manglende penger til drift. Er det da staten eller kommunene som har sviktet, slik at gamle pleietrengende blir skadelidende?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si at en blir sulten av mindre. Jeg er veldig glad for at representanten L\u00e5nke i hvert fall brukte halvdelen av sin replikk p\u00e5 \u00e5 konstatere at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har omr\u00e5der vi er enige om. Det er ikke alle som \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5 med det heller. N\u00e5r det gjelder politisk partist\u00f8tte \u2013 ja, vi er helt klinkende klar p\u00e5 det. Vi ser ikke at det skal v\u00e6re n\u00f8dvendig at det offentlige skal drive og gi partist\u00f8tte i den formen en gj\u00f8r n\u00e5. Jeg ser ogs\u00e5 at andre partier og politikere i andre partier etter hvert har de samme tankene, om ikke i s\u00e5 stor grad som Fremskrittspartiet. N\u00e5r det gjelder skatter, avgifter og kultur, s\u00e5 er det klart at vi m\u00e5 se en sammenheng i det. N\u00e5r vi opplever at vi subsidierer teaterbilletter med opp mot 800 kr, s\u00e5 er det klart at det m\u00e5 ha innvirkning p\u00e5 inntekten. Vi trekker inn en hel masse skatter og avgifter for igjen \u00e5 gi ut 800 kr pr. billett til dem som eventuelt g\u00e5r i teater. N\u00e5r det gjelder opera, vet L\u00e5nke mye mer om subsidieringen av prisene der, s\u00e5 det skal ikke jeg ta opp. Men indirekte vil det si: Vi trekker inn en hel masse skatter og avgifter for \u00e5 gi tilbake til kulturinstitusjoner. Det betyr at vi reduserer folks egen valgfrihet gjennom \u00e5 p\u00e5legge dem skatter og avgifter fordi politikerne \u2013 de andre politikerne \u2013 \u00f8nsker \u00e5 sitte og styre kulturen og hvilke kulturelle opplevelser folk flest skal ha. Det er vi uenig i. N\u00e5r vi ser p\u00e5 den nye Operaen som skal settes opp etter hvert, n\u00e5r vi ser at Operaen i dag subsidieres med 160-170 mill. kr og vi vet at dette kanskje kommer til \u00e5 \u00f8ke til 250 mill. kr i \u00e5ret, og vi fram til \u00e5r 2007 skal bruke mellom 500 og 600 mill. kr i \u00e5ret p\u00e5 Operaen, s\u00e5 sier det seg selv at de 600 millionene blir tatt fra norske skatte- og avgiftsbetalere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Det blir vel til meg selv. Det er faktisk riktig som representanten Opseth er inne p\u00e5, at p\u00e5 en dag som denne s\u00e5 sp\u00f8r jeg meg om hva i all verden det er man driver p\u00e5 med. Og det sp\u00f8rsm\u00e5let er det jammen flere enn meg som burde stille seg i dag, f.eks. representanten Opseth. For dette handler jo ikke om politikk eller de store linjene, dette handler bare om spill og spetakkel og hvordan vi kan spenne bein p\u00e5 Regjeringa i dag, og hvordan vi kan f\u00e5 dem til \u00e5 krype att og fram over golvet her s\u00e5nn at de er skikkelig most ned i golvteppet. Da har man liksom hatt en stor dag. Er det politikk? Herlighet, vi er et av verdens rikeste land, vi har muligheter som ingen andre har \u2013 til \u00e5 satse p\u00e5 skolen, til \u00e5 gj\u00f8re noe skikkelig med milj\u00f8et og utrydde fattigdommen i Norge. Men er det det man driver med her p\u00e5 huset? Oh, no \u2013 ikke i det hele tatt! Det dette landet trenger, er at et flertall i dette huset hadde kommet til fornuft og lagd en politisk konstellasjon som kunne planlegge for noe mer enn en halv dag av gangen. Dette er meget uverdig. Denne saken dreier seg jo ikke om om noen snakker sammen. Men jeg har lagt merke til at Opseth har f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan statsr\u00e5d Opseth hadde h\u00e5ndtert en sak hvis han ble instruert s\u00e5 sterkt ni ganger i Stortinget. Og han husker kanskje selv hva han svarte. Han svarte: Jeg ville aldri ha satt meg i en slik situasjon. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let returneres herved til Arbeiderpartiet: Er det s\u00e5nn n\u00e5 at Arbeiderpartiet har satt en standard for forholdet mellom storting og regjering som dreier seg om en detaljstyring som vi ikke har sett maken til siden mellomkrigstida, og som ogs\u00e5 er s\u00e5nn at Arbeiderpartiet syns at den er helt grei \u00e5 godta neste gang, n\u00e5r Jens Stoltenberg blir statsminister? Det tror ikke jeg. Jeg tror at de, som Opseth har sagt, aldri ville stilt seg i en slik situasjon. Da syns jeg det er urimelig at man utsetter andre for den behandlingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-07"}
+{"label": "0", "text": "Arbeiderpartiet tar ansvar \u2013 det er liksom det vi vanligvis h\u00f8rer. Men hvem er det som egentlig tar ansvar? Jo, det er Fremskrittspartiet. Vi har klart sagt: Hvorfor skal vi plassere s\u00e5 mye penger i utenlandske fond og aksjer? Hittil har vi tapt over 100\u00a0milliarder\u00a0kr. Hva kunne vi ikke f\u00e5tt utrettet med tanke p\u00e5 infrastruktur her i Norge? Vi kunne til og med ha bygd jernbane, flyplasser, veier \u2013 alt mulig \u2013 hvis vi bare brukte br\u00f8kdelen av det vi har satt inn i aksjer i utenlandske selskaper. Det er det Fremskrittspartiet har gjort i Nasjonal transportplan. Der har vi lagt inn penger. Vi har spesifisert, rute for rute, hvor vi skal legge inn pengene, og hvor vi skal ta det fra. Vi har sagt vi skal ta noe fra utenlandsbudsjettet, og vi vil \u00f8ke der vi tar det innenlands. S\u00e5 vi har tatt ansvar, og vi har pekt p\u00e5 hvor vi vil bygge ut. Riktignok sier vi nei til bom. Det mener vi er riktig, for n\u00e5r vi tar inn 40 milliarder kr hvert eneste \u00e5r fra skattebetalerne og bilistene, synes jeg \u00e6rlig talt at de skal ha lite grann mer igjen enn det de f\u00e5r i dag. Vi har ikke sagt at 40\u00a0milliarder kr skal tilbake til veisektoren, det har vi ikke gjort, men noen f\u00e5 milliarder mer kunne dette landet bruke. S\u00e5 er Arbeiderpartiet inne p\u00e5 at vi vil stoppe dette prosjektet. Aldeles ikke! Vi har lagt inn pengene i Nasjonal transportplan. Vi legger det ogs\u00e5 inn hvert eneste \u00e5r i budsjettet v\u00e5rt. S\u00e5 vi har pengene \u2013 eller rettere sagt, hele landet, Norge, har vel pengene. Det er bare viljen fra de andre politiske partiene til \u00e5 gjennomf\u00f8re utbyggingen som vi trenger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-28"}
+{"label": "0", "text": "Dessverre er det s\u00e5 mange feil i resonnementet til representanten Holm\u00e5s at det er litt vanskelig \u00e5 tilbakevise alt p\u00e5 en gang. Men jeg registrerer at han sier at vi n\u00e5 opplever en kapitalistisk gjeldskrise. Det er interessant \u00e5 registrere at da SV selv hadde finansministeren, gjorde de alt de kunne for \u00e5 bevare det kapitalistiske systemet, til og med i den grad at dav\u00e6rende finansminister Halvorsen st\u00f8ttet kommersialismen med \u00e5 g\u00e5 og shoppe ekstra mye og s\u00e5 vise fram handleposene sine p\u00e5 gaten. S\u00e5 at den kritikken kommer fra SV, synes jeg er litt rart. S\u00e5 er det ogs\u00e5 feil om skattemodellen til Fremskrittspartiet. Vi legger vekt p\u00e5 at vi skal gi mest lettelser i bunnen, alts\u00e5 mest lettelser ved \u00e5 \u00f8ke innslagspunktene for minstefradraget og s\u00e5nne ting. Det gj\u00f8r at de med midlere og lavere inntekter f\u00e5r st\u00f8rre skattelettelser i prosent enn de med h\u00f8yere inntekter. Det betyr alts\u00e5 at du f\u00e5r en bedre arbeidsstimulansimpuls med v\u00e5rt skattesystem, for det er ofte de som er p\u00e5 det lavere l\u00f8nnstrinnet som gis mest respons n\u00e5r reall\u00f8nnen g\u00e5r opp, s\u00e5nn som den vil gj\u00f8re med skattelettelse.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for tilleggssvaret. Familien Eriksen, som ble utsatt for grov vold natten til 1. januar i \u00e5r, sitter her oppe p\u00e5 galleriet. Og de kommer hit, fru statsr\u00e5d, for \u00e5 h\u00f8re hva Regjeringen kan bidra med i kampen mot voldskriminaliteten. De kommer ikke hit for \u00e5 h\u00f8re en masse floskler og fine formuleringer. Store deler av det norske folk forventer at Regjeringen foretar seg noe p\u00e5 dette omr\u00e5det, og jeg skal komme med et nytt, konkret sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil Regjeringen sette inn \u00f8kte ressurser til politi og rettsapparat og domstoler for at vi skal kunne fjerne flaskehalsene i rettssystemet, og at politiet kan f\u00e5 \u00f8kt sin etterforskningskapasitet? Hvis jeg ikke f\u00e5r et klart svar, er jeg enig i Simonsens konklusjon, at da b\u00f8r statsr\u00e5den vurdere sin stilling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil ogs\u00e5 takke utanriksministeren for ei god utgreiing. Ein god del ting er vi ueinige om, men det er mange viktige ting vi er einige om i Noreg, som satsinga p\u00e5 utdanning i bistanden, som den klare ford\u00f8minga av Russland. Eg vil ogs\u00e5 seie at eg deler utgangspunktet hans, at 2014 var eit ekstrem\u00e5r i internasjonal politikk, men at mykje av det ekstreme fort kan fortsetje dersom vi ikkje handterer det riktig. Etter eit og eit halvt \u00e5r med ny regjering vil eg bruke dette innlegget mitt i tilknyting til utgreiinga til \u00e5 seie litt om kva eg synest er manglane. Den f\u00f8rste mangelen er eigentleg ikkje ein mangel i regjeringa, men ein mangel, eller eit problem, i norsk utanrikspolitisk debatt, det eg vil kalle \u00abeinigheitssjuken\u00bb \u2013 den f\u00f8restillinga om at dersom alle meiner det same, st\u00e5r vi sterkare. Men det gjeld i utanrikspolitikk som p\u00e5 alle andre felt: Der det vert tenkt likt, vert det tenkt for lite. Det er ein styrke \u00e5 ha ulike syn, ha meiningsbryting, for det er det som vil f\u00e5 fram gode l\u00f8ysingar, s\u00e5 lenge vi har evne til, n\u00e5r det er alvor, \u00e5 st\u00e5 saman utetter. Difor treng vi meir \u2013 og ikkje mindre \u2013 debatt om norsk utanrikspolitikk. Eg synest eg ser ei veldig klar dreiing fr\u00e5 regjeringa si side mot \u00e5 leggje ytterlegare vekt p\u00e5 eigeninteresse i utanrikspolitikken framfor verdas kollektive, felles interesser. Dei \u00f8konomiske og sikkerheitspolitiske eigeninteressene dominerer utgreiinga, og ein m\u00e5 til side 9 f\u00f8r fattigdom og klima kjem inn som viktige tema. N\u00e5r ein kjem til utvikling, kan vi lese ganske tidleg f\u00f8lgjande: \u00ab\u00c5 motvirke og forebygge konflikt i disse regionene er norsk interessepolitikk. En vellykket utviklingsinnsats gir grobunn for en raskt voksende globalisert middelklasse som ettersp\u00f8r norske varer og tjenester.\u00bb Det er vanskeleg \u00e5 vere ein internasjonal leiar dersom ein for tydeleg set seg sj\u00f8lv f\u00f8rst. I mange av dei konfliktane der vi seier det riktige, er det det vi gjer ved sida av, som vil avgjere. Denne veka er det den tiande veka p\u00e5 rad det er demonstrasjonar over heile verda til st\u00f8tte for den saudiarabiske bloggaren Raif Badawi, som har vorte piska i Saudi-Arabia. Sj\u00f8lvsagt protesterer vi og dei fleste andre mot det. Men tek vi konsekvensen av det i andre delar av politikken v\u00e5r? Det er testen p\u00e5 om vi set eigeninteressene f\u00f8rst eller omsynet til dei som treng det mest, f\u00f8rst. Eg synest ogs\u00e5 eg ser ei regjering med manglande vilje til \u00e5 vere leiar ogs\u00e5 n\u00e5r det er vanskeleg, ikkje berre n\u00e5r det er lett \u2013 manglande vilje til \u00e5 vere den som g\u00e5r f\u00f8re, den som tek ein st\u00f8yt for viktige framsteg verda treng. I klimapolitikken manglar den leiaren n\u00e5r det gjeld \u00e5 bruke oljefondet internasjonalt. Den leiaren manglar i dugnaden for \u00e5 ta imot fleire flyktningar fr\u00e5 Syria og handtere flyktningkrisa i Middelhavet. Og no ser vi kanskje ogs\u00e5 tendensen til at den leiaren manglar i atomv\u00e5penpolitikken. Eg har vore i Hiroshima, eg har m\u00f8tt fleire av dei som overlevde. Ingen menneske med innsikt i det som skjedde, vil forsvare dei ekstreme konsekvensane som atombombesleppa over Hiroshima og Nagasaki fekk, som representanten Ropstad var inne p\u00e5. Det er det absolutt mest inhumane v\u00e5penet i verda, og medan dei andre masse\u00f8ydeleggingsv\u00e5pna er forbodne, er ikkje atomv\u00e5pen det. Det er alts\u00e5 gjort framsteg tidlegare, men vi har no to ti\u00e5r med stillstand bak oss, men vi har ogs\u00e5 det mest lovande internasjonale initiativet for forbod mot atomv\u00e5pen, for \u00e5 avgrense dei og for \u00e5 kaste lys over dei humanit\u00e6re konsekvensane. Atomv\u00e5pen gjer oss ikkje tryggare \u2013 ikkje Noreg, ikkje Europa, ikkje Russland. Det gjer oss meir usikre \u00e5 ha atomv\u00e5pen. Risikoen for spreiing er st\u00f8rre enn f\u00f8r. Fleire land har dei, og risikoen for ein feil i handteringa er st\u00f8rre enn f\u00f8r. Difor er det s\u00e5 brei st\u00f8tte i Det norske storting og elles for \u00e5 arbeide for eit forbod. Eg trur regjeringa gjer ein stor feil, og eg trur H\u00f8gre og Framstegspartiet, ikkje minst her i salen, gjer ein stor feil n\u00e5r dei brukar uttrykk som \u00abforferdelse\u00bb, og n\u00e5r dei g\u00e5r til frontalangrep p\u00e5 eit breitt \u00f8nske om forbod. Eg har merka meg det som R\u00f8de Kors tvitra fr\u00e5 kontoen sin i dag: \u00abF\u00f8rste mulighet p\u00e5 70 \u00e5r til forbud mot atomv\u00e5pen, regjeringen velger \u00e5 \u00f8delegge istedetfor \u00e5 bruke.\u00bb Det var R\u00f8de Kors sine ord.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for sp\u00f8rsm\u00e5let. Grunnen til at vi mener at dette er viktig \u2013 det kan godt hende at det ikke kommer godt nok fram i innstillingen \u2013 er at det vil skape \u00f8kt relevans ute i skolene. Jeg har lyst til \u00e5 ta ett eksempel: Vi vet at frav\u00e6r i videreg\u00e5ende skole er en av de viktigste grunnene til at man ikke f\u00e5r l\u00e6rlingplass. Vi vet at alle norske l\u00e6rere \u2013 og sannsynligvis de aller fleste norske foreldre \u2013 har fortalt eleven at hvis du ikke kommer deg opp p\u00e5 skole om morgenen, f\u00e5r du heller ikke jobb n\u00e5r du blir stor, og du f\u00e5r heller ikke til noe p\u00e5 skolen. Dette har ikke fungert. Jeg tror at hvis man f\u00e5r norske n\u00e6ringslivsledere \u2013 eller for den saks skyld norske yrkesfagkandidater \u2013 til \u00e5 komme p\u00e5 skolen, kan man fortelle elevene at det er faktisk slik i den virkelige verden at hvis du ikke kommer deg opp om morgenen, s\u00e5 f\u00e5r du heller ikke noen l\u00e6rlingplass senere. Derfor synes vi at det er viktig \u00e5 holde trykk p\u00e5 denne saken. S\u00e5 f\u00e5r vi heller vurdere om den ordningen som er satt i gang, kanskje b\u00f8r styrkes og videref\u00f8res.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Representanten R\u00f8tvei fra Arbeiderpartiet snakket om at han vil ha en god infrastruktur. Men Arbeiderpartiets store satsingsomr\u00e5de i dette budsjettet, som i tidligere budsjetter, er og blir jernbanen. Og Arbeiderpartiet har n\u00e5, som tidligere, en klokkertro p\u00e5 at statlig dirigering er det riktige. De vil til og med detaljregulere, slik at vi n\u00e5 ogs\u00e5 skal bestemme pris\u00f8kningen hos NSB. Samtidig dolker Arbeiderpartiet denne gangen ekspressbussene i ryggen. Tidligere var det turbussene. Ekspressbussene og turbussene mottar ikke fem \u00f8re i subsidier. Det er tydelig at omkvedet i Arbeiderpartiet er: Leve det statlige NSB! Det er fristende \u00e5 sp\u00f8rre representanten R\u00f8tvei fra Arbeiderpartiet: Hvor langt ned vil man g\u00e5? Hvor d\u00e5rlig kan noe drives f\u00f8r man innser at statlig dirigering og drift er et feilgrep? Arbeiderpartiet vil ikke tillate ekspressbusser, de vil ikke ha konkurranse p\u00e5 jernbanesporet n\u00e5r det gjelder persontrafikken, og de vil heller ikke ha anbud. Skj\u00f8nner ikke Arbeiderpartiet snart at dette kun g\u00e5r ut over brukerne og skattebetalerne?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Grunnen til at vi g\u00e5r inn i Brasil, er at det er det suverent mest avanserte landet n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge opp slike systemer. De har den st\u00f8rste regnskogen, men ogs\u00e5 de desidert beste systemene. Kan vi ikke lykkes med \u00e5 assistere Brasil i \u00e5 redde sin regnskog, kan vi like godt gi opp hele prosjektet, for det er mye vanskeligere i Kongo, Papua Ny-Guinea eller alle andre land som man overhodet kan tenke seg, enn i Brasil. De landene har kommet kortere. Det er grunnen til at vi g\u00e5r inn i Brasil. Brasil er ogs\u00e5 verdensledende i \u00e5 lage systemer p\u00e5 omr\u00e5det. Vi har selvsagt innsyn i hvordan pengene brukes. Mer enn det: Vi vil bare fortsette \u00e5 gi penger hvis det blir resultater. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder den globale arkitekturen, var Jens Stoltenberg og jeg selv og undertegnet en avtale med Ban Ki-moon, FNs generalsekret\u00e6r, om et system der FN lager et globalt program. Ni land er plukket ut som pilotland. Poenget med dette er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et internasjonalt system og \u00e5 f\u00e5 erfaringer fra enkeltland i forkant av K\u00f8benhavn-konferansen om et \u00e5r, slik at hele verden da kan bidra med penger inn i et system som allerede ligger der, n\u00e5r vi kommer til K\u00f8benhavn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-08"}
+{"label": "0", "text": "Det var statsr\u00e5den selv som brakte opp i sitt innlegg det varslede mulige budet \u2013 jeg tror vi f\u00e5r kalle det det \u2013 til 105 kr per aksje, som man i hvert fall har sett gjengitt i en pressemelding. Statsr\u00e5den sa i sitt innlegg at dette var noe som var vurdert i departementet, og at man ikke fant det godt nok. Da det budet ble framlagt, var det 22 pst. over dagens sluttkurs til selskapet den dagen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er i f\u00f8rste rekke bare for at vi skal s\u00f8rge for at vi har et godt grunnlag for de budene som kommer. Dersom det blir framlagt et konkret bud p\u00e5 statens aksje, vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at man f\u00e5r en ekstern vurdering, enten gjennom Fondsfinans eller noen andre, som vurderer disse tingene, slik at vi kan fatte en beslutning p\u00e5 slikt grunnlag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-14"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Solveig Horne, \u00d8yvind Korsberg og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om en omstrukturering av Norsk kulturr\u00e5d.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at representanten Rudihagen bekrefter at det er mye futt igjen i ferjesaker. Ellers vil jeg anbefale representanten \u00e5 ta flere reiser langs kysten for \u00e5 sette seg bedre inn i de forholdene som b\u00e5de enkeltpersoner og ikke minst n\u00e6ringslivet opplever til daglig. Jeg registrerer med tilfredshet at Senterpartiet i regjering fors\u00f8ker \u00e5 drive fremskrittspartipolitikk p\u00e5 enkelte samferdselsomr\u00e5der. Den politikken er best i originalform. Samferdselsministeren demonstrerte det tydelig i g\u00e5r, da hun informerte om at Regjeringen vil endre tilskuddsperioden for statlige tilskudd \u2013 fra dagens 15 \u00e5r til 30 \u00e5r. Fremskrittspartiet vil ha inntil 50 \u00e5r, slik vi foresl\u00e5r i denne saken. Det er bra at Regjeringen utvider perioden \u2013 det f\u00e5r Regjeringen ros for fra Fremskrittspartiet. Det er ikke bra at man ikke vil g\u00e5 opp til 50 \u00e5r. Det er ikke noe tilfeldig valgt tall. En god regel sier at en god vei varer i 50 \u00e5r \u2013 vi har vel dessverre erfaring for at vi m\u00e5 klare oss i mer enn 50 \u00e5r. En periode p\u00e5 inntil 50 \u00e5r vil v\u00e6re en rimelig effektiv sikring, slik at de fleste fremtidige ferjeavl\u00f8sningsprosjekter kan gjennomf\u00f8res uten bruk av bompenger. Regjeringen m\u00e5 forklare om det som n\u00e5 kommer, gjelder for alle dagens riksveiferjer eller kun for de f\u00e5 som staten fortsatt skal beholde etter forvaltningsreformen i 2010, der to tredjedeler av riksveinettet \u2013 med ferjer \u2013 flyttes til fylkeskommunene. Fremskrittspartiet vil at denne ordningen, som vi foresl\u00e5r her i dag, skal gjelde alle dagens riksveiferjer, uansett hvem som har ansvaret etter 2010. Det er en viktig presisering. Regjeringen m\u00e5 ogs\u00e5 forklare om den vil dekke finansieringskostnadene for slike prosjekter eller om disse omfattende kostnadene fortsatt skal betales av trafikantene gjennom bompenger. Ogs\u00e5 her er Fremskrittspartiet like tydelig som Regjeringen forel\u00f8pig er utydelig \u2013 intet er avklart om dette. Det ferskeste eksemplet \u00e5 vise til behandlet vi her i Stortinget den 20. november i fjor. Det gjaldt Ryaforbindelsen i Troms\u00f8 kommune i Troms. Der har vi et typisk ferjeavl\u00f8sningsprosjekt med ny undersj\u00f8isk tunnel mellom Balsnes og Larseng i Troms\u00f8 kommune. Flertallet har vedtatt at dette prosjektet skal finansieres delvis med bompenger. Poenget er at av bompengebel\u00f8pet p\u00e5 144 mill. kr g\u00e5r bare \u2013 hvis det g\u00e5r an \u00e5 bruke det uttrykket \u2013 54 mill. kr til \u00e5 dekke selve investeringskostnadene, mens hele 90 mill. kr g\u00e5r med til \u00e5 dekke finansieringskostnadene for prosjektet. Derfor er en viktig del knyttet til statlig finansiering av ferjeavl\u00f8sningsprosjekter i hvilken grad staten dekker byggel\u00e5nskostnadene prosjektfinansieringskostnadene, eller ikke. I det tilfellet som jeg refererte til med Ryaforbindelsen i Troms\u00f8, er det slik at det burde holde med en forlengelse p\u00e5 syv\u2013\u00e5tte \u00e5r. Det er alts\u00e5 innenfor rammen av den \u00f8kningen som Regjeringen faktisk foreslo, men hele investeringskostnaden p\u00e5 54 mill. kr vil ligge igjen dersom staten ikke tar den regningen. Derfor er det behov for en tydelig presisering n\u00e5r man utvider ordningen, og det g\u00e5r alts\u00e5 Fremskrittspartiet inn for i det forslaget som er til behandling her i dag, men som dessverre kun f\u00e5r Fremskrittspartiets stemmer. Vi vil ha finansiering i en periode p\u00e5 inntil 50 \u00e5r. Vi vil at dette skal gjelde alle riksveiferjer, ogs\u00e5 etter at en del riksveier overf\u00f8res til fylkeskommunen, og vi vil at staten skal dekke finansieringskostnadene ved alle slike prosjekter. Da vil de fleste som f\u00e5r erstattet en ferje med en fast forbindelse, slippe \u00e5 betale bompenger n\u00e5r de slipper \u00e5 bruke ferjen. I tillegg vil jeg peke p\u00e5 en sak som representanten Halleraker helt riktig tok opp \u2013 som ogs\u00e5 er en viktig delproblematikk av dette \u2013 nemlig det at det etter dagens forskrifter og regelverk virker slik at bilister noen steder i landet betaler bompenger for veivedlikehold. Slik kan vi ikke ha det. Det m\u00e5 v\u00e6re en del av avklaringen fra Regjeringen. Det er behov for b\u00e5de avklaring og presisering knyttet til det forslaget som samferdselsministeren lekket i g\u00e5r. Starten er bra \u2013 jeg h\u00e5per avklaringen blir like bra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-26"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00e5 lov til \u00e5 starte med \u00e5 takke p\u00e5troppende direkt\u00f8r ved RMI for invitasjonen, som selvf\u00f8lgelig mottas med et \u00e5pent ja herfra. Jeg vil ogs\u00e5 takke dem som har deltatt i debatten. Jeg synes det har v\u00e6rt en god og ryddig debatt, og vi har hele tiden greid \u00e5 fokusere p\u00e5 hva dette handler om, nemlig at domstolens beslutning skal v\u00e6re s\u00e5 korrekt som overhodet mulig. Vi har heldigvis greid \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 drive politisk polemikk p\u00e5 rettsprinsipper eller ikke-rettsprinsipper, og man har snakket om en del av de viktige forutsetningene for det. Spesielt m\u00e5 jeg gi honn\u00f8r til siste taler, som jeg synes hadde en levende og god beskrivelse av mange av de dilemmaene som fins, hvor en del er rimelig tydelige og eksakte, mens det siste som representanten Ballo var inne p\u00e5, er mer abstrakt \u2013 man blir til de grader prisgitt de sakkyndiges vurdering. N\u00e5r man setter det i lys av den beskrivelsen representanten Ballo tok til slutt, m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor eksakt den type vitenskap faktisk kan v\u00e6re. Det viser ogs\u00e5 noen av de dilemmaer som vi har. Men igjen, som sagt har m\u00e5let v\u00e6rt \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for at Stortinget har et grep om det som skal skje, at vi i st\u00f8rst mulig grad unng\u00e5r at justismord beg\u00e5s, og at man hele tiden ser etter forbedringspunkter. Igjen vil jeg gi honn\u00f8r til representanten Ballo, som p\u00e5pekte to ting. Det er klart at p\u00e5 den tekniske siden vil jeg tro at det fins l\u00f8sninger og utstyr som vi kanskje ikke har i dag, som vi med fordel burde hatt, fordi det ville gjort saker enda mer eksakte. N\u00e5r man kommer p\u00e5 den rent menneskelige siden, vil det v\u00e6re vanskeligere, for det er mye vanskeligere \u00e5 m\u00e5le. Men jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den i sitt siste innlegg her vil stadfeste at Regjeringen har en ambisjon om \u00e5 fortsette satsingen n\u00e5r det gjelder RMI og denne typen tjenester og Den rettsmedisinske kommisjon, slik at de kan v\u00e6re verkt\u00f8yene og kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re dette best mulig. Det ville jo v\u00e6re leit hvis vi skulle ende opp i en situasjon hvor det er mangel p\u00e5 midler som f\u00f8rer til at justismord beg\u00e5s. Det tror jeg er en flekk p\u00e5 rullebladet som verken den sittende justisminister eller eventuelt andre justisministere \u00f8nsker \u00e5 ha. I s\u00e5 m\u00e5te vil jeg tro vi alle har et felles anliggende for \u00e5 s\u00f8rge for at det ikke skjer. Om det er mulig, vet jeg ikke, men ambisjonen til Stortinget b\u00f8r gjennomg\u00e5ende v\u00e6re at enhver b\u00f8r gj\u00f8re s\u00e5 godt man kan for at det som skjer, skjer p\u00e5 et korrekt grunnlag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-05"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r et parti med \u00e5pne \u00f8yne bryter loven, og statsr\u00e5der er sentrale i saken, er det \u00e5penbart at det er grunn til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 en slik sak for Stortinget. S\u00e6rlig gjelder dette forholdet til habilitet. Det er selvf\u00f8lgelig mulig at man ikke har v\u00e6rt formelt inhabil i en slik sak, men man har \u00e5penbart balansert p\u00e5 en knivegg. Det er ogs\u00e5 noen av de tingene som er ber\u00f8rt i innleggene b\u00e5de fra saksordf\u00f8reren, Per-Kristian Foss, og fra Anders Anundsen, v\u00e5r komit\u00e9leder. N\u00e5r man er i s\u00e5 viktige posisjoner som statsr\u00e5dene er, m\u00e5 man holde seg langt unna forhold som kan lukte av inhabilitet eller enda verre saker. Vi f\u00e5r h\u00e5pe i s\u00e5 m\u00e5te at denne saken har v\u00e6rt en l\u00e6repenge. Etter denne saken sitter jeg med en spesiell smak i munnen, noe som ligner p\u00e5 hva jeg leser i dagens VG p\u00e5 side 3 at Senterpartiets nye partiblomst, gaukesyra, skal smake. If\u00f8lge avisen skal ogs\u00e5 denne planten v\u00e6re giftig i store mengder, og den trives visst ogs\u00e5 best der det er m\u00f8rkt, if\u00f8lge VG. Jeg h\u00e5per ikke sistnevnte skal v\u00e6re ledende for Senterpartiets \u00f8konomiske disposisjoner i fremtiden. Med hensyn til avisen VG og andre deler av pressen er det av og til at vi politikere f\u00e5r ufortjent mye kjeft, synes jeg. Men denne saken synes jeg det er rett og rimelig at pressen har satt s\u00f8kelyset p\u00e5. Jeg merker meg at ingen i pressen har ment at det ikke har v\u00e6rt relevant for opposisjonen \u00e5 ta opp saken. Det har kun fremkommet i denne debatten, fra regjeringspartiene, at man er kritisk til at vi har tatt opp saken. Det er en veritabel forsvarskrig som i dag har v\u00e6rt f\u00f8rt av regjeringspartiene her i salen. Det er \u00e5penbart at vi har tr\u00e5kket p\u00e5 noen \u00f8mme t\u00e6r. Sterkest har kanskje representanten Martin Kolberg v\u00e6rt under overskriften \u00abangrep er det beste forsvar\u00bb. Det er veldig f\u00e5 av synspunktene i representanten Kolbergs innlegg jeg er enig i, bortsett fra en av hans konklusjoner, at vi t\u00e5ler ikke flere slike saker i norsk politikk. Det h\u00e5per jeg regjeringen legger seg p\u00e5 hjertet. Til slutt: Representanten Anundsen, komit\u00e9lederen, var inne p\u00e5 at regjeringspartiene finner grunn til \u00e5 utrykke tillit til statsr\u00e5dene i innstillingen og denne debatten. N\u00e5 er jeg ihuga fotballinteressert og f\u00f8lger mye med p\u00e5 sportssendingene p\u00e5 v\u00e5re tv-kanaler. N\u00e5r et styre i en fotballklubb g\u00e5r ut og uttrykker sterk tillit til en trener etter at det har g\u00e5tt litt d\u00e5rlig, er det ikke lenge f\u00f8r man f\u00e5r sparken. Men det er sikkert forskjell p\u00e5 fotball og politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-09"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av Jon J\u00e6ger G\u00e5svatn, Kari Kj\u00f8naas Kjos og meg selv vil jeg f\u00e5 lov til \u00e5 fremme forslag om \u00e5 sikre muligheter til Offentlig Privat Samarbeid ved finansiering av sykehusutbygginger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er litt for tidlig for meg \u00e5 gi en vurdering av det forslaget, for det har Regjeringen sagt skal vurderes, og det er det justisministeren som har ansvaret for \u00e5 gj\u00f8re. Jeg er opptatt av at vi uansett hva som skjer med det forslaget, fokuserer tydelig p\u00e5 at vi i \u00e5rene som kommer, skal ta ansvar for mange enslige mindre\u00e5rige flyktninger som kommer hit. Det vil v\u00e6re mange som har et begrunnet behov for opphold i Norge, og som skal bli varig i Norge. Da er det viktig at vi selvf\u00f8lgelig b\u00e5de har et tilbud under barnevernet til flest mulig av disse barna, at vi s\u00f8rger for at kvaliteten for dem som inntil videre isteden m\u00e5 v\u00e6re i asylmottak, er s\u00e5 god som mulig, og ikke minst at vi handler med tanke p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let som representanten tar opp, og som jeg er veldig opptatt av, nemlig hvordan vi f\u00e5r kommunene til \u00e5 ta imot flere, raskere. Da har jeg alts\u00e5 satt i gang et arbeid for \u00e5 se p\u00e5 ulike typer tiltak, og s\u00e5 m\u00e5 vi gj\u00f8re en felles jobb for \u00e5 vise kommunene hva slags ressurser som ligger i disse barna.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-10"}
+{"label": "0", "text": "Skattenemndene er en serviceinstitusjon som har som oppgave \u00e5 sikre skattyter n\u00f8dvendig rettssikkerhet. Organiseringen og oppbyggingen av nemndene b\u00f8r derfor ha dette som utgangspunkt. Skattenemndene er alts\u00e5 ikke myndighetenes verkt\u00f8y for \u00e5 skvise flest mulig kroner ut av hver enkelt skattyter, men skattyternes verkt\u00f8y for \u00e5 sikre seg mot urettmessig skatteinnkreving. Skattyterne er i utgangspunktet den svake part og trenger et taler\u00f8r. Myndighetene har i kraft av sitt maktmonopol langt mindre behov for et slikt taler\u00f8r. Fremskrittspartiet mener alle klagesaker skal behandles med n\u00f8dvendig uavhengighet, slik at ikke systemet favoriserer skattemyndighetene p\u00e5 bekostning av skattyter. Dette er bakgrunnen for Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Vi registrerer at ogs\u00e5 sosialistene gradvis har endret holdning til skattenemndenes rolle, og at det ikke lenger utelukkende dreier seg om velferdsstatens kamp mot egoistiske skattekranglefanter. Fremskrittspartiet er derfor glad for at ogs\u00e5 sosialistene ser behovet for endringer i organiseringen av skattenemndene, og det gleder oss \u00e5 se at Skattedirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe for \u00e5 se p\u00e5 forbedringer i nemndordninger. Men at en arbeidsgruppe er nedsatt, betyr ikke samtidig at forbedringer det eventuelt er flertall for, utsettes i p\u00e5vente av eventuelle ytterligere endringer. Det er med andre ord ikke noe poeng \u00e5 gj\u00f8re det gode til det bestes fiende. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r derfor at regjeringen allerede i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett orienterer om fremdriften i arbeidet i arbeidsgruppen. Med andre ord: Fremskrittspartiet \u00f8nsker at regjeringen orienterer Stortinget om status i arbeidet og om hvilke punkter regjeringen er rede til \u00e5 fremme. Ytterligere forslag kan eventuelt bli fremmet separat p\u00e5 et senere tidspunkt. Det er f.eks. ikke n\u00f8dvendig \u00e5 avvente byr\u00e5kratiske \u00f8velser dersom et enstemmig storting mener at avl\u00f8nningssystemet i nemndene ikke gir fornuftige incentiver for at skattesaker forf\u00f8lges. Det er heller ikke n\u00f8dvendig \u00e5 videref\u00f8re en praksis om at skattyter ikke kan m\u00f8te i nemndene, dersom et samlet storting mener en slik praksis er uheldig. For Fremskrittspartiet er rettssikkerheten for skattyter ikke godt nok ivaretatt \u2013 dette bl.a. fordi skattyter ikke har anledning til \u00e5 m\u00f8te for klagenemnden, mens skattekontoret har adgang til \u00e5 gi sitt syn p\u00e5 en sak. Nemndmedlemmene har videre ikke incentiver til \u00e5 ta opp en sak de har mottatt utkast til innstilling fra skattekontorene om \u2013 dette fordi det er skattekontorene som skriver utkast for nemnden. Det skal lite fantasi til for \u00e5 tenke seg at de ikke er strenge med seg selv. Dersom Stortinget mener en praksis er uheldig, kan man velge \u00e5 avslutte en slik praksis uten ytterligere byr\u00e5kratiske \u00f8velser. Ileggelse av korrekt skatt er viktig, og risikoen for feil skatt er st\u00f8rre for n\u00e6ringsdrivende og folk med s\u00e6rskilte fradrag. Hovedhensikten med v\u00e5rt forslag er derfor en skadebegrensning der hvor skattyteren og skattekontoret vurderer forskjellig i villniset av skatteregler, og hvor skattemyndighetene ivrig har ilagt straffeskatt. Skattemyndighetene er som kjent langt mer ressurssterke enn den jevne skattyter. Fremskrittspartiet \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 endre avl\u00f8nningsstrukturen i skattenemndene. Det er ikke n\u00f8dvendigvis betalingen per sak som b\u00f8r endres, men l\u00f8nnsincentivene for \u00e5 forf\u00f8lge saker b\u00f8r endres. Det er lite trolig at medlemmer i skattenemnder velger \u00e5 bruke ekstra tid p\u00e5 saker dersom dette ikke medf\u00f8rer noen form for \u00f8konomisk kompensasjon. Det betyr imidlertid ikke at kompensasjon skal oppmuntre til kverulering. Fremskrittspartiet \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vurdere nemndmedlemmenes kompetanse. Skatteregler er ofte kompliserte, og mangelfull kompetanse vanskeliggj\u00f8r korrekt behandling og er ikke bra for skattyteren. I departementets svarbrev heter det at det i visse regioner kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne mennesker med \u00f8nsket kompetanse. I en slik situasjon burde man uansett ikke sette inn mennesker uten kompetanse \u2013 med det m\u00e5l \u00e5 oppfylle en gitt kvote. Dette er for s\u00e5 vidt en utfordring til statsr\u00e5den \u2013 fra denne talerstol \u2013 dersom man mener det er vanskelig \u00e5 finne kompetente mennesker til \u00e5 sitte i en nemnd, skal man da rekruttere mennesker som ikke har kompetanse for \u00e5 tilfredsstille regioninndelingen? Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag i saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-02"}
+{"label": "0", "text": "Det var en omfattende replikk, men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 svare kort p\u00e5 alle de sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg fikk. F\u00f8rst til hva vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re. Her har Arbeiderpartiet en full mulighet, for Fremskrittspartiet har fremmet et forslag i Stortinget som skal behandles i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, om tiltak mot arbeidsledighet. Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om \u00e5 bevilge ekstra midler for \u00e5 ruste opp verneverdige kirkebygg. Her har Arbeiderpartiet full mulighet til \u00e5 st\u00f8tte Fremskrittspartiet, og i forhold til det forslaget kan vi ta et tak n\u00e5. Men jeg mener at det ikke er nok, det er bare kortsiktige tiltak. Vi m\u00e5 sette i verk noen langsiktige tiltak, alts\u00e5 strukturendringer. Vi kan gjerne ogs\u00e5 se p\u00e5 effektivisering. Kirken har en enorm formue, men s\u00e5 har Arbeiderpartiet sammen med andre s\u00f8rget for et lovverk som hindrer Kirken i \u00e5 ta ut den formuen som ligger der, bl.a. gjennom konsesjonslovgivning og boplikt. Det \u00f8nsker ikke Arbeiderpartiet \u00e5 endre noe p\u00e5. Kirkens \u00f8konomi og formue ligger der. Poenget er at vi m\u00e5 gi Kirken en mulighet til \u00e5 l\u00f8se ut noe av den formuen og sette den inn i fond, slik at man f\u00e5r st\u00f8rre avkastning og dermed f\u00e5r mer midler til \u00e5 drive vedlikehold av kirkene. I forhold til dette med kommune\u00f8konomi vil jeg bare si at det ikke er slik at kommune\u00f8konomien er snudd totalt i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret. Arbeiderpartiet har st\u00e5tt for store deler av den innstrammingen som skjer. Selv om Arbeiderpartiet i opposisjon n\u00e5 str\u00f8r om seg med milliarder til kommunesektoren, har de selv ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 de innstrammingene som har skjedd i l\u00f8pet av sju\u2013\u00e5tte \u00e5r. Det er interessant \u00e5 h\u00f8re hva Senterpartiet sier i den sammenhengen. Jeg synes representanten Meltveit Kleppa sa noe slikt som at det m\u00e5tte stramme rammer til for \u00e5 bevisstgj\u00f8re. Skal det virkelig v\u00e6re n\u00f8dvendig med stramme rammer? Kan vi ikke bevisstgj\u00f8re i forhold til \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av de midlene som bevilges, uten \u00e5 stramme til? Det er litt av poenget mitt. S\u00e5 vil jeg gjerne vise til Troms\u00f8 og Verdal. I Verdal har Arbeiderpartiet flertall helt alene, men greier ikke \u00e5 bevilge penger til kirkene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet vil la ulven g\u00e5 dit den vil, og det er jo i praksis det ulven ogs\u00e5 gj\u00f8r. Jeg er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 at den kommer til \u00e5 lese det forslag til vedtak som er lagt fram i dag, men for ulvens del h\u00e5per jeg at den gj\u00f8r det. I 1998 fremmet H\u00f8yre et forslag om \u00e5 endre n\u00f8dvergeretten p\u00e5 grunn av at det var et stort konfliktniv\u00e5 som gjaldt rovdyr og bufe p\u00e5 beite. Konfliktniv\u00e5et har ikke blitt mindre etter 1998, det har \u00f8kt. Men n\u00e5 n\u00e5r H\u00f8yre sitter i regjering, \u00f8nsker de ikke \u00e5 endre n\u00f8dvergeretten, og jeg vil gjerne vite litt om \u00e5rsaken til det. Representanten Brustad fra Arbeiderpartiet sa at politikken n\u00e5 etter forliket er blitt bedre enn det som meldingen la opp til. Er representanten Onarheim enig i det? Og p\u00e5 hvilke punkter er den blitt bedre?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tok ordet for \u00e5 si noe annet, men jeg vil gjerne f\u00f8rst bare si til representanten Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten at jeg stiller meg litt undrende til det han sa om at det var SV som drog i gang en innvandringsdebatt her. Det var ikke hensikten. Men det er mange her som har tatt opp akkurat de problemstillingene knyttet opp mot de vurderingene som ligger rundt det som g\u00e5r p\u00e5 styringen av dette feltet i forhold til instruks og forskrift. Jeg vil gi ros til statsr\u00e5den p\u00e5 to forskjellige punkter. Det er helt riktig, som han trekker fram, at det er mulig \u00e5 styre utlendingsfeltet gjennom forskrift hvis man kjenner til praksisendringer. Det er bare det at det var veldig klart for alle oss som jobbet med dette fagfeltet i forrige runde, at grunnen til at man \u00f8nsket muligheten til \u00e5 styre ikke gjennom forskrifter, men gjennom lovtolkninger \u2013 det kom klart fram i en av stortingsmeldingene som ble lagt fram om styringsforholdene p\u00e5 utlendingsfeltet \u2013 var et \u00f8nske om raskt \u00e5 kunne gj\u00f8re tilstramminger. Det er klart at n\u00e5r det gjelder raskt \u00e5 kunne gj\u00f8re tilstramminger, er ikke forskrifter egnet, fordi de vil v\u00e6re generelle og gjelde alle grupper: sterke menneskelige hensyn, kj\u00f8nnsbasert forf\u00f8lgelse og sterk tilknytning til riket, som noen forhold. S\u00e5 vil jeg bare ta for meg representanten Carl I. Hagen. Det som er problemet, og det som er litt tr\u00f8blete med debatten slik som den er blitt n\u00e5, en lovdebatt fram og tilbake, om det er riktig eller ikke riktig etter E\u00d8S-rett, er jo at man ikke g\u00e5r inn og ser p\u00e5 hva det er representanten Carl I. Hagen faktisk sier. Representanten sier at det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved lojaliteten til utenlandske statsborgere. Representanten Hagen sier ikke at han stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved lojaliteten til utenlandske statsborgere, men han sier bare at det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved lojaliteten. Da er det \u00e5penbare sp\u00f8rsm\u00e5let til Carl I. Hagen: Er det s\u00e5nn at Carl I. Hagen mener at eksempelvis franskmenn, nederlendere, portugisere eller brasilianere er d\u00e5rligere egnet til \u00e5 forvalte et s\u00e5 globalt sp\u00f8rsm\u00e5l som immigrasjonspolitikken til et land som Norge? Er det s\u00e5nn at representanten Hagen mener at en flyktning som har kommet til Norge eksempelvis fra Chile eller Irak, et menneske som har flyktet fra en diktator som Carl I. Hagen mente at man skulle fjerne ved folkerettsstridig krig, er d\u00e5rligere egnet til \u00e5 vurdere hvem det er som faktisk har rett til \u00e5 v\u00e6re flyktning etter internasjonale konvensjoner og f\u00e5r rett til \u00e5 komme til Norge? Mener Carl I. Hagen det, vil jeg gjerne at han sier hvorfor, og begrunner hvorfor han mener akkurat det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er ofte at politiske partier utenfor stortingssalen, og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 i stortingssalen, muntlig gir uttrykk for standpunkter og synspunkter, men det er vanligvis ikke godt nok. For n\u00e5r f.eks. Riksrevisjonen skal foreta konstitusjonell kontroll av at man ikke har brukt mer penger enn det er bevilget, m\u00e5 det v\u00e6re fattet et formelt vedtak i stortingssalen om bevilgningen av de pengene. Det er ikke godt nok at et flertall utenfor, i avisene, har gitt uttrykk for noe. Det er vel slik at det ikke alltid er tilstrekkelig bare \u00e5 gj\u00f8re det. S\u00e5 jeg vil gjerne stille representanten Kosmo et sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r han sier at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 fatte et formelt vedtak. Hvis ikke jeg tar helt feil, ble det fattet et formelt vedtak i Stortinget om en kvote for overf\u00f8ringsflyktninger p\u00e5 4\u00a0250 for innev\u00e6rende tre\u00e5rsperiode, og det er grunnlaget for Regjeringens h\u00e5ndtering. F\u00f8r det m\u00f8tet i g\u00e5r, som ble nevnt, fikk vi bl.a. et brev fra kommunalministeren til kommunalkomiteen basert p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, hvor Regjeringen gjorde det kjent at de vurderte flyktninger som kommer fra Kosovo, som en del av overf\u00f8ringsflyktningene. Det var Regjeringen som gjorde kjent at de ans\u00e5 disse flyktningene for \u00e5 v\u00e6re omfattet av kvoten, og det var Regjeringen som gjorde kjent at de ikke hadde hjemmel til \u00e5 g\u00e5 utover kvoten uten et formelt stortingsvedtak. Da skj\u00f8nner jeg ikke hvorfor representanten Kosmo protesterer n\u00e5r man \u00f8nsker et formelt vedtak som gir hjemmel til Regjeringen og til de myndigheter som skal gjennomf\u00f8re vedtakene. Er ikke representanten Kosmo enig i at av og til er det n\u00f8dvendig med formelle vedtak? I den foreliggende proposisjon fra forrige mandag, som han nevnte, var det ingen vedtak som ble fattet. Det var en opplysning fra Regjeringen, og det er ikke det samme som et vedtak som de kontrollerende myndigheter, herunder Riksrevisjonen, trenger for sin kontroll.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-06"}
+{"label": "0", "text": "Det h\u00f8rtes ut som B\u00f8rge Brende hadde forberedt den replikken lenge f\u00f8r han h\u00f8rte mitt innlegg, for jeg brukte nemlig en betydelig del av mitt innlegg nettopp p\u00e5 \u00e5 snakke om behovet for endrede rammebetingelser. Hvis H\u00f8yre hadde v\u00e6rt opptatt av det samme, hadde de sluttet seg til de forslagene vi har lagt frem b\u00e5de gjennom kredittmeldingen og gjennom den saken vi skal behandle etterp\u00e5 i Odelstinget, som faktisk dreier seg om \u00e5 endre rammebetingelsene for \u00e5 sette v\u00e5re institusjoner i en bedre konkurranseposisjon. Jeg har forel\u00f8pig ikke sett at H\u00f8yre har gitt sin tilslutning til noen av de forslagene som Fremskrittspartiet har lagt inn der. N\u00e5r det gjelder skatt, tror jeg ikke at H\u00f8yre skal sl\u00e5 seg s\u00e5 altfor hardt p\u00e5 brystet, for det er faktisk Fremskrittspartiet som er t\u00f8ffest n\u00e5r det gjelder \u00e5 redusere formuesbeskatningen gjennom budsjettbehandlingen. Vi er hjertens enige om at det er behov for \u00e5 redusere formuesskatten. S\u00e5 til dette med eierskap. Det har aldri v\u00e6rt hevdet, verken fra min side eller fra Carl I. Hagens side, at man \u00f8nsker mer aktivt statlig eierskap. Det har aldri v\u00e6rt sagt. Det man har snakket om, er hvordan man kan sette all den akkumulerte statlige kapitalen i oml\u00f8p p\u00e5 en slik m\u00e5te at den styrker norsk n\u00e6ringsliv, og ikke p\u00e5 en slik m\u00e5te at man f\u00e5r mer aktivt statlig eierskap som virker p\u00e5 den m\u00e5ten som det virker i dag. Dette er en veldig lang debatt som jeg gjerne skulle tatt med B\u00f8rge Brende i en annen sammenheng. Jeg tror ikke jeg rekker \u00e5 gi et fyllestgj\u00f8rende svar p\u00e5 et s\u00e5 viktig sp\u00f8rsm\u00e5l gjennom et l\u00e5rkort replikkordskifte. S\u00e5 til det siste. Representanten nevnte Skandia-saken. Et av de forslagene vi skal ta opp i Odelstinget, er nemlig \u00e5 be Regjeringen om \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 Skandia-dommen som nettopp har falt, fordi det kan f\u00e5 ganske store konsekvenser for norske forsikringsselskaper hvis man ser disse tingene i sammenheng. Heller ikke det forslaget har H\u00f8yre gitt sin tilslutning til. Det kunne v\u00e6rt greit om H\u00f8yre, f\u00f8r de gikk opp her og kritiserte Fremskrittspartiet, hadde tenkt gjennom alle forslagene som det var mulig \u00e5 gi sin tilslutning til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til helseministeren lyder: \u00abInvesteringstilskuddet til nye sykehjemsplasser har over flere \u00e5r v\u00e6rt p\u00e5 samme niv\u00e5. Dette inneb\u00e6rer at den kommunale medfinansieringen er \u00f8kende. Spesielt for kommuner som er i en vanskelig \u00f8konomisk situasjon, vil dette inneb\u00e6re at enkelte ikke har ressurser til \u00e5 bygge nye sykehjemsplasser, all den tid investeringstilskuddet ikke \u00f8kes. Vil statsr\u00e5den vurdere \u00e5 \u00f8ke tilskuddet til bygging av nye sykehjemsplasser, slik at alle kommuner med behov f\u00e5r en reell mulighet til \u00e5 benytte seg av tilskuddsordningen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kommunal- og regionalministeren: \u00abI Norge er det f\u00e5 sosiale utleieboliger. De fleste er i kommunalt eie. Gjennom \u00e5ra har mange av disse boligene blitt nedbetalt, delvis av subsidierte l\u00e5n/tilskudd fra Husbanken, og med den enkelte leietakers trygd, sosialhjelp og bost\u00f8tte. N\u00e5 selges eller leies slike boliger ut til markedspris. Er statsr\u00e5den enig i at det m\u00e5 lages regler som sikrer at beholdningen av sosiale boliger ikke synker, og at statlige penger til sosial boligbygging sikrer varige botilbud til unge og vanskeligstilte?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-04-05"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg jo si at det er meget gledelig at noen har lest SVs alternative budsjett s\u00e5 n\u00f8ye som denne replikanten fra Kristelig Folkeparti. For det andre vil jeg si meg veldig godt forn\u00f8yd med at SVs hovedbudskap, med barn og unge f\u00f8rst, har g\u00e5tt hjem og er notert. N\u00e5r det er sagt, m\u00e5 jeg si at det budsjettet som n\u00e5 vedtas for kommuner og for offentlig sektor, er et d\u00e5rlig budsjett for barn og unge. I mange kommuner er situasjonen den at for \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8st \u00f8remerkede midler til eldreomsorgsatsing og andre ting, s\u00e5 prioriterer de det. Dermed blir kutt p\u00e5 skole og fritidstilbud for ungdom en uforholdsmessig stor del av de innstrammingene som n\u00e5 skjer rundt omkring i mange kommuner. Det er faktisk slik at barn og ungdom tar en mye st\u00f8rre st\u00f8yt enn de voksne n\u00e5 av de budsjettene som er vedtatt. S\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re en misforst\u00e5else ute og g\u00e5r. Hvis det fremdeles er noen i Kristelig Folkeparti som tror at kontantst\u00f8tten er for at barn og foreldre skal ha mer tid sammen, er det feil. Jeg siterer hyppig en 8-\u00e5ring som har satt ord p\u00e5 hva det er: Kontantst\u00f8tten er betaling for \u00e5 holde barna borte fra barnehagen. Det kommer til \u00e5 v\u00e6re veldig mange foreldre som fortsetter i to fulle jobber og vel s\u00e5 det, men bruker kontantst\u00f8tten til dagmamma, praktikant og andre barnepassordninger. Vi tror en annen vei er mye lurere. Derfor har vi \u00f8nsket \u2013 og vi har lagt inn penger \u2013 \u00e5 f\u00e5 redusert barnehagebetalingen. Mange foreldre \u00f8nsker litt barnehage \u2013 ikke full dag, og en lavere pris ville gjort det mulig \u00e5 redusere egen arbeidstid og bruke kortere tid i barnehagen. Derfor sier vi et rungende nei til \u00e5 \u00f8ke foreldrebetalingen for skolefritidsordning. Hvorfor er det slik at Kristelig Folkeparti synes det er rimelig \u00e5 straffe de barna som har foreldre som er i jobb? Mange barn trenger skolefritidsordning, og de kommer til \u00e5 g\u00e5 hjem fra skolen n\u00e5 med n\u00f8kkelen rundt halsen, og det er takket v\u00e6re regjeringspartiene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Det er positivt at mange velger \u00e5 benytte deler av sin fritid p\u00e5 kultur og idrett, som tilskuere eller som aktive ut\u00f8vere av idrett eller av hobbyen sin. Ja, noen utf\u00f8rer ogs\u00e5 frivillig arbeid innenfor kultur. Kulturlivet skal favne bredest mulig. Det forutsetter et bredt kulturbegrep, slik at folk flest i st\u00f8rst mulig grad f\u00e5r anledning til \u00e5 delta p\u00e5 sine egne premisser. Det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l for kulturpolitikken. Det m\u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5nn som Arbeiderpartiets representant n\u00e5 sto og fortalte, at alt skal dirigeres fra Kulturdepartementet. Det \u00e5 f\u00e5 flest mulig til \u00e5 ta del i kulturens mangfold i Norge er viktig, og det er viktig at ikke alt styres fra nettopp Oslo. Jeg er positiv til forslaget som er kommet fra Venstre, og jeg ser mulighetene for \u00e5 utvikle museene rundt omkring i hele landet ved at man kan dra inn frivillige og private nettopp til \u00e5 finansiere det som ikke er finansiert i dag. Men jeg \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 lenger. En forutsetning for \u00e5 skape frihet er frav\u00e6r av tvang, p\u00e5legg og press. All kultur m\u00e5 derfor v\u00e6re mest mulig uavhengig av de offentlige myndigheter og styring fra Oslo, som Arbeiderpartiet stadig vekk \u00f8nsker. Kulturen som er ensidig basert p\u00e5 offentlig finansiering fra Oslo, har flere uheldige sider, da omfattende offentlig finansiering bl.a. kan f\u00f8re til at det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om de kulturelle uttrykkene er et resultat av fri ut\u00f8velse, eller om de styres fra departementet. At de representerer hva den til enhver tid r\u00e5dende kulturelle/politiske eliten i Kulturdepartementet anser som god kulturpolitikk, er ikke riktig, slik jeg ser det. Det eksisterer flere ordninger i dag som stimulerer til en viss frivillig st\u00f8tte, og dette er helt klart positivt for norsk politikk utover hele landet. Men hele denne ordningen b\u00f8r styrkes ytterligere for \u00e5 im\u00f8tekomme kulturens egne behov. N\u00e5r en ser at samarbeid med frivillige og sponsorer rundt omkring i landet har s\u00e5 stor positiv effekt som det har, s\u00e5 er dette viktig. En del andre land har utvidet og forbedret ordningen i forhold til det systemet vi har i Norge, og de henger ikke etter, tvert imot, kulturen i andre land fungerer veldig godt selv om den ikke styres fra Kulturdepartementet i Oslo. Slike ordninger harmoniserer godt med behovet ute p\u00e5 en del kulturenheter. Det kunne v\u00e6rt klokt \u00e5 se til land som ligger lenger fremme enn Norge p\u00e5 dette punktet. Det er i dag ikke stor interesse fra private, verken enkeltpersoner eller bedrifter, for \u00e5 finansiere kulturen med midler. Alt fra enkeltst\u00e5ende kunstnere, frivillige organisasjoner og nasjonale institusjoner som Nasjonalgalleriet og Nationaltheatret kan dra stor nytte av dette. Det b\u00f8r vi se p\u00e5, og denne ordningen b\u00f8r utvides. 12 000 kr, som det er lagt opp til i dag, er i enkelte tilfeller ikke tilstrekkelig, og det er til forsvinnende liten nytte for de st\u00f8rste akt\u00f8rene. Det er et uforl\u00f8st potensial til privat medfinansiering innenfor kulturen og frivilligheten i Norge. Mange land har, som jeg sa, kommet langt p\u00e5 dette omr\u00e5det, og med stor suksess. Nasjonal, profesjonell kultur er tungt offentlig finansiert \u2013 fra Oslo, fra Kulturdepartementet, med st\u00f8tte fra Arbeiderpartiet i denne sal. Jeg vil poengtere at det b\u00e5de her og innenfor frivillige organisasjoner er midler \u00e5 hente dersom systemet legger til rette for det. Det vil i s\u00e5 fall inneb\u00e6re et enormt l\u00f8ft for kulturen og frivilligheten. Det er entydig positivt at det med en slik ordning i enda st\u00f8rre grad blir opp til folk selv \u00e5 definere de kulturelle uttrykkene som man \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte. L\u00f8sningen med utvidet adgang til \u00e5 trekke fra gaver til kultur og frivillighet p\u00e5 skatten kan hjelpe. Det kan st\u00f8tte flere, det kan gi mer penger til kulturen. For det f\u00f8rste bidrar \u00f8kte skattemessige incitamenter til \u00e5 gi en omfordelende effekt av midlene innen sektoren ved at flere bidrar der de \u00f8nsker. Man ser det innenfor idretten: De selger reklame p\u00e5 shortser, de selger reklame p\u00e5 rumpa si. Det er vanskelig innenfor museumssektoren. Det er vanskelig innenfor teater. Derfor b\u00f8r man lage nye ordninger som gj\u00f8r at de ogs\u00e5 kan hente inn sponsormidler. Til slutt vil jeg ta opp forslagene som Fremskrittspartiet er med p\u00e5 eller fremmer alene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Meg bekjent har vi ikke f\u00e5tt noe respons p\u00e5 det. Det er klart at det er Sverige som bestemmer om de vil legge et kj\u00f8pesenter der. Vi har tatt kontakt med v\u00e5re svenske kolleger. Jeg er i hvert fall veldig, veldig trygg p\u00e5 at den svenske milj\u00f8vernministeren, som er i en sentrum\u2013h\u00f8yre-regjering, er langt, langt mer medgj\u00f8rlig og positiv i sp\u00f8rsm\u00e5lene enn hva H\u00f8yre er her p\u00e5 Stortinget. Det viser seg jo muligens at det kan bli annerledes ogs\u00e5 n\u00e5r H\u00f8yre kommer i regjering, og n\u00e5r det ikke blir p\u00e5 denne m\u00e5ten. I hvert fall er den svenske Centern-statsr\u00e5den veldig lett \u00e5 snakke med i slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er Sverige som bestemmer hva Sverige vil gj\u00f8re. Men det jeg tok opp, var at da jeg og Milj\u00f8verndepartementet gikk ut og skrev brev til svenskene og ba dem ogs\u00e5 vektlegge problemene dette skaper for Norge med sin svenske beslutning, hoppet H\u00f8yre ut og protesterte mot dette, istedenfor \u00e5 forsvare de \u2013 vil jeg tro \u2013 relativt mange H\u00f8yre-velgere som driver sm\u00e5handel i Elverum, Trysil, Hamar, \u00c5mot og hvilken kommune det m\u00e5tte v\u00e6re, og som vil v\u00e6re under sterkt press fra et s\u00e5nt kj\u00f8pesenter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5dens kommentarer til Fremskrittspartiets politikk var i hvert fall t\u00e5keprat fra en t\u00e5kefyrste. I oktober spurte vi departementet om det var mulig og fornuftig \u00e5 endre avskrivningssatsene. Da fikk vi f\u00f8lgende svar: \u00abDepartementet kjenner ikke til ny empiri som tilsier at avskrivningssatsene b\u00f8r \u00f8kes.\u00bb I alternativt statsbudsjett st\u00e5r det at dette har de funnet empiri for de siste to\u2013tre m\u00e5nedene \u2013 at de faktisk b\u00f8r \u00f8kes p\u00e5 grunn av at en har oppdaget at det er en todeling i norsk \u00f8konomi. Kan statsr\u00e5den konkret peke p\u00e5 hva som har hendt de siste tre m\u00e5nedene, slik at vi f\u00e5r klarhet i hvor denne empirien kommer fra?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-22"}
+{"label": "0", "text": "Takk for gode ord. Det er Siv Jensen som uttaler seg om regjeringssamarbeidet p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet, men jeg kan allikevel si at vi g\u00e5r til valg p\u00e5 \u00e5 styre sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, som er helt enige med oss. Kristelig Folkeparti og Venstre har riktig nok litt st\u00f8rre ambisjoner for n\u00e5r man skal n\u00e5 3 pst.-m\u00e5let, men de tre partiene er helt enige om at vi trenger en langtidsplan. Det har vi notert oss at sektoren ogs\u00e5 er enig i. De tre partiene g\u00e5r nok inn i regjeringsforhandlingene med det utgangspunktet, og s\u00e5 f\u00e5r H\u00f8yre redegj\u00f8re for hvorfor de mener det de mener. Jeg noterer meg at det er betydelig enighet b\u00e5de p\u00e5 borgerlig side \u2013 iallfall mellom tre av partiene \u2013 og i og for seg ogs\u00e5 blant et langt st\u00f8rre flertall i Stortinget. S\u00e5 jeg er trygg p\u00e5 at vi p\u00e5 h\u00f8yresiden fullt ut er i stand til \u00e5 skape den forutsigbarheten som representanten Tingelstad W\u00f8ien ettersp\u00f8r. Jeg har heller ikke f\u00e5tt veldig mange kritiske bemerkninger om dette fra sektoren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Det er nok sant at det er mye mellom himmel og jord, og det er i hvert fall tydelig at finansministeren n\u00e5 har glemt hva han sa i 2008 om handlingsregel og bruk av penger p\u00e5 investering. Men n\u00e5r det gjelder avgifter som rammer bilistene, kan man dessverre sl\u00e5 fast at staten krever inn avgifter som gir inntrykk av \u00e5 skulle v\u00e6re betaling for noe, hvilket de vitterlig ikke er. La meg gi noen eksempler: Omregistreringsavgiften kan komme p\u00e5 flere titalls tusen kroner, men selve jobben koster et sted mellom 300 og 400 kr \u00e5 gjennomf\u00f8re. Hvor blir resten av pengene av? \u00c5rsavgiften kommer som en regning i posten og er kun nettopp det \u2013 en regning. Det er en regning for ingenting, bare for at staten skal f\u00e5 tak i bilistenes penger. Bensin- og dieselavgiften er d\u00f8pt om til veibruksavgift for \u00e5 gi inntrykk av at pengene g\u00e5r til veivedlikehold. Men avgiftene er jo langt fra \u00f8remerket. S\u00e5 har vi engangsavgiften. Hva er det for et navn? Og den skal man betale hver gang man kj\u00f8per en ny bil. Man m\u00e5 vel kunne si at staten gir villedende opplysninger rundt fakturaene de sender til bilistene, og avgiftene de krever inn for andre tjenester. Vil statsr\u00e5den i fremtiden bidra til et sterkere forbrukerfokus n\u00e5r det gjelder avgifter, slik at folk i st\u00f8rre grad blir opplyst om hva de faktisk betaler for? (Presidenten klubber.) Eller er det med hensikt og av politiske hensyn \u2026", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-06"}
+{"label": "0", "text": "Enkelte ganger n\u00e5r man tar en replikk, h\u00e5per man \u00e5 f\u00e5 et spesielt svar. Denne gangen fikk jeg det. Derfor skal jeg stille enda et sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Ballo, fordi Ballo n\u00e5 stod p\u00e5 denne talerstolen og snakket om den enorme veksten innenfor sykehussektoren, og at vi m\u00e5 gj\u00f8re noe her. Da er det jo underlig at representanten Ballo sammen med en del andre har fremmet et forslag om at man skal dekke alle fylkeskommunens utgifter i et sluttoppgj\u00f8r i forbindelse med statlig overtakelse av sykehusene. Da ser man p\u00e5 hele sektoren ut fra kommunens interesse. Det som Fremskrittspartiet i den sammenheng har fremmet, er at man bl.a. skal dekke opp akkurat det som g\u00e5r p\u00e5 selve pasientbehandlingen, mens representanten Ballo i det Dokument nr. 8-forslaget der han er medforslagsstiller, ikke har presisert hva som skal dekkes. Da er jo sp\u00f8rsm\u00e5let til representanten Ballo: Er ikke dette et signal om at man nettopp ikke har tatt signalene om utgifts\u00f8kninger innenfor helsesektoren p\u00e5 alvor? Det er jo ikke bare det som g\u00e5r p\u00e5 behandling av pasienter, som skaper de enorme utgiftene. Det har ogs\u00e5 Fremskrittspartiet sagt. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 organiseringen innenfor disse foretakene. Selve den statlige overtakelsen l\u00f8ser ikke problemene i helsevesenet. Vi m\u00e5 se det i sammenheng ogs\u00e5 med den organisatoriske biten. Men hvorfor vil da bl.a. SV g\u00e5 inn for at alle utgifter dekkes \u2013 slik har i hvert fall jeg forst\u00e5tt representanten Ballo i media \u2013 i forbindelse med den statlige overtakelsen? Her tror jeg SV har et forklaringsproblem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-12"}
+{"label": "0", "text": "For meg personlig har dette v\u00e6rt en tung uke. For det f\u00f8rste mistet jeg min far p\u00e5 sykehjemmet s\u00f8ndag, og for det andre st\u00e5r jeg her i dag, da Stortinget skal behandle et omfattende forslag fra Fremskrittspartiet om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en fremdriftsplan for \u00e5 sikre en valgfri og verdig eldreomsorg for alle. Det er et forslag jeg har arbeidet med i lang tid. Jeg har brukt min yrkeserfaring og min politiske erfaring gjennom 30 \u00e5r. I tillegg har vi lagt vekt p\u00e5 alle innspill som Fremskrittspartiet har f\u00e5tt fra pasienter, p\u00e5r\u00f8rende, ansatte, ledere og folkevalgte, samt utallige oppslag i media om uheldige hendelser og uverdige forhold som har blitt avdekket i norsk eldreomsorg. Alt dette har konkretisert seg i det dokumentet hvor vi trekker frem 27 forslag til tiltak som Fremskrittspartiet mener kan bidra til en bedre eldreomsorg. Vi fremmet det i juni i fjor og har selv hatt et \u00f8nske om at helse- og omsorgskomiteen skulle bruke god tid p\u00e5 behandlingen, i h\u00e5p om enighet om en del n\u00f8dvendige grep for \u00e5 gj\u00f8re eldreomsorgen bedre. Dessverre opplever vi at regjeringspartiene med et pennestr\u00f8k avviser alle v\u00e5re forslag og erkl\u00e6rer dem d\u00f8de og begravde. Dette gj\u00f8r at ogs\u00e5 dette blir en trist dag. Jeg hadde h\u00e5pet at regjeringspartiene hadde innsett at det ikke skinner av eldreomsorgen, og at de ville se p\u00e5 hva vi i fellesskap kunne gj\u00f8re. Regjeringspartiene er imidlertid seg selv n\u00e6rmest. De hevder at de har gjort det som er n\u00f8dvendig, i form av b\u00e5de lovverk og planer, at de bevilgningene de har gitt, er tilstrekkelig, og at n\u00e6rmest det eneste som gjenst\u00e5r, er \u00e5 f\u00f8re tilsyn med kommunene, slik at intensjonene i lovverket realiseres. Jeg er 100 pst. sikker p\u00e5 at jeg har mange med meg i dette landet som vet av egen erfaring, og som kommer til \u00e5 erfare, at regjeringen tar feil. Der Fremskrittspartiet er opptatt av enkeltindividet, er regjeringspartiene opptatt av systemet. Det som er gledelig, er at vi har f\u00e5tt med oss H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti p\u00e5 nesten halvparten av forslagene v\u00e5re. Det lover godt for det som kan skje etter 2013. Ser vi p\u00e5 forslagene Fremskrittspartiet har fremmet, er det noen av dem som g\u00e5r p\u00e5 finansieringsansvaret. Vi har hatt en kontinuerlig debatt om feil og mangler i eldreomsorgen siden lov om kommunehelsetjenesten s\u00e5 dagens lys p\u00e5 1980-tallet. Det burde v\u00e6re slik at alle landets borgere er sikret tilstrekkelig bistand til helse-, pleie- og omsorgstjenester n\u00e5r behovet oppst\u00e5r, uansett hvor de bor i landet. Men et likeverdig tilbud er tydeligvis ikke et m\u00e5l for regjeringen. Den er mer opptatt av \u00e5 dyrke frem forskjellene mellom landets 429 kommuner, under henvisning til det lokale selvstyret. Situasjonen i eldreomsorgen og kritikken mot det kommunale tilbudet har ikke endret seg vesentlig p\u00e5 30 \u00e5r. En kontinuerlig underfinansiering av kommunal sektor i forhold til oppgavene kommunene er tillagt, samt gapet mellom de forventningene sentrale politikere skaper i sine valgl\u00f8fter og det kommunene er i stand til \u00e5 levere, skaper stor frustrasjon. Svarteperspillet fortsetter. I 1982 var Fremskrittspartiet alene om \u00e5 si at sykehusene m\u00e5tte bli statens ansvar, og at vi m\u00e5tte f\u00e5 et stykkprisfinansieringssystem. Vi ville ha et overordnet, nasjonalt organ og pekte p\u00e5 et sykehusdirektorat. 20 \u00e5r senere ble sykehusene statens ansvar. Vi fikk p\u00e5 plass innsatsstyrt finansiering, og i disse dager g\u00e5r debatten om et overordnet, nasjonalt organ som har ansvar for sykehusene. S\u00e5 vi kan vel si at det g\u00e5r fremover skritt for skritt, men det g\u00e5r utrolig sm\u00e5tt. P\u00e5 samme m\u00e5te ser vi at vi n\u00e5 er alene om \u00e5 \u00f8nske oss statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi har en slik finansiering av uf\u00f8repensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd og alderspensjon, men regjeringspartiene hevder at tilsvarende finansieringssystem er umulig n\u00e5r det gjelder syke eldre. Grunnen de fremholder, er at de eldre er s\u00e5 forskjellige. Vel, jeg har m\u00f8tt mange uf\u00f8re, sykmeldte, arbeidsledige og mange pensjonister. Jeg opplever ikke at de er s\u00e5 like, de heller. For meg er de alle unike enkeltindivider med ulike behov. Loven sier i dag at alle skal v\u00e6re sikret \u00abn\u00f8dvendig helsehjelp\u00bb. Regjeringspartiene bruker det som argument og lener seg tilbake. Utfordringen ligger jo nettopp i at det er kommunene selv som foretar vurderingen og gir definisjonen av hva som er n\u00f8dvendig helsehjelp. Vi vet jo at det er \u00e5rsaken til at det ikke f\u00f8res offisielle ventelister for sykehjemsplass, for kommunene bryter i realiteten loven hvis de mener en pasient har behov for sykehjemsplass og en slik plass ikke er ledig. Derfor f\u00e5r vi heller ikke det reelle behovet for sykehjemsplasser p\u00e5 bordet. Vi f\u00e5r ikke fleksible l\u00f8sninger som sikrer at den enkelte syke, gamle f\u00e5r tilbud p\u00e5 beste effektive omsorgsniv\u00e5. Kommunen s\u00f8ker \u00e5 tilby n\u00f8dvendig helsehjelp p\u00e5 et lavere omsorgsniv\u00e5, vel vitende om at tilsynsmyndighetene ville p\u00e5talt forholdet om det hadde blitt kjent for dem. Men hvem t\u00f8r vel klage n\u00e5r en g\u00e5r og venter og h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 komme f\u00f8rst i k\u00f8en til neste ledige sykehjemsplass? Det oppleves ikke trygt \u00e5 legge seg ut med den som har tildelingsmyndighet i en slik situasjon. Dette er en av de uverdighetene vi i Fremskrittspartiet vil ha slutt p\u00e5 med v\u00e5re forslag her i dag, men regjeringspartiene vil at alt skal fortsette som f\u00f8r. Vi \u00f8nsker oss ogs\u00e5 et ris bak speilet for kommunene om at de som trenger sykehjemsplass og ikke f\u00e5r det, skal kunne f\u00e5 1 000 kr dagen av kommunen, og at eldre som m\u00e5 dele rom mot sin vilje, skal betale halv pris. Dette er tiltak som kunne lagt press p\u00e5 kommunene til \u00e5 oppfylle de l\u00f8ftene som hele ni helseministere har kommet med, men ogs\u00e5 her vil regjeringen bare fortsette som f\u00f8r. Fremskrittspartiet fremmer forslag om \u00e5 foreta endringer i vederlagsforskriften, fordi vi ser at den kan f\u00e5 meget uheldige utslag, noe vi s\u00e5 i et oppslag i Dagsavisen, der man snakket om kommunalt ran og viste til en person som var n\u00e6r ved \u00e5 miste huset som konsekvens. Den 11. november i fjor sier helseministeren i svar til Fremskrittspartiets B\u00e5rd Hoksrud at hun vil gjennomg\u00e5 vederlagsforskriften. Ti dager senere nevnes ikke en slik gjennomgang med et ord, det vises bare til provenyberegninger. Tre uker senere, den 16. desember, vedtar regjeringen forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, og den gamle vederlagsforskriften er historie. Dette er for meg tegn p\u00e5 en regjering som ikke tar Stortinget p\u00e5 alvor. Dessverre vil ogs\u00e5 den nye forskriften f\u00f8re til at personer risikerer \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 fra sitt hjem, og jeg har allerede f\u00e5tt signaler p\u00e5 at utskrivningsklare minstepensjonister ikke har r\u00e5d til \u00e5 takke ja til opptreningstilbud p\u00e5 lokalmedisinsk senter, men m\u00e5 ta til takke med egentrening og bistand fra en gratis hjemmesykepleie. Men \u00e5 fjerne slike usosiale utslag i vederlagsforskriften stemmer ogs\u00e5 regjeringspartiene imot. Arne Strand i Dagsavisen har bedt oss rope s\u00e5 h\u00f8yt om dette at det h\u00f8res helt bort til regjeringskvartalet. Jeg skal ikke rope her i salen, men jeg vil innstendig be statsr\u00e5den og regjeringspartiene se p\u00e5 forslag nr. 1 en gang til. I innstillingen viser Fremskrittspartiet til at vi i 25 \u00e5r gjennom ulike forskningsrapporter og dokumentasjoner har f\u00e5tt servert bevis p\u00e5 at n\u00f8dvendig helsehjelp ikke ytes av kommunene, slik loven foreskriver. Eldre dopes ned og overmedisineres og p\u00e5f\u00f8res store bivirkninger. Gjennom 25 \u00e5r har myndigheter uttrykt bekymring, regjeringen har hevdet at den har fokus p\u00e5 problemet. Men det hjelper lite bare \u00e5 st\u00e5 og glo, det m\u00e5 handling til. N\u00e5r det viser seg at for d\u00e5rlig legedekning og sykepleierdekning er vesentlige \u00e5rsaker til disse alarmerende funnene, har Fremskrittspartiet foresl\u00e5tt innf\u00f8ring av bemanningsnormer for \u00e5 sikre tilstrekkelig faglig kompetanse. Resultatet av regjeringens avvisning er at forskere og journalister fortsatt kan f\u00e5 sine sensasjonsoppslag. Taperne er igjen de syke eldre. Uverdigheten bare fortsetter med denne regjeringen. Kvalitetsforskriften og verdighetsgarantien er det som skal sikre rammene for omsorgen. Vi ser at disse forskriftene brytes hver eneste dag. Sykepleierforbundet har foretatt en unders\u00f8kelse som viser at rundt 40 pst. av r\u00e5dmennene og ordf\u00f8rerne ikke har tilstrekkelig informasjon om kvaliteten p\u00e5 de helse- og omsorgstjenestene kommunen leverer til innbyggerne. Kommunepolitikerne vedtar budsjetter uten \u00e5 vite hva som kreves i lov og forskrifter, og hva som faktisk leveres. Vi h\u00f8rer om kommuner som sier at lov og forskrifter er en m\u00e5lsetting de vil strekke seg etter, og vi h\u00f8rer om kommuner som setter lovverket p\u00e5 vent. Dette vil alts\u00e5 regjeringspartiene ikke ta tak i. De eldre blir skadelidende, og uverdigheten fortsetter. Det er deilig \u00e5 v\u00e6re norsk i Danmark, heter det i reklamen. Fremskrittspartiet har v\u00e6rt flere ganger i Danmark, og vi opplever at Danmark har kommet mye lenger i \u00e5 utvikle en god eldreomsorg enn det vi har her i landet, til tross for oljeformuen v\u00e5r. Det hele g\u00e5r p\u00e5 tiln\u00e6rmingen til det enkelte individ. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om Lotte-modellen, og har innf\u00f8rt den i flere kommuner hvor vi har kommet i posisjon. For ett \u00e5r siden var vi ogs\u00e5 i Fredericia fordi vi hadde h\u00f8rt om gode pasientforl\u00f8p og om en modell som var en vinn-vinn-vinn-situasjon \u2013 for de eldre, for de ansatte og for kommunen. Vi m\u00f8tte et system som tok den enkeltes behov p\u00e5 alvor. Kommunen satte inn omfattende tiltak med en gang det ble meldt om hjelpebehov. Hverdagsrehabilitering sto sentralt. Personalet gikk fra \u00e5 v\u00e6re hjemmehjelpere til \u00e5 bli hjemmetrenere, noe som medf\u00f8rte at behovet for institusjonsplass ble utsatt. Samtidig ble det understreket at de som hadde behov for sykehjemsplass, fikk det n\u00e5r behovet var der. Fremskrittspartiet fremmet alts\u00e5 forslag om dette i juni i fjor. Kommunalministeren var i Danmark et \u00e5r etter og fikk ogs\u00e5 en positiv opplevelse. Navarsete sier rett ut i Aftenposten den 6. februar i \u00e5r at \u00abNorge ikke vil klare \u00e5 h\u00e5ndtere eldreb\u00f8lgen uten \u00e5 f\u00f8lge etter danskene. (\u2026) Vi m\u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige. Jeg vet at det vil vekke debatt og at jeg vil f\u00e5 kritikk.\u00bb Det er alts\u00e5 statsr\u00e5den som er ansvarlig for tjenesteut\u00f8verne, som sier dette. Men dessverre er det ikke antydning til en slik erkjennelse fra Helsedepartementet eller regjeringspartienes medlemmer i helse- og omsorgskomiteen. En omstilling slik de har gjort i Danmark, krever langt mer enn at det kan gj\u00f8res av kommunene innenfor dagens rammer. Det m\u00e5 omstillingsmidler til. Men regjeringspartiene g\u00e5r imot. Regjeringspartienes manglende st\u00f8tte til konstruktive forslag om \u00e5 gj\u00f8re eldreomsorgen bedre gj\u00f8r at vi dessverre ogs\u00e5 fremover vil se slike uverdige og umenneskelige oppslag som vi s\u00e5 p\u00e5 NRK Kveldsnytt tirsdag med tvangsflytting av en d\u00f8dssyk mann i arbeiderpartistyrte Elverum. Med dette vil jeg ta opp forslagene Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med andre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Gi oss hver dag v\u00e5r daglige post \u2013 iallfall p\u00e5 hverdager. Gi oss v\u00e5re skranketjenester, de vi enn\u00e5 har behov for, uten \u00e5 m\u00e5tte reise landet rundt for \u00e5 finne et ekspedisjonssted. Det er mye av dette det dreier seg om, nemlig standarden p\u00e5 posttjenestene, tilgjengeligheten. Alle erkjenner at behovet har endret seg. Vi bruker ny teknologi, v\u00e5re bes\u00f8k i skranken blir f\u00e6rre og f\u00e6rre, og Postens inntekter mindre og mindre. Vi erkjenner at vi m\u00e5 ha en rasjonell m\u00e5te \u00e5 organisere disse tjenestene p\u00e5. Postdebatten dreier seg ikke lenger om \u00e5 forsvare skranke for skranke, postkontor for postkontor \u2013 og tape. Det dreier seg om en ny m\u00e5te \u00e5 organisere p\u00e5. Postkontorene har forsvunnet som dogg i soloppgangen, med fast h\u00e5nd fra styreledere, tidligere sentrale senterpartipolitikere som Reiten og Stangeland. Og ingen protesterer i kveld. Verden er ikke som den en gang var. Jeg skal derfor la v\u00e6re \u00e5 sitere tidligere innstillinger. Det er positive trekk i meldinga, positive trekk som peker p\u00e5 en bedre service, bl.a. at det blir flere ekspedisjonssteder. Trenden med f\u00e6rre ekspedisjonssteder er alts\u00e5 i ferd med \u00e5 snu, tilgjengeligheten blir bedre. Det er positive trekk n\u00e5r det gjelder offentlige servicekontorer, det er signaler om en uttrykt vilje til \u00e5 f\u00e5 dem p\u00e5 plass. N\u00e5 m\u00e5 det sies at det har v\u00e6rt positiv vilje f\u00f8r ogs\u00e5. Jeg har jobbet med offentlige servicekontorer i forhold til fire regjeringer, og det har v\u00e6rt vilje uten evne til handling \u2013 mye tomt prat, uten synlig resultat. Hvorfor er jeg opptatt av offentlige servicekontorer? Jo, fordi de er noe mer enn posttjenester. Hadde det bare v\u00e6rt posttjenestene, tror jeg ikke jeg ville ha v\u00e6rt s\u00e5 opptatt av dem. Det dreier seg om \u00e5 lage et lite spleiselag, hvor kunden f\u00e5r bedre tilgjengelighet til offentlige tjenester \u2013 til statlige tjenester som trygdekontor, ligningskontor, arbeidsmarkedsetat osv. og til kommunale tjenester, gjerne bibliotektjenester. Man kan kombinere offentlige tjenester som man finner p\u00e5 \u00e9n og samme plass. Kunden f\u00e5r god tilgjengelighet, god kvalitet \u2013 alt p\u00e5 ett sted. Det kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 opprettholde tilbud som er truet av sentralisering \u2013 det gjelder ogs\u00e5 andre tjenester enn posttjenester. Jeg m\u00e5 si at jeg ikke skj\u00f8nner H\u00f8yres frykt for at noen skal bli uten postekspedisjonssted hvis kommunen ikke vil overta \u2013 nei, da m\u00e5 jo Posten etablere ekspedisjonssted i butikk eller p\u00e5 bensinstasjon. N\u00e5 er det s\u00e5nn, jeg m\u00e5 innr\u00f8mme det, at bensinstasjonene nok har lengre \u00e5pningstid enn offentlige servicekontorer kommer til \u00e5 f\u00e5, sj\u00f8l om jeg mener vi m\u00e5 reformere \u00e5pningstidene i offentlig sektor ogs\u00e5. Men jeg m\u00e5 si at jeg er litt i tvil om standarden. P\u00e5 bensinstasjonene har de ikke engang greie p\u00e5 biler, det eneste de kan gj\u00f8re, er \u00e5 selge p\u00f8lser med br\u00f8d. Jeg syns det er positive trekk i Regjeringas framlegg. Det er st\u00f8rre vilje til \u00e5 f\u00e5 til en statlig pakke. F\u00f8r skulle ting ordnes lokalt, og da var man avhengig av regionale sjefers velvilje, bl.a. i de statlige etatene \u2013 og den velviljen var liten. Man trenger overordna sentrale grep. Videre har Posten tilbudt flere hundre postkontorer og overtallige postansatte \u2013 med kompetanse \u2013 til offentlige servicekontorer. Det vil ogs\u00e5 kunne inneb\u00e6re arbeidsmessige l\u00f8sninger for de overtallige, for dem som blir uten jobb \u2013 iallfall for en del av dem. Jeg syns at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet viser stor arroganse i forhold til overtalligheten n\u00e5r de avviser en intern omstillingsenhet og angriper stillingsvernet. Men tilbake til de offentlige servicekontorene. Jeg har noen innvendinger, jeg har iallfall \u00e9n viktig bekymring: tidsklemma. Jeg frykter at offentlige servicekontorer ikke er p\u00e5 plass f\u00f8r nedleggingene starter. Dersom Posten allerede har etablert seg i butikker og p\u00e5 bensinstasjoner, blir det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 til offentlige servicekontorer. Posten er en viktig bit i de offentlige servicekontorene, og Postens deltakelse her er viktig for \u00e5 f\u00e5 brukt den kompetansen som de postansatte innehar \u2013 det er viktig for dem personlig ogs\u00e5, de som blir uten arbeid, har et alternativ da. Jeg har ikke med meg flertallet i komiteen n\u00e5r det gjelder \u00e5 se p\u00e5 dette med rekkef\u00f8lgen, og eventuelt pr\u00f8ve \u00e5 utsette nedlegginga av postkontorene litt for \u00e5 f\u00e5 offentlige servicekontorer p\u00e5 plass f\u00f8rst. Ellers er det mange positive ting her. Vi har et bredt flertall som vil sikre at alle basistjenester og grunnleggende banktjenester er tilgjengelig i alle landets kommuner, og vi har et bredt flertall som vil vektlegge behovet til sm\u00e5 og mellomstore bedrifter over hele landet, ikke bare der konkurransen er stor, osv. Vi har ogs\u00e5 et bedre opplegg, som jeg har sagt f\u00f8r, for statens deltakelse i offentlige servicekontorer, men det krever rask oppf\u00f8lging fra Regjeringas side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Det forundrer meg at representanten fra H\u00f8yre syns jeg har gitt en s\u00f8rgmodig framstilling av de to siste \u00e5rene. Jeg trodde det var en jubelframstilling sett fra H\u00f8yres synspunkt. Bensinen har blitt billigere, str\u00f8mmen har blitt billigere, og s\u00e5 har vi satset mindre p\u00e5 det H\u00f8yre sjelden har v\u00e6rt opptatt av, kollektivtrafikk og nye fornybare energikilder. Jeg trodde H\u00f8yre jublet over det. Har ikke dere v\u00e6rt p\u00e5drivere for denne politikken? S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om det b\u00f8r bli dyrere bensin i dag. Ja, hvis vi skal l\u00f8se de infrastrukturproblemene vi st\u00e5r overfor, vil jeg mene at det er riktig. Jeg kan ikke skj\u00f8nne at vi i verdens rikeste land, som har den tredje billigste bensinen i Europa regnet opp mot levestandardkostnader, ikke skulle ta det valget og si ja til litt dyrere bensin, og s\u00e5 har vi r\u00e5d til et anstendig \u2013 og jeg mener et anstendig \u2013 kollektivtilbud. Hvis man lurer p\u00e5 hvem det rammer hardest, har vi nettopp f\u00e5tt reisevaneunders\u00f8kelsen. De som kj\u00f8rer mest bil i Norge, bor i \u00d8stfold, Akershus, Buskerud og Telemark. Det er de store pendlerfylkene i Norge. De som kj\u00f8rer minst bil, bor her. Det er greit. Men de som kj\u00f8rer nest minst bil, bor i Finnmark, og de som kommer p\u00e5 plassen etter der igjen, bor i Troms. S\u00e5 kommer Nordland, Sogn og Fjordane og M\u00f8re og Romsdal. S\u00e5 ja, jeg t\u00f8r \u00e5 st\u00e5 for det. Hvis man har v\u00e6rt et sekund i tvil om at jeg syns at forbruksavgiften p\u00e5 str\u00f8m er for lav, er det ogs\u00e5 riktig. Det hadde v\u00e6rt riktig av Norge \u00e5 ha en forbruksavgift som var p\u00e5 gjennomsnittet av det de andre nordiske landene hadde. Da hadde vi kanskje turt \u00e5 legge om v\u00e5r energipolitikk. Til Sn\u00f8hvit.: Det milliardsluket er subsidiert forurensning og natur\u00f8deleggelse, og intet stortingsvedtak kan endre min oppfatning av det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-10"}
+{"label": "0", "text": "La meg starte med det enkleste f\u00f8rst, nemlig \u00e5 gi honn\u00f8r til representantene Kristiansen og Nordtun for den fremragende jobben de har gjort som saksordf\u00f8rere i disse komplekse sakene. Det er godt jobbet, og det viser at man har jobbet hardt og effektivt for \u00e5 f\u00e5 et samlet storting bak seg. Ellers hadde det kanskje v\u00e6rt spennende \u00e5 oppsummere debatten s\u00e5 langt med \u00e5 si at samarbeid handler om at ingen sak er for liten, og ingen sak er for stor. For med all mulig respekt har det v\u00e6rt en ganske stor bredde i det som har v\u00e6rt omtalt her i dag. N\u00e5 er det kanskje fornuftig og betimelig, men jeg tror det er en utfordring med tanke p\u00e5 deltagelse i ulike r\u00e5d, at man har en klar bevissthet n\u00e5r det gjelder hvorfor man er med. Hva \u00f8nsker man \u00e5 oppn\u00e5 med det? For jeg h\u00e5per at det ikke er s\u00e5nn at man er med i ulike r\u00e5d og utvalg fordi stortingsrepresentantene trenger saker \u00e5 fylle dagene sine med, eller for \u00e5 ha et embetsverk p\u00e5 t\u00e5 hev. Det m\u00e5 v\u00e6re klare, bevisste m\u00e5lsettinger for deltagelsen. Det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn at det p\u00e5 en m\u00e5te kan etterpr\u00f8ves, diskuteres og legges f\u00f8ringer p\u00e5 det fra denne talerstolen. P\u00e5 den m\u00e5ten tydeliggj\u00f8r man verdien av det man holder p\u00e5 med, og hva man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Det har v\u00e6rt brukt ord og uparlamentariske begrep som \u00absupper\u00e5d\u00bb. Det skal jeg selvf\u00f8lgelig ikke gj\u00f8re her, men av og til blir det en diskusjon om berettigelsen ved alle de tingene stortingsrepresentantene er med p\u00e5. Det synes jeg faktisk er positivt, for med en gang en gj\u00f8r det, stiller en ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ved det som skjer, og ved kvaliteten p\u00e5 det. Og hvis man konkluderer med at det er fornuftig, m\u00e5 man i alle fall ta ansvar for \u00e5 bidra til fornuft selv som deltager i de ulike r\u00e5dene. I s\u00e5 m\u00e5te synes jeg det er positivt. Det er nok ogs\u00e5 slik at det er ulike interesseomr\u00e5der som fenger den enkelte. Spr\u00e5k er selvf\u00f8lgelig en viktig faktor for \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 skje. Kan man ikke snakke sammen, blir det selvf\u00f8lgelig vanskelig. Som andre har v\u00e6rt inne p\u00e5 i dag, er kystvaktsamarbeid viktig i forhold til Arktis \u2013 selvf\u00f8lgelig vil det v\u00e6re det. Og desto bedre man kan f\u00e5 ting til \u00e5 fungere i fellesskap, desto bedre vil totaliteten i det v\u00e6re. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt snakket om grensehindringer. Det har v\u00e6rt snakket om n\u00f8dvendigheten av \u00e5 ha dem samt om un\u00f8dvendigheten av det som er problematisk. Da tror jeg det er viktig at man p\u00e5 nytt igjen har en bevissthet i forhold til det. Enkelte ting er helt klart fiskale. Se p\u00e5 avgiftssystemet her i landet sammenlignet med det som er p\u00e5 den andre siden av Svinesund, f.eks.! Det er jo en klar, villet politikk \u00e5 ha et avgiftssystem her i Norge som f.eks. EU ikke har, fordi man mener at det er form\u00e5lstjenlig. Samtidig vil det medf\u00f8re at man ikke b\u00f8r v\u00e6re overrasket over den \u00f8kte grensehandelen som er mellom Norge og Sverige, f.eks. Men siden det er en villet politikk, m\u00e5 de som vil ha den typen politikk, ta ansvaret for den. Og de som \u00f8nsker en annen politikk, m\u00e5 gj\u00f8re det de kan for \u00e5 bekjempe den typen politikk. I s\u00e5 m\u00e5te er dette en god debatt, selv om den er mangfoldig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-28"}
+{"label": "1", "text": "Det som er realiteten, er at hvis man velger \u00e5 rammefinansiere dette, vil den samme utviklingen skje i alle kommunene, simpelthen fordi kommunene har s\u00e5 d\u00e5rlig r\u00e5d at man ikke vil kunne prioritere barnehager p\u00e5 samme m\u00e5te. I tillegg har Stortinget vedtatt at vi skal ha makspris trinn 2 fra 1. august 2005. Det betyr at prisen vil g\u00e5 ytterligere ned, og at ettersp\u00f8rselen vil g\u00e5 ytterligere opp. Det betyr at det vil bli enda flere barn som st\u00e5r i k\u00f8. Hvis man da velger den tiln\u00e6rmingen som Regjeringen har, med elendig kommune\u00f8konomi p\u00e5 den ene siden og rammefinansiering p\u00e5 toppen, kan man skyte en hvit pinn etter full barnehagedekning. Derfor utfordrer jeg p\u00e5 nytt: Ser ikke statsr\u00e5den faren ved dette? Rapporten fra Telemarksforskning er entydig i konklusjonen: Dessverre lar det seg ikke gj\u00f8re \u00e5 kombinere full utbygging med rammefinansiering, p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig kommune\u00f8konomi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-16"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil gjerne stilla f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abUtenriksministeren sa i den ordin\u00e6re sp\u00f8rretimen 10. februar 1999 at Norge ikke lager noen s\u00e6rordning for Israel n\u00e5r en israelsk ub\u00e5t som kan ta atomv\u00e5pen, f\u00e5r \u00f8ve i norsk farvann. Hvilke andre land utenfor NATO er i dag gitt tillatelse til slik \u00f8vingsvirksomhet, og mener utenriksministeren det er sikkerhetspolitisk gunstig \u00e5 gj\u00f8re norskekysten til et mulig \u00f8velsesomr\u00e5de for ub\u00e5ter fra land i hele verden?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 g\u00e5 litt videre p\u00e5 det med havnestatskontroll. Hvis det forel\u00f8pig bare er fire som har undertegnet, er det bemerkelsesverdig at man ikke har klart \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass flere stater inn mot dette, slik at avtalen kunne blitt ratifisert. Det synes jeg er oppsiktsvekkende. Det ble sagt at man hadde jobbet godt internasjonalt for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass avtalen. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Vel, hvor godt jobber vi da internasjonalt for \u00e5 f\u00e5 ratifisert avtalen man har f\u00e5tt p\u00e5 plass? Det er det ene sp\u00f8rsm\u00e5let. Mitt andre sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r litt i samme retning, for det har \u00e5 gj\u00f8re med hvilke typer opplysninger vi skal kunne utveksle. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: I hvor stor grad vil man fra norske myndigheters side jobbe med at det ikke bare er fart\u00f8y og den biten man skal registrere, men at man ogs\u00e5 g\u00e5r etter bakmennene? Det er her utfordringen ligger, og ikke p\u00e5 fart\u00f8yet. Fart\u00f8yet er kun et redskap.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til helse- og omsorgsministeren. Regjeringspartiene har gjennom den valgkampen som vi har bak oss, reist land og strand rundt og lovt en rekke forskjellige ting. Blant det som er lovt, er gratis skoleb\u00f8ker, at det skal fylles vann i sv\u00f8mmebasseng, og at skolen skal styrkes betydelig. I tillegg har man lagt til grunn at det skal opprettes 10 000 nye \u00e5rsverk innenfor pleie- og omsorgssektoren innen utgangen av 2009. Ja, ikke bare det st\u00e5r det \u2013 hvis vi skal ta Soria Moria-erkl\u00e6ringen p\u00e5 alvor. Og det skal man jo i disse dager, visstnok. Selv om man kan f\u00e5 et visst inntrykk av at man ikke alltid er like enige internt n\u00e5r det gjelder denne erkl\u00e6ringen, er det likevel under punktet \u00abEldre\u00bb i Soria Moria-erkl\u00e6ringen, punkt 2, skrevet f\u00f8lgende: \u00ab(...) forhold til niv\u00e5et i 2004 skal antall \u00e5rsverk i pleie- og omsorgstjenesten \u00f8kes med 10 000 innen utgangen av 2009.\u00bb Da er det interessant at n\u00e5r man sp\u00f8r regjeringspartiene hvordan man skal f\u00f8lge opp alle disse lovnadene, f\u00e5r man henvisninger til \u00f8kninger i kommunenes frie inntekter. Ja, det er ikke m\u00e5te p\u00e5 hvor mye som skal l\u00f8ses innenfor disse midlene, n\u00e5r det gjelder kommunenes frie inntekter. Men det som bekymrer meg n\u00e5r det gjelder disse nye \u00e5rsverkene, er hva man ser enkelte kommuner gj\u00f8re. Jeg skal bruke et enkelt eksempel fra M\u00f8re og Romsdal, fra Volda kommune. Tirsdag denne uken hadde man laget en anbefaling til sitt kommunestyre om \u00e5 inng\u00e5 en intensjonsavtale om leie og bygging av et nytt kulturhus i Volda. Ikke bare skal de inng\u00e5 en leieavtale, men den skal vare i over 20 \u00e5r. Dette vil forbruke mye av de midlene som da kommer i frie inntekter til kommunen. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til helse- og omsorgsministeren er: Hvor mange nye stillinger innenfor pleie- og omsorgssektoren vil disse da utgj\u00f8re for denne kommunen i framtiden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har bare en helt sylkort, liten merknad til slutt. Det ene dreier seg om mobbeprogrammer. Vi har ingen planer om \u00e5 kutte st\u00f8tten til mobbeprogrammer, det m\u00e5 jobbes systematisk. Det er ikke noe krav at man har et mobbeprogram for at man skal jobbe godt med det, men vi tror at de ulike programmene har sin funksjon. Jeg skal komme tilbake til det. S\u00e5 bare en liten bemerkning til noe av det som Dagrun Eriksen var innom avslutningsvis, og som jeg ikke tror hun mente, men som jeg synes vi skal v\u00e6re veldig forsiktige med. Det er \u00e5 omtale de som utsettes for mobbing, som f.eks. at de har druknet. Det som imponerer meg veldig mange ganger, er n\u00e5r jeg m\u00f8ter folk som har v\u00e6rt utsatt for den typen overgrep som mobbing er, og har kommet seg ut av det, er at de har en utrolig styrke i seg som de antakelig ikke s\u00e5 da det s\u00e5 som svartest ut, men som mange, som ikke har v\u00e6rt gjennom det samme, kan misunne dem. Jeg vet at Dagrun Eriksen ikke har ment \u00e5 avskrive noen mennesker og vet at det finnes en styrke i alle. Jeg tror bare det er s\u00e5 avgj\u00f8rende viktig at vi snakker om det n\u00e5r vi treffer folk som har v\u00e6rt utsatt for dette, fordi det bidrar til \u00e5 mobilisere dem, og familien rundt dem, til \u00e5 komme seg ut av en situasjon. N\u00e5r vi beskriver hvor alvorlig mobbing kan v\u00e6re, b\u00f8r vi samtidig ogs\u00e5 vise fram den styrken som utrolig mange mennesker som blir utsatt for overgrep, har, og som jeg lar meg imponere av veldig mange ganger. Jeg har truffet mange barn og unge som har f\u00f8lt seg svake, men som har funnet en styrke som har gjort at de sl\u00e5r de fleste.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-15"}
+{"label": "0", "text": "La meg bare f\u00f8rst understreke i forhold til forrige sp\u00f8rsm\u00e5l at jeg tror statsr\u00e5den blandet det med tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen og tiltaksplasser. Det er to vidt forskjellige virkemidler. S\u00e5 til denne saken. Bare for \u00e5 understreke nok en gang det som b\u00e5de st\u00e5r i IA-avtalen, og som statsministeren sa p\u00e5 pressekonferansen, nemlig at man skal gj\u00f8re mer av det som virker, noe som ogs\u00e5 hovedsp\u00f8rrer var inne p\u00e5. Nav har i s\u00e5 henseende en n\u00f8kkelrolle. Vi vet at Nav ikke har klart \u00e5 utf\u00f8re den n\u00f8kkelrollen p\u00e5 en god m\u00e5te til dags dato. Det m\u00e5 bety av Nav skal gj\u00f8re mer av det man fram til i dag ikke har klart \u00e5 gj\u00f8re noe av, og gj\u00f8re det p\u00e5 et tidligere tidspunkt. Det blir \u2013 i alle fall etter mitt hode \u2013 enda mer kaos, enda mer problemer. Da blir min utfordring til statsr\u00e5den: Hvilke konkrete grep er det statsr\u00e5den n\u00e5 vil gj\u00f8re overfor Nav, s\u00e5nn at Nav kan gj\u00f8re disse oppgavene i henhold til IA-avtalen p\u00e5 en god og grei m\u00e5te og f\u00e5 noe som ikke har fungert fram til dags dato, til \u00e5 fungere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-10"}
+{"label": "0", "text": "Sundvolden-erkl\u00e6ringen sl\u00e5r fast at innvandring har bidratt til \u00f8konomisk vekst i Norge og gjort oss til en mer mangfoldig nasjon. Samtidig ser vi helt klart at vi har utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Regjeringserkl\u00e6ringen danner grunnlag for mitt arbeid som integreringsminister. Norge har en politikk som er tuftet p\u00e5 like plikter og rettigheter for alle som har lovlig opphold i landet. Jeg ser mange utfordringer knyttet til at nye innbyggere kommer til landet og at mangfoldet \u00f8ker. Disse m\u00e5 vi takle. De fleste innvandrere i Norge er i arbeid, men det er likevel altfor mange som st\u00e5r utenfor arbeidslivet. Dette gjelder spesielt kvinner, de med liten eller ingen skolegang og flyktninger som kommer fra krig og konflikt. Her kreves et m\u00e5lrettet arbeid. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt urovekkende at mange gutter med innvandrerbakgrunn ikke fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. \u00c5 forhindre frafall fra skole er en av regjeringens viktigste oppgaver. I Norge er menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling grunnleggende verdier. Innenfor disse rammene skal alle ha like muligheter og frihet til \u00e5 treffe egne valg. Arbeidet mot diskriminering og mot tvangsekteskap og andre alvorlige begrensninger av unges frihet er viktig i denne sammenhengen. Vi skal v\u00e6re kompromissl\u00f8se mot dem som bruker vold og trakassering, og som innskrenker frihet og trygghet til andre mennesker. Regjeringen arbeider bredt for \u00e5 styrke integreringen. Stortingsmeldingene om livslang l\u00e6ring og utenforskap, om likestilling og om familiepolitikken, som regjeringen vil legge fram i 2015 og 2016, vil m\u00f8te noen av de utfordringer vi som samfunn st\u00e5r foran. Plikter og rettigheter m\u00e5 g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd. Sundvolden-erkl\u00e6ringen sl\u00e5r fast at innvandrere skal f\u00f8le tilh\u00f8righet og tilknytning til det norske samfunnet. Alle skal ha samme rettigheter og plikter i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. Det \u00e5 stille krav til innvandrere er \u00e5 vise dem respekt. Disse prinsippene f\u00f8lger jeg n\u00e5r jeg utvikler integreringspolitikken videre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Spesielt H\u00f8gre sine representantar har i debatten i dag pr\u00f8vd \u00e5 gjere det til eit poeng at sidan \u00f8konomien veks, f\u00e5r ein meir og meir pengar, og d\u00e5 skal ein jo ikkje ha nokon grunn til \u00e5 skryte av at ein faktisk kan bruke dei pengane. Det synest eg er ein litt enkel argumentasjon fr\u00e5 H\u00f8gre si side.Vi er heldigvis i den situasjonen at i dette rike landet har vi ein del rom for \u00e5 gjere prioriteringar og gjere satsingar. Dette fleirtalet har klart \u00e5 oppfylle Nasjonal transportplan, vi har gjennomf\u00f8rt ein barnehagerevolusjon, og vi har brukt 1 milliard kr ekstra til nordomr\u00e5desatsing. Eg registrerer at H\u00f8gre meiner at nordomr\u00e5desatsing er det same som eit studiesenter i Nord-Troms. Det st\u00e5r for deira rekning. Eg synest det er trist at dei ikkje vil st\u00f8tte forslaget om regionale fond. Dette fleirtalet har klart \u00e5 bruke 2 milliardar kr meir p\u00e5 kultur, nesten 30 milliardar kr meir p\u00e5 kommunane, og berre til neste \u00e5r brukar vi alts\u00e5 2 milliardar kr meir p\u00e5 skoleutviklingstiltak. Samtidig har denne regjeringa, dette fleirtalet, klart \u00e5 styrkje forskinga sin del av BNP fr\u00e5 0,66 pst. d\u00e5 vi overtok, til 0,75 pst. neste \u00e5r. Det er delen av BNP som blir styrkt. Det tyder at vi gjer ei prioritering i forhold til forsking. Der H\u00f8gre ogs\u00e5 hadde ein sekk med ekstra pengar, prioriterte ein alts\u00e5 \u00e5 bruke hovuddelen av den sekken p\u00e5 skattelette. Det er heilt typisk borgarleg politikk. I opposisjon snakkar ein om velferd, i posisjon prioriterer ein alltid skattelette fordi skattelette alltid er det rette svaret p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l. \u00abTallenes tale er klar,\u00bb sa Ine Marie Eriksen S\u00f8reide og refererte til ein annan talar fr\u00e5 regjeringspartia tidlegare i debatten. \u2013 Ja, tala sin tale er klar. N\u00e5r H\u00f8gre sp\u00f8r, og f\u00e5r til svar at det trengst 6,5 milliardar kr for \u00e5 s\u00f8rgje for at ein n\u00e5r forskingsm\u00e5let innan 2010, svarer H\u00f8gre med \u00e5 kome med om lag 5 pst. av den l\u00f8yvinga i deira forslag til budsjett. S\u00e5 kan ein leggje p\u00e5 bordet eit forslag om \u00e5 bruke 10 mill. kr til oppstart for H\u00f8gskolen i Bergen. Det er ikkje i n\u00e6rleiken av det som trengst for \u00e5 setje i gang. Ein er stor i retorikk, stor i ord \u2013 men den politikken som ein faktisk legg p\u00e5 bordet, st\u00e5r ikkje i forhold til det. Retorikk er viktig i politikk. Eg vil r\u00e5 alle som er opptekne av dette feltet, til \u00e5 g\u00e5 bak retorikken og sj\u00e5 p\u00e5 realitetane. Vi har alts\u00e5 klart \u00e5 styrkje forskinga sin del av BNP fr\u00e5 0,66 pst. til 0,75 pst. Eg synest faktisk det er noko \u00e5 vere stolt av, sj\u00f8lv om vi ikkje er n\u00f8gde \u2013 fordi forskinga er det gode svaret p\u00e5 utfordringane i framtida. Det betyr at vi skal halde fram med \u00e5 auke dei l\u00f8yvingane. I desse tre \u00e5ra har vi vist at vi gjer det. H\u00f8gre snakkar om at dei kunne ha gjort det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Denne arbeidsgruppens mandat kan representanten f\u00e5 n\u00e6rmere kjennskap til, jeg skal gjerne oversende det. Men jeg kan i korte trekk si hva arbeidsgruppen skal gj\u00f8re. Jeg tror faktisk det er et svar p\u00e5 veldig mye av det som er framstilt her, b\u00e5de som problemer med \u00e5 bli forst\u00e5tt og kanskje problemer med \u00e5 bli h\u00f8rt, i begge retninger. N\u00e5r Regjeringen bevilger penger og v\u00e5re akademiske institusjoner opplever at de ikke ser noe til de pengene, har vi et problem. Det denne arbeidsgruppen skal gj\u00f8re, er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne ut hva som er barrierene, problemene, utfordringene internt i de systemene som er. Gjennom en dialog og en spennende m\u00e5te \u00e5 arbeide p\u00e5, skal man s\u00f8ke seg fram til noe som kan v\u00e6re en felles forst\u00e5else. P\u00e5 det konkrete sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten om hvem det er som skal p\u00e5virke andre med sin forst\u00e5else, vil jeg si at dette er gjensidig. Det er viktig at begge parter, b\u00e5de myndigheter og sektor, har respekt for hverandres m\u00e5te \u00e5 se det p\u00e5. (Presidenten klubber.) Kan vi komme fram til et bedre forst\u00e5elsesgrunnlag, er ingenting bedre enn det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-04"}
+{"label": "0", "text": "Det finnes ingen subsidi\u00e6r virkelighet, har etter hvert blitt st\u00e5ende som Arbeiderpartiets syn p\u00e5 budsjettforlik. Denne gangen har Arbeiderpartiet selv inng\u00e5tt et historisk budsjettforlik med erkerivalen H\u00f8yre og stemmer alts\u00e5 subsidi\u00e6rt. I dette budsjettforliket inng\u00e5r det en momskompensasjonsordning som har som hovedform\u00e5l \u00e5 legge til rette for bedre konkurranseutsetting av kommunal tjenesteproduksjon. Konkurranseutsetting har Arbeiderpartiet tidligere v\u00e6rt sterkt imot, men n\u00e5 vil de alts\u00e5 stemme for momskompensasjonssystemet, om enn subsidi\u00e6rt. Men siden det if\u00f8lge Arbeiderpartiet ikke finnes noen subsidi\u00e6r virkelighet, kan jo dette tolkes dit hen at Arbeiderpartiet n\u00e5 er mer positivt til \u00e5 konkurranseutsette kommunal virksomhet \u2013 siden de n\u00e5 alts\u00e5 stemmer for momskompensasjonsordningen. Da kan vi vel forvente at Arbeiderpartiet n\u00e5 demper seg en smule med hensyn til \u00e5 motarbeide konkurranseutsetting av kommunale oppgaver, siden de alts\u00e5 stemmer for den subsidi\u00e6re virkeligheten?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Skole og utdanning er det viktigste vi kan satse p\u00e5. Det er kunnskapen vi skal leve av i framtidens Norge. SVs m\u00e5l er at Norge skal bli den fremste kunnskapsnasjonen i verden. Da m\u00e5 vi satse mye penger p\u00e5 utdanning, for \u00e5 styrke kvaliteten b\u00e5de p\u00e5 skolebygg og i undervisningen. Elevene m\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 velge den utdanningen de \u00f8nsker, samtidig som f\u00e6rrest mulig skal trenge \u00e5 flytte p\u00e5 internat eller hybel n\u00e5r de begynner p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. En offensiv skole koster penger, og det koster \u00e5 satse p\u00e5 utdanning. Videreg\u00e5ende skoles oppgave er \u00e5 ruste elevene til \u00e5 m\u00f8te arbeidslivet og kravene som stilles der. Dette betyr at elevene m\u00e5 f\u00e5 mulighet til et tett samarbeid med bedrifter og n\u00e6ringsliv i lokalmilj\u00f8et. Vi trenger en fleksibel oppl\u00e6ring som m\u00f8ter framtidens utfordringer. Tenk om videreg\u00e5ende skole m\u00e5tte kutte med 2\u00a0milliarder\u00a0kr de neste \u00e5rene! Hvor mange elever m\u00e5tte flytte p\u00e5 hybel for \u00e5 f\u00e5 skoleplass, og hvor mange m\u00e5tte ta skoleplass p\u00e5 en linje som de ikke \u00f8nsker? Hvilke signaler sender man da til den videreg\u00e5ende skolen og til ungdommen? Hvilken kvalitet er det da staten legger seg p\u00e5? Og hva betyr videreg\u00e5ende utdanning for Norge? Dette er ingen sp\u00f8k, men beklageligvis rene og skj\u00e6re fakta. Det ligger en tidsinnstilt bombe under videreg\u00e5ende skole. Etter den statlige overtakelsen av sykehusene sitter fylkeskommunen if\u00f8lge NIBR igjen med et akkumulert underskudd p\u00e5 om lag 1, 8\u00a0milliarder kr. Regjeringen har l\u00f8pt fra sitt ansvar og lar elevene i den videreg\u00e5ende skolen sitte igjen med regningen. Dette er en regjering som i valgkampen kom med l\u00f8fter om \u00e5 satse p\u00e5 skole, utdanning og n\u00e6ringsliv. Fylkeskommunens \u00f8konomiske situasjon er politisk bestemt. Uansett hva Regjeringen syns om fylkeskommunen, er det ungdommen som n\u00e5 lider under dette. Og det er ikke videreg\u00e5ende skole som har skyld i underskuddene i fylkeskommunene. Dette burde ikke v\u00e6re en politisk sak i det hele tatt. For H\u00f8yre, som sitter med ministerposten for skole, og som var et parti som gikk til valg p\u00e5 \u00e5 satse p\u00e5 skole og n\u00e6ringsliv, burde det v\u00e6re en selvf\u00f8lge \u00e5 sikre kvaliteten i den videreg\u00e5ende skolen. Dette underskuddet som fylkeskommunen sitter med, har ringvirkninger b\u00e5de for ungdom, voksenoppl\u00e6ring og n\u00e6ringsliv. N\u00e6rmere 2\u00a0milliarder\u00a0kr m\u00e5 fylkeskommunenes frie midler \u00f8kes med for \u00e5 opprettholde tjenesten p\u00e5 samme niv\u00e5 som i dag. Dette er alvorlig. Etter at staten overtok sykehusene, ligger det igjen en stor gjeld i fylkeskommunene, som sykehusene har den st\u00f8rste del av skylden for. For \u00e5 bruke et kjent begrep vil jeg kanskje kalle dette for \u00abharry\u00bb. Kj\u00f8per man en bedrift, tar man ogs\u00e5 med seg underskuddet. Dette er et kjent fenomen fra Bedrifts-Norge. Staten har skyld i underskuddet. Og retten til videreg\u00e5ende utdanning for voksne og ungdom, er den glemt? I mange fylkeskommuner m\u00e5 en skj\u00e6re ned p\u00e5 driften og kutte alle nyinvesteringer. Og dette skjer selv om videreg\u00e5ende skole ikke er skyld i underskuddet. Det man har gjort, er \u00e5 velte underskuddet over p\u00e5 skolene, og staten har bare forsvunnet. Den nye fylkeskommunen m\u00e5 starte med et gedigent underskudd. SV, som er et seri\u00f8st skoleparti, mener at regningen m\u00e5 betales av staten. Det er ikke ungdom som skal sitte igjen og ta kuttene. Det er de kostnadskrevende fagene som g\u00e5r f\u00f8rst, deretter er det skolene i distriktene. Distriktene trenger forutsigbarhet og en skole i n\u00e6rmilj\u00f8et. Det er her store deler av n\u00e6ringslivet ligger i v\u00e5rt langstrakte land. For \u00e5 f\u00e5 et tett samarbeid med n\u00e6ringslivet er skolene n\u00f8dt til \u00e5 legge til rette for dette. Jeg mener at retten til \u00e5 ha en skole i n\u00e6rmilj\u00f8et er viktig og har v\u00e6rt et viktig politisk prinsipp i \u00e5rene som har g\u00e5tt. En skole i n\u00e6rmilj\u00f8et betyr at mange flere vil velge \u00e5 ta en utdannelse, mange flere vil f\u00e5 en utdannelse. Man ser ogs\u00e5 i dag en skjevfordeling n\u00e5r det gjelder hvem som tar utdannelse \u2013 etter hvor de bor. En reduksjon i antall distriktsskoler vil bety en stor forskjell i utdanningsniv\u00e5et landet rundt. En nedleggelse av skoler eller linjer i distriktene vil f\u00f8re til at f\u00e6rre vil velge utdanning. I flere \u00e5r har skolene lidt under at sykehusene har drevet med underskudd. Det har blitt lengre og lengre reiseavstander de senere \u00e5rene, og underskuddet p\u00e5 om lag 2\u00a0milliarder\u00a0kr vil, hvis fylkeskommunene er n\u00f8dt til \u00e5 ta det, bety enda lengre reiseavstander. Mange blir n\u00f8dt til \u00e5 bo p\u00e5 internat eller hybel, samt at man er n\u00f8dt til \u00e5 velge studieretninger man i utgangspunktet kanskje ikke \u00f8nsker, og man blir kanskje n\u00f8dt til \u00e5 velge allmennfaglig studieretning. Kuttene i den videreg\u00e5ende skolen kommer n\u00e5 n\u00e5r n\u00e6ringslivet trenger arbeidskraft og mangler kvalifisert fagl\u00e6rt arbeidskraft. Resultatet vil kanskje bli at man samles i noen f\u00e5 store skoler. Man f\u00e5r lengre reiseavstander, og det likeverdige utdanningstilbudet i landet som man i lengre tid har strebet etter, vil v\u00e6re en saga blott. De senere \u00e5rene har ogs\u00e5 reduksjonen i tilbudet i videreg\u00e5ende skole v\u00e6rt st\u00f8rre enn reduksjonen i antall elever i de videreg\u00e5ende skoler. Videreg\u00e5ende skoler har i mange \u00e5r lidt under at sykehusene har g\u00e5tt med underskudd. Dette gjenspeiler seg ogs\u00e5 i kvaliteten i mange videreg\u00e5ende skoler rundt om i landet. Jeg f\u00e5r ikke dette til \u00e5 henge sammen. I Finnmark f.eks. satte man i gang med en overordnet plan for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i fylket, men har stilt denne i bero. Dette sier noe om de dramatiske konsekvensene dette vil f\u00e5 hvis ikke Regjeringen vil sette inn mer midler til fylkeskommunen og sette inn ressurser i den videreg\u00e5ende skolen. I Finnmark er det ogs\u00e5 et forslag om \u00e5 legge ned to av ni videreg\u00e5ende skoler i fylket. Resultatet av dette blir at elevene blir borteboere, samt at det blir stor ulikhet for elever i Finnmark fylke i forhold til elever rundt omkring i landet. Og bare noen f\u00e5 vil f\u00e5 det tilbudet de \u00f8nsker seg. Til slutt er det n\u00e6ringslivet som taper aller mest. Hvilke signaler \u00f8nsker ministeren i dag \u00e5 gi til Finnmark? Det er en lite imponerende strategi Regjeringen har valgt, den er lite skolevennlig og lite n\u00e6ringslivsvennlig. I l\u00f8pet av v\u00e5ren st\u00e5r slaget om videreg\u00e5ende skole. Mange fylkeskommuner bare venter p\u00e5 revidert nasjonalbudsjett for \u00e5 se om Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 legge inn mer penger til videreg\u00e5ende skole. Elevtallene vil \u00f8ke ganske kraftig i \u00e5rene som kommer, samtidig som fylkeskommunene blir n\u00f8dt til \u00e5 redusere tilbudet. Fra 1999 \u00f8kte elevtallet med i overkant av 11\u00a0000, og fram til 2010 vil elevtallet \u00f8ke med i overkant av 37\u00a0000. I voksenoppl\u00e6ringen har man beregnet at elevtallet vil \u00f8ke med 5\u00a0000, samtidig som man kanskje vil oppleve massive skolenedleggelser. I S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag f.eks. er 15 skoleklasser foresl\u00e5tt nedlagt. Eksamensavgiften for privatister er foresl\u00e5tt \u00f8kt. Privatister f\u00e5r ikke lov til \u00e5 ta privatisteksamen p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig \u00f8konomi. I \u00d8stfold er 12 klasser foresl\u00e5tt fjernet. Vil ministeren sikre en skole i distriktene og sikre en politikk som f\u00f8rer til en likeverdig utdannelse, og sikre retten til en videreg\u00e5ende utdanning b\u00e5de for voksne og ungdom? Ansvaret for skolen ligger hos utdanningsministeren. Det er i dag allerede mangel p\u00e5 utstyr, det er d\u00e5rlige skolebygg og det er stort behov for etterutdanning av l\u00e6rere. Hva slags videreg\u00e5ende skole er det ministeren har tenkt \u00e5 tilby ungdom og n\u00e6ringsliv i Norge i \u00e5rene framover?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 benytte anledningen til \u00e5 takke Kristelig Folkeparti for godt samarbeid i denne saken. Men jeg vil ogs\u00e5 minne om at ordningen er slik i dag at du kan ha hvilende uf\u00f8retrygd, f\u00f8rst i fem \u00e5r og s\u00e5 i fem \u00e5r til. S\u00e5 den bekymringen som Ropstad hadde i sin siste replikkveksling her, er nok etter mitt syn ganske overdrevet. Jeg vil stille sp\u00f8rsm\u00e5l om noe annet, nemlig denne gjennomgangen som Kristelig Folkeparti ogs\u00e5 sier de vil v\u00e6re med p\u00e5. Det gj\u00f8r meg litt urolig n\u00e5r det er uf\u00f8retrygden man skal ha en gjennomgang av, for jeg har oppfattet at Kristelig Folkeparti har v\u00e6rt enig i at det ikke er uf\u00f8retrygden som er problemet \u2013 det er f.eks. manglende helseoppf\u00f8lging, manglende kompetanse eller et arbeidsliv som ikke er villig til \u00e5 ta imot mennesker som har hull i CV-en og kanskje har hatt helseproblemer. S\u00e5 jeg vil utfordre representanten Ropstad litt p\u00e5 det: Kan han utdype litt hva det er han mener denne gjennomgangen skal g\u00e5 inn p\u00e5, og om det kanskje ikke er andre omr\u00e5der det er viktigere \u00e5 sette lys p\u00e5 hvis man skal sikre at flere som \u00f8nsker det, kan v\u00e6re i arbeid?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret, selv om jeg f\u00f8lte at jeg ikke fikk svar p\u00e5 det jeg egentlig spurte om. Men for \u00e5 f\u00f8lge opp litt: Israel og dets befolkning opplever n\u00e5 gang p\u00e5 gang terroraksjoner som rammer sterkt. Det skaper frykt og utrygghet, og man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort noe med det. Tilsvarende opplevde USA den 11. september et massivt terrorangrep, og store deler av verden, inkludert Norge, st\u00f8ttet opp om v\u00e6pnede aksjoner for \u00e5 knuse de terrorister som stod bak disse gjerningene. Prinsipielt vil jeg da sp\u00f8rre om ikke utenriksministeren er enig i at den samme rett som USA hadde til \u00e5 forsvare seg mot terror etter 11. september, ogs\u00e5 m\u00e5 gjelde for Israel i forhold til palestinsk terror, uten at vi dermed skal forsvare overgrep mot uskyldige og former for kollektiv avstraffelse?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg vil understreke at poenget mitt ikke er at kommunene f\u00f8rst og fremst skal f\u00e5 l\u00e5n i Husbanken, men at de skal ha garanti for at staten vil oppf\u00f8re seg i tr\u00e5d med de gitte l\u00f8ftene om at staten skal dekke 100 pst. av finansieringen av denne reformen. Mange kommuner har n\u00e5 planene klare for \u00e5 igangsette bygging av b\u00e5de omsorgsboliger og sykehjemsplasser, inklusiv ombygging av flersengsrom til enerom p\u00e5 de kommunale sykehjemmene. Jeg synes det er litt uheldig at statlige myndigheter ikke tidligere har avklart overfor kommunene at Husbankens rammer for 1999 n\u00e5r det gjelder finansiering av det vi her snakker om, ikke har v\u00e6rt tilstrekkelige i forhold til \u00e5 kunne f\u00f8lge opp reformen, slik Stortinget har vedtatt. Mange kommuner synes det er underlig at de n\u00e5 f\u00e5r til svar at de l\u00e5nerammene som gjelder, og som er \u00f8remerket dette form\u00e5let, allerede er brukt opp for f\u00f8rste halv\u00e5r 1999, selv om de s\u00f8kte helt i begynnelsen av januar. Er det ikke grunn til \u00e5 si at dette er litt d\u00e5rlig planlagt fra Regjeringens side?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, selv om det overhodet ikke var im\u00f8tekommende, men mer en forklaring, eller en bortforklaring. N\u00e5 vet vi faktisk at selv i \u00e5r m\u00e5 Redningsselskapet bruke flere titalls millioner kroner av oppsparte midler for \u00e5 hjelpe folket langs kysten med den beredskapen de har. Dette kan ikke fortsette over tid. Jeg s\u00e5 ogs\u00e5 at statsr\u00e5den p\u00e5 TV 2 i g\u00e5r kveld sa at til tross for at to redningssk\u00f8yter legges til kai, blir ikke beredskapen svekket. Jeg har lest regjeringens budsjett relativt inng\u00e5ende p\u00e5 dette punktet, og jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Hvilken styrking av Kystvakten eller redningshelikoptertjenesten er gjort som gj\u00f8r at den typen beredskap er styrket? For det var jo det som statsr\u00e5den ga uttrykk for gjennom media i g\u00e5r, at beredskapen ikke ble svekket ved \u00e5 legge to sk\u00f8yter til kai. Jeg tror hele befolkningen langs kysten er uenig med statsr\u00e5den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 innledningsvis f\u00e5 lov til \u00e5 si at jeg er glad for at resten av justiskomiteen kom til salen. Jeg var bekymret et \u00f8yeblikk for at det kun ble jeg selv og statsr\u00e5den i salen. Det hadde sikkert g\u00e5tt bra, men det hadde kanskje blitt litt smalt. Jeg synes saksordf\u00f8reren p\u00e5 en fremragende m\u00e5te har lagt fram innstillingen i denne saken, med humor og med n\u00f8dvendige pauser underveis. Det er to\u2013tre ting jeg synes er viktige i denne saken, som saksordf\u00f8rer ogs\u00e5 var inne p\u00e5. Den ene og kanskje den viktigste er Mehamn-saken, som n\u00e5 sannsynligvis n\u00e6rmer seg en endelig konklusjon og avslutning for Stortingets del. Samtidig er det ogs\u00e5 slik at en del av de p\u00e5r\u00f8rende etter ulykken ikke er udelt positive til den erstatningen som er foresl\u00e5tt. Jeg regner jo med at statsr\u00e5den tar med seg de signalene og de innspill som kommer, og at han foretar en vurdering av disse. Og skulle det v\u00e6re behov for endringer p\u00e5 dette omr\u00e5det hvis det skulle dukke opp ting, regner jeg med at statsr\u00e5den p\u00e5 nytt kommer til Stortinget og ber Stortinget v\u00e6re med p\u00e5 det. Etter mitt skj\u00f8nn er det kommet noen p\u00e5pekninger som man absolutt b\u00f8r se p\u00e5 og foreta en vurdering av i etterkant av det som er foresl\u00e5tt. S\u00e5 har saksordf\u00f8reren p\u00e5 en fremragende m\u00e5te p\u00e5pekt omprioriteringer innenfor Politidirektoratet. Det synes vi ogs\u00e5 er veldig positivt. Jeg synes det er bra at man her bist\u00e5r og hjelper til, slik at politiet kan f\u00e5 det n\u00f8dvendige verneutstyr p\u00e5 plass. Enkelte av oss ser faktisk ogs\u00e5 p\u00e5 h\u00e5ndv\u00e5pen som en del av et n\u00f8dvendig verneutstyr. Vi har en hverdag som tidvis er veldig t\u00f8ff, og jeg tror, som jeg sikkert ogs\u00e5 har sagt her f\u00f8r, at skal vi forvente at norske politikvinner og -menn skal gj\u00f8re jobben, stille opp og p\u00e5 en m\u00e5te v\u00e6re beskyttelsen for oss andre, m\u00e5 de f\u00f8le at de har politisk st\u00f8tte og det n\u00f8dvendige verkt\u00f8yet for \u00e5 gj\u00f8re jobben sin p\u00e5 en forsvarlig og god m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Trass i at b\u00e5de Fremskrittspartiet og H\u00f8yre har inntrykk av det motsatte, mener ogs\u00e5 SV at dette er en god petroleumsmelding. Det er delvis fordi de voldsomme verdiene Norge forvalter i form av petroleumsrikdom, krever at man har \u00f8ye for dilemmaene rikdommen f\u00f8rer med seg, b\u00e5de \u00f8konomisk og klimamessig. Norges oljerikdom er en lang suksesshistorie sammenlignet med sv\u00e6rt mange av landene som er rike p\u00e5 olje. I land som Nigeria, Angola og styrtrike Saudi-Arabia har ikke oljerikdommen f\u00f8rt med seg st\u00f8rre sosial likhet, jevnere fordeling og verdiskaping som kommer alle til gode. Rikdommen har ikke gitt mer demokrati, \u00f8kt respekt for enkeltmennesker eller en jevnere byrdefordeling folk imellom. Tvert imot, i veldig mange land har oljeressursene medvirket til politisk uro, sosial n\u00f8d og i mange tilfeller en grovere undertrykking av befolkning og enkeltgrupper. Det er et problem vi fortsatt m\u00e5 hanskes med rundt omkring i verden. I tillegg til den rikdommen olje- og gassressursene representerer for Norge, er det en gave at oljen i Norge har bidratt til st\u00f8rre verdiskaping, bedre fordeling og bedre liv for mange i Norge, at det tas hensyn til milj\u00f8et og til andre n\u00e6ringer n\u00e5r beslutninger tas, at vi har et verdensledende HMS-regelverk, som vi skal hegne om, videref\u00f8re og forsterke, at vi har \u00e5pne og demokratiske prosesser for tildeling av oljevirksomhet, som vi n\u00e5 gj\u00f8r enda \u00e5pnere, slik at vi kan ha de debattene mange andre land i det hele tatt ikke har, at vi sikrer lokalt innhold og lokale arbeidsplasser, at klimapolitikken og togradersm\u00e5let skal ligge til grunn for norsk olje- og energipolitikk, at vi har selvp\u00e5lagte \u00f8konomiske regler som hindrer uvettig bruk av oljeformuen, og selvp\u00e5lagt noen ganger lar v\u00e6re \u00e5 \u00e5pne omr\u00e5der, selv om opposisjonen skulle \u00f8nske det. Vi har mange friske debatter om oljepolitikken, og det kommer vi til \u00e5 fortsette \u00e5 ha. At det innen olje- og gasspolitikken er forskjeller mellom Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Senterpartiet, SV, Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er ikke noe rart. De debattene kommer vi til \u00e5 fortsette \u00e5 ha. Det kommer fortsatt til \u00e5 st\u00e5 kamper f.eks. av den typen vi s\u00e5 i Lofoten, Vester\u00e5len og Senja. Jeg mener det er en styrke at et samlet storting likevel kan st\u00e5 sammen om en del prinsipper for petroleumspolitikken. Det er det de samlede merknadene til flertallet m\u00e5 tolkes som. Soria Moria II sl\u00e5r fast at Norge skal ha et jevnt utvinningstempo, ikke tut og kj\u00f8r, som f.eks. Fremskrittspartiet \u00f8nsker, og det er gledelig at opposisjonen n\u00e5 i stor grad slutter seg til det. At opposisjonen kritiserer deler av meldingen, er ikke s\u00e5 overraskende. Men det er verdt \u00e5 merke seg at organisasjoner som f.eks. ZERO sier f\u00f8lgende: \u00abOljemeldingen er overraskende positiv til bruk av kraft fra land for \u00e5 kutte klimagassutslippene fra Norges st\u00f8rste utslippssektor. Dette er vi godt forn\u00f8yd med og vi har store forventninger til klimameldingen som m\u00e5 f\u00f8lge dette opp.\u00bb Det er jo slik vi skal koble Norges m\u00e5lsettinger i petroleumspolitikken med Norges m\u00e5lsettinger i klimapolitikken, og mener man at den saken er viktig, er det fullt mulig \u00e5 f\u00e5 til, trass i at Fremskrittspartiet setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved det. Det viktigste tiltaket for \u00e5 s\u00f8rge for at det er klima- og milj\u00f8messig sammenheng i det vi holder p\u00e5 med, er \u00e5 ikke si ja til hvert eneste omr\u00e5de deler av oljebransjen m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 \u00e5pne, som vi f.eks. har besluttet for Skagerrak, for M\u00f8reblokkene, for Lofoten, Vester\u00e5len og Senja. Store deler av opposisjonen \u00f8nsker \u00e5 se bort fra den store lokale motstanden og hensynet til s\u00e5rbart milj\u00f8 og \u00e5pne disse omr\u00e5dene s\u00e5 fort som mulig, og tar denne kampen ogs\u00e5 i forbindelse med petroleumsmeldingen. Men da undergraver de en viktig del av norsk oljepolitikk. Det har aldri v\u00e6rt et m\u00e5l i seg selv \u00e5 \u00e5pne alt s\u00e5 fort som mulig. Det g\u00e5r en linje fra Tempoutvalget og fram til det vi behandler i dag. I debatten om statsbudsjettet i forrige uke beskrev H\u00f8yre en virkelighet der partiene som var mot oljeboring i Lofoten, Vester\u00e5len og Senja, gjorde svake stortingsvalg. Det stemmer. Men H\u00f8yre lukker \u00f8ynene for at bevegelsen mot oljeboring i disse omr\u00e5dene er langt st\u00f8rre enn partiene som st\u00f8tter dem. Det b\u00f8r v\u00e6re et signal til partier som H\u00f8yre. SV hadde noen av sine beste valgresultater i h\u00f8st nettopp i de kommunene det er snakk om. Bare om fokus i stor nok grad er rettet mot merutvinning p\u00e5 eksisterende felt, framtidig bruk av CO2 som trykkst\u00f8tte, som meldingen behandler, og en ordentlig forvaltning av omr\u00e5dene vi allerede har \u00e5pnet, kan man diskutere \u00e5pning av nye felt. Men det skal henge klimamessig p\u00e5 greip. Framtidig utbygging av olje og gass m\u00e5 hele tiden vurderes i lys av klimam\u00e5l og politikk vi gjennomf\u00f8rer for \u00e5 unng\u00e5 farlige klimaendringer. Jeg har mye mer p\u00e5 hjertet, men det ser ut til at jeg m\u00e5 ta det i et treminuttersinnlegg etterp\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-19"}
+{"label": "1", "text": "Det er heilt riktig at SV og Senterpartiet ofte st\u00e5r saman. Representanten Enger nemnde nokre f\u00e5 saker \u2013 det er fleire andre. Det er nettopp derfor Senterpartiet er interessant som regjeringspartnar i 2005. S\u00e5 til dei konkrete problemstillingane: Det er allereie vedteke at ein skal oppretta artsdatabanken f\u00f8r utgangen av 2003. Men milj\u00f8vernministeren somlar, og d\u00e5 er det min jobb \u00e5 fors\u00f8kja \u00e5 f\u00e5 fleirtal her p\u00e5 Stortinget for \u00e5 s\u00f8rgja for at han blir oppretta, slik me har vedteke at han skal bli oppretta. Det er svaret p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let. I forhold til vern og eigedomsrett \u2013 tusen der og tusen der \u2013 og v\u00e5r m\u00e5lsetjing om 4,6 pst. er dette ein god illustrasjon p\u00e5 forskjellen p\u00e5 Senterpartiet og SV. For SV er det milj\u00f8et og vernet, artsmangfaldet, som er det viktige, for Senterpartiet er det grunneigarane og berre det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Det er problemer for pasientene vi skaper hvis vi i dette landet ikke skal engasjere oss i denne forskningen innen gen- og bioteknologi og utforske og nyte godt av de resultater som der fremkommer. Det er pasientenes interesser vi ivaretar. N\u00e5r det gjelder terapeutisk kloning, er det et faktum at man dyrker stamceller for \u00e5 behandle mennesker med alvorlige, d\u00f8delige sykdommer. Jeg trodde vi var innstilt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det i Velferds-Norge. Jeg har full respekt for dem som ut fra et etisk st\u00e5sted ikke kan g\u00e5 s\u00e5 langt, men vi er i stand til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt i positiv retning, slik at vi kan nyttiggj\u00f8re oss denne teknologien som man kan nyttiggj\u00f8re seg utenfor landets grenser. Vi m\u00e5 ikke komme i den situasjon at vi f\u00e5r en akterutseilt fagekspertise p\u00e5 dette omr\u00e5det fordi vi ikke f\u00e5r lov \u00e5 forske p\u00e5 teknikken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Tove Karoline Knutsen ettersp\u00f8r strategi for \u00e5 utdanne tilstrekkelig og riktig personell for framtidens helsesektor, bl.a. fordi Samhandlingsreformen viser til at aldrende befolkning og \u00f8kning av livsstilsrelaterte sykdommer medf\u00f8rer nye utfordringer for helsesektoren. Jeg er glad for at dette viktige sp\u00f8rsm\u00e5let blir stilt. Jeg er ogs\u00e5 opptatt av \u00e5 sikre tilstrekkelig antall helsepersonell med riktig og oppdatert kunnskap og teknologi som skal sikre at vi f\u00e5r et godt og effektivt helsevesen \u2013 ogs\u00e5 i framtiden. Jeg kan forsikre om at jeg har tatt opp utdanningssp\u00f8rsm\u00e5let b\u00e5de med tidligere og n\u00e5v\u00e6rende helse- og omsorgsminister, s\u00e5 grunnlaget for \u00e5 tenke sammen om dette skulle v\u00e6re godt. Regjeringen vektlegger i Soria Moria II at alle velferdsordningene skal v\u00e6re b\u00e6rekraftige og robuste for \u00e5 m\u00f8te demografiske utfordringer og voksende helse- og trygdebudsjetter. Gjennomf\u00f8ring av Samhandlingsreformen skal bl.a. bidra til \u00e5 dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved tidlig innsats, forebygging, som representanten snakket om, bedre oppf\u00f8lging av pasientene og at en st\u00f8rre del av tjenestene blir levert fra kommunene. Dette er endringer som krever personell med kunnskap til \u00e5 arbeide mer lokalt og ikke minst arbeide forebyggende. Samhandlingsreformen medf\u00f8rer derfor ogs\u00e5 store kompetanseutfordringer. Framskrivningene fra Statistisk sentralbyr\u00e5 gir samtidig et noe mer nyansert bilde av framtidens behov enn det Knutsen viser til. If\u00f8lge byr\u00e5et utdanner vi det vi trenger av personell med universitets- og h\u00f8yskoleutdanning, men vi trenger flere med helsefaglig utdanning. Det positive bildet vil langt p\u00e5 vei holde seg fram mot 2020. Men p\u00e5 sikt, alts\u00e5 i perioden 2020\u20132030, trenger vi ogs\u00e5 flere med sykepleierutdanning. Det er min oppfatning at vi m\u00e5 forberede oss p\u00e5 behovene som m\u00f8ter oss om 10\u201320 \u00e5r, og bl.a. utnytte de mulighetene som \u00f8kte ungdomskull de n\u00e6rmeste \u00e5rene gir oss. Det er jo en god ting at vi kommer til \u00e5 f\u00e5 \u00f8kte ungdomskull framover, og det gir gode muligheter til \u00e5 rekruttere unge mennesker ogs\u00e5 inn i helsefagyrkene. Regjeringen har derfor allerede satt i gang viktige tiltak for \u00e5 m\u00f8te utfordringene. I revidert nasjonalbudsjett for 2009 \u00f8kte regjeringen antall studieplasser ved sykepleierutdanningene med over 400 plasser. I budsjettet for 2010 fulgte vi opp med ytterligere 400 studieplasser. Selv om det var noe nedgang i antall s\u00f8kere gjennom Samordna opptak til sykepleierutdanningene, er det fortsatt to s\u00f8kere per plass. S\u00e5 plassene vil bli fylt opp. Jeg vil ogs\u00e5 f\u00f8lge utviklingen p\u00e5 dette omr\u00e5det n\u00f8ye framover. Med st\u00f8rre ungdomskull kan vi forvente flere s\u00f8kere totalt sett til h\u00f8yere utdanning, og vi vil komme tilbake til dette i de \u00e5rlige budsjettforslagene til Stortinget. Med endringene som f\u00f8lger av Samhandlingsreformen, og ogs\u00e5 moderniseringer av utdanningene, som jeg straks vil komme tilbake til, vil vi ogs\u00e5 m\u00e5tte vurdere nye og oppdaterte framskrivninger av behovene for hva utdanningene faktisk skal inneholde. Sp\u00f8rsm\u00e5let til representanten Knutsen handler om mer enn \u00e5 utdanne flere. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 jobbe smartere og mer effektivt enn vi gj\u00f8r i dag. Vi m\u00e5 ha mer kunnskap og mer m\u00e5lrettet forskning om hvordan vi kan jobbe mest mulig effektivt, og vi m\u00e5 ta i bruk innovasjoner og ny teknologi. Den teknologiske utviklingen har gitt oss mange nye muligheter. Ogs\u00e5 innen helsevesenet vil det i framtiden v\u00e6re muligheter for \u00e5 kunne utf\u00f8re oppgaver p\u00e5 en smartere m\u00e5te enn vi gj\u00f8r i dag. Vi m\u00e5 stimulere til innovasjon og nytenkning i hele sektoren. Det er etablert en fem\u00e5rig satsing mellom N\u00e6rings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet p\u00e5 behovsdrevet innovasjon og n\u00e6ringsutvikling i spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med Forskningsr\u00e5det, Innovasjon Norge og InnoMed. I regjeringens innovasjonsmelding, St.meld. nr. 7 for 2008\u20132009, Et nyskapende og b\u00e6rekraftig Norge, er det foresl\u00e5tt en videref\u00f8ring og en utvidelse til en ti\u00e5rig satsing samt at forskningsbasert innovasjon vektlegges i tillegg til behovsdrevet innovasjon. Det ble nedsatt et offentlig utvalg med mandat til \u00e5 utrede innovasjon i omsorgssektoren i 2009. Dette utvalget ledes av K\u00e5re Hagen. Jeg la i 2009 fram forskningsmeldingen Klima for forskning. I denne meldingen er helse et av de sentrale satsingsomr\u00e5dene. Forskning innenfor medisin og helse og velferdsstatens utfordringer er fagomr\u00e5der som har vokst raskest i Norge etter 2003, spesielt gjennom styrkingen av det som har skjedd i helseforetakene. Regjeringen \u00f8nsker fortsatt \u00e5 prioritere dette omr\u00e5det. Det blir imidlertid viktig \u00e5 identifisere hvordan forskning kan bidra til \u00e5 realisere Samhandlingsreformen, og ikke minst hvordan vi kan styrke forholdet mellom forskning, utdanning og yrkesut\u00f8ving. Regjeringen f\u00f8lger n\u00e5 opp Samhandlingsreformen og Stortingets behandling av denne. Gode utdanninger rettet mot helsesektoren er helt sentralt i dette arbeidet, og Kunnskapsdepartementet deltar derfor aktivt. Jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 bidra til samordning og utvikling av en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for framtidens helseutdanninger. For \u00e5 m\u00f8te utfordringene i Samhandlingsreformen m\u00e5 vi, som interpellanten ogs\u00e5 var inne p\u00e5, se n\u00e6rmere p\u00e5 innholdet i utdanningene og legge et grunnlag for \u00e5 oppdatere innhold og f\u00e5 en helhetlig og effektiv styring og strukturering av disse utdanningene. Sammen med utdanningssektoren og praksisfeltet m\u00e5 vi se p\u00e5 en rekke elementer. Jeg vil peke p\u00e5 noen eksempler her. Vi m\u00e5 identifisere grunnleggende kompetanse som vil v\u00e6re b\u00e6rekraftig over tid, og som studenten kan bygge videre p\u00e5 i l\u00f8pet av sitt yrkesaktive liv. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan oppdatere kunnskapen hos alle dem som allerede jobber i helsesektoren. Gode ordninger for etter- og videreutdanning som sikrer kontinuerlig kompetanseheving, er trolig n\u00f8dvendig for at reformen skal lykkes. Vi m\u00e5 finne balansepunktet mellom grunnutdanning og hva som skal v\u00e6re arbeidsgivers ansvar. Vi vil vurdere n\u00e6rmere hvilket niv\u00e5 i utdanningssystemet \u2013 videreg\u00e5ende skoler, fagskoler, universiteter og h\u00f8yskoler \u2013 som best kan kvalifisere for ulike funksjoner i yrkesfeltene. Hva slags kompetanse trengs for \u00e5 utf\u00f8re morgendagens helsearbeid? Vi m\u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 bedre samspillet mellom forskning, utdanning og yrkesut\u00f8ving og vurdere nye virkemidler som fremmer praksisn\u00e6r forskning, som VAM \u2013 velferd, arbeidsliv og migrasjon \u2013 som nettopp er et handlingsrettet program der det forventes at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk og i forvaltningen av offentlige ordninger. S\u00e5 m\u00e5 vi tenke rekruttering. Vi m\u00e5 rekruttere nytt personell, spesielt til helsefagutdanningene. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 ordninger for \u00e5 kvalifisere og godkjenne personell som kommer til Norge fra andre land med relevant utdanning. Beregninger viser at vi langt p\u00e5 vei har tilstrekkelig med personell med utdanning fra universiteter og h\u00f8yskoler, men at vi trenger flere med helsefagutdanning, som ogs\u00e5 nevnt tidligere. Praksis i utdanninger rettet mot helsesektoren er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 forberede studentene p\u00e5 arbeidslivet. Endringene i utdanningen betyr at vi ogs\u00e5 m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 om vi har de rette ordningene for praksis i utdanningene. Er dagens ordninger gode nok til \u00e5 m\u00f8te det som er morgendagens utfordring? Vi har jo god erfaring her n\u00e5r det gjelder omlegging av l\u00e6rerutdanningen til \u00e5 integrere praksisen p\u00e5 en helt annen og forh\u00e5pentligvis mye mer effektiv og god m\u00e5te enn slik det var tidligere. Dette er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig for de utdanningene vi snakker om her. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 styringsmodeller, organisering og roller som ulike akt\u00f8rer m\u00e5 ha for at morgendagens personell utdannes i henhold til de utfordringer som helsesektoren st\u00e5r overfor. Vi har til n\u00e5 ikke hatt en samhandlingsreform \u00e5 forholde oss til, og det har ikke v\u00e6rt \u00f8nskelig fra min side \u00e5 utvikle en kompetansepolitikk p\u00e5 dette feltet f\u00f8r meldingen har blitt behandlet av Stortinget, men vi har, som sagt, gjort noen forberedelser. N\u00e5 er reformen behandlet, og regjeringen er i gang med oppf\u00f8lging. Jeg vil n\u00e5 f\u00f8lge dette viktige arbeidet i dialog med helse- og omsorgsministeren og med andre for \u00e5 f\u00e5 fram gode analyser, ikke bare n\u00e5r det gjelder kapasitet, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder innhold i utdanningen. P\u00e5 bakgrunn av dette \u00f8nsker jeg \u00e5 utvikle en kompetansepolitikk for helseutdanningene som nettopp skal sikre framtidens behov for kvalifisert personell. I Kunnskapsdepartementet har vi erfaring med dette i det vi nettopp har gjort for \u00e5 reformere l\u00e6rerutdanningene. Dette har v\u00e6rt et krevende arbeid, men det er ogs\u00e5 fordi vi har inkludert fagfolk og et stort felt i arbeidet. Det tror jeg ogs\u00e5 er viktig i et lignende arbeid n\u00e5r det gjelder helsepersonell. Jeg ser fram til \u00e5 fremme gode tiltak for Stortinget, tiltak som skal sikre at vi f\u00e5r utdannet tilstrekkelig og riktig personell i framtidens helsevesen. Jeg vil komme tilbake til Stortinget p\u00e5 egnet m\u00e5te n\u00e5r vi har kommet enda lenger i arbeidet med \u00e5 utvikle en moderne og framtidsrettet utdanningspolitikk for helsefagene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Afshan Rafiq har helt rett i at SV har v\u00e6rt opptatt av at offentlig sektor skal m\u00f8te folk med st\u00f8rre respekt enn det enkelte opplever i dag. Det gjelder spesielt de som er s\u00e5kalt uverdig trengende som har tr\u00f8bbel i livet sitt. Vi har v\u00e6rt spesielt opptatt av et tema som det har blitt politisk enighet om etter hvert, og det gjelder folk som har sammensatte behov, folk som f.eks. har behov for tjenester fra Aetat og for kommunale og sosiale tjenester. De har m\u00e5ttet g\u00e5 en rebusl\u00f8ype som har v\u00e6rt nesten helt umulig, de har stanget i veggen p\u00e5 regelverk histen og pisten, m\u00f8tt noen saksbehandlere som er velvillige, og som greier \u00e5 finne smutthullene, m\u00f8tt andre som har v\u00e6rt rigor\u00f8se, og som ikke har greid \u00e5 gi dem hjelp, og noen av dem har ogs\u00e5 blitt m\u00f8tt med mangel p\u00e5 respekt. Dette er et tema som SV har tatt opp i veldig mange \u00e5r, og vi har i mange \u00e5r hatt forslag om at her er vi n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noe, slik at man f\u00e5r \u00e9n etat \u00e5 forholde seg til, og at man ogs\u00e5 s\u00f8rger for \u00e5 ha et regelverk der den ene paragrafen ikke sl\u00e5r den andre i hjel. Dette er det kjempeviktig \u00e5 f\u00e5 til, og dette har SV ment hele tiden. P\u00e5 den andre siden uttrykker vi en sterk skepsis og motstand mot konkurranseutsetting, for vi tror rett og slett ikke at det er noen god l\u00f8sning. En av beveggrunnene til det er nettopp at det tilbudet som brukerne skal ha, da blir enda mer oppdelt. Det blir et mellomledd mellom vedkommende som er politiker, og den brukeren som skal ha tilbudet, der man skal gjennom dem ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 en kommunikasjon med vedkommende som har ansvaret. Man f\u00e5r en bit for bit-oppdeling, der disse enhetene skal ha sitt eget resultatansvar og sine egne m\u00e5l som de skal forf\u00f8lge, og der det ikke blir brukeren som blir i fokus, men det enkelte budsjett, alts\u00e5 regnskapstallene, som skal g\u00e5 i hop. Og s\u00e5 er det jo ogs\u00e5 slik (presidenten klubber) \u2013 jeg f\u00e5r se om jeg kommer tilbake til det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Framstegspartiet \u00f8nskjer l\u00e5gare skattar og eit enklare og meir f\u00f8reseieleg skattesystem enn det vi har i dag, og det har ogs\u00e5 vore hovudutgangspunktet for v\u00e5rt alternative statsbudsjett. Vi meiner at l\u00e5gare skattar og avgifter er ein viktig f\u00f8resetnad for at vi skal kunne sikre ei god og stabil verdiskaping i Noreg, og dermed ogs\u00e5 sikre ei god velstandsutvikling framover. I v\u00e5rt alternative statsbudsjett har vi ein total skatte- og avgiftslette p\u00e5 ca. 22 milliardar kr. Det er finansiert ved at ein har redusert nettoutgiftene i statsbudsjettet med 15\u00a0milliardar kr, og s\u00e5 har ein redusert overskotet p\u00e5 statsbudsjettet med 7 milliardar kr. I tillegg kjem ogs\u00e5 eit utanlandsbudsjett p\u00e5 litt over 7 milliardar kr. Det betyr, som fleire har vore inne p\u00e5, at vi har ein s\u00e5kalla oljepengebruk som er 15 milliardar kr h\u00f8gare enn det som Regjeringa innstiller p\u00e5. Med dagens oljepris ligg vi an til \u00e5 f\u00e5 eit overskot p\u00e5 statsbudsjettet neste \u00e5r p\u00e5 450 milliardar kr. Med v\u00e5rt opplegg ville vi f\u00e5tt eit overskot p\u00e5 435 milliardar kr, under f\u00f8resetnad av at oljeprisen held seg p\u00e5 dagens niv\u00e5. Vi meiner at det er fornuftig og forsvarleg, og det vil ikkje gi auka renter, som fleire har vore inne p\u00e5, m.a. leiaren i finanskomiteen. Vi har ogs\u00e5 berekningar fr\u00e5 Statistisk sentralbyr\u00e5 som viser at v\u00e5rt alternative statsbudsjett for 2007 ville medf\u00f8rt 0,6 pst. l\u00e5gare rente enn Regjeringa sitt opplegg. Den viktigaste profilen i v\u00e5rt skatteopplegg er at vi vil ha h\u00f8gare personfr\u00e5drag og h\u00f8gare minstefr\u00e5drag enn det Regjeringa har foresl\u00e5tt. Det vil sj\u00f8lvsagt ha st\u00f8rst effekt for l\u00e5gare og midlare inntekter. Vi meiner det er rettferdig og sj\u00f8lvsagt at flest mogleg skal f\u00e5 behalde ein st\u00f8rre del av sine eigne inntekter. Det vil ogs\u00e5 stimulere til st\u00f8rre tilbod av arbeidskraft, spesielt skattelette for l\u00e5gare inntekter, p\u00e5 grunn av at det d\u00e5 blir meir l\u00f8nnsamt \u00e5 jobbe ekstra. Skattelette bidreg ogs\u00e5 til at skattytarane f\u00e5r auka kj\u00f8pekraft utan at dei m\u00e5 krevje store brutto l\u00f8nnstillegg. Derfor \u00f8nskjer vi \u00e5 auke frikortgrensa til 70 000 kr og p\u00e5 sikt ogs\u00e5 f\u00e5 den opp i 100 000 kr. Vi synest det er urimeleg at ein person som tener 100 000 kr, skal m\u00e5tte betale 15 000 kr til fellesskapet. H\u00f8gare avgifter har ogs\u00e5 ein ekstra spesielt usosial profil. Det vil ramme dei med l\u00e5g inntekt hardast. Derfor g\u00e5r vi inn for \u00e5 redusere b\u00e5de bensinavgift, dieselavgift, elavgift og dokumentavgift, for \u00e5 nemne noko. Regjeringa g\u00e5r motsett veg, den \u00f8nskjer \u00e5 auke avgiftene. Blant anna aukar ein avgifta p\u00e5 fyringsolje med totalt 500 mill. kr. Ein slik kraftig auke av denne avgifta vil setje arbeidsplassar i fare. Og d\u00e5 har eg lyst til \u00e5 nemne eitt eksempel: Bedrifta Kronos Titan i Fredrikstad med 175 tilsette f\u00e5r ei meirbelastning p\u00e5 grunn av denne avgiftsskjerpinga for neste \u00e5r p\u00e5 7-8 mill. kr. Det betyr 40 000 kr pr. arbeidsplass. Dette er alts\u00e5 ei s\u00e6rnorsk avgift som konkurrentbedriftene til denne bedrifta i utlandet ikkje har, og det vil gjere det meir l\u00f8nnsamt \u00e5 ekspandere i utlandet og avvikle i Noreg. Det er eit uheldig signal, og det har ein uheldig verknad dersom det blir resultatet. Ingen vil tene p\u00e5 det. Norske arbeidstakarar vil ikkje tene p\u00e5 det, og milj\u00f8et vil heller ikkje tene p\u00e5 at ein legg opp til at norske bedrifter vil bli flagga ut til land som ikkje set milj\u00f8et s\u00e5 h\u00f8gt og har dei same milj\u00f8krava som Noreg. Eg trur ogs\u00e5 at dersom denne saka blir bringa inn for ESA, har bedrifta gode moglegheiter til \u00e5 vinne fram. Men uansett, dette var nokre av dei forbetringane som Framstegspartiet gjer n\u00e5r det gjeld skattar og avgifter. Dette er forbetringar som tydeleggjer at v\u00e5rt alternative statsbudsjett har ein langt betre sosial skatteprofil enn Regjeringa sitt forslag, og ogs\u00e5 vil tryggje norske arbeidsplassar langt betre enn det Regjeringa sitt forslag vil.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille statsr\u00e5d Ellen Horn f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Norge bruker mye penger til st\u00f8tte for norsk filmproduksjon. Det viser seg at flere av disse produksjonene har en heller lav publikumstiltrekning og dermed gir sv\u00e6rt lav inntjening. Noen har s\u00e5gar s\u00e5 lite publikum at de blir tatt av etter en stund. Synes statsr\u00e5den det er riktig \u00e5 bruke s\u00e5 mye statlige kulturpenger til filmproduksjon som synes \u00e5 ha et s\u00e5 smalt seertall, framfor \u00e5 bruke disse pengene til kulturform\u00e5l som gagner de store grupper, som f.eks. barn og ungdom, slik Fremskrittspartiet \u00f8nsker, ved bl.a. \u00e5 styrke de frivillige lag og organisasjoner?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg finner betryggende. If\u00f8lge de samme oppgavene fra Statens helsetilsyn som statsr\u00e5den viste til, d\u00f8de 28 pasienter ved norske sykehus i 1997 i forbindelse med behandling med moderne fiberoptisk utstyr. Hele 118 pasienter ble alvorlig skadet i samme forbindelse. Dette synes jeg personlig er skremmende tall, fordi fiberoptisk utstyr har v\u00e6rt brukt i landet over flere \u00e5r. Skopkirurgien er imidlertid kommet for \u00e5 bli. Det er en sv\u00e6rt god teknikk, som er sk\u00e5nsom for pasientene, men i ukyndige hender kan denne teknikken v\u00e6re direkte livsfarlig. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: B\u00f8r det i tillegg til kompetansesenteret ved Regionsykehuset i Trondheim opprettes flere nasjonale steder for oppl\u00e6ring i nettopp skopkirurgi?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-16"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder alkoholpolitikken, er avstanden mellom SV og Kristelig Folkeparti \u2013 verken i Oslo eller i landet ellers \u2013 ikke st\u00f8rre enn mellom andre partier. Vi st\u00e5r sammen. Vi mener, b\u00e5de SV og Kristelig Folkeparti, at alkohol er roten til veldig mye vondt, veldig mange lidelser og veldig mange belastninger b\u00e5de for samfunnet og for enkeltmennesker. S\u00e5 er det slik, som representanten Ropstad er fullt klar over, at i Oslo er det ikke SV, og heller ikke Kristelig Folkeparti, som styrer. Derfor er det verken Kristelig Folkeparti eller SV som skal ta ansvaret for de lidelsene som p\u00e5f\u00f8res Oslos befolkning eller for de kostnadene som Oslo-politiet m\u00e5 betale ved den skjenkepolitikken som kj\u00f8res i Oslo. Rette vedkommende er H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, som har byr\u00e5den for b\u00e5de n\u00e6ring og skjenking.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Fylkestingsrepresentanten Randi Reese fra SV tok opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let i fylkestinget i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Da skrev fylkesordf\u00f8rer Tore O. Sandvik et godt svar hvor det bl.a. framg\u00e5r: \u00abDet er all grunn til \u00e5 reagere p\u00e5 kutt i ambulansetjenesten, spesielt om mange av kostnadsproblemene innen tjenesten skyldes underbudsjettering i forhold til forventet kostnad.\u00bb Her er vi ogs\u00e5 ved sakens kjerne, for dette er jo kutt som if\u00f8lge veldig mange i fylket kommer som f\u00f8lge av underbudsjettering, og da er det ikke lenger beredskapen som st\u00e5r i f\u00f8rersetet, da er det budsjetthensyn. Fylkespolitikere og lokalpolitikere har ikke lenger mulighet til \u00e5 gripe direkte inn i disse prosessene etter foretaksreformen. Da er man prisgitt at helseministeren eller andre politikere driver tydelig styring. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Om pasienter, ordf\u00f8rere og helsepersonell i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag ikke mener beredskapen er god nok etter eventuelle kutt, vil da helseministeren engasjere seg sterkere?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-21"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r Venstre utfordrer meg p\u00e5 dugnad, stiller jeg opp, jeg! Jeg har en utfordring til Venstre, fordi jeg mener at Venstre bommer p\u00e5 en viktig ting i sp\u00f8rsm\u00e5let om dugnad. For \u00f8vrig tror ikke jeg p\u00e5 helvete, s\u00e5 jeg har ingen problemer med den skremselspropagandaen som naboen stilte opp med. Det som er utfordringen, er: I likhet med The Spirit Level, boken som peker p\u00e5 en god del sammenhenger mellom \u00f8konomisk likhet, sm\u00e5 forskjeller i et samfunn og tilliten mellom mennesker i et samfunn, tror jeg at jeg og Trine Skei Grande er enige om at tillit mellom mennesker er en forutsetning for at vi stiller opp for hverandre i gode fellesskap og skaper gode fellesskap, og stiller opp for hverandre i dugnad. Er det ikke da viktig, synes Trine Skei Grande, \u00e5 bidra til en samfunnsutvikling der de \u00f8konomiske forskjellene mellom folk er sm\u00e5 i stedet for, slik som det har v\u00e6rt i hele Vest-Europa, at de er blitt st\u00f8rre de siste \u00e5rene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil takke for ein fin debatt, som antakeleg er starten p\u00e5 ein prosess rundt diskusjonen om korleis vi kan f\u00e5 det n\u00f8dvendige l\u00f8ftet for infrastruktur i Nord-Noreg. Nokre her meiner at det er ei motsetjing mellom jernbane og veg. Eg vil nok tru at samferdselsministeren er einig med meg n\u00e5r eg p\u00e5st\u00e5r at veg er bra for sine form\u00e5l, og at jernbanen er bra for andre. Det er ikkje alle ting vegar kan handtere, som jernbanen kan handtere. Det er nettopp difor eg i denne debatten reiser sp\u00f8rsm\u00e5let omkring jernbane. Det har skjedd mykje dei seinare \u00e5ra. Vi har oppdaga at potensialet i Nord-Noreg er st\u00f8rre enn vi har trudd. Korleis \u2013 og det er det ingen i denne debatten som har klart \u00e5 forklare meg \u2013 skal ein klare \u00e5 frakte \u00e9in million tonn sj\u00f8mat fr\u00e5 Troms\u00f8 til Narvik p\u00e5 dagens vegnett? Allereie i dag er trafikksikkerheita og belastinga p\u00e5 desse vegane for stor med 140 000 tonn, alts\u00e5 skal nesten 80 gongar meir fisk og sj\u00f8mat p\u00e5 den same vegen ned til Narvik. Ingen i denne salen har klart \u00e5 seie at vegsatsing skal handtere den mengda frakt. Tilsvarande gjeld innanfor andre omr\u00e5de, enten det er LNG eller mineral, osv. I Nord-Noreg no st\u00e5r vi rett og slett overfor ein heilt ny situasjon som krev ein heilt annan diskusjon om kva for infrastruktur vi treng i v\u00e5r landsdel. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Skal ein fortsetje diskusjonen som f\u00f8r, og seie: veg, veg, veg, eller skal vi pr\u00f8ve \u00e5 seie veg til det, jernbane til det, osv. Det er f\u00f8rst da vi tar innover oss den nye situasjonen Nord-Noreg st\u00e5r i. Utan eit l\u00f8ft, utan det store l\u00f8ftet i m\u00e5ten vi tenkjer infrastruktur i Nord-Noreg p\u00e5, vil Nord-Noreg ikkje utl\u00f8yse det potensialet landsdelen har for regionen sj\u00f8lv og for nasjonen Noreg generelt. Eg er redd at vi, at samferdselsministeren, i denne diskusjonen ikkje tar det p\u00e5 alvor n\u00e5r han seier at jernbane m\u00e5 vere litt fram i tid. Tar ein innover seg den nye situasjonen, vil ein opne opp for \u00e5 diskutere det i dag, slik at ein etter kvart kan begynne \u00e5 byggje jernbanen. S\u00e5 til slutt til Framstegspartiet. Representanten Korsberg meiner at SV har vore imot. Nei, poenget er at Framstegspartiet har jo berre \u00f8nskt \u00e5 gjere Nord-Noreg til ein landsdel som er for olje, gass og mineralar, og der andre n\u00e6ringar skal undersl\u00e5ast. I SV \u00f8nskjer vi ei balansert tiln\u00e6rming til dette. Vi \u00f8nskjer ei industriell utvikling. Vi \u00f8nskjer ikkje ei utvikling der Nord-Noreg berre blir eit haustingsland der alle verdiane blir tatt ut av landsdelen, men at verdiane blir skapt der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. \u00abHelhetlig grep\u00bb: Det dreier seg om \u00e5 bidra til den omstillingsprosessen som Odda Smelteverk er inne i, som b\u00e5de er framtidsrettet og milj\u00f8vennlig \u2013 dersom de f\u00e5r det til \u2013 og \u00e5 sikre andre arbeidsplasser i regionen. La meg ta smelteverket f\u00f8rst. Her er det tydelig at statsr\u00e5den stoler p\u00e5 at markedet skal klare alle utfordringer, og det snakkes om generelle virkemidler. Jeg synes dette er for passivt. Det er kanskje ikke uventet av en H\u00f8yre-statsr\u00e5d, men det er for passivt. Den 5. mars vil styret ved smelteverket ta stilling til videre drift. Ett av alternativene er vedtak om omstilling til finkjemisk produksjon, som statsr\u00e5den refererte til. Dette vil inneb\u00e6re 100 arbeidsplasser, en reduksjon av CO2-utslipp med 240\u00a0000 tonn og en en\u00f8kgevinst p\u00e5 350 GWh \u2013 med andre ord en milj\u00f8messig og industriell gladhistorie, dersom staten bidrar. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Vil statsr\u00e5den virkelig sitte passiv, eller vil hun legge til side dogmatiske kjepphester og se til at dette blir realisert?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er ingen generell plikt for personer med utenlandsk fagutdanning til \u00e5 f\u00e5 denne godkjent f\u00f8r de kan f\u00e5 arbeide i Norge. For visse yrker der ut\u00f8velsen er regulert av myndighetene, f.eks. innenfor elektrofag, flyfag og helsefag, kreves det imidlertid en slik godkjenning. Disse godkjenningene gis av andre myndigheter enn de statlige utdanningsmyndighetene. Det er riktig at ogs\u00e5 for ut\u00f8velse av yrker som ikke er regulert, er det fra tid til annen ettersp\u00f8rsel etter en statlig godkjenning. Slike \u00f8nsker kommer b\u00e5de fra personer med utenlandsk fagkompetanse og fra arbeidsgivere innen slike yrker. I den gamle fagoppl\u00e6ringsloven var det en bestemmelse om at godkjenning knyttet til slike s\u00f8knader skulle gis av fylkesmennene, men disse godkjenningene var ikke bindende for arbeidsgiverne. I oppl\u00e6ringsloven finnes det n\u00e5 ingen bestemmelser om at statlige utdanningsmyndigheter kan utstede verken bindende eller frivillig godkjenning av utenlandsk fagkompetanse. Dette betyr at departementet ikke har hjemmel for \u00e5 p\u00e5legge fylkesmennene en slik arbeidsoppgave. I de s\u00e5kalte ikke-regulerte yrker er det arbeidsgiver selv som fastsetter hvilke kompetansekrav han vil knytte til en tilsetting. Dette er bakgrunnen for at departementet i november 2007 ba Utdanningsdirektoratet vurdere om det er behov for at statlige utdanningsmyndigheter framover skal godkjenne utenlandsk fagutdanning i ikke-regulerte yrker. Direktoratet foreslo i 2009 at det blir hjemlet en slik godkjenningsordning i lovverket. Direktoratet pekte imidlertid p\u00e5 at en slik ordning kan bli overfl\u00f8dig i framtiden grunnet det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med \u00e5 utarbeide nasjonale deskriptorer for fag- og yrkeskompetanse som kan relateres til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for utdanninger. Etter min vurdering vil et slikt rammeverk for \u00e5 sammenligne utdanninger p\u00e5 tvers av land lette arbeidet med gjensidig godkjenning og kanskje i stor grad kunne overfl\u00f8diggj\u00f8re en s\u00e6rskilt godkjenningsordning. P\u00e5 denne bakgrunn har jeg besluttet at det inntil videre ikke skal innf\u00f8res en nasjonal godkjenningsordning. Medvirkende her har ogs\u00e5 v\u00e6rt at etablering av en fast godkjenningsordning vil ha b\u00e5de betydelige administrative og \u00f8konomiske konsekvenser. Vi b\u00f8r derfor v\u00e6re relativt sikre p\u00e5 at en slik ordning vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 ha i mer enn noen f\u00e5 \u00e5r. Vi vil imidlertid ta sp\u00f8rsm\u00e5let opp til fornyet vurdering n\u00e5r det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er p\u00e5 plass.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Noreg har eit b\u00e5de bra og strengt regelverk for v\u00e5r v\u00e5peneksport, og det er fornuftig. Vi eksporterer ikkje til land som er i krig og konflikt. Det har vi ein lang tradisjon for, og det er viktig. Vi har innf\u00f8rt ei s\u00e5kalla sluttbrukarerkl\u00e6ring som eit viktig verkemiddel for det, og vi har, ikkje minst det siste ti\u00e5ret, stramma betydeleg inn p\u00e5 regelverka for eksport til land som gjer grove brot p\u00e5 menneskerettane. Fleire talarar, f.eks. representantane Skei Grande og Hareide, har gjeve to ganske ulike eksempel p\u00e5 kvifor vi har det, og at dette har vist seg viktig, ogs\u00e5 dei heilt siste \u00e5ra Men regelverka har hatt hol, som har vorte openberre m.a. dei siste \u00e5ra, og ei av dei sakene er som nemnt til behandling i kontrollkomiteen i desse dagar. Difor er det \u00f2g slik at regelverket kan verte betre, og d\u00e5 vil eg gjerne stoppe opp ein augneblink ved kvifor vi har det. Er det noko som gjer at forsvarsindustrien er forskjellig fr\u00e5 annan eksport? For det f\u00f8rste: Forsvarsindustrien er viktig for Noreg p\u00e5 ulike m\u00e5tar, det er det ingen tvil om. For det f\u00f8rste har vi sj\u00f8lv eit forsvar, andre land har det, og det vert produsert materiell til dette. Forsvarsindustrien er viktig for sysselsetjing, men han er ikkje minst viktig for teknologisk innovasjon. Men all n\u00e6ring m\u00e5 \u00f2g rekne med \u00e5 verte bed\u00f8mt ut fr\u00e5 hensikta med henne, og d\u00e5 trur eg ein kan seie det slik at forsvarsindustrien, n\u00e5r han produserer materiell til noko vi sj\u00f8lve breitt er opptekne av \u00e5 ha \u2013 eit forsvar \u2013 og som vi unner andre land \u00e5 ha, s\u00e5 er det ei n\u00e6ring som er godt grunngjeve og som bidreg til noko fornuftig. Men viss ein produserer materiell til krigar, v\u00e6pna konfliktar, borgarkrigar eller til intern undertrykking og grove brot p\u00e5 menneskerettane, er den ikkje det. Det er difor vi pr\u00f8ver \u00e5 ha eit strengt regelverk for dette. Og i den grad vi veit at vi har sider ved regelverket som ikkje oppfyller den hensikta, b\u00f8r vi forbetre dei, og etter SVs syn er dette s\u00e6rleg openbert p\u00e5 fire punkt: For det f\u00f8rste burde vi ikkje tillate sal av nokon type forsvarsmateriell til land som grovt bryt menneskerettane. Det gjer vi i mindre grad enn berre for f\u00e5 \u00e5r sidan. Saudi-Arabia har vore nemnt her \u2013 der har f.eks. bel\u00f8pet g\u00e5tt betydeleg ned. Men det gjer \u00f2g at det ikkje p\u00e5 nokon m\u00e5te ville vere eit stort problem for norsk forsvarsindustri om vi l\u00e9t vere \u00e5 eksportere til land som grovt bryt menneskerettane. Det er snakk om sm\u00e5 bel\u00f8p, og heldigvis er det snakk om relativt f\u00e5 land, men det kunne vere politisk og symbolsk viktig om Noreg hadde denne konsekvente politikken, slik Kristeleg Folkeparti og SV f\u00f8resl\u00e5r her i innstillinga. For det andre burde vi ha ein end\u00e5 st\u00f8rre grad av openheit enn vi har i dag. Det kan ein oppn\u00e5 gjennom st\u00f8rre openheit i sj\u00f8lve meldingane og dei l\u00f8pande s\u00f8knadene som vert sende inn, og ein kan oppn\u00e5 det gjennom ein type r\u00e5d. Eg m\u00e5 seie at det har nesten eit komikkens skj\u00e6r over seg at Venstre, Kristeleg Folkeparti og SV ikkje har klart \u00e5 verte einige om kva type r\u00e5d vi skal greie ut. No kan vi jo tr\u00f8yste oss med at ingen av delane vert vedtekne, og kanskje klarar vi til neste gang \u00e5 verte einige om eit utgreiingsvedtak som dekkjer ulike typar r\u00e5d. Eg har ikkje svaret p\u00e5 kva som er riktig \u2013 Sverige har ein modell, ein annan modell kan vere like god \u2013 men at nokon eksterne skal kike oss i korta, er ein modell som eg trur vi med fordel kan pr\u00f8ve ut i Noreg. Det tredje punktet dreier seg om eigarskap, for s\u00e6rleg dei to store norske akt\u00f8rane i denne marknaden er no \u00f2g eigarar i fasilitetar som ligg i andre land, med langt mildare, eller svakare, regelverk for eksport enn det Noreg har. Og vi veit at ved fleire tilfelle \u2013 og ikkje minst eitt, som har f\u00e5tt mykje merksemd \u2013 har alts\u00e5 fabrikkar som er eigde eller deleigde av norske selskap, selt v\u00e5pen til land som er i krig og konflikt. D\u00e5 forsvinn noko av hensikta med politikken. S\u00e5 SV fremjar alts\u00e5 forslag, som eg tek opp no, om at Noreg gjennom si eigarskapsut\u00f8ving i selskap som vi er heil- eller deleigar i, skal p\u00e5verke politikken, slik at norsk politikk blir f\u00f8lgd \u00f2g for fasilitetar i utlandet. Til slutt vil eg peike p\u00e5 det viktige arbeidet med sluttbrukarerkl\u00e6ringa i NATO som det fjerde framsteget. Her har vi g\u00e5tt fr\u00e5 at det berre var SV som meinte dette for f\u00e5 \u00e5r sidan, til at det no er eit samr\u00f8ystes storting som meiner at vi skal jobbe for det. Forel\u00f8pig har vi ikkje sett tilstrekkelege framsteg, men det h\u00e5par eg vi vil gjere. Viss ikkje f\u00e5r vi vurdere om vi m\u00e5 ta i bruk sterkare verkemiddel p\u00e5 det feltet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-14"}
+{"label": "0", "text": "Det som gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 ta ordet p\u00e5 nytt, er Freddy de Ruiters undring over Fremskrittspartiets skolebokpolitikk. Han var forundret og trakk Fremskrittspartiets motiver i tvil etter at Fremskrittspartiets landsm\u00f8te hadde g\u00e5tt inn for fritt skolemateriell i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Jeg hadde trodd at de Ruiter og andre i Arbeiderpartiet ville v\u00e6rt forn\u00f8yd med at Fremskrittspartiet var enig i at det skulle v\u00e6re fritt og gratis skolemateriell i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Men som de Ruiter selv sa i sitt innlegg, er det vanlig at n\u00e5r noen gj\u00f8r noe bra, pr\u00f8ver man \u00e5 f\u00e5 fokus bort fra det, og det var vel kanskje det representanten de Ruiter gjorde et fors\u00f8k p\u00e5. Ellers synes jeg fortsatt det er underlig at representanten Huitfeldt st\u00e5r p\u00e5 denne talerstol og holder enkelte udefinerte kilder h\u00f8yere enn norske forskningsrapporter om friskolenes innvirkning p\u00e5 den offentlige skolen. At hun i tillegg representerer et parti som er en del av en regjering som har stanset opp et forskningsprosjekt som kunne gitt de svarene Anniken Huitfeldt p\u00e5 forh\u00e5nd hevder at hun har, er meget underlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil bare gi en saksopplysning til representanten Meltveit Kleppa, som helt \u00e5penbart ikke kan ha lest Dokument nr. 8:34 for 2005-2006. Hvis representanten hadde gjort det, hadde hun nettopp kunnet lese om hvordan modellen skal fungere. Det dreier seg ikke om \u00e5 utlevere noen sjekker, men om \u00e5 overf\u00f8re pengene til dem som skal yte tjenestene. Videre er det ogs\u00e5 slik at det er naturlig at man bruker et departement til \u00e5 utarbeide det detaljniv\u00e5et som trengs i en del st\u00f8rre saker som dette, og da tror jeg at Regjeringen r\u00e5r over litt flere ansatte som kan gj\u00f8re dette, enn det Stortingets egne organer r\u00e5r over. Videre spurte representanten Meltveit Kleppa om vi kan vise til at det er noen land som har innf\u00f8rt dette. Ja, det er det faktisk. Det er utarbeidet et internasjonalt system som heter RUG-systemet, Resource Utilisation Group, som g\u00e5r nettopp p\u00e5 det som har med omsorgsbehov og tjenesteniv\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re. Sveits er ett av de landene som undertegnede snart skal bes\u00f8ke for \u00e5 se p\u00e5 hvorledes dette fungerer og m\u00e5ten det blir gjort p\u00e5, for systemene er allerede utviklet. S\u00e5 da kan representanten Meltveit Kleppa bes\u00f8ke det landet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-26"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste har regjeringen fortsatt \u00e5 styrke kommune\u00f8konomien hvert eneste \u00e5r siden vi tiltr\u00e5dte, og det vil vi ogs\u00e5 fortsette med i tiden fremover i erkjennelsen av at kommunene har ansvaret for mange viktige velferdsoppgaver. S\u00e5 er det s\u00e5nn at eiendomsskatt er en kommunal skatt som det er opp til hver enkelt kommune om de vil innf\u00f8re eller ikke. Fremskrittspartiet er imot eiendomsskatt og jobber systematisk for \u00e5 unng\u00e5 at den blir innf\u00f8rt i landets kommuner, og har bevist i mange av de kommunene vi sitter i posisjon, at det er mulig \u00e5 husholdere annerledes. Jeg er uenig i at det er behov for \u00e5 \u00f8ke eiendomsskatten. Jeg mener snarere tvert imot at det er fullt mulig, basert p\u00e5 den gode kommune\u00f8konomien som foreligger, \u00e5 kunne prioritere annerledes, men det f\u00e5r v\u00e6re opp til hver enkelt kommune hvilke valg de tar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Departementet har alt fra h\u00f8sten 2008 hatt tett kontakt med institusjonene som tilbyr de nye grunnskolel\u00e6rerutdanningene. Gjennom en god og n\u00f8dvendig dialog med l\u00e6restedene har vi avklart forutsetningene for \u00e5 tilby utdanningene. Det har v\u00e6rt viktig \u00e5 vurdere regionens behov for l\u00e6rere i skolefagene og p\u00e5 de ulike \u00e5rstrinnene. I rundskriv av 20. november 2009 uttalte departementet: \u00abDersom s\u00f8kertallene til en utdanning tyder p\u00e5 at det blir mindre enn 20 studenter i et kull, m\u00e5 styret ved hver enkelt institusjon vurdere om det er faglig og \u00f8konomisk forsvarlig \u00e5 sette i gang studietilbudet. I en slik situasjon skal departementet kontaktes for eventuelt \u00e5 godkjenne et lavere opptak.\u00bb Det reelle tallet p\u00e5 kvalifiserte s\u00f8kere var uklart fram til slutten av sommeren. Prim\u00e6rs\u00f8kere har frist til 1. juli med \u00e5 sende inn vitnem\u00e5l, og utfallet av \u00abRestetorget\u00bb i slutten av juli har ogs\u00e5 betydning for opptaket. P\u00e5 det tidspunkt da det m\u00e5tte tas beslutning om eventuelt \u00e5 trekke studietilbud fra Samordna opptak, var det tre institusjoner som sto i fare for \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre enn 20 studenter til ett av sine tilbud. To av de tre institusjonene hadde til sammen flere enn 20 kvalifiserte s\u00f8kere til hver av grunnskolel\u00e6rerutdanningene dersom man tok hensyn til deltidstilbud og desentraliserte tilbud. Departementet har hatt tett kontakt med disse tre institusjonene. L\u00e6restedene s\u00e5 n\u00f8ye p\u00e5 hvordan utdanningstilbudene kunne gj\u00f8res mer fleksible og nettbaserte, v\u00e6re samlingsbaserte og ses i sammenheng med tilbud ved andre institusjoner. Etter grundige faglige og \u00f8konomiske vurderinger mente institusjonene at det var forsvarlig \u00e5 gi tilbudene. \u00c5rets opptak var det f\u00f8rste i en l\u00e6rerutdanning med helt nye faglige og pedagogiske krav. Det var derfor \u00f8nskelig \u00e5 vinne faglige erfaringer. Institusjonene hadde ogs\u00e5 tilbud i regioner der det er stort behov for rekruttering av l\u00e6rere. Departementet besluttet derfor \u00e5 godkjenne at tilbudene kunne gis. Jeg vil ved opptaket til neste kull, alts\u00e5 h\u00f8sten 2011, holde fast p\u00e5 at det b\u00f8r v\u00e6re flere enn 20 studenter til hvert \u00e5rskull i de to grunnskolel\u00e6rerutdanningene for \u00e5 sikre faglig kvalitet, faglig bredde og \u00f8konomisk b\u00e6rekraft. Erfaringene fra opptaket i \u00e5r viser at det for flere av institusjonene kan bli utfordrende \u00e5 tilby begge de nye grunnskolel\u00e6rerutdanningene fullt ut dersom ikke rekrutteringen blir styrket, og jeg vil tillegge: dersom man ikke inng\u00e5r i et tettere samarbeid med hverandre. Behovet for ytterligere konsentrasjon og arbeidsdeling innenfor l\u00e6rerutdanningen vil bli jevnlig vurdert. De institusjonene med kritisk lav s\u00f8kning m\u00e5 arbeide hardt for \u00e5 f\u00e5 et forsvarlig antall studenter, og dette vil vi ha n\u00e6r dialog med l\u00e6restedene om. Det er viktig \u00e5 vurdere nye rekrutteringstiltak, bruk av samlingsbasert undervisning, nettbasert undervisning og \u00f8kt regionalt samarbeid. Denne prosessen kan medf\u00f8re at noen institusjoner ser at det ikke er grunnlag for \u00e5 gi begge tilbudene i 2011, eller gi et tilbud desentralisert eller annethvert \u00e5r. Det er nedsatt en f\u00f8lgegruppe som skal bidra til \u00e5 sikre at kvalitetskravene her kan realiseres, og jeg vil legge stor vekt p\u00e5 de vurderingene som F\u00f8lgegruppen gir i sine rapporter til departementet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-13"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til sp\u00f8rsm\u00e5let om Riksrevisjonen: For det f\u00f8rste har jo Riksrevisjonen nylig g\u00e5tt gjennom og ut\u00f8vd kontroll med det som er Finansdepartementets rolle i forbindelse med investeringsstrategien for fondet \u2013 for \u00e5rene 2007 og 2008 \u2013 og konkludert med at de investeringsbeslutningene som ble tatt, er innenfor det som var godt begrunnet over tid. Jeg har lyst til \u00e5 komme med en utfordring til Stortinget n\u00e5r det gjelder diskusjonen rundt hva slags tilsyn man skal ha i forhold til Norges Banks ut\u00f8velse av sitt oppdrag. Stortinget oppnevner et representantskap som skal ha tilsyn med Norges Bank. S\u00e6rlig disse krisetider viser oss at tilsyn, og klarhet rundt hvem som har hvilke oppgaver i forbindelse med tilsyn, er utrolig viktig. S\u00e5 det som er utfordringen i forhold til hvordan opposisjonen h\u00e5ndterer disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, s\u00e6rlig i den lovsaken som vi har til behandling senere, er klarheten i ansvarsforholdet mellom representantskapet (presidenten klubber), deres tilsynsfunksjon og Riksrevisjonens oppdrag. Vi kan komme tilbake til det i forbindelse med odelstingsdebatten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Med unntak av de endringer i hovedsak av teknisk karakter som ble gjort i forbindelse med statsbudsjettforliket, blir Utenriksdepartementets forslag til budsjett i dag vedtatt uforandret. Dette er etter Fremskrittspartiets syn verdt \u00e5 legge merke til. Ingen tallendringer er foretatt av utenrikskomiteen. Med unntak av noen f\u00e5 f\u00f8ringer i meget forsiktige ordelag er det heller ikke gjort noen fors\u00f8k p\u00e5 politiske prioriteringer. Det kan virke som om det brede flertallet i utenrikskomiteen mener Regjeringens ansvar for utenrikspolitikken ogs\u00e5 strekker seg s\u00e5 langt at man mener Regjeringen kan bruke pengene som de m\u00e5tte lyste. I et budsjett p\u00e5 nesten 17\u00a0milliarder\u00a0kr blir ikke \u00e9n million endret. Selv om komiteen ser behov for og har \u00f8nsker om endring, vil man ikke i klartekst gj\u00f8re noe. Hvor blir politikken av? Hvor blir det av viljen til \u00e5 ta valg og komme med klare, konkrete f\u00f8ringer? Hvor er det politiske lederskapet? En grunn til denne manglende viljen til \u00e5 flytte penger er flertallets redsel for \u00e5 r\u00f8re bistandsmidler. Reduserer man det budsjettet med f.eks. 5\u00a0mill.\u00a0kr, kan man risikere at det g\u00e5r ut over den s\u00e5kalte ODA-prosenten, og den er hellig. Den er enda mer hellig enn handlingsregelen og er blitt et styringsinstrument som f\u00f8lges blindt, uten n\u00f8dvendig hensyn til hva som tjener bistanden eller er i norsk utenrikspolitikks interesse. Fokus er p\u00e5 kronebel\u00f8p og prosent og i mindre grad p\u00e5 bruken av pengene. Dette er spissformulert, men det er likevel relevant, s\u00e6rlig n\u00e5r vi i \u00e5r har f\u00e5tt avdekket flere forhold som tyder p\u00e5 gal bruk, ja endog kanskje misbruk av bistandsmidler. Mye tyder p\u00e5 at det har manglet kontroll, og man har v\u00e6rt ivrigere med \u00e5 utbetale penger enn \u00e5 kontrollere og evaluere effekten av de midler som er bevilget. Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett et opplegg for denne rammen som er langt utenfor det som ble vedtatt. Vi har derfor valgt \u00e5 legge frem et mindretallsforslag der vi viser hvordan vi ville ha prioritert n\u00e5r vi skal benytte den ramme som er vedtatt. Fremskrittspartiet vil prioritere sterkere n\u00e5r det gjelder hvordan vi bruker norske bistandsmidler. Vi vil avvikle ordningen med hovedsamarbeidsland. Vi vil opprioritere frivillige organisasjoners aktivitet, men med strenge krav til effektivitet og tett oppf\u00f8lging og kontroll. Vi vil satse prim\u00e6rt p\u00e5 helsefremmende tiltak, bl.a. til bekjempelse av hiv/aids, og ikke minst vil vi satse p\u00e5 grunnutdanning for barn. Her vet vi at b\u00e5de Redd Barna og Plan Norge har meget gode erfaringer. Vi vil erstatte direkte budsjettst\u00f8tte med gjeldslette, og vi dobler derfor bevilgningen til gjeldslette. Vi vil bruke mer p\u00e5 n\u00f8dhjelp. Dessverre ser vi her at behovet til enhver tid er enormt. Vi vil ha en enda sterkere satsing p\u00e5 n\u00e6ringstiltak i u-land, og vi vil trekke norsk n\u00e6ringsliv tettere inn i bistanden. I dag blir norsk n\u00e6ringsliv tilsidesatt, bl.a. som en f\u00f8lge av at Norge har gjennomf\u00f8rt en total avbinding av norsk bistand. Fremskrittspartiet mener det er sv\u00e6rt uklokt \u00e5 avbinde raskere enn land det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med. For \u00e5 f\u00e5 norsk n\u00e6ringsliv til \u00e5 investere i u-land m\u00e5 det v\u00e6re garantiordninger og en fleksibilitet i det norske garantisystemet som sikrer l\u00f8sninger som er interessante og gjennomf\u00f8rbare. Den politiske risikoen ved \u00e5 investere i mange u-land er s\u00e5 stor at uten en fornuftig garantiordning kommer man ikke langt. Fremskrittspartiet ber Regjeringen ta tak i Norfund for \u00e5 gj\u00f8re dette til et egnet instrument. Fremskrittspartiet kan heller ikke denne gang unnlate \u00e5 p\u00e5peke at det viktigste virkemidlet for \u00e5 f\u00e5 u-landene p\u00e5 fote igjen er \u00e5 inkludere dem i verdenshandelen, som riktig liberalisert vil kunne gi gevinster for u-landene som langt overstiger dagens samlede bistand. Her er det n\u00e5 opp til Regjeringen i bl.a. de p\u00e5g\u00e5ende WTO-forhandlingene \u00e5 arbeide for at u-landenes interesser blir h\u00f8rt. Vi vet at et av de st\u00f8rste hindrene for mange fattige land, i tillegg til handelsbarrierene fra bl.a. EU, er tollrestriksjoner mellom de fattige landene, noe som hindrer regional handel og utvikling og gj\u00f8r at kapitalstr\u00f8mmen og til en viss grad handel i altfor stor grad g\u00e5r nord-s\u00f8r og ikke innad i regionene. V\u00e5r beskjed er klar: Vi vil ha en mer aktiv handelspolitikk samt en t\u00f8ffere og sterkere prioritering av hva som er viktigst og mest effektivt. Til slutt vil jeg tillate meg \u00e5 ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen og henlede oppmerksomheten mot v\u00e5rt forslag om opprettholdelse av ambassaden i Abu Dhabi og faggeneralkonsulatene i Hamburg, Hongkong og Miami.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5d H\u00f8ybr\u00e5ten sier at Kristelig Folkeparti ikke kommer til \u00e5 fremme sitt forslag om \u00e5 oppheve retten til selvbestemt abort, fordi det ikke er innenfor rekkevidde av flertallet i Stortinget. Men president Bush er innenfor rekkevidde av flertall i USA, ikke minst i forhold til de retningslinjene som USA har gitt for internasjonal st\u00f8tte og internasjonalt arbeid, som umiddelbart etter at Bush-administrasjonen overtok, betydde at mange viktige prosjekter som gjaldt kvinners rett til \u00e5 styre egen f\u00f8dsel og eget svangerskap, falt bort. Det er en endring som antakelig har tatt livet av ganske mange kvinner verden rundt. St\u00f8tter statsr\u00e5d H\u00f8ybr\u00e5ten Bush\u2019 internasjonale arbeid for \u00e5 nekte kvinner rett til prevensjon og til abort?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-10"}
+{"label": "1", "text": "Men H\u00f8yre vil vel Venstre kanskje vedkjenne seg. (Presidenten klubber.)", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-06"}
+{"label": "1", "text": "Gasskraftverket p\u00e5 Tjeldbergodden er til behandling i to departementer, Olje- og energidepartementet og Milj\u00f8verndepartementet. I en innstilling fra SFT som nettopp har havnet p\u00e5 mitt bord, anbefales det at det skal v\u00e6re p\u00e5lagt full CO2-h\u00e5ndtering p\u00e5 Tjeldbergodden. Den videre behandlingen av saken i Regjeringen vil nettopp handle om at vi syr sammen innstillingene fra olje- og energiministeren og fra milj\u00f8vernministeren, og at vi legger til grunn det som Soria Moria-erkl\u00e6ringen har sagt om at satsing p\u00e5 ny teknologi nettopp vil f\u00f8re til at gasskraftverket f\u00e5r basere seg p\u00e5 CO2-fjerning. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til ilandf\u00f8ring, er det f\u00f8rst og fremst olje- og energiministeren som har dette i sitt departement n\u00e5 og vil fremme saken for Regjeringen. Da vil vi komme tilbake til saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Som fleire innlegg i denne salen i dag har vist, er dette ein debatt som har blitt teke opp igjen gong p\u00e5 gong. Det har ogs\u00e5 blitt fremma fleire Dokument nr. 8-forslag om same sak, der ein etterlyser ei avklaring. Representanten Serigstad Valen viser ogs\u00e5 til gjentekne debattar om dette temaet i salen. Ser ikkje statsr\u00e5den at ei meir f\u00f8reseieleg ramme rundt nettopp denne type utbyggingar ville ha gitt meir f\u00f8reseielegheit, vore tenleg, og gitt ei raskare avklaring i nettopp denne typen utbyggingar, som tek altfor lang tid, noko vi ser bl.a. n\u00e5r det gjeld Fardal\u2013\u00d8rskog-utbygginga, som eit eksempel?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Hvordan vi legger til rette for \u00e5 kunne rekruttere til viktige n\u00e6ringer og et mangfoldig n\u00e6ringsliv, er veldig viktig. Taleren fra H\u00f8yre, Peter Gitmark, var oppe her i stad og sa at det er markedet som kan l\u00f8se dette best, og tydeligvis kan l\u00f8se dette nesten alene. SV er sj\u00f8lsagt uenig i det, men jeg vil ta fatt i noe av den argumentasjonen som representanten Gitmark f\u00f8rte, for det er jo en rekke forutsetninger som m\u00e5 ligge til grunn hvis markedet skal fungere. Blant annet m\u00e5 det v\u00e6re full informasjon til alle deltakerne i markedet, slik at de vet hva de skal forholde seg til. Og noe av hovedkritikken som mindretallet har f\u00f8rt i denne saken, er jo at f.eks. skolen ikke er god nok til det. Skolen i dag er ikke god nok til \u00e5 opplyse alle elever om hva slags n\u00e6ringsmuligheter som fins, ikke engang i n\u00e6romr\u00e5det. Det er altfor lite penger i skolen til f.eks. \u00e5 kunne ta seg en tur til n\u00e6rmeste bedrift, bes\u00f8ke flere bedrifter jevnlig, slik at man f\u00e5r et godt bilde av hva mulighetene faktisk er. Jeg har jo v\u00e5gd den p\u00e5stand at mange ungdommer i dag vet mye mer om yrkesmuligheter og hva som r\u00f8rer seg p\u00e5 andre siden av kloden, enn rundt hjemstedet sitt. Det er ikke noe galt i \u00e5 vite veldig mye om verden, men det blir galt hvis vi ikke vet noen ting om v\u00e5rt eget land og de mulighetene som er der. Derfor mener vi at vi m\u00e5 ha et kritisk blikk p\u00e5 hvordan skolen fungerer b\u00e5de n\u00e5r det dreier seg om \u00e5 gi informasjon om yrkesmuligheter, og ogs\u00e5 n\u00e5r det dreier seg om jobben for \u00e5 skape de gode entrepren\u00f8rene. Der er det mye igjen. Der m\u00e5 man undervise p\u00e5 andre m\u00e5ter enn det man gj\u00f8r i dag. Man m\u00e5 ta i bruk metoder som det ikke er godt nok rom i den norske skole for \u00e5 kunne bruke i dag. Den andre biten av dette er jo at det skal v\u00e6re lik tilgjengelighet hvis markedet skal fungere. Slik er det jo heller ikke p\u00e5 alle omr\u00e5der i dag. Representanten Apelthun S\u00e6le som var oppe her i stad, sa at det var manglende mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. Ja, kanskje er det det, men kanskje det ogs\u00e5 beror p\u00e5 noen sider av livet som vi ogs\u00e5 m\u00e5 ta hensyn til, nemlig tilh\u00f8righet og slike ting. Men det dreier seg jo faktisk ogs\u00e5 om f.eks. boligpriser. Det er forferdelig dyrt \u00e5 flytte noen steder, og andre steder f\u00e5r en alts\u00e5 ikke solgt huset sitt til det pantet er verdt engang. Da er det ikke s\u00e5 enkelt. Men ogs\u00e5 den delen, for \u00e5 si det s\u00e5nn, er viktig for \u00e5 f\u00e5 dette samfunnet til \u00e5 g\u00e5 som smurt. Det er s\u00e5nn at det er overlatt til markedet, og da blir det store \u00f8konomiske utslag for den enkelte som man m\u00e5 regne inn i dette. SV er redd for at vi i debatten om problemene p\u00e5 arbeidsmarkedet forbig\u00e5r den st\u00f8rste utfordringen vi har i Norge i dag, nemlig \u00e5 kunne rekruttere nok folk til de reformene som vi i Stortinget og Regjeringen har vedtatt. Det er en kjempeutfordring \u00e5 f\u00e5 det til. Det vil ta all den ledige kapasiteten i arbeidsmarkedet de n\u00e6rmeste \u00e5rene hvis vi skal greie \u00e5 rekruttere folk til disse reformene. Det betyr at vi m\u00e5 sende noen andre signaler til ungdom i dag enn det at offentlig sektor skal krympes. Noe av det som gj\u00f8r at ungdom velger et yrke, er jo at de f\u00e5r et signal om at framtida ligger der. Hvis ungdommen i alle \u00e5r f\u00e5r signaler om at offentlig sektor er for stor, det er for mange som jobber der, landbruket er for sv\u00e6rt, der skal vi ikke jobbe, prim\u00e6rn\u00e6ringene er umoderne og gammeldagse, der skal vi ikke jobbe, er det klart at de tenker seg om \u2013 og finner p\u00e5 noe annet. Hvis vi vil at ungdom skal velge disse n\u00e6ringene, som er viktige for landet, hvis vi vil at ungdommen skal bo i Distrikts-Norge, m\u00e5 vi gi noen signaler om at framtida ogs\u00e5 ligger der. Og vi m\u00e5 s\u00f8rge for at det er p\u00e5 plass. N\u00e5r det dreier seg om offentlig sektor og \u00e5 greie \u00e5 bemanne sektorene helse, omsorg, barnehage og skole, har vi faktisk muligheter til \u00e5 f\u00e5 til det, b\u00e5de gjennom utdanningskapasiteten og gjennom at de som jobber der, slipper \u00e5 jobbe helsa av seg, ved at det blir langsiktige f\u00f8ringer som gj\u00f8r at de som skal ansette dem, kan gi muligheter til det. Hvis vi skal kunne greie \u00e5 rekruttere noen av dem som blir ledige n\u00e5, til de stillingene som er ledige, er det fremdeles slik at det er flest av de ledige som har lav utdanning og liten kompetanse. Det betyr at Aetat har en viktig jobb for \u00e5 hjelpe disse med \u00e5 skaffe seg n\u00f8dvendig kompetanse. Da kan faktisk et \u00f8kt niv\u00e5 p\u00e5 arbeidsmarkedstiltakene v\u00e6re et riktig instrument ogs\u00e5 n\u00e5. Det er riktig at ledigheten i noen andre deler av arbeidsmarkedet har v\u00e6rt \u00f8kende. Men det er allikevel mange f\u00e6rre av dem som er ledige, enn av dem med lav kompetanse. For eksempel til dem som er ledige i IT-bransjen n\u00e5: Det kan faktisk v\u00e6re mulig at en del av dem kan hjelpe det norske skoleverket med \u00e5 bli oppdatert p\u00e5 informasjonsteknologi, der er det mye som mangler. Det ville v\u00e6re til gode for landet; det ville v\u00e6re til gode for at f\u00e6rre ble arbeidsledige. Innenfor byggsektoren er det likeens. I forrige uke hadde vi en spontansp\u00f8rretime som stort sett dreide seg om arbeidsledighet. Jeg m\u00e5 si at jeg var litt lei meg for det litt ironiske svaret jeg fikk av arbeidsministeren da jeg utfordret p\u00e5 om det ikke kunne v\u00e6re mulig \u00e5 bruke f.eks. noen av disse bygg- og anleggsarbeiderne til en n\u00f8dvendig opprustning av skolen \u2013 som vi vet trengs. For jeg tror at hvis de kan bygge et kj\u00f8pesenter, s\u00e5 er de kanskje ogs\u00e5 kompetente til \u00e5 bygge en skole. Eller disse nye som n\u00e5 er ledige i IT-bransjen, kunne f.eks. brukes til den opprustningen av IT innenfor skoleverket som vi vet er n\u00f8dvendig. \u00c5 si at for disse som n\u00e5 er ledige \u2013 sj\u00f8l de med h\u00f8y kompetanse \u2013 ville en liten tilleggsoppbygging av kompetanse eller noen slike grep v\u00e6re totalt bortkastet og helt meningsl\u00f8st, synes jeg ikke er noen god tiln\u00e6rming. Jeg synes at vi n\u00e5 m\u00e5 pr\u00f8ve b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st disse viktige oppgavene og \u00e5 f\u00e5 penset dem som er ledige, inn i virksomhet s\u00e5 fort som mulig. S\u00e5 en bitte liten visitt til representanten Apelthun S\u00e6le, som nevnte landbruket. Jeg sa litt om det i stad, at signalene kanskje ikke har v\u00e6rt at den store framtida ligger der. Et signal som har v\u00e6rt gitt til landbruket i det siste, har v\u00e6rt at man skal satse p\u00e5 heltidsbonden. Det betyr etter mitt syn et liv med 30 \u00e5r alene p\u00e5 traktoren. Derfor har SV helt mer i retning av at kombinasjonsbruket har en stor fordel, nettopp fordi man kan kombinere det med en annen jobb. Man kan f.eks. v\u00e6re l\u00e6rer, regnskapsf\u00f8rer eller hva det n\u00e5 kan v\u00e6re, ved siden av og f\u00e5 et arbeidsfellesskap og et sosialt fellesskap. Jeg tror at for veldig mange ungdommer som kunne tenke seg dette yrket, er det en mye mer forlokkende framtid enn det \u00e5 v\u00e6re helt alene stort sett hele yrkeslivet sitt, slik veldig mange i landbruket vil v\u00e6re dersom man tenker seg at det bare er heltidsbonden man skal satse p\u00e5. Det er dessuten ikke noen god strategi for distriktene, fordi det er der g\u00e5rdsbrukene er sm\u00e5. Det vil faktisk ogs\u00e5 av \u00f8konomiske grunner v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 kombinere det med andre ting for at det i det hele tatt skal g\u00e5 an. Jeg tror man m\u00e5 tenke litt igjennom hvordan man skal satse p\u00e5 mange n\u00e6ringer, dersom vi skal n\u00e5 noen m\u00e5l innenfor de omr\u00e5dene som dette forslaget har satt lys p\u00e5. Da kan vi ikke gj\u00f8re slik som representantene for Regjeringen tydeligvis gj\u00f8r, satse p\u00e5 markedskreftene. Da vil vi f\u00e5 veldig store svingninger. Vi vil ikke greie \u00e5 rekruttere folk til en del sv\u00e6rt viktige jobber, og vi vil ikke greie \u00e5 utl\u00f8se de menneskelige ressursene som det ser ut som at vi alle sammen er enige om er den st\u00f8rste nasjonale verdien vi har.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har med forbauselse registrert den begrunnelse Arbeiderpartiet gir i innstillingen til kap. 719 post 72 for \u00e5 redusere bevilgningene til AAN-kontorene med 10\u00a0mill. kr. Begrunnelsen er at \u00abforebyggende abortarbeid kan skje ved en bedre utnyttelse av de \u00f8konomiske ressursene\u00bb, underforst\u00e5tt: enn det AAN-kontorene presterer. Dette er med respekt \u00e5 melde en insinuasjon mot AAN-kontorene som ikke kan dokumenteres. Det er absolutt ikke korrekt at ikke ressursene ved AAN-kontorene utnyttes maksimalt i det forebyggende abortarbeidet. De blir etter hvert mer og mer etterspurt i denne problematikken, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder informasjon, kompetansene og enkelttilfeller. Hvis det er slik at Arbeiderpartiet ikke t\u00e5ler at et privat foretak, bygd p\u00e5 de kristne grunnverdier, skal f\u00e5 delta i abortforebyggende arbeid, synes jeg Arbeiderpartiet skulle v\u00e6re \u00e6rlig nok til \u00e5 si det rett ut slik at alle skj\u00f8nner hva de mener, og ikke bruker vikarierende argumenter og insinuerer at AAN-kontorene ikke gj\u00f8r jobben sin og utnytter ressursene maksimalt. Kan representanten Bjarne H\u00e5kon Hanssen dokumentere de p\u00e5stander Arbeiderpartiet anf\u00f8rer i budsjettinnstillingen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Det har kommet en del p\u00e5stander fra denne talerstolen om at Fremskrittspartiet er et distriktsfiendtlig parti. Det vil jeg pr\u00f8ve \u00e5 motbevise, og jeg vil opplyse representantene om at det ogs\u00e5 bor FrP-ere ute i distriktene. Alle er ikke samlet i Oslo. Jeg har ogs\u00e5 merket meg at denne regjeringen har som m\u00e5l \u00e5 opprettholde hovedtrekkene i bosettingsm\u00f8nsteret. I et svar p\u00e5 et skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l klargj\u00f8r kommunal- og regionalministeren hva dette inneb\u00e6rer, og jeg er glad for at statsr\u00e5den erkjenner at verken Regjeringen eller Stortinget, ja heller ikke Fremskrittspartiet, kan vedta hvor folk skal bo. Markedet har regulert den geografiske spredningen av arbeidsplasser. Dagens bosettingsm\u00f8nster er et resultat av hvordan markedet fungerte i tidligere tider. Eksport av sj\u00f8mat har f.eks. i flere hundre \u00e5r s\u00f8rget for en spredt bosetting langs kysten. Framveksten av sm\u00e5byene langs s\u00f8rlandskysten skyldes i stor grad gode tider i den internasjonale seilskutebransjen. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at folks frie valg skal styre bosettingsm\u00f8nsteret i framtiden ogs\u00e5. Fremskrittspartiet synes den femte av de utfordringene Regjeringen lister opp for \u00e5 n\u00e5 de distrikts- og regionalpolitiske m\u00e5lene, er interessant. Jeg tolker dette som at Regjeringen er p\u00e5 glid mot \u00e5 v\u00e6re positiv til sentralisering innad i den enkelte landsdel \u2013 og det vil v\u00e6re en endring i det som har v\u00e6rt offisiell norsk politikk de siste 50 \u00e5rene. Jeg er enig i Regjeringens m\u00e5l om \u00e5 redusere avstandshindre, bl.a. i form av \u00f8kte stamveiinvesteringer. En framsynt regjering burde ha g\u00e5tt mye lenger enn det som gj\u00f8res. Jeg viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges opp til \u00f8kte infrastrukturinvesteringer. Tar man kontakt med lokalpolitikere og ordf\u00f8rere sier de vei, vei, vei \u2013 det kan v\u00e6re det viktigste for \u00e5 opprettholde bosettingen i kommunene. Reduserte transportkostnader nevnes ofte, sammen med lavere drivstoffavgifter og billigere biler. Oslo-regionen er den eneste byregionen i Norge som har en st\u00f8rrelse og sammensetning som kan m\u00e5le seg med andre storbyregioner i Europa. Fremskrittspartiet mener derfor at Regjeringen m\u00e5 legge til rette for at Oslo kan ivareta nasjonale funksjoner som hovedstad for hele landet, samt sin funksjon som motor for verdiskaping og vekst regionalt og nasjonalt. Jeg viser til at storbyenes rolle i verdens\u00f8konomien blir stadig viktigere i takt med at en stor og voksende andel av verdiskapingen finner sted innen tjenesteytende sektor, og at konkurransedyktige norske storbyer vil bety sv\u00e6rt mye for Norges konkurranseevne internasjonalt. Det er viktig at man har vilje til \u00e5 f\u00f8re en politikk som inneb\u00e6rer at det skal v\u00e6re et velferdstilbud i distriktene preget av kvalitet og valgfrihet, og der brukeren settes i sentrum. Det viktigste kan ikke v\u00e6re om tjenestene utf\u00f8res av private eller offentlige tilbydere, men at alle som bor i Norge, skal v\u00e6re trygge p\u00e5 at de f\u00e5r gode velferdstjenester n\u00e5r de trenger det, uavhengig av hvor de bor i landet. Fremskrittspartiet etterlyser en langsiktig opptrappingsplan fra Regjeringen, hvor det er samsvar mellom overf\u00f8ringene til kommunene og kostnadene for kommunene. Derfor har vi fremmet et forslag som g\u00e5r p\u00e5 akkurat dette. Dagens kommuneinndeling ble fastsatt i en tid da befolkningen var mindre og transportmulighetene d\u00e5rligere. Samtidig har fylkeskommunene mistet sin rolle, og dette forvaltningsniv\u00e5et utgj\u00f8r i dag en un\u00f8dvendig belastning for landets skattebetalere. Fremskrittspartiet \u00f8nsker et nytt system med to forvaltningsniv\u00e5er, stat og kommune \u2013 noe som ikke er ukjent for dem som sitter i salen i dag \u2013 der dagens oppgaver fordeles mellom de to resterende forvaltningsniv\u00e5ene. Jeg vil sl\u00e5 fast at en toniv\u00e5modell vil ha en rekke fordeler utover de \u00e5penbare kostnadsbesparelsene, bl.a. mener vi det vil styrke lokaldemokratiet, f\u00f8re til mer desentralisering etter n\u00e6rhetsprinsippet og \u00f8kt fleksibilitet. Statsminister Jens Stoltenberg uttalte p\u00e5 ordf\u00f8rerkonferansen til KS v\u00e5ren 2006 f\u00f8lgende: \u00abFor meg er det \u00e5penbart at den kommunestrukturen som var riktig f\u00f8r, ikke n\u00f8dvendigvis er riktig i fremtiden.\u00bb Dette er jeg helt enig med statsministeren i. Dette er en uttalelse som ogs\u00e5 er i samsvar med kommunenes egen oppfatning av dagens kommunestruktur. H\u00f8sten 2003 satte dav\u00e6rende regjering i samarbeid med KS i gang prosjektet \u00abFramtidens kommunestruktur \u2013 kommuner med ansvar for egen utvikling\u00bb \u2013 et godt prosjekt, etter min mening. Det ble lagt fram en sluttrapport for prosjektet h\u00f8sten 2005, der alle kommuner deltok. Om lag 10 000 kommunepolitikere deltok i debatten. En gjennomgang av kommunestyrevedtakene viser at bare 25 pst. av kommunene ser p\u00e5 dagens kommunestruktur som tilfredsstillende. Jeg vil ogs\u00e5 nevne at Fremskrittspartiet er negativ til boplikt, fordi dette inneb\u00e6rer et alvorlig inngrep i eiendomsretten som b\u00e5de reduserer verdien av folks eiendeler og hindrer fri omsetning av boliger, eiendommer og hytter. Jeg tror ogs\u00e5 at boplikt vil virke mot sin hensikt ved at den gj\u00f8r det mindre attraktivt \u00e5 investere i distriktene. En sak som jeg ofte f\u00e5r henvendelser om, er at mange kommunepolitikere er negative til Milj\u00f8verndepartementets og fylkesmannens innblanding overfor den enkelte kommune i plan- og arealsaker. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 begrense statens innblanding n\u00e5r det gjelder lokal planlegging. Dette mener vi er lokaldemokrati. Jeg vil peke p\u00e5 mulighetene for \u00e5 f\u00e5 mer ut av de pengene som allerede brukes, noe som alle burde v\u00e6re opptatt av. Eksempelvis kan det bety en mer helhetlig planlegging og utbygging ved bruk av samarbeidsl\u00f8sninger, der private bidrar til drift og bygging av veier. Jeg er noe forundret over at Regjeringen er s\u00e5 negativ til dette virkemidlet. Fremskrittspartiet mener at klokskap og mest mulig lokalt selvstyre b\u00f8r v\u00e6re bestemmende for utviklingen i f.eks. kystsonen. Jeg vil advare mot en innskrenking av kommunenes disposisjonsrett over egen strandsone, og jeg mener dette truer lokaldemokratiet. Jeg har tolket statsr\u00e5den slik at hun er opptatt av en mer differensiert arealpolitikk, noe som jeg synes er en positiv utvikling. Men vi f\u00e5r vente og se om vi ser det i praksis. Det er viktig at de som kjenner sitt lokalmilj\u00f8 og forholdene der, ogs\u00e5 tar beslutningene. Jeg vil vise til at reiselivsn\u00e6ringen er en bransje i sterk internasjonal vekst. Det er en n\u00e6ring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som b\u00f8r utnyttes i tr\u00e5d med en aktiv n\u00e6ringspolitikk, noe som ogs\u00e5 vil styrke distriktene. Jeg vil ogs\u00e5 vise til sm\u00e5skala vannkraftproduksjon som har et stort potensial i Norge. Mulighetene kunne v\u00e6rt utnyttet enda bedre om Norge hadde f\u00e5tt etablert et gr\u00f8nt sertifikatmarked sammen med Sverige. Sm\u00e5skala vannkraft vil kunne gi et ekstra inntektsgrunnlag og styrke muligheten for fortsatt n\u00e6ringsdrift og bosetting i distriktene. Jeg vil peke p\u00e5 at kraftsalg kan gi en viktig inntekt til g\u00e5rdbrukere. Dette er en inntekt som vil kunne gi b\u00f8nder en \u00f8konomisk plattform i en tid da inntektene fra tradisjonell g\u00e5rdsdrift er presset. Det er viktig med en alternativ inntektskilde som kan gi fortsatt livsgrunnlag for g\u00e5rdsbruk i kommunene. Bygging av sm\u00e5kraftverk inneb\u00e6rer at verdier bygges for framtidens generasjoner, og det gir grunnlag for n\u00e6ringsdrift og bosetting i kommunene. Fremskrittspartiet mener det er viktig \u00e5 delegere konsesjonsmyndigheten for mikro- og minikraftverk til den enkelte kommune, noe som vi ser p\u00e5 som en styrking av lokaldemokratiet. Jeg oppfatter det slik at Senterpartiet har liten tro p\u00e5 det lokale selvstyret n\u00e5r man ikke har tro p\u00e5 at kommunestyrene engang kan fastsette en ordf\u00f8rers l\u00f8nn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Nasjonal transportplan som behandles i dag, betyr et stort samferdselsl\u00f8ft for Nord-Norge. Landsdelens andel av riksveiinvesteringene \u00f8ker fra 10 til 16 pst. En av de store flaskehalsene er transportkorridoren nord for Narvik, som n\u00e5 f\u00e5r en l\u00f8sning. H\u00e5logalandsbrua skal ferdigstilles i f\u00f8rste del av perioden. Det blir satt av penger til \u00e5 starte oppgraderingen av E10 og rv. 85 mellom Evenes og Sortland. N\u00e5r dette er ferdig, vil den samlede reisetiden mellom Narvik, Lofoten og Vester\u00e5len reduseres med \u00e9n time. Det vil ha sv\u00e6rt store regionale ringvirkninger. De st\u00f8rste mengdene av varetransport og fisketransport i landsdelen g\u00e5r her i dag. Oppgraderingen av kapasiteten p\u00e5 Ofotbanen er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig \u2013 1,6 mrd. kr til flere krysningsspor til en av landets mest trafikkerte jernbanestrekninger. Det er i planen ogs\u00e5 annonsert at i forbindelse med revideringen skal det foreligge ferdige planer om dobbeltspor p\u00e5 Ofotbanen. Det er helt n\u00f8dvendig. I dag trafikkeres banen av fire godsselskap som ber om betydelig \u00f8kt kapasitet. Jeg ser at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet foresl\u00e5r privatisering av Ofotbanen \u2013 en konkurranseutsetting av driften. Det er ikke overraskende, men det er et meningsl\u00f8st forslag. Om det blir gjennomf\u00f8rt, vil h\u00f8yst sannsynlig driften bli overf\u00f8rt til LKAB og den svenske stat. Jeg er ogs\u00e5 glad for en klar og tydelig annonsering av bygging av ny stamruteflyplass p\u00e5 Helgeland. Det er viktig i denne sammenhengen at statsr\u00e5den bidrar til at den annonserte konsekvensutredningen i regionen blir gjennomf\u00f8rt raskt, slik at byggingen kan p\u00e5begynnes s\u00e5 snart som mulig. Det er ogs\u00e5 gledelig og viktig at det er kommet klare merknader om at man forventer en forsterkning av Nordlandsbanen mellom Mo i Rana og Dunderland, slik at denne banestrekningen kan t\u00e5le st\u00f8rre malmvogner \u2013 et spennende initiativ for \u00e5 elektrifisere Nordlandsbanen, en jernbanetras\u00e9 for malmtransport i tilknytning til Rana Gruver. Nasjonal transportplan vil bety et sv\u00e6rt stort l\u00f8ft for transport og samferdsel i landet, ikke minst i den nordnorske landsdelen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Takk, president! Jeg vil f\u00f8rst takke for hyggelig omtale og si det samme. Det er veldig mye som Kristelig Folkeparti og SV er enige om p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Vi \u00f8nsker et konstruktivt og godt samarbeid med Kristelig Folkeparti, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder fattigdomssatsing, og n\u00e5r det gjelder velferd og omsorg i fellesskap. Da ber jeg representanten for Kristelig Folkeparti merke seg at det forslaget som vi har lagt inn i dag, handler om \u00e5 verne de private nonprofit-akt\u00f8rene, og at vi ikke vil slippe kommersen inn p\u00e5 omr\u00e5der der vi mener de ikke har noen rolle \u00e5 spille. Der h\u00e5per jeg p\u00e5 Kristelig Folkepartis st\u00f8tte. N\u00e5r det gjelder kommunestruktur, er SV for at det skal skje i frivillighet. Vi er veldig for at det skal v\u00e6re muligheter for \u00e5 drive lokaldemokrati, men vi er ogs\u00e5 for at folk skal ha like rettigheter. Hvis en f.eks. er funksjonshemmet eller sjuk, eller en skal ha en barnehageplass eller trenger barnevernet, skal det v\u00e6re likt og ikke variere fra kommune til kommune.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-10-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg mener at lokaldemokratiet ikke har hatt gode k\u00e5r under denne regjeringen. Kommune\u00f8konomien har ikke v\u00e6rt d\u00e5rligere siden 1991. Fylkesmannen overpr\u00f8ver i \u00f8kende grad det lokale skj\u00f8nnet, selv om kommunenes fortolkning er i samsvar med gjeldende nasjonale retningslinjer, og er fundamentert p\u00e5 lokalpolitisk skj\u00f8nnsanvendelse. Dette er betenkelig, og dette b\u00f8r det gj\u00f8res noe med. Det er nemlig slik at ansatte hos fylkesmannen opptrer som politiske akt\u00f8rer, uten folkevalgt kompetanse i enkelte saker. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 skille skj\u00f8nn og legalitetskontroll, og mener at dagens fylkesmannsembete har en uheldig sammenblanding av disse rollene. Mulighet for domstolskontroll i dag er n\u00e6rmest frav\u00e6rende og ikke egnet til \u00e5 \u00f8ke respekten for de rettslige rammene for de folkevalgte organene. Dette er ikke med p\u00e5 \u00e5 styrke det lokale demokratiet, noe som Regjeringen og regjeringspartiene har sagt at de \u00f8nsker, og som de vil gj\u00f8re noe med, men vi ser ikke resultater. Vi ser det motsatte. Vi ser en overkj\u00f8ring av kommunene. Det nye som n\u00e5 kommer, er en nasjonal skjenkepolitikk, som skal bestemme hvordan lokalpolitikerne skal h\u00e5ndtere dette. Jeg mener atr skjenketidene m\u00e5 bestemmes lokalt, og at det ikke m\u00e5 legges opp til noen formynderpolitikk, slik som det ser ut til at vi f\u00e5r n\u00e5. Regjeringspartiene og statsr\u00e5d Storberget mener at regjeringspartiene vet bedre enn ordf\u00f8rerne v\u00e5re og lokalpolitikerne i kommunen. Hva er det som er best for den enkelte kommune? Jo, det vet lokalpolitikerne, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder skjenkepolitikken. Jeg mener at det er den enkelte kommune som er best i stand til \u00e5 ta disse beslutningene. Fremskrittspartiet mener at det m\u00e5 v\u00e6re lokalpolitikerne som er best egnet til \u00e5 finne l\u00f8sninger for sine tettsteder og byer. Det som kan v\u00e6re virkningsfullt ett sted, kan virke mot sin hensikt et annet sted. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har satt en feststopp til kl. 02. Hvordan de har kommet fram til at festen b\u00f8r slutte kl. 02, er jeg litt usikker p\u00e5, men den tiden er iallfall satt. De kutter ikke bare i skjenketidene, men foretar ogs\u00e5 en kraftig innskrenking av lokaldemokratiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til helseministeren. TV\u00a02-kanalen avsl\u00f8rte s\u00f8ndag kveld skandal\u00f8se og uverdige forhold ved psykiatrisk avdeling ved Haukeland sykehus. Det gikk frem av innslaget at tvangsinnlagte psykotiske pasienter blir plassert p\u00e5 korridor eller p\u00e5 flersengsrom hvor sengene st\u00e5r meget tett. Mangel p\u00e5 akuttplasser i psykiatrien er ikke noe ukjent fenomen, verken for meg eller vel heller ikke for helseministeren. Slik har situasjonen v\u00e6rt de siste fem\u2013ti \u00e5r. Helseministeren ble intervjuet i nevnte TV-innslag og opplyste at han ville \u00f8ke i betydelig grad byggingen av omsorgsboliger for psykiatriske pasienter i kommunene. Det er vel og bra, men det hjelper ingenting for akuttpsykiatrien og de forholdene som blir avdekket ved Haukeland sykehus, og som finnes ved flere psykiatriske avdelinger. I psykiatriplanen er det vedtatt \u00e5 bygge et betydelig antall distriktspsykiatriske sentre som \u00e5penbart vil dempe presset p\u00e5 akuttpsykiatrien. Vil helseministeren ta initiativ til \u00e5 forsere utbyggingen av de planlagte distriktspsykiatriske sentrene, slik at disse st\u00e5r ferdige i 2004, to \u00e5r f\u00f8r den egentlige planen tilsier?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg overtar ingen skandalesektor, uttalte v\u00e5r nye helsestatsr\u00e5d den dagen han overtok sitt nye departement, Helse- og omsorgsdepartementet. Ja, han gjentok det som sitt mantra hele den dagen. Jeg er faktisk helt enig i det, det er ingen skandalesektor, f\u00f8rst og fremst takket v\u00e6re flinke leger og veldig flinke og hardt arbeidende sykepleiere og andre helsearbeidere i sektoren, som hver dag s\u00f8rger for at vi ikke f\u00e5r flere skandaler enn det vi har. Selv om sektoren ikke er en skandalesektor, er det en sektor som dessverre er preget av mange skandaler. Da er det faktisk viktig \u00e5 ta tak i skandalene. V\u00e5r nye helseminister holdt sitt innlegg i salen i g\u00e5r, elegant fremf\u00f8rt, flotte ord og gode betraktninger som vanlig, men ingen konkrete forslag, ingen konkret handling. P\u00e5 tv rett etter dette innlegget s\u00e5 vi en ny skandale: Oslo universitetssykehus kunne melde om at det s\u00e5 langt i \u00e5r var 500 pasienter p\u00e5 hjernekirurgisk avdeling som var blitt sendt hjem etter at de var klargjort for \u00e5 bli operert. Det er nesten 10 stykker i uken, og det er en skandale. Vi har mange un\u00f8dvendige d\u00f8dsfall i sektoren. Tallene g\u00e5r ned, heldigvis, men 3 000 er fortsatt altfor mange. Vi sender journaler i taxi, vi kommuniserer med telefaks, vi feilmedisinerer i stor grad, og vi f\u00e5r masse reinnleggelser, noe som koster mange penger, ja, kanskje milliarder av kroner. Nettopp derfor har Fremskrittspartiet foresl\u00e5tt \u00e5 nedsette en kommisjon. Etter 22. juli var vi alle sammen enige om at vi m\u00e5 se p\u00e5 samfunnssikkerheten og samfunnsberedskapen i en helhet. Ja, dette \u00f8nsker Fremskrittspartiet ogs\u00e5 at vi skal gj\u00f8re p\u00e5 helsesektoren\u2013 se helheten, ikke bare de enkelttilfellene som Helsetilsynet og andre skal ta tak i. Hvorfor behandler vi f\u00e6rre pasienter i Norge i forhold til antall leger enn de gj\u00f8r i v\u00e5re naboland som er ganske sammenliknbare? La oss se p\u00e5 det. La oss se p\u00e5 hvorfor vi har s\u00e5 h\u00f8ye tall n\u00e5r det gjelder mennesker som d\u00f8r un\u00f8dvendig p\u00e5 sykehus, hvorfor vi har lange ventelister og at de har \u00f8kt n\u00e6rmest kontinuerlig i syv \u00e5r. Vi m\u00e5 tore \u00e5 se p\u00e5 dette, og tore \u00e5 se p\u00e5 det i et lengre perspektiv. Nettopp derfor b\u00f8r vi ha en kommisjon som med et \u00e5pent sinn ser p\u00e5 hvordan vi kan gj\u00f8re ting bedre i norsk helsevesen. Kreftomsorgen har v\u00e6rt nevnt ogs\u00e5 i dag. Det kom en rapport som ble publisert i aviser i g\u00e5r, som viser at det dessverre ikke st\u00e5r s\u00e5 bra til som vi hadde h\u00e5pet. Ja, det er mange flere som blir behandlet i Norge enn tidligere, og mange flere overlever, og det er veldig bra. Men det er alts\u00e5 fortsatt slik at den eldste str\u00e5lemaskinen p\u00e5 Radiumhospitalet er 19 \u00e5r gammel \u2013 langt over forventet levetid og det man anbefaler. Det viser seg ogs\u00e5 av denne rapporten at investeringene i medisinteknisk utstyr i norsk helsesektor n\u00e6rmest stoppet opp i 2006. Det er alts\u00e5 p\u00e5 tide at vi ser mer helhet, og at vi er villige til \u00e5 investere, b\u00e5de i utstyr og \u2013 ikke minst \u2013 i nye bygg. N\u00e5r det gjelder kreftomsorgen, har jeg v\u00e6rt og bes\u00f8kt leger som jobber p\u00e5 Radiumhospitalet som bruker dyner og puter til \u00e5 ha i vinduskarmene for at det ikke skal trekke og at det ikke skal v\u00e6re for kaldt \u00e5 sitte p\u00e5 kontoret. Dette er en av de fremste institusjonene vi har i landet. Vi vet at vi trenger nye sykehus, b\u00e5de p\u00e5 Ullev\u00e5l og p\u00e5 Radiumhospitalet, vi trenger det i Molde, vi trenger nye byggetrinn i Vestfold og mange andre steder. Det krever handling og vilje, ikke bare ord og meldinger til Stortinget. Vi trenger ogs\u00e5 datasystemer som kan snakke sammen, s\u00e5nn at vi slipper \u00e5 bruke taxier og telefaks som den mest effektive kommunikasjonsformen. Vi har ogs\u00e5 sett at legevaktene ikke er slik de burde v\u00e6re. Det kunne det v\u00e6rt sagt mye om. Jeg deler det inntrykket som er skapt p\u00e5 tv om at det er mye \u00e5 gj\u00f8re, og v\u00e5re egne legevaktbes\u00f8k skal ikke v\u00e6re det som bestemmer at vi ikke skal handle. Jeg synes ogs\u00e5 vi trenger mer handlekraft. For \u00e5 f\u00e5 tryggheten tilbake for norske pasienter, trenger vi rett og slett handlekraft.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-05"}
+{"label": "1", "text": "Det som har blitt avdekket i Veritas-rapporten i forhold til Aetat, er sv\u00e6rt alvorlig, og ministeren bruker selv begrepet \u00abjuks\u00bb. Det er alvorlig av flere grunner. Det ene er at man gir inntrykk av \u00e5 formidle jobber man overhodet ikke har formidlet. Men i skyggen av det ser man alts\u00e5 at Aetat overhodet ikke har satset p\u00e5 formidling av arbeid med hensyn til de vanskeligste gruppene, nemlig langtidsledige, kanskje spesielt eldre, samt uf\u00f8re, funksjonshemmede \u2013 personer man hadde trengt mye mer ressurser til og prioritert h\u00f8yere for \u00e5 f\u00e5 tilbake i arbeid. Dette avdekker at det er behov for en betydelig grad av omorganisering b\u00e5de av Aetat og deres samarbeid med andre etater, jeg tenker da spesielt p\u00e5 trygdeetaten og sosialetaten. Ser statsr\u00e5den, i kj\u00f8lvannet av det som n\u00e5 avdekkes, behovet for en omorganisering av samarbeidet mellom Aetat, trygdeetaten og sosialetaten for \u00e5 kunne klare \u00e5 formidle arbeid til dem det er vanskeligst \u00e5 formidle til, at det er et behov for \u00e5 gj\u00f8re noe med de tjenestene for \u00e5 komme problemet til livs?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5d Storberget. La meg ogs\u00e5 \u00f8nske statsr\u00e5den et riktig godt nytt \u00e5r. La oss ogs\u00e5 h\u00e5pe at dette ikke blir et veldig trivelig \u00e5r for de kriminelle her i landet. I romjulen opplevde vi at politidirekt\u00f8ren gikk ut i media og \u00f8nsket en omorganisering av politiet. Blant annet varslet hun f\u00e6rre politidistrikter. Hun sa ogs\u00e5 at vi n\u00e5 m\u00e5 stille st\u00f8rre krav til resultatene i politiet, bl.a. fordi politiet har f\u00e5tt betydelig mer ressurser. Det er noe vi alle kan slutte oss til. Fremskrittspartiet er i utgangspunktet ikke imot omorganisering, men det er alts\u00e5 ikke lenge siden vi hadde en betydelig politireform, og resultatene av den kan vi se: Det er lengre responstid over store deler av landet, folk m\u00e5 vente lenger f\u00f8r politiet rykker ut, og det er ogs\u00e5 satt i gang en nedleggelse av lensmannskontorer, noe som svekker folks tillit til at vi har det n\u00e6rpolitiet som vi alle \u00f8nsker. N\u00e5 har statsr\u00e5den og politidirekt\u00f8ren v\u00e6rt et team i ganske mange \u00e5r, og det er ganske overraskende at man n\u00e5, i romjulen i \u00e5r, har kommet frem til den erkjennelse at vi m\u00e5 ha en omorganisering for \u00e5 f\u00e5 bedre resultater i politiet. Vi krever at hvis det n\u00e5 skal skje ytterligere reformer i politiet, m\u00e5 statsr\u00e5den komme til Stortinget og gi tydelig uttrykk for hvilke resultater han vil levere innenfor kriminalpolitikken. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: N\u00e5r skal vi se resultater av Knut Storbergets kriminalpolitikk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-01-06"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt er jeg veldig glad for at det er en enstemmig tilr\u00e5ding fra komiteen. Det gj\u00f8r at denne innstillingen st\u00e5r sterkere n\u00e5r man skal h\u00e5ndheve det som blir resultatet av loven. Dette er ogs\u00e5 en forenkling, en forenkling i forbindelse med at man slipper stadig vekk \u00e5 m\u00e5tte returnere til avsender ulovlige legemidler som blir importert til Norge uten noen som helst form for risiko. Dette er sv\u00e6rt viktig. Regjeringen har absolutt vist handlekraft i denne saken. Det tok 120 dager i regjering f\u00f8r man n\u00e5 f\u00e5r dette vedtaket p\u00e5 plass, et vedtak som er helt n\u00f8dvendig, og som det har hastet med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass. Jeg tror de fleste av oss i denne salen har v\u00e6rt klar over den virksomheten som skjer, men man har manglet virkemidler for \u00e5 komme med et effektivt motangrep mot det. Vi vet at mange pasienter som blir rammet av sykdom, gjerne ogs\u00e5 alvorlig sykdom, sitter og googler p\u00e5 nettet for \u00e5 finne fram til virksomme behandlingsformer, men ogs\u00e5 for \u00e5 finne ut hvordan man kan f\u00e5 tak i legemidler til redusert pris. Det st\u00e5r gjerne ogs\u00e5, p\u00e5 diverse nettsteder, beskrevet n\u00f8ye hva de forskjellige legemidlene er for noe, uten at det i det hele tatt har rot i virkeligheten. Dette er gjerne personer som i utgangspunktet er i en vanskelig situasjon, som \u00f8nsker n\u00e6rmest \u00e5 pr\u00f8ve alt. De lar seg da forlede og lure av \u2013 unnskyld uttrykket, president, men det kommer fra hjertet \u2013 rett og slett rene kjeltringstreker, utnyttere som finnes der ute, som tjener penger p\u00e5 folks helse. Disse tingene m\u00e5 vi sette en stopper for, og derfor er jeg glad for det forslaget som n\u00e5 blir enstemmig vedtatt i Stortinget. N\u00e5r det gjelder kosttilskudd, s\u00e5 ber et flertall om \u00e5 se p\u00e5 hvilke kosttilskudd som klassifiseres som legemidler. Vi vet at det er en p\u00e5g\u00e5ende debatt s\u00e6rlig knyttet til sterkere doser p\u00e5 D-vitamin etc., der Norge \u2013 kanskje \u2013 har et vel strengt lovverk i forhold til en del andre land som vi pleier \u00e5 sammenligne oss med. Da kan det v\u00e6re greit \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 kunne harmonisere et regelverk, slik at vi i hvert fall kanskje er p\u00e5 linje med de landene vi normalt sammenligner oss med. Det ville ogs\u00e5 bidra til \u00e5 v\u00e6re betryggende b\u00e5de for pasienter og andre som bruker kosttilskudd i forskjellige sammenhenger. Avslutningsvis m\u00e5 jeg si at jeg er utrolig glad for at et flertall i komiteen n\u00e5 faktisk ber om at det skal legges til rette for etablering av nettapotek i Norge. For relativt mange \u00e5r siden, ved \u00e5rtusenskiftet, var undertegnede saksordf\u00f8rer for apotekloven. Den gang foreslo Fremskrittspartiet at det skulle \u00e5pnes for nettapotek i Norge, nettopp med bakgrunn i den utviklingen vi s\u00e5 rundt oss, at man kunne lage et regelverk slik at et nettapotek skulle ha de samme kravene som den ordin\u00e6re apotekvirksomheten har i Norge. Dette ble da ikke vedtatt, dette ble nedstemt, og sv\u00e6rt mange var veldig skeptiske. Nettapotek finnes i mange land, og vi ser ogs\u00e5 at norske borgere bruker disse tjenestene. Det er viktig \u00e5 legge til rette for at vi kan f\u00e5 et skikkelig godt regelverk for nettapotek i Norge, slik at vi f\u00e5r en trygghet for det man kan selge, og i tillegg gj\u00f8r det enklere for pasientene, men ikke minst at vi ogs\u00e5 kan f\u00e5 en \u00f8kt konkurranse, innenfor trygge og sikre rammer. S\u00e5 jeg er veldig glad for at flertallet n\u00e5 endelig stemmer for et slikt forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Konkurransekraften til industrien er f\u00f8rst og fremst industriens ansvar \u2013 leverand\u00f8rer og operat\u00f8rer i fellesskap. Til virkelighetsbeskrivelsen, n\u00e5r representanten Per Rune Henriksen er veldig opptatt av \u00e5 kalle dette en krise, har jeg lyst til igjen \u00e5 minne om at investeringsniv\u00e5et i 2015 og 2016 kommer til \u00e5 bli st\u00f8rre enn det var i 2009, i 2010, i 2011 og i 2012, og s\u00e5 hadde vi rekord\u00e5rene 2013 og 2014. Vi ser i \u00e5r og for neste \u00e5r et lavere aktivitetsniv\u00e5 enn i 2013 og i 2014, men vi kommer alts\u00e5 fra et historisk h\u00f8yt niv\u00e5. Det er helt n\u00f8dvendig at industrien, leverand\u00f8rer og operat\u00f8rer, tar tak i kostnadsutviklingen vi har sett. Regjeringen har levert n\u00e5r det gjelder nye arealer, vi har levert med hensyn til stabilitet og forutsigbarhet i rammevilk\u00e5rene, og vi har styrket myndighetenes innsats for forskning og teknologiutvikling p\u00e5 norsk sokkel.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-18"}
+{"label": "0", "text": "I innstillingen fra komiteen sier flertallet i en merknad: \u00abFor \u00e5 gi b\u00f8ndene en inntektsutvikling p\u00e5 line med andre grupper, er det viktig \u00e5 nytte ut dei ressursane garden har.\u00bb Det er ingen tvil om at det norske landbruket er den mest gjennomregulerte n\u00e6ringen som fins her i landet, antakeligvis den mest gjennomregulerte landbruksn\u00e6ringen i hele verden. Er det staten eller er det den enkelte g\u00e5rdbruker som vet hvilke ressurser den enkelte g\u00e5rd har? Og tror saksordf\u00f8reren at \u00e5 oppheve reguleringer og gi bonden n\u00e6ringsfrihet tilbake, slik som alle andre n\u00e6ringsdrivende har, vil kunne bidra til \u00e5 gi den enkelte bonden en inntektsutvikling utenfor offentlige budsjetter, slik at bonden ogs\u00e5 da kan st\u00e5 p\u00e5 egne ben?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg f\u00f8ler et sterkt behov for \u00e5 ta ordet, for det er alts\u00e5 s\u00e5nn at lederen for landets nest st\u00f8rste parti snakket usant i sted da hun holdt sitt hovedinnlegg. Hun sa at forskjellene har \u00f8kt. Det er ikke riktig. Det er godt dokumentert gjennom den rapporten Fordelingsutvalget nettopp framla, at forskjellene \u00f8kte dramatisk under den forrige regjeringen, under h\u00f8yreregjeringen, der Fremskrittspartiet hadde sterk innflytelse og et sterkt ansvar for den politikken som ble f\u00f8rt, mens under v\u00e5r regjering er fordelingen bedre, og den er blitt bedre under v\u00e5r regjering enn under den forrige. Det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at antallet sosialhjelpsmottakere er blitt lavere. Det er g\u00e5tt ned fra 129 000 mennesker i 2005, til 110 000 i 2007. Tallene for 2008 og 2009 kommer snart. Men det er viktig \u00e5 vite \u00e9n ting, og det er at de st\u00f8rste grepene som vi har gjort n\u00e5r det gjelder fordeling, de st\u00f8rste grepene som er gjort b\u00e5de i forhold til formuesskatt og arveavgift, og som er gjort for \u00e5 l\u00f8fte minstepensjonene og innf\u00f8re bost\u00f8tte, er grep som vises i tabellene fra og med i \u00e5r. Det viktigste grepet vi har gjort for de folkene som har minst, er \u00e5 \u00f8ke minstepensjonen og doble den. Den skal n\u00e5 opp p\u00e5 145 000 kr. Den har \u00f8kt med 16 000 kr. Det hjelper alle de som er trygdede, og som har v\u00e6rt minstepensjonister, og enslige fors\u00f8rgere. Det andre viktige grepet vi har gjort, gjelder sosialhjelpsatsene. En stor del av dem som i dag mottar sosialhjelp, er folk som enten har v\u00e6rt trygdede med lave trygder, eller folk som er sosialhjelpsmottakere, langtidssosialhjelpstakere, og som n\u00e5 kan g\u00e5 over p\u00e5 kvalifiseringsst\u00f8nad som fases inn i v\u00e5r by, Oslo, senest i l\u00f8pet av \u00e5ret \u2013 den skal v\u00e6re p\u00e5 plass da. Det betyr et enormt l\u00f8ft for de folkene som har minst. I tillegg vet vi at fra 1. juli i \u00e5r styrker vi bost\u00f8tten, som alts\u00e5 den forrige regjeringen, under Erna Solberg, svekket n\u00e5r det gjaldt barnefamilier. Det kommer 50 000 nye mennesker innunder bost\u00f8tteordningen fra og med 1. juli. Dette er store og viktige grep, og da nytter det ikke for partilederen i landets nest st\u00f8rste parti \u00e5 st\u00e5 her og si at forskjellene har \u00f8kt, for de har blitt mindre i l\u00f8pet av den tiden som er g\u00e5tt. Det er en ting jeg synes er p\u00e5fallende, og som jeg gjerne skulle hatt b\u00e5de Lars Sponheim og Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten p\u00e5 banen for \u00e5 snakke om, og det er det enkle som g\u00e5r p\u00e5 omfordeling. For alle fattigdomsm\u00e5l som brukes, alle lavinntektsm\u00e5l som brukes, enten det er EUs eller det er OECDs, handler om fordeling, de handler om rettferdig fordeling, og de handler om hvor mye man har i forhold til medianen, eller gjennomsnittet av befolkningen. Da er det alts\u00e5 p\u00e5fallende at verken Venstre eller Kristelig Folkeparti noen sinne snakker om omfordeling og rettferdig fordeling. Uten det f\u00e5r man ikke til \u00e5 avskaffe fattigdom, og man f\u00e5r ikke til en rettferdig fordeling \u2013 n\u00e5r skatteletten g\u00e5r til de aller rikeste, som vi ser det ligger forslag om i dag ogs\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har ikke sittet lenge p\u00e5 Stortinget, men jeg har sittet fire \u00e5r i Trondheim bystyre. Der gjorde vi det bolde \u00e5 rekommunalisere en del tjenester, som det borgerlige flertallet privatiserte og anbudsutsatte i \u00e5rene f\u00f8r de r\u00f8d-gr\u00f8nne tok over. Det vi ofte fikk h\u00f8re da fra den borgerlige opposisjonen, var at det r\u00f8d-gr\u00f8nne flertallet satte ideologi foran fornuft, at ideologien var viktigst og ikke de gode l\u00f8sningene. Det kan vi jo stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved. Jeg tror helst det er andre veien. En gjennomgang f.eks. av konkurranseutsettingen av oppgavene til Statens vegvesen viser at kostnads\u00f8kningen der har v\u00e6rt 50 pst. over det som har v\u00e6rt prisveksten ellers i anleggsbransjen. Det har ikke gitt noen gevinst med den markedsutsettingen. Det er ikke slik at de borgerlige kan vise til at konkurranseutsetting og privatisering gir mer effektive offentlige oppgaver. S\u00e5 har denne debatten vist \u00e9n positiv utvikling, synes jeg, og det er den nyvunne kj\u00e6rligheten som de borgerlige partiene viser til toget. Det er jo en kj\u00e6rlighet som ikke kan sies \u00e5 ha v\u00e6rt like mye til stede da de borgerlige selv hadde flertall i Stortinget, da de selv styrte landet og representanten Hareide var statsr\u00e5d. Men det er selvf\u00f8lgelig veldig positivt at de borgerlige n\u00e5 mener at den voldsomme \u00f8kningen de r\u00f8d-gr\u00f8nne har st\u00e5tt for i investeringer p\u00e5 jernbanesiden, ikke er nok. Det er en ganske annen holdning fra de borgerliges side enn det de selv hadde sjansen til \u00e5 demonstrere i sine fire \u00e5r med regjeringsmakt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har en alvorlig utfordring i \u00e5 se sammenhengen i Arbeiderpartiets energipolitikk. I forrige sak sa Arbeiderpartiets talsperson at man styrte energipolitikken i Norge etter Soria Moria-erkl\u00e6ringen, og det m\u00e5tte vel v\u00e6re tilfredsstillende i massevis. Og s\u00e5 er det s\u00e5nn at NVE, Norges vassdrags- og energiverk, er en etat som forvalter energipolitikken i Norge p\u00e5 vegne av Regjeringen. Men i denne saken sier man alts\u00e5 at n\u00e5r NVE p\u00e5 bakgrunn av Soria Moria-erkl\u00e6ringen sier nei til b\u00e5de det ene og det andre, p\u00e5 bakgrunn av politiske signaler, \u00f8nsket om CO2-h\u00e5ndtering, \u00f8nsket om \u00e5 opprettholde verneplaner, osv., er det ikke Regjeringen som sier nei. Hvis jeg skal tolke Marianne Marthinsen i forrige sak, har ikke Regjeringen noen energipolitikk i det hele tatt, for det er det NVE som har. Men Asmund Kristoffersen er alts\u00e5 av en annen oppfatning. S\u00e5 jeg kunne gjerne tenkt meg b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 svar fra en av Arbeiderpartiets representanter p\u00e5 hvem det er som forvalter Arbeiderpartiets energipolitikk, og hvem det er som har forst\u00e5tt og misforst\u00e5tt disse forholdene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke b\u00e5de interpellanten og Stortinget for en god debatt. For meg bekrefter dette at regjeringen er p\u00e5 rett kurs n\u00e5r det gjelder hvilke tiltak vi skal gj\u00f8re, og at vi har et rimelig samlet storting bak oss i de tiltakene vi vil gj\u00f8re. Jeg registrerer at enkelte r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere er forn\u00e6rmet fordi interpellanten tar opp et tema som en mener ogs\u00e5 er til behandling i komiteen. Jeg synes det er bra at Stortinget tar den diskusjonen, for det er forskjell p\u00e5 sosial dumping og trafikksikkerhet. En kan ikke forklare den \u00f8kningen i trafikkdrepte en opplevde i fjor, med \u00f8kt sosial dumping. Det er mye mer komplisert enn som s\u00e5. Der er treffpunkter, ja, men at det er ensbetydende med hverandre, nei, slik er det ikke. Jeg er spesielt glad for at s\u00e5 mange r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere er forn\u00f8yd med den nye regjeringens politikk. Det blir flere kontroller langs norske veier fordi en har f\u00e5tt en ny regjering som prioriterer dette i b\u00e5de bestillinger og bevilgninger til Vegvesenet. Jeg er ogs\u00e5 glad for at Senterpartiet og SV, som satt \u00e5tte \u00e5r i regjering, n\u00e5 er glad for at den nye regjeringen jobber med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass vinterf\u00f8rerkort. Den forrige regjeringen ga det opp. Vi jobber med det og har gitt beskjed om at vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 noe konkret fra Veidirektoratet p\u00e5 dette. Jeg er glad for at en st\u00f8tter oss i at vi skal f\u00e5 hjull\u00e5s p\u00e5 plass for \u00e5 holde biler tilbake. Det gjorde ikke den forrige regjeringen. Vi ser til Finland n\u00e5r det gjelder kabotasjeproblematikken, og hvordan de har grepet det an der. Vi er inspirert, men vi venter p\u00e5 resultatene fra kabotasjegruppen \u2013 det trodde jeg ogs\u00e5 de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene var forn\u00f8yd med, siden de nedsatte den \u2013 men vi skal jobbe kjapt med det n\u00e5r de ganske kjapt kommer. Arbeiderpartifolk er veldig opptatt av hvem som tar de politiske initiativene. Jeg konstaterer at n\u00e5r de r\u00f8d-gr\u00f8nne skryter av hva de gjorde p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r, er det vinterdekk \u2013 som alts\u00e5 ble innf\u00f8rt f\u00f8rst under den nye regjeringen, men vedtatt under den forrige \u2013 og kabotasjegruppen. Det er veldig interessant at Arbeiderpartiet, med en gang de er i opposisjon, plutselig har ti konkrete tiltak \u2013 ikke bare de to som de har gjennomf\u00f8rt. Men la meg kjapt nevne hva denne regjeringen gj\u00f8r, for vi har ikke tid til \u00e5 vente p\u00e5 alt Arbeiderpartiet plutselig skal gj\u00f8re i opposisjon. Vi tar for det f\u00f8rste initiativ overfor EU-kommisjonen for \u00e5 v\u00e6re i forkant av regelverksarbeidet. Det skjedde ikke under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. Vi har arbeid p\u00e5 gang for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kontrollvirksomhet, f\u00e5 p\u00e5 plass hjull\u00e5s, for sterkere tilbakeholdsrett for biler som ikke betaler for seg, f\u00e5 p\u00e5 plass vinterdekk p\u00e5 tilhengere, flere oppstillingsplasser og d\u00f8gnkontroll p\u00e5 grensene, f\u00e5 p\u00e5 plass d\u00f8gnhvileplasser med akt\u00f8rene og elektronisk utstyr til gjennomf\u00f8ring av kontroll \u2013 for \u00e5 unng\u00e5 papirarbeid og for \u00e5 unders\u00f8ke kj\u00f8ret\u00f8y, f.eks. sjekke om bremser er r\u00f8dgl\u00f8dende. Vi har arbeid p\u00e5 gang for bedre samhandling mellom kontrollinstansene \u2013 vi har allerede hatt m\u00f8te mellom politi, toll og vegvesen \u2013 og for \u00e5 f\u00e5 klarere lovverk om hvem som gj\u00f8r hva. Forh\u00e5pentligvis kan alle gj\u00f8re alt. Vi har arbeid p\u00e5 gang for \u00e5 f\u00e5 vinterf\u00f8rerkort og ferdighetskrav, online kontroll av falske f\u00f8rerkort og Trygg Trailer. Dette er ting som skjer fordi vi har f\u00e5tt ny regjering, og jeg er veldig stolt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-03-04"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r statsr\u00e5den skal nevne bedrifter han har bes\u00f8kt, nevner han de st\u00f8rste i kanskje noen av de mest sentrale str\u00f8kene av landet. Det kunne jo da v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re om statsr\u00e5den har v\u00e6rt i Nord-Norge, om han har v\u00e6rt oppe i \u00d8sterdalen eller i fjellregionen, for \u00e5 sp\u00f8rre sm\u00e5bedriftene der om noe av det som er problemet. Det er jo diskusjonen om den differensierte arbeidsgiveravgiften og det at regjeringen har akseptert at hele transportsektoren er tatt ut, som er problemet, for det er der de store ulempene er. N\u00e5r statsr\u00e5den sier at man skal jobbe for at det skal v\u00e6re likt utgangspunkt, m\u00e5 han sikre at ikke varetransporten og posten blir dyrere, str\u00f8mmen blir dyrere og bussen bli dyrere for alle som er etablert i Distrikts-Norge. Vil statsr\u00e5den jobbe for at transportordningen kommer inn igjen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Som eg sa i mitt fyrste svar, er det lite sannsynleg ut fr\u00e5 alt vi veit om ulv \u2013 og for s\u00e5 vidt andre rovdyr \u2013 at ein vert utsett for \u00e5tak fr\u00e5 rovdyr. Men frykta for det kan opplevast som reell. Og eg kan ikkje uttale meg, for det vert ei subjektiv oppfatning, som kvar enkelt f\u00e5r gjere opp for seg. Men det som er forferdeleg viktig, er nettopp at vi f\u00e5r spreidd den kunnskapen som vi har. Og det har departementet sett av vesentlege ressursar til, b\u00e5de rein informasjonsspreiing og ikkje minst for \u00e5 f\u00e5 til ulike konfliktdempande tiltak \u2013 ikkje fordi ein fryktar \u00e5tak, men fordi vi ser at det i periodar kan vere n\u00f8dvendig for at folk skal f\u00e5 tryggleik. Denne drosjel\u00f8ysinga kan vere eitt konfliktdempande tiltak som gjer at ein f\u00f8ler at ein kjem seg ut av situasjonen. Men p\u00e5 sikt meiner eg at det er ingen grunn til at ein ikkje skal ha b\u00e5de bulyst og livskvalitet i dette landet, sj\u00f8lv innanfor rovdyrsona.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-03-11"}
+{"label": "0", "text": "Eg les litt ut av det sp\u00f8rsm\u00e5let at ein har ei grenselaus beundring for moglegheita politikken har til \u00e5 styre og detaljstyre, og at det liksom skal l\u00f8yse alle utfordringane. Det trur ikkje Framstegspartiet. Vi ser sj\u00f8lvsagt ikkje vekk ifr\u00e5 at politisk vilje og politiske vedtak p\u00e5verkar ting i samfunnet, slik er det. Men vi synest ikkje at det er f\u00f8rem\u00e5lstenleg \u00e5 bruke politiske vedtak for mykje til \u00e5 detaljstyre busetjing eller slike ting. Vi trur dette skal skje mest mogleg ved ei naturleg utvikling. Det trur vi vil vere mest berekraftig. Det trur vi vil vere det som vil skape mest tilfredsheit og best resultat. N\u00e5r det gjeld distrikta, er det snakk om store ressursar, og d\u00e5 er det viktig \u00e5 leggje til rette for at dei f\u00e5r utvikla seg p\u00e5 ein god m\u00e5te \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjeld olje og fisk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Cowboyretorikken har ikke bare n\u00e5dd Israel og Ariel Sharon, den har n\u00e5dd representanten Morten H\u00f8glund ogs\u00e5. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r n\u00e5 \u00e5 stoppe all \u00f8konomiske st\u00f8tte fra Norge til de palestinske selvstyremyndighetene p\u00e5 ubestemt tid. Norge har de siste \u00e5rene bevilget betydelige midler for \u00e5 styrke fredsbestrebelsene i Midt\u00f8sten og bidra til en stabil \u00f8konomisk og politisk utvikling i det palestinske omr\u00e5det. En slik utvikling vil bidra til en mer likeverdig situasjon mellom israelerne og palestinerne. Dette vil Fremskrittspartiet endre p\u00e5 n\u00e5, etter \u00e5 ha kj\u00f8pt Sharons retorikk om at palestinerne er terrorister som m\u00e5 straffes og fjernes. Det vi har sett de siste dagene, er dessverre ikke noe nytt, men en ny runde p\u00e5 voldsspiralen i Midt\u00f8sten. Yasir Arafat har konsekvent tatt avstand fra sj\u00f8lmordsaksjonene og bidratt kraftig til fredsl\u00f8sninger over lang tid, sj\u00f8l om han antagelig p\u00e5 mange m\u00e5ter kunne gjort mer. Voldsspiralen m\u00e5 n\u00e5 skrus ned, ikke opp, og det er israelerne som n\u00e5 m\u00e5 ta et initiativ og handle klokt. Den klokskapen best\u00e5r ikke i \u00e5 ydmyke Arafat overfor palestinerne gjennom \u00e5 bombe politistasjonene i Arafats nabolag. Den klokskapen best\u00e5r ikke i \u00e5 ydmyke palestinerne gjennom \u00e5 pl\u00f8ye opp flyplassen i Gaza. Klokskap ville det v\u00e6re dersom Israel stoppet de stadige ydmykelsene og likvidasjonene og trakk seg ut av de okkuperte omr\u00e5dene. Jeg vil sp\u00f8rre H\u00f8glund hvordan han tenker seg at denne konflikten skal l\u00f8ses. Hva slags alternativ har H\u00f8glund til et palestinsk sj\u00f8lstyre i en palestinsk stat, og hvilke m\u00e5l tror H\u00f8glund at vi oppn\u00e5r dersom vi fjerner de bevilgningene som palestinerne s\u00e5 s\u00e5rt trenger for \u00e5 skape seg sitt demokrati?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Noko av det som er problematisk i forhold til eit regjeringssamarbeid med Arbeidarpartiet, er EU-saka og E\u00d8S-problematikken, men \u00f2g milj\u00f8politikken. Det ein \u00f2g merkar her i dag, er at Sylvia Brustad pressar p\u00e5 for at Regjeringa ikkje skal vera s\u00e5 n\u00f8ye p\u00e5 dei konsekvensutgreiingane ein skal ha i Barentshavet, men s\u00f8rgja for at det kjem ei sak raskt, slik at ein kan f\u00e5 setja i gang. Det er stikk i strid med det bl.a. SV st\u00e5r for, og det er beklageleg at ein gjentek dette tempobehovet. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l er: Skal ein byggja ut og g\u00e5 vidare i Barentshavet same kva konsekvensutgreiingane seier? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let g\u00e5r p\u00e5 det som representanten Brustad var inne p\u00e5 i forhold til straum. SV har der utfordra Regjeringa med konkrete tiltak for mindre straumavhengigheit, meir til vind- og bioindustri, meir til vassboren varme osv. Vil Arbeidarpartiet vera med p\u00e5 eit slikt konstruktivt spor, eller vil dei halda fram med \u00e5 konkurrera med Framstegspartiet om \u00e5 vera ein milj\u00f8versting?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "0", "text": "Kan jeg gj\u00f8re det her? \u2013 Jeg skal da ta opp Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Det er jo ikke noe nytt at man har konflikt n\u00e5r det gjelder vern. Trillemarka f\u00f8yer seg bare inn i rekken. De omr\u00e5dene som milj\u00f8vernministeren ikke klarer \u00e5 verne, verner Natur og Ungdom med milj\u00f8vernministerens velsignelse og \u00f8konomiske st\u00f8tte. Det store problemet ved vernesaker er at man kj\u00f8rer over lokaldemokratiet. Man overkj\u00f8rer grunneierne. Man stopper n\u00e6ringsutvikling i de distriktene og de omr\u00e5dene som blir vernet. Hvorfor tar ikke statsr\u00e5den hensyn til grunneiere, lokale eiere og n\u00e6ringsutvikling i verneprosesser, men bare overkj\u00f8rer lokaldemokratiet fullstendig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-05"}
+{"label": "0", "text": "Det er absolutt m\u00e5lsettingen og per n\u00e5 er det ingen grunn til \u00e5 tro at vi ikke f\u00e5r det til. Vi m\u00e5 huske at vi her egentlig gj\u00f8r veldig mange nye ting p\u00e5 en gang, og det betyr at det alltid er en risiko for at ting ikke g\u00e5r som en \u00f8nsker, men det er ingen indikasjoner p\u00e5 det enn\u00e5. En har gjort en veldig god og rask jobb der Vegvesenet og Jernbaneverket sammen har utarbeidet planer, involvert lokale akt\u00f8rer \u2013 b\u00e5de politikere, naturvernorganisasjoner, kulturminneorganisasjoner og lignende \u2013 og f\u00e5tt gjort kompromissene fortl\u00f8pende. Det finnes fortsatt folk som vil ha omkamp, men ikke i den grad som det gjerne har v\u00e6rt i s\u00e5 store prosjekter tidligere. S\u00e5 har vi i det videre arbeidet n\u00e5, n\u00e5r vi har valgt traseer og s\u00e5nne ting, f\u00e5tt dem til \u00e5 koordinere jobben og l\u00f8se ting fortl\u00f8pende underveis. Vi gj\u00f8r det ogs\u00e5 slik at mange ting gj\u00f8res parallelt istedenfor i rekkef\u00f8lge. Det betyr at en kan spare opp mot fire\u2013fem \u00e5r p\u00e5 planleggingssiden, og forel\u00f8pig ser det ut til \u00e5 g\u00e5 bra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-02-17"}
+{"label": "1", "text": "Den debatten om utanriksministeren og forsvarsministeren sine utgreiingar som vi hadde for ei stund sidan, var ikkje minst prega av representantane fr\u00e5 H\u00f8gre, som skrytte \u2013 oppfatta eg det som \u2013 av SV sin innverknad p\u00e5 norsk sikkerheits-, forsvars- og utanrikspolitikk. Det er eg veldig glad for. Eg slapp \u00e5 skryte av oss sj\u00f8lve, og ingenting er betre enn at andre gjer det. N\u00e5r det gjeld FN-mandat og grunnlaget for dei, skal det alltid vere ein debatt. Det einaste sikre ein kan seie om slike ting, er at makt er rett, makt gjev rett. Det er det som er problemet. Dersom vi skal f\u00e5 til det som er m\u00e5let, \u00e5 f\u00e5 ein FN-leidd verdsorden, m\u00e5 det liggje eit betre grunnlag til grunn, og vi m\u00e5 ikkje la FN bli pressa til \u00e5 gjere vedtak som ein eigentleg ikkje vil gjere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Dagen i dag startet med at man snakket om sine egne alternative budsjetter, og posisjonen kom med sin hyllest til Regjeringens budsjett. Ja, det var en fruktbar debatt. Det var interessant \u00e5 h\u00f8re hvorfor man hadde gjort akkurat de og de grepene for \u00e5 m\u00f8te utfordringene som kommer i tiden framover. S\u00e5 snudde alts\u00e5 debatten helt om. Avslutningsvis har debatten v\u00e6rt mer preget av at f.eks. senterpartister \u2013 om de s\u00e5 er fra Sogn og Fjordane eller andre steder \u2013 har g\u00e5tt inn og tolket andres program. Det blir sjelden fruktbart. Ja, vi har til og med h\u00f8rt representanten Lundteigens hyllest av det russiske landbruket. Jeg er litt usikker p\u00e5 om det er det inntrykket som den enkelte av oss har av den russiske m\u00e5ten \u00e5 drive landbruk p\u00e5. Jeg skal bruke den lille taletiden som er igjen, til \u00e5 oppsummere noen av de utfordringene som jeg ser, og som jeg h\u00e5per at vi kan f\u00e5 gjort noe med. Norges n\u00e6ringsliv skal i framtiden bygges p\u00e5 sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Det er det n\u00e6ringslivet som i all hovedsak skal b\u00e6re nasjonen Norge framover. Det er der det store mangfoldet er, og det er der vi virkelig m\u00e5 s\u00f8rge for gode rammevilk\u00e5r. Jeg tviler ikke p\u00e5 at n\u00e5r det gjelder de store og tunge bedriftene, vil det alltid v\u00e6re stor tilslutning, det vil komme pakker, man vil s\u00f8rge for \u00e5 hjelpe til, men vi m\u00e5 ikke glemme de sm\u00e5 og mellomstore bedriftene, som ikke har disse store, tunge talsmennene i hver enkelt bedrift. Derfor m\u00e5 vi snakke om den bransjen. Jeg ser m\u00f8rke skyer for skipsindustrien, b\u00e5de p\u00e5 leverand\u00f8rsiden og p\u00e5 verftssiden. Problemet er at de som merker dette f\u00f8rst, er de sm\u00e5 bedriftene som skal levere til industrien. Det er de som f\u00e5r merke det f\u00f8rst. Det er ikke verftene. Verftene kommer i neste omgang. Men den lille bedriften f\u00e5r svi med en gang. Vi har store utfordringer. Jeg respekter at regjeringspartiene hyller sine egne \u2013 det skulle bare mangle. Noe annet ville virkelig ha bekymret meg. Men det er bedre \u00e5 la de enkelte partiene tolke sine egne programmer enn \u00e5 tro at man vet s\u00e5 mye bedre selv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Bare noen korte bemerkninger fra en som bruker denne veien forholdsvis ofte, og som dessuten er fra et av fylkene som veien ber\u00f8rer. For meg og sv\u00e6rt mange er dette en gledens dag n\u00e5r det gjelder selve utbyggingen. Det er en veistrekning med stor trafikk \u2013 mye av trafikken best\u00e5r av lastebiler, en blanding av norske og utenlandske vogntog. Dette tilsier at veistrekningen ofte er utsatt for ulykker, og skadene er relativt ofte av alvorlig karakter. N\u00e5r man har en \u00e5rsd\u00f8gntrafikk p\u00e5 godt over 20 000 kj\u00f8ret\u00f8y, m\u00e5 veien v\u00e6re av en tilsvarende karakter for \u00e5 m\u00f8te denne utfordringen. Det har det manglet mye p\u00e5 p\u00e5 enkelte strekninger. Derfor er det sv\u00e6rt positivt det som n\u00e5 skal skje. P\u00e5 sikt vil ogs\u00e5 veien bli en milj\u00f8gevinst, da det i dag ofte blir k\u00f8er n\u00e5r trafikken er som st\u00f8rst, med de ekstra milj\u00f8belastninger dette gir. Enkelte trafikanter blir ogs\u00e5 noe stresset og tar sjanser, som igjen i noen tilfeller f\u00f8rer til ulykker. N\u00e5r det gjelder finansieringen, har tidligere fremskrittspartirepresentanter tatt for seg den. Jeg m\u00e5 si at \u00e5 legge stor del av kostnadene over p\u00e5 bilistene, er feil. Det riktige m\u00e5 v\u00e6re at staten tar den hele og fulle finansieringen. Dette har Norge r\u00e5d til. Ellers har jeg tidligere tatt opp nettopp E6 i Stortingets sp\u00f8rretime flere ganger, som f.eks. 15. februar 2006, nettopp p\u00e5 grunnlag av alle de ulykker som har v\u00e6rt p\u00e5 denne veien. For eksempel i Hamar Arbeiderblad av 25. januar 2006 kunne vi lese om nok en alvorlig d\u00f8dsulykke. Og i VG av 7. februar 2006 kunne vi lese at \u00ab12 liv kunne v\u00e6rt spart\u00bb ved en utbygging. I tillegg ville vi spart ca. 1 milliard kr \u2013 alt dette i henhold til beregning fra Maskinentrepren\u00f8renes Forbund. Mange av ulykkene ville v\u00e6rt unng\u00e5tt ved bl.a. midtdeler, da mange ulykker skyldes at kj\u00f8ret\u00f8y kommer over i feil kj\u00f8rebane. Mellom 1989 og 2005 ble 18 drept, 40 alvorlig skadd og 137 lettere skadd bare mellom Minnesund og Dal. Dette tilsier at en utbygging er p\u00e5 sin plass \u2013 bare synd at den kommer s\u00e5 sent, og at det ikke blir en st\u00f8rre utbygging mens vi er i gang.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Ja, Norge forholder seg selvsagt skikkelig, fornuftig og saklig til alle regimer, uansett hvilken farge de har. Men det er ikke uinteressant ut fra en utviklingspolitisk synsvinkel om et regime kommer til makten p\u00e5 et utvetydig program \u00e5 l\u00f8fte de fattige i sitt land opp og s\u00f8rge for at naturressursene i landet kommer alle innbyggerne til gode, ikke bare en rik, liten elite. Det vi n\u00e5 ser i Latin-Amerika, er at en utviklingsmodell som var dominerende p\u00e5 1980- og 90-tallet, og som man kan kalle \u2013 for \u00e5 bruke et veldig bredt begrep, det er mange nyanser i det \u2013 en nyliberalistisk utviklingsmodell, vender n\u00e5 Latin-Amerikas velgere ryggen til p\u00e5 veldig mange forskjellige m\u00e5ter, til fordel for regimer som har som ambisjon \u00e5 l\u00f8fte opp landets fattige. S\u00e5 f\u00e5r vi se om de vil lykkes med det eller ikke. Det er i alle fall ikke uinteressant for Norge, og spesielt ikke for denne regjeringen, \u00e5 kunne hjelpe regimer med \u00e5 l\u00f8fte opp de virkelig fattige. Latin-Amerika er et omr\u00e5de hvor det er en veldig, veldig rik liten elite i en del land, men samtidig en utrolig og grell fattigdom.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-01-18"}
+{"label": "1", "text": "Det blir sagt at Norge er verdens beste land \u00e5 bo i, og det tror jeg er sant. Jeg tror denne regjeringa, i likhet med foreg\u00e5ende regjeringer, har sin del av \u00e6ren for det. Jeg tror veldig mye av det vi gj\u00f8r i dette landet, er bra, og det er viktig at vi legger det i bunnen, n\u00e5r vi f\u00f8rer en trontaledebatt i 2004. Jeg har lyst til \u00e5 peke p\u00e5 to omr\u00e5der der jeg mener Norge er ute av kurs, og jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke de minuttene jeg har, p\u00e5 det. Jeg er vel en av dem som reiser mest rundt i Norge og st\u00e5r p\u00e5 stand. Jeg st\u00e5r p\u00e5 stand ca. 30\u201340 dager i \u00e5ret, p\u00e5 butikker rundt omkring. Det jeg gang p\u00e5 gang m\u00f8ter, er folk som ikke skj\u00f8nner hvordan man p\u00e5 1950-, 1960- og 1970-tallet kunne bygge skoler, bygge sv\u00f8mmebasseng, da Norge var et relativt fattig land, mens man i 2004 ikke har r\u00e5d til gardiner, ikke har r\u00e5d til vann i bassenget. Det skj\u00f8nner ikke folk, og det skj\u00f8nner ikke representanten Ryan heller! Det er uforst\u00e5elig at vi har stelt oss p\u00e5 en slik m\u00e5te at kj\u00f8pesentret er det vakreste bygget i kommunen. Det vakreste bygget i kommunen skal v\u00e6re skolen. Den skal det glinse av. Den skal v\u00e6re forgylt, slik at skolen skal v\u00e6re noe vi er stolte av. Men der er alts\u00e5 gardinene revet ned. Det er ikke toalettd\u00f8rer mange plasser. Man har ikke r\u00e5d til vann i bassenget, og man har d\u00e5rlige b\u00f8ker. S\u00e5 er det kampanjer for at vi skal l\u00f8pe og kj\u00f8pe stadig nye ting vi ikke har bruk for, fordi folk har s\u00e5 h\u00f8y privat kj\u00f8pekraft. Her er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta noen grep. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 flytte noe av den private kj\u00f8pekraften fra at man kan kj\u00f8pe porselenskatter til \u00e5 ha dokosten i, til \u00e5 kj\u00f8pe gardiner og ha vann i sv\u00f8mmebassengene p\u00e5 skolene. Det gj\u00f8r nemlig noe med oss at vi bygger ned. Jeg er enig med statsministeren i renoveringen av offentlig sektor. Det er helt n\u00f8dvendig, men vi m\u00e5 ikke rive den. Vi m\u00e5 ikke rive den! N\u00e5r kommunepolitikere opplever at vi river i dag, gj\u00f8r det noe med oss. Det f\u00f8rer nemlig til at vi f\u00e5r et egosamfunn, der vi blir mer opptatt av \u00e5 v\u00e6re brukere enn innbyggere. Et brukersamfunn er et mye d\u00e5rligere samfunn enn et innbyggersamfunn. I et innbyggersamfunn krever vi v\u00e5r rett, men vi gj\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e5r plikt. I et brukersamfunn krever vi kun v\u00e5r rett, og er ikke s\u00e5 opptatt av fellesskap. Her er vi p\u00e5 feil kurs. Dette m\u00e5 vi sammen f\u00e5 gjort noe med, for i et slikt samfunn er det alltid de svakeste som detter utenfor, og det har vi ikke r\u00e5d til i verdens beste land. Jeg har en tre\u2013fire forbilder. Ett av dem er Martin Luther King. Han holdt en flott tale en gang: \u00abI Have a Dream\u00bb \u2013 jeg har en dr\u00f8m. Ogs\u00e5 jeg som enkel stortingsrepresentant fra Nord-Tr\u00f8ndelag har en dr\u00f8m. Den dr\u00f8mmen handler om at det er et ord i v\u00e5r ordliste som skal bort, og det er ordet \u00abarbeidsledighet\u00bb. Jeg h\u00e5per at vi i l\u00f8pet av kort tid f\u00e5r str\u00f8ket det ordet, at Norsk spr\u00e5kr\u00e5d bestemmer seg for at ordet \u00abarbeidsledighet\u00bb skal bort. Hvorfor det? Jo, det skal bort fordi vi har ikke r\u00e5d til \u00e5 ha folk som ikke er i jobb, g\u00e5ende arbeidsledige. Det norske samfunnet m\u00e5 ha arbeidsledige folk p\u00e5 oppl\u00e6ring kontinuerlig. Alle de 100\u00a0000 som i dag er arbeidsledige, og mange av de 600\u00a0000 som er utenfor det totale arbeidsmilj\u00f8et, m\u00e5 f\u00e5 kontinuerlig oppl\u00e6ring n\u00e5r de ikke er i jobb. Vi skal operere med to begreper i det norske samfunnet \u2013 enten er du i jobb, eller s\u00e5 er du p\u00e5 oppl\u00e6ring. Ikke bare for samfunnet er det viktig, det er ogs\u00e5 viktig for den enkelte. Jeg har sj\u00f8l arbeidet p\u00e5 arbeidskontor noen \u00e5r, og har sett hvorledes arbeidsledige brytes ned b\u00e5de mentalt, sosialt, faglig og ikke minst \u00f8konomisk. Vi som er s\u00e5 opptatt av \u00e5 forvalte denne oljeformuen v\u00e5r og passe p\u00e5 de pengene s\u00e5 godt, er altfor lite opptatt av \u00e5 forvalte den menneskelige formuen, den humane kapitalen, av \u00e5 ta vare p\u00e5 den like omsorgsfullt og se p\u00e5 den som like viktig som den kapitalen som vi ofte snakker om n\u00e5r vi snakker om oljefondet. Jeg tror at dette er to omr\u00e5der vi m\u00e5 ta tak i. Vi er veldig flinke til av og til \u00e5 g\u00e5 tilbake i historien og sp\u00f8rre: Hva gjorde vi feil? Alle er enige om i dag at det var feil at man fra det offentliges side drev med kastrering av tatere. Det var feil. Vi er enige om at den m\u00e5ten vi behandlet den samiske befolkningen p\u00e5 i forhold til deres spr\u00e5k og kultur, var feil. Det har til og med kongen v\u00e6rt i Finnmark og bedt om unnskyldning for. S\u00e5 m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss: Hva gj\u00f8r vi feil i 2004? Jeg tror at en feil vi gj\u00f8r i 2004, er at vi opererer med at noen skal v\u00e6re arbeidsledige og utenfor arbeidsmarkedet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abI innstillinga til Nasjonal transportplan er overf\u00f8ring, s\u00e5 vel person- som godstransport, fra veg til jernbane nevnt en rekke ganger som m\u00e5lsetting. For tida reduserer NSB Gods sitt tilbud p\u00e5 mange strekninger. Det medf\u00f8rer en utvikling i motsatt retning av hva regjering og stortingsflertall \u00f8nsker. Hvilke tiltak, eventuell endring i rammebetingelser, vil Samferdselsdepartementet foresl\u00e5 for \u00e5 forhindre reduksjon av gods p\u00e5 jernbane og oppn\u00e5 m\u00e5lsettinga om \u00f8kt godstransport p\u00e5 bane?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-16"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det er eg ikkje einig i. Eg trur at Noreg er tent med at vi har elevar som har eit godt kunnskapsgrunnlag, og som vert pr\u00f8vde i det i begge skriftspr\u00e5ka. Ein betydeleg del av befolkninga skriv minoritetsskriftspr\u00e5ket, og begge to er viktige. Mi eiga personlege erfaring er at eg har hatt nynorsk som hovudm\u00e5l og bokm\u00e5l som sidem\u00e5l, og at den oppl\u00e6ringa eg har hatt i bokm\u00e5l, og det at det har vore ein del av skulekvardagen, er nyttige ting som eg tek med meg. Eg jobbar med spr\u00e5k i det daglege, og eg jobbar mykje med bokm\u00e5lstekstar og folk som skriv bokm\u00e5l. Det trur eg har vore nyttig kunnskap \u00e5 ha med seg fr\u00e5 skulen. Det same trur eg gjeld den andre vegen. S\u00e5 eg meiner vi fortsatt skal ha elevar som b\u00e5de vert pr\u00f8vde i begge skriftspr\u00e5k og f\u00e5r oppl\u00e6ring i begge skriftspr\u00e5ka i framtida.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-23"}
+{"label": "1", "text": "Det forundrer SV litt at Arbeiderpartiet dramatiserer kommune\u00f8konomien s\u00e5 mye, men har s\u00e5pass lite \u00e5 by p\u00e5 sj\u00f8l. Det som har forbauset oss og som vi er bekymret over, er spesielt den store snuoperasjon Arbeiderpartiet har gjort i forhold til fylkeskommunenes \u00f8konomi og sjukehusoppgj\u00f8ret. Hva er det som har skjedd? I Dagsavisen i g\u00e5r skrev fylkesordf\u00f8rer Ragnar Kristoffersen, Arbeiderpartiet i Akershus, om et lite raust og lite ryddig oppgj\u00f8r. S\u00e5 sent som i april var Arbeiderpartiet enig med SV i at tidligere underskudd fra sykehusdriften ikke skal trekkes inn i fylkeskommunale budsjett fra 2002. Det skjer n\u00e5. N\u00e5 f\u00e5r man gjort om dette underskuddet til en langsiktig gjeld som man skal dra med seg i mange \u00e5r og betale p\u00e5, og som kommer til \u00e5 stenge for n\u00f8dvendig l\u00e5neopptak f.eks. i videreg\u00e5ende skole, som er helt n\u00f8dvendig. Hva i all verden er det som har skjedd med Arbeiderpartiet i denne viktige saken, og mener de at dette opplegget er raust og ryddig?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Ordningen med privatisteksamen inneb\u00e6rer at alle skal ha mulighet til \u00e5 f\u00e5 dokumentert sin fagkompetanse. Dette er en viktig mulighet b\u00e5de for dem som tidligere ikke har f\u00e5tt et fullverdig vitnem\u00e5l, for dem som \u00f8nsker \u00e5 ta et fag de ikke har hatt tidligere, og for dem som \u00f8nsker \u00e5 forbedre en eller flere karakterer. Det blir stadig flere som melder seg opp til privatisteksamen. Kunnskapsdepartementet ba derfor Utdanningsdirektoratet i fjor om \u00e5 gjennomg\u00e5 ordningen med privatisteksamen og vurdere om det er behov for endringer. Direktoratet besvarte oppdraget i desember og kom da med en rekke forslag. Disse forslagene er ikke ferdig utredet, og de har ikke v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring. Forslagene er n\u00e5 til vurdering i departementet. Dersom konklusjonen blir at disse forslagene b\u00f8r utredes n\u00e6rmere, vil direktoratet f\u00e5 oppdrag om dette. Dersom det etter en slik utredning er aktuelt \u00e5 foresl\u00e5 endringer i dagens ordning med privatisteksamen, vil forslagene bli sendt p\u00e5 h\u00f8ring. Jeg er opptatt av at privatistordningen skal fungere godt og etter hensikten, og at det fortsatt skal v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 dokumentert kompetansen sin p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det er derfor viktig med en grundig vurdering av om det er behov for \u00e5 foreta endringer i dagens ordning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-02-20"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo interessant \u00e5 h\u00f8yra p\u00e5 H\u00f8gre n\u00e5r dei er ute av regjering. D\u00e5 har dei ein del anslag til bra milj\u00f8politikk, bl.a. p\u00e5 CO2-fangst, der dei no er einige med SV. I valkampen i 2005 var dei imot dette, fordi det blei for dyrt. Men det blir jo spennande n\u00e5r H\u00f8gre skal ta dette klimaproblemet p\u00e5 alvor i ei regjering med Framstegspartiet, for det er jo det som er plan A, har eg forst\u00e5tt, for H\u00f8gre no etter landsm\u00f8tet. Det blir mykje bra milj\u00f8politikk av det, vil eg tru. S\u00e5 vil eg til oljehovudstaden. Der var milj\u00f8vernministeren og eg i g\u00e5r og koste oss p\u00e5 Elbil-messa, og vi var ute og s\u00e5g p\u00e5 ei gigantisk vindm\u00f8lle, Hywind. Eg trur nok at milj\u00f8vernministeren koste seg mest d\u00e5 han fekk kj\u00f8ra ei lita svart boble, ei gammal folkevogn som det stod \u00abPoliti\u00bb p\u00e5, med bl\u00e5 lys, som fire unge jenter fr\u00e5 Bod\u00f8 hadde laga til ein elbil, og som viser kor enkelt det er \u00e5 skifta fr\u00e5 fossilt til fornybart. Han smilte breitt, milj\u00f8vernministeren, d\u00e5 han fekk kj\u00f8ra rundt i den flotte bobla. S\u00e5 var me \u00f2g i \u00c5m\u00f8yfjorden og s\u00e5g p\u00e5 ei gigantisk vindm\u00f8lle. Sj\u00f8lvsagt er det s\u00e5nn at klimakrisa er sv\u00e6rt alvorleg, og d\u00e5 m\u00e5 me ha nokre nye tiltak. Eg meiner det ein ser n\u00e5r ein ser denne sv\u00e6re vindm\u00f8lla, er at om ein no set inn end\u00e5 fleire tiltak for \u00e5 f\u00e5 fram ny fornybar, s\u00e5 blir det ei framtid der me kan kopla klimakrisa og finanskrisa, og der me faktisk kan skapa masse nye arbeidsplassar. P\u00e5 Hydro Karm\u00f8y seier ein opp folk fordi det ikkje er ettersp\u00f8rsel. Men som prosjektleiaren her, Sjur Bratland, sa: Hydro Karm\u00f8y kan fort bli involvert i fleire vindm\u00f8lleprosjekt nasjonalt, og sj\u00f8lvsagt \u00f2g internasjonalt, n\u00e5r den marknaden kjem. S\u00e5 det med \u00e5 satsa p\u00e5 denne nye industrien meir enn det me har gjort s\u00e5 langt, er viktig. Og s\u00e5 m\u00e5 me, som SV er tydelege p\u00e5 \u2013 ogs\u00e5 i Dagens N\u00e6ringsliv i dag ved underteikna \u2013 bruka eigarskapen v\u00e5r p\u00e5 ein annan m\u00e5te enn det me gjer i dag, for \u00e5 skapa nettopp dei milj\u00f8standardane som me vil ha. Derfor meiner SV at Statoil m\u00e5 slutta \u00e5 lobba for \u00e5 f\u00e5 utbygging i Lofoten og Vester\u00e5len. Dei m\u00e5 slutta med \u00e5 kj\u00f8pa prosjekt som forureinar meir, som oljesandprosjektet i Canada. Dei m\u00e5 heller satsa meir p\u00e5 det me s\u00e5g i g\u00e5r, nemleg havvindm\u00f8ller, bioenergi, framtidsretta energi. Eg synest det er beklageleg \u2013 og det er for s\u00e5 vidt kritikk \u00f2g til mi eiga regjering \u2013 at dei gr\u00f8ne sertifikata ikkje kom p\u00e5 plass. SV fekk fleirtal med Bondevik II i 2002 for gr\u00f8ne sertifikat. Steensn\u00e6s og Widvey klarte aldri \u00e5 koma med dei gr\u00f8ne sertifikata, og det har heller ikkje me klart. Det synest eg ein b\u00f8r jobba knallhardt for \u00e5 f\u00e5 til no f\u00f8r sommaren, og det har eg forst\u00e5tt at olje- og energiministeren gjer. Men det burde alts\u00e5 ha kome f\u00f8r. Eg trur kanskje at me m\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 andre system i tillegg til gr\u00f8ne sertifikat. Eg ser jo at engelskmennene no er veldig flinke til \u00e5 f\u00e5 fram vind/b\u00f8lgje, fordi det gjev store tilskot til produksjon. P\u00e5 EVS \u2013 elektriske kj\u00f8ret\u00f8ys kongress \u2013 i Stavanger er alle store bilprodusentar til stades. Dei er der fordi dei forst\u00e5r at dei no m\u00e5 leggja om produksjonen sin til meir milj\u00f8venlig produksjon, der ein ikkje er avhengig av fossilt drivstoff. Det er ikkje noko anna SV f\u00f8resl\u00e5r n\u00e5r me vil ha forbod mot nykj\u00f8p i 2015 \u2013 ting som Arnold Schwarzenegger og California har halde p\u00e5 med i mange \u00e5r, og kongressmedlemer f\u00f8resl\u00e5r no tilsvarande elles i USA, nemleg at 50 pst. av nybilsalet i 2012 skal v\u00e6re flexifuel. Dette er ikkje spesielt radikalt, for det er klart at det er det bilprodusentane \u00f8nskjer seg. Men her skyggjer alts\u00e5 bl.a. Framstegspartiet unna, fordi dei er imot framskrittet. P\u00e5 transportfronten m\u00e5 me ta eit grep framover. Rogaland SV har jobba i 15 \u00e5r for lyntoget, me trur at me kan flytta mykje av veg- og flytrafikk over p\u00e5 lyntoget om me berre byggjer det. Eg h\u00e5per at me p\u00e5 jubileet i 2014 kan opna dei f\u00f8rste traseane for lyntog i Noreg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Generaladvokatens uttalelse er et innspill til domstolen, s\u00e5 man kan ikke ta for gitt at domstolens avgj\u00f8relse vil v\u00e6re sammenfallende med generaladvokatens anbefalinger. Datalagringsdirektivet har, som representanten Skei Grande er klar over, v\u00e6rt gjenstand for en engasjert og omfattende debatt i Norge, der avveiningene mellom hensynet til personvernet p\u00e5 den ene siden og hensynet til kriminalitetsbekjempelse p\u00e5 den andre siden har v\u00e6rt blant hovedtemaene. N\u00e5 er ogs\u00e5 representanten Skei Grande godt kjent med at Stortinget i etterkant av denne debatten har fattet sitt vedtak om implementering av datalagringsdirektivet i Norge. I den implementeringen har Norge tatt h\u00f8yde for flere av de betenkelighetene som generaladvokaten gir uttrykk for, f.eks. er lagringstiden i Norge fastsatt til seks m\u00e5neder, mens direktivet tillater en lagringstid p\u00e5 opptil to \u00e5r. Videre har Norge gitt konkret anvisning p\u00e5 for hvilke straffbare handlinger trafikkdata kan innhentes, noe som er i samsvar med generaladvokatens merknad om at begrepet \u00abalvorlig kriminalitet\u00bb m\u00e5 defineres n\u00e6rmere. Det er ogs\u00e5 for s\u00e5 vidt tydelig i generaladvokatens uttalelse at en gjennom nasjonal lovgivning kan reparere de manglene direktivet som helhet har. Noen av de tiltakene ligger p\u00e5 mange m\u00e5ter inne i Stortingets beslutning. N\u00e5r det gjelder regjeringens syn p\u00e5 generaladvokatens uttalelse, tar vi den til orientering. Men regjeringen forholder seg til Stortingets vedtak om \u00e5 innf\u00f8re datalagringsdirektivet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Fleire representantar fr\u00e5 Senterpartiet har i debatten i dag framheva at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV er einige og har skrive seg i lag p\u00e5 fleire punkt i budsjettinnstillinga. Det er rett, og det er til og med viktige punkt. Vi skulle sj\u00f8lvsagt gjerne hatt fleirtal for desse. Retninga i desse punkta er, som \u00f2g Enoksen gjorde greie for i innlegget sitt, ei heilt anna enn det regjeringspartia, inkludert Kristeleg Folkeparti, st\u00e5r for. Men s\u00e5 vert det likevel litt ukl\u00e5rt for oss om Senterpartiet har bestemt seg for kva retning partiet skal g\u00e5 i framover. I helga dukka det nemleg opp ei sak i avisa V\u00e5rt Land der Enoksen gjerne bytte ut SV med Kristeleg Folkeparti, eit Kristeleg Folkeparti som i dag alts\u00e5 har gitt oss kl\u00e5r melding om at dei er godt n\u00f8gde med Regjeringas politikk og den retninga som Regjeringa g\u00e5r i. Fredag tok alts\u00e5 Enoksen til orde for eit samarbeid med Arbeidarpartiet og SV. Laurdag var fyrstevalet Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet. Representanten Ranveig Fr\u00f8iland omtalte tidlegare i dag Kristeleg Folkeparti som eit parti som \u00abhoppa fr\u00e5 seng til seng\u00bb. Men p\u00e5 meg verkar det som om \u00f2g Senterpartiet driv denne \u00f8vinga. Eg skal likevel p\u00e5 ingen m\u00e5te antyde at Enoksen er utru, for s\u00e5 langt har ikkje dette forholdet kome. Men kan han i det minste love \u00e5 halde buksene p\u00e5 inntil han har bestemt seg for kva retning partiet skal g\u00e5 i, kven dei vil samarbeide med, og kva politikk dei vil f\u00f8re.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at finansministeren mener at to pluss to er fem \u2013 han om det. Da sier jeg: heller Jensen enn Johnsen. Det har ingenting med bompenger \u00e5 gj\u00f8re i det hele tatt \u2013 det handler om hvordan man finansierer bomprosjektene. Det har ikke \u00e5 gj\u00f8re med om Fremskrittspartiet har g\u00e5tt for, eller om Arbeiderpartiet har g\u00e5tt for \u2013 det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 finansiere bomprosjektene p\u00e5 den billigst mulige m\u00e5ten n\u00e5r man faktisk har bestemt seg for \u00e5 ha bomprosjekt. Vi er mot bompenger, men det er en helt annen diskusjon. Vi diskuterer n\u00e5 om man skal finansiere det billigst mulig, eller om man aksepterer en h\u00f8yere rente ved \u00e5 hente penger i utlandet. Man kan alts\u00e5 f\u00e5 det billigere ved \u00e5 finansiere det gjennom oljefondet, men p\u00e5 grunn av regler og lovverk \u2013 og handlingsregelens ubegripelighet og uransakelige veier \u2013 mener alts\u00e5 finansministeren at det er klokt \u00e5 finansiere det p\u00e5 dyrest mulig m\u00e5te. Da sier jeg til finansministeren: Hvorfor er det klokt \u00e5 finansiere noe p\u00e5 dyrest mulig m\u00e5te n\u00e5r man kan finansiere det rimeligere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-02"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Horne begynte innlegget sitt med \u00e5 si at Fremskrittspartiets familiepolitikk er tuftet p\u00e5 valgfrihet, fleksibilitet og likeverd. Fremskrittspartiets alternative budsjett heter jo \u00abDine valg avgj\u00f8r\u00bb. Men det finnes \u00e9n gruppe som Fremskrittspartiet ikke unner valgfrihet. Det er den gruppen som er forelsket i en av samme kj\u00f8nn. Jeg spurte om dette i fjor, og jeg kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 sp\u00f8rre om hvorfor Fremskrittspartiet, som til vanlig fremmer at individer selv skal ta egne valg, ikke vil at disse menneskene skal ha valgfrihet til \u00e5 gifte seg med hvem de vil.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-15"}
+{"label": "0", "text": "If\u00f8lge media er Venstre n\u00e5 et parti som har vesentlig makt i Regjeringen. Det er derfor med interesse jeg merker meg innlegget til representanten Vihovde n\u00e5r det gjelder forholdet til Senterpartiet. Ikke for det, jeg regner med at representanten Meltveit Kleppa nok vil forsvare sine standpunkter selv, men det er nok av interesse likevel n\u00e5r representanten Vihovde viser til at Regjeringen ikke har noen strategi, at konkurranseutsetting ikke er noe viktig element i denne Regjeringens politikk, og at heller ikke Regjeringen har noen strategi eller agenda i forhold til kommunestrukturen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Vihovde blir da: Er det slik at Venstre med sin \u00abvesentlige makt\u00bb n\u00e5 er i ferd med \u00e5 snu Regjeringen i forhold til \u00e5 bruke konkurranseprinsippet som et viktig element? Og er det ogs\u00e5 slik at Venstre med sin \u00abvesentlige makt\u00bb i regjering vil stoppe statsr\u00e5dens strategi og agenda for \u00e5 endre kommunestrukturen i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er to ting \u00e5 si til det. For det f\u00f8rste er Statkraft et veldig viktig instrument for Norge. De st\u00e5r for ca. 50 pst. av all energiproduksjon. Det er ikke sikkert at det alltid er pris som er avgj\u00f8rende for om industrien er forn\u00f8yd, det kan ogs\u00e5 v\u00e6re langsiktige, gode avtaler til rett pris. Det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re dumpede priser, det kan v\u00e6re riktige priser, som er gitt i langsiktige avtaler. Jeg tror at forutsigbarhet er en av de tingene som industrien ettersp\u00f8r, og n\u00e5r det gjelder forutsigbarhet, mener jeg Statkraft kan v\u00e6re et godt instrument. Hva som er riktig pris, det er ikke jeg den rette til \u00e5 svare p\u00e5. Jeg skj\u00f8nner godt at industrien vil ha s\u00e5 lav pris som mulig, men jeg tror det viktigste Statkraft kan gj\u00f8re, er \u00e5 bidra til at industrien f\u00e5r riktig pris og langsiktige, gode kontrakter. S\u00e5 vet vi at n\u00e5r det gjelder industrikraftregime, har vi noe som heter ESA som vi m\u00e5 forholde oss til, alts\u00e5 E\u00d8S-avtalen. Jeg vet at b\u00e5de olje- og energiministeren og andre jobber aktivt for \u00e5 se hva vi kan f\u00e5 til innenfor de mulighetene vi har, uten \u00e5 bryte regelverket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke f\u00f8rste gang vi diskuterer vinterens kraftsituasjon i Stortinget, og det er med rette. Det har v\u00e6rt mye debatt og bekymring knyttet til de tidvis helt ville prissvingningene vi har opplevd i landets vakreste region, nemlig Midt-Norge. N\u00e5 sist har det v\u00e6rt frykt for et nytt prissjokk i forbindelse med utbedring og vedlikehold av nettet til Sverige. Det viser seg heldigvis trolig ikke \u00e5 bli tilfellet, og det er selvf\u00f8lgelig veldig bra. Men debatten har s\u00e5 langt, synes jeg, b\u00e5ret preg av en del vikarierende agendaer og en noe selektiv hukommelse blant en del av akt\u00f8rene som debatterer. Jeg kunne nok en gang ha minnet om at SV advarte mot at dette ville skje i forbindelse med utbyggingen av Ormen Lange, men stortingsflertallet kastet seg ivrig over muligheten for utbygging uten \u00e5 ta ansvar for forsyningssikkerheten i regionen. Og jeg kunne nok en gang minnet om at H\u00f8yres klokkertro p\u00e5 markedet st\u00e5r seg d\u00e5rlig mot partiets plutselige erkjennelse n\u00e5 i vinter av at politisk styring av kraftsektoren er viktig og \u00f8nskelig. Og det trengs \u00e5 p\u00e5pekes. Noe er galt n\u00e5r det til tider i vinter har v\u00e6rt billigere \u00e5 varme oppkj\u00f8rselen eller boblebadet p\u00e5 Frogner enn \u00e5 koke vann i Nord-Tr\u00f8ndelag. Jeg skal kort innom representanten Melings bruk av eksempler. Det er egentlig en annen diskusjon, men jeg kan ikke unng\u00e5 \u00e5 nevne det, siden jeg er fra Trondheim, og det er representanten Melings visitt til Trondheim. Det er noe spesielt av H\u00f8yre \u00e5 bruke salget av Trondheim e-verk som eksempel. Det var det H\u00f8yre som ledet an i i Trondheim, og det viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt d\u00e5rlig butikk for kommunen. Nettopp her ser vi et eksempel p\u00e5 de ideologiske skylappene H\u00f8yre demonstrerte i den forrige interpellasjonsdebatten vi hadde i Stortinget. Jeg tenkte det var verdt \u00e5 nevne. Men denne debatten mener jeg koker ned til f\u00f8lgende: Det er ikke bare mer kraftproduksjon som skal til for \u00e5 unng\u00e5 forsyningsproblemer og sterke prissvingninger, det er ogs\u00e5 styring med kraften v\u00e5r. Bare s\u00e5nn kan vi f\u00e5 forutsigbare priser for folk. Mangel p\u00e5 norsk kraft kan ikke forklare at Midt-Norge var nettoeksport\u00f8r av kraft i mange av de timene prisene var h\u00f8yest n\u00e5 i vinter. Krav til minimumsfylling av magasiner og mer intelligente prissystem for str\u00f8m som muliggj\u00f8res av ny teknologi, mer penger gjennom Enova til energieffektivisering, et sterkere nett og ny fornybar kraftproduksjon er alle tiltak vi snakker om, tiltak som de fleste av oss er for, og tiltak som vi m\u00e5 gjennomf\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 at denne situasjonen blir en uheldig gjenganger. Men at det ogs\u00e5 synes \u00e5 v\u00e6re et tverrpolitisk \u00f8nske \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 systemniv\u00e5 og snakke om styring av kraftsektoren, synes jeg er veldig gledelig, og det er et nytt og godt ideologisk signal fra h\u00f8yresiden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for tilleggssvaret. Mange f\u00f8ler n\u00e5 at det blir bedrevet filibustertaktikk \u2013 ikke spesielt fra departementets side, men jeg minner om at de som st\u00e5r bak denne sivile lufthavnen, n\u00e5 har jobbet seri\u00f8st i fem \u00e5r. S\u00e5 jeg vil i hvert fall komme med en anmodning til statsr\u00e5den om at hun n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skj\u00e6re igjennom \u00abinnen relativt kort tid\u00bb.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-27"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt en lang debatt, og mange av de talerne som har hatt ordet, har kommet inn p\u00e5 milj\u00f8, klima og d\u00e5rlig v\u00e6r. Da Kyoto-avtalen ble klubbet gjennom for tre \u00e5r siden, ble avtalen hyllet som et historisk f\u00f8rste skritt for \u00e5 bremse s\u00e5kalte globale menneskeskapte klimaendringer. Problemet med Kyoto-avtalen er at det er en avtale som er uferdig, har mange hull og mangler. Den sier hvor mye hvert enkelt land skal redusere sine utslipp med, men mangler et regelverk for hvordan dette skal skje. F\u00f8r det er p\u00e5 plass, kan ikke landene vite hvor mye det vil koste dem \u00e5 innfri forpliktelsene, og f\u00f8r prislappen er klar, vil de ikke ratifisere avtalen. Det kan jeg skj\u00f8nne meget godt, og det er jeg selvf\u00f8lgelig sv\u00e6rt glad for, for hele den s\u00e5kalte klimaproblematikken er tuftet p\u00e5 et sv\u00e6rt usikkert grunnlag og har en prislapp ingen kjenner st\u00f8rrelsen p\u00e5. De endel\u00f8se diskusjonene om de mange l\u00f8se tr\u00e5dene i Kyoto-avtalen har langt p\u00e5 vei lammet nasjonalt milj\u00f8vernarbeid. Sur nedb\u00f8r er resultat av luftforurensning. Det er derfor skuffende \u00e5 v\u00e6re vitne til at Regjeringen ogs\u00e5 denne gangen reduserer bevilgningen til kalking av vassdrag. Det er viktig \u00e5 begrense luftforurenset utslipp ved hjelp av teknologi samt \u00e5 bevilge nok midler til \u00e5 redusere skadevirkningene. \u00c5rlig slippes det ut 29 000 tonn svoveldioksid i Norge, der prosessindustrien st\u00e5r for 2/3 av utslippene. Da Stoltenberg-regjeringen la fram sitt statsbudsjett i oktober, skapte det stor usikkerhet og frustrasjon for prosessindustrien. En videref\u00f8ring av h\u00f8y svovelavgift, \u00f8kning av elavgiften og innf\u00f8ring av konjunkturavgift medf\u00f8rte store frustrasjoner i bransjen. Heldigvis f\u00f8rte protestene fra industrien til at Regjeringen og sentrumspartiene ble n\u00f8dt til \u00e5 reversere mye av forverringen som ble skapt ved fremleggelsen av statsbudsjettet. Ett av de grep som ble gjort, var \u00e5 f\u00f8re svovelavgiften tilbake til niv\u00e5et f\u00f8r revidert nasjonalbudsjett i v\u00e5r. Svovelutslipp er forurensning. Det \u00f8nsker prosessindustrien \u00e5 gj\u00f8re noe med. Prosessindustrien \u00f8nsker at avgiften skal g\u00e5 inn i et milj\u00f8fond, som skal finansiere rensetiltak. Det synes vi i Fremskrittspartiet er fint, og vi har derfor fremmet f\u00f8lgende forslag: \u00abStortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosessindustrien g\u00e5r inn. Dette fondet skal brukes til milj\u00f8forbedrende tiltak innen prosessindustrien.\u00bb Med andre ord er det snakk om en ren milj\u00f8avgift som vil utl\u00f8se og finansiere rensetiltak, og da blir det for meg uforst\u00e5elig dersom noen av partiene i dette huset som ivrer for en Kyoto-avtale, stemmer imot dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Stortinget holder n\u00e5 p\u00e5 med \u00e5 vedta dette \u2013 kan skj\u00f8nne vi skal gjennomf\u00f8re det. Noe annet ville jo v\u00e6rt meningsl\u00f8st for en statsr\u00e5d. Jeg synes jeg ser en gjennomg\u00e5ende tendens i dagens tre debatter til at en lager kunstige konflikter som nesten ikke eksisterer. Det s\u00e5 vi i f\u00f8rste debatt, om luftfart og sikkerhet, det merket vi i debatten om bobil, der det ble en debatt om hvem som var den f\u00f8rste til \u00e5 nevne temaet, selv om jeg kan dokumentere det p\u00e5 papir, og det ser vi i denne saken. I forrige stortingsperiode fremmet en samlet opposisjon forslag om \u00e5 se p\u00e5 alkol\u00e5s i forbindelse med transport av barn. Fremskrittspartiet var med p\u00e5 det forslaget, og det man pr\u00f8ver \u00e5 skape et inntrykk av n\u00e5 \u2013 at Fremskrittspartiet g\u00e5r imot det uansett sammenheng \u2013 er rett og slett ikke riktig. Samtidig er det en del kompliserende faktorer her som jeg mener det er viktig \u00e5 ha med seg, og som jeg vil p\u00e5peke handler om personvernhensyn. Men det handler ogs\u00e5 om \u00e5 vekte ting opp mot hverandre, og her er konklusjonen ganske tydelig \u2013 at i denne situasjonen mener vi at fordelene med bruk av alkol\u00e5s er st\u00f8rre enn ulempene. Da er det naturlig at vi har et enstemmig storting som vedtar det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-02"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegner av representanten Ulf Leirstein og meg sj\u00f8lv har eg gleda av \u00e5 fremje forslag om at arbeidsgivarbetalte kommunikasjonstenester som mobiltelefon og Internett blir fritekne for skatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r ogs\u00e5 til finansministeren \u2013 jeg ser han er forberedt p\u00e5 det; han blir bare st\u00e5ende. Sp\u00f8rsm\u00e5let dreier seg om strukturen i den norske oljesektoren. Vi ser n\u00e5 at hele strukturen er under debatt. Det er et forslag om at Statoil skal p\u00e5 b\u00f8rs. Vi ser at det er et forslag om at Hydro skal kj\u00f8pe opp Statoil og dermed bidra til at Saga forsvinner som selvstendig selskap, men ogs\u00e5 at statens eierandel i Hydro g\u00e5r ned. Vi ser alts\u00e5 at det er i de lukkede styrerommene og av direkt\u00f8rene premissene legges for debatten om hvilken struktur vi skal ha i norsk oljen\u00e6ring. Den er uhyre viktig, og f\u00f8rst og fremst et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5 har Regjeringen s\u00e5 langt v\u00e6rt forbausende passiv i disse diskusjonene. Jeg ser s\u00e5gar at til og med fungerende olje- og energiminister sier at det kan v\u00e6re aktuelt b\u00e5de \u00e5 g\u00e5 under 51 pst. i Hydro og at Saga forsvinner som selskap. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Vil Regjeringen bruke sitt eierskap \u2013 for staten har alts\u00e5 eierskap i alle disse tre selskapene \u2013 aktivt for legge strukturen i norsk oljesektor?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal ikke forlenge debatten s\u00e5 mye, men jeg \u00f8nsker \u00e5 reflektere over hvor mye godt og tidsriktig utstyr betyr n\u00e5r man skal begrense en katastrofe, som f.eks. en skogbrann. Forsvarskomiteen har gjennom mange \u00e5r og mange h\u00f8ringer h\u00f8rt om hvor d\u00e5rlig, gammelt og lite hendig mye eller deler av utstyret til f.eks. Sivilforsvaret er. Bilparken de har, er b\u00e5de eldre og d\u00e5rligere enn gjennomsnittet p\u00e5 en middels g\u00e5rd hjemme i Hedmark, der jeg kommer fra \u2013 det siste er selvf\u00f8lgelig mine ord. Bilparken er ofte b\u00e5de 30 og 40 \u00e5r gammel. Det samme er mye av det andre utstyret de har, eller disponerer. Personlig bekledning er en annen viktig ting som m\u00e5 oppgraderes \u2013 inklusiv fott\u00f8y og hjelmer. Skal man utf\u00f8re et vanskelig og kanskje farlig oppdrag, m\u00e5 sikkerheten og sikkerhetsutstyret v\u00e6re til stede. Noe som er like viktig, er \u00e5 \u00f8ve, og mangelen p\u00e5 egne og ikke minst felles \u00f8velser er stor. Samarbeid er viktig. For \u00e5 f\u00e5 en maksimal utnyttelse av mannskaper og utstyr er koordinering og logistikk kjempeviktig. Avslutningsvis: Den \u00f8konomiske biten m\u00e5 p\u00e5 plass n\u00e5r det gjelder godtgj\u00f8relse til alle de mannskaper som tjenestegj\u00f8r b\u00e5de i Sivilforsvaret og i Heimevernet, og ellers til andre som bidrar for \u00e5 gj\u00f8re en katastrofe s\u00e5 liten som mulig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-16"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur representanten forvekslar \u00ablettelsens sukk\u00bb med jubel fr\u00e5 denne h\u00f8flege sektoren. Etter at ein fekk ei regjeringsplattform der det ikkje stod noko om ein langtidsplan for forsking, var det stor usikkerheit i sektoren om ein i det heile ville kome med det. S\u00e5 kom det, og d\u00e5 kom jubelen. S\u00e5 begynte ein \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 innhaldet. Det er berre \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yringsutsegnene og \u00e5 vere til stades p\u00e5 h\u00f8yringsrundane, og det er jo ingen jubel; det er ganske solid kritikk fr\u00e5 denne h\u00f8flege gjengen. Spesielt utdanning har f\u00e5tt hard medfart, noko representanten ikkje i det heile tar til motm\u00e6le mot. Berre for \u00e5 f\u00e5 klarheit i kva regjeringa \u00f8nskjer med ein slik plan \u2013 der utdanning omtrent ikkje er nemnd forpliktande i planen: Ambisjonsniv\u00e5et for forsking er at ein skal bli verdsleiande, mens ambisjonsniv\u00e5et for utdanning er at det skal bli god utdanning. Korleis ser representanten for seg at ein skal skape verdsleiande forsking med god utdanning?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder de \u00e5rlige budsjettene, ligger selvf\u00f8lgelig pengene i budsjettene. Problemet er at det ikke st\u00e5r noe sted hva pengene skal brukes til. Pengene f\u00f8lger ikke pasientene, og det at et tilbud blir utvidet, utl\u00f8ser ikke noe penger. De \u00e5rlige budsjettene fra Stortinget gis jo bare som rammefinansiering til kommunene, som kan bruke dem til hva som helst. N\u00e5r det gjelder kommunebudsjettene, er det veldig mye pengene skal brukes til, og det er ikke alltid de g\u00e5r til omsorgssektoren. N\u00e5r det gjelder valgfriheten og statlig finansiering, er det, som L\u00f8nning p\u00e5pekte, stor forskjell p\u00e5 det \u00e5 ha valgfrihet og det \u00e5 ha en statlig finansiering av tjenestene. I v\u00e5rt forslag krever ikke vi at hver enkelt bruker skal velge. Vi gir dem en mulighet til \u00e5 velge. Det vi er veldig opptatt av, er at disse tjenestene blir betalt med statlige penger, slik at det sikrer alle i hele landet like tjenester.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-26"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Lena Jensen sa at man skulle forholde seg til realitetene, og det skulle jeg \u00f8nske at noen flere kanskje gjorde. N\u00e5r vi i debatten f\u00e5r h\u00f8re at Fremskrittspartiet g\u00e5r inn for \u00e5 gjeninnf\u00f8re skammekroken og spanskr\u00f8ret og man trekker fram overgrep i spesialskoler, da forholder man seg vel kanskje ikke til realitetene i representantforslaget. Kvalitetsbegrepet i skolen er sammensatt. Det henger sammen med at det er en god del nasjonale og lokale m\u00e5l for skolen, og de er mange og komplekse. Oppl\u00e6ringen har et videre perspektiv enn \u00e5 gi elevene fagkunnskaper og ferdigheter. Det snakkes om b\u00e5de et utdannings- og dannelsesperspektiv, og det er det viktig at alle har med seg i debatten. Vi er alle sammen enige om at norske klasserom er preget av br\u00e5k og uro. Det ser ut som om problemet er st\u00f8rre p\u00e5 de lavere trinnene og avtar oppover i skolen. Vi hadde en ny elevunders\u00f8kelse i 2007 som igjen avdekket at kun 12 pst. svarte \u00absjelden\u00bb eller \u00abaldri\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00e6reren brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ro i klassen. N\u00e5r det gjelder punktlighet, ser vi den motsatte tendensen. Nesten halvparten av elevene p\u00e5 tiende trinn opplyser at de ofte kommer for sent til timen. En slik mangel p\u00e5 ro og orden og manglende respekt for l\u00e6rere og medelever g\u00e5r helt naturlig ut over l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Det er vel ogs\u00e5 naturlig \u00e5 trekke den konklusjonen at dette igjen g\u00e5r ut over de faglige prestasjonene. Det ble trukket fram her i stad at det var viktig med trivsel. 95 pst. av norske elever trives p\u00e5 skolen. Utfordringen blir \u00e5 beholde den trivselen og samtidig skape den n\u00f8dvendige ro og disiplin slik at det blir et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 i det enkelte klasserom. Selv om posisjonen fremhever at skolen er en god sosialiseringsarena og at elevene har en godt utviklet demokratiforst\u00e5else, gjenspeiler det ikke akkurat s\u00e5 mye dannelse n\u00e5r klasserommet framst\u00e5r n\u00e6rmest som en polsk riksdag. Det blir ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 ha et n\u00f8dvendig faglig trykk, b\u00e5de i forhold til sammenheng, kontinuitet, dybde og krav til elevene. Lave forventninger og utydelig fellesskap kan dermed \u00f8ke forskjeller istedenfor \u00e5 utjevne forskjeller. Jeg trodde regjeringspartiene var opptatt av den problematikken. P\u00e5 samme m\u00e5te: N\u00e5r vi snakker om tidlig innsats i forhold til barn med atferdsproblemer, er jo det et begrep som ogs\u00e5 regjeringspartiene har gjort til sitt. Derfor er jeg litt forundret over at det i all vesentlig grad er Fremskrittspartiet som blir st\u00e5ende alene om forslagene i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Eg fekk eit lite inntrykk i dette replikkordskiftet av at det eigentleg var behov for ei h\u00f8ring for at partileiarane i Senterpartiet skulle l\u00e6ra regelverket \u2013 eigentleg ikkje for h\u00f8ringa sin del og saka sin del. For faktum er jo at partileiaren la seg flat, s\u00e5 flat som det var mogleg \u00e5 leggja seg. Pengane blei betalte tilbake. Det var ingen inhabilitet. Likevel skal Stortinget bruka tid p\u00e5 dette sirkuset, som har vore i regi av bl.a. representanten Foss. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: I etterkant av dette, meiner representanten at det er riktig bruk av nasjonalforsamlinga \u00e5 driva kurs for partileiarar om korleis dei skal handtera pengar, og kvifor endar ein berre opp med mistenkeleggjering og ikkje med mistillit?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Viss det er greitt, kan eg begynne \u00e5 svare.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-22"}
+{"label": "1", "text": "\u00c5 lage statsbudsjett handler om \u00e5 prioritere det viktigste f\u00f8rst. Det har regjeringen mislyktes med. Regjeringen prioriterer skattekutt for dem som trenger det minst, f\u00f8rst. Gjennomf\u00f8ringskraften p\u00e5 vegne av overklassen er stor, handlingsrommet p\u00e5 alle andre omr\u00e5der er tilsvarende begrenset. Derfor ser vi at regjeringen ikke er i n\u00e6rheten av \u00e5 oppfylle de forventningene regjeringspartiene selv har skapt i helse- og omsorgspolitikken. SV prioriterer annerledes. Vi vil gj\u00f8re det som er viktigst f\u00f8rst. Derfor vil vi \u00f8ke satsingen p\u00e5 helse, men vi vil ogs\u00e5 fordele helsekronene p\u00e5 en annen m\u00e5te. Alle partier snakker om forebygging \u2013 i SVs alternative budsjett er forebygging den viktigste helsesatsingen. Vi har et rystende klasseskille, en rystende sosial ulikhet i helse i Norge. Den sosiale ulikheten i helse er stor, og skillene blir skapt allerede i barndommen. For hvert t-banestopp man beveger seg \u00f8stover her i Oslo, faller den gjennomsnittlige levealderen. Det handler om ulike yrkesliv, det handler om levek\u00e5r, og det handler om livsstil og vaner. Den store utfordringen for framtiden er derfor \u00e5 f\u00f8re en forebyggende politikk som kan utjevne disse forskjellene. Helsepolitikken kan ikke bare handle om hva vi skal gj\u00f8re med mennesker n\u00e5r de havner p\u00e5 sykehus, den m\u00e5 i mye st\u00f8rre grad handle om hvordan vi skal unng\u00e5 at flere havner der. Framtidens viktigste velferdsreform er derfor heldagsskolen, mener SV. Den vil v\u00e6re et betydelig l\u00f8ft for folkehelsen. Barn som g\u00e5r p\u00e5 skolen uten mat eller sjelden spiser sunt, risikerer \u00e5 utvikle betydelige helseproblemer. Barn som sitter stille og sjelden oppfordres til fysisk aktivitet, blir lett morgendagens pasienter med livsstilssykdommer. Derfor foresl\u00e5r SV i sitt alternative budsjett \u00e5 bevilge om lag 900 mill. kr til gratis br\u00f8dm\u00e5ltid i skolen, til frukt og til fysisk aktivitet i grunnskolen fra h\u00f8sten av. Vi \u00f8nsker \u00e5 \u00f8remerke 395 mill. kr til skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Det er en del av en opptrapping til 1 500 nye \u00e5rsverk i l\u00f8pet av perioden. Det vil bety at barn som utvikler psykisk eller fysisk sykdom, kan fanges opp tidlig, ses av voksne i sin skolehverdag p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn i dag. Men som Sykepleierforbundet p\u00e5pekte i komiteens budsjetth\u00f8ring, er regjeringens forslag om penger til skolehelsetjenesten altfor d\u00e5rlig. Uten \u00f8remerking kommer disse pengene ikke fram til dem de er ment for, og SV foresl\u00e5r derfor \u00f8remerking av hver krone. Den lille jenten som g\u00e5r p\u00e5 skolen uten mat, er v\u00e5rt ansvar. Den lille gutten som sliter psykisk uten at noen tar tak i det, er v\u00e5rt ansvar. Nobelprisvinner i \u00f8konomi James Heckman har regnet seg fram til at den mest l\u00f8nnsomme investering et samfunn kan gj\u00f8re, er de investeringene som s\u00f8rger for at det vanskeligstilte barnet blir en trygg voksen. Det tar SV konsekvensen av. Vi \u00f8nsker \u00e5 bruke de store pengene i dette helsebudsjettet p\u00e5 de sm\u00e5 menneskene. V\u00e5r satsing p\u00e5 barn og folkehelse st\u00e5r i skarp kontrast til regjeringens folkehelsepolitikk, kanskje best symbolisert ved at p\u00e5 samme tidspunkt som pengene til frukt og gr\u00f8nt i skolen forsvant ut av budsjettet, kom penger til billigere alkohol p\u00e5 taxfree inn i budsjettet. De siste ukene og m\u00e5nedene har jeg, og mange andre p\u00e5 Stortinget, mottatt en flom av e-poster fra pasienter og p\u00e5r\u00f8rende, som viser at virkeligheten i psykiatrien dessverre er annerledes enn det glansbildet av utviklingen som regjeringen har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 tegne i det siste. Mange av dem som er sykest, opplever at hjelpen bygges ned. Traumeenheten i Bod\u00f8 er lagt ned. N\u00e5 trues tilbudet til mennesker med angstlidelser p\u00e5 \u00d8stmarka i Trondheim og Rus- og psykiatriposten ved UNN i Troms\u00f8. Begrunnelsen er ikke faglige vurderinger, men \u00f8konomi. Regjeringen forsvarer seg med sin s\u00e5kalte gylne regel, om at veksten innenfor rusfeltet og psykiatri skal v\u00e6re sterkere enn veksten innenfor somatikk. Men denne regelen er ikke s\u00e6rlig gyllen n\u00e5r vi ser p\u00e5 hvordan den blir praktisert. For det f\u00f8rste er det snakk om prosentvis vekst, for det andre viser det seg n\u00e5 at kreativ telling bidrar til at helseregionene n\u00e5r m\u00e5let. I stedet m\u00e5 vi bevilge mer penger direkte til flere behandlingsplasser til rusomsorg og psykisk helse. Det gj\u00f8r SV i sitt alternative budsjett. Mens folkehelse er den ene store utfordringen for framtiden, s\u00e5 er den andre \u00e5 sikre lik tilgang til gode helsetjenester. Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re et systemskifte i helsevesenet v\u00e5rt med kombinasjonen av s\u00e5kalt fritt behandlingsvalg og EUs pasientrettighetsdirektiv. Det inneb\u00e6rer \u00e5 akseptere at helsetjenester skal omsettes i et marked, som om de var industriprodukter. SV er mot en utbygging av en st\u00f8rre kommersiell sektor i norsk helsevesen og mot \u00e5 tappe norske sykehusbudsjetter for \u00e5 finansiere private klinikker i utlandet. Helsevesenet skal ikke tjene penger, det skal tjene folk. Omsorg er omtanke og ikke butikk. Det vi ser n\u00e5, er begynnelsen p\u00e5 en ny m\u00e5te \u00e5 prioritere p\u00e5, der de pasientene som l\u00f8nner seg mest, vil kunne komme til behandling f\u00f8rst. SV vil heller ha et helsevesen der det er de pasientene med st\u00f8rst behov som skal slippe fram f\u00f8rst. Derfor g\u00e5r vi imot bevilgningen til fritt behandlingsvalg. Vi vil heller bruke pengene p\u00e5 \u00f8kt aktivitet i offentlige sykehus, derfor vil vi \u00f8ke investeringene i sykehusene v\u00e5re. Vi tror bedre organisering, investering i moderne operasjonsstuer og utvidede \u00e5pningstider p\u00e5 fellesskapets sykehus er veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 ned ventetiden. NRK har nylig dokumentert uverdige forhold i norsk eldreomsorg. Underern\u00e6ring, ulovlig bruk av tvang samt ensomhet rammer enkelte av v\u00e5re pleietrengende eldre. Vi vet alle at det ikke er hovedbildet av norsk eldreomsorg, men ett eneste s\u00e5nt eksempel er et for mye. Det st\u00f8rste problemet i omsorgen i dag er at det er for f\u00e5 helsefagarbeidere og sykepleiere p\u00e5 jobb. Det blir for lite tid til \u00e5 ta seg av hver enkelt, det blir for mye l\u00f8ping og for h\u00f8yt sykefrav\u00e6r. For meg er disse damene \u2013 for de fleste av dem er kvinner \u2013 velferdsstatens store helter, og vi trenger flere av dem. \u00d8kt grunnbemanning er det viktigste enkeltgrepet for en bedre omsorg, og det kan kommunene f\u00e5 til. Kommuner som har hatt mot til \u00e5 satse, har opplevd at \u00f8kt grunnbemanning ikke trenger \u00e5 v\u00e6re dyrt, fordi det ogs\u00e5 kan medf\u00f8re lavere utgifter til sykefrav\u00e6r og vikarbruk. Mer tid til den lille praten, til turen ut eller det stille samv\u00e6ret som gir verdighet og trivsel, er uansett den st\u00f8rste gevinsten. Derfor foresl\u00e5r vi en pott til fors\u00f8k med \u00f8kt grunnbemanning p\u00e5 flere sykehjem i v\u00e5rt alternative budsjett. Og viktigst: Vi foresl\u00e5r en kommune\u00f8konomi som ville gjort det mulig \u00e5 ruste opp eldreomsorgen rundt om i landet. Fortsatt bor ca. 2 000 pleietrengende eldre p\u00e5 dobbeltrom p\u00e5 norske sykehjem. Noen gj\u00f8r det fordi de \u00f8nsker det, kanskje et ektepar eller to gamle venner. Men for dem som ikke \u00f8nsker det, er det en uakseptabel situasjon. Ogs\u00e5 i den siste fasen av livet er det en samfunnsoppgave \u00e5 s\u00f8rge for verdighet og trivsel for den enkelte. De fleste kommuner har l\u00f8st denne oppgaven, og derfor er det rimelig \u00e5 kreve at ogs\u00e5 ettern\u00f8lerne skal klare det. Regjeringen har rotet seg inn i en rabattordning som viser seg \u00e5 v\u00e6re en fiasko. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra SV har departementet bekreftet at en kommune faktisk kan spare penger p\u00e5 \u00e5 investere i dobbeltrom med regjeringens opplegg \u2013 riktignok en ubetydelig sum, men meningen med forslaget var jo stikk motsatt. Rabattordningen er feilsl\u00e5tt og m\u00e5 avskaffes. Det som kan f\u00e5 fart p\u00e5 avviklingen av de siste tvangssamboerskapene i norsk eldreomsorg, er et lovforbud, kombinert med sanksjoner for dem som bryter det. Det foresl\u00e5r SV i dag. Det er p\u00e5 tide ogs\u00e5 \u00e5 stoppe stoppeklokkene i hjemmetjenestene rundt om i landet. I K\u00f8benhavn har en tillitsreform som gir pleierne tid og rom til \u00e5 styre arbeidsdagen uten stoppeklokker, vist seg \u00e5 gi de eldre et mye bedre tilbud. Da kan hjemmesykepleieren bruke litt ekstra tid hos fru Hansen den dagen hun er ensom og redd, og heller litt kortere tid hos herr Olsen den dagen han har overskudd. Det vil v\u00e6re en omsorg med utgangspunkt i menneskers behov, i stedet for trange m\u00e5l og skjema. SV foresl\u00e5r derfor en bevilgning til utvikling av lokale tillitsreformer i omsorgen og innf\u00f8ring av en ordning hvor eldre med store omsorgsbehov kan f\u00e5 bestemme over en halvtime de f\u00e5r av kommunen hver uke. SVs alternative budsjett er et budsjett for folkehelse, for fellesskapsl\u00f8sninger og for mer tid og tillit i omsorgen. Med det tar jeg opp de forslagene som SV er alene om i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Ja, dette har vore ein veldig interessant debatt med utgangspunkt i noko som er veldig fornuftig, nemleg \u00e5 s\u00f8rgja for at dei bompengane ein krev inn, mest mogleg g\u00e5r til det ein skal byggja og ikkje til \u00e5 administrera det ein skal byggja. Det er heilt riktig som Sortevik seier, at det blir kravd inn masse bompengar i Noreg, og for Framstegspartiet altfor mykje, slik som eg har tolka dei i dei \u00e5ra me har debattert dette med Sortevik og Hoksrud. Viss me skal tolka det som skjer i dag politisk, der Framstegspartiet no blir med p\u00e5 ei investering i ei brikke som ikkje skal brukast, trur eg det stammar fr\u00e5 f\u00f8lgjande resonnement: Framstegspartiet satsar p\u00e5 \u00e5 koma i regjering til hausten, dei innser at alle parti unntatt dei er for bompengar. Det betyr at dei allereie no har tapt saka, derfor g\u00e5r dei med p\u00e5 \u00e5 investera i brikka som dei skal krevja inn pengane med sj\u00f8lve.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-23"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00f8rst understreke at det er mi klare oppfatning at ikkje ein einaste elev skal f\u00e5 oppl\u00e6ring i eit skulemilj\u00f8 som kan gi fysiske eller psykiske skadar. I denne samanhengen vil eg presisere at dersom kommunar eller fylkeskommunar og andre skuleeigarar ikkje har eit fysisk og psykososialt milj\u00f8 som fremmar helse, trivsel og l\u00e6ring, bryt dei klart med fastsette, lovfesta plikter. Til forslaget fr\u00e5 Framstegspartiet om \u00e5 gi Arbeidstilsynet ansvar for skulemilj\u00f8et til elevane vil eg understreke at ei flytting av tilsynet fr\u00e5 Fylkesmannen og Statens helsetilsyn til Arbeidstilsynet ikkje i seg sj\u00f8lv vil f\u00f8re til endringar i det fysiske eller psykiske skulemilj\u00f8et ved skulane i landet. For \u00e5 f\u00e5 til slike endringar er det n\u00f8dvendig at dei som eig skulane, i st\u00f8rre grad f\u00f8lgjer opp dei pliktene dei allereie har etter gjeldande lovverk. Ei ny organisering av det statlege tilsynet, slik Framstegspartiet \u00f8nskjer, er etter mi meining ikkje det rette tiltaket i dag. I dag er det oppl\u00e6ringslova og forskrift om milj\u00f8retta helsevern i barnehagar og skular som lovfestar krava til skulemilj\u00f8et til elevane, og tilsynet er lagt til fylkesmennene ved utdanningsdirekt\u00f8rane og Statens helsetilsyn ved fylkeslegane. Dei to tilsynsorgana r\u00e5r p\u00e5 bakgrunn av dei lovfesta oppg\u00e5vene, dvs. rettleiing og klagesaksbehandling og tilsynsarbeid, over ein s\u00e6rskild kunnskap om skulemilj\u00f8forhold. Arbeidstilsynet har i dag ikkje denne kunnskapen. Signal fr\u00e5 fylkesmenn som har f\u00f8rt tilsyn i samarbeid med Arbeidstilsynet, viser nettopp at dei statlege tilsynsorgana r\u00e5r over kvar sin spesialkompetanse, og at eit samarbeid p\u00e5 tvers av sektorane med utgangspunkt i gjeldande regelverk er ei betre l\u00f8ysing enn \u00e5 bryte opp den tilsynsordninga som no er godt etablert. Det b\u00f8r \u00f2g nemnast at Fylkesmannen har ein lovfesta funksjon som samarbeidsorgan for all statleg tilsynsverksemd retta mot kommunesektoren, inkludert det tilsynet Arbeidstilsynet gjennomf\u00f8rer. Dette st\u00f8r etter mi oppfatning opp under at den gjeldande tilsynsordninga b\u00f8r halde fram. Eg har heller ikkje kjennskap til at den organiseringa som vi har i dag av det statlege tilsynet med heimel i oppl\u00e6ringslova, kommunehelsetenestelova og arbeidsmilj\u00f8lova, i seg sj\u00f8lv er lite form\u00e5lstenleg. Vegen vidare for \u00e5 sikre skulemilj\u00f8et til elevane er derfor ikkje ny organisering av tilsynet, men at fylkesmennene og Statens helsetilsyn gjennomf\u00f8rer enda betre og meir effektive tilsyn retta mot kommunale, fylkeskommunale og private skuleeigarar ut fr\u00e5 det eksisterande lovverket. Til slutt vil eg nemne at det allereie er teke initiativ for \u00e5 auke kunnskapen om tilstanden til norske skulebygg. Det er gjort ei landsdekkjande unders\u00f8king for \u00e5 sj\u00e5 om skular er godkjende etter forskrift om milj\u00f8retta helsevern i barnehagar og skular. Resultata fr\u00e5 denne unders\u00f8kinga vert offentleggjorde om kort tid. Eg er oppteken av at b\u00e5de skuleeigar og tilsynsstyremakter nyttar resultata i det vidare arbeidet sitt. P\u00e5 den eine sida f\u00f8reset eg at skuleeigarane i oppf\u00f8lginga si planlegg og set i verk dei tiltaka og forbetringane som er n\u00f8dvendige for \u00e5 oppfylle dei lovfesta krava til det fysiske og psykososiale skulemilj\u00f8et. P\u00e5 den andre sida vil eg be Fylkesmannen bruke resultata fr\u00e5 unders\u00f8kinga som eit indikatorsett i samband med prioriteringa og f\u00f8rebuingane til dei komande tilsyna som skal gjennomf\u00f8rast med heimel i oppl\u00e6ringslova. B\u00e5de helse- og omsorgsministeren og eg er opptekne av \u00e5 f\u00f8lgje utviklinga av dei tilh\u00f8va som unders\u00f8kinga avdekkjer. Av den grunn vil det hausten 2009 verte gjort ei oppf\u00f8lgingsunders\u00f8king av det fysiske milj\u00f8et ved alle grunnskular og vidareg\u00e5ande skular i Noreg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker f\u00f8rst for svaret. Jeg er ogs\u00e5 glad for at statsr\u00e5den sier at Forsvaret har et forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder varsling, for n\u00e5r noe slikt skjer, og det blir observert, og man ikke har en forklaring p\u00e5 det, blir folk naturligvis bekymret. Jeg vil tro at man i Nord-Norge \u2013 historisk sett \u2013 blir ekstra bekymret, siden man har en supermakt i umiddelbar n\u00e6rhet. I s\u00e5 m\u00e5te synes jeg det er viktig at man fokuserer p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 ut informasjon til befolkningen, nettopp for \u00e5 forhindre at noe eskalerer som ikke trenger \u00e5 eskalere \u2013 slik at man fratar folk un\u00f8dvendig bekymring. Det er ogs\u00e5 en kvalitet i seg selv, s\u00e5 i s\u00e5 m\u00e5te synes jeg det er positivt. En annen ting er at vi skal ikke g\u00e5 s\u00e5 mange \u00e5r tilbake \u2013 da hadde vi en oppskyting fra And\u00f8ya hvor russerne reagerte fordi de ikke visste helt hva som var i ferd med \u00e5 skje. S\u00e5 det har v\u00e6rt andre episoder tidligere. N\u00e5 oppfatter jeg at statsr\u00e5den sa at det ikke finnes noen formell avtale mellom Norge og Russland n\u00e5r det gjelder varsling. Ser statsr\u00e5den fortsatt ikke behov for \u00e5 ha en formell avtale?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-01-20"}
+{"label": "0", "text": "Det var representanten Meltveit Kleppa som gjorde at eg tok ordet igjen. No er det alts\u00e5 slik at Framstegspartiet er eitt parti, og H\u00f8gre er eit anna parti. Vi har alts\u00e5 ambisjonar om \u00e5 vere med i eit fleirtal etter valet i haust, og maktforholdet mellom partia vil synleggjere og avgjera mykje n\u00e5r det gjeld korleis den politikken blir. Men eg vil uansett seie at n\u00e5r Senterpartiet og Magnhild Meltveit Kleppa begynner \u00e5 snakke om ueinigheit, skal ein i utgangspunktet lytte, for det er noko Senterpartiet openbert har god kjennskap til. Eg synest vel at representanten Meltveit Kleppa f\u00f8rst og fremst b\u00f8r sj\u00e5 p\u00e5 eige parti og f\u00e5 til einigheit der, og ogs\u00e5 innanfor den raud-gr\u00f8ne blokka. S\u00e5 f\u00e5r ein late oss konsentrere oss om dei partistandpunkta vi st\u00e5r for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes forrige innlegg illustrerer at det har v\u00e6rt mye feilsl\u00e5tt i dagens \u00f8konomiske politikk. For til tross for at vi har rekordgode faktorer utenfor norsk \u00f8konomi, i form av h\u00f8ye oljepriser og lav rente, klarer alts\u00e5 f\u00e6rre folk i dag \u00e5 leve av sin egen inntekt. Det er flere som trenger bost\u00f8tte, det er flere studenter som trenger hjelp fra staten. Det burde v\u00e6rt motsatt. Generasjonsperspektivet, som finansministeren tar opp, er jeg helt enig i. Men det regjeringen gj\u00f8r feil, er at de ser seg blinde p\u00e5 oljefondet. Det er ikke oljefondet som representerer generasjonsperspektivet, det er arbeidskraften v\u00e5r. Arbeidskraften v\u00e5r representerer 81 pst. av v\u00e5r felles formue. Oljefondet utgj\u00f8r 4 pst. Fremskrittspartiet vil ha en handlingsregel som ser p\u00e5 hvordan man kan \u00f8ke veksten p\u00e5 de 81 pst. av formuen v\u00e5r, mens regjeringen tviholder p\u00e5 den delen av politikken som skal maksimere verdien av 4 pst. av formuen v\u00e5r. For meg er det fornuftig \u00e5 se hvordan man kan \u00f8ke det som er st\u00f8rst, ikke det som er minst. Det de r\u00f8d-gr\u00f8nne kaller et \u00f8konomisk eksperiment, er at Fremskrittspartiet vil investere mer i samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom realkapital, at vi vil gj\u00f8re mer for \u00e5 effektivisere offentlig sektor, og at vi vil gj\u00f8re mer for \u00e5 stimulere arbeidslyst og n\u00e6ringsutvikling. Det er ikke et \u00f8konomisk eksperiment, det er sunn fornuft \u00e5 tenke s\u00e5nn. Og dette er Statistisk sentralbyr\u00e5 enig i. De har selv vurdert at det vil gi \u00f8kt BNP, lavere inflasjon og lavere rente. Jeg elsker \u00e5 diskutere \u00f8konomisk politikk med de r\u00f8d-gr\u00f8nne, men de m\u00e5 forholde seg til det Fremskrittspartiet foresl\u00e5r, og ikke til en vulg\u00e6rversjon. Hvor mye oljepenger bruker Fremskrittspartiet? I v\u00e5rt alternative budsjett er vi innenfor handlingsregelen. Vi er innenfor 4 pst.-regelen. Det virker ikke som om noen r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere har f\u00e5tt det med seg. Men det vi sier, er at til tross for at vi er innenfor 4 pst., er det fornuftig \u00e5 endre handlingsregelen for \u00e5 skille mellom forbruk og investeringer, og for \u00e5 s\u00f8rge for at vi investerer mer i framtidig verdiskaping og mindre i kjekke tiltak som har kortsiktig nytteverdi. Jeg venter fortsatt p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere si: N\u00f8yaktig hvor mye skal dere bruke i neste fire\u00e5rsperiode? Da sp\u00f8r jeg: Hvor mye koster Soria Moria II-erkl\u00e6ringen \u00e5 gjennomf\u00f8re? Finansdepartementet klarer ikke \u00e5 gi en prislapp p\u00e5 det. Da er det urimelig \u00e5 kreve slike svar fra opposisjonen \u2013 n\u00e5r en ikke selv vet hva ens egen politikk vil koste. Dagens situasjon i norsk \u00f8konomi er god, men det skyldes mange \u00e5rsaker utenfor v\u00e5r kontroll, slik som en rekordh\u00f8y oljepris som har medf\u00f8rt rekordh\u00f8ye oljeinvesteringer og rekordlave renter. Det som er bekymringsfullt, er at man samtidig har en halvering i fastlandsinvesteringene og rekordh\u00f8y gjeld i kommunesektor og privat sektor, at antall uf\u00f8re \u00f8ker, og at arbeidsinnvandringen har v\u00e6rt eksplosiv, med nye, store forpliktelser for velferdsstaten. Dette er faktorer som kan sl\u00e5 ille ut den dagen de eksterne faktorene ikke lenger st\u00e5r p\u00e5 v\u00e5r side. Den dagen oljeprisen og oljeinvesteringene g\u00e5r ned, har denne regjeringen skikket seg d\u00e5rlig i forhold til framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det er ganske interessant det som skjedde p\u00e5 slutten her. Jeg vil minne om det forslaget som Fremskrittspartiet har som forslag nr. 1, nemlig: \u00abStortinget ber regjeringen legge frem forslag om \u00e5 omgj\u00f8re de offentlige tjenestepensjonene til nettoordninger i l\u00f8pet av 2011.\u00bb Statsr\u00e5den har st\u00e5tt p\u00e5 talerstolen her i dag og bekreftet at det er flertall i hennes parti for \u00e5 g\u00e5 over fra en brutto- til en nettol\u00f8sning. H\u00f8yre har v\u00e6rt en varm forsvarer av nettoordningen fra denne talerstolen i dag. Jeg forventer n\u00e5r vi voterer p\u00e5 torsdag, at b\u00e5de Arbeiderpartiet og H\u00f8yre st\u00f8tter Fremskrittspartiets forslag, og at det blir vedtatt. Det m\u00e5 v\u00e6re konsekvensene av det som er sagt i denne salen. N\u00e5r det gjelder siste taler, vil jeg si at vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 utredet n\u00e6rmere, men det er tydelig at Arbeiderpartiet ikke \u00f8nsker \u00e5 utrede n\u00e6rmere for \u00e5 f\u00e5 klarhet i alle de sp\u00f8rsm\u00e5lene som ikke er godt nok besvart. Jeg vil bare minne om det brevet som statsr\u00e5den selv sendte til Fremskrittspartiet. Der st\u00e5r det som svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 6: \u00abSom p\u00e5pekt i dette brevet vil ulike pensjonssystemer i privat og offentlig sektor ha en rekke uheldige konsekvenser.\u00bb I forhold til den saken vi behandler i dag, innr\u00f8mmes det at det vil ha en rekke uheldige konsekvenser. La oss f\u00e5 den rekken av uheldige konsekvenser opp p\u00e5 bordet og bli kjent med dem i Stortinget f\u00f8r vi fatter vedtak. Jeg synes det er ganske avgj\u00f8rende. Det er faktisk helt n\u00f8dvendig, etter mitt skj\u00f8nn, at man f\u00e5r det. S\u00e5 registrerer jeg at Senterpartiet sier at man er glad for den endringen i samordningsloven som man kom fram til i flertallspartiene, for det har nettopp gjort noe for de som kom d\u00e5rligst ut. En som tilh\u00f8rer 1948-kullet, og fram til 1953-kullet, og vedkommende g\u00e5r av med pensjon neste \u00e5r, 67 \u00e5r, vil f\u00e5 en pensjonsgrad p\u00e5 n\u00e6rmere 80 pst., eller litt over 80 pst. av sluttl\u00f8nnen sin. Det er p\u00e5 tiln\u00e6rmet samme niv\u00e5 som i privat sektor \u2013 langt bedre enn dagens ordning. Mens den sykepleieren, som jeg tok opp i replikkordvekslingen med representanten Andersen, vil mest sannsynlig f\u00e5 en pensjonsordning p\u00e5 mellom 50 pst. og 55 pst. Det er jo den som kommer d\u00e5rlig ut, det er jo den som blir fratatt pensjon. Nettopp fordi man levealdersjusterer de pensjonene som er tjent opp f\u00f8r 2011, er det etter mitt skj\u00f8nn ogs\u00e5 slik at man fratar opptjent l\u00f8nn og utsatt l\u00f8nn \u2013 som var ett av mine poeng i det sp\u00f8rsm\u00e5let. S\u00e5 til slutt bare registrerer jeg ogs\u00e5 at man har lagt opp til et reguleringsprinsipp som ikke lenger tar bort 0,75 pst., alts\u00e5 inntekten minus et faktorfradrag p\u00e5 0,75 pst. Men m\u00e5ten man beregner det p\u00e5, gir 0,78 pst. \u2013 en ytterligere svekkelse. S\u00e5 jeg stiller jo sp\u00f8rsm\u00e5l ved om SV har hatt s\u00e5 veldig stor p\u00e5virkning p\u00e5 innretningen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 takke komiteens leder for en hyggelig hilsen. Jeg har ikke deltatt i selve komiteen i den budsjettprosessen som har v\u00e6rt, men har med interesse studert budsjettinnstillingen og ogs\u00e5 lest den til dels som jeg vil tro andre leser den. Mitt inntrykk er at det er en god prosess man har hatt i komiteen. Avd\u00f8de Jon Lilletun uttrykte en gang om et statsbudsjett at et godt budsjett er blitt enda bedre, og det er det inntrykket man kan sitte igjen med n\u00e5r man leser innstillingen, ogs\u00e5 fordi man har evnet \u00e5 ta inn over seg de innspillene som har kommet fra ulike h\u00f8ringsinstanser. En av de tingene jeg har reflektert over de siste \u00e5rene, er at det i utgangspunktet er en stor styrke at vi har en flertallsregjering, men n\u00e5r saker skal behandles i Stortinget og ulike engasjerte organisasjoner melder inn sine behov, s\u00e5 st\u00e5r man i utgangspunktet i fare for ikke \u00e5 kunne ta hensyn til det fordi budsjettet allerede er lagt. Men det ser jeg at komiteen i fellesskap har evnet \u00e5 gj\u00f8re noe med, ikke ved at man har flyttet veldig mye penger, men ved at man p\u00e5 en del omr\u00e5der, som diabetesbehandling, i forhold til psoriasispasienter, i forhold til fysisk inaktive voksne \u2013 for \u00e5 nevne noen \u2013 og ogs\u00e5 overfor r\u00f8ykere, har funnet midler for \u00e5 kunne styrke disse omr\u00e5dene. Ser man p\u00e5 budsjettet samlet, ser vi at det dreier seg om en utgift i st\u00f8rrelsesorden 115 milliarder kr. Hvis man da skjeler til andre budsjetter \u2013 justisbudsjettet er vel i st\u00f8rrelsesorden 20 milliarder kr, samferdselsbudsjettet kanskje omtrent det samme, kanskje litt mer \u2013 ser man at helsebudsjettet uansett er et betydelig budsjett, der det fordeles betydelig med midler. Dermed blir det ogs\u00e5 viktig \u00e5 se p\u00e5 den m\u00e5ten midlene brukes p\u00e5. S\u00e5 langt jeg kan se, er utgiftene n\u00e5r det gjelder spesialisthelsetjenesten, oppe i st\u00f8rrelsesorden ca. 84 milliarder kr. Da m\u00e5 jeg si at jeg er veldig enig i den innfallsvinkelen Inge L\u00f8nning hadde innledningsvis i sitt innlegg, nemlig at man er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re vurderinger av spesialisthelsetjenesten n\u00e5r det gjelder bruken av de midlene som ikke bare handler om \u00e5 \u00f8ke bruken, men som ogs\u00e5 handler om kritisk \u00e5 vurdere hva man f\u00e5r igjen etter at midlene er bevilget. Vi ser at befolkningen er sv\u00e6rt opptatt av spesialisthelsetjenesten. Det kunne man se av oppslag i Dagbladet i g\u00e5r, der man har sammenlignet landets 63 sykehus og bedt befolkningen vurdere om man er forn\u00f8yd, med utgangspunkt i at man har brukt tjenestene selv eller har v\u00e6rt p\u00e5r\u00f8rende. En slik liste er naturligvis ikke objektiv, den er preget av en rekke subjektive tiln\u00e6rminger, men man ser at den medf\u00f8rer et engasjement som ogs\u00e5 selger aviser. Jeg m\u00e5 si at etter \u00e5 ha fulgt spesialisthelsetjenesten p\u00e5 relativt n\u00e6rt hold, ogs\u00e5 som helsepersonell gjennom mange \u00e5r, sl\u00e5r det meg at det er to ulike utviklingstrekk som er innbyrdes motstridende.. Det ene er at tjenestene blir stadig mer spesialisert, og at behovet for \u00e5 redusere antall behandlende enheter for deler av tjenestene i aller h\u00f8ysete grad er til stede. Et godt eksempel p\u00e5 det er kreftbehandlingen, der man har erkjent at man ved \u00e5 spre tjenestene p\u00e5 veldig mange lokalsykehus risikerer \u00e5 redusere kvaliteten, fordi en del av de kirurgene som foretar inngrepene, foretar for f\u00e5. Det har alts\u00e5 v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 sentraliseringen av en del tjenester for \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 dem. S\u00e5 har man en motsatt utvikling \u2013 som kan synes paradoksal \u2013 og det er at ny teknologi muliggj\u00f8r unders\u00f8kelser n\u00e6rmere pasienten, til dels i hjemkommunen. Det man kan oppleve, er at man helt ute hos den enkelte prim\u00e6rlege p\u00e5 vei til sykehus gir behandling for hjerteinfarkt med streptokinase, og man kan monitorere pasienten i en ambulanse underveis til sykehus, noe som gj\u00f8r at sykehuspersonell kan se hvordan infarktet utvikler seg. Denne typen teknologisk utvikling stiller sykehusene overfor helt nye utfordringer. Det skjer med utgangspunkt i en sykehusstruktur som ble bestemt for veldig mange \u00e5r siden, og hvor mange av de aksjonene vi ser mot den, preges av kampen for det best\u00e5ende \u2013 i frykt for \u00e5 miste det man har. I forbindelse med valgkampen var jeg p\u00e5 et lokalsykehus der de \u2013 prisverdig nok \u2013 hadde sett p\u00e5 antall innleggelser ved den ortopediske akuttavdelingen, og det viste seg at det i gjennomsnitt var \u00e9n innleggelse hvert tredje d\u00f8gn. Dette skjer ved et lokalsykehus der man har d\u00f8gnkontinuerlig bemanning innenfor ortopedi, slik at man m\u00e5 f\u00e5 tak i vikarleger, til dels fra utlandet, for \u00e5 klare bemanningen \u2013 med en enorm kostnad og med et krav i befolkningen om at disse tjenestene m\u00e5 best\u00e5. Og det er forst\u00e5elig, fordi befolkningen vil f\u00f8le utrygghet n\u00e5r tjenester forsvinner. Men jeg kommer fra en kommune som er flere ganger st\u00f8rre enn den jeg bes\u00f8kte, og som aldri har hatt den typen akuttberedskap. Jeg kan heller ikke huske at det har skjedd noe dramatisk som en konsekvens av det. Dette betyr at p\u00e5 en del felter der man har akuttberedskap, m\u00e5 man i dialog med befolkningen diskutere: Kunne disse ressursene ha v\u00e6rt brukt mer hensiktsmessig \u2013 p\u00e5 andre m\u00e5ter og mer m\u00e5lrettet \u2013 for \u00e5 f\u00e5 mer helsetjenester igjen, ikke ved \u00e5 nedlegge det lokale sykehuset, men ved \u00e5 fylle det med nye og andre oppgaver? Det vi ser, er at en del store sykehusenheter har god rekruttering, mens lokalsykehus ikke har det. Ordninger med ambulering mellom st\u00f8rre enheter og mindre enheter gir helt andre muligheter for \u00e5 kunne bemanne ogs\u00e5 lokalt, i stedet for \u00e5 ta i bruk dyre ordninger med import av utenlandske leger. 2008 er det siste \u00e5ret med Opptrappingsplanen for psykisk helse. Jeg husker godt da vi i sin tid vedtok denne opptrappingsplanen, og det er gledelig \u00e5 se at den har f\u00f8rt til en betydelig styrking av psykiatrien \u2013 ikke minst har det skjedd n\u00e6r brukerne: i mange pasienters hjemkommuner. Men det vi m\u00e5 erkjenne, er at n\u00e5r tiden for opptrappingsplanen ved utgangen av neste \u00e5r er over, er det likevel behov for \u00e5 videreutvikle tjenester i det psykiske helsevernet \u2013 b\u00e5de fordi vi ser at forekomsten av den typen sykdom har \u00f8kt i befolkningen, og fordi vi fortsatt ikke er i m\u00e5l n\u00e5r det gjelder \u00e5 sikre gode nok tjenester. Det vi dessverre ser n\u00e5r det gjelder b\u00e5de det psykiske helsevernet og tiltak overfor rusmiddelavhengige, er at disse pasientene ikke har sterke interesseorganisasjoner som kan stille krav om ytterlige utvikling. Det er ikke slik at det er de stemmene som h\u00f8res best i det offentlige rom, som det alltid er mest verdt \u00e5 lytte til. Jeg m\u00e5 si at jeg har stor forst\u00e5else for pasienter med multippel sklerose og deres krav om \u00e5 f\u00e5 tilgang til den beste medisinen. Men n\u00e5r et medikament som det Fremskrittspartiet har fremmet forslag om, koster 225 000 kr p\u00e5 \u00e5rsbasis \u2013 17 000 kr pr. behandling, 13 injeksjoner \u2013 vil det bli stilt krav om \u00e5 kontrollere virkningene. Vi har gang p\u00e5 gang sett at Stortinget har engasjert seg n\u00e5r det gjelder enkeltpreparater, gjerne ved \u00e5 navngi produsenten \u2013 det er n\u00e6rmest ren reklame for enkeltpreparater. S\u00e5 g\u00e5r det noen \u00e5r, og vi erfarer at preparatet slett ikke har den virkning man tenkte seg. Det har vi opplevd n\u00e5r det gjelder preparater for Alzheimer, for beinskj\u00f8rhet og for diabetes. Det er absolutt grunn til \u00e5 rette en advarende pekefinger mot Stortinget som et slags overpr\u00f8vende organ n\u00e5r det gjelder virkning og bivirkning av medikamenter, fordi viljen til \u00e5 se seg tilbake er i liten grad til stede: Var det vi tok til orde for for fem\u2013ti \u00e5r siden, i realiteten fornuftig, eller burde vi i sterkere grad ha h\u00f8rt p\u00e5 faginstansene? Utviklingen innenfor helsevesenet de neste \u00e5rene er det \u2013 n\u00e5r det kommer til stykket \u2013 vi som i stor grad kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme. Det som da blir viktig innenfor de rammene vi opererer med, er \u00e5 evne \u00e5 prioritere slik at ressursene n\u00e5r flest mulig \u2013 p\u00e5 en m\u00e5lrettet m\u00e5te. N\u00e5r jeg er inne p\u00e5 dette med medikamenter, m\u00e5 jeg si at det er tankevekkende \u00e5 se at medikamenter som ofte koster lite, i liten grad er framme \u2013 de som produserer dem, vil gjerne ha dem ut av markedet \u2013 og hvordan enkle tiltak innenfor rusomsorgen, som f.eks. at man har en h\u00e5nd \u00e5 holde i, ofte blir fokusert lite p\u00e5, mens de enormt kostnadskrevende tiltakene er de vi diskuterer i salen. Derfor er dette en av de viktigste debattene vi kan ta: Hvordan kan vi styrke tiltakene overfor de svakeste \u2013 uten \u00e5 fokusere kun p\u00e5 de enormt teknisk krevende tiltakene, som media ofte vil v\u00e6re mest opptatt av?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Det er et retningsvalg n\u00e5r det gjelder barnepolitikken, som er det jeg brenner aller mest for. Det er derfor jeg er s\u00e5 utrolig glad for pappaperm. Jeg ser hva den gj\u00f8r. Jeg ser det i min familie. Jeg har fire barnebarn, og for det minste barnebarnet har pappaen pappaperm. Jeg ser de store forandringene som skjer i forholdet mellom de to som er sammen hele dagen. Vi har jo visst, vi som er m\u00f8dre og har v\u00e6rt sammen med barn, hvor mye det betyr at man det aller f\u00f8rste \u00e5ret kan f\u00e5 v\u00e6re sammen med barna sine og etablere tryggheten i den relasjonen veldig tidlig. Jeg er veldig opptatt av likestilt foreldreskap. Jeg er veldig opptatt av at unger skal ha like mye rett til faren sin som til moren sin \u2013 \u00e5 v\u00e6re like trygg p\u00e5 far som p\u00e5 mor. Hvis vi skal f\u00e5 det til, er vi n\u00f8dt til \u00e5 ha pappaperm. Hvis vi skal f\u00e5 det til, er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta hensyn til at strukturene i samfunnet fremdeles ikke er s\u00e5nn at det er like naturlig for far som for mor \u00e5 ta foreldreperm, og at n\u00e6ringslivet ikke tar det som en selvf\u00f8lge at pappa skal ha pappaperm. Tvert imot er det mange strukturer som forteller oss at din jobb er vel viktigere enn dette, din jobb er vel viktigere enn mammaens. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 p\u00e5f\u00f8re kvinner d\u00e5rlig samvittighet p\u00e5 \u2013 f.eks. at de ikke er lenger hjemme med barna enn det de er. Derfor trenger vi disse endringene. Jeg er veldig glad for at lederen i NHO har g\u00e5tt s\u00e5 klart ut og st\u00f8ttet dette ut fra n\u00e6ringspolitiske synspunkter og likestillingspolitiske synspunkter, og ser at man faktisk m\u00e5 ha p\u00e5 plass noen ordninger hvis samfunnet skal forandre seg. Det er det vi har gjort. Derfor er det ganske underlig at de partiene som n\u00e5 er mot b\u00e5de utvidelsen og pappapermen, er de som bruker replikkrundene her til \u00e5 sp\u00f8rre om likestilt foreldreskap og om det ikke er p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Jo, det er det vi gj\u00f8r, det er akkurat det vi gj\u00f8r. Det vi gj\u00f8r n\u00e5, er at vi gir far og barn mulighet til \u00e5 f\u00e5 den trygge relasjonen som gj\u00f8r at fedre st\u00e5r tryggere og kan v\u00e6re mer selvsagte omsorgspersoner ogs\u00e5 i samlivsbruddsituasjoner. S\u00e5 det er veldig rart \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 denne debatten i dag. S\u00e5 er det, som statsr\u00e5den sier, behov for \u00e5 se p\u00e5 noen av teknikalitetene rundt foreldrepermisjonen, som kan v\u00e6re veldig kompliserte \u2013 at man f\u00e5r en saksbehandling som blir enklere \u00e5 forst\u00e5, og der det er mindre lett \u00e5 gj\u00f8re feil, at ordningen m\u00e5 inkludere alle, og at vi f\u00e5r p\u00e5 plass flere barnehageopptak. Det er dette som gj\u00f8r at fleksibiliteten for en del familier ikke er god nok i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-07"}
+{"label": "0", "text": "SV snakker n\u00e5 varmt om hydrogenteknologien, og at det skal bli s\u00e5 fint i framtiden. Det tror ogs\u00e5 jeg. Men hvor mye vil SV, som er veldig skeptiske og negative til biler, avgiftsbelegge disse bilene med? I dag har vi nye biler som har en tredjedel eller halvparten av det de gamle bilene har av utslipp. Toyota har kommet med noe som heter hybridbil, som g\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 batteri og bensin, og den bruker vel 0,4\u00a0liter pr. mil. SV har vel aldri pr\u00f8vd seg p\u00e5 \u00e5 senke avgiftene p\u00e5 nye biler og heller ikke p\u00e5 hybridbilene. Hva vil de da gj\u00f8re n\u00e5r hydrogenbilene kommer? Vil disse ogs\u00e5 avgiftslegges like hardt som de andre, mer milj\u00f8vennlige bilene vi i dag har p\u00e5 veiene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-05"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r jeg h\u00f8rer representanten Nesvik, befinner vi oss gjerne i en alternativ bl\u00e5-bl\u00e5 virkelighet der det er folk flest som sitter igjen med mest i Fremskrittspartiets budsjettopplegg, men jeg er mer for \u00e5 forholde meg til den virkelige virkeligheten som ligger i innstillingen fra finanskomiteen. Der er det for det f\u00f8rste s\u00e5nn at 40 pst. av skattelettene til Fremskrittspartiet g\u00e5r til 4 pst. av befolkningen, og de f\u00e5 hundrelappene vanlige folk med vanlige inntekter f\u00e5r, spises opp av kutt i tannhelse, dyrere barnehage, kutt i kulturskolen, kutt i barnetrygden, kutt i fedrekvoten osv. Dessuten er det jo s\u00e5nn at SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet i sitt budsjettopplegg \u00f8ker bunnfradraget p\u00e5 vanlig inntekt mer enn det Fremskrittspartiet gj\u00f8r, og det f\u00e5r vi til uten \u00e5 \u00f8se ut oljepenger. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Nesvik er: Kan han si med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet at han oppriktig mener at folk flest sitter igjen med mer i lommeboken med Fremskrittspartiets budsjett enn med SVs?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at Arbeiderpartiet stadig fors\u00f8ker \u00e5 spre tvil om undertegnedes egenskaper som leder, og jeg tror nok at justiskomiteens leder og jeg har en ulik oppfatning av hva ledelse er, hvis justiskomiteens leder mener at en statsr\u00e5d b\u00f8r uttale seg om den type sp\u00f8rsm\u00e5l i forkant av at man har vurdert hva som faktisk er problemstillingen. S\u00e5 vidt jeg vet, har justiskomiteens leder ganske god juridisk kompetanse, og som hun er kjent med, er det alts\u00e5 to bestemmelser i ulike lover som st\u00e5r i motstrid til hverandre i denne konkrete saken, og derfor har PST tilskrevet departementet for \u00e5 f\u00e5 en vurdering av hva vi mener om dette. Den vurderingen har Lovavdelingen \u2013 som er i besittelse av enda bedre kompetanse enn b\u00e5de justiskomiteens leder og jeg til sammen er i besittelse av \u2013 vurdert, og de mener at det er juridiske argumenter for \u00e5 tolke det p\u00e5 den m\u00e5ten som Riksadvokaten og PST har gjort, men de mener at det samlet sett er riktig at ekomloven g\u00e5r foran taushetsbestemmelsene i straffeprosessloven og politiloven. Det vil ogs\u00e5 danne grunnlaget for min tilbakemelding. Men jeg tror nok det er viktig hvis en skal ut\u00f8ve lederskap, at man er trygg p\u00e5 hva slags konklusjoner en skal komme til, og ikke uttaler seg p\u00e5 et grunnlag som for det f\u00f8rste ikke er klart, og for det andre s\u00e5 svarte jeg p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om at PST mente at det forel\u00e5 hjemmel for at de skulle behandle disse varslene p\u00e5 den m\u00e5ten de har gjort, og det m\u00e5 nesten PST forsvare f\u00f8r departementet har tatt stilling til hva vi faktisk mener om det sp\u00f8rsm\u00e5let. Det tror jeg er forsvarlig ledelse, og jeg tror ogs\u00e5 det er ganske god ledelse.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-18"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste tar jeg faginstansene veldig p\u00e5 alvor, og jeg har lest deres rapporter veldig grundig. S\u00e5 tror jeg det er viktig at man har evnen til \u00e5 skille mellom sn\u00f8rr og barter, med tanke p\u00e5 det som st\u00e5r i disse rapportene. Det er ingenting i de rapportene som sier at en gjennomsnittsberegning fra ti timer til tolv og en halv time vil f\u00f8re til dramatiske endringer n\u00e5r det gjelder helserisiko. Men det man sier, er at lange vakter og lite hvile \u2013 n\u00e5r man fra dagvakt g\u00e5r rett p\u00e5 kveldsvakt og over p\u00e5 nattevakt, og ikke har gode nok hvileordninger i forkant og i etterkant \u2013 over lang tid f\u00f8rer til helserisiko. Det er jeg helt enig i. Derfor har vi lagt til rette for, gjennom de endringene som vi foresl\u00e5r, \u00e5 bevare de trygge vernebestemmelsene for \u00e5 ivareta helse, milj\u00f8 og sikkerhet for den enkelte ansatte. Det at en person har fri p\u00e5 torsdag (presidenten klubber), g\u00e5r p\u00e5 en helgevakt p\u00e5 fredag og har fri p\u00e5 mandag igjen, er ikke det som er omtalt i de rapportene som Trettebergstuen pr\u00f8ver \u00e5 ta til inntekt for seg selv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer at Nilsen ikke var i n\u00e6rheten av \u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 besvare det sp\u00f8rsm\u00e5let som jeg stilte. I stedet blander Nilsen to helt forskjellige diskusjoner. Det ene er sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan man skal bekjempe internasjonal terrorisme, hva slags virkemidler kan vi sette inn, hva slags sivile tiltak har verdenssamfunnet \u00e5 ta i bruk for \u00e5 kunne gj\u00f8re noe med internasjonal terrorisme. Den debatten blander Nilsen sammen med en debatt om hvordan man kan skape demokrati og fred i Afghanistan. Hvis det Nilsen og H\u00f8yre var opptatt av, var \u00e5 skape fred i Afghanistan, hvorfor har man ikke da engasjert seg i det sp\u00f8rsm\u00e5let i de fem \u00e5r som er g\u00e5tt siden Taliban-regimet overtok? Hvorfor engasjerer ikke H\u00f8yre seg i situasjonen i Saudi-Arabia, som p\u00e5 mange m\u00e5ter er veldig lik, hvor kvinner ikke har rettigheter, hvor vi ser at befolkningen undertrykkes, hvor man p\u00e5 alle m\u00e5ter tr\u00e5kker p\u00e5 demokratiet? Hvorfor er det slik at H\u00f8yre forsvarer at et slikt land skal v\u00e6re en alliert i kampen for demokratiske rettigheter? Det gj\u00f8r at man mangler troverdighet i forhold til det man egentlig sier man skal bekjempe. Hvis det er slik at H\u00f8yre har tenkt \u00e5 legge om linjen og n\u00e5 v\u00e6re med og bekjempe regimer rundt omkring i verden som er grunnleggende udemokratiske, vil SV v\u00e6re det f\u00f8rste partiet som skal st\u00f8tte dem varmt i det. Men det man ser her, er at man bare har et engasjement n\u00e5r vestlige interesser er truet. Ellers engasjerer man seg faktisk ikke i de land hvor det er udemokratiske styresett. N\u00e5r det gjelder Midt\u00f8sten, skulle man jo i s\u00e5 fall forvente at Nilsen ogs\u00e5 her kunne v\u00e6re helt klar i forhold til opprettelsen av den palestinske staten, og at han kunne v\u00e6re helt klar n\u00e5r det gjelder forholdene i Saudi-Arabia. Men dette er jo forhold som Nilsen overhodet ikke uttaler seg om. N\u00e5 er nok begrepet \u00abhykleri\u00bb et uparlamentarisk uttrykk, s\u00e5 jeg skal ikke ta det i bruk, men det m\u00e5 jo v\u00e6re mulig for H\u00f8yre, n\u00e5r man sier at man er opptatt av demokrati i forskjellige land, faktisk \u00e5 v\u00e6re opptatt av det vi ser at USA n\u00e5 gj\u00f8r, nemlig at man ikke bryr seg om internasjonale avtaler nettopp for \u00e5 skape demokratiske l\u00f8sninger i de ulike landene som Nilsen sier at man ogs\u00e5 i H\u00f8yre er opptatt av \u00e5 skape demokrati i.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-15"}
+{"label": "0", "text": "I Nationen av 21. februar i \u00e5r kunne vi lese f\u00f8lgende: \u00abNorsk kostnadsniv\u00e5 skremmer S\u00f6dra Cell vekk fra Tofte.\u00bb Da blir det et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Er det norske kostnadsniv\u00e5et inklusiv skatter og avgifter s\u00e5pass h\u00f8yt at vi konkurreres vekk fra det utenlandske markedet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg hadde h\u00e5pet det var mulig \u00e5 ha noen prinsipielle synspunkter p\u00e5 dette f\u00f8r lovarbeidet kommer hit, f.eks. at vi kunne v\u00e6re enige om at man skal styrke prinsippet om reell \u00e5penhet i de kommunalpolitiske prosessene, som Redakt\u00f8rforeningen sier. N\u00e5r statsr\u00e5den p\u00e5 en m\u00e5te ikke vil si noen ting om hva han mener om mer \u00e5penhet, er det grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om han ikke har et prinsipielt syn p\u00e5 at man m\u00e5 jobbe for at det m\u00e5 v\u00e6re mer \u00e5penhet i prosesser som f\u00f8rer fram til beslutning, og grunnlagsdokumenter for beslutning, ogs\u00e5 i kommunale organer, og at det da er viktig at man ikke kan ha noen dokumenter som er unntatt fra offentlighet eller som ikke f\u00f8lger de samme reglene som kommunal forvaltning har, og at det er et hinder for denne \u00e5penheten \u2013 at prinsippet m\u00e5 ligge der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeriministeren: \u00abIf\u00f8lge Finnmark Dagblad har Kystverket valgt \u00e5 innf\u00f8re p\u00e5budte seilingsleder for farlig trafikk kun p\u00e5 strekningen fra Nordkapp til grensen til Russland. Langs resten av kysten er det fritt fram for oljetankerne til \u00e5 velge seilingsleder n\u00e6rmere land. Kystverkets begrunnelse er at normaltrafikken g\u00e5r lenger ut enn 12 nautiske mil, og at det derfor ikke er behov for seilingsleder. Er statsr\u00e5den enig i at det er klokt \u00e5 la oljetankerne selv f\u00e5 bestemme hvor n\u00e6rt kysten de vil g\u00e5?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-28"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 skal vi jobbe med jordvernstrategien, og det er ogs\u00e5 laget en rapport og en utredning fra Asplan Viak som vi selvf\u00f8lgelig vil se n\u00f8ye p\u00e5, s\u00e5 det er sp\u00f8rsm\u00e5l vi m\u00e5 komme tilbake til. Det som jeg synes er et stort poeng, er at kommunestrukturen i Norge heller ikke underbygger det at vi tar vare p\u00e5 jorda. Kj\u00f8rer man fra Oslo til Eidsvollsbygningen, passerer man seks kommuner, seks kommuner som kjemper om innbyggere, som kjemper om n\u00e6ringsvirksomhet, som kjemper om \u00e5 f\u00e5 den veksten som er i dette omr\u00e5det. Det mener jeg er et problem for jordvernet fordi en da ikke ser helhetlig p\u00e5 st\u00f8rre areal. Jeg tror at bare vi hadde f\u00e5tt til den kommunereformen som vi er i gang med, p\u00e5 en god m\u00e5te, ville det bidra positivt for jordvernet i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 gjenta det jeg sa fra talerstolen i stad, at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen valgte \u00e5 holde et h\u00f8yt tempo. Vi ser at aktiviteten i 2012 og 2013 har v\u00e6rt rekordh\u00f8y og kommer til \u00e5 bli det i 2014. Jeg mener, i likhet med Holden, at jevn aktivitet p\u00e5 norsk sokkel er fornuftig, men jeg mener at det blir krevende \u00e5 ligge p\u00e5 det niv\u00e5et vi har ligget p\u00e5 de siste \u00e5rene. Men det er et m\u00e5l for Fremskrittspartiet og H\u00f8yre \u00e5 opprettholde aktiviteten p\u00e5 sokkelen opp mot dagens niv\u00e5. Det er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med Holden-utvalget, det er i tr\u00e5d med det som kommuniseres fra LO, og det er i tr\u00e5d med det som kommuniseres fra NHO \u2013 og det b\u00f8r heller ikke v\u00e6re en stor overraskelse for Stortinget at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre mener at aktiviteten p\u00e5 norsk sokkel b\u00f8r fors\u00f8kes opprettholdt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Til sistnevnte: Jeg tror at samtlige partier og samtlige lokalpolitikere bruker det planleggingsrom som bys dem n\u00e5r de har et prosjekt som ber\u00f8rer dem selv. Poenget med statlig regulering er jo \u00e5 l\u00f8fte viktige nasjonale prosjekter opp et hakk og skj\u00e6re igjennom, gjennom bruk av statlig plan. Takk til dem som deltok i debatten. Det er helt riktig som det ble pekt p\u00e5: Det er ingen ny debatt \u2013 dessverre. Men det er fortsatt en viktig debatt. Jeg oppfatter at det er et bredt, tverrpolitisk \u00f8nske om \u00e5 redusere planleggingstiden, at det er bred oppslutning om at vi m\u00e5 redusere bruken av KVU, og at vi m\u00e5 redusere effekten av det innsigelsesinstituttet som ligger i dag. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re grunn til \u00e5 minne om at staten forsinker seg selv n\u00e5r den f.eks. lar \u00f8yenstikkere stoppe vei i to \u00e5r. For noen dager siden, den 4. april, var det et oppslag i Dagens N\u00e6ringsliv om det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re et prestisjeprosjekt for denne regjeringen, alts\u00e5 E39, som stopper i to \u00e5r p\u00e5 grunn av \u00f8yenstikkere. Det er av de tiltakene regjeringen m\u00e5 ordne opp i selv. Vi h\u00e5per at de slipper det, og at de f\u00e5r avl\u00f8sning. Det er ogs\u00e5 slik at de dryppene om ny NTP som er kommet f\u00f8r vi har f\u00e5tt hele planen, tyder p\u00e5 at det regimet vi har, fortsetter. Vi fortsetter med \u00e5 bygge i etapper og sm\u00e5tt \u2013 med lang planleggingshorisont, tror jeg en av deltagerne her sa tidligere, og det h\u00f8res s\u00e5nn ut fra det som lekkes \u2013 og det betyr at vi f\u00e5r liten endring. Det blir feil. Faren er ogs\u00e5 at rulleringen av planen blir s\u00e5 prosjektorientert at de mer prinsipielle og viktige tingene, som planleggingsordninger og tiden det tar \u00e5 planlegge, drukner. Vi mener at det er synd, og vi mener at det er grunnleggende feil. Vi \u00f8nsker oss faktisk en melding til Stortinget om konkrete tiltak for \u00e5 redusere planleggingstiden fra ti \u00e5r og helst ned til tre, men iallfall ned til fem \u00e5r. Viktige grep for \u00e5 komme i gang er, etter Fremskrittspartiets mening, \u00e5 bruke langt mer statlig plan, for b\u00e5de vei og jernbane \u2013 det siste var med adresse til representanten Langeland \u2013 til \u00e5 bygge store prosjekter. Det betyr raskere utbygging totalt, men det betyr ogs\u00e5 mindre planleggingstid n\u00e5r f\u00e6rre sm\u00e5prosjekter skal planlegges. Vi m\u00e5 stille konkrete krav om n\u00e5r prosjekter skal v\u00e6re ferdig, og vi m\u00e5 begrense bruken av KVU. Regjeringen har sittet i snart \u00e5tte \u00e5r. Den har iallfall i de siste fire av disse \u00e5tte \u00e5rene snakket en god del om at planleggingstiden er for lang, og at den m\u00e5 kortes ned. De har forel\u00f8pig ikke levert, og ingenting fra lekkasjene tyder p\u00e5 at de kommer til \u00e5 levere \u2013 dessverre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Eg lurer p\u00e5 om ikkje fiskerin\u00e6ringa vil betakke seg for at Stortinget skal blande seg inn i fiskeripolitikken, dersom det er slik Stortinget har tenkt \u00e5 oppf\u00f8re seg n\u00e5r dei skal ta viktige avgjerder for fiskerin\u00e6ringa. Det hadde kanskje vore ein id\u00e9 \u00e5 konsultere avtalepartnaren f\u00f8r ein sa opp avtalen, dersom det var det som var tilfellet. Problemet er at vi i dag ikkje veit kva slags tiltak som vil bli haldne oppe over statsbudsjettet, slik som Molv\u00e6r Grimstad viste til - at dette ikkje er noko problem, for vi vil f\u00e5 det som ordin\u00e6re tiltak over statsbudsjettet. Det f\u00e5r vi ikkje vite n\u00e5r vi fr\u00e5 SV si stortingsgruppe sp\u00f8r om det. Fiskeriavtalen er ein av dei f\u00e5 fiskeripolitiske reiskapane vi har igjen, og dersom Kristeleg Folkeparti er oppteke av fiskeripolitikk, burde dei vere opptekne av \u00e5 ta vare p\u00e5 dei reiskapane som vi har igjen. Fiskeribladet skriv p\u00e5 leiarplass i dag at dei \"skj\u00f8nner at liberalister i H\u00f8yre og Fremskrittspartiet gjerne ser avtalen d\u00f8d og begravet\", men dei undrar seg meir over at dette er i samsvar med den politikken som Kristeleg Folkeparti hevdar at dei st\u00e5r for. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Molv\u00e6r Grimstad er: Visste Kristeleg Folkeparti om at avtalen kom til \u00e5 bli sagd opp, f\u00f8r dette forslaget kom fr\u00e5 Regjeringa?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "0", "text": "I innstillingen st\u00e5r det at komiteens flertall viser til at staten Norge opprinnelig er etablert p\u00e5 territoriet til to folk, samer og nordmenn. N\u00e5r en snakker om det norske folk, snakker en alts\u00e5 om alle norske statsborgere og denne forst\u00e5elsen er ganske entydig. Samer er ogs\u00e5 norske statsborgere, og er f\u00f8lgelig en del av det norske folk. Jeg forst\u00e5r ikke helt hva som ligger i formuleringen \u00abdet samiske folk\u00bb, s\u00e5 jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den om hun kan forklare meg hva som menes med den formuleringen \u00abdet samiske folk\u00bb. Samtidig vil jeg sp\u00f8rre om det inneb\u00e6rer noen forpliktelser, tildeling av nye samepolitiske rettigheter, med bakgrunn i merknaden om at staten Norge opprinnelig er etablert p\u00e5 territoriet til to folk, alts\u00e5 samer og nordmenn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal f\u00e5 stille dette sp\u00f8rsm\u00e5let til kirke-, utdannings- og forskningsministeren: \u00abLokalpolitikere fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i Oslo \u00f8nsker \u00e5 nekte ukentlige b\u00f8nnerop fra moskeer. Mener statsr\u00e5den at et kommunestyre eller bydelsutvalg eventuelt har anledning til \u00e5 innskrenke religionsfriheten p\u00e5 denne m\u00e5ten?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Som sakens ordf\u00f8rer synes jeg det n\u00e5 er tid for en liten oppsummering. Jeg synes det har v\u00e6rt en god og konstruktiv debatt, der signalene fra de ulike partiene, og ikke minst fra statsr\u00e5den, har v\u00e6rt bra. Jeg synes statsr\u00e5den har rett i at vi skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 fordele skyld i forkant i tilfelle ting ikke g\u00e5r som planlagt, og at dette, med tanke p\u00e5 den viljen som alle partier st\u00e5r bak, ikke kan skyldes politisk sommel, eller manglende \u00f8nske, men at man skal ha respekt for den teknologiske kompleksiteten som man her har med \u00e5 gj\u00f8re. S\u00e5 tror jeg ogs\u00e5 det er viktig og riktig, som statsr\u00e5den sier, at det her ikke er noen absolutter i forhold til tid og alt dette, men at man gjerne m\u00e5 ha ambisi\u00f8se m\u00e5lsettinger som man strekker seg etter. Dette prosjektet har et langsiktig perspektiv, selv om man pr\u00f8ver \u00e5 komme i gang s\u00e5 raskt som mulig, og det m\u00e5 v\u00e6re et globalt utsyn i det man pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re. Derfor er jeg glad for at forsknings- og utviklingsprosessen vektlegges, og at man da samtidig understreker god framdrift. Men jeg synes det blir litt sm\u00e5lig n\u00e5r Sosialistisk Venstreparti fors\u00f8ker \u00e5 skape en debatt om hvem som er mest ambisi\u00f8se, og skylder p\u00e5 Venstre og Kristelig Folkeparti for ikke \u00e5 ville st\u00e5 bak m\u00e5lsettingen om 2014, n\u00e5r vi vet at slike m\u00e5lsettinger \u2013 p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 i 2009, Mongstad i 2012, ja, s\u00e5gar krav om rensing fra dag \u00e9n \u2013 har v\u00e6rt brutt mange ganger f\u00f8r. Det er viktigere da, synes jeg, at det store flertallet her stiller seg bak at det er prosessen og premissene som er gitt her, som er positive, som er gode og klare, og som gj\u00f8r at akt\u00f8rene som st\u00e5r bak og skal jobbe i prosjektet, vet hva de har \u00e5 forholde seg til. S\u00e5 er det ogs\u00e5 veldig bra \u00e5 se at det er en bred stemme her for \u00e5 stimulere til ytterligere forskning ogs\u00e5 fra andre akt\u00f8rer, at man skal pr\u00f8ve \u00e5 legge til rette i st\u00f8rre grad for at selskap som IFE, Sargas og andre skal kunne teste ut sin teknologi b\u00e5de p\u00e5 kort og ikke minst i hvert fall p\u00e5 lang sikt, men at dette m\u00e5 v\u00e6re praktisk mulig. For man kan ikke bare trylle Mongstad og TCM-prosjektet til \u00e5 bli av dobbelt st\u00f8rrelse med tilrettelegging for alt mulig. Jeg ser fram til \u00e5 f\u00e5 Regjeringens innspill til bruk av CO2 i et mangfold. Jeg tror det er helt riktig, som representanten Halleraker sier, at dette burde vi nok ha f\u00e5tt en egen stortingsmelding om. Man har sett at f.eks. p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 har man g\u00e5tt i \u00e9n retning og s\u00e5 ombestemt seg underveis ved \u00e5 inkludere andre premisser for hvem som skulle v\u00e6re prekvalifisert, med de kostnadene som det vil medf\u00f8re. Jeg tror det hadde v\u00e6rt mye bedre at man tidlig i neste stortingsperiode fikk en bred debatt gjennom en stortingsmelding om premissen b\u00e5de for nye CO2-renseprosjekt og for forskning og utvikling og bruk av CO2. Hvis denne regjeringen kunne ha begynt arbeidet med en slik stortingsmelding, selv om den ikke blir framlagt f\u00f8r i neste periode, ville det v\u00e6re nyttig, tror jeg, for \u00e5 opprettholde en framdrift p\u00e5 dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 si at jeg reagerer p\u00e5 ordbruken til Venstre, fordi den g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 s\u00e5 tvil om hvorvidt partier som p\u00e5 mange m\u00e5ter er enig i Venstres intensjoner, har disse intensjonene selv eller ikke. SV har i mange \u00e5r, jeg tror helt siden partiet ble stiftet, v\u00e6rt opptatt av at man skal ha \u00e5penhet, og man skal ha innsyn. Og s\u00e5 diskuterer vi sp\u00f8rsm\u00e5let om premisser. Det vi gjorde, og det Arbeiderpartiet gjorde ved Thomas Breen, var \u00e5 v\u00e6re helt konkret i sp\u00f8rsm\u00e5lsstilingen til Venstre med hensyn til hvordan dette var \u00e5 forst\u00e5. S\u00e5 f\u00e5r vi svar tilbake som avklarer at da er vi uenige. Hvis Venstre gjennom sitt forslag, slik Inge L\u00f8nning ogs\u00e5 var inne p\u00e5, mener at man skal legge ut alt til fullt innsyn, om s\u00e5 p\u00e5 Internett, uten at det dreier seg om at man konkret stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om man kan f\u00e5 se det eller det bilag med hensyn til den eller den reisen, er det en form for \u00e5penhet vi mener g\u00e5r for langt. Grunnen til at vi mener at den g\u00e5r for langt, er at det skal tas personvernhensyn. Det skal tas hensyn til de ansatte. Det skal ogs\u00e5 tas hensyn til representanter dersom representantene f.eks., som jeg har nevnt gjentatte ganger f\u00f8r overfor Venstre, f\u00e5r sykdom, en reise m\u00e5 avbrytes, og de er engstelige med hensyn til hvordan det vinkles av media. Det som har v\u00e6rt Venstres svar p\u00e5 det, er at de har tillit til at media selv vil trekke disse grensene. Det er en tillit \u2013 og det vil jeg v\u00e6re rimelig klar p\u00e5 \u2013 som SV ikke har. Det kan alts\u00e5 ikke v\u00e6re slik at hensynet til de ansatte skal underlegges medias krav til absolutt og 100 pst. full \u00e5penhet. Jeg tror at om ikke Venstre har f\u00e5tt reksjoner n\u00e5, vil de selv f\u00e5 dem om en tid fra sine egne ansatte dersom en s\u00e5 stor grad av \u00e5penhet skulle praktiseres.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det er SV og jeg helt klar over. Poenget med dette forslaget, der vi ber regjeringen fremme forslag om \u00e5 endre straffeloven om elektronisk kontroll ved kontaktforbud til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde bes\u00f8ksforbud, er \u00e5 f\u00e5 dette arbeidet i gang. S\u00e5 er det jo s\u00e5nn at da m\u00e5 regjeringen komme til Stortinget med resultatet av dette arbeidet. At det er behov for \u00e5 f\u00e5 det i gang n\u00e5 raskt, parallelt med en evaluering, m\u00e5 v\u00e6re \u00e5penbart. Jeg oppfatter at statsr\u00e5den ikke ser noe prinsipielt i veien for \u00e5 sette i gang et slikt arbeid. Da h\u00e5per jeg at statsr\u00e5den vil gj\u00f8re det, og at han ogs\u00e5 ser at det er fullt mulig \u00e5 kunne st\u00f8tte et slikt forslag, rett og slett for \u00e5 f\u00e5 dette viktige arbeidet i gang, og at Stortingets flertall \u2013 h\u00e5per jeg \u2013 er med p\u00e5 dette forslaget, s\u00e5 f\u00e5r statsr\u00e5den et oppdrag han gjerne gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-08"}
+{"label": "1", "text": "I et tidligere replikkordskifte i dag med representanten Lilletun kom vi inn p\u00e5 en meningsm\u00e5ling som i dag er offentliggjort i Nationen, og jeg skal dvele litt mer ved den. Det var interessant, for Lilletun pr\u00f8vde et offensivt forsvar for skattelettelser, og det klarte han vel bare s\u00e5 m\u00e5telig. I hvert fall var det s\u00e5nn at presidenten mente det skulle bli interessant \u00e5 h\u00f8re Lilletun hviske neste gang, og det ville i s\u00e5 m\u00e5te bli en interessant opplevelse hvis vi skulle oppleve det. Det som er interessant med denne meningsm\u00e5lingen som er offentliggjort i Nationen, er ikke n\u00f8dvendigvis hvert enkelt tall, men det den sier: Et klart flertall p\u00e5 nesten 80\u00a0pst. \u00f8nsker mer penger til skole eller mer penger til eldreomsorg, framfor skattelettelser for folk flest eller skattelettelser for n\u00e6ringslivet. Det er alts\u00e5 et veldig klart flertall som sier at det denne nasjonen m\u00e5 satse p\u00e5, er fellesskapet og \u00e5 utvikle velferdsstaten, ikke skattelettelser verken for n\u00e6ringsliv eller for vanlige private skattytere. Og hvorfor er det s\u00e5nn? Er det virkelig s\u00e5nn at folk ikke har forst\u00e5tt sitt eget beste, eller er det s\u00e5nn at det vanlige norske folk ikke \u00f8nsker et n\u00e6ringsliv som er oppeg\u00e5ende, eller at vi ikke skal ha en vanlig god privat husholdning eller \u00f8konomi? Nei, selvf\u00f8lgelig er det ikke det. Og grunnen til det er at man ser at kontrasten mellom den offentlige fattigdommen og den private velstanden har blitt s\u00e5 stor at et stort flertall av oss rent faktisk mener at de pengene vi har til r\u00e5dighet, de m\u00e5 vi bruke til \u00e5 ruste opp fellesskapet. Det er jo heller ikke s\u00e5nn, og det vet alle, at disse skattelettelsene til norsk n\u00e6ringsliv er det som er avgj\u00f8rende for om norsk n\u00e6ringsliv er konkurransedyktig eller ikke. Det \u00e5 tro at norsk n\u00e6ringsliv kan konkurrere p\u00e5 s\u00e5kalte rammebetingelser som er tilsvarende lav l\u00f8nn eller lav skatt, vil i praksis v\u00e6re helt umulig. De arbeidsplassene som vi mister, mister vi jo til lavkostland, som har et helt annet kostnadsniv\u00e5 enn oss. De som allikevel satser i Norge, de satser jo fordi de er s\u00e5 avhengige av kunnskap, kompetanse, det \u00e5 bygge ting inn i produktet som gj\u00f8r at de faktisk kan konkurrere med land som har et kostnadsniv\u00e5 som er vesentlig lavere enn i Norge. Det betyr at det er i denne retningen vi m\u00e5 g\u00e5 som nasjon. Det betyr at \u00e5 satse mer p\u00e5 kunnskap, mer p\u00e5 velstand, mer p\u00e5 fellesskapet, er det rent faktisk som over tid ogs\u00e5 gj\u00f8r v\u00e5re bedrifter mer konkurransedyktige. Jeg \u00f8nsker at alle norske bedrifter skal v\u00e6re konkurransedyktige, men rent n\u00f8kternt, ut fra det finanskomiteen s\u00e5 i Kina i fjor, bl.a. i Shanghai, vet vi jo at hvis det er arbeidskraftkostnader dette dreier seg om, er vi sjansel\u00f8se. Vi har ikke nubbesjanse. Det er alts\u00e5 l\u00f8nnsomt \u00e5 frakte fisk fra Barentshavet til Kina og tilbake igjen heller enn \u00e5 sl\u00f8ye fisken i Finnmark. Det er klart at da er vi sjansel\u00f8se. Den eneste m\u00e5ten vi overhodet vil v\u00e6re i stand til \u00e5 lage et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv p\u00e5, er ikke ved mer skattelettelse, men ved \u00e5 bruke disse pengene til \u00e5 ruste opp det vi er gode p\u00e5. Og der kan vi faktisk v\u00e6re best. Og p\u00e5 mange omr\u00e5der er norsk n\u00e6ringsliv simpelthen best, ikke fordi de har lave l\u00f8nninger, men fordi de er dyktige, de menneskene som jobber i disse virksomhetene. S\u00e5 sier h\u00f8yresiden igjen at vi m\u00e5 ha disse skattelettelsene for n\u00e6ringslivet, ellers s\u00e5 skaper vi ikke optimisme, men pessimisme, og vi f\u00e5r ikke nye arbeidsplasser. Ja, mon det. Vi har nesten hundre tusen ledige i dette landet. Tallet p\u00e5 ledige har bare g\u00e5tt svakt ned p\u00e5 tross av at n\u00e6ringslivet hele det siste \u00e5ret har g\u00e5tt meget bra. Norsk n\u00e6ringsliv g\u00e5r bedre enn noen gang. Det er \u00aball time high\u00bb p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Det betyr at denne eklatante sammenhengen som alle p\u00e5st\u00e5r, eller s\u00e6rlig h\u00f8yresiden p\u00e5st\u00e5r, mellom det at har man s\u00e5kalt lavere skatt, ansetter man dermed automatisk nye medarbeidere, det er ikke riktig. Poenget er at det vi n\u00e5 sannsynligvis er inne i, er en \u00abjobless growth\u00bb. Det betyr at n\u00e6ringslivet vokser, men samtidig har det bitt seg fast en arbeidsledighet som er altfor h\u00f8y. En grunn til det er at vi ogs\u00e5 har en regjering som ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke de musklene som finnes i denne salen. Da tenker jeg ikke p\u00e5 de fysiske musklene, men p\u00e5 de virkemidlene som Stortinget eller Regjeringen har til \u00e5 f\u00e5 ledige hender i arbeid, til \u00e5 bruke hender og hoder p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te til gagn for alle. I stedet mener man at markedet og n\u00e6ringslivet skal fikse dette, og dermed st\u00e5r vi der med hundre tusen mennesker som ikke kan bruke sin arbeidskraft til gagn for fellesskapet eller til gagn for seg selv. Det er dette som er alvorlig. For hvis det virkelig var slik at skattelettelser til privatfolk eller skattelettelser til n\u00e6ringslivet genererte vekst, genererte arbeidskraft, genererte optimisme, da skulle SV veldig gjerne ha v\u00e6rt med p\u00e5 dette. Men vi ser at det fungerer akkurat like d\u00e5rlig i Norge som det har fungert i mange andre land som har drevet skattelettelsespolitikk i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 folk i arbeid. Det som skjer, er at mange tar ut rekordstore utbytter, mange ansetter selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 folk, men i altfor beskjeden grad i forhold til de rekordoverskudd som i dag meldes fra norsk n\u00e6ringsliv. Derfor er ikke det norske folk s\u00e5 dumme n\u00e5r de i Nationens unders\u00f8kelse sier at det vi har bruk for, er \u00e5 satse p\u00e5 fellesskapet, satse p\u00e5 det som gir grunnlag for framtidig vekst. Og denne kortsiktige politikken om \u00e5 tro at hvis du bare reduserer en skatt her og der, s\u00e5 skaper det optimisme og flere arbeidsplasser, det er beviselig feil. Det viser den tiden vi er inne i n\u00e5, og det viser at det norske folk faktisk er ganske kloke, de vil ha mer fellesskap og mindre egoisme. I s\u00e5 m\u00e5te er SV hjertens enig med det norske folk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Dette var et lite avklarende svar fra Fremskrittspartiet og representanten Amundsen. Det er jo et interessant signal fra Fremskrittspartiet at det \u2013 slik jeg forst\u00e5r representanten Amundsen \u2013 er selskapene og selskapene alene som skal vurdere og bestemme formen for krafttilf\u00f8rsel til oljeinstallasjonene. Jeg lurer p\u00e5 om jeg skal tolke det som at Amundsen og Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 endre lovverket p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette er for s\u00e5 vidt et ekko av Fremskrittspartiets petroleumspolitikk over flere ti\u00e5r. Det er troen p\u00e5 at mindre offentlig styring og eierskap er veien \u00e5 g\u00e5, alt fra eierskap til konkrete felt til mange \u00e5rs forslag om \u00e5 legge ned Petroleumstilsynet og innlemme det i Arbeidstilsynet. Det er jo det som er \u00e5 la seg blende av ideologi. Ikke \u00e5 anerkjenne behovet for \u00e5 redusere utslippene fra norsk sokkel bunner jo i Fremskrittspartiets generelle forhold til klimapolitikk \u2013 vil jeg tro, og mistenke \u2013 og vi vil jo kanskje f\u00e5 avklart den nye klimapolitiske talsmannens syn p\u00e5 menneskeskapte klimaendringer i l\u00f8pet av neste debatt. Elektrifisering av sokkelen er ikke et ideologisk sp\u00f8rsm\u00e5l, det er et klimapolitisk sp\u00f8rsm\u00e5l, det er et energipolitisk sp\u00f8rsm\u00e5l, og det er et HMS-politisk sp\u00f8rsm\u00e5l. S\u00e5 kan representanten Amundsen godt avfeie den diskusjonen med \u00e5 si at alle andre enn Fremskrittspartiet er blendet av ideologi, men da m\u00e5 jo den kritikken i s\u00e5 fall ogs\u00e5 ramme Klima- og forurensningsdirektoratet, som i et brev nylig skriver: \u00abKlif mener imidlertid at elektrifisering av Hammerfest LNG er et tiltak innenfor akseptable kostnader i forhold til andre tiltak for \u00e5 redusere CO2-utslippene og m\u00f8te Norges nasjonale klimam\u00e5lsetting. Klif vil derfor anbefale at CO2-fri energitilf\u00f8rsel til Melk\u00f8ya blir sett i sammenheng med videre utbygging enten dette gjelder f\u00f8rste trinns utbygging\u2026eller Tog II.\u00bb Mener representanten Amundsen at ogs\u00e5 Klima- og forurensningsdirektoratet i sine vurderinger lar seg blende av SVs ideologi?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til landbruks- og matministeren: \u00abStatskog SF kj\u00f8pte i 2010 bl.a. Borregaard Skoger m.m. for 1,725 mrd. kr. Det hugges n\u00e5 uforsvarlig mye i den delen av eiendommen som ligger i Hedmark. Uttaket n\u00e5, samt varslet uttak i kommende periode, er i forhold til forrige eier fordoblet. Er statsr\u00e5den enig i at dette kan v\u00e6re uforsvarlig mengde kubikk t\u00f8mmer som tas ut?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til olje- og energiministeren: \u00abIf\u00f8lge Dagsavisen 26. januar \u00f8nsker Skagerak Energi \u00e5 s\u00f8ke om konsesjon for bygging av et \u00abrent\u00bb gasskraftverk i Grenlandsomr\u00e5det. P\u00e5f\u00f8lgende dag skriver avisen at statsr\u00e5den \u00abkan heller ikke garantere at regjeringen vil dekke ekstrautgiftene som et CO2-fritt gasskraftverk vil ha i forhold til et konvensjonelt kraftverk\u00bb. Hvilke \u00f8vrige incentiver ser statsr\u00e5den for seg blir brukt overfor potensielle gasskraftverkutbyggere for \u00e5 f\u00e5 igangsatt bygging av CO2-frie gasskraftverk dersom ekstrakostnadene ikke blir dekket?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-04"}
+{"label": "1", "text": "Dette var jo et sv\u00e6rt positivt svar. Da dette sp\u00f8rsm\u00e5let var til behandling i Stortinget i 1998, st\u00f8ttet ikke Arbeiderpartiet det. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet n\u00e5 gj\u00f8r det. Men det som er den store utfordringen, er: I hvilke organ er det Arbeiderpartiet ser for seg at dette sp\u00f8rsm\u00e5let skal reises? Vil Arbeiderpartiets regjering komme til Stortinget med forslag om at man starter p\u00e5 et nasjonalt niv\u00e5, eventuelt p\u00e5 nordisk niv\u00e5? Vil man ta det opp gjennom Sikkerhetsr\u00e5det, der Norge n\u00e5 har en plass, slik at man kan f\u00e5 den internasjonale transaksjonsavgiften som James Tobin i utgangspunktet foreslo? \u00c9n ting er jo at man er for det i en muntlig sp\u00f8rretime, noe annet er \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let med tyngde internasjonalt. Min utfordring til utenriksministeren blir hvordan man faktisk skal g\u00e5 videre. Den internasjonale opinionen som n\u00e5 reiser seg mot valutatransaksjonene, er tverrpolitisk, den best\u00e5r i utgangspunktet av sosialdemokrater og venstreradikale, men ogs\u00e5 av mange konservative. Det betyr alts\u00e5 at det finnes en bevegelse for \u00e5 f\u00e5 til en endring. Og da m\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6re: I hvilke organ vil Arbeiderpartiets regjering reise dette sp\u00f8rsm\u00e5let, slik at man kan f\u00e5 gjennomslag internasjonalt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-14"}
+{"label": "0", "text": "Det var godt at statsr\u00e5d Storberget husket \u00e5 legge fram budsjettet i dag, slik at vi da kan ha et eventuelt godt samarbeid i finanskomiteen og faktisk behandle budsjettet! Jeg var et \u00f8yeblikk litt bekymret for at man n\u00e5 tenkte at gjennom flertallet var det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 veien om Stortinget. (Munterhet i salen) Men jeg er veldig glad for at det ble rettet i siste liten. Jeg konstaterer at denne regjeringens framlegg av budsjettet p\u00e5 mange m\u00e5ter viser en regjering som \u00f8nsker \u00e5 administrere. Det har gjennom debatt om trontalen og debatt i media knyttet til Soria Moria II kommet sterk kritikk fra oss i Fremskrittspartiet og resten av opposisjonen, og vi mangler visjoner og vyer om hvordan man skal reformere det norske samfunnet p\u00e5 viktige omr\u00e5der der velferdssamfunnet har store utfordringer. Dette budsjettet svarer ikke p\u00e5 disse utfordringene. P\u00e5 meg virker dette budsjettet som et \u00f8nske om fortsatt \u00e5 administrere. Ved at man bruker mye oljepenger kan man fortsatt plusse p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, men de store visjonene og vyene uteblir. Det er ganske interessant \u00e5 se p\u00e5 Regjeringens oljepengebruk. Regjeringen bruker mye oljepenger, mer oljepenger enn selv Fremskrittspartiet noen gang har foresl\u00e5tt \u00e5 bruke. Samtidig begrunner man denne oljepengebruken med at man er i en finanskrise. Derfor kan man bruke s\u00e5 mye penger. Jeg antar at man i 2011 skal begynne \u00e5 stramme inn p\u00e5 denne pengebruken. Hvordan dette skal g\u00e5 i hop med Regjeringens egen retorikk \u2013 n\u00e5r man n\u00e5 stort sett plusser p\u00e5 alle offentlige budsjetter, i alle departementer, og bruker mye mer ogs\u00e5 p\u00e5 offentlig byr\u00e5krati \u2013 nemlig at man skal begynne innstrammingen om et \u00e5r, kan bli interessant. Jeg tror man kommer til \u00e5 m\u00f8te seg selv i d\u00f8ren s\u00e5 lenge man har det hellige forholdet man sier man har, til den ber\u00f8mmelige handlingsregelen. Finanskrisen er ikke over. Det bekrefter ogs\u00e5 finansministeren. Hun rettferdiggj\u00f8r da ogs\u00e5 en stor oljepengebruk. Men hvis det er slik at man fortsatt har finanskrise, noe jeg tror man har, og hvis man ser at deler av norsk n\u00e6ringsliv har store utfordringer, hvorfor svarer da ikke dette statsbudsjettet p\u00e5 disse utfordringene? Det ligger ikke noe i dette statsbudsjettet som im\u00f8tekommer den delen av norsk n\u00e6ringsliv som sliter p\u00e5 grunn av finanskrisen. Finansministeren sa selv at det var store utfordringer innenfor eksportindustrien, verftsindustrien, bygg og anlegg. Men dette er n\u00e5 deler av norsk n\u00e6ringsliv som ikke blir spesielt ivaretatt av det statsbudsjettet som er framlagt. Da blir det noe hult n\u00e5r man sier at man er veldig opptatt av denne finanskrisen, men ikke svarer p\u00e5 utfordringene i budsjettet som er framlagt. Jeg registrerer ogs\u00e5 at Regjeringen varsler at rentene kommer til \u00e5 stige, for det har sentralbanksjefen sagt. Det betyr ogs\u00e5 en innstramming for mye av norsk n\u00e6ringsliv, og ikke minst ogs\u00e5 for mange forbrukere i \u00e5ret og \u00e5rene som kommer. Den store satsingen, som statsministeren snakket om i valgkampen, skulle v\u00e6re eldreomsorg. I dette budsjettet legges det opp til en tilskuddsordning for 2 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene. Det spesielle er at det st\u00f8rste l\u00f8ftet, den st\u00f8rste reformen som Regjeringen har lovt, nemlig \u00e5 styrke eldreomsorgen, overlates til kommunene. Det er n\u00e5 430 kommuner som skal si om de \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av disse tilskuddene. 430 forskjellige kommuner skal si om de har mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re det l\u00f8ftet for eldreomsorgen som Regjeringen lover. Man lover alts\u00e5 p\u00e5 vegne av noen andre, som eventuelt skal vurdere \u00e5 gjennomf\u00f8re det. S\u00e5 vet vi at kommunesektoren, til tross for nye, friske penger fra Regjeringen i dette statsbudsjettet, st\u00e5r overfor store utfordringer \u2013 bl.a. har den mye l\u00e5n. Det er ikke dermed sagt at man klarer denne utbyggingen som Regjeringen n\u00e5 lover p\u00e5 vegne av kommunene. Og hvorfor skal man ha et tak? Hvis det er viktig \u00e5 bygge ut sykehjemsplasser og omsorgsboliger, hvorfor setter man et tak p\u00e5 tilskuddsordningen p\u00e5 2 500 plasser? Det skj\u00f8nner jeg ikke. Hva med helsek\u00f8ene? Vi vet at vi har over 250 000 pasienter som venter p\u00e5 en viktig behandling ved v\u00e5re institusjoner. Regjeringens svar p\u00e5 det er en \u00f8kt pasientbehandling p\u00e5 1,3 pst. Det er en fattig tr\u00f8st for mange av dem som med dette statsbudsjettet fortsatt vil st\u00e5 i k\u00f8 n\u00e5r budsjettet mest sannsynlig blir klubbet igjennom her i Stortinget. Finansministeren nevnte ogs\u00e5 samferdsel og skr\u00f8t av satsingen der. Ja, det er en stor satsing, men satsingen som er foresl\u00e5tt i statsbudsjettet for 2010, f\u00f8lger ikke opp Nasjonal transportplan som man klarte \u00e5 vedta for f\u00e5 m\u00e5neder siden. Man vil alts\u00e5 f\u00e5 et etterslep allerede det f\u00f8rste \u00e5ret av Nasjonal transportplan, det viser de tabellene som ligger i proposisjonen. Det er bekymringsfullt, all den tid vi i dag v\u00e5knet opp til nyheten om at det er ledig kapasitet og at man kunne gjort mer p\u00e5 bygg- og anleggssiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-10-13"}
+{"label": "0", "text": "I motsetning til representanten Jagland vil Fremskrittspartiet i stor grad og i hovedtrekk si seg forn\u00f8yd med den politikken som denne regjeringen har f\u00f8rt i forhold til E\u00d8S og Europa, s\u00e6rlig med bakgrunn i den folkeavstemningen vi hadde i 1994. Jeg syns ogs\u00e5 at statsministeren gav en klar og konsis redegj\u00f8relse for den politikken Regjeringen f\u00f8rer. Men for \u00f8vrig: En del av denne debatten \u2013 jeg sikter da ikke spesielt til statsministeren \u2013 har etter mitt skj\u00f8nn v\u00e6rt preget av n\u00e6rmest en oppramsing av en del kommentarartikler i internasjonale media som f.eks. Time, Newsweek og Der Spiegel, og hvor det ogs\u00e5 kan synes som om prosessen er viktigere enn selve det politiske resultatet. Det jeg gjerne vil sp\u00f8rre statsministeren om, er situasjonen i Kosovo, som han ikke ber\u00f8rte. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, st\u00e5r de der i en situasjon hvor det er fare for at det skal bli fullstendig brann. Jeg vet at statsministeren har v\u00e6rt veldig opptatt av dette med menneskerettigheter, noe som ogs\u00e5 Regjeringen har profilert veldig h\u00f8yt, s\u00e5 det jeg kunne tenke meg \u00e5 f\u00e5 en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for, er Regjeringens standpunkt, hva man vil gj\u00f8re fra regjeringshold, slik at man ikke opplever en ny \u2013 og st\u00f8rre \u2013 humanit\u00e6r katastrofe i dette omr\u00e5det enn den man allerede har opplevd.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-28"}
+{"label": "0", "text": "De fleste er vel av den oppfatning at i den situasjonen Statoil er i, med nytt styre og kommende ny konsernsjef, har selskapet mer enn nok med \u00e5 f\u00e5 orden i sitt eget hus og orden i sine egne operat\u00f8rskap. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er: Hvorfor legger Regjeringen frem sp\u00f8rsm\u00e5let om Hydros tilbud til Stortinget n\u00e5r Regjeringen ikke legger frem noe om hvorledes Statoil b\u00f8r opptre i den foreliggende situasjonen, til tross for at begge er selskaper som staten har kontrollerende aksjeinteresser i? Hvorfor denne forskjellsbehandlingen overfor Stortinget fra Regjeringens side? S\u00e5 er det ganske mange oljeselskaper som i dag er av den oppfatning at dersom de gj\u00f8r noe Regjeringen ikke liker, risikerer de \u00e5 bli straffet ved ikke \u00e5 f\u00e5 tildelt nye lisenser og nye oppgaver. Jeg vil gjerne at Regjeringens sjef definitivt erkl\u00e6rer at den sittende regjering ikke p\u00e5 noen m\u00e5te vil straffe eller vanskeliggj\u00f8re arbeidet for eventuelle nye utenlandske selskaper som byr p\u00e5 Saga.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Representanten vet utmerket vel at det ikke foreg\u00e5r regjeringsforhandlinger i stortingssalen mellom partier i en hypotetisk fremtidig regjering om hva man skal prioritere. Men jeg er overbevist om at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet i en regjering vil komme frem til langt bedre l\u00f8sninger for landet enn det dagens regjering gj\u00f8r. Det er ikke noen tvil om at infrastruktur vil bli prioritert. Infrastruktur er investering for fremtiden, som gj\u00f8r at n\u00e6ringslivet kan konkurrere, og som gj\u00f8r at det blir lettere \u00e5 selge v\u00e5re varer til utlandet og dermed skaffe flere skatteinntekter til det offentlige. Akkurat det samme gjelder formuesskatten. Vi vil i hvert fall fjerne formuesskatten p\u00e5 arbeidende kapital. S\u00e5 vil vi f\u00e5 flere n\u00e6ringslivsaktiviteter i Norge. Flere vil g\u00e5 med overskudd \u2013 mer bedriftsbeskatning. Flere varer ville selges til utlandet \u2013 mer aktivitet i \u00f8konomien. Derfor vil H\u00f8yre og Fremskrittspartiet styre landet p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn de r\u00f8d-gr\u00f8nne.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00f8rst seie at vi fr\u00e5 SV si side \u00f2g kjem til \u00e5 stemme imot forslaget om \u00e5 oppheve elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Eg synest det er uheldig at det vert gjort, og sluttar meg til grunngjevinga som representanten Tajik gav i sitt innlegg. Men det eg skal bruke mesteparten av tida p\u00e5, er forslaget om det s\u00e5kalla Infoflyt-systemet. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass reglar for kriminalomsorga si behandling av personopplysningar og korleis dei opplysningane kan brukast. Det er difor bra at det vert f\u00f8resl\u00e5tt eit slikt regelverk. Men sj\u00f8lv om vi understrekar viktigheita av det, s\u00e5 gjer ein del bekymringar med omsyn til forslaget at vi kjem til \u00e5 stemme imot det, og vi fremmar eigne forslag, som eg skal kome tilbake til. Det er to hovudbekymringar. Den f\u00f8rste dreier seg om den endringa i kriminalomsorga sitt f\u00f8rem\u00e5l og arbeid som ligg i forslaget, der det no vil vere slik at i tillegg til \u00e5 f\u00f8rebyggje og forhindre alvorleg kriminalitet skal ein \u00f2g kjempe mot den. Det er ei dreiing i kriminalomsorga sine arbeidsoppg\u00e5ver som vi synest krev ein heilt anna prinsipiell grenseoppgang og gjennomtenking f\u00f8r ein konkluderer med det. Det betyr at ein alts\u00e5 skal g\u00e5 fr\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re straff og rehabilitering til heilt \u00e5 kjempe mot kriminalitet som ei oppg\u00e5ve. Eg vil seie at i tillegg til utfordringane knytte til ressursbruk og den prinsipielle grenseoppgangen, kan det \u00f2g oppst\u00e5 uklarheit om kva som er f\u00f8rebygging, og kva som er etterforsking. Eg viser \u00f2g til at Advokatforeningen har uttalt tidlegare at ein b\u00f8r greie ut konsekvensane av den utvidinga av deira arbeidsoppg\u00e5ver n\u00f8yare f\u00f8r ein aksepterer det. Det andre dreier seg om uklarheiter i forslaget som iallfall kan ha personvernmessige utfordringar som ein b\u00f8r tenkje n\u00f8yare gjennom. Det heiter seg alts\u00e5 i forslaget at dersom det \u00abgir grunn til \u00e5 anta\u00bb at innsette eller personar som har vore i kontakt med eller s\u00f8kjer kontakt med ein innsett, vil gjere eller medverke til dei handlingane som er beskrivne, s\u00e5 kan det gje grunnlag for registrering og utlevering av opplysningar. Korleis ein skal verifisere dei krava til opplysningar som \u00abgir grunn til \u00e5 anta\u00bb, er det derimot ganske store uklarheiter rundt. Dette er etter mitt syn ganske sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l, for \u00abgir grunn til \u00e5 anta\u00bb, p\u00e5 basis av ikkje ein som har utf\u00f8rt kriminalitet, men ein som har kontakt med dei som er i kriminalomsorga, opnar iallfall for relativt vidtg\u00e5ande tolkingar dersom ein ikkje er presis og har ei n\u00f8ye oppf\u00f8lging av det. Det er \u00f2g, synest vi, ei for lite god avklaring av kva \u00abannen alvorlig kriminalitet\u00bb i forslaget inneber, det treng n\u00f8yare presisering. Vi m\u00e5 berre hugse p\u00e5 at vi d\u00e5 opnar opp for ei heilt ny gruppe, dei som arbeider i kriminalomsorga, og gjev dei tilgang til ei betydeleg mengd opplysningar. Vi gjev dei \u00f2g moglegheit til \u00e5 utlevere dei, utan \u2013 etter v\u00e5r oppfatning \u2013 god nok presisering og avgrensing av kva det skal gjelde. P\u00e5 bakgrunn av det har vi fremma to forslag. Det andre forslaget har den bakgrunnen at vi nok har grunn til \u00e5 rekne med at det vert fleirtal for komiteens innstilling her i salen. Det f\u00f8rste forslaget er: \u00abStortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag til regulering av kriminalomsorgens behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet, der: \u2013 begrepet \u00abalvorlig kriminalitet\u00bb er tydelig presisert, \u2013 med tydelig krav til verifisering av opplysninger f\u00f8r de registreres, \u2013 der endringer i kriminalomsorgens oppgaver er grundigere behandlet.\u00bb Vidare er forslag nr. 2: \u00abStortinget ber Regjeringen gjennomf\u00f8re en evaluering av det nye regelverket i l\u00f8pet av perioden, for \u00e5 vurdere konsekvensene av lovendringene med tanke p\u00e5 kriminalomsorgens rolle og innsattes rettssikkerhet.\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-12"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 takke for en god interpellasjon og et godt og interessant innlegg fra interpellanten. Man kan selvf\u00f8lgelig lett falle for den politiske fristelsen til \u00e5 si \u2013 n\u00e5r innledningen strekker seg tilbake til en bok publisert i 1998 \u2013 at representanten Aasens parti har hatt \u00e5tte \u00e5rs mulighet til \u00e5 tenke visjon\u00e6rt, ogs\u00e5 p\u00e5 forskning innenfor sikkerhet og beredskap. Men jeg er enig med interpellanten i at det er viktig at vi har et litt overordnet perspektiv p\u00e5 den diskusjonen. Det er av sv\u00e6rt stor betydning at forskningsbasert kunnskap og kompetanse er tilgjengelig for \u00e5 styrke politi- og beredskapsarbeidet. Det er helt avgj\u00f8rende for at det praktiske arbeidet skal bli mer m\u00e5lrettet. Dette er derfor et veldig viktig tema, og for 2014 er det bevilget om lag 45 mill. kr til ulike forsknings- og utviklingsprosjekter over Justis- og beredskapsdepartementets eget budsjett. Dette er ca. 5 mill. kr mer enn i 2013. Av den totale bevilgningen i 2014 er 23,2 mill. kr satt av til frie forskningsprosjekter innen justis- og beredskapsfeltet og til mer konkrete oppf\u00f8lginger av stortingsmeldinger eller offentlige utredninger samt evalueringer og annen kunnskapsinnhenting. Videre er det avsatt 22,1 mill. kr til langsiktig kunnskapsbygging innenfor departementets sektoromr\u00e5de, der Norges forskningsr\u00e5d er programstyrer. I tillegg kommer forskning som utf\u00f8res i regi av justissektorens h\u00f8yskoler, ved Politih\u00f8gskolen og Kriminalomsorgens utdanningssenter, driftstilskudd til konkrete forskningsinstitutter som belastes ulike fagkapitler, samt forsknings- og utviklingsoppdrag i regi av underliggende virksomheter og sektorer. Dette underbygger p\u00e5 mange m\u00e5ter det bildet som interpellanten tar opp, at dette ser fragmentert ut. Samtidig er det et motstykke til det representanten tar opp som en mulig fremtidsvisjon, nemlig et eget forskningsinstitutt. Bredden p\u00e5 samfunnssikkerhets- og beredskapssiden er s\u00e5pass stor at det er vanskelig \u00e5 se for seg at man kan f\u00e5 ett samlet niv\u00e5, eller ett samlet institutt, som kan l\u00f8se alle forskningsoppgavene innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Det er en tenkning som jeg har stor sympati for, men man m\u00e5 vurdere dette i et mer helhetlig perspektiv. N\u00e5r det gjelder prosjekter finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet direkte til forsknings- og utviklingsmilj\u00f8er, ligger vi i dag om lag midt p\u00e5 treet sammenlignet med andre departementer. Derimot har Justis- og beredskapsdepartementet en relativt lav bevilgning til anvendte programmer i regi av Norges forskningsr\u00e5d. For 2015 har regjeringen foresl\u00e5tt en bevilgning p\u00e5 53,5 mill. kr til forskning. Det er en \u00f8kning b\u00e5de i forhold til budsjettet i 2013 og det r\u00f8d-gr\u00f8nne budsjettforslaget for 2014. Jeg er enig i at det helt klart er behov for mer kunnskap i justis- og beredskapssektoren. Departementet er derfor n\u00e5 i sluttfasen med en egen overordnet strategi for forskning og utvikling. Det er f\u00f8rste gang departementet lager en egen forsknings- og utviklingsstrategi. Det har man hatt mulighet til \u00e5 gj\u00f8re tidligere ogs\u00e5. M\u00e5let er selvf\u00f8lgelig \u00e5 bidra til mer kunnskapsbasert og m\u00e5lrettet virksomhet i egen sektor. Det er en ambisjon \u00e5 styrke den langsiktige kompetansebyggingen i forskningsmilj\u00f8ene innenfor Justis- og beredskapsdepartementets omr\u00e5der. I forbindelse med arbeidet med forskningsstrategien har vi mer systematisk enn tidligere kartlagt kunnskapsbehovene i justis- og beredskapssektoren b\u00e5de fra departementets st\u00e5sted og fra virksomhetenes st\u00e5sted. Denne kartleggingen viser at det er store kunnskapsbehov, og at det p\u00e5 enkelte omr\u00e5der er liten kompetanse i forskningsmilj\u00f8ene innenfor departementets ansvarsomr\u00e5der. En viktig bestanddel i arbeidet med strategien og den videre oppf\u00f8lgingen av denne vil v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re departementene og virksomhetene bedre i stand til \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg forskning som grunnlag for utvikling av politikk og forvaltning. En utfordring for justis- og beredskapssektoren er at mange forskningstemaer er av tverrsektoriell karakter. Dette gj\u00f8r det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 ha en spesiell oppmerksomhet rettet mot samarbeid med andre departementer om prosjekter og programmer. Jeg vil trekke frem noen omr\u00e5der hvor det innenfor rammene av midlene departementet har satt av til FoU, er tatt initiativ til en \u00f8kt innsats i 2014. I juni 2014 lanserte regjeringen en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kunnskap og kompetanse er et av de prioriterte omr\u00e5dene i handlingsplanen. Behovet for forskning p\u00e5 feltet vektlegges. Innen justissektorens omr\u00e5de er det allerede utlyst og tildelt to forskningsprosjekter i 2014 som oppf\u00f8lging av tiltak i handlingsplanen: et prosjekt om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene og et prosjekt om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere. Forskningsinnsatsen p\u00e5 feltet vold i n\u00e6re relasjoner styrkes ved at det i 2014 er utlyst og etablert et eget forskningsprogram. Dette er et fem\u00e5rig forskningsprogram, og den totale kostnadsrammen er p\u00e5 25 mill. kr. Oppdraget er tildelt Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA. Forskningsprogrammet skal bidra til \u00e5 styrke og utvikle den tverrfaglige innsatsen og teoriutviklingen p\u00e5 omr\u00e5det, og til \u00f8kt forst\u00e5else for hva vold i n\u00e6re relasjoner handler om. Kunnskap om voldens omfang, \u00e5rsaker, karakter og konsekvenser er avgj\u00f8rende for god kvalitet i hjelpetjenestene. I tillegg til \u00e5 etablere et nytt forskningsprogram om vold i n\u00e6re relasjoner ved NOVA \u00f8ker regjeringen bevilgningen til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, med 5 mill. kr \u00e5rlig over fem \u00e5r fra 2014, til forskning om vold i n\u00e6re relasjoner. I 2014 har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en styrking av forskningen p\u00e5 feltet IKT-sikkerhet. Totalt er det satt av 4 mill. kr til dette form\u00e5let. Denne bevilgningen er brukt til \u00e5 styrke fagmilj\u00f8et for IKT-sikkerhet ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. Forskning p\u00e5 IKT-sikkerhet er et prioritert omr\u00e5de fremover. Justis- og beredskapsdepartementet er ogs\u00e5 med p\u00e5 finansieringen av det tverrsektorielle forskningsprogrammet SAMRISK II. Programmet startet i 2013 og vil g\u00e5 over en periode p\u00e5 fem \u00e5r. Den \u00e5rlige bevilgningen er p\u00e5 totalt 20 mill. kr, og Justis- og beredskapsdepartementet bruker 13 mill. kr. Form\u00e5let med programmet er \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om trusler, farer og s\u00e5rbarhet. Oppmerksomheten retter seg bl.a. mot forebygging av terrorisme og andre tilsiktede handlinger med stort skadepotensial. Dette er langsiktig kunnskapsbygging, og det er satt i gang flere prosjekter i h\u00f8st, bl.a. om temaer knyttet til radikalisering, \u00f8kt risiko ved digitalisering og organisering av sikkerhets- og kriseh\u00e5ndtering. Det nystartede forskningsprogrammet Horisont 2020 i regi av EU vil ogs\u00e5 v\u00e6re av stor betydning for justis- og beredskapsfeltet. Her er det viktig at vi er aktivt p\u00e5 banen. Det vil prioriteres virkemidler for kompetansebygging i forskningsmilj\u00f8ene som kan \u00f8ke sannsynligheten for at norske forskere vinner frem i konkurransen om midler fra dette programmet. Aktuelle omr\u00e5der i forskningsprogrammet Horisont 2020 for justis- og beredskapssektoren er samfunnssikkerhet, forebygging av kriminalitet og migrasjon. Vi har erfaringer fra tidligere med en relativt h\u00f8y tildeling fra EUs tidligere program, Security-programmet. Arbeidet som p\u00e5g\u00e5r med organisering av politiet, er ogs\u00e5 viktig med tanke p\u00e5 politiets evne til \u00e5 dra nytte av forskningsbasert kunnskap. Med f\u00e6rre og st\u00f8rre politidistrikter vil det bli lettere \u00e5 se virksomheten under ett og trekke veksler p\u00e5 b\u00e5de forskningsbasert og annen kunnskap. Jeg ser sterkere fagmilj\u00f8er rundt om i landet som et verkt\u00f8y for \u00e5 sikre en h\u00f8yere faglig standard p\u00e5 polititjenestene i hele landet. Samtidig skal vi ha et n\u00e6rpoliti som sikrer god lokalkunnskap, bl.a. gjennom systematisk dialog med kommunene og andre samarbeidspartnere. B\u00e5de forskningsbasert kunnskap og lokalkunnskap er sentrale byggesteiner for fremtidens politi. Til slutt vil jeg igjen vektlegge betydningen av at kunnskap m\u00e5 ligge til grunn for det arbeidet som gj\u00f8res i hele justissektoren. Dette inneb\u00e6rer at vi m\u00e5 satse p\u00e5 bygging og formidling av kunnskap. Det \u00e5 legge til rette for en klar forskningsstrategi er en veldig viktig brikke i dette arbeidet. Det handler om \u00e5 sikre at kunnskap formidles i egen sektor, og at den blir tatt i bruk, og s\u00e5ledes bidrar til at vi prioriterer riktig, slik at innsatsen blir satt inn der det er st\u00f8rst behov, og der den gir st\u00f8rst gevinst. Evnen til \u00e5 utvikle seg og ta til seg ny kunnskap er helt essensiell for \u00e5 sikre en effektiv og fremtidsrettet justissektor. Jeg vil ogs\u00e5 takke interpellanten for et innlegg som bidrar til \u00e5 heve blikket \u2013 som egentlig var interpellantens hovedform\u00e5l, etter hva jeg forsto \u2013 fordi det er n\u00f8dvendig \u00e5 tenke litt nytt og annerledes. Vi jobber n\u00e5 med v\u00e5r f\u00f8rste forskningsstrategi nettopp med det for \u00f8ye at vi skal sikre en mer kunnskapsbasert beredskapssektor. Det er ingen tvil om at det over tid har v\u00e6rt satset altfor lite p\u00e5 forskning innenfor dette feltet. Det tror jeg det er en relativt bred enighet om rent virkelighetsforst\u00e5elsesmessig. For oss er det viktig at vi satser p\u00e5 den relevante forskningen fremover for \u00e5 sikre at vi er bedre i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere den typen situasjoner som vi fra tid til annen dessverre kommer opp i. Har man i bakhodet at Gj\u00f8rvkommisjonen bl.a. pekte p\u00e5 at f.eks. politiet ikke hadde utviklet seg til \u00e5 v\u00e6re en l\u00e6rende organisasjon, viser det ogs\u00e5 at dette ikke bare handler om forskning, men om hvordan man skal f\u00e5 implementert resultatene av forskningen inn i den h\u00e5ndteringen som faktisk skal skje i etatene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er sagt at et av de omr\u00e5dene der man skal skape nye arbeidsplasser rundt omkring i Norge, er innenfor IT. Det er et av de omr\u00e5dene der det skal v\u00e6re enklest \u00e5 skape nye distriktsarbeidsplasser. Men s\u00e5 opplever man at kostnadene med \u00e5 etablere denne typen arbeidsplasser er langt st\u00f8rre i distriktene enn de er i sentrale str\u00f8k. Representanten Arnstad var inne p\u00e5 dette i sitt innlegg, og nevnte som eksempel Namdalen kontra Oslo. Jeg har sj\u00f8l opplevd at bedrifter faktisk har blitt lagt ned fordi driftskostnadene og etableringskostnadene p\u00e5 IT-sida er s\u00e5 store i Distrikts-Norge at man faktisk finner det l\u00f8nnsomt \u00e5 flytte inn til byene, der kostnadene er mye lavere. Jeg vil stille n\u00e6ringsministeren et konkret sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil n\u00e6ringsministeren s\u00f8rge for at det blir like konkurransevilk\u00e5r for IT-bedrifter i distriktene og i byene n\u00e5r det gjelder kostnadene ved diverse IT-l\u00f8sninger?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-21"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r man blander sammen form\u00e5l og virkemidler, blir det ofte en ganske rotete debatt. Det er det jeg oppfatter at representanten Holm\u00e5s mfl. gj\u00f8r. Det er alts\u00e5 ikke slik at det \u00e5 ivareta og legge til rette for at samisk spr\u00e5k, samisk kultur og samisk identitet skal ha overlevelsesmulighet i det norske samfunnet, er lik den politikken som f\u00f8res i dag. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 tiln\u00e6rme seg det p\u00e5. Fra v\u00e5rt utgangspunkt handler det om \u00e5 legge til rette, ikke tvinge andre. Det er en sv\u00e6rt stor forskjell p\u00e5 de to tingene \u00e5 legge til rette og \u00e5 tvinge andre. Da vil man se at her handler det om virkemidler og ikke om m\u00e5lsetting, for den kan vi godt v\u00e6re enig i. S\u00e5 er alts\u00e5 poenget det at til syvende og sist, n\u00e5r man snakker som om at samisk kultur, samisk tradisjon er noe man liksom kan vedta eksisterer \u2013 i dette storting \u2013 er det den enkelte same som selv m\u00e5 ta vare p\u00e5 sin identitet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Helseministerens innlegg var b\u00e5de avklarende og ikke avklarende. Hvis jeg oppfattet det som ble sagt, korrekt, vil helseministeren i denne sammenheng fremdeles se p\u00e5 s\u00e5kalte samfunns\u00f8konomiske ordninger og distriktsproblematikken, arbeidsplasser osv. Jeg kan ikke med min beste vilje skj\u00f8nne hva distriktspolitikk har med denne saken \u00e5 gj\u00f8re. Vi har vedtatt en sykehusreform med foretaksmodell, og foretakene er tillagt all myndighet i hvordan man skal organisere, drive og utvikle den fremtidige spesialisthelsetjenesten i Norge. At vi med v\u00e5rt mandat, fra et politisk st\u00e5sted, skal komme inn med distriktspolitikk og legge dette inn i denne sammenheng, det skj\u00f8nner jeg ikke. P\u00e5 den annen side: Det som var positivt i helseministerens innlegg, var at de farene jeg har gjort rede for i min interpellasjon, b\u00e5de i teksten og i innlegget, nemlig betydelig reisevirksomhet, fordyrende innkj\u00f8p, monopolisering av levering og et formidabelt byr\u00e5krati, ville ikke helseministeren g\u00e5 inn for. Og det er betryggende \u00e5 h\u00f8re, men det skal bli meget interessant \u00e5 se hva sluttresultatet av dette blir. Men jeg synes nok at det er p\u00e5 sin plass \u00e5 etterlyse en offentlig utredning om dette som er god nok. Den foreligger ikke. Og den konsulentrapporten som er utarbeidet i nord, er for mitt vedkommende ikke god nok som dokumentasjon for \u00e5 p\u00e5vise noe som helst.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-21"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med \u00e5 si at jeg er glad for at vi har en ganske lik oppfatning av virkeligheten. Jeg er enig med representanten Hareide i at vi trenger b\u00e5de de generelle virkemidlene og de mer m\u00e5lrettede. Det er heller ikke s\u00e5nn at bare man tar fra folk en st\u00f8tte, som f.eks. kontantst\u00f8tten, vil de automatisk f\u00e5 seg et arbeid. Det kan v\u00e6re mange barrierer som gj\u00f8r at det ikke er s\u00e5 enkelt. S\u00e6rlig er jeg opptatt av innvandrerkvinnene. Hvordan kan vi sikre at de viktigste erfaringene vi har gjort med kvinnefrigj\u00f8ring og likestilling i Norge \u2013 alts\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 seg egen inntekt og den friheten som ligger i det \u2013 ogs\u00e5 kan bli innvandrerkvinner til del? Det \u00f8nsker jeg at vi skal diskutere, men ogs\u00e5 at vi skal komme ut med flere virkemidler i forbindelse med integreringsmeldinga og i forbindelse med neste \u00e5rs budsjett. Det er min ambisjon. Da pekte jeg p\u00e5 dette tiltaket som kalles Ny sjanse, som er opps\u00f8kende virksomhet s\u00e6rlig rettet mot kvinner som f.eks. har g\u00e5tt p\u00e5 kontantst\u00f8tte. Men vi ser at det kreves en ekstra innsats for \u00e5 n\u00e5 en del av de kvinnene og for at de ogs\u00e5 skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 fors\u00f8rge seg sj\u00f8l. Da handler det ikke alltid heller om det som ofte sies, nemlig at vi skal f\u00e5 dem i jobb. Det handler om \u00e5 tilrettelegge. Vi trenger ikke \u00e5 ha ovenfra-og-ned-perspektiv eller en offertiln\u00e6rming, men heller s\u00f8rge for at vi er inkluderende i m\u00e5ten vi tiln\u00e6rmer oss problemet p\u00e5. Jeg tror det er viktig ogs\u00e5 for hva slags resultater vi oppn\u00e5r. Et annet eksempel p\u00e5 m\u00e5lrettet arbeid handler om barnevernet. Vi vet at barn som har v\u00e6rt i barnevernet, ofte har mye d\u00e5rligere odds for \u00e5 klare seg seinere. Og vi har mye arbeid som vi m\u00e5 gj\u00f8re, og som vi ogs\u00e5 legger til rette for n\u00e5 gjennom den stortingsmeldinga og proposisjonen som skal komme, som dreier seg om f.eks. det \u00e5 rive ned gjerder mellom ulike instanser som har et ansvar, men som i dag samarbeider for d\u00e5rlig, og jeg viste ogs\u00e5 til det i mitt hovedinnlegg. S\u00e5 dette med utdanning: Vi vet at det \u00e5 f\u00e5 seg videreg\u00e5ende utdanning, og st\u00e5 det l\u00f8pet ut, er utrolig viktig for hva slags muligheter du f\u00e5r seinere. Da begynner kampen for \u00f8kt gjennomf\u00f8ring allerede i barnehagene. Derfor er barnehagene s\u00e5 innmari viktig. S\u00e5 handler det om flere timer, leksehjelp, det dreier seg om mer valgfrihet og praksis i ungdomstrinnet, s\u00e5nn at flere kan f\u00e5 motivasjon til \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet ut. S\u00e5 har vi Ny GIV, og vi har ogs\u00e5 det som kalles LUS-prosjektet, som ligger under mitt departement. Jeg vil ogs\u00e5 nevne Nattergalen, som er et eget mentortiltak for folk som skal utdanne seg til barnevernspedagoger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-14"}
+{"label": "1", "text": "I en tid med globalisering og fri kapitalflyt over landegrenser er politisk styring og sosiale rettigheter under press. I den sammenheng er Norden et forbilde, ogs\u00e5 Nordisk R\u00e5d som en mellomstatlig samarbeidsform. Vi har mye felles i Norden, vi er naboer og har mye felles historie. Vi er sm\u00e5 land, men er blant de rikeste i verden, og vi har lyktes i \u00e5 utvikle de mest avanserte velferdsstatene kombinert med \u00f8konomisk velstand. Vi har kombinert h\u00f8ye standarder og rettigheter for folk. Norge er p\u00e5 topp i verden i arbeidsproduktivitet. Norden ligger p\u00e5 topp i levek\u00e5r. Heidi Grande R\u00f8ys er minister for nordisk samarbeid. Hun er ogs\u00e5 IKT-minister, og unders\u00f8kelser viser at Norge og Norden ligger p\u00e5 topp i tilgang til bredb\u00e5nd. Det er ikke tilfeldig. Det er et resultat av et sterkt statlig engasjement og et spleiselag mellom det offentlige og det private, og det kalles den nordiske modellen. Jeg vil trekke fram noen omr\u00e5der som SV mener er s\u00e6rlig viktige i v\u00e5rt samarbeid i Nordisk R\u00e5d \u2013 utdanning og forskning, nordomr\u00e5dene, klima og milj\u00f8 og ikke minst bekjempingen av trafficking og prostitusjon. Det er et sterkt behov for samarbeid mellom de nordiske land for \u00e5 bekjempe trafficking og prostitusjon. Det gj\u00f8res ved \u00e5 utarbeide felles nordiske tiltak overfor de land som i dag er leverand\u00f8rer av prostituerte, og ikke minst er det viktig med tiltak for \u00e5 gi kvinner og barn beskyttelse, utdanning, jobb \u2013 og en framtid. SV er forn\u00f8yd med at Nordisk R\u00e5d prioriterer satsing p\u00e5 felles utdanning. Et felles nordisk masterprogram, Nordic Master Program, etableres n\u00e5 med f\u00f8rste studentopptak h\u00f8sten 2008. Det skal medvirke til at nordiske universiteter og h\u00f8yskoler hevder seg internasjonalt. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 utvikle og forsterke samarbeidet i Norden rundt utdanning, helt fra grunnskolen og opp til forskningsmilj\u00f8ene. Norden har mye felles \u00e5 ta vare p\u00e5 i m\u00f8te med globaliseringen. Norge har st\u00f8ttet aktivt opp om globaliseringsarbeidet til Ministerr\u00e5det, der utdanning, forskning og innovasjon spiller sentrale roller. Det handler om \u00e5 styrke den nordiske velferdsmodellen gjennom fornyelse og forskning. Samarbeid mellom forskning og innovasjon st\u00e5r sentralt i NordForsk, som fikk sin f\u00f8rste strategi i 2006, og Nordisk Innovasjonssenter. I 2006 ble det ogs\u00e5 opprettet fem nordiske sentre for forskning \u2013 to innenfor velferd og tre innenfor sunn mat. For det andre er det viktig at Norge drar Norden inn i et arbeid med en offensiv nordomr\u00e5destrategi. Norge har lagt vekt p\u00e5 Nordens betydning som en foregangsregion i arktisk forskning. Vi kjenner til det utrolig viktige arbeidet til Arktisk R\u00e5d, som best\u00e5r av de fem nordiske land samt USA, Canada og Russland. Norden har formannskapet i Arktisk R\u00e5d fram til 2013, og det lederskapet b\u00f8r vi bruke godt, ikke minst til \u00e5 ha klimaendringer og milj\u00f8gifter i nordomr\u00e5dene kontinuerlig p\u00e5 dagsordenen. Arktisk R\u00e5ds rapport om klimaendringene i arktisk omr\u00e5de var banebrytende og et forvarsel om rapporten fra FNs klimapanel som kom i \u00e5r. Vi m\u00e5 styrke innsatsen for \u00e5 hindre menneskeskapte klimaendringer. De vil ramme v\u00e5re omr\u00e5der spesielt ille. Det nordiske milj\u00f8samarbeidet er omfattende og b\u00f8r styrkes ytterligere i \u00e5ra framover, og Norden b\u00f8r framst\u00e5 som en milj\u00f8politisk foregangsregion. Til slutt: Noen fors\u00f8ker \u00e5 redusere betydningen av Nordisk R\u00e5ds samarbeid. Jeg mener at samarbeidet i Nordisk R\u00e5d er ekstremt viktig, spesielt p\u00e5 regjeringsniv\u00e5, men ogs\u00e5 folk til folk-samarbeid og politiker til politiker-samarbeid. Det er viktig at vi har et samarbeid basert p\u00e5 \u00e5 bygge en nordisk region, basert p\u00e5 fredelige tradisjoner og samhandling mellom gode naboer. Den nordiske modellen er et godt eksempel ogs\u00e5 for resten av verden. Sterkt fellesskap og godt samarbeid er viktig for at enkeltmenneskene skal f\u00e5 utfolde sine liv. Det er den nordiske modellen, og derfor er Nordisk R\u00e5d ekstremt viktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg beklager at jeg tar ordet igjen, men det ble nesten n\u00f8dvendig etter den retoriske raljeringen representanten Hagen hadde her nylig. For \u00e5 si det s\u00e5nn: Man diskuterer ikke s\u00e5 mye saken, det er liksom p\u00e5 en m\u00e5te retorikken som betyr noe. For det er klart at Arbeiderpartiet begrunnet jo ogs\u00e5 flyfaglig valget av Gardermoen. I den proposisjonen som ble framlagt, var det et stort kapittel om regionale konsekvenser. De skjulte ikke at det var et viktig element for dem \u2013 hvordan det vil p\u00e5virke kommuneutviklinga, hvordan det vil p\u00e5virke n\u00e5r det gjelder sentralisering, hvordan det vil vri veksten i bosetting og arbeidsplasser osv. Det var en viktig bit av Gardermoen, og jeg tror det var det som for Arbeiderpartiet skilte Gardermoen fra andre alternativ \u2013 ikke det flyfaglige. I den debatten som gikk da \u2013 jeg st\u00f8ttet verken Arbeiderpartiets Gardermo-forslag eller Hob\u00f8l-forslaget \u2013 sa jeg f\u00f8lgende: \u00abLokalisering av flyplass har ogs\u00e5 betydning regionalt, og vi ser det som positivt at vi kan unng\u00e5 \u00e5 legge st\u00f8rre press p\u00e5 allerede pressede omr\u00e5der i Oslo og ved Oslofjorden. Hob\u00f8l vil utvilsomt fungere mer sentraliserende enn Gardermoen.\u00bb Det var en del av debatten; n\u00e5 siterte jeg fra meg sj\u00f8l, og det var flere som var opptatt av den biten der. Det var en viktig bit i debatten, men sj\u00f8lsagt ikke den eneste. Dersom Gardermoen-alternativet ikke hadde v\u00e6rt brukbart flyfaglig, tror jeg heller ikke Arbeiderpartiet hadde valgt det. Det er nemlig ikke s\u00e5nn at det p\u00e5 alle omr\u00e5der scorer s\u00e5 mye d\u00e5rligere enn andre alternativ. P\u00e5 noen omr\u00e5der gj\u00f8r det det, p\u00e5 noen bedre. Dette tror jeg var et viktig element for Arbeiderpartiet. De f\u00e5r da eventuelt forsvare seg sj\u00f8l videre, men jeg har bare ikke sans for den type retorisk debatt som ikke g\u00e5r inn i kjernen av saken. Til representanten Hove m\u00e5 jeg si: N\u00e5r man driver med kontroll, skal man liksom heve seg over innholdet i de standpunktene man hadde den gangen. Poenget er at dette mindretallet i komiteen, som ser ut til \u00e5 bli et flertall i denne sal, nettopp stiller sp\u00f8rsm\u00e5l man vil ha svar p\u00e5 som har \u00e5 gj\u00f8re med den politiske prosessen, kampen p\u00e5 den politiske arena, som vi avgjorde her i en politisk strid, hvor de da har glemt sine egne standpunkter. Representanten Hove har jo ikke et standpunkt fra den tida. Det m\u00e5tte v\u00e6re hyggelig \u00e5 kunne se tilbake: Hva gjorde vi da? Og da kunne man kanskje ha sluppet \u00e5 sitte her, man kunne v\u00e6rt fri. For i etterp\u00e5klokskapens lys m\u00e5 jeg si at det er mange som n\u00e5 plutselig har kommet til helt andre konklusjoner enn den gangen. Jeg m\u00e5 si jeg er veldig overrasket over at Senterpartiet fortsatt f\u00f8ler behov for \u00e5 f\u00e5 gransket hvorfor man ikke fikk et likeverdig alternativ \u00e5 sammenlikne Gardermoen med, at man vil granske hvorfor man sammenliknet med en delt l\u00f8sning som var litt spesiell, at man f\u00f8ler behov for \u00e5 granske at Hurum ble frafalt, bygde p\u00e5 mangelfullt faktagrunnlag, jf. egentlig skrinlagt av regjeringen Syse, med Lars Jakob Lie fra Kristelig Folkeparti som samferdselsminister, og at man liksom n\u00e5 viser til at det ikke ville ha tatt mer enn tre m\u00e5neder \u00e5 utrede Hob\u00f8l \u2013 vi visste jo at det ikke var noen lang prosess. Men verken Senterpartiet eller SV hadde \u00f8nske om det. Og hvorfor skulle vi granske om vi gjorde noen vedtak vi ikke hadde noe \u00f8nske om? Det er mulig vi n\u00e5 har behov for \u00e5 granske stortingsrepresentanters rett og historie, men det er jo ikke det man har bedt om her \u2013 det var kanskje det man burde be om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-04-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke interpellanten Stordalen for viktige innspill i en veldig viktig debatt. M\u00e5let med barnevernstjenestens arbeid er \u00e5 sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp og omsorg til rett tid. Form\u00e5let er \u00e5 bidra til at barn og unge f\u00e5r trygge og gode oppvekstsvilk\u00e5r. Hjelpetiltak er viktig i barnevernstjenestens arbeid for \u00e5 oppn\u00e5 akkurat disse form\u00e5lene. Hjelpetiltak skal hjelpe barna i familien og forebygge mer inngripende tiltak. Hjelpetiltak i hjemmet er de klart mest brukte tiltakene i norsk barnevern. N\u00e6rmere 80 pst. av hjelpetiltakene ble i l\u00f8pet av 2012 gjennomf\u00f8rt i hjemmet. Dette samsvarer ogs\u00e5 med barnevernlovens utgangspunkt. For lovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at hjelp etter barnevernloven prim\u00e6rt skal gis i hjemmet. Hjelpetiltak i hjemmet skal alltid vurderes f\u00f8r mer omfattende tiltak iverksettes. Det er viktig \u00e5 ha oppmerksomhet p\u00e5 dette nettopp for \u00e5 kunne forebygge mer alvorlige situasjoner og mer inngripende tiltak, som f.eks. omsorgsovertakelse. Form\u00e5let med \u00e5 sette i verk hjelpetiltak i familien er \u00e5 bidra til positiv endring hos barnet og i familien. Det er viktig \u00e5 finne tiltak som styrker familiens ressurser, og da m\u00e5 det iverksettes b\u00e5de tiltak som er rettet mot barnets behov, og tiltak som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bedre foreldrenes omsorgsevne. Ordlyden i barnevernlovens bestemmelse om hjelpetiltak er endret fra 1. januar i \u00e5r, slik at form\u00e5let om \u00e5 bidra til positiv endring hos barnet eller familien skal g\u00e5 klart fram av loven. Foreldrene er de viktigste personene i barns liv. Jeg er opptatt av at vi m\u00e5 gi foreldre som sliter, den st\u00f8tten de trenger for \u00e5 v\u00e6re gode omsorgspersoner for sine barn. Tiltak som styrker samspill og tilknytning mellom barn og foreldre, vet vi kan forebygge omsorgssvikt. Vi vet ogs\u00e5 at de f\u00f8rste leve\u00e5rene har stor betydning for barns utvikling. Derfor er det viktig \u00e5 ha s\u00e6rlig oppmerksomhet p\u00e5 de barna som er under seks \u00e5r. Hjelpetiltak er som hovedregel frivillige tiltak. Frivillige tiltak m\u00e5 alltid vurderes f\u00f8r tvangstiltak. Det er viktig at det bygges tillit mellom familien og barnevernstjenesten. Norsk barnevernlovgivning og praksis bygger p\u00e5 at hjelp og st\u00f8tte til barn og unge i utgangspunktet skal baseres p\u00e5 samarbeid og frivillighet. Adgangen til \u00e5 p\u00e5legge hjelpetiltak er dermed snever, men hjelpetiltak kan p\u00e5legges av fylkesnemnda i noen tilfeller. I forarbeidene til barnevernloven beskrives viktigheten av at hjelpetiltak skjer i samarbeid med familien. \u00c5rsaken til det er at en gjennomf\u00f8ring av hjelpetiltak mot foreldrenes vilje ofte vil v\u00e6re vanskelig. Samarbeid mellom barnevernstjenesten og foreldrene blir ansett som viktig for at hjelpetiltakene skal ha en funksjon. Utstrakt bruk av tvangstiltak vet vi kan utfordre foreldrenes tillit til barnevernet. Utgangspunktet for barnevernets tjeneste er derfor samarbeid om frivillige, egnede og tilpassede hjelpetiltak. Vi har i den senere tid sett en \u00f8kning i bruken av akuttvedtak. Jeg mener at verdien av frivillighet ved fastsettelse av hjelpetiltak m\u00e5 veies mot barnets behov for trygge oppvekstsvilk\u00e5r og rett til hjelp til rett tid. Barnets beste skal alltid v\u00e6re avgj\u00f8rende ved valg av tiltak etter barnevernloven. I regjeringsplattformen framg\u00e5r det at regjeringen vil at barnevernet m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre adgang til \u00e5 gi n\u00f8dvendige hjelpetiltak, ogs\u00e5 uten samtykke, der det er n\u00f8dvendig for \u00e5 forebygge omsorgsovertakelse. Det aller viktigste er \u00e5 hjelpe de barna som trenger det. Vi vet at omsorgsovertakelse er et sv\u00e6rt inngripende tiltak. For i st\u00f8rre grad \u00e5 kunne forebygge omsorgsovertakelse kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig at flere hjelpetiltak enn i dag skal kunne p\u00e5legges av fylkesnemnda. Dette vil sikre at tilstrekkelige og effektive hjelpetiltak etableres i rett tid, selv om foreldrene motsetter seg det. Slik reglene er i dag, er det f\u00e5 hjelpetiltak som kan gjennomf\u00f8res ved p\u00e5legg. Fylkesnemnda kan om n\u00f8dvendig p\u00e5legge at det skal settes i verk tiltak som opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud for barnet. Fylkesnemnda kan ogs\u00e5 p\u00e5legge tilsyn. Tilsyn gjennomf\u00f8res av barnevernstjenesten ved meldte eller uanmeldte tilsyn i hjemmet. Form\u00e5let er \u00e5 kontrollere at barn ikke utsettes for fors\u00f8mmelser, overgrep eller mishandling. Dersom tilsynet skal kunne p\u00e5legges, m\u00e5 vilk\u00e5rene for omsorgsovertakelse v\u00e6re oppfylt. P\u00e5legg om hjelpetiltak benyttes sv\u00e6rt lite i praksis. I 2012 ble det totalt fattet bare fem vedtak i fylkesnemndene som gjaldt p\u00e5legg om hjelpetiltak. I 2013 var det tilsvarende antallet to. I fjor v\u00e5r, ved behandlingen av Prop.106 L for 2012\u20132013, sluttet Stortinget seg til forslaget om \u00e5 utrede om hjelpetiltak i st\u00f8rre grad skal kunne p\u00e5legges foreldrene. Bakgrunnen var viktige forslag fra Raundalen-utvalget i NOU 2012: 5, Bedre beskyttelse av barns utvikling. Utvalget foreslo at fylkesnemnda b\u00f8r kunne p\u00e5legge foreldrene flere typer hjelpetiltak for en tidsbegrenset periode. Utvalget foreslo videre \u00e5 senke dagens beviskrav for \u00e5 kunne p\u00e5legge tilsyn i hjemmet samt \u00e5 utvide dagens adgang til \u00e5 p\u00e5legge kompenserende tiltak. Utvalget presiserte at p\u00e5legg om hjelpetiltak vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 understreke sakens alvor for foreldrene, men \u00f2g kan virke motiverende for foreldre med endringspotensial. Jeg kan allerede n\u00e5 si at jeg \u00f8nsker \u00e5 utvide dagens adgang til \u00e5 p\u00e5legge hjelpetiltak. Hvordan de endringene skal uformes, m\u00e5 jeg utrede n\u00e6rmere. Men i den utredningen m\u00e5 viktige hensyn knyttet til barns beste, verdien av frivillighet og utfordringen knyttet til tvang veies opp mot hverandre. Jeg \u00f8nsker \u00f2g \u00e5 utrede om flere kompenserende tiltak, som f.eks. opphold i bes\u00f8kshjem, avlastningstilbud, fritidsaktiviteter eller bruk av st\u00f8ttekontakt, skal kunne p\u00e5legges, der dette anses som n\u00f8dvendig. Jeg vil \u00f2g vurdere om fylkesnemndene skal kunne gi p\u00e5legg om omsorgsendrende tiltak. I dag er det ikke mulig \u00e5 p\u00e5legge slike tiltak. Det er ut ifra tanken om at frivillighet er en forutsetning for at tiltakene skal ha effekt. Det kan hende at manglende kunnskap om tiltakene og frykt for \u00e5 ta imot hjelp er foreldrenes begrunnelse for \u00e5 avvise tiltakene. Vilk\u00e5rene for n\u00e5r slike tiltak b\u00f8r kunne p\u00e5legges vil \u00f2g bli vurdert. I tillegg \u00f8nsker jeg \u00e5 vurdere muligheten for \u00e5 senke vilk\u00e5rene for \u00e5 p\u00e5legge tilsyn. I dag kan fylkesnemnda p\u00e5legge tilsyn n\u00e5r vilk\u00e5rene for omsorgsovertakelse er tilstede. Det inneb\u00e6rer at tilsyn f\u00f8rst kan p\u00e5legges n\u00e5r situasjonen for barnet er s\u00e6rlig alvorlig. Dersom dagens strenge vilk\u00e5r blir lempet p\u00e5, vil tilsyn som hjelpetiltak kunne bli mer egnet. Som svar p\u00e5 interpellantens sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende lovendring, vil jeg avslutningsvis informere om at arbeidet med \u00e5 vurdere en lovendring om p\u00e5legg av hjelpetiltak allerede er godt i gang.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Det kunne v\u00e6rt fristende \u00e5 ta en replikk p\u00e5 det siste som representanten tok opp, men jeg skal ikke det. SV er jo kjent for \u00e5 ville fordele godene. De er sterke tilhengere av skatter og avgifter, en omfordeling, utbytte, formuesskatt, skatter p\u00e5 forbruksmateriell, arveavgift osv. I mandagens utgave av VG kunne vi lese om hvilke konsekvenser landbruksst\u00f8tten ville f\u00e5 for enkelte kjendisb\u00f8nder, som VG kalte dem. Blant annet kunne vi lese at godseier L\u00f8venskiold, som kanskje ikke er av dem som har minst fra f\u00f8r, vil motta n\u00e6rmere 1,5 mill. kr hvert \u00e5r som f\u00f8lge av oppgj\u00f8ret. Er det ikke et paradoks for SV at mens partiet pr\u00f8ver \u00e5 fordele godene gjennom skattlegging av dem som har mest fra f\u00f8r, s\u00e5 g\u00e5r de inn for \u00e5 overf\u00f8re millioner av kroner til de samme menneskene hvis de skulle ha noen kyr p\u00e5 b\u00e5sen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke representanten for et veldig godt sp\u00f8rsm\u00e5l om et veldig alvorlig og viktig tema. Det er helt avgj\u00f8rende hensyn ogs\u00e5 bak den politireformen som vi n\u00e5 st\u00e5r foran, bl.a. \u00e5 sikre at vold i n\u00e6re relasjoner skal prioriteres h\u00f8yere. Det er s\u00e6rskilt nevnt i avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre at kompetansen og m\u00e5ten en skal f\u00f8lge opp og forebygge den typen kriminalitet p\u00e5, skal vesentlig styrkes. Det er ogs\u00e5 en av beveggrunnene, ikke bare det \u00e5 v\u00e6re ute blant folk og ha et n\u00e6rpoliti, men ogs\u00e5 \u00e5 l\u00f8se de vanskeligste og vondeste sakene som politiet h\u00e5ndterer, bl.a. vold i n\u00e6re relasjoner. Og der er det to perspektiver som er viktig: det ene er \u00e5 sikre det i politireformen n\u00e5r politireformen iverksettes, men det er ogs\u00e5 viktig at en gjennom prosessen med politireform ikke glipper p\u00e5 de vanskelige sakene, at en har det n\u00f8dvendige trykket underveis i politireformen, slik at en ikke leverer d\u00e5rligere p\u00e5 dette enn det en allerede gj\u00f8r. Og s\u00e5 er det et vesentlig forbedringspotensial. Riksadvokaten har satt opp dette i sitt disponeringsskriv som et prioritert omr\u00e5de, og Politidirektoratet f\u00f8lger opp det med sine politimestere i hele landet for \u00e5 sikre at det f\u00e5r det n\u00f8dvendige fokus. Det er gjennom den styringslinja vi er n\u00f8dt til \u00e5 sikre at politiet h\u00e5ndterer disse sakene enda bedre enn det som gj\u00f8res i dag, for det er riktig som representanten sier; det er mange eksempler p\u00e5 at dette er for d\u00e5rlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Politiet er en rammestyrt virksomhet. Det betyr at politiet skal gjennomf\u00f8re de oppgavene de er p\u00e5lagt innenfor de rammene som politiet til enhver tid f\u00e5r. De rammene blir fastsatt av Stortinget i de \u00e5rlige budsjettbehandlingene. Det er helt \u00e5penbart at det er enkelte politidistrikt som vil bli utfordret mer enn andre politidistrikt n\u00e5r det blir mer sn\u00f8scooterkj\u00f8ring, og det er en politioppgave p\u00e5 linje med alle andre politioppgaver \u00e5 s\u00f8rge for at den virksomheten som skjer innenfor det enkelte politidistrikt, blir ivaretatt p\u00e5 en god m\u00e5te og innenfor de rammene som er fastsatt av Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Det er ikke noen s\u00e6rlig god m\u00e5te \u00e5 debattere p\u00e5 \u00e5 si at vi alltid misforst\u00e5r, og spesielt ikke etter at statsr\u00e5den startet med \u00e5 si \u00abetter min mening\u00bb. Jeg har lyst til \u00e5 f\u00f8lge opp sp\u00f8rsm\u00e5let litt og kanskje ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re litt mer konkret. Det er riktig at det i privatskoleloven er foresl\u00e5tt en begrensning, nemlig at den gjelder ikke-kommersielle akt\u00f8rer, men ellers er det fritt fram. Etter den n\u00e5v\u00e6rende privatskoleloven er det helt andre begrensninger for \u00e5 opprette en privatskole. Da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l helt konkret: F\u00f8ler utenriksministeren seg helt sikker p\u00e5 at vi med de posisjonene som Norge har lagt fram, vil hindre utenlandske kommersielle akt\u00f8rer i \u00e5 etablere privatskoler i Norge?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-15"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 sitter vi i en regjering som allerede i denne stortingsperioden har klart \u00e5 stoppe oljeutvinningen utenfor Lofoten og Vester\u00e5len, og det er v\u00e5rt m\u00e5l at det skal vi gj\u00f8re i neste periode ogs\u00e5: sitte i en regjering som ikke bygger ut oljeaktivitet i Lofoten og Vester\u00e5len. Og vi gj\u00f8r dette til en av v\u00e5re hovedsaker i valgkampen, nettopp fordi vi mener alvor. Men det \u00e5 innlede en debatt om et s\u00e5 viktig sp\u00f8rsm\u00e5l gjennom \u00e5 stille ultimatum i offentligheten tror jeg ikke er den riktige m\u00e5ten \u00e5 f\u00f8re debatt p\u00e5 for regjeringspartier. Da tror jeg ogs\u00e5 en god del folk i Arbeiderpartiet, som godt kunne tenkte seg \u00e5 stille ultimatum den andre veien, hadde f\u00e5tt vann p\u00e5 m\u00f8llen, og da tror jeg vi har det g\u00e5ende. N\u00e5 har Lars Sponheim v\u00e6rt veldig klar p\u00e5 at han ikke vil sitte i noen regjering sammen med Fremskrittspartiet i det hele tatt. Men jeg tror at Lars Sponheim mye heller \u00f8nsker seg en regjering \u2013 han f\u00e5r muligheten senere \u2013 som best\u00e5r av SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet (presidenten klubber), der vi ikke borer utenfor Lofoten og Vester\u00e5len, enn \u00e5 bakke opp en regjering av Fremskrittspartiet og H\u00f8yre som vil bore.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til forsvarsministeren: \u00abHV-v\u00e5pen skal kunne oppbevares hjemme, men de skal utstyres med kammerl\u00e5s, og ammunisjonen skal lagres sentralt, mener et utvalg som ble nedsatt av Forsvarets overkommando. Undertegnede er av den sterke oppfatning at dette vil svekke HVs handlekraft og ikke minst \u00f8ke reaksjonstiden betraktelig. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re med dette, slik at HVs mannskaper kan utf\u00f8re sin jobb slik meningen er?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-13"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest det er veldig interessant \u00e5 h\u00f8yra p\u00e5 Venstre og H\u00f8gre n\u00e5r dei fortel oss kor vellykka det var med Vegvesenet, n\u00e5r Mesta oppstod og ein fekk ei oppsplitting og nye kontraktstypar og s\u00e5nt. Det synest eg er veldig spennande \u2013 for det er nemleg heilt feil. Eg sit \u00f2g i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det som viser seg n\u00e5r H\u00f8gre seier at me har tent ein milliard p\u00e5 det, s\u00e5 er det vel snarare s\u00e5nn at me har tapt milliardar p\u00e5 desse eksperimenta som h\u00f8gresida dreiv p\u00e5 med. Vedlikehaldsutgiftene dei to siste \u00e5ra har auka med over 40 pst. \u2013 absolutt ikkje nokon nedgang, men prisauke, i dette effektive, moderne systemet til h\u00f8gresida. Og dette skal me gjera meir av! Det som blir dyrt, ineffektivt, det skal me gjera end\u00e5 meir av. Me kan jo gjera s\u00e5nn som Margaret Thatcher gjorde, kan me ikkje? Det er jo Framstegspartiets favoritt. Me berre privatiserer alt me kan av jernbane \u2013 splittar det opp s\u00e5 mykje som mogleg, s\u00e5 ordnar det seg, s\u00e5 blir det effektivt. Ja, for det er det de seier. Det er det de anbefaler oss no: Splitt meir opp! Men korfor gidd de ikkje sj\u00e5 kva som skjedde i England? Korfor gidd de ikkje sj\u00e5 at det gjekk heilt \u00abp\u00e5 rau\u00e5\u00bb \u2013 at det faktisk er s\u00e5nn at det blei dyrare, staten m\u00e5tte g\u00e5 inn? I det heile: Heile greia blei resosialisert. Det skal me alts\u00e5 ikkje l\u00e6ra noko av! Det er s\u00e5nn at den oppsplittinga me har hatt, f\u00f8rer til at dei som er splitta opp \u2013 NSB og Jernbaneverket \u2013 kranglar om kven som har ansvaret. Det skal de ha, det f\u00f8rer oppsplittinga til \u2013 masse bruk av tid for \u00e5 forklara kven som har ansvar. Det er ikkje meir av det me treng, folkens, dersom me skal f\u00e5 jernbanen skikkeleg p\u00e5 sporet! Me m\u00e5 faktisk bruka det me har, og f\u00e5 betre det me har. Og kanskje skal me, som Gullv\u00e5g seier, sj\u00e5 p\u00e5 nokre strukturelle grep likevel. Men kva dei er \u2013 det kan like godt vera at me skal sl\u00e5 ting saman som \u00e5 splitta det meir opp for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 bli meir effektivt. Det ser ut som det er det andre vel. Eg er veldig glad for at me no har f\u00e5tt ein ny jernbanedirekt\u00f8r, og eg er veldig imponert over korleis denne jernbanedirekt\u00f8ren \u2013 ho er trass alt veldig fersk \u2013 har handtert ei vanskeleg krise s\u00e5 langt. No held me p\u00e5 \u00e5 modernisera Jernbaneverket \u2013 jernbanedirekt\u00f8ren i samarbeid med v\u00e5r utmerkte samferdselsminister. S\u00e5 trur eg \u2013 og der skal eg gje Hareide og andre litt rett \u2013 at me nok m\u00e5 opp i st\u00f8rre bel\u00f8p til jernbanen. Hareide har f\u00f8resl\u00e5tt 10 milliardar kr \u2013 det er det same som landsm\u00f8tet i SV har vedteke \u2013 s\u00e5 du er p\u00e5 rett veg, Knut Arild!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-11"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjeld mandatfordelinga, blir jo ho justert kvart \u00e5ttande \u00e5r. S\u00e5 korleis dette vil sl\u00e5 ut i framtida, trur eg ikkje vi skal spekulere i. Den f\u00f8rste folkeavr\u00f8ystinga, som alle respekterer, der ein har sagt nei til fylkessamansl\u00e5ing, er grei. Eg kan ikkje skj\u00f8nne at det at 18 pst. av innbyggjarane i Aust-Agder \u00f8nskjer \u00e5 flytte fr\u00e5 Aust-Agder til Vest-Agder, skal bety eit samanbrot for Aust-Agder fylkeskommune. Det betyr i tilfelle at det st\u00e5r veldig d\u00e5rleg til i Aust-Agder fylkeskommune, viss ei slik endring \u2013 at fire kommunar, 18 pst. av fylket, skifter til eit anna fylke \u2013 skal \u00f8ydeleggje for alt. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: St\u00e5r det s\u00e5 ille til i Aust-Agder fylkeskommune at om desse tre kommunane g\u00e5r over, vil det f\u00f8re til fullstendig samanbrot p\u00e5 kort sikt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-30"}
+{"label": "1", "text": "No n\u00e5r det norske forsvaret i prinsippet like gjerne skal kunne bli nytta til internasjonale som til nasjonale oppg\u00e5ver, er det enkelt \u00e5 sj\u00e5 Regjeringa sitt poeng n\u00e5r ho foresl\u00e5r \u00e5 innf\u00f8re beordringsplikt til internasjonale operasjonar. Skal Noreg like gjerne kunne ta del i internasjonale oppg\u00e5ver som i nasjonale, m\u00e5 norske soldatar naturlegvis ogs\u00e5 kunne gjere det same. For meg synest det likevel heilt openbert at auka bruk av Forsvarets personell til internasjonale oppg\u00e5ver vil m\u00e5tte g\u00e5 ut over ivaretakinga av den nasjonale sikkerheita i Noreg. Ivaretakinga av Noregs nasjonale sikkerheit m\u00e5 etter mitt syn vere Forsvarets hovudoppg\u00e5ve, og regelverket for Forsvarets personell m\u00e5 derfor i hovudsak vere utforma med dette som utgangspunkt. Regjeringa har vist vilje til \u00e5 sende norske soldatar til kontroversielle operasjonar, som f.eks. i samband med krigen i Irak. Det er etter mitt syn likevel ikkje rimeleg \u00e5 p\u00e5leggje plikt til \u00e5 delta i slike operasjonar, noko som vil bli konsekvensen dersom forslaget fr\u00e5 Regjeringa blir vedteke. Operasjonar som den i Irak, er det i h\u00f8gste grad grunn til \u00e5 tru det vil vere kritiske synspunkt p\u00e5, ogs\u00e5 blant milit\u00e6rt personell, noko som etter mitt syn berre forsterkar argumenta for at det framleis m\u00e5 vere lov \u00e5 seie nei til \u00e5 delta i slike operasjonar. Rekruttering til utanlandsteneste b\u00f8r framleis i hovudsak vere basert p\u00e5 fri vilje, slik det er i dag. Eg synest det i den samanhengen er grunn til \u00e5 nemne at det allereie i dag eksisterer eit noko avgrensa h\u00f8ve til beordring i dagens fredstenestelov. Desse to faktorane m\u00e5 vere nok til \u00e5 sikre at omfanget av personell ved deltaking i internasjonale oppg\u00e5ver er tilstrekkeleg. Eg meiner ogs\u00e5 at Regjeringa opererer med ei litt oppkonstruert problemstilling n\u00e5r ho hevdar at problemet med dagens ordning vil vere at vi i gjevne situasjonar vil kunne bli st\u00e5ande utan nok soldatar til \u00e5 gjennomf\u00f8re oppg\u00e5ver internasjonalt. For det f\u00f8rste illustrerer denne problemstillinga til fulle intensjonen Regjeringa har med det norske forsvaret, som tydelegvis er at det - i alle fall i periodar - skal vere eit temmeleg omfattande tal p\u00e5 norske soldatar, beordra til internasjonale oppg\u00e5ver. Det synest derfor som om Regjeringa kanskje begynner litt i feil ende. Kanskje ville det ha vore meir f\u00f8rem\u00e5lstenleg f\u00f8rst \u00e5 f\u00e5 avklart kor mange norske soldatar Stortinget til kvar tid finn det rimeleg skal delta i operasjonar internasjonalt. Men ei slik avklaring har alts\u00e5 Stortinget ikkje blitt invitert til \u00e5 gjere. I staden f\u00e5r Stortinget seg presentert eit forslag som openbert har til f\u00f8rem\u00e5l \u00e5 underst\u00f8tte ei utvikling mot auka bruk av norske soldatar i internasjonale operasjonar, utan at det etter mitt skj\u00f8nn p\u00e5 ein heilheitleg og tilstrekkeleg m\u00e5te blir utgreidd n\u00e5r det gjeld omfanget, talet, hyppigheita, operasjonen sin karakter, forventa risikobilete for deltakande soldatar, osv. Vi kunne jo f.eks. ha teke inn ei vurdering av korfor vi nesten ikkje har soldatar med bl\u00e5 hjelm, men heller har andre typar oppdrag ute. Eg har tenkt \u00e5 seie nokre ord om antimilitarisme, for antimilitarisme har st\u00e5tt som ei fanesak i arbeidarr\u00f8rsla heilt sidan Tranm\u00e6l og Gerhardsen var milit\u00e6rnektarar. Det kom nettopp ei dyster \u00e5rbok - det er iallfall dyster lesing det som st\u00e5r i det svenske fredsforskingsinstituttets \u00e5rbok. Heilt klare tal viser at vi bruker 11 pst. meir til v\u00e5pen. Og kvar er det v\u00e5peninnkj\u00f8pa stig? Jo, det er heilt klart i dei aller rikaste landa. Vi ser at av dei ca. 1 000 milliardar dollar som g\u00e5r til v\u00e5pen i \u00e5ret, er det i dei rikaste landa auken er. Vi ser ogs\u00e5 at ein pr\u00f8ver \u00e5 snike seg til litt av dei smulane som blir gjevne til bistand, ca. 50 milliardar dollar \u00e5rleg. Til og med i OECD, i DAC-komiteen, pr\u00f8ver ein \u00e5 f\u00e5 godkjent bistandspengar til forsvar. Denne regjeringa har ikkje st\u00e5tt p\u00e5 for det, det skal Regjeringa ha all \u00e6re for. Eg h\u00e5par at ein vil halde fast p\u00e5 den linja, slik at ein unng\u00e5r at det g\u00e5r bistandspengar til forsvar. Skal vi kunne sj\u00e5 dei fattigaste i auga for framtida, m\u00e5 vi ogs\u00e5 tore \u00e5 satse p\u00e5 sivile \u00e5tgjerder mot dei konfliktane som faktisk truar i verda.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde heller ikke tenkt \u00e5 ta ordet, men da jeg h\u00f8rte statsr\u00e5d Brekks tolkning av merknadene, klarte jeg ikke \u00e5 la v\u00e6re. Det var en spesiell opplevelse. Brekk prater om n\u00e6ringen selv. Ja, n\u00e6ringen selv beh\u00f8ver ikke \u00e5 gj\u00f8re noe, og begrunnelsen er jo ganske grei, som representanten Nesvik sier, for hver gang n\u00e6ringen ikke n\u00e5r fram, kommer staten og p\u00f8ser inn penger. I fjor startet problemet fordi man satt med for mye reinkj\u00f8tt p\u00e5 lager. Da omgjorde man midler i reindriftsoppgj\u00f8ret og tilf\u00f8rte mellom 8 mill. kr og 9 mill. kr for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8ttet ut. Det var skattebetalernes penger som skulle brukes p\u00e5 det. Det gjorde man fordi man ikke klarte \u00e5 selge. Samtidig sier statsr\u00e5den at dette er selvstendig n\u00e6ringsdrivende, s\u00e5 n\u00e6ringen selv m\u00e5 v\u00e6re ansvarlig. Men man gj\u00f8r fortsatt ingenting. N\u00e5r man er inne p\u00e5 regler og systemer, er det systemet som er galt. Og det er systemet til statsr\u00e5d Brekk som gj\u00f8r at vi er der vi er. Det er bare \u00e5 ta et eksempel: tap av rein. Hvis man skal erstatte alt som blir meldt inn av tap av rein, s\u00e5 blir det tatt 240 rein per dag \u2013 240 rein blir tatt av rovdyr hver eneste dag. Det synes jeg er merkelig. Vi ser dyreprogram fra Afrika der vi ser l\u00f8ver tar antiloper, og det blir filmet krokodiller som tar aper. Det er alltid noen som filmer dette. Jeg har 30 \u00e5r bak meg p\u00e5 jakt i Nord-Norge, og jeg har aldri sett rovdyr ta rein. Jeg har masse venner som aldri har sett det. Jeg har sett jaktfolk ta rype, men jeg har aldri sett rovdyr ta rein. Det er merkelig, i denne elektroniske verdenen, der alle har kameraer som kan filme p\u00e5 mobilen. Det er rart at ingen klarer \u00e5 filme dette, n\u00e5r det skjer 240 ganger per dag! Da kunne jo selv Senterpartiets folk v\u00e6rt i Finnmark for \u00e5 ta bilder av dette. Dette g\u00e5r ikke an, det er noe som er galt. Det Fremskrittspartiet tar tak i, er systemet. Forsvareren av systemet er statsr\u00e5d Brekk, som ikke vil g\u00e5 inn og gj\u00f8re noe med det. Det er akkurat det samme n\u00e5r man lager lover om at man ikke kan drive reindrift p\u00e5 Lenvikhalv\u00f8ya, man kan ikke drive reindrift der. S\u00e5 bryter reindriftsn\u00e6ringen loven. Da gj\u00f8r man ingenting, man toer hendene og sier at man ikke kan gj\u00f8re noe. De har kj\u00f8rt inn rein med bil, men n\u00e5r de skal tas ut igjen, sier statsr\u00e5den at p\u00e5 grunn av dyrevelferden kan vi ikke ta dem ut. Det var helt i orden \u00e5 kj\u00f8re dem inn med bil, og da kan man ogs\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 kj\u00f8re dem ut med bil. Det er systemet det er noe feil med, og den eneste som kan gj\u00f8re noe med systemet, er Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som tar dette p\u00e5 alvor.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-07"}
+{"label": "1", "text": "I likhet med flere talere syns jeg at denne interpellasjonen er veldig viktig. Som det er pekt p\u00e5, m\u00e5 vi som nasjon produsere mat til befolkninga. I dag er vi egentlig ikke i stand til det. Vi er avhengig av import. Og det kan komme situasjoner \u2013 det har v\u00e6rt slike situasjoner f\u00f8r, selv om det heldigvis er mange \u00e5r siden n\u00e5 \u2013 der det ikke er s\u00e5 enkelt \u00e5 f\u00e5 importert mat. Det kan v\u00e6re i en situasjon med ufred i verden. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re i situasjoner der det oppst\u00e5r sykdommer, som vi faktisk har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av bare de siste ti \u00e5rene \u2013 det har v\u00e6rt like f\u00f8r man har m\u00e5ttet stenge grensene mot utlandet p\u00e5 grunn av ulike typer dyresykdommer. Det er klart at i en slik situasjon er det helt avgj\u00f8rende at vi greier \u00e5 br\u00f8df\u00f8 v\u00e5rt eget folk, og i slike sammenhenger m\u00e5 man ha et langt perspektiv. Det er nevnt her at vi blir en million flere innbyggere om noen \u00e5r \u2013 og det er et relativt kort perspektiv. Vi som er p\u00e5 Stortinget, m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 l\u00f8fte blikket kanskje 100 \u00e5r framover. Da er det viktig at vi klarer \u00e5 se disse dimensjonene n\u00e5r vi diskuterer dette. Jeg syns det har v\u00e6rt mange gode innlegg. Da representanten Kongshaug holdt sitt innlegg, vurderte jeg \u00e5 trekke meg fordi jeg syntes han sa s\u00e5 mye klokt at jeg vanskelig kunne si noe som var mer utfyllende. Han ber\u00f8rte veldig mange sentrale sider ved dette. Jeg m\u00e5 tillate meg en liten polemikk med representanten Kielland Asmyhr. Han peker p\u00e5 at det er s\u00e5 krevende i de tettbygde omr\u00e5dene rundt Oslo at man er n\u00f8dt til \u00e5 ta i bruk b\u00e5de Marka og dyrket jord. Da vil jeg si at da m\u00e5 man jo legge til rette for at man finner boligomr\u00e5der som ligger noe utenfor Oslomarka og den beste matjorda p\u00e5 \u00d8stlandet, der folk kan bosette seg. Er det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 tomt og areal p\u00e5 den beste matjorda eller i Oslomarka, vel, da f\u00e5r folk ta konsekvensen av det og bosette seg p\u00e5 steder der det er mulig. Det er jo det som er politisk styring. Det er ikke opplagt at man skal f\u00e5 lov til \u00e5 bygge en villa i Oslomarka eller p\u00e5 den beste matjorda p\u00e5 \u00d8stlandet. Da m\u00e5 vi v\u00e5ge \u00e5 ta politisk styring. Men jeg skal slutte av her. Jeg syns det er veldig viktig at dette sp\u00f8rsm\u00e5let blir tatt opp. Vi m\u00e5 ha et langsiktig perspektiv, og vi m\u00e5 gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 bygge ned minst mulig matjord i \u00e5rene som kommer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er flere her som har lovprist avtalen og sagt at det er en bedre avtale enn den tidligere samarbeidsavtalen var. Da vil jeg sitere en av dem som Regjeringa har s\u00f8kt r\u00e5d hos i juristgruppa: \u00abHovedinntrykket er at den reviderte Schengen-avtalen er noe d\u00e5rligere for Norge enn Samarbeidsavtalen av 19.12.1996. Jeg vektlegger s\u00e6rlig tapet av retten til \u00e5 delta \u2026 i de vedtaksf\u00f8re organ, tapet av forslagsretten, presset p\u00e5 norsk domstol p\u00e5 grunn av opph\u00f8rstrussel ved avvik av praksis og kravet til midlertidig iverksettelse \u2026 av nye Schengen-regler f\u00f8r Stortinget har vedtatt dem.\u00bb Det burde v\u00e6re ganske klar tale. Vi har retta skyts mot regjeringspartia tidligere for ikke \u00e5 ha gjort jobben sin. Og jeg skj\u00f8nner at vi har tr\u00e5kka p\u00e5 noen \u00f8mme t\u00e6r, og det b\u00f8r regjeringspartia ha, men de \u00f8mmeste t\u00e6rne b\u00f8r Kristelig Folkeparti og Venstre ha. Men det betyr ikke at vi lar ja-partia g\u00e5 fri. Det var Arbeiderpartiet som, etter v\u00e5r mening, ikke tok godt nok hensyn til folkeflertallet ved i all hemmelighet \u00e5 starte prosessen. Ja-partia har da et kjempeansvar for \u00e5 f\u00f8lge med i utviklinga. Jeg syns derfor det er lite betryggende det som saksordf\u00f8rer Marit Nybakk tidligere i debatten sa, at bare sikre opplysninger \u2013 hvis jeg husker rett \u2013 blir oppbevart i SIS-registeret. Virksomhetsrapporten til Tilsynsorganet for Schengen-samarbeidet er knallhard i sin kritikk av hvordan personvernet og rettssikkerheten er ivaretatt i b\u00e5de SIS og SIRENE. Begge inneholder f\u00f8lsomme opplysninger som er tilgjengelige for en rekke instanser. Sikkerheten er s\u00e5 d\u00e5rlig at den danske justisministeren innr\u00f8mmer at folk med kriminelle hensikter kan g\u00e5 inn og hente opplysninger. Derfor forventer vi i SV at ansvarlige parti f\u00f8lger med p\u00e5 utviklinga og tar konsekvensene av det. Schengen-avtalen er som system logisk i oppbygginga av unionen. Den skal sikre fri flyt av mennesker innafor murene, og sikre at u\u00f8nska personer ikke kommer innafor. Friheten til \u00e5 passere grensene blir kompensert ved kontroll innafor grensene, det kan ingen komme fra. Det er derfor ikke skremselspropaganda n\u00e5r vi advarer mot \u00abStorebror ser deg\u00bb- samfunnet. Tilfellet Stephanie Mills er ikke en glipp, men en konsekvens av systemet og tenkinga, slik Kristin Halvorsen var inne p\u00e5 tidligere. Schengen er av mange karakterisert som laboratoriet for Europol og utviklinga av EUs justis- og politisamarbeid, med andre ord, en grunnstein i EUs justispalass. Derfor blir det viktig \u00e5 se Regjeringas strategi for hvordan vi skal kunne holdes utafor Europol, Eurodac og den siste nyankomne Enfopol, nemlig systemet for avlytting av nye telekommunikasjoner som e-post, mobiltelefoner osv. dersom dette er mot regjeringspartias vilje. Dette er jo systemer som smelter sammen med Schengen-systemene. Det er i alle fall en utfordring for Regjeringa \u00e5 reise debatten, slik at vi ikke sklir inn uten at folk vet hva det dreier seg om. Schengen \u2013 eller hva det n\u00e5 kommer til \u00e5 hete n\u00e5r det blir en del av EU-systemet \u2013 er et dynamisk system som er under utvikling. Lisbeth Holand nevnte den politih\u00e5ndboka som er utarbeidet og som er en del av et overv\u00e5kingssamarbeid for kontroll av demonstranter og aktivister. Den er veiledende, men det sies at den skal tas i bruk i deltakerland ved at den formidles til politiet i det enkelte landet. Det g\u00e5r i alle fall fram av stortingsmeldinga. Hva er s\u00e5 innholdet? Jo, at alle grupper, store som sm\u00e5, som deltar i demonstrasjoner, kan overv\u00e5kes og kan registeres i SIS. Det bekrefter i hvert fall justisministeren i svaret til komiteen. Alts\u00e5 \u2013 naturvernere som demonstrerer, kan f\u00f8lges. If\u00f8lge h\u00e5ndboka skal det informeres om hvilke veier eller ruter grupper kj\u00f8rer, hvilke m\u00f8teplasser de har, om oppholdssteder eller eventuelle pauser undervegs. Dette er ikke skremselspropaganda, men reelle planer. Og det er overv\u00e5king hinsides enhver demokratisk kontroll. Riktignok sier justisministeren at denne type overv\u00e5king kan kontrolleres av EOS-utvalget dersom Politiets overv\u00e5kingstjeneste inng\u00e5r i overv\u00e5kinga. Jeg vil utfordre Regjeringa til \u00e5 sannsynliggj\u00f8re hvordan dette kan gj\u00f8res.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-26"}
+{"label": "0", "text": "Dette er et viktig tema og en viktig debatt, og for \u00e5 vise representanten Myrli at vi tar det p\u00e5 h\u00f8yeste alvor, har jeg denne gangen tatt med meg embetsverket og sjefen for Jernbaneverket, siden han f\u00f8lte seg s\u00e5 ensom forrige gang vi diskuterte uten publikum. Jeg konstaterer at noen er misforn\u00f8yd med at det har g\u00e5tt raskt. Jeg synes det er litt rart \u00e5 h\u00f8re. N\u00e5r en viser til at en m\u00e5tte ha fremmet en sak f\u00f8r slutten av april for \u00e5 kunne p\u00e5regne komit\u00e9behandling, vil jeg minne om at Arbeiderpartiet, dagen etter at jernbanereformen ble fremmet, sendte skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l til meg og etterlyste F\u00f8rdepakken, for den m\u00e5tte fremmes snart hvis de skulle f\u00e5 behandlet den f\u00f8r sommeren. Den samme representanten, Juvik, var ute i avisene i Nordland og p\u00e5pekte at hvis de skulle rekke \u00e5 behandle Helgeland S\u00f8r-veistrekningen, m\u00e5tte den bli fremmet f\u00f8r 1. juni for at Stortinget skulle rekke det. S\u00e5 det er \u00e5penbart at en har hatt god tid i mange saker, men i akkurat denne saken, der de ikke liker konklusjonene, synes de at de fikk d\u00e5rlig tid. Jeg skal love at denne saken er blitt grundig utredet fra regjeringens side f\u00f8r vi fremmet den, men det er n\u00e5 en gang s\u00e5nn at selv om en oljemelding fra den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen ble bearbeidet i to \u00e5r, trengte ikke Stortinget to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 behandle den etterp\u00e5. En gjorde det p\u00e5 en m\u00e5ned. I l\u00f8pet av den m\u00e5neden vi n\u00e5 har v\u00e6rt igjennom, har en behandlet kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett. Det er ingen som har klaget p\u00e5 at det er for d\u00e5rlig tid, og komiteen mente at ogs\u00e5 i denne saken var det tilstrekkelig. En skal l\u00e6re av Sveits, er det flere som sier, og vi har l\u00e6rt mye av Sveits. Men noe av utfordringen med Sveits og Tyskland er at hvis vi skulle brukt deres modell i Norge, hadde det betydd at J\u00e6rbanen skulle v\u00e6rt eid av Rogaland fylkeskommune. Tr\u00f8nderbanen skulle v\u00e6rt eid av Nord-Tr\u00f8ndelag og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. Det hadde v\u00e6rt en oppsplitting av norsk jernbane som jeg ikke synes hadde v\u00e6rt bra, derfor har vi samlet alt ansvaret i et jernbanedirektorat. Vi samler alt materiellet i et materiellselskap. N\u00e5r r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere gang p\u00e5 gang kommer opp hit og sier at dette er oppsplitting, skulle jeg gjerne sett at de fant substans i p\u00e5standene sine, og ikke bare slenger ut ord som \u00abprivatisering\u00bb og \u00aboppsplitting\u00bb fordi de vet at det i en del \u00f8rer lyder negativt. Staten har full styring p\u00e5 jernbanen fortsatt. Staten skal eie alt som g\u00e5r p\u00e5 jernbanen fortsatt. Det er ikke privatisering. De r\u00f8d-gr\u00f8nne har i denne debatten ettertrykkelig understreket hvor d\u00e5rlig vedlikeholdt jernbanen er. Et d\u00e5rligere etterm\u00e6le etter sine egne \u00e5tte \u00e5r med regjering har jeg ikke h\u00f8rt. Allikevel p\u00e5peker en i denne debatten at en n\u00e5 m\u00e5 l\u00f8se 70 pst. av problemet, mens de 30 pst. som handler om d\u00e5rlig organisering, if\u00f8lge de r\u00f8d-gr\u00f8nnes tall, har de ikke tenkt \u00e5 gj\u00f8re noe som helst med. Vi l\u00f8ser begge deler gjennom \u00f8kte bevilgninger og gjennom reform.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "1", "text": "I nok en sak er Venstre helt utydelige n\u00e5r det gjelder hvilke styringssignaler Stortinget gir regjeringen. Forrige gang diskuterte vi tollsp\u00f8rsm\u00e5let. Da var det s\u00e5nn at regjeringen hadde \u00e9n politikk, flertallet i Stortinget hadde en annen, og regjeringen gjorde som den ville. I denne saken ser det ut som om det er akkurat det samme: Stortinget p\u00e5peker at regjeringen har gjort feil, men stortingsflertallet \u2013 som Venstre er en del av \u2013 vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 si at regjeringen skal gj\u00f8re det riktig. Hvilke forsikringer er det representanten fra Venstre har f\u00e5tt som gj\u00f8r at han tror at regjeringen vil forandre syn i denne saken, trekke tilbake brevet og sl\u00e5 fast overfor kommunene at de skal f\u00f8lge loven inntil loven er forandret? Er det noe som helst signal om at regjeringen kommer til \u00e5 gj\u00f8re noe annet enn det de har gjort til n\u00e5, et signal som Stortinget ikke har f\u00e5tt greie p\u00e5, men som kanskje Venstre har f\u00e5tt greie p\u00e5?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne starte med \u00e5 sitere fra Erna Solbergs landsm\u00f8tetale i 2014: \u00abFN-kvotene er ikke del av et lukket system. I dag gir de ingen garanti for lavere utslipp.\u00bb Statsministeren brukte dette som argumentasjon for at vi m\u00e5 f\u00e5 til et gr\u00f8nt skifte i Norge. Disse uttalelsene st\u00e5r i skarp kontrast til det H\u00f8yre mener i komit\u00e9innstillingen: \u00abHittil har CDM levert dokumenterte utslippskutt p\u00e5 over 1 milliard tonn CO2 og mobilisert mer enn 215 mrd. USD i investeringer i utviklingsland. Dette tilsvarer om lag 150 pst. av verdens offentlige bistand i l\u00f8pet av ett \u00e5r. I tillegg ansl\u00e5r FN at allerede godkjente, men ikke iverksatte CDM-prosjekt vil kutte globale utslipp med ytterligere 2 milliarder tonn CO2 fram til 2020.\u00bb Hvem er statsr\u00e5den enig med, statsminister Erna Solberg eller komiteens representanter fra H\u00f8yre?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 si \u2013 og dette bekommer meg nesten litt problematisk \u2013 at jeg er veldig glad for det engasjementet representanten Bekkemellem Orheim og statsr\u00e5den virkelig viser i denne saken, for den er ogs\u00e5 veldig viktig for meg. Og jeg pleier som oftest \u00e5 st\u00e5 her og bare br\u00e5ke. S\u00e5 takk skal dere ha! Det som er viktig, og som representanten Bekkemellem Orheim bemerket, er at eleven m\u00e5 f\u00e5 et avklart forhold til sitt handikap. Det tror jeg er av avgj\u00f8rende betydning. Jeg er helt enig i det. Men n\u00e5r man har f\u00e5tt avklart dette forholdet, gjenst\u00e5r det et ugjort arbeid. Det er at eleven l\u00e6rer \u00e5 mestre sitt handikap i hverdagen, og at disse elevene, ogs\u00e5 de som er mest handikappet innenfor lese- og skriveproblematikk, virkelig f\u00e5r de ressursene som trengs og muligheten for \u00e5 l\u00e6re seg noe som vi alle synes er rimelig enkelt, nemlig \u00e5 lese tekst og forst\u00e5 den teksten en leser. Jeg kjenner mange med dysleksi som kan lese, men de har sv\u00e6rt liten leseforst\u00e5else. Det blir ogs\u00e5 et veldig viktig begrep \u00e5 f\u00e5 til. N\u00e5r vi n\u00e5 vet at det \u00e5 gi dyslektikere leseferdighet, denne forst\u00e5elsen av hva de virkelig leser, er et veldig spesielt oppl\u00e6ringsfelt, kan vi heller ikke forvente at den generelle l\u00e6rer i en klassesituasjon, med ansvaret for mange elever, skal ha denne spesialkompetansen. Derfor er det veldig viktig at vi innser at slik er det, og at vi ikke fjerner den ekstra ressurstilgangen som f\u00f8lger eleven. Jeg kan vise til at ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder andre elever, f.eks. elever med ADHD-syndrom, f\u00f8lger ekstra ressurser med i skolesituasjonen. Og det er absolutt p\u00e5krevd. Det jeg pr\u00f8ver \u00e5 si, er at den tilrettelagte undervisningen har disse elevene krav p\u00e5 som vanlige standardelever, men disse elevene m\u00e5 ha vesentlig mye mer i tillegg. Det m\u00e5 vi ta innover oss. I sak nr. 5 viste jeg til at 377 elever i Akershus i \u00f8yeblikket st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 en PC, alts\u00e5 IKT-utstyr som er et helt n\u00f8dvendig hjelpemiddel. De fleste av disse 377 elevene er i gruppen som trenger tilpasset oppl\u00e6ring. N\u00e5r en av dem da har m\u00e5ttet vente i sju \u00e5r, har man fors\u00f8mt seg grusomt. Og, n\u00e5r departementet skriver i brev til meg at hovedregelen i forhold til \u00a7\u00a05 derfor m\u00e5 bli at det m\u00e5 treffes nytt enkeltvedtak om spesialundervisning n\u00e5r en elev skifter skole, og at det kun er for multihandikappede man kan trekke med seg pengene som en rettighet til eleven, da blir jeg ganske bekymret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-21"}
+{"label": "0", "text": "Norge er et godt land \u00e5 bo i. Vi har utrolig gode foreldrepermisjonsordninger, og vi har et fleksibelt arbeidsliv. Det er disse ordningene som gj\u00f8r at b\u00e5de kvinner og menn i dag kan velge \u00e5 v\u00e6re hjemme med familie, men ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re aktive med familien sin. En barnehageutbygging \u2013 som SV og Fremskrittspartiet tok til orde for, men ikke Stoltenberg og Arbeiderpartiet, men som de var med og st\u00f8ttet til slutt \u2013 er et viktig m\u00e5l i den likestillingskampen. S\u00e5 tror jeg at vi m\u00e5 ha fokus p\u00e5 det som er utfordringene i dag, og det er ufrivillig deltid, det \u00e5 f\u00e5 jenter til \u00e5 velge utradisjonelle yrker, og ikke minst det \u00e5 dra mennene og guttene med inn i likestillingsdebatten. Det er viktige felter som jeg som likestillingsminister skal ta med meg inn i det videre arbeidet for \u00e5 f\u00e5 mer likestilling \u2013 og ikke minst arbeide for en god universell likestillingslov, som regjeringen i sin regjeringsplattform har sagt at den skal jobbe for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig at vi prioriterer brede tiltak. Den voldsomme utbyggingen p\u00e5 barnehagesektoren er et bredt tiltak. Vi har veldig gode erfaringer i Norge med \u00e5 ha universelle ordninger som rettes mot alle barn, og \u00e5 lage felles plattformer, enten det er barnehagen eller skolen, som alle barn g\u00e5r p\u00e5. Vi har et fordelingsutvalg som akkurat har kommet med sin innstilling, som understreker hvor viktig barnehagen og skolen er nettopp som fellesarena. S\u00e5 universelle ordninger rettet mot barn vil v\u00e6re grunnleggende. Det betyr ikke at jeg avviser en diskusjon om hvorvidt det skal v\u00e6re m\u00e5lrettede ordninger, for vi har det ogs\u00e5. Men hvis man innf\u00f8rer det som representanten ber om, nemlig at fors\u00f8rgere med en inntekt som er under to ganger grunnbel\u00f8pet i folketrygden, skal betale 40 pst. av maksimumstakst i SFO og barnehage, vil det faktisk kunne f\u00f8re til at noen av dem som har friplass i dag, plutselig m\u00e5 begynne \u00e5 betale. Dette er derfor et felt der vi faktisk m\u00e5 f\u00e5 bedre oversikt f\u00f8r vi kommer tilbake til hvilke virkemidler som er best.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-10-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at representanten fra Arbeiderpartiet sier at det er opplagt at Arbeiderpartiet trenger \u00e5 utvikle flere konkrete politiske tiltak i klimapolitikken i Norge, for H\u00f8yre har unektelig et poeng n\u00e5r de stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hva Arbeiderpartiet egentlig \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re. For \u00e5 si det enkelt: Da vi fremmet forslag p\u00e5 bakgrunn av Milj\u00f8direktoratets anbefalinger for hvordan m\u00e5lene skulle n\u00e5s i 2020, stemte Arbeiderpartiet imot nesten alle forslagene. Det var noen f\u00e5 av dem som vi fikk flertall for, og dem har vi jobbet videre med \u00e5 f\u00f8lge opp og f\u00e5tt regjeringen til \u00e5 jobbe videre med. Men nesten alle de andre stemte Arbeiderpartiet imot. Jeg vil si det slik: Flere av de tiltakene som Arbeiderpartiet stemte imot, har Venstre senere f\u00e5tt gjennomslag for sammen med regjeringen. Med andre ord har det v\u00e6rt lettere \u00e5 f\u00e5 med seg regjeringen p\u00e5 en del klimatiltak enn det har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 med seg Arbeiderpartiet. N\u00e5 mener jeg likevel at det som Venstre har f\u00e5tt til, er altfor lite, men jeg synes ikke dette er spesielt oppl\u00f8ftende for Arbeiderpartiet. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hvis vi fremmer nye forslag, som er faglig baserte, vil Arbeiderpartiet stemme for dem?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-18"}
+{"label": "0", "text": "I dag har vi ca. 641 000 deltidsstillinger i Norge. De fleste av dem som i dag jobber deltid, er kvinner, ca. 400 000. Vi finner mange av dem innenfor pleie og omsorg. Det er ogs\u00e5 godt kjent at mange innen denne yrkeskategorien jobber ufrivillig deltid. Karin Andersen sa i sitt innlegg at det nye systemet bel\u00f8nner dem som jobber mye. Det betyr at de som har en funksjonshemning, eller har tvungen deltid, havner p\u00e5 det som kalles for garantipensjon, og som i framtiden vil bli langt lavere enn dagens minstepensjon. Hvordan kan likestillingspartiet SV og de som taler de funksjonshemmedes sak, g\u00e5 inn for en pensjonsmodell som til de grader diskriminerer kvinner og funksjonshemmede, og svekker deres rettigheter og framtidige pensjonsniv\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-23"}
+{"label": "0", "text": "Uansett korleis finansministeren vrir og vrengjer p\u00e5 det, er det slik at avskrivingssatsar er eit rammevilk\u00e5r, og at norske bedrifter har d\u00e5rlegare vilk\u00e5r enn dei fleste av v\u00e5re naboland. Vi har i Noreg 20 pst. avskriving p\u00e5 maskinar, i Sverige er det 30 pst. Det gjer at Noreg har d\u00e5rlegare rammevilk\u00e5r enn t.d. svenske bedrifter. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l gjaldt i grunnen ikkje om det svarer til den reelle levetida for maskinar. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Korleis kan finansministeren argumentere for og forsvare at utsett skatt i holdingselskap ikkje er l\u00f8nnsamt, og heller ikkje er ein kostnad for staten, medan auka avskrivingssatsar, og dermed utsett skatt for bedrifter p\u00e5 maskinar, er ein s\u00e6rs stor fordel og ein veldig stor kostnad for staten? Korleis kan det ha seg at utsett skatt er ein fordel i eitt tilfelle og ikkje i eit anna tilfelle?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Den viktigaste fornyinga av offentleg forvalting er den digitale. Det betyr at mange av dagens og framtidas offentlege tenester er digitale, og dermed d\u00f8gnopne og fleksible for innbyggjarane v\u00e5re. Dei kan bruke dei n\u00e5r dei vil, utan \u00e5 m\u00f8te opp personleg. Det er ein stor fordel for offentleg sektor \u00f2g, for dei slepp \u00e5 manuelt skanne eller taste inn tal fr\u00e5 ulike skjema eller anna som innbyggjarane sender inn. P\u00e5 den m\u00e5ten frigjer vi ressursar som b\u00e5de kan brukast til \u00e5 betre kvaliteten og \u00e5 omstille eller effektivisere offentleg sektor. I \u00e5rets statsbudsjett ligg det mange digitale fornyingsgrep, som Altinn II, utvikling av elektroniske reseptar og elektronisk tinglysing. Men det kanskje aller viktigaste grepet er utviklinga av elektronisk ID, for det er sj\u00f8lve f\u00f8resetnaden for at etatar og kommunar sj\u00f8lve skal kunne utvikle nye avanserte elektroniske tenester, og for at etatar og kommunar sj\u00f8lve skal kunne medverke til digital fornying av Noreg. Eg registrerer at H\u00f8gre, Framstegspartiet og Venstre med sine kutt p\u00e5 DIFI sitt budsjett vil radbrekke denne satsinga. H\u00f8gre, Framstegspartiet og Venstre har lagt fram eit forslag om \u00e5 skilje ut og selje tidlegare Statskonsult AS. Men det er stor skilnad p\u00e5 tidlegare Statskonsult AS og DIFI, b\u00e5de n\u00e5r det gjeld oppg\u00e5ver, organisering, tilsette og leiing. Det vil gi store omstillingskostnader \u00e5 identifisere tidlegare Statskonsult AS og deretter omstrukturere resterande, slik t.d. H\u00f8gre og Framstegspartiet foresl\u00e5r. Eg noterer meg at H\u00f8gre ynskjer \u00e5 skjerme DIFI sitt arbeid med IKT, men det er dessverre slik at eit fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skilje ut gamle Statskonsult AS vil f\u00f8re til store forseinkingar og auka risiko for IKT-prosjekta, m.a. utviklinga av eID. S\u00e5 til ei stor reform som ikkje har vore via merksemd verken i merknader eller gjennom innlegg i salen, men som eg har tenkt \u00e5 bruke mitt siste minutt p\u00e5. Det er arbeidet med \u00e5 fornye statleg byggje- og eigedomsverksemd og den prioriteringa Regjeringa har gitt eigedomsforvaltinga i fengsla med ei reform i 2009. Det er eit stort etterslep i vedlikehaldet i fengsla v\u00e5re. Ved \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for vedlikehaldet av fengselseigedomane til Statsbygg vil ein frigjere kriminalomsorga for desse oppg\u00e5vene. Dei kan gjere meir av det dei er gode p\u00e5, nemleg \u00e5 auke kapasiteten og ikkje minst betre kvaliteten, alts\u00e5 innhaldet i straffegjennomf\u00f8ringa, og s\u00e5 kan vi gjennom Statsbygg gjere det vi er gode p\u00e5, nemleg \u00e5 halde ved like og forvalte eigedomar. I denne reforma ligg det \u00f2g auka vedlikehaldsmidlar med vel 105 mill. kr f\u00f8rebels, og s\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 kva tiltakspakka kan tilf\u00f8re b\u00e5de den reforma og anna vedlikehald og bygg ytterlegare. M\u00e5lsetjinga er ei betre og meir effektiv forvalting av fengselseigedomane, noko som vil resultere i betre forhold for dei tilsette, men ikkje minst for dei innsette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Man kan bare si seg enig i innledningen til innstillingen: \u00abForsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise.\u00bb \u00abForsvarets st\u00f8rrelse st\u00e5r ikke i forhold til de ressurser det blir tilf\u00f8rt, og Forsvarets innretting er ikke egnet til \u00e5 l\u00f8se framtidens oppgaver.\u00bb La meg begynne med Forsvarets ledelse. Innstillingen tar sikte p\u00e5 et slankere og mindre topptungt forsvar. Det blir n\u00e5 foresl\u00e5tt grep i forhold til dette som skulle v\u00e6rt gjort for mange \u00e5r siden. Mange av elementene har v\u00e6rt foresl\u00e5tt tidligere, men motstand, ikke minst innenfor Forsvarets egne rekker, har gjort at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt. Denne gangen m\u00e5 det bare lykkes. N\u00e5 har det g\u00e5tt s\u00e5 langt at selv Forsvarets egne ansatte ser n\u00f8dvendigheten av \u00e5 iverksette tiltak. Det er s\u00e6rlig Forsvarets ledelse og kommandoapparat som fremst\u00e5r som altfor omfangsrikt og ressurskrevende i forhold til resten av Forsvaret. Reduksjonen m\u00e5 derfor i f\u00f8rste rekke komme i Forsvarets \u00f8verste ledelse, og den m\u00e5 v\u00e6re mye mer omfattende enn i Forsvaret for \u00f8vrig. Komiteen viser for \u00f8vrig til Innst. S. nr. 150 for 1992-93, jf. St.meld. nr. 16 for 1992-93, der det ble p\u00e5lagt et kutt i ledelsesapparatet p\u00e5 25\u00a0pst. Komiteen konstaterer at dette m\u00e5let ikke er n\u00e5dd. Komiteen ser det derfor som avgj\u00f8rende at reduksjoner m\u00e5 foreg\u00e5, som det heter, under h\u00f8yst forsvarlig tempo. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre mener for \u00f8vrig at nettoreduksjonen i Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 minimum 40\u00a0pst. Komiteen er for \u00f8vrig enig i at Forsvarets overkommando legges ned i sin n\u00e5v\u00e6rende form, og at den nye forsvarsledelsen organiseres slik at evnen til strategisk planlegging og ledelse styrkes, samt at helhetlig ledelse av Forsvaret blir en hovedoppgave. Det forutsettes at oppgaver, myndighet og ressurser i st\u00f8rre grad enn i dag delegeres til lavere niv\u00e5 i organisasjonen. S\u00e5 noen ord om Luftforsvarets luftkommando og kontrollstruktur. Det vakte betydelig oppsikt, og det med rette, da det i proposisjonen ble foresl\u00e5tt \u00e5 legge ned Luftforsvarets stasjoner Gr\u00e5kallen og M\u00e5ger\u00f8, mens man ville konsentrere virksomheten i S\u00f8r-Norge til Luftforsvarets stasjon Kongsvinger. Enda mer overrasket ble man da man s\u00e5 en del av de begrunnelsene som var blitt brukt. Av proposisjonen fremgikk det at alternativene Gr\u00e5kallen og M\u00e5ger\u00f8 skulle ha en p\u00e5st\u00e5tt mindre positiv n\u00e5verdi i st\u00f8rrelsesorden 55\u201370 mill. kr. Det ble fort klart at disse tallene m\u00e5tte gjennomg\u00e5 en ytterligere kvalitetssikring, bl.a. fordi det var kommet nye opplysninger om fjellanleggene. I et svar til komiteen m\u00e5 derfor departementet erkjenne at det plutselig er snakk om en positiv n\u00e5verdi p\u00e5 10\u00a0mill. kr til fordel for M\u00e5ger\u00f8 i forhold til Kongsvinger. P\u00e5 tross av dette opprettholder imidlertid Regjeringen sitt syn om at man skal velge Kongsvinger fordi man \u00f8nsker, som det heter, under ellers noenlunde like forhold \u00e5 legge vekt p\u00e5 regionalpolitiske hensyn. Jeg er glad for at Arbeiderpartiets stortingsgruppe kom ut av fjellanleggene og s\u00e5 lyset i denne saken, slik at vi i dag ser et flertall i komiteinnstillingen til fordel for M\u00e5ger\u00f8, det billigste og beste alternativet. Aldri f\u00f8r har vel fjellvettregelen om at det ikke er noen skam \u00e5 snu, hatt en st\u00f8rre relevans enn i denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Senterpartiet er ofte en god medspiller i milj\u00f8politikken for oss i SV, men med noen unntak, f.eks. i sp\u00f8rsm\u00e5l som ber\u00f8rer den private eiendomsretten. I energi- og klimapolitikken har det derimot ofte kommet konstruktive innspill fra Senterpartiet, og det var derfor med overraskelse jeg registrerte Senterpartiets merknad om at de ikke syntes det var naturlig \u00e5 behandle sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til str\u00f8mforbruk i fritidsboliger som en del av friluftspolitikken. Jeg skal komme n\u00e6rmere tilbake til dette i innlegget mitt, men vil minne om at dette faktisk er et sp\u00f8rsm\u00e5l som departementet har tatt opp i meldingen. Ja, det p\u00e5pekes vel ogs\u00e5 i innledningen til innstillingen fra komiteen at det er behov for \u00e5 gi kommunene et bedre verkt\u00f8y for \u00e5 sikre mer effektiv energibruk, og at arealbruk og energibruk skal ses i sammenheng i forhold til \u00e5 utvikle en mer milj\u00f8tilpasset hyttepolitikk. Men det er kanskje nettopp denne sammenhengen som fins mellom energi- og arealsp\u00f8rsm\u00e5let, som utl\u00f8ser Senterpartiets grunneierryggmargsrefleks?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let basert p\u00e5 den kunnskap jeg har om saken. Som jeg nevnte i hovedsvaret, burde det v\u00e6rt gjort kjent for Tinn kommune f\u00f8r utlysningen. N\u00e5r det ikke er gjort, har jeg f\u00e5tt forst\u00e5elsen av at samarbeidet mellom sykehuset og kommunen n\u00e5 er bra, og at de har ryddet opp i de forholdene som har v\u00e6rt. S\u00e5 reagerer jeg litt p\u00e5 begrepsbruken n\u00e5r en sier at dette er gjort bak kommunens rygg. Det har ikke v\u00e6rt en bevisst handling slik jeg har forst\u00e5tt det. Dette har v\u00e6rt en glipp som helseforetaket har gjort sitt for \u00e5 rydde opp i. S\u00e5 er regjeringen generelt opptatt av at prosesser skal v\u00e6re ryddige, og jeg har inntrykk av at den dialogen som n\u00e5 er mellom helseforetaket og Tinn kommune, tilfredsstiller den forventningen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-15"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder jordbruksoppgj\u00f8ret til neste \u00e5r, har vi ikke kommet s\u00e5 langt i prosessen, selvf\u00f8lgelig, at vi har begynt \u00e5 planlegge det i detalj. Men det vil v\u00e6re helt p\u00e5 sin plass og naturlig at jeg som statsr\u00e5d ser hen til det som skjedde i fjor, og f\u00f8lger opp de flertallsmerknadene som der er, med v\u00e5re samarbeidspartnere. N\u00e5r det er sagt, er det viktig for meg \u00e5 videref\u00f8re arbeidet med forenkling. Det er noe som er helt n\u00f8dvendig. Vi har en veldig komplisert jordbruksavtale som det er grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re mer endringer i. S\u00e5 det arbeidet vil fortsette. For \u00f8vrig vil jeg si at jeg er veldig forn\u00f8yd med det resultatet som vi fikk i jordbruksavtalen for i \u00e5r. Det har gitt b\u00f8ndene mulighet til \u00e5 satse mer. For eksempel er n\u00e5 alle melkekvoter revet bort etter at vi hadde auksjonsrunden i h\u00f8st, som de bl.a. ikke ble i 2013. S\u00e5 det virker \u00e5 v\u00e6re optimisme i n\u00e6ringen, og det er jeg veldig glad for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Sentrale r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere har uttrykt seg sv\u00e6rt kritisk overfor Statoil. Sosialistisk Venstrepartis Inga Marte Thorkildsen uttalte p\u00e5 NRK Dagsnytt 18 at \u00abStatoil driver en massiv lobbykampanje p\u00e5 bakgrunn av sv\u00e6rt tvilsomme tall og fakta, for \u00e5 presse fram oljeboring i noen av v\u00e5re mest s\u00e5rbare og verdifulle naturomr\u00e5der (...)", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-18"}
+{"label": "0", "text": "La meg bare f\u00f8rst gj\u00f8re representanten Sponheim oppmerksom p\u00e5 at f\u00f8re var-prinsippet ligger til grunn for Fremskrittspartiets politikk. Det kommer tydelig fram i det Dokument nr. 8-forslaget som vi har fremmet, og som heller ikke representanten Sponheim eller andre av Venstres representanter har lest. Jeg vil ogs\u00e5 gj\u00f8re ham oppmerksom p\u00e5 at til og med representanten Per Sandberg tok til orde for f\u00f8re var-prinsippet i en debatt p\u00e5 Holmgang nylig. I denne debatten har vi sett at den tilsynelatende enigheten mellom klimaforlikspartene preges av store sprik og gnisninger n\u00e5r alt kommer til alt. Representanten Sponheim sier at et forlik mellom SV og Bondevik-kameratene sannsynligvis ville v\u00e6re urealistisk, men at de ville v\u00e6rt lykkelige. Det minner litt om det klimaforliket som de inngikk i 2002 - veldig f\u00e5 husker i dag hva de i det hele tatt diskuterte og ble enige om, og vi ser f\u00e5 resultater. Jeg vil stille samme sp\u00f8rsm\u00e5l til Sponheim som jeg stilte til H\u00f8ybr\u00e5ten: I kravlisten til Venstre er det et krav om 30 TWh ny fornybar energi innen 2014 finansiert med 40 milliarder kr i et fornybarfond. Skal det realiseres, m\u00e5 en ha 300 milliarder kr. I en realistisk verden: Hvor skal de 260 milliardene komme fra?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00e5 \u00f8nskje klima- og milj\u00f8ministeren vel tilbake til Noreg til ein liten pause fr\u00e5 forhandlingane i Paris! \u00abRike land har lovet minst 100 mrd. dollar \u00e5rlig i klimafinansiering til fattige land innen 2020. L\u00f8ftet har v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig for tilliten mellom rike og fattige land. Norge har v\u00e6rt en p\u00e5driver for at l\u00f8ftene skal innfris. N\u00e5 kuttes den norske milj\u00f8st\u00f8tten til fattige land med 1 mrd. kr for 2016. Kuttet omfatter regnskogsbevaring, fornybar energi og b\u00e6rekraftig utvikling. Hvilken reaksjon er det regjeringen vil utl\u00f8se i klimaforhandlingene ved \u00e5 kutte milj\u00f8st\u00f8tten til fattige land med 1 mrd. kr?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ta for meg den siste setningen i form\u00e5lsparagrafen: \u00abLoven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.\u00bb Vi vet i dag at kommunene har veldig forskjellig \u00f8konomi, og de har veldig forskjellig tilbud til sine innbyggere. Etter hva jeg forst\u00e5r, skal det fortsette \u00e5 v\u00e6re slik. Regjeringen g\u00e5r inn for at kommunene fortsatt skal ha det ansvaret de har i dag, og ogs\u00e5 mer til i tiden som kommer. Ville det ikke blitt enklere for Nav \u00e5 oppfylle disse intensjonene med ett forvaltningsniv\u00e5 enn \u00e5 ha dette fordelt p\u00e5 to forvaltningsniv\u00e5er? B\u00f8r ikke hensynet til at brukerne f\u00e5r likeverdige tjenester i hele landet, veie tyngre enn ideologiske kjepphester om \u00e5 opprettholde forskjellene i kommunene og ordningen med at kommunepolitikerne skal f\u00e5 prioritere, og ikke minst ordningen med skjev inntektsfordeling?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Svaret fra sosialministeren kan jeg dessverre ikke si meg forn\u00f8yd med, for det som ligger til behandling, er flikking p\u00e5 et gammelt system. Det er ikke noen nye reelle tiltak. Noe som faktisk ville ha kunnet virke, var mer effektiv bruk av tilretteleggingstilskudd i bedriftene. Men der foresl\u00e5r man faktisk i revidert \u00e5 skj\u00e6re ned med 15\u00a0mill. kr. I tillegg har man fratatt bedrifter som ikke er medlem av IA-systemet, muligheten til \u00e5 kunne bruke dette. Et annet tiltak som ville ha kunnet virke, er at vi en gang for alle hadde f\u00e5tt samlet arbeidsmarkedsetaten, sosialetaten og trygdeetaten til en felles etat, slik at man kunne fulgt personer som har behov for det, gjennom hele systemet istedenfor \u00e5 m\u00f8te vanntette skott. Her virker det som om Regjeringen er fullstendig handlingslammet. Man lar dette g\u00e5 rundt i en uendelig h\u00f8ring internt i statsapparatet i stedet for \u00e5 legge fram en sak hurtig for Stortinget. Kan vi n\u00e5 forvente at sosialministeren s\u00f8rger for at vi raskt f\u00e5r en sak til Stortinget n\u00e5r det gjelder sammensl\u00e5ing av etatene, og ikke fortsetter \u00e5 vise handlingslammelse p\u00e5 dette omr\u00e5det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-12"}
+{"label": "1", "text": "Eg kan nok ikkje gje ei fullgod vurdering av det p\u00e5 st\u00e5ande fot, men eg trur at litt av grunnlaget for \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rmare p\u00e5 det, er \u00e5 vurdere dei sp\u00f8rsm\u00e5la som har vore oppe i debatten her, bl.a. alternativa. Eg merka meg f.eks. diskusjonen om drepeevne. S\u00e5 vidt eg kjenner til, viser i alle fall mange av dei studiane som er gjorde, ingen statistisk sikker eller signifikant forskjell p\u00e5 det, men det er blant dei tinga det er nyttig \u00e5 g\u00e5 djupare inn i. Elles vil eg seie at det er verdt \u00e5 ha med seg at det p\u00e5 nyheitene i dag har g\u00e5tt ei stor sak som har f\u00e5tt litt merksemd, om nettopp m\u00e5let om at vi skal fjerne farlege milj\u00f8gifter i Noreg innan 2020. Bly er ei av dei milj\u00f8giftene som vi har forplikta oss til \u00e5 fjerne, og som eg sa i mitt innlegg: 70 pst. av blyutsleppa f\u00f8r forbodet var knytte til jakt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror det er klokt \u00e5 beholde den m\u00e5ten vi n\u00e5 fordeler studieplasser p\u00e5 rundt omkring til institusjonene, og at vi ikke g\u00e5r inn p\u00e5 \u2013 verken fra Stortingets eller departementets side \u2013 \u00e5 finstyre hvilke valgfagstilbud man skal ha. Jeg er ogs\u00e5 ganske sikker p\u00e5 at dette nye PEL-faget \u2013 alts\u00e5 faget Pedagogikk og elevkunnskap \u2013 inneholder mer av det l\u00e6rere trenger for \u00e5 kunne st\u00e5 for gode holdninger og f\u00e5 til et flerkulturelt og flerreligi\u00f8st samarbeid rundt omkring i mange klasserom, som er en veldig viktig del av dette. Jeg skal gjerne bidra til at vi f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 at den kompetansen er grundig til stede i det faget, for RLE-faget skal jo v\u00e6re et fag med mer spisskompetanse p\u00e5 det flerreligi\u00f8se og livssynsmessige. Det er det som er innholdet i dette faget. Den diskusjonen, som interpellasjonen fra representanten Svein Harberg er en del av, nemlig \u00f8nsket om \u00e5 gj\u00f8re skolens verdigrunnlag litt tydeligere, er noe jeg har v\u00e6rt opptatt av lenge. Vi har noen verdier innenfor norsk skole som mange andre land ser til n\u00e5r det gjelder nettopp dette: en form\u00e5lsparagraf som er inkluderende, men ogs\u00e5 et syn p\u00e5 at norsk skole har et samfunnsmandat som g\u00e5r langt ut over \u00e5 forberede elever bare til arbeidslivet. Skolen skal forberede elever til selve livet \u2013 ogs\u00e5 det demokratiske og det vesentlige verdigrunnlaget som v\u00e5rt samfunn har. Jeg tar med meg de sp\u00f8rsm\u00e5lene som er reist i denne interpellasjonen. Vi har en f\u00f8lgegruppe som n\u00e5 n\u00f8ye g\u00e5r igjennom de erfaringene vi har med den nye grunnskolel\u00e6rerutdanningen s\u00e5 langt. Vi har p\u00e5 h\u00f8ring sp\u00f8rsm\u00e5l om kompetansekrav om 30 studiepoeng for \u00e5 undervise i RLE p\u00e5 ungdomstrinnet. Det er en del av de tingene som vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge opp videre framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Eg er veldig glad for at mange, ogs\u00e5 statsr\u00e5den, tydelegvis har lese denne rapporten fr\u00e5 UNDP. Det har ikkje eg gjort, men eg har lese V\u00e5rt Land og deira tolking av han. V\u00e5rt Lands tolking er at det er ein ny FN-rapport, sj\u00f8lv om han ogs\u00e5 i FN-systemet har blitt sett p\u00e5 som ei debattbok nettopp fordi det blir sett sp\u00f8rsm\u00e5lsteikn ved veldig mange gamle forh\u00e5pningar om at berre vi f\u00e5r meir liberalisering, kjem det ogs\u00e5 utvikling og vekst. Vi har likevel l\u00e6rt at kapitalflyten framleis g\u00e5r fr\u00e5 s\u00f8r til nord, og eg skal ikkje ramse opp alle dei andre indikatorane som tyder p\u00e5 at det g\u00e5r feil veg. S\u00e5 til dette med demonstrantar, andre aktivistar og organisasjonar som engasjerer seg mot Verdsbanken. Enkelte av dei g\u00e5r s\u00e5 langt som til \u00e5 seie at dei vil leggje ned Bretton Woods institusjonar. Eg trur vi skal sj\u00e5 p\u00e5 det som uttrykk for eit skikkeleg engasjement. Det skal vi verkeleg ta med oss, ha det med her i Stortinget. Verdsbanken burde ta desse signala veldig alvorleg i staden for \u00e5 avfeie det som noko som ikkje hadde noko innhald. At dei har heilt rett, skal eg ikkje p\u00e5 nokon m\u00e5te garantere for, men eg vil be statsr\u00e5den kommentere korleis ho tek imot desse signala fr\u00e5 ulike frivillige organisasjonar i Noreg. Nokre av dei demonstrerer i gatene, men blant dei som g\u00e5r i gatene, er det ogs\u00e5 nokre som legg fram gode artiklar og rapportar og har skikkeleg gode meiningar p\u00e5 dette omr\u00e5det. P\u00e5 kva for m\u00e5te tek statsr\u00e5den imot desse? Eg har sj\u00f8lv opplevd her i Stortinget at ei ung jente p\u00e5 20 \u00e5r som eg trur jobbar i Slett u-landsgjelda, og som skulle ha tak i nokre GIEK-rapportar, faktisk ikkje fekk dei. Stortinget elles er ope for lobbyistar for ulike saker, som g\u00e5r inn her med den st\u00f8rste sj\u00f8lvf\u00f8lgje. Men ei som jobbar frivillig, eg heldt p\u00e5 \u00e5 seie d\u00f8gnet rundt, fekk ikkje tak i ein rapport, s\u00e5 eg m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 ekspedisjonskontoret og f\u00e5 tak i han til ho. Er vi opne nok for dei frivillige folka i Noreg som trass i alt jobbar med engasjementet sitt for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 gjort noko med den urettferdige situasjonen vi ser i verda i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-13"}
+{"label": "1", "text": "St.meld. nr. 47 handler om milj\u00f8vennlig gasskraftteknologi. Da er det ganske paradoksalt at resultatet etter at vi har votert her i dag, er alt annet enn milj\u00f8vennlig. Den viktigste og st\u00f8rste milj\u00f8utfordringen vi har i dag, er nemlig klimautfordringen. De menneskeskapte klimaendringene som skjer i dag, er v\u00e5r tids st\u00f8rste milj\u00f8utfordring, og de m\u00e5 m\u00f8tes med offensive tiltak, ikke bygging av gasskraftverk, som vedtaket i dag bidrar til. Hvis det n\u00e5 bygges et gassr\u00f8r til Grenlandsomr\u00e5det, som ogs\u00e5 SV kan v\u00e6re positive til s\u00e5 lenge det ligger klare klimapolitiske forutsetninger til grunn, ligger planene for videref\u00f8ring inn Oslofjorden klare fra mange hold. Da skal naturgassen bringes inn til alle hjem og alle bedrifter som m\u00e5tte \u00f8nske det. Tilgang p\u00e5 naturgass er ikke et onde i seg selv, men det er alts\u00e5 s\u00e5nn at brenning av gass medf\u00f8rer klimagassutslipp. Derfor foresl\u00e5r SV i dag \u00e5 p\u00e5legge innenlands bruk av naturgass til energiform\u00e5l CO2 -avgift, slik at den ikke skal f\u00e5 et konkurransemessig fortrinn foran mer milj\u00f8vennlig energi. Det er for meg ganske uforst\u00e5elig at ikke flere partier vil g\u00e5 inn p\u00e5 konstruktive forslag for \u00e5 hindre at mer forurensende energikilder skal utkonkurrere mindre forurensende energikilder. Samtidig gj\u00f8r Stortinget i dag et vedtak som vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 legge et gassr\u00f8r inn Trondheimsfjorden til et gasskraftverk p\u00e5 Skogn. At Stortinget vedtar at staten skal kunne bidra \u00f8konomisk til \u00e5 \u00f8ke r\u00f8rdiameteren p\u00e5 et slikt r\u00f8r, eller \u00e5 finansiere et grenr\u00f8r, er statlig subsidiert forurensning. Den f\u00f8rste Bondevik-regjeringen gikk som kjent av 9.\u00a0mars for over fem \u00e5r siden for \u00e5 hindre at sterkt forurensende gasskraftverk skulle bli bygd. I dag gj\u00f8r Stortinget, med Kristelig Folkepartis velsignelse, et vedtak som gj\u00f8r at vi er et steg n\u00e6rmere bygging av forurensende gasskraftverk i Norge, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 Skogn i Nord-Tr\u00f8ndelag. En av de viktigste grunnene til at gasskraftverket p\u00e5 Skogn ikke har blitt bygd, er at det har v\u00e6rt uklarhet i forhold til finansieringen av gassr\u00f8r. Fullstendig klarhet kan det neppe sies \u00e5 v\u00e6re i dag heller, men vi er utvilsomt et steg n\u00e6rmere fordi finansiering av grenr\u00f8r og \u00f8kt r\u00f8rdiameter f\u00f8rer til at det blir lettere \u00e5 transportere et \u00f8kt volum gjennom gassr\u00f8ret og dermed f\u00e5 \u00f8kt l\u00f8nnsomhet. Og vi vet jo alle at bedrifts\u00f8konomiske investeringer som er mer l\u00f8nnsomme, er lettere \u00e5 ta enn dem som er mindre l\u00f8nnsomme. Over til en annen sak. Teknisk Ukeblad melder om at Sverige vurderer \u00e5 forby bruk av elektrisitet til oppvarming i nye hus som bygges. I Norge sl\u00f8ser vi fortsatt med den mest h\u00f8yverdige energien v\u00e5r ved \u00e5 bruke den til oppvarming. I forliket i forbindelse med den forrige gassmeldingen fikk vi p\u00e5 plass et fors\u00f8k med \u00e5 f\u00e5 til en garantiordning for fjernb\u00e5ren varme. Det er dessverre glemt. Vi i SV skulle gjerne sett at dette var p\u00e5 plass, slik at vi kunne f\u00e5tt \u00f8kt utbygging av infrastruktur for fjernb\u00e5ren varme. Det er samtidig sterkt beklagelig at vi ikke har f\u00e5tt p\u00e5 plass en sertifikatordning for fornybar energi. Det er veldig mange som avventer investeringsbeslutninger n\u00e5r det gjelder ny fornybar energi, nettopp fordi denne ordningen ikke har kommet p\u00e5 plass. Vi har et kjempepotensial for ny fornybar energi i Norge. Problemet er at Regjeringen, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er langt mer opptatt av \u00e5 bygge gasskraftverk enn av \u00e5 stimulere til utbygging av vindkraft, bioenergi, tidevannskraft og b\u00f8lgekraft. Vi kan ikke ha som utgangspunkt at Norges energibehov skal vokse inn i evigheten. Det er samtidig viktig \u00e5 bidra slik at industri som i dag bruker tungolje til oppvarming, f\u00e5r incentiver til \u00e5 g\u00e5 over til gass. Slike incentiver gis i dag gjennom st\u00f8tte fra ENOVA til mottaksterminaler for transport med b\u00e5t. Disse b\u00e5tene b\u00f8r selvf\u00f8lgelig g\u00e5 p\u00e5 gass i stedet for mer forurensende energikilder. Gass er ikke det eneste saliggj\u00f8rende, gass er ingen h\u00f8yere sannhet, verken for norsk industri eller kraftproduksjon. Et overfokus p\u00e5 gass hindrer overgang til nye fornybare energikilder. Vi har utallige alternativer. Norge kunne ha blitt et foregangsland innenfor ny fornybar energi, men dette krever forskningsinnsats og \u00f8kte bevilgninger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille kulturministeren som generalforsamling for NRK noen sp\u00f8rsm\u00e5l om den situasjonen. Vi vet at NRK de siste \u00e5rene har f\u00e5tt \u00f8kt lisenspengene sine \u00f8remerket til distriktskontorene \u2013 for \u00e5 styrke dem og f\u00e5 til et bedre tilbud i distriktene. Jeg ser det er en debatt i media rundt omkring om at en n\u00e5 skal sammensl\u00e5 og nedlegge forskjellige distriktskontorer. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir da: N\u00e5r vi legger ned distriktskontorer og trekker inn tilbud, vil det da bety at lisenspengene blir redusert i samme forhold som de ble \u00f8kt for \u00e5 styrke dem? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder ogs\u00e5 NRK og det vi har snakket mye om tidligere i debatten, politisk styring. Jeg har selv v\u00e6rt i en debatt med statsr\u00e5den da hun \u00f8nsket mer opera inn i NRK, det kaller jeg politisk styring. Jeg ser i Stavanger Aftenblad den 8. desember i \u00e5r at kulturministeren er positivt innstilt til \u00e5 skjerpe kravene til TV2-konsesjonen i retning av \u00e5 styre hvilke tilbud NRK skal gi sine seere. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er om statsr\u00e5den ser p\u00e5 dette som politisk styring overfor et medium. Og til slutt: Jeg merket meg at statsr\u00e5den sa at hun f\u00f8lger Stortingets vedtak lojalt, og at det er hennes plikt. Da har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder v\u00e5re tre seilskip \u00abChristian Radich\u00bb, \u00abStatsraad Lehmkuhl\u00bb og \u00abS\u00f8rlandet\u00bb, der et enstemmig storting st\u00e5r bak at vi skal ta vare p\u00e5 og finne varige l\u00f8sninger for vedlikehold av disse skipene. Kan statsr\u00e5den gi noen signaler om hvorvidt hun har noen planer for \u00e5 finne varige l\u00f8sninger for vedlikehold av disse tre seilskipene for \u00e5 ta vare p\u00e5 disse kulturskattene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Sp\u00f8rjaren tek opp ei alvorleg problemstilling. Eg er sj\u00f8lv fr\u00e5 ein kommune som no har 11\u00a0pst. arbeidsl\u00f8yse p\u00e5 grunn av krisa i fiskeindustrien og med det er blant dei tre kommunane i Nordland som har s\u00e5pass stor arbeidsl\u00f8yse. V\u00e6r\u00f8y og \u00d8ksnes er dei to andre. Det same ser vi i Finnmark, med Gamvik som utmerkjer seg med ei arbeidsl\u00f8yse p\u00e5 13,3 pst. Dette har nesten berre si \u00e5rsak i krisa i fiskeindustrien. Eg m\u00e5 seie at eg er ueinig med statsr\u00e5den n\u00e5r han seier at tilfeldige konkursar skal f\u00f8re til ei langsiktig strukturendring i norsk filetindustri. Det er sj\u00f8lvsagt god H\u00f8gre-politikk, men det er d\u00e5rleg politikk for kystsamfunna. Industrien som tidlegare i vinter var imot at staten skulle engasjere seg i forhold til den s\u00e5kalla omstruktureringa, har no sagt at ein etterlyser staten p\u00e5 banen i forhold til \u00e5 bidra med bl.a. likviditetsordningar. Statsr\u00e5den var her litt vag p\u00e5 kva han meiner om desse nye signala fr\u00e5 industrien. Eg kan vere med p\u00e5 ein langsiktig strategi for omstilling for \u00e5 utnytte ferskt r\u00e5stoff, men kva gjer vi i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-21"}
+{"label": "0", "text": "Forslaget fra komiteflertallet har blitt fremmet fordi finanskomiteen sendte tilbake Regjeringens forslag til ny fraktutjevningsordning med den begrunnelse at den var for d\u00e5rlig utredet. Jeg er i utgangspunktet imot enhver subsidiering av frakt, men vil likevel hevde at skal det f\u00f8rst v\u00e6re en ordning med fraktutjevning, er en videref\u00f8ring av tidligere ordning langt \u00e5 foretrekke fremfor forslaget til ny ordning. Den nye ordningen som Regjeringen foreslo, er i realiteten en \u00f8kning av bensin- og dieselavgiftene. Jeg er usikker p\u00e5 om det er en slags rettferdighetsbetraktning som ligger til grunn for forslaget. Hvis det er tilfellet, setter jeg et stort sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved rettferdigheten i forslaget. Er det virkelig rettferdig at bensinkunder i Bod\u00f8 skal betale frakten for bensin- og dieselkunder i Saltdal for at disse skal spare en hundrelapp i \u00e5ret, mens bod\u00f8v\u00e6ringene, som f.eks. m\u00e5 betale bortimot det dobbelte for sine boliger i forhold til saltdalingene, ikke f\u00e5r noen utjevning for det? At fersk torsk koster dobbelt s\u00e5 mye i Oslo som i Lofoten, aksepterer de fleste uten videre, og det finnes massevis av andre eksempler p\u00e5 at prisene p\u00e5 ulike varer og tjenester varierer fra landsdel til landsdel og fra by til land, uten at det blir foresl\u00e5tt noen form for prisutjevning av den grunn. Nei, det rettferdige m\u00e5 v\u00e6re at om en velger \u00e5 bosette seg i et byomr\u00e5de, er det fordeler og ulemper ved det, p\u00e5 lik linje med det \u00e5 bosette seg i et distrikt. Begge deler er et fritt valg den enkelte gj\u00f8r, og den enkelte b\u00f8r selv b\u00e6re kostnadene som f\u00f8lger av et slikt valg Er det distriktspolitiske hensyn som ligger bak forslaget, og en tro p\u00e5 at fraktutjevningsordningen skal sikre bosettingen i distriktene, virker det lite sannsynlig at en hundrelapp eller to i \u00e5ret skulle ha en slik effekt. Vi har jo lang erfaring med nettopp en slik fraktutjevningsordning, og vi vet at den verken stopper flyttingen fra distriktene eller skaper like priser over hele landet. Det er mange eksempler p\u00e5 store prisdifferanser i omr\u00e5der med samme fraktutgifter, noe som viser at det er konkurransen p\u00e5 det enkelte sted som er avgj\u00f8rende for prisniv\u00e5et. Det egentlige problemet for distriktene, med d\u00e5rlig kollektivtilbud, lange avstander og stor avhengighet av bilen, er ikke marginale prisforskjeller stedene imellom, men det skyh\u00f8ye prisniv\u00e5et p\u00e5 bensin og diesel generelt. En reduksjon i de statlige avgiftene p\u00e5 2\u00a0kr pr. liter ville virkelig bety noe for Distrikts-Norge \u2013 ikke en utjevning av marginale fraktkostnader. Det er et faktum at vi kan finne betydelige prisforskjeller i omr\u00e5der med de samme fraktutgiftene. Det viser at en slik ordning ikke virker, og Fremskrittspartiet vil derfor stemme mot forslaget om innf\u00f8ring av fraktutjevningsordning for drivstoff.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-04"}
+{"label": "1", "text": "Det har SV i h\u00f8yeste grad tatt inn over seg, og det er nettopp derfor vi gir betydelig st\u00f8rre skattekutt til folk med vanlige og lave inntekter enn det Fremskrittspartiet gj\u00f8r. Det gir oss rom til \u00e5 \u00f8ke milj\u00f8avgiftene uten at folk flest taper penger p\u00e5 det. En vanlig familie med vanlig inntekt kommer ut i pluss, selv med de \u00f8kningene i milj\u00f8avgifter vi har. Det regnestykket g\u00e5r ikke opp for Fremskrittspartiet, som innf\u00f8rer en s\u00e6rnorsk avgift, poseavgiften, som spiser opp skattekuttet til folk flest. Er det virkelig s\u00e5nn at Gjermund Hages\u00e6ter mener at 3 mrd. kr i skattekutt til de aller rikeste menneskene i landet har v\u00e6rt viktigere i \u00e5r enn \u00e5 s\u00f8rge for at folk flest, som gj\u00f8r en god dags arbeid, skal sitte igjen med litt mer av kaka her i landet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke korrekt at vi har forandret argumentasjonen. Den samme argumentasjon st\u00e5r i selve Dokument nr. 8-forslaget som vi har lagt fram. I rapporten fra Luftfartsverket som forel\u00e5 den 15. april 1986, konkluderte man med at \u00absamfunns\u00f8konomiske kostnader for perioden 1987 \u2013 2014, neddiskontert til 1987 (1995-kroner) vil v\u00e6re 6,7 mrd. kroner h\u00f8yere ved valg av Gardermoen fremfor alternativet Delt trafikk II\u00bb. Dette bel\u00f8pet vil det naturligvis knytte seg store usikkerheter ved. Likevel burde deler av merkostnadene ved lokaliseringen p\u00e5 Gardermoen l\u00f8ftes av passasjerenes skuldre. Skj\u00f8nnsmessig foresl\u00e5s en gjeldssanering p\u00e5 2 milliarder kr som f\u00f8lge av merkostnadene ved lokalisering p\u00e5 Gardermoen. Totalt foresl\u00e5r jeg dermed at Oslo Lufthavn gis en gjeldssanering p\u00e5 3,6 milliarder kr. Jeg tar dermed opp det forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-20"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r jeg h\u00f8rer p\u00e5 statsr\u00e5dens svar, er det tydelig at statsr\u00e5den opptrer mer som en saksbehandler i forvaltningen enn som en politiker som er interessert i \u00e5 l\u00f8se hverdagsproblemer for en gruppe mennesker som har store utfordringer og store problemer. Det er riktig som representanten R\u00f8e Isaksen gjentok fra denne talerstolen: Vi ser en systematisk nedprioritering av de svakeste i velferdspolitikken fra den sittende regjering. Det gjelder de d\u00f8vblinde, det gjelder unge funksjonshemmede som ikke f\u00e5r hjelp i henhold til 26-\u00e5rsgrensen for \u00e5 komme ut i aktivitet og fritid, og vi ser det n\u00e5 spesielt n\u00e5r det gjelder sterkt funksjonshemmede barn og unge med tanke p\u00e5 talegjenkjenning. Et enstemmig storting har sagt at vi skal f\u00e5 dette p\u00e5 plass. Kristin Halvorsen, en av statsr\u00e5dens kolleger i regjeringen, har sagt at dette skal p\u00e5 plass. Vi snakker om 13 mill. kr \u2013 13 mill. kr til arbeids- og sosialform\u00e5l av et totalbudsjett p\u00e5 360 mrd. kr. N\u00e5r kan vi forvente at regjeringen innfrir, f\u00f8lger opp og f\u00e5r p\u00e5 plass taleregistreringssystemet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-17"}
+{"label": "1", "text": "Det er en ganske merkelig situasjon at en meningsm\u00e5ling i v\u00e5rt naboland Island har avstedkommet en EU-debatt, eller en debatt om eventuelt norsk medlemskap, i Norge. For det er vel vanskelig \u00e5 se at det er noe som helst som har endret seg n\u00e5r det gjelder Norges forhold til EU, med bakgrunn i en meningsm\u00e5ling p\u00e5 Island. Det jeg gjerne vil f\u00e5 bekreftet fra utenriksministeren, er at den sittende regjering ikke planlegger \u00e5 sende en s\u00f8knad om norsk medlemskap i denne perioden, og at denne regjeringen st\u00e5r fast p\u00e5 at man heller ikke har til hensikt \u00e5 planlegge forberedelsen av en s\u00f8knad om norsk medlemskap i denne perioden. Den debatten som n\u00e5 reises av utenrikskomiteens leder, er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 forst\u00e5, og det er ogs\u00e5 \u00e5penbart at hans eget parti ikke er helt enig i det utenrikskomiteens leder har sagt. Men la det ligge. Denne regjeringen har i Sem-erkl\u00e6ringen veldig klart sl\u00e5tt fast at man ikke forbereder en s\u00f8knad, og jeg vil gjerne f\u00e5 dette bekreftet fra utenriksministeren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-20"}
+{"label": "0", "text": "I 2012 var nesten 9 000 barn plassert i omsorgstiltak av barnevernet. Dette var en stigning p\u00e5 14 pst. siden 2008, som betyr at behovet for fosterhjem og institusjonsplasser ogs\u00e5 \u00f8kte i samme periode. 9 000 omsorgsovertakelser er mange, og det viser at vi m\u00e5 fokusere mer p\u00e5 forebyggende arbeid. Jeg mener det er viktig med et sterkt fokus p\u00e5 forebygging for \u00e5 unng\u00e5 den belastningen en omsorgsovertakelse er for en familie. Jeg er derfor sv\u00e6rt glad for denne regjeringens satsing p\u00e5 tidlig innsats for \u00e5 hjelpe vanskeligstilte familier og utsatte barn. Det er likevel ikke alltid forebygging vil hjelpe, og da m\u00e5 vi sette barnets beste i sentrum. Vi m\u00e5 da s\u00f8rge for trygge oppvekstvilk\u00e5r for barnet, enten i en fosterfamilie eller i en institusjon, ut fra hva som passer det enkelte barnet best. De fleste barn plasseres i en fosterfamilie etter omsorgsovertakelse. Disse fosterfamiliene gj\u00f8r en av samfunnets viktigste oppgaver. De \u00e5pner sine egne hjem for barn som har hatt en skjev start i livet. Ved \u00e5 legge til rette for gode, stabile og trygge fosterhjem kan vi s\u00f8rge for at disse barna gis en god oppvekst og hindre at barna kommer skjevt ut ogs\u00e5 senere i livet. Vi legger til rette for dette ved \u00e5 s\u00f8rge for n\u00f8dvendig veiledning, trygge \u00f8konomiske rammevilk\u00e5r og god oppf\u00f8lging av hver enkelt fosterfamilie. Her har vi en jobb \u00e5 gj\u00f8re, og jeg er glad for at regjeringen n\u00e5 tar tak i dette i \u00e5rets tildelingsbrev til Bufetat, hvor Bufetat er bedt om \u00e5 bygge opp tilbud om kunnskapsbasert gruppeveiledning for alle kommunale fosterhjem. Jeg har f\u00e5tt flere tilbakemeldinger p\u00e5 at rammevilk\u00e5rene for kommunale fosterhjem i stor grad varierer fra kommune til kommune. Denne variasjonen kan gj\u00f8re tilv\u00e6relsen b\u00e5de som fosterbarn og fosterforelder sv\u00e6rt uforutsigbar. Jeg er derfor glad for at Bufdir n\u00e5 skal se p\u00e5 dette. S\u00e6rlig viktig for stabilitet i fosterfamilier er de \u00f8konomiske rammevilk\u00e5rene. Det er viktig at fosterbarn har samme mulighet til deltakelse som alle andre barn, og at familier ikke straffes \u00f8konomisk ved \u00e5 ta inn et fosterbarn. Statsr\u00e5den har uttalt at Bufdir i n\u00e6rmeste framtid skal overlevere en kartlegging av fosterforeldrenes \u00f8konomiske rammevilk\u00e5r. Her er det viktig at det fokuseres b\u00e5de p\u00e5 tilsiktede og utilsiktede \u00f8konomiske konsekvenser ved det \u00e5 v\u00e6re fosterfamilie, og at disse vurderes. Fremskrittspartiet har alltid ment det er viktig for barnet at n\u00e6rmeste familie f\u00f8rst vurderes som fosterhjem. Jeg er derfor glad for at Bufdir i \u00e5rets tildelingsbrev er bedt om \u00e5 utvikle hjelpeverkt\u00f8y for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. Jeg mener regjeringen allerede har gjort mye positivt p\u00e5 fosterhjemsfeltet. Samtidig gjenst\u00e5r vanskelige problemstillinger som n\u00e5 m\u00e5 tas tak i. Mer fokus p\u00e5 fosterhjemsordningen er n\u00f8dvendig for \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 snu det faktum at fosterbarn kommer d\u00e5rligere ut p\u00e5 statistikken n\u00e5r det gjelder b\u00e5de utdanning og helse. Barn som blir flyttet inn i en fosterfamilie, m\u00e5 f\u00e5 komme til et hjem som er forberedt p\u00e5 \u00e5 ta seg av barnet med dets utfordringer og gi barnet den barndommen og framtiden barn fortjener.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har fra denne talerstolen og i flere andre sammenhenger p\u00e5pekt viktigheten av \u00e5 behandle mennesker som er p\u00e5 flukt og ber om beskyttelse. V\u00e5r nasjon har lang tradisjon for \u00e5 v\u00e6re en trygg havn for mennesker som er forfulgt, og dette er det viktig for Fremskrittspartiet \u00e5 videref\u00f8re ogs\u00e5 i regjering. Det \u00e5 kunne gi beskyttelse til mennesker som trenger det i en n\u00f8dsituasjon, mennesker som st\u00e5r i fare for \u00e5 miste livet eller bli utsatt for tortur og andre overgrep, er en veldig viktig ting for oss i regjering. Men det er ogs\u00e5 veldig viktig for oss at man f\u00f8lger spillereglene. Folk som kommer til Norge og ber om beskyttelse, skal bli tatt p\u00e5 st\u00f8rste alvor, de skal f\u00e5 behandlet sakene sine p\u00e5 en ordentlig og skikkelig m\u00e5te, men de m\u00e5 ogs\u00e5 respektere de spillereglene som er i et fritt, demokratisk samfunn som det norske. N\u00e5r man f\u00e5r avslag p\u00e5 sin s\u00f8knad, n\u00e5r man har f\u00e5tt vurdert saken sin i henhold til de kriterier, det lovverk og regelverk som er fastsatt av Stortinget, m\u00e5 man ogs\u00e5 respektere det avslaget og forlate landet, slik loven krever. Derfor st\u00f8tter ikke vi i Fremskrittspartiet forslaget fra Sosialistisk Venstreparti i dag. Vi mener at Sosialistisk Venstreparti dessverre fortsetter det de drev med i regjering, nemlig \u00e5 gi falske forh\u00e5pninger til mennesker som har v\u00e6rt her ulovlig, og som ikke har krav p\u00e5 opphold i Norge. Dette g\u00e5r ogs\u00e5 litt inn p\u00e5 det vi var innom i den forrige debatten, nemlig at Norge er et land med fem millioner innbyggere med begrensede ressurser, og da tenker jeg ikke bare p\u00e5 penger, men p\u00e5 reelle ressurser, som hvor mange vi kan gi reell hjelp til og bidra til at blir en positiv del av det norske samfunnet. I en slik situasjon vil det v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig \u00e5 ha mange, mange tusen mennesker som ikke har behov for beskyttelse, boende p\u00e5 asylmottak, boende utenfor asylmottak, n\u00e5r vi vet at behovet for \u00e5 gi mennesker beskyttelse i dagens verden er veldig stort. S\u00e5 er vi i Fremskrittspartiet heller ikke med p\u00e5 forutsetningene som forslagsstillerne har i denne saken. Vi er ikke enig i at mange barnefamilier n\u00e5 har en berettiget forventning om \u00e5 f\u00e5 bli i Norge, for verken engangsl\u00f8sningen eller den varige ordningen for lengev\u00e6rende barn er ment \u00e5 skulle omfatte alle barnefamilier med en viss oppholdstid. Det er jo ikke noe amnesti for dem som har brutt norsk lovgivning og oppholdt seg i Norge lenge, som er vedtatt i Stortinget. Vi synes ogs\u00e5 det er trist at forslagsstillerne, som har f\u00f8rt en politikk som har gjort at mange av disse barnefamiliene befinner seg i denne situasjonen, fremmer forslag som gj\u00f8r at de vil f\u00e5 falske forh\u00e5pninger og kanskje vil v\u00e6re her lenger enn n\u00f8dvendig. Vi mener det er viktig \u00e5 h\u00e5ndheve norsk lov inntil man endrer den. Inntil det kommer nye endringer i loven, skal man h\u00e5ndtere de lovene som er vedtatt av landets nasjonalforsamling til enhver tid. Det gjelder p\u00e5 dette omr\u00e5det som p\u00e5 alle andre omr\u00e5der. Men det som har v\u00e6rt viktig for oss i Fremskrittspartiet, b\u00e5de i forhandlinger med v\u00e5re samarbeidspartnere og i regjeringsplattformen, er \u00e5 forhindre at spesielt barn og barnefamilier kommer i en situasjon der dessverre mange befinner seg i dag, nemlig at de f\u00e5r avslag p\u00e5 s\u00f8knadene sine. De er i Norge kanskje i to\u2013tre\u2013fire\u2013fem\u2013seks\u2013sju\u2013\u00e5tte\u2013ni \u00e5r f\u00f8r de blir sendt ut av Norge. Dette er ikke heldig for den enkelte familie, dette g\u00e5r ut over de enkelte barna. Derfor har vi vedtatt, og f\u00e5tt igjennom, \u00e5 legge om hele mottaksstrukturen \u2013 med integreringsmottak for dem som har f\u00e5tt opphold i Norge, der inkluderings- og integreringsarbeidet starter fra dag \u00e9n, og returmottak for dem som har f\u00e5tt avslag p\u00e5 s\u00f8knadene sine \u2013 slik at de s\u00e5 raskt som overhodet mulig blir returnert til opprinnelseslandet og kan fortsette sine liv der, framfor \u00e5 leve i limbo her i Norge, slik de gjorde under den forrige regjeringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Milj\u00f8verndepartementet startet arbeidet med en mulig nominasjon av Lofoten-omr\u00e5det til UNESCOs verdensarvliste p\u00e5 bakgrunn av initiativ fra og politiske vedtak i fem av seks kommuner i Lofotoen-omr\u00e5det i 2004. Direktoratet for naturforvaltning fikk den 30. mars 2005 i oppgave \u00e5 utarbeide nominasjonen/s\u00f8knaden for Milj\u00f8verndepartementet, et arbeid som er veldig omfattende p\u00e5 grunn av de kravene UNESCO og det internasjonale samfunnet setter til dokumentasjon, begrunnelser og sammenlignende analyser. Arbeidet ble igangsatt etter oppstartm\u00f8te den 22. august 2005 med statsr\u00e5d Knut Arild Hareide, i Bondevik II-regjeringen. I september samme \u00e5r vedtok den sjette og siste kommunen, V\u00e5gan, \u00e5 st\u00f8tte nominasjonen. Jeg deltok selv i forskjellige m\u00f8ter med Lofoten-kommuner i sakens anledning. S\u00f8knaden var tenkt ferdigstilt fra norsk side i desember i \u00e5r. Direktoratet for naturforvaltning var derfor kommet sv\u00e6rt langt i dette arbeidet da Lofotr\u00e5det i september i \u00e5r i vedtak uttrykte \u00f8nske om \u00e5 vente med nominasjonen inntil forvaltningsplanen for Barentshavet og havomr\u00e5dene utenfor Lofoten er oppdatert. Lofotr\u00e5dets vedtak tas til etterretning av Milj\u00f8verndepartementet. Det ble imidlertid ikke vurdert som en effektiv bruk av ressurser og kompetanse \u00e5 avslutte et stort nominasjonsarbeid rett f\u00f8r det ble ferdigstilt. Direktoratet for naturforvaltning fikk derfor i brev den 2. november i \u00e5r beskjed om \u00e5 ferdigstille nominasjonen/s\u00f8knaden if\u00f8lge opprinnelig tidsplan s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re innenfor de rammer og begrensninger vedtaket i Lofotr\u00e5det legger for prosessen. Direktoratet for naturforvaltning er bedt om \u00e5 sluttf\u00f8re samarbeidet med eksterne faginstitusjoner og klargj\u00f8re oversending av s\u00f8knadsmateriale som er utarbeidet i prosjektperioden. Det vil da foreligge et best mulig grunnlag for \u00e5 vurdere den dokumentasjonen og de analyser som er framskaffet gjennom nominasjonsprosessen i sammenheng med arbeidet med forvaltningsplanen. Dersom ber\u00f8rte kommuner i Lofotr\u00e5det endrer sine politiske vedtak, vil departementet gj\u00f8re en ny vurdering av om det p\u00e5 det tidspunkt fortsatt er relevant \u00e5 nominere Lofoten-omr\u00e5det. Den motsetningen mellom nominasjonsprosessen og arbeidet med forvaltningsplanen som indikeres i sp\u00f8rsm\u00e5let, eksisterer derfor ikke. Jeg ser derfor ingen grunn til \u00e5 ta initiativ utover det som er beskrevet, for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere de to prosessene i sammenheng p\u00e5 en god m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 f\u00e5 takke utenriksministeren for en interessant redegj\u00f8relse. Jeg har ogs\u00e5 notert p\u00e5 mitt papir at E\u00d8S-avtalen snart har virket i 20 \u00e5r. Den gir alts\u00e5 Norge adgang til EUs indre marked bl.a., med 500 millioner innbyggere. E\u00d8S-avtalen har ikke bare virket tilfredsstillende \u2013 E\u00d8S-avtalen bet\u00f8d starten p\u00e5 den kanskje sterkeste \u00f8konomiske vekstperioden i norsk historie. To av regjeringspartiene vil si opp E\u00d8S-avtalen. Det er derfor bra at regjeringen og Arbeiderpartiet likevel har overkj\u00f8rt Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og lagt E\u00d8S-avtalen som et solid grunnlag for Norges tilknytning til Europa. Fremskrittspartiet vil bygge videre p\u00e5 E\u00d8S-avtalen, og forbedre den. E\u00d8S-avtalens artikkel 19 sl\u00e5r fast at Norge og EU skal fortsette sine bestrebelser p\u00e5 en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. Denne prosessen er ikke kommet i gang for alvor. I et m\u00f8te som en gruppe stortingsrepresentanter hadde med representanter fra EU-parlamentet i februar, ble det etterlyst vilje fra norsk side til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 redusere tollsatser og kvotebestemmelser. Dette vil gj\u00f8re artikkel 19 i E\u00d8S-avtalen til noe mer enn en programerkl\u00e6ring. Mer frihandel innen landbrukssektoren vil gi mer mangfold og bedre kvalitet for norske forbrukere. Jeg h\u00e5per derfor regjeringen etter snart 20 \u00e5r vil begynne \u00e5 f\u00f8lge dette opp. Dette er plutselig blitt sv\u00e6rt dagsaktuelt, siden norske b\u00f8nder har begynt \u00e5 blokkere for forsyningen av norske matvarer i protest mot regjeringen. Et tema som utenriksministeren ikke omtalte, men som jeg vet han er opptatt av, er situasjonen p\u00e5 Kypros. Middelhavets tredje st\u00f8rste \u00f8y er delt, og situasjonen synes fastl\u00e5st. Republikken Kypros p\u00e5 \u00f8yas s\u00f8rlige del er medlem av EU. I nord er den tyrkiske befolkningen i flertall, og de har etablert den tyrkiske republikken Nord-Kypros uten s\u00e6rlig respons. Bare Tyrkia har anerkjent denne staten. Men delingen av Kypros er nok en irreversibel prosess. Det er n\u00e5 like utenkelig at Nord-Kypros skulle innlemmes i den kypriotiske staten i s\u00f8r, som at den kypriotiske staten i s\u00f8r skulle bli en del av Nord-Kypros, eller av Tyrkia for den saks skyld. Historien er full av stridigheter mellom grekere og tyrkere i omr\u00e5det. Regionen har imidlertid v\u00e6rt preget av avspenning over en periode p\u00e5 40 \u00e5r. Tiden er kanskje kommet for \u00e5 erkjenne at en samling til ett rike er urealistisk p\u00e5 Kypros, og at det kan v\u00e6re like greit \u00e5 tilpasse kartet etter terrenget, bokstavelig talt. Jeg synes derfor at det er p\u00e5 tide at regjeringen tar opp Kypros-sp\u00f8rsm\u00e5let til ny vurdering, og hvordan Norge kan arbeide med dette internasjonalt. Dette blir nok et tema uansett, siden Kypros overtar formannskapet i EU fra 1. juli. Om vi ser for oss at \u00f8ya skal best\u00e5 av to selvstendige land, eller en slags f\u00f8derasjon med to kypriotiske territorier, m\u00e5 vi komme tilbake til. Men ingen er tjent med at denne saken forblir uavklart. Det vil derfor v\u00e6re en fordel om Nord-Kypros gis anledning til \u00e5 forholde seg til internasjonale organisasjoner som EU/E\u00d8S, FN, WTO og NATO. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re en fordel for s\u00f8r-kypriotene \u00e5 f\u00e5 en l\u00f8sning p\u00e5 \u00f8ya, og ikke minst vil det v\u00e6re en lettelse for nord-kypriotene \u00e5 komme i en situasjon der de bor i et ordentlig land og ikke bare i en uavklart sone. Derfor vil jeg etterlyse regjeringens initiativ n\u00e5r det gjelder Kypros.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-15"}
+{"label": "1", "text": "SV, regjeringspartia og Senterpartiet er positive til videre industriutvikling i Grenland, me er positive til at industrien der skal f\u00e5 tilgang p\u00e5 gass. Dei har tilgang no, men vil eventuelt f\u00e5 auka volum, dersom det i seg sj\u00f8lv blir eit poeng i nye prosjekt. S\u00e5 b\u00e5de regjeringspartia, SV og Senterpartiet er alts\u00e5 positive til det. No merkar ein her i dag at enkelte parti k\u00f8yrer knallhardt p\u00e5 at det Grenland treng, er eit gasskraftverk. Framstegspartiet og representantar fr\u00e5 Arbeidarpartiet legg stor vekt p\u00e5 at det trengst ein infrastruktur til Grenland slik at ein kan byggja eit gasskraftverk der s\u00e5 fort som mogleg. P\u00e5 den m\u00e5ten melder dei seg ut av moglege forlik med oss andre, fordi dei pressar p\u00e5 for ein politikk som er grei \u00e5 flagga med, men som alts\u00e5 ikkje kjem til \u00e5 f\u00e5 fleirtal her. Dette synest SV er litt rart. Eg stiller meg \u00f2g litt undrande til at Senterpartiet f\u00f8r landsm\u00f8tet, og ikkje minst etter landsm\u00f8tet, hadde ein debatt om kva partiet eigentleg meiner om gasskraft. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Senterpartiet er knytt til det r\u00f8yret som eg oppfattar at ein \u00f8nskjer til Grenland: Er det umogleg for Senterpartiet \u00e5 g\u00e5 for at det skal vera eit gasskraftverk i andre enden, eller er det ei opning for det etter landsm\u00f8tet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-27"}
+{"label": "0", "text": "I begynnelsen av mars m\u00e5tte Oslo legevakt stenge alle sine operasjonsavdelinger p\u00e5 grunn av manglende vedlikehold. Dette har gjort at mange av pasientene har blitt flyttet rundt omkring p\u00e5 andre sykehus rundt i Oslo, men de har ikke kapasitet til \u00e5 ta seg av alle. Flere som g\u00e5r med bruddskader, har n\u00e5 m\u00e5ttet vente s\u00e5 lenge p\u00e5 hjelp at bruddet m\u00e5 brekkes opp igjen f\u00f8r behandling blir gitt. I den situasjonen sier statsministeren at sykehusene m\u00e5 gj\u00f8re prioriteringer mellom investeringer og behandling. Det er veldig vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvordan et sykehus kan prioritere investeringer n\u00e5r vi er i en s\u00e5 prek\u00e6r situasjon som i dag, hvor man allerede m\u00e5 brekke opp igjen skader fordi man venter for lenge. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir enda en gang: Er det virkelig sykehusene som skal gj\u00f8re disse prioriteringene, eller er det vi som politikere som skal hjelpe til \u00e5 gj\u00f8re de rette valgene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-20"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til dette med kalking av vassdrag. Det er for s\u00e5 vidt riktig at posten er p\u00e5 samme niv\u00e5 som i fjor, men det st\u00e5r klart i merknadene at den ogs\u00e5 skal kunne brukes til bekjempelse av andre ting. Men det er likevel en nedgang, for kronebel\u00f8pet er n\u00f8yaktig det samme, og det har som kjent v\u00e6rt en \u00f8rliten prisstigning. S\u00e5 til elavgiften for husholdningene. Det er selvf\u00f8lgelig variert \u00f8konomi i diverse husholdninger rundt omkring, men dem som dette sl\u00e5r veldig negativt ut for, er de som ikke betaler skatt, for \u00f8kt elavgift skulle jo kompenseres med \u00f8kt minstefradrag. Det er en rekke mennesker i dette land med svak \u00f8konomi, bl.a. minstepensjonister og andre som ikke betaler skatt, som f\u00e5r dette som en netto \u00f8kning. S\u00e5 til dette med frivillige organisasjoner. Det finnes i dag en rekke frivillige organisasjoner som ikke f\u00e5r en eneste krone av det offentlige. Men vi satser p\u00e5 frivillighet, og man kan ikke sammenlikne elavgift, som er en tvang for den enkelte, og det \u00e5 betale direkte st\u00f8tte til organisasjoner over statsbudsjettet. Jeg skj\u00f8nner ikke hvordan representanten Bror Yngve Rahm kan sammenlikne s\u00e5nt noe i det hele tatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-09"}
+{"label": "1", "text": "At utenriksminister Atmar kommer med de understrekingene som han gj\u00f8r, viser jo at det har v\u00e6rt rett \u00e5 ha tilstedev\u00e6relse i nord. Det har v\u00e6rt rett \u00e5 ha tilstedev\u00e6relse for \u00e5 sikre hverdagen til den afghanske kvinne og mann. Samtidig trapper vi n\u00e5 opp den humanit\u00e6re og sivile bistanden som bygger p\u00e5 kunnskap om Afghanistan. Det utenriksministeren skal ha veldig stor ros for, er at han s\u00e5 tydelig viser at han har kunnskap om Afghanistan og de afghanske strukturene. S\u00e5 synes jeg med respekt \u00e5 melde det blir ganske grovt \u00e5 si at en debatt om Afghanistan f\u00f8rer til at norske soldater blir angrepsm\u00e5l. Det er nettopp en offensiv krigf\u00f8ring som har f\u00f8rt til det. Det er det som gj\u00f8r at oppslutningen om utenlandsk tilstedev\u00e6relse kanskje svekkes.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er veldig glad for at jeg har aller, aller flest gode dager p\u00e5 jobben, og det er en god dag i dag ogs\u00e5 hvis man ser p\u00e5 hva regjeringen faktisk f\u00e5r gjennomslag for i disse sakene som har v\u00e6rt til behandling i dag. Jeg forst\u00e5r selvf\u00f8lgelig at Arbeiderpartiet har et behov for \u00e5 uttrykke seg p\u00e5 en annen m\u00e5te og late som om regjeringen lider nederlag, men jeg tror man skal ta den typen karakteristikker med en klype salt. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om organisert kriminalitet og tigging, g\u00e5r det f.eks. an \u00e5 gj\u00f8re som representanten Leirstein gjorde, \u00e5 vise til rapporten fra Kripos, men det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 vise til en forskningsrapport fra NOVA som viser til at b\u00e5de i Norge og Romania er personer og grupper blitt d\u00f8mt for menneskehandel i forbindelse med tigging. Den rapporten sier ogs\u00e5 for s\u00e5 vidt at omfanget er usikkert, men den konkluderer med at den foreliggende informasjonen tyder p\u00e5 at menneskehandel for tigging er et \u00f8kende problem. Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 merke seg at det foreligger en dom i Oslo tingrett \u2013 som jeg ikke rekker \u00e5 si noe om n\u00e5, ser jeg p\u00e5 tiden, men det kan jeg kanskje komme tilbake til n\u00e5r representanten Henriksen har hatt sin andre replikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-05"}
+{"label": "1", "text": "La meg bare f\u00f8rst si n\u00e5r det gjelder basisbevilgningene til h\u00f8yere utdanning: N\u00e5 m\u00e5 opposisjonen slutte \u00e5 snakke om \u00abhvileskj\u00e6ret\u00bb. Det er rettet opp for lengst. Det er en betydelig satsing p\u00e5 h\u00f8yere utdanning og forskning i dette budsjettet. Det er en god satsing p\u00e5 n\u00e6ringsrettet forskning i dette budsjettet, og det er en betydelig satsing p\u00e5 studieplasser i dette budsjettet. Den replikken blir ikke noe bedre av at den gjentas. Den er helt feilsl\u00e5tt. S\u00e5 til representanten Raja. Jeg synes representanten hadde f\u00e5tt med seg mye av hovedlinjene i budsjettet. Det dilemmaet vi har for 2010, er p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi n\u00e5 b\u00e5de skal s\u00f8rge for at vi har en politikk som holder igjen med hensyn til \u00f8kende arbeidsl\u00f8shet, og samtidig se at vi skal tilbake p\u00e5 4-prosentbanen p\u00e5 et tidspunkt framover. Dette er et svakt ekspansivt budsjett. Det er \u00bd pst. budsjettimpuls. Det kan ikke karakteriseres som et ekspansivt budsjett i den forstand, og det er andre forhold, som jeg var inne p\u00e5 i mitt innlegg, som gj\u00f8r det ytterligere mindre ekspansivt, nemlig bortfallet av betydelige inntekter fra utbytte til staten. S\u00e5 n\u00e5r det gjelder framtidens utfordringer: Jeg synes det er oppfriskende \u00e5 se hvor offensivt Venstre har startet denne stortingsperioden. Det er et kampvillig Venstre med mange forslag, b\u00e5de i g\u00e5r og i dag. Det synes jeg er inspirerende, for p\u00e5 mange omr\u00e5der har vi behov for en diskusjon om hvordan vi kan f\u00f8lge opp den offensive satsingen som er p\u00e5 milj\u00f8 og klima i dette budsjettet. Men vi kan jo ikke hvile der, og jeg er helt sikker p\u00e5 at Venstre har gode forslag til hvordan vi kan komme videre p\u00e5 det \u2013 og ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der. Det er helt riktig som representanten Raja sier: Den viktigste formuen vi har i Norge, er ikke olje og gass, det er folk. Det er kunnskapen, det er hvordan vi utvikler skole- og utdanningssystemene, slik at flest mulig kan bidra mest mulig til samfunnet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-10-13"}
+{"label": "0", "text": "Det kan virke som om vi har diskutert EU-direktiv i hele dag, men dette er faktisk det f\u00f8rste EU-direktivet som behandles i Stortinget i dag \u2013 og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 et ganske viktig et. Fremskrittspartiet har lenge etterlyst en politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det som p\u00e5 mange m\u00e5ter er i overensstemmelse med de endringene som gj\u00f8res i utlendingsloven ved gjennomf\u00f8ring av returdirektivet. Vi er med i en enstemmig komit\u00e9, men vi har alts\u00e5, som saksordf\u00f8reren refererte til, forslag som vi st\u00e5r alene om. Vi g\u00e5r imot en endring av \u00a7 71, som helt riktig handler om innreiseforbudets minimumstid. Vi \u00f8nsker \u00e5 beholde dagens formulering i utlendingsloven om to \u00e5rs minimumstid, mens lovendringen n\u00e5 legger opp til ett \u00e5r. Videre fremmer vi forslag om et nytt tredje ledd i \u00a7 106, som for s\u00e5 vidt er likelydende med regjeringens forslag til tredje ledd tredje punktum, som g\u00e5r p\u00e5 at vi ikke \u00f8nsker den 12 ukers begrensningen som regjeringens forslag inneb\u00e6rer. Vi \u00f8nsker at man i st\u00f8rre grad benytter seg av fengsling i inntil 18 m\u00e5neder, som er maksimum etter returdirektivet. Jeg konstaterer at sv\u00e6rt mye av det som ligger i returdirektivet, p\u00e5 mange m\u00e5ter er en politikk som Fremskrittspartiet har fremmet forslag om og st\u00e5tt for tidligere, s\u00e6rlig i forbindelse med at Stortinget i forrige periode vedtok en ny utlendingslov. Da var bl.a. dette med fengsling et tema. Jeg kan huske \u2013 uten at jeg skal dra for mye i de debattene vi har hatt i denne salen f\u00f8r \u2013 at Fremskrittspartiet den gang ble beskyldt for \u00e5 bryte internasjonale konvensjoner, bl.a. n\u00e5r vi \u00f8nsket \u00e5 bruke st\u00f8rre grad av fengsling. Det som Fremskrittspartiet foreslo i sin alternative utlendingslov, var faktisk inntil 18 m\u00e5neder. Det er det samme som i dag er maksimum etter returdirektivet. Det er litt interessant \u00e5 merke seg at n\u00e5r Fremskrittspartiet foresl\u00e5r omtrent det samme, s\u00e5 er det f\u00e6lt og det er brudd p\u00e5 EMK \u2013 hva vet jeg med alle de angrepene vi f\u00e5r mot oss \u2013 men n\u00e5r et direktiv n\u00e5 legger til grunn det samme prinsippet, s\u00e5 er det gangbar politikk, gangbar mynt, fra SV til H\u00f8yre. Det kan vel kanskje kalles et fremskritt? Og i s\u00e5 m\u00e5te er jeg glad for at verden g\u00e5r i riktig retning. Fremskrittspartiet stiller seg som sagt bak returdirektivet. Vi vil g\u00e5 litt lenger, og vi har muligheter til \u00e5 utnytte et st\u00f8rre handlingsrom i direktivet enn det man har valgt \u00e5 gj\u00f8re. Men jeg registrerer at det er et samlet storting som allikevel st\u00e5r sammen om de store grepene som gj\u00f8res her. Jeg vil med det ta opp Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er lei meg for at regjeringspartiene i denne innstillingen har valgt ikke \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den storstilte satsingen p\u00e5 barnehager som SV tok initiativet til. Etter omfattende forhandlinger i fjor ble de med, heldigvis, s\u00e5 det betyr at det i utgangspunktet var et enstemmig storting som stod bak satsingen p\u00e5 barnehager. N\u00e5 hopper Regjeringen av, og det er jeg lei meg for. Det betyr at dette nok en gang vil v\u00e6re Stortingets reform, og at det er Stortinget som s\u00f8rger for denne storstilte satsingen p\u00e5 barnehager som SV har satset p\u00e5. Det er v\u00e5r hovedprioritet. Og det b\u00f8r ikke overraske noen at SV er imot kontantst\u00f8tten. All erfaring med kontantst\u00f8tten tilsier at de m\u00e5l som man hadde satt seg, ikke er oppn\u00e5dd, nemlig mer likestilt samv\u00e6r med barna ved at en av foreldrene da skulle f\u00e5 mulighet og \u00f8konomi til \u00e5 v\u00e6re hjemme. Vi er imot kontantst\u00f8tten, vi mener at den skal avvikles. I dette reviderte budsjettet foresl\u00e5r vi p\u00e5 nytt - som vi har foresl\u00e5tt en rekke ganger f\u00f8r, og som ogs\u00e5 Arbeiderpartiet foresl\u00e5r - at disse pengene skal g\u00e5 til andre deler av budsjettet enn til kontantst\u00f8tte. Det betyr at vi \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre p\u00e5 den veien, som stortingsflertallet har g\u00e5tt inn for, og som Regjeringen var med p\u00e5: Det vi har bruk for n\u00e5 framover, er \u00e5 bygge ut barnehageplasser til alle som har bruk for det, til en overkommelig pris.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet stemte, sammen med H\u00f8yre, mot den nye loven om innsyn i overv\u00e5kingspolitiets arkiver, men n\u00e5 er denne loven vedtatt, og da er det naturlig \u00e5 ta stilling til det foreliggende forslaget. Fremskrittspartiet mener at det av personvernmessige grunner vil v\u00e6re riktig \u00e5 kunne kreve makulering av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger, spesielt siden dette er opplysninger overv\u00e5kingspolitiet ikke lenger har behov for. Alternativet er \u00e5 sende disse opplysningene over til Riksarkivet. Jeg vil derfor anbefale Fremskrittspartiets medlemmer \u00e5 stemme for dette forslaget, og jeg antar at det samme vil gjelde for H\u00f8yres medlemmer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 konstatere at statsr\u00e5den ikke besvarer mitt sp\u00f8rsm\u00e5l. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt var alts\u00e5 hvordan Regjeringen hadde fulgt opp de m\u00e5lene som ble vedtatt i \u00e5r 2000, hvordan dette hadde blitt fulgt opp i budsjetter, og hvordan Regjeringens politikk hadde v\u00e6rt betinget av det. Jeg er egentlig litt overrasket over det, men jeg vil bare konstatere at det vi gj\u00f8r i dag, er et stort l\u00f8ft for kulturminnene, med 1,4 milliarder kr ekstra til Kulturminnefondet. Vi f\u00e5r h\u00e5pe at ogs\u00e5 den sittende regjeringen er i stand til \u00e5 f\u00f8lge opp det hvis de, mot formodning, skulle vinne valget. Men jeg konstaterer at statsr\u00e5den ikke svarte p\u00e5 det konkrete sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Hva har Regjeringen gjort for \u00e5 f\u00f8lge opp m\u00e5lene som ble vedtatt i 2000, og hvorfor har man klart det s\u00e5 d\u00e5rlig?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker nok en gang for svaret. De bel\u00f8p som statsr\u00e5den nevner, er riktige, men dessverre er ikke bel\u00f8pet stort nok. B\u00e6reia sliter med en noe usikker framtid p\u00e5 grunn av at de mangler noen penger. N\u00e5r det gjelder budsjettet, har alltid Fremskrittspartiet v\u00e6rt positiv til \u00e5 bevilge penger til ideelle lag og organisasjoner, spesielt innen Forsvaret, s\u00e5 det statsr\u00e5den henviste til, skal jeg sjekke. Fremskrittspartiet skal i hvert fall v\u00e6re det partiet som \u00f8nsker og vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra med penger til dette. Jeg overlater for s\u00e5 vidt stafettpinnen til statsr\u00e5den, slik at vi i fellesskap \u2013 b\u00e5de Fremskrittspartiet, andre partier, Forsvarsdepartementet og andre departementer \u2013 kan skaffe nok penger til videre drift av B\u00e6reia, for driften er viktig for dem som har ytt en stor tjeneste for sitt land, b\u00e5de hjemme og ute.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-14"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r en leser seg inn i denne problematikken, oppdager vi alle sammen, tror jeg, at det er vanskelig \u00e5 definere hva mobbing er, og hva mobbing ikke er. Men det som forener oss, er i hvert fall at det er et fenomen, en oppf\u00f8rsel som vi alle er imot. Gode skoler og gode samfunn skal ha minst mulig av den typen oppf\u00f8rsel. Derfor foreg\u00e5r det ogs\u00e5 mye godt arbeid i skoler og rundt omkring i samfunnet v\u00e5rt n\u00e5r det gjelder mobbing, og det har det gjort i mange \u00e5r. Men som representanten Marianne Aasen viste til i innlegget sitt, er det ikke nok. Det er ikke godt nok for \u00e5 oppn\u00e5 det vi er ute etter. Data kan f\u00f8re oss fram til ulike konklusjoner her, men grovt sett ser det ut til at vi st\u00e5r omtrent p\u00e5 stedet hvil n\u00e5r det gjelder mobbing de siste \u00e5rene. Det er ikke bra nok, og det er sj\u00f8lsagt s\u00e6rlig vondt for alle dem som blir direkte ber\u00f8rt av det. Det er vanskelig \u00e5 definere \u00abmobbing\u00bb n\u00e5r du st\u00e5r p\u00e5 utsiden og skal lage et begrep som i neste omgang er operasjonelt for alle oss som vil arbeide med dette fenomenet. Som ogs\u00e5 Marianne Aasen var inne p\u00e5, er det vanskelig for den som blir utsatt for dette, \u00e5 f\u00e5 klarhet i om han eller hun er i en mobbesituasjon: Blir jeg n\u00e5 mobbet eller ikke? Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt g\u00e5r s\u00e6rlig p\u00e5 dette med digital mobbing. I sp\u00f8rsm\u00e5let opererer jeg med tallet 70 pst. Det blir s\u00e5 h\u00f8yt nettopp fordi de fleste elever synes \u00e5 mene at noen blir utsatt for dette fenomenet. Det viser hvor stort og alvorlig det er. Andre unders\u00f8kelser viser at det er nok ikke s\u00e5 mange som sj\u00f8l blir direkte ber\u00f8rt, men man ser at andre blir ber\u00f8rt av det. N\u00e5r det synes \u00e5 v\u00e6re et stigende problem med digital mobbing, kan det ha sammenheng med at vi rett og slett har \u00f8kt bruken av digitale medier, s\u00e5 det er ikke sikkert at det er mobbeaktiviteten i seg sj\u00f8l som \u00f8ker, men at vi bruker digitale medier i stadig st\u00f8rre grad. Det gj\u00f8r at vi f\u00e5r en stigende kurve p\u00e5 dette omr\u00e5det, noe som viser hvor viktig det er \u00e5 ta tak i dette. Denne definisjonsdebatten er viktig. Samtidig er et veldig viktig utgangspunkt for oss alle at definisjonsretten ligger til den som f\u00f8ler seg utsatt for mobbing. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at det er mobbing som foreg\u00e5r, men vedkommende har da en soleklar rett til at det skal settes p\u00e5 dagsordenen. Da skal noen bry seg p\u00e5 et eller annet vis. Jeg tolker nulltoleransegrensen slik at n\u00e5r noen f\u00f8ler seg mobbet, f\u00f8ler at n\u00e5 er det noe vondt og vanskelig som skjer, skal dette tas opp. Det finnes ingen unnskyldninger for ikke \u00e5 gj\u00f8re det. Sp\u00f8rsm\u00e5let i dag er s\u00e6rlig knyttet til skolen og det digitale i forbindelse med den. Egentlig kunne jeg hatt lyst til \u00e5 ha stilt sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 en mer \u00e5pen og generell m\u00e5te, men det er n\u00e5 i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen jeg sitter. Vi vet jo alle sammen at skolen speiler samfunnet og kan ikke skjerme seg fra det, den kan ikke stenge samfunnet ute. Slik sett blir veldig ofte skolens problemer samfunnets problemer og vice versa. N\u00e5r det er situasjonen, og det synes jeg er s\u00e5 typisk n\u00e5r det gjelder mobbing, og ikke minst digital mobbing, har b\u00e5de skole og samfunn et felles problem. Da m\u00e5 ogs\u00e5 skole og samfunn se p\u00e5 dette som et felles ansvar for \u00e5 finne fram til felles svar p\u00e5 den typen problemer. Vi kan ikke n\u00e6rme oss problemet med digital mobbing i skolen og f\u00e5 det l\u00f8st uavhengig av det generelle mobbeproblemet i samfunnet v\u00e5rt. Det er absolutt knyttet til den digitale delen av det. Jeg synes vi ofte gir skole, unge og ungdom et litt for smalt fokus i den forstand at det som foreg\u00e5r i skolen, blir s\u00e6rlig problematisert, og s\u00e5 g\u00e5r resten av samfunnet litt fri. Det er liksom unge og ungdom som har problemet og er problemeiere, og s\u00e5 kan samfunnet st\u00e5 litt mer p\u00e5 utsiden og ikke f\u00e5 det samme kritiske s\u00f8kelyset mot seg. Det er dumt. Det er i prinsippet dumt, for en skal ikke ha ulike etiske standarder i samfunnet v\u00e5rt, slik at visse grupper m\u00e5 oppf\u00f8re seg mer skikkelig enn oss andre, for \u00e5 si det p\u00e5 den m\u00e5ten. Det ogs\u00e5 veldig ineffektivt n\u00e5r det kanskje nettopp er en helhet vi her prater om, og at en sammen m\u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 problemet. S\u00e6rlig n\u00e5r vi kommer til digital mobbing, blir dette tydelig i den forstand at mye av den mobbingen som foreg\u00e5r digitalt, ikke foreg\u00e5r internt p\u00e5 skolearenaen, mellom elever. Den foreg\u00e5r ute i samfunnet, den foreg\u00e5r p\u00e5 alle arenaer til alle d\u00f8gnets timer, og den foreg\u00e5r mellom grupper, bl.a. mellom aldergrupper. Vi har stadig vekk mange vonde og motbydelige eksempler i dagspressen p\u00e5 hvordan middelaldrende og eldre menn f\u00e5r kontakt med ungdommer, og kanskje s\u00e6rlig jenter, og s\u00e5 settes det i gang noe som \u2013 hva skal jeg si \u2013 minst kan benevnes som mobbing. Jeg skal kommentere noen mulige tiltak, men jeg ser ellers fram til at statsr\u00e5den besvarer sp\u00f8rsm\u00e5let mitt. Men jeg har noen forh\u00e5ndsoppfatninger om hvordan vi skal n\u00e6rme oss dette mens vi venter p\u00e5 bl.a. den utredningen som Universitetet i Oslo skal gi oss. For det f\u00f8rste litt om lovverksendringer: Representanten Marianne Aasen hadde noen betraktninger rundt det med at i utgangspunktet er kanskje lovverket godt nok, men at praksisen av ulike \u00e5rsaker er for d\u00e5rlig. Der st\u00e5r absolutt jeg ogs\u00e5. For \u00e5 g\u00e5 litt videre p\u00e5 det: I og med at vi her prater om et s\u00e5 komplisert problem, tror jeg en ved brudd p\u00e5 lovverket i utgangspunktet skal v\u00e6re veldig forsiktig med \u00e5 tro at vi kan n\u00e5 s\u00e5 langt med straff og b\u00f8ter og den typen tiltak. Jeg tror det er helt riktig at alle elever, foreldre, l\u00e6rere og skoleeiere er enige om at mobbing er uheldig p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter. N\u00e5r det likevel skjer, er det mer for at det er noen som trenger hjelp n\u00e5r det gjelder kompetanse og oppmerksomhet for \u00e5 gj\u00f8re jobben sin p\u00e5 en mer aktiv og offensiv m\u00e5te, sette det h\u00f8yere opp p\u00e5 dagsordenen enn i dag. Da er det ikke n\u00f8dvendigvis trusselen om straff som er den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, men rett og slett positiv \u00abframsnakking\u00bb \u2013 om vi kan bruke det ordet her ogs\u00e5 \u2013 vise at vi har tillit til den enkelte skole, l\u00e6rer og elev, ikke minst. Er det en gruppe som virkelig er imot mobbing, er det elevene selv. La oss p\u00e5 en mer positiv m\u00e5te hjelpe til med og oppfordre til, bl.a. nasjonale myndigheter, at dette kommer h\u00f8yere opp p\u00e5 dagsordenen. I den forbindelse har vi en interessant debatt om tilsyn. Tilsyn er veldig viktig n\u00e5r det gjelder \u00e5 avdekke og \u00e5 p\u00e5peke avvik. Jeg vet at mange av dem som driver med tilsyn, kunne \u00f8nske at de hadde noe mer ressurser og tid, kanskje noen klare oppfordringer om at man kan f\u00e5 mer hjelp og veiledning inn i de milj\u00f8ene som trenger hjelp og veiledning. Mye av det som blir avdekket gjennom kommunale tilsyn, er ofte det samme fra kommune til kommune. Slik sett trenger man kanskje ikke \u00e5 ha s\u00e5 mange ulike typer tilsyn f\u00f8r man oppdager problematikken, og s\u00e5 kan ressursene brukes til \u00e5 hjelpe alle til \u00e5 l\u00f8se det problemet som man gjennom tilsyn i enkelte kommuner og enkelte skoleeiere har avdekket. Jeg er veldig glad for at vi har f\u00e5tt et manifest mot mobbing. Men ut fra at mobbing like mye er et samfunnsproblem, kunne kanskje det manifestet utvides til \u00e5 bli et kommunalt manifest, n\u00e6rmest et lokalsamfunnsmanifest, der hele lokalsamfunn p\u00e5 en god m\u00e5te kan sette mobbing p\u00e5 dagsordenen, f.eks. \u00e5 si at Lom kommune \u2013 som ellers gj\u00f8r det godt, har vi l\u00e6rt her tidligere i dag \u2013 skal v\u00e6re en mobbefri kommune, og s\u00e5 skal hele lokalsamfunnet sammen ordne opp og arbeide med dette. Det tror jeg veldig klart vil gi positive signaler til skolen. Det er kanskje slik at det er skolen som har mye \u00e5 l\u00e6re bort til lokalsamfunnet om hvordan man skal n\u00e6rme seg mobbing. Slik jeg kjenner skolen, har l\u00e6rere, elever og foreldre i mange \u00e5r satt dette p\u00e5 dagsordenen og pr\u00f8vd \u00e5 jobbe med det, mens vi ute i samfunnet for \u00f8vrig knapt har gitt problemet oppmerksomhet. Jeg vil avslutte med et sitat fra SVs arbeidsprogram. Der st\u00e5r det: \u00abSkolen m\u00e5 gi elevene en digital d\u00f8mmekraft.\u00bb Det b\u00f8r endres ved neste korsvei for oss til: Samfunnet m\u00e5 utvikle en digital d\u00f8mmekraft.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Denne saken dreier seg om at Det norske storting p\u00e5 anbefaling fra en nei-regjering skal tilslutte seg en avtale som inneb\u00e6rer at den Schengen-avtalen som Norge sluttet seg til i 1997, som klarere var en mellomstatlig avtale, n\u00e5 blir en avtale mellom Norge og EU p\u00e5 grunn av Amsterdamtraktaten, med klare overnasjonale trekk. Dette betyr bl.a. at norske interesser f\u00f8rst kan hevdes overfor EU etter at EU-landene har blitt enige gjennom diskusjoner og forhandlinger seg imellom, og etter at EU-landene har kommet fram til en felles posisjon. Det betyr at de norske mulighetene til \u00e5 p\u00e5virke samarbeidets innhold har blitt betydelig mindre. Dersom vi er grunnleggende uenig i noe av det EU-landene kommer fram til, kan vi g\u00e5 imot, men dermed er ogs\u00e5 risikoen stor for at hele avtalen samtidig sies opp. Dette vil legge kraftige bindinger p\u00e5 framtidig handlefrihet og framtidige debatter om EU-tilpasninger. N\u00e5 er denne utkastelsesklausulen blitt noe modifisert, og SV varsler at vi selvf\u00f8lgelig i framtiden kommer til \u00e5 ta opp alle saker der vi selv har oppfatninger om tilpasninger til Schengen-samarbeidet og til EU, uten \u00e5 bruke utkastelsesklausulen som en unnskyldning for \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 inn i realiteter i de sakene som kommer. N\u00e5 blir Norge EUs yttergrense overfor tredjeland, og samtidig avvikles grensekontrollen for personer mellom Norge og EU. Norsk handlefrihet i asyl- og flyktningpolitikken blir endret. En flyktning som har m\u00f8tt grensekontrollen i ett EU-land, kan ikke f\u00e5 pr\u00f8ve seg i Norge. Hva dette betyr i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5l om EU-land som transittland, eller n\u00e5r det gjelder avtaler om f\u00f8rsteland, som det dreier seg om for asyls\u00f8kere, kan bare framtiden vise, men det er mange ting som tyder p\u00e5 at mulighetene for flyktninger til \u00e5 komme til Norge og pr\u00f8ve sin asylsak blir betydelig begrenset. S\u00e5 blir grensekontrollen mellom land fjernet og erstattet av overv\u00e5kingssystemer i hele EU/Schengen-omr\u00e5det, og det betyr prinsipielt sett et nytt regime for personvern. En s\u00e5 omfattende EU-tilpasning skjer uten en omfattende debatt blant norske velgere. Hva kunne s\u00e5 en nei-regjering med et ja-flertall i Stortinget ellers ha gjort? De kunne ha satt sin stilling inn p\u00e5 denne saken, men de visste selvsagt fra f\u00f8rste stund at da ville man g\u00e5 p\u00e5 et nederlag, og Voksen\u00e5serkl\u00e6ringen tok realitetene innover seg. Hvis man ikke var innstilt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 et nederlag i denne saken, ville sentrumsregjeringens tid hatt en datostempling, akkurat som ketchupflasker og melkekartonger n\u00e5r de g\u00e5r over tiden. I SV har vi en viss forst\u00e5else for at Regjeringen ikke la seg p\u00e5 denne linjen, for alle regjeringer der nei-partier deltar, ville ha v\u00e6rt i det samme dilemma s\u00e5 lenge det er et ja-flertall p\u00e5 Stortinget. Det som SV imidlertid mener, er at Regjeringen p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kunne ha utfordret stortingsflertallet til \u00e5 argumentere for sin egen politikk, kunne ha invitert flest mulig til \u00e5 delta i en offentlig debatt om viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, kunne ha problematisert avtalens innhold om hvordan folkeavstemningsresultatet skulle forvaltes og s\u00f8rget for at Stortinget hadde skikkelig tid til \u00e5 behandle dette istedenfor \u00e5 rushe saken igjennom, s\u00f8rget for at meldingen og lovendringene, de konkrete endringene, kom samtidig, og s\u00f8rget for en overgangsordning, hvis man hadde trengt det, som ville sikret en skikkelig behandling. De kunne ha problematisert avtalens omfang, hva som er kommet til siden 1997 og hva som gj\u00f8r denne avtalen mer omfattende enn den forrige Schengen-avtalen, og de kunne ha problematisert den og foresl\u00e5tt at den skulle behandles etter Grunnloven \u00a7\u00a093. Man hadde i det hele tatt hatt nok \u00e5 ta av fra en nei-regjering hvis de ville. Men Regjeringen har valgt \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 stille i d\u00f8rene som overhodet mulig, rushe saken gjennom i Stortinget og h\u00e5pe at det g\u00e5r over uten at folk merker det. I denne saken hadde regjeringspartiene oppn\u00e5dd mer i opposisjon enn de gj\u00f8r i posisjon, fordi de ikke bruker den regjeringsposisjonen de har, til \u00e5 utfordre den offentlige debatten og stortingsflertallet. Senterpartiet i Stortinget pr\u00f8ver \u00e5 holde partifanen h\u00f8yt. Det er jo bare av hensyn til egne medlemmer og egne velgere, og ikke av hensyn til det faktiske utfallet i saken. Her spiller Senterpartiet frekt og freidig p\u00e5 to hester. De er lydige i regjering. Johan J. Jakobsen sa riktignok tidligere i dag at de hadde pr\u00f8vd \u00e5 ta opp saken i Regjeringen. Men de har ikke p\u00e5 noe vis dissentert eller protestert slik at folk ser det. Men i Stortinget protesterer Senterpartiet for all verden. N\u00e5 overg\u00e5r Johan J. Jakobsen meg i hesteveddel\u00f8p, og han overg\u00e5r meg ogs\u00e5 i evnen til \u00e5 spille p\u00e5 to hester samtidig. Dette vil v\u00e6re et m\u00f8nster i flere EU-saker. Det vil v\u00e6re et m\u00f8nster bl.a. i de tilpassingssakene vi n\u00e5 ser i forhold til norsk \u00f8konomi. Og alle vi som brukte argumentet om at vi ikke skulle slutte oss til unionen fordi det bandt oss til \u00e5 f\u00f8re H\u00f8yre-politikk i den \u00f8konomiske politikken! N\u00e5 sitter Fremskrittspartiet og H\u00f8yre og avgj\u00f8r viktige deler av Regjeringens \u00f8konomiske politikk. P\u00e5 samme m\u00e5te vil det gjelde i milj\u00f8politikken. Hva er s\u00e5 denne avtalens konkrete innhold? N\u00e5r all personkontroll skal vekk mellom land, m\u00e5 det kompenseres med en strengere yttergrensekontroll, med politisamarbeid og overv\u00e5king. Argumentet for har v\u00e6rt \u00e5 beholde passfriheten i Norden. Men passfrihet og opphevelse av grensekontroll kan raskt f\u00f8re til legitimasjonsplikt hvor som helst og n\u00e5r som helst for \u00e5 ha en viss kontroll over et omr\u00e5de som har 350\u00a0millioner innbyggere. Vi kommer til \u00e5 f\u00e5 felles regler ved innreise, og EU vil neppe godta et svakt ledd, dvs. en mer liberal praksis i noe land som skal forvalte en yttergrense. For Norge betyr dette at vi i dag innf\u00f8rer visumplikt for 32 nye land til Norge, blant dem viktige samarbeidsland for Norge i Afrika, og land som Norge til n\u00e5 ikke har sett noen grunn til \u00e5 innf\u00f8re visumplikt overfor p\u00e5 egen kj\u00f8l. Dette betyr alts\u00e5 h\u00f8yere grenser mot verden rundt. Norge m\u00e5 f\u00f8re den samme asyl- og flyktningpolitikken som i EU. Det gj\u00f8r ikke noen stor forskjell ut fra dagens situasjon, men vi har alts\u00e5 n\u00e5 regjeringspartier som i utgangspunktet har ment at denne praksisen var for streng og har \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Den norske yttergrensekontrollen vil ogs\u00e5 forandres. Det m\u00e5 den. For tidligere har denne dreid seg om \u00e5 gi innpass for folk som har kommet til v\u00e5re grenser, til et land med fire millioner mennesker og slik sett begrensede muligheter. N\u00e5 vil Norge bli yttergrense for et omr\u00e5de med 350\u00a0millioner mennesker. Det betyr alts\u00e5 at man kan f\u00e5 betydelige registre, store felles dataregistre, som SIS og SIRENE, som er vanskeligere \u00e5 kontrollere. Det vi vant etter Lund-kommisjonen, kan g\u00e5 tapt her i kveld. Lund-kommisjonen avdekket uregelmessigheter og ulovligheter i en av Europas utkanter. Men vi har n\u00e5 f\u00e5tt et eget kontrollorgan underlagt Stortinget, og det har ikke v\u00e6rt tilsvarende oppvask om overv\u00e5kingstjenestene i andre land. Det betyr at man i stor grad kan frykte at overv\u00e5king kan skje p\u00e5 bakgrunn av s\u00e5kalt trussel mot offentlig orden og sikkerhet, at forst\u00e5elsen av dette kan v\u00e6re forskjellig mellom EU-land, og at det som er oversiktlig i Norge, n\u00e5 kommer inn i et uoversiktlig system rett og slett fordi befolkningsgrunnlaget er st\u00f8rre. Et argument som har v\u00e6rt framholdt, er at dette er effektive tiltak for \u00e5 bekjempe kriminalitet. Det er et viktig argument. Det er et reelt argument hvis det var slik at man trodde at dette faktisk ville f\u00f8re til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Men her er det sp\u00f8rsm\u00e5l om det er mer effektivt \u00e5 bekjempe kriminalitet ved \u00e5 endre kontrollen av personer ved Norges grenser og ved EU-landenes grenser. Eller kan det tenkes at kriminaliteten ikke er europeisk, men faktisk internasjonal, og at det er Interpol, og ikke Europol, som er det viktigste virkemidlet for \u00e5 bekjempe den? Er det ikke ogs\u00e5 slik at man kanskje kan tro at det finnes en og annen kriminell blant dem som allerede er innbyggere i EU-omr\u00e5det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker utenriksministeren for svaret. Kan jeg oppfatte utenriksministeren dit hen at man vil fors\u00f8ke \u00e5 f\u00f8lge EUs eksempel med \u00e5 legge frem en slik liste som EU har gjort, og at grunnen til at man ikke har gjort det tidligere, er et kapasitetsproblem, og ikke at man f\u00f8lger opp den formuleringen som statssekret\u00e6r Tronstad hadde i Nationen i g\u00e5r, der hun sa at \u00abi et demokrati trenger man ikke at alle til enhver tid er inne i bildet\u00bb? Er ikke m\u00e5lsettingen her nettopp \u00e5 f\u00e5 til denne \u00e5penheten? Det som WTO har blitt kritisert for av s\u00e5 mange, er at man har et demokratisk underskudd i slike prosesser. Regjeringen har i andre sammenhenger, f.eks. i Johannesburg-toppm\u00f8tet, valgt \u00e5 trekke interesserte parter med. Kan utenriksministeren gi en bekreftelse p\u00e5 at man vil fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re det ogs\u00e5 i denne type WTO-saker?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-20"}
+{"label": "0", "text": "For en tid tilbake var jeg i en debatt med din partileder, Kristin Halvorsen, om pelsdyr. Hun p\u00e5pekte flere ganger i debatten at det var om \u00e5 gj\u00f8re legge ned pelsdyrfarmene s\u00e5 fort det lot seg gj\u00f8re, gjerne om noen f\u00e5 uker nesten. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten blir: Vi ser jo at dere krangler og diskuterer s\u00e5 fillene fyker av g\u00e5rde n\u00e5r det gjelder den nye landbruksmeldingen, og vi ser ogs\u00e5 at den er forsinket fordi dere har interne diskusjoner. Vil det v\u00e6re et krav fra bl.a. SV at pelsdyrn\u00e6ringen blir nedlagt i forbindelse med den meldingen, eller vil dere gj\u00f8re som dere gj\u00f8r i de fleste andre saker, \u00e5 legge dere p\u00e5 rygg for Arbeiderpartiet og de andre?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 takke utenriksministeren for en god redegj\u00f8relse. I g\u00e5r s\u00e5 vi hvordan europeisk arbeiderbevegelse samlet seg i storstilte aksjoner. Den krisen vi n\u00e5 ser i Europa, er for\u00e5rsaket av sterke sosiale spenninger. Den utl\u00f8ser videre sosiale spenninger, der utfallet enten kan v\u00e6re styrket samhold mellom vanlige mennesker som vil beskytte sine faglige og \u00f8konomiske rettigheter, eller en utvikling der avmakten sprer seg, troen p\u00e5 politikk og demokrati svekkes og ekstreme krefter f\u00e5r bedre fotfeste. Mange har presentert de l\u00e5nene som er gitt til de kriserammede landene, som solidarisk hjelp og det alene til folk i n\u00f8d. Men i praksis er l\u00e5nene med sine betingelser og politiske f\u00f8lger ogs\u00e5 en uthaling av de \u00f8konomiske problemene til stadig mer fortvilte mennesker. Mange av regjeringene er p\u00e5lagt en innstrammingspolitikk som gj\u00f8r det vanskeligst mulig \u00e5 f\u00e5 i gang den veksten som trengs for \u00e5 betale ned den gjelden som er blitt uoverstigelig. N\u00e5r kj\u00f8pekraften til vanlige mennesker g\u00e5r nedenom og hjem, n\u00e5r hundretusenvis av mennesker mister hjemmene sine, og n\u00e5r nesten hele generasjoner p\u00e5 min alder blir arbeidsl\u00f8se, er utsiktene for en b\u00e6rekraftig og solid \u00f8konomisk vekst ogs\u00e5 mye lenger unna. Utenriksministeren slo fast at den norske arbeidslivsmodellen er verdifull og m\u00e5 vernes. Det er jeg selvf\u00f8lgelig helt enig i. Det er ingen tvil om at det er mange trekk ved utviklingen i Europa som setter denne modellen under press, uansett hva man m\u00e5tte mene om EU-medlemskap eller ikke. Denne uroen har f\u00f8rt til at en del fagforbund b\u00e5de innen LO og utenfor LO har gjort vedtak om \u00e5 sikre seg mot at E\u00d8S griper inn mot norske tariffavtaler eller lovbestemte rettigheter. Disse vedtakene har fra en del hold blitt framstilt som en fare b\u00e5de for det r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringsprosjektet og for Norges interesser. Det skj\u00f8nner jeg at h\u00f8yresiden har grunn til \u00e5 spekulere i for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomheten vekk fra de store gapene mellom eget parti og potensielle regjeringspartnere, men en slik uro er det ingen grunn til. Dette er n\u00f8yaktig samme krav som fremmes av fagbevegelsen i Europa. Norsk fagbevegelse ser mot Europa og st\u00e5r sammen med sine kamerater der. \u00c5 ha en debatt om E\u00d8S-avtalen og handlingsrom innen E\u00d8S-avtalen er noe som burde v\u00e6re helt naturlig. N\u00e5 har H\u00f8yre n\u00e6rmest varslet at de ikke kommer til \u00e5 v\u00e6re imot noen ting som helst som kommer fra Brussel. Det er for s\u00e5 vidt en \u00e6rlig tiln\u00e6rming, men politikk er det ikke. Representanten Skovholt Gitmark svingte seg til de store h\u00f8yder i sitt innlegg i stad. Han sa endog at regjeringen var regjeringsudyktig. Det er jo ganske sterke ord om en regjering som p\u00e5 folkets mandat har sittet sammenhengende lenger enn H\u00f8yre selv noensinne har klart, og det er en inngang til debatten som er lite konstruktiv. I grunnen er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 h\u00f8yresidens innfallsvinkel i denne debatten, for det denne regjeringen har gjort i de sju \u00e5rene vi har regjert sammen, er jo \u00e5 finne sammen om politikk og bruke det handlingsrommet som finnes innen E\u00d8S-avtalen. Forrige uke var det heftig debatt om formuesskatten her i landet. Da utviste H\u00f8yre et sterkt og r\u00f8rende engasjement for sm\u00e5bedriftene i distriktene, men den differensierte arbeidsgiveravgiften har ikke H\u00f8yre v\u00e6rt interessert i \u00e5 diskutere noen gang, selv ikke da den var under press fra Europa. Det var denne regjeringen som sikret fortsatt gode rammevilk\u00e5r for norske bedrifter i distriktene. Da hjemfallsretten ble satt under press, var det denne regjeringen som sikret v\u00e5rt alles felles eierskap til vannkraftressursene. H\u00f8yre lener seg n\u00e5 \u2013 som da debatten var oppe forrige gang \u2013 til en laissez faire-tiln\u00e6rming, der hjemfallsretten ikke er s\u00e5 farlig. Da er det grunn til \u00e5 sp\u00f8rre seg om det er den sittende regjering eller opposisjonen som sprer usikkerhet om de viktige forutsetningene for norsk n\u00e6ringsliv og industri. Jeg mener det helt \u00e5penbart er slik at de verdiene vi har i fellesskapet v\u00e5rt, i eierskapet til naturressursene v\u00e5re og de sterke faglige rettighetene i Norge, er den viktigste forutsetningen for v\u00e5r konkurransekraft \u2013 som for \u00f8vrig har g\u00e5tt opp de \u00e5rene de r\u00f8d-gr\u00f8nne og ikke h\u00f8yresiden har regjert. Det som skiller blokkene i norsk politikk, er politiske standpunkter. Det er synet p\u00e5 hvordan man skal hegne om de godene vi har i Norge, bygd p\u00e5 fellesskap, velferd og felleseie. Dette er verdier h\u00f8yresiden tradisjonelt har v\u00e6rt mot. Det gir dem en inngang til debatten om Norges handlingsrom som er ambisjonsl\u00f8s. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redusere E\u00d8S-debatten til et spill vil ikke lykkes, nettopp av denne grunn: V\u00e5r regjering finner sammen i de viktige sakene. De borgerlige finner for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 sammen, men de finner sammen om politikk som ikke vil v\u00e6re like bra for Norge. H\u00f8yre sier de vil ha mer europadebatt, men den debatten vi har, vil de ikke ha, fordi de sier den sprer usikkerhet. Det er en argumentasjon som blir grunn, all den tid H\u00f8yre selv har stortingsrepresentanter tilstedev\u00e6rende i denne sal som selv har stemt mot E\u00d8S-direktiver og \u2013 etter representanten Skovholt Gitmarks logikk \u2013 spredt usikkerhet om rammevilk\u00e5rene for norsk n\u00e6ringsliv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-15"}
+{"label": "1", "text": "La meg innledningsvis f\u00e5 p\u00e5peke at jeg er litt overrasket over at statsr\u00e5den fraskriver seg ansvaret for v\u00e6ret p\u00e5 generelt grunnlag. Jeg tror kanskje det kunne v\u00e6rt p\u00e5 sin plass at olje- og energiministeren tok kontakt med milj\u00f8vernministeren og fikk en liten innf\u00f8ring i sammenhengen mellom fossil energi, utslipp av klimagasser og klimaendringer. For oss som ikke setter v\u00e5r lit til h\u00f8yere makter n\u00e5r det gjelder \u00e5 l\u00f8se disse problemene, anser vi faktisk olje- og energiministeren som den som er mest ansvarlig for v\u00e6ret, fordi vedkommende p\u00e5virker v\u00e6ret hver eneste dag med den aktiviteten som Olje- og energidepartementet har ansvaret for. Regjeringen har siden stortingsvalget i fjor h\u00f8st framst\u00e5tt i media som aktive p\u00e5drivere for utvikling av ny fornybar energi. Regjeringen har reist land og strand rundt og snakket varmt for at andelen fornybar energi skal \u00f8ke. B\u00e5de p\u00e5 FN- toppm\u00f8tet i Johannesburg og p\u00e5 klimakonferansen i New Delhi stod Norge i spissen for \u00e5 \u00f8ke andelen ny fornybar energi til 10 pst. innen 2010. Jeg kan med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet si at jeg var veldig stolt av \u00e5 v\u00e6re fra Norge da jeg var p\u00e5 denne konferansen, og var veldig forn\u00f8yd med milj\u00f8vernministerens innsats. Men en slik innsats forplikter. I ettertid har det, i f\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv, vist seg at Regjeringen parallelt har sittet i Brussel og forhandlet med EU om at Norge skal f\u00e5 slippe \u00e5 \u00f8ke andelen fornybar energi, og dermed unng\u00e5 et krav som EU har kommet med i form av et nytt direktiv. Begrunnelsen som statsr\u00e5d Steensn\u00e6s har gitt, er at unntaket er n\u00f8dvendig for \u00e5 bygge disse gasskraftverkene, noe som ble veldig tydelig gjennom den gassmeldingen som Regjeringen la fram midt under klimatoppm\u00f8tet i New Delhi. I lys av Regjeringens klimapolitiske engasjement var dette veldig uheldig, men det var kanskje samtidig et signal om hva vi kan vente oss av en regjering hvis politiske liv ligger i hendene p\u00e5 Fremskrittspartiet. Naturligvis er Regjeringens innsats i internasjonale forhandlinger prisverdig, men det hele blir liksom litt mindre troverdig n\u00e5r milj\u00f8vernministerens gl\u00f8dende entusiasme ikke gjenspeiles i budsjettdokumentene. Da snakker jeg ikke bare om kuttene i Milj\u00f8verndepartementets budsjett, bl.a. kuttet p\u00e5 15 mill. kr i milj\u00f8forskningen. Ogs\u00e5 det at det i forliket ble kuttet med 45 mill. kr i energiforskningen, som sikkert var smertefullt for Kristelig Folkeparti, m\u00e5tte gj\u00f8re ganske vondt langt inn i milj\u00f8vernministerens klimapolitiske samvittighet. Budsjettet for 2003 burde ha innledet en ny retning for norsk energipolitikk. Norges st\u00f8rste bidrag til dette innen energiomr\u00e5det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 redusere olje- og gassproduksjonen og f\u00e5 en stans i leteaktiviteten etter nye olje- og gassfelt, \u00f8kt satsing p\u00e5 verdiskaping gjennom fornybare energikilder, \u00f8kt energieffektivitet og energisparing. Hovedgrepene som vi foresl\u00e5r for \u00e5 starte denne omleggingen, er: f\u00e5 betydelige mer midler til satsing p\u00e5 ny fornybar energi gjennom Enova m\u00e5lrettet satsing p\u00e5 bioenergi offensiv konvertering fra oppvarming med fossile energikilder og elektrisitet til oppvarming med nye fornybare energikilder f\u00e5 i gang et arbeid med en nasjonal utbyggingsplan for vindkraft statens andel i oljeinvesteringer b\u00f8r kuttes vi b\u00f8r fjerne statens bidrag til letevirksomheten i energiforskingen b\u00f8r hovedinnretningen omprioriteres fra petroleumsforskning til forskning p\u00e5 ny fornybar energi og en\u00f8k Framtidens energikilder er fornybare. Norge m\u00e5 \u00f8ke satsingen p\u00e5 nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og b\u00f8lgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke f\u00f8rer til utslipp av klimagasser, og har mindre belastninger p\u00e5 milj\u00f8et enn andre energikilder. En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet handler om \u00e5 ha flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Det er ogs\u00e5 fornuftig n\u00e6ringspolitikk. Markedet for ny og fornybar energiteknologi vokser kraftig, og Norge b\u00f8r forberede seg p\u00e5 en virkelighet der olje og gass kommer til \u00e5 spille en langt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen for at vi \u00f8nsker en kraftig \u00f8kning i bevilgningene til energiforskning, og er imot fortsatt satsing p\u00e5 introduksjon av naturgass. Str\u00f8mkrisen har f\u00e5tt mye oppmerksomhet i media i det siste. H\u00f8ye priser er i seg selv et incitament til energisparing, men problemet er at mange ofte ikke har r\u00e5d til \u00e5 foreta de n\u00f8dvendige engangsinvesteringene som skal til for \u00e5 kunne spare p\u00e5 str\u00f8mmen. Av denne grunn \u00f8nsker vi i SV \u00e5 innf\u00f8re st\u00f8tteordninger for husholdninger som vil yte sitt bidrag til kraft- og effektbalansen, etter modell fra v\u00e5rt naboland Sverige. G\u00e5r det an i Sverige, g\u00e5r det ogs\u00e5 an i Norge. Dette er en typisk vinn-vinn-situasjon b\u00e5de for staten og for forbrukerne, det gj\u00f8r godt b\u00e5de for kraft- og effektbalansen og for den enkeltes lommebok. Dette er noe av bakgrunnen for at vi bl.a. \u00f8nsker en kraftig \u00f8kning av overf\u00f8ringene til Enova. Det er liten tvil etter min mening om at Enova er underfinansiert med tanke p\u00e5 m\u00e5l og tidshorisont for disse m\u00e5lene, m\u00e5lene er altfor lite ambisi\u00f8se.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at det r\u00e5der tverrpolitisk enighet om \u00e5 satse p\u00e5 barnevernsbarna. La meg understreke veldig tydelig at det har h\u00f8y prioritet for denne regjeringen, og har hatt det siden vi tok over i 2005. Det forslaget som er kommet fra Kristelig Folkepartis representanter H\u00e5brekke, Syversen og D\u00e5v\u00f8y, mener jeg er et viktig innspill i arbeidet med \u00e5 utvikle barnevernet. Det er n\u00f8dvendig med innsats p\u00e5 alle de omr\u00e5dene som representantene foresl\u00e5r. Vi kan ikke akseptere at barn utsettes for omsorgssvikt og overgrep fordi hjelpen svikter. Det ansvaret vi har for de mest utsatte barna i v\u00e5rt samfunn, er et ansvar jeg kjenner veldig tungt, og som jeg tar p\u00e5 det st\u00f8rste alvor, og som jeg bruker sv\u00e6rt mye av min tid som statsr\u00e5d p\u00e5. Vi vet at det er brudd p\u00e5 behandlingsfrister i barnevernet, det er mangel p\u00e5 lovp\u00e5lagte tiltaks- og omsorgsplaner, og det er barn som ikke f\u00e5r tilsyn. Saker henlegges til tross for at de er alvorlige, og for mange barn f\u00e5r ikke rett hjelp. Ingenting av dette er akseptabelt, og det er n\u00f8dvendig med politisk handling for \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Regjeringens m\u00e5l er at barnevernsbarna skal lykkes i skole og utdanning, i arbeidslivet, og at de skal ha god helse. De skal med andre ord f\u00e5 et godt liv og f\u00e5 de samme mulighetene som andre barn i dette landet. Det forutsetter et barnevern med h\u00f8y faglig kompetanse, med nok kapasitet og med kvalitet i alle ledd. Det er utfordringer p\u00e5 alle disse omr\u00e5dene i dag, og jeg har satt i gang b\u00e5de et kortsiktig og et mer langsiktig arbeid for \u00e5 m\u00f8te utfordringene og l\u00f8se problemene. Vi vet at antall stillinger i det kommunale barnevernet ikke har holdt tritt med veksten i antall saker. Det betyr mindre tid til \u00e5 jobbe med til dels komplekse saker \u2013 i verste fall kan det v\u00e6re en trussel mot barns rettssikkerhet. Regjeringen har tatt tak i den utfordringen gjennom \u00e5 \u00f8ke kommunenes frie inntekter for 2010 med 4,2 milliarder kr. Det gir rom for \u00e5 opprette 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Jeg vil understreke at kommunene selv har ansvaret for \u00e5 vurdere bemanningssituasjonen og opprette flere stillinger. Jeg vil f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 om barnevernet prioriteres i kommunene i 2010. Det er for tidlig \u00e5 si hva resultatet av den satsingen som var i h\u00f8stens statsbudsjett, er \u2013 jeg legger merke til at enkelte fra opposisjonen allerede har konkludert. Jeg vil f\u00f8lge veldig n\u00f8ye med p\u00e5 hvordan dette n\u00e5 utvikler seg. S\u00e5 vet vi at sm\u00e5 kommuner er s\u00e6rlig s\u00e5rbare. Derfor er denne regjeringen sv\u00e6rt positiv til interkommunalt samarbeid om barnevern, og jeg er enig med komiteen i at langt flere kommuner m\u00e5 vurdere s\u00e5nne l\u00f8sninger. Jeg vil ogs\u00e5 se p\u00e5 hvordan folkevalgte i st\u00f8rre grad kan trekkes inn i beslutningsprosesser knyttet til barnevernet, i b\u00e5de stat og kommune, for \u00e5 bidra til \u00e5 utforme et godt lokalt barnevern. Jeg tror det kan gi \u00f8kt engasjement for barnevernet, til beste for de barna det gjelder. Vi har satt i gang et langsiktig samarbeid med bl.a. Kunnskapsdepartementet om skoleresultatene til barnevernsbarn. Vi satser p\u00e5 mer kulturkompetanse for \u00e5 hjelpe det \u00f8kende antallet barn med innvandrerbakgrunn, og \u00f8kt kompetanse om psykiske vansker og rusproblemer hos barn skal ogs\u00e5 prioriteres framover. Komiteen mener at lov- og regelverk klarere m\u00e5 uttrykke krav om tverretatlig samarbeid, og Stortinget har nylig vedtatt en bestemmelse om krav til individuell plan for barn med behov for langvarige, koordinerte tjenester. S\u00e5 skal vi ogs\u00e5 f\u00f8lge opp forslag fra to viktige offentlige utvalg som nylig har lagt fram innstillingene sine. De har sett p\u00e5 hvordan ulike tjenester kan samarbeide for \u00e5 gi de mest utsatte barna hjelp, og hvordan vi kan styrke grunnutdanningen i barnevernet. Begge deler blir det veldig viktig \u00e5 f\u00f8lge opp framover. S\u00e5 er det, i tilknytning til den bekymringen som mange har luftet rundt situasjonen i det statlige barnevernet, satt i gang et arbeid i Bufetat om \u00e5 bedre ressursutnyttelsen og bedre den faglige styringen i etaten. Det er n\u00e5 i gang et program for \u00e5 oppn\u00e5 dette i tiden framover, og form\u00e5let er bl.a. \u00e5 definere tydeligere hva som er statlige ansvarsomr\u00e5der i samarbeidet med kommunene. Det er en prosess jeg har stor tro p\u00e5, og som jeg tror vil bidra til en bedring. Jeg har sagt at jeg skal sette i gang en evaluering av forvaltningsreformen. Det er ikke fordi vi skal evaluere i stedet for \u00e5 handle, men fordi det er n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re begge deler \u2013 b\u00e5de ta grep p\u00e5 kort sikt og ta de riktige strukturgrepene p\u00e5 lang sikt. Det er avgj\u00f8rende at vi gj\u00f8r det skikkelig. Men det skal selvf\u00f8lgelig ikke st\u00e5 i veien for \u00e5 gjennomf\u00f8re de tiltakene som er n\u00f8dvendige p\u00e5 kort sikt \u2013 s\u00e5nn som vi n\u00e5 gj\u00f8r i Bufetat. Derfor tar vi grep. Vi \u00f8nsker et barnevern som hjelper utsatte barn og l\u00f8ser de problemene vi her st\u00e5r overfor. Det fortjener barnevernsbarna!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-18"}
+{"label": "0", "text": "En av grunnene til at fastlegereformen, som ble innf\u00f8rt i 2001, ble en suksess, var at det hele skjedde i god dialog mellom partene. Da regjeringen f\u00f8r jul i fjor la fram sitt forslag til revidert fastlegeforskrift, var dialogsporet forlatt. Forslaget bar mer preg av en ren maktdemonstrasjon fra regjeringens side, hvor fastlegene skulle bli p\u00e5lagt en rekke krav som det i praksis kunne bli umulig \u00e5 innfri. Man kan undre seg over denne tiln\u00e6rmingen fra regjeringens side, men en n\u00e6rliggende \u00e5rsak kan v\u00e6re \u00e5 se dette i lys av den generelle holdningen regjeringen har vist til private akt\u00f8rer i det norske helsevesenet. Fastlegene er som kjent i hovedsak selvstendig n\u00e6ringsdrivende med avtale med det offentlige. Regjeringens forslag skapte, naturlig nok, n\u00e6rmest et oppr\u00f8r blant fastlegene, og regjeringen ble vel egentlig presset tilbake i dialogsporet, noe som f\u00f8rte til at Legeforeningen etter hvert kunne godta den nye forskriften som skal tre i kraft fra l. januar neste \u00e5r. Regjeringens h\u00e5ndtering av denne saken er et skoleeksempel p\u00e5 hvordan det g\u00e5r n\u00e5r en ikke \u00f8nsker \u00e5 drive samhandling. Det leder meg over til nettopp Samhandlingsreformen, hvor fastlegene er tiltenkt rollen som navet i hele reformen. Det er derfor viktig \u00e5 legge til rette for at vi kan rekruttere og beholde medisinskfaglig kompetanse til fastlegeoppgavene. Representantforslaget vi behandler i dag, inneholder en rekke viktige tiltak som det er n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 styrke og forbedre fastlegetjenesten og sikre kvaliteten i vesentlige deler av prim\u00e6rhelsetjenesten. Legetjenesten ved norske sykehjem er altfor d\u00e5rlig. Pasienter medisineres uten forutg\u00e5ende forsvarlig diagnostisering og med manglende medisinskfaglig oppf\u00f8lging p\u00e5 grunn av for lav legedekning. Selv om regjeringens m\u00e5l for legedekning p\u00e5 sykehjem bare er halvparten av det m\u00e5let Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt, har regjeringen problemer med \u00e5 n\u00e5 sitt eget m\u00e5l, noe som rammer pasientene. Fremskrittspartiet mener regjeringens passive tiln\u00e6rming setter Samhandlingsreformen i fare, og at den manglende kapasiteten hos fastlegene f\u00f8rer til problemer med \u00e5 sikre kvaliteten i hele helsetjenesten. IKT er ogs\u00e5 her en n\u00f8kkelfaktor. Det m\u00e5 et nasjonalt l\u00f8ft til for \u00e5 f\u00e5 helsesektoren opp p\u00e5 en tilfredsstillende plattform, slik at det kan utveksles n\u00f8dvendige helsedata p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5 og mellom ulike akt\u00f8rer i de tverrfaglige helsemilj\u00f8ene, slik at pasientene f\u00e5r best mulig behandling p\u00e5 rett sted og til rett tid, samtidig som personvern blir ivaretatt p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. I dag er det altfor mange ulike l\u00f8sninger i helsevesenet, og vi mener at staten m\u00e5 stille midler til disposisjon for \u00e5 f\u00e5 alle de ulike akt\u00f8rene opp p\u00e5 en felles plattform. Derfor fremmer vi et forslag i statsbudsjettet om \u00e5 etablere et IKT-fond p\u00e5 10 mrd. kr. Vi mener som sagt at regjeringens tiln\u00e6rming er for passiv, og jeg fremmer derfor Fremskrittspartiets forslag nr. 18 og de forslag i saken der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-29"}
+{"label": "0", "text": "Det beklager jeg selvf\u00f8lgelig. Som ministeren sikkert vet, var Fremskrittspartiet sterk motstander av at det skulle innf\u00f8res avgift for busser. Innf\u00f8ring av en urettferdig kompensasjonsordning ville f\u00f8re til forskjellsbehandling, hevdet Fremskrittspartiet. Resultatet ser vi her. Jeg har lyst til \u00e5 sitere fra et dokument fra Norges delegasjon til Den europeiske union, som bekrefter dette. Det g\u00e5r p\u00e5 offentlig st\u00f8tte n\u00e5r det gjelder ekspressbussoperat\u00f8rer, og ESAs beslutning om \u00e5 \u00e5pne formell unders\u00f8kelsesprosedyre. Der st\u00e5r det: \u00abFor ordens skyld bemerkes at ESA normalt ikke vil g\u00e5 til det skritt de n\u00e5 har foretatt uten at de mener alvor. Reverseres ikke forholdene i Norge, skal det derfor meget til \u00e5 unng\u00e5 en beslutning om ulovlighet. Slik saken da vil st\u00e5, kan det vel ikke sees helt bort fra at ESA vil gj\u00f8re bruk av sin rett til \u00e5 kreve st\u00f8tteutbetalingene tilbakebetalt.\u00bb Jeg vil gjerne ha kommentarer fra ministeren p\u00e5 det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-14"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rre helg hadde Sogn og Fjordane Arbeidarparti \u00e5rsm\u00f8te. Dei vedtok ein resolusjon som eg antek kommunalministeren kanskje allereie har f\u00e5tt p\u00e5 bordet sitt, om kommunal og fylkeskommunal \u00f8konomi. Det vert vist til fr\u00e5 representanten Hagebakken at \u00e5rsaka til at det gjekk s\u00e5 d\u00e5rleg i 2008, var at kommunane og fylkeskommunane tapte pengar p\u00e5 spekulasjon i fond. Det er rett for enkelte kommunar, men ikkje for alle. Det er ikkje alle som har spekulert i aksjar og slikt. Det er berre \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 kva som har skjedd n\u00e5r ein har vedteke budsjetta for 2009 i Sogn og Fjordane, og registrere alle forslaga om nedlegging av skular, nedlegging av stillingar innanfor helse og omsorg osv. Ein kan ogs\u00e5 g\u00e5 rundt og telje kor mange basseng som har f\u00e5tt vatn etter at denne regjeringa har overteke styringa av landet. Representanten Reikvam lurte p\u00e5 korleis det stod til med tillita til oss hos folket. Ja, det f\u00e5r vi greie p\u00e5 n\u00e5r det er val. Eg representerer eit parti som synest \u00e5 ha rimeleg god dekning for \u00e5 kunne hevde at folk har god tillit til oss. Skal vi ta omsyn til meiningsm\u00e5lingar, har vi sv\u00e6rt god tillit. S\u00e5 f\u00e5r representanten Reikvam vurdere si stilling og SV si stilling, og kva tillit dei har fr\u00e5 folket. S\u00e5 vart det vist til at kommunepolitikarane m\u00e5 ta makta tilbake fr\u00e5 administrasjonen. Det er eg heilt samd i. Eg synest at representantane fr\u00e5 regjeringspartia skal sende eit signal til sine respektive lokalpolitikarar og seie til dei at dette m\u00e5 dei stemme for. Eg kjenner best til kommunane i Sogn og Fjordane og korleis det stiller seg der, og det er sv\u00e6rt vanskeleg for Framstegspartiet \u00e5 f\u00e5 fleirtal for \u00e5 ta tilbake makta fr\u00e5 administrasjonen. Den har dei andre lyst til \u00e5 la vere der, s\u00e5 slepp dei \u00e5 ta skulda for noko av det som skjer. N\u00e5r det gjeld offentleg tilsette, har eg fleire gonger teke opp med kommunalministeren dette som g\u00e5r p\u00e5 fleire hender i omsorgssektoren, og vist til kva feilregistrering det er i samband med dei tala som er komne inn. Eg vil be statsr\u00e5den merke seg det og sj\u00e5 n\u00e6rmare p\u00e5 det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-17"}
+{"label": "0", "text": "Undertegnede har bl.a. kontaktet flere fysioterapeuter, som har p\u00e5pekt akkurat disse problemstillingene. Det er faktisk salg av avtaler for opptil 500\u00a0000 kr \u2013 for dermed \u00e5 kunne utl\u00f8se refusjonsbiten, som jo f\u00f8lger av driftstilskuddet. N\u00e5r det gjelder \u00ablike driftsmuligheter for alle\u00bb \u2013 om jeg i mitt sp\u00f8rsm\u00e5l tenkte p\u00e5 at alle skulle f\u00e5 driftstilskudd, eller om det gjaldt refusjon fra trygden \u2013 er det den biten at autoriserte fysioterapeuter b\u00f8r kunne f\u00e5 refusjon. Tankegangen rundt det er selvf\u00f8lgelig at det er pasienten som m\u00e5 v\u00e6re den utl\u00f8sende faktor for hvorvidt en skal f\u00e5 refusjon fra trygden for den tjenesten som man tilbyr. Vil statsr\u00e5den se litt p\u00e5 den problemstillingen? Det er lange ventelister innenfor fysioterapi med personer som har behov for det. Det er viktig at pasienten settes i fokus, og at pasienten skal utl\u00f8se refusjon fra trygden, og ikke driftstilskuddet fra kommunen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-28"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00f8rst beklage at eg var sein. S\u00e5 til saka: Eg vil understreke at eg ikkje kan g\u00e5 inn i den konkrete saka som gjeld skulen i Kristiansand. Eg vil likevel seie at det er viktig at foreldra sine meiningar i denne typen saker vert h\u00f8yrde. Eit godt samarbeid og ein open dialog mellom skule og heim er viktig i mange delar av verksemda i skulen. Fr\u00e5 Regjeringa si side har dette seinast kome til uttrykk gjennom den nye form\u00e5lsparagrafen i oppl\u00e6ringslova, der samarbeid og forst\u00e5ing mellom skulen og heimen st\u00e5r sentralt. P\u00e5 kvar grunnskule skal det vere eit foreldrer\u00e5d, der alle foreldre som har barn i skulen, er medlemmer. Foreldrer\u00e5det og arbeidsutvalet til foreldrer\u00e5det skal vere representerte i eit samarbeidsutval ved grunnskulane. I samarbeidsutvalet sit \u00f2g representantar for dei tilsette ved skulen og representantar for kommunen. Foreldrer\u00e5det og samarbeidsutvalet i skulen er viktige organ som skal bidra til eit godt samarbeid og forst\u00e5ing mellom skule og heim. Skulen er p\u00e5lagd \u00e5 ha slike organ, og dei skal ha ein r\u00e5dgivande funksjon for skuleleiinga og bidra til god dialog og forst\u00e5ing for dei ulike rollene skule og heim har i oppl\u00e6ringa til elevane. N\u00e5r det gjeld elevfotografering og foreldrebetaling for dette, viser eg til at skulen skal vere gratis for elevar og foreldre. Dette f\u00f8lgjer klart av gratisprinsippet i oppl\u00e6ringslova \u00a7 2\u201315 og \u00a7 3\u20131. Skulen kan ikkje krevje at foreldra betalar for klassebilete. Foreldre og elevar kan naturlegvis velje \u00e5 kj\u00f8pe bilete av skulen, men det er viktig at foreldra ikkje skal f\u00f8le seg pressa til \u00e5 betale. Ordninga m\u00e5 vere basert p\u00e5 frivillig deltaking. Eg vil leggje til at det er viktig at vi er merksame p\u00e5 den kommersialiseringa og det kj\u00f8pepresset som mange unge, og dermed foreldra, kan vere utsette for. Det er m.a. grunnlaget for at Regjeringa har jobba aktivt med sp\u00f8rsm\u00e5let om moglegheita til \u00e5 reklamere for kommersielle akt\u00f8rar i skulen. P\u00e5 bakgrunn av dette m\u00e5 foreldra og leiinga ved skulane gjennom samarbeid og open dialog finne ei l\u00f8ysing p\u00e5 korleis elevfotografering skal verte organisert.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-04"}
+{"label": "0", "text": "Som jeg sa i mitt innlegg tidligere i dag, tar ikke Regjeringens energimelding h\u00f8yde for \u00e5 im\u00f8tekomme den \u00f8kte ettersp\u00f8rsel etter kraft i Norge, og resultatet av det kjenner vi: Vi m\u00e5 \u00f8ke importen av kullkraft. I tillegg skal Regjeringen i god gammeldags senterpartistil subsidiere energiproduksjonen i energistormakten Norge, som jo nesten flommer over av energi. N\u00e5 virker det nesten som om statsr\u00e5den selv har begynt \u00e5 tvile p\u00e5 sin egen politikk. I forrige uke kom et utspill om \u00f8kte str\u00f8mpriser for hytteeiere, basert p\u00e5 god, gammeldags misunnelsespolitikk og jantelov. I dag f\u00e5r vi h\u00f8re at statsr\u00e5den har et hemmelig utvalg som skal tvinge det norske folk til \u00e5 spare str\u00f8m. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir derfor: Er dette virkelig en fremtidsrettet energipolitikk som er energistormakten Norge verdig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-09"}
+{"label": "1", "text": "Det st\u00e5r feil i papirene \u2013 der st\u00e5r det Rannveig Kvifte Andresen. Men det er \u2013 som jeg sa, tror jeg \u2013 Karin Andersen som er forslaget v\u00e5rt, ved siden av Audun Lysbakken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-29"}
+{"label": "1", "text": "SV tilh\u00f8rer flertallet i komiteen som har behandlet dette forslaget og avvist behandlingen av det n\u00e5. For egen regning vil jeg ogs\u00e5 tillegge noen momenter. Jeg har hatt den, skal man si, blandede glede \u00e5 h\u00f8re representanten Christian Tybring-Gjedde argumentere hardt for hvorfor det er viktig at det norske folk skal tjene penger p\u00e5 atomv\u00e5penproduksjon. Det er en grunn til at det finnes en ikkespredningsavtale, det er ikke tilfeldig, og det er fordi vi har sett den m\u00e5ten atombomben har virket p\u00e5 i verden. Den har hatt helt umenneskelige konsekvenser i generasjoner etter generasjoner. Dette er en type v\u00e5pen som vi alts\u00e5 ikke er interessert i skal brukes. Vi har pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re en jobb internasjonalt og bidra p\u00e5 den m\u00e5ten vi kan for \u00e5 s\u00f8rge for at man heller gikk i motsatt retning. Istedenfor \u00e5 bidra til produksjon og utvikling av nye typer teknologi innenfor atomv\u00e5pen, skulle vi gj\u00f8re det motsatte, nemlig arbeide for videre nedrustning. Da er det ganske spesielt at Fremskrittspartiet, som var det eneste partiet her p\u00e5 Stortinget som var villig til \u00e5 g\u00e5 til krig mot et land som angivelig utviklet denne type v\u00e5pen \u2013 alts\u00e5 Irak \u2013 fordi man var s\u00e5 oppsatt p\u00e5 \u00e5 hindre utbredelsen av dette v\u00e5penet, n\u00e5 er interessert i at det norske folk istedenfor skal investere pengene sine i produksjon av dette. Verden ser p\u00e5 utbredelsen av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen som et destabiliserende element i dag. Vi b\u00f8r jobbe for \u00e5 underst\u00f8tte de prosesser som finnes i verden for \u00e5 stoppe produksjonen av atomv\u00e5pen og masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. Dette er ogs\u00e5 et arbeid som er videref\u00f8rt gjennom v\u00e5rt arbeid mot klasebomber og landminer internasjonalt. Jeg mener at denne debatten er en debatt som det norske folk har godt av \u00e5 h\u00f8re mer av i \u00e5rene som kommer. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet vil arbeide for at norske folks penger skal brukes til investering i klasebomber, landminer og atomv\u00e5pen, ser jeg fram til denne debatten videre i \u00e5rene som kommer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke helseministeren for svaret og understreke at jeg er godt forn\u00f8yd med den raske reaksjonen som helseministeren ogs\u00e5 har vist i dette tilfellet. Den tragiske historien ved Oslo legevakt, hvor en pasient ble innbrakt med truende hjerteinfarkt og av en vekter ble henvist til venterommet med en k\u00f8lapp i h\u00e5nden, er nesten ikke til \u00e5 tro. Hendelsen er klart i strid med gjeldende lovverk, og viser en menneskebehandling og en faglig medisinsk oppf\u00f8rsel som er totalt uakseptabel. Jeg er enig med Aftenpostens leder av 10. oktober 1999, hvor det anf\u00f8res f\u00f8lgende: \u00abMen det er ikke nok at man evaluerer rutinene. Disse skandal\u00f8se forhold m\u00e5 det simpelthen ryddes opp i, og det m\u00e5 skje \u00f8yeblikkelig.\u00bb Jeg er s\u00e5 enig, s\u00e5 enig. Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren blir da: Vil helseministeren medvirke til at de ansvarlige ved slike hendelser f\u00e5r en personlig reaksjon som merkes, i tillegg til at en p\u00e5ser at rutinene blir endret?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er et helhetlig og bredt engasjement mot reklame i skolen. Foreldre, elever, l\u00e6rere, Forbrukerombudet, Forbrukerr\u00e5det, reklamebransjen, Barneombudet osv. har gitt statsr\u00e5den entydige signaler. En veileding \u2013 som hun n\u00e5 utarbeider \u2013 er ikke nok for \u00e5 forhindre den \u00f8kte kommersialiseringen og det \u00f8kte presset mot skolene v\u00e5re n\u00e5r det gjelder reklame. I bunn og grunn handler reklameforbudet i grunnskolen om kvalitet \u2013 om \u00e5 sikre kvaliteten i skolen. Har vi ikke r\u00e5d til \u00e5 gi elevene v\u00e5re skolemateriell som er reklamefritt, kan vi ikke kalle oss en kunnskapsnasjon. Min utfordring til statsr\u00e5den er: Vil hun konkret jobbe for \u00e5 fremme noe som er mye mer forpliktende enn en veiledning? Vil hun komme med et forslag om reklameforbud i grunnskolen og i den videreg\u00e5ende skolen? Det er absolutt n\u00f8dvendig og p\u00e5 tide \u00e5 innf\u00f8re dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-20"}
+{"label": "0", "text": "Sj\u00f8mannskirken har stadig st\u00f8rre betydning for beredskap og sykebes\u00f8k og sosialsaker i utlandet, men gapet mellom det faktiske antallet stillinger de har, og det de f\u00e5r i statlig st\u00f8tte, blir stadig st\u00f8rre, til tross for at de f\u00e5r \u00f8kte arbeidsoppgaver. Sj\u00f8mannskirken har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 fem \u00e5rsverk, men blir avspist med 0,72. N\u00e5 er Kirkens menn og kvinner gjerne fromme personer. De st\u00e5r ikke p\u00e5 barrikadene, s\u00e5nn som heismont\u00f8rer og flyveledere og politifolk, men det fratar vel ikke kirkeministeren ansvaret for \u00e5 s\u00f8rge for rammer som gir muligheter til \u00e5 rekruttere og beholde personell. Hva skyldes Regjeringens manglende anerkjennelse og st\u00f8tte til det arbeidet som Sj\u00f8mannskirken gj\u00f8r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Meldinga vi behandlar i dag, inneheld konkretiseringar av Regjeringa sitt syn p\u00e5 fordeling av roller og ansvar mellom staten, fylkeskommunane og kommunane i distrikts- og regionalpolitikken som f\u00f8lgje av den nye oppg\u00e5vedelinga etter forvaltingsreforma. Noverande regjering gav uttrykk for store og ambisi\u00f8se endringar i distrikts- og regionalpolitikken, der sv\u00e6rt mykje makt og ansvar skulle delegerast fr\u00e5 storting til fylkeskommunar og kommunar. Dette skapte store forventningar blant fylkes- og kommunepolitikarane og hos folk flest rundt om i heile landet, og det med rette. Representantane fr\u00e5 regjeringspartia reiste rundt i landet og predika at no skulle det verte vekst og utvikling. Kva vart s\u00e5 resultatet? Jau, det enda med eit stort mageplask, der fylkeskommunane og distrikta berre fekk ansvar for mil etter mil med vegar som if\u00f8lge utsegner p\u00e5 tv fr\u00e5 samferdsleministeren sj\u00f8lv var s\u00e5 d\u00e5rlege og nedslitne at dei ikkje kunne verte d\u00e5rlegare. Eg vil p\u00e5st\u00e5 at denne regjeringa har f\u00f8rt den sterkaste sentraliseringspolitikken vi har vore vitne til. P\u00e5 alle omr\u00e5de det skulle satsast p\u00e5, og som det skulle skine av, har vi i desse fire \u00e5ra stort sett berre sett nedskjeringar rundt omkring i kommunane. Framstegspartiet er av den meininga at skal ein f\u00e5 levedyktige distrikt, er ein avhengig av ein offensiv og konstruktiv politikk som bidreg til sj\u00f8lvhjelp, lokalt initiativ, vekst og optimisme. Dette m\u00e5 myndigheitene leggje til rette for, stimulere dei gode kreftene som er hos v\u00e5re lokalpolitikarar, og ha ei positiv og im\u00f8tekommande haldning til dei som \u00f8nskjer \u00e5 satse lokalt. Samtidig m\u00e5 lokalpolitikarane f\u00e5 full r\u00e5detrett over eiga kommune, utan at fylkeskommunen eller fylkesmannen skal kunne overpr\u00f8ve kommunestyrevedtak. Framstegspartiet meiner at det m\u00e5 leggjast til rette for valfridom, der ein sj\u00f8lv kan velje kvar ein vil bu og arbeide. Mennesket m\u00e5 st\u00e5 i sentrum. Vi \u00f8nskjer \u00e5 utnytte Distrikts-Noreg sine moglegheiter ved \u00e5 reindyrke ja-haldingar. Vi vil frigjere skapartrong og gr\u00fcnder\u00e5nd, redusere byr\u00e5kratiet, styrkje lokaldemokratiet og sikre eigedomsretten. Dette kan vi oppn\u00e5 ved \u00e5 f\u00f8re ein stimuleringspolitikk i staden for ein reguleringspolitikk. Regjeringa har gjennom forvaltingsreforma og den nye planlova svekt kommunane sin r\u00e5derett og flytta makt til fylkeskommunane og fylkesmennene. Dette vil redusere kommunane sine moglegheiter til \u00e5 bruke lokale ressursar og utnytte dei naturgjevne fordelane kommunane og distrikta har. M\u00e5let med politikken m\u00e5 vere \u00e5 vidareutvikle det norske velferdssamfunnet, skaffe arbeid for alle, auke verdiskapinga, f\u00e5 til ei rettferdig fordeling og stimulere til langsiktig og berekraftig utvikling. Framstegspartiet har foresl\u00e5tt \u00e5 reversere skatteauken for n\u00e6ringslivet og satse meir p\u00e5 forsking og utvikling. Vi er no inne i ei finanskrise og ei gjeldskrise. Eigenkapitalens rolle i n\u00e6ringslivet vil igjen vise si store betydning. Formuesskatt og arveavgift angrip eigenkapitalen og svekkjer n\u00e6ringslivets evne til \u00e5 styrkje og utvikle seg, til \u00e5 skape nye produkt og til \u00e5 sikre eksisterande arbeidsplassar og vidareutvikle nye. Distrikta er heilt avhengige av sm\u00e5 og mellomstore verksemder og familiebedriftene. Samferdsle og kommunikasjon er heilt sentralt for \u00e5 skape vekst i distrikta. Kvar verksemd og kvart produkt m\u00e5 ha ein effektiv tilgang til marknaden, og tilgang til rask og effektiv infrastruktur gjer arbeidsmarknaden st\u00f8rre. Difor er eit vesentleg vegl\u00f8ft heilt sentralt for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 Distrikts-Noreg. Framstegspartiet har difor lagt fram ein eigen transportplan som eit heilskapleg alternativ til Regjeringas NTP, der vi \u00f8nskjer \u00e5 ta i bruk nye verkemiddel for \u00e5 sikre at Noreg raskt kan f\u00e5 ein meir moderne og sikrare samferdslesektor. Framstegspartiet vil hevde at det er spesielt distrikta som vert negativt ramma av at Regjeringa foresl\u00e5r at fylkeskommunane i hovudsak f\u00e5r ansvaret for vegane i distriktet, utan tilstrekkeleg finansiering. Framstegspartiet vil arbeide for opne grenser og for at det skal f\u00f8rast ein handelspolitikk som gjer oss i stand til \u00e5 vareta og utvikle arbeidsplassane i Distrikts-Noreg. Dette gjeld ikkje minst dei tunge eksportn\u00e6ringane langs kysten. Framstegspartiet meiner at busetnaden i Distrikts-Noreg ikkje f\u00f8rst og fremst kan sikrast gjennom offentlege arbeidsplassar og ein serie offentlege tilskot. Det aller viktigaste for \u00e5 sikre vekstkraftige regionar i heile landet er eit n\u00e6ringsliv som er i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 og skape nye arbeidsplassar. Framstegspartiet vil framheve at fleire av v\u00e5re offentlege velferdsordningar har sitt opphav i det frivillige arbeidet. Frivillig sektor har ein stor eigenverdi. Det som er skapt ut fr\u00e5 eit frivillig engasjement, viser seg i ettertid \u00e5 vere eit bidrag til \u00e5 skape gode lokalsamfunn. Framstegspartiet vil difor frita frivillig sektor for meirverdiavgift. Til slutt vil eg ta opp dei forslaga fr\u00e5 Framstegspartiet som vi st\u00e5r saman med H\u00f8gre om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Kristin Halvorsen tar n\u00e5 like mye feil i det meste av det hun n\u00e5 sier, som hun tok da hun sa at hun ikke trodde at bombingen av Afghanistan ville gi positive resultater. Jeg tror faktisk at v\u00e5re velgere har satt stor pris p\u00e5 at vi under forhandlinger med regjeringspartiene nettopp har st\u00e5tt veldig klart fast p\u00e5 at vi m\u00e5 oppn\u00e5 noe reduksjon i og ha som endelig m\u00e5lsetting \u00e5 fjerne avkortingen av pensjoner for gifte pensjonister at vi skulle ha Aricept inn p\u00e5 bl\u00e5 resept at vi ikke ville akseptere 3,5\u00a0pst. \u00f8kning i de generelle egenandelene i helsevesenet at vi ville ha nettol\u00f8nnsordninger for rederier og bevare refusjonsordningen for sj\u00f8folk at vi ville nulle ut alle avgifts\u00f8kninger som fremdeles ligger i budsjettet at vi ikke ville g\u00e5 inn for skjerping av bilbeskatningen og fjerning av flyttebilordningen at vi krevde 1\u00a0milliard\u00a0kr i ekstra skattelettelse for dem med de laveste inntektene at vi krevde en reduksjon i elavgiften at vi krevde reduksjon i alkoholavgifter for \u00e5 komme grensehandelen til livs at vi krevde mer penger til rettsapparatet, til politiet og til veibygging Jeg tror faktisk velgerne v\u00e5re har satt pris p\u00e5 at vi har st\u00e5tt hardt p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 det til. Og n\u00e5r vi \u2013 og her vil man ha Jens Stoltenberg som sannhetsvitne, og delvis Kristin Halvorsen selv \u2013 fikk et s\u00e5 d\u00e5rlig og lite tilbud fra Regjeringen p\u00e5 disse sentrale ting for folk flest, kunne ikke vi g\u00e5 inn for \u00e5 st\u00f8tte budsjettet. Det er helt klart som Kristin Halvorsen sier, at n\u00e5r statsministeren har stilt kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l, vil deler eller hovedinnholdet i voteringsgrunnlaget bli utvidet til \u00e5 dreie seg om noe langt mer enn budsjettet. Og det er klart at n\u00e5r v\u00e5r gruppe p\u00e5 gruppem\u00f8tet i ettermiddag skal dr\u00f8fte v\u00e5r votering i kveld \u2013 som vi i alle tilfelle skulle ha gjort \u2013 vil det enkelte medlem selv avgj\u00f8re i hvilken grad kabinettssp\u00f8rsm\u00e5let f\u00e5r p\u00e5virkning for stemmegivningen. Men det er faktisk ogs\u00e5 en hensikt med kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l som system, og det er ogs\u00e5 m\u00e5ten i tilfelle \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg gj\u00f8re foreg\u00e5ende taler oppmerksom p\u00e5 at den h\u00f8ye prisen p\u00e5 kysteiendommer nettopp kommer av at det er begrensninger med hensyn til hvor mange av den type eiendommer som myndighetene i dag tillater at det bygges. Styring f\u00f8rer til h\u00f8yere priser. Det burde en representant fra Vestfold ha f\u00e5tt med seg. S\u00e5 til denne debatten. Jeg synes det har v\u00e6rt forstemmende \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 en debatt hvor en statsr\u00e5d fra Senterpartiet har f\u00e5tt SV som sin sterkeste allierte i sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder eiendomsrett. Det synes jeg er trist. Jeg hadde trodd at Senterpartiet i denne type saker ville avveie dette til eiendomsrettens fordel og st\u00f8tte opp om de synspunkter som H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har i denne saken. P\u00e5 min replikk til statsr\u00e5den svarte han at hovedform\u00e5let med boplikten er \u00e5 f\u00e5 n\u00e6ringsutvikling og aktivitet p\u00e5 bygdene. Det er ikke det at den som eier eiendommen og som er tvunget til \u00e5 bo p\u00e5 den, ogs\u00e5 skal drive den. Hovedform\u00e5let er alts\u00e5 at det skal v\u00e6re n\u00e6ringsutvikling og aktivitet p\u00e5 bygdene. S\u00e5 kan man stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som bidrar til det. Bidrar det til aktivitet ute p\u00e5 bygdene hvis en advokat fra Oslo som tjener bra, f\u00e5r lov til \u00e5 kj\u00f8pe seg et sm\u00e5bruk i Telemark, hvor statsr\u00e5den kommer fra, og kanaliserer store deler av den inntekten han har fra annen virksomhet, inn i sm\u00e5bruket? Det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5penlyst at det ville v\u00e6re positivt for disse bygdene. Det er bare \u00e5 vise til hva som skjer i v\u00e5rt naboland Sverige. Der har grenseomr\u00e5dene til Norge v\u00e6rt fraflyttingsomr\u00e5der, mens nordmenn har funnet det form\u00e5lstjenlig \u00e5 kj\u00f8pe seg et torp, alts\u00e5 et sm\u00e5bruk, der. Det har blitt popul\u00e6rt, og det har f\u00f8rt til at disse avfolkningstruede bygdene i Sverige har f\u00e5tt en ny v\u00e5r og en vekst fordi nordmenn \u00f8nsker \u00e5 investere av sine midler i disse eiendommene. Tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at det er 34 000 bolighus p\u00e5 landbrukseiendommer som i dag st\u00e5r ubebodd. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da hvordan statsr\u00e5den, gjennom \u00e5 praktisere en streng boplikt, har tenkt \u00e5 f\u00e5 lys i disse husene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg registrerer at det hadde et innhold som samsvarer med tidligere uttalelser fra og politikken til Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet bruker veldig mange ord og formuleringer for \u00e5 presisere hvor viktig det er \u00e5 f\u00e5 en sosialt riktig fordeling av ressursene. Seinest i statsminister Stoltenbergs tiltredelseserkl\u00e6ring ble dette viet stor oppmerksomhet. N\u00e5 er det alts\u00e5 slik, og jeg forst\u00e5r det slik at statsr\u00e5den bekreftet det og vil stadfeste og styrke det ogs\u00e5 i Arbeiderpartiets framtidige politikk, at f\u00f8dselspengene fordeles etter en n\u00f8kkel der de med h\u00f8yest samlet inntekt f\u00e5r tildelt de st\u00f8rste overf\u00f8ringene. Realiteten er faktisk den at en to-inntektsfamilie med 500\u00a0000\u00a0kr i samlet inntekt ikke bidrar mer til de offentlige kassene enn en en-inntektsfamilie med 400\u00a0000\u00a0kr i inntekt. Hvis det er det statsr\u00e5den mener med rettferdig fordeling i forhold til innbetaling, vil jeg gjerne utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 det. N\u00e5r de tallene ligger p\u00e5 bordet, vil statsr\u00e5den fortsatt v\u00e6re av samme oppfatning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-12"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst komme med et hjertesukk n\u00e5r jeg skal oppsummere denne debatten. Det ble tidligere her i dag nevnt Robert Mugabes behov for ytre fiender. Og n\u00e5r man oppsummerer denne debatten, kan man jo sp\u00f8rre seg om det i norsk bistandsdebatt ikke er behov for Fremskrittspartiet som en slags indre fiende, som de andre partiene kan enes om \u00e5 g\u00e5 imot. Det har i hvert fall den positive effekt at man ser mer kritisk p\u00e5 formen p\u00e5 bistanden, noe som til sjuende og sist ogs\u00e5 vil komme mottakerne av bistanden til gode, samtidig som det har den positive effekt at det ogs\u00e5 \u2013 etter min mening \u2013 kommer norske skattebetalere til gode. N\u00e5r det gjelder ministerens redegj\u00f8relse, vil jeg gjerne begynne med det jeg synes er positivt og spennende, og det er spesielt dette med \u00e5 sikre markedsadgang for u-landene, da s\u00e6rlig de minst utviklede landene. Det at man skal satse p\u00e5 bedre markedsadgang og generelle tollreduksjoner i WTO og ta hensyn til de eksportprodukter som er av s\u00e6rlig interesse for utviklingslandene, synes vi i Fremskrittspartiet er et veldig positivt signal. Vi er veldig spente p\u00e5 hvilke f\u00f8lger dette vil f\u00e5 for praktisk politikk fra Regjeringens side. Vil det f.eks. f\u00e5 den effekt at landbruksinteresser i Norge m\u00e5 vike i en del sammenhenger? Da tenker jeg f.eks. p\u00e5 dumping av norsk kj\u00f8tt p\u00e5 verdensmarkedet, som norske skattebetalere ikke er i n\u00e6rheten av \u00e5 f\u00e5 tilgang til p\u00e5 det prisniv\u00e5et det her dreier seg om. Vil dette bli fulgt opp i praksis? S\u00e5 ble det ogs\u00e5 nevnt i debatten tidligere i dag at Stortingets oppgave ikke er \u00e5 detaljstyre prosjekter, og det er Fremskrittspartiet selvf\u00f8lgelig enig i. Stortingets oppgave er \u00e5 sende politiske signaler. Det er veldig viktig at Norge viser at vi ikke aksepterer politisk vanstyre, og at vi ikke er med p\u00e5 \u00e5 forlenge despotregimers eksistens ved \u00e5 gi bistand til slike land hvor det dokumenteres klare brudd p\u00e5 menneskerettigheter o.l. Og et vesentlig poeng her i dag, som Marit Nybakk var inne p\u00e5 i sitt innlegg, er CNN-effekten. Et tankekors for meg er at ogs\u00e5 norsk bistandsdebatt og norsk bistandspolitikk til dels styres av denne CNN-effekten. Vi ser at det har v\u00e6rt stor mediefokusering p\u00e5 Zimbabwe i den senere tid. Her kommer heldigvis alle norske partier etter hvert \u2013 tror jeg \u2013 til det standpunkt at man m\u00e5 gj\u00f8re noe dramatisk med det som skjer der nede, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 fryse bistanden. Det tok riktignok tid. Man kommer sent, men godt. Det jeg kunne tenke meg at utviklingsministeren ogs\u00e5 kommenterte litt n\u00e6rmere, er hvilke prinsipielle kriterier som ligger til grunn for norsk holdning til bistand. N\u00e5r skal man fryse bistanden, og n\u00e5r skal man stoppe bistanden? Vi s\u00e5 noe av det samme da India og Pakistan sprengte en atombombe. Da reiste Fremskrittspartiet sp\u00f8rsm\u00e5l om man ikke burde stoppe den lille bistanden som var igjen, fordi dette dreide seg om land som tross alt sprengte atombomber. Da opplevde vi noe av det samme som vi n\u00e5 opplever med Zimbabwe. F\u00f8rst var de andre partiene veldig negative, men s\u00e5 etter en stund gikk man inn for \u00e5 fryse deler av denne bistanden. Et vesentlig poeng er da: Dersom de som er sterke tilhengere ogs\u00e5 av statlig bistand, skal klare \u00e5 opprettholde legitimitet og aksept for denne bistanden, er det av interesse \u00e5 f\u00e5 klarlagt hvilke kriterier som skal legges til grunn for n\u00e5r og hvordan bistanden skal fryses og deretter eventuelt stoppes.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Norsk asylpolitikk er verken konsekvent eller streng. Konsekvensene av de avslagene som blir gitt i dag, er jo at folk allikevel f\u00e5r bli, s\u00e5 det kan man vel ikke kalle verken konsekvent eller strengt. Det dette sp\u00f8rsm\u00e5let handlet om, var ikke innvandringen til Norge som f\u00f8lge av E\u00d8S-avtalen. Det er innvandringen til Norge bl.a. knyttet opp mot den ikke-vestlige innvandringen. Det er det mye av disse beregningene handler om. Jeg oppfattet ikke at statsministeren svarte p\u00e5 hovedutfordringene i mine sp\u00f8rsm\u00e5l overhodet. Beregningene som ligger til grunn, er alts\u00e5 knyttet til den ikke-vestlige innvandringen og sl\u00e5r fast, helt entydig, at vi vil bruke opp hele det norske oljefondet og verdien av norske Statoil-aksjer hvis dette f\u00e5r fortsette inn i fremtiden. Det er det jeg lurer p\u00e5. Da synes jeg at statsministeren b\u00f8r reflektere litt mer rundt konsekvensene av den politikken hans regjering har f\u00f8rt de siste \u00e5tte \u00e5rene \u2013 som alts\u00e5 har gitt oss rekordh\u00f8y innvandring. Det er mulig at vi formelt har hatt en innvandringsstopp siden 1970-tallet, men den omg\u00e5s jo p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-15"}
+{"label": "0", "text": "I dag velger jeg \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren. Statsministeren har med rette over lang tid uttrykt stor bekymring i forhold til den \u00f8konomiske uroen i EU. Vi registrerer ogs\u00e5 at den \u00f8konomiske uroen gir noe sosial uro i denne forbindelse. Vi registrerer at arbeidsministeren har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i Brussel for \u00e5 be om unntak for at spanske og greske arbeidstakere kan komme til Norge og jobbe under spanske og greske l\u00f8nninger. Vi tapte saken om dagpenger. N\u00e5 kan en EU-borger kreve dagpenger etter ett dagsverk i Norge. Vi eksporterer stadig flere milliarder i trygdeytelser. Fra 1998 til 2008 doblet det seg fra 2,2 mrd. kr til 4,3 mrd. kr \u2013 det meste selvf\u00f8lgelig til nordmenn som er bosatt i utlandet, men 34 pst. av denne eksporten av trygdeytelser er knyttet til korte arbeidsopphold i Norge. Det kommer mange bekymringsmeldinger. Man sier at oppimot 500 millioner mennesker n\u00e5 har muligheten til \u00e5 oppn\u00e5 rett til norske velferdsgoder. Brochmann-utvalget har pekt p\u00e5 dette i mange sammenhenger. Kortversjonen fra Brochmann-utvalget er at norske velferdsordninger er under press. Rask opptjening av velferdsgoder og eksportmuligheter for arbeidsinnvandrere fra E\u00d8S-land \u00f8ker presset p\u00e5 mange ordninger. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er: N\u00e5r man har fokus p\u00e5 og forbereder seg p\u00e5 at den \u00f8konomiske uroen i EU ogs\u00e5 kan sl\u00e5 inn over Norge, vil man ha det samme fokuset p\u00e5 det \u00f8kte presset p\u00e5 det norske velferdssystemet og v\u00e5re velferdsytelser?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret, og takker ogs\u00e5 for at Regjeringen tar denne saken med det dype alvor som saken rent faktisk har. Jeg har forst\u00e5else for at Regjeringen sammen med SFT og andre har behov for \u00e5 bruke noe tid p\u00e5 \u00e5 finne ut hva man skal gj\u00f8re i etterkant av dette. Men det dette med all mulig tydelighet viser, er at det ikke er mulig \u00e5 gi garantier for nullutslipp i Barentshavet. Disse garantiene er gitt, det er stilt strenge milj\u00f8krav fra myndighetenes side, og selskapene sier at vi skal klare det med nullutslipp. Men for tredje gang i l\u00f8pet av kort tid viser det seg at det er umulig. Det er simpelthen umulig fordi man har med mennesker \u00e5 gj\u00f8re, og man har med et meget vanskelig milj\u00f8 \u00e5 gj\u00f8re og ogs\u00e5 vanskelige forhold for \u00f8vrig i Barentshavet. Dette er etter mitt skj\u00f8nn en god bekreftelse p\u00e5 hvorfor man skal v\u00e6re varsom med \u00e5 g\u00e5 inn i Barentshavet med ytterligere aktivitet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er da f\u00f8lgende: Mener han at de eksemplene vi n\u00e5 har sett i det siste, kan gj\u00f8re at myndighetene vil trekke tilbake de tillatelsene som er gitt for boring i Barentshavet, og at konsekvensene er s\u00e5 alvorlige at det kan bety at Statoil og andre som n\u00e5 driver pr\u00f8veboring, simpelthen f\u00e5r trukket tilbake tillatelsen av hensyn til det s\u00e5rbare \u00f8kologiske milj\u00f8et som er i Barentshavet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-13"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den var inne p\u00e5 at det er viktig at dette er p\u00e5 plass fra starten av. Starten g\u00e5r i praksis p\u00e5 mandag. E\u00d8S-komiteens beslutning om \u00e5 innlemme REACH i E\u00d8S-avtalen vil tre i kraft dagen etter at komiteen har mottatt EFTA-landenes meddelelse. Island har gitt en slik meddelelse. Da er det slik at dette vil tre i kraft dagen etter at de sender en slik melding til E\u00d8S-komiteen. Dette er viktig for norske eksportinteresser. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det slik at statsr\u00e5den antar at dette regelverket i praksis vil kunne tre i kraft fra 2. juni?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at helseministeren fra denne talerstol uttalte at han vil f\u00f8lge opp problemene rundt den vanskelige sykehus\u00f8konomien, slik Stortinget \u00f8nsker. Jeg er imidlertid ikke s\u00e5 veldig opptatt av at dette skal skje hals over hode, og at man ikke bruker n\u00f8dvendig tid til \u00e5 gjennomg\u00e5 dette. Sykehusene legger ikke fram sine regnskaper f\u00f8r i slutten av januar og i midten av februar. Skal man g\u00e5 gjennom regnskapene for 1999, trenger man tid. Og for meg, og for oss, er det tilstrekkelig at man f\u00e5r den orienteringen i god tid f\u00f8r revidert nasjonalbudsjett. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren g\u00e5r p\u00e5 fastlegeordningen. If\u00f8lge L\u00e6geforeningen mangler man pr. dags dato 545 allmennleger ute i kommunene. Det er liten grunn til \u00e5 anta at mer enn mellom 50 og 100 allmennleger kan skaffes til veie i l\u00f8pet av \u00e5r 2000, slik at man i beste fall vil sitte tilbake med en manko p\u00e5 450 leger n\u00e5r ordningen etter forutsetningen skal settes i gang 1. januar 2001. Jeg tror faktisk ogs\u00e5 at vedtaket om fastlegeordningen i seg selv har v\u00e6rt en medvirkende \u00e5rsak til den avgang p\u00e5 allmennleger vi har hatt de seneste \u00e5r etter at dette vedtaket ble gjort. Det er i hvert fall sv\u00e6rt mange allmennleger som har kontaktet meg i den sammenheng. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren: Er det forsvarlig \u00e5 sette i gang denne fastlegeordningen fra 1. januar 2001 n\u00e5r man mangler opp mot 450 allmennleger? Og hva skal skje i forhold til de pasientene som da ikke har en fastlege \u2013 m\u00e5 de betale hele legerefusjonen selv?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren. Et viktig virkemiddel for \u00e5 forebygge kriminalitet er nulltoleranse. Lovbrytere m\u00e5 se at kriminalitet, stor som liten, ikke aksepteres av samfunnet. Ikke minst er dette viktig overfor unge lovbrytere, noe som Storbergets eget parti har pekt p\u00e5. I Politi-Norge har man lenge pekt p\u00e5 de utfordringene man har med alvorlig kriminalitet, trafficking, gjengkriminalitet osv. Ikke minst har Oslo hatt et av de verste \u00e5rene p\u00e5 lang, lang tid n\u00e5r det gjelder antall voldtektssaker. Halv\u00e5rstallene fra politiet viser ogs\u00e5 en kraftig \u00f8kning i grove voldssaker. De viser videre at det store volumet fortsatt er vinningsforbrytelser, og her har man en oppklaringsprosent p\u00e5 skarve 18 pst. For ikke lenge siden slo justisministeren fast at han ville ha en bedre bruk av pengene som Oslo-politiet f\u00e5r. Han utfordret Oslo-politiet p\u00e5 \u00e5 foreta bedre prioriteringer. S\u00e5 langt har ikke justisministeren svart p\u00e5 hva han mener m\u00e5 gj\u00f8res, men han har derimot utfordret befolkningen i Oslo til \u00e5 gj\u00f8re det. Konsekvensen av dette for Oslos del er at en m\u00e5 vurdere \u00e5 sette et av verdens mest avanserte politihelikopter p\u00e5 bakken. Jeg regner videre med at det naturlige vil v\u00e6re \u00e5 prioritere saker som gjelder sedelighetsforbrytelser, vold og unge under 18 \u00e5r. Utover dette er politiets sjanser til \u00e5 bekjempe kriminalitet minimal. Men jeg har sett at statsr\u00e5den har gitt et signal om hva som b\u00f8r prioriteres. Etter en heftig debatt om p\u00e5gripelsen av en tyv uttalte han denne uken at den sivile vekterbransjen ikke skal bruke makt, det er politiets oppgave. Siden justisministeren ogs\u00e5 er minister for politiet, forventer jeg at han har satt politiet i stand til \u00e5 l\u00f8se disse oppgavene som han selv p\u00e5peker. Det virker ikke som det er slik n\u00e5r man leser i avisene om frustrerte n\u00e6ringsdrivende eller andre som ikke f\u00f8ler at politiet stiller opp n\u00e5r man trenger hjelp og forventer \u00e5 f\u00e5 hjelp. Videre kan det jo heller ikke v\u00e6re slik at vi skal ha et frirom for folk som beg\u00e5r kriminalitet, hvis bare kriminaliteten er lav nok. Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den: Hva skal terskelen v\u00e6re for \u00e5 kunne forvente bistand fra politiet \u2013 skal det v\u00e6re en verdi p\u00e5 en hundrelapp, en femtilapp eller en tohundrelapp?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg viser til Riksrevisjonens rapport om Norsk Tipping. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil hun s\u00f8rge for at Norsk Tipping driver innenfor lovlige rammer i framtiden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Til det siste: Det gjelder selvf\u00f8lgelig hele landet. Jeg ser ikke for meg mer bruk av vikariater og avl\u00f8sning. Her m\u00e5 vi snakke om \u00e5 opprette stillinger som er faste. Det er det som er problemstillingen n\u00e5, at man g\u00e5r i vikariat og er usikker p\u00e5 hvorvidt man er sikret jobb i politiet framover. Derfor velger dessverre ogs\u00e5 mange flotte unge mennesker som g\u00e5r ut av Politih\u00f8gskolen i dag, en annen karriere. S\u00e5 er det litt artig, synes jeg, n\u00e5r Senterpartiet n\u00e5 utfordrer p\u00e5 soningsoverf\u00f8ring. Her skryter man av at regjeringen skal overf\u00f8re \u2013 sende ut \u2013fanger til soning i opprinnelseslandet, f.eks. til Romania. Representanten Klinge og jeg har v\u00e6rt i Romania og sett p\u00e5 soningsforholdene der. Dem aksepterer man. Det som er standarden p\u00e5 soningen der, er langt under de soningsforholdene vi har i Norge. N\u00e5r Fremskrittspartiet peker p\u00e5 at vi kan ha egne fengsler for utenlandske kriminelle i Norge, tror jeg vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r vi kommer til en situasjon hvor standarden ligner p\u00e5 den som er i opprinnelseslandet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Denne samfunns- og sikkerheitsmeldinga har undertittelen \u00absamvirke og samordning\u00bb. Vi veit at vi bruker mange ressursar p\u00e5 samfunnssikkerheit, men om det er god nok samordning, kan vi heile tida stille sp\u00f8rsm\u00e5l om \u2013 organiserer ein dette p\u00e5 ein god nok m\u00e5te? Den f\u00f8rre samfunns- og sikkerheitsmeldinga hadde som undertittel \u00abSamfunssikkerhet og sivilt-milit\u00e6rt samarbeid\u00bb, og den debatten var ikkje minst prega av terrorfaren, som ogs\u00e5 representanten Petersen tok opp som eit tema. Det er ingen tvil om at vi da fekk sl\u00e5tt fast at terrornedkjemping er ei sivil oppg\u00e5ve. Det er sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 ei politioppg\u00e5ve. S\u00e5 det har vi f\u00e5tt rimeleg godt p\u00e5 plass. S\u00e5 er det ingen tvil om at klima er ein del av samfunnssikkerheitsarbeidet. Om vi g\u00e5r til Sverige og ser p\u00e5 deira \u00abf\u00f6rsvarsberedning\u00bb, og om vi g\u00e5r til USA og ser p\u00e5 trusselbileta deira, er klimaet sj\u00f8lvsagt p\u00e5 topp 10-lista. Det er sl\u00e5tt klart fast for alle. Vi veit at dette ogs\u00e5 gjev seg utslag i lokale avgjerder i heile Noregs land, f.eks. n\u00e5r det gjeld kor ein skal plassere eit sjukehus. T\u00f8r ein plassere eit sjukehus i strandkanten? Det gjer ein ikkje. I Molde flytta ein sjukehuset ti kilometer nettopp fordi ein ikkje torde \u00e5 leggje det der det kunne bli ei flodb\u00f8lgje. Ein flytta det dit det kan liggje viss havniv\u00e5et skulle stige. Vi veit at det er mange som skal s\u00f8rgje for sikkerheita til det norske folk, og vi har over lang tid bygd opp store ressursar for \u00e5 f\u00e5 dette til. Men er samvirket godt nok, og blir dette samordna godt nok, slik at ressursane kjem folk til gode? Ei stor hending som vi hadde her i Noreg for nokre \u00e5r sidan, kunne ein oppsummere slik: Kvifor ringde ingen til politimeisteren i Troms? Det var Elektron-saka. Politimeisteren opptredde som litt foruretta. Det folk sat igjen med av inntrykk, var at her var det ikkje samordna godt nok. Her var ein litt usikker p\u00e5 kven som hadde ansvaret. Ingen var i tvil om at dette gjekk opp p\u00e5 h\u00f8gste niv\u00e5 i landet \u2013 ingen tvil om det. Samtidig ville ein ikkje gjere saka meir politisert enn godt var. Men vi b\u00f8r bli end\u00e5 flinkare til \u00e5 utnytte ressursane p\u00e5 best mogleg m\u00e5te. Vi har ogs\u00e5 sett ved mindre, lokale redningsoperasjonar at forholdet mellom Heimevernet, Sivilforsvaret og sivile organisasjonar har vore litt uklart. Dei ulike akt\u00f8rane har vore usikre p\u00e5 si rolle: Skal vi vere med der? Til kva tid skal vi tre inn? Kven er det som leier dette? Vi veit at vi er dyktige p\u00e5 dette i samband med fylkesmannen og kommunane si rolle \u2013 men har vi \u00f8vd nok p\u00e5 det, og er det klar nok og god nok juridisk bakgrunn for \u00e5 utnytte ressursane p\u00e5 best mogleg m\u00e5te? Vi har sett nokre eksempel p\u00e5 at dette kan vi bli end\u00e5 betre p\u00e5, og eg stolar fullt og heilt p\u00e5 at statsr\u00e5den gjer det beste han kan for \u00e5 f\u00e5 dette til. Slik som meldinga ligg f\u00f8re no, er det ikkje noko i vegen for at det beste skulle kunne skje. Men her m\u00e5 ein ogs\u00e5 leggje til grunn at det er dei lokale sj\u00f8lve som m\u00e5 vete kva dei skal ta ansvaret for, slik at vi held oppe det s\u00e5kalla n\u00e6rleiksprinsippet \u2013 at alle kriser skal tolkast p\u00e5 l\u00e5gast mogleg niv\u00e5. S\u00e5 veit vi at ansvarsprinsippet og likskapsprinsippet ligg til grunn. Der har det ikkje vore nokre endringar. Her er det gode moglegheiter for dei som vil, til \u00e5 gjere det dei kan lokalt. Vi veit at klimaet ogs\u00e5 delvis speler inn i forhold til dette med ras. Vi har i M\u00f8re og Romsdal store utfordringar, ikkje minst i Stranda kommune. Her overvaker vi situasjonen. Vi seier fr\u00e5 til folk. Vi har hatt ei stor \u00f8ving, der statsr\u00e5den og fleire andre var til stades, slik at vi gjennom det gjev tryggleik til folk, at vi faktisk pr\u00f8ver \u00e5 f\u00f8lgje med. Viss den eventuelle store krisa skulle oppst\u00e5 i Storfjorden, veit vi at vi m\u00e5 kunne evakuere, og d\u00e5 m\u00e5 vi kunne varsle. Men vi er der oppe. Vi har l\u00f8yvd dei pengane som skal til, og vi har f\u00e5tt til eit slags nasjonalt rassikringssenter n\u00e5r det gjeld den type ras. At ein no ogs\u00e5 g\u00e5r inn og seier at NVE skal ha det overordna ansvaret, er vi veldig godt n\u00f8gde med. S\u00e5 skal vi ogs\u00e5 ha i mente at det kan vere noko \u00e5 hente i plan- og bygningsloven, for \u00abgamlingane\u00bb, som vi seier der eg kjem fr\u00e5, bygde ikkje der det var fare for ras. Dei bygde ikkje der det var fare for flaum. Vi har kanskje med v\u00e5re teknologiske framsteg g\u00e5tt litt \u00abp\u00e5 tross av\u00bb naturen, pluss at naturen oppf\u00f8rer seg meir ekstremt no enn f\u00f8r. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 ei grundig behandling av dette i dei kommunale etatane, slik at ein ikkje byggjer der ein veit det kan komme flaum eller ras. Det trur eg denne meldinga legg opp til p\u00e5 ein veldig god m\u00e5te. N\u00e5r det gjeld eit felles n\u00f8dnummer, vil eg seie kort at vi fr\u00e5 SV si side er veldig positive til det. Det g\u00e5r igjen ut p\u00e5 det \u00e5 kunne bruke ressursane til felles beste. Dette m\u00e5 vere mogleg. Vi registrerer dei innspela som har komme fr\u00e5 nokre i helsevesenet. No ventar vi p\u00e5 arbeidsutvalet, s\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 om vi f\u00e5r til ei best mogleg avgjerd for \u00e5 f\u00e5 bruke ressursane p\u00e5 best mogleg m\u00e5te. S\u00e5 vil eg heilt til slutt seie at eg er veldig glad for at vi har f\u00e5tt til ein felles merknad om sivilt-milit\u00e6rt samarbeid \u2013 igjen, utnytte ressursar i Forsvaret og mellom dei sivile her heime, i totalforsvaret, og sj\u00f8lvsagt ute i internasjonale operasjonar. Vi ser at det som skjer i Afghanistan, kan vere begynninga p\u00e5 ei samordning mellom bistandsorganisasjonar \u2013 nasjonale og utanlandske \u2013 for \u00e5 f\u00e5 gode proporsjonar mellom det milit\u00e6re bidraget og sj\u00f8lvsagt politi- og bistandsorganisasjonar. Her kan vi vere med p\u00e5 \u00e5 gjere noko banebrytande. Derfor h\u00f8yrer det sj\u00f8lvsagt heime i ei samfunns- og sikkerheitsmelding, for det vil kunne utgjere auka sikkerheit b\u00e5de for dei sivile i dei landa vi er i, og sj\u00f8lvsagt for det sivile og milit\u00e6re personellet fr\u00e5 Noreg som er til stades.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Det er bra at regjeringen g\u00e5r igjennom mottakere av norsk bistand og kontrollerer for \u00e5 f\u00e5 frem effektivitet. Norske frivillige organisasjoner opplever at de blir sjekket grundig, og slik skal det v\u00e6re. S\u00e5 kom det frem under budsjetth\u00f8ringen som komiteen hadde, at enkelte organisasjoner p\u00e5peker at den m\u00e5ten som de blir h\u00e5ndtert p\u00e5 ved f.eks. avdekking av korrupsjon eller misbruk, er langt strengere enn n\u00e5r tilsvarende skjer i en FN-organisasjon. Er det en praksis som statsr\u00e5den er tilfreds med, og vil i s\u00e5 tilfelle statsr\u00e5den jobbe for at det blir lik praksis, at vi behandler korrupsjon og misbruk likt, enten det skjer i den ene eller andre kanal for norsk bistand?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er nok lenge til et slikt h\u00f8ydepunkt igjen i en muntlig sp\u00f8rretime. Jeg vil gjerne stille sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5d D\u00e5v\u00f8y om barnehageutbyggingen i Norge. Fra Regjeringen har det en rekke ganger v\u00e6rt forsikret om at de m\u00e5l som if\u00f8lge Stortingets vedtak er satt om barnehageutbygging, skal n\u00e5s. Senest i fjor ble det sagt at vi skulle n\u00e5 m\u00e5let om 12\u00a0000 plasser. Regjeringen forsikret om det s\u00e5 sent som p\u00e5 Bondeviks oppsummerende pressekonferanse rett f\u00f8r jul. Det reelle tallet viste seg \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av 8\u00a0000, og det betyr at vi allerede har et betydelig etterslep i barnehageutbyggingen. Stortingets m\u00e5lsetting er 12\u00a0000 plasser ogs\u00e5 for i \u00e5r. Det betyr at hvis vi skal ta igjen etterslepet, m\u00e5 vi bygge 16\u00a0000 plasser for \u00e5 holde tritt med den utbygging Stortinget har bevilget penger til. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hvordan g\u00e5r utbyggingen n\u00e5? Er det grunn til \u00e5 tro at vi vil klare m\u00e5lsettingen p\u00e5 12\u00a0000 plasser pluss 4\u00a0000 i \u00e5r? Jeg har registrert at s\u00e5 sent som for en m\u00e5ned siden forsikret statsr\u00e5den om at i hvert fall m\u00e5let om 12\u00a0000 plasser skal n\u00e5s.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-10"}
+{"label": "1", "text": "SV har lenge v\u00e6rt opptatt av at personer som av ulike \u00e5rsaker har falt ut av eller enn\u00e5 ikke har kommet inn p\u00e5 arbeidsmarkedet, skal m\u00f8te et offentlig tjenestetilbud som kan yte rask og individuelt tilpasset bistand. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig for SV \u00e5 s\u00f8rge for at vi har ordninger som gj\u00f8r at personer som av ulike \u00e5rsaker og for kortere eller lengre tid ikke har inntekt av eget arbeid, blir sikret et trygt \u00f8konomisk fundament gjennom ulike offentlige ytelser og st\u00f8nadsordninger. Derfor har SV ogs\u00e5 i ulike sammenhenger p\u00e5pekt svakheter b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hjelpe- og bistandsapparatet, og n\u00e5r det gjelder st\u00f8nadsordninger, og vi har fremmet forslag for \u00e5 rette opp slike svakheter og mangler. Jeg vil i denne sammenheng vise til at SV lenge har tatt til orde for og ogs\u00e5 fremmet forslag om \u00e5 etablere \u00e9n felles offentlig velferdsetat til erstatning for dagens tredeling \u2013 i de to statlige etatene, trygdeetaten og Aetat, og kommunenes sosialetat. SV har v\u00e6rt s\u00e6rlig opptatt av det uheldige ved denne organiseringa, som gir seg uttrykk i at mange personer som trenger bistand, opplever \u00e5 bli kasteballer mellom disse tre etatene. Dette var en hoved\u00e5rsak til at SV, sammen med flertallet i Stortinget, ved behandlinga av St.meld. nr. 14 for 2002-2003 gikk inn for \u00e5 sende denne tilbake til Regjeringa. Med dette som bakgrunn mener SV at forslaget til organisasjonsmodell i den saka vi behandler her i dag, er et godt skritt i riktig retning. Vi tror likevel det vil v\u00e6re riktig og fornuftig fortsatt \u00e5 arbeide videre med modeller for en full sammensl\u00e5ing til \u00e9n offentlig arbeids- og velferdsetat, men vi foresl\u00e5r ikke det i denne sammenhengen. En sammensl\u00e5ing av n\u00e5v\u00e6rende trygdeetat og Aetat er en stor organisatorisk reform som ber\u00f8rer ca. 16 000 ansatte, og den vil komme til \u00e5 inneb\u00e6re store utfordringer. \u00c5 skulle sl\u00e5 sammen to store statlige etater med til dels ulik kultur, m\u00e5lsetting og tiln\u00e6rming stiller store krav b\u00e5de til planlegging og gjennomf\u00f8ring. Derfor er det s\u00e5 avgj\u00f8rende viktig at det fra f\u00f8rste dag settes inn betydelige ressurser p\u00e5 felles kompetanseheving og felles kulturbygging for \u00e5 sikre at de to statlige etatene faktisk blir \u00e9n ny etat. SV er s\u00e6rlig opptatt av behovet for \u00e5 opparbeide en brei og sammensatt kompetanse i den felles f\u00f8rstelinjen. I de h\u00f8ringene som komiteen har gjennomf\u00f8rt, har flere av arbeidstakerorganisasjonene uttrykt bekymring for om kostnadsberegningene for omstilling og et felles IKT-verkt\u00f8y er tilstrekkelige. Derfor kan det ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er \u00e5 sikre tilstrekkelig med \u00f8konomiske midler til selve omorganiseringa. Vi har dessverre sett s\u00e5 altfor ofte i store omstillinger, b\u00e5de i privat og i offentlig sektor, at det blir beregnet innsparings- og effektiviseringsgevinster i selve omorganiseringsfasen, og at denne beregnede innsparinga brukes som en del av finansieringa av selve omorganiseringa. Dette vil SV advare sterkt imot. All erfaring viser at vellykkede omstillinger krever ekstrakostnader i forberedelses- og gjennomf\u00f8ringsfasen, og at innsparinger f\u00f8rst kan beregnes og tas ut etter at omstillinga er gjennomf\u00f8rt. Ved \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 denne m\u00e5ten vil sjansene for et vellykket resultat \u00f8ke betraktelig, og alle de ansatte \u2013 og ikke minst alle de som har behov for st\u00f8tte og bistand fra den nye organisasjonen \u2013 er avhengige av at dette blir en vellykket prosess. SV er enig i den overordnede m\u00e5lsettinga om at alle skal gis st\u00f8tte, bistand og mulighet til \u00e5 komme inn eller tilbake til arbeidslivet. Men samtidig er det sv\u00e6rt viktig for oss \u00e5 understreke at dette ikke m\u00e5 f\u00f8re til at fokus, kompetanse og tilbud og tjenester til dem som trenger langvarige og sammensatte tilbud og tiltak, og som kanskje aldri vil ha mulighet til \u00e5 komme i arbeid, blir nedprioritert. Vi m\u00e5 alts\u00e5 ikke f\u00e5 en fragmentert og mindre tilgjengelig tjeneste for de mest utsatte og vanskeligst stilte sosialhjelpsmottakerne. Parallelt med innsatsen for \u00e5 etablere \u00e9n ny statlig etat er det derfor viktig at samarbeidet og integreringa med den kommunale sosialtjenesten blir en sentral del av forberedelsen og gjennomf\u00f8ringa av reformen for \u00e5 sikre det sosialfaglige perspektivet i den nye f\u00f8rstelinjetjenesten. Det Regjeringa foresl\u00e5r i denne stortingsproposisjonen, er i all hovedsak en organisatorisk reform, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5. Samtidig varsler Regjeringa at den vil komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5l om tjenester, tjenestenes innhold og ulike st\u00f8nadsordninger p\u00e5 et seinere tidspunkt. SV mener at dersom vi skal lykkes med \u00e5 gi gode og individuelt godt tilpassede tjenester, f\u00e5 til rask avklaring og rask igangsetting av gode tiltak, samtidig som den enkelte sikres trygge \u00f8konomiske ordninger, er ikke en organisatorisk form alene tilstrekkelig. Derfor er det viktig at den organisatoriske reformen raskt f\u00f8lges opp med en full gjennomgang av lovverk, tjenester og ytelser knyttet til den nye arbeids- og velferdsetaten. En slik gjennomgang m\u00e5 s\u00e6rlig ha to viktige siktem\u00e5l. Den m\u00e5 for det f\u00f8rste sikre en forenkling og en tilpasning av alt underliggende lovverk til den nye etaten, og for det andre m\u00e5 de offentlige ytelsene bli gjenstand for den samme forenkling og tilpasning. Sv\u00e6rt mye tyder p\u00e5 at mange mennesker i dagens system ikke bare blir en kasteball mellom \u00abd\u00f8rer\u00bb og etater, men i minst like stor grad en kasteball mellom ulike offentlige ytelser, b\u00e5de med bakgrunn i ytelsenes niv\u00e5 og inngangskriterier og med bakgrunn i hvilken etat eller hvilket politisk niv\u00e5 som finansierer de ulike ytelsene. Dette er en situasjon som etter SVs oppfatning ikke m\u00e5 fortsette. For \u00e5 motvirke dette har flere tatt til orde for \u00e5 erstatte mange av dagens ytelser og ordninger med en statlig garantert minsteytelse eller minsteinntekt. Dette vil kunne inneb\u00e6re en betydelig forenkling av dagens system, b\u00e5de for brukere og for ansatte. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil ordninga kunne bety b\u00e5de en samfunns\u00f8konomisk besparelse i form av redusert byr\u00e5krati og st\u00f8rre trygghet og forutsigbarhet for befolkningen. SV mener derfor at en slik ordning m\u00e5 utredes i forbindelse med den gjennomgangen av bl.a. ytelsene som Regjeringa har varslet. Og vi fremmer ogs\u00e5 forslag om dette i innstillinga. Jeg f\u00e5r stadig meldinger om at mange mottakere av offentlige ytelser har en vanskelig \u00f8konomisk situasjon, fordi minsteniv\u00e5et p\u00e5 flere av ytelsene er for lavt. Dette bekreftes av at stadig flere trygdemottakere m\u00e5 ty til \u00f8konomisk sosialhjelp for \u00e5 klare sine \u00f8konomiske forpliktelser. Dette rammer s\u00e6rlig st\u00f8nadsmottakere som har fors\u00f8rgeransvar for barn. Derfor har da ogs\u00e5 SV i sine forslag til statsbudsjett de seinere \u00e5ra foresl\u00e5tt \u00e5 heve fors\u00f8rgertilleggene i de ulike st\u00f8nadsordningene. Vi har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt at det foretas en gjennomgang av niv\u00e5et p\u00e5 \u00f8konomisk sosialhjelp og ulike trygdeytelser for \u00e5 sikre et forsvarlig niv\u00e5 p\u00e5 disse. Dette er en viktig del av SVs strategi for \u00e5 bekjempe fattigdom i Norge, og i s\u00e6rdeleshet fattigdom blant barn. Niv\u00e5et p\u00e5 \u00f8konomisk sosialhjelp varierer i betydelig grad fra kommune til kommune. Dette oppleves som urettferdig, og det skaper d\u00e5rlig forutsigbarhet. Derfor mener SV at det m\u00e5 innf\u00f8res nasjonale minstenormer for denne ytelsen som er h\u00f8yere enn dagens veiledende satser, og som er nasjonalt finansiert. Det siste er viktig for \u00e5 sikre en tiln\u00e6rmet lik sosial minstestandard for innbyggerne, uavhengig av hvilken kommune man bor i. Vi fremmer forslag om at dette blir lagt fram som forslag i forbindelse med den gjennomgangen av ytelsene som Regjeringa sier den vil komme med. Det er avgj\u00f8rende viktig for bruken av tjenestene at disse blir lettere tilgjengelig. Derfor er en lovfesting av en felles f\u00f8rstelinjetjeneste i en samlokalisering med kommunens sosialtjeneste et riktig og helt n\u00f8dvendig grep. Jeg vil fra SVs side sterkt understreke at det m\u00e5 etableres et arbeids- og velferdskontor i alle landets kommuner, for \u00e5 sikre denne tilgjengeligheten. S\u00e5 \u00e5pnes det for et interkommunalt samarbeid der forholdene ligger til rette for det. Men jeg vil igjen understreke at dette bare m\u00e5 skje rent unntaksvis der de geografiske avstandene er s\u00e6rlig korte, og det m\u00e5 ikke f\u00f8re til at tilgjengeligheten og brukervennligheten blir forringet. I tillegg til god tilgjengelighet m\u00e5 det bli lagt stor vekt p\u00e5 at f\u00f8rstelinjen m\u00e5 inneha et kompetanseniv\u00e5 og et beslutningsansvar som gj\u00f8r disse kontorene til et sted der folk reelt opplever \u00e5 f\u00e5 den veiledning og bistand de har behov for, i st\u00f8rst mulig grad uten \u00e5 m\u00e5tte henvende seg til andre kontorer, instanser og \u00abd\u00f8rer\u00bb. Den felles f\u00f8rstelinjen m\u00e5 oppfylle klare krav om rask avklaring, fjerning av gr\u00e5soner og kasteballtendenser og rask igangsetting av tiltak. Klarer vi \u00e5 f\u00e5 til det, vil brukerne av tjenestene oppleve at det vi n\u00e5 gj\u00f8r, er en forbedring for dem, og det m\u00e5 v\u00e6re det overordnede m\u00e5let. Med dette tar jeg opp de forslag som SV st\u00e5r bak i innstillinga, og som ikke allerede er tatt opp av andre her i debatten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til finansministeren. Norge har en av verdens h\u00f8yeste bilavgifter. Av den grunn har vi ogs\u00e5 en av Europas eldste og mest forurensende bilparker. Jeg hadde h\u00e5pet at omleggingen av avgiften som ble gjort, kunne f\u00f8rt til at befolkningen i Norge kunne kj\u00f8pe seg mer milj\u00f8messig riktige biler, og skiftet ut den gamle bilparken. N\u00e5r jeg leser Dagens N\u00e6ringslivs oppslag i g\u00e5r med uttalelser fra Torgeir Micaelsen, som er finansministerens partivenn og leder av finanskomiteen, ser jeg at avgiften skal gj\u00f8re et kraftig hopp til neste \u00e5r. I Dagens N\u00e6ringsliv i g\u00e5r sier Torgeir Micaelsen: \u00abVi m\u00e5 stramme til, og resultatet blir at \u00abStandard-Passaten\u00bb vil bli dyrere. Biler st\u00f8rre enn dette vil bli ilagt en luksusskatt.\u00bb Bakgrunnen for dette er selvf\u00f8lgelig at man har en mindreinntekt p\u00e5 3,8 milliarder kr fra bilavgiftene. Men jeg t\u00f8r minne om at vi har et overskudd p\u00e5 statsbudsjettet til neste \u00e5r p\u00e5 172,2 milliarder kr. Det ligner ikke mye p\u00e5 forutsigbarhet for b\u00e5de forhandlere, import\u00f8rer og \u2013 ikke minst \u2013 dem som skal kj\u00f8pe seg bil. Jeg synes det er forunderlig at man kommer med dette n\u00e5, rett etter at man har sett hvordan Regjeringen har h\u00e5ndtert biodieselsaken. Slike uttalelser fra lederen i finanskomiteen kan f\u00f8re til at folk hamstrer bil p\u00e5 slutten av dette \u00e5ret, og at salget g\u00e5r ned til neste \u00e5r. Kan finansministeren avklare hva som faktisk kan skje? Kan han berolige befolkningen med at det ikke kommer en avgifts\u00f8kning p\u00e5 vanlige, milj\u00f8rettede biler?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig i statsministerens tiln\u00e6rming til en dialog, som var svaret hans i siste replikk. Vi har ikke veldig gode erfaringer med omfattende boikotter fra de siste tiders hendelser i denne regionen, f.eks. boikotten av Irak. Men en dialog krever at man er veldig tydelig n\u00e5r det gjelder atomv\u00e5pen og menneskerettigheter, slik at dialogen blir et virkemiddel hvor man faktisk bruker den muligheten man har, til \u00e5 p\u00e5virke situasjonen framover. Men det var ikke det jeg i utgangspunktet skulle ta opp. Jeg tror nemlig at de formuleringene Kjell Magne Bondevik i dag hadde om sp\u00f8rsm\u00e5let om EU, kommer til \u00e5 ha historisk interesse, for jeg synes at han gikk mye lenger i \u00e5 \u00e5pne for at hans eget standpunkt er under revisjon, avhengig av hva som n\u00e5 skjer i dialogen framover. Derfor har jeg lyst til \u00e5 f\u00f8lge opp med et sp\u00f8rsm\u00e5l. Utenriksministeren er veldig klar i vurderingen av forholdet mellom EU og NATO framover. Han sa i redegj\u00f8relsen: \u00abVi kan risikere \u00e5 bli ytterligere marginalisert.\u00bb Mener virkelig statsministeren at Norge i dag er marginalisert, og at det vi snakker om for framtidens mulige allianser, er grader av marginalisering av Norge?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke noe galt med selvtilliten til Regjeringens talsmenn \u2013 det er \u00e5penbart. Men det er jo hyggelig \u00e5 registrere at meningsm\u00e5lingene viser at befolkningen ikke biter p\u00e5 det i de fleste tilfeller. Igjen diskuterer vi her prinsippet om \u00e5 f\u00e5 tilbake en overordnet stortingsmelding. P\u00e5 dette omr\u00e5det er det faktisk et prinsipp som tidligere storting og regjeringer har levert p\u00e5 i 34 \u00e5r. Det er alts\u00e5 ikke slik at en plutselig n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re en ordning med \u00abun\u00f8dig byr\u00e5krati\u00bb, slik Senterpartiet n\u00e5 plutselig kaller stortingsmeldinger. Det har alts\u00e5 v\u00e6rt en tradisjon de siste 34 \u00e5r at en \u00e5rlig \u2013 eller i hvert fall annethvert \u00e5r \u2013 har kommet til Stortinget, f\u00e5tt politisk debatt og gjort vedtak om hva som skal v\u00e6re rammeverket og strategien p\u00e5 norsk petroleumspolitikk. Det var inntil vi fikk dagens regjering. En strategisk tiln\u00e6rming mener jeg er viktig, for da f\u00e5r vi dette forankret svart p\u00e5 hvitt. Den er etterpr\u00f8vbar. Regjeringen m\u00e5 leve opp til den og vise om de leverer eller ikke. Den gir forutsigbarhet til n\u00e6ringen, den er gjennomtenkt fordi en f\u00e5r debattert den i det \u00e5pne rom, og den er ikke minst forankret i Stortinget, det \u00f8verste politiske organet i Norge n\u00e5r det gjelder \u00e5 gi lover og gi bevilgninger. Men dette er alts\u00e5 bare \u00abbyr\u00e5krati\u00bb. Det sier litt om maktarrogansen som kommer fra en flertallsregjering. Det m\u00e5 jo ogs\u00e5 v\u00e6re pinlig for andre departementer, som skryter hemningsl\u00f8st hver gang de leverer en stortingsmelding. Da Regjeringen leverte perspektivmeldingen for et par m\u00e5neder siden, var jo det veldig viktig for \u00e5 stake ut Norges kurs, og da utenriksministeren leverte sin melding om norsk utenrikspolitikk, var det ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig for \u00e5 vite hvilken retning vi skal g\u00e5 i. Men det er bare \u00abbyr\u00e5krati\u00bb, skal vi tro energipolitikerne til de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene. Statsr\u00e5den var nettopp p\u00e5 skrytetur til Mexico. Min p\u00e5stand er at den turen ikke ville ha v\u00e6rt mulig hvis statsr\u00e5dens tiln\u00e6rming i oljesp\u00f8rsm\u00e5l hadde v\u00e6rt gjeldende de siste 30 \u00e5rene, for da ville en ikke ha f\u00e5tt til den bransjen som en har f\u00e5tt, og det gode samarbeidet som er p\u00e5 plass. Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 slippe \u00e5 bruke tid p\u00e5 en stortingsmelding. Jeg m\u00e5 sp\u00f8rre meg: Er det fordi de synes det tar tid \u00e5 debattere den i Stortinget? Eller er det fordi det tar tid \u00e5 f\u00f8re den i pennen? Jeg tror ikke noen av delene egentlig koster regjeringskollegiet og departementet s\u00e6rlig mye tid, s\u00e5 det kan ikke v\u00e6re grunnen. Da er det bare en grunn som gjenst\u00e5r: Det tar tid \u00e5 avklare innholdet internt i Regjeringen. Det tror jeg er hoved\u00e5rsaken til at vi ikke har f\u00e5tt en stortingsmelding verken om petroleumspolitikk eller energipolitikk de siste tre og et halvt \u00e5rene. For det ville ha tatt utrolig med tid, og Regjeringen har \u00e5penbart vist at det ikke er mulig \u00e5 gj\u00f8re det i praksis. Et eksempel p\u00e5 det fikk jeg da jeg var p\u00e5 Natur og Ungdoms sommerleir i juli i fjor. Arbeiderpartiets representant satt og sa at oljeindustrien i Norge er skyld i at millioner mennesker d\u00f8r i Afrika p\u00e5 grunn av klimaendringer; vi m\u00e5 kutte i norsk olje- og gassvirksomhet. Uken etter var jeg p\u00e5 Energirike-konferansen i Haugesund, der Arbeiderpartiets representant \u2013 en annen person, men ogs\u00e5 et annet publikum \u2013 sa at olje- og gassvirksomheten i Norge er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 bevare verdens milj\u00f8tilstand, og for \u00e5 bedre den i forhold til \u00e5 bruke kull. Det var to fullstendig forskjellige budskap fra det samme partiet. Det er ikke rart en ikke klarer \u00e5 legge fram en stortingsmelding i Stortinget n\u00e5r en faktisk st\u00e5r for \u00e9n politikk om gangen. Dette skjer i en tid da energisp\u00f8rsm\u00e5let blir stadig viktigere, der vi ser at EU oftere og oftere henvender seg til Norge for \u00e5 kj\u00f8pe mer norsk gass, og der vi ser at konflikten rundt energiforsyning, til og med i Europa, blir stadig mer sentral. Kutt i energitilf\u00f8rsel er alts\u00e5 ikke bare noe en opplever i ustabile tredjeland, men det er faktisk noe som v\u00e5re naboer i s\u00f8r\u00f8st opplever nesten \u00e5rlig. N\u00e5r en ser p\u00e5 de konkrete problemstillingene som er i petroleumssektoren, med kutt i petroleumsforskning \u2013 som alts\u00e5 skal legge grunnlaget for framtidig verdiskaping \u2013 s\u00e5 viser det at det er ingen helhet. N\u00e5r en ser p\u00e5 debatten rundt leteareal \u2013 der budsjettmerknadene fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene sier at her skal vi kj\u00f8re en st\u00f8 kurs og opprettholde tempoet, mens det i mediedebatten er flere av de samme politikerne som g\u00e5r ut og sier at n\u00e5 m\u00e5 vi ha en fem \u00e5rs pause i ny oljevirksomhet i Norge \u2013 er det ingen troverdighet i dette. Da TFO for 2008 ble utsatt, var det ingen begrunnelse. Da den 20. konsesjonsrunden ble utsatt med ett \u00e5r, var det ingen begrunnelse. Ja, begge kom i gang, men poenget er at det var en uforutsigbarhet som bransjen ikke er tjent med. N\u00e5r en ser p\u00e5 behovet for infrastruktur for gass, var det en av de viktige grunnene til at jeg tok opp dette i en interpellasjon om Troll Utvikling og stopp av det prosjektet. N\u00e5 ser man alts\u00e5 at debatten kommer opp: Hva skal de gj\u00f8re n\u00e5r de skal bygge ut gassfelt i Midt-Norge, Onyx-prosjektet og Victoria-prosjektet, der det ikke er gassinfrastruktur ut? Regjeringen sa nei til ett prosjekt, men de kom aldri med en helhetlig tiln\u00e6rming som skulle v\u00e6re alternativet. Derfor er det behov for en stortingsmelding. Jeg tar hermed opp forslagene som Fremskrittspartiet er med p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Folk som er i jobb, har helt andre muligheter for \u00e5 \u00f8ke sin inntekt enn mennesker som er uf\u00f8re. Det \u00e5 v\u00e6re uf\u00f8r handler om \u00e5 ha en helse som gj\u00f8r at man begrenses sterkt. Det er vanskelig \u00e5 komme dit, og vi skal ha stor respekt for at man ikke selv velger sin helse. Grunnen til at SV kritiserer l\u00f8sningen, er at den er usosial i sin form. 95 pst. av 300 000 kr er noe helt annet enn 95 pst. av 500 000 kr. Det \u00e5 si at man aldri skal ha muligheten til \u00e5 tjene mer p\u00e5 trygd enn p\u00e5 arbeid, betyr god skrivebordsh\u00e5ndtering, men d\u00e5rlig praksis, for jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det er sv\u00e6rt, sv\u00e6rt f\u00e5 tilfeller som ville tjent mer p\u00e5 trygd enn p\u00e5 arbeid. Men p\u00e5 grunn av de veldig f\u00e5 tilfellene g\u00e5r man l\u00f8s p\u00e5 en ordning. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti har kommet noen vei. Det er stor forskjell p\u00e5 32 000 unger som i utgangspunktet ville blitt fattigere, og 4 000. Det vil merkes i folks liv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har kikket litt i SVs partiprogram, og det er ganske morsomt n\u00e5r det er debatt her i salen. I SVs partiprogram st\u00e5r det bl.a. at man skal bedre de fattige lands markedsadgang i Norge. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan er de fattige lands markedstilgang til Norge ivaretatt i dette jordbruksoppgj\u00f8ret? Jeg la ogs\u00e5 merke til at representanten Kvalvik var stolt av jordbruksavtalen. Fra 1989 til 2006 er det n\u00e6rmest en halvering av antall jordbruksbedrifter. I avtalen som vi behandler n\u00e5, legger man opp til en reduksjon p\u00e5 1 600 jordbruksbedrifter. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l opp mot SVs partiprogram: Er dette god SV-politikk, og er representanten Kvalvik stolt av det Regjeringen gj\u00f8r i s\u00e5 m\u00e5te?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Vi er n\u00e5 i en politisk situasjon der statsminister Jens Stoltenberg overtar der Jagland slapp \u2013 og for s\u00e5 vidt der Bondevik slapp \u2013 uten et parlamentarisk grunnlag fra et flertall av partiene i Stortinget. Vi vil fortsatt \u2013 i hvert fall som det s\u00e5 langt ser ut \u2013 fram til \u00e5r 2001 ha en mindretallsregjering som vil s\u00f8ke st\u00f8tte i Stortinget fra sak til sak. Det kan fortone seg slik som det fortonte seg siste uken f\u00f8r regjeringsskiftet: Arbeiderpartiet samarbeidet med Fremskrittspartiet p\u00e5 tirsdag og med H\u00f8yre p\u00e5 torsdag, og i bunnen l\u00e5 et budsjettforlik mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. Dette var politiske \u00f8velser som Bondevik-regjeringen gjorde en dyd av. De gjorde en dyd av at de skulle ha vekslende flertall i Stortinget. Men resultatet var at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet fikk betydelig st\u00f8rre politisk innflytelse enn de trengte og burde ha hatt. N\u00e5 er vi i den situasjonen at Arbeiderpartiet ogs\u00e5 forbeholder seg retten til \u00e5 s\u00f8ke flertall med H\u00f8yre og/eller Fremskrittspartiet i milj\u00f8politikken, i europapolitikken og kanskje i flere andre saker. Denne situasjonen vil bety at det er uklart for velgerne hvilket flertall det er som har ansvaret. Den friheten som Arbeiderpartiet p\u00e5beroper seg i dag, kan bli tung \u00e5 b\u00e6re n\u00e5r neste stortingsvalg n\u00e6rmer seg. Dette er utl\u00f8st av en politisk situasjon, men det er ogs\u00e5 en selvvalgt situasjon, og det er en situasjon som gir den samme frihet til alle andre partier i Stortinget. De borgerlige partiene har flertall, rundt Arbeiderpartiet, alts\u00e5 rundt Regjeringen, hvis alle partiene fra Fremskrittspartiet til Senterpartiet finner sammen. De st\u00e5r fritt til \u00e5 skape flertall utenom Regjeringen. SV har ikke deltatt i noen form for politiske dr\u00f8ftinger eller forhandlinger med Arbeiderpartiet i forbindelse med den regjeringskrisen som oppstod. Det har vel heller ingen andre partier. Det betyr jo at ogs\u00e5 SV st\u00e5r fritt og ikke er en del av et parlamentarisk grunnlag for en arbeiderpartiregjering. Men fra SVs side mener vi faktisk at for SV og for alle andre som mener at politisk styring er viktig, er dette en situasjon med politisk forvirring, hvor Stortinget framst\u00e5r mer og mer som en spillehall, noe som truer troen p\u00e5 demokratiet, p\u00e5 at det nytter. Det er en politisk situasjon som Fremskrittspartiet og H\u00f8yre for s\u00e5 vidt kan kose seg over, for de \u00f8nsker flere markedsl\u00f8sninger \u2013 jo mer h\u00e5pl\u00f8s politikken blir, jo st\u00f8rre blir ropet etter markedsl\u00f8sningene \u2013 mens vi som \u00f8nsker \u00e5 styre markedskreftene, vi som \u00f8nsker \u00e5 finne et politisk handlingsrom, er avhengig av at man driver politikk p\u00e5 en slik m\u00e5te at velgerne har tiltro til det man holder p\u00e5 med. Det er bakgrunnen \u2013 punkt 1 \u2013 for at SV \u00f8nsker seg en flertallskonstellasjon i norsk politikk. Men det er ikke bare slik at et hvilket som helst flertall vil skape orden og hindre kaos. Vi er selvf\u00f8lgelig mest opptatt av den politiske retningen. Det er klart at et politisk flertall med betydelig p\u00e5virkning fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet vil f\u00f8re til kaos i kommunene, fordi de f\u00e5r s\u00e5 d\u00e5rlig r\u00e5d at de ikke f\u00e5r l\u00f8st alle de oppgavene de skulle ha l\u00f8st. Det vil f\u00f8re til kaos i milj\u00f8politikken \u2013 fordi det er et fremmedord, i Fremskrittspartiet er man jo analfabeter i milj\u00f8politikken. Derfor er det viktig ikke bare \u00e5 \u00f8nske seg en flertallskonstellasjon som p\u00e5 en m\u00e5te kan rydde opp i det politiske landskapet, men ogs\u00e5 en allianse i retning av SV, en allianse som inkluderer ett eller flere sentrumspartier, Arbeiderpartiet og SV. V\u00e5r utfordring til regjeringen Stoltenberg er at l\u00f8sningene p\u00e5 de overskriftene som statsministeren kom med i g\u00e5r, og som SV var enig i mange av, ligger p\u00e5 venstresiden og ikke p\u00e5 h\u00f8yresiden i norsk politikk. Statsministeren sa: \u00abMenneskers arbeid, kunnskap og skaperevne er Norges virkelige nasjonalformue.\u00bb Videre: \u00abFramtidas bedrifter kan v\u00e6re der vi minst venter dem. Men kompetanse vil med sikkerhet st\u00e5 i sentrum. Kunnskap og ideer vil v\u00e6re v\u00e5r viktigste kapital.\u00bb Godt sagt! Men etter slike ansatser forventer SV en systematisk satsing p\u00e5 skole og utdanning. Varselet om en slik reform kom ikke i g\u00e5r. Grunnskolen bekymrer. Situasjonen i grunnskolen bekymrer oss, s\u00e6rlig situasjonen i ungdomsskolen. I forbindelse med rekrutteringsmeldingen var Arbeiderpartiet inne p\u00e5 mange ting som SV har sl\u00e5ss for i \u00e5revis i Stortinget. Aftenposten eller Arbeiderpartiet \u2013 jeg vet ikke hvem \u2013 beregnet kostnadene ut fra de reformene og den innsatsen som Arbeiderpartiet da varslet, til ca. 1,5 milliarder kr pr. \u00e5r. Det er en forholdsvis beskjeden satsing, men det er i hvert fall en start. Det denne regjeringen mangler, og som mange arbeiderpartiregjeringer har hatt tidligere, er varsel om \u00e9n stor reform, noe som folket kan flokke seg bak, en invitasjon til \u00e5 l\u00f8fte i flokk og f\u00e5 til noe viktig. P\u00e5 skoleomr\u00e5det trenger vi en s\u00e5nn reform. P\u00e5 skoleomr\u00e5det trenger velgerene en s\u00e5nn utfordring. P\u00e5 skoleomr\u00e5det trenger stortingsflertallet en utfordring til \u00e5 v\u00e6re med og satse p\u00e5 dette. I SV er vi veldig bekymret over det standardgapet som veldig mange barn, foreldre og besteforeldre opplever hver eneste dag mellom tilstanden i den offentlige skolen og det man er vant til hjemme. Vi tror at hvis ikke det standardgapet fylles opp etter hvert, med hensyn til kvaliteten i skolen og utstyret i skolen, hvis skolene ligger i bakgatene nedsarvet og ikke lyser like sterkt som kj\u00f8pesentrene, vil mange \u00f8nske \u00e5 bruke egne penger p\u00e5 privat skole. Derfor \u00f8nsker vi oss en offentlig skole som de fleste av oss entusiastisk slutter opp om, som vi hver eneste dag sender barna v\u00e5re til med glede, for vi vet at de blomstrer og gror. Det er den grunnleggende utfordringen som jeg syns hele Stortinget \u2013 men s\u00e6rlig Regjeringen og venstresiden \u2013 har. Det betyr nemlig to ting, etter SVs oppfatning. Det betyr en opprustning av utstyr, rekruttering av l\u00e6rere osv., men det betyr ogs\u00e5 en endring i innhold og arbeidsm\u00e5ter. De skolereformene man har hatt i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene, kanskje med Hernes som den viktigste reformator, har v\u00e6rt i en teknokrattradisjon. De har blitt for firkantet og for sentralt dirigert. Det har ogs\u00e5 betydd at en akademisk l\u00e6ringstradisjon p\u00e5 mange m\u00e5ter har vunnet st\u00f8rre og st\u00f8rre innpass i skolen, mens en praktisk tiln\u00e6rming til teori, som mange av oss foretrekker, og som gj\u00f8r at teorien kommer enklere, har kommet for mye i bakgrunnen \u2013 ikke i det som st\u00e5r i l\u00e6replanene, der st\u00e5r det mye bra, men i det som blir virkeligheten. Vi \u00f8nsker oss en mangfoldig skole der man tar trekk fra pedagogikk fra privatskolene inn i den offentlige skolen og gir folk mulighet til \u00e5 p\u00e5virke sin egen skolehverdag. I dag er det for mye s\u00e5nn at man m\u00e5 finne diagnoser og problemer for \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8st noen ekstra midler og ressurser i skolen. Det tror vi gj\u00f8r at man i for stor grad setter merkelapper p\u00e5 barna og i for stor grad blir problemorientert i forbindelse med \u00e5 bli l\u00f8sningsorientert. N\u00e5r det kan sitte 15 eksperter rundt et bord for \u00e5 diskutere ett barns opplegg, tror vi at det er mye bortkastet tid, og at det kanskje virker fremmedgj\u00f8rende for de foreldrene som sitter der \u2013 og barnet er jo ikke til stede. Derfor m\u00e5 vi klare begge deler: b\u00e5de \u00e5 ruste opp skolen og \u00e5 gi den enkelte skole st\u00f8rre frihet til \u00e5 utforme pedagogikken med utgangspunkt i de individene som barn faktisk er. H\u00f8yresiden har ingen l\u00f8sninger p\u00e5 dette. H\u00f8yres skolepolitikk betyr mer sentraldirigering, flere pr\u00f8ver, f\u00e5 barna inn, sjekk hva de kan n\u00e5r de er sju \u00e5r, \u00e5tte \u00e5r og ni \u00e5r, f\u00e5 dem satt inn i tabeller og send beskjeder hjem. Det betyr at man tar utgangspunkt i \u00e5 gi barn mer av det de ikke kan. V\u00e5r tankegang er at barn vokser hvis de f\u00e5r maksimal backing p\u00e5 det de kan, for det er n\u00e5r man f\u00f8ler at en mestrer noe, at en ogs\u00e5 er mottagelig for ny kunnskap. Det er SVs f\u00f8rste utfordring til den nye regjeringen: Vi trenger en omfattende skolereform b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ressurser og innhold og desentralisering av makt og myndighet. Utfordring nr. 2 er omstilling av offentlig sektor. Statsministeren sa: \u00abFor \u00e5 sikre velferden m\u00e5 offentlig sektor styrkes. Derfor m\u00e5 den fornyes. \u2026 Fornyelse krever nytenkning. \u2026 Dobbelt byr\u00e5krati gir ikke dobbel velferd.\u00bb Vel talt! Men v\u00e5r andre utfordring til Arbeiderpartiet er: Park\u00e9r alle tanker om privatisering og kommersialisering av offentlig sektor p\u00e5 den politiske sidelinjen der det h\u00f8rer hjemme, og start dialogen med dem som jobber i offentlig sektor, med SV, med alle som er avhengig av tjenester og som \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke sitt eget n\u00e6rmilj\u00f8, om hvordan en kan utvikle offentlig sektor. Privatisering er ikke modernisering. Den norske velferdsstaten har en forholdsvis kort historie, men den er bygd i offentlig sektor fordi de privatiserte l\u00f8sningene var utilstrekkelige \u2013 utilstrekkelige til \u00e5 sikre oss de tjenestene vi \u00f8nsket, utilstrekkelige til \u00e5 sikre alle tilgang til tjenestene. Det er ingen grunn til at noen skal la seg forf\u00f8re av at det er spesielt moderne \u00e5 g\u00e5 tilbake til den tankegangen. Det er ingen grunn til i det hele tatt \u00e5 diskutere dette og la h\u00f8yresiden legge premissene. Vi m\u00e5 utvikle en offentlig sektor som er s\u00e5nn at vi med hjertebank \u00f8nsker \u00e5 benytte de tjenestene den har \u00e5 tilby. Det er jo rett og slett s\u00e5nn at privatisering og kommersialisering f\u00f8rer til nettopp \u00f8kt byr\u00e5krati i kommunene, som m\u00e5 finne ut av hva slags tjenester de skal kj\u00f8pe fra en kommersiell bedrift som kan levere tjenestene. Det betyr at man splitter opp tjenestene mer i forhold til dem som mottar dem. Det er ikke s\u00e5nn at f.eks. et sykehjem egner seg til \u00e5 v\u00e6re ute p\u00e5 anbud hvert fjerde eller femte \u00e5r, med systematisk kartlegging av hva fru Hansen trenger og hva fru Olsen trenger, og kanskje fru Hansen blir litt d\u00e5rligere, og s\u00e5 blir fru Olsen litt bedre. Det blir masse byr\u00e5krati og surr av s\u00e5nt. Bare park\u00e9r det. Men det er noe vi skal legge oss veldig n\u00f8ye p\u00e5 hjertet. En privat klinikk i Bergen hadde innkalt til \u00e5pent m\u00f8te for \u00e5 rekruttere sykepleiere. Det kom 200 sykepleiere p\u00e5 det m\u00f8tet. De satt ved siden av hverandre og skottet: Himmel og hav, er du her ogs\u00e5! De sa: L\u00f8nnsforhold, arbeidsforhold og tungrodd system i offentlig sektor er grunnen til at vi \u00f8nsker oss noe annet. Da m\u00e5 offentlig sektor klare \u00e5 l\u00f8se den typen problemer. Det er et nederlag for offentlig sektor hvis ikke vi selv klarer dette, og disse tjenestene m\u00e5 privatiseres og settes ut p\u00e5 anbud for at problemene skal bli l\u00f8st. SV \u00f8nsker seg en omfattende desentralisering av makt og myndighet i offentlig sektor. Vi tror at dette er rimelig likt fordelt i Norges land. Vi tror at de som vil v\u00e6re med og diskutere b\u00e5de skole og tjenester i lokalmilj\u00f8ene, har mye \u00e5 bidra med. Vi tror at brukere og ansatte p\u00e5 den enkelte arbeidsplass m\u00e5 inviteres til \u00e5 v\u00e6re med og utforme dem. Vi tror at det betyr at vi m\u00e5 t\u00e5le litt st\u00f8rre ulikhet n\u00e5r det gjelder hvordan tjenestene utformes. At alle skal ha skikkelig skole og skikkelig omsorg og tilbud om barnehageplass ligger i bunnen. Men n\u00e5r det gjelder hvordan disse tjenestene skal utformes, m\u00e5 vi godta st\u00f8rre variasjoner. Det er v\u00e5r andre utfordring til Regjeringen. V\u00e5r tredje utfordring til Regjeringen er at dette betyr en mye st\u00f8rre innsats n\u00e5r det gjelder \u00e5 satse p\u00e5 offentlig sektor. N\u00e5 g\u00e5r alts\u00e5 kommunene 12 milliarder kr i underskudd. Det som er rapportert rundt omkring lokalt, er at for at kommunene skal f\u00e5 penger til satsing p\u00e5 eldreomsorgen, s\u00e5 tar de fra skolen \u2013 kutter i rammetimer og alt det som gir litt luft og mulighet rundt omkring i skolen. Det er det fryktelig vanskelig \u00e5 forst\u00e5, for Norge er mulighetenes land. Vi har s\u00e5 mye penger, og alle andre land i verden misunner oss dem og den handlefriheten vi har. Det blir uforst\u00e5elig for folk flest n\u00e5r staten og Stortinget oppf\u00f8rer seg som originaler som lar huset forfalle og takrennene slenge, mens madrassen tyter over av penger. Det blir en \u00abmismatch\u00bb som gj\u00f8r det vanskelig for folk \u00e5 ha tillit til politikk. I milj\u00f8politikken kommer SV til \u00e5 v\u00e6re en meget kraftig opposisjon mot Arbeiderpartiet, og det er en opposisjon som Arbeiderpartiet trenger. Det er rett og slett s\u00e5nn at kraftkarene i Arbeiderpartiet, i alle aldre og av begge kj\u00f8nn, har vunnet for mange slag i milj\u00f8politikken. Vi kommer systematisk og intenst til \u00e5 utfordre dem n\u00e5r det gjelder gasskraftverk og patent p\u00e5 liv, der vi mener vi fikk illevarslende signaler i g\u00e5r. Dette er noen av de viktigste internasjonale utfordringene i v\u00e5r tid. I SV ser vi for s\u00e5 vidt lyst p\u00e5 livet. Vi synes at vi har f\u00e5tt en mer spennende parlamentarisk situasjon. Vi er i en situasjon der vi systematisk kan utfordre et mulig stortingsflertall, b\u00e5de regjeringspartiet og sentrumspartiene. Men vi kommer ogs\u00e5 til \u00e5 jobbe langsiktig fram mot 2001. For hvis dette spillet, hvor man s\u00f8ker vekslende flertall b\u00e5de fra Arbeiderpartiets side og fra sentrums side, kommer til \u00e5 fortsette fram til da, kommer SV til \u00e5 v\u00e6re i en meget offensiv situasjon. Da kan vi p\u00e5 trygg grunn si til velgerne (presidenten klubber) at hvis man stemmer p\u00e5 Arbeiderpartiet, vet man ikke hva man f\u00e5r. Hvis man stemmer p\u00e5 sentrum, vet man heller ikke hva man f\u00e5r. Man kan like gjerne (presidenten klubber) f\u00e5 presidenten fra Fremskrittspartiet, eller fra H\u00f8yre. Det partiet som kombinerer en radikal fordelingspolitikk og en framtidsrettet milj\u00f8politikk, er SV.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Tilbudet i eldreomsorgen i dag er et offentlig monopol. Pasientene har f\u00e5 eller ingen valgmuligheter, n\u00e5r man tenker p\u00e5 hjemmetjenester og institusjonstjenester. Valgfrihet er noe som er mye omtalt i samfunnsdebatten i dag, og alle mener at det er noe positivt. Men de eldre syke har alts\u00e5 ikke f\u00e5tt den valgfriheten som syke for \u00f8vrig har f\u00e5tt i forhold til pasientrettighetsloven. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Med hensyn til \u00e5 legge om finansieringen i eldreomsorgen vil det i forbindelse med det arbeidet som skal gj\u00f8res av departementet med egenbetaling og priser p\u00e5 ulike tjenester, bli vurdert en ordning der pengene f\u00f8lger pasientene etter de behov pasientene m\u00e5tte ha for hjelp, og at dette omregnes i kroner og \u00f8re? Hvis det skjer, vil vi f\u00e5 valgfrihet ogs\u00e5 for de eldre syke. Det er det p\u00e5 h\u00f8y tid at vi n\u00e5 f\u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Forvaltningen av sv\u00e6rt store verdier har foreg\u00e5tt i en rekke \u00e5r rimelig lettvint, kan vi forst\u00e5. Dette er folkets verdier, det er folkets skatter. Derfor vil jeg stille f\u00f8lgende oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l: Kan Stortinget n\u00e5 regne med at statsr\u00e5den kommer tilbake med en orientering til Stortinget om situasjonen ved Nasjonalgalleriet, og da spesielt Nasjonalgalleriets oppbevaring av verdifulle kunstgjenstander?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-14"}
+{"label": "0", "text": "Mye er allerede sagt, s\u00e5 jeg skal bare knytte noen kommentarer til saken. Dagens forvaltning av oljeressursene forutsetter en god og samfunnsmessig effektiv utnyttelse av petroleumsressursene. Normalt vil samfunns\u00f8konomiske og bedrifts\u00f8konomiske vurderinger sammenfalle, slik at oljefeltene blir best mulig utnyttet. I enkelte tilfeller hvor oljeselskapene har begrensede kapitalressurser, vil kun de mest l\u00f8nnsomme prosjektene bli gjennomf\u00f8rt. Dette inneb\u00e6rer at enkelte samfunns\u00f8konomiske prosjekter for utvinning blir nedprioritert. P\u00e5 grunn av at modne felt gjerne er tidskritiske, dvs. at n\u00e5r de f\u00f8rst er stengt ned, kan de ikke \u00e5pnes igjen, er det viktig at feltene t\u00f8mmes helt f\u00f8r de stenges ned. For \u00e5 sikre en h\u00f8yest mulig avkastning er det viktig at vedtak om s\u00e5kalt tidsriktige prosjekter fattes mens infrastrukturen i modne felt fortsatt er operasjonell. Norge ligger p\u00e5 topp n\u00e5r det gjelder utvinningsgraden, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5. Vi ligger i dag p\u00e5 en prosentsats p\u00e5 ca. 47 pst. Fremskrittspartiet mener i likhet med flertallet i komiteen at m\u00e5lsettingen m\u00e5 v\u00e6re at utvinningsgraden \u00f8ker ytterligere. Som ogs\u00e5 flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, er det betydelige ressurser som i dag kan utnyttes, til gode for samfunnet for \u00f8vrig. Fremskrittspartiet mener derfor at b\u00e5de myndigheter og selskaper p\u00e5 sokkelen m\u00e5 arbeide m\u00e5lrettet sammen for \u00e5 realisere l\u00f8nnsomme prosjekter for \u00f8kt utvinning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-26"}
+{"label": "0", "text": "To ting: Jeg merket meg en visitt til Sverige. Det er slik at Statistisk sentralbyr\u00e5, som har vurdert virkningene av Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008, peker p\u00e5 at n\u00e5r v\u00e5rt alternativ ikke har prisdrivende effekt, og reduserer renten, er det bl.a. fordi vi bruker en del midler p\u00e5 investering og ikke p\u00e5 utgift. S\u00e5 det er alts\u00e5 forskjell p\u00e5 virkningen innenlands - ogs\u00e5 n\u00e5r man vil ha en stram \u00f8konomi - om man bruker penger p\u00e5 utgift eller investering. S\u00e5 til forslag nr. 22, og n\u00e5 sp\u00f8r jeg konkret: Er det noe til hinder i dag for at et lokalt initiativ kan bruke en ordning med et lokalt, regionalt veiselskap, hvis man s\u00f8rger for finansiering selv, slik at det faktisk allerede i dag fremst\u00e5r som et alternativ til bompengefinansiering, alts\u00e5 at man har en annen lokal finansiering i et lokalt initiativ for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 veiutbygging i et spesifikt omr\u00e5de?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-01-17"}
+{"label": "0", "text": "Man kan si at dette er en ganske forutsigbar debatt. Det er \u00e5penbart at de respektive partiene har \u00e9n l\u00f8sning, og det er den l\u00f8sningen de selv st\u00e5r for. Alt det andre er mer eller mindre dumt. Fremskrittspartiets politikk blir betegnet som uforsvarlig fordi vi bruker mer penger enn de andre, og fordi vi er imot bompenger \u2013 det er jo helt umulig hvis vi skal samarbeide p\u00e5 borgerlig side. Da er alts\u00e5 l\u00f8sningen at staten tar regningen og bruker befolkningen til \u00e5 finansiere det. Det er ganske greit hvis vi kan finansiere dine utgifter ved \u00e5 la andre betale for dem. Det er jo flott. Det er den sosialistiske tiln\u00e6rmingen her i dag. Det er noen paradokser i dette. Hvis det er s\u00e5nn at man er s\u00e5 bekymret for Fremskrittspartiets pengebruk, for at folk skal f\u00e5 frigjort egne midler fordi de f.eks. betaler mindre i bompenger, hvorfor er det s\u00e5 problematisk? For v\u00e5r del synes vi det er helt greit at folk f\u00e5r beholde pengene sine selv, og vi tror ikke at staten n\u00f8dvendigvis er den beste til \u00e5 l\u00f8se alle problemene. Vi har ganske stor tillit til at folk og familiene selv vet sitt eget beste. I tillegg, hvis man ser p\u00e5 historien, er det jo et faktum at man i denne sal fjernet gjelden til Gardermobanen. Da var det ikke noe problem. 7, eller var det 9, mrd. kr \u2013 borte vekk \u2013 med et knips var det finansiert. Jeg oppfattet ikke at det rammet norsk \u00f8konomi eller noe annet, men det er \u00e5penbart at n\u00e5r Fremskrittspartiet legger fram forslag om \u00f8kte bevilgninger, vil det ramme samfunnet i stor skala. Bare tiden vil vise hvem som har rett, og det er kanskje derfor det heter politikk. La meg s\u00e5 si to ting om noe som jeg er opptatt av. Jeg har gleden av \u00e5 kj\u00f8re fra Oslo og hjem noen ganger \u2013 en to, tre ganger i \u00e5ret \u2013 og det er like fascinerende hver gang. Spesielt n\u00e5r jeg forlater Nord-Tr\u00f8ndelag og kommer til Nordland. Det er et mareritt. \u00c5 kj\u00f8re fra Nordlands grense og inn til Mosj\u00f8en er som \u00e5 kj\u00f8re karusell p\u00e5 Hugos tivoli eller noe s\u00e5nt \u2013 for dem som har pr\u00f8vd det. Og \u00e5 kj\u00f8re fra Mosj\u00f8en til Korgen \u2013 i det samme omr\u00e5det \u2013 er et annet mareritt. Derfor tror jeg at l\u00f8sningen er \u00e5 framskynde byggingen av E6 \u2013 selvf\u00f8lgelig uten bompenger. I tillegg har jeg med stor interesse lest et intervju med Nordland Senterpartis representant her i salen, som er forn\u00f8yd med sin egen merknad om ferdigstillelse av E6 i nordre del av Saltfjellet ned til Borkamo. Det er en avstand p\u00e5 ca. 20 km. Det er 20 \u00e5r siden \u2013 omtrent p\u00e5 dagen \u2013 at man ble ferdig med resten av E6 i Saltdalen. I 20 \u00e5r har man ventet p\u00e5 dette, og s\u00e5 uttaler alts\u00e5 representanten fra Senterpartiet i dette intervjuet at man m\u00e5 se dette i sammenheng med utbygging av tunnelen p\u00e5 riksvei 77 gjennom Tjernfjellet. Hvis det er s\u00e5nn at Stortinget m\u00e5 gi slike ordre til dem som jobber i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet, da blir jeg bekymret. Jeg forutsetter at dette er intelligente, oppeg\u00e5ende folk som ser det naturlige i \u00e5 sammenkoble to slike prosjekt. Hvis de ikke ser det, b\u00f8r de finne seg noe annet \u00e5 gj\u00f8re. Jeg regner med at Stortinget ikke skal drive med detaljstyring verken av utbyggere eller andre, men stille rammemessige betingelser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg oppfatter som relativt positivt. Men jeg vil ogs\u00e5 bemerke at feil bruk av medikamenter i alle sammenhenger er livsfarlig. All forskning p\u00e5 metadon er entydig. Metadonbehandlingen er effektiv. Den f\u00f8rer til f\u00e6rre overdoser, reduserer kriminalitet og gj\u00f8r livet til rusmiddelmisbrukerne bedre. S\u00e5 langt jeg vet, har vi i dag under behandling med metadon eller Subutex ca. 1\u00a0800 brukere, mens det ut fra behovet etter mitt skj\u00f8nn burde v\u00e6rt minst 5\u00a0000. Det er lang ventetid p\u00e5 behandling og et altfor stort byr\u00e5krati rundt opptaket. Jeg er glad for at helseministeren vil fjerne 25-\u00e5rsregelen som eneste regel, men fortsatt er regelverket komplisert, tungvint \u00e5 praktisere og oppleves som \u00e5 v\u00e6re i motstrid til brukeren som s\u00f8ker behandling. Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r da ut p\u00e5: B\u00f8r ikke pasienter med rusmisbruksdiagnose ha den samme rett og enkle tilgjengelighet til behandlingsapparatet som alle andre pasienter i dette landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren: \u00abDet er flere viktige momenter som taler for en stasjonering av ambulansehelikopter i Mj\u00f8s-omr\u00e5det med 250\u00a0000 innbyggere, men det viktigste argumentet er flytiden. Man vet at det er de f\u00f8rste 10 til 20 minuttene som er kritiske. Med dagens tilbud m\u00e5 man rekvirere helikopter fra Domb\u00e5s eller L\u00f8renskog. Hadde helikopteret v\u00e6rt i Mj\u00f8s-omr\u00e5det, s\u00e5 hadde man hatt en flytid p\u00e5 maks 15 minutter, som er halv tid av dagens ordning. Vil statsr\u00e5den opprette en base i Mj\u00f8s-omr\u00e5det for \u00e5 redde liv?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-29"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den sa at denne debatten handler om at det skal v\u00e6re f\u00e6rre ofre, og det er d\u00e9t den handler om. Jeg er en av dem som er glad for at man for \u00e9n gangs skyld har greid \u00e5 gjennomf\u00f8re en debatt om ofre og reduksjon av vold og kriminalitet, og har snakket om alkohol. For jeg mener at vi er altfor redde for \u00e5 snakke om det sp\u00f8rsm\u00e5let, n\u00e5r vi vet hvor mye vold og sosiale problemer det f\u00f8rer til. Det er mange kommuner som har redusert skjenketida med gode resultater. Ikke bare har det blitt mindre fyll og vold i gatene, men det har kanskje blitt slik at noen av oss andre ogs\u00e5 t\u00f8r \u00e5 v\u00e5ge oss ut i en verden som etter hvert har blitt ganske t\u00f8ff og hard, og som er preget av veldig tung bruk av alkohol. N\u00e5r vi snakker om det, vil jeg si at det jeg er mest opptatt av p\u00e5 det omr\u00e5det, er at vi ogs\u00e5 kontrollerer dem som har skjenkel\u00f8yve, for der foreg\u00e5r det mye ulovlig. Man skjenker folk som ikke er edru, eller man skjenker mindre\u00e5rige. Dette er like viktig som en diskusjon om skjenketidene. Begge deler vil v\u00e6re volds- og kriminalitetsforebyggende tiltak som virkelig virker. S\u00e5 er det den store debatten om alkohol. N\u00e5r jeg h\u00f8rer Per Sandberg snakker, h\u00f8rer jeg at det p\u00e5 en m\u00e5te dirrer i stemmen av sinne n\u00e5r noen v\u00e5ger \u00e5 pirke borti det faktum at alkoholbruken i samfunnet faktisk er et stort samfunnsproblem. Det er et sosialt problem, det er et voldsproblem, og det er et stort problem i veldig mange familier. Narkotikaproblemet er ogs\u00e5 stort, men i volum er alkoholproblemet sv\u00e6rt mye st\u00f8rre. S\u00e5 til barnehager: Barnehager er viktig for \u00e5 utjamne sosiale forskjeller og for \u00e5 sikre at unger f\u00e5r en bedre start og muligheter til kunnskap og sosial mestring. Fordelingsutvalget, som gav sin innstilling p\u00e5 v\u00e5ren i \u00e5r, viser veldig tydelig at det er en stor fordel for barn \u00e5 g\u00e5 i barnehager. Og sj\u00f8lsagt: Kombinasjonen av gode foreldre og gode barnehager er p\u00e5 en m\u00e5te helt usl\u00e5elig. Men for noen av de mest utsatte barna, er gode barnehager noe av det aller beste vi kan bidra med \u2013 ikke minst for at unger kan oppleve andre voksne det g\u00e5r an \u00e5 stole p\u00e5. Det er en av de aller viktigste tingene med gode barnehager. Jeg synes denne debatten har v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Jeg har lyttet til den fra kontoret mitt. Men jeg m\u00e5 si at jeg synes den har v\u00e6rt preget av litt symbolretorikk og en manglende erkjennelse av det store kriminalpolitiske problemet som f\u00f8lger med \u00f8kt bruk av alkohol.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Skal vi redusere utsleppa fr\u00e5 landbruket, er det ein veldig viktig ting vi kan gjere: Vi kan g\u00e5 over til meir \u00f8kologisk landbruk. \u00d8kologisk landbruk gjev l\u00e5gare utslepp fordi det er mindre ressursintensivt. Men skal vi ta den store utfordringa med \u00e5 auke matproduksjonen og samtidig ikkje gjere det s\u00e5nn at det \u00f8ydelegg b\u00e5de milj\u00f8 og klima, m\u00e5 vi kunne meir om dette. Vi m\u00e5 rett og slett kunne meir om dei lokale forholda rundt omkring i landet. Landbruksministeren har da, i den situasjonen, kutta forsking p\u00e5 landbruk. Og no i det siste har Bioforsk p\u00e5 grunn av krav om kutt i deira budsjett sett seg n\u00f8ydd til \u00e5 foresl\u00e5 at Bioforsk-stasjonane Holt i Troms\u00f8, Furuneset i Sogn og Fjordane, L\u00f8ken i Oppland, Tingvoll i M\u00f8re og Romsdal og Svanhovd i Finnmark blir bygde ned eller lagde ned. Halvparten av dei ligg i Nord-Noreg. Korleis f\u00e5r ministeren dette til \u00e5 hengje saman med ei satsing p\u00e5 utsleppskutt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Det er selvsagt ikke mulig for meg \u00e5 g\u00e5 inn og kommentere hvordan enkelte skoler l\u00f8ser de dilemmaene det ligger i \u00e5 finne gode modeller for tilpasset oppl\u00e6ring, og samtidig unng\u00e5 en niv\u00e5deling som l\u00e5ser barn og ungdom inn i et sett av forventninger som gj\u00f8r at mange egentlig f\u00e5r for lite l\u00e6ringstrykk rettet mot seg. Dette er av de dilemmaene som jeg vet at det bales med p\u00e5 veldig mange skoler, og hvor veldig mange pr\u00f8ver \u00e5 finne den rette balansen for \u00e5 ta med seg verdien av det som er fellesskolen, ta med seg verdien av det fellesskapet og det kameratskapet som gj\u00f8r at barn og ungdom utvikler seg selv og hverandre i et fellesskap, samtidig som man ikke niv\u00e5differensierer over tid s\u00e5nn at man l\u00e5ser barn inn i noen spesielle forventninger og kanskje risikerer \u00e5 holde barn tilbake i forhold til deres utvikling istedenfor faktisk \u00e5 fremme deres l\u00e6ring. Der har vi et regelverk og et lovverk, men jeg tror ogs\u00e5 at vi trenger mer opplysning om det vi har av forskning og erfaring p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette er ett av temaene som vi kommer tilbake til i forbindelse med ungdomstrinnsmeldingen. Jeg tror at det er en for utbredt misforst\u00e5else mange steder at det er fremmende for l\u00e6ring \u00e5 dele inn elever i grupper som varer over for lang tid, og at man da kan ta seg spesielt av elevene ut fra de forutsetningene de har. Det tror jeg ikke handler om vond vilje, det tror jeg ofte handler om at man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 til en praktikabel hverdag og praktisere tilpasset oppl\u00e6ring p\u00e5 en m\u00e5te som ikke bare er individrettet, men som gj\u00f8r at man kan legge opp undervisningen. Jeg synes at det er en veldig viktig diskusjon \u00e5 ta. Det er veldig viktig ogs\u00e5 at man tar fram det vi har av forskning, f.eks. fra Hattie, som nettopp dokumenterer hvor skadelig niv\u00e5deling er, eller at man tvinger unge mennesker til \u00e5 ta valg som de m\u00e5 forholde seg til resten av livet. For eksempel da vi hadde ordningen med kursplaner, og barn ned i 12\u201313-\u00e5rsalderen ble tvunget til \u00e5 gj\u00f8re valg, eller foreldrene deres gjorde valg, eller l\u00e6rerne deres gjorde valg, ble alle deres framtidige muligheter til \u00e5 velge yrke osv. egentlig avgjort da. Det er vi veldig lite tjent med. S\u00e5 jeg deler det utgangspunktet som interpellanten har. Jeg mener at p\u00e5 dette omr\u00e5det er det viktig at vi belyser gjennom kunnskap og forskning at vi klarer \u00e5 holde p\u00e5 det lovverket vi har, men samtidig n\u00e6rme oss problemstillingene for hva som er tilpasset oppl\u00e6ring, b\u00e5de for dem som sliter, og for dem som ligger langt foran de andre, uten at vi faller for fristelsen til niv\u00e5deling eller gamle kursplansystemer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som etter mitt syn kun viser til departementets syn og lite til statsr\u00e5dens egne meninger. Det er synd det ikke er anledning til mer enn ett tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 jeg m\u00e5 derfor konkretisere sp\u00f8rsm\u00e5lene mine. De to eiendommene som er omtalt, har v\u00e6rt i eiers familie siden 1822 i Elverum og fra \u00e5rhundreskiftet n\u00e5r det gjelder skogeiendommen i Lierne, alts\u00e5 gode odelseiendommer. Det har tidligere ikke v\u00e6rt boplikt p\u00e5 eiendommen i Lierne, som er en ren skog- og utmarkseiendom uten bolighus, kun to hytter. Eier er p\u00e5 eiendommen ca. fire-fem m\u00e5neder i \u00e5ret, bl.a. i jakt- og fiskesesongen, slik at han ivaretar de muligheter eiendommen har til avkastning, og oppf\u00f8lging ellers. At eiendommen drives meget godt og forsvarlig, er det heller ingen tvil om. I svaret synes det som om det kun er avstanden mellom Elverum og Lierne som tilsier at han m\u00e5 ha boplikt. Her vil det kunne g\u00e5 p\u00e5 prinsipp og skj\u00f8nn. Sp\u00f8rsm\u00e5l: N\u00e5r g\u00e5r to eiendommer over til \u00e9n eiendom? Synes statsr\u00e5den det er riktig \u00e5 splitte odelseiendommer for \u00e5 oppfylle boplikten? Og synes ikke statsr\u00e5den at norsk landbrukspolitikk p\u00e5 dette omr\u00e5det kan v\u00e6re i strid med Grunnloven og verdenserkl\u00e6ringen om menneskerettighetene? I den siste st\u00e5r det at ingen m\u00e5 vilk\u00e5rlig fratas sin eiendom, og at enhver har rett til \u00e5 bevege seg fritt og til fritt \u00e5 velge oppholdssted innenfor en stats grenser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-02"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst presisere at rammene for v\u00e5rt omr\u00e5de er det ikke vi som vedtar. De som fastsetter rammene, er dessverre andre partier i denne sal, s\u00e5 vi har valgt \u00e5 forholde oss til de rammene som Stortinget har lagt for v\u00e5r komite. Innenfor de rammene valgte vi \u00e5 prioritere, og vi valgte \u00e5 prioritere noe av det vi har lovet klart og tydelig, nemlig \u00f8kt stipendandel \u2013 noe av det som stod \u00f8verst p\u00e5 v\u00e5r politiske dagsorden. Og vi klarer \u00e5 innfri en lovnad, vi klarer \u00e5 f\u00e5 til noe av det vi har lovet klarest og tydeligst, nemlig 40\u00a0pst. stipendandel. S\u00e5 har noen satt noen rammer for oss som gj\u00f8r at vi beklageligvis ikke klarer alt det andre. Det betyr at vi var n\u00f8dt til \u00e5 foreta noen kutt. Men som jeg sa, har vi skjermet alt som har med utdanning \u00e5 gj\u00f8re, med unntak av det som g\u00e5r p\u00e5 tilskudd til landslinjer, det som regjeringspartiene \u00f8nsket \u00e5 fjerne helt, det har vi tatt en liten bit av. Utover det har vi skjermet alt det som har med utdanning \u00e5 gj\u00f8re, og det var en viktig sak for oss. Det vi hadde sammen med Fremskrittspartiet, var 40\u00a0pst. stipendandel. Det var utgangspunktet, og det var det vi kunne klare \u00e5 f\u00e5 til innenfor denne rammen. Vi har ogs\u00e5 lagt inn en konverteringsregel. Vi \u00f8nsker ikke konvertering \u2013 det er helt riktig. Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet \u00f8nsket full konvertering. Kompromisset ble 25\u00a0pst. Det betyr at nominelt f\u00e5r studentene etter denne endringen like mye som de fikk f\u00f8r. De f\u00e5r alts\u00e5 det samme utbetalt som stipend n\u00e5r de starter p\u00e5 studiene, og s\u00e5 skal da 15\u00a0pst. konverteres. Jeg synes at vi har oppn\u00e5dd ganske mye i disse forhandlingene med det utgangspunktet som de ulike partiene hadde, men selvsagt skulle jeg \u00f8nske at vi ikke hadde konvertering; jeg tror at det er den aller, aller beste modellen. Men til tross for dette var det akseptabelt for oss med denne konverteringsmodellen, som vi da har g\u00e5tt inn p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-11"}
+{"label": "1", "text": "I valgkampen var det SV som pr\u00f8vde \u00e5 reise en debatt om innholdet i skolen. Vi lyktes ikke helt, men vi pr\u00f8vde. Vi snakket ikke om kroner og \u00f8re, vi snakket om innholdet i skolen. Vi var faktisk det eneste partiet som pr\u00f8vde \u00e5 reise en debatt om organisering, struktur, timetall og alt dette \u2013 et veldig vidt omr\u00e5de, og s\u00e5 bommet vi delvis fordi vi ikke klarte \u00e5 f\u00e5 i gang den dialogen. Det at vi er ensidig opptatt av penger, er egentlig mildt sagt t\u00f8vete. Vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 en debatt om innholdet i skolen, og vi vil gjerne ha en debatt om ressursbruken. S\u00e5 mye om det. S\u00e5 til l\u00f8nnsforhandlinger. Vi har registrert at statsr\u00e5den har overf\u00f8rt forhandlingsretten til fylkeskommunene. Vi har tatt dette til etterretning, og vi h\u00e5per at de lykkes med de forhandlingene som de n\u00e5 st\u00e5r foran. N\u00e5r det gjelder arbeidstiden, har jeg nettopp n\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 tegne et bilde av en skole der vi er n\u00f8dt til \u00e5 tenke nytt i m\u00e5ten \u00e5 arbeide p\u00e5, i m\u00e5ten \u00e5 organisere p\u00e5. Det betyr jo ogs\u00e5 at leseplikten og alt det som er knyttet til en bestemt m\u00e5te \u00e5 organisere p\u00e5, er vi n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re endringer i. Det er en naturlig konsekvens av v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 tenke l\u00e6ring og organisering p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Som prim\u00e6rt en lyttende vara for Snorre Serigstad Valen gjorde den f\u00f8rste interpellasjonsdebatten meg litt deprimert, mens denne mangfoldsdebatten syns jeg er sv\u00e6rt oppl\u00f8ftende og interessant. Depresjonen i forrige debatt, som alt i alt var en god og l\u00e6rerik debatt for meg, skyldtes litt det \u00absluttet-orden-idealet\u00bb som bl.a. Frank Bakke-Jensen argumenterte for. Jeg tror nemlig mye mer p\u00e5 mangfold \u2013 og da over p\u00e5 denne debatten. Jeg er rett og slett imponert over b\u00e5de \u00e5 lese og h\u00f8re Nikolai Astrup. Det var et politisk veldig sterkt innlegg, som, som sagt, imponerer meg og inspirerer meg i det videre politiske arbeid, ikke minst i mitt eget hjemfylke, Oppland, der vi ofte kommer opp i dilemmaer \u2013 og det ordet har blitt brukt i tidligere innlegg her \u2013 som nettopp g\u00e5r p\u00e5 denne problematikken. Dette er et sv\u00e6rt vanskelig tema, og jeg tror at en \u00e5rsak til at s\u00e5 f\u00e5 av oss er i salen, er nettopp at det er s\u00e5pass vanskelig \u00e5 bli konkret p\u00e5 dette, og da er det litt lett \u00e5 skygge unna. En problematikk, som allerede har blitt tatt opp, g\u00e5r p\u00e5 bruk/vern. Jeg tror det er helt riktig \u00e5 si at vi i hvert fall tidligere har ment at det har v\u00e6rt et skarpere motsetningsforhold mellom bruk og vern enn det som n\u00f8dvendig er, ogs\u00e5 i denne mangfoldsdebatten. Et annet dilemma, som jeg syns er enda vanskeligere og ofte gir enda d\u00e5rligere debatter ute i kommuner og fylker, er debatten mellom statlige og kommunale myndigheter, som ikke minst har to dimensjoner i seg: Hvem er den verste n\u00e5r det gjelder \u00e5 true biologisk mangfold? Er det statens arealbruk og statens disposisjoner som er det st\u00f8rste problemet, eller er det det de ulike kommuner og fylkeskommuner gj\u00f8r? Et argument fra en kommunerepresentant er gjerne av typen: Staten sj\u00f8l legger ingen begrensninger p\u00e5 f.eks. sin nedbygging av dyrka mark eller bruk av annen natur ved statlig vegbygging, mens en sj\u00f8l som kommune har veldig strenge regimer for langt mindre arealbruksendringer. En annen debatt, som ogs\u00e5 har med stat/kommune-forholdet \u00e5 gj\u00f8re, g\u00e5r p\u00e5 hvem som er best egnet eller mest kompetent til nettopp \u00e5 kunne bestemme hva som er fornuftig arealbruk i kommunen sin. Jeg ser at det er vanskelige debatter, men det blir ofte d\u00e5rlige debatter, der en i stor grad skylder p\u00e5 hverandre mer enn at en blir enige om hvordan en skal hjelpe hverandre til en anstendig arealbruk framover. Det \u00e5 kunne f\u00e5 l\u00f8ftet dette mer kraftig opp og fram, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, tror jeg kanskje har noe med m\u00e5ten vi m\u00e5ler samfunnsendring p\u00e5, m\u00e5ten vi m\u00e5ler det p\u00e5 om vi syns at samfunnsutviklinga g\u00e5r i riktig retning. Vi har jo hatt en veldig interessant debatt, syns jeg, omkring hvor egnet endringer i bruttonasjonalproduktet er som m\u00e5lemetode. Her har vi f\u00e5tt spennende innspill p\u00e5 at vi burde trekke inn lykke \u2013 ikke minst Kristelig Folkeparti har v\u00e6rt veldig flinke til \u00e5 trekke opp det som en interessant debatt. En kan jo da lure p\u00e5 i denne debatten om ikke nettopp utviklinga i biologisk mangfold ogs\u00e5 burde v\u00e6re n\u00e6rmest et kriterium for \u00e5 se hvordan vi lykkes med samfunnsutviklinga v\u00e5r. Grunnen til at jeg sier dette, er at jeg tror vi p\u00e5 mange m\u00e5ter har en samfunnsutvikling b\u00e5de i Norge og verden for \u00f8vrig som er problematisk i forhold til \u00e5 oppn\u00e5 de djerve mangfoldsm\u00e5lene v\u00e5re. S\u00e5 det er nok p\u00e5 mange m\u00e5ter en liten paradigmeendring vi m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jakt etter her, mer enn liksom sm\u00e5pent \u00e5 flikke p\u00e5 det samfunnssystemet som vi alle er en del av. Noe mer avansert metodikk rundt \u00e5 f\u00e5 registrert dette og sett dette i sammenheng med samfunnsutviklinga for \u00f8vrig tror jeg kan v\u00e6re ett bidrag til \u00e5 l\u00f8fte dette mer opp og fram p\u00e5 dagsordenen. S\u00e5 til noe som har v\u00e6rt nevnt av flere. Hvis vi g\u00e5r ned p\u00e5 det kommunale niv\u00e5, tror jeg bestemt \u2013 og det m\u00e5 jo en som er medlem av KUF-komiteen tro p\u00e5 \u2013 at kompetanse er veldig viktig. Jeg er overbevist om at det er for d\u00e5rlig kompetanse faglig, men ikke minst blant kommune- og fylkestingspolitikere p\u00e5 dette temaet. Og n\u00e5r du ikke har kompetanse, er det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 bli politisk god og klok p\u00e5 det samme temaet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-01-19"}
+{"label": "1", "text": "Modernisering av offentlig sektor er et tema som er gjenganger i den politiske debatt. I modernisering ligger det mange utviklingsveger. For h\u00f8yresida inneb\u00e6rer det som regel konkurranseutsetting og privatisering. Hva som var innfallsvinkelen p\u00e5 Arbeiderpartiets nylig avholdte landsm\u00f8te, er mer \u00e5pent, og vil v\u00e6re interessant for den videre politiske debatt her p\u00e5 berget. For meg inneb\u00e6rer det reformer som gj\u00f8r offentlig sektor mer tilgjengelig, brukervennlig, bedre organisert og rasjonell ut fra dens oppgaver. I en slik strategi kan utvikling av offentlige servicekontor v\u00e6re et sentralt element. Det vil v\u00e6re en liten kulturrevolusjon i offentlig sektor, hvor etatene ikke lenger er seg sj\u00f8l nok, men skal tenke samarbeid og spleiselag. Det vil ha mange effekter. Det vil v\u00e6re brukervennlig ved at behovene for tjenester kan dekkes ett sted. Det er mange brukere som opplever leting etter rett kontor og rette vedkommende. Det er ikke bare helt enkelt \u00e5 orientere seg i etatene. P\u00e5 det offentlige servicekontoret er rette vedkommende, generalisten, til stede, eller generalisten som du m\u00f8ter, kan formidle deg til det fagmennesket som er rette vedkommende. Vi opplever i distriktene debatten om ligningskontoret som forsvinner, arbeidskontoret som sentraliseres, postkontoret, som sannsynligvis allerede er borte. Gjennom et offentlig servicekontor kan vi beholde tjenester, i s\u00e6rdeleshet de daglige tjenestene som ofte er reine informasjons- og ekspedisjonstjenester, som ikke krever fagpersonell. Servicekontoret blir f\u00f8rstelinja som ligger i ditt n\u00e6rmilj\u00f8. Slik kan en utvikling av offentlige servicekontor bidra til \u00e5 beholde livskraftige lokalsamfunn. Jeg ser heller ikke bort fra at servicekontoret kan ha en sentral rolle i bydelsutvikling, tettstedsutvikling, slik som Storforshei-modellen fungerer, hvor en kan f\u00e5 utretta en rekke offentlige tjenester p\u00e5 postkontoret. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et bidrag til postkontorets overlevelse. Jeg vil komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 dr\u00f8ftinga av hva som kan ligge i ei utvikling av offentlige servicekontor, men f\u00f8rst vil jeg begrunne hvorfor jeg reiser denne interpellasjonen. Ideen ble f\u00f8dt i dette ti\u00e5rets begynnelse. Det ble etter hvert igangsatt et begrenset antall fors\u00f8k med forskjellige modeller, fors\u00f8ksperioden ebbet ut, evalueringer ble foretatt. Men det skjedde ikke noe. Samtidig ser vi at det er press p\u00e5 offentlig sektor, krav om effektivisering, krav om bedre service. I forlengelsen ligger ofte sentralisering innafor eksisterende struktur. N\u00e5r man har bygd opp et system, ligger det alltid konservatisme i det, nytenking blir mangelvare. Jeg har mange ganger tatt opp ideen om \u00e5 utvide fors\u00f8kene, utvikle dem til permanente ordninger, og har alltid blitt m\u00f8tt med velvillighet, men ikke med handling. Da vi behandlet postvirksomheten i Norge, v\u00e5ren 1996, for to og et halvt \u00e5r sia, la SV sammen med Kristelig Folkeparti fram f\u00f8lgende forslag: \u00abFors\u00f8kene med offentlige servicekontor utvides til \u00e5 pr\u00f8ves p\u00e5 flere omr\u00e5der, med sikte p\u00e5 \u00e5 etablere permanente samarbeidsformer.\u00bb Til v\u00e5r glede fikk dette forslaget allmenn tilslutning i salen. Det ble vedtatt mot fire stemmer fra Fremskrittspartiet; de har intet \u00f8nske om \u00e5 bedre offentlig sektor. Det vil bare underminere deres \u00f8nske om \u00e5 bygge ned offentlig sektor. Men etter dette vedtaket har det skjedd lite. Det er to og et halvt \u00e5r siden det ble fattet, og vi st\u00e5r p\u00e5 stedet hvil. Der hvor det var tatt lokale initiativ i mellomtida, har de m\u00f8tt veggen \u2013 de har f\u00e5tt nei. Uten \u00e5 trekke for bastante konklusjoner, ser jeg en del barrierer som har sperret. Det har ikke v\u00e6rt overvettes stort engasjement i de statlige etatene, som vil m\u00e5tte v\u00e6re helt sentrale i en slik servicemodell. Det ligger nok ogs\u00e5 en del tenking bak om at dette er mitt bord, og vi har ikke noen nytte av \u00e5 inng\u00e5 i et slikt samarbeid. For meg er det sentrale kundenes og lokalsamfunnenes nytte. Det er dem etatene er til for, ikke for seg sj\u00f8l. I tillegg er det etater og en del bedrifter som er sv\u00e6rt forskjellige i sin struktur. Det er klart at det f\u00f8rer til forskjellige kulturer og forskjellige resultatkrav. Ligningsetat, lensmannsetat og Posten Norge BA er noks\u00e5 forskjellig i m\u00e5ten \u00e5 fungere p\u00e5. Jeg tror ogs\u00e5 at dette kan v\u00e6re en tung materie i en regjering, fordi det involverer s\u00e5 veldig mange departement. Noen m\u00e5 ha et overordna ansvar og myndighet, myndighet til \u00e5 f\u00e5 fart i og samordne prosessen. Det ligger ogs\u00e5 lovbiter som m\u00e5 avklares, vedr\u00f8rende personvern, arbeidsrettslige forhold o.l. Slike prosesser m\u00e5 vi f\u00e5 en fortgang i. Derfor kan det v\u00e6re behov for en kulturrevolusjon b\u00e5de i etatene og i departementene. Jeg ser at etatene i et samarbeid har behov for en struktur, at ting ikke kan flyte fritt i alle mulige varianter. Det er mulig at de statlige etatene b\u00f8r tenke p\u00e5 en pakkel\u00f8sning som de kan g\u00e5 inn i lokale l\u00f8sninger p\u00e5, en pakke med hensyn til hvilke tjenester som kan legges ut. Men jeg tror samtidig at det er viktig \u00e5 se at det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pning for lokale modeller. I fors\u00f8ksordninga har vi hatt flere varianter. Jeg rekker ikke \u00e5 g\u00e5 gjennom dem her, men jeg har lyst til \u00e5 nevne noen, og jeg har bevisst valgt to, hvor Posten Norge inng\u00e5r, fordi posttjenester er litt spesielle og samtidig sv\u00e6rt utsatt i ei tid med rask teknologisk utvikling. P\u00e5 tettstedet Storforshei er postkontoret basis. P\u00e5 postkontoret kan en f\u00e5 utf\u00f8rt en del offentlige tjenester, statlige og kommunale. I tillegg yter landpostbudet, med utgangspunkt i dette postkontoret, en del offentlige tjenester. Det inneb\u00e6rer at for enkle offentlige tjenester trenger en ikke dra de 2,5 milene til kommunesenteret i Mo. I kvantitet kan vi se av statistikken at det s\u00e6rlig er trygdetjenester som er etterspurt. Unders\u00f8kelser viser at kundene er sv\u00e6rt forn\u00f8yd. Samtidig gir det postkontoret en del tilleggstjenester, og dermed inntekter. Og det kan v\u00e6re godt \u00e5 ha. Namsskogan har en breddemodell hvor kommunen st\u00e5r sentralt. De har et hovedkontor i kommunesenteret og satellitter p\u00e5 andre tettsteder. De er til dels plassert i n\u00e6rbutikken, hvor en dermed ikke bare f\u00e5r kj\u00f8pt melk, br\u00f8d og middagsmat, men ogs\u00e5 f\u00e5r gjort unna offentlige tjenester uten \u00e5 m\u00e5tte dra de seks milene fra Skorovatn til kommunesenteret. En slipper \u00e5 m\u00e5tte tilpasse seg til den ene dagen i uka, eller i l\u00f8pet av 14 dager, hvor ligningskontoret eller lensmannen har kontortid. I distriktene er det faktisk en rekke enmannsetater, og de kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 n\u00e5. I Namsskogan har de ogs\u00e5 kobla bibliotektjenester til servicekontoret. Et bibliotek som f\u00f8r var \u00e5pent noen timer i uka, er n\u00e5 daglig \u00e5pent, og utl\u00e5net har g\u00e5tt rett til himmels. If\u00f8lge en oversikt jeg sitter med, er de fem p\u00e5 topp-tjenestene i Namsskogan utenom Posten f\u00f8lgende: bibliotek reiseoppgj\u00f8r \u2013 trygd frikort \u2013 trygd kopieringstjenester sj\u00f8lmelding p\u00e5 ligningssida Og s\u00e5 er det mange andre popul\u00e6re tjenester, som sn\u00f8scootertillatelse, skattekort, diverse lensmannstjenester. Med andre ord: Det er stor bredde, og alt p\u00e5 ett sted. For meg er det f\u00f8lgende sentrale m\u00e5l ved tankegangen om offentlige servicekontor: bedre tilgjengelighet for publikum opprettholdelse og utvikling av lokal service opprettholdelse og utvikling av n\u00e6rmilj\u00f8 og lokalsamfunn bedre ressursutnyttelse over tid Det siste kan v\u00e6re tema for dr\u00f8fting. Jeg tror ikke vi ser umiddelbar \u00f8konomisk effekt, fordi etablerte systemer er s\u00e6rdeles tungrodde. Men spleiselag vil gi uttelling dersom etatene tar h\u00f8yde for at en rekke tjenester, s\u00e6rlig enkle tjenester, flyttes fra de indre kontorer til en f\u00f8rstelinjetjeneste. Det kan v\u00e6re en god rasjonaliseringseffekt i det. Jeg tror alt i alt at dette er en sunn reform for brukerne, for lokalsamfunnene og for etatene. Jeg tror at vi n\u00e5 m\u00e5 ut av fors\u00f8ksordningene, og at vi st\u00e5r foran ei brei realisering av en slik reform. S\u00e5 det jeg vil etterlyse n\u00e5, er: Hva er de neste stegene fra Regjeringa for \u00e5 f\u00e5 fart i prosessen? N\u00e5r vil vi g\u00e5 fra velvilje til handling? Og hvilke modeller vil Regjeringa legge til grunn for \u00e5 gjennomf\u00f8re denne reformen p\u00e5 brei basis?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 innlede med \u00e5 vise til at Fremskrittspartiet i flere \u00e5r har tatt til orde for \u00e5 \u00f8ke kraftproduksjonen i Norge, og at Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til at Norge, selv i et s\u00e5kalt normal\u00e5r, har et underskudd p\u00e5 str\u00f8m p\u00e5 hele 5\u20137 TWh, som vi alts\u00e5 m\u00e5 dekke opp gjennom import fra utlandet. Fremskrittspartiet er lite tilfreds med at Norge har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en stor nettoeksport\u00f8r av elektrisk kraft tidlig p\u00e5 1990-tallet til i l\u00f8pet av de ti siste \u00e5rene \u00e5 bli en betydelig nettoimport\u00f8r av kraft. De rene tallfakta for norsk kraftutveksling viser at i hele seks av de ti siste \u00e5rene har Norge v\u00e6rt en nettoimport\u00f8r av str\u00f8m for \u00e5 dekke opp det innenlandske kraftunderskuddet. Etter Fremskrittspartiets syn er det ikke akseptabelt for en energistormakt som Norge \u00e5 m\u00e5tte basere landets forsyningssikkerhet n\u00e5r det gjelder str\u00f8m, p\u00e5 storstilt import fra utlandet. Fremskrittspartiet registrerer med en viss skuffelse at regjeringspartienes ambisjonsniv\u00e5 er begrenset til \u00e5 gj\u00f8re landet selvforsynt med elektrisk energi i et normal\u00e5r, som det heter. \u00c5 legge kraftbalansen i et normal\u00e5r til grunn for sine kraftpolitiske m\u00e5lsettinger er en altfor passiv kraftpolitisk m\u00e5lsetting, slik Fremskrittspartiet ser det. Det er fordi vannkraftproduksjonen vanligvis svinger s\u00e5pass mye fra \u00e5r til \u00e5r, og fordi et normal\u00e5r inntreffer heller sjelden. Derfor er det \u00e5 bruke normal\u00e5r som referanse for kraftproduksjon lite relevant i denne sammenheng. Med en slik diffus m\u00e5lsetting, for \u00e5 si det slik, vil alts\u00e5 Regjeringen fortsatt legge opp til store kraftunderskudd i Norge i alle \u00e5r med svikt i nedb\u00f8ren \u2013 og f\u00f8lgelig legge opp til b\u00e5de h\u00f8yere og mer ustabile str\u00f8mpriser enn n\u00f8dvendig framover. Det ideelle er \u00e5 ha en innenlands produksjonskapasitet for elektrisk energi som er dimensjonert til \u00e5 kunne yte en ikke ubetydelig nettoeksport av kraft, selv i et normal\u00e5r med nedb\u00f8r, og som f\u00f8lgelig vil v\u00e6re bedre i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere \u00e5r med betydelig nedb\u00f8rssvikt, uten at det blir behov for str\u00f8mrasjonering og stor ustabilitet i str\u00f8mprisene. Norges store vannkraftavhengighet \u2013 99 pst. av produksjonen av str\u00f8m er vannkraftbasert \u2013 gj\u00f8r landet sv\u00e6rt s\u00e5rbart overfor t\u00f8rr\u00e5r og svikt i nedb\u00f8ren. Det m\u00e5 relativt raskt investeres i en kraftproduksjon basert ikke bare p\u00e5 ny vannkraft, men ogs\u00e5 p\u00e5 flere alternative energikilder til vannkraften og da f\u00f8rst og fremst gass, men ogs\u00e5 bioenergi og gjerne ogs\u00e5 kjernekraft. En gradvis energiomlegging i Norge, basert p\u00e5 at vannkraftens dominans reduseres, og p\u00e5 en innfasing av alternativ energiforsyning som gass og bioenergi er fornuftig for \u00e5 gj\u00f8re norsk kraftforsyning mindre s\u00e5rbar for t\u00f8rr\u00e5r og svikt i nedb\u00f8ren. V\u00e5rt lands forsyningssikkerhet er i dag helt prisgitt kraftutvekslingen med v\u00e5re naboland, selv i \u00e5r med normalt tilsig til v\u00e5re vannmagasiner. Denne stadig \u00f8kende importavhengigheten som vi har av svensk atomkraft og dansk kullkraft, som vi har v\u00e6rt vitne til de ti siste \u00e5rene, er ikke akseptabelt for Norge som en energistormakt. Det store norske kraftunderskuddet er heller ikke akseptabelt, sett ut fra samfunnssikkerhetsmessige aspekter. Norge m\u00e5 innrette sin energipolitikk slik at landet igjen har kapasitet til \u00e5 v\u00e6re selvforsynt og til \u00e5 ha et energisystem som er i stand til \u00e5 m\u00f8te nedb\u00f8rssvikt. Norge trenger en langt mer ambisi\u00f8s kraftpolitikk enn det dagens regjering st\u00e5r for. Norge trenger en ny kraftpolitikk med den klare m\u00e5lsetting at landet igjen skal bli selvforsynt n\u00e5r det gjelder kraftproduksjon. Dette er Fremskrittspartiet meget klar p\u00e5, og vi h\u00e5per at det er mulig \u00e5 f\u00e5 til en slik politikk s\u00e5 raskt som mulig, da det haster. Vi ser i dag at kraftunderskuddet er et \u00f8kende problem. Vi f\u00e5r h\u00f8yere str\u00f8mpriser. Dette er en situasjon som vi m\u00e5 ta p\u00e5 alvor, og den kraftpolitiske torneroses\u00f8vnen har n\u00e5 vart altfor lenge i Norge. N\u00e5 sier Fremskrittspartiet: Vi trenger en ny kraftpolitikk, og det haster.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Alle ulike sider ved en sak vil bli belyst n\u00e5r endelige beslutninger skal fattes. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 understreke at det er viktig kontinuerlig \u00e5 skaffe seg ny kunnskap om et omr\u00e5de, og et av de nye omr\u00e5dene som vi har sett det som n\u00f8dvendig \u00e5 ha \u00f8kt fokus p\u00e5, er nettopp f\u00f8re var-prinsippet n\u00e5r det gjelder naturforvaltning og utsetting av vilt. Det er et perspektiv som kanskje er litt annerledes i dag enn for noen \u00e5r tilbake, og hvor det er helt p\u00e5krevd at vi tar ekstra ansvar for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at v\u00e5r forvaltning resulterer i gode milj\u00f8hensyn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-24"}
+{"label": "1", "text": "Det har vore mykje positivt \u00e5 h\u00f8yre her i dag, b\u00e5de fr\u00e5 interpellanten og fr\u00e5 utanriksministeren. Ikkje minst er eg glad for \u00e5 h\u00f8yre om dei praktiske tiltaka Noreg har st\u00e5tt for ved \u00e5 organisere m\u00f8te, ved \u00e5 f\u00f8rebu ting, slik at det i alle fall ikkje st\u00e5r p\u00e5 det n\u00e5r ein kjem fram til tilsynskonferansen. Men det er klart at det er innhaldet som betyr aller mest. Og som fleire har sagt: Det er liten tvil om at Ikkjespreiingsavtalen er trua. 40 land kan finne p\u00e5 \u2013 dei er i alle fall i stand til det \u2013 \u00e5 utvikle v\u00e5pen, dersom vi ikkje f\u00e5r resultat. Det er ingen som har sagt at det blir slik, men dei er i stand til det. Derfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 oppn\u00e5 eit resultat. Vi veit jo at for enkelte land kan beviset p\u00e5 at ein er ein nasjon \u2013 d\u00e5 Noreg blei sj\u00f8lvstendig, var det om \u00e5 gjere \u00e5 vere ein polarnasjon \u2013 vere at ein faktisk har atomv\u00e5pen, for i opinionen i mange land er det sett p\u00e5 som positivt, nettopp fordi dei kanskje ikkje har den skepsisen som vi har p\u00e5 dei kontinenta der vi har atomv\u00e5pen. S\u00e5 det er veldig viktig at dette opplysningsarbeidet g\u00e5r vidare, og at Noreg gjer sitt til at dette g\u00e5r den rette vegen. El Baradei har peikt p\u00e5 fleire ting enn det utanriksministeren og interpellanten gjorde. Alts\u00e5: Det er ein svart marknad n\u00e5r det gjeld atomv\u00e5pen, dei blir omsette, og det er manglande kontroll med spaltbart materiale, som faktisk er laust. Og som det er sagt: Terroristar har moglegheit til \u00e5 skaffe seg denne typen v\u00e5pen. Noreg har for s\u00e5 vidt ein lang tradisjon n\u00e5r det gjeld \u00e5 f\u00e5 til det som er mest effektivt, same kva v\u00e5pen, nemleg sj\u00f8lvp\u00e5lagde avgrensingar. Vi har det at vi ikkje skal ha atomv\u00e5pen her i fredstid. Vi har ogs\u00e5 Hellas, som sendte heim sine atomv\u00e5pen. Dette er gode grunnlag for \u00e5 f\u00e5 ein politikk som kan f\u00f8rast vidare. Eg er klar over Nord-Korea, og eg er klar over Pakistan-problemet, men lat oss sj\u00e5 kva vi kan gjere p\u00e5 eige kontinent. Vi kan g\u00e5 inn og tore diskutere NATO sin atomv\u00e5penstrategi internt i NATO. Det kan vere mange moglegheiter for \u00e5 f\u00e5 til resultat og jobbe internt der. Konkret g\u00e5r det an under tilsynskonferansen \u00e5 leggje meir press p\u00e5 USA og Russland til \u00e5 f\u00f8lgje prinsippa om irreversibilitet, gjennomsiktigheit og verifikasjon som ligg under Moskva-avtalen, samt \u00e5 forhandle ytterlegare om djupare, verifiserbare og irreversible kutt i statane sine totale atomarsenal, inkludert b\u00e5de stridshovud og leveringssystem. Dette vil vere fullt i tr\u00e5d med det som har vore gjort tidlegare. Det m\u00e5 g\u00e5 an, om ikkje \u00e5 boikotte, s\u00e5 i alle fall \u00e5 nekte handel med strategiske varer som sanksjon mot statar som utviklar nye atomv\u00e5pen, nettopp for \u00e5 hindre at freistinga skal liggje der. Men det aller viktigaste er at ein oppn\u00e5r resultat.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-26"}
+{"label": "0", "text": "Utviklingen av datateknologi, informasjonsteknologi og velferdsteknologi har g\u00e5tt i rekordfart de siste 20 \u00e5rene, og vi kan knapt ane omfanget og tempoet i utviklingen videre. Fremskrittspartiet har flere ganger tatt til orde for at vi som nasjon m\u00e5 ta noen krafttak for \u00e5 bringe Helse-Norge opp p\u00e5 en langt bedre teknologisk plattform enn den vi har i dag. Jeg oppfatter dessverre Norge litt som en sinke n\u00e5r det gjelder datakommunikasjon i helsevesenet, hvor faksmaskiner fortsatt kj\u00f8pes inn for \u00e5 h\u00e5ndtere administrative rutiner, og hvor vi fortsatt opplever at pasientopplysninger m\u00e5 skrives ut for deretter \u00e5 bli registrert manuelt inn i et annet helseregister eller datasystem. Dette er tidkrevende og ressurskrevende, og det \u00e5pner for flere feilkilder. Det er en helt feil bruk av ressurser og faktisk ogs\u00e5 en trussel mot pasientsikkerheten \u2013 det har vi sett flere ganger. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te henger vi litt etter n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta i bruk velferdsteknologi, hvor Fremskrittspartiet mener at Norge har et stort uutnyttet potensial. Erfaringer fra andre land tilsier at velferdsteknologi kan bidra til \u00e5 gi brukerne \u00f8kt trygghet, mulighet til st\u00f8rre sosial deltakelse og \u00f8kt mobilitet. Komiteen har selv opplevd dette i Japan. I tillegg til \u00e5 gi brukerne \u00f8kt selvstendighet og trygghet kan det ogs\u00e5 bidra til \u00e5 frigi ressurser hos ansatte i pleie- og omsorgssektoren, slik at disse kan utnyttes p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn i dag. Det siste er ikke minst viktig: Teknologi effektiviserer, men ikke minst kan det bidra til at flinke sykepleiere og annet helsepersonell orker \u00e5 st\u00e5 lenger i jobb i fremtiden. Utfordringen vi vil ha fremover, med knapphet p\u00e5 menneskelige ressurser i forhold til det behovet vi ser, tvinger oss til \u00e5 v\u00e6re langt mer offensive enn det regjeringen har v\u00e6rt s\u00e5 langt. Fremskrittspartiet har i sitt forslag vist til den satsingen som bl.a. er gjort i Danmark, og vi mener det haster med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en strategi og et l\u00f8ft i Norge. Fremskrittspartiet er glad for at vi har f\u00e5tt en enstemmig komit\u00e9 med p\u00e5 \u00e5 presisere det vi lenge har hevdet, nemlig at teknologi aldri kan erstatte menneskelig kontakt og omsorg, men det kan \u2013 og skal \u2013 v\u00e6re et viktig supplement. Fremskrittspartiet fremmet sitt forslag allerede 18. april i \u00e5r, og vi har med vilje \u00f8nsket at komiteen skulle bruke god tid p\u00e5 \u00e5 behandle saken for om mulig \u00e5 f\u00e5 med oss hele Stortinget p\u00e5 disse forslagene. Selv om vi har en flertallsregjering som i liten grad vil la seg diktere av Stortinget, opplever vi at v\u00e5rt forslag har f\u00e5tt noe til \u00e5 skje, og det er vi veldig takknemlige for. Den 1. juni i \u00e5r lanserte Helsedirektoratet en fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013\u20132030. Av hovedkonklusjonene ser vi bl.a. at det tas til orde for en klarere lovregulering for personer uten samtykkekompetanse, noe foreg\u00e5ende taler ogs\u00e5 var innom. Det er flere etiske grunnprinsipper som utfordres ved implementering av velferdsteknologi knyttet til selvbestemmelsesrett og den private sf\u00e6re, og det er faktisk ogs\u00e5 kommunene som har ansvaret for at tjenestene er forsvarlige. Vi merker oss at direktoratet \u00f8nsker \u00e5 ta inn i helse- og omsorgstjenestelovens \u00a7 3 den samme lovendringen som Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti tar til orde for i sitt forslag nr. 3, med hensyn til personer uten samtykkekompetanse som selv ikke motsetter seg bruk. Fremskrittspartiet har v\u00e6rt opptatt av alle de oppslag som har omhandlet leteaksjoner og d\u00f8dsfall som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt om man i st\u00f8rre grad hadde benyttet seg av sporings- og lokaliseringshjelpemidler. Det er vondt \u00e5 tenke p\u00e5 den angsten og den fortvilelsen dette m\u00e5 ha utl\u00f8st, b\u00e5de for de enkelte og ikke minst for alle dem som st\u00e5r vedkommende n\u00e6r. Fremskrittspartiet konstaterer at dette er en sak som arbeiderpartirepresentanter fra denne sal mang en gang har frontet i media, men hvor man stemmer imot n\u00e5r muligheten til gjennomf\u00f8ring ligger der, s\u00e5 der er alt dessverre som det pleier. Jeg tar med dette opp de forslag som Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til, og som er referert i saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-29"}
+{"label": "1", "text": "Sidan vi tidlegare i dag har hatt ein debatt om dei p\u00e5g\u00e5ande WTO-forhandlingane, reknar eg med at utanriksministeren ogs\u00e5 er oppteken av kva som skjer i forhold til forhandlingane om TRIPS-avtalen. Ei gruppe afrikanske land har nettopp lagt fram sin posisjon, der ein skal forhindre moglegheita for \u00e5 ta patent p\u00e5 alle former for liv. Ein grunngir det med at dette er i strid med b\u00e5de moralske og kulturelle normer i mange samfunn i Afrika, men det handlar ogs\u00e5 om matvaretryggleik og kampen mot fattigdom. Representanten fr\u00e5 Venstre, May Britt Vihovde, sa i sitt innlegg at ho oppfordrar Regjeringa til \u00e5 f\u00f8lgje posisjonane til dei fattige landa i TRIPS- forhandlingane. Vil utanriksministaren f\u00f8lgje oppfordringa fr\u00e5 Vihovde om \u00e5 st\u00f8tte dei afrikanske landa som ber om at alle former for patent p\u00e5 liv blir unnatekne fr\u00e5 patentering?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Som jeg p\u00e5pekte i replikkordvekslingen med statsr\u00e5den, har prislappen for bygging av ny opera hatt en klar tendens til \u00e5 \u00f8ke mer enn hva som kan forklares med prisstigningen. Man begynte med et anslag p\u00e5 1,4 milliarder kr i januar 1998, s\u00e5 ble det 1,8 milliarder kr, og s\u00e5 ble det i overkant av 2\u00a0milliarder kr i budsjettproposisjonen for 2001. N\u00e5 er prisen oppe i 3,3 milliarder kr. Det er alts\u00e5 mer enn en dobling i l\u00f8pet av fire \u00e5r. Og fortsatt er man seks \u00e5r unna \u00e5pningsforestillingen! Vet noen hva den endelige prislappen vil bli? Vi i Fremskrittspartiet tror ikke det. Dette handler ikke bare om et nytt bygg for Operaen. Det handler om nybygg, infrastruktur og veil\u00f8sninger for en hel bydel. Bare veiene er ansl\u00e5tt til 2,8 milliarder kr. Dette skulle gi en total prislapp p\u00e5 over 6 milliarder kr. Men, som jeg sa i min replikkordveksling med statsr\u00e5den: Seri\u00f8se akt\u00f8rer som ECON og HolteProsjekt har ansl\u00e5tt det til 10 milliarder kr og godt over det. N\u00e5r man ser p\u00e5 disse enorme \u00f8kningene i pris, vil det v\u00e6re direkte uansvarlig \u00e5 sette i gang bygging av ny opera. Jeg sp\u00e5r ytterligere store kostnadsoverskridelser. \u00c9n ting er investeringene, noe annet, som vi har glemt i debatten, er driftskostnadene. Operaen har i dag inntekter p\u00e5 ca. 35 mill. kr pr. \u00e5r, mens de har 192 mill. kr i subsidier fra det offentlige, dette i henhold til \u00e5rsberetningen. Bygging av ny opera vil medf\u00f8re betydelige \u00f8kninger i driftskostnadene. Kulturministeren ansl\u00e5r \u00f8kningen til 45\u201350 mill. kr, men det er stor usikkerhet knyttet til dette anslaget. Statsbygg har i brev av 15. januar i \u00e5r advart mot et h\u00f8yere niv\u00e5 for kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Og Operaen har i h\u00f8ringen med komiteen etterlyst mer og bedre lagerplass. Fremskrittspartiet vil sp\u00e5 at ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder driften, vil vi f\u00e5 store overskridelser. S\u00e5 til de mer prinsipielle vurderinger: Ut fra Fremskrittspartiets grunnleggende syn p\u00e5 hva som er offentlige myndigheters oppgaver, og hensynet til en fornuftig disponering av befolkningens skatteinnbetalinger, kan vi ikke st\u00f8tte en s\u00e5 omfattende satsing p\u00e5 et nytt bygg for Operaen. Opera er et felt innenfor kultur som baserer seg p\u00e5 en interesse fra en meget liten del av befolkningen, og da s\u00e6rlig hovedstadens befolkning. Vi har store oppgaver innenfor offentlig ansvar som forblir ul\u00f8ste i Norge. Dette er bl.a. tilfellet innenfor helsesektoren, innenfor skole, samferdsel og forsvar. Det er ogs\u00e5 slik at opera og ballett ikke har noen sterke tradisjoner i Norge. Det er derfor naivt \u00e5 tro at Operaen vil fungere som en magnet p\u00e5 mennesker i et byomr\u00e5de som pr. i dag har en meget begrenset aktivitet. Fremskrittspartiet mener at de politiske partier som er for gjennomf\u00f8ringen av et operaprosjekt, har et ansvar for \u00e5 finne fornuftige l\u00f8sninger og velge disse. Man burde sett p\u00e5 nye momenter og innspill som kunne realisert et billigere alternativ. Jeg registrerte at komiteens leder, representanten Sj\u00f8li, i sitt \u00e5pningsinnlegg p\u00e5stod at Fremskrittspartiet var i utakt med befolkningen i denne saken. Jeg har ogs\u00e5 registrert at et knapt flertall av det norske folk i en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse har sagt at de vil ha en opera. Jeg tror at svaret hadde blitt annerledes hvis de hadde f\u00e5tt det reelle sp\u00f8rsm\u00e5l som vi i Stortinget st\u00e5r overfor: om vi vil ha opera eller penger til skole og sykehjem. For \u00f8vrig m\u00e5 jeg si at n\u00e5r 40 pst. av Norges befolkning i en meningsm\u00e5ling sier at de st\u00f8tter Fremskrittspartiets syn i en sak, er vi meget forn\u00f8yd med det. Vi er tross alt ikke oppe i 40 pst. p\u00e5 gallupen \u2013 enn\u00e5. S\u00e5 til fors\u00f8ket b\u00e5de fra statsr\u00e5den og fra komiteens leder p\u00e5 \u00e5 skyve ansvaret for valget av Bj\u00f8rvika over p\u00e5 Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet var mot Bj\u00f8rvika-valg, vi var mot Vestbanen, og vi stemte mot det. Den logikk at noen som har stemt mot et alternativ, er ansvarlig for at det blir valgt, tror jeg bare g\u00e5r p\u00e5 Kristelig Folkepartis og H\u00f8yres landsm\u00f8ter. Helt til slutt: Som det fremg\u00e5r av innstillingen, vil Fremskrittspartiet stemme mot forslaget om \u00e5 samtykke til bygging av Operaen i Bj\u00f8rvika. Vi synes prosjektet i sin helhet b\u00f8r revurderes b\u00e5de med hensyn til lokalisering, med hensyn til st\u00f8rrelse og med hensyn til pengebruk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Det ville v\u00e6rt sv\u00e6rt alvorlig hvis det som her er kommet fram, var helt nytt for regjeringen eller helt nytt for Stortinget. Vi har visst at det er alvorlige situasjoner i deler av v\u00e5rt barnevern, og at vi ikke har v\u00e6rt i stand til \u00e5 hjelpe barna godt nok i alle situasjoner, og at det for enkelte har f\u00e5tt alvorlige konsekvenser. Derfor har regjeringen for lenge siden satt i gang med \u00e5 gj\u00f8re noe med de viktigste \u00e5rsakene til at den type situasjoner har kunnet oppst\u00e5. Det aller viktigste \u2013 som jeg har sagt mange ganger \u2013 er \u00e5 f\u00e5 flere folk i de kommunale barnevernstjenestene, s\u00e5nn at barna blir fulgt opp godt nok. Dessuten har vi innf\u00f8rt politiattester, krav om utt\u00f8mmende politiattester for fosterforeldre, som ville ha kunnet forhindre en del av de sakene som her er omtalt. Tilsynet er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende. Vi er i gang med \u00e5 styrke tilsynsordningen, men vi er avhengige av at kommunene gj\u00f8r sin del av jobben. Gj\u00f8r de ikke det, m\u00e5 vi organisere det p\u00e5 en annen m\u00e5te. Vi har ikke behov for flere forslag som g\u00e5r p\u00e5 at det m\u00e5 bli bedre. For at vi skal st\u00f8tte det, vil jeg se konkrete forslag fra opposisjonen, og ikke bare gode \u00f8nsker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Vi har rovviltdebatter ca. \u00e9n gang i m\u00e5neden, eller hver fjortende dag, i Stortinget. Det er ikke lenge siden det ble gjort uttrykkelig klart \u2013 vi hadde en lang debatt om dette \u2013 at vi skal komme tilbake med m\u00e5lsettinger for ynglende ulv og bj\u00f8rn til Stortinget, og selvf\u00f8lgelig vil H\u00f8yre bli invitert \u2013 Fremskrittspartiet ogs\u00e5 \u2013 til \u00e5 diskutere det for \u00e5 komme til et forlik om det. Som et ledd i det vil vi selvsagt pr\u00f8ve \u00e5 innhente mest mulig informasjon om hvilke revir som eksisterer, og maksimal kunnskap om hva som er den faktiske situasjonen. Vi kan ikke basere det p\u00e5 et hvilket som helst avisoppslag om at det kanskje kan tenkes \u00e5 v\u00e6re et revir et sted. Vi er helt avhengige av at den gode forvaltningen, den store kunnskapsbase vi har, innhenter en best mulig informasjon. S\u00e5 bygger vi p\u00e5 det, og s\u00e5 kommer vi tilbake til Stortinget med dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "1", "text": "La meg begynne med \u00e5 si at jeg har forst\u00e5else for at bankenes utl\u00e5nsrenter g\u00e5r opp n\u00e5r bankenes innl\u00e5nskostnader g\u00e5r opp. Det er imidlertid viktig at utl\u00e5nsrentene ikke settes mer opp enn det er grunnlag for, og jeg regner ogs\u00e5 med at utl\u00e5nsrentene reduseres n\u00e5r bankenes innl\u00e5nskostnader reduseres, slik som de gj\u00f8r n\u00e5. Det er p\u00e5 denne bakgrunn jeg har oppfordret bankkunder til \u00e5 ut\u00f8ve forbrukermakt overfor sin bank hvis de synes renteniv\u00e5et er urimelig. Norske bankkunder er sv\u00e6rt lojale. Jeg har litt sp\u00f8kefullt sagt at mange skifter bank sjeldnere enn de skifter ektefelle, og ser p\u00e5 banken som en del av familien og ikke som noe de har et kundeforhold til. Derfor har vi tatt mange initiativer for at bankkunder ogs\u00e5 skal v\u00e6re mer krevende og opplyste. Ved hjelp av Finansportalen kan man sammenlikne prisen p\u00e5 tjenestene til de ulike bankene og bruke informasjonen her enten som forhandlingsgrunnlag overfor den banken man allerede har et kundeforhold til, eller til \u00e5 skifte bank. Bankene konkurrerer om innskudd, innl\u00e5n og utl\u00e5n. Det er viktig for n\u00e6ringsliv og husholdninger at det er \u00e5penhet om hva de enkelte bankene tilbyr sine kunder. Dette ansporer bankene til effektiv drift og forhindrer at bankene tar un\u00f8dig store rentemarginer fra husholdninger og n\u00e6ringsliv. Innskudd fra kunder finansierer totalt sett n\u00e6r to tredjedeler av bankenes utl\u00e5n. Det vi vet om bankenes renteinntekter og utgifter generelt, er som f\u00f8lger: Den gjennomsnittlige innskuddsrenten har \u00f8kt med 1,68 prosentpoeng i de tolv m\u00e5nedene fram til utgangen av f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r, mens den gjennomsnittlige utl\u00e5nsrenten i samme periode \u00f8kte med 1,83 prosentpoeng. Bankenes rentemargin, dvs. differansen mellom gjennomsnittlig utl\u00e5nsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente, steg dermed med 0,15 prosentpoeng. M\u00e5lt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital viser forel\u00f8pige regnskapstall for perioden fram til og med tredje kvartal i \u00e5r at de totale renteinntektene til bankene har \u00f8kt noe mer enn totale rentekostnader. Hoveddelen av bankenes finansieringsbehov utover innskudd dekkes gjennom l\u00e5neopptak i verdipapirmarkedene og da s\u00e6rlig gjennom obligasjonsl\u00e5n. Ved opptak av slike l\u00e5n er det vanlig at bankene inng\u00e5r s\u00e5kalte rentebytteavtaler, som omgj\u00f8r fastrentel\u00e5n til noe som ligner l\u00e5n med flytende rente. Rentebytteavtaler inng\u00e5s fordi bankenes utl\u00e5n til kunder i all hovedsak gis til flytende rente. Denne praksis gj\u00f8r at endringer i de kortere pengemarkedsrentene ogs\u00e5 f\u00e5r betydning for bankenes kostnader ved eksisterende, langsiktige innl\u00e5n. Trem\u00e5neders pengemarkedsrente, NIBOR\u2011renten, som det heter, benyttes ofte som en indikator b\u00e5de p\u00e5 hvor mye bankene m\u00e5 betale for \u00e5 l\u00e5ne penger seg imellom, og p\u00e5 betingelsene i obligasjonsmarkedet. Denne renten har tradisjonelt ligget om lag 0,2 til 0,3 prosentpoeng over Norges Banks styringsrente, men uroen i finansmarkedene har de siste ukene f\u00f8rt til at differansen har \u00f8kt betraktelig. I perioder har differansen v\u00e6rt p\u00e5 over 2 prosentpoeng de siste m\u00e5nedene. Markedet for l\u00e5n mellom banker har i tillegg fungert sv\u00e6rt d\u00e5rlig, og det har v\u00e6rt flere dager med liten eller ingen handel. Norges Bank har tilf\u00f8rt langt mer likviditet til banksystemet enn vanlig for \u00e5 bedre forholdene. Norges Bank har ogs\u00e5 utvidet l\u00f8petiden og redusert kravene til sikkerhet for l\u00e5n til bankene. Regjeringens tiltak overfor bankene, som Stortinget sluttet seg til 24. oktober, vil bli iverksatt innen kort tid. Disse tiltakene, sammen med Norges Banks senking av styringsrenten 16. og 29. oktober, bidrar til lavere pengemarkedsrenter. Flere banker har derfor besluttet \u00e5 kutte renten til kundene eller unnlatt \u00e5 iverksette varslede \u00f8kninger. Det er jeg glad for, for vi m\u00e5 forvente at kundene skal f\u00e5 del i den rentenedgangen vi n\u00e5 ser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-19"}
+{"label": "0", "text": "Nei, det vil ikke v\u00e6re annerledes enn i dag i betydelig grad. For i dag er det jo s\u00e5nn at hvis man driver med stordriftsfordeler, vil man jo miste mye av tilskuddene, fordi de er strukturert s\u00e5nn at man f\u00e5r mer st\u00f8tte per ku hvis man har f\u00e5 kyr, enn hvis man har mange. Det betyr at denne endringen vil jo ikke gj\u00f8re at et storkonsern slik det ligger i kortene fra sp\u00f8rreren her \u2013 vil ha noe incentiv til plutselig n\u00e5 \u00e5 komme inn i det norske markedet. Denne endringen gj\u00f8r det mer fornuftig for de sm\u00e5 og mindre b\u00f8ndene som har drevet med melk, \u00e5 g\u00e5 over til f.eks. \u00e5 drive med sau. Ved \u00e5 ha to ulike enheter vil de kunne f\u00e5 tilskudd for den kvoten de har i en samdrift, samtidig som de ogs\u00e5 f\u00e5r tilskudd til det de driver med separat, f.eks. sau. Det viktige her er at man ikke skal kunne f\u00e5 tilskudd man ikke har rett til, og da handler det om hvorvidt man har driftsfordeler ved at man driver sammen med noen. S\u00e5 lenge man har separate enheter, vil man alts\u00e5 ikke tjene p\u00e5 det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til landbruksministeren: \u00abPrisen p\u00e5 samlemelk fra TINE Norske Meierier, brukt til gulost, utregnes etter utsalgspris p\u00e5 representantvaren, halvkilos pakninger av Norvegiaost. P\u00e5 bakgrunn av en omfattende unders\u00f8kelse mener Synn\u00f8ve Finden at Tine dumper osteprisene. Gjennom \u00e5 \u00f8ke prisen p\u00e5 representantvaren, men senke prisen ellers, opprettholdes et h\u00f8yt prisniv\u00e5 for konkurrenter. Mener statsr\u00e5den dette er m\u00e5ten \u00e5 h\u00e5ndtere utjevningsordningen p\u00e5?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er godt forn\u00f8yd med at man har det i fokus. Jeg syns det er veldig prisverdig at statsr\u00e5den er opptatt av trafikksikkerhet i dette tilfellet. Generelt vil jeg si at det er viktig \u00e5 f\u00e5 mer av godstransporten over p\u00e5 Nordlandsbanen i stedet for at man skal kj\u00f8re trailere p\u00e5 sv\u00e6rt d\u00e5rlige veier som ikke er beregnet for den type transport. Veiene kan nok v\u00e6re bra for privatbiler, men de sv\u00e6re vogntogene er egentlig ikke veiene beregnet for. Derfor har vi en enormt h\u00f8y ulykkesfrekvens p\u00e5 den strekninga det her er snakk om. Men fokus p\u00e5 trafikksikkerhet setter jeg pris p\u00e5. Men n\u00e5r det gjelder propangass, har vi en dimensjon i tillegg: Det er ikke bare sj\u00f8lve ulykken som kan bli katastrofal, men dersom det skjer i n\u00e6rheten av bebyggelse, kan det f\u00e5 dimensjoner langt utover det. S\u00e5 jeg oppfordrer igjen statsr\u00e5den til \u00e5 ha en dialog med NSB for \u00e5 f\u00e5 fortgang i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 gassen over p\u00e5 jernbane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kommunal- og regionalministeren: \u00abNorsk kommunesektor er preget av rigide kommunale monopoler. Den kommunale etatsstrukturen er lite tidsmessig, og er i sin n\u00e5v\u00e6rende form lite egnet for omstillingsarbeid og effektiviseringstiltak. De fleste tjenesteytende kommunale etater b\u00f8r derfor omorganiseres og fristilles for s\u00e5 \u00e5 kunne bli eksponert for konkurranse p\u00e5 pris og kvalitet fra private tilbydere. Er \u00f8kt konkurranseeksponering en omstillingsstrategi som er aktuell \u00e5 anvende i Regjeringens varslede arbeid med fornyelse av den offentlige sektor?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-05"}
+{"label": "0", "text": "Det var for s\u00e5 vidt litt interessant \u00e5 h\u00f8re siste innlegg fra representanten \u00d8ye med karakteristikker av de forskjellige innleggene. N\u00e5 er vel ikke dette noen Idol-konkurranse eller lignende. S\u00e5 det den enkelte har sagt, f\u00e5r vel den enkelte st\u00e5 for. Jeg mener det jeg sa i innlegget mitt, at Forsvaret er i en kritisk situasjon. N\u00e5r forsvarssjefen sier at hvis vi ikke \u00f8ker budsjettene, m\u00e5 vi legge ned noe, s\u00e5 gjenspeiler vel det hvilken situasjon Forsvaret er i. Det h\u00e5per jeg representanten \u00d8ye p\u00e5 en m\u00e5te tar til seg \u2013 det er f.eks. bare \u00e5 lese \u00abNorges Forsvar\u00bb. For \u00f8vrig synes jeg det er litt synd at ikke flere av oss prater mer om de jentene og guttene som er i utenlandsoppdrag. Det har v\u00e6rt sagt litt om det, selvf\u00f8lgelig. Vi har alts\u00e5 personell som reiser ut for \u00e5 bevare verdensfreden med livet som innsats, og det er ikke er nok sikkerhetsutstyr til dem. Det er bl.a. mangel p\u00e5 pansrede kj\u00f8ret\u00f8yer og skuddsikre vester. Og n\u00e5r det ikke er noe sted soldatene kan m\u00f8tes n\u00e5r de kommer tilbake, n\u00e5r det ikke er nok ettervern, n\u00e5r de \u00f8konomiske rettigheter ikke er til stede \u2013 selv om det har v\u00e6rt en \u00f8kning fra 4\u00a0G til 10\u00a0G, som vi fikk h\u00f8re her i stad \u2013 er det ganske mye \u00e5 se p\u00e5 her. S\u00e5 jeg hadde h\u00e5pet at flere kunne prate litt mer om det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den innledet med \u00e5 si at hun hadde den oppfatningen at man i Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har en frykt for de to bokstavene som heter AS, og at man prinsipielt var imot eller sv\u00e6rt skeptisk til AS-formen generelt. Det er jo ikke tilfellet. Det er sv\u00e6rt mange omr\u00e5der innenfor b\u00e5de transport og samferdsel som egner seg til \u00e5 v\u00e6re organisert i aksjeselskapsform. Men n\u00e5r det gjelder infrastruktur, alts\u00e5 det som man har bygd opp her over generasjoner \u2013 veier, kaier, havner, og p\u00e5 andre omr\u00e5der sykehus og skoler \u2013 s\u00e5 er vi av den oppfatning at det ikke er egnet for aksjeselskapsformen. Det er ikke egnet til at forretningsmessig drift skal v\u00e6re hovedm\u00e5lsettingen med virksomheten. S\u00e5 her har vi et ulikt politisk syn. Og det f\u00e5r vi leve med. Men det var ikke det jeg skulle sp\u00f8rre om. Det var noe helt annet. Og det gjelder det som g\u00e5r p\u00e5 NSBs eiendeler, som n\u00e5 skal inn i det nye AS. I forbindelse med det vil jeg sp\u00f8rre om forholdet til jernbanestasjonene. Komiteen har tidligere blitt orientert om at man forberedte overdragelse av jernbanestasjonene til Jernbaneverket, og at Jernbaneverket skulle utvikle dem til s\u00e5kalte skysstasjoner, alts\u00e5 knutepunkt for reisende. Det er et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg vil alts\u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den om jernbanestasjonene vil bli overf\u00f8rt til Jernbaneverket f\u00f8r omdanningen til AS.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den har helt rett i at det er forslag om \u00e5 sette i gang mange nye prosjekter i denne proposisjonen. Men jeg lurer p\u00e5 om statsr\u00e5den har reflektert over at ingen av de prosjektene er knyttet til jernbane eller kollektivtrafikk. Jeg vil alts\u00e5 sp\u00f8rre: Er det betegnende for den samlede samferdselspolitikken som denne regjeringen st\u00e5r for? Og s\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 bruke anledningen til \u00e5 gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let fra Oddbj\u00f8rg Ausdal Starrfelt: Er det slik at det \u00e5 legge ned det samlede nattogtilbudet i Norge er \u00e5 betrakte som en detalj?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Ja, vi har en sterk tro, men det er jo sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi tror p\u00e5! Det er for s\u00e5 vidt ikke det viktige i denne saken. Jeg hadde h\u00e5pet at Sortevik registrerte min innledning, der jeg la veldig vekt p\u00e5 Kirkens rolle i et historisk perspektiv. Vi tar konsekvensene av det og er innstilt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 finansiere denne delen, samtidig som vi ogs\u00e5 finansierer andre tros- og livssynssamfunn \u2013 det m\u00e5 jeg understreke gang p\u00e5 gang! Det blir s\u00e5 mange rare begreper. Dette med utvanning \u2013 utvannet i forhold til hva? Det er overhodet ikke noen utvanning i forhold til noe som helst. Dette handler om \u00e5 gj\u00f8re opplegget bedre \u2013 gj\u00f8re det annerledes enn det som Regjeringen har lagt opp til, og samtidig gj\u00f8re det vesentlig bedre. S\u00e5 et begrep som \u00abutvannet\u00bb kan vi ikke bruke i denne forbindelsen. N\u00e5r det gjelder den \u00f8konomiske biten, regner jeg med at Fremskrittspartiet er enig med SV og de andre partiene i at det er i de \u00e5rlige budsjettene vi skal legge inn penger til dette. S\u00e5 f\u00e5r vi se hva resultatet av det blir. For \u00f8vrig er det tydeligvis slik at regjeringspartiene s\u00f8ker mot Fremskrittspartiet n\u00e5r det gjelder \u00f8konomien. S\u00e5 f\u00e5r vi se om det blir vanlig og hvor mye penger det blir til dette da.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at vi har en regjering som satser p\u00e5 bygg innenfor universitets- og h\u00f8yskolesektoren, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder bygg det skal undervises i, og studentboliger som studentene skal bo i. Det er en lang k\u00f8 av ul\u00f8ste oppgaver innenfor sektoren. Vi er godt i gang med \u00e5 gjennomf\u00f8re de byggene som st\u00e5r p\u00e5 den prioriterte listen. Man vil hele tiden f\u00f8lge situasjonen med henblikk p\u00e5 sektorens behov for nye bygg. Men dette er ogs\u00e5 et budsjettmessig sp\u00f8rsm\u00e5l, og vi vil komme tilbake til det. Men vi har som sagt, en prioritert liste over bygg som altfor lenge har st\u00e5tt p\u00e5 vent for \u00e5 f\u00e5 de bevilgningene som det er behov for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-12"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 ligger budsjettet i Stortinget, og det er med utgangspunkt i kontakten mellom meg og departementet og den r\u00f8d-gr\u00f8nne fraksjonen vi diskuterer \u00e5 im\u00f8tekomme en l\u00f8sning for Kongshaug som tar utgangspunkt i at det er lett \u00e5 forst\u00e5 at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 legge om dette fra nytt\u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at statsr\u00e5den var mest opptatt av undertegnedes engasjement og temperament p\u00e5 talerstolen da hun skulle svare p\u00e5 replikken. Men det er kanskje s\u00e5nn at n\u00e5r man ikke har gode svar, er det bedre \u00e5 finne p\u00e5 noe annet enn \u00e5 svare p\u00e5 det man faktisk blir spurt om. Jeg registrerer fortsatt at statsr\u00e5den ikke vil svare ordentlig p\u00e5 hva som for Senterpartiet skal v\u00e6re et supplement til bompenger, hva som er hovedfinansieringskilden eller hvor grensen g\u00e5r for Senterpartiet. Det f\u00e5r jo v\u00e6re statsr\u00e5dens utfordring, men jeg synes det er trist at verken partilederen eller statsr\u00e5den vil v\u00e6re klar og tydelig p\u00e5 hvor grensen er for Senterpartiet n\u00e5r det gjelder bompengefinansiering. S\u00e5 skj\u00f8nner jeg at representanten Halleraker h\u00f8rer halvparten av hva som blir sagt. Det er kanskje fordi han ikke \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re resten. Man kan jo bare lukke \u00f8rene og h\u00e5pe p\u00e5 at ingen svarer. Da m\u00e5 jeg bare f\u00e5 minne om at det representanten Sortevik sa, i tillegg til at han var kritisk til m\u00e5ten man finansierer dette p\u00e5, var at dette er et godt og viktig prosjekt som Fremskrittspartiet st\u00f8tter fullt og helt opp om \u2013 det var det med hvordan man har tenkt \u00e5 fl\u00e5 bilistene som var Arne Sorteviks argumentasjon for hvorfor vi er kritiske til prosjektet med hensyn til finansieringsbiten. Men jeg skj\u00f8nner for s\u00e5 vidt ut fra representanten Hallerakers debattinnlegg om bompenger og angrep p\u00e5 Fremskrittspartiet, at H\u00f8yre ikke lenger er s\u00e5 opptatt av bompenger, og at det er greit at bilistene betaler i overflod \u2013 p\u00e5 tross av at jeg trodde H\u00f8yre hadde noe i programmet sitt om at de var imot en del skatter og avgifter. For Fremskrittspartiet er dette en ren skattlegging. At SV er for bompenger, er heller ikke veldig overraskende. Til og med representanten Langeland har v\u00e6rt oppe p\u00e5 talerstolen her og sagt at vi m\u00e5 ha et hvileskj\u00e6r i veiutbyggingen i dette landet. Da er det jo litt interessant \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 representanten Lena Jensens innlegg. Hun er sv\u00e6rt opptatt av at dette er et godt veiprosjekt, og dette er hun positiv til. Men at SV er for dobbeltbeskatning av bilistene, er ikke noen bombe \u2013 i hvert fall ikke for Fremskrittspartiet \u2013 n\u00e5r vi ser hvordan SV stemmer i denne sal. Skattlegging av bilister i stort monn er helt greit, og ikke minst er det greit \u00e5 dobbeltbeskatte i form av bompengefinansiering. S\u00e5 det er ikke veldig mye nytt i det. Men det er litt synd at det blir en s\u00e5nn type debatt, for alle er enige, og jeg forst\u00e5r ikke dem som sier at Fremskrittspartiet ikke er for dette prosjektet. Vi sier at vi \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 for dette prosjektet, og g\u00e5r helhjertet inn for det, men vi er alts\u00e5 imot m\u00e5ten \u00e5 finansiere det p\u00e5, fordi det er et statlig ansvar \u00e5 finansiere denne typen prosjekter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Takk for svaret. Men kan statsr\u00e5den spesifisere om m\u00e5let om 3 TWh st\u00e5r med et senere tidspunkt for innfrielse? Eller er det frafalt som f\u00f8lge av at en ikke klarte det i 2010? Hvilke signaler har Enova kommet med n\u00e5r det gjelder videre investeringsst\u00f8tte til vindkraft? \u00d8nsker en fortsatt \u00e5 klare 3 TWh p\u00e5 et senere tidspunkt? Og i s\u00e5 fall n\u00e5r? Eller er det prinsippet om \u00abmest energi for pengene\u00bb som skal gjelde innenfor de teknologityper som Enova skal engasjere seg i? Jeg er innforst\u00e5tt med at Regjeringen mener at vannkraft ikke skal v\u00e6re med p\u00e5 det omr\u00e5det, selv om jeg \u00f8nsker at det skal v\u00e6re det. Men jeg skal ikke ta den debatten her. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er alts\u00e5: Er det noen form for m\u00e5lsettinger rundt vindkraft som er tallfestet, og hva er \u00e5rstallet for det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-21"}
+{"label": "1", "text": "Det vi diskuterer i dag, er dei s\u00e5kalla transatlantiske banda. Dei har vi for s\u00e5 vidt diskutert i denne perioden og i f\u00f8rre periode og d\u00e5 sj\u00f8lvsagt med bakgrunn i dei nykonservative hos ein av v\u00e5re viktigaste allierte, USA. Eg har lyst til \u00e5 referere litt til det id\u00e9grunnlaget som har lege i botnen for dette samarbeidet, og ogs\u00e5 samarbeidet i andre organisasjonar, som har skapt veldig mange av dei grunnleggjande problema, og sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 internt dei splittingane som har lege til grunn. Eg siterer Robert Kagan, ein av dei s\u00e5kalla nykonservative saman med bl.a. Richard Perle og Wolfowitz: \u00abDet er p\u00e5 tide \u00e5 slutte \u00e5 late som om europeere og amerikanere har en felles oppfatning av verden, eller i det hele tatt at de bebor den samme verden (\u2026) Europa beveger seg bort fra fokuset p\u00e5 makt henimot en selvtilstrekkelig verden av lover, transnasjonale forhandlinger og samarbeid. De trer inn i et posthistorisk paradis av fred og fruktbarhet, en realisering av Kants \u00abevige fred\u00bb. USA forblir imidlertid forankret i historien og ut\u00f8ver makt i en anarkistisk hobbesiansk verden hvor internasjonale regler og rett ikke er til \u00e5 stole p\u00e5, og hvor sikkerhet og forsvar for en liberal orden fremdeles beror p\u00e5 besittelsen og ut\u00f8velsen av milit\u00e6rmakt.\u00bb Dette er det som ligg til grunn for n\u00e6rmast alle dei problema vi slit med, anten det er alliansen av villige eller forkj\u00f8pskrig i Irak, aggressiv krigf\u00f8ring i Afghanistan, rakettskjold, delvis ogs\u00e5 i forhold til energi og artikkel 5, at ein \u00f8nskjer \u00e5 l\u00f8yse energiproblem med milit\u00e6rmakt, dei siste dagars opplegg for det som h\u00f8rer til Europar\u00e5det, og hemmeleg fengsel i Europa, og overflygingar. S\u00e5 har vi ogs\u00e5 den siste tida l\u00e6rt oss eit nytt ord som heiter SACEUR. Eg m\u00e5 innr\u00f8mme at eg kom litt i same tankar som: Kven er han der Artium som alle skal ta? Eg trudde ei stund at SACEUR var ein franskmann, men han er faktisk ikkje det. Det er den institusjonen i NATO som leiar styrkegenereringsprosessen. Vi har hatt litt folkeopplysning b\u00e5de her i Stortinget og i folket elles om korleis den heile tida g\u00e5ande prosessen f\u00f8reg\u00e5r, med tilpassing av sp\u00f8rsm\u00e5l og sp\u00f8rsm\u00e5l til dei enkelte land ut fr\u00e5 kva NATO trur ein kan bidra med. Og d\u00e5 skal eg skryte av NATO. NATO har komme med sp\u00f8rsm\u00e5l som har vore rimeleg avstemde og avpassa i forhold til kva Noreg eventuelt kunne bidra med, og har lytta til dei debattane som har vore i det norske politiske milj\u00f8et, ved ikkje \u00e5 leggje inn forslag til styrkebidrag som ville irritere altfor mykje. Eg synest at kanskje den viktigaste prosessen som har g\u00e5tt f\u00f8re seg internt i NATO den seinare tida, er den med det sivile sporet. Vi har klart via, synest eg iallfall, ein utanriksminister, ein forsvarsminister og sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 ein utviklingsminister \u00e5 komme veldig godt p\u00e5 sporet internt i NATO med \u00e5 vere i front n\u00e5r det gjeld det sivile sporet. Eg blir stolt av \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 at Noreg g\u00e5r i front for \u00e5 finne andre land som kan tenkje seg \u00e5 g\u00e5 saman med oss om SIMIC, sivilt-milit\u00e6rt samarbeid, for \u00e5 l\u00f8yse den gordiske knuten. Vi kan g\u00e5 s\u00e5 langt som til \u00e5 seie at det faktisk har komme litt betre helsestell i nordre Afghanistan, og litt betre skolestell har komme p\u00e5 plass, utan at vi skal skryte for mykje av det. Men det \u00e5 f\u00e5 til den balansegangen er ikkje lett, det er som \u00e5 l\u00f8yse den gordiske knuten. D\u00e5 m\u00e5 ein trekkje fram det sivile, med bevisstheita bak at det milit\u00e6re ikkje er det som l\u00f8yser noko, men kan vere til stades for \u00e5 sikre nasjonsbygging \u2013 det gjeld sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 NGO-ar og andre som \u00f8nskjer \u00e5 bidra til det som er m\u00e5let for all milit\u00e6rmakt, nemleg \u00e5 vere fri for frykt. Eg blei imponert over Sevilla-m\u00f8tet, som heilt klart og tydeleg sa etter at ein hadde vore i Pakistan og hjelpt til med midlar etter jordskjelvet, at det skal ikkje brukast nokon NRF. Etter at NATO Response Force kom p\u00e5 plass i Riga, skal dei brukast til dei som lir, dvs. sivile. Dei skal ikkje inn i noko som udefinert kan vere ein angrepskrig iallfall. S\u00e5 der har vi gjort eit betydeleg arbeid, og det er berre ein start. Eg h\u00e5par sj\u00f8lvsagt at Regjeringa held fram med det gode arbeidet der. S\u00e5 over til dette med rakettskjold. Det kan sj\u00e5 ut som om vi er i ein situasjon der vegen blir til mens vi g\u00e5r. Noreg har alltid vore imot dette, vore skeptisk til det, men s\u00e5 viser det seg at vi er imot i namnet, men ubevisst for i gagnet, delvis iallfall. N\u00e5r det gjeld det direkte amerikanske, hadde f\u00f8rre regjering i Noreg eit gjenkj\u00f8psopplegg i forhold til eit norsk firma som bygde eit understell til ein radar. Det blei ikkje eingong bygt i Noreg, s\u00e5 norske arbeidarar fekk ikkje nytte av det gjenkj\u00f8psregimet. Men vi blei involverte i dette utan at Stortinget var informert, har det kome fram i Bergens Tidende, og til og med var det visse i regjeringas sikkerheitsutval som heller ikkje var informerte. Det kan tyde p\u00e5 at her var det prosessar som ikkje var gode nok. No er denne saka til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen, s\u00e5 dette f\u00e5r vi take n\u00e5r den tida kjem. S\u00e5 er det noko som vi faktisk er for, utan at vi har debattert det s\u00e5 mykje, men vi l\u00f8yver pengar til det, riktignok i ein sekkepost \u2013 vi b\u00f8r vel for framtida f\u00e5 det ordna slik at det kjem fram kva desse 75 mill. kr g\u00e5r til, nemleg til s\u00e5kalla troppeforsvar. S\u00e5 kjem det nye opp at v\u00e5r viktigaste allierte, USA, \u00f8nskjer \u00e5 samarbeide med det s\u00e5kalla nye Europa, eller det s\u00e5kalla meir villige Europa \u2013 to land der, Tsjekkia og Polen \u2013 om rakettar og skjold, alts\u00e5 utan \u00e5 f\u00f8lgje prinsippet. Det undrar meg at eg som SV-ar og eigentleg NATO-motstandar skal st\u00e5 her og m\u00e5tte gjere NATO betre og referere til den tida det faktisk var r\u00e5dslag i NATO. NATO var ein r\u00e5dslagingsorganisasjon, dei gjekk faktisk mange rundar, og tok ikkje berre einsidig kontakt med enkeltland for s\u00e5 \u00e5 presse gjennom ein politikk som iallfall vil m\u00e5tte trenge litt lengre tid b\u00e5de for \u00e5 gro og for i det heile \u00e5 ha ein sjanse til \u00e5 kunne bli vedteken, noko som ikkje eg trur er realistisk n\u00e5r vi ser p\u00e5 kva alle ekspertane p\u00e5 omr\u00e5det seier tydeleg og klart: Dette f\u00f8rer til opprusting, ein ny spiral, som ingen er tent med, n\u00e5r vi veit at verda er i ein slik situasjon at dei omr\u00e5da ein b\u00f8r p\u00f8se inn milliardar av \u00f8konomiske ressursar p\u00e5, sj\u00f8lvsagt andre ressursar ogs\u00e5, er klima og energi og ikkje eit nytt rustingskappl\u00f8p. S\u00e5 kan vi \u2013 dersom det skulle bli slik, vi kan sj\u00f8lvsagt h\u00e5pe og tru at Tsjekkia og Polen ikkje g\u00e5r med p\u00e5 dette \u2013 kome i den situasjonen at delar av Europa vil vere dekte av eit rakettskjold. D\u00e5 kjem sj\u00f8lvsagt sp\u00f8rsm\u00e5let opp: Skal vi ha ein slik situasjon at Europa skal vere ulikt dekt? Vi veit at det er krefter i NATO som taler for at d\u00e5 f\u00e5r vi take den s\u00e5kalla troppebeskyttelsen vi har, og leggje den p\u00e5, s\u00e5 vil vi kunne f\u00e5 ei dekning av heile Europa \u2013 etter mitt skj\u00f8nn igjen med opprusting som den verkeleg store f\u00f8lgja. Vi diskuterte for om lag ei veke sidan EU, med regionalisering, og vi kan sj\u00e5 p\u00e5 om det ogs\u00e5 f\u00f8reg\u00e5r ei form for regionalisering i NATO. Sannsynlegvis gjer det det, og der vil eg jo ikkje minst gje Regjeringa ros for \u00e5 ha f\u00e5tt til ein ny nordisk forsvarsavtale med konkretisering gjennom den avtalen som er underskriven med Sverige, samarbeid p\u00e5 artilleri. Vi kjenner jo alle til dette med norsk-islandsk, dansk-islandsk samarbeid. Her blir det eit bein til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, i ein region innafor NATO, i ein region i Europa. Det er mykje spennande som st\u00e5r her. Dette treng p\u00e5 ingen m\u00e5te \u00e5 vere i konflikt med det vi har gjort f\u00f8r, men det viser at sikkerheitsbehova i dei ulike regionane vil kunne vere forskjellige, og det er ingen ting i vegen for at det vil kunne f\u00f8re til meir samarbeid \u2013 kan vi sl\u00e5 v\u00e5re hoser i hop og f\u00e5 noko effektivt ut av det? For oss i Noreg ligg sj\u00f8lvsagt dette med nordomr\u00e5da, energi og milj\u00f8 heilt klart bak der som eit insentiv for \u00e5 take, og ikkje minst tore \u00e5 take, nye initiativ. Vi veit at p\u00e5 forsvarssamarbeid er det enormt mykje offentlege midlar \u00e5 spare. SV har f\u00f8resl\u00e5tt tidlegare at vi burde samarbeide om noko s\u00e5 enkelt som eit skytefelt. Vi ville ha spart 3 milliardar kr p\u00e5 det. Vi skal ikkje take ein gammal forsvarsdebatt opp her p\u00e5 ny, men vi veit at samarbeid b\u00e5de vil kunne skape \u00f8konomiske fordelar og sj\u00f8lvsagt knyte nye band i forhold til nye utfordringar, og vi vil ikkje minst dra med oss andre land og f\u00e5 dei interesserte i dei same problemstillingane som vi er. Det m\u00e5 vi ogs\u00e5 tore \u00e5 kunne gjere sj\u00f8lv om vi er medlem av NATO-fellesskapet. Vi veit at dette ogs\u00e5 kan vere ein spore til at Russland-NATO-r\u00e5det og ogs\u00e5 det som f\u00f8reg\u00e5r i NATO PA-forsamlinga, kan bli enda betre. Dersom vi ivrar for det, vil kanskje ogs\u00e5 andre finne p\u00e5 \u00e5 ivre for det. Til slutt vil eg seie to ord om Russland. Eg er einig med dei som har sagt at ein ikkje skal leggje altfor mykje vekt p\u00e5 dei russiske argumenta i forhold til rakettskjold. Men vi har grense mot Russland, vi har hatt eit langt og n\u00e6rt f\u00f8reseieleg forhold til Russland. Vi b\u00f8r i det minste lytte til kva dei har \u00e5 seie, og vi b\u00f8r bidra slik at den debatten som har g\u00e5tt, blir dempa mest mogleg. Det gjer vi ved ogs\u00e5 \u00e5 tore \u00e5 take desse tinga opp n\u00e5r dei ulike ministrane er p\u00e5 dei ulike m\u00f8ta, ikkje minst innafor NATO-ramma. Det f\u00f8ler eg meg rimeleg trygg p\u00e5 at v\u00e5re statsr\u00e5dar vil gjere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-12"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst: Gratulerer med dagen, spesielt til alle jenter! \u00c5rsmeldinger er ikke det som vanligvis inviterer til de mest spennende politiske debatter. Som oftest blir \u00e5rsmeldinger brukt til \u00e5 bekrefte egen politisk fortreffelighet, eller til \u00e5 legge skylden p\u00e5 forgjengerne. Antall tilsyn de siste \u00e5rene har \u00f8kt omvendt proporsjonalt med deregulering og avpolitisering. Det startet allerede p\u00e5 slutten 1970-tallet og skj\u00f8t fart inn p\u00e5 1980- og 1990-tallet. Det er \u00e5penbart at selv de mest ihuga liberalistene ikke tror p\u00e5 Adam Smiths \u00abskjulte h\u00e5nd\u00bb. Det trengs en \u00e5pen h\u00e5nd som kan kontrollere og rette opp der den skjulte h\u00e5nden ikke fungerer. I motsetning til en del andre tilsyn er ikke Datatilsynet et direkte resultat av dereguleringsprosessen, men like mye en konsekvens av globaliseringen og ikke minst den nye teknologien, som har \u00e5pnet helt nye m\u00e5ter \u00e5 registrere, samle inn og lagre data og informasjon p\u00e5. Datatilsynet var 25 \u00e5r i 2005. Det er grunn til \u00e5 gi ros for m\u00e5ten de markerte jubileet p\u00e5. Boken \u00abFra tillit til kontroll\u00bb er det grunn til \u00e5 lese, det er en bok til \u00e5 bli klok av. Boken burde v\u00e6re obligatorisk lesning for alle som er opptatt av menneskerettigheter, personvern og demokrati. Gjennom kameraoverv\u00e5king og elektroniske spor er vi hver dag utsatt for et system der Storebror ser deg. Mange av oss opplever dette som ubehagelig. Det er ubehagelig fordi det oppleves som en trussel mot v\u00e5r integritet og den private sf\u00e6re. Komiteen var i forrige uke i USA. Jeg vet ikke hvor mange ganger i l\u00f8pet av en dag vi ble kontrollert og gjennomlyst. Jeg vet ikke hvor mange ganger i l\u00f8pet av en dag vi m\u00e5tte identifisere oss for \u00e5 bekrefte hvem vi var. Kontrollen og kameraoverv\u00e5kingen har \u00f8kt kraftig de siste fem\u2013seks \u00e5rene, ogs\u00e5 i v\u00e5rt samfunn. Jeg registrerer ogs\u00e5 at flertallet av det norske folk aksepterer \u00f8kt kameraoverv\u00e5king. Begrunnelsen er kriminalitetsbekjempelse og frykt for terror. Det er et tankekors at den fryktelige situasjonen som vi hadde i USA 11. september 2001, ikke ble forhindret til tross for den omfattende overv\u00e5king og kontroll som var i forkant. Denne utviklingen er skremmende, og den er ubehagelig av flere grunner. Den er ubehagelig fordi vi alle oppfattes som potensielle terrorister, og den er en trussel mot demokratiet. Den er ubehagelig fordi noen av oss opplever dette som en trussel mot v\u00e5r integritet, og at det tr\u00e5kkes p\u00e5 v\u00e5r private sf\u00e6re. Det liberale demokratiet forutsetter at personvernet respekteres. Hvis vi ikke har en privat sf\u00e6re, har vi ikke et omr\u00e5de der vi kan s\u00f8ke \u00e5 forme egne meninger og synspunkter. Personvernet er selve livsnerven i demokratiet. Et av de tydeligste kjennetegn p\u00e5 det totalit\u00e6re samfunn er invasjonen av den private sf\u00e6re. De totalit\u00e6re samfunn vi kjenner fra v\u00e5r egen n\u00e6re historie, hadde ikke de samme sofistikerte m\u00e5ter \u00e5 kontrollere, sjekke og angi p\u00e5 som dagens teknologi \u00e5pner for. Det er desto mer skremmende \u00e5 tenke p\u00e5 hva som kan skje hvis den demokratiske kontrollen svekkes og all informasjon og innsamlet data kommer i hendene p\u00e5 folk som har andre m\u00e5l for samfunnsutviklingen. Mitt poeng med dette innlegget er \u00e5 understreke at det finnes en grense for hvor demokratiet i forsvaret for demokratiet tar i bruk udemokratiske virkemidler, virkemidler som tilh\u00f8rer andre typer samfunn. Tr\u00e5kker vi over den grensen, er veien \u00e5pen for det totalit\u00e6re samfunn. Jeg vet ikke hvor den grensen g\u00e5r, og hvor vi st\u00e5r i forhold til den grensen i dag, men det er viktig at vi hele tiden har en debatt og er opptatt av dette for \u00e5 se hvor grensen g\u00e5r, og diskuterer og er v\u00e5kne og sl\u00e5r ring om demokratiet. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 holde debatten om personvernet, demokratiet og menneskerettighetene levende. Derfor synes jeg det er bra at vi f\u00e5r en personvernkommisjon som skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 holde debatten levende og holde debatten i gang. Men det er f\u00f8rst og fremst v\u00e5r oppgave som politikere \u00e5 holde debatten om personvern, menneskerettigheter og demokrati levende.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-08"}
+{"label": "1", "text": "Det er selvf\u00f8lgelig opposisjonens jobb ikke til enhver tid \u00e5 ta b\u00f8lgen for Regjeringen og prise og hylle oss i alle sammenhenger, men jeg synes den kritikken som her rettes fra representanten Sanner, skyter langt over m\u00e5l. N\u00e5r vi legger fram v\u00e5r tiltakspakke i slutten av januar, kommer vi til \u00e5 v\u00e6re blant de f\u00f8rste som foresl\u00e5r omfattende tiltakspakker p\u00e5 toppen av et ekspansivt budsjett. Det er mye prat om tiltakspakker rundt omkring. Hvor konkret det har v\u00e6rt, er en helt annen sak. F\u00f8r jul var den store bekymringen v\u00e5r at finansieringen av bedriftene var i ferd med \u00e5 t\u00f8rke opp, og at bankene ikke fungerte. Vi har kommet med omfattende tiltak for det. N\u00e5 ser vi at det begynner \u00e5 virke. Det har s\u00e6rlig betydning for bedriftene, for det var de som hadde problemer \u2013 selv l\u00f8nnsomme prosjekter slet man med med hensyn til \u00e5 f\u00e5 finansiering. S\u00e5 det er nettopp hensynet til n\u00e6ringslivet og store og sm\u00e5 bedrifter som har gjort at vi har rettet fokus mot at bankene skal fungere, at det skal v\u00e6re rom for rentenedgang. N\u00e5 ser vi at det har vi s\u00e5 langt klart \u00e5 f\u00e5 til, men vi kommer til \u00e5 ha flere utfordringer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-07"}
+{"label": "1", "text": "Sosialministeren har ved flere anledninger sagt at hun vil s\u00f8rge for \u00e5 fokusere p\u00e5 kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene, og gjentar det her i dag. Men det vi ser av handling, er at det \u00e5pnes for mer konkurranseutsetting og privatisering, mens Regjeringa og sosialministerens konkrete tiltak for \u00e5 sikre kvaliteten lar vente p\u00e5 seg. Og dette haster. For sj\u00f8l om det blir gjort sv\u00e6rt mye godt arbeid og mange eldre og pleietrengende f\u00e5r god omsorg og pleie i norske kommuner, er det fortsatt for mange rapporter om det motsatte. Og beskrivelsen av forholdene ved Risenga er dessverre bare en av mange. Mens dette skjer, er beskjeden og signalene fra Regjeringa til norske kommuner at de fortsatt m\u00e5 effektivisere, at de m\u00e5 konkurranseutsette mer og at de ansatte m\u00e5 l\u00f8pe enda fortere. Det kan umulig bli god kvalitet av slikt. For SV er kvaliteten p\u00e5 den pleie og omsorg som den enkelte f\u00e5r, det aller viktigste. Alle skal v\u00e6re sikret et verdig liv, og dette kravet m\u00e5 regjering og storting stille til norske kommuner. Men SV er ikke med p\u00e5 \u00e5 stille slike krav uten samtidig \u00e5 s\u00f8rge for at kommunene har mulighet og frihet til \u00e5 skape denne kvaliteten. Regjeringspartiet H\u00f8yre, sosialministerens eget parti, har i den siste tida raljert over at SV \u00f8nsker st\u00f8rre kommunal frihet samtidig som vi vil sette krav til kvalitet og standard p\u00e5 de tjenestene kommunene tilbyr, enten det gjelder barnehager, skoler eller det som er temaet her i dag, pleie og omsorg. For SV er det ingen motsetning i dette. \u00c5rsaken til det er at vi \u00f8nsker \u00e5 gi kommunene en frihet som H\u00f8yre og Regjeringa ikke vil gi, nemlig den \u00f8konomiske friheten. Der H\u00f8yre vil gi kommunene sj\u00f8lstyre og frihet til \u00e5 forvalte knapphet og armod, vil SV gi kommunene frihet til \u00e5 kunne tilby innbyggerne velferd og trygghet til alle ut fra den enkeltes behov. Der H\u00f8yre vil p\u00e5tvinge kommunene konkurranseutsetting og privatisering, vil SV gi kommunene sj\u00f8lstyre og frihet til \u00e5 velge de l\u00f8sningene p\u00e5 velferdsoppgavene som passer i den enkelte kommune, men med en kvalitet og en standard vi mener innbyggerne har krav p\u00e5 i et velferdssamfunn. Der H\u00f8yre vil gi pleiere og omsorgsarbeidere frihet til \u00e5 l\u00f8pe enda fortere, vil SV gi de ansatte frihet til \u00e5 gi den pleie og omsorg de \u00f8nsker \u00e5 gi, men som de i dag ofte ikke rekker p\u00e5 grunn av for lav bemanning. Dette er den grunnleggende forskjellen mellom H\u00f8yres og SVs kommunale sj\u00f8lstyre. N\u00e5r Regjeringa kommer med sine forslag til \u00e5 heve kvaliteten i eldreomsorgen, enten det n\u00e5 dreier seg om bemanning, kompetanseheving eller bedre ledelse og organisering, kan de regne med SVs st\u00f8tte. Men vi er ikke med p\u00e5 \u00e5 skape forventninger om en bedre eldreomsorg ute i kommunene uten \u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 betale prisen. Og det blir den store pr\u00f8vesteinen for H\u00f8yre, sosialministeren og Regjeringa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-03"}
+{"label": "1", "text": "Nei, vi f\u00e5r en klarere lov enn vi har hatt. Det lovverket vi har hatt, er uklart fordi det ikke er tydelig nok i sin avveining mellom to grunnleggende rettigheter \u2013 trosfriheten og diskrimineringsvernet. Jeg m\u00e5 si jeg er veldig forbauset over tonen fra de borgerlige, som tar s\u00e5 lett p\u00e5 den avveiningen. Jeg mener det er rimelig at vi samtidig som vi tar hensyn til trossamfunnenes frihet til \u00e5 bestemme sin praksis og l\u00e6re, krever at det skal begrunnes og vises hvorfor det er hensiktsmessig og saklig at man skal diskriminere. S\u00e5pass med respekt m\u00e5 vi ha opp mot det vanskelige forhold det er n\u00e5r to s\u00e5 grunnleggende rettigheter i v\u00e5rt samfunn kan v\u00e6re i konflikt. Det \u00e5 kreve at vi f\u00e5r en tydelig saklighetsvurdering, mener jeg er en naturlig f\u00f8lge av det dilemmaet. Det framg\u00e5r veldig tydelig i proposisjonen hva slags krav som settes for \u00e5 kunne gj\u00f8re det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Eg h\u00e5par d\u00e5 at vi f\u00e5r til ei endring her. Det kjem mange tilbakemeldingar p\u00e5 at noko b\u00f8r gjerast p\u00e5 dette omr\u00e5det. Eg h\u00e5par framleis at ein kan f\u00e5 teke opp denne saka f\u00f8r valet til hausten \u2013 ut p\u00e5 v\u00e5ren vil d\u00e5 vere naturleg \u2013 slik at Stortinget kan ta stilling til dette sp\u00f8rsm\u00e5let.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-18"}
+{"label": "1", "text": "De sp\u00f8rsm\u00e5l som ble anf\u00f8rt her \u2013 ogs\u00e5 av Ivar Kristiansen \u2013 er nettopp noe det er viktig \u00e5 se p\u00e5. Det er ikke slik at det samme kan gjelde for alle laksefjorder. Det er ikke mulig \u00e5 ha nasjonale laksefjorder \u2013 og s\u00e5 skal alt v\u00e6re tillatt. Det er ogs\u00e5 grunnen til at vi m\u00e5 se grundigere p\u00e5 dette. Hvis man skulle komme til den konklusjonen at man skal tillate denne oljeomlastingen, hva vil det ha \u00e5 si for det nasjonale beskyttelsesregimet for laksefjorder? Kan det forenes med at B\u00f8kfjorden er en laksefjord, eller m\u00e5 den i s\u00e5 fall miste status som laksefjord? Det er ikke identisk det som foreg\u00e5r der, og det som foreg\u00e5r andre steder. Det er viktig \u00e5 diskutere hvor beskyttelsesregimet n\u00e5 skal ligge. Jeg ser ikke bort fra at vi b\u00f8r komme tilbake til Stortinget og se mer p\u00e5 helheten i dette. Det m\u00e5 eventuelt bli i neste periode. N\u00e5r det gjelder f\u00f8re var-prinsippet, merket jeg meg med betydelig interesse at lederen av Fremskrittspartiet \u2013 det eneste norske partiet, og et av veldig f\u00e5 partier internasjonalt \u2013 tok avstand fra dette prinsippet p\u00e5 Bellonas konferanse i forrige uke, med en uttalelse som vi skal f\u00e5 rikelig anledning til \u00e5 komme tilbake til i valgkampen, for det er virkelig \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 norsk milj\u00f8bevegelse.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Bare for \u00e5 kommentere et par-tre ting til slutt: Gitmark, Skumsvoll og andre har \u00f8nsket at jeg skal kommentere prinsipielt, men i lokale saker. Det er en \u00f8velse som jeg ber om forst\u00e5else for er veldig, veldig vanskelig. Det er veldig vanskelig \u00e5 si noe prinsipielt om en sak som det er et stort lokalt engasjement om uten \u00e5 g\u00e5 inn i den. Men la meg bare si det generelle, som jeg har sagt gjentatte ganger her \u2013 jeg er helt sikker p\u00e5 at fylkesmennene h\u00f8rer veldig n\u00f8ye etter \u2013 og det er at min innstilling er at man skal v\u00e6re veldig restriktiv der det dreier seg om \u00e5 privatisere nye omr\u00e5der som er allment tilgjengelige \u2013 hindre dem i \u00e5 bli alminnelig brukt av folk flest \u2013 mens man kan v\u00e6re langt mer liberal p\u00e5 sm\u00e5 endringer der det allerede er bebyggelse, der det dreier seg om fasadeendringer, sm\u00e5 tilbygg, sm\u00e5 endringer, der man ikke privatiserer omr\u00e5der som har v\u00e6rt tilgjengelige for allmennheten. Der kan man v\u00e6re langt mer liberal. N\u00e5 snakker vi alts\u00e5 om de tett utbygde omr\u00e5dene langs Oslofjorden og andre steder. S\u00e5 har flere henvist til partisekret\u00e6r Raymond Johansen. La meg da f\u00e5 si at jeg har kjent ham i 30 \u00e5r \u2013 jeg var sammen med ham senest i helgen \u2013 s\u00e5 jeg p\u00e5beroper meg retten til \u00e5 vite mer om hva Raymond Johansen mener enn Fremskrittspartiet og H\u00f8yre gj\u00f8r. Jeg er helt sikker p\u00e5 at det han sa, var n\u00f8yaktig det regjeringen n\u00e5 gj\u00f8r \u2013 nemlig at vi legger opp til en differensiert politikk hvor vi skal g\u00e5 grundig gjennom disse kommunene i Nord-Rogaland og Hordaland, ogs\u00e5 Farsund og Flekkefjord, som Skumsvoll er veldig engasjert i, og noen kommuner i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag \u2013 det er de kommunene som mener seg feilplassert. Vi skal finne ut hvordan de skal h\u00e5ndteres i det nye, differensierte systemet, og ogs\u00e5 om mulighetene for eventuelt \u00e5 se p\u00e5 forskjeller mellom disse kommunene og innad i de kommunene. S\u00e5 m\u00e5 jeg bare til slutt si at det ble hevdet at i de f\u00e6rreste av s\u00f8rlandskommunene er over halvparten nedbygd. La oss ikke da glemme at ogs\u00e5 p\u00e5 s\u00f8rlandskysten er det fundamentale forskjeller mellom omr\u00e5der som b\u00e5de er attraktive for allmennheten og attraktive for hyttebygging, og omr\u00e5der som ikke er attraktive for noen av delene, av forskjellige \u00e5rsaker. Verdens Gang har en gang regnet ut at en eiendom som min familie hadde oppe i Gudbrandsdalen, var verdt 800 mill. kr, hvis ikke jeg husker bel\u00f8pet Verdens Gang hadde funnet ut, feil. Det var p\u00e5 basis av at hvis vi kunne selge hyttetomter p\u00e5 baksiden av Gudbrandsdalsl\u00e5gen, nede ved L\u00e5gen, der hvor ikke en solstr\u00e5le har vist seg siden Adam og Evas tid, for samme pris som man kan selge hyttetomter i Hafjell, hvor vi ikke har noen eiendom, s\u00e5 ville v\u00e5r skogseiendom i Gudbrandsdalen v\u00e6re verdt 800 mill. kr. Men det regnestykket g\u00e5r ikke helt i hop, for man skal v\u00e6re ganske god i salg for \u00e5 f\u00e5 solgt en tomt p\u00e5 baksiden av dalen, nede ved L\u00e5gen for samme pris som der det er attraktivt \u2013 nemlig i Hafjell. Samme resonnement gj\u00f8r seg selvf\u00f8lgelig gjeldende langs kysten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt en spesiell debatt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5, for det er flere som har snakket om at bakgrunnen for at man reduserte matmomsen i sin tid, bl.a. var \u00e5 hjelpe barnefamilier og andre med at det skulle bli rimeligere. Men dette forslaget dreier seg ikke om \u00e5 \u00f8ke noen moms. Dette forslaget dreier seg om \u00e5 fjerne et unntak som er helt meningsl\u00f8st. Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 begrunne hvorfor. Hvis en person eller en familie g\u00e5r inn og skal spise p\u00e5 en restaurant, f\u00e5r man 25 pst. moms hvis man sitter der. Men hvis man skal ta med seg maten ut og dra et annet sted, dvs. at man ikke kj\u00f8per mineralvann eller andre ting og sitter og spiser i det milj\u00f8et, skal man alts\u00e5 premieres for at man ikke vil bruke etablissementet, men tar med seg maten et annet sted. For SV b\u00f8r jo dette v\u00e6re et milj\u00f8argument, bl.a. at det er litt underlig at man skal betales ekstra, eller subsidieres, for at man tar med maten bort fra restauranten. N\u00e5r det gjelder hvorvidt det er restaurantene eller hvem det er som sitter igjen med fortjenesten, ville man kunne bruke akkurat det samme argumentet om man reduserte den generelle matmomsen. Det er helt \u00e5penbart at den type ting vil man jo ha fokus p\u00e5. Hva skjer da hvis den personen som har kj\u00f8pt med seg maten, plutselig tenker seg om og sier: Nei, jeg vil v\u00e6re her likevel, eller kanskje p\u00e5 vei ut bare setter seg ned ved et bord og spiser? Det dette da vil kunne inneb\u00e6re, er rett og slett at om man f\u00e5r en kontroll, vil den restauranten faktisk i henhold til loven kunne bli tatt for brudd p\u00e5 merverdiavgiftsloven. Dette viser bare hvordan denne loven faktisk ikke fungerer etter det man opprinnelig hadde tenkt seg. Det kan ikke v\u00e6re slik at man skal premieres for ikke \u00e5 bruke restaurantene. Det er det dette faktisk dreier seg om, og det blir en konkurransevridning sammenlignet med \u00abtake-away\u00bb-virksomhet. Vi ser at det ikke blir flertall for dette forslaget. Statsr\u00e5den framf\u00f8rte jo argumenter knyttet til hvor mye hver arbeidsplass ville v\u00e6rt subsidiert om man hadde gjort dette. Men dette dreier seg ikke om \u00e5 subsidiere verken arbeidsplasser eller noe annet, dette dreier seg faktisk om \u00e5 kunne konkurrere p\u00e5 like vilk\u00e5r og fjerne en del av den loven man i sin tid innf\u00f8rte, som helt \u00e5penbart har virkninger som strider mot sunn fornuft.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg klarer ikke helt \u00e5 se relevansen til det siste innlegget i forhold til verken Fremskrittspartiets eller H\u00f8yres innlegg i denne salen. Vi har snakket om tildeling av kvoter til direkte utslipp, s\u00e5 jeg er helt innforst\u00e5tt med den beskrivelsen en kommer med. Poenget er jo at Norge i s\u00e5 tilfelle m\u00e5 si at vi legger oss p\u00e5 de beste niv\u00e5ene EU har, n\u00e5r en ser hva de tillater. Det er der jeg mener at statsr\u00e5den kommer med t\u00e5ketale. Jeg er ikke ute etter festtaler om hvor viktig norsk industri er. Det har vi h\u00f8rt mange ganger. Jeg er ute etter en erkjennelse av at vi skal gi de samme vilk\u00e5rene for tildeling som det en f\u00e5r i EU. Statsr\u00e5den sier at han skal se p\u00e5 hva som legges fram, og respondere p\u00e5 det. Det er ikke det samme som \u00e5 gi en prinsipiell avklaring. N\u00e5r vi ser hvordan han forholder seg til K\u00e5rst\u00f8, har han ikke gitt like konkurransevilk\u00e5r. N\u00e5r vi ser at han i talen her har skrytt av at han har solgt mye mer kvoter enn det de andre landene har gjort, er det et uttrykk for at han ikke ser p\u00e5 behovet for \u00e5 tildele samme mengde kvoter til norsk industri som det en gir til tilsvarende EU-industri. Men la meg stille statsr\u00e5den et sp\u00f8rsm\u00e5l: Mener statsr\u00e5den at dagens klimakvotelov har samme konkurransevilk\u00e5r for ny industri i Norge som det er for ny industri i EU? Hvis svaret hans er ja, blir jeg sterkt bekymret, for da st\u00e5r han relativt alene i det sp\u00f8rsm\u00e5let. Hvis svaret er nei, er det betryggende, for da har han innsett at den norske klimakvoteloven er konkurransevridende for norsk industri. Jeg blir likevel litt bekymret over hvorfor de med \u00e5pne \u00f8yne valgte \u00e5 innf\u00f8re det. Det nytter ikke bare \u00e5 si at en er for norsk industri, n\u00e5r rammevilk\u00e5rene en gir p\u00e5 dette omr\u00e5det, ikke reflekterer at konkurranseevnen ogs\u00e5 skal gj\u00f8re at det er mulig \u00e5 investere og gi trygghet for investeringer i Norge. N\u00e5r statsr\u00e5den ser p\u00e5 kvotetildeling som en gave fra staten, fra skattebetalerne, vitner det om en feil holdning som bygger opp under min bekymring. Staten har jo ikke g\u00e5tt ut og kj\u00f8pt disse kvotene av noen. Staten har f\u00e5tt dem tildelt vederlagsfritt gjennom Kyotoprotokollen, i tr\u00e5d med de utslippsrestriksjoner vi har f\u00e5tt gjennom Kyotoprotokollen. S\u00e5 en kan gjerne si at dette er tapte inntekter \u2013 at Solheim ikke f\u00e5r lov \u00e5 selge dem p\u00e5 EUs kvotemarked. Det er faktisk ikke noe som skattebetalerne m\u00e5 finansiere, men det er snakk om at staten tar inntektene istedenfor \u00e5 la industrien slippe kostnaden. Det er det vi snakker om. Det er det EU har forst\u00e5tt \u2013 at det \u00e5 p\u00e5legge industrien en kostnad ved \u00e5 tvinge den til \u00e5 kj\u00f8pe flere kvoter enn konkurrentene trenger, vrir konkurransen, og det er uheldig. En kan snakke s\u00e5 mye en vil om at vi skal stimulere til \u00e5 utvikle teknologi \u2013 jeg har stilt flere sp\u00f8rsm\u00e5l til Regjeringen om \u00e5 tildele enda flere kvoter gratis hvis industrien forplikter seg til tiltak, i tr\u00e5d med det norsk industri selv har foresl\u00e5tt. Det blir en annen sk\u00e5l. Poenget er \u00e5 sikre den prinsipielle avklaringen n\u00e5r det gjelder likebehandling. Kan statsr\u00e5den si hvordan han da forholder seg til dagens kvoteregime og se p\u00e5 konkurransevilk\u00e5rene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-25"}
+{"label": "0", "text": "Denne debatten har blitt noe svart og hvit. N\u00e5r vi diskuterer utdannings- og forskningssektoren, kan det noen ganger virke som det er to helt forskjellige land i to forskjellige verdensdeler vi diskuterer. Slik er det vel egentlig ikke. Mye er bra i norsk skole og utdanning, men i forhold til hvor mye vi bruker, burde vi f\u00e5tt noe mer ut i andre enden. Da tenker jeg at mer av det samme ikke n\u00f8dvendigvis er svaret. S\u00e5 bare til noen oppklaringer: Representanten Tajik sier at Fremskrittspartiet bare gir 155 mill. kr ekstra til universiteter og h\u00f8yskoler. Det stemmer ikke. Vi gir 355 mill. kr \u2013 155 mill. kr som basis, og 200 mill. kr til utstyr i sektoren. N\u00e5r det kommer p\u00e5 toppen av Regjeringens midler, i en situasjon hvor det f\u00f8rst og fremst er utgifts\u00f8kningen som er problemet, vil jeg si at det er et betydningsfullt bel\u00f8p. Men representanten Wickholm sammenliknet p\u00e5 en noe overforenklet m\u00e5te diktanalyse med lese- og skrivekunnskaper. Det reagerer jeg p\u00e5. For n\u00e5r jeg skal ha bilen min p\u00e5 verksted, er jeg interessert i at han som tar imot bilen min, er i stand til \u00e5 lese h\u00e5ndboken til bilen, ikke \u00e5 diskutere det viktorianske hjem rundt forrige \u00e5rhundreskifte, og hvorfor Nora forlot sin Torvald \u2013 noe jeg er helt sikker p\u00e5 at store deler av norsk n\u00e6ringsliv vil v\u00e6re enig med meg i. \u00c5 diskutere frafall i skolen uten \u00e5 diskutere teoretiseringen av yrkesfagene, er like meningsl\u00f8st som \u00e5 diskutere bruddet mellom Torvald og Nora uten \u00e5 diskutere kj\u00f8nnsroller i det viktorianske hjem. S\u00e5 sier representanten Aasland at BIA-programmet blir forsterket og videref\u00f8rt. Men han svarer ikke p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. P\u00e5 ordre fra Trond Giske har Forskningsr\u00e5det videref\u00f8rt alle prosjektene i BIA gjennom krise\u00e5ret 2009. Konsekvensen er at ingen nye prosjekter kan igangsettes i 2010. De tekniske instituttene og konkurranseutsatt industri i Norge er under sterkt press. Alt det pratet som kommer fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne representantene om hvor viktig de synes at konkurranseutsatt industri er, blir noe meningsl\u00f8st i lys av dette. P\u00e5 toppen av det hele gir n\u00e5 et stort flertall i denne salen sin tilslutning til at instituttene ogs\u00e5 skal skattlegges. Det er noe som det har v\u00e6rt debatt om fram til i dag, og som enkelte byr\u00e5krater har tatt initiativ til, men som Stortinget i dag for f\u00f8rste gang gir sin tilslutning til. Det finner jeg \u00e5 v\u00e6re noe paradoksalt. S\u00e5 sier representanten Ljunggren noe jeg er helt enig i, nemlig at skolen skal utjevne sosiale forskjeller. Det gj\u00f8r den ikke i dag. S\u00e5 sier hun at den offentlige skolen skal fremme talenter. Jeg h\u00e5per vi en vakker dag f\u00e5r se at den offentlige skolen fremmer s\u00e5 store talenter at vi f\u00e5r se en statsminister som har utdanning fra det offentlige.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Takk for svaret. Under fjor\u00e5rets kongekrabbefiske fanget vi p\u00e5 min b\u00e5t ca. 12 tonn for \u00e5 f\u00e5 2,3 tonn. Resten hev vi over bord, fordi det ikke var god nok kj\u00f8ttfylde og kvalitet. Det er fiskernes og fiskeindustriens klare oppfatning, som vi er klar over at Havforskningsinstituttet ikke deler. Kongekrabben springer ikke mellom Norge og Russland, den er bare i v\u00e5r norske sone. Er statsr\u00e5den \u00e5pen for en ordning eller et system der man ogs\u00e5 h\u00f8rer p\u00e5 og tar hensyn til fiskernes observasjoner i havet ved kvotefastsettelse?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Venstre skriver i sin innstilling til budsjettet: \u00abVenstre konstaterer at Regjeringen har stor vilje til \u00e5 styre over Den norske kirke, men mangler vilje til \u00e5 st\u00f8tte den \u00f8konomisk.\u00bb Dette er positivt feil. \u00d8konomien til Den norske kirke har aldri v\u00e6rt bedre enn i dag. Statstilskuddet er h\u00f8yere enn f\u00f8r, kommune\u00f8konomien er bedret, det er 125 mill. kr til trosoppl\u00e6ringen i \u00e5rets budsjett samt at prostereformen er i rute med en bevilgning p\u00e5 26 mill. kr. Det var 4 mill. kr under den forrige regjering. I 2003 var det oppslag p\u00e5 oppslag i media om kirker som m\u00e5tte stenge, prester som m\u00e5tte g\u00e5 osv., pluss d\u00e5rlige kirkebygg. Vil D\u00f8rum si at min beskrivelse av situasjonen for Den norske kirke i 2003 er korrekt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-13"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r Regjeringen skriver i forslaget til statsbudsjett for 2005 at engangsavgiften er utformet bl.a. for \u00e5 motivere til en mer trafikksikker og milj\u00f8vennlig bilpark, m\u00e5 det v\u00e6re et paradoks at den samme engangsavgiften har f\u00f8rt til at vi i Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst milj\u00f8vennlige bilparkene i Europa. Statsbudsjettet inneholdt ingen tiltak for \u00e5 fornye bilparken, noe som vil v\u00e6re et viktig milj\u00f8tiltak p\u00e5 bilsiden. Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder p\u00e5 10,3 \u00e5r, og den er stigende. Det medf\u00f8rer at flere hundre tusen biler fortsatt er uten katalysator for rensing av avgasser. Nyere biler er b\u00e5de renere og sikrere enn gamle. Det har de siste \u00e5rene v\u00e6rt en rivende utvikling p\u00e5 passiv sikkerhet i bilen, og det b\u00f8r ikke v\u00e6re slik at norske bilister p\u00e5 grunn av de h\u00f8ye avgiftene m\u00e5 kj\u00f8re rundt i mer trafikkfarlige biler enn det bilister i andre land gj\u00f8r. Ved avgiftsomleggingen i 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten skulle st\u00e5 for ca. 45 pst. av engangsavgiften p\u00e5 typiske familiebiler. Vekten p\u00e5 slike biler ble den gang ansl\u00e5tt til ca. 1 100 kg. Etter den tid har vekten p\u00e5 slike biler \u00f8kt med 50\u2013100 kg, vesentlig som en f\u00f8lge av \u00f8kt sikkerhet i selve konstruksjonen, men ogs\u00e5 som f\u00f8lge av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer, blokkeringsfrie bremser, osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr f\u00f8r avgiftsomleggingen. Vekt\u00f8kningen har f\u00f8rt til at vektkomponenten for familiebiler n\u00e5 st\u00e5r for rundt 60 pst. av engangsavgiften. Dagens satser har f\u00f8rt til en betydelig utilsiktet avgiftsbyrde for sikkerhetsutstyr. I tillegg sl\u00e5r progresjonen i effekt og motorvolum i avgiftsgassystemet kraftig ut. Dette rammer i s\u00e6rlig grad barnefamilier som er avhengig av st\u00f8rre biler, som n\u00f8dvendigvis ogs\u00e5 har en st\u00f8rre motor. Dette f\u00f8rer til at mange barnefamilier tvinges til \u00e5 velge sm\u00e5, gamle og vesentlig mer trafikkfarlige biler, som ikke p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te dekker familiens transportbehov. Dette har v\u00e6rt vurdert av en arbeidsgruppe, men Regjeringen kom, som ventet, tilbake til Stortinget med \u00e5 gj\u00f8re ingenting. Den milj\u00f8messige delen ligger ikke i innkj\u00f8pet av bil, men i bruken. Kj\u00f8per man en bil som er stor og tung, med stor motor, m\u00e5 en kj\u00f8pe mer bensin eller mer diesel, og betaler gjennom det. Den beste milj\u00f8politikken vil derfor v\u00e6re \u00e5 senke bruksavgiftene slik at bilparken fornyes. Dessverre var svaret fra statsr\u00e5den som ventet: Ingenting skal man gj\u00f8re. N\u00e5 skal jeg selvf\u00f8lgelig skryte av Regjeringen, for det er da gjort noe n\u00e5r det gjelder hybridbiler, b\u00e5de med vekten, batteripakken og elmotoren, men fremdeles er de dyre. Vi mener derfor at vi m\u00e5 slippe disse bilene inn i kollektivfeltet, slik at man kan f\u00e5 flere fordeler. Det b\u00f8r v\u00e6re et m\u00e5l at man f\u00e5r flere til \u00e5 ettersp\u00f8rre disse bilene, slik at markedet gj\u00f8r at man produserer flere biler.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Finnmark har i det siste v\u00e6rt omtalt mer enn normalt er, ogs\u00e5 her i nasjonalforsamlingen, etter at situasjonen, spesielt i Vard\u00f8, ble omtalt f\u00f8rst i TV\u00a02, s\u00e5 i NRK og deretter i Akersgata. Dermed har det ogs\u00e5 blitt en sak n\u00e5 i desember i nasjonalforsamlingen. Det er grunn til \u00e5 p\u00e5peke at Finnmark gjennom mange \u00e5r har v\u00e6rt igjennom en utvikling der en del enkeltkommuner har kommet sv\u00e6rt uheldig ut. Vard\u00f8 har tapt 20,7\u00a0pst. av bosettingen det siste ti\u00e5ret. Men dette er ikke, som noen har v\u00e6rt inne p\u00e5, et fenomen bare i \u00d8st-Finnmark. Hasvik i Vest-Finnmark har tapt omtrent det samme \u2013 18,9\u00a0pst. M\u00e5s\u00f8y har tapt 21,3\u00a0pst., Gamvik har tapt 22,4\u00a0pst., og Loppa har tapt rundt 16\u00a0pst. Samtidig ser vi at Alta har hatt en \u00f8kning p\u00e5 over 8\u00a0pst. i den samme ti\u00e5rsperioden, som er mer enn landsgjennomsnittet. Hvis vi g\u00e5r til B\u00e5tsfjord, ser vi at fra 1993 til 2003 hadde kommunen en viss \u00f8kning i bosettingen. Den virkelig store nedgangen kom det siste \u00e5ret. Det betyr at bildet i Finnmark er mye mer differensiert enn det man kan f\u00e5 inntrykk av ut fra denne debatten. Det er heller ikke slik at den krisen som beskrives, spesielt i Vard\u00f8, oppstod i desember 2004. Det er interessant \u00e5 kunne g\u00e5 tilbake \u2013 og vi trenger ikke g\u00e5 s\u00e5 veldig langt \u2013 til 2001, da Stoltenberg var i Vads\u00f8. Man kunne lese f\u00f8lgende i Nordlys den 27. februar 2001: \u00abStoltenberg hadde ingen konkrete l\u00f8fter med seg i kofferten. Skuffet m\u00e5tte partikollega Leif Seipij\u00e6rvi, bystyremedlem i Vads\u00f8, innse at forventningene ikke ble innfridd. \u2013 Det blir vanskelig \u00e5 drive valgkamp etter dette. Vi hadde h\u00e5pet p\u00e5 noen sterkere signaler. Inspirasjonen til videre Ap-arbeid er borte, sier han.\u00bb S\u00e5 beskrives en situasjon der den samme Seipij\u00e6rvi sier: \u00abDet er ikke lenge siden det ble bygd 40 hus \u00e5rlig her i Vads\u00f8. N\u00e5 bygges det maks tre. Det er klart dette g\u00e5r ut over alle. Det er ingen optimisme her n\u00e5. Husprisene faller. Det er nesten umulig \u00e5 f\u00e5 solgt hus her n\u00e5.\u00bb Man har alts\u00e5 hatt en situasjon i en rekke kommuner i Finnmark hvor man uavhengig av om vi har hatt en arbeiderpartiregjering eller Bondevik som statsminister, har sett mye av det samme. N\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen, h\u00f8res det ut som om Arbeiderpartiet st\u00e5r for en helt annen fiskeripolitikk enn det Regjeringen gj\u00f8r. Men for finnmarkinger flest er det vanskelig \u00e5 se noe s\u00e6rlig forskjell p\u00e5 den fiskeripolitikken som ble f\u00f8rt med Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen som fiskeriminister, eller for den saks skyld som finansminister, og den politikken som Regjeringen f\u00f8rer n\u00e5. Men det er gledelig dersom Arbeiderpartiet mener alvor med \u00e5 gi helt nye signaler med hensyn til hvordan fiskeripolitikken skal v\u00e6re. I s\u00e5 fall gjennomf\u00f8rer man en politikk som man ikke stod for da man selv satt i regjering, og beskrivelsen av situasjonen i de samme kommunene var ganske lik den gang, da regjeringen Stoltenberg satt med makten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-17"}
+{"label": "0", "text": "Med den holdningen, og ikke minst den type sp\u00f8rsm\u00e5l og utredninger som vi her har f\u00e5tt demonstrert, er det ikke s\u00e6rlig rart at konsulentutgiftene g\u00e5r i v\u00e6ret. Jeg kan bare vise fram den siste konseptutgreiingen til Kystverket, som alts\u00e5 er s\u00e5 tykk. Det er bare den siste i en rekke av 17 stykker. Det kan jo hende det er p\u00e5 tide nettopp \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved kompetansen til konsulentfirmaet eller byr\u00e5et som skal gj\u00f8re den kvalitetssikringen. Jeg har et konkret sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Foreligger denne kvalitetssikringen? Og vil den umiddelbart, n\u00e5r den foreligger, bli offentliggjort, og ikke holdt igjen eller vasket i departementet? Det er sp\u00f8rsm\u00e5l 1. Sp\u00f8rsm\u00e5l 2: Om ikke kvalitetssikringsbedriften Holte Consulting er enig, eller trenger flere svar, er i hvert fall statsr\u00e5den enig i og trygg p\u00e5 det som er utredet tidligere, at b\u00e5tene faktisk vil treffe tunnel\u00e5pningen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-19"}
+{"label": "0", "text": "Det skal jeg legge meg p\u00e5 minne. Jeg kommer fra en del av landet, Troms, hvor det n\u00e6rmeste vi kommer intercityforbindelser, er hurtigruten. Hjemme hos meg er det eksotisk \u00e5 reise med tog \u2013 derfor gj\u00f8r jeg det ganske mye \u2013 etter at jeg fikk muligheten til det da jeg kom p\u00e5 Stortinget. Grunnen til at jeg nevner dette, er at \u00e9n av de viktige tingene Fremskrittspartiet tok opp i forhandlingene, var nettopp veigarantien. Det var nettopp det at vi skulle ha en garanti. Vi er ikke imot kollektivsatsing i de store byene, men vi \u00f8nsket en garanti for at den \u00f8kte satsingen p\u00e5 kollektivtransport i de store byene ikke skal skje p\u00e5 bekostning av vei i hele landet. Der var vi i ferd med \u00e5 bli enige med de andre borgerlige partiene. Det er et veldig viktig punkt for Fremskrittspartiet. Det punktet forsvant i forliket. Det eksisterer ingen s\u00e5nn garanti. Det er trist. Fremskrittspartiet er n\u00e5 det eneste partiet som i realiteten ikke vil la denne kollektivsatsingen skje p\u00e5 bekostning av vei i hele landet. Men det illustrerer et viktig poeng i tillegg til hurtigruten, nemlig at man i politikken m\u00e5 gi og ta \u2013 det ligger i forhandlingens natur. For Fremskrittspartiets vedkommende erkjenner vi at det er en stor avstand fra v\u00e5rt prim\u00e6rstandpunkt til de \u00f8vrige partienes, men det var alts\u00e5 noen punkter vi prioriterte i forhandlingene. Det var vei, det var nei til flere skatter og avgifter og nei til forbud, p\u00e5bud og flere offentlige reguleringer som tres over hodet p\u00e5 folk flest. Det var v\u00e5rt utgangspunkt, og det var vi var \u00e5pne og \u00e6rlige p\u00e5 \u2013 ja, til og med via media. S\u00e5 er det s\u00e5nn at vi ble utestengt fra forhandlingene. Da h\u00f8res det ganske hult ut det som diverse SV-representanter har sagt i l\u00f8pet av \u2013 og s\u00e6rlig p\u00e5 slutten av \u2013 denne debatten, der de liksom fors\u00f8ker \u00e5 skape et inntrykk av at Fremskrittspartiet er i et annet kosmisk rom \u2013 det var vel det som representanten Lysbakken brukte, som en d\u00e5rlig referanse til noe som faktisk er god forskning som skjer p\u00e5 CERN, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 latterliggj\u00f8re det. Nei, Fremskrittspartiet tar utgangspunkt i at vi \u00f8nsker \u00e5 bevege politikken i v\u00e5r retning. S\u00e5 pr\u00f8ver man \u00e5 gj\u00f8re dette til en debatt om at Fremskrittspartiet ikke tror nok p\u00e5 menneskeskapte klimaendringer for \u00e5 kunne v\u00e6re en del av det gode selskap \u2013 vi tror ikke nok. Vi m\u00e5 nesten avgi en s\u00e5nn bekjennelseserkl\u00e6ring for \u00e5 kunne komme inn i det gode selskap. Tiltakene og forliket handler om praktisk politikk \u2013 det handler ikke om trosbekjennelse. Det har ogs\u00e5 denne debatten avsl\u00f8rt til fulle.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 samme m\u00e5te som representanten Kristiansen, reagerte jeg ogs\u00e5 p\u00e5 at utenriksministeren valgte \u00e5 bruke sine tre minutter utelukkende p\u00e5 \u00e5 beskrive opposisjonspartienes politikk. Han brukte to og et halvt minutt p\u00e5 \u00e5 snakke om Fremskrittspartiet og til dels p\u00e5 \u00e5 sj\u00f8sette karakteristikker av Fremskrittspartiets politikere, i hvert fall en av dem, og et halvt minutt p\u00e5 \u00e5 snakke om H\u00f8yres politikk. I svaret til Kristiansen sier utenriksministeren at her i dag diskuterer vi hvilke ressurser vi skal ha til disposisjon i 2011. Det brukte alts\u00e5 utenriksministeren ikke et eneste sekund av sitt innlegg p\u00e5 \u00e5 beskrive. Da sp\u00f8r jeg: Er det slik at utenriksministerens totale frav\u00e6r av \u00e5 legge frem regjeringens politikk i den debatten vi i dag har, var en ren forglemmelse?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Vi har en rekke gode kommunale tilbud til d\u00f8ve barn og ungdommer i dag, og det er slik at i de tre statlige d\u00f8veskolene som vi foresl\u00e5r avviklet, er det et godt samarbeid med kommunene. Det er i Bergen hovedutfordringen er. Det er ikke noe rart at barn og ungdom og deres foreldre, som har spesielle utfordringer s\u00e5nn som h\u00f8rselshemmede har, \u00f8nsker \u00e5 bevare det milj\u00f8et de hadde. Men \u00e5 vedta \u00e5 fortsette de statlige d\u00f8veskolene er ikke \u00e5 bevare det milj\u00f8et de hadde, for det forvitres langsomt, og n\u00e5r antallet elever halveres i l\u00f8pet av en seks\u00e5rsperiode, finnes ikke det alternativet at vi bare kan vedta at de skal opprettholdes med det antallet elever de har per i dag. Da m\u00e5 vi s\u00f8rge for at den kompetansen vi trenger n\u00e5r det gjelder tegnspr\u00e5k, videref\u00f8res. Det gj\u00f8r den i Trondheim. Men vi s\u00f8rger for at det er gode kvalitetsalternativer i samarbeid med kommunene, som har ansvar for alle barn \u2013 ogs\u00e5 h\u00f8rselshemmede barn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-27"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 virket det et \u00f8yeblikk som om J\u00f8rgen Kosmo husket den gamle l\u00e6resetningen om at n\u00e5r argumentasjonen er d\u00e5rlig, hjelper det \u00e5 heve stemmen. Han sier jo i realiteten n\u00e5 at det er navnene p\u00e5 dokumentene, karakteristikken av dokumentene i departementet, som skal styre. Skj\u00f8nner ikke J\u00f8rgen Kosmo at i det \u00f8yeblikk man \u00e5pner i lovs form for \u00e5 unnta dokumenter med visse navn fra Riksrevisjonens innsyn, vil man kunne s\u00f8rge for at det blir flere og flere dokumenter som g\u00e5r gjennom det systemet, som er beskyttet mot Riksrevisjonens innsyn? Og skj\u00f8nner ikke J\u00f8rgen Kosmo at denne problemstillingen aldri har eksistert tidligere, for det var f\u00f8rst i forbindelse med SIVA-dokumentet, s\u00e5 vidt jeg vet, at denne problemstillingen dukket opp? Er ikke J\u00f8rgen Kosmo kjent med at den \u00f8kte kontrollvirksomheten som Stortinget utviklet p\u00e5 1990-tallet, har medf\u00f8rt en voksende motstand hos deler av forvaltningen, hvor man n\u00e5 f\u00f8ler seg altfor mye kontrollert i forhold til det man liker, og at det har v\u00e6rt en voksende irritasjon og \u00f8nske fra enkelte om \u00e5 begrense innsynsretten til Riksrevisjonen? Tar han ikke alvorlig at n\u00e5r Riksrevisjonen faktisk varsler Stortinget om dette etter at en regjering faktisk til utvalget har laget en annen lovtekst, som unntar en rekke dokumenter fra Riksrevisjonens innsynsrett, da er det regjeringsapparatet og forvaltningen som har satt denne saken p\u00e5 dagsordenen? Det er ikke noen annen m\u00e5te for den sittende riksrevisjon \u00e5 takle dette p\u00e5 enn \u00e5 varsle sin oppdragsgiver, Stortinget, og det har den gjort. Men s\u00e5 sier alts\u00e5 Kosmo, som ogs\u00e5 er Stortingets president, at man kan ikke bestemme seg for dette viktige prinsipp, om man skal st\u00f8tte sin riksrevisjon eller v\u00e6re med p\u00e5 innskrenkninger i innsynsretten, f\u00f8r et utvalg har gjort seg ferdig med saken. Bare helt til slutt: Det kan v\u00e6re at det var flere av medlemmene i utvalget som faktisk var klar til \u00e5 avgi innstilling n\u00e5, men at det er andre som ber om tid til \u00e5 vurdere litt mer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-10"}
+{"label": "0", "text": "I denne saken skal jeg faktisk f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re noe som kanskje er litt uvanlig for en politiker: \u00e5 skryte av media. Jeg vil skryte av TV 2, som har tatt tak i alle disse sakene, fulgt dem gjennom et helt \u00e5r og avdekket alle disse bruddene p\u00e5 lovfestede rettigheter. Vi kan kronologisk kort ta for oss hjertesyke Elliot, som er en kasteball i hjelpeapparatet. Foreldrene til den lille gutten m\u00f8tte stengte d\u00f8rer og telefonk\u00f8er i sitt desperate \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 kontakt med og hjelp fra det offentlige. Vi har ogs\u00e5 Olivia p\u00e5 fire \u00e5r, som sto i fare for \u00e5 d\u00f8 da Stj\u00f8rdal kommune nektet \u00e5 hjelpe. Vi har ogs\u00e5 Lars Arthur p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r, som m\u00e5tte flytte 110 mil til en annen kommune for \u00e5 f\u00e5 innfridd de lovfestede rettighetene og f\u00e5 den hjelpen han hadde krav p\u00e5. Det er if\u00f8lge FFO blitt avdekket at foreldre presses til \u00e5 droppe sine rettigheter. Et tungrodd og komplisert hjelpeapparat gj\u00f8r at folk lar v\u00e6re \u00e5 s\u00f8ke om hjelp. Ikke nok med det, det er ogs\u00e5 avdekket at offentlig ansatte ikke kan eget regelverk godt nok. Spesielt gjelder dette for svakere grupper med sammensatte problemer, spesielt barn med funksjonshemninger. Jeg er derfor glad for at vi f\u00e5r denne debatten i dag, etter at Fremskrittspartiet, sammen med H\u00f8yre og Venstre, har fremmet dette representantforslaget i Stortinget. Jeg er ogs\u00e5 glad for at Arbeiderpartiets representant er s\u00e5pass tydelig p\u00e5 at man \u00f8nsker \u00e5 bruke sanksjonsmidler n\u00e5r det gjelder brudd p\u00e5 lovfestede rettigheter. Men mitt store sp\u00f8rsm\u00e5l blir: Skal jeg tro p\u00e5 det han sa p\u00e5 TV 2 i g\u00e5r kveld, det han gjentar p\u00e5 talerstolen her i dag, eller hva han har skrevet i merknaden? For i merknaden st\u00e5r det ikke det Arbeiderpartiets representant sier. La meg sitere fra merknaden: \u00abEt annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det ogs\u00e5 b\u00f8r vurderes om Helsetilsynet og Fylkesmannen, som er de relevante tilsynsmyndigheter, b\u00f8r gis sanksjonsmyndighet.\u00bb Det st\u00e5r ingenting her om at man skal gj\u00f8re det, men at det \u00abb\u00f8r vurderes\u00bb. Meg bekjent er heller ikke en merknad forpliktende. Det var den i langt st\u00f8rre grad tidligere. Det er en ytring som man har fremmet p\u00e5 et papir, som justisministeren \u2013 som n\u00e5 forlot salen, og jeg h\u00e5per det ikke var p\u00e5 grunn av mitt innlegg \u2013 kan ta med seg og legge i skuffen sin og ikke gj\u00f8re noe med. Hvis det skjer, er jo det nok et l\u00f8ftebrudd fra denne salen \u2013 nok et brudd \u2013 og jeg frykter dessverre at det kan bli tilfellet. Jeg h\u00e5per at man kan klargj\u00f8re dette. Hvis det er slik, som ogs\u00e5 Sigvald Oppeb\u00f8en Hansen sa, at Arbeiderpartiet \u00f8nsker \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 sikre rettssikkerheten, hvorfor i all verden er man da ikke med p\u00e5 det forslaget som H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har fremmet, om at man \u00f8nsker en fullstendig gjennomgang av disse bruddene. Hvordan skal man klare \u00e5 sanksjonere mot noe man ikke har kjennskap til? er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l tilbake til Arbeiderpartiet. Nok en gang er det de aller svakeste \u2013 unger som er kronisk syke, unger med alvorlig funksjonshemning \u2013 som blir skadelidende, fordi man ikke \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en fullstendig gjennomgang. Det skuffer meg. Jeg trodde og h\u00e5pet at et slikt forslag var s\u00e5pass ufarlig i denne salen at vi kunne f\u00e5tt et samlet storting til \u00e5 st\u00f8tte forslaget, slik at man kunne g\u00e5tt kronologisk gjennom hvilke rettigheter vi har. Saksordf\u00f8reren innledet med \u00e5 si at man ikke har fullstendig oversikt over alle lovfestede rettigheter. Da burde denne salen f\u00e5 seg forelagt en sak der alle lovfestede rettigheter ble fremlagt, og ikke minst hvilke rettigheter det er som brytes ofte. Jeg h\u00e5per at debatten kan medf\u00f8re at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene snur og st\u00f8tter forslaget til slutt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-12"}
+{"label": "0", "text": "B\u00e5de statsr\u00e5den og Det internasjonale energibyr\u00e5et legger til grunn at i et sv\u00e6rt langt perspektiv vil hydrokarbonbasert energi fra prim\u00e6rt olje og gass, men ogs\u00e5 kull, v\u00e6re en del av energiforsyningen i verden. Skal vi f\u00e5 til \u00f8konomisk vekst, er \u00f8kt forbruk av energien n\u00f8kkelen til \u00e5 legge til rette for det. I det perspektivet er vi ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 lykkes med karbonfangst og -lagring. Det er imidlertid et m\u00e5l at karbonfangst og -lagring skal bli billigst mulig. Det var kun enkelte ganger i forrige periode det virket som om det var et m\u00e5l at det skulle bli dyrest mulig. Det er ikke denne statsr\u00e5den enig i er et m\u00e5l. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 v\u00e6re veldig tydelig p\u00e5 at testsenteret og aktiviteten p\u00e5 testsenteret p\u00e5 Mongstad er opprettholdt. Dermed er testsenteret p\u00e5 Mongstad allerede en del av det arbeidet vi gj\u00f8r. S\u00e5 har vi tenkt \u00e5 starte med blanke ark og se p\u00e5 hva vi gj\u00f8r videre. Det er investert et sted mellom 4 og 5 mrd. kr p\u00e5 testsenteret. Det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 se det som en del av bidraget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-01-08"}
+{"label": "1", "text": "Selv om representanten Dagrun Eriksen beroliget meg veldig og sa at statsr\u00e5den sikkert ville ivareta krisesentrene \u2013 og det vet jeg \u2013 vil jeg gjerne sp\u00f8rre hva statsr\u00e5den tenker om de anbefalingene som n\u00e5 har kommet fra Kvinnevoldsutvalget, og hvor raskt vi kan f\u00e5 dette p\u00e5 plass. S\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l til: Komiteen har en enstemmig merknad der det heter: \u00abKomiteen ber om at det iverksettes n\u00f8dvendige tiltak rettet mot barn som ut\u00f8ver vold og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r ut\u00f8ver vold... Gjengvold er blitt en ny form for mobbing, og det har store konsekvenser for de som utsettes for dette.\u00bb Det er lite forskning p\u00e5 gjengvold i Norge. Vi vet veldig lite, og denne negative utviklingen hvor jenter i st\u00f8rre grad er p\u00e5drivere, er en ny utvikling. Jeg lurer p\u00e5 hvordan statsr\u00e5den har tenkt \u00e5 f\u00f8lge opp denne komitemerknaden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan gi en absolutt garanti for at denne regjering ikke kommer til \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 ta penger fra utdanning, helse, infrastrukturutbygging eller annen form for fattigdomsbekjempelse i Afrika for \u00e5 gi dem til milj\u00f8tiltak. Det byr i hvert fall meg like mye imot som jeg er sikker p\u00e5 at det byr Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten imot. Det er en fullstendig uaktuell problemstilling. Men derimot er det en helt kunstig motsetning n\u00e5r vi snakker som om milj\u00f8tiltak og fattigdomsbekjempelse er forskjellige ting. Det er jo det samme. Hvert eneste FN-dokument som i disse dager produseres, forteller nettopp at det er verdens fattige som kommer til \u00e5 lide under klimaendringen. Det er Bangladesh som f\u00e5r syklonene, ikke Norge. Det er Afrika som f\u00e5r det t\u00f8rrere klimaet og nedgang i landbruksproduksjon, heller ikke det er Norge. Det er verdens fattigste som virkelig vil lide under den klimaoppheting som vi n\u00e5 ser. S\u00e5 det \u00e5 bekjempe klimaendring er n\u00e5 et av de aller viktigste fattigdomsreduserende tiltak som vi driver i verden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes utenriksministeren hadde et godt bidrag til debatten der han p\u00e5pekte hvor viktig de regionale landene rundt Afghanistan er. Her er ulike nasjoner med ulike motiv. Noen \u00f8nsker vel minst mulig stabilitet, for da holdes fokuset borte fra dem selv, og andre har en annen tiln\u00e6rming til det. For en tid siden kom det en UNAMA-rapport som skapte et visst oppstyr, fordi den faktisk konkluderte med at den pakistanske etterretningstjenesten, ISI, st\u00f8tter opp om selvmordsbombere i Afghanistan. Hvis det er et faktum, og n\u00e5r det uttales i en UNAMA-rapport, er det vel rimelig offisielt. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren er da: Hva kan Norge gj\u00f8re for \u00e5 stoppe den negative p\u00e5virkningen fra Pakistan n\u00e5r ISI gj\u00f8r dette for \u00e5 fortsette \u00e5 opprettholde ustabilitet i Afghanistan?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Selv om Norge i dag kan delta p\u00e5 noen av Euratoms forskningsomr\u00e5der, sier stort sett alle milj\u00f8ene i Norge som driver med dette, b\u00e5de Institutt for energiteknikk, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, osv., at Norge likevel st\u00e5r utenfor mange av de viktige omr\u00e5dene fordi vi ikke er medlem. Sveits er heller ikke medlem av EU, men er et assosiert medlem av Euratom. Dermed f\u00e5r de en fot innenfor n\u00e5r det gjelder det som skjer, selv om det ikke er planer om \u00e5 bygge kjernekraftverk i Sveits. S\u00e5 dette er ikke n\u00f8dvendigvis et kjernekraftsp\u00f8rsm\u00e5l, men det handler om \u00e5 v\u00e6re med og ta ansvar for den utviklingen som skjer. Arbeidet i Euratom omfatter b\u00e5de det med \u00e5 utvikle generasjon 4 av kjernekraftverk, der en ikke har avfallsproblemer, og en har tatt h\u00e5nd om sikkerhet, en har tatt h\u00e5nd om veldig mange av utfordringene, i tillegg til at en ser p\u00e5 fusjonsteknologi. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da: Vil Regjeringen iallfall s\u00f8rge for at Thoriumutvalgets rapport blir gjenstand for debatt i Stortinget?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til arbeidsministeren: \u00abIf\u00f8lge flere oppslag i Dagbladet uke 6 2011 fremkommer det at ansatte som jobber om bord i fly og helikoptre, har stor og \u00f8kende arbeidsmilj\u00f8belastning. Per dags dato har Norge ikke gjort vibrasjonsforskriften gjeldende for flygende personell, selv om det er ingenting som tyder p\u00e5 at det er mindre helseskadelig med vibrasjon i lufta enn andre steder. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at vibrasjonsforskriften blir gjort gjeldende ogs\u00e5 for flygende personell?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Aldri i menneskets historie har s\u00e5 mange mennesker over s\u00e5 kort tid gjennomg\u00e5tt en s\u00e5 raskt \u00f8konomisk utvikling som over store deler av Asia de siste ti\u00e5rene. Asias andel av verdens\u00f8konomien er tre ganger s\u00e5 stor i dag som hva den var s\u00e5 kort tilbake som i 1970. Japan er verdens nest st\u00f8rste \u00f8konomi. Kina er antakelig verdens nest st\u00f8rste \u00f8konomi n\u00e5r man ser det i forhold til kj\u00f8pekraft. Om man bare g\u00e5r tilbake til \u00e5ret 1960, var forventet levealder for en asiat 20 \u00e5r kortere enn hva den er i dag. Det kan med andre ord ikke v\u00e6re den minste tvil om at vi er p\u00e5 vei inn i en framtid hvor Asia spiller en langt st\u00f8rre rolle enn det har gjort de siste ti\u00e5rene. Det vil langt p\u00e5 vei v\u00e6re \u00e5 bringe oss tilbake til Jordens normaltid. Kina har i hele menneskehetens historie fram til de siste 200 \u00e5rene v\u00e6rt det mest avanserte omr\u00e5det etter enhver m\u00e5lestokk: kulturelt, \u00f8konomisk, milit\u00e6rt \u2013 hvordan man enn m\u00e5tte velge \u00e5 m\u00e5le det. S\u00e5 seint som i \u00e5ret 1820 stod Kina og India sammen for halvparten av Jordens \u00f8konomiske potensial eller utvikling. Jeg skal ikke bruke mer tid p\u00e5 \u00e5 begrunne hvorfor Asia blir viktigere, men heller pr\u00f8ve \u00e5 se p\u00e5 konsekvensene av det, og starte med at Norge sover i timen. Jeg har de siste \u00e5rene hatt anledning til \u00e5 treffe en serie asiatiske statsledere. I egenskap av \u00e5 v\u00e6re stortingsrepresentant i det lille Norge blir man mottatt av presidenten i Korea, av statsministeren i Kambodsja og av utenriksministeren i Indonesia, for n\u00e5 bare \u00e5 nevne noen. Det er mange grunner til dette. Det er at vi er \u00f8konomisk rike, det er at vi deler ut Nobels fredspris, og det er kanskje aller mest v\u00e5rt Midt\u00f8sten-diplomati. Men hvis vi snur dette rundt: N\u00e5r asiatiske politikere kommer til Norge, har vi knapt tid til \u00e5 ta imot dem. V\u00e5r n\u00e6ringsminister hadde ikke tid til \u00e5 ta imot teknologiministeren i verdens fjerde st\u00f8rste land, Indonesia. N\u00e6ringsministeren uttalte s\u00e5gar ved en anledning at hvorfor i all verden skulle norsk n\u00e6ringsliv drive \u00e5 selge til Japan, det l\u00e5 jo s\u00e5 fryktelig langt borte. Jeg kunne bruke lang, lang tid p\u00e5 \u00e5 vise til eksempler p\u00e5 sentrale, asiatiske politikere som har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i Norge, uten at knapt noen har hatt tid til \u00e5 m\u00f8te dem. \u2013 Vi er jo, som vi vet, en virkelig stormakt, mens f.eks. India er et kn\u00f8ttlite land. N\u00e5 sies ikke dette for \u00e5 henge ut norske politikere, men jeg tror mye av det samme gj\u00f8r seg gjeldende p\u00e5 andre samfunnsomr\u00e5der, det at vi s\u00e5 \u00e5 si ikke forst\u00e5r hvor viktig Asia holder p\u00e5 \u00e5 bli, og at det er en kjempeviktig oppgave \u00e5 l\u00e6re det norske samfunnet dette. Vi har hatt en Asia-plan i Norge p\u00e5 1990-tallet. Slik jeg ser det, var det to feil med den, men det var ogs\u00e5 mye riktig. Den ene feilen var at det var n\u00e6rmest utelukkende en \u00f8konomisk Asia-plan. Den handlet om investeringer og \u00f8konomisk samarbeid uten \u00e5 se dette i sammenheng med kultur, utdanning, menneskerettigheter, kunnskapsoppbygging \u2013 alts\u00e5 den helhet som en Asia-strategi m\u00e5tte v\u00e6re. Den andre var at det var Gro Harlem Brundtlands personlige verk, det var hun som var motoren og engasjementet bak det, og da hun forsvant, var det ingen til \u00e5 videref\u00f8re det engasjementet. Sverige har n\u00e5 laget en helhetlig Asia-strategi \u2013 det er kjempesv\u00e6re dokumenter, selvsagt mange ord, men det er ogs\u00e5 et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vri hele det svenske samfunnet, alle omr\u00e5der fra videreg\u00e5ende skoler til Utenriksdepartementet, i retning av \u00e5 forst\u00e5 Asias videre betydning. Vi trenger noe lignende her. La meg nevne noen elementer av hva en slik Asia-strategi skulle inneholde. Det f\u00f8rste og viktigste er kunnskapsoppbygging. Bare hvis vi kan noe, og da mener jeg alle deler av det norske samfunnet, bare da er vi interessante partnere i en dialog, bare da vil vi kunne ha et fornuftig \u00f8konomisk og intellektuelt samarbeid med Asia. Det betyr at spr\u00e5koppl\u00e6ringen m\u00e5 styrkes. Vi kan ikke lenger bare v\u00e6re et samfunn hvor vi kan norsk og ganske bra engelsk, men hvor vi knapt har mennesker som kan andre spr\u00e5k. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 i Norge som kan kinesisk, japansk, koreansk eller hindi, for n\u00e5 bare \u00e5 nevne noen. Spr\u00e5koppl\u00e6ringen p\u00e5 alle disse omr\u00e5dene m\u00e5 styrkes, slik at vi har mennesker som kan v\u00e6re denne broen til asiatiske samfunn. Jeg tror innvandrermilj\u00f8ene i Norge ofte kan v\u00e6re der man kan hente folk som kan foreta slik spr\u00e5koppl\u00e6ring. I den svenske Asia-strategien er det avdekket at bare 1 pst. av svenske studenter som studerer i utlandet, studerer i asiatiske land. Det er all grunn til \u00e5 tro at tallet ikke er noe h\u00f8yere for Norge. Det m\u00e5 endres. Asiatiske emner m\u00e5 komme inn i forskningen, og de m\u00e5 komme inn i pensum for skoler og universiteter. Det kan ikke lenger v\u00e6re slik det var da jeg studerte historie, nemlig at det som ble kalt verdenshistorie, egentlig bare var historien til fire europeiske stormakter og litt om USA de siste par hundre \u00e5r. Dessverre er det altfor mye av det fortsatt. Med andre ord m\u00e5 vi ruste hele det norske samfunnet, fra v\u00e5r utenrikstjeneste via v\u00e5rt n\u00e6ringsliv til hele befolkningen, til \u00e5 forst\u00e5 Asia bedre. Hvis ikke, vil vi aldri kunne g\u00e5 inn i en framtid hvor Asia spiller en st\u00f8rre rolle. Det andre element i en Asia-strategi er det \u00f8konomiske. Det har vist seg de siste ti\u00e5rene at handel og investeringer er n\u00f8kler til \u00e5 dra mennesker ut av fattigdommen. Vi har \u2013 ogs\u00e5 venstresida \u2013 v\u00e6rt altfor redde for handel og investeringer. Uten handel og investeringer blir det ingen \u00f8konomisk framtid. Det er med andre ord en viktig oppgave \u00e5 f\u00e5 norsk n\u00e6ringsliv til \u00e5 investere i Asia. Ikke slik at enhver investering er god. Man m\u00e5 ha et kritisk blikk, og man trenger institusjoner som NorWatch, som overv\u00e5ker v\u00e5rt n\u00e6ringsliv, men vi m\u00e5 ha investeringer. N\u00e5 er alts\u00e5 situasjonen slik at de siste to \u00e5rene er norske investeringer i Kina og India s\u00e5 f\u00e5 at de ikke engang synes p\u00e5 statistikken. Bare hvis det er flere enn tre bedrifter som investerer, kan man ta det opp i statistikken, for at den ikke s\u00e5 \u00e5 si skal bli for bedriftsorientert og personlig. N\u00e5 ser vi alts\u00e5 ikke norske investeringer engang p\u00e5 statistikkene, s\u00e5 f\u00e5 er de, og de er vesentlig f\u00e6rre enn hos v\u00e5re nordiske naboland. Dette kan ikke fortsette, fordi \u00f8konomisk samarbeid ogs\u00e5 er en drivkraft, selvf\u00f8lgelig, for levestandardforbedring, men ogs\u00e5 for alle andre sider ved politisk samarbeid. Dette er jo ogs\u00e5 dumt for oss selv: En japansk turist i Norge legger igjen 5\u00a0000 kr om dagen, en tysk turist i Norge legger igjen ca. 800 kr om dagen. S\u00e5 det er ikke s\u00e5 dumt \u00e5 dra noen japanere til Norge, om vi s\u00e5 bare tenker p\u00e5 lommeboka. Det norske laksesalget til Japan siste \u00e5r utgj\u00f8r 3 milliarder kr, og det er bra, men dette er jo den enkle form for samarbeid, ikke den type samarbeid vi trenger mye mer av, nemlig investeringer og direkte \u00f8konomisk engasjement. Dette m\u00e5 v\u00e6re et ledd i en Asia-strategi. S\u00e5 m\u00e5 en Asia-strategi for det tredje ta utgangspunkt i at noen av de farligste konfliktomr\u00e5dene p\u00e5 Jorden er i Asia. Slik jeg ser det, er de tre stedene hvor det er mest sannsynlig at kjernev\u00e5pen kan bli brukt og mest sannsynlig at stormakter kan bli trukket inn i konflikter, alle i Asia. Det er Kashmir, det er Korea, og det er Taiwan. Det betyr at det \u00e5 ha et v\u00e5kent \u00f8ye og \u00e5 g\u00e5 inn i politisk dialog for \u00e5 yte det bitte lille bidraget Norge kan yte \u2013 det er lite, men noe er det \u2013 for \u00e5 l\u00f8se disse konfliktene, er avgj\u00f8rende. I tillegg er det en serie andre konflikter i Asia som antakelig ikke har potensial for stormaktskonflikt og kjernev\u00e5pen, men som er fryktelig for menneskene det gjelder, i Burma, Aceh, Afghanistan, Sri Lanka og Assam, for \u00e5 nevne noen. Mange av disse konfliktene betyr ogs\u00e5 et ufattelig stort antall drepte mennesker, uten at det egentlig er oppmerksomhet rundt det. P\u00e5 Sri Lanka ble det de siste par dagene drept antakelig opp mot 1\u00a0000 mennesker i konflikter p\u00e5 den nordlige delen av \u00f8ya, og jeg tror ikke det har v\u00e6rt registrert engang i norske medier, knapt nok i vestlige medier overhodet. Det viktigste bilaterale forholdet i verdenspolitikken er det mellom Kina og USA. Bare hvis stormaktene st\u00e5r sammen om \u00e5 l\u00f8se disse konfliktene, og bare hvis Norge bidrar til det, kan de bli l\u00f8st. Dette p\u00e5legger oss mye. Det p\u00e5legger Utenriksdepartementet og utenriksministeren \u00e5 innta en mer aktiv holdning til politisk dialog med asiatiske land. En del positivt er gjort. For eksempel er det at Thailand er med i Lys\u00f8en-samarbeidet, veldig konkret og positivt, og det p\u00e5legger ogs\u00e5 Stortinget en gjennomtenking av dette. For \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig, helt realistisk, har vi i Stortinget n\u00e5 gjennom 20 \u00e5r behandlet Den interparlamentariske union som noe som ikke har prestisje og status i det hele tatt, det er noe man egentlig ikke tar alvorlig i Stortinget, mens det tas alvorlig av helt sentrale politikere i nesten alle asiatiske land. Hver gang man bes\u00f8ker parlamentspresidenter eller sentrale politikere nesten overalt i Asia, snakker de om neste gang de skal i Den interparlamentariske union. Det vil v\u00e6re et sted for oss \u00e5 skape de personkontaktene som ogs\u00e5 er helt avgj\u00f8rende for et samarbeid, og Stortinget m\u00e5 n\u00e5 begynne \u00e5 ta IPU alvorlig. Dette er selvsagt en selvkritikk like mye som en kritikk av noen andre. For det fjerde m\u00e5 vi selvsagt se p\u00e5 mulighetene for demokratisk utvikling, det er \u00e5penbart en positiv trend i nesten hele \u00d8st-Asia. Det siste var Indonesias \u2013 man m\u00e5 vel kunne si \u2013 demokratiske gjennombrudd ved den nye demokratiske regjeringen som ble etablert for 14 dager siden. Norsk bistand m\u00e5 mer brukes til \u00e5 st\u00f8tte opp om demokratisk utvikling av asiatiske land. Jeg deler ikke bistandsministerens syn, at vi s\u00e5 \u00e5 si skal ha som dogme for norsk bistand at 50 pst. til enhver tid skal g\u00e5 til Afrika. Det m\u00e5 v\u00e6re opp til en mer konkret vurdering fra tid til annen. Og s\u00e5 er milj\u00f8 et helt avgj\u00f8rende punkt. Uten milj\u00f8messig forbedring i asiatiske land blir det heller ikke noe bedre milj\u00f8 p\u00e5 kloden totalt. Kort sagt: Det jeg er ute etter, er at Norge skal gj\u00f8re det samme som Sverige; lage en samlet strategi for hvordan vi i globaliseringens tidsalder ikke m\u00f8ter globalisering med frykt, ikke lukker oss inne i oss selv, men \u00e5pner Norge opp for de store mulighetene som befinner seg der, og at vi \u00e5pner oss opp for en mye mer direkte dialog med Asia p\u00e5 alle plan i samfunnet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-04"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 har jeg h\u00f8rt tre innlegg fra Kristelig Folkeparti, hvor det sies omtrent det samme, nemlig at regjeringen ikke gj\u00f8r noen ting for \u00e5 styrke de ideelles rolle i barnevernet. Jeg redegjorde for hva vi n\u00e5 gj\u00f8r. Det er greit med forh\u00e5ndsskrevne innlegg, men jeg synes kanskje at det ville v\u00e6re naturlig \u00e5 be om \u00e5 f\u00e5 en reaksjon p\u00e5 det, istedenfor en p\u00e5stand om at vi ikke gj\u00f8r noen ting. Representanten H\u00e5brekke sa at han hadde blitt m\u00f8tt med \u00abtomme ord\u00bb i et \u00e5r etter at han tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om ideelles rolle i rekruttering av fosterhjem. Det er, med respekt \u00e5 melde, fullstendig feil. Vi tok dette opp med Bufetats ulike regioner i fjor, etter at representanten prisverdig hadde tatt sp\u00f8rsm\u00e5let opp i Stortinget. Den gangen hadde vi alts\u00e5 et system der kj\u00f8p av private tjenester innenfor fosterhjem foregikk gjennom enkeltkj\u00f8p, ikke ved noe samlet system. Det Kristelig Folkeparti den gangen ba om, var at vi skulle gi beskjed om at de ideelle ikke skulle prioriteres ned n\u00e5r det ble gjort slike enkeltkj\u00f8p. Jeg har s\u00f8rget for at det signalet har kommet ut. N\u00e5 g\u00e5r vi mye lenger enn det Kristelig Folkeparti noen gang har foresl\u00e5tt i Stortinget, nemlig \u00e5 lage et system for samlet innkj\u00f8p av fosterhjemstjenester. Resultatet av det vil v\u00e6re \u2013 hvis det er slik Kristelig Folkeparti tror, og regjeringen og jeg tror, nemlig at de ideelle har en ressurs som m\u00e5 mobiliseres, og som ikke har blitt brukt \u2013 at vi vil f\u00e5 en betydelig \u00f8kning i de fosterhjemsplasser vi trenger, og i avtaler for ideelle akt\u00f8rer. Da synes jeg det er litt spesielt at det eneste vi blir m\u00f8tt med i denne debatten, er sinte innlegg om \u00abtomme ord\u00bb fra Kristelig Folkeparti. Jeg tror at den politiske debatten om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene kanskje ville v\u00e6rt tjent med et minstem\u00e5l av raushet n\u00e5r vi beveger oss mot m\u00e5l som er felles for oss, og n\u00e5r vi s\u00e5gar g\u00e5r mye lenger enn det Kristelig Folkeparti har foresl\u00e5tt i denne sal.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg t\u00f8r ikke si en tidsfrist til Stortinget n\u00e5. Det er riktig, som Svein Fl\u00e5tten sier, at det n\u00e5 er departementet som ser n\u00e6rmere p\u00e5 dette. Vi er jo kjent med det som representanten Fl\u00e5tten tar opp, denne n\u00e6ringsparken i Kongsberg. Vi har ogs\u00e5 andre eksempler p\u00e5 det samme, der man ut fra en hensiktsmessig organisering i n\u00e6ringsparker har funnet \u2013 hva skal en si \u2013 \u00e5 l\u00f8se visse oppgaver i fellesskap, men slik sett faller man da utenfor regelverket godkjent av ESA, fra 2004. Det betyr at vi har en jobb \u00e5 gj\u00f8re, men vi kan jo ikke gamble med at vi lager l\u00f8sninger som blir problematiske i forholdet til E\u00d8S. Det er bakgrunnen for at dette er et arbeid som tar litt tid. Men vi er oppmerksomme p\u00e5 problemstillingen, og jeg skal komme tilbake til Stortinget s\u00e5 fort det lar seg gj\u00f8re.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Som jeg nevnte tidligere, mener jeg at disse debattene og det at vi har en stortingsmelding hvert \u00e5r, er med p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r mer politikk \u2013 og mer politisk debatt ogs\u00e5 \u2013 rundt styringen av Statens pensjonsfond, og vi f\u00e5r bedre politikk. Jeg vil bare nevne det statsr\u00e5den var inne p\u00e5 i forhold til klimaendringenes betydning p\u00e5 investeringene i Statens pensjonsfond, som er en veldig spennende debatt som vi kommer tilbake til. Vi har diskusjonen knyttet opp mot styringsstrukturene, som vi ogs\u00e5 kommer tilbake til med jevne mellomrom, og vi har diskusjonen rundt b\u00e5de en gjennomgang av investeringer i selskaper i utviklingsland og diskusjonen rundt statsobligasjoner \u2013 og jeg vil gjerne touche inn p\u00e5 det. Dette gjelder jo det etiske regelverket, og det er jo i en l\u00f8pende utvikling. Vi f\u00e5r n\u00e5 en s\u00e6rlig gjennomgang av investeringer i selskaper som er aktive i krigssoner, og det er viktig i forhold til Israels okkupasjon i Palestina og Gaza, men ogs\u00e5, som Kristelig Folkeparti var inne p\u00e5, i forhold til konfliktsonen i Kongo. Tobakk er utelatt, og n\u00e5 f\u00e5r vi ogs\u00e5 en diskusjon om obligasjoner. Det er klart at n\u00e5r 40 pst. av investeringene i Statens pensjonsfond er i obligasjoner, b\u00e5de statlige og andre, er en diskusjon om hvordan vi utvikler et regelverk ogs\u00e5 for statsobligasjoner, spennende og viktig. Jeg reagerte p\u00e5 at Christian Tybring-Gjedde var veldig klar p\u00e5 \u00e5 si: Hvorfor bare Burma? Hvorfor skal vi ikke ha med flere andre land som er onde eller kjipe her i verden? Hvorfor skal ikke ogs\u00e5 de v\u00e6re med her? Men jeg merker meg jo at Fremskrittspartiet g\u00e5r imot forslaget om \u00e5 ta en skikkelig gjennomgang av statsobligasjoner, og hvordan vi kan utvikle et regelverk for dette. Det er et av de omr\u00e5dene der de skiller seg ut. Det andre omr\u00e5det der Fremskrittspartiet skiller seg klart ut, er det som g\u00e5r p\u00e5 etiske retningslinjer. De mener at dagens praksis er for rigid, dagens utelukking er for rigid. Og da sier jeg: Kom med konkrete eksempler p\u00e5 selskaper som ikke burde v\u00e6rt utelatt fra investeringsportef\u00f8ljen, men som i dag er utelatt. Er det Wal-Mart? De driver i dag med fagforeningsknusing. Mener Fremskrittspartiet at den grunnleggende retten til \u00e5 organisere seg ikke er tilstrekkelig til \u00e5 trekke seg ut? Kom med de konkrete eksemplene. Det eneste som har blitt trukket fram, er at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 bidra til v\u00e5penkappl\u00f8p gjennom investeringer i atomv\u00e5pen. Jeg merker meg at USAs president, Barack Obama, er veldig klar p\u00e5 at man \u00f8nsker seg en atomv\u00e5penfri verden, og \u00f8nsker \u00e5 arbeide i den retning. Jeg synes det er spesielt at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 i motsatt retning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Solheim snakket om at naturomr\u00e5dene rundt \u00d8vre Otta er av de flotteste i Norge. Da er jeg ganske sikker p\u00e5 at representanten Solheim ikke har sett mye av norsk natur, muligens er den naturen han har sett, den som har passert forbi bilvinduet n\u00e5r han har kj\u00f8rt bil. Jeg kan opplyse hr. Solheim om at jeg har ferdes mye i norsk natur. Jeg har ogs\u00e5 gleden av \u00e5 fly fra Troms\u00f8 til Oslo to ganger i uken. Det hender faktisk av og til at det er klarv\u00e6r hele veien, b\u00e5de opp og ned, og da f\u00e5r man virkelig se de store omr\u00e5dene med uber\u00f8rt natur vi har her i Norge. Men det gjelder \u00e5 bevege seg litt bort fra veien, s\u00e5 vil man oppdage at det ogs\u00e5 er mye fin uber\u00f8rt natur p\u00e5 baksiden av de fjellene man ser n\u00e5r man kj\u00f8rer bil. Det er klart at vi bryr oss om lokalt selvstyre, det har vi i Fremskrittspartiet bestandig brydd oss om. Men \u00e5 avvikle fylkeskommunen er jo rett og slett bare \u00e5 avvikle et ekstra byr\u00e5krati \u2013 og det ser vi ikke noen grunn til \u00e5 beholde. Jeg har merket meg at det er flere og flere som tar til orde for akkurat det. Som jeg har nevnt i de to foreg\u00e5ende replikkene, er alts\u00e5 Norge en energinasjon. Vi b\u00f8r satse p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en energinasjon, slik at vi kan produsere s\u00e5 mye energi i dette landet at vi kan v\u00e6re selvforsynt og gjerne sende gass nedover til Europa for \u00e5 erstatte dansk kullkraft. Det har vi ingen problemer med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror at alle som har fulgt Afghanistan og situasjonen der, ser at utviklingen n\u00e5r det gjelder sikkerhet, ikke har g\u00e5tt i riktig retning. Tvert imot, den har g\u00e5tt i helt feil retning i den siste tiden. Da synes jeg at det vi m\u00e5 ha som utgangspunkt for diskusjonen, og som er SVs utgangspunkt for diskusjonen, er at man hele tiden m\u00e5 ha et klokkeklart sikte mot det som er det viktige, nemlig: Hva er det som er riktig for Afghanistan? Hva er det som er riktig for at en sivil og politisk utvikling i Afghanistan skal g\u00e5 i riktig retning? Vi m\u00e5 ha det som m\u00e5lsetning og fokusere p\u00e5 det i enhver debatt om Afghanistan, istedenfor det som jeg opplever tidligere har v\u00e6rt et mantra, nemlig at man f\u00f8rst og fremst m\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det NATO ber oss om der, i ren NATO-solidaritet, uavhengig av om vi har tro p\u00e5 at det vi gj\u00f8r, bidrar til fred og sikkerhet. En slik innstilling synes jeg er helt borte fra debatten i dag, og jeg er veldig glad for det som representanten H\u00f8glund tok opp i sin interpellasjon, nemlig at vi m\u00e5 gj\u00f8re det som faktisk virker. Da tror jeg, med de klare rundene som har g\u00e5tt n\u00e5 rundt valget, at demokratiutviklingen ikke er tilfredsstillende p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Vi ser det n\u00e5r det gjelder korrupsjon, som har v\u00e6rt oppe. Sikkerheten for den vanlige afghaneren m\u00e5 v\u00e6re det som er det aller viktigste, istedenfor at vi g\u00e5r etter Taliban. Hvis vi ser p\u00e5 det som l\u00e5 i bunnen for Soria Moria I-erkl\u00e6ringen, vil vi se at den var klar p\u00e5 at vi skulle trekke oss ut av Operation Enduring Freedom, mens vi skulle gj\u00f8re mer for \u00e5 st\u00f8tte den sivile utviklingen i det originale ISAF-mandatet. Jeg tror at dette er det som er viktig \u00e5 se p\u00e5 som en strategi for det videre arbeidet. Dette har vi v\u00e6rt opptatt av hele tiden. Tidligere har vi f\u00e5tt sterk kritikk av deler av opposisjonen for at vi bl.a. trakk oss ut av Operation Enduring Freedom. N\u00e5 oppfatter jeg at det som sies av general McChrystal, er at det m\u00e5 v\u00e6re behovet for sivil utvikling for den enkelte afghaner som m\u00e5 v\u00e6re det viktigste. Det er en dreining som vi slutter opp om i Soria Moria II-erkl\u00e6ringen, for der g\u00e5r vi videre. Der sier vi nemlig at den sivile sikkerheten og utviklingen videre er det avgj\u00f8rende. Vi skal bidra til oppl\u00e6ring av afghanske styrker, fordi det er viktig \u00e5 s\u00f8rge for at afghanerne selv skal kunne ta h\u00e5nd om sin egen utvikling. V\u00e5rt klare budskap er at FN skal f\u00e5 en stadig sterkere plass. De multilaterale organisasjonene der er helt avgj\u00f8rende. N\u00e5r vi ser tilbake p\u00e5 utviklingen og oppsummerer det som var starten i sin tid, da ett land fikk ansvar for oppbygging av politiet, ett for lovverket og ett for h\u00e6ren, tror jeg at det var en feilsl\u00e5tt strategi. Og igjen: FNs betydning i landet m\u00e5 styrkes, og det oppfatter jeg n\u00e5 at det er bred enighet om i Norge. Det som er saken i Afghanistan, og det som er saken i alle de landene som deltar i Afghanistan, b\u00e5de sivilt og milit\u00e6rt, er at folk ikke er dumme \u2013 verken det afghanske folket eller folk i deltakerlandene. I Afghanistan er folk skuffet. Det er dokumentert i enkelte rapporter. For hver sivil som blir drept, opplever folk utlendingene i st\u00f8rre grad som okkupanter og i mindre grad som garantister for fred og utvikling \u2013 kort sagt som allierte. For hver talibansoldat som drepes, er det en afghaner som mister en far, en s\u00f8nn, en fetter eller en bror, og dermed er ogs\u00e5 nye talibansoldater f\u00f8dt. For hver gang vi snakker h\u00f8yt om demokrati og mot korrupsjon, og folk opplever at det nettopp finnes valgfusk, og at det finnes klare tegn p\u00e5 korrupsjon, mister ogs\u00e5 folk i Afghanistan tilliten til oss som pr\u00f8ver \u00e5 bidra til en positiv utvikling. Slik er det ogs\u00e5 i de forskjellige deltakerlandene. Flere av oss som sitter her, kommer rett fra NATOs parlamentarikerforsamling. I flere av landene, bl.a. i Storbritannia og USA, er det sviktende oppslutning i befolkningen om NATO-deltakelse. Flere land setter klare tidsfrister for n\u00e5r de har tenkt \u00e5 trekke soldatene sine tilbake. Det skyldes jo ikke f\u00f8rst og fremst at vi som politikere er d\u00e5rlige til \u00e5 peke p\u00e5 at utviklingen g\u00e5r i riktig retning. Det skyldes f\u00f8rst og fremst at deler av utviklingen helt klart g\u00e5r feil retning. Det som har v\u00e6rt den norske regjeringens innstilling de siste fire \u00e5rene, som jeg mener er veldig riktig, og som Regjeringen fortsetter \u00e5 jobbe med, er nettopp \u00e5 fokusere p\u00e5 sivil utvikling, sivil sikkerhet, styrking av sivilsamfunnet og parlamentet og de demokratiske institusjonene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren. I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget en rekke tiltak som skulle gjennomf\u00f8res i regi av Regjeringen, og som man bad Regjeringen om \u00e5 ta initiativ til n\u00e5r det gjaldt rusmiddelmisbrukere. Stortinget bad Regjeringen om \u00e5 bedre tilbudet i kommunene til rusmiddelmisbrukere. Man bad om at det ble utarbeidet helhetlige tiltakspakker for et omsorgs- og behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Stortinget bad ogs\u00e5 om en full lovgjennomgang knyttet til psykisk helsevern og lov om sosial omsorg, samt andre lover der rusmiddelmisbruk er omtalt, ut fra m\u00e5l om at behandlingsansvaret ogs\u00e5 skal tillegges helsepersonell. Det er vel sjelden at Stortinget har gitt klarere signaler om at tilbudet til rusmiddelmisbrukere m\u00e5 bedres. Sosialministeren har ogs\u00e5 v\u00e6rt h\u00f8yt p\u00e5 banen og flagget at man skal ta initiativ overfor rusmiddelmisbrukere. N\u00e5 ser vi at man gj\u00f8r retrett i regi av Regjeringen og sosialministeren p\u00e5 omr\u00e5de etter omr\u00e5de, og dette er omr\u00e5der som Stortinget har vedtatt at Regjeringen skal f\u00f8lge opp. Hva har sosialministeren tenkt \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00f8lge opp p\u00e5 de tre omr\u00e5dene som jeg har nevnt n\u00e5, og p\u00e5 andre omr\u00e5der som knytter seg til rusmiddelmisbruk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-29"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r Torgeir Micaelsen snakker om at man i krisetider skal gi litt mer gass, er det et tankekors at regjeringspartiene gir s\u00e5 mye gass at det selv for Fremskrittspartiet blir for mye penger. Men situasjonen er jo den at for oss er det hvordan man eventuelt bruker noe ekstra oljepenger, som er viktig. Jeg vet at Torgeir Micaelsen som medlem av finanskomiteen har sett p\u00e5 Fremskrittspartiets budsjett de siste fire \u00e5rene, og da vil man se en klar innretning. Vi har foresl\u00e5tt \u00e5 bruke ekstra oljepenger p\u00e5 skatte- og avgiftslettelser, p\u00e5 investeringer i infrastruktur, i kunnskap og i forskning \u2013 alts\u00e5 klare investeringer i velferdssamfunnet, som vil gj\u00f8re v\u00e5rt velferdssamfunn bedre rustet til ogs\u00e5 \u00e5 m\u00f8te nedgangstider. Det er det som har v\u00e6rt hele poenget. Framfor at man bare skal komme p\u00e5 etterskudd, slik Regjeringen n\u00e5 har opplevd i 2009, med krisetiltak, er det mer fornuftig \u00e5 gj\u00f8re noen investeringer fortl\u00f8pende som sikrer oss mot nedgangstider.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Som representant for et parti som er utdanningssektorens beste venn, m\u00e5 jeg stille statsr\u00e5den et sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den f\u00f8lger med, og at han tar seg tid til \u00e5 svare konkret p\u00e5 dette. Vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at vi skal ha et godt samarbeid sektorene imellom. Vi vet at b\u00e5de kultursektoren og undervisningssektoren har et ansvar for v\u00e5re tre \u00abseilende ambassad\u00f8rer\u00bb, \u00abChristian Radich\u00bb, \u00abS\u00f8rlandet\u00bb og \u00abStatsraad Lehmkuhl\u00bb \u2013 dette er n\u00e6rmest fra den ene statsr\u00e5den til den andre. Jeg vil bare ha en bekreftelse fra statsr\u00e5d Lilletun p\u00e5 at det som ble sagt i debatten fredag den 19. mars 1999, om et forslag som Fremskrittspartiet tok opp om \u00e5 finne en varig ordning for v\u00e5re tre seilskip, blir fulgt opp. I den diskusjonen ble det nemlig sagt f\u00f8lgende av statsr\u00e5d Meltveit Kleppa, som da var vikar for kulturministeren: \u00abEg skal ta med meg det engasjementet som no har kome til uttrykk i salen. La meg \u00f2g forsikra Stortinget om at ved \u00e5 visa til innstillinga som i dag ligg f\u00f8re, vil Kulturdepartementet fylgja opp denne saka gjennom samr\u00e5dingar med Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og Norsk museumsutvikling og dr\u00f8ftingar med dei tre stiftingane\u00bb \u2013 alts\u00e5 de tre stiftelsene for v\u00e5re \u00abseilende ambassad\u00f8rer\u00bb \u2013 \u00abog deretter melda attende til Stortinget gjennom budsjettproposisjonen.\u00bb N\u00e5 har vi f\u00e5tt budsjettproposisjonen. Og da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre statsr\u00e5d Lilletun, som har ansvaret for dette: Hvor er det blitt av avtalen med de tre stiftelsene, der statsr\u00e5d Lilletun skulle f\u00e5 p\u00e5 plass en varig ordning som gikk p\u00e5 utdanning som disse tre seilskutene skulle ta seg av? Det h\u00e5per jeg at jeg f\u00e5r et svar p\u00e5, for det fortjener de som st\u00e5r bak disse tre stiftelsene, og alle som legger sin sjel i \u00e5 bevare de tre \u00abseilende ambassad\u00f8rene\u00bb.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skj\u00f8nner at den faller representanten Hareide tungt for brystet den kritikken som har kommet i dag, og erkjennelsen av at det forliket de har inng\u00e5tt, ikke er godt nok, n\u00e5r han beskylder SV for \u00e5 tukle med forhandlingsinstituttet. Etter at regjeringen kj\u00f8rte forhandlingene i gr\u00f8fta, inviterte SV til et bredt samarbeid i Stortinget med hele opposisjonen, der vi kunne sendt forslaget tilbake, lagd noen overordnede rammer og f.eks. beholdt innretningen fra i fjor. Det avviste Kristelig Folkeparti og Venstre \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. S\u00e5 g\u00e5r Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget inn i detaljerte forhandlinger \u2013 langt inn i forhandlingsinstituttet \u2013 her i salen, i huset her, og legger fram det. Ja vel, da m\u00e5 det vel v\u00e6re lov ogs\u00e5 for andre partier \u00e5 legge fram forslag her i salen, finne l\u00f8sninger her i Stortinget, n\u00e5r Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene gj\u00f8r det samme sj\u00f8l.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Fremskrittspartiet hevder b\u00e5de p\u00e5 sine nettsider og her i salen i dag at flertallet i denne sal ikke er opptatt av \u00e5 stoppe br\u00e5k og uro i skolen. Dette er fullstendig feil. Det er viktig \u00e5 forholde seg til realitetene og til tall s\u00e5nn som de er i dag. Vi vet at i l\u00f8pet av de 15 siste \u00e5rene har vi hatt en kraftig \u00f8kning av segregerte tiltak. Antallet alternative skoler har ogs\u00e5 \u00f8kt. Vi vet at vi har for lite kunnskap om disse tiltakene. Vi vet at veldig mange elever drar ut og aldri kommer tilbake til det ordin\u00e6re klasserom. Derfor er regjeringspartiene i Stortinget veldig opptatt av at man burde forske mer p\u00e5 dette, hvordan dette oppleves for den enkelte elev og de enkelte foreldre. Det som bekymrer oss, er at vi har begynt \u00e5 f\u00e5 en dominoeffekt, som Fremskrittspartiet gjennom sine forslag i Stortinget i dag ville ha \u00f8ket gjennom \u00e5 satse p\u00e5 enda flere segregerte tiltak, enda flere spesialskoler. Nye forskningstall viser ogs\u00e5 at om lag 15 pst. av skolebarna v\u00e5re har ulike typer atferdsproblemer, som urolighet og konsentrasjonsvansker. Vi kan nesten begynne \u00e5 kalle dette for et normalfenomen, og det er selvf\u00f8lgelig alvorlig. Det som er en viktig medisin for dette, er tidlig innsats: tilrettelagt undervisning, tilrettelagt oppl\u00e6ring der barna tidlig f\u00e5r hjelp for de problemene som de har - istedenfor at man faller utenfor det sosiale fellesskapet. Dette er akkurat motsatt av det Fremskrittspartiet \u00f8nsker. Og n\u00e5r Fremskrittspartiet sier at vi kun gjennom dette forslaget har begynt \u00e5 sette br\u00e5k og uro i skolen i fokus, er det fullstendig feil. For eksempel kan jeg vise til merknadene i innstillingen om skole-hjem-samarbeidet. Hele Stortinget er opptatt av dette, og regjeringspartiene er s\u00e6rdeles opptatt av dette. Under behandlingen av statsbudsjettet bevilget vi en \u00f8kning til Foreldreutvalget for grunnskolen, s\u00e5 man kan jobbe enda tettere og mer fokusert opp mot \u00e5 st\u00f8tte foreldrene i \u00e5 oppmuntre barna sine i l\u00e6ringssituasjonen. I innstillingen ber ogs\u00e5 komiteen Regjeringen vurdere hvordan kunnskapen om skole-hjem-samarbeid best kan styrkes i l\u00e6rerutdanningen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har sagt at jeg ikke var imponert over det konkrete innhold. Det handler selvf\u00f8lgelig om at det n\u00e5r det gjelder barnas rettigheter, ikke er sagt noe som det g\u00e5r an \u00e5 henge noe p\u00e5, annet enn god vilje, og det har vi alle. Det er sagt at vi skal f\u00e5 en handlingsplan. Jeg beklager hvis jeg blir tolket slik at jeg ikke \u00f8nsker denne handlingsplanen, men for meg er handlingsplanen ikke konkret f\u00f8r jeg ser hva som st\u00e5r i den. Jobben med handlingsplanen h\u00e5per jeg g\u00e5r videre og g\u00e5r bra. Omorganisering m\u00e5 jeg for skams skyld si at jeg f\u00f8rst og fremst ser fram til fordi det er n\u00f8dvendig n\u00e5r man likevel har bestemt at andre helt sentrale omr\u00e5der skal omorganiseres. Skal man gj\u00f8re sykehusene og psykiatrien statlig, m\u00e5 barnevern og rusomsorg f\u00f8lge med, ikke fordi det n\u00f8dvendigvis er noe s\u00e6rlig lurt \u00e5 gj\u00f8re disse tiltakene statlige \u2013 det kan man komme tilbake til \u00e5 diskutere \u2013 men fordi de henger s\u00e5 godt i hop. Et eksempel p\u00e5 det er at da staten diskuterte dette for to m\u00e5neder siden, valgte man \u00e5 redusere statens innsatser i de spesialiserte tjenestene som kommunene og fylkeskommunene virkelig har behov for, og s\u00e5 valgte man \u00e5 flytte penger til omsorgstiltak som kommunene utmerket godt kunne finansiere sj\u00f8l. Det samme gjelder MAR-tiltakene. Da det ble etablert metadonassistert rehabilitering, sa Stortinget at det ikke skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av de medikamentfrie tiltakene. Det som har skjedd, er at det har kommet tre regionale sentre og noen samarbeidstiltak. Fylkeskommunen har ikke f\u00e5tt dekket sine utgifter til MAR-tiltak, bortsett fra at medikamentet er finansiert. Staten har greid \u00e5 lage et svare rot med finansieringen av urinpr\u00f8vetaking, som man diskuterer om er en del av behandlingen eller et kontrolltiltak uavhengig av behandling, som om den enkelte metadonbruker sj\u00f8l skulle finansiere kontrolltiltaket. Det \u00e5 gi staten ansvaret l\u00f8ser ikke dette problemet. Det er helt andre forhold som skal til for \u00e5 l\u00f8se problemet. Det avgj\u00f8rende er ikke om det er fylkeskommunene eller staten som organiserer, det er viljen og evnen til \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te, og det er den viljen og den evnen som jeg rett og slett ikke skj\u00f8nner har forandret seg i l\u00f8pet av de to siste m\u00e5nedene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Odd Roger Enoksen tar opp dette med en forverret \u00f8konomisk situasjon for mange g\u00e5rdbrukere. Mange opplever nok det forslaget som kom fra departementet og Regjeringa, som en klar forverring, ved at man da m\u00e5tte sette en h\u00f8yere pris p\u00e5 g\u00e5rden n\u00e5r man skulle selge den videre. I kj\u00f8lvannet av dette f\u00e5r vi ogs\u00e5 melding om at inntekten g\u00e5r ned i norsk landbruk. Vi ser at over 1\u00a0000 bruk n\u00e5 tjener mindre, alts\u00e5 har en nedgang i inntekten, mens alle andre grupper i samfunnet har en \u00f8kning i inntekten. Er landbruksministeren forn\u00f8yd med de tallene som er kom inn sist uke om at det er en forverring ogs\u00e5 i de generelle inntektene blant g\u00e5rdbrukerne, og er ikke den utviklingen vi n\u00e5 ser p\u00e5 mange omr\u00e5der, bekymringsfull i forhold til at g\u00e5rdene skal kunne overleve?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5d H\u00f8ybr\u00e5ten. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 25 for 1996-97, \u00c5penhet og helhet \u2013 Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, gikk et flertall i Stortinget best\u00e5ende av H\u00f8yre og Arbeiderpartiet inn for at Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri skulle overf\u00f8res fra staten til Oslo kommune. Flertallet uttrykte: \u00abFlertallet er enig i at det n\u00e5 er riktig at alle statlige ressurser konsentreres om \u00e5 bygge ut tjenestene n\u00e6r der barn og unge bor.\u00bb Det skulle alts\u00e5 bety at denne overf\u00f8ringen skulle medf\u00f8re at man fikk styrket tilbudet innenfor barne- og ungdomspsykiatri til barn og unge i Oslo. N\u00e5 meldes det fra institusjonen om at byr\u00e5det har innstilt p\u00e5 at en rekke av plassene knyttet til tidligere Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri skal selges ut av Oslo kommune til andre fylker. Det betyr at man ikke n\u00f8dvendigvis f\u00e5r en styrking i forhold til Oslo kommune, og at institusjonen brukes som et salgsobjekt overfor andre fylker. Hva er H\u00f8ybr\u00e5tens holdning til at man velger en slik tiln\u00e6rming? Er H\u00f8ybr\u00e5ten innforst\u00e5tt med den n\u00e5r overf\u00f8ringen n\u00e5 finner sted?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Det er eit faktum at i perioden mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009 blei det bygd eit stort tal sm\u00e5-, mini- og mikrokraftverk i Noreg, basert p\u00e5 dei lovnadane som senterpartistatsr\u00e5dar gav. I heile denne perioden har vi hatt senterpartistatsr\u00e5dar som har hatt ansvaret for denne sektoren, og det har ikkje vore gjort eit einaste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rette opp dette som har vore ein lovnad. Alle desse utbyggjarane oppfatta det som ein lovnad. Alle som sit i opposisjonen, oppfatta det som ein lovnad. Det utgjer ein \u00e5rsproduksjon p\u00e5 1,9 TWh med rein, fornybar kraft, noko som i denne salen m\u00f8ter ovasjonar fr\u00e5 bl.a. SV n\u00e5r det er snakk om \u00e5 f\u00e5 det ut i Nordsj\u00f8en. Det er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 gjere at vi kan n\u00e5 klimam\u00e5la v\u00e5re. N\u00e5r vi h\u00f8yrer forskjellen p\u00e5 inntekta, skal ein uansett bransje drive veldig godt n\u00e5r det \u00e5 ha sertifikat eller ikkje utgjer ein differanse p\u00e5 80 pst. Etter mi oppfatning burde det \u00abtrigge\u00bb kven som helst, spesielt n\u00e5r ein seier sj\u00f8lv at ein er audmjuk n\u00e5r det gjeld konsekvensane av dette, og ikkje \u00e5 g\u00e5 inn i denne problemstillinga og fors\u00f8ke \u00e5 skape litt meir rettferd. Ein har sett at desse grunneigarane og dei som sit p\u00e5 gardar, er i ferd med \u00e5 kunne miste dei, fordi dei trudde p\u00e5 den regjeringa og den statsr\u00e5den som sa at ein skulle finne ein m\u00e5te \u00e5 gjere det l\u00f8nnsamt p\u00e5, og stolte p\u00e5 at dette ville kome p\u00e5 plass. Men dei leid urett. Det blei gitt eit l\u00f8fte som kunne vore mogleg \u00e5 f\u00e5 til viss ein gjekk i dialog med svenskane. Eg opplever at det er mogleg \u00e5 g\u00e5 i ein dialog med svenskane og pr\u00f8ve \u00e5 rette opp igjen denne uretten som har vore gjort. Men det er rett og slett ikkje politisk vilje til det, og det synest eg smakar d\u00e5rleg. D\u00e5 statsr\u00e5den sa at ein dr\u00f8fta andre regime for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nskt nybygging, gav han med det ogs\u00e5 eit signal om at viss ein ikkje f\u00e5r til sertifikatordninga, skal ein i alle fall sj\u00e5 p\u00e5 andre alternativ. Det har ein alts\u00e5 ikkje gjort. Det er \u00f2g ei kjent sak at det i ei rekkje n\u00e6ringar gjennom \u00e5ra er initiert ulike tiltak b\u00e5de for \u00e5 gjere dei konkurransedyktige og for \u00e5 unng\u00e5 konkursar. Sp\u00f8rsm\u00e5let er berre: Korfor vil ikkje ein rette opp denne uretten? Desse som i dag produserer 1,9 TWh, er med p\u00e5 \u00e5 hjelpe oss og n\u00e5 dei klimam\u00e5la som ein er s\u00e5 veldig opptatt av. Korfor vel ein \u00e5 oversj\u00e5 desse? Er det fordi prosjekta er ferdigstilte, og at ein f\u00e5r den straumen eller energien fr\u00e5 dei uansett?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-21"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke justisministeren for en god og informativ redegj\u00f8relse. Jeg er glad for at den beskrivelsen av politisituasjonen som H\u00f8yres parlamentariske leder, Erna Solberg, gav i sitt sp\u00f8rsm\u00e5l, er tilbakevist av justisministeren. Norske borgere har krav p\u00e5 trygghet og beskyttelse fra politiet. Det er derfor viktig at vi f\u00e5r en n\u00f8yaktig beskrivelse av politisituasjonen for ikke \u00e5 skape en un\u00f8dvendig usikkerhet i befolkningen og underkjenne kraften i arbeidet politiet gj\u00f8r i v\u00e5rt land og v\u00e5rt samfunn. Vi ser at det er utfordringer i politiet, og disse tar vi seri\u00f8st. Da vi tok over regjeringskontorene, var avskjedsgaven til Oslo-politiet fra den regjeringen H\u00f8yre satt i, kutt i budsjettet. Vi rettet opp 6 mill. kr av dette kuttet i v\u00e5r tilleggsproposisjon. I tillegg foreslo H\u00f8yre et kutt p\u00e5 8,5 mill. kr til politiet i sitt f\u00f8rste alternative budsjett. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har \u00f8kt politibudsjettene kraftig, men det er ogs\u00e5 andre grep det har v\u00e6rt viktig \u00e5 ta for \u00e5 m\u00f8te utfordringene politiet st\u00e5r overfor. Vi tok initiativ til at det skulle utarbeides en rapport om bemanningsbehovet. Regjeringen mottok denne rapporten fra Politidirektoratet i v\u00e5r, og den dreier seg om bemanningsbehovet i politiet fram mot 2020.\u00a0Denne rapporten tar vi sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp. Den er et viktig grunnlag for arbeidet. Det er riktig at politiet i dag har en utfordring n\u00e5r det gjelder bemanningssituasjonen. Det er simpelthen fordi -\u00a0hvis vi ser litt tilbake, som b\u00e5de justisministeren og Arbeiderpartiets politiker var innom - antallet politistudenter var redusert til et lavm\u00e5l. Bondevik-regjeringen valgte \u00e5 nedjustere studenttallet ved Politih\u00f8gskolen til et bunniv\u00e5 i 2003.\u00a0V\u00e5r regjering har derfor tatt ansvar for bemanningssituasjonen i politiet. For \u00e5 f\u00e5 politifolk ut i gatene m\u00e5 vi utdanne nok politifolk. I 2007 \u00f8kte vi opptaket ved Politih\u00f8gskolen til rekordh\u00f8ye 432 studenter. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 nesten 200 studenter. Flere dyktige politifolk gj\u00f8r at vi kan n\u00e5 m\u00e5lene om \u00e5 forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer. I tillegg er det viktig \u00e5 legge til rette for at eldre, erfarne, dyktige politifolk kan st\u00e5 lenger i arbeid. For to uker siden bes\u00f8kte jeg Manglerud politistasjon i Oslo og fikk en orientering om arbeidet deres. Der, som andre steder, gj\u00f8res det en stor og god arbeidsinnsats. Vi fikk en innf\u00f8ring i det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. En utfordring som de trakk fram, var samarbeidet med de andre etatene, og da spesielt barnevernet. Samarbeidet var godt, men med tidligere innsats for barn og unge i faresonen vil ogs\u00e5 politiet frigj\u00f8re tid til annet arbeid. Jeg skal bes\u00f8ke Oslo politikammer om et par uker. Dette vil jeg gj\u00f8re for \u00e5 innhente mest mulig informasjon og kunnskap om de utfordringene politiet st\u00e5r overfor. Ting henger sammen. Da H\u00f8yre presenterte sin alkoholpolitiske handlingsplan for hovedstaden f\u00f8r sommeren, fikk de kraftig kritikk av politiet. Politiet mente at forslaget ville bidra til at de m\u00e5tte bruke mange ressurser for \u00e5 takle ordenssituasjonen, som et direkte resultat av skjenkepolitikken, ressurser som de s\u00e5rt trengte for \u00e5 bekjempe hverdagskriminalitet. Vi er glade for at H\u00f8yre har tatt til fornuft og if\u00f8lge dagens Aftenposten \u00f8nsker \u00e5 skru igjen kranene. Til slutt: SV og Regjeringen er opptatt av trygghet og sikkerhet for det norske folk. Det er v\u00e5rt felles ansvar at vi ikke bidrar til \u00e5 skape un\u00f8dvendig usikkerhet. Folk skal kunne stole p\u00e5 at politiet er der n\u00e5r de trenger hjelp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-09-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg h\u00f8rte representanten Siv Jensen slo fast at Blair og Schr\u00f6der reformerte sosialdemokratiske velferdssamfunn. Og jeg som trodde at Blair tok over en sosial ruin etter et altfor langt styre med Thatcher og Major, og at det ikke var mye sosialdemokrati igjen i det landet! Schr\u00f6der tok over etter Kohl, som heller ikke var noen utpreget sosialdemokrat. S\u00e5 hvis de vil reformere noe, s\u00e5 er det i hvert fall ikke sosialdemokratiske velferdssamfunn. Men la det ligge. Jeg la merke til at representanten Petersen mente at l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret gikk helt av skaftet, men samtidig ville han at l\u00e6rere skal f\u00e5 bedre l\u00f8nn og vilk\u00e5r. Sammenhengen er ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 tak i. Men egentlig: Det som er avgj\u00f8rende for Kommune-Norge, er ikke de spennende og spenstige duellene som har v\u00e6rt her i dag \u2013 det har virkelig tatt av helt. Det som er viktig, er alliansene i denne sal og ikke duellene i denne sal. Jeg har merket meg hvor taust det har v\u00e6rt fra sentrum n\u00e5r temperaturen her har steget. Det er egentlig sentrum som er interessant, for det er de som i stor grad avgj\u00f8r hvilken veg alliansene skal g\u00e5. Og da representanten Djupedal utfordret statsr\u00e5d Enoksen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om alliansene, svarte Enoksen med \u00e5 harselere over SVs avmakt, i stedet for eventuelt \u00e5 forklare hvorledes Senterpartiet n\u00e5dde sine m\u00e5l gjennom \u00e5 sitte avmektig i regjering p\u00e5 H\u00f8yres og Fremskrittspartiets n\u00e5de. Det er dette som er interessant, og det er sentrums svar som er mest spennende n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om Kommune-Norges framtid \u2013 hvilke allianser de skal bygge framover. Men det avhenger ogs\u00e5 av at Arbeiderpartiet snakker med sentrum uten for mye aggresjon i enhver debatt, at tonen fra i g\u00e5r, i operadebatten, ogs\u00e5 kan f\u00f8res i debatter framover, for da er kanskje muligheten for \u00e5 bygge allianser som kan bety noe positivt for Kommune-Norge, til stede. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r egentlig til statsr\u00e5den: F\u00f8ler han at han i alliansen med Fremskrittspartiet og H\u00f8yre greier \u00e5 l\u00f8se Kommune-Norges oppgaver? F\u00f8ler han p\u00e5 en m\u00e5te at han f\u00e5r til noen steg i retning av Senterpartiets m\u00e5lsettinger i den typen allianser, eller ser han at det kommer til \u00e5 bli en stor byrde for Kommune-Norge dersom sentrum n\u00e5 ikke greier \u00e5 bygge politiske allianser andre veger enn mot H\u00f8yre og Fremskrittspartiet? Og da kan han jo svare p\u00e5 det i stedet for \u00e5 harselere over SVs avmakt. Vi vil gjerne ha mye mer makt enn vi har, men vi innser at vi ikke er i en veldig gunstig posisjon akkurat i denne perioden. Det er ikke s\u00e5 mange saker der vi har sittet p\u00e5 vippen og kunnet forhandle akkurat \u2013 det syns jeg jo er litt trist.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Troms\u00f8pakke 2 er en investeringsplan p\u00e5 rundt 320 mill.\u00a0kr. til gang/sykkelvei, kollektivtransport, trafikksikkerhet og milj\u00f8verntiltak i Troms\u00f8. Investeringspakken er et spleiselag mellom kommunen, fylkeskommunen og en videref\u00f8ring av den bensinavgiftsordningen som Troms\u00f8 har hatt i vel ti \u00e5r for \u00e5 finansiere Troms\u00f8pakke 1. Troms\u00f8 kommune og Troms fylkeskommune st\u00e5r n\u00e5 bak s\u00f8knaden om \u00e5 f\u00e5 videref\u00f8rt Troms\u00f8pakke 2. Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre uttrykker seg i en flertallsmerknad i nasjonal transportplan positivt om Troms\u00f8pakke 2. Statsr\u00e5den skriver i budsjettet at Troms\u00f8pakke 2 skal komme til behandling i l\u00f8pet av \u00e5ret. Men saken er enn\u00e5 ikke kommet. I avisa Nordlys forleden, og for \u00f8vrig ogs\u00e5 i NRK Troms, uttaler komiteleder Petter L\u00f8vik seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at det synliggj\u00f8res at det er uenighet i Regjeringen om Troms\u00f8pakke 2. H\u00f8yre er imot og Venstre er for. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er. Hva gj\u00f8r Regjeringen med Troms\u00f8pakke 2? Hva gj\u00f8r Regjeringen med den \u00f8nskede milj\u00f8investeringen i Troms\u00f8? N\u00e5r f\u00e5r Stortinget saken til behandling?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-05"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst har jeg lyst til \u00e5 si at det er en kjempeviktig interpellasjon som interpellanten har tatt opp, og et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Men da jeg h\u00f8rte p\u00e5 representanten Langeland, minte det meg om det gamle kommunistiske system \u2013 hvis bare staten styrer butikken, blir alt s\u00e5 meget bedre. Jeg tror man har nok av eksempler i samfunnet som viser at private faktisk har bidratt til langt mer enn et kommunistisk regime. S\u00e5 vidt jeg vet, har jo ett av de selskapene som er 100 pst. eid av staten, Mesta, v\u00e6rt ett av de selskapene som har tatt ut mye av pengene som Langeland var opptatt av har v\u00e6rt kostnadsdrivende n\u00e5r det gjelder vedlikehold p\u00e5 veinettet. Til representanten Gorm Kjernli har jeg lyst til \u00e5 si: Han sier at mil etter mil har f\u00e5tt ny asfalt. Utfordringen er at mil etter mil har f\u00e5tt d\u00e5rligere asfalt og d\u00e5rligere vedlikeholdte veier, og frykten er at det sannsynligvis blir like mye d\u00e5rligere vei som det blir bedre vei n\u00e5r 2011 er omme. Med de h\u00f8ye oljeprisene, som ogs\u00e5 innvirker direkte n\u00e5r det gjelder asfalt p\u00e5 veiene, er vel frykten at det kan bli mer d\u00e5rlig vei enn mer bedre vei. Jeg f\u00f8ler av og til at n\u00e5r man begynner \u00e5 diskutere veistandard, pr\u00f8ver regjeringspartiene \u00e5 komme med argumentene for alle de andre tiltakene. Ja, jeg er enig, og jeg er lei av \u00e5 h\u00f8re at noen andre liksom ikke er opptatt av at folk skal bruke bilbelte, eller at de skal kj\u00f8re etter fartsgrensene, eller at de skal kj\u00f8re rusfrie. Det er alle enige om, ogs\u00e5 de partiene som \u00f8nsker at man faktisk skal se p\u00e5 noen av de andre virkemidlene, nemlig det som g\u00e5r p\u00e5 veistandard, som er en vesentlig \u00e5rsak til at ulykkene skjer. Jeg registrerer at r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere i denne sal ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 at veiene er en vesentlig \u00e5rsak til mange av ulykkene. Da synes jeg det er greit \u00e5 vise til Sverige, hvor man alts\u00e5 har dokumentert at veien er medvirkende \u00e5rsak til over 70 pst. av ulykkene. Jeg tror ikke det er noe bedre i Norge enn i Sverige, i hvert fall ikke n\u00e5r man ser p\u00e5 veistandarden i Norge kontra Sverige. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si at akkurat i dag er det lagt fram en rapport fra Statens vegvesen om Nestunnelen, som er en del av riksveinettet, eller det man kaller for stamveinettet, hvor man m\u00e5 utbedre tunnelen p\u00e5 grunn av at betongen rauser ned fra taket. Man trenger 8\u201310 m\u00e5neder bare for \u00e5 gjennomf\u00f8re strakstiltak, eller 15\u201318 m\u00e5neder for mer langsiktige tiltak. S\u00e5 kan man v\u00e6re litt s\u00e5nn fl\u00e5sete og si at i Japan brukte de seks dager p\u00e5 \u00e5 bygge opp igjen en firefelts motorvei, eller i Sverige brukte man et par m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 rydde opp da en firefelts motorvei raste ut. S\u00e5 det kan v\u00e6re at man kanskje snart m\u00e5 st\u00e5 opp og begynne stille noen sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan vi driver p\u00e5 i dette landet. Jeg er glad for at statsr\u00e5den sier at det er mye gjort. Men statsr\u00e5den gleder seg med dem som er forn\u00f8yde. Det er hyggelig, det, men jeg opplever at det nok er det store mindretallet som opplever den store gleden som statsr\u00e5den gj\u00f8r. Det er i hvert fall min erfaring n\u00e5r jeg reiser rundt i hele landet, og ikke minst i mitt eget hjemfylke. For \u00e5 sette det inn i perspektiv synes jeg det er interessant n\u00e5r representanten Halleraker tar opp dette med veistandard. P\u00e5 rv. 36, som g\u00e5r fra Porsgrunn til Seljord, skjer det \u00e9n ulykke hver uke med personskade. Dette er en av de strekningene som det ikke er satt av noe s\u00e6rlig midler til \u00e5 gj\u00f8re noe med de neste ti \u00e5rene. P\u00e5 samme m\u00e5te kan man se p\u00e5 E18, der man alts\u00e5 f\u00e5r kostnadssprekk p\u00e5 kostnadssprekk, noe som gj\u00f8r at det kan hende at prosjektene blir utsatt. Og siden statsr\u00e5den skal opp her n\u00e5 etterp\u00e5, kan jeg jo tenke meg \u00e5 sp\u00f8rre: Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at ikke bare 400 statlige millioner de siste seks \u00e5rene i planperioden kommer p\u00e5 plass for \u00e5 gj\u00f8re noe med E18 gjennom Bamble \u2013 der det dessverre var en d\u00f8dsulykke sist helg \u2013 men at det kommer p\u00e5 plass 2,5\u20133 mrd. kr som man trenger for \u00e5 f\u00e5 den veien p\u00e5 plass? Det hjelper ikke \u00e5 skryte av at man har puttet p\u00e5 mer penger, man m\u00e5 faktisk gj\u00f8re noe med de utfordringene og de prosjektene som ligger der. Det er interessant \u00e5 vite hva statsr\u00e5den vil gj\u00f8re med det. Da jeg utfordret statsr\u00e5den p\u00e5 om vi kunne f\u00e5 en bedre ordning som gjorde at vi n\u00e5r staten har ansvaret for at det skjer uhell med bil bl.a., kunne f\u00e5 p\u00e5 plass en ordning som gjorde at det var lettere \u00e5 f\u00e5 erstatning, skriver statsr\u00e5den i sitt svar til meg: \u00abDersom det innf\u00f8res en ordning hvor trafikantene lettere vinner frem mer erstatningskrav, vil det kunne f\u00f8re til at noen trafikanter slakker av p\u00e5 aktsomhetskravet og \u00f8ker kj\u00f8refarten.\u00bb Det er en holdning overfor bilistene som jeg ikke er enig med statsr\u00e5den i, og som jeg synes det er trist at statsr\u00e5den har, n\u00e5r hun er opptatt av alt annet bortsett fra at ogs\u00e5 bilistene \u2026 (presidenten klubber).", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-03"}
+{"label": "0", "text": "For \u00e5 oppklare \u2013 og avhjelpe H\u00f8yre litt: Jeg regner med at n\u00e5r det gjelder den omtalte merknaden, hvor komiteen har sneket seg inn midt i en merknad fra Fremskrittspartiet, s\u00e5 skal ikke H\u00f8yre slutte seg til den. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir knyttet til det som st\u00e5r i merknaden, at forslaget fra Fremskrittspartiet \u00abvil motvirke eventuelle tendenser til kameraderi mellom organisasjoner og embetsfolk\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Tror H\u00f8yre at alt som foreg\u00e5r av tildeling til frivillige organisasjoner fra embetsverket, foreg\u00e5r p\u00e5 en rettferdig og riktig m\u00e5te ut fra kriteriene? Uten \u00e5 dra den episoden for langt, ser vi at Kommunaldepartementet nesten \u00f8yeblikkelig bevilger 70\u00a0000 kr til en rockekonsert, noe som selvf\u00f8lgelig skulle h\u00f8rt hjemme under Kulturdepartementet. Mener H\u00f8yre at det vi n\u00e5 gj\u00f8r i forhold til St.meld. nr. 27 for 1996-97 og St.meld. nr. 44 for 1997-98, vil s\u00f8rge for at forholdene mellom embetsverket og organisasjonene blir s\u00e5 renh\u00e5rige at vi ikke trenger en videre vurdering utover dette? Og medf\u00f8rer det at H\u00f8yre ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med Fremskrittspartiet og sette ned et samordningsorgan, som vil evaluere og f\u00f8lge utviklingen i forholdet mellom embetsverket og organisasjonene framover? Hva blir den store forskjellen for H\u00f8yre mellom det eksisterende system og det som eventuelt vil bli utfallet med de nye midlene, som kommer gjennom sammensl\u00e5ing av spill og de 10 pst. som skal g\u00e5 til barn og ungdom?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Statsministeren sa i sitt innlegg i stad at grunnen til at s\u00e5 f\u00e5 l\u00f8fter fra Voksen\u00e5serkl\u00e6ringa var innfridd, var at Regjeringa bare hadde sittet i to \u00e5r. De hadde to \u00e5r igjen, og da skulle dette gj\u00f8res. Det avf\u00f8der en del sp\u00f8rsm\u00e5l, for hvordan i all verden har de tenkt \u00e5 f\u00e5 det til framover, hvis de fortsetter i samme spor? Jeg oppfatter ikke at Voksen\u00e5serkl\u00e6ringa er juridisk bindende, men den m\u00e5 jo i hvert fall signalisere litt av hvilken retning man har tenkt \u00e5 g\u00e5. Mulighetene for \u00e5 g\u00e5 i den retningen Regjeringa \u00f8nsker, er der n\u00e5r det gjelder \u00f8konomien. Det er i politikken Regjeringa har kastrert seg, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder fordelingspolitikk, milj\u00f8politikk og kommune\u00f8konomi. For Norge er jo ikke et land som er blitt fattigere under Bondevik. Staten er rikere, de fleste av oss er rikere, men noen har blitt vesentlig fattigere. Kommune\u00f8konomien har blitt d\u00e5rligere, det er ikke blitt f\u00e6rre kroner, men kommunene har f\u00e5tt mange flere oppgaver, og s\u00e5 har de ikke f\u00e5tt pengene som skulle f\u00f8lge med dem. Det var en av de sakene som sto svart p\u00e5 hvitt i Voksen\u00e5serkl\u00e6ringa, at det gapet skulle denne Regjeringa tette igjen. Men det har blitt st\u00f8rre. Gapet mellom fattig og rik har blitt st\u00f8rre. Dette bekymrer oss i SV, fordi det er viktige verdisp\u00f8rsm\u00e5l vi n\u00e5 snakker om. Det er et viktig verdi- og moralsp\u00f8rsm\u00e5l om man i et rikt land som Norge kan akseptere at forskjellene \u00f8ker, og at tjenester som er sv\u00e6rt viktige b\u00e5de for samfunnet og for enkeltmennesker, blir d\u00e5rligere. Under debatten n\u00e5 om kommune\u00f8konomiproposisjonen har det kommet signaler b\u00e5de fra SV \u2013 det var vel ikke en stor overraskelse \u2013 og fra Arbeiderpartiet om at de faktisk var villig til \u00e5 legge kroner p\u00e5 bordet. Jeg tenkte at da kommer det i hvert fall sikkert noen lettelsens sukk fra noen av medlemmene av Regjeringa som vil si at jo, der var det en liten mulighet, den kunne vi kanskje bruke. Men jeg opplevde ikke det i det hele tatt. Jeg opplevde tvert imot en ganske kald skulder, og at man heller var opptatt av \u00e5 forsvare og forklare og man\u00f8vrere seg enda mer inn i en posisjon der man sa at dette ikke var viktig. Det opplever jeg som ganske skuffende, fordi jeg \u2013 og SV \u2013 var av dem som i utgangspunktet var veldig positive til denne regjeringa, og ville gi dem en sjanse. Men det begynner \u00e5 haste, for jeg vet snart ikke om jeg tror s\u00e5 veldig mye mer p\u00e5 dette. Jeg skulle \u00f8nske at Bondevik n\u00e5 kunne forklare hvordan han i l\u00f8pet av de to neste \u00e5r skal f\u00e5 til denne dreiningen, at det skal bli mindre forskjeller, at kommune\u00f8konomien og tjenestene skal bli bedre, og at man f.eks. kan f\u00e5 ned barnehageprisene, prisene i skolefritidsordningen og egenandelene, for det har man lovt. Og jeg kan ikke se at samarbeidspartnerne H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har lovt det samme.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Som medforslagsstiller hadde jeg ogs\u00e5 lyst til \u00e5 ta ordet, for jeg synes debatten ble preget av en diskusjon som ikke har fanget opp den \u00e5nden som jeg har f\u00f8lt har v\u00e6rt over de merknadene som kom fra komiteen, og den vilje som jeg oppfatter at komiteen og resten av Stortinget faktisk er ganske samstemte om. Jeg deler ikke den oppfatning som statsr\u00e5den legger til grunn, at det her har v\u00e6rt s\u00e5 mange sprikende meldinger. Jeg oppfatter at her har de fleste partier meldt det samme: et klart \u00f8nske, en klar retning om hvor vi vil, som er et resultat av det sterke engasjement, den politiske kamp, som har v\u00e6rt rundt disse barnas situasjon, deres egen kamp og organisering. Min og statsr\u00e5dens felles hjemby har v\u00e6rt sentrum for mye av denne debatten. Der har det v\u00e6rt et sterkt tverrpolitisk engasjement. B\u00e5de mitt parti og statsr\u00e5dens parti lokalt har v\u00e6rt sterkt engasjert i dette. Kirken og veldig mange har engasjert seg i asylbarnas situasjon. Jeg har lyst til \u00e5 gi regjeringspartiene og s\u00e6rlig saksordf\u00f8rer honn\u00f8r for at man har trosset all den politiske prestisjen som en stund l\u00e5 i denne saken \u2013 det var nemlig en veldig opphetet debatt her i vinter \u2013 og kommet fram til en innstilling som jeg oppfatter er veldig tydelig p\u00e5 retning. Jeg er litt forbauset over at vi skal f\u00e5 denne debatten om fortolkning, fortolkning av f.eks. hva en sjener\u00f8s behandling med utgangspunkt i barnas situasjon betyr. Jeg tror det er rimelig klart for de fleste som har v\u00e6rt med p\u00e5 dette, hva man mener at det b\u00f8r bety. Jeg synes vi b\u00f8r avslutte debatten i den \u00e5nd som saksordf\u00f8rer begynte den i, nemlig med et klart engasjement for, og s\u00e5 si at det vil tjene Norge og Stortinget til \u00e6re \u00e5 komme disse barna i m\u00f8te, og at det er det denne saken til syvende og sist handler om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-08"}
+{"label": "1", "text": "De synspunktene Engeset her kommer med, vil v\u00e6re typiske synspunkter i veldig mange vernesaker, og er en del av grunnlaget for den beslutningen som m\u00e5 tas. Selvsagt vil ambisjonen her v\u00e6re, dersom det fattes et vernevedtak, at vern skal ha s\u00e5 minimal innvirkning som mulig p\u00e5 de andre viktige samfunnshensynene som Engeset framhever. Dette vil v\u00e6re en del av den beslutning som m\u00e5 tas \u2013 igjen, meget raskt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Deler av innlegget til representanten Gl\u00f8tvold oppfattet jeg slik at han egentlig var enig i at saken b\u00f8r tilbake til Stortinget. Men det var ikke det jeg ville sp\u00f8rre om. Jeg har et konkret sp\u00f8rsm\u00e5l. I St.prp. nr. 1, som er referert her fra mindretallet, st\u00e5r det faktisk at kvinnen etter 12. svangerskapsuke skal forelegges de aktuelle alternativer og bes om \u00e5 avgi et svar. Er representanten Gl\u00f8tvold enig i det, eller er han ikke enig i det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-26"}
+{"label": "1", "text": "For SV er omsynet til barns beste eit h\u00f8gthengande prinsipp. Noreg har alts\u00e5 skrive under p\u00e5 Barnekonvensjonen, og det forpliktar oss til \u00e5 setje omsynet til barnet aller h\u00f8gast. I dag kom den gledelege meldinga om at Yalda, som er elleve \u00e5r, vann gjennom i tingretten med saka si. Tingretten grunngav det ogs\u00e5 med omsyn til Barnekonvensjonen. I \u00e5tte \u00e5r har ho budd i Noreg, ho snakkar troms\u00f8v\u00e6ring, osv. Men dette er andre gongen ho har vunne i tingretten, fordi UNE berre kan endre litt p\u00e5 vedtaket, og s\u00e5 m\u00e5 dei som har vunne saka, rykkje tilbake til start. Denne rykkje-tilbake-til-start-praksisen har ein del uheldige konsekvensar, ogs\u00e5 i andre saksprosessar. Det er som \u00e5 ha \u00e5 gjere med Kafka i \u00abProsessen\u00bb, viss presidenten kan f\u00f8restelle seg noko slikt. Ser ministeren det problematiske i ein slik tilbake-til-start-praksis?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at statsr\u00e5den ogs\u00e5 valgte \u00e5 komme til Stortinget for \u00e5 gi en orientering f\u00f8r han reiser til klimaforhandlingene i Canc\u00fan. Det har v\u00e6rt litt spesielt \u00e5 observere at han har hatt pressekonferanser, m\u00f8te hos NUPI og m\u00f8te med milj\u00f8bevegelsen uten at han selv har tatt initiativ til \u00e5 komme til Stortinget. Jeg h\u00e5per at Stortinget er det f\u00f8rste man reiser til og snakker med ved neste anledning, slik at man kan f\u00e5 forankret det arbeidet som regjeringen vil gj\u00f8re p\u00e5 vegne av Norge, i klimaforhandlinger i framtiden. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 forankre det man gj\u00f8r, n\u00e5r man leder et utvalg i FN-systemet. N\u00e5r statsministeren har v\u00e6rt med og skapt forventninger om ulike finansieringsmetoder for \u00e5 stimulere klimatiltak eller klimatilpasning i verdens fattige land, er det en viss forventning globalt at Norge, som har utvalgslederen, sannsynligvis vil f\u00f8lge opp tiltakene som utvalget foresl\u00e5r. N\u00e5r ingen av disse tiltakene har blitt diskutert p\u00e5 Stortinget, og det heller ikke var et tema da klimaforliket ble inng\u00e5tt, tror jeg at denne regjering gjerne har forpliktet Norge til mer enn det Stortinget automatisk er villig til \u00e5 si ja til, selv om regjeringen har flertall i denne sal. Derfor tror jeg at regjeringen hadde gjort klokt i \u00e5 diskutere mer med Stortinget f\u00f8r man g\u00e5r ut og forplikter seg til \u00e5 redde verden. Samtidig er det egentlig greie toner som milj\u00f8vernministeren presenterer her. Det er litt av den samme tr\u00e5den som vi har h\u00f8rt tidligere, etter K\u00f8benhavn-avtalen. Man er mer n\u00f8ktern og tar inn over seg mer av realitetene og kompleksiteten som er i verden. Det tror jeg er viktig, om man skal f\u00e5 til suksess. Jeg har tidligere sagt at vi hadde en litt naiv tiln\u00e6rming i K\u00f8benhavn-prosessen, der man pr\u00f8vde \u00e5 overg\u00e5 hverandre, om man skulle kutte 30 pst. eller 40 pst. i Norge, i den tro at andre land mer eller mindre automatisk ogs\u00e5 ville h\u00f8yne sine bud. N\u00e5 er det ikke et tema, heldigvis. Man vektlegger fra milj\u00f8vernministerens side de maktforholdene som er n\u00e5r det gjelder energiforsyningssikkerhet, befolkningsvekst og \u00f8konomisk vekst, hvor CO2-tiltakene griper dypt inn i dette og kan skape utfordringer. Det er lett \u00e5 ignorere det i et energirikt og velst\u00e5ende land som Norge, men i land som har hundrevis av millioner mennesker som lever i ytterste fattigdom, er det faktisk en viktig avklaring \u2013 \u00f8nsker man f.eks. \u00e5 bygge to kullkraftverk for \u00e5 bedre energiforsyningen, eller skal man bygge ett og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 CO2-rensing? For de fattige er det liten glede i rene kullkraftverk hvis de fortsatt lever i ekstrem fattigdom. Det er vanskelige prioriteringer som det er lett for Norge \u00e5 gi r\u00e5d om, men det er ikke like lett for dem som skal avveie de vanskelige forholdene. Forventningene er alts\u00e5 lavere, b\u00e5de fordi det er en realitet i situasjonen, men ogs\u00e5 en n\u00f8dvendighet. Jeg tror det er viktig at vi som politikere fremmer m\u00e5l som er realistiske \u00e5 gjennomf\u00f8re, for det skaper tillit blant befolkningen n\u00e5r man kan vise til at man faktisk har oppn\u00e5dd \u00e9n m\u00e5lsetting f\u00f8r man g\u00e5r videre, selv om det m\u00e5let gjerne er mindre visjon\u00e6rt enn det man innerst inne skulle \u00f8nske. Jeg tror ogs\u00e5 at rammene rundt dette m\u00f8tet i Canc\u00fan egentlig er bedre enn det vi tar inn over oss, for det var n\u00e6rmest skapt en Klondike-stemning i K\u00f8benhavn \u2013 og man kunne umulig innfri. Jeg vandret der nede i fjor, og milj\u00f8vernere utkledd som kyllinger og kalkuner, og buddhister som brukte anledningen til \u00e5 gj\u00f8re alt annet enn \u00e5 fremme klima, skapte en stressfull situasjon, vil jeg p\u00e5st\u00e5. Og med all respekt for milj\u00f8vernministerens arbeidskapasitet: Med s\u00e5 mange grupper som forventer \u00e5 f\u00e5 redegj\u00f8relser underveis, m\u00e5 jo det ta av energien som man kunne brukt til \u00e5 forhandle med sine motparter og medspillere. Jeg tror at rammene for \u00e5 kunne gj\u00f8re et grundig arbeid blir bedre i Canc\u00fan, og at man da kan komme lenger enn det man i dag g\u00e5r rundt og frykter. Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re positivt. Til tross for at vi i Fremskrittspartiet ikke alltid \u2013 kan jeg trygt si \u2013 deler milj\u00f8vernministerens scenario-forst\u00e5else, er vi enig i at man skal v\u00e6re med og kutte CO2. Fremskrittspartiet har i Stortinget flere ganger sagt \u2013 og vi har fremmet forslag om det \u2013 at det er viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en internasjonal avtale for \u00e5 kutte CO2-utslipp. Og, som statsr\u00e5den sier, det er viktig fordi man skal v\u00e6re f\u00f8re var, men ogs\u00e5 for n\u00e6ringslivets del er det viktig \u00e5 ha avklarte rammebetingelser. For norsk n\u00e6ringsliv vil det v\u00e6re en fordel om en f\u00e5r en avklaring av CO2-kostnader og teknologikrav. For vi ligger langt framme og vil kunne hevde oss i konkurransen, men ogs\u00e5 hjelpe andre land i \u00e5 komme videre. S\u00e5 vil det alltid v\u00e6re en diskusjon om balansen mellom nasjonale og globale kutt, kutt n\u00e5 og forskning for kutt senere. Men den debatten h\u00f8rer til ved en annen anledning enn i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Hedstr\u00f8m tok opp dette med utenlandsk eierskap i sitt replikksvar. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvem er det Fremskrittspartiet ser for seg kan v\u00e6re aktuell til \u00e5 kj\u00f8pe s\u00e5 mye som 30 pst. av Statkraft, dersom det ikke skal v\u00e6re utenlandske eiere? Finnes det i dag norske eiermilj\u00f8er som kan g\u00e5 inn med 30 pst. i Statkraft, eller er det utenlandske eiere Hedstr\u00f8m tenker p\u00e5? Jeg synes svaret som ble gitt i stad p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let, var noe uklart.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig i at ingen kan bruke pengene to ganger. Men mange kommuner har hatt langt st\u00f8rre handlingsrom enn det de har benyttet n\u00e5r det gjelder omsorgssektoren og barnehagesektoren. Heldigvis har man prioritert de to omr\u00e5dene. Men jeg gjentar at jeg mener at det er bekymringsfullt at Skole-Norge ikke i den grad man skulle tro ut fra \u00f8kningene i kommunenes inntekter, har sett at ressursene har kommet til den sektoren. Og nettopp fordi jeg mener skole og kunnskap er s\u00e5 avgj\u00f8rende viktig for framtiden, mener jeg det er n\u00f8dvendig med en diskusjon om hvor h\u00f8yt kommune\u00f8konomien skal prioriteres, selvf\u00f8lgelig, men ogs\u00e5 om det skal sterkere statlig styring til for \u00e5 sikre skolens andel av de ressursene. Som jeg sa innledningsvis, har jeg ikke holdepunkter for dette i Soria Moria-erkl\u00e6ringen pr. i dag. Men vi st\u00e5r overfor nye diskusjoner om hvordan vi skal sikre at skolen prioriteres, og i den diskusjonen er det fullt mulig \u00e5 reise nettopp den debatten som jeg har gjort: Hvordan skal vi sikre at kommunene f\u00e5r en skikkelig \u00f8kning av sine ressurser for framtiden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Eit viktig f\u00f8rem\u00e5l med meldinga er \u00e5 synleggjere kva risiko flaum og skred utgjer for menneske, milj\u00f8 og materielle verdiar i Noreg, og korleis desse utfordringane skal l\u00f8ysast med ulike tiltak og klargjering av ansvarsforhold. Stortingsmeldinga om flaum og skred omfattar betydelege landareal og gjeld rundt 150 000 menneske som bor i ras-, naturskade- og flaumutsette omr\u00e5de. Detaljert kartlegging av farlege omr\u00e5de er blant tiltaka som skal betre samfunnets evne til \u00e5 leve med denne risikoen som ras, flaum og anna utgjer i bufaste omr\u00e5de. Og det er mange ulike farar knytte til ustabile fjellsider, kvikkleire som kan rase ut, og sist, men ikkje minst sn\u00f8ras \u2013 for \u00e5 nemne nokre. I M\u00f8re og Romsdal har vi etablert tre overvakingsprosjekt: \u00c5kneset ved Geirangerfjorden, Heggura i Tafjord og Mannen i Romsdalen. Alle desse prosjekta gjeld store fjellsider som er i bevegelse, og som kvar for seg representerer stor fare for liv og helse. I eitt av landets mest bes\u00f8kte turistomr\u00e5de, ved Geirangerfjorden i M\u00f8re og Romsdal, arbeider ein vitskapleg for \u00e5 sikre seg mot ein eventuell katastrofe. Dette blir gjort gjennom etablering av eit overvakingssenter som d\u00f8gnkontinuerleg overvaker dei skredutsette omr\u00e5da. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan ein l\u00e6re \u00e5 f\u00f8resj\u00e5 n\u00e5r raset kjem, og f\u00f8rebyggje mest mogleg. At det vil g\u00e5 store verdiar tapt n\u00e5r raset g\u00e5r, er kjent, men menneskeliv vil bli sparte gjennom eit etablert varslingssystem, som s\u00f8rgjer for alle kan bli evakuerte n\u00e5r det er behov for det. Kjend er ogs\u00e5 kvikkleirefaren i Midt-Noreg og p\u00e5 Austlandet, der store omr\u00e5de er utsette, og der mange menneskeliv har g\u00e5tt tapt. \u00c5rleg f\u00e5r vi ogs\u00e5 flaumvarsel i ulike delar av landet v\u00e5rt, og sj\u00f8lv om sv\u00e6rt f\u00e5 menneske har omkome som ei direkte f\u00f8lgje av flaum, har flaumen til gjengjeld f\u00f8rt til store materielle \u00f8ydeleggingar. Slik er det ogs\u00e5 med sn\u00f8ras, men p\u00e5 grunn av \u00e5rvisse hendingar er det slik at ein er vel kjend med kva som trengst av f\u00f8rebyggjande tiltak. Alle desse nemnde eksempla p\u00e5 utsette omr\u00e5de viser behovet for ei heilskapleg og metodisk tiln\u00e6rming for vurdering av akseptabel risiko og kostnader ved risikoreduserande tiltak. Framstegspartiet vil peike p\u00e5 at klare ansvarsforhold og ei st\u00f8rst mogleg grad av samordning er sv\u00e6rt viktig, slik at ein unng\u00e5r at ansvar forvitrar, til skade for b\u00e5de enkeltmenneske og samfunn. Vi ser bl.a. uklarheiter knytte til kven som har ansvar for sikring av eksisterande busetjing, og vi ser fram til at regjeringa, som varsla i meldinga, avklarer dette ansvarsforholdet n\u00e6rare. Her m\u00e5 ein ogs\u00e5 kunne forvente at kommunane spelar ei aktiv rolle vidare framover. N\u00e5r skaden s\u00e5 har skjedd og behovet for opprydding og utbetring er klarlagt, kan ein stadig oftare oppleve tilfelle der kommunar blir ramma uforholdsmessig hardt, med den konsekvensen at det kan bli sv\u00e6rt krevjande for lokale myndigheiter \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige oppryddings- og utbetringsoppg\u00e5ver. Framstegspartiet meiner det er naturleg at staten tek eit st\u00f8rre \u00f8konomisk ansvar i slike tilfelle. Det b\u00f8r derfor sj\u00e5ast n\u00e6rare p\u00e5 korleis dagens regelverk for kompensasjon til kommunane etter flaum, ras og naturskade er utforma. S\u00e5 registrerer eg at ein i media gir uttrykk for at mange er spente p\u00e5 kva l\u00f8yvingane til tiltak mot flaum og skred blir. Eg kan berre st\u00f8tte utsegna om at det ikkje er meldinga, men budsjetta framover som avgjer tryggleiken og f\u00f8reseielegheita for folk og samfunn som lever med desse truslane rundt seg i kvardagen. F\u00f8rebygging kostar, og der ein ikkje kan f\u00e5 p\u00e5 plass tiltak, viser eg til ein samla komit\u00e9 som understrekar betydinga av effektiv overvaking og varsling av flaum og skred. Historia syner oss at naturen kan vere lunefull, men fortel oss ogs\u00e5 om verdien av god forvaltning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "1", "text": "La meg innledningsvis si at b\u00e5de jeg og Regjeringen er opptatt av ern\u00e6ring. Jeg beklager at diskusjonen om skolemat i forrige valgkamp n\u00e6rmest ble et eksempel p\u00e5 hvor g\u00e6rne vi i SV var, og hvor lite opptatt vi var av kvalitet i skolen, for her skulle det bare v\u00e6re kos og mat. Jeg er helt sikker p\u00e5 at om ti \u00e5r er den diskusjonen g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, at alle da vil v\u00e6re opptatt av at sunn og god ern\u00e6ring er et viktig utgangspunkt for l\u00e6ring, og at vi har en heldagsskole der ogs\u00e5 mat er tema. Men forel\u00f8pig sier Regjeringen i Soria Moria-erkl\u00e6ringen at vi vil innf\u00f8re en ordning med frukt og gr\u00f8nt i skolen. Dette er jo en del av denne debatten, selv om denne debatten i f\u00f8rste rekke er en avgiftsdebatt. Jeg har mange praktiske motforestillinger mot \u00e5 bruke momssystemet til \u00e5 sortere hva som er sunt og ikke sunt. Jeg tror at vi kommer til \u00e5 ha mange diskusjoner, ikke bare rundt frukt og gr\u00f8nt, men ogs\u00e5 videre i forhold til andre typer matvarer, og at det kan bli et ganske uoversiktlig landskap. Men la oss ikke p\u00e5 prinsipielt grunnlag avvise det, for vi har et momssystem i flere satser, slik som det er i dag. Det er en utfordring. Det er ikke det mest effektive, det er ikke det mest enkle \u00e5 h\u00e5ndtere heller, og det er helt sikkert slik at det er muligheter for omg\u00e5elser, men jeg vil i utgangspunktet ikke avvise at det kan v\u00e6re et tema. N\u00e5 er det slik at innstillingen fra utvalget f\u00f8rst og fremst kommer til \u00e5 dreie seg om s\u00e6ravgiftssystemet. Den kommer ikke til \u00e5 inneholde noen form for utredning om differensiert merverdiavgift i et helse- og kostholdsperspektiv. I utgangspunktet vil jeg mene at det er gode argumenter for \u00e5 starte med \u00e5 se p\u00e5 hvor langt vi kommer med s\u00e6ravgiftssystemet. Da vil problemstillingen kanskje i f\u00f8rste rekke v\u00e6re hvordan vi kan s\u00f8rge for at mye av det mest usunne \u2013 i en samlet pakke der vi holder oss p\u00e5 et proveny innenfor 2004-niv\u00e5 \u2013 blir dyrere, slik at barn ikke g\u00e5r rundt som rene sukkerbomber hele sin oppvekst, eller ellers stimuleres til mer usunt kosthold. S\u00e5 f\u00e5r vi ta diskusjonen derfra. Jeg inviterer gjerne representanten Syversen og resten av Stortinget til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den diskusjonen. S\u00e5 kan vi se p\u00e5 om det ogs\u00e5 finnes andre m\u00e5ter enn skatte- og avgiftssystemet \u00e5 tiln\u00e6rme oss den diskusjonen p\u00e5, f.eks. ved ikke \u00e5 prioritere skattelette, men heller prioritere \u00e5 ruste opp den offentlige skolen slik at frukt og gr\u00f8nt, og etter hvert skolemat, blir en del av det vi ser for oss som et grunnleggende tilbud til barn og unge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Utdanningsmuligheter i utlandet ser vi selvf\u00f8lgelig positivt p\u00e5 ogs\u00e5 i Fremskrittspartiet. Det har mange gode sider ved seg. Utveksling er ogs\u00e5 bra. Vi b\u00f8r \u00e5pne for gode og romslige ordninger for begge deler. Men styring av studenter i bestemte himmelretninger vil vi i Fremskrittspartiet ta bestemt avstand fra, for ikke \u00e5 snakke om gammelkommunistisk dogmegods som enten \u00e5 nekte studenter \u00e5 studere i utlandet eller sterkt \u00e5 begrense anledningen til \u00e5 studere i utlandet, slik vi har oppfattet at SV av og til tenker h\u00f8yt omkring. Det vil vi ogs\u00e5 bestemt ta avstand fra i Fremskrittspartiet. F\u00f8r man tar helt av i denne saken, b\u00f8r man ta innover seg at vi m\u00e5 utstyre v\u00e5re elever i skolen, de fremtidige studentene b\u00e5de innenlands og utenlands, med kunnskap som ikke minst gj\u00f8r at de er i stand til \u00e5 studere i utlandet. Det er kanskje en av de store utfordringene i og med at vi avleser et kunnskapsniv\u00e5 blant 15-\u00e5ringer som ikke er det aller beste. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at interessen for spr\u00e5k og ikke minst spr\u00e5kkunnskapene fra skolen er gode nok, slik at man uten for store problemer faktisk kan bli student i utlandet. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at ordningene for \u00e5 ta spr\u00e5kkurs n\u00e5r man har bestemt seg for \u00e5 bli student i utlandet, blir romslige og gode ogs\u00e5 \u00f8konomisk. Da kommer vi til det \u00f8konomiske. De som uttaler stor begeistring for studier i utlandet, h\u00e5per vi ogs\u00e5 i tiden fremover vil legge arbeid i det \u00e5 bedre de ordningene som gjelder for utenlandsstudenter i dag og for de kommende utenlandsstudenter. Vi kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om ordningen med gebyrstipend er god nok. I det hele tatt kan vi i lys av den store oljerikdommen vi har, stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om vi har en ordning for utenlandsstudenter som er v\u00e5r oljenasjon verdig. Det er vel kjent at Fremskrittspartiet p\u00e5 sitt utenlandsbudsjett, det er foresl\u00e5tt flere ganger, nettopp har med kj\u00f8p av studieplasser og gode finansieringsordninger som et godt eksempel p\u00e5 hvordan penger p\u00e5 et utenlandsbudsjett kan brukes i utlandet med god samfunnsmessig avkastning. Vi beklager s\u00e5 langt at ikke flere partier enn Fremskrittspartiet vil v\u00e6re med p\u00e5 en s\u00e5nn bruk av oljepengene. Det vil v\u00e6re en sv\u00e6rt god investering for Norge \u00e5 bruke litt av rikdommen til \u00e5 invitere og motivere flere studenter til \u00e5 s\u00f8ke seg ut, og ogs\u00e5 gi dem \u00f8konomiske ordninger som gj\u00f8r at dette blir forlokkende. Da kan det faktisk tenkes at noen drar frivillig b\u00e5de mot \u00f8st og s\u00f8r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har en viss forst\u00e5else for innstillingen om \u00e5 avvise forslaget, fordi det er mer en partipolitisk n\u00f8ytral innstilling. Man har bare konstatert at dette forslaget er behandlet tidligere. Som representanten Ballo sa, foreligger det faktisk et vedtak, og Regjeringen sier i et brev i forbindelse med et sp\u00f8rsm\u00e5l tidligere om dette at Regjeringen ikke akter \u00e5 f\u00f8lge opp. Det foreligger alts\u00e5 et vedtak i Stortinget som Regjeringen sier at de ikke vil gjennomf\u00f8re. Det er ganske selsomt, selv om vi ogs\u00e5 har andre tilfeller av dette, noe vi behandlet i g\u00e5r i forbindelse med St.meld. nr. 4. Men det er faktisk rom i \u00a7 47 for \u00e5 behandle en sak p\u00e5 nytt. Jeg vil referere \u00a7 47: \u00abN\u00e5r en sak er endelig avgjort, m\u00e5 den ikke bringes fram igjen, eller tas opp p\u00e5 nytt i samme samling. Er det p\u00e5trengende n\u00f8dvendig, eller fremmer regjeringen proposisjon eller melding innenfor samme saksomr\u00e5de for Stortinget, kan vedkommende ting likevel fatte vedtak om dette, forutsatt at saken igjen blir komit\u00e9behandlet.\u00bb Etter v\u00e5r oppfatning er det \u00abp\u00e5trengende n\u00f8dvendig\u00bb \u00e5 behandle dette sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 nytt. Det er faktisk etter v\u00e5r oppfatning p\u00e5trengende. Det er selvsagt en partipolitisk vurdering, men dette er en partipolitisk forsamling, og det er opp til det samme flertallet som stemte for dette forslaget sist, ikke uten videre \u00e5 avfinne seg med at Regjeringen sier at den ikke vil gjennomf\u00f8re det. Det st\u00e5r i \u00a7 47: \u00abforutsatt at saken igjen blir komit\u00e9behandlet\u00bb. Det betyr at man er avhengig av \u00e5 f\u00e5 saken komitebehandlet innenfor \u00a7 47. Jeg tillater meg \u00e5 fremme forslag om at Dokument nr. 8:52 for 2004-2005 sendes til sosialkomiteen. S\u00e5 f\u00e5r man eventuelt ta opp de mer konstitusjonelle og andre sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 det omr\u00e5det. I l\u00f8pet av de siste dagene har jeg ogs\u00e5 kikket lite grann p\u00e5 ansvarlighetsloven av 5. februar 1932. Der er det ogs\u00e5 noen bestemmelser om hva man eventuelt kan gj\u00f8re dersom en regjering eksplisitt nekter \u00e5 f\u00f8lge opp et stortingsvedtak, men det f\u00e5r vi i tilfelle komme tilbake til i en annen og senere sammenheng.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal starte med \u00e5 slutte meg til lykk\u00f8nskningen fra komiteens leder til hr. Storberget f\u00f8r jeg g\u00e5r videre til det som er det viktigste. Det som interpellanten her setter fokus p\u00e5, er kjempeviktig. Jeg deler fullt ut intensjonene hans. Jeg tror at den m\u00e5ten vi f\u00e5r svar p\u00e5 dette p\u00e5, er gjennom hvordan vi som politikere legger f\u00f8ringer for \u00e5 bekjempe denne typen kriminalitet. Det er de politiske holdningene som til syvende og sist gir resultater, gjennom de \u00f8konomiske rammebetingelsene vi gir politiet, og gjennom det lovverket vi legger til rette for \u00e5 anvende til denne type bekjempelse. Med andre ord er det til syvende og sist hit vi m\u00e5, n\u00e5r vi lurer p\u00e5 hvorfor ting g\u00e5r bra, eller hvorfor ting eventuelt ikke g\u00e5r bra. En annen utfordring tror jeg er \u00d8kokrims rolle som en del av politiet. Jeg tror \u00d8kokrim selv har en utfordring i \u00e5 finne ut av sin rolle og \u00e5 v\u00e6re det verkt\u00f8yet som man forventer at de skal v\u00e6re. I det ligger det at det m\u00e5 v\u00e6re et bevisst fokus hos \u00d8kokrim p\u00e5 deres egen rolle, og de m\u00e5 avklare den, for det er ikke tvil om at det har v\u00e6rt tilfeller og enkeltsaker som \u00d8kokrim selv har valgt ikke \u00e5 g\u00e5 inn i, selv om mange andre synes de med fordel burde ha gjort det. Det kan godt hende at det er gode grunner til at det ikke ble gjort, men jeg tror det har med imagen og forventningene til \u00d8kokrim \u00e5 gj\u00f8re, og at det ogs\u00e5 er en n\u00f8kkel i forhold til suksess her. Derfor vil det v\u00e6re om \u00e5 gj\u00f8re at de er synlige i denne type kriminalitetsbekjempelse. Det er ogs\u00e5 rett som representanten Storberget og statsr\u00e5den har v\u00e6rt inne p\u00e5, at det er slik at en del annen type kriminalitet stjeler oppmerksomheten, og stjeler oppmerksomheten i veldig stor grad. Derfor tror jeg det blir viktig for oss igjen \u00e5 legge f\u00f8ringer for hvilke \u00f8nsker vi har n\u00e5r det gjelder \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re egne m\u00e5l i forhold til \u00e5 bekjempe hvitsnippforbrytelser. Som representanten Storberget ogs\u00e5 var inne p\u00e5, er det her sv\u00e6rt store bel\u00f8p som unndras \u00e5rlig. Jeg er ogs\u00e5 fullt ut enig med dem som har sagt at investeringer i forbindelse med denne typen bekjempelse p\u00e5 en m\u00e5te er selvfinansierende. Det tror jeg er et godt poeng. Det er etter mitt skj\u00f8nn en slags parallell til trafikksikkerhetsbekjempelse: Gj\u00f8r du handlinger her som f\u00f8rer til at midler kan beskattes, vil det igjen gi en effekt tilbake som vi kan bruke til andre typer bekjempelse. Hvis man skulle pr\u00f8ve \u00e5 oppsummere hva som er det viktigste her, tror jeg svaret til syvende og sist er ressursene som vi stiller til r\u00e5dighet for verkt\u00f8yet som forest\u00e5r bekjempelsen, det er lovverket de har \u00e5 forholde seg til, og det er ikke minst hvordan gjerningsmennene, de som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av disse smutthullene, oppfatter at lovverket er: Synes de at norske strafferammer og norsk straff er komfortable? Da har vi en utfordring s\u00e5nn sett. Jeg tror vi m\u00e5 ha fokus p\u00e5 alle disse tingene hvis vi skal lykkes. Til syvende og sist er det holdningen til den enkelte av oss, holdningen v\u00e5r som enkeltmennesker, som sier noe om hvorvidt vi lar dette vokse fram, eller om vi ikke lar det vokse fram. Det svaret finner den enkelte i seg selv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-02-17"}
+{"label": "1", "text": "Denne saken utvikler seg mer og mer som en farse, hvis ikke den har v\u00e6rt det hele tiden \u2013 og kanskje s\u00e6rlig formiddagens mageplask har jo bekreftet det. N\u00e5r man n\u00e5 h\u00f8rer statsr\u00e5d D\u00e5v\u00f8y, som bruker hele sitt innlegg p\u00e5 en utmerket m\u00e5te til \u00e5 forklare hvorfor det som Stortinget senere i dag kommer til \u00e5 vedta, ikke burde bli vedtatt, er jo farsen komplett. For det er jo helt umulig \u00e5 forst\u00e5 hvordan Regjeringen kan stille seg bak det, eller i hvert fall akseptere et nederlag, n\u00e5r statsr\u00e5den faktisk argumenterer utelukkende for det andre alternativet og ikke det som senere kommer til \u00e5 bli vedtatt. Det viser at denne saken er en farse fra start til m\u00e5l. Det viser jo ogs\u00e5 synes jeg, at hele prosjektet og hele ideen IT Fornebu ikke burde bli realisert. Og det er i grunnen det mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den gjelder. I proposisjonen argumenteres det for hvorfor det ikke finnes \u00f8konomi i prosjektet. Det prosjektet som her vil bli vedtatt, finnes det overhodet ikke \u00f8konomi i, og det som Regjeringen anbefaler, finnes det s\u00e5 vidt en liten plussmargin i. Og hvis det da viser seg at det faktisk g\u00e5r s\u00e5nn at det ikke er \u00f8konomi i dette, g\u00e5r mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den p\u00e5 f\u00f8lgende: Da har ikke staten lenger noen mulighet til \u00e5 styre prosjektet, hvis jeg har forst\u00e5tt dette rett \u2013 det vil jeg gjerne f\u00e5 bekreftet. Det betyr alts\u00e5 at de som st\u00e5r bak Technoport-prosjektet, har muligheten i prinsippet til \u00e5 gj\u00f8re hva de vil, med eiendommen. Det betyr at man har muligheten, hvis det ikke er \u00f8konomi i det prosjektet Stortinget skal vedta, til eventuelt \u00e5 bygge ut eller selge til et kj\u00f8pesenter; man kan bygge nye boliger \u2013 man kan i grunnen i prinsippet gj\u00f8re akkurat hva man vil, for staten har da lagt 260 mill. kr i en pott som staten ikke har kontroll p\u00e5. Da vil det i prinsippet v\u00e6re de private investorene som styrer utviklingen. Og hvis det i verste fall g\u00e5r som departementet har antydet, nemlig at her fins det ikke penger, det fins ikke rentabilitet i prosjektet, st\u00e5r det alts\u00e5 fritt for Fred. Olsen og hans kumpaner \u00e5 gj\u00f8re hva de vil med omr\u00e5det, og staten har i realiteten bare v\u00e6rt f\u00f8dselshjelper med 260 mill. kr i eksklusiv bost\u00f8tte til landets rikeste menn og kvinner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Det er en del ting vi vet om grunnforholdene i det omr\u00e5det ved Trondheimsfjorden hvor Malvik kommune ligger. I stor grad snakker vi om det som under istiden var havbunn, og som kan karakteriseres som leirsuppe. Ogs\u00e5 sm\u00e5 masseforflytninger kan utl\u00f8se katastrofer. Og selv om det ikke hadde noe med veiarbeid \u00e5 gj\u00f8re, hadde vi et tilfelle i Rissa p\u00e5 1970-tallet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: P\u00e5hviler det ikke Vegvesenet i slike omr\u00e5der et spesielt ansvar i forhold til grunnunders\u00f8kelser i forkant? Veibyggingen kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak, men ansvarsforholdene kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 kartlegge i etterkant. Er det ikke bedre \u00e5 forebygge og ta kostnadene ved det, enn \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 reparere i etterkant?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, og er enig i at en dialog og felles forvaltning av disse havomr\u00e5dene er helt n\u00f8dvendig og av avgj\u00f8rende betydning. Men p\u00e5 veien dit tror jeg man er n\u00f8dt til \u00e5 innf\u00f8re noen tiltak. Man har muligheter for kontrollpunkt i Barentshavet. Man har muligheten til \u00e5 innf\u00f8re landingsnekt, man kan inndra lisens, man kan styrke Kystvakten og ikke bare byr\u00e5kratiet og Fiskeridirektoratet, og man kan ha kontroll\u00f8rer om bord. Man har en rekke muligheter dersom man \u00f8nsker det \u2013 foruten den dialogen med andre parter, for det tror jeg kommer til \u00e5 bli viktig. Som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, gir vel Havrettstraktaten muligheter for omlastingsfart\u00f8y til \u00e5 g\u00e5 inn i de ulike \u00f8konomiske sonene. Ser man p\u00e5 det som har v\u00e6rt gjort lenger s\u00f8r n\u00e5r det gjelder fiske av tunfisk, har man der innf\u00f8rt en felles kontrollordning p\u00e5 lik linje med den som man har for fiskefart\u00f8y. Vil statsr\u00e5den jobbe aktivt for ogs\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re en slik ordning i Barentshavet, og n\u00e5r kan man forvente en l\u00f8sning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Innst. S. nr. 225 for 1998-99, som vi har til behandling i dag, f\u00f8yer seg inn i en rekke med lignende saker som vi har hatt i \u00e5r. Jeg kunne egentlig bare ha tatt fram manuskriptet mitt fra alle de andre bompengeinnkrevingssakene vi har hatt tidligere i \u00e5r, og gjentatt det. Det ser dessverre ut til at denne regjeringen \u00f8nsker \u00e5 bli kjent p\u00e5 samferdselssektoren som den regjeringen som skattla bilistene mest. Jeg har i alle \u00e5r trodd at Arbeiderpartiet var bilistenes store skrekk, men m\u00e5 n\u00e5 innr\u00f8mme at denne samferdselsministeren og den forrige fra samme regjering n\u00e5 g\u00e5r Arbeiderpartiet en h\u00f8y gang! Her g\u00e5r man n\u00e5 inn for ytterligere en \u00f8kning i antall bommer rundt Kristiansand. Tre nye bomstasjoner setter man her opp, og det til og med p\u00e5 strekninger hvor bilistene ikke kommer til \u00e5 benytte den nye vegstrekningen. Fremskrittspartiet har v\u00e6rt imot bompengeinnkrevingen i Kristiansand og \u00f8nsker ikke en utvidelse n\u00e5 heller. Jeg vil her, som i alle de andre sakene, henvise til at bilistene innbetaler hele 38\u00a0milliarder\u00a0kr i bilavgifter, mens statens utgifter til drift, vedlikehold og veiinvesteringer er kun 9,6\u00a0milliarder\u00a0kr. I tillegg \u00f8nsker flertallet i dag ogs\u00e5 \u00e5 ilegge brukerne av fergen mellom Hareid og Sulesund bompenger for \u00e5 finansiere utbedring av trafikkforholdene i Hareid sentrum. Fremskrittspartiet er helt enig i at trafikkforholdene i Hareid sentrum b\u00f8r ordnes, men vi er av den formening at dette er et statlig ansvar, og det skal da g\u00e5 over samferdselsbudsjettet. Videre er det med stor skuffelse jeg ser at departementet allerede fra h\u00f8sten 1999 vil legge til rette for en gebyrordning ved bruk av piggdekk. Fremskrittspartiet var som kjent imot innf\u00f8ringen av avgift ved bruk av piggdekk. Jeg vil henvise til Innst. O. nr. 6 for 1997-98. Det ser dessverre ut til \u00e5 v\u00e6re denne regjeringens m\u00e5lsetting \u00e5 legge alle slags avgifter og tvang p\u00e5 bilbrukerne. Det er da jeg sp\u00f8r: Kunne ikke samferdselsministeren og alle hans folk f\u00f8rst g\u00e5 inn og se hva de selv kan bidra med, istedenfor \u00e5 legge alle byrdene p\u00e5 bilistene? N\u00e5r blir gater vasket og rengjort? G\u00e5r jeg fra Drammensveien og hit til Stortinget, drukner jeg i st\u00f8v og m\u00f8kk hver gang en lastebil passerer. Er piggdekkbrukerne skyld i det? Blir trafikklysene stilt inn slik at vi f\u00e5r en sammenhengende gr\u00f8nn b\u00f8lge n\u00e5r vi kj\u00f8rer? Jeg merker i hvert fall veldig lite til det. Hva med avgiftslettelse for nye biler? Norge har vel Vest-Europas eldste og mest forurensende bilpark. Dette er bare noen eksempler, men jeg har ikke store forh\u00e5pninger om at noe av dette blir rettet opp. Det ser ut til at det isteden er enklere \u00e5 p\u00e5legge en ny avgift.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Bare en kort merknad til representanten Hans Olav Syversen. N\u00e5r jeg h\u00f8rer Kristelig Folkeparti snakke, f\u00e5r jeg ofte inntrykk av at Norge har en semiautorit\u00e6r tiln\u00e6rming til hva en familie er. Da sp\u00f8r jeg meg selv om Kristelig Folkeparti virkelig mener det. I min verden har familier aldri hatt st\u00f8rre frihet enn de har i dag. Er virkelig Kristelig Folkeparti uenig i det? Med full barnehagedekning, med den muligheten begge foreldrene i en familie har til \u00e5 jobbe og likevel f\u00e5 barn, kan jeg ikke skj\u00f8nne at norske familier er ufri. I den grad noen norske familier har v\u00e6rt ufri de siste \u00e5rene, er det fordi staten ikke har gitt dem lov til \u00e5 kalle seg eller v\u00e6re en familie. Er det noen som opererer med en oppskrift p\u00e5 hva en kjernefamilie er her i landet, er det mer enn noen andre Kristelig Folkeparti, som \u2013 om de hadde f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt sin politikk \u2013 ikke hadde latt alle familier i Norge v\u00e6re en familie.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Dette er bare vill gjetning, men i motsetning til de andre p\u00e5 talerstolen i denne saken, som jeg antar ikke har spilt poker, har jeg faktisk spilt \u2013 og spiller \u2013 poker, noe jeg slett ikke er alene om. Rundt 8 pst. av befolkningen, alts\u00e5 over 350 000 nordmenn, spiller poker aktivt, enten p\u00e5 nett, i utlandet eller i uformelle pokerlag i kjellerstua. I \u00e5r hadde jeg gleden av \u00e5 delta i norgesmesterskapet i freeroll her i Oslo. Der var det omtrent 1 000 deltakere. Det viser at interessen for dette er enorm, n\u00e5r s\u00e5 mange velger \u00e5 delta p\u00e5 et gratis arrangement. I \u00e5revis har det imidlertid v\u00e6rt straffbart med pokerspill p\u00e5 norsk jord, og Norge og Albania er i dag de eneste landene i Europa som forbyr folk \u00e5 spille poker med pengepremier. Tatt i betraktning den h\u00f8ye andelen av pokerspillere i Norge skj\u00f8nner man at lovverket er avleggs og trenger fornying. Tiden er inne for \u00e5 legalisere poker og la de aktive spillerne f\u00e5 lov til \u00e5 drive lovlig i Norge, noe som vi i dag har muligheten til \u00e5 bidra til ved \u00e5 liberalisere regelverket som omhandler private pokerlag. Dette er en regelendring som skulle v\u00e6rt p\u00e5 plass for lenge siden, men jeg registrerer at motstanden mot dette fortsatt er til stede, og at argumentene bl.a. er frykten for spilleavhengighet. Mennesker i Norge kan i dag spille vekk en god del penger p\u00e5 tilbud i regi av Norsk Tipping, men f\u00e5r alts\u00e5 ikke muligheten til \u00e5 spille poker om penger. Dette henger ikke p\u00e5 greip. Ferdighetsspill som poker er ulovlig, mens flere av spillene til Norsk Tipping har flere titalls millioner kroner i potten, bokstavelig talt: Lotto, bingo, rulett og rene lykkespill. Men lykkespill er tydeligvis uproblematisk for bl.a. representantene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, for hvis spilleren taper, g\u00e5r pengene til Norsk Tipping, som igjen f\u00e5r dele dem ut til gode form\u00e5l som disse representantene kan v\u00e6re med og ta \u00e6ren for. P\u00e5 telefonen min har jeg Norsk Tipping-appen. Her kan jeg bestemme bel\u00f8psgrensene for hva jeg vil satse hos Norsk Tipping. Bel\u00f8psgrensene er alts\u00e5 40 000 kr per dag, de er 100 000 kr per uke og 300 000 kr per m\u00e5ned. De har v\u00e6rt uforandret i \u00e5revis, uten at de politikerne som n\u00e5 har tatt til orde for spilleavhengighet, har brydd seg nevneverdig om det. Representantene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har alts\u00e5 ingen problemer med dette, for frykten for spilleavhengighet er frav\u00e6rende s\u00e5 lenge Norsk Tipping og staten markedsf\u00f8rer det og f\u00e5r en del av kaken, men \u00e5 tillate at en vennegjeng skal kunne kose seg med poker en fredagskveld, hvor de maksimalt kan tape 1 000 kr, er uansvarlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-10"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8r flere talere hiver seg p\u00e5 til de st\u00f8rste, retoriske h\u00f8yder, vil jeg be flertallet om at denne saken blir vedlagt protokollen. Det er fordi jeg mener at det er mange viktige og vesentlige problemstillinger som tas opp i forslaget, men at det ogs\u00e5 er noen avveininger som b\u00f8r gj\u00f8res. Det jeg synes er vanskelig i denne diskusjonen, er ikke \u00e5 v\u00e6re enige om at l\u00e6reren er den viktigste for elevenes l\u00e6ring og hvor viktig det er med kompetanse og kvalitet i l\u00e6rerutdanningen, i etter- og videreutdanningen og hele veien i skoleutviklingen, men \u00e5 bli enige om hva det betyr at det er kommunene som er skoleeiere, som har arbeidsgiveransvar, og hvor stor andel av ansvaret som skal ligge p\u00e5 dem og hvor mye ansvar vi skal ta p\u00e5 statens h\u00e5nd. Jeg er helt sikker p\u00e5 at det blir en mye bedre skole hvis alle kommuner er seg sitt ansvar bevisst hver eneste dag n\u00e5r det gjelder hvordan de skal utvikle skolen. Men slik v\u00e5r modell er lagt opp, kan ikke staten frata dem ansvaret for kompetanseutvikling for l\u00e6rerne. Vi har satt i gang veldig mange tiltak n\u00e5r det gjelder hvordan vi skal sikre at vi har gode og kompetente l\u00e6rere. Vi har gjennom forskrift til oppl\u00e6ringsloven kapittel 14 gitt et forslag om \u00e5 innf\u00f8re krav om relevant fagkompetanse for \u00e5 undervise i de enkelte fag. Endringen vil inneb\u00e6re at kravet om 60 relevante studiepoeng gjennomf\u00f8res for \u00e5 undervise i de fleste fag p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Det samme poengkravet vil gjelde for undervisning i norsk/samisk, matematikk og engelsk p\u00e5 ungdomsskolen. For de fleste andre fag i ungdomsskolen og i norsk/samisk og matematikk p\u00e5 barnetrinnet blir kravet 30 studiepoeng. Slik vil vi s\u00f8rge for at skoleeier tilsetter l\u00e6rere med h\u00f8y kompetanse for \u00e5 m\u00f8te framtidens krav. Grunnen til at jeg ikke har g\u00e5tt lenger enn det, er at man m\u00e5 gj\u00f8re noen avveininger om hvordan man skal klare \u00e5 realisere de kompetansekravene man innstiller hele veien. Vi har gjennomf\u00f8rt en ny grunnskolel\u00e6rerutdanning fra 1.\u20137. og 5.\u201310., som s\u00f8rger for at nyutdannede l\u00e6rere vil ha kompetanse til \u00e5 f\u00f8lge opp de nye kravene. Vi har ogs\u00e5 et omfattende program for videre- og etterutdanning. Dersom midlertidig ansatte har et \u00f8nske om \u00e5 bli l\u00e6rere, m\u00e5 de f\u00f8lge normale eller tilpassede utdanningsl\u00f8p i dag for l\u00e6rerutdanning. Jeg vil p\u00e5peke at det er ledig kapasitet p\u00e5 veldig mange utdanningsinstitusjoner rundt omkring i Distrikts-Norge som burde tilsi at man kunne f\u00e5 til det n\u00e5r skoleeier, dvs. kommunene, er opptatt av \u00e5 f\u00e5 til gode l\u00f8sninger der rektorer, l\u00e6rere og skoleeiere blir enige med de l\u00e6rerne som ikke har n\u00f8dvendig kompetanse, om hvordan de kan f\u00e5 p\u00e5fyll. Vi har et omfattende arbeid g\u00e5ende for \u00e5 rekruttere flere l\u00e6rere, og det er veldig vellykket. Det er et samarbeid med partene som vi kaller for GNIST. Det har s\u00e5 langt s\u00f8rget for at vi har rekruttert 50 pst. flere s\u00f8kere til l\u00e6rerstudiene enn vi gjorde i 2008. Det henger selvf\u00f8lgelig sammen med denne kampanjen, men jeg tror ogs\u00e5 det henger sammen med at bevisstheten rundt hvilken forskjell man kan gj\u00f8re for andre menneskers liv hvis man er en god l\u00e6rer, er blitt mye st\u00f8rre. Den positive holdningen til skolen har ogs\u00e5 blitt mye st\u00f8rre. Vi har ogs\u00e5 et omfattende spleiselag n\u00e5r det gjelder videreutdanning av l\u00e6rere. Kunnskapsdepartementet, KS og l\u00e6rerorganisasjonene har blitt enige om at staten skal dekke 50 pst. fordi l\u00e6rerne er en helt spesielt viktig yrkesgruppe for oss. Vi dekker 50 pst. av kostnadene ved videreutdanning. Kommunene dekker 25 pst., og l\u00e6rerne selv dekker 25 pst. I innev\u00e6rende \u00e5r betyr det at 1 850 l\u00e6rere deltar p\u00e5 videreutdanningsprogram. Jeg mener at det b\u00f8r v\u00e6re mange flere. Jeg oppfordrer kommunene til \u00e5 bruke det. N\u00e5r jeg g\u00e5r gjennom listen over hvilke kommuner som bruker tilbudet og ikke, er det veldig varierende. Det er 152 av kommunene som ikke benytter seg av dette tilbudet. En tredjedel av dem er styrt av H\u00f8yre. S\u00e5 hvis det er noen som har noen gode kontakter i H\u00f8yre her, vil jeg foresl\u00e5 at de sender noen signaler ut om det, og s\u00e5 skal vi gj\u00f8re det til de r\u00f8d-gr\u00f8nne. Jeg mener at det er en meget god \u00abdeal\u00bb for kommunene. Jeg kan ikke forst\u00e5 at noen kan tro at det blir et voldsomt rush til videreutdanning hvis man endrer kommunenes andel fra 25 til 20. Her er det kommunenes ansvar for kompetansen som er det viktige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har hatt gleden av \u00e5 diskutere justispolitikk med Arbeiderpartiet i 14 \u00e5r. Som jeg sa i stad, er de like forutsigbare n\u00e5 som de var den gangen. Det minner ofte om en behandlingsmetode man brukte i gamle dager, nemlig \u00e5relating. Du blir ikke noe bedre selv, men for den som utf\u00f8rer behandlingen, virker det som at man lykkes. Atter en gang oppfatter jeg at man fokuserer p\u00e5 l\u00f8sninger som er rimelige og billige, og som utad viser en form for symbolsk handlekraft. Det er ikke det det handler om. Det det handler om, er at man har et helt sett av regler som kan brukes, slik at man kan gj\u00f8re noe med dem som beg\u00e5r de mest alvorlige kriminelle handlingene, og s\u00f8rge for at man har fengselsplasser nok. Arbeiderpartiet satt i regjering og ledet regjeringen i \u00e5tte \u00e5r. L\u00f8ste de problemet? Helt \u00e5penbart ikke. Men erkjennelsen av det i dag handler om alt annet. Vi h\u00f8rer man snakker om at jo, man satset p\u00e5 bygging av fengsel i Agder. Hvor er det budsjettforslaget? Hvor er det fremmet forslag fra regjeringen da man satt i regjering forrige gang, om \u00e5 bygge fengsel i Agder? Jeg har ikke sett et s\u00e5nt forslag. S\u00e5 h\u00f8rer jeg at man snakker om Telemark og er bekymret for Fyresdal. Det har jeg full respekt for og forst\u00e5else for. Samtidig er det vel et faktum at dagens regjering planlegger \u00e5 bygge oppimot 100 nye plasser i Skien fengsel. Det er i hvert fall s\u00e5nn som jeg har sett det. At det er d\u00e5rlig, tar jeg til etterretning \u2013 jeg registrerer iallfall at man ikke fokuserer noe s\u00e6rlig p\u00e5 det. Men greit nok. S\u00e5 h\u00f8rte jeg komiteens leder si at man kan ikke fengsle seg bort fra problemene. Selvf\u00f8lgelig kan man det, men det er ingen som \u00f8nsker det. Det er overhodet ingen som \u00f8nsker det. Man kan ogs\u00e5 fjerne kriminaliteten \u2013 ved \u00e5 oppheve straffeloven. Da har man l\u00f8st det. Men jeg tror ikke det blir noe koselig her etterp\u00e5. Jeg tror ikke jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re her. Men selvf\u00f8lgelig finnes det ulike politiske l\u00f8sninger p\u00e5 ulike politiske problemer. Det gode med v\u00e5rt system er at det er et system som balanserer reaksjon opp mot den handlingen som den enkelte har beg\u00e5tt. Og for v\u00e5r del, n\u00e5r jeg ser forslaget om \u00e5 slippe folk tidligere l\u00f8s igjen mens de soner, synes vi det er en d\u00e5rlig l\u00f8sning, f\u00f8rst og fremst fordi det tr\u00e5kker p\u00e5 ofrene. Det tr\u00e5kker p\u00e5 dem som er ofre for den samme kriminaliteten som har gjort at noen er d\u00f8mt. Det andre er at n\u00e5r en domstol har utm\u00e5lt en straff, synes i hvert fall noen av oss at det er greit at man faktisk sitter der den tiden man er id\u00f8mt. Alt annet er \u00e5 gi en form for rabatt, som tr\u00e5kker p\u00e5 ofrene, fordi man m\u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 noe man ikke evner \u00e5 l\u00f8se ellers. Da lager man s\u00e6rordninger. Ingen har vel gjort dette i st\u00f8rre grad enn Arbeiderpartiet. Jeg skal ikke nevne navn, men det finnes en stortingsrepresentant i dette huset som antakeligvis er verdensmester i strafferabatt. S\u00e5 kan Arbeiderpartiet si at ja, vi etablerer n\u00e5 179 nye plasser. Jeg vil si at det er kreativ bokf\u00f8ring. Jeg vil si at det er atter en symbolsk l\u00f8sning fra Arbeiderpartiet uten substans. La meg gjenta det som representanten Elvenes sa i stad \u2013 det er nesten fristende \u00e5 gj\u00f8re som ham, men jeg har like d\u00e5rlig sangstemme, s\u00e5 jeg skal la det v\u00e6re \u2013 Arbeiderpartiet er kreative, men l\u00f8sningene er alts\u00e5 ikke til stede.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Senterpartiet avholdt sist helg sitt landsm\u00f8te. P\u00e5 det landsm\u00f8tet vedtok man at man skulle \u00f8ke selvforsyningsgraden av mat. Dette er spenstig, det er spennende, og det viser at partiet mangler fullstendig virkelighetsforst\u00e5else. Jeg skal begrunne det p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Norge eksporterer i dag 37 millioner m\u00e5ltider mat hver dag. Hvis ikke d\u00e9t er \u00e5 v\u00e6re selvforsynt med mat, s\u00e5 vet ikke jeg. Norge gj\u00f8r nok sin del p\u00e5 det feltet. Og forh\u00e5pentligvis vil dette, slik det ser ut n\u00e5, fortsette \u00e5 \u00f8ke, men da m\u00e5 vi s\u00f8rge for \u00e5 legge forholdene til rette for det. Fisk er ogs\u00e5 mat. Ja, ikke bare er det mat, det er ogs\u00e5 sunn mat. Fisk har veldig mange gode egenskaper som bl.a. kj\u00f8tt ikke har. Den 22. februar hadde vi en lengre debatt i Stortinget som dreide seg om framtidsutsiktene og mulighetene for norsk oppdrettsn\u00e6ring. Det var en debatt knyttet til fiskeriministerens redegj\u00f8relse 17. februar, en redegj\u00f8relse som jeg vil gi statsr\u00e5den honn\u00f8r for. Den viste at man faktisk er interessert i denne n\u00e6ringen p\u00e5 en slik m\u00e5te at man skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 utvikle seg videre, men samtidig ogs\u00e5 p\u00e5 en slik m\u00e5te at man p\u00e5peker at n\u00e6ringen har utfordringer, den har utfordringer som vi er n\u00f8dt til \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5. Men jeg m\u00e5 dessverre si at n\u00e5r jeg ser p\u00e5 de forslagene som Kristelig Folkeparti har fremmet her knyttet til lukkede anlegg, m\u00e5 jeg stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvor skal man hente arealet fra? En merd kan i dag v\u00e6re inntil 40 meter dyp, og den har en betydelig omkrets. Hvis man skal ta den opp p\u00e5 land, snakker vi n\u00e6rmest om en fotballbanes st\u00f8rrelse. N\u00e5r man ganger dette med \u00e5tte-ti merder, og skal legge disse ved siden av hverandre \u2013 ja, s\u00e5 er det helt \u00e5penbart at vi har en del utfordringer p\u00e5 gang. Men det skjer mange spennende prosjekter der ute. Et av prosjektene er bl.a. \u00e5 legge et settefiskopplegg inn i en tunnel, med full rensing. Det er ogs\u00e5 forslag til hvordan en skal klare \u00e5 holde fisken litt lenger p\u00e5 land f\u00f8r man setter den ut i sj\u00f8en, for \u00e5 f\u00e5 ned antall d\u00f8gn som fisken st\u00e5r i sj\u00f8en, med tanke p\u00e5 lus, bedre planlegging etc. I stedet for at man n\u00e6rmest utelukkende g\u00e5r til piskvarianten, som Kristelig Folkeparti her legger opp til, b\u00f8r man ogs\u00e5 se p\u00e5 andre ting, som f.eks. st\u00f8rre muligheter for \u00e5 gi fors\u00f8kskonsesjoner innenfor matfiskproduksjonen, for \u00e5 kunne se p\u00e5 alternative m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5: Det kan v\u00e6re settefiskanlegg, det kan v\u00e6re det \u00e5 ha det p\u00e5 land \u2013 alts\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. For jeg tror at i den situasjonen vi st\u00e5r i, s\u00e5 kommer n\u00e6ringen selv til \u00e5 komme med en rekke tiltak og forslag om hvordan vi kan bli bedre og hvordan vi kan dempe de konfliktene som vi i dag har i n\u00e6rmilj\u00f8et. For det m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med. Sist uke kunne vi lese i Sunnm\u00f8rsposten at Bringsvor Laks n\u00e5 har solgt sin virksomhet. De orket rett og slett ikke mer av byr\u00e5kratiet. Det var stadige p\u00e5legg som man fikk tredd ned over hodet. Det sto \u00e5 lese i Sunnm\u00f8rsposten sist uke. Det bringer meg over til Gullestad-utvalgets innstilling. En del av det som ligger der, setter disse sm\u00e5 akt\u00f8rene i en skvis dersom vi bare g\u00e5r inn for de tiltakene som er gjort der. Derfor har undertegnede og Fremskrittspartiet sagt at vi i hvert fall m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en konsekvensutredning f\u00f8r vi g\u00e5r til implementering av det som ligger i Gullestad-utvalgets innstilling. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 ta inn over oss at andelen r\u00f8mt fisk de siste \u00e5rene har g\u00e5tt betydelig ned. Det er blitt f\u00e6rre fisk som r\u00f8mmer. S\u00e5 kan vi selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 takke V\u00e5rherre for at den r\u00f8mmingen som skjedde oppe p\u00e5 Hitra, skjedde p\u00e5 en tid og med en fisk av en st\u00f8rrelse som gj\u00f8r at det forh\u00e5pentligvis f\u00e5r liten betydning for elven. Det f\u00e5r vi alle sammen krysse fingrene for. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder lus, er det helt \u00e5penbart at vi har en stor utfordring, og da m\u00e5 vi s\u00f8rge for at det blir forsket, b\u00e5de p\u00e5 vaksine og p\u00e5 forskjellige typer behandling. Jeg har nettopp hatt m\u00f8te med et firma som ser p\u00e5 \u00e9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, nemlig varmebehandling for \u00e5 f\u00e5 lusa til \u00e5 slippe. Det er fantastisk mye spennende som skjer der ute. Men la oss ta oss tid, la oss ikke forhaste oss og g\u00e5 inn i noe som vi ikke ser konsekvensen av. Og la oss f\u00e5 en konsekvensutredning, s\u00e5 skal vi komme godt i m\u00e5l.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-21"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg synes det er bra at vi registrerer en inntektsvekst i 2012. Jeg synes det er bra n\u00e5r selvstendig n\u00e6ringsdrivende lykkes. Samtidig skal vi ha med oss at 2011, som er sammenligningsgrunnlaget, ble et d\u00e5rlig \u00e5r, som representanten ogs\u00e5 var inne p\u00e5, med inntektsreduksjon p\u00e5 grunn av sviktende avlinger, og som f\u00f8lge av en regnskapsteknisk omlegging p\u00e5 grunn av samvirkeloven og f\u00f8ring av etterbetalinger. Mange av de politiske rammevilk\u00e5rene for b\u00f8ndene legges innenfor rammen av jordbruksavtalen. Vi er i departementet i gang med forberedelsene til v\u00e5rens forhandlinger, og jeg ber derfor om forst\u00e5else for at jeg ikke kan g\u00e5 i detalj p\u00e5 hvordan vi vil prioritere bruken av virkemidler. Men det g\u00e5r fram av regjeringens politiske plattform at vi skal legge vekt p\u00e5 forutsigbarhet og reformer som skal gi \u00f8kt l\u00f8nnsomhet. Vi skal legge til rette for \u00f8kt produksjon og prioritere heltidsbonden sterkere. Jeg vil g\u00e5 gjennom tilskuddsordningene for \u00e5 m\u00e5lrette dem bedre og prioritere ordninger som kommer bonden direkte til gode. Jeg vil se p\u00e5 investeringsvirkemidlene med sikte p\u00e5 rekruttering, og jeg vil gjennomg\u00e5 og fjerne un\u00f8dvendige hindringer for effektiv drift. Jeg vil ogs\u00e5 vurdere tiltak som kan bidra til reduserte kostnader i produksjonen. Det kan f.eks. v\u00e6re gjennom \u00f8kt produksjon som utnytter utstyret bedre, eller gjennom veiledning. Det er jo forskjellen mellom brutto inntekter og kostnader bonden lever av. Lavere kostnader vil ogs\u00e5 \u00f8ke konkurransekraften og bidra til at norske produsenter lettere kan konkurrere med den \u00f8kende importen. Da vil ogs\u00e5 enhetskostnadene bli lavere. Og som representanten Storberget refererer til i sp\u00f8rsm\u00e5let, er det mange forhold i inntektsdannelsen som den enkelte bonde r\u00e5r over selv. Effektivitetsframgangen m\u00e5 fortsette. Jordkvaliteten og arealproduktiviteten m\u00e5 bedres. Brukets ressurser og teknologien m\u00e5 utnyttes p\u00e5 en bedre m\u00e5te. S\u00e5nn er det i alle n\u00e6ringer. Det er kontinuerlig forbedringsarbeid for \u00e5 bedre den \u00f8konomiske bunnlinjen. Og spredningen i resultat for like bruk i NILFs driftsgranskinger viser at det fortsatt er mye \u00e5 hente i profesjonalisering av driften. Jeg ser fram til forhandlingene og til arbeidet med \u00e5 modernisere politikken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-18"}
+{"label": "0", "text": "I valgkampen i 1997 utnevnte statsr\u00e5den seg selv som de sm\u00e5 og mellomstore bedrifters beste venn. Jeg tror nok frem til n\u00e5 at mange av disse bedriftsledere i hundretusener av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter har blitt ganske skuffet. Det har i realiteten ikke skjedd noe s\u00e6rlig som har bedret deres t\u00f8ffe hverdag. S\u00e5 til dette ambisi\u00f8se programmet med en tidsramme p\u00e5 to \u00e5r: Ville det ikke v\u00e6rt bedre for statsr\u00e5den og departementet \u00e5 kunne legge frem konkrete resultater i forkant av stortingsvalget i 2001, slik at disse hundretusener av bedriftsledere vet om de fortsatt skal stemme p\u00e5 regjeringspartiene eller velge andre partier, p\u00e5 bakgrunn av det resultatet som er oppn\u00e5dd p\u00e5 dette omr\u00e5det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at statsr\u00e5den pr\u00f8ver \u00e5 vektlegge viktigheten av dialog, at man visstnok har tatt selvkritikk, og at UDI har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 opptre litt mer i dialog med de kommunene som ber\u00f8res ved opprettelse av asylmottak. Men jeg kan vanskelig se at UDI gj\u00f8r dette. Bare for \u00e5 ta et eksempel \u2013 et helt nytt, ferskt eksempel \u2013 fra Skr\u00e5lsvik p\u00e5 Senja i Troms, Tran\u00f8y kommune, for \u00f8vrig styrt av samme partiet som statsr\u00e5den tilh\u00f8rer. Der hadde man hatt en dialog og sagt at man var villig til \u00e5 ta imot 40 asyls\u00f8kere, men til tross for det velger UDI \u00e5 g\u00e5 inn og overstyre. De oppretter et mottak med 100 plasser i en bygd hvor det bor 90 mennesker. Det blir alts\u00e5 flere asyls\u00f8kere i denne bygda enn det er faste innbyggere. Det er klart at det vil f\u00e5 store konsekvenser for denne kommunen og for denne bygda. Mener statsr\u00e5den at dette er \u00e5 opptre i dialog med kommunene og ha respekt for de avgj\u00f8relsene man fatter der, eller tar man selvkritikk n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndteringen av opprettelse av asylmottak p\u00e5 Skr\u00e5lsvik?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Som Solvik-Olsen veldig godt vet, bygger regjeringens klimapolitikk p\u00e5 klimaforliket. Det sto seks av Stortingets partier bak \u2013 alle unntatt Fremskrittspartiet. I det klimaforliket er det satt en grense for hvor mye utslipp vi skal ha i 2020. Det er formulert p\u00e5 ulike m\u00e5ter, men det er et tak, og det er et tak som det er vanskelig \u00e5 n\u00e5 gitt dagens situasjon. Da blir det problematisk at det eneste Fremskrittspartiet konstant framf\u00f8rer, er prosjekter som vil gi nye utslipp, uten samtidig p\u00e5 noen m\u00e5te \u00e5 komme med forslag til hvordan man kan redusere drastisk utslippene p\u00e5 andre omr\u00e5der. Hvis vi skulle tillate \u00f8kte utslipp f.eks. fra industrien, ville vi m\u00e5tte redusere tilsvarende p\u00e5 samferdsel eller p\u00e5 olje eller p\u00e5 energibruk i bygg eller p\u00e5 noen av de andre utslippskildene. Vi kan ikke bare legge oss p\u00e5 en politikk som p\u00e5 samtlige omr\u00e5der vil \u00f8ke utslippene. Da n\u00e5r vi ikke klimaforliket, og Norge bidrar overhodet ikke til den store internasjonale dugnaden det er \u00e5 redusere faren for oppvarming av jorda.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for et godt svar, men det skulle n\u00e6r sagt bare mangle at ikke statsr\u00e5den ville s\u00f8rge for at Stortingets vedtak ble oppfylt, og n\u00e5 har jeg f\u00e5tt klarhet i at statsr\u00e5den ogs\u00e5 mener at den ordningen som Bradbenken er i Argentum-selskapet, er i strid med Stortingets vedtak. I h\u00f8ringen da statsr\u00e5den ble utfordret p\u00e5 dette, sa statsr\u00e5den at dette ikke er godkjent av departementet, men han sier f\u00f8lgende: \u00abJeg vil vel heller si at vi har levd med at Argentum har hatt en slik ordning, og ikke tatt initiativ til \u00e5 gj\u00f8re noe.\u00bb Er statsr\u00e5den enig i at han har v\u00e6rt altfor passiv i dette sp\u00f8rsm\u00e5let?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at det sitatet Jens Stoltenberg valgte \u00e5 bruke, er fra 1997. Det var f\u00f8r vi hadde disse nye typer regjeringer som ikke velger side. Tidligere har man hatt mindretallsregjeringer av Arbeiderpartiet, men da har ingen v\u00e6rt i tvil om hvilke partier som har v\u00e6rt den faste forankringen i Stortinget, og som har gitt ryggdekning for noe fastere styring. H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har da v\u00e6rt i opposisjon. Det har v\u00e6rt relativt avklarte forhold. Etter f\u00f8rst sentrumsregjeringen og n\u00e5 Samarbeidsregjeringen er det blitt helt nye situasjoner, hvor man p\u00e5 deler av politikken samarbeider den ene veien, og p\u00e5 andre deler den andre veien og p\u00e5 helt sentrale ting. For \u00f8vrig har jeg ogs\u00e5 sagt flere ganger at etter en lang periode med mindretallsregjeringer vokser behovet for en fast flertallsregjering, og jeg vil ogs\u00e5 legge til, som jeg har gjort i mange intervjuer, at kanskje etter en lang periode med flertallsregjeringer kan ogs\u00e5 en mindretallsregjering v\u00e6re fornuftig igjen. Det er ikke \u00e9n l\u00f8sning. S\u00e5 til det at vi endrer oppfatning. Vi endrer oppfatning ettersom omstendighetene endrer seg, bl.a. p\u00e5 statlig eierskap. I gamle dager ville vi selge statsaksjer for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d til \u00e5 bygge veier, broer, sykehus og sykehjem. Det trenger vi ikke n\u00e5, for hvis vi selger statsaksjer, kj\u00f8per vi aksjer i utlandet isteden, og det er ikke noe fornuftig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00f8rst si at jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at statsr\u00e5den ikke kan ansl\u00e5 omtrent hva man forventer til neste \u00e5r n\u00e5r det gjelder aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Det er jo det som bestemmer kostnadene totalt. Det at man n\u00e6rmest antyder her at det blir ren gjetning hvor mange som blir behandlet, kan ikke v\u00e6re en akseptabel tiln\u00e6rming fra en statsr\u00e5d. Det som jeg er opptatt av og setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved, er nettopp inndelingen av helseregioner. Gjennom de utspillene som statsr\u00e5den har hatt, er det skapt usikkerhet om den framtidige strukturen knyttet til helseregionene og hva statsr\u00e5den egentlig har tenkt \u00e5 foreta seg med det. Det er jo gjennom vedtak i Stortinget at man har f\u00e5tt dagens regioninndeling. Det p\u00e5g\u00e5r alts\u00e5 n\u00e5 en omfattende debatt omkring kanskje en framtidig ny regioninndeling, ikke bare knyttet til helseforetakene, men ogs\u00e5 til andre aktiviteter. Kan statsr\u00e5den forsikre at sp\u00f8rsm\u00e5let knyttet til regioninndelingen av helseforetakene vil bli brakt fram til Stortinget, slik at det vil v\u00e6re etter en forutg\u00e5ende debatt og eventuelle vedtak at man endrer en slik struktur?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke bare sm\u00e5kraftprodusentene som fortviler over de skatte\u00f8kningene som Regjeringen har foresl\u00e5tt. Ogs\u00e5 kommunene mister mange kraftkroner. Det skal overf\u00f8res ca. 15 milliarder kr fra kommunene til staten \u2013 i alle fall er det det som ligger inne i forslaget. P\u00e5 S\u00f8rlandet brukes uttrykk som statlig plyndring og ran av kraftkommunene om Regjeringens skatteskjerpelser for 2008. Agder Energi f.eks. vil f\u00e5 redusert sitt overskudd med hele 1,8 milliarder kr, med de konsekvenser det vil f\u00e5 for kommunenes handlefrihet p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hva vil statsr\u00e5den egentlig gj\u00f8re for \u00e5 stoppe denne \u00e5penbart skattemessige \u2013 unnskyld uttrykket \u2013 galskapen som n\u00e5 har rammet mange vannkraftprodusenter i Norge, og som f\u00f8rer til at vannkraftprosjekter i regi av Agder Energi p\u00e5 kanskje inntil 1 TWh blir lagt p\u00e5 is?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den vil forholde seg til den avtalen som er inng\u00e5tt i Stortinget, og det vedtaket som Stortinget gj\u00f8r. S\u00e5 tror jeg vi skal la eventualiteter f\u00e5 lov til \u00e5 ligge. Men det som iallfall er helt sikkert, og som opptar meg sv\u00e6rt mye, er at jeg vil s\u00f8rge for at mange som i dag st\u00e5r utenfor arbeidslivet, f\u00e5r en n\u00e6rmere tilknytning til arbeidslivet. I dag er det dessverre s\u00e5nn at mange med innvandrerbakgrunn st\u00e5r utenfor arbeidslivet. Da er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 s\u00f8rge for at man f\u00e5r flere av dem inn i arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet, det \u00e5 kunne tjene sine egne penger, vil v\u00e6re den beste forutsetning for \u00e5 kunne forhindre fattigdom for b\u00e5de foreldre og ikke minst deres barn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 begynner jeg virkelig \u00e5 glede meg til valgkampen. For dette er et forslag som er kjempet fram av elever, l\u00e6rere og foreldre i skolen som \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve ut hvordan det er \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt l\u00e6rertetthet. Vi har valgt ut halvparten av de 30 prosentene av ungdomsskolene som har flere enn 20 elever per l\u00e6rer, ut fra hvilke det er som har lavere enn snitt i grunnskolepoeng, og da treffer vi ganske godt. Da skal vi h\u00f8ste erfaringer med hvordan det er \u00e5 f\u00e5 til bedre l\u00e6rertetthet. De som har skoen p\u00e5, er hellig overbevist om at det betyr at man kan jobbe mer praktisk og variert, at man kan f\u00f8lge opp elevene med mye bedre tilpasset oppl\u00e6ring, og at man kan f\u00e5 tilbake en del av de l\u00e6rerne som har forlatt skolen. S\u00e5 det gleder jeg meg virkelig til \u00e5 diskutere med H\u00f8yre. S\u00e5 har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til H\u00f8yre. Jeg ser at H\u00f8yre foresl\u00e5r \u00e5 redusere kommunenes egenandel n\u00e5r det gjelder videreutdanning, fra 25 pst. til 20 pst. Hvordan i all verden tror H\u00f8yre at det skal utl\u00f8se 2 500 flere videreutdanningstimer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jo, visst tar vi innover oss at vi sitter i regjering. Vi er veldig glad for at vi sitter i denne regjeringa, for vi tror at vi kan f\u00e5 til mer solidaritet, mer fredsarbeid og mer internasjonal utveksling n\u00e5r vi sitter i regjering. Jeg mener at replikken til representanten Vaksdal etter det jeg sa, burde v\u00e6re helt un\u00f8dvendig. Vi st\u00f8tter at vi skal v\u00e6re til stede i Afghanistan gjennom ISAF-styrkene. Det gj\u00f8r vi fordi ISAF-styrkene har som form\u00e5l \u00e5 fremme stabilisering og st\u00f8tte sivilbefolkninga mot de angrepene som ikke minst kommer fra krigsherrer som f.eks. Dostum i nordomr\u00e5dene. Det vi ikke st\u00f8tter, er at vi skal delta i en krigf\u00f8ring ledet av USA. Men det gj\u00f8r heller ikke Regjeringa. Regjeringa har trukket styrkene ut fra \u00abEnduring Freedom\u00bb, og det er vi glad for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Et par ting p\u00e5 ett minutt. Jeg har merket meg det statsr\u00e5den sa om behovspr\u00f8vd l\u00e5neadgang. Men det er alts\u00e5 snakk om en videref\u00f8ring, det er ikke snakk om en gjeninnf\u00f8ring. Det er jo det som ligger i Regjeringens fortolkning, at de n\u00e6rmest forskutterer klarering gjennom Stortinget uten endring. Det er alts\u00e5 snakk om at vi videref\u00f8rer en adgang som har v\u00e6rt der. Men jeg satser p\u00e5 at forsikringene holder, og at dette lar seg gjennomf\u00f8re ogs\u00e5 fra skolestart for \u00e5ret 2003-2004. Men for \u00e5 g\u00e5 til det motsatte ytterpunkt: Det er alts\u00e5 n\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 se p\u00e5 en bedre differensiering n\u00e5r det gjelder utgifter til l\u00e6remidler knyttet til linjen som eleven velger. Men i fortsettelsen av det: Hva er Regjeringens strategi n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 ned de generelle kostnadene til l\u00e6remidler? Hva gj\u00f8r man rett og slett for \u00e5 f\u00e5 trykt b\u00f8ker billigere? Det g\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 hvordan de trykkes \u2013 her har vi alts\u00e5 bokbransjeavtalen \u2013 og selvf\u00f8lgelig p\u00e5 hvor ofte man skifter b\u00f8ker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Hvert ord Sanner sier, kunne jeg gjort til mine egne \u2013 de er riktige alle sammen. Bare for \u00e5 illustrere dette: Kl. 10 den 17. mai om kvelden, ringte Puleedevan, leder for De Tamilske Tigres fredssekretariat til oss. Vi kunne h\u00f8re skyting i bakgrunnen. Han fortalte at han og lederen for LTTEs politiske avdeling, Nadesan, ville overgi seg til Det internasjonale R\u00f8de Kors, og spurte om vi kunne bidra til dette. Vi gav ham det r\u00e5det at han m\u00e5tte heise det hvite flagget, skaffe en h\u00f8yttaler s\u00e5 de kunne rope dette ut \u2013 for det var jo ingen andre i krigssonen \u2013 slik at dette kunne skje umiddelbart, og formidlet selvsagt \u00f8nsket b\u00e5de til R\u00f8de Kors, til amerikanerne og til Sri Lankas regjering. Fem timer etter var de begge d\u00f8de. Norge har hatt en tett kontakt med dette hele tiden. Det viktigste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 arbeide sammen med land som er sterkere og har mer muskler enn oss, som USA, EU og Japan. Og de kravene Sanner stiller, er helt riktige: umiddelbar adgang for det internasjonale samfunn, FN og R\u00f8de Kors til selve krigssonen for \u00e5 kunne observere hva som sannsynligvis har foreg\u00e5tt der. Men enda mye viktigere n\u00e5 er umiddelbar adgang til alle de leirene hvor nesten 300 000 tamiler er. Husk, regjeringen sa det var 70 000 tamiler i det omr\u00e5det \u2013 det viste seg \u00e5 v\u00e6re nesten 300 000. Tallet var til og med h\u00f8yere enn de anslagene som Tigrene og FN gav. S\u00e5 regjeringen har alts\u00e5 bevisst og systematisk l\u00f8yet p\u00e5 dette omr\u00e5det. N\u00e5 m\u00e5 det gis adgang. Det er s\u00e5 langt nektet, men FN krever det, USA krever det, EU krever det, og vi krever det, og det m\u00e5 skje raskt, for det er i denne fasen folk kan bli likvidert uten lov og dom. Overgrep kan skje. Vi m\u00e5 ha en full registrering av alle menneskene som er der, og vi m\u00e5 ha fullt innsyn i hva som skjer i leirene. Det m\u00e5 v\u00e6re helt klart at hvis det internasjonale samfunn skal betale for leirer og for gjenoppbygging av alle de sosiale og humanit\u00e6re behovene som kommer, m\u00e5 vi ogs\u00e5 ha innsyn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-20"}
+{"label": "1", "text": "No ivrar ikkje Regjeringa etter \u00e5 overk\u00f8yre Konkurransetilsynet \u2013 p\u00e5 ingen m\u00e5te. Vi behandlar kvar ankebehandlingssak som kjem inn p\u00e5 departementet sitt bord, for seg, g\u00e5r n\u00f8ye inn i saka, og vi har 60 arbeidsdagar p\u00e5 oss til \u00e5 gjere ei grundig vurdering. Og det som p\u00e5 ein m\u00e5te er eit godt utgangspunkt for oss, er at vi har heile Konkurransetilsynet sitt arbeid med oss i det arbeidet. Men i tillegg til \u00e5 g\u00e5 gjennom dei vurderingane som Konkurransetilsynet har gjort \u2013 og som dei gjer p\u00e5 ein glimrande m\u00e5te, la det ikkje vere tvil om det \u2013 skal vi alts\u00e5 sj\u00e5 om det er andre omsyn som skulle ha vore vegne, eller ogs\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 om vi st\u00f8ttar dei vurderingane som Konkurransetilsynet har gjort. Det har vi kome til, som eg sa, at vi ikkje har gjort i to saker. Dersom ein g\u00e5r inn og les \u2013 og det anbefaler eg representantane \u00e5 gjere \u2013 b\u00e5de Konkurransetilsynet si vurdering og den faglege vurderinga til departementet, vil ein kunne sj\u00e5 at det ikkje g\u00e5r an \u00e5 tolke i alle fall Prior\u2013Gilde-klagebehandlinga p\u00e5 nokon annan m\u00e5te enn at den fusjonen m\u00e5tte verte tillaten ut fr\u00e5 konkurransefaglege vilk\u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Det virker n\u00e5 som om skolefritidsordningen er det viktigste for Arbeiderpartiet, alts\u00e5 at noen skal passe barna mens de har fri fra skolen. Jeg lurer p\u00e5 hvordan den eldre del av befolkningen, som aldri har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av disse goder, f\u00f8ler det n\u00e5r dette n\u00e5 er det viktigste for Arbeiderpartiet. Det er helt fantastisk. S\u00e5 sp\u00f8r Thorbj\u00f8rn Jagland om hvordan vi har brukt makten. Vi har brukt den posisjonen vi har, til \u00e5 delta i forhandlinger om statsbudsjettet. Vi har f\u00e5tt \u00f8kt s\u00e6rfradraget for eldre igjen, som Jagland var den f\u00f8rste til \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 ta bort. Vi har f\u00e5tt styrket en del av kampen mot kriminaliteten. Men det er flere ting vi ikke er forn\u00f8yd med i budsjettet, og derfor er det ikke et felles budsjett vi har fremlagt sammen med Regjeringen. Vi har subsidi\u00e6rt gitt v\u00e5r tilslutning til et endret opplegg fra Regjeringen som hindret en skatte- og avgifts\u00f8kning. N\u00e5r vi er opptatt av \u00e5 hindre skatte- og avgifts\u00f8kninger, er det fordi vi ikke vil ta knekken p\u00e5 arbeidsplassene med tyngende skatter og avgifter, for vi vil ikke ha en \u00f8kning i arbeidsledigheten, som kan bli resultatet hvis man kveler nyskaping og bedriftene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-11"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst har jeg lyst til \u00e5 ber\u00f8mme Fremskrittspartiet for den avtalen som de klarte \u00e5 f\u00e5 i havn, for der er det mye bra, og veldig mye som SV st\u00f8tter, bl.a. i forhold til offer- og p\u00e5r\u00f8rendeomsorg, Barnas Hus, voldsbehandlingstiltak samt st\u00f8tte til Stine Sofies Stiftelse og Stiftelsen Livet Etter Soning \u2013 og faktisk ogs\u00e5 mye annet. Men Fremskrittspartiet g\u00e5r inn for dramatiske kutt i alkoholavgiftene, og dette er viktig for oss. Samtidig p\u00e5beroper Fremskrittspartiet seg \u00e5 v\u00e6re det partiet som tar kriminaliteten mest p\u00e5 alvor, og det mener vi ikke henger p\u00e5 greip. I Finland satte man ned avgiften med 40 pst. i v\u00e5r, og resultatet er if\u00f8lge alkoholforskningsinstituttet STAKES og politiet i Finland som f\u00f8lger: 20 pst. \u00f8kning i alkoholforbruket ca. 600 flere alkoholrelaterte d\u00f8dsfall pr. \u00e5r 25 pst. \u00f8kning i fyllekj\u00f8ring 20 pst. \u00f8kning i antall voldtekter 20 pst. \u00f8kning i alkoholrelatert vold 35 pst. \u00f8kning i p\u00e5gangen til rusomsorgen i Helsinki Jeg sp\u00f8r: Er Fremskrittspartiet enig i at folk drikker mer hvis prisene senkes? Og: Vil Fremskrittspartiet likevel g\u00e5 inn for en politikk som etter alle solemerker vil bidra til \u00f8kt kriminalitet, flere \u00f8delagte liv og flere d\u00f8dsfall?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-02"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r vi var med p\u00e5 salg av SND Invest, var det fordi det ikke var noe strategisk instrument for staten for \u00e5 drive n\u00e6ringsutvikling. Det var tilfeldige investeringer som i hovedsak ble gjort i sentrale str\u00f8k, og det er ikke noen god SV-politikk. S\u00e5 til det som vi fikk som alternativ, den s\u00e5kalte s\u00e5kornordningen, 1\u00a0milliard\u00a0kr som skal brukes til egenkapital i n\u00e6ringssvake omr\u00e5der. Det ble satt i gang et arbeid med dette p\u00e5 ny\u00e5ret, og jeg har full tillit til at dagens n\u00e6ringsminister og dagens regjering f\u00e5r det p\u00e5 plass. Vi i SV har jevn dialog med Regjeringa om dette sp\u00f8rsm\u00e5let i og med at vi samarbeider om det, og sj\u00f8l om det er noen skj\u00e6r i sj\u00f8en for \u00e5 f\u00e5 det p\u00e5 plass, er jeg overbevist om at vi klarer \u00e5 f\u00e5 dette til, og at dette kommer gode bedrifter og gode prosjekt i Distrikts-Norge til gode, slik at vi f\u00e5r etablert arbeidsplasser og f\u00e5r ny vekst i enkelte samfunn som trenger egenkapital.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet deler interpellantens bekymring for grendeskolenes ve og vel, og i s\u00e6rdeleshet deres fremtid. Fremskrittspartiets hovedsvar er \u00e5 gj\u00f8re noe med finansieringsordningen. Det t\u00f8r v\u00e6re vel kjent at vi \u00f8nsker et statlig tilskudd, en statlig stykkprisfinansiering som f\u00f8lger eleven frem til den skolen som velges. Men innenfor dagens system, alts\u00e5 uten \u00e5 endre p\u00e5 finansieringsopplegget, kan man allikevel gj\u00f8re en del. Kommunen kan selv, om et flertall \u00f8nsker det, fordele sine egne penger til skole etter et kommunalt stykkprissystem. Det er \u00e5penbart behov for \u00e5 avklare sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til skoleskyss, det \u00f8konomiske ansvaret og det administrative ansvaret, slik denne regjeringen ogs\u00e5 har pekt p\u00e5 i sin egen tiltredelseserkl\u00e6ring. Hva n\u00f8ler de etter? Hvorfor f\u00e5r vi ikke denne avklaringen knyttet til skoleskyssproblematikk, slik at alle pengene er p\u00e5 samme sted og man ikke lager regnestykker der man sparer i den ene kassen og p\u00e5f\u00f8rer en annen kasse \u00f8kte utgifter? Det er ogs\u00e5 slik at endringer i oppl\u00e6ringsloven, som f.eks. det at en rektor kan v\u00e6re rektor for flere skoler, kan v\u00e6re en hjelp til \u00e5 bevare de minste skolene, ogs\u00e5 grendeskolene. Det er ogs\u00e5 slik at kommunestyrene selv kan legge inn egenverdi, knyttet til det at grendeskolen ofte er limet i grenda, i milj\u00f8et. Det er det faktisk kommuner som gj\u00f8r. Jeg viser til kommunen Os i Hordaland, mitt eget hjemfylke, hvor flertallet i kommunestyret \u2013 der er ogs\u00e5 H\u00f8yre med i flertallet \u2013 klart har pekt p\u00e5 at de velger aktivt \u00e5 opprettholde en del sm\u00e5 skoler, selv om det faktisk er noe dyrere pengemessig \u00e5 drive dem enn \u00e5 sl\u00e5 dem sammen til et mindre antall. De har lagt inn en egenverdi p\u00e5 at disse skolene blir v\u00e6rende i de fire grendene det er snakk om. Det har flertallet uttrykt vilje til \u00e5 betale litt ekstra for, fordi det er s\u00e5 verdifullt. S\u00e5 skal jeg selvf\u00f8lgelig til slutt vise til saken som kommer i Odelstinget litt senere, nemlig at n\u00e5r vi gj\u00f8r det lettere for foreldre \u00e5 velge skole, og n\u00e5r vi gj\u00f8r det lettere for andre enn kommuner \u00e5 etablere skoler, s\u00e5 kan det ogs\u00e5 bli et godt tilbud i grenda, selv om kommunen velger \u00e5 fjerne den kommunale skolen i grenda.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-27"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 sier statsr\u00e5den at norskoppl\u00e6ring er viktig, og samtidig kutter hun i norskoppl\u00e6ring. Til budsjettet sier hun at jo raskere en flyktning f\u00e5r bosette seg i en kommune, desto raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn. Dette er SV helt enig i. Det vi gj\u00f8r n\u00e5, g\u00e5r langsomt, det tar \u00e5r. Det er dyrt, vi betaler \u00e5revis for folk p\u00e5 mottak. Det er passiviserende, og det er en umyndiggj\u00f8ring og en stakkarsliggj\u00f8ring av flyktningene. Det beste m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 bli bosatt raskt. Vi trenger en ny ordning, slik som SV har foresl\u00e5tt, og som vi utredet da vi satt i regjering. Hver kommune bosetter, og staten betaler. Det er helt n\u00f8dvendig, fordi det er staten som gir opphold i Norge. Dessuten trenger vi en annen sj\u00f8lbosettingsordning \u2013 i hvert fall \u00e5 f\u00e5 utredet den \u2013 med unntak av noen pressomr\u00e5der som blir brukt som motargument hver eneste gang. Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Er ikke det viktigste n\u00e5 at vi lykkes med god integrering, eller er det kommunal vetorett som er det viktigste?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg f\u00f8ler behov for \u00e5 tydeliggj\u00f8re forskjellen mellom Fremskrittspartiets \u00f8konomiske opplegg og det Regjeringen har for kommunene i 2010, for det hersker \u00e5penbart en viss grad av tvil. La oss legge all tvil til side: Fremskrittspartiets forslag og opplegg for 2010 betyr en \u00f8kning i forhold til Regjeringens opplegg for 2010 med et sted mellom 2,2 milliarder kr og 2,5 milliarder kr. Det er det korrekte tallet. Den uenigheten, eller misforst\u00e5elsen, som eventuelt har oppst\u00e5tt, har bakgrunn i hvorvidt man skal regne fra tiltakspakken, alts\u00e5 etter at tiltakspakken ble innf\u00f8rt, eller ikke. Vi legger tiltakspakken til grunn, i likhet med KS, slik de \u00f8nsker, og legger til 7,5 milliarder kr utover det. Det betyr summa summarum at vi har et opplegg hvor vi \u00f8nsker et sted mellom 2,2 og 2,5 milliarder kr utover Regjeringens opplegg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Som statsr\u00e5den selv sier, er jo ikke dette noen ny utfordring. De som husker TRESS-90-katastrofen, vet jo at de systemene Nav n\u00e5 opererer med, er arvet fra rikstrygdeverk og gamle Aetat, og skaper store problemer. Riksrevisjonen har jo til og med g\u00e5tt s\u00e5 langt at de har sagt at IKT-systemene er til hinder for \u00e5 gjennomf\u00f8re form\u00e5let med Nav-reformen, alts\u00e5 at en skal f\u00e5 bedre samordning, bedre effektivitet, bedre mulighet for kontroll og ikke minst en bedre oppf\u00f8lging og riktigere oppf\u00f8lging av de enkelte brukerne. S\u00e5 er det jo slik som statsr\u00e5den n\u00e5 sier, at n\u00e5 skal det ikke st\u00e5 p\u00e5 penger for \u00e5 f\u00e5 dette IKT-systemet p\u00e5 plass. Men det er ikke bare penger som trengs, det trengs ogs\u00e5 et politisk fokus. Denne regjeringen har sittet med makten siden 2005, og det har ikke v\u00e6rt tilstrekkelig politisk fokus, og det har ikke v\u00e6rt tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for \u00e5 l\u00f8se disse utfordringene fra den perioden. Hvorfor er det s\u00e5nn at denne regjeringen har prioritert IKT-satsing s\u00e5 lavt at det fortsatt er slik at IKT-systemet er til hinder for gjennomf\u00f8ring av Nav-reformen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal ikke hale ut debatten, men jeg f\u00f8lte behov for \u00e5 komme med \u00e9n kommentar og ett sp\u00f8rsm\u00e5l til Erna Solberg. Alle vi som sitter i komiteen, skj\u00f8nte at det som Jan Simonsen n\u00e5 var oppe og sa fra talerstolen, var det som var intensjonen med forslaget. S\u00e5 har alle sammen her i salen brukt tiden etterp\u00e5 til \u00e5 dysse ned akkurat dette budskapet som Jan Simonsen kom med. Hvis man leser hva flertallet sier og bruker som argument i innstillingen, ser man at de ikke bruker Erna Solbergs argument. De sier f\u00f8lgende: \u00abKomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser at dagens system har svakheter, og at det er en reell fare for at enkelte vil fors\u00f8ke \u00e5 utnytte mulighetene som ligger innen turistvisum. Samtidig mener flertallet at behandlingstiden for \u00e5 f\u00e5 visum b\u00f8r bli kortere. Det m\u00e5 etter flertallets syn v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 skape en ordning som p\u00e5 beste m\u00e5te forhindrer misbruk, men som samtidig p\u00e5ser at ikke vanlige turister blir rammet. I denne sammenheng synes flertallet det kan v\u00e6re interessant \u00e5 se p\u00e5 muligheter knyttet til den danske modellen med bankgarantier.\u00bb Det st\u00e5r alts\u00e5 ikke ett eneste ord her om liberalisering. Det st\u00e5r ikke ett eneste ord her om at vi \u00f8nsker at det skal bli lettere for flere mennesker \u00e5 f\u00e5 visum. Det er derfor det er blitt en debatt i mediene. Det vil jeg gjerne understreke. S\u00e5 h\u00f8rer jeg at Kristelig Folkeparti sier at de tenker selv. Det er selvf\u00f8lgelig alltid foruroligende at et parti er n\u00f8dt til \u00e5 si at man tenker selv. Men la n\u00e5 det v\u00e6re. Til diskusjonen om hva som ville skje hvis vi innf\u00f8rte den danske ordningen i Norge: Den danske ordningen tar utgangspunkt i at det er de landene det kommer flest asyls\u00f8kere fra, som man sperrer for. I Danmark er det 34 land. Hvis man skulle ta de landene det kom flest asyls\u00f8kere fra til Norge i 2004, er det Afghanistan og Somalia, og s\u00e5 er det Russland p\u00e5 tredjeplass. Russland st\u00e5r for en tredjedel av visums\u00f8knadene til Norge. Hvis vi skulle innf\u00f8re en garantiordning for dem, p\u00e5 samme m\u00e5te som man har gjort i Danmark, ville det utl\u00f8se et ramaskrik og v\u00e6re det endelige skuddet for baugen n\u00e5r det gjelder barentssamarbeid og annet samarbeid i nordomr\u00e5dene mellom Russland og Norge. S\u00e5 det ser jeg p\u00e5 som helt uaktuelt, og det regner jeg med at ogs\u00e5 Erna Solberg tar med seg. Men jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til Erna Solberg til slutt, for hun sa at vi ikke vil gj\u00f8re noen store endringer f\u00f8r 2007, slik jeg forstod henne. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8lgende: Du sier at det er vanskelig, for vi har ikke skikkelig oversikt over hvem det er som reiser ut. Men vi har jo oversikt over hvem det er som har s\u00f8kt f\u00f8r og f\u00e5tt. Har vi ikke det? Vi m\u00e5 jo ha en oversikt over dem. Hvis vi ser p\u00e5 hvilke land det er som har store problemer, er det bl.a. Pakistan. Det er mange pakistanere som f\u00e5r avslag. Blant de pakistanerne er det mange som har venner og familie i Norge. Hvis man ser at de har f\u00e5tt visum f\u00f8r, hvorfor kan man da ikke innvilge dette? Er det ikke viktigere \u00e5 v\u00e6re grei med \u00e9n for mye enn \u00e5 ramme for mange familier p\u00e5 denne m\u00e5ten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-17"}
+{"label": "1", "text": "Vi vil f\u00e5 eit godt grunnlag for \u00e5 gjere nye vurderingar av ein utvida skuledag, for situasjonen er at vi har hatt for lite kunnskap om det f\u00f8r, og at vi no faktisk har det f\u00f8rste omfattande fors\u00f8ket i veldig mange ulike skular og kommunar, med ulik organisering. Det vil gi oss eit godt og tilstrekkeleg grunnlag for \u00e5 vurdere vidare utviding av skuledagen fr\u00e5 nasjonalt hald. Det er grunnlaget for fors\u00f8ket. Det er gjennomf\u00f8rt som det er sagt, og vi f\u00f8ler oss trygge p\u00e5 at vi vil vinne viktig ny kunnskap ved \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt fors\u00f8ket slik vi har gjort.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg er glad for at hun nevner at det kanskje kommer noe til Oppland - vi f\u00e5r se. N\u00e5 er det slik at tapet av veikapitalen begynner \u00e5 bli sv\u00e6rt stort. Vi har s\u00e5 mange ulykker i Oppland, og kostnadene ved tap av veikapitalen og ulykkene er n\u00e5 s\u00e5 store at hvis Stortinget eller Vegvesenet investerer 1 kr i planlagte veiprosjekter i Oppland, tror jeg at samfunnet f\u00e5r ti tilbake. Ser statsr\u00e5den denne sammenhengen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Den f\u00f8rste delen av denne debatten var preget av at Fremskrittspartiets representanter var s\u00e5re over at utenriksministeren og jeg brukte tid p\u00e5 \u00e5 kritisere deres alternative bistandspolitikk. S\u00e5 holdt jeg et innlegg som var fullstendig fremskrittspartifritt, og n\u00e5r jeg vender blikket utover og begynner \u00e5 snakke om Sudan, er de jammen meg s\u00e5re for det ogs\u00e5! Det er ingen her som har antydet \u2013 uansett hvor mye b\u00e5de H\u00f8glund og Myhre gj\u00f8r det \u2013 at det er dere som har skylden for krigen i Sudan. Det er ikke der det ligger. Det vi kritiserer, er at dere vil hindre at Norge kan gj\u00f8re fornuftige skritt for \u00e5 bidra til \u00e5 bilegge den konflikten. De s\u00f8rsudanesiske lederne har erkl\u00e6rt at Norge er en strategisk partner i deres arbeid. De nordsudanesiske lederne setter veldig stor pris p\u00e5 hva vi gj\u00f8r p\u00e5 oljesiden. Og, \u00e6rlig talt, utenriksminister Clinton ser p\u00e5 v\u00e5r utenriksminister som en av sine n\u00e6rmeste samarbeidspartnere i Sudan-politikken. S\u00e5 USA vektlegger det vi gj\u00f8r. Mitt poeng er at denne rollen kunne Norge ikke ha spilt hvis ikke det hadde v\u00e6rt for at Kirkens N\u00f8dhjelp og Norsk Folkehjelp hadde drevet bistand i disse landene lenge, og hvis ikke det hadde v\u00e6rt for det faktum at Norge bruker i st\u00f8rrelsesordenen 600\u2013700 mill. kr til ulike bistandstiltak, mange av dem ogs\u00e5 veldig politisk rettet i Sudan. Hvorvidt denne innsatsen er avgj\u00f8rende for om det blir krig og fred i Sudan \u2013 jeg tror ikke vi skal overdrive Norges betydning, men det er noe som blir vektlagt, og som sudaneserne selv synes er veldig viktig, og som det helt sikkert ville v\u00e6re umulig \u00e5 drive med Fremskrittspartiets bistandsbudsjett. Fremskrittspartiets politikk er jo totalt forvirret \u2013 jeg h\u00e5per det er et parlamentarisk uttrykk \u2013 for jeg har i denne debatten ikke h\u00f8rt ett pent ord om bistand fra Fremskrittspartiet, og jeg har til n\u00e5 \u2013 i hele mitt liv \u2013 knapt h\u00f8rt ett pent ord fra representanten Myhre om bistand. P\u00e5 den ene siden bruker man all tid og alle krefter p\u00e5 \u00e5 lete fram fornuftige motforestillinger og all kritikk som det er mulig \u00e5 komme p\u00e5, mot utviklingsinnsats. Det er den ene siden. P\u00e5 den andre siden har man jo ingen alternativ politikk. Til sjuende og sist er det bare \u00e5 f\u00f8re litt mindre penger p\u00e5 de samme budsjettpostene som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har gjort. Men man vil alts\u00e5 bruke 19 mrd. kr p\u00e5 noe som man bruker all tid og alle krefter p\u00e5 \u00e5 fortelle at ikke nytter, ikke har betydning, ikke er lurt. Det er dette som jeg f\u00f8ler er litt uansvarlig overfor den norske befolkningen. Hvis man tar sin egen retorikk p\u00e5 alvor, ville det vel v\u00e6re naturlig \u00e5 sette kroner null og ikke 19 mrd. kr p\u00e5 bistandsbudsjettet. Hvis man mener at det er verdt 19 mrd. kr, m\u00e5 det jo v\u00e6re fordi mye av dette faktisk virker, men at man bare vil bruke litt mindre penger p\u00e5 det. Da kommer vi til det som er hovedsaken, og som er p\u00e5pekt av flere debattanter: Fremskrittspartiet vil bruke mindre penger p\u00e5 dette, fordi man heller vil bruke pengene p\u00e5 skattelette og p\u00e5 en god del andre form\u00e5l. Det er ingen her som har sl\u00e5tt H\u00f8yre i hartkorn med Fremskrittspartiet. Vi ser en fundamental forskjell p\u00e5 H\u00f8yre og Fremskrittspartiet. Vi bare frykter det som n\u00f8dvendigvis m\u00e5 bli et kompromiss mellom H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, hvis de to partiene skulle komme i regjering sammen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et par kommentarer til komiteens innstilling. F\u00f8rst og fremst synes jeg det er veldig gledelig at en enstemmig komit\u00e9 slutter seg til merknadsformuleringene som gjelder HMS. Tidligere i \u00e5r kunne Aftenposten melde om en fersk unders\u00f8kelse som Petroleumstilsynet hadde gjennomf\u00f8rt blant 231 plattformsjefer, operasjonsledere, teknisk personell og verneombud p\u00e5 norsk sokkel. Det var deprimerende lesning. \u00c9n av ti innr\u00f8mmer at jobber og operasjoner starter uten at det er satt i verk risikoreduserende tiltak. \u00c9n av fire svarer at de aldri, eller sjelden, bruker erfaringer fra andre risikoanalyser som underlag for nye vurderinger. \u00abDet blir liksom bare et ark som henger med\u00bb, sa en av de spurte. Bare \u00e9n av fem svarer at man tar hensyn til tidligere analyser n\u00e5r man analyserer om jobben er sikker. I et slikt bilde er det sv\u00e6rt viktig ikke \u00e5 kompromisse med sikkerheten p\u00e5 norsk sokkel. Oljeindustrien er en pengemaskin, og det f\u00f8rer gjerne til at akt\u00f8rer kan bli litt vel ivrige. Det er v\u00e5r oppgave \u00e5 holde tilbake og sette helse, milj\u00f8 og ikke minst de ansattes sikkerhet f\u00f8rst. Jeg er derfor tilfreds med at hele komiteen understreker at driftskonseptet og dimensjonering av boligkvarteret ved Gudrun m\u00e5 sikre forsvarlig virksomhet, og sikre tilstrekkelig restitusjon og hvile for alle arbeidstakergrupper p\u00e5 plattformen. Signalene fra Petroleumstilsynet, Arbeidsdepartementet og Stortinget er en kraftfull beskjed, som b\u00f8r oppfattes klart og godt. Det er \u00e9n ting til som er verdt \u00e5 nevne. En samlet komit\u00e9 understreker viktigheten av norsk sysselsetting og lokal verdiskapning knyttet til slike prosjekter, og at norsk og lokal industri i s\u00e5 stor grad som mulig blir prioritert ved slike utbygginger. Jeg blir alltid varm om hjertet n\u00e5r jeg ser h\u00f8yresiden forlate sine prinsipper om et fritt marked uten statlig intervensjon. H\u00f8yresidens fokus p\u00e5 lokal verdiskapning og norsk industri er et godt og n\u00f8dvendig oppgj\u00f8r med egen markedsliberalistisk ideologi, og det er en viktig erkjennelse fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre av at andre ting enn det frie markedet b\u00f8r tillegges vekt i utforming av politikk, spesielt politikken som dreier seg om verdiskapning. Fremskrittspartiet ynder \u00e5 framstille SV som et parti som for det f\u00f8rste aldri har st\u00f8ttet oljevirksomhet i Norge overhodet, og som for det andre \u00f8nsker \u00e5 stenge all oljeproduksjon i Norge over natta. Begge deler er usaklige og defensive p\u00e5stander fra partiet som selv ikke kan p\u00e5vise en sammenheng mellom egen petroleumspolitikk og klimapolitikk. Partiets p\u00e5stander er lite overraskende. Partiet har selv problemer med \u00e5 erkjenne at klima i det hele tatt b\u00f8r v\u00e6re en faktor i petroleumspolitikken. SVs oljepolitikk utgj\u00f8r, i motsetning til det, en helhet og en kontinuitet. Vi har mange ganger, over flere ti\u00e5r, tatt til orde for et moderat utvinningstempo, og hadde f.eks. Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti med oss p\u00e5 dette i behandlingen av tidligere utbygginger, og noen av partiene var ogs\u00e5 med i v\u00e5re merknader om det i forbindelse med forrige petroleumsmelding. Vi \u00f8nsker en bedre ressursforvaltning, vi \u00f8nsker debatt om utvinningstempoet, og vi \u00f8nsker diskusjon om det enkelte kaller en myk landing. Hvordan skal overgangen fra fossil til gr\u00f8nn \u00f8konomi skje? Ved at vi utvinner alt til siste dr\u00e5pe, eller ved kloke politiske valg? Vi har st\u00f8ttet utbygging av flere felt, ogs\u00e5 i opposisjon. Vi var f.eks. for b\u00e5de Kristin og Snorre, og det var ikke bare p\u00e5 grunn av navnene. Kvitebj\u00f8rn og Grane er andre eksempler. Men vi har ogs\u00e5 stemt mot en del felt. For eksempel sto vi i SV sammen med oljevennene i Fremskrittspartiet om \u00e5 stemme mot Sleipner Vest tidlig p\u00e5 1990-tallet \u2013 med to helt forskjellige begrunnelser. SV ville utsette prosjektet for \u00e5 unng\u00e5 opphopning av investeringer over et f\u00e5tall \u00e5r og s\u00f8rge for bedre inntjening, mens Fremskrittspartiet stemte mot fordi de var mot statlig eierskap i Sleipner Vest. Hadde flertallet den gang fulgt SVs \u00f8nske om utsettelse, s\u00e5 ville statens inntekter av Sleipner ha blitt langt h\u00f8yere p\u00e5 grunn av de lave oljeprisene under utbyggingen. Hadde vi fulgt Fremskrittspartiet, ville Sleipner Vest sannsynligvis aldri blitt bygd med sin verdensber\u00f8mte CO2-h\u00e5ndteringsteknologi, eller etter hvert blitt overtatt av private akt\u00f8rer, f.eks. BP. Fremskrittspartiet ville gj\u00f8re Sleipner Vest hundre prosent privat, og var imot \u00e5 bruke skattebetalernes penger, som de kalte det, i risikofylte prosjekter p\u00e5 norsk sokkel. Privatisering var s\u00e5 viktig for Fremskrittspartiet at de stemte mot hele utbyggingen. Det sp\u00f8rs hvem som skal v\u00e6re h\u00f8y og m\u00f8rk i debatter om norsk petroleumspolitikk. I debatten om hvordan oljeinntektene skal komme det norske folk til gode, og hvordan vi ikke skal ramme milj\u00f8 og sikkerhet, har Fremskrittspartiet sv\u00e6rt lite \u00e5 v\u00e6re stolt av. De b\u00f8r g\u00e5 stille i gangene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan berolige representanten Lund Bergo med at vi \u00f8nsker kanskje mer enn en armlengdes avstand mellom oss og kulturlivet, og det ser det dessverre ikke ut som om den nye regjeringen \u00f8nsker. Det er derfor vi skriver dette, for jo flere penger staten \u00f8ser ut til prioriterte form\u00e5l, dess n\u00e6rmere trykker de kulturen til statens bryst. Det er nettopp det vi ikke \u00f8nsker. Vi \u00f8nsker at det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pent for ulik finansiering, at kulturen selv skal f\u00e5 lov til \u00e5 blomstre fritt, og ikke minst at folk selv skal bestemme hva de vil se, h\u00f8re og lese. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-13"}
+{"label": "1", "text": "No har eg jobba i det private n\u00e6ringsliv i mesteparten av mitt liv, ogs\u00e5 ute i distrikta. Der har eg sett at i dagens harde konkurransesituasjon \u2013 og spesielt n\u00e5r ein skal omstille fr\u00e5 den tradisjonelle bulkproduksjonen, som mykje av distriktsn\u00e6ringane har drive med, og over p\u00e5 meir avansert produksjon og p\u00e5 ein mykje meir krevjande milj\u00f8marknad \u2013 er ein veldig avhengig av eit tett samarbeid med offentleg sektor som kan satse p\u00e5 forsking innanfor fornybar energi, som satsar p\u00e5 forskingssenter for milj\u00f8vennleg energi, og som ogs\u00e5 brukar stimuleringstiltak nettopp for \u00e5 f\u00e5 tryggleik i langsiktige marknader og ikkje i dei marknadene som ein uansett vil falle ut av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-14"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r vi leser dette Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet, framst\u00e5r dette for de fleste av oss som et fordekt angrep p\u00e5 norsk spr\u00e5kpolitikk. Det er et fordekt angrep p\u00e5 norsk kulturpolitikk. Derfor er det ikke noe vi har g\u00e5tt veldig tungt inn i i forhold til den argumentasjonen som blir f\u00f8rt i selve Dokument nr. 8-forslaget. Jeg synes debatten har v\u00e6rt spennende fordi skillelinjene ikke g\u00e5r mellom partiene, de g\u00e5r langt inne i partiene. Det synes jeg er veldig bra og veldig spennende. Her var Kristelig Folkepartis Arne Lyngstad helt klar p\u00e5 at det er helt uaktuelt \u00e5 endre norsk spr\u00e5kpolitikk. Det betyr at vi har to likestilte spr\u00e5k, og det skal v\u00e6re oppl\u00e6ring i begge spr\u00e5kene i norsk skole. Og vi snakker om oppl\u00e6ring i et skriftspr\u00e5k \u2013 det er klart det er skriftlig oppl\u00e6ring vi snakker om. Vi snakker ikke om noe annet n\u00e5r vi snakker om et skriftspr\u00e5k! Det b\u00f8r v\u00e6re klart for alle. Det samme sier Venstre. Det er helt klart p\u00e5 at det ikke er aktuelt \u00e5 endre norsk spr\u00e5kpolitikk, det er ikke aktuelt \u00e5 endre innholdet i norskfaget. Det er alts\u00e5 en bred tilslutning til at norskoppl\u00e6ringen skal v\u00e6re som den er, innholdsmessig vel \u00e5 merke. Vi skal gj\u00f8re mye n\u00e5r det gjelder metode. Vi skal gj\u00f8re mye n\u00e5r det gjelder tidsbruk osv. Vi skal gj\u00f8re norskoppl\u00e6ringen bedre. Men at det skal v\u00e6re oppl\u00e6ring i begge skriftspr\u00e5kene, er det bred politisk enighet om. Vi har bedt statsr\u00e5den komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Kvalitetsutvalgets innstilling. Hun har ogs\u00e5 selv sagt at hun skal komme tilbake til oss n\u00e5r hun legger fram meldingen i forbindelse med Kvalitetsutvalgets, alts\u00e5 S\u00f8gnen-utvalgets, innstilling. Ut fra de sterke og klare signaler som er gitt her i dag om at vi skal opprettholde norskoppl\u00e6ringen i begge skriftspr\u00e5k, at det er en del av allmennutdanningen i v\u00e5rt samfunn, ser statsr\u00e5den det overhodet som aktuelt \u00e5 legge fram forslag i tr\u00e5d med det som er antydet fra noen av H\u00f8yres representanter, som betyr at sidem\u00e5lsundervisningen skal ut av skolen? Det er jo egentlig det de snakker om. De snakker om \u00e5 ta bort det skriftlige, men n\u00e5r man tar bort sidem\u00e5lsundervisningen, er jo det \u00e5 fjerne denne delen fra norskfaget. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Ser hun det overhodet som aktuelt \u00e5 komme tilbake til Stortinget med endring av norskfagets innhold? Vi snakker ikke bare om metode og pedagogikk, men innhold, ut fra det som har kommet fram i denne debatten. Det ville v\u00e6re et viktig signal \u00e5 gi til denne forsamling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne kommentere ett av de forslagene SV har lagt inn. Audun Bj\u00f8rlo Lysbakken har gjort rede for substansen i dette. Jeg vil bare understreke hvor viktig dette forslaget egentlig er. Det som kom fram i USA etter avdekningen av Enron- og Tyco-skandalene, var hovedsakelig at revisjonen hadde v\u00e6rt for d\u00e5rlig. Revisjonen hadde hatt andre og bakenforliggende hensyn enn revisjon av selskapet og hadde dermed tillatt \u00f8konomiske krumspring og urealistiske tiln\u00e6rminger som gjorde at kriminalitet i dette tilfellet faktisk ikke ble avdekket. Grunnen til det var at selskapene som reviderte store selskaper som Tyco og Enron, hadde st\u00f8rre inntekter av r\u00e5dgivning til de samme selskapene enn av revisjon. Revisjonen m\u00e5 selvf\u00f8lgelig b\u00e5de for selskapet, for samfunnet og for aksjon\u00e6rene v\u00e6re helt uklanderlig og uavhengig av selskapet som s\u00e5dant. Dette er revisjonens f\u00f8rste bud. Store selskaper som Arthur Anderson gikk p\u00e5 dunken like etterp\u00e5, simpelthen fordi tilliten til markedet var ikke-eksisterende. Dette selskapet ble tatt med buksene nede. Det betyr f\u00f8lgende: Selskapet gikk p\u00e5 dunken simpelthen fordi de ikke evnet \u00e5 skille mellom hva som var revisjon, og hva som var r\u00e5dgivning. Arthur Anderson hadde tjent mer p\u00e5 r\u00e5dgivningen til Enron enn de hadde gjort p\u00e5 revisjonen. Ergo var ikke revisjonen god nok, fordi de var livredde for at i det \u00f8yeblikket de pirket borti ting de mente ikke var bra, ville det bety at selskapet kunne miste den lukrative r\u00e5dgivningsrollen. I USA var det ekstremt, for all del, vi f\u00e5r h\u00e5pe det ikke er s\u00e5 ille mange andre steder, men det er vel grunn til \u00e5 anta at vi har elementer av det samme ogs\u00e5 i Norge. Hvis vi ser p\u00e5 store norske selskaper, vil vi se at de i stor grad har samme m\u00f8nster \u2013 man har ett selskap som er hovedforbindelse b\u00e5de p\u00e5 r\u00e5dgivning og p\u00e5 revisjon. Det er ikke dermed grunn til \u00e5 anta at det er noe som helst galt knyttet til disse. Men det som Eva Joly bl.a. har sagt, er at det b\u00f8r eksistere en lovmessig brannmur, som hun uttrykker det, mellom r\u00e5dgivning og revisjon. Det er ikke fordi man i utgangspunktet n\u00f8dvendigvis mener at noe er galt, men for \u00e5 hindre at noe galt kan skje. Det er derfor vi har mye lovverk, for \u00e5 v\u00e6re preventive og ligge i forkant og ikke n\u00f8dvendigvis i etterkant. Etter SVs mening vil det for de st\u00f8rste norske selskapene v\u00e6re i selskapenes egeninteresse, det vil v\u00e6re i aksjon\u00e6renes egeninteresse, og det vil v\u00e6re i samfunnets egeninteresse at man simpelthen har to forbindelser \u2013 \u00e9n forbindelse som har revisjon, og \u00e9n forbindelse som gir \u00f8konomisk r\u00e5dgivning til selskapet, som da selvf\u00f8lgelig er helt uavhengige av hverandre. Dette ville styret i selskapene tjent p\u00e5, dette ville aksjon\u00e6rene tjent p\u00e5, dette ville samfunnet tjent p\u00e5, simpelthen fordi bare mistanke om at noe kan v\u00e6re feil, kan ramme selskapet n\u00e5del\u00f8st \u2013 berettiget eller uberettiget. Bare en mistanke om at revisjon og r\u00e5dgivning er sauset sammen, vil v\u00e6re uheldig. V\u00e5rt lovverk er heldigvis bedre enn det man har i USA. Men det er ogs\u00e5 skj\u00f8nnsbasert i Norge, og skj\u00f8nnsbaserte lovverk har en tendens til ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 strenge som de n\u00f8dvendigvis burde ha v\u00e6rt. I dette tilfellet klarer vi for de st\u00f8rste selskapenes vedkommende ikke \u00e5 se noen faktisk grunn til at vi ikke skal ha et slikt lovverk i Norge. Vi har forst\u00e5else for at for sm\u00e5 og mellomstore selskaper, som har en revisjon som gjerne er lokalt basert, og som gjerne f\u00e5r \u00f8konomiske r\u00e5d av vedkommende, stiller det seg i en annen situasjon. Vi er alts\u00e5 ikke ute etter \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for n\u00e6ringslivet eller de sm\u00e5 og mellomstore bedriftene, overhodet ikke. Vi er ute etter \u00e5 lage et lovverk som vil v\u00e6re i selskapenes og samfunnets interesse, og for de st\u00f8rste selskapenes vedkommende vil en brannmur mellom revisjon og r\u00e5dgivning absolutt tjene selskapets aksjon\u00e6rer og samfunnet best. Vi er ikke negative til det finansministeren skriver til oss, og vi er for s\u00e5 vidt ikke negative til mange av de intensjoner som ligger fra flertallet, men vi mener at det er grunnlag nok i det vi vet, til \u00e5 g\u00e5 videre og lage en slik lov. Det ville tjent det norske samfunnet og selskapene godt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-11"}
+{"label": "0", "text": "Alle vet at budsjettene ville ha blitt annerledes dersom rene alternative budsjetter var det som ville bli vedtatt og eventuelt diskutert. Men uansett er vi s\u00e5 langt glade for at vi har f\u00e5tt \u00f8kt justisbudsjettet mer enn noen gang tidligere. Slik sett gleder det oss ogs\u00e5 \u00e5 se at Arbeiderpartiet og SV klarer \u00e5 leke seg litt med tallene innenfor den \u00f8kte rammen som vi har f\u00e5tt forhandlet oss fram til. At man i og for seg har f\u00e5tt mer n\u00e5 enn det Arbeiderpartiet selv har klart \u00e5 f\u00e5 til tidligere, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg ikke har h\u00f8rt s\u00e5 mye om. Egentlig har Arbeiderpartiets representanter i denne sal imponert meg med sin manglende hukommelse \u2013 eller kanskje heller ansvarsfraskrivelse. Gjul p\u00e5pekte at politisituasjonen var blitt vanskeligere og vanskeligere, spesielt de to siste \u00e5rene. Det er vel direkte sammenfallende med to stk. reviderte nasjonalbudsjett og ett statsbudsjett, alts\u00e5 Arbeiderpartiets egne vedtak. Man ser fram til valg og muligheten for arbeiderpartip\u00e5virkning. S\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt, er politireformen, organisering av politiet og ikke minst de seneste budsjettene, inkludert alle problemene budsjettmessig for innev\u00e6rende \u00e5r, en del av Arbeiderpartiets politikk. S\u00e5 jeg g\u00e5r ut fra at Arbeiderpartiet gleder seg til \u00e5 kunne forverre situasjonen p\u00e5 justissektoren. N\u00e5 er det ogs\u00e5 slik at mye av det vi ser av grov, organisert kriminalitet i hovedstadsomr\u00e5det, for \u00f8vrig generelt sett ogs\u00e5 har forgreninger utover hovedstadens grenser. Det er alts\u00e5 slik at ogs\u00e5 kriminelle personer gj\u00f8r som en del andre, bor i Akershus og pendler til jobb i Oslo. I den sammenhengen ser vi, n\u00e5r vi f\u00e5r store saker, at det er viktig \u00e5 se hovedstadssatsingen i sammenheng med de tilliggende omr\u00e5der. Det har jeg tillit til at justisministeren og Politidirektoratet vil gj\u00f8re, og at man slik sett ikke bare er opptatt av politiet i Oslo, men ogs\u00e5 av de omliggende politikammer. En annen ting jeg \u00f8nsker \u00e5 ta opp, er problemet med k\u00f8er ved domstolene. Selv om vi ikke klarer \u00e5 f\u00e5 en like rask reduksjon av k\u00f8ene og i saksavviklingen som Domstoladministrasjonen hadde h\u00e5pet p\u00e5, ser vi at vi n\u00e5 kommer et godt skritt p\u00e5 veien, og jeg h\u00e5per at dette ogs\u00e5 blir fulgt opp senere. Rask saksavvikling er viktig ikke bare i forhold til kriminalitetsbekjempelse, men ogs\u00e5 i forhold til sivilprosessen og tilliten til at norske domstoler kan brukes som konfliktl\u00f8ser, og at man kan f\u00e5 en helhetlig utvikling p\u00e5 det omr\u00e5det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Det vert litt merkeleg at representanten har bestemt seg p\u00e5 f\u00f8rehand for at den einaste m\u00e5ten vi kan ha ein debatt om personvern p\u00e5, er ved at Regjeringa skal leggje fram ei eiga sak. No har eg gitt fleire ulike tilbod her. Eg legg fram ei sak. Justisministeren jobbar med ein eigen lovgjennomgang, og i tillegg har eg lagt fram Personvernnemnda og Datatilsynet sine \u00e5rsmeldingar. Det er tre glimrande moglegheiter til nettopp \u00e5 diskutere personvern i eit overordna og breitt perspektiv. Lat oss ta den sjansen fyrst, og dersom representanten Dahl framleis synest at vi ikkje har diskutert nok om personvern, ja vel, s\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 om vi skal leggje fram ei eiga melding. Men eg vil verkeleg mildt oppfordre representanten Dahl til \u00e5 nytte dei instrumenta vi har. Kanskje kan desse \u00e5rsmeldingane gjerast betre, gjerast meir aktive, men kom med gode forslag og merknader til dei, s\u00e5 skal vi diskutere det. Men \u00e5 ha bestemt seg p\u00e5 f\u00f8rehand for at ei eiga stortingsmelding om personvern er den einaste moglege m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 ein debatt om dette p\u00e5, vil eg seie er litt avgrensa i denne sv\u00e6rt interessante diskusjonen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder SVs og Arbeiderpartiets fellesmerknad, vil jeg slutte meg til Kjell Engebretsens betraktninger om det som st\u00e5r der, og ikke utdype det ytterligere. S\u00e5 registrerer jeg at flere representanter har reagert p\u00e5 at man fra SVs og Arbeiderpartiets side trekker inn forholdet til lovgivningen om svangerskapsavbrudd. I forslaget tas nettopp dette opp. Det er ett av de momentene som nevnes. Det vises til problemstillinger knyttet til svangerskapsavbrudd. Det er dette, som bl.a. er med p\u00e5 \u00e5 skape usikkerhet, som gj\u00f8r at SV ikke vil bifalle dette forslaget. Ogs\u00e5 andre, med et annet utgangspunkt, har pekt p\u00e5 det samme, at man ikke b\u00f8r ta inn forslag som vil skape en slik usikkerhet om forholdet til dette. S\u00e5 jeg vil gjenta den begrunnelsen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg var ikke kjent med dette forholdet f\u00f8r NRK Brennpunkt begynte sin opprulling av saken og gjorde meg oppmerksom p\u00e5 det, og det er nok litt mer enn et par uker siden. Men det var da vi h\u00f8rte om NRK Brennpunkt, at jeg ble kjent med det. Dav\u00e6rende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og dav\u00e6rende utenriksminister Knut Volleb\u00e6k har etter hva jeg forst\u00e5r \u2013 jeg har ikke f\u00e5tt snakket med dem selv \u2013 gjort kjent at heller ikke de kjente til dette da saken var oppe. Dette var alts\u00e5 en sak under Bondevik I-regjeringen. Norad gikk gjennom saken p\u00e5 slutten av 1990-tallet og kom til at det var ikke noe misbruk av penger i den betydning at det var mistanke om korrupsjon, at pengene hadde g\u00e5tt til form\u00e5l som var uakseptable. Men det var et forhold som likevel ikke kan aksepteres, nemlig at Norge hadde en avtale med Grameen om penger til et form\u00e5l, og s\u00e5 var pengene brukt til noe annet. Hvis vi har en avtale med et land om at penger skal brukes p\u00e5 gulr\u00f8tter, kan de alts\u00e5 ikke plutselig bruke dem p\u00e5 epler, selv om epler i og for seg er sunn og bra kost. Pengene skal brukes til det som det er avtalt at de skal brukes til. 170 av disse millionene ble tilbakef\u00f8rt til det som var avtalt, nemlig Grameen Bank. Det ble akseptert at et annet bel\u00f8p, da i st\u00f8rrelsesorden 130 mill. kr, var brukt til aktverdige form\u00e5l, bl.a. til opprydding etter den store syklonen som hadde rammet Bangladesh. Det var alts\u00e5 penger som var brukt til utviklingspolitisk akseptable form\u00e5l, men de var ikke brukt til det som det var avtalt at pengene skulle brukes til, og det er og blir uakseptabelt. Jeg vil be Norad om en redegj\u00f8relse om denne saken og skal selvf\u00f8lgelig stille enhver informasjon til r\u00e5dighet for Stortinget som Stortinget m\u00e5tte \u00f8nske i sakens anledning. For \u00e5 gj\u00f8re det veldig kort: Det er alts\u00e5 ikke mistanke, slik jeg har oppfattet det, om at noen penger er blitt stj\u00e5let eller misbrukt, men pengene er brukt p\u00e5 noe annet enn det som var avtalt, og det er ikke akseptabelt. Jeg vil tilstrebe full \u00e5penhet om alle slike sp\u00f8rsm\u00e5l, b\u00e5de i fortid og i n\u00e5tid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-01"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8yresiden kommer ikke unna at de sier at de overf\u00f8rer penger, og det gj\u00f8r de kanskje, men de overf\u00f8rer ikke oppgaver. Det er en byr\u00e5kratiutfordring i Bufetat, men ikke en byr\u00e5kratiutfordring p\u00e5 en halv milliard kroner. De kuttene tilsvarer 830 \u00e5rsverk og mange institusjonsplasser. Jeg har lyst til \u00e5 minne om at det statlige barnevernet tar seg av de barna som trenger det aller mest. Dermed synes jeg at h\u00f8yresiden maler med en sv\u00e6rt bred pensel i sine forslag, og at det er litt spesielt at man kritiserer de kuttforslagene som er gjort. Konsekvensen av det forslaget vil v\u00e6re mindre kompetanse, mindre hjelp til de ungene som i dag f\u00e5r hjelp av det statlige barnevernet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har dette sp\u00f8rsm\u00e5let til justisministeren: \u00abMange lokalsamfunn, blant annet Stord i Hordaland, har engasjert seg i forhold til de serbiske asyls\u00f8kerne fra \u00d8st-Slovenia, som n\u00e5 har f\u00e5tt endelig dato for utsending. Danske myndigheter har stoppet utsendingene av serbere mens de gransker en rapport fra en \u00abfact-finding mission\u00bb til \u00d8st-Slovenia. Rapporten inneholder en rekke opplysninger om alvorlige og alarmerende forhold for serberne. Vil statsr\u00e5den stoppe utsendingene av serberne og legge ogs\u00e5 den danske rapporten til grunn for politikken overfor serberne?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-10-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har nettopp blitt gjort kjent med at det hastebrevet som advokat Halvor Frihagen sendte i g\u00e5r, har f\u00e5tt sitt svar, der vi har f\u00e5tt medhold av menneskerettsdomstolen, regel 39, og avgjort at det ikke er grunnlag for \u00e5 be om midlertidig tiltak fra Norges side i saken som er anlagt fra en familie med asyls\u00f8kere. Det er greit \u00e5 f\u00e5 avklart. S\u00e5 m\u00e5 jeg si at jeg har veldig stor forst\u00e5else for at mange \u00f8nsker \u00e5 komme til Norge. Norge er et fantastisk land \u00e5 bo i. Mange \u00f8nsker et bedre liv, en bedre \u00f8konomi og trygghet for sin familie og framtid. Men det i seg selv gir ikke grunnlag for opphold i Norge. Det \u00e5 f\u00f8re en streng og rettferdig innvandringspolitikk betyr ogs\u00e5 at vi m\u00e5 returnere de personene som ikke har krav p\u00e5 beskyttelse. Det er viktig for at vi skal ha mulighet til \u00e5 ta imot alle dem som har krav p\u00e5 beskyttelse, som kan bli utsatt for forf\u00f8lgelse i det landet de kommer fra, og som kan bli utsatt for tortur, eller oppfyller de andre premissene som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen legger opp til. Et bredt flertall i denne salen s\u00e5 behovet for at vi m\u00e5tte gj\u00f8re noe for \u00e5 stoppe den tilstr\u00f8mmingen som var over Storskog. Vi s\u00e5 at det kom russiske statsborgere. Vi s\u00e5 at det kom personer som hadde oppholdt seg i Russland i \u00e5revis, fordi man \u00f8nsket et bedre liv i Norge. Jeg skj\u00f8nner det, men jeg skj\u00f8nner ogs\u00e5 at vi ikke kan ta imot alle dem som \u00f8nsker det. Derfor er konsekvensen at vi m\u00e5 f\u00e5 returnert dem som ikke har grunnlag for opphold i Norge. Det er faktisk viktig for \u00e5 opprettholde asylinstituttet, noe jeg tror alle i denne salen faktisk er opptatt av. S\u00e5 er det s\u00e5nn at verken regjeringen eller statsr\u00e5den h\u00e5ndterer enkeltsaker. S\u00e5nn m\u00e5 det v\u00e6re. Men jeg har tiltro til at utlendingsmyndighetene som n\u00e5 gj\u00f8r denne jobben, gj\u00f8r den p\u00e5 en skikkelig og god m\u00e5te. Det er en forutsetning for at vi skal gj\u00f8re dette p\u00e5 en god m\u00e5te, og det har jeg faktisk tiltro til at vi greier.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille finansministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abI Forbrukerrapporten nr. 1/2000 kan vi lese om en person som kom i skade for \u00e5 betale veiavgift p\u00e5 en bil som skulle vrakes, i stedet for p\u00e5 familiens nye bil. Hun ringte straks til Oslo og Akershus tolldistrikt, som lovet at dette skulle ordnes. Etter snart 2 \u00e5r har ingenting skjedd. Er dette forsvarlig saksbehandling?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Det kan godt hende at representanten Ivar Kristiansen synes det er hyggelig \u00e5 komme til Nordisk R\u00e5d, m\u00f8te sine konservative kollegaer over et glass finere konjakk og diskutere siste golftur. Men det blir det ikke noe politikk av, og det er det Fremskrittspartiet har etterlyst i denne debatten. Hvis man oppfatter det slik at det er Fremskrittspartiet som setter seg selv utenfor partigruppesamarbeidet, ja, s\u00e5 inviterer vi partigruppene til \u00e5 invitere Fremskrittspartiet med i de eksisterende partigruppene \u2013 og s\u00e5 vil vi vurdere det. S\u00e5 f\u00e5r vi se om Inge L\u00f8nning og Ivar Kristiansen kunne v\u00e6re interessert i \u00e5 ha Fremskrittspartiet med i sin partigruppe. Initiativet er deres. S\u00e5 reagerer jeg p\u00e5 dette med penger, som Berit Br\u00f8rby trekker opp. Fremskrittspartiet er ikke opptatt av penger, vi er opptatt av politikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-23"}
+{"label": "1", "text": "Det er det langsiktige perspektivet som m\u00e5 legges til grunn n\u00e5r vi skal debattere Samhandlingsreformen, de utfordringene Norge vil f\u00e5 sett i et 20\u201325 \u00e5rs perspektiv, kanskje \u2013 ikke det kortsiktige, som til daglig dominerer mediebildet, og heller ikke neste \u00e5rs budsjett, men det langsiktige. Vi vet ganske mye om situasjonen 20\u201325 \u00e5r fram i tid. Antall personer over 67 \u00e5r vil fordobles innen 2050. Antall personer over 80 \u00e5r vil \u00f8ke fra 218 000 i 2007 til 325 000 i 2030 og til over 500 000 i 2050. Det er ikke et problem at folk lever lenger her i landet, det er gledelig og vil v\u00e6re en ressurs ogs\u00e5 for framtiden. Men samtidig vet vi at helsevesenet vil bli stilt overfor store utfordringer. Vi f\u00e5r flere helseplager n\u00e5r vi blir eldre. Sykdommer som kreft, kols, hjertesvikt og demens vil \u00f8ke i omfang. Behovet for helsepersonell vil \u00f8ke. Det er beregnet at dersom det fortsetter som i dag, vil vi om ti \u00e5r mangle 43 000 \u00e5rsverk i helsesektoren. Vi har i dag en markant \u00f8kning i livsstilssykdommer. Det er den dominerende utfordringen i den vestlige verden. 200 000 nordmenn har kols, 66 000 har demens \u2013 tallet vil fordobles fram til 2035 \u2013 og 235 000 har diabetes. Man regner med at halvparten av alle voksne i Europa og ett av fem barn er overvektige. Verdens helseorganisasjon har erkl\u00e6rt fedmeepidemien som en av hovedhelseutfordringene i \u00e5rene som kommer. Psykisk helse og rus vil f\u00e5 et betydelig \u00f8kt omfang fram mot 2030, og i framtiden vil det v\u00e6re 24 000 nye krefttilfeller hvert \u00e5r. Disse betydelige utfordringene som vi st\u00e5r overfor, vil ikke la seg l\u00f8se p\u00e5 sykehusene. De lar seg heller ikke behandle bort. Derfor er hovedm\u00e5lsetningen i Samhandlingsreformen helt riktig. Fokuset i helsepolitikken skal dreies mot tidlig innsats, mot forebygging og, ikke minst, mot mer satsing p\u00e5 det prim\u00e6rforebyggende, p\u00e5 folkehelseperspektivet. Her kan vi l\u00e5ne ord fra en tidligere filosof, Hippokrates, som allerede 400 \u00e5r f.Kr. sa: Visstnok er det riktig \u00e5 hjelpe syke folk \u00e5 bli friske, men like viktig er det \u00e5 forhindre at friske folk blir syke. Minst 40 pst. av alle ikke-smittsomme, kroniske livsstilssykdommer vi p\u00e5f\u00f8res, kan forebygges gjennom bedre livsstilskontroll. Samhandlingsreformen bygger p\u00e5 m\u00e5lsettingen om \u00e5 redusere sosiale helseforskjeller, at alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig bosted, personlig \u00f8konomi, kj\u00f8nn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon \u2013 kort ventetid, behandling og pleie mest mulig n\u00e6r brukerne. Det oppn\u00e5r vi aller best ved \u00e5 styrke kommunehelsetjenesten, \u00f8kt satsing p\u00e5 folkehelsearbeid, etablering av lokalmedisinske sentra og ikke minst gjennom utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten. Det har v\u00e6rt en del debatt om lokalsykehusene den siste tiden. La meg bare understreke at lokalsykehusene representerer et viktig fundament i den strategien som ligger til grunn for Samhandlingsreformen. De representerer en n\u00e6rhet, de representerer tidlig innsats, og de er en b\u00e6rebjelke i det desentraliserte helsevesenet i landet v\u00e5rt. Kommunehelsetjenesten skal gis h\u00f8yeste prioritet i \u00e5rene som kommer. Mens spesialisthelsetjenesten har hatt den st\u00f8rste \u00f8kningen i \u00f8konomiske og personellmessige ressurser de siste ti \u00e5rene, har kommunehelsetjenesten sakket akterut. Det illustreres best n\u00e5r vi ser p\u00e5 \u00f8kningen av lege\u00e5rsverk. Antall lege\u00e5rsverk i spesialisthelsetjenesten \u00f8kte med 1 840, til 11 000 i perioden 2002\u20132009, mens det i det samme tidsrommet for kommunene bare \u00f8kte med 250, til 4 000. Kommunene m\u00e5 gjennom lovverket gis et tydelig ansvar som gjenspeiler folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon. Ikke minst m\u00e5 den koordinatorrollen som ogs\u00e5 fylkeskommunene har f\u00e5tt i folkehelsearbeidet, tydeliggj\u00f8res. Et styrket samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og ikke minst den tredje sektor \u2013 den frivillige sektor \u2013 m\u00e5 utvikles for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen. Komiteen har ogs\u00e5 framhevet den store betydningen foreldre, barnehager og grunnskolen har for en god start p\u00e5 livet, og ikke minst for \u00e5 redusere forskjellene i levek\u00e5r og helse. Det er n\u00e6rmest slik i dag at en gutt som f\u00f8des i bydelen Sagene i Oslo, kan regne med \u00e5 leve til han blir 68 \u00e5r. Hadde han blitt f\u00f8dt i Vestre Aker, er prognosene gode for at han hadde blitt over 80 \u00e5r. Selv om levealderen \u00f8ker i alle gruppene her landet, tar de h\u00f8yest utdannede mye st\u00f8rre steg enn andre. Kort utdanning \u2013 og hva slags arbeid du har \u2013 har ofte stor betydning for og innvirkning p\u00e5 levealder og \u00f8ker sannsynligheten for tidlig d\u00f8d. De sosiale ulikhetene i helse vil \u00f8ke mer i Norge enn i vestlige land det er naturlig \u00e5 sammenligne oss med. Det understreker betydningen av \u00e5 prioritere forebyggende helse. Det har v\u00e6rt tverrpolitisk enighet i komiteen om at habilitering og rehabilitering m\u00e5 f\u00e5 en tydelig plass b\u00e5de i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke godt nok slik det er i dag. Det g\u00e5r fram av en unders\u00f8kelse at det er tilfeldig hvem som f\u00e5r et relevant tilbud, og hvem som ikke f\u00e5r det. P\u00e5 dette omr\u00e5det trengs det mer forskning. Derfor m\u00e5 dette feltet prioriteres sterkere i det videre arbeidet med gjennomf\u00f8ringen av reformen. I et sammenlikningsperspektiv hvor et individuelt pasientl\u00f8p forutsetter gode, tilpassede og samstemte opplegg, m\u00e5 habilitering og rehabilitering bli en naturlig del av pasientforl\u00f8pet for de pasientgruppene som trenger det. Ogs\u00e5 arbeidslivsdimensjonen m\u00e5 styrkes i oppf\u00f8lgingen av Samhandlingsreformen. Samhandlingen mellom Nav og helsetjenesten m\u00e5 gjennomg\u00e5s. Gode og tilpassede rehabiliteringstilbud vil gi raskere tilbakef\u00f8ring til arbeidslivet. Sv\u00e6rt avgj\u00f8rende for om vi vil makte utfordringene i \u00e5rene som kommer, er om vi makter \u00e5 rekruttere nok helsepersonell og personell med rett kompetanse. I meldingen angis behovet for \u00e5 v\u00e6re mellom 95 000 og 135 000 fram mot 2030, samtidig som tilgangen p\u00e5 helsepersonell vil \u00f8ke med om lag 100 000. Dagens utdanningskapasitet holder fram til 2020. Det tar flere \u00e5r \u00e5 utdanne helsepersonell. Derfor m\u00e5 opptrappingen av kapasiteten starte n\u00e5. Utfordringen p\u00e5 dette omr\u00e5det vil kreve et n\u00e6rt samarbeid mellom helsesektoren og utdanningssektoren, og ikke minst mellom kommunesektoren og utdanningssektoren. Jeg vil understreke at helseutdanningen p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn i dag m\u00e5 bygge opp under behovet for flere leger, sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter m.fl. i kommunehelsetjenesten. Det vil bl.a. bety et betydelig st\u00f8rre behov for praksisplasser i prim\u00e6rhelsetjenesten. Det desentraliserte utdanningstilbudet m\u00e5 bygges ut slik at vi oppn\u00e5r gode geografiske forskjeller med tanke p\u00e5 helsepersonell rundt om i landet. Med denne reformen legger vi opp til grunnleggende endringer av helsetjenesten for mange \u00e5r framover. En av de aller viktigste faktorene for at vi skal n\u00e5 m\u00e5lsettingen med reformen, er at reformen finansieres med friske penger, og at innretningen i \u00f8konomien blir slik at den stimulerer til samhandling, til forebygging, til rehabilitering og habilitering. Dagens finansieringsmodell for spesialisthelsetjenesten gj\u00f8r ikke det, og den var heller aldri ment \u00e5 gj\u00f8re det. Det stimulerer til \u00f8kt volum, flest mulig behandlede og etablering av et markedssystem med konkurranse om personell, penger og pasienter. Finansieringen av spesialisthelsetjenesten m\u00e5 legges om slik at den drar i samme retning som m\u00e5lsettingen i Samhandlingsreformen. I SV er vi veldig forn\u00f8yd med den endringen som n\u00e5 kommer, nemlig at basisbevilgningen til sykehusene \u00f8kes til 70 pst. Hele finansieringssystemet m\u00e5 gjennomg\u00e5s p\u00e5 nytt. Jeg mener ogs\u00e5 at vi m\u00e5 se kritisk p\u00e5 om incentivene n\u00e5r det gjelder finansieringen av fastlegeordningen, drar i samme retning som m\u00e5lsettingen av reformen. Fremskrittspartiet og H\u00f8yre g\u00e5r i motsatt retning: mer stykkpris, mer av en finansieringsmodell som definitivt ikke var laget for den reformen vi skal vedta i dag. De g\u00e5r med \u00e5pne \u00f8yne inn for \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 med l\u00f8sninger som ikke fungerer etter hensikten, men vi vet at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 tenke kritisk og konstruktivt n\u00e5r holdningene er religi\u00f8st fundamentert. Forslaget om en kommunal medfinansieringsmodell p\u00e5 20 pst. er delvis lagt til side. Vi m\u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at den \u00f8konomiske oppf\u00f8lgingen av reformen gir de \u00f8nskede resultater. Derfor vil medfinansieringen i f\u00f8rste omgang gjelde for utskrivningsklare pasienter. Komiteen understreker ogs\u00e5 at \u00f8remerkede overf\u00f8ringer til kommunene, slik det var gjort i psykiatriplanen, er veien \u00e5 g\u00e5 videre for \u00e5 finansiere reformen. Jeg vil understreke at det arbeidet som n\u00e5 skal gj\u00f8res i Regjeringen for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass \u00f8konomien, blir s\u00e6rdeles viktig, og at den overordnede m\u00e5lsettingen i Samhandlingsreformen \u2013 forebygging, folkehelse, tidlig innsats, habilitering og rehabilitering \u2013 m\u00e5 legges til grunn n\u00e5r de \u00f8konomiske virkemidlene skal lages. F\u00e5r vi incentiver som spriker i alle retninger, vil vi ikke lykkes. Jeg har litt mer, president, men jeg skal ikke fors\u00f8ke \u00e5 ta det n\u00e5, siden det n\u00e6rmer seg slutten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren, som jeg konstaterer at statsministeren vil besvare: \u00ab\u00abStatsministeren sa i sin nytt\u00e5rstale at \u00abpolitiet m\u00e5 og skal styrkes\u00bb. Dersom dette er statsministerens oppfatning, hva er da bakgrunnen for at Regjeringen i oktober 1998 la frem et forslag til statsbudsjett med en reell reduksjon av politibudsjettet, og n\u00e5r vil den endrede holdningen resultere i de n\u00f8dvendige ekstrabevilgningene?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker nok en gang for svaret. Statsr\u00e5den nevnte at han s\u00e5 faren for at det kunne bli noen d\u00e5rlige tilpasninger i forhold til en grense p\u00e5 1 MW i vernede vassdrag. Da kan jeg si at det jo ikke er noe spesielt gunstig milj\u00f8messig at det bygges f.eks. to sm\u00e5 kraftverk p\u00e5 rett under grensen p\u00e5 1 MW istedenfor ett kraftverk p\u00e5 2,8 MW. Realiteten er at de ytre fysiske st\u00f8rrelsene p\u00e5 installasjoner, r\u00f8rgater, kraftturbiner, turbinhus og slike ting er h\u00f8yst marginale om man bygger p\u00e5 1 MW, 2,5 MW eller 2,8 MW. I det perspektivet vil jeg be statsr\u00e5den se nettopp p\u00e5 denne grensen og se om det i noen vassdrag g\u00e5r an \u00e5 \u00f8ke grensen p\u00e5 1 MW. Det skapes \u00f8konomisk ul\u00f8nnsomhet i en del prosjekter hvis man m\u00e5 ned under 1 MW, s\u00e5 i forhold til investeringene er det ikke \u00f8konomi i en god del prosjekter. Jeg ber statsr\u00e5den tenke litt p\u00e5 det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-23"}
+{"label": "1", "text": "Det er hyggelig at statsr\u00e5den tenker at det ikke blir et poeng, men jeg har ingen grunn til \u00e5 tro at veiplanleggerne akkurat n\u00e5 planlegger med de betingelsene som ligger fra Stortinget, for \u00f8ye. Det jeg sp\u00f8r om, er om statsr\u00e5den vil foreta en selvstendig vurdering n\u00e5r dette kommer. Det forutsetter jeg at statsr\u00e5den gj\u00f8r. Han er utg\u00e5tt fra Stortinget for \u00e5 f\u00f8lge opp Stortingets jobb. N\u00e5r Stortinget har satt et m\u00e5l om at all vekst i persontrafikk skal komme gjennom kollektivtrafikk, sykkel og gange, vil statsr\u00e5den da klart og tydelig si nei til E18 dersom det prosjektet ikke er i tr\u00e5d med disse f\u00f8ringene fra Stortinget?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en litt surrealistisk debatt, for regjeringen og regjeringspartiene har v\u00e6rt tydelige p\u00e5 at vi skal ha ordnede forhold i transportn\u00e6ringen. Det er viktig \u00e5 sikre rekruttering, det er viktig \u00e5 sikre god og sunn konkurranse. Vi har p\u00e5pekt en rekke tiltak for hvordan en skal oppn\u00e5 dette. Da representanten Myrli \u00e5penbart v\u00e5knet fra s\u00f8vnen sin, hadde komit\u00e9lederen allerede ramset opp en haug med tiltak for hva man skulle gj\u00f8re. Jeg viser ogs\u00e5 til at regjeringen sendte ut en pressemelding den 5. mars i \u00e5r, etter debatten som komit\u00e9lederen tok opp, om trafikksikkerhet og vogntog, der vi listet opp over 20 punkter som ville ber\u00f8re den debatten vi har n\u00e5. Det er litt rart at Arbeiderpartiet konsekvent ignorerer alle disse punktene og later som om ingenting skjer, n\u00e5r faktum er det motsatte. I realiteten blir jo denne debatten en ramsalt kritikk av den politikken som er blitt f\u00f8rt de foreg\u00e5ende \u00e5tte \u00e5rene. For samtidig som den tidligere regjeringen skryter av at de har lagt fram tiltaksplaner, s\u00e5 beskriver de en status quo-situasjon som er helt horribel. Det viser jo bare at de tiltaksplanene de i s\u00e5 fall framsatte, ikke har hatt noen effekt. Jeg vil bare minne om at det er ingen av tiltakene som de r\u00f8d-gr\u00f8nne har iverksatt, som denne regjeringen har lagt p\u00e5 is. En skulle nesten tro at vi her diskuterte forslag som ba regjeringen om \u00e5 stoppe en masse prosjekter som de r\u00f8d-gr\u00f8nne startet. Faktum er det motsatte. De r\u00f8d-gr\u00f8nne startet nesten ingenting. Denne regjeringen har satt i gang mye. Det som er diskusjonen, eller det som vi kan v\u00e6re konkrete p\u00e5, er kabotasjegruppen. Regjeringen har fulgt opp kabotasjegruppens arbeid, vi har sendt ut saken p\u00e5 h\u00f8ring, og vi vurderer n\u00e5 innspillene. Det er alts\u00e5 ikke negativt, det er positivt. Det er ingen tiltak fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne som er blitt stoppet, for de fantes ikke. Tiltaksplaner uten innhold imponerer ikke meg, dessverre. Vi har varslet en rekke grep, vi f\u00f8lger dem opp, vi gjennomf\u00f8rer. Da blir det litt meningsl\u00f8st at n\u00e5r vi allerede har sagt at vi skal jobbe med vinterf\u00f8rerkort, s\u00e5 krever Arbeiderpartiet likevel at Stortinget skal vedta et arbeid som regjeringen allerede er i gang med. Det forst\u00e5r jeg rett og slett ikke poenget med. Og det er grunnen til at stortingsflertallet ikke st\u00f8tter forslagene slik som de st\u00e5r, og rett og slett henviser til at regjeringen allerede jobber p\u00e5 alle disse punktene. Det er en fordel om opposisjonens forslag er i forkant av regjeringens arbeid, og ikke kommer i etterkant. La meg minne om at et par av de punktene som Arbeiderpartiet n\u00e5 foresl\u00e5r, var de selv imot da de satt i regjering. Det jeg utfordrer Arbeiderpartiet p\u00e5, er \u00e5 forklare hva som er ny informasjon n\u00e5r det gjelder krav om vinterf\u00f8rerkort, n\u00e5 sammenlignet med da de r\u00f8d-gr\u00f8nne avviste s\u00e5nne \u00f8nsker og krav fra f.eks. Fremskrittspartiet i forrige periode. For noe ny informasjon m\u00e5 det jo v\u00e6re n\u00e5r Arbeiderpartiet n\u00e5 mener at det kan vedtas, mens de i forrige periode mente det var umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re. Jeg ser fram til svaret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-24"}
+{"label": "0", "text": "Ogs\u00e5 jeg vil takke representanten Solhjell for at han reiser debatten om en frihetsreform. Kulturlivet er noe som b\u00f8r bygges nedenfra og oppover. Denne regjeringen \u00f8nsker ikke \u00e5 styre slik som tidligere regjeringer, ved \u00e5 sette krav om kj\u00f8nnsbalanse osv. innenfor kulturvirksomhetene, eller ved \u00e5 styre politisk innad i virksomhetene. Vi \u00f8nsker spredning i landet og kompetanse innenfor kulturen. Det er faktisk det som er \u00e5 styre, ikke hva politikerne selv mener er god kultur. For meg og regjeringen er det viktig hva kulturlivet selv mener er bra, og hva som er behovet. Kultur m\u00e5 ha innhold. Det hjelper ikke bare \u00e5 reise bygg eller definere ut fra \u00e9n gruppe hva kultur er. Hva er egentlig kultur? For meg er det mye god kultur rundt om i hele Kommune-Norge \u2013 men den ser aldri en del av statsbudsjettet. Frihetsreform handler ogs\u00e5 om \u00e5 legge til rette og forenkle, gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 tilgang til midler. Da vil det v\u00e6re feil at det er politikere og en regjering som skal definere hvem som skal f\u00e5, og hvem som ikke skal f\u00e5, og som skal sette strenge krav. Alle som f\u00e5r st\u00f8tte innenfor kulturbudsjettet, har en gang startet i det sm\u00e5 \u2013 en eller annen gang startet de i det sm\u00e5. Hvordan kom de innenfor? De er der \u2013 mange av dem selvf\u00f8lgelig med rette \u2013 men hvordan kommer nye akt\u00f8rer innenfor hvis man kanskje ikke er politisk korrekt? Hva er det \u00e5 v\u00e6re politisk korrekt? Hva er god kultur? Er det samsvar, eller kan det v\u00e6re at det er kulturakt\u00f8rer som vi i denne sal ikke vet om i dag, som burde ha v\u00e6rt innenfor og f\u00e5tt st\u00f8tte? Jeg er enig med kulturministeren \u2013 og st\u00f8tter selvf\u00f8lgelig regjeringen \u2013 i at vi m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 maktspredning ved \u00e5 passe p\u00e5 at vi f\u00e5r de beste akt\u00f8rene til \u00e5 sitte og fordele midler, slik at midlene blir spredd rundt i landet. Jeg \u00f8nsker en kultur som er fri for politisk styring og for det \u00e5 sette strenge krav \u2013 for jeg \u00f8nsker at det skal blomstre. Det som for noen kanskje ikke er politisk korrekt i dag, vil kanskje v\u00e6re det i morgen \u2013 hvis vi lar det f\u00e5 spire. Jeg synes det er interessant \u00e5 f\u00f8lge debatten her i dag. Jeg synes det er veldig interessant fordi Arbeiderpartiets representanter har talt med to tunger. Den ene representanten, Haukeland Liadal, mente n\u00e6rmest at det var en rasering \u2013 det n\u00e6rmet seg en rasering av kulturlivet \u2013 fordi en n\u00e5 la til rette for private sponsorer, i tillegg til offentlige midler. Man kunne, if\u00f8lge representanten Haukeland Liadal, risikere at det var det private n\u00e6ringsliv som tjente p\u00e5 det, og ikke kulturen. Jeg synes det er et merkelig resonnement. Jeg synes det er bra hvis kulturen kan f\u00e5 sponsormidler i tillegg til offentlige midler. Hvis det private n\u00e6ringsliv i tillegg h\u00f8ster goder av det, vil det v\u00e6re fantastisk, for det er akkurat de midlene vi sitter og fordeler. Dette handler om verdiskaping. Det er deres penger \u2013 deres midler, deres verdiskaping \u2013 som vi etterp\u00e5 fordeler til kultur. Jeg har heller ikke noe imot det dersom noen klarer \u00e5 drive n\u00e6ring av kultur, hvis en skulle lykkes med det. Det m\u00e5 v\u00e6re flott hvis man kan det. Jeg er sikker p\u00e5 at s\u00e5 \u00e5 si alle i denne sal heier p\u00e5 en eller annen idrett, og synes det er flott n\u00e5r helter \u2013 om det er fotball eller ski eller hva det er \u2013 blir kjendiser og tjener penger. Vi heier p\u00e5 dem. S\u00e5 synes vi det er ille hvis noen private skulle begynne \u00e5 sponse i tillegg til offentlige midler. Og hvis de skulle tjene penger \u2013 det ville v\u00e6re ille, det. Jeg er ikke redd for at de skal tjene penger, og jeg er ikke redd for at en frihetsreform kommer til \u00e5 skade. Tvert imot, frihetsreform handler om mer enn bare det vi har snakket om i denne salen i dag. Hvordan komme til? Jeg har snakket om flere akt\u00f8rer, jeg. Hvordan f\u00e5 st\u00f8tte, da? Vi vet ikke det heller. Komplisert \u00e5 s\u00f8ke? Det er ogs\u00e5 frihetsreform, \u00e5 forenkle hverdagen for folk flest. Mine helter, det er faktisk alle dem der ute som vi enn\u00e5 ikke har sett, som st\u00e5r p\u00e5 hver eneste dag, som driver en enorm dugnad. Hvis vi kan gj\u00f8re det lettere for dem, er det ogs\u00e5 en frihetsreform.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-10"}
+{"label": "0", "text": "Som de fleste i denne sal sikkert vet, er Fremskrittspartiet prinsipielt og ideologisk sett motstander av toll, og p\u00e5 sikt h\u00e5per jeg at vi faktisk f\u00e5r fjernet all toll, slik at vi f\u00e5r en verdensfrihandel uten tollbarrierer, noe andre land har lyktes med uten problemer. Den st\u00f8rste fordelen med frihandel, slik jeg ser det, er at hvert individ har rett til selv \u00e5 velge om man vil kj\u00f8pe eller selge en vare, uten \u00e5 bli fors\u00f8kt hindret av en stat som ved restriksjoner, statlige direktiver, lover, avgifter og/eller monopol blander seg inn i markedet og pr\u00f8ver \u00e5 forhindre dette. En frivillig handel mellom to parter skjer jo bare hvis begge parter ser seg tjent med handelen. Det er nettopp det dette handler om. Derfor er det viktig at handel kan foreg\u00e5 uten at politikere blander seg inn. I dette tilfellet g\u00e5r det ut over de fattige gr\u00fcnderne i det fattige landet Swaziland, som h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 solgt sine produkter til en god pris uten handelshindringer. Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi et foretak, eller flere, i det landet det gjelder, da kan konsentrere seg om \u00e5 produsere de varer som de er flinke til \u00e5 produsere og har gode forutsetninger for \u00e5 konkurrere med. S\u00e5 kan de bruke inntektene p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe det de er mindre flinke til \u00e5 produsere, eller som av naturlige \u00e5rsaker ikke fins i landet, og som de er n\u00f8dt til \u00e5 importere. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man \u00f8ke produksjonen enda mer, og landet kan oppn\u00e5 velstand. Det skaper reell konkurranse, som gj\u00f8r at man hele tiden m\u00e5 v\u00e6re opptatt av \u00e5 produsere varer som er bra, og til en pris som forbrukerne er villige til \u00e5 betale. For jeg tror ikke noen, selv ikke de p\u00e5 den sosialistiske siden her i salen, fortsatt vil hevde at frihandel ikke har f\u00f8rt til at fattige land har blitt rikere. S\u00e5 litt om det landet vi i dag debatterer. Swaziland er et bittelite land med en befolkning p\u00e5 bare litt over 1 mill. mennesker. Langt over 70 pst. av befolkningen f\u00e5r sin hovedinntekt fra landbruket. Videre viser tall fra 2004 at jordbrukssektoren bidro til 12 pst. av landets bruttonasjonalprodukt, mens det tilsvarende tallet for Botswana, som har frihandelsavtale med Norge, var p\u00e5 kun 2 pst. Det sier litt om hvor avhengig det fattige landet Swaziland er av eksport av landbruksprodukter. Mer tragikomisk blir det n\u00e5r det offentlige her i Norge, via Norad, bevilger penger til bistandsprosjekter, som f.eks. kompetanse og kvalitetsheving i slakteribransjen i Swaziland, med den ene h\u00e5nden og p\u00e5 den m\u00e5ten oppmuntrer Swaziland til \u00e5 bygge opp en eksportrettet slakteribransje, og bidrar til det, mens de med den andre h\u00e5nden stjeler penger fra de samme akt\u00f8rene ved hjelp av h\u00f8ye tollmurer, som - enda verre - medf\u00f8rer at de ikke f\u00e5r solgt noe til Norge. Er det noe statslederne i u-landene ber om, s\u00e5 er det tilgang til v\u00e5re markeder, og at de ikke blir m\u00f8tt med h\u00f8ye tollmurer. Jeg registrerer at det r\u00f8d-gr\u00f8nne flertallet i finanskomiteen i flertallsmerknadene innr\u00f8mmer at de er enige. Jeg tolker det i alle fall dit hen. Jeg siterer: \u00abFlertallet ser likevel at det er gode grunner for at Swaziland gis \u00f8kt markedsadgang og legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette\u00bb. Hvorfor er det da s\u00e5 vanskelig \u00e5 stemme for forslaget, hvis sosialistpartiene er enig i det? Eller er man ikke enig? Jeg vil samtidig minne om en ordveksling mellom meg og SVs finanspolitiske talsmann da vi diskuterte stats- og nasjonalbudsjettet for 2008 i denne sal 27. november 2007. Der p\u00e5pekte jeg akkurat det samme, at SV pr\u00f8ver \u00e5 framst\u00e5 som et parti som ivaretar u-landenes ve og vel, men at man ikke kommer unna det faktum at SV ikke fjerner de h\u00f8ye tollmurene for alle u-landene. Jeg f\u00f8lte ikke at jeg fikk et tilfredsstillende svar da, og vil derfor be om \u00e5 f\u00e5 et konkret svar i dag, i denne debatten: Hvorfor skal det v\u00e6re forskjell p\u00e5 Botswana og Swaziland? Hvorfor vil man ikke inkludere enda flere fattige land, som f.eks. lavinntektslandene India og Pakistan, som saksordf\u00f8reren p\u00e5pekte? Jeg husker fra forrige stortingsvalgkamp at flere representanter fra regjeringspartiene faktisk drev valgkamp i hvert fall i Pakistan. Jeg lurer p\u00e5 om det var for \u00e5 fortelle at en stemme til SV og Arbeiderpartiet var en stemme for opprettholdelse av de h\u00f8ye tollmurene rundt Norge, for \u00e5 hindre at varer fra Pakistan og India ble solgt i Norge. Jeg vil avslutningsvis ta opp Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Holten er veldig kritisk til alle v\u00e5re forslag om \u00e5 bygge veier, men han er ikke s\u00e5 veldig kritisk n\u00e5r vi foresl\u00e5r noe nede i \u00d8stfold. Da er han som regel blid som ei lerke. Han var veldig godt forn\u00f8yd da vi hadde ekstrapenger til E18 ved Mysen, og da vi la fram et Dokument\u00a0nr.\u00a08-forslag om E6 i \u00d8stfold, var det bra. Da var han forn\u00f8yd. N\u00e5r det gjelder de to forslagene om Rv 4, er vel ikke Heidi S\u00f8rensen s\u00e5 veldig begeistret for det. Hun bor vel 200 meter unna tunnelinnslaget. Hadde jeg visst det p\u00e5 forh\u00e5nd, skulle jeg ha flyttet det 200 meter. Men det er n\u00e5 en annen sk\u00e5l. Jeg kjenner godt til hvor tunnelinnslaget er. Hvis en kj\u00f8rer herfra og kommer opp\u00e5 Bispelokket og tar Rv 4 oppover, blir tunnelinnslaget akkurat ved rundkj\u00f8ringen oppi der. Det er f\u00f8r vi kommer til skolene, og det er f\u00f8r vi kommer til barnehagene. Da vil alts\u00e5 de 30\u00a0000-40\u00a0000 bilistene som i dag kj\u00f8rer midt mellom to skoler, en del barnehager og videre oppover Sarsgata, g\u00e5 utenom, og omr\u00e5det vil ikke ha \u00e9n bil. En kan bare ta den veien og gj\u00f8re den om til et eller annet for disse skolene, en fotballplass eller hva en vil. Da har en f\u00e5tt trafikken unna. Hadde det ikke v\u00e6rt for de tunnelene som Oslo har i dag, hadde det v\u00e6rt det komplette kaos i hele Oslo. De tunneler som er bygd, og de er bygd for de pengene som er dratt inn p\u00e5 bomringen i Oslo, har faktisk reddet hele Oslo. De tunnelene som er, har fungert godt, og vi mener at denne tunnelen ogs\u00e5 ville v\u00e6rt et veldig gode for Oslo. Aller, aller flottest m\u00e5 det jo bli for Oslo indre \u00f8st, selv om Heidi S\u00f8rensen bor 200 meter fra tunnelinnslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vet jeg ikke har lov til \u00e5 blande meg inn i den forrige dialogen mellom justisministeren og representanten Simonsen, men jeg har lyst til \u00e5 minne representanten Simonsen p\u00e5 at det jo er Fremskrittspartiet som har \u00e6ren for at denne regjeringen sitter. Jeg m\u00e5 derfor si at det var et ganske usmakelig dobbeltspill og personangrep p\u00e5 justisministeren fra forrige taler. Fra Handel og Kontor har man tatt opp hvor ubeskyttet de som er alene p\u00e5 jobb i storkiosker og p\u00e5 bensinstasjoner, er p\u00e5 kveldstid og nattetid, og de har tatt til orde for en lovbeskyttelse som inneb\u00e6rer at de skal v\u00e6re sikret to personer p\u00e5 jobb p\u00e5 disse utsatte tidspunktene. Den ransb\u00f8lgen som har v\u00e6rt i forhold til kiosker og bensinstasjoner, har nok i stor grad skyldtes at man fra kriminelle milj\u00f8ers side har flyttet oppmerksomheten til de mer ubeskyttede omr\u00e5dene etter hvert som banker og andre som tidligere var utsatt for ran, har f\u00e5tt strengere sikkerhetsrutiner. Vil justisministeren i tillegg til det som n\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 flere politifolk ut p\u00e5 gatene, ogs\u00e5 se p\u00e5 andre tiltak, f.eks. st\u00f8tte Handel og Kontors krav om at man skal f\u00e5 lovfestet at det skal v\u00e6re to p\u00e5 jobb p\u00e5 s\u00e5kalt utsatte tidspunkter?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Carl I. Hagen uttalte til Aftenposten den 20. februar i \u00e5r at CO2-utslipp er ikke forurensning i normal forstand. Forurensning er n\u00e5r utslipp renner ut i elver og vann slik at fisken d\u00f8r, og n\u00e5r folk blir syke av luften. CO2 forurenser ikke. Hagen sa videre: \u00ab\u2026 plantene lever av CO2, og produserer over 95\u00a0prosent av CO2-niv\u00e5et p\u00e5 jorda. \u2013 Menneskeprodusert CO2 st\u00e5r for mindre enn 5\u00a0prosent. \u2026 CO2 forurenser ikke, slipper man det ut i skauen s\u00e5 vokser det jo bedre.\u00bb Carl I. Hagen har ogs\u00e5 tidligere i ulike sammenhenger uttalt til pressen at han er lite bekymret for den forurensningen som skjer. Blant annet sa han til Dagens N\u00e6ringsliv den 23. april 1998: \u00abVi m\u00e5 se p\u00e5 hva det for eksempel vil koste \u00e5 bygge diker og demninger hvis vannet stiger. En tilpasning kan bli langt billigere enn \u00e5 hindre at klimaendringen skjer.\u00bb N\u00e5 registrerer jeg, bl.a. i debatten som Carl I. Hagen hadde med Inge L\u00f8nning p\u00e5 TV\u00a02 i g\u00e5r, at Carl I. Hagen ogs\u00e5 snakker om milj\u00f8vennlige gasskraftverk. Jeg vil sp\u00f8rre Carl I. Hagen helt konkret, for han mener jo at CO2 ikke forurenser og ikke representerer noe problem rent milj\u00f8messig: Hva er det Carl I. Hagen rent konkret tenker p\u00e5 n\u00e5r han mener at nye gasskraftverk vil v\u00e6re mer milj\u00f8vennlig enn gamle, eller at produksjon i Norge vil v\u00e6re mer milj\u00f8vennlig enn import, hvis han ikke tenker p\u00e5 CO2? Jeg \u00f8nsker helt konkrete svar fra Carl I. Hagen p\u00e5 hva slags forurensning han da snakker om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Slik som proposisjonen og ogs\u00e5 lovforslaget er lagt opp, kan man fra 62 \u00e5r jobbe 50 pst. og v\u00e6re 50 pst. uf\u00f8r. N\u00e5r man blir 67 \u00e5r, f\u00e5r man alderspensjon, og hvis man har f\u00e5tt en bedret arbeidsevne, kan man jobbe videre til man er 70 \u00e5r og kanskje enda lenger. La oss si at vedkommende ogs\u00e5 har rett p\u00e5 opptjening av privat AFP, og han tjener opp det til fylte 70 \u00e5r. Forst\u00e5r jeg det riktig at det er slik at hvis man tar ut den AFP-andelen ved 70 \u00e5r, er det delingstallet ved uttak 70 \u00e5r som blir lagt til grunn?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den pekte i sitt innlegg p\u00e5 at meldingen har en stor bredde, og at den har tatt for seg en mengde momenter. Det har gjort at jeg f\u00f8ler at jeg har noe rett i min fremstilling av selve meldingen, at den p\u00e5 en m\u00e5te har glidd litt ut, for det har blitt mye, og det har blitt lite om mye. Men jeg er p\u00e5 den annen side veldig forn\u00f8yd n\u00e5r statsr\u00e5den sier at de fortsetter arbeidet i departementet, og at de vil komme tilbake med proposisjoner. Der h\u00e5per jeg at vi f\u00e5r mer konkretisert det jeg tidligere har nevnt, og det som jeg synes mangler i meldingen av konkrete tiltak og konkrete forslag. Det tror jeg vil komme der, og da er jeg forn\u00f8yd s\u00e5 langt. Jeg vil til slutt peke p\u00e5 en ting som jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den om, og det er noe som han ikke har nevnt, de frivillige organisasjonene. Vi har en rekke frivillige organisasjoner i dette landet som gj\u00f8r en utmerket jobb \u2013 og det p\u00e5 frivillig basis. Det koster ikke samfunnet noen ting. Disse organisasjonene er billige, og de er betydningsfulle. Som et eksempel kan jeg peke p\u00e5 R\u00f8de Kors. Jeg har f\u00e5tt nyss om \u2013 og jeg vil gjerne at statsr\u00e5den skal avkrefte det \u2013 at mye av det som f.eks. R\u00f8de Kors driver med, skal overf\u00f8res til Sivilforsvaret. Det er greit hvis jeg f\u00e5r det avkreftet. Jeg vil peke p\u00e5 at det er veldig viktig, som sagt, med disse frivillige organisasjonene. Jeg vil gjerne at statsr\u00e5den skal si noe positivt om det. Likeledes er organisasjonene avhengige av godtgj\u00f8ring, de er avhengige av tilskudd, og de er avhengige av \u00e5 f\u00e5 dekket sine l\u00f8nnsforhold n\u00e5r de er ute p\u00e5 disse \u00f8velsene. Jeg skulle gjerne h\u00f8re om statsr\u00e5den har noen synspunkter p\u00e5 det, og hvordan han mener at disse organisasjonene skal f\u00e5 dekket sine utgifter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-05"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke SVs oppfatning at vi skal bli uvenner verken med NATO eller med EU. Tvert imot skal vi forholde oss til det som er v\u00e5re naboer p\u00e5 b\u00e5de konstruktivt og skikkelig vis. Men v\u00e5r oppfatning er at NATO burde v\u00e6rt nedlagt da Warszawapakten ble nedlagt, at det er en sikkerhetsorganisasjon som h\u00f8rte til i den kalde krigens dager, og at man burde benyttet den anledningen til \u00e5 lage en alleuropeisk sikkerhetsorganisasjon som kunne inkludere de gamle \u00f8stblokklandene. Det som er det viktigste n\u00e5 i forhold til NATO, er \u00e5 ta opp NATOs atomv\u00e5penstrategi, NATOs f\u00f8rstebrukstrategi, NATOs opprustning, NATOs mulighet til \u00e5 g\u00e5 \"out of area\". Og jeg tror vi har mange venner i andre NATO-land, og ogs\u00e5 i NATO/EU-land, som er enige med SV i dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har gleden av \u00e5 fremme et forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten \u00d8rsal Johansen og undertegnede om endring av praksis for bosetting av forvaringsd\u00f8mte.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kunne gjerne ha kommentert mange av innleggene, men jeg n\u00f8yer meg med to\u2013tre kommentarer. Den f\u00f8rste er til representanten Ivar Kristiansen og gjelder norsk landbruk. Norsk landbruk har gjennomg\u00e5tt og kommer til \u00e5 gjennomg\u00e5 betydelige endringer b\u00e5de n\u00e5r det gjelder struktur og andre ting. Men norsk landbruk vil alltid v\u00e6re en av hovedb\u00e6rebjelkene i norsk distriktspolitikk, fordi norsk landbruk har s\u00e5 mange oppgaver. En oppgave er \u00e5 skaffe oss trygg mat. En annen oppgave er at vi skal ha en matvareberedskap i dette landet. Og en tredje viktig oppgave er at vi skal bevare et kulturlandskap som gj\u00f8r at vi kan v\u00e6re stolte av landet v\u00e5rt, slik at det ikke vokser igjen. S\u00e5 selv om norsk landbruk b\u00e5de gjennomg\u00e5r og vil gjennomg\u00e5 endringer, vil det alltid v\u00e6re en hovedpilar i norsk distriktspolitikk. S\u00e5 til representanten Per Sandberg, som sier at distriktspolitikk er overf\u00f8ringer. Jeg blir veldig provosert av den type uttalelser. Tenk p\u00e5 alle de overf\u00f8ringene som vi gj\u00f8r til hovedstaden! Tenk p\u00e5 alle de overf\u00f8ringene som vi gj\u00f8r til hovedstaden med skattebetalernes penger n\u00e5r det gjelder trikk, jernbane, kollektivtrafikk, teater, opera, osv.! Jeg syns det er riktig. Vi skal overf\u00f8re mange penger til hovedstaden. Men det er ikke noe verre \u00e5 overf\u00f8re en del penger til rassikring og viktige n\u00e6ringstiltak i Distrikts-Norge. Man har forskjellige behov i en stor by og i distriktene, og begge baserer seg p\u00e5 overf\u00f8ringer. Vi betaler inn skatt til dette samfunnet, og s\u00e5 er det Stortinget som bestemmer hvordan vi skal bruke skattepengene. Og at det er et fyord n\u00e5r overf\u00f8ringene g\u00e5r til distriktene og et plussord n\u00e5r de g\u00e5r til byen, er for meg ubegripelig. Helt til slutt: Jeg er sv\u00e6rt glad for at flere har stilt seg positive til statsministerens ja til \u00e5 opprette en distriktskommisjon. Jeg syns det tyder p\u00e5 at Stortinget, i likhet med SV, ikke \u00f8nsker at de 20 foreg\u00e5ende \u00e5rene skal gjentas n\u00e5r det gjelder avfolking av Bygde-Norge. Det er jeg veldig glad for, og jeg h\u00e5per i tida framover at vi f\u00e5r en konstruktiv og god tverrpolitisk debatt om hvorledes vi skal klare \u00e5 l\u00f8se denne oppgaven sammen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-09"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringens reformiver burde jo hatt som en sterkere ledetr\u00e5d \u00e5 ville forenkle og fornye Norge, slik Regjeringen en gang proklamerte, og som den hadde store ambisjoner om ved sin tiltredelse. Etter hvert er det etter mitt syn blitt atskillig mindre reformfutt igjen p\u00e5 noen omr\u00e5der \u2013 kanskje sl\u00e5s Tr\u00f8ndelags-fylkene, og Agder-fylkene, sammen. Men det representerer alts\u00e5 ingen stor fylkesreform \u00e5 g\u00e5 fra 19 til 17 fylker, slik statsr\u00e5den eventuelt legger opp til. Det var jo ogs\u00e5 slik at statsr\u00e5den ville g\u00e5 fra fem til syv regioner p\u00e5 dette omr\u00e5det. Hvordan tror Arbeiderpartiet det er mulig \u00e5 f\u00f8re fylkeskommunen videre ved \u00e5 styrke den med flere milj\u00f8oppgaver og mer ansvar for kultur og landbruk, n\u00e5r selv noe s\u00e5 viktig som v\u00e5re sykehus ikke var nok til \u00e5 legitimere og styrke fylkeskommunens stilling ute hos folk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-28"}
+{"label": "1", "text": "If\u00f8lge svaret fra statsr\u00e5d Solberg i stad var det her snakk om et ressursmessig sp\u00f8rsm\u00e5l og ikke et prinsipielt sp\u00f8rsm\u00e5l. Mitt korte sp\u00f8rsm\u00e5l til justisminister D\u00f8rum blir da: Er D\u00f8rum enig i at dette f\u00f8rst og fremst dreier seg om ressurser og ikke om prinsipper?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-24"}
+{"label": "0", "text": "Nei, jeg tror vel heller ikke at det er Gahr St\u00f8re som er problemet i denne saken, det er nok andre personer som har et mye vanskeligere forhold til seg selv i s\u00e5 m\u00e5te. Aller f\u00f8rst \u00f8nsker jeg \u00e5 kommentere utenriksministerens \u2013 for meg \u2013 meningsl\u00f8se p\u00e5stand at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8psl\u00e5 med gass i utenrikspolitikken. Det vi \u00f8nsker \u00e5 presisere, er nettopp det at vi m\u00e5 ha en mye mer offensiv holdning i forhold til \u00e5 fremme norsk n\u00e6ringspolitikk og norske n\u00e6ringsinteresser. Det er klart at andre land har en helt annen politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det enn vi har. G\u00e5r vi inn p\u00e5 bistandsarbeid som vi har utf\u00f8rt i Russland, s\u00e5 har det aldri ligget norske krav som ville ha hjulpet norsk n\u00e6ring til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det arbeidet som har blitt utf\u00f8rt. Det gjelder atomlagring, veibygging, utbygging av mobiltelefonnett mv. Og hvorfor er det slik at n\u00e5r Finland, Sverige eller Tyskland g\u00e5r inn p\u00e5 prosjekter i Russland, g\u00e5r de inn med helt klare krav om at svensk, finsk eller tysk n\u00e6ringsliv skal f\u00e5 opptil 30 pst. av de ulike kontraktene? Slike bindinger foreligger ikke i Norge. Det gjelder uansett hvor vi snur og vender oss. Om det gjelder Russland, eller om norsk n\u00e6ring \u00f8nsker \u00e5 fremme f.eks. laks i Hongkong eller i Shanghai, er det de samme tilbakemeldingene vi f\u00e5r, at det finnes ikke n\u00e6ringsrettede tiltak i norsk utenrikspolitikk. Regjeringen hevder at nordomr\u00e5dene er v\u00e5r st\u00f8rste og f\u00f8rste prioritering p\u00e5 det utenrikspolitiske omr\u00e5det. Da er det jo litt merkelig at den \u00f8konomiske summen man kommer med, er omtrent like stor som det koster \u00e5 bygge fire eller fem eneboliger. Og n\u00e5r i tillegg den sykehuspolitikken som blir f\u00f8rt i Norge, skaper s\u00e5 stor utrygghet i nord, hvor det ene sykehuset etter det andre st\u00e5r i fare for \u00e5 miste avdelinger, s\u00e5 er det klart at dette skaper ikke rom for \u00e5 bygge suverenitet og skape trygghet blant befolkningen i nord. Dette er direkte med p\u00e5 \u00e5 undergrave en satsing overfor nordomr\u00e5dene. Da jeg var i Nordisk R\u00e5d i Helsingfors, var jeg s\u00e5 heldig at jeg fikk h\u00f8re fra den finske EU-ambassad\u00f8ren at Finland n\u00e5 har tatt et initiativ for \u00e5 f\u00e5 bygd ut et internasjonalt barentssekretariat i Kirkenes, hvor b\u00e5de EU, Russland, Island og Norge skal v\u00e6re til stede. Det opplever jeg som utrolig positivt. Jeg synes det er kjempeflott. Det er bare s\u00e5 synd at hver gang jeg har spurt utenriksministeren f\u00f8r om det ikke kan v\u00e6re en id\u00e9 \u00e5 ha en felles arena slik at man faktisk kan ha en daglig dialog med bl.a. Russland, s\u00e5 har jeg f\u00e5tt det svaret tilbake at han ikke anser dette for n\u00f8dvendig, dette kan embetsverket i Oslo og Moskva ta seg av. Jeg synes det er flott at denne holdningen her n\u00e5 blir snudd. N\u00e5r det gjelder Norge og Russland og grensepassering og visumproblematikk, s\u00e5 registrerer jeg at det er mange som fra denne talerstolen har gitt uttrykk for bekymring for demokratiet i Russland. Ja, det kan jeg ogs\u00e5 ha. Men jeg ser det ogs\u00e5 slik at har ikke vi i f\u00f8rste rekke en oppgave med \u00e5 hensynta hvordan vi m\u00f8ter andre borgere? Og n\u00e5r russerne skal komme til Norge, blir man alts\u00e5 mottatt p\u00e5 Storskog av svarte vinduer, ingen informasjon, og man har ingen f\u00f8lelse av \u00e5 komme til et vestlig demokratisk land i det hele tatt. Dette burde det v\u00e6re meget enkelt for et vestlig demokratisk samfunn \u00e5 gj\u00f8re noe med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret, som jeg oppfatter som rimelig positivt og interessant. Den europeiske n\u00e6ringslivsorganisasjonen UNICE la i sommer fram en rapport som bekrefter at det var lite nyskaping i Norge i forhold til i USA, i forhold til i Japan og ogs\u00e5 i forhold til gjennomsnittet for Europa. Denne rapporten burde etter mitt syn vakt mer oppsikt og skapt mer bekymring her i Norge, for vi vet at sv\u00e6rt mange av de bedriftene som skal b\u00e6re velferdssamfunnet videre framover, i dag enn\u00e5 ikke er etablert. Entrepren\u00f8rskap og evne til nyskaping er selve grunnsteinen i v\u00e5rt land. Skal vi her i Norge f\u00e5 et n\u00e6ringslivsklima som er i verdensklasse, er det en hovedoppgave \u00e5 f\u00e5 fram positive holdninger til entrepren\u00f8rskap og til dem som vil starte for seg selv. Jeg vil derfor be statsr\u00e5den svare p\u00e5 om man i Regjeringen kan tenke seg \u00e5 f\u00f8lge opp denne studien fra UNICE n\u00e6rmere for kanskje \u00e5 avdekke noe mer om, og noe mer detaljert, hva som er de bakenforliggende \u00e5rsakene til at vi i Norge har relativt f\u00e6rre selskapsdannelser enn i Europa ellers.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-03"}
+{"label": "0", "text": "Takk igjen for oppf\u00f8lgingssvar. \u00c9n ting er at Stortinget og komiteen f\u00e5r anledning til \u00e5 g\u00e5 et prosjekt etter i s\u00f8mmene n\u00e5r det er bompengefinansiering og prosjektet kommer til Stortinget, men det er jo ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan departementets innsyn, styring og kontroll er i forhold til Vegdirektoratet. Hvor vide fullmakter har Vegdirektoratet n\u00e5r det gjelder bygging av nye veiprosjekter? Er det klare krav til standard p\u00e5 nye veier, eller ble slike krav til standard faktisk fjernet fra veiforskriften i 2007, slik jeg har forst\u00e5tt at veietaten \u00f8nsket? Vil frav\u00e6r av kvalitetskrav til nye veier bringe oss raskere og sikrere til m\u00e5let om gode og sikre veier over hele landet? Er det god pengebruk at vi ikke har krav til standard p\u00e5 ny vei som bygges? Det stilles store krav til trafikanter og til kj\u00f8ret\u00f8y. Det m\u00e5 jo v\u00e6re rimelig at det stilles tilsvarende strenge og tydelige krav n\u00e5r man bygger ny vei.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-06"}
+{"label": "1", "text": "Dette har v\u00e6rt en debatt som i det alt vesentlige har dreid seg om alkohol. Jeg har innledningsvis lyst til \u00e5 nevne at det er klart at en rusmiddelplan ogs\u00e5 omhandler bruken av andre rusmidler \u2013 jeg tenker da p\u00e5 narkotiske stoffer, som vi ser er blitt et voksende og betydelig problem i Norge, som det er blitt i andre europeiske land og ogs\u00e5 p\u00e5 verdensbasis. Det jeg er veldig glad for n\u00e5r man ser at det er s\u00e5 mange forslag som g\u00e5r i retning av \u00e5 liberalisere n\u00e5r det gjelder alkoholpolitikken, er at man ikke parallelt med det f\u00e5r argumenter som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 liberalisere narkotikapolitikken. Man har sett till\u00f8p til det \u2013 jeg har registrert at en av representantene fra Fremskrittspartiet tidligere tok til orde for legalisering av bl.a. hasj. Hvis hele holdningen til rusmidler blir at man skal gj\u00f8re det mer liberalt for dermed \u00e5 redusere problemene, m\u00e5 det gj\u00f8res klart at all erfaring fra andre land tilsier at det ikke forholder seg slik. Jeg skal ikke g\u00e5 s\u00e5 mye inn p\u00e5 dette med narkotikabruken, men n\u00e5r det gjelder bruken av metadon i forhold til rusmiddelbrukere, registrerte jeg da sosialkomiteen var p\u00e5 reise til Kina og Hongkong, at de har interessante forskningsresultater. Det kan godt tenkes at det er en erkjennelse man samlet b\u00f8r kunne komme til i Stortinget og i sosialkomiteen, at man muligens i for stor grad har v\u00e6rt skeptisk til bruk av metadon n\u00e5r det gjelder rusmiddelbrukere, for de resultatene de viste til der, var oppsiktsvekkende. Man b\u00f8r nok g\u00e5 enda grundigere inn i det enn det vi gjorde i sosialkomiteen. Men det virket som om man i Hongkong nesten ikke s\u00e5 d\u00f8dsfall blant narkomane, i hvert fall ikke blant de som var g\u00e5tt inn i metadonprosjekt, slik at det er \u00e5penbart at vi b\u00f8r utvikle kunnskapene p\u00e5 det omr\u00e5det og se om man i st\u00f8rre grad kunne bruke metadon for \u00e5 hindre vanskelig og invalidiserende rusmiddelbruk og for \u00e5 f\u00e5 opp funksjonsniv\u00e5et hos harde stoffmisbrukere. N\u00e5r det gjelder selve alkoholdebatten, gir det meg assosiasjoner til en bok som jeg har lest med stor glede \u2013 og som jeg har lest flere ganger. Det er Alice i eventyrland av Lewis Carroll. N\u00e5r Alice treffer Cheshire-katten og sp\u00f8r hvilken vei hun skal ta, sp\u00f8r Cheshire-katten helt naturlig tilbake: Hvilken vei hadde du tenkt deg, da? \u2013 Hvorp\u00e5 Alice sier at det blir det samme, og Cheshire-katten svarer: Da spiller det heller ingen rolle hvilken vei du tar. Man er fristet til \u00e5 lage en syntese ut av det, en m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 som kommer fram i denne sal: Si meg hvor jeg skal g\u00e5, og jeg skal vise deg veien. Det man gj\u00f8r her, er hele tiden \u00e5 referere til holdninger i befolkningen som forandrer seg i forhold til alkoholpolitikken, hvorp\u00e5 man n\u00e6rmest unisont og blant alle partier skal si at ja, s\u00e5 f\u00e5r vi ogs\u00e5 forandre holdningene i takt med befolkningens holdninger. Det er klart at den vekselvirkningen som her er mellom politikernes oppfatninger av hva som er en gangbar vei, og de holdninger som er i befolkningen, er et tett samspill. Og det er klart at man godt kunne tenke seg at man avl\u00f8ste hele partiapparatet her og sa: La oss f\u00e5 en form for TV 2-galluper som forteller hva befolkningen til enhver tid mener, og s\u00e5 kan vi styre i takt med det. Men etter SVs syn er det en totalt ufruktbar tiln\u00e6rming. Det er klart at den alkoholpolitikken vi skal ha, skal v\u00e6re kunnskapsbasert, og vi m\u00e5 sette inn virkemidler som vi tror kan ha effekt. Og jeg m\u00e5 si at selv om SV p\u00e5 mange omr\u00e5der her faktisk er enig i en del av virkemidlene, bl.a. fors\u00f8ksordninger med selvbetjening ved en del utvalgte vinmonopol som man foresl\u00e5r, m\u00e5 man jo ha som utgangspunkt at man m\u00e5 finne ut hva effekten av det er. Det synes jeg er svakheten ved det flertallsforslaget som kommer fram her. Det er et f\u00f8rste skritt p\u00e5 veien til at alle vinmonopol gj\u00f8res selvbetjent. N\u00e5r det gjelder de forslagene som man ellers kunne ha f\u00e5tt en samlet komite til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u2013 man har sagt at departementet kan \u00e5pne for at det kan serveres vin p\u00e5 fly, og det vil bli servert vin \u2013 synes SV det er helt un\u00f8dvendig \u00e5 instruere Regjeringen med begreper som \u00absnarest\u00bb og \u00abomg\u00e5ende\u00bb, og det gj\u00f8r at man heller ikke f\u00e5r en samlet komite med p\u00e5 det. Man f\u00e5r ikke SV med p\u00e5 det, for det man gj\u00f8r dette til, er jo ikke en edruskapspolitisk debatt. Man gj\u00f8r det til en form for debatt der man pr\u00f8ver \u00e5 finne ord og uttrykk for \u00e5 ydmyke Regjeringen, slik at man p\u00e5 sett og vis kan gi dem noen stikk. Det gjelder kanskje ikke s\u00e5 mye H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, men de er selvf\u00f8lgelig str\u00e5lende forn\u00f8yd med at Arbeiderpartiet g\u00e5r inn p\u00e5 den slags formuleringer, fordi disse to partiene f\u00e5r den politikken de lenge har \u00f8nsket. Man \u00f8nsker en mer liberal alkoholpolitikk, der de edruskapspolitiske virkemidlene underordnes det. Jeg vil til slutt ta opp det forslag som SV har fremsatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Det er fint at statsr\u00e5den forst\u00e5r situasjonen langs kysten, for den er prek\u00e6r og har v\u00e6rt det i flere \u00e5r. Som statsr\u00e5den er kjent med, har jeg tatt opp denne problemstillingen gjentatte ganger. La oss n\u00e5 h\u00e5pe at dette kan f\u00e5 en lykkelig slutt, og at man i hvert fall f\u00e5r p\u00e5 plass bedre ressurser knyttet til sj\u00f8tjenesten, for det er sv\u00e6rt viktig med beredskapen ogs\u00e5 til sj\u00f8s. Jeg vil p\u00e5peke at n\u00e5r statsr\u00e5den n\u00e5 gang p\u00e5 gang \u2013 jeg har h\u00f8rt p\u00e5 flere av sp\u00f8rsm\u00e5lene \u2013 viser til den sterke \u00f8kningen politiet har f\u00e5tt, er det litt rart at den oppfatningen har alts\u00e5 ikke den operative polititjenestemann der ute. Hvis vi tar Sunnm\u00f8re politidistrikt, er man i den situasjonen at man ikke har f\u00e5tt noen ekstra investeringsmidler. De driftsmidlene som man faktisk har f\u00e5tt, kommer til \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 til \u00e5 holde stillinger vakante for \u00e5 foreta de investeringene det er behov for, i hvert fall hvis man ser ut fra behovet. Dette distriktet er allerede Norges d\u00e5rligst bemannede n\u00e5r det gjelder politiressurser, med ca. 1 per 1 000 innbyggere. Jeg ser fram til at statsr\u00e5den skal gripe fatt i dette. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den raskt kan s\u00f8rge for at det kommer p\u00e5 plass en politib\u00e5t, for den situasjonen vi ser langs kysten i dag, er meningsl\u00f8s.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-09"}
+{"label": "1", "text": "Denne saken er ikke Terra-saken i sin komplekse helhet. Det er det viktig \u00e5 understreke. Saken dreier seg om Riksrevisjonens unders\u00f8kelse av et brev som Kommunal- og regionaldepartementet skrev til Vik kommune den 20. september 2002, og om KRDs oppf\u00f8lging av Vik kommunes investeringer i verdipapirer med dekning i kommunens rettigheter til konsesjonskraft. Ettertiden har vist at brevet som KRD sendte til Vik kommune den 20. september 2002, var basert p\u00e5 en feil forst\u00e5else av Vik kommunes avtale med Terra og en feil fortolkning av kommuneloven. La meg f\u00f8rst si at SV st\u00f8tter flertallets innstilling. Derfor vil jeg ogs\u00e5 henvise til saksordf\u00f8rers utmerkede gjennomgang av saken. Selv om mye gikk galt i Vik og de sju andre kommunene som inngikk lignende avtaler med Terra, er det viktig ikke \u00e5 la etterp\u00e5klokskapen i for stor grad f\u00e5 styre v\u00e5re vurderinger av hvordan Terra-kommunene og departementet opptr\u00e5dte. Mindretallets tilleggsmerknad b\u00e6rer dessverre, etter mitt skj\u00f8nn, litt for mye preg av en slik forst\u00e5else. Dette er ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som vil havne i rettsapparatet. Vi m\u00e5 heller ikke glemme at den h\u00f8yeste prisen for Terras plassering av kommunenes penger i tvilsomme amerikanske verdipapirer betales av innbyggerne i de \u00e5tte kommunene. Eldre og barn f\u00e5r redusert tjenestetilbud fordi store tap m\u00e5 dekkes inn. Terra-saken var p\u00e5 mange m\u00e5ter det f\u00f8rste varselet i Norge om den finanskrisen som n\u00e5 ogs\u00e5 rammer v\u00e5rt land. Heldigvis har vi et velfungerende finanssystem, og vi har statlige reguleringer som forebygger den typen kriser, og som demper utslagene. Kontrasten til USA, der Terra-pengene ble s\u00f8lt bort og spekulert vekk, er heldigvis stor. Riksrevisjonen har i unders\u00f8kelsen av Vik-saken stilt to grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l: Har Vik kommune fulgt gjeldende rutiner og krav til god saksbehandling? I hvor stor grad har KRD fulgt opp Vik-brevet p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te? Kort fortalt mener Riksrevisjonen og komiteen at KRD burde vurdert Vik-saken p\u00e5 en mer grundig og prinsipiell m\u00e5te i 2002. Det burde raskere ha framkommet og blitt kommunisert til kommunene at slike avtaler i realiteten var risikofylte finansplasseringer basert p\u00e5 inndekning i framtidige inntekter. Dette er ulovlig. Den nye kommuneloven av 2001 tillot ikke lenger l\u00e5neopptak til kj\u00f8p av verdipapir. Det er ogs\u00e5 klart at departementet burde ha fulgt opp saken mye tettere etter at de sendte Vik-brevet, som de varslet. Og varsellampene burde definitivt ha blinket da departementet i 2006 fant ut at den avtalen kommunen hadde med DnB Market, innebar at Vik kommune hadde en udekket betalingsplikt som m\u00e5tte dekkes med andre midler i kommunen. Departementet tro feil i prosessen. Det fratar imidlertid ikke kommunene ansvaret for at de l\u00e5n som ble tatt opp, var i strid med kommuneloven. Kommunene har et selvstendig ansvar for \u00e5 tolke og innrette seg etter kommuneloven, og de er ansvarlige for sine egne \u00f8konomiske disposisjoner. Likevel er departementets ansvar tydelig. B\u00e5de Riksrevisjonen og komiteen er tydelige p\u00e5 at departementet har et generelt rettledningsansvar etter kommuneloven. De fortolkninger departementet gj\u00f8r, vil ha stor vekt og blir brukt som rettskilder av fylkesmenn, kommuner og fylkeskommuner. Det er trolig spesielt viktig \u00e5 vurdere prinsipielle avklaringer i etterkant av lovendringer. Dette burde blitt gjort mer grundig av departementet. KRD ble varslet av fylkesmannen fordi kommunerevisoren mente avtalen mellom Vik kommune og Terra Fonds ASA m\u00e5tte likestilles med l\u00e5n, og at avtalen dermed var i strid med kommuneloven \u00a7 50. Justisdepartementets lovavdeling har kommet fram til at kommunerevisoren hadde rett, og at KRD viderebrakte en feil oppfatning av loven gjennom Vik-brevet. Kommunerevisoren i Sogn er \u00e5penbart en av varslerne man burde ha lyttet bedre til. Det kunne ha spart mye. KRDs brev til Vik kommune ble skrevet i en periode da finansieringsselskaper bedrev sv\u00e6rt aktiv p\u00e5virkning av kommunesektoren for \u00e5 f\u00e5 kommuner til \u00e5 omplassere verdier til aksjer og andre verdipapirer. Terra Securities brukte Vik-brevet aktivt i markedsf\u00f8ringen av sine produkter overfor andre kommuner. Terra-produktene viste seg \u00e5 ha et innhold som ikke svarte til innpakningen. Terra-saken vil leve med oss i lang tid. For framtiden er det derfor av stor betydning at Kommunal- og regionaldepartementet l\u00e6rer av den kritikken og de merknader som komiteen har nedtegnet i innstillingen, og ikke minst av Riksrevisjonens utmerkede rapport.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Det var litt av en solskinnshistorie. Fremskrittspartiet er skuffet over Regjeringens manglende vilje til \u00e5 ta signalene fra sykehussektoren p\u00e5 alvor. Derfor har vi g\u00e5tt inn med 700 mill. kr mer enn hva Regjeringen har. Det har v\u00e6rt knyttet stor usikkerhet til nedleggelser, nedbemanninger og stadig \u00f8kende ventelister. Bare Helse Nord har som m\u00e5lsetting \u00e5 si opp 250 personer innenfor helsesiden. Det siste som n\u00e5 er h\u00f8yaktuelt er sommerstenging av f\u00f8deavdelinger rundt om i landet. For oss er dette helt uakseptabelt. Er statsr\u00e5den forn\u00f8yd med at Regjeringen legger fram et helsebudsjett som f\u00f8rer til stor usikkerhet knyttet til sommerstengte f\u00f8deavdelinger og oppsigelse av helsepersonell, eller mener statsr\u00e5den at sykehus\u00f8konomien er tilfredsstillende?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til landbruks- og matministeren: \u00abGilde Fellesslakteriet i Skien blei nedlagt i sommer. Den gang advarte mange mot at dette ville bety at den maksimale transporttida av levende dyr p\u00e5 8 timer ville bli overskredet. Erfaringene s\u00e5 langt etter nedleggelsen viser at dette stemmer. If\u00f8lge NRK Telemark brytes denne grensa ved 10 til 20 pst. av transportene. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 hindre disse systematiske bruddene p\u00e5 reglene for transport av levende dyr?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-13"}
+{"label": "0", "text": "Som jeg har gjentatt flere ganger: Ja, det er en likebehandling i folketrygden. Jeg er glad for at vi har en likebehandling der, som jeg ogs\u00e5 har gjentatt flere ganger i mine svar. Jeg er i utgangspunktet ikke uenig i at man ogs\u00e5 b\u00f8r ha den samme likebehandlingen i Statens pensjonskasse. Derfor er dette arbeidet igangsatt. Derfor er det viktig \u00e5 se det i en sammenheng med etterlatteytelsene samlet sett, for dette handler om etterlatteytelser. Jeg tror det vil v\u00e6re den beste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, s\u00e5 man ikke p\u00e5 nytt skaper nye hull, nye avveininger, som gj\u00f8r at andre kan komme d\u00e5rligere ut. Dette b\u00f8r ses i en sammenheng. Det har denne regjeringen valgt \u00e5 gj\u00f8re. Vi har satt ned utvalget forholdsvis raskt. Den forrige regjering antok allerede i 2011 at man skulle begynne \u00e5 gj\u00f8re det. Da vi kom inn i kontorene i 2013, var ikke en person som kunne sitte i det utvalget, forespurt. Derfor m\u00e5tte vi starte jobben fra scratch og f\u00e5 det utvalget p\u00e5 plass.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren. Vi har de siste dagene sett et eksempel p\u00e5 ukultur og gr\u00e5dighetskultur i et selskap som heter SAS. Dette selskapet er, som finansministeren er kjent med, 14,3\u00a0pst. eid av den norske stat. Dette selskapet g\u00e5r med over en milliard kroner i minus i \u00e5r, det d\u00e5rligste resultat i selskapets historie. De skal sparke mer enn 3\u00a0000 ansatte i selskapet p\u00e5 grunn av manglende inntjening. Samtidig velger de \u00e5 gi en del av sine ledere mer enn 20\u00a0mill. kr i bonus. Jeg kunne godt tenke meg \u00e5 h\u00f8re finansministerens syn p\u00e5 det skj\u00f8nn som styret ut\u00f8ver n\u00e5r man er i stand til \u00e5 gi 20\u00a0mill. kr i bonus, n\u00e5r man legger fram historiens d\u00e5rligste resultat for SAS. Synes finansministeren at dette var en klok avgj\u00f8relse av styret?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Vi har h\u00f8rt det i mange sammenhenger n\u00e5r Jens Stoltenberg har v\u00e6rt i debatt, og ogs\u00e5 fra denne talerstolen, at Norge er verdens beste land \u00e5 bo i. Ut fra den debatten som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har f\u00f8rt i dag, m\u00e5 det v\u00e6re noe alvorlig feil med de beregningene som FN har gjort, n\u00e5r de har kommet fram til en s\u00e5nn konklusjon. For de signalene som kommer fra sosialistene i dag, er av en s\u00e5nn karakter at det snart bare er \u00e5 sl\u00e5 av lyset i alle hus og hjem i dette landet. N\u00e5r det er sagt: Norge er et godt land \u00e5 bo i. Men det er enkelte grupper som fortsatt sliter i hverdagen. Det er akkurat disse gruppene Fremskrittspartiet har prioritert i forhandlingene og i det forlik vi kom fram til, men i s\u00e6rdeleshet i sitt alternative budsjett. Vi har vridd skatteprofilen fra mindre skatt p\u00e5 dem som har h\u00f8ye inntekter, til mindre skatt p\u00e5 dem som har lave inntekter, og det er akkurat det vi har hatt som m\u00e5l. Det gjenspeiler hele profilen i forliket, og ikke minst det som kommer fram av v\u00e5rt alternative budsjett. Det var med interesse jeg lyttet til representanten Hill-Marta Solberg og representanten Rudihagen tidligere i dag, for her ligger mye av forskjellen p\u00e5 virkelighetsforst\u00e5elsen. Jeg h\u00f8rte representanten Hill-Marta Solberg si at Arbeiderpartiet prioriterer 3\u00a0000 flere tiltaksplasser. Jeg tror de menneskene som eventuelt m\u00e5tte f\u00e5 disse tiltaksplassene, i st\u00f8rre grad \u00f8nsket seg en arbeidsplass. Det er jo det som er forskjellen p\u00e5 Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Hill-Marta Solberg sa i tillegg at Arbeiderpartiets alternative budsjett ville inneb\u00e6re ca. 7\u00a0000 nye arbeidsplasser i offentlig sektor, fortrinnsvis i omsorg og skole. Ja, er vi n\u00e5 s\u00e5 sikre p\u00e5 at det er omsorg og skole som ville ha f\u00e5tt disse midlene i Arbeiderpartiets alternativ, n\u00e5r vi vet at det sitter 170 arbeiderpartiordf\u00f8rere rundt omkring i det ganske land og kutter p\u00e5 akkurat disse postene? Det gjorde de i innev\u00e6rende \u00e5r, og signalene n\u00e5 fra Arbeiderpartiets ordf\u00f8rere er at de sannsynligvis vil kutte i 2005 p\u00e5 akkurat de samme postene. Det tror jeg faktisk disse arbeiderpartiordf\u00f8rerne ville ha gjort om de hadde f\u00e5tt en milliard eller to til ogs\u00e5. Vi kan ikke stole p\u00e5 og overf\u00f8re mer penger til 300 sosialistiske ordf\u00f8rere rundt i det ganske land. For de n\u00e5r ikke fram dit hvor de skal. I tillegg sier representanten Solberg, og delvis ogs\u00e5 representanten Rudihagen, at den kompensasjon av tapte skatteinntekter som Fremskrittspartiet fikk p\u00e5 plass i forliket, alts\u00e5 2,2 milliarder\u00a0kr, spiller ingen rolle, det gj\u00f8r ikke noe utslag. Men n\u00e5 har jeg faktisk registrert at en rekke arbeiderpartiordf\u00f8rere og en mengde av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyrene jubler. For istedenfor \u00e5 betale ned det underskuddet de har hatt i innev\u00e6rende \u00e5r, ved \u00e5 kutte til neste \u00e5r, betaler de det ned i \u00e5r. Hvis disse ordf\u00f8rerne f\u00f8lger opp det de sier, betyr det at det vil bli mer til helse og omsorg til neste \u00e5r. Det er det Arbeiderpartiets ordf\u00f8rere som sier. Det er forskjeller i Kommune-Norge, til dels store ogs\u00e5 \u2013 ja, de er jammen s\u00e5 store at det p\u00e5st\u00e5s at det er 30\u00a0pst. bedre tjenestetilbud i enkelte kommuner enn i andre. Det er det grunnleggende problemet i Kommune-Norge. Summen av ressurser som bevilges til kommunesektoren, er stor nok, men det er inntektssystemet og utjevningen det er noe feil med. Da er det det vi m\u00e5 ta tak i. Det er jeg innforst\u00e5tt med vil ta veldig lang tid, da Arbeiderpartiet gjennom ti\u00e5r har etablert et system som har tvunget ikke bare kommunene i kne. Ogs\u00e5 enkeltindivider rundt omkring i det ganske land er tvunget i kne gjennom et skatte- og avgiftssystem som gj\u00f8r at de m\u00e5 be p\u00e5 sine kn\u00e6r eller springe etter almisser hver eneste dag \u2013 fordi Arbeiderpartiet har dynget dem ned med alle disse skattene og avgiftene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Eg beklager \u00e5 seie det, men det er gjort omfattande tiltak p\u00e5 dei omr\u00e5da. Minstepensjonane, som har auka kraftig, gjer at det no knapt er nokon eldre som er under fattigdomsgrensa. Det er ei vesentleg og stor endring. Vi har innf\u00f8rt eit nytt system for bust\u00f8tte, som nok ikkje har sl\u00e5tt inn skikkeleg, men som gjer at langt fleire er omfatta av den ordninga. Sosialhjelpssatsane har auka. Det er f\u00f8rste gongen sidan vi fekk normer for sosialhjelp, at dei har auka. S\u00e5 vil eg \u00f2g leggje vekt p\u00e5 at det kanskje viktigaste f\u00f8rebyggjande fattigdomstiltaket er ei barnehagereform som gjer at langt fleire vil vere ein del av barnehagen fr\u00e5 tidleg av, med den positive effekten det har p\u00e5 inkludering, sosial utvikling og kunnskap. S\u00e5 er det behov for langt meir omfattande satsing vidare, bl.a. fordi det kjem mange innvandrarar til Noreg som begynner med l\u00e5g inntekt, som vi m\u00e5 f\u00e5 inkludert p\u00e5 sosiale arenaer, og der vi m\u00e5 ha m\u00e5lretta tiltak. S\u00e5 ja, ein langt meir omfattande innsats framover er n\u00f8dvendig, fordi det \u00e5 kjempe mot fattigdom er krevjande, og det trengst sterk lut.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Eg opplever at utanriksministeren svarer med stort, forst\u00e5tt alvor i denne situasjonen, men ikkje alle sider av regjeringa sin politikk ber med seg det alvoret. Det er fleire flyktningar i verda no enn nokosinne sidan den andre verdskrigen, if\u00f8lgje FN. Om det er eitt \u00e5r i v\u00e5r levetid at vi skulle gjere noko ekstraordin\u00e6rt, m\u00e5 det vere i \u00e5r. Utanriksministeren svarer, heilt riktig, at vi st\u00e5r overfor ein ekstraordin\u00e6r trussel i Irak og Syria ved ISIL, men vi st\u00e5r overfor ein like ekstraordin\u00e6r flyktningkrise i dei same landa. Og nabolanda tek imot millionar av flyktningar. Det som hadde trungest no, var ein leiar for ein stor europeisk dugnad for ein spesiell innsats for flyktningar, n\u00e5r det er det verste \u00e5ret sidan den andre verdskrigen. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Vil regjeringa vere ein slik leiar gjennom \u00e5 ta oppfordringa fr\u00e5 mange parti i Stortinget om at vi \u00f2g i Noreg tek imot fleire flyktningar, f.eks. fr\u00e5 Irak og Syria?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-11-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan informere statsr\u00e5den om at Rogaland Fremskrittsparti har to kvinner p\u00e5 topp \u2013 uten at de er kvotert. Statsr\u00e5den var i sin f\u00f8rste svarreplikk til undertegnede inne p\u00e5 at det er viktig \u00e5 f\u00e5 de unge kvinnene med minoritetsbakgrunn ut i arbeid. Det er veldig gledelig at statsr\u00e5den mener dette. Men det som er realiteten i dag, er at veldig mange av disse kvinnene \u2013 n\u00e5r de er ferdig med h\u00f8yere utdanning \u2013 ikke kommer seg ut i arbeid fordi de gifter seg. Et av de tiltakene det g\u00e5r an \u00e5 sette inn, er \u00e5 heve aldersgrensen for familiegjenforening. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den blir: Er statsr\u00e5den villig til \u00e5 bruke det virkemidlet det er \u00e5 heve aldersgrensen for familiegjenforening?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringa ynskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggjarane gode tenester, valfridom og medr\u00e5derett. Difor vil vi utvikle velferdssamfunnet vidare. Vi vil satse p\u00e5 fellesskapsl\u00f8ysingane og redusere forskjellane i samfunnet. Gjennom aktivt samspel skal vi skape verdas beste offentlege sektor. Vi arbeider difor systematisk med \u00e5 sikre at offentlege tenester har h\u00f8g kvalitet. Samstundes vil Regjeringa arbeide for \u00e5 effektivisere og frigjere ressursar til viktige omr\u00e5de, slik at dei h\u00f8ge ambisjonane som vi har for offentleg sektor, kan verte realiserte innanfor forsvarlege \u00f8konomiske og milj\u00f8messige rammer. Fornyingsarbeidet skal skje ut fr\u00e5 det brukarane har trong for, og p\u00e5 lag med dei som skal setje fornyinga ut i livet. D\u00e5 m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 v\u00e5re tilsette. Ikkje minst treng vi det i ei tid d\u00e5 det er kamp om rekruttering, kamp om arbeidskrafta, \u00f2g i offentleg sektor. Vi treng fleire hender i arbeid. Sp\u00f8rjeunders\u00f8kingar fr\u00e5 Statistisk sentralbyr\u00e5 og Senter for Seniorpolitikk viser at s\u00e5 mange som seks av ti seniorar ynskjer \u00e5 utsetje pensjonstidspunktet dersom dei f\u00e5r redusert og fleksibel arbeidstid. Eg er difor glad for at fleirtalet i komiteen st\u00f8ttar Regjeringa sitt fors\u00f8k med redusert arbeidstid for denne gruppa. Det er ei direkte oppf\u00f8lging av Soria Moria-plattforma. Det er p\u00e5 tide at staten organiserer eit godt fors\u00f8k med redusert arbeidstid. Vi skal pr\u00f8ve dette ut og f\u00e5 kunnskap p\u00e5 grunnlag av erfaring om korleis seniorane i praksis innrettar seg n\u00e5r dei f\u00e5r eit tilbod om redusert arbeidstid. I tillegg til seniorfors\u00f8ket skal vi f\u00e5 utf\u00f8rt utgreiingar og forsking om andre viktige problemstillingar knytte til arbeidstid, som t.d. tidsklemme, sjukefr\u00e5v\u00e6r, turnusarbeid. Eg noterer meg at Regjeringa sitt forslag om seniorfors\u00f8k ikkje f\u00e5r st\u00f8tte fr\u00e5 mindretalet. Det overraskar meg. I NRK i v\u00e5r stod H\u00f8gre fram \u2013 Martin Engeset, som er stortingsrepresentant fr\u00e5 H\u00f8gre: Vi vil ha 6-timarsdag for eldre, H\u00f8gre vil ha 6-timars arbeidsdag for arbeidstakarar over 62 \u00e5r. Partiet meiner dette vil f\u00e5 fleire til \u00e5 fortsetje i jobben. Regjeringas eige fors\u00f8k kjem til hausten. Ja, H\u00f8gre, no er fors\u00f8ket her. I innstillinga st\u00f8ttar ikkje H\u00f8gre det H\u00f8gre sj\u00f8lv etterlyste i v\u00e5r. Vi kan berre undre oss over det. Det er eit godt forslag, Martin Engeset var tidleg ute og gav st\u00f8tte. H\u00f8gre har valt \u00e5 g\u00e5 av det toget. Eg skal g\u00e5 over p\u00e5 eit nytt tema, som for s\u00e5 vidt ingen har vore innom enno, men som eg meiner det er viktig at vi er opptekne av \u00f2g i Stortinget. Det handlar om personvern, og det handlar om den teknologiske utviklinga og dei ulike krava som vi har til kontroll og sikkerheit, og m\u00e5ten det p\u00e5verkar personvernet p\u00e5. Representantane Lars Sponheim og Odd Einar D\u00f8rum tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 opprette ein personvernkommisjon i eit Dokument nr. 8-forslag handsama rett f\u00f8r sommaren, som \u00f2g dei borgarlege partia slutta seg til. Regjeringa svarte at vi skulle kome med tilbakemelding til Stortinget etter at vi hadde vurdert forslaget. Det har vi gjort. Vi legg fram ei stortingsmelding om IT rett f\u00f8r jul. Personvern vert vigd omfattande merksemd i den stortingsmeldinga, og vi kjem der til \u00e5 foresl\u00e5 nettopp \u00e5 opprette ein slik personvernkommisjon som Venstre tok til orde for, for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 dei utfordringane som personvernet st\u00e5r overfor i dag, og i tida som kjem. Eg er i gang med \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 b\u00e5de mandat og utveljing av personar og kjem til \u00e5 s\u00f8kje breidd i det, slik at vi f\u00e5r ein brei og god samfunnsdebatt. Eg vil gjerne nytte anledninga til \u00e5 rose partiet Venstre for deira initiativ og engasjement p\u00e5 dette omr\u00e5det. Departementet og Datatilsynet fekk sist vinter gjennomf\u00f8rt ei unders\u00f8king om kunnskapane til enkeltpersonar og verksemder og om haldningane til personvern. Unders\u00f8kinga viste gjennomg\u00e5ande positive haldningar til betydninga av personvernet, men ho viste \u00f2g at innbyggjarane har for liten kunnskap om rettane sine etter lova, og at bedriftene har for liten kunnskap om pliktene sine. Den l\u00e5ge kunnskapen om rettar og plikter gjorde det n\u00f8dvendig med tiltak fr\u00e5 departementet si side. Vi f\u00f8lgde opp unders\u00f8kinga med ei ekstra l\u00f8yving til Datatilsynet, slik at tilsynet kunne drive m\u00e5lretta informasjon mot verksemder og mot unge vaksne i ungdomsskule og vidareg\u00e5ande skule. Utarbeidinga av informasjonsmaterialet n\u00e6rmar seg slutten, og det kjem nokre kampanjar p\u00e5 ny\u00e5ret. Eg har s\u00e5 vidt f\u00e5tt sett p\u00e5 materialet. For at dei skulle kunne gjere det arbeidet, valde vi \u00e5 vidaref\u00f8re styrkinga som dei fekk i samband med revidert nasjonalbudsjett i \u00e5r, p\u00e5 2\u00a0mill. kr, som eg er glad for at komiteen \u00f2g har slutta seg til. Med ein god merknad fr\u00e5 ein samla komite p\u00e5 dette omr\u00e5det vil eg ynskje Datatilsynet lykke til med arbeidet dei skal gjere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Nei, og eg ser det heller ikkje som eit l\u00f8ftebrot. Venstre er det einaste partiet her p\u00e5 Stortinget som faktisk kutta i den breibandsl\u00f8yvinga som vi hadde i fjor, 20 mill. kr, fordi dei meinte at vi ikkje hadde bruk for det. Det synest eg er noko spesielt. Vi har halde av 30 mill. kr for neste \u00e5r om vi ikkje kjem i m\u00e5l. Men for \u00e5 nyansere det: Det som eg har vore oppteken av heile vegen, n\u00e5r eg seier at vi har 99 pst. som vil f\u00e5 fast breiband, er at vi i tillegg har mobile nett som \u00f2g gir breiband. Eg har \u00f2g vore inne p\u00e5 at det blir bygt ut kraftig denne hausten, og at det gir eit mykje meir solid breiband og st\u00f8rre kapasitet. S\u00e5 vi m\u00e5 telje med alt n\u00e5r vi fyrst skal telje opp. Det vi ser, er at det er ein del av innbyggjarane v\u00e5re som ikkje er klar over at det er andre tilbydarar enn den eine eller dei to dei fort kjem p\u00e5. Det \u00e5 unders\u00f8kje dei mobile tilbydarane er det nok ikkje s\u00e5 mange som er merksame p\u00e5. Difor er det \u00f2g ein informasjonsjobb \u00e5 f\u00e5 fram at det er fleire tilbydarar. Men vi har gitt l\u00f8yvingar, og kjem til \u00e5 halde fram med \u00e5 f\u00f8lgje breibandsutviklinga n\u00f8ye.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil for det f\u00f8rste si at i Sunnm\u00f8rsposten samme dag som Asmund Kristoffersen viste til, st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u00abM\u00e5 gj\u00f8re det umulige\u00bb. Det er sykehusdirekt\u00f8ren ved Sentralsjukehuset i M\u00f8re og Romsdal som gir uttrykk for dette. Her m\u00e5 man velge mellom hva man skal gj\u00f8re for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 et fylkesbudsjett i balanse. Kvinneklinikken ved Sentralsjukehuset st\u00e5r for nedleggelse hvis man ikke klarer \u00e5 finne andre innsparingstiltak ved dette sykehuset. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til helseministeren er som f\u00f8lger: Selv om man kommer i mars med disse pengene som helseministeren viser til, vil det da v\u00e6re nok til at de enkelte sykehus kan opprettholde driften sin p\u00e5 et forsvarlig niv\u00e5, eller vil man nok en gang komme i den situasjon at det ikke er nok penger til bl.a. \u00e5 kunne drive kvinneklinikken ved Sentralsjukehuset i M\u00f8re og Romsdal?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for rosen, ogs\u00e5 fra Venstre. N\u00e5 har alts\u00e5 Fremskrittspartiet f\u00e5tt ros fra Venstre og fra Kristelig Folkeparti. I tillegg har vi f\u00e5tt henvendelser fra flere representanter som er veldig forn\u00f8yd med den vinklingen Fremskrittspartiet har f\u00e5tt til i budsjettet, med mer penger til vei. N\u00e5 mangler det faktisk bare at H\u00f8yre kommer med litt ros til Fremskrittspartiet, s\u00e5 kan vi sette oss ned for \u00e5 prate regjering! Det har v\u00e6rt hyggelige toner i forbindelse med budsjettforhandlingene. Men det viktigste mangler, og det var statsr\u00e5den inne p\u00e5: trafikksikkerhet. Det man f\u00e5r ved et h\u00f8yere b\u00f8teniv\u00e5 og strengere kontroller, er n\u00f8dl\u00f8sninger. Den egentlige l\u00f8sningen n\u00e5r det gjelder trafikksikkerhet, er \u00e5 bygge flere og bedre veier. Det har vi sett i Akershus, der statistikken for drepte og hardt skadde har g\u00e5tt dramatisk ned etter at ny firefelts vei er \u00e5pnet. Det samme ser vi i Vestfold. Fartsgrensen \u00f8ker, og tallet p\u00e5 hardt skadde og ulykker g\u00e5r dramatisk ned. Det er det beste beviset vi har p\u00e5 at det nytter \u00e5 bygge ny vei. I dette budsjettet foresl\u00e5r Regjeringen at det skal brukes n\u00e6rmere en halv milliard kroner til nedbemanning av Vegvesenet. Hvis man isteden hadde lagt inn 1\u00a0milliard\u00a0kr ekstra til bygging av vei, kunne man faktisk hatt disse folkene i arbeid. I tillegg hadde vi ogs\u00e5 f\u00e5tt bygd flere veier i dette land. Det kunne hende de hadde f\u00e5tt seg jobb i et annet firma enn i Vegvesenets produksjonsavdeling. Men de hadde v\u00e6rt i arbeid, og de hadde produsert noe, istedenfor i framtiden \u00e5 heve arbeidsledighetstrygd eller g\u00e5 p\u00e5 omstruktureringstiltak. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Ville det ikke v\u00e6re bedre \u00e5 bevilge 1\u00a0milliard\u00a0kr mer til \u00e5 bygge vei istedenfor \u00e5 sende 1\u00a0000 mann ut for ikke \u00e5 gj\u00f8re noe \u2013 med full betaling?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg oppfatter at litt av hensikten med trontaledebatten er \u00e5 se p\u00e5 det mer overordnede perspektivet, f\u00f8r man g\u00e5r i gang med \u00e5 diskutere bl.a. enkeltheter knyttet til selve behandlingen av statsbudsjettet. Det er \u00e5penbart at det helsevesenet som vi utvikler i framtidens Norge, har med et overordnet perspektiv \u00e5 gj\u00f8re som hele befolkningen vil v\u00e6re opptatt av, og det vil ha konsekvenser for befolkningen hvilke beslutninger vi tar. Det vi har sett gjennom en lang periode i Norge, er jo at det har v\u00e6rt en stor tverrpolitisk vilje til \u00e5 satse mer midler p\u00e5 helsevesenet. Det ser vi ogs\u00e5 i forhold til det statsbudsjettet som er lagt fram for kommende \u00e5r. Hvis man ser p\u00e5 de totale rammene og p\u00e5 den veksten som er der, vel i st\u00f8rrelsesordenen 8\u00a0milliarder kr, er ikke det ubetydelige summer. Jeg vil si at det derfor vil v\u00e6re helt galt hvis man ut fra den typen bruttost\u00f8rrelser skulle angripe Regjeringen som om den ikke viste vilje til \u00e5 satse p\u00e5 helsevesenet, for det er det \u00e5penbart at Regjeringen gj\u00f8r. Men det som det alltid m\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 diskutere, er innholdet i satsingen. Jeg har registrert at statsministeren p\u00e5 flere felter har avlagt visitt til ulike partier, og at ogs\u00e5 lederen for Kristelig Folkeparti i dag har sagt at man opptrer \u2013 oppfatter jeg \u2013 p\u00e5 en m\u00e5te som om det ikke skulle v\u00e6re vilje til konstruktivitet i opposisjonen. Jeg h\u00e5per ikke at man har den oppfatning om det i forhold til den rollen SV \u00f8nsker \u00e5 spille i helse- og sosialpolitikken. For jeg tror at p\u00e5 en rekke felter der man ser at Regjeringen tar grep, er det mulig \u00e5 finne fram til samarbeid, og konstruktivt samarbeid. Men likevel m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 p\u00e5peke at den utviklingen vi har sett, med skiftende regjeringer gjennom \u00e5rene, ikke n\u00f8dvendigvis har ivaretatt den intensjonen vi som politikere hadde, slik at det man praktisk har gjennomf\u00f8rt, har blitt noe annet. Jeg synes at det som offentliggj\u00f8res i dag, nettopp den 10.\u00a0oktober, som jo er Verdensdagen for psykisk helse, er interessant. Det er en Samdatarapport fra SINTEF Unimed som viser at selv om det har v\u00e6rt en \u00f8kning som ikke har v\u00e6rt betydelig n\u00e5r det gjelder innsatsen for psykisk helse i Norge, s\u00e5 har \u00f8kningen innenfor de andre fagfeltene n\u00e5r det gjelder medisin, v\u00e6rt betydelig st\u00f8rre. Vi snakker da om fysiske lidelser, der man har hatt en vekst fra opptrappingsplanen startet 1.\u00a0januar\u00a01999 og fram til i dag p\u00e5 12\u00a0pst., mens den har v\u00e6rt 6\u00a0pst. ut fra de dataene som Samdata har n\u00e5r det gjelder psykiatri. Og det er oppsiktsvekkende. Det er oppsiktsvekkende at n\u00e5r Stortinget tar tak i psykiatrien \u2013 etter at Regjeringen har lagt det fram og skal ha m\u00e5lrettet satsning p\u00e5 det \u2013 og man er midt i opptrappingsplanen, s\u00e5 viser det seg likevel at det ikke er psykiatrien, men det vi kaller somatikken, alts\u00e5 de fysiske lidelsene, som f\u00f8rst og fremst f\u00e5r vekst. Det jeg er sp\u00f8rrende til, er: Hva slags mekanismer er det som gj\u00f8r seg gjeldende? \u00c9n mekanisme er helt \u00e5penbart de veldig sterke kreftene som r\u00e5r ute i samfunnet i forhold til \u00e5 skaffe midler p\u00e5 sine felter, mens psykiatrien ikke har de samme talspersonene. Jeg vil gi ros til statsministeren, som gang p\u00e5 gang har flagget b\u00e5de \u00e5penhet om egen sykdom, da han hadde den, og synet i forhold til psykiatrien generelt. Jeg tror at man trenger flere slike stemmer. Og vi har flere slike stemmer i Regjeringen. Men jeg tror at det blir veldig viktig at Stortinget i fellesskap med Regjeringen f\u00e5r til en satsning p\u00e5 psykiatrien som gj\u00f8r at vi hindrer en del av de utslagene vi ser n\u00e5 i regi av helseforetakene, nemlig at psykiatrien blir taper i en konkurranse med somatiske tjenester, og der det blir den sterkestes rett som r\u00e5r. N\u00e5 i dag st\u00e5r R\u00e5det for psykisk helse med en utstilling utenfor Stortinget og p\u00e5peker en del av de utslagene vi ser. Jeg tror det blir helt feil \u00e5 si at det er Regjeringen som s\u00e5dan som gjennom sin politikk har skylden for dette. Men det er de sterke kreftene som r\u00e5r. N\u00e5r vi ser at klinikker som Feiringklinikken i dag l\u00f8nner hjertekirurger i st\u00f8rrelsesordenen 2,5\u00a0mill. kr pr. \u00e5r \u2013 for s\u00e5 vidt for offentlige midler \u2013 og at man f\u00e5r en drivkraft innenfor somatikken for \u00e5 gj\u00f8re det som er l\u00f8nnsomt, s\u00e5 skal det veldig sterke motkrefter til for \u00e5 satse p\u00e5 dem som er svakest. Og vi skal huske at de stemmene som h\u00f8res best, sjelden er de svakeste. Derfor h\u00e5per jeg at det i denne salen, n\u00e5r vi skal g\u00e5 til budsjettbehandlingen i h\u00f8st, vil v\u00e6re mange som ikke bare sl\u00e5r ring om den satsingen Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 ha p\u00e5 psykiatrien, men at vi i fellesskap kan styrke den enda mer, nettopp med bakgrunn i slike data som n\u00e5 kommer fra Samdata SINTEF Unimed. For det viser at vi likevel ikke er kommet s\u00e5 langt som vi skulle v\u00e6re i forhold til opptrappingsplanen. Vi m\u00e5 ikke gi slipp p\u00e5 de m\u00e5lene, for dette handler om enkeltpersoner. Det handler om enkeltpersoner som rammes, og som fortsatt st\u00e5r for lenge i behandlingsk\u00f8.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for muligheten til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hva som skal v\u00e6re reglene rundt tilskuddet til bibelskoler, p\u00e5 bakgrunn av interpellasjonen fra Bente Thorsen. Men jeg m\u00e5 bare understreke helt innledningsvis at de to konkrete bibelskolene som hun tar opp i sitt innlegg, er skoler som i f\u00f8rste omgang har f\u00e5tt avslag fra Utdanningsdirektoratet, som er anket. Ankene ligger til klagebehandling i Kunnskapsdepartementet. Det er ikke mulig \u00e5 drive klagebehandling ang\u00e5ende enkeltskoler fra Stortingets talerstol. De skal f\u00e5 svar n\u00e5r vi har g\u00e5tt gjennom klagene. S\u00e5 la meg ta det p\u00e5 et litt overordnet plan. Nytt kapittel 4 i voksenoppl\u00e6ringsloven erstattet kapittel 6A i privatskoleloven sommeren 2010. For \u00e5 kunne si noe om dagens praksis er det hensiktsmessig \u00e5 ta dette som utgangspunkt. Det gamle kapittel 6A omfattet rundt 50 skoler av ulik karakter. Det var bibelskoler, kunstskoler, skoler innen musikk og dans, osv. Enkelte av skolene tilb\u00f8d oppl\u00e6ring p\u00e5 videreg\u00e5ende skoles niv\u00e5, mens andre befant seg p\u00e5 niv\u00e5 over videreg\u00e5ende skole. Dette var bakgrunnen for at Stortinget, som ledd i en lovopprydding, besluttet \u00e5 oppheve kapittel 6A fra sommeren 2010. Mange av de tidligere kapittel 6A-skolene gikk over til fagskoleloven, hvor de beholdt tilskuddet. Resten \u2013 rundt 30 skoler \u2013 ble samlet flyttet over til nytt kapittel 4 i voksenoppl\u00e6ringsloven, som tr\u00e5dte i kraft samtidig. Her har skolene de samme rammebetingelsene som de hadde tidligere. Voksenoppl\u00e6ringsloven kapittel 4 omfatter skoler som har l\u00e6replaner p\u00e5 niv\u00e5et over grunnskoleoppl\u00e6ring. Skolene gir likevel ingen formell kompetanse i oppl\u00e6ringslovens forstand, og de kan derfor ikke sidestilles med ordin\u00e6r videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Kapittel 4-skolene definerer selv sitt eget faglige og/eller verdimessige grunnlag. Dette er sl\u00e5tt fast i loven. Blant de skolene som driver etter kapittel 4 \u2013 ikke minst blant bibelskolene \u2013 er det derfor stor variasjon n\u00e5r det gjelder l\u00e6replaner. Kapittel 4 gir mulighet til \u00e5 godkjenne nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler. Godkjenningsbestemmelsen er skj\u00f8nnsmessig \u2013 det \u00abkan\u00bb godkjennes nye skoler \u00abetter en samlet vurdering\u00bb. Ogs\u00e5 etter det gamle kapittel 6A var godkjenningshjemmelen skj\u00f8nnsmessig og ikke rettighetsbasert. Jeg vil understreke at muligheten for \u00e5 oppn\u00e5 godkjenning etter voksenoppl\u00e6ringsloven kapittel 4 er reell. Samtidig har det v\u00e6rt viktig \u00e5 legge opp til en mest mulig fast og ensartet forvaltningspraksis fra starten av. For \u00e5 oppn\u00e5 dette sendte departementet i februar 2011 et brev til Utdanningsdirektoratet. Her er det listet opp flere kriterier som skal inng\u00e5 i den skj\u00f8nnsmessige vurderingen. Behovet for skolen er et sentralt moment, utdypet ved: samfunnets behov for skoletilbudet arbeidsmarkedets behov for oppl\u00e6ringen ettersp\u00f8rselen etter skoletilbudet ledig kapasitet ved tilsvarende skoler Interpellanten trekker spesielt fram punktet om ledig kapasitet ved tilsvarende skoler og peker p\u00e5 at mange bibelskoler har sv\u00e6rt ulike l\u00e6replaner. Det er riktig. Derfor er ikke en bibelskole og en bibelskole n\u00f8dvendigvis det samme. Jeg vil i denne sammenheng vise til at departementet f\u00f8r jul behandlet en klagesak fra ACTA \u2013 IMI Kirkens Bibelskole. Det var s\u00f8kt om \u00f8kt antall elevplasser p\u00e5 eksisterende skoletilbud og godkjenning av l\u00e6replan for et nytt 2. \u00e5rs tilbud. Utdanningsdirektoratet hadde avsl\u00e5tt s\u00f8knaden, bl.a. begrunnet med at det var ledig kapasitet ved tilsvarende skoler. Departementet omgjorde vedtaket, slik at ACTA \u2013 IMI Kirkens Bibelskole fikk medhold i klagen. Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l som ogs\u00e5 representanten Dagrun Eriksen fra Kristelig Folkeparti har tatt opp med departementet, og jeg sendte et svar p\u00e5 den henvendelsen i g\u00e5r. Dette er alts\u00e5 et tema som flere i Stortinget har v\u00e6rt opptatt av. I ankevedtaket der vi omgjorde Utdanningsdirektoratets beslutning, presiserte departementet at n\u00e5r det skal tas stilling til om det er ledig kapasitet ved tilsvarende skoler, m\u00e5 det ses p\u00e5 s\u00f8kerskolens trosmessige profil sammenlignet med den trosmessige profilen ved den eller de bibelskolene som har ledig kapasitet. Dersom profil/l\u00e6replaner ikke noenlunde faller sammen, vil eksisterende skoler ikke v\u00e6re noe reelt alternativ for potensielle elever ved s\u00f8kerskolen. Jeg tror dette er sakens kjerne, for det er her man kan vurdere tilbudene ved ulike bibelskoler opp mot hverandre. Departementets vedtak i ACTA \u2013 IMI-saken inneb\u00e6rer en presisering av brevet til direktoratet av februar 2011 og vil p\u00e5 vanlig m\u00e5te v\u00e6re retningsgivende for tilsvarende saker. Voksenoppl\u00e6ringsloven kapittel 4 har v\u00e6rt aktivt i halvannet \u00e5r, og forvaltningspraksis er i ferd med \u00e5 sette seg. Jeg kan forsikre interpellanten om at alle s\u00f8knader \u2013 b\u00e5de om godkjenning av nye bibelskoler og om driftsendringer ved eksisterende skoler \u2013 vil bli behandlet p\u00e5 en forsvarlig og god m\u00e5te av Utdanningsdirektoratet, som f\u00f8rsteinstans, og departementet, som klageinstans.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-28"}
+{"label": "1", "text": "La meg kommentere to ting i dagens innstilling. Det f\u00f8rste g\u00e5r p\u00e5 det oljekorrigerte underskuddet, som har \u00f8kt med 16,5 milliarder kr i l\u00f8pet av \u00e5ret, av forklarlige og ogs\u00e5 forst\u00e5elige grunner \u2013 la meg ikke g\u00e5 inn p\u00e5 det. Det som er det viktigste i dette, er jo den l\u00e6rdommen man kan trekke hver gang man diskuterer saldert budsjett. Det er at man har en overfokusering av at dette skal v\u00e6re en slags vitenskap, at det finnes en eksakt sum som man kan bruke innenfor det som er ansvarlig. Alt over dette defineres som uansvarlig. I s\u00e5 m\u00e5te er vel dette dokumentet et eklatant eksempel p\u00e5 at s\u00e5 ikke er tilfellet. Sett fra SVs st\u00e5sted er det ikke noe m\u00e5l at vi skal bruke mye penger. Det er et m\u00e5l \u00e5 bruke pengene riktig. Vi har i v\u00e5rt alternative budsjett heller ikke brukt mer penger enn det Regjeringen har anbefalt Stortinget \u00e5 gj\u00f8re. Og det er klokt. Det betyr at man skal prioritere. Politikk er \u00e5 prioritere det man mener er viktigst. Men hvis man ser dette dokumentet opp mot det som er den alminnelige politiske retorikk, og ikke minst opp mot det departement og regjering bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 innprente Stortinget og det norske folk, er jo dette \u00e5penbart ikke riktig. Handlingsrommet i \u00f8konomien er heldigvis langt st\u00f8rre enn det enkelte later som. La det v\u00e6re helt klinkende klart fra SVs side at vi mener det er klokt \u00e5 v\u00e6re tilbakeholdne med bruk av penger, og at de penger man bruker, skal brukes riktig. Men allikevel er det et eller annet i dette resonnementet som \u00e5penbart er hult. Det er mer retorikk enn vitenskap, og det kan det jo v\u00e6re riktig \u00e5 opplyse Stortinget om. La meg da kommentere en annen side av dette, og det er dette som g\u00e5r p\u00e5 barnehager. Jeg tror Regjeringen gj\u00f8r klokt i at man n\u00e5 innser at stortingsflertallet enda en gang viser at vi mener alvor. F\u00f8rste gang det som i dag debatteres, kom opp, var i revidert budsjett, der vi allerede da sa fra om at vi \u00f8nsket en omtale av dette i statsbudsjettet, fordi vi visste at l\u00f8nnskostnadene i barnehagesektoren hadde blitt veldig h\u00f8ye. Vi fryktet at dette kunne sl\u00e5 beina vekk under det som if\u00f8lge hr. Sanner er Stortingets brede vilje til \u00e5 satse p\u00e5 flere og billigere barnehager. Dette kom av en eller annen merkelig grunn ikke i statsbudsjettet. Derfor f\u00f8lte flertallspartiene p\u00e5 dette punkt behov for \u00e5 gjenta det. Vi bad eksplisitt om at departementet skulle komme med en omtale av dette i nysaldert budsjett. Det st\u00e5r ikke et eneste ord om dette, p\u00e5 tross av at dette vedtaket skjedde for bare f\u00e5 uker siden. Derfor m\u00e5 det ikke komme overraskende p\u00e5 regjeringspartiene at disse fire partier faktisk hadde som hensikt, og mente alvor med, n\u00e5r l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret var s\u00e5 kostbart, at man m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 finne en fornuftig l\u00f8sning i Stortinget. Denne fornuftige l\u00f8sningen har Stortinget funnet, simpelthen ved at det viser seg at det er et mindre forbruk. Det kan godt tenkes at en del av det mindre forbruket skal g\u00e5 til kontantst\u00f8tte, men det er jo ikke slik at alle barn som har muligheten til \u00e5 g\u00e5 i barnehage, automatisk f\u00e5r kontantst\u00f8tte. Og hvordan denne \u00f8kningen p\u00e5 kontantst\u00f8ttekapitlet kan v\u00e6re st\u00f8rre enn reduksjonen p\u00e5 barnehagekapitlet, er for meg helt uforst\u00e5elig. Men det er i tillegg slik at selv om departementet n\u00e5 opplyser i brev til SVs stortingsgruppe at det bare blir bygd 7 000 barnehageplasser, og ikke 10 000, som Stortinget har budsjettert med, s\u00e5 st\u00e5r vi kanskje overfor en situasjon der ogs\u00e5 tallet 7 000 er for optimistisk. I hvert fall rapporteres det til oss fra dem som bygger barnehager i Norge, kommunene og Private Barnehagers Landsforbund, at man kanskje ikke engang n\u00e5r 5 000. Det vil i s\u00e5 fall bety at p\u00e5 tross av departementets fiktive regnestykke opererer vi kanskje med s\u00e5 mange som 2 000 plasser i tillegg som dessverre ikke blir bygd. Det betyr at det grepet Stortinget gj\u00f8r, og den instruksjonen Regjeringen n\u00e5 f\u00e5r, er alvorlig ment fra SVs side og fra stortingsflertallets side. Jeg har ogs\u00e5 sett i avisene at det spekuleres fra departementets side p\u00e5 om dette er et vedtak som kommer s\u00e5 sent p\u00e5 \u00e5ret at det ikke lar seg effektuere i 2002. La meg bare si veldig klart at vi mener at dette skal effektueres i 2002. Hvis det av praktiske eller tekniske \u00e5rsaker er vanskelig \u00e5 f\u00e5 dette effektuert f\u00f8r nytt\u00e5rsaften, er det selvf\u00f8lgelig ingenting i veien for at man bruker noe tid ut i det nye \u00e5ret. Dette er et syn som jeg vet at flertallspartiene deler \u2013 bare slik at dette signalet er gitt \u2013 s\u00e5 departementet ikke pr\u00f8ver \u00e5 gjemme seg bak en eller annen teknisk reglementsregel som sier at det ikke st\u00e5r eksplisitt at bevilgningen gj\u00f8res overf\u00f8rbar. Men hvis det er tekniske eller praktiske \u00e5rsaker til dette, m\u00e5 selvf\u00f8lgelig departementet gis anledning til \u00e5 bruke ogs\u00e5 de f\u00f8rste ukene av det nye \u00e5ret for \u00e5 f\u00e5 dette vedtaket p\u00e5 plass. Jeg tror at den l\u00e6rdommen man kan trekke av dette, og det er en l\u00e6rdom som Regjeringen skal ta innover seg, og som er understreket av representantene Siv Jensen og Tore Nordtun, og n\u00e5 ogs\u00e5 fra min side, er at den barnehageavtalen stortingsflertallet har konfirmert en rekke ganger, vil bli gjennomf\u00f8rt \u2013 det v\u00e6re seg med eller uten departementets og Regjeringens vilje. Jeg tror nok at vi er der n\u00e5, og at departementet gj\u00f8r klokt i \u00e5 slutte \u00e5 trenere og lage usikkerhet rundt dette, for det er mange hundretusen barn og foreldre ute i det norske samfunn som har godt av dette. Dette er et fantastisk flott vedtak for mange. Det betyr at n\u00e5 er tiden kommet for at man legger ned v\u00e5pnene. V\u00e6r med og ikke mot!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerte at statsministeren p\u00e5pekte hvor flink man er blitt. Samtidig burde han da sett p\u00e5 oppklaringsprosenten p\u00e5 en del forhold som er til de grader elendig, for \u00e5 bruke et mildt uttrykk. Et av stridspunktene mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet har v\u00e6rt bruk av lukkede mottak. Regjeringen har sagt nei. Fremskrittspartiet mener at folk som ikke har lovlig opphold her, b\u00f8r kunne holdes i et lukket mottak til man f\u00e5r i orden muligheten for \u00e5 sende dem ut. Det har Regjeringen sagt konsekvent nei til og v\u00e6rt skeptisk til. Jeg oppfatter at statsministeren n\u00e5 sier at man skal se p\u00e5 muligheten for \u00e5 f\u00e5 dem fortere ut av landet, men det som likevel b\u00f8r v\u00e6re bekymringsfullt, er jo den store andelen kriminalitet som beg\u00e5s av mennesker som ikke har lovlig opphold her. Der mener Fremskrittspartiet at Regjeringen har v\u00e6rt altfor defensiv. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren blir da ganske enkelt: Hvorfor er det viktigere \u00e5 ivareta bevegelsesfriheten til mennesker som ikke har lovlig opphold her, n\u00e5r det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av opplevelse av trygghet for den norske befolkningen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-06"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt: Jeg har f\u00e5tt lov til \u00e5 f\u00f8lge denne debatten gjennom dagen, og jeg synes det har v\u00e6rt veldig mange gode innlegg. Debatten viser ogs\u00e5 at det er stort engasjement rundt Grunnloven v\u00e5r, og det skal det v\u00e6re. Grunnloven v\u00e5r er selve det styrende prinsippet for bl.a. den virksomheten som vi skal ut\u00f8ve i denne salen. Men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en del uklarheter. Debatten kan nesten ses p\u00e5 slik at man pr\u00f8ver \u00e5 tillegge andre meninger som man faktisk ikke har, at man ogs\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 fortolke seg ut av en del vedtak fordi man mener at det andre sier, er noe annet enn det vi faktisk skal ta stilling til. I den sammenheng vil jeg vise til debatten knyttet til begrepet \u00abfamilie\u00bb, for det kan virke som om enkelte pr\u00f8ver \u00e5 tillegge begrepet \u00abfamilie\u00bb noe annet enn det vi faktisk skal vedta i dag. For familiebegrepet som vi skal ta stilling til, er ikke det som Fremskrittspartiet har sagt, Kristelig Folkeparti har sagt, Arbeiderpartiet har sagt eller Venstre har sagt. Det familiebegrepet som vi tar stilling til i dag, er det som st\u00e5r i innstillingen. Det er det dokumentet vi har \u00e5 forholde oss til, det er det begrepet og den fortolkningen vi da legger i det. Det er ikke slik at vi kan legge v\u00e5re egne tanker i det, for her er det gjort et grundig arbeid, og det er det vi skal ta stilling til. For Fremskrittspartiet er familien viktig. Det er jeg helt sikker p\u00e5 at det er for de aller fleste, om ikke alle som sitter i denne salen. Derfor mener vi ogs\u00e5 at tiden er moden. Vi har sagt at vi \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 deler av det, innenfor \u00a7 103, som rett til \u00e5 stifte familie, og vi stemmer da for forslag nr. 1 i den forbindelse. Grunnloven er det overordnede og styrende prinsipp for mange av oss. Jeg er i utgangspunktet sv\u00e6rt grunnlovskonservativ. Det vi endrer p\u00e5 n\u00e5 i dag, kan vi endre p\u00e5, men \u00e5 g\u00e5 enda lenger enn det som det legges opp til, \u00f8nsker i hvert fall ikke undertegnede fordi mye av dette, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, skal dekkes opp av annet lovverk enn selve Grunnloven. Grunnloven er for meg et dokument, et lovverk, som jeg ikke \u00f8nsker at vi skal legge altfor mange detaljer inn i, men det dokumentet som ligger her n\u00e5 i dag, og det som kan skaffes flertall for, er bra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan, for \u00e5 si det s\u00e5nn, ta imot kjeft fra de som er vanskeligstilte, men jeg tar det ikke fra partier som sj\u00f8l aktivt fremmer forslag for \u00e5 gj\u00f8re flere barnefamilier og barn fattige. Da SV satt i regjering, fantes det ikke noe flertall p\u00e5 Stortinget for en bedre politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det gj\u00f8r det n\u00e5, og det er grunnen til at jeg kritiserer Kristelig Folkeparti som n\u00e5 kunne ha g\u00e5tt til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og f\u00e5tt flertall for forslag som hadde v\u00e6rt bedre for \u00e5 styrke bl.a. de fattige barnefamiliene. Det gj\u00f8r de ikke. Det flertallet eksisterte ikke da SV satt i regjering, da var det ikke noe flertall som var bedre enn den regjeringen i dette Stortinget. Tvert imot mente b\u00e5de H\u00f8yre og Fremskrittspartiet ogs\u00e5 da det samme og la fram de samme kuttforslagene med hensyn til barnefattigdom, og n\u00e5 \u00f8ker barnefattigdommen ytterligere. Og FN har akkurat lagt fram en rapport som viser at barnefattigdommen i Norge under v\u00e5r regjeringstid faktisk gikk ned.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg lurer da p\u00e5 om det er noen mer konkrete vurderinger som gj\u00f8r at statsr\u00e5den mener at vi ikke trenger virkemidler p\u00e5 dette omr\u00e5det, i og med at Datatilsynet sj\u00f8l tilr\u00e5r at vi skal gj\u00f8re det. Det organet som er satt til \u00e5 ivareta dette, dokumenterer at det er en \u00f8kende bruk av overv\u00e5kning i arbeidslivet i strid med regelverket, og de \u00f8nsker \u00e5 ta i bruk dette virkemiddelet. Betyr det at statsr\u00e5den n\u00e5 sender til Datatilsynet en stoppordre n\u00e5r det gjelder \u00e5 bruke disse virkemidlene? Helt konkret, hva betyr det statsr\u00e5den n\u00e5 sa? Er det en stoppordre \u2013 avvent til utvalgets innstilling er ferdig \u2013 eller f\u00e5r Datatilsynet ta i bruk disse virkemidlene, som de mener er n\u00f8dvendige?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 takke utenriksministeren. Det er heldigvis solid st\u00f8tte for norsk Afghanistan-politikk. Men utenriksministeren viste til president Karzais vurdering av en fremtidig fredsprosess i Afghanistan, og refererte til at Karzai har uttalt at det vil v\u00e6re avgj\u00f8rende \u00e5 involvere det han kaller \u00abg\u00e5rsdagens ledere\u00bb, det vil si Taliban. Utenriksministeren hadde ingen innvendinger imot, snarere tvert imot en forst\u00e5else for, dette. Dette er uakseptabelt. Taliban har if\u00f8lge utenriksministeren selv ansvaret for 80 pst. av tilfellene der sivile er blitt drept. N\u00f8kternt vurdert er Taliban middelaldersk og ekstremt menneskefiendtlig. Taliban st\u00e5r for diktatur, sharia-jus, kvinneundertrykkelse, bestialske avstraffingsmetoder, kj\u00f8nnslemlestelse og politisk og religi\u00f8s fundamentalisme. \u00c5 forsone seg med tidligere talibansoldater som er kommet p\u00e5 bedre tanker, er \u00e9n ting. Men \u00e5 innlede et samarbeid med terrororganisasjonen Taliban vil bli oppfattet som en anerkjennelse av organisasjonen. Det er en forbrytelse mot det afghanske folk. En tidligere regjering her i Norge, utg\u00e5tt fra utenriksministerens eget parti, forb\u00f8d i 1942 \u2013 med god grunn \u2013 partiet Nasjonal Samling, ved \u00e5 gj\u00f8re medlemskap i partiet straffbart. \u00c5 samarbeide med Taliban n\u00e5 vil v\u00e6re \u00e5 sammenligne med om den norske regjeringen sommeren 1945 hadde innledet et samarbeid med Nasjonal Samling for \u00e5 oppn\u00e5 s\u00e5kalt forsoning. Kanskje er det en bisarr sammenlikning, men s\u00e5 ille er det! Utenriksministeren l\u00f8per etter hvert en risiko for \u00e5 bagatellisere forholdet til noen av de kreftene i verden vi liker minst. F\u00f8rst var det Hamas, s\u00e5 Det muslimske brorskapet i Egypt, og n\u00e5 alts\u00e5 en likegyldig holdning til Talibans fremtidige rolle i Afghanistan. Vi m\u00e5 holde fast ved noen viktige prinsipper i v\u00e5rt samarbeid med andre land og med afghanske myndigheter. Jeg oppfordrer utenriksministeren til \u00e5 bli klarere p\u00e5 dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en ganske interessant debatt. F\u00f8rst til to viktige poeng: Grunnen til at vi har et boligmarked i Norge, er at folk i Norge skal ha et godt og trygt sted \u00e5 bo, og den viktigste egenskapen ved boligmarkedet og boligprisene, er \u00e5 framskaffe nok boliger. For at vi skal n\u00e5 m\u00e5lene n\u00e5r det gjelder det f\u00f8rste poenget, er det viktig at vi har et boligmarked med lav inngangsterskel, hvor kostnadene ved boligen er jevnt spredd utover boperioden. I Norge i dag er det typisk at det er motsatt. Man har en h\u00f8y inngangsterskel, og etter at man har klart \u00e5 bli eier, har man lave kostnader. Den h\u00f8ye inngangsterskelen skyldes f\u00f8rst og fremst de h\u00f8ye boligprisene, men ogs\u00e5 andre ting, som 15 pst.-regelen og diverse dokumentkrav. N\u00e5r det gjelder komiteens merknader, registrerer jeg at n\u00e5r det er snakk om 15 pst.-regelen, er flertallet veldig bekymret for boligeiernes egenkapital, med henvisning til finansiell stabilitet. N\u00e5r de senere kommenterer fjerning av dokumentavgiften, er ikke dette lenger s\u00e5 viktig. Om en boligeier f\u00f8rst kj\u00f8per en bolig, for s\u00e5 \u00e5 selge den rett etterp\u00e5 til den samme prisen som det personen kj\u00f8pte boligen for, vil personen ha tapt 2,5 pst. av egenkapitalen sin. S\u00e5 det er vanskelig \u00e5 se at det er fornuftig \u00e5 \u00f8ke egenkapitalkravet med 5 pst. n\u00e5r begrunnelsen er finansiell stabilitet, samtidig som en bruker dokumentavgiften til \u00e5 svekke egenkapitalen i boligmarkedet med 2,5 pst. Hadde en fjernet dokumentavgiften, hadde en alts\u00e5 finansiert halve \u00f8kningen i egenkapitalkravet. Jeg synes ogs\u00e5 det er et tankekors at regjeringspartiene velsigner Finanstilsynets krav til 15 pst. egenkapital ved kj\u00f8p av bolig, men samtidig ikke vil \u00f8ke taket for boligsparing for ungdom utover 150 000 kr. S\u00e5 det er jo interessant om noen av dem som er imot \u00f8kningen av BSU-grensen, kan fortelle meg hvor mange steder i Oslo-regionen man kan f\u00e5 en bolig til 1 mill. kr, for det er akkurat det man sier: 150 000 kr er nok i egenkapital. Helt konkret n\u00e5r det gjelder Finanstilsynets 15 pst.-krav: Her synes jeg det b\u00f8r \u00e5pnes for individuelle vurderinger. Det gjelder alts\u00e5 en privat bank som \u00f8nsker \u00e5 gi l\u00e5n til en l\u00e5ntaker. Jeg vil f.eks. tro at en nyutdannet ingeni\u00f8r, som har hele livet foran seg, kanskje har litt bedre betalingsevne enn f.eks. en ufagl\u00e6rt 50-\u00e5ring, som tilfeldigvis i l\u00f8pet av noen \u00e5r har klart \u00e5 spare opp noen kroner. Ellers har Gjermund Hages\u00e6ter tatt opp en del punkter som viser hva som \u00f8ker boligprisene, s\u00e5 jeg skal ikke komme inn p\u00e5 alle disse reguleringene her. Min konklusjon er at det er politikerne og litt overivrige byr\u00e5krater som er skyld i de \u00f8kende boligprisene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-24"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg gjerne f\u00e5 takke statsr\u00e5d D\u00f8rum for hans lydh\u00f8rhet og det jeg oppfatter som et virkelig \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re noe for disse kvinnene og barna, og ogs\u00e5 for at han deler min oppfatning om at enkeltpersoners historier er viktig for \u00e5 f\u00e5 belyst forhold i samfunnet. Jeg har noen sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 sannsynligvis for mange til \u00e5 kunne bli besvart p\u00e5 en grundig m\u00e5te p\u00e5 s\u00e5 vidt kort tid, men da f\u00e5r ogs\u00e5 statsr\u00e5den anledning til \u00e5 tenke gjennom det til neste sp\u00f8rretime. Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om statsr\u00e5den kan konkretisere hvordan og med hvilket tidsperspektiv man vil opprette familievoldskoordinatorer ved de nye politidistriktene, som statsr\u00e5den har sagt at han \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 til. Har statsr\u00e5den noen planer for hvordan kompetansen p\u00e5 dette omr\u00e5det kan styrkes i straffesakskjeden for \u00f8vrig? Og har han tanker om hvordan vi kan f\u00e5 endret p\u00e5 holdninger som i dag bidrar til \u00e5 forhindre kvinner fra \u00e5 s\u00f8ke hjelp? Statsr\u00e5den har i dag f\u00e5tt h\u00f8re historier om kvinner som lever p\u00e5 konstant flukt, og har sikkert ogs\u00e5 h\u00f8rt historier om dette tidligere. Hva tenker statsr\u00e5den \u00e5 gj\u00f8re for disse familiene? Til slutt: Hva vil Regjeringen foreta seg for \u00e5 forebygge vold mot kvinner og barn, og for \u00e5 hjelpe disse mennene til \u00e5 f\u00e5 bukt med sin voldelige adferd?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-04"}
+{"label": "1", "text": "For to timer sida sto stortingspresidenten og jeg ute p\u00e5 L\u00f8vebakken, og stortingspresidenten tok imot 169 slike b\u00e5ter. P\u00e5 dem st\u00e5r det navnet v\u00e5rt, men det st\u00e5r ogs\u00e5 \u00abEn livb\u00e5t for Syria\u00bb. Stortingspresidenten tok imot b\u00e5tene, men det handler jo om \u00e5 ta imot folk. Da Kosovo-krigen var p\u00e5 sitt verste, tok Norge imot 6 000. Da sa dav\u00e6rende stortingsrepresentant Inge L\u00f8nning fra H\u00f8yre at det bare var ett parti som hadde \u00abrobust nok samvittighet\u00bb til \u00e5 si nei. Han sa ogs\u00e5 at det bare var ett parti, nemlig Fremskrittspartiet, som hadde \u00abfantasi nok\u00bb til \u00e5 tro at det gikk an \u00e5 velge mellom \u00e5 hjelpe her og \u00e5 hjelpe der. Og han sa at det var det ingen andre som mente \u2013 FN mener det ikke, hjelpeorganisasjonene mener det ikke. Det er bare Fremskrittspartiet, sa L\u00f8nning da, og han fortsatte: \u00abDet er med respekt \u00e5 melde litt trist at det finnes et politisk parti i Norge som ikke er i stand til \u00e5 oppfatte dette.\u00bb I dag er det tydeligvis et flertall som er blinde og d\u00f8ve for n\u00f8den og n\u00f8drop fra FN og hjelpeorganisasjonene. Det hadde v\u00e6rt behov for at h\u00f8yresida hadde akslet noen politikere med det format som Inge L\u00f8nning hadde, som var i stand til \u00e5 se at vi m\u00e5tte gj\u00f8re noe n\u00e5r det var krise. Da m\u00e5 vi gj\u00f8re det som er n\u00f8dvendig, og ikke minst mulig. SV har fremmet forslag om dette i Stortinget som har blitt nedstemt. I dag foreligger det noen forslag om at man i hvert fall skal l\u00f8se litt p\u00e5 reglene. Det kan regjeringen gj\u00f8re p\u00e5 det sekundet de vil. Tvert imot har de inng\u00e5tt en avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti om \u00e5 ha stramme regler der det bare er de mest tilpasningsdyktige som skal komme. Familier som er splittet i krig, skal ikke f\u00e5 komme. Alle som vet noe om krig, vet at da splittes familier. En familie som har mistet en av sine kj\u00e6re, skal alts\u00e5 utelukkes fra \u00e5 komme til Norge, for da kan det komme en for mye, og det er det verste som kan skje. Det forslaget som foreligger i dag fra Senterpartiet, b\u00f8r alle stemme for. Jeg vil oppfordre s\u00e5 sterkt jeg kan, ogs\u00e5 Arbeiderpartiet til \u00e5 stemme for det. Arbeiderpartiet har noen forslag i denne innstillingen, men det er ikke lenger enn to uker siden de stemte mot \u00e5 ta imot flere flyktninger. De stemte mot \u00e5 gi oppsettende virkning for de asylbarna som kan risikere \u00e5 bli sendt ut av landet f\u00f8r nytt regelverk er p\u00e5 plass. S\u00e5 n\u00e5 forventer jeg snart at ogs\u00e5 Arbeiderpartiet er med n\u00e5r beslutningene tas, og er med p\u00e5 et flertallsvedtak som i hvert fall kan bety at vi tar imot noen av dem som trenger det aller mest.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Hvis det er tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2013 vi snakker om n\u00e5 \u2013 hvis det er det representanten sp\u00f8r om \u2013 kan jeg bekrefte at vi ikke har h\u00f8rt noe om at det ble gjort endringer i det. Vi ville motsatt oss det p\u00e5 det kraftigste hvis vi hadde h\u00f8rt noe om det. Det er ikke i tr\u00e5d med det det var enighet om i regjeringen da vi behandlet stortingsmeldingen Barn p\u00e5 flukt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Vi f\u00e5r da avvente de marginunders\u00f8kelsene som statsr\u00e5den har varslet skal komme i l\u00f8pet av \u00e5ret. Jeg tror det er tre viktige grunner til de \u00f8kte matvareprisene. Det er for det f\u00f8rste at enkelte ledd i matvarekjeden har tatt ut \u00f8kte marginer. For det andre har vi f\u00e5tt en ny kj\u00f8ttkontrollavgift, som er en meravgift i hundremillionersklassen, og for det tredje har vi i de siste jordbruksoppgj\u00f8rene hatt \u00f8kte m\u00e5lpriser. Dette har i sum bidratt til h\u00f8yere matvarepriser. Det f\u00e5r vi n\u00e5 bekreftet. N\u00e5r det gjelder landbrukets situasjon, vet vi at det har v\u00e6rt et betydelig rentefall det siste \u00e5ret. Vi har mistet mellom 3\u00a0000 og 4\u00a0000 \u00e5rsverk. Egentlig har det skjedd en betydelig effektivisering av landbruket. Forel\u00f8pige beregninger f\u00f8r jordbruksforhandlingene har startet, viser at b\u00f8nder kommer mellom 15\u00a0000\u00a0kr og 20\u00a0000\u00a0kr bedre ut pr. \u00e5rsverk. Vil statsr\u00e5den under jordbruksforhandlingene n\u00e5 legge trykk p\u00e5 at man for \u00e5 holde matvareprisene nede ikke \u00f8ker m\u00e5lprisene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-31"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8lelsar er ein ting, men samanhengande resonnement er kanskje det aller viktigaste n\u00e5r ein skal framf\u00f8re dette i salen. I samandraget i innstillinga st\u00e5r det noko veldig alvorleg. Det st\u00e5r at staten ikkje har industriell kompetanse nok til \u00e5 eige s\u00e5 mykje som ein gjer. Det er ein veldig alvorleg beskjed \u00e5 f\u00e5 fr\u00e5 regjeringa, at ein meiner ein har eit departement som ikkje har god nok industriell kompetanse. Det h\u00f8yrest ut som eit ganske fundamentalt kompetanseproblem. Svaret til dei bl\u00e5-bl\u00e5 er d\u00e5 \u00e5 selje, ikkje \u00e5 byggje opp kompetanse. D\u00e5 blir det naturlege sp\u00f8rsm\u00e5let, i alle fall eit rasjonelt sp\u00f8rsm\u00e5l: Med kva industriell kompetanse har ein kome fram til at det er desse selskapa ein skal selje seg ut av, n\u00e5r ein har sagt at ein ikkje har den industrielle kompetansen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-05"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 sies det i den konsekvensutredningen som Statens vegvesen har gjort om E6 fra Gardermoen til Moelv, at utbygging av den fra to- til firefelts veg med midtdeler er et samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt prosjekt. Tror ikke statsr\u00e5den at det ogs\u00e5 vil v\u00e6re et l\u00f8nnsomt prosjekt samfunns\u00f8konomisk \u00e5 gj\u00f8re dette gjennom Gudbrandsdalen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Interpellanten har tatt opp et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l og kommet med noen ganske alvorlige p\u00e5stander. Statsr\u00e5den var sterk og klar p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, men det kom litt liten avklaring p\u00e5 de konkrete sp\u00f8rsm\u00e5lene som var reist. Og det hadde v\u00e6rt greit \u00e5 f\u00e5 et litt klarere svar akkurat p\u00e5 disse. N\u00e5r det gjelder statsr\u00e5dens svar og vektlegging av fri forskning, f\u00e5r statsr\u00e5den full st\u00f8tte for det fra SV. Men jeg har lyst til \u00e5 si litt om bestillerrollen i et moderne samfunn i forhold til forskning, for den er viktig, og den skal klart f\u00f8lges av kj\u00f8reregler som skal g\u00e5 p\u00e5 etiske prinsipper. Jeg er veldig glad for at statsr\u00e5den sier han skal gj\u00f8re det. Men man m\u00e5 v\u00e6re litt forsiktig s\u00e5 man ikke avpolitiserer bestillerrollen, i den forstand at den som bestiller forskning, ogs\u00e5 bestiller kunnskap som er med p\u00e5 \u00e5 utvikle samfunnet. Det er et mer generelt prinsipp, men det er ikke likegyldig hvem som bestiller, og hva som blir bestilt av forskning. S\u00e5 skal sj\u00f8lsagt den forskningen som blir bestilt, v\u00e6re uavhengig og drives av etiske kj\u00f8reregler, s\u00e5nn at man ikke kan bestille det svaret man vil ha. Men hvordan denne bestillerrollen innen forskningen blir h\u00e5ndtert i framtida, blir sv\u00e6rt viktig etter min mening. N\u00e5 er det mye forskning som blir bestilt, som ikke n\u00f8dvendigvis burde v\u00e6rt bestilt. Det offentlige burde ha en mye mer aktiv bestillerrolle for \u00e5 f\u00e5 fram kunnskap som samfunnet trenger. N\u00e5r det gjelder Reform 94 og evalueringen av den, er det vel ogs\u00e5 en bit av det som g\u00e5r p\u00e5 ut\u00e5lmodighet i forhold til \u00e5 f\u00e5 fram endringer. SV f\u00f8ler seg som en av dem som var med p\u00e5 \u00e5 kjempe fram reformen og var sterke p\u00e5 det, men gikk sj\u00f8lsagt ogs\u00e5 med p\u00e5 en del kompromisser fordi vi ville ha reformen igjennom, p\u00e5 tross av at vi visste det var en del svakheter ved den. Vi har ganske stor ut\u00e5lmodighet n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 noen av resultatene fra forskningen opp p\u00e5 bordet, slik at vi kan g\u00e5 i gang med en endringsprosess, for det er deler av reformen som ikke er god nok. Spesielt tror jeg det dreier seg om elever som har problemer med \u00e5 f\u00e5 fullf\u00f8rt kompetanse. Den andre biten av det er om man har klart \u00e5 finne et system for samarbeid med n\u00e6ringslivet og fagoppl\u00e6ringen som er godt nok.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Under et av pressem\u00f8tene p\u00e5 Bali i forrige uke stilte B\u00f8rge Brende et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg egentlig syntes var ganske godt. Det var: Hvorfor har ikke den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen vernet mer? N\u00e5r jeg starter der, er det fordi det blir sl\u00e5ende n\u00e5r man da kommer til Stortinget og opplever at h\u00f8yresiden her i alle sammenhenger \u2013 i hvert fall i alle sammenhenger som jeg opplever \u2013 bare snakker om vern som et problem, en vanskelighet og noe man b\u00f8r ha minst mulig av, i stedet for \u00e5 se p\u00e5 vern som noe stort, fint, flott, noe det er viktig at vi gj\u00f8r, at vern av helt avgj\u00f8rende naturomr\u00e5der i Norge er noe som gir mulighet for n\u00e6ringsutvikling, noe som gir mulighet for turisme, noe som faktisk er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Norge til det flotte landet vi lever i, nettopp fordi vi sikrer dyrearter, plantearter og mye av det vi vil ha. Hvorfor snakkes det alltid om vern som problem, i stedet for \u00e5 snakke om det p\u00e5 en helt annen, positiv m\u00e5te? N\u00e5r det er sagt, er Regjeringen selvsagt ogs\u00e5 helt enig i det som er framf\u00f8rt i debatten, nemlig at frivillig vern er langt \u00e5 foretrekke og skal v\u00e6re den foretrukne metode. Det har vist seg at vi kan komme langt med frivillig vern p\u00e5 mange omr\u00e5der. Regjeringen er akkurat i sluttfasen av \u00e5 fullf\u00f8re avtaler om frivillig vern av tolv ulike \u2013 riktignok relativt sm\u00e5 \u2013 omr\u00e5der i Norge, som jeg h\u00e5per vi kan f\u00e5 sluttf\u00f8rt i l\u00f8pet av de aller n\u00e6rmeste dagene. Prosessen med \u00e5pne og frivillige vern g\u00e5r videre, og vi h\u00e5per kanskje \u00e5 kunne komme opp i hundre omr\u00e5der i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Jeg tror ogs\u00e5 vi i Norge kan bli flinkere til \u00e5 snu vern til noe positivt \u2013 ogs\u00e5 for dem som er kritiske til det. Mitt inntrykk er at man altfor ofte har skjult vernet i stedet for \u00e5 holde det fram. \u2013 Er dette skiltet godt nok? Er omr\u00e5det som er vernet p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, som er en attraksjon, tydelig avmerket p\u00e5 kart? Er det tydelig avmerket p\u00e5 veiskilt? Gj\u00f8r det lokale n\u00e6ringslivet det de kan for \u00e5 f\u00e5 alt ut av det? Jeg tror vi er altfor lite flinke til dette. Jeg tror mange andre land som har verneverdier, p\u00e5 en helt annen m\u00e5te holder det fram og har befolkningsutvikling, fortjeneste og mange andre fordeler av vernet. Til slutt: Vi er enig med forslagsstillerne i at det er vel verd \u00e5 tenke p\u00e5 bruk av lokale n\u00e6ringsfond i omr\u00e5der hvor vern kan v\u00e6re et problem. Men vi stiller oss tvilende til at det er n\u00f8dvendig s\u00e5 \u00e5 si med nasjonale retningslinjer for dette, og mener det m\u00e5 diskuteres mer konkret i det enkelte tilfelle.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-18"}
+{"label": "1", "text": "V\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring er \u00e5 bekjempe menneskeskapte klimautslipp. V\u00e5r viktigste kapital n\u00e5r vi skal l\u00f8se utfordringene, er kunnskap og alles arbeidsinnsats. Folk er v\u00e5r viktigste formue. V\u00e5re verdier er \u00e5 forme framtida i fellesskap og solidaritet med hverandre. Vi m\u00e5 l\u00f8se v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring ved \u00e5 tenke klima og milj\u00f8 i alt vi gj\u00f8r: Derfor fortsetter vi en gr\u00f8nn skatteveksling \u2013 \u00f8ker milj\u00f8avgifter og veksler det inn i andre skatte- og avgiftslettelser. Derfor skal vi utvikle teknologi og rense gasskraftverk. Derfor skal vi satse p\u00e5 ny, fornybar energi. Derfor skal vi bygge ut jernbane og kollektivtrafikk og sikre oss en milj\u00f8vennlig skipsfart. Derfor skal vi kj\u00f8pe klimakvoter og gjennomf\u00f8re klimatiltak ogs\u00e5 i andre land. Derfor skal vi ta vare p\u00e5 v\u00e5r egen natur og v\u00e5rt eget biomangfold. N\u00e5r folk er v\u00e5r viktigste formue, er v\u00e5re viktigste investeringer i mennesker: Derfor er helsebudsjettet s\u00e5 viktig. Vi m\u00e5 forebygge og behandle sykdom, ogs\u00e5 ved \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r innsats mot psykiske lidelser og rusproblemer. Derfor satser vi p\u00e5 kunnskap, p\u00e5 barnehager, p\u00e5 skole og forskning. Derfor m\u00e5 vi gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk sikre at alle som kan arbeide, f\u00e5r en jobb. Vi trenger flest mulige hender og hoder for \u00e5 l\u00f8se viktige oppgaver over hele landet. Derfor m\u00e5 vi ha en kommune\u00f8konomi som gir mulighet for godt forebyggende arbeid lokalt. Derfor m\u00e5 vi ha en kriminalomsorg som f\u00e5r lovbrytere ut av kriminalitet. Derfor satser vi p\u00e5 kultur \u2013 p\u00e5 opplevelser som utfordrer oss, og som gj\u00f8r at vi vokser som mennesker.\u2003 Fellesskap, rettferdig fordeling og solidaritet er verdier i seg sj\u00f8l, men ogs\u00e5 viktige for \u00e5 f\u00e5 oppslutning om \u00e5 gj\u00f8re noe med de globale utfordringene. Derfor bekjemper vi fattigdom. Derfor skal de rikeste i Norge betale mer skatt, mens vanlige folk skal f\u00e5 skattelettelser. Derfor har vi brutt med h\u00f8yresidas skattepolitikk, stoppet lettelsene og bruker de store pengene p\u00e5 de viktige velferdsoppgavene. Statsbudsjettet for 2008 er neste skritt mot \u00e5 realisere Soria Moria-erkl\u00e6ringen. N\u00e5r vi skal l\u00f8se alle de viktige oppgavene, er det til god hjelp \u00e5 ha en solid \u00f8konomi i bunnen. De siste fire \u00e5rene har norsk \u00f8konomi v\u00e6rt inne i en periode med sv\u00e6rt h\u00f8y vekst. Vi m\u00e5 faktisk over 30 \u00e5r tilbake i tid for \u00e5 finne en like sterk vekstperiode. Oljeinntektene gir Norge et bedre utgangspunkt enn de fleste andre land. Budsjettpolitikken m\u00e5 legge grunnlaget for at disse inntektene kan komme alle generasjoner til gode, ogs\u00e5 dem som lever etter at oljen og gassen har tatt slutt. Vi m\u00e5 balansere \u00f8nsket om \u00e5 l\u00f8se nye oppgaver i dag mot behovet for at vi i framtida skal kunne h\u00e5ndtere de forpliktelsene vi allerede har p\u00e5tatt oss. Noen f\u00e5 \u00e5r fram i tid sl\u00e5r eldreb\u00f8lgen inn for fullt. Det betyr en rask \u00f8kning i utgiftene til pensjoner og etter hvert ogs\u00e5 til helse, pleie og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gj\u00f8r det lettere \u00e5 m\u00f8te disse utgiftene. Samtidig bruker vi oljepenger. Hver 12. krone over offentlige budsjetter er i dag en oljekrone. Handlingsregelen sier at statens bruk av oljeinntekter skal \u00f8ke om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond \u2013 Utland. Det betyr at fondet vil fortsette \u00e5 \u00f8ke i mange \u00e5r framover, slik at ogs\u00e5 framtidige generasjoner f\u00e5r glede av oljepengene. Det er v\u00e5r samlede arbeidsevne, ikke hvor mye oljepenger vi bruker, som avgj\u00f8r hvor mange oppgaver vi f\u00e5r utf\u00f8rt. Arbeid til alle er et m\u00e5l i seg sj\u00f8l, men det er ogs\u00e5 et middel for \u00e5 f\u00e5 gjort de jobbene vi prioriterer. Sysselsettingen er n\u00e5 rekordh\u00f8y, og arbeidsledigheten er kommet ned p\u00e5 et sv\u00e6rt lavt niv\u00e5. Fra denne regjeringen overtok og fram til i sommer har sysselsettingen i fastlands\u00f8konomien \u00f8kt med rundt 140 000 personer. Det er flere mennesker enn hele befolkningen i Fredrikstad og Troms\u00f8 til sammen. Flertallet av dem som har f\u00e5tt jobb, er folk som f\u00f8r stod helt utenfor arbeidsmarkedet. Noen \u00e5r tilbake i tid var det ikke uvanlig at eldre arbeidstakere f\u00f8lte seg u\u00f8nsket. N\u00e5 har seniorer blitt attraktiv arbeidskraft. Det gjelder ikke minst kvinner mellom 55 og 66 \u00e5r. Det vi n\u00e5 m\u00e5 klare over tid, er \u00e5 ta vare p\u00e5 dette, for vi trenger den erfaringen og de kunnskapene de godt voksne arbeidstakerne har \u00e5 by p\u00e5. Derfor fjerner vi avkortingen av pensjon mot arbeidsinntekt for 67-\u00e5ringer. For AFP-pensjonister gjelder samme regler som f\u00f8r. Mens vi har sittet i regjering har nesten 50 000 personer g\u00e5tt fra ledighet til arbeid. Det gir ny mening for mange, bidrar til \u00e5 jevne ut forskjeller og reduserer fattigdom. Langtidsledigheten er om lag halvert. N\u00e5 kan vi legge grunnlaget for at ledigheten kan holde seg lav og inkludere s\u00e5rbare grupper, ogs\u00e5 n\u00e5r dagens h\u00f8ykonjunktur flater ut. Den nordiske velferdsmodellen sikrer velferdstjenester og en rettferdig fordeling, og den er \u00e5pen og fleksibel nok til \u00e5 m\u00f8te de utfordringene som globaliseringen bringer med seg. Under den n\u00e5v\u00e6rende h\u00f8ykonjunkturen har norsk \u00f8konomi gitt levebr\u00f8d til mange arbeidsinnvandrere fra nye og gamle E\u00d8S-land. Uten arbeidsinnvandring ville sv\u00e6rt mange av v\u00e5re oppgaver forblitt ul\u00f8ste. Gjennom arbeidet mot sosial dumping har den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen lagt stor vekt p\u00e5 at arbeidsinnvandrere skal tilbys ordnede l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Det er viktig at de gode tidene ikke undergraves av sterkere kostnadsvekst enn det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Regjeringen legger opp til at bruken av petroleumsinntekter \u00f8ker langsommere enn forventet fondsavkastning i 2008. Vi foresl\u00e5r et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd p\u00e5 76,8 milliarder kr, 5,4 milliarder 2008-kroner mer enn i 2007. Bruken av petroleumsinntekter ligger 7 milliarder kr under forventet fondsavkastning. I dagens konjunktursituasjon ville budsjettet blitt for ekspansivt hvis vi mekanisk skulle ha fulgt 4-prosentbanen for bruken av oljeinntekter. Med v\u00e5rt forslag til budsjett ligger det an til at veksten i fastlands\u00f8konomien vil bevege seg i retning av et mer normalt niv\u00e5 neste \u00e5r, samtidig som arbeidsledigheten vil holde seg p\u00e5 om lag 2,5 pst. av arbeidsstyrken. En tettere sammenvevd verdens\u00f8konomi gir oss nye muligheter til \u00e5 utnytte nasjonale fortrinn, men gj\u00f8r oss samtidig mer s\u00e5rbare for negative hendelser langt unna. Utviklingen i internasjonale finansmarkeder gjennom de siste m\u00e5nedene gir oss en p\u00e5minnelse om dette. Men vi er ikke forsvarsl\u00f8se. L\u00f8nnsomheten i n\u00e6ringslivet i fastlands\u00f8konomien er god, og betydelig bedre enn den var i 2001. Finansinstitusjonene har hatt gode resultater de siste \u00e5rene. Norsk \u00f8konomi er robust. Vi utnytter v\u00e5r arbeidsevne godt, og vi har et forutsigbart rammeverk for penge- og finanspolitikken. Under lavkonjunkturen for noen \u00e5r siden senket Norges Bank styringsrenten til et rekordlavt niv\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 \u00f8konomien. I perioden mars 2004 til juni 2005 var renten helt nede i 1 pst. Det lave renteniv\u00e5et virket. Veksten i \u00f8konomien tok seg opp, ledigheten falt, og prisstigningen beveger seg i retning av inflasjonsm\u00e5let. En gradvis \u00f8kning av renteniv\u00e5et er et resultat av at det g\u00e5r sv\u00e6rt godt i norsk \u00f8konomi. Et mer normalt renteniv\u00e5 reduserer faren for at prisveksten skal komme ut av kontroll og legger til rette for en normalisering i boligmarkedet. Det vil ogs\u00e5 motvirke for sterk kostnadsvekst, som kan true den h\u00f8ye sysselsettingen. En unormalt lav rente er ikke det beste over tid. Regjeringens m\u00e5l i den \u00f8konomiske politikken er lav ledighet og b\u00e6rekraftig vekst. Dersom vi skulle innrette budsjettpolitikken med sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en lavest mulig rente, ville vi m\u00e5tte kuttet med mange milliarder kroner og redusert velferden. Vi kan ikke la helse og omsorg, skole og barnehagetilbud svinge med konjunkturene. Regjeringen gjennomf\u00f8rte fra f\u00f8rste stund et klart brudd med den forrige regjeringens skattepolitikk. Ved \u00e5 bringe de samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-niv\u00e5 kan velferdsordningene og fellesgodene styrkes. Bare for 2008 betyr det 13 milliarder kr mer i felleskassa. Det bidrar til at helse og omsorg, barnehage og skole, forskning og milj\u00f8 kan prioriteres h\u00f8yt i dette budsjettet. Hvis man rammes av alvorlig sykdom eller ulykke, blir livet snudd opp ned. Det som er viktig n\u00e5r man er frisk, kan bli bagateller hvis helsa svikter. I slike situasjoner i livet er vi p\u00e5 v\u00e5rt mest s\u00e5rbare. Vi trenger \u00e5 bli m\u00f8tt med respekt og omsorg. P\u00e5r\u00f8rende, de som er rundt, trenger oppmuntring og st\u00f8tte, og vi trenger behandling av topp kvalitet. Sv\u00e6rt mange pasienter er takknemlige og imponerte i m\u00f8te med helsevesenet. De har m\u00f8tt omsorgsfulle og kompetente fagfolk, og de har f\u00e5tt behandling og informasjon som har gjort dem trygge p\u00e5 at de har f\u00e5tt det beste tilbudet som er \u00e5 f\u00e5. Ofte har de blitt litt overrasket, fordi mediebildet av helse- og omsorgssektoren domineres av det som ikke fungerer, ikke av alt det som fungerer godt. Sv\u00e6rt mange har fortalt meg om hvor stor respekt de har for dem som arbeider med helse og omsorg under hardt arbeidspress. Deres takknemlighet bringer jeg gjerne videre til alle dem som hver dag gj\u00f8r jobben for at Norge skal ha et av verdens beste helse- og omsorgstilbud. Et godt helsetilbud koster noe. Det som ikke fungerer, m\u00e5 rettes opp. Vi m\u00e5 bygge ut behandlingskapasitet, og vi m\u00e5 redusere ventetider. Derfor legger Regjeringen i dag fram det beste helsebudsjettet Stortinget har sett siden helsereformen. Regjeringen styrker sykehusenes \u00f8konomi reelt med nesten 3,9 milliarder kr. Det betyr at flere kan f\u00e5 behandling, og at det kan investeres mer i bygg og utstyr. Budsjettet legger til rette for at sykehusene kan \u00f8ke pasientbehandlingen med 1,5 pst. p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 fra 2007 til 2008. Opptrappingsplanen for psykisk helse vil v\u00e6re inne i sitt siste og tiende \u00e5r i 2008. Det foresl\u00e5s en styrking p\u00e5 940 mill. kr sammenlignet med 2007. Opptrappingsplanen har betydd et stort l\u00f8ft for psykiatrien n\u00e5r det gjelder b\u00e5de investeringer og drift. Det har v\u00e6rt et felles l\u00f8ft for flere regjeringer og for et samlet storting. Det er helt n\u00f8dvendig med et fortsatt sterkt fokus p\u00e5 forebyggende psykososialt arbeid for voksne, barn og unge, for \u00e5 styrke psykisk helse og \u00e5 komme i gang med tiltak. Kortere ventetid for barn og unge skal prioriteres h\u00f8yt. Med dette budsjettet fullf\u00f8res opptrappingsplanen for psykiatri. Bevilgningene til rusmiddelfeltet \u00f8kes reelt med 100 mill. kr. Det er et felt det er viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5, og det er ogs\u00e5 et felt der det er viktig \u00e5 prioritere barn og unge i risikosonen. \u00c5 satse p\u00e5 barn og unge er \u00e5 satse p\u00e5 framtida. En god barnehage, en god grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er en investering. De unge er morgendagens forskere, l\u00e6rere, sykepleiere og ingeni\u00f8rer. For ikke altfor mange ti\u00e5r siden var m\u00e5let om full barnehagedekning kontroversielt. Etter at barnehageavtalen ble inng\u00e5tt i Stortinget i 2002, har om lag 60 000 flere barn f\u00e5tt barnehageplass. Bevilgningene til barnehager er mer enn fordoblet siden den gang. Regnet i 2007-kroner kostet en privat barnehageplass den gangen om lag 4 000 kr i m\u00e5neden. I dag koster en plass 2 330 kr pr. m\u00e5ned \u2013 om lag 18 000 kr mindre pr. \u00e5r for ett barn. Vi har tatt sjumilssteg i retning av full barnehagedekning, men vi er ikke helt i m\u00e5l. Jeg vet at det fortsatt er fortvilte foreldre som ikke f\u00e5r plass. Men de skal vite at det jobbes p\u00e5 spreng med \u00e5 f\u00e5 opp de siste barnehagene som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 til full dekning. I Soria Moria-erkl\u00e6ringen sier Regjeringen at en makspris p\u00e5 1 750 2005-kroner skal innf\u00f8res n\u00e5r full barnehagedekning er n\u00e5dd, og senest ved utgangen av 2007. N\u00e5r vi m\u00e5 bruke litt lengre tid p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 full barnehagedekning, m\u00e5 vi ogs\u00e5 bruke litt lengre tid for \u00e5 n\u00e5 trinn 2 i maksprisen. I budsjettet for 2008 foresl\u00e5s det en reell \u00f8kning i de \u00f8remerkede bevilgningene til barnehagene p\u00e5 2,7 milliarder kr. Vi legger dermed til rette for at full barnehagedekning kan n\u00e5s i l\u00f8pet av neste \u00e5r. N\u00e5r vi fryser maksprisen for foreldrebetalingen p\u00e5 2007-niv\u00e5, inneb\u00e6rer det en reell nedgang p\u00e5 100 kr i m\u00e5neden. Foreldrenes \u00f8konomi bedres ogs\u00e5 ved at tillegget i foreldrefradraget for pass og stell av barn \u00f8kes fra 5 000 kr til 15 000 kr for hvert barn utover det f\u00f8rste \u2013 en skattelette p\u00e5 inntil 2 800 kr pr. barn i \u00e5ret. Det kommer mange foreldre til gode, ikke bare dem som har barnehageutgifter, men ogs\u00e5 dem som har utgifter til SFO. Skolen skal v\u00e6re et sted der elevene f\u00e5r utvikle sine evner og ferdigheter. Nysgjerrighet og l\u00e6reglede skal stimuleres, og elevene m\u00e5 f\u00e5 oppleve gleden ved \u00e5 lykkes. Kommer vi til kort her, mister vi barn og unges motivasjon og l\u00e6reglede. Det har vi rett og slett ikke r\u00e5d til. Barn og unge skal f\u00f8le seg verdsatt, og de skal ha noe \u00e5 strekke seg etter. L\u00e6rerne er v\u00e5re viktigste formuesforvaltere. Derfor satser vi p\u00e5 skolen: Bevilgningene til Kunnskapsl\u00f8ftet p\u00e5 om lag 1 milliard kr videref\u00f8res. Skoledagen utvides med totalt fem uketimer for sm\u00e5skolen fra skole\u00e5ret 2008. Gratis frukt og gr\u00f8nt er innf\u00f8rt for alle skoler med ungdomstrinn, fordi bedre ern\u00e6ring gir bedre l\u00e6ring. I 2008 utvides ordningen med gratis l\u00e6remidler i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte videreg\u00e5ende trinn 3. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke bevilgningene til forskning og utvikling med om lag 1,2 milliarder kr. Det tilsvarer en realvekst p\u00e5 3 pst. Budsjettforslaget inneb\u00e6rer bl.a. 350 nye stipendiatstillinger fra h\u00f8sten 2008. I tillegg \u00f8kes kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 milliarder kr til 66 milliarder kr. Det ansl\u00e5s \u00e5 \u00f8ke fondets avkastning i 2009 med om lag 300 mill. kr. P\u00e5 tre \u00e5r har dermed denne regjeringen \u00f8kt bevilgningene til forskning og utvikling like mye som den forrige regjeringen fikk til i l\u00f8pet av hele sin periode. Det er en viktig investering for en b\u00e6rekraftig og kunnskapsbasert framtid. Etter mange magre \u00e5r hersker det n\u00e5 optimisme i kommunesektoren. Regjeringens forslag til budsjett for 2008 inneb\u00e6rer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter p\u00e5 om lag 6,2 milliarder kr regnet i forhold til 2007-niv\u00e5 fra revidert nasjonalbudsjett. Veksten i frie inntekter er om lag 1,5 milliarder kr. I tillegg vil styrking av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester frigj\u00f8re en halv milliard kr av de frie inntektene. Forslaget til kommuneopplegg for 2008 inneb\u00e6rer at den reelle inntektsveksten fra 2005 til 2008 samlet sett kan ansl\u00e5s til 20,8 milliarder kr m\u00e5lt i 2008-priser. Ca. halvparten av dette er vekst i frie inntekter. Dette er penger som vi trenger til \u00e5 ruste opp fellesskapet. Det kommer f.eks. til \u00e5 v\u00e6re et \u00f8kende behov for folk i pleie- og omsorgssektoren. Siden denne regjeringen overtok, har det v\u00e6rt en sterk vekst i antall \u00e5rsverk innenfor disse yrkene. Med dette budsjettet er m\u00e5lsettingen om 10 000 nye \u00e5rsverk innen 2009 innenfor rekkevidde. Regjeringen foresl\u00e5r ogs\u00e5 et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med held\u00f8gns omsorgstjeneste. Det er f\u00f8rste skritt for \u00e5 realisere planene om 12\u00a0000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden fram til 2015. Dermed er vi bedre skodd til \u00e5 m\u00f8te behovene i eldreomsorgen i \u00e5rene som kommer. Regjeringen fortsetter \u00e5 styrke kulturbudsjettet og gjennomf\u00f8rer en ny etappe i Kulturl\u00f8ftet. Ikke p\u00e5 noe annet omr\u00e5de f\u00e5r vi s\u00e5 mye aktivitet, glede, opplevelser og utfordringer for pengene. Og milj\u00f8vennlig er det jammen ogs\u00e5! Regjeringen \u00f8ker innsatsen for \u00e5 bekjempe kriminalitet. Vi \u00f8ker kapasiteten i fengslene og reduserer soningsk\u00f8en. Vi styrker politiet og utvider bruken av DNA i etterforskningen for \u00e5 oppklare flere lovbrudd. Redningshelikopterberedskapen utvides, og ordningen med tilstedevakt vil bli innf\u00f8rt ved alle baser for redningshelikoptere p\u00e5 fastlandet. Ingenting er s\u00e5 skjevt fordelt i Norge som formue. \u00c5 fjerne formuesskatten, som h\u00f8yrepartiene H\u00f8yre og Fremskrittspartiet vil, vil gi de 100 rikeste menneskene i Norge 7 mill. kr i skattelette pr. \u00e5r. Det er d\u00e5rlig fordelingspolitikk. Det er god og rettferdig fordelingspolitikk \u00e5 skjerpe formuesskatten for de rikeste og \u00e5 fjerne den eller gi lettelser for folk flest. Derfor gj\u00f8r v\u00e5r regjering nettopp det i 2008. Vi foresl\u00e5r \u00e5 fjerne aksjerabatten. De med store formuer skal ikke lenger f\u00e5 lavere skatt enn folk med bankinnskudd. I tillegg strammer vi inn den s\u00e5kalte 80 pst.-regelen som gjelder for dem med de aller st\u00f8rste formuene. Ogs\u00e5 innkreving av rederienes skatteforpliktelser p\u00e5 14\u00a0milliarder kr er et eksempel p\u00e5 rettferdig fordelingspolitikk. Det vi f\u00e5r inn ved \u00e5 \u00f8ke formuesskatten for i hovedsak dem med inntekter over 1 mill. kr, deler vi ut til vanlige folk. Derfor kan vi heve bunnfradraget i formuesskatten fra 220 000 kr i 2007 til 350 000 kr i 2008. For ektepar er fradraget dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt \u2013 alts\u00e5 hele 700 000 kr. Det betyr at 180 000 mennesker som i dag betaler formuesskatt, skal slippe \u2013 og halvparten av dem er pensjonister. I tillegg vil mange f\u00e5 lavere formuesskatt enn i dag. Det er sv\u00e6rt god fordelingspolitikk. Mange irriterer seg over offentlige gebyrer som opplagt er h\u00f8yere enn det det koster \u00e5 yte den aktuelle tjenesten, f.eks. \u00e5 f\u00e5 utstedt et pass. V\u00e5r regjering er opptatt av \u00e5 fjerne slike \u00absnik-skatter\u00bb. Den forrige regjeringen \u00f8kte passgebyrene med i underkant av 500 kr til 990 kr for voksne og om lag med 250 kr til 420 kr for barn. I sommer satte vi ned passgebyret for barn til 270 kr. Fra nytt\u00e5r blir passgebyret for voksne 450 kr. Det er det det koster \u00e5 produsere et pass n\u00e5r biometriske kjennetegn er inkludert. Denne ryddejobben gj\u00f8r vi, fordi vi vil at folk skal vite n\u00e5r de betaler et gebyr for en tjeneste, og n\u00e5r de betaler skatter og avgifter til fellesskapet. Det er et \u00e6rligere skatte- og avgiftssystem. Vi reduserer ogs\u00e5 noen av gebyrene i Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene og Merkeregisteret for fiskefart\u00f8yer. Tidligere har vi redusert gebyrene for tvangsforretninger, kj\u00f8ret\u00f8ykontroll og f\u00f8rerkort og gebyrene ved tvangsinndrivelse for mennesker i gjeldskrise. Vi skal fortsette denne ryddejobben. Vi omfordeler gjennom skattesystemet. Men mange av de aller fattigste har s\u00e5 lav inntekt og skatt at skattelettelser ikke har noen effekt. Da m\u00e5 vi se p\u00e5 andre virkemidler. \u00c5 legge til rette for at flest mulig f\u00e5r jobb med en inntekt de kan leve av, er \u00e5 bekjempe fattigdom. Budsjettet er en systematisk satsing i denne retningen. Selv om ledigheten g\u00e5r ned, holder vi samme niv\u00e5 p\u00e5 arbeidsmarkedstiltak. Det gir muligheter for personer som s\u00e5 langt har hatt problemer med \u00e5 komme seg inn p\u00e5 arbeidsmarkedet. Tiltak for yrkeshemmede, langtidsledige, ungdom og innvandrere skal prioriteres. Samtidig foresl\u00e5s det \u00e5 bevilge 250 mill. kr til det nye kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som blir etablert h\u00f8sten 2007. Vi ser at utviklingen er p\u00e5 rett vei. Utviklingen p\u00e5 arbeidsmarkedet har medf\u00f8rt en sterk reduksjon i dagpengeutgiftene. Utgiftene til attf\u00f8ring har ogs\u00e5 g\u00e5tt ned, og sykefrav\u00e6ret er noe redusert i den senere tid. Det er gode tegn, og gj\u00f8r at vi ytterligere kan konsentrere innsatsen om de mest s\u00e5rbare gruppene. Vi har n\u00e5 en historisk sjanse til \u00e5 f\u00e5 mobilisert denne delen av arbeidsstyrken. Derfor innf\u00f8rer vi ogs\u00e5 en garanti om tilbud om arbeidsmarkedstiltak til dem som har v\u00e6rt lengst ledige. Det gjelder ikke minst dagens ventest\u00f8nadsmottakere, og derfor kan vi ogs\u00e5 avvikle ventest\u00f8nadsordningen. Samtidig er det viktig \u00e5 ha et godt trygdesystem som sikrer inntekten for personer som over en kortere eller lengre periode st\u00e5r utenfor det ordin\u00e6re arbeidsmarkedet. Det gode trygdeoppgj\u00f8ret i \u00e5r er et viktig bidrag til mer rettferdig fordeling. Regjeringen foresl\u00e5r ogs\u00e5 en lang rekke andre tiltak mot fattigdom, herunder \u00f8kte bevilgninger til tiltak for barn og ungdom som er rammet av fattigdom og levek\u00e5rsproblemer, tiltak for de tyngste rusmiddelavhengige og midler til \u00e5 styrke voksnes rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Samlet sett inneb\u00e6rer Regjeringens forslag til nye fattigdomstiltak og styrking av eksisterende tiltak i 2008-budsjettet \u00f8kte utgifter p\u00e5 til sammen 336 mill. kr, og dermed ligger vi 1,6 milliarder kr over det som var niv\u00e5et fra Bondevik-regjeringen da vi overtok. Hvis vi inkluderer den \u00f8kte innsatsen i forhold til integrering og inkludering, som ogs\u00e5 henger n\u00f8ye sammen med fattigdom, er \u00f8kningen i tillegg 600 mill. kr fra da vi overtok etter den forrige regjeringen. Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i en mer milj\u00f8vennlig retning ble p\u00e5begynt allerede i innev\u00e6rende \u00e5rs budsjett. De grepene vi da tok, har virket. Vi ser at det selges betydelig flere biler med lavere CO2-utslipp enn f\u00f8r. Men allerede i fjor h\u00f8st ble det advart mot at kampen mot klimautslipp kunne g\u00e5 ut over innsatsen i forhold til det lokale milj\u00f8et. Mange som sliter med astma, har tatt opp dette som en svakhet ved det vi innf\u00f8rte i fjor. Derfor g\u00e5r vi videre, som vi ogs\u00e5 varslet i fjor\u00e5rets statsbudsjett. \u00c5rets bilpakke inneholder tre viktige virkemidler: Vi \u00f8ker dieselavgiften med 20 \u00f8re pluss moms pr. liter. Det reduserer en avgiftsforskjell mellom bensin og diesel som ikke har noen milj\u00f8vennlig begrunnelse. Vi \u00f8ker \u00e5rsavgiften for dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter med ca. 100 kr pr. \u00e5r. Inntektene vi f\u00e5r og vel s\u00e5 det, bruker vi p\u00e5 f\u00f8lgende: Vi reduserer \u00e5rsavgiften for bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter med 330 kr i \u00e5ret. Vi \u00f8ker vrakpanten for s\u00e6rlig forurensende dieselbiler fra 1 500 til 5 000 kr for \u00e5ret 2008. Med dette h\u00e5per vi at ca. 30 000 s\u00e6rlig forurensende dieselbiler kommer bort fra veiene. Vinnerne i avgiftsomleggingen for 2007 og 2008 blir dermed de bilene som er mest gunstige b\u00e5de for klimaet og for det lokale milj\u00f8et. Noen biltyper vil vel b\u00e5de ha g\u00e5tt ned i pris ved innkj\u00f8p og samtidig bli billigere \u00e5 eie, mens for andre vil det bli dyrere fordi de har mer negativ milj\u00f8effekt. Vi fremmer ogs\u00e5 forslag om milj\u00f8avgifter p\u00e5 andre omr\u00e5der som inneb\u00e6rer at den enkelte vil oppleve at klimautslipp vil koste mer. CO2-avgiften for innenlandsk luftfart \u00f8kes med 10 \u00f8re. Grunnavgiften for fyringsolje \u00f8kes med 40 \u00f8re, slik at grunnavgiften kommer p\u00e5 niv\u00e5 med det som er el-avgiften. CO2-avgiften p\u00e5 gass til oppvarming ble vedtatt i 2007-budsjettet og forventes \u00e5 bli iverksatt i 2008, avhengig av ESAs behandling av saken. Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelser under Kyoto-avtalen. I tr\u00e5d med dette foresl\u00e5r vi \u00e5 bevilge 0,5 milliarder kr til kj\u00f8p av klimakvoter i 2008, og i tillegg gi en fullmakt om kj\u00f8p av kvoter for inntil 3,6 milliarder kr utover dette. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi investere i utviklingsland for \u00e5 hindre at deres framtidige \u00f8konomiske vekst blir like klimaskadelig som v\u00e5r har v\u00e6rt. Norge skal ta ansvar for \u00e5 utvikle teknologi og fange og lagre CO2 fra gasskraftverk. Derfor styrkes budsjettet for \u00e5 rense gasskraftverkene p\u00e5 Mongstad og K\u00e5rst\u00f8. Regjeringens visjon er at vi skal v\u00e6re en milj\u00f8vennlig energinasjon og ledende innenfor utviklingen av milj\u00f8vennlig energi. Det inneb\u00e6rer satsing p\u00e5 energieffektivisering, fornybar varme og fornybar elektrisitet. I 2007 opprettet vi Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi med et innskudd p\u00e5 10 milliarder kr. Fondet vil gi en avkastning p\u00e5 431 mill. kr i 2008, og i tillegg foresl\u00e5r Regjeringen \u00e5 bevilge 200 mill. kr til fornybar energi. Medregnet 820 mill. kr som vi f\u00e5r fra nettariffen, blir Enovas ramme \u2013 Enova har alts\u00e5 ansvaret for \u00e5 gjennomf\u00f8re denne politikken \u2013 p\u00e5 knapt 1,5 milliarder kr. Regjeringen tar sikte p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re en ny st\u00f8tteordning for produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder fra 1. januar 2008. Vi f\u00f8lger opp l\u00f8ftet for jernbaneutbygging som 2007-budsjettet representerte. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke satsingen p\u00e5 milj\u00f8rettet utviklingssamarbeid med et ekstra krafttak p\u00e5 klima med 400 mill. kr. Innsatsen p\u00e5 de \u00f8vrige omr\u00e5dene i handlingsplanen for milj\u00f8rettet utviklingssamarbeid foresl\u00e5s ogs\u00e5 styrket. Vi trapper opp kampen mot internasjonal fattigdom. I budsjettet for 2008 foresl\u00e5r vi \u00e5 \u00f8ke utviklingsbistanden tilsvarende 0,98 pst. av ansl\u00e5tt BNI. Det er 1,5\u00a0milliarder kr mer enn i 2007. Klima og milj\u00f8 er ogs\u00e5 en del av Regjeringens nordomr\u00e5desatsing. I 2008-budsjettet foresl\u00e5r vi \u00f8kte bevilgninger, bl.a. til prosjektsamarbeid med Russland, forskning, milj\u00f8, geologisk kartlegging og urfolkstiltak. Den s\u00e6rskilte satsingen p\u00e5 nordomr\u00e5detiltakene \u00f8ker med nesten 200 mill. kr fra saldert budsjett for 2007. Regjeringen styrker sitt arbeid for naturvern og biologisk mangfold betydelig. Det legges stor vekt p\u00e5 \u00e5 bevare det norske naturmangfoldet. Bevilgningene til bruk, forvaltning og skj\u00f8tsel av verneomr\u00e5der og friluftsomr\u00e5der \u00f8ker med til sammen 45 mill. kr. Arbeidet med bevaring av villaksen styrkes og \u00f8kes med rundt 18 pst. Arbeidet med fjerning av milj\u00f8gifter i jord og sj\u00f8bunn har h\u00f8y prioritet, og bevilgningen \u00f8kes med om lag 30 pst. Det er et godt budsjett for Milj\u00f8verndepartementet. Men det er bare en liten del av innsatsen for et bedre milj\u00f8 og klima. De tidene er slutt da vi kunne legge noen f\u00e5 millioner kroner p\u00e5 Milj\u00f8verndepartementets budsjett og si at n\u00e5 er kampen over. Det som er v\u00e5r tids utfordring, er \u00e5 f\u00e5 milj\u00f8 og klima inn som tankegang p\u00e5 alle de budsjettene som har betydning. Jobben er ikke gjort f\u00f8r det preger Samferdselsdepartementets budsjett, Olje- og energidepartementets budsjett, Landbruksdepartementets budsjett. Jeg kan se meg rundt her p\u00e5 mine statsr\u00e5dskollegaer \u2013 det er den jobben vi n\u00e5 skal gj\u00f8re. Finansdepartementet har en s\u00e6rlig viktig jobb \u00e5 gj\u00f8re i denne sammenheng. Vi er ikke i m\u00e5l f\u00f8r vi har \u00f8konomi og \u00f8kologi tett sammenvevd og virkemidler til \u00e5 gjennomf\u00f8re det i hele samfunnet. Den samlede innsatsen til milj\u00f8bevilgninger i dette statsbudsjettet er derfor ca. 25 milliarder kr. Det er en \u00f8kning p\u00e5 nesten 10 pst. I tillegg kommer klimakvotekj\u00f8pene. N\u00e5 er vi inne i en h\u00f8ykonjunktur, og det koker mange steder i landet. Men det er ogs\u00e5 slik at en del kommuner sliter med fraflytting. Da trengs det politisk styring for \u00e5 f\u00e5 gjort noe med det. Vi legger derfor til rette for \u00f8kt verdiskaping og utvikling i hele landet og prioriterer tiltak til samferdsel og n\u00e6ringsutvikling i distriktene. Vi fortsetter v\u00e5rt arbeid med \u00e5 realisere Nasjonal transportplan, som oppfylles for to \u00e5r av planperioden 2006\u20132009. Jordbruksavtalen for 2008 gir den beste inntekts\u00f8kningen i jordbruket p\u00e5 flere ti\u00e5r. Bevilgningen til s\u00e6rskilte distrikts- og regionalpolitiske tiltak \u00f8kes ogs\u00e5. Det foresl\u00e5s \u00f8kte bevilgninger til n\u00e6ringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering i regi av Innovasjon Norge. Videre foresl\u00e5r vi \u00e5 etablere et nytt statlig investeringsfond med en kapital p\u00e5 2,2 milliarder kr, hvorav 0,5\u00a0milliarder kr forbeholdes maritimt n\u00e6ringsliv. Fondet skal investere i bedrifter som er i en tidlig vekstfase. Fondet skal prioritere milj\u00f8, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 klima- og milj\u00f8prosjekter. Ogs\u00e5 her g\u00e5r klima- og milj\u00f8politikken igjen. Regjeringen lanserer ogs\u00e5 i dette budsjettet en maritim strategi, med forslag om \u00f8kte bevilgninger p\u00e5 til sammen 100 mill. kr. Med forslaget om skattefritak p\u00e5 linje med ordningen i mange andre europeiske land im\u00f8tekommer vi rederienes hovedkrav gjennom mange \u00e5r. I tr\u00e5d med de argumentene som n\u00e6ringen selv har framf\u00f8rt, forventer vi at et slikt gunstig skatteregime vil bremse utflyttingen av norsk skipsfartsvirksomhet. Det kan ha stor betydning for virksomheter langs hele kysten. Til gjengjeld krever vi at rederin\u00e6ringen gj\u00f8r opp p\u00e5l\u00f8pt skattegjeld. En tredel av denne kan avsettes til milj\u00f8tiltak. Ogs\u00e5 her tenker vi milj\u00f8. Den \u00e5rlige innbetalingen av skattegjelden tilsvarer 13\u00a0pst. av samlet overskudd i n\u00e6ringen i 2006. \u00d8konomi og \u00f8kologi henger n\u00f8ye sammen, som jeg var inne p\u00e5 i stad. Vi forvalter mye st\u00f8rre verdier enn penger alene. Det er Finansdepartementet og finansministeren som har ansvaret for \u00e5 m\u00e5le og overv\u00e5ke b\u00e6rekraftig utvikling, og i Nasjonalbudsjettet presenterer Regjeringen v\u00e5r strategi for b\u00e6rekraftig utvikling. Den skal bidra til at Norge igjen blir et foregangsland p\u00e5 dette omr\u00e5det. Siden Gro Harlem Brundtland la fram FN-rapporten om b\u00e6rekraftig utvikling, har utfordringene bare blitt st\u00f8rre. Verdenssamfunnet har enn\u00e5 ikke klart \u00e5 f\u00e5 til en \u00f8konomisk vekst som gir utvikling uten samtidig \u00e5 overbelaste det \u00f8kologiske systemet. Strategien peker p\u00e5 hva Norge kan gj\u00f8re nasjonalt og internasjonalt for \u00e5 bidra til \u00e5 snu dette. Norge skal arbeide mer for en ambisi\u00f8s internasjonal klimaavtale. Norge skal bidra sterkt til en teknologiutvikling som kan redusere utslippene. Norge skal bidra til opptrapping av kampen mot internasjonal fattigdom, for den henger n\u00f8ye sammen med kampen mot de menneskeskapte klimautslippene. Og vi skal ta vare p\u00e5 v\u00e5rt eget biologiske mangfold. V\u00e5re finansielle ressurser skal ogs\u00e5 forvaltes p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Omdanning fra naturformue i Nordsj\u00f8en til finansformue p\u00e5 bok gir b\u00e5de muligheter og utfordringer. Store oljeinntekter, gode \u00f8konomiske tider og en ansvarlig budsjettpolitikk gj\u00f8r at Statens pensjonsfond n\u00e5 er blant verdens st\u00f8rste fond. Det forplikter. Regjeringen har som m\u00e5l at Statens pensjonsfond skal v\u00e6re verdens best forvaltede fond \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder finansiell avkastning, og n\u00e5r det gjelder etiske normer. Derfor utvikler vi videre det etiske verkt\u00f8yet vi har n\u00e5r det gjelder Statens pensjonsfond. Det gjelder b\u00e5de i forhold til de selskapene vi trekker oss ut av \u2013 vi har trukket oss ut av to selskaper p\u00e5 grunn av alvorlig milj\u00f8skade \u2013 og det gjelder ikke minst hvordan vi ut\u00f8ver eierskapet i forhold til klima, og det \u00e5 f\u00e5 selskapene til \u00e5 jobbe med \u00e5 f\u00e5 en offensiv klimaavtale etter denne Kyoto-perioden, er en viktig del av det som vi legger til grunn n\u00e5r vi ut\u00f8ver v\u00e5rt etiske eierskap. Om noen \u00e5r skal vi se oss tilbake og vurdere om de prioriteringene vi gj\u00f8r i dag, var riktige og pekte framover. Da vil det vise seg om vi tok inn over oss hvilken trussel klimaendringene utgj\u00f8r og kom opp med strategier for \u00e5 m\u00f8te dem. Da vil det vise seg om vi lot rikdommen og veksten v\u00e5r komme flest mulig til gode, eller om vi svidde av mest mulig p\u00e5 kortest mulig tid. Da vil det vise seg om vi har tatt inn over oss utfordringene i forhold til \u00e5 fornye og forsterke offentlig sektor. Jeg mener at dette budsjettet har et perspektiv utover neste \u00e5r, og jeg inviterer Stortinget til \u00e5 v\u00e6re med og diskutere det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-05"}
+{"label": "0", "text": "Sosialistisk Venstreparti har gjennom mange \u00e5r opparbeidet seg en viss troverdighet p\u00e5 dette med milj\u00f8vern og milj\u00f8vernpolitikk. Jeg tror faktisk at partiet var det som tok de st\u00f8rste markedsandelene p\u00e5 dette omr\u00e5det blant velgerne, iallfall inntil n\u00e5v\u00e6rende milj\u00f8vernminister tiltr\u00e5dte. Vi vet at vi i Norge har blant de strengeste krav i verden n\u00e5r det gjelder milj\u00f8 og utslippskrav, og vi har i Norge en industri som er helt i verdenstoppen p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det. Denne industrien er ogs\u00e5 i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder energieffektivitet. Vi vet alle at Sosialistisk Venstreparti \u00f8nsker ytterligere innskjerping av milj\u00f8krav, samtidig som de ikke vil ha kraftutbygging for \u00e5 sikre norske industriarbeidsplasser. Jeg vil derfor sp\u00f8rre: Hvor mange av titusener industriarbeidere vil SV og Langeland sette p\u00e5 porten for \u00e5 oppn\u00e5 sine milj\u00f8politiske m\u00e5lsettinger? Hvilke milj\u00f8gevinster f\u00e5r man ved at norsk industriproduksjon flyttes til de land som omtrent ikke har milj\u00f8krav, i tillegg til at de har en energiproduksjon basert p\u00e5 kjernekraft?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-25"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst har eg \u00f2g lyst til \u00e5 takke forslagsstillarane for \u00e5 ha teke opp dette forslaget, og komiteen for at ein har klart \u00e5 kome fram til einigheit om viktige framsteg. Det var SV-representantane Inga Marte Thorkildsen og May Hansen som for ti \u00e5r sidan, faktisk, f\u00f8reslo \u00e5 opprette eigne barnehus i Noreg. P\u00e5 dei ti \u00e5ra som har g\u00e5tt, har vi \u2013 dersom eg ikkje tek heilt feil \u2013 f\u00e5tt ti barnehus over heile Noreg. Barnehusa har vist seg \u00e5 vere sv\u00e6rt vellukka. Der gjennomf\u00f8rer ein dommaravh\u00f8yr, medisinske unders\u00f8kingar og oppf\u00f8lging p\u00e5 \u00e9in og same stad. Der har ein kunnskap og kompetanse om overgrepa som vert gjorde mot barn, p\u00e5 mange ulike fagomr\u00e5de, slik at personalet faktisk kan gje r\u00e5d og rettleiing. Barn som er utsette for eller vitne til vald eller seksuell vald, f\u00e5r ein stad \u00e5 vende seg til, og f\u00e5r ha \u00e5 gjere med folk med barnefagleg kompetanse. Det gjev barn meir tryggleik i ein ekstremt vanskeleg situasjon, og det sikrar \u00f2g at dei avh\u00f8yra som vert gjennomf\u00f8rte, f\u00e5r st\u00f8rre verdi for etterforskinga. Oppsummert: Eg trur ein m\u00e5 seie at barnehusa representerer eit stort framsteg for barns rettstryggleik og rettar i Noreg. Derfor er det \u00f2g eit veldig viktig framsteg vi gjer i dag, synest eg, n\u00e5r Stortinget vert einig om at det skal kome eit lovforslag om \u00e5 gjere bruken av barnehus obligatorisk. Det meiner eg er viktig og verdt \u00e5 stoppe opp ved. Eg synest samtidig det er synd at det ikkje vert ein rett som gjeld alle barn. Eg trur \u2013 dersom vi tenkjer over det \u2013 at om ein hadde diskutert rettar ved grove overgrep mot vaksne, hadde vi hatt vanskeleg for \u00e5 akseptere at det ikkje skulle gjelde alle vaksne, berre dersom nokon vurderte at det var til v\u00e5rt eige beste. Eg er klar over at det vil vere ulikt i ulike vurderingar, men det b\u00f8r vere ein rett, det b\u00f8r gjelde alle barn. Den viktigaste utfordringa vi st\u00e5r overfor i \u00e5ra som kjem \u2013 for at det skal verte ein reell rett \u2013 er \u00e5 ha kapasitet og kompetanse til faktisk \u00e5 setje det ut i livet. Kapasitet, det at det finst kapasitet p\u00e5 barnehus over heile landet som er nok til \u00e5 gjennomf\u00f8re dette, og kompetanse, ikkje minst at den naudsynte medisinske kompetansen vert bygd ut og etablert, vil vere sv\u00e6rt avgjerande for om dei naudsynte helseunders\u00f8kingane vil kunne gjennomf\u00f8rast n\u00e5r det er riktig, og for dei prioriteringane politiet er n\u00f8ydd til \u00e5 gjere. Eg h\u00e5par \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yre justisministaren avklare at ein i saker som gjeld overgrep mot barn, som vi her snakkar om, vil f\u00e5 ein tydeleg beskjed om prioritering i arbeidet \u2013 det gjeld politi, p\u00e5talemyndigheit osv. \u2013 fr\u00e5 justisministeren. Eg h\u00f8yrde representanten fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti m.a. seie at han ikkje er bekymra for den vidare oppf\u00f8lginga her. Eg er diverre litt meir bekymra, fordi vi per no veit at det er ein ganske alvorleg situasjon, med ein sv\u00e6rt stor del barn som ikkje f\u00e5r dei behova dei har i ein slik situasjon, dekte. Eg forst\u00e5r derimot godt at det vil vere naudsynt \u00e5 gjere ei prioritering n\u00e5r kapasiteten ikkje er der. Den viktigaste prioriteringa vil dei n\u00e6raste \u00e5ra vere \u00e5 prioritere alle overgrepsutsette barn framfor andre omsyn, n\u00e5r ein skal leggje fram budsjett og gjere vurderingar i det vidare, slik at det vert ein rett som kan oppfyllast for alle barn. Heilt til slutt vil eg nemne at dette \u00f2g gjeld psykisk utviklingshemma vaksne, som ordf\u00f8raren for saka sa i innlegget sitt \u2013 som vi var glade for. SV legg fram fleire forslag som sikrar at det faktisk st\u00e5r i dei aktuelle tekstane som no vert vedtekne, slik at det er ei eksplisitt einigheit om det fr\u00e5 Stortinget si side. Eg tek opp dei forslaga som SV har levert inn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Til det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let vil jeg si at det er helt umulig, etter min oppfatning, som politiker \u00e5 si n\u00e5r du skal avvikle en midlertidig bev\u00e6pning som er situasjonsbetinget ut fra en trusselvurdering fra fagmyndighetene. Jeg mener det vil v\u00e6re feil av en statsr\u00e5d \u00e5 gi et tidsperspektiv i s\u00e5 henseende, for det vil v\u00e6re helt avgj\u00f8rende ut fra hva slags trusselbilde det er snakk om, og hva slags utvikling en f\u00e5r av trusselbildet. Derfor er det helt umulig \u00e5 si at man skal legge en politisk plan for nedtrapping. Det m\u00e5 v\u00e6re avhengig av den faktiske situasjonen vi st\u00e5r i. Og vi vil fortsatt f\u00e5 oppdaterte trusselvurderinger av PST i forkant av en eventuell fornyelse av v\u00e6pningstillatelsen, men vi vil samtidig m\u00e5tte legge til grunn det som er den faglige vurderingen av hva slags trusselbilde vi faktisk st\u00e5r i. N\u00e5r det gjelder objektsikring, er det jo skjedd store endringer p\u00e5 det omr\u00e5det allerede. Denne regjeringen har v\u00e6rt sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 bedre objektsikringen. Det er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en sv\u00e6rt god m\u00e5te, men det er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt tiltak i den situasjonen som vi n\u00e5 st\u00e5r i, hvor en har bidratt til \u00e5 bedre vakthold, sette opp fysiske grensesperringer osv. Det er ogs\u00e5 et arbeid som Politidirektoratet f\u00f8lger opp i forhold til disse ROS-analysene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Ved et par sammenhenger i offentlig debatt i fjor registrerte jeg at ordet \u00abdugnad\u00bb ble brukt som et litt gammelmodig ord som var g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. Det er heldigvis ikke tilfelle. Frivilligheten i Norge st\u00e5r sterkt, og i internasjonal sammenheng utmerker nettopp Norge seg med ekstremt h\u00f8y deltakelse i lag, foreninger og frivillighet av alle slag. Det er jeg stolt av. Frivillig sektor bidrar med sv\u00e6rt store verdier i samfunnet. Mine tall er et par \u00e5r gamle, men er p\u00e5 omtrent 113 000 frivillige \u00e5rsverk og en omsetning p\u00e5 61 mrd. kr. Frivillig sektors aller viktigste bidrag er imidlertid ikke kvantifiserbart. Den viktigste verdien ligger i organisasjonenes bidrag til menneskers livskvalitet gjennom medvirkning til gode m\u00f8teplasser, inkludering, gode oppvekst- og n\u00e6rmilj\u00f8er, oppl\u00e6ring, meningsdannelse og demokratibygging. Derfor har det v\u00e6rt viktig for SV \u00e5 satse p\u00e5 denne sektoren, og den mest sentrale strategien i SVs og regjeringens frivillighetspolitikk er \u00e5 bidra til bedre rammevilk\u00e5r for sektoren. I perioden 2005\u20132010 har Kulturdepartementets budsjett til frivillighetsform\u00e5l \u00f8kt til 350 mill. kr. Vi har styrket Frifond-ordningen etter at de borgerlige kuttet i den, vi har innf\u00f8rt momskompensasjonsordningen, som er den st\u00f8rste satsingen p\u00e5 frivillighet over statsbudsjettet noensinne. Den skal trappes opp til 1,2 mrd. kr \u2013 et betydelig l\u00f8ft. N\u00e5r man innf\u00f8rer nye ordninger, er det alltid en fare for at det f\u00f8lger byr\u00e5krati med p\u00e5 kj\u00f8pet. Vi har f\u00e5tt tydelige meldinger fra b\u00e5de Landsr\u00e5det for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, og deler av Frivillighets-Norge om at det har kommet med denne ordningen. Jeg vil bare understreke at det at vi innf\u00f8rer den nye ordningen, kommer jo av at vi satser. S\u00e5 har vi f\u00e5tt litt byr\u00e5krati med p\u00e5 kj\u00f8pet. Derfor er jeg veldig glad for at kulturministeren har satt i gang en prosess med tanke p\u00e5 hvordan ordningen kan forenkles. S\u00e6rlig i barne- og ungdomsfrivilligheten er det viktig med enkle systemer, slik at organisasjonene kan drive med det de skal drive med \u2013 ikke med skjemautfylling. Jeg vil ogs\u00e5 trekke fram det som andre har nevnt, nemlig fritak fra revisjonsplikten for regionale organisasjonsledd med under 5 mill. kr i driftskostnader. N\u00e5 skal vi bruke LNU og frivillighetens egne erfaringer til \u00e5 gj\u00f8re de gode ordningene v\u00e5re bedre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for de innleggene som er kommet. Jeg vil spesielt ber\u00f8mme H\u00f8yre og Venstre for deres innlegg, som jeg synes var balanserte, og hvor man ser p\u00e5 sin politikk istedenfor \u00e5 kritisere Fremskrittspartiets politikk, slik f.eks. SV gjorde. Jeg mener at skal man komme noen vei, m\u00e5 man prate litt om sin politikk. S\u00e5 m\u00e5 man s\u00f8ke litt samarbeid, og s\u00e5 kan man se om man klarer \u00e5 bli enige om noe. Jeg er ogs\u00e5 veldig forbauset over at statsr\u00e5den sier at han er sv\u00e6rt forn\u00f8yd, og jeg tolker det dit hen at han er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med dagens situasjon og sv\u00e6rt forn\u00f8yd med at det har blitt f\u00e6rre g\u00e5rdsbruk i forhold til det som har v\u00e6rt tidligere. Det skulle bare mangle \u2013 det blir f\u00e6rre g\u00e5rdsbruk, for det er f\u00e6rre g\u00e5rdsbruk \u00e5 ta av. Antall g\u00e5rdsbruk er blitt sterkt redusert i flere \u00e5r. Antall g\u00e5rdbrukere er sterkt redusert, og antall dekar er redusert i siste fire\u00e5rsperiode med 141 000. Det er ganske mye! Samtidig \u00f8ker antall g\u00e5rdsbruk som st\u00e5r tomme. Hvis man sier at man er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med den situasjonen, skj\u00f8nner jeg ikke det. Jeg skj\u00f8nner heller ikke at man er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med at man har klart \u00e5 l\u00f8fte \u00f8konomien innenfor landbruket, n\u00e5r ca. halvparten av Norges ordf\u00f8rere har skrevet under p\u00e5 et opprop som er innlevert, for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt inntektene til b\u00f8ndene. Jeg sa i innlegget mitt at hvis det hadde v\u00e6rt en borgerlig regjering, hadde sikkert enda flere arbeiderpartiordf\u00f8rere, SV-ordf\u00f8rere og senterpartiordf\u00f8rere skrevet under p\u00e5 det oppropet. Jeg registrerer at Senterpartiet ikke stiller med noen representant i denne debatten. Kanskje man ikke finner at diskusjonen er interessant. Men jeg skulle tro at dette er en av de viktige diskusjonene og debattene vi har i denne salen om hvordan utviklingen innenfor norsk landbruk skal bli i framtiden. S\u00e5 sier enkelte \u2013 det m\u00e5 selvf\u00f8lgelig v\u00e6re hypotetisk \u2013 at hvis Fremskrittspartiet hadde v\u00e6rt ved makten, hadde det sett enda d\u00e5rligere ut. Det tror ikke Fremskrittspartiet, det tror ikke jeg. Det m\u00e5 v\u00e6re bedre at noen av de 35 000 g\u00e5rdsbrukene som st\u00e5r tomme, hadde hatt lys, gjerne hele tiden. Men det m\u00e5 i hvert fall v\u00e6re bedre at det er lys noe tid av \u00e5ret enn at de bare forfaller. Jeg tror ikke at Fremskrittspartiets politikk, med mer frihet \u2013 mer frihet for den enkelte bonde til \u00e5 gj\u00f8re hva han vil, med de muligheter den enkelte g\u00e5rd har \u2013 vil v\u00e6re med og avfolke grendene, tvert imot. Ellers \u00f8nsker jeg ogs\u00e5 at hvis man uttaler seg om budsjetter og tall \u2013 og man nevner at Fremskrittspartiet vil redusere med 7 mrd. kr \u2013 m\u00e5 man i all rettferdighets navn ogs\u00e5 nevne at det vil gis 1\u00bd mrd. kr i omstillingsmidler, det vil bli lavere skatter og avgifter, mindre reguleringer etc. S\u00e5 registrerer jeg ogs\u00e5 at posisjonen, med statsr\u00e5den, ikke nevner noe om motorferdselsloven eller rovdyr i denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-01"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en sv\u00e6rt viktig debatt fordi infrastrukturen i Norge egentlig handler om blod\u00e5rene som f\u00e5r samfunnet til \u00e5 fungere. Folk skal komme seg til og fra jobb, til og fra barnehage og til og fra fritidsaktiviteter. Det er ingen tvil om at det har v\u00e6rt en \u00f8kning i bevilgningene til infrastruktur. Fremskrittspartiet har ikke stemt imot en eneste krone av det som har blitt bevilget. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Kunne vi gjort mer? Det mener Fremskrittspartiet. Vi ser at vei- og jernbaneinvesteringene i statsbudsjettet er p\u00e5 18 mrd. kr. Fremskrittspartiet vil \u00f8ke dette betydelig, b\u00e5de ved \u00e5 \u00f8ke vedlikeholdsbevilgningene og ikke minst ved \u00e5 opprette et investeringsselskap \u2013 i tr\u00e5d med det finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen foreslo i 2008 \u2013 som bygger vei og jernbane, og i langsiktig perspektiv kan inng\u00e5 kontrakter og gj\u00f8re dette rasjonelt, akkurat slik som Stortinget \u00f8nsker med Avinor og flyplasser. Jeg forst\u00e5r ikke hvorfor det er problematisk for vei og jernbane. Vi tror at vi kan investere i alle fall 5 mrd. kr mer for neste \u00e5r ved \u00e5 ha denne modellen. Men dette er visstnok uansvarlig, h\u00f8rer vi fra representanten Bratli og andre, fordi da blir det press i norsk \u00f8konomi. Da kan det bli s\u00e5nn som i Spania. Ja vel. For \u00e5 gi et perspektiv: I dag har SSB lagt fram nye anslag for investeringer p\u00e5 norsk sokkel. Anslaget \u00f8ker forventninger p\u00e5 investeringer neste \u00e5r med 3,8 mrd. kr \u2013 ikke sammenliknet med i \u00e5r, men sammenliknet med det anslaget de kom med for tre m\u00e5neder siden. Totalt ekstrainvestert p\u00e5 norsk sokkel neste \u00e5r vil v\u00e6re 27,2 mrd. kr mer enn i \u00e5r. Det er 50 pst. mer enn den totale vei- og jernbaneinvesteringen vi skal foreta neste \u00e5r. Bare \u00f8kningen i oljeinvesteringene er alts\u00e5 50 pst. h\u00f8yere enn de totale vei- og jernbaneinvesteringene i statsbudsjettet. Det sier litt om perspektivene her, og om hvor viktig oljen\u00e6ringen er for at det g\u00e5r godt i Norge, men ogs\u00e5 \u00e5 snakke om at en enorm vekst i samferdselsinvesteringene fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne blir sm\u00e5tt i forhold til det som faktisk skjer der ute. Under de r\u00f8d-gr\u00f8nne har veiinvesteringene totalt, hvis du summerer hvert \u00e5r, v\u00e6rt 27,5 mrd. kr h\u00f8yere enn det niv\u00e5et som var siste \u00e5ret under Bondevik. Men i samme periode har vi spart over 3 200 mrd. kr mer i oljefondet. S\u00e5 vi bruker 27,5 mrd. kr mer p\u00e5 norske veier p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r, men vi sparer 3 200 mrd. kr mer i utlandet. S\u00e5 er det noen her som st\u00e5r og klager: Nei, vi kan ikke ha OPS-prosjekter med bompenger og l\u00e5ne penger til veiene. Men denne regjeringen har gjort l\u00e5n til veiutbygging til en sportsgren, som de gj\u00f8r det veldig godt i. For mens vi \u00f8ker litt i statsbudsjettet, s\u00e5 \u00f8ker vi veldig p\u00e5 bompengeinntektene. Og hva er det bompenger representerer? Jo, de representerer l\u00e5nefinansierte veier \u2013 og vi g\u00e5r alts\u00e5 i dette landet, som sparer 3 200 mrd. kr i utlandet, og l\u00e5ner penger i utlandet for \u00e5 bygge veier finansiert med bompenger. Forskjellen er at vi sparer til 1 pst. rente og l\u00e5ner vi til 2,5 pst. rente, og det er ikke god \u00f8konomi.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har fulgt debatten fra kontoret. Jeg syns at det er en veldig interessant utvikling av den tonen som har v\u00e6rt i debatten. Det har b\u00f8lget litt fram og tilbake i enkeltsaker, men debatten har vist veldig tydelig at utenriksministeren \u00f8nsker, som han sa i redegj\u00f8relsen for to dager siden, \u00e5 ta initiativ og grep fra Regjeringens side for \u00e5 involvere Stortinget p\u00e5 en sterkere m\u00e5te enn tidligere. Det er veldig positivt. Den andre tingen som debatten har vist, er at det fra alle partier er et klart \u00f8nske om \u00e5 l\u00f8fte europadebatten og diskusjonen om de tingene som skjer i Europa, i EU-parlamentet og i EUs organer, inn i Stortinget p\u00e5 et tidligere tidspunkt \u2013 ikke bare knyttet opp mot de tingene som f\u00f8lger av Lisboa-traktaten, men ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 de konkrete sakene p\u00e5 dagsordenen p\u00e5 et tidligere tidspunkt i Stortinget og i offentligheten. Jeg tror dette er en erkjennelse av at en s\u00e5nn sak som datalagringsdirektivet hadde fortjent en mye bredere plass i offentligheten p\u00e5 et mye tidligere tidspunkt enn det som det har f\u00e5tt, som Snorre Serigstad Valen tok opp i sitt innlegg, fordi man kunne g\u00e5tt inn i debatten og f\u00e5tt fram argumenter som det hadde v\u00e6rt viktig at norske myndigheter og norsk offentlighet hadde tatt del i, p\u00e5 et mye, mye tidligere tidspunkt enn det vi har gjort. N\u00e5r det f.eks. gjelder diskusjonen som n\u00e5 g\u00e5r om 2020-m\u00e5lene, som EU har direktiver om, og som har v\u00e6rt behandlet tidligere i \u00e5r, tror jeg vi hadde hatt mye st\u00f8rre interesse av \u00e5 diskutere Norges posisjon for \u00e5 kunne v\u00e6re offensiv overfor dem, p\u00e5 et mye, mye tidligere tidspunkt, enn \u00e5 komme inn i ettertid og bare skal adoptere de direktivene \u2013 si ja eller nei. Til n\u00e5 har vi vel strengt tatt bare sagt ja. Her ble det tatt gode initiativer fra H\u00f8yre i forrige periode, som ble diskutert og fulgt opp fra Regjeringens side. Vi endte opp med \u00e5 endre forretningsordenen for \u00e5 gi komiteene st\u00f8rre mulighet til \u00e5 g\u00e5 inn. Jeg tror at Presidentskapet m\u00e5 se p\u00e5, som Svein Roald Hansen ogs\u00e5 sa, hvordan vi i Stortinget, i gruppene, kan knytte b\u00e5ndene tettere til v\u00e5re partigrupper i Europaparlamentet for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den banen p\u00e5 et tidligere tidspunkt, og hvordan vi kan s\u00f8rge for \u00e5 lage konkrete prosedyrer i Stortinget som sikrer at vi f\u00e5r tatt debattene n\u00e5r gr\u00f8nnb\u00f8kene og hvitb\u00f8kene kommer, n\u00e5r debattene tas i EU. For da kan vi v\u00e6re sammen med v\u00e5re s\u00f8sterpartier og f\u00e5 tatt debatten samtidig med dem, og kanskje komme med nye innspill, l\u00e6re og f\u00e5 gode innspill tilbake.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil aller f\u00f8rst f\u00e5 takke saksordf\u00f8reren for innlegget. Innstillingen er enstemmig p\u00e5 nesten samtlige punkter. Fremskrittspartiet er veldig glad for at vi har f\u00e5tt disse lovforslagene, slik at man skjerper straffen for dem som eventuelt skulle bryte loven ved bl.a. \u00e5 importere piratkopier. Vi vet etter flere \u00e5r og etter \u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt med bl.a. tollvesenet, som gj\u00f8r en kjempejobb p\u00e5 dette omr\u00e5det, at piratkopiering er et \u00f8kende problem. Dette g\u00e5r ut over dem som \u2013 som saksordf\u00f8reren sa \u2013 har investert i produkter og i den prosessen det ofte er \u00e5 komme fram til produkter og f\u00e5 dem ut p\u00e5 markedet. S\u00e5 vi er veldig glad for disse lovforslagene. P\u00e5 ett omr\u00e5de er det et mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet \u2013 som jeg vil ta opp \u2013 som gjelder \u00abs\u00e6rlig skjerpende omstendigheter\u00bb. I patentloven \u00a7 57 annet ledd har regjeringen foresl\u00e5tt at man ved s\u00e6rlig skjerpende omstendigheter skal \u00f8ke straffen fra ett \u00e5r til \u00abinntil tre \u00e5r\u00bb. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke straffen til \u00abinntil seks \u00e5r\u00bb. Dette er etter innspill fra bl.a. NHO, som p\u00e5peker at dette er en strafferamme ved s\u00e6rlig skjerpende omstendigheter som er lik den man har i f.eks. Danmark. Vi synes det er greit at det skal v\u00e6re en ordentlig skjerping. S\u00e5 vi \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 til det skritt \u00e5 foresl\u00e5 det som er inntatt i innstillingen. Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Det kan i debatten her virke som om ideologien g\u00e5r foran hensynet til barna \u2013 dem det gjelder. Fremskrittspartiet er for mangfold, vi er for forskjellighet \u2013 vi er alle forskjellige, vi lever forskjellige liv, akkurat som barna gj\u00f8r: lever forskjellige liv. De har forskjellige behov, men de er alle unike. Derfor mener Fremskrittspartiet at vi trenger ogs\u00e5 ulike tilbud og mangfold \u2013 nettopp for \u00e5 ivareta forskjelligheten. Noe vi er opptatt av i samfunnet ellers, er at vi faktisk er forskjellige, at vi velger forskjellige ting, og da synes jeg, som voksenperson, at denne salen b\u00f8r ta hensyn til at barn i en s\u00e5rbar situasjon er forskjellige. Det viktigste p\u00e5 barnevernsomr\u00e5det er nettopp mangfoldet, og n\u00e5r det gjelder konkurranse, er det faktisk ikke slik at det ene n\u00f8dvendigvis er bedre enn det andre, nettopp fordi barn er forskjellige. H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen er i sin plattform klar p\u00e5 at vi \u00f8nsker at man fritt skal kunne velge barnevernstiltak etter vurdering av kvalitet. Pris har ogs\u00e5 v\u00e6rt et tema de siste ukene, ja, slik kan det fort bli n\u00e5r man bestemmer seg for at det ene er det beste, og s\u00e5 st\u00e5r man kanskje uten plasser og m\u00e5 kj\u00f8pe de dyreste, fordi det ikke er konkurranse. Da er det heller ikke konkurranse p\u00e5 kvalitet. Fremskrittspartiet er ikke i tvil om at de ideelle leverer gode tjenester, og at de er viktige, men jeg synes det er litt underlig at Arbeiderpartiet og andre tar til orde for at det er de offentlige og ideelle som er best. Det kan virke som om det er varmere hender der enn hos dem som jobber i private kommersielle. Jeg tror ogs\u00e5 de menneskene som jobber hos private kommersielle, har omsorg og omtanke for de barna de jobber med. Jeg tror faktisk hele det norske folk har en stor omtanke for dem. Derfor er det viktig med flere akt\u00f8rer og \u00f8kt mangfold. Det er i hvert fall viktig i andre sammenhenger her i livet. Det \u00e5 skulle ha et avbrudd og legge til grunn \u00f8kt usikkerhet om plasser er det verste en kunne gj\u00f8re. Det er viktig med forutsigbarhet, ikke minst for barna. Vi vil ikke risikere at barna st\u00e5r uten plass, det er dem vi m\u00e5 tenke p\u00e5. Det er reist mange sp\u00f8rsm\u00e5l om konsekvensene n\u00e5r det inng\u00e5s slike avtaler, og da m\u00e5 vi uansett ha med oss barna. Til syvende og sist er det v\u00e5rt ansvar \u2013 og Fremskrittspartiet vil, som H\u00f8yre, naturligvis st\u00f8tte forslaget fra Venstre subsidi\u00e6rt, som ivaretar v\u00e5r intensjon om \u00e5 sikre forutsigbarhet for dem det gjelder, dem det ang\u00e5r: de mest s\u00e5rbare.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg angrer egentlig litt p\u00e5 at jeg hadde forberedt et sp\u00f8rsm\u00e5l, for n\u00e5r statsr\u00e5den snakket i fem minutter om denne store meldingen uten \u00e5 nevne realfag, burde man kanskje ha adressert det. Men jeg skal adressere utdanningsb\u00f8lgen. Det jeg pr\u00f8vde \u00e5 si i mitt innlegg, er at det egentlig er fire m\u00e5ter \u00e5 m\u00f8te den p\u00e5. Tre av de m\u00e5tene er d\u00e5rlige, og en av dem er etter min oppfatning bra. M\u00e5te nr. 1 er \u00e5 redusere forskningen innen universitets- og h\u00f8gskolesektoren. M\u00e5te nr. 2 er \u00e5 ta inn f\u00e6rre studenter enn dem som er kvalifisert, alts\u00e5 ikke la \u00f8kt studietilb\u00f8yelighet komme til uttrykk i \u00f8kt studentmasse. M\u00e5te nr. 3 er \u00e5 g\u00e5 i den samme fella som man gikk i p\u00e5 1990-tallet: ikke gj\u00f8re noe som helst annet enn \u00e5 ta inn flere studenter. M\u00e5te nr. 4 er \u00e5 la \u00f8kt studietilb\u00f8yelighet komme til uttrykk gjennom flere studenter, men at det da f\u00f8lger med mer penger. Hvilken av disse fire alternativene mener statsr\u00e5den er mest fornuftig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5d Victor Norman har rett. Jeg h\u00e5per at det vil g\u00e5 slik at det at disse eiendommene som Oslo Havnevesen etter min oppfatning ble tvunget til \u00e5 legge inn i dette eiendomsselskapet og s\u00e5 Bj\u00f8rvika Utvikling\u00a0AS, vil medf\u00f8re at Havnevesenet kommer ut av det p\u00e5 en \u00f8konomisk sett gunstig m\u00e5te. Men jeg hadde v\u00e6rt mer beroliget hvis noen hadde lagt frem en analyse over omfanget av det som skal bygges, prisen pr. kvadratmeter p\u00e5 boligene, og at bidraget derav til de som st\u00e5r for utviklingen, er slik at man kan forvente en fortjeneste. Hvis det var slik at dette er meget lukrativt \u00f8konomisk for Havnevesenet, skulle man ogs\u00e5 tro at et annet utviklingsselskap ville v\u00e6re villig til \u00e5 betale for eiendommene som de n\u00e5 var, og som vel var innstillingen fra Havnevesenets direkt\u00f8r til styret. Det er ogs\u00e5 slik at hvis man mener at dette er en gavepakke til Oslo Havnevesen, ville jeg ha trodd at Regjeringen hadde lyttet til Oslo Havnevesens forslag til lovtekst i den saken som vi skal behandle i morgen. Oslo Havnevesen ville jo i h\u00f8ringen gjerne ha en begrensning inn i det vedtaket som gj\u00f8r at havnens midler kan benyttes til andre ting enn havneform\u00e5l, de ville gjerne ha med: hvis det var til beste for havnen. Det har ikke Samferdselsdepartementet tatt med i sitt lovforslag til Stortinget. Det var nemlig den begrensningen man ville ha lagt inn hvis analysene viste at det var et meget spekulativt eiendomsprosjekt og eiendomsutviklingsprosjekt. Da ville man hatt en mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe annet. Den begrensningen var det Havnevesenet selv bad om, for \u00e5 sikre seg mot at havnens opptjente verdier skulle g\u00e5 til noe som ikke var til havnens beste, s\u00e5 det ville v\u00e6re utenfor loven for havnestyret \u00e5 gi sitt ja. Det ville alts\u00e5 ikke departementet ta inn. Jeg setter et sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved statsr\u00e5dens veldig klare p\u00e5peking av at her er det ingen risiko, havnens eiendommer vil stige i verdi som f\u00f8lge av dette \u2013 det er jo nettoverdier vi m\u00e5 snakke om \u2013 og dette kommer til \u00e5 bli en veldig l\u00f8nnsom byutvikling. Jeg h\u00e5per, som sagt, at statsr\u00e5den har rett, og at jeg har tatt feil. Det vil vi se den dagen en eller annen bank skal gi et betydelig l\u00e5n til Bj\u00f8rvika Utvikling AS for \u00e5 forest\u00e5 alle de kostnader som er forbundet med at man f\u00f8rst m\u00e5 utvikle tomtene og eiendommene f\u00f8r man f\u00e5r noen gevinst n\u00e5r disse selges. Da vil det v\u00e6re opp til bankenes vurdering av kredittverdigheten, og da vil vi se hvordan det g\u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan slutte meg til alt som ble sagt i representanten Micaelsens utmerkede innlegg, derfor skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 v\u00e6re kort. Det har jo skjedd veldig mye siden dette forslaget ble lagt fram, som helt vesentlig endrer grunnlaget for den debatten vi n\u00e5 har. Regjeringen har trukket tilbake sitt forslag om reservasjonsadgang. Det var en stor seier ikke f\u00f8rst og fremst for opposisjonen, men for den store folkelige mobiliseringen som var ute i samfunnet. Det viste ogs\u00e5 at regjeringen og regjeringspartiene grovt feilvurderte stemningen ute blant folk og engasjementet blant norske kvinner. Men selv om regjeringspartiene gjorde en s\u00e5nn feilvurdering, skal de ogs\u00e5 ha honn\u00f8r for at de hadde mot til \u00e5 snu. Det krever litt \u00e5 innr\u00f8mme at man har tatt feil i politikken. Det er likevel viktig \u00e5 understreke at debatten ikke er over med dette. Vi im\u00f8teser det nye forslaget som n\u00e5 kommer fra regjeringen, og vil ta endelig stilling til det n\u00e5r det foreligger i en endelig utgave etter h\u00f8ringsrunden. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 understreke at det er problemstillinger knyttet til dette med reservasjon som vi ikke m\u00e5 slippe tak i selv om debatten n\u00e5 har roet seg betraktelig. Det gjelder ikke bare den reservasjonen som praktiseres mot henvisning til abort, men ogs\u00e5, som saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5, det faktum at det finnes leger som reserverer seg b\u00e5de mot prevensjon, mot \u00e5 bidra til assistert befruktning og ogs\u00e5 mot LAR-behandling til rusmiddelavhengige. Derfor er vi opptatt av \u00e5 sette Helsetilsynet i stand til \u00e5 avdekke ulovlig reservasjon, vi er opptatt av \u00e5 skjerpe inn overfor kommunene det ansvaret de har for \u00e5 h\u00e5ndtere dette, og vi er opptatt av at ulovlig reservasjon faktisk skal sanksjoneres. Alt dette g\u00e5r fram av de tre felles forslagene fra Arbeiderpartiet og SV. Jeg har samtidig lyst til \u00e5 si at jeg er glad for at regjeringen har sagt, og helseministeren har sagt, at det vil bli gjennomf\u00f8rt nasjonalt tilsyn. Det synes jeg er bra. Vi im\u00f8teser med forventning n\u00e5r det skal skje, og p\u00e5 hva slags m\u00e5te. Men veldig langt p\u00e5 vei har jo regjeringen kommet dette forslaget i m\u00f8te allerede. Helt avslutningsvis merket jeg i et par av innleggene her et slags fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta opp igjen debatten om hvorfor diskusjonen om reservasjon kom opp i vinter. Det var ikke fordi SV og Arbeiderpartiet plutselig kom p\u00e5 denne problemstillingen da regjeringen kom med et d\u00e5rlig forslag. Den som l\u00f8ftet dette p\u00e5 dagsordenen, var tidligere helseminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen. Vi har ingen problemer med \u00e5 erkjenne at det hun satte i gang, ikke var nok til \u00e5 stoppe ulovlig reservasjon, men det var hun, og det dav\u00e6rende flertallet, som tok tak i dette, og som p\u00e5la kommunene \u00e5 rydde opp, og n\u00e5r det viste seg at det ikke virket, gikk vi videre til det som vi behandler i dag, og som regjeringspartiene n\u00e5 er i ferd med \u00e5 slutte seg til, nemlig at staten m\u00e5 ta ansvar, bl.a. gjennom Statens helsetilsyn. Det er ingen tvil om at regjeringens d\u00e5rlige forslag hjalp p\u00e5 engasjementet ute blant folk, og s\u00e5nn som situasjonen n\u00e5 er, kan vi kanskje si at det var en god ting, men det blir en helt feil framstilling \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 se ut som om flertallet i forrige periode ikke tok tak i dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Problematikken knyttet til frafall er mye debattert i det politiske landskap i dag, og sv\u00e6rt mye i denne komiteen, noe som er utrolig bra. Jeg tror det er veldig viktig for skolesektoren og for samfunnet som helhet at det n\u00e5 er tverrpolitisk enighet om de viktigste satsingsomr\u00e5dene, og det er jeg glad for at det er. Vi har alle felles m\u00e5l for skolen, men vi har ulike virkemiddel. Jeg tror et av de m\u00e5lene vi har, og det er intensjonen som ligger i dette forslaget ogs\u00e5, nettopp er \u00e5 heve kvaliteten hos programfagl\u00e6rerne. Og jeg tror dette virkemidlet er noe vi felles kan g\u00e5 sammen om. Det er ogs\u00e5 tverrpolitisk enighet om at skolen er blitt for teoritung og oppleves som for lite praktisk for mange. Et av de viktigste tiltakene mot frafall er nettopp derfor \u00e5 skape flere arenaer der de med gode praktiske egenskaper og evner skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 dyrke fram dette og v\u00e6re flink ogs\u00e5 p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Og jeg er veldig glad for at det ser ut som om det ogs\u00e5 er politisk enighet p\u00e5 det feltet. Men jeg vil gjerne advare mot en liten ting. Jeg har registrert i debatten at det fra enkelte og fra enkelte partier kan virke som om man argumenterer for praktiske fag med at enkelte elever er svake i de teoretiske. Jeg mener at det ikke er derfor vi skal ha mer praksis. Jeg mener vi skal ha mer praksis nettopp p\u00e5 grunn av de praktiske fagenes egenverdi. Og det er der mye av problemet for de siste \u00e5renes utvikling ligger, tror jeg, nemlig at man snakker om praktiske fag for de teorisvake. Vi m\u00e5 l\u00f8fte fram igjen statusen til de praktiske fagene, og b\u00e5de gjennom de tiltakene vi gj\u00f8r og m\u00e5ten vi politikere snakker om dem p\u00e5, framheve at praktisk kompetanse er like mye verd og like viktig som teoretisk kompetanse. Programfagene i videreg\u00e5ende skole skal sette elevene i stand til \u00e5 utf\u00f8re arbeid som en fullverdig arbeider i sitt yrke. Studiel\u00f8pet gir teoretisk innf\u00f8ring de f\u00f8rste to \u00e5rene p\u00e5 skolebenken, for deretter \u00e5 omgj\u00f8re teorien til praksis i arbeidslivet. Da er det en stor utfordring \u00e5 sikre at elevene opplever sammenheng mellom det de l\u00e6rer p\u00e5 skolen, og det de faktisk m\u00f8ter i bedriftene. Vi har to utfordringer her: En av dem, som jeg ikke skal g\u00e5 inn p\u00e5, er mangel p\u00e5 utstyr. Det m\u00e5 v\u00e6re moderne, tidsriktig utstyr for programfagelevene for at de skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 l\u00e6re yrket sitt. Den andre \u2013 det vi diskuterer her \u2013 er at det er viktig at l\u00e6rerne har oppdatert fagkunnskap p\u00e5 omr\u00e5det. Vi vet alle \u2013 og det er blitt sagt sikkert fra alle partiene fra denne talerstolen det siste \u00e5ret \u2013 viktigheten av l\u00e6rerens kompetanse og engasjement for elevenes l\u00e6ring, det er ogs\u00e5 viktig her. Veldig mange av l\u00e6rerne p\u00e5 programfagene er utdannede fagarbeidere som har bygd p\u00e5 ekstra med pedagogisk utdanning. Da er det viktig at de f\u00e5r muligheten til, og f\u00e5r lov til, \u00e5 f\u00f8lge den teknologiske utviklingen i sitt yrke. Det sier seg selv at \u00e5 skifte lysr\u00f8r p\u00e5 et gammelt svart-hvitt lysr\u00f8r-tv p\u00e5 1970-tallet er noe annet enn \u00e5 skifte sikring p\u00e5 et 50 tommer plasma-tv i dag. Derfor er det viktig at de f\u00e5r muligheten til \u00e5 f\u00f8lge den faglige utviklingen. Og derfor \u00f8nsker vi i Fremskrittspartiet nettopp \u00e5 legge til rette for en hospiteringsordning som gir l\u00e6rere muligheten til \u00e5 komme ut i bedriftene i en uke, to uker, kanskje en m\u00e5ned eller to, alt etter hva som er form\u00e5lstjenlig, for \u00e5 f\u00f8lge utviklingen, f\u00e5 lov \u00e5 v\u00e6re med og ut\u00f8ve yrket sitt igjen med de nye virkemidlene, med den nye teknologien og de nye, moderne arbeidsmetodene. N\u00e5r de da kommer tilbake, er vi for det f\u00f8rste sikret at den kunnskapen l\u00e6reren gir eleven og underviser eleven i, faktisk er den kunnskapen eleven trenger for \u00e5 m\u00f8te dagens arbeidsmarked. For det andre tror jeg det vil bidra til \u00e5 skape mye st\u00f8rre engasjement blant l\u00e6rerne selv innenfor deres yrke og fagfelt, som ogs\u00e5 vil kunne smitte over p\u00e5 elevene. For det tredje tror jeg det er viktig fordi dette vil heve kvaliteten generelt sett i programfagene og i den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen. Jeg vil gjerne takke kunnskapsministeren for det positive svaret hun ga i denne prosessen. Det er jeg utrolig glad for. Jeg er kjempeglad for at det ikke lenger er politisk mynt eller ideologiene, men at man ser p\u00e5 hva som faktisk vil fungere. Det er jeg veldig glad for, og jeg ser veldig blidt p\u00e5 det videre arbeidet med denne saken og med dette forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Finnmark var spesielt hardt ramma av krigen. Men eg trur eg t\u00f8r seie s\u00e5pass som at heile Noreg var hardt ramma av den andre verdskrigen, og at det innebar sv\u00e6rt t\u00f8ffe vilk\u00e5r for mange i heile Noreg. Dessverre var det ogs\u00e5 mange som tapte skulegang i l\u00f8pet av krigen eller i \u00e5ra rett etterp\u00e5. Det er riktig at Finnmark var s\u00e6rleg t\u00f8ft ramma av situasjonen. Det er likevel bestemt \u00e5 likebehandle alle, p\u00e5 den m\u00e5ten at ein ikkje har rett til rettferdsvederlag Ein kombinasjon av fornorskingspolitikken og krigen er grunnlaget for den s\u00e6rordninga som Stortinget tidlegare har vedteke. Det er fordi dei med samisk og kvensk bakgrunn som ikkje kunne norsk godt nok til at det var mogleg \u00e5 ha utbytte av oppl\u00e6ringa, har f\u00e5tt moglegheit til \u00e5 s\u00f8kje om eit rettferdsvederlag, mens ei liknande ordning ikkje gjeld for andre som m\u00e5tte ha tapt skulegang p\u00e5 grunn av krigen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "1", "text": "La meg da til slutt sp\u00f8rre: Hva vil v\u00e6re en naturlig fortsettelse av dette? Det er riktig at de dav\u00e6rende regjeringspartiene nok hadde litt ulike oppfatninger om b\u00e5de behovet for \u00f8kt l\u00e6rertetthet og hvordan en s\u00e5nn ordning eventuelt kunne videref\u00f8res, men det det ikke er noen tvil om, er at ogs\u00e5 de partiene som var mest for dette, hele tiden har hatt en \u00e5pen holdning til hvordan de stillingene burde fordeles. Det er jo ikke gitt, om de 600 stillingene skal videref\u00f8res, at de b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 akkurat de skolene som har dem i dag. Det tenker jeg er noe av det den informasjonsinnhentingen som n\u00e5 kommer i gang, b\u00f8r fortelle oss. Men det som jeg er veldig opptatt av, er at det ikke n\u00e5 skal legges f\u00f8ringer som gj\u00f8r at det blir naturlig for regjeringen \u00e5 ta disse pengene og bruke dem p\u00e5 noe helt annet. Det er s\u00e5nn brevet til skolene kan leses. Derfor vil jeg gjerne ha en bekreftelse p\u00e5 at det ikke er s\u00e5nn at det er uaktuelt for regjeringen med en videref\u00f8ring av disse 600 stillingene i en eller annen form.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-03-02"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00e5 lov til \u00e5 presisere noen ting. Selv etter E\u00d8S-utvidelsen i 2004, som gj\u00f8r at det har kommet flere arbeidsinnvandrere til Norge, er det store og hele bildet at vi har et seri\u00f8st arbeidsliv i Norge. Det er viktig \u00e5 understreke. Jeg sier ikke at det er problemfritt, det sa jeg ogs\u00e5 i mitt innlegg, men vi ser en \u00f8kning i et mer brutalt arbeidsliv innenfor enkelte sektorer. Derfor er det viktig med en mer m\u00e5lstyrt politikk overfor de useri\u00f8se for \u00e5 kunne luke dem ut. Det er regjeringen i gang med. Derfor er det viktig at vi g\u00e5r igjennom de virkemidlene som er brukt i de tre handlingsplanene som er levert Stortinget, slik at vi finner ut hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, og slik at vi i fremtiden gj\u00f8r mer av det som fungerer, for \u00e5 ta de useri\u00f8se, og gj\u00f8r mindre av det som p\u00e5legger de seri\u00f8se et \u00f8kt byr\u00e5krati, og som ikke har virkning. Hva er en arbeidsinnvandrer? Jo, det er en som kommer til Norge og tilbyr sin arbeidskraft under de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som er gjeldende for Norge, og som er nedfelt i v\u00e5r arbeidslovgivning. Jeg forventer at man f\u00f8lger norsk arbeidslovgivning. Jeg forventer at man f\u00f8lger norsk l\u00f8nns- og arbeidslivspolitikk som er nedfelt. S\u00e5 vet vi at noen pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 det. Det er derfor det er viktig med mer samordnet tilsyn, viktig med mer koordinerte tilsyn, viktig med sterkere og mer konkrete virkemidler overfor de n\u00e6ringene, de grupperingene, for \u00e5 kunne ta dem ut. Jeg er enig med interpellanten Lundteigen i at det er viktig \u00e5 s\u00f8rge for at vi har et anstendig arbeidsliv. Det er viktig at de som kommer til Norge, alle skal forholde seg til l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som gjelder i dette landet, uavhengig av hvilken sektor de tilbyr sin arbeidskraft. Det er noe vi m\u00e5 legge til grunn, men ogs\u00e5 noe vi m\u00e5 f\u00f8lge opp med politiske tiltak hver eneste dag for \u00e5 forhindre at ingen bryter de spillereglene. Det gj\u00f8r denne regjeringen, og det er en politikk regjeringen tar p\u00e5 det dypeste alvor. Vi ser useri\u00f8se tendenser i deler av arbeidslivet, men nok en gang: Det store og hele bildet er at vi har et seri\u00f8st arbeidsliv. S\u00e5 m\u00e5 vi ta dem som er useri\u00f8se, innenfor de bransjene der de useri\u00f8se har vokst frem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den. Det f\u00f8rste g\u00e5r p\u00e5 det temaet som har v\u00e6rt debattert f\u00f8r i dag, som gjelder menneskesmugling, strafferamme og telefonavlytting. Vil justisministeren umiddelbart ta initiativ til \u00e5 gj\u00f8re noe med det og komme tilbake til Stortinget, slik at man ogs\u00e5 kan bruke telefonavlytting i den typen saker som omtales i dag? Det andre er et tema jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 f\u00f8r, nemlig forholdet til Stine Sofies Stiftelse. Statsr\u00e5den var noe inne p\u00e5 det selv. Er det en viss mulighet for at statsr\u00e5den har tenkt \u00e5 gjenopprette den skaden som Stortinget har gjort ved at flertallet ikke har bevilget midler til Stine Sofies Stiftelse? Er det n\u00e5 slik at man kan g\u00e5 ut fra at statsr\u00e5den skal framst\u00e5 som en reddende engel og sette ting p\u00e5 plass igjen, og p\u00e5 den m\u00e5ten h\u00f8ste \u00e6ren for bevilgninger der Stortinget faktisk ikke har gjort jobben sin?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 uttrykke glede over at Regjeringen og jeg \u2013 og Fremskrittspartiet \u2013 s\u00e5ledes har det samme m\u00e5l: \u00e5 f\u00e5 til en forandring til det positive i Iran. Jeg tok ikke til orde for at vi n\u00f8dvendigvis skulle g\u00e5 til full boikott av Iran \u2013 b\u00e5de diplomatisk og \u00f8konomisk. Jeg bad om at vi skulle vurdere hvilke muligheter vi har \u2013 noe ogs\u00e5 utenriksministeren sa. Og jeg ser at det \u00e5 ha en diplomatisk tilstedev\u00e6relse kan ha sine fordeler overfor enkeltpersoner. Denne uken var det \u2013 s\u00e5 vidt jeg har f\u00e5tt opplyst, i hvert fall av iranske medier \u2013 en felles vurdering av relasjonene mellom Iran og Norge. Det foregikk her i Oslo, hvor viseutenriksministeren i Iran, Saeed Jalili, og statssekret\u00e6r Raymond Johansen hadde m\u00f8te. Hvis jeg skal tro det som siteres i Iran, uttrykte den norske statssekret\u00e6ren h\u00e5p om et utvidet samarbeid \u2013 politisk, \u00f8konomisk, sosialt og kulturelt. Utenriksministeren kan eventuelt korrigere det bildet som gis i iranske medier. Jeg synes ikke dette n\u00f8dvendigvis er et positivt bidrag til debatten. Jeg aksepterer en viss tilstedev\u00e6relse, men at vi utvider samarbeidet i den situasjonen vi har n\u00e5, finner jeg sterkt bekymringsfullt. I tillegg hadde den samme viseutenriksministeren fra Iran m\u00f8te med statssekret\u00e6r Anita Utseth i Olje- og energidepartementet. Hun kunne opplyse at en h\u00f8ytst\u00e5ende norsk delegasjon vil bes\u00f8ke Iran tidlig i desember for \u00e5 delta p\u00e5 et oljeseminar \u2013 ogs\u00e5 en type aktivitet jeg finner underlig. Kofi Annan har p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt valgt ikke \u00e5 bes\u00f8ke Teheran \u2013 han fant ikke tidspunktet riktig. Er tidspunktet riktig for den norske regjering med hensyn til \u00e5 sende en h\u00f8ytst\u00e5ende delegasjon? Igjen tar jeg et forbehold: Sitatene er hentet fra iranske nyhetskilder. I norske medier har jeg ikke funnet ett ord om dette. I pressemeldinger fra Utenriksdepartementet eller fra Olje- og energidepartementet har jeg ikke funnet ett eneste ord, verken om bes\u00f8ket eller om samarbeidet Norge\u2013Iran. Jeg finner det ogs\u00e5 litt underlig at jeg m\u00e5 g\u00e5 til iranske kilder for \u00e5 finne omtale av dette bes\u00f8ket.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Det var godt \u00e5 h\u00f8re forrige taler fra Akershus, som er bekymret for veistandarden i nord. Det vitner om at det er en politiker som har et nasjonalt blikk p\u00e5 det han holder p\u00e5 med, og det setter jeg stor pris p\u00e5. Det var et godt innlegg. Det er en interessant interpellasjonsdebatt som er dratt opp her. Jeg har i mange \u00e5r hatt gleden av \u00e5 reise rundt i landsdelen og m\u00f8tt folk flest, men ogs\u00e5 m\u00f8tt n\u00e6ringslivet og h\u00f8rt deres behov. I m\u00f8te med n\u00e6ringslivet eller organisasjoner pleier jeg \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvis det er tre ting jeg som stortingsrepresentant kan gj\u00f8re \u2013 hva er det dere \u00f8nsker \u00e5 prioritere? De aller fleste gangene f\u00e5r jeg svar tilbake: Gj\u00f8r noe innenfor samferdsel. Da er det som regel vei det hele handler om. M\u00f8ter man fiskeribedrifter, som er lokalisert p\u00e5 Vann\u00f8ya, p\u00e5 Rebbenes\u00f8ya, p\u00e5 Skjerv\u00f8y eller Arn\u00f8y, er det samferdsel og vei de ber om \u00e5 f\u00e5 utbedret. For driver man innenfor fiskeri, har man veldig d\u00e5rlig tid etter at fisken er avlivet. Da er det fleksibilitet de savner. De savner fleksibilitet n\u00e5r fisken er kommet p\u00e5 bilen og skal ut i markedet. Er den ene veien stengt, er det en fordel \u00e5 ha omkj\u00f8ringsmuligheter. Har du lastet den fisken om bord i et tog f.eks., er man prisgitt at det toget faktisk g\u00e5r non stop dit det skal. Av og til er det forsinkelser. Det n\u00e6ringen ogs\u00e5 er opptatt av, er at det ikke blir for mange flaskehalser. Omlasting fra bil til tog er en s\u00e5nn flaskehals. De foretrekker \u00e5 ha mange kort \u00e5 spille p\u00e5, med bil, med fly, med b\u00e5t og ogs\u00e5 med jernbane, som er viktig fra Narvik til Kiruna og s\u00e5 videre inn p\u00e5 det internasjonale nettet. Interpellanten reiste ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om jernbane fra Bod\u00f8/Fauske og videre nordover. Min oppfatning er krystallklar i s\u00e5 m\u00e5te: Den jernbanen b\u00f8r man ikke prioritere \u00e5 bygge og heller ikke prioritere \u00e5 prosjektere hva det eventuelt vil koste. Avisen Nordlys hadde for en del \u00e5r siden funnet fram til den f\u00f8rste utredningen i s\u00e5 m\u00e5te. Den var vel fra slutten av 1800-tallet. Den ble da lagt i en skuff, og jeg registrerer at det ble ikke gjort noe stort fors\u00f8k senere p\u00e5 \u00e5 ta den fram. Det er ikke grunnlag for \u00e5 bygge den banen, verken for n\u00e6ringslivet eller for befolkningen. Det viktigste er at man bruker de midlene man \u00f8nsker \u00e5 bruke p\u00e5 samferdsel, p\u00e5 vei, p\u00e5 havn og p\u00e5 flyplass, og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 ruste opp de jernbanestrekningene man allerede har i nord. Det er veldig viktig. Det er en litt r\u00f8rende omsorg fra representanten Knag Fylkesnes for en del av disse n\u00e6ringene. Mineraln\u00e6ringen er trukket fram. Jeg kjenner ikke til at SV akkurat er den store forkjemperen for mineraln\u00e6ringen i Nord-Norge, og heller ikke for petroleumsn\u00e6ringen og oppdrettsn\u00e6ringen, eller for \u00f8kt vekst i oppdrettsn\u00e6ringen. S\u00e5 at man har en s\u00e5nn bekymring for at man ikke f\u00e5r ut de produktene som man i realiteten er imot, synes jeg er en spesiell vinkling p\u00e5 debatten. Men jeg registrerer at den er her, og jeg tar det med meg. Jeg m\u00e5 bare vise til at da vi behandlet utbyggingen av Sn\u00f8hvitfeltet, var det alts\u00e5 SV-representanter som lenket seg fast der oppe \u2013 mot Sn\u00f8hvitutbyggingen. Dra til Hammerfest og se i dag! Se p\u00e5 den veksten som har v\u00e6rt i Hammerfest og i hele Finnmark av en utbygging som har gagnet b\u00e5de landsdelen og hele nasjonen. Det kan nok oppst\u00e5 et behov i framtiden for \u00e5 bygge jernbane fra \u00f8st og mot vest, fra Finland eller fra Sverige \u2013 kanskje en gang i framtiden ogs\u00e5 fra Russland \u2013 mot Norge dersom det er mineraler som skal fraktes ut, og man skal bruke norske havner. Det kan v\u00e6re en mulighet framover. Det har v\u00e6rt utredet, bl.a. fra Finland til Storfjord i Troms. Men da er det n\u00e6ringslivet som m\u00e5 definere de behovene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg slutter meg i helhet til forrige talers innlegg. Det var representanten Tetzschners replikk til statsr\u00e5den ang\u00e5ende H\u00f8yres landsm\u00f8te og forslaget der som fikk meg til \u00e5 ta ordet. Jeg ble nemlig ogs\u00e5 konfrontert med forslaget om en likestillingsbonus n\u00e5r det gjelder lik deling av foreldrepermisjonen \u2013 skattelette hvis man delte permisjonen likt i to. Derfor gjorde jeg litt detektivarbeid fra min iPhone. Jeg ser at resolusjon 42 fra H\u00f8yres Kvinneforum heter \u00ablikestillingsbonus som gir foreldrene valgmuligheter\u00bb. Det er godt mulig at H\u00f8yres landsm\u00f8te ikke har behandlet forslaget, men at det er innlevert et forslag til H\u00f8yres landsm\u00f8te om en likestillingsbonus, m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re riktig. N\u00e5r det gjelder det forslaget, holder jeg fast ved at det ligger en innr\u00f8mmelse av at det trengs offentlige incentiver for et mer likestilt foreldreskap. Dermed kan en jo ogs\u00e5 sp\u00f8rre hvorfor ikke H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 bruke de incentivene som virker og har virket i Norge. S\u00e5 til representanten Tetzschners innlegg: Prinsippet om selvstendig opptjening er innf\u00f8rt i Norge. Det som gjenst\u00e5r, er en del grupper som ikke har uttaksrett. Vi tar viktige skritt i dag for dem som er sammen med en kvinne som mottar uf\u00f8retrygd. Ellers vil jeg takke for en debatt som har v\u00e6rt klassisk. Det er jo ogs\u00e5 klassisk at H\u00f8yre ser lovfestede rettigheter som en motsetning til valgfrihet \u2013 de mener ogs\u00e5 i arbeidsmilj\u00f8loven. Jeg lurer p\u00e5 hvor H\u00f8yres valgfrihet er for alle de arbeidstakerne som trenger lovfestede rettigheter til \u00e5 sl\u00e5 i bordet med overfor arbeidsgiver for i det hele tatt \u00e5 kunne ta ut permisjon. Det skillet mellom h\u00f8yre og venstre er like klassisk som denne debatten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-30"}
+{"label": "0", "text": "Senterpartiets representant Knut Magnus Olsen sa bl.a. at gasskraft uten rensing er et stort tilbakeskritt for milj\u00f8et. Hvis statsr\u00e5den deler Olsens syn og sier at svaret er ja, det er riktig, m\u00e5 jeg sp\u00f8rre: Hva akter statsr\u00e5den \u00e5 gj\u00f8re umiddelbart for at norske gasskraftverk skal stoppe \u00e5 \u00f8delegge milj\u00f8et? Det verste man kan gj\u00f8re, er \u00e5 ha gasskraftverk. Det \u00f8delegger milj\u00f8et. Kan vi gj\u00f8re noe med dagens tre\u2013fire norske verk, s\u00e5 ikke milj\u00f8et blir skadelidende av dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-24"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsen som kommer fra representanten Pollestad. Da vi behandlet tiltakspakkene mot finanskrisen, var det stor tverrpolitisk enighet i Stortinget om de store delene av de pakkene og retningen p\u00e5 dem. Det Fremskrittspartiet kritiserte den gangen \u2013 og da er vi tilbake til over et \u00e5r siden \u2013 var en del av bel\u00f8penes st\u00f8rrelse, bl.a. mot bygg- og anleggssektoren. Vi \u00f8nsket \u00e5 sette fart p\u00e5 kommunal sektor ved \u00e5 g\u00e5 inn med st\u00f8rre pakker der for \u00e5 f\u00e5 ned vedlikeholdsetterslepet. Det var en del av kritikken. Vi \u00f8nsket ogs\u00e5 at disse midlene skulle kunne brukes mye tidligere enn det som regjeringen la opp til. Vi kjenner ogs\u00e5 fra rapporter at mange av disse midlene faktisk ikke ble tatt i bruk f\u00f8r ut i august det \u00e5ret. S\u00e5 jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen Pollestad gir. Man m\u00e5 jo ogs\u00e5 huske at det var stor tverrpolitisk enighet knyttet til de store pakkene mot finanskrisen. Men noen av oss \u00f8nsket mer kraftfulle tiltak \u2013 ja, det er riktig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren. Det ene gjelder denne ekstra milliarden som Regjeringen har varslet skal gis til kommunene som f\u00f8lge av de to ekstra feriedagene vi fikk gjennom l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. S\u00e5 langt er det ingen av Arbeiderpartiets representanter som har klart \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 verken kommunalministeren eller parlamentarisk leder, p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l direkte. I og med at vi n\u00e5 reviderer budsjettet og vi i g\u00e5r behandlet kommune\u00f8konomiproposisjonen, burde det jo v\u00e6re naturlig at alle de utgifter som Regjeringen mener skal p\u00e5l\u00f8pe i innev\u00e6rende \u00e5r, blir budsjettert. Det burde ogs\u00e5 v\u00e6rt anvist hvor de skal dekkes inn, s\u00e6rlig fordi Regjeringen selv er opptatt av stramhet og balanse. S\u00e5 langt har ikke Regjeringen anvist inndekning. Det eneste den har sagt, er at den skal komme med en proposisjon til h\u00f8sten, der den skal overf\u00f8re disse pengene. I og med at ymseposten er mer eller mindre tom, kunne det v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re b\u00e5de hvordan Regjeringen skal dekke dette inn, og hvordan den mener at denne milliarden vil p\u00e5virke norsk \u00f8konomi. Neste sp\u00f8rsm\u00e5l gjelder pengepolitikken. Jeg hadde litt problemer med \u00e5 forst\u00e5 finansministerens resonnement, og jeg vil gjerne sp\u00f8rre om det er slik at Regjeringen n\u00e5 har akseptert at det operative m\u00e5let for pengepolitikken ikke lenger er kronekursutviklingen, men innenlands\u00f8konomien og lav fremtidig prisstigning. For det er jo en gang s\u00e5nn at det samme mandatet for pengepolitikken har v\u00e6rt praktisert h\u00f8yst ulikt av de to sentralbanksjefene \u2013 b\u00e5de den n\u00e5v\u00e6rende og den siste. Under Storvik praktiserte man det slavisk i forhold til kronekursens utvikling, og under den n\u00e5v\u00e6rende sentralbanksjef er man alts\u00e5 mer opptatt av den \u00f8konomiske situasjonen innenlands. Det skaper en usikkerhet blant akt\u00f8rene i markedet og gir oss en pris gjennom \u00f8kt risiko, og dermed h\u00f8yere rente. Vil Regjeringen avklare dette gjennom en endring av Sentralbankens forskrift for ut\u00f8velse av pengepolitikken, eller mener den at det n\u00e5v\u00e6rende system er fullt ut tilfredsstillende?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kjenner ikke til hva BP gj\u00f8r i S\u00f8r-England, men enhver teknologiutvikling som gj\u00f8r at de reelle eller potensielle milj\u00f8konsekvensene av oljevirksomhet blir mindre, er positiv. Det er en fantastisk flott ting at oljevirksomheten i dag veldig mange steder i verden har mye mindre milj\u00f8konsekvenser enn den hadde f\u00f8r. Mye av det skyldes nettopp at oljeselskapene har v\u00e6rt presset av en sterk opinion, regjeringer har regulert oljevirksomheten \u2013 nettopp det som er kjernen i r\u00f8d-gr\u00f8nn politikk, nemlig at markedet m\u00e5 reguleres. Hvis man slipper n\u00e6ringslivet helt fritt, f\u00e5r man ikke denne typen teknologiutvikling. Er det et omr\u00e5de hvor teknologiutvikling nesten alltid skyldes offentlig regulering, og det alene, er det p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det, for p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det kommer nesten alltid teknologiutvikling som f\u00f8lge av regulering, og ikke som f\u00f8lge av at markedet i seg selv krever det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-15"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r me har ei s\u00e5 god sak \u00e5 helsa heim om, s\u00e5 vil eg \u00f2g gjerne det. Eg kan gjerne slutta meg til Krohn Devold sine ord. Eg er jo opphavleg fr\u00e5 den kommunen ein m\u00e5 igjennom for \u00e5 komma til Preikestolen, og Preikestolen har eg vore p\u00e5 tallause gonger. Det er jo eit veldig popul\u00e6rt reisem\u00e5l, ikkje minst for turistar. Stavangerregionen marknadsf\u00f8rer \u00f2g Preikestolen-omr\u00e5det som den store attraksjonen, og cruiseturistar og andre turistar blir anten kj\u00f8rde med buss inn for \u00e5 g\u00e5 opp eller tekne med b\u00e5t inn for \u00e5 sj\u00e5 denne fantastiske attraksjonen. Rogaland SV er heilt einig i Venstres forslag om at dette b\u00f8r bli ein nasjonalpark. Me har \u00f2g teke dette opp og vil ta det opp i kommunestyret. Men eg er einig i det brevet som milj\u00f8vernministeren har sendt til komiteen om forslaget. No har ein ei utgreiing p\u00e5 gang, ein m\u00e5 f\u00e5 til ei lokal forankring s\u00e5nn at kommunane vil dette. Akkurat slik som biletet no er lokalt, er det ein del ordf\u00f8rarar som protesterer p\u00e5 dette, bl.a. i Forsand kommune og i Hjelmeland kommune. Eg meiner at den prosessen som milj\u00f8vernministeren no legg opp til, vil s\u00f8rgja for at ein f\u00e5r eit grunnlag til \u00e5 ta avgjerder p\u00e5, men det viktigaste er at me f\u00e5r i gang debatten lokalt og s\u00f8rgjer for at det blir ei lokal forankring av dette. Det vil gjerne SV vera med og bidra til, slik at me verkeleg f\u00e5r realisert dette som ein nasjonalpark. Eg \u00f8nskjer statsr\u00e5den og alle oss som \u00f8nskjer \u00e5 jobba for ein nasjonalpark i Preikestolen-omr\u00e5det, lykke til. Eg h\u00e5per me f\u00e5r dette til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "1", "text": "La meg da trekke inn en annen bestemt sak, nemlig saken om IT Fornebu, som reiser mange prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l i forholdet mellom storting og regjering, og der det ligger an til at stortingsflertallet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, kommer til \u00e5 anbefale konkret en annen utbygger av IT Fornebu enn den Regjeringen har anbefalt for Stortinget. I disse dager sitter kontroll- og konstitusjonskomiteen med tre sv\u00e6re overskridelsessaker til behandling i ettertid. Den ene er utbygging av Gardermoen og Gardermobanen, den andre er utbygging av Rikshospitalet, og den tredje er utbygging av FATIMA \u2013 fastlandsforbindelsen til Nordkapp i Finnmark. Saken om IT Fornebu reiser ganske store og viktige prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r det gjelder Regjeringens og Stortingets ansvarsforhold. Hvis jeg skal sp\u00f8rre helt direkte, er sp\u00f8rsm\u00e5let som f\u00f8lger: Er regjeringen Bondevik beredt til \u00e5 ta ansvar hvis situasjonen om fem \u2013 ti \u00e5r blir en stor skandalesak n\u00e5r det gjelder utbyggingen av IT Fornebu av en annen utbygger enn den Regjeringen anbefalte Stortinget?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal velge \u00e5 heve meg over den harseleringen finansministeren bedrev overfor meg. Jeg vil stille ham to helt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l. Sp\u00f8rsm\u00e5l 1: Mener finansministeren at forliket knyttet til AFP, slik AFP-ordningen fremst\u00e5r i dag, entydig vil v\u00e6re et positivt bidrag til det inkluderende arbeidsliv som vi alle \u00f8nsker, til et arbeidsliv som gj\u00f8r at ogs\u00e5 eldre arbeidstakere faktisk har mulighet til \u00e5 st\u00e5 lenger i jobb? Sp\u00f8rsm\u00e5l 2: H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har lenge v\u00e6rt enige om en viktig ting, nemlig \u00e5 legge til rette for gode rammebetingelser ogs\u00e5 for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Hvordan kan da finansministeren forsvare at dette forliket n\u00e5 inneb\u00e6rer at man gjennomf\u00f8rer en lovfestet tjenestepensjon for alle, uten \u00e5 ha utredet det grundig og uten \u00e5 ha sett p\u00e5 n\u00f8dvendige avgrensninger i tr\u00e5d med de advarsler som har kommet fra mange av de sm\u00e5 og mellomstore bedriftene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. NTE er i dag et selskap med betydelig produksjon, nettvirksomhet og omsetning, og NVE har godtatt dagens organisasjonsmodell, som er et fylkeskommunalt foretak. Skyldes NVEs inngrep mindre transparens i regnskapene eller mindre kryssubsidiering i NTE enn i aksjeselskaper organisert som konsern, og er det grunn til \u00e5 tro at dette problemet vil \u00f8ke om NTE overtar produksjonsanlegg hvor de allerede har betydelige eierandeler, og som selskapet har st\u00e5tt for driftingen av? Eller er NVEs inngrep et uttrykk for en skjult strategi i Regjeringen for privatisering av kommunalt eid kraftforsyning, slik man n\u00e5 vil privatisere Statkraft gjennom \u00e5 fusjonere selskapet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg finner meget positivt. Videreutdanningen i str\u00e5leterapi defineres i utredningen som en spesialistutdanning. I utredningen antydes ulike finansieringsmodeller for dette. Utdanningstilbudet, eller studiet, kan enten finansieres via Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet eller via avtale med sykehuseier som oppdragsgiver. Ettersom det kontinuerlig er behov for etter- og videreutdanning innen radiografi og str\u00e5leterapi, b\u00f8r et slikt studietilbud i sin helhet finansieres over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjetter. Utdanningsdepartementet f\u00e5r da ansvaret for \u00e5 utdanne det personell samfunnet har behov for til enhver tid. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 2 er da: Er helseministeren enig i dette? \u2013 Dette har han for s\u00e5 vidt svart p\u00e5, men jeg har i tilfelle et nytt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er nok riktig \u00e5 si at det er \u00e9n grunn til at regjeringen tar i bruk den muligheten som ligger i en avtale, og det er at man har hatt et overordnet \u00f8nske om \u00e5 \u00f8ke returtallene, uansett. Derfor har denne saken blitt satt p\u00e5 spissen, med det resultat at mange barnefamilier har blitt sendt tilbake til en situasjon som har v\u00e6rt s\u00e5 umulig at de har m\u00e5ttet legge ut p\u00e5 en ny flukt. Justisministeren m\u00e5 vel ogs\u00e5 \u2013 for \u00e5 si det s\u00e5nn \u2013 ha gjort seg noen tanker om hvorfor det ikke ble returnert barnefamilier til Afghanistan f\u00f8r han fikk ansvaret for dette omr\u00e5det. Kan han n\u00e5 si hva det er i situasjonen i Afghanistan som tilsier at det er sikrere n\u00e5 enn f\u00f8r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5dens partifelle, representanten Lundteigen, uttalte f\u00f8lgende i et replikkordskifte tidligere i dag: \u00abN\u00e5r det gjelder b\u00f8nder, som er litt mer jordn\u00e6rt, og som jeg har en viss forutsetning for \u00e5 snakke om, og tilsyn i s\u00e5 henseende, kan jeg forsikre representanten Tybring-Gjedde om at det snart g\u00e5r over alle grenser i forhold til hvilke tilsyn og hvilke krav som stilles til dem som st\u00e5r for matproduksjonen i Norge. (\u2026) Det gir muligheter for at vi kan kraftig forenkle en god del ting. (\u2026) Det er noen som skal betale, og det er noen som skal leve med det. Det er et stort problem for oss som i praksis arbeider i norsk jordbruk.\u00bb Det er veldig fornuftige synspunkter fra representanten Lundteigen. Er dette synspunkter som statsr\u00e5den deler og vil f\u00f8lge opp i sitt arbeid med \u00e5 forenkle byr\u00e5kratiet i norsk landbruk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Heldigvis er ikke det Fremskrittspartiets politikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er fryktelig stolt av alle de prosjektene som representanten Andersen listet opp. Ikke minst har vi i \u00e5r prioritert og lagt inn de prosjektene som Jernbaneverket selv sier kan gjennomf\u00f8res og avsluttes i \u00e5r, og som vil ha stor sysselsettingseffekt. Vi skaper en arbeidsplass for hver million vi investerer i Jernbanen. Fjernstyring av Nordlandsbanen \u2013 SV har foresl\u00e5tt 40\u00a0mill.\u00a0kr til det \u2013 er et av Jernbaneverkets egne h\u00f8yt prioriterte tiltak, og det kan g\u00e5 inn som konjunkturmidler. Det er ogs\u00e5 inne i SVs sysselsettingspakke for 2004. Et annet prosjekt som jeg er ualminnelig stolt av, er sikkerhetsprosjektet i Lier\u00e5sen tunnel. Jeg er kjempeglad for \u00e5 ha foresl\u00e5tt det, uansett om det ogs\u00e5 er et prosjekt som kan avsluttes i 2004. Og s\u00e5 skal vi komme tilbake til Nasjonal transportplan og se de store linjene. Mitt problem i denne stortingsperioden er at jeg ikke klarer \u00e5 oppfylle SVs lovnader fra forrige jernbanebudsjett.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Replikkvekslingen mellom representanten Elvestuen og statsministeren viste svakheten ved den avtalen som er inng\u00e5tt. Denne v\u00e5ren burde vi hatt en diskusjon i Stortinget om hva v\u00e5re nasjonale m\u00e5l for innenlandske kutt skulle v\u00e6rt i 2030, men jeg opplever statsministerens svar som egentlig en veldig tydelig avklaring av at det f\u00e5r vi ikke. Det er m\u00e5let p\u00e5 EU-niv\u00e5, inkludert fleksible mekanismer, som skal telle. P\u00e5 Venstres hjemmeside etter klimaavtalen kunne vi lese: \u00abVi er enige om at Norge skal kutte klimagassutslipp med minst 40 % i 2030.\u00bb Men i klimameldingen st\u00e5r det veldig tydelig at disse utslippsm\u00e5lene er avhengige av at Norge f\u00e5r tilgang til kvotehandel, \u00abp\u00e5 lik linje med EU-landene\u00bb. Derfor vil jeg gjerne, for bare \u00e5 f\u00e5 det avklart, stille et enkelt ja/nei-sp\u00f8rsm\u00e5l. Er det slik at de nasjonale m\u00e5lene som settes for Norge i 2030, ogs\u00e5 skal kunne oppfylles gjennom tiltak i Polen \u2013 ja eller nei?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Utenriksministerens redegj\u00f8relse, som for \u00f8vrig var b\u00e5de meget god og veldig fyldig, viser klart at innenrikspolitikk og utenrikspolitikk er flettet inn i hverandre, fordi vedtak som blir fattet i internasjonale fora, som f.eks. i WTO, f\u00e5r direkte konsekvens for det innenrikspolitiske handlingsrommet, men ogs\u00e5 fordi vedtak som blir fattet nasjonalt, f.eks. om klimapolitikk, innvandrings- og integreringspolitikk, f\u00e5r utenrikspolitiske konsekvenser. Den alvorlige situasjonen vi ser n\u00e5, kaller p\u00e5 dialog og ikke p\u00e5 konfrontasjon og marginalisering, verken her hjemme eller i de konfliktfylte omr\u00e5dene. I debatten i g\u00e5r fikk b\u00e5de Islamsk R\u00e5d og Oslokoalisjonen med rette anerkjennelse for \u00e5 ha fremmet dialog. Vi vet at ogs\u00e5 mange regjeringsmedlemmer har v\u00e6rt i dialog. Dette er ikke situasjonen i Danmark. Tvert imot er det full konfrontasjon mellom regjeringa og den muslimske befolkninga. Jeg tror det er viktig \u00e5 sp\u00f8rre seg om \u00e5rsaken til denne forskjellen. For det f\u00f8rste tror jeg at den danske regjeringas v\u00e5pendrageri med Bush og kampen mot terror, og dermed direkte st\u00f8tte til krigen i Irak, er \u00e9n \u00e5rsak. En annen viktig \u00e5rsak er regjeringas og Dansk Folkepartis kulturkamp, kampen mot innvandring og en bitter strid om hva som er det rene danske. Hva det rene danske er, blir definert av regjeringa og Dansk Folkeparti, og konstruerer en avstand mellom dem og oss, skaper fiendebilder. Kulturkampen g\u00e5r rett inn i kulturpolitikken. Da Stortinget behandlet kulturmeldinga, lovpriste alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, det kulturelle mangfoldet som en viktig verdi. Mahatma Gandhi har sagt: \u00abJeg \u00f8nsker ikke at huset mitt skal ha murer p\u00e5 alle kanter og at vinduene skal blendes. Jeg vil at alle lands kulturer skal bl\u00e5se friest mulig rundt huset mitt. Men jeg nekter \u00e5 la meg bl\u00e5se over ende.\u00bb I de siste dagene er jeg blitt enda mer overbevist om verdien av kulturutveksling over landegrensene, og at det m\u00e5 gjenspeile seg b\u00e5de i utenrikspolitikken og i utviklingspolitikken. Palestinske kunstnere, som nettopp har hatt et tett samarbeid med norske kunstnere, stod opp mot volden i kj\u00f8lvannet av Muhammed-tegningene og mante til toleranse og dialog. Verden trenger mer flyt av kunst- og kulturuttrykk over grensene. Karikaturtegningene utl\u00f8ste den skremmende og uakseptable volden vi har v\u00e6rt vitne til. De underliggende \u00e5rsakene er mange. Det har flere v\u00e6rt inne p\u00e5 her. Muslimene har kollektivt f\u00e5tt betale for 11. september: Krigene i Irak og Afghanistan, fattigdom, f.eks. levde tre fjerdedeler av palestinerne under fattigdomsgrensen i 2003, og h\u00f8y arbeidsledighet. I deler av Palestina er 70 pst. av ungdommen arbeidsledig. Det er ingen l\u00f8sning i sikte p\u00e5 opph\u00f8r av Israels okkupasjon av Palestina. Men det er ogs\u00e5 hard undertrykkelse i mange land i Midt\u00f8sten, og Vesten har samarbeidet med dem n\u00e5r det har passet. USA har akseptert brudd p\u00e5 menneskerettigheter i land som leverer dem olje. I g\u00e5r stilte representanten H\u00f8ybr\u00e5ten det betimelige sp\u00f8rsm\u00e5let om det er slik at vi her i Norge lukker \u00f8ynene for brudd p\u00e5 menneskerettighetene for \u00e5 oppn\u00e5 mer handel. Under undertrykkende regimer blir moskeene og religionen medisinen. Det sivile samfunnet for \u00f8vrig er frav\u00e6rende. Derfor er et av v\u00e5re viktigste bidrag n\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte oppbygginga av de kreftene som vil ha demokrati, menneskerettigheter og fremmer kvinners rettigheter, som f.eks. kunstnerne i Ramallah. Konfliktene i Midt\u00f8sten er etter hvert blitt komplekse og vevd inn i hverandre. Helt sentralt st\u00e5r likevel konflikten mellom Palestina og Israel. Israel er det landet i verden som har unnlatt \u00e5 etterkomme flest FN-resolusjoner, og fortsetter med dette ogs\u00e5 n\u00e5. Fortsatt blir millioner av palestinske flyktninger nektet muligheten til \u00e5 vende tilbake til sitt eget land av israelske myndigheter. Den folkerettsstridige muren som splitter de palestinske omr\u00e5dene, blir stadig lengre. Dette er noe av bakteppet for at Hamas vant valget. Fattigdommen og arbeidsledigheten er stor. Hamas har bygd opp folkelig st\u00f8tte ved \u00e5 v\u00e6re aktiv b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge skoler og gi helsehjelp og annen hjelp. Under valgkampen var kampen mot korrupsjon det viktigste temaet. Skj\u00f8nnmaler SV Hamas? Nei, overhodet ikke. Hamas anerkjenner ikke Israels rett som egen stat. Hamas har st\u00e5tt bak mange sj\u00f8lmordsbombere. Seieren deres er ingen god nyhet for dem som er opptatt av ytringsfrihet og kvinners stilling. Men de vant et demokratisk valg. Valget har g\u00e5tt riktig for seg. \u00c5 ikke anerkjenne det er dobbeltmoral. \u00c5 trekke norske bidrag eller st\u00e5 p\u00e5 et knallhardt krav om ikke \u00e5 snakke med dem f\u00f8r de betingelsesl\u00f8st har anerkjent Israel, uten samtidig \u00e5 stille like harde krav til Israel om \u00e5 f\u00f8lge internasjonale resolusjoner, vil bare \u00f8ke h\u00e5pl\u00f8sheten og f\u00f8re til st\u00f8rre konfrontasjoner. Regjeringa har valgt en riktig holdning og har muligheten til \u00e5 v\u00e6re i dialog med Hamas, fordi Hamas ikke st\u00e5r p\u00e5 v\u00e5r terrorliste. Jeg vil si litt om situasjonen i Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen er sv\u00e6rt ustabil. Det viser angrepet mot de norske ISAF-styrkene. \u00c5rsaken er nok det generelle raseriet vi ser i hele Midt\u00f8sten, men sannsynligvis ogs\u00e5 misn\u00f8yen med amerikansk krigf\u00f8ring gjennom \u00abEnduring Freedom\u00bb. Denne krigf\u00f8ringen var en viktig grunn til at SV var imot deltaking i \u00abEnduring Freedom\u00bb. N\u00e5 er Norge ute av \u00abEnduring Freedom\u00bb. Norge deltar i ISAF-styrkene for \u00e5 beskytte sivilbefolkninga, og vi deltar i gjenoppbygginga av Afghanistan p\u00e5 flere m\u00e5ter. SV st\u00f8tter deltakelse i ISAF-styrkene fordi form\u00e5let er stabilisering og \u00e5 beskytte sivilbefolkninga. SV er motstander av sammensl\u00e5ing av ISAF og \u00abEnduring Freedom\u00bb. Det er det mange europeiske land som er. Derfor er planene skrinlagt inntil videre. Jeg er beroliget n\u00e5r statssekret\u00e6r Barth Eide sier til Klassekampen at Norge vil g\u00e5 imot sammensl\u00e5ing dersom det betyr at ISAF skal overta USAs antiterrorkrig. Atomv\u00e5pentrusselen er igjen h\u00f8yaktuell og p\u00e5 dagsordenen. Norge har lenge v\u00e6rt klar p\u00e5 at m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re b\u00e5de ikke-spredning og nedrustning. Arbeidet overfor Iran er viktig, men forutsetningen for at det skal f\u00f8re til resultater, er at det ogs\u00e5 f\u00f8lges opp med krav til Israel, som har atomv\u00e5penkapasitet. Atomenergibyr\u00e5ets resolusjon viser til m\u00e5let om Midt\u00f8sten som et omr\u00e5de uten masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. Dette er en indirekte referanse til at ogs\u00e5 Israels masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen burde v\u00e6rt fjernet. SV st\u00f8tter at Norge m\u00e5 ha en fornyet Afrika-politikk som ser utenrikspolitikken og utviklingspolitikken i en sammenheng. Kontinentet st\u00e5r overfor mange utfordringer, ikke minst med hensyn til \u00e5 l\u00f8se fattigdomskrisa. Det er verdt \u00e5 merke seg at de afrikanske landene er de som aller lydigst har fulgt r\u00e5dene eller kravene fra Verdensbanken og IMF om liberalisering og privatisering. Det er derfor i denne sammenheng viktig \u00e5 understreke at norsk bistand ikke skal g\u00e5 til program som stiller krav til liberalisering eller privatisering, slik Soria Moria-erkl\u00e6ringa sl\u00e5r fast. Det er bra at afrikanske land gjennom Den afrikanske union og NEPAD har utviklet egne strategier for hvordan kontinentets utfordringer skal m\u00f8tes. I v\u00e5rt arbeid med fred og forsoning i Afrika m\u00e5 vi samarbeide med disse, med Utviklingsbanken og med Afrika-parlamentet. Vi m\u00f8ter afrikanske land i internasjonalt samarbeid, som i WTO. Flere av disse landene, og s\u00e6rlig flere parlamentarikere, har etter hvert opparbeidet seg god kunnskap og viktige synspunkter. I de utfordrende WTO-rundene som gjenst\u00e5r, er det viktig \u00e5 ha allianser ogs\u00e5 med disse landene, for at dette skal bli en utviklingsrunde. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re en del av en Afrika-strategi. Afrika er i ferd med \u00e5 bli en viktig leverand\u00f8r av r\u00e5olje. Norge kan bidra med kunnskap om oljeforvaltning, slik at energi- og naturressursene kan v\u00e6re under nasjonal kontroll, og at oljeformuen kan komme hele befolkninga til gode. Det m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00f8lges opp av antikorrupsjonsarbeid. Det vil v\u00e6re et utrolig viktig bidrag til utvikling. I arbeidet med en fornyet Afrika-politikk m\u00e5 vi ikke glemme de konfliktene som ikke er h\u00f8yt oppe p\u00e5 dagsordenen. Jeg vil her spesielt nevne Nord-Uganda. Internasjonal hjelp og internasjonalt medansvar m\u00e5 til, dersom denne forferdelige konflikten skal l\u00f8ses. S\u00e5 vil jeg igjen vise til arbeidet med Sikkerhetsr\u00e5dsresolusjon 1325 om kvinner, fred og forsoning. Det er viktig \u00e5 ha et kvinneperspektiv p\u00e5 freds- og forsoningsarbeidet. Det er spesielt viktig i Afrika. Her finnes det mange \u00e5 spille p\u00e5 lag med, og jeg er glad for at Regjeringa n\u00e5 utarbeider en handlingsplan for Sikkerhetsr\u00e5dsresolusjon 1325.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har bare en liten avslutningskommentar til slutt. Det var statsr\u00e5dens begrunnelse for \u00e5 fremme dette forslaget som fikk meg til \u00e5 ta ordet. Hun sa at man vil ha fleksible l\u00f8sninger i distriktene. Det at det skulle bli enklere for naboene p\u00e5 V\u00e6r\u00f8y og R\u00f8st \u00e5 sende brev seg imellom var hovedmotivet, eller et viktig motiv, i denne saken. Men det er jo ikke det saken gjelder, og det er jo ikke det som annonseres i hele meldingen. For her annonseres det jo at det skal bli enklere for utenlandske akt\u00f8rer \u00e5 f\u00e5 tilgang til det norske markedet. Her annonseres det ogs\u00e5 at man kan tenke seg \u00e5 \u00e5pne for \u00e5 legge ut p\u00e5 anbud den delen av postdistribusjonen som ligger under offentlig kj\u00f8p, alts\u00e5 det vi har diskutert i dag, nemlig at enkeltsendinger av post skal legges ut p\u00e5 anbud. Det annonseres ogs\u00e5 at man skal legge til rette for \u00e5 \u00e5pne Postens distribusjonsnett for andre akt\u00f8rer, alts\u00e5 en full liberalisering. Det er det vi er imot, det er det vi er kritiske til, for det tror vi kan true det som har v\u00e6rt Postens suksess i Norge gjennom alle \u00e5r, nemlig at man kan f\u00e5 en kvalitativt like god posttjeneste p\u00e5 den ytterste n\u00f8gne \u00f8 eller i en avsidesliggende fjellbygd i Norge \u2013 til samme pris, uansett om man er i en storby eller i distriktene. Det er hele den strukturen som vi mener settes under press og trues ved at man kan legge dette ut p\u00e5 anbud. Man bringer andre akt\u00f8rer inn \u2013 man splitter opp hele det som her blir kalt et monopol. Vi er direkte uenig i det, og vi mener at vi ogs\u00e5 har st\u00f8tte fra OECD, som i sin rapport, som jeg tidligere i dag har vist til, sier at utlevering av post til sm\u00e5 og mellomstore sluttbrukere er et naturlig monopol. S\u00e5 dette er ikke noe bare SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener. Det har vi ogs\u00e5 st\u00f8tte for i OECD.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-15"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegner av representantane Audun Lysbakken, Kirsti Bergst\u00f8, Karin Andersen og meg sj\u00f8lv vil eg fremje representantforslag om \u00e5 stoppe stoppeklokkene og auke bemanninga i eldreomsorga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-05"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8r jeg skulle opp og holde dette innlegget, bladde jeg litt igjennom de papirene som l\u00e5 p\u00e5 pulten min, og fant da ogs\u00e5 budsjettinnstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 identifisere en del av de kostnadene som er angitt i det budsjettet, og oppdaget at jeg tok feil. Det manglet tre nuller til slutt, som man finner i helsebudsjettet, men som man ikke finner hos kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Grunnen til det er at hele det samlede budsjettforslaget der er p\u00e5 ca. 31\u00a0milliarder\u00a0kr, et tall som er litt h\u00f8yere enn bare til utbetaling av sykepenger i v\u00e5rt budsjett. Jeg registrerer at de tallene vi opererer med bare knyttet til utbetaling til legemidler, ansl\u00e5tt til 7,3\u00a0milliarder\u00a0kr for 2003, utgj\u00f8r samlede investeringer for all kollektivtransport i Norge: busser, trikker, T-baner inkludert hele tognettet, og alle NSBs utgifter knyttet til drift og investeringer. Jeg sitter igjen med en sterkere og sterkere opplevelse av at n\u00e5r vi behandler v\u00e5re budsjetter, skjeler vi ikke utover det. Vi ser ikke p\u00e5 hva som blir konsekvensen hvis vi ikke f\u00e5r kontroll med utgiftsveksten, hvis vi ikke tar tak i den utviklingen vi n\u00e5 ser, bl.a. n\u00e5r det gjelder legemidler, og sp\u00f8r oss: Hvordan bruker vi disse midlene p\u00e5 best mulig m\u00e5te? Hvordan sikrer vi at flest mulig pasienter kan f\u00e5 hjelp for de midlene? Hvordan sikrer vi p\u00e5 andre felt i samfunnet der folk har behov for \u00e5 f\u00e5 hjelp, at det er midler tilgjengelig, slik at de kan f\u00e5 den hjelpen? S\u00e5 lenge hver komite kun konsentrerer seg om sitt eget lille fagfelt, eller store fagfelt for v\u00e5r del, vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 drive en politikkutvikling som er helhetlig, og som ivaretar befolkningens samlede behov. Og noen av de mest groteske utslag \u2013 jeg tror ikke ordet \u00abgrotesk\u00bb er uparlamentarisk \u2013 vi har sett av denne mangel p\u00e5 helhetlig tenkning, p\u00e5 det \u00e5 ta et samfunnsansvar og si at n\u00e5 g\u00e5r vi inn og styrer i en retning som vi mener er tjenlig, har vi sett fra Fremskrittspartiet her i dag. Her ser man alts\u00e5 at man i forbindelse med en budsjettinnstilling argumenterer som om man kommer med sine egne forslag, legger fram sitt eget budsjett, st\u00e5r for sin egen politikk, og s\u00e5 har man inng\u00e5tt et forlik med Regjeringen der man egentlig bestemmer retningen p\u00e5 politikken, m\u00e5 ta ansvar for den og si at dette er vi faktisk enig med Regjeringen om. Her driver man et rendyrket dobbelt bokholderi som om man er i opposisjon til den politikken man selv er med p\u00e5 \u00e5 vedta. P\u00e5 en del av omr\u00e5dene, spesielt innenfor rammeomr\u00e5de 15, som har med sosialpolitikken \u00e5 gj\u00f8re, er nok avstanden mellom SV og Regjeringen rimelig stor. Men p\u00e5 mange av de omr\u00e5dene vi snakker om n\u00e5r det gjelder helsepolitikken, tror jeg ikke i utgangspunktet den trenger \u00e5 v\u00e6re veldig stor. Jeg tror det er mulig \u00e5 f\u00e5 til en politikk med en retning og et m\u00e5l som gj\u00f8r at man kan bruke ressursene p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn det gj\u00f8res i dag. Men det vil kreve en type samarbeid som gj\u00f8r at man p\u00e5tar seg forpliktelser, og der man ogs\u00e5 tar det ansvaret som f\u00f8lger med. Da kan man ikke h\u00e5ndtere disse sp\u00f8rsm\u00e5lene slik som Fremskrittspartiet gj\u00f8r, der man overfor befolkningen framstiller det som man er imot noe som man faktisk selv er for og i dag skal sitte og vedta. En av de tingene som det blir mest sentralt \u00e5 gripe fatt i, er nettopp kostnadsutviklingen p\u00e5 omr\u00e5der der kostnadene er s\u00e5 store at hvis vi ikke f\u00e5r dem ned, har vi ikke midler igjen til andre omr\u00e5der. Det er to omr\u00e5der som jeg mener er ekstremt sentrale, ikke minst gjelder det kostnadsveksten innenfor sykehussektoren. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 finne redskaper, metoder og m\u00e5l for driften av sykehusene som gj\u00f8r at pengene brukes mer m\u00e5lrettet enn i dag. Jeg er overrasket over n\u00e5r vi fra SVs side har pekt p\u00e5 en del av de utslagene man begynner \u00e5 se i regi av helseforetakene, at ikke flere har signalisert den samme bekymringen. Jeg har ved flere anledninger trukket fram Feiringklinikken. Feiringklinikken er et eksempel p\u00e5 en god og veldrevet klinikk som gjennom sine hjertekirurgiske tiltak er med p\u00e5 \u00e5 korte ned ventelistene. Det har vi sett. Det kan det ikke herske tvil om. Men det kan umulig v\u00e6re riktig at man skal utvikle et l\u00f8nnsniv\u00e5 for norske leger der man kommer opp i inntekter p\u00e5 flere millioner p\u00e5 \u00e5rsbasis. Jeg h\u00f8rte n\u00e5 fra Helse Midt-Norge at det var gitt tilskudd til l\u00f8nninger for leger p\u00e5 over 100\u00a0000\u00a0kr p\u00e5 \u00e5rsbasis \u2013 av et budsjett som vi sitter og forvalter, og hvor man f\u00e5r inn en rekke meldinger fra helseforetakene om at ressursene ikke strekker til! Da er vi som bevilgende myndighet n\u00f8dt til \u00e5 engasjere oss i hvordan disse midlene faktisk brukes, og legge f\u00f8ringer for bruken av dem. Stiller vi oss likegyldige til det, rammer det andre deler av virksomheten, og det rammer ogs\u00e5 pasientene. Jeg registrerer at man f\u00e5r en form for tabloidisering ogs\u00e5 av den politikken som vi skal st\u00e5 for i dette rommet og i dette bygget, som n\u00e6rmest gj\u00f8r det umulig for dem utenfor \u00e5 orientere seg i forhold til hva som virkelig skjer. Og n\u00e5r man ser p\u00e5 pressebenken her i dag at pressen ikke er til stede, er det heller ikke rart at de ikke er orientert om det. Det SV er overbevist om, er at man har et finansieringssystem for sykehusene i dag som er modent for revisjon, og at man er n\u00f8dt til \u00e5 gjennomg\u00e5 det p\u00e5 en grundig m\u00e5te og f\u00e5 det tilbake til Stortinget til vurdering. Vi er ogs\u00e5 mer og mer opptatt av at man m\u00e5 f\u00e5 overordnede vedtak i Stortinget som legger f\u00f8ringer for helsepolitikken, men som ikke er s\u00e5 detaljerte som det man n\u00e5 ser i komiteen. Jeg synes det er et godt eksempel p\u00e5 hvor galt av sted vi kommer, n\u00e5r man f\u00e5r en diskusjon omkring nyf\u00f8dtomsorgen, der man \u2013 prisverdig nok \u2013 kan v\u00e6re opptatt av kvaliteten, men der det overordnede p\u00e5 en m\u00e5te blir \u00abSkitt i Norge, leve Toten!\u00bb Man nevner \u00c5lesund og Bod\u00f8, som om vi i sosialkomiteen skulle ha noe faglig belegg for \u00e5 hevde at tilbudet f.eks. er d\u00e5rligere, bedre eller avvikende i Fredrikstad eller ved andre sentralsykehus med denne typen funksjoner. Poenget er at her har sosialkomiteen stilt seg i en relativt umulig situasjon. Dette er et eksempel p\u00e5 det. Et annet eksempel gjelder legemidler, der vi g\u00e5r inn p\u00e5 et detaljniv\u00e5, og der vi mangler n\u00f8dvendige kunnskaper til \u00e5 kunne si det vi sier, i stedet for at vi faktisk p\u00e5 et overordnet niv\u00e5 sier noe om hvordan politikken skal v\u00e6re. Den anledningen b\u00f8r Stortinget gis, den har vi ikke i dag gjennom lovgivningen. Til gjengjeld vil det m\u00e5tte p\u00e5legge oss at vi ikke legger oss bort i detaljene n\u00e5r det gjennomf\u00f8res som Stortinget har sagt skal gjennomf\u00f8res. Jeg ser at det handlingsrommet som helseforetakene i dag har f\u00e5tt, gir en rekke utslag som over tid m\u00e5 v\u00e6re negative. Hvis jeg tar et eksempel fra mitt eget hjemfylke, er det n\u00e5 snakk om \u00e5 avvikle en av to n\u00f8dmeldesentraler \u2013 i et fylke som er s\u00e5 stort som Danmark. Nettopp ved en n\u00f8dmeldesentral kreves det lokalkunnskaper for \u00e5 kunne gi riktig informasjon for rask handling. Det er klart at hvis Stortinget ikke p\u00e5 et overordnet niv\u00e5 skal engasjere seg i forhold til hvordan strukturen p\u00e5 den typen tjenester skal v\u00e6re, har vi fratatt oss selv et politisk redskap til \u00e5 styre helsepolitikken. SV har v\u00e6rt opptatt av psykiatrien og tilbudet til psykiatriske pasienter. Jeg m\u00e5 si, og det mener jeg helt \u00e6rlig, at jeg synes at statsr\u00e5den generelt har hatt et godt grep om helsepolitikken i Norge. Men jeg er blitt mer og mer usikker n\u00e5r det gjelder psykiatrien konkret, p\u00e5 om statsr\u00e5den og Regjeringen har det grepet knyttet til den politikken som man til n\u00e5 har signalisert at man har. Grunnen til det, er at vi f\u00e5r s\u00e5 mange meldinger fra ulike helseforetak og fra ulike institusjoner om kutt i et tilbud der Stortinget har sagt at man skal ha en opptrappingsplan, der man skal styrke tjenestene, der man skal komme bedre ut. Det synes vi er alarmerende med tanke p\u00e5 at det i dag er over tre m\u00e5neders ventetid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 psykiatrisk behandling for barn og ungdom, ca. halvparten for voksne, og vi vet at de tilstandene det s\u00f8kes om behandling for, er sv\u00e6rt alvorlige tilstander. Det kan v\u00e6re barn og unge som er psykotiske, som er paranoide, har vrangforestillinger. Det kan v\u00e6re tilstander med underern\u00e6ring, det kan v\u00e6re til dels betydelige, alvorlige tilstander der man i dag ikke kan gi et forsvarlig tilbud. Og det er klart at hvis konsekvensen n\u00e5r man skal satse s\u00e5 mye og satse spesielt p\u00e5 et omr\u00e5de, er at man i realiteten f\u00e5r kutt, er det s\u00e5 lite samsvar mellom det Stortinget har vedtatt, og det som gjennomf\u00f8res, at det er grunn til \u00e5 etterlyse de resultatene man n\u00e5 skulle se av denne opptrappingen. Det h\u00e5per jeg statsr\u00e5den kommer inn p\u00e5 i sitt innlegg. Jeg skal senere komme tilbake til en del punkter jeg ikke har f\u00e5tt nevnt her. SV har v\u00e6rt opptatt av at man skal utjevne forskjellene mellom tannhelse og helse for \u00f8vrig, og er opptatt av at man i den stortingsmeldingen som Stortinget har bedt Regjeringen komme med, n\u00e5 f\u00e5r et tak, og at Regjeringen flagger standpunkter knyttet til tannhelsen generelt. Ellers tar SV opp de forslag vi har fremmet. Og forslag nr. 23 vil vi st\u00f8tte. Og jeg vil understreke at vi st\u00f8tter de forslagene n\u00e5r det gjelder bl\u00e5reseptordningen som Regjeringen har lagt opp til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Denne saka om investering st\u00e5r ogs\u00e5 i forhold til det vi diskuterte i g\u00e5r, om \u00f8konomistyring, utan at eg skal brodere ut det for mykje. Men det er kl\u00e5rt, forsvarssjefen har gitt nokre signal om politisk underdekking av milit\u00e6re overbod, som er ramma for desse debattane. Eg skal ikkje ta den debatten. Eg skal heller ikkje ta nokon omkamp om fregattsaka, berre kort konstatere at eg \u00f2g synest det var ein fantastisk b\u00e5t. Det er ingen tvil om at det er gode b\u00e5tar. Eg kunne seie noko om korleis dei vil oppf\u00f8re seg i Barentshavet, men det skal eg heller ikkje gjere. Men det eg har tvilt p\u00e5, er om denne investeringa st\u00e5r i forhold til den trusselen desse b\u00e5tane er laga for \u00e5 m\u00f8te. Eg er ikkje sikker p\u00e5 om den trusselen finst. Den trusselen ligg antakeleg og rustar i Murmansk eller er g\u00e5tt ned i Barentshavet. Lat no det liggje. Vi skal ikkje ta den debatten heller \u2013 det blir veldig mange avklaringar av kva for debattar vi ikkje skal ta her. I samanheng med investeringar har eg foresl\u00e5tt at ein kan gjere som Frankrike og Nederland, der ein har avhenda delar av fregattv\u00e5penet nettopp fordi nye oppg\u00e5ver i forhold til kystarbeid, kystvern, har vist at fregattar ikkje var like tenestedyktige som andre b\u00e5tar. Men eg registrerer at Regjeringa er p\u00e5 god kurs og uansett vil melde fr\u00e5 til oss dersom det skulle bli problem undervegs i forhold til \u00f8konomistyringa i dette. For det er det viktigaste av alt, at det er orden p\u00e5 \u00f8konomien, s\u00e5nn at vi ikkje kjem i den situasjonen at vi no har hive oss inn i eit overforbruk der vi rett og slett f\u00e5r problem med kassakreditten, for \u00e5 seie det rett ut. Den situasjonen har vi vore i f\u00f8r, og det skal vi ikkje ein gong til. Det verkar som om det er god styring p\u00e5 dette, og skulle det ikkje vere tilfellet, kjem statsr\u00e5den s\u00e5 fort som mogleg tilbake til denne salen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille statsministeren et sp\u00f8rsm\u00e5l. SV la i g\u00e5r fram en rapport om Forskjells-Norge, som bruker offentlig statistikk, samler offentlig statistikk, og som kan konkludere med at forskjellene i Norge \u00f8ker. Det er s\u00e6rlig fordi den aller rikeste tidelen, eller 5 pst. av det norske folk, virkelig drar fra det store flertallet, f\u00f8rst og fremst fordi de har store inntekter fra kapital og aksjeutbytte, som er meget lavt beskattet. Jeg lurer p\u00e5 om statsministeren er enig med SV i at det er et bedre samfunn hvis man har sm\u00e5 forskjeller mellom folk. All samfunnsforskning viser at det sl\u00e5r ut b\u00e5de i forhold til helse, i forhold til folk flests muligheter til \u00e5 ta utdanning og i forhold til kriminalitet hvis man klarer \u00e5 holde et samfunn med sm\u00e5 forskjeller mellom folk. Er statsministeren enig i det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-22"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8gskole- og Universitets-Norge er i bevegelse \u2013 av ulike \u00e5rsaker og med ulike hensikter og med mange involverte. Det er mange som har mye \u00e5 ivareta i slike prosesser. Det er en av \u00e5rsakene til at dette er en innfl\u00f8kt og spennende debatt. Noe av det gledelige ved disse debattene, disse endringene og disse bevegelsene, er at vi ser at kommuner og fylkeskommuner, og ikke minst n\u00e6ringsliv og lokalt og regionalt samfunnsliv, er s\u00e5 aktive. Hele Norge har n\u00e5 oppdaget hvor viktig h\u00f8gere utdanning og forskning er for god samfunnsutvikling. Vi som brukte de beste \u00e5rene av v\u00e5rt liv p\u00e5 \u00e5 kjempe fram en forvaltningsreform \u2013 og tapte \u2013 l\u00e6rte bl.a. at en region pr. definisjon er en geografisk enhet eller et samfunn som har i seg egne institusjoner for h\u00f8gere udanning og forskning. Dermed er vi ved en av hoved\u00e5rsakene til at dette endringsarbeidet n\u00e5 foreg\u00e5r s\u00e5 kraftfullt; det er nemlig knyttet til begrepet regional utvikling \u2013 eller litt bedre formulert: M\u00e5let for mye av det som foreg\u00e5r \u2013 for mange engasjerer seg n\u00e5, i kommuner, fylkeskommuner og n\u00e6ringsliv \u2013 er regional utvikling, mens virkemidlet er \u00e5 styrke h\u00f8gere utdanning og forskning. For \u00e5 f\u00e5 til det trengs det vekst i studenttall og forskning. Dette forstyrrer og vanskeliggj\u00f8r debatten som vi har p\u00e5 dette omr\u00e5det litt, nettopp ved at vi har f\u00e5tt en ny begrunnelse parallelt med at vi har f\u00e5tt inn nye akt\u00f8rer. Men det \u00e5 f\u00e5 inn disse akt\u00f8rene \u2013 kommuner, fylkeskommuner og n\u00e6ringsliv \u2013 er udelt positivt, etter min mening, med hensyn til eierskap til og forst\u00e5else for h\u00f8gere utdanning og forskning i samfunnet v\u00e5rt. Og s\u00e5 tar de med seg friske penger inn i prosessen. Dette er godt nedenfra og opp-arbeid. Men det gj\u00f8r bildet v\u00e5rt mer innfl\u00f8kt. Alt var jo s\u00e5 mye enklere f\u00f8r, da det meste var en relasjon mellom et departement og et gitt og stabilt antall universiteter og h\u00f8gskoler. Men jeg er glad for at det n\u00e5 er blitt litt mer kaotisk, at det er noe mer bevegelse. Det er stor kraft i den mobiliseringen som ligger i at kommuner og fylkeskommuner pluss andre kommer p\u00e5 banen. Og jeg mener bestemt \u2013 og det skal vi legge merke til \u2013 at alle som n\u00e5 st\u00e5r bak den type mobilisering, vet at det g\u00e5r ikke an \u00e5 slurve med kvalitet. For ikke minst alle som driver med h\u00f8gere utdanning og forskning utenfor universitetsbyene, vet at det nettopp er p\u00e5 kvalitetsomr\u00e5det en m\u00e5 konkurrere. Kvalitet \u2013 ikke minst i betydningen hva som er relevant eller nyttig for lokalt og regionalt n\u00e6rings- og samfunnsliv. Det er dette distriktene kan konkurrere p\u00e5, for normalsituasjonen er, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, for b\u00e5de studenter, forskere og forskningspenger, \u00e5 velge storby \u2013 distriktene m\u00e5 derfor i s\u00e6rlig grad satse p\u00e5 kvalitet i denne forbindelse. S\u00e5 har det v\u00e6rt en dominerende og litt problematisk diskusjon knyttet til universitetsutvikling, slik Tord Lien riktig p\u00e5peker. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 gjenoppdage h\u00f8gskolene og tenke p\u00e5 hva slags rolle de skal spille framover. Da forstyrrer det litt at hva som er et universitet og hva som er en h\u00f8gskole, det er jo i og for seg ikke et gitt begrep som vi har valgt, men noe vi har definert. Men jeg synes da \u2013 og det er mitt klare utgangspunkt \u2013 at pr. i dag har regjering og storting i tett samarbeid med sektoren selv valgt en god definisjon, som er passe faglig kraftig og bred, p\u00e5 hva som er et universitet \u2013 b\u00e5de for norske forhold og i forhold til hvordan begrepet brukes i utlandet. Jeg synes videre det er klokt det som ligger i denne SAK-tiln\u00e6rmingen, om at det prim\u00e6rt er et sp\u00f8rsm\u00e5l om faglig kvalifisering. Det er ikke et politisk kart som skal tegnes og vedtas her i salen. Vi kunne jo ha gjort det, som et element i denne f\u00f8r nevnte kraftfulle regionformen. Men regionformen har vi sagt at vi ikke vil ha. Da er det ogs\u00e5 riktig at det er SAK-tiln\u00e6rmingen vi skal legge til grunn \u2013 det er her det kloke grepet er tatt. S\u00e5 er det forst\u00e5elig \u2013 det har jeg vel allerede v\u00e6rt inne p\u00e5, og det var ogs\u00e5 interpellanten p\u00e5 en god m\u00e5te inne p\u00e5 \u2013 at det er lett \u00e5 se at det er mange som er lett, eller kanskje til og med mye nerv\u00f8se i slike omskiftelige tider. Det er alltid tryggest \u00e5 sitte stille p\u00e5 kort sikt. Her kan struktur st\u00e5 p\u00e5 spill \u2013 her kan kvalitet st\u00e5 p\u00e5 spill. Det er problematisk, tror jeg, for b\u00e5de oss stortingsrepresentanter og regjering, \u00e5 sitte og f\u00f8le seg mer som tilskuere enn som styrende. Men som sagt: Jeg tror det er lurt \u2013 la oss ta sjansen p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re passe tilbakelente, men sm\u00f8re s\u00e5pass de spennende prosessene som n\u00e5 foreg\u00e5r, og s\u00e5 ser vi litt hva som kommer til \u00e5 skje. S\u00e5 langt tyder mye p\u00e5 at det er riktig s\u00e5 bra, det vi ser foreg\u00e5r rundt omkring. S\u00e5 skal jeg senere komme litt inn p\u00e5 hva jeg tror kommer til \u00e5 skje.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Ja, vi er kjent med problemene knyttet til St. Olavs hospital. St. Olavs hospital var i en s\u00e6rstilling, for det var en utbygging som var kommet p\u00e5 plass f\u00f8r Helseforetaksreformen kom p\u00e5 plass. Men det er jo litt underlig, n\u00e5r denne regionen skal bygge ut, at alle solidarisk m\u00e5 stille opp for hundre prosent utbygging p\u00e5 St. Olav, til tross for at det kun er 30 pst. av virksomheten ved St. Olav som har universitetsfunksjon eller regionfunksjon, mens 70 pst. har en lokalsykehusfunksjon for Trondheim og omr\u00e5det rundt. Men jeg vil stille sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til den framtidige organiseringen, med ett helseforetak i Midt-Norge. Man har f\u00f8rst klart \u00e5 skape uro p\u00e5 Nordm\u00f8re og i Romsdal, og s\u00e5 klarer man \u00e5 utvide denne uroen til \u00e5 gjelde hele M\u00f8re og Romsdal. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er, for den store debatten er n\u00e5 knyttet til administrasjon: Hvor skal man ha den? Kan statsr\u00e5den n\u00e5 bekrefte at administrasjonen skal ligge ved sykehuset i \u00c5lesund, som per i dag er et effektivt sykehus, og har vist seg funksjonelt? Eller vil man nok en gang bare skyve ansvaret over p\u00e5 det nye helseforetaket, slik at det skal v\u00e6re en buffer mellom statsr\u00e5den og innbyggerne?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke for svaret nok en gang, og jeg er fristet til \u00e5 tolke svaret p\u00e5 f\u00f8lgende vis: Mattilsynets kontor i Larvik skal ikke legges ned, for det er den eneste m\u00e5ten \u00e5 klare \u00e5 opprettholde den n\u00e6rheten og kvaliteten p\u00e5 tjenestetilbudet p\u00e5 som statsr\u00e5den sier er n\u00f8dvendig for Mattilsynets virksomhet. I den sammenheng vil jeg takke for presiseringen. Vi har ogs\u00e5 erfaring med at en flytter andre tjenestetilbud fra Larvik til T\u00f8nsberg, f.eks. trafikkstasjonen og kontrollvirksomheten der, som har f\u00f8rt til en s\u00e5 stor avstand at kvaliteten p\u00e5 tjenestetilbudet til innbyggerne i s\u00f8ndre Vestfold har blitt vesentlig redusert. Derfor er jeg p\u00e5 mange m\u00e5ter glad for at signalene fra statsr\u00e5den, slik jeg tolker dem i det siste svaret, g\u00e5r p\u00e5 at man skal opprettholde Mattilsynet i Larvik.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Etter gjennomf\u00f8ringen av Reform 94 for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring har et av hovedankepunktene mot reformen v\u00e6rt at de yrkesfaglige studiene har inneholdt for stor allmennfaglig del. Teoridelen har alts\u00e5 v\u00e6rt for omfattende, og det reduserer muligheten for mange elever til \u00e5 gjennomf\u00f8re et videreg\u00e5ende l\u00f8p som ender ut i forventet kompetanse. N\u00e5 varsler Regjeringen at et tretten\u00e5rig skolel\u00f8p skal gi allmenn studiekompetanse uavhengig av linjevalg. Det kan etter min oppfatning oppn\u00e5s p\u00e5 to m\u00e5ter. Enten ved at allmennfagdelen p\u00e5 yrkesfag \u00f8kes ytterligere p\u00e5 bekostning av yrkesfagdelen, noe som i praksis vil stenge mange flere ute fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring fordi teorikravene blir un\u00f8dvendig omfangsrike for mange, og mange flere vil stryke eller f\u00e5 annenrangs kompetanse. Eller det kan oppn\u00e5s ved \u00e5 redusere kravet til hva som forventes av generell studiekompetanse. Det vil i tilfelle medf\u00f8re en vesentlig kvalitetsreduksjon i forhold til det som kreves for opptak til h\u00f8yskole og universitet i dag. Det kan selvsagt ogs\u00e5 ende med en eller annen kombinasjon av begge disse modellene, men uansett vil konsekvensen bli den samme. V\u00e5rt viktigste konkurransefortrinn i forhold til v\u00e5re internasjonale konkurrenter er nemlig muligheten til \u00e5 satse p\u00e5 kunnskap og kompetanse i verdensklasse, og den vil bli sterkt svekket. Man vil p\u00e5 denne m\u00e5ten b\u00e5de redusere muligheten for yrkesfaglig rekruttering og yrkesfagelevenes mulighet til \u00e5 f\u00e5 fullverdig kompetanse innenfor eget fagfelt, og redusere niv\u00e5et p\u00e5 h\u00f8yere utdanning. Dette er skritt i en sv\u00e6rt farlig retning, og det skiller seg klart ut i forhold til den innholdssatsing Regjeringen har sagt den skal f\u00f8lge opp. P\u00e5 denne m\u00e5ten kompliseres ogs\u00e5 forholdet til kompetanse p\u00e5 lavere niv\u00e5 for mange elever p\u00e5 yrkesfaglig studieretning. Men det er positivt at Regjeringen vil videref\u00f8re hoveddelen av kvalitetsreformen. En viktig del av kvalitetsreformen har v\u00e6rt \u00e5 f\u00f8lge den utviklingen som vi har ellers i Europa, hvor satsingen p\u00e5 spr\u00e5k er vesentlig forsterket. I en verden som blir stadig mindre og hvor kontakt over landegrensene snarere er reglen enn unntaket for norske arbeidsplasser, vil Regjeringen fjerne det foresl\u00e5tte andre fremmedspr\u00e5k i grunnskolen. Her kunne man kanskje tenke seg en alternativ l\u00f8sning, hvor man heller fjernet den tvungne sidem\u00e5lsundervisningen og erstattet den med et andre fremmedspr\u00e5k, men jeg registrerer at Regjeringen mener det er uaktuell politikk, dessverre. I Aftenbladet.no den 15. oktober kunne man ogs\u00e5 lese reaksjonen fra Unios leder, Anders Folkestad. Han sier bl.a.: \u00abSatsing p\u00e5 forskning og kunnskap g\u00e5r igjen som en r\u00f8d tr\u00e5d i regjeringserkl\u00e6ringen, som virkemidler for \u00e5 styrke konkurranseevnen og skape arbeidsplasser. I lys av det virker det underlig at de foresl\u00e5r \u00e5 svekke spr\u00e5kkompetansen i ungdomsskolen og svekke kravene til studiekompetanse.\u00bb Og videre: \u00abBehovet for kunnskap i fremmedspr\u00e5k vil ikke bli mindre.\u00bb Jeg kunne ikke sagt det stort bedre selv. Det er ikke alltid Unios leder, Anders Folkestad, med s\u00e6rlig hell kan siteres av en fremskrittspartirepresentant fra denne talerstol. Da Fremskrittspartiet i fjor h\u00f8st gikk sammen med de dav\u00e6rende regjeringspartiene og fikk utvidet friskoleloven til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, var dette etter mange \u00e5rs kamp som til slutt ble kronet med seier for elever og foreldre. Da fikk elevene lovfestet rett til \u00e5 velge skole, uavhengig av hvem som skulle eie skolen, og staten skulle underst\u00f8tte dette valget \u00f8konomisk. Det har betydd at foreldre og elever n\u00e5 faktisk har en reell valgfrihet mellom offentlige skoler og friskoler. Det er ikke lenger bare foreldre med tykke lommeb\u00f8ker som kan foreta valg for sine barn. Vi i Fremskrittspartiet skulle gjerne \u00f8ke denne prosentandelen fra 85 pst. til 100 pst., men det har man forel\u00f8pig ikke f\u00e5tt noe gjennomslag for. Derfor er det veldig leit at Regjeringen n\u00e5 signaliserer at de vil \u00f8delegge for de elevene som har valgt \u00e5 benytte seg av friskoletilbudet i grunnskolen eller p\u00e5 videreg\u00e5ende trinn, og tilbakef\u00f8re dette, slik at det i framtiden bare skal v\u00e6re de elevene som har foreldre med tykkere lommeb\u00f8ker enn folk flest, som skal ha valgfrihet. Dette er en politisk snuoperasjon som ikke vil gi noen gevinst for den offentlige skolen, men det vil medf\u00f8re en total slagside for elevenes valgfrihet. Det er synd. Representanten Dag Terje Andersen hadde et engasjert innlegg i stad hvor han fortalte at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet hadde f\u00e5tt et klart mandat fra velgerne til \u00e5 styre i en annen retning. Han sa det med s\u00e5 stort engasjement at jeg nesten begynte \u00e5 tro p\u00e5 det selv. Men det er jo ikke helt riktig, for det er alts\u00e5 et ikke-sosialistisk flertall i folket, men det er valgordningen som har s\u00f8rget for at vi n\u00e5 har hatt et regjeringsskifte. Jeg vet ikke om det er noe \u00e5 skryte veldig av.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg oppfattet at det var mange sp\u00f8rsm\u00e5l i dette innlegget. Fremskrittspartiet er, i motsetning til Arbeiderpartiet, forbrukernes parti. Vi er det partiet som st\u00e5r p\u00e5 lag med forbrukerne. Det er klart at Fremskrittspartiet, som jeg sa i mitt innlegg, \u00f8nsker at prisene p\u00e5 matvarer til forbrukerne skal ned. Men det betyr ikke umiddelbart at bonden skal tape inntektsmessig p\u00e5 det. \u00d8kt samarbeid, \u00f8kt bruk av samdrifter og kostnadsreduksjoner m\u00e5 til. Der kan ogs\u00e5 staten bidra, som ogs\u00e5 Fremskrittspartiet har flere forslag om, bl.a. n\u00e5r det gjelder skatter og avgifter. S\u00e5 tror jeg det er viktig at mange b\u00f8nder i distriktene m\u00e5 begynne \u00e5 se seg om etter andre nisjer, der den forrige regjeringen gjorde et veldig godt arbeid, som dessverre ikke har f\u00e5tt den samme satsing under den n\u00e5v\u00e6rende regjeringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Vi diskuterer i dag statsbudsjettet for neste \u00e5r og hvilke visjoner, vyer og m\u00e5l vi skal ha for framtiden. Utgangspunktet for debatten, og et faktum, er f\u00f8lgende: I l\u00f8pet av neste \u00e5r vil v\u00e5r kapitalformue plassert og investert i utlandet passere hele 2 500 milliarder kr, egentlig et ganske fantastisk utgangspunkt. Vi har jo utrolige muligheter for \u00e5 l\u00f8se de problemer og utfordringer vi har her i Norge. Til tross for at vi har en enorm formue, og har hatt det ganske lenge, er det skremmende hvilken vei det g\u00e5r. Man skulle faktisk tro at vi levde i en kommuniststat p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det er jo k\u00f8, k\u00f8 og k\u00f8 overalt. Da snakker jeg ikke om k\u00f8 i matbutikkene, slik vi husker det var under kommunismen i Sovjet, v\u00e5rt naboland i \u00f8st. Nei, heldigvis er matbutikkene i Norge ikke offentlig drevet, men det virker som om det er k\u00f8 p\u00e5 de fleste omr\u00e5der som styres og drives av det offentlige i Norge. Vi har sykehusk\u00f8, og sykehusene forfaller. Etter at de r\u00f8d-gr\u00f8nne tok over, har det blitt ca. 20 000 flere syke som venter i sykehusk\u00f8, og n\u00e5 er vi oppe i hele 220 000 i sykehusk\u00f8. For eksempel er det til og med k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 en enkel \u00f8yeoperasjon som tar ca. 10 minutter. Syke barn m\u00e5 vente i k\u00f8 i opptil et halvt \u00e5r. Vi har k\u00f8 i eldreomsorgen, k\u00f8 av eldre som m\u00e5 leve under uverdige forhold. Vi har barnehagek\u00f8 til tross for at dette er finansministerens kampsak nr. 1. Til og med de kriminelle m\u00e5 vente i k\u00f8 \u2013 k\u00f8 for \u00e5 sone straff. Det er jo helt utrolig. Vi har k\u00f8 p\u00e5 veiene. Bilistene m\u00e5 ikke vente i lange k\u00f8er for \u00e5 kj\u00f8pe bil, slik det var i kommunisttiden i Sovjet, men det er k\u00f8 p\u00e5 veiene. Det er litt pussig at Sverige, v\u00e5rt naboland, har en statsgjeld p\u00e5 over 1 200 milliarder kr, og de investerer masse i vei, mens Norge med en formue p\u00e5 snart 2 500 milliarder kr har utallige livsfarlige veier. Skal man f\u00f8rst kj\u00f8pe en moderne og trygg bil, skal det svi skikkelig p\u00e5 pungen, noe som har resultert i at vi har noen av de eldste bilene i Europa p\u00e5 veiene, p\u00e5 linje med Albania, et land som vi ellers ikke sammenlikner oss s\u00e5 mye med. For \u00f8vrig er kanskje mange av de nye bilene som er i Albania, egentlig stj\u00e5let i Norge, men det er jo en helt annen sak. Samtidig har de r\u00f8d-gr\u00f8nne en k\u00f8 av forslag om \u00e5 sette opp enda flere bomstasjoner for \u00e5 ta enda mer penger fra bilistene. Bare i \u00e5r er det satt opp 14 nye bomstasjoner. Hvorfor det? Fordi vi ikke har penger? Vi har k\u00f8 i norsk skole, plassmangel i skolene, og skolene forfaller. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvor er de store visjonene? Hvor er vyene? Hvilke m\u00e5l skal vi ha? Vi har pengene, og vi kan forandre Norge. Norge burde jo v\u00e6re det landet som har de beste sykehusene, med noe av verdens mest h\u00f8yteknologiske utstyr, og med h\u00f8yt utdannet helsepersonell med lang yrkeserfaring. N\u00e5r man har kompliserte operasjoner her i Norge som man ikke helt vet hvordan skal gj\u00f8res, da sender man dem til USA. Hvorfor kunne det ikke v\u00e6rt omvendt, at USA sendte sine pasienter til Norge fordi vi hadde de beste sykehusene? Burde ikke Norge ogs\u00e5 v\u00e6re det landet i verden med minst kriminalitet, med h\u00f8yest oppklaringsprosent n\u00e5r det gjelder forbrytelser, og at det var det norske politiet som hadde verdens mest moderne utstyr og de sikreste bilene? Norge har ogs\u00e5 forutsetning for \u00e5 ha verdens beste skole og verdens beste universiteter. Hvorfor er det slik at de fleste land velger \u00e5 sende studenter til USA og England? Hvorfor er det ikke slik at alle sender sine studenter til Norge? Det er faktisk et tankekors at det er gratis utdannelse i Norge, og at man allikevel sender studenter ut, og at de selv \u00f8nsker \u00e5 studere i England eller USA, hvor det koster flere hundre tusen kroner. Norge kunne hatt verdens mest moderne veier. Det ville ha f\u00f8rt til f\u00e6rre d\u00f8dsulykker, og til vekst i n\u00e6ringslivet. Norge kunne ha v\u00e6rt verdens mest entrepren\u00f8rvennlige land. Men nei, faktisk er det det lille landet i \u00f8st, Estland \u2013 som var et av de fattigste landene i Europa for ca. 15 \u00e5r siden \u2013 som n\u00e5 er blitt k\u00e5ret til et av verdens mest entrepren\u00f8rvennlige land. Dessverre ser det ikke ut til at de r\u00f8d-gr\u00f8nne klarer \u00e5 fjerne k\u00f8ene. Tvert imot \u00f8ker k\u00f8ene med r\u00f8d-gr\u00f8nn politikk. Jeg leste litt p\u00e5 Nettavisen i stad og har en d\u00e5rlig nyhet derfra. De r\u00f8d-gr\u00f8nne har hele tiden skrytt av at vi er et av verdens beste land \u00e5 bo i. Vi er ikke det lenger, vi er falt ned p\u00e5 andre plass. Det er det lille landet i vest, Island, som n\u00e5 er verdens beste land \u00e5 bo i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har gjennom de svarene som statsr\u00e5den har kommet med, fortsatt ikke helt oppfattet om hun vil vurdere nye retningslinjer. Det hadde v\u00e6rt veldig greit \u00e5 f\u00e5 et svar p\u00e5 det. Det er jo krevende \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 eiersiden n\u00e5r det gjelder selskaper p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, s\u00e6rlig i disse tider. Og statlig deltakelse kan v\u00e6re positivt for \u00e5 bevare arbeidsplasser, det anerkjenner vi. Samtidig vil jeg bare minne salen p\u00e5 at Fremskrittspartiet tok som en forutsetning den gangen vi behandlet Aker-saken, at man skulle selge seg ned i andre selskaper, s\u00e5 det statlige eierskapet p\u00e5 Oslo B\u00f8rs ikke ble for omfattende. Men det er en annen m\u00e5te \u00e5 bruke statlig kapital p\u00e5, og det er \u00e5 stille risikokapital til r\u00e5dighet for norsk n\u00e6ringsliv. S\u00e6rlig i disse dager kan vi lese om de omfattende konkursene som skjer i Norge. Jeg vil utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 om hun vil gj\u00f8re enda mer kapital tilgjengelig for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, som ikke f\u00e5r noen s\u00e6rlig hjelp gjennom den krisepakken som er lagt frem fra Regjeringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til olje- og energiministeren. Barentshavet er et utrolig s\u00e5rbart fiskeriomr\u00e5de, og det er utrolig viktig for fiskerin\u00e6ringen, som er en av Norges viktigste n\u00e6ringer. I forbindelse med leteboringen i Barentshavet har vi hatt tre store utslipp til sj\u00f8, p\u00e5 tross av at oljeselskapene lovte at det skulle v\u00e6re nullutslipp. Samtidig har Petroleumstilsynet rapportert om 39 HMS-hendelser lenger s\u00f8r, i Norskehavet og i Nordsj\u00f8en. De har ogs\u00e5 uttalt at de er skeptiske til \u00f8kt aktivitet i Barentshavet. I oljemeldingen som Stortinget behandlet i 2004, sa Regjeringen at den ville avvente resultatene av de planlagte leteboringene f\u00f8r den utlyste nye omr\u00e5der. Likevel har statsr\u00e5den varslet at vi i sommer skal ha 19. konsesjonsrunde for utdeling av nye lisenser. Har Regjeringen endret sin politikk? Er nullutslipp til sj\u00f8 et absolutt krav?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til landbruksministeren og ser fram til svaret som justisministeren kan gi: \u00abIf\u00f8lge Nationen sier EU-kommisjonen at Norge har full rett til \u00e5 stoppe importen av levende storfe fra EU-land. Dette er aktuelt etter at det har oppst\u00e5tt kugalskap i flere EU-land. Landbruksministeren har tidligere uttalt at det er \u00f8nskelig at norske b\u00f8nder ikke importerer storfe, men at Norge ikke kan innf\u00f8re forbud. Er ikke dette nok et eksempel p\u00e5 at Regjeringa ikke er villig til \u00e5 utnytte den handlefriheten som Norge har som et ikke-EU-medlem?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Hvis det er mulig, ber jeg om at avstemningen blir lagt opp slik at man f\u00f8rst stemmer over mindretallets forslag. Hvis det eminente forslaget skulle bli nedstemt, \u00f8nsker vi \u00e5 st\u00f8tte flertallsinnstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Energipolitikk har v\u00e6rt et viktig tema i denne sal siden regjeringsskiftet og egentlig lenge f\u00f8r det. Det har flere ganger v\u00e6rt fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 til tverrpolitiske l\u00f8sninger, i alle fall fra opposisjonens side, for \u00e5 im\u00f8tekomme de utfordringene vi vet eksisterer i kraftsystemet. Norge er i utgangspunktet et energirikt land, likevel snakker man om fare for kraftkrise i landet som helhet, men ikke minst i Midt-Norge. Da er det viktig \u00e5 ha et redskap og en felles forst\u00e5else med hensyn til de utfordringene vi st\u00e5r overfor, slik at vi kan f\u00e5 til l\u00f8sninger s\u00e5 vi kan rydde opp i den problemstillingen som stort sett politikerne har st\u00e5tt for. Vi m\u00e5 kunne ha en handlingsplan som ser tidshorisonter, kostnader og volum i sammenheng, i stedet for at man snakker om varmepumper og pelletskaminer n\u00e5r Hydro Aluminium starter opp p\u00e5 Sunndals\u00f8ra, og utbyggingen av Ormen Lange starter i Midt-Norge. S\u00e5 er det mange som sier at Soria-Moria-erkl\u00e6ringen er l\u00f8sningen \u2013 at der har man helheten. Hvis vi ser p\u00e5 hva i Soria Moria-erkl\u00e6ringen som forel\u00f8pig er blitt presentert i form av konkret politikk, er det omlegging av energibruk gjennom en st\u00f8tteordning for pelletskamin og varmepumpe. Det er videre en fornybarsatsing, som har resultert i at stort sett alle fornybare prosjekter s\u00e5 langt har blitt lagt p\u00e5 is, og der 14 av 14 h\u00f8ringsorganer har sagt at satsingen er altfor d\u00e5rlig. Regjeringen skryter av Mongstad. Ja, takk og pris ser det ut til at det vil bli bygd gasskraftverk p\u00e5 Mongstad \u2013 fordi Regjeringen har frafalt Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Her har den i hvert fall gjort det riktige. Ogs\u00e5 p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 blir det et gasskraftverk, men byggingen ble iverksatt under den forrige regjeringen. Energiministeren kan derfor glede seg over \u00e5 kunne klippe over snoren \u2013 uten at han egentlig har gjort noe for det. Vi ser hvordan en her videref\u00f8rer prosjekter og satsinger som ble iverksatt under den tidligere regjeringen. En kan vise til at mye har skjedd n\u00e5r det gjelder Statnett, men hvor mye av dette har blitt tvunget igjennom fordi vi har f\u00e5tt en ny regjering? Det er fryktelig lite. Jeg gjentar: Det er fryktelig lite. Vi m\u00e5 komme oss ut av denne Soria Moria-dr\u00f8mmeverdenen: Statsministeren sa p\u00e5 Desemberkonferansen i Kristiansund at det ikke er denne regjeringen det st\u00e5r p\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge gasskraftverk. Alle som har s\u00f8kt, f\u00e5r konsesjon. Det er nok \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til energiministeren, s\u00e5 f\u00e5r en bekreftet at det er ikke tilfellet. Heldigvis er energiministeren \u00e6rlig, men det setter hans egen statsminister i litt d\u00e5rlig lys. Vi b\u00f8r ha en energipolitisk handlingsplan, nettopp for \u00e5 vise hvordan vi skal rydde opp i den kraftsituasjonen som er i Midt-Norge, i den kraftsituasjonen som vil oppst\u00e5 i Hordaland \u2013 noe som kom fram i h\u00f8ringen \u2013 som vil oppst\u00e5 p\u00e5 Haugalandet, og som kan oppst\u00e5 p\u00e5 \u00d8stlandet. N\u00e5r vil prosjektene bli realisert? Hvilket volum vil de gi? Hvor mye vil de koste? Hvilke l\u00f8sninger skal vi velge? NVE bruker Austevoll som et eksempel p\u00e5 at det er viktig \u00e5 opprettholde forsyningssikkerheten, ved at de mot kommunens vilje tvinger igjennom et vindm\u00f8lleprosjekt. S\u00e5 det er \u00e5penbart noen som synes at forsyningssikkerheten er veldig viktig. Samtidig tviholder Regjeringen fortsatt p\u00e5 at en ikke skal bygge ut Vefsna, et prosjekt som ville ha gitt \u00ab\u00f8rten\u00bb ganger h\u00f8yere kraftproduksjon enn det en vil f\u00e5 i Austevoll. Det er \u00e5penbart at det er politikk som ligger i bunnen \u2013 og ikke en realitetsforst\u00e5else av kraftsituasjonen. Varmekraftverk i Midt-Norge plassert akkurat der en trenger mer str\u00f8m, og prosjekter for oppgradering og opprusting av eksisterende anlegg f\u00e5r automatisk nei fra NVE \u2013 p\u00e5 grunn av politiske f\u00f8ringer. Statsr\u00e5den har overfor Stortinget bekreftet at det ligger hundrevis av prosjekter p\u00e5 vent. Hvor er handlingsplanen for \u00e5 f\u00e5 realisert dem? Vi snubler av g\u00e5rde: Vi skal vente til energiloven blir behandlet, sier ordf\u00f8reren for denne saken. N\u00e5r vil det bli? Alt tyder p\u00e5 at energiloven sannsynligvis vil bli behandlet i slutten av perioden. Da vil dette Stortinget ha latt fire \u00e5r g\u00e5 fra seg uten \u00e5 ha klart \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en handlingsplan. Hvis en sier at det er greit med en energipolitisk handlingsplan, men at en skal vente p\u00e5 energiloven, sier en ja til prinsippet, men utsetter saken. P\u00e5 samme m\u00e5te utsetter en stort sett alle beslutninger, slik en forel\u00f8pig har utsatt industrikraftregimet. En utsetter \u00e5 behandle s\u00f8knaden fra Industrikraft M\u00f8re og fra Hammerfest Energi. Ikke minst har en ikke lagt fram en handlingsplan for Midt-Norge, noe en tidligere sa en skulle gj\u00f8re. En burde ha benyttet denne anledningen til \u00e5 skape troverdighet i energipolitikken. I hvert fall m\u00e5 de akt\u00f8rene som skal gj\u00f8re nye investeringer i norsk n\u00e6ringsliv, og de husholdningene og privatpersonene som lurer p\u00e5 hvor h\u00f8y str\u00f8mprisen blir neste \u00e5r, ha tillit til at vi som politikere er opptatt av situasjonen og ikke venter til neste str\u00f8mkrise f\u00f8r vi legger fram noe. Da vil det v\u00e6re for sent. Jeg synes det er trist at str\u00f8mkrisen \u00e5penbart er det eneste som klarer \u00e5 trigge Stortinget til \u00e5 komme med handlingsplaner. Det \u00f8delegger troverdigheten b\u00e5de til norsk energipolitikk, til norsk kraftbransje og \u2013 ikke minst \u2013 til politikerne. Heldigvis er det de r\u00f8d-gr\u00f8nne som er i regjering.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer den faktiske situasjonen, at arbeidsledigheten begynte \u00e5 \u00f8ke v\u00e5ren 2013. Den gikk moderat opp hver eneste m\u00e5ned, ogs\u00e5 i slutten av den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringsperioden. Det er et hypotetisk sp\u00f8rsm\u00e5l representanten tar for seg. Mener representanten virkelig at man er i fullt arbeid n\u00e5r man er permittert? Nei, man er ledig. Man er tilsluttet en bedrift, men mottar ledighetspenger, permitteringspenger \u2013 man er ledig. Det betyr at man ikke er i arbeid. Man har ikke v\u00e6rt registrert i statistikken p\u00e5 samme m\u00e5te, men man er ikke i arbeidslivet. Vi har i dag 2,7 pst. helt ledige. Det er helt i henhold til det som prognosene har vist. Vi ser utfordringer p\u00e5 markedet. Men jeg tror heller ikke man skal tegne et svart bilde \u2013 gj\u00f8re hverdagen svartere enn n\u00f8dvendig. Vi ser ogs\u00e5 lys i tunnelen. Sverdrup-prosjektet, f.eks., er et av de store som vil bli satt i gang i 2016, noe som gj\u00f8r at ordreb\u00f8kene fylles. Norsk industri vil ha arbeidsplasser fremover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Direktoratet for Arbeidslivstilsynet flyttes jo til Trondheim n\u00e5. Det er den politiske delen, det er den delen som har ansvaret og ut\u00f8ver trepartssamarbeidet. Tilsynet f\u00f8res jo uavhengig som bare det rundt omkring, av alle de regionale og lokale kontorene i Arbeidstilsynet. LO har v\u00e6rt knallklare. De sier at det at direktoratet for Arbeidslivstilsynet n\u00e5 flyttes til Trondheim, vesentlig svekker trepartssamarbeidet. Arbeiderpartiet er jo vokst fram p\u00e5 arbeiderbevegelsen. Trond Giske har selv alliert seg med og hentet st\u00f8tte fra arbeiderbevegelsen titt og ofte. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Er Trond Giske s\u00e5 politisk naiv n\u00e5r det gjelder H\u00f8yre-sidens strategi i forhold til trepartssamarbeidet, at han er villig til \u00e5 ofre styrken i dette samarbeidet for \u00e5 f\u00e5 direktoratet til sin egen valgkrets?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-06"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar interpellanten for dette h\u00f8vet til \u00e5 seie noko om Regjeringa sin konkurransepolitikk. N\u00e5r han sp\u00f8r om det vert ein ny politikk, er svaret at det sj\u00f8lvsagt vil verte det. Landet har f\u00e5tt ei ny regjering, og d\u00e5 vert det ny politikk \u00f2g p\u00e5 konkurranseomr\u00e5det. S\u00e5 eg kan allereie no svare slik p\u00e5 interpellanten sitt siste sp\u00f8rsm\u00e5l: Nei, denne regjeringa kjem ikkje til \u00e5 vidaref\u00f8re den f\u00f8rre regjeringa sin konkurransepolitikk p\u00e5 alle omr\u00e5de. P\u00e5 nokre omr\u00e5de vil vi gjere det, men p\u00e5 andre omr\u00e5de vil vi ikkje gjere det, og det skal eg kome n\u00e6rare inn p\u00e5. Regjeringa ynskjer, p\u00e5 same m\u00e5ten som interpellanten, at konkurranse skal vere eit viktig verkemiddel i v\u00e5r blandings\u00f8konomi. Misbruk av marknadsmakt som g\u00e5r p\u00e5 tvers av interessene til forbrukarane og samfunnet, skal ikkje aksepterast. Nytta p\u00e5 rett m\u00e5te og innanfor dei rette omr\u00e5da gir konkurranse effektiv bruk av ressursane. Effektiv ressursbruk er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 ei st\u00f8rst mogleg kake \u00e5 fordele. Slik sett st\u00f8r konkurransepolitikken opp om den \u00f8konomiske politikken og gir eit godt utgangspunkt for den vidare utviklinga av velferdsstaten. S\u00e5 langt vil eg tru at eg og representanten Hansen er einige. Men til forskjell fr\u00e5 den f\u00f8rre regjeringa har ikkje denne regjeringa eit religi\u00f8st forhold til konkurranse. For oss er konkurranse eit verkemiddel og ikkje eit m\u00e5l i seg sj\u00f8lv. Det er viktig for Regjeringa at konkurransen skal verke innanfor dei rammene som vert sette av andre politiske m\u00e5l, t.d. omsynet til milj\u00f8 og fordeling. Konkurranse skal heller ikkje nyttast i marknader der konkurransen ikkje verkar godt, t.d. innanfor helse, omsorg og utdanning. Eg kjem attende til nokre av dei konkrete omr\u00e5da som interpellanten har teke opp, men eg ynskjer fyrst \u00e5 seie noko meir om Regjeringa si generelle haldning til konkurranse. Denne regjeringa legg stor vekt p\u00e5 fellesskapsl\u00f8ysingar. D\u00e5 m\u00e5 offentleg sektor ha ei viktig rolle og utnytte ressursane effektivt. Samtidig krev det h\u00f8g verdiskaping og effektivitet i ein konkurransedyktig privatsektor. Konkurransepolitikken skal medverke til auka konkurranseevne for n\u00e6ringslivet i tillegg til langsiktig eigarskap, forsking og utvikling, innovasjon, l\u00e6ring og kompetanseutvikling og dessutan stordriftsfordelar som \u00f2g er reelle faktorar bak teknologisk og dermed \u00f8konomisk utvikling. Verksemder i privat sektor m\u00e5 vere f\u00f8rebudde p\u00e5 \u00e5 konkurrere internasjonalt og med utanlandske akt\u00f8rar som etablerer seg her i landet. D\u00e5 er det ein f\u00f8resetnad at ein er van med \u00e5 konkurrere \u00f2g p\u00e5 den nasjonale marknaden. Eit anna viktig poeng er at ei lang rekkje bedrifter som i dag er skjerma for internasjonal konkurranse, opptrer som underleverand\u00f8rar til konkurranseutsett verksemd. Svak eller manglande innanlandsk konkurranse hos underleverand\u00f8rar kan gi konkurranseutsett verksemd d\u00e5rlegare nasjonal konkurranseevne fordi kostnadsniv\u00e5et vert for h\u00f8gt. Konkurransepolitikken er dermed eit av fleire verkemiddel for \u00e5 sikre ein effektiv skjerma privat sektor. Konkurranse handlar ikkje berre om l\u00e5gare prisar. Det handlar \u00f2g om \u00e5 skape ein dynamikk som gir verksemdene incentiv til \u00e5 drive nyskaping. Regjeringa meiner at konkurranse kan vere ein viktig faktor for \u00e5 utvikle teknologi og kunnskap, i tillegg til det \u00e5 ha ein velfylt verkt\u00f8ykasse b\u00e5de i n\u00e6ringspolitikken og ikkje minst i utdannings- og forskingspolitikken. Ei slik utvikling kjem forbrukarane til gode i form av nye og betre produkt og medverkar til at n\u00e6ringslivet kan kome opp med l\u00f8ysingar som betrar den internasjonale konkurranseevna v\u00e5r. P\u00e5 marknader der akt\u00f8rane f\u00f8lgjer opp forretningsinteressene sine innanfor alminnelege rammevilk\u00e5r, ynskjer vi ei t\u00f8ff oppf\u00f8lging av konkurranseforholda. Det var t.d. \u00e5rsaka til at SV gjekk inn for forbod mot bonusprogram innanfor luftfarten i f\u00f8rre periode. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha eit effektivt og sterkt konkurransetilsyn som skal handheve forboda mot konkurranseavgrensande samarbeid og misbruk av marknadsmakt. Dei sterke verkemidla som konkurranselova gir Konkurransetilsynet, m\u00e5 nyttast fullt ut for \u00e5 motverke verksemder som er i strid med lova. P\u00e5 same vis som Regjeringa er heilt kl\u00e5r p\u00e5 at konkurranse skal nyttast som verkemiddel i marknader som er lagde til rette for konkurranse, er Regjeringa like kl\u00e5r p\u00e5 at det finst omr\u00e5de der konkurranse ikkje gir det beste resultatet for samfunnet. Regjeringa har stoppa arbeidet med konkurranseutsetjing av vedlikehaldstenester i Jernbaneverket. \u00c5rsaka til det er at Regjeringa meiner at omfattande konkurranseutsetjing i samferdslesektoren ikkje tek tilstrekkeleg omsyn til avgjerande tryggings- og beredskapsfunksjonar. Regjeringa ynskjer heller ikkje \u00e5 f\u00f8lgje opp ytterlegare konkurranseutsetjing av persontransport p\u00e5 jernbane. Planlegging og utgreiing av \u00e5 setje ytterlegare jernbanestrekningar ut p\u00e5 anbod er dermed stansa av samferdsleministeren. Vi ynskjer ikkje \u00e5 eksperimentere med konkurranse om grunnleggjande tenester som helse, omsorg og utdanning. Desse tenestene er lite h\u00f8velege for kj\u00f8p og sal i ein marknad. Verkeleg omsorg er det vanskeleg \u00e5 f\u00e5 inn i konsulentselskapa sine detaljerte skjema for tidsbruk og ressursinnsats. Vi menneske har gode og d\u00e5rlege dagar. Ein dag klarar ein det meste sj\u00f8lv, neste dag treng ein mykje hjelp. Ein person som tidlegare t.d. berre fekk bes\u00f8k av heimesjukepleia til medisinutdeling, kan verte ramma av slag eller f\u00e5 lungebetennelse. Det betyr at ein neste dag m\u00e5 ha ein vesentleg sterkare ressursinnsats i heimen. I ein slik samanheng er det kl\u00e5rt ein fordel at den som skal handtere endringa i omsorgstilbodet, har eit heilskapleg ansvar for personen si helse. Det kan aldri eit privat selskap f\u00e5. Det er det det offentlege, ofte kommunehelsetenesta, som har. Difor er det ikkje klokt \u00e5 konkurranseutsetje omsorgsoppg\u00e5vene. I helsesektoren er situasjonen den at private akt\u00f8rar, b\u00e5de dei som er tufta p\u00e5 ideelle og dei som er tufta p\u00e5 kommersielle form\u00e5l, har medverka konstruktivt til det viktige arbeidet med \u00e5 f\u00e5 ned uverdige ventetider og lange ventelister dei seinare \u00e5ra. Avtalar og samarbeid mellom regionale helsef\u00f8retak og private tenesteleverand\u00f8rar skal sj\u00f8lvsagt handterast p\u00e5 ein ryddig og god m\u00e5te. Men denne regjeringa har valt \u00e5 ha ei differensiert tiln\u00e6rming til private akt\u00f8rar. Gjennom Soria Moria-erkl\u00e6ringa er det lagt til grunn at avtaleomfanget mellom regionale helsef\u00f8retak og private kommersielle sjukehus framover skal avgrensast. Vi ynskjer prim\u00e6rt at kapasiteten i dei offentlege sjukehusa skal utnyttast p\u00e5 ein langt betre m\u00e5te enn det som er tilfellet i dag. Helseministeren har brukt m\u00f8te med dei regionale helsef\u00f8retaka til \u00e5 formidle Regjeringa si plattform med omsyn til relasjonen til dei private akt\u00f8rane. Fleirtalet i n\u00e6ringskomiteen, og det var interpellanten inne p\u00e5, har understreka at konkurranse og anbodsutsetjingar kan f\u00f8re til auka byr\u00e5krati, auka kostnader og mindre langsiktigheit \u2013 alts\u00e5 det motsette av det som er interpellanten sitt utgangspunkt for interpellasjonen. Komiteen meiner at regelverket for offentlege innkj\u00f8p er stivbeint og vanskeleg tilgjengeleg og prega av ulik praksis mellom ulike einingar. Fleirtalet har difor bede om at \u00abRegjeringen foretar en ny og faktabasert gjennomgang av innretningen p\u00e5 konkurransepolitikken\u00bb. Det vil eg fylgje opp ved \u00e5 setje i gang eit arbeid med \u00e5 g\u00e5 gjennom innretninga p\u00e5 konkurransepolitikken og reguleringane innanfor omr\u00e5da helse og omsorg, m.a. for \u00e5 trekkje opp skiljelinjer mellom konkurranseutsette og ikkje-konkurranseutsette delar av helseomr\u00e5det, slik eg nett nemnde. Regelverket for offentlege innkj\u00f8p er ein annan viktig del av konkurransepolitikken. Regjeringa har nettopp fastsett at terskelverdiane i det nasjonale regelverket skal liggje p\u00e5 den auken som den f\u00f8rre regjeringa fastsette i haust. Eg skal evaluere terskelverdiane i l\u00f8pet av ein periode p\u00e5 eit par \u00e5r og finne ut om ein skal g\u00e5 vidare inn mot Soria Moria-erkl\u00e6ringa. I den samanhengen har eg \u00f2g sagt at eg kjem til \u00e5 ta ein ny runde om kunngjeringsplikta, som vi ikkje tok med i denne omgangen. Regjeringa har, som interpellanten var inne p\u00e5, f\u00e5tt ei viss merksemd om fleire avgjerder i klagesaker i forhold til fusjonsreglane i konkurranselova. Eg skal kort kommentere desse sakene, for dei viser ein del av dei problemstillingane som nettopp debatten i dag reiser. Statkraft-saka understrekar Regjeringa sitt ynske om \u00e5 etablere gode industrielle l\u00f8ysingar i kraftsektoren. Statkraft sine alliansar med regionale akt\u00f8rar som t.d. Trondheim Energiverk medverkar til spreiing av kompetanse og innovasjon. Samtidig er det avgjerande \u2013 og det st\u00e5r i Soria Moria-erkl\u00e6ringa, s\u00e5 det kan ikkje vere noka bombe, verken for den eine eller den andre \u2013 at denne regjeringa er oppteken av offentleg eigarskap til den viktige fellesressursen som vasskrafta er for landet v\u00e5rt. Statkraft-saka tyder derimot ikkje at ein ikkje er oppteken av konkurranse og prisar i kraftmarknaden \u2013 tvert imot. D\u00e5 vi gjorde vedtaket, var det \u00f2g gjort vedtak om utleige og sal av st\u00f8rre mengder kraft enn det som l\u00e5g til grunn i Konkurransetilsynet sitt vedtak. Men d\u00e5 leige ikkje kan likestillast med sal, var ikkje effekten nulla heilt ut. Det andre eg vil understreke, er den verknaden det har at Statnett investerer i overf\u00f8ringsnettet etter samfunns\u00f8konomiske kriterium. Statnett si oppg\u00e5ve er m.a. \u00e5 redusere problema med flaskehalsar i overf\u00f8ringsnettet. F\u00e6rre flaskehalsar vil heilt opplagt redusere konkurranseproblema som eventuelt er knytte til at Statkraft beheld Trondheim Energiverk. S\u00e5 vil eg \u00f2g seie at H\u00f8gre sin utbyttepolitikk knytt nettopp til Statnett dei siste \u00e5ra ikkje akkurat har bidrege til at vi har f\u00e5tt overf\u00f8ringslinjer som medf\u00f8rer at ein kan gjere noko med konkurransesituasjonen n\u00e5r det gjeld kraft. Ein vedtok ein utbyttepolitikk p\u00e5 50 pst. Bondevik-regjeringa tok ut 90 pst. av Statnett dei siste tre \u00e5ra og 70 pst. det fjerde \u00e5ret. D\u00e5 er det ikkje akkurat mykje pengar igjen for Statnett til \u00e5 drive utvikling av nye overf\u00f8ringsnett og linjer. Omgjeringa av tilsynet sitt vedtak om \u00e5 stogge fusjonen mellom to amerikanske leverand\u00f8rar til oljeindustrien vart knytt til konkurransefaglege vurderingar av marknaden. Konkurransetilsynet hadde definert marknaden til \u00e5 vere nordsj\u00f8landa. Alle leverand\u00f8rar, alle kundar, alle dei som skulle kj\u00f8pe desse produkta, var heilt einige om at den einaste vettuge definisjonen av marknaden var global marknad. Det var vi einig i, og difor gjorde vi om Konkurransetilsynet sitt vedtak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-14"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den er, som fleire talarar tidlegare i dag, inne p\u00e5 at den store debatten rundt dei nasjonale pr\u00f8vene er i ferd med \u00e5 avta eller forsvinne heilt. Det einaste som heng igjen, er diskusjonen knytt til fritakshandteringa, alts\u00e5 fritaksprosenten. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: N\u00e5r det einaste som over heile landet dveler ved dei nasjonale pr\u00f8vene, er debatten knytt til kor mange elevar ein fritek internt i dei ulike kommunane, men ogs\u00e5 innanfor dei ulike skulane internt i ein kommune, som gjer at du f\u00e5r utslag som kanskje gjer at grunnlaget ikkje kan samanliknast, kvifor er statsr\u00e5den s\u00e5 imot \u00e5 offentleggjere desse fritaksprosentane, slik at vi kunne f\u00e5 ein meir heilskapleg debatt basert p\u00e5 dei fakta som ligg til grunn, og dermed ogs\u00e5 kunne bidra til at resultata kjem meir til syne, og at prosessane framover vert end\u00e5 betre enn dei er i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Bare et par ord til det siste innlegget fra Fremskrittspartiet som er s\u00e5 kritisk til helseforetaksmodellen. Det er jo s\u00e5nn at da den ble innf\u00f8rt for ti \u00e5r siden, s\u00e5 var det Fremskrittspartiet som var p\u00e5driverpartiet for \u00e5 f\u00e5 organisert sykehusene i helseforetak. Jeg har ikke sett at de har g\u00e5tt imot \u00e5 avvikle denne modellen heller, men de vil ikke ha det regionale niv\u00e5. Og s\u00e5 er det jo ogs\u00e5 s\u00e5nn da, til Dale, at representanten Per Arne Olsen vel har uttalt offentlig at man b\u00f8r definere til det minste niv\u00e5 hvordan et lokalsykehus skal v\u00e6re organisert. Da vil det \u2013 som det vel er sagt \u2013 ogs\u00e5 bety at noen lokalsykehus m\u00e5 legges ned. Det gjenst\u00e5r n\u00e5 litt forklaring fra Fremskrittspartiet p\u00e5 hva de egentlig mener n\u00e5r det gjelder sykehusstruktur. Men det jeg tar ordet for, er for \u00e5 si at jeg oppfatter denne debatten som veldig springende, og som dreier seg om flere ting. For det sentrale i det forslaget som diskuteres, er ikke lokalsykehusorganisering eller avstanden mellom lokalsykehusene p\u00e5 Vestlandet. Det vi diskuterer, er forslaget om \u00e5 avvikle det regionale niv\u00e5 i spesialisthelsetjenesten \u2013 legge ned det regionale niv\u00e5 og bare etablere to niv\u00e5 \u2013 det er det som egentlig er forslaget her. Det oppfordrer jeg opposisjonspartiene til \u00e5 reflektere n\u00e6rmere over, for det er ingen sammenheng mellom det og det som flere har tatt til orde for, og som ogs\u00e5 SV er tilhenger av, nemlig \u00e5 legge de viktige politiske beslutningene om struktur i helsevesenet til en nasjonal helseplan og til Stortinget, til de folkevalgte. Der har foretaksmodellen, s\u00e5nn som den framst\u00e5r i dag, en stor svakhet. Men det er ingen sammenheng mellom det og forslaget om \u00e5 avvikle det regionale niv\u00e5. For det regionale niv\u00e5 som vi har i dette landet, er en stor styrke for spesialisthelsetjenesten og for \u00e5 utvikle en spesialisthelsetjeneste i et land som er s\u00e5 langstrakt, med s\u00e5 store geografiske forskjeller. Det med \u00e5 ha kompetanse regionalt til \u00e5 utvikle helsevesenet, det \u00e5 utvikle sykehus, ambulansetjeneste og syketransporter i ulike deler av landet er vi ikke tjent med blir styrt fra et sentralt statsapparat i Oslo. Det er det som er forslaget som ligger p\u00e5 bordet, og som opposisjonspartiene i felleskap er enige om. Jeg vil advare mot det, for det vil f\u00e5 langsiktige, uheldige konsekvenser for utviklingen av spesialisthelsetjenesten dersom vi avvikler det regionale niv\u00e5. Det vil bidra til en sentralisering p\u00e5 sikt \u2013 det er jeg ikke det minste i tvil om. Det er ingen andre land, verken i Skandinavia eller i Europa for \u00f8vrig, som ikke har organisert sitt helsevesen i et regionalt og et lokalt niv\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-14"}
+{"label": "0", "text": "La meg starte med \u00e5 si at jeg kan v\u00e6re enig med representanten Chaudhry. Budsjettet er ikke bare et tallbudsjett, det er ogs\u00e5 et styringsdokument. Da er det viktig at man b\u00e5de holder hendene p\u00e5 rattet, og at en lar v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8re i fylla, for vi vet hvordan det kan ende. Det har fra flere v\u00e6rt antydet fra talerstolen \u2013 og det har kommet i ganske klare ordelag \u2013 at vi har styrket justissektoren, og spesielt politiet. Det er riktig at vi har styrket sektoren i stor grad siden 2006, men sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi har styrket den nok. Vi har if\u00f8lge regjeringen opprettet 1 637 \u00e5rsverk i politiet i perioden 2005\u20132010. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Hvor er de? Hvor er disse 1 637 \u00e5rsverkene som man har \u00f8kt med? N\u00e5r man reiser rundt i Politi-Norge, n\u00e5r man bes\u00f8ker lensmannskontorer, n\u00e5r man bes\u00f8ker politimestre, n\u00e5r man bes\u00f8ker tillitsvalgte rundt omkring i Norge, lurer de p\u00e5 akkurat det samme: Hvor er disse nye \u00e5rsverkene? N\u00e5r man reiser rundt og h\u00f8rer hvordan det st\u00e5r til i politidistriktene og i Politi-Norge, f\u00e5r man ikke inntrykk av at man har \u00f8kt med 1 600 \u00e5rsverk. Man f\u00e5r ikke et inntrykk av at man har \u00f8kt x antall milliarder kroner siden 2005. Det man f\u00e5r inntrykk av, er et politi som er i krise. Vi f\u00e5r inntrykk av et politi som har sm\u00e5tt med ressurser, og som ikke evner \u00e5 utf\u00f8re det oppdraget som de skal. Jeg har v\u00e6rt i en del politidistrikter der de st\u00e5r og lurer p\u00e5 om de skal bytte ut bilen, som har g\u00e5tt 600 000, eller om de skal ansette en person. Bytter de ut bilen, har de ingen til \u00e5 kj\u00f8re den, og ansetter de en person, s\u00e5 har han ingen bil \u00e5 kj\u00f8re. Jeg var s\u00e5gar p\u00e5 et lensmannskontor der de hadde brukt opp overtidsbudsjettet sitt, som ikke er styrt av lensmannskontoret selv, men som er styrt fra operasjonssentralen. De hadde overskredet det med 280 000 kr, som er forholdsvis mye for et lite lensmannskontor med tre ansatte. Der satt lensmannen og lurte p\u00e5 om han skulle kj\u00f8pe blekkpatroner til skriveren sin. Da er vi i en situasjon som vi ikke kan t\u00e5le. Jeg var ogs\u00e5 i et politidistrikt der de har hundepatrulje. De fikk ikke bevilgninger nok til \u00e5 kj\u00f8pe de bilene de ville ha for \u00e5 f\u00e5 plass til hundene. De bilene de kunne f\u00e5, var for sm\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 burene inn i bilene \u2013 hvorp\u00e5 de henvender seg til Politidirektoratet og f\u00e5r beskjed om \u00e5 kj\u00f8pe mindre hunder. Da er det noe som ikke stemmer. Da er det noe som ikke er riktig med politiet i Norge. S\u00e5 kan man da sp\u00f8rre seg: Hvem har skylden? Hvem er det som har skylden for at Politi-Norge ikke fungerer? Er det politiet selv? Er det de operative tjenestemennene rundt omkring i dette landet, som sliter og jobber hver eneste dag for \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt samfunn tryggere? Er det politimestrene som ikke evner \u00e5 bruke de midlene som de f\u00e5r tildelt p\u00e5 riktig m\u00e5te, eller er det Politidirektoratet som sammen med regjeringen p\u00e5legger politiet stadig flere oppgaver? Det er \u00e9n ting vi kan v\u00e6re enige om i denne salen, og som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5: Politiet trenger en omstrukturering. Politiet trenger en restrukturering for \u00e5 kunne utnytte ressursene sine p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Skal vi ha en omstrukturering, er vi n\u00f8dt til \u00e5 begynne en plass, og det er p\u00e5 toppen. Det hjelper ikke \u00e5 starte p\u00e5 bunnen, slik vi alltid gj\u00f8r, med dem som sliter og jobber hver eneste dag for \u00e5 holde dette samfunnet trygt. Vi m\u00e5 starte p\u00e5 toppen og gj\u00f8re omstruktureringen derfra. S\u00e5 m\u00e5 vi finne ut: Hvilke oppgaver skal politiet utf\u00f8re? Hvilke oppgaver utf\u00f8rer politiet i dag? Hvilke oppgaver skal politiet utf\u00f8re i framtiden \u2013 skal de ha f\u00e6rre eller flere oppgaver? S\u00e5 kan vi da etter hvert se hvor mange distrikter vi skal ha, hvor mange lensmannskontorer og politiposter vi skal ha. Men hele tiden m\u00e5 dette v\u00e6re en vurdering ut fra b\u00e5de demografi, geografi og ikke minst den kriminaliteten som til enhver tid foreg\u00e5r. Det har ved flere anledninger her blitt pratet om opptaket til Politih\u00f8gskolen. Vi har n\u00e5 et opptak p\u00e5 720 personer. Det er meget bra. Det skal regjeringen faktisk ha ros for. Men utfordringen er at disse m\u00e5 f\u00e5 jobb n\u00e5r de kommer ut. Det har jo v\u00e6rt det store sp\u00f8rsm\u00e5let. Statsr\u00e5den uttalte at det er 172 ledige stillinger i politiet i dag \u2013 172 stillinger som st\u00e5r ledig og venter p\u00e5 nyutdannet personell. Men som statsr\u00e5den ogs\u00e5 var inne p\u00e5, er det ikke alle disse stillingene som lar seg s\u00f8ke p\u00e5 av nyutdannede. Da blir det \u00e5 g\u00e5 og vente p\u00e5 at noen skal s\u00f8ke om opprykk. Da kan en sp\u00f8rre seg: Hvor interessant er det for en del polititjenestemenn \u00e5 s\u00f8ke opprykk til ledende stillinger, n\u00e5r man vet at den jobben de har \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 kutte. Det er \u00e5 spare og kutte p\u00e5 budsjettene. Da er det ikke veldig spennende \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 en h\u00f8yere stilling i politiet. Det har ogs\u00e5 blitt pratet om helikoptertjenesten. Oslo-politiet har i dag ansvaret for denne tjenesten. Vi fikk h\u00f8re i en svarreplikk her at politiet i Oslo har f\u00e5tt \u00f8kt sine bevilgninger og har kj\u00f8pt helikopter og er bedre rustet enn noen gang til \u00e5 ivareta denne tjenesten. I 2010 hadde helikoptertjenesten to m\u00e5neders sommerferie. Det var to m\u00e5neder helikopteret sto p\u00e5 bakken, fordi de ikke hadde \u00f8konomi til \u00e5 bruke det. Vi vet ogs\u00e5 at overhaling p\u00e5 disse helikoptrene krever en del tid og krever en del ressurser, og n\u00e5r dette skjer, har ikke politiet operativt helikopter. Hvordan er dette forsvarlig n\u00e5r hvert eneste politidistrikt i S\u00f8r-Norge som kan benytte denne tjenesten, sier: Vi trenger dette helikopteret. Allikevel nedprioriteres denne tjenesten. Hvis Fremskrittspartiet kommer til makten, har vi i hvert fall seks helikoptre plassert ut p\u00e5 forskjellige steder i Norge, og de skal v\u00e6re 100 pst. operative. S\u00e5 til slutt \u00f8nsker jeg \u00e5 si litt om tilbakefall og straffer. Det har blitt nevnt her at tilbakefallsprosenten n\u00e5 er nede i 20 pst. etter to \u00e5r. Det var slik at tidligere m\u00e5lte man tilbakefallsprosenten etter fem \u00e5r, og da var den selvf\u00f8lgelig mye h\u00f8yere. Hvis man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilbakefallsprosenten ned p\u00e5 null, er heller ikke det veldig vanskelig. Det er bare \u00e5 sette m\u00e5letiden til \u00e9n dag, og da tror jeg nok den er nede p\u00e5 null. Men jeg tror at hvis vi g\u00e5r inn og ser p\u00e5 tallene i dag, og ser p\u00e5 hvordan tilbakefallsprosenten \u00f8ker n\u00e5r de m\u00e5lbare \u00e5rene \u00f8ker, er jeg ikke i tvil om at tilbakefallsprosenten ikke har g\u00e5tt ned i det hele tatt de siste ti \u00e5rene. Det er det som er viktig. Vi sammenligner oss gjerne med andre land, men vi m\u00e5 sammenligne oss med v\u00e5rt eget land for \u00e5 f\u00e5 en reell sammenligning. Fremskrittspartiet \u00f8nsker strengere straffer. Ja, vi \u00f8nsker strenger straffer, men samtidig \u00f8nsker vi ogs\u00e5 rehabilitering i fengslene. Det er en forutsetning at de som sitter inne, ogs\u00e5 har mulighet til \u00e5 komme ut i et samfunn som lovlydige, frie borgere. For \u00e5 f\u00e5 til dette er en rehabilitering noe av det viktigste som er. Representanten Klinge var inne p\u00e5 om det er hevn det dreier seg om n\u00e5r vi skal arrestere og d\u00f8mme folk. Det har ingenting med hevn \u00e5 gj\u00f8re. Det har med \u00e5 kunne gj\u00f8re opp for seg overfor samfunnet, og at det norske samfunn som helhet skal f\u00f8le at rettferdigheten skjer. Da er det betimelig \u00e5 nevne: N\u00e5r en som dreper sin kone p\u00e5 en meget stygg m\u00e5te, er \u00e5 treffe ute p\u00e5 gaten to m\u00e5neder etter hendelsen og m\u00f8ter foreldrene til offeret, og han m\u00f8ter barna \u2013 sine egne barn, som vet at denne personen har drept deres mor, kan vi sp\u00f8rre: Hvor er rettferdigheten? Hvordan f\u00f8ler folk at rettssamfunnet ivaretar deres interesser n\u00e5r slike episoder skjer? S\u00e5nne ting skal ikke skje, men p\u00e5 grunn av en del finesser i straffeloven, skjer det allikevel. Hvis dette er det representanten Klinge mener er riktig, har vi et veldig forskjellig syn p\u00e5 hva som er rettferdig i dette landet. Til slutt: Det ble nevnt at DNA er viktig for rettssikkerheten. Statsr\u00e5den sier egentlig i sitt innlegg at han ikke stoler p\u00e5 GENA \u2013 at dette er s\u00e5 viktig at vi m\u00e5 ha det p\u00e5 Rettsmedisinsk institutt. N\u00e5r han da ikke er villig til \u00e5 se p\u00e5 GENAs muligheter til \u00e5 gj\u00f8re dette, sier han rett ut at han ikke stoler p\u00e5 GENA. Da er egentlig sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Er RMI totalt feilfri? I s\u00e5 fall er det veldig interessant.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-06"}
+{"label": "1", "text": "I fjor var det 70-\u00e5rsmarkering for frigj\u00f8ringen av \u00d8st-Finnmark. Gjennom den ble manges \u00f8yne rettet mot nord, og mange ble rystet over de historiene som ble fortalt, b\u00e5de fordi krigen hadde en helt annen karakter i nord og fordi m\u00f8tet med mennesker som mistet alt, hele lokalsamfunn som ble brent, og folk som ble evakuert, gj\u00f8r et sterkt inntrykk p\u00e5 de fleste. Men det er ogs\u00e5 en annen ting som har rystet folk, nemlig deres egen uvitenhet og mangel p\u00e5 kunnskap om sin egen og v\u00e5rt lands n\u00e6re historie. Hvorfor har jeg ikke h\u00f8rt om dette f\u00f8r? Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l som har blitt gjentatt ofte det siste \u00e5ret, gjerne etterfulgt av: Var det virkelig s\u00e5nn det var? Den brutale nedbrenningen og tvangsevakueringen av Finnmark var blant de verste hendelsene under 2. verdenskrig i Norge. Likevel st\u00e5r denne delen av historien i fare for \u00e5 g\u00e5 i glemmeboka, b\u00e5de fordi mange g\u00e5r ut av norsk skole uten s\u00e6rlig l\u00e6rdom om krigen i nord og fordi de siste som kan fortelle, trekker p\u00e5 \u00e5rene. Min mormor, som fyller 99 i \u00e5r, har fortalt om hvordan hun omsider slapp ut av tysk fangenskap fordi hun skulle f\u00f8de. H\u00f8ygravid var hun blant de tyske soldatene. Ikke alle har eldre som kan fortelle fra krigen, og heller ikke alle har like lett tilgang til den solide kunnskapen som ligger i f.eks. Gjenreisningsmuseet i Hammerfest og den fortellingen om landsdelen som de formidler, eller for den saks skyld Grenselandmuseet i Kirkenes. Selv om mange har gjort en viktig innsats med \u00e5 fortelle sin egen historie gjennom beskrivelse av krigs\u00e5rene \u2013 og det er klart at dette er fortellinger det koster \u00e5 formidle \u2013 og ikke minst innsatsen fra historikere og lokalsamfunn, er den samlede nordnorske krigshistorien fremdeles et \u00e5pent hull. Ogs\u00e5 skoleverket trenger flere utgangspunkt for formidling. Det gir oss et ansvar, for all erfaring viser at de som ikke l\u00e6rer av historien, dessverre oftere st\u00e5r i fare for \u00e5 gjenta den. Et menneske som ikke har mer erfaring enn sine egne \u00e5r, vil alltid v\u00e6re fattigere enn et menneske som evner \u00e5 l\u00e6re av v\u00e5r felles historie. Derfor l\u00f8fter jeg i dag sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan regjeringen vil sikre at den nordnorske krigshistorien gj\u00f8res kjent ogs\u00e5 for kommende generasjoner. Det er i siste time sp\u00f8rsm\u00e5let tas opp. Det nordnorske folk er kjent for \u00e5 v\u00e6re hardf\u00f8re og utholdende, for \u00e5 t\u00e5le mye. Det bar ogs\u00e5 motstandskampen i nord preg av. Vanlige folk risikerte mye ved \u00e5 vise motstand og delta i aktivitet som kunne svekke fienden. Mange gjemte russerfanger, mange smuglet mat, mange deltok med sitt, med det de kunne. Noen historier er bedre kjent enn andre. NRK har det siste \u00e5ret gjort en formidabel innsats ved \u00e5 vise, som statskanal, hvordan man gjennom en fortelling kan formidle det nasjonale limet gjennom dokumentasjon og det \u00e5 f\u00e5 fram ukjente fortellinger. Blant annet har de gjort oss kjent med mennesker og motstand, med hendelser i nord, f.eks. motstandsgruppa p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya, som spesielt var kjent for sine kvinnelige skyttere og soldater. Alta bataljon var de f\u00f8rste som p\u00e5f\u00f8rte Nazi-Tyskland et krigsnederlag ved fronten i Narvik-omr\u00e5det. Da krigen var over, ble den nordnorske styrken et argument for \u00e5 bli avspist fremfor \u00e5 bli hedret. Myndighetene mente \u2013 med st\u00f8tte fra det s\u00e5kalte Eitinger-utvalget \u2013 at krigsveteranene fra Alta bataljon var s\u00e5 vant med nettopp harde og kummerlige forhold at de av den grunn ikke var berettiget krigspensjon. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder utmerkelser og medaljer, ser det ut til \u00e5 v\u00e6re et skille mellom nord og s\u00f8r, mellom dem som har blitt sett og dem som har blitt fortiet. Det er klart at dette henger i hop, for en historie som ikke fortelles, er jo heller ikke s\u00e5 lett \u00e5 gj\u00f8re heder og stas p\u00e5. Og noen fortellinger var det ekstra viktig \u00e5 la ligge. Partisanene er krigshelter som ble skj\u00f8vet ut i kulda og inn i skyggen da historien skulle skrives fra offisielt hold. De passet ikke inn. Kommunistfrykten gjorde at mennesker som hadde st\u00e5tt for en heroisk og uvurderlig innsats, ble mistenkeliggjort og uglesett. Hans Majestet Kongen har beklaget behandlingen av partisanene. Det er vi i SV glad for. Jeg hadde h\u00e5pet at det skulle komme en s\u00e6rlig takk til dem under frigj\u00f8ringsjubileet i fjor. Det skjedde ikke. Men i forbindelse med den nasjonale 70-\u00e5rsmarkeringen i \u00e5r er det p\u00e5 h\u00f8y tid at staten \u2013 p\u00e5 en utvetydig m\u00e5te \u2013 s\u00f8rger for skikkelig honn\u00f8r for innsatsen partisanene gjorde for v\u00e5r felles frihet. Jeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 hvilket initiativ regjeringen vil gj\u00f8re for \u00e5 hedre den nordnorske innsatsen under krigen spesielt. Selv om det er 70 \u00e5r siden frigj\u00f8ringen, er det fremdeles mange s\u00e5r som ikke har f\u00e5tt gro, som ikke har f\u00e5tt nok luft til \u00e5 kunne leges. Et traume som ikke bearbeides, st\u00e5r i fare for \u00e5 g\u00e5 i arv, fordi vonde opplevelser setter sine spor. Vold og nazistisk beleiring gir en nasjon varige men, men ogs\u00e5 etter at friheten var et faktum, har mange hatt vonde opplevelser, for det er ikke bare bomber som er skyld i tapt barndom. Mange av de s\u00e5kalte russerungene, de s\u00e5kalte tyskerungene og de s\u00e5kalte kommunistungene fikk en oppvekst i etterkrigs\u00e5rene som f\u00e5 kan forestille seg. Samtidig gir handlinger utf\u00f8rt fra offisielt hold grunnlag for holdninger blant folk. S\u00e6rlig vondt er det n\u00e5r nasjonens helter blir noens overgripere. Da 2. bergkompani ankom Finnmark like etter frigj\u00f8ringen, ble de rystet over hvor n\u00e6rt p\u00e5 lokalbefolkningen tyske soldater levde sine liv. Det var tydelig at de ikke kjente lokalsamfunnet de kom til. Halvparten av alle tyske soldater ble utstasjonert i Finnmark; det er klart at de flyttet inn i husene til folk, at de m\u00e5tte leve side om side. Da bergkompaniet kom, tok de moralen i egne hender \u2013 og den ble ogs\u00e5 brukt til \u00e5 skamklippe flere norske, samiske og kvenske kvinner som bor i nord, og det er ogs\u00e5 fortellinger om overgrep som ble beg\u00e5tt. Dessverre er arkivene \u00f8delagt, men det betyr ikke at dokumentasjon av skamklippingen ikke finnes. Jeg hadde h\u00e5pet at statsministeren under sin deltakelse ved markeringen for frigj\u00f8ringen av \u00d8st-Finnmark i fjor h\u00f8st ville kommet med en offisiell beklagelse til dem som ble utsatt for hendelser som kan spores tilbake til norske nasjonale interesser i sin tid. Vi vet at kvinner er spesielt utsatt i konflikter, og vi hadde et eksempel her p\u00e5 hvordan de ogs\u00e5 blir stilt til ansvar for nasjonens \u00e6re. Det er viktig \u00e5 beklage den trakasseringen av kvinner som skjedde, utf\u00f8rt av norske soldater og fra offisielt hold, og derfor lurer jeg p\u00e5: Hvordan vil statsr\u00e5den sikre oppreisning for kvinner som ble uthengt og trakassert? Jeg vil avslutte med \u00e5 si at det alltid er viktig \u00e5 se framover. Men det er s\u00e5 mye lettere \u00e5 ha blikket trygt festet i framtiden hvis du har din fortid med deg i bagasjen, og det er jo det denne debatten handler om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-01-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg f\u00e5r f\u00f8rst takke for all den sympatien som SVs forslag er over\u00f8st med fra alle de foreg\u00e5ende talere, og jeg har ingen grunn til \u00e5 trekke intensjonene ved det i tvil. Jeg forst\u00e5r ut fra diskusjonen omkring grunnlovsforslaget i forrige sak at dersom dette skulle bli vedtatt, s\u00e5 vil det v\u00e6re et eksempel p\u00e5 det Inge L\u00f8nning mente var et eksempel til avskrekking \u2013 om det var de ordene som ble brukt. Jeg vil bruke mitt innlegg til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 begrunne hvorfor dette ikke bare er et eksempel p\u00e5 \u00e5 legge alle gode form\u00e5l inn i Grunnloven, slik Kjell Engebretsen uttrykte det, men at det er en grunn til \u00e5 ta dette inn. Forslaget om \u00e5 grunnlovfeste retten til bolig har to sider. For det f\u00f8rste dreier det seg om statens plikt til \u00e5 sikre borgerne helt grunnleggende materielle rettigheter, det er da dette alle gode form\u00e5l-siden ved det. For eksempel ligger det til, som flere har vist til, statens plikter etter Grunnloven \u00e5 sikre alle et rent milj\u00f8. Mest n\u00e6rliggende i sammenheng med det forslaget som vi n\u00e5 behandler, er det kanskje \u00e5 peke p\u00e5 retten til arbeid, som, i likhet med en eventuell grunnlovfestet rett til bolig, dreier seg om statens ansvar for \u00e5 sikre borgerne et grunnleggende viktig sosialt gode. Det er, som ogs\u00e5 flere har pekt p\u00e5, uomtvistelig slik at bolig er et uunnv\u00e6rlig materielt gode i Norge. Den som mangler bolig, vil av \u00e5penbare \u00e5rsaker mangle forutsetninger for \u00e5 fungere likeverdig i samfunnet. Uten bolig vil man ikke p\u00e5 lik linje med andre kunne nyte godt av samfunnets innsats p\u00e5 helt sentrale omr\u00e5der som helse, omsorg og skole, og det vil ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 opprettholde et arbeidsforhold. Dette er s\u00e5 vesentlige forhold at retten til bolig etter SVs syn m\u00e5 inng\u00e5 p\u00e5 lik linje med de andre materielle rettighetene som Grunnloven verner, rettigheter som skal sikre den enkelte muligheten til \u00e5 fungere som en likeverdig borger. P\u00e5 samme m\u00e5te som mangel p\u00e5 bolig vanskeliggj\u00f8r den enkeltes mulighet for \u00e5 ha et arbeid og for \u00e5 nyte godt av samfunnets \u00f8vrige velferdsordninger, vil det v\u00e6re til hinder for \u00e5 kunne ta likeverdig del i de demokratiske prosessene som Grunnloven skal sikre. I tillegg til den materielle siden, og det som alts\u00e5 gj\u00f8r at dette ikke bare er et forslag i rekken av alle gode form\u00e5l, har en grunnlovfestet rett til bolig et viktig demokratisk aspekt. Grunnloven skal sikre s\u00e5 vel demokratiske rettigheter som de grunnleggende materielle rettigheter. N\u00e5r vi tar for oss menneskerettigheter i andre land, har vi en tendens til \u00e5 legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 de politiske rettighetene enn de materielle. Mens vi \u2013 med rette \u2013 reagerer p\u00e5 brudd p\u00e5 de politiske rettighetene, aksepterer vi tilsynelatende langt lettere at de materielle rettighetene krenkes. Det at materielle menneskerettigheter brytes, vet vi gjelder for store grupper i den tredje verden. Det er imidlertid ubestridelig slik at mangel p\u00e5 sosiale rettigheter kan gj\u00f8re de demokratiske rettighetene som m\u00e5tte finnes, verdil\u00f8se i praksis. Der st\u00f8rre eller mindre grupper mangler grunnleggende sosial trygghet, er de samme gruppene gjerne ute av stand til \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg de demokratiske rettighetene de m\u00e5tte ha. Det finnes en rekke formelle demokratier der store deler av innbyggerne av sosiale \u00e5rsaker ikke er i stand til \u00e5 ta del i demokratiet og gi det et reelt innhold. N\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig ikke min p\u00e5stand at Norge kan sammenlignes med slike land, men prinsippene er de samme. Det kreves en grunnleggende sosial basis for at demokratiet skal kunne fungere. Grunnloven skal verne om viktige prinsipper, uavhengig av den aktuelle historiske og sosiale situasjonen vi befinner oss i. Jeg vil ikke unnlate \u00e5 peke p\u00e5 at dette heller ikke hos oss er ren teori. For tusenvis av bostedsl\u00f8se er det h\u00f8yst reelle og smertelige problemstillinger. Og dette er noe staten kan gj\u00f8re noe med. For selv om staten, i motsetning til for noen ti\u00e5r siden, synes \u00e5 v\u00e6re mindre opptatt av det, er det slik at staten kan legge til rette for \u00e5 sikre alle retten til bolig. Jeg vil alts\u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det ikke er slik Inge L\u00f8nning gav uttrykk for, at man uthuler rettighetsbegrepet fordi det i praksis er umulig \u00e5 oppfylle det. N\u00e5 blir det av flere p\u00e5pekt at denne rettigheten er sikret i menneskerettighetene, og at dette forholdet dermed er indirekte ivaretatt i Grunnloven, og det er selvf\u00f8lgelig riktig. Som man ogs\u00e5 var inne p\u00e5 i forbindelse med forrige sak, s\u00e5 gjelder jo det ogs\u00e5 andre rettigheter som er sikret i Grunnloven. Jeg synes i alle fall \u00e5 registrere at det ikke er noen utpreget konsekvens i hvordan partiene bruker det argumentet \u2013 snart brukes det den ene veien, snart brukes det den andre. For SVs del er det ikke det poenget som gj\u00f8r at vi ikke \u00f8nsker \u00e5 ta bestemmelsen om vern av liv inn i Grunnloven, men andre forhold i selve forslagets karakter. Jeg er selvf\u00f8lgelig enig i det Inge L\u00f8nning sier, at en hel del av Grunnlovens bestemmelser m\u00e5 forst\u00e5s ut fra Grunnlovens historie og tilblivelse, at det er bestemmelser som \u2013 n\u00e5r man m\u00e5 forklare hvorfor de er der og ikke andre steder i v\u00e5rt system \u2013 har med Grunnlovens historie \u00e5 gj\u00f8re. Men jeg vil uansett hevde at uavhengig av det skal Grunnloven romme enkelte av de helt sentrale forholdene som er av avgj\u00f8rende betydning for \u00e5 kunne ivareta b\u00e5de samfunnets og enkeltmenneskets interesser. SV mener at retten til bolig h\u00f8rer hjemme blant disse forholdene. Med den begrunnelse vil jeg ta opp SVs forslag om ny\u00a7110 d i Grunnloven, alternativ A. Jeg anbefaler at forslaget bifalles.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig som representanten sier, at smuglerbildet er blitt annerledes i det siste, med mindre smugling av sprit \u2013 det henger nok sammen med d\u00f8dsfall knyttet til smuglersprit, som man har sett \u2013 men med \u00f8kt smugling av vin og \u00f8l. Det er en balansegang man hele tiden m\u00e5 g\u00e5 n\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 ha en nasjonalt fastsatt alkoholpolitikk, og ikke bare automatisk importerer det som er avgiftsniv\u00e5et eller prisniv\u00e5et i andre land. Samtidig m\u00e5 man passe p\u00e5 at man ikke stiller seg slik at det i seg selv gj\u00f8r at det er ekstrem l\u00f8nnsomhet i smugling. Det er en balansegang som er en utfordring for enhver regjering. Men jeg tror ikke Fremskrittspartiet har funnet svaret p\u00e5 hvor denne balansegangen b\u00f8r v\u00e6re. Jeg tror at den dramatiske reduksjonen i avgifter p\u00e5 alkohol som Fremskrittspartiet legger opp til, f\u00f8rer til \u00e9n ting, og det er st\u00f8rre skader p\u00e5 grunn av alkoholbruk \u2013 mer misbruk og mer vold. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si at Tollvesenet konsentrerer seg ikke om sm\u00e5skala smugling. Tollvesenet konsentrerer seg om de store skurkene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-04-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abStamveiene i Oppland har i 2007 hatt en dramatisk \u00f8kning i bilulykker med d\u00f8dsfall. Dette gjelder b\u00e5de E16, E6 og rv. 4. Oppland ligger n\u00e5 dessverre p\u00e5 toppen av fylkesoversikten n\u00e5r det gjelder alvorlige ulykker, og de fleste av d\u00f8dsulykkene er m\u00f8teulykker. N\u00e5r vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at disse viktige gjennomfarts\u00e5rene f\u00e5r en bedret vegstandard med midtdelere?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-18"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 si at jeg finner det noks\u00e5 merkelig at Norge er n\u00f8dt til \u00e5 inng\u00e5 avtaler for \u00e5 f\u00e5 sendt tilbake personer som h\u00f8rer hjemme i et annet land. Men det er klart at Fremskrittspartiet st\u00f8tter kommunalministerens utspill. Jeg registrerte at statsr\u00e5den p\u00e5 \u00abTabloid\u00bb p\u00e5 TV\u00a02 i g\u00e5r, i en debatt der, la sterk vekt p\u00e5 at det ble stilt store krav til bruken av norske bistandsmidler. Det presiserte hun ganske sterkt i det programmet. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Stilles det overhodet ikke noe krav med hensyn til bistandsmidlene n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 tilbakef\u00f8rt slike personer, b\u00e5de i forhold til Norges krav til \u00e5 f\u00e5 utsendt de personene som oppholder seg ulovlig i Norge, og i forhold til de problemene som statsr\u00e5den pekte p\u00e5 i det programmet i g\u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-27"}
+{"label": "0", "text": "Behovet for en god og fungerende oljeberedskap er sv\u00e6rt viktig for et land med stor oljetransport og lang kystlinje. V\u00e5r kystlinje med stedvis meget kompliserte navigasjonsforhold sammen med v\u00e5rt klima og v\u00e5re v\u00e6rforhold gir en betydelig \u00f8kning av faren for uhell sammenliknet med andre kystnasjoner. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re seg bevisst at dette er et problem som ogs\u00e5 omfatter annen skipsfart, ikke minst flytting av russiske rustholker, med eller uten atomreaktorer om bord. Ut fra en samlet vurdering m\u00e5 en spesielt vektlegge en god og effektiv flyoverv\u00e5king av kysten med tanke p\u00e5 varsling av uhell og forurensning. Det er ogs\u00e5 bekymringsfullt at oljeverndepotene har utilstrekkelig med lenser og annet materiell for en situasjon der st\u00f8rre uhell rammer. Spesielt kan en sp\u00f8rre seg om kapasiteten og sikkerheten ved utlegging av n\u00f8dvendige lenser er tilstrekkelig. En kan ikke forutsette at alle st\u00f8rre ulykker skjer i godt v\u00e6r. Spesielt er b\u00f8lger over fem meter problematiske. Det er ikke en uvanlig b\u00f8lgeh\u00f8yde i v\u00e5re farvann. Jeg vil henvise til milj\u00f8vernministerens svar til representanten Bastesen i onsdagens sp\u00f8rretime. N\u00e5r en ser andre lands beredskap og regelverk, vil jeg bl.a. henvise til USA og Oil Pollution Act, som ble utformet etter de store skipshavariene, med store oljeutslipp og forurensning som resultat. Denne tar spesielt opp befrakters og eiers ubegrensede objektive ansvar for trygg befraktning av varer. Her er ogs\u00e5 ansvaret for langtidsvirkninger uten tidsavgrensninger tatt med. Et slikt regelverk som klart viser til hvem som har ansvaret, og som legger ansvaret p\u00e5 forurenseren, har ogs\u00e5 preventive effekter. Dette ses spesielt p\u00e5 den \u00f8kte fokusering befrakterne n\u00e5 har p\u00e5 det milj\u00f8vernmessige aspektet ved frakt der dette regelverket gjelder. En kan derfor konkludere med at en m\u00e5 se regelverk og beredskap i sammenheng. Det er viktig med god beredskap n\u00e5r uhellene er ute, men en m\u00e5 ogs\u00e5 ha et klart regelverk som kan forebygge uheldige uhell.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-28"}
+{"label": "0", "text": "Norsk n\u00e6ringsliv, industri og husholdninger har hatt gleden av en effektiv og visjon\u00e6r energipolitikk fra mange ti\u00e5r tilbake. Utbyggingen av vannkraft sikrer oss god tilgang til rimelig og ikke minst milj\u00f8vennlig energi. For industrien, som i stor grad stod for mange av utbyggingene, gav det en konkurransefordel p\u00e5 det globale markedet. Vi har f\u00e5tt utviklet en stor, verdiskapende og eksportrettet metallproduksjon, som b\u00e5de er energigjerrig og milj\u00f8vennlig i globalt perspektiv, men for husholdningene gav det velstand og komfort for en penge som alle kunne ha r\u00e5d til. I Europa derimot er mye av kraftproduksjonen basert p\u00e5 kull. De f\u00e5r n\u00e5 en ekstrakostnad, basert p\u00e5 at det er innf\u00f8rt et CO2-kvoteregime. Denne ekstrakostnaden l\u00f8fter kraftprisene i Europa, og vi ser at EU n\u00e5 er bekymret over hva det betyr for industriens konkurranseevne. P\u00e5 bioenergikonferansen i Skien i forrige uke uttalte energiministeren h\u00e5p om at CO2-kvoteprisene ville komme opp p\u00e5 500\u2013600 kr pr. tonn. Det vil gi et utslag i str\u00f8mprisen p\u00e5 mellom 30 og 50 \u00f8re pr. kWh. \u00d8kt oppkobling til kraftmarkedet i Europa gj\u00f8r \u00f2g at dette prisniv\u00e5et sl\u00e5r inn over Norge. Det beriker kraftselskapene i Norge p\u00e5 bekostning av nettopp industrien og husholdningene. Industrien frykter n\u00e5 veldig for sin framtid ved at dette \u00f8ker kostnadsniv\u00e5et deres, og ved at de industri- og metallbedriftene de konkurrerer mot, i stor grad er utenfor Europa, der de ikke f\u00e5r disse kostnadene. Politisk kan en motvirke denne utviklingen ved \u00e5 redusere elavgiftene, som vil bedre husholdningenes situasjon, og ved \u00e5 innf\u00f8re et industrikraftregime for industrien. Vil statsr\u00e5den jobbe i den retningen, slik at vi kan sikre at ren, norsk vannkraft faktisk gir en fordel til norske kraftkunder?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tenkte jeg skulle kvittere til statsr\u00e5den at jeg synes de to siste innleggene hun hadde n\u00e5, var sv\u00e6rt gode. Det f\u00e5r statsr\u00e5den ta med seg. Listen over ting som ikke fungerer i Nordisk r\u00e5d, som hun svarte p\u00e5 til de representanter som spurte, er veldig interessante politiske sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 diskutere for den forsamlingen som n\u00e5 er samlet her, og ogs\u00e5 om det er saker som Norge kan bringe videre inn til debatt i Nordisk r\u00e5d. Derfor vil jeg \u2013 man hadde en lang liste her n\u00e5, og den er sikkert mye lengre \u2013 anbefale statsr\u00e5den \u00e5 bringe det til Stortinget, slik at Stortinget kan debattere de sp\u00f8rsm\u00e5lene, eventuelt at hun setter det p\u00e5 dagsordenen overfor sine kolleger i Nordisk ministerr\u00e5d. Men dette er \u00e5penbart sp\u00f8rsm\u00e5l som kan dr\u00f8ftes i meldingen om nordisk samarbeid i 2013. S\u00e5 er det en sak som vi har diskutert tidligere, og det er dette med at statsr\u00e5den sier at det er noen grensehindre som m\u00e5 best\u00e5. Ja, det kan godt v\u00e6re, men det mener jeg at det er Stortinget som m\u00e5 ta stilling til, om det er grensehindre vi m\u00e5 luke ut, og si at her er forskjellen mellom land, og s\u00e5nn skal det v\u00e6re. Det har jeg flere ganger etterlyst en debatt om, slik at Stortinget kan ta stilling til det, og om det er grensehindre som vi skal se bort fra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-01-17"}
+{"label": "1", "text": "De borgerlige partiene har i denne debatten til n\u00e5 vist hvordan det borgerlige samarbeidet er avhengig av et forbedret samarbeid med Fremskrittspartiet. Det representerer p\u00e5 mange m\u00e5ter en nyttig avklaring. Et borgerlig samarbeid der tyngdepunktet flyttes stadig lenger til h\u00f8yre, betyr ogs\u00e5 en mer aggressiv politikk n\u00e5r det gjelder angrep p\u00e5 velferdsstaten og p\u00e5 arbeidstakerne. Det ser vi tydelig i det budsjettet som vi behandler i dag. Den borgerlige politikken har klare vinnere og klare tapere. Siden politikk handler om \u00e5 velge side, velge mellom ulike samfunnsinteresser, kan vi gjennom budsjettet se tydelig at partiene p\u00e5 h\u00f8yresiden konsekvent tar stilling til fordel for dem som har mest fra f\u00f8r. De st\u00f8rste skattelettene g\u00e5r til dem med h\u00f8ye inntekter og formuer. Regningen blir sendt til folk flest gjennom \u00f8kt skatt p\u00e5 forbruk. Vanlige folk m\u00e5 delta i spleiselag for \u00e5 finansiere skatteletter for de rike. Det private forbruket skal fortsatt \u00f8ke vesentlig mer enn det offentlige, og resultatet vil bli nye kommunale underskudd og kutt i helseforetakene. De som eier bolig, f\u00e5r skattelette. De som st\u00e5r utenfor boligmarkedet, f\u00e5r det enda t\u00f8ffere med \u00e5 komme inn. Middelaldrende menn f\u00e5r mesteparten av skattelettene. Kvinner og ungdom, som er mest avhengige av velferdstilbudene, er de som vil bli rammet av sparekniven. Og mens Regjeringen setter rekord n\u00e5r det gjelder pengebruk, m\u00e5 studentene likevel finne seg i \u00e5 f\u00e5 forverret sin \u00f8konomi for tredje \u00e5r p\u00e5 rad. Og mens h\u00f8yresidens representanter snakker fint om at de har f\u00e5tt fart p\u00e5 Norge, sitter det titusenvis av arbeidsledige som neppe er enig i det. H\u00f8yre har gjort det til sitt prosjekt \u00e5 bestride at skatteletter har en kostnadsside, at lettelsene Regjeringen vil gi, skaper svarte hull i offentlige finanser, og at regningen m\u00e5 sendes et sted. Det er en udiskutabel sammenheng mellom skatteletter og pengemangel i offentlig sektor, og konsekvensen av det blir tydeligere og tydeligere. Vi opplever n\u00e5 i mange kommuner at det trues med \u00e5 si opp kommunalt ansatte. Vi opplever kutt n\u00e5r det gjelder tjenestetilbud, skoler, eldreomsorg, helsetjenester, og vi opplever en situasjon der flere og flere lokale politikere fra ulike partier st\u00e5r opp mot det de opplever er en forverring av vilk\u00e5rene for lokaldemokratiet \u2013 en virkelighet der de som er valgt av folk til \u00e5 forvalte innbyggernes interesser, opplever at politikk ikke handler om noe annet enn \u00e5 velge mellom hvor det skal kuttes, hva som kan skjermes mot kutt, hvem som m\u00e5 ta regningen for for lave overf\u00f8ringer fra staten, og at muligheten til \u00e5 utvikle offensive visjoner for lokalsamfunnene er sv\u00e6rt liten fra en kommunestyresal. Vi ser at sykehusene vil f\u00e5 et nytt vanskelig \u00e5r. Konsekvensen av det opplegget som n\u00e5 g\u00e5r igjennom \u2013 fordi Fremskrittspartiet ikke har prioritert sykehus\u00f8konomien i forliket \u2013 er at vi vil f\u00e5 nye angrep p\u00e5 lokalsykehusene, nye debatter om hvor det skal skj\u00e6res i de regionale helseforetakene, og mer utrygghet for helsetilbudet for mange mennesker. Og egenandelene vil fortsette \u00e5 stige, ikke minst i de kommuner der regningen for for lave overf\u00f8ringer blir lagt over p\u00e5 innbyggerne. Vi er p\u00e5 mange m\u00e5ter inne i en skjebnetid for velferdsstaten. Det er sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mange folk som vil stille opp p\u00e5 dugnad p\u00e5 skolen. Det gj\u00f8r man kanskje \u00e9n gang for \u00e5 pusse opp, men man gj\u00f8r det ikke to ganger. Da sender man gjerne barna sine p\u00e5 privatskole isteden. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mange som vil kj\u00f8pe privat sykeforsikring, n\u00e5r de opplever at det offentlige tilbudet ikke strekker til. Regjeringen innbyr, gjennom \u00e5 kutte i det offentlige forbruket i forhold til det private, til \u00e5 undergrave den solidariteten som har gjort Norge til et bedre land \u00e5 bo i enn de fleste andre. Den andre siden ved skattelettene er selvsagt at de \u00f8ker klasseskillene, s\u00e5 lenge de gis til dem som sitter p\u00e5 toppen. Den skatteletteprofilen som Regjeringen har hatt, bidrar ikke til \u00e5 \u00f8ke arbeidstilbudet, slik Regjeringen snakker om, fordi skattelettene gis konsekvent til dem som ikke har s\u00e5 mye mer arbeidstilbud \u00e5 gi, mens de ikke gis til dem som kunne tenke seg \u00e5 jobbe mer, de som tjener lite, og som vi vet lettelser har mest innvirkning p\u00e5. Og stikk i strid med en samstemt stand av fag\u00f8konomer g\u00e5r Regjeringen inn for \u00e5 fjerne boligskatten, selv om det er \u00e5penbart at det ikke vil ha noen samfunns\u00f8konomisk gunstig effekt. Det ble sagt tidligere i dag at dette budsjettet er \u00abdobbelt\u00bb sosialt. I virkeligheten er det dobbelt usosialt, fordi det b\u00e5de tar fra dem som har minst blant oss, og fra offentlig forbruk og rammer dermed folk med lave inntekter og dem som sitter nederst ved bordet, dobbelt hardt. For \u00e5 unng\u00e5 at denne \u00e5penbare sammenhengen mellom skattelettepolitikken og d\u00e5rligere velferdstilbud f\u00e5r folk til \u00e5 vende h\u00f8yresiden ryggen, har H\u00f8yre gravd fram for lengst forkastet skatteteori. Jeg tror Ronald Reagan ville v\u00e6rt stolt av den annonsekampanjen som H\u00f8yre kj\u00f8rte i bladet KK tidligere i h\u00f8st, der man alts\u00e5 insisterer p\u00e5 at lavere skatt gir mer \u00e5 fordele, og at det er en sammenheng mellom skatteletter og mer penger til velferd og helse. Det finnes ingen eksempler p\u00e5 at skattelette gir produktivitetsvekst som gj\u00f8r det mulig \u00e5 opprettholde skatteinngangen og styrke offentlig velferd. Det er en id\u00e9 som tidligere bare Fremskrittspartiet har forfektet i Norge, og som h\u00f8rer til p\u00e5 den politiske skraphaugen. Tvert imot viser mer og mer moderne forskning p\u00e5 skatteteori en klar sammenheng mellom et relativt h\u00f8yt skatteniv\u00e5 og h\u00f8y produktivitet. Det er samfunnsmessig sv\u00e6rt effektivt \u00e5 kanalisere midler gjennom demokratiske kanaler for fordeling til samfunnsn\u00f8dvendige investeringer som isolert sett ikke l\u00f8nner seg. Den amerikanske professoren Peter Lindert skriver s\u00e5gar i boken sin som kom tidligere i \u00e5r, at velferdsstaten p\u00e5 mange m\u00e5ter m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en gratis lunsj. Det er best \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, og den politiske debatten i Norge hadde tjent p\u00e5 at ogs\u00e5 h\u00f8yresiden innr\u00f8mmet at vi har et valg mellom \u00e5 satse p\u00e5 offentlig velferd og p\u00e5 skatteletter som vil f\u00f8re til at flere tjenester m\u00e5 finansieres privat. Det er en \u00e6rlig debatt og en kamp vi kan utkjempe med blanke sverd, istedenfor at Regjeringen skal pr\u00f8ve \u00e5 overbevise folk om at de har nok penger til alt og alle. Skattelettepolitikken har ogs\u00e5 to andre alvorlige konsekvenser. Den ene er at den setter likestillingen i revers. Vi vet at de skattelettene som Regjeringen har gitt, i all hovedsak g\u00e5r til menn. Over 80 pst. av skattelettene som er gitt i forhold til toppskatt og utbytteskatt, g\u00e5r til menn, og over 60 pst. av lettelsene er i boligskatten. Dette er \u00e5 v\u00e6re blind for de effektene skattelettepolitikken har for fordelingen av makt og ressurser mellom kj\u00f8nnene. Det samme gjelder generasjonsperspektivet. Skatteletter m\u00e5 n\u00f8dvendigvis g\u00e5 til dem som har mest fra f\u00f8r, og de er som regel middelaldrende og ikke unge mennesker. N\u00e5r vi kombinerer dette med en boligpolitikk som har spilt fallitt, og en skandal\u00f8s h\u00f8y ungdomsledighet, er Regjeringens ungdomsregnskap sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Studentene er ogs\u00e5 blant de store taperne i dette budsjettet, noe som ytterligere svekker ungdomsprofilen. For tredje \u00e5r p\u00e5 rad svekkes studentenes inntekter gjennom at kostnadsnormen ikke prisjusteres. Dette skjer alts\u00e5 samtidig som vi p\u00e5legger studentene \u00e5 v\u00e6re ved universiteter og h\u00f8gskoler i lengre semester og vi har hatt en reform der man har sagt at det er et m\u00e5l at studentene skal v\u00e6re heltidsstudenter for \u00e5 komme fortere gjennom utdanningen. Regjeringen kombinerer dette med et kutt p\u00e5 150 mill. kr i studentboligbygging og med \u00e5 fjerne reisestipendet. Dette regnskapet ser veldig d\u00e5rlig ut for den ungdommelige gruppen som H\u00f8yre profilerte s\u00e5 stort i 2001, og som har f\u00e5tt en svakere og svakere ungdomsprofil etter hvert som \u00e5rene har g\u00e5tt. Til slutt tror jeg vi kan sl\u00e5 fast at vi st\u00e5r overfor noen veldig klare valg, en polarisering mellom det som vi legger fram i kveld, som er en sosialistisk politikk \u2013 for arbeid og velferd, for \u00e5 bruke statens muskler til \u00e5 bekjempe ledigheten, for \u00e5 utvikle verdiskaping gjennom styring av ressursene, og skattelette for dem som har minst, ikke dem som har mest \u2013 og den borgelige politikken for st\u00f8rre klasseskiller, fortsatt stor ledighet og Carl I. Hagen med p\u00e5 lasset. Vi behandler et budsjett som har en tydelig profil, en profil som middelaldrende menn tjener p\u00e5, med et tydelig klassestempel og et tydelig H\u00f8yre-stempel.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-25"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst kommentere den avgiften som komiteens leder, hr. Nordtun, startet med innledningsvis. Vi skal nok s\u00f8rge for at vi skal stemme for alle de forslag om \u00e5 fjerne avgifter som departementet eventuelt kommer med \u2013 og det h\u00e5per vi blir mange. Men det er mulig man m\u00e5 ha et regjeringsskifte for \u00e5 f\u00e5 det til. Men s\u00e5 over til klimaendringer, ikke i regjeringskvartalet, men mer globalt. Det er helt riktig at vi i innstillingen viser til at Norge etter Kyotoprotokollen kun skal ha 1 pst. h\u00f8yere utslipp av klimagasser i 2012 sammenlignet med 1990. Vi viser til det som er et stortingsflertall, det er ikke et flertall vi har v\u00e6rt med i. V\u00e5r politikk n\u00e5r det gjelder klimasp\u00f8rsm\u00e5let, ligger fast. Vi registrerer at det FNs klimapanel kommer med, er sp\u00e5dommer, og at det er andre forskere som har helt andre synspunkter n\u00e5r det gjelder det som p\u00e5virker klimaet, bl.a. solaktivitet, skyer, havstr\u00f8mmer og slike ting. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 en klimaavtale som vil medf\u00f8re konkurransevridning for norsk industri, tap av norske arbeidsplasser og slike ting. Skal man ha et klimaregime, b\u00f8r jo det inkludere s\u00e5 \u00e5 si de fleste industrilandene p\u00e5 kloden. Det er for \u00e5 unng\u00e5 konkurransevridning. Og det er ikke uten grunn at USA har satt foten ned for en s\u00e5 konkurransevridende avtale.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig enig i mye av det representanten Elvestuen sa, men jeg tror ogs\u00e5 representanten Elvestuen vet utmerket godt at SV har v\u00e6rt en p\u00e5driver for dette hele tida, akkurat som Venstre har v\u00e6rt i Oslo. Det er helt riktig at det er byer og omr\u00e5der som g\u00e5r foran. Jeg reagerte ogs\u00e5 da statsr\u00e5den sa at det ikke er viktig for Norge \u00e5 ta en lederrolle i dette. Selvf\u00f8lgelig er det viktig for Norge \u00e5 ta en lederrolle i dette. Norge har en sterk kj\u00f8pekraft, det kan vi se bare p\u00e5 den elbilpolitikken vi har f\u00f8rt her i Norge. Den har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 drive fram en elbilutvikling som veldig mange ikke trodde skulle skje, og det skjer jo fordi man bruker virkemidler for \u00e5 oppn\u00e5 en \u00f8nsket virkning. Derfor bekymrer det meg litt at statsr\u00e5den virker s\u00e5pass tilbakeholden som det han gj\u00f8r, men jeg h\u00e5per at han ikke bare ser alle motforestillingene her, men ogs\u00e5 ser hvordan Norge kan p\u00e5virke dette framover, for han m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 sine omr\u00e5der oppfylle klimaforlikets m\u00e5lsettinger. Da trenger man \u00e5 ha denne type virkemidler i verkt\u00f8ykassa si, slik at man kan f\u00e5 ned utslippene p\u00e5 alle omr\u00e5der. Da m\u00e5 det ogs\u00e5 legges penger p\u00e5 bordet i framtidige budsjett, slik at det blir ladestasjoner og infrastruktur for denne bilparken ogs\u00e5, s\u00e5 det blir enkelt og lettvint for dem som bruker denne type biler framover. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha slike krav framover for b\u00e5de privatbiler og bilparken generelt. Da er tidsfrister helt n\u00f8dvendig, for det har vist seg at hvis man ikke setter tidsfrister, f\u00e5r man ikke gjennomf\u00f8rt denne type teknologiskift, men med tidsfrister har bl.a. norsk industri vist at de har f\u00e5tt fram klima- og milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger p\u00e5 omr\u00e5der der andre har sp\u00e5dd at det ikke var mulig. Men det var mulig fordi man visste at rammebetingelsene var p\u00e5 denne m\u00e5ten, og da hadde man lyst til \u00e5 v\u00e6re med i business og ikke v\u00e6re \u00about of business\u00bb. S\u00e5 dette funker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-16"}
+{"label": "1", "text": "Eg st\u00e5r her med ei oversikt, ei liste, som viser at det er ein netto kontantstraum ut av landsdelen, og det er berre \u00e5 setje seg ned med kalkulatoren for \u00e5 sj\u00e5 det. Arbeidsgjevaravgifta er nemnd, men det har kome ein serie kutt i Nord-Noreg, og til saman summerer dette seg til over 2 mrd. kr. Hadde det same skjedd med Oslo, at ein hadde kutta 2 mrd. kr i forskjellig velferds- og n\u00e6ringsutvikling i Oslo, s\u00e5 hadde statsministeren blitt kjeppjaga rundt omkring p\u00e5 Frogner. I salen her sit det i dag ei klasse fr\u00e5 Lofoten. Dette er d\u00f8trer og s\u00f8ner av Nord-Noreg. Dei har sett ein landsdel som har hatt stor vekst, men som regjeringa no gjer alt ho kan for \u00e5 sabotere utviklinga til. Sp\u00f8rsm\u00e5la mine er: Kva er statsministerens beskjed til ungdommane i nord? Kva er statsministerens visjon for Nord-Noreg \u2013 bortsett ifr\u00e5 reine uttak av mineralar og olje?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-28"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 si at Fremskrittspartiet ikke er voldsomt opptatt av privatisering. Vi er opptatt av at det blir konkurranse. Hvem det er konkurranse mellom \u2013 om det er mellom to kommuner, om det er mellom en kommune og en privat akt\u00f8r eller om det er mellom en kommune og en organisasjon \u2013 er for oss likegyldig. Poenget for oss er at vi \u00f8nsker konkurranse, og at vi skaffer et bredere tilbud til brukerne som s\u00e5 kan kvalitetssikres. Vi mener at n\u00e5r vi f\u00e5r konkurranse, vil ogs\u00e5 brukerne v\u00e6re de som kvalitetssikrer tilbudet, dette i motsetning til representanten Sandal, som viste til det forferdelige ved en privatisering av omsorgen. Vi kan ogs\u00e5 vise til et par eksempler. Man har f.eks. i Nord-Tr\u00f8ndelag hatt en unders\u00f8kelse som viste at 40\u00a0pst. har manglet i offentlig tjenesteproduksjon, i omsorgstjenestene, og det er offentlige tjenester, og det kan vi ikke kvalitetssikre. I forhold til den unders\u00f8kelsen som representanten viste til, var faktisk resultatet tredelt. En tredjedel var forn\u00f8yd, en tredjedel mente det var nok, og en tredjedel mente det var for lite. I dag ser jeg forresten i Nettavisen en unders\u00f8kelse som viser at 48\u00a0pst. mener at kvaliteten p\u00e5 konkurranseutsatte tjenester blir som f\u00f8r. De frykter det ikke, men vil ikke ha det \u2013 men de tror ikke det blir noe d\u00e5rligere om vi konkurranseutsetter dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil fortsette p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let som f\u00f8rste replikant hadde til H\u00f8yre. H\u00f8yre har her i sitt innlegg og stadige debatter rundt omkring p\u00e5pekt at de vil ha et sterkt, trygt og operativt politi. S\u00e5 har de her i budsjettet lagt p\u00e5 sm\u00e5 midler p\u00e5 en hel del omr\u00e5der, og alle disse p\u00e5plussingene i budsjettet har de tatt fra politiet. Hvilke konkrete oppgaver vil H\u00f8yre fjerne fra politiet? Det var det f\u00f8rste replikant spurte om. Han fikk ikke noe svar, og jeg \u00f8nsker igjen \u00e5 sp\u00f8rre: Hvilke konkrete oppgaver vil H\u00f8yre fjerne fra politiet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-01"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r en usannhet blir gjentatt mange nok ganger, blir den en etablert sannhet. Det har vi h\u00f8rt eksempler p\u00e5 i denne salen i dag. Det gjentas gang p\u00e5 gang at poenget med boksing er \u00e5 sl\u00e5 ut, sl\u00e5 i svime og sl\u00e5 s\u00e5 motstanderen ikke kan st\u00e5 p\u00e5 bena. Det er ikke det som er poenget med boksing. Det vil jeg gjenta nok en gang. Poenget med boksing er \u00e5 treffe motstanderen p\u00e5 s\u00e5nne steder som gir poeng, for deretter \u00e5 vinne p\u00e5 poeng. Det er ikke lov \u00e5 sl\u00e5 i ryggen, det er ikke lov \u00e5 sl\u00e5 i bakhodet, det er ikke lov \u00e5 sl\u00e5 i tinningen, og det er ikke lov \u00e5 sl\u00e5 i siden p\u00e5 kroppen, alts\u00e5 treffe nyrer \u2013 det er kun lov \u00e5 treffe frontalt p\u00e5 en motstander. Det er heller ikke lov \u00e5 sl\u00e5 under beltestedet. Hvis man klarer \u00e5 f\u00e5 nok poeng, vinner man kampen. I 1903 ble det f\u00f8dt en mann som het Otto Wessel von Porat. Han var Norges st\u00f8rste bokser, og han er fortsatt Norges st\u00f8rste bokser. Han tok en OL-medalje i 1924, og i 1926 startet han proffkarrieren sin. Han flyttet da til USA. Han gikk 53 profesjonelle kamper. I en av de store kampene m\u00f8tte han en som ble kalt \u00abden argentinske tyr\u00bb. Han het Porzio og veide over 30 kg mer enn von Porat og var en slagmaskin av dimensjoner. Otto von Porat slo denne bokseren glatt og vant p\u00e5 poeng, fordi han var en teknisk god bokser, og det er det som er poenget med boksing, nemlig \u00e5 v\u00e6re teknisk god, for da unng\u00e5r man slag, man klarer \u00e5 treffe motstanderen, og man vinner da p\u00e5 poeng. Da von Porat d\u00f8de, var han 79 \u00e5r, og han hadde ingen hjerneskade.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Det er en enstemmig komite som i dag legger fram innstilling i denne saken. Jeg slutter meg i stor grad til det saksordf\u00f8reren sa. Jeg \u00f8nsker likevel \u00e5 si noen f\u00e5 ting om hva Fremskrittspartiet vektlegger i forhold til Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av Svalbard. Svalbard har jo v\u00e6rt en del av kongeriket i 82 \u00e5r n\u00e5. Norsk overh\u00f8yhet over \u00f8ygruppen har stor tilslutning i de fleste deler av verden, og blant signaturstatene i Svalbardtraktaten er det bare sporadisk motstand mot norsk styre og norsk forvaltning av \u00f8ygruppen. Allikevel er det viktig at Stortinget og statsforvaltningen ikke glemmer den s\u00e6rstilling Svalbard har i internasjonal rett. Det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 ha en stor norsk bosetting p\u00e5 \u00f8ygruppen ogs\u00e5 i framtiden. Jeg vil i denne sammenheng vise til at b\u00e5de forskning og turisme if\u00f8lge rapporten fra Riksrevisjonen er voksende n\u00e6ringer p\u00e5 \u00f8ygruppen, og disse n\u00e6ringene m\u00e5 bli gitt de vekstvilk\u00e5r som skal til for at de p\u00e5 sikt kan gi et betydelig bidrag til \u00e5 opprettholde norsk bosetting, norskeid n\u00e6ringsliv og norskdrevet offentlig virksomhet p\u00e5 \u00f8ygruppen. Riksrevisjonens rapport viser for \u00f8vrig til at \u00abdet ikke foreligger en samlet oversikt over all forskningsaktivitet p\u00e5 Svalbard\u00bb. Jeg im\u00f8teser at Kunnskapsdepartementet framlegger en slik oversikt, slik det st\u00e5r i innstillingen. Riksrevisjonen peker ogs\u00e5 p\u00e5 at veksten b\u00e5de i cruiseturisme og fastlandsturisme skaper en del utfordringer. Sysselmannen legger imidlertid vekt p\u00e5 at dialogen med turistoperat\u00f8rene er god, og at turismen i all hovedsak foreg\u00e5r innenfor forsvarlige rammer. Denne uttalelsen fra Sysselmannen synes jeg man skal legge vekt p\u00e5 n\u00e5r man legger til rette for videre vekst i turismen i omr\u00e5det. Som representanten Skulstad var inne p\u00e5, er det et forhold som \u00f8ker milj\u00f8risikoen ved cruiseturismen rundt Svalbard, og det er den d\u00e5rlige sj\u00f8kartleggingen av omr\u00e5det. Denne d\u00e5rlige kartleggingen gj\u00f8r sannsynligheten for grunnst\u00f8tinger st\u00f8rre, og den vil ogs\u00e5 vanskeliggj\u00f8re en eventuell bergings- og oljevernaksjon i de d\u00e5rligst kartlagte omr\u00e5dene. I den anledning vil jeg understreke viktigheten av at Regjeringen legger opp til \u00e5 fortsette sj\u00f8kartleggingen rundt Svalbard ogs\u00e5 i 2008, slik Milj\u00f8verndepartementet har gitt uttrykk for i sitt budsjettframlegg for neste \u00e5r. Det er imidlertid grunn til \u00e5 peke p\u00e5 at Riksrevisjonens rapport viser at det er kulldriften som er viktigst for \u00e5 opprettholde en robust bosetting og et stabilt familiesamfunn p\u00e5 Svalbard. Samtidig viser rapporten at det bare er kull igjen i eksisterende gruver til ca. ti \u00e5rs drift. Nye gruver er s\u00e5ledes eneste muligheten for videre kulldrift utover ti \u00e5r, og man b\u00f8r s\u00e5ledes relativt raskt etablere nye gruver p\u00e5 Svalbard, slik at kulldriften ogs\u00e5 i framtiden kan v\u00e6re et grunnlag for norsk bosetting og suverenitet over \u00f8ygruppen. Jeg h\u00e5per at det er en av de tingene Regjeringen bruker tid p\u00e5 i en ny svalbardpolitikk. Jeg vil ogs\u00e5 understreke at det gode og rene kullet fra Svalbard brukt til energiproduksjon i kullkraftverk gir langt lavere utslipp enn kraft produsert i kraftverk basert p\u00e5 brunkull fra \u00d8st-Europa. H\u00f8ye energipriser vil ogs\u00e5 i framtiden gj\u00f8re det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 utvinne kull fra eventuelle nye gruver p\u00e5 Svalbard. Riksrevisjonen peker ogs\u00e5 p\u00e5 at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvilke lover, forskrifter og regler som gjelder p\u00e5 \u00f8ygruppen. Dette er helt \u00e5penbart et problem, og det er derfor bra at Justisdepartementet gir uttrykk for at dette er en oppgave man har tatt fatt p\u00e5. En slik gjennomgang im\u00f8teser Fremskrittspartiet. Vi im\u00f8teser ogs\u00e5 en helhetlig gjennomgang av norsk svalbardpolitikk. St\u00f8tten til disse prosessene m\u00e5 imidlertid ikke ses p\u00e5 som en st\u00f8tte til at flere lover og forskrifter skal gis gyldighet p\u00e5 \u00f8ygruppen, heller ikke i Longyearbyen. Noen ganger kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig, men ikke som hovedregel. Fremskrittspartiet legger til grunn at Svalbard har en s\u00e6rstilling i norsk forvaltning, og at regelen b\u00f8r v\u00e6re at f\u00e6rrest mulig statlige lover og forskrifter b\u00f8r gis gyldighet p\u00e5 \u00f8ygruppen. Dette vil ogs\u00e5 ha implikasjoner i forhold til st\u00f8rrelsen p\u00e5 administrasjonen hos Sysselmannen. Riksrevisjonens rapport peker ogs\u00e5 p\u00e5 at \u00abm\u00e5let om et ikke-livsl\u00f8pssamfunn\u00bb er under press, bl.a. p\u00e5 grunn av befolkningsvekst og endret demografisk sammensetning. En vurdering av dette sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 selvsagt tas med under en helhetlig gjennomgang av norsk svalbardpolitikk. Jeg mener imidlertid i utgangspunktet at det er grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5 Svalbards s\u00e6regenhet, og at dagens forvaltningsmodell p\u00e5 Svalbard ikke legger til rette for etableringen av et livsl\u00f8pssamfunn. En ytterligere integrering av Svalbard i norsk lovgivning vil ogs\u00e5 kunne medf\u00f8re \u00f8kt motstand mot norsk overh\u00f8yhet og forvaltning av fiskeressursene i Svalbard-sonen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Ideelle akt\u00f8rer er en viktig samarbeidspartner i tilbudet av barnevernstjenester. Ideelle akt\u00f8rer har h\u00f8y kompetanse og et stort engasjement, og de bidrar sammen med private kommersielle og offentlige akt\u00f8rer til at barnevernet i dag kan tilby institusjonsplasser som er tilpasset de behovene barn har. Bufdir er n\u00e5 i starten av nye anskaffelser av institusjonsplasser i barnevernet, med kontrakter fra 1. april 2016. Anskaffelsen vil bli gjennomf\u00f8rt i to konkurranser, hvor den ene er forbeholdt ideelle akt\u00f8rer og den andre er \u00e5pen for b\u00e5de kommersielle og ideelle akt\u00f8rer. Dette er i tr\u00e5d med Stortingets anmodningsvedtak nr. 15 av 13. november 2014. Kontrakter i den skjermede konkurransen tildeles f\u00f8r forhandlinger starter i den \u00e5pne konkurransen. De ideelle kan delta i begge utlysningene. Avtalene som inng\u00e5s i konkurransen forbeholdt ideelle, vil inneholde kj\u00f8ps- og leveransegarantier, som er garanti for faste plasser. I konkurransen som er rettet mot b\u00e5de kommersielle og ideelle akt\u00f8rer, vil det kunngj\u00f8res rammeavtaler uten kj\u00f8psgaranti. Med dette vil de ideelle ha en betydelig fordel framfor de kommersielle. Min vurdering er at dette gir en god og tilstrekkelig skjerming av konkurransen forbeholdt ideelle akt\u00f8rer. I innev\u00e6rende kontraktsperiode, som ble inng\u00e5tt i to omganger denne vinteren, har det blitt inng\u00e5tt avtaler om 202 plasser. Dette er en \u00f8kning fra 182 plasser. Totalt har n\u00e5 12 organisasjoner fordelt p\u00e5 17 ulike institusjoner f\u00e5tt avtale. Det er imidlertid ingen garanti for at antall plasser hos ideelle akt\u00f8rer i barnevernet blir p\u00e5 tilsvarende niv\u00e5 som i dag. Det har sammenheng med at det har v\u00e6rt endringer i flere vesentlige forhold de senere \u00e5r som vil p\u00e5virke behovet for institusjonsplasser i neste kontraktsperiode. Som ogs\u00e5 representanten Aasrud er kjent med, har det v\u00e6rt en dreining fra bruken av institusjon til fosterhjem, noe som ogs\u00e5 har medf\u00f8rt en nedgang i behovet for institusjonsplasser. Dette er ogs\u00e5 ventet \u00e5 fortsette, som f\u00f8lge av at det n\u00e5 settes i gang fors\u00f8k i utvalgte kommuner, som f\u00e5r st\u00f8rre finansieringsansvar og st\u00f8rre ansvar for \u00e5 velge tiltak for det enkelte barn. Erfaringene fra innev\u00e6rende periode med de rammeavtalene vi har hatt, viser ogs\u00e5 at avtalene har hatt et vesentlig st\u00f8rre omfang enn hva behovet tilsier. Alle disse forholdene vil kunne p\u00e5virke rammebetingelsene for sektoren i kommende periode. Som grunnlag for neste kontraktsperiode vil direktoratet n\u00e5 gjennomg\u00e5 en mer systematisk og n\u00f8yaktig vurdering av behovet enn det som ligger til grunn for innev\u00e6rende periode. Jeg er sv\u00e6rt opptatt av at barn og unge skal f\u00e5 den hjelpen de trenger, og kvalitet skal v\u00e6re et avgj\u00f8rende krav i de anskaffelsene vi skal gj\u00f8re de neste \u00e5rene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Etter denne dagens debatt vil jeg faktisk rose statsministeren, som endelig i sitt innlegg snakket om regjeringens budsjett i stedet for \u00e5 g\u00e5 til angrep p\u00e5 Fremskrittspartiets budsjett. For maken til svartmaling som vi har h\u00f8rt i dag fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne, skal man lete lenge etter. Man skulle tro at Norge kom til \u00e5 g\u00e5 til grunne i 2013 hvis det ble borgerlig flertall og H\u00f8yre og Fremskrittspartiet kom i regjering. Heldigvis er ikke landets befolkning s\u00e5 dumme at de tror p\u00e5 dette. N\u00e5 har vi de siste fire \u00e5rene p\u00e5 inn- og utpust ikke h\u00f8rt noe annet enn rop p\u00e5 regjeringsalternativ fra regjeringen. Hver gang de r\u00f8d-gr\u00f8nne har hatt anledning, har de stilt sp\u00f8rsm\u00e5let: Har dere et alternativ? N\u00e5 ser det faktisk ut som det kan bli virkelig, at vi i 2013 kan f\u00e5 en borgerlig regjering. Og hva skjer da? Jo, panikken tar regjeringen. Og n\u00e5r en f\u00e5r panikk, er det ofte angrep som er det beste forsvar \u2013 og da angrep p\u00e5 de borgerlige partienes alternativer i stedet for \u00e5 snakke og konsentrere seg om sine egne prioriteringer. Ja, Fremskrittspartiet gir skattelette. Vi gir avgiftslette, og vi lar folk f\u00e5 lov til \u00e5 beholde mer av sine egne penger. Og dette er faktisk noe som igjen bidrar til verdiskaping. Fremskrittspartiet har tro p\u00e5 enkeltmennesket og p\u00e5 at familien kan ha et eget ansvar og ta styring over sine egne liv. Vi \u00f8nsker ikke statens klamme h\u00e5nd, men friheten tilbake til familiene til \u00e5 ta egne valg om fordeling av foreldrepermisjon og barnepass. Vi \u00f8nsker at sm\u00e5barnsfamiliene f\u00e5r en enklere hverdag, noe som igjen gir trygge rammer og gode oppvekstvilk\u00e5r. Statsministeren skr\u00f8t av at vi n\u00e5 har full barnehagedekning. Men det er faktisk en sannhet med modifikasjoner. Barnehageplass er helt avhengig av hvilken tid p\u00e5 \u00e5ret man er f\u00f8dt. Derfor \u00f8nsker Fremskrittspartiet l\u00f8pende opptak i barnehager. F\u00f8rst da kan vi begynne \u00e5 snakke om at vi har full barnehagedekning. Og s\u00e5 skal vi ikke glemme at uten de private barnehagene hadde det aldri v\u00e6rt full barnehagedekning, som regjeringen sier i dag. Foreldrene er faktisk mer forn\u00f8yd med de private barnehagene, og de drives ogs\u00e5 mer effektivt. Straffen fra regjeringen er at de strammer inn p\u00e5 det private engasjementet, og at likebehandlingen av offentlige og private barnehager drar ut i tid. S\u00e5 det er ingen som vet n\u00e5r det kommer p\u00e5 plass. For to dager siden hadde vi i denne sal en viktig og lang debatt om situasjonen i barnevernet \u2013 en situasjon som faktisk er veldig alvorlig, og som tre Arbeiderparti-statsr\u00e5der ikke har klart \u00e5 gj\u00f8re noe med. Men n\u00e5 har vi alts\u00e5 f\u00e5tt en statsr\u00e5d fra SV, som \u00e6rlig sier at han i alle fall skal pr\u00f8ve. Ja, det er vel og bra med utvalg som skal se p\u00e5 organisering og evaluering av reformen, men vi trenger ogs\u00e5 strakstiltak. S\u00e5 er det vel og bra med \u00f8remerkede midler. Det etterlyste opposisjonen i fjor. Men det er ikke nok. Etter \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 representanten Gunn Karin Gjul, som sto her og beskyldte Fremskrittspartiet for \u00e5 kutte i barnevernet, skal jeg jammen egenhendig gi henne et eksemplar av Fremskrittspartiets budsjett. For det er faktisk stor forskjell p\u00e5 \u00e5 flytte penger og \u00e5 kutte penger. Fremskrittspartiet flytter penger fra det statlige barnevernet og over til kommunene og ogs\u00e5 til kj\u00f8p av private tjenester. Komiteen hadde i dag m\u00f8te med KS ang\u00e5ende barnevernet, og jeg har aldri v\u00e6rt mer sikker p\u00e5 at den rette m\u00e5ten \u00e5 drive dette p\u00e5 er ved \u00e5 flytte penger fra et statlig byr\u00e5kratisk barnevern og over til kommunene, som er f\u00f8rstelinje, og som vet hva som trengs. KS kunne ikke f\u00e5 understreket nok hvor viktig det var med forebygging og tidlig hjelp i familiene, hvor viktig det er \u00e5 f\u00e5 tatt beslutningene p\u00e5 et kommunalt niv\u00e5. I stedet ser vi at det statlige byr\u00e5kratiet i barnevernet ofte overkj\u00f8rer kommunene og bygger opp et byr\u00e5krati. Dette er noe som regjeringen kan gj\u00f8re noe med n\u00e5 i stedet for \u00e5 vente p\u00e5 utredninger. Mens vi venter, er det mange unger der ute som lider. Jeg er stolt av Fremskrittspartiets budsjett. Jeg er stolt av at vi gj\u00f8r de prioriteringer og valg som faktisk kommer innbyggerne til gode, og som ville ha ryddet opp i masse av det rotet som denne regjeringen har skapt. Jeg har ikke det siste \u00e5ret h\u00f8rt noen rope opp om at de vil ha mer r\u00f8d-gr\u00f8nn politikk, snarere tvert imot. Derfor kan jeg si at jeg faktisk gleder meg til valget i 2013, og jeg h\u00e5per inderlig at Fremskrittspartiet f\u00e5r gjennomslag for noe av sin politikk. Og ja, befolkningen kommer til \u00e5 merke forandringer, men det er til det bedre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Det er ingen tvil om at vi har mange lover og reglar i Noreg \u2013 dei fleste siviliserte samfunn har det. Eg er heilt sikker p\u00e5 at vi, akkurat som vi har gjort dei siste sju \u00e5ra, vil fortsetje \u00e5 forbetre dei. Men dei fleste av dei, kanskje til og med alle, har \u00f2g ei grunngjeving. Det finst grunnar til at det er helsereglar, til at det er ei plan- og bygningslov, til at det er arbeidsmilj\u00f8lover, til at diskriminering har eit lovverk \u2013 og slik kunne vi ha halde fram. M\u00e5let m\u00e5 likevel vere at lovverket m\u00e5 vere enkelt og forst\u00e5eleg, og at n\u00e5r det vert teke i bruk f.eks. i ein motsegnsprosess, er det n\u00f8dvendig og godt grunngjeve \u2013 alts\u00e5 n\u00e5r det faktisk er brot p\u00e5 nasjonale retningslinjer \u2013 og ikkje minst at ein fr\u00e5 kommunalt hald kan m\u00f8te ein f\u00f8reseieleg og samordna stat i st\u00f8rre grad enn det ein gjer i dag. Det er nettopp det \u00e5 forbetre dette som er m\u00e5lsetjinga med den prosessen vi har starta med \u00e5 betre praksisen innanfor motsegnsinstituttet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Mykje av det som er lagt fram i Stortinget gjennom \u00e5rene, har vore med og bidrege til at vi f\u00e5r ei oppleving av at kvar og ein av oss har eit ansvar i samfunnet for \u00e5 fremja god likestilling. Og det er klart at mange ting, b\u00e5de n\u00e5r det gjeld svangerskap, foreldrepengar og foreldrepermisjon som er viktige moment, har vore med og bidrege til at kvinner har kunna vera meir i arbeidslivet, noko som er kjempeviktig, og som vil vera viktig framover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-09"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke saksordf\u00f8reren, som p\u00e5 en god m\u00e5te redegjorde for regjeringspartienes syn. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 knytte noen kommentarer til saken. Likestilling er en grunnleggende verdi og skal gjelde alle, uavhengig av kj\u00f8nn, seksuell legning, etnisitet, funksjonsniv\u00e5, osv. Vi har et godt diskrimineringsvern i Norge. Lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene \u2013 eller likestillingsloven \u2013 ble vedtatt for 35 \u00e5r siden, og siden er diskrimineringslovverket blitt utvidet og forbedret. Rettsvernet mot diskriminering omfatter i dag ikke bare kj\u00f8nn, men ogs\u00e5 etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Det gleder meg og SV stort at vi n\u00e5 behandler lovforslaget som gir homofile, lesbiske, bifile og transpersoner \u2013 LHBT-personer \u2013 vern mot diskriminering p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, og ikke som i dag at det kun gjelder arbeidsliv og bolig. I tillegg til \u00e5 forby diskriminering inneholder lovforslaget ogs\u00e5 at offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere f\u00e5r en plikt til \u00e5 arbeide aktivt for \u00e5 fremme likestilling og hindre at trakassering og diskriminering skjer \u2013 noe som er sv\u00e6rt viktig. Dersom man skal f\u00e5 gjort noe med den diskrimineringen og trakasseringen LHBT-personer utsettes for, holder det ikke \u00e5 sl\u00e5 fast at diskriminering er forbudt. Da m\u00e5 skoler, idrettslag og arbeidsgivere ta ansvar for \u00e5 bekjempe stereotypier og fordommer og hindre at trakassering skjer. Form\u00e5let med lovverket er \u00e5 fremme likestilling. Norsk lov sikrer formell likestilling p\u00e5 mange omr\u00e5der, men det trengs effektiv h\u00e5ndheving og etterlevelse. Derfor er det viktig \u00e5 styrke juridiske rettigheter, ogs\u00e5 holdningsarbeidet, for \u00e5 sikre et samfunn uten diskriminering. Det har v\u00e6rt en klar forventning om \u00e5 f\u00e5 et mer helhetlig og styrket diskrimineringsvern i norsk lovgivning. Mange har ment at vi b\u00f8r ha en felles lov som omfatter alle diskrimineringsgrunnlag og alle samfunnsomr\u00e5der. N\u00e5r det n\u00e5 ikke fremmes forslag om det, er det fordi det fryktes at diskrimineringsvernet for kvinner vil kunne svekkes ved at likestillingsloven oppheves. SV mener form\u00e5let om et mer helhetlig og styrket diskrimineringsvern er oppn\u00e5dd gjennom forslaget i og med at lovene er blitt harmonisert og mer enhetlige. Det er viktig at diskrimineringsvernet for kvinner fortsatt st\u00e5r sterkt. De aller fleste er enig i det faktum at kvinner p\u00e5 mange omr\u00e5der utsettes for diskriminering i st\u00f8rre grad enn menn. Et godt lovverk er p\u00e5 ingen m\u00e5te nok i seg selv, holdningsarbeid og tilrettelegging er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig. Kvotering har v\u00e6rt, og er, ett kjent tiltak i s\u00e5 m\u00e5te \u2013 noe Fremskrittspartiet er prinsipielt motstander av. Den vanligste formen for kvotering finner sted ved at den underrepresenterte blir foretrukket n\u00e5r kandidatene er likt kvalifisert \u2013 og dette har definitivt bidratt til \u00e5 rette opp i noen skjevheter i samfunnet. Det \u00e5 v\u00e6re prinsipielt motstander av enhver form for kvotering, bygger opp under det faktum at kj\u00f8nn, etnisitet osv. i seg selv hos mange regnes som en kvalifikasjon. Jeg kan her nevne tiltak som har blitt brukt for \u00e5 \u00f8ke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til arbeidsplasser. Det er oppn\u00e5dd dokumentert positive resultater ved \u00e5 innkalle minst \u00e9n person med innvandrerbakgrunn til intervju forutsatt at s\u00f8keren er kvalifisert til stillingen. Det st\u00f8rste problemet er som regel at de ikke blir innkalt til intervju. N\u00e5r de f\u00e5r muligheten til \u00e5 vise sine kvalifikasjoner gjennom intervju, f\u00e5r mange av dem jobb. Det er en positiv form for kvotering. Det er urovekkende mange som opplever seksuell trakassering \u2013 noe vi har et lovforbud mot i likestillingsloven. Arbeidsgivere og ledelsen i utdanningsinstitusjoner og organisasjoner er p\u00e5lagt \u00e5 forebygge seksuell trakassering. Selv om jeg prim\u00e6rt hadde sett at Likestillings- og diskrimineringsombudet skulle h\u00e5ndheve forbudet mot seksuell trakassering p\u00e5 lik linje med de andre forbudene i likestillingsloven, er jeg forn\u00f8yd med at regjeringa n\u00e5 bes om \u00e5 utrede etablering av en veiledningstjeneste for personer som utsettes for seksuell trakassering. Det viktige er at de blir m\u00f8tt av et hjelpeapparat med informasjon om rettigheter og muligheter. Lovverket for \u00e5 sikre likestilling og ikke-diskriminering er som sagt godt, og blir n\u00e5 enda bedre med diskrimineringsvern for LHBT-personer. Men det er et problem at det i de fleste tilfeller er helt kostnadsfritt \u00e5 diskriminere. Diskrimineringsvernet h\u00e5ndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, men verken ombudet eller nemnda har mulighet til \u00e5 gi oppreisning selv om det sl\u00e5s fast at diskriminering har skjedd. Dersom man skal f\u00e5 oppreisning, m\u00e5 man ta saken til domstolen. I praksis er det forbeholdt dem som har mulighet og r\u00e5d til \u00e5 ta dette p\u00e5 egen regning. Et skritt p\u00e5 veien er \u00e5 be regjeringa om \u00e5 utrede hvordan nemnda fungerer som h\u00e5ndhevingsorgan og lavterskeltilbud, samt alternative muligheter for \u00e5 etablere et lavterskeltilbud for oppreisning i diskrimineringssaker. Det at vi n\u00e5 vedtar en egen lov som forbyr diskriminering av homofile og transpersoner, er en milep\u00e6l i arbeidet for \u00e5 sikre menneskerettigheter for alle \u2013 og det har vi i alle fall grunn til \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yd med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Eg er eigentleg grunnleggjande einig i den retninga kulturministeren tar for \u00e5 beskrive det som skjer, nemleg at nettet inneber ei kjempemoglegheit for journalistikk i framtida. Det vert lettare \u00e5 n\u00e5 mange til ein l\u00e5gare kostnad, og det vert mange fleire moglegheiter til sj\u00f8lv \u00e5 vere bidragsytar, vere debattant. Men omstillinga er t\u00f8ff \u00e5 ta for mange. Oppg\u00e5va til politikarane er \u00e5 s\u00f8rgje for \u00e5 vere leiande i \u00e5 ta dei nye moglegheitene i bruk \u2013 utan at kompetansen og alt anna som ligg i dei etablerte husa, forsvinn \u2013 n\u00e5r forretningsmodellane endrar seg, og salet av papiraviser og annonseinntekter g\u00e5r ned. Det eg kunne tenkje meg \u00e5 sp\u00f8rje kulturministeren om, er: Bortsett fr\u00e5 momssp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 som har vore nemnt her \u2013 og produksjonsst\u00f8tta, vurderer kulturministeren andre moglege politiske grep, anten det som kostar pengar, eller det som ikkje kostar pengar, for \u00e5 st\u00f8tte omstillinga, st\u00f8tte mediebransjen i den vanskelege situasjonen han er i no?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Det var i sannhet en merkelig replikk. Hvis representanten Hages\u00e6ter hadde tatt seg bryderiet med det, kunne han g\u00e5tt inn i v\u00e5rt alternative budsjett som vi gir ut hvert eneste \u00e5r. Det ligger p\u00e5 SVs hjemmeside, for alle dem som har lyst til \u00e5 se det. Der er alle v\u00e5re skatte- og avgiftsforslag angitt. Det st\u00e5r ogs\u00e5 hvert eneste \u00e5r i den finansinnstillingen som Gjermund Hages\u00e6ter selv i finanskomiteen har v\u00e6rt med og avgitt, s\u00e5 det er ikke noe hemmelig i dette. Men jeg er glad for at dette gir meg en mulighet til \u00e5 si f\u00f8lgende: Fremskrittspartiet fremstiller skatt som en byrde. Skatt er ingen byrde. Skatt er en forsikringspremie for \u00e5 kunne bo i et godt land. Skatt er de pengene vi drar inn for \u00e5 skape dette gode samfunnet for oss alle sammen. Det betyr at alle sammen betaler litt inn, og s\u00e5 f\u00e5r vi litt tilbake. Samfunnets fellestjenester skal v\u00e6re slik at de fleste av oss betaler skatten, ikke n\u00f8dvendigvis med glede, men med forst\u00e5else. Fremskrittspartiet har jo en politikk som er helt p\u00e5 jordet. Det er klart at hvis man \u00f8nsker et samfunn med store sosiale forskjeller, hvis man \u00f8nsker et samfunn der rettferdig fordeling p\u00e5 en m\u00e5te ikke er noe poeng, der man \u00f8nsker et samfunn der dette limet som skal holde et godt samfunn sammen, ikke finnes, er man p\u00e5 en annen planet enn SV. Jeg skammer meg overhodet ikke over \u00e5 si at for min del skal selvf\u00f8lgelig norsk n\u00e6ringsliv som norske skattytere f\u00e5 et bedre samfunn med SV, men forsikringspremien for dette kan bli noe forskjellig. Sett i internasjonal m\u00e5lestokk har Norge overhodet ikke h\u00f8y skatt. Vi ligger under de fleste sammenlignbare land, og det synes jeg er helt fint. Det er ikke noe m\u00e5l for meg at skattene skal v\u00e6re h\u00f8ye. Men det er et m\u00e5l for SV at vi har et samfunn som ivaretar fellesskapets totale behov, at vi har inntekter som gj\u00f8r at vi kan lage gode skoler, billigere barnehager, at vi kan lage en verdig og god eldreomsorg, at vi kan lage helsestell for alle som trenger det, uten store egenbetalinger, som f.eks. denne regjeringen vi n\u00e5 har, \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5f\u00f8re folk. Det er en kostnad som SV ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5f\u00f8re folk. Derfor er v\u00e5rt syn helt forskjellig fra Fremskrittspartiets, men Hages\u00e6ter er hjertelig velkommen til \u00e5 lese v\u00e5rt alternative budsjett. Der st\u00e5r alle v\u00e5re forslag n\u00f8ye oppstilt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-10"}
+{"label": "0", "text": "Komiteen har felles merknader i store deler av innstillingen til denne saken, men Fremskrittspartiet har ingen tro p\u00e5 at uforpliktende avtaler mellom Regjeringen og KS vil s\u00f8rge for at kommunene f\u00f8lger opp sin del av avtalene. I Kommunal Rapport kunne vi lese at KS nylig har foretatt en unders\u00f8kelse blant ordf\u00f8rerne. Unders\u00f8kelsen viser at over 50 pst. av ordf\u00f8rerne overhodet ikke f\u00f8ler seg forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge opp slike avtaler. Slik jeg ser det, er det lite som tyder p\u00e5 at de \u00f8vrige kommunestyrerepresentantene vil f\u00f8le seg noe mer forpliktet \u2013 hvis de i det hele tatt kjenner til avtalene. I denne meldingen gis en beskrivelse av dagens situasjon. Det antydes mange omr\u00e5der som b\u00f8r styrkes, men de utfordringene vi st\u00e5r overfor, sikres ikke p\u00e5 noen m\u00e5te. Det er vage, runde og uforpliktende m\u00e5lsettinger, som sannsynligvis i varierende grad vil bli fulgt opp. Forskjellen mellom kommunene vil fortsatt \u00f8ke, og det er lite som tyder p\u00e5 at tiltakene i meldingen vil f\u00f8re til bedre pasientflyt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det handler ikke bare om \u00e5 snakke sammen p\u00e5 tvers av niv\u00e5ene. Det handler i aller h\u00f8yeste grad ogs\u00e5 om finansiering av tjenestene. Dagens finansiering er til stort hinder for bedre samhandling, spesielt n\u00e5r det gjelder eldre og dem som har behov for palliative tjenester. Med hensyn til finansiering har vi fra Fremskrittspartiet fremmet et godt representantforslag, som Harald Tom Nesvik vil ta for seg senere. Regjeringen innser at det er behov for \u00e5 \u00f8ke antall sykehjemsplasser, men vil ikke sette opp for kommunene noen m\u00e5lsettinger om behovsdekning. Fremskrittspartiet forholder seg til det som antas \u00e5 v\u00e6re behovet, og opprettholder m\u00e5lsettingen om en dekningsgrad p\u00e5 25 pst. i forhold til antall eldre over 80 \u00e5r. Stat og kommune kunne samlet sett ha spart mye p\u00e5 \u00e5 bygge flere og bedre sykehjem og p\u00e5 \u00e5 styrke kompetansen. I meldingen vi n\u00e5 behandler, ber\u00f8res problemene, men den store underdekningen i sykehjemsplasser, som m\u00e5 rettes opp f\u00f8r vi f\u00e5r \u00f8kningen i antall eldre, vektlegges ikke. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, fra H\u00f8yre og fra Kristelig Folkeparti ber om at de \u00abvanlige refusjonsordningene fra staten m\u00e5 vurderes \u00e5 gj\u00f8res gjeldende for pasienter p\u00e5 sykehjem\u00bb. Dette er for \u00e5 unng\u00e5 det vi n\u00e5 ser, at omsorgsboliger brukes fordi det er l\u00f8nnsomt. Hele 80 pst. av dem som er p\u00e5 sykehjem, er demente. SINTEF har i en unders\u00f8kelse konkludert med at gamle i sykehjem i gjennomsnitt har 6,7 behandlingstrengende diagnoser. I sykehjem er det \u00e9n lege pr. 180 pasienter. Dette viser at mange ikke er sikret en fullverdig medisinsk, pleiemessig og tverrfaglig kompetanse i sin siste levetid. De andre partienes m\u00e5lsetting om 50 pst. \u00f8kning i legedekningen ved sykehjemmene im\u00f8tekommer ikke anbefalingen om en faglig norm, som ble utredet av en faggruppe ledet av Stein Huseb\u00f8. En lokal norm vil gi d\u00e5rligere resultat og vil videref\u00f8re lokale forskjeller, og den er heller ikke forpliktende for kommunene. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, vil la kommunene selv vurdere behovet, og man b\u00f8r vel ha en viss grunn til \u00e5 frykte at andre hensyn enn de rent faglige vil spille en vesentlig rolle. Fremskrittspartiet vil f\u00f8lge faggruppens og Legeforeningens anbefaling. Vi foresl\u00e5r en dobling av lege\u00e5rsverkene ved sykehjemmene. Vi vil ogs\u00e5 ha en sentralt lovfestet minimumsnorm basert p\u00e5 ulike typer sykehjemsplasser og p\u00e5 ulike pasientkategorier. Turnusleger skal ikke erstatte den faste sykehjemslegen, som kjenner pasientens behov og helsetilstand. Opposisjonspartiene viser til Oslo kommune, som er i ferd med \u00e5 opprette et tilbud kalt Omsorg Pluss. M\u00e5lgruppen for disse boligene er de som tidligere bodde p\u00e5 aldershjem. Med dette tilbudet vil man basere seg p\u00e5 flere aktiviteter for brukerne og p\u00e5 et fleksibelt tjenestetilbud. Opposisjonspartiene stiller seg positive til slike tiltak, som er et slags mellomniv\u00e5, for \u00e5 unng\u00e5 eller for \u00e5 utsette behovet for sykehjemsplass. Omsorgsboliger kan imidlertid p\u00e5 ingen m\u00e5te erstatte sykehjemsplasser. Disse boligene kan ikke brukes som korttids- eller avlastningsplasser eller brukes av beboere som har demens eller er sterkt pleietrengende. N\u00e5r det gjelder psykisk utviklingshemmede, blir ogs\u00e5 de eldre. Det er viktig at ogs\u00e5 de f\u00e5r et egnet tilbud. Fremskrittspartiet har v\u00e6rt bekymret for de psykisk utviklingshemmede og har foresl\u00e5tt et eget ombud for \u00e5 sikre at disse f\u00e5r sine rettigheter oppfylt. Dessverre har dette forslaget ikke f\u00e5tt st\u00f8tte fra flertallet. Opptrappingsplanen for psykiatri avsluttes i 2008, men Fremskrittspartiet ser fortsatt behov for \u00e5 f\u00f8lge opp med \u00f8remerkede midler b\u00e5de til drift av tjenestene og til bygging av flere psykiatriboliger. Det uttrykkes stor bekymring for hva som skjer n\u00e5r de \u00f8remerkede midlene legges inn i rammene til kommunene. Det er fremdeles store mangler innenfor psykiatrien. Psykiatrireformen har ogs\u00e5 medf\u00f8rt at mange eldre pleietrengende med alvorlig psykisk diagnose n\u00e5 har plass i ordin\u00e6re sykehjem. Det skaper uro og utrygghet for de andre pasientene, og personalet har ikke den n\u00f8dvendige kompetansen til \u00e5 ha ansvar for alvorlig psykisk syke. Fremskrittspartiet mener det er viktig at denne gruppen pasienter f\u00e5r et spesielt tilrettelagt tilbud avgrenset fra de ordin\u00e6re sykehjemsplassene. Eldre rusmisbrukere er en annen gruppe som ogs\u00e5 vil ha behov for tilrettelagte tilbud. Man kan ikke forvente at eldre rusmisbrukere skal v\u00e6re avholdende. Samtidig m\u00e5 man ta hensyn til andre beboere. Fremskrittspartiet mener at det er viktig \u00e5 gi alle et likeverdig omsorgs- og pleietilbud, og at det ikke skal innf\u00f8res nye former for s\u00e6romsorg for ulike grupper basert p\u00e5 ulike kulturer og nasjonalitet. De andre partiene mener det er s\u00e6rlig viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 riktig ern\u00e6ring og psykiske helsetjenester i forhold til innvandrergruppene, men Fremskrittspartiet stiller seg noe undrende til at enkelte grupper skal ha s\u00e6romsorg innenfor omr\u00e5der hvor vi i dag kjenner til at mange trenger oppf\u00f8lging uavhengig av nasjonalitet. Presset p\u00e5 hjemmetjenesten har av ulike \u00e5rsaker \u00f8kt sterkt de siste \u00e5rene, men den st\u00f8rste endringen man ser, er i det \u00f8kende behovet for tjenester hos yngre brukere. If\u00f8lge KS brukes n\u00e5 halvparten av ressursene i hjemmetjenesten til \u00e5 ivareta behovet til en tredjedel av brukerne, som er yngre brukere som trenger bistand som f\u00f8lge av funksjonshemning, psykisk sykdom eller rusproblemer. Hjemmetjenestebudsjettene \u00f8kes ikke i takt med disse endringene, og resultatet er at en stadig mindre andel av ressursene g\u00e5r til eldreomsorgen. Det gjelder ogs\u00e5 alle de nye stillingene som man snakker om, som er opprettet i kommunene. Opposisjonspartiene i komiteen mener at mennesker som har omfattende behov for bistand for \u00e5 klare dagligdagse gj\u00f8rem\u00e5l, skal ha rett til \u00e5 f\u00e5 hjelpen i form av brukerstyrt assistanse. Fremskrittspartiet har funnet det riktig \u00e5 presisere at denne rettigheten ogs\u00e5 gjelder eldre. Fremskrittspartiet mener at eldre og pleietrengende som mottar pleie- og omsorgstjenester, b\u00f8r ha den samme beskyttelsen som barn og funksjonshemmede. Dette betyr at vandelsattest ogs\u00e5 b\u00f8r framlegges ved ansettelse i slike stillinger for \u00e5 redusere faren for overgrep. Statens helsetilsyn har p\u00e5pekt at mange kommuner ikke har noe tilfredsstillende tilbud om sosial kontakt og aktivitet i omsorgstjenesten, verken til dem som bor p\u00e5 institusjonene, eller til dem som er hjemmeboende. Aktivit\u00f8rer, fysioterapeuter og andre yrkesgrupper vil kunne bidra til \u00e5 bedre tilbudet, men det m\u00e5 ogs\u00e5 legges til rette for mer likemannsarbeid, og at frivillige i st\u00f8rre utstrekning skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle gode dagtilbud, selv om det overordnede ansvaret ligger hos kommunen. Opposisjonspartiene foresl\u00e5r et eget stimuleringstilskudd for utvikling av eldresentre. Fremskrittspartiet er positiv til at Regjeringen gjennomg\u00e5r fastlegenes ivaretakelse av mottakere av hjemmetjenester, da evalueringene av fastlegeordningen viser at mange hjemmeboende eldre har altfor d\u00e5rlig oppf\u00f8lging fra sin fastlege. N\u00e5r det gjelder utdanning, er kanskje noe av det viktigste \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass nok arbeidskraft. Regjeringens forslag om Kompetansel\u00f8ftet 2015 m\u00e5 etter opposisjonspartienes mening suppleres med tiltak fra representantforslaget om en kompetanseplan for \u00e5 rekruttere kvalifiserte arbeidstakere til pleie- og omsorgssektoren. Forskning er ogs\u00e5 et viktig omr\u00e5de. Forskning p\u00e5 eldres behov for pleie, p\u00e5 sykdom og demens, som er nevnt i meldingen, er det etter Fremskrittspartiets syn viktig \u00e5 prioritere langt h\u00f8yere enn hva Regjeringen foresl\u00e5r, da resultater av denne forskningen vil kunne bety mye b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet. Det som vil bli mest avgj\u00f8rende for pleiebehovets omfang i de neste \u00e5rene, vil v\u00e6re resultatet av forskningen og den medisinske utviklingen n\u00e5r det gjelder demenssykdom. Fremskrittspartiet ser ogs\u00e5 fram til ferdigstillelsen av en helhetlig demensplan, som varsles i meldingen, men forutsetter at planen m\u00e5 v\u00e6re konkret og forpliktende, og at den f\u00f8lges opp med \u00f8remerkede midler. Helse- og omsorgsdepartementet vil opprette en landsdekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold, og det er et fint tiltak. En kontakttelefon m\u00e5 imidlertid ogs\u00e5 kunne videreformidle hjelp til andre deler av det offentlige hjelpeapparatet i de tilfellene det er \u00f8nskelig eller p\u00e5krevd. Fremskrittspartiet f\u00f8lger opp sitt budsjettforslag ved \u00e5 foresl\u00e5 at staten skal betale mer av utgiftene til ressurskrevende brukere, ved \u00e5 sette ned innslagspunktet for toppfinansieringen til 600 000 kr og ved \u00e5 redusere kommunenes andel med 10 pst. av overskytende bel\u00f8p. Yngre pleietrengende skal ha et tilpasset bo- og pleietilbud utenfor sykehjemmene. Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at dette kravet ikke blir fulgt opp i kommunene. Vi mener ogs\u00e5 at den benyttede aldersgrensen for hvem som regnes som yngre i denne sammenhengen, skal endres fra 50 \u00e5r til 60 \u00e5r. Fremskrittspartiet mener at det er p\u00e5krevd med \u00f8remerkede opptrappingsmidler for \u00e5 sikre et bedre omsorgstilbud i kommunene. Vi mener ogs\u00e5 at det er viktig for \u00e5 oppn\u00e5 et likeverdig tilbud til eldre og pleietrengende i hele landet. Denne meldingen er \u00e9n i rekken av mange som fylles med vyer, planer og gode hensikter, men som binder opp verken Stortinget eller kommunene. Vi i denne salen har et stort ansvar, men vi har ogs\u00e5 muligheter til \u00e5 gi pleietrengende og eldre trygghet for at de skal f\u00e5 hjelp, ved \u00e5 lovfeste rettigheter og ved \u00e5 sette krav til m\u00e5lsettingene i denne meldingen. Men har flertallet vilje til \u00e5 gj\u00f8re det? Dessverre ser det ikke slik ut, og det bekymrer flere enn oss i Fremskrittspartiet. Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Ja, matematikkniv\u00e5et hos l\u00e6rerstudentene er for d\u00e5rlig. N\u00e5r det er s\u00e5 mange l\u00e6rerstudenter som stryker, betyr det at vi har en stor utfordring. Vi vet at mange har svake kunnskaper n\u00e5r de kommer inn p\u00e5 universiteter og h\u00f8yskoler, og dessverre er resultatene svakere enn forventet ogs\u00e5 senere i utdanningene. Det er noe som det haster \u00e5 gj\u00f8re noe med. Jeg er veldig opptatt av at vi skal f\u00e5 gode matematikkl\u00e6rere. Jeg har allerede hatt et m\u00f8te med Nasjonalt r\u00e5d for l\u00e6rerutdanning, for \u00e5 dr\u00f8fte de utfordringene vi har. L\u00e6rerutdanningsreformen har f\u00f8rt til en positiv utvikling p\u00e5 noen omr\u00e5der, og i tillegg til de langsiktige endringene som er i gang, trenger vi n\u00e5 tiltak som kan virke raskt. Jeg vil derfor innkalle l\u00e6rerutdanningene, Nasjonalt senter for matematikk i oppl\u00e6ringen og studentene til et m\u00f8te snarest for \u00e5 dr\u00f8fte og konkretisere hva som m\u00e5 og kan gj\u00f8res. Jeg \u00f8nsker \u00e5 gi Matematikksenteret og l\u00e6rerutdanningene i oppdrag \u00e5 samarbeide om to kurs \u2013 ett for studenter og ett for l\u00e6rerutdannerne. For studenter \u00f8nsker jeg intensivkurs som kan l\u00f8fte deres matematikkompetanse opp p\u00e5 et tilfredsstillende niv\u00e5. Matematikksenteret har hatt suksess med sine tilbud innenfor Ny GIV, og jeg vil be senteret om \u00e5 foresl\u00e5 hvordan innholdet i etterutdanningskurs, som de tilbyr ungdomsskolel\u00e6rere, ogs\u00e5 kan inng\u00e5 i grunnutdanningen av nye l\u00e6rere. Denne problemstillingen vil v\u00e6re utgangspunkt for \u00e5 utvikle et kurs for l\u00e6rerutdannerne. I tillegg vil jeg gi Matematikksenteret og l\u00e6rerutdanningene i oppdrag \u00e5 utvikle en test som gir informasjon om studentenes ferdigheter i matematikk n\u00e5r de starter i l\u00e6rerutdanningen. Tiltakene vil representere et l\u00f8ft for grunnskolel\u00e6rerutdanningen, og vil g\u00e5 parallelt med andre tiltak som allerede er satt i gang i grunnskolen, videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og l\u00e6rerutdanningen for \u00e5 heve matematikkompetansen blant elever, l\u00e6rere og i samfunnet for \u00f8vrig. Jeg minner ogs\u00e5 om at Stortinget har vedtatt \u00e5 trappe opp finansieringen av grunnskolel\u00e6rerutdanningene over noen \u00e5r. Fra 2016 vil den samlede \u00f8kningen til disse utdanningene v\u00e6re 160 mill. kr \u00e5rlig. Jeg forutsetter at universitetene og h\u00f8yskolene bruker disse midlene til aktivt, systematisk og m\u00e5lrettet arbeid for \u00e5 utvikle og styrke kvaliteten i de nye grunnskolel\u00e6rerutdanningene. Jeg vil ogs\u00e5 be F\u00f8lgegruppen for ny grunnskolel\u00e6rerutdanning om \u00e5 se spesielt p\u00e5 hvordan den enkelte utdanningsinstitusjon skaffer seg oversikt over studentenes kompetanseniv\u00e5 i matematikk, og hvordan de legger opp undervisningen n\u00e5r det gjelder dette. Til slutt vil jeg understreke at jeg har store forventninger til at styrene ved de enkelte institusjonene som tilbyr grunnskolel\u00e6rerutdanning, tar tak i de utfordringene utdanningene st\u00e5r overfor, og bidrar til \u00e5 realisere den kvaliteten p\u00e5 utdanningene som samfunnet trenger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Det var jo min jomfrutur som saksordf\u00f8rer, denne \u00e5rsrapporten fra Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid. Da var det egentlig ganske greit \u00e5 f\u00e5 en sak som det var s\u00e5 bred enighet om. Det er jo ikke noen stor sak i papirutgaven \u2013 det er en halv side med merknader og en halv side med sammendrag. Det betyr ikke at det er en uviktig sak \u2013 snarere tvert imot. Dette er en veldig viktig sak, og det er jo en del av det arbeidet som foreg\u00e5r i nordomr\u00e5dene. Det sier ogs\u00e5 ganske mye n\u00e5r to regjeringer p\u00e5 rad har understreket viktigheten av nordomr\u00e5dene. Komiteen understreker at nordomr\u00e5dene er Norges viktigste utenrikspolitiske strategiske satsingsomr\u00e5de. Og n\u00e5v\u00e6rende regjering sier det ganske likt. Den sier at nordomr\u00e5dene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseomr\u00e5de. Jeg er enig i begge deler, jeg kan skrive under p\u00e5 begge deler. Det har \u00e5 gj\u00f8re med at det er viktig strategisk, det er viktig sikkerhetspolitisk, det er viktig \u00f8konomisk, det er viktig ressursmessig, og det er ogs\u00e5 viktig spesielt tatt i betraktning at det er oppe i nord vi treffer p\u00e5 v\u00e5r aller st\u00f8rste nabo, Russland. S\u00e5 har jeg ogs\u00e5 tro p\u00e5 det som st\u00e5r i Nj\u00e5ls saga. Der st\u00e5r det noe klokt. Det st\u00e5r at det som ang\u00e5r dem som er n\u00e6r oss, det ang\u00e5r ogs\u00e5 oss selv. Jeg tror det er viktig. Og jeg tror det er viktig n\u00e5r det gjelder det som skjer i nord, at man ikke tenker kun p\u00e5 de harde sakene \u2013 det som har med energi og sikkerhet \u00e5 gj\u00f8re \u2013 men at man ogs\u00e5 tenker p\u00e5 det som har med milj\u00f8 og helseutfordringer \u00e5 gj\u00f8re. Det er faktisk p\u00e5 grensen mellom Norge og Russland man finner det st\u00f8rste helsepolitiske skillet mellom to land i verden. Derfor har det betydning hva slags samarbeid vi klarer \u00e5 skape. Jeg skal ogs\u00e5 snakke litt om nordisk samarbeid, men jeg kommer til \u00e5 blande litt \u2013 ikke blande kortene, men blande innlegget mitt n\u00e5r det gjelder disse temaene. Jeg tror ogs\u00e5 vi skal ta inn over oss dette med at vi etter hvert har begynt \u00e5 f\u00e5 en inflasjon i samarbeidsorganer \u2013 utvalg, komiteer, plasser \u00e5 m\u00f8tes \u2013 og at det av og til faktisk kan v\u00e6re litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over alle disse stedene vi skal diskutere. Av og til er det overlappende problemstillinger vi diskuterer. Det er ikke n\u00f8dvendigvis noe negativt \u2013 snarere tvert imot. Det er jo en bra ting \u00e5 kunne m\u00f8tes p\u00e5 forskjellige arenaer. Det som er viktig, er at vi gj\u00f8r det relevant. Det er ogs\u00e5 en av disse tingene som tidligere har v\u00e6rt Fremskrittspartiets skepsis mot Nordisk r\u00e5d. Jeg tror du helt sikkert vil finne sitater fra mine partikolleger som har sagt at Nordisk r\u00e5d er et supper\u00e5d. Jeg er ikke enig i at Nordisk r\u00e5d er et supper\u00e5d. Men jeg mener at man skal ta advarslene fra f.eks. folketingsmedlem Karen Ellemann p\u00e5 alvor, n\u00e5r hun advarer om at Nordisk r\u00e5d kan ende opp som en kaffeklubb, eller en prateklubb. Det mener jeg er en viktig debatt \u00e5 ta. Jeg mener at vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 hurtigheten i prosessene, vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 relevansen i sakene som diskuteres, og vi kan ikke sl\u00e5 oss til ro med gjennomslag vi fikk for saker 50, 40, 30, 20 \u00e5r tilbake i tid. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 kunne p\u00e5vise at det samarbeidet vi har i dag, har relevans \u2013 ikke bare for oss politikere, men for folk i hverdagen. Det har v\u00e6rt sagt tidligere \u2013 og jeg er enig i det \u2013 at arbeidet som gj\u00f8res n\u00e5r det gjelder grensehindre, kanskje er noe av det aller viktigste arbeidet som p\u00e5g\u00e5r mellom de nordiske landene. Her mener jeg tidligere stortingsrepresentant Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten satte ganske gode ord p\u00e5 det, da han i debatten som var sist gang om dette, p\u00e5pekte at det hadde \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 fjerne plunder og heft i forbindelse med grensepasseringer. Nordisk r\u00e5d b\u00f8r ta den oppgaven p\u00e5 alvor og gripe fatt i den type ting, for vi er s\u00e5 tett sammenbundet i Norden, vi har s\u00e5 mye felles, vi kjenner hverandre godt. Derfor blir det mer og mer av det vi har sett \u2013 at vi har et felles arbeidsmarked, til dels mye felles kultur, og at det kommer til \u00e5 bli mye flyt over landegrensene fremdeles. Da er det viktig at vi f\u00e5r bukt med byr\u00e5kratiet, at vi f\u00e5r tatt tak i dette som har \u00e5 gj\u00f8re med plunder og heft i hverdagen for folk, og at vi klarer \u00e5 vise relevansen av det nordiske samarbeidet til folk der ute. S\u00e5 skal jeg snakke lite grann til om det arktiske samarbeidet. Det er de \u00e5tte arktiske statene som utgj\u00f8r konstellasjonen i arktisk parlamentarisk samarbeid. Det arbeidet som gj\u00f8res der, underst\u00f8tter ogs\u00e5 det arbeidet som p\u00e5g\u00e5r p\u00e5 regjeringsniv\u00e5 i Arktisk r\u00e5d. I tillegg har vi ogs\u00e5 andre typer samarbeid, men dette er et av stedene hvor man treffer Russland. Jeg deltok for en liten stund siden i m\u00f8tet for Den nordlige dimensjon. Der diskuterer man ganske hverdagslige ting. Man diskuterer konkrete problemstillinger, man diskuterer helse, milj\u00f8 og den type ting. Jeg tror det er veldig viktig at vi har et kritisk blikk p\u00e5 mye av det som skjer hos v\u00e5r store nabo. Det tror jeg ogs\u00e5 russerne t\u00e5ler \u2013 at vi er uenige om en del av den politiske utviklingen som har v\u00e6rt. Samtidig vil jeg understreke viktigheten av \u00e5 ha et ryddig og godt forhold til Russland. Vi har mye felles. Russere og nordmenn g\u00e5r godt sammen. Vi har et stort folk-til-folk-samarbeid og flyt over grensen oppe i nord. Det er heller ikke s\u00e5nn at det bare er konflikt og uenighet n\u00e5r det gjelder tyngre saker mellom Norge og Russland. Vi har ogs\u00e5 en felles interesse av god forvaltning oppe i nord. Derfor tror jeg det er utrolig viktig med den type arenaer som et arktisk parlamentarisk samarbeid er, som Arktisk r\u00e5d er, som Den nordlige dimensjon er, og ikke minst det forholdet som er mellom Russland og Nordisk r\u00e5d, og som kanskje utvikler seg enda mer fremover. Jeg har tro p\u00e5 dialog, jeg har tro p\u00e5 at man t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige mot hverandre, og jeg har tro p\u00e5 at man kan finne felles interesser og f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 dem, selv om utgangspunktet ikke ser s\u00e5nn ut. Derfor var dette en tosiders innstilling, men det sier ingenting om viktigheten av saken. Jeg tror jeg skal avslutte med dette \u2013 takk for meg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-01-16"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst en bemerkning om Fremskrittspartiet: Det er jo en fantastisk ting, som burde glede Kristelig Folkeparti akkurat like mye som det gleder SV, n\u00e5r Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann i g\u00e5r forteller at Fremskrittspartiet kanskje har v\u00e6rt for lite opptatt av bistand, hatt for lite politikk p\u00e5 det, og n\u00e5 vil ta en form for selvkritikk og se p\u00e5 det p\u00e5 nytt og komme ut med noe nytt og mer konstruktivt. Det er kjempefint. Jeg trodde Kristelig Folkeparti var like glad som vi var for det, og ogs\u00e5 n\u00e5r Fremskrittspartiet i dag annonserer for f\u00f8rste gang \u2013 jeg har aldri h\u00f8rt det f\u00f8r \u2013 at klimatrusselen er en reell trussel mot menneskeheten. Hvis det ikke var noen reell trussel, hvorfor skal man bruke hundrevis av millioner kroner p\u00e5 et renseanlegg p\u00e5 Mongstad? Da er jo det \u00e5 kaste pengene ut av vinduet. Dette er et reelt skifte fra Fremskrittspartiets side i Kristelig Folkepartis og SVs retning. Det b\u00f8r vi da glede oss over! N\u00e5r det gjelder det siste, kan jeg bruke abort som eksempel p\u00e5 hva jeg mener med norske verdier og holdninger. Selvsagt kan ikke vi p\u00e5tvinge noe annet land norske holdninger n\u00e5r det gjelder abort, men vi kan g\u00e5 inn i den problemstillingen at tusener av kvinner i Afrika hvert \u00e5r d\u00f8r p\u00e5 grunn av illegale og h\u00e5pl\u00f8se aborter, titusener \u2013 kanskje hundretusener \u2013 blir lemlestet for livet. Da m\u00e5 man ikke feie abort under teppet, men g\u00e5 inn i det som en reell problemstilling som FN m\u00e5 arbeide med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 fremme et forslag om nytt prinsipp for integrering av innvandrere samt lovregler slik at det ikke gis adgang til \u00e5 fremf\u00f8re b\u00f8nnerop gjennom h\u00f8yttaler fra moskeer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-03"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r H\u00f8yre begynner \u00e5 snakke om distriktspolitikk, f\u00f8ler jeg at det blir litt patetisk \u2013 de som stryker p\u00e5 regionale virkemidler, de som kutter p\u00e5 offentlig kj\u00f8p av posttjenester osv. i sine budsjetter. Hvis det hadde f\u00e5tt gjennomslag, hadde det blitt en meget d\u00e5rlig distriktspolitikk. Men n\u00e5 \u00f8nsker representanten \u00e5 snakke mest om vegbygging. Det er jo slik at H\u00f8yre har mer penger til veger enn oss. Det skal erkjennes, sj\u00f8l om han tar feil n\u00e5r han har g\u00e5tt gjennom budsjettet for fjor\u00e5ret, og sier at SV hadde minst. Men H\u00f8yre har en veldig sentralistisk m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5. Det er slik at vi faktisk flytter vegpenger fra sentrale str\u00f8k til distriktene, mens vi satser p\u00e5 jernbaneutbygging i sentrale str\u00f8k \u2013 s\u00e5 vi har et ganske stort samferdselsbudsjett. Vi tenker milj\u00f8 i sentrale str\u00f8k, og s\u00e5 tenker vi at der hvor vegen er det eneste alternativet, f\u00e5r vi ruste opp standarden. Hvis man g\u00e5r gjennom H\u00f8yres alternative budsjett for 1999, ble det plusset p\u00e5 1 milliard kr til veg, men det var nesten ingen ting til den landsdelen jeg kommer fra, Nord-Norge. Til mitt fylke, Nordland, var det 0 kr, slik at H\u00f8yre er et sentraliserende parti, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder vegbygging. N\u00e5r det gjelder Eiksundsambandet, som han nevnte konkret, mener jeg det er en feilprioritering. Alts\u00e5: M\u00f8re og Romsdal har en masse svingete, rasutsatte veger. De har en rekke veger med en d\u00e5rlig vegstandard, og jeg \u00f8nsker \u00e5 prioritere den opprustinga framfor et stort, dyrt byggeprosjekt som ikke hjelper fylket som helhet. Det jeg ogs\u00e5 tror er viktig n\u00e5r vi snakker om veg, er at vi ikke bare snakker om hvor mye penger vi bruker, men hvordan vi bruker dem. Man har i altfor stor grad brukt penger p\u00e5 \u00e5 bygge bautaer \u2013 p\u00e5 store flotte prosjekter som noen blir husket for \u2013 i stedet for \u00e5 ruste opp vegene s\u00e5 vi f\u00e5r en god standard, og gj\u00f8re noe med vegen mellom ferjeleiene i stedet for \u00e5 lage tunneler og bruer overalt. Vi m\u00e5 nok leve med at vi har ferjer i dette landet en stund, for landet er ganske fjordrikt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-10-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er helt enig med representanten D\u00f8rum i at det norske forskningsn\u00e6rv\u00e6ret i Ny-\u00c5lesund er viktig, og som forskningsminister f\u00f8ler jeg et s\u00e6rlig ansvar for at forskningsinfrastrukturen som er bygd opp p\u00e5 Svalbard, herunder Ny-\u00c5lesund, utnyttes. Infrastrukturen i Ny-\u00c5lesund driftes av Kings Bay AS. Det vil si at de st\u00e5r for bygninger, elektrisitet, veier, matservering m.m. Kings Bay AS er et statseid selskap som sorterer under N\u00e6rings- og handelsdepartementet. Alle som oppholder seg og driver forskningsvirksomhet i Ny-\u00c5lesund, m\u00e5 betale leie til Kings Bay AS. Norsk Polarinstitutt er med sin Sverdrupstasjon den st\u00f8rste norske forskningsakt\u00f8ren i Ny-\u00c5lesund. Norsk Polarinstitutt sorterer under og mottar sin basisbevilgning direkte fra Milj\u00f8verndepartementet. Kunnskapsdepartementet bevilger prim\u00e6rt midler til forskningsaktivitet i Ny-\u00c5lesund over Norges forskningsr\u00e5ds budsjett, men ogs\u00e5 over institusjonenes grunnbudsjetter, herunder Universitetssenteret p\u00e5 Svalbard, UNIS. Problemstillingen som reises av representanten D\u00f8rum, h\u00f8rer dermed inn under flere statsr\u00e5ders ansvarsomr\u00e5de. Problemstillingen med hensyn til nedgang i n\u00e6rv\u00e6ret av norske forskere p\u00e5 Svalbard og i Ny-\u00c5lesund er kjent og ogs\u00e5 ber\u00f8rt i St.meld. nr. 20 for 2004-2005, Vilje til forskning, som ble lagt fram av min forgjenger. Ett av tiltakene som varsles i meldingen, er: \u00abBevilgningene til norsk polarforskning skal styrkes, spesielt bevilgninger som kan utjevne merkostnadene ved \u00e5 legge forskningsopphold til Svalbard.\u00bb Dette er blitt fulgt opp gjennom en \u00f8remerking av midler til form\u00e5let i Kunnskapsdepartementets bevilgning til Norges forskningsr\u00e5d for 2006. Jeg legger opp til ytterligere \u00e5 underst\u00f8tte norsk forskningsaktivitet i Ny-\u00c5lesund i budsjettet for 2007. Forskningsr\u00e5det har samordnet \u00e5rets bevilgning fra Kunnskapsdepartementet med en stipendpost som Norsk Polarinstitutt lenge har hatt for \u00e5 st\u00f8tte feltforskning p\u00e5 Svalbard for hovedfagsstudenter og stipendiater knyttet til norske institusjoner. Gjennom bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet vil det fra 2006 v\u00e6re mulig ogs\u00e5 for etablerte forskere \u00e5 s\u00f8ke midler til feltforskning p\u00e5 Svalbard fra denne stipendposten. S\u00f8knader med basis i Ny-\u00c5lesund vil bli prioritert. Det er lyst ut midler for totalt 1\u00a0mill. kr for 2006. Antall s\u00f8knader som er kommet inn i 2006, totalt 62, viser en klar \u00f8kning i forhold til 2005. Andre forhold som kan bidra til \u00f8kt norsk aktivitet i Ny-\u00c5lesund, er f\u00f8lgende: If\u00f8lge Forskningsr\u00e5det har Polarinstituttet f\u00e5tt innvilget et nytt fire\u00e5rig EU-prosjekt i Ny-\u00c5lesund for \u00abTransnational infrastructure access\u00bb, som vil gi midler til ca. 500 forskerdagsverk pr. \u00e5r i Ny-\u00c5lesund. Midlene kan s\u00f8kes b\u00e5de av norske og utenlandske forskere. Det Internasjonale Polar\u00e5ret 2007\u20132008 forventes \u00e5 medf\u00f8re betydelig \u00f8kt forskningsaktivitet p\u00e5 Svalbard, herunder feltaktivitet i Ny-\u00c5lesund. Universitetssenteret p\u00e5 Svalbard, UNIS, \u00f8ker sin tilstedev\u00e6relse i Ny-\u00c5lesund. UNIS er partner i det nye arktiske marinlaboratoriet, legger flere av sine feltkurs til Ny-\u00c5lesund og s\u00f8ker n\u00e5 om opptak i Ny-\u00c5lesund Science Managers Committee. Dersom man ser p\u00e5 statistikken over antall overnattingsd\u00f8gn i Ny-\u00c5lesund, kan mye av nedgangen i norsk tilstedev\u00e6relse knyttes til at Statens kartverk i en periode reduserte sin bemanning i Ny-\u00c5lesund. Kartverket opplyser n\u00e5 at de vil styrke sin tilstedev\u00e6relse i Ny-\u00c5lesund igjen i 2006. En felles internasjonal forskningsplan for Ny-\u00c5lesund er under utarbeidelse i regi av Svalbard Science Forum, og denne vil v\u00e6re et redskap for \u00e5 videreutvikle stedet som en attraktiv forskningsbase for norske og utenlandske forskere. Jeg antar at dette bidrar til \u00e5 \u00f8ke antallet norske s\u00e5 vel som internasjonale forskerd\u00f8gn i Ny-\u00c5lesund framover. Men vi vil som sagt underst\u00f8tte norsk forskningsvirksomhet i Ny-\u00c5lesund ytterligere i 2007.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den sier at hun skal komme tilbake til helheten senere. Det er jo litt spesielt at man ikke har tenkt p\u00e5 det n\u00e5r man er i ferd med \u00e5 sette i gang utbyggingen. Men sp\u00f8rsm\u00e5let mitt dreier seg om det statsr\u00e5den skriver i svarbrevet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om konsekvenser ved \u00e5 g\u00e5 for full firefelts bredde. Der sier man ytterligere forsinkelser, og man viser til ytterligere kostnads\u00f8kninger. Det kunne jo v\u00e6re greit \u00e5 f\u00e5 vite konkret hva man snakker om. Hvor lang tid vil det eventuelt ta, og hvilke kostnader vil komme p\u00e5 i tillegg til de 30\u201335 mill. kr som statsr\u00e5den har vist til i svarbrevet sitt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-02-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg f\u00f8ler behov for \u00e5 korrigere noen utsagn som har kommet fra denne talerstolen i l\u00f8pet av dagen, s\u00e6rlig fra representanten Hagebakken, som pr\u00f8ver \u00e5 fremstille Fremskrittspartiets eldresatsing, hvor vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til en ekstra eldremilliard, som populisme. Ja, han fremstiller det nesten som om dette er et valgkamptriks. Det faller selvf\u00f8lgelig p\u00e5 sin egen urimelighet, for dersom man g\u00e5r tilbake og ser p\u00e5 v\u00e5rt alternative statsbudsjett for 2007, og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 for 2006, vil man se at vi gj\u00f8r den samme type prioritering i budsjettene. Det er ogs\u00e5 litt merkelig at man pr\u00f8ver \u00e5 fremstille \u00f8remerking av penger til eldreomsorgen som negativt. Regjeringen \u00f8remerker jo midler til barnehagesatsing. Regjeringen \u00f8remerker jo midler til barnehageutbygging. Men de vil alts\u00e5 ikke gj\u00f8re det i forhold til de eldre og en eldresatsing. Det virker for meg til en viss grad som dobbeltmoral n\u00e5r man p\u00e5 ett omr\u00e5de argumenterer for \u00e5 bruke virkemidler som skal tjene en gruppe, mens man p\u00e5 andre omr\u00e5der ikke gj\u00f8r det. Her b\u00f8r man, hvis man har s\u00e5 prinsipielle problemer med \u00f8remerking, gjennomf\u00f8re det over hele linjen. Representanten Slagsvold Vedum fra Senterpartiet pr\u00f8ver \u00e5 fremstille det som om Fremskrittspartiets politikk vil ramme sm\u00e5 kommuner i distriktene. Det er totalt feil. Er det en politikk som virkelig vil sette de sm\u00e5 kommunene ute i distriktene i stand til \u00e5 gj\u00f8re den jobben som er den viktigste, ja, s\u00e5 er det Fremskrittspartiets politikk. Den viktigste jobben man gj\u00f8r i sm\u00e5 kommuner, som ellers rundt om i landet, er \u00e5 levere gode, grunnleggende velferdstjenester. Og det gj\u00f8r vi best gjennom stykkprisfinansiering, som Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt gang p\u00e5 gang, men som de andre partiene dessverre ikke har f\u00f8rt videre. I dagens sak legger man opp til en omarbeiding av hele systemet for de ressurskrevende tjenestene, noe som er bra, men jeg understreker at det faktisk er et skritt i retning av stykkprisfinansiering. Der gj\u00f8r ogs\u00e5 regjeringspartiene det motsatte av det man sier. Representanten Hegg\u00f8 snakket om rente\u00f8kning og pr\u00f8vde nesten \u00e5 latterliggj\u00f8re Fremskrittspartiets politikk, som om v\u00e5r politikk ville medf\u00f8rt rente\u00f8kning. Da m\u00e5 jeg bare f\u00e5 lov til \u00e5 minne om Statistisk sentralbyr\u00e5s beregninger av v\u00e5rt alternative statsbudsjett for innev\u00e6rende \u00e5r, som viser at det ville gitt en lavere rente\u00f8kning enn det vi alle ser at Regjeringens politikk medf\u00f8rer. Det er faktisk slik at den rentekostnaden som kommunene f\u00e5r, som utslag av \u00f8kt rente, betyr vel s\u00e5 mye som eventuelle \u00f8kninger i frie inntekter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Den teknologiske utviklingen g\u00e5r i kvantesprang innenfor mange teknologiomr\u00e5der. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har forandret verden og vil nok fortsatt gj\u00f8re det. IKT visker ut grenser og griper inn i alle samfunnssektorer og samfunnsomr\u00e5der. IKT snur opp ned p\u00e5 gamle forestillinger om hvordan ting \u00abm\u00e5\u00bb og \u00abskal\u00bb v\u00e6re. Knapt har vi l\u00e6rt av oss gamle hjelpemidler og forestillinger og strevet oss inn i nye, f\u00f8r nye utfordringer tar tak i oss. Utviklingen innenfor IKT-omr\u00e5det visker ikke bare ut grenser, den reduserer virkningen av fysisk avstand, reduserer tidsbruk og reduserer tidsforskjeller. Den teknologiske utviklingen forenkler oppgaver p\u00e5 m\u00e5ter som vi tidligere knapt kunne forestille oss, og gir oss nye muligheter og utvidet kapasitet som er dramatisk i sitt omfang. Det kan v\u00e6re en god utvikling, som ogs\u00e5 stiller oss overfor store utfordringer. M\u00e5ten vi m\u00f8ter utfordringene p\u00e5, er avgj\u00f8rende for om det blir en god utvikling. St.meld. nr. 17 har som tittel Eit informasjonssamfunn for alle. Skal det v\u00e6re et informasjonssamfunn for alle, m\u00e5 alle ha teknisk mulighet for \u00e5 kunne delta; det m\u00e5 v\u00e6re tilgang til bredb\u00e5nd. Dekningen m\u00e5 gj\u00f8res bedre. M\u00e5ling av dekning m\u00e5 gj\u00f8res bedre, og m\u00e5l om dekning m\u00e5 ogs\u00e5 knyttes opp til hastighet i bredb\u00e5ndsnettet. Bredb\u00e5ndsnettet er informasjonssamfunnets veinett. Infrastruktur for informasjonsutveksling er like viktig som tradisjonell samferdselsmessig infrastruktur, ja kanskje vel s\u00e5 viktig. Norge b\u00f8r ha som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re blant de beste. Norge har r\u00e5d til ogs\u00e5 \u00e5 sikre god bredb\u00e5ndsdekning for landets innbyggere. Skal det v\u00e6re et informasjonssamfunn for alle, m\u00e5 alle kunne klare \u00e5 delta \u2013 ikke bare teknisk, men ogs\u00e5 gjennom kunnskap om hvordan IKT brukes. Universell utforming har f\u00e5tt en ny dimensjon. Om den utfordringen ikke m\u00f8tes, ekskluderes mange. Da blir det ikke en bra utvikling. Skal vi som nasjon kunne nyttiggj\u00f8re oss IKT p\u00e5 en god m\u00e5te, m\u00e5 vi alle ha digital kompetanse. Ikke minst m\u00e5 det satses p\u00e5 at utdanningssystemet v\u00e5rt gir slik digital kompetanse. Reformen i grunnutdanningen \u2013 Kunnskapsl\u00f8ftet \u2013 skal gi elevene en bred basiskompetanse og stille tydelige krav til grunnleggende ferdigheter. Det er viktig, riktig og gledelig at \u00e9n av disse fem grunnleggende ferdighetene som elevene skal ha, er digital kompetanse. Fremskrittspartiet mener at IKT b\u00f8r integreres i undervisningen s\u00e5 tidlig som mulig, og vil at IKT innf\u00f8res som obligatorisk fag allerede fra 1. klasse i grunnskolen. Det er videre viktig \u00e5 sikre at alle elever i grunnskole og videreg\u00e5ende skole har tilgang til teknologien, samtidig som det er avgj\u00f8rende at alle elever f\u00e5r en god oppl\u00e6ring. Fremskrittspartiet mener at skole-pc b\u00f8r innf\u00f8res som en del av skolemateriellet til elever p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, og at hele grunnutdanningen b\u00f8r v\u00e6re offentlig finansiert. Fremskrittspartiet peker p\u00e5 at IKT-basert l\u00e6ring gir nye muligheter for \u00e5 \u00f8ke l\u00e6ringsutbyttet, og for \u00e5 styrke samarbeidet mellom hjem og skole i hele grunnutdanningen. Dette forutsetter at pc og bredb\u00e5nd blir tilgjengelig ogs\u00e5 i elevenes hjem. Dette gir utfordringer i en samlet IKT-strategi for offentlig sektor generelt og for utdanningssektoren spesielt, og m\u00e5 f\u00f8lges opp av Regjeringen. Jeg har tidligere i en replikk pekt p\u00e5 det presset som foreldre og elever utsettes for med \u00e5 henge med i svingene p\u00e5 den utfordringen som faktisk allerede er i gang. Det m\u00e5 ikke bli ekskluderende at hjemmet ikke har pc. Det m\u00e5 ikke bli ekskluderende at hjemmet ikke har bredb\u00e5nd. IKT gj\u00f8r det mulig med omfattende fornyelse og utvikling av offentlig sektor. Det kan frigj\u00f8re b\u00e5de penger og personell. Men det er viktig at den store ressursbruken til IKT i offentlig sektor, alts\u00e5 6\u201312 milliarder kr, gir resultater. Det m\u00e5 v\u00e6re slik at offentlig sektor i sine planer og i sin rapportering viser frem hvilke effekter IKT-satsingen gir, og hvordan effektene blir brukt. Det blir heller ingen god utvikling med kvantesprang innenfor IKT om vi ikke samtidig ivaretar personvernet p\u00e5 en god m\u00e5te. Tvert imot \u2013 det kan bli et overv\u00e5kingssamfunn. Det m\u00e5 vi unng\u00e5. Da m\u00e5 vi passe p\u00e5, treffe tiltak og ikke minst lytte til dem som er satt til \u00e5 vokte personvernet p\u00e5 vegne av alle landets innbyggere. Vi som er innvalgt her, b\u00f8r f\u00f8le et s\u00e6rskilt ansvar for nettopp det. Overv\u00e5kingssystemer kan misbrukes, og de kan endre maktbalansen mellom den enkelte og det offentlige. Fremskrittspartiet er opptatt av \u00e5 sikre den enkeltes personvern og er derfor sterkt bekymret for de svake begrunnelsene man legger til grunn for \u00e5 lagre alle v\u00e5re bevegelser, og den manglende viljen man ser til \u00e5 vurdere risikoen ved slike systemer. Fremskrittspartiet mener at det av og til kan virke som om systemene tas i bruk bare fordi l\u00f8sningene finnes, og fordi det er effektivt og praktisk for den som overv\u00e5ker, at enkeltmennesket automatisk blir identifisert. For Fremskrittspartiet blir det spesielt provoserende at en av hoveddrivkreftene for dette er \u00f8kende omfang av bompengefinansiering og tilh\u00f8rende innkreving av bompenger. Fremskrittspartiet forutsetter at personvernkommisjonen vurderer en slik problemstilling n\u00f8ye. Fremskrittspartiet understreker igjen retten til \u00e5 v\u00e6re anonym, retten til \u00e5 kreve sletting av elektroniske spor og kravet om ikke-aktiv overv\u00e5king der tiltak ikke er begrunnet med trygghet for liv og helse. Hva skal vi gj\u00f8re mens vi venter p\u00e5 anbefalingene fra personvernkommisjonen? I alle fall b\u00f8r vi lytte meget n\u00f8ye til synspunkter og anbefalinger fra Datatilsynet. Ved behandling av saker som gir mulighet for overv\u00e5king av kj\u00f8ret\u00f8y og personer, vil Fremskrittspartiet prim\u00e6rt kreve slike saker utsatt til personvernforhold er behandlet, subsidi\u00e6rt legge inn forslag om ikke-aktiv overv\u00e5king og aktiv sletting av spor. Fremskrittspartiet vil peke p\u00e5 at det er viktig at personvernhensyn og personvernvennlige teknologier innarbeides i prosjekter allerede i designfasen, og at det b\u00f8r settes krav til at konsekvensvurderinger ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res for personvernforhold i saker som omhandler ordninger der overv\u00e5king av kj\u00f8ret\u00f8y og personer er mulig. Vi vet ogs\u00e5 at datalagringsdirektivet er p\u00e5 vei til Stortinget. Fremskrittspartiet vil \u2013 sammen med de andre opposisjonspartiene \u2013 g\u00e5 inn for at Norge n\u00e5r vi p\u00e5legges \u00e5 lagre opplysninger, skal bruke direktivets minimumsramme p\u00e5 6 m\u00e5neder som tidsramme og ikke direktivets maksimumsramme p\u00e5 24 m\u00e5neder. Fremskrittspartiet vil understreke at personvernsp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 behandles grundig b\u00e5de f\u00f8r tiltredelsesproposisjoner kommer til Stortinget, og n\u00e5r de gj\u00f8r det. Da b\u00f8r det ogs\u00e5 fremvises hvordan personvern sikres p\u00e5 norsk m\u00e5te \u2013 ikke f\u00f8rst og fremst p\u00e5 EU-vis. La meg til slutt si noen ord knyttet til forslag nr. 7, som det tydeligvis harseleres litt over fra noen av regjeringspartienes representanter. Det undrer meg litt, for det er jo slik at n\u00e5r vi alts\u00e5 flytter aktiv overv\u00e5king ut av det kriminalitetsforebyggende omr\u00e5det, med beskyttelse av liv, helse og eiendom i forbindelse med kriminalitet som ramme, og inn p\u00e5 det lovlige veinettet, slik at ulike akt\u00f8rer og ulike myndigheter kan bruke innsamlet informasjon til mange ulike form\u00e5l som ikke har med kriminalitetsbekjemping \u00e5 gj\u00f8re, da flytter vi grenser og beveger oss langt inn i innbyggeroverv\u00e5king. Det er det vi fors\u00f8ker \u00e5 peke p\u00e5 i forslag nr. 7, som vi beklager at ikke flere slutter seg til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan forsikre sp\u00f8rreren om at det ikke er prioritering fra min side eller fra Kunnskapsdepartementets side. Vi \u00f8nsker at de byggene skal bli realisert i den prioriterte rekkef\u00f8lgen som jeg nevnte, og dette bygget som det er spurt om her, nemlig H\u00f8gskolen i Bergen, er et av dem som st\u00e5r h\u00f8yest p\u00e5 v\u00e5r liste. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at odontologibygget ved Universitetet i Bergen st\u00e5r foran dette. Men det er situasjonen i byggemarkedet som er den aller viktigste begrunnelsen for at man ikke har klart \u00e5 f\u00e5 rom for dette s\u00e5 langt. Det handler ikke om at vi ikke \u00f8nsker dette, det er ikke en villet politikk. Men vi f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig situasjonen i byggemarkedet n\u00f8ye, og jeg har selvf\u00f8lgelig kontakt med Regjeringen for \u00f8vrig, fordi det er i f\u00f8rste rekke Regjeringens og deretter Stortingets beslutninger som ligger til grunn for hva som skal realiseres hvert \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Vi skal ikke g\u00e5 mer enn tolv timer tilbake, da vi i denne sal hadde en ganske god diskusjon rundt Innovasjon Norge og de virkemidlene som ligger der. Under den debatten ble det fra statsr\u00e5d Andersens side snakket veldig mye om den innovasjonsmeldingen som skal komme. Jeg regner med at man under det arbeidet har vurdert SkatteFUNN-ordningen. Unders\u00f8kelser viser at den har fungert veldig godt. Den blir benyttet av mange i n\u00e6ringslivet, men dessverre kom det en innstramming. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er: Vil vi gjennom fremleggelsen av innovasjonsmeldingen f\u00e5 noen utsikter for SkatteFUNN-ordningen, og kan vi f\u00e5 vite om statsr\u00e5den har vurdert en reversering av innstrammingen i budsjettet for 2007?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til barne- og familieministeren: \u00abDet er registrert nedgang i innvilgede barnevernstiltak etter meldinger i flere fylker. Innvilgede tiltak varierer fra fylke til fylke. Det er variasjoner p\u00e5 opptil 20 pst. Mor/barn-institusjoner hevder at fylkene trekker seg ut fra samarbeid, begrunnet med d\u00e5rligere \u00f8konomi. Innvilget behandlingstid er ogs\u00e5 redusert kraftig, noe som gir d\u00e5rligere resultater. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 kartlegge hvordan d\u00e5rlig kommunal og fylkeskommunal \u00f8konomi p\u00e5virker tilbudet om behandling i mor/barn-institusjoner?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er helt enig med interpellanten i at dette er ungdom som vi trenger i framtidens arbeidsmarked. Det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at disse har en stor egeninteresse i \u00e5 takke ja til nye tilbud, bli oppdaget av oppf\u00f8lgingstjenesten og komme seg inn og tilbake igjen til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Vi vet at man st\u00e5r mye tryggere i arbeidslivet hvis man har gjennomf\u00f8rt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring \u2013 tatt fagbrev eller f\u00e5tt studiekompetanse \u2013 og at dette er s\u00e5rbar ungdom hvis vi ikke f\u00e5r tak i dem. Jeg er veldig stolt av den jobben som oppf\u00f8lgingstjenesten i samarbeid med fylkene og i samarbeid med oss har gjort n\u00e5 i l\u00f8pet av ett \u00e5r, men vi har ikke tenkt \u00e5 gi oss f\u00f8r vi finner fram til de siste 5 000, og f\u00f8r vi har p\u00e5 plass tiltak som gj\u00f8r at vi faktisk ikke bare vet hvor de er, men ogs\u00e5 kan komme med tilbud om hvordan de kan f\u00e5 hektet seg p\u00e5 et videreg\u00e5ende l\u00f8p igjen. Vi skal ha dette systematiske partnerskapet og samarbeidet med fylkeskommunene g\u00e5ende i en tre\u00e5rsperiode, og det har s\u00e5 langt eksistert i ett \u00e5r. Jeg har gode forh\u00e5pninger om at vi skal lykkes enda bedre med dette. Et annet tiltak, som jeg ikke kom inn p\u00e5 i mitt hovedinnlegg, er at vi ogs\u00e5 koblet oss p\u00e5 Husbanken, fordi en del av de ungdommene som er i denne risikosonen, bor p\u00e5 ustabile steder. Det kommer man over. Det kan dreie seg om ungdom som kanskje bor p\u00e5 hybel, eller p\u00e5 annet vis. S\u00e5 vi pr\u00f8ver \u00e5 lage en skikkelig pakke rundt som skal sikre \u00f8kt stabilitet. N\u00e5r det gjelder praksisbrevordningen, er det helt riktig at det er en ordning som har f\u00e5tt veldig god evaluering. Det som kanskje var en motforestilling da man satte i gang ordningen med praksisbrev, var at en del ungdommer som hadde fint potensial til \u00e5 fullf\u00f8re og ta et fagbrev, ville gi seg tidligere og dermed hadde d\u00e5rligere kompetanse. Men det vi kan se s\u00e5 langt av dette fors\u00f8ket, er at et flertall av disse ungdommene blir motivert til \u00e5 fullf\u00f8re og ta fagbrev, s\u00e5 det har heller v\u00e6rt en start p\u00e5 et l\u00f8p de fra f\u00f8r av ikke var motivert til \u00e5 ta. Og praksisbrev organiseres alts\u00e5 s\u00e5nn at man har fire dager i jobb, \u00e9n dag p\u00e5 skole \u2013 vanligvis. Det betyr at ungdom, s\u00e6rlig demotivert ungdom og med til dels betydelige kunnskapshull fra ungdomstrinnet, f\u00e5r v\u00e6re p\u00e5 en ordin\u00e6r arbeidsplass og sammen med godt voksne arbeidsfolk finner tilbake b\u00e5de motivasjonen og \u00abgutsen\u00bb. Det er meget bra. Jeg har god tro p\u00e5 at den suksessen som denne innsatsen har v\u00e6rt det f\u00f8rste \u00e5ret, kan fortsette, at vi drar det med oss, og at fylkene kan l\u00e6re av hverandre. S\u00e6rlig vil jeg be dem l\u00e6re av Oppland fylke.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Representanten R\u00f8e Isaksen sier at i budsjettet kan man ikke gi mer til alle. Det skal v\u00e6re visst. N\u00e5r man kikker p\u00e5 H\u00f8yres budsjett, har de lagt 250 mill. kr inn i en s\u00e5kalt fattigdomspakke, men de har tatt 1 mrd. kr p\u00e5 \u00e5rsbasis fra de aller fattigste barnefamiliene. N\u00e5r man legger dette sammen med skattepolitikken, viser det en fordelingspolitikk som gir mest til de aller rikeste. Jeg tror representanten R\u00f8e Isaksen de siste \u00e5rene har fulgt sv\u00e6rt d\u00e5rlig med i den politiske debatten rundt f.eks. aktivisering av dem som g\u00e5r p\u00e5 overgangsst\u00f8nad, der SV har tatt veldig sterkt til orde for den omleggingen som vi n\u00e5 gj\u00f8r, der man etter ett \u00e5r skal ha plikt til aktivitet og til \u00e5 forberede seg p\u00e5 arbeidslivet. Det er nettopp det som ligger i den ordningen som regjeringen har foresl\u00e5tt, men vi \u00f8nsker at disse enslige fors\u00f8rgerne skal ha trygghet for inntekt mens de kvalifiserer seg for arbeidslivet. Hvorfor \u00f8nsker ikke H\u00f8yre det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er opptatt av investeringer i utviklingsland. Jeg tror at investeringer i utviklingsland b\u00e5de i infrastruktur og utdanningssystemer, all form for investering, er av det positive for \u00e5 skape utvikling. Derfor dreier vi ogs\u00e5 mer penger over til Norfund. Vi har mer enn doblet de \u00e5rlige avsetningene. Jeg er positiv til all form for dreining av Statens pensjonsfond utland som g\u00e5r i retning av mer investeringer i utviklingsland. Men h\u00f8yresiden tar grunnleggende feil n\u00e5r de tror at investeringer og vekst i seg selv skaper bedre fordeling og reduserer fattigdom. Tvert imot sier Kofi Annan, som bl.a. leder det som heter Africa Progress Panel, at det har v\u00e6rt stor utvikling i en rekke afrikanske land. Men uten ordentlig fordelingspolitikk klarer man ikke \u00e5 avskaffe fattigdom. Det er her h\u00f8yresiden tar feil n\u00e5r de sier at det er bare de fattigste landene i Afrika man skal investere og bruke bistandspenger i, som de framla i dokumentet som kom fra H\u00f8yre i utviklingspolitikken. Det er nettopp gjennom \u00e5 f\u00f8re en politikk i de landene der det faktisk finnes utvikling og vekst \u00e5 fordele, man kan klare \u00e5 avskaffe den. 70 pst. av verdens fattigste bor i mellominntektsland.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Det blir muligheter til \u00e5 f\u00f8lge opp det, for det som Ropstad sier n\u00e5, er det jo ingen uenighet om, dialogm\u00f8tene, oppf\u00f8lgingen av den IA-avtalen som gjelder i dag, at Nav, kanskje ogs\u00e5 prim\u00e6rlegene og arbeidsplassene har fulgt for lite opp, er det ingen som er uenig i. Det som er mer oppsiktsvekkende, er at Kristelig Folkeparti i et av sine punkter velger \u00e5 si at hvis dette ikke gj\u00f8res, er det arbeidstakerens sykel\u00f8nn som skal reduseres \u2013 hvis jeg ikke leser forslaget til Kristelig Folkeparti helt feil. Det betyr jo at Kristelig Folkeparti \u00e5pner for kutt i sykel\u00f8nnsordningen som en del av strategien i arbeidet for \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret. Det er det jeg tror jeg m\u00e5 bore litt mer i. For de punktene som Ropstad n\u00e5 tar opp, er det jo ikke noen uenighet om. Det er mange forslag vi skal diskutere n\u00e5. Men komiteen og Regjeringen har v\u00e6rt veldig n\u00f8ye med \u00e5 si at arbeidstakernes rettigheter ikke skal r\u00f8res, og det er der vi trenger en tydeligere avklaring fra Kristelig Folkeparti.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Bare slik at ikke karikaturene av det jeg har sagt fra talerstolen, blir st\u00e5ende: Jeg har ikke sagt at ikke det betyr \u00f8kt risiko \u00e5 \u00f8ke aksjeandelen. Det betyr en moderat \u00f8kning i risikoen, men det betyr samtidig at avkastningen \u00f8ker betydelig. Det er denne avveiningen vi n\u00e5 st\u00e5r overfor, der vi har kommet til den konklusjonen at fordi vi er s\u00e5 langsiktige eiere, er dette en fornuftig ting \u00e5 gj\u00f8re for Statens pensjonsfond. S\u00e5 har jo Tybring-Gjedde rett i at hvis vi plasserer 2\u00a0000 milliarder kr i ett selskap, som g\u00e5r konk, er de pengene tapt. Men vi er inne i mange selskaper, med sm\u00e5 eierandeler, og det kan hende at hvis b\u00f8rsen faller 1 \u00e5r, 2 \u00e5r, 3 \u00e5r framover, har vi kj\u00f8pt dyrt. Men vi trenger jo ikke \u00e5 selge billig. Vi kan st\u00e5 inne i aksjemarkedet, og vi kan i tillegg kj\u00f8pe billig og selge dyrt p\u00e5 et senere tidspunkt. Det var det som skjedde sist gang b\u00f8rsen gikk ned. Jeg ber om at Stortinget slutter seg til konklusjonen om at det er en avveining mellom forskjellige hensyn som har gjort at vi n\u00e5 endrer denne sammensetningen, og at Fremskrittspartiet har en helt annen fasit enn det v\u00e5rt eget strategir\u00e5d og Norges Bank har, og de aller fleste andre fond i verden har. Det f\u00e5r v\u00e6re opp til dem. Vi har n\u00e5 gjort v\u00e5r avveining.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-12"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg ta avstand fra p\u00e5standen om at det er partier i Stortinget som ikke er opptatt av det enkelte menneskets rettssikkerhet. Men jeg har lyst til \u00e5 understreke at vi har et demokrati i dette landet, og hvis ikke det fungerer, s\u00e5 fungerer heller ikke rettssikkerheten. Vi har etablert et system med lover og regler og delegering av ansvar og myndighet p\u00e5 en del omr\u00e5der. Hvis man ikke stoler p\u00e5 det, og ikke tror at dette demokratiet faktisk er egnet til \u00e5 ta vare p\u00e5 slike viktige verdier, da taler man for et annet system, som i hvert fall ikke kan kalle seg demokrati. Jeg ber representanten fra Fremskrittspartiet kanskje tenke litt over det. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 sp\u00f8rre: Hvis det er slik at Fremskrittspartiet kun stoler p\u00e5 fylkesmannens regnekunster og ingen andres, har Fremskrittspartiet da lagt inn en kraftig styrking av fylkesmannsembetene i budsjettet, slik at de kan finregne p\u00e5 alle tall? Er det slik at det finnes en 100 pst. sikker m\u00e5te \u00e5 regne ut avgiftene p\u00e5, og er representanten Andersen fullstendig ukjent med det historiske grunnlaget eller Norges geografi, som gj\u00f8r at slike avgifter kan bli sv\u00e6rt forskjellige rundt omkring i landet? Er det kanskje ikke ogs\u00e5 slik at b\u00e5de befolkningen og partiene kan ta et oppgj\u00f8r lokalt med udugelighet blant politikere hvis de ikke gj\u00f8r jobben sin, at det er en viktig del av livskraften i demokratiet, og at det er n\u00f8dvendig at man utf\u00f8rer den kontrollen man er satt til? Det er ingen som har ment at man ikke skal gj\u00f8re det. Og er det kanskje ogs\u00e5 slik \u2013 jeg har behov for \u00e5 sp\u00f8rre representanten om det \u2013 at befolkningen snart trenger et vern mot \u00e5 m\u00e5tte betale alle de dobbeltkostnadene som man blir p\u00e5f\u00f8rt ved en slik nitid kontrollvirksomhet, som ikke har noe annet form\u00e5l enn \u00e5 svekke tilliten til hele det demokratiske systemet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-16"}
+{"label": "0", "text": "I fjor\u00e5rets budsjettdebatt hadde jeg sterkt fokus p\u00e5 de mange eldre som faktisk st\u00e5r i k\u00f8 og venter p\u00e5 en plass p\u00e5 sykehjem. TV 2 hadde sjekket opp og funnet ut at 3 068 gamle, syke eldre ventet p\u00e5 plass i sykehjem, og det var sterke signaler om at dette bare var toppen av isfjellet. Statsr\u00e5dens reaksjon p\u00e5 funnet var \u00e5 forf\u00f8lge de aktuelle kommunene og anklage dem for lovbrudd. Statsr\u00e5den viste til at dav\u00e6rende kommunehelsetjenestelov slo fast at kommunene skulle yte n\u00f8dvendig helsehjelp, og med den henvisningen er det slik at norske kommuner ikke kan f\u00f8re ventelister for sykehjemsplass. Begrepet \u00abn\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester\u00bb er videref\u00f8rt i ny helse- og omsorgstjenestelov, som vi vedtok i sommer. I det ligger fortsatt faren for at statsr\u00e5der eller tilsynsmyndigheter kan komme med pekefingeren og si fy-fy, dere har ikke lov til \u00e5 ha ventelister til sykehjem. Har kommunen f\u00f8rst sl\u00e5tt fast at fru Hansen har behov for en plass p\u00e5 et sykehjem, skal hun f\u00e5 det raskt. Resultatet er at det fortsatt f\u00f8res ventelister, men det foreg\u00e5r i det skjulte. Kommunene dekker seg bak at de da yter n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester via hjemmesykepleien, men ut fra en faglig vurdering mener de kommunale fagpersonene fortsatt at det beste omsorgsniv\u00e5et for fru Hansen er en sykehjemsplass. Men det mangler plasser, personell og penger. Dette avstedkommer en slags fryktkultur, som vi kjenner fra land vi helst ikke \u00f8nsker \u00e5 sammenligne oss med. Samtidig vet vi alle, b\u00e5de politikere, byr\u00e5krater og helsepersonell, at det reelt finnes ganske mange gamle syke som ut fra en helhetlig vurdering hadde hatt behov for sykehjemsplass, hvis en skulle lagt begrepet \u00abbeste effektive omsorgsniv\u00e5\u00bb til grunn, og ikke \u00ablaveste effektive omsorgsniv\u00e5\u00bb. Jeg vil derfor henlede oppmerksomheten p\u00e5 forslag nr. 7 fra en samlet opposisjon, hvor vi ber om at kommunene f\u00e5r p\u00e5legg om \u00e5 f\u00f8re statistikk med venteliser til sykehjemsplass. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 faktagrunnlaget p\u00e5 bordet, fordi vi mener det er helt n\u00f8dvendig med tanke p\u00e5 det kvalitetsarbeidet vi \u00f8nsker skal skje ogs\u00e5 i norsk eldreomsorg. Regjeringens snevre tiln\u00e6rming til bare tilskudd til held\u00f8gns omsorgsplasser uten samtidig \u00e5 vise til nettotilgang, er skremmende. S\u00e5 til kommune\u00f8konomi. Norske kommuner st\u00e5r for produksjon av n\u00e6rmere 70 pst. av velferdstjenestene her i landet. Derfor er i dagens situasjon kommune\u00f8konomien helt avgj\u00f8rende for velferden v\u00e5r. Under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har kommunenes gjeld g\u00e5tt rett i v\u00e6ret. Siden 2003 har kommunesektoren nesten doblet gjelden sin. Samtidig ber regjeringen om at kommunene \u00f8ker sosialhjelpen, bygger ut barnehagene, ansetter flere l\u00e6rere, gir tilpasset oppl\u00e6ring til alle som trenger det, fyller sv\u00f8mmebassengene, bygger omsorgsboliger og sykehjemsplasser, gir enerom til alle som \u00f8nsker det, gir pleietrengende hjelp ved m\u00e5ltider og tid nok til \u00e5 spise, og s\u00f8rger for at brukere av pleie- og omsorgstjenester f\u00e5r medbestemmelse i forbindelse med den daglige utf\u00f8relsen av tjenestene. Dette er et regnestykke som rett og slett ikke g\u00e5r opp, og regjeringens budsjett for 2012 gj\u00f8r situasjonen enda verre. KS har beregnet at kommunene med dette budsjettet mangler 300 mill. kr for \u00e5 kunne videref\u00f8re dagens tjenesteniv\u00e5. P\u00e5 toppen av denne situasjonen kommer en av de st\u00f8rste kommunale helsereformer p\u00e5 lang tid, nemlig Samhandlingsreformen, som skaper ytterligere usikkerhet rundt \u00f8konomien, usikkerhet rundt \u00f8-hjelp, usikkerhet om hva utskrivningsklare pasienter er, usikkerhet om kommunal medfinansiering. Fremskrittspartiet har tatt denne utfordringen p\u00e5 alvor, b\u00e5de gjennom \u00e5 styrke kommune\u00f8konomien og i tillegg \u00f8remerke 1,5 mrd. kr til eldreomsorgen, for \u00e5 nevne noe. Regjeringen synes \u00e5 tro at den kan gjennomf\u00f8re en slik stor reform med minimale ressurser til omstilling. Vi ser n\u00e5 at sykehusene tar ned sitt spesialisttilbud. Samtidig ser vi at kommunene ansetter fagfolk for de pengene som skulle v\u00e6rt benyttet til kommunal medfinansiering, og dette f\u00f8r avtaler er p\u00e5 plass, og f\u00f8r det er sannsynliggjort at kommunene faktisk kan redusere ligged\u00f8gn i spesialisthelsetjenesten. Jeg frykter at de som i neste omgang kan bli skadelidende av denne prosessen, igjen er gamle, syke eldre og v\u00e5re kronikere. Jeg h\u00e5per jeg tar feil, men jeg tror det dessverre ikke. S\u00e5 har det i debatten blitt en liten diskusjon rundt ISF, og det synes jeg er interessant, for under Bondevik-regjeringen fikk Fremskrittspartiet, som nevnt, gjennomslag for at det skulle v\u00e6re 60 pst. ISF og 40 pst. i basisfinansiering. Det f\u00f8rte til at sykehusene tok i bruk all ledig kapasitet og strakk seg s\u00e5 langt de kunne, for \u00e5 kunne utl\u00f8se disse midlene og ta unna k\u00f8ene. K\u00f8ene gikk ned, men selvf\u00f8lgelig ville jo da statens utgifter \u00f8ke. Det ville v\u00e6re naturlig. N\u00e5r n\u00e5 regjeringspartiene og statsr\u00e5den utelukkende legger vekt p\u00e5 budsjettbalansen, betyr det i realiteten at de 280 000 som da st\u00e5r p\u00e5 venteliste, er sykehusenes ordrereserve. Det er en tiln\u00e6rming til syke mennesker som Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra, og som etter min mening viser regjeringens sanne menneskesyn. Jeg vil ogs\u00e5 komme inn p\u00e5 dette med verdighetsgarantien, for Thomas Breen svarte ikke p\u00e5 replikken i stad. Jeg h\u00e5per ikke at verdighetsgarantien betraktes p\u00e5 samme m\u00e5te som den s\u00e5kalte kreftgarantien, for dette er i realiteten en forskrift som kommunene er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8lge, og ikke kan sette p\u00e5 vent.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for tilleggssvaret. Jeg har bare \u00e9n kommentar: Jeg f\u00f8ler jo at Regjeringen viser et ansvar her. Jeg vil minne om at Fostervoll-utvalget, som jobbet med redningshelikoptertjenesten tidligere, bestilte en rapport fra Transport\u00f8konomisk institutt. De fant ut at det var god kost-nytte-effekt \u2013 faktisk den beste \u2013 ved \u00e5 etablere d\u00f8gnkontinuerlig beredskap p\u00e5 samtlige baser. S\u00e5 n\u00e5 er vi bare ut\u00e5lmodige og avventer hva som kommer i revidert budsjett for 2005.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-13"}
+{"label": "0", "text": "Det er interessant \u00e5 f\u00e5 et innblikk i statsr\u00e5dens hode, hvordan man tenker om dette forslaget man n\u00e5 har lagt fram, for statsr\u00e5den startet innlegget med \u00e5 si at tigging er u\u00f8nsket \u2013 punktum \u2013 og avslutter innlegget med \u00e5 snakke om at man bevilger bl.a. 10 mill. kr for \u00e5 legge til rette for tiggerne som kommer. Dette henger faktisk ikke p\u00e5 greip. S\u00e5 ble jeg en smule forundret da jeg h\u00f8rte at argumentasjonen til regjeringen for ikke \u00e5 g\u00e5 inn for et generelt tiggeforbud var at det ville v\u00e6re uhensiktsmessig for politiet i forhold til ressursbruken. Men hva i alle dager kommer tiggefrie soner til \u00e5 bety for politiets ressursbruk, om man skal fly og passe p\u00e5 at folk ikke g\u00e5r over en gate og tigger et annet sted osv.? Gj\u00f8r det ikke inntrykk p\u00e5 statsr\u00e5den i det hele tatt at det politiet har bedt om, faktisk er et generelt tiggeforbud? Gj\u00f8r det ikke inntrykk i det hele tatt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Erfaringene med frukt og gr\u00f8nt i ungdomskolen er gode. Det rapporteres om bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8 utover dagen, og tiltaket har bidratt til \u00e5 forbedre kostholdet til ungdomskoleelevene. Gratis frukt og gr\u00f8nt er selvsagt viktigst for de elever som har en problematisk hjemmesituasjon, og ordningen har vist seg \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6r b\u00e5de blant elever og l\u00e6rere. I Venstres program st\u00e5r det at man \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re et gratis m\u00e5ltid i grunnskolen. Allikevel ser vi at Venstre i forbindelse med revidert \u00f8nsker \u00e5 fjerne ordningen med frukt og gr\u00f8nt. Mener ikke Sponheim at en ordning med frukt og gr\u00f8nt er en naturlig del av et slikt gratis skolem\u00e5ltid, og ville ikke det v\u00e6re en god start for \u00e5 f\u00f8lge opp det som st\u00e5r i Venstres program?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Denne debatten tar helt av, og vi mister helt fokus. Vi lar noen f\u00e5 millioner til Rikskonsertene bli det store temaet. Det er alts\u00e5 snakk om at barn og unge over hele dette landet f\u00e5r 180\u00a0mill.\u00a0kr i nye, friske kulturpenger, og s\u00e5 driver vi og henger oss opp i at Rikskonsertene f\u00e5r en liten del av dette for \u00e5 sikre kvalitet og profesjonalitet i det som skal formidles ut. 180\u00a0mill.\u00a0kr er fryktelig mye penger. Det bekymrer meg litt n\u00e5r representanten fra Senterpartiet snakker om at det er fylkeskommunene som skal f\u00e5 disse pengene. Det er ikke tilfellet. De skal g\u00e5 uavkortet til kommunene. Fylkeskommunene skal selv ta kostnadene med \u00e5 administrere pengene, men pengene i sin helhet \u2013 den 60-70-80-prosenten \u2013 skal g\u00e5 til kommunene. La oss n\u00e5 for all del ikke miste fokus. Den kulturelle skolesekken betyr fryktelig mye for hele det lokale kulturlivet. Jeg h\u00e5per at det er sv\u00e6rt stor deltakelse blant barna, at barn og unge ikke bare skal v\u00e6re passive lyttere, som vi ogs\u00e5 sier noe om i merknads form i denne saken, men ogs\u00e5 aktive deltakere, og kanskje senere i livet ogs\u00e5 aktivt ut\u00f8vende kunstnere, takket v\u00e6re dette bidraget gjennom Den kulturelle skolesekken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-27"}
+{"label": "1", "text": "La meg gratulere med god innsats i sjakk i g\u00e5r kveld. Det var ikke presidentens skyld at Norge ikke slo verdensmesteren! S\u00e5 m\u00e5 jeg ta opp SVs forslag til rammer samt de omdelte forslagene, som ved en inkurie ikke er med i tilleggsinnstillingen. Det er SVs inkurie, men vi \u00f8nsker at disse forslagene skal stemmes over \u2013 med unntak av forslag nr. 27. S\u00e5 er det sagt. Det har v\u00e6rt spennende \u00e5 f\u00f8lge debatten om formuesskatten i dag, spesielt har det v\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00f8lge H\u00f8yre. Tidligere har vi h\u00f8rt at formuesskatten er en trussel mot norske arbeidsplasser, at vi b\u00f8r kutte i formuesskatten eller til og med fjerne den, b\u00e5de for \u00e5 legge til rette for flere norske arbeidsplasser og for ikke \u00e5 true de arbeidsplassene som allerede er her. F\u00e5 politiske p\u00e5stander har blitt kraftigere tilbakevist i den offentlige debatten de siste \u00e5rene enn H\u00f8yres retorikk rundt formuesskatten. N\u00e5 er det en ny grunn til at vi skal kutte i den, og det er H\u00f8yres bekymring for det statlige eierskapet, det norske eierskapet og det lokale eierskapet. Man kan ikke samtidig som man argumenterer med hvor viktig det er med norsk eierskap til produksjon i Norge, ha en finanspolitisk talsperson som argumenterer for \u00e5 flytte produksjonen ut av Norge. Og man kan i hvert fall ikke bel\u00e6re andre partier i viktigheten av norsk eierskap samtidig som man selv i statsbudsjettet vi diskuterer, forbereder tidenes nedsalg av norsk eierskap. Det har v\u00e6rt mye snakk om hva som er historisk i dette statsbudsjettet. Det er historiske l\u00f8ft for det ene og det andre \u2013 og s\u00e5 kan vi diskutere om det egentlig er s\u00e5 veldig store og veldig historiske l\u00f8ft \u2013 men \u00e9n ting som er historisk med dette statsbudsjettet, er jo det historiske bruddet med tanken om norsk eierskap til produksjon. L\u00f8nnsomme bedrifter skal selges ut av ingen annen grunn enn ideologi. H\u00f8yre har rotet seg inn i en retorisk bakevje der de er n\u00f8dt til \u00e5 si at det er mer positivt at kommunistpartiet i Kina eier norsk industri enn at den norske staten gj\u00f8r det. For hvis den norske staten gj\u00f8r det, blir markedet lei seg. Fremskrittspartiet har ogs\u00e5 argumentert heftig for formuesskatten i dag, men av en litt annen grunn, og det er fordi Fremskrittspartiet kanskje for f\u00f8rste gang noen sinne i en budsjettdebatt i Stortinget knapt har tatt i bruk ordet \u00abfolk flest\u00bb. Hver gang Fremskrittspartiet har blitt spurt om noe som er knyttet til \u00abfolk flest\u00bb i dagens debatt, kommer det svar som h\u00f8res ut som om de kommer fra markedsavdelingen i en multinasjonal bank. Det kommer noen refleksjoner rundt makrobildet og hvor ille formuesskatten er for eierklassen. Jeg tror ikke det var det Fremskrittspartiets velgere hadde i tankene da de stemte p\u00e5 Fremskrittspartiet. Jeg tror f.eks. det er derfor vi i kveld har f\u00e5tt en meningsm\u00e5ling som viser rent flertall for Arbeiderpartiet, SV og R\u00f8dt. Det var nok ikke det finansminister Siv Jensen hadde i tankene da hun la fram sitt statsbudsjett, men jeg tror det er det man f\u00e5r n\u00e5r man til de grader snakker overklassens interesser p\u00e5 tross av dine egne velgeres interesser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8lge opp Stoltenbergs sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r statsr\u00e5den sier at det ikke finnes grunnlag for andre beregninger enn dem som er i nasjonalbudsjettet, er det med respekt \u00e5 melde det rene t\u00f8v. Alle beregninger som er gjort etter at statsbudsjettet ble lagt fram, har jo vist andre ting. Ikke minst viser rapporten fra Norges Bank i dag at b\u00e5de renteanslaget, kronekursanslaget, oljeprisanslaget, investeringsanslaget og arbeidsledighetsanslaget i nasjonalbudsjettet er feil. Og det er naturlig at det er feil, for statsbudsjettet ble lagt fram den 5. oktober. N\u00e5 har vi kommet langt ut i desember, og de kvalifiserte \u00f8konomiske milj\u00f8ene b\u00e5de i Norge og i utlandet p\u00e5peker at nasjonalbudsjettets forutsetning er feil. Da er det ubegripelig for meg hvordan en statsr\u00e5d kan forsvare et dokument som alle vet er forgangent og g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. Og det sp\u00f8rsm\u00e5let mange her har v\u00e6rt opptatt av, er f\u00f8lgende: Hvis det er riktig som alle kvalifiserte milj\u00f8 sier, at vi f\u00e5r \u00f8kt arbeidsledighet og st\u00f8rre uro i norsk arbeidsmarked til neste \u00e5r, hvorfor kan ikke da Regjeringen allerede i januar/februar komme til Stortinget og si at de har nye prognoser, og at tiltak m\u00e5 settes i gang for \u00e5 s\u00f8rge for at arbeidsledigheten ikke \u00f8ker? Det er utfordringen til statsr\u00e5den.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-16"}
+{"label": "1", "text": "Vi setter pris p\u00e5 at presidenten har god tid. Jeg tok ordet fordi Lilletun beskyldte meg for ikke \u00e5 ha greie p\u00e5 hallelujam\u00f8ter, men det har jeg faktisk. I politisk sammenheng er det n\u00e5 \u00e9n ting, men n\u00e5r vi kjedet oss i Skien i min ungdom, gikk vi p\u00e5 \u00c5ge Samuelsens vekkelsesm\u00f8ter. Der tror jeg noen hver kunne ha noe \u00e5 l\u00e6re. Det hendte nemlig at \u00c5ge Samuelsen tok kollekten og drog p\u00e5 fylla p\u00e5 danskeb\u00e5ten. Da han kom tilbake til menigheten, m\u00e5tte han be om unnskyldning, til menigheten og til Gud. Det var en stor opplevelse \u00e5 h\u00f8re \u00c5ge Samuelsen i dialog med V\u00e5rherre da han tilstod overfor menigheten at han hadde tatt kollekten og reist p\u00e5 fylla med danskeb\u00e5ten. V\u00e5rherre sa fra oven: Du er bare et menneske, \u00c5ge. Det er ikke noe rart at du faller for fristelsen, du er bare et menneske. Det var det litt av hvert \u00e5 l\u00e6re av. N\u00e5 mener ikke jeg at Lilletun eller Bondevik skal tilst\u00e5 p\u00e5 samme vis for sine utskeielser med H\u00f8yre i regjering, men jeg tror vel kanskje at Kristelig Folkeparti er i d\u00e5rlig politisk selskap uten \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 danskeb\u00e5ten. Mange av de prioriteringene vi burde gj\u00f8re i neste fire\u00e5rsperiode, ligger n\u00e6rmere det fellesskapet som n\u00e5 trenger penger, i stedet for de 12 milliardene, pluss de 4 milliardene, som denne regjering har lovet til ytterligere skattelette. Det er jo en \u00e6rlig sak og en \u00e6rlig prioritering, men jeg kan ikke forst\u00e5 at det ligger n\u00e6rmere Kristelig Folkepartis hjerterot enn et alternativ som sl\u00e5ss for at de pengene skal brukes i fellesskap, til alle de form\u00e5lene som n\u00e5 har behov for det. Jeg har bare behov for et par stikkord til stemmeforklaring helt til slutt. Carl I. Hagen har lagt fram noen forslag. Jeg synes forslag nr. 1 ble veldig godt kommentert av Jan Simonsen, og har ikke behov for \u00e5 legge til noe ytterligere til det. Forslag nr. 2 kan ikke v\u00e6re alvorlig ment fra Fremskrittspartiet. De foreslo milliarder i kutt p\u00e5 offentlig sektor som aldri vil v\u00e6re i n\u00e6rheten av \u00e5 n\u00e5 et m\u00e5l p\u00e5 60\u00a0000 arbeidsl\u00f8se. Forslag nr. 3, om \u00e5 fremme n\u00f8dvendige tilleggsbevilgninger til Kommune-Norge p\u00e5 2004-budsjettet, er tilsvarende det SV foreslo i fjor, uten \u00e5 f\u00e5 Fremskrittspartiets st\u00f8tte. Vi er klare til \u00e5 gj\u00f8re det igjen, men vi har ikke behov for \u00e5 stemme for Fremskrittspartiets forslag. Vi \u00f8nsker dem hjertelig velkommen hvis de har lyst til \u00e5 prioritere kommune\u00f8konomi. Vi er klare til \u00e5 stille opp for kommunene n\u00e5r som helst det m\u00e5tte v\u00e6re, men vi kommer ikke til \u00e5 stemme for dette forslaget i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til en \u00e5penbar misforst\u00e5else. Det er ikke s\u00e5nn at Fremskrittspartiet har mer penger enn Kristelig Folkeparti. Vi har bare et annet syn p\u00e5 hvordan de skal brukes. Det er hele forskjellen. S\u00e5 til grendeskolene. Da Kristelig Folkeparti satt i regjering sammen med Senterpartiet og Venstre, hadde disse tre partiene mange anledninger til \u00e5 gj\u00f8re et l\u00f8ft for grendeskolene i dette landet. Og det gjorde de ikke. Det var i disse tre partienes egen regjeringstid at grendeskolene faktisk ble hardest rammet og hardest utsatt, og at vi stadig s\u00e5 nedleggelser, og det alts\u00e5 fra de tre partiene som fors\u00f8ker \u00e5 fremstille seg som distriktenes beste venner. I den tiden var det noen av oss andre som presset p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt bevilgningene til grendeskolene, slik at vi skulle ha forutsigbare rammer og muligheten til \u00e5 overleve. Jeg kan ikke huske at det p\u00e5 det dav\u00e6rende tidspunkt var s\u00e5 fryktelig viktig for Kristelig Folkeparti. Men Fremskrittspartiet har alts\u00e5 i flere \u00e5r arbeidet for en styrking av grendeskolene, fordi det er et viktig supplement, s\u00e6rlig i distriktene hvor det er langt mellom de store byene, og hvor nettopp grendeskolene er et viktig alternativ, s\u00e6rlig for mindre barn. Da blir det litt kunstig \u2013 for \u00e5 si det pent \u2013 n\u00e5r Kristelig Folkeparti i dag plutselig tar p\u00e5 seg hatten der de skal v\u00e6re brennende opptatt av grendeskolenes fremtid, men da de hadde sjansen, lot de v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re noe med det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til arbeids- og administrasjonsministeren: \u00abI mange tilfeller har det vist seg at offentlige bygninger ikke f\u00e5r tilstrekkelig vedlikehold. Dette gjelder bl.a. mange statlig eide bygninger som n\u00e6rmest faller sammen f\u00f8r de f\u00e5r n\u00f8dvendig vedlikehold. Som eksempel p\u00e5 dette kan nevnes Slottet og Universitetets urbygning. Dagens praksis med at mange offentlige bygninger ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig vedlikehold f\u00f8r det er tvingende n\u00f8dvendig, er en meget kostbar praksis. Har statlige etater en klar instruks om hvordan de skal f\u00f8re vedlikehold av sine bygninger?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo nettopp derfor vi har opprettet et nasjonalt senter: for \u00e5 systematisere den kunnskapen vi har. Det er derfor vi deltar i internasjonale forskningsprogrammer. Det er derfor vi har styrket utdanningsforskning generelt sett. \u00c5 si at all tavleundervisning er bra undervisning, vil i hvert fall ikke jeg sette to streker under. Det er vel egentlig heller ikke meningen n\u00e5r man lager en slik overskrift. Tavler kan brukes bra eller d\u00e5rlig, og IKT kan brukes bra eller d\u00e5rlig. Det kan v\u00e6re en utrolig tidstyv for en l\u00e6rer. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re det som virkelig f\u00e5r en klasse til \u00e5 gnistre av interesse. Derfor er det sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan man bruker det mest effektivt, hvilke opplegg som er de beste, og hvordan det skal utvikles. Det er nettopp derfor vi har opprettet IKT-senteret.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Det er gode sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvis representanten husker tilbake, vil hun huske at opposisjonen de foreg\u00e5ende fire \u00e5rene fremmet mange forslag, men vi fikk da beskjed om at det skulle komme en proposisjon, og at det skulle komme en stortingsmelding. Denne regjeringen klarer \u00e5 gj\u00f8re to ting p\u00e5 \u00e9n gang: Vi skal klare \u00e5 lage en stortingsmelding til 2015, samtidig som at vi skal styrke innsatsen mot de utfordringene som vi allerede vet finnes innenfor fosterhjemsfeltet. Vi vet at vi har utfordringer n\u00e5r det gjelder rekruttering. Vi vet at vi har en del uforutsette flyttinger. Vi vet at det er viktig at barna som vokser opp i fosterhjem, ogs\u00e5 f\u00e5r v\u00e6re n\u00e6r slekten sin og sammen med s\u00f8sknene sine. Det er instrukser vi har gitt til direktoratet, og som de skal jobbe med. I det andre forslaget har regjeringen styrket budsjettet, og 6,9 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett er, som representanten Aasrud viser til, en omdisponering av midler til viktige tiltak for \u00e5 f\u00f8lge opp de biologiske foreldrene. Det var viktige tiltak som jeg \u00f8nsket \u00e5 framheve, og som vi vet at fosterhjemsbarna er bekymret for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-05"}
+{"label": "1", "text": "Det var da enda godt at det ble litt temperatur i denne debatten, n\u00e5 som vi er i ferd med \u00e5 avslutte denne stortingssesjonen. Carl I. Hagen vet utmerket godt hva SV har foresl\u00e5tt n\u00e5r det gjelder skatt, og hva vi har sagt om det som skal skje de neste fire \u00e5rene. Vi \u00f8nsker \u00e5 ligge p\u00e5 det skatteniv\u00e5et som gjaldt i 2004. SV skjerper skatten for h\u00f8ye inntekter, men letter skatten for lave inntekter. Vi omfordeler alts\u00e5 ikke. Vi kommer ikke til \u00e5 foresl\u00e5 betydelige skatteskjerpelser. Hvis vi innf\u00f8rer skatteniv\u00e5et for 2004, er det ca. 4 milliarder kr mer. S\u00e5 til dette med kommune\u00f8konomien. Det er jo et dilemma hvor mye Stortinget skal finsikte, og hvor mye kommunene skal bestemme. Men vi mener at hvis man skal ta mer hensyn til hver enkelt og ha mer skredders\u00f8m, er det de som er n\u00e6rmest, som kan s\u00f8rge for \u00e5 gj\u00f8re det. Derfor er kommunene egnet til \u00e5 utf\u00f8re eldreomsorgen. Men det Stortinget m\u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 s\u00f8rge for at det er penger til \u00e5 utf\u00f8re den, og at man har en styring som sikrer at man f\u00e5r skredders\u00f8m, selv om man er over 85 eller 90 \u00e5r, og kan v\u00e6re trygg p\u00e5 det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Det er av og til en tendens til n\u00e5r vi diskuterer i Norge, at vi diskuterer som om vi styrer hele prosessen, f.eks. i WTO. Med all respekt for utenriksministeren og det norske forhandlingsteamet, det er vel ikke hele sannheten om det som kommer til \u00e5 foreg\u00e5 framover. Men jeg er veldig glad for det positive signal som n\u00e5 ble gitt om at alt vil bli gjort for \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 \u00e5pne som overhodet mulig. Det gjelder ikke bare p\u00e5 norsk side overfor norske frivillige organisasjoner, det gjelder ogs\u00e5 at Norge gj\u00f8r hva man kan for at internasjonale frivillige organisasjoner f\u00e5r den rollen i forhold til WTO som de har i mange andre forhandlingsprosesser. S\u00e5 langt har det v\u00e6rt en kolossal forskjell mellom f.eks. hvordan de frivillige organisasjonene har blitt involvert n\u00e5r det gjelder Rio-prosessen, Kyoto-avtalen og de ulike milj\u00f8prosessene, og hva som har v\u00e6rt forholdet n\u00e5r det gjelder WTO. S\u00e5 hvis utenriksministeren kan forsikre at Norge ogs\u00e5 vil bidra til en slik internasjonal \u00e5penhet og sl\u00e5ss for det, tror jeg det er noe av det viktige Norge kan gj\u00f8re. Det er aldeles umulig for Stortinget \u00e5 vedta noe slags detaljert forhandlingsmandat for Regjeringen, men Regjeringen vil jo m\u00e5tte komme tilbake til Stortinget hyppig, enten det blir til den utvidede utenrikskomite eller p\u00e5 annen m\u00e5te, n\u00e5r man kommer til forskjellige situasjoner i forhandlingene. Hvis jeg til slutt skal utfordre utenriksministeren p\u00e5 det som jeg tror er det aller vanskeligste, s\u00e5 er det dette: Hva prioriterer Norge? Hva er det vi syns er det aller viktigste? For vel kan Norge slutte seg til forskjellige lands posisjoner i mange sp\u00f8rsm\u00e5l som kommer opp, men etter hvert vil det bli sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi anser for s\u00e5 viktig at vi bruker v\u00e5r tid, v\u00e5re ressurser, v\u00e5r lobbykapasitet, v\u00e5r diplomatiske kl\u00f8kt p\u00e5 faktisk \u00e5 f\u00e5 det igjennom. Og et land med fire millioner innbyggere som sprer seg over alle de sp\u00f8rsm\u00e5l som har v\u00e6rt nevnt her i dag, kommer til \u00e5 f\u00e5 veldig liten innflytelse. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva vi anser for det aller viktigste og hva vi vil bruke mest tid og krefter p\u00e5, vil melde seg, og da f\u00f8ler jeg at Stortinget i dag har gitt et signal om at det ikke bare skal v\u00e6re norske egeninteresser, men i sv\u00e6rt stor grad \u00e5 stille seg bak grunnleggende s\u00e5kalte u-landskrav.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker representanten Ballo for sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg regner med at representanten Ballo har v\u00e6rt s\u00e5 lenge med i dette regimet at han vet forskjellen p\u00e5 opposisjon og posisjon. Og jeg registrerer at representanten Ballo i opposisjon brukte \u00e5 stemme imot forslagene som ble lagt fram fra posisjon. Men det er mulig at det har endret seg etter at han kom i regjering. Hvis representanten Ballo er bekymret for Fremskrittspartiet, synes jeg faktisk han burde v\u00e6re mye mer bekymret for det Regjeringen selv gj\u00f8r. Det er et faktum at i dette landet lever ca. 250 000 minstepensjonister under fattigdomsgrensen til OECD. Hvorfor tar ikke representanten Ballo tak i slike ting, som han har mulighet til \u00e5 p\u00e5virke, framfor \u00e5 peke p\u00e5 Fremskrittspartiet? Jeg tror han b\u00f8r v\u00e6re mer bekymret for sin egen politikk enn for v\u00e5r politikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Ivar \u00d8stberg sa i en replikk da vi hadde en liten diskusjon om flyprisene mellom Oslo og Troms\u00f8, at Fremskrittspartiet \u00absprer myter\u00bb. Det er selvf\u00f8lgelig mange m\u00e5ter en myte kan oppst\u00e5 p\u00e5. Jeg kan referere litt av det som st\u00e5r i avisen Nordlys den 7. juni: \u00abKun ti prosent av pris\u00f8kningen kommer av gebyrer\u00bb \u2013 ikke avgifter. Det st\u00e5r \u00abavgifter\u00bb i br\u00f8dteksten, og hvis man leser hele artikkelen, er det mulig at man skj\u00f8nner at skatte- og avgiftsniv\u00e5et p\u00e5 flypriser er avgj\u00f8rende. La meg f\u00e5 lov til sitere litt til fra den samme artikkelen: \u00abNorge ligger helt p\u00e5 toppen n\u00e5r det gjelder avgifter p\u00e5 flybilletter. I snitt g\u00e5r 34 prosent av billettprisen til statskassen i Norge. I Europa ligger tilsvarende niv\u00e5 p\u00e5 mellom 15 og 20 prosent.\u00bb Og videre: \u00abOg staten skal ha sitt; seteavgift, billettavgift og milj\u00f8avgift. I tillegg skal staten ha b\u00e5de merverdiavgift og investeringsavgift samt avgifter de tar inn for salg av mat, utstyr og drivstoff. Totalt betalte SAS dr\u00f8yt 2,4\u00a0milliarder kroner i avgifter ut av sine passasjerinntekter p\u00e5 dr\u00f8yt 7,7\u00a0milliarder i Norge i 1999.\u00bb Dette forteller vel med all tydelighet at det er skatter og avgifter som for\u00e5rsaker de h\u00f8ye billettprisene mellom nord og s\u00f8r i landet. Dersom Kristelig Folkeparti og representanten Ivar \u00d8stberg virkelig \u00f8nsker lavere billettpriser, m\u00e5 de v\u00e6re med og s\u00f8rge for det n\u00e5r vi behandler budsjettet her p\u00e5 Stortinget. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 kommentere litt av det Bendiks H. Arnesen var inne p\u00e5 n\u00e5r det gjelder Nord-Norge-tilskuddet og kriteriene for at man har det. Vi mener at man ikke b\u00f8r ha et slikt tilskudd, og \u00f8nsker \u00e5 avvikle det. Vi ser ingen grunn til at man skal ha en konkurransevridning mellom landsdelene ut fra de kriteriene som Bendiks H. Arnesen var inne p\u00e5. Vi \u00f8nsker lavere skatter og avgifter for at man skal kunne ivareta den verdiskaping som skjer ute i distriktene, og satse mer p\u00e5 samferdsel og tiltak som kan gj\u00f8re at n\u00e6ringslivet kan blomstre ogs\u00e5 i den delen av landet. Det er jo slik at n\u00e5r Troms\u00f8 Idrettslag spiller fotball oppe i Troms\u00f8, s\u00e5 starter de p\u00e5 akkurat den samme poengsummen som de andre lagene i eliteserien gj\u00f8r. Av og til kunne man kanskje \u00f8nske at de hadde noen poeng ekstra, men vi liker \u00e5 konkurrere p\u00e5 like vilk\u00e5r. Det samme b\u00f8r jo ogs\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 gjelde for kommunene, fylkene og n\u00e6ringslivet for \u00f8vrig. Hvis Bendiks H. Arnesen har lyst til \u00e5 hjelpe n\u00e6ringslivet og kommunene i Nord-Norge, er jo det viktigste \u00e5 s\u00f8rge for lavere skatter og avgifter, og framfor alt redusere prisen p\u00e5 diesel og bensin.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Det siste som ble sagt fra utenriksministeren n\u00e5, var relativt klargj\u00f8rende Vi er enig i at tjenestedirektivet har utfordringer, og at det har en del positive sider. S\u00e5 er det dette med reservasjonsretten, som i redegj\u00f8relsen i hvert fall ikke ble problematisert. N\u00e5 tok utenriksministeren tak i det. S\u00e5 sier da en av regjeringspartienes hovedtalsmenn her i dag noe som jeg forst\u00e5r at utenriksministeren p\u00e5 sett og vis tar avstand fra, nemlig at det er feil at konsekvensene er sv\u00e6rt negative. Vi har for v\u00e5r del levd i den villfarelse at det \u00e5 sette et s\u00e5 sentralt direktiv til side, kan f\u00e5 sv\u00e6rt negative konsekvenser. Jeg lurer p\u00e5 om utenriksministeren vil utdype det, og eventuelt g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 si at dette vil v\u00e6re en viktig del av avgj\u00f8relsen for Regjeringen n\u00e5r man konkluderer, etter at man har v\u00e6rt gjennom den faglige vurderingen av direktivets vellykkethet for Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil p\u00e5 vegne av representantene Inga Marte Thorkildsen, Siri Hall Arn\u00f8y og meg selv legge fram et Dokument nr. 8-forslag om likestilling i transportsektoren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror samtlige i denne salen faktisk er enige om at det er en utfordring knyttet til treforedlingsindustrien, og at man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare hva man skal gj\u00f8re for \u00e5 forbedre situasjonen. Representanten Holmelid sier at dette utelukkende er knyttet til l\u00f8nnsomheten, at vi ikke f\u00e5r nok betalt for trevirket. L\u00f8nnsomheten til en bedrift dreier seg om gapet mellom det som er kostnader og inntekter. Det er det som ligger imellom der, som avgj\u00f8r hvorvidt det er grunnlag for videre drift eller ikke, alts\u00e5 et \u00f8konomisk overskudd i bedriften. Det kan du oppn\u00e5 gjennom \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten din, selvf\u00f8lgelig, ved \u00e5 f\u00e5 en h\u00f8yere pris i markedet. Du kan ogs\u00e5 oppn\u00e5 det ved \u00e5 f\u00e5 ned kostnadene dine. Det er faktisk mange bedrifter som m\u00e5 gj\u00f8re begge deler. Det viktigste for treforedlingsindustrien er nettopp rammevilk\u00e5rene. Da er det viktig \u00e5 skjele til den saken som skal behandles her neste uke, det som g\u00e5r p\u00e5 budsjettet. Da g\u00e5r det p\u00e5 f.eks. forskning og utvikling, manglende oppf\u00f8lging fra regjeringens side innenfor n\u00e6ringsrettet forskning, og det g\u00e5r p\u00e5 SkatteFUNN. Det har ikke v\u00e6rt noen bedring i SkatteFUNN-ordningen fra denne regjeringen. Det er fortsatt en altfor lav timepris og et altfor lavt tak knyttet til SkatteFUNN. Dette er utrolig viktige ting som nettopp bedriftene selv kan bruke for \u00e5 skape nye produkt og for \u00e5 skape en \u00f8kt pris ute i markedet. Det er jo det dette dreier seg om. Det er klart at n\u00e5r det blir for kostbart \u00e5 frakte t\u00f8mmeret ut av de enkelte eiendommene fordi det er for sm\u00e5 enheter, s\u00e5 p\u00e5virker det ogs\u00e5 l\u00f8nnsomheten og hvorvidt det er mulig \u00e5 ta i bruk t\u00f8mmeret. Det kan nok v\u00e6re det som er problemstillingen for sv\u00e6rt mange \u2013 ogs\u00e5 for skogeierne som driver skogen sin og som \u00f8nsker \u00e5 drive skogen \u2013 at det kostnadsmessige rett og slett blir for utfordrende fordi det koster s\u00e5 mye \u00e5 ta ut det t\u00f8mmeret man har mulighet til \u00e5 ta ut. Man m\u00e5 se p\u00e5 hele denne n\u00e6ringskjeden, og ikke bare konsentrere seg om en del av det. Det er helheten som er viktig her.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Jo, det tror jeg er helt riktig, og det er i tilfelle et budsjettsp\u00f8rsm\u00e5l. Det som kommer til \u00e5 v\u00e6re utfordringen n\u00e5, er at de 86,3 mill. kr som vi har til basiskompetanse i arbeidslivet, kommer til \u00e5 f\u00e5 bein \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, for \u00e5 si det s\u00e5nn, fordi det kommer til \u00e5 v\u00e6re mange flere som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tildelinger fra den potten. Og selvf\u00f8lgelig b\u00f8r vi ha utfordringer i forhold til grupper som ikke f\u00e5r det tilbudet via sin arbeidsplass \u2013 eller kanskje ikke har noen arbeidsplass \u00e5 f\u00e5 det tilbudet til. Men det er i tilfelle et sp\u00f8rsm\u00e5l vi f\u00e5r komme tilbake til n\u00e5r vi diskuterer budsjettet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "0", "text": "I og med at justisministeren har valgt ikke \u00e5 bekrefte det vi har anmodet om, vil jeg gi uttrykk for den tolkningen at justisministerens taushet betyr at han aksepterer at Stortinget har avklart saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den utelukker ikke at flere kommuner kommer til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en smell etter Terra-saken. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mange. Terra-saken er en skandale, det kan vi v\u00e6re enige om alle sammen. Det er en skandale for innbyggerne i de kommunene som er ber\u00f8rt. Statsr\u00e5den har signalisert tiltak, at man \u00f8nsker \u00e5 granske akt\u00f8rene i Terra-saken og begrense hva kommunene kan l\u00e5ne penger til. Men hva er konsekvensen for disse kommunene n\u00e5r det gjelder \u00f8konomien? Hva vil denne skandalen koste staten? Hva vil denne skandalen koste fylkesmannen? Og hvor mye av skj\u00f8nnsmidlene til fylkesmannen m\u00e5 g\u00e5 med til denne skandalen? Er dette tidenes \u00f8konomiske bombe?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil bare f\u00f8lge opp videre litt det som representanten L\u00f8nning var inne p\u00e5. Det er klart at det er forskjellige grenseoppganger som m\u00e5 g\u00e5s i en s\u00e5nn sak som dette. N\u00e5r man snakker om jus- og forsikringsbiten, er det bl.a. fordi man har en del situasjoner der bruken av sakkyndige og hvem som blir hentet inn som sakkyndige i en del av disse sakene, kan v\u00e6re vanskelig i seg selv, knyttet til behandlingsbiten. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er selvf\u00f8lgelig om statsr\u00e5den n\u00e5 vil ta disse grenseoppgangene ogs\u00e5 med de andre, som man har sagt her n\u00e5, slik at vi kan pr\u00f8ve, i hvert fall s\u00e5 raskt som mulig, \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et regelverk med tanke p\u00e5 \u00e5 bruke den behandlingsbiten som ligger her, slik at disse pasientene slipper \u00e5 vente un\u00f8dig lenge f\u00f8r man f\u00e5r p\u00e5 plass et godt, adekvat tilbud.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5d Sponheim har lang trening i og gode tradisjoner med \u00e5 bevege seg p\u00e5 grensa. Jeg tenker da p\u00e5 sperregrensa. Det kan hende at han p\u00e5 den m\u00e5ten har l\u00e6rt seg til at det \u00e5 v\u00e6re i den situasjonen er akseptabelt. Men n\u00e5r statsr\u00e5den sier at vi er p\u00e5 grensa til det uanstendige n\u00e5r det gjelder strukturutvikling i norsk landbruk, lurer jeg p\u00e5 om det er hans erfaring med andre grenser som gj\u00f8r at han er s\u00e5 rolig og avslappet, eller om han ikke synes at det er litt krevende \u2013 etter fire \u00e5r som landbruksminister \u2013 at man har kommet s\u00e5 langt at man er p\u00e5 grensa til det uanstendige n\u00e5r det gjelder strukturutvikling i norsk landbruk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet pekte p\u00e5 \u00f8konomien og handlingsrommet i kommunene og var bekymret for etterslepet i kommunene allerede under behandlingen av budsjettet for 2009. I en nyere unders\u00f8kelse er det dokumentert at det er et etterslep p\u00e5 142 milliarder kr. Det er en stor forventning rundt omkring i kommunene. Vi har hatt nye episoder med brann i omsorgsboliger etc. i kommunene, og statsr\u00e5den har g\u00e5tt ut og sagt at hun \u00f8nsker sprinkleranlegg i alle nye bygg. Jeg vil komme med en utfordring til statsr\u00e5den: Ser statsr\u00e5den at det er behov for sprinkleranlegg ogs\u00e5 i eksisterende bygg som huser s\u00e5rbare grupper i kommunene? Er dette noe hun \u00f8nsker \u00e5 legge inn i tiltakspakken som kommer den 26. januar?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror at hvis man stiller det sp\u00f8rsm\u00e5let til innvandrere, vil man f\u00e5 like forskjellige svar som man f\u00e5r av nordmenn, for innvandrere er nemlig minst like forskjellige som oss. Slik b\u00f8r de ogs\u00e5 bli behandlet, ikke slik som Fremskrittspartiet vil, i \u00e9n sekk, der det bare fokuseres p\u00e5 problemer. Jeg vil ogs\u00e5 utfordre Fremskrittspartiet n\u00e5r det gjelder kvoteordning for norske menn som \u00f8nsker \u00e5 gifte seg med kvinner fra utlandet. Han gav ikke noe svar p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let Arbeiderpartiet stilte. Til slutt: N\u00e5r det gjelder et av de temaene Sandberg tok opp, nemlig drop-outs i videreg\u00e5ende skole, er et av problemene for disse barna at de ikke har f\u00e5tt anerkjennelse for at de trenger \u00e5 l\u00e6re sitt eget spr\u00e5k, som jo kunne v\u00e6re et annetspr\u00e5k. Det er kjempefint at mange i Norge behersker urdu og arabisk \u2013 i en moderne verden. Et annet problem er at de ikke har f\u00e5tt et tilbud i barnehagen, der de kunne ha l\u00e6rt seg norsk. Isteden vil Fremskrittspartiet straffe foreldre som beviselig har et annet morsm\u00e5l hjemme, og ikke gi disse barna rettigheter til barnehageplass, noe som faktisk kunne ha l\u00e6rt dem norsk. Hvordan i all verden f\u00e5r Fremskrittspartiet dette til \u00e5 henge sammen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Ja, det skal jeg komme til. Det er riktig at det vi n\u00e5 har f\u00e5tt p\u00e5 plass, har en kostnad. 100 milliarder kr h\u00f8res enormt mye ut, men det skal fordeles p\u00e5 40 \u00e5r. Og det er jo ikke slik at dette blir en merutgift i forhold til dagens pensjon, men det blir en mindre innsparing i forhold til den pensjonsreformen som ligger der. I sum betyr det at det frigj\u00f8r midler til fordeling p\u00e5 andre velferdsordninger, men ikke minst har man n\u00e5 bred oppslutning om et pensjonssystem som gj\u00f8r at mange arbeidstakere som i dag ikke tjener \u00e9n krone p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 lenger i jobb, vil gj\u00f8re det, og den arbeidskraften trenger vi for \u00e5 lage et godt velferdssamfunn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Det som var mitt anliggende, var \u00e5 si noe om demokratiet, folkestyret, og det presset som det er under. Det er viktig at folk f\u00e5r et godt tjenestetilbud, men det er ogs\u00e5 viktig hvem som produserer dette, og hvorledes det tilbys. Det er derfor viktig \u00e5 sl\u00e5 ring om at de sentrale velferdsgodene som har med utdanning \u00e5 gj\u00f8re, med helse, eldreomsorg osv., ogs\u00e5 blir produsert av det offentlige, for det er p\u00e5 denne m\u00e5ten vi kan sikre likeverd, likhet, og unng\u00e5 at det blir forskjeller i det tilbudet som skal gis. \u00c5pner vi for private akt\u00f8rer innenfor denne type produksjon, \u00e5pner vi ogs\u00e5 for at folk eksempelvis kan kj\u00f8pe tilleggsytelser, og dermed oppst\u00e5r det lett forskjeller i det tilbudet som skal gis. S\u00e5 det at det offentlige b\u00e5de bestemmer hva som skal produseres, og ogs\u00e5 har ansvaret for \u00e5 produsere det, er etter v\u00e5r oppfatning viktig. Derfor sl\u00e5r vi ring om velferdsstaten p\u00e5 denne m\u00e5ten, vi sl\u00e5r ring om en offentlig tjenesteproduksjon. Men det som var det aller viktigste for meg i mitt innlegg, var \u00e5 understreke og framheve det lokale folkestyret, fordi det er satt under press. I denne type debatter hvor vi stort sett er opptatt av tjenesteproduksjon og tjenester, glemmer vi ofte det demokratiske aspektet; det at vi skal greie \u00e5 utvikle gode lokaldemokratier, blir lett borte. Som jeg pr\u00f8vde \u00e5 begrunne, er jo tendensen at folk rett og slett ikke gidder \u00e5 delta ved valg, og det er et uttrykk for at demokratiet, folkestyret, er satt under press. Det er alvorlig, og det burde bekymre ganske mange i denne salen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-10-11"}
+{"label": "0", "text": "Aller f\u00f8rst har jeg lyst til \u00e5 takke statsr\u00e5den for en hyggelig middag i g\u00e5r! S\u00e5 til politikken: \u00abVinterstengte veier grunnet d\u00e5rlig v\u00e6r er noe vi kan oppleve i nesten hele Norge. Ogs\u00e5 i Finnmark kan dette til tider v\u00e6re en stor utfordring. Ofte opplever trafikanter at n\u00e5r de kommer til bomstasjoner som ved Leirbotnvann ved E6 over Sennalandet, er det sv\u00e6rt mangelfull informasjon. Er det mulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en informasjonstjeneste p\u00e5 flere spr\u00e5k ved bommene, slik at trafikantene f\u00e5r opplysninger om eventuell kolonne, kolonnetider, hvor lenge veien blir stengt, og n\u00e5r det er forventet \u00e5pen ferdsel?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg beklagar det dersom det var ukl\u00e5rt. Det var mi meining \u00e5 stadfeste at eg sj\u00f8lvsagt gjer som komiteen ynskjer - det skulle berre mangle. Det er \u00f2g i mi interesse at eg har fleire med meg i arbeidet for at dette regelverket vert etterlevt. Dette gjorde eg \u00f2g veldig kl\u00e5rt i samband med interpellasjonen til meg fr\u00e5 representanten Foss i fjor, ein interpellasjon som eg sette stor pris p\u00e5. Som representanten Foss heilt kl\u00e5rt var inne p\u00e5, har ein ikkje berre moglegheit til \u00e5 delegere, ein har \u00f2g moglegheit til \u00e5 instruere. Vi har teke fleire grep for \u00e5 f\u00e5 andre departement og underliggjande etatar til \u00e5 f\u00f8lgje regelverket, b\u00e5de gjennom ei direkte opplysing, s\u00e5 \u00e5 seie, om f\u00f8lgjene - dei skal sj\u00f8lvsagt \u00f2g liggje der - og gjennom det regelverksarbeidet eg har gjort. Det har dreidd seg om b\u00e5de \u00e5 fornye og \u00e5 forenkle regelverket, om \u00e5 kunne gi KOFA moglegheit til sanksjonar - slik at ein \u00f2g har det riset bak spegelen - og, ikkje minst, om \u00e5 f\u00e5 til ein overgang til elektronisk verkt\u00f8y, som gjer at ein kan spore heile innkj\u00f8pslinja. Det vil nok ta litt tid f\u00f8r alle har f\u00e5tt oversikt over det nye regelverket, men vi jobbar iherdig vidare for at alle skal etterleve det. Det skulle berre mangle.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-01"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8r det f\u00f8rste m\u00e5 jeg si at jeg er enig med begge replikantene i at representanten Lien holdt et godt innlegg. N\u00e5r det er sagt, m\u00e5 jeg si at vi for det f\u00f8rste er opptatt av at hvis n\u00e5 et samlet storting s\u00e5 til de grader sier at det kun er de som faktisk har en formell videreg\u00e5ende utdanning utover grunnskolen, som skal f\u00e5 delta i yrkeslivet framover, s\u00e5 frykter jeg at det er stigmatiserende. S\u00e5 f\u00f8ler jeg et sterkere og sterkere behov for \u00e5 minne venstresiden om et av de gamle slagordene fra venstresiden: \u00abGj\u00f8r din plikt, krev din rett.\u00bb S\u00e5 vidt jeg vet, var det ingen tilfeldighet at \u00abgj\u00f8r din plikt\u00bb kom f\u00f8r \u00abkrev din rett\u00bb. Det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn at man m\u00e5 ha en vilje selv til \u00e5 delta i dette utdanningssystemet for at det skal v\u00e6re et m\u00e5l at ogs\u00e5 de som ikke har noen interesse for dette, kommer igjennom. Men f\u00f8rst og fremst handler dette om stigmatisering av dem som ikke vil ta den utdannelsen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-25"}
+{"label": "0", "text": "I et desperat fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 ned Finnmarks-oppr\u00f8ret mot Arbeiderpartiet i forkant av valgkampen i 2001 lovet tidligere statsminister Jens Stoltenberg \u00e5 skaffe opptil 50 nye arbeidsplasser i Finnmark ved \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 legge et sentralt innkj\u00f8pskontor for helseforetakene til Vads\u00f8. Forslaget var utarbeidet av LO Finnmark og Finnmark fylkeskommune utelukkende i den hensikt \u00e5 skaffe nye arbeidsplasser. Det tidligere statsminister Jens Stoltenberg burde vite, var jo at et forslag av denne art var stikk i strid med Ot.prp. nr. 66 for 2000-2001, proposisjonen om sykehusreformen, hvor det er anf\u00f8rt f\u00f8lgende: \u00abAt det strategiske ansvaret for forsyning legges p\u00e5 de regionale helseforetakene, er et vilk\u00e5r for at en modell for mer desentralisert samordning vil kunne lykkes. Det dreier seg alts\u00e5 ikke om \u00e5 etablere sentrale forsyningsbyr\u00e5kratier, men \u00e5 nettverksorganisere samarbeidet.\u00bb Videre siterer jeg fra Ot.prp. nr. 66: \u00abSlike forsyningsnettverk kan ogs\u00e5 tenkes etablert mellom de regionale helseforetakene, s\u00e6rlig i forhold til innkj\u00f8p av kostbart og komplisert medisinsk-teknisk utstyr.\u00bb Og videre st\u00e5r det: \u00abDet b\u00f8r derfor vurderes \u00e5 gi enkeltmilj\u00f8er i foretakene med s\u00e6rlige faglige forutsetninger status som kompetansesentre med nasjonale oppgaver.\u00bb \u00c5 etablere et nasjonalt innkj\u00f8pssenter og plassere dette i en utkant av landet som Vads\u00f8 er s\u00e5ledes stikk i strid med Ot.prp. nr. 66, noe som ogs\u00e5 tidligere helseminister Tore T\u00f8nne synes \u00e5 ha v\u00e6rt enig i da han i brev til fylkesordf\u00f8rer Evy Ann Midtun i Finmark sl\u00e5r fast at det blir opp til styrene i de fem nye helseregionene om en skal g\u00e5 inn p\u00e5 felles l\u00f8sninger for innkj\u00f8p. M\u00e5ten denne saken er reist p\u00e5, nemlig som et desperat distriktsvalgkampinnspill fra LO og Arbeiderpartiet i Finnmark, er bortimot uh\u00f8rt. Like uh\u00f8rt og uakseptabelt er det at den eneste utredningen som foreligger, er en partsutredning fra Finnmark fylke utf\u00f8rt av et stedlig konsulentfirma, Norconsult, og at denne ensidige partsutredningen alene har v\u00e6rt grunnlaget for departementets h\u00f8ring. Det er gevinster \u00e5 hente ved en bedre organisering av innkj\u00f8pene til sykehusene, men en bedre organisering av innkj\u00f8pene forutsetter imidlertid korte kommunikasjonsveier og enkle beslutningsprosesser. Det er videre viktig med en tett kommunikasjon og kontakt mellom selger og kj\u00f8per for \u00e5 kunne treffe de riktige faglige og prismessige valg. Et sentralt innkj\u00f8pskontor i Vads\u00f8 tilfredsstiller ikke disse kravene. Med et kontor i Vads\u00f8 m\u00e5 en forvente en betydelig kostnadskrevende reisevirksomhet av leverand\u00f8rene og av helseforetakenes kompetente faglige innkj\u00f8pere, noe som vil svekke den n\u00f8dvendige faglige n\u00e6rkontakt med sykehusene. I det materialet som foreligger fra Norconsult, er det overhodet ikke dokumentert noen gevinst p\u00e5 denne form for sentrale innkj\u00f8p. Konklusjonene i rapporten er mer basert p\u00e5 synsing og antakelse, uten dokumentasjon, som jeg finner lite troverdig. Om helseministeren akter seri\u00f8st \u00e5 vurdere en felles innkj\u00f8pssentral, noe jeg h\u00e5per han ikke gj\u00f8r, m\u00e5 det f\u00f8rst gj\u00f8res en offentlig uhildet utredning av saken. Det m\u00e5 man nesten kunne forlange. Jeg viser i denne sammenheng til den s\u00e6rdeles d\u00e5rlige erfaringen offentlige sykehus gjorde for noen \u00e5r tilbake med den s\u00e5kalte innkj\u00f8pssentralen i KS som p\u00e5f\u00f8rte sykehusene betydelige merutgifter og tap. B\u00e5de medisinsk-teknisk utstyr og i s\u00e6rlig grad forbruksmateriell m\u00e5 faglig tilpasses det enkelte sykehus/bruker, og innkj\u00f8p m\u00e5 skje i forst\u00e5else med fagekspertisen p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 frykte at et felles innkj\u00f8pskontor for hele landet vil f\u00f8re til redusert konkurranse og leverand\u00f8rmonopol. L\u00f8sningen p\u00e5 innkj\u00f8psproblematikken b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 etablere konserninnkj\u00f8p ved de regionale foretakene. Det finnes i dag ved alle de st\u00f8rre offentlige sykehus en meget h\u00f8y kompetanse p\u00e5 innkj\u00f8p av medisinsk utstyr og medisinsk forbruksmateriell. Denne fagekspertisen m\u00e5 en uavhengig av innkj\u00f8psordningen beholde i sykehusene. Sykehusene har etter hvert opparbeidet seg en betydelig kompetanse p\u00e5 innkj\u00f8p. Hvis denne kompetansen n\u00e5 skulle fjernes fra sykehusene og regionene og samles i en innkj\u00f8pssentral, ville dette p\u00e5 sikt svekke kvaliteten og logistikkprosessene i det enkelte foretak. Dette vil ogs\u00e5 kunne p\u00e5virke servicen fra leverand\u00f8rene og trivselen blant brukerne. S\u00e5rbarhetsproblematikken i forsyningstjenesten b\u00f8r ogs\u00e5 i denne sammenhengen tillegges stor vekt, sett fra et beredskapsmessig st\u00e5sted. Jeg er kjent med at flere sykehus enkeltvis har uttalt seg mot \u00e5 etablere et sentralt innkj\u00f8pskontor i Vads\u00f8 av samme grunn som jeg tidligere har nevnt. Det gjelder Haukeland sykehus, det gjelder sykehusene i \u00d8stfold, og det gjelder Agder-sykehusene. H\u00f8ringsuttalelsene fra Helse \u00d8st har f\u00f8lgende ordlyd: \u00ab1.\tStyret anser forslaget om \u00e5 etablere en nasjonal innkj\u00f8pssentral for helseforetakene i Vads\u00f8 som uhensiktsmessig vurdert ut fra en innkj\u00f8psfaglig \u00f8konomisk synsvinkel. 2.\tHelse \u00d8st vil foretrekke \u00e5 organisere innkj\u00f8psvirksomheten etter f\u00f8ring som er gitt i Ot.prp. 66 og i Sosial- og helsedepartementets rapport \u00abSykehusreformen noen eierperspektiver\u00bb. Det vil si innkj\u00f8psvirksomheten organiseres som regionale nettverk med koordinering mellom helseregionene. 3.\tHelse \u00d8st ser f\u00f8lgelig behov for en utvidet supplerende utredning som kan klargj\u00f8re hvorledes innkj\u00f8psvirksomheten i Helse \u00d8st konkret skal legges opp for best mulig \u00e5 tjene helseforetakenes \u00f8konomi og funksjon. 4.\tStyret gir adm. direkt\u00f8r fullmakt til \u00e5 informere den endelige h\u00f8ringsuttalelsen basert p\u00e5 styrets innspill og vurderinger i saksutredningen.\u00bb Det foreligger n\u00e5 ogs\u00e5 h\u00f8ringsuttalelser b\u00e5de fra Helse S\u00f8r, Helse Vest og Helse Nord som alle er imot at det etableres en innkj\u00f8pssentral i Vads\u00f8. Jeg ber helseministeren n\u00f8ye vurdere de innspillene som har kommet fra de nevnte helseforetak, og jeg vil sterkt frar\u00e5de at helseministeren g\u00e5r inn p\u00e5 et forslag om \u00e5 etablere et sentralt innkj\u00f8pskontor i Vads\u00f8. De regionale foretakene b\u00f8r videreutvikle og utbygge sin innkj\u00f8pstjeneste ut fra de ordninger som i dag praktiseres, og for bedring av disse ordningene b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kvalitet og pris. Statlig faglig god sykehusdrift er et overordnet m\u00e5l med sykehusreformen, og den m\u00e5 ikke forkludres og svekkes ved at man tar distriktspolitiske hensyn, som det tydeligvis er lagt opp til fra Finnmark fylke i denne saken. Jeg mener ogs\u00e5 det strider mot foretaksreformen om eier n\u00e5 blander seg inn i foretaksstyrenes disposisjoner. Det er sterkt i strid med hele prinsippet om foretaksmodellen som Odelstinget tidligere har vedtatt. Ogs\u00e5 departementet og helseministeren m\u00e5 f\u00f8le seg bundet av odelstingsproposisjonens innhold og det vedtak som Odelstinget i sin tid gjorde.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-21"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst im\u00f8teg\u00e5 Presidentskapets \u00abrette vedkommende\u00bb om forsvarsministeren. Rett nok refererer eg til utanriksministeren sitt m\u00f8te i Moskva, men eg har sj\u00f8lv bede om \u00e5 f\u00e5 forsvarsministeren til \u00e5 svara p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, og eg synest det er ein relevant minister som svarar. Eg vil gjerne stilla f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l til forsvarsministeren: \u00abRussland sin utanriksminister varslar dr\u00f8ftingar med Noreg om Globus II-radaren i Vard\u00f8. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fr\u00e5 SV har den tidlegare regjeringa hevda at radaren er under norsk kontroll og ikkje i strid med ABM-avtalen. Samstundes kjenner me til at USA har brukt 1 mrd. kroner p\u00e5 radaren i Vard\u00f8 og har planar om eit nasjonalt rakettforsvar (NMD) til meir enn 100 mrd. kroner. Kan det vera aktuelt \u00e5 demontere radaren og senda den tilbake til USA, eventuelt kan det klargjerast kvifor radaren m\u00e5 st\u00e5 like ved grensa til Russland?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-24"}
+{"label": "1", "text": "SV st\u00f8tter ogs\u00e5 en del av innstillingen her, og vi tror at en lovfesting av et kommunalt r\u00e5d for funksjonshemmede er n\u00f8dvendig. Men det som blir det viktigste, er jo at man h\u00f8rer p\u00e5 de r\u00e5dene man f\u00e5r, og at man har raushet nok til \u00e5 f\u00f8lge opp med \u00f8konomiske midler til den n\u00f8dvendige tilretteleggingen, ogs\u00e5 n\u00e5r det koster penger som det ikke g\u00e5r an \u00e5 \u00f8remerke spesielt til noen grupper. For dette dreier seg om \u00e5 legge til rette samfunnet slik at alle kan ha den samme tilgjengeligheten p\u00e5 de samme stedene. Og det som fungerer for funksjonshemmede, fungerer sv\u00e6rt godt ogs\u00e5 for alle andre. Men veldig mye er bygd, og det betyr at man m\u00e5 g\u00e5 inn i de byggene som er der, man m\u00e5 g\u00e5 inn i forhold til de transportsystemene som er der, man m\u00e5 g\u00e5 inn i forhold til de boligtilbudene som er der, og v\u00e6re villig til \u00e5 gi ordninger som gj\u00f8r at de r\u00e5dene som vi forh\u00e5pentligvis n\u00e5 skal opprette, ikke bare blir en ny h\u00f8ringsinstans som igjen blir sittende og har sagt fra, men ikke er blitt h\u00f8rt. Det er sv\u00e6rt viktig. Jeg tror at noe av det som sliter p\u00e5 politikken om dagen, er at man ikke ser ut til \u00e5 greie \u00e5 l\u00f8se problemer for folk, og det tror jeg man m\u00e5 gj\u00f8re i langt st\u00f8rre grad enn det en gj\u00f8r i dag, og spesielt for funksjonshemmede. For det er uakseptert blant befolkningen ellers at vi ikke greier \u00e5 legge til rette for dem. Jeg har et ganske ferskt eksempel fra mitt eget fylke, en kommune der man har bygd et nytt helsesenter der det viser seg at heisen er slik at hvis en kj\u00f8rer opp i en etasje og ruller litt fort ut med rullestolen, s\u00e5 kan en risikere \u00e5 rulle ned trappa. Eller hvis en er litt uheldig og ikke kommer fort nok ut av heisen, s\u00e5 kan en bli stygt og farlig klemt i d\u00f8ra, for den g\u00e5r fort igjen. Og det forteller jo at sj\u00f8l i bygg som er aldeles nye, kan dette v\u00e6re d\u00e5rlig. Jeg hadde den gleden f\u00f8r jeg kom inn p\u00e5 Stortinget \u00e5 v\u00e6re student ved H\u00f8gskolen i Lillehammer, som da var et flunkende nytt bygg som var bygd til Olympiaden p\u00e5 Lillehammer. Der var det ogs\u00e5 funksjonshemmede medstudenter, og vi m\u00e5tte b\u00e6re rullestolene opp i de nye auditoriene for at de i det hele tatt skulle f\u00e5 plass og f\u00e5 et bord \u00e5 skrive p\u00e5. S\u00e5 s\u00e5nn fungerer det alts\u00e5 helt fram til i dag, og s\u00e5nn kan det ikke fortsette \u00e5 v\u00e6re. SV tror at det \u00e5 f\u00e5 kommunale r\u00e5d for funksjonshemmede kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 satt fokus p\u00e5 dette p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn det vi har f\u00e5tt i dag. Men jeg vil igjen gjenta at vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha raushet nok n\u00e5r vi skal s\u00f8rge for at de r\u00e5dene de gir oss, blir virkeliggjort. Og kanskje vi skulle ha et lite funksjonshemmedes r\u00e5d i Stortinget ogs\u00e5, for heller ikke stortingssalen eller stortingsbygningen er tilstrekkelig tilrettelagt for folk med funksjonshemninger. Og jeg synes kanskje at vi i moderniseringens navn burde ta m\u00e5l av oss til \u00e5 gi samme tilgjengelighet for funksjonshemmede til \u00e5 f.eks. bekle et verv som stortingsrepresentant som vi gir til andre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker utenriksministeren for svaret, men jeg er ikke sikker p\u00e5 om noen av oss egentlig ble noe s\u00e6rlig klokere. Vi st\u00e5r overfor utfordringer som selvf\u00f8lgelig ikke kan l\u00f8ses i denne sal. Man kan peke p\u00e5 hverandre og si at utfordringene skal l\u00f8ses i parlamentet, at man ikke vil blande seg inn, og at regjeringer skal holde p\u00e5 med sitt, men det er ikke slik parlamenter er organisert. Det er ikke noe forum hvor man kan diskutere den type avtaler internt, verken det norske parlamentet eller de andre parlamentene. Egentlig st\u00e5r regjeringen i de ulike landene med all makten alene. Man kan selvf\u00f8lgelig peke p\u00e5 parlamentene og si at de m\u00e5 organisere seg selv. Det er sikkert i henhold til reglement, regelverk og lover, men faktum er at man ikke f\u00e5r deltatt, ikke f\u00e5r bidratt og ikke f\u00e5r organisert seg p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Det er kanskje prisen man m\u00e5 betale. N\u00e5r det gjelder problemet i en bredere sammenheng, sa utenriksministeren at det kommer andre anledninger til \u00e5 diskutere det, eventuelt senere i debatten. Da kan man kanskje fokusere mer p\u00e5 det: Dersom man n\u00e5 f\u00e5r en konferanse i Europa, basert p\u00e5 VEU, slik det foresl\u00e5s, med 27 EU-land og en rekke observat\u00f8rland, har jo verden g\u00e5tt videre siden 1954. Verden har blitt mer global, man har f\u00e5tt andre omr\u00e5der som har \u2013 jeg vil si \u2013 nesten st\u00f8rre innflytelse p\u00e5 verdens utvikling, den globale utviklingen, enn utenrikspolitikk og forsvarspolitikk, ikke minst forsvarspolitikk. Vi har hatt forhold som finanskrisen, da hele den finansielle struktur over hele verden holdt p\u00e5 \u00e5 bryte sammen. Da var vi i en situasjon hvor regjeringen kunne ha samtaler med regjeringer i \u00f8vrige land, i samarbeidsland \u2013 og det var bra \u2013 mens vi parlamentarikere satt uten noe slags forum hvor vi kunne diskutere l\u00f8sninger. Tilfeldigvis hadde vi kontakt med parlamentarikere rundt om, som hadde ulike tiltak for \u00e5 komme seg ut av finanskrisen. Noen valgte skattelettelser, noen valgte mer direkte l\u00f8sninger \u2013 assistanse til industri osv. \u2013 for \u00e5 f\u00e5 blodoml\u00f8pet i \u00f8konomien i gang. Slik kontakt er interessant og nyttig, tror jeg, ogs\u00e5 p\u00e5 det omr\u00e5det. Som jeg nevnte, er ikke minst energiformer n\u00e5 absolutt en internasjonal vare, og man har mange ulike l\u00f8sninger. Parlamentene sitter hver for seg og diskuterer \u2013 rimelig alene. Der er Norge en supermakt, s\u00e5 det hadde v\u00e6rt nyttig hvis man hadde hatt et forum som vekselvis kunne danne ulike konfigurasjoner, og hvor man kunne dr\u00f8fte problemstillinger. Integrering er en annen ting, og man kan sikkert finne mange andre omr\u00e5der der landene er helt avhengige av hverandre. Vi kan l\u00e6re av hverandres l\u00f8sninger \u2013 gode og d\u00e5rlige erfaringer. Det er en skjevhet i politikken n\u00e5r dette bare kan foreg\u00e5 p\u00e5 regjeringsniv\u00e5, mens vi parlamentarikere ikke har mulighet til \u00e5 diskutere den type problemstillinger fordi regjeringen sier at dette m\u00e5 dere ordne opp i selv. Det er faktisk ikke helt p\u00e5 den m\u00e5ten det burde v\u00e6re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er stolt av \u00e5 tilh\u00f8re et parti som tar de utfordringene vi har i samfunnet, p\u00e5 alvor. Derfor er Fremskrittspartiet et parti som i denne salen i de fleste saker fremmer helt konkrete forslag om hva vi skal gj\u00f8re for \u00e5 komme med utbedringer i samfunnet som jeg dessverre registrerer at regjeringspartiene gj\u00f8r lite med. N\u00e5r det vises til samarbeid mellom Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, er v\u00e5rt utgangspunkt at vi g\u00e5r til valg p\u00e5 Fremskrittspartiets partiprogram, som skal vedtas p\u00e5 v\u00e5rt landsm\u00f8te i mai neste \u00e5r. S\u00e5 f\u00e5r velgerne si sitt om hvilke partier velgerne har lyst til \u00e5 gi tilslutning til. S\u00e5 f\u00e5r man, etter \u00e5 ha f\u00e5tt valgresultatet, se om man eventuelt skal g\u00e5 i regjeringsdr\u00f8ftinger, og i s\u00e5 fall se hva resultatet blir av det - p\u00e5 akkurat samme m\u00e5te som partiet som Sandal representerer, gjorde med dagens koalisjonspartnere. Etter valget gikk man inn i forhandlinger med det styrkeforholdet man hadde, og kom ut med et resultat og en erkl\u00e6ring. Fremskrittspartiet driver ogs\u00e5 en absolutt \u00f8konomisk fornuftig og ansvarlig politikk. Vi har s\u00e5ledes ikke noe problem med \u00e5 snakke med partier som har lyst til \u00e5 snakke med oss.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-20"}
+{"label": "0", "text": "God n\u00e6ringspolitikk er god distriktspolitikk. Derfor \u00f8nsker Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett bl.a. \u00e5 satse p\u00e5 reiseliv \u2013 ja, Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 satse s\u00e5 mye at det virkelig monner. Det \u00e5 markedsf\u00f8re Norge som et interessant og givende land \u00e5 bes\u00f8ke, tross finansuro og krise, er kjempeviktig. Til tross for denne uroen er det fortsatt mange som har mye penger til denne type gj\u00f8rem\u00e5l. Det er da viktig at reklamen n\u00e5r fram, og at den er riktig, for det er viktig at de som f\u00f8rst bes\u00f8ker Norge, kommer igjen fordi de er forn\u00f8yde, samt at de forteller sine hvor bra det var. Store deler av reiselivet \u2013 alt inkludert \u2013 sliter i dag. Antallet overnattinger \u00f8ker ikke lenger, og mange merker en nedgang. Det samme gjelder for bespisning og andre kj\u00f8p. Mange firmaer, selv om det heldigvis er noen unntak, har f.eks. en rimeligere julebordsfeiring i \u00e5r enn tidligere. En del hoteller varsler at de har stengt i julen. For \u00e5 bedre mulighetene for reiselivet er det en rekke ting vi kan gj\u00f8re, og Fremskrittspartiet har i hvert fall en del av disse hjelpemidlene. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 redusere skatter og avgifter. Vi vil se p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven, bruke mer penger p\u00e5 samferdsel, se p\u00e5 alkoholloven, m.m. I \u00e5r vil den s\u00e5kalte harryhandelen v\u00e6re p\u00e5 ca. 7,6 milliarder kr og tilsvare et tap p\u00e5 ca. 9 000 arbeidsplasser. Noen av disse arbeidsplassene er ogs\u00e5 innenfor denne n\u00e6ringen. Vi m\u00e5 f\u00e5 nordmenn til ogs\u00e5 \u00e5 bruke sitt eget land til \u00e5 feriere i, i stedet for \u00e5 reise til utlandet. Fremskrittspartiet vil i sitt budsjett \u00f8ke st\u00f8tten betraktelig til Svalbard Reiseliv AS, som kan tilby opplevelser i Norge som er helt unike. Det samme gjelder andre opplevelser rundt om i Norge. Vi har s\u00e5 mye \u00e5 tilby, men det m\u00e5 legges til rette for dette. Alt kan ikke vedtas, men vi politikere m\u00e5 gi den enkelte frihet til \u00e5 utvikle seg og sin bedrift. S\u00e5 \u00f8nsker jeg \u00e5 si en del om Fremskrittspartiets landbrukspolitikk og budsjett. Det er vel p\u00e5 dette omr\u00e5det Fremskrittspartiets politikk skiller seg mye fra de andre etablerte partienes politikk. Mens de andre tror p\u00e5 lover, reguleringer, overf\u00f8ringer etc., har Fremskrittspartiet mer tro p\u00e5 frihet. Gjennom de siste 50 \u00e5rene har Norge som samfunn forandret seg mye, fra et typisk Landbruks-Norge til det samfunnet vi har i dag, med et rikt utvalg av muligheter. M\u00e5ten vi regulerer denne n\u00e6ringen p\u00e5, er tiln\u00e6rmet slik det var tidligere, p\u00e5 tross av skiftende regjeringer \u2013 b\u00e5de borgerlige og sosialistiske. Antallet g\u00e5rdsbruk har blitt redusert hvert \u00e5r, og stadig flere slukker lyset og reiser. Jorda selges eller forpaktes til naboen \u2013 hvis det da er noen nabo. Det strides om hvorvidt tallene er riktige, men uansett: S\u00e5 f\u00e5 b\u00e5de heltids- og deltidsb\u00f8nder som det er i dag, har det aldri v\u00e6rt. Det dyrkede arealet er tiln\u00e6rmet det samme, kanskje noe mindre, men det produseres like mye. Dette skyldes st\u00f8rre og bedre redskaper, bedre spr\u00f8yte- og gj\u00f8dselprogram og bedre s\u00e5varer bl.a. En v\u00e5ronn som tidligere kanskje tok tre uker, blir i dag gjort p\u00e5 maks en uke, hvis v\u00e6ret holder. Det samme gjelder for innh\u00f8stingen. Jeg tror at alle partier har et oppriktig \u00f8nske om \u00e5 bevare det norske landbruket \u2013 dette av flere \u00e5rsaker, f.eks. matvareberedskap, sysselsetting, det \u00e5 opprettholde en naturlig fordeling mellom by og land, bevare kulturlandskapet, en naturlig befolkningsfordeling, m.m. Men \u2013 og det er et stort men \u2013 veien dit er forskjellig; Fremskrittspartiets landbrukspolitikk er forskjellig fra de andres. Mens det i 1989 var 99 000 landbruksbedrifter, er det i dag ca. 46 000. Det har alts\u00e5 v\u00e6rt en halvering p\u00e5 20 \u00e5r. Det sies at nedgangen har blitt mindre \u2013 ja, det skulle bare mangle, n\u00e5r det stadig blir f\u00e6rre som kan slutte! Fremskrittspartiet \u00f8nsker i sitt alternative statsbudsjett \u00e5 redusere overf\u00f8ringene til landbruket ganske s\u00e5 betraktelig, og blir kritisert for dette. Men vi \u00f8nsker \u00e5 gi s\u00e5 mye mer tilbake. Vi gir f.eks. mye tilbake i form av s\u00e5kalte omstillingsmidler, slik at de som \u00f8nsker \u00e5 drive med noe annet enn vanlig matvareproduksjon i enten hel eller delt stilling, skal f\u00e5 mulighet til det. Dette er \u00e9n ting, men det er ogs\u00e5 en rekke andre ting. Det viktigste er kanskje ordet \u00abfrihet\u00bb \u2013 frihet til \u00e5 disponere over sin egen eiendom, frihet til \u00e5 velge hvordan man \u00f8nsker \u00e5 drive denne, og frihet til \u00e5 bestemme hvem som skal bo der, og hvor man skal bo. Rundt om i Norge er det en masse dyktige b\u00f8nder, les: selvstendig n\u00e6ringsdrivende, som ser muligheten til \u00e5 drive g\u00e5rden p\u00e5 en litt annen m\u00e5te. De vil kanskje fradele en eller flere tomter til boligform\u00e5l eller n\u00e6ringsform\u00e5l, kanskje vil de legge ut et lite hyttefelt eller kanskje lage en golfbane. Svaret er ofte nei eller en redusert tillatelse. Denne reduserte tillatelsen, f.eks. en s\u00f8knad p\u00e5 sju hyttetomter redusert til fem, gj\u00f8r at det ikke blir \u00f8konomi i dette. Alle taper: bonden, den som \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe tomta, snekkeren, de som selger materialer, n\u00e6rbutikken, bensinstasjonen som hadde f\u00e5tt nye kunder, osv., og ikke minst dreper man tiltakslysten. Mange unge b\u00f8nder, eller de som har lyst til \u00e5 v\u00e6re det, har en annen livsstil enn tidligere. De \u00f8nsker frihet og en mer vanlig arbeidsbelastning. Derfor g\u00e5r noen sammen og \u00f8nsker samdrift. Dette er heller ikke lett med dagens system. Jeg tror at bl.a. dette er veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 opprettholde landbruket. Med samdrift f\u00e5r de en mer regulert, vanlig arbeidstid, er en del av et fagmilj\u00f8 og kan fordele utgiftene og investeringene bedre, og dermed f\u00e5r de bedre l\u00f8nnsomhet. Fremskrittspartiet vil ogs\u00e5 redusere skatter og avgifter betraktelig, noe som vil bidra til \u00e5 bedre \u00f8konomien i n\u00e6ringen. Som tidligere nevnt harryhandler vi for n\u00e6rmere 8 milliarder kr i \u00e5r, vesentlig i Sverige. Mye av disse pengene g\u00e5r til matvarer \u2013 matvarer som er like bra, like sunne og like gode i Norge, men bl.a. p\u00e5 grunn av skatter og avgifter vesentlig dyrere i Norge. Det sier seg selv at relativt mange av de 9 000 tapte arbeidsplassene kunne v\u00e6rt beholdt i landbruket. Rundt om i Distrikts-Norge st\u00e5r mange g\u00e5rdsbruk, dvs. hus, tomme. Jorden er bortforpaktet, men ellers ingen aktivitet. Dette skyldes mange ting, men jeg tror at den st\u00f8rste \u00e5rsaken er makspris. Det vil si at kj\u00f8per og selger som er blitt enige om en pris ikke f\u00e5r denne godkjent av politikerne, fordi de mener at den er for h\u00f8y og ikke tilsvarer den avkastningen g\u00e5rden kan gi med vanlig, ordin\u00e6r landbruksproduksjon. Fremskrittspartiet har den st\u00f8rste forst\u00e5else for at eierne av en g\u00e5rd som de, deres foreldre og kanskje flere generasjoner har bygd opp, ikke \u00f8nsker \u00e5 gi bort g\u00e5rden til en lav pris. Da velger mange heller \u00e5 beholde den, og et forfall starter, dessverre. Denne maksprisen resulterer ogs\u00e5 i en sv\u00e6rt forsiktig bruk av midler til vedlikehold mens de driver g\u00e5rden. N\u00e5r man vet at man f\u00e5r en maks godkjent pris for g\u00e5rden, sier det seg selv at da investerer man ikke mer enn det som er n\u00f8dvendig. Dette er sv\u00e6rt synd, da det er med p\u00e5 \u00e5 forringe kvaliteten p\u00e5 g\u00e5rden, og man f\u00e5r et distrikt preget av motl\u00f8shet. Dette gir ogs\u00e5 ringvirkninger til det andre temaet jeg snakket om tidligere, nemlig reiseliv. V\u00e5re fine, stolte bygder med sine g\u00e5rdsbruk er ikke noe \u00e5 vise fram for v\u00e5re turister hvis forfallet f\u00e5r fortsette. Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 bondens beste venn n\u00e5r det gjelder rovdyr. Ikke noe annet parti har en s\u00e5 klar rovdyrpolitikk. I mitt distrikt, Hedmark, har vi de siste 30 \u00e5rene hatt en sterkt \u00f8kende rovdyrstamme, spesielt ulv. Dette har gjort at de som har drevet med bufe, enten som hel- eller deltidsstilling, har sluttet eller redusert driften. Skiftende regjeringer har trodd at rovdyr og bufe kan leve sammen, og har betalt seg ut av situasjonen, men dette kan ikke g\u00e5 lenger. De f\u00e5 som fortsatt driver, blir bare f\u00e6rre og f\u00e6rre. Kulturlandskapet gror igjen, og det blir enda mindre igjen av v\u00e5re fine distrikter, og enda mindre spennende og interessant for v\u00e5re turister. Ja, Fremskrittspartiet vil gi mindre \u00f8konomisk st\u00f8tte til landbruket, da vi har tro p\u00e5 en helt annen m\u00e5te \u00e5 drive landbruk p\u00e5. Fremskrittspartiet vil stanse reduksjonen av b\u00e5de antall g\u00e5rdsbruk og antall g\u00e5rdbrukere. Vi vil foresl\u00e5 \u00e5 oppheve personlig bo- og driveplikt, oppheve prisreguleringer, ikke minst gi friheten tilbake til bonden og mye annet. Hvis noen \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re om sin eiendom til et AS, vil Fremskrittspartiet se positivt p\u00e5 dette. Skal distriktene overleve, m\u00e5 man se p\u00e5 andre ordninger enn dem som brukes i dag. Disse har vist seg \u00e5 ha g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. Landbruket og distriktene trenger yngre folk. Det f\u00e5r man ikke med de lover og reguleringer som finnes i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Eg burde kanskje ikkje ta ordet i ei sak der vi for ein gongs skyld var veldig einige i komiteen i forhold til kva som har med fiskeriforvalting \u00e5 gjere, men det har kome ein del negative reaksjonar p\u00e5 komiteen si innstilling, s\u00e5 eg gjer det likevel. For SV er utgangspunktet i fiskeriforvaltinga, som i all anna forvalting, at forvaltinga skal vere berekraftig. Dette legg ogs\u00e5 komiteen vekt p\u00e5, i det at vi tek utgangspunkt i at sj\u00f8pattedyr er ein del av havet sitt \u00f8kosystem, som ordf\u00f8raren for saka peika p\u00e5, og i det at vi legg vekt p\u00e5 at overskottet av ressursen m\u00e5 utnyttast. Statsr\u00e5den skriv i sitt brev til komiteen at ein ikkje kan p\u00e5vise at kystselbestanden, som har vore i vekst, utgjer nokon trussel mot det biologiske mangfaldet. Statsr\u00e5den skriv ogs\u00e5 at forskarane har peika p\u00e5 at bestanden kan tole ein vesentleg st\u00f8rre kvote. Eg m\u00e5 innr\u00f8mme at dette er ein form for argumentasjon som eg har veldig stor sans for. For n\u00e5r vi bestemmer oss for at naturressursane skal vere grunnlaget for v\u00e5rt liv, pliktar vi ogs\u00e5 \u00e5 forvalte denne ressursen p\u00e5 bakgrunn av nettopp denne kunnskapen \u2013 ikkje kjensler og ikkje ideologi, men kunnskap. Ikkje alle delar av forvaltinga ber preg av \u00e5 vere basert p\u00e5 kunnskap, dessverre, men eg skal la det liggje no. Eg vil i staden leggje vekt p\u00e5 at fiskeriforvaltinga er eit omr\u00e5de der vi treng meir kunnskap og meir forsking. Vi som sit i denne salen, treng stadig eit betre vedtaksgrunnlag. Men SV g\u00e5r ikkje inn for auka fangst av kystsel, for vi trur at det er ei for enkel l\u00f8ysing p\u00e5 den st\u00f8rste utfordringa som denne n\u00e6ringa st\u00e5r overfor for tida, nemleg ressurssituasjonen for fleire av dei viktigaste artane v\u00e5re. Dette er ikkje l\u00f8ysinga p\u00e5 det problemet. Vi har andre l\u00f8ysingar p\u00e5 det. Selen er ikkje skurken i fiskeriforvaltinga. Han er ein del av havet sitt \u00f8kosystem, og vi m\u00e5 behandle han som det. For oss er alts\u00e5 utgangspunktet at det er vitskapen som kan gi oss svar. Det er det som er grunnlaget for v\u00e5re standpunkt \u2013 ikkje kjensler. Faktum er at bestanden av kystsel er s\u00e5 robust at han toler eit st\u00f8rre uttak, og d\u00e5 g\u00e5r vi for det. Eg ser fram til at statsr\u00e5den kjem tilbake til Stortinget med denne saka. Eg h\u00e5par statsr\u00e5den ogs\u00e5 kan leggje vekt p\u00e5 \u00e5 vurdere og sj\u00e5 p\u00e5 kva slags tiltak ein kan setje i verk i forhold til denne n\u00e6ringa som betrar l\u00f8nsemda, og som ikkje berre handlar om direkte \u00f8konomiske verkemiddel, men, som Kristiansen var inne p\u00e5, om forholdet til tredje ledd og vidareforedling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg forst\u00e5r ikke helt at det var et svar p\u00e5 det jeg spurte om. Er det ikke s\u00e5nn at sj\u00f8l om man har en grunnl\u00f8s s\u00f8knad, kan man oppfylle disse formkravene, og man kan allikevel levere inn en omgj\u00f8ringsbegj\u00e6ring? Det er veldig vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvordan dette kravet skal f\u00f8re til det som jeg forst\u00e5r er Fremskrittspartiets \u00f8nske, \u00e5 begrense antall innvandrere, eller antall s\u00f8knader. Det er fullt mulig \u00e5 lage grunnl\u00f8se s\u00f8knader som fyller et formkrav.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 Per Ove Width.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er mulig representanten Woldseth ikke var til stede under f\u00f8rste delen av mitt innlegg der jeg nettopp snakket om kilder og fakta. Jeg sa at det foreligger mye faktakunnskap. Riktignok refererte jeg til Fekj\u00e6r som den st\u00f8rste fagmannen p\u00e5 omr\u00e5det i Norge, men jeg refererte ogs\u00e5 til diverse internasjonale unders\u00f8kelser, til Norsk Tipping, som har gjort unders\u00f8kelser, til vurderinger fra de humanit\u00e6re organisasjonene og til flere behandlinger av denne saken her i Stortinget tidligere. Det er klart at vi kan mye om denne saken, og det foreligger mye faktakunnskap. Men det er jo kjent politisk taktikk \u00e5 si at fordi vi ikke vet nok, eller ikke kan nok, skyver vi det foran oss, og s\u00e5 mener vi noe om det senere, s\u00e6rlig hvis det er ubehagelig \u00e5 mene noe i \u00f8yeblikket. Og det kan jeg forst\u00e5 at noen har behov for i denne saken. Det blir som \u00e5 si: Vi kan ikke gj\u00f8re noe med alkoholikere i Norge fordi vi ikke vet akkurat hvor mange det er. Vi vil aldri f\u00e5 vite hvor mange spilleavhengige det fins i Norge. Noe av problemet med spilleavhengighet er at det er et ekstremt skjult problem. Hvis en drikker alkohol, blir en i hvert fall full, og vanligvis synlig beruset. N\u00e5r en spiller et spill, blir en ikke svart, ikke m\u00f8kkete, en blir blakk, og det gj\u00f8res i det skjulte. Dette er kanskje en av de mest fornedrende former for avhengighet som noen lider av \u2013 og s\u00e5 med de konsekvensene som en ser. Det er ikke slik at det ikke fins kunnskap, men jeg sa ogs\u00e5: Vi tar gjerne mot mer kunnskap. Vi vil ogs\u00e5 bidra til at vi skal kunne mer. Derfor har komiteen i sine merknader bedt om mer forskning. I dette legger jeg kvalifisert forskning. Men at vi ikke har kunnskap, det er ikke sant.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Som sagt vil jeg raskt ta kontakt med direktoratet for \u00e5 tydeliggj\u00f8re det signalet. Jeg vil nok tro at en del av de sakene der frivillige organisasjoner opplever at det ikke har v\u00e6rt et \u00f8nske om at de skulle bidra med fosterhjem, er knyttet til fosterhjemsplasseringer, som igjen er knyttet til institusjoner som vi i noen tilfeller skal ha mindre av. Men n\u00e5r det gjelder ordin\u00e6re fosterhjemsplasseringer, mener jeg at vi har god bruk for de frivilliges innsats, p\u00e5 samme m\u00e5te som vi har og vil fortsette \u00e5 ha det n\u00e5r det gjelder institusjonsbarnevernet, selv om det i st\u00f8rrelse og omfang vil v\u00e6re noe mindre i framtiden enn det tradisjonelt har v\u00e6rt. Jeg er \u00e5pen for en dialog med de frivillige organisasjonene om hvordan de kan bidra, og kommer ogs\u00e5 til \u00e5 legge vekt p\u00e5 overfor direktoratet at jeg forventer det samme fra etaten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg blir matt av \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 skrytet til de r\u00f8d-gr\u00f8nne. De er forn\u00f8yd med det ene, og de er forn\u00f8yd med det andre. Ja, de har \u00f8kt bevilgningene hit og dit. De skryter alts\u00e5 av alt. Men hva har de \u00e5 skryte av? Er det etterslepet p\u00e5 kjernesaken deres, jernbanen, som de skryter av, som har \u00f8kt fra 90 milliarder kr til 140 milliarder kr? Hvis man bruker den samme prosentberegningen: Er det etterslepet p\u00e5 stamveiene, som har \u00f8kt fra 230 milliarder kr til 300 milliarder? Eller kanskje det er etterslepet p\u00e5 de \u00f8vrige riksveiene, som har \u00f8kt med 1 milliard i \u00e5ret mens de har sittet med makten? De burde ikke v\u00e6re forn\u00f8yd med noe som helst, og de burde slutte \u00e5 st\u00e5 her og skryte. Det de burde gj\u00f8re, var \u00e5 b\u00f8ye sitt hode i skam for at de ikke har l\u00f8st de oppgavene som det norske folk trenger. Men det gj\u00f8r de ikke. De st\u00e5r her og skryter. Det provoserer meg kraftig at representanten Torgeir Micaelsen kommer opp p\u00e5 talerstolen og skal bel\u00e6re Fremskrittspartiet om hvordan samferdselsoppgavene skal l\u00f8ses! Det er en direkte provokasjon. Hvis den samme representanten hadde kommet opp hit og bel\u00e6rt Fremskrittspartiet om hvordan man skulle \u00f8ke etterslepet mest mulig, skulle jeg ha sittet stille nede i salen og h\u00f8rt n\u00f8ye etter, for det er noe de kan. Men n\u00e5r de kommer og bel\u00e6rer oss om hvordan vi skal l\u00f8se samferdselsoppgavene, som de selv ikke er i stand til \u00e5 l\u00f8se, glir klaffene ned over \u00f8rene mine. Jeg tror heller de samme personene burde sp\u00f8rre: Hvordan har vi kommet hit vi er? Hvorfor \u00f8ker etterslepet? Men det er det ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om. S\u00e5 snakkes det om sutring, og de pr\u00f8ver \u00e5 latterliggj\u00f8re enkelte. Oppeb\u00f8en Hansen var oppe her og hadde et veldig godt innlegg. Han klaget p\u00e5 veistandarden i Telemark og Vestfold og var redd for \u00e5 komme inn i sutreklubben. Han har helt rett. Problemet er jo at disse problemene finnes over hele landet, og at de er \u00f8kende. I Bod\u00f8 kommune, i Bod\u00f8 by, med 46 000 innbyggere, er brua, den eneste innfarts\u00e5ren inn dit, i ferd med \u00e5 ramle sammen. Den har faktisk falt en halv meter p\u00e5 hver side. Festene er avslitt. Og hva gj\u00f8r Regjeringen? Jo, de legger ei flytebru p\u00e5 siden. Hvordan er de kommet hit? Hvorfor starter de ikke med \u00e5 legge til rette for \u00e5 f\u00e5 en l\u00f8sning p\u00e5 problemet \u2013 \u00e5 bygge ny bru? Men nei, stillheten har senket seg i departementet \u2013 og i denne salen. Jeg h\u00f8rer ikke noe om at noen skal komme opp og l\u00f8se problemene. Den dagen den brua ramler ned, er det 46 000 innbyggere som m\u00e5 begynne \u00e5 ta fly n\u00e5r de skal p\u00e5 arbeid, eller ta hurtigruta eller en annen b\u00e5t, for det er ikke veier inn til Bod\u00f8 by. Her b\u00f8r noen ta seg selv i nakkeskinnet og gj\u00f8re det de skal gj\u00f8re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-11"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst g\u00e5 litt igjennom hva som er situasjonen n\u00e5r det gjelder kommune\u00f8konomien. Kommunesektoren har jo hatt en historisk inntektsvekst i de siste \u00e5rene. I perioden 2005-2008 er realveksten i kommunesektorens inntekter ansl\u00e5tt til om lag 21 milliarder kr. Av dette utgj\u00f8r realveksten i kommunesektorens frie inntekter om lag 10 milliarder kr. Budsjettopplegget for kommunesektoren i 2008 inneb\u00e6rer en realvekst i de samlede inntektene p\u00e5 6,2 milliarder kr. De frie inntektene styrkes med 1,5 milliarder kr. I tillegg kommer knapt 0,5 milliarder kr i avlastning av frie inntekter som f\u00f8lge av at staten finansierer en st\u00f8rre del av kommunenes utgifter til ressurskrevende tjenester gjennom \u00f8remerkede refusjoner. Inntektsveksten er p\u00e5 vanlig m\u00e5te regnet fra ansl\u00e5tt inntektsniv\u00e5 for 2007 i revidert nasjonalbudsjett for 2007. I sp\u00f8rsm\u00e5let refereres det til at kommunenes frie inntekter g\u00e5r ned b\u00e5de i 2007 og i 2008 i forhold til \u00e5ret f\u00f8r. Dette m\u00e5 ses i sammenheng med at inntektsveksten i 2006 og i 2007 ble langt h\u00f8yere enn ansl\u00e5tt da kommunerammene for 2007 og 2008 ble fastsatt. Dette skyldes i hovedsak uventet h\u00f8y skatteinngang spesielt i 2006, men ogs\u00e5 i 2007. Kommunesektoren b\u00f8r ikke bruke slike ekstrainntekter til varige driftsutgifter. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt kommunisert til kommunesektoren. Skole er ett av Regjeringens satsingsomr\u00e5der. Regjeringen har bl.a. som m\u00e5l at det skal ansettes flere l\u00e6rere i skolen. Tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 for tredje kvartal 2007 viser en betydelig \u00f8kning av ressursinnsatsen innenfor skolen. Dette viser at kommunene f\u00f8lger opp signaler fra sentralt hold og prioriterer viktige velferdstjenester for innbyggerne. Det er imidlertid bekymringsfullt at Kunnskapsdepartementet har mottatt signaler om brudd p\u00e5 elevenes rettigheter i enkelte kommuner ved at elevene ikke f\u00e5r det timetallet de har krav p\u00e5. Kunnskapsdepartementet vil derfor vurdere tiltak for \u00e5 sikre at elevene f\u00e5r den undervisningen de har krav p\u00e5, i samsvar med oppl\u00e6ringsloven og fag- og timefordelingen i l\u00e6replanen. Kunnskapsdepartementet vil ogs\u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 utviklingen i ressursbruken i grunnoppl\u00e6ringen. Regjeringen har gjennom styrkingen av kommune\u00f8konomien lagt et grunnlag for at kommunene kan styrke tjenestetilbudet. Det vil likevel v\u00e6re n\u00f8dvendig for kommunene \u00e5 prioritere, og behovene for \u00f8kt innsats kan v\u00e6re ulike mellom kommunene. For \u00e5 legge til rette for et best mulig tjenestetilbud m\u00e5 kommunesektoren ogs\u00e5 s\u00f8rge for en effektiv drift, en god ledelse, en god \u00f8konomistyring og en god arbeidsgiverpolitikk. Dersom kommunene effektiviserer med 0,5 pst. eller reduserer sykefrav\u00e6ret med ett prosentpoeng, kan det frigj\u00f8res henholdsvis om lag 1,4 og 1,5 milliarder kr. I tillegg vil jeg peke p\u00e5 at flere kommuner kan \u00f8ke sine inntekter ved \u00e5 innf\u00f8re eiendomsskatt. Jeg har tillit til at kommunene i utgangspunktet er i stand til \u00e5 m\u00f8te de utfordringene de st\u00e5r overfor, og at de kan utvikle et godt tjenestetilbud. Regjeringens budsjettopplegg for 2008 legger forholdene til rette for dette. Jeg mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha en debatt p\u00e5 litt lengre sikt om p\u00e5 hvilken m\u00e5te en skal sikre ressurser til noe av det som er det viktigste for Norges framtid, nemlig hva slags innsats vi har i skolen. Vi har for mange eksempler p\u00e5 at kommuner n\u00e5 strammer inn p\u00e5 skolesektoren - ikke ansetter nye l\u00e6rere - eller kutter i l\u00e6rerstillinger. Det er til stor bekymring. Vi har ikke i dag virkemidler i tr\u00e5d med Soria Moria-erkl\u00e6ringen som legger grunnlaget for sterkere statlig styring for \u00e5 sikre ressurser til kommunesektoren enn det jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 i dette svaret. Men jeg mener, p\u00e5 vegne av SV og p\u00e5 vegne av alle som er opptatt av skolesektoren, at det er en n\u00f8dvendig debatt \u00e5 ta videre framover. Hvis vi ser at innsatsen i skolene ikke holder tritt med \u00f8kningen i kommune\u00f8konomien, m\u00e5 vi se p\u00e5 om det er andre m\u00e5ter man kan sikre at ressursene kommer skolene til gode p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 si at interpellanten tar opp et viktig tema i interpellasjonen sin. Jeg var litt usikker p\u00e5 om interpellasjonen skulle ha et ensidig milj\u00f8fokus, eller om man ogs\u00e5 skulle ha et n\u00e6ringslivsperspektiv og et industrielt perspektiv p\u00e5 dette. Jeg synes nok kanskje at interpellanten kunne hatt et st\u00f8rre fokus p\u00e5 det n\u00e6ringsmessige og det industrielle, men det er klart at interpellanten ogs\u00e5 har kommet med en del gode poenger i sitt innlegg. Jeg tror vi alle kan si at dette med milj\u00f8teknologi er fremtidsrettet, og at norsk industri vil bygge mye av sin fremtid p\u00e5 milj\u00f8teknologien. Det vil bidra til arbeidsplasser, og det vil bidra til verdiskaping. Norsk industri g\u00e5r rimelig godt om dagen, og det er nettopp ogs\u00e5 fordi sv\u00e6rt mange av de store lokomotivene i norsk industri satser p\u00e5 milj\u00f8teknologi som et viktig element i de produktene og tjenestene de utvikler og produserer. Milj\u00f8teknologi er blitt et fortrinn for mange bedrifter, og det er ogs\u00e5 noe som viser seg p\u00e5 bunnlinjen, ved at det gir en god inntjening. Interpellanten har jo ogs\u00e5 vist til en rekke av disse bedriftene. Den siste er b\u00f8rskometen REC, som kanskje er det heteste navnet n\u00e5 om dagen. Felles for alle disse bedriftene er nettopp at de tar i bruk ny teknologi. De er tidlig ute og utvikler ny teknologi, og ikke minst kobler de alts\u00e5 ny teknologi og marked. Vi m\u00e5 ikke glemme markedet her, for det er markedet som i stor grad utvikler og ettersp\u00f8r den nye teknologien og gjerne ogs\u00e5 milj\u00f8vennlig teknologi. Det er alts\u00e5 teknologien som blir fortrinnet, men man leverer noe som markedet ettersp\u00f8r. Det gjelder ogs\u00e5 bedrifter som Norsk Hydro, Statoil og Statkraft, alts\u00e5 bedrifter som har et sterkt milj\u00f8fokus i det arbeidet de driver med, selv om dette er bedrifter som SV ellers ser p\u00e5 som milj\u00f8fiender. Det er bedrifter som er h\u00f8yt utviklet innen milj\u00f8teknologi, og som satser veldig kraftig p\u00e5 dette. Jeg tror ogs\u00e5 at bedriftene har merket seg at det er positivt \u00e5 profilere seg som en bedrift som ivaretar milj\u00f8et. Det er noe som svarer seg p\u00e5 markedet, som gir et godt renomm\u00e9 p\u00e5 markedet, og som gj\u00f8r at ogs\u00e5 vi som forbrukere eller som innkj\u00f8pere i bedrifter velger produktet fremfor noe annet, fordi vi har inntrykk av at produktet ivaretar milj\u00f8et i tillegg til at det ivaretar den funksjonen som vi er ute etter, p\u00e5 en god m\u00e5te. Derfor er mitt poeng at markedet ogs\u00e5 bidrar til \u00e5 ivareta milj\u00f8et. Markedet er ikke noe milj\u00f8fiendtlig udyr, som SV ofte pr\u00f8ver \u00e5 fokusere p\u00e5. Det er markedet som ettersp\u00f8r teknologien, som gj\u00f8r at bedriftene fokuserer p\u00e5 det, og som gj\u00f8r at inntjening og arbeidsplasser sikres. Det viser seg at bedriftene frivillig satser p\u00e5 milj\u00f8teknologi, fordi det l\u00f8nner seg for bedriften. Det gir godt salg, det gir god inntjening, og det sikrer ogs\u00e5 bedriftens fremtid. Vi som offentlige myndigheter kan ogs\u00e5 bidra, men det vil f\u00f8rst og fremst v\u00e6re gjennom forskningsprogrammer som har et teknologifokus og ikke bare et milj\u00f8fokus. Norge har ogs\u00e5 flere ledende forskningsinstitusjoner innenfor dette feltet. I det omr\u00e5det hvor jeg kommer fra, er Institutt for energiteknikk p\u00e5 Kjeller, som er et av verdens ledende milj\u00f8er. Vi m\u00e5 sikre god og forutsigbar finansiering av slike institutter. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re forsiktige med \u00e5 p\u00e5f\u00f8re norsk n\u00e6ringsliv og norske forbrukere s\u00e6rskilte milj\u00f8avgifter. Jeg tror ikke at det er det som vil drive milj\u00f8teknologien fremover. Det vil heller hindre norsk n\u00e6ringsliv i \u00e5 utvikle seg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Det var mye energi og kanskje litt mindre substans det gikk i, fra skipperen p\u00e5 Sunnm\u00f8re og ned til osloskolen. Substansen var bl.a. Oslopakke 3, og jeg skal komme litt tilbake til det. Men f\u00f8rst til dette med prostitusjon. N\u00e5 er ikke det omtalt s\u00e5 veldig mye i meldingen og innstillingen. Men jeg registrerer at Venstre ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 kriminalisere horekunder. Erfaringene fra Sverige er ganske entydige, at dette er et virkemiddel for bl.a. \u00e5 bekjempe og redusere slik kriminalitet. Det er ikke tvil om at kriminalisering av horekundene har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 redusere omfanget av prostitusjon. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 dekke seg bak \u00e5 si at dette vil bety at prostitusjonen g\u00e5r under jorda. Dette er totalt sett et godt virkemiddel, s\u00e5 jeg hadde inderlig h\u00e5pet at de skulle v\u00e6re med p\u00e5 det. Men s\u00e5 til Oslopakke 3. Det er faktisk skapt en tvil om hvorvidt staten vil v\u00e6re med og finansiere disse tolv milliardene som ligger i Oslopakke 3 i dette 20-\u00e5rsperspektivet. Jeg regner med at Venstre ikke er i tvil om dette, og at staten vil v\u00e6re med og finansiere sin andel.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil slutte meg til her og takke for redegj\u00f8relser, som var gode oppsummeringer av det som har v\u00e6rt fokus og debatt siden 22. juli. Jeg vil ogs\u00e5 slutte meg til det som justisministeren sier, at fokuset aldri m\u00e5 bli annerledes n\u00e5r det gjelder ansvar. Det er \u00e9n person som alene har ansvaret for det som skjedde 22. juli, og det er den tiltalte. Jeg vil ogs\u00e5, i likhet med justisministeren, takke alle som har bist\u00e5tt og v\u00e6rt involvert p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter rundt hendelsen 22. juli. Jeg er sikker p\u00e5 at alle innenfor offentlige etater og institusjoner, og den sivile delen, har gjort sitt aller, aller beste i kj\u00f8lvannet av denne hendelsen. Jeg er veldig glad for at vi har f\u00e5tt disse redegj\u00f8relsene, glad for at disse redegj\u00f8relsene vil f\u00f8re til at vi f\u00e5r en prosess i Stortinget parallelt med 22. juli-kommisjonen. Som b\u00e5de forsvarsministeren og justisministeren er inne p\u00e5, kommer det flere meldinger og handlingsplaner innenfor disse omr\u00e5dene ogs\u00e5 i forkant av 22. juli-kommisjonens konklusjoner. Jeg tar fatt i det som justisministeren er inne p\u00e5: Trusselniv\u00e5et er akkurat det samme i dag som det var f\u00f8r 22. juli. Kanskje kan det ogs\u00e5 v\u00e6re ytterligere \u00f8kt som et resultat av 22. juli. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet \u00e5 ha fokus p\u00e5 noen omr\u00e5der som vi raskt kan gj\u00f8re noe med, og som det stilles tvil ved. Jeg registrerer at justisministeren er innom de aller fleste omr\u00e5dene, og jeg mener at dette er omr\u00e5der som vi kan ta fatt i ganske raskt. Det gjelder ikke minst bistandsinstruksen. Vi h\u00f8rer av loggtallene og tidspunktene fra forsvarsministeren at det tok tre og en halv time f\u00f8r den f\u00f8rste bistandsanmodningen kom, og det tok \u00e5tte og en halv time f\u00f8r den tredje bistandsanmodningen kom. Det er klart at det gj\u00f8r noe med responstiden v\u00e5r n\u00e5r vi har den type loggf\u00f8ring av tid, og det ikke skjer raskt nok. Jeg er ogs\u00e5 opptatt av \u00abskyting p\u00e5g\u00e5r\u00bb \u2013 som ikke er en instruks, det er helt riktig \u2013 fordi det er blitt s\u00e5dd tvil om hvorvidt denne gjaldt 22. juli. Fremskrittspartiet har f\u00e5tt svar fra justisministeren p\u00e5 et skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l, om at den var gjeldende, og da er det klart at det er viktig \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 hvorfor den ikke ble gjeldende. Selv om det kom vekslende meldinger om antall gjerningsmenn, s\u00e5 vi for 14 dager siden at det ble konkludert med at man nesten hele tiden hadde visst at det handlet om \u00e9n gjerningsmann. Jeg er ogs\u00e5 veldig opptatt av kommandolinjene mellom Forsvaret og politiet. N\u00e5r man ikke greier \u00e5 fange opp og reagere raskere enn det man har sett i dette tilfellet, m\u00e5 vi g\u00e5 igjennom denne bistandsordningen og se p\u00e5 hvorvidt vi kan hente ut noe kortere responstid her. N\u00e5r man skal g\u00e5 igjennom en s\u00e5 forferdelig hendelse, er det ogs\u00e5 viktig at man ikke er redd for \u00e5 ta selvkritikk. For det er ingen tvil om at gjennom de 10\u201315 siste \u00e5rene har det v\u00e6rt et sterkt fokus p\u00e5 beredskap og sikkerhet: S\u00e5rbarhetsutvalget, i 2004 kom PST med en egen risikoanalyse, vi hadde en \u00f8velse i 2006, vi har hatt \u00e5pne trusselvurderinger som hele tiden har gitt oss signaler om at vi m\u00e5 styrke beredskap og sikkerhet. P\u00e5 tross av dette ser vi alts\u00e5 \u2013 etter 22. juli \u2013 at vi har store mangler. Jeg registrerer de syv punktene til justisministeren, og jeg tror at struktur innenfor alle disse omr\u00e5dene er veldig viktig. N\u00e5r vi registrerer at det er fem politidistrikter som indirekte eller direkte er involvert \u2013 du har beredskapstroppen, Heimevernet, E-tjenesten, PST, fylkesmannen og n\u00f8detater som skal samordnes \u2013 er det kanskje viktig at vi finner en annen m\u00e5te \u00e5 samordne systemet p\u00e5, n\u00e5r den type hendelser skjer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-10"}
+{"label": "0", "text": "Broen mellom Ask\u00f8y og Bergen stod ferdig for snart ti \u00e5r siden. Av de vilk\u00e5r som ble stilt, nevner jeg tillatelsen gitt av Fiskeridepartementet i brev av 12.\u00a0januar 1990, der det er oppgitt f\u00f8lgende vilk\u00e5r: \u00abS\u00f8keren plikter \u00e5 bekoste mudring og vedlikehold av alternativ seilingsled \u2026 fra Hjeltefjorden over Herdlaflaket og gjennom Det Naue til Herdlafjorden i samsvar med de krav til farvannet som Kystdirektoratet finner n\u00f8dvendig. Leden m\u00e5 v\u00e6re ferdig mudret og klar til bruk f\u00f8r arbeidet begynner som kan innskrenke eller hindre ferdsel i Byfjorden\u00bb Alternativ seilingsled mangler fortsatt. I tillegg har \u00f8kende st\u00f8rrelse og h\u00f8yde p\u00e5 internasjonale cruiseskip satt nytt fokus p\u00e5 saken. Bergen havn er en av de store europeiske cruisehavnene. En seilingsh\u00f8yde som setter begrensninger for anl\u00f8p, kan svekke denne posisjonen, som er bygd opp gjennom mange \u00e5rs innsats og som er av stor \u00f8konomisk betydning for turisttrafikken b\u00e5de i Bergen og nordover langs kysten. I \u00e5rene etter at broen stod ferdig, har mange instanser i Bergensregionen arbeidet iherdig for at den alternative seilingsleden \u2013 uten h\u00f8ydebegrensning \u2013 skal komme p\u00e5 plass. I \u00e5r, 2002, mangler denne leden fortsatt. I forrige periode var det sp\u00f8rretimesp\u00f8rsm\u00e5l om saken \u2013 og det ble fra Fremskrittspartiets representanter R\u00f8sjorde, Nistad, Stensaker og Knudsen fremmet eget Dokument nr. 8-forslag. I Innst. S. nr. 128 fra 9.\u00a0februar 2001 ble det vist til uttalelse i brev fra fiskeriministeren datert 24.\u00a0januar 2000, der ministeren viser til at Hordaland vegkontor og Kystverket \u00abfor tiden\u00bb gjennomf\u00f8rer et forprosjekt i samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Flertallet \u2013 det vil si alle partier unntatt Fremskrittspartiet \u2013 konkluderte slik: \u00abFleirtalet vil etter dette forvente at departementet kjem tilbake med si tilr\u00e5ding med eventuelle n\u00f8dvendige tiltak p\u00e5 ein eigna m\u00e5te.\u00bb I det flertallet satt b\u00e5de Oddvard Nilsen fra H\u00f8yre \u2013 den gang leder av samferdselskomiteen \u2013 og May Britt Vihovde fra Venstre, begge innvalgt fra Hordaland. Fremskrittspartiet fremmet forslag om \u00e5 be regjeringen komme tilbake med egen sak om \u00e5 etablere alternativ seilingsled, men ble st\u00e5ende alene. Uten purringer fra Fremskrittspartiet ville de andre partiene fortsatt ventet. Det g\u00e5r s\u00e5 nesten ett \u00e5r \u2013 frem til sp\u00f8rretimen 30.\u00a0januar i \u00e5r. P\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l med etterlysning av fremdrift i saken svarte fiskeriminister Ludvigsen ogs\u00e5 da med henvisning til prosjektet utarbeidet av Statens vegvesen, og hevdet at det var behov for et mer grundig arbeid. Han antydet en tidsramme p\u00e5 ett til to \u00e5r. Farten er alts\u00e5 ikke synderlig stor. I sitt svar tar han ogs\u00e5 forbehold om prioritering p\u00e5 budsjettene. S\u00e5 skjedde det imidlertid noe i forrige uke. Da markerte Regjeringen 180 dagers levetid. Blant annet ble fiskeriminister Ludvigsen sendt til Bergen for \u00e5 markere. Bergens Tidende refererer fiskeriministeren 18.\u00a0april: \u00abJeg regner med at arbeidsgruppen vil trenge ett \u00e5r p\u00e5 sitt arbeid. Deretter vil vi v\u00e6re klar for \u00e5 bevilge penger over statsbudsjettet\u00bb Det har g\u00e5tt nesten ti \u00e5r. Verken forutsetningen ved bygging av bro eller de mange l\u00f8ftene gitt senere om \u00e5 finne l\u00f8sning er innfridd. I november 2001 skrev dav\u00e6rende ordf\u00f8rer i Bergen, Ingmar Ljones, og byr\u00e5dslederen i Bergen brev til stortingsrepresentantene fra Hordaland med oppfordring om hjelp i saken. Bergen kommune har gjentatt denne oppfordringen i brev av 9.\u00a0januar i \u00e5r til hordalandsbenken ved Oddvard Nilsen. N\u00e5 gis det nye l\u00f8fter. Etter Fremskrittspartiets mening er det bare \u00e9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette rimelig troverdig p\u00e5, og det er ved at det snarest legges frem en sak om bygging av alternativ seilingsled. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r vi forankret det videre arbeidet i et stortingsvedtak. Det vil forh\u00e5pentligvis gi en viss sikkerhet for at denne saken ikke skal seile videre uten fremdrift og retning. Dersom regjeringspartiene st\u00e5r ved l\u00f8ftene som n\u00e5 er gitt av fiskeriministeren, kan det etter v\u00e5r mening ikke v\u00e6re forbundet med store vansker \u00e5 stemme for et forslag om at Stortinget f\u00e5r en slik sak. Nettopp gjennom vedtak om \u00e5 legge frem sak kan en sikre parallelt arbeid med andre forhold som m\u00e5 avklares. Jeg vil spesielt nevne to ting knyttet til finansieringen. P\u00e5 bakgrunn av sakens spesielle forhistorie b\u00f8r finansieringen skje med statlige midler, ikke ved bompenger p\u00e5 broen eller reduksjoner i andre av regionens veiprosjekter. Prosjektet b\u00f8r v\u00e6re spesielt godt egnet til bruk av utenlandske entrepren\u00f8rer. Da kan ogs\u00e5 hoveddelen av betalingen skje i utlandet \u2013 alts\u00e5 over det Fremskrittspartiet kaller utenlandsbudsjettet. Jeg tar derfor opp v\u00e5rt forslag fremsatt i komiteen, og oppfordrer regjeringspartiene til \u00e5 st\u00f8tte dette. Hvis vi skal sl\u00e5 oss til ro med de l\u00f8ftene som er gitt av nok en fiskeriminister, er det fare for at dette prosjektet fortsetter som en fiskehistorie. Og fiskehistorier skal man som kjent ikke feste altfor stor lit til. Det blir ofte mye snakk i forhold til fangsten. Det som dette prosjektet har lidd under i snart ti \u00e5r, er at det har v\u00e6rt nok snakk og lite fremdrift og handling. Derfor igjen: Det kan umulig skade saken om en faktisk n\u00e5 befester den videre fremdriften i et positivt vedtak i Stortinget. Det tror jeg tvert imot vil bidra til at vi f\u00e5r n\u00f8dvendig fremdrift og kommer i m\u00e5l p\u00e5 rimelig akseptabel tid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-23"}
+{"label": "1", "text": "Skolen m\u00e5 jo v\u00e6re det eneste stedet hvor man velger \u00e5 organisere arbeidet slik at mesteparten av jobben skal gj\u00f8res hjemme. Det er vel ingen andre arbeidsplasser i dette land hvor man organiserer arbeidet slik at n\u00e5r man er ferdig p\u00e5 arbeidsplassen sin, skal man g\u00e5 hjem og gj\u00f8re jobben. Leksefri skole er ikke noe annet enn at man velger \u00e5 organisere undervisningen eller l\u00e6ringsarbeidet slik at man f\u00e5r gjort det som skal gj\u00f8res, p\u00e5 arbeidsplassen. Vi kan jo tenke oss hvordan det ville bli rundt om p\u00e5 arbeidsplasser her i Norge for \u00f8vrig hvis man valgte \u00e5 organisere det slik at mesteparten av arbeidet m\u00e5tte gj\u00f8res n\u00e5r man kom hjem. Det er jo klart at dette blir galt. S\u00e5 leksefri skole er ikke snakk om leksefri, det er egentlig bare et symptom p\u00e5 at vi har organisert feil. Og det er det som er mitt anliggende, at vi m\u00e5 velge en m\u00e5te \u00e5 organisere og legge til rette undervisningsarbeidet p\u00e5, slik at elevene kan gj\u00f8re arbeidet p\u00e5 skolen n\u00e5r de er der. Denne debatten har vist hvor skillelinjene g\u00e5r i norsk politikk n\u00e5r det gjelder utdanning. H\u00f8yre fremstiller seg som et utdanningsparti, men det de har svart med i dag, er karakterer, pr\u00f8ver og et uavhengig utvalg. Det er svaret for \u00e5 gj\u00f8re skolen bedre. Mer karakterer, flere pr\u00f8ver og s\u00e5 skal vi ha et utvalg, et uavhengig skoletilsyn \u2013 noe de henter fra England \u2013 som skal reise rundt og p\u00e5se at det som foreg\u00e5r i skolen, er rett og rimelig. Dette er en mistillit til l\u00e6rerne. Vi skal ha stor tillit til l\u00e6rerne, og vi skal tro \u2013 og vi vet \u2013 at hvis de f\u00e5r tillit innenfor rimelige rammer, lager de, sammen med elevene, en spennende og god skole hvor det foreg\u00e5r l\u00e6ring. Og det er jo det som er viktig, og det som er m\u00e5let: \u00e5 legge til rette for l\u00e6ring. S\u00e5 vet vi at en del ting styrer prosessene p\u00e5 skolen. Og Arne Lyngstad overrasker meg litt. For n\u00e5r vi har lest evalueringen av Reform 94, hvor man klart p\u00e5peker at karaktersystemet, evalueringssystemet, styrer det som foreg\u00e5r p\u00e5 skolen, da er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med det, for vi vet noe om det. Og n\u00e5r vi vet at dette er styrende, m\u00e5 vi ta det oppgj\u00f8ret som er n\u00f8dvendig \u2013 vi m\u00e5 endre p\u00e5 det. Og det er ikke vanskelig \u00e5 utvikle nye former for vurdering der elevene i st\u00f8rre grad selv er med p\u00e5 \u00e5 foreta denne evalueringen og disse vurderingene. Mange skoler gj\u00f8r det, og det fungerer fantastisk bra. Til slutt: De tilbakemeldingene vi f\u00e5r fra skoler som er interessert i \u00e5 pr\u00f8ve ut nye modeller, og som har jobbet for \u00e5 f\u00e5 til noe nytt, er at det er rammebetingelsene, dvs. l\u00e6replanene, arbeidstidsordningene, og karaktersystemet som er de st\u00f8rste hindringene. Og det er jo det vi kan gj\u00f8re noe med her. Og da f\u00e5r vi gj\u00f8re noe med det hvis vi vil ha en utvikling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-07"}
+{"label": "1", "text": "SV har lagt fram et alternativt budsjett som satser sterkt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ned den \u00f8kende arbeidsledigheten, som har gode tiltak for \u00e5 h\u00e5ndtere Norges ansvar n\u00e5r det gjelder klimakrisen, og som ogs\u00e5 tar inn over seg Norges ansvar for flyktninger \u2013 hjelpe b\u00e5de ute og hjemme. Dette f\u00e5r vi til sj\u00f8l om vi bruker 7 milliarder f\u00e6rre oljekroner enn regjeringen gj\u00f8r \u2013 for det er mulig \u00e5 prioritere annerledes, og det b\u00f8r man ogs\u00e5 gj\u00f8re. Det som dominerer debatten, er flyktningkrisen. Den er alts\u00e5 ikke i Norge, flyktningkrisen er der det er krig og i n\u00e6romr\u00e5dene. Vi lever ikke i et vakuum. Denne situasjonen har utviklet seg lenge, og at den etter hvert slo inn over Norges grenser, var ikke vanskelig \u00e5 sp\u00e5. Derfor tok SV i fjor initiativ til at Norges regjering skulle ta initiativ for \u00e5 reforhandle Dublin-avtalen med en bedre ansvarsdeling, fordi dette systemet br\u00f8t sammen. Regjeringen gjorde ingen ting \u2013 ikke flertallet heller. Det var i en situasjon som dette det europeiske samarbeidet kunne vist sin berettigelse, men det har dessverre sviktet, og jeg klarer ikke \u00e5 v\u00e6re det minste glad for det, for det er folk som flykter fra forferdelige situasjoner, vi snakker om. Vi snakker ikke om at det er ett eller annet som treffer Norge og som er helt urettferdig. Jeg har lyst til \u00e5 sitere fra et innlegg i Bergens Tidende i g\u00e5r, skrevet av Elisabeth Grieg. Hun minner oss p\u00e5 noe som er viktig. Det ene er at hun roper et varsko, for n\u00e5 gjelder det \u00e5 slukke branner, ikke tenne ild. Jeg savner, som henne, sentrale politikere fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet som tar ordet n\u00e5 n\u00e5r det ser ut til at den h\u00f8yreekstreme volden sprer seg i Norge, og noen begynner \u00e5 tenne p\u00e5 asylmottak. Det har ogs\u00e5 skjedd i mitt hjemfylke. Jeg har ikke h\u00f8rt noen ta ordet om det. Det savner ogs\u00e5 Elisabeth Grieg. Hun minner ogs\u00e5 om hvordan vi henger sammen med resten av verden, og at vi har bygd v\u00e5r velstand p\u00e5 \u00e5pne grenser \u2013 og det er riktig. Og hun skriver: \u00abGlobaliseringen har tjent det norske samfunnet godt. Men v\u00e5r fremgang er ikke beskyttet mot andres ulykke. Vi kan ikke lukke \u00f8ynene og h\u00f8ste gevinstene. Jeg tror dessverre mange fortsatt tenker det.\u00bb \u2013 Og s\u00e5nn h\u00f8res det ut p\u00e5 debatten. Hun skriver videre: \u00abForestiller seg at krig, fattigdom og de alvorligste klima-konsekvensene rammer noen andre, langt fra v\u00e5r stued\u00f8r. Slike er det jo ikke. Det er en sammenheng mellom de akutte problemene vi n\u00e5 skal h\u00e5ndtere her hjemme og felles utilstrekkelighet i m\u00f8tet med store utfordringer skapt av krig, fattigdom og klimaendringer.\u00bb Det er dette vi st\u00e5r overfor. Situasjonen som har oppst\u00e5tt, skyldes ikke at noen i Norge mente at vi burde ta imot noen flere kvoteflyktninger. Det handlet om \u00e5 avlaste n\u00e6romr\u00e5dene. Denne situasjonen kunne ogs\u00e5 ha v\u00e6rt h\u00e5ndtert ved at Norge hadde v\u00e6rt raskere og sterkere i \u00e5 bist\u00e5 mer i flyktningleirene, slik at folk slipper \u00e5 flykte fordi de ikke har nok mat og ungene deres ikke f\u00e5r skolegang. Erna Solberg var i en flyktningleir i Libanon for ikke lenge siden. Hun s\u00e5 og skj\u00f8nte at her var det ikke v\u00e6rende. Hvis man er en forelder som tar litt ansvar, sitter man ikke i \u00e5revis og lar ungene forkomme. Man fors\u00f8ker \u00e5 komme seg til et sted der det er en framtid. Det er dette vi snakker om. S\u00e6rlig n\u00e5r noen fra Fremskrittspartiet snakker, h\u00f8res det ut som om det er noe som hvelver inn over Norge fordi noen har pekt p\u00e5 at noen flykter fra krig. Dette er folk som flykter fa IS, fra Boko Haram, fra forferdelige regimer \u2013 og som enkelte til og med mener vi skal bev\u00e6pne. Det finnes representanter i denne salen som mener at vi skal bev\u00e6pne disse flyktningene og sende dem tilbake for \u00e5 v\u00e6re med og skyte \u2013 det er nesten ikke til \u00e5 tro. SV har ikke blitt med p\u00e5 innstrammingsavtalen, og det er det gode grunner for. Vi mener at vi ikke kan la innstrammingene g\u00e5 ut over dem som har beskyttelsesbehov. SV har stemt for alle tiltak for \u00e5 ruste opp apparatet som skulle ta imot, og det burde regjeringen ha gjort for lenge siden. Men vi kan ikke g\u00e5 med p\u00e5 at f.eks. familier som splittes i krig, ikke skal f\u00e5 samles. Vi kan ikke g\u00e5 med p\u00e5 at alle som kommer hit, skal sitte midlertidig. Vi trenger en ny bosettingsordning som gj\u00f8r at folk blir bosatt raskt. Man m\u00e5 behandle s\u00f8knadene til dem som sannsynligvis f\u00e5r bli, raskt. N\u00e5 kaster vi bort milliarder av kroner p\u00e5 passivitet i mottak, og det skal bli verre, sier b\u00e5de regjeringen og flertallet \u2013 man skal sitte lenger. Jeg har g\u00e5tt s\u00e5 langt som til \u00e5 si at det faktisk er vi som n\u00e5 l\u00e6rer asyls\u00f8kerne \u00e5 ligge p\u00e5 sofaen, se p\u00e5 TV og ta imot trygd. Det er det vi gj\u00f8r. Passivitet i \u00e5revis \u00f8delegger integreringen. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 snudd dette og f\u00e5 bosatt folk raskt. SV prioriterer derfor ogs\u00e5 kommune\u00f8konomien sterkt for \u00e5 kunne ta imot flere flyktninger, for \u00e5 kunne v\u00e6re en stabiliserende faktor i en tid da det er \u00f8kende arbeidsledighet \u2013 det er veldig viktig \u2013 for \u00e5 sikre at flere f\u00e5r plass i barnehagen, for \u00e5 f\u00e5 flere l\u00e6rere i skolen, for at flere helses\u00f8stre faktisk f\u00e5r jobb, og at man ogs\u00e5 \u00f8remerker de pengene, slik at de g\u00e5r til helses\u00f8stre og ikke til asfalt. Vi \u00f8nsker flere hele stillinger, det er n\u00f8dvendig. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at kommunene skal f\u00e5 mer penger til \u00e5 hjelpe vanskeligstilte barnefamilier. Det er n\u00f8dvendig, fordi regjeringens og flertallets kutt p\u00e5 de omr\u00e5dene kommer til \u00e5 ramme steinhardt, s\u00e6rlig familier der fors\u00f8rgerne lever p\u00e5 uf\u00f8retrygd. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 en egen sysselsettingspakke for kommunesektoren. Det er veldig mange oppgaver som kan gj\u00f8res i kommunesektoren, ogs\u00e5 kommunesektoren trenger flere ingeni\u00f8rer, bl.a. for \u00e5 kunne ivareta sitt klima- og milj\u00f8ansvar og for \u00e5 kunne m\u00f8te klimatilpassingene som m\u00e5 til som f\u00f8lge av mer ekstremv\u00e6r \u2013 som vi har friskt i minne, og som noen n\u00e5 driver og rydder opp i p\u00e5 S\u00f8rlandet. Kommunene er n\u00f8dt til \u00e5 ha kompetanse p\u00e5 dette omr\u00e5det, det stilles ikke krav om det i dag. De er n\u00f8dt til \u00e5 ha penger til \u00e5 gjennomf\u00f8re planene de legger, ikke bare for \u00e5 kunne rydde opp, men for \u00e5 forebygge virkningene av ekstremv\u00e6r. Det er veldig vanskelig for kommunene \u00e5 ta penger fra eldreomsorgen for \u00e5 rydde opp i gr\u00f8fter og slike ting. Dette er man n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re. Kommunesektoren har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 redusere sine klimautslipp, og det er vi n\u00f8dt til \u00e5 gi dem mulighet til \u00e5 f\u00e5 til. Vi finansierer ogs\u00e5 100 pst. av de kommunale utgiftene til barnevernstiltak for barn under 15 \u00e5r som s\u00f8ker asyl alene. Jeg skal komme tilbake til det i et senere innlegg, for jeg skal til slutt si litt om bolig. Det er stort behov for \u00f8kt boligbygging. Kuttene i Husbankens l\u00e5neramme er helt uforst\u00e5elige. Det er ogs\u00e5 behov for mye sterkere statlig innsats for \u00e5 f\u00e5 bygd flere utleieboliger. Regjeringen har \u00f8kt den noe, men det er slett ikke nok. Det er ogs\u00e5 behov for \u00e5 endre bost\u00f8tten. Vi fremmet det forslaget i finansinnstillingen. Vi ser n\u00e5 at p\u00e5 tross av at man gj\u00f8r endringer som skulle gj\u00f8re at 50 pst. flere skulle f\u00e5 bost\u00f8tte, g\u00e5r antallet kraftig ned, n\u00e5 er det over 6 000 f\u00e6rre som f\u00e5r. Det er ikke fordi boligprisene har g\u00e5tt ned eller at folk har f\u00e5tt bedre r\u00e5d. Det er rett og slett fordi mange n\u00e5 faller ut av systemet \u2013 fordi det ikke blir justert i takt med prisutviklingen og ytelsene f.eks. i folketrygden. Man betaler husleie i kroner og \u00f8re og ikke i prosent av inntekten. Her m\u00e5 man s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 et system som justerer bost\u00f8tten opp slik at man ikke faller ut p\u00e5 grunn av at inntektene faller og boligprisene \u00f8ker. Det er spesielt viktig for barnefamilier. Alle har behov for \u00e5 bo trygt, men barnefamilier har mer behov enn andre. I tillegg til dette har vi ogs\u00e5 funnet rom til \u00e5 styrke Sametingets budsjett med 40 mill. kr. Det mener vi er n\u00f8dvendig, for det er systematisk nedjustert, og det mener vi er uheldig og uriktig. Det er behov for \u00e5 gi Sametinget arbeidsmuligheter som gj\u00f8r at de faktisk kan l\u00f8se oppgavene de har. Jeg vil ta opp forslagene fra SV som st\u00e5r i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-12"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Magnhild Meltveit Kleppa, \u00c5got Valle, Odd Roger Enoksen og meg selv vil jeg fremme forslag om en bevilgning til bygging av Kautokeino anno 1852.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Et viktig siktem\u00e5l med Kvalitetsreformen var \u00e5 fremme studieprogresjon, f\u00e5 studentene til \u00e5 studere p\u00e5 normert tid. Samtidig \u00f8nsket man \u00e5 styrke kvalitets- og dannelsesaspektet. Endringer i studiefinansieringen, med bl.a. \u00f8kning av basisst\u00f8tten fra L\u00e5nekassen og innf\u00f8ring av konverteringsordningen, var ett av virkemidlene i Kvalitetsreformen. Konverteringsordningen betyr at l\u00e5n blir gjort om til stipend p\u00e5 grunnlag av gjennomf\u00f8rt utdanning. Form\u00e5let var \u00e5 legge til rette for heltidsstudier, og gjennom dette \u00f8ke andelen studenter som gjennomf\u00f8rer studiene p\u00e5 normert tid. Jeg er enig med komiteen i at det b\u00e5de ut fra et samfunns\u00f8konomisk perspektiv og ut fra den enkelte students perspektiv er viktig at studiene blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 normert tid. Men kvalitet m\u00e5 fortsatt v\u00e6re et overordnet m\u00e5l for all h\u00f8yere utdanning. Jeg merker meg at komiteen deler dette synet. Det har ogs\u00e5 i innlegg her v\u00e6rt understreket av flere. Virkemidlene, som f.eks. studiefinansieringen, m\u00e5 avstemmes, slik at de stimulerer til b\u00e5de gjennomf\u00f8ring og kvalitet. Og det kan v\u00e6re en vanskelig balanse. Men en ordning med bel\u00f8nning for studenter som avlegger flere studiepoeng enn normert, vil, slik jeg ser det, lett kunne f\u00f8re til mer oppmerksomhet om kvantitet enn om kvalitet. I dagens ordning er det en betydelig grad av fleksibilitet for studentene. Er studenten forsinket, blir l\u00e5n gjort om til stipend for de eksamener man faktisk best\u00e5r. Dersom forsinkelsen tas igjen senere, ved at man avlegger flere studiepoeng enn normert, blir det gitt full omgj\u00f8ring fra l\u00e5n til stipend for semesteret studenten tidligere ikke har f\u00e5tt omgj\u00f8ring for. Tar man ekstra fag, registrerer L\u00e5nekassen de studiepoeng som tas, og dette kan kompensere for manglende resultater senere. Ved forsinkelser har studenten mulighet til \u00e5 f\u00e5 konvertert l\u00e5n til stipend inntil \u00e5tte \u00e5r etter at l\u00e5net ble tatt opp. Som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5: Regjeringen vil legge opp til en mer helhetlig debatt, ogs\u00e5 om studiefinansieringsordningene, i forbindelse med at vi om relativt kort tid vil legge fram stortingsmeldingen om evaluering av Kvalitetsreformen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Saksordf\u00f8reren redegjorde for de debattene som vi har hatt om dette temaet. Senest hadde vi mye diskusjon rundt Meld. St. 15. Jeg skal ta en liten historie: Jeg har etter \u00e5 ha jobbet mye med ulike ofre, hatt kontakt med Kari. Kari var utsatt for overgrep og misbruk fra hun var 4 \u00e5r til hun var 15. Et familiemedlem ble d\u00f8mt, fikk 7,5 \u00e5r, og Kari ble tilkjent nesten 2 mill. kr i erstatning. Alle i denne salen vet at den st\u00f8rrelsesorden b\u00e5de p\u00e5 erstatning og p\u00e5 straff betyr at denne jenta har v\u00e6rt utsatt for forferdelige ting. Hun er i dag 100 pst. uf\u00f8r. Hun g\u00e5r jevnlig til psykolog. Livet er \u00f8delagt. Men i tillegg vil Kari n\u00e5 m\u00e5tte leve med at hver m\u00e5ned vil hun gjennom SI-ordningen som n\u00e5 er vedtatt og blir iverksatt i juni, bli minnet p\u00e5 sin sak gjennom \u00e5r, flere \u00e5r. SI-ordningen som prinsipp s\u00e5nn som den foreligger, er grei nok, og det er veldig bra at den n\u00e5 blir iverksatt. Men jeg vil henlede oppmerksomheten p\u00e5 Fremskrittspartiets forslag nr. 1. Hvis denne jenta, denne Kari, kunne ha f\u00e5tt utbetalt det bel\u00f8pet som hun ble tilkjent, p\u00e5 \u00e9n gang, som staten n\u00e5 gjennom SI-ordningen sier at de vil ta ansvar for \u00e5 kreve inn, vil vi for det f\u00f8rste f\u00e5 mindre byr\u00e5krati og \u2013 punkt 2 \u2013 hun vil kunne legge saken bak seg. Hun vil kunne starte et nytt liv istedenfor \u00e5 bli minnet p\u00e5 dette. N\u00e5 tar jeg ikke opp hvordan hun gjennom disse \u00e5rene etter at saken var oppe, har m\u00e5ttet l\u00f8pe etter pengene, selv har m\u00e5ttet finne ut hvor vedkommende jobber, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te han har ordnet seg svart arbeid for \u00e5 unng\u00e5 at det ble mulig \u00e5 trekke ham i l\u00f8nn, s\u00e5 hun skulle f\u00e5 pengene. Jeg ber igjen om at regjeringspartiene vurderer forslag nr. 1 som en l\u00f8sning. Det er ikke mer kostbart. Hvis en ser p\u00e5 indeksreguleringen i forhold til kroner, vil en faktisk heller spare penger ved \u00e5 kunne gj\u00f8re alt i ett. Til slutt voldsofferomsorg: Jeg tror jeg har sagt mange ganger at vi har kriminalomsorg, men vi har ikke en ordentlig voldsofferomsorg. Det er s\u00e5 mange mennesker som sliter der ute, som faller mellom to stoler, som ikke blir sett og ikke blir ivaretatt. Jeg ber om at vi f\u00e5r fortgang i dette. Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "0", "text": "La meg starte med \u00e5 si at jeg er glad for at det er flertall for det forslaget som ligger i innstillingen i dag, og jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at Arbeiderpartiet har snudd i denne saken. Det er litt trist at man ikke fra Arbeiderpartiets side kunne ha snudd for et \u00e5r siden, s\u00e5 hadde vi kanskje sluppet \u00e5 ha denne debatten og den usikkerheten som har hersket p\u00e5 Bardufoss. Men jeg tror nok den usikkerheten p\u00e5 Bardufoss likevel hadde kommet til \u00e5 eksistere, rett og slett fordi gjennomf\u00f8ringsevnen og gjennomf\u00f8ringsviljen fra statsr\u00e5den er mangelfull. Det har man sett i en rekke eksempler, der Stortinget vedtar \u00e9n ting og statsr\u00e5den og Regjeringen gjennomf\u00f8rer noe helt annet. Olavsvern er et ferskt eksempel, der man la ned ammunisjonslageret og ti arbeidsplasser forsvant. Det var overhodet ikke nevnt i den proposisjonen som ble behandlet for ca. et \u00e5r siden. Og leser man dagens VG, ser man at man har planer om \u00e5 avfolke Nord-Norge, mer eller mindre, milit\u00e6rt. Det foreligger en hemmelig plan, og for sikkerhets skyld st\u00e5r den i VG. Det som preger Forsvaret, er usikkerhet og utrygghet, og det m\u00e5 v\u00e6re ganske frustrerende \u00e5 v\u00e6re i Forsvaret med den usikkerheten som statsr\u00e5den er med p\u00e5 \u00e5 bidra til. Det er nevnt Stavanger Aftenblad, og det vil jeg ogs\u00e5 nevne, der statsr\u00e5den sier at man skal sette seg ned og tolke et vedtak \u2013 og man skal for sikkerhets skyld sette seg ned med Arbeiderpartiet. Da er det jo naturlig \u00e5 f\u00e5 en avklaring fra Arbeiderpartiet p\u00e5 om man har tenkt \u00e5 svare p\u00e5 en s\u00e5nn invitasjon, og jeg m\u00e5 bare minne om at det er en rekke partier som st\u00e5r bak det forslaget. N\u00e5 er det ikke s\u00e5nn at Regjeringen skal tolke noen vedtak. De vedtakene som Stortinget fatter, skal gjennomf\u00f8res, uansett om statsr\u00e5den liker det eller ikke. Jeg vil avslutningsvis f\u00e5 lov til \u00e5 gi ros til en person i H\u00f8yre som sitter i forsvarskomiteen, \u00c5ge Konradsen, som har sett lyset. Jeg gir ham honn\u00f8r for at han st\u00f8tter det flertallet har kommet fram til. Det synes jeg er veldig bra. Og n\u00e5r statsr\u00e5den sier at dagens vedtak ikke endrer p\u00e5 situasjonen: Jo, det gj\u00f8r det, for det vedtaket vi skal fatte i dag, det skal gjennomf\u00f8res, det skal ikke tolkes, og jeg h\u00e5per statsr\u00e5den for siste gang har drevet og stukket kjepper i rotorene n\u00e5r det gjelder 337-skvadronen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ser at statsministeren f\u00f8ler seg trygg n\u00e5r han er utstyrt med manus fra forsvarsministeren om hva som skal gjelde for de norske styrkene i Irak, og at den sikkerheten som statsministeren n\u00e5 viser i stortingssalen, ikke er den utryggheten han gav inntrykk av i Dagsrevyen i g\u00e5r. Jeg regner da med at statsministeren mener at det ikke er n\u00f8dvendig med noen ytterligere gjennomgang av hva som er betingelsene for soldatene i Irak, men at han n\u00e5 har klart \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt det. Jeg har lyst til \u00e5 stille ham et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l, som dreier seg om at da president Bush holdt sin State of the Union-tale, henviste han til bl.a. Norges deltakelse i Irak som et argument mot et ytterligere FN-spor. Han ramset opp Norges innsats i Irak, og sa at det betydde at n\u00e5 var det internasjonalisert. Det gikk inn i Bush\u2019s argumentasjon mot hans mulige demokratiske motkandidater i neste presidentvalg, et argument mot en ytterligere internasjonalisering og et FN-spor. Jeg lurer p\u00e5 om Bondevik f\u00f8ler seg bekvem med at Bush bruker Norge i valgkampen mot demokratene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-28"}
+{"label": "1", "text": "I tider med stor arbeidsledighet og mange ledige hender er det viktig \u00e5 bygge ut infrastrukturen i et land. Vi satser massivt p\u00e5 jernbane. Jernbanen har gjennom mange, mange \u00e5r v\u00e6rt fors\u00f8mt. Det betyr at vi har en jernbane som ikke er god nok eller konkurransedyktig nok, ikke fordi de mange som jobber innenfor jernbanen, ikke \u00f8nsker at det skal bli bra, men simpelthen fordi materiellet er for d\u00e5rlig, skinnegangen er for d\u00e5rlig - det er rett og slett fors\u00f8mmelser gjennom mange \u00e5r som gj\u00f8r at vi ikke har lyktes med \u00e5 f\u00e5 opp jernbanen som et alternativ, for mange, til biltrafikk. I v\u00e5rt alternative budsjett finner vi p\u00e5 ny plass til store investeringer innenfor jernbanesektoren for \u00e5 bedre infrastrukturen for dette kollektivmiddelet, og ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 ledige hender i arbeid. Vi har alts\u00e5 over 10 000 ledige bygg- og anleggsarbeidere i Norge som bare st\u00e5r der og lurer p\u00e5: Hvorfor i himmelens navn kan ikke bare noen gi meg en jobb? Det er det vi pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re. Det betyr at dette har v\u00e6rt v\u00e5rt fokus. Vi har h\u00f8rt hva de fra Flytoget sier, at dette sannsynligvis vil f\u00f8re til 10 kr i \u00f8kt billettpris. Vi mener at det hadde v\u00e6rt en riktigere satsing innenfor jernbanesektoren \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 bygge ut infrastrukturen enn \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 billettprisen p\u00e5 Flytoget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Sj\u00f8li er opptatt av valgfrihet og av at SV f\u00e5r frysninger hver gang man snakker om H\u00f8yres valgfrihet. Ja, jeg f\u00e5r litt frysninger av H\u00f8yres valgfrihet, det er helt klart. Men s\u00e5 lenge vi ikke har full barnehagedekning, har vi ingen valgfrihet. S\u00e5 lenge det er kvinner som er lavtl\u00f8nte og g\u00e5r i deltidsstillinger, har vi ikke full valgfrihet, for familiene m\u00e5 faktisk velge at det er mor som er hjemme \u2013 p\u00e5 grunn av \u00f8konomi. Kontantst\u00f8tten gir ikke frihet til \u00e5 velge for barnefamiliene. Sj\u00f8li er opptatt av at man vil fjerne kontantst\u00f8tten over natten, men regjeringspartiene gjorde jo akkurat det samme \u2013 de tok vekk sm\u00e5barnstillegget over natten, fra den ene dagen til den andre, og gav det til dem som hadde kontantst\u00f8tte, for de som skulle ha barnehageplass, skulle ikke ha sm\u00e5barnstillegg. S\u00e5 har man heller ikke prisjustert barnetrygden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Ja, det er v\u00e5r plikt \u00e5 ha meninger og oppfatninger og stake ut kursen for norsk utenrikspolitikk, men vi synes alts\u00e5 det kunne v\u00e6re en god id\u00e9 \u00e5 trekke inn disse kreftene utenfra. Representanten L\u00f8nning impliserte n\u00e6rmest at jeg ikke hadde tro p\u00e5 eget forslag. Man kan ikke gj\u00f8re et forslag om \u00e5 nedsette et utvalg til et prinsipielt v\u00e6re eller ikke v\u00e6re. Jeg tror det er flere veier frem til det m\u00e5let, og m\u00e5let her er jo viktig, det \u00e5 f\u00e5 den sektorovergripende debatten. Jeg tror det er ulike m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 til det p\u00e5. Inntil jeg ser andre forslag som jeg synes kan v\u00e6re gode i s\u00e5 m\u00e5te, synes jeg det forslaget som vi har fremmet, i hvert fall er et konstruktivt innspill, og det beste innspill jeg har sett i s\u00e5 m\u00e5te. Jeg beklager at jeg ikke nevnte meldingen spesielt. Vi hadde en god diskusjon rundt nordomr\u00e5demeldingen, s\u00e5 all \u00e6re for at den er kommet, men den er allikevel sektororientert, og den tar s\u00e5ledes ikke tak i det som var v\u00e5rt ankepunkt, nemlig \u00e5 f\u00e5 den overordnede debatten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter ein trist dag i dag ved at sentrale prinsipp for personvernet er trua. Sjeldan er Arbeidarpartiet sitt slagord meir treffande enn akkurat i dag: \u00abAlle skal med.\u00bb I effektivitetens og kostnadseffektivitetens namn blir personvernet ofra, og alle skal med. Vi har i dag gjennom denne debatten hatt mange eksempel p\u00e5 opplysningar som er komne p\u00e5 vidvanke, jamvel opplysningar som det ikkje skulle vere mogleg \u00e5 n\u00e5 fatt i. Likevel skal vi no finne oss i \u00e5 kome i den situasjonen at vi m\u00e5 bevise v\u00e5r uskyld i saker der det er lagra data som knyter oss opp til stad eller tid. All verdas elende, som organisert kriminalitet og overgrep mot uskyldige born, skal no finne si l\u00f8ysing, og prisen er overvaking av alle landets borgarar. Det er nesten som om ein ikkje klarer \u00e5 komme dette kriminelle uvesenet til livs utan at vi alle aksepterer at sentrale prinsipp for personvernet blir forkasta. Ein kan argumentere s\u00e5 h\u00f8glydt ein vil, men v\u00e5r grunnlovfesta fridom fr\u00e5 overvaking er tr\u00e5dd over med dagens vedtak. Lat meg berre vere tydeleg: Prisen, \u00e5 miste personvernet, slik vi endar opp med i dag, ville vere akseptabel dersom det rydda opp og fjerna misbruk av uskyldige born og anna svineri. Men vi veit alle at slik er det ikkje. Det blir nok vanskelegare og meir arbeidskrevjande utan datalagringsdirektivet, men den prisen m\u00e5 vi vere villige til \u00e5 betale. S\u00e5, skal ein f\u00e5 dette uvesenet til livs, f\u00e5r ein setje inn n\u00f8dvendige ressursar for \u00e5 styrkje politiet, slik at desse sakene ogs\u00e5 f\u00e5r si l\u00f8ysing. Det er politikkens rolle \u00e5 setje grenser for teknologien n\u00e5r det finst interessekonfliktar, som her opp mot personvern og rettsstatsprinsipp, og sjeldan er det tydelegare enn i dag. Framstegspartiet \u00f8nskjer \u00e5 vere tydelege p\u00e5 kva side vi st\u00e5r p\u00e5 i denne saka. Det gjer vi ved \u00e5 stemme imot datalagringsdirektivet i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Dette var jo et sp\u00f8rsm\u00e5l som det kunne v\u00e6rt nok \u00e5 svare ja eller nei p\u00e5. Riksantikvaren har alts\u00e5 villet frede en privat eid, falleferdig bygning mot eierens eget \u00f8nske. Arendal kommune har tidligere gitt rivningstillatelse, og fylkesutvalget er imot at bygningen fredes. Likevel st\u00e5r alts\u00e5 Riksantikvaren hardt p\u00e5 for \u00e5 frede denne bygningen. Eieren har, som statsr\u00e5den nevnte, i sin fortvilelse derfor anket Riksantikvarens avgj\u00f8relse om fredning inn for departementet med et berettiget \u00f8nske \u2013 selvsagt \u2013 om \u00e5 f\u00e5 omgjort et, etter mitt syn, totalt meningsl\u00f8st fredningsvedtak. N\u00e5r det gjelder saksforberedelse ved enkeltvedtak, er det if\u00f8lge forvaltningsloven ankeinstansens egen plikt \u00e5 p\u00e5se at saken er s\u00e5 godt opplyst som mulig f\u00f8r det treffes vedtak. Derfor er det mitt klare synspunkt at det b\u00f8r foretas en befaring p\u00e5 stedet, for nettopp \u00e5 ha de informasjoner som forvaltningsloven viser til, n\u00e5r saken skal behandles.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Onsdag 14. november i \u00e5r rettet dav\u00e6rende fiskeripolitiske talskvinne i SV, Ingvild Vaggen Malvik, en flengende kritikk mot egen regjering og departementet. Kritikken dreide seg om fiskeripolitikken til Regjeringen og spesielt fart\u00f8y under 15 meter og muligheten for \u00e5 strukturere dem. Hun uttalte bl.a.: \u00abMen jeg forventer at Fiskeridepartementet tar prosesskritikken p\u00e5 alvor og at uklarheter og eventuelle feilaktigheter overfor Kystfiskarlaget blir ryddet opp i.\u00bb Er Inge Ryan, som kommer fra samme parti og n\u00e5 har overtatt i n\u00e6ringskomiteen, enig i den kritikken som dav\u00e6rende fiskeripolitiske talskvinne kom med overfor egen regjering?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Stortingsmeldingen gir en grei oversikt over et omfattende og krevende omr\u00e5de, som utviklingspolitikken er. Og den illustrerer, i hvert fall for meg som leser, at det \u00e5 sitte i f.eks. Oslo og bestemme at vi skal utrydde fattigdom i land x eller y, er en nesten umulig \u00f8velse. Men allikevel er det en \u00f8velse som norske politikere, embetsmenn og -kvinner og frivillige organisasjoner gjerne kaster seg ut i, for utrettferdighet, sult, n\u00f8d, sykdom og elendighet oppr\u00f8rer oss som medmennesker og som politikere. Vi vil ha slutt p\u00e5 det som er vondt. Vi vil gjerne vedta noe bedre. \u00c5r etter \u00e5r fors\u00f8ker vi \u00e5 vedta en bedre verden, b\u00e5de i norske budsjetter og p\u00e5 internasjonale konferanser. Altfor ofte blir disse vedtakene resultatl\u00f8se. Vi fortviler, men rister det fort av oss og pr\u00f8ver oss p\u00e5 stadig spenstigere vedtak \u2013 for det er jo ikke viljen det st\u00e5r p\u00e5. Og det er det virkelig ikke. Engasjementet i Norge for utviklingslandene er enest\u00e5ende og noe vi absolutt skal v\u00e6re stolte av. Kanskje m\u00e5 vi heller se litt p\u00e5 vedtakene, se p\u00e5 erfaringene med v\u00e5r politikk, lytte mer til dem vi skal hjelpe, og fremfor alt ikke bare f\u00f8le, men ogs\u00e5 forst\u00e5. Det jeg har forst\u00e5tt etter \u00e5 ha jobbet en del med dette temaet over noen \u00e5r, er at endringer er krevende. Mange, b\u00e5de i Norge og ute, har store interesser av at forholdene fortsetter noenlunde som f\u00f8r. Dette er ikke p\u00e5 noen m\u00e5te unormalt eller galt, men det er kanskje heller ikke spesielt utviklingsfremmende. Noe annet er at utviklingspolitikk sv\u00e6rt ofte blir vel s\u00e5 mye norsk innenrikspolitikk som fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Den tredje erkjennelsen er i hvert fall for meg den viktigste, og det er at enhver regel har et unntak. Alle land og folk er forskjellige. Tvil er ofte bedre en sterk tro. Utviklingspolitikk m\u00e5 m\u00f8tes med ydmykhet, \u00e5penhet, t\u00e5lmodighet og kunnskap. Kritikken mot bistand har blitt kraftigere og kraftigere. Til og med tradisjonelle forsvarere av bistand p\u00e5peker gjerne at man m\u00e5 l\u00e6re av feil, og at man n\u00e5 st\u00e5r for noe nytt i bistanden i forhold til tidligere. I dette selvkritiske politiske landskapet velger alts\u00e5 Fremskrittspartiet \u00e5 nedtone sin kritikk mot bistand ved at vi i v\u00e5rt partiprogram fjerner en veldig sterk formulering om \u00e5 kutte all bistand. N\u00e5r mange flere n\u00e5 synes \u00e5 v\u00e6re enige med oss, er det kanskje underlig at vi p\u00e5 denne m\u00e5ten modererer oss, men igjen handler det om \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for at ogs\u00e5 bistand kan v\u00e6re et virkemiddel i kampen for utvikling. Men vi har ikke endret syn p\u00e5 at stat til stat-bistand i hovedsak er en m\u00e5te \u00e5 gi bistand p\u00e5 som ikke fremmer gode utviklingspolitiske m\u00e5l. Vi har ikke endret syn p\u00e5 reformbehovet i FN. Og ikke minst: Vi har ikke endret syn p\u00e5 at det er \u00f8konomisk vekst som skaper velstand \u2013 ikke passiv bistand. En av de store utfordringer internasjonalt i disse krisetider er forholdet til proteksjonisme. Representanten Marit Nybakk var ogs\u00e5 inne p\u00e5 det. \u00d8nsker vi at land skal kunne beskytte seg bak tollmurer og andre stengsler, eller \u00f8nsker vi frihandel og mer globalisering? Mange har advart mot den proteksjonisme og nasjonalisme som ble praksis i verden p\u00e5 1930-tallet, etter datidens finanskrise. Alle ansvarlige ledere advarer sterkt mot \u00e5 g\u00e5 den samme veien \u2013 inkludert v\u00e5r egen utenriksminister. Vi ser dessverre at f.eks. den amerikanske administrasjonen er veldig rask med \u00e5 innf\u00f8re tiltak som inneb\u00e6rer at det kun skal handles amerikansk, stikk i strid med egen retorikk og historisk kunnskap. Men hva med utviklingslandene? Der virker det som om vi setter til side erfaringene fra 1930-tallet i Europa og aksepterer at proteksjonisme er en grei vei \u00e5 g\u00e5. Regionen s\u00f8r for Sahara i Afrika er den mest proteksjonistiske regionen i verden. 70 pst. av alle handelsbarrierer er innf\u00f8rt av fattige land \u2013 rettet mot fattige mennesker i andre fattige land. Beregninger viser at hvis denne typen proteksjonisme ble avviklet i det s\u00f8rlige Afrika, ville det umiddelbart styrket disse landenes \u00f8konomier med godt over 1 milliard dollar. N\u00e5r man i merknads form i innstillingen snakker om behovet for politisk handlingsrom, h\u00f8res det forlokkende ut. Men det er ikke tilfeldig hvordan et slikt handlingsrom brukes. Og s\u00e5 lenge vi er partnere med utviklingsland, vil vi at Norges agenda skal v\u00e6re at disse landene gradvis forlater isolasjonisme og proteksjonisme. N\u00e5 skal jeg v\u00e6re forsiktig med \u00e5 gj\u00f8re dette til en ideologisk debatt, men jeg er redd for at politikere skal utnytte frykten for sviktende \u00f8konomi og tap av arbeidsplasser ved \u00e5 rette fingeren mot kapitalisme og globalisering, mot \u00e5penhet og samarbeid. I europaparlamentsvalget erfarte vi at ytterligg\u00e5ende partier, med ulike benevnelser og merkelapper, gjorde det veldig godt. De fleste av disse venstre- eller h\u00f8yreorienterte partiene har det til felles at de er imot kapitalisme, marked og globalisering. Flere av dem er nasjonalistiske og rasistiske, som f.eks. det h\u00f8yreekstreme Jobbik fra Ungarn. Jeg var inne p\u00e5 deres nettside, og argumentasjonen var en blanding av argumentasjonen til Vigrid og Attack \u2013 vemmelig og skremmende. Dette er den typen bevegelser og standpunkter vi m\u00e5 bekjempe. Da blir det mildt sagt paradoksalt \u00e5 anerkjenne politikken til partier som British National Party eller Front National som god nok for utviklingsland. I Norge har vi bredt akseptert at globalisering og frihandel er best. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 gj\u00f8re oss til ambassad\u00f8rer for denne typen politikk internasjonalt. Sett i et europeisk perspektiv er graden av ideologisk enighet i Norge nesten unaturlig. Klima er en sentral del av meldingen. Utviklingslandenes evne til \u00e5 h\u00e5ndtere klimautfordringen er viktig, men det er ett omr\u00e5de jeg vil kommentere, og det er koblingen mellom klima og konflikt. N\u00e5 skal ikke jeg p\u00e5st\u00e5 at det ikke er en kobling \u2013 lang ifra \u2013 men jeg vil advare mot at vi fokuserer for sterkt p\u00e5 dette. Vi har n\u00e5 en president i Sudan som er tiltalt av ICC for forbrytelser mot menneskeheten. Vi m\u00e5 aldri gi ham eller andre lov til \u00e5 forsvare seg med at klimaendringer har skylden. Konfliktforsker Henrik Urdal advarer mot mytedannelser som at fordriving n\u00f8dvendigvis gir voldelige konflikter. Vi m\u00e5 ikke bidra til \u00e5 militarisere klimadebatten og i neste omgang gi legitimitet til diktatorer som \u00f8ker milit\u00e6rutgiftene. Det er et \u00f8nske om nye finansieringsmekanismer for \u00e5 skaffe mer penger internasjonalt til utvikling. Dette kan selvsagt bli bra. Vi er dog litt skeptiske \u2013 kanskje ikke bare litt \u2013 for etter v\u00e5r mening er det viktigste og beste vi kan gj\u00f8re fremover n\u00e5, og som vi burde fokusere det meste av ressursene internasjonalt p\u00e5, \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass Doha-runden i WTO, for de gevinster vi kan f\u00e5 av dette, vil overg\u00e5 all verdens nye finansieringsmekanismer. Det er jo ikke slik at alt som m\u00e5 l\u00f8ses, m\u00e5 l\u00f8ses ved overf\u00f8ring av mer penger. Det handler ogs\u00e5 om politisk vilje. Det handler om politiske ledere p\u00e5 alle niv\u00e5er som er mer opptatt av dem de er satt til \u00e5 tjene, enn av seg selv. Det handler om \u00e5penhet og frihet og mye mer. Listen er lang. Den er nesten litt banal. Vi gjentar den ganske ofte, men den fortjener \u00e5 bli nevnt, for det m\u00e5 aldri skapes det inntrykk hos statsledere i utviklingsland at de kan gjemme seg bak egen uvilje og egen korrupsjon fordi Vesten ikke gir nok. Bare de rike land gir mer, s\u00e5 blir alt bra. Det er alts\u00e5 ikke oppskriften p\u00e5 suksess. Det finnes historiske eksempler p\u00e5 at der rike land har gjort lite, har ting g\u00e5tt bedre. N\u00e5 skal ikke jeg foreskrive det som oppskriften n\u00f8dvendigvis overalt \u2013 kanskje s\u00e6rlig ikke i noen land i Afrika \u2013 men det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 ta med seg. Med forslag om ny global finansieringsmekanisme og med sterke formuleringer, ikke minst i budsjettet, om norsk bistand og niv\u00e5et p\u00e5 denne f\u00e5r man n\u00e6rmest et inntrykk av at bistanden er et selvstendig m\u00e5l. Det \u00e5 gi mye bistand viser at man har et godt hjerte, det motsatte viser noe annet. N\u00e5 er jeg tilbake til hvordan bistanden brukes innenrikspolitisk. S\u00e6rlig interessant er formuleringen fra Kristelig Folkeparti og Venstre, der man argumenterer for hvordan man skal \u00absikre en bred politisk oppslutning om relativt h\u00f8ye bistandsbevilgninger ogs\u00e5 i fremtiden\u00bb. Her sies det n\u00e6rmest at mye bistand er et m\u00e5l i seg selv \u2013 uavhengig av hvordan den virker, uavhengig av mottakerlandenes situasjon, uavhengig av alt det som bistanden bare er et virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5. Formuleringen kan ogs\u00e5 tolkes slik at man ikke har noen tiltro til at bistanden vil gi de n\u00f8dvendige endringer. Alle er enig i at demokrati er en forutsetning for utvikling. Fremskrittspartiet mener ikke det er en forutsetning at norske politiske partier skal og m\u00e5 st\u00e5 for kunnskapsoverf\u00f8ringen. Vi vil ikke p\u00e5st\u00e5 at det ikke er god kompetanse i v\u00e5re partier, men vi finner det ikke naturlig at det lages en egen finansieringsordning for \u00e5 ivareta partienes utviklingspolitiske engasjement. Her kan det like gjerne v\u00e6re andre frivillige organisasjoner \u2013 norske eller internasjonale \u2013 som kan gj\u00f8re en vel s\u00e5 god jobb. Mangelen p\u00e5 energi er et av de st\u00f8rste hindere for utvikling. Komiteen er enig i at Norge har en stor rolle \u00e5 spille p\u00e5 mange felt. Det er en krevende sektor \u00e5 engasjere seg i, men vi st\u00f8tter Regjeringens engasjement. Vi vil ogs\u00e5 understreke at en samstemt utviklingspolitikk ogs\u00e5 handler om at vi p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te tar i bruk de ressurser naturen har gitt oss, b\u00e5de p\u00e5 fastlandet og p\u00e5 v\u00e5r sokkel. Nedbygging av egen olje- og gassvirksomhet er ikke et godt bidrag globalt, verken milj\u00f8messig eller utviklingsmessig. Til slutt: Mye av norsk bistand, mye av den \u00f8kningen vi har sett i bistandsbudsjettene i det siste, g\u00e5r gjennom FN. S\u00e5 dette er en viktig utviklingspolitisk kanal for Regjeringen og for Norge. Vi \u00f8nsker jo alle et relevant og effektivt FN. Hverdagen er ofte litt annerledes. Og mens vi venter p\u00e5 at reformer skal virke, eller at de i det hele tatt skal bli vedtatt, fortsetter Norge \u00e5 satse tungt. Og vi opplever i liten grad at Norge bruker press med sine bevilgninger. Vi ser n\u00e5 at v\u00e5rt naboland Sverige krever reformer for \u00e5 fortsette \u00e5 finansiere \u2013 i dette tilfellet \u2013 fem ulike FN-organisasjoner. Og jeg har lyst til \u00e5 utfordre milj\u00f8- og utviklingsministeren p\u00e5 om han har v\u00e6rt i kontakt med sin svenske kollega eller andre nordiske kolleger for \u00e5 se om det kunne v\u00e6re nyttig \u00e5 samordne seg og \u00f8ve et felles nordisk press. Jeg vil tro at de nordiske land, sett sammen, kanskje er den aller st\u00f8rste bidragsyter til mange av disse organisasjonene, og at man dermed kunne f\u00e5 p\u00e5 plass reformer som jeg tror de aller fleste ville synes var nyttige og bra. Hittil har vi ikke h\u00f8rt noe fra Regjeringen i s\u00e5 m\u00e5te. Derfor ser vi frem til \u00e5 bli opplyst under denne debatten. Ellers vil jeg f\u00e5 takke saksordf\u00f8reren, H\u00f8ybr\u00e5ten, som ogs\u00e5 i sitt innlegg redegjorde veldig godt for mange av de tingene vi tross alt er enige om i denne innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Engeset gir meg bekymringer, for hvis det svaret han n\u00e5 gav til representanten Hagen, er representativt for Regjeringens syn p\u00e5 Stortinget, har vi et stort, grunnleggende problem. Da st\u00e5r faktisk demokratiet i fare. Hvis det er slik at en regjering hver gang Stortinget gj\u00f8r et vedtak, p\u00e5 selvstendig grunnlag skal bestemme hvorvidt det skal utredes, hvorvidt det skal settes ned en komite eller hvorvidt det skal settes ned et utvalg som skal jobbe med dette i ett \u00e5r, to \u00e5r, tre \u00e5r, fire \u00e5r uten at Stortinget p\u00e5 noe slags grunnlag skal f\u00e5 lov til \u00e5 drive politikk gjennom vedtak, gj\u00f8r det meg meget bekymret. Derfor er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Engeset: Er det slik at stortingsregjereri er negativt? Eller er det slik at Engeset rett og slett \u00f8nsker at Stortinget skal falle inn under Regjeringens armer i alle mulige forvaltningssp\u00f8rsm\u00e5l?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil p\u00e5 vegne av Rune Skj\u00e6laaen og meg selv fremme et forslag om lovforbud mot reklame i l\u00e6reb\u00f8ker i grunnskole og videreg\u00e5ende skole.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-27"}
+{"label": "0", "text": "Denne saken startet fordi NSB, Jernbaneverket og dav\u00e6rende regjering var bekymret for punktligheten p\u00e5 lokaltrafikken i Oslo-omr\u00e5det. Det er fortsatt hovedgrunnen til at dette skjer. Men s\u00e5 har vi ogs\u00e5 sagt at problemet med \u00e5 \u00e5pne stasjonen allerede n\u00e5 uten at tiltakene er ferdige, gj\u00f8r at en heller ikke kan doble kapasiteten p\u00e5 S\u00f8rlandsbanen, slik som denne regjeringen vil, men som \u00e5penbart ikke var s\u00e5 viktig for den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. Dette er alts\u00e5 ikke et problem med hensyn til penger i seg selv, men det handler om at selv om en har aldri s\u00e5 mye penger, tar det en viss fysisk tid \u00e5 gjennomf\u00f8re en del prosjekter. Det er derfor vi har sagt at de prosjektene som kan gjennomf\u00f8res n\u00e5, de setter vi i gang med n\u00e5 og finansierer n\u00e5. Men noen prosjekter tar rett og slett tid, og det er naturlig at de ferdigstilles i 2015, og da vil det komme en bevilgning som gj\u00f8r at de kan ferdigstilles. Men vi har vist all god vilje. Vi har vist den handlekraften som trengs for at vi allerede n\u00e5 kan sette inn innsatstog, at vi kan sette i gang en gjen\u00e5pning av Steinberg stasjon i 2015. Men det tar dessverre tid, for vi begynner i stor grad p\u00e5 scratch.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som var skuffende og ikke s\u00e6rlig overraskende. B\u00e5de Fremskrittspartiet og jeg er klar over at vi er i en prosess med \u00e5 lage ny Nasjonal transportplan for et nytt ti\u00e5r. Det er et viktig dokument, det er helt klart. Vi er redd for at en rekke viktige forhold av prinsipiell og strukturell karakter drukner i prosjekter og bel\u00f8p nok en gang n\u00e5r vi behandler ny Nasjonal transportplan. Derfor mener vi det faktisk er sv\u00e6rt viktig at vi f\u00e5r dr\u00f8ftelser av bl.a. viktige ting som andre og nye finansielle verkt\u00f8y parallelt med, og i tillegg til og ved siden av prosessen omkring ny Nasjonal transportplan. La meg kort f\u00e5 sitere Matz Sandman, som skulle v\u00e6re kjent i dette hus: \u00abNTP i sin n\u00e5v\u00e6rende form er bare en ti\u00e5rig plan over hva man h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 gjort. Vi er gode p\u00e5 planer i Norge, men vi er ogs\u00e5 gode p\u00e5 ineffektiv framdrift. Prosessene er ofte uendelige. En betydelig \u00f8kning av rammene i NTP er n\u00f8dvendig, men samtidig et utilstrekkelig svar p\u00e5 de oppgaver landet n\u00e5 m\u00e5 gjennomf\u00f8re for \u00e5 rette opp forfall og utbyggingsbehov. Uten systemendringer er vi ikke kommet s\u00e6rlig langt.\u00bb La meg ogs\u00e5 trekke forbindelsen til \u00e5rets finansdebatt i Stortinget, torsdag den 27. november, hvor statsr\u00e5den sa om Fremskrittspartiets budsjett: \u00abFramstegspartiet opererer i sitt alternative statsbudsjett som vanleg i ei anna \u00f8konomisk verd\u00bb. Men b\u00e5de n\u00e6ringslivet og folk flest kj\u00f8rer og transporterer i den verden som Fremskrittspartiet beskriver, og det er slik at de reseptene vi har, det verkt\u00f8yet som er nevnt, og som statsr\u00e5den i sv\u00e6rt liten grad ber\u00f8rte, er etterspurt av n\u00e6ringsliv og folk flest. S\u00e5 til statlige l\u00e5n. \u2013 L\u00e5nefinansiering med statlige l\u00e5n er etterspurt. Omgj\u00f8ring av statlige etater til selskaper som kan opptre i det finansielle marked og f\u00e5 langsiktig og avklart finansiering, er etterspurt, og offentlige utbyggingsselskaper, som vi har brukt i Norge tidligere, er etterspurt, b\u00e5de av n\u00e6ringsliv og av folk flest. Vi mener at vi m\u00e5 ha en diskusjon om dette parallelt med Nasjonal transportplan, som har en beklagelig tendens til \u00e5 bli en stor mannjevning om mange prosjekter og prioritering av mange prosjekter. Vi m\u00e5 ha nytt finansielt verkt\u00f8y som kobler den rikdommen Norge har, til statlig finansiering.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-08"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 har jeg ved en rekke anledninger lyttet til representanten Reikvam n\u00e5r vi har diskutert denne typen saker i Stortinget. Jeg burde kanskje slutte \u00e5 la meg forbl\u00f8ffe. Men det er nesten utrolig \u00e5 lytte til hvordan SV klarer \u00e5 plassere seg selv som det eneste moralske, h\u00f8yverdige partiet p\u00e5 Stortinget. N\u00e5r man lytter til SV, h\u00f8res det ut som om de har en slags patent p\u00e5 begrepet \u00abmoral\u00bb. S\u00e5nn er det selvf\u00f8lgelig ikke, snarere tvert om. Det \u00e5 beskrive dette forslaget som \u00abuanstendig\u00bb, synes jeg representanten burde holde seg for god til, all den tid SV med sin retorikk og med sin m\u00e5te \u00e5 tale p\u00e5 f\u00f8rst og fremst er det partiet som klarest sier, nesten som en naturgitt sannhet, at innvandrere pr. definisjon er klienter. Det man gj\u00f8r ved \u00e5 kalle dette for \u00abuanstendig\u00bb og si at det er \u00e5 lage un\u00f8dvendige hindre for innvandrere, er ogs\u00e5 indirekte \u00e5 si at innvandrere er en gruppe som pr. definisjon er avhengig av offentlig st\u00f8tte, avhengig av hjelp utenfra og ikke klarer \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne bein. Men det er snarere det motsatte som er poenget her. Det norske systemet i dag virker tvert om passiviserende i forhold til personer som innvandrer til Norge \u2013 gjennom offentlige ytelser, gjennom st\u00f8nadsordninger, det jeg kaller for det sosialdemokratiske problem. Da m\u00e5 man gj\u00f8re noe med det, og kanskje gi noen incentiver til det enkelte mennesket for \u00e5 bli vel integrert i det norske samfunnet. Det gj\u00f8r man ikke minst gjennom \u00e5 stille denne typen \u00f8konomiske krav i forbindelse med familiegjenforening. Det burde v\u00e6re \u00e5penbart, men det er tydelig at for SV er innvandrere pr. definisjon klienter. Det aksepterer ikke vi i Fremskrittspartiet. Vi forventer og forlanger at innvandrere skal tas p\u00e5 alvor. Det betyr at man kan stille krav til dem. Man kan stille krav til innvandrere p\u00e5 lik linje med alle andre mennesker i dette samfunnet. Gjennom \u00e5 stille krav tar man ogs\u00e5 menneskene p\u00e5 alvor. S\u00e5 kan man kanskje ogs\u00e5 komme videre i forhold til den store utfordringen n\u00e5r det gjelder integrering i det norske samfunnet. Disse tingene henger sammen, og man m\u00e5 slutte \u00e5 g\u00e5 i den fella \u00e5 omtale innvandrere som klienter ved enhver anledning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker ministeren for svaret s\u00e5 langt. Jeg oppfattet ministeren dit hen at han bekreftet at ingen lensmannskontorer skal nedlegges, og det synes jeg er positivt. P\u00e5 bakgrunn av det tror jeg likevel dette handler om \u00f8konomien innen sektoren totalt sett. Jeg registrerte at ministeren nettopp snakket om at n\u00e6rhet til publikum var viktig. Jeg tror at politi- og lensmannsetaten f\u00f8ler at man har et stort behov for \u00e5 greie \u00e5 opprettholde de p\u00e5legg, \u00f8nsker og ambisjoner som etaten har. I g\u00e5r var det et st\u00f8rre oppslag i Troms, i Nordlys, hvor politimesteren i Troms\u00f8, Truls Fyhn, gikk ut og sa at narkohaier og andre slipper lett unna, for man har ikke ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp sakene. F\u00f8rstestatsadvokaten i Troms og Finnmark sier rett ut at bevilgningene til politiet n\u00e5 er en katastrofe. I forlengelsen av dette m\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til justisministeren bli: Mener justisministeren at p\u00e5talemyndigheten og politiet ikke har innsikt i det de faktisk holder p\u00e5 med, siden de kommer med slike uttalelser, eller f\u00f8ler ministeren at dagens rammer er romslige og tilstrekkelige?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-01-28"}
+{"label": "1", "text": "Da Politiets utlendingsenhet skulle komme i m\u00e5l med sine m\u00e5ltall, s\u00e5 sendte de Justisdepartementet informasjon om hvem de kunne sende ut, og dette var stort sett barnefamilier fra Afghanistan og Nigeria. De skriver at det sitter et stort antall afghanske barnefamilier rundt omkring p\u00e5 mottakene, som det f\u00f8rst n\u00e5 er blitt mulig \u00e5 returnere, og at afghanerne har ett fellestrekk: Det er barnefamilier uten oppholdstillatelse, og de er lengev\u00e6rende. Dette har dannet grunnlaget for den prioriteringen som regjeringen tydeligvis har fulgt. Samtidig vet man at Utlendingsdirektoratet 1. juli 2014 sendte forslag til praksisendring til Justisdepartementet, slik at man skulle slutte \u00e5 sende barnefamilier til Afghanistan p\u00e5 internflukt. N\u00e5 h\u00f8rer jeg at statsministeren sier at det ikke har skjedd. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se, men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Har regjeringen virkelig tatt stilling til denne prioriteringen og bestemt at man skal sende flere barnefamilier til Afghanistan, slik Justisdepartementet har f\u00e5tt beskjed om?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-01-14"}
+{"label": "0", "text": "Da jeg tegnet meg p\u00e5 talerlisten, trodde jeg det gikk mot slutten av debatten, men det ser jeg at det ikke gj\u00f8r. Jeg har likevel lyst til allerede n\u00e5 \u00e5 takke Kristelig Folkeparti og Venstre for det samarbeidet vi har hatt i Stortinget, men ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig v\u00e5re egne for den jobben de har gjort. S\u00e5 til forutsigbare rammevilk\u00e5r for industrien. Vi, b\u00e5de H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, men ogs\u00e5 v\u00e5re venner i Stortinget, har store ambisjoner om \u00e5 \u00f8ke produksjonen av fornybar energi i Norge. Det vil gi oss et kraftoverskudd p\u00e5 sikt, som vil v\u00e6re en fordel for industrien. S\u00e5 er det ogs\u00e5 s\u00e5nn at den kraftforedlende industrien som p\u00e5 sikt vil st\u00e5 seg best, er den kraftforedlende industrien som driver mest fornybart \u2013 det gj\u00f8r den i Norge \u2013 og mest energieffektivt. Derfor er en styrking av arbeidet til Enova bl.a. med \u00e5 redusere utslipp av CO2, men ogs\u00e5 med \u00e5 bruke energien mer effektivt, av stor betydning. S\u00e5 er jeg blitt utfordret p\u00e5 nettutjevningsordningen bl.a. av representanten Ljunggren, som sier at dette ikke vil bidra til \u00e5 gj\u00f8re netteierskapet mer robust. Det tror jeg er feil. Vi har s\u00f8rget for at de kundene som blir hardest rammet, blir beskyttet i det l\u00f8pet som st\u00e5r igjen. Men det har i hvert fall v\u00e6rt mitt m\u00e5l \u00e5 sende signal om at vi \u00f8nsker fortgang i arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re nettselskapene mer robuste i framtiden. Det er helt n\u00f8dvendig hvis vi skal m\u00f8te b\u00e5de klimaendringene og bygge mer robuste nett. Og hvis vi skal f\u00e5 faset inn mer fornybar energi og f\u00e5 lansert AMS, avanserte m\u00e5le- og styringssystemer, som jeg har en ambisjon om \u00e5 gj\u00f8re, i motsetning til den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, m\u00e5 dette p\u00e5 plass. S\u00e5 sp\u00f8r representanten Eidsvoll Holm\u00e5s meg om elektrifiseringen av Utsirah\u00f8yden. Han viser hele tiden til at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen la til rette for det. Ja, det skal vi gj\u00f8re. S\u00e5 ber han meg om \u00e5 stille krav. Det er ikke noe anlegg som er blitt elektrifisert p\u00e5 grunn av krav fra myndighetene s\u00e5 langt. Det p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 forhandlinger blant lisenspartnerne p\u00e5 Sverdrup-feltet. Min holdning til det er at vi skal lage en l\u00f8sning som er best mulig med tanke p\u00e5 sikkerhet, milj\u00f8 og \u00f8konomi, og vil selvf\u00f8lgelig holde Stortinget orientert om det p\u00e5 vanlig m\u00e5te. S\u00e5 synes jeg det er litt s\u00f8kt \u2013 det b\u00f8r jeg kanskje ikke si \u2013 men litt overraskende, at noen synes det er rart at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre har et annet utgangspunkt n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om Lofoten og Vester\u00e5len enn det Venstre og Kristelig Folkeparti har. Men det er alts\u00e5 s\u00e5nn at vi forholder oss til den avtalen som er inng\u00e5tt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Representanten svarer ikke p\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l, for uansett hvor god man er i fiskeriforvaltning, kan det skje endringer i syklus som kan f\u00f8re til at biomasse i enkelte bestander g\u00e5r ned. For \u00e5 bevare bestandene er en faktisk n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re en del regulatoriske grep \u2013 jf. kysttorsken, der en har den situasjonen. Hvis en g\u00e5r til representanten Lange Nordahls eget fylke, Troms, s\u00e5 har en enkelte plasser med tidligere sj\u00f8samisk bosetting, mens man i andre kommuner ikke har hatt det. Hvis en skal redusere fiskeriet, som en m\u00e5 av og til: Vil det si at andre personer enn dem som kommer fra kommuner med sj\u00f8samisk bosetting, skal m\u00e5tte redusere, men ikke de i sj\u00f8samiske kommunene? I henhold til lovverket vil de da fortsatt kunne ha fritt fiske.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil bare understreke \u2013 s\u00e5 det ikke er forvirring her \u2013 at det her er snakk om en todelt oppgave: det er forvaltningsoppgaven, og s\u00e5 er det selve oppm\u00e5lingen. Jeg oppfatter ikke statsr\u00e5den dit hen at han tenker seg at noen andre enn kommunene skal fatte forvaltningsvedtaket, og da er det bra om statsr\u00e5den avklarte om han ogs\u00e5 tenker p\u00e5 \u00e5 outsource den oppgaven p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Hvis det er selve utf\u00f8relsen av landoppm\u00e5lingen man snakker om \u2013 og statsr\u00e5den helt presist, i m\u00f8te med min kritikk av at man flytter lojaliteten til akt\u00f8rene som utf\u00f8rer landm\u00e5lingen hvis en overf\u00f8rer det til private, sier at det kan ogs\u00e5 v\u00e6re tilfellet i staten \u2013 da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvis det er lojalitetssp\u00f8rsm\u00e5let som er hovedankepunktet til statsr\u00e5den, ville det ikke da v\u00e6re fornuftig \u00e5 se p\u00e5 om en b\u00f8r ha flere klagemekanismer eller at noen andre burde fatte vedtaket i de saker der kommunen er part, istedenfor \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 konkurranseutsette det hele eller slippe det fri?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-03-03"}
+{"label": "0", "text": "Det hadde v\u00e6rt fristende \u00e5 starte med \u00e5 kommentere forrige talers vurdering av hva som er fornuftig, og hva som er ufornuftig, og av \u00e5 lytte til fagfolk og ikke lytte til fagfolk. N\u00e5 er det heldigvis slik at politikk handler nettopp om at man til sjuende og sist tar et politisk ansvar og har et standpunkt, og s\u00e5 er det valgfritt hvem man velger \u00e5 lytte til. S\u00e5 kan vi selvf\u00f8lgelig diskutere fornuft/ufornuft i forhold til det. Men til sjuende og sist handler politikk om \u00e5 ta avgj\u00f8relser og st\u00e5 for det man mener er korrekt. La meg likevel fullt ut st\u00f8tte opp om intensjonen fra forslagsstillerne. Vi \u00f8nsker alle helt klart \u00e5 redusere antallet ulykker med b\u00e5t, p\u00e5 samme m\u00e5te som vi \u00f8nsker \u00e5 redusere antallet ulykker p\u00e5 vei, i luft og i alle sammenhenger, ut fra at menneskelivet er fantastisk mye verdt. Men det er noen av oss som er forholdsvis skeptiske med hensyn til \u00e5 si at f.eks. obligatorisk b\u00e5tf\u00f8reroppl\u00e6ring vil v\u00e6re saliggj\u00f8rende her. Jeg tror at svaret er noe helt annet. Svaret er nemlig holdningen den enkelte av oss har til \u00e5 respektere andre og til \u00e5 respektere oss selv p\u00e5 de ulike arenaene hvor vi opptrer. Det nytter ikke at hele Oslofjorden er full av folk som har hatt b\u00e5tf\u00f8reroppl\u00e6ring, hvis de ikke overholder det de faktisk har l\u00e6rt. Og da er vi tilbake til holdningen til den enkelte av oss. De fleste som kj\u00f8rer bil i dette landet, har f\u00f8rerkort. De har alts\u00e5 tatt del i en f\u00f8reroppl\u00e6ring som gj\u00f8r dem kvalifisert til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 norske veier. Vi leser stadig om brudd p\u00e5 veitrafikkloven, vi leser om store ulykker. Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let mitt, iallfall til meg selv: Er det slik at f\u00f8reroppl\u00e6ringen er saliggj\u00f8rende, eller er det til sjuende og sist handlingen til den enkelte av oss som er svaret p\u00e5 suksess eller ikke suksess? For min del er jeg kommet til at det er det ansvaret den enkelte av oss tar, som til sjuende og sist gir en eventuell gevinst. Derfor tror iallfall jeg at det viktigste vi kan gj\u00f8re n\u00e5r det gjelder denne typen utfordringer og problemer, er \u00e5 prioritere satsingen p\u00e5 det holdningsmessige. Kan vi endre holdningene til folk, kan vi gj\u00f8re noe med de problemene vi st\u00e5r overfor. Et annet moment som ogs\u00e5 kan v\u00e6re med her, er politiets rolle som kontrollinstans. Hvis folk ser at man fritt kan ut\u00f8ve en aktivitet som rammer andre, har politiet en oppgave \u00e5 gj\u00f8re i forhold til \u00e5 bekjempe den typen aktivitet, p\u00e5 samme m\u00e5te som de har i forhold til veitrafikk. S\u00e5 her tror jeg at det viktigste vi gj\u00f8r, dreier seg om kontroll og ansvarliggj\u00f8ring, samtidig som man m\u00e5 fokusere p\u00e5 det holdningsskapende. Det har v\u00e6rt snakk om unge b\u00e5tf\u00f8rere. Ja, det er selvf\u00f8lgelig et kjernepunkt for oss alle at vi er opptatt av ungene v\u00e5re og det de gj\u00f8r - det gjelder samtlige foreldre. Da er vi inne p\u00e5 et nytt punkt som er viktig, det er foreldrenes rolle i dette. Jeg synes at vi i samfunnet v\u00e5rt noen ganger har en tendens til \u00e5 v\u00e6re veldig opptatt av at det offentlige skal lage regler for det ene og det andre. Intensjonen er til enhver tid god, men jeg savner at man i st\u00f8rre grad fokuserer p\u00e5 foreldrene i denne sammenhengen. Jeg synes at foreldrerollen utvilsomt er noe av det viktigste i forhold til hva slags b\u00e5ter de voksne tilbyr sine barn. Hvis de voksne er ufornuftige, er jeg redd for at vi f\u00e5r et resultat som er deretter, en generasjon etterp\u00e5. Det samme gjelder alkohol. M\u00e5ten man forholder seg til alkohol p\u00e5 i ulike sammenhenger, er et speil for de barna man har. Det er her kjerneutfordringen er, etter mitt skj\u00f8nn. Stortinget kan, med all mulig respekt, vedta seg i hjel, det hjelper ikke hvis folk ute ikke respekterer det og g\u00e5r foran som gode forbilder for sine barn. Jeg forutsetter at departementet og statsr\u00e5den bevisst fokuserer p\u00e5 de utfordringene som forslagsstillerne stiller, gjennom ulike typer holdningsskapende tiltak, ikke minst kontroller fra politiets side. Hvis det skulle vise seg at det er ting som ikke er gode nok, er jeg rimelig sikker p\u00e5 at statsr\u00e5den vil ta tak i det og komme tilbake til Stortinget og si at departementet n\u00e5 har sett at man m\u00e5 gj\u00f8re endringer her, og be om Stortingets tilslutning til det. Hvis de forslagene er gode og fornuftige, er jeg helt sikker p\u00e5 at statsr\u00e5den vil f\u00e5 geh\u00f8r for dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Resultata er offentlege, men Regjeringa har ikkje sj\u00f8lv publisert eller lagt til rette for publisering av dei p\u00e5 skuleniv\u00e5. Det er det alts\u00e5 tre grunnar til. Den f\u00f8rste er at vi - i motsetnad til H\u00f8gre - er opptekne av at desse pr\u00f8vene skal brukast til \u00e5 forbetre, ikkje rangere, skular. Grunn nummer to, som eg har g\u00e5tt igjennom, er at det er sterke faglege argument for at vi i Noreg ikkje b\u00f8r gjere det, og her st\u00f8ttar vi oss m.a. p\u00e5 dei som har gjennomf\u00f8rt PISA-unders\u00f8kinga, og p\u00e5 OECD sine nyanserte vurderingar av dette i ulike samanhengar. S\u00e5 er det alts\u00e5 slik at den viktigaste forskjellen p\u00e5 f\u00f8r og no er at f\u00f8rre gong nasjonale pr\u00f8ver vart gjennomf\u00f8rte, av Bondevik-regjeringa, var det boikottaksjonar, sterk fagleg kritikk og stor misn\u00f8ye, med det resultatet at det vart ei d\u00e5rleg gjennomf\u00f8ring. No har vi ei god gjennomf\u00f8ring, med brei oppslutnad, m.a. p\u00e5 grunn av Regjeringas politikk p\u00e5 det omr\u00e5det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har h\u00f8rt at i forbindelse med trontaledebatten b\u00f8r en snakke litt om rikets tilstand. Og jeg har tenkt \u00e5 prate om tre ting som bekymrer meg ved rikets tilstand. Det f\u00f8rste er det at vi er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re viktige samfunnsredskaper mer og mer underlagt det vi kaller bedrifts\u00f8konomisk tenkning. Stadig flere av de oppgavene som jeg mener er samfunnsredskaper, fjerner vi fra en samfunnsmessig tiln\u00e6rming. Jeg var for en tid tilbake og skulle hjelpe noen med \u00e5 f\u00e5 posten \u2013 aviser, brev og slikt \u2013 tre ganger i uka. De var forn\u00f8yd med \u00e5 f\u00e5 den tre ganger i uka. Men Posten hadde bestemt seg for at det kunne man ikke fortsette med, for det var ikke l\u00f8nnsomt. Da spurte jeg postmannen \u2013 eller postmesteren eller hva han kaltes: Hvem har sagt at Posten skal v\u00e6re l\u00f8nnsom? Er det s\u00e5ledes at vi skal slutte \u00e5 levere post til folk oppe i den dalen fordi det ikke er l\u00f8nnsomt? Det er den type tiln\u00e6rming som vi f\u00e5r p\u00e5 stadig flere omr\u00e5der i det norske samfunnet, og det er en tiln\u00e6rming som bekymrer meg veldig, veldig. Jeg tror faktisk at folk vil ha trygghet, de vil ha forutsigbarhet, p\u00e5 en del fundamentale tjenester. La meg nevne: vann, str\u00f8m, skole, helse. Folk vil ikke at man skal gamble og v\u00e6re utsatt for marked og konjunkturer p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Jeg var med i et debattprogram som heter \u00abRett p\u00e5\u00bb for ca. et halvt \u00e5r siden, etter at vi hadde den store str\u00f8mkrisen, og samtlige innringere \u2013 det var rundt ti stykker \u2013 var enige med SV i at n\u00e5r det gjelder str\u00f8m, \u00f8nsket de langt mer politisk styring, langt mer samfunnsmessig tiln\u00e6rming av det samfunnsredskapet, og at det m\u00e5tte bli slutt p\u00e5 at markedet fikk lov til \u00e5 herje fritt med str\u00f8mregningene deres. Det samme tror jeg gjelder p\u00e5 omr\u00e5der som vann, skole, sykehus osv. Derfor tror jeg dette er et omr\u00e5de hvor vi er p\u00e5 vei inn i feil spor, og vi er n\u00f8dt til \u00e5 tenke oss om: Vil vi virkelig fortsette i det sporet? Et annet omr\u00e5de der jeg mener vi er p\u00e5 feilspor: Stadig mer av samfunnsoppgavene frikobles fra politisk styring \u2013 post, tele, jernbane, ja til og med sykehus er gjort om til aksjeselskap eller s\u00e5kalte foretak. Det betyr at man frikobler politikerne fra \u00e5 beslutte. Faren ved det \u2013 og den har jeg sett helt klart i dette huset p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r \u2013 er at Stortinget blir meningsytrere og ikke et besluttende organ. Vi har meninger om mange ting. Det kan en ha i Polyteknisk Forening og lignende. I Stortinget skal vi beslutte ting. Men vi er i ferd med \u00e5 gi fra oss s\u00e5pass mye makt at vi er et meningsytrende organ og ikke et besluttende organ. Skadevirkningene av denne avpolitiseringen og denne bedrifts\u00f8konomiske tiln\u00e6rmingen merker vi f\u00f8rst i distriktene, for der er det s\u00e5 marginalt og s\u00e5 s\u00e5rbart. Denne bit for bit-tenkningen blir veldig synlig n\u00e5r Posten f\u00e5r lov til \u00e5 g\u00e5 inn og definere at det ikke er l\u00f8nnsomt \u00e5 levere post tre ganger i uka, n\u00e5 f\u00e5r vi greie oss med \u00e9n gang i uka, n\u00e5r Telenor finner ut at det ikke er l\u00f8nnsomt \u00e5 ha bredb\u00e5nd i denne bygda, eller n\u00e5r NRK sier at de ikke bygger ut NRK2 der, for det er ikke l\u00f8nnsomt, osv. Alts\u00e5: N\u00e5r man f\u00e5r en bit for bit-tenkning som er bedrifts\u00f8konomisk fundert, er man n\u00f8dt til \u00e5 tape p\u00e5 en rekke steder i Norge. Denne utviklingen kan vi ikke sitte og se p\u00e5. SV vil iallfall ikke sitte og se p\u00e5 at Norge sklir sakte mot Oslofjorden, og at vi avfolker store deler av landet v\u00e5rt. La meg pr\u00f8ve \u00e5 konkludere: Det snakkes ofte om ny kurs, b\u00e5de fra det ene og fra det andre partiet. Jeg \u00f8nsker meg faktisk en ny kurs der l\u00f8nnsomhet for viktige samfunnsoppgaver ikke er det samme som penger. L\u00f8nnsomhet m\u00e5 ikke hele tida m\u00e5les i penger, for n\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsomhet for samfunnsoppgaver som helse, vann, str\u00f8m og utdanning, er det s\u00e5 mange, mange andre kriterier som m\u00e5 legges til grunn enn \u00f8konomi. Og s\u00e5 \u00f8nsker jeg at denne salen i st\u00f8rst mulig grad skal v\u00e6re et organ som beslutter hva som skal skje i Norge, og ikke et organ som mener s\u00e5 mye om hva som skal skje i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 si at det er litt overraskende at Fremskrittspartiet tar opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 Fremskrittspartiet, som i Pensjonskommisjonen \u00f8nsker alle landets pensjonister som minstepensjonister, og resten skal de ta med seg p\u00e5 b\u00f8rs og se om de er i stand til \u00e5 f\u00e5 en tilleggspensjon. Det betyr at de \u00f8nsker \u00e5 likestille gifte og samboende, men alle sammen skal bli minstepensjonister. La meg da stille statsr\u00e5den et sp\u00f8rsm\u00e5l. I Pensjonskommisjonen er det et forslag fra flertallet som vil gj\u00f8re at sju av ti kvinner f\u00e5r d\u00e5rligere pensjon enn med dagens system. Dagens system har \u00e5penbare svakheter, men skal erstattes av et system der sju av ti kvinner f\u00e5r d\u00e5rligere pensjon enn med dagens urettferdige system. Min utfordring til H\u00f8ybr\u00e5ten er f\u00f8lgende: Han har i mange ulike sammenhenger sagt at dette m\u00e5 behandles f\u00f8r sommeren, dette er det viktig at vi f\u00e5r konsensus for, dette er det viktig at vi f\u00e5r fortgang i, fordi pensjonssystemet ikke er b\u00e6rekraftig, if\u00f8lge H\u00f8ybr\u00e5ten. Men utgangspunktet mitt er: Mener han virkelig at sju av ti kvinner ikke skal f\u00e5 bedre pensjon enn de har i dag, men tvert imot d\u00e5rligere pensjon?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-10"}
+{"label": "0", "text": "Det hjelper veldig lite at statsr\u00e5den har m\u00f8ter med mange eldre og mange som arbeider innenfor omsorgssektoren, hvis hun selv ikke kan gj\u00f8re noe med kvalitetsforbedringen eller med standarden i eldreomsorgen. Regjeringen fraskriver seg nettopp muligheten til \u00e5 kunne p\u00e5virke dette, ved ensidig \u00e5 overlate det til 430 andre produsenter. N\u00e5r vil Regjeringen begynne \u00e5 se den enkelte eldre ut fra de rettigheter og de valgmuligheter som ogs\u00e5 eldre mennesker i v\u00e5rt samfunn burde ha? Barnefamiliene har rett til \u00e5 foreta valg. Skoleelevene har rett til \u00e5 foreta valg. Men eldre syke mennesker skal ikke ha rett til \u00e5 foreta noen valg. De skal v\u00e6re prisgitt den definerte standarden som Arbeiderpartiet og SV i regjering mener er en riktig standard. Noen valg utover det skal de alts\u00e5 ikke ha rett til \u00e5 ta. De skal ikke ha rett til \u00e5 velge seg bort fra d\u00e5rlige l\u00f8sninger og over til bedre l\u00f8sninger. Dette synes jeg Regjeringen ikke gir noe godt svar p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-16"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den er leder for et departement som har ansvaret for den statlige arbeidsgiverpolitikken, og har da ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 se til at det blir like muligheter for kvinner og menn ogs\u00e5 i staten \u2013 med andre ord likestilling, og likel\u00f8nn er et viktig element i likestilling. NOU 1998:13 Etter inntektsoppgj\u00f8rene 1998 viser at i 1997 hadde statsansatte heltidsansatte kvinner en gjennomsnittlig \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 89,9\u00a0pst. av statsansatte menns \u00e5rsl\u00f8nn. Etter det jeg vet, har vi ikke f\u00e5tt noen ny oversikt over utviklinga, men det jeg har h\u00f8rt, er at her har den positive \u2013 men dog veldig sakte \u2013 utviklinga vi har hatt over \u00e5r, g\u00e5tt i revers. Da er det veldig viktig at staten g\u00e5r foran og viser en bedre vei fram mot likel\u00f8nn, og det er bakgrunnen for at vi har foresl\u00e5tt en likel\u00f8nnspott, som partene kan fordele. Jeg er fristet til \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den om hun syns likel\u00f8nnspott er en god id\u00e9 \u2013 det er kanskje som \u00e5 tro p\u00e5 julenissen, men jeg vil utfordre henne likevel. S\u00e5 til fylkesmennene, som har som oppgave \u00e5 p\u00e5se at statlige p\u00e5legg ikke overskrider kommunenes \u00f8konomiske ressurser, og da vil jeg alts\u00e5 tilbake igjen til kommune\u00f8konomien, som vi stresser en del i s\u00e5nne debatter som dette. Vi vet at kommune\u00f8konomien er d\u00e5rlig, og at det f\u00f8rer til \u00f8kende forskjeller. Men det f\u00f8rer etter min mening ogs\u00e5 til en trussel mot lokaldemokratiet, for det gir politikere mindre handlerom. Vi syns da at den oppgaven som fylkesmennene har, \u00e5 overv\u00e5ke ogs\u00e5 resultatene av kommune\u00f8konomien, er veldig viktig. Mener statsr\u00e5den at det er viktig \u00e5 gi fylkesmennene en p\u00e5minning og beskjed om det, og kommer man tilbake til det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og kommune\u00f8konomiproposisjonen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Nok en gang har Norge f\u00e5tt en regjering med mindretall blant velgerne, men flertall i Stortinget. Nok en gang gir en udemokratisk valglov et mindretall blant velgerne lov til \u00e5 styre norsk politikk og derved sv\u00e6rt mye av det som i det daglige p\u00e5virker virkeligheten for folk flest. I sin tiltredelseserkl\u00e6ring i 2005 sa regjeringen Stoltenberg: \u00abSamferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, n\u00e6ringsutvikling og ressursutnyttelse i hele landet. Regjeringen vil styrke satsingen p\u00e5 samferdsel.\u00bb Men i perioden 2005\u20132009 er veiene blitt d\u00e5rligere. I de siste fire \u00e5rene med Stoltenberg-regjeringen har Norge som veinasjon sakket akterut. Vi har knapt bygget ny motorvei, vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 norske stam- og riksveier har \u00f8kt, og n\u00e5r det gjelder stam- og riksveier, som Statens vegvesen selv klassifiserer, har en st\u00f8rre andel n\u00e5 betegnelsen d\u00e5rlig eller sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Antall alvorlige ulykker og antall d\u00f8dsulykker er stort \u2013 st\u00f8rre enn i mange land vi kan sammenligne oss med. Bruken av bompengefinansiering har \u00f8kt med 30 pst. i de fire siste \u00e5rene. Bruk av bompengefinansiering, som jo er kj\u00f8p av vei p\u00e5 avbetaling, er en betydelig ekstraskatt som p\u00e5tvinges transportbrukerne \u2013 en ekstraskatt p\u00e5 henimot 20 milliarder kr i \u00e5rene 2005\u20132009. I trontalen omtales \u00f8kt satsing p\u00e5 samferdsel. Men her er intet taktskifte i samferdselspolitikken, i s\u00e6rdeleshet ikke innenfor veisektoren. Her er det ingen forbedring, forsterking eller fornyelse av statlig samferdselssatsing. Det er ingen nye finansieringsverkt\u00f8y innenfor samferdselssektoren. Det er ingen samferdselspolitiske grep for \u00e5 forbedre, forsterke eller fornye organiseringen av norsk samferdselssektor. Det trengs. Jeg viser bl.a. til Riksrevisjonens unders\u00f8kelse av drift og vedlikehold som tilfeldigvis ble kjent like etter valget. Her er det ingen forsikring om \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 fjerne vedlikeholdsetterslepet innenfor veisektoren. For ti dager siden kom det en annen rapport som viser hva det koster \u00e5 dekke inn vedlikeholdsetterslepet for dagens fylkesveier, dagens kommunale veier og veistrekninger som overf\u00f8res fra staten til fylkeskommunene. Det er store bel\u00f8p \u2013 mellom 34 og 46 milliarder kr vil det koste. Regjeringens samferdselsl\u00f8ft er i beste fall et l\u00f8ft i et 50-\u00e5rsperspektiv. Det samferdselsl\u00f8ftet Regjeringen har gjennomf\u00f8rt, er \u00e5 l\u00f8fte riksveier ut fra statens ansvarsomr\u00e5de og over til fylkeskommunene. Norge trenger forbedret, forsterket og fornyet samferdselspolitikk. Regjeringens plattform og trontalen gir det ikke. Fremskrittspartiets alternative forslag til Nasjonal transportplan for neste periode gj\u00f8r det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Eg kan \u00f2g nemne kommunar som Porsgrunn, Skedsmo, L\u00f8renskog, Troms\u00f8 og andre som driv sv\u00e6rt godt, og som jobbar systematisk med \u00e5 utvikle kvaliteten i skulane sine. Eg kan bekrefte at eg kjem til \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 det som vi nasjonalt skal bruke denne l\u00e6rdomen til, meir systematisk \u00e5 gi r\u00e5d, rettleiing, st\u00f8tte i riktig retning, og korleis vi kan s\u00f8rgje for at kommunar som har sv\u00e6rt god kompetanse og gode system, direkte kan vere bidragsytarar til andre kommunar, i nettverk eller p\u00e5 andre m\u00e5tar, og korleis t.d. KS kan spele ei rolle i denne samanhengen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-30"}
+{"label": "0", "text": "La meg ta utgangspunkt i det som representanten D\u00e5v\u00f8y sa, da hun viste til m\u00f8te nr. to, der de d\u00f8vblindes organisasjoner og byr\u00e5kratene var uenige om hvordan man skulle tolke og finne definisjoner, og skille mellom hvor og n\u00e5r ledsager kunne bli brukt. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er ganske enkelt: Hvor mener statsr\u00e5den, som er den politisk ansvarlige, at skillet b\u00f8r g\u00e5, s\u00e5 man kan gi greie retningslinjer til byr\u00e5kratiet, som skal utforme reglene? Sp\u00f8rsm\u00e5l to: Hvorfor er statsr\u00e5den s\u00e5 opptatt av prosess for \u00e5 fremme en lovgivning, n\u00e5r vi vet at b\u00e5de de organisasjonene som ivaretar de d\u00f8vblinde, og de d\u00f8vblinde selv, sier klart og tydelig at de opplever en d\u00e5rligere tilgjengelighet n\u00e5 enn det som var tilfellet tidligere, alts\u00e5 en endring i praksis? Hvorfor, hvis ogs\u00e5 statsr\u00e5den \u00f8nsker endringer p\u00e5 dette omr\u00e5det, har man ikke da bare lagt frem en lovproposisjon som sikrer at man hadde kunnet ha den praksisen \u2013 som ble praktisert f\u00f8r juni 2012?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-18"}
+{"label": "1", "text": "SV vil st\u00f8tte alle forslag som l\u00f8fter dem som har det vanskeligst. Da h\u00e5per jeg ogs\u00e5 at representanter fra H\u00f8yre og den nye regjeringen st\u00f8tter det som ligger i det nye budsjettet, nemlig en dobbelt s\u00e5 stor pakke som det H\u00f8yre fremmet i v\u00e5r til de mest vanskeligstilte. Men det som representanten unnlater \u00e5 nevne, er alle de kuttene man har foresl\u00e5tt for de fattigste familiene. For eksempel har man tatt over 1 mrd. kr fra arbeidsl\u00f8se enefors\u00f8rgere \u2013 inntekten de har mens de kvalifiserer seg. Det har H\u00f8yre foresl\u00e5tt i Stortinget i flere \u00e5r. N\u00e5 varsler man ogs\u00e5 at man har tenkt \u00e5 fjerne barnetillegget til de fattigste, de som har lavest uf\u00f8retrygd. Det kommer jo ikke ett menneske i arbeid om man fjerner dette. I tillegg varsler man tvangsarbeid for sosialhjelp. Det er i hvert fall ikke nye tanker, det er gamle tanker, og det bidrar til en respektl\u00f8s tiln\u00e6rming til folk som trenger respekt og bistand istedenfor den type argumentasjon som H\u00f8yre har st\u00e5tt for i Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-10-23"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av Jon J\u00e6ger G\u00e5svatn, Kari Kj\u00f8naas Kjos, Harald T. Nesvik og meg selv vil jeg legge fram et forslag om omdannelse av Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-04"}
+{"label": "1", "text": "Det er gledelig at vi endelig f\u00e5r dette vedtaket p\u00e5 plass, men det er lovlig sent, for det har g\u00e5tt halvannet \u00e5r siden Stortingets f\u00f8rste behandling. Jeg synes denne debatten er ganske oppr\u00f8rende p\u00e5 to m\u00e5ter. Det ene er regjeringspartienes argumentasjon, og det andre er statsr\u00e5dens bortforklaringer av hva som egentlig har skjedd i denne saken. Det er alts\u00e5 slik at det er lagt krystallklare f\u00f8ringer fra finanskomiteen i merknads form to ganger uten at statsr\u00e5den har rettet seg etter dette. En m\u00e5 undre seg over hvor store bokstaver Stortinget er n\u00f8dt til \u00e5 snakke med for at barne- og familieministeren skal forst\u00e5. Det har ikke v\u00e6rt noe \u00e5 misforst\u00e5 i denne saken. Likevel har man valgt \u00e5 trenere det vedtaket som er gjort, de klare f\u00f8ringene som var lagt i merknads form. Jeg synes det er lite \u00e6rerikt av ministeren \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 legge ansvaret for det over p\u00e5 finanskomiteen i denne debatten. S\u00e5 synes jeg ogs\u00e5 at representanten Rafiqs innlegg var et eksempel p\u00e5 en grunnleggende mangel p\u00e5 om ikke innsikt, s\u00e5 i hvert fall evne til \u00e5 ta hensyn til og forst\u00e5 den situasjonen som mange av dem som har det t\u00f8ffest i v\u00e5rt land, er i, alts\u00e5 gjeldsofrenes situasjon. Denne angsten for at folk som allerede er blant dem som har det vanskeligst, liksom skal f\u00e5 det for lett, synes jeg er ganske spesiell. Hele denne argumentasjonen som g\u00e5r p\u00e5 at det skal bli mulig \u00e5 spekulere i gjeldsordningen, spekulere i \u00e5 bli gjeldsoffer og dermed komme seg unna sine forpliktelser, er \u2013 med respekt \u00e5 melde \u2013 vr\u00f8vl. Det er ingen i dette landet eller andre steder som \u00f8nsker \u00e5 bli gjeldsoffer. En gjeldsordning skal ikke v\u00e6re en straff. Den skal v\u00e6re et virkemiddel for \u00e5 gi folk en mulighet til en ny start og komme tilbake til samfunnet. Da er det i samfunnets interesse at vi s\u00f8rger for at folk er i stand til \u00e5 fullf\u00f8re gjeldsordningen, og det er det for f\u00e5 som gj\u00f8r i dag. Forskningen viser helt tydelig at det er privat\u00f8konomien som setter en stopper for dem som ikke greier \u00e5 fullf\u00f8re. Statsr\u00e5den kan godt mene at ordningen er for gunstig, men da er den i s\u00e5 fall for gunstig allerede i dag. Det er jo ganske absurd at en forskjell p\u00e5 600 kr i m\u00e5neden gj\u00f8r at en ordning fungerer fint eller om ordningen blir altfor gunstig. N\u00e5r representanten Afshan Rafiq er bekymret for at bankene skal slutte \u00e5 l\u00e5ne ut penger, eller enda mer fantastisk, at renten skal g\u00e5 opp fordi vi vedtar dette i dag, synes jeg er spesielt. Jeg tenker b\u00f8rsene skjelver allerede med tanke p\u00e5 vedtaket vi skal fatte i dag. Dette henger bare ikke p\u00e5 greip. Jeg er s\u00e6rlig forbauset over at nestekj\u00e6rlighetens venner i Kristelig Folkeparti kj\u00f8per en s\u00e5 slett argumentasjon i en s\u00e5 d\u00e5rlig sak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er litt usikker p\u00e5 hva som var intensjonen med det sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg forst\u00e5r at det var sp\u00f8rsm\u00e5l om vi \u00f8nsker \u00e5 desentralisere beslutninger. Det var vel det som var hovedessensen, det som gikk igjen. Det var for s\u00e5 vidt det jeg gjorde til et hovedanliggende i min innledning, nemlig at vi m\u00e5 vitalisere folkestyret, b\u00e5de sentralt, regionalt og lokalt, og jeg tok utgangspunkt i maktutredningens konklusjoner, som p\u00e5peker at dette er i ferd med \u00e5 forvitre for oss. Vi \u00f8nsker oss en desentralisering av beslutninger innenfor utdanningssektoren. Jeg fikk en del sp\u00f8rsm\u00e5l fra Arbeiderpartiet om dette med delingstallet. Der viser vi jo at vi \u00f8nsker \u00e5 legge beslutningene ut til den enkelte skole og ut til den enkelte kommune. S\u00e5 jeg f\u00f8ler nok at det vi har gjort i den senere tid, viser klart og tydelig at vi st\u00e5r for en politikk der vi \u00f8nsker \u00e5 vitalisere folkestyret, lokalt og regionalt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "0", "text": "Landbruksministeren sa at det er viktig med helsemessig trygg mat, og det er jeg enig med statsr\u00e5den i. Han sa ogs\u00e5 at det er viktig med et variert tilbud med et vidt spekter av produkter. Det er jeg ogs\u00e5 enig med landbruksministeren i. S\u00e5 viser han til at man skal f\u00e5 et verdiskapingsprogram i landbruket. Men ser ikke landbruksministeren n\u00f8dvendigheten av at for \u00e5 sikre st\u00f8rre omfang og flere produkter, mer fleksibilitet og \u00e5 gi forbrukerne st\u00f8rre valgmulighet, m\u00e5 ogs\u00e5 produsentene sikres st\u00f8rre frihet og muligheter for nettopp \u00e5 produsere nye varer innenfor landbrukssektoren? Innser ikke landbruksministeren snart at det ogs\u00e5 er n\u00f8dvendig \u00e5 oppheve de reguleringene som produsentene i stor grad er bundet opp av, og heller la landbrukspolitikken bli mer styrt av entrepren\u00f8rskapsmodellen, nettopp for \u00e5 sikre at forbrukerne kan f\u00e5 flere landbruksprodukter billigere enn tilfellet er i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-20"}
+{"label": "1", "text": "Det internasjonale samfunn har satt seg som m\u00e5l \u00e5 halvere fattigdommen i verden innen \u00e5r 2015. Det er et ambisi\u00f8st, men gjennomf\u00f8rbart m\u00e5l. For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5 de rikeste landene v\u00e6re villig til \u00e5 gi bistand, men ogs\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 ettergi gjeld og arbeide for at handelsm\u00f8nsteret endres, slik at fattige lands interesser blir bedre ivaretatt. Gjennom en effektiv bistandsinnsats har vi mulighet til \u00e5 v\u00e6re med og avhjelpe n\u00f8d og menneskelige lidelser som fattigdommen f\u00f8rer med seg. Vi har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 sette i gang og bidra til prosesser som f\u00f8rer land og mennesker ut av fattigdom p\u00e5 lang sikt. Satsing p\u00e5 utdanning og helse er viktige n\u00f8kkelfaktorer. En annen n\u00f8kkelfaktor er byggingen av demokrati og et sterkt sivilt samfunn. Demokrati og et styrket sivilt samfunn er viktige forutsetninger for \u00e5 skape bedre fordeling mellom fattige og rike internt i de fattige landene. Etter SVs syn har de frivillige organisasjonene en sv\u00e6rt viktig rolle \u00e5 spille n\u00e5r det gjelder \u00e5 bidra til utvikling av det sivile samfunnet i land som mottar norsk bistand. P\u00e5 samme m\u00e5te som stat til stat-bistand og multi-lateral bistand har sine fortrinn, utgj\u00f8r organisasjonene bistandskanaler som inneb\u00e6rer s\u00e6rskilte muligheter. Et forhold som etter min mening for sjelden blir nevnt, er det faktum at de store bistandsorganisasjonene i hovedsak f\u00f8lger en strategi hvor de arbeider tett sammen med lokale partnere, og hvor det er de lokale partnerne som i hovedsak implementerer bistanden. Denne siden ved frivillige organisasjoner vil jeg be utviklingsministeren om \u00e5 vie spesielt stor oppmerksomhet i forbindelse med den gjennomgangen som er varslet n\u00e5r det gjelder de frivillige organisasjonene. N\u00e5r vi ser p\u00e5 den rollen de frivillige organisasjonene spiller n\u00e5r det gjelder oppbygging av det sivile samfunnet gjennom samarbeid med lokale partnere, snakker vi alts\u00e5 om hvordan de frivillige organisasjonene kan bidra til at vi n\u00e5r et m\u00e5l, og ikke bare som akt\u00f8rer. Det er stor oppslutning om bistanden i Norge. En unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Statistisk sentralbyr\u00e5 i v\u00e5r viste at 88 pst. av de spurte var positive til norsk u-hjelp. Oppslutningen om bistand gir god tr\u00f8st i en tid da det kan synes som om det kun er billigere flesk og bensin som teller. Fremskrittspartiet kan merke seg at de er i utakt med velgerne p\u00e5 dette omr\u00e5det, da 67 pst. av fremskrittspartivelgerne faktisk er for u-hjelp i den unders\u00f8kelsen. SV fremmet et forslag om en solid \u00f8kning av rammene for bistandsbudsjettet i v\u00e5rt alternative statsbudsjett. Vi fant rom for \u00e5 \u00f8ke rammen med 328 mill. kr. I v\u00e5rt alternative bistandsbudsjett satte vi bl.a. av flere midler til sletting av u-landsgjeld, og vi \u00f8kte bevilgningene til Afrika. Det bistandsbudsjettet som vi i dag behandler, inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en positiv vekst. Men det er ikke et framskritt i forhold til m\u00e5let om 1 pst. av BNI til bistand. Det er dessuten forventet at oljeinntektene vil vokse p\u00e5 en slik m\u00e5te at bistanden vil utgj\u00f8re mindre enn m\u00e5let p\u00e5 0,89 pst. som Regjeringen har oppgitt. Det er uheldig at dette m\u00e5let gjentas ved hver eneste budsjettkorsvei uten at en n\u00e5r m\u00e5let. Tanken om \u00e5 opprette et utviklingsfond kan v\u00e6re en bra m\u00e5te \u00e5 \u00f8ke bistandsinnsatsen p\u00e5. SV st\u00f8tter derfor forslaget om at dette skal utredes. I SVs alternative statsbudsjett la vi fram forslag om \u00e5 opprette et oljefond for investeringer i de fattigste landene. Dette var alts\u00e5 ikke det samme som et utviklingsfond, hvor vi snakker om mer tradisjonell bistand, men en del av oljefondet, hvor vi mener at midlene skal investeres i fattige land. Vi har kalt dette et solidaritetsfond fordi vi mener at Norge m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at dette fondet vil gi mindre avkastning enn det ordin\u00e6re oljefondet. Forslaget g\u00e5r ut p\u00e5 at 5 milliarder kr av oljefondets midler avsettes til investeringer i verdens fattigste land. Einar Steensn\u00e6s var inne p\u00e5 SVs forslag og ytret bekymring for inndekningen av dette. Jeg vil da presisere at vi foresl\u00e5r at 5 milliarder kr av oljefondets midler skal settes av i et eget fond som investeres i de fattigste landene. Ved \u00e5rets utgang vil det st\u00e5 385 milliarder kr p\u00e5 oljefondet, mens det i Gul bok st\u00e5r at det innen utgangen av neste \u00e5r vil st\u00e5 589 milliarder kr p\u00e5 oljefondet. Og da tror vi det g\u00e5r ganske bra at vi kan sette av 5 milliarder kr av disse midlene til investeringer i de fattigste landene. Vi ser ikke at disse to forslagene om fond st\u00e5r i motsetning til hverandre. Slik vi i dag sylter og salter ned oljepenger, burde vi b\u00e5de kunne sette av flere oljepenger til tradisjonell bistand, og vi burde kunne rette noen av oljeinvesteringene v\u00e5re mot de fattigste landene med sikte p\u00e5 \u00e5 bidra til n\u00e6ringsutvikling. SV har gang p\u00e5 gang tatt opp den uheldige praksisen ved at utgifter til flyktninger i Norge skal belastes bistandsbudsjettet. Denne posten har n\u00e5 kommet opp i over 800 mill. kr. Bare i \u00e5r vokser posten med over 200 mill. kr. Dette er med p\u00e5 \u00e5 gi en skjev framstilling av realitetene i bistandsbudsjettet. Det er ogs\u00e5 uklart hvorfor denne posten skal vokse s\u00e5 kraftig n\u00e5r midler p\u00e5 denne posten i \u00e5r m\u00e5tte omdisponeres fordi ikke alle midlene ville bli brukt. I innev\u00e6rende \u00e5r er det, if\u00f8lge UDI, hele 215 mill. kr av midlene som ikke vil bli brukt. I det budsjettforslaget vi i dag fremmer innenfor rammen, foresl\u00e5r vi derfor et moderat kutt i kap. 195 p\u00e5 60 mill. kr. Dette er midler som vi mener b\u00f8r komme til anvendelse p\u00e5 andre omr\u00e5der. For det f\u00f8rste foresl\u00e5r vi en \u00f8kning i den humanit\u00e6re bistanden til Kosovo. Vi er urolig for at Regjeringen legger opp til en for rask dreining av Kosovo-bistanden over p\u00e5 institusjonsbygging. Det er fremdeles behov for \u00e5 st\u00f8tte bl.a. husbygging og annen humanit\u00e6r innsats i Kosovo. Vi fremmer ogs\u00e5 forslag om at det b\u00f8r settes av midler til \u00e5 sette i gang et internasjonalt prosjekt rettet mot kvinner som er utsatt for seksuelle overgrep som ledd i krigf\u00f8ring. Vi vet at dette er et stort problem b\u00e5de i Kosovo, Rwanda og andre steder. Tabu og skamforestillinger er med p\u00e5 \u00e5 usynliggj\u00f8re disse problemene og forsterke problemene hos de kvinner og barn som er rammet. Som sagt er jeg skuffet over at komiteen ikke har \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 heise denne problemstillingen sammen med SV. At det st\u00e5r mye fornuftig om kvinner generelt i bistandsbudsjettet, holder ikke, vi er ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 adressere dette spesielle problemet helt konkret. SV foresl\u00e5r \u00f8kte midler til utenrikspolitisk forskning. Det er behov for \u00e5 styrke forskning som dreier seg om bl.a. folkeretten og nye konfliktformer. Vi foresl\u00e5r ogs\u00e5 en betydelig \u00f8kning n\u00e5r det gjelder midler til internasjonalt arbeid p\u00e5 klimafeltet. Det pussige v\u00e6ret vi har hatt i Norge i h\u00f8st, den skremmende veksten i tilfeller av ekstremt v\u00e6r internasjonalt kombinert med forskningsrapporter gj\u00f8r at stadig flere erkjenner at klimaendringene er reelle, og at det haster med \u00e5 sette inn mottiltak. Midler til n\u00e6ringslivssatsing er blitt en betydelig del av bistandsbudsjettet. SV er ikke i tvil om at det er en fordel \u00e5 trekke norsk n\u00e6ringsliv med i bistandsarbeidet. Vi er heller ikke i tvil om at det m\u00e5 satses p\u00e5 n\u00e6ringsutvikling som en del av fattigdomsbekjempelsen. Det vi er i tvil om, er om de ordningene vi har i dag, er effektive nok. Vi \u00f8nsker at det skal foretas en gjennomgang med sikte p\u00e5 \u00e5 finne ut om flere av midlene til n\u00e6ringssatsing burde g\u00e5tt direkte til u-land, med andre ord om for mange av disse midlene g\u00e5r tilbake til oss selv. Den norske gjeldsplanen var et viktig skritt i riktig retning for en anstendig norsk gjeldspolitikk. Vi mener n\u00e5 at det er p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 et skritt lenger. SV fremmer derfor forslag om at det skal lages en revidert gjeldsplan, hvor det legges opp til sletting av gjeld ogs\u00e5 overfor vanskeligstilte mellominntektsland. Sammen med sentrum fremmer SV forslag om at Regjeringen skal utrede ordninger som kan legge bedre til rette for at organisasjoner kan arbeide med p\u00e5virkning i forhold til EU og E\u00d8S. Vi ser dette som viktig b\u00e5de i forhold til \u00e5 skape en bedre debatt om EU- og E\u00d8S-sp\u00f8rsm\u00e5l i Norge og for \u00e5 gi organisasjonene mulighet til \u00e5 p\u00e5virke i erkjennelsen av at mange beslutninger som ber\u00f8rer bl.a. milj\u00f8 og helse, n\u00e5 blir avgjort utenfor Norge. SV er med p\u00e5 \u00e5 fortsatt st\u00f8tte Europa-programmet, og vi har merket oss den positive konklusjonen som evalueringen av programmet gav. Vi mener likevel at de seks forskningsinstituttene som har skrevet brev til utenrikskomiteen, har gode poeng n\u00e5r de ettersp\u00f8r midler til Europa-forskning utover Europaprogrammet. SV mener derfor at utenrikskomiteen m\u00e5 komme tilbake til dette under behandlingen av Europa-meldingen og her legge f\u00f8ringer for hvordan forskningen om Europa kan styrkes. Jeg tar opp SVs forslag og det forslag som er fremmet av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil takke interpellanten for at vi p\u00e5 nytt f\u00e5r anledning til \u00e5 diskutere ei veldig viktig sak. Det er som det er sagt f\u00f8r her i dag, n\u00e5r vi for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gjenta oss sj\u00f8lve kanskje blir litt korte, betyr ikkje det at vi ikkje er opptekne av saka. Men vi er opptekne av at n\u00e5r vi tek ordet i denne salen, s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve \u00e5 bringe nye moment inn i debatten, slik at ein kan kome eit skritt vidare. Det er litt av det som eg har tenkt \u00e5 gjere i dag. Det eine momentet som eg har lyst til \u00e5 bringe inn i debatten, er at eg nyleg fekk i hende ein rapport som er utgitt av Nordisk R\u00e5d, som heiter \u00abGlobal Pressure \u2013 Nordic Solutions?\u00bb. I den rapporten er det ganske mange konkurransefaktorar som er analyserte. Ein har plassert dei nordiske landa i ein global samanheng og i forhold til kvarandre med omsyn til ulike konkurransefaktorar. Ein av dei konkurransefaktorane som er opplista, er administrative reguleringar som p\u00e5verkar kostnadene til selskapa. I den rangeringa blir det vist til at Verdsbanken har rangert Noreg og Danmark blant dei ti beste i verda n\u00e5r det gjeld kostnadseffekten av administrative reguleringar. Sverige ligg eit hakk lenger nede. Sj\u00f8lv om dette er noko som det er veldig viktig \u00e5 gjere enda betre, skal vi ta med oss at utgangspunktet ikkje er s\u00e5 gale som nokon pr\u00f8ver \u00e5 gjere det til. Det er, som sagt, inga sovepute, men ein inspirasjon til at vi skal gjere det enda betre. S\u00e5 er det eit anna moment som eg har lyst til \u00e5 ta opp, for \u00e5 bringe litt nye moment inn i debatten sidan vi hadde han for ganske kort tid sidan. Ein av dei tinga som mange bedrifter bruker mykje tid p\u00e5, er relasjonane sine til Nav. Nav er eit av dei organa som er veldig opptekne av at ting skal vere skriftlege og med ordentleg signatur p\u00e5, gjerne med blyant, og ikkje berre elektronisk. Ein av dei tinga som eg trur det absolutt kan vere nyttig \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5, er nettopp det som skjer i kommunikasjonen mellom arbeidsgivar og Nav n\u00e5r det gjeld sjukemeldingar, arbeidsl\u00f8ysetrygd osv. I dei bedriftene eg har bes\u00f8kt, har det vore ganske stor fokusering fr\u00e5 personalavdelinga p\u00e5 at det finst eit potensial for \u00e5 rasjonalisere i den relasjonen som vil vere til glede b\u00e5de for bedriftene og for dei tilsette, berre for \u00e5 bringe litt nytt inn, sidan vi har diskutert dette ca. tredje kvar dag i det siste.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er kul umulig \u00e5 inng\u00e5 et samarbeid med noen hvis man ikke kan stole p\u00e5 dem man samarbeider med \u2013 s\u00e5 enkelt er det! Jeg regner stortingsvedtak som forpliktende for en regjering. Derfor ventet jeg bare ett klart svar her, nemlig at det er klart disse pengene skal p\u00e5 plass, for det har vi et vedtak p\u00e5. Jeg g\u00e5r ut fra at n\u00e5r Kristelig Folkeparti har inng\u00e5tt en kontrakt med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, sier de at dette er en kontrakt, vi kan ikke bryte den. Men det \u00e5 gj\u00f8re et vedtak i Stortinget som inviterer NSB BA til \u00e5 bestille materiell p\u00e5 bakgrunn av det vedtaket, anser jeg som forpliktende. Det er bare ett svar som duger: Pengene skal p\u00e5 plass i l\u00f8pet av perioden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-21"}
+{"label": "1", "text": "Det er trivelig \u00e5 debattere saker som bringer norsk skole framover. Det gj\u00f8r vi i dag ved det vi n\u00e5 diskuterer, og det vi etter hvert skal vedta, nemlig leksehjelp. At komiteen ikke st\u00e5r mer enstemmig bak dette, tror jeg faktisk har noe med arbeidsformen i stortingskomiteen \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5 vet vi at posisjon og opposisjon m\u00f8tes mer for \u00e5 informere hverandre om standpunktene sine. Hadde vi m\u00f8ttes for \u00e5 utvikle politikk sammen, er jeg sikker p\u00e5 at vi hadde blitt mye mer enige enn innstillingen her b\u00e6rer preg av. Det er nemlig noe av motstanden fra opposisjonen som n\u00e6rmest synes som litt rituell \u2013 en opposisjon som forresten er interessant uenig p\u00e5 mange punkter. N\u00e5r til og med Kristelig Folkeparti skriver: \u00abDette medlem vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig tiltak for mange elever\u00bb, da skulle ikke avstanden mellom oss, eller motstanden mot departementet, v\u00e6re s\u00e5 stor. Det er videre interessant at noe av kritikken fra opposisjonen faktisk er av typen: Dette vil vi ha mer av. Dette b\u00f8r v\u00e6re kraftigere, dette b\u00f8r v\u00e6re bedre. Innlegget fra Aspaker var jo et veldig godt eksempel p\u00e5 det. Det st\u00e5r i innstillingen at det er betenkelig at dette \u00abikke skal bemannes av pedagoger\u00bb. Det er interessant. Da skal leksehjelpordningen utbygges, den skal ikke avskaffes. Ellers er det litt rart, som Anna Ljunggren var inne p\u00e5, at idealet for h\u00f8yresiden er foreldre og frivillige organisasjoner. Da er det veldig bra, dette som foreg\u00e5r med lekser, da hjelper vi ungene p\u00e5 en veldig god m\u00e5te, men det blir en vederstyggelighet, det blir s\u00e5kalt oppbevaring, n\u00e5r vi setter fagarbeidere til \u00e5 gj\u00f8re det samme innenfor et system som er organisatorisk tilrettelagt av pedagoger. Det er jo det som ligger i forslaget. Opposisjonen sier ogs\u00e5 at det \u00abburde gj\u00f8res tilgjengelig for ungdomstrinnet\u00bb, i hvert fall sier H\u00f8yre og Fremskrittspartiet det. Det er interessant. Her vil man ha mer, ikke mindre, av det vi foresl\u00e5r. Det samme gjelder merknadene fra Utdanningsforbundet. De vil prim\u00e6rt ha leksehjelpen inn som en del av den ordin\u00e6re grunnskoleundervisningen, med kvalifiserte l\u00e6rere, for de understreker at i Norge har vi f\u00e6rre skoletimer p\u00e5 barnetrinnet, s\u00e6rlig p\u00e5 1.\u20134. \u00e5rstrinn, enn gjennomsnittet i OECD-landene. Da er det interessant \u00e5 lese kritikken fra Venstre og Kristelig Folkeparti, som n\u00e6rmest fnyser over og skriver litt foraktelig at det ser ut som at \u00abflere timer er denne regjeringens eneste svar\u00bb. Kanskje det med flere timer ikke er s\u00e5 \u00abh\u00f8ggende g\u00e6li\u00bb? Ogs\u00e5 KS hilser virkelig denne reformen velkommen. De sier \u2013 og skriver \u2013 veldig klart at de hilser velkommen en kommunal plikt til leksehjelp. De sier noe slikt som at dette ikke m\u00e5 komme i stedet for SFO, de argumenterer med at det skal komme som et tillegg. Og merknadene n\u00e5r det gjelder skyss, g\u00e5r jo p\u00e5 at man vil at dette skal registreres som en s\u00e5 viktig aktivitet som b\u00f8r n\u00e5 flest mulig, og da b\u00f8r skyssretten kobles til at man faktisk f\u00f8rst tar imot det frivillige tilbudet, og s\u00e5 kj\u00f8res hjem. S\u00e5 dette er jo ogs\u00e5 en kommentar som sier: Ja, takk, dette er bra, men vi vil ha enda mer av det. Dette er jo noe som SV virkelig setter pris p\u00e5, selvsagt \u2013 for det f\u00f8rste at de fleste, alt i alt, hilser dette velkommen, og at hovedtyngden av merknadene, ogs\u00e5 til dels fra opposisjonen, er av typen, som jeg har sagt f\u00f8r: mer, takk, og bedre, takk. Da har nok de fleste innsett at dette vil komme, ikke minst fordi barn og foreldre \u00f8nsker det. G\u00e5r man inn p\u00e5 Facebook, er det der en gruppe med 80 000 medlemmer som b\u00e5de gjennom medlemskap og innlegg hilser dette veldig velkommen, dette er man veldig interessert i skal bli satt ut i livet. S\u00e5 vi er i bevegelse, i retning av en lengre, mer mangfoldig, mer pedagogisk kreativ og dermed l\u00e6ringsmessig bedre skole. S\u00e5 bra! N\u00e5 er det ikke det store prosjektet vi skal vedta her i dag, men vi vedtar noe som absolutt b\u00e6rer oss i riktig retning. S\u00e5 et par kommentarer til slutt om noe av det motsetningsfylte som kommer fra opposisjonen \u2013 utover det jeg har sagt. La oss f.eks. ta dette med kommunalt selvstyre: P\u00e5 den ene siden \u2013 og Aspakers innlegg gikk veldig mye p\u00e5 det \u2013 er det stor frustrasjon over at kommunen selv ikke f\u00e5r avgjort mer. N\u00e5 er det jo veldig stor kommunal frihet i det som ligger her, og det blir veldig spennende \u00e5 se hvordan dette blir gjennomf\u00f8rt. Det blir helt sikkert gjennomf\u00f8rt p\u00e5 ulike m\u00e5ter. P\u00e5 den andre siden sier opposisjonen at det er helt forkastelig at vi ikke lovfester at det skal v\u00e6re rektor som skal lede dette. Hvordan kan dette stemme? P\u00e5 den ene siden overstyrer vi kommunen og p\u00e5 den andre siden er det f\u00e6lt at vi ikke overstyrer mer. Et interessant poeng til slutt rundt dette med foreldremedvirkning: Hvis det er slik at en er helt avhengig av lekser for at foreldre skal f\u00e5 et forhold til skolen \u2013 m\u00e5 vi da ogs\u00e5 innf\u00f8re lekser i barnehagen for \u00e5 f\u00e5 til foreldremedvirkning?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-04"}
+{"label": "1", "text": "Som saksordf\u00f8rer nettopp gjorde rede for, er det to forhold som komiteen har v\u00e6rt spesielt opptatt av eller har merknader til. Det er for det f\u00f8rste kvinneandelen i ledende stillinger i staten, og det er dette med offentlighet rundt s\u00f8kerlistene til embetsstillinger. Fra v\u00e5r side vil vi si at det er alarmerende at det fremdeles utnevnes langt flere menn enn kvinner i ledende stillinger i staten. Som saksordf\u00f8rer gjorde rede for, har faktisk kvinneandelen g\u00e5tt ned i den perioden som vi n\u00e5 har sett p\u00e5 - dette til tross for at det var flere kvinnelige s\u00f8kere i 2003-2004 enn det har v\u00e6rt tidligere. Vi vet at kvinner i Norge b\u00e5de har en h\u00f8gre yrkesdeltaking og et h\u00f8gre utdanningsniv\u00e5 enn i de fleste andre land. Det skulle alts\u00e5 ikke skorte p\u00e5 kvalifikasjoner, skulle en tro. Vi h\u00f8rer ofte at forklaringa er at kvinner ikke s\u00f8ker ledende stillinger. Det rimer ikke n\u00e5r vi ser at det n\u00e5 er flere s\u00f8kere til ledende stillinger enn det har v\u00e6rt tidligere blant kvinner. Regjeringa har simpelthen et forklaringsproblem n\u00e5r en vet at m\u00e5let er 40 pst. kvinner i ledende stillinger innen 2006. Jeg ser at det ikke er moderniseringsministeren som sitter her, men jeg vil likevel utfordre den statsr\u00e5den som skal forsvare Regjeringa her, til \u00e5 se p\u00e5 hvordan dette m\u00e5let skal n\u00e5s. Er statsr\u00e5den forn\u00f8yd med den t\u00e5lmodigheten som regjeringspartiene i komiteen signaliserer? Arbeidet med likestilling m\u00e5 prioriteres h\u00f8gre fra Regjeringas side. Det blir for puslete dersom en sl\u00e5r seg til ro med at en g\u00e5r i rett retning, for det er s\u00e5nn som representanten Ola T. L\u00e5nke sa i en interpellasjonsdebatt i fjor: \u00abStaten er, enten den vil det eller ikke, et utstillingsvindu for resten av samfunnet, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder likestilling. Derfor har det offentlige et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 gi kvinner og minoritetsgrupper lederposisjoner. Staten m\u00e5 g\u00e5 foran og vise vei.\u00bb Nettopp dette sitatet fra Ola T. L\u00e5nke fikk meg til \u00e5 se litt p\u00e5 minoritetsbefolkningens plass i embetsverket. Derfor er min oppfordring at neste gang en kommer tilbake med en melding om embetsutnevnelser, m\u00e5 det ogs\u00e5 opplyses om hvordan det g\u00e5r p\u00e5 det omr\u00e5det. Det andre temaet komiteen har tatt opp, er offentliggj\u00f8ring av s\u00f8kerlister. Da Stortinget behandlet offentlighetsloven i forrige periode, gav stortingsflertallet, alle unntatt SV og Venstre, forvaltninga rett til \u00e5 unnta opplysninger om s\u00f8kere dersom s\u00f8kerne bad om det. Sivilombudsmannen hevder at ut fra de opplysningene han har, praktiserer forvaltninga bestemmelsene p\u00e5 en mer offentlighetsrestriktiv m\u00e5te enn det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re lovgivers mening. Det m\u00e5 det ryddes opp i. SVs mening har v\u00e6rt at s\u00f8kerlister i tilsettingssaker skal v\u00e6re offentlige, b\u00e5de av hensyn til likestilling og for at kvinner som er kvalifisert, skal n\u00e5 opp ved tilsetting i lederstillinger, men ogs\u00e5 for at tilsettinger p\u00e5 politisk grunnlag eller annet grunnlag som ikke t\u00e5ler innsyn, ikke skal skje. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at \u00abgutteklubben grei\u00bb- kulturen ikke finnes, i hvert fall et snev av den - i staten. Derfor mener vi at det b\u00f8r v\u00e6re en f\u00f8re var-holdning. Det skal v\u00e6re full offentlighet rundt s\u00f8kerlistene i tilsettingssaker. Dette var v\u00e5r mening da offentlighetsloven ble behandlet, og det er en holdning vi kommer til \u00e5 ta med oss n\u00e5r den nye offentlighetsloven kommer opp i Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Dersom Regjeringen i utgangspunktet hadde sagt at de av sikkerhetspolitiske \u00e5rsaker og av hensyn til forsvarspolitisk samarbeid i NATO \u00f8nsket \u00e5 fortsette \u00e5 kj\u00f8pe amerikanske fly, tror jeg veldig mange av oss hadde akseptert det, sett i et stort perspektiv. Det ble imidlertid valgt at man skulle ha en anbudsprosess, hvor man inviterte ulike leverand\u00f8rer av kampfly, selvsagt med lang levetid, til \u00e5 gi tilbud. Da er det ikke lenger et overordnet sikkerhetspolitisk sp\u00f8rsm\u00e5l, men et helt ordin\u00e6rt innkj\u00f8p. Det er i den sammenhengen vi har vurdert dette. Vi har hele tiden sagt at da m\u00e5 det v\u00e6re et ordentlig, reelt anbud \u2013 alle kort m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pne. Vi f\u00f8ler at den informasjonen som er gitt, ikke tilfredsstiller det Stortinget m\u00e5 ha seg forelagt for \u00e5 kunne trekke en fornuftig konklusjon. Jeg sendte et brev p\u00e5 vegne av v\u00e5r gruppe den 20. mai til forsvarsministeren, hvor vi bad om \u00aben oversikt over de utregninger som er foretatt og de resultater som har blitt presentert i forhold til konklusjonen og kostnader knyttet opp til anskaffelse og drift av JAS/GRIPEN og JSF. I denne sammenheng \u00f8nsker vi et talloppsett over konklusjonene, p\u00e5 en slik m\u00e5te at disse er sammenlignbare mellom regjeringens beregninger og tilbydernes beregninger.\u00bb Jeg mottok 4. juni et svar p\u00e5 dette fra departementet. Det er datert 2. juni, men jeg mottok det 4. juni. Det inneholder ikke de tabelloppsetninger det ble spurt om, b\u00e5de i brevet og tidligere. Jeg bad Gripen International om \u00e5 se p\u00e5 dette. Jeg har, etter at de fikk et par timer i dag morges, f\u00e5tt 14 punkter hvor Gripen International mener at forsvarsministerens fremstilling av saken inneholder feil og mangler. For \u00e5 si det slik: N\u00e5r det gjelder prisene, sammenligner man 24 milliarder kr med 18 milliarder kr, samtidig som man sier at den ene prisen, fra Lockheed Martin, er et slags \u00abguesstimate\u00bb \u2013 en slags gjetning, en slags forh\u00e5ndstro \u2013 mens den andre er en fast pris, garantert av en statsmakt. Det i seg selv medf\u00f8rer at det ikke er sammenlignbart. N\u00e5r man s\u00e5 skal beregne levetidskostnadene, tar man utgangspunkt i de to tallene og legger p\u00e5 prosenter. Da forst\u00f8rres selvsagt den eventuelle feilen som ligger der, ved at man sammenligner likt med ulikt. N\u00e5r det gjelder kostnadsbildet for levetidskostnader, skriver statsr\u00e5den: \u00abAnalyser av levetidskostnadene for JAS Gripen NG viser et kostnadsbilde som er i st\u00f8rrelsesorden 20\u201330 milliarder kroner st\u00f8rre enn for F-35 (identifisert til 145 milliarder kroner) i et 30-\u00e5rs levetidsperspektiv.\u00bb Vi har bedt om \u00e5 f\u00e5 en skjematisk oversikt over disse levetidskostnadene. Hvorfor i all verden kan ikke Forsvarsdepartementet legge det frem for Stortinget, slik at vi ser at det er hold i det? N\u00e5r man sier 20\u201330 milliarder kr, er man ganske romslig med analysene, s\u00e6rlig n\u00e5r det fremg\u00e5r av komiteens m\u00f8te i Sverige at det etter svenskenes mening er satt 78 milliarder kr for h\u00f8yt. Hvis svenskene bare hadde rett i halvparten av sin p\u00e5stand, ville JAS Gripen i realiteten v\u00e6rt billigere enn F-35. Det er slike ting vi gjerne ville kontrollere. S\u00e5 er det sagt at JAS Gripen ikke tilfredsstiller kravene. Det har, s\u00e5 vidt jeg vet, v\u00e6rt fire scenarioer i computere, i datamaskiner \u2013 \u00e9n i Link\u00f6ping i Sverige, hvor JAS Gripen bestod alle pr\u00f8ver, og s\u00e5 noen hemmelige i Norge, som er ukontrollerbare. For selv n\u00e5r JAS Gripen har bedt om \u00e5 f\u00e5 vite hvilken informasjon norske myndigheter har f\u00f4ret datamaskinene med, f\u00e5r de ikke vite det. Da er det helt umulig \u00e5 kontrollere om det er objektive simuleringer som er foretatt i Norge, eller om man har f\u00f4ret inn informasjon for \u00e5 f\u00e5 det \u00f8nskede resultat, nemlig det man har landet p\u00e5. Jeg spurte ogs\u00e5 i v\u00e5rt brev om tilbyderne kunne l\u00f8ses fra sitt taushetsl\u00f8fte overfor oss i Stortinget, eventuelt overfor oss som er underlagt taushetsplikt, slik at vi kunne f\u00e5 tilgang til noen av de informasjonene som tilbyderne, alts\u00e5 JAS Gripen International, har f\u00e5tt, men som de ikke kan viderebringe til andre. Det var liksom den siste kontrollen. Der f\u00e5r jeg blankt avslag fra departementet. \u00abDersom Fremskrittspartiets stortingsgruppe \u00f8nsker informasjon fra tilbyderne, kan disse selvsagt kontaktes direkte.\u00bb Det har vi gjort. \u00abTilbyderne kan etter v\u00e5rt syn frigi all informasjon de selv har eierskap til, men de kan ikke frigi graderte dokumenter de har mottatt fra oss som ledd i konkurransen.\u00bb S\u00e5 Stortinget er avsk\u00e5ret fra muligheten til \u00e5 kontrollere de mange p\u00e5stander som er kommet fra departementet, og det er det som er grunnen til at vi har kritisert et manglende beslutningsgrunnlag p\u00e5 objektivt grunnlag, og jeg synes det er trist at denne prosessen er g\u00e5tt s\u00e5 galt av skinnene de siste par \u00e5rene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Akademisk frihet er en samlebetegnelse p\u00e5 ideer som betoner tenkefrihet og ytringsfrihet, som er grunnleggende for s\u00f8king etter sann kunnskap og forst\u00e5else. Akademisk frihet er en grunnleggende rettighet for \u00e5 f\u00e5 en \u00e5pen samfunnsdebatt og dermed for \u00e5 ivareta viktige demokratiske prinsipper. Disse ideene er av helt grunnleggende betydning for en fri og uavhengig forskning. Prinsippet om akademisk frihet er, som representanten vet, nedfelt i universitets- og h\u00f8yskoleloven. Denne loven gjelder ikke for forskere i instituttsektoren og heller ikke for n\u00e6ringslivet. Det representantforslaget som det er vist til i sp\u00f8rsm\u00e5let, gikk ut p\u00e5 \u00e5 tydeliggj\u00f8re dette prinsippet ogs\u00e5 for forskere utenfor universiteter og h\u00f8yskoler. Dette er viktig, nettopp fordi prinsippet underst\u00f8tter demokratiet og bidrar til \u00e5 drive forskningen framover. Som en oppf\u00f8lging av representantforslaget, som ble behandlet tidligere i \u00e5r, har jeg bedt om og f\u00e5tt innspill fra Forskningsr\u00e5det til hvordan prinsippet om akademisk frihet kan nedfelles i deres generelle kontraktsvilk\u00e5r, som favner alle typer akt\u00f8rer som f\u00e5r tilskudd fra Forskningsr\u00e5det. Forskningsr\u00e5det foresl\u00e5r bl.a. at f\u00f8lgende passus skal inntas i deres kontraktsvilk\u00e5r \u2013 og jeg siterer fra deres forslag: \u00abPrinsippene om akademisk frihet m\u00e5, s\u00e5 fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett, gjelde for all forskning finansiert av Norges forskningsr\u00e5d (\u2026)\u00bb Innholdet i denne friheten foresl\u00e5s ytterligere presisert med vekt p\u00e5 ytringsfrihet og frihet i metodevalg. Forskningsr\u00e5dets innspill er n\u00e5 til vurdering i departementet. Det er et grunnleggende forskningsetisk prinsipp at forskningen skal v\u00e6re fri og uavhengig og ikke styres. Dette er viktig nettopp fordi det er helt avgj\u00f8rende at vi holder fram med en forskningskultur som v\u00e5ger \u00e5 utfordre det best\u00e5ende og kanskje ogs\u00e5 endre paradigmer. Samfunnet har dessuten behov for en felles forskningsbasert kunnskapsbase, og samfunnet m\u00e5 ha tillit til at kunnskapsutviklingen og oppfatningen av hva som er gyldig kunnskap, ikke styres av s\u00e6rinteresser. Oppdragsforskning er kjennetegnet ved at oppdragsgiver og oppdragstaker har inng\u00e5tt en kontrakt om utf\u00f8relse av et forskningsarbeid. Oppdragsgiveren bidrar som hovedregel til \u00e5 finansiere forskningen og formulere problemstillinger og har interesse i \u00e5 bruke resultatene. Oppdragsgiver har dessuten gjerne en formell eller faktisk rett til \u00e5 ut\u00f8ve en viss p\u00e5virkning av eller kontroll med prosjektet. Samtidig er det viktig for denne forskningen at den bevarer sin uavhengighet, b\u00e5de av hensyn til troverdighet og av hensyn til de langsiktige brukerinteressene. Kunnskapsdepartementets standardkontrakt for oppdragsforskning s\u00f8ker \u00e5 ivareta dette og har nedfelt at oppdragstaker ikke har ansvar for at oppdraget f\u00f8rer fram til en bestemt konklusjon. Standardkontrakten ivaretar ogs\u00e5 oppdragstakers rett til \u00e5 publisere forskningsresultatet. Jeg har n\u00e5 iverksatt et arbeid for \u00e5 forbedre standardkontrakten og gj\u00f8re den mer kjent. Allerede i forrige uke sendte jeg ut et brev til alle mine kollegaer i regjeringen der jeg gjorde dem oppmerksom p\u00e5 standardkontraktens eksistens og viktigheten av at det offentlige som oppdragsgiver ogs\u00e5 benytter denne. Og jeg vil understreke at det er spesielt viktig at offentlige oppdragsgivere legger til rette for fri forskning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Denne regjeringen vil at Norge skal f\u00f8re en streng, men rettferdig asyl- og innvandringspolitikk. For \u00e5 gj\u00f8re det er det en avgj\u00f8rende forutsetning at vi tenker helhet. En slik helhetlig tenkning har H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti n\u00e5 p\u00e5begynt gjennom budsjettbehandlingen. Det er avgj\u00f8rende at vi utnytter ressursene best mulig samlet sett. Regjeringen vil derfor effektivisere og forbedre hele asylkjeden fra ankomst via ID-arbeid, behandling i UDI og UNE, mottaksstruktur, utsending og bosetting. Utfordringene er imidlertid at vi overtar et system som har manglet oppf\u00f8lging og prioritering i for lang tid. Det sitter n\u00e5 rundt 5 000 mennesker \u2013 tidligere asyls\u00f8kere \u2013 som skulle v\u00e6rt sendt ut av landet, p\u00e5 asylmottak. De har ikke lenger lovlig opphold i Norge. Mange av dem blir sittende lenge i asylmottak, og det oppst\u00e5r et vesentlig misforhold mellom konklusjonen i asylsaken og kravet om utreise. Tidligere asyls\u00f8kere skal returneres enten gjennom assistert retur eller tvangsretur. Ut skal de uansett, og det m\u00e5 skje raskt etter vedtak. Dette er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 sikre asylinstituttets legitimitet og sikre asylinstituttet mot misbruk. N\u00e5r H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen har foresl\u00e5tt og f\u00e5tt medhold i Stortinget for en vesentlig \u00f8kning av ressursbruken p\u00e5 tvangsretur, gir det tydelige signaler om at det ikke skal l\u00f8nne seg \u00e5 trenere egen retur. Vi mener det ogs\u00e5 kan bidra til at flere reiser tilbake til hjemlandet gjennom ordin\u00e6r assistert retur. Jeg ber Stortinget merke seg at jeg ikke bruker begrepet frivillig retur, som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har brukt, for det skaper et misforhold til det som er realiteten. N\u00e5r man har f\u00e5tt avslag p\u00e5 asyls\u00f8knaden, skal man ut av Norge enten man vil eller ikke. Det er ikke frivillig om man skal returnere, men man kan f\u00e5 hjelp til \u00e5 returnere eller bli returnert ved tvang. Med det budsjettopplegget som vedtas i dag, vil ca. 6 700 personer som er i Norge ulovlig, bli sendt ut av landet ved bruk av tvang. Det er et rekordh\u00f8yt tall og viser at regjeringen leverer raskt ogs\u00e5 p\u00e5 asyl- og innvandringsfeltet. UDI blir ogs\u00e5 styrket i dette forslaget fra H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen og samarbeidspartiene i Stortinget. \u00d8kt saksbehandlingskapasitet og oppf\u00f8lging gir raskere saksbehandling og legger til rette for kortere opphold i asylmottak og raskere retur for dem som f\u00e5r avslag, samtidig som de som f\u00e5r opphold, raskere kan bosettes og integreres. Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre arbeider regjeringen for en gjennomgang av flaskehalser og utfordringer i asylkjeden samt ny mottaksstruktur. Det er en stor utfordring at de som venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 asyls\u00f8knaden sin avklart, oppholder seg p\u00e5 samme sted som de som allerede har f\u00e5tt beskjed om at de skal ut av landet \u2013 eller de som har f\u00e5tt beskjed om at de skal f\u00e5 opphold og bosetting og er klare for integrering i det norske samfunnet. En mer differensiert mottaksstruktur kan bidra til \u00e5 legge bedre til rette for b\u00e5de bosettingen, bosettingsarbeidet og integreringsarbeidet p\u00e5 den ene siden og en raskere og mer effektiv retur p\u00e5 den andre. Til slutt vil jeg peke p\u00e5 at det er et godt samarbeid mellom regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre om hvordan fremtidens asyl- og innvandringspolitikk skal bli. P\u00e5 tross av en del uenighetspunkter er jeg trygg p\u00e5 at vi vil finne godt sammen om l\u00f8sninger som b\u00e5de er innskjerpende p\u00e5 enkelte viktige omr\u00e5der, og som ogs\u00e5 tar h\u00f8yde for \u00e5 \u00f8ke vektleggingen p\u00e5 f.eks. barns interesser og rettssikkerheten til asyls\u00f8kerne.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Ljones p\u00e5stod vi beskyldte Regjeringen for \u00e5 v\u00e6re skyld i et ekstremt t\u00f8rr\u00e5r. Det er ikke riktig, og det var heller ikke noe ekstremt t\u00f8rr\u00e5r i fjor, men det var to t\u00f8rre m\u00e5neder. Det er en viss forskjell. S\u00e5 kom han med sp\u00f8rsm\u00e5l om tilskudd, st\u00f8tte til gasskraftverk. I dag er det slik at en kan produsere kraft basert p\u00e5 gass til en pris av 19\u201326 \u00f8re, dersom en ikke har ekstraordin\u00e6re, norske milj\u00f8krav. Det er alts\u00e5 ikke kostnadene med disse kravene som setter disse prosjektene i fare. Det hadde jeg jo selvf\u00f8lgelig regnet med at Regjeringen og regjeringspartiene n\u00e5 etter hvert skj\u00f8nte. Vi \u00f8nsker alts\u00e5 ikke \u00e5 gi noe tilskudd til bygging av gasskraftverk. Men, som jeg har sagt flere ganger f\u00f8r, dersom den norske regjering og det norske storting innf\u00f8rer ekstra strenge krav som medf\u00f8rer ekstra kostnader, m\u00e5 regjering og storting ta disse kostnadene, slik at vi f\u00e5r like rammevilk\u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Ja, n\u00e5r det gjeld det siste, NATO, f\u00f8ler eg p\u00e5 ein m\u00e5te at ting har endra seg litt. At eit fleirtal av SV gjekk inn for \u00e5 delta i NATO-operasjonen utan FN-mandat, er korrekt, men enkelte av oss var imot ei slik deltaking. N\u00e5 er det eit samla parti som sl\u00e5r fast \u2013 som \u00f2g R\u00f8sjorde kan f\u00e5 stemma for i dag, dersom han \u00f8nskjer det \u2013 at dersom Noreg skal delta i milit\u00e6re operasjonar, skal ein ha eit folkerettsleg grunnlag, for det er FN som er verdsorganisasjonen, ikkje NATO, som det kan verka som at R\u00f8sjorde trur. S\u00e5 til dette med struktur. Eg m\u00e5 innr\u00f8mma at forholdet mitt til Framstegspartiet sin struktur er f\u00f8lgjande: Til meir pengar ein f\u00e5r til Forsvaret, til betre forsvar f\u00e5r ein, n\u00e6rmast uavhengig av retning og struktur. N\u00e5r det gjeld Framstegspartiet sin politikk, kan ein sj\u00e5 p\u00e5 kva som skjedde p\u00e5 1990-talet. Korleis brukte ein pengane i Forsvaret? Jo, ein p\u00f8ste pengar inn til ting ein ikkje hadde bruk for. Derfor kjem ein n\u00e5 stikkande med noko som ein humoristisk kallar \u00abm\u00f8llposar\u00bb, men som er monalege feilinvesteringar. Me snakkar t.d. om 4\u00a0milliardar kr til fort. Dette er rett og slett ei sl\u00f8sing med pengar, og p\u00e5drivaren i dette opplegget har vore Framstegspartiet og R\u00f8sjorde. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 eg har tidlegare stilt det til R\u00f8sjorde \u2013 er nettopp dette: Kva for nye feil gjer han i dag? Dessverre trur eg at dei ikkje er f\u00e5. S\u00e5 m\u00e5 ein veta, og det veit \u00f2g forsvarskomiteen sin leiar, at det er umogleg for SV \u00e5 fremma s\u00e5 mange sv\u00e6re forslag \u2013 i forhold til sentrumspartia sine litt utydelege forslag \u2013 n\u00e5r ein ikkje sj\u00f8lv sit i komiteen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Det er tre \u00e5r siden SV behandlet SND Invest, og vi var enige om at dette burde vi selge. Det er ikke en ny sak som har dukket opp i forhandlingene. Grunnen til at vi ville selge SND Invest, var at det hadde en sentraliserende virkning. De fleste av engasjementene som SND hadde, var i sentrale str\u00f8k, og derfor \u00f8nsket vi \u00e5 avvikle SND Invest. Dessuten har ikke SND Invest g\u00e5tt inn i noen strategiske eierposisjoner. SND Invest har investert tilfeldig i en rekke selskaper og tapt en masse penger. De har ikke g\u00e5tt tungt inn og sagt at p\u00e5 det og det omr\u00e5det er det viktig at staten er eier. De har investert sm\u00e5 prosenter rundt omkring og str\u00f8dd det p\u00e5 forskjellige prosjekter. Jeg har med meg lista over SND Invests investeringer p\u00e5 innerlomma. Der st\u00e5r det bl.a. Tusenfryd, Royal Caribbean Cruise Line, NorgesTaxi, alts\u00e5 en rekke slike selskaper hvor det ikke er naturlig at staten skal sitte med sm\u00e5 eierposter. Det er mye bedre \u00e5 bruke pengene til distriktssatsing.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil gjerne f\u00e5 lov \u00e5 stilla f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l til olje- og energiministeren: \u00abDen norske stats oljeselskap, Statoil, selger ogs\u00e5 str\u00f8m, og har gjennom \u00e5 underby samtlige akt\u00f8rer i str\u00f8mmarkedet bidratt til \u00e5 senke prisleiet p\u00e5 energi. Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 redusere forbruket og hever elavgiften, og tror dette vil bedre markedet for alternativ, fornybar energi. Mener statsr\u00e5den, som er generalforsamling i Statoil, at det er akseptabelt at selskapet bidrar til \u00e5 \u00f8delegge for Regjeringens politiske m\u00e5lsettinger, eventuelt hva vil hun gj\u00f8re for at staten ikke \u00f8delegger for staten?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-10-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til landbruksministeren: \u00abArbeiderpartiet har i to \u00e5r gitt l\u00f8fter om at matvareprisene skal reduseres med 15\u201320 pst. Kj\u00f8ttprisene stiger stadig, og dette vil fortsette blant annet fordi Norsk Kj\u00f8tt har varslet betydelige pris\u00f8kninger. Mange forbrukere forventer at l\u00f8ftene om lavere matvarepriser innfris. Hvilke tiltak vil statsr\u00e5den iverksette, og n\u00e5r kan vi regne med lavere priser til forbruker?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt sagt mye interessant s\u00e5 langt i debatten, og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en stor grad av enighet i denne saken. Alle som har hatt ordet s\u00e5 langt, har interesse for mat, og det har ogs\u00e5 undertegnede og jeg tror de som kommer etter meg. Det er iallfall den erfaringen jeg har med mine kollegaer i komiteen. Jeg synes interpellanten tok opp mange interessante ting, bl.a. det \u00e5 f\u00e5 en egen stortingsmelding til behandling her i huset n\u00e5r det gjelder mat og den strategien man skal ha, for det ber\u00f8rer ganske mange departement. Det ber\u00f8rer Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet. Det ber\u00f8rer ogs\u00e5 N\u00e6ringsdepartementet, i og med at N\u00e6ringsdepartementet har ansvar for reiselivet. N\u00e5 er det jo slik at denne regjeringen har lagt fram en del strategier. Men problemet med strategier er at de ikke er gjenstand for behandling her i Stortinget \u2013 med andre ord: Stortinget f\u00e5r ikke sagt sitt om akkurat det. Det er ogs\u00e5 lagt fram en matpolitisk strategi og en reiselivsstrategi. Men s\u00e5 lenge vi ikke f\u00e5r det til behandling i Stortinget, blir det egentlig litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 en helhetlig oppfatning om den politiske strategien man skal ha. S\u00e5 er jeg ogs\u00e5 helt enig med representanten Eng, som trekker inn pris. Det er jo ikke s\u00e5nn at det bare er fokus p\u00e5 lav pris. Men det er klart det er fokus p\u00e5 pris n\u00e5r prisniv\u00e5et i Norge er s\u00e5pass mye h\u00f8yere enn det er i Sverige. Men s\u00e5 er det jo ogs\u00e5 s\u00e5nn at forbrukerne er villig til \u00e5 betale en langt, langt h\u00f8yere pris dersom kvaliteten er god. Vi ser p\u00e5 en rekke andre omr\u00e5der b\u00e5de innenfor mat og andre produkter at kvalitet og pris henger sammen, og at det er en stor grad av betalingsvilje. N\u00e5r man har en debatt om det temaet som interpellanten har tatt opp, er det jo p\u00e5 mange m\u00e5ter ogs\u00e5 en debatt om norsk landbruks framtid. Jeg tror man kommer til et punkt der norsk landbruk m\u00e5 ut i verden for \u00e5 konkurrere. Det frykter ikke jeg. Norsk landbruk har verdens beste produkter. Men s\u00e5nn som situasjonen er i dag, produserer man lokalt, og jeg mener at man ikke f\u00e5r utnyttet det potensialet som er innenfor norsk landbruk. Vi kan markedsf\u00f8re norsk landbruk og de produktene p\u00e5 en helt ypperlig m\u00e5te. Det vi vet om turister som kommer til Norge, er at de i hovedsak kommer for \u00e5 oppleve en ren og uber\u00f8rt natur. Akkurat det elementet kan man ogs\u00e5 bruke n\u00e5r det gjelder \u00e5 markedsf\u00f8re norske landbruksprodukter. Man gj\u00f8r det innenfor fiskerin\u00e6ringen. Man viser til at man holder til nesten oppe ved Nordpolen, at man har rent hav og fantastisk gode produkt. Fiskerin\u00e6ringen har klart det med glans, og jeg tror det er fullt mulig at ogs\u00e5 landbruksprodusenter av mat vil klare det samme. S\u00e5 blir det selvf\u00f8lgelig en overgang fra \u00e5 motta over 20 milliarder kr i st\u00f8tte direkte og indirekte. Men p\u00e5 ett eller annet tidspunkt m\u00e5 man t\u00f8rre \u00e5 ta den fighten og s\u00f8rge for at de som har mulighet til det, vil klare det. I den forrige interpellasjonen vi hadde, n\u00e5r det gjaldt krisen innenfor industri og n\u00e6ringsliv, sa statsr\u00e5den at det ikke er alle som kommer til \u00e5 overleve. Jeg tror heller ikke at alle b\u00f8nder kommer til \u00e5 overleve. Men jeg tror det vil v\u00e6re s\u00e5pass mange at man kan gj\u00f8re en skikkelig god jobb. N\u00e6ringsfraksjonen til Fremskrittspartiet var i Tyskland p\u00e5 Gr\u00fcne Woche og s\u00e5 det som var der. Det ble jeg faktisk inspirert av. Den standen Norge hadde der, var bra, men det kan gj\u00f8res mye, mye mer ut av det. N\u00e5r man s\u00e5 p\u00e5 hvor mye en del andre land og deres regioner la i det, har vi et stykke vei \u00e5 g\u00e5. Det man kan gj\u00f8re, er \u00e5 ha en skikkelig satsing. Man kan rett og slett f\u00e5 en guidet tur gjennom Norge n\u00e5r det gjelder mat. Da tror jeg det vil v\u00e6re viktig at norsk fiskerin\u00e6ring, som er en merkevare ute i verden, her spiller p\u00e5 lag, at man bruker det som en offensiv drahjelp. Da tror jeg det er fullt mulig \u00e5 s\u00f8rge for at man ogs\u00e5 f\u00e5r fokus p\u00e5 norske landbruksprodukter. Helt avslutningsvis: Jeg er glad for at det etter hvert er blitt fokusert p\u00e5 lokalprodusert mat rundt omkring i butikkene i Norge, for det tror jeg er framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er i utgangspunktet en sv\u00e6rt positiv sak vi behandler i dag. Vi har muligheten gjennom ny teknologi til \u00e5 skape en tryggere, sikrere og mer effektiv deling av viktig og n\u00f8dvendig informasjon i helsevesenet v\u00e5rt, og vi har muligheten til i en tid der pasientforl\u00f8pet er annerledes enn f\u00f8r og ofte finner sted i ulike virksomheter i helsevesenet, \u00e5 s\u00f8rge for at informasjonen f\u00f8lger pasientene p\u00e5 en sikrere m\u00e5te enn f\u00f8r. Likevel er det ikke til \u00e5 komme bort fra at denne debatten selvf\u00f8lgelig mye blir handlende om det vi er uenige om, som er graden av kontroll den enkelte innbygger skal ha over sine helseopplysninger. I SV er vi sv\u00e6rt kritiske til at sensitive opplysninger om v\u00e5r helsetilstand og v\u00e5re liv skal kunne deles i helsevesenet uten hver enkelt innbyggers aktive samtykke. Det handler om \u00e5 ta vare p\u00e5 noen grunnleggende prinsipper i v\u00e5rt helsevesen og i v\u00e5rt samfunn, og om hvordan vi behandler konfidensielle og taushetspliktbelagte opplysninger. Det blir s\u00e6rlig viktig \u00e5 ha en s\u00e5nn diskusjon n\u00e5r mer og mer av disse opplysningene finnes i elektroniske journaler som det er lett \u00e5 dele, men som dessverre ogs\u00e5 lett havner p\u00e5 avveie. V\u00e5rt syn er at det er mulig \u00e5 videref\u00f8re dagens krav til aktivt samtykke i ny pasientjournallov p\u00e5 en effektiv og ubyr\u00e5kratisk m\u00e5te. Vi er sterkt bekymret for at det \u00e5 snu hovedregelen fra et aktivt samtykke til et passivt samtykke, eller en reservasjonsrett, som jo er popul\u00e6rt i norsk politikk om dagen, er en rettighet som for veldig mange vil forbli en papirrettighet. Vi vet at allerede i dag sliter vi i helsevesenet v\u00e5rt med at mange rettigheter som folk har p\u00e5 papiret, er rettigheter som ikke er kjent for pasientene i praksis. Og terskelen for \u00e5 reservere seg vil sannsynligvis v\u00e6re h\u00f8yere enn for ikke \u00e5 gi et aktivt samtykke. S\u00e5 vi st\u00e5r sammen med Venstre og Senterpartiet om at kravet til informert samtykke i dagens lov skal videref\u00f8res i den nye loven. Legeforeningen ga en god illustrasjon p\u00e5 betydningen av det i h\u00f8ringene som komiteen hadde, der de viste til at dagens adgang til \u00e5 sperre opplysninger er lite brukt fordi terskelen for brukerne er h\u00f8y og folks kjennskap til regelen er d\u00e5rlig. Derfor \u00f8nsker vi oss ogs\u00e5 en klar hjemmel for adgangen til \u00e5 sperre s\u00e5nne opplysninger i den nye loven. Jeg tror at aktivt samtykke er noe vi som folkets tillitsvalgte ikke skal v\u00e6re s\u00e5 redde for. Aktivt samtykke bygger tillit, det legger til rette for en sunn prosess, og det kan v\u00e6re positivt for helsevesenet, som m\u00e5 ha en kritisk gjennomgang med seg selv om hvordan man behandler sensitive personopplysninger. Det kan v\u00e6re positivt for pasientene, som gjennom et aktivt samtykke bevisstgj\u00f8res rundt hvor mye viktig informasjon om oss helsevesenet sitter p\u00e5, og det er ikke minst viktig for samfunnet fordi v\u00e5rt samfunn trenger en stadig bevisstgj\u00f8ring rundt de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene om personvern. De opplysningene vi snakker om her, er ikke hvilke som helst opplysninger. Det er klart at vi alle er opptatt av at helsevesenet p\u00e5 en enklest mulig m\u00e5te skal ha tilgang til de opplysninger som er n\u00f8dvendige for \u00e5 gi oss n\u00f8dvendig behandling. Men i disse journalene st\u00e5r det mye om oss, om livene v\u00e5re og om v\u00e5re utfordringer og problemer som kan inneb\u00e6re en betydelig belastning for den enkelte om det kommer p\u00e5 avveie. Jeg synes at denne saken belyser noe som dessverre er en trend i Stortinget, og det er at Datatilsynet kommer med sv\u00e6rt klare r\u00e5d til oss som Stortinget ikke f\u00f8lger, og at personvernhensyn igjen og igjen kommer bak i rekken n\u00e5r viktige hensyn skal veies mot hverandre. Det vi ser, er en litt uvanlig allianse av Venstre p\u00e5 borgerlig side og oss og Senterpartiet p\u00e5 r\u00f8d-gr\u00f8nn side, men det er dessverre en vanlig allianse i personvernsp\u00f8rsm\u00e5l. Vi trives veldig godt med Venstre der. Problemet er at personvernpartiene ser ut til \u00e5 v\u00e6re i kronisk mindretall i denne sal.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg anerkjenner absolutt den problemstillingen. Det er viktig \u00e5 gi politiet de redskapene de trenger for \u00e5 bidra til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme p\u00e5 en s\u00e5 effektiv og god m\u00e5te som mulig. Samtidig tror jeg nok at en del i den gruppen, som jeg nevnte i mitt hovedsvar, vil v\u00e6re av en s\u00e5nn kategori at det \u00e5 bli innkalt, eller hentet i ytterste konsekvens, ikke n\u00f8dvendigvis bidrar til at dialogen mellom vedkommende og politiet blir spesielt styrket. Derfor er det nok viktig, tror jeg \u2013 s\u00e5 lenge hjemmelsgrunnlaget er som det er \u2013 at en i alle fall bruker den metoden som disse samtalene er, i s\u00e5 stor utstrekning som mulig. Politiet har et ganske vidt spekter av virkemidler for \u00f8vrig for \u00e5 komme i kontakt med denne gruppen. Men jeg er helt enig i at en m\u00e5 vurdere dette i tiden fremover, og om det er behov for \u00e5 se p\u00e5 om hjemmelsgrunnlaget b\u00f8r utvides. Men da m\u00e5 en ogs\u00e5 vurdere hvilke konsekvenser bruken av dette virkemidlet vil ha.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Komiteen har hatt kort tid p\u00e5 budsjettarbeidet, og jeg vil f\u00f8rst takke for godt samarbeid, som har gjort at vi har kommet godt i m\u00e5l med budsjettet. H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen satser p\u00e5 skole og utdanning og legger p\u00e5 den m\u00e5ten til rette for utvikling og vekst for dagens og framtidens velferdssamfunn. \u00abEducation is the cheap defense of nations\u00bb, sa Edmund Burke \u2013 og med denne regjeringens offensive satsing p\u00e5 utdannelse er vi i gang med \u00e5 bygge et godt forsvar for kommende generasjoner i Norge. Norge er et h\u00f8ykostland og i global sammenheng kan vi ikke konkurrere p\u00e5 pris, men p\u00e5 kvalitet og smarte m\u00e5ter \u00e5 arbeide p\u00e5. Regjeringen har som m\u00e5l \u00e5 skape et robust og mangfoldig n\u00e6ringsliv og \u00e5 gj\u00f8re norsk \u00f8konomi mindre oljeavhengig. Humankapitalen er Norges st\u00f8rste ressurs og utgj\u00f8r ca. 80 pst. av v\u00e5r nasjonalformue. Denne ressursen m\u00e5 vi utnytte enda bedre og f\u00e5 omsatt humankapitalen i mer verdiskapende innovasjon. Bill Gates har sagt: Jeg tror p\u00e5 innovasjon, og at m\u00e5ten man f\u00e5r innovasjon p\u00e5, er ved \u00e5 satse p\u00e5 forskning og \u00e5 l\u00e6re seg basiskunnskapene. Denne regjeringen gj\u00f8r nettopp det; den er tydelig p\u00e5 \u00e5 prioritere basiskunnskaper og realfag, og satsingen p\u00e5 forskning \u00f8kes med nesten en halv milliard kroner i forhold til Stoltenberg-regjeringens budsjett. For at vi skal f\u00e5 best mulig utbytte av v\u00e5r st\u00f8rste formue, m\u00e5 vi ha et godt utdanningstilbud i alle ledd \u2013 fra barnehage og grunnskole til voksenoppl\u00e6ring. Norge som kunnskapssamfunn er komplett avhengig av at elevene fra grunnskolen av f\u00e5r tilegnet seg kunnskap til \u00e5 mestre utfordringene de m\u00f8ter i yrkesutdanninger, studier og i arbeidslivet. Sist uke ble PISA-unders\u00f8kelsen presentert. Der holder vi noenlunde stand innen lesekunnskap, men dessverre gj\u00f8r elevene det d\u00e5rligere i matte og naturfag, og vi er dermed tilbake p\u00e5 niv\u00e5et i det som ble betegnet som \u00abPISA-sjokk\u00bb-\u00e5ret. Dette er ikke godt nok. Jeg vil si det s\u00e5 sterkt at verdiskapingen som vi er avhengig av, st\u00e5r og faller p\u00e5 realfagskunnskaper. Vi tar PlSA-resultatene p\u00e5 alvor. Det PISA m\u00e5ler, er kunnskapsniv\u00e5et i matematikk, naturfag og lesing, og der scorer norske elever d\u00e5rlig. Norske elever er omtrent p\u00e5 OECD-snittet i naturfag og matematikk, og scorer lavere i matematikk n\u00e5 enn for ti \u00e5r siden. Disse resultatene st\u00e5r ikke i noe rimelig forhold til ressursbruken. Aftenposten skrev nylig p\u00e5 forsiden: \u00abEtter ti \u00e5r, 66 prosent dyrere skole og 43 tiltak er PlSA-resultatene fortsatt middels.\u00bb Dette understreker behovet for en helhetlig realfagssatsing og m\u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 en offensiv m\u00e5te. Vi m\u00e5 ha vilje til \u00e5 sette det viktigste f\u00f8rst \u2013 det er det som er \u00e5 prioritere. For denne regjeringen er realfagskunnskap heldigvis et prioritert omr\u00e5de, noe budsjettet b\u00e6rer tydelig preg av. Fremskrittspartiet har store ambisjoner p\u00e5 elevenes vegne og er stolte over at regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer et budsjett som inneholder en mengde konkrete forslag som vil gj\u00f8re skolen bedre, og som fullt ut blir finansiert. Aristoteles sa at det fremste kjennetegnet p\u00e5 at man har ekte kunnskap, er evnen til \u00e5 l\u00e6re bort. Nettopp det \u00e5 legge til rette for ekte kunnskap hos l\u00e6rerne er viktig for denne regjeringen. I regjeringens l\u00e6rerl\u00f8ft styrkes etter- og videreutdanning med 300 mill. kr, noe som vil gi 750 flere l\u00e6rere mulighet til kompetanseheving enn det som Stoltenberg-regjeringens budsjett la opp til. Flere har p\u00e5pekt at mange l\u00e6rere som underviser i matte og naturfag, ikke har den n\u00f8dvendige faglige fordypningen i fagene. Derfor prioriterer vi \u00e5 gi etter- og videreutdanning i disse fagene. Realfagssatsingen skjer p\u00e5 bred front. Vi er glade for at regjeringen er tydelig, offensiv og praktisk i sine tiltak for \u00e5 f\u00e5 realfagskunnskapene opp p\u00e5 et niv\u00e5 som \u00abverdens rikeste land\u00bb kan v\u00e6re bekjent av: I etter- og videreutdanningen vil det legges s\u00e6rlig vekt p\u00e5 l\u00e6rere i matematikk og naturfag, de gode l\u00e6rerne skal bli enda bedre, det skal utarbeides en offensiv realfagsstrategi, de nasjonale sentrene i realfag vil f\u00e5 \u00f8kte midler og vi f\u00e5r en styrking av vitensentrene. Den virtuelle matematikkskolen og muligheten til \u00e5 ta fag p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 vil ogs\u00e5 bli sentrale tiltak. Det vil utvikles tettere kontakt med n\u00e6ringslivet gjennom Nasjonalt forum for realfag, og vi f\u00e5r en styrking av faglige krav til l\u00e6rere i skolen fra 2014. I tillegg kommer et \u00f8kt antall doktorgrader innen realfag og en merkbar \u00f8kning i n\u00e6ringsrelatert forskning. Blant en mengde gode tiltak for \u00e5 styrke skolen og l\u00e6rerne vil jeg ogs\u00e5 nevne satsingen p\u00e5 mentorordningen for nyutdannede l\u00e6rere. I dag er det faktisk slik at \u00e9n av tre nyutdannede l\u00e6rere slutter i yrket, og en bedre mentordning vil kunne gi disse en bedre oppf\u00f8lging og dempe praksissjokket som mange nyutdannede l\u00e6rere opplever. Norge trenger flere kompetente fagfolk innen ulike yrker. Vi vet at mange slutter i skolen p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 l\u00e6replass og fordi teorien oppleves for lite yrkesrelevant. For \u00e5 bedre utdanningen og f\u00e5 flere til \u00e5 fullf\u00f8re satser regjeringen p\u00e5 et yrkesfagl\u00f8ft: Bedre etter- og videreutdanning til l\u00e6rerne i videreg\u00e5ende skole, yrkesretting av teorifagene, \u00f8kt l\u00e6rlingtilskudd og et stimuleringstilskudd p\u00e5 50 000 kr til nye bedrifter som tar inn l\u00e6rlinger. Vi er ogs\u00e5 sv\u00e6rt tilfreds med at regjeringen gir ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn l\u00e6rlinger med s\u00e6rskilte behov. Regjeringen vil utvide praksisbrevordningen og \u00f8ker bevilgningen med 10 mill. kr. Dette er gode tiltak, som b\u00e5de vil forebygge frafall og sikre flere l\u00e6replasser. Jeg vil ogs\u00e5 gjerne understreke behovet for helhetlig tenking i skolepolitikken, og det er en tankegang som er gjennomg\u00e5ende i regjeringens budsjett: Realfagsl\u00f8ft, l\u00e6rerl\u00f8ft og andre kvalitetsfremmende tiltak, fleksible vekslingsordninger, bedre l\u00e6rlingordninger, \u00f8kt dialog og samarbeid med n\u00e6ringslivet og praksisretting \u2013 alt dette bidrar til \u00f8kt kvalitet i skolen. Vi vil f\u00e5 mindre frafall, flere kvalifiserte elever som blir motivert til \u00e5 bli dyktige fagarbeidere, akademikere og forskere. Dette igjen gjenspeiles i regjeringens \u00f8kte satsing p\u00e5 forskning og h\u00f8yere utdanning og i det s\u00e6rlige fokuset p\u00e5 ingeni\u00f8r- og realfagsstudier, innovasjon og n\u00e6ringsforskning. Innovasjon er en forutsetning for framtidens verdiskapende virksomheter. Norges verdiskapende n\u00e6ringer er kompetansebaserte, og dette vil bli enda sterkere i framtiden. Olje og gass, fornybar energi, maritim/offshore og marin, finans og IKT er verdidriverne som skal sikre framtidens velferdssamfunn. Dette er ulike bransjer, men alle har \u00e9n ting felles \u2013 de bygger p\u00e5 realfagskunnskap. Denne regjeringen prioriterer: Regjeringen foresl\u00e5r 50 mill. kr til modernisering av utstyrsparken i ingeni\u00f8rutdanningene. Det m\u00e5 til for \u00e5 sikre ingeni\u00f8rutdanning av h\u00f8y kvalitet og med relevans for arbeids- og n\u00e6ringslivet. Regjeringen bevilger penger til l\u00e6rerl\u00f8ft i stedet for kulturskoletime i skolefritidsordningen. Regjeringen bruker en halv milliard kroner mer p\u00e5 forskning enn Stoltenberg-regjeringen. Regjeringen har tydelige f\u00f8ringer i sine bevilgninger og satser p\u00e5 realfagene. Dette viser vilje og evne til en politikk for b\u00e6rekraft og verdiskaping. De r\u00f8d-gr\u00f8nnes KUF-budsjett inneholder kun gode \u00f8nsker \u2013 og ingen konkrete endringsforslag \u2013 og grunnen til dette kan v\u00e6re at de er forn\u00f8yd med det framlagte budsjettet. Det synes iallfall Fremskrittspartiet at det er veldig mange gode grunner til \u00e5 v\u00e6re! Jeg ser at taletiden min renner ut, s\u00e5 jeg m\u00e5 komme tilbake til kirkebudsjettet i et eget innlegg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Holm\u00e5s er veldig fokusert p\u00e5 dei s\u00e5kalla negative verknadene av alkohol. Det er klart at om det blir misbrukt, skaper det meste negative verknader og helseskadar. Det gjeld ikkje berre alkohol, det gjeld \u00f2g mat osv. Poenget er at alkohol er ei lovleg vare \u2013 det har han vore i hundre\u00e5r i Noreg. S\u00e5 lenge vaksne menneske nyt han, er det faktisk \u00f2g sv\u00e6rt mange positive ringverknader av alkohol. Han er kontaktskapande. P\u00e5 mange utestader er det heilt naturleg at det \u00f2g blir konsumert alkohol. Ein har \u00f2g forskingsresultat som tyder p\u00e5 at enkelte helseskadar blir reduserte ved bruk av alkohol, m.a. hjarteinfarkt osv. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Holm\u00e5s er: N\u00e5r ein fokuserer p\u00e5 dei negative verknadene, er det ikkje d\u00e5 riktig \u00f2g \u00e5 fokusere p\u00e5 dei positive ringverknadene av alkoholbruk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-04-04"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er vi ganske n\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re inne p\u00e5 en annen statsr\u00e5ds ansvarsomr\u00e5de, nemlig den overordnede klimapolitikken. Vi jobber i mitt departement hver eneste dag med \u00f8kt produksjon av fornybar energi, med \u00e5 utvikle en CCS-strategi som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen brukte 7 mrd. kr p\u00e5 uten \u00e5 f\u00e5 det p\u00e5 et godt spor. Vi jobber med energieffektivisering p\u00e5 norsk sokkel, og vi jobber med forskning og utvikling av ny og mer klimavennlig teknologi.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for svaret. Det var ei god statusframstilling utviklingsministeren gav av kva som er situasjonen no. Vi veit ogs\u00e5 at det kan bli ein flyktningkatastrofe i samband med ein eventuell krig mot Irak. Det finst pr. i dag fleire millionar flyktningar i Midtausten. Korleis planlegg Regjeringa i forhold til at krig mot Irak kan f\u00f8re til ein dramatisk auke av talet p\u00e5 flyktningar, og \u2013 rett og slett \u2013 bryr vi oss om kva slags politiske konsekvensar det kan f\u00e5 \u00e5 setje i gang ein krig, ikkje minst for flyktningane?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Det representanten tar opp, er et veldig viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er en betydelig utfordring i norsk skole. Vi ser av elevunders\u00f8kelsen at elevene selv rapporterer at det de er mest misforn\u00f8yd med i skolen, er at det er uro, og at uroen helt \u00e5penbart g\u00e5r ut over l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Det \u00e5 skape l\u00e6rere som har autoritet, uten \u00e5 v\u00e6re autorit\u00e6re, er en betydelig utfordring. Her m\u00e5 vi starte med l\u00e6rerutdanningen. I l\u00e6rerutdanningen har det \u00e5 lage trygghet rundt l\u00e6rerens rolle stor betydning for hvordan l\u00e6reren oppfattes i klasserommet. Det ser vi ogs\u00e5 av den omfattende evalueringen av l\u00e6rerutdanningen som vi n\u00e5 har hatt, alts\u00e5 NOKUS\u2019 gjennomgang, som vi n\u00e5 f\u00f8lger opp p\u00e5 ulike vis. \u00c5 styrke denne biten i l\u00e6rerutdanningen er et av de tiltakene vi n\u00e5 vurderer, simpelthen fordi det er n\u00f8dvendig. Dypest sett dreier dette seg om \u00e5 ha trygghet i l\u00e6rerrollen. Det \u00e5 gjenskape tryggheten og autoriteten til l\u00e6reren er noe av det som vi er opptatt av. Det vil si at l\u00e6rerstudenten gjennom l\u00e6rerutdanningen skal s\u00f8rge for at en f\u00e5r den faglige tryggheten som skal til for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere krevende situasjoner i en klasse. S\u00e5 har vi ogs\u00e5 mange omfattende fors\u00f8k \u2013 la meg understreke det \u2013 som det er opp til den enkelte skoleeier \u00e5 initiere. Der har vi b\u00e5de Olweus-programmet, PALS-programmet og andre programmer som dreier seg om \u00e5 lage systemer for ro og orden og bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8. Det er slik at vi fra departementets side har mange makrotiltak, men vi har ogs\u00e5 mikrotiltak. Utfordringen er hvordan dette h\u00e5ndteres p\u00e5 den enkelte skole. Det \u00e5 skape gode milj\u00f8er for l\u00e6reren og det \u00e5 skape trygghet rundt situasjonen i klasserommet er en veldig viktig bit av dette. Skoleledelse er i s\u00e5 m\u00e5te ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig. Det betyr at skolens ledelse og skolens eiere sammen m\u00e5 ta tak i dette i situasjoner hvor man har uro i klassen. Jeg tror ikke det finnes noen \u00abquick fix\u00bb for hvordan man gj\u00f8r dette. Vi har en skole med 620 000 barn, og vi har mer enn 100 000 l\u00e6rere i skolen. Det \u00e5 skape en klasseromssituasjon som gir trygghet for og inkludering av alle, er derfor sv\u00e6rt krevende med tanke p\u00e5 s\u00e5 mange situasjoner som skolen er oppe i hver eneste dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror at det har v\u00e6rt knyttet store forventninger til ordningen med uf\u00f8retrygd som l\u00f8nnstilskudd, som n\u00e5 har v\u00e6rt en fors\u00f8ksordning i ganske kort tid. ECON-rapporten som viser at det er mange forutsetninger som ikke har v\u00e6rt til stede for at dette skal lykkes, er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta p\u00e5 alvor. Derfor er den kritikken som kommer fra H\u00f8yre i dag, ganske forunderlig. Det er den regjeringen som H\u00f8yre var med og bestyrte, som har lagt f\u00f8ringene for denne ordningen. De erfaringene som har kommet fram etter ECON-rapporten, m\u00e5 tas p\u00e5 alvor og ses i en st\u00f8rre sammenheng. Det er ikke grunn til \u00e5 sl\u00e5 fast at vi skal utvide ordningen slik den er i dag, n\u00e5r s\u00e5 mange andre forutsetninger m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass for at den skal lykkes. Noe av det som den forrige regjeringen la fram, var begrensninger i forhold til n\u00e5r man hadde f\u00e5tt uf\u00f8retrygd, og at det heller ikke skulle v\u00e6re tidsbegrenset uf\u00f8retrygd. Det er kanskje slik at hvis du har g\u00e5tt p\u00e5 uf\u00f8retrygd lenge, er det vanskeligere \u00e5 komme tilbake til arbeidslivet enn hvis du har g\u00e5tt kort tid. Det er kanskje slik at hvis du er innvilget en tidsbegrenset uf\u00f8retrygd, er du i en situasjon der det kunne v\u00e6re mer hensiktsmessig med aktive tiltak i forhold til \u00e5 komme ut i arbeidslivet. Men jeg registrerer at den forrige regjeringen ikke mente at det var riktig. Da har vi faktisk behov for \u00e5 g\u00e5 gjennom dette skikkelig i forhold til de forskningsresultatene som n\u00e5 er p\u00e5 plass. Jeg har lyst til \u00e5 si litt om det, for jeg tror det er viktig \u2013 ikke bare hvis vi skal lykkes med \u00e5 f\u00e5 flere av dem som n\u00e5 er p\u00e5 uf\u00f8retrygd ut igjen i jobb, men ogs\u00e5 andre som st\u00e5r utenfor arbeidslivet. Disse forskningsresultatene peker p\u00e5 viktige ting, de peker p\u00e5 at veldig mange faktisk har manglende kompetanse i forhold til det arbeidslivet de skal ut i. Det nytter verken med plikt eller mulighet hvis man faktisk mangler den kompetansen som skal til. F\u00e5 av dem som lever p\u00e5 uf\u00f8retrygd, har spesielt god r\u00e5d eller ser seg i stand til \u00e5 ta risikoen ved \u00e5 ta opp studiel\u00e5n for \u00e5 skaffe seg den type kompetanse sj\u00f8l. Noen kan v\u00e6re i en slik situasjon, men det vil v\u00e6re et f\u00e5tall. Hvis man mener alvor med dette, m\u00e5 man selvf\u00f8lgelig ha et system som gj\u00f8r at man kan sikre den kompetansen som arbeidslivet ettersp\u00f8r. Man f\u00e5r ikke en jobb hvis ikke arbeidslivet ettersp\u00f8r den kompetansen man har. Det viser seg ogs\u00e5 at en del har helseproblemer som i utgangspunktet vanskelig lar seg kombinere med arbeid. I dag har man en debatt der det h\u00f8res ut som om de fleste av dem som er p\u00e5 uf\u00f8retrygd, egentlig ikke skulle ha v\u00e6rt det og egentlig ikke er s\u00e5 veldig syke. Det er nok slik at det er mange som har lyst til \u00e5 jobbe, men flertallet av dem har helseproblemer, som er grunnen til at de har f\u00e5tt uf\u00f8retrygd. Det gj\u00f8r at det vil v\u00e6re vanskelig, i hvert fall hvis det ikke er en veldig liten del man kombinerer med arbeid. Det \u00f8nsker SV skal bli mulig. Men det krever noe mer enn at man hever en pekefinger og sier at ja, n\u00e5 er det lov. Mange peker p\u00e5 at \u00f8konomi kan v\u00e6re et problem. Det er klart at hvis du taper penger p\u00e5 \u00e5 jobbe, er det vanskelig. Det er ogs\u00e5 et tema som man i forbindelse med stortingsmeldingen til h\u00f8sten er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 \u2013 hvordan man kan kombinere ulike typer ytelser og trygd med arbeid p\u00e5 en slik m\u00e5te at det l\u00f8nner seg \u00e5 arbeide. Det er flere ordninger i dag som er slik at hvis du har et lavt beregningsgrunnlag for ytelsen eller trygden i utgangspunktet, kan du veldig fort komme i en situasjon der sj\u00f8l en liten arbeidsinnsats medf\u00f8rer et stort \u00f8konomisk tap. De fellene er vi n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 bort. S\u00e5 litt til Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Der sier de ganske oppsiktsvekkende at alle trygde- og st\u00f8nadsmottakere skal ha plikt til \u00e5 delta med den resterende arbeidsevnen. Jeg \u00f8nsker meg i alle fall f\u00f8rst en avklaring n\u00e5r det gjelder \u00aballe trygde- og st\u00f8nadsmottagere\u00bb: Betyr det ogs\u00e5 landets alderspensjonister? Det kan se slik ut i forslaget, men jeg regner med at det kanskje ikke er tilfellet. Jeg sp\u00f8r ogs\u00e5 da: Hvordan skal denne plikten ut\u00f8ves, hvis det ikke er et arbeidsmarked der som stiller arbeidsplasser til disposisjon og er villig til \u00e5 ta imot denne arbeidskraften? Betyr det at folk, fordi de ikke f\u00e5r jobb, ogs\u00e5 skal st\u00e5 uten inntekt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Lyngstad knyttet sitt sp\u00f8rsm\u00e5l opp til ordet aktivitet, det kunne kanskje mer presist ha v\u00e6rt ut\u00f8velse. Og nettopp bruk av fritak fra aktivitet er for oss et veldig vidt og ekstremt t\u00f8yelig begrep. En innstramning, jeg vil heller si en likebehandling, beh\u00f8ver ikke \u00e5 bety at vi f\u00e5r noe verre. En likebehandling kan bety at alle har det like slapt, eller en likebehandling kan bety at alle f\u00e5r snevrere, mer rettvinklede grenser \u00e5 forholde seg til, alts\u00e5 et mindre rom for personlig skj\u00f8nn, synsing og troing rundt om i de mange kommuner, med de mange ulike faktorene som da settes i spill. Jeg vil vise til at siste del av denne fellesmerknaden g\u00e5r p\u00e5 og er en begrunnelse, og det st\u00e5r: \u00abFlertallet vil likevel peke p\u00e5 at det er en grense for omfanget av fritak og at det er viktig \u00e5 s\u00f8rge for at grensene for fritaksretten ikke utvannes slik at full fritaksrett i realiteten blir innf\u00f8rt. Dette ville i tilfelle velte intensjonen med faget.\u00bb Jeg velger \u00e5 tro at representanten Lyngstad ikke har lest hele merknaden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-31"}
+{"label": "0", "text": "S\u00e5 er dagen kommet for \u00e5rets begivenhet i farger hva ang\u00e5r justiskomiteen. De store ord, selvskrytet, skal fram, og vi skal vise hvor dyktige vi er. Det er en \u00e5rlig foreteelse, og det er selvf\u00f8lgelig viktig b\u00e5de som markeringssak og kanskje ogs\u00e5 for \u00e5 avklare og tydeliggj\u00f8re sine politiske st\u00e5steder. I s\u00e5 m\u00e5te b\u00f8r det v\u00e6re interessant for alle som er til stede. En utfordring etter mitt skj\u00f8nn er justissektorens posisjon i samfunnet. Slik jeg ser det, er justissektoren et av de b\u00e6rende elementene i et \u00e5pent demokrati som v\u00e5rt, og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 i andre demokratier som etterstreber \u00e5 ha det samme demokratiet som vi har, og som vi er veldig stolte av. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Greier vi \u00e5 f\u00e5 det til, og er det en realitet? Og da sp\u00f8r jeg meg selv: Har vi politi nok pr. i dag til \u00e5 gj\u00f8re de oppgavene vi gjerne vil skal bli utf\u00f8rt? Har vi en domstolskapasitet som er p\u00e5 det niv\u00e5et den b\u00f8r v\u00e6re? Har vi et fengselsvesen som er satt i stand til \u00e5 gj\u00f8re den jobben vi alle forventer? For sammenhengen mellom disse tre er lik kvaliteten p\u00e5 det totale tilbudet som justissektoren st\u00e5r for. Hvis det er et avvik mellom de forventninger vi har til disse tre, og realiteten, er ikke justissektoren den grunnsteinen den faktisk skal v\u00e6re, og det b\u00f8r bekymre flere partier enn Fremskrittspartiet. Vi ser jo av og til innslag fra land som ikke har v\u00e5re verdier og v\u00e5rt grunnleggende demokrati, og ser hvordan de sliter. Da er iallfall en bekymring fra min side at ogs\u00e5 her i landet, selv om vi har det veldig bra, har vi enn\u00e5 et stykke \u00e5 g\u00e5. Det er ting vi b\u00f8r bli vesentlig bedre p\u00e5, og vi har utfordringer som vi i fellesskap b\u00f8r se p\u00e5 og s\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se til beste for justissektoren og derigjennom til beste for landet og landets innbyggere. Det b\u00f8r v\u00e6re et overordnet m\u00e5l for hele komiteen. Jeg tror dessverre det ogs\u00e5 er et faktum at det i dag er et misforhold mellom dette. Vi kan selvf\u00f8lgelig politisk sett bortforklare virkeligheten, at vi mangler politifolk, vi sliter med soningsk\u00f8er, og vi sliter ogs\u00e5 fremdeles med restanser i forhold til domstolsvesenet. Selv om ting blir bedre, er vi alts\u00e5 ikke kommet til det niv\u00e5et der vi alle \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re. Det er en realitet som vi selvf\u00f8lgelig kan bortforklare politisk, men jeg tror at folk p\u00e5 utsiden av Stortinget faktisk gjennomskuer oss i st\u00f8rre grad enn det vi b\u00e5de liker og tror, og det er et alvorlig signal, som vi b\u00f8r ta med oss. Det som allikevel er gledelig, er jo at det i justissektoren som s\u00e5dan jobber fantastisk mange flinke folk, og det er kvalitet innen politi, innen kriminalomsorg, innen domstolene, innen konfliktr\u00e5dene. Det er fantastisk mange flinke folk som er ute og gj\u00f8r en jobb til beste for befolkningen og til beste for landet. De skal ha honn\u00f8r, og det er iallfall en av de tingene som jeg \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5peke herfra. En annen ting: Justissektoren best\u00e5r av mange sm\u00e5 ledd som kanskje ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig oppmerksomhet, og noe av det som jeg iallfall er stolt av, er den jobben som norsk politi gj\u00f8r i utlandet. Vi har alts\u00e5 norske politifolk som reiser ut til sv\u00e6rt utrygge deler av verden, og som bidrar der med \u00e5 skape tilsvarende organisasjoner som vi har her. Det er jo en av de tingene vi b\u00f8r v\u00e6re b\u00e5de stolt av og forn\u00f8yd med \u2013 at vi bidrar til ogs\u00e5 denne typen u-hjelp for \u00e5 hjelpe andre til \u00e5 bygge inn v\u00e5re verdier, slik at man p\u00e5 sikt, hvis nasjonen \u00f8nsker det, kan f\u00e5 demokrati av det merket som de nordiske landene har, som er veldig bra. Som sagt, jeg synes av og til at vi fokuserer for lite p\u00e5 enkeltmennesker som er ute og gj\u00f8r en kjempeviktig jobb for oss. Under finansdebatten sist p\u00e5pekte justisministeren at av og til var justisdebatter og andre debatter kanskje vel navlebeskuende, og det har han muligens rett i. Fattigdom er jo ogs\u00e5 et tema som er veldig interessant. Av og til har jeg inntrykk av at man sidestiller fattigdom med kriminalitet. Det er en beskrivelse som iallfall jeg vil ta avstand fra. Jeg tror s\u00e5gar at mange av oss i denne salen har forskjellig bakgrunn \u2013 jeg er sikker p\u00e5 at statsr\u00e5den er kjent med at folk har ulik bakgrunn \u2013 men det er jo ikke slik at man n\u00f8dvendigvis blir kriminell om man har hatt en vanskelig oppvekst eller kommer fra trange k\u00e5r. Jeg tror det er helt andre ting som ligger til grunn for det. Men det er selvf\u00f8lgelig viktig \u00e5 bekjempe fattigdom. Det er et m\u00e5l, og det b\u00f8r selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 v\u00e6re slik, innen rimelighetens grenser, at jo bedre folk har det, desto bedre b\u00f8r man v\u00e6re i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv og sine, og det b\u00f8r v\u00e6re en m\u00e5lsetting. Alkoholpolitikk er ogs\u00e5 et stridstema, som justiskomiteen tar h\u00f8yde for \u00e5 ta med i sine innlegg n\u00e5r vi har denne debatten. Det kommer vi sikkert til \u00e5 gj\u00f8re i dag ogs\u00e5. Av og til har jeg jo inntrykk av at man framstiller alkohol som \u2013 ja, jeg vet ikke hva slags ord jeg skal bruke herfra, jeg skal kanskje v\u00e6re forsiktig. Men hvis vi n\u00e5 tar inn over oss realiteten: Alkohol er alts\u00e5 en lovlig vare \u00e5 selge og nyte i Norge. Det vi er bekymret for, er vel misbruket. Det er vel det vi alle er bekymret for, og utfordringen v\u00e5r er \u00e5 finne balansepunktet mellom bruk og misbruk. Misbruk skal vi sl\u00e5 hardt ned p\u00e5, bruk er pr. i dag lovlig, og jeg har ikke registrert at den sittende regjeringen har kommet med noen store kreative endringer n\u00e5r det gjelder alkohollovgivningen her i landet. Det er ogs\u00e5 et paradoks etter mitt skj\u00f8nn at de partiene som kritiserer oss mest for v\u00e5r holdning, er de som legger til rette for \u00e5 skape et regime for dem som driver smugling til landet. De eneste som tjener p\u00e5 h\u00f8ye alkoholavgifter, er finansministeren og smuglerne her i landet. Men hvis det er en m\u00e5lsetting for Regjeringen \u00e5 ta vare p\u00e5 smuglerne, s\u00e5 \u00e6re v\u00e6re den for det. Det \u00f8nsker iallfall ikke vi \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e5 det overlater vi til de r\u00f8d-gr\u00f8nne, og der har de lyktes s\u00e6rdeles godt. Jeg tror ogs\u00e5 at hvis vi g\u00e5r litt videre og ser p\u00e5 de andre tingene som er utfordringer for oss, er det selvf\u00f8lgelig slik at politiet i dag sliter. Det er en realitet. Vi ser oppslag p\u00e5 oppslag p\u00e5 oppslag om at politiet sliter. De \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en jobb, men de f\u00e5r ikke ressurser til \u00e5 gj\u00f8re den. S\u00e5 kan komitelederen og andre etter hvert bortforklare realiteten. Men folk er nok sluere enn som s\u00e5, og for meg er det viktig \u00e5 forholde seg til virkeligheten. N\u00e5r det gjelder h\u00f8ringen i justiskomiteen, trodde jeg jo kriminalomsorgsfagforeningen ville v\u00e6re veldig imponert og forn\u00f8yd. Jeg oppfattet i hvert fall ikke det signalet under h\u00f8ringen da de p\u00e5pekte at det vi gj\u00f8r n\u00e5, er muligens bra, men det er likevel ikke korrekt. Det vi mangler, er flere lukkede plasser, og pr. i dag er ikke det noen prioritert oppgave for denne regjeringen, \u00e5 d\u00f8mme etter det budsjettet som er framlagt. N\u00e5r det gjelder framskutt pr\u00f8vel\u00f8slatelse, vil jeg g\u00e5 til det skrittet \u00e5 si at det justisministeren n\u00e5 har gjort, er at han har funnet opp en evighetsmaskin, man slipper folk tidlig ut, lar dem beg\u00e5 ny kriminalitet, komme tilbake i k\u00f8 og inn igjen. Evighetsmaskinen er oppfunnet. Jeg var ikke klar over at det var justissektoren som skulle gj\u00f8re det, men pr. definisjon har man etter mitt skj\u00f8nn faktisk greid det. Om det var en \u00f8nsket konsekvens, skal jeg la v\u00e6re usagt. Hva er s\u00e5 Fremskrittspartiets tiln\u00e6rming? Det er selvf\u00f8lgelig en \u00f8kt satsing p\u00e5 politiet, for vi mener at et av de beste virkemidlene n\u00e5r det gjelder forebygging, er \u00e5 satse p\u00e5 et \u00f8kt, synlig politi ute. Det er \u00f2g med p\u00e5 \u00e5 skape trygghet for vanlige folk og \u00e5 skape utrygghet for de kriminelle, og det er to m\u00e5l som for oss er viktige. Vi ser ogs\u00e5 behov for et investeringsbudsjett for politiet. Selv om jeg registrerte at komitelederen n\u00e5 skryter av at Regjeringen har prioritert, trodde jeg faktisk det var Politidirektoratet som skal foreta prioriteringen. Men det er mulig at vi har en differens i oppfatningen her. Oslo-politiet sliter utvilsomt, etter mitt skj\u00f8nn, men har ingen prioritet hos denne regjeringen. PST har utfordringer. Lukket fengselsplass er et problem, og domstolene er det. Det som iallfall er v\u00e5r ambisjon, er selvf\u00f8lgelig \u00e5 skape st\u00f8rre trygghet blant borgerne i dette landet. Det har de fortjent. De betaler faktisk for det. Gjennom skatteseddelen betaler vi inn en andel til fellesskapet, og vi forventer en del ting tilbake. Jeg m\u00e5 si, med respekt \u00e5 melde, at jeg tror at ganske mange av dem er skuffet n\u00e5r de opplever utrygghet, N\u00e5r de opplever kriminalitet i n\u00e6rmilj\u00f8et og ringer og ber om hjelp, s\u00e5 kommer de, hvis de har flaks, til en telefonsvarer. Eller ringer man p\u00e5 en fredag, kan man kanskje komme igjen p\u00e5 mandag, hvis man har en sak man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort noe med. Slikt er p\u00e5 mange m\u00e5ter etter mitt skj\u00f8nn ikke nasjonen Norge verdig. Man kan selvf\u00f8lgelig godt skryte av at man har lagt fram et godt justisbudsjett. Det kan godt hende det ligger en satsing her. Men hvis man ser p\u00e5 justisbudsjettet som s\u00e5dant, har det en styrking p\u00e5 ca. 2,2 pst. Selvf\u00f8lgelig g\u00e5r en del av det til n\u00f8dnettet, som er flyttet til en annen komite til behandling der. Men jeg har registrert at l\u00f8nnsveksten til neste \u00e5r er forventet \u00e5 v\u00e6re 4,5 pst., alts\u00e5 det dobbelte av den styrkingen som ligger inne i justisbudsjettet. Det er mulig at det er bra \u2013 for Regjeringen. Det er ikke bra for oss. Vi synes at dette, med all mulig respekt, er en smule pinglete. Det er muligens uparlamentarisk, men jeg tar sjansen. Jeg har som sagt registrert at man er opptatt av Oslo-politiet. Da synes jeg det er interessant \u00e5 p\u00e5peke at styrkingen til Oslo-politiet, som komitelederen var inne p\u00e5 i stad, er anslagsvis 60 mill. kr. Jeg lurer p\u00e5 om komitelederen har f\u00e5tt med seg hva overtidsbruken i Oslo-politiet er. Den er p\u00e5 ca. 60 mill. kr. S\u00e5 det dere har skrytt p\u00e5 dere, vil muligens betale overtidsregningen i Oslo \u2013 \u00abthat\u2019s it\u00bb. Hvis det er bra, s\u00e5 \u00e6re v\u00e6re dere for det. Vi synes det er rimelig d\u00e5rlige greier. Det er alts\u00e5 satsingen fra denne regjeringen. Jeg vil jo tro at det i disse f\u00f8rjulstider er fristende \u00e5 ty til han Benny i Julekalenderen, som sa: bob, bob \u2013 ikke sant? Og det vil jeg si n\u00e5r det gjelder satsingen deres. S\u00e5 en siste advarsel til komiteen. Under behandlingen av \u00e5rets budsjett har jeg v\u00e6rt bekymret for en utvikling som jeg oppfatter g\u00e5r i retning av \u00e5 fokusere p\u00e5 uenighet og ikke p\u00e5 enighet innad i komiteen i arbeidet fram mot budsjettet. Det er jeg bekymret for, og jeg vil advare mot det, og p\u00e5peke at vi i veldig stor grad er enige om det aller meste. Helt til slutt skal jeg ta opp v\u00e5re forslag og de forslagene vi har sammen med H\u00f8yre, og gi beskjed om at Fremskrittspartiet kommer til \u00e5 st\u00f8tte forslagene nr. 9 og 10, fra Venstre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vet at representanten Kristiansen fra H\u00f8yre besitter et h\u00f8yere niv\u00e5 enn dette. Jeg har p\u00e5 ingen m\u00e5te sidestilt det \u00e5 spille fotball med det \u00e5 tjenestegj\u00f8re i Forsvaret. Kristiansen trenger bare et kort dypdykk i Stortingets protokoller for \u00e5 sl\u00e5 fast at det han sa i stad, selvf\u00f8lgelig er helt feil. Men det er jo representantene for flertallet i komiteen samt forsvarsministeren som har presentert en rekke prinsipielle vurderinger og saklig funderte argumenter for hvorfor man ikke kan trekke paralleller mellom skole, politi og forsvar. Dette er en komplisert debatt. Det har ikke v\u00e6rt vilje til, verken fra Fremskrittspartiet eller representanten Kristiansen fra H\u00f8yre, \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 disse argumentene. Det er ikke lavm\u00e5l. Det er ikke hersketeknikker. Det er rett og slett \u00e5 v\u00e6re ydmyk overfor det som er et komplekst saksfelt, der vi i flertallet ikke f\u00f8ler samme behov for \u00e5 konkludere like bombastisk og helt uten basis i empiri fra Forsvaret som det mindretallet i komiteen gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Eg kan garantere at vi ikkje p\u00e5 individniv\u00e5 vil lagre eller registrere opplysningar om t.d. seksuell legning eller religi\u00f8se oppfatningar i eit sentralt register, slik det har vorte hevda i media og herfr\u00e5 at vi vil gjere. Vi foresl\u00e5r det ikkje, det er ikkje aktuelt. Men det eg derimot meiner er viktig, er at vi i ei anonym unders\u00f8king, som t.d. elevunders\u00f8kinga er, faktisk kan sp\u00f8rje elevar om dei vert mobba p\u00e5 bakgrunn av sin seksuelle legning f.eks., og ei rekkje andre sp\u00f8rsm\u00e5l. Elevunders\u00f8kinga er p\u00e5 mange m\u00e5tar ei arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8king for elevane. Blant dei som har vore opptekne av at sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering og mobbing skal stillast er Elevorganisasjonen, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigj\u00f8ring og andre. Men ut fr\u00e5 personvernomsyn og fordi det er heilt un\u00f8dvendig og feil, skal vi ikkje lagre den typen opplysningar i eit register.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-05"}
+{"label": "0", "text": "I lys av de globale signaler om sviktende matproduksjon og \u00f8kte matvarepriser virker det mot sin hensikt \u00e5 fortsette bruken av produksjonsbegrensninger i Norge. Man burde i et slikt verdensmarked gj\u00f8re som Fremskrittspartiet har tatt til orde for i alle \u00e5r, nemlig fjerne de produksjonsbegrensninger som hindrer norske b\u00f8nder i \u00e5 hente mer av sin inntekt fra markedet. Dagens landbrukspolitikk, elsket av denne regjeringen, er vel den st\u00f8rste enkeltfaktoren som f\u00e5r folk til \u00e5 r\u00f8mme bygdene. Kan det v\u00e6re i lys av den nye globale matvaresituasjonen at statsr\u00e5den har kommet p\u00e5 nye tanker om norsk landbrukspolitikk? Med en mer offensiv holdning overfor landbruket og den enkelte bonde, der produksjonsmulighetene p\u00e5 brukene blir fullt utnyttet, mener Fremskrittspartiet at behovet for passive st\u00f8tteordninger for landbruket blir overfl\u00f8dig. Vil statsr\u00e5den fjerne de produksjonsbegrensninger som mange b\u00f8nder blir utsatt for?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Ja vel. Da tror jeg at jeg trekker meg, og s\u00e5 kommer jeg tilbake senere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-04"}
+{"label": "1", "text": "I fjor h\u00f8st behandlet vi en stortingsmelding om evaluering av Reform 94. Den viste bl.a. at n\u00e5r det gjelder strukturbiten i videreg\u00e5ende skole, fungerer den godt, men det vi ikke har f\u00e5tt til, er selve innholdet i videreg\u00e5ende skole, vi har ikke f\u00e5tt til de endringene som vi \u00f8nsker, de endringene som er forutsatt i l\u00e6replanen. Denne stortingsmeldingen pekte p\u00e5 en del ting som m\u00e5 endres. Den pekte p\u00e5 at vi har et karaktersystem som medf\u00f8rer at vi f\u00e5r en feilfokusering i forhold til det som er m\u00e5let i l\u00e6replanene, den pekte p\u00e5 at l\u00e6reb\u00f8kenes form og den m\u00e5ten vi bruker l\u00e6reb\u00f8kene p\u00e5, ogs\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 hindre en utvikling, og s\u00e5 pekte den p\u00e5 organisering, selve m\u00e5ten \u00e5 organisere skoledagen og skole\u00e5ret p\u00e5. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir: Vil han ta initiativ for \u00e5 endre p\u00e5 disse forholdene, de tingene som vi vet hindrer den utviklingen som vi \u00f8nsker? Hvilke utspill kan vi regne med at statsr\u00e5den vil komme med i n\u00e6rmeste framtid for \u00e5 f\u00e5 til den innholdsreformen som vi forventer vi skal f\u00e5 i videreg\u00e5ende skole, og som er nedfelt i l\u00e6replanen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-04-12"}
+{"label": "1", "text": "D\u00e5 vi f\u00f8r jul hadde denne saka oppe, hadde vi ein runde p\u00e5 haldbarheita av forskingsrapportar og SAPRIN. Eg skal ikkje ta opp det no. Det siste som har kome, er faktisk at UNDP har gjort ei unders\u00f8king av veldig mange rapportar. Det interessante er at konklusjonen av den unders\u00f8kinga er at det er ingen samanheng mellom det \u00e5 liberalisere handelen og det at det blir vekst av det. Tvert imot \u2013 det blir konkludert med at der det blir vekst, er der ein har f\u00e5tt bygd seg opp sakte, men sikkert bak tollbarrierar. Dette er Noreg eit godt eksempel p\u00e5. Det \u00e5 liberalisere for mykje kan alts\u00e5 faktisk hindre vekst. Vi har iallfall f\u00e5tt det sl\u00e5tt fast. Derfor har vi \u00f2g teke det med i merknadene her. Ser vi p\u00e5 merknadene fr\u00e5 komiteen samla, synest eg vi har kome eit godt stykke i forhold til at Noreg skal bruke det vesle fnugget av demokrati vi har i Verdsbankens styre, til \u00e5 f\u00e5 dei til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 den rette vegen. Eg trur ikkje p\u00e5 nokon store omveltingar i Verdsbanken p\u00e5 kort sikt, men eg trur p\u00e5 at dersom vi klarar \u00e5 halde fast p\u00e5 den kursen som ein har gjeve uttrykk for i desse merknadene, og dersom Regjeringa representerer oss p\u00e5 ein fornuftig m\u00e5te, s\u00e5 vil det g\u00e5 den rette vegen. Ordf\u00f8raren for saka nemnde gjeld. I gamle Alta Sparebank hadde vi den gamle typen banksjef. Han spurde folk rett ut: Treng du eigentleg desse pengane? Er det ikkje berre for \u00e5 imponere sm\u00e5jentene med ein sv\u00e6r, flott bil at du \u00f8nskjer \u00e5 kj\u00f8pe deg ein bil? Oftast var det slik. Slike banksjefar er det slutt p\u00e5. Vi har f\u00e5tt heilt andre typar banksjefar som kanskje lurer folk til \u00e5 l\u00e5ne for mykje pengar. Der er eit av problema b\u00e5de med Verdsbanken og andre finansinstitusjonar og ulike gjeldsopphopingar at det er teke opp l\u00e5n p\u00e5 vegner av fattigfolk som ikkje ein gong var ute etter l\u00e5n, og heller ikkje hadde definert om dei hadde behov for l\u00e5n. Det er dei samme fattige folka som m\u00e5 li n\u00e5r tiltaka for \u00e5 drive inn desse midlane skal setjast i verk. S\u00e5 til ei sak vi har hatt oppe her f\u00f8r. Det er forskjell p\u00e5 gjeldslette med ein s og gjeldsslette med to s-ar!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-13"}
+{"label": "1", "text": "Statsministeren snakker om respekt og toleranse. Et sentralt punkt i forhold til respekt for minoriteter er at minoritetene selv m\u00e5 f\u00e5 definere sine behov og sine \u00f8nsker og f\u00e5 sette noen standarder for hva det er \u00e5 vise toleranse og respekt. I forhold til det sp\u00f8rsm\u00e5let som Sylvia Brustad tar opp om partnerskapsloven, har de homofile og lesbiske v\u00e6rt tydelige p\u00e5 sitt \u00f8nske om en likebehandling i forhold til ekteskap, enten gjennom partnerskapslov eller gjennom ekteskapsloven. N\u00e5r statsministeren framhever at ekteskapet etter hans syn b\u00f8r ha en positiv s\u00e6rstilling i lovverket, lurer jeg p\u00e5 om han kan gi en begrunnelse for det \u2013 da fortrinnsvis en begrunnelse som selvf\u00f8lgelig ikke er teologisk, men politisk. Og dersom det er slik at de homofile og lesbiske mener at dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l om menneskeverd, i hvilken grad mener statsministeren det er tolerant ikke \u00e5 godta en minoritets eget syn p\u00e5 det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror b\u00e5de representanten Aspaker og Stortinget for \u00f8vrig kan v\u00e6re trygg p\u00e5 at regjering og fagstatsr\u00e5d f\u00f8lger opp institusjonene gjennom de prosessene de n\u00e5 er inne i. Vi vil selvsagt p\u00e5 betryggende og korrekt m\u00e5te involvere Stortinget i eventuelle viktige fusjonsbeslutninger, som vi har gjort hittil. Da Stortinget vedtok budsjettet og deriblant de 50 mill. kr som var satt av til nettopp samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, l\u00e5 det i budsjettdokumentene en begynnelse til det som n\u00e5 er et bedre system for \u00f8konomisk oppf\u00f8lging av fusjonsprosessene enn det kanskje Universitetet i Troms\u00f8 og H\u00f8gskolen i Troms\u00f8 opplevde, for det var f\u00f8r vi fikk etablert denne strategien som en mer nasjonal satsing. Men jeg kan love representanten at vi siden det, ogs\u00e5 til institusjonene i nord, b\u00e5de har satt av og kommer til \u00e5 bevilge stimuleringsmidler nettopp til disse prosessene. Det kan v\u00e6re i form av stipendiatstillinger, og det kan v\u00e6re ulike former for st\u00f8tte, som alle vet at de n\u00e5 kan rapportere inn \u00f8nsker om i sine rapporteringsdokumenter til departementet. Jeg er opptatt av dette, reiser mye rundt selv og f\u00f8lger de ulike prosessene, men samtidig har vi en ganske viktig balansegang i forhold til institusjonenes autonomi. Det er autonome institusjoner med egne styrer som skal foreta de mer formelle vedtakene. Det er viktig for meg som statsr\u00e5d \u00e5 v\u00e6re klar p\u00e5 rollen min som overordnet nasjonal myndighet, som gjerne kan stimulere og motivere og komme med forslag, men det er alts\u00e5 styrene ved de enkelte institusjonene som skal ta de endelige og viktige formelle vedtakene. I den grad dette blir fusjonsvedtak, er det klart at det m\u00e5 behandles av Regjeringen. Representanten Aspaker var inne p\u00e5 arbeidsgruppen for handlingsrom, som i forrige uke leverte sin innstilling. Jeg vil jo karakterisere den rapporten p\u00e5 en helt annen m\u00e5te, for her har vi faktisk gjennom et veldig intenst, men grundig arbeid fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe f\u00e5tt en mye st\u00f8rre grad av felles forst\u00e5else for hvorfor det er et problem at man til tross for \u00f8kte bevilgninger til sektoren ikke opplever et \u00f8kt handlingsrom. Her er det mer enn nok av viktige oppgaver \u00e5 ta fatt p\u00e5, ikke minst for institusjonene selv, men selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 for meg og for Regjeringen. S\u00e5 jeg h\u00e5per at vi ved de prosessene som er n\u00e5, b\u00e5de kan f\u00e5 til en faglig styrket utdanning, som selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 inkluderer gode tilretteleggelser for desentralisert utdanning for \u00e5 opprettholde n\u00f8dvendige studiesteder, fordi geografien spiller en rolle, og som sagt ogs\u00e5 en god, desentralisert utdanning for b\u00e5de etter- og videreutdanning og for fagutdanning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil tro at helseministeren og jeg har sammenfallende syn med hensyn til at svangerskap kan unng\u00e5s p\u00e5 andre m\u00e5ter enn via aborter. Det er jo all mulig grunn til \u00e5 tro at de som lar seg sterilisere, gj\u00f8r det fordi de allerede har f\u00e5tt de barna de \u00f8nsker, og at de gjennom sterilisering \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli gravid p\u00e5 nytt. Dersom dette f\u00f8rer til at en rekke personer som \u00f8nsker \u00e5 la seg sterilisere, ikke blir sterilisert, er det rimelig \u00e5 anta at en del av dem vil kunne bli gravide, og at de dermed f\u00e5r u\u00f8nskede svangerskap \u2013 at abort rett og slett kan bli et alternativ, noe jeg oppfatter som sv\u00e6rt uheldig. Diskusjonen omkring grenseoppganger mellom medisinsk behandling og ikke-medisinsk behandling har f\u00f8rt til denne typen egenandeler. Men dersom konsekvensen av denne typen h\u00f8ye egenandeler skulle bli \u00f8kte aborttall, ser helseministeren det uhyre betenkelige i det, og at man kan ha som et virkemiddel lave egenandeler for sterilisering for \u00e5 hindre en slik utvikling?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-30"}
+{"label": "1", "text": "Eg h\u00e5par at representanten Fostervold har forst\u00e5ing for at det ikkje er alle omr\u00e5de ein kan komme inn p\u00e5 i eit femminuttarsinnlegg, men n\u00e6ringspolitikk er eit av dei omr\u00e5da som eg har jobba mest med og brenn mest for, og eg takkar for anledninga til \u00e5 svare p\u00e5 eit vesentleg sp\u00f8rsm\u00e5l. Det at vi no f\u00e5r ei fleirtalsregjering, er i seg sj\u00f8lv stabiliserande, og gjer det i seg sj\u00f8lv sikrare for n\u00e6ringslivet. At vi seier at vi skal arbeide ope, at vi skal ta imot innspel, at vi \u00f8nskjer konstruktive innspel fr\u00e5 opposisjonen velkommen, betyr ikkje at vi skal gjere det vi ikkje vil. Det betyr at gode argument tek vi imot, legg vi til grunn og gjerne lyttar til. N\u00e6ringslivet sj\u00f8lv etterlyser stabilitet. Det f\u00e5r dei med ei fleirtalsregjering. Men store delar av n\u00e6ringslivet etterlyser \u00f2g ein statleg politikk som spelar p\u00e5 lag med dei, ein meir offensiv politikk. Det gjeld kanskje spesielt n\u00e6ringslivet i distrikta. Det f\u00e5r dei med denne regjeringa, og det skal dei f\u00e5 dei neste fire \u00e5ra.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke Steinar Gullv\u00e5g for de gode ordene. Jeg vil ogs\u00e5 takke for at det har v\u00e6rt et s\u00e5 klart og tydelig engasjement fra tross alt s\u00e5pass mange som har v\u00e6rt til stede her i salen, med unntak av \u00e9n, fra Fremskrittspartiet. Det forundrer meg, jeg vil si litt om det etterp\u00e5. Men f\u00f8rst har jeg lyst til \u00e5 si at dette omr\u00e5det kommer vi til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 videre, og vi er mange som kommer til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 det videre. Jeg syns vi har f\u00e5tt en bra handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Det er morsomt at den tegningen som er p\u00e5 forsida av handlingsplanen, er laget av ei jente i Albania som tidligere statssekret\u00e6r Anne Rygg Pedersen fra Arbeiderpartiet og jeg m\u00f8tte da vi var p\u00e5 en antitraffickingkampanje i Tirana og Shkodra i fjor. Jeg syns i hvert fall det er viktig \u00e5 understreke at uansett hva slags virkemidler vi setter inn her, m\u00e5 vi aldri la noen av dem bli en sovepute. Vi trenger mange konkrete tiltak, vi trenger \u00e5 ettersp\u00f8rre dem og f\u00f8lge dem opp. Jeg tror ogs\u00e5 det er en risiko for at et lovforbud \u2013 som jeg har v\u00e6rt veldig skeptisk til \u2013 kan ende opp som en sovepute, hvis vi ikke s\u00f8rger for at det er et spekter av andre tiltak p\u00e5 plass. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 alltid v\u00e6re i dialog med prostituerte selv om hvordan de oppfatter b\u00e5de tiltakene som utarbeides, og hvordan de fungerer, og de holdningene som de f\u00f8ler at de m\u00f8ter fra samfunnets side. Det er jeg veldig opptatt av. Jeg er opptatt av at de retningslinjene som skal lages i bedriftene, ikke m\u00e5 v\u00e6re helt generelle. Det m\u00e5 settes ord p\u00e5 problemet, slik Marit Nybakk illustrerte det ved sitt innlegg \u2013 hun satte ord p\u00e5 noe som det egentlig er for f\u00e6lt \u00e5 klare \u00e5 forholde seg ordentlig til. Vi m\u00e5 f\u00e5 diskutert, som ogs\u00e5 Anette Trettebergstuen var inne p\u00e5, hvilke sanksjonsmuligheter vi skal ta i bruk. Det m\u00e5 i hvert fall opprettes en personalsak n\u00e5r det blir oppdaget at man bryter retningslinjene. Til Kristelig Folkeparti vil jeg si: Ja, vi samarbeider gjerne \u2013 veldig gjerne. Dette er et omr\u00e5de som vi ikke p\u00e5 noe som helst vis skal la det g\u00e5 partipolitisk prestisje i \u2013 her skal vi pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 effektive virkemidler. N\u00e5r det gjelder Fremskrittspartiet, er jeg veldig overrasket over den tilbakelente holdningen som de har. Fokuset er rettet mot dem som m\u00e5tte f\u00f8le seg mistenkeliggjort. Jeg ser at Fremskrittspartiet ikke er til stede her n\u00e5, men jeg skulle gjerne f\u00e5tt vite om de egentlig er for eller imot dette tiltaket. Det var helt umulig \u00e5 forst\u00e5 ut fra det som \u00d8yvind Korsberg sa. En fokusering med en inndeling i tvangsprostitusjon p\u00e5 den ene sida og frivillig prostitusjon p\u00e5 den andre er \u00e5 g\u00e5 rett i gr\u00f8fta. Det er en fokusering som er helt feil. Jeg syns at en politikk som ikke er offensiv verken mot fattigdom og forskjeller i verden, mot diskriminering av kvinner eller mot ettersp\u00f8rselsida n\u00e5r det gjelder kj\u00f8p av sex, viser at de rett og slett er tafatte i dette sp\u00f8rsm\u00e5let.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-14"}
+{"label": "1", "text": "S\u00e5 langt har det v\u00e6rt liten vilje til det. Selve krigssonen har v\u00e6rt totalt, hermetisk lukket, det har ikke v\u00e6rt noen observat\u00f8rer som har kunnet fortelle sant hva som har skjedd der, og alle krav om adgang har v\u00e6rt avvist. Det har v\u00e6rt noe adgang til leirene, men ikke den fullstendige adgangen, og framfor alt ikke adgang fra folk blir tatt til fange, til de kommer til leirene, som kan gi en garanti for at ingen forsvinner p\u00e5 veien. Alt dette har blitt nektet, trass i betydelig internasjonalt press. Dessuten vil jeg legge til at det er helt avgj\u00f8rende n\u00e5 at Sri Lankas regjering \u2013 etter at de har vunnet en milit\u00e6r seier over Tigrene \u2013 ogs\u00e5 vinner freden. Det kan bare skje hvis de skaper en inkluderende stat hvor alle tre folkegrupper \u2013 singalesere, tamiler og muslimer \u2013 f\u00f8ler seg som likeberettigede borgere i staten, og at det gis selvstyre til de tamildominerte, nord\u00f8stlige delene av landet. Skulle regjeringen vise seg \u00e5 v\u00e6re sjener\u00f8s p\u00e5 basis av milit\u00e6r seier, kan Sri Lanka ta viktige skritt framover. Er man ikke det, s\u00e5r man bare fr\u00f8 for nye konflikter i \u00e5rene framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-20"}
+{"label": "1", "text": "Utfordringane n\u00e5r det gjeld lesing, er store, og dei er etter kvart kjende. Vi er difor n\u00f8ydde til \u00e5 ta alvorleg b\u00e5de dei resultata vi har f\u00e5tt no, og oppl\u00e6ringa i lesing og skriving i \u00e5ra framover. Vi aukar timetalet i norsk, vi gjer eit betydeleg kompetanselyft, og fleire tiltak vil kome. Dette vil verte omtala i ei spr\u00e5kmelding og i fleire stortingsmeldingar som kjem. S\u00e5 til representantforslaget om sidem\u00e5l. I Soria Moria-erkl\u00e6ringa st\u00e5r det: \u00abSkriftkulturen er b\u00e6rebjelken i norsk samfunns- og kulturliv. Regjeringen vil peke p\u00e5 det verdifulle mangfoldet som ligger i det \u00e5 ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokm\u00e5l er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilk\u00e5r. Det er derfor s\u00e6rlig viktig \u00e5 sikre nynorsken gode utviklingsmuligheter.\u00bb Den noverande regjeringa byggjer sin politikk p\u00e5 prinsipp som det har vore brei politisk einigheit om. Eg oppfattar forslaget slik at det b\u00e5de omfattar grunnskulen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa. I samband med Kunnskapslyftet vart det gjort endringar i eksamensordningane, som vi vil kome tilbake til seinare. N\u00e5r det gjeld oppl\u00e6ringa i skriftleg sidem\u00e5l, meiner eg at s\u00e5 lenge vi har to likestilte skriftlege m\u00e5lformer i norsk, m\u00e5 det speglast av i oppl\u00e6ringa. Eg vil ikkje g\u00e5 inn for \u00e5 amputere norskoppl\u00e6ringa ved \u00e5 fjerne oppl\u00e6ringa i den eine skriftlege m\u00e5lforma i skulen. Det er gjennom \u00e5 lese og skrive begge m\u00e5lformene at elevane f\u00e5r utvikle ein allsidig spr\u00e5kkompetanse i norsk, som \u00f2g kjem dei til gode n\u00e5r dei l\u00e6rer andre spr\u00e5k. Det vil vise seg at ei slik allsidig oppl\u00e6ring som norske elevar m\u00f8ter, skaper ei spr\u00e5kleg forst\u00e5ing som gjer det enklare \u00e5 gi seg i kast med nye spr\u00e5k. Eg vil i samband med det vise til ei ekspertgruppe i Europar\u00e5det som har sett p\u00e5 spr\u00e5ksituasjonen i Noreg. Dei peiker p\u00e5 at Noreg har mange store fordelar: Vi har to skriftspr\u00e5k som alle l\u00e6rer, vi har mange minoritetsspr\u00e5klege som \u00f2g snakkar og skriv godt norsk, mange har sv\u00e6rt gode engelskkunnskapar - vi begynner tidleg med det - og vi har mange som kan andre fremmendspr\u00e5k. Dette er store fordelar som vi b\u00f8r utnytte, juble over og framheve snarare enn \u00e5 snakke ned. S\u00e5 viser ein til erfaringane fr\u00e5 fors\u00f8ka med valfritt sidem\u00e5l i vidareg\u00e5ande skule i Oslo som argument for \u00e5 fjerne b\u00e5de oppl\u00e6ringa i skriftleg sidem\u00e5l og eksamen. Andre har g\u00e5tt inn p\u00e5 desse problema, s\u00e5 eg vil berre seie at det \u00e5 fjerne oppl\u00e6ringa i skriftleg norsk sidem\u00e5l i norsk skule er ei djuptgripande avgjerd med store konsekvensar. Eg meiner det ville vere heilt uforsvarleg berre \u00e5 basere seg p\u00e5 eit avgrensa fors\u00f8k p\u00e5 nokre skular i Oslo. S\u00e5 trur eg at vi har nokre utfordringar i denne debatten. P\u00e5 dei fleste omr\u00e5de er det iallfall rimeleg einigheit om at auka kunnskap p\u00e5 eit felt gir betre grunnlag for haldningar og verdiar p\u00e5 det feltet. Men H\u00f8gre og Framstegspartiet har funne p\u00e5 ein s\u00e6reigen variant akkurat her, nemleg at mindre kunnskap i skriftleg sidem\u00e5l skal gi betre verdiar og haldningar p\u00e5 dette omr\u00e5det. Eg m\u00e5 seie at eg har til gode \u00e5 h\u00f8yre gode argument for at det p\u00e5 akkurat dette omr\u00e5det skal vere eit motsett forhold mellom kunnskap og haldningar enn det vi stort sett er einige om at det er p\u00e5 alle andre felt. Derimot trur eg kanskje at det av og til vert vist fram haldningar som kan problematisere dette og spele ei rolle her, f.eks. legg eg merke til at representanten Eriksen S\u00f8reide seier at nynorsk vert sidem\u00e5let for alle. Nei, nynorsk er faktisk ikkje sidem\u00e5let for alle, f.eks. har eg nynorsk som hovudm\u00e5l. Eg har hatt stor glede av den obligatoriske oppl\u00e6ringa i skriftleg bokm\u00e5l, som har bidrege til at eg ser p\u00e5 bokm\u00e5let som eit vakkert skriftspr\u00e5k som har bringa fram mykje flott litteratur, og som eg m\u00e5 seie er eit spr\u00e5k eg har vorte glad i og dessutan har hatt stor praktisk nytte av i livet ved sida av mitt hovudm\u00e5l, nynorsk. Eg trur det same i stor grad gjeld for dei som har bokm\u00e5l som hovudm\u00e5l og nynorsk som sidem\u00e5l. S\u00e5 legg eg \u00f2g merke til at representanten Schmidt seier at nynorsk har sett preg p\u00e5 landet \u00abp\u00e5 godt og vondt\u00bb. Eg skulle gjerne vite: Korleis har det \u00abp\u00e5 vondt\u00bb sett preg p\u00e5 landet? Eg oppfattar det slik at b\u00e5de bokm\u00e5l og nynorsk \u00abp\u00e5 godt\u00bb har sett preg p\u00e5 landet, og at vi i kombinasjonen av dei to skriftspr\u00e5ka har funne fram til ein politikk som har bidrege til mykje av det positive vi i dag kan seie om norsk spr\u00e5k. S\u00e5 har vi store utfordringar i begge hovudm\u00e5la i norskoppl\u00e6ringa. Eg er einig med representanten D\u00f8rum, som trekkjer fram det. Det skal vi jobbe med framover, og vi vil i v\u00e5r kome med bl.a. ei stortingsmelding om spr\u00e5k.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg aksepterer overhodet ikke noen antydning engang om innskrenkninger i taletiden n\u00e5r det gjelder utsettelsesforslaget, forslag nr. 1. Jeg vil be om at presidenten leser merknaden \u2013 da ville han ikke ha fremmet forslag om noen begrensning i taletiden. Jeg foresl\u00e5r at forretningsordenen legges til grunn n\u00e5r det gjelder forslag nr.\u00a01.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Som jeg sa i mitt innlegg, er det mange ting i det budsjettet som blir vedtatt i dag, som vi i Fremskrittspartiet ikke er forn\u00f8yd med \u2013 mange ting! Men det ville v\u00e6rt betydelig flere ting som hadde g\u00e5tt i definitivt gal retning hvis Arbeiderpartiet hadde f\u00e5tt klar bane rett inn i regjeringskontorene igjen. Jeg synes at det er litt bedr\u00f8velig at Arbeiderpartiet t\u00f8r ta den sv\u00e6rt offensive linjen som de n\u00e5 gj\u00f8r, bare ett \u00e5r etter at de selv satt i regjeringskontorene. Arbeiderpartiet har jo dominert regjeringskontorene i hele etterkrigstiden, og hva i all verden er det de siste \u00e5rene Arbeiderpartiet har \u00e5 skryte av, som er s\u00e5 fantastisk flott for norsk \u00f8konomi at vi skulle forte oss \u00e5 f\u00e5 Arbeiderpartiet tilbake til regjeringsmakt? Jeg kan ikke se hva det skulle v\u00e6re. Med den skatteiver, med den gl\u00f8d man har for \u00e5 sparke beina vekk under sm\u00e5 og mellomstore bedrifter som er hele b\u00e6rebjelken for norsk \u00f8konomi og for v\u00e5re arbeidsplasser, ville det v\u00e6rt langt mer uansvarlig. Jeg er enig med Hill-Marta Solberg i at det finnes ingen subsidi\u00e6r virkelighet. Vi er sv\u00e6rt klar over konsekvensene av de vedtak som blir fattet i dag, men vi er ogs\u00e5 sv\u00e6rt klar over hva som ville blitt konsekvensene dersom helt andre ting hadde blitt vedtatt. Derfor blir dette et valg mellom pest og kolera. Det er ikke et valg mellom det perfekte og det d\u00e5rlige, men vi har fors\u00f8kt gjennom de forhandlinger vi har v\u00e6rt gjennom, \u00e5 rette opp i hvert fall en del av de usosiale kuttene som l\u00e5 i Regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Jeg registrerer at mye av det Fremskrittspartiet har f\u00e5tt til, er Arbeiderpartiet enig i. De burde derfor v\u00e6re glad for at noen har tatt ansvar i stedet for \u00e5 l\u00f8pe fra det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en god dag. Vi skal b\u00e5de vedta en veireform og senere i dag vedta en jernbanereform. Det viser at vi p\u00e5 nesten 20 m\u00e5neder har f\u00e5tt gjort mye viktig n\u00e5r det gjelder \u00f8kte bevilgninger til vei- og jernbanesektoren, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder systemendringer \u2013 systemendringer som har v\u00e6rt etterlyst i lang tid, kanskje ikke fra r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere, merker jeg meg, men fra folk som jobber i veisektoren, og fra folk som jobber i jernbanesektoren. I Aftenposten \u2013 b\u00e5de f\u00f8r og etter stortingsvalget \u2013 var det mange nyhetssaker der folk som jobbet i veisektoren, var ute og p\u00e5pekte at det tar un\u00f8dvendig lang tid \u00e5 planlegge ting. N\u00e5r vi har kj\u00f8rt E6, E10, E18 og s\u00e5gar E105, har vi m\u00f8tt mange folk som jobber i Vegvesenet. De har stort sett hatt den samme historien: Ting blir stykkevis og delt, og det er manglende forutsigbarhet. Det var ikke kritikk mot egen organisasjon, men kritikk mot m\u00e5ten vi som politikere har organisert dem p\u00e5. Derfor har det v\u00e6rt viktig \u00e5 gj\u00f8re endringer. Jeg registrerer at en del av de r\u00f8d-gr\u00f8nne politikerne her i dag mener at ting egentlig var ganske bra. Det er da litt interessant \u00e5 lese f.eks. Aftenposten fra november i fjor, da representanten Rommetveit fra Arbeiderpartiet innr\u00f8mte at jo, det hadde g\u00e5tt for tr\u00e5tt under den forrige regjeringen. De hadde ikke v\u00e6rt t\u00f8ffe nok, de hadde ikke tatt skikkelige grep. Da er det litt rart at vi i salen i dag f\u00e5r h\u00f8re: Nei, det ble egentlig gjort de grepene som trengtes. Prosjektfinansiering var visst l\u00f8sningen. N\u00e5r vi vet at den l\u00f8sningen betyr at hvert veiprosjekt f\u00e5r sin egen post i budsjettet, og at en, hvis en skal gj\u00f8re en eneste endring, m\u00e5 tilbake til Stortinget for \u00e5 flytte penger fra en post til en annen, sier det seg selv at det ikke gir \u00f8kt framdrift i prosjekter. Andre forslag til alternativ har det ikke v\u00e6rt. Vi har alts\u00e5 en veireform uten et eneste alternativt forslag til stortingsmeldingen. Jeg tar det egentlig som et godt tegn n\u00e5r en er misforn\u00f8yd med at ting skjer, men ikke helt klarer \u00e5 sette fingeren p\u00e5 hvordan en mener ting burde v\u00e6rt gjort annerledes. Det \u00e5 lage gode veier, det \u00e5 ha god infrastruktur, det \u00e5 bygge god jernbane og gode sykkel- og gangstier er med p\u00e5 \u00e5 gi oss mobilitet i hverdagen. Det er med p\u00e5 \u00e5 gi folk muligheten til \u00e5 reise til og fra jobb, til og fra barnehage, skole og kulturtilbud p\u00e5 en god m\u00e5te. Det \u00e5 bygge gode bo- og arbeidsregioner er viktig for \u00e5 utvikle samfunn. For n\u00e6ringslivet betyr det at de f\u00e5r st\u00f8rre tilgang p\u00e5 arbeidskraft innenfor en viss reiseavstand. Det \u00e5 ha gode veier og god jernbane betyr at n\u00e6ringslivet f\u00e5r lavere transportkostnader. De f\u00e5r \u00f8kt fleksibilitet, og det gir oss \u00f8kt konkurransekraft. Dette har v\u00e6rt noen av de viktige tingene som vi har lagt vekt p\u00e5 n\u00e5r vi har sett p\u00e5 hvordan vi kan endre m\u00e5ten vi bygger og vedlikeholder vei p\u00e5 i dette landet. En del grep er allerede gjort: I statsbudsjettet for 2015 har vi, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, s\u00f8rget for at vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 vei reduseres for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange ti\u00e5r. Det \u00e5 vedlikeholde det vi allerede har, er en veldig viktig faktor for oss. For n\u00e5r vi reiser rundt i landet og m\u00f8ter folk, er det mange som sier at de gjerne vil ha en bedre E6 og en bedre E18. Men hvis adkomstveiene til hovedveiene ogs\u00e5 er d\u00e5rlige, fulle av hull og vinterstengte, hjelper det ikke \u00e5 spare et par minutter p\u00e5 hovedveiene hvis en bruker en halvtime mer enn n\u00f8dvendig p\u00e5 sideveiene. S\u00e5 det \u00e5 gj\u00f8re grep n\u00e5r det gjelder vedlikehold, er en del av den store satsingen. Noen har sagt at det nok hadde v\u00e6rt kjekkere \u00e5 klippe snorer enn \u00e5 vedlikeholde det vi har. Ja, det er nok en kultur som har levd lenge, men med dagens flertall er det en kultur som n\u00e5 er under endring. S\u00e5 sp\u00f8r vi oss selv samtidig: N\u00e5r vi skal bygge nye veier \u2013 fordi det gir oss enten bedre trafikksikkerhet, raskere framkommelighet eller en blanding av begge deler \u2013 hvordan skal vi s\u00f8rge for at det skjer p\u00e5 en bedre m\u00e5te? For et par \u00e5r siden kunne en i Teknisk Ukeblad se at det ofte tar ti \u00e5r \u00e5 planlegge nye veiprosjekter. Folk i Vegvesenet mener at dette kan halveres ved m\u00e5ten man organiserer det p\u00e5. Det synes jeg er en spennende utfordring. Rett etter regjeringsskiftet reiste vi til Vestfold for \u00e5 se p\u00e5 E18, som i mange \u00e5r, f\u00f8r regjeringsskiftet, hadde v\u00e6rt omtalt, bl.a. i Aftenposten i 2012, hvor det ble sagt at veiprosjektet mellom Sandefjord og T\u00f8nsberg kunne ferdigstilles raskere. Entrepren\u00f8rene bekreftet det, Vegvesenet bekreftet det, men ingen hadde egentlig fullmakt til \u00e5 g\u00e5 inn og bevilge ekstra penger til \u00e5 sette det i gang. De pengene kom med dagens flertall, og veien ble ferdig nesten et halvt \u00e5r f\u00f8r tiden \u2013 i tide til sommerferien. Det var ogs\u00e5 et viktig trafikksikkhetsprosjekt, for i l\u00f8pet av anleggsperioden var det over 100 ambulanseutrykninger til den veistrekningen, og det hadde v\u00e6rt tre d\u00f8dsfall. Ved \u00e5 bli tidligere ferdig, og ikke minst f\u00f8r den store sommertrafikken kom, fikk en gjort noe med det. Vi har v\u00e6rt p\u00e5 E18 og snakket med prosjektledere der om hvordan veistrekningene ble stykket opp i \u00e5tte\u2013ni parseller, og om hvordan en satt med masseoverskudd p\u00e5 den ene parsellen og visste det ville v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 ha det p\u00e5 neste parsell, men de hadde ikke fullmakt til \u00e5 ta det i bruk. Det er litt av de problemene vi har \u00f8nsket \u00e5 l\u00f8se. Det er litt av de tingene som gj\u00f8r at vi ser at n\u00e5r vi har \u00e5rlige bevilgninger i statsbudsjettet til Vegvesenet, n\u00e5r Stortinget sitter og vedtar hvor mye penger som skal g\u00e5 til planlegging, hvor mye som skal g\u00e5 til vedlikehold, hvor mye som skal g\u00e5 til investeringer, og vi m\u00e5 tilbake til Stortinget n\u00e5r vi skal gj\u00f8re endringer p\u00e5 dette, \u00f8nsker vi \u00e5 gi st\u00f8rre fullmakter til dem som faktisk skal gj\u00f8re jobben. Der er veiselskap en del av l\u00f8sningen. Noen sier at dette kunne en ordnet ved bare \u00e5 ha gjort om p\u00e5 Stortingets budsjettsystem. Ja, det kunne vi, men hvor lang tid hadde ikke det tatt hvis en skulle endret hele systemet for Stortinget? Noen sier at disse fullmaktene har Vegvesenet allerede. Det er litt rart i s\u00e5 fall. Hvorfor endte vi da opp som vi gjorde med E18 i Vestfold? Vi tror at de endringene vi gj\u00f8r, er fornuftige, naturlig nok. Noen sier at her blir det byr\u00e5krati, for en vil komme til \u00e5 ha parallelle organisasjoner i Vegvesenet og i veiselskapet. Nei, selvsagt vil en ikke ha parallelle organisasjoner. N\u00e5r en flytter ansvaret for E18 til veiselskapet, sitter ikke Vegvesenet og har sin egen organisasjon som skal f\u00f8lge med p\u00e5 hva veiselskapet gj\u00f8r. Da har en flyttet oppgavene og ansvaret, og da flytter en ogs\u00e5 behovet for folk. Det betyr at det er f\u00e6rre folk i Vegvesenet til den oppgaven, og s\u00e5 har en folk i veiselskapet i stedet. S\u00e5 er det en del folk som gir inntrykk av at dette veiselskapet vil ha mange hundre ansatte \u2013 500 ansatte, h\u00f8rer jeg fra noen. Ja, hvis det ble tilfellet med den portef\u00f8ljen, ville jeg ogs\u00e5 v\u00e6rt litt bekymret. Men jeg merker meg at det er prim\u00e6rt r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere som ser for seg mange lokale arbeidsplasser. Det veiselskapet som deres stortingsrepresentanter er imot, h\u00e5per de r\u00f8d-gr\u00f8nne politikerne allikevel \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass lokalt. Jeg tror de ser for seg at dette vil v\u00e6re et varig selskap, som ikke vil bli lagt ned ved regjeringsskifte en gang i framtiden. Det er bra. Men styret i veiselskapet ser for seg et tosifret antall ansatte, ikke tresifret. Det synes jeg er en veldig god holdning, for det vitner om et styre som ser for seg at en her skal ha en spisset, slank og effektiv organisasjon \u2013 ikke et svulmende byr\u00e5krati. Vi har sagt at vi skal gj\u00f8re endringer i m\u00e5ten vi krever inn bompenger p\u00e5. Ja, jeg vet det er mange her som er ute etter \u00e5 ta Fremskrittspartiet, og som FrP-er skulle jeg mer enn gjerne blitt kvitt bompengene, men der er ikke Stortinget per i dag. Da handler det om \u00e5 f\u00e5 til det nest beste, og det er \u00e5 s\u00f8rge for at takstene g\u00e5r ned s\u00e5 mye som mulig, fordi vi driver bomselskapene mer effektivt og f\u00e5r ned finansieringskostnadene. Det er ikke f\u00f8rste gang en snakker om en bomreform. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen snakket om det i 2013, og de snakket ogs\u00e5 om det i 2009, men det materialiserte seg aldri. N\u00e5, etter 20 m\u00e5neder, er den framlagt for Stortinget, klar til vedtak. Men det oppsiktsvekkende er jo at da er Arbeiderpartiet og Senterpartiet imot det viktigste virkemiddelet som vil gi lavere takster. P\u00e5 onsdag f\u00e5r jeg bes\u00f8k av en tidligere fylkesordf\u00f8rer fra Arbeiderpartiet, Tom Tvedt fra Rogaland. Han har ett krav n\u00e5r han m\u00f8ter meg, og det er lavere takst p\u00e5 Rogfast. Forresten, han har to krav: Han skal ogs\u00e5 ha lavere takst p\u00e5 E39. Nei, forresten, han skal visst ogs\u00e5 ha lavere takst p\u00e5 Nord-J\u00e6renpakken. Han skal ha lavere takster overalt, men hans stortingsrepresentanter uttrykker seg i dag negativt om en reform som gir lavere bompengetakster. Det b\u00f8r v\u00e6re en sammenheng mellom det partiene lover lokalt, og det de lover nasjonalt \u2013 det mangler n\u00e5 fra den r\u00f8d-gr\u00f8nne siden. Det har v\u00e6rt diskusjon om OPS. OPS er en gjennomf\u00f8ringsstrategi, og den blir tatt i bruk. Det er ingen ny gjennomf\u00f8ringsstrategi, som en del politikere gir inntrykk av i denne debatten. Det er en strategi som har v\u00e6rt brukt mange ganger over hele verden. Det er kanskje nytt for noen partier at det diskuteres igjen, men det er faktisk en strategi som har v\u00e6rt brukt mange steder, og stort sett med god erfaring. S\u00e5 har det v\u00e6rt en diskusjon om det er fornuftig at vi l\u00e5ner penger til et prosjekt n\u00e5r staten har s\u00e5 mye kapital allerede. I den OPS-strategien som vi har, skal ikke disse OPS-selskapene l\u00e5ne penger i lang tid. Men jeg synes det er litt rart n\u00e5r enkelte gir inntrykk av at n\u00e5r et OPS-prosjekt l\u00e5ner penger fra staten, blir det dyrt for staten. Men den samme gjennomf\u00f8ringsstrategien velger de samme partiene n\u00e5r en har andre bompengeprosjekter og bilistene skal betale hele regningen. Da gj\u00f8r det plutselig ikke noe at det er en kostbar m\u00e5te \u00e5 finansiere p\u00e5. Da er det helt greit. N\u00e5r andre tar regningen, er det ikke noe problem, men n\u00e5r staten f\u00e5r regningen, er det et kjempeproblem. Her er det ingen logikk. Og jeg registrerer at Arbeiderpartiet sier de er imot \u00e5 l\u00e5nefinansiere vei, men de har alts\u00e5 etablert 60\u201370 bomselskaper, nettopp for \u00e5 l\u00e5nefinansiere vei. N\u00e5 gj\u00f8r vi en endring p\u00e5 det. Vi samler dette i f\u00e5 selskaper, vi gj\u00f8r endringer i m\u00e5ten det er organisert p\u00e5, vi f\u00e5r ned kostnadene ved m\u00e5ten det er finansiert p\u00e5, og dermed kan vi ogs\u00e5 f\u00e5 lavere takster.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Det nytter ikke med m\u00f8te n\u00e5r Statnett, som er fagmyndighet p\u00e5 omr\u00e5det, sier at det m\u00e5 bygges gasskraftverk uten CO2-h\u00e5ndtering, og n\u00e5r NVE sier at de fra 2010 ikke kan garantere verken for forsyningssikkerheten eller for et normalt prisniv\u00e5 i fylket. Problemet er nettopp Regjeringens politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det. Flere av statsr\u00e5dens partikolleger i M\u00f8re og Romsdal \u2013 og til og med stortingsrepresentant Ola Borten Moe, if\u00f8lge Adresseavisen \u2013 har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 formulere dette oppropet mot Regjeringens eksisterende politikk. Arbeiderpartiets fylkesordf\u00f8rere i b\u00e5de M\u00f8re og Romsdal og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag sier at Regjeringens politikk er feilsl\u00e5tt. Problemet er kravet om rammebetingelser med hensyn til CO2-h\u00e5ndtering for \u00e5 rense avgassen. Det er ingen som tror p\u00e5 at det vil v\u00e6re mulig innen 2010. Til og med Statnett sier det. Det er et stort usikkerhetsmoment n\u00e5r det gjelder hvem som m\u00e5 dekke kostnadene. S\u00e5 lenge utbygger risikerer \u00e5 m\u00e5tte dekke dem, vil det ikke bli bygd gasskraftverk. Derfor m\u00e5 man komme p\u00e5 banen med en l\u00f8sning som gj\u00f8r at dette er realistisk. Vil Regjeringen ta til orde for \u00e5 endre Soria Moria-erkl\u00e6ringen p\u00e5 dette omr\u00e5det for \u00e5 hindre kraftkrise i Midt-Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-01-11"}
+{"label": "1", "text": "Vi tar ikke vare p\u00e5 kulturminner fordi det er s\u00e5 hyggelig med noe gammelt. Kulturminnevern er viktig for \u00e5 fortelle historien om oss, en historie som er n\u00f8dvendig for \u00e5 forst\u00e5 b\u00e5de n\u00e5tid og framtid. Det er historien om oss, enten vi kommer fra bygd eller by, har bakgrunn i landbruk, fiske eller industri, enten vi har tilh\u00f8rt overklassen med deres praktbygg eller arbeiderklassen p\u00e5 husmannsplasser og i sm\u00e5 stuer. Vi trenger \u00e5 ta vare p\u00e5 et representativt utvalg av kulturminner, ikke minst ogs\u00e5 kulturminner knyttet til v\u00e5rt samiske urfolk, v\u00e5re nasjonale minoriteter og v\u00e5re nye minoriteter \u2013 alts\u00e5 innvandrerne. I 2005 kom meldingen \u00c5 leve med kulturminner, som satte m\u00e5l fram mot 2020. Riksrevisjonen har g\u00e5tt igjennom disse og p\u00e5pekt at framdriften ikke har v\u00e6rt god nok. Den viktigste satsingen for \u00e5 n\u00e5 2020-m\u00e5lene har v\u00e6rt \u00e5 etablere ti bevaringsprogrammer. Siden oppstarten i 2007 er det utformet verneplaner, og et stort antall fredede kulturminner og kulturmilj\u00f8er er blitt satt i stand. Likevel er det mye som gjenst\u00e5r for \u00e5 n\u00e5 2020-m\u00e5lene. Det er \u00e5penbart behov for \u00f8kt \u00f8konomisk innsats, og det er komiteen enig i i en merknad. Frivillige organisasjoner gj\u00f8r en stor innsats p\u00e5 kulturminnefeltet. De st\u00e5r ikke bare for det helt n\u00f8dvendige engasjementet, men de st\u00e5r ogs\u00e5 for mye faglig kunnskap p\u00e5 mange omr\u00e5der hvor det ikke ellers er s\u00e5 mye kunnskap. P\u00e5 h\u00f8ringen ble det p\u00e5pekt en pussig ting, syns vi, at det ikke gis midler til rullende kulturminner \u2013 de eldste bilene \u2013 som mange har et stort engasjement for. Vi f\u00e5r den litt underlige situasjonen at det som er satt opp for \u00e5 verne bilen \u2013 garasjen \u2013 blir verneverdig og kan f\u00e5 tilskudd, men ikke bilen. Det er en urimelighet som Milj\u00f8verndepartementet og riksantikvaren b\u00f8r se n\u00e6rmere p\u00e5 n\u00e5r det ellers n\u00e5 er blitt oppmykninger i hva det kan bevilges penger til fra Kulturminnefondet. N\u00e5r det gjelder verdensarv, st\u00e5r det i meldingen at regjeringa ikke planlegger nye nominasjoner. Samtidig etterlyses samisk verdensarv i den nye verdensarvpolitikken. Fra Sametinget er det p\u00e5pekt at det p\u00e5 Mortensnes, som er det st\u00f8rste gravstedet som har v\u00e6rt lengst i bruk i hele Europa, kan inng\u00e5 i et samisk verdensarvomr\u00e5de, som ogs\u00e5 dekker villreinjakt. Komiteen peker p\u00e5 at nomineringen av Mortensnes ikke m\u00e5 stoppes ut fra at man ellers ikke har planlagt nominasjoner. Opposisjonen fremmer fire forslag som jeg gjerne vil kommentere. Det f\u00f8rste er at de foresl\u00e5r skattefradrag. Det er vi jo vant til. Fremskrittspartiet fremmer jo n\u00e5 skattefradrag for alle form\u00e5l unntatt fagforeningskontingent. Generelt sett er vi tilhengere av et bredt skattegrunnlag med f\u00e5 skattehull og en lav skatteprosent. N\u00e5r det gjelder vedlikehold av fredede bygg, tror vi i tillegg at dette vil f\u00f8re til et stort byr\u00e5krati, siden fradraget jo ikke skal g\u00e5 til standardheving, men kun til vedlikehold. I tillegg er skattefradrag en fordel som kommer dem til gode som har gode inntekter og h\u00f8y skatt. Mange eiere av fredede bygg vil ikke ha noen som helst fordel av et skattefradrag. Det er derfor riktigere \u00e5 satse p\u00e5 tilskudd for \u00e5 dekke merkostnadene ved \u00e5 ta h\u00e5nd om et fredet bygg. Opposisjonen fremmer ogs\u00e5 et forslag om gjenoppretting av Kulturminnefondet, et fond som ble avviklet i 2013 og erstattet med en bevilgning. Det f\u00f8rte til, if\u00f8lge Kulturminnefondets direkt\u00f8r, at man fikk 6 mill. kr mer til Kulturminnefondets form\u00e5l. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r at staten skal ta ansvaret for arkeologiske utgravinger, og H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti foresl\u00e5r i en litt kryptisk formulering at regjeringa skal utrede en modell som gir bedre balanse mellom beslutningen om utgraving og kostnader og finansiering av denne. Det er nettopp det som er problemet. Det kan v\u00e6re mange forhold knyttet til utnyttingen av en tomt, ett av dem kan v\u00e6re behovet for arkeologiske utgravinger. Staten har neppe ubegrenset \u00f8konomi til \u00e5 foreta utgravinger alle mulige steder der det kan v\u00e6re fornminner. Det vil da v\u00e6re behov for en prioritering. Jeg tror nok at mange utbyggere heller vil tenke seg \u00e5 ta kostnadene knyttet til tomta sj\u00f8l enn \u00e5 st\u00e5 i en statlig k\u00f8. Jeg kan vanskelig tenke meg at en E18-utbygging eller bygging av et varehus for IKEA blir utsatt i ti \u00e5r fordi de skal st\u00e5 i en k\u00f8 for prioritering av en statlig arkeologisk utgraving. For mindre private foretak fins det allerede i dag st\u00f8tteordninger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Det kom et par sp\u00f8rsm\u00e5l til meg som jeg gjerne vil oppklare. Vi har i dag et tollbasert vern, som stort sett beskytter oss n\u00e5r det gjelder de fleste norskproduserte landbruksvarer. Men vi b\u00f8r innenfor det tollbaserte vernet etablere en konkurranse i Norge. Landbrukssektoren omfattes ikke av konkurranselovgivningen. Det er tillatt med pris- og markedssamarbeid. Hvis vi i hvert fall lot konkurranselovgivningen gjelde internt i Norge, ville ogs\u00e5 denne sektoren bli omfattet av tilbud og ettersp\u00f8rsel og konkurranse og utvikle robusthet. S\u00e5 til dette med ren mat. Her er det ikke noe enten\u2013eller. Det er klart at Norge ogs\u00e5 m\u00e5 ha spesialiteter og jobbe med det i tr\u00e5d med verdiskapingsprogrammet osv. Men dette l\u00f8ser ikke norsk landbruks problemer. Det kan ikke v\u00e6re et enten\u2013eller, men et b\u00e5de\u2013og, slik at vi g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd b\u00e5de med bulkprodukter og spesialiteter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes kanskje noe av debatten har v\u00e6rt preget av at man h\u00f8rer det man vil h\u00f8re i andres innlegg. Det er ingen av de r\u00f8d-gr\u00f8nne i denne diskusjonen som har sagt at ikke vurdering er viktig. Vi har hatt en s\u00e6rlig innsats n\u00e5r det gjelder vurdering. Vi igangsatte i 2010 en fire\u00e5rig satsing p\u00e5 Vurdering for l\u00e6ring \u2013 det er en oppf\u00f8lging av prosjektet Bedre vurderingspraksis, som ble avsluttet i 2009 \u2013 fordi norsk skole har hatt en svak vurderingspraksis. En svak vurderingspraksis betyr at man f\u00e5r diffuse og uklare tilbakemeldinger, og at elevene ikke vet hva de skal jobbe med for \u00e5 mestre bedre. Og det er demotiverende i tillegg. Noe av det vi vet motiverer, er at man f\u00e5r noen utfordringer som gj\u00f8r at man m\u00e5 strekke seg litt ekstra, enten det er elever som sliter med ulike fag og oppgaver p\u00e5 skolen, eller det er elever som l\u00f8ser dem p\u00e5 null komma niks. Alle trenger den typen utfordringer. Hoveddiskusjonen i denne karakterdebatten dreier seg ikke om hvorvidt karakterer skal innf\u00f8res for \u00e5 gi elevene tydelige tilbakemeldinger eller ikke, men det dreier seg om at karakterer gir for utydelige tilbakemeldinger og for liten beskjed og til dels ingen beskjed for mange elever om hva man faktisk skal jobbe med for \u00e5 komme seg videre. Vi vet fra forskning hva det er som gj\u00f8r at man kan l\u00e6re mer og utvikle seg videre: at man forst\u00e5r hva som forventes at man f\u00e5r tilbakemeldinger om kvaliteten p\u00e5 det man presterer at man f\u00e5r klare r\u00e5d om hvordan man kan forbedre seg at man er i stand til \u00e5 vurdere sin egen innsats og sin egen utvikling Dette vet vi er det som skal til for \u00e5 vokse. \u00c5 ha tallkarakterer i ungdomsskolen handler ikke n\u00f8dvendigvis om \u00e5 gi tilbakemeldinger for at man skal forbedre seg, det handler om \u00e5 ordne k\u00f8en til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, fordi mange \u00f8nsker et karakterbasert opptak til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. S\u00e5 er det en del p\u00e5stander i debatten. Det er klart at n\u00e5r Svein Harberg har tvillinger, kan han sammenligne hvordan to unger f\u00e5r tilbakemeldinger. Men med en s\u00e5pass d\u00e5rlig vurderingskultur er det jo like trolig at tvillingene hadde f\u00e5tt samme treeren eller samme fireren eller samme femmeren, fordi vurderingskulturen i utgangspunktet er d\u00e5rlig, og dermed gir det d\u00e5rlig informasjon. Dermed er det ogs\u00e5 s\u00e5nn at verken livet, arbeidslivet eller l\u00e6ringslivet er en quiz. Vi trenger mer innsikt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 begynne med \u00e5 si \u2013 i forbindelse med statsministerens siste svar \u2013 at EU nettopp har avvist Tobin-skatten. I et intervju i The Guardian sier EU-kommisjonens leder, Romano Prodi: De to pilarene i en nasjon er sverdet og mynten, og vi har skaffet oss begge. EU holder p\u00e5 \u00e5 utvikle en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk med en felles EU-h\u00e6r og en felles valuta, alts\u00e5 de to kjennetegnene p\u00e5 en nasjon, if\u00f8lge Prodi. Det som forundrer meg, er at stortingsflertallet, som hvis det hadde v\u00e6rt opp til dem, hadde sendt s\u00f8knaden p\u00e5 dagen hadde det ikke v\u00e6rt for den store EU-motstanden, ikke problematiserer denne utviklingen. Integrasjonen mot en politisk union, mot et Europas forente stater, g\u00e5r i kjempefart, og med de sm\u00e5 stegenes tyranni \u2013 p\u00e5 samme tid. Nice-traktaten \u00e5pner for flere flertallsavgj\u00f8relser, overf\u00f8rer mer makt til de store landene og gj\u00f8r det mulig med integrering i forskjellig hastighet der de st\u00f8rste og mektigste landene kan bli en indre og f\u00f8rende gruppe. Sosialdemokraten Schr\u00f6der foresl\u00e5r en regjeringsliknende kommisjon \u2013 et tokammersystem i et parlament med lovgivende myndighet, grenseoverskridende EU-politikk, felles l\u00f8nnspolitikk. L\u00f8nnspolitikken, sier Schr\u00f6der, er med eksistensen av et felles indre marked og felles pengepolitikk ikke lenger et nasjonalt anliggende. Derfor skal arbeidsgivere og arbeidstakere forsterke deres l\u00f8nnspolitiske dialog i \u00abEurorommet\u00bb, som han sier. Utenriksminister Fischer f\u00f8lger opp og sier at EU kommer til \u00e5 utvikle seg til en f\u00f8derasjon. Avgjort ikke uten kriser eller problemer, men presset g\u00e5r i den retningen, sier han. Avgj\u00f8relser flyttes vekk fra folk over til markedet, til de indre lukkede styrerommene, til ikke-politiske organ som sentralbanken og domstolen, til Brussel. Denne utviklinga fremmer avmakt og svekker demokratiet. Derfor vil SV aktivt arbeide mot medlemskap i unionen og mot at det sendes noen EU-s\u00f8knad i neste periode. Vi er allerede bundet opp gjennom E\u00d8S-medlemskap. Ja, det er rett, men det er likevel stor forskjell p\u00e5 E\u00d8S og fullt EU-medlemskap. Den store forskjellen er i dag \u00d8MU. Ingen nye s\u00f8kerland, heller ikke Norge dersom det skulle bli aktuelt, kan si nei takk til \u00d8MU. Ja til EU betyr derfor ja til \u00d8MU. \u00d8MU har ett m\u00e5l, og det er \u00e5 avskaffe pengepolitikken og begrense finanspolitikken som politiske virkemidler. \u00d8konomiske muskler er blitt flyttet fra politiske organ til en frikoblet sentralbank som det er forbudt for folkevalgte \u00e5 instruere, og som har ett m\u00e5l: lav inflasjon. Dette kan ikke ses isolert fra det Lisboa-toppm\u00f8tet meislet ut som EUs viktigste prosjekt, nemlig at om ti \u00e5r skal EU vinne konkurransen om konkurranseevnen. Hvem er s\u00e5 taperne og vinnerne i dette spillet? Den \u00f8konomiske politikken gj\u00f8r de fattige fattigere. Fattigdom er ikke kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt \u2013 de fleste fattige i EU og i verden for \u00f8vrig er kvinner. \u00d8MU baner vegen for st\u00f8rre spillerom for markedet. Konvergenskravene og Stabilitetspakten binder opp finanspolitikken og f\u00f8rer til press p\u00e5 offentlig sektor og arbeidstakerrettigheter. EUs forskningsinstitutt for arbeidslivet dokumenterer nettopp at konvergenskravene har presset fram privatisering og d\u00e5rligere arbeidsforhold. En ny og alarmerende rapport forteller om \u00f8kende helseplager og utst\u00f8ting fra arbeidslivet, om \u00f8kende bruk av midlertidige kontrakter og \u00f8kt fleksibilitet p\u00e5 arbeidsgivers premisser. S\u00e5 kan en si at det er de samme utviklingstrekkene som en ser her i Norge. Men som arbeidslivsforsker Ebba Wergeland sier: Vi er langt fra dette niv\u00e5et, fordi vi har en lav arbeidsledighet og en sterk fagbevegelse og en arbeidsmilj\u00f8lovgiving som langt p\u00e5 veg beskytter arbeidstakerne. Ved en regional krise i en \u00f8konomisk og monet\u00e6r union er det tre muligheter for \u00e5 l\u00f8se krisa n\u00e5r en ikke lenger kan f\u00f8re en sj\u00f8lstendig penge- og finanspolitikk, nemlig: svekking av arbeidstakernes arbeidsforhold og l\u00f8nnsforhold \u00f8kt mobilitet st\u00f8rre fellesbudsjett Det er all grunn til \u00e5 tro at \u00f8kende arbeidsledighet og svekking av arbeidsrettigheter blir resultatet. Jeg har merket meg at Belgia n\u00e5 foresl\u00e5r en direkte EU-skatt, at det jobbes med harmonisering av pensjoner, og at \u00f8kt mobilitet er \u00f8nsket, slik ogs\u00e5 kommisjonen har sagt det. Det er disse utviklingstrekkene vi s\u00e6rlig utfordrer Arbeiderpartiet som en del av arbeiderbevegelsen til \u00e5 ta stilling til og se n\u00f8ye p\u00e5. Er det dette EU som skal bli framtida?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal gj\u00f8re det veldig kort. Jeg konstaterer at dette er en sak som har v\u00e6rt under behandling over lengre tid, helt fra loven ble vedtatt i 2004 og gjennom hele domstolsapparatet i Norge og i EMD. Jeg konstaterer at det er uenighet i saken, men jeg konstaterer ogs\u00e5 at det n\u00e5 er enstemmighet i komiteen om hvordan vi skal g\u00e5 fram, og hvordan vi skal f\u00e5 saken endelig avgjort i Norge. SV og jeg er helt enig med saksordf\u00f8reren i hans vurderinger, slik de ble framf\u00f8rt i hans innlegg. Det er rettferdigheten som ligger til grunn for SVs vurderinger i denne saken. Det m\u00e5 bli en balanse mellom fester og bortfester. Det er slik vi kan komme til enighet. Det vil i denne type saker alltid v\u00e6re slik at ingen blir fullt ut forn\u00f8yde; alle blir litt misforn\u00f8yde. Men til slutt m\u00e5 det bli slik at folk er mer forn\u00f8yde enn misforn\u00f8yde. Det er det vi fra SVs side legger til grunn. Jeg ser fram til behandlingen og har tillit til at regjeringen kommer med en god sak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abIf\u00f8lge Oppland Arbeiderblad har Arbeidstilsynet for Indre \u00d8stland vurdert \u00e5 stenge rv. 33 Gj\u00f8vik-Minnesund pga. fare for yrkessj\u00e5f\u00f8rene. Veien er i ferd med \u00e5 synke p\u00e5 ytre side mot Mj\u00f8sa, og dette f\u00f8rer til at tungtransporten i sterk grad blir dratt mot autovernet/skr\u00e5ningen. P\u00e5 sikt vil deler av veien rase ut. Statsr\u00e5den er sikkert allerede kjent med saken, men hva slags tiltak vil statsr\u00e5den sette i verk?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig i at alle rike industriland m\u00e5 gj\u00f8re sin del av innsatsen for \u00e5 redusere utslipp av klimagasser \u2013 helt klart. Samtidig m\u00e5 m\u00e5lsetningen v\u00e6re \u00e5 bidra til at dette blir s\u00e5 billig at det blir regelen og ikke unntaket p\u00e5 b\u00e5de energianlegg og industrianlegg i alle industrialiserte land i framtiden. Jeg har sagt flere ganger at regjeringen kommer til \u00e5 legge fram en l\u00f8ypemelding om det videre arbeidet med karbonfangst og -lagring i revidert nasjonalbudsjett. Det st\u00e5r fast.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-03"}
+{"label": "0", "text": "Innholdet i skolen er viktig. Sammen med Fremskrittspartiet har Regjeringen gjort gode grep for \u00e5 gj\u00f8re noe med det kvalitetsmessige innholdet i skolen. Men ressurstildelingen er ogs\u00e5 viktig. Ressurstildelingen m\u00e5 v\u00e6re rimelig lik og forutsigbar over hele landet. Det som er viktig for foreldre og elever, er jo at ressursene kommer frem og ikke forsvinner p\u00e5 veien via ulike kommunekasser og ulik prioritering i ulike kommunestyrer. H\u00f8yre sier at de \u00f8nsker at flere av pengene skal f\u00f8lge elevene. Fremskrittspartiet har en annen finansieringsmodell og utfordrer igjen Regjeringen og statsr\u00e5den til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 en annen finansieringsmodell enn den vi har og har hatt til n\u00e5, og som f\u00f8rer til at vi f\u00e5r denne gjentatte diskusjonen om ressurstildelingen. Den alternative modellen er at pengene f\u00f8lger eleven i sin helhet, slik at det ikke blir opp til lokale kommunestyrer \u00e5 prioritere penger som opprinnelig kommer fra staten. Vil statsr\u00e5den se n\u00e6rmere p\u00e5 alternative finansieringsmodeller?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Det er fleire ting her som eg reagerer p\u00e5. Det eine er at eg trur ikkje eg har opplevd eit einaste innlegg fr\u00e5 representanten Gundersen der \u00e5tte \u00e5r i regjering ikkje har vore nemnt. No er vi komne eitt og eit halvt \u00e5r \u2013 kanskje enda litt meir \u2013 inn i eit bl\u00e5-bl\u00e5tt styre, s\u00e5 eg ser jo for meg at representanten Gundersen snart begynner \u00e5 snakke om noko anna \u2013 begynner \u00e5 sj\u00e5 framover. N\u00e5r det gjeld prinsippa \u2013 det er l\u00f8n vi snakkar om, det er den styringsretten som styreromma har, det er den som vi \u00f8nskjer \u00e5 p\u00e5verke. Resten \u2013 korleis det andre g\u00e5r f\u00f8re seg \u2013 f\u00e5r vi komme tilbake til. Men det er denne eine tingen vi meiner. Det er folk som tener uendeleg mykje meir enn statsministeren, som det sikkert er einighet om her i salen m\u00e5 ha den mest interessante jobben i dette landet. Dersom representanten meiner at vi slit med \u00e5 f\u00e5 kompetente folk til den typen stillingar fordi dei ikkje tener vesentleg meir, d\u00e5 lurer eg p\u00e5 kva representanten tenkjer p\u00e5. Men eg trur at dersom staten Noreg set klare grenser for kor mykje ein kan tene, og det orienterer seg mot l\u00f8na i regjering, kjem vi ikkje til \u00e5 tape kompetanse p\u00e5 det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-05"}
+{"label": "1", "text": "Fylkeskommunene har etter oppl\u00e6ringsloven plikt til \u00e5 oppfylle retten til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for alle som er bosatt i fylket. S\u00f8kere med ungdomsrett har rett til inntak p\u00e5 ett av tre alternative utdanningsprogram p\u00e5 videreg\u00e5ende trinn 1 som de har s\u00f8kt p\u00e5 \u2013 det som tidligere het grunnkurs \u2013 og deretter rett til to \u00e5rs videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring innenfor utdanningsprogrammet. Utgangspunktet er at s\u00f8kerne m\u00e5 foreta sine valg innenfor det samlede tilbudet av programomr\u00e5der i vedkommendes bostedsfylke. Som komiteens flertall ogs\u00e5 viser til i innstillingen, er det den enkelte fylkeskommune \u2013 som ansvarlig oppl\u00e6ringsmyndighet og skoleeier \u2013 som skal organisere, planlegge og dimensjonere de ulike oppl\u00e6ringstilbudene. Det er ogs\u00e5 fylkeskommunen som avgj\u00f8r p\u00e5 hvilken skole elevene skal f\u00e5 sitt oppl\u00e6ringstilbud. De 19 fylkeskommunene er sv\u00e6rt ulike i forhold til geografi, antall innbyggere, bosettingsm\u00f8nster, kommunikasjonsmuligheter, skolestruktur, antall s\u00f8kere til yrkesfag, osv. Og de har ulik praksis i forhold til s\u00e5kalt fritt skolevalg i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. I mitt svar til Stortinget 13. mars 2006 viser jeg til at fylkeskommunene st\u00e5r helt fritt til \u00e5 innf\u00f8re fritt skolevalg dersom de mener dette er et egnet virkemiddel for f.eks. bedre gjennomf\u00f8ring. Jeg mener at en slik beslutning b\u00f8r v\u00e6re et fylkeskommunalt ansvar, og at sp\u00f8rsm\u00e5let om ved hvilken skole oppl\u00e6ringstilbudet skal gis, fortsatt b\u00f8r ligge innenfor det som er fylkeskommunenes handlingsrom. Den enkelte fylkeskommune er n\u00e6rmest til \u00e5 avveie ulike hensyn og sikre at ressursene blir utnyttet best mulig. N\u00e5r det gjelder elevers muligheter til eventuelt \u00e5 f\u00e5 tilbud i andre fylker enn hjemfylket, er dette ivaretatt bl.a. ved at fylkeskommunene kj\u00f8per og selger elevplasser til hverandre p\u00e5 en rekke tilbud. Det foreg\u00e5r bl.a. et omfattende samarbeid i grenseomr\u00e5dene mellom fylkene og n\u00e5r det gjelder tilbud som bare gis enkelte steder. I tillegg finnes det landslinjer og landsdekkende tilbud. I forslaget om \u00e5 innf\u00f8re fritt skolevalg viser forslagsstillerne til situasjonen i videreg\u00e5ende skole, hvor frafallet av elever underveis i oppl\u00e6ringen er stort, og de mener at det er sannsynlig at fritt skolevalg kan f\u00f8re til at flere elever gjennomf\u00f8rer et fullt utdanningsl\u00f8p. Jeg er enig i at det er bekymringsfullt at frafallet i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er stort \u2013 f.eks. er frafallet for gutter p\u00e5 yrkesfag p\u00e5 hele 44\u00a0pst. Men vi vet ogs\u00e5 at forklaringen p\u00e5 frafallet er sammensatt. Jeg har satt ned en bredt sammensatt og hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av \u00e5rsakene til at elever og l\u00e6rlinger dropper ut av skolen og fagoppl\u00e6ringen. Gruppen skal se p\u00e5 b\u00e5de strukturelle, skolemessige og individuelle faktorer som p\u00e5virker elevenes og l\u00e6rlingenes atferd, og foresl\u00e5 tiltak som kan f\u00f8re til mindre frafall. Arbeidsgruppen skal levere sin innstilling til Kunnskapsdepartementet 1. juli i \u00e5r. Dette vil gi Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene et grunnlag for \u00e5 iverksette ulike tiltak som kan bedre gjennomf\u00f8ringen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Jeg vil for \u00f8vrig ogs\u00e5 vise til den nye strukturen for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring som innf\u00f8res fra h\u00f8sten. Da vil dagens 15 studieretninger bli redusert til 12 utdanningsprogrammer, og dagens 102 VK 1-kurs vil bli redusert til 53 programomr\u00e5der. Dette vil legge til rette for at enda flere elever enn i dag kan f\u00e5 oppfylt sine prim\u00e6re \u00f8nsker om videreg\u00e5ende utdanning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-22"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 gratulere statsr\u00e5den med utnevnelsen og samtidig invitere til en framtidsrettet debatt om utviklingen av norsk landbruk her i Stortinget. Som statsr\u00e5den nevnte i sitt innlegg, vil internasjonale krav n\u00e5 med stor sannsynlighet kreve en formidabel omstilling av norsk landbruk. Statsr\u00e5den kjenner bedre enn de fleste til de p\u00e5g\u00e5ende WTO-forhandlingene, som han la vekt p\u00e5 i sitt innlegg. Manglende krav til omstilling gjennom mange \u00e5r har medf\u00f8rt at vi har kommet i denne beklagelige situasjonen, og det var lite i statsr\u00e5dens innlegg som tydet p\u00e5 at han vil bidra til en slik omstilling. S\u00e5 har vi f\u00e5tt den noe spesielle situasjonen at vi har f\u00e5tt en statsr\u00e5d som kommer direkte fra ledelsen i Norges Bondelag til sin nye stilling. Norges Bondelag har i alle \u00e5r motarbeidet den minste endring og krav til omstilling av norsk landbruk. Derfor tillater jeg meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil statsr\u00e5den n\u00e5 iverksette n\u00f8dvendig omstilling av norsk landbruk, eller vil han se p\u00e5 norsk landbruk gjennom Norges Bondelags motstreberske briller?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "0", "text": "Rommetveit antydet at han hadde rikelig med taletid, s\u00e5 da tenkte jeg at det kanskje gikk an \u00e5 utfordre representanten lite grann p\u00e5 en viktig debatt. Det handler om hvilken funksjon vi har, og hva som skjer med samfunnet v\u00e5rt n\u00e5r vi har innf\u00f8rt bompenger. Trekantsambandet er et prosjekt som representanten kjenner utmerket godt. Det som jeg kunne tenke meg \u00e5 utfordre representanten p\u00e5, er: N\u00e5r n\u00e5 bompengene er tatt bort p\u00e5 dette prosjektet, forventer da representanten at det vil skje en st\u00f8rre vekst i trafikken p\u00e5 sambandet enn det var f\u00f8r, da bompengene var der? Hvis representanten mener ja, er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Har samfunnet p\u00e5 Stord de siste 13 \u00e5rene tapt p\u00e5 at det har v\u00e6rt bompenger, eller har det ikke? Hvis de har tapt penger, er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Mener representanten at dette er god samfunnsbygging?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-28"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r man h\u00f8rer Per-Kristian Foss\u2019 innlegg, m\u00e5 en bare konstatere det gamle, gode at uansett hvilket tema som st\u00e5r p\u00e5 dagsordenen, s\u00e5 er skatt viktigere for H\u00f8yre og det det til sjuende og sist kommer ned til. For SV er det ikke slik. Derimot har vi noe annet som s\u00e5 \u00e5 si kommer foran nordisk samarbeid, og det er v\u00e5rt eget partis slagord, nemlig \u00abBarn og unge f\u00f8rst!\u00bb. Og n\u00e5r jeg ikke holder noe langt innlegg her i dag p\u00e5 vegne av SV, er det fordi SV tar det slagordet s\u00e5 alvorlig at v\u00e5r nestleder \u00d8ystein Djupedal, som er v\u00e5rt medlem av Nordisk R\u00e5d, har valgt \u00e5 prioritere sitt nyf\u00f8dte barn framfor denne edle forsamling. Og Djupedal jr. har sikkert glede av det. At jeg skulle holde noe innlegg i stedet for \u00d8ystein Djupedal, ville ikke gi mening. Det er bedre at dette er en debatt mellom informerte mennesker med erfaring fra Nordisk R\u00e5d, enn at jeg skal komme med innspill fra sidelinja. Men jeg vil ikke p\u00e5 noen m\u00e5te gi uttrykk for at SV ikke vektlegger det nordiske samarbeidet, det har partiet gjort i hele v\u00e5r historie, og alts\u00e5 i en slik grad at v\u00e5r nestleder er v\u00e5r hovedtalsperson i slike sp\u00f8rsm\u00e5l. De to hovedpoengene jeg vil nevne, og som har v\u00e6rt ber\u00f8rt av nesten alle i debatten, er p\u00e5 den ene siden at det nordiske samarbeidet er utrolig viktig, det har utrettet veldig, veldig mye. N\u00e5r en ser p\u00e5 det i de ti\u00e5rene det har vart, er det kommet ufattelig mange konkrete praktiske resultater ut av det. P\u00e5 den annen side er det innlysende for alle at man st\u00e5r ved et veikryss n\u00e5. De andre nordiske land vektlegger sitt forhold til EU mer enn det nordiske samarbeidet, og for Norge er ogs\u00e5 selvsagt EU det altoverskyggende politiske fenomen i Europa, og man m\u00e5 diskutere p\u00e5 nytt hvordan det nordiske samarbeidet kan struktureres og organiseres, slik at det blir effektivt i denne nye tid og kan produsere nye tilsvarende resultater i ti\u00e5rene framover. Jeg har ikke noe vesentlig selv \u00e5 melde med hensyn til hvordan en slik organisering av Nordisk R\u00e5d kan foretas, men jeg tror det er avgj\u00f8rende at de som er der, hele tiden tenker gjennom det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-04"}
+{"label": "0", "text": "SV har ingen motf\u00f8restellingar mot \u00e5 lovfeste retten til barnehageplass. SV har heller ingen motf\u00f8restellingar mot \u00e5 lovfeste retten til frukt og gr\u00f8nt i visse skular. Derimot har SV store vanskar med \u00e5 vere med p\u00e5 \u00e5 lovfeste retten til sjukeheimsplass. Er ikkje dette eit paradoks for SV? Eller meiner SV at det vert brukt nok tid og pengar p\u00e5 dei eldre i Noreg?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-18"}
+{"label": "1", "text": "La meg ta noen av de tingene som Ine Marie Eriksen S\u00f8reide trekker fram. Det ene er sp\u00f8rsm\u00e5let om egen budsjettlinje. Det har jeg ikke tenkt at vi skal gj\u00f8re. Det var jo Eriksen S\u00f8reides egen regjering, alts\u00e5 den forrige regjeringen, som hadde et veldig sterkt landfokus, og sa land, land, land. S\u00e5 er det v\u00e5r regjering som har trukket det opp, og sagt at det er noe vi trekker ut i egen budsjettlinje: energi og klima og milj\u00f8, skog. Jeg mener det er dette som er den ene viktige debatten om utdanning og norsk utdanningsst\u00f8tte: Er det ikke landene selv som har hovedansvaret for utdanningspolitikken? Og er det ikke mye bedre, i stedet for at vi skal drive p\u00e5 og finansiere de normale utviklingslandene, alts\u00e5 Tanzanias og Mosambiks utdanningsopplegg, at vi bruker pengene og bistandspengene p\u00e5 \u00e5 sette landene i stand til selv \u00e5 skaffe seg inntekter? For vi ser at n\u00e5r de gj\u00f8r det, s\u00e5 prioriterer de utdanning til sin egen befolkning. Jeg mener at det er hovedlinjen. Jeg mener at norsk st\u00f8tte til utvikling av utdanningspolitikken b\u00f8r m\u00e5les mer p\u00e5 om de landene som vi er inne i og samarbeider med, lykkes med \u00e5 sette av en stadig st\u00f8rre andel av sine egne penger til utdanning, i stedet for at vi skal finansiere utdanning i de landene. Jeg tror det er mye mindre bistandsavhengighetsskapende, og jeg mener det er riktig. Men p\u00e5 noen omr\u00e5der er det viktig at vi gj\u00f8r en jobb. Det er viktig at vi gj\u00f8r en jobb i krig- og konfliktomr\u00e5der, og derfor sier vi veldig tydelig at det ved humanit\u00e6r bistand skal settes av penger til utdanning til ungene som opplever flyktningekonflikter. Representanten nevnte Syria, men vi har ogs\u00e5 Somalia og flere andre land der dette er aktuelt. I S\u00f8r-Sudan og andre land som kommer fra krig og konflikt, der skal vi gj\u00f8re jobben. N\u00e5 kommer vi ogs\u00e5 til \u00e5 legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 overfor norske organisasjoner og internasjonale organer at man s\u00f8rger for at utdanningen tilrettelegges for funksjonshemmede. Funksjonshemmede er den viktigste marginaliserte gruppen som Eriksen S\u00f8reide trekker opp, og vi sier at dette m\u00e5 vi prioritere. N\u00e5r det gjelder jenter, er vi som sagt den st\u00f8rste enkeltgiveren allerede i dag til UNICEFs fond, som jobber for dette, fordi jenter og likestillingspolitikk er et tverrg\u00e5ende hensyn. Helt til slutt en utfordring til Eriksen S\u00f8reide: Er det utfordrende for dere at dere, hvis dere f\u00e5r flertall, skal samarbeide i regjering med et fremskrittsparti som er motstander av stat-til-stat-bistand, og som vil kutte 7 mrd. kr i bistanden? Stat-til-stat-bistand vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-04"}
+{"label": "0", "text": "En skal ikke bli overrasket over at enkelte blir opphetet n\u00e5r de blir avsl\u00f8rt som \u00e5 v\u00e6re bare pratmakere. Og det som Carl I. Hagen sa i sitt innlegg, handlet ikke om \u00e5 ta opp en vitenskapelig debatt, det handlet om \u00e5 p\u00e5peke de andres l\u00f8ftebrudd. Det burde representanten Nordtun og statsr\u00e5den ha f\u00e5tt med seg. Jeg vil ogs\u00e5 be statsr\u00e5den finne sitatet der han p\u00e5st\u00e5r at Per Sandberg sier at Fremskrittspartiet skal bruke valgkampen til \u00e5 benekte klimaendringer. Det er ikke tilfellet. Det Per Sandberg har sagt i NRK, er at Fremskrittspartiet skal bruke valgkampen til \u00e5 profilere en annen klimapolitikk. Men den klimapolitikken er jo den som er fremmet i Stortinget. Det at en journalist redaksjonelt har laget noe om sin formening, er jo noe helt annet enn det som Per Sandberg sa. Finn live-intervjuet med Per Sandberg og vis det til meg, s\u00e5 skal jeg tro statsr\u00e5den, men han tar feil. S\u00e5 er det p\u00e5standen fra statsr\u00e5den om Fremskrittspartiet og atomkraft. Fremskrittspartiet som parti sier ikke at staten skal bygge kjernekraft. Dermed er det helt meningsl\u00f8st \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at Fremskrittspartiet skal ta stilling til hvor det eventuelt skal bygges i Norge. Hvis statsr\u00e5den hadde v\u00e6rt saklig, og v\u00e6rt interessert i \u00e5 forst\u00e5 hva som faktisk diskuteres, ville han ha f\u00e5tt med seg at det er forskning og utvikling, ressursbruk, vi er opptatt av n\u00e5r det gjelder kjernekraft, ikke \u00e5 bygge det i Norge. Det norske kraftmarkedet trenger ikke kjernekraft. S\u00e5 savner jeg litt rundt dette med internasjonale avtaler. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en internasjonal avtale, men den m\u00e5 v\u00e6re bedre enn Kyoto-avtalen, der kun 36 land har restriksjoner p\u00e5 sine utslipp og dermed bare kan flytte sine utslipp til de 136 landene som har signert avtalen, men som ikke har en eneste restriksjon. Og jeg frykter at statsr\u00e5dens tiln\u00e6rming i K\u00f8benhavn \u2013 men n\u00e5 blir det ikke han som representerer oss der \u2013 det han \u00f8nsker, ville medf\u00f8rt at en fikk en kopi av Kyoto. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er viktigere \u00e5 f\u00e5 til en bred avtale der USA og Kina er med, enn \u00e5 f\u00e5 en mest mulig ambisi\u00f8s avtale der ingen andre har r\u00e5d til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 det som SV tar seg r\u00e5d til. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r harmoniserte rammebetingelser, og ikke l\u00f8ser nasjonale forpliktelser med \u00e5 flytte. Det er en fordel for norsk skips- og luftfart hvis en klarer \u00e5 f\u00e5 et globalt rammeverk for utslipp fra de sektorene, men det er ikke i v\u00e5r industris interesse \u00e5 f\u00e5 til en s\u00e6rnorsk greie p\u00e5 dette. S\u00e5 vil jeg til slutt ta opp dette med at flere her pr\u00f8ver \u00e5 bruke Obama til sin fordel. Se p\u00e5 hva slags politikk Obama lanserer. Han vil ha sikker kjernekraft. Det er statsr\u00e5den imot. Han vil bygge gassr\u00f8rledning fra Alaska ned til de 48 sammenhengende statene. Det er en politikk statsr\u00e5den er imot. Han vil ha \u00f8kt utvinning av egen olje og gass. Og han vil kjempe for kvotehandel som sitt fremste virkemiddel, som riktignok statsr\u00e5den n\u00e5 sier er en grunnmur i klimapolitikken, men da SV stod alene, var de imot kvotehandel. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at Obama, akkurat som Fremskrittspartiet, snakker om energi og CO2, han snakker ikke om klima. Han har tre hovedvirkemiddel som han skal satse p\u00e5, og det er utdanning, helse og energi, og der hans tiln\u00e6rming til energi og klima som en del av energisp\u00f8rsm\u00e5let, som er m\u00e5ten \u00e5 tiln\u00e6rme seg dette p\u00e5 hvis man skal l\u00f8se det, ikke er den tiln\u00e6rmingen som vi har sett fra statsr\u00e5den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Forsvarsministeren forsikret i sin redegj\u00f8relse om denne saken i g\u00e5r at \u00abNorge vil beholde full nasjonal beslutningsmyndighet i forhold til hvilke operasjoner norske styrker skal delta i\u00bb. Og videre vil \u00abhvert enkelt lands beslutningsprosedyre bli lagt til grunn for deltakelse.\u00bb Dette m\u00e5 vel bety at dersom den styrken som Regjeringen har foresl\u00e5tt at Norge skal delta i, skal inn i en operasjon, m\u00e5 dette behandles i Stortinget f\u00f8r den tas i bruk, alts\u00e5 i l\u00f8pet av noen dager n\u00e5r den er besluttet tatt i bruk. Mener statsministeren at et sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet til Grunnloven \u00a7\u00a025, om styrkeavgivelse, kun er aktuelt p\u00e5 det tidspunkt disse styrkene skal tas i bruk, og ikke som et prinsipielt sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til innmelding og trening og st\u00e5ende beredskap?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til milj\u00f8vernministeren: \u00abEt distrikts- og reiselivsprosjekt for \u00e5 starte helikopterl\u00f8ft av turister til fjelltoppen Kalda-Kari ved Jostedalsbreen nasjonalpark er stoppet av Milj\u00f8verndepartementet med streng henvisning til forskrifter. Dav\u00e6rende statsr\u00e5d Siri Bjerke har gitt dispensasjon fra forskriftene for liknende harml\u00f8se tiltak i verneomr\u00e5der. H\u00f8yres Jan Tore Sanner og mange lokale grupper har stilt seg veldig positive til prosjektet. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for at dette milj\u00f8tilpassede prosjektet skal kunne realiseres?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes ogs\u00e5 det er ganske spesielt at statsministeren definerer en del av de debattene som stod helt sentralt i ukevis f\u00f8r jul, som misforst\u00e5elser. Men det jeg kanskje synes er enda mer spesielt, er at statsministeren ved en rekke anledninger har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 rykke ut enten for \u00e5 forsvare statsr\u00e5der, for \u00e5 bortforklare statsr\u00e5der eller for \u00e5 refse statsr\u00e5der. Er det en komfortabel situasjon for statsministeren at han m\u00e5 bruke mer av sin tid p\u00e5 det enn p\u00e5 \u00e5 lede landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-01-11"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt etterlyst gjennom flere innlegg her hvorfor Fremskrittspartiet ikke nevner Sola. Det ligger jo i innstillingen her. Forhandlingene er ikke avsluttet. Og s\u00e5 lenge forhandlingene ikke er avsluttet, kan i verste fall simulatoren havne i et annet land. Det vet vi ikke noe om, og da kan jo ikke Stortinget vedta at den skal ligge p\u00e5 Sola. Stortinget kan ikke vedta det, n\u00e5r vi ikke vet noe mer om prosessen. Og n\u00e5r Marit Arnstad sier at hun ikke har f\u00e5tt svar p\u00e5 hvordan disse forhandlingene kan g\u00e5: Nei, naturligvis kan man ikke f\u00e5 svar p\u00e5 hvordan forhandlingene kan g\u00e5. Det forhandles jo! Vi har sagt at simulatoren naturligvis \u2013 og det vil vi arbeide for \u2013 skal ligge i Norge, men vi kan ikke dermed si at den skal ligge p\u00e5 Sola, n\u00e5r vi ikke vet om den havner i Norge i det hele tatt. Jeg stiller meg undrende til at det g\u00e5r an \u00e5 si noe s\u00e5nt. N\u00e5r det gjelder dette med at saken ikke er tidsriktig: Nei, den er vel ikke tidsriktig n\u00e5r forhandlingene ikke er avsluttet og vi ikke vet om den kanskje havner i et annet land, som jeg har sagt. Naturligvis vil vi ogs\u00e5 gjerne at den skal komme til Norge, men hvor i Norge den skal havne, vet vi alts\u00e5 ikke. Vi stemmer jo for dette forslaget, sammen med alle de andre partiene. Vi er enige om dette forslaget. Dokumentet vedlegges protokollen, sier vi. Alle sammen sier det. Det kan ikke v\u00e6re noen tvil om det. Hvis noen p\u00e5st\u00e5r at vi ikke mener at dette er en viktig sak n\u00e5r vi sier at den ikke er tidsriktig, er jo det helt feil. Naturligvis er det en viktig sak. Men som sagt, vi kan ikke vedta noe som vi ikke vet noe om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Dette har v\u00e6rt en snodig debatt \u00e5 v\u00e6re vitne til. Her har man alts\u00e5 opplevd at statsr\u00e5den og representantene for posisjonen skyter tilbake p\u00e5 deler av opposisjonen og p\u00e5 forslagsstillerne for at det er vi som ikke har gjort hjemmeleksa v\u00e5r. Det er ikke ofte man opplever at en statsr\u00e5d overfor flere partier hevder at man ikke har lest budsjettproposisjonen. Dette er \u00e5 forenkle debatten. Det er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skyte tilbake fordi man selv ikke har klare og tydelige svar p\u00e5 det arbeidsoppdraget man sp\u00f8r om. Det er klart at vi har f\u00e5tt med oss det som statsr\u00e5den har skrevet i budsjettproposisjonen. Vi leser proposisjonen i alle retninger - holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si. Men personer fra forskningsmilj\u00f8er og Norsk Institutt for Landbruksforskning har offentlig sagt at det er noe fornuft i de tallene som Aanesland har kommet ut med. Det har forskningssjefen i Statens landbruksforvaltning sagt i Dagens N\u00e6ringsliv. N\u00e5r det er s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 de tall som departementet legger fram, og det som forskningsmilj\u00f8ene hevder, er det klart at Stortinget er n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 inn i og stille kontrollsp\u00f8rsm\u00e5l om det arbeidet som gj\u00f8res i Landbruksdepartementet. Jeg registrerer at statsr\u00e5d Riis-Johansen ikke \u00f8nsker \u00e5 legge seg ut med landbruksbyr\u00e5kratiet. Han \u00f8nsker \u00e5 ha en fredelig periode som landbruks- og matminister og holde seg inne med landbruksbyr\u00e5kratiet. Men samtidig i denne debatten er det veldig interessant n\u00e5r representanter som Sigrun Eng fra Arbeiderpartiet og Ola Borten Moe, komiteens leder, p\u00e5 mange m\u00e5ter bekrefter at det er et stort byr\u00e5krati i landbruket, fordi det er en s\u00e5 regelstyrt n\u00e6ring som det det er. S\u00e5 til Mattilsynet. Det er enkelte som har for seg at Mattilsynet, det skal vi liksom trekke ut av byr\u00e5kratiet, det har ikke noe med byr\u00e5krati \u00e5 gj\u00f8re. Jeg kan fortelle Stortinget at Fremskrittspartiets representanter i n\u00e6ringskomiteen nesten daglig f\u00e5r henvendelser fra bedrifter og enkeltpersoner som hevder at de er utsatt for et byr\u00e5kratisk mattilsyn. Vi skal ha et effektivt og bra mattilsyn, men vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 om Mattilsynet opptrer effektivt, og om Mattilsynet opptrer ubyr\u00e5kratisk. Etter denne debatten er det bare \u00e5 innse at debatten om byr\u00e5krati i landbruket ikke er avsluttet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-08"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke riktig. Ambisjonen er selvf\u00f8lgelig fortsatt at vi skal forholde oss til det lovfestede kravet. Det er ingen tvil om at det er utgangspunktet. Problemet er at statistikken gikk i gal retning for ett \u00e5r siden. Det var \u00f8kende ventetid i de fleste politidistrikter, og gjennomsnittlig ventetid ble for hver eneste dag mindre og mindre akseptabel. Derfor har jeg v\u00e6rt veldig tydelig overfor Politidirektoratet om at dette skal prioriteres opp. Det har f\u00f8rt til at Politidirektoratet n\u00e5 har omprioritert ressurser i politidistriktene, for \u00e5 sikre at barneavh\u00f8r prioriteres. For eksempel har gjennomsnittlig ventetid i Oslo politidistrikt n\u00e5 g\u00e5tt ned fra 37 til 27 dager, noe som er et ganske stort l\u00f8ft. Det brukes n\u00e5 flere ressurser p\u00e5 \u00e5 komme \u00e0 jour med disse sakene. Men for \u00e5 sikre at vi skal n\u00e5 den 14 dagers-fristen m\u00e5 vi ha en realistisk nedtrappingsplan, slik at fokuset fra politiets side ikke dempes. S\u00e5 hensikten med denne 40 dagers-fristen innen 31. desember i \u00e5r, som skal ned til 30 dager f\u00f8r sommeren, er rett og slett det motsatte av \u00e5 ha lave ambisjoner. Vi skal ha h\u00f8ye ambisjoner, men vi skal n\u00e5 de m\u00e5lene vi setter oss.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-05"}
+{"label": "0", "text": "Arbeiderpartiet har i dette innlegget og i en rekke andre sammenhenger uttrykt skepsis til markedskreftenes frie spill og frykt for at sterke kapitalister dominerer markedet og gj\u00f8r disposisjoner som svekker demokratiet og forbrukernes posisjon. Konkurransetilsynet er v\u00e5rt v\u00e5pen mot dem som misbruker sin markedsmakt. Tilsynet har i \u00e5r f\u00e5tt en nesten helt ny lov \u00e5 forholde seg til, med en stor grad av revisjon. I tillegg har man f\u00e5tt utfordringer ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en flytting som er p\u00e5lagt dem av stortingsflertallet. Med disse utfordringene og med Arbeiderpartiets stadige klagesang om markedskreftene foresl\u00e5r Arbeiderpartiet et kutt p\u00e5 9\u00a0mill.\u00a0kr til tilsynet. Dette fortoner seg oppsiktsvekkende og direkte ulogisk for meg. Hvis man er bekymret for et omr\u00e5de, hvorfor kutter man da?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-14"}
+{"label": "1", "text": "I dagens debatt om kommune\u00f8konomien har det blitt veldig mange tall. Det h\u00f8res ut som om dette dreier seg om det er Arbeiderpartiet eller Regjeringa som regner riktig, og at forskjellen p\u00e5 helt ille og veldig bra er noen hundre millioner, eller kanskje en milliard. For SV er dette en mye viktigere og st\u00f8rre debatt enn som s\u00e5. Hvis vi skal ha en moderne velferdsstat som holder det den lover, m\u00e5 vi ha en kvalitet og en standard p\u00e5 skoler, sjukehus, barnehager og sosialtjenester som er slik at folk flest f\u00f8ler seg tjent med dem. De kan ikke v\u00e6re fattigslige og gammeldagse minimumsl\u00f8sninger som bare er til for noen, og ikke for dem som har penger til \u00e5 ordne seg privat. Gapet mellom privat velstand for flertallet og standarden og kvaliteten p\u00e5 offentlige tilbud er i ferd med \u00e5 bli for stort. Det er i ferd med \u00e5 bryte ned tilliten til politikere som lover og lover og ikke holder l\u00f8ftene. Og det er et stort forbedringspotensial b\u00e5de i det politiske milj\u00f8et og i kommunene. Vi blir stadig rikere i dette landet, b\u00e5de staten og de private, men kommunene blir ikke rikere. Noen mennesker sakker ogs\u00e5 veldig akterut og blir fattigere. Vi g\u00e5r alts\u00e5 i stikk motsatt retning av det vi trenger, for vi trenger faktisk mer solidaritet n\u00e5. Vi trenger flere og tryggere fellestjenester, ikke mindre. Og fordi sosialt likeverd, rettferdig fordeling, politisk stabilitet og \u00f8konomisk utvikling henger n\u00f8ye sammen, er dette ogs\u00e5 kollektiv fornuft. Jeg tror ikke at det er noen her som med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet mener at det \u00e5 f.eks. sette renholderne i kommunesektoren ut p\u00e5 anbud skal kunne berge eldreomsorgen eller gi oss en god skole. Det er en helt forkj\u00e6rt strategi. Det kan vel heller ikke v\u00e6re slik at noen mener at vi skal klare \u00e5 sikre en god eldreomsorg, sjukehusplasser til dem som trenger det eller en god skole som vi kan m\u00f8te framtida med, n\u00e5r vi fortsetter \u00e5 gi skattelette til folk som tjener over 750 000 kr, at folk som har millioninntekter skattefritt av aksjeutbytte skal f\u00e5 lov til \u00e5 fortsette med det, og at sjuke folk skal fortsette \u00e5 betale h\u00f8yere og h\u00f8yere egenandeler. I fjor \u00f8kte egenandelene med 700 mill. kr. Hva i all verden er det for slags fordelingspolitikk? Kommune\u00f8konomien dreier seg alts\u00e5 om skolen, sjukehjemmet, bussen, vegen og om hvor mye en m\u00e5 betale for hjemmehjelpen og barnehageplassen \u2013 n\u00e6re ting, alle de tingene som f\u00e5r hverdagen til \u00e5 g\u00e5 rundt for folk flest. Og folk \u00f8nsker seg flere og bedre tjenester, jeg har ikke m\u00f8tt noen som \u00f8nsker seg f\u00e6rre og d\u00e5rligere tjenester. De vil ha mer, og de vil ha kvalitet. De vil ha moderne og gode tjenester, og de vil ha dem mer tilpasset sine personlige behov enn slik det var f\u00f8r. N\u00e5r ventetida blir for lang for \u00e5 f\u00e5 sjukehjemsplass eller n\u00e5r skolen blir for d\u00e5rlig, sp\u00f8r folk med god \u00f8konomi etter private tjenester, og det er ikke s\u00e5 rart. Hvis f.eks. Regjeringa og flertallet ikke har skj\u00f8nt at skole er det viktigste vi kan drive med, og at skolen er framtida, s\u00e5 skj\u00f8nner foreldrene det. Og foreldre som har god r\u00e5d, vil snu ryggen til en skole som er for lite mangfoldig, for lite utfordrende og for stusslig. Dette dreier seg ikke f\u00f8rst og fremst om teknologi og om mer kunnskap p\u00e5 smalere og smalere omr\u00e5der, men det dreier seg om \u00e5 gi et signal om hva det er som er viktigst b\u00e5de for ungene v\u00e5re og for samfunnet. Det som kan skape livslyst og arbeidsglede, som kan f\u00e5 fram all kreativiteten og f\u00e5 unger og samfunn til \u00e5 utfolde seg mangfoldig og forskjellig, er positivt, for det vokser vi alle p\u00e5. SV vil styrke kommune\u00f8konomien med ca. 9 milliarder, det var det vi la inn i fjor. Det er faktisk slik at den budsjettstreken vi satte, er der som det forente omslaget i revidert n\u00e5 er, slik at dette ikke dreier seg om \u00e5 bruke forferdelig mye mer penger enn andre, men det dreier seg om \u00e5 fordele annerledes. Vi \u00f8nsker mindre skatt p\u00e5 sjukdom, vi \u00f8nsker bedre fordeling mellom kommunene, og vi \u00f8nsker at kommunene skal v\u00e6re i stand til \u00e5 utf\u00f8re de tjenestene folk sp\u00f8r etter. Det er et omr\u00e5de som kommunene har ansvar for, som har f\u00e5tt lite oppmerksomhet, og det gjelder boliger. Det er mange i Norge som ikke har r\u00e5d til \u00e5 skaffe seg egen bolig, og skal vi f\u00e5 dette til, m\u00e5 kommunene spille en viktig rolle og ha \u00f8konomi til det. Alle trenger et hjem. Hvis kommunesektoren ikke bedres og f\u00e5r rammer til \u00e5 hjelpe til med dette, vil vi g\u00e5 enda flere vintre i m\u00f8te med folk som ikke engang har det mest element\u00e6re, nemlig et tak over hodet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Eg hadde nyleg gleda av \u00e5 delta p\u00e5 eit m\u00f8te for \u00e5 lytte til utmarkskommunane sine utfordringar. Lat meg berre sl\u00e5 fast med ein gong: Frustrasjonen og raseriet var p\u00e5takeleg, men ogs\u00e5 fullt forst\u00e5eleg. N\u00e6ringsmessig og bustadmessig er det avgrensa handlingsrom desse innbyggjarane har til \u00e5 nytte moglegheita til \u00e5 hauste av det naturen har \u00e5 gi, og under eit rammeverk og eit moglegheitsrom som dei blir gitt. Nettopp rammevilk\u00e5ra er ei utfordring for dei som skal pr\u00f8ve \u00e5 halde oppe eit levebr\u00f8d i Distrikts-Noreg. Som tidlegare selfangstmann p\u00e5 ei ishavsskute langt oppe i Vesterisen har eg sj\u00f8lv kjent det p\u00e5 kroppen n\u00e5r caff\u00e8 latte-milj\u00f8et og Greenpeace lenkja seg til skuta for \u00e5 hindre ei god og forsvarleg hausting av det naturen kunne gi. S\u00e5 vilk\u00e5ra for \u00e5 ha eit levebr\u00f8d for dei som m\u00e5 leve av det naturen har \u00e5 gi, blir p\u00e5 mange m\u00e5tar forvalta av dei som har minst tilknyting til omr\u00e5det det gjeld, men som er opptekne av eit mangfald som dei slepp \u00e5 sj\u00e5 baksida av. Regjeringas gjeldande haldning, eit aktivt dyrehushald og eit rovdyrrevir innanfor same geografiske omr\u00e5de, viser seg ugjennomf\u00f8rbart. Husdyra blir byttedyr. Regjeringas tru p\u00e5 f\u00f8rebyggjande og konfliktdempande tiltak er vanskeleg \u00e5 overf\u00f8re til ulv, bj\u00f8rn, jerv og gaupe p\u00e5 jakt etter mat. Og myndigheitene sin vilje til \u00e5 vere raskt ute med l\u00f8yve til \u00e5 felle skadedyr har fleire gongar avgrensa skadeomfanget, men \u00f2g der f\u00f8ler utmarksn\u00e6ringa at dei blir svikta, fordi det ikkje blir reagert fort nok. Rovdyrpolitikken er etter manges meining ute av kontroll, andre meiner at han er relativt uproblematisk. Men \u00e9in ting kan ikkje feiast under teppet, og det er at han er prega av ein sterkt aukande konflikt. Dei som lever i rovdyromr\u00e5de og hentar sitt inntektsgrunnlag fr\u00e5 naturbaserte n\u00e6ringar, opplever trykket fr\u00e5 rovdyra som ein trussel mot si leveform, mens verneinteressene meiner at folks leveform m\u00e5 vike for rovdyras plass i v\u00e5r natur. Lat meg berre sl\u00e5 fast ein gong for alle at v\u00e5r sympati er p\u00e5 den lokale n\u00e6ringas side. N\u00e5r Den norske kyrkja med biskopane no kjem p\u00e5 banen og ber for beitedyra, s\u00e5 seier det det meste om ei forvilla forvalting. Talet p\u00e5 beitedyr som m\u00e5 erstattast no, er faktisk p\u00e5 rekordh\u00f8ge 55 000, med dei lidingane som ligg i dette. D\u00e5 er konklusjonen for dei fleste sv\u00e6rt n\u00e6rliggjande. Framstegspartiet meiner ogs\u00e5, og vil understreke, at rovdyrpolitikken er fullstendig feilsl\u00e5tt. Framstegspartiet er \u00f2g oppteke av at det lokale forvaltingsniv\u00e5et skal ha st\u00f8rre plass og myndigheit i forvaltinga av naturressursane. Lokaldemokratiet sin plass i den samla forvaltinga er etter v\u00e5r oppfatning for svak, og generelt vil vi seie at distrikta m\u00e5 f\u00e5 handlingsrom for bruk og vern av eigne naturressursar i betydeleg st\u00f8rre grad enn dei har i dag. Som politisk redakt\u00f8r i avisa Nordlys sa p\u00e5 ei konferanse nyleg, no m\u00e5 distrikta vernast mot vernemafiaen, representert ved Heidi S\u00f8rensen & Co. S\u00e5 bestandsm\u00e5l er meiningslaust, og teljinga av bestandane generelt er ikkje god nok. Lars Myraune gav ei detaljert innf\u00f8ring i tala si, s\u00e5 det skal eg ikkje gjenta, men eg st\u00f8ttar det fullt ut. Sp\u00f8rsm\u00e5let som st\u00e5r igjen, og som vart lyfta opp ogs\u00e5 under konferansen med utmarksn\u00e6ringa, er kor er partiet som skal sl\u00e5 ring rundt distrikta, kor er Senterpartiet i denne saka? Og atter ein gong ser vi at ein regjeringspart stormspring fr\u00e5 lovnader gitt i valkampen og ikkje st\u00e5r ved det ein har lovt der. Det er ikkje med p\u00e5 \u00e5 auke respekten for det politiske omd\u00f8mmet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-29"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo ikkje det biletet som representanten Kongshaug no gir, som er det riktige biletet. N\u00e5r f.eks. Nav\u2011sektoren har auka med over 650 fleire tilsette, er ikkje dei n\u00f8dvendigvis komne i Oslo\u2011regionen. Tvert imot har Nav kontor over heile landet, og det har \u00f2g universitet, h\u00f8gskular og politiet. Det er tre store etatar som har f\u00e5tt ein vekst i talet p\u00e5 tilsette det siste \u00e5ret. Som eg sa: Veksten i talet p\u00e5 tilsette i byr\u00e5kratiet \u2013 alts\u00e5 dersom ein skal telje det som Oslo\u2011arbeidsplassar \u2013 er faktisk l\u00e5gare under denne regjeringa enn under den f\u00f8rre regjeringa. S\u00e5 har Kongshaug heilt rett i at vi f\u00f8retok ei stor utflytting i f\u00f8rre periode. SV st\u00f8tta den f\u00f8rre regjeringa p\u00e5 det. Det var eit glimrande tiltak. Men ein m\u00e5 hugse at det tiltaket ikkje vart gjennomf\u00f8rt f\u00f8r ut 2006. Vi gjennomf\u00f8rer no ei evaluering av det tiltaket, for vi er heilt n\u00f8ydde til \u00e5 sj\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 kostnadene ved det og ikkje minst p\u00e5 kva det faktisk har hatt \u00e5 seie for tenesteproduksjonen ute i dei ulike tilsyna. Eg er heilt sikker p\u00e5 at p\u00e5 lang sikt er dette eit glimrande tiltak, men det er \u00f2g eit tiltak ein skal bruke med varsemd og ikkje for ofte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-22"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg fyrst f\u00e5 seie at eg er veldig glad for \u00e5 f\u00e5 eit sp\u00f8rsm\u00e5l om programvarepolitikk i Stortinget. Det er eit sp\u00f8rsm\u00e5l som ikkje ofte er til politisk debatt. Dei avtalane som representanten Torbj\u00f8rn Hansen viser til, har ikkje vore handsama i departementet. Eg har difor ikkje noko grunnlag for \u00e5 gjere noka vurdering av avtalane, og av kva verknader dei kan ha. Det eg kan svare p\u00e5, er den delen av sp\u00f8rsm\u00e5let som g\u00e5r p\u00e5 kva Regjeringa gjer for \u00e5 fremje bruk av eit mangfald av open programvare, spesielt i offentleg sektor. Vi har f\u00e5tt ein rapport p\u00e5 bordet, \u00abBruk av \u00e5pne IT-standarder og \u00e5pen kildekode i offentlig sektor\u00bb. Ei arbeidsgruppe som vart sett ned i 2005, har utarbeidd den rapporten, og han ligg no til behandling i departementet mitt. Rapporten viser at open programvare er teken i bruk p\u00e5 fleire omr\u00e5de, men at moglegheitene absolutt er til stades for \u00e5 utvide bruken. Rapporten har vore p\u00e5 ei brei h\u00f8yring. Mykje fortel oss at det er behov for \u00e5 utvikle kompetanse i offentleg sektor om bruk av open programvare. For \u00e5 f\u00e5 utvikla denne kompetansen m\u00e5 det utarbeidast oppl\u00e6rings- og rettleiingsmateriell. Erfarings- og l\u00e6ringstiltak, seminar, kurs og st\u00f8tte til kompetansemilj\u00f8 er \u00f2g tiltak som vi i departementet no held p\u00e5 med \u00e5 vurdere. Eg reknar med \u00e5 ta ei avgjerd p\u00e5 omfanget av tiltak i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Det vi allereie har gjort, er at vi i tildelingsbrevet til statsetatane, som vi nettopp har sendt ut, har bede desse om \u00e5 innarbeide i sine aktuelle plandokument korleis ein skal gjere bruk av opne standardar og opne programvarer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om rammeomr\u00e5de 16, helsebudsjettet, mens Molvik senere vil omtale rammeomr\u00e5de 15, sosialbudsjettet. Samlede ytelser etter budsjettforliket n\u00e5r det gjelder helsebudsjettet, er alts\u00e5 p\u00e5 94,5\u00a0milliarder\u00a0kr. Spesialisthelsetjenesten alene utgj\u00f8r ca. 65\u00a0milliarder\u00a0kr av det bel\u00f8pet \u2013 faktisk mer hvis man ser p\u00e5 refusjonsordninger som er knyttet opp mot folketrygden \u2013 alts\u00e5 godt og vel to tredjedeler, n\u00e6rmere tre fjerdedeler, av de samlede kostnadene. En sammenligning med det vedtatte budsjettet for innev\u00e6rende \u00e5r viser en \u00f8kning p\u00e5 ca. 9\u00a0milliarder\u00a0kr, hvorav ca. halvparten har g\u00e5tt til spesialisthelsetjenesten. \u00d8kningen alene utgj\u00f8r alts\u00e5 nesten halvparten av hele samferdselsbudsjettet, eller tre fjerdedeler av landbruksbudsjettet. Og bare \u00f8kningen av det helsebudsjettet vi i dag dr\u00f8fter, er omtrent fire ganger s\u00e5 stort som hele milj\u00f8vernbudsjettet til sammen. Det inneb\u00e6rer etter SVs syn at noe av det viktigste man kan gj\u00f8re n\u00e5r det gjelder helsebudsjettet, er \u00e5 ha styring med \u00f8konomien, slik at midlene m\u00e5lrettet brukes der det er politisk bestemt at de er tenkt brukt. Hvis ikke vil underskudd som skapes, v\u00e6re til hinder for at de grupper som var ment prioritert, ogs\u00e5 f\u00e5r den hjelpen de trenger. Det merkelige er jo at dette er et resonnement som ofte ikke n\u00e5r ut til befolkningen, fordi det ofte gjennom oppslag i media kan skapes et inntrykk av at de omr\u00e5dene som faktisk er h\u00f8yest prioritert, er de som prioriteres lavest. N\u00e5r det gjelder spesialisthelsetjenesten, har det v\u00e6rt en formidabel \u00f8kning n\u00e5r det gjelder helseforetakene de senere \u00e5rene. Men i ly av det ser vi hvordan spesielt psykiatrien, ikke minst rusmiddelfeltet, har blitt skadelidende. H\u00f8sten 2003 tok Regjeringen til orde for en reduksjon av den innsatsbaserte finansieringen fra 60 til 40\u00a0pst. Det var det all mulig grunn til \u00e5 gj\u00f8re, og Regjeringen fikk da ogs\u00e5 st\u00f8tte fra alle partier utenom Fremskrittspartiet for denne endringen. Regjeringen pekte selv p\u00e5 ulemper ved blandingsmodellen, med kombinasjonen av innsatsbasert finansiering og rammefinansiering: Det var for svak kostnadskontroll. Det var fare for u\u00f8nsket vridning, fordi ikke alle pasienter og lovp\u00e5lagte aktiviteter er omfattet av den innsatsbaserte ordningen. Det er en komplisert ordning, som krever betydelige administrative ressurser til kontroll, vedlikehold og utvikling, og systemet kan misbrukes. Videre p\u00e5pekte Regjeringen selv at h\u00f8y refusjonssats kunne stimulere til overkapasitet p\u00e5 en del omr\u00e5der. Det ble ogs\u00e5 referert til en unders\u00f8kelse som var gjennomf\u00f8rt av PricewaterhouseCoopers i 2002, og som ble gjengitt i St.meld. nr. 5 for 2003-2004, Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, der det ble pekt p\u00e5 at f\u00f8lgende forhold kunne forklare styringsvanskene i sykehus: Det var en mangelfull plan- og budsjettprosess. Aktivitet ble planlagt uavhengig av budsjettet. Det var manglende \u00f8konomisk analyse av nye behandlingsmetoder, teknologi, flaskehalser mv. Det var mangelfull oversikt over legers tidsbruk. Det var fullmakter som ble delegert uten n\u00f8dvendig styringssystem og med uklart resultatansvar for avdelingsledelsen. Regjeringen uttalte: \u00abDet er n\u00f8dvendig \u00e5 ha \u00f8kt styringsmessig oppmerksomhet rettet mot at ressursene brukes p\u00e5 de prioriterte omr\u00e5dene. M\u00e5let er en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbudet i tr\u00e5d med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. En bedre balanse mellom aktivitetsfinansiering og basisbevilgning vil underst\u00f8tte et slikt m\u00e5l, og redusere faren for u\u00f8nskede vridninger i tilbudet til pasientene. Derfor tilr\u00e5r departementet \u00e5 \u00f8ke basisbevilgningen og \u00e5 redusere ISF- og poliklinikksatsene fra og med 2004 (jf. forslag i St.prp. nr. 1 (2003\u20132004)).\u00bb Dette fikk man alts\u00e5 bred st\u00f8tte for i Stortinget, men i det forliket som n\u00e5 er inng\u00e5tt, reverserer man hele den ordningen som Regjeringen selv har tatt initiativ til. SV tror at det over tid vil kunne ha ganske alvorlige konsekvenser hvis man ikke finner tiln\u00e6rming i forhold til spesialisthelsetjenesten som reduserer denne utgiftsveksten. Den alvorligste konsekvensen er nettopp for de gruppene som Regjeringen selv for bare ett \u00e5r siden p\u00e5pekte kunne bli skadelidende. Det gjelder pasienter med psykiske lidelser og habilitering av funksjonshemmede, og det gjelder undervisning, forskning og forebyggende arbeid. Jeg vil legge til: ikke minst gjelder det ogs\u00e5 hele rusmiddelfeltet. Men gjennom det budsjettforliket som Regjeringen har inng\u00e5tt med Fremskrittspartiet, aksepterer Regjeringen nettopp denne utviklingen. Etter gjentatte sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 klargj\u00f8re hva han tenker seg skal v\u00e6re kostnadsveksten for spesialisthelsetjenesten til neste \u00e5r, men dermed klargj\u00f8r jo heller ikke statsr\u00e5den hvordan man skal f\u00e5 kontroll med den samme utgiftsveksten for \u00e5 sikre prioritering av de gruppene som i dag er nedprioritert, ikke minst innenfor opptrappingsplanen. Vi har sett en rekke oppslag i media om hvor liten kontroll Regjeringen har n\u00e5r det gjelder psykiatritilbudet til befolkningen. Vi har hatt oppslag i VG som beskriver forholdene ved Ullev\u00e5l sykehus som sv\u00e6rt graverende. Der hvor helseministeren var p\u00e5 bes\u00f8k, var det nylig pusset opp, mens i de lokalene han gikk forbi, rant kloakken ned gjennom taket, og man hadde pasienter som ble utskrevet i en tilstand der de var psykotiske. I Aftenposten i dag st\u00e5r det: \u00abPasient fikk permisjon \u2013 for farlig for pleierne\u00bb. I VG den 28.\u00a0november st\u00e5r det: \u00abSkammens hus\u00bb, og \u00abDette er huset helseminister Ansgar Gabrielsen ikke fikk se.\u00bb Psykiater Ira Haraldsen beskriver en situasjon der pasientene kan tilbys et skjermbrett p\u00e5 stuen. I Dagsavisen den 29.\u00a0november st\u00e5r det at barn m\u00e5 vente i m\u00e5nedsvis p\u00e5 psykiatrisk hjelp. Unders\u00f8kelser i de ulike helseforetakene viser i dag akkurat den samme ventetiden p\u00e5 90 dager som Regjeringen skriver at man hadde for tre \u00e5r siden. Regjeringen beskriver nedgangen i ventetid til 75 dager, men man er n\u00e5 p\u00e5 det samme niv\u00e5et som Regjeringen sier at man forlot for tre \u00e5r siden. Manglene p\u00e5 ressurser til de svakeste er p\u00e5takelig. Det gjelder psykiatrien generelt, men det gjelder i aller h\u00f8yeste grad ogs\u00e5 rusmiddelfeltet. Vi har sett de uverdige forholdene i Oslo ved t\u00f8mming av Plata, uten at man har alternativer \u00e5 tilby, og der man f\u00e5r en blanding av prostitusjonsmilj\u00f8 og rusmiddelmisbrukermilj\u00f8 i Skippergaten. Det var disse utfordringene man skulle ha tatt tak i. Det var disse omr\u00e5dene man skulle ha f\u00e5tt frigjort midler til, ved \u00e5 f\u00e5 kontroll med utgiftsveksten innenfor spesialisthelsetjenesten. I stedet f\u00e5r man et forlik som vil forsterke disse forskjellene, fordi man nettopp ikke har kontroll med den samme utgiftsveksten. N\u00e5r det gjelder legemiddelfeltet, har det gjennom \u00e5r v\u00e6rt betydelige \u00f8kte kostnader, ikke n\u00f8dvendigvis med m\u00e5lrettet ressursbruk som form\u00e5l. Vi har sett hvordan sosialkomiteen selv veldig aktivt har g\u00e5tt inn med vurderinger av ulike legemidler. I 2001 tok sosialkomiteen til orde for at rheumamidlene Remicade og Enbrel skulle inn p\u00e5 bl\u00e5reseptordningen, og Aricept ble vedtatt tatt inn i ordningen. Neste \u00e5r omtalte man Actos, Avandia og Singulair. Man kunne lese i sosialkomiteens innstilling at \u00abtrippelkombinasjonen med steroider, beta 2-agonister og Singulair ikke gir mereffekt\u00bb, if\u00f8lge fagmilj\u00f8ene. Men sosialkomiteen var av en helt annen mening. \u00c5ret deretter omtales Cipralex, Citalopram, Nexium, Omeprazol, Carduran, Sinalfa, Actos, Avandia, Plavix og Spiriva, og sosialkomiteen har bastante holdninger til hva slags medikamenter som skal inn p\u00e5 bl\u00e5reseptordningen. I \u00e5r sl\u00e5r man til p\u00e5 nytt med Actos og Avandia, som man er glad for er kommet inn under ordningen. Man om-taler ogs\u00e5 Risperdale Consta i positive vendinger, og nevner Spiriva og Remicade. Dette kunne ha v\u00e6rt sammenliknet med at man i finanskomiteen uttrykte tilfredshet med at Volkswagen Caravelle med sju seter n\u00e5 hadde f\u00e5tt avgiftslettelser, eller at Suzuki burde f\u00e5 inn en eller annen varevogn p\u00e5 det norske markedet, slik at man ikke fikk den samme begrensede tilgangen p\u00e5 den bilen som man har i Tyskland. Dette er i det hele tatt et uf\u00f8re man er n\u00f8dt til \u00e5 ta tak i. Det er uverdig, og komiteen uttaler seg om forhold den ikke har greie p\u00e5. Det blir naturligvis ikke bedre av at mye av dette havner i finanskomiteen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Men uansett er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta et initiativ og f\u00e5 slutt p\u00e5 det. Det er klart at bakom synger legemiddelindustrien. Her er formuleringer som man, hvis man studerer deres dokumenter, kan gjenkjenne, men som i stedet er blitt komiteformuleringer. Vi registrerer i SV at det er forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet der man g\u00e5r imot overf\u00f8ring til bl\u00e5reseptforskriftens \u00a7\u00a010a av preparater som forskrives b\u00e5de til kronisk obstruktiv lungesykdom og til astma. N\u00e5r det gjelder alle slike betraktninger, har vi bevisst latt v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 det i komiteen, mye ut fra det jeg n\u00e5 har anf\u00f8rt. Men vi tror det er fornuftig \u00e5 splitte de to punktene og ikke g\u00e5 veien om at man skal m\u00e5tte s\u00f8ke enkeltvis. Det vil skape et byr\u00e5krati for den enkelte. Men vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 ryddet opp p\u00e5 legemiddelfeltet p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det som har v\u00e6rt tilfellet til n\u00e5. Vi ser fram til at man f\u00e5r en full gjennomgang av legemiddelpolitikken. Da er Stortinget n\u00f8dt til \u00e5 ta et medansvar for den situasjonen som n\u00e5 har oppst\u00e5tt, f.eks. n\u00e5r det gjelder Vioxx \u2013 et preparat som har betydelige bivirkninger \u2013 nettopp fordi Stortinget selv stimulerer til godkjenning av medikamenter som man burde overlatt til fagmilj\u00f8ene \u00e5 vurdere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Dette er den viktigste debatten i \u00e5rets budsjetth\u00f8st. Jeg vil bare si med en gang at jeg opplever det som et privilegium \u00e5 f\u00e5 delta i denne viktige debatten. At debatten er viktig, illustreres ogs\u00e5 ved at fem statsr\u00e5der har meldt sin tilstedev\u00e6relse her i dag. Det synes jeg Regjeringen skal ha honn\u00f8r for. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg trodde jeg hadde forlatt klimadebatten etter fire \u00e5r i energi- og milj\u00f8komiteen, men det hadde jeg alts\u00e5 ikke. Der diskuterte vi ofte hva vi skal leve av de 10\u201315\u201320 neste \u00e5rene. Det vi diskuterer i dag, er hvordan vi skal kunne opprettholde levestandard og velferdsniv\u00e5 i en postpetroleums\u00f8konomi. Forvaltningen av humankapitalen, eller hjernekraften, som er et mer folkelig begrep, i det norske samfunnet er dagens debattema. Hjernekraften utgj\u00f8r, som alle vet, den st\u00f8rste enkeltfaktoren i den norske nasjonalformuen. Jeg skal snakke mest om h\u00f8yere utdanning og forskning, men f\u00f8rst litt om grunnutdanningen. Om mobbing: Det er slik at mange barn gruer seg hver dag til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen \u2013 tusenvis av barn gj\u00f8r det hver dag. Det er synd at det m\u00e5tte tre SV-statsr\u00e5der til f\u00f8r Regjeringen tok dette alvorlig. Jeg er glad for at etter at Mette Hanekamhaug fra Fremskrittspartiet og Trine Skei Grande fra Venstre utfordret statsr\u00e5den, har svaret faktisk v\u00e6rt klart og tydelig: Mobbing er uakseptabelt uansett om mobberne er voksne eller barn, og kampen for en mobbefri skole skal intensiveres. Det er ogs\u00e5 slik at de sterkeste elevene glemmes altfor ofte. Norsk lov gir alle elever i grunnskolen lik rett til tilpasset undervisning uavhengig av om de er mer eller mindre teoristerke enn gjennomsnittet. Dessverre gj\u00f8r likhetstanken og sosialistisk tankegods at denne rettigheten stadig vekk settes under press. Ute i den virkelige verden, ute i den norske skolen, er det altfor f\u00e5 som f\u00e5r tilrettelagt undervisning p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 enn sine klassekamerater. Dette er synd og noe paradoksalt. Det er ikke mange fotballtrenere som vil v\u00e6re uenig i at dersom en ikke f\u00e5r spille fotball med best mulig trenere og spillere f\u00f8r man blir 19 \u00e5r, kan man heller ikke aspirere til \u00e5 bli landslagsspiller i fotball. De fleste talenter i fotball debuterer ogs\u00e5 p\u00e5 juniorlaget mens de enn\u00e5 er guttespillere, uten at dette faktum avstedkommer en st\u00f8rre debatt. Jeg minner ogs\u00e5 om 14-\u00e5rige Moiko, som statsr\u00e5d Halvorsen og jeg har diskutert i muntlig sp\u00f8rretime tidligere, og som i Aftenposten 17. november peker p\u00e5 at den offentlige skolen tvang henne til middelm\u00e5dighet. \u00c5 ikke gi talentfulle barn og unge mulighet til \u00e5 realisere sitt fulle akademiske potensial s\u00e5 tidlig som mulig er bortkastet hjernekraft. Sosialistisk tankegods gj\u00f8r ogs\u00e5 at motstanden mot private akt\u00f8rer innenfor utdanningsfeltet er stor. Jeg tilh\u00f8rer ikke dem som tror at private skoler kan eller b\u00f8r dominere norsk grunnutdanning. Forskning og statistikk fra nasjonale pr\u00f8ver viser imidlertid at private skoler har bedre kultur for l\u00e6ring, bedre resultater og mer forn\u00f8yde elever og foreldre. Men s\u00e5 peker ogs\u00e5 de samme resultatene p\u00e5 at \u00e5rsakene til disse funnene er at de private blir m\u00e5lt p\u00e5 resultater, konkurrerer p\u00e5 kvalitet og er n\u00f8dt til \u00e5 sette brukeren i sentrum. M\u00e5ling, konkurranse og brukeren i sentrum kunne man oppn\u00e5 ogs\u00e5 uten \u00e5 \u00e5pne for private akt\u00f8rer, dersom dette var et m\u00e5l i seg selv, men det krever fritt skolevalg. Praksisen i norske kommuner er at jo r\u00f8dere de er, jo mindre fritt skolevalg er det. S\u00e5 vil jeg helt kort innom Kirken. Kirkeforliket viser at vi har satt i gang en prosess hvor vi skal skille kirke og stat. \u00c5tte av ti nordmenn er medlemmer i Den norske kirke. Vi er n\u00e5 inne i den st\u00f8rste reformprosessen Kirken noensinne har st\u00e5tt overfor. Da hadde det v\u00e6rt \u00f8nskelig om Kirken kunne ha f\u00e5tt brukt ressursene sine p\u00e5 \u00e5 fokusere p\u00e5 den store endringsprosessen som er i gang, og ikke p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5ss for den daglige driften. Dessverre ser det n\u00e5 ut som om Kirkens siste \u00e5r som en del av statsforvaltningen vil v\u00e6re preget av ubesatte prestestillinger, messefall og forfall for kirkebyggene. S\u00e5 til h\u00f8yere utdanning og forskning. Det snakkes i det offentlige rom ofte mye om eldreb\u00f8lgen, men dessverre ikke s\u00e5 mye om ungdomsb\u00f8lgen og studentb\u00f8lgen. En kombinasjon av st\u00f8rre ungdoms\u00e5rskull og \u00f8kt studietilb\u00f8yelighet vil gj\u00f8re at antallet som til enhver tid vil v\u00e6re under h\u00f8yere utdanning, eller i det minste b\u00e5de v\u00e6re kvalifisert til og \u00f8nske h\u00f8yere utdanning, vil stige med mellom 20 000 og 100 000 de neste \u00e5rene. Sannsynligvis ligger det reelle tallet mellom 50 000 og 80 000 innen 2014. Enkelte framstiller dette n\u00e6rmest som et problem. Det er det selvsagt ikke. Dette er tidenes gavepakke til en norsk regjering. Statsforvaltningen alene trenger anslagsvis 20 000 nye h\u00f8yskoleutdannede hvert \u00e5r de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Kommunene har behov for tusenvis av ingeni\u00f8rer og andre utdanningsgrupper til kommunal forvaltning. Skal helsereformen ha noen som helst slags sjanse til \u00e5 lykkes, har kommunene behov for et massivt antall kvalifisert helsepersonell. Allerede f\u00f8r en eventuell lovfesting av l\u00e6rertetthet i grunnskolen har ogs\u00e5 skolen behov for langt flere l\u00e6rere. Og \u2013 litt fleipende \u2013 tar man ogs\u00e5 med det tilsynelatende umettelige behovet for kommunikasjonsr\u00e5dgivere i departementene, er det klart at behovet for arbeidskraft med h\u00f8yere utdanning i offentlig sektor fram mot 2025 gj\u00f8r at vi bare m\u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at framskrivningen av studietilb\u00f8yelighet ender ut i \u00f8vre del av estimatet, mellom 80 000 og 100 000. Dette en budsjettdebatt. Jeg har notert meg at Regjeringen, med statsr\u00e5d Aasland i spissen, har hevdet at \u00e5rets budsjett er et knallgodt forskningsbudsjett. Det kan jeg strekke meg til \u00e5 v\u00e6re delvis enig i. Forskning f\u00e5r over en del budsjettkapitler en brukbar vekst. Satsing p\u00e5 forskning p\u00e5 fornybar energi fortjener delvis honn\u00f8r. P\u00e5 to punkter vil jeg likevel si at Regjeringen svikter ogs\u00e5 p\u00e5 forskningsfeltet. Retorikken rundt helheten i budsjettet har v\u00e6rt at det er et budsjett for \u00e5 ivareta konkurranseutsatt industri. Jeg har noen utfordringer generelt for \u00e5 se p\u00e5 hvilket punkt overhodet i nasjonalbudsjettet dette er ivaretatt. Innenfor forskningsfeltet er det i hvert fall ikke slik at konkurranseutsatt industri er ivaretatt. SkatteFUNN-ordningen blir ikke styrket, og mer eller mindre meningsl\u00f8se begrensinger blir videref\u00f8rt i 2010. Enda verre er det at i det som kan bli et krise\u00e5r for konkurranseutsatt industri og de teknisk-industrielle instituttene, vil ikke Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA-ordningen, ha midler til \u00e5 igangsette et eneste nytt prosjekt. Det er f\u00f8rste gang siden ordningen ble etablert. Forklaringen til statsr\u00e5d Giske, som ikke kommer til \u00e5 v\u00e6re til stede i dag, har v\u00e6rt at Forskningsr\u00e5det innenfor bevilgningen til BIA s\u00e5 langt har brukt for mye penger. S\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt, var oppdraget til Forskningsr\u00e5det i forbindelse med finanskrisepakken \u00e5 opprettholde virksomheten i de igangsatte prosjektene. Det har Forskningsr\u00e5det i stor grad oppn\u00e5dd, noe de burde f\u00e5tt honn\u00f8r for. Men Regjeringen uttaler alts\u00e5 at det er brukt for mye penger i 2009. Da \u00f8nsker jeg \u00e5 utfordre regjeringen, en av de fem statsr\u00e5dene, p\u00e5 om de kan fortelle meg hvilke prosjekter som er gjennomf\u00f8rt i 2009, som burde ha v\u00e6rt skrinlagt for dermed \u00e5 frigj\u00f8re midler til nye prosjekter i krise\u00e5ret 2010. Det andre punktet hvor Regjeringen svikter forskningen, er innen UH-sektoren. Regjeringen legger til grunn at det vil v\u00e6re ca. 6 000 flere studenter enn i 2009. Den student- og resultatbaserte delen av bevilgningene \u00f8ker for s\u00e5 vidt i tr\u00e5d med dette. Men det er jo s\u00e5nn at ogs\u00e5 en del av grunnbevilgningene til universitetene er beregnet \u00e5 skulle g\u00e5 til undervisning. Men det kan ikke v\u00e6re tvil om at n\u00e5r det gjelder de totale bevilgningene til h\u00f8yere utdanning, uansett hvor mye polemikk man legger til grunn om begrepsbruken rundt hva som er hva i et komplisert finansieringssystem, eller hvor mange utvalg man setter ned, er resultatet av studentvekst og manglende bevilgninger at universitetene m\u00e5 prioritere mellom \u00e5 opprettholde forskningsniv\u00e5et eller studiekvaliteten. N\u00e5r man vet at en stor del av grunnforskningen skjer i regi av universitetene, og at dagens studenter er framtidens forskere, bidrar ogs\u00e5 dette til \u00e5 svekke inntrykket av Regjeringens budsjettforslag som et godt forskningsbudsjett. Uansett hva de enkelte studiestedene velger \u00e5 prioritere, forskning eller studiekvalitet, er dette sl\u00f8sing med hjernekraft og humankapital. Det samme gjelder for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om studiefinansiering, som vi har diskutert mange ganger i Stortinget allerede. Samtlige partier lovet 10 pst. \u00f8kning i studiefinansieringen. I budsjettet for 2010 kommer det ikke \u00e9n krone til \u00f8kt kj\u00f8pekraft for studentene. I praksis betyr dette at uansett hvilken standard man legger til grunn, vil norske studenter ha en kj\u00f8pekraft som plasserer dem i kategorien \u00abfattige\u00bb. Studenter med foreldre med god \u00f8konomi vil allikevel kunne fokusere fullt p\u00e5 utdanningen, mens studenter med foreldre med mer alminnelig \u00f8konomi m\u00e5 st\u00e5 bak kassen p\u00e5 7-Eleven n\u00e5r de heller burde v\u00e6rt p\u00e5 lesesalen, biblioteket eller forelesning. Ogs\u00e5 dette er bortkastet hjernekraft og humankapital, og det bidrar til inntrykket av at det norske utdanningssystemet forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Vi er enige om mye. Jeg ser fram til debatten, og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 samarbeidet mellom storting og regjering i den kommende fire\u00e5rsperioden. Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille justisministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abI Engerdal kommune i Hedmark har lensmannen mer eller mindre oppfordret folk til angiveri i forbindelse med ulovlig sn\u00f8scooterkj\u00f8ring. I tillegg bruker man store ressurser p\u00e5 \u00e5 bekjempe denne kj\u00f8ringen. Samtidig er det mange som sp\u00f8r seg om dette er riktig bruk av tid og ressurser. P\u00e5 generelt grunnlag, kan statsr\u00e5den si hvor alvorlig ulovlig kj\u00f8ring med sn\u00f8scooter, sammenlignet med andre lovbrudd, er?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for tilleggssvaret, og stikkordet var \u00abumiddelbart\u00bb. I l\u00f8pet av noen ganske f\u00e5 \u00e5r vil disse midlertidige reparasjonene ha liten effekt p\u00e5 mellomlang og lang sikt. Jeg vet jo at statsr\u00e5den har v\u00e6rt inne p\u00e5 at hvis man skal bygge ny bru, b\u00f8r den bompengefinansieres, eventuelt i form av et spleiselag. N\u00e5 er det en massiv motstand lokalt mot dette. Det finnes lokalt ingen forslag til l\u00f8sningsmodeller hvis ikke staten bidrar. S\u00e5 hvordan mener statsr\u00e5den at man skal l\u00f8se dette problemet? Skal man leve med denne usikkerheten og utviklingen av en mer og mer trafikkfarlig bru, eller skal man stenge brua?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-19"}