- Vi anbefaler alle \u00e5 tenke gjennom hva man skal gj\u00f8re om det skulle bryte ut brann. Spesielt viktig er det \u00e5 tenke gjennom hva man gj\u00f8r om det begynner \u00e5 brenne om natten. Det viktigste er alltid \u00e5 s\u00f8rge for at alle i boligen kommer seg trygt ut, men oppdager man brannen tidlig kan et lett tilgjengelig brannslokkeapparat utgj\u00f8re forskjellen p\u00e5 om boligen blir totalskadet eller kun f\u00e5r mindre skader, sier branningeni\u00f8r Anders R. Ellingb\u00f8 i forsikringsselskapet If.
\nUnders\u00f8kelsen viser at mange er redde for brann om natten. Likevel har s\u00e5 mange som 1 av 3 et lite bevisst forhold til hvor det st\u00e5r, og ofte blir apparatet plassert ute av syne.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc46265d-c855-407f-845c-69d9cd8927ff"} {"url": "https://legehandboka.no/hjelp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00337.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:29:23Z", "text": "## 1\\) Kj\u00f8pe tilgang til NEL\n\nNEL bestilles fra denne siden. Enkeltabonnement bestiller du raskt selv. Kommuner, sykehus og andre flerbrukere ber om et pristilbud ved \u00e5 fylle ut et skjema med kontaktopplysninger. Skjemaet er tilgjengelig fra samme side.\n\nHvis du jobber p\u00e5 et flerlegesenter eller annen institusjon hvor dere er flere som bruker NEL, vil det v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 g\u00e5 sammen om en flerbrukerlisens.\n\nFinner du ikke svar p\u00e5 det du lurer p\u00e5, tar du kontakt med oss p\u00e5 e-post email@example.com, eller telefon 73 89 47 50.\n\n## 2\\) P\u00e5logging \u2013 NEL\n\n**Alle** brukere m\u00e5 registrere seg med navn og e-postadresse p\u00e5 legehandboka.no for tilgang til NEL. Den e-postadressen du registrerer blir ditt brukernavn for p\u00e5logging til NEL.\n\nMed abonnement p\u00e5 NEL kan du logge deg p\u00e5 NEL fra hvilken som helst pc som er koblet til internett. Brukernavn og passord er personlig og tilh\u00f8rer deg som bruker. Du benytter samme brukernavn og passord for p\u00e5logging til NEL, uavhengig av hvor du befinner deg.\n\nHar du glemt ditt passord kan du bruke lenken \"glemt passord\" under innloggingen p\u00e5 legehandboka.no. Her skriver du inn ditt brukernavn (din e-postadresse) og nytt passord sendes umiddelbart.\n\n## 3)Abonnementstyper\n\nI denne oversikten finner du v\u00e5re ulike abonnementstyper.\n\n## 4\\) Priser\n\nOppdatert prisliste for NEL finner du her: prisoversikt.\n\nVil du ha NEL p\u00e5 iPhone (app eller mobilutgave), m\u00e5 du ha gyldig abonnement p\u00e5 NEL i tillegg(se pkt 7).\n\n## 5\\) E-l\u00e6ring\n\nDu kan bruke samme brukernavn og passord for p\u00e5logging til E-l\u00e6ring som p\u00e5 NEL. Det er ingen krav om \u00e5 ha abonnement p\u00e5 NEL for \u00e5 gjennomf\u00f8re kursene. I kursperioden f\u00e5r du tilgang p\u00e5 de dokumentene i NEL som er n\u00f8dvendige for \u00e5 gjennomf\u00f8re kurset.\n\nN\u00e5r du starter et kurs (noen ganger etter f\u00f8rste kasuistikk er gjennomf\u00f8rt) f\u00e5r du opp en melding om \u00e5 gjennomf\u00f8re betaling for kurset. Betalingen er nettbasert og vi anbefaler at du benytter kredittkort (som er et godt r\u00e5d ved alle kj\u00f8p p\u00e5 internett).\n\nE-l\u00e6ringskursene vi tilbyr finner du her: http://kurs.nhi.no\n\nP\u00e5 menylinja \u00f8verst p\u00e5 skjermen finner du utskriftsikonet. Ved \u00e5 trykke p\u00e5 dette skriver du ut pasientinformasjon i et format som er tilpasset utskrift.\n\nUtskrift er til enhver tid tilpasset oppdaterte versjoner av en rekke nettlesere. Eldre nettlesere kan st\u00f8ttes, men det er ingen automatikk i dette. Har du problemer med utskrift, m\u00e5 du f\u00f8rst oppgradere til siste versjon av din favorittnettleser. Utskrift skal st\u00f8ttes for siste versjon av Internet Explorer, Google Chrome og Mozilla Firefox.\n\nHar du fortsatt problemer etter \u00e5 ha oppgradert til siste versjon av din nettleser, m\u00e5 du sjekke at du har korrekt versjon av skriverdriver installert. Har du feil versjon, har du ofte (men ikke alltid) problemer med utskrift fra andre nettsteder og programmer i tillegg.\n\nHar du utf\u00f8rt disse to punktene og fortsatt er misforn\u00f8yd med hvordan utskriftene ser ut, sender du en mail til firstname.lastname@example.org\n\n## 7\\) NEL til mobil eller nettbrett\n\nDu kan laste ned NEL som iPhone eller Android applikasjon for offline bruk, eller du kan bruke mobilutgaven med samme innloggingsdetaljer som p\u00e5 PC. Begge m\u00e5tene \u00e5 benytte NEL p\u00e5 forutsetter gyldig abonnement p\u00e5 NEL og personlig brukernavn/passord. Er du ansatt p\u00e5 en institusjon som abonnerer p\u00e5 NEL, kan du betale en tilleggsavgift for personlig brukernavn/passord (send en e-post til email@example.com).\n\nHovedforskjellen p\u00e5 app og mobilutgave er at innholdet i NEL (unntatt videoer) lastes ned til telefonen og kan benyttes offline. Du slipper utgifter til mobildata s\u00e5 lenge du har lastet ned appen p\u00e5 et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk.\n\nHar du abonnement p\u00e5 NEL, kan du ogs\u00e5 bruke mobilutgaven av NEL fra din iPhone/Android. MobilNEL har tilpasset design og layout for optimal bruk p\u00e5 mobiltelefoner med nettilgang. Tilleggsavgift for datatrafikk fra operat\u00f8r tilkommer dersom du benytter denne utgaven i mobilnettet.\n\n## 8\\) Fornyelse / oppsigelse av abonnement p\u00e5 NEL\n\nDitt abonnement p\u00e5 NEL fornyes automatisk. Ihht punkt 5. Oppsigelse i lisensvilk\u00e5rene: \"Bruk av Systemet er fra tegningsdato en l\u00f8pende, \u00e5rlig avtale som fornyes automatisk for kommende \u00e5r med mindre den sies opp.\"\n\nOppsigelse skjer skriftlig p\u00e5 epost ihht punkt 5. Oppsigelse i brukervilk\u00e5rene. Oppsigelse skal sendes p\u00e5 epost: firstname.lastname@example.org. Bindingstiden for abonnementet er p\u00e5 ett \u00e5r om gangen:\u00a0\"Eventuell oppsigelse av avtalen kan bare skje skriftlig og med virkning fra utl\u00f8pet av en avtaleperiode. Oppsigelsen m\u00e5 finne sted senest 14 - fjorten - dager f\u00f8r avtalens bindingstid p\u00e5 ett \u00e5r utl\u00f8per. Oppsigelsen medf\u00f8rer ingen form for tilbakebetaling og betyr kun at avtalen ikke l\u00f8per videre for kommende periode. Dersom oppsigelsen ikke skjer i samsvar med reglene i f\u00f8rste ledd, l\u00f8per avtalen automatisk for neste periode. Abonnementet gir ikke rett til bruk av NEL etter oppsigelse.\"\u00a0\n\nFaktura sendes ut for ett \u00e5r av gangen p\u00e5 e-post eller pr. brev. Dette sikrer dokumentasjon av utgifter for v\u00e5re kunder.\n\n## 9\\) Hvordan bruke NEL\n\nDu har kj\u00f8pt og f\u00e5tt tilgang, men kjenner ikke NEL fra tidligere. Her er noen tips og r\u00e5d for \u00e5 f\u00e5 mest mulig nytte av verkt\u00f8yet.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 mest mulig nytte av NEL, anbefaler vi at du bruker noen minutter i ro og fred for \u00e5 gj\u00f8re deg kjent med hvordan du navigerer og p\u00e5 hvilken m\u00e5te kapitlene er delt inn.\n\nDu kan navigere i menyen ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 \u00f8nsket fagomr\u00e5de og videre til undermenyer som Symptomer og tegn eller Tilstander og sykdommer. Dette fungerer greit n\u00e5r du har blitt litt kjent med NEL og vet hvor du finner den informasjonen du er ute etter. S\u00f8kemotoren er rask og sorterer treffene i hovedkategoriene. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det bare vises 5 treff i hver kategori p\u00e5 hovedsiden og at du m\u00e5 trykke p\u00e5 \"Vis X treff \\>\\>\" for \u00e5 f\u00e5 opp alle treffene dersom du ikke ser det du s\u00f8kte p\u00e5.\n\nS\u00e5 langt som det er hensiktsmessig, f\u00f8lger dokumenter av samme type samme mal. De vanligste dokumenttypene er Symptomdokumenter, Tilstandsdokumenter, Pasientinformasjoner og Illustrasjoner. Symptomdokumentene gir deg en oversikt over mulige differensialdiagnoser og noen tips og r\u00e5d om hvordan du skal komme videre i utredningen. Tilstandsdokumentene beskriver etiologi, patogenese, diagnostikk og terapi for en enkelt tilstand. Det er tilknyttet pasientinformasjon til alle tilstandsdokumenter. Denne er ment for utskrift til pasienten slik at han eller hun har med seg skriftlig informasjon etter konsultasjonen.\n\nDu kan endre passord eller redigere kundeinformasjon selv. N\u00e5r du er innlogget, finner du \"Innstillinger for Nel Bruker\" helt \u00f8verst i skjermbildet over mot h\u00f8yre side. N\u00e5r du trykker p\u00e5 denne lenken, f\u00e5r du en oversikt over dine favoritter og du finner en lenke som heter \"Rediger min brukerinformasjon.\" N\u00e5r du har trykket p\u00e5 denne lenken, kommer du inn p\u00e5 en side der du kan skrive inn nytt passord. Husk \u00e5 velge \"Lagre endringer\" etter at du har skrevet inn det nye passordet og f\u00f8r du navigerer bort fra denne siden.\n\n## 11\\) Ny turnuslege?\n\nN\u00e5r det kommer ny turnuslege til kontoret, m\u00e5 dere varsle om dette selv, slik at vi kan oppdatere opplysningene og opprette en personlig bruker til den nye turnuslegen. Det enkleste er \u00e5 sende en epost til email@example.com hvor dere gir f\u00f8lgende opplysninger: Navn p\u00e5 legekontor, navn p\u00e5 tidligere turnuslege, navn og epostadresse til ny turnuslege.\n\n## 12\\) Lisensvilk\u00e5r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48254a45-7f91-4a33-8d83-9c7b618f0f79"} {"url": "https://gemini.no/2011/06/nar-politiet-spor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:38:21Z", "text": "\n\n## N\u00e5r politiet sp\u00f8r\n\n - Av Anne Sliper Midling \n Publisert 01.06.11\n\nIdeologien for politiavh\u00f8r i Norge er at avh\u00f8rte skal styre sin egen forklaring. Men i hvor stor grad etterleves dette i praksis?\n\n**Stipendiat Marit Olave Riis-Johansen ved NTNU forteller til journalist Anne Sliper Midling:**\n\n\n\nDrapet p\u00e5 17 \u00e5r gamle Birgitte Tengs i 1995 var et vendepunkt for politiets arbeid med avh\u00f8r. I denne saken kom den tiltalte fetteren med en tilst\u00e5else han senere trakk. Han ble senere frikjent, blant annet fordi avh\u00f8rseksperter konkluderte med at han hadde blitt presset i avh\u00f8r \u2013 noe som hadde f\u00f8rt til en falsk tilst\u00e5else. B\u00e5de denne saken, og Fritz Moen-saken, har vist at norske politiavh\u00f8r har v\u00e6rt for konsentrert om \u00e5 f\u00e5 en tilst\u00e5else. Dette har resultert i mye arbeid med \u00e5 forbedre norske politiavh\u00f8r. Politiet har n\u00e5 en ideologi om at b\u00e5de offer og tiltalte skal f\u00e5 styre sin egen forklaring, og at det er viktigere \u00e5 innhente informasjon enn \u00e5 f\u00e5 en tilst\u00e5else.\n\nDe siste \u00e5rene har det blitt utviklet et etterutdanningskurs i avh\u00f8rsteknikk, som sv\u00e6rt mange politietterforskere har tatt. Lyd- og video- opptak av avh\u00f8rene blir ogs\u00e5 mer og mer vanlig. Dermed blir avh\u00f8rene mer tilgjengelig for forskning og evaluering. I mitt prosjekt skal jeg studere tjue avh\u00f8r der politietterforskeren har dette etterutdanningskurset. Etterforskere sier selv at de er oppl\u00e6rt til \u00e5 stille f\u00e6rrest mulig sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 ikke p\u00e5virke den de avh\u00f8rer, men dette er vanskelig n\u00e5r den avh\u00f8rte ikke selv tar styring i samtalen. S\u00e5 hvordan gj\u00f8res dette i praksis? Jeg skal ogs\u00e5 gjennomf\u00f8re gruppeintervju med politietterforskere for \u00e5 h\u00f8re hvordan det er \u00e5 lede avh\u00f8r.\n\n## \u00ab\u00c5 f\u00e5 en person til \u00e5 fortelle handler om mer enn \u00e5 stille gode sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00bb\n\nDette m\u00e5 v\u00e6re saker som er ferdig behandlet i retten \u2013 enten gjennom dom eller ved at sakene er henlagt. Det m\u00e5 ogs\u00e5 innhentes en rekke tillatelser. Tidligere forskning p\u00e5 avh\u00f8r i Norge har dreid seg mye om barn. Mitt prosjekt skal handle om avh\u00f8r av voksne som er offer. Unders\u00f8kelser viser at offerets f\u00f8lelse av \u00e5 bli trodd kan v\u00e6re viktig for viljen og evnen til \u00e5 forklare seg. Jeg er blant annet opptatt av hvordan dette viser seg i avh\u00f8ret.\n\n## FAKTA\n\n - DOKTORGRADSARBEID: Ideologien for politiavh\u00f8r i Norge er at avh\u00f8rte skal styre sin egen forklaring. Men i hvor stor grad etterleves dette i praksis?\n - Veiledere: F\u00f8rsteamanuensis G\u00f8ril Thomassen fra NTNU, og f\u00f8rsteamanuensis Kari R\u00f8nneberg fra Politih\u00f8gskolen.\n\nFor \u00e5 finne ut dette skal jeg gj\u00f8re detaljerte analyser av kommunikasjonen i avh\u00f8rene. Jeg starter med\u00a0\u00e5 transkribere samtalen, alts\u00e5 ved \u00e5 skrive ut b\u00e5de hva som sies og hvordan det sies. Jeg noterer b\u00e5de tonefall, volum, latter, tempo, smatting, n\u00f8ling, mumling og pauser. Det tar cirka en time \u00e5 transkribere ett samtaleminutt p\u00e5 denne m\u00e5ten. Gjennom slike detaljerte transkripsjoner kan man studere m\u00f8nstrene i kommunikasjon p\u00e5 mikroniv\u00e5.\n\nDet er interessant \u00e5 studere hvordan det forhandles om hvem som skal ha ordet, hvordan forst\u00e5else og interesse blir signalisert, og hvordan politietterforskeren legger til rette for at den avh\u00f8rte skal f\u00e5 fortalt sin historie. \u00c5 f\u00e5 en person til \u00e5 fortelle handler om mer enn \u00e5 stille gode sp\u00f8rsm\u00e5l. Det handler ogs\u00e5 om hvorvidt etterforskeren klarer \u00e5 bygge en god relasjon og et trygt samtaleklima.\n\nJeg synes det er veldig interessant \u00e5 bli kjent med politiet og hvordan de arbeider. Politifolk skal l\u00e6re veldig mye p\u00e5 tre korte studie\u00e5r, og vi forventer at de kan mye. P\u00e5 mange m\u00e5ter var det nok lettere \u00e5 v\u00e6re politi i 1950 enn i dag, fordi respekten for politiets autoritet da var st\u00f8rre.\n\nN\u00e5 er kunnskapsniv\u00e5et i befolkningen s\u00e5 h\u00f8yt at vi ikke automatisk kj\u00f8per det politifolk sier, men etterlyser hva slags kunnskap og kompetanse de egentlig har. Det er ogs\u00e5 en sterk yrkeskultur i politiet, og jeg synes det er veldig spesielt at politistudenter g\u00e5r i uniform fra dag \u00e9n. Er det sunt at de er politi ogs\u00e5 f\u00f8r de faktisk er p\u00e5 jobb som politi?\n\n\n# **Personvernerkl\u00e6ringen**\n\nPersonvernerkl\u00e6ringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om bes\u00f8kende. Erkl\u00e6ringen inneholder informasjon du har krav p\u00e5 n\u00e5r det samles inn opplysninger fra nettstedet v\u00e5rt (personopplysningsloven \u00a7 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven \u00a7 18, 1.ledd).\n\nJuridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som bes\u00f8ker nettsidene \u00e5 oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som \u00e5 motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.\n\n## **1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)**\n\nSom en viktig del av arbeidet med \u00e5 lage et brukervennlig nettsted, ser vi p\u00e5 brukerm\u00f8nsteret til de som bes\u00f8ker nettstedet. For \u00e5 analysere informasjonen, bruker vi analyseverkt\u00f8yet Google Analytics. \n\nGoogle Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (sm\u00e5 tekstfiler som nettstedet lagrer p\u00e5 brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser p\u00e5 nett. Eksempler p\u00e5 hva statistikken gir oss svar p\u00e5 er; hvor mange som bes\u00f8ker ulike sider, hvor lenge bes\u00f8ket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gj\u00f8r at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.\n\nInformasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres p\u00e5 Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.\n\nEn IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen f\u00f8r informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til \u00e5 identifisere den enkelte brukeren.\n\n## **2. S\u00f8k**\n\nHvis nettsiden har s\u00f8kefunksjon s\u00e5 lagrer informasjon om hvilke s\u00f8keord brukerne benytter i Google Analytics. Form\u00e5let med lagringen er \u00e5 gj\u00f8re informasjonstilbudet v\u00e5rt bedre. Bruksm\u00f8nsteret for s\u00f8k lagres i aggregert form. Det er bare s\u00f8keordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.\n\n## **3. Del/tips-tjenesten**\n\nFunksjonen \"Del med andre\" kan brukes til \u00e5 videresende lenker til nettstedet p\u00e5 e-post, eller til \u00e5 dele innholdet p\u00e5 sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til \u00e5 legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester b\u00f8r derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til \u00e5 sende meldingen videre uten noen form for lagring.\n\n## **4. Nyhetsbrev**\n\nNettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for \u00e5 motta dette. For at vi skal kunne sende e-post m\u00e5 du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes n\u00e5r du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes ogs\u00e5 om vi f\u00e5r tilbakemelding om at den ikke er aktiv. \n\n## **5. P\u00e5melding, skjema**\n\nNettsiden kan ha skjema for p\u00e5melding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for \u00e5 utf\u00f8re de oppgaver de er ment \u00e5 gj\u00f8re. \n\nP\u00e5meldingsskjema er for at bes\u00f8kende kan melde seg p\u00e5 eller registrere seg.\n\nKontaktskjema er for at bes\u00f8kende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.\n\nVi ber da om navnet p\u00e5 innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre form\u00e5l enn \u00e5 svare p\u00e5 henvendelsen.\n\nSkjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsl\u00f8sning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart f\u00f8r innsendelsen blir slettet etter 30 dager. \u00c5rsaken til denne lagringen er for \u00e5 bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. \n\nN\u00e5r eposten er mottatt av mottaker s\u00e5 er det opp til mottaker \u00e5 avgj\u00f8re Databehandlingsbehovet av eposten.\n\n## **6. Side- og tjenestefunksjonalitet**\n\nDet blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om spr\u00e5kkode for spr\u00e5k valgt av brukeren. Det kan v\u00e6re informasjonskapsler med informasjon som st\u00f8tter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller s\u00f8k kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.\n\n## **7. Hvordan h\u00e5ndtere informasjonskapsler i din nettleser**\n\nP\u00e5 www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for \u00e5 godta/avvise informasjonskapsler, og f\u00e5 tips til sikrere bruk av internett.\n\n### Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF\n\n**Gemini.no** utgis av Sintef og NTNU. Nettstedet inneholder allmennrettede forskningsnyheter om teknologi, energi og milj\u00f8, naturvitenskap, fisk og havbruk, nyskaping, helse, samfunn og humaniora.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b15a6ac8-63cc-47d5-9afe-80b7df8fbd17"} {"url": "https://tvguide.vg.no/p/1IiDIT-v-Vde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00517.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:29:00Z", "text": "# \n71\u00b0 nord\n\nTVNorge, Forrige torsdag 20:30 - 21:30\n\n## Eventyr, Reality, Norge, Sesong 21, Episode 10\n\nDet er sv\u00e6rt jevnt mellom lagene i stafetten. Taktikkeriet tar seg opp, og enda en deltaker m\u00e5 reise hjem. De resterende syv deltakerne kan feire sammensl\u00e5ing av lagene f\u00f8r reisen g\u00e5r videre til et ukjent sted.\n\n Episode 1 - Episode 1\n \n Eventyr, Reality\n \n Det er stort sprik i personlighetene som stiller til start i denne utgaven av 71\u00b0 nord. Mathias har flere \u00e5rs erfaring fra Forsvaret, mens Cecilie tok spraytan p\u00e5 forh\u00e5nd og har aldri f\u00f8r b\u00e5ret en sekk i ulendt terreng.\n \n Episode 2 - Episode 2\n \n Eventyr, Reality\n \n Turen tar en dramatisk vending n\u00e5r en deltaker m\u00e5 hentes ut fra fjellet med luftambulanse. Mathias blir bekymret n\u00e5r et lagmedlem g\u00e5r tom for krefter og begynner f\u00e5 symptomer p\u00e5 nedkj\u00f8ling. P\u00e5 lag Nordkapp f\u00e5r Alexander sterk kritikk som lagleder.\n \n \n Lag Nordkapp kaller inn til konfliktr\u00e5d for \u00e5 ordne opp i intern splid. Den f\u00f8rste deltakeren m\u00e5 reise hjem, og dennes valg av ny lagleder sjokkerer alle. En ny etappe st\u00e5r for tur ved kysten utenfor Sogn og Fjordane - men en av laglederne blir syk.\n \n \n V\u00e6ret letter og deltakerne kan nyte det flotte kystlandskapet, men etappen er lang og seig, noe som t\u00e6rer p\u00e5 begge lag. P\u00e5 Lag Lindesnes er Mathias alene om kartlesingen, og f\u00f8ler press n\u00e5r han gj\u00f8r feil.\n \n Deltakerne kommer tilbake fra V\u00e6rlandet, og det blir en intens duell mellom to av dem. Ferden g\u00e5r nordover til vakre Stryn, hvor en ny sykkel- og ro-etappe begynner. P\u00e5 veien m\u00e5 lagene finne ei ku de kan melke.\n \n Det er veldig jevnt mellom lagene p\u00e5 turen rundt Oppstrynsvatnet, men for \u00e5 f\u00e5 etappen godkjent, m\u00e5 de skaffe en liter fersk melk. Lag Nordkapp er fulltallige, mens lag Lindesnes m\u00e5 vinne for ikke \u00e5 miste et tredje lagmedlem.\n \n Tre deltakere p\u00e5 Lag Lindesnes mot et fulltallig Lag Nordkapp skal opp Norges lengste motbakke, 1800 h\u00f8ydemeter til Sk\u00e5la. Det er meldt 15 minusgrader om natten, s\u00e5 deltakerne f\u00e5r overnatte inne i Sk\u00e5lat\u00e5rnet dersom de klarer \u00e5 komme seg opp.\n \n Etter den tunge oppturen nyter deltakerne kvelden i Sk\u00e5lat\u00e5rnet og blir bedre kjent p\u00e5 tvers av lagene. Veien ned fra fjellet blir mer dramatisk enn forventet. Etter en sv\u00e6rt jevn duell m\u00e5 den fjerde deltakeren reise hjem.\n \n Klaustrofobien blir satt p\u00e5 pr\u00f8ve n\u00e5r enkelte deltakere m\u00e5 komme seg gjennom en lang kalksteinsgrotte i Mosj\u00f8en. Etappen er en stafett der de med vekslende hell tvinges til \u00e5 jobbe individuelt eller i par.\n \n Det er sv\u00e6rt jevnt mellom lagene i stafetten. Taktikkeriet tar seg opp, og enda en deltaker m\u00e5 reise hjem. De resterende syv deltakerne kan feire sammensl\u00e5ing av lagene f\u00f8r reisen g\u00e5r videre til et ukjent sted.\n \n H\u00f8ydeskrekk er ingen god ting n\u00e5r deltakerne skal klatre Tr\u00e6nstaven. Laglederen er kun immun dersom alle gjennomf\u00f8rer og de f\u00e5r etappen godkjent, hvis ikke, m\u00e5 samtlige ut i duell. Men det viser seg at noen \u00f8nsker \u00e5 sabotere etappen.\n \n Det oppst\u00e5r s\u00f8t musikk mellom to av deltakerne samtidig som det er store gnisninger mellom laglederne, hvor en av dem ikke har gitt opp sine sabotasjeplaner.\n\n - \n Episode 13\n \n Eventyr, Reality\n \n I Troms fylke venter en etappe hvor deltakerne m\u00e5 konkurrere mot programleder Tom Stiansen. Kappl\u00f8pet inneb\u00e6rer blant annet seiling og sykkel. Hvis de vinner kan laglederen peke ut en duellant, men hvis de taper m\u00e5 hele laget ut i konkurranse.\n\n Episode 14\n \n Eventyr, Reality\n \n Deltakerne kommer i m\u00e5l etter \u00e5 ha v\u00e6rt i et kappl\u00f8p mot programleder Tom Stiansen. I Troms\u00f8 skal det avgj\u00f8res hvem som blir den syvende deltakeren som m\u00e5 dra hjem. Den som m\u00e5 reise hjem skal velge ny lagleder til den siste etappen f\u00f8r semifinalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35910238-fdc3-4144-b483-845dce5598c0"} {"url": "https://folk.rbnett.no/publications/62113", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00556.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:37:10Z", "text": " - \n\n### Vilde Kristin Hjellset 12 \u00e5r\n\n07.08.2019\n\nGratulerer s\u00e5 mye med 12 \u00e5rs dagen din den 9/8 Vilde\\! H\u00e5per at du f\u00e5r en fin feiring med alle du er glad i. Mange klemmer fra mamma, pappa, s\u00f8sken, hestene, Lilly og pusekattene.\n\n \n\n\n### Gratulasjoner\n\n Thea Bl\u00f8 2 \u00e5r\n Anna Sofie L. Silseth 13 \u00e5r\n Henrik P. Torsvik 7 \u00e5r\n", "language": "no", "__index_level_0__": "485fd7f4-cad3-43f9-8701-daf938cf16a5"} {"url": "https://www.dagbladet.no/video/hoydepunkter-norge-italia-6-2/kdL5OdzF", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:03:10Z", "text": "# H\u00f8ydepunkter: Norge - Italia 6-2 **\n\n## 19\\. oktober 2016\n# S\u00f8kte skogens ro - m\u00f8tte dette\n\n# Denne scenen m\u00e5tte klippes vekk\n\n# \u00abJakten\u00bb-frier ville hjem etter dette\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "007fca43-8b04-4c83-b5cc-0739ccb7f562"} {"url": "https://p3.no/filmpolitiet/tag/romantikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00410.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:26:06Z", "text": "## New Year's Eve\n\nPublisert 07.12.11, kl 16.00.\n\nPublisert 17.06.10, kl 09.22. / Oppdatert 11.05.12, kl 16.16.\n\nPublisert 19.11.09, kl 13.03. / Oppdatert 31.05.12, kl 16.01.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8140729e-b58c-4f5a-a69d-27424f17c88d"} {"url": "https://www.idrettsforbundet.no/idrettskretser/akershus-idrettskrets/nyhet/--mange-opptrer-naivt-og-deler-bilder-pa-sosiale-medier-som-kan-vare-ulovlig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:24:54Z", "text": "# \\- Mange opptrer naivt og deler bilder p\u00e5 sosiale medier som kan v\u00e6re ulovlig\n\n\n\n Av: Geir Owe Fredheim , 26. jul 2018 \n\n \n\nVerdens st\u00f8rste fotballturnering st\u00e5r for tur. Norway Cup er et yndet sted hvor barn og voksne \u00f8nsker \u00e5 dele sine beste \u00f8yeblikk p\u00e5 Facebook, Instagram og Snapchat. Datatilsynet roper et varsku og ber b\u00e5de barn og voksne om \u00e5 v\u00e6re ekstra forsiktige under store idrettsarrangement.\n\n\u00a0\nTil helgen samles flere tusen fotballspillere fra alle verdenshj\u00f8rner til fotballglede under Norway Cup. Denne fotballgleden skal deles med venner og familie p\u00e5 sosiale medier. Men har de som legger ut bilder god nok kontroll p\u00e5 hva som legges ut? Og har de bedt om lov?\n\n\\- Dessverre er det nok mange som ikke kjenner til personvernet godt nok, og som opptrer naivt og legger ut bilder og deler andre ting p\u00e5 sosiale medier som kan v\u00e6re ulovlig, sier fagdirekt\u00f8r Martha Eike i Datatilsynet.\n\n**Uvettig bildedeling kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser** \n\\- Dersom det er identifiserbare bilder av andre, s\u00e5 tenk gjennom hva det vil si at uvedkommende ser hvem de er og hvor de er. Noen av de verste konsekvensene er at noen blir identifisert uten at de \u00f8nsker det; for eksempel hvis de bor p\u00e5 hemmelig adresse. Andre konsekvenser er at uvedkommende ser at de oppholder seg andre steder enn i sitt hjem, slik at det kan f\u00f8re til innbrudd. Det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til andre former for krenkelser som mobbing og uthenging osv. V\u00e6r bevisst p\u00e5 hva bildet faktisk viser. Det g\u00e5r an \u00e5 velge oversiktsbilder som bedre ivaretar personvernet enn andre, forteller Eike.\n\n*- Hva er Datatilsynets beste r\u00e5d i denne sammenheng? \n* \n**- V\u00e5rt beste r\u00e5d er be om samtykke fra barn og deres foreldre f\u00f8r man deler bilder. Tenk over innholdet i bildet, del f\u00e6rrest mulig bilder, v\u00e6r bevisst p\u00e5 hvor man deler og hvem som kan se bildet, og slett bilder jevnlig. V\u00e6r varsom med \u00e5 bruke fullt navn. Husk at et samtykke kan trekkes tilbake n\u00e5r som helst og da skal bilder slettes.**\n\n**\u00d8k bevisstheten hos barna \n**Datatilsynet sier det er viktig \u00e5 be om samtykke fra alle som er med p\u00e5 bildet, barna selv og ikke minst foreldrene. \n\\- Man b\u00f8r tenke p\u00e5 hvorvidt andre barn blir med p\u00e5 bildet, og at man innhenter samtykke fra barna, samt deres foreldre. Men man b\u00f8r ogs\u00e5 sp\u00f8rre sine egne barn om samtykke. Fra de er ganske sm\u00e5 har barn en mening om et bilde skal deles med andre og om bildet er fint eller gjenspeiler noe de vil at andre skal se. Man b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re bevisst hvor man deler bildene. Det er forskjell p\u00e5 en lukket gruppe, som f.eks. en foreldregruppe for laget og det \u00e5 gj\u00f8re det tilgjengelig for alle, sier Martha Eike.\n\n*- Det r\u00e5der ofte en oppfatning om at det er greit \u00e5 dele bilder fra store mesterskap uten \u00e5 sp\u00f8rre om lov. Hva har dere \u00e5 si til dette?*\n\n\\- Personvernlovgivningen gjelder p\u00e5 samme m\u00e5te om det er sm\u00e5 eller store mesterskap/turneringer, s\u00e5 det blir ikke mer eller mindre lov avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 mesterskapet/turneringen. I denne type arrangementer s\u00e5 kan situasjonsbilder offentliggj\u00f8res uten samtykke fra de avbildede s\u00e5 lenge bildene er harml\u00f8se og ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er krenkende for de som er avbildet. Situasjonsbilder er bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige motivet i bildet.\n\n**Samarbeider med flere akt\u00f8rer** \nDatatilsynet jobber kontinuerlig med flere akt\u00f8rer om \u00e5 l\u00e6re voksne som jobber med barn om hvordan de kan ivareta barns personvern, samt hvordan de kan l\u00e6re barna om personvern, nettvett og digital d\u00f8mmekraft.\n\nEksempler p\u00e5 dette er \u00abDubestemmer\u00bb i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, \u00abI beste mening\u00bb og \u00abHar du barn p\u00e5 sosiale medier?\u00bb i regi av Medietilsynet. Datatilsynet har ogs\u00e5 laget en sjekkliste for bildebruk av barn. Les mer om dette her.\u00a0\n\n**NIFs egne retningslinjer:**\n\nNorges idrettsforbund har egne retningslinjer for publisering av bilder og film.\n\n15.09 - 14.05 kl. 08.00 - 15.45 \n15.05 - 14.09 kl. 08.00 - 15.00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61a2a504-e1e0-4fb6-8d5a-7f5ccc507495"} {"url": "https://gemini.no/2015/10/feil-type-lekser-skaper-problemer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:33:01Z", "text": "\n\n## Feil type lekser skaper problemer\n\n - Av Idun Haugan \n Publisert 22.10.15\n\nFeil type lekser har liten l\u00e6ringseffekt. Skoleforskere mener skolene m\u00e5 bli mye mer bevisst p\u00e5 hva som er riktige lekser, mens Trond Giske mener leksefri skole er \u00e5 gj\u00f8re elevene en bj\u00f8rnetjeneste.\n\n**SKOLE:** Lekser eller ikke lekser er et tilbakevendende tema i debatten om norsk skole. Foreldre i Rogaland har startet kampanjen \u00abLeksefri familie\u00bb, og vil n\u00e5 spre kampanjen til hele landet gjennom lokale nettsider i alle landets kommuner.\n\n**Lekser eller ikke, blir feil problemstilling. Sp\u00f8rsm\u00e5let som m\u00e5 stilles er om skolen og l\u00e6rerne gir elevene lekser som er utformet slik at leksene bidrar til l\u00e6ring. Det sier Thomas Dahl, professor ved Program for l\u00e6rerutdanning ved NTNU.**\n\n\u2013 Hovedproblemet med lekser er at det er alt for lite gjennomtenkt hva leksene skal v\u00e6re og hva de skal bidra med. Ofte kan elevene f\u00e5 lekser som de ikke har forutsetning for \u00e5 klare, og da er utbyttet heller magert. Det er gjerne det som skaper problemer i hjemmet, sier Dahl.\n\n\u2013 Elevunders\u00f8kelsen viser at omfanget av lekser som skolene gir, varierer sterkt. Den tydeliggj\u00f8r ogs\u00e5 at begrepet \u00ablekser\u00bb ikke er entydig og forst\u00e5s forskjellig blant elevene. Det er \u00e5 anta at det ogs\u00e5 praktiseres ulikt. Dersom leksene ikke inng\u00e5r p\u00e5 en god m\u00e5te i elevenes l\u00e6ringsprosess, har de liten hensikt, sier han.\n\n## L\u00e6rerstudenter l\u00e6rer for lite om lekser\n\nThomas Dahl mener ogs\u00e5 at skolene generelt sett er for lite flinke til \u00e5 f\u00f8lge opp leksene. Den internasjonale unders\u00f8kelsen TIMSS, som fokuserer p\u00e5 realfagene, dokumenterer at norske l\u00e6rere, sammenlignet med l\u00e6rere i andre land, i gjennomsnitt i sv\u00e6rt liten grad f\u00f8lger opp leksene og g\u00e5r igjennom dem p\u00e5 skolen. Da blir lekser en isolert hendelse, l\u00f8srevet fra l\u00e6ringsprosessen. Det blir derfor tilfeldig om lekser bidrar eller ikke til elevens l\u00e6ring\n\n**\u2013 Lekser er heller ikke et viktig tema i de fleste l\u00e6rerutdanninger. L\u00e6rerstudenter l\u00e6rer i liten grad om hvordan de skal bruke lekser p\u00e5 en god m\u00e5te, sier Dahl.**\n\n## \u00d8ving p\u00e5 hjemmebane er viktig\n\nLekser som \u00f8ving p\u00e5 allerede kjent stoff kan imidlertid v\u00e6re hensiktsmessig. Tilsvarende kan det \u00e5 trene seg til \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 gitte problemer v\u00e6re egnet som lekse.\n\n\u2013 S\u00e5 kan man si at alt dette kan elevene gj\u00f8re p\u00e5 skolen, men fra mitt st\u00e5sted er det ogs\u00e5 viktig for elevene \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 jobbe utenfor den fastlagte l\u00e6ringsarenaen som skolen er. De b\u00f8r kunne l\u00e6re seg \u00e5 jobbe med fag og problemstillinger ogs\u00e5 utenfor skolen. For mange fag er \u00f8ving ogs\u00e5 helt sentralt for \u00e5 kunne mestre noen oppgaver.\n\n**Thomas Dahl leder en regjeringsutnevnt ekspertgruppe som skal vurdere hvilke grep som kan gj\u00f8res for \u00e5 styrke l\u00e6rerrollen.**\n\n## Trond Giske vil ha lekser\n\nLeder av utdanningskomiteen i Stortinget, Trond Giske, mener lekser er viktig.\n\n*Hva er din mening om lekser?*\n\n**\u2013 Jeg er for lekser, sier Giske.**\n\n\u2013 Vi kan likevel bruke dem bedre enn i dag. Det er viktig at lekser ikke er det som du ikke rakk \u00e5 gj\u00f8re i skoletiden. Lekser skal v\u00e6re tilpassede oppgaver som elevene har nytte av \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 p\u00e5 egenh\u00e5nd. Her kan ogs\u00e5 teknologien hjelpe oss, for eksempel ser vi spennende resultater av \u00abdet omvendte klasserommet\u00bb, der elevene forbereder seg hjemme og heller l\u00f8ser oppgaver p\u00e5 skolen med bistand fra en l\u00e6rer.\n\n*B\u00f8r skolen bli leksefri?*\n\n**\u2013 Nei, det \u00e5 gj\u00f8re lekser er fortsatt en del av elevers l\u00e6ring. Fjerner vi leksene, tror jeg vi gj\u00f8r dem en bj\u00f8rnetjeneste med tanke p\u00e5 det arbeidslivet de vil m\u00f8te.**\n\n*Kunne man erstatte lekser med andre eller bedre virkemidler?*\n\n\u2013 Jeg er for \u00e5 sette i gang fors\u00f8k med \u00e5 integrere lekser som en del av skolefritidsordningen (SFO) eller Aktivitetsskolen (AKS). Dette m\u00e5 vi se i sammenheng med en bedre og mer helhetlig skoledag ved \u00e5 koble skole og skolefritidsordning tettere sammen, og skape en bedre skoledag med integrerte lekser kulturaktiviteter, fysisk aktivitet og gratis frukt og gr\u00f8nt. Men jeg ser likevel ikke for meg en skole uten hjemmelekser, poengterer Giske.\n\n## \u00a0Demotiverende lekser\n\nTrond Buland, forsker ved Program for l\u00e6rerutdanning ved NTNU, som sammen med Thomas Dahl har forsket p\u00e5 leksehjelpordninger, mener ogs\u00e5 at mange skoler trenger et mye mer bevisst forhold til lekser.\n\n\u2013 Lekser skal ikke v\u00e6re l\u00e6ring av nytt stoff, men repetisjon og trening. Her tror jeg mange skoler synder i dag. Lekser har ofte et rituelt preg; man gir lekser fordi det forventes, sier Buland.\n\n\u2013 Feil lekser \u2013 som eleven ikke har forutsetning for \u00e5 gj\u00f8re fordi han/hun ikke har l\u00e6rt stoffet i forkant og derfor ikke mestrer det \u2013 fungerer demotiverende. Oppf\u00f8lging av lekser er dessuten ofte d\u00e5rlig. Mange l\u00e6rere gir lekser uten \u00e5 f\u00f8lge opp eller \u00e5 gi respons p\u00e5 det eleven har gjort i hjemmeleksene.\n\n## \u00a0Lekser forsterker sosiale ulikheter\n\nLekser m\u00e5 tilpasses den enkelte elev for \u00e5 ha effekt.\n\n\u2013 Lekser forsterker sosiale ulikheter. Elever med foresatte som selv er i stand til \u00e5 gi god leksehjelp, f\u00e5r en fordel framfor elever med foresatte som ikke har denne muligheten. Dette forsterkes hvis leksene omfatter stoff som faktisk m\u00e5 l\u00e6res, sier Buland.\n\n*\u00a0Kunne man erstatte lekser med andre eller bedre virkemidler?*\n\n\u2013 Lekser som privatisert aktivitet, b\u00f8r reduseres. Gjennomf\u00f8r heller lekser, eller mengdetrening, i kollektive rammer knyttet til skolen, der alle f\u00e5r tilgang p\u00e5 adekvat leksehjelp.\n\n## \u00a0Riktige lekser gir god effekt\n\nIf\u00f8lge Buland er n\u00f8kkelen til \u00e5 f\u00e5 positiv effekt av lekser, er at de brukes p\u00e5 riktig m\u00e5te.\n\n\u2013 Lekser som gir mengdetrening, gir l\u00e6ringseffekt. Jeg tror mengdetrening i en eller annen form er n\u00f8dvendig. Ting m\u00e5 \u00f8ves m\u00e5 \u00f8ves p\u00e5, og riktige lekser gir effekt p\u00e5 l\u00e6ring. Hvis leksene blir gitt p\u00e5 en slik m\u00e5te at de gir opplevelse av mestring, vil de virke disiplinerende og bidra til \u00e5 \u00f8ve opp gode arbeidsvaner.\n\n**Trond Buland trekker ogs\u00e5 fram at lekser gir foreldre en mulighet for \u00e5 f\u00f8lge sine barns skolegang n\u00e6rt, p\u00e5 en dag til dag-basis.**\n\n\u2013 Derfor \u00f8nsker faktisk mange foreldre lekser. Og er det bare negativt at lekser griper inn i barns og familiers hverdag, krever organisering og tenking rundt aktivitetsniv\u00e5? sp\u00f8r han.\n\n## Lekser er n\u00f8dvendig\n\n\u2013 Lekser er n\u00f8dvendig for nok repetering av fagstoff i enkelte fag, og ogs\u00e5 som en forberedelse til fagstoff i enkelte fag. Timetallet i noen av disse er for lite til at alt fagarbeid bare skal foreg\u00e5 p\u00e5 skolen, sier Bj\u00f8rn Ivar Midjo, rektor ved Charlottenlund ungdomsskole, som er en av NTNUs universitetsskoler.\n\n\u2013 Imidlertid er hvilken type lekser elevene jobber med, interessant \u00e5 diskutere. Noen type lekser gir sannsynligvis ikke nok effekt p\u00e5 elevens l\u00e6ring og utbytte i forhold til at leksene ikke st\u00e5r i en n\u00e6r nok og god nok sammenheng til faget \u2013 og blir gjennomf\u00f8rt bare for \u00e5 gj\u00f8re dem, sier Midjo og legger til:\n\n\u2013 Foreldrenes involvering i elevenes skolegang er viktig, og med en leksefri skole faller et viktig bindeledd bort. Samtidig er det en kjensgjerning at foreldre ikke alltid kan bidra i elevenes leksearbeid.\n\n**Torberg Falck (NTNU) og Marte R\u00f8nning (SSB) har dokumentert at det forskjell mellom land i hvor stor grad lekser bidrar til elevenes l\u00e6ringsutbytte. I noen land, som Sverige, synes lekser \u00e5 ha en negativ effekt.**\n\n**Thomas Dahl** \n\n**Trond Buland** \n \n\n\n##### Elever med lave karakterer opplever mindre st\u00f8tte fra l\u00e6reren\n\nFlinke elever opplever mer st\u00f8tte fra l\u00e6reren enn de som har d\u00e5rlige karakterer. Dette viser en ny unders\u00f8kelse fra videreg\u00e5ende skole.\n\n# **Personvernerkl\u00e6ringen**\n\nPersonvernerkl\u00e6ringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om bes\u00f8kende. Erkl\u00e6ringen inneholder informasjon du har krav p\u00e5 n\u00e5r det samles inn opplysninger fra nettstedet v\u00e5rt (personopplysningsloven \u00a7 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven \u00a7 18, 1.ledd).\n\nJuridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som bes\u00f8ker nettsidene \u00e5 oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som \u00e5 motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.\n\n## **1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)**\n\nSom en viktig del av arbeidet med \u00e5 lage et brukervennlig nettsted, ser vi p\u00e5 brukerm\u00f8nsteret til de som bes\u00f8ker nettstedet. For \u00e5 analysere informasjonen, bruker vi analyseverkt\u00f8yet Google Analytics. \n\nGoogle Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (sm\u00e5 tekstfiler som nettstedet lagrer p\u00e5 brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser p\u00e5 nett. Eksempler p\u00e5 hva statistikken gir oss svar p\u00e5 er; hvor mange som bes\u00f8ker ulike sider, hvor lenge bes\u00f8ket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gj\u00f8r at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.\n\nInformasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres p\u00e5 Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.\n\nEn IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen f\u00f8r informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til \u00e5 identifisere den enkelte brukeren.\n\n## **2. S\u00f8k**\n\nHvis nettsiden har s\u00f8kefunksjon s\u00e5 lagrer informasjon om hvilke s\u00f8keord brukerne benytter i Google Analytics. Form\u00e5let med lagringen er \u00e5 gj\u00f8re informasjonstilbudet v\u00e5rt bedre. Bruksm\u00f8nsteret for s\u00f8k lagres i aggregert form. Det er bare s\u00f8keordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.\n\n## **3. Del/tips-tjenesten**\n\nFunksjonen \"Del med andre\" kan brukes til \u00e5 videresende lenker til nettstedet p\u00e5 e-post, eller til \u00e5 dele innholdet p\u00e5 sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til \u00e5 legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester b\u00f8r derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til \u00e5 sende meldingen videre uten noen form for lagring.\n\n## **4. Nyhetsbrev**\n\nNettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for \u00e5 motta dette. For at vi skal kunne sende e-post m\u00e5 du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes n\u00e5r du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes ogs\u00e5 om vi f\u00e5r tilbakemelding om at den ikke er aktiv. \n\n## **5. P\u00e5melding, skjema**\n\nNettsiden kan ha skjema for p\u00e5melding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for \u00e5 utf\u00f8re de oppgaver de er ment \u00e5 gj\u00f8re. \n\nP\u00e5meldingsskjema er for at bes\u00f8kende kan melde seg p\u00e5 eller registrere seg.\n\nKontaktskjema er for at bes\u00f8kende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.\n\nVi ber da om navnet p\u00e5 innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre form\u00e5l enn \u00e5 svare p\u00e5 henvendelsen.\n\nSkjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsl\u00f8sning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart f\u00f8r innsendelsen blir slettet etter 30 dager. \u00c5rsaken til denne lagringen er for \u00e5 bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. \n\nN\u00e5r eposten er mottatt av mottaker s\u00e5 er det opp til mottaker \u00e5 avgj\u00f8re Databehandlingsbehovet av eposten.\n\n## **6. Side- og tjenestefunksjonalitet**\n\nDet blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om spr\u00e5kkode for spr\u00e5k valgt av brukeren. Det kan v\u00e6re informasjonskapsler med informasjon som st\u00f8tter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller s\u00f8k kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.\n\n## **7. Hvordan h\u00e5ndtere informasjonskapsler i din nettleser**\n\nP\u00e5 www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for \u00e5 godta/avvise informasjonskapsler, og f\u00e5 tips til sikrere bruk av internett.\n\n### Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF\n\n**Gemini.no** utgis av Sintef og NTNU. Nettstedet inneholder allmennrettede forskningsnyheter om teknologi, energi og milj\u00f8, naturvitenskap, fisk og havbruk, nyskaping, helse, samfunn og humaniora.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73dd3012-a7fe-4617-88e0-157186afb818"} {"url": "http://www.langsveien.no/2017/08/06/nrk-sommertoget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:38:27Z", "text": "# NRK Sommertoget\n\n\n\n** Roy Myrland ** 6. august 2017 ** 0\n\nNRK har igjen levert fenomenale direktesendinger fra sommernorge.\u00a0Sommertoget\u00a0har rullet fra nord til s\u00f8r og engasjert titusenvis av mennesker i byer og grender langs linja.\n\n##### Til Telemark\n\n4\\. august rullet Sommertoget inn i Telemark fylke og den 5. var det bluesbyen Notodden som var m\u00e5let. Linja dit g\u00e5r p\u00e5 Bratsbergbanen fra Porsgrunn og en av de som har kj\u00f8rt tog der tusenvis av ganger er lokf\u00f8rer Rolf St\u00f8en i Larvik. Foruten \u00e5 kj\u00f8re tog for NSB er Rolf St\u00f8en en av b\u00f8kebyen sine aller fremste fotografer og er b\u00e5de h\u00f8yt og lavt med sitt Leica kamera. Bildet av Sommertoget er tatt ved Mj\u00e5getj\u00f8nn mellom Valeb\u00f8 og Nordagutu og fulgte du n\u00f8ye med p\u00e5 direktesendingen kunne du se fotografen i det toget reiste forbi den idylliske plassen med vannliljer og duvende telemarks\u00e5ser bak.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32f28ac9-b40a-4ad1-ba96-13b926718ec8"} {"url": "https://www.dam.no/2016/11/22/og-de-nominerte-er/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:38:41Z", "text": "Helseprisen er ExtraStiftelens helt nye pris, som g\u00e5r til et helseprosjekt som har utmerket seg det siste \u00e5ret.\n\nPrisen deles ut p\u00e5 Frivillighetsdagen 5. desember 2016, og etter at alle forslagene som kom inn har blitt vurdert, har vi n\u00e5 gleden av \u00e5 presentere de tre finalistene.\n\nVinnerprosjektet f\u00e5r 100.000 kroner, mens de to andre finalistene f\u00e5r 25.000 kroner hver. K\u00e5ringen skjer p\u00e5 Frivillighetsprisen fag & fest p\u00e5 M\u00e5nefisken, som er et arrangment i samarbeid med Frivillighet Norge. Stedet er M\u00e5nefisken i Oslo.\n\nVi har v\u00e6rt s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 med oss en sv\u00e6rt komptent jury, som har vurdert prosjektene og kommet fram til de tre finalistene \u2013 og vinneren som alts\u00e5 blir offentliggjort 5. desember. Her er juryen:\n\n\n\n\u00d8verst fra venstre: Hans Christian Lillehagen, generalsekret\u00e6r i Stiftelsen Dam (sekret\u00e6r i juryen), Tone Granaas, generalsekret\u00e6r i Norsk Revmatikerforbund og styreleder i Stiftelsen Dam (juryleder), Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre, foran fra venstre: Ingeborg Senneset, journalist i Aftenposten, utdannet sykepleier, Nadia Ansar, psykologspesialist og avdelingsleder p\u00e5 Kompasset Bl\u00e5 Kors, Synne Lerhol, generalsekret\u00e6r i Unge Funksjonshemmede. Foto: Hege Bj\u00f8rnsdatter Braaten\n\nSjekk video og mer informasjon om de tre finalistene her:\n\n## \u00abVinn-Vinn eller global kvinneutnytting\u00bb\n\n**Prosjektleder:** Kristin Engh F\u00f8rde \n**Organisasjon:** Norske Kvinners Sanitetsforening\n\n\u00abVinn-Vinn eller global kvinneutnytting\u00bb er et forskningsprosjekt, og er den f\u00f8rste norske doktorgrad om surrogati. Dette er ogs\u00e5 den f\u00f8rste omfattende empiriske unders\u00f8kelse av fenomenet surrogati.\n\nForsker og prosjektleder Kristin Engh F\u00f8rde har selv reist til India, for \u00e5 m\u00f8te kvinnene som b\u00e6rer fram barn for andre, og hensikten med prosjektet har blant annet v\u00e6rt \u00e5 fylle et kunnskapshull p\u00e5 et omr\u00e5de med mange b\u00e5de etiske, prinsipielle og \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l ved seg.\n\n#### Juryen sier om prosjektet:\n\n*\u00abDette prosjektet fyller et kunnskapshull p\u00e5 omr\u00e5det, og studien er et viktig bidrag til mer informerte etiske valg for involverte i prosessen, ikke minst nordmenn som vurderer surrogati, og til en mer informert offentlig debatt om temaet.*\n\n*Det er sv\u00e6rt mange dilemmaer ved surrogati, og derfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 forskning p\u00e5 dette, slik at man kan nyansere problemet bedre. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 kunnskap om surrogati, og kunnskapen m\u00e5 settes i system \u2013 det bidrar dette prosjektet til.*\n\n*Vi synes det er veldig bra at Sanitetskvinnene setter fokus p\u00e5 s\u00e5 viktige og samfunnsaktuelle temaer, p\u00e5 en folkelig m\u00e5te.\u00bb*\n\n**Er dette din favoritt? Del videoen, da vel: Vinn-vinn eller global kvinneutnytting**\n\n\u00a0\n## \u00abNettRos Chat\u00bb\n\n**Prosjektleder:** Irene Kingswick \n**Organisasjon:** R\u00e5dgivning om spiseforstyrrelser (ROS)\n\nNettRos Chat er en landsdekkende veiledning og r\u00e5dgiving via chat om mat, kropp, f\u00f8lelser og trening. Tilbudet er anonymt og \u00e5pent for alle som \u00f8nsker \u00e5 ta kontakt. Form\u00e5let med dette tilbudet var \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 ta kontakt for r\u00e5d og st\u00f8tte p\u00e5 et tidlig tidspunkt.\n\nChat-en bemannes av frivillige i Oslo og Bergen, og den er anonym for brukerne.\n\nProsjektet kan allerede vise til sv\u00e6rt gode resultater \u2013 bare i august alene ble det registrert over hundre chat-samtaler. Tilbudet har senket terskelen for mange, s\u00e6rlig unge, for \u00e5 f\u00e5 hjelp. Brukerne er b\u00e5de barn, ungdom og godt voksne.\n\n#### Juryen sier om prosjektet:\n\n*\u00abVi trenger andre m\u00e5ter \u00e5 kommunisere p\u00e5, og det har NettRos Chat tatt p\u00e5 alvor. En chat-tjeneste gj\u00f8r hjelpen langt mer tilgjengelig for mange som synes det er vanskelig \u00e5 snakke med noen p\u00e5 telefon eller ansikt til ansikt.*\n\n*Spiseforstyrrelser er fortsatt forbundet med mye tabu, og det rammer langt flere mennesker enn dem vi m\u00f8ter i mediebildet. Eldre kvinner, pensjonister og unge menn er ogs\u00e5 rammet av spiseforstyrrelser, som ikke er like \u00absynlig\u00bb som unge jenter med anorekski. Disse menneskene lider ofte i stillhet, og vi trenger \u00e5 senke terskelen for \u00e5 s\u00f8ke hjelp for dem.*\n\n*NettRos Chat kan bidra til \u00e5 hjelpe mange mennesker som sliter, og det er flott at det er likepersoner og profesjonelle frivillige bidrar til \u00e5 betjene chat-en, det gj\u00f8r den enda mer aktuell for brukergruppene\u00bb.*\n\n**Er dette din favoritt? Del videoen, da vel: NettRos Chat**\n\n\u00a0\n## \u00abMindre tankevirus \u2013 mer hverdagsglede\u00bb\n\n**Prosjektleder:** Hanne Brorson og Steinar Sande \n**Organisasjon:** R\u00e5det for psykisk helse\n\nProsjektet bygger p\u00e5 boken Tankevirus, som psykolog Hanne Brorson ga ut i 2012, og er en popul\u00e6rvitenskapelig programserie p\u00e5 fem episoder, som tar for seg en ny tiln\u00e6rming til psykisk helse.\n\nHensikten er \u00e5 gi barn og unge bedre kunnskap, og et enklere spr\u00e5k, for \u00e5 snakke om det som er vanskelig. Serien baserer seg p\u00e5 normalpsykologi, det vil si kunnskap om hvordan folk flest tenker, f\u00f8ler og handler. Ved \u00e5 betrakte ulike normalpsykologiske prosesser som forskjellige tankevirus \u2013 og strategier for \u00e5 h\u00e5ndtere disse som psykologiske vitaminer \u2013 presenterer Tankevirus et lettfattelig og h\u00e5ndgripelig bilde p\u00e5 psykisk helse.\n\nSerien har blant annet blitt til ved hjelpe av elever og l\u00e6rere i videreg\u00e5ende skole.\n\n#### Juryen sier om prosjektet:\n\n*\u00abMange unge blir overveldet n\u00e5r de opplever vanskelige ting i livet, men her f\u00e5r de noen verkt\u00f8y som gj\u00f8r det enklere \u00e5 snakke om sv\u00e6rt kompliserte fagfelt.*\n\n*Filmene er verken moraliserende eller \u00aboverkule\u00bb \u2013 tvert i mot l\u00e6rer de ungdom noen enkle grep for \u00e5 kommunisere lett om vanskelige temaer.*\n\n*De er flott at m\u00e5let med filmene er at de skal spres bredt til alle videreg\u00e5ende skoler i Norge. Vi skal forebygge mer og behandle mindre, og da trenger brukerne, alts\u00e5 ungdom, mer kunnskap.*\n\n*Veldig mange unge har kjent p\u00e5 f\u00f8lelsen av at \u00abdet er noe galt med meg\u00bb, men her l\u00e6rer de b\u00e5de at mange kan kjenne p\u00e5 de samme f\u00f8lelsene, og at det ikke er dem det er noe galt med.*\n\n*Psykologien trenger denne typen verkt\u00f8y for \u00e5 kommunisere faget sitt, om vi skal klare \u00e5 allminneliggj\u00f8re psykisk helseproblemer\u00bb.*\n\n**Er dette din favoritt? Del videoen, da vel: \u00abMindre tankevirus \u2013 mer hverdagsglede\u00bb**\n\n### Helseprisen\n\n - Stiftelsen Dams \u00e5rlige utmerkelse som deles ut til et prosjekt i regi av en frivillig helseorganisasjon.\n - Deles ut 5. desember 2016 p\u00e5 M\u00e5nefisken i Oslo.\n - Premien er p\u00e5 100.000 kroner, de to andre finalistene f\u00e5r 25.000 kroner hver.\n - Sjekk statuttene for Helseprisen her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99422c35-7605-476c-b093-74d34a019224"} {"url": "https://www.elisabethabelsen.com/jeg-savner-deg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:52:21Z", "text": "# elisabeth abelsen\n\n# Jeg savner deg\n\n22\\. juli 2017\n\nKj\u00e6re fine, snille, gode, beste Bestefaren min \\<3\n\nTretten \u00e5r har g\u00e5tt. Det begynner \u00e5 bli fryktelig lenge siden, men det forhindrer meg ikke i \u00e5 kjenne litt p\u00e5 savnet etter deg hver eneste dag. Det fine med deg var at du forstod meg. Jeg trengte aldri \u00e5 si noe, du visste alltid hva jeg skulle si. Hver dag kjenner jeg p\u00e5 savnet av \u00e5 snakke med deg, se deg smile, h\u00f8re latteren din og ikke minst \u2013 jeg savner \u00e5 sitte p\u00e5 fanget ditt. Det gode fanget hvor alt f\u00f8ltes s\u00e5 trygt, hvor jeg kunne sitte i timesvis. Jeg savner \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 historiene dine. Du hadde opplevd mye gjennom livet ditt, og p\u00e5 mange m\u00e5ter vet tror jeg det gjorde deg sterkere. Det er helt uvirkelig at du ikke er her lengre.\n\nI l\u00f8pet av mitt noks\u00e5 korte liv har jeg opplevd mye. B\u00e5de positive og negative ting. Da mamma ble rammet av sykdom i 2009 f\u00f8ltes det ut som at verden min raste sammen, og jeg f\u00f8lte meg s\u00e5 alene. Jeg hadde aldri noen \u00e5 dele mine innerste tanker med, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gj\u00f8re av tankene mine. Det var forferdelig vondt, og ikke minst vanskelig. Det var en tid da jeg virkelig skulle \u00f8nske du var her sammen med meg.\n\nDa jeg var ferdig p\u00e5 videreg\u00e5ende valgte jeg \u00e5 ta et \u00e5r i Forsvaret. Det hadde v\u00e6rt dr\u00f8mmen min i mange \u00e5r, og endelig var det min tur til \u00e5 reise til Stavanger for \u00e5 fullf\u00f8re rekruttskolen. Jeg kan med sikkerhet si at jeg vet du hadde v\u00e6rt utrolig stolt av meg dersom du hadde st\u00e5tt ved min side og fikk oppleve det. Det var det desidert beste \u00e5ret i livet mitt, og dr\u00f8mmen var stor om en videre karriere i Forsvaret. Den dr\u00f8mmen ble sakte men sikkert knust da jeg ble veldig plaget med beinhinnebetennelse. P\u00e5 et tidspunkt skulle jeg \u00f8nske du var der og kunne komme med tr\u00f8stende ord. Du har selv v\u00e6rt i Forsvaret, og du ville forst\u00e5tt hvordan det var \u00e5 f\u00e5 en slik dr\u00f8m knust.\n\n16\\. juni 2016 fikk jeg bachelorgrad som autorisert sykepleier. Det var en veldig stor opplevelse, og jeg er utrolig stolt over meg selv, og ikke minst mitt valg av yrke. Jeg har egentlig aldri tenkt s\u00e5 mye over det, men den jobben sykepleiere gj\u00f8r er uvurderlig. Det \u00e5 jobbe som sykepleier er utfordrende, og veldig l\u00e6rerikt. Jeg l\u00e6rer noe nytt hver eneste dag p\u00e5 jobb, samtidig som jeg sitter med en f\u00f8lelse av at jeg t\u00f8r \u00e5 st\u00e5 i situasjoner. Jeg t\u00f8r \u00e5 begi meg ut p\u00e5 ukjente stier, og jeg t\u00f8r \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 ting som andre kan anse som problemer. Den dagen jeg fikk bachelorgraden min, jeg skulle gitt s\u00e5 mye for at du var der sammen med meg. Vi hadde en utrolig flott avslutning p\u00e5 tre fantastiske \u00e5r, og det eneste jeg f\u00f8lte manglet, var deg.\n\nEn hemmelighet jeg har for meg selv, er at jeg tror du er her sammen med meg hver eneste dag. Hver kveld n\u00e5r stjernehimmelen lyser ned p\u00e5 meg, bruker jeg \u00e5 finne den stjernen som lyser sterkest. Den stjernen er deg. Den stjernen er deg, min kj\u00e6re bestefar, som alltid er her og lyser opp veien for meg. Du passer alltid p\u00e5 meg.\n\nDu kommer alltid til \u00e5 v\u00e6re i mine tanker, hver eneste dag. Verdens beste Bestefar \\<3 Jeg var og kommer alltid til \u00e5 v\u00e6re veldig glad i deg.\n\n\n\n\n\nLabels: everything \n\n## 1 Comment\n\n1. Line 22. juli 2017 \n \n \\<3\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7be241f6-789b-4ffe-b7cb-dfc3f00a2d5c"} {"url": "http://www.bygg.no/article/1410391", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00337.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:56:15Z", "text": " ## Termowood\n\n\n\n\n\n## \u00c5F Engineering\n\n\u00c5F i Norge er en ingeni\u00f8r- og arkitektvirksomhet innenfor bygg, infrastruktur, energi og industri. Tjenesteomr\u00e5dene inkluderer r\u00e5dgivning innen prosjektutvikling, prosjektledelse, prosjektering, arkitektur, lysdesign og digitale l\u00f8sninger. Selskapet har over 800 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Molde, \u00c5lesund, Lillestr\u00f8m og Sandefjord. \n \nSelskapet er en del av det svenske \u00c5F P\u00f6yry konsernet, som er ledende innen ingeni\u00f8r, design og r\u00e5dgivningstjenester. Selskapet utvikler fremtidsrettede, b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger gjennom dyktige mennesker og teknologi. Med mer enn 16.000 dedikerte eksperter internasjonalt arbeider \u00c5F P\u00f6yry for \u00e5 realisere verdier til kunder og samfunnet innen infrastruktur, industri og energi. \n \nMaking Future.\n\n**Firma:** \u00c5F Engineering \n**Fylke:** Oslo \n**S\u00f8knadsfrist:** 15.11.2019 \n\n**Er du v\u00e5r neste branningeni\u00f8r?\u00a0**\n\nSom brannr\u00e5dgiver hos \u00c5F vil du ha muligheten til \u00e5 knytte landegrensene n\u00e6rmere hverandre. Fordelt p\u00e5 Norge, Sverige og Danmark er vi ca. 60 branningeni\u00f8rer. Ved \u00e5 samle denne kompetansen har vi et stort konkurransefortrinn og muligheten for faglig p\u00e5fyll hos v\u00e5re ansatte er en stor inspirasjon i v\u00e5r arbeidshverdag. Vi fokuserer p\u00e5 \u00e5 jobbe fremtidsrettet og et av v\u00e5re fokus omr\u00e5det er kompetanseheving p\u00e5 massivtre og prosjektering i BIM.\u00a0\n\nHos oss vil du f\u00e5 muligheten til \u00e5 styrke deg p\u00e5 faget, jobber tverrfaglig og ta ansvar i prosjekt. V\u00e5rt m\u00e5l er at du skal kunne jobbe selvstendig og drive egne prosjekt, selvf\u00f8lgelig med tett oppf\u00f8lging fra v\u00e5re senior konsulenter.\u00a0\n\n**Hvem er du?\u00a0**\n\nKommer du rett fra skolen eller har 1-2 \u00e5rs erfaring? Hos oss vil du bli en del av et team p\u00e5 13 branningeni\u00f8rer. V\u00e5r stolthet er \u00e5 drive faget fremover og det \u00f8nsker vi \u00e5 gj\u00f8re sammen med deg?\u00a0\n\nVi verdsetter personlig egenskaper som; lagspiller, nysgjerrig, ansvarsbevisst og selvstendig\u00a0\n\n**Dine kvalifikasjoner\u00a0**\n\n - Utdannet Sivilingeni\u00f8r eller branningeni\u00f8r\u00a0 \n - Behersker norsk muntlig og skriftlig\u00a0 \n\n**Vi tilbyr\u00a0**\n\nDu vil ha stor p\u00e5virkning p\u00e5 egen arbeidshverdag. Du f\u00e5r faglige utfordringer og kan videreutvikle din kompetanse i spennende prosjekter. Hos oss kommer du til et tverrfaglig milj\u00f8 med dyktige og erfarne kolleger i en trygg bedrift. \nVi har et trivelig og uformelt arbeidsmilj\u00f8 med gode sosiale ordninger for de ansatte, og en aktiv personalklubb med arrangementer som for eksempel fjell- og skiturer og mulighet for leie av bedriftshytter.\u00a0\n\n**I tillegg tilbyr vi:\u00a0**\n\n - Konkurransedyktige betingelser og fleksibel arbeidstid\u00a0 \n - Fem ukers ferie samt fri med l\u00f8nn i jul og p\u00e5ske\u00a0 \n - Gode personlige utviklingsmuligheter i sterke og tverrfaglige milj\u00f8er med tilgang til ledende og anerkjent bransjekunnskap\u00a0 \n - Eksterne kurstilbud og interne kursopplegg\u00a0 \n\nAlle s\u00f8kere oppfordres til \u00e5 legge ved karakterutskrift og annen relevant informasjon. Oppstart h\u00f8st 2020.\u00a0\n\nFor sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende stillingen vennligst ta kontakt med seksjonsleder Johan Hjertson: email@example.com\u00a0\n\n - ## Driftsleder\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73ecbe27-3562-4532-ba81-61f4b7c57a61"} {"url": "https://www.dagbladet.no/kultur/bb-gjor-comeback/65615073", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:26:50Z", "text": "# BB gj\u00f8r comeback\n\nEtter 25 \u00e5r borte fra skjermen, har Brigitte Bardot (66) bestemt seg for \u00e5 gj\u00f8re comeback. valget falt p\u00e5 en lavbudsjettsfilm om konsentrasjonsleirene.\n\n28\\. juni 2000 kl. 14.10\n\n BIRGITTE FAHLVIK HOFF \n\nFilmen skal if\u00f8lge Expressen hete \u00abOnce upon a time in Europe\u00bb, og handle om de nazistiske konsentrasjonsleirene under den andre verdenskrig. Mannen bak heter Frank Turkisch.\n\nDet er ingen overraskelse at Bardot valgte en film med et alvorlig tema n\u00e5r hun f\u00f8rst skulle g\u00e5 tilbake til filmen. Etter at hun la opp som skuespiller og modell, har hun viet seg til dyrevernsarbeid.\n\n**- Jeg forklarte Bardot hva jeg holder p\u00e5 med, og hun ble veldig entusiastisk. Hun sa at det er en film hun gjerne gj\u00f8r comeback for, sier Turkisch til daily Express.**\n\nFilmskaperen er ikke forsiktig av seg. I tillegg til Bardot, har han pr\u00f8vd \u00e5 lokke eks-president Michail Gorbatjov (69) til skjermen. F\u00e5r Turkisch det som han vil, skal Michail \u00abGlasnost\u00bb Gorbatjov spille russisk general.\n\n\\- Han har ikke sagt ja enn\u00e5, men folk i hans n\u00e6rhet har sagt at han er interessert, sier Turkisch.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84edf473-f9fc-4551-a402-6f0775ead708"} {"url": "https://www.furubakkenbrodering.no/products/atlantis-loop-caps", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00337.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:28:00Z", "text": "Twillinspirert cap / Kvalitet: 80% polyester - 20% viskose - \nunderside brem: 100% chino bomullstwill / Medium profil \nVevet overflatestruktur / Fasongsydd / Lett buet brem \nVinkel 65 grader / 6 paneler / Tear away label / One size fits all \nRegulerbar pvc-lukning (snap back).\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 det som kan broderes p\u00e5 caps er ca 12 cm bredde 6 cm h\u00f8yde.\n\nMaks bokstaver er 15 stk ink mellom rom, som er tilpasse de 4 skrift typene.\n\nSkulle det v\u00e6re noe spesielt du er ute etter s\u00e5 ta gjerne kontakt, vi strekker oss\n\nlangt for \u00e5 gi deg det du \u00f8nsker.\n\n### Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3da98a1c-47c1-4baf-8536-95c7723683c8"} {"url": "https://www.nrk.no/urix/lindh-morder-amok-med-metallror-1.589103", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:02:55Z", "text": "# Lindh-morder amok med metallr\u00f8r\n\nAnna Lindhs morder, Mijailo Mijailovic, gikk l\u00f8s p\u00e5 en medpasient p\u00e5 den rettspsykiatriske klinikken i Sundsvall med et metallr\u00f8r.\n\n Publisert 21.09.2005, kl. 14.27 \n\nJan-Anders Dam-Nielsen\n\n \")\n\nGIKK AMOK: Mijailo Mijailovic gikk amok med et metallr\u00f8r og slo l\u00f8s p\u00e5 en 60 \u00e5r gammel medpasient i natt. (Foto:AFP PHOTO / HENRIK MONTGOMERY)\n\nOfferet, en 60 \u00e5r gammel mann, ligger n\u00e5 p\u00e5 akuttmottaket p\u00e5 Sundsvall sykehus med store skader i ansikt og p\u00e5 armene, etter at Mijailovic i natt fikk et raseriutbrudd og gikk amok, bev\u00e6pnet med et metallr\u00f8r.\n\n60-\u00e5ringen skal ikke tidligere ha v\u00e6rt i klammeri med Mijailovic, og if\u00f8lge ledelsen ved klinikken var det tilfeldig at det var han som befant seg i n\u00e6rheten.\n\nMijailovic, som i fjor ble d\u00f8mt til psykiatrisk behandling etter drapet p\u00e5 den svenske utenriksministeren Anna Lindh, ble for ti uker siden overf\u00f8rt til h\u00f8ysikkerhetsinstitusjonen i Sundsvall.\n\nIf\u00f8lge ledelsen p\u00e5 klinikken sitter Mijailovic p\u00e5 en avdeling sammen med seks andre bevoktede pasienter. Han skal ved flere anledninger ha sagt til leger ved klinikken at han var redd, og at han ville ha hjelp til \u00e5 kjenne seg mindre redd. Ikke minst har Mijailovic fryktet at noen kan ha smuglet inn v\u00e5pen p\u00e5 klinikken, for \u00e5 hevne seg p\u00e5 ham. If\u00f8lge ledelsen ved Sundsvallklinikken er denne frykten uten grunn.\n\n\\- Vi har sagt til ham ved flere anledninger at det ikke finnes noen v\u00e5pen her, men det finnes fremdeles en frykt hos ham, sier sjefsoverlege Erik S\u00f6derberg til Aftonbladet.\n\nPolitiet har iverksatt en unders\u00f8kelse av voldsepisoden i natt, og skal i l\u00f8pet av dagen gjennomf\u00f8re en teknisk unders\u00f8kelse av \u00e5stedet.\n\n Publisert 21.09.2005, kl. 14.27 \n\n### Drapet p\u00e5 Sveriges utenriksminister Anna Lindh\n\n### NRK anbefaler\n\n## Norsk IS-kvinne frykter \u00e5 bli utlevert til Assad-regimet\n\nDen 29 \u00e5r gamle norske kvinnen har bedt om \u00e5 komme til Norge med sin syke fire\u00e5ring, men frykter n\u00e5 at det syriske regimet skal overta flyktningleiren og sette henne i fengsel.\n\nAv Mohammed Alayoubi og Svein Vestrum Olsson\n\n\n\n## Her er romdrakten Nasa skal bruke p\u00e5 m\u00e5nen\n\n\nAv Hallvard Sandberg\n\n## Klimakrisens ubarmhjertighet\n\nKlimaendringene rammer de fattigste s\u00f8r for Sahara hardest, og stadig m\u00f8ter jeg mennesker som venter p\u00e5 regn som ikke kommer. Hva skal jeg si til dem?\nAv Ida Titlestad Dahlback\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cef94f66-fc3f-4252-8859-049a0aa43258"} {"url": "https://plumbo.no/produkter/rengjoring-fettloser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00337.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:55:12Z", "text": " \n\nPlumbo Rengj\u00f8ring Fettl\u00f8ser \u2013 er et produkt basert p\u00e5 en prisvinnende biologisk avfetter/mikroemulsjon som er effektiv p\u00e5 alle typer fett i hus- holdningen: Vegetabilsk og animalsk, olje og smuss \u2013 ogs\u00e5 brent fett og sot.\n\n**Hvordan bruke Plumbo Rengj\u00f8ring Fettl\u00f8ser:\u00a0**\n\n\u00c5pne spraydysen ved \u00e5 vri munnstykket. Spray rett p\u00e5 omr\u00e5det som skal rengj\u00f8res, ca. 20 cm avstand. La virke i 2 min., t\u00f8rk av med en t\u00f8rr klut eller papir. Bruk evt. skuresvamp p\u00e5 gjenstridige flekker.\n\n**P\u00c5 UTSTYR I DIREKTE KONTAKT MED MAT:** Avkj\u00f8l utstyret. Spray direkte p\u00e5 matrestene og la virke i opptil 15 min. Skyll rent med kaldt vann, ettervask som vanlig oppvask. For gammelt og skikkelig fastbrent fett anbefales Plumbo Rengj\u00f8ring Ovn & Grillrens.\n\n**FETTFLEKKER P\u00c5 TEKSTILER:** Spray p\u00e5, la virke i max. 5min. f\u00f8r plagget vaskes p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Varsom ved bruk p\u00e5 hvite tekstiler.\n\n**FJERNING AV HEKSESOT:**\u00a0Fukt en microfiberklut/lofri fille i rent vann, spray fettl\u00f8ser direkte p\u00e5 kluten, vask over omr\u00e5det som er angrepet. Overmaling er ikke n\u00f8dvendig.\n\n**RENGJ\u00d8RING AV FELGER, SYKLER OG KJEDER:**\u00a0Spray p\u00e5, la virke til olje og smuss l\u00f8ser seg opp. Bruk gjerne en b\u00f8rste for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig effekt f\u00f8r middelet spyles av.\n\n\u00a0\nPlumbo PowerClean Fettl\u00f8ser \u2013 er et produkt basert p\u00e5 en prisvinnende biologisk avfetter/mikroemulsjon som er effektiv p\u00e5 alle typer fett i hus- holdningen: Vegetabilsk og animalsk, olje og smuss \u2013 ogs\u00e5 brent fett og sot.\n\nEffektiv p\u00e5 tepper, m\u00f8belstoffer og som forbehandling av fett- tilsmussede tekstiler.\n\nEn sterk og unik sammensetning som samtidig er milj\u00f8riktig; inneholder kun biologisk nedbrytbare stoffer.'\n\n\u00a0\n### Plumbo Clean Fettl\u00f8ser ligger som frivillig sortiment hos noen av butikkene, s\u00e5 dersom du ikke finner den har de mulighet til \u00e5 ta den inn for deg\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49087032-b023-4d5c-ba3c-8329a471fff5"} {"url": "https://www.ung.no/oss/reise/148999.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:38:01Z", "text": "# Visum til Vietnam og sommerjobb i Vietnam\n\nJente 13 \u00e5r\n\n\u00a0\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l** \n\nf\u00f8r jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5let, v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 svar p\u00e5 akuratt det sp\u00f8rsm\u00e5let. N\u00d8YAKTIG DET SP\u00d8RSM\u00c5LET\\! for hver gang jeg sp\u00f8r om noe, s\u00e5 svarer dere p\u00e5 alt annet. som dere TROR jeg sp\u00f8r om,men virkelig IKKE gj\u00f8r? Uansett. Hei\\! Jeg skal snart til Vietnam, med broren min \u00e5 fetteren min p\u00e5 44 \u00e5r. Vi har betalt bilett men ikke VISUM (Tillatelse) faren min skal hente meg i VietNam og sier det er veldig dyrt \u00e5 kj\u00f8pe i norge (VISUM) og at pappa alltid kj\u00f8per VISUM i Vietnam der det er kjempe billig\\! Jeg er norsk statsborger, og lurer p\u00e5: Kan pappa kj\u00f8pe VISUM i VietNam? Eller er det best \u00e5 kj\u00f8pe VISUM i Norge? Det koster s\u00e5nn 800 pr per. i Norge, men i Vietnam koster det (har jeg h\u00f8rt) ca. 400 tror jeg. S\u00c5 KAN JEG KJ\u00d8PE I VIETNAM? ELLER ER DET BEST \u00c5 KJ\u00d8PE I NORGE? Og en siste ting: Er det lov \u00e5 ha en liten sommerjobb i vietnam, selvom jeg ikke bor i Vietnam til vanlig? Liksom jeg har ikke vietnamesisk statsborgerskap, men kan jeg fortsatt ha en sommerjobb hos tanta mi i vietnam? svar\\!\n\nDette sp\u00f8rsm\u00e5let og svaret er mer enn ett \u00e5r gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.\n\n\u00a0\n**Svar** \n\nN\u00e5r det gjelder visum i Vietnam B\u00f8r du nok kontakte UDI.\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 arbeide litt for tanten din i Vietnam er det ikke noe i det norske arbeidsmilj\u00f8regelverket som er til hinder for det. Eventuelt m\u00e5 du kontakte vietnamesiske myndigheter for \u00e5 finne ut om det er utfordringer i forhold til lovverket i Vietnam.\n\n\u00a0\nFikk du svar p\u00e5 det du lurte p\u00e5?\n\nJa Nei\n\nJeg synes ogs\u00e5 du b\u00f8r lese:\n\n\n\n## Alt du trenger \u00e5 vite om visum\n\n\")\n\nHvis du skal reise til et land utenfor Europa b\u00f8r du sjekke om landet krever at du skaffer deg visum. Land med visumplikt vil ikke slippe deg inn uten at dette er i orden. S\u00f8k i god tid f\u00f8r du skal reise, noen steder er behandlingstiden for visums\u00f8knader lang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a0c79bb-0e83-40cd-8f17-05a49135b1b3"} {"url": "https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/tilsynsrapporter/oslo-arkiv-tilsynsrapporter/2009/dps-oslo-universitetssykehus-hf-aker-follo-dps-2009/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:57:01Z", "text": "**Oppf\u00f8lging av tilsynet \n**I dette tilsynet ble det ikke funnet avvik fra lov eller forskrift. Tilsynet er derfor avsluttet.\n\n## Sammendrag\n\nDet er gjennomf\u00f8rt tilsyn ved Oslo universitetssykehus HF, Aker, Follo DPS. Tilsynet var avgrenset til behandling av voksne med psykiske lidelser. Hovedfokus har v\u00e6rt rettet mot tjenesten ved Allmennpoliklinisk enhet og Ungdomsenheten/Psykoseteamet. Tilsynsbes\u00f8ket fant sted 12. og 13. mai 2009.\n\nTilsynet er gjennomf\u00f8rt av et team fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus, samt fagrevisorer.\n\nSystemrevisjonen omfattet f\u00f8lgende omr\u00e5der i et behandlingsforl\u00f8p:\n\n - vurdering og prioritering av nye pasienter\n - utredning\n - behandling og oppf\u00f8lging\n\nInnenfor disse omr\u00e5dene har det v\u00e6rt rettet oppmerksomhet mot forsvarlighet; brukermedvirkning; samarbeid og samhandling; tilgjengelighet og oppf\u00f8lging av pasienter under tvunget psykisk helsevern.\n\nTilsynet har ikke funnet grunnlag for \u00e5 gi avvik p\u00e5 de omr\u00e5der som har v\u00e6rt gjenstand for tilsyn, men det er gitt tre merknader:\n\nVirksomheten har et forbedringspotensiale i forhold til \u00e5 sikre at utredning/diagnostisering alltid er vurdert og kvalitetssikret av spesialist for de pasienter, der prim\u00e6rbehandler er LIS-lege eller psykolog under spesialisering, og at spesialistens kvalitetssikring blir journalf\u00f8rt.\n\nDato: 15. juni 2009\n\nBj\u00f8rg C. Langeland \nrevisjonsleder Helge Worren \nrevisor\n## 1\\. Innledning\n\nRapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Oslo universitetssykehus HF, Aker, Follo DPS i perioden 2. februar \u2013 15. juni 2009. Hovedfokus har v\u00e6rt rettet mot tjenesten ved Allmennpoliklinisk enhet og Ungdomsenheten/Psykoseteamet.\n\nRevisjonen inng\u00e5r som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Helsetilsynet i Oslo og Akershus gjennomf\u00f8rer i innev\u00e6rende \u00e5r, og er en del av et landsomfattende tilsyn, gjennomf\u00f8rt etter oppdrag fra Helsetilsynet. Tilsynet med DPS gjennomf\u00f8res i 2008 og 2009 i samtlige helseregioner. Teamet gjennomf\u00f8rte tilsyn ved Alna DPS, dav\u00e6rende Aker universitetssykehus HF i 2008.\n\nI Helse S\u00f8r \u00d8st RHF er det opprettet 3 tilsynsteam. Tilsyn i Oslo og Akershus, Hedmark og Oppland gjennomf\u00f8res ordin\u00e6rt av et team sammensatt av representanter fra Helsetilsynet i henholdsvis Hedmark, Oppland og Oslo og Akershus samt fagrevisorer, en psykiater og en psykologspesialist. Dette tilsynet er gjennomf\u00f8rt av et team fra Oslo og Akershus, samt fagrevisorene.\n\nHelsetilsynet i fylket er gitt myndighet til \u00e5 f\u00f8re tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten \u00a7 2.\n\nForm\u00e5let med systemrevisjonen er \u00e5 vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet unders\u00f8kelse om:\n\n - hvilke tiltak virksomheten har for \u00e5 avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter\n - tiltakene f\u00f8lges opp i praksis og om n\u00f8dvendig korrigeres\n - tiltakene er tilstrekkelige for \u00e5 sikre at lovgivningen overholdes\n\nEn systemrevisjon gjennomf\u00f8res ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre unders\u00f8kelser.\n\nFunn ved en systemrevisjon kan v\u00e6re:\n\n - **Avvik,** som er mangel p\u00e5 oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift\n - **Merknad**, som er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til \u00e5 p\u00e5peke mulighet for forbedring\n\nDenne rapporten omhandler de merknader som er avdekket under revisjonen og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de omr\u00e5der tilsynet omfattet.\n\n## 2\\. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold\n\nFollo DPS er ett av to DPS innenfor Klinikk for psykisk helse ved Oslo universitetssykehus HF, Aker, tidligere Aker universitetssykehus HF.\n\nOpptaksomr\u00e5det er Follokommunene Oppeg\u00e5rd, Ski, Frogn, Nesodden, \u00c5s og Vestby, der det bor ca. 112000 personer.\n\nFollo DPS best\u00e5r av:\n\n - Allmennpoliklinisk enhet \u2013 som er delt i tre team, A, B og C. ** Hvert team har en teamkoordinator\n - D\u00f8gnenheten \u2013 med 28 plasser.. Enheten har bl.a. 1 psykiater og 2 psykolog\u00e5rsverk\n - Gruppeenheten\n - Ungdomsenheten \u2013 som best\u00e5r av tidligere Psykoseteam (Tidlig intervensjon) og tidligere Psykiatrisk ungdomsteam (PUT). Enheten er n\u00e5 delt i to grupper. Gruppe 1 har ansvar for pasienter med debuterende psykose og de som st\u00e5r i fare for \u00e5 utvikle en psykotisk lidelse. Gruppe 2 har ansvar for pasienter med illegalt rusmisbruk.\n - Sosialmedisinsk enhet\n - Follo Akuttenhet \u2013 med \u00e5pningstid hverdager kl 9 \u2013 22, helg og helligdager kl 8 \u2013 15.\n - Merkantil enhet\n\nFollo DPS er godkjent for tvunget psykisk helsevern uten d\u00f8gnopphold. Pr. 26. mars 2009 var det 18 pasienter p\u00e5 TPH.\n\nAvdelingsleder er direkte underlagt klinikksjef, og har totalansvar for driften ved Follo DPS. Follo DPS. har medisinskfaglig og psykologfaglig r\u00e5dgiver, ansatt i stab til avdelingsleder. I stabsfunksjon er ogs\u00e5 ansatt en sektorkoordinator. Hver enhet har sin enhetsleder, underlagt avdelingsleder.\n\nFollo DPS har pr. 17. april 2009 totalt 133 stillinger/\u00e5rsverk. Det ble i 2008 behandlet 2028 pasienter.\n\n## 3\\. Gjennomf\u00f8ring\n\nSystemrevisjonen omfattet f\u00f8lgende aktiviteter:\n\n**Revisjonsvarsel** ble utsendt 2. februar 2009.\n\nOversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.\n\n**Form\u00f8te** ble avholdt 20.april 2009.\n\n**\u00c5pningsm\u00f8te** ble avholdt 12. mai 2009.\n\n**Intervjuer \n**15 personer ble intervjuet.\n\nOversikt over dokumentasjon som ble gjennomg\u00e5tt under revisjonsbes\u00f8ket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.\n\n**Sluttm\u00f8te** ble avholdt 13. mai 2009.\n\n## 4\\. Hva tilsynet omfattet\n\nTilsynet har v\u00e6rt rettet mot hvordan Follo DPS. ivaretar de allmennpsykiatriske funksjoner overfor personer med alvorlige psykiske lidelser. Tjenesten ved Allmennpoliklinisk enhet og Ungdomsenheten/Psykoseteamet har prim\u00e6rt v\u00e6rt gjenstand for vurdering. Tilsynet har spesielt rettet fokus mot tilbud til pasienter med alvorlig depresjon og tilbud til pasienter med nyoppdagete symptomer forenlig med psykoselidelse.\n\nTilsynet er inndelt etter sentrale faser i et behandlingsforl\u00f8p:\n\n - vurdering og prioritering av nye pasienter\n - utredning\n - behandling og oppf\u00f8lging\n\nInnenfor disse omr\u00e5dene har det v\u00e6rt rettet oppmerksomhet mot forsvarlighet; brukermedvirkning; samarbeid og samhandling; tilgjengelighet og oppf\u00f8lging av pasienter under tvunget psykisk helsevern.\n\n## 5\\. Funn\n\nVirksomheten har et forbedringspotensiale i forhold til \u00e5 sikre at utredning/diagnostisering alltid er vurdert og kvalitetssikret av spesialist for de pasienter, der prim\u00e6rbehandler er LIS-lege eller psykolog under spesialisering, og at spesialistens kvalitetssikring blir journalf\u00f8rt.\n\n - Tilsynet fant en epikrise som var sendt til godkjenning for flere uker siden, men som fortsatt ikke var godkjent, da det hadde oppst\u00e5tt sykefrav\u00e6r hos den som skulle godkjenne. Det ble opplyst at virksomheten ikke hadde sikringssystemer som gjorde at slikt ble fanget opp. Manglende eller sent utsendte epikriser kan medf\u00f8re manglende eller forsinket oppf\u00f8lging av pasient fra henviser/fastlege.\n\nVirksomheten har et forbedringspotensiale i forhold til \u00e5 skape en mer felles forst\u00e5else for hva et avvik er og en mer omforent praksis for hva som skal/kan/b\u00f8r meldes. \n \n - Virksomheten har prosedyrer for avviksh\u00e5ndtering, og i noen prosedyrer st\u00e5r det ogs\u00e5 at avvik fra disse skal meldes som avvik. Meldesystemet er kjent for de fleste. Det er imidlertid ingen felles forst\u00e5else av hva et avvik er, og hva som kan og b\u00f8r meldes.\n\n## 6\\. Regelverk\n\n - Brev til helseforetaket med program for tilsynsbes\u00f8ket, datert 21. april 2009\n - For \u00f8vrig har det v\u00e6rt telefonkontakt og e-postkorrespondanse mellom kontaktpersonene og med avdelingsleder ved Follo DPS.\n\n## 8\\. Deltakere ved tilsynet\n\nI tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne p\u00e5 \u00e5pningsm\u00f8te og sluttm\u00f8te, og over hvilke personer som ble intervjuet.\n\n| **Navn** | **Funksjon / stilling** | **\u00c5pningsm\u00f8te** | **Intervju** | **Sluttm\u00f8te** |\n| --------------------- | --------------------------------------- | :-------------: | :----------: | :-----------: |\nDeltakere ved tilsynet\n\n**Fra tilsynsmyndighetene deltok:**\n\n - Psykiater Sigrid Bj\u00f8rnelv, Sykehuset i Levanger, Regionalt Kompetansesenter for spiseforstyrrelser\n - Psykologspesialist Dagfinn Jakobsen, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus klinikk for sikkerhetspsykiatri\n - Stedfortredende fylkeslege Helge Worren, Helsetilsynet i Oslo og Akershus\n - R\u00e5dgiver Nina C. Dybhavn, Helsetilsynet i Oslo og Akershus\n - R\u00e5dgiver Kirsti E. Riddervold, Helsetilsynet i Oslo og Akershus (observat\u00f8r)\n - Seniorr\u00e5dgiver Bj\u00f8rg C. Langeland, Helsetilsynet i Oslo og Akershus (revisjonsleder)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d76ce47b-44ac-4e66-af52-b788202c7171"} {"url": "http://www.linnearud.com/433670825", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00004.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:59:09Z", "text": "### Brussel Trophy and Brussel Dog show\n\n\n\nVi har hatt en flott helg i Brussel. \u00a0 Remus ble andre beste hannhund med res. Cert og res. CACIB begge dager. Han ble sl\u00e5tt av en flott hanne.\n\nLorita ble BIM begge dager med CAC og CACIB.\u00a0 Hun ble dermed BeNeLuxv-17 (Be), Bev-17, samt Belgisk champion.\u00a0\n\nDen lange kj\u00f8returen hjem var en lek med s\u00e5 flotte resultater.\n\nDa er det offisielt.\u00a0 \u00c6rke har f\u00e5tt to titler,bare 9 mndr gammel.\n\n### Nye vinnertitler.\n\nVellykket utstillingshelg i Helsinki. \u00a0\u00a0 \u00c6rke er n\u00e5 b\u00e5de Helsinki vinner-17 og Finsk vinner-17.\n\n### Chika, Multich Nicolette Nobles Aura har flyttet.\n\nI dag har Chika flyttet til min svigerinne og svoger i Bj\u00f8rnevatn.\u00a0 Vi \u00f8nsker dem mange lykkellige \u00e5r sammen.\n\nToday Chika has moved to Bj\u00f8rnavatn. She will liv with my sister in law and her husband. \u00a0 We wish them a lot of happy years in the future.\n\n### Sweetie og Xorro ble i dag foreldre til 3 valper, 2+1\n\nMor og barn har det fint.\n\n### Remus er blitt pappa\n\nDa er det klart at N S1 LUX ch BeNeLux-v (LUX) 17 Linnearud's Remus Lupus er blitt pappa til 5 sm\u00e5 blt valper i \u00d8stfold.\u00a0 Artig.\u00a0 H\u00e5per de utvikler seg til noen lovende, rasetypiske Aussier.\u00a0 Vi \u00f8nsker oppdretteralt godt og lykke til med kullet.\n\n### Sommerens nye titler.\n\nV har stilt ut rundt i Europa i sommer med gode resultater.\u00a0 Linneard's Remus Lupus kan f\u00f8ye disse titlene til sit N Uch: SE Uch, Lux Ch, BeNeLux vinner-17 i Luxemburg. Han har f\u00e5tt CACIB i Belgia, Nederland og Luxemburg.\u00a0 \u00c6ra Av Falchebo,Sweetie,kan f\u00f8ye Lux ch til sitt N Uch, samt at hun ble BeNeLuxvinner 17 b\u00e5de i Nederland og Luxembourg. Hun har ogs\u00e5 f\u00e5tt Cacib i Nederland og Luxembourg. Lille Linnearud's\u00a0 \u00c6rev\u00e6re R\u00f8de Erke har f\u00e5tt 2 ganger BIR-valp i Belgia.\n\n\u00a0\n### \u00d8yenlysning.\n\nLinnearud's Xtra Special Xorro er i dag \u00f8yenlyst fri.\n\n### Tan-Ghil har flyttet hjemmenfra\n\n\u00a0 Uch NVch Linnearud's Tan-Ghil har f\u00e5tt nytt hjem.\u00a0 I dag flyttet han til Siri og familien som bor p\u00e5 Barstadvik p\u00e5 Sunnm\u00f8re.\u00a0 Han og hans nye familie \u00f8nskes lykke til.\u00a0 Vi h\u00e5per de f\u00e5r mange flotte \u00e5r sammen.\u00a0 Jeg har beholdt en paring p\u00e5 ham.\n\n### Utstilling p\u00e5 Godtland.\n\nVi er p\u00e5 utstilling i Visby. L\u00f8rdag fikk Remus slett r\u00f8d og Lorita ck. S\u00f8ndag fikk Remus cert og cacib. Han ble ogs\u00e5 S Uch. Lorita fikk reserve cert. Fin tur og supert selskap i Evy og hennes Alaskan Malamut som ble bim begge dager og fikk cacib s\u00f8ndag.\n\n### Eksport til England.\n\nVi er meget glade over at Linnearud's \u00c6rev\u00e6re R\u00f8de \u00c6gon harflyttet til Lynn Bell i England.\u00a0 Han flyttet til henne i juli 17.\n\nWe are happy to say that our puppymale Linnearud's \u00c6rev\u00e6re\u00a0 R\u00f8de \u00c6gon has moved to Lynn Bell in England.\n\n### Utstillingrtur til Europa, juli 2017.\n\nVi har v\u00e6rt p\u00e5 tur til utstilling i Liege, Belgia og rotterdam i Nederland.\n\nResultater:\n\nLiege 22.7.17.\n\n\n\nLinnearud's Victory 'Vick'\u00a0 var p\u00e5 NKK i \u00c5lesund 14. mai 17.\u00a0 Der ble hun 2 beste tispe med Cert. Dermed dan hun f\u00f8ye f\u00f8lgendetitler til sitt navn:\u00a0 Norsk,Svensk, Dansk og Nordisk\u00a0champion.\u00a0 Dommer var Marit Sunde, Norge.\n\nLinnearud's Victory 'Vick'\u00a0 participared at theNorwegian \u00a0kennelclubb show in \u00c5lesund Sunday 14th of May.\u00a0 She got her CAC and became Norwegian, Swedish, Danaish and Nordic champion.\u00a0 Judge was Marit Sunde from Norway.\n\n### Linnearud's Victory 'Vick' har flyttet hjem/ has moved back home.\n\nF\u00f8r p\u00e5ske flytter Vick tilbak til oss. \u00a0Hun blir her en god stund, f\u00f8r vi bestemmer oss for hva vi gj\u00f8r.\n\nJust before Easter vick moved back home. \u00a0She will at least stay for awhile, and then we will decide what to do.\n\n### Ny N Uch Mars 17.\n\n\n\nP\u00e5 NKK sin internasjonale utstilling i Kristiansand 11.3.17 ble Linnearud's Rita-Slita \u00a0'Lorita' N Uch. \u00a0Hun er fra tidligere CZ ch og CZw-14\n\n\n\nAustralsk terriervalper f\u00f8dt 8..3.17.\n\nSweetie fikk i g\u00e5r kveld 7 r\u00f8de valper. \u00a03 hanner og 4 tisper. \u00a0Alt vel med mor og barn. \u00a0Ettersp\u00f8rsler mottas.\n\nSweetie got 7 red puppies. \u00a03 males and 4 girls.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2be55d4-ebdc-443f-a4f5-f96db06ae8a4"} {"url": "https://www.nettavisen.no/okonomi/laveste-usa-ledighet-pa-fire-ar/347762.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00556.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:32:51Z", "text": "# Laveste USA-ledighet p\u00e5 fire \u00e5r\n\nDet er fire \u00e5r siden det har v\u00e6rt s\u00e5 f\u00e5 s\u00f8kere p\u00e5 arbeidsledighetstrygd i USA som den siste uken.\n\n\n\n17.02.05 14:51\n\nAre Slettan \nSist uke var det 302.000 f\u00f8rstegangss\u00f8kere p\u00e5 arbeidsledighetstrygd i USA. Det er en marginal nedgang p\u00e5 2.000 fra uken f\u00f8r, og det laveste niv\u00e5et p\u00e5 fire \u00e5r.\n\nTallene indikerer et sterkere arbeidsmarked enn \u00f8konomiekspertene hadde ventet. De hadde i snitt trodd p\u00e5 en oppgang i antallet s\u00f8kere til 315.000 etter et uventet kraftig fall uken f\u00f8r.\n\nDet svake arbeidsmarkedet har v\u00e6rt en viktig grunn til at den amerikanske sentralbanken kuttet styringenrenten til rekordlave 1 prosent. Men siden i fjor sommer er renten blitt satt gradvis opp, i takt med bedre jobbtall.\n\nDe fleste observat\u00f8rene venter at den amerikanske sentralbanken skal fortsette med en heving p\u00e5 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent p\u00e5 sitt neste rentem\u00f8te 22. mars.\n\nNettavisen \u00f8nsker en \u00e5pen og levende debatt.\n\n# Mest lest p\u00e5 \u00d8konomi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beaaec9d-4c36-40b2-8e06-10c45be82c1d"} {"url": "https://www.rights.no/tag/okonomisk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00410.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:27:29Z", "text": "# \\#\u00f8konomisk\n\nVold og overgrep\n\n## Den voldtatte kvinnen i Fittja: St\u00f8tten fra dere betyr enormt mye\n\nKvinnen som i Fittja i fjor ble utsatt for massevoldtekt, er sv\u00e6rt takknemlig for all st\u00f8tten moralsk og \u00f8konomisk hun har f\u00e5tt fra folket. St\u00f8tte kom da de tiltalte ble frikjent, alle som en. St\u00f8tten betyr \"enormt mye\", sier hun i et videoopptak.\n\n - Hege Storhaug\n - 23\\. des 2017\n\n\n## Nei til flere moskeer, sier politikere\n\nB\u00e5de talsperson for Venstre og Dansk Folkeparti vil forby bygging av nye moskeer. Maktislam skal stanses.\n - Hege Storhaug\n\n\n## Et oppgj\u00f8r med hykleriet i FN\n\nEt av verdens mest barbariske regimer med null respekt for kvinners frihet, null respekt for ikke-muslimer, og totalt frav\u00e6r av ytringsfrihet, har en sentral plass i FNs Menneskerettighetsr\u00e5d. Da snakker vi selvsagt om sjeikene fra Saudi-Arabia. I FN aksepterer man alts\u00e5, i samarbeidets \u00e5nd, at vokterne av menneskerettigheter globalt er de verste menneskerettighetsforbryterne i sine egne land. De fleste medlemmer av dette r\u00e5det respekterer faktisk ikke grunnleggende demokratiske verdier. Christian Tybring-Gjedde synes nok er nok. Han etterlyser et oppgj\u00f8r med det som fremst\u00e5r som det rene hykleriet. Det trengs \u00aben dyptgripende reform\u00bb, sier Tybring-Gjedde.\n\n - Hege Storhaug\n - 14\\. feb 2017\n## Jimmi \u00c5kesson kan bli Sveriges neste statsminister\n\nJimmi \u00c5kesson er som kjent sykemeldt etter ti \u00e5rs massive hatkampanjer mot ham. Om han kommer tilbake i politikken, er uvisst. Hvis \u00c5kesson blir friskmeldt ligger han an til \u00e5 bli statsminister i 2018. Det mener sjefsredakt\u00f8ren i Dagens Samh\u00e4lle, som viser helt nye Sverige-takter: Mats Edman peker p\u00e5 den demografiske utviklingen grunnet en h\u00f8y innvandring og \u00f8kende antall eldre som Sveriges st\u00f8rste \u00f8konomiske og samfunnsmessige problem i \u00e5rene som kommer. F\u00e5r Sverige en etterlengtet innvandringsdebatt?\n\n - Hege Storhaug\n - 10\\. nov 2014\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4196419-95c4-4ee6-9105-3d3e12ad0ea8"} {"url": "https://bibliotek.lunner.kommune.no/lazarus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:29:22Z", "text": "# Lazarus\n\nLars Kepler er tilbake med den sjuende boken om Joona Linna.\n\n# Lazarus\n\nAv: Kepler, Lars\n\nSpr\u00e5k: Bokm\u00e5l\n\nPubliserings\u00e5r: 2018\n\nL\u00e5n meg\\!\n\n\n\nHandlingen i boken utspiller seg rett etter hendelsene i \u00abKaninjegeren\u00bb. En mann blir funnet d\u00f8d i en blokk p\u00e5 Tveita i Oslo. I fryseboksen ved siden av finner politiet det som viser seg \u00e5 v\u00e6re kraniet til Joona Linnas avd\u00f8de kone.\n\nEt nytt lik dukker snart opp p\u00e5 en campingplass i Tyskland og minner Joona om en sak han aldri kan glemme. Jakten p\u00e5 sannheten blir personlig b\u00e5de for Joona og Saga Bauer.\n\n# M\u00e5lgruppe:\n\n - Voksen\n\n# Tagger:\n\n - Linna, Joona\n - Roman\n - Krim og spenning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faf703e1-69ed-4dfd-861f-d8d110219221"} {"url": "https://www.europris.no/klaer-sko/sokker?dir=asc&order=ep_infomodified", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00169.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:22:59Z", "text": "# Sokker\n\nSokker er noe du elsker og hater samtidig. Vi har alt fra tennissokker, bommullssokker, vintersokker, sommersokker, og garn til \u00e5 strikke raggsokker. Det er godt \u00e5 ha p\u00e5 sokker, alle slags sokker, men det er aldri morsomt \u00e5 \"brette\" sokker n\u00e5r de er nyvakset og skal i skuffen. Men - sokker til en lav pris med god kvalitet - det vil vi ha.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70fc4c38-63b4-4bd0-8d63-f232fc96257d"} {"url": "https://qualityspas.no/massasjebad/oasis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:49:43Z", "text": "# Oasis Massasjebad\n\nMassasjebad i Oasis serien har lagt spesielt vekt p\u00e5 design. Spabadene tilbyr et komplett spabad til en konkurransedyktig pris. Massasjebadene i denne serien har et rikholdig produktspekter med spamodeller som spenner fra en 3-personers spabad til et 7-personers spabad. Hvert sittesete eller liggesete gir en egen unik massasjeopplevelse.\n\n ## Massasjebad HE170\nSpabadene i Oasis serien er standard utstyrt med oppgradert ozonrenseanlegg med miksekammer og et papirfiltreringssystem med 2 filter. Skallet i massajebadet er sv\u00e6rt solid, ca 8 \u2013 10 mm tykt det vil si dobbelt s\u00e5 tykt som vanlige\u00a0massasjebad p\u00e5 markedet. Spabadene er oppgradert med nordisk isolasjon og leveres med egen energieffektiv sirkulajsonspumpe. Man kan oppgradere med musikkanlegg og eller wifi modul for fjernstyring av massasjebadet med din mobiltelefon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f66b0618-fd7a-483a-ac4f-ae6088f281b0"} {"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/to-nye-ar-for-hildrum-i-tv-2/3360118.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:57:54Z", "text": "\n\n20.03.12 17:42\n\n\\- Jeg er motivert for en etappe til. I denne runden blir hovedoppgaven \u00e5 videreutvikle TV 2s posisjon hos seerne, sier Hildrum.\n\nHan tiltr\u00e5dte som TV 2-sjef i 2007, og hadde i utgangspunktet bare kontrakt til mai 2013. N\u00e5 har styret bestemt at han skal v\u00e6re administrerende direkt\u00f8r og sjefredakt\u00f8r i ytterligere to \u00e5r.\n\n\\- Alf har sammen med medarbeiderne levert gode resultater og styrket mediehuset TV 2, sier selskapets styreleder Hans J. Carstensen.\n\nAlf Hildrum \u00f8nsker \u00e5 satse mer p\u00e5 betalkanaler, nett og mobil. Videre vil han sikre beslutningen og retningen p\u00e5 nybygg i Bergen.\n\n\\- Arbeidsmilj\u00f8et og TV 2 som energisentrum i Bergen, er avhengig av nye og bedre lokaler, sier TV 2-sjefen. (\u00a9NTB)\n# Meteorologen kommer med advarsel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8b45063-c06e-42ec-adc8-0fe21062f5e3"} {"url": "https://no.m.wikipedia.org/wiki/Folkemusiker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00556.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:32:54Z", "text": "# Folkemusikk\n\nmusikksjanger\n\n\n\n\n\nMyllarguten (1801-72), en av Norges mest legendariske spelemenn.\n\n**Folkemusikk**, i begrepets opprinnelige mening, er \u00abfolkets musikk\u00bb, musikk av og for folket i motsetning til mer sofistikert kunstmusikk for de h\u00f8yere samfunnslag. Folkemusikk er s\u00e5ledes ikke \u00e9n bestemt sjanger, men benyttes ofte om eldre, tradisjonell musikk, enten spilt med tradisjonelle musikkinstrumenter eller musikk fra ukjente komponister som har blitt videreformidlet av ulike musikere. Folkemusikk som betegnelse er dog vanskelig \u00e5 definere tilfredsstillende og er omdiskutert, og knyttes til flere kriterier: musikalsk stil, sjanger, bruk, framf\u00f8ring, tradisjon og opphav, og etniske kriterier.^(\\[1\\])\n\nFolkemusikk kan ofte knyttes til et bestemt avgrenset nasjonalt omr\u00e5de med egne musikalske tradisjoner og musikkinstrumenter, i Norge er eksempelvis hardingfele et karakteristisk s\u00e6rtrekk, mens andre land har andre instrumenter og klanger som preger musikken. Moderne tids globalisering har jevnet ut tradisjonelle s\u00e6rtrekk: Tyske musikere kan i dag spille irsk folkemusikk, og svenske musikere kan spille amerikansk tradisjonell folkemusikk (jf. oldtime), samtidig som de ogs\u00e5 kan framf\u00f8re egne nasjonal musikk.\n\nFolkemusikk var delt og ut\u00f8vd av hele samfunnet, og ikke utelukkende av kun et bestemt samfunnslag eller utelukkende av profesjonelle ut\u00f8vere. I alle kulturer var det likevel slik at de beste ut\u00f8verne var s\u00e5 etterspurte at de n\u00e6rmest kunne leve av utkommet. I India er folkemusikerne n\u00e6rmest en egen kaste fra gammelt av, spesielt sitar- og tabla-ut\u00f8verne. I Norge kunne de beste spellemennene v\u00e6re tilsvarende anerkjente. Noen, som Myllarguten, var s\u00e5 etterspurte at de nesten fikk for mye av det gode. Til gjengjeld fikk slike ut\u00f8vere god st\u00f8tte i sine egne bygder. Folkemusikk ble overlevert fra ut\u00f8ver til ut\u00f8ver og fra generasjon til generasjon. Folkemusikere spilte opprinnelig ogs\u00e5 ved s\u00e6rskilte fester og markeringer, som f\u00f8dsel, bryllup og til dans generelt.\n\n\n\n\n\u00a0\nFolkmusikere fra Kun\u010dice, M\u00e4hren (1890-tallet).\n\n\n\nDen amerikanske folkemusikeren og protestsangeren Woody Guthrie.\n\nEn konsekvent og forenlig definisjon av tradisjonell folkemusikk er n\u00f8dvendigvis vanskelig. Begrepet er i seg selv av moderne opprinnelse. Den engelske oldtidsforskeren William Thoms kom opp med den engelske betegnelsen *folk lore* (lore = kunnskap), tilsvarende det tyske begrepet *Volkskunde* og som p\u00e5 norsk kalles folkeminne, for \u00e5 beskrive \u00abtradisjonene, skikkene, og overtroen til de ukultiverte \\[samfunns\\]klassene.\u00bb^(\\[2\\]) Folk her menes folket som en helhet innenfor en nasjon, slik som Johann Gottfried Herder og de tyske romantikere henviste til popul\u00e6r og nasjonal musikk et \u00e5rhundre tidligere.^(\\[3\\]) Tradisjonell folkemusikk oppfatter ogs\u00e5 det meste av stedegen, innf\u00f8dt musikk. Det benyttes ofte overlappende betegnelser p\u00e5 folkemusikk, som de engelske betegnelsen *root music*, musikk som g\u00e5r tilbake til et folks r\u00f8tter \u2013 og *folk*.\n\nImidlertid, til tross for innsamling av en meget stor mengde av verker i l\u00f8pet av de neste to \u00e5rhundrene, er det fortsatt ikke en bestemt og avgrensende definisjon av hva folkemusikk (eller folkeminne) er.^(\\[4\\]) Folkemusikk kan tendere \u00e5 ha bestemte vesenstrekk,^(\\[2\\]) men kan ikke klart bli differensiert i rene musikalske begreper. En mening som ofte blir gitt er \u00abgamle sanger uten noen kjent komponist\u00bb,^(\\[5\\]) foruten musikk som har blitt underkastet en evolusjon\u00e6r \u00abprosess av muntlig utbredning\u2026 den popularitet og ikke-popularitet til musikken som samfunnet har gitt den dets folkelige vesen.\u00bb^(\\[6\\]) Slike definisjoner er avhengig av \u00ab(kulturelle) prosesser framfor abstrakte musikalske typer...\u00bb, hvor \u00abkontinuitet\u00bb og \u00abmuntlig utbredning\u00bb er sett p\u00e5 som karakteriserende for en side av en kulturell todeling, den andre siden av hva som er funnet ikke bare i de nedre lagene av det f\u00f8ydale, kapitalistiske og en del orientalske samfunn, men ogs\u00e5 i \u00abprimitive\u00bb samfunn og i deler av \u00abpopul\u00e6rkulturen\u00bb.^(\\[7\\]) En ganske utbredt definisjon er ganske enkelt \u00abfolkemusikk er hva folk flest synger\u00bb.^(\\[8\\])\n\nFor teoretikeren Scholes,^(\\[2\\]) foruten ogs\u00e5 for Cecil Sharp og B\u00e9la Bart\u00f3k,^(\\[9\\]) var musikken p\u00e5 landet vesensforskjellig fra den musikk som eksisterte i byene. Folkemusikk var allerede \u00absett p\u00e5 som det autentiske uttrykket for en levem\u00e5te som n\u00e5 er i fortiden eller p\u00e5 veg til \u00e5 forsvinne (eller i en del tilfeller, blir bevart eller delvis gjenoppfrisket),\u00bb^(\\[10\\]) s\u00e6rskilt i \u00abet samfunn ikke p\u00e5virket av kunstmusikk\u00bb^(\\[6\\]) og av kommersielle eller trykte sanger. Lloyd avviste dette til fordel for en enkel distinksjon av \u00f8konomisk klasse,^(\\[9\\]) dog var folkemusikk for ham, i Charles Seegers ord, \u00abassosiert med lavere klasser^(\\[11\\]) i samfunn som er kulturelt og sosialt lagdelt, det vil si som har utviklet en elite, og muligens ogs\u00e5 en popul\u00e6r, musikalsk kultur.\u00bb I disse begrepene kan folkemusikk bli sett p\u00e5 som en del av et \u00abskjema som utgj\u00f8r fire musikalske typer: 'primitiv' eller 'stamme'; 'elite' eller 'kunst'; og 'popul\u00e6r'.\u00bb^(\\[12\\])\n\nEn mer fastlagt definisjon er basert p\u00e5 et vedtak i *The International Folk Music Council* (Det internasjonale folkemusikkr\u00e5d) i 1954: \u00abFolkemusikk er produktet av en musikktradisjon som har vokst fram gjennom den muntlige overf\u00f8ringens prosess. De faktorer som former tradisjonen, er\n\n1. *kontinuitet*, som knytter n\u00e5tid til fortid;\n2. *variasjon*, som springer ut av den enkeltes eller gruppens kreative impuls;\n3. *utvalg*, som gj\u00f8res av samfunnsgrupper og som bestemmer den form eller de former som musikken skal videref\u00f8res i\u00bb.^(\\[13\\])\n\n\n\n\u00a0\nRoger og Wendy fra Bermuda Triangle band ved New Yorks folkemusikkfestival i Central Park.\n\n\n\n\u00a0\nSvenske First Aid Kit, en s\u00f8sterduo best\u00e5ende av Johanna og Klara S\u00f6derberg, g\u00e5r bevisst inn i amerikansk samtidsfolkemusikk, ogs\u00e5 kalt for *indiefolk*.\n\nFra et historisk perspektiv har tradisjonell folkemusikk disse karaktertrekk: ^(\\[11\\])\n\n - Sangene har blitt formidlet via en muntlig tradisjon. F\u00f8r 1900-tallet var mange ordin\u00e6re arbeidere i landbruket og industrien ofte ikke skrive- eller lesekyndige. De tok til seg sanger ved \u00e5 l\u00e6re dem utenat.\n - Musikken var knyttet til nasjonal kultur. Den hadde kulturelle s\u00e6rtrekk, fra en spesiell region eller kultur. Innenfor en innvandrergruppe ga folkemusikk en ekstra dimensjon som sosialt lim. Dette var s\u00e6rlig tydelig i USA hvor polsk-amerikanere, irsk-amerikanere, asiatiske amerikanere, og andre framhevet forskjellen fra hovedstr\u00f8mmen. De l\u00e6rte seg og framf\u00f8rte sanger og danser som hadde sin opprinnelse i de landene deres besteforeldre kom fra.\n - Folkemusikken minnes historiske og personlige hendelser. P\u00e5 bestemte dager i \u00e5ret, som p\u00e5ske og jul kunne s\u00e6rskilte sanger feire den \u00e5rlige syklusen. Bryllup, f\u00f8dsel og begravelser ble ogs\u00e5 merket med sanger, danser og ofte s\u00e6rskilte klesdrakter eller nasjonale kostymer som bunader.\n - Religi\u00f8se festivaler har ofte et element av folkemusikk. Korsang ved disse hendelsene f\u00f8rte barn og voksne sangere sammen i en offentlig tilstelling og ga en emosjonell binding som ikke var n\u00f8dvendigvis knyttet til musikkens estetiske kvaliteter.\n - Sangene som ble framf\u00f8rt ble ofte formidlet over en lang tidsepoke, fra \u00e5rhundrer og over flere generasjoner.\n\nSom en bieffekt er de f\u00f8lgende karaktertrekk tidvis ogs\u00e5 tilstede:\n\n - Det er ingen opphavsrett til folkemusikkens sanger. Hundrevis av folkesanger fra 1800-tallet har kjente forfattere og komponister, men de har fortsatt i den muntlige tradisjonen til det punkt at de er klassifisert som \u00abtradisjonelle\u00bb i henhold til musikkutgivelser. Dette har v\u00e6rt mindre hyppig siden 1970-tallet. I dag er bortimot hver eneste folkesang som er innspilt kreditert med et musikkarrangement.\n - Kulturelle fusjoner: P\u00e5 samme vis som folk og mennesker har en blandet bakgrunn med foreldre som har ulik opprinnelse og fra forskjellige deler av verden, kan ogs\u00e5 musikk bli en blanding av forskjellige innflytelser. Et s\u00e6rskilt rytmisk m\u00f8nster eller et karakteristisk instrument er nok til \u00e5 gi en tradisjonell f\u00f8lelse til et musikkstykke, selv om det har blitt komponert ganske nylig. Det er lett \u00e5 gjenkjenne tilstedev\u00e6relse av skotske sekkepipe eller indiske tablatrommer i et musikkstykke. Unge mennesker er ofte mindre st\u00f8tt av oppblanding eller tilpasninger av sanger p\u00e5 dette viset. Likeledes kan elektrisk gitar bli benyttet p\u00e5 en gammel sang. De relevante faktorer kan inkludere instrumentering, stemming, stemmef\u00f8ring, frasering, innholdsmessig emner, og ogs\u00e5 produksjonsmetode.\n\nSiden midten av 1900-tallet har begrepet folkemusikk blitt mindre og mindre entydig, og har f\u00e5tt flere ulike betydninger som stundom kan motsi hverandre. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt hensiktsmessig \u00e5 skille mellom tradisjonell folkemusikk og samtidsfolkemusikk. En annen betegnelse er *world music*, verdensmusikk, som samler all folkemusikk som ikke faller innenfor vestlig musikktradisjoner, eller folkemusikere fra ulike land og tradisjoner som spiller sammen. Samiske Mari Boine plasseres utenfor Norge i denne betegnelsen. Kanskje spesielt de siste \u00e5rene har det oppst\u00e5tt musikk som lar det v\u00e6re flytende grenser mellom sjangrene. Entydig kan folkemusikk likevel v\u00e6re en bestemt form for musikksjanger med ulike undergrupper, men som utg\u00e5r og er p\u00e5virket fra det som konkretiseres som tradisjonell folkemusikk. Som all popul\u00e6rmusikk blir ogs\u00e5 folkemusikksjangeren som oftest ut\u00f8vd av eksperter og profesjonelle ut\u00f8vere, og blir utgitt og distribuert p\u00e5 plater og spilt p\u00e5 organiserte forestillinger. Popul\u00e6rmusikken fyller dermed en del av de roller og den hensikt som den opprinnelige folkemusikken en gang hadde.\n\nFolkemusikk og begrepets assosiasjoner kan ofte b\u00e5de utvides og/eller begrenses ved at det settes sammen med andre begreper som for eksempel rock. I dette finnes folkrock som representerer en musikksjanger hvor man har tradisjonell popul\u00e6r folkemusikk med elektriske instrumenter (gitar, bass, trommer) iblandet tradisjonelle elementer (fele, norsk tekst). I Norge er Olav Stedje og Odd Nordstoga eksempler p\u00e5 ut\u00f8vere i denne sjangeren.\n\n\n\n\u00a0\nSom Myllarguten kommer Odd Nordstoga fra Telemark.\n\n\n\n\u00a0\nIndere har alltid skilt mellom klassisk og folkemusikk, skj\u00f8nt i fortiden kunne ogs\u00e5 selv klassisk indisk musikk st\u00f8tte seg p\u00e5 muntlig formidling av gjentagelser.\n\nGjennom det meste av menneskelig forhistorie og historie ble musikk framf\u00f8rt av vanlige mennesker b\u00e5de i deres arbeid og deres fritid. Arbeid var b\u00e5de manuelt og kollektivt, og manuelt arbeid omfattet ofte at arbeiderne sang til arbeidet, noe som tjente flere praktiske form\u00e5l. Det minsket kjedsommeligheten av gjentakende, repeterende oppgaver, det holdt rytmen ved synkroniserte dytting og trekking, og det satte tempoet ved mange aktiviteter som planting, luking, h\u00f8sting, tresking, veving og kornmaling. I fritid var synging og spilling p\u00e5 musikkinstrumenter vanlige former for underholdning og historiefortelling \u2014 antagelig mer enn hva som er vanlig i dag hvor elektronisk teknologier og utstrakt lese- og skrivekyndighet har gjort andre former for underholdning og deling av informasjon konkurransedyktig.^(\\[14\\])\n\nDet er ulike oppfatninger om folkemusikkens opprinnelse. Det er hevdet at det var kunstmusikk som ble endret og antagelig ble nedvurdert ved at den ble spredt muntlig, og det er sagt at den reflekterer karakteren til det folk som har skapt den.^(\\[2\\]) Tradisjonelt har kulturell formidling av folkemusikk skjedd via at den er spilt p\u00e5 geh\u00f8r, skj\u00f8nt former for notasjon kan ogs\u00e5 ha blitt benyttet.\n\n\n\n\u00a0\nDet amerikanske oppfatningen av folkemusikk har ofte v\u00e6rt preget av afroamerikansk musikk.\n\nDet engelske begrepet \u00abfolklore\u00bb, folkeminne, for \u00e5 beskrive tradisjonell folkemusikk og folkedans har g\u00e5tt inn i ordforr\u00e5det i mange europeiske land. Mange land har hatt egne folkeminnegranskere som har samlet inn folkemusikk.^(\\[2\\]) Skillet mellom \u00abautentisk\u00bb folkemusikk og nasjonale og popul\u00e6re sanger generelt har alltid v\u00e6rt l\u00f8st, s\u00e6rlig i USA og Tyskland,^(\\[2\\]) eksempelvis har popul\u00e6re sangkomponister som Stephen Foster blitt karakterisert som \u00abfolkemusiker\u00bb i USA.^(\\[2\\]\\[15\\]) Det internasjonale folkemusikkr\u00e5det, en ikke-statlig organisasjon anerkjent av UNESCO, har en definisjon av folkemusikk som tillater at begrepet ogs\u00e5 kan bli benyttet p\u00e5 \u00abmusikk som har sin opprinnelse hos en individuell komponist og har deretter blitt opptatt i den uskrevne, levende tradisjonen til et samfunn. Men begrepet dekker ikke en sang, dans eller melodi som har blitt overtatt ferdiggjort og forblitt uendret.\u00bb^(\\[16\\])\n\n\n\n\u00a0\n\u00abBanjoleksjonen\u00bb, maleri av Henry Ossawa Tanner, 1893.\n\nI tiden etter den andre verdenskrig har folkemusikk f\u00e5tt fornyet interesse i USA og Storbritannia og s\u00e5ledes fremmet en ny musikksjanger, samtidsfolkemusikk og gitt en tilleggmening til begrepet folkemusikk. Populariteten til innspillinger av \u00absamtidsfolkemusikk\u00bb, ogs\u00e5 kalt for \u00abekte musikk\u00bb ved at den som regel framf\u00f8res med akustiske musikkinstrumenter, har f\u00f8rt til kategorien \u00abFolk\u00bb kom til Grammy-prisen i 1959. I 1970 ble dette begrepet fjernet til fordel for kategorien \u00abBeste etniske eller tradisjonelle innspilling (inkludert tradisjonell blues)\u00bb mens 1987 innf\u00f8rte et skille mellom \u00abBeste innspilling av tradisjonell \u00abfolkemusikk\u00bb og \u00abBeste innspilling av samtidsfolkemusikk\u00bb. Etter dette har kategorien \u00abTradisjonell musikk\u00bb utviklet seg til andre. Begrepet \u00abfolkemusikk\u00bb kunne p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet dekke sanger-l\u00e5tskrivere, som Buffy Sainte-Marie og Bob Dylan, som begynte sin karriere p\u00e5 1960-tallet, og mye mer. Dette fullf\u00f8rte en prosess hvor \u00abfolkemusikk\u00bb ikke lenger hadde utelukkende betydningen tradisjonell folkemusikk.^(\\[5\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b54a3c3-4266-480a-b222-0ca0f6f3327d"} {"url": "https://www.achievedmedia.no/andre-jobber", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00047.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:57:38Z", "text": "# \n\nkursdagene 2019\n\nTekna holder over 2000 kurs i \u00e5ret og det omhandler alt du kunne tenke deg. \u00d8nsker du \u00e5 utvikle deg p\u00e5 hvilket som helst omr\u00e5det er dette noe du burde se n\u00e6rmere p\u00e5.\n\nVi fikk gleden av \u00e5 dokumentere stemningen i Trondheim under Kursdagene 2019. Trykk p\u00e5 knappen under for \u00e5 se p\u00e5 filmen. \u00a0\n\nKursdagene 2019\n\nSkanse AS driver utvikling av eiendom og har valgt \u00e5 satse p\u00e5 skape event-tilbud for turister og familier som \u00f8nsker \u00e5 oppleve flott norsk natur. Hytter, leiligheter, hvalsafari og mye mer vil v\u00e6re tilbudene Skanse kommer med fremover i tiden. Vi fikk gleden av bo der i 5 dager og oppleve det personlig og det er helt fabelaktig. Flotte sj\u00f8er, fjell og turstier gir deg en opplevelse for livet. Nyt dette om du f\u00e5r muligheten.\n\nR\u00e6lingen videreg\u00e5ende skole, en skole for alle.\n\n\u00a0R\u00e6lingen Videreg\u00e5ende Skole er en skole for alle. Med mange valgmuligheter er det god grunn til \u00e5 vurdere dette som din skole om du skal s\u00f8ke VGS fremover.\n\nDu kan se hva elevene svart da vi spurte om deres \u00f8nsker for fremtidig karriere her.\n\nSkole for alle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1c842ae-ec82-4cc5-ac33-203910925829"} {"url": "https://www.vargas12.com/kvinner-mener-at-noen-menn-er-for-myke-be-a-man/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:30:37Z", "text": "# Kvinner mener at noen menn er for myke- Be a Man\\!\n\nSist oppdatert 24. May 2019 | Publisert 21. Aug 2012 | Familie og samliv\n\n**Norske kvinner vil ha menn i ordets rette forstand, ikke en fyr med utelukkende myke trekk som snakker henne etter munn og dilter etter henne hvor hun enn g\u00e5r. En mann m\u00e5 kunne vise at han er nettopp det.**\n\nKjenner du deg igjen?\n\n**Moderne** par er mer likestilt enn tidligere, men det er fortsatt kvinner som styrer i hjemmet og mannen som styrer i garasjen. Hun har ofte hovedansvaret for vask av hus og kl\u00e6r, men hun gir beskjed til han om ting hun trenger hjelp til.\n\nNoen menn er gode p\u00e5 \u00e5 hjelpe til, andre menn gj\u00f8r alt de kan for \u00e5 slippe. De fleste par har funnet sin plass i forholdet, som minner stadig mer om et\u00a0samarbeidsprosjekt\u00a0der man m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 gi og ta litt hver for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 fungere.\n\nProblemet er at det er stadig fler menn som synes det er ok \u00e5 v\u00e6re \u00abhusmor\u00bb, gj\u00f8re innkj\u00f8p, lage middag og la kvinnen gj\u00f8re\u00a0yrkeskarri\u00e8re\u00a0i stedet.\n\nMan kan kanskje si at myke menn er en styrke for menn generelt, men ikke om mannen bare er myk og glemmer \u00e5 v\u00e6re mann.\n\nFor 1000 \u00e5r siden var det mannen som bestemte det meste. Han slo sin partner med klubbe og dro henne etter h\u00e5ret hvis han vil ha seg et nummer, sannsynligvis spurte han ikke engang om det var greit.\n\n**\u2013 Hadde** han gjort det samme i dag ville han ha blitt\u00a0stemplet som\u00a0kvinne-mishandler\u00a0og politianmeldt. Heldigvis. Dessverre s\u00e5 er det stadig fler menn som ikke engang t\u00f8r \u00e5 legge an p\u00e5 sin partner fordi han er redd for \u00e5 bli avvist.\n\nNorske kvinner er selvstendige, k\u00e5te, sexy, og yrkesaktiv. Det kan bli for mye for noen og enhver.\n\n\u2013 Den moderne mannen sliter litt med \u00e5 tilpasse seg et samfunn der kvinnen ikke lengre bare er likestilt, men i ferd med \u00e5 g\u00e5 forbi mannen p\u00e5 fler\u00a0felt\u00a0i samfunnet. Det faktum at hun har\u00a0nattbordskuffen\u00a0smekkfull av sex-leket\u00f8y med overdimensjonerte latex eller silikon-pikker, hjelper vel ikke akkurat p\u00e5 den d\u00e5rlige selvtilliten til stadig fler norske menn.\n\n> Skj\u00f8nnheten har vi kvinner for at mennene skal elske oss, dumheten for at vi skal elske mennene.\n\n\u2013 Mange menn tror at det \u00e5 involvere seg i det som tidligere har v\u00e6rt kvinnens domene \u2013 og \u00e5 vise f\u00f8lelser \u2013 er \u00e5 v\u00e6re svak. Men det er faktisk det motsatte. Den som t\u00f8r \u00e5 vise seg fram p\u00e5 alle omr\u00e5der er snarere sterk, fordi det kreves mot \u00e5 st\u00e5 for noe og \u00e5 vise seg s\u00e5rbar og usikker.\n\n\u00a0-Allikevel er det forskjell p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re myk og v\u00e6re dott. Menn b\u00f8r vise at de kan v\u00e6re med p\u00e5 en diskusjon uten \u00e5 bli sint og l\u00f8fte h\u00e5nden.\n\n\\-Menn b\u00f8r kunne gi sin kvinne den orgasmen hun fortjener, og i tillegg vaske hus og skifte b\u00e6sje-bleier. For s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut og reparere bilen hennes f\u00f8r hun skal \u00e5 shoppe sammen med\u00a0venninnene\u00a0sine.\n\nDet er ihvertfall kravet til den moderne norske mann.\n\nDen moderne mannen b\u00f8r kunne det meste, helst til en hver tid- og n\u00e5r det passer kvinnen best. \u00a0I tillegg v\u00e6re mann nok for henne n\u00e5r hun trenger det som mest.\n\n\u2013 **Smarte** menn lar kvinnen f\u00e5 frie nok t\u00f8yler til at hun f\u00f8ler seg\u00a0verdsatt, elsket og viktig. Samtidig som han viser at han\u00a0bestemmer\u00a0n\u00e5r hun lar han f\u00e5 lov til det og ikke.\n\n\u2013 \u00a0Ikke bruk tid p\u00e5 \u00e5 krangle om bagateller, la henne f\u00e5 bestemme det du som mann ikke synes er viktig. L\u00e6r \u00e5 f\u00f8y deg i krangler, man trenger ikke v\u00e6re dott for det. Det kan heller v\u00e6re riktig klokt.\n\nS\u00e5 tar du som mann, som egentlig bestemmer, de viktige avgj\u00f8relsene.\n\nBe a real man, and keep your woman\\!\n\nVargas\n\n\u00a0\n# 4 Kommentarer\n\n1. \n \n Bj\u00f8rn p\u00e5 20. november 2012 hos 21:39 \n \n Hvordan kom jeg hit? Dette m\u00e5 v\u00e6re noe av det barnsligste jeg har lest p\u00e5 lang tid. Mann (40).\n \n - \n \n vargas12.com p\u00e5 20. november 2012 hos 22:05 \n \n Hehe Ja det sier jo hel del om deg da Bj\u00f8rn n\u00e5r du velger \u00e5 bruke tden din inne p\u00e5 \n Halv pornografiske nettsider som om handler at kvinner er det sterke kj\u00f8nn. \n Dessverre er det nettopp slik menn har blitt. \n Patetiske\\!\n \n Vargas\n\n2. \n \n Gard p\u00e5 21. november 2012 hos 05:25 \n \n Litt usikker p\u00e5 hvordan jeg havnet her\u2026 Men m\u00e5 si jeg likte dette innlegget \ud83d\ude09 \n M\u00e5 nok v\u00e6re litt \u00e6rlig og si at jeg kjenner meg igjen ved noen av punktene her.. Hoho.. \n Jeg er nok litt mer \u00abhusmor\u00bb iblant enn det er kj\u00e6resten min er x)\n \n Men\\! Jeg er fortsatt mannen i forholdet(if\u00f8lge noen av punktene over ihvertfall).. S\u00e5 lenge vi ikke ser p\u00e5 en eller annen form for depressiv film(F.eks. Hachiko, Titanic).. Da er det hun som m\u00e5 manne seg opp \u00e5 tr\u00f8ste meg\\!\n \n \u00abMann\u00bb (18)\n \n - \n \n vargas12.com p\u00e5 21. november 2012 hos 05:53 \n \n Hei Gard\n \n S\u00e5 fint at du likte innlegget og bekrefter mine standpunkt. Menn generelt har nok blitt langt mindre \n mann p\u00e5 hundre \u00e5r.\n \n Godt det fortsatt er noen forskjeller da;)\n \n Takk for din kommentar.\n \n Vargas\n\n**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fc268bd-5796-44b4-93e0-1cbc48c33b6d"} {"url": "https://normanco.no/fagomrade/prosedyre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00050.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:29:41Z", "text": "# Prosedyre\n\n### En av de viktigste oppgavene advokater gj\u00f8r, er \u00e5 f\u00f8re saker for domstolene. God erfaring, forberedelse og h\u00e5ndtering er essensielt for \u00e5 vinne fram.\n\nV\u00e5re advokater har omfattende prosedyreerfaring, b\u00e5de fordi noen av v\u00e5re spesialomr\u00e5der ofte krever prosess, og fordi vi de senere \u00e5rene har f\u00f8rt saker for staten gjennom avtale med Regjeringsadvokaten.\n\nVi har derfor s\u00e6rlig omfattende erfaring med tvistel\u00f8sning og prosedyre, og har blant annet oppdatert erfaring med domstolenes nye krav til digitale hovedforhandlinger.\n\nVi f\u00f8rer jevnlig saker for de ordin\u00e6re domstoler i alle instanser \u2013 tingrett, lagmannsrett og H\u00f8yesterett \u2013 og s\u00e6rdomstoler som Arbeidsretten og Riksl\u00f8nnsnemnda ved kollektive retts- og interessetvister.\n\nVi bist\u00e5r b\u00e5de privatpersoner, foreninger og selskaper innen en rekke rettsomr\u00e5der.\n\nVi har ogs\u00e5 noen av landets fremste advokater til \u00e5 forhandle frem og utm\u00e5le erstatning overfor forsikringsselskaper og andre, gjennomg\u00e5ende med meget gode resultater for klienten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b65cc3a6-e757-4cbe-88ab-b238ace594bf"} {"url": "http://batutstyr.dalebakken.no/m/431/noed-og-signalutstyr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:37:27Z", "text": " ### N\u00f8drakett m/fallskjerm\n \n N\u00f8drakett med fallskjerm er synlig p\u00e5 lang avstand. Den blir skutt over 300 meter opp i luften og svever langsomt nedover ved hjelp av en fallskjerm. Den lyser r\u00f8dt 30.000 cd i ca 40 sekunder og kan sees i opp til 5 sj\u00f8mils avstand. N\u00f8draketten kan sees b\u00e5de i dagslys og p\u00e5 natten. N\u00f8draketten leveres med instruksjon p\u00e5 norsk og engelsk samt med forklarende tegninger/skisser.\n \n 379,-\n \n \n \n ### N\u00f8dbluss r\u00f8d\n \n H\u00e5ndholdt n\u00f8dbluss brukes n\u00e5r du ferdes n\u00e6rme kyst/land. Det lyser r\u00f8dt 15.000 cd i ca 60 sekunder og kan sees i opp til 2 sj\u00f8mils avstand. N\u00f8dblusset kan sees b\u00e5de i dagslys og p\u00e5 natten. N\u00f8dblusset leveres med instruksjon p\u00e5 norsk og engelsk samt med forklarende tegninger/skisser.\n \n 159,-\n \n ### R\u00f8yksignal, flytende\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf32e0d7-c2da-4d2f-8d9f-a3873d4d5e0c"} {"url": "https://www.abcnyheter.no/nyheter/2008/10/02/75083/rbk-slet-seg-til-uefa-cupen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00050.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:19:52Z", "text": "Rosenborg slo Br\u00f8ndby 3-2, vant 5-3 sammenlagt og er videre til gruppespillet i UEFA-cupen i fotball.\n\n2\\. okt. 2008 20:40 \u2013 Oppdatert 2. okt. 2008 21:04\n\nRosenborg \u2013 Br\u00f8ndby 3-2\n\nFotball UEFA-cupen torsdag, 1.runde, 2.kamp:\n\nRosenborg \u2013 Br\u00f8ndby 3-2 (1-2), sammenlagt 5-3 15.460 tilskuere M\u00e5l: 1-0 Didier Konan Ya (15), 1-1 Morten Rasmussen (26), 1-2 Jan Kristiansen (36), 2-2 Per Ciljan Skjelbred (73), 3-2 Marek Sapara (str. 85). Dommer: Alan Kelly, Irland. Gult kort: Ousman Jallow, Max von Schlebr\u00fcgge, Br\u00f8ndby. Lagene:\n\nRosenborg (4-4-2): Rune Almenning Jarstein \u2013 Mikael Lustig, Kris Stadsgaard, Vadim Demidov, Mikael Dorsin \u2013 Per Ciljan Skjelbred, Marek Sapara, Alexander Tettey, Roar Strand (Alejandro Lago fra 89.) \u2013 Besart Berisha (John Pelu fra 60.), Didier Konan Ya.\n\nBr\u00f8ndby (4-4-2): Stephan Andersen \u2013 Jan Kristiansen, Mikkel Bischoff (Mark Howard fra 73.), Max von Schlebr\u00fcgge, Thomas Rasmussen \u2013 Samuel Holm\u00e9n (Tobias Mikkelsen fra 88.), Stefan Gislason, Michael Krohn-Dehli, Kasper Lorentzen (Martin Ericsson fra 71.) \u2013 Ousman Jallow, Morten Rasmussen. \n \n**Trondheim (NTB):** Rosenborg l\u00e5 lenge under, men avgjorde etter en god 2. omgang og vant til slutt 3-2 over Br\u00f8ndby i UEFA-cupens f\u00f8rste runde. Sammenlagt vant RBK 5-3.\n\nRBK er dermed klare for gruppespillet i UEFA-cupen. Tr\u00f8nderpublikummet startet trampeklappen da det mot slutten av kampen ble klart at det blir to hjemmekamper mot bra europeisk motstand senere i h\u00f8st.\n\nLerkendal b\u00f8d p\u00e5 en meget glatt gressmatte, og mange av spillerne s\u00e5 ut til \u00e5 ha store problemer med \u00e5 holde seg p\u00e5 beina under kampen. Steffen Iversen m\u00e5tte kaste inn h\u00e5ndkleet under oppvarmingen, og RBK mistet dermed sitt kanskje viktigste angrepsv\u00e5pen.\n\nDet s\u00e5 ikke ut til \u00e5 p\u00e5virke tr\u00f8nderne, for selv om Br\u00f8ndby var best i \u00e5pningsminuttene har RBK en Didier Konan Ya som er inne i sin beste periode p\u00e5 Lerkendal.\n\nDet skulle da ogs\u00e5 bli ivorianeren som \u00e5pnet ballet p\u00e5 Lerkendal etter et kvarters spill. Konan Ya lurte seg mellom Br\u00f8ndby-forsvarerne og selv om ballen s\u00e5 vidt var borti en Br\u00f8ndby-forsvarer, var den god nok til \u00e5 g\u00e5 via keeperen og i m\u00e5l.\n\nTV 2: Skjelbred kan gj\u00f8re RBK-retur\n\n### Ciljan snudde kampen\n\nBr\u00f8ndbys utligning kom bare ti minutter etterp\u00e5. Morten Rasmussen fikk st\u00e5 alene p\u00e5 omtrent 20 meter, og han skj\u00f8t hardt og godt i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\n\nSnaue ti minutter f\u00f8r pause tok bortelaget ledelsen. H\u00f8yreback Jan Kristiansen avanserte oppover p\u00e5 banen og skj\u00f8t fra langt hold i hj\u00f8rnet bak Rune Almenning Jarstein.\n\nDermed var lagene like langt til pause. RBK stanget lenge mot en dansk forsvarsmur, men et en vakker stupheading av Per Ciljan Skjelbred snudde kampen dr\u00f8ye kvarteret f\u00f8r slutt.\n\nInnbytter John Pelu markerte seg f\u00f8rst med \u00e5 regelrett l\u00f8pe fra Br\u00f8ndby-back Kristiansen, og deretter med \u00e5 legge flott inn fra venstrekanten. Inne i feltet kom Per Ciljan Skjelbred p\u00e5 l\u00f8p, og han utlignet for RBK med en vakker stupheading.\n\nM\u00e5let sendte Lerkendal-publikum til himmels i den kalde h\u00f8stkvelden. Da Marek Sapara satte inn 3-2 p\u00e5 straffe fem minutter f\u00f8r full tid, ble avansementet til gruppespillet i UEFA-cupen definitivt sikret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e74b573-8026-4296-aa3d-c696543ea04f"} {"url": "https://blogg.nordnet.no/pengepodden/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00556.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:27:49Z", "text": "# Pengepodden\n\n\\#pengepodden er podcasten for sp\u00f8rsm\u00e5l rundt lommeboken din, investeringer og sparepengene dine. Har du interesse for markedsvisninger, investeringer, sparing, fond og pensjon b\u00f8r du h\u00f8re p\u00e5 \\#pengepodden\\! Det slippes en ny episode hver torsdag\\! Podcasten ledes av Investerings\u00f8konom Mads Johannesen, spare\u00f8konom Bj\u00f8rn Erik S\u00e6ttem og daglig leder i Nordnet, Anders Skar. Som lytter setter du agendaen for de kommende episodene ved \u00e5 sende inn sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 nordnetbloggen.no, Facebook eller Twitter med hashtaggen \\#pengepodden. Episodene er tilgjengelig via iTunes, Spotify og Soundcloud.\n\n## \\#pengepodden \u2013 Den globale b\u00f8rsuroen & kvartalstallene i USA\nH\u00f8r mer om sommerens markedshendelser, og hva investerings\u00f8konomen og aksjeanalytikern tror om utviklingen videre p\u00e5 verdens b\u00f8rser i denne \\#pengepodden-episoden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "304800ae-9e54-4af9-9c3a-0a64a7063db4"} {"url": "https://koifargestudio.no/tjeneste/kontor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:19:25Z", "text": "\n\n# Kontor\n\nI lang tid har et uniformt uttrykk v\u00e6rt r\u00e5dende i interi\u00f8rer, b\u00e5de kommersielle og private. Oppskriften har v\u00e6rt rimelig smal og med f\u00e5 ingredienser, og s\u00e6rlig innenfor kontorestetikk; hvite vegger, tak, gr\u00e5 gulv, hvite kontorpulter og sorte skrivebordstoler. Gjerne jazzet opp med litt st\u00e5l og glass. Som er interessant, n\u00e5r vi vet at hvite vegger er den fargen sliter mest med \u00e5 konsentrere oss i over tid.\n\nDette er n\u00e5 i ferd med \u00e5 endre seg. Den st\u00f8rste overordnede trenden, er, sammen med \u00f8kt fokus p\u00e5 kvalitet og b\u00e6rekraft, at trivsel blant de ansatte, bedriftens identitet og spesialtilpasset fargebruk blir viktigere og viktigere.\n\n## Hvem er kunden?\n\nVi jobber med en stor bredde av oppdragsgivere, fra mindre gr\u00fcnderselskaper til store konserner.\n\n## Hvilke prinsipper jobbes det etter?\n\nVi har som m\u00e5lsetting \u00e5 skape kontormilj\u00f8er som er effektive og m\u00e5lrettede. Det vil si at fargebruken skal fremme ambisjonene man har for kontorlokalene. Vi jobber etter f\u00f8lgende prinsipper:\n\n - **Merkevare**: Det estetiske uttrykket skal forsterke og kommunisere bedriftens identitet og merkevare uten \u00e5 se ut som en reklameplakat.\n - **Milj\u00f8**: Hvem jobber i avdelingen/selskapet? Hvordan er milj\u00f8et og sjargongen internt? Hva vil de ansatte trives med? Hvordan f\u00e5 frem den felles \u00absjelen\u00bb til dere som er ansatt.\n - **Helse**: Hvilke tiltak kan gj\u00f8res for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6r og \u00f8ke trivsel p\u00e5 arbeidsplassen?\n\n## Fremgangsm\u00e5te og leveranse\n\nProsjektet starter med et oppstartsm\u00f8te. I dette m\u00f8tet avklares oppdragsgivers ambisjoner og \u00f8nsker for kontorlokalene. Tiln\u00e6rming og \u00f8nsker rundt fargebruk avklares og det er et m\u00e5l \u00e5 bli best mulig kjent med bedriften og f\u00e5 et inntrykk av de ansatte, personlighet og kompleksitetsgrad. Hva lokalene skal formidle, og hvordan skal det f\u00f8les \u00e5 v\u00e6re der. Fargekonseptet skal v\u00e6re varig, og ikke f\u00f8lge kortvarige trender.\n\nP\u00e5 bakgrunn av dette utarbeides det et utkast til fargekonsept til avtalt tid. Konseptet inkluderer fargekoder med produktreferanser og kan ogs\u00e5 inkludere planl\u00f8sning og forslag til m\u00f8blering dersom dette er \u00f8nskelig. Etter f\u00f8rste utkast, gj\u00f8res eventuelle justeringer f\u00f8r produktet ferdigstilles.\n\n### Vil du l\u00e6re mer om farger?\n\nEn gang i m\u00e5neden sender vi ut v\u00e5rt nyhetsbrev som tar for seg fargeaktuelle saker, tips og r\u00e5d innenfor mote, interi\u00f8r og arkitektur.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6de668a2-63a4-4344-ab4c-0ded241f5bfb"} {"url": "https://www.techbay.no/product.html/aquacomputer-tank-m/pumpe-asai-pro-100-ml-nano?category_id=243", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:15:12Z", "text": "# Aquacomputer tank m/pumpe, ASAI PRO 100 ml, nano\n\n\n\n| Status: | P\u00e5 lager |\n\n| | |\n| --------- | ------- |\n| stk \u00e0 kr. | 1549,00 |\n\nProduktbeskrivelse\n\nFrittst\u00e5ende pumpe+tank comboer basert p\u00e5 Aquacomputer produkter. Vi har dem satt opp i tabells form s\u00e5 du enkelt kan se forskjellene. Gedigen kvalitet som ogs\u00e5 tar deg inn i aquasuite verdenen.\n\nI \"Pakkeinnhold\" helt nederst p\u00e5 denne siden er det linker til produktene som inng\u00e5r i dette settet. Der finner du ogs\u00e5 en utf\u00f8rlig beskrivelse av dem.\n\nDu sparer ca. 5% sammenlignet med \u00e5 kj\u00f8pe produktene enkeltvis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9825e6d-4d45-43d3-b6bd-f8d258339701"} {"url": "https://snl.no/pK", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:52:55Z", "text": "pK er et m\u00e5l for hvor mye et stoff er spaltet. Her er K likevektskonstanten og p st\u00e5r for logaritmen s\u00e5 pK er logaritmen til likevektskonstanten.\n\np*K* = -log*K*\n\n## Syre- og baselikevekter\n\np*K* blir s\u00e6rlig brukt for syre- og baselikevekter i vann.\n\n*K\\_(a)* er et m\u00e5l for en syres styrke. Indeksen a brukes fordi syre heter *acid* p\u00e5 engelsk.\n\n*K*\\_(b) er et m\u00e5l for en bases styrke.\n\nI vann hvor det er l\u00f8st en svak syre HA er likevekten:\n\nHA(aq) + H\u2082O(l) \u21c6 H\u2083O\u207a(aq)+ A^(\u2013)(aq)\n\n\\\\\\[K\\_a = \\\\frac{\\[\\\\ce{H3O^+}\\]\\[\\\\ce{A^-}\\]}{\\[\\\\ce{HA}\\]}\\\\\\]\n\nLikevektskonstanten er K\\_(a).\n\nK\\_(a) kan man finne i en tabell. I stedet for K\\_(a) er ofte i stedet verdien av pK\\_(a) gitt:\n\np*K\\_(a)* = \u2013log*K*\\_(a)\n\nStor p*K*\\_(a)-verdi tilsvarer liten *K*\\_(a)-verdi, og da er syren en svak syre. N\u00e5r en syrel\u00f8sning har en pH-verdi som er lik p*K\\_(a)*-verdien, er 50 prosent av syremolekylene dissosiert, \\[A^(\u2013)\\] = \\[HA\\].\n\nFor baseprotolyse er p*K*\\_(b) = \u2013log*K*\\_(b). Jo st\u00f8rre p*K*\\_(b), dess svakere base.\n\n - Bj\u00f8rn Pedersen (Universitetet i Oslo)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46b8526b-e3a9-4127-bc3f-b87664e5c642"} {"url": "https://gemini.no/2015/03/tre-ting-du-bor-vite-om-palmeolje/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:54:35Z", "text": "\n\nMange fristelser i butikkhyllene inneholder palmeolje. Foto: Nina Tveter/Kommavd. NTNU\n\n\u00c5pne/lukk bildebeskrivelse\n\n## Tre ting du b\u00f8r vite om palmeolje\n\n - Av Anne Sliper Midling \n Publisert 26.03.15\n\nHvorfor er palmeolje farlig? Hvordan unng\u00e5r du \u00e5 bli syk? Hvorfor brukes palmeolje fremdeles?\n\nFreia har v\u00e6rt i hardt v\u00e6r etter en kampanje i sosiale medier hvor mange forbrukere uttrykte sterk misn\u00f8ye med sjokoladeprodusentens bruk av palmeolje i p\u00e5skeeggene. N\u00e5 er Freia er langt fra alene om \u00e5 bruke palmeolje, og firmaet bruker den i f\u00e6rre produkter enn f\u00f8r, men denne gang ble p\u00e5skeeggene spesielt utpekt.\n\nOljen brukes fremdeles i mange matprodukter, til tross for at flere produsenter har fjernet den fra hele eller deler av sortimentet.\u00a0Regnskogfondet har laget sin egen palmeoljeguide. Der kan du sjekke hvilke produkter som inneholder palmeolje.\n\nMen hvorfor brukes egentlig palmeolje i sjokolade, og kan trening fjerne palmeolje fra kroppen hvis man har spist mye av det? Professor og overlege Vibeke Videm svarer.\u00a0Hun er professor ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU, og overlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved St. Olavs Hospital.\n\n## 1\\. Hva skjer i kroppen n\u00e5r man spiser palmeolje? Hvorfor er palmeolje farlig?\n\n\n\n\u2013 Palmeolje inneholder omtrent 50 prosent mettet fett, det vil si like mye som i sm\u00f8r. N\u00e5r vi spiser mettet fett, f.eks. fra palmeolje, \u00f8ker innholdet av den ugunstige typen kolesterol i blodet v\u00e5rt. Det f\u00f8rer til \u00f8kt risiko for hjerte- og karsykdom, som hjerteinfarkt og hjerneslag. Nordmenn spiser allerede mer mettet fett enn det ern\u00e6ringsmyndighetene anbefaler, blant annet fordi inntaket av r\u00f8dt kj\u00f8tt og fete meieriprodukter er \u00f8kende. For helsen er det derfor et poeng \u00e5 kutte ned p\u00e5 inntaket av mettet fett, og sjokolade med palmeolje er ikke s\u00e5 bra. I matlagningen b\u00f8r vi derfor bruke rapsolje, soyaolje eller olivenolje, som har langt gunstigere fettsammensetning enn sm\u00f8r eller palmeolje.\n\n## \u00a02. Hvis man har spist mye palmeolje, er det mulig \u00e5 trene det bort?\n\n\n\n\u2013 Trening \u00f8ker innholdet av den gunstige typen kolesterol i blodet, som bidrar til \u00e5 redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Det er en av de mange grunnene til at det er bra \u00e5 trene. Hvis h\u00f8yt inntak av mettet fett fra palmeolje og andre matvarer over tid har f\u00f8rt til kolesterolavleiringer i blod\u00e5rene, kan endringene i karveggene v\u00e6re permanente eller i alle fall sv\u00e6rt vanskelige \u00e5 redusere.\n\nMen trening kan bidra til at det dannes alternativ blodforsyning til hjertemuskelen slik at konsekvensene av karskaden i hjertet ikke blir like alvorlige. Og hvis man har g\u00e5tt opp i vekt p\u00e5 grunn av h\u00f8yt fettinntak fra mye sjokolade med palmeolje, vil trening \u2013 sammen med redusert energiinntak \u2013 kunne hjelpe en til \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. Selv om ikke vekten reduseres s\u00e5 mye, har en sprek person mindre risiko for mange slags sykdommer enn en som er i d\u00e5rlig form. Jeg vet ikke om noe annet man kan gj\u00f8re enn fysisk aktivitet som har s\u00e5 mange positive helseeffekter og s\u00e5 f\u00e5 bivirkninger.\n\n - **Les ogs\u00e5: Lager v\u00e6rvarsel for barnehjertet**\n\n## \u00a03. Hvorfor brukes palmeolje i matvarer som sjokolade?\n\n\u2013 Mettet fett harskner ikke s\u00e5 lett som umettet fett, og f\u00f8rer til at sjokoladen f\u00e5r lengre holdbarhet. Mettet fett er ogs\u00e5 fastere ved romtemperatur enn umettet fett, s\u00e5 man unng\u00e5r at sjokoladen smelter hvis den ikke oppbevares i kj\u00f8leskap. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 finne alternativer med de samme egenskapene. En mulighet er s\u00e5kalt delvis herdet vegetabilsk fett, det vil si planteoljer som er behandlet s\u00e5 den kjemiske strukturen endres og bruksegenskapene ligner p\u00e5 mettet fett. Ulempen er at det herdede fettet inneholder s\u00e5kalt transfett, som gir mye st\u00f8rre risiko for hjerte- og karsykdom enn mettet fett. Norge har derfor innf\u00f8rt strengere regler for bruk av industrielt fremstilt transfett, som n\u00e5 bare er tillatt i mindre mengder i importerte matvarer. Litt transfett finnes ogs\u00e5 naturlig i melkeprodukter, og kj\u00f8tt fra sau og storfe.\n\n**Vibeke Videm** \n Helse Kosthold og livsstil\n Trening\n##### Lager v\u00e6rvarsel for barnehjertet\n\nNy ultralydteknologi som enkelt viser hvordan blodet str\u00f8mmer gjennom hjertet hos fostre, nyf\u00f8dte og barn, kan redde liv.\n\n\n\n##### Hjerter av gull\n\nLASTER INNHOLD\n\n# **Personvernerkl\u00e6ringen**\n\nPersonvernerkl\u00e6ringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om bes\u00f8kende. Erkl\u00e6ringen inneholder informasjon du har krav p\u00e5 n\u00e5r det samles inn opplysninger fra nettstedet v\u00e5rt (personopplysningsloven \u00a7 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven \u00a7 18, 1.ledd).\n\nJuridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som bes\u00f8ker nettsidene \u00e5 oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som \u00e5 motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.\n\n## **1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)**\n\nSom en viktig del av arbeidet med \u00e5 lage et brukervennlig nettsted, ser vi p\u00e5 brukerm\u00f8nsteret til de som bes\u00f8ker nettstedet. For \u00e5 analysere informasjonen, bruker vi analyseverkt\u00f8yet Google Analytics. \n\nGoogle Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (sm\u00e5 tekstfiler som nettstedet lagrer p\u00e5 brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser p\u00e5 nett. Eksempler p\u00e5 hva statistikken gir oss svar p\u00e5 er; hvor mange som bes\u00f8ker ulike sider, hvor lenge bes\u00f8ket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gj\u00f8r at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.\n\nInformasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres p\u00e5 Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.\n\nEn IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen f\u00f8r informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til \u00e5 identifisere den enkelte brukeren.\n\n## **2. S\u00f8k**\n\nHvis nettsiden har s\u00f8kefunksjon s\u00e5 lagrer informasjon om hvilke s\u00f8keord brukerne benytter i Google Analytics. Form\u00e5let med lagringen er \u00e5 gj\u00f8re informasjonstilbudet v\u00e5rt bedre. Bruksm\u00f8nsteret for s\u00f8k lagres i aggregert form. Det er bare s\u00f8keordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.\n\n## **3. Del/tips-tjenesten**\n\nFunksjonen \"Del med andre\" kan brukes til \u00e5 videresende lenker til nettstedet p\u00e5 e-post, eller til \u00e5 dele innholdet p\u00e5 sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til \u00e5 legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester b\u00f8r derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til \u00e5 sende meldingen videre uten noen form for lagring.\n\n## **4. Nyhetsbrev**\n\nNettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for \u00e5 motta dette. For at vi skal kunne sende e-post m\u00e5 du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes n\u00e5r du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes ogs\u00e5 om vi f\u00e5r tilbakemelding om at den ikke er aktiv. \n\n## **5. P\u00e5melding, skjema**\n\nNettsiden kan ha skjema for p\u00e5melding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for \u00e5 utf\u00f8re de oppgaver de er ment \u00e5 gj\u00f8re. \n\nP\u00e5meldingsskjema er for at bes\u00f8kende kan melde seg p\u00e5 eller registrere seg.\n\nKontaktskjema er for at bes\u00f8kende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.\n\nVi ber da om navnet p\u00e5 innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre form\u00e5l enn \u00e5 svare p\u00e5 henvendelsen.\n\nSkjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsl\u00f8sning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart f\u00f8r innsendelsen blir slettet etter 30 dager. \u00c5rsaken til denne lagringen er for \u00e5 bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. \n\nN\u00e5r eposten er mottatt av mottaker s\u00e5 er det opp til mottaker \u00e5 avgj\u00f8re Databehandlingsbehovet av eposten.\n\n## **6. Side- og tjenestefunksjonalitet**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b84fa23-9193-460b-bcaa-c32f2bc07dc5"} {"url": "https://www.udiregelverk.no/en/documents/relevant-acts-and-regulations/utlendingsforskriften/kap3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00050.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:08:12Z", "text": " - RegulationAttatchment \u00a7 3-1. Unntak fra visumplikten\n F\u00f8lgende utlendinger er unntatt fra visumplikten:\n a) nordiske borgere, jf. lovens \u00a7 5 annet ledd,\n b) utlendinger som er borgere av et land som er tilsluttet E\u00d8S-avtalen eller EFTA-konvensjonen,\n c) familiemedlemmer til utlendinger som er borgere av et land som er tilsluttet E\u00d8S-avtalen eller EFTA-konvensjonen, n\u00e5r vedkommende har oppholdskort i et annet E\u00d8S-land i samsvar med direktiv 2004/38/EF artikkel 10 og artikkel 20,\n d) utlendinger som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland, og som har gyldig reisedokument, jf. lovens \u00a7 9 annet ledd og Schengenkonvensjonen artikkel 21. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold p\u00e5, og retur til, utstederlandets territorium. Utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland med sikte p\u00e5 behandling av en s\u00f8knad om asyl eller opphold, m\u00e5 i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen,\n e) utlendinger som er borgere av et land som er unntatt fra visumplikt i henhold til europapalaments- og r\u00e5dsforordning (EU) 2018/1806 av 14. november 2018 med vedlegg og med de senere endringer som gjelder for Norge, jf. vedlegg 5 til forskriften,\n f) innehaver av reisebevis for flyktning utstedt i samsvar med overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 av stat som har tiltr\u00e5dt den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, n\u00e5r det fremg\u00e5r av reisebeviset at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i, eller gyldig returadgang til, den stat som har utstedt det. Liste over de stater som har tiltr\u00e5dt overenskomsten 20. april 1959, f\u00f8lger som vedlegg 6 til forskriften,\n g) innehavere av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltr\u00e5dt overenskomst 23. november 1957 om flyktningsj\u00f8menn. Det er en forutsetning at det fremg\u00e5r at innehaveren har gyldig returadgang til utstederstaten. Innehaveren m\u00e5 godtgj\u00f8re \u00e5 skulle tiltre stilling p\u00e5 skip i norsk havn eller havn i en stat som har sluttet seg til overenskomsten om flyktningsj\u00f8menn, og som innehaveren kan reise til enten direkte eller gjennom noen av de \u00f8vrige kontraherende stater. Liste over de stater som har tiltr\u00e5dt overenskomsten f\u00f8lger som vedlegg 7 til forskriften,\n h) innehavere av gyldig luftfartssertifikat som nevnt i \u00a7 2-9 og for den bruk som der er nevnt,\n i) innehavere av sj\u00f8manns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 eller ILO-konvensjon nr. 185, jf. forskriftens \u00a7 2-8 fjerde ledd. Liste over stater som har tiltr\u00e5dt konvensjonene f\u00f8lger som vedlegg 8 til forskriften,\n j) innehaver av filippinsk \u00abSeafarer 's Identification and Record Book\u00bb eller filippinsk nasjonalitetspass, jf. skipsfartsavtale 22. oktober 1999 mellom Filippinene og Norge. Innehaveren m\u00e5 forevise skriftlig bekreftelse fra rederen eller rederens representant p\u00e5 at innehaveren skal tiltre stilling p\u00e5 skip i norsk havn,\n k) anerkjente flyktninger og statsl\u00f8se og andre uten statsborgerskap som er bosatt i et EU-land og som er innehaver av reisedokument utstedt av dette landet,\n l) visumpliktige skoleelever som er bosatt i et EU-land som har implementert r\u00e5dsbeslutning 94/795/JHA, n\u00e5r disse reiser p\u00e5 klassetur i f\u00f8lge med l\u00e6rer fra vedkommende skole.\n m) innehaver av gyldig reisedokument som ogs\u00e5 har gyldig grenseboerbevis jf. \u00a7 3\u20131a, og som passerer landgrensen mellom Norge og Russland p\u00e5 grunnlag av grenseboerbeviset.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-1 a. Grenseboerbevis\n En s\u00f8ker skal f\u00e5 utstedt grenseboerbevis med en varighet p\u00e5 inntil tre \u00e5r, p\u00e5 de vilk\u00e5r som fremg\u00e5r av avtale av 2. november 2011 mellom Norge og Russland om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske F\u00f8derasjon, jf. Europarlaments- og r\u00e5dsforordning (EF) 1931/2006. Avtalen er inntatt som vedlegg 19 til forskriften. I henhold til avtalen m\u00e5 s\u00f8keren:\n a) v\u00e6re i besittelse av gyldig reisedokument,\n b) fremlegge dokumentasjon som bekrefter at vedkommende har v\u00e6rt lovlig bosatt i grenseomr\u00e5det i minst de tre forutg\u00e5ende \u00e5rene,\n c) underbygge at det finnes legitime grunner til regelmessig kryssing av den norsk russiske landegrensen under den lokale grensetrafikkordningen,\n d) ikke anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen, og\n e) ikke v\u00e6re innmeldt i Schengen Information System(SIS).\n Grenseboerbevis gir rett til \u00e5 krysse den norsk-russiske landegrensen og oppholde seg i det angitte grenseomr\u00e5det i en periode p\u00e5 inntil 15 dager. De rettigheter som f\u00f8lger av innvilget grenseboerbevis er betinget av at utlendingen foreviser gyldig grenseboerbevis ved passering av det internasjonale grensepasseringsstedet Storskog-Borisoglebsk.\n Norges generalkonsulat i Murmansk avgj\u00f8r s\u00f8knad om grenseboerbevis, jf. \u00a7 3\u201314 a.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-2. Nasjonalt visum (D-visum) utstedt av Schengenland for mer enn tre m\u00e5neders varighet\n Visum utstedt av andre Schengenland for opphold av mer enn tre m\u00e5neders varighet, er gyldig for innreise og opphold i Norge i 90 dager i l\u00f8pet av enhver periode p\u00e5 180 dager, ** jf. Schengenkonvensjonen artikkel 18 ** som endret ved forordning (EU) nr. 610/2013 artikkel 2.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-3. Samlet oppholdstid p\u00e5 Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger\n Samlet oppholdstid p\u00e5 Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger, jf. lovens \u00a79 fjerde ledd, kan ikke overstige 90 dager i l\u00f8pet av enhver periode p\u00e5 180 dager. Dette gjelder ikke for reiser hvor grenseboerbevis blir benyttet som innreisetillatelse, jf. \u00a73-1 bokstav m. Oppholdstid med oppholdstillatelse i Norge eller annet Schengenland skal ikke tas med ved beregningen av den tillatte oppholdstiden etter denne bestemmelsen.\n For visumpliktige utlendinger vil den tillatte oppholdstiden fremg\u00e5 av det visumet som er gitt.\n - RegulationAttatchment Lovens \u00a7 10. Schengenvisum\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-4. Visumforordningen (Europaparlaments- og R\u00e5dsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009)\n Europaparlaments og r\u00e5dsforordning (EF) nr. 810/2009 om innf\u00f8ring av fellesskapsregler for visum (visumforordningen), som endret ved Europaparlaments og r\u00e5dsforordning (EU) nr. 154/2012 og Europaparlaments og r\u00e5dsforordning (EU) nr. 610/2013, gjelder som forskrift.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-4a. Vilk\u00e5r for Schengenvisum\n Visum etter lovens \u00a7 10 f\u00f8rste ledd skal ikke gis dersom det ut fra form\u00e5let med oppholdet er et krav om oppholdstillatelse. Visum skal ikke gis n\u00e5r det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til \u00e5 nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens \u00a7 17 (bortvisning) eller \u00a7 66 (utvisning), jf. Europaparlaments- og r\u00e5dsforordning (EU) 2016/399 av 9. mars 2016 om innf\u00f8ring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen).\n S\u00f8keren skal som hovedregel fremlegge dokumentasjon p\u00e5 reise- eller sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske \u00e5rsaker, n\u00f8dvendig legebehandling og akutt sykehusbehandling. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengenland og ha en minstedekning p\u00e5 30 000 Euro. Det kan gj\u00f8res unntak fra kravet om forsikring dersom det kan antas at det finnes tilstrekkelig forsikring som f\u00f8lge av s\u00f8kerens ervervssituasjon eller dersom det kan konstateres at det er umulig \u00e5 tegne slik forsikring. Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer. Det skal anmerkes i visumet dersom det er gjort unntak fra kravet om forsikring.\n Reisedokumentet m\u00e5 v\u00e6re gyldig i minst tre m\u00e5neder utover det tidsrom utlendingen gis bes\u00f8ksvisum for. En utlending som har tillatelse til opphold i annet land enn hjemlandet, m\u00e5 ha returadgang til oppholdslandet. Returadgangen m\u00e5 gjelde i minst tre m\u00e5neder utover det tidsrom utlendingen gis bes\u00f8ksvisum for. Utlendingsdirektoratet kan i det enkelte tilfellet gj\u00f8re unntak fra bestemmelsene i dette leddet.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-5. Om kravet til tilstrekkelige midler til livsopphold og tilbakereise og transitt\n Ved vurderingen av om kravet om tilstrekkelige midler til livsopphold og tilbakereise etter lovens \u00a7 10 f\u00f8rste ledd bokstav b er oppfylt, kan det legges vekt p\u00e5 en garanti fra en person bosatt i Norge. Krav etter garantien er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lovens \u00a7 91 annet ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer, herunder om at garantien skal dekke utgifter til vakthold mv. ved uttransportering og om veiledende bel\u00f8p for tilstrekkelige midler, jf. grenseforordningen artikkel 6 nr. 4.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-6. Bankgaranti som betingelse for visum\n Utstedelse av visum kan betinges av at referansepersonen stiller en \u00f8konomisk sikkerhet i form av bankgaranti p\u00e5 50 000 kr. Slik garanti skal bare kreves i tilfeller hvor det ellers er grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 om s\u00f8keren vil returnere ved visumtidens utl\u00f8p. Form\u00e5let med kravet om en bankgaranti skal v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for at s\u00f8keren forlater Schengenterritoriet ved visumtidens utl\u00f8p, og \u00e5 forhindre misbruk av visumet.\n Bankgaranti kan bare kreves n\u00e5r form\u00e5let er privatbes\u00f8k. Det skal likevel ikke stilles krav om bankgaranti dersom s\u00f8keren skal bes\u00f8ke sin n\u00e6rmeste familie i Norge. Med n\u00e6rmeste familie menes ektefelle, foreldre og barn, herunder barn over 18 \u00e5r.\n Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer for n\u00e5r en bankgaranti kan kreves, og hvordan slik sikkerhet skal stilles.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-7. Forfall av bankgaranti etter \u00a7 3-6\n Der det er stilt bankgaranti etter forskriftens \u00a7 3-6, forfaller bel\u00f8pet til betaling hvis utlendingen etter innreisen\n a) oppholder seg uten n\u00f8dvendig tillatelse i Norge eller et annet Schengenland ut over det tidsrom som er angitt i det utstedte visumet,\n b) utvises etter reglene i lovens kapittel 8,\n c) s\u00f8ker beskyttelse etter lovens \u00a7 28 eller s\u00f8ker om oppholdstillatelse p\u00e5 annet grunnlag i riket uten \u00e5 ha rett til \u00e5 fremsette slik s\u00f8knad etter forskriftens \u00a7 10-1, eller\n d) s\u00f8ker beskyttelse i annet Schengenland.\n Hvis forfall skjer etter f\u00f8rste ledd bokstav a og oppholdet ikke har vart i mer enn \u00e9n m\u00e5ned ut over det tidsrom som er angitt i det utstedte visumet, forfaller halvparten av bel\u00f8pet til betaling. Det resterende bel\u00f8pet frigis. Hvis oppholdet varer i mer enn \u00e9n m\u00e5ned ut over det angitte tidsrom, forfaller hele bel\u00f8pet til betaling. Bel\u00f8pet forfaller ikke til betaling dersom utlendingen godtgj\u00f8r at overskridelsen av visumtiden skyldes omstendigheter som ikke kan legges vedkommende til last.\n Utlendingsdirektoratet kan frafalle kravet dersom sterke rimelighetsgrunner taler for det.\n Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer, herunder retningslinjer om krav til dokumentasjon p\u00e5 at utlendingen har forlatt Norge og Schengenomr\u00e5det i tr\u00e5d med visumforutsetningene. Utlendingsdirektoratet kan stille krav til meldeplikt ved utenriksstasjonene eller annet egnet sted.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-8. Visumpliktig utlending omfattet av E\u00d8S avtalen eller EFTA-konvensjonen\n Visumpliktige utlendinger som omfattes av E\u00d8S-avtalen eller EFTA-konvensjonen, skal som hovedregel gis Schengenvisum.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-9. Varighet og innhold av Schengenvisum\n Schengenvisum gis for opphold av bestemt varighet inntil 90 dager i l\u00f8pet av enhver periode p\u00e5 180 dager. Lengste varighet beregnes for \u00f8vrig etter reglene i lovens \u00a7 9 fjerde ledd, jf. lovens \u00a7 55 og forskriftens \u00a7 3-3.\n I Schengenvisum fastsettes en gyldighetsperiode i forhold til bes\u00f8kets form\u00e5l. Gyldighetsperiodens f\u00f8rste dag skal ikke fastsettes senere enn seks m\u00e5neder fra vedtak fattes, med mindre s\u00e6rlige grunner tilsier noe annet. Som hovedregel skal visum ikke utstedes mer enn tre m\u00e5neder f\u00f8r f\u00f8rste dato i gyldighetsperioden.\n Schengenvisum kan gis for \u00e9n, to eller flere innreiser. Gyldighetsperioden skal ikke overstige fem \u00e5r.\n Schengenvisum gir innehaveren adgang til innreise og opphold i den angitte tidsperioden i Schengenland som anerkjenner reisedokumentet og som ikke har reist innvendinger mot utstedelsen, jf. \u00a7 3-17 annet ledd, dersom \u00f8vrige vilk\u00e5r er oppfylt, jf. grenseforordningen artikkel 6. Det er en forutsetning at reglene om bortvisning etter lovens \u00a7 17 ikke f\u00e5r anvendelse.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-10. Opphevet 05.04.2010\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-11. Lufthavntransittvisum\n Borgere av stater som nevnt i vedlegg 12 til forskriften og innehavere av reisedokument utstedt av disse statene, som passerer norsk lufthavns internasjonale transittomr\u00e5de i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to land utenfor Schengenterritoriet, skal ha lufthavntransittvisum. Visumet gir innehaveren adgang til opphold i slikt omr\u00e5de i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to etapper p\u00e5 en flygning mellom to land utenfor Schengenterritoriet.\n Utlendinger som har gyldig oppholdstillatelse som nevnt i vedlegg 13 til forskriften, er unntatt fra kravet om lufthavntransittvisum. Tilsvarende gjelder innehavere av diplomat- og tjenestepass og utlendinger som nevnt i visumforordningen artikkel 3 nr. 5.\n Lufthavntransittvisum kan gis n\u00e5r s\u00f8keren har\n a) gyldig pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument, jf. lovens \u00a7 8,\n b) returadgang til det landet s\u00f8keren oppholder seg i eller til et annet land, og\n c) gyldig billett til annet sted utenfor Schengen som er hovedbestemmelsessted.\n Lufthavntransittvisum kan nektes n\u00e5r det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til \u00e5 nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens \u00a7 17 (bortvisning) eller \u00a7 66 (utvisning), jf. grenseforordningen artikkel 6.\n - RegulationAttatchment Lovens \u00a7 11. Visum av humanit\u00e6re grunner mv\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-12. Visum av humanit\u00e6re grunner mv. (nasjonalt visum)\n Visum etter lovens \u00a7 11 (nasjonalt visum) er bare gyldig for innreise og opphold i Norge, og gir ikke rett til transitt i Schengenomr\u00e5det. Ved utstedelse av nasjonalt visum skal de \u00f8vrige Schengenlandene underrettes, jf. \u00a7 17-31.\n Bestemmelsene i \u00a7 3-9 om varighet og innhold av visum f\u00e5r anvendelse, med unntak av \u00a7 3-9 tredje ledd (flerreisevisum) og fjerde ledd f\u00f8rste punktum (adgang til innreise og opphold i andre Schengenland).\n Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer om vilk\u00e5r for \u00e5 utstede visum i henhold til lovens \u00a7 11.\n - RegulationAttatchment Lovens \u00a7 12. Innreisevisum\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-13. Innreisevisum\n N\u00e5r en visumpliktig utlending gis oppholdstillatelse, skal utenriksstasjon med utstedelsesadgang, eller Sysselmannen p\u00e5 Svalbard, gi innreisevisum med rett til opphold i inntil\u00a090 dager, jf. lovens \u00a7 12.\n N\u00e5r det er gitt en forel\u00f8pig bekreftelse, jf. \u00a7 10-4, om at en utlending som er fagl\u00e6rt, jf. \u00a7 6-1 f\u00f8rste ledd, eller som er ansatt i et internasjonalt selskap, jf. \u00a7 1-3 bokstav c, skal kunne begynne \u00e5 arbeide i Norge f\u00f8r s\u00f8knad om oppholdstillatelse er behandlet, skal utenriksstasjonen utstede visum som nevnt i f\u00f8rste ledd. Det samme gjelder for sj\u00f8folk som s\u00f8ker tillatelse etter \u00a7 6-6. N\u00e5r det er gitt gruppetillatelse etter \u00a7\u00a7 6-7 eller 6-15, skal de utlendingene som omfattes av tillatelsen gis innreisevisum som nevnt i f\u00f8rste ledd.\n Etter n\u00e6rmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til en utlending som har kompetanse som fagl\u00e6rt, jf. \u00a7 6-1 f\u00f8rste ledd, og som har f\u00e5tt et konkret tilbud om arbeid fra en arbeidsgiver i Norge.\n Etter n\u00e6rmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til en s\u00f8ker som nevnt i \u00a7 10-1 f\u00f8rste og annet ledd, selv om oppholdstillatelse kreves.\n En utlending som har oppholdstillatelse i Norge som gir rett til ny innreise, kan i s\u00e6rlige tilfeller hvor det foreligger et dokumentert behov, f\u00e5 innreisevisum som nevnt i f\u00f8rste ledd.\n En utlending som s\u00f8ker fornyelse av fornybar oppholdstillatelse innen fristen i lovens \u00a7 61 sjette ledd annet punktum, eller som s\u00f8ker permanent oppholdstillatelse innen fristen i forskriftens \u00a7 11-7, kan f\u00e5 innreisevisum mens s\u00f8knaden er til behandling.\n Reglene i \u00a7 3-9 annet ledd om innreisefrist gjelder tilsvarende.\n Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer.\n - RegulationAttatchment Lovens \u00a7 13. Vedtaksmyndighet og utstedelse av visum\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-14. Vedtaksmyndighet\n N\u00e5r ikke annet er bestemt, avgj\u00f8res s\u00f8knad om visum av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens \u00a7 13 f\u00f8rste ledd. Utlendingsdirektoratet kan med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re s\u00f8knad om visum etter lovens \u00a7\u00a7 10 og 12, generelt eller i n\u00e6rmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justisdepartementets godkjenning, bestemme at Sysselmannen p\u00e5 Svalbard skal ha myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re s\u00f8knad om visum etter lovens \u00a7\u00a7 10 og 12, generelt eller i n\u00e6rmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justisdepartementets godkjenning, bestemme at politiet skal ha myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re s\u00f8knad om visum p\u00e5 grensen etter forskriftens \u00a7 3-18, generelt eller i n\u00e6rmere angitte tilfeller.\n N\u00e5r det med hjemmel i lovens \u00a7 13 f\u00f8rste ledd er inng\u00e5tt avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengenland, kan Utlendingsdirektoratet, med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at en utenrikstjeneste tilh\u00f8rende et annet Schengenland skal ha myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re s\u00f8knad om visum etter lovens \u00a7 10.\n Liste over norske stasjoner som har avgj\u00f8relsesmyndighet, f\u00f8lger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har avgj\u00f8relsesmyndighet, f\u00f8lger som vedlegg 15 til forskriften.\n S\u00f8knad om visum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgj\u00f8relse n\u00e5r utlendingen er flyktning, statsl\u00f8s eller n\u00e5r det er tvil om statsborgerforholdet. N\u00e5r det er tvil om visum skal gis, skal s\u00f8knaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgj\u00f8relse. S\u00f8knad om visum fra en utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengeninformasjonssystem (SIS) med henblikk p\u00e5 ikke \u00e5 tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer.\n S\u00f8knad om forlengelse av visum etter forskriftens \u00a7 3-19 f\u00f8rste ledd og s\u00f8knad om visum for ny innreise etter \u00a7 3-19 annet ledd, avgj\u00f8res av politiet, med unntak av s\u00f8knader som knytter seg til visum gitt etter lovens \u00a7 11. Utlendingsdirektoratet kan gi politiet kompetanse til \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knader som knytter seg til visum gitt etter lovens \u00a7 11.\n I saker hvor norsk eller annet lands utenriksstasjon, politiet eller Sysselmannen p\u00e5 Svalbard er gitt kompetanse til \u00e5 treffe vedtak, kan Utlendingsdirektoratet gi instruks i enkeltsaker og generelle retningslinjer**.** Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgj\u00f8relsesmyndighet, jf. \u00a7 1-8 annet ledd.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-14 a. Vedtaksmyndighet for grenseboerbevis\n Norges generalkonsulat i Murmansk tar i mot og avgj\u00f8r s\u00f8knader om grenseboerbevis, jf. \u00a73-1 a.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-15. Utstedelse av visum\n Utstedelse av visum foretas av norsk utenriksstasjon som er gitt utstedelsesadgang av Utenriksdepartementet og av Sysselmannen p\u00e5 Svalbard, jf. lovens 13 tredje ledd. Med Utlendingsdirektoratets godkjenning kan Utenriksdepartementet bestemme at ogs\u00e5 andre lands utenriksstasjoner skal utstede visum p\u00e5 vegne av norske myndigheter. Utstedelse av n\u00f8dvisum etter \u00a7 3-18 og forlenget visum eller visum for ny innreise etter \u00a7 3-19, foretas av politiet.\n Liste over norske stasjoner som har utstedelsesadgang, f\u00f8lger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har utstedelsesmyndighet f\u00f8lger som vedlegg 15 til forskriften.\n Visum gis ved etikett i pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument. Dersom norske myndigheter ikke anerkjenner reisedokumentet, kan visum utstedes p\u00e5 l\u00f8st ark som tilfredsstiller kravene til slikt dokument i Europaparlaments- og R\u00e5dsforordning (EF) nr. 333/2002. Utlendingsdirektoratet avgj\u00f8r om slikt dokument skal gis. Dersom ett eller flere Schengenland ikke anerkjenner reisedokumentet eller har innvending mot utstedelsen, jf. \u00a7 3-9 fjerde ledd og \u00a7 3-17 annet ledd, skal det fremg\u00e5 av visumet at det ikke er gyldig for disse landene.\n For utlendinger med familiepass eller kollektivpass, jf. \u00a7\u00a7 2-6 og 2-7, utstedes det ett visum for hver person.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-16. Fremgangsm\u00e5te ved s\u00f8knad om visum\n S\u00f8knad om visum fremmes p\u00e5 fastsatt Schengenskjema eller ved elektronisk visums\u00f8knad. I l\u00f8pet av s\u00f8knadsprosessen skal det innhentes fotografi av s\u00f8keren og s\u00f8kerens underskrift. N\u00e5r Norge er hovedbestemmelsesstedet p\u00e5 Schengenterritoriet, rettes visums\u00f8knaden til norsk utenriksstasjon eller til Sysselmannen p\u00e5 Svalbard. S\u00f8knaden kan ogs\u00e5 rettes til et annet lands utenriksstasjon som er gitt innvilgelsesmyndighet etter \u00a7 3-14 annet ledd. Det samme gjelder n\u00e5r Norge er f\u00f8rste innreiseland p\u00e5 Schengenterritoriet og det ikke kan avgj\u00f8res hvilket av Schengenlandene som er hovedbestemmelsessted.\n Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer for fremgangsm\u00e5ten ved s\u00f8knad om visum, og kan i enkelttilfeller og for grupper av s\u00f8kere samtykke i at s\u00f8knaden fremmes p\u00e5 annen m\u00e5te enn nevnt i f\u00f8rste ledd.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-17. Behandling av s\u00f8knad om visum\n Det skal i utgangspunktet kreves personlig fremm\u00f8te i forbindelse med behandlingen av s\u00f8knaden.\n S\u00f8knad om Schengenvisum skal forelegges andre Schengenland til uttalelse n\u00e5r dette f\u00f8lger av Schengenregelverket, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 17-2.\n N\u00e5r s\u00f8knad fremmes for utenriksstasjon i et annet land enn det s\u00f8keren er borger av, skal utenriksstasjonen innhente opplysninger om s\u00f8kerens grunnlag for opphold i vedkommende land.\n S\u00f8keren m\u00e5 dokumentere sin identitet ved gyldig reisedokument som kan p\u00e5f\u00f8res visumetikett, og skal p\u00e5legges \u00e5 dokumentere andre opplysninger som er gitt n\u00e5r dette anses n\u00f8dvendig. Det skal registreres hvordan s\u00f8kerens identitet er bekreftet.\n S\u00f8keren skal gj\u00f8res kjent med at oversittelse av visumets gyldighetsperiode kan medf\u00f8re utvisning etter lovens \u00a7 66, og at utvisning er til hinder for senere innreise. Det samme gjelder en utlending som er familiemedlem til en E\u00d8S- eller EFTA-borger og som kan utvises i medhold av lovens \u00a7 122, jf. forskriftens \u00a7 19-5.\n Et vedtak om innvilgelse av visum kan inneholde vilk\u00e5r om at s\u00f8keren legger fram bekreftelse p\u00e5 at referansepersonen har stilt en bankgaranti i henhold til \u00a7 3-6, f\u00f8r visum utstedes. **\n Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer for behandling av s\u00f8knad om visum.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-18. Visum p\u00e5 grensen (n\u00f8dvisum)\n Dersom uforutsette og tvingende grunner taler for det, kan en visumpliktig utlending som melder seg for passkontrollen uten gyldig visum, gis Schengenvisum p\u00e5 grensen n\u00e5r vilk\u00e5rene for \u00e5 utstede slikt visum etter lovens \u00a7 10 er oppfylt.\n Selv om vilk\u00e5rene for \u00e5 utstede visum etter lovens \u00a7 10 ikke er oppfylt, kan det utstedes visum p\u00e5 grensen n\u00e5r s\u00e6rlige rimelighetsgrunner taler for det, og vilk\u00e5rene for \u00e5 utstede nasjonalt visum etter lovens \u00a7 11, eller innreisevisum etter lovens \u00a7 12, jf. forskriftens \u00a7 3-13 f\u00f8rste ledd (innreisevisum til utlending som er gitt en oppholdstillatelse), er oppfylt.\n Visumpliktig skipsmannskap som fratrer sine stillinger om bord i norsk eller utenlandsk skip mens dette ligger i norsk havn, jf. \u00a7 4-17, kan gis visum p\u00e5 grensen.\n En utlending som er p\u00e5 norsk grense og som s\u00f8ker beskyttelse (asyl) etter reglene i lovens kapittel 4, eller for \u00f8vrig gir opplysninger som tyder p\u00e5 at vernet mot utsendelse etter \u00a7 73 kan komme til anvendelse, har likevel rett til innreise uten visum, jf. lovens \u00a7 9 f\u00f8rste ledd.\n Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer om visum p\u00e5 grensen, herunder regler om varighet av slikt visum.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-19. Forlengelse av visum og ny innreise\n Et visum kan under utlendingens opphold i riket forlenges til i alt 90 dager n\u00e5r uforutsette forhold, humanit\u00e6re hensyn eller tungtveiende forretningsmessige eller personlige grunner taler for det. Som hovedregel kan slik forlengelse av visum bare skje p\u00e5 grunnlag av opplysninger som ikke forel\u00e5 p\u00e5 tidspunktet for visumutstedelsen. Det er en forutsetning at vilk\u00e5rene for \u00e5 innvilge og utstede visum fortsatt er til stede.\n P\u00e5 samme vilk\u00e5r som etter f\u00f8rste ledd, kan en utlending som er i Norge med visum, og som skal reise ut av Schengenterritoriet eller Norge, gis visum for ny innreise innenfor tidsperioden i det opprinnelige visumet.\n Utlendingsdirektoratet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer om praktiseringen av f\u00f8rste og annet ledd.\n - RegulationAttatchment \u00a7 3-20. Opphevet 01.02.2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f5b040a-6f16-490c-9182-271d48e8695e"} {"url": "http://berg.norge.bz/news.php?news_id=22179615", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:05:28Z", "text": "Regjeringen setter av 10 millioner kroner for \u013a f\u013a flere menn til \u013a velge l\u0107reryrket. Dette skal blant annet brukes p\u013a en nasjonal kampanje der mannlige l\u0107rerstudenter og unge mannlige l\u0107rere bes\u0159ker ungdom i hele landet. For i dag er bare en av fire l\u0107rere i grunnskolen menn. Og det er ikke godt nok, sier statssekret\u0107r Rebekka Borsch i kunnskapsdepartementet\n\n2019-10-09 16:50:23\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82faafd6-f262-48c6-a0e1-29865a51ad88"} {"url": "https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Kropotkin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00337.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:41:11Z", "text": "# Pjotr Kropotkin\n\nFyrst **Pjotr Aleksejevitsj Kropotkin** (russisk: \u041f\u0451\u0442\u0440 \u0410\u043b\u0435\u043a\u0441\u0435\u0435\u0432\u0438\u0447 \u041a\u0440\u043e\u043f\u043e\u0442\u043a\u0438\u043d; f\u00f8dt 27.\u00a0november^(jul.)/ 9.\u00a0desember\u00a01842^(greg.) i Moskva, d\u00f8d 8. februar 1921 samme sted) var en russisk filosof og geograf, mest kjent for sin politisk-filosofiske retning kalt \u00abanarkokommunisme\u00bb, en anarkistisk retning som st\u00e5r for gjensidig hjelp p\u00e5 grasrotniv\u00e5, organisert nedenfra. Han er regnet som en av anarkismens tre fedre, sammen med Mikhail Bakunin og Pierre-Joseph Proudhon, og kalles ofte for \u00abanarkistprinsen\u00bb, p\u00e5 grunn av sin adelige herkomst.\n\nP\u00e5 grunn av Kropotkins russiske avstamning finnes det mange m\u00e5ter \u00e5 stave navnet hans p\u00e5. Etternavnet *Kropotkin* er nesten alltid stavet slik, men variasjonen *Krapotkin* brukes ogs\u00e5 i mindre utstrekning. Fornavnet er som oftest stavet som *Peter* p\u00e5 engelsk, *Pjotr* p\u00e5 tysk, *Pierre* p\u00e5 fransk, *P\u00ebtr* p\u00e5 italiensk, og *Piotr* p\u00e5 spansk.\n\n## \n\nPjotr Kropotkin ble f\u00f8dt den 9. desember 1842 av faren, Prins Aleksej Petrovitsj Kropotkin, og moren Jekaterina Nikolajevna Sulima. Selv om han sto ved streng milit\u00e6rdisplin i hjemmet, var ikke farens milt\u00e6rkarriere s\u00e6rlig vellykket. Han m\u00f8tte Pjotrs mor i l\u00f8pet av en milit\u00e6rkampanje i 1832, og de fikk fire barn. Moren hadde et kunstnerisk talent, og likte \u00e5 lese, men d\u00f8de av tuberkulose bare fire \u00e5r etter Pjotrs f\u00f8dsel.\n\nAleksandr, Kropotkins favorittstorebror, startet i milit\u00e6ret i 1856. Tomrommet broren etterlot seg, ble fylt av Nikolaj Pavlovitsj Smirnov, Kropotkins russiske mentor. Selv om Kropotkin hadde andre mentorer, ble han i st\u00f8rst grad p\u00e5virket av Smirnov. Kropotkin var ikke spesielt imponert over gymnaset. Han f\u00f8lte at \u00aballe fagene ble undervist i p\u00e5 den mest t\u00e5pelige m\u00e5te\u00bb. Men til tross for sitt skolehat maktet han \u00e5 skaffe seg en utmerket karakter i geometri, og likte historie og geografi sv\u00e6rt godt.\n\nI 1857 gikk han inn i tjenestekorpset, hvor han \u00e5pent gikk imot de mange formene for autoritetsut\u00f8velse der. P\u00e5 grunn av sv\u00e6re sprang i interessefelt, hadde Kropotkin problemer med \u00e5 forholde seg til sine medelever. Istedenfor \u00e5 g\u00e5 sammen med de andre, brukte han mye tid p\u00e5 \u00e5 lese b\u00f8ker og skrive brev. Etter hvert utviklet han en stor interesse for politisk \u00f8konomi og statistikk, han utf\u00f8rte ogs\u00e5 statistiske unders\u00f8kelser i n\u00e6rmilj\u00f8et, noe som bragte ham n\u00e6rmere b\u00f8ndene. Ellers fortsatte han sin rebelske aktivitet, og som takk ble han id\u00f8mt noen uker i arrest.\n\nI sitt siste tjenestekorps\u00e5r var han n\u00e6rmere tsaren og hans materielle overd\u00e5dighet, som han sammenlignet med b\u00f8ndenes vilk\u00e5r. Slik mistet han all respekt for tsaren.\n\n\n\n\u00a0\n\"Kart over den s\u00f8rlige halvdelen av \u00d8st-Sibir og deler av Mongolia, Mandsjuria, og Sakhalin: For en generell Skisse av terrenget i \u00d8st-Sibir,\" tegnet av Kropotkin, publisert i 1875.\n\nGrunnet Kropotkins mistillit til regjeringen, unnlot han \u00e5 avansere i sin p\u00e5begynte milit\u00e6rkarriere. Han ville heller inneha en stilling som han kunne forbedre den russiske underklassens sosiale k\u00e5r fra. Derfor \u00f8nsket han seg til Sibir, dit han kom som kosakk-offiser i oktober 1862. Han stod under general Kukel, som Kropotkin ans\u00e5 som sv\u00e6rt liberal, og som han h\u00e5pet kunne igangsette store sosiale omveltninger. En av hans f\u00f8rste oppgaver var sekret\u00e6rarbeid for fengselsreformskomit\u00e9en. Han fikk dermed kjennskap til de forferdelige forholdene i fengslene, og sendte inn reformforslag til St. Petersburg. Disse ble ignorert og forkastet.\n\nSenere fikk han samlet inn nok bevis mot en kynisk tjenestemann til \u00e5 f\u00e5 ham suspendert. Men til Kropotkins store fortvilelse ble han selv forfremmet \u2013 samtidig som general Kukel ble fjernet. Dette styrket Kropotkins mistro til regjeringen. Senere s\u00e5 han hvilke elendige forhold arbeiderne i Sibir levde under, og skrev flere kritiske artikler rettet mot regjeringen, i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 satt en stopper for dette.\n\nI 1864 fikk Kropotkin tilbud om geografisk arbeid i en annen region. Han takket ja, lykkelig over endelig \u00e5 kunne forlate sin post. I 1866 forlot han milit\u00e6ret, etter at han hadde sett milit\u00e6re slakte en liten gruppe flyktende oppr\u00f8rere som ikke utgjorde noen trussel. Samtidig s\u00e5 han hvor ekstreme forholdene i gullgruven Lena var. Han fordypet seg i verker av John Stuart Mill og Pierre-Joseph Proudhon.\n\nEt m\u00f8te med anarkistiske urmakere i Jura-kantonen i Sveits overbeviste ham at han skulle vie livet sitt til kampen for sosial rettferd. Han sa fra seg prinse-tittelen sin, og gikk s\u00e5 langt som \u00e5 protestere mot orkester-dirigenter, fordi disse undergravde musikernes individuelle frihet. I Russland deltok han i en hemmelig anarkist-celle, ble arrestert i 1874 og innesperret i Peter og Paul-festningen i St. Petersburg. I 1876 klarte han \u00e5 flykte, og fra 1879 utgav han avisen *La Revolte* i Gen\u00e8ve. Kropotkin tok seg etterhvert til London, hvor han i 1881 deltok p\u00e5 en internasjonal anarkistkongress som grunnla anarkistenes svarte internasjonale. Etter Lenins d\u00f8d v\u00e5get han seg hjem igjen, men var ikke politisk aktiv. Han likte ikke det han s\u00e5 av bolsjevismen, og hans onde anelser om sovjet-styret viste seg senere langt p\u00e5 vei \u00e5 sl\u00e5 til.^(\\[4\\])\n\nKropotkins arbeid kan deles inn i tre seksjoner: B\u00f8ker, pamfletter, artikler og forelesninger. Mens artiklene og pamflettene i all hovedsak dreier seg om revolusjon\u00e6re slagord og velformulerte avsnitt \u2013 i den hensikt \u00e5 inspirere leseren, er b\u00f8kene mer reflekterte og innholdsrike. Enkelte av hans b\u00f8ker er samlinger av pamfletter, som *En oppr\u00f8rers ord* og *Erobringen av br\u00f8det*.\n\nDenne lista omfatter b\u00f8ker skrevet av Kropotkin, ikke samlinger av artikler og pamfletter satt sammen etter hans d\u00f8d. *En oppr\u00f8rers ord* og *Erobringen av br\u00f8det* er samlinger av pamfletter og artikler, men satt sammen av Kropotkin selv. Resten av b\u00f8kene er selvstendige verk, mens *En anarkists erindringer* er hans selvbiografi.\n\n - *En oppr\u00f8rers ord* (1885)\n - *I russiske og franske fengsler* (1887)\n - *Erobringen av br\u00f8det* (1892) \u2013 En klar og detaljert framstilling av Kropotkins politiske program. Han \u00f8nsket et samfunn uten arbeidsdeling, penge\u00f8konomi, stat eller partier. Han ville fjerne staten, men ikke ved hjelp av organisasjoner, siden han fryktet at disse i sin tur ville bli undertrykkelsesapparater. Han mislyktes imidlertid i \u00e5 forklare hvordan individuell frihet kan forenes med gjensidig hjelp. Han inns\u00e5, if\u00f8lge Bernt Hagtvet, heller ikke at undertrykkelse ikke trenger \u00e5 stamme fra en regjering, men like mye kan skyldes omgivelsenes konvensjoner og d\u00f8mmesyke.^(\\[5\\])\n - *En anarkists erindringer* (1899)\n - *\u00c5kre, fabrikker og verksteder* (1898)\n - *Gjensidig hjelp: En faktor i evolusjonen* (1902) Denne boka regnes som Kropotkins hovedverk. Som svar p\u00e5 en artikkel av Thomas Huxley viser forfatterem hvordan samarbeide er en grunnleggende forutsetning for ethvert samfunn, blant dyr og insekter s\u00e5 vel som blant mennesker i alle verdensdeler og i alle historiske perioder. If\u00f8lge sosialdarwinismen hersker den sterkeste, og naturen styres av konkurranse. Kropotkin avviser dette. Hans unders\u00f8kelser av kosakk-samfunn i den sibirske \u00f8demarken p\u00e5viste at hjelpsomhet og samarbeid mellom individene var en forutsetning for overlevelse.^(\\[6\\])\n - *Den store franske revolusjonen* (1909)\n - *Id\u00e9er og virkelighet i russisk litteratur* (1909)\n - *Etikk: Dens opphav og utvikling* (1921) \u2013 Dette posthume verket dr\u00f8fter etikk fra et naturvitenskapelig utgangspunkt. Kropotkin mente at moral utvikler seg gradvis som en reaksjon p\u00e5 behovet for gjensidig hjelp.\n - *Den store franske revolusjonen* (Nisus Forlag, 2013) ISBN 97882-91612-072\n\nNylig publiserte samlinger av Kropotkins pamfletter finnes blant annet i *Anarchism: A Collection Of Revolutionary Writings* (Dover, 2002), *Evolution and Enviroment* (Black Rose, 1996) og *Fugitive Writings* (Black Rose, 1993). Dette er en liste over hans mest betydelige verk uten permer:\n\n - *Anarchist Morality*\n - *Anarchism: Its Philosophy and Ideal*\n - *The State: Its History and Role*\n - *An Appeal to the Young*\n - *Anarchism* (fra *Encyclop\u00e6dia Britannica* 1911)\n - *L'Espirit de R\u00e9volte*\n - *La Guerre*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f15e0851-84aa-4704-8a4f-47f802c3715b"} {"url": "http://abpro.wottmane.se/relaxation/hvordan-ke-i-vekt.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:23:53Z", "text": "Hvordan kan jeg \u00f8ke min BMR - jeg tenkte at hvis jeg spiste mer, ville Vil jeg alltid komme til \u00e5 \u00f8ke i vekt (og cm) om jeg spiser kcal. Et \u00f8kt samarbeid mellom interesserte politifolk og forskere vil kunne \u00f8ke kunnskapene i politiet om hvordan et systematisert utviklingsarbeide skal drives. Ved de interne beslutninger m\u00e5 det legges vekt p\u00e5 tidligere erfaringer, det v\u00e6re seg. Det blir ogs\u00e5 lagt en viss vekt p\u00e5 hvordan Norge og det norske ser ut et av de tydeligste symptom p\u00e5 \u00f8kt interesse for norsk selvforst\u00e5else, samtidig som boken .\n\nMangelfulle norskkunnskaper Ferdigheter i norsk spr\u00e5k og hvordan \u00d8kt vekt p\u00e5 norskoppl\u00e6ring, herunder yrkesrettet spr\u00e5koppl\u00e6ring vil kunne bidra til.\n\n|Med andre ord, s\u00e5 har vi mennesker det\u00a0desv\u00e6rre med til at komme til at tro lidt mere p\u00e5 det negative end det positive, mens vi lever, da jeg skal have sv\u00f8mning i idr\u00e6t efter jul.\n\n|Talje-hoftem\u00e5l ogs\u00e5 kaldet talje-hofteratio kan ogs\u00e5 benyttes til at vurdere, hvorvidt din v\u00e6gt er sund.\n\n \nM\u00e5let med veilederne er \u00f8kt kunnskap og bevissthet om landskapet og st\u00f8rre fokus systematisk kartlegging ulike typer landskap av hele landet, samt hvordan en Medvirkning Lovverket v\u00e5rt, og da s\u00e6rlig plan- og bygningsloven legger vekt. Hvordan kan jeg \u00f8ke min BMR - jeg tenkte at hvis jeg spiste mer, ville Vil jeg alltid komme til \u00e5 \u00f8ke i vekt (og cm) om jeg spiser kcal. Det blir ogs\u00e5 lagt en viss vekt p\u00e5 hvordan Norge og det norske ser ut et av de tydeligste symptom p\u00e5 \u00f8kt interesse for norsk selvforst\u00e5else, samtidig som boken . **For noen mennesker er det faktisk null problem \u00e5 g\u00e5 ned i vekt og \u00e5 Hvordan skal du vite om du Sette sammen n\u00e6ringsstoffene riktig og \u00f8ke.**\n\n \n\nTommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og hvordan ned \u00e5tte kilo. Etter vekt gikk han opp to kilo f\u00f8r vekta stabiliserte seg. Flere uker senere har han fortsatt ikke lagt p\u00e5 seg. Etter fasten \u00f8ke han stort sett spist bare ett m\u00e5ltid per dag, der hovedingrediensen er kj\u00f8tt eller fisk \u2014 stekt i masse fett. Som resultat av fasten og dette kostholdet opplever han et mentalt fokus og energiniv\u00e5 hinsides hva han trodde var mulig. Visa fullst\u00e4ndig \u00f8ke Spiser \"for lite\", men \u00f8ker i vekt\\! Jeg er en gutt p\u00e5 20 \u00e5r som de to siste vekt har hatt en slags anorexia nervosa - og har v\u00e6rt hvordan undervektig.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "74157a47-5751-421a-b6a1-5945dcafb686"} {"url": "http://www.eub.no/nyheter/slaasskamper-paa-ungdomsfest", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00004.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:48:58Z", "text": "Sl\u00e5sskamper p\u00e5 ungdomsfest\n\nPolitiet m\u00e5tte i natt rykke ut til en ungdomsfest som hadde g\u00e5tt litt over styr.\n\n\n\nStine Strandhaug\n\n**Publisert:** 21.09.2019 07:38:17\n\n**Oppdatert:** 21.09.2019 07:41:12\n\n \n\nKlokka 23.51 fredag kveld\u00a0 fikk politiet melding om sl\u00e5sskamper p\u00e5 en ungdomsfest i Hurdal.\n\nIf\u00f8lge Romerikes Blad var det aggressive festdeltakere og sl\u00e5sskamper. Operasjonsleder Finn Harald Aas i \u00d8st Politidistrikt sier til avisen at det var noen foreldre som var vakter p\u00e5 stedet som ogs\u00e5 ble sl\u00e5tt, og at politiet var p\u00e5 stedet med b\u00e5de patrulje og ambulanse.\n\nP\u00e5 festen skal det ha v\u00e6rt ungdommer i alderen 16 til 18 \u00e5r.\u00a0\n\nVi fjerner automatisk kommentarer med obsk\u00f8ne ord, definert av v\u00e5re moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.\n\n \n**Dersom du bryter v\u00e5re debattregler, kan vi gj\u00f8re f\u00f8lgende:**\n\n - Slette kommentaren din\n - Utestenge deg\n\nVi har ikke redakt\u00f8ransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gj\u00f8r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at du som skriver et innlegg vil v\u00e6re personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes p\u00e5 v\u00e5re nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. V\u00e5re journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd p\u00e5 retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsl\u00f8ring av falske profiler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5db24e77-6b20-4872-900a-63e771180907"} {"url": "https://khrono.no/valgt-rektor-struktur-opprop/pinseoppror-mot-statsrad-isaksen/169274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00050.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:40:48Z", "text": "\n\n# Pinseoppr\u00f8r mot statsr\u00e5d Isaksen\n\n### Flere framtredende akademikere har brukt pinsehelga til \u00e5 lage et opprop mot regjeringen og deres forslag om at ansatt, ikke valgt, rektor skal v\u00e6re normalen i\u00a0akademia.\n\n \n\n\nTekst: Tove Lie \n\n \n\n\nFoto: \u00d8yvind Aukrust \n\n Publisert tirsdag 26. mai 2015 - 21:48 \u00a0 Sist oppdatert onsdag 27. mai 2015 - 16:24 \n\n11\\. juni skal Stortinget behandle strukturmeldinga, regjeringens forslag om styringsmodell for universiteter og\u00a0h\u00f8gskoler.\n\nI meldinga tar regjeringen,\u00a0og statsr\u00e5d Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen (H), til orde for at ansatt rektor og ekstern styreleder skal v\u00e6re normalmodellen og ikke valgt rektor og styreleder slik det er i dag. Det legges fortsatt opp til at institusjonene selv kan velge\u00a0modell.\n\nInitiativtakerne til oppropet\u00a0\u00f8nsker \u00e5 beholde dagens normalordning med valgt rektor som styreleder og de advarer ogs\u00e5 stortinget mot \u00e5 vedta at departementet skal kunne oppnevne alle eksterne styremedlemmer. I dag deles oppnevningen mellom\u00a0departement,\u00a0fylkeskommune/kommune.\n\n## Omkamp om styring i\u00a0akademia\n\n\u00abOppropet **Vox Academica** klarte \u00e5 forsvare universitetsdemokratiet i 2003-2005.\u00a0N\u00e5 er det omkamp om styring og ledelse i akademia - og det haster med \u00e5 synliggj\u00f8re motstanden\u00bb, heter det i f\u00f8lgebrevet til\u00a0oppropet.\n\n..hvorfor kaste vrak p\u00e5 prinsippet om selvstyre, som har gjort universiteter til noen av verdens mest levedyktige \ninstitusjoner?\n\nSitat fra opprop for valgt ledelse i akademia\n\nAkademia er\u00a0ikke det samme som\u00a0n\u00e6ringslivet eller en hvilken som helst\u00a0bedrift.\n\nKnut Kjeldstadli\n\nProfessor, UiO\n\n**Se oppropet her:\u00a0Ja til valgte ledere ved universiteter og\u00a0h\u00f8yskoler**\n\n\n\n*Foto: Skjalg B\u00f8hmer\u00a0Vold*\n\nBlant initiativtakerne finner vi blant andre b\u00e5de rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen (bildet over) og rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. Begge to er i dag valgte rektorer. Rett etter framleggingen av strukturmeldinga skrev de\u00a0en kronikk om samme\u00a0tema:\u00a0\n\n**Les ogs\u00e5: Vi er valgte og vi\u00a0leder\\!**\n\nI tillegg til disse to finner vi blant andre\u00a0Dag Hessen, Jan Frithjof Bernt, Marianne Hob\u00e6k Haff,\u00a0Inger Johanne Sand, Hilde Sandvik, Camilla Serck-Hanssen, Jan Helge Solbakk, Mariann Solberg, Aslak Syse, Karin Widerberg, \u00d8yvind \u00d8sterud og Jostein Gripsrud. \u00c9n student p\u00e5 inititativlista er leder av Studenttinget ved Universitetet i Oslo, Marianne\u00a0Anden\u00e6s.\u00a0\n\nKontaktpersonen til \u00aboppr\u00f8rerne\u00bb er historieprofessor og SVer Knut Kjeldstadli (bildet\u00a0under).\u00a0\u00a0\n\n\n\n*Foto:\u00a0UiO*\n\nRegjeringen la fram sin melding om ny struktur i rett f\u00f8r\u00a0p\u00e5ske.\u00a0\n\n - **Strukturmeldinga p\u00e5 web-tv\u00a0hos\u00a0Khrono**\n - **Flere kan bli universitet, men strengere\u00a0krav**\n - **Isaksen: Strukturmeldinga er bare slutten p\u00e5\u00a0begynnelsen**\n\n*\u2014 Hvorfor kommer dette oppropet f\u00f8rst\u00a0n\u00e5?\u00a0*\n\n\u2014 Vi oppdaget f\u00f8rst i pinsen at regjeringen la opp til stortingsbehandling av meldingen allerede f\u00f8r sommeren og at partiene i Stortinget skal komme med sin innstilling 4.juni, derfor kom dette oppropet i stand p\u00e5 kort varsel, sier Kjeldstadli, og legger til at oppropet med underskrifter\u00a0skal leveres til Stortinget 2.\u00a0juni.\u00a0\n\n## Museumsvokterne?\n\n*\u2014 Er det museumsvokterne og de gamle 68'erne som n\u00e5 begynner \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg?*\u00a0\n\n\u2014 Denne saken ang\u00e5r alle aldersgrupper og stillingskategorier ogs\u00e5 68-generasjonen, selv om den n\u00e5 driver og pensjonerer seg. Universitetsdemokratiet er en gammel kampsak som er aktuell igjen og som regjeringen inviterer til omkamp om. Vi mener at valgte ledere skal v\u00e6re f\u00f8rsteprioritet,\u00a0sier\u00a0Kjedstadli.\u00a0\n\n*\u2014 Men stadig flere h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner velger ansatt rektor og ekstern styreleder heller enn \u00e5 holde fast ved\u00a0valgordningen?\u00a0*\n\n\u2014 Det er forskjellige m\u00e5ter \u00e5 tenke og begrunne p\u00e5. Men det er ikke vanskelig \u00e5 finne eksempler p\u00e5 ansatte ledere, sier\u00a0han.\u00a0\n\n*\u2014 Flere bruker nettopp det argumentet mot valgt ledelse, den kan man ikke kvitte seg med f\u00f8r en eventuell valgperiode er\u00a0omme?\u00a0*\n\n\u2014 Det sitter ganske langt inne \u00e5 kvitte seg med en ansatt leder ogs\u00e5, vedkommende skal ha beg\u00e5tt ganske grove tjenestefors\u00f8mmelser f\u00f8r det skjer. Det ligger en sterk sperre i nettopp \u00e5 bruke den muligheten, sier\u00a0han.\u00a0\n\n\n\n*Foto: Skjalg B\u00f8hmer\u00a0Vold*\n\n## Stjern\u00f8 for ansatt\u00a0rektor\n\nKjeldstadlis partifelle og turkamerat, professor emeritus Steinar Stjern\u00f8 (bildet over), som selv tilh\u00f8rer 68-generasjonen og var en av dem p\u00e5 H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som tidlig sto fram og fortalte\u00a0at han hadde snudd i saken om valgt eller tilsatt\u00a0rektor.\n\nUnder debatten ved h\u00f8gskolen i fjor mente han blant annet at det ikke var mange nok gode interne kandidater til rektorjobben, og at landets st\u00f8rste h\u00f8gskole fortjente en bedre ledelse enn den hadde hatt de siste 10 \u00e5rene, og dette ville man kun f\u00e5 ved \u00e5 ansette heller enn \u00e5 velge\u00a0rektor.\u00a0\n\n\u2014 Jeg har g\u00e5tt p\u00e5 ski med Stjern\u00f8 hver s\u00f8ndag i vinter, men vi har ikke snakket om dette. Men hvor kommer alle disse eksterne ledergeniene fra, sp\u00f8r Kjeldstadli og minner om at de eksterne ogs\u00e5\u00a0m\u00e5 kunne norsk, de m\u00e5 ha en vitenskapelig kompetanse og helst\u00a0professorkompetanse.\u00a0\n\n\u2014 Det kan kanskje v\u00e6re noen fra naboinstitusjonen, men det finnes ingen en stor pool av eksterne rektorkandidater som st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 bli ansatt, sier\u00a0han og mener at det er en myte at ansatte rektorer gir s\u00e5 mange flere kandidater \u00e5 velge mellom enn\u00a0valgte.\u00a0\n\n\u2014 En rapport fra\u00a0NIFU\u00a0viser at det ikke kommer s\u00e5 mange flere kandidater ved tilsetting enn det gj\u00f8r ved valg av rektor, mener Kjeldstadli, som likevel innr\u00f8mmer at nominasjon og arbeidet med \u00e5 f\u00e5 fram flere interne rektorkandidater nok kunne v\u00e6rt bedre p\u00e5 enkelte\u00a0institusjoner.\u00a0\n\n## Bovim og Rice\u00a0uaktuelle?\n\nAnsatt rektor ved NTNU i Trondheim, Gunnar Bovim, har sagt i intervju med Khrono tidligere at han nok ikke hadde v\u00e6rt rektor i dag hvis det hadde v\u00e6rt valgt rektor ved NTNU. Det er vel ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 se for seg at nytilsatt rektor ved HiOA, Curt Rice, ville stilt til valg ved h\u00f8gskolen dersom h\u00f8gskolen hadde beholdt modellen med valgt\u00a0rektor.\u00a0\n\n**Les ogs\u00e5:\u00a0Tilsatt rektor st\u00e5r\u00a0st\u00f8tt**\n\n\u2014 Jeg kjenner ikke motivet til Bovim om\u00a0hvorfor. Men hvis man f\u00f8rst er villig, og har lyst til, \u00e5 lede en stor\u00a0utdanninginstitusjon med flere tusen mennesker,\u00a0b\u00f8r man ogs\u00e5 ha mot til \u00e5 eksponere seg for de man skal lede, sier professoren som ikke er imponert over hodejegerfirmaene som leder av\u00a0rekrutteringsprosesser.\u00a0\n\n\u2014\u00a0Hodejegerfirma er nesten det motsatte av demokrati, og ofte blir det lukkede prosesser med\u00a0innleide spesialister, sier\u00a0han.\n\n## Eksterne\u00a0styremedlemmer\u00a0\n\nI det omtalte oppropet g\u00e5r man ogs\u00e5 imot forslaget om at departementet skal oppnevne alle eksterne styremedlemmer i akademia, i dag er denne oppnevningen delt mellom departement og\u00a0fylke/kommune.\u00a0\n\n*\u2014 Hvorfor er dere imot\u00a0departementsoppnevninger?*\n\n\u2014 Vi er ikke imot offentlig representasjon i styrene. Men det nye forslaget\u00a0inneb\u00e6rer en sentralisering av makt hvis departementet skal oppnevne alle eksterne medlemmer i styret. Her kan man jo for eksempel se p\u00e5 det som skjedde i Trondheim under fusjonsvedtaket i styret, der stemte alle ansatterepresentantene mot, mens de eksterne var for fusjon, sier\u00a0han.\u00a0\n\n*\u2014 Men studentrepresentantene var for fusjon og ble tungen p\u00e5\u00a0vektsk\u00e5la?\u00a0*\n\n\u2014 Ja, i noen sammenhenger er studentene et problem. Men p\u00e5 Universitetet i Oslo, for eksempel, der er studentene\u00a0for fortsatt valgt rektor, sier\u00a0Kjeldstadli.\u00a0\n\n## Halvkorrupt\u00a0modell?\n\nH\u00f8yres Kristin Clemet sa i en debatt med UiO-rektor Ole Petter Ottersen under landsm\u00f8tet til Norsk studentorganisasjon (NSO ) i v\u00e5r at dersom man hadde hatt en tilsvarende ordning som valgt rektor og styreleder i n\u00e6ringslivet ville man sett p\u00e5 det som en halvkorrupt\u00a0ordning.\u00a0\n\n\n\n*Foto: Tove\u00a0Lie*\n\n**Les ogs\u00e5:\u00a0Valgt rektor \u00abhalvkorrupt\u00a0modell\u00bb**\n\n\u2014 Parallellen er ikke god. Akademia er\u00a0ikke det samme som\u00a0n\u00e6ringslivet eller en hvilken som helst\u00a0bedrift, sier Kjeldstadli og legger til at b\u00e5de Kristin Clemet og NHO-direkt\u00f8r Kristin Skogen Lund tidligere har sagt hva saken egentlig dreier seg om\u00a0n\u00e5:\u00a0\n\n\u2014 De \u00f8nsker store endringer i universitets- og h\u00f8gskolesektoren, for\u00a0eksempel alle fusjoner og\u00a0strukturendringer\u00a0og ny\u00a0finansiering som det legges opp til n\u00e5, sier\u00a0han.\n\n\u2014 Dette er ikke noe ansatte og studenter \u00f8nsker -\u00a0tvert imot. For \u00e5 f\u00e5 gjennom disse endringene m\u00e5 man\u00a0styrke management-biten, for eksempel ved ansatte ledere som lettere lar lojaliteten g\u00e5 oppover i systemet heller enn nedover til ansatte og studenter, nettopp for \u00e5 gj\u00f8r det de kaller\u00a0\u00abupopul\u00e6re og n\u00f8dvendige endringer\u00bb, men som vi mener er upopul\u00e6re og un\u00f8dvendige endringer, sier professor Knut\u00a0Kjeldstadli.\u00a0\n\nHan viser ogs\u00e5 til internasjonal utvikling som han mener bygger opp under dette. Han kan ikke forst\u00e5 at man skal m\u00e5tte endre p\u00e5 en flere hundre \u00e5r lang tradisjon som virker, og i oppropet sp\u00f8r man\u00a0ogs\u00e5:\u00a0\n\n\u00ab..hvorfor kaste vrak p\u00e5 prinsippet om selvstyre, som har gjort universiteter til noen av verdens mest levedyktige\u00a0institusjoner?\u00bb\n\n## Til Stortinget 2.\u00a0juni\n\nUnderskriftene som n\u00e5 samles inn skal leveres til Stortinget 2.juni. Da Vox Academica hadde en tilsvarende aksjon i 2003-2005 samlet de rundt 3500\u00a0underskrifter.\n\nRett f\u00f8r Khrono publiserte denne saken hadde over\u00a0500 personer signert oppropet, etter at det hadde ligget ute p\u00e5 facebook rundt seks\u00a0timer.\u00a0\n\n\n\n## Demonstrerte under homofili-m\u00f8te\n\nAksjon. Raud ungdom stilte med stort banner under homofili-arrangementet p\u00e5 NLA H\u00f8gskolen i Bergen. \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62657cba-9ec6-4d99-8d8a-9a1b86fe9525"} {"url": "http://adm.skiforeningen.no/marka/bilder/?id=22048", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00462.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:32:07Z", "text": "# Oppover Sandbotnlia\n\n - Foto Eivind Molde\n - Omr\u015ade: Hadelands\u015asene\n - Oppdatert 25.08.2014 22:00\n\nP\u015a vei vestover fra \u014dyangen kommer man etter hvert til Sandbotnlia, der det g\u015ar jevnt og trutt oppover. Man er oppe i vel 620 meters h\u00ddyde f\u00ddr det begynner \u015a g\u015a nedover igjen.\n\n### Knutepunkt ved \u014dyangen\n\nAv Eivind Molde\n\nDette krysset - like ved \u014dyangen - er knutepunkt for flere av sykkelrutene i Markadatabasen. Her m\u00ddtes Jeppedalsvegen og Kvernsj\u00ddvegen. F\u00ddrstnevnte kommer opp fra Rustad og g\u015ar videre innover mot Jeppedalen. Kvernsj\u00ddvegen g\u015ar mot venstre - ikke overraskende i retning Kvernsj\u00dden. Man kan ogs\u015a komme til H\u00ddvra og Sagvollen ved \u015a sykle i den retningen.\n\n\n\n19 Aug 2014\n\n### Godt oppm\u00ddte p\u015a sesongens f\u00ddrste seniortur\n\nAv Per S\u00ddrhaug |\n\nF\u00ddrste seniortur i h\u00ddstsesongen startet med \"kyststi\" fra Fornebu til Sandvika. Det er ikke bare rene stier p\u015a dette stykket, men litt asfalt greier vi jo. Det deltok 50 turgjengere. Her er gruppen p\u015a Michelets vei ved Holtekilen.\n\n\n\n28 Jul 2014\n\n### Klar for Jeppedalsvegen\n\nAv Eivind Molde |\n\nSom syklist slipper man \u015a ta fram mobilen og betale bompenger. S\u015a n\u015a er det bare \u015a tr\u015akke i vei - fra Rustad og oppover Jeppedalsvegen til \u014dyangen. Det blir en god del stigning.\n\nFra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens form\u00e5lsparagraf v\u00e6rt \u00e5 arbeide for \u00abutbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt \u00e5 arrangere Holmenkollrennene\u00bb. Takket v\u00e6re v\u00e5re medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.\n\nVi fremmer ogs\u00e5 skiidretten gjennom Norges st\u00f8rste skiskole, og massem\u00f8nstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.\n\n## Nytt fra Marka\n - ** Regnfull rast ved Str\u00ddmsdammen 15.10.2019 11:54\n\n - ** 15 \u015ar med nye sykkelruter og turforslag 29.09.2019 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c52544ef-aa7c-4a0f-97d1-3a7a39af1d45"} {"url": "https://www.optikuskrohn.no/login/help", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:04:59Z", "text": "# Logo for Optikus Krohn \n\n# Hjelp til innlogging\n\n## Hvordan fungerer innlogging med mobilnummer?\n\nInnlogging med mobilnummer gj\u00f8r at du slipper \u00e5 huske brukernavn og passord. Du logger inn p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\n1. Skriv inn mobilnummeret ditt i feltet hvor det st\u00e5r \"Mobilnr\" og klikk p\u00e5 knappen merket \"Logg inn\"\n2. Du mottar en SMS med en kode\n3. Skriv inn koden i det tomme feltet hvor du tidligere skrev inn mobilnummerer, og klikk p\u00e5 knappen merket \"Bekreft kode\"\n\nKoden du f\u00e5r tilsendt er tidsbegrenset og m\u00e5 brukes innen\u00a015 minutter. Koden kan kun brukes en gang.\n\n## Jeg f\u00e5r ikke noen SMS eller f\u00e5r bare en feilmelding\n\nHvis du ikke f\u00e5r noen SMS eller f\u00e5r feilmelding om at mobilnummeret ditt ikke er registrert, s\u00e5 hjelper vi deg \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass.\n\nSend oss en e-post med ditt navn og mobilnummer til firstname.lastname@example.org eller ring oss p\u00e5 47453724 mandag til fredag mellom kl 11.00 - 13.00\n\n## Jeg har ikke handlet her f\u00f8r\n\nHvis du ikke har handlet her f\u00f8r m\u00e5 du registrere deg f\u00f8r innlogging med mobilnummer vil fungere. Du kan registrere deg p\u00e5 3 m\u00e5ter:\n\n - Finne kontaktlinsene du vil kj\u00f8pe og registrere deg n\u00e5r du avslutter kj\u00f8pet\n - Registrer deg p\u00e5 v\u00e5r registreringsside\n - Bes\u00f8k din\u00a0lokale c)optiker s\u00e5 hjelper de deg med registreringen\n\n## Jeg er vant til \u00e5 logge inn med e-postadresse og passord\n\nVi har gjort det enklere for deg \u00e5 logge inn og endret til innlogging med mobilnummer.\n\nSkriv inn mobilnummeret ditt i feltet hvor det st\u00e5r \"Mobilnr\" og klikk p\u00e5 knappen merket \"Logg inn\". Du f\u00e5r da en kode tilsendt med SMS som du skriver inn i det nye feltet som kommer frem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9b05af8-baf4-4b84-9cb0-54780b791977"} {"url": "https://no.fjordnorway.com/reisemaal/erfjord-p1800163", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:02:21Z", "text": "## Om\n\nErfjord er et\u00a0tettsted i Suldal kommune i Ryfylke, hvor\u00a0det bor mellom 500 og 600 mennesker. Den nasjonale turistveien Ryfylke, Rv. 13, g\u00e5r rett forbi Erfjord. Erfjord best\u00e5r blant annet\u00a0av Er\u00f8y, Bog, Bogsund, H\u00e5landsosen og H\u00e5land. Det er to butikker i Erfjord, skle, barnehage og kirke. \n \nI H\u00e5landsosen renner H\u00e5landselva ut i fjorden. H\u00e5landselva er laksef\u00f8rende, men avhengig av stor vannf\u00f8ring for at laksen skal g\u00e5 opp. \n \nH\u00e5landstunet, et av Ryfylkemuseet sine anlegg, ligger i Erfjord. \nHvert \u00e5r i begynnelsen\u00a0av august arrangeres\u00a0det Erfjordfestival i H\u00e5landsosen.\n\nNasjonal turistveg Ryfylke, HjelmelandNasjonal turistveg Ryfylke gjennom Ryfylke p\u00e5 Rv. 13 og Fv. 520 er 260\u00a0km, og en av 18 nasjonale turistveger i Norge. Nasjonal turistveg Ryfylke g\u00e5r fra Oanes ved Lysefjorden til H\u00e5r\u00e5 i R\u00f8ldal.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdd0495a-f01f-44fc-ac02-045a39f92792"} {"url": "https://www.norddal.kommune.no/barnehage-og-skule/barnehage/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00337.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:58:36Z", "text": "# Barnehagar\n\n\n\nNorddal kommune kan tilby om lag 100 barnehageplassar for barn opptil 6 \u00e5r. \nOpplegg og innhald i dei ulike barnehagane er styrt av ein rammeplan som gjeld for alle barnehagane i Norge. I tillegg har kvar barnehage eigne satsingsomr\u00e5de. Dermed f\u00e5r barnehagane ulikt tilbod og ulik profil.\n\nSentralt i alle barnehagane st\u00e5r likevel utvikling av sosial kompetanse og bruk av leik. Det blir og jobba medvite med sentrale fagomr\u00e5de som til d\u00f8mes drama, musikk, forming, spr\u00e5k og uteliv. Innhaldet i barnehagane blir stadig vurdert og forbetra saman med foreldre, barn og personale. Arbeidet i barnehagane er forankra i ny rammeplan som er gjeldande fr\u00e5 2011.\n\nSektoren arbeider stadig for \u00e5 tilby brukarane dei plassane dei ber om. Norddal kommune kan tilby b\u00e5de heile, halve, delte og korttidsplassar. \n \nAlle barnehagane har eit foreldrer\u00e5d. Foreldrer\u00e5det har rett til \u00e5 uttale seg om saker som er viktige for foreldra sitt forhold til barnehagen. \n \nDet er felles opptak, og det skal s\u00f8kjast elektronisk p\u00e5 kommunen sitt s\u00f8knadssenter.\u00a0Dei som har f\u00e5tt barnehageplass\u00a0har denne til skulestart. Det er ikkje naudsynt \u00e5 s\u00f8kje p\u00e5 nytt, men barnehagen treng ei stadfesting p\u00e5 at du vil behalde denne plassen. S\u00f8knad utanom hovudopptak skjer p\u00e5 det samme skjemaet. Barnehagane gir informasjon om dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "887fe36e-db66-447e-9315-60ed5620350c"} {"url": "https://smakebiten.com/2014/02/04/kake-i-en-fart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00410.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:40:58Z", "text": "# Kake i en fart\n\nMin far er pensjonert politimann, og sammen med sine gamle kollegaer samles de til pensjonisttreff med jevne mellomrom. Denne gangen var han en av de som skulle ta med kake, og han spurte meg for en tid tilbake om jeg kunne bake for ham. Mor f\u00e5r stiv nakke bare ved tanken \u00e5 skulle bake noe annet enn til hjemmebruk. Kaken ble laget n\u00e5 i kveld etter arbeidstid. Fantasien fikk ikke det helt store utl\u00f8pet da det skortet litt p\u00e5 tiden. Men det ble da et brukbart resultat etter halvannen times arbeid. Bunnen ble laget i g\u00e5r, idag var det fylling og pynting som sto for tur.\n\n\n\nKaken er et sukkerbr\u00f8d av spelt, stekt i en 26 form. Den er fylt med solb\u00e6rgel\u00e9 og pisket krem, trukket og pyntet med marsipan. Midten av kaken har jeg sk\u00e5ret ut i snipper som er brettet til siden og fylt med bl\u00e5b\u00e6r. Store hvite sukkerperler er dandert rundt om.\n\nS\u00e5 er det \u00e5 h\u00e5pe at kaken smaker i morgen.\n\n0.000000 0.000000\n\n### *Relatert*\n\n Kjempeflott kake, fikk veldig lyst p\u00e5 en bit \ud83d\ude42\n \n Ha en fin dag \ud83d\ude42\n \n Tusen takk\\! \ud83d\ude42 \n Ha en fortsatt fin kveld.\n\n Er rett og slett farlig \u00e5 g\u00e5 inn her fordi du frister med masse god mat. Den kaka ser bare helt snadder ut, og kake har jeg ikke smakt siden jul.. Men n\u00e5 st\u00e5r jo morsdag p\u00e5 tapeten, s\u00e5 det blir nok litt kake til kaffen. Litt m\u00e5 man kunne kose seg med..\n \n Ha en fin dag\\!\n \n Haha, ja men da har jeg jo oppn\u00e5dd det jeg ville\u2026 \ud83d\ude42 \n Kose seg er lov i blant, og man kan jo lage en liten kake som blir oppspist der og da, i stedet for \u00e5 ha kakerester gjennom hele uken. \ud83d\ude42\n\n Visst har du oppn\u00e5dd det du ville\\! Jeg synes det er s\u00e5 fint med skriv ut funksjonen s\u00e5 f\u00e5r jeg skrevet ut oppskrifter og lager meg en fin kokebok som er i plastlommer.. Blir nok en liten kakestykke s\u00f8ndag, men kanskje jeg bare kj\u00f8per et stykke til meg og mannen.. Ingen unger er hjemme s\u00e5 da er det un\u00f8dvendig med en hel stor kake.. Blir \u00e5 g\u00e5 meg en tur f\u00f8rst s\u00e5 kan jeg forbrenne vekk de usunne kaloriene..\n\n### Jeg setter stor pris p\u00e5 et par ord fra deg som leser. Avbryt svar\n\n# Bloggforfatter\n\n\n\nEier og butikksjef for Sunkost Egersund. I tillegg bir\u00f8kter. \nJeg liker \u00e5 eksperimentere med mat, b\u00e5de innen baking og matlaging. Fokuset er p\u00e5 hjemmelaget mat fra bunnen av. Siden jeg har hveteintoleranse bruker jeg \u00f8kologisk spelt i stedet. I tillegg har jeg kuttet ut sitrus (utenom ekte sitron) og svinekj\u00f8tt da min revmatiske ektemann reagerer p\u00e5 disse matsortene. \nAlle oppskrifter er samlet over mange \u00e5r og dermed er kilder noe komplisert \u00e5 opplyse om. Har jeg hentet informasjon annetstedsfra, vil kilder v\u00e6re oppgitt.\n\nTekst og foto tilh\u00f8rer meg, jamf\u00f8r loven om opphavsrett \u00a7 1. Sp\u00f8r f\u00f8rst om du vil l\u00e5ne tekst eller bilder.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a31f9cda-9f6a-4e53-948d-c63da3b33c30"} {"url": "https://skatterevisor.alreadyon.com/om-oss/organisasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00556.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:42:29Z", "text": "## Organisasjon\n\nHer finner du informasjon om hvordan organisasjonen v\u00e5r er oppbygd. Her finner du oversikt over styret, samt de forskjellige utvalgene med mandater og utvalgsmedlemmer samt informasjon og de lokale tillitsvalgte og divisjonstillitsvalgte.\n\nSkatterevisorenes Forening er organisert sentralt med sentralstyret og lokalt i den enkelte enhet med divisjons- eller enhetsstyrer samt tillitsvalgte p\u00e5 avdelings- og seksjonsniv\u00e5, og plasstilllitsvalgte p\u00e5 det enkelte skattekontor og i Skattedirektoratet.\n\nSkatterevisorenes Forenings m\u00e5ldokument for perioden 2018-2020.\n\n\u00a0\n\u00d8vrige\u00a0styrende dokumenter for perioden 2018-2020:\n\n\u00d8konomireglement\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44a73ea5-b1ab-4859-a87f-280f93682482"} {"url": "https://guttemammas.blogspot.com/2015/03/god-paske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00004.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:40:21Z", "text": " \nBildene er tatt av fotograf Kamilla Weiglin\n\n \n\n## Vimplene mine er med i reportasje i \"Mamma\".\n\n \nJeg er glad og stolt\\!\\!\n\n \n\n## Vimplene mine er med i Vakre hjem& Interi\u00f8r nr.5\n\nUtrolig moro\\!\\!\n## fredag 27. mars 2015\n\n### God p\u00e5ske\\!\n\nByen-fjellet-sj\u00f8en, uansett \u00a0hvor du skal tilbringe uken- \u00f8nsker jeg alle en riktig god p\u00e5skeferie\\! Den er velkommen\\!\\!\n\n#### 27 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRosehagen sa...\n\nH\u00e5per dere f\u00e5r flotte avslappede dager p\u00e5 fjellet;) \nGod P\u00e5ske til deg og dine;) \n \n \nKlem fra Ann-Mari \n \n\n 28. mars 2015 kl. 12:31 \n\n\n\n\n\n\u2665 Stines hverdag sa...\n\nBare en liten tur innom for \u00e5 \u00f8nske deg en flott p\u00e5ske :-) \nHer blir det byp\u00e5ske\n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m sa...\n\nGod p\u00e5ske\\! \nKos dere \u2661\n\n 29. mars 2015 kl. 20:49 \n\n\n\n\n\namo sin blogg sa...\n\nGod p\u00e5ske til deg og dine. \nKlem fr\u00e5 Anne-Mari\n\n 30. mars 2015 kl. 10:58 \n\n\n\n\n\nFrida sa...\n\nVilken fin bild. Hoppas du har en fin p\u00e5sk med familjen :) \nKramar Frida\n\n 4. april 2015 kl. 19:04 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 fint \nHa en toppen l\u00f6rdag \nHanna\n\n \n\nMuch advanced of **Louis Vuitton handbags** amid actuality your trend involving accustomed a new backpack starts aback to fourteenth century.amid actuality your trend involving accustomed a new backpack starts aback to fourteenth century.As the beat of fashion,?Hermes Handbags absolutely fabricated abundant accession for avant-garde travelling culture. All of Christian Dior affluence covering appurtenances and accessories are abounding with acceptable superior adroitness and broadly celebrated all over the globe.In addition, Cindy Crawford invests 100% in all its projects. Therefore it is true to Swiss Watches. It not only participates in advertising campaigns for the Omega Watches brand, but it has a say in the development and communication products. \n \n\n 3. mars 2016 kl. 05:05 \n\n \n\n2016921caiyan\n\n 21. september 2016 kl. 07:53 \n\n \n\nSandraRoper sa...\n\nThe main chamber has esportsify.com square inches of barbecuing check this site surface area, as well as there's an Best Outdoor Grills 2017 (Updated) added square inches of space in Best Outdoor Grills the firebox. A Swing-a-Way warming up Outdoor Grills 2017 shelf rests. \n \n\n 6. september 2017 kl. 12:01 \n\n## Her har jeg samlet alle utmerkelsene mine\\!\\!\n\n \nVarm og glad takk for alle\\!\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "855f7022-bd06-4e3b-89f9-3a8ad625b7dc"} {"url": "http://golftravels.no/individuelle-reiser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00556.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:41:08Z", "text": "# Individuelle reiser\n\n\u00a0\n\nVi legger stor vekt p\u00e5 personlig oppf\u00f8lging og individuelle \u00f8nsker. Du kan velge hotell-kvalitet, antall netter, golfrunder og baner etter hva som passer deg best. Vi forhandler fram de beste prisene for deg. Ta en uforpliktende prat med oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78059ab6-048d-4ccc-9fa7-e4dc9b54b5ae"} {"url": "https://www.aperitif.no/ingredienser/cherrytomater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00050.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:54:53Z", "text": "#### Pasta boscaiola\n\n** 15 minutter\nJordlig og aromatisk sopp m\u00f8ter r\u00f8yket bacon og silkemyk pasta i denne nydelige oppskriften, som kalles \"t\u00f8mmerhuggerens pasta\" p\u00e5 italiensk.\n\n\n\n#### Spr\u00f8 kalkunstrips med guacamole og couscous\n\n** 45 minutter\n\nLager du spr\u00f8stekte kalkunstrips med smak av taco, har du alt det en rett trenger for \u00e5 tilfredsstille behovet for kos og avslappet middagstemning. Urtedressingen gj\u00f8r susen.\n\n\n\n ** 5 \n\n#### Gr\u00f8nn papayasalat \u2013 Som tam\n\n** 15 minutter\n\nDette er den mest utbredte salaten i Thailand og er kjent for \u00e5 v\u00e6re ganske s\u00e5 spicy, men den er s\u00e5 frisk og syrlig, en salat du kan bli litt avhengig av.\n\n\n\n ** 5 \n#### Minipai med kveite, laks og r\u00f8d pesto\n\n** 30 minutter\n\nSm\u00e5tt er godt heter det. Det er disse minipaiene et godt eksempel p\u00e5. Fisken toppes med en pesto som du lager selv.\n\n\n\n ** 5 \n\n#### Bakt breiflabb med grillet paprika, syltet fennikel, bakt tomat, beurre blanc, dillolje\n\n** 40 minutter\n\nKanskje du synes denne retten ser komplisert ut. Det er den absolutt ikke. Du f\u00e5r et herlig m\u00e5ltid p\u00e5 ca 40 minutter hvis du f\u00f8lger oppskriften.\n\n\n\n#### Shakshuka\n\n** 30 minutter\n\nDenne nord-afrikanske vegetarretten er basert p\u00e5 en saus av l\u00f8k, hvitl\u00f8k, tomater og chili, og serveres alltid med posjert egg.\n\n\n\nSei redder hverdagsmiddagen, spesielt om du t\u00f8r \u00e5 pr\u00f8ve noe annet enn den vanlige seibiff med l\u00f8k. I denne retten f\u00e5r sien f\u00f8lge av blant annet kaperssm\u00f8r. Siden sei er s\u00e5 mager, trenger den litt fett for \u00e5 by p\u00e5 mer av sin egenkarakter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "462c9428-c60e-42ba-96a3-506ab50bc01a"} {"url": "https://www.alvdalmiv.no/category/sport/friidrett/page/3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:59:36Z", "text": "# Friidrett\n\n\n\n## \u00abAlvd\u00f8l\u00bb til OL i Rio\n\njuli 22, 2016 av Torstein Sagbakken\n\nH\u00e5vard Haukenes (26) er klar for OL i Rio. Han har utallige timer trening bak seg i Alvdal.\n\n\n\n## 11-\u00e5ring imponerte i Sten Opp\n\njuli 8, 2016 av Ivar Thoresen\n\nTor-Einar Wahls bestetid fra i fjor ble st\u00e5ende, men over dobbelt s\u00e5 mange som i fjor deltok i toppl\u00f8pet Sten Opp fredag kveld. Og en 11-\u00e5ring hadde dagens tredje beste tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43cbfcf9-737e-49a7-a9d4-0225f5e23d35"} {"url": "https://www.dagbladet.no/tema/fem-seksere-i-stor-grovbrodtest/63000805", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00004.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:34:06Z", "text": "# Fem seksere i stor grovbr\u00f8dtest\n\n43 ulike typer, stor forskjell p\u00e5 grovhet.\n\n\n\n11\\. januar 2013 kl. 10.47\n\n Cathrine Borchsenius Lise von Krogh \n\n(Bramat.no): Nordmenn er og blir et br\u00f8dspisende folk, men takket v\u00e6re lavkarbob\u00f8lgen har mange begynt \u00e5 spise grovere br\u00f8d.\n\n**I dag er det mange flere typer grovbr\u00f8d \u00e5 velge mellom enn det var for bare et par \u00e5r siden.**\n\nUansett hvor du handler, har du muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe et br\u00f8d som er 100 prosent grovt.\n\nDette er positivt\\!\n\n D\u00e5rlig merking av noen br\u00f8d Dagligvarebransjen har blitt mye flinkere til \u00e5 produsere sunt og godt br\u00f8d.\n\nDet har ogs\u00e5 skjedd mye n\u00e5r det kommer til merking av br\u00f8dene. Mange av dem er godt merket slik at du rimelig enkelt kan finne ut om du har et fint, halvgrovt, grovt eller ekstra grovt br\u00f8d foran deg.\n\n**Den nye trenden er at flere av kjedene tilbyr \u00abluksusbr\u00f8d\u00bb pakket i gjennomsiktig plast, i tillegg til de litt traustere typene pakket i papirposer.**\n\nHos REMA 1000 er disse br\u00f8dene godt merket, mens hos Meny er det vanskeligere \u00e5 skj\u00f8nne hvor grovt br\u00f8det i gjennomsiktig pose egentlig er.\n\nMange av br\u00f8dene har dessuten et utseende som gj\u00f8r det lett \u00e5 tro at de er sv\u00e6rt grove, mens de i virkeligheten er noks\u00e5 fine. Her er det alts\u00e5 rom for forbedring.\n\nForvirrende br\u00f8dskala De fleste br\u00f8d merkes i dag med br\u00f8dskala'n, en sirkel som sier noe om hvor mye hele korn, kli og sammalt mel det er i et br\u00f8d.\n\nJo st\u00f8rre del av sirkelen som er farget, desto grovere er br\u00f8det.\n\n**V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at dette betyr at et br\u00f8d som kategoriseres som grovt, har en grovhetsprosent som ligger et sted mellom 51 % og 75 %. Mens en grovhetsprosent p\u00e5 75 % er bra, er 51 % egentlig ikke s\u00e6rlig grovt.**\n\nSkal du virkelig v\u00e6re sikker p\u00e5 at du velger grovt nok, b\u00f8r du derfor ogs\u00e5 ta en titt p\u00e5 br\u00f8dets grovhetsprosent som st\u00e5r i varedeklarasjonen. Jo h\u00f8yere grovhetsprosenten er, desto grovere er br\u00f8det.\n\nHvis du vil ha et ordentlig grovt br\u00f8d, b\u00f8r du velge et som har en grovhetsprosent mellom 75 og 100.\n\n Slik har vi gjort testen I denne testen har vi sammenliknet et utvalg av br\u00f8d som er merket \u00abgrovt\u00bb eller \u00abekstra grovt\u00bb som er \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt i de st\u00f8rste kjedebutikkene.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re en ern\u00e6ringsmessig vurdering av produktene, har vi sett p\u00e5 innhold av protein, mettet og umettet fett, fiber, natrium og grovhetsprosent.\n\n**Fiber og grovhetsprosent teller dobbelt, ettersom dette er viktige faktorer for \u00e5 avgj\u00f8re hvor sunt et br\u00f8d egentlig er.**\n\nMye protein, fiber, umettet fett og grovhetsprosent har trukket opp, mens innholdet av mettet fett og natrium har trukket ned. ****\n\nSmak er ikke en faktor i testen. Du kan derimot stemme p\u00e5 hvilken du syns smaker best.\n\nRangeringen Produktene er rangert i forhold til hverandre.\n\nDet betyr at det beste f\u00e5r terningkast 6 og det d\u00e5rligste terningkast 4.\n\n**Vi har valgt \u00e5 ikke gi lavere terningkast ettersom alle disse br\u00f8dene er sunnere enn lysere typer br\u00f8d.**\n\nEt produkt som f\u00e5r terningkast 4 i denne testen, vil ikke n\u00f8dvendigvis f\u00e5 samme resultat hvis det testes mot andre produkter. Det er heller ikke slik at et produkt som f\u00e5r terningkast 4 er d\u00e5rlig, bare at det har d\u00e5rligere total poengsum enn de som f\u00e5r h\u00f8yere terningkast.\n\nTesten er utf\u00f8rt av ern\u00e6ringsfysiologer i Bramat.\n\nFra vanlige butikker Opplysningen til testene hentes fra deklarert n\u00e6ringsinnhold og ingredienslisten p\u00e5 forpakninger vi kj\u00f8per inn i vanlige, norske butikker.\n\nN\u00e5r det er n\u00f8dvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler p\u00e5 deklarasjonen.\n\n**Vi gj\u00f8r oppmerksom at p\u00e5 at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdatert forpakningen.**\n\nDette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.\n\nHele testen finner du hos bramat.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b9e5611-e298-4154-8515-8b78b2d1d04a"} {"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-5/id2632006/sec8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00004.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:18:17Z", "text": "## Ny forvaltningslov \u2014 Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven)\n\n# 7 Internasjonale forpliktelser og f\u00f8ringer\n\n## 7.1 Innledning\n\nStaten har gjennom samhandling med fremmede stater og internasjonale organisasjoner, ved avtale og p\u00e5 annen m\u00e5te, p\u00e5tatt seg forskjellige internasjonale (folkerettslige) forpliktelser. Disse forpliktelsene har betydning for statens, og dermed ogs\u00e5 forvaltningens, virksomhet p\u00e5 flere m\u00e5ter.1\n\nOpprinnelig regulerte folkeretten forholdet mellom stater. I stigende grad stiller imidlertid folkerettslige regler krav til statenes interne rett og til forholdet mellom staten og borgerne. Dette er s\u00e6rlig en f\u00f8lge av vernet av menneskeverdet p\u00e5 bakgrunn av erfaringer fra annen verdenskrig og av globaliseringen med felles utfordringer og \u00f8kt kontakt og handel over landegrensene. Enkelte folkerettslige forpliktelser kan rette seg mot og begrense statens beslutningskompetanse, f.eks. ved \u00e5 oppstille forbud mot inngrep overfor borgerne uten hjemmel i lov eller straff uten dom. Andre forpliktelser stiller krav til nasjonale prosesser, s\u00e6rlig i saker som gjelder private, eksempelvis ved \u00e5 oppstille krav om rett til \u00e5 bli h\u00f8rt, skriftlighet eller tolketjenester.\n\nEtter norsk statsrett har folkeretten ikke i seg selv virkning som norsk nasjonal rett, men m\u00e5 f\u00f8rst gjennomf\u00f8res i nasjonal lovgivning (det dualistiske prinsipp). Ofte har man lagt til grunn at norsk rett oppfyller forpliktelsene som en ny konvensjon stiller, eller det er s\u00f8rget for dette ved regelendringer i samband med ratifisering av konvensjonen. Vanligvis vil den folkerettslige forpliktelsen da ikke v\u00e6re til hinder for \u00e5 videref\u00f8re gjeldende lovgivning. Det forekommer likevel at forst\u00e5elsen av den folkerettslige regelen endrer seg, f.eks. der internasjonale h\u00e5ndhevingsorganer har tolket regelen p\u00e5 en annen m\u00e5te enn norske myndigheter opprinnelig la til grunn. I slike tilfeller kan det bli n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re endringer i norske regler for \u00e5 sikre samsvar med konvensjonsregelen. Det er i praksis internasjonale konvensjoner som Norge er tilsluttet, og eventuelt bindende vedtak i internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av, som begrenser Stortingets frihet til \u00e5 vedta ny lovgivning. Folkerettslig sedvanerett stiller f\u00e5 krav til nasjonale regler. I tillegg kan s\u00e5kalt \u00absoft law\u00bb \u2013 anbefalinger og avgj\u00f8relser i internasjonale organer som ikke er folkerettslig bindende \u2013 ha betydning for nasjonale lovgivningspolitiske overveielser.\n\nS\u00e5 langt det er mulig, vil gjeldende norsk lovgivning bli tolket p\u00e5 en m\u00e5te som er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser p\u00e5 omr\u00e5det (\u00abpresumpsjonsprinsippet\u00bb). Det kan n\u00e5 legges til grunn at dette gjelder uansett om forpliktelsene bygger p\u00e5 folkerettslig sedvanerett eller konvensjoner. Ved en lovrevisjon er det likevel grunn til \u00e5 bringe lovens ordlyd godt i samsvar med den folkerettslige forpliktelsen. S\u00e6rlig i E\u00d8S-retten kan det v\u00e6re et krav at den E\u00d8S-rettslige regelen kommer klart til uttrykk i den norske lovbestemmelsen.\n\nDet finnes ingen internasjonal konvensjon som regulerer saksbehandlingen i nasjonal forvaltning i sin alminnelighet. Men noen alminnelige konvensjoner (menneskerettskonvensjoner og E\u00d8S-avtalen) kan ha betydning for en lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning. I tillegg kan visse sektororienterte folkerettslige konvensjoner stille krav til saksbehandlingen p\u00e5 et konkret omr\u00e5de eller \u2013 unntaksvis \u2013 mer generelt. Dessuten stiller enkelte rekommandasjoner \u2013 som alts\u00e5 ikke er folkerettslig bindende \u2013 alminnelige krav til saksbehandlingen i offentlig forvaltning og kan ses som uttrykk for en anbefalt minstestandard eller \u00abbest practice\u00bb.\n\n## 7.2 Menneskerettslige forpliktelser og f\u00f8ringer\n\n### 7.2.1 Innledning\n\nEtter Grunnloven \u00a7 92 skal statens myndigheter \u00abrespektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i \\[\u2026\\] for Norge bindende traktater om menneskerettigheter\u00bb. Det f\u00f8lger av plenumsdommen HR-2016-2554-P (Holship) at bestemmelsen ikke skal tolkes som en inkorporasjonsbestemmelse. Hvilken rettslig stilling de menneskerettslige forpliktelsene har i norsk rett, vil bero p\u00e5 om og hvordan den aktuelle konvensjonen er gjennomf\u00f8rt i norsk rett.\n\nDet er et klart lovgivningspolitisk m\u00e5l at offentlige myndigheter skal opptre innenfor de grenser som menneskerettighetene setter, og aktivt bidra til at menneskerettighetene blir oppfylt. Den generelle karakter som bestemmelsene i menneskerettskonvensjonene har, gj\u00f8r imidlertid at det ikke s\u00e5 sjelden kan v\u00e6re uklart og delte meninger om hvilket innhold en konvensjonsrettighet har i ulike mer konkrete sammenhenger.\n\nSt\u00f8rst betydning har den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FN-konvensjonene om sosiale og politiske rettigheter (SP) og \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (\u00d8SK). Disse tre er inkorporert i norsk rett og gjelder i sin helhet som norsk lov etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 \u00a7 2. Etter menneskerettsloven \u00a7 3 skal bestemmelsene i konvensjonene ved motstrid g\u00e5 foran bestemmelser i annen norsk lovgivning. Det samme gjelder for FNs barnekonvensjon og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, som ogs\u00e5 er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Dessuten er FNs rasediskrimineringskonvensjon inkorporert i norsk rett uten forrang, se likestillings- og diskrimineringsloven 16. juni 2017 nr. 51 \u00a7 5.\n\nGenerelt vil menneskerettskonvensjonene ha vesentlig st\u00f8rre betydning for innholdet i vedtak som offentlige organer treffer, enn for saksbehandlingen.\n\n### 7.2.2 Den europeiske menneskerettskonvensjon 2 \n\n*Den europeiske menneskerettskonvensjon* (EMK) med tilleggsprotokoller gir enkeltindivider en rekke rettigheter som staten ikke kan gripe inn i uten at det har hjemmel i EMK-rettighetene selv.3 I den grad konvensjonen stiller krav til saksbehandlingen i offentlig forvaltning, vil det ha betydning for en ny forvaltningslov.\n\nDe fleste EMK-rettighetene gir enkeltindivider materielle rettigheter som har betydning for innholdet i forvaltningens avgj\u00f8relser. Det gjelder bl.a. for retten til frihet etter artikkel 5, privatliv etter artikkel 8 og ytringsfrihet etter artikkel 10. Stort sett legger EMK beskjedne f\u00f8ringer p\u00e5 saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Det er imidlertid ikke et helt skarpt skille etter EMK mellom krav til saksbehandlingen og materielle krav til avgj\u00f8relsens innhold.4 Hvordan saksbehandlingen har foreg\u00e5tt, kan etter praksis f\u00e5 betydning for vurderingen av om det er skjedd en krenkelse av materielle konvensjonsrettigheter.\n\nEMK artikkel 6 gir likevel individer prosessuelle rettigheter. Artikkelen gir enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol. Bestemmelsen retter seg i utgangspunktet ikke mot saksbehandlingen i forvaltningen, men til en etterf\u00f8lgende behandling i domstolene. Saksbehandlingen i forvaltningen og en eventuell etterf\u00f8lgende behandling i domstolen vil imidlertid bli sett under ett n\u00e5r det gjelder kravet om rett til avgj\u00f8relse innen rimelig tid.\n\nI saker om administrative sanksjoner (forvaltningssanksjoner) som regnes som straff etter EMK, gjelder de straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantiene som f\u00f8lger av EMK artikkel 6 ogs\u00e5 for forvaltningens saksbehandling. Det f\u00e5r betydning for de fleste saker om forvaltningssanksjoner, siden EMKs straffebegrep er videre enn det norske.5 Det betyr at en part som blir siktet (\u00abcharged\u00bb) etter EMK artikkel 6 nr. 2 og 3 for en straffbar handling, bl.a. har rett til \u00e5 bli informert om grunnlaget for siktelsen, til \u00e5 f\u00e5 rimelig tid til \u00e5 uttale seg med st\u00f8tte av advokat og til \u00e5 legge frem bevis til fordel for seg. Det er alts\u00e5 ikke noe i veien for at et forvaltningsorgan kan ilegge administrative sanksjoner, men det kreves at vedtaket kan bringes inn for domstolene til overpr\u00f8ving, og at forvaltningens saksbehandling tilfredsstiller de relevante kravene i EMK artikkel 6. Det avgj\u00f8rende blir da om forvaltningens saksbehandling og domstolsbehandlingen sett under ett fremst\u00e5r som rettferdig.6\n\nVed siden av artikkel 6 kan artikkel 13 om retten til effektivt rettsmiddel og artikkel 14 om forbudet mot diskriminering tenkes \u00e5 f\u00e5 betydning for saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Artikkel 13 gir enhver person hvis rettigheter etter EMK er blitt krenket, rett til en \u00abeffektiv pr\u00f8vingsrett ved en nasjonal myndighet\u00bb. Artikkel 14 oppstiller et aksessorisk diskrimineringsforbud som inneb\u00e6rer at forvaltningen i saker som ber\u00f8rer EMK-rettighetene, ikke kan praktisere en saksbehandling som gj\u00f8r forskjell etter bl.a. kj\u00f8nn, rase, hudfarge eller spr\u00e5k.\n\n### 7.2.3 FN-konvensjoner om menneskerettigheter \u2013 s\u00e6rlig om SP og barnekonvensjonen\n\n*FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter* (SP)7 inneholder langt p\u00e5 vei et tilsvarende sett med rettigheter som EMK. For alle praktiske form\u00e5l vil det som er sagt om betydningen av EMK-rettigheter ovenfor, gjelde tilsvarende for SP. Det er f.eks. ikke grunn til \u00e5 tro at SP artikkel 14 om rettferdig rettergang stiller s\u00e6rskilte krav til saksbehandlingen i forvaltningen utover det EMK artikkel 6 gj\u00f8r, slik denne bestemmelsen er tolket i praksis.8\n\n*Barnekonvensjonen9* gir rettigheter til enhver person under 18 \u00e5r og kan f\u00e5 direkte betydning for saksbehandlingen i saker som gjelder barn (barnekonvensjonen artikkel 1 og 3). Det f\u00f8lger av artikkel 3 nr. 1 at offentlige myndigheter \u00abved alle handlinger som ber\u00f8rer barn\u00bb skal legge til grunn \u00abbarnets beste\u00bb som \u00abet grunnleggende hensyn\u00bb. Dette inneb\u00e6rer at forvaltningen m\u00e5 tas hensyn til barnets beste b\u00e5de under saksbehandlingen og i den konkrete avgj\u00f8relsen som treffes. Konvensjonens artikkel 12 presiserer dette kravet ytterligere og stiller mer presise krav til saksbehandlingen (her gjengitt i norsk oversettelse):\n\n - \u00ab1. Partene skal garantere et barn som er i stand til \u00e5 danne seg egne synspunkter, retten til fritt \u00e5 gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedr\u00f8rer barnet, og tillegge barnets synspunkter beh\u00f8rig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.\n\n - 2\\. For dette form\u00e5l skal barnet s\u00e6rlig gis anledning til \u00e5 bli h\u00f8rt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som ang\u00e5r barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, p\u00e5 en m\u00e5te som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.\u00bb\n\nBarnekonvensjonen stiller alts\u00e5 krav til barnets muligheter for \u00e5 bli h\u00f8rt og bidra under saksutredning, i den grad det er i stand til \u00e5 danne seg egne synspunkter. Dessuten skiller barnekonvensjonen seg fra EMK, SP og andre menneskerettskonvensjoner i den forstand at forpliktelsene er formulert nettopp som plikter for staten, og ikke som rettigheter for individet. Staten f\u00e5r dermed et s\u00e6rlig ansvar for etterlevelse av konvensjonsforpliktelsene.\n\n### 7.2.4 EU-pakten om grunnleggende rettigheter\n\nEU har i sin *pakt om grunnleggende rettigheter* nedfelt det som regnes som EUs anerkjente menneskerettigheter.10 Flere av bestemmelsene i EU-pakten korresponderer med rettighetene i EMK og SP, som f.eks. artikkel 47 om \u00abadgang til effektive retsmidler og en upartisk domstol\u00bb. Fordi EU-pakten ikke innlemmet i E\u00d8S-avtalen, anses den ikke som folkerettslig bindende for Norge, men ettersom paktens innhold i all hovedsak anses som kodifisering av et vern som eksisterte f\u00f8r E\u00d8S-avtalens opprettelse,11 er den neppe helt irrelevant. EFTA-domstolens praktisering av homogenitetsprinsippet tyder i alle fall p\u00e5 at pakten ikke vil v\u00e6re uten relevans overhodet.12\n\nAv s\u00e6rlig interesse i EU-pakten er artikkel 41, som gir \u00abret til god forvaltning\u00bb. Dette inneb\u00e6rer etter bestemmelsen bl.a. at enhver \u00abhar ret til at f\u00e5 sin sag behandlet uvildigt, retf\u00e6rdigt og inden for en rimelig frist af Unionens institutioner, organer, kontorer og agenturer\u00bb. Denne retten omfatter s\u00e6rlig en rett til \u00e5 bli h\u00f8rt og til dokumentinnsyn, og en plikt for forvaltningen til \u00e5 begrunne sine avgj\u00f8relser. Bestemmelsen retter seg etter ordlyden mot EUs egne interne forvaltningsapparat og ikke til medlemsstatene, men EU-domstolen har lagt til grunn at den er et uttrykk for en alminnelig rettsgrunnsetning som binder medlemsstatenes forvaltningsorganer ved behandlingen av EU-saker.13 I EU-rettslig sammenheng kan derfor retten til god forvaltning regnes som en menneskerettighet.\n\n## 7.3 E\u00d8S-rettens betydning for norsk forvaltningsrett\n\n### 7.3.1 Innledning\n\nGjennom E\u00d8S-avtalen er staten underlagt en rekke internasjonale forpliktelser som, i st\u00f8rre grad enn det som gjelder for menneskerettighetene, retter seg mot og f\u00e5r direkte betydning for forvaltningens virksomhet.\n\nDe overordnete E\u00d8S-rettslige forpliktelsene har sitt grunnlag i E\u00d8S-avtalens hoveddel, som er inkorporert i norsk rett ved E\u00d8S-loven 27. november 1992 nr. 109 \u00a7 1. Sammen med en rekke uskrevne prinsipper som betraktes som en del av E\u00d8S-avtalen,14 utgj\u00f8r E\u00d8S-traktatene den s\u00e5kalte \u00abprim\u00e6rretten\u00bb i E\u00d8S. Prim\u00e6rretten kan sies \u00e5 angi de generelle og overordnete krav som stilles til medlemsstatenes lovgivning og saksbehandling i forvaltningsapparatet.\n\nEU-domstolen har ogs\u00e5 utviklet uskrevne prinsipper som stiller krav til saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Som hovedregel kan man trolig \u00abg\u00e5 ut fra at E\u00d8S-avtalen inneb\u00e6rer at de krav til nasjonal forvaltningsrett som EU-domstolen har utviklet i EU-rettslig sammenheng, gjelder tilsvarende\u00bb i E\u00d8S-retten.15 Det er p\u00e5 denne bakgrunn at EU-retten langt p\u00e5 vei likestilles med E\u00d8S-retten i redegj\u00f8relsen nedenfor.\n\nI tillegg til prim\u00e6rretten er det innlemmet en rekke forordninger og direktiver i E\u00d8S-avtalen som stiller eksplisitte, undertiden avvikende, krav til innholdet i norsk rett. Sekund\u00e6rretten inneholder regler p\u00e5 store og viktige samfunnsomr\u00e5der, f.eks. om konkurranserett og anbudsrett. Som f\u00f8lge av sekund\u00e6rrettens omfang og karakter av \u00abs\u00e6rlovgivning\u00bb vil det f\u00f8re for langt \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 innholdet i konkrete forordninger og direktiver. I den grad sekund\u00e6rretten stiller s\u00e6rlige krav som har betydning for tolkningen og anvendelsen av forvaltningsrettslige saksbehandlingsregler eller for utformingen av en ny forvaltningslov, vil det bli behandlet under de relevante punktene i utredningen for \u00f8vrig. Et eksempel p\u00e5 dette er EUs personvernforordning (forordning (EU)2016/79), som er gjennomf\u00f8rt i personopplysningsloven 15. juni 2018 nr. 38 \u00a7 1. Forordningen behandles i kapittel 19 om taushetsplikt og informasjonsdeling.\n\n### 7.3.2 E\u00d8S-rettslige grunnprinsipper og krav til saksbehandlingen\n\nDet E\u00d8S-rettslige utgangspunktet er at medlemsstatene har prosessuell og organisatorisk autonomi.16 I det ligger at det er opp til statene selv \u00e5 bestemme formen og midlene for gjennomf\u00f8ring av sine E\u00d8S-forpliktelser. Dette er bl.a. lagt til grunn av EFTA-domstolen, som har uttalt at \u00abE\u00d8S-avtalen i utgangspunktet ikke inneholder spesielle bestemmelser for den forvaltningsmessige saksbehandlingen i E\u00d8S-statenes interne rettsordener\u00bb.17\n\nUtgangspunktet om statenes autonomi blir modifisert av enkelte overordnete og generelle EU-/E\u00d8S-rettslige krav og prinsipper. Disse kravene og prinsippene kan sette mer eller mindre konkrete grenser for statens frihet til \u00e5 gi regler om saksbehandlingen i forvaltningen.\n\nFor det f\u00f8rste gjelder det et generelt *forbud mot nasjonalitetsbasert diskriminering*. Forbudet er nedfelt i E\u00d8S-avtalen artikkel 4 og inneb\u00e6rer en forpliktelse til \u00e5 behandle E\u00d8S-utlendinger og norske statsborgere likt. Dette f\u00f8lger av E\u00d8S-avtalens hovedform\u00e5l om \u00e5 sikre fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital (\u00abde fire friheter\u00bb). E\u00d8S-avtalen artikkel 4 og forbudet mot diskriminering betyr at staten ikke kan behandle norske statsborgere og E\u00d8S-utlendinger ulikt med mindre det foreligger et s\u00e6rlig grunnlag for det. Forbudet rammer b\u00e5de direkte og indirekte diskriminering og gjelder uavhengig av om diskrimineringen er av rettslig eller faktisk karakter.18 For forvaltningen medf\u00f8rer dette at saksbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re lik for norske statsborgere og andre E\u00d8S-borgere.\n\nN\u00e6rt knyttet til ikke-diskrimineringsforbudet er prinsippene om *ekvivalens og effektivitet*.19 Prinsippene har grunnlag i EU-domstolens praksis,20 og kan sies \u00e5 stille to konkrete krav til saksbehandlingen: For det f\u00f8rste et krav om at saksbehandlingsreglene i E\u00d8S-saker ikke skal v\u00e6re mindre gunstige for sakens parter enn reglene som gjelder for sammenlignbare situasjoner etter nasjonal rett. For det annet m\u00e5 saksbehandlingsreglene v\u00e6re utformet slik at det ikke er uforholdsmessig vanskelig \u00e5 ut\u00f8ve rettigheter som springer ut av eller beskyttes av E\u00d8S-avtalen. Ekvivalens- og effektivitetsprinsippene er dessuten generelle i den forstand at de gjelder hva enten den som p\u00e5beroper seg rettighetene og prinsippene, er norsk borger, borger i en annen E\u00d8S-stat eller kommer utenfra E\u00d8S-omr\u00e5det. Hensynet bak disse prinsippene er \u00e5 sikre nettopp en effektiv og ekvivalent E\u00d8S-rettslig praksis i den nasjonale retten.\n\nEt siste grunnleggende E\u00d8S-rettslig prinsipp som modifiserer utgangspunktet om staters prosessuelle og organisatoriske autonomi, er *lojalitetsprinsippet*.21 Prinsippet er nedfelt i E\u00d8S-avtalen artikkel 3 og inneb\u00e6rer en plikt for medlemsstatene til \u00e5 treffe \u00aballe generelle eller s\u00e6rlige tiltak\u00bb som er egnet til \u00e5 oppfylle deres E\u00d8S-rettslige forpliktelser. Etter praksis er det likevel klart at prinsippet ikke gir EU-/E\u00d8S-organer noen fullmakt til \u00e5 detaljstyre hvordan saksbehandlingen i nasjonal forvaltning skal foreg\u00e5. Derimot er lojalitetsprinsippet ansett som et generelt uttrykk for de kravene som allerede er nevnt ovenfor \u2013 prinsippene om ekvivalens og effektivitet og forbudet mot diskriminering. Det sentrale hensynet bak lojalitetsprinsippet er da ogs\u00e5 at statene ikke m\u00e5 gj\u00f8re det uforholdsmessig vanskelig for private \u00e5 hevde sine EU-/E\u00d8S-baserte rettigheter.\n\nVed siden av disse generelle kravene til saksbehandlingen i medlemsstatene gjelder ogs\u00e5 visse materielle forpliktelser som kan stille krav til innholdet i generelle regler (lover og forskrifter) og individuelle avgj\u00f8relser truffet av forvaltningen (enkeltvedtak eller andre avgj\u00f8relser). For det f\u00f8rste gjelder det et generelt krav om proporsjonalitet i E\u00d8S-retten. For det annet gjelder det en generell rett til \u00e5 ta til gjenm\u00e6le (\u00abforsvar\u00bb) og til effektiv rettsbeskyttelse. For det tredje gjelder det et krav om at staten skal ut\u00f8ve en s\u00e5kalt gjensidig anerkjennelse og gjensidig tillit til at andre medlemsstater overholder EU-/E\u00d8S-rettslige krav.22\n\n### 7.3.3 Generelle krav til forvaltningens behandling av E\u00d8S-saker\n\nI tillegg til de generelle forpliktelsene som f\u00f8lger av E\u00d8S-avtalen og uskrevne prinsipper, har EU- og EFTA-domstolen utviklet mer konkrete krav til saksbehandlingen i alle saker hvor forvaltningen anvender EU-/E\u00d8S-rettslige regler.23 I all hovedsak dreier det seg om krav som konkretiserer de mer overordnete prinsippene som er behandlet i forrige punkt. I tillegg har \u00e9n bestemt rettsakt i sekund\u00e6rretten s\u00e6rlig betydning for forvaltningens informasjonsbehandling, nemlig personvernforordningen, n\u00e6rmere omtalt i punkt 19.3.2.\n\nDisse kravene svarer i st\u00f8rre eller mindre grad til mange av forvaltningslovens regler for behandlingen av saker om enkeltvedtak. For det f\u00f8rste gjelder det etter EU/E\u00d8S-retten et krav om kontradiksjon, som igjen har v\u00e6rt brukt til \u00e5 utlede mer presise krav om bl.a. forh\u00e5ndsvarsling og uttalerett. Kravet om kontradiksjon er i litteratur og praksis fremholdt som et grunnleggende element i forvaltningens saksbehandling, om enn undertiden som en del av en mer generell rett til forsvar.\n\nI domstolspraksis er det ogs\u00e5 oppstilt andre spesifikke krav, slik som en plikt til \u00e5 utrede saken tilstrekkelig, plikt til \u00e5 behandle saken uten ugrunnet opphold, plikt til \u00e5 veilede parter og begrunne avgj\u00f8relser. Dessuten er det i praksis og flere steder i sekund\u00e6rretten oppstilt strenge habilitets- og uavhengighetskrav for organer eller andre juridiske personer med avgj\u00f8relseskompetanse i E\u00d8S-saker.\n\nSom utgangspunkt synes gjeldende forvaltningslov \u00e5 oppfylle E\u00d8S-rettslige krav til saksbehandlingen. Det kan likevel p\u00e5pekes at E\u00d8S-kravene i visse situasjoner dels kan rekker lenger og dels kortere enn reglene i forvaltningsloven.\n\nAt E\u00d8S-reglene rekker kortere, skyldes b\u00e5de at de i motsetning til forvaltningsloven bare gjelder i saker om EU-/E\u00d8S-rett, og at de vanligvis ikke stiller strengere krav til saksbehandlingen enn det de tilsvarende reglene i forvaltningsloven gj\u00f8r.\n\nP\u00e5 den annen side kan de E\u00d8S-rettslige saksbehandlingsreglene i enkelte tilfeller rekke lenger. Det skyldes for det f\u00f8rste at det i EU-/E\u00d8S-retten ikke skiller mellom saker om enkeltvedtak og andre saker, slik at reglenes virkeomr\u00e5de ikke begrenses av avgj\u00f8relsens art. Tvert imot er det lagt til grunn i praksis at kravene som utgangspunkt gjelder i alle saker hvor det treffes en avgj\u00f8relse som avslutter en sak, s\u00e5 lenge saken gjelder anvendelse av EU-/E\u00d8S-rettslige regler.24 For det annet kan ikke EU-/E\u00d8S-rettens krav til saksbehandlingen fravikes i s\u00e6rlovgivningen. For det tredje kan det ikke utelukkes at de EU-/E\u00d8S-rettslige kravene og prinsippene, som er dynamiske i sin natur, i konkrete tilfeller vil kunne rekke lenger enn forvaltningslovens regler som f\u00f8lge av ulikhetene i den rettslige argumentasjonsformen mellom norsk og europeisk rett. For \u00f8vrig er det i litteraturen hevdet at det simpelthen er uklart hvor langt saksbehandlingsreglene i EU-/E\u00d8S-retten rekker. Derfor er det vanskelig \u00e5 si noe mer konkret og utt\u00f8mmende om deres rekkevidde.\n\n### 7.3.4 Oppsummering. Situasjonen i praksis\n\nSelv om det kan hevdes at E\u00d8S-retten stiller mange og til dels omfattende krav til den nasjonale forvaltningsretten, har dette antakelig sjelden noen nevneverdig praktisk betydning i dag for saksbehandlingen i forvaltningen.25 Det skyldes at norsk forvaltningsrett oppfyller de minimumskrav som f\u00f8lger av EU-/E\u00d8S-retten. Det betyr derimot ikke at E\u00d8S-retten er helt uten betydning for forvaltningsretten. Som nevnt ovenfor kan det forekomme at E\u00d8S-rettens krav til saksbehandlingen g\u00e5r lenger enn forvaltningslovens. I disse tilfellene vil E\u00d8S-retten supplere norsk alminnelig forvaltningsrett.\n\n## 7.4 Andre internasjonale forpliktelser og f\u00f8ringer\n\n### 7.4.1 Innledning\n\nSelv om E\u00d8S-retten og til dels ogs\u00e5 menneskerettighetene spiller den viktigste rollen for forvaltningens alminnelige virksomhet, er det ogs\u00e5 andre internasjonale instrumenter som har betydning for forvaltningens virksomhet. I det videre vil *utvalget* gi en oversikt over noen av de mest sentrale av dem. Oversikten omfatter b\u00e5de folkerettslig bindende instrumenter (konvensjoner og traktater) og instrumenter som ikke er folkerettslig bindende (s\u00e6rlig rekommandasjoner).\n\nSiden konvensjoner er et resultat av internasjonale forhandlinger og gjerne skal gjelde for land med ulike rettssystemer og ulikheter i rettslig bakgrunn og faktiske samfunnsforhold, kan det iblant v\u00e6re usikkert hvilket innhold en konvensjonsbestemmelse har. Derfor kan det v\u00e6re usikkert hvor klare f\u00f8ringer en konvensjon gir for l\u00f8sningen av et sp\u00f8rsm\u00e5l som melder seg under forberedelsen av nasjonal lovgivning.\n\nDet kan ogs\u00e5 ligge noen f\u00f8ringer i beslutninger som konvensjonsorganer treffer, selv om konvensjonen ikke gir dem myndighet til \u00e5 treffe folkerettslig bindende avgj\u00f8relser. B\u00e5de partsm\u00f8ter og h\u00e5ndhevingsorganer som en konvensjon etablerer, kan avgi uttalelser om forst\u00e5elsen og gjennomf\u00f8ringen av konvensjonen. S\u00e6rskilte h\u00e5ndhevingsorganer kan imidlertid prim\u00e6rt v\u00e6re opptatt av den aktuelle konvensjonens form\u00e5l og i mindre grad av kryssende mothensyn. For \u00e5 fremme internasjonalt samarbeid om de m\u00e5l som konvensjonen har, kan det i en del tilfeller likevel v\u00e6re grunn til \u00e5 f\u00f8lge f\u00f8ringer som fremkommer p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n### 7.4.2 Europar\u00e5dets charter om lokalt selvstyre\n\nEuropar\u00e5dets charter om lokalt selvstyre26 p\u00e5legger medlemsstatene en plikt til \u00e5 anerkjenne \u00abprinsippet om lokalt selvstyre\u00bb. Det f\u00f8lger av charterets artikkel 2 at statene skal gj\u00f8re dette \u00abin domestic legislation and where practicable in the constitution\u00bb. Artikkel 4 nr. 1 fastsl\u00e5r videre at de lokale myndigheters grunnleggende kompetanse og ansvar skal fastsettes i lov, mens artikkel 8 bestemmer at statens styring av eller inngrep i de lokale myndigheter, bare kan skje med hjemmel i lov.\n\nSentral er dessuten charterets artikkel 8 nr. 2 og 3, som setter grenser for statens kontroll med kommuners og fylkeskommuners virksomhet. Det f\u00f8lger av artikkel 8 nr. 2 at administrativ kontroll (\u00absupervision\u00bb) med lokale myndigheters virksomhet normalt skal ha som eneste form\u00e5l \u00e5 sikre etterlevelse av loven og grunnlovfestede prinsipper (\u00abshall normally aim only at ensuring compliance with the law and with constitutional principles\u00bb). Utgangspunktet er alts\u00e5 en legalitetskontroll. Unntak fra dette kan gjelde i saker hvor beslutningsmyndighet er delegert fra stat til kommune (artikkel 8 nr. 2 annet punktum). I tillegg er det i artikkel 8 nr. 3 bestemt at statlig kontroll m\u00e5 ut\u00f8ves slik at inngrepet \u00abst\u00e5r i forhold til de interesser den skal ivareta\u00bb \u2013 alts\u00e5 gjelder det et krav om forholdsmessighet ved statlig kontroll av kommunale vedtak.\n\n### 7.4.3 Rekommandasjoner fra Europar\u00e5dets ministerkomit\u00e9\n\nInternasjonale f\u00f8ringer kan ogs\u00e5 f\u00f8lge av rekommandasjoner fra Europar\u00e5dets ministerkomit\u00e9. Komiteen er Europar\u00e5dets h\u00f8yeste politiske beslutningsorgan og er sammensatt av utenriksministere fra alle medlemsstatene. Ministerkomiteen har med grunnlag i artikkel 15 bokstav b i Europar\u00e5dets statutter kompetanse til \u00e5 treffe avgj\u00f8relser i form av rekommandasjoner om hvordan medlemsstatene b\u00f8r forholde seg til Europar\u00e5dets \u00f8vrige regelverk.\n\nDet er vedtatt flere rekommandasjoner som retter seg mot forvaltningsvirksomheten i medlemsstatene. Et tidlig eksempel er rekommandasjon (77) 31 om beskyttelse av individet med hensyn til vedtak fra administrative myndigheter, som stiller krav til saksbehandlingen ved \u00e5 sikre grunnleggende kontradiktoriske rettigheter. Et annet eksempel er rekommandasjon (80) 2 om administrative myndigheters skj\u00f8nnsut\u00f8ving, som stiller visse grunnleggende krav til saklighet, forholdsmessighet, likhet og rimelig saksbehandlingstid.\n\nI rekommandasjonen *R(2000)10 on codes of conduct for public officials* er det konkrete f\u00f8ringer for hvordan offentlig ansatte skal opptre i sitt virke som tjenestepersoner. Rekommandasjonen gjelder ikke for folkevalgte representanter eller regjeringsmedlemmer. Den har blant annet bestemmelser om lojalitet og politisk n\u00f8ytralitet, upartiskhet, inhabilitet og misbruk av offentlig stilling. Rekommandasjonen kan ses som uttrykk for sentrale forvaltningsetiske normer.\n\nRekommandasjonene p\u00e5 forvaltningsomr\u00e5det ble i 2007 et stykke p\u00e5 vei konsumert av en generell rekommandasjon om god forvaltning, se *Recommendation CM/Rec(2007)7 on good administration*.27 Den sammenfatter i 23 artikler Europar\u00e5dets prinsipper for god forvaltning i medlemsstatene. Rekommandasjonen gjelder ogs\u00e5 private som ut\u00f8ver offentlig myndighet (artikkel 1). Som prinsipper for god forvaltning (artikkel 2 til 10) stiller den opp prinsipper om legalitet, likebehandling, upartiskhet, forholdsmessighet og rettssikkerhet (\u00ablegal certainty\u00bb), videre om behandlingstid, deltakelse (\u00abparticipation\u00bb), respekt for privatlivet og gjennomsiktighet (\u00abtransparency\u00bb). Rekommandasjonen inneholder videre regler for forvaltningsavgj\u00f8relser (artikkel 11 til 21) om bl.a. privatpersoners rett til \u00e5 f\u00e5 behandlet anmodninger innen rimelig tid, rett til \u00e5 bli h\u00f8rt, vern mot urimelige gebyrer for forvaltningssaker og om klart spr\u00e5k i og begrunnelse for forvaltningsvedtak. Endelig har rekommandasjonen bestemmelser om rettsmidler mot forvaltningsvedtak (klage og domstolspr\u00f8ving) og om erstatning for urettmessige vedtak (artikkel 22 og 23).\n\nSom det ligger i navnet, dreier det seg formelt om ikke-bindende anbefalinger (\u00abrekommandasjoner\u00bb). Vanligvis er det et bevisst valg n\u00e5r et internasjonalt instrument blir vedtatt som en rekommandasjon og ikke som en folkerettslig bindende konvensjon. Det skyldes ofte at ber\u00f8rte stater har \u00f8nsket \u00e5 bevare en mulighet til \u00e5 innta et annet standpunkt i noen sp\u00f8rsm\u00e5l enn rekommandasjonen gir uttrykk for. Men selv om rekommandasjonene formelt ikke er bindende, b\u00f8r de tas i betraktning n\u00e5r ny lovgivning skal utformes. Det er ofte naturlig \u00e5 se rekommandasjonene som en internasjonal konsensus om hva som er \u00abbeste praksis\u00bb. Selv om den enkelte stat har frihet til \u00e5 velge om og hvordan en rekommandasjon b\u00f8r f\u00f8lges opp nasjonalt, taler derfor mye for at den bare b\u00f8r fravikes n\u00e5r det er gode grunner til det.\n\n### 7.4.4 Internasjonalt anti-korrupsjonsarbeid \u2013 FN-konvensjonen mot korrupsjon m.m.\n\nDet internasjonale arbeidet mot korrupsjon har en \u00e5penbar relevans for offentlig forvaltning. B\u00e5de i FN, Europar\u00e5det og OECD er det vedtatt konvensjoner om dette som Norge har undertegnet og ratifisert.\n\nS\u00e6rlig sentral for statens forvaltningsvirksomhet er FNs konvensjon mot korrupsjon fra 2003.28 FN-konvensjonen artikkel 5, 7 og 8 legger direkte f\u00f8ringer p\u00e5 medlemsstatenes offentlige forvaltning. Artikkel 5 nr. 1 stiller som overordnet krav at medlemsstatene skal \u00abdevelop and implement or maintain effective, coordinated anti-corruption policies that promote the participation of society and reflect the principles of the rule of law, proper management of public affairs and public property, integrity, transparency and accountability\u00bb. Etter artikkel 5 nr. 2 inneb\u00e6rer dette blant annet at staten skal \u00abpromote effective practices aimed at the prevention of corruption\u00bb. Artikkel 7 nr. 4 krever at statene, for de nevnte form\u00e5lene, skal \u00abendeavour to adopt, maintain and strengthen systems that promote transparency and prevent conflicts of interest\u00bb. Endelig inneholder artikkel 8 s\u00e5kalte \u00abcodes of conduct for public officials\u00bb, som b\u00e5de stiller krav til statens rekruttering og behandling av tjenestepersoner og til retningslinjer som offentlig tjenestepersoner skal arbeide etter. Artikkel 8 legger s\u00e5ledes f\u00f8ringer for innholdet i statenes etiske retningslinjer for ansatte i offentlig forvaltning.\n\nGjennom europar\u00e5dssamarbeidet har Norge sluttet seg til to konvensjoner for \u00e5 motarbeide korrupsjon: Europar\u00e5dets strafferettslige konvensjon om korrupsjon og Europar\u00e5dets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon.29 Som ledd i effektivisering av etterlevelsen av disse er det ogs\u00e5 opprettet et eget tilsyns-/overv\u00e5kningsorgan, kalt Group of States against Corruption (GRECO). GRECO overv\u00e5ker medlemsstatenes overholdelse av konvensjonsforpliktelser. I den egenskap utarbeider og vedtar GRECO evalueringsrapporter som kan resultere i rekommandasjoner med anbefalinger til konkrete handlinger eller observasjoner, som statene anbefales \u00e5 ta i betraktning.\n\nEt lignende arbeid mot korrupsjon drives ogs\u00e5 av OECD med grunnlag i OECDs konvensjon om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn.30 OECDs overv\u00e5kningsorgan, som ogs\u00e5 utarbeider evalueringsrapporter, er OECDs Working Group on Bribery in International Business Transactions (konvensjonens artikkel 12).\n\nTil forskjell fra FN-konvensjonen har europar\u00e5dskonvensjonene og OECD-konvensjonen f\u00e5 uttrykkelige forpliktelser som gjelder forvaltningen. I stedet legger konvensjonene f\u00f8ringer p\u00e5 innholdet i medlemstatenes lovgivning om korrupsjon, s\u00e6rlig ved \u00e5 stille krav om straff og administrative sanksjoner. Hvordan organer for stat og kommune opptrer, har imidlertid stor betydning for etterlevelsen av det generelle form\u00e5let bak disse konvensjonene, siden staten har forpliktet seg til \u00e5 bekjempe og forebygge all form for korrupsjon.\n\nDet ligger derfor i alle de nevnte konvensjonene mot korrupsjon en rekke f\u00f8ringer for og til dels henvisninger til forvaltningsrettslige regler om \u00e5penhet (innsyn mv.) og inhabilitet og til forvaltningsetiske normer. Dette vil igjen kunne ha betydning for hvilke regler som b\u00f8r gjelde for saksbehandlingen. De mer konkrete utslagene av dette vil bli behandlet andre steder i utredningen.\n\n### 7.4.5 Urfolkskonvensjonen\n\nILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (urfolkskonvensjonen)31 p\u00e5legger staten og forvaltningen \u00e5 respektere og sikre urfolks rettigheter til grunn og andre naturressurser. Konvensjonen gir urfolk en rekke rettigheter knyttet til bl.a. landomr\u00e5der, sysselsetting og arbeidsvilk\u00e5r, trygd og helse, utdanning og kommunikasjon m.m.\n\nSt\u00f8rst betydning for forvaltningens virksomhet har antakelig de alminnelige bestemmelsene i artikkel 6 og 7, som gir urfolk rett til konsultasjon og deltakelse i alle sp\u00f8rsm\u00e5l som ber\u00f8rer vedkommende urfolks interesser. Dette vil kunne ha betydning for bl.a. forvaltningens utredningsplikt, varslingsplikt og fremleggingsplikt. Det f\u00f8lger av ILOs praksis at denne konsultasjons- og deltakingsretten gjelder i hele urfolkets tradisjonelle omr\u00e5de.32 Dessuten vil reglene om konsultasjon og deltaking kunne gjelde utenfor de tradisjonelle omr\u00e5dene, dersom tiltakene likevel kan ha virkninger for bruken av disse.33\n\nEttersom artikkel 6 og 7 stiller krav i alle sp\u00f8rsm\u00e5l som ber\u00f8rer vedkommende urfolks interesser, m\u00e5 alle tiltak som kan f\u00e5 direkte betydning for en urfolksgruppe, tilfredsstille de prosessuelle kravene etter konvensjonen. Det gjelder b\u00e5de lovgivningstiltak, generelle reguleringstiltak eller enkeltst\u00e5ende avgj\u00f8relser,34 men ikke tiltak som m\u00e5 antas \u00e5 p\u00e5virke hele samfunnet p\u00e5 lik linje, f.eks. generelle lovendringer som gjelder for hele befolkningen.\n\nI tillegg til de rent prosessuelle rettighetene er det i konvensjonen nedfelt mer generelle systemkrav. Etter artikkel 31 skal det settes i verk informasjonstiltak i alle sektorer av nasjonalsamfunnet for \u00e5 fjerne eventuelle fordommer overfor vedkommende urfolk. Statens ansvarlige myndighet skal etter artikkel 33 nr. 1 sikre at det finnes offentlige organer eller andre hensiktsmessige ordninger for forvaltning av programmer som ber\u00f8rer urfolk, og sikre at de har n\u00f8dvendige virkemidler til \u00e5 utf\u00f8re de oppgaver de er p\u00e5lagt, p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Slike programmer skal omfatte planlegging, samordning, gjennomf\u00f8ring og vurdering av de tiltak konvensjonen fastsetter, i samarbeid med vedkommende folk og forslag overfor ansvarlig myndighet om lovgivning eller andre tiltak for overv\u00e5king av gjennomf\u00f8ringen av de tiltak som treffes, i samarbeid med vedkommende folk (artikkel 33 nr. 2).\n\n### 7.4.6 \u00c5rhuskonvensjonen 1998 om tilgang til milj\u00f8informasjon mv.\n\n\u00c5rhuskonvensjonen 25. juni 199835 har som form\u00e5l \u00e5 sikre allmennheten en rett til informasjon om milj\u00f8et, rett til deltakelse i offentlige beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolspr\u00f8ving p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det.\n\n\u00c5rhuskonvensjonen fastsl\u00e5r en rett for enhver til \u00e5 ha tilgang til milj\u00f8informasjon, mulighet for \u00e5 delta i beslutningsprosesser og adgang til \u00e5 f\u00e5 overpr\u00f8vd avgj\u00f8relser i saker av betydning for milj\u00f8et (artikkel 3 nr. 9). Dette skal om n\u00f8dvendig sikres ved lovgivningstiltak (artikkel 3 nr. 1). Retten til tilgang til milj\u00f8informasjon er presisert i artikkel 4 og bygd ut med en plikt til \u00e5 samle inn og spre milj\u00f8informasjon (artikkel 5). Disse reglene gjelder b\u00e5de i og uavhengig av bestemte forvaltningssaker.\n\nVed omfattende tiltak som er oppregnet i vedlegg I til konvensjonen skal det legges til rette for at allmennheten kan delta i beslutningsprosessen (artikkel 6). Det gjelder ogs\u00e5 for andre tiltak som kan ha vesentlige milj\u00f8virkninger s\u00e5 langt den enkelte konvensjonsstaten bestemmer det. Retten til deltakelse inneb\u00e6rer at de ber\u00f8rte skal varsles tidlig i beslutningsprosessen, og det er n\u00e6rmere regler som skal sikre dem tid og informasjon til at p\u00e5virkningsmuligheten kan bli reell (artikkel 6 nr. 2\u20137). N\u00e5r vedtaket er truffet, skal allmennheten bli informert umiddelbart og ha tilgang til begrunnelsen for vedtaket (artikkel 6 nr. 9). Lignende regler gjelder for allmennhetens medvirkning ved utarbeiding av forskrifter (artikkel 8).\n\nKonvensjonen har ogs\u00e5 bestemmelser om rett til \u00e5 f\u00e5 overpr\u00f8vd avgj\u00f8relser som nekter tilgang til milj\u00f8informasjon eller griper inn i retten til medvirkning i beslutningsprosesser (artikkel 9 nr. 1 og 2). Den sikrer ogs\u00e5 en rett til \u00e5 angripe eller f\u00e5 overpr\u00f8vd avgj\u00f8relser, handlinger og unnlatelser som er i strid med nasjonal lovgivning til beskyttelse av milj\u00f8et (artikkel 9 nr. 3). Overpr\u00f8vingen kan skje administrativt eller ved domstolene, men overpr\u00f8ving som gjelder retten til milj\u00f8informasjon eller deltakelse i beslutningsprosesser, m\u00e5 skje ved domstolene eller et annet uavhengig og upartisk organ som er opprettet ved lov. Generelt gjelder at overpr\u00f8vingen skal v\u00e6re tilstrekkelig rask til \u00e5 v\u00e6re effektiv, og ikke urimelig dyr.\n\n\u00c5rhuskonvensjonen er i f\u00f8rste rekke gjennomf\u00f8rt i norsk rett ved milj\u00f8informasjonsloven 9. mai 2003 nr. 31. Milj\u00f8informasjonsloven inneholder bestemmelser om plikt til \u00e5 ha kunnskap om milj\u00f8forhold (kapittel 2), rett til milj\u00f8informasjon hos offentlige organer (kapittel 3) og rett til deltakelse i beslutningsprosesser av betydning for milj\u00f8et (kapittel 5). Forpliktelsene etter \u00c5rhuskonvensjonen m\u00e5 ogs\u00e5 ivaretas gjennom den alminnelige enkeltsaksbehandlingen n\u00e5r saken har betydning for milj\u00f8et. Konvensjonen kan i slike tilfeller stille krav til forvaltningsorganets utredningsarbeid f\u00f8r vedtaket blir truffet.\n\n## 7.5 Oppsummering. Betydningen for utvalgets arbeid og ny forvaltningslov\n\nSelv om *utvalget* ikke har tatt sikte p\u00e5 redegj\u00f8re utt\u00f8mmende for de internasjonale forpliktelser og f\u00f8ringer som p\u00e5ligger staten, viser gjennomg\u00e5elsen at staten er underlagt en rekke forpliktelser som direkte eller indirekte kan ha betydning for forvaltningens virksomhet. Dette m\u00e5 det tas hensyn til ved utformingen av en ny forvaltningslov.\n\nHvilke konkrete utslag dette b\u00f8r f\u00e5, er mer uklart. *Utvalget* er av den oppfatning at reglene i dagens forvaltningslov i all hovedsak ligger godt innenfor rammene av internasjonale forpliktelser. Det samme gjelder etter *utvalgets* syn ogs\u00e5 for endringene som er foresl\u00e5tt i utkastet til ny lov. Det henger sammen med at norsk forvaltningsrett bygger p\u00e5 et knippe grunnleggende prinsipper som harmonerer godt med form\u00e5lene bak de aktuelle konvensjonene og andre f\u00f8ringer.\n\nFor utredningen og *utvalgets* arbeid betyr dette at de internasjonale forpliktelsene ikke vil bli l\u00f8ftet frem s\u00e6rskilt p\u00e5 alle omr\u00e5der hvor de i teorien kan tenkes \u00e5 f\u00e5 rettslig eller faktisk betydning. Der de internasjonale forpliktelsene i seg selv kan ha tungtveiende betydning for *utvalgets* standpunkter eller forslag, vil det bli gjort rede for det under relevante punkter. Det gjelder ogs\u00e5 for internasjonale instrumenter som ikke er n\u00e6rmere omtalt i dette kapitlet, som EUs personvernforordning (jf. kapittel 19 om taushetsplikt og informasjonsdeling) og den nordiske spr\u00e5kkonvensjonen (jf. punkt 12.4 om forvaltningsspr\u00e5ket).\n\n## Fotnoter\n\nFylkeskommuner og kommuner regnes i folkeretten som en del av staten.\n\nConvention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms, 4. november 1950 \u2013 heretter standardmessig vist til som EMK.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fafbd21-2d33-4132-a56b-8949a5f6c67b"} {"url": "http://leftturnresearch.com/hard-core-sex-r%C3%B6itvold-jenter-naken-erotiske-kl%C3%A6r-blow-job-pictures", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:33:54Z", "text": "Det tilbyr en proaktiv dating omr\u00e5debrukere \u00e5 bruke fullt men her er rikelig med meg \u00e5 glemme mennene og garanti for dating som de andre nyte st\u00f8rst grad. Av vakre modellen til henne, som n\u00e5r behovet for \u00e5 ta en chat forum. Liste vi stilte dem dette er det er genetisk pr\u00f8ve \u00e5 holde det.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3632df74-3f6e-41bb-98ee-5b26b0b45866"} {"url": "https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/75244-klippfisk-videre-bearbaiding/&tab=comments", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:45:17Z", "text": "# klippfisk-videre bearbaiding \nPosted April 28 \n\nHei,\n\nhar lagert klippfisk andre gang. Alt greit...\n\nMen n\u00e5 har jeg cca 12stk som er ferdig t\u00f8rket og ligger i en kar i kjelleren...Kjerring maser at det lukter osv.\n\nP\u00e5 hvilken m\u00e5te er det best \u00e5 bearbeide kllipfisken videre? Har tenkt \u00e5 lagre den i kj\u00f8leskapet\u00a0men hele fisken er litt upraktisk...\n\nKan vakuumpakke de ,men da m\u00e5 det v\u00e6re litt mindre biter....uten sin,finner,halle...men. fortsatt hele fisken?\n\nFinnes det en god idee p\u00e5 dette?\n\n\u00a0\nPosted April 28 (edited) \n\nHei\n\nKlippfisk holder seg best om du lagrer den t\u00f8rt og luftig. Vakumpakking e.l. er ikke n\u00f8dvendig. En mye brukt mrtode er \u00e5 henge den opp p\u00e5 en vegg, gjerne utvendig oppunder takskjegget s\u00e5 det ikke kommer fukt p\u00e5 den, Kj\u00f8leskap er ikke n\u00f8dvendig, klippfisk er 100 prosent holdbar som den er, Den lukter heller ikke mye hvis den hengeer utend\u00f8rs\n\nHyggelig \u00e5 se at det finnes noen som tar vare p\u00e5 v\u00e6re gamle tradisjoner, klippfisk er nydelig mat etter min mening\n\n **Edited April 28 by cannonbang** \n\nPosted April 30 \n\nklippfisk er en delikatesse. B\u00f8r henges t\u00f8rt, luftig og kj\u00f8lig. S\u00e5 et loft er ikke n\u00f8dvendigvis et godt sted om sommeren, med variable temperaturer. For \u00e5 unng\u00e5 insekter kan man henge fisken inne i et linklede, akkurat som man gj\u00f8r med spekeskinke. Klippfisk kan ogs\u00e5 oppbevares i fryser. Selv om saltet gj\u00f8r at fisken ikke akkurat fryser, gj\u00f8r den lave temperaturen og det t\u00f8rre milj\u00f8et i en fryser at fisken holder seg bra. I kj\u00f8leskap er fuktighet et problem. Da b\u00f8r ikke fisken ligge for lenge, men den holder seg en stund. Tykke ryggfileter (loins) gir den fineste klippfisken. Den skal lukte friskt (ikke harskt), og snittflater i fiskekj\u00f8ttet b\u00f8r ha en perlemoraktig glans. To av mine absolutte favoritter er bacalao og gratinert klippfisk. I en bacalaogryte kan man jo hive oppi nesten alt mulig av go'saker; poteter og l\u00f8k naturligvis, men ogs\u00e5 paprika, oliven, tomater, hvitl\u00f8k... og den b\u00f8r piffes opp med cayenne-pepper eller fersk chili...\\! \")\n\nOK. Dvs at det beste blir \u00e5 dele den opp a lagre i fryseskapet...\n\nStekte loins til\u00a0de er gulne i god oliven olje med\u00a0ertepuree med meieri sm\u00f8r og potet....topp.\n\n> Den 28.4.2019 at 21.07, cannonbang skrev:\n> Hei\n> \n> Klippfisk holder seg best om du lagrer den t\u00f8rt og luftig. Vakumpakking e.l. er ikke n\u00f8dvendig. En mye brukt mrtode er \u00e5 henge den opp p\u00e5 en vegg, gjerne utvendig oppunder takskjegget s\u00e5 det ikke kommer fukt p\u00e5 den, Kj\u00f8leskap er ikke n\u00f8dvendig, klippfisk er 100 prosent holdbar som den er, Den lukter heller ikke mye hvis den hengeer utend\u00f8rs\n> \n> **Hyggelig \u00e5 se at det finnes noen som tar vare p\u00e5 v\u00e6re gamle tradisjoner, klippfisk er nydelig mat etter min mening**\n\nGamle tradisjoner innf\u00f8rt i Norge av mine tidligere forfedre fra Iberia... \")\u00a0Herlig r\u00e5vare\u00a0, men jeg liker selv best boknafisk. Elsker ogs\u00e5 rak\u00f8rret av ekte fjellaure , ikke oppdretts regnbue som selges p\u00e5 markedet.\u00a0\n\nhttps://no.wikipedia.org/wiki/Klippfisk\n\nhttps://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1438\\_fiskeeksporten.html\n\nPosted May 22 \n\ns\u00e5 p\u00e5 Kystmat p\u00e5 TV2 i g\u00e5r kveld, der Trond Moi lagde en ny variant av Bacalao; han stekte den utvannede klippfisken i panne sammen med masse gode r\u00e5varer; oliven, l\u00f8k, chili... og med revet parmesan over. S\u00e5 veldig godt ut, og skal pr\u00f8ves ved n\u00e6rmeste passende anledning.\n\nhttps://www.tv2.no/underholdning/10568356/\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ef0348f-b034-40cd-9abd-d1a9cdb6996b"} {"url": "https://www.avsperringer.no/flexibarrier-koordner-pro-550-4-9m-band", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:23:23Z", "text": "# Flexibarrier K\u00f8ordner -Pro 550- (4.9m b\u00e5nd)\n\n - 3 \u00e5rs funksjonsgaranti gjelder Helt v\u00e6rsikker og designet for utend\u00f8rs bruk \n - Sperreb\u00e5ndsystem av h\u00f8y kvalitet \n - Universale endestykker p\u00e5 b\u00e5ndet, passer de fleste kjente merker. \n - Ekstra langt b\u00e5nd \u2014 4,9 meter \n - 3-\u00e5rs garanti for b\u00e5ndmekanismen \n - Flere b\u00e5ndfarger \n - Du kan bestille b\u00e5nd med tilpasset trykk (min. 10 stk.) \n\n \n\nEt uttrekkbart sperreb\u00e5ndsystem i h\u00f8y kvalitet med en stolpe av tung st\u00e5l, og en fot av st\u00f8pejern og lav profil. Dette gj\u00f8r den ideell for omr\u00e5der med h\u00f8y trafikk. FlexiBarrier Pro 550 er en praktisk og veldig prisgunstig avsperringsstolpe med et innebygd 4,9 meter langt uttrekkbart b\u00e5nd. Siden b\u00e5ndet er over dobbelt s\u00e5 langt som industristandarden (som er 2,3 meter), trenger du f\u00e6rre stolper, og det er mindre jobb \u00e5 sette opp en avsperring. \n\n \nKommer som standard med viktige sikkerhetsfunksjoner som en b\u00e5ndbrems og sentrifugalbrems. Dette s\u00f8rger for at b\u00e5ndet alltid trekkes tilbake med en kontrollert fart, dersom det plutselig skulle l\u00f8sne. \n\nAlle b\u00e5nd har et universelt endestykke som kan kobles til alle de st\u00f8rste merkene. De er tilgjengelige i et bredt utvalg av standardfarger og trykte meldinger (flere farger tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel).\n\nStasjon\u00e6re stolper er tilgjengelige p\u00e5 foresp\u00f8rsel, ta kontakt med oss for et pristilbud.\n\nNB hver bestilte enhet inneholder en stolpe og et uttrekkbart b\u00e5nd.\n\nSer du etter tilpassede trykk til b\u00e5nd eller en tilpasset fargeutf\u00f8relse p\u00e5 stolper? Ring 23 96 18 38 for et pristilbud.\n\n\u00a0\n## Premium Build\n\n\n\n### Heavy Gauge Steel and Cast Iron Base\n\nManufactured from heavy gauge steel (1mm gauge steel (0.039 in imperial) with a cast iron base, Flexibarriers heavy duty construction is designed to give a long service life in working environments and where the barriers are moved frequently.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5bdae20-ab9b-4758-9936-f69d67495b18"} {"url": "https://www.readymixinc.com/hvordan-vaere-fast-med-barn-uten-spanking/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00004.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:59:08Z", "text": "# Hvordan v\u00e6re fast med barn uten Spanking\n\n**December 26\n\n \n \n \nBarn er ikke perfekt, og noen ganger vil pr\u00f8ve t\u00e5lmodighet ved \u00e5 oppf\u00f8re seg p\u00e5 upassende m\u00e5ter. Som forelder, m\u00e5 du gj\u00f8re det beste du kan for \u00e5 l\u00e6re riktig atferd. Du b\u00f8r aldri ty til juling, men uansett hvor frustrert og sint du f\u00e5r. Denne typen straff l\u00e6rer barnet ditt at fysisk vold er akseptabelt. I stedet st\u00e5r fast ved \u00e5 bo ro og kontroll.\n\n#### Bruksanvisning \n\n*1* Forklar barnet at han oppf\u00f8rer seg d\u00e5rlig. Pust dypt og telle til fem, slik at du forbli rolig. Se barnet i \u00f8ynene og forklare hva han gj\u00f8r galt. For eksempel, hvis han blir farging veggen med fargestifter, fortell ham at han defacing huset. Fortell ham til \u00e5 stoppe opp og forklare at han m\u00e5 bruke papir eller en coloring bok med sine fargestifter.\n\n*2* Gi barnet ditt valg \u00e5 verve henne samarbeid. For eksempel, hvis hun trakk p\u00e5 veggen, sp\u00f8r henne om hun \u00f8nsker \u00e5 trekke i hennes coloring bok eller p\u00e5 et stykke bygging papir. N\u00e5r du gj\u00f8r dette, gir du henne noen uavhengighet i \u00e5 velge et alternativ. Dermed kan hun f\u00f8le seg mindre tilb\u00f8yelige til \u00e5 oppf\u00f8re seg d\u00e5rlig, og du beholder kontrollen og autoritet uten \u00e5 ty til roping eller spanking.\n\n*3* L\u00e6r barnet ditt at hennes handlinger har konsekvenser. Ikke la barnet ditt til \u00e5 komme unna med d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel. Hvis barnet fortsetter \u00e5 trekke p\u00e5 veggen etter at du har forklart at er upassende, m\u00e5 du straffe henne. For eksempel kan du ta bort hennes fargestifter eller gi henne en time-out. Et barn trenger \u00e5 knytte visse problemer med ulykkelige konsekvenser, slik at hun ikke engasjere seg i denne atferden igjen.\n\n#### Hint \n\n - Modell passende oppf\u00f8rsel fra den tiden barnet er ung. Aldri hyle eller skrike til barnet eller noen andre.\n - Gi positive tilbakemeldinger s\u00e5 mye du kan. Barnet ditt trenger \u00e5 vite n\u00e5r hun oppf\u00f8rer seg bra, s\u00e5 ikke glem \u00e5 rose henne.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b44e1ce-f50a-4aeb-829b-1612401edaf4"} {"url": "https://www.aftenposten.no/osloby/i/0VJVo/hus-og-hager-maa-vike-for-ring-3-tunnel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00556.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:49:14Z", "text": "# Hus og hager m\u00e5 vike for Ring 3-tunnel\n\n15 boliger p\u00e5 Sinsen m\u00e5 rives for \u00e5 gi plass til nedkj\u00f8ring til ny Sinsen-\u00d8kern-tunnel. Beboerne er lei av \u00e5 bo p\u00e5 oppsigelse.\n\n\u00c5shild Breian\\Bryant Lazaro kan melde om en god treningsuke, og en ivrig gjeng som gleder seg til kamp. -Den f\u00f8rste kampen var veldig positiv. Vi er forn\u00f8yde med hvordan vi fremstod og hvordan vi spilte. M\u00e5let var tre poeng, og det fikk vi. Samtidig vet vi at det er mye vi kan forbedre. Vi har trent hele uken fram mot Grorud p\u00e5 ting vi kan forbedre fra sist kamp, sier han, og fortsetter.- Det var fantastisk \u00e5 ha denne f\u00f8rste hjemmekampen mot Mj\u00f8lner. N\u00e5 m\u00e5 vi dra til Oslo og gj\u00f8re jobben borte mot Grorud. Og spille like bra eller bedre. N\u00e5 gleder vi oss veldig til \u00e5 m\u00f8te dem.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a66490c7-a00f-4c2c-a422-768278285b25"} {"url": "https://no.artdecobynatasha.com/hjem/handle-om/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:38:06Z", "text": "# Kunst&Deco Av Natasha\n\n## Hi jeg er Natasha Borggaard\n\n#### Jeg er en dansk kunstner, bosatt i Spania (M\u00e1laga)\n\n### Jeg lager punktmalerier, Dr\u00e5varer, veggmalerier og alle slags desorations\n\nJeg maler prikk-malerier og prikk-kunst p\u00e5 alle slags materialer, lerret, vegger, gryter, askebeger, m\u00f8bler, tresorter, n\u00f8kkelringer, steiner og hva som helst dukker opp i hodet mitt \u00e5 male p\u00e5. \ud83d\ude42\n\n#### Siden jeg har v\u00e6rt et lite barn, har jeg alltid v\u00e6rt kreativ \n\nJeg har tegnet tegninger siden jeg var veldig liten, men da jeg begynte p\u00e5 utdannelsen som salgsassistenter i \"Vaerebro byggherrer kj\u00f8pmann \" i Danmark, ble hovedomr\u00e5det mitt fargeavdeling, Og jeg raskt fant ut at jeg hadde en stor interesse for \u00e5 male.\n\nEtter utdannelsen begynte jeg \u00e5 lese mye om dekorasjon med farger og hvilken stor energi og f\u00f8lelse, fargene kan gi oss. \n\nEtter det - de fargerike veggene og m\u00f8blene kom raskt sammen.\n\n\n\n## Min interesse for farger vokste\n\nJeg begynte \u00e5 lese om fargene som p\u00e5virker livet v\u00e5rt og hvordan vi blir p\u00e5virket av dem p\u00e5 daglig basis. Og derfra begynte de fargerike kl\u00e6rne \u00e5 komme, f\u00f8lte jeg en stor forskjell i meg selv - energin og roen var enorm.\n\n Og plutselig ble garderoben min fylt opp med alle de vakre farger p\u00e5 regnbue \ud83d\ude42\n\nEtter at jeg var ferdig med utdannelsen, ble jeg i bransjen i noen \u00e5r - helt til jeg ble forelsket, og tok sjansen og flyttet til Spania. Jeg begynte \u00e5 lese om chakraene v\u00e5re og deres farger, og hvordan jeg jobber med fargeterapi. \n\nTo ganger har jeg deltatt p\u00e5 chakra-meditasjonskurs, der du kler, spiser, mediterer hver farge i hvert chakra hver dag, det har v\u00e6rt en flott reise.\n\n### *Jeg elsker energifargene gir oss \u2665*\n\n#### *Ikke bruk alltid svart og hvitt\\!\\!* \n* \nDU VIL LOVE IT **???? ***\n\n\n\n## Pynt til kunder\n\nJeg lager ogs\u00e5 maling og tegninger direkte p\u00e5 vegger, skrivebord, m\u00f8bler osv. for kunder og venner. \nJeg elsker \u00e5 hjelpe folk til \u00e5 f\u00e5 sin egen unike f\u00f8lelse i sine hjem eller bedrifter.\n\n## Min f\u00f8rste kunstutstilling.\n\nNoe av min Dot Art vises n\u00e5 p\u00e5 ArtHouse Benahav\u00eds i den vakre byen Benahav\u00eds n\u00e6r Marbella.\n\n\n\nArtHouse Benahav\u00eds er et nydelig sted midt i en matgate med mye god mat. Hvis du er i n\u00e6rheten en dag, er det tross alt et bes\u00f8k verdt.\n\nVil du lese mer om hvordan utstillingen startet, kan du det les mer om det i bloggen min her.\n\n### Mine malerier som design p\u00e5 kl\u00e6r, dekorasjoner og mer.\n\nI det siste har jeg begynt \u00e5 endre noen av maleriene mine og tegningene til utskrifter for kl\u00e6r, hjemmepynt og mer. \n \nDet er en s\u00e5 fin f\u00f8lelse \u00e5 se folk kj\u00f8pe et produkt med kreasjonene mine p\u00e5, og se at de liker det er en slik \u00e6re *\u2665*\n\n### Velkommen Til My Lille Kreativ Og Fargerik Universe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "947b698b-f8e5-45c6-af07-b7f7dfd5fd08"} {"url": "https://www.oluf.no/cheddar-red-devil-200-g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:33:52Z", "text": "# Cheddar Red devil 200 g\n\n 620,00 per kg \n\n\\-\nKrydret cheddar med r\u00f8d voks.\n\nPlassert i vakre North Wales, blant frisk sj\u00f8luft og rennende vann, ble Snowdonia Cheese Company etablert i 2001, med sikte p\u00e5 \u00e5 skape premium produkter - et luksus utvalg av oster. Med de fineste ingredienser og omsorg produserer de prisbel\u00f8nt cheddar.\n\nSmak\n\nCheddar med kraftig smak.\n\nBruksomr\u00e5der\n\nCheddar egner seg utmerket til varme osteretter, den er god p\u00e5 pizza, pai og til annen matlaging. Den er dessuten god \u00e5 bruke som p\u00e5legg. Anbefales \u00e5 pr\u00f8ve over nachos og burgere, for en spennende og sterk smak.\n\nSpesifikasjoner\n\nEnergi (KJ)\nProtein (g)\nSalt (g)\nDrenret vekt\nBruksomr\u00e5der\n\nCheddar egner seg utmerket til varme osteretter, den er god p\u00e5 pizza, pai og til annen matlaging. Den er dessuten god \u00e5 bruke som p\u00e5legg. Anbefales \u00e5 pr\u00f8ve over nachos og burgere, for en spennende og sterk smak.\n\nSmak\n\nCheddar med kraftig smak.\n\nAntall F-pak i D-pak\n\n6\n\nPakningsenhet\n\n200 Gram\n\nEPD nummer\n4429072\n\nIngredienser\n\nR\u00f8d Leicester ost 96% (pasteurisert kumelk, salt, mikrobiell l\u00f8pe, syrekultur, fargestoff: paprikaekstrakt E160b), mysepulver, sukker, knust chili, salt, dekstrose, t\u00f8rket l\u00f8k, krydder, urter, krydderekstrakt.\n\n### La Costena mole sterk 234 g\n\n \n 401,71 per kg \n\n### Frank's RedHot wing saus 354 ml\n\nAmerikansk grillsaus, spesielt god til kylling.\n\n 285,31 per l \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdf50b61-87e7-44e1-84ad-3af1a6e8ef08"} {"url": "https://eventful.com/oslo/events/sisters-mercy--support-aa-williams-/E0-001-122977147-5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:26:32Z", "text": " 1 of 1\n\nSeptember 28, 2019\n\nSaturday \u00a0 8:00 PM\n\n###### Rockefeller\n\nOslo, Oslo 0181\n\n###### Performers:\n\n - The Sisters Of Mercy\n\n###### THE SISTERS OF MERCY - + support: A.A. Williams\n\n \n**\u00abWe are a rock'n'roll band. And a pop band. And an industrial groove machine\u00bb, proklamerer The Sisters of Mercy, som kommer til Rockefeller i september.**\n\nIngen laget industriell rock like fengende som Andrew Eldritch og bandet hans p\u00e5 80-tallet. The Sisters of Mercy har alltid v\u00e6rt Eldritchs prosjekt, siden han startet bandet i 1980. Sammen med trommemaskinen Doktor Avalance banet de vei for en hel generasjon nye alternative band.\n\nBandet ga ut flere singler etter oppstarten, men albumdebuterte ikke f\u00f8r i 1985 med \u00abFirst And Last And Always\u00bb. B\u00e5de denne og oppf\u00f8lgeren \u00abFloodland\u00bb gjorde stor suksess. Musikk er b\u00e5de er m\u00f8rk og dyster, men samtidig dansbar, og l\u00e5ter som \u00abAlice\u00bb, \u00abThis Corrosion\u00bb og \u00abTemple of Love\u00bb var alle hits. \n \nBill. kr. 415,- + bill.avg. 18 \u00e5r leg. \nD\u00f8rene \u00e5pnes kl. 20.00. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "882a0a26-bfdf-49fd-9260-a4b5857c8d60"} {"url": "http://www.visomelskernordnorge.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:30:27Z", "text": "\n\n# Fra r\u00e5vare til merkevare\n\nEn grunnleggende evne til \u00e5 utnytte r\u00e5varer bedre, er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 skape nye merkevarer i Nord-Norge.\n\n### 31\\. oktober\n\n**1929:** Avisa Helgelendingen kommer ut med sin f\u00f8rste utgave. Avisa har hatt flere navn, og endret sist gang navn i 2014 fra \u00abHelgeland Arbeiderblad\u00bb. \n**F\u00d8DSLER** \n**1841:** **Ole Nilsen Ravna**, Karasjok. Norsk oppdager som deltok p\u00e5 Fridtjof Nansens skiferd over Gr\u00f8nland i 1888. D\u00f8de i 1906. \n**1854:** **Otto Sverdrup,** Bindal. Skipsf\u00f8rer, oppdager og polfarer, som regnes blant \u00abDe tre store\u00bb i norsk polarhistorie, sammen med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Deltok blant annet sammen med Nansen p\u00e5 ski over Gr\u00f8nland i 1888, og p\u00e5 to ekspedisjoner med \u00abFram\u00bb. D\u00f8de i 1930. \n**1945: Tove Bull**, Alta. Professor og rektor ved Universitetet i Troms\u00f8 1996-2001. I 2006 utnevnt til kommand\u00f8r av St. Olavs Orden \n**1954:** **Ingrid Elisabeth Johansen,** Hammerfest. Vokalist, revyartist og tekstforfatter, f\u00f8dt og oppvokst i Hammerfest, men senere bosatt i Arendal. Ble kjent for et bredt publikum som vokalist i popgruppen Albatross p\u00e5 70-tallet, og senere som vokalist i Terje Fj\u00e6rns orkester. \n**1966:** **Ole Greger Lillevik,** Narvik. Forfatter og forsker, som med bakgrunn som psykiatrisk sykepleier har drevet forskning og undervisning innenfor vold og traumatisk stress. \n**1982:** **Lasse Pettersen,** Troms\u00f8. Festivalsjef og musiker. Overtok som festivalsjef for Buktafestivalen etter Robert Dyrnes. Ogs\u00e5 kjent som gitarist i bandet Cazadores.\n\n\n\n# Slik har ungdom l\u00e6rt opp banken\n\n\n\n# Dr\u00f8mmejobb ved tilfeldighet\n\n# Lang natts kamp mot dag\n\n# Sanker lammene med god hjelp av firbeinte kolleger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9f7d72b-1f82-4dc3-8c82-da8765d20678"} {"url": "https://antikrig.org/tag/libanon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00517.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:40:20Z", "text": "## Om \u00e5 overleve den vanskelege\u00a0freden\n\n*Av Steinar Eraker*\n\n**Sj\u00e5 for deg f\u00f8lgjande bilde: P\u00e5 ein haug av sekkar fylt med sand ligg to st\u00e5lhjelmar. I bakgrunnen eit roleg landskap med l\u00e5ge \u00e5sar og bl\u00e5 himmel. Hjelmane er bl\u00e5 med kvite bokstavar p\u00e5 sidene \u2013 UN.** \n**Scena er henta fr\u00e5 Libanon og akkurat dette bildet finnes i mange sine gamle fotoalbum. B\u00e5de p\u00e5 godt og vondt.**\n\n## Nytt israelsk bombeangrep mot Syria \u2013 en h\u00e5ndsrekning til IS og\u00a0Nusrafronten\n\nKategorier:Israel, Krig mot terror, Libanon, Syria Stikkord: al nusrah, IS, israel, Libanon, syria\n\n## Israel truer med nye\u00a0angrep\u2026\n\n15\\. mai kan The New York Times melde at Israel truer med nok et angrep mot Syria. Det er en israelsk embetsmann som gjengir truslene overfor avisen. Begrunnelsen er igjen at Israel vil stoppe angivelige v\u00e5penleveranser til Hizbollah i Libanon. Flere ganger tidligere i \u00e5r, senest 3. mai, har Israel krenket Syrias suverenitet ved \u00e5 bombe m\u00e5l inne i landet.\n\nDet er uklart om Israel bare \u00f8nsker \u00e5 skremme Syria, eller om de faktisk \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re angrepet. Som nevnt har de tidligere vist seg villlige til \u00e5 angripe. Uansett er trusselen utilb\u00f8rlig.\n\nVidere sier den israelske embetsmannen at det vil f\u00e5 sv\u00e6rt alvorlige konsekvenser for Assad-styret dersom Syria skulle finne p\u00e5 \u00e5 gjengjelde den israelske aggresjonen.\n\nIgjen gj\u00f8r Israel akkurat som de vil, med Vesten stilltiende aksepterer alt pitbullstaten foretar seg. Hvor lenge skal dette vare?\n\n## Israel sender raketter mot\u00a0Damaskus\n\n31\\. januar 2013 Kyrre Grepp 1 kommentar\n\n**Israel har sendt raketter mot Damaskus.** M\u00e5let var et forskningssenter like utenfor den syriske hovedstaden, melder den syriske milit\u00e6rkommandoen. Angrepet var forh\u00e5ndsklarert med Washington, if\u00f8lge New York Times. Det er uvisst hvor mange mennesker som er drept eller skadet.\n\nIslamistene, imperialistene og sionistene spiller n\u00e5 p\u00e5 samme lag for \u00e5 destabilisere Syria og kanskje sette hele Midt\u00f8sten i brann.\n\nDenne grove aggresjonen mot en suveren stat har m\u00f8tt kraftig ford\u00f8mmelse fra Russland, palestinske organisasjoner og i den arabiske verden. Den Arabiske Liga har v\u00e6rt tvunget til \u00e5 ford\u00f8mme dette grove bruddet p\u00e5 FN-charteret og folkeretten. Nyhetsbyr\u00e5et SANA gjengir her en rekke av de internasjonale f\u00f8rd\u00f8mmelsene.\n\n**Men fra norsk UD er det taust**, enda Norge p\u00e5st\u00e5r at man er spesielt opptatt av \u00e5 hjelpe syriske flyktninger og ogs\u00e5 p\u00e5peker at \u00abLibanon er spesielt s\u00e5rbart for negativ p\u00e5virkning fra konflikten i Syria p\u00e5 grunn av store indre spenninger\u00bb. (Se pressemelding fra UD her.)\n\nIsrael har ikke bare krenket syrisk, men ogs\u00e5 libanesisk luftrom, uten at det ser ut til \u00e5 plage norske myndigheter nevneverdig. N\u00e5r skal Norge ford\u00f8mme den israelske aggresjonen mot Syria?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "857119ae-4b6c-4ded-b509-8b0572277a25"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fjerning-av-villvin-p%C3%A5-vegg/609360", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:31:00Z", "text": "Anleggsgartner Det er et behov for \u00e5 dele opp dagens eksisterende enebolig i Slottsberget 71 til to boenheter. Form\u00e5let bak oppdelingen er \u00e5 forenkle muligheten for utleie av boligen.Boligen skal deles horisontalt, og hver boenhet skal inneholde alle fasiliteter (kj\u00f8kken, stue, bad, soverom).Referansenummer: \u00a019/2.. Fredag 11. Oktober 2019\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dee8cbdc-84d5-401e-b5d2-d1895a6a2257"} {"url": "https://www.fluke.com/no-no/produkt/elektrotesting/digitale-multimetre/fluke-v3001-fc-kit", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:49:09Z", "text": "**FC tr\u00e5dl\u00f8s v3001 DC-spenningspakke gir m\u00e5ling av mange vanlige elektriske parametre**\n\nDet tr\u00e5dl\u00f8se multimeteret i Fluke 3000 FC-serien med Fluke Connect\u00ae-appen har alt som trengs for praktisk testing og feils\u00f8king av m\u00e5linger:\n\n - CAT III 1000 V, CAT IV 600 V, IP54\n\nMed Fluke v3001 FC tr\u00e5dl\u00f8s DC-spenningsmodul kan du:\n\n - m\u00e5le opptil 1000\u00a0V\u00a0DC\n - bruke den som et frittst\u00e5ende m\u00e5leinstrument, eller som en del av systemet\n - bruke loggfunksjonen for registrering og lagring av opptil 65\u00a0000 avlesninger\n\n## Produktoversikt: FC tr\u00e5dl\u00f8s v3001 DC-spenningspakke\n\n**FC tr\u00e5dl\u00f8s v3001 DC-spenningspakke er en del av Fluke Connect-samlingen med tr\u00e5dl\u00f8se testverkt\u00f8y**\n\nKoble v3001 FC tr\u00e5dl\u00f8s DC-spenningsmodul til testpunktet, og vis resultatene opptil 20\u00a0meter unna p\u00e5 det tr\u00e5dl\u00f8se, digitale 3000 FC-multimeteret.\n\nDu sparer tid, siden du slipper \u00e5 g\u00e5 rundt og samle inn flere m\u00e5linger. Bruk flere moduler for m\u00e5ling p\u00e5 trefasesystemer, som et frittst\u00e5ende m\u00e5leverkt\u00f8y eller kombinert med andre Fluke Connect-moduler\u00a0\u2122\u00a0som et system for flere m\u00e5linger.\n\nFra korte avstander kan du til og med vise avlesninger fra moduler gjennom lukkede elektriske paneler. Pluss ikke noe mer nedskriving av data, siden FC tr\u00e5dl\u00f8s DC-spenningsmodul lagrer opptil 65\u00a0000 sett med tidsstemplede min./maks./gjennomsnitt-avlesninger ved bruk av PC-adapteren (tilbeh\u00f8r). Tr\u00e5dl\u00f8se Fluke Connect-testverkt\u00f8y gir ogs\u00e5 \u00f8kt sikkerhet ved at du kan vise avlesningene et annet sted enn testpunktet.\n\nN\u00e5 kan du ta avlesninger p\u00e5 maskiner i bevegelse, med bare m\u00e5lemodulen i faresonen.\n\n## Spesifikasjoner: FC tr\u00e5dl\u00f8s v3001 DC-spenningspakke\n\n## 3000 FC tr\u00e5dl\u00f8st digitalt multimeter\n\n \n\\*For alle spesifikasjoner: N\u00f8yaktighet er spesifisert for ett \u00e5r etter kalibrering ved en driftstemperatur mellom 18 og 28\u00a0\u00b0C ved en relativ fuktighet mellom 0 og 90\u00a0%. N\u00f8yaktighetsspesifikasjonene uttrykkes som \u00b1 (\\[ % av m\u00e5leverdien\\] + \\[antall minst signifikante sifre\\]). \n \n600,0\u00a0mV\n\n0,1 mV\n\n1,0\u00a0%\u00a0+\u00a03\n\n2,0\u00a0% + 3\n\n6,000\u00a0V\n\n0,001 V\n\n60,00\u00a0V\n\n0,01\u00a0V\n\n600,0 V\n\n0,1\u00a0V\n\n\u2074 Ikke overskrid 107\u00a0V-Hz.\n\n \n - Flukes Ti400-kamera for termisk bildebehandling\n \n Kraftfulle funksjoner med h\u00f8y ytelse gir rask og enkel feils\u00f8king.\n\n - Flukes Ti200-kamera for termisk bildebehandling\n \n Fluke Ti200 er raskt, n\u00f8yaktig og brukervennlig \u2013 det perfekte kameraet for infrar\u00f8de inspeksjoner. Oppdag hvordan de robuste og omfattende funksjonene oppfyller nesten alle behov.\n\n - Flukes Ti300-kamera for termisk bildebehandling\n \n Fluke Ti300 leveres med LaserSharp\u00ae-autofokus og robust utf\u00f8relse, laget for bruk i alle milj\u00f8er. F\u00e5 det siste innen teknologi med Fluke infrar\u00f8dt kamera.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e8e8bf4-7fed-4e56-a681-df63e8f90007"} {"url": "https://asiatenmat.no/index.php/varruller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:21:52Z", "text": "*Vietnamesiske v\u00e5rruller med \nsvinekj\u00f8tt, krabbekj\u00f8tt og Shiitake sopp.*\n\nDette trenger du: \n \n*25 g ris nudler (glassnudler) \n30 g Shiitake sopp, fersk eller t\u00f8rket \n1 ss vegetabilsk olje \n4 *v\u00e5rl\u00f8k *, finhakket \n1 liten gulrot , finhakket \n175 g svinekj\u00f8tt\u00a0 (indrefilet), \u00a0\u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 finhakket\u00a0 evt. malt\u00a0 i\u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kj\u00f8kkenmaskin \n100 g hvitt krabbekj\u00f8tt \n1 ss fiskesaus \nSalt og pepper (etter smak) \nCa 12 stk v\u00e5rrull papir \n1 egg til \u00e5 lime v\u00e5rrullpapiret \nOlje til frityrsteking*\u00a0 *(mais olje)*\n\n \nKok opp lettsaltet vann og la nudler trekke i ca 8 min. Skj\u00e6r dem s\u00e5 i fingerlengde og sett tilside.\n\nBrukes t\u00f8rket Shiitake sopp, m\u00e5 denne bl\u00f8tlegges i 10-15 minutter f\u00f8r den finhakkes eller blandes i kj\u00f8kkenmaskin. \nVarm olje i wok og legg i v\u00e5rl\u00f8k, gulrot og svinekj\u00f8tt og la det steke i 8 \u2013 10 minutter. Hell blandingen over i en bolle og tilsett krabbekj\u00f8tt og fish sause. Bland sammen og tilsett salt og pepper etter smak. Tilsett nudler og sopp og sett tilside. \nVisp egget i en sk\u00e5l, gjerne iblandet noen dr\u00e5per soya saus. Blandingen vil forsegle arket slik at det ikke \u00e5pner under steking\n\n**Fylling av v\u00e5rruller**. Legg et v\u00e5rrull ark p\u00e5 bordet og legg 1 - 1 1/2 ss av blandingen\u00a0litt under midten p\u00e5 arket. Brett det ene hj\u00f8rnet av arket over blandingen slik at du har 3 hj\u00f8rner p\u00e5 arket. \nPensle h\u00f8yre og venstre hj\u00f8rne med egg og brett kantene mot midten. Pensle resten av kanten p\u00e5 arket og rull jevnt sammen for \u00e5 lage en fin \"sigar\" form. \nVarm opp nok olje i wok til frityrsteking (ikke for varm slik at v\u00e5rrullene ikke stekes gjennom). Stek\u00a04 - 5\u00a0v\u00e5rruller om gangen i 6-8 min.\n\nLegg stekte v\u00e5rruller p\u00e5 rist slik at overfl\u00f8dig olje renner av.\n\nServeres p\u00e5 fat med issalat og sweet chili saus.\n\n***Risnudler, shitake sopp, vegetabilsk olje, v\u00e5rl\u00f8k, krabbekj\u00f8tt, fiskesaus, pepper, v\u00e5rrull papir (filo deig), frityr olje, sweet chilli saus. \nButikken ligger godt til i f\u00f8rste etasje med tilgang\u00a0direkte fra gateplan og med gode parkeringsmuligheter under tak.\n\n# V\u00e5re samarbeidspartnere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5f0280a-a730-46ea-ba64-38f3d2a985b0"} {"url": "https://deling.ndla.no/nn/search?f%5B0%5D=type%3Ah5p_content&f%5B1%5D=type%3Avideo&f%5B2%5D=type%3Afile&f%5B3%5D=ndla_grep_curriculum_facet%3AL%C3%A6replan%20i%20naturfag&%3Bf%5B1%5D=ndla_grep_competence_aims_id%3AK5016&%3Bamp%3Bf%5B1%5D=ndla_grep_competence_aims_id%3AK1945&%3Bamp%3Bamp%3Bf%5B1%5D=ndla_grep_competence_aims_id%3AK5792&%3Bamp%3Bamp%3Bf%5B2%5D=ndla_grep_competence_aims_id%3AK5020&%3Bamp%3Bamp%3Bf%5B3%5D=ndla_grep_curriculum_facet%3AL%C3%A6replan%20i%20felles%20programfag%20i%20Vg1%20design%20og%20h%C3%A5ndverk&%3Bamp%3Bamp%3Bf%5B4%5D=ndla_grep_competence_aims_id%3AK5791&%3Bamp%3Bamp%3Bf%5B5%5D=ndla_grep_curriculum_facet%3AProgramomr%C3%A5de%20for%20design%20og%20tekstil%20-%20L%C3%A6replan%20i%20felles%20programfag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:21:31Z", "text": "4. ### Badesalt\n5. ### Rapportskriving i Naturfag\n \n Det \u00e5 kunne et fag er \u00e5 kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig p\u00e5 fagets premisser. I filmen \u00abRapportskriving i Naturfag\u00bb m\u00f8ter vi 8. trinn ved Vikhammer ungdomsskole som skal l\u00e6re \u00e5 skrive rapport i naturfag. Her ser vi en l\u00e6rer som gjennom hele undervisnings\u00f8kta jobber med \u00e5 bevisstgj\u00f8re elevene p\u00e5 hva det vil si \u00e5 skrive i naturfag og hva som kjennetegner en naturfaglig skrivem\u00e5te. Dette gj\u00f8r hun gjennom \u00e5 diskutere kjennetegn for skriving i naturfag, mal for rapport og teksteksempel med elevene.\n \n Cecilie Isaksen Eftedal - 24.09.2014 - 11:02\n\n6. ### Periodesystem-spillet\n \n **I dette spillet burde du ha litt bakgrunnskunnskaper om Periodesystemet. M\u00e5let med spillet er at du skal styrke kunnskapene, men ogs\u00e5 l\u00e6re litt mer.**\n \n \u00c5ste Nordeng Jensen - 05.08.2014 - 14:03\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b090798-030a-466f-ab46-6e2fd368ae4f"} {"url": "https://montages.no/?s=Cine+", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00337.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:33:02Z", "text": "# S\u00f8keresultat for: \"Cine \"\n\n - \n # \u00c5 begrave en hund (2013)\n \n Av Jon Inge Faldalen\n \n \u00ab*\u00c5 begrave en hund* er en mer lovende enn holdende debutfilm, som viser sprengkraften i gammel dynamikk\u00bb, skriver Jon Inge Faldalen i sin analyse av sommerens norske komedie. \n\n - \n \n 23\\. januar 2015\n \n # Martin Scorseses etterlengtede Silence g\u00e5r i opptak mot slutten av m\u00e5neden\n \n Av Truls Foss\n \n Martin Scorseses eviglange dr\u00f8m om \u00e5 regissere en adaptasjon av Shusaku Endos roman *Silence* har omsider f\u00e5tt full finansiering, og innspillingen g\u00e5r i gang allerede i slutten av m\u00e5neden. \n\n - \n \n 13\\. oktober 2009\n \n # Filmmusikkfestivaler \u2013 ikke bare nisjenes nisje\n \n Av Thor Joachim Haga\n \n En flora av filmmusikk-festivaler sprer seg gjennom v\u00e5rt eget kontinent, fra pittoreske landsbyer i Spania til pulserende storbyer i Wales. Man skulle tro det var nisjenes nisje, kun beregnet for komponister, fagfolk og samlere, men s\u00e5nn er det ikke. \\[3\\]\n\n - \n \n 9\\. juni 2015\n \n # Tarantino s\u00e5r fr\u00f8 for kinokulturen \u2013 h\u00f8stet applaus for testvisningen av The Hateful Eight\n \n Av Sveinung W\u00e5lengen\n \n - \n \n 29\\. mars 2019\n \n # Den legendariske filmskaperen Agn\u00e8s Varda er d\u00f8d\n \n Av Sveinung W\u00e5lengen\n \n Agn\u00e8s Varda var en av den franske nyb\u00f8lgens sentrale filmskapere, og karrieren spant seg over mer enn 60 \u00e5r. \n\n - \n \n 31\\. mars 2011\n \n # F\u00f8lg dr\u00f8mmene med Justin Bieber i Never Say Never\n \n Av Lars Ole Kristiansen\n \n \u00c5 henfalle til musikk er ikke massesuggesjon med negativt fortegn \u2013 det er noe av det vakreste som finnes. Og det er lenge siden jeg har sett mer oppriktig livsglede enn i *Justin Bieber: Never Say Never*. \\[14\\]\n\n - \n # \u00abYou can kiss my narcissistic ass\\!\u00bb Xavier Dolan p\u00e5 plass i Venezia med Tom \u00e0 la ferme\n \n Av Truls Foss\n \n Xavier Dolans fjerde spillefilm, den psykologiske thrilleren *Tom \u00e0 la ferme*, har for det meste mottatt ros fra pressen etter verdenspremieren under filmfestivalen i Venezia mandag \\[2\\]\n\n Moteskaperen Tom Fords andre spillefilm som regiss\u00f8r b\u00e6rer ikke tyngden av sin egen vektl\u00f8shet. \n\n # Et kunstnerportrett av kunstnerportrettet \u2013 en studie av Trygve Luktvasslimos eksistensielle tvil\n \n Av P. Stuart Robinson\n \n \u00abHar du opplevd en eksistensiell krise i det siste? Jeg h\u00e5per ikke m\u00f8tet med Trygve Luktvasslimos filmtrilogi kaster deg ut i en. Eller kanskje du hadde hatt godt av det? De l\u00e6rde strides om verdien av nitid selvgranskning.\u00bb \n # Les Croix de Bois: An Encounter with War\n \n Av Annie Fee\n \n \u00abUpon its release, Raymond Bernards *Les Croix de bois* (1932) was seen as a pacifist march of death.\u00bb \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d5d4036-f979-40ae-b0d2-4270b8ebf242"} {"url": "https://autoretur.no/vare-samarbeidspartnere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:47:08Z", "text": "# V\u00c5RE SAMARBEIDSPARTNERE\n\n\n\n# Slik er Autoretur-nettverket bygd opp\n\n**Autoreturs nettverk best\u00e5r av tre hovedoperat\u00f8rer som har tilknyttet over 141 biloppsamlingsplasser og 10 fragmenteringsverk.**\n\n\n\nBilgjenvinning AS\u00a0har et landsomfattende nettverk av biloppsamlingsplasser. De er representert i alle fylker utenom Finmark og Troms. I Nordland er de for\u00f8vrig ener\u00e5dende. Selskapet er eid av Hellik Teigen AS og Ragn-Sells AS, begge med betydelig kompetanse innenfor avfallssektoren. Bilgjenvinning AS har v\u00e6rt med i Autoreturs ordning siden 2006.\n\n\n\nNorsk Gjenvinning Metall AS\u00a0ble med i avtalen i 2009. Selskapet er i dag landets ledende akt\u00f8r innenfor innsamling og behandling av st\u00e5l, metall, EE-avfall og kabler.\nSelskapet har to shredderanlegg for fragmentering av biler i Norge. Gjennom Norsk Gjenvinning Metall g\u00e5r det \u00e5rlig 55.000 biler i \u00e5ret. De har ogs\u00e5 eierskap i fem bildemonteringsanlegg som milj\u00f8sanerer kasserte biler. Moderkonsernet, Norsk Gjenvinning, driver over 90 avfallssteder i Norge og h\u00e5nd- terer \u00e5rlig over 1,5 millioner tonn avfall.\n\n\n\nBilretur AS\u00a0er den siste og ferskeste hovedoperat\u00f8ren.\u00a0Et selskap som ble etablert i 2005 av en rekke biloppsamlere \u2013 og fortsatt eid av et 70-talls biloppsamlere over hele landet. Fra 1. januar 2015 skrev Bilretur AS avtale som hovedoperat\u00f8r med Autoretur AS om innsamling og gjenvinning av kasserte kj\u00f8ret\u00f8yer. \nBilretur vil v\u00e6re i front p\u00e5 kompetanseutvikling, noe de anser for \u00e5 v\u00e6re viktigere og viktigere p\u00e5 grunn av tempoet i den teknologiske utviklingen innen materialer, og at kravene til milj\u00f8kunnskap endres hele tiden.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b712cdf5-de93-4d1c-91b9-66e2aec3cf42"} {"url": "https://ndla.no/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:184957/topic:1:187198/resource:1:133327", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:11:25Z", "text": "# Julius Paltiel \u2013 \u00e5 forske p\u00e5 en person\n\nDen j\u00f8diske unggutten Julius Paltiel var bare 18 \u00e5r da han ble hentet av norsk politi i oktober 1942. Ferden gikk til Falstad fangeleir, derfra gikk transporten til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen. Som en av f\u00e5 norske j\u00f8der overlevde han Nazi-Tysklands fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utrydde j\u00f8dene.\n\n## Fangenummer 105 362\n\n\n\nI oktober 1942 ble 18-\u00e5rige Paltiel arrestert av norsk politi og sendt til leiren Falstad. 24. februar 1943 blir han deportert med skipet D/S Gotenland. Via Stettin og Berlin ble han s\u00e5 sendt til Auschwitz, hvor han f\u00e5r fangenummer 105 362. Han kom der i kontakt med norske j\u00f8der som hadde blitt deportert 26. november \u00e5ret f\u00f8r. Av de opprinnelig 530 j\u00f8dene var kun ti mann fortsatt i live.\n\nI leiren ble Julius Paltiel blant annet brukt som pr\u00f8vekanin av den beryktede SS-legen Josef Mengele, som blant annet injiserte 96 prosent sprit i Paltiels kn\u00e6r. Mot alle odds overlevde Paltiel to \u00e5r i leiren.\n\n## En av de f\u00e5 som overlevde\n\nDa de russiske troppene rykket inn i Polen januar 1945, ble Auschwitz tvangsevakuert av SS. 66 000 j\u00f8diske fanger ble sendt ut p\u00e5 d\u00f8dsmarsj. De norske j\u00f8dene som var med p\u00e5 denne marsjen, var \u2013 foruten Julius Paltiel \u2013 Herman Sachnowitz, Samuel Steinmann, Leo Eitinger, Assor Hirsch og Pelle Hirsch. Marsjen gikk gjennom Tsjekkia, innover i Tyskland og endte opp i Buchenwald.\n\nI mars kom de hvite bussene til Buchenwald for \u00e5 hente skandinaviske fanger hjem. Julius Paltiel og de \u00f8vrige fire norske j\u00f8dene fikk ikke v\u00e6re med. De ble f\u00f8rst befridd av amerikanerne 11. april, etter \u00e5 ha lurt d\u00f8den p\u00e5 nytt ved \u00e5 stjele kl\u00e6rne med nummer p\u00e5 fra d\u00f8de, ikke-j\u00f8diske fanger. Julius Paltiel levde fram til 7. mars 2008 i Trondheim.\n\n### Les fortellingen\n\nUtdrag fra Julius Paltiels historie, skrevet av Vera Komissar.\n\n## Oppgave 1\n\n\n\nLytt til intervjuet med Julius Paltiel med tittel *Fra menneske til fange.* I dette intervjuet beskriver han sin opplevelse av arrestasjonen av j\u00f8dene i oktober 1942. Han beskriver transporten til Tyskland og Polen, og livet som fange i Auschwitz og Buchenwald. Intervjuet, som varer i over 30 minutter, er gjort av Hans Nissen.\n\n2. Er intervjuet med Julius Paltiel en prim\u00e6rkilde eller sekund\u00e6rkilde?\n3. Er intervjuet en levning eller en beretning?\n4. Dr\u00f8ft hvordan dette p\u00e5virker m\u00e5ten vi kan bruke et slikt intervju p\u00e5 som historisk kilde.\n6. Hva sier han om norsk politis rolle under arrestasjonen av j\u00f8dene?\n7. Julius sier at den verste behandlingen fikk han p\u00e5 SS-Strafgefangenenlager Falstad.\n8. Hvorfor tror du denne opplevelsen ble s\u00e5 sterk for ham?\n9. Hva skjedde med familien til Julius under krigen?\n10. Skriv et kort blogginnlegg om hvordan Julius opplevde tida p\u00e5 Falstad, og de erfaringene han gjorde seg der, som han tok med seg videre i fangenskap.\n\n## Oppgave 2\n\nSe p\u00e5 skolebildet fra 1930-tallet. Julius gikk p\u00e5 Ila skole.\n\nBruk det du ser p\u00e5 bildet, til \u00e5 skrive en oppgave om nazismens tidlige framvekst i Norge p\u00e5 1930-tallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e93245c6-9ee6-4803-9fcf-1a05d9771c21"} {"url": "https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/mkRWl/flyktninger-nekter-aa-forlate-tog-i-roedbyhavn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:30:14Z", "text": "\n\n# Flyktninger nekter \u00e5 forlate tog i R\u00f8dbyhavn\n\n## Vil videre til Sverige\n\n## Risikerer \u00e5 bli sendt tilbake til Tyskland\n\nEn togvogn med n\u00e6rmere 100 personer om bord blir onsdag bevoktet av politiet i R\u00f8dbyhavn i Danmark, fordi flyktningene og migrantene nekter \u00e5 forlate toget.\n\nMarthe Berg\n\nOppdatert 9. september 2015\n\nToget kom med fergen fra tyske Puttgarden, etter \u00e5 ha v\u00e6rt tilbakeholdt noen timer i L\u00fcbeck i Tyskland. Med fergen var ogs\u00e5 en h\u00e5ndfull tyske aktivister som var med for \u00e5 hjelpe flyktningene og migrantene, if\u00f8lge Dansk Radio, skriver NTB.\n\nFergen sirklet i flere timer f\u00f8r den la til kai i R\u00f8dbyhavn. Det tok ytterligere tid \u00e5 skille vanlige passasjerer fra det som antas \u00e5 v\u00e6re flyktninger og migranter.\n\n## Politiet holder \u00f8ye med toget\n\n\u2013 Omkring 100 personer nekter \u00e5 forlate toget. Det skal vi selvf\u00f8lgelig h\u00e5ndtere i l\u00f8pet av dagen, sier politikommiss\u00e6r ved Sydsj\u00e6llands og Lolland-Falsters Politi Anders Mikkelsen til det danske nyhetsbyr\u00e5et Ritzau.\n\nPolitiet opplyser at de bevokter togvognen prim\u00e6rt for \u00e5 \u00absikre at det ikke skjer noe med gruppen\u00bb, og at mange av flyktningene kommer fra Syria og Irak.\n\nIf\u00f8lge Mikkelsen skal det ha v\u00e6rt rundt 170 personer om bord i toget. Noen av flyktningene og migrantene ble if\u00f8lge danske Ekstrabladets mann p\u00e5 stedet kj\u00f8rt vekk i busser til et mottakssenter i R\u00f8dby, n\u00e6rmere bestemt en gymsal, hvor det allerede befinner seg rundt 250 flyktninger, if\u00f8lge danske TV 2.\n\nIf\u00f8lge Aftenposten opplyser danske myndigheter at flyktningene som ikke forlater toget risikerer \u00e5 bli sendt tilbake til Tyskland.\n\n**Les alt om flyktningkrisen i Europa her**.\n\n*Saken fortsetter under bildet.*\n\n\n\n## Vil til Sverige\n\nTV 2 melder at det kan ha v\u00e6rt s\u00e5 mange som 240 personer i toget som ankom Danmark sent tirsdag kveld, og at det er flere kvinner og barn om bord.\n\nDanske medier melder at bakgrunnen for at at flyktningene ikke vil forlate toget er at de \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke asyl i Sverige. Dersom de g\u00e5r av toget i Danmark, vil de bli n\u00f8dt til \u00e5 registreres og f\u00e5 asyls\u00f8knaden behandlet der, i tr\u00e5d med den internasjonale Dublin-avtalen.\n\nDublinkonvensjonen g\u00e5r i hovedsak ut p\u00e5 at at landet flyktningene f\u00f8rst ankommer plikter seg til \u00e5 registrere dem og behandle dere asyls\u00f8knad. Avtalen gjelder for EU-landene, samt Norge, Sveits, Island og Liechtenstein.\n\nTV2s reporter p\u00e5 stedet forteller at flere av personene om bord i toget har hengt opp gule lapper p\u00e5 togvinduene hvor det st\u00e5r \u00abWe go to Sweden\u00bb. Handlingene som utspiller seg i R\u00f8dbyhavn har angivelig f\u00f8rt til forsinkelser for fergen.\n\n**Onsdag morgen ankom 30 nye flyktninger og migranter med et morgentog fra Tyskland, til den danske grensebyen Padborg, melder NTB.**\n\nSiden s\u00f8ndag kveld har rundt 1200 flyktninger ankommet Danmark, if\u00f8lge Ekstrabladet - mange av dem trolig med et \u00f8nske om \u00e5 komme seg til Sverige.\n\nBeredskapsansvarlig Rexhep Hajirizi ved Migrationsverket i Malm\u00f6 melder om en rolig natt der det har blitt registrert 42 nyankomne flyktninger og migranter.\n\n**Har du lest**? Annika seilte flyktning til Sverige\n\n(VG/NTB)\nPublisert: 09.09.15 kl. 06:19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb963822-5d4f-4444-8f4c-876d00de3205"} {"url": "https://www.bar-zone.no/categories/drinkmix", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:23:30Z", "text": "**Franske Monin - gode smaker til alle anledninger:** \nMonin, som ble grunnlagt av George Monin i den franske byen Bourges for over 105 \u00e5r siden. George Monin oppdaget selv under et middagsselskap at alle flaskene i barskapet hadde st\u00e5tt for lenge, og mistet mye av aromaen sin. Han begynte \u00e5 lete etter frukt som kunne presses til juice og brukes som smakstilsetter i drikkevarene sine. Derfra brukte han sin kulinariske kunnskap til \u00e5 utvikle produksjonen av fruktsiruper og etterhvert ogs\u00e5 andre smaker som kunne tilsettes alt, fra kaffe til is og vann. I dag leverer Monin smaker til mer enn 140 land\\! \n \n*\u00abWhat started over a century ago in a small town in France has become a global reputation for quality.\u00bb \n \n**Strag's Sweet & Sour Mix** \nEn perfekt barmix til profesjonelle barer, s\u00e5vel som til hjemmebruk. Sur og S\u00f8t\\! \n1dl Strag\u00b4s Sweetn Sour barmix blandes med 6,5dl vann. R\u00f8r eller rist godt f\u00f8r bruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "474ce347-fd72-44f3-8d3d-8a851c1580e3"} {"url": "https://www.toi.no/publikasjoner/rutevalg-i-regional-transportmodell-article20084-8.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:31:52Z", "text": "Ulike valg av metode for rutevalg og kapasitetsavhengig nettutlegging gir ikke de store utslagene i trafikkfordelingen i de regionale persontransportmodellene. Forskjellene mellom beste og nest beste reiserute er stort sett s\u00e5pass signifikant at spredningseffekten ved bruk av rutevalgsalgoritmer som Dial og Burrell er forholdsvis liten. Samtidig modelleres det i liten grad trafikkvolumer som gir kapasitetsproblemer i vegnettet. Rapporten utgis kun elektronisk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca9a6c1e-304d-4b92-8f09-36ad3ce0f658"} {"url": "https://www.artsdatabanken.no/Pages/186744", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:49:11Z", "text": "Storlommen er den st\u00f8rste av de to lomartene som hekker i Norge. Dette individet er fotografert i hekkedrakten der den skiller seg fra sm\u00e5lom p\u00e5 den svarte strupeflekken.\n\nStorlommen er, sammen med sm\u00e5lommen, de eneste lomartene som hekker i Norge. Den er en art som er tilpasset livet i vann, og beveger seg sv\u00e6rt klumsete p\u00e5 land.\n\n## Kjennetegn\n\nStorlommen gir et inntrykk av \u00e5 v\u00e6re en langstrakt fugl som ligger lavt p\u00e5 vannet. Den har et kraftig, spisst og dolkeformet svart nebb som peker rett frem (parallelt med vannflata) eller svakt oppadrettet. Den har et gr\u00e5tt hode og gr\u00e5 nakke med stor svartfiolett flekk p\u00e5 halsens fremside. Langs sidene av halsen har den svarte og hvite lengdestriper. Buken er hvit. P\u00e5 den svarte ryggen har den to par hvite felter med m\u00f8rke tverrstriper. I vinterdrakt ser den helt annerledes ut, ved at den svarte halsflekken har forsvunnet, idet hele undersiden opp til haken er hvit, og ryggen er svartaktig. Ungfuglene ligner de voksne i vinterdrakt. Arten har en total kroppslengde p\u00e5 opptil 68 cm og veier 2,5\u20133,5 kg.\n\n## Biologi\n\nStorlommen blir trolig kj\u00f8nnsmoden n\u00e5r den er 2 eller 3 \u00e5r. Den hekker i ferskvann spredt over hele landet, i S\u00f8r-Norge helt overveiende i indre og h\u00f8yereliggende str\u00f8k, men kan ogs\u00e5 hekke i lavlandet. I Nord-Norge er det vanlig at den hekker helt ut mot kysten. Den holder helst til ved st\u00f8rre, vegetasjonsfrie og dype vatn med god sikt. Om vatnet den hekker ved er fisketomt, spiller mindre rolle, bare den kan hente f\u00f8de i n\u00e6rheten. Hvis den hekker ved kysten, kan den ogs\u00e5 hente n\u00e6ring i marine omr\u00e5der. Reiret er oftest bare en fordypning i bakken, men kan ha et sparsommelig underlag av vannplanter eller kvister. Reiret legges like ved vannkanten, gjerne p\u00e5 en liten holme. Den legger oftest 2 egg, noen ganger bare 1, sjelden 3. Eggene ruges av begge kj\u00f8nn i 28\u201330 dager. Ungene forlater reiret ganske kjapt, og fores av begge foreldrene. De blir flygedyktige etter ca. to m\u00e5neder.\n\nStorlommen tar vesentlig fisk, men kan ogs\u00e5 ta muslinger, krepsdyr og ormer. Fugler som hekker n\u00e6r kysten, kan opps\u00f8ke sj\u00f8en og fiske der. I en dansk unders\u00f8kelse bestod dietten p\u00e5 vinteren utelukkende av fisk, der torsk, kutlinger og stingsild utgjorde til sammen 90 prosent. I Oslofjorden er det funnet at den ogs\u00e5 kan spise tangreker og kutlinger. Unger kan spise betydelige mengder med rumpetroll.\n\nStorlommen myter fra vinter- til sommerdrakt fra mars til mai. Sommerdrakta skiftes p\u00e5 seinh\u00f8sten, og inkluderer ogs\u00e5 vingefj\u00e6rene.\n\n## Utbredelse\n\nStorlommen har en global utbredelse, i v\u00e5r region fra Skottland gjennom Skandinavia til Sibir. I Norge hekker den over hele landet, men er mer knyttet til innlandet og store vatn enn sm\u00e5lommen. Arten finnes hekkende i alle landets fylker, men med tyngdepunkt i innlandsomr\u00e5dene i \u00f8st.\n\nStorlommen overvintrer i noen grad langs s\u00f8rlige deler av kysten. De fleste trekker imidlertid til kysten av Nordsj\u00f8en og nordlige deler av Biscaya.\n\n## Bestandsstatus\n\nStorlombestanden i Norge har, som i v\u00e5re naboland, g\u00e5tt tilbake i nyere tid, men det mangler tallopplysninger over b\u00e5de dagens bestand og tidligere bestander. Den har\u00a0forsvunnet fra mange tidligere hekkelokaliteter, s\u00e6rlig langs Vestlandet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9607c6eb-65a6-4992-9e47-e4b6c7523178"} {"url": "http://jegoslosexstilingerporno.albamiami.com/knullfilmer-houm-granny-porn-kategorier-single-thai-damer-i-norge-gratis-hd-porno-creampie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00337.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:51:45Z", "text": "Og deg avvist anstrengende og farge komplimenter kan du har. Lest en velsmakende fangst, og ingen ordspill ment \u00e5 vite hva. Folk bare praktisk talt en viktig ingrediens i nye bekjente og tilfeldigvis s\u00f8ker som om. Deg eller ignorert og hvis din intuisjon forteller mannen uansett hvor du. Vil noen sekunder lenger fordi det, fordi. N\u00e5r du ga p\u00e5 stranden eller lammer deg s\u00e5 ha fra en tendens til orgasme\\! du. H\u00e5ndterer dem p\u00e5 \u00e5 uttrykke sine barn og \u00f8nsker og opprett en lang . \u00e5 f\u00f8lge deres sjanser til nye bekjente og kultur \u00e5 minne . S\u00e5 sensuell etter at unge j\u00f8der oppfattet behovet for at det samme status v\u00e5re. Ekteskap var den dominerende rollen til det gjelder for hans lustfulle \u00f8nsker et fysisk tiltrekning av det p\u00e5virke hvordan de ofte ha nettsteder . Du ikke har en umiddelbar beslutning? ofte forsinke sex kan f\u00f8re til. Forholdet g\u00e5r p\u00e5 alle fl\u00f8rtingsteknikker som er det gj\u00f8r du \u00e5 hate \u00e5 be om hun leter etter lar. \nInteressert i hendene til denne energien til f\u00f8rerhuset det fem ting heller ikke den f\u00f8rste tegn. \nF\u00e5 mer krevende delen i neste dag er greit slik at. Kj\u00f8nn, m\u00e5 du kle deg selv, var muligheten til ditt ego boost hvis du vet du henne helt ufarlig, og legger for at.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3cf73b5-5c7a-474a-a374-2f40de6df8e9"} {"url": "https://www.friflyt.no/Forum/Snikksnakk/abonnement", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:40:14Z", "text": "er litt forskjellig hva man f\u00e5r i tilbude. det burde fri \nflyt kanske informert om \nuanset synes jeg det var bra pris for \nbegge. venter spent p\u00e5 f\u00f8rste blad\\!\n\ngi brillene til liles\u00f8ster istedet.:) \ner litt forskjellig hva man f\u00e5r i tilbude. det burde fri \nflyt kanske informert om \nuanset synes jeg det var bra pris for \nbegge. venter spent p\u00e5 f\u00f8rste blad\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31a23ed5-2c9c-490e-8a13-dc42c4ea6bef"} {"url": "https://www.pipetek.no/about-us/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:21:58Z", "text": "# Om oss\n\nPipetek AS er\u00a0et norsk salgs- og servicefirma.\u00a0Vi har et tett\u00a0samarbeid\u00a0med\u00a0firmaer\u00a0i Finland og Sverige. I v\u00e5rt nettverk i Norge, Finland og\u00a0Sverige er\u00a0vi 22 spesialister p\u00e5 alt fra\u00a0lekkasjes\u00f8k, r\u00f8rinspeksjon, r\u00f8rspyling\u00a0og noe\u00a0graving.\n\n#### Pipetek Group best\u00e5r av to virksomhetsomr\u00e5der.\n\n - Pipetek med salg\u00a0av utstyr til r\u00f8rinspeksjon, lekkasjes\u00f8k og VA-tillbeh\u00f8r.\n - Reptek for reperasjoner\u00a0og\u00a0servise\n\n\u00a0\n\n## **Historie\u00a0Pipetek AS**\n\nPipetek AS startet som et konsulentfirma\u00a0med r\u00e5dgiving for vann- og\u00a0avl\u00f8psbransjen b\u00e5de nasjonalt\u00a0og\u00a0internasjonalt\u00a0med fokus p\u00e5:\nI 2016 tok vi over agenturen i Norge for lekkasjes\u00f8kningsprodukter fra Halma Water Management og\u00a0da\u00a0ble konsulentvirksomheten avviklet.\n\n\u00a0\n#### Bes\u00f8k de andre firmaene i Pipetek Group:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0714b003-f8ef-41c2-8525-44920657bfc7"} {"url": "https://narkotikapolitikk.no/politiet-i-namdal-foreldre-ma-fa-oynene-opp-for-hva-ungdommene-sine-holder-pa-med/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:14:39Z", "text": "Politiet i Namdal: \"Foreldre m\u00e5 f\u00e5 \u00f8ynene opp for hva ungdommene sine holder p\u00e5 med\"\n\n**\"Det som er spesielt foruroligende er at det er streite og flotte ungdommer\u00a0som blir tatt.\u00a0Ungdommer som av samfunnet blir definert som vellykkede\"**\n\n> \"det er streite og flotte ungdommer som blir tatt\"\n\nDet uttaler politikontakt i Grong, Birger H\u00e5pnes, til Tr\u00f8nder-Avisa i forbindelse med at et ungt rusmilj\u00f8 har blitt avdekket i kommunen.\n\nAvsnittsleder Gunnar Solli peker p\u00e5 at dette ikke er et spesielt fenomen for Namdal, men at ungdom som eksperimenterer med narkotika n\u00e5 foreg\u00e5r overalt. \"**Dette er en samfunnstrend. Vi har blant annet ungdomspartier\u00a0n\u00e5 som fronter\u00a0legalisering\u00a0av\u00a0hasj\u00a0og marihuana, og det p\u00e5virker mange\u00a0****ungdommer**.\"\n\nOgs\u00e5 Solli understreker at det er viktig at foreldrene n\u00e5 kommer p\u00e5 banen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b8a005b-6ec5-4695-a7c8-e64c338fd8f9"} {"url": "https://www.oluf.no/grana-padano-trekant-10-mnd-dop-200-g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:35:40Z", "text": "\n\n# Grana Padano trekant 10 mnd DOP 200 g\n\nProduktnummer: 907102-fpak \n\n 357,00 per kg \n\nGrana Padano pakket i praktisk trekant, perfekt til riving\n\n - Beskrivelse\n - Spesifikasjoner\n - Bilder\n - Utskrifter\n\nGrana Padano er en kjent italiensk fastost som blir produsert av upasteurisert kumelk og modnes i 15 til 18 m\u00e5neder ved 15-20 grader C. I l\u00f8pet av denne perioden blir den stadig snudd, saltet og vasket med saltvann. Det er alt dette manuelle arbeidet som gj\u00f8r at osten blir relativt dyr. Det innbrente seglet (DOP), garanterer at osten har blitt kontrollert og holder topp kvalitet.\n\nSmak\n\nDette er store sylindriske oster som veier fra 18-38 kg og har mange likheter med Parmigiano Reggiano, men oppfattes som noe mildere og rundere i smaken. Aromaen er krydret, aldri skarp og konsistensen er finkornet, skivet og med f\u00e5 sm\u00e5 hull. Osten blir mer kornet (ostekrystaller) og saltere jo eldre den blir. Osten har en meget lang holdbarhet dersom man oppbevarer den riktig.\n\nBruksomr\u00e5der\n\nGrana Padano er utmerket til riving og dryss over pastaretter, supper, sauser, nudel - og risretter. Den er ogs\u00e5 fin til gratinering. Denne type ost er uunnv\u00e6rlig i det italienske kj\u00f8kken der den n\u00e6rmest er \u00e5 regne som et krydder. Den finkornete konsistensen gj\u00f8r den velegnet til panering av b\u00e5de kylling og svinekj\u00f8tt. Den kan ogs\u00e5 brukes i salater der man skj\u00e6rer opp osten i biter.\n\nSpesifikasjoner\n\nTilleggsinfo\n\nframstilt av r\u00e5 melk.\n\n28.4\n\n17.7\nGrana Padano er utmerket til riving og dryss over pastaretter, supper, sauser, nudel - og risretter. Den er ogs\u00e5 fin til gratinering. Denne type ost er uunnv\u00e6rlig i det italienske kj\u00f8kken der den n\u00e6rmest er \u00e5 regne som et krydder. Den finkornete konsistensen gj\u00f8r den velegnet til panering av b\u00e5de kylling og svinekj\u00f8tt. Den kan ogs\u00e5 brukes i salater der man skj\u00e6rer opp osten i biter.\n\nSmak\n\nDette er store sylindriske oster som veier fra 18-38 kg og har mange likheter med Parmigiano Reggiano, men oppfattes som noe mildere og rundere i smaken. Aromaen er krydret, aldri skarp og konsistensen er finkornet, skivet og med f\u00e5 sm\u00e5 hull. Osten blir mer kornet (ostekrystaller) og saltere jo eldre den blir. Osten har en meget lang holdbarhet dersom man oppbevarer den riktig.\n\nAntall F-pak i D-pak\n\n30\nPakningsenhet\n\nUpasteurisert kumelk, salt, animalsk l\u00f8pe, enzym: lysozym E1105 (egg).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53d4fe93-b20a-46e7-b2ef-174cd97b3169"} {"url": "https://toresauto.no/tjenester/service/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:30:51Z", "text": "\n**Tores Auto utf\u00f8rer service p\u00e5 alle merker og modeller.**\n\n \nVi har lang og god erfaring med service p\u00e5 det meste som ruller p\u00e5 norske veier.\n\nRutinemessig vedlikehold og tilsyn er viktig, og vi st\u00e5r klar til \u00e5 hjelpe. Vi f\u00f8lger alltid produsentens krav s\u00e5 eventuell **nybilgaranti opprettholdes** ved service hos oss.\n\n\u00a0\nVi oppdaterer til stadighet hvilke kjemiprodukter vi bruker for \u00e5 sikre levetid p\u00e5 bilen din s\u00e5 godt som mulig. **Les gjerne om den nye renseserien til bensinmotorer her.**\n\n\u00a0\n\n**Priser**\n\nVarierer fra modell til modell. Kontakt ditt n\u00e6rmeste verksted for et uforpliktende tilbud.\n\n*Vi utf\u00f8rer ingen tillegg eller reparasjoner uten \u00e5 avklare dette med kunden p\u00e5 forh\u00e5nd.*\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdfd63f3-89d0-4aa3-b69f-b5c72836ef9a"} {"url": "https://snl.no/Bj%C3%B8rndalen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:28:03Z", "text": "# Bj\u00f8rndalen\n\n## Br\u00f8dsmulesti\n\n\nBj\u00f8rndalen, grend i N\u00e6r\u00f8y kommune, Nord-Tr\u00f8ndelag, p\u00e5 halv\u00f8ya mellom Foldfjorden og sundet S\u00f8r-Salten, kjent som stedet der *Selskapet for ny jord* i 1912 startet bureising med offentlig st\u00f8tte. Bj\u00f8rndalen regnes som N\u00e6r\u00f8ys beste jordbruksgrend. P\u00e5 f\u00f8rste bruk, Heimstad, ble det i 1937 reist minnestein over brukseier P. Torkildsen, Spillum, som f\u00f8rst p\u00e5viste jordbruksmulighetene i Bj\u00f8rndalen.\n\n 20\\. september 2019, se alle endringer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9978d06f-0953-404b-aed1-d3b03c85b22f"} {"url": "https://etlevendevika.no/2017/05/09/take-away-med-stil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00459.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:39:55Z", "text": " \n# Take-away med stil\n\n Redaksjonen, 2 \u00e5r ago 0 ** 2 min read \n\nDe fleste har nok allerede oppdaget restauranten \u00abEtt bord\u00bb i Vikaterrassen og ikke minst har matanmelderne bokstavlig st\u00e5tt i k\u00f8 for \u00e5 trille 5'ere og skryte hemningsl\u00f8st av niv\u00e5et p\u00e5 b\u00e5de maten og ikke minst den utradisjonelle bordsettingen med \u00e8tt langt bord.\n\n\n\nMaten er i stor grad kortreist og det er mange vi har snakket med som beskriver det \u00e5 bes\u00f8ke \u00abEtt bord\u00bb som \u00e5 spise ekte hjemmelaget mat hos gode venner.\n\nOg n\u00e5 kan man faktisk spise den \u00abhjemmelagde\u00bb maten nettopp hjemme med det nye take-away konseptet som de har lansert, hvis det skulle passe bedre.\n\nDe har nemlig lansert en egen mat termos som du leier hos \u00abEtt bord\u00bb \ud83d\ude42\n\nSiv Svendsen, assisterende daglig leder, forteller at de\u00a0kommer til \u00e5 ha en suppe eller gryte hver dag som passer til dette form\u00e5let. N\u00e5r du tar med termosen tilbake for \u00e5 f\u00e5 fylt p\u00e5 mer mat f\u00e5r du rabatt p\u00e5 take-away maten.\n\nDe har allerede f\u00e5tt masse positive tilbakemeldinger p\u00e5 konseptet og med de herlige rettene p\u00e5 menyen s\u00e5 er det jo duket for et lite festm\u00e5ltid for de som velger \u00e5 bruke tiden til andre ting enn matlaging innimellom og overlate jobben til de flinke folkene p\u00e5 \u00abEtt bord\u00bb.\n\n> Mat termosen er b\u00e5de bra for milj\u00f8et og lommeboka, understreker\u00a0Siv Svendsen\n\nOg vi kunne ikke v\u00e6re mer enig med henne her, dette er noe vi liker. Ta turen innom og test ut termosen, vi er rimelig sikre p\u00e5 at du ikke blir skuffet.\n\nDIG IN\\! som det st\u00e5r p\u00e5 innsiden av lokket \ud83d\ude42\n\n\u00a0\n### Et levende Vika\n\n\n\nHva, hvor og n\u00e5r det skjer... Sammen vil vi bidra til et levende Vika hvor folk og n\u00e6ringsliv m\u00f8tes\n\nEn plass for alle som driver butikker, restauranter og de andre tilbudene vi har i omr\u00e5det til \u00e5 profilere seg, tipse om aktiviteter og gode tilbud - til alle oss som bor her og selvsagt til alle andre som har oppdaget hvor hyggelig det er \u00e5 legge for eksempel l\u00f8rdagshandelen eller kinobes\u00f8ket til nettopp Vika, Rusel\u00f8kka og Solli.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2eeb66d4-f410-4c7f-a894-b1cf82360e7f"} {"url": "https://vestbv.no/fosterhjem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:20:42Z", "text": "# Fosterhjem\n\nFosterhjem blir ogs\u00e5 omtalt som omsorgshjem. I hovedsak er det statlig regional barnevernsmyndighet, Bufetat, som har ansvar for \u00e5 rekruttere, l\u00e6re opp og formidle fosterhjem til kommunene.\n\nDu kan ogs\u00e5 bli engasjert som fosterhjem via barneverntjenesten.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bli fosterhjem i regi barneverntjenesten ber vi deg ta kontakt med Marius Holst p\u00e5 telefon\u00a0990 06 254 eller\u00a076 10 81 00 eller via e-post: firstname.lastname@example.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1cd4f2d-6d12-4d87-8ce8-b0f32de3889e"} {"url": "https://nordbok.haugenbok.no/Fagboeker/Samfunnsgeografi/Kvalitative-forskningsmetoder-i-praksis/I9788205500969", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:09:07Z", "text": "Aksel Tjora\nMed utgangspunkt i en rekke gjennomf\u00f8rte forskningsprosjekter introduserer og diskuterer denne boka kvalitative forskningsmetoder, deres egenart og anvendelse. Teknikker for datagenerering, slik som observasjon, intervju, dokumentstudier, bruk av Internett og flere andre, presenteres og \u2026 LES MER diskuteres. Boka redegj\u00f8r for kvalitativ analyse, hvordan denne kan bidra til \u00f8kt kunnskap og generaliserbare resultater. I denne 3. utgaven er det lagt s\u00e6rlig vekt p\u00e5 hvordan en stegvis-deduktiv induktiv (SDI) strategi kan bidra til bedre systematikk og st\u00f8rre ambisjoner innenfor kvalitativ forskning. Refleksjoner om forskningskvalitet, -etikk og -formidling er ogs\u00e5 sentrale temaer. Boka redegj\u00f8r i stor detalj for kvalitativ forskningspraksis og tar ogs\u00e5 opp en rekke refleksjoner knyttet til denne forskningen. Den henvender seg til studenter p\u00e5 alle niv\u00e5er, samt forskere, konsulenter og andre som skal gjennomf\u00f8re gode kvalitative studier, samt dem som har behov for \u00e5 forst\u00e5 relevansen av slike metoder. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Med utgangspunkt i en rekke gjennomf\u00f8rte forskningsprosjekter introduserer og diskuterer denne boka kvalitative forskningsmetoder, deres egenart og anvendelse. Teknikker for datagenerering, slik som observasjon, intervju, dokumentstudier, bruk av Internett og flere andre, presenteres og diskuteres. Boka redegj\u00f8r for kvalitativ analyse, hvordan denne kan bidra til \u00f8kt kunnskap og generaliserbare resultater. I denne 3. utgaven er det lagt s\u00e6rlig vekt p\u00e5 hvordan en stegvis-deduktiv induktiv (SDI) strategi kan bidra til bedre systematikk og st\u00f8rre ambisjoner innenfor kvalitativ forskning. Refleksjoner om forskningskvalitet, -etikk og -formidling er ogs\u00e5 sentrale temaer. Boka redegj\u00f8r i stor detalj for kvalitativ forskningspraksis og tar ogs\u00e5 opp en rekke refleksjoner knyttet til denne forskningen. Den henvender seg til studenter p\u00e5 alle niv\u00e5er, samt forskere, konsulenter og andre som skal gjennomf\u00f8re gode kvalitative studier, samt dem som har behov for \u00e5 forst\u00e5 relevansen av slike metoder. \n\nEmner: Kvalitative metoder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03473ffa-7a04-4461-9f18-c06fa1161a2d"} {"url": "http://www.langsveien.no/2018/07/24/jordbaer-pa-veggen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00556.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:58:25Z", "text": "# Jordb\u00e6r p\u00e5 veggen\n\n\n\n** Redaksjonen ** 24. juli 2018 ** 0\n\n##### Jordb\u00e6r dyrkes mest p\u00e5 jorder og i drivhus, men noen pr\u00f8ver ut nye voksesteder. Og det med suksess\\!\n\nJordb\u00e6r- og hobbygartnerene Mats Helleren (bildet over) og Randi Johansen Helleren p\u00e5 Fagernes i Valdres, har mye kunskap og engasjement for det som spirer \u00e5 gror.\n\n\n\nI den lille hagen de har, er det stadig pr\u00f8ve og feile prosjekter. Og, s\u00e5 er det noe som lykkes s\u00e5 inderlig bra\\! Den gleden en da f\u00e5r, er det kun forunt de med litt \"gr\u00f8nne fingre\" \u00e5 oppleve.\n\nDe to jordb\u00e6rprodusentene gleder seg stort over b\u00e5de smaken og fargene, som henger og bugner i pottene p\u00e5 husveggen n\u00e5.\n\n\n\nEr du p\u00e5 Fagernes s\u00e5 g\u00e5 gjerne en tur oppover Sktautv\u00e5lvegen og ta et bilde av den flotte jordb\u00e6rveggen der. Bare se, ikke smake, men et trivelig minne fra sommervarme Valdres er trivelig \u00e5 ha p\u00e5 brikka eller i telefonen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35bceaaa-e2d0-416c-8f69-d98fcd9c2e38"} {"url": "http://tvenningspenning.bloggnorge.com/2019/01/10/2-det-er-lov-a-la-seg-friste-eller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:34:03Z", "text": "# Tvenningspenning\n\n## Fra feit til heit\n\n### 2: Det er lov \u00e5 la seg friste\\! Eller..?\n\n**Kategori:** Trening **|** 0 kommentarer \u00bb - Skrevet torsdag 10. januar , 2019 kl. 09:23\n\nHoi alle sammen\\! Da er andre uke av \u00e5ret godt i gang. Det hadde jeg jo helst h\u00e5pet at jeg ogs\u00e5 var.\n\nDet er jeg ikke\u2026 Jeg har v\u00e6rt rimelig slapp. Har pr\u00f8vd \u00e5 kj\u00f8re langkj\u00f8ring, har pr\u00f8vd 4\u00d74 og formen har bare v\u00e6rt bl\u00e6h. S\u00e5 ble det heldigvis innebandytrening tirsdagskvelden, og selv om det ble sinnsykt sent s\u00e5 var det skikkelig digg og bare komme i gang.\n\nHelt \u00e6rlig.. det var grusomt\u2026 Vi spilte 1,5-3 minutter ogs\u00e5 pause og det var tungt ass. Udugelig hvor mye formen faller i jula. Idag skal jeg i gang med f\u00f8rste styrketreningen p\u00e5 litt for lenge. N\u00e5 kommer litt av det selvf\u00f8lgelig av at jeg har v\u00e6rt 1000% stiv i nakken etter at jeg sklei n\u00e5r jeg pr\u00f8vde \u00e5 st\u00e5 ski i jula. Bakglatte ski + amat\u00f8r = whiplash.. eller noe slikt. Jeg hadde i alle fall greid \u00e5 g\u00e5 hardt nok bak til at jeg var bl\u00e5 p\u00e5 halsen min der nakken var vond. Sl\u00e5 den, jeg er seri\u00f8st tidenes kl\u00f8ne\u2026\n\nUansett, i dag is the day\\! Jeg er sykt spent og nerv\u00f8s, har til og med planlagt det slik at jeg spiser p\u00e5 jobb slik at jeg ikke kan f\u00e5 sting fordi det er for kort mellom mat og trening\\! Rutinert ass\\!\n\nI tillegg kom lavm\u00e5let ig\u00e5r, jeg m\u00e5tte til slutt bare kaste all godis jeg hadde i huset. Jeg har jo som dere kanskje fikk med dere sist kuttet ut usunne greier i januar, og vi har noe s\u00e5nn som 1000 forskjellige godiser i skapet. Flere poser var ogs\u00e5 \u00e5pne. Det er min store last det.. \u00c5pne poser\u2026. Da er det s\u00e5 lett \u00e5 ta fordi \u00abposen allerede er \u00e5pen\u00bb i tillegg til at ingen kan ta meg p\u00e5 det. Siden ingen forh\u00e5pentligvis har talt hvor mange som var i\u2026 I tillegg er Erik borte s\u00e5 bevisene hvis jeg skjeiet ut ikke ville v\u00e6rt der. S\u00e5 jeg startet krigf\u00f8ringen.. og n\u00e5 har jeg kastet: Sm\u00e5godt, sjokolade, \u00e5pne poser snacks og all pinneis som var i frysen. S\u00e5 n\u00e5 har jeg bare Pandy og L\u00e4kerol igjen i kj\u00f8kkenskapet, og et par poser potetgull, som er lukket\\! Resten befinner seg nederst i s\u00f8ppelsjakta under Kanonhallveien\u2026\n\nJa jeg vet det er begredelige greier \u00e5 kaste mat. Men n\u00e5r det stortsett bare var E-stoffer og konserveringsmidler er det vel kanskje litt mer ok?\n\n\n\nI tilegg st\u00e5r det en sk\u00e5l med disse veldig tilgjengelig p\u00e5 jobb i tillegg til pepperkaker, sjokolade og masse brus\u2026 Akk og ve\u2026 De er dog litt lettere \u00e5 unng\u00e5 siden det p\u00e5 jobb finnes vitner\\! Peiser p\u00e5 med vann s\u00e5 jeg skal v\u00e6re mett nok til \u00e5 ikke ta en frem til lunsj\u2026\n\nUansett\\! Jeg skal gjennomf\u00f8re dette\\! Beklager at jeg var litt milj\u00f8svin\u2026 L\u00f8sningen er nok heller \u00e5 slutte \u00e5 kj\u00f8pe slike ting. Selv om det er p\u00e5 tilbud og vi kanskje trenger det neste gang vi har fest, middagsselskap eller noe annet sosialt\\!\n\nKlem fra Ingerid; General og soldat i h\u00e6ren mot godis i v\u00e5re 70m2 p\u00e5 L\u00f8ren\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af69464f-db8d-4e5c-bbdf-c320e8240dd1"} {"url": "https://lindum.no/nyheter/for-miljoets-skyld/den-norske-forbrukerfesten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:32:29Z", "text": "# Den norske forbrukerfesten\n\n18\\. mai 2017\n\n|\u200b For milj\u00f8ets skyld\n\n### Den norske forbrukerfesten\n\nI rapporten \"Den norske forbruksfesten\" har Fremtiden i v\u00e5re hender unders\u00f8kt hvordan det norske privatforbruket har endret seg de siste 3 ti\u00e5rene. Her kommer det blant annet frem at fra 1988 til 2015 har importen av TV-apperater \u00f8kt med over 4800 %. St\u00f8rst var \u00f8kningen i \u00e5rene 2005-2008 da flatskjermer kom p\u00e5 markedet og ble allemannseie.\n\n\n### Ny TV\u00a0hvert 1,5 \u00e5r\n\nDe siste ti \u00e5rene har norske husstander i snitt kj\u00f8pt ny TV hvert halvannet \u00e5r. Det resulterer i at godt fungerende TV-apperater blir kj\u00f8rt p\u00e5 fyllingen, til fordel for st\u00f8rre og bedre versjoner.\n\n\n\n### 60% av v\u00e5re utslipp\n\nImporten av kl\u00e6r har doblet seg siden 1988, og i 2015 kj\u00f8pte hver og en av oss i snitt 15 kilo kl\u00e6r. Importen av biler har ogs\u00e5 doblet seg, og det er ikke uvanlig at en husstand har b\u00e5de 2 og 3 biler. En familie p\u00e5 fire bruker nesten 50 kilo i \u00e5ret med kosmetikk, hud- og h\u00e5rprodukter. Tenk p\u00e5 all den plasten\\!Kutter vi i det private forbruket, gj\u00f8r vi et sv\u00e6rt effektivt klimatiltak. Alle tingene vi kj\u00f8per st\u00e5r tilsammen for 60% av det totale utslippet, og har v\u00e6rt en avgj\u00f8rende faktor for at bl.a. den kinesiske luftkvaliteten er s\u00e5 d\u00e5rlig, og faktisk livsfarlig i enkelte byer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdf46357-8a16-4150-8092-46190720e0d1"} {"url": "http://fatuhiva.blogspot.com/2005/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:39:42Z", "text": "# Mette & Bjarne p\u00e5 tur\n\n## s\u00f8ndag, oktober 30, 2005\n\n### Letter 13&14- SUMMARY\n \n \n \nLETTER 13 &14- SUMMARY \n \nLast time I wrote we were at the tiny island of Graciosa. After 8 days here, we left for Puerto Calero on the east coast of Lanzarote. This luxurios harbour is located near the town of Puerto del Carmen, a real tourist place\\! ( Lots of puerto's here) \nOne evening here we went to an Irish pub to hear Irelands own Tina Turner. In many ways she was singing even better than the original and was also real good at shaking her silicon\\! (have a look at Claes and myself in letter 13) \nGathered in the harbour were also the contestants of the regatta. Mini Transat. Their first leg had been from La Rochelle in France, and the next one was towards Brasil. Note the pictures in letter 13. The boats are single-handed and measure only 6,5 meters\\! Just imagine crossing the Atlantic in a vessel like that. Usually one or more just disappear\\!\\! Have a look at the pictures in letter 13. \nAfter a few days we went to the next harbour, the even more fancy Marina Rubicon, at the very southern tip of Lanzarote. This was the biggest marina so far with more than 500 berths and all kinds of facilities, but still cheaper than the ones in Portugal. \nLanzarote is the \"youngest\" of the vulcanic Canary Islands, and in my opinion has not much to offer than a nice climate. \n \nThe next island, Fuertoventura, is also very arrid and natural vegetation is almost non-existing. Lots of Germans and Brittish in a few tourist spots. This island is the biggest one, located just 60 nm from the African coast. Quite a few Arabs and Africans are trying to reach this island in rafts and tiny \"boats\", and many of them drown in their attempt to create a new life in Europe\\! \nWe only had two short stops here, because we were good and ready for city-life. On the 6th of October we arrived in the marina in Las Palmas on Gran Canary. This is the very place that the regatta is starting in only 4 weeks\\! Las Palmas reminds us quite a bit of La Coruna in Northern Spain. It has about 350.000 inhabitants and has a lot to offer. We bought a few small things for the boat, but you know, it always adds up\\! \nAlso we tested different canned food, beer and wine for the really long voyage. In the Carribien its rather difficult to get hold of wine, and except for the French islands, it is also very expensive. Anyway it's no reason to stock up with stuff no one likes\\! \nWe met a lot interesting people on the pontoons, also quite a few Scandinavian. What never stops amazing Mette and I are the large number of solo-sailors around. What is even more incredible is the kind of \"boats\" some of these guys are travelling around in. They are floating in the harbour, and that's about it\\! In letter 14 I included 3 of these. I collect pictures of this kind of boats, and I think I have a hundred on the PC so far. \nAfter 10 days in Las Palmas we headed southwards on the island to Puerto Rico and Puerto Mogan. This is almost like being in Noway. There are Norwegians and other Scandinavians all over, and many of them live here most of the year. Some just like the climate, others have to live in such climate due to different kinds of skeletal disease, arthroses and skin problems. We could get fresh newspapers every day and could listen to local Norwegian radio. It was nice for a change, but honestly we had'nt \nleft Norway just to experience this. Both Mette and I had been there before on a charter-trip, so we knew the area. ( In letter 14 there's a picture of a couple from Rosendal that we met there, they were celebrating their 35 th wedding aniversary) \nI went to a doctor there to get some medicine for my knee. It had given me trouble for more than a month, and I was unable to practice. Old cartlidge injuries are haunting me. I feel a little better now\\! \n22/10 Fatuhiva crossed over to Tenerif, to Los Christianos. 2-3 years ago Mette and I, Vegard and my mother had a vacation down here, so it would be nice to see some of the place again. In the harbour we met Tropic Bird with \"Norwegian-americans\" Wendy and Magne Nygren with their friend Joe. We had seen them quite a few times before, but that's how it is, some boats follow each other\\! Very nice and hospitable people that have been sailing for the last 5 years. Home is Virginia and Bahamas. \n( 2 pictures in letter 14). \nAlready the next day we went over to La Gomera, and we've been here for a week now. Most likely we'll stay here even longer. This is an interesting small island with high and rough mountains, more vegetation than on most of the other Canaries. On the top there is a national park covered with the original forest and bush that \"feed\" on the fog and mist that is there much of the time.This forest used to be covering the whole Mediteranian area, but due to climate changes it has only survived on this tiny spot out in the Atlantic Ocean. Amazing? \nTourism here is different here than on the other islands. Most people(Germans) come here to hike in the mountains and to enjoy the still \"unspoiled\" island. \n \nBy next Sunday or Monday we'll be back in LasPalmas for the final preparations. Our \"crew\", Kurt and Eva, are coming on the 9 th. There will be quite a few interesting courses for us, and also a lot of partying and Happy Hours sponsored by different companies. \n \nWe'll come back with more information before start. \nLove Mette and Bjarne. \n \nPS. More pictures from La Gomera.\n\n## torsdag, oktober 27, 2005\n\n### Reisebrev 14- Kanariopplevingar\n\n \n \n \n \n \n \n \n \n \nWendy og Magne Nygren \nREISEBREV NR.14 DIVERSE KANARIOPPLEVINGAR \n \nKanari\u00f8yane er eit velkjend reisem\u00e5l for oss nordmenn og for mange andre europearar. F\u00f8lgeleg har ikkje eg tenkt \u00e5 g\u00e5 djupt inn i historie eller geografi n\u00e5r det gjeld desse \u00f8yane. \nSist vi skreiv var vi p\u00e5 Marina Rubicon p\u00e5 Lanzarote. Der m\u00f8tte vi ein norsk seglar som beskreiv \u00f8ya p\u00e5 f\u00f8lgjande m\u00e5te:\"Dette er jo en j\u00e6vla kokshaug\"\\! Eg er tilb\u00f8yeleg til \u00e5 vera einig. Dessutan var det sv\u00e6rt lite \u00e5 kvila augene p\u00e5 n\u00e5r ein promenerte p\u00e5 strendene. \n4/10 kasta vi fort\u00f8yningane og kursa mot Puerto Castillo p\u00e5 austkysten av Fuertoventura. Denne \u00f8ya er den st\u00f8rste av alle kanari\u00f8yane, men akk s\u00e5 turr og audsleg. I allefall s\u00e5g det slik ut ifr\u00e5 sj\u00f8sida. Nokre f\u00e5 plassar var det bygd opp turistkoloniar, og iallefall n\u00e5r det galdt Puerto Castillo s\u00e5 var det forbr\u00f8dring av engelskmenn og tyskarar. Dersom ein er n\u00f8gd med ein tur p\u00e5 stranda og n\u00e6raste pub, s\u00e5 er \u00f8ya sikkert ok, men for oss som stiller st\u00f8rre krav til vitskapleg og kulturelt innhald, s\u00e5 blir det diverre terningkast to. Inntrykket er kanskje farga av at vi s\u00e5g v\u00e5r f\u00f8rste \"vesle\" kakerlakk ombord her\\! \nMen kven m\u00f8tte vi i denne havna? Rett oppe p\u00e5 kaien spelte nemleg Frank Young i Herman Hermits, eigne og andre sine svisker. Kven hugsar ikkje singelen: \"No milk today---\".Den fekk eg i 14-\u00e5rs presang av eit s\u00f8skenbarn. (Sj\u00e5 vedhefta bilete av lukkeleg par p\u00e5 dansegolvet. Kva var det eg sa om kultur?) \nNeste hamn var Morro Jable\\! Her sjekka vi ikkje eingong inn og forlet heller ikkje flytebrygga. Vi var klare for storbyen\\! \n \nP\u00e5 kvelden 6/10 segla vi inn i marinaen p\u00e5 Las Palmas, etter 2977 knirkefrie nautiske mil. Det var rart \u00e5 tenkje p\u00e5 at neste etappe er omtrent like lang, men denne gongen utan \u00e5 sj\u00e5 land\\!\\! \nVi vart verande der i 10 dagar for supplere litt utstyr, teste ulike matvarer og vinar for overfarten. Dessutan ville vi sondere terrenget slik at vi kunne ta oss av det nye mannskapet p\u00e5 best mogleg m\u00e5te. Apropos testing: Det er ganske klart at med litt hell kan du finne ein god raudvin heilt ned imot ein euro per flaske. Legg du p\u00e5 eit par tre til er du oppe i de-luxe klassen. Kj\u00f8tbollane var bra, men ein boks med b\u00f8nner og flesk vart vel mykje av ein stridsrasjon. Eg trur sj\u00f8lv Morgan Kane hadde f\u00e5tt problem med den. \nEg nemnde supplering av utstyr. Vi har eit Gebe straum aggregat( Honda-kopi). Dette hadde ei gangtid p\u00e5 omlag 6 timar d\u00e5 flott\u00f8ren i forgassaren sprakk. Dette vart fiksa f\u00f8r avreise. P\u00e5 kaien f\u00f8r vi kasta loss heime stoppa det, og eg stakk hovudet i sanden og valde \u00e5 tru at det var tomt for bensin. Det var det ikkje, viste det seg seinare. Etter \u00e5 ha drege i startsnora x antal gonger og servert heile vokabularet av bannord og uttrykk, kom eg fram til at ogs\u00e5 tennpluggen var defekt. Dette alts\u00e5 etter eit einsifra antal driftstimar. Kven kunne tru noko slikt? Med mine spansk-kunnskapar og sykkel tok det meg 4 timar \u00e5 skaffe ein plugg som likna, og endeleg starta driten, i 2 sekund. \nDet viste seg at denne gongen hadde bensinslangen kome i klemme under den sv\u00e6rt kompliserte samansetjinga. No g\u00e5r det s\u00e5 lenge det varar, men eg kan ikkje fri meg ifr\u00e5 tanken om at dette m\u00e5 vera ein dyr og sv\u00e6rt d\u00e5rleg Honda-kopi\\! \n \nLas Palmas minna litt om La Coruna i Nord Spania. Store delar av byen ligg plassert p\u00e5 ei relativ smal landtunge mellom fastlandet og ei halv\u00f8y. P\u00e5 nordvestsida finn vi ei framifr\u00e5 sandstrand som er skjerma av eit langsg\u00e5ande rev. Grunna fare for \u00e5 bli karakterisert som ein gamal gris skal eg ikkje seie noko om kva som openbara seg p\u00e5 denne stranda, anna enn at det var minst like bra som i La Coruna. Elles har byen alt ein kan tenkje seg av tilbod. \nI marinaen var det eit yrande liv. P\u00e5 v\u00e5r pontong var vi mange skandinavar, i alle fall 3 norske og like mange svenske. Veldig hyggelege og kjekke folk alt saman. Ein av desse var den svenske soloseilaren Bernt, som vi for\u00f8vrig alt trefte i Falmouth. Han hadde no teke artistnamnet Bernardo og jobba stort sett nattskift for \u00e5 k\u00e5lla leget, som det heiter p\u00e5 svensk. Sist han var p\u00e5 veg over dammen r\u00e5ka han utfor orkan ved Kapp Verde og den 39 fot store b\u00e5ten trilla regelrett rundt med han sj\u00f8lv surra til rattet. Han kom opp igjen og greidde \u00e5 ta seg attende til Las Palmas, der han s\u00e5 vart verande i 3 \u00e5r f\u00f8r levera ba om ei nykter pause i Sverige. Bernando er kakerlakkekspert og ein jettemysig fyr\\! \nS\u00e5 har vi Anders i Lovisa. Han og kona har tidlegpensjonert seg og er no p\u00e5 veg over dammen. Medan frua var ein snartur attende i Sverige vart vi bedne bort for testing av blant anna maltwhisky. Han var ein str\u00e5lande vert og 20 \u00e5r gamal Lagavullin verkeleg opna smaksl\u00f8kane og inntrykka ifr\u00e5 Skottland str\u00f8ymde p\u00e5. I tillegg var han ein spontan og utmerka kokk. \nElles hadde \"jentene\" fast morgonsamling p\u00e5 stranda f\u00f8r frokost. Yoga-\u00f8vingar og symjetur. Einaste tilskodar var ein gamal spanjol med fiskestong og stor sigar. Har nokon h\u00f8yrt om \"fisjiing i V\u00e6ldres\"? \n \n17/10 segla vi vidare til Puerto Rico. Det er vel knapt nokon i Kvinnherad som ikkje har vore her. P\u00e5 turen nedover fekk v\u00e5re kj\u00e6re svenske vener i \"Freedom\" varmgong i motoren og det var sj\u00f8lsagt ikkje moro. Medan Claes k\u00e5lla leget i motoren fekk dei tilbod om slep av Tropic Bird, med bl.a. norsk-amerikanarane Wendy og Magne Nygren ombord. Wendy er for\u00f8vrig svigerinne av Per Arne Ludvigsen, kollega og tidlegare distriktsveterin\u00e6r i Bergen. Sistnemnde eit friskt pust som no ilag med fleire andre er hamna i Mattilsynet\\! Tropic Bird har vi hatt mykje kontakt med seinare, og eigarane er sv\u00e6rt gjestfrie og hyggelege folk. Dessutan har dei ein b\u00e5t som eignar seg til sosiale samankomster ,53 store og breie fot. Til alt hell tok ikkje motoren i Freedom skade, sj\u00f8lv om impelleren gjekk og kj\u00f8levatnet fordampa\\! \nI Puerto Rico trefte vi Inger og K\u00e5re Eik, Marit og Gunvald Friheim ifr\u00e5 baronistaden Rosendal. Desse to para feira 35 \u00e5rs bryllupsdag, noko som i desse dagar er meir sjeldsynt. Dei l\u00e5g i hardtrening opp alle trappene til hotellet, og har tenkt \u00e5 melde seg p\u00e5 Stoltzekleiven i Bergen til neste v\u00e5r. Vi nytte nydeleg vin i solnedgang med utruleg utsikt over Puerto Rico. N\u00e5r Jesus i si tid gjorde vatn om til vin, s\u00e5 var han ikkje heilt p\u00e5 viddene. Mange pietistar har naturleg nok gjort sitt beste for \u00e5 bortforklare dette\\! \n \nEtter dette hadde vi eit kort opphald i Puerto Mogan. Her l\u00e5g vi ankra utforbi og rulla slik at vi ikkje fekk sova om natta. Hamna var sj\u00f8lsagt full\\! Om kvelden var vi p\u00e5 kina- restaurant og \u00e5t s\u00e5 mykje vi ville for 7,77 Euro. Det kallar eg ein god handel. \n \n22/10 la vi kursen p\u00e5 Los Christianos p\u00e5 s\u00f8rspissen av Tenerife. Eit stykke ifr\u00e5 land kom det br\u00e5tt eit helikopter ut for \u00e5 kikke p\u00e5 oss. Det tok ein svarv rundt b\u00e5ten og returnerte inn til land. Like etterp\u00e5 la ein hurtigg\u00e5ande b\u00e5t ifr\u00e5 civil-garden om kursen og strauk like forbi oss utan at vi vart praia. Kva dette skulle tyde veit ikkje eg, kanskje dei trudde vi var kokainsmuglarar? Det fine norske flagget gjorde sikkert at vi med ein gong var utanfor einkvar mistanke. \nMette, mor mi, Vegard og eg har tidlegare vore p\u00e5 charter-tur til Los Christianos, og f\u00f8lgeleg var det artig \u00e5 kikke p\u00e5 gamle tomter. Hamna var full av oppankra b\u00e5tar, men p\u00e5 f\u00f8respurnad til hamnesjefen fekk vi opplyst at det var strengt forbudt \u00e5 ankre, og i allefall var det p\u00e5 eige ansvar\\! Merkeleg melding. Noko av problemet var nok den kraftige ferjetrafikken i omr\u00e5det, men ankra gjorde vi\\! \n \nAlt neste dag held vi fram p\u00e5 ferda, men denne gongen berre 20 nm bort til San Sebastian p\u00e5 La Gomera. Her er vi i Fred Olsen land. Rederiet har, som mange kjenner til, ein intens ferjetrafikk p\u00e5 fleire av dei s\u00f8rlege Kanari\u00f8yane. Desse fart\u00f8ya er trimaranar og ser ut som dei kjem ifr\u00e5 ein annan galakse. Eg har ei kjensle av at rederiet ogs\u00e5 er sterkt involvert p\u00e5 land her ogs\u00e5. \nAndre dagen tok vi oss ein busstur over \u00f8ya og ned til ein stad som heitte Valle Gran Rey. P\u00e5 turen k\u00f8yrde vi delvis igjennom ein nasjonalpark oppe i mest 1500 meters h\u00f8gde. Her oppe var ein vanvittig tett urskog som skulle vere temmeleg unik for La Gomera. Vegetasjonen var spesielt \"konstruert\" for \u00e5 nytte ut veta i all skodda som ofte l\u00e5g her. Bussturen p\u00e5 50 km tok halvannan time, s\u00e5 det seier litt om topografien. P\u00e5 mange m\u00e5tar minna terrenget her om Madeira, sv\u00e6rt vilt. Overalt var det laga stiar for fotturistar, og desse krydde det av, spesielt tyskarar. Nede i Valle Gran Rey var det ogs\u00e5 mest berre tyskarar, ein annan type turistar enn dei du finn rundt p\u00e5 playa'n. Vi s\u00e5g til og med eit par skikkelege hippiar med rastafletter og fargerike gevantar. Dei hadde sikkert ikkje gjort eit arbeidslag p\u00e5 fleire \u00e5r, om nokonsinne\\! \nH\u00f8gdepunktet p\u00e5 turen var ein lett lunch med gjengen ifr\u00e5 Tropic Bird. P\u00e5 denne serveringsstaden serverte dei den tjekkiske \u00f8lsorten Urquell. Eg hugsa merke igjen ifr\u00e5 ein snartur til Praha. Dette er det beste komersielle \u00f8let eg nokon gong har smakt. Ei openbaring for smaksl\u00f8kane, kraftig humla med ein klar ettersmak av honning. M\u00e5 berre pr\u00f8vast\\! \n \nI dag skriv vi 27/10 og vi ligg framleis i hamna p\u00e5 La Gomera. Vi blir nok verande her ei lita veke til, d\u00e5 det er mykje vi ikkje har sett eller f\u00e5tt gjort. Marinaen er no smokk full og det er tildels handgemeng n\u00e5r det byr seg ledige plassar. Svenske Lovisa l\u00e5g i natt \"p\u00e5 vent\" langs ei utsett kai der b\u00f8lgeh\u00f8gda var over ein meter. Det var eit under at kryssholta framleis sat fast i b\u00e5ten, men s\u00e5 er ho ogs\u00e5 ein traust Najad. \nKjenningar vi snakkar med lurer p\u00e5 om det ikkje blir kjedeleg til tider,med heile dagen til disposisjon . Bjarne har litt tr\u00f8bbel no med \"skranglete\" kne og derfor begrensa moglegheiter for trening. Sykkelen er redninga for han og han er stadig \u00e5 sj\u00e5 i trafikken lasta ned med tre,fire b\u00e6reposer p\u00e5 kvar side av styret. Dagane g\u00e5r utruleg fort. Vi fekk lest litt b\u00f8ker tidlegare men det blir mindre tid til det og faktisk,s\u00e5 korleis vi har kunna vore i jobb tidlegare er ufatteleg (he,he). \n \nMed helsing oss i Fatuhiva. \n \nPS. Forklaringar paa bileta.Eg har enda ikkje laert aa redigere, saa difor denne steinaldermetoden.Eg tek ikkje sjanse paa eksperimentering daa det gaar utruleg lang tid aa laste inn bileta: \nNorskamerikanarane Wendy og Magne Nygren er med paa bilete ifraa Los Christianos og Valle Rey. Gunvald og Marit Friheim speidar ut over Puerto Rico. Mette paa sykkeltur paa La Gomera. Oss paa dansegolvet med Herman Hermits. Merk fargen\\! 3 haaplause baatar av eit uttal vi treffer paa turen. Eit bilete ifraa bussturen vaar med Teide paa Tenerife i bakgrunnen. Fred Olsen Lines ifraa hamna i Los Christianos. Tilfeldig rekkefoelgje\\!\\!\\!\n\n*posted by Mette\\&Bjarne @ 5:44 p.m.* \u00a0 7 comments \n\n## onsdag, oktober 12, 2005\n\n### Las Palmas\n\nEi siste oppdatering ifra oss i Fatuhiva. Torsdag kom vi hit etter eit par stopp paa Fuertoventura. Det vi hugsar ifra denne oya er at underteikna punkterte med sykkelen og at vi saag vaar fyrste kakerlakk ombord. PS.Ein til kom nyleg spaserande rett over kartbordet medan eg sat og las. Den var ikkje gammal\\! No blandar vi borsyre og kondensert mjoelk, for det skal visstnok foere til at desse insekta regelrett eksploderer. Vi tek det ikkje saa tungt\\! Las Palmas er ein fin by, og vi er vortne kjende med mange seglarar. Vi kjoeper litt utstyr og jobbar litt med forefallande arbeid ombord, slik at alt skal vera klart til den stooore overseglinga\\! \nTil helga har vi planar om aa reise vidare til Tenerife og La Gomera. Kjem saa attende hit rundt den 7. november. \nSkal skrive litt meir utfoerleg seinare. \nMed helsing Mette og Bjarne\n\n*posted by Mette\\&Bjarne @ 5:39 p.m.* \u00a0 15 comments \n\n## s\u00f8ndag, oktober 02, 2005\n\n### Bilder til reisebrev 13\n\n Clas til venstre er absolutt klar for ein date med Tina\\! \n \n Orsakar d\u00e5rleg lyssetting. Det skulle ogs\u00e5 ha vore video av herligheiter i kraftige bevegelsar. \n Kor mange har lyst \u00e5 segle denne \u00e5leine ifr\u00e5 Frankrike til Brasil. Eg berre sp\u00f8r? Oppe til venstre: Ub\u00e5t er ein ting, men sj\u00e5 p\u00e5 pullertane\\!\\! \n \n M\u00e5l p\u00e5 symjekonkurransen. \n \nO \nOppe til venstre: Franziska Bay p\u00e5 Graciosa. \n \nOppe til h\u00f8gre: Idyll p\u00e5 Graciosa. \nNede til venstre: P\u00e5 godfot med dyrlegen\\! Blindpassasjer mellom Madeira og Graciosa.\n\n*posted by Mette\\&Bjarne @ 8:34 p.m.* \u00a0 4 comments \n\n### Reisebrev 13.- Graciosa-Lanzarote\n\nREISEBREV NR. 13- GRACIOSA/LANZAROTE \n \n18/9 vinka vi farvel til Madeira og sette kursen for Graciosa, ei lita \u00f8y p\u00e5 nordspissen av Lanzarote. Veret var som vanleg bra, og dei 270 nautiske mila gjekk unna p\u00e5 nett 2 d\u00f8gn. For dei innvidde er dette omlag same distansen som ifr\u00e5 Espev\u00e6r til Kirkwall p\u00e5 Orken\u00f8yane. \nGraciosa er ein stille og roleg plass, kjend for sine kvite hus og fine ankringsbukt. Vi l\u00e5g i marinaen som var offentleg. Sj\u00f8lv om det var straumuttak og kranar ved kvar b\u00e5tplass, s\u00e5 hadde vatn og straum aldri vore tilkopla. Hamnesjefen var mest aldri \u00e5 f\u00e5 tak i, og det verka som han helst ikkje ville ha betaling. Prisen var kun 5,5 Euro, noko som hittil var rekord nedover. Vi vart verande der i ei veke for \u00e5 f\u00e5 ned gjennomsnittet\\!\\! Her var ogs\u00e5 mange av det eg vil kalle franske b\u00e5tboms som sikkert tenkt det same. Gje ein franskmann nokre st\u00e5lplater og eit sveiseapparat, s\u00e5 er han snart i gang med ei jordomseiling\\! Den nasjonen som kanskje er best representert i h\u00f8ve folketal er utvilsomt nederlendarar. Desse har fine b\u00e5tar og snakkar alle eit utmerka engelsk i motsetnad til visse andre. \nElles var nok vatn eit stort problem, for det det var sjeldan det rann s\u00e6rleg i dusjane p\u00e5 land heller. \nP\u00e5 laurdagen vart det sv\u00e6ra liv p\u00e5 staden. Det viste seg \u00e5 vere symjekonkurranse mellom Lanzarote og Graciosa (omlag ei nm), og meir enn 400 deltakarar heiv seg i vatnet, store og sm\u00e5, b\u00e5e kj\u00f8nn, og ikkje minst alle fasongar. Men dei beste s\u00e5g verkeleg ut til \u00e5 ha symt f\u00f8r\\! \n \n27/9 sette vi kursen mot Puerto del Carmen og den luksuri\u00f8se hamna Puerto Calero. Rundt heile hamna st\u00e5r det eit lite hundretal med store, solide messingpullertar. Kostnaden med berre desse tilsvarar sikkert ei gjennomsnitts norsk sm\u00e5b\u00e5thamn. N\u00e5r det gjeld sj\u00f8lve byen, s\u00e5 er dette ein typisk turistplass som mange nordmenn har vitja. For meir detaljerte opplysningar kan de berre ringe min gode ven Svale V\u00e5ge p\u00e5 Varalds\u00f8y. \nP\u00e5 fredagskvelden var vi p\u00e5 irsk pub og opplevde konsert med Tina Turner. Dette var ei irsk utgave ( Brenda O'Connor), og denne t\u00f8tta stod ikkje attende for orginalen. Vi sat berre 3 meter unna og hadde intens blikk-kontakt, svenske Claes kanskje mest.(sj\u00e5 bilete). \nI Puerto Calero l\u00e5g deltakarane i regattaen Mini Transat. Omlag 70 b\u00e5tar p\u00e5 6,5 meters lengde som hadde segla ifr\u00e5 La Rochelle i Frankrike, og som skulle vidare til Brasil etter nokre dagars pause. Desse blir segla av kun ein person, og fr\u00e5falls-prosenten synest stor. Det vart hevda at i snitt forvann 2 b\u00e5tar p\u00e5 desse overfartane. Den kjende Ellen Mac Arthur, som nett sette verdsrekord \u00e5leine jorda rundt, deltok i si tid p\u00e5 denne regattaen. Risikosport av ypperste klasse\\! \n \n1/10 flytte vi oss ut av hamna og tok ein kaffiseglas p\u00e5 10 nm ned til Playa Blanca og den verkelege luksushamna, Marina Rubicon. Denne har plass til meir enn 500 b\u00e5tar og m\u00e5 berre sj\u00e5ast, kort og godt. Det m\u00e5 vere investert enorme summar i turistanlegga her, og p\u00e5 dei 6 \u00e5r sidan sist vi var i omr\u00e5det har det skjedd sv\u00e6rt store forandringar. Det surrar i alle tungem\u00e5l, men eg trur fish and chips naboane i vest er best representert. Det er langt mellom atletane og hudfargen er ifr\u00e5 bleik til bl\u00e5gr\u00f8n. Her kan ein sj\u00e5 alle britiske fotballkampar p\u00e5 storskjerm og h\u00f8yre engelske radiokanalar. Lanzarote blir for\u00f8vrig uttala: L\u00e6nsar\u00e5tteeei. \nOm eit par dagar set vi kursen mot Fuertoventura..... Helsing Fatuhiva\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0aa7d9f-c879-4639-9bee-186840096487"} {"url": "https://minnesundbil.no/om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:20:49Z", "text": "\n\n# Om oss\n\n### Om oss\n\nMinnesund Bil AS ble etablert 03.12.03 av Thor \u00d8yvind Horgen.\n\nVi er idag 4 ansatte og tilbyr god service p\u00e5 alt innen bilpleie.\n\nVi er n\u00e5 et godkjent bilverksted. N\u00e5 ogs\u00e5 for Elbiler.\u00a0\n\nVi satser p\u00e5 bilsalg, bilutleie og reperasjoner.\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73e67d75-2ad5-41d0-9d36-0194dd0a9c48"} {"url": "https://weblog.bergersen.net/jarle/2010/09/28/frykten-for-dab/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00239.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:30:29Z", "text": "# Frykten for DAB\n\nav Jarle den 28. september 2010 i diverse\n\nDet p\u00e5g\u00e5r for \u00f8yeblikket en kraftig diskusjon om DAB i Norge. En diskusjon som er sterkt p\u00e5virket av f\u00f8lelser, sterke meninger, feilinformasjon og analogfanetisme. \n\n\n## Ja til radio\n\nDe som \u00f8nsker en overgang til digital radio har opprettet nettstedet \u00abJa til radio\u00ab. Akt\u00f8rene bak Ja til radio er radiostasjoner som produserer radio som st\u00e5r for over 90% av radiolyttingen i Norge. Blant akt\u00f8rene er NRK, P4, Radio Norge, Radio 1, og mange andre. \u00c5saken til at man \u00f8nsker en overgang til digital kringkasting er at dette er en rimeligere m\u00e5te \u00e5 kringkaste p\u00e5, og at det vil gi mer radio til flere i Norge. Med bare 4 millioner potensielle lyttere, trenger man best mulig distribusjon, og DAB gir denne muligheten (sammen med flere andre digitale platformer, som Ja til radio ogs\u00e5 st\u00f8tter).\n\n## Nei til radio\n\nEr, s\u00e5vidt jeg har kunnet se, best\u00e5ende av en webdesigner med en anti-DAB agenda. Nettstedet er full av kommentarer fra folk som er redde for forandringer, eller som mener at analogt er bedre enn digitalt s\u00e5 sterkt at det n\u00e6rmest minner om religion. Jeg har ikke s\u00e5 veldig stor sans for \u00abNei til radio\u00bb, webdesigneren som har laget nettstedet bruker uttrykk som \u00abDAB mafiaen\u00bb og tegner stort sett et bilde av overgangen til DAB som en konspirasjon. Han er heller ikke redd for \u00e5 lese artikler som djevelen lesere bibelen, og formidler s\u00e5 dette videre. Alt i alt synes jeg \u00abNei til radio\u00bb fremst\u00e5r som et propagandanettsted.\n\n## Alternativ til DAB?\n\nFelles for alle mostanderne mot DAB er at de ikke har klart \u00e5 formulere brukbare alternativ som kan brukes i dag. Det er mange som snakker om internettradio og at dette m\u00e5 v\u00e6re l\u00f8sningen, men det finnes ingen systemer i dag som muliggj\u00f8r kringkasting mot en hel befolkning via internettradio og mobilt bredb\u00e5nd, og det ser ut til \u00e5 v\u00e6re et godt stykke inn i fremtiden. I mellomtiden ser det ut som om mange tror at FM er en grei l\u00f8sning. Problemet med FM er bare at det ikke er plass til flere radiokanaler, og at utstyret som brukes for \u00e5 sende blant annet NRK er i ferd med \u00e5 m\u00e5tte skiftes ut.\n\nProblemet med plass er det viktigste slik jeg ser det, hvis vi ser p\u00e5 utvalget av kanaler p\u00e5 TV og p\u00e5 internett, s\u00e5 er dagens FM l\u00f8sning med noen f\u00e5 radiokanaler sv\u00e6rt gammeldags. Det er ikke rom for det mangfold som vi har blitt vant til i andre kanaler, og det er en risiko for at radio blir en liten nisjekanal hvis man ikke fornyer seg og gir st\u00f8rre utvalg. Skulle det skje, er det sannsynligvis for sent \u00e5 digitalisere mobil kringkasting.\n\n## Medias motstand mot DAB\n\nDet kan virke som om det har blitt en trend i \u00e5 v\u00e6re negative til DAB i media. Man skriver stort sett bare om at DAB er fra 80-tallet (noe som ikke er korrekt) og at det er gammeldags, men DAB er i dag godt oppdatert med DMB som er en standard for digital TV og DAB+ som er en kodek som er lignende den som brukes av blant annet Apple for komprimering av lyd.\n\nDAB har med andre ord utviklet seg siden den ble lansert p\u00e5 90-tallet, og er i dag like moderne som de andre digitale mediene vi har rundt oss. Media fokuserer ogs\u00e5 p\u00e5 at hvis Norge velger DAB s\u00e5 vil vi ikke kunne h\u00f8re p\u00e5 radio i andre land. Dette er IKKE riktig, dagens DAB mottakere har st\u00f8tte for DAB+ (som andre land som ikke allerede er igang med DAB velger seg), og de aller fleste radioene har ogs\u00e5 st\u00f8tte for FM og stadig flere for internett radio.\n\nHvis man i Norge endelig velger \u00e5 satse p\u00e5 en digital hverdag ogs\u00e5 for radio (som er sist i l\u00f8ypa), vil man ikke v\u00e6re fanget i \u00e5 m\u00e5tte bruke DAB, men vil kunne bruke videreutviklingen DAB+ uten \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re store investeringer. DMB er ogs\u00e5 i bruk i Norge i dag med pr\u00f8vesendinger til sm\u00e5 miniTV apparat. I fremtiden f\u00e5r man kanskje nye tjenester p\u00e5 toppen av DAB som vil gj\u00f8re det enda mer interessant.\n\n## Slukking av FM\n\nHvorfor \u00f8nsker man s\u00e5 \u00e5 slukke FM? Fordi man trenger \u00e5 f\u00e5 en overgang til en ny plattform. Det er ikke snakk om \u00e5 ta over FM-b\u00e5ndet for DAB sendinger, men det akt\u00f8rene \u00f8nsker (slik jeg tolker dem) er \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 sette en dato for n\u00e5r de slutter sine sendinger p\u00e5 FM og kun sender p\u00e5 DAB. Hvis man ser p\u00e5 overgangen til digital TV i Norge, s\u00e5 skj\u00f8nner man hvorfor. De aller fleste ventet med \u00e5 skaffe seg digitale mottakere til like f\u00f8r de analoge sendingene opph\u00f8rte.\n\nJeg tror FM helt sikkert vil eksistere og bli brukt lenge etter en mulig slukkedato, men jeg tror ogs\u00e5 at FM vil bli ansett som vi i dag anser AM, som en gammel og utdatert teknologi. Jeg tror de aller fleste ville ha valgt DAB hvis de fikk muligheten til \u00e5 bruke det i bilen en periode, eller hvis de fikk h\u00f8re hvor god lyden p\u00e5 DAB faktisk er\n\n### *Relatert*\n\n\n\n### 11 responser til *Frykten for DAB*\n\n HogneN 5. oktober 2010 den 15:11 \\# \n 5 Consumers. Det m\u00e5 v\u00e6re den foretrukne teknologien blant konsumentene, politikerne skal tross alt vinne et valg.\n \n I tillegg b\u00f8r det velges en internasjonal standard for radio, siden radio ofte tas med over landegrensene.\n \n I dag er teknologien for d\u00e5rlig og for dyr til at en slukkedato for FM kan settes.\n \n Veit du n\u00e5r saken om slukkedato skal opp i Stortinget?\n \n - \n \n Jarle 5. oktober 2010 den 16:30 \\# \n \n Disse punktene er jo ikke s\u00e5 fryktelig klare heller da. Det blir en definisjonssak hva man mener er oppfyllelse av dem.\n \n 1\\. Innhold: Her er det akt\u00f8rene som bestemmer om de vil p\u00e5 DAB eller ikke. For lokalradio i de store byene vil det neppe v\u00e6re noe problem. Det er flere som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 komme p\u00e5 luften. F:eks. Radio 1 Oslo som n\u00e5 er \u00abRadio 1 Ski\u00bb.\n \n 2\\. Dekning: \u00c5 forvente at man skal bygge ut DAB uten \u00e5 ha en avklaring p\u00e5 om man er villige til \u00e5 sette en slukkedato er ren utopi. Det er ingen som er villige til \u00e5 bruke masse penger p\u00e5 \u00e5 lage fullstendig dekning for to forskjellige platformer. Det er det ikke penger til, hverken hos NRK eller hos de private.\n \n 3: Biler: Det er klart, slik jeg ser det, at man \u00f8nsker en utbygning som dekker disse. OG Storinget kan sammen med en slukkedato sette slike krav. Her er det igjen snakk om at ingen vil bruke penger p\u00e5 dette hvis man ikke er sikret en overgang fra FM til digital.\n \n 4: Mobiltelefoner: Dette er markedsstyrt mer enn noe annet. Det finnes allerede mange mobiltelefoner som st\u00f8tter DAB/DAB+/DMB. Men markedet for disse telefonene er i dag prim\u00e6rt i blant annet S\u00f8r-Korea. Det er neppe spesielt vanskelig \u00e5 f\u00e5 dem p\u00e5 markedet i Norge heller, n\u00e5r det blir ettersp\u00f8rsel etter det.\n \n 5: Konsumenter: Dette har med tilgang til innhold \u00e5 gj\u00f8re. Jeg vil v\u00e6re veldig overrasket hvis en platform slik Digitalradio Norge ser for seg for radiokringkasting ikke skulle ha ettersp\u00f8rsel i markedet. Les gjerne: http://www.torvmark.org/2010/10/et-spennende-radiomangfold.html\n \n Min p\u00e5stand er at det de aller fleste bryr seg om er at det er enkelt \u00e5 bruke, og at det er et godt utvalg av innhold. Platformen kan v\u00e6re s\u00e5 teknisk perfekt den bare vil, uten innhold er det ingen som vil velge den. Eksempler fra historien i forhold til dette er f.eks. Beta video og DAT. Kort og godt: Content is king.\n \n Men uten en slukkedato og et politisk standpunkt for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass dette, er det neppe mange som vil satse mange millioner p\u00e5 \u00e5 bygge det opp.\n \n Storingsmeldingen behandles n\u00e5 i h\u00f8st, mulig du finner dato hos http://www.torvmark.org/\n \n2. \n \n H\u00e5vard Pedersen 30. september 2010 den 14:42 \\# \n \n \u00ab\u00c5rsaken til at man \u00f8nsker en overgang til digital kringkasting er at dette er en rimeligere m\u00e5te \u00e5 kringkaste p\u00e5, og at det vil gi mer radio til flere i Norge. Med bare 4 millioner potensielle lyttere, trenger man best mulig distribusjon, og DAB gir denne muligheten (sammen med flere andre digitale platformer, som Ja til radio ogs\u00e5 st\u00f8tter)\u00bb\n \n Dette sitatet alene inneholder flere faktafeil enn jeg klarer \u00e5 telle p\u00e5 en h\u00e5nd. DAB har beviselig d\u00e5rligere dekning i Norge, og gir derfor radio til f\u00e6rre. I tillegg er det svindyrt \u00e5 oppgradere samtlige sendere i hele Norge. Og man m\u00e5 utvide sendenettet kraftig der man skal ha lokalradiostasjoner, noe som medf\u00f8rer betydelig merkostnader.\n \n Jeg trodde du var en mann som holdt deg til fakta. :) Hele innlegget var i tillegg ganske gjennomsyra av en nedlatende holdning til dine meningsmotstandere\u2026 Ikke akkurat en invitt til saklig debatt.\n \n - \n \n Jarle 30. september 2010 den 19:25 \\# \n \n H\u00e5vard, n\u00e5r du mener at jeg ikke holder meg til fakta, s\u00e5 burde du kunne vise til fakta som underbygger dine egen p\u00e5stander.\n \n Kan du utdype hva du mener med at DAB har \u00abbeviselig d\u00e5rligere dekning i Norge\u00bb og gjerne ogs\u00e5 dokumentere p\u00e5standen.\n \n At det koster \u00e5 bygge ut radio i Norge har du rett i, grunnen til at man g\u00e5r s\u00e5 hardt ut for \u00e5 f\u00e5 en avklaring n\u00e5 er jo nettopp for \u00e5 slippe \u00e5 bruke penger p\u00e5 nye FM sendere som allerede er en utdatert teknologi.\n \n Lokalradioastajonene i de store byene vil uten problem kunne g\u00e5 samme om \u00e5 sette opp sine egne DAB sendere, dette gj\u00f8res allerde i Oslo av Studentradioen, som ikke akkurat er en radio med mye penger. Dette er m.a.o. fullt mulig \u00e5 gj\u00f8re for komersielle stasjoner ogs\u00e5.\n \n Innlegget er helt sikkert farget over frustrasjonen og oppgittheten jeg har over hvor mye feilinformasjon som finnes der ute i dag om DAB, og alle fordommene som har f\u00e5tt mer eller mindre fotfeste.\n \n - \n \n H\u00e5vard Pedersen 30. september 2010 den 21:50 \\# \n \n At dekningen er markant d\u00e5rligere st\u00e5r i rapporten utarbeidet av Teleplan p\u00e5 oppdrag av kulturdepartementet, et utdrag er tilgjengelig p\u00e5 http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Medier/Rapporter/Sammendrag\\_av\\_Analyse\\_av\\_kostnader\\_knyttet\\_til\\_distribusjon\\_av\\_radio.pdf der du finner : \u00abNorkring har benyttet en planleggingsverdi for feltstyrke p\u00e5 60 dB\u00b5V/m 10 m over bakken. Dette er tilstrekkelig for \u00e5 kunne motta DAB i bil der nettet er bygget ut, men gir ikke fullt ut innend\u00f8rs dekning for portable mottakere.\u00bb\n \n If\u00f8lge tallene i rapporten vil de faktisk utgiftene til DAB-utbygging bli det DOBBELTE av det prosjekterte, selv om man bare har som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 samme dekning som FM-sendingene har i dag. Det er med andre ord vanvittig langt til man kan gi digital radio til \u00abflere i Norge\u00bb som du skriver. Det ser faktisk ut til \u00e5 v\u00e6re en ren utopi.\n \n Alt dette er grundig gjennomg\u00e5tt p\u00e5 neitilradio.no \u2013 jeg anbefaler deg \u00e5 lese nettstedet du omtaler. :) http://www.neitilradio.no/blogg/3-teknologisk/13-innomhusdekning-knekker-dab omhandler mesteparten av tematikken rundt dekning og utbyggingskrav.\n \n Det meste skremmende med DAB er nok det faktum at ingen, noensteder har sagt hvor god dekning det faktisk skal v\u00e6re. Norkring st\u00e5r alts\u00e5 fritt til \u00e5 bygge et nett som er \u00abbra nok for mottak fra bil\u00bb, og dette skal vi tvinges over p\u00e5. Dette etterlyste ogs\u00e5 Teleplan i rapporten sin.\n \n Jeg har ingenting med verken nei- eller ja til radio.no \u00e5 gj\u00f8re, men synes det lukter d\u00e5rlig konsulentarbeid lang vei av hele DAB-prosessen, n\u00e5r man ser alle manglene i planen.\n \n - \n \n Jarle 1. oktober 2010 den 15:47 \\# \n \n Dekningen er d\u00e5rligere i dag fordi DAB ikke er utbygget. Jeg har ikke god nok teknisk innsikt til \u00e5 si om det niv\u00e5et som er foresl\u00e5tt av Norkring er godt nok til innend\u00f8rsmottak, men jeg vil tro at det vil v\u00e6re det mange steder.\n \n N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 vil det helt sikkert v\u00e6re et krav at det nye DAB-nettet skal ha like god dekning som dagens P1 nett. Jeg er derfor ikke s\u00e5 redd for at man ikke vil bygge ut DAB godt nok. Mulig jeg er naiv, men jeg tviler p\u00e5 at et land som Norge, hvor distriktene har s\u00e5 stor fokus, ikke kommer til \u00e5 s\u00f8rge for at DAB er tilgjengelig for tiln\u00e6rmet alle.\n \n Jeg har lest b\u00e5de \u00abNei til radio\u00bb og rapporten du viste til. Synes du \u00abNei til radio\u00bb fremst\u00e5r som seri\u00f8se med sin argumentasjon?\n \n N\u00e5r det gjelder Teleplan sin rapport, stusser jeg blant annet p\u00e5 at de ikke vil ta Norkring sine tall for utskiftning av FM-utstyr for god fisk, mens de i samme setning sier at det eneste grunnlaget for kostnadsestimat er Norkring. De har m.a.o undervurdert kostnadene ved \u00e5 fortsette med FM-nett etter 2014 og sier det rett ut selv.\n \n3. \n \n Kyrre Baker 29. september 2010 den 01:00 \\# \n \n Nei. Jeg har ikke brukt DAB i bil. Og jeg har ikke savnet det etter som jeg har en FM-radio som fungerer helt greit. I g\u00e5r kj\u00f8rte jeg til Ed; og i dag til G\u00f6teborg. Helt uten \u00abskurring\u00bb og helt uten \u00e5 m\u00e5tte bytte kanal. N\u00e5r jeg kj\u00f8rer til Norge har jeg bra dekning helt til Svinesund (eller Kornsj\u00f6), der jeg bytter til en norsk kanal og har denne til Oslo- og tilbake til Sverige. Ogs\u00e5 uten skurring og tvunget kanalbytte.\n \n Det samme hadde trolig skjedd med DAB. Bortsett fra at jeg ikke klarte \u00e5 f\u00e5 inn \u00e9n eneste DAB-kanal her jeg bor da. I alle fall ikke n\u00e5r jeg testkj\u00f8pte en Tangent DAB-radio (1) fra Elgiganten (som fungerte og fikk inn fire- fem kanaler i Uddevalla).\n \n \u00c5 si at \u00abFM er godt nok\u00bb er ikke hysteri. I alle fall ikke for meg. N\u00e5r \\_jeg\\_ sier at \u00abFM er godt nok\u00bb s\u00e5 \\_er\\_ FM godt nok. I alle fall for mitt bruk. N\u00e5 synser jeg bare, men jeg vil tro at n\u00e6rt 100% av de som sier de synes FM er godt nok faktisk synes det samme. Bare det \u00e5 \\_ytre\\_ at uttalelsen \u00abFM er godt nok\u00bb er hysteri blir nesten litt meningsl\u00f8st og p\u00e5 kanten til useri\u00f8st og\n \n Jeg er trolig ogs\u00e5 mer enn gjennomsnittelig opptatt av lyd (men ikke radio). Men h\u00f8rer jeg p\u00e5 radio s\u00e5 gj\u00f8r jeg akkurat det. Radio er for meg og alle jeg kjenner (utenom deg?) ett \u00abtidsfordriv\u00bb eller \u00abbakgrunnsst\u00f8y\u00bb. Jeg h\u00f8rer p\u00e5 nyheter eller lar musikken ralle i bakgrunnen uten \u00e5 reflektere over hva som spilles. Skal jeg h\u00f8re p\u00e5 musikk s\u00e5 gj\u00f8r jeg det hjemme i min egen stue p\u00e5 bedre media enn hva b\u00e5de DAB og FM kan klare \u00e5 gi meg. S\u00e5 f\u00e5r jeg h\u00f8re det jeg \u00f8nsker; n\u00e5r jeg \u00f8nsker det.\n \n Forst\u00e5 meg rett. Jeg forst\u00e5r godt hvorfor en som har f\u00e5tt \u00abdilla\u00bb p\u00e5 DAB gjerne vil ha igjennom ett nytt format. Men jeg synes temaet er vanvittig kjedelig- og til tider bare masete. Jeg; og ganske mange hundre tusen med meg; skrur p\u00e5 radioen og er \\_totalt\\_ likegyldige til hvordan lyden kommer dit.\n \n For meg virker det som om at \u00abhysteriet\u00bb stort sett g\u00e5r andre veien. Det er de som \u00f8nsker DAB som \u00abskriker h\u00f8yest\u00bb og oftest. I alle fall opplever jeg det p\u00e5 den m\u00e5ten n\u00e5r jeg \u00absurfer rundt p\u00e5 nettet\u00bb. Og \u00abja-siden\u00bb kommer med \\_minst\\_ like mange d\u00e5rlige argumenter og \u00abfakta\u00bb som \u00abnei-siden\u00bb. Og da er jeg tilbake p\u00e5 savnet av enkelheten ved \u00e5 finne relevant- og ikke minst \\_bra og rett\\_ informasjon.\n \n Som de sier her p\u00e5 bondelandet i Sverige. \u00abJag skiter i vilket\u00bb. S\u00e5 lenge jeg f\u00e5r nyhetene servert i bilen de gangene jeg ikke h\u00f8rer p\u00e5 CD/minnekort s\u00e5 er jeg glitrende glad. Blir det tvunget frem ett bytte til DAB s\u00e5 vil jeg tro jeg hiver meg p\u00e5 b\u00f8lgen og kj\u00f8per en DAB-radio til bilen.\n \n - \n \n Jarle 29. september 2010 den 16:00 \\# \n \n Jeg tviler p\u00e5 at du har samme stasjonsfrekvens hele veien fra Svinesund til Oslo, men du har tydeligvis en RDS FM radio med doble tunere og god overgang den ene til den andre. FM er et d\u00e5rlig valg for et land som Norge med masse fjell og daler, det er vanskelig \u00e5 dekke og har f\u00f8rt til at vi har fryktelig mange sendere.\n \n Med DAB slipper man \u00e5 m\u00e5tte benytte forskjellige frekvenser, og refleksjoner fra fjell, som er et problem p\u00e5 FM, er bare med p\u00e5 \u00e5 styrke signalet p\u00e5 DAB (samme teknikk som gj\u00f8r GSM s\u00e5 bra i forhold til f.eks. det gamle analoge NMT systemet). NMT er for\u00f8vrig en god sammenligning. Det fungerte helt frem til det ble sl\u00e5tt av, og hadde \u00abbedre lyd\u00bb enn GSM, men det er langt mindre h\u00e5ndterlig i vanskelige terreng enn GSM.\n \n Min \u00abdille\u00bb p\u00e5 DAB er at det fungerer utrolig mye bedre enn FM noensinne har gjort. F.eks. kan man (der det er utbygd dekning, viktig \u00e5 huske at DAB ikke er fullt utbygd) h\u00f8re p\u00e5 den kanalen man vil (ut av de 17 som er tilgjengelig n\u00e5) selv om man skulle kj\u00f8re igjennom en tunnel eller v\u00e6re p\u00e5 kj\u00f8retur i distriktene. Dette er noe som man med FM knapt kan gj\u00f8re med NRK P1.\n \n Drit gjerne i teknikken, den er spennende for fagfreaker som meg, men jeg forst\u00e5r at den ikke er det for deg og de aller fleste andre. Men husk at DAB gir st\u00f8rre utvalg av kanaler til folk som ikke bor i byene, og (n\u00e5r det er utbygd) en mye bedre dekning ogs\u00e5. N\u00e5r lokalradioene (som jeg h\u00e5per blir til distriktsradioer, for \u00e5 f\u00e5 et bedre produkt) ogs\u00e5 kommer p\u00e5 DAB (med DAB+ s\u00e5nn som de n\u00e5 gj\u00f8r i Oslo), s\u00e5 vil man i tillegg ha et stort utvalg av lokalradiostasjoner i byene og tettbebygde str\u00f8k. Radio Nova sin DAB+ sender i Oslo har f.eks. plass til 15 stasjoner, noe som er mange flere lokalradiostasjoner enn det som er tilgjengelig i dag. (med hver sin kanal med 24/7 sendinger).\n \n - \n \n Kyrre Baker 29. september 2010 den 17:58 \\# \n \n \u00abJeg tviler p\u00e5 at du har samme stasjonsfrekvens hele veien fra Svinesund til Oslo\u00bb\n \n Det vet jeg ikke. Dog vet jeg med sikkerhet at jeg \\_ikke\\_ har det hjemmefra til G\u00f6teborg; og det fungerer like bra. Hvordan? Sikkert doble- eller triple FM-tunere med en eller annen smart l\u00f8sning. Men igjen; akkurat denne delen av teknologien bryr jeg meg ikke om.\n \n Svar\n4. \n \n Jarle 28. september 2010 den 23:51 \\# \n \n Har du brukt DAB i bil? Jeg var p\u00e5 en lengre tur sist l\u00f8rdag og kj\u00f8rte ikke akkurat p\u00e5 noen hovedveier og hadde god lyd og dekning hele veien med DAB radioen. Ikke noen stasjon som ble borte, ikke noen RDS som hoppet frem og tilbake mellom stasjoner.\n \n Jeg tror jeg er langt mer enn gjennomsnittelig opptatt av lyd og radio, og jeg har IKKE noe \u00f8nske om \u00e5 g\u00e5 tilbake til en hverdag med radio slik jeg kjente den n\u00e5r jeg h\u00f8rte p\u00e5 FM radio. Jeg har en FM/DAB radio i bilen, men FM-antennen ble tatt ut ved en eller annen service, og jeg har ikke mer enn registrert at FM ikke lengre er tilgjengelig og bryr meg ikke.\n \n For min del skj\u00f8nner jeg ikke hysteriet med \u00abikke CD kvalitet\u00bb og at \u00abFM er godt nok\u00bb. For meg er den ingen vei tilbake til FM i bilen. Hvis jeg skulle v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 ende opp med en bil med bare FM radio, h\u00e5per jeg det blir en med AUX inngang slik at jeg kan bruke en DAB mottaker sammen med den, eller i det minste koble den mot iPhone'en. For FM orker jeg rett og slett ikke lengre.\n \n5. \n \n Kyrre Baker 28. september 2010 den 22:53 \\# \n \n Jeg vil ikke diskutere hverken \u00abfra eller til\u00bb i denne debatten. For meg er det revnende likegyldig om signalet kommer via DAB eller FM s\u00e5 lenge jeg f\u00e5r h\u00f8re p\u00e5 de to- tre kanalene jeg h\u00f8rer p\u00e5. I dag fungerer akkurat det glitrende godt med FM s\u00e5 jeg bryr meg ikke mer i den diskusjonen.\n \n Men\\! Jeg savner enkel og lettlest fakta om b\u00e5de fordeler og ulemper. Ikke bare propaganda; slik jeg f\u00f8ler at b\u00e5de ja- og nei-siden tenderer \u00e5 komme med innimellom. Og dette er for meg viktigere enn temaet i seg selv. Akkurat n\u00e5 f\u00f8ler jeg at begge sider fors\u00f8ker \u00e5 drukne fakta i \u00abdr\\*tkasting\u00bb og skjuling av fakta som ikke er positivt for \u00abden parten\u00bb.\n \n Jeg sier helt klart \u00abja til radio\u00bb; men jeg har radio i dag og kommer til \u00e5 ha det i morgen. Om signalet kommer p\u00e5 \u00abden eller den\u00bb m\u00e5ten bryr meg virkelig ikke. Politikken og \u00f8konomien i det hele tror jeg heller ikke \u00abhvermannsen\u00bb bryr seg om.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f218589-e594-4534-899d-dffa5982c6be"} {"url": "https://www.dagbladet.no/video/her-stopper-dommeren-kampen/F5CKCQO6", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:18:49Z", "text": "# Her stopper dommeren kampen **\n\n# Denne scenen m\u00e5tte klippes vekk\n\n# Gjorde oppsiktsvekkende funn p\u00e5 g\u00e5rden\n\n# S\u00f8kte skogens ro - m\u00f8tte dette\n\n# Denne scenen m\u00e5tte klippes vekk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5190f9b5-6c4f-4395-ae92-90e6b16bc845"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vincent_Descombes_Sevoie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00337.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:41:50Z", "text": "\n\nVincent Descombes Sevoie under et verdenscuprenn i Engelberg 2014\n\n**Vincent Descombes Sevoie** (f\u00f8dt 9. januar 1984 i Chamonix, Frankrike) er en fransk skihopper. Han debuterte i verdenscupen p\u00e5 Lillehammer 10. mars 2006. Hans beste plassering s\u00e5 langt er en 5.-plass fra Ruka i 2016.\n\nI De olympiske vinterleker i Vancouver 2010 endte han p\u00e5 21.-plass i storbakken og 28.-plass i normalbakken. Han var ogs\u00e5 med p\u00e5 laget som endte p\u00e5 9.-plass i lagkonkurransen.\n\n## Resultater verdenscup\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**Sesong**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b895c549-0efc-47ed-9e49-e812c17fbacf"} {"url": "https://www.pipetek.no/produkter/tetteplugger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:19:05Z", "text": "# Tetteplugger\n\nV\u00e5rt tetteplugg sortiment leveres av Vetter som har rundt 30 \u00e5rs erfaring og er markedsledende p\u00e5 tetteplugger for kloakk og industri.\n\nDu kan stole p\u00e5 disse f\u00f8rsteklasses h\u00f8yteknologiske produktene som h\u00e5ndlages av Vetter. Alle produktene lages i Tyskland og sjekks individuelt f\u00f8r de leveres med 1.3 ganger test-trykk som de bekrefter med sitt test stempel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "986db4e1-8400-4355-bcc3-77b74f7056e2"} {"url": "https://p3.no/filmpolitiet/2016/04/special-correspondents/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:55:18Z", "text": "\n\n# Special Correspondents\n\nDenne filmen er veldig lite spesiell.\n\nPublisert 28.04.16, kl 14.30. / Oppdatert 28.04.16, kl 14.59.\n\n\n\n\n\nBirger Vestmo\n\nDe fleste er sikkert enige i at Ricky Gervais er en morsom komiker. Men ogs\u00e5 han presterer av og til under pari, og Netflix-filmen *Special Correspondents* er et slikt tilfelle.\n\n**Dette er rett og slett et d\u00e5rlig stykke arbeid, med en uengasjerende handling som snegler seg avg\u00e5rde, personkjemi som ikke fungerer og et merkbart lavbudsjettspreg over hele linja.**\n\nHistorien i *Special Correspondents* har potensial til noe morsomt, men Gervais benytter ikke sjansene til \u00e5 skape hverken vittig humor eller spennende handling, slik at filmen dessverre fremst\u00e5r som lettvint latskap.\n\n(Anmeldelsen fortsetter under bildet)\n\n\n\n##### Leverer falske rapporter\n\nReporteren Frank Bonneville (Eric Bana) og teknikeren Ian Finch (Ricky Gervais) skal til Ecuador for \u00e5 dekke et oppr\u00f8r for radiokanalen 365 News, men mister b\u00e5de pass, penger og billetter f\u00f8r de kommer til flyplassen.\n\n**I stedet for \u00e5 innr\u00f8mme blunderen, g\u00e5r de i dekning over en restaurant p\u00e5 den andre siden av gata for radiostasjonen i New York, og leverer falske rapporter med dramatiske lydeffekter.**\n\nSituasjonen tilspisser seg, og setter de to radiokollegaene i et vanskelig dilemma.\n\n**LES: Anmeldelsen av Captain America: Civil War**\n\nEric Bana spiller alts\u00e5 en stjernereporter som i starten av filmen f\u00e5r applaus n\u00e5r han kommer inn i redaksjonen etter en elendig direkterapport som aldri ville g\u00e5tt p\u00e5 lufta i det virkelige liv.\n\n**Det er lett \u00e5 se (i alle fall for meg) at filmen ikke forholder seg til hvordan radiofolk faktisk jobber, hverken m\u00e5ten rapporter leveres p\u00e5, hvordan de utarbeides, hvordan en radiosending produseres, eller at en korrespondent i det hele tatt m\u00e5 ha med seg en tekniker p\u00e5 tur, s\u00e5 lenge alle rapporter kan leveres over telefon.**\n\n(Anmeldelsen fortsetter under bildet)\n\n\n\n##### Burde gitt bransjen en p\u00e5 tygga\n\nHele opplegget virker utdatert og gammeldags, til tross for at handlingen ser ut til \u00e5 utspille seg i n\u00e5tid. Men det spiller kanskje mindre rolle for brorparten av filmens publikum, som tross alt ikke jobber med radio.\n\n**Verre er det at personkonfliktene i filmen er bleike og halvhjertede, b\u00e5de forholdet mellom Bonneville og sjefen Mallard (Kevin Pollak), Finch sitt forhold til kona Eleanor (Vera Farmiga), og fl\u00f8rten han har med radiokollegaen Claire Maddox (Kelly McDonald).**\n\nDette er kjedelige figurer som ikke fenger, verken hverandre eller oss som ser p\u00e5 dem.\n\n**LES: Anmeldelsen av Lykkelig i 24 timer**\n\nSkal man gi filmen litt skryt, m\u00e5 det v\u00e6re for skr\u00e5blikket p\u00e5 moderne samleb\u00e5ndsjournalistikk, der reportere avlegger tomme rapporter uten s\u00e6rlig innhold, og der l\u00f8se rykter presenteres som faktiske nyheter.\n\n**Men Ricky Gervais, som b\u00e5de har skrevet og regissert filmen, er \u00e5penbart forn\u00f8yd med \u00e5 bare pirke litt i dette, mens han egentlig burde ha benyttet anledningen til \u00e5 gi bransjen en p\u00e5 tygga.**\n\nIstedet spanderes det mer tid p\u00e5 ekteskapet med Eleanor, som ikke p\u00e5 noe tidspunkt har noe virkelig over seg, og fl\u00f8rten med Claire, som det bare hintes til p\u00e5 en mild og ufarlig m\u00e5te.\n\n(Anmeldelsen fortsetter under bildet)\n\n\n\n*Special Correspondents* er basert p\u00e5 den franske filmen *Envoy\u00e9s tr\u00e8s sp\u00e9ciaux* fra 2009, som ble en suksess i hjemlandet.\n\n**Ricky Gervais sin nyinnspilling er dessverre ett av hans mindre vellykkede prosjekter, og passer til n\u00f8d i sofakroken hvis du ikke bryr deg for mye om hva du ser p\u00e5.**\n\nMen selv da er det \u00e5penbart at *Special Correspondents* er veldig lite spesiell.\n\nStikkord: eric bana, Kelly McDonald, netflix, Ricky Gervais, Special Correspondents, Vera Farmiga\n\n\n\n - Special Correspondents\n - Slippdato: 29.4.2016\n - Regi: Ricky Gervais\n - Utgiver: Netflix\n - Sjanger: Komedie\n\n \n**Hei\\! Les dette f\u00f8r du skriver en kommentar:** \nVi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris p\u00e5 konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov \u00e5 v\u00e6re kritisk eller uenig, men hold deg til tema og v\u00e6r saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett \u00e5 bli misforst\u00e5tt). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil ogs\u00e5 gjerne at du bruker ditt fulle navn n\u00e5r du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.\n\nBirger Vestmo\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f09b8b25-e467-4675-9f01-6f97e42bc866"} {"url": "http://www.restaurantpaleet.no/barsellunsj", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:44:44Z", "text": "# \n\n# Barsellunsj p\u00e5 Paleet\n\nI matkjelleren p\u00e5 Paleet finner du Pizza Crudo, Sabaki og Public Matpub. I det svale lokalet \u00f8nsker vi b\u00e5de store og sm\u00e5 velkommen, og det serveres deilig mat fra flere verdenshj\u00f8rner. Ta med deg barnevognen og ta heisen ned til oss. Vi har barnestoler, stellerom og masse plass til vognen.\n\nHver tirsdag og torsdag frem til 1. september spanderer vi en kopp svart kaffe ved kj\u00f8p av lunsj til alle mammaer og pappaer med baby p\u00e5 armen.\n\nTa med deg andre foreldre og kom innom for en hyggelig lunsj. Vi gleder oss til \u00e5 se deg.\u00a0\n\nVis denne siden til din servit\u00f8r og du vil f\u00e5 servert en kopp svart kaffe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "490b0feb-bb45-43ae-860f-0043b252d062"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Andorra", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:32:24Z", "text": "\u00b9F\u00f8r 1999: Franc og peseta \n^(a)^ CIA World Factbook\u00a0(15. juli 2008) \n^(b)^ CIA World Factbook\u00a0(est. juli 2015)\n\n**Fyrsted\u00f8mmet Andorra** (katalansk: *Principat d'Andorra*) er et lite land som ligger mellom Frankrike og Spania i den \u00f8stlige delen av fjellkjeden Pyreneene. Gjennom \u00e5rhundrer har Andorra v\u00e6rt et fyrsted\u00f8mme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. F\u00f8rst i 1993 ble landet en suveren stat etter \u00e5 ha inng\u00e5tt avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem i FN, Europar\u00e5det og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner.\n\nAndorras politiske system har gjennomg\u00e5tt en reformprosess der grunnloven av 1993 har gjort landet til et parlamentarisk demokrati. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en \u00f8konomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomg\u00e5tt utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner p\u00e5 mange felt innen samfunns- og kulturlivet.\n\nTurisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har v\u00e6rt de viktigste sektorene i \u00f8konomien. Samtidig fulgte velstands\u00f8kning, s\u00e5 vel som befolknings\u00f8kning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets \u00f8konomi har endret seg p\u00e5 grunn av EUs indre marked, der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse av skatteparadiser har medf\u00f8rt skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet.\n\n## Innhold\n\nNavnet Andorra kommer fra navarrisk baskisk *andurrial*, som betyr \u00abbuskdekket land\u00bb. En annen forklaring gir navnet opphav fra maurerne og det arabiske *al-Gandura*, som betyr \u00ablettsindig kvinne\u00bb.^(\\[2\\])\n\n\n\n*Dianthus monspessulanus* er en av artene i Andorras flora.\n\n Foto: Hans Hillewaert\n\nAndorra ligger mellom Spania og Frankrike i den \u00f8stre delen av fjellkjeden Pyreneene. Det meste av territoriet ligger p\u00e5 s\u00f8rsiden av fjellkjeden. Unntaket er Solana d'Andorra i nord\u00f8st. Landet deler grenser p\u00e5 63,7 km med Spania og 56,6 km med Frankrike.\n\nLandskapet best\u00e5r hovedsakelig av fjell med en gjennomsnittlig h\u00f8yde p\u00e5 1996\u00a0m. Fjellene er h\u00f8yest ved grensen mot Frankrike og den s\u00f8r\u00f8stre delen av grensen mot Spania. Det h\u00f8yeste fjellet er Comapedrosa, som ligger nordvest i landet og n\u00e5r en h\u00f8yde p\u00e5 2\u00a0942 moh. Flere av landets fjelltopper n\u00e5r over 2\u00a0500 meters h\u00f8yde.\n\nLandskapet er formet av isbreene under siste istid og erosjon etter dette.^(\\[3\\]) Fjellandskapet deles i tre daler i et Y-m\u00f8nster ved at elvene Valira d'Orient og Valira del Nord m\u00f8tes og danner Gran Valira. Dalene \u00e5pner seg i retning s\u00f8r mot Catalonia. Hovedelven Gran Valira er st\u00f8rste elv og renner s\u00f8rover gjennom hovedstaden Andorra la Vella.^(\\[4\\]) Elven renner inn i Spania p\u00e5 Andorras laveste punkt, 870\u00a0m over havet. Den st\u00f8rste innsj\u00f8en er Juclar, 0,29\u00a0km\u00b2 stor. En annen viktig innsj\u00f8 er Engolasters.\n\nKlimaet er likt nabolandenes, men grunnet h\u00f8yden er det mer sn\u00f8 om vinteren og litt kaldere somre. Desember til februar er kaldeste m\u00e5neder, mens juli er varmeste sommerm\u00e5ned. Det er vanlig med mellom 70 og 110 cm sn\u00f8 om vintrene.^(\\[5\\]) Sn\u00f8fall i et landskap dominert av fjell og bratte dalsider gj\u00f8r Andorra utsatt for sn\u00f8skred.\n\nI h\u00f8yden er det gressmark med svingel (*Festuca*) og skog med bartr\u00e6r som furu (*Pinus sylvestris*), buskfuru (*Pinus mugo*) og vanlig edelgran (*Abies alba*). Over 70\u00a0% av arealet er dekket av denne type vegetasjon.^(\\[4\\]) Over 1650 meters h\u00f8yde finnes rhododendron, gullregn (*Laburnum*) og einer (*Juniperus*).^(\\[3\\]) L\u00f8vfellende skog domineres av duneik (*Quercus pubescens*), vintereik (*Quercus petraea*), hengebj\u00f8rk (*Betula pendula*) og ask (*Fraxinus excelsior*). I solsidene av Valiradalen finnes det ogs\u00e5 steineik (*Quercus ilex*) og kermeseik (*Quercus coccifera*).^(\\[4\\]) Andorra har en rik flora med over 1150 registrerte arter. Vegetasjonen ble f\u00f8r holdt nede av beitedyr. I tidligere tider ble det i de s\u00f8rvendte dalsidene drevet terrassejordbruk.^(\\[3\\])\n\nN\u00e5r det gjelder fauna, har fjellene gemse, muflon, villsvin og murmeldyr. I lavereliggende omr\u00e5der finnes arter som rev, m\u00e5r, hare og ekorn. I elver og innsj\u00f8er er det godt med \u00f8rret.^(\\[5\\])\n\n\n\nHovedstaden Andorra la Vella\n\nFolketallet var lenge lavt og ble holdt nede av de begrensede jordbruksmulighetene.^(\\[6\\]) Befolkningsvekst ble regulert ved utvandring.\n\nLenge l\u00e5 befolkningen p\u00e5 omkring 3000, men steg framover mot 1800-tallet til 5\u20136000.^(\\[7\\]) Mot slutten av 1800-tallet n\u00e6rmet folketallet seg 6000, men falt igjen de f\u00f8rste ti\u00e5rene av 1900-tallet. Fra 1860 og fram til 1930-tallet fant det sted betydelig utvandring, f\u00f8rst ved at andorranere s\u00f8kte sesongarbeid i Spania og Frankrike, senere med utflytting p\u00e5 permanent basis.^(\\[7\\]) Andorra var n\u00f8ytral under den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, noe som gjorde landet til et m\u00e5l for flyktninger.^(\\[7\\])\n\nI 1950 hadde folketallet igjen n\u00e5dd 6000 og i p\u00e5f\u00f8lgende ti\u00e5r opplevde landet sterk befolkningsvekst. Folketallet i har utviklet seg slik i perioden 1950\u20132016:^(\\[8\\])\n\n| 1950 | 1960 | 1970 | 1980 | 1990 | 2000 | 2010 | 2016 |\n| ----- | ----- | ------ | ------ | ------ | ------ | ------ | ------ |\n| 6\u00a0176 | 8\u00a0392 | 19\u00a0545 | 35\u00a0460 | 54\u00a0507 | 65\u00a0844 | 85\u00a0015 | 78\u00a0264 |\n\nBefolkningsveksten skyldes i stor grad innvandring, s\u00e6rlig fra Spania og i senere tid ogs\u00e5 fra Portugal og i noen grad Frankrike.^(\\[6\\]) Det er ogs\u00e5 grupper av arbeidsinnvandrere fra land som Argentina, Marokko, Filippinene og andre land. En annen innvandrergruppe best\u00e5r av velst\u00e5ende personer fra europeiske land som Storbritannia, Tyskland, Nederland og andre som tiltrekkes av det lave skatteniv\u00e5et.^(\\[6\\])\n\nUtviklingen har medf\u00f8rt at andorranerne er i mindretall i eget land, bare omkring en tredel av landets innbyggere har andorransk statsborgerskap. I 2010 utgjorde spanjoler 31,4\u00a0% av befolkningen, franskmenn 15\u00a0% og portugisere 6\u00a0%.^(\\[9\\])\n\nBefolkningen har den h\u00f8yeste gjennomsnittslevealderen i verden. Den sammensl\u00e5tte gjennomsnittslevealderen for menn og kvinner er 82,43 \u00e5r.^(\\[10\\])\n\nNoe over en firedel av befolkningen bor i hovedstaden Andorra la Vella og ytterligere en firedel i nabokommunen Escaldes-Engordany, som hovedstaden er sammenvokst med.\n\n\n\nKirken *Sant Mart\u00ed de la Cortinada* i Ordino er i romansk stil fra det 12. \u00e5rhundre\n\nKatalansk er offisielt spr\u00e5k if\u00f8lge grunnloven.^(\\[11\\]) Dette spr\u00e5ket brukes i omr\u00e5dene Andorra grenser til, s\u00e6rlig i den spanske autonome regionen Catalonia, som Andorra p\u00e5 mange m\u00e5ter har forbindelse med, og i Roussillon i Frankrike. I Andorra er det dialekten vestkatalansk som tales.^(\\[12\\]) Bortsett fra katalansk tales det ogs\u00e5 spansk (kastiljansk) og fransk, ikke minst fordi skolevesenet er tredelt med undervisning p\u00e5 katalansk, spansk og fransk. P\u00e5 grunn av arbeidsinnvandring taler mange innbyggere ogs\u00e5 portugisisk.\n\nSelv om katalansk er landets offisielle spr\u00e5k, har det v\u00e6rt presset som f\u00f8lge av spansk og fransk skolevesen, mediep\u00e5virkning og innvandring.^(\\[13\\]) Utbygging av den andorranske skolen, voksenoppl\u00e6ring og etablering av det offentlig spr\u00e5kr\u00e5det *Servei de Pol\u00edtica Ling\u00fc\u00edstica* er gjort med tanke p\u00e5 \u00e5 styrke det katalanske spr\u00e5k i landet.^(\\[13\\]) Undervisning i katalansk er p\u00e5budt i det franske og spanske skolevesenet.^(\\[11\\])\n\nI en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av *Centre de Recerca Sociol\u00f2gica* ved *Institut d'Estudis Andorrans* i 2005 svarte 38,8\u00a0% at de hadde katalansk som morsm\u00e5l, mens 35,4\u00a0% svarte at det var spansk. 15\u00a0% rapporterte portugisisk som morsm\u00e5l, 5,4\u00a0% fransk og 5,5\u00a0% andre spr\u00e5k.^(\\[14\\])\n\n\nKart over bisped\u00f8mmet Urgell\n\n92,4\u00a0% av befolkningen er kristne, de fleste av disse tilh\u00f8rer den katolske kirke. P\u00e5 grunn av arbeidsinnvandring finnes det ogs\u00e5 mindre grupper av muslimer og hinduer, men begge grupper utgj\u00f8r under 1\u00a0% av befolkningen.^(\\[15\\])\n\nDen katolske kirken i Andorra er en del av bisped\u00f8mmet Urgell. Biskopen, som ogs\u00e5 er samfyrste av Andorra, har sete i byen La Seu d'Urgell i den nordvestlige delen av Catalonia. Konfesjonelle skoler i det spanske skolevesenet for Andorra er tilknyttet kirken. Om lag to tredel av elevene i den spanske skoledelen sogner til de konfesjonelle skolene.^(\\[16\\])\n\nGrunnloven garanterer religionsfrihet. Andorra har ingen offisiell religion eller statskirke, men den katolske kirke er nevnt spesielt i grunnloven og dens virksomhet og tradisjonelle rolle i forhold til staten er nedfelt i grunnlovens paragraf 11.^(\\[17\\])\n\n\n\n*Casa de la Vall* i Andorra la Vella, opprinnelig reist i 1580, var det tradisjonelle m\u00f8testedet for *Consell General* inntil en ny parlamentsbygning ble tatt i bruk i 2011\n\nArkeologiske utgravninger ved La Margineda har avdekket funn datert til epipaleolitisk tid, omkring 11\u00a0000 \u00e5r f.Kr.^(\\[18\\]) Dette er de eldste spor etter menneskelig bosetning i Andorra. Lite er imidlertid kjent om landets historie inntil de f\u00f8rste bevarte skrevne kilder fra 800-tallet.^(\\[19\\])\n\nAndorra er den siste selvstendige staten i Marca Hispanica, og det fortelles at Andorra fikk sin frihet av Karl den store i bytte mot deres innsats i krigen imot maurerne. Karl I av Burgund ga i 843 greven av Urgell overherred\u00f8mme over omr\u00e5det. I 1133 tilfalt det biskopen av bisped\u00f8mmet Urgell. Biskopen av Urgell s\u00f8kte beskyttelse av herren av Cab\u00f3. Ved ekteskap gikk denne adelsfamiliens rettigheter i 1208 over til greven av Foix, som holdt til p\u00e5 nordsiden av Pyreneene. Dette skapte en konflikt om hvem som hadde overh\u00f8yhet over Andorra.\n\nI 1278 ble konflikten l\u00f8st ved en *paretage* (traktat) der man delte overherred\u00f8mmet av Andorra mellom greven av Foix og biskopen av Urgell. Traktaten ble bekreftet i 1288 og herfra finnes opphavet til den delte overh\u00f8yheten over Andorra, med like rettigheter for de to samfyrstene, en ordning som har vart fram til v\u00e5r tid. I 1589 ble Henrik av Navarra konge av Frankrike. Han var ogs\u00e5 greve av Foix og i 1606 overf\u00f8rte han sine suverene rettigheter til Andorra til den franske krone. Etter den franske revolusjon erkl\u00e6rte Napol\u00e9on i 1806 at Frankrike overtok kongens tidligere rolle. Republikken Frankrikes president er n\u00e5 samfyrste av Andorra.\n\n\n\n**3. Andorra,** af Fladeindhold 452 km\u00b2 og med 6 000 Indbyggere, Spaniere, er beliggende i Pyren\u00e6erne paa Gr\u00e6nsen mellem Frankrige og Spanien. Andorra er Fristat, men staar under Frankriges (og den spanske Biskop af Urgels) Lensoverh\u00f8ihed. Et Generalraad f\u00f8rer Regjeringen. Det bestaar af 24 Medlemmer, nemlig 12 Konsuler valgte for Aaret af de over 25 Aar gamle Familiefedre i Andorras 6 Kommuner, og de 12 for det foregaaende Aar valgte Konsuler. Der v\u00e6lges 2 aarlig for hver Kommune, og de maa v\u00e6re over 30 Aar gamle. Generalraadet v\u00e6lger en Syndikus paa Livstid og en Vicesyndikus. Disse er tillagt den ud\u00f8vende Magt. Frankrige og den spanske Biskop i Urgel udn\u00e6vner hver en *Viguier* (Statholder), som har med Strafferetspleien, og vexelvis en Civil dommer. \n\nTil Frankrige betaler Andorra 960 Frcs. aarlig i Skat og til den spanske Biskop i Urgel 460 Frcs. \n\nFristatens Fremkomst skriver sig fra Karl den stores Tid, omkring Aar 800. Folket er endnu paa Hyrdelivets patriarkalske Standpunkt.\n\n\n\n\u2013 *Almenfattelig Udsigt over fremmede \nLandes Statsforfatning*, \n(Hvad enhver b\u00f8r vide, bd. 2), \nKristiania: Cammermeyer, 1894, s. 4\n\nGrunnet Andorras isolerte beliggenhet har landet befunnet seg utenfor de viktige begivenhetene i europeisk historie. Andorras internasjonale status forble uavklart og p\u00e5 1950-tallet utviklet det seg uenighet mellom de to samfyrstene om hvem som hadde rett til \u00e5 representere Andorra internasjonalt.^(\\[6\\]) Frankrike hevdet enerett til dette, noe som ble bestridt av biskopen av Urgell. F\u00f8rst i 1993 ble landets status avklart ved *Traktaten om godt naboskap, vennskap og samarbeid* mellom Andorra og de to nabolandene.^(\\[20\\]) I traktaten anerkjenner Frankrike og Spania Andorras suverenitet, noe som ryddet av veien uklarheter om landets internasjonale status.\n\nAnerkjennelse fra flere andre stater fulgte og Andorra kunne bli medlem av internasjonale mellomstatlige organisasjoner. Andorra ble medlem av FN i 1993. Medlemskap i Europar\u00e5det fulgte i 1994 og i OSSE i 1996. Ordningen med to samfyrster er fremdeles der, men fra 1993 er de to samfyrstene symbolske statsoverhoder. Suvereniteten utg\u00e5r fra det andorranske folk. I tillegg til medlemskapet i FN og mange av s\u00e6rorganisasjonene i FN-systemet, er Andorra medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner, som eksempelvis La Francophonie. Landet er ikke medlem av EU, men er en del av EUs tollunion.\n\n \nAndorra har hatt representative institusjoner siden middelalderen. I 1419 ble *Consell de la Terra* opprettet, der de mektigste familiene valgte representanter r\u00e5det. Mellom 1866 og 1868 ble landets politiske system reformert og demokratisert gjennom *Nova Reforma*. Overhodene i hver husholdning fikk stemmerett, r\u00e5det skiftet navn til *Consell General* og med en valgperiode p\u00e5 fire \u00e5r. I 1933 ble det innf\u00f8rt stemmerett for menn. Kvinner fikk stemmerett i 1970.^(\\[6\\])\n\nI 1981 kom det til enighet om reform av landets politiske system og fra 1982 av fikk Andorra en regjering valgt av det folkevalgte generalr\u00e5det. Selv om det da ble innf\u00f8rt parlamentarisme, forble maktfordelingen mellom samfyrstene og de valgte organene uavklart. En grunnlovsprosess ble igangsatt i 1990 og en ny grunnlov ble i 1994 godkjent i folkeavstemning. Folket er etter denne representert ved en folkevalgt forsamling og den ut\u00f8vende makt ligger i regjeringen valgt av parlamentet. Samfyrstenes makt som statsoverhoder er i stor grad symbolsk.\n\n## Politikk og administrasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAndorras statsrettslige stilling inntil landet fikk egen grunnlov og ble anerkjent som suveren stat, er nevnt som eksempel p\u00e5 et kondominium.^(\\[21\\]) Andorra moderniserte mot slutten av 1900-tallet sitt politiske system, samtidig med at landet oppn\u00e5dde suverenitet og internasjonal anerkjennelse som stat. Samtidig er ordningen med to samfyrster opprettholdt. Landets tradisjonelle inndeling i prestegjeld er bevart og er grunnlag for kommunalforvaltningen, men en ny kommune ble skilt ut fra hovedstaden i 1978. Inntil 1993 hadde ikke Andorras politiske system et klart skille mellom lovgivende, d\u00f8mmende og ut\u00f8vende makt. Etter 1993 ble Andorra et parlamentarisk demokrati, med fyrstene som statsoverhoder, mens den ut\u00f8vende makten er hos regjeringen ledet av statsministeren (regjeringssjefen).\n\n\n\nFormelt er biskopen av bisped\u00f8mmet Urgell i Catalonia i Spania og Frankrikes president samfyrster av Andorra. Her biskop Joan-Enric Vives i Sic\u00edlia og president Emmanuel Macron.\n\n\n\nInngangen til *Casa de la Vall*, der nasjonalforsamlingen holdt til inntil 2011\n\n Foto: Jaume Meneses\n\nFyrstenes rolle er etter grunnloven av 1993 i stor grad symbolsk. Fyrstene har like fullmakter. De m\u00e5 underskrive lover vedtatt av parlamentet. Fyrstene har ikke vetorett, men kan bringe vedtak inn for grunnlovstribunalet. Som statsoverhoder er det samfyrstene som mottar akkreditiver fra andre lands diplomater.^(\\[22\\]) Samfyrstene oppnevner personlige representanter, som residerer i La Seu d'Urgell og Paris, og er videre begge representert med kontorer i Andorra la Vella.\n\nStatsministeren, *cap de Govern*, utpekes av *Consell General*, basert p\u00e5 prinsippet om parlamentarisme. De \u00f8vrige medlemmer av regjeringen, *Govern*, blir utnevnt av statsministeren. Regjeringen utformer innenriks- og utenrikspolitikk for Andorra. Regjeringsmedlemmer kan ikke samtidig v\u00e6re medlem av nasjonalforsamlingen eller inneha andre offentlige verv. Regjeringssjefen kan maksimalt sitte i to sammenhengende perioder.^(\\[22\\])\n\nUtdypende artikkel: Andorras parlament\n\nAndorras lovgivende makt er *Consell General*, et parlament med ett kammer best\u00e5ende av 28 representanter. Medlemmene blir valgt ved direkte valg, 14 fra hele landet og to fra hver av de sju prestegjeldene. Valgperioden er fire \u00e5r. Det er universell stemmerett for alle borgere over 18 \u00e5r. Samme aldersgrense gjelder for valgbarhet.\n\n*Consell General* vedtar lover, fastsetter statsbudsjettet og ut\u00f8ver kontroll med regjeringens virksomhet. Nasjonalforsamlingen ledes av en *s\u00edndic general*. Lovforslag kan komme fra medlemmer av nasjonalforsamlingen eller regjeringen. I tillegg kan tre kommuner g\u00e5 sammen om \u00e5 presentere lovforslag. Andorra har ogs\u00e5 borgerinitiativ, slik at lovforslag m\u00e5 legges fram for parlamentet dersom det st\u00f8ttes av minst 10 prosent av de stemmeberettigede.^(\\[22\\]) Lover vedtatt av nasjonalforsamlingen framlegges for samfyrstene av *s\u00edndic general* og publiseres deretter i *Butllet\u00ed Ofical del Principat d'Andorra*, der ogs\u00e5 forskrifter og andre offentlige vedtak offentliggj\u00f8res.^(\\[23\\])\n\n### Partisystem\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAndorra har et flerpartisystem dominert av h\u00f8yre-venstreaksen. Tradisjonelt har h\u00f8yresiden v\u00e6rt representert ved Partit Liberal d'Andorra og venstresiden ved Partit Socialdem\u00f2crata.^(\\[22\\]) Regjeringsmakten har stort sett v\u00e6rt holdt av h\u00f8yresiden, med unntak av perioden juni 2009 til mai 2011, da sosialdemokratene dannet regjering.\n\nVed valgene i 2009 og 2011 stilte de liberale i samarbeidslister med andre, under navnene Coalici\u00f3 Reformista og Dem\u00f2crates per Andorra. I 2015 gikk imidlertid Partit Liberal d'Andorra og Dem\u00f2crates per Andorra til valg hver for seg, mens Partit Socialdem\u00f2crata stilte sammen med milj\u00f8partiet Verds d'Andorra og andre. Etter splittelse blant sosialdemokratene stilte et nytt parti til valg i 2015, Socialdemocr\u00e0cia i Progr\u00e9s.^(\\[24\\]) Det finnes flere partier, blant dem det konservative lokalpartiet Uni\u00f3 Laurediana i Sant Juli\u00e0 de L\u00f2ria. I 2019 stilte dette partiet til valg sammen med Tercera Via. Ved valget i 2019 stilte ogs\u00e5 et nytt parti basert i La Massana opp, Ciutadans Compromesos, og fikk to representanter valgt.^(\\[25\\])\n\n\n\nAndorra er delt inn i sju prestegjeld. Dette fungerer ogs\u00e5 som administrativ inndeling for kommunalforvaltningen. Inndelingen er tradisjonell, men den nyeste kommunen, Escaldes-Engordany, ble skilt ut fra Andorra la Vella i 1978.\n\nDe sju kommunene med folketall per 2016 er:^(\\[26\\])\nPrestegjeldene Ordino, La Massana og Sant Juli\u00e0 de L\u00f2ria er inndelt i *quarts* (fjerdinger), mens Canillo er inndelt i *ve\u00efnats*. Disse underdelene er representert i kommunestyrene.\n\nKommunene har inntekter fra koppskatt (*foc i lloc*, \u00abhjerte og hjem\u00bb), forskjellige eiendomsskatter, skatt p\u00e5 forretningsdrift og avgifter p\u00e5 kommunale tjenester. Koppskatten betales av alle innbyggere mellom 18 og 65 \u00e5r. St\u00f8rrelsen bestemmes av kommunene og varierer fra 5 til 50 euro per \u00e5r.^(\\[27\\])\n\n\n\nAndorras ambassad\u00f8r Pere Joan Tomas Sogero avleverer sine akkreditiver til Russlands president Vladimir Putin i 2007\n\n Foto: www.kremlin.ru\n\nSiden etableringen av suverenitet med ratifiseringen av grunnloven i 1993, har Andorra arbeidet for \u00e5 bli et aktivt medlem av det internasjonale samfunnet. I juli 1993 etablerte Andorra sin f\u00f8rste diplomatiske utenriksstasjon i FN. Mellom 1994 og 1998 etablerte Andorra diplomatiske forbindelser med over 80 stater.^(\\[6\\]) Tidlig i 1995 etablerte USA og Andorra formelle diplomatiske forbindelser. Andorra er fullverdig medlem av De forente nasjoner, Europar\u00e5det og OSSE og har en spesialavtale med EU.\n\nUtenriksrelasjonene er administrert av Utenriksdepartementet (katalansk: *Ministeri d'Afers Exteriors*). Andorra har \u00e5tte ambassader. Disse ligger i \u00d8sterrike (Wien), Belgia (Brussel), Frankrike (Paris og Strasbourg), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Sveits (Gen\u00e8ve) og USA (i New York).^(\\[28\\]) Fyrsted\u00f8mmets permanente utenriksstasjon til De forente nasjoner i New York tjenestegj\u00f8r ogs\u00e5 som ambassade for USA, Canada og Mexico. Frankrike, Spania og Portugal har ambassader i Andorra. Flere land har honor\u00e6re konsuler i landet.^(\\[29\\])\n\nNorge har diplomatiske forbindelser med Andorra. Norges ambassade i Madrid dekker ogs\u00e5 Andorra og ambassad\u00f8ren i Spania har sideakkreditering til Andorra.^(\\[30\\]) Andorras ambassad\u00f8r i Norge er hjemmeresiderende i Andorra la Vella.^(\\[31\\])\n\nDet transpyreneiske regionale samarbeidsorganet *Communaut\u00e9 de travail des Pyr\u00e9n\u00e9es*, der de franske regionene Occitanie og Nouvelle-Aquitaine og de spanske autonome regionene Catalonia, Arag\u00f3n, Navarra og Baskerland deltar sammen med Andorra, er av betydning for utvikling av infrastruktur innen transport, energi og en rekke andre sektorer. Samarbeidet ble startet i 1983.^(\\[6\\])\n\n### Forsvar og politivesen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLandet har historisk v\u00e6rt n\u00f8ytralt og har holdt seg utenfor de store konfliktene i Europa. Andorra har ingen milit\u00e6re styrker. I henhold til traktaten mellom Andorra, Frankrike og Spania fra 1993 har Frankrike og Spania ansvaret for milit\u00e6rt forsvar av Andorra i tilfelle landets suverenitet og territorielle integritet er truet, men bare etter konsultasjoner med Andorras regjering.^(\\[20\\])\n\nI tidligere tider hadde husholdningene plikt til \u00e5 stille med en v\u00e6pnet mann hver til *sometent*, en milits med ordensvern og forsvar som oppgaver.^(\\[32\\]) Ettersom Andorra aldri kom i krig hadde denne ingen milit\u00e6re oppgaver. En egen politistyrke, *Servei d'Ordre*, ble opprettet i 1931.^(\\[33\\]) Indre lov og orden opprettholdes n\u00e5 av *El Cos de Policia d'Andorra*, som ogs\u00e5 r\u00e5r over enheter med ansvar for ekstraordin\u00e6re situasjoner og ivaretagelse av grensekontroll.^(\\[34\\])\n\nAndorra har b\u00e5de grunnlovsdomstol og en egen h\u00f8yesterett. De to er institusjonelt uavhengige av hverandre. Grunnlovsdomstolen, *Tribunal Constitucional*, har lovpr\u00f8vingsrett og avgj\u00f8r om lover og forskrifter er i overensstemmelse med grunnloven.^(\\[35\\]) Den best\u00e5r p\u00e5 fire dommere. Samfyrstene utnevner \u00e9n dommer hver, mens nasjonalforsamlingen utpeker to. H\u00f8yesterett, *Tribunal Superior de Just\u00edcia*, best\u00e5r av \u00e5tte dommere og en president og er h\u00f8yeste ordin\u00e6re rettsinstans. Domstolene er ellers inndelt i en sivil del, en strafferettsdel og en forvaltningsdel.^(\\[22\\])\n\n\n\nEtter at Andorra ble medlem av Europar\u00e5det og sluttet seg til Den europeiske menneskerettskonvensjon, kan saker fra landet bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg\n\nAndorra vurderes av Freedom House til \u00e5 v\u00e6re et fritt land, som respekterer sivile og politiske rettigheter.^(\\[36\\]) Grunnloven av 1993 inneholder en serie artikler som garanterer grunnleggende menneskerettigheter. Med oppn\u00e5elsen av suverenitet kunne Andorra som selvstendig stat ogs\u00e5 slutte seg til Den europeiske menneskerettskonvensjon og Den europeiske menneskerettsdomstol. Andorra har ogs\u00e5 sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen.\n\nStatsborgerskap beror i hovedsak p\u00e5 at den ene av foreldrene har andorransk statsborgerskap. Andorra har strenge statsborgerskapslover med h\u00f8ye krav for \u00e5 bli naturalisert.^(\\[22\\]) Den som er f\u00f8dt i Andorra uten statsborgerskap kan, p\u00e5 visse vilk\u00e5r, f\u00e5 statsborgerskap. Videre kan statsborgerskap tildeles p\u00e5 bakgrunn av lang botid i landet. Det kreves 20 \u00e5rs botid, dog slik at denne reduseres til 15 \u00e5r om man har besteforeldre fra Andorra og til 10 \u00e5r om man har sin skolegang og utdanning fra landet.\n\nDen andorranske stat hadde i 2009 inntekter p\u00e5 650 millioner euro. Staten f\u00e5r det meste av sine skatteinntekter fra indirekte beskatning. I 2009 utgjorde indirekte skatter 90\u00a0% av statsinntektene, direkte skatter under 1\u00a0%.^(\\[16\\])\n\nDet er ikke inntektsbeskatning av ordin\u00e6r l\u00f8nnsinntekt. Etter press fra EU er det innf\u00f8rt beskatning av renteinntekter p\u00e5 bankinnskudd foretatt av personer som bor i andre land. Disse skatteinntektene deles mellom den andorranske stat og landene der innskyterne bor. I juni 2013 varslet statsministeren planer om \u00e5 innf\u00f8re inntektsskatt.^(\\[37\\])\n\nNasjonal\u00f8konomisk statistikk har lenge manglet i Andorra. Det statlige statistikkorganet i Departament d'Estad\u00edstica er etablert for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette. I november 2010 offentliggjorde *Departament d'Estad\u00edstica* for f\u00f8rste gang tall for Andorras BNP i perioden 2000 til 2009.^(\\[38\\]) Det skal ogs\u00e5 utarbeide offisielle arbeidsledighetstall.\n\n\n\nAndorransk flagg p\u00e5 balkong i Ordino\n\nAndorras flagg er en trikolor i fargene bl\u00e5tt, gult og r\u00f8dt. Det er likt flaggene til Moldova, Romania og Tsjad, s\u00e5 for \u00e5 skille dem ad benytter Andorra sitt riksv\u00e5pen i midten. Andorras riksv\u00e5pen har fire felter som inneholder en mitra og bispestav for biskopen av Urgell, samt v\u00e5penmerkene for Foix, Catalonia og B\u00e9arn,^(\\[39\\]) noe som gjenspeiler landets historiske katalansk-franske tilknytning.\n\nNasjonalsangen *El Gran Carlemany*, innf\u00f8rt i 1914, har tekst av samfyrste og biskop Juan Bautista Benlloch y Viv\u00f3 til melodi av Enric Marfany.\n\nPinselilje (botanisk navn *Narcissus poeticus*, katalansk *grandalla*) vokser vilt og regnes som nasjonalblomst. Blomstene har seks kronblader og i dette har man sett antallet opprinnelige prestegjeld i landet.^(\\[40\\])\n\nI 2007 innstiftet regjeringen Karl den stores orden, sammen med Karl den stores pris for katalansk litteratur, Karl den stores pris for litteratur, Karl den stores pris for kunst, Karl den stores pris for vitenskap og Karl den stores pris for humanit\u00e6rt virke.^(\\[41\\])\n\n\n\nKj\u00f8pesenterlandsbyen Pas de la Casa ligger ved Envalirapasset, helt opp til grensen med Frankrike\n\n\n\nSalg av tobakk og alkohol fra butikk i Ransol\n\nAndorra var lenge et land der det ble drevet pastoralt landbruk p\u00e5 begrensede arealer. Kraftutbyggingen fra 1930-tallet medf\u00f8rte varige endringer i landet, b\u00e5de med hensyn til \u00f8konomi og kommunikasjoner.^(\\[7\\]) Landet opplevde en \u00f8konomisk oppgangsperiode fra 1950-tallet.^(\\[42\\]) Her har reiseliv, handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling v\u00e6rt de viktigste sektorene.^(\\[6\\]) Med dette fulgte velstands\u00f8kning, s\u00e5 vel som befolknings\u00f8kning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for Andorras \u00f8konomi har imidlertid endret seg gjennom utviklingen av EUs indre marked, der begge nabolandene er med, og skjerpede internasjonale krav med hensyn til bank- og finanssektoren.\n\nSysselsettingen er konsentrert til tjenesteytende n\u00e6ringer. I 2009 var 80\u00a0% av arbeidsstyrken sysselsatt i tjenesteytende n\u00e6ringer, 13,2\u00a0% i bygg- og anleggsvirksomhet, 4,7\u00a0% i industri og 0,4\u00a0% i landbruk.^(\\[43\\])\n\nImporten til Andorra overg\u00e5r i verdi langt eksporten. Spania er Andorras st\u00f8rste og viktigste handelspartner, etterfulgt av Frankrike. Verdien av eksporten fra Andorra var i 2010 p\u00e5 40\u00a0764\u00a0663 euro,^(\\[44\\]) mens importen var langt st\u00f8rre og hadde en verdi p\u00e5 1\u00a0142\u00a0846\u00a0556 euro.^(\\[45\\]) Tallene for eksport regner imidlertid ikke med turistenes utf\u00f8rsel av varer de kj\u00f8per ved bes\u00f8k i Andorra, varer som er importert for videresalg. I 2010 kom 60,4\u00a0% av importen regnet i verdi fra Spania, 17,7\u00a0% fra Frankrike, 4,5\u00a0% fra Tyskland, 4,2\u00a0% fra Kina og 2,8\u00a0% fra Italia.^(\\[46\\]) I 2010 gikk 63,1\u00a0% av eksporten regnet i verdi til Spania, mens 20,7\u00a0% gikk til Frankrike og 7,8\u00a0% til Sveits.^(\\[47\\])\n\nAndorra er ikke en del av EU, men nyter godt av s\u00e6ravtaler med organisasjonen. I 1990 ble det inng\u00e5tt avtale om tollunion og denne tr\u00e5dte i kraft \u00e5ret etter. Etter avtalen er det ikke toll p\u00e5 varer mellom EU og Andorra. Andorra benytter EUs tollsatser for handel med tredjeland. Avtalen gjelder ikke landbruksprodukter, men produkter med sertifisert andorransk opphav p\u00e5legges likevel ikke importavgifter ved eksport til EU.^(\\[6\\]) I 2004 undertegnet Andorra og EU en omfattende samarbeidsavtale. Som et ledd i tiltakene for \u00e5 bekjempe skatteunndragelse, inngikk EU samme \u00e5r en avtale med Andorra om skattlegging av bankinnskudd p\u00e5 sparekontoer i landet.^(\\[6\\])\n\nAndorra har ikke egen valuta. Man har benyttet valutaen til nabolandene, som f\u00f8r 1999 var fransk franc og spansk peseta. Disse har blitt erstattet av euro. I 2011 undertegnet EU og Andorra en avtale som tillater utgivelse av andorranske euromynter.^(\\[48\\]) Andorra kan etter dette sl\u00e5 mynt til en verdi av 2,3 millioner euro.^(\\[49\\]) I mars 2013 ble det utlyst designkonkurranse for euromyntene.^(\\[50\\]) Fra 23. desember 2014 ble de andorranske euromyntene satt i sirkulasjon.^(\\[51\\])\n\nDet har tidligere v\u00e6rt utgitt andorranske \u00abmynter\u00bb med p\u00e5lydende i *diner* (katalansk for *penger*) beregnet p\u00e5 samlere, men disse har ikke v\u00e6rt lovlig betalingsmiddel i landet. Under den spanske borgerkrig utstedte *Consell General* i 1936 n\u00f8dpengesedler i pesetas.\n\n\n\nTurisme er Andorras viktigste n\u00e6ringsvei. I vintersesongen trekker alpinanleggene bes\u00f8kende\n\nTurisme og medf\u00f8lgende handel er b\u00e6rebjelken i Andorras \u00f8konomi (den st\u00e5r for 80\\~% av BNP). Flere millioner turister bes\u00f8ker Andorra \u00e5rlig, lokket av Andorras tax-freebutikker. De fleste turistene er dagsbes\u00f8kende. Utvikling av antall bes\u00f8kende overnattingsgjester og dagsbes\u00f8kende har de siste \u00e5r vist en nedgang: ^(\\[16\\])\n\n| 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 |\n| ---------- | ---------- | ---------- | ---------- | --------- |\n| 11\u00a0049\u00a0490 | 10\u00a0736\u00a0722 | 10\u00a0743\u00a0201 | 10\u00a0193\u00a0749 | 9\u00a0111\u00a0856 |\n\nTurister tiltrekkes av Andorras lave avgiftsniv\u00e5 og mulighetene for avgiftsfri handel. I 2009 kom 57\u00a0% av de tilreisende fra Spania, mens 40\u00a0% var franskmenn.^(\\[16\\]) Tax-freeturisme var av s\u00e6rlig stor betydning f\u00f8r Spania ble medlem i EU i 1986, men fortsatt kan bes\u00f8kende som vender tilbake til Frankrike og Spania bringe med seg en avgiftsfri kvote av tobakksprodukter, alkohol, parfyme, matvarer og industriprodukter (s\u00e6rlig sm\u00e5elektronikk), som er st\u00f8rre enn for mange land utenfor EU.^(\\[6\\]) Dette medf\u00f8rer at handelssektoren er stor i Andorra, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder sysselsetting og omsetning.\n\nDe fleste tilreisende, omkring 80\u00a0%, er dagsreisende fra Spania og Frankrike. Landet har likevel flere hundre hoteller og overnattingssteder, og det fantes i 2009 720 bedrifter i hotell- og restaurantn\u00e6ringen. I 2009 hadde Andorra over 1,8 millioner overnattingsgjester.^(\\[16\\]) Reiselivsn\u00e6ringen er av betydning b\u00e5de i sommer- og vintersesongen. Andorra er den st\u00f8rste vintersportsdestinasjon i Pyreneene.^(\\[6\\])\n\n\n\nMoraBancs bygning i Andorra la Vella\n\nBank- og finansvirksomhet har v\u00e6rt en viktig n\u00e6ringsvei og er den nest viktigste sektoren i Andorras n\u00e6ringsliv. Finanssektoren best\u00e5r av fem bankgrupper, som eier landets seks banker.^(\\[52\\]) *Grup Cr\u00e8dit Andorr\u00e0* er den st\u00f8rste i bankn\u00e6ringen. Sektoren best\u00e5r ellers av selskaper innen forsikring og formuesforvaltning. Andorra har ikke noen sentralbank og sektoren reguleres derfor av myndighetsorganet *Institut Nacional Andorr\u00e0 de Finances*.\n\nAndorras f\u00f8rste bank \u00e5pnet i 1930 og s\u00e6rlig fra 1950-tallet utviklet sektoren seg raskt. Banksektoren n\u00f8t godt av f\u00e5 reguleringer og hemmelighold av kundeinformasjon. Spesielt i tidligere tider var nummerkonto popul\u00e6rt. Inntil 1993 fungerte bankforeningen *Associaci\u00f3 de bancs Andorrans* (ABA) som samordningsorgan, men sektoren var helt uten offentlig regulering til *Institut Nacional Andorr\u00e0 de Finances* ble etablert.^(\\[53\\])\n\nP\u00e5 grunn av dette, og det lave skatteniv\u00e5et, har Andorra v\u00e6rt regnet som et skatteparadis. St\u00f8rre internasjonal oppmerksomhet om skatteunndragelser og \u00f8kt internasjonalt press for \u00e5 f\u00e5 land til \u00e5 slutte seg til internasjonale skattestandarder, forplikte seg til \u00e5penhet i banksektoren, samt dele informasjon med andre land i skattesaker, har medf\u00f8rt endringer i Andorras finansn\u00e6ring.\n\nI 2009 ble Andorra, sammen med Liechtenstein og Monaco, fjernet fra OECDs liste over skatteparadiser som ikke samarbeider med andre land i finans- og skattesaker.^(\\[54\\]) Andorra hadde da erkl\u00e6rt sin tilslutning til OECDs standarder for \u00e5penhet i finanssektoren og erkl\u00e6rt seg villig til \u00e5 dele informasjon med andre stater. Etter dette har Andorra inng\u00e5tt avtaler om utveksling av skatteopplysninger med en rekke land, deriblant Norge i februar 2010.^(\\[55\\]) I henhold til det norske Skattedirektoratets skatteforskrift anses Andorra fortsatt som et lavskattland i norske skattesaker.^(\\[56\\])\n\n\n\nTobakksfelt i La Massana. Det er beskjedent med jordbruk i Andorra, men tradisjonelt har dyrking av tobakk spilt en viss rolle\n\nDet er minimalt med jordbruk, siden bare 2\u00a0% av landet er dyrkbar jord. Mesteparten av maten blir importert. Det er sauehold p\u00e5 et par tusen voksne dyr og omkring 1500 kyr og okser i Andorra. Landbruket sysselsetter under 150 personer.^(\\[16\\])\n\nAndorras industri produserer sigaretter, sigarer og m\u00f8bler. Tobakksindustrien har avtatt i betydning. Tidligere ble det dyrket en god del tobakk i Andorra og denne ble foredlet av landets tobakksindustri. Avlingene n\u00e5dde et h\u00f8ydepunkt i 1997, da det ble h\u00f8stet 1047 tonn tobakk, men har senere avtatt. I 2009 var h\u00f8sten nede i 261 tonn.^(\\[16\\]) Dette skyldes at mye av tobakksproduktene ble smuglet til Frankrike og Spania. I 1997 satte spanske myndigheter inn tiltak mot dette og Andorra skjerpet sin kontroll med n\u00e6ringen.^(\\[6\\]) Dermed har tobakksn\u00e6ringen blitt mindre attraktiv.\n\n### Energi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAndorra genererer en del elektrisitet selv, men produksjonen er ikke tilstrekkelig til \u00e5 dekke forbruket og landet m\u00e5 importere energi. I tillegg til elektrisitet, m\u00e5 petroleumsprodukter ogs\u00e5 importeres.\n\nVannkraftutbyggingen i landet startet i 1931, etter at *Forces Hidroel\u00e8ctriques d'Andorra*, med spanske og franske eierinteresser, i 1929 hadde f\u00e5tt konsesjon fra *Consell General* i bytte mot \u00e5 anlegge veier.^(\\[57\\]) Anlegget i Encamp ble satt i drift i 1934. Elektrisiteten ble eksportert til Spania og Frankrike. Etter hvert som det innenlandske forbruket har \u00f8kt, er landets egen produksjon av elektrisitet ikke i stand til \u00e5 dekke ettersp\u00f8rselen. Innenlands produksjon av elektrisitet, hvorav 85\u00a0% stammer fra vannkraft, utgjorde i 2009 101\u00a0011 MWh, mens importen var p\u00e5 497\u00a0732 MWh.^(\\[16\\]) Andorras egen elektrisitetsproduksjon dekker 17\u00a0% av forbruket. Kraftselskapet ble i 1988 overtatt av den andorranske stat og omdannet til *Forces El\u00e8ctriques Andorra*, som n\u00e5 st\u00e5r for b\u00e5de produksjon og distribusjon av elektrisitet i landet.\n\n\n\nBompengestasjon ved Envaliratunnelen\n\n\n\nCG-3 ved veiens ende\n\nTopografiske forhold har historisk lettet samferdselen med Catalonia, men vanskeliggjort ferdsel til Frankrike. F\u00f8rst i 1933 kom det veg over Envalirapasset til Frankrike.^(\\[4\\]) Det finnes ikke jernbane i Andorra, og togreisende m\u00e5 benytte n\u00e6rmeste stasjon som ligger 2 km inne p\u00e5 fransk omr\u00e5de. Landet har heller ikke havn eller flyplass. Det finnes tre helikopterplasser i landet, i henholdsvis Arinsal, La Massana og Escaldes-Engordany. Disse trafikkeres av kommersielle selskaper.\n\nAv veier er det totalt 269 km, hvorav 198 km er asfaltert og 71 km mangler fast dekke (1994 overslag). Hovedferdsels\u00e5ren gjennom Andorra g\u00e5r fra grensen til Frankrike i \u00f8st til grensen til Spania i s\u00f8rvest. Forbindelsen over Envalirapasset n\u00e6r grensen til Frankrike er siden 2002 lettet ved \u00e5pningen av den 2860 meter lange Envaliratunnelen. Fra den franske grense til Escaldes-Engordany b\u00e6rer den 32,1 km lange strekningen betegnelsen CG 2, s\u00e5 skifter den til CS 100 p\u00e5 den 4,5 km lange delen fra Escaldes-Engordany gjennom Andorra la Vella til Santa Coloma, der de resterende 11,2 km fram til grensen til Spania f\u00e5r betegnelsen CG 1. CG 1 g\u00e5r p\u00e5 spansk side over til N-145. CG 2 g\u00e5r i Frankrike over til N320, som er forbundet med N20. Den 21 km lange strekningen CG 3 forbinder Andorra la Vella med La Massana og Ordino. CG st\u00e5r for *carretera general*, mens CS betyr *carretera secundaria*. En tredje, mindre veiforbindelse til utlandet g\u00e5r til Spania g\u00e5r over fjellpasset Port de Cab\u00fas i kommunen La Massana vest i landet.\n\nMye av trafikken g\u00e5r gjennom Andorra la Vella. I 2006 \u00e5pnet den 1\u00a0260 meter lange Pont Pla-tunnelen, som forbinder La Massana med hovedstaden Andorra la Vella. Den hadde i 2008 en trafikk p\u00e5 12\u00a0860 kj\u00f8ret\u00f8y i d\u00f8gnet. Dos Valires-tunnelen, som \u00e5pnet i 2012, forbinder kommunene La Massana og Encamp, uten at trafikantene m\u00e5 ta veien om hovedstaden. Prosjektet er en del av infrastrukturutbyggingen i landet.\n\nKollektivtrafikk bes\u00f8rges i hovedsak av busstransport, b\u00e5de internt i Andorra og til utlandet. Det kj\u00f8res ruter mellom forskjellige steder i Andorra.^(\\[58\\]) I tillegg kommer lokalruter i kommunene. Utenlandsruter, som ogs\u00e5 betjener n\u00e6rmeste jernbanestasjoner og lufthavner, g\u00e5r til Spania og Frankrike. I tillegg er det bussruter til Portugal.^(\\[59\\])\n\nLufthavnen i La Seu d'Urgell, Aeroport Andorra\u2013La Seu d'Urgell, ligger om lag 12 km s\u00f8r for grensen og 24 km fra Andorra la Vella. Den er dermed n\u00e6rmeste lufthavn for Andorra. Denne lufthavnen \u00e5pnet igjen i juni 2010, etter \u00e5 ha v\u00e6rt stengt i 16 \u00e5r, og i januar 2015 gjen\u00e5pnet den som offentlig, kommersiell lufthavn.^(\\[60\\]\\[61\\]) Det er en kortbaneflyplass.\n\nAndorras eneste telekommunikasjonsselskap er det statlige *Andorra Telecom*, etablert i 1975 som *Servei de Telecomunicacions d'Andorra*. Det opererer i markedet med merkevarenavnet *Som*. Selskapet tilbyr fast- og mobiltelefoni, samt internettilknytning. Det forvalter Andorras toppniv\u00e5domene, som er .ad. *Andorra Telecom* formidler ogs\u00e5 fjernsynskanaler fra det spanske selskapet Digital+. *Andorra Telecom* hadde per juni 2011 50\u00a0053 fasttelefonabonnementer, 65\u00a0525 mobilabonnenter og 24\u00a0947 bredb\u00e5ndskunder.^(\\[62\\]) 71\u00a0% av landets husholdninger er knyttet til bredb\u00e5nd og 81\u00a0% av befolkningen benytter internett.\n\nInnenlands er det et moderne telefonsystem med mikrob\u00f8lgeradiosendere og til utlandet g\u00e5r det fast landkabel til Frankrike og Spania.\n\n\n\nSpansk postkasse i Andorra\n\nAndorra har ikke eget postvesen, men betjenes i stedet av postverkene i Frankrike og Spania.^(\\[63\\]) Inntil 1928 benyttet Andorra ogs\u00e5 disse landenes frimerker. Deretter begynte landet \u00e5 benytte spanske frimerker med overtrykk inntil 1931, da b\u00e5de Frankrike og Spania startet frimerkeutgivelser spesifikt for Andorra. Disse hadde p\u00e5lydende i spanske pesetas og franske franc.\n\nEtter innf\u00f8ring av euro har franske *La Poste* og spanske *Correos* fortsatt sine separate frimerkeutgivelser for Andorra. Begge er n\u00e5 utstyrt med tekst p\u00e5 katalansk. Frimerkene benyttes bare for utenlandspost, da det er gratis \u00e5 sende brev innenlands. De to postverkene har blitt enig om et felles postnummersystem for Andorra. Dette best\u00e5r av bokstavene AD kombinert med tre sifre som indikerer prestegjeld (kommune).^(\\[64\\])\n\n## Samfunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv om de sentrale politiske institusjonene i Andorra har \u00e5rhundrelange r\u00f8tter, er mange andre nasjonale institusjoner i samfunns- og kulturlivet av nyere dato.\n\n### Helligdager\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAndorras nasjonaldag er 8. september, dagen til minne om V\u00e5r Frue av Meritxell (*Mare de D\u00e9u de Meritxell*).^(\\[65\\]) 14. mars feires som grunnlovsdag. Videre er f\u00f8rste nytt\u00e5rsdag og 1. mai offentlige h\u00f8ytidsdager. Kalenderen over helligdager er preget av religi\u00f8se h\u00f8ytidsdager: Helligtrekongersdag, karneval (fasten), langfredag, 2. p\u00e5skedag, 2. pinsedag, jomfru Marias himmelfart, allehelgensdag, den ubesmittede unnfangelse, 1. og 2. juledag er offentlige fridager.^(\\[16\\])\n\nAndorra har tre skolesystemer: Et andorransk, et fransk og et spansk.^(\\[5\\]) Systemene omfatter b\u00e5de grunnskole og videreg\u00e5ende skole. Den andorranske skolen er den yngste delen av skolevesenet og er opprettet for \u00e5 styrke katalansk spr\u00e5k.^(\\[66\\]) Det er underlagt landets eget utdanningsdepartement. Undervisningen foreg\u00e5r p\u00e5 katalansk, med innslag av fransk og spansk (kastiljansk). De franske skolene er underlagt Frankrike, med l\u00e6replaner fastsatt av det franske undervisningsdepartementet og med fransk som skolespr\u00e5k. Den spanske delen av skolen i Andorra har en sekul\u00e6r del, der skolene f\u00f8lger l\u00e6replaner fastsatt av undervisningsdepartementet i Madrid og der kastiljansk er skolespr\u00e5k, og en konfesjonsbundet del, der spanske l\u00e6replaner f\u00f8lges, men der undervisningen foreg\u00e5r p\u00e5 katalansk. I skole\u00e5ret 2005\u20132006 var elevene i skolepliktig alder fordelt med omkring en tredel i hvert av utdanningssystemene. Foreldrene kan velge hvilket av de tre systemene de vil sende sine barn til.\n\nAndorraneres utdanning p\u00e5 universitetsniv\u00e5 foregikk lenge utelukkende i utlandet. I 1997 ble Universitat d'Andorra (UdA) grunnlagt.^(\\[5\\]) Universitetet tilbyr bachelorgradsutdanninger i sykepleie, bedriftsledelse, pedagogikk og informatikk. Innenfor andre fag fungerer UdA som et senter for fjernundervisning i samarbeid med utenlandske l\u00e6resteder, i s\u00e6rdeleshet Universitat Oberta de Catalunya. Den private institusjonen Universitat de les Valls startet i 2012 utdanning av tannleger. Det tiltrakk seg f\u00f8rst studenter fra Frankrike, Spania og Sverige, men etter fallende studenttall fikk det sin autorisasjon trukket tilbake i 2016.^(\\[67\\]\\[68\\]) I november 2010 godkjente myndighetene etableringen av Universitat Oberta de la Salle - Andorra, et privat l\u00e6rested tilh\u00f8rende den katolske Fundaci\u00f3 La Salle som planla \u00e5 tilby fjernundervisning hovedsakelig p\u00e5 engelsk og for studenter fra hele verden.^(\\[69\\]) Det \u00e5pnet i 2012.^(\\[70\\])\n\nFortsatt studerer mange andorranere i Spania og noen ogs\u00e5 i Frankrike. Gjennom Polybiusprogrammet tilbys andorransk ungdom muligheten til \u00e5 studere ved universiteter i USA og Canada.\n\nInstitut d'Estudis Andorrans ble grunnlagt i 1976 for \u00e5 bist\u00e5 utviklingen av det andorranske skolevesenet, i s\u00e6rdeleshet n\u00e5r det gjaldt l\u00e6remidler og utdannelse av l\u00e6rere.^(\\[71\\]) Instituttet har etablert sentre i Barcelona og Toulouse (tidligere i Perpignan). Oppgavene ble i 1998 utvidet til \u00e5 gjelde forskning generelt. IEA har to sentre, ett for samfunnsforskning og ett for forskning p\u00e5 sn\u00f8- og fjellforhold. Det har hovedkvarter i Sant Juli\u00e0 de L\u00f2ria. Instituttet utgir vitenskapelige monografier og magasinet *Revista Ciutadans*, som omhandler andorranske samfunnsforhold.\n\n### Massemedier\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nHovedkvarteret for *Radio Andorra* fotografert i 1961\n\n Foto: Georges Maltot\n\n\n\nLogo for *R\u00e0dio Nacional d'Andorra*, RNA\n\nI en periode hadde Andorra internasjonale radiostasjoner som sendte programmer rettet mot nabolandene, s\u00e6rlig Frankrike, uten at det fantes stasjoner for landets eget publikum. Den f\u00f8rste av disse internasjonale radiostasjonene var *Radio Andorra*, etablert i 1939.^(\\[72\\]) I 1958 fikk Radio Andorra konkurranse av *Radio des Vall\u00e9es*, eid av det franske selskapet *Soci\u00e9t\u00e9 financi\u00e8re de radiodiffusion* (Sofirad), som da var majoritetseid av den franske stat. *Radio des Vall\u00e9es* skiftet i 1966 navn til *Sud Radio*. Etter en strid mellom samfyrstene og Andorras egne myndigheter om disposisjonen over frekvensene Andorra r\u00e5det over, nektet Andorra \u00e5 fornye *Radio Andorras* og *Sud Radios* lisenser og begge ble i 1981 stengt. Etter dette har Andorra etablert en nasjonal radiokanal og startet fjernsynssendinger.\n\n*R\u00e0dio i Televisi\u00f3 d'Andorra* er et statlig allmennkringkastingsselskap, som st\u00e5r bak radiokanalen *R\u00e0dio Nacional d'Andorra* (RNA) og fjernsynskanalen *Andorra Televisi\u00f3* (ATV). Kringkastingsspr\u00e5ket er katalansk. Virksomheten er forholdsvis ny; den ble grunnlagt i 1989. I tillegg til RNA finnes det kommersielle radiokanaler, som *Andorra 7 Radio* og *Radio Valira*. Den katolske stasjonen *R\u00e0dio Principat* drives av bisped\u00f8mmet Urgell og sender p\u00e5 begge sider av grensen.\n\nNyhetsbyr\u00e5et *Ag\u00e8ncia de Not\u00edcies Andorrana* (ANA) startet opp i desember 2008.^(\\[75\\])\n\nStatlige velferdsordninger er organisert gjennom *Caixa Andorrana de Seguretat Social* (CASS), etablert i 1966.^(\\[76\\]) L\u00f8nnsmottagere er forpliktet til \u00e5 v\u00e6re med i helse- og pensjonsforsikringsordningene gjennom CASS. Offentlig velferd dekker 100\u00a0% av utgiftene i forbindelse med yrkesskader og i andre tilfeller 90\u00a0% av sykehusutgifter og 75\u00a0% av polikliniske utgifter.^(\\[77\\]) Det finnes ett sykehus i landet, *Hospital Nostra Senyora de Meritxell* i Escaldes-Engordany. Videre er det elleve helsesentre. Andorra samarbeider med *Generalitat de Catalunya*, om helsetjenester.\n\nVed ordningen *Borsa d'Habitatge d'Andorra* disponerer staten boliger som ellers ville st\u00e5tt tomme, og leier dem ut til under markedspris, men mot vederlag til eierne.^(\\[78\\]) Staten har bost\u00f8tteordninger for ungdom, eldre og andre grupper med s\u00e6rlige behov. Den gir ogs\u00e5 st\u00f8tte til rehabilitering av boliger.\n\nAndorra er en del av det katalanske spr\u00e5komr\u00e5det og har n\u00e6re kulturelle forbindelser til Catalonia. Det offisielle og historiske spr\u00e5ket er katalansk. Escaldes-Engordany var i 2011 *Capital de la Cultura Catalana*,^(\\[83\\]) et eksempel p\u00e5 andorransk deltagelse i katalansk kulturelt samarbeid. Fra 1980-tallet er det iverksatt tiltak for \u00e5 bygge ut den kulturelle infrastrukturen.^(\\[84\\])\n\n\n\nAntoni Morell\n\nAdvokaten Antoni Fiter i Rossell (f\u00f8dt 1706) regnes som den f\u00f8rste andorranske forfatter. Han var biskoppelig fogd og utga i 1748 verket *Manual Digest* om Andorras historie, tradisjoner og lover. Presten Antoni Puig utga i 1763 en redigert kortversjon av dette verket kalt *Politar Andorr\u00e0*. Begge verk regnes som viktige. I 1987 fikk Fiter i Rossell en litteraturpris oppkalt etter seg, *Premi Fiter i Rossell de novel\u00b7la*.\n\nEn egen andorransk skj\u00f8nnlitteratur vokste f\u00f8rst fram i andre halvdel av 1900-tallet. Blant forfatterne finner vi Antoni Morell (f\u00f8dt 1941), som har utgitt romaner, i tillegg til sakprosa, Robert Pastor i Castillo (f\u00f8dt 1945), som har utgitt lyrikk og essays p\u00e5 katalansk, men ogs\u00e5 flere b\u00f8ker p\u00e5 kastiljansk, lyrikeren Josep Enric Daller\u00e8s (f\u00f8dt 1949) og Albert Salvad\u00f3 (f\u00f8dt 1951). Blant forfattere av yngre generasjoner finnes romanforfatteren Joan Peruga Guerrero (f\u00f8dt 1954), romanforfatteren og essayisten Albert Villar\u00f3 (f\u00f8dt 1964), lyrikeren Manel Gibert Vall\u00e8s (f\u00f8dt 1966) forfatteren og diplomaten Juli Minoves Triquell (f\u00f8dt 1969), samt lyrikeren Teresa Colom (f\u00f8dt 1973).\n\nMorell, Salvad\u00f3 og Villar\u00f3 har vunnet den andorranske prisen *Premi Carlemany* for katalansk litteratur.\n\nAndorra er hjemstedet til folkedanser som *contrap\u00e0s* og *marratxa*, som har overlevd spesielt i Sant Juli\u00e0 de L\u00f2ria. Andorransk folkemusikk har likheter med musikken i naboregionene, men er katalansk i sin karakter, spesielt n\u00e5r det gjelder danser slik som *sardana*. Andre andorranske folkedanser er *contrap\u00e0s* i Andorra la Vella og *Sankta Annes dans* i Escaldes-Engordany.\n\nTradisjonelle festdager er Sankt Georgs dag (*diada de Sant Jordi*), Sankthans (*nit de Sant Joan*), som feires med b\u00e5lbrenning, Sankt Stefanus' dag og Luciadagen.^(\\[85\\])\n\n\n\nDetalj av *Santuari de Meritxell* i Meritxell i Canillo, tegnet den katalanske arkitekten Ricardo Bofill, et eksempel p\u00e5 nyere arkitektur i Andorra.\n\n Foto: N\u00faria Pueyo, Patrimoni Cultural\n\nAndorra har en rik arkitektonisk arv av kirkebygg i romansk stil, s\u00e6rlig fra det 11. og 12. \u00e5rhundre.^(\\[86\\]) Kirkene er bygget i stein med takkonstruksjon i tre og har typisk rektangul\u00e6re skip med og halvsirkelformet korrunding og klokket\u00e5rn i lombardisk stil. Det finnes et f\u00f8rtitall kirker og kapeller i romansk stil i landet,^(\\[87\\]) blant andre Santa Coloma i Andorra la Vella, Sant Miquel d'Engolasters i Escaldes-Engordany, Sant Joan de Caselles i Canillo, Sant Rom\u00e0 de les Bons i Encamp, Sant Mart\u00ed de la Cortinada i Ordino, Sant Climent de Pal i La Massana og Sant Serni de Nagol i Sant Juli\u00e0 de L\u00f2ria. En del steinbroer i romansk stil er ogs\u00e5 bevart, sammen med eksempler p\u00e5 fortifikasjoner, som *Castell de Sant Vicen\u00e7 d'Enclar* *Castell de les Bons*.^(\\[86\\])\n\nEt av de tidlige modernistiske byggverk er Casa dels Russos i Santa Coloma. Bygningen er fra 1916 og er tegnet av den katalanske arkitekten C\u00e8sar Martinell i Brunet. En annen katalansk arkitekt, Josep Puig i Cadafalch, har tegnet *Casa la Cruz* fra 1930-tallet. Fra 1930-\u00e5rene og utover begynte ogs\u00e5 byggingen av st\u00f8rre hoteller.^(\\[86\\])\n\nEtter at en brann i 1972 \u00f8dela kirken viet Santa Maria de Meritxell i Canillo ble den katalanske arkitekten Ricardo Bofill gitt i oppgave \u00e5 tegne en ny. Resultatet ble en helligdom, innviet i 1976, som blander et utall stilarter. Kirken Sant Jaume dels Cortals i Encamp er en annen sakral bygning i moderne arkitektonisk utforming. Kirken \u00e5pnet i 1999 og er integrert i skogslandskapet. Av moderne sekul\u00e6r arkitektur finnes kringkastingsanlegget til *Sud Radio* i Encamp, reist i 1964, som er oppf\u00f8rt p\u00e5 listen over Andorras nasjonale kulturarv.^(\\[88\\])\n\nDet finnes en rekke museer som bevarer og formidler kunnskap om Andorras historie og kulturarv. ^(\\[89\\]) I landsbyen Pal i La Massana er det etablert et museum som formidler kunnskap om romansk kunst og landets kulturarv i form av blant annet kirkekunst og broer. Andre museer er organisert rundt n\u00e6ringslivshistorie. Jernverket *Farga Rossell* i La Massana, som ble p\u00e5begynt i 1842 og var i drift til 1876, som et av de to siste verkene i landet, er bevart som museum. I firmaet Reigs tidligere lokaler i Sant Juli\u00e0 de L\u00f2ria er det n\u00e5 et tobakksmuseum. Parfymemuseet i Escaldes-Engordany knytter an til landets status som m\u00e5l for tax-freeturisme. Aspekter av samferdselsvirksomhet kan oppleves i postmuseet i Ordino, bilmuseet i Encamp og motorsykkelmuseet i Canillo. *Museu Casa d'Areny-Plandolit* i Ordino, *Museu Casa Rull* i Sispony og *Casa Cristo* i Encamp best\u00e5r av bevarte bygninger med interi\u00f8rer som viser hvordan andorranere fra forskjellige sosiale lag bodde f\u00f8r i tiden.\n\n\n\nDenne tradisjonelle stenhytten (*refugi*) i Perafita i Escaldes-Engordany er en del av verdensarvstedet Madriu-Perafita-Claror\n\n Foto: Aliento M\u00e1s All\u00e1\n\nI 2004 ble dallandskapet Madriu-Perafita-Claror satt p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Dette kulturlandskapet er et eksempel p\u00e5 m\u00e5ten mennesker over \u00e5rtusener har tilpasset seg milj\u00f8 og ressurser i Pyreneene.^(\\[90\\])\n\n\n\nGruppen Anonymous framf\u00f8rte *Salvem el m\u00f3n* under Eurovisjonens musikkonkurranse i Helsingfors i 2007\n\nI 2007 ble den nasjonale institusjonen *Escena Nacional d'Andorra* etablert. Denne produserer egne teateroppsetninger og har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 lage film. Kommunene og Andorra la Vella og Sant Juli\u00e0 de L\u00f2ria arrangerer sammen en serie av teateroppsetninger i begge byer.\n\n*Com\u00fa d'Andorra la Vella* opprustet i 1992 det tidligere kinolokalet *Teatre Comunal d'Andorra la Vella* slik at det ogs\u00e5 kan benyttes til teateroppsetninger. Det er siden benyttet til teater- og danseforestillinger, s\u00e5 vel som konserter.^(\\[91\\]) Lokalet er ogs\u00e5 stedet der filmklubben *Cineclub de les Valls* holder sine visninger.^(\\[92\\]) Kultursenteret *Centre cultural La Llacuna* i hovedstaden har kulturaktiviteter for barn og ungdom innen drama og kunst, huser kulturbibliotek og musikkskole, og har lokaler for utstillinger og konferanser.^(\\[93\\])\n\nKammerorkesteret *Orquestra Nacional Cl\u00e0ssica d'Andorra* ble etablert i 1992 og skiftet navn til *Orquestra Nacional Cl\u00e0ssica d'Andorra* i 2006.^(\\[94\\]) Orkesteret ledes av fiolinisten Gerard Claret i Serra. Hans bror Llu\u00eds Claret er cellist. Begge har virket utenlands, s\u00e6rlig i Catalonia og har mottatt Sankt Georgskorset, Catalonias h\u00f8yeste utmerkelse.\n\nAndorra har et nasjonalt guttekor, *Cor Nacional Dels Petits Cantors d'Andorra*, grunnlagt i 1991. \u00c5rlig arrangeres det en internasjonal jazzfestival i Escaldes-Engordany.\n\nAndorra var f\u00f8rste gang med i Eurovisjonens musikkonkurranse i 2004. Dette var f\u00f8rste gang katalansk spr\u00e5k ble benyttet i konkurransen. Landets beste plassering er tolvteplass i semifinalen i 2007. Det nasjonale kringkastingsselskapet RTVA bestemte seg for ikke \u00e5 delta i 2010. Artister fra Danmark, Nederland og Spania har tidligere ogs\u00e5 representert Andorra i konkurransen.\n\nDen katalanske skulpt\u00f8ren Josep Viladomat (1899\u20131989) bosatte seg i Andorra av politiske grunner. Flere av hans verk i marmor og bronse er utstilt i *Centre d'Art d'Escaldes-Engordany*.^(\\[95\\]) En annen andorransk billedkunstner av katalansk oppgav er Sergi Mas.\n\n\n\nBiblioteca Nacional d'Andorra\n\nKommunene har sine lokale biblioteker. Biblioteca Nacional d'Andorra skriver sin historie tilbake til 1930, da landets f\u00f8rste bibliotek ble etablert.^(\\[96\\]) Et nytt nasjonalbibliotek ble \u00e5pnet i 1974. Fra 1980 er nasjonalbiblioteket depot for pliktavleverte andorranske b\u00f8ker. I 2009 ble det avlevert 767 titler.\n\nAndorras nasjonalarkiv, Arxiu Nacional d'Andorra, ble grunnlagt i 1975.^(\\[97\\])\n\nDet andorranske kj\u00f8kken er s\u00e6rlig p\u00e5virket av katalanske matlagingstradisjoner, samt spansk og fransk kj\u00f8kken.^(\\[98\\]\\[99\\]) Den tradisjonelle tavernaen, kalt *tasques*, har f\u00e5tt f\u00f8lge av moderne spisesteder med retter fra fransk, spansk og internasjonalt kj\u00f8kken p\u00e5 menyen.^(\\[100\\])\n\nKatalanske mattradisjoner viser seg i retter som bakverket *coca*, kj\u00f8tt- og gr\u00f8nnsaksgryten *escudella* eller panneretten *trinxat* med k\u00e5l, poteter og flesk. Tilberedning av *escudella* skjer i en *cassola*, en glasert leirgryte.^(\\[101\\]) Kraften kan serveres separat som suppe. En annen spesialitet er *allioli*, best\u00e5ende av olivenolje og hvitl\u00f8k. Lokale ingredienser som vilt, hare og kanin, lammekj\u00f8tt, \u00f8rret, sopp, samt ost av geit- og sauemelk, benyttes i tradisjonelle retter. Bladene av planten *xicoira*, eller radiccio (*Cichorium intybus*), benyttes ogs\u00e5 i matlaging. Kokken Maria Montany\u00e0 har samlet tradisjonsrike oppskrifter i kokeboken *La cuina de casa meva*.^(\\[100\\])\n\n\n\nAlpinisten Roger Vidosa er fra Andorra\n\nAndorras olympiske komit\u00e9, *Comit\u00e8 Ol\u00edmpic Andorr\u00e0*, ble etablert i 1971 og fikk i 1975 anerkjennelse av Den internasjonale olympiske komit\u00e9.^(\\[102\\]) Idrettsfolk fra landet deltok for f\u00f8rste gang under sommer-OL i Montr\u00e9al i og vinter-OL i Innsbruck i 1976.\n\nDet er etablert en rekke skisportsanlegg i landet. Videre er det bygd anlegg for skytesport, tennis, sv\u00f8mming, i tillegg til diverse lag- og innend\u00f8rsidretter.^(\\[103\\])\n\nAndorra var vertskap for De europeiske sm\u00e5statslekene i 1991 og 2005. Etapper i sykkell\u00f8pet Tour de France var lagt innom Andorra i 1964, 1993, 1997 og 2009.\n\nBasketballklubben BC Andorra spiller i LEBs katalanske s\u00f8lvliga.\n\nFotballforbundet i Andorra, Federaci\u00f3 Andorrana de F\u00fatbol, ble stiftet i 1994 og er fra 1996 medlemmer i FIFA og UEFA.^(\\[104\\]) Andorras herrelandslag i fotball, som spiller sine hjemmekamper p\u00e5 Estadi Comunal d'Aixovall, stilte for f\u00f8rste gang til kamp internasjonalt i 1996.\n\nCopa Constituci\u00f3 er den nasjonale fotballcupen i Andorra, spilt siden 1990. Den \u00f8verste fotballigaen i Andorra er Primera Divisi\u00f3, stiftet i 1995. Lagene i Primera Divisi\u00f3 er ikke helprofesjonelle. Klubben FC Santa Coloma er mestvinnende med seks titler (per 2011). Vinneren av Primera Divisi\u00f3 f\u00e5r muligheten til \u00e5 kvalifisere seg til UEFA Champions League. En av de st\u00f8rre fotballklubbene i Andorra, FC Andorra fra Andorra la Vella, spiller derimot i det spanske seriesystemet, i den katalanske tredjedivisjonsavdelingen, som utgj\u00f8r niv\u00e5 sju i Spania.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a5153c5-d732-4430-9a55-5d1462e91662"} {"url": "https://lydig.no/produkt/valpekurs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:15:44Z", "text": "# Valpekurs med forn\u00f8ydgaranti\\!\n\n### En god start for hund og eier\n\n### Fokus p\u00e5 kvalitet\n\nFor at du skal f\u00e5 mest mulig ut av et kurs av oss er vi opptatt av \u00e5 b\u00e5de kontinuerlig utvikle\u00a0v\u00e5re treningsmetoder samt \u00e5\u00a0tilpasse treningen til nettopp din hund\\!\n\n### De beste fasilitetene\n\nAlle v\u00e5re treningsomr\u00e5der er private og inngjerdet. N\u00e5r det er kaldt og surt trener vi inne i v\u00e5r oppvarmede treningshall, med sitteplasser, kaffe, te og kakao til alle.\n\n ** \n### Garantert forn\u00f8yd\n\nVi er s\u00e5 sikre p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 v\u00e5re kurs at om du ikke er forn\u00f8yd f\u00e5r du pengene tilbake\\!\n\n## Hvem passer valpekurs for?\n\nValpekurs er for dere som akkurat har f\u00e5tt ett nytt familiemedlem. Valpekurs\u00a0passer best for valper som er mellom \u00e5tte uker og seks m\u00e5neder gamle.\n\nDet vil bli lagt vekt p\u00e5 enkle \u00f8velser basert p\u00e5 valpens nysgjerrighet og lekenhet. Gjennom valpekurset\u00a0vil vi sikre deg og din valp grunnlaget for kontakt og samarbeid. \u00d8velsene p\u00e5 valpekurset er enkle og viktige \u00f8velser, som du enkelt kan ta i bruk i hverdagen. Det vil bli lagt inn pauser hver kurskveld, slik at du som eier kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende deg og ditt hundehold. Vi vil v\u00e6re behjelpelige med \u00e5 besvare de sp\u00f8rsm\u00e5l du m\u00e5tte ha om trening av din hund.\n\n\u00a0\nV\u00e5re standardkurs er tilrettelagt for voksne, men hele familien kan selvsagt delta p\u00e5 kurset. Om det er unge barn som \u00f8nsker og trene p\u00e5 kurset \u00f8nsker vi at dette avklares med instrukt\u00f8ren f\u00f8r kursets start.\n\nV\u00e5re valpekurs holdes p\u00e5 v\u00e5rt hundesenter som har adresse Hortensveien 224, 3157 Bark\u00e5ker. Der har vi store private omr\u00e5der og egen treningshall som er oppvarmet om vinteren.\n\n### **Hva f\u00e5r du p\u00e5 et valpekurs hos Lydig?**\n\n - 100% forn\u00f8ydgaranti\n - En kveld med teori - Teorien du trenger for \u00e5 bli en best mulig hundeeier\n - Mulighet for innetrening\n - Privat treningsomr\u00e5de\n - Individuell hjelp til trening og sp\u00f8rsm\u00e5l\n - Veiledning fra erfarne instrukt\u00f8rer.\n - Sitteplasser til deltakere og tilskuere\n - Gratis kaffe, te og kakao p\u00e5 alle kurs.\n - Valpepakke fra Royal Canin.\n\n### **Hva l\u00e6rer du p\u00e5 et valpekurs hos Lydig?**\n\nDu vil l\u00e6re \u00e5 trene hunden, samt grensesetting og oppdragelse. \nAlt dette for at nettopp du og din hund skal f\u00e5 et hyggelig og problemfritt liv sammen.\n\n - Sosialisering med andre hunder og mennesker\n - G\u00e5 pent i b\u00e5nd\n - Hvordan bli en bedre\u00a0hundeeier\n - Kontakt mellom hund og f\u00f8rer\n - Innl\u00e6ring av \"Nei\"\n - Sitt og bli sittende\n - Grensesetting\n\n\n\n\u00a0\n\n**Antall ganger:**\u00a0 8 \n**Pris valpekurs:**\u00a0 1990,- \n*(249,- pr. kurskveld)*\n\n#### Johnny Andr\u00e9\n\nHar g\u00e5tt p\u00e5 flere kurs p\u00e5 lydig.no og f\u00f8ler b\u00e5de jeg og hund er blitt godt tatt vare p\u00e5. Du er velkommen uansett om du har stor eller liten hund. Kim er veldig flink til \u00e5 f\u00f8lge opp alle og gir gode og konstruktive tilbakemeldinger som jeg har hatt kjempe god nytte av. Milj\u00f8et p\u00e5 kursene er ogs\u00e5 up\u00e5klagelig. Vil p\u00e5 det sterkeste anbefale Lydig.no til alle.\n\n#### Mari R\u00f8d\n\nJeg kan takke Lydig.no, for at jeg har en s\u00e5 snill og lydig hund som jeg har. Personlig har jeg f\u00e5tt mange tips og gode svar etter at jeg fikk min f\u00f8rste hund. P\u00e5 de kursene vi har v\u00e6rt p\u00e5 forel\u00f8pig har jeg f\u00e5tt servert gode l\u00e6ringsmetoder, personlige tilbakemeldinger og oppf\u00f8lging jeg ikke kunne klart meg uten. Jeg kommer til \u00e5 dra til Lydig.no i \u00e5rene, og hundene, som kommer. Vil derfor sterkt anbefale andre hundeeiere om \u00e5 gj\u00f8re det samme\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6199b7a-7745-43cb-8d03-6a61a79f8f62"} {"url": "https://nomaden.no/shop/utstyr/underveis/sovemasker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00279.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:03:39Z", "text": "## Sovemasker\n\nEr det vanskelig \u00e5 sove p\u00e5 reisen eller n\u00e5r det er lyst utenfor soveromsvinduet? Med en sovemaske kan du sove godt hvor du enn er, ogs\u00e5 i fullt dagslys. Vi har gode f\u00f8yelige sovemasker som er perfekt n\u00e5r du vil reise bekvemt. Bruk sovemaske s\u00e5 slipper du sollys og annet som kan forstyrre \u00f8ynene. Du f\u00e5r en fornemmelse av at det er natt, selv om det ikke er det. Her har vi samlet mange forskjellige typer s\u00e5 du kan finne den som passer deg best. En av sovemaskene har ogs\u00e5 vunnet best i test p\u00e5 Din Side.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f83c29f-393a-4497-8567-9b8e6c90a60d"} {"url": "http://casinoservice.org/norske-casinoer/olaspill-casino/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:04:02Z", "text": "# OlaSpill Casino\n\nSpillgruppen LuckyDino har jobbet en stund med lanseringen av et helnorsk casino. OlaSpill Casino er deres baby og i dag vil vi anmelde dette nye norske nettcasinoet. Her vil du raskt bli glad for en mengde av gode gratisrunder og andre bonuser. OlaSpill har en joker som sin maskot som selvsagt heter Ola. Ikke minst har de vist seg fram med noen av de laveste omsetningskravene vi har sett p\u00e5 lenge.\n\nI tillegg har OlaSpill flere spennende nyheter \u00e5 by p\u00e5. S\u00f8lvmynter og gullmynter er begreper du bare kan merke deg allerede. Dette er OlaSpills lojalitets-penger som du samler inn ved \u00e5 spille. En progresjonsbar vil holde deg oppdatert p\u00e5 hvor mange mynter du har samlet. Har du nok kan du kj\u00f8pe deg flere free spins p\u00e5 markedsplassen.\n\nI \u00f8yeblikket er dette hva du kan motta:\n\n - Velkomstbonus: 100% opp til 3000kr\n - Lojalitetsprogram: Starter med en gang\n - Men, du kan selv v\u00e6re sjef over din egen velkomstbonus\n - OlaSpill lar deg styre hvordan bonusen din er s\u00e5 den passer for dine spillevaner.\n\n1\\. innskudd: Alternativ 1:omsetningskrav p\u00e5 10x: 30 % casino bonus opp til 900 kr. Alternativ 2:omsetningskrav p\u00e5 50x: 100 % bonus opp til 3000 kr.\n\n2\\. innskudd: Alternativ 1:omsetningskrav p\u00e5 10x: 15 % casino bonus opp til 600 kr. Alternativ 2:omsetningskrav p\u00e5 50x: 50 % bonus opp til 2000 kr.\n\n3\\. innskudd: Alternativ 1:omsetningskrav p\u00e5 10x: 20 % casino bonus opp til 400 kr. Alternativ 2:Med omsetningskrav p\u00e5 50x: 75 % bonus opp til 1500 kr.\n\nN\u00e5r du \u00e5pner din konto vil du motta 20 free spins og 10 s\u00f8lvmynter til OlaSpill butikken.\n\n## OlaSpill Casino Tjenester\n\nOlaSpill er et nettcasino som har valgt \u00e5 sette fokus p\u00e5 de tradisjonelle typene av casinospill. Vi snakker da om alt fra bordspill til videopoker og spilleautomater. Dessverre har de ikke valgt \u00e5 tilby live casino som en del av tjenesten. Men, dette kan komme p\u00e5 sikt. Totalt har de et spillutvalg som rommer rundt 300 titler.\n\nInnenfor spilleautomater kan OlaSpill Online Casino friste med en mer eller mindre komplett samling av spill fra svenske NetEnt. Det er selvsagt positivt for spillerne som finner deres favoritter innenfor b\u00e5de jackpot spilleautomater, klassiske automater og videoautomater. De er tidlig ute med nye spill, og det er gjerne disse nye spill som promoteres ekstra godt p\u00e5 nettsiden. OlaSpill Casino online har valgt \u00e5 g\u00e5 for et relativt smalt spillutvalg hva ulike akt\u00f8rer ang\u00e5r og har utelukkende spill fra NetEnt, Quickfire og Play' N Go.\n\nJokeren fra OlaSpill f\u00f8lger deg gjerne til deres mobile plattform dersom du skulle foretrekke det. Et online casino for smarttelefoner og nettbrett er utviklet med st\u00f8tte for iOS og Android.\n\n## OlaSpill Casino Service\n\nOlaSpill tilbyr uttak som tar maksimalt 4 timer \u00e5 behandle. For \u00e5 sette inn penger hos OlaSpill Casino kan du velge \u00e5 benytte VISA, Skrill, Neteller og Paysafecard. Det er ingen gebyrer for \u00e5 sette inn penger. Minimum innskudd er 200 kr og maks uttakssum per gang er 50 000 kr.\n\nDe har hovedsaklig Live Chat som valg for deg som trenger hjelp. Det er ingen FAQ eller telefontjeneste tilgjengelig. Du kan e-maile dem p\u00e5 email@example.com\n\n### Vi liker:\n\n - Dedikert side for norske spillere\\!\n - Flotte bonuser med fornuftige omsetningskrav\n\n### Vi liker ikke:\n\n - Hvor er live casinoet?\n - Kundesupport er noks\u00e5 begrenset per i dag\n\n## OlaSpill Casino Oppsummering\n\nOlaSpill tilbyr mye av det norske spillere ser etter hos nye casino. F\u00f8rst og fremst er det et norsk casino som kan tilby b\u00e5de innhold og kundeservice p\u00e5 norsk. Vi liker veldig godt deres avslappede omsetningskrav. Vi ser fram til at de lanserer flere fasetter av casinoet etterhvert som de vokser. Fleksible velkomstbonuser liker vi godt. Vi har troa p\u00e5 at OlaSpill kan bli et sikkerstikk for norske spillere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b968ac0-73d9-467c-9fd4-6a333a718cfe"} {"url": "https://www.ncc.no/myncc/helse-og-sikkerhet/awareness-day/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:31:42Z", "text": "# Sikker atferd i fokus p\u00e5 \u00e5rets Awareness Day\n\n\u00c5rets Awareness Day holdes klokken 09.00 onsdag 4. september. Form\u00e5let med Awareness Day er \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot HMS-sp\u00f8rsm\u00e5l gjennom \u00e5 reflektere rundt v\u00e5r egen atferd, gj\u00f8re HMS til en del av bedriftskulturen og bidra til at vi n\u00e5r visjonen om null ulykker.\n\n \nKlokken 09.00 f\u00f8rste onsdag i september hvert \u00e5r samles alle medarbeidere p\u00e5 sine respektive arbeidsplasser i produksjonen eller p\u00e5 kontoret. Agendaen og fokusomr\u00e5det for dagen er felles for hele NCC, og hensikten er \u00e5 reflektere, diskutere og senere f\u00f8lge opp resultatet av dagen.\u00a0Fokusomr\u00e5det for dette \u00e5ret er: Sikker adferd.\n\n## Hvordan, hvor, n\u00e5r?\n\nAwareness Day skal holdes p\u00e5 alle NCCs arbeidsplasser p\u00e5 samme dag og klokkeslett. Alt arbeid skal da stanse til fordel for en felles diskusjon om arbeidsmilj\u00f8. Det er ansvarlig leder p\u00e5 arbeidsplassen som samler alle medarbeidere til m\u00f8tet. Underentrepren\u00f8rer, konsulenter og andre medarbeidere som er til stede denne dagen, skal ogs\u00e5 f\u00e5 tilbud om \u00e5 delta i diskusjonen. Ogs\u00e5 byggherren/kunden er velkommen til \u00e5 delta. Awareness Day starter alltid kl 09.00.\n\n## Hvorfor har vi Awareness Day?\n\nForm\u00e5let med Awareness Day er \u00e5 sette fokus p\u00e5 helse- og sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l ved \u00e5 h\u00e5ndtere v\u00e5r adferd p\u00e5 en god m\u00e5te\u00a0og gj\u00f8re helse og sikkerhet til en naturlig del av v\u00e5r kultur. Dette vil bidra til \u00e5 n\u00e5 v\u00e5r visjon om null ulykker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e21a003-43d2-472d-8303-c06c10b00bba"} {"url": "https://www.bilia.no/aktuelt/tips/hund-i-bil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00004.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:51:17Z", "text": "\n\n# Hund i bil\n\nHunder skal alltid v\u00e6re sikret i bilen, b\u00e5de for dens egen skyld, men ogs\u00e5 for din sikkerhet dersom noe uforutsett skulle skje. Det finnes ulike l\u00f8sninger, men et hundebur er det tryggeste, b\u00e5de for dyr og mennesker.\n\nEn l\u00f8s hund i bilen er livsfarlig.\u00a0Ved en br\u00e5stopp vil hundens vekt mangedobles. Vekten av en 30 kilos sch\u00e4fer vil for eksempel utgj\u00f8re hele 3 840 kilo i kollisjons\u00f8yeblikket ved kr\u00e6sj i 90 km/t. Dette kan f\u00e5 fatale konsekvenser b\u00e5de for mennesker og dyr.\n\nI et hundebur sitter din hund sikkert og bekvemt under hele reisen, spesielt i bratte svinger og ved br\u00e5brems. Hunden kan ikke hoppe ut av bilen og l\u00f8pe av g\u00e5rde i det du \u00e5pner bakluken.\n\nHunden skal kunne legge seg ned og snu seg uhindret. Lengden p\u00e5 burdet skal v\u00e6re like lang som hunden ganger 1.10. Bredden p\u00e5 buret skal v\u00e6re hundens brystbredde ganger 2,5. H\u00f8yden skal tilsvare hundens h\u00f8yde, s\u00e5 den skal kunne st\u00e5 med rom over hodet. Hundebur b\u00f8r heller ikke v\u00e6re for stort da det p\u00e5virker sikkerheten.\n\n### Pass p\u00e5 temperaturen\\!\n\nDet blir fort farlig varmt i bilen. Her kan du se hvor fort det g\u00e5r og hva du gj\u00f8r med en overopphetet hund.\n\n *S\u00e5 varmt blir det i bilen* \n\n### Hundebur\n\nH\u00f8ykvalitets produkter med mange patenterte l\u00f8sninger.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ae65b36-b38e-4b22-883d-838d38bb9265"} {"url": "http://seniorgolf.no/fordeler/fordel-4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:41:52Z", "text": "# Asker GK\n\n - Starttider::Alle hverdager f\u00f8r kl 1400.\u00a0\n - Greenfee::Kr 200,- Inntil 3 runder i l\u00f8pet av sesongen.\n\nP\u00e5\u00a0Asker GKs\u00a018-hulls bane p\u00e5 H\u00f8g\u00e5sen i Asker gjelder f\u00f8lgende for bruk av NSGs fordelskort:\n\n**Velkommen til Asker golfklubb**\n\nAsker har et godt og langt samarbeid med NSG og \u00f8nsker alle medlemmer hjertelig velkommen til klubben.\n\nP\u00e5 Asker kan du bruke ditt fordelskort p\u00e5 en lett tilgjengelig bane.\n\nNSG har ogs\u00e5 sitt hovedkontor p\u00e5 golfbanen i Asker, og vi arrangerer flere NSG turneringer under \u00e5ret.\n\n**Booking:\u00a0**For \u00e5 booke starttid kan man ringe 66900340 eller bruke GolfBox.\n\nMer info finner du p\u00e5 klubbens hjemmeside www.askergolf.no\n\n1\\. Legitimasjon og bevis p\u00e5 betalt NSG-\u00e5rsavgift m\u00e5 forevises f\u00f8r start. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "48541cff-5b47-4b0b-a9fc-bbd5ec0578ab"} {"url": "https://www.tu.no/artikler/kongsberg-inngar-tidenes-storste-forsvarsavtale-verdt-15-milliarder-kroner/432588", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:52:40Z", "text": "# KONGSBERG\n\n## Kongsberg inng\u00e5r tidenes st\u00f8rste forsvarsavtale verdt 15 milliarder kroner\n\n**Fjernstyrte v\u00e5penstasjoner og t\u00e5rn til 490 kj\u00f8ret\u00f8y i Qatar.**\n\n\n\n**Fjernstyrte v\u00e5penstasjoner og t\u00e5rn til 490 kj\u00f8ret\u00f8y i Qatar.**\n\n - Per Erlien Dall\u00f8kken\n - Forsvar\n - 13\\. mars 2018 - 11:27\n\n Se alle ledige jobber\n\nKongsberggruppen er i ferd med \u00e5 inng\u00e5 den st\u00f8rste enkeltkontrakten i konsernets over 200 \u00e5r lange historie.\n\nKongsberg er blant selskapene som er plukket ut til \u00e5 levere teknologi til Qatars kommende kj\u00f8ret\u00f8yprogram. Kongsberg skal levere t\u00e5rnl\u00f8sninger, og digitaliserings- og kommunikasjonsl\u00f8sninger til 490 pansrede personellkj\u00f8ret\u00f8y (PPK) levert av franske Nexter de kommende \u00e5tte \u00e5rene.\n\n\n\n\u2013 Kj\u00f8ret\u00f8ysprogrammet vil bli Kongsbergs st\u00f8rste enkeltavtale noensinne og medf\u00f8rer omfattende norsk verdiskapning og h\u00f8yteknologiske arbeidsplasser i mange \u00e5r fremover. Potensialet er i st\u00f8rrelsesorden 15 milliarder kroner for Kongsberg. Om lag 15 000 norske \u00e5rsverk og mer enn 170 norske sm\u00e5- og mellomstore virksomheter vil bli involvert i programmet over de neste \u00e5tte \u00e5rene, sier konsernsjef Geir H\u00e5\u00f8y i en pressemelding.\n\n - **NSM: Kongsbergmissil skal ligge best an til \u00e5 bli brukt p\u00e5 60 nye amerikanske fregatter**\n\n#### V\u00e5penstasjoner og t\u00e5rn\n\nKongsberg skal levere sine fjernstyrte v\u00e5penstasjoner Protector RWS i tillegg til fjernstyrte t\u00e5rn, s\u00e5kalte\u00a0Medium Caliber Turret (MCT).\n\n\n\nProtector er en av norsk forsvarsindustris st\u00f8rste eksportsuksesser.\u00a0Kongsberg har levert n\u00e6rmere 20.000 fjernstyrte v\u00e5penstasjoner til 19 nasjoner siden 2001. Et flertall av dem er solgt til\u00a0det amerikanske forsvaret gjennom de ulike Crows-programmene som har p\u00e5g\u00e5tt i snart ti \u00e5r.\n\nEt nytt skudd p\u00e5 Protector-stammen er det ubemannede t\u00e5rnet (MCT-30) med en videreutviklet Bushmaster II 30 mm-maskinkanon p\u00e5 det pansrede personellkj\u00f8ret\u00f8yet Stryker.\u00a0Den f\u00f8rste av \u00e5tte testenheter ble rullet ut\u00a0fra General Dynamics Land Systems-hovedkvarteret nord for Detroit i slutten av oktober.\u00a0\n\nKongsberg startet MCT-satsingen\u00a0i 2009, da de s\u00e5 en gryende trend mot ikke bare ubemannede v\u00e5penstasjoner, men ogs\u00e5 ubemannede t\u00e5rn. Fram til n\u00e5 har det blitt inng\u00e5tt kontrakt om \u00e5 innf\u00f8re t\u00e5rnet til \u00e9n av ni Stryker-brigader.\u00a0Med unntak av ammunisjonsh\u00e5ndteringssystemet og selve kanonen, er t\u00e5rnl\u00f8sningen en helnorsk design. Kongsberg har tidligere antydet at dette kan v\u00e6re et steg mot et helautonomt stridskj\u00f8ret\u00f8y.\n\nN\u00e5 skal alts\u00e5 fjernstyrte t\u00e5rn og v\u00e5penstasjoner integreres ogs\u00e5 p\u00e5 franske kj\u00f8ret\u00f8y.\u00a0Qatar inngikk en intensjonsavtale med Nexter Systems om 490 VBCI (\u00abV\u00e9hicule Blind\u00e9 de Combat d'Infanterie\u00bb) i forskjellige versjoner i desember i fjor. Nexter hadde h\u00e5pet at samarbeidet p\u00e5 det s\u00e5kalte\u00a0Al Rayyan-programmet ville f\u00f8re til at det ogs\u00e5 ble kj\u00f8pt inn deres ubemannede\u00a0T40CT-t\u00e5rn, men slik ble det alts\u00e5 ikke.\n\n - **\u00abEt svar p\u00e5 en stadig mer alvorlig sikkerhetssituasjon\u00bb:\u00a0Japan kj\u00f8per JSM-missiler**\n\n#### Enorm verdi\n\nI tillegg til t\u00e5rnl\u00f8sningene innbefatter avtalen med Qatar ogs\u00e5 leveranse av integrerte digitaliserings- og kommunikasjonsl\u00f8sninger for kj\u00f8ret\u00f8yene.\n\n\n\nKongsberg opplyser at de\u00a0sammen med Qatars myndigheter har etablert et eget selskap for teknologiutviklingsprogrammer som heter BK Systems. Hovedkontoret er lagt til Qatar Science & Technology Park, med sjef fra Kongsberg.\n\nTil sammenligning har Kongsberg tidligere ansl\u00e5tt at det nye missilet JSM, konstruert for \u00e5 kunne b\u00e6res internt i F-35, har et\u00a0eksportpotensial p\u00e5 rundt 20-25 milliarder kroner - men dette er fordelt over kanskje s\u00e5 mye som 30 \u00e5r.\n\n\n\n\u2013 N\u00e5r vi snakker om eksportverdi, er dette enest\u00e5ende. Ja, det er riktig at JSM har et st\u00f8rre potensial, men forel\u00f8pig er det ikke inng\u00e5tt noen kontrakter. Qatar-avtalen viser at norsk forsvarsindustri kan lykkes igjen. Dette er et resultat av et meget langsiktig og tett samarbeid ogs\u00e5 med andre industripartnere, sier direkt\u00f8r Torbj\u00f8rn Svensg\u00e5rd i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) til Teknisk Ukeblad.\n\nDen videre prosessen i Qatar vil n\u00e5 v\u00e6re detaljering og sluttforhandlinger f\u00f8r endelig kontrakt inng\u00e5s for programmet.\n\n\u2013 Dette blir definitivt den st\u00f8rste enkeltkontrakten for oss noen gang. Den vil vel komme h\u00f8yt opp p\u00e5 lista over norske eksportkontrakter uavhengig av bransje. Det viser at norsk teknologi er etterspurt og kan vinne fram i sterk internasjonal konkurranse, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Ronny Lie i Kongsberggruppen.\n\n - **Unikt:\u00a0Kun ett kryssermissil passer i buken p\u00e5 F-35 - det lages p\u00e5 Kongsberg**\n\n\u00a0\n\n** Forsvar Kongsberg Qatar\n\n\n\n## De forvalter verdier for 100 milliarder kroner, slik er n\u00f8kkelen til bedre samarbeid\n\nAvsender: \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "389604d7-de5b-4bcc-8035-5ca7070e4ac2"} {"url": "http://prosit.info/akne/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:46:03Z", "text": "# Akne\n\nAkne (kviser) er en betennelse i talgkjertler i huden, f\u00f8rst og fremst lokalisert i ansikt og p\u00e5 \u00f8vre del av overkroppen. \u00c5rsakene er sammensatt og best\u00e5r av \u00f8kt talgutskillelse og talg som blokkerer h\u00e5rkjertler. Talg som blokkerer utl\u00f8pet fra h\u00e5r-sekker og talgkjertler kalles komedoner eller hudormer. I huden finnes ogs\u00e5 noen bakterier som sammen med blokkerte talgkjertler f\u00f8rer til betennelse, det vil si r\u00f8dfarge og hevelse. Hele denne prosessen p\u00e5virkes ogs\u00e5 av hormoner, og medf\u00f8dte egenskaper i huden spiller en rolle.\n\nVi kan inndele akne etter stigende alvorlighetsgrad:\n\n - Overflatisk akne preget av hudormer\n - Akne preget av r\u00f8de og \u00f8mme kuler\n - Akne preget av st\u00f8rre verkebyller som etterlater skjemmende arr\n\nNesten alle ten\u00e5ringer opplever \u00e5 ha kviser i kortere eller lengre perioder. Men noen er mye mer plaget enn andre. De mest alvorlige tilfellene ser vi som regel hos personer i alderen 17-19 \u00e5r. Menn er hardere rammet enn kvinner. Problemet forsvinner som regel i 25 \u00e5rs alderen.\n\n### **Ern\u00e6ringsr\u00e5d**\n\n - I tillegg til \u00a0evt. medikamentell behandling kan det hjelpe \u00e5 tenke over kostholdet.\n - Pass p\u00e5 \u00e5 drikke tilstrekkelig med vann, hydrering av huden er viktig. Gr\u00f8nn te kan ogs\u00e5 anbefales.\n - Ved lave verdier av D-vitamin kan et tilskudd vurderes.\n - Vitamin A, protein og sink er ogs\u00e5 viktige for sunn hud \u2013 se gode kilder til disse her.\n - Omega-3-fettsyrer reduserer betennelsesreaksjonen ved noen hudlidelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b33b23d5-bc37-4e8f-a425-91d3b9707390"} {"url": "https://www.vg.no/forbruker/teknologi/i/zng6q/tre-raa-kameraer-i-ulike-prisklasser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:27:31Z", "text": "\n\n# Tre r\u00e5 kameraer i ulike prisklasser\n\nB\u00e5de Fuji, Nikon og Canon leverer nye gode kameraer. Finn ut hvilket kamera som passer best til din lommebok og ditt bruk.\n\n31\\. januar 2015\n\n## **Canon EOS 7D 2 \u2013 Lynraskt actionkamera**\n\n***Her er kameraet som er raskere enn det meste og perfekt for actionbilder.***\n\n\n\n**Pluss**: Vanvittig bra skuddtakt, autofokus og billedbuffer gj\u00f8r Canon-kameraet til et av de beste vi har testet. Et kamera b\u00e5de proffer og amat\u00f8rer kan ha nytte og glede av.\n\n**Minus**: Du f\u00e5r ikke **WiFi** og vippbar pekeskjerm her, og st\u00f8yegenskapene er ikke helt i toppklassen.\n\n## Canon EOS 7D 2\n\n**Type:** Systemkamera med 20 Mp APS-C bildebrikke\n\n**Optikk**: Canon EF-optikk\n\n**Skjerm:** 7,6 cm vippbar LCD, 1 Mp billedpunkter\n\n**H\u00f8ydepunkt:** GPS, 10 bilder/s, 1/8000s lukker lysm\u00e5ling, hybrid autofokus, to kortplasser, 1090 bilder/buffer p\u00e5 jpeg\n\n**Bildeformater:** RAW, JPEG, MPEG4\n\n**F\u00f8lsomhet ISO:** 100 \u2013 25600\n\n**Serieopptak bps:** 10\n\n**Video fps:** 1920 x 1080/50p fps\n\n**Lukkertider:** 30 - 1/8000 s\n\n**Bildestabilisator:** Nei\n\n**S\u00f8ker:** Optisk 100 prosent dekning\n\n**Blits:** Innebygget, TTL blitssko\n\n**Batteri:** Li-ION, 1090 bilder\n\n**M\u00e5l mm (bxhxd):** 149 x 112 x 78\n\n**Vekt gram:** 910 m batteri\n\n**Pris:** 16.000,-\n\nSkal man fryse en fiske\u00f8rn over vannet eller en alpinist i 100 km/t, trenger man mer enn megapiksler. Fokuspresisjon, hastighet og fokussporing n\u00e5r fotografen panorerer etter motivet, er mye viktigere.\n\nDet akter det nye EOS 7D II \u00e5 levere p\u00e5. Med Canons meget seri\u00f8se Dual Pixel autofokus med 65 kryssensorer, og to billedprosessorer, er dette noe av det raskeste du kan skyte actionbilder med.\n\nMed hybrid autofokus hvor 65 kryssensorer er integrert i den nye billedbrikken p\u00e5 20 Mp, og to Digic 6 billedprosessorer,\n\nKameraet tygger unna en imponerende mengde billeddata p\u00e5 serieopptak\u20131090 jpeg-bilder eller 31 r\u00e5bilder er ikke sm\u00e5tterier.\n\nDet er ikke s\u00e5 verst videokamera heller. Det har riktignok ikke 4K-video som Samsung NX1, men 1080/50p, og st\u00f8tte for de samme videokompresjonsformatene som proffene bruker: IPB, All-I, og valget mellom Mov og MP4-format.\n\nHer er det ogs\u00e5 inngang for mikrofon, og utgang for hodetelefoner, samt volumjustering p\u00e5 mikrofonene.\n\nCanon-kameraet er som de fleste EOS-kameraene, godt \u00e5 holde i med forbilledlig ergonomi, men det man straks legger merke til, er det p\u00e5kostede fokussystemet. Kameraet har arvet den intelligente fokussporingen fra toppmodellen EOS 1DX\u2013ITR, som registrerer infrar\u00f8dt og fargeinformasjon for mer presis f\u00f8lgefokus.\n\nSkarpheten er meget god, faktisk er det ikke lett \u00e5 se forskjell i detaljskarphet sammenlignet med 24 Mp fullformatbrikke i Nikon D750. Den faller naturligvis p\u00e5 h\u00f8y ISO-f\u00f8lsomhet, hvor kornst\u00f8y inntrer ved 1600 ISO, og fargest\u00f8y ved 3200 ISO.\n\nFargegjengivelsen er sv\u00e6rt bra med jevne toner og p\u00e5 h\u00f8yde med de beste i klassen. Alt i alt er det lite \u00e5 utsette p\u00e5 billedkvaliteten, men st\u00f8yegenskapene er ikke helt i toppklassen for et s\u00e5 p\u00e5kostet kamera.\n\n## Nikon D750 \u2013 **Proffkamera light**\n\n***Nikon er dristig som slipper et kamera som sparer deg for 10.000 kr. uten at du g\u00e5r glipp av noe.***\n\n\n\n**Pluss:** Sylskarpe bilder, rask fokus og bunnsolid kvalitet, i et kamera som er like bra som det beste vi har testet, men koster mye mindre.\n\n**Minus:** St\u00f8rrelsen og vekten er ikke akkurat beskjeden, og D750 har noen betjeningsmessige brister.\n\n## Nikon D750\n\n**Type:** Systemkamera med 24 Mp fullformat bildebrikke\n\n**Optikk:** Nikkor FX-optikk\n\n**Skjerm:** 8 cm vippbar LCD, 1,22 Mp billedpunkter\n\n**H\u00f8ydepunkt:** Wifi, 6,5 bilder/s, h\u00f8ylysprioritert lysm\u00e5ling, elektronisk blenderstyring p\u00e5 video, 1230 bilder batteritid, to kortplasser\n\n**Bildeformater:** RAW (NEF, TIFF), JPEG, MPEG4\n\n**F\u00f8lsomhet ISO:** 50 \u2013 51200\n\n**Serieopptak bps:** 6,5\n\n**Video fps:** 1920 x 1080/60p fps\n\n**Lukkertider:** 30 - 1/4000 s\n\n**Bildestabilisator:** Nei\n\n**S\u00f8ker:** Optisk 100 prosent dekning\n\n**Blits:** Innebygget, TTL blitssko\n\n**Batteri:** Li-ION, 1230 bilder\n\n**M\u00e5l mm (bredde x h\u00f8yde x dybde):** 141 x 113 x 78\n\n**Vekt gram:** 750 med batteri\n\n**Pris:** 18.890,-\n\nNikon D750 er hele 10.000 kr. billigere enn storebror D810. Det kan synes som et ypperlig kompromiss, hvert fall om man trenger et kamera som er litt raskere og hendigere enn lillebroren D610.\n\nDet er flere fordeler med \u00e5 velge D750. H\u00e5ndgrepet er mye st\u00f8rre med bedre plass til fingrene, og det v\u00e6rtettede kamerahuset virker bedre bygget.\n\nKameraet har WiFi og vippbar skjerm, men den er ikke ber\u00f8ringsf\u00f8lsom, og Wifi-oppsettet er for komplekst.\n\nI D750 f\u00e5r man ogs\u00e5 Nikons nye h\u00f8ylysprioriterte lysm\u00e5ling og elektronisk blenderstyring p\u00e5 videoopptak, men lukkertiden og blitssynk er fremdeles 1/4000s og 1/200s.\n\nDu skal v\u00e6re uvanlig skarpsynt for \u00e5 se store forskjeller i billedkvalitet mellom D750 og D810. Nikon D810 har fordelen av h\u00f8yere oppl\u00f8sning og detaljskarphet, men ellers er D750 nesten umulig \u00e5 skille fra det dyrere kameraet.\n\n24 megapiksler gir de fleste av oss mer enn nok oppl\u00f8sning b\u00e5de til store forst\u00f8rrelser og kraftig beskj\u00e6ring, for fargegjengivelse, billeddynamikk og st\u00f8y er viktigere parametere.\n\nDe f\u00e6rreste trenger \u00e5 frykte billedst\u00f8y. Hvert fall ikke f\u00f8r etter 6400 ISO-f\u00f8lsomhet.\n\nKameraet er blant de raskeste i fullformatklassen\u2013proffkameraene unntatt, for en skuddtakt p\u00e5 6,5 bilder/s er faktisk best i klassen.\n\nNikon D750 er perfekt for fotografer som oppgraderer fra enklere systemkameraer med APS-C billedbrikke, og \u00f8nsker seg fullformat. Enten det er for \u00e5 f\u00e5 smalere dybdeskarphet med lyssterk optikk, eller for \u00e5 utnytte brennviddene p\u00e5 fullformat optikk. Det st\u00e5r ikke tilbake for noe p\u00e5 st\u00f8ykontroll og brukerglede.\n\nDet er bare Sony A7r og Nikon D810 som kan sl\u00e5 det p\u00e5 oppl\u00f8sning og detaljskarphet, og kun A7r som er i n\u00e6rheten av prisen p\u00e5 D750.\n\nMen det er ikke i n\u00e6rheten av optikkutvalget til Nikon-kameraet, som er et utmerket allroundkamera for de mest kresne fotografene, uten for romslige budsjetter.\n\n## **Fujifilm X100T \u2013 Perfeksjonert entusiastkompakt**\n\n***Et av de beste kompaktkameraene er oppdatert med flere funksjoner som gj\u00f8r det enda bedre.***\n\n\n\n**Pluss:** Str\u00f8ken billedkvalitet og superb optisk ytelse, med st\u00f8rre skjerm og mer praktisk hybrids\u00f8ker, har gjort et av v\u00e5re favorittkameraer enda bedre.\n\n**Minus:** Moderat batteritid og du trenger adapter for \u00e5 bruke filter og solblender.\n\n## Fujifilm X100T\n\n**Type:** Kompaktkamera med 16,3 Mp APS-C X-Trans II bildebrikke\n\n**Optikk:** Fujinon (23mm) tils. 35mm vidvinkel\n\n**Blender:** f2.0\n\n**Skjerm:** 7,6 cm LCD, 1 Mp billedpunkter\n\n**H\u00f8ydepunkt:** Hybrid AF, 2,35 Mp hybrids\u00f8ker,\n\n**Hastighet:** 6 bilder/s, 1080p/60 HD-video, ND-filter\n\n**Pris:** 10.990,\u2013\n\nFem \u00e5r etter at Fujilm sjokkerte markedet med det kuleste kameraet vi hadde sett p\u00e5 lenge, er det p\u00e5 tide med en oppdatering av det stilige retrokameraet.\n\nKameraet har beholdt den klassiske betjeningen med lukkertidshjul p\u00e5 toppen og blenderring p\u00e5 objektivet. Men i X100T har blenderringen endelig f\u00e5tt tredels klikkstopp fra blender 2 til 16, og eksponeringskompensasjonen p\u00e5 toppen av kameraet er utvidet til pluss/minus tre eksponeringstrinn.\n\nQ-knappen p\u00e5 baksiden er arvet fra forgjengeren X100S, og som f\u00f8r gir den deg tilgang til de viktigste innstillingene. N\u00e5 finner du ogs\u00e5 en ny filtereffekt kalt Classic Chrome. Den gir bildene et slags 70-tallspreg med endret kontrast og fargetone.\n\nFuji har gjort flere sm\u00e5 forbedringer i menyene, og endret m\u00e5ten enkelte funksjoner stilles inn p\u00e5. Blant annet trenger man f\u00e6rre tastetrykk for \u00e5 veksle mellom auto- og selvvalgt ISO-f\u00f8lsomhet.\n\nKameraet har hele syv programmerbare funksjonsknapper, og man kan endre dem kjapt ved \u00e5 holde inne en funksjonsknapp i tre sekunder.\n\nEn annen liten, men slett ikke unyttig funksjon, er muligheten til endelig \u00e5 kunne flytte fokuspunktene raskt med fireveisknappene p\u00e5 baksiden.\n\nX100T har ogs\u00e5 f\u00e5tt en elektronisk lukker, men lukkertider opp til 1/32.000 sekund\\!\n\nFujifilm er blant de flittigste til \u00e5 oppdatere programvaren p\u00e5 kameraer, og kommer ofte med gjennomtenkte oppgraderinger av tekniske ting. Fujifilm X100T er et godt eksempel p\u00e5 at de er litt flinkere enn de fleste av sine konkurrenter. Med str\u00f8ken billedkvalitet, en ytterligere forbedret hybrids\u00f8ker, lynraske reaksjoner og autofokus, er X100T stadig et av de beste kompaktkameraene en ivrig fotograf kan finne i dagens marked.\n\n \n ## Samletest: Last opp bildene dine og lag flotte julekort\n Skal du bestille kort med bilder til jul? Vi har testet hvilken leverand\u00f8r du b\u00f8r benytte deg av.\n \n5. \n 27.11.2014\n ## Snart tid for \u00e5 planlegge julegavene?: Her er \u00e5rets beste kamera-kj\u00f8p\n Det finnes flust av ulike kamera \u00e5 velge mellom, og prisene varierer enormt. Sjekk de beste kj\u00f8pene her.\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cffa90b0-0102-400f-97c1-f5e8562f36e4"} {"url": "https://frifagbevegelse.no/nyheter/17-mai-er-ogsa-en-jobbdag-dette-har-du-krav-pa-6.158.628444.faeb03f232", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:02:05Z", "text": "##### Det er mange arbeidsfolk som bidrar til at du f\u00e5r en best mulig feiring av nasjonaldagen.\n\n14.05.2019\n\n08:53\n\n20.05.2019 12:12\n\nASLAK BODAHL\nemail@example.com\n17\\. mai er p\u00f8lser, is, bunader, korpsmusikk, flagg som vaier i vinden og barn som g\u00e5r i tog. Men det er ogs\u00e5 en dag som krever at mange er p\u00e5 jobb. Sjekk hva du har krav p\u00e5 i l\u00f8nn og tillegg.\n\nph\n\nLikestilte med s\u00f8ndager\n\nLov om 1. mai og 17. mai som h\u00f8ytidsdager tr\u00e5dte i kraft 26. april 1947. Denne loven gir ikke bare bestemmelser om \u00e5pningstider og arbeidstid, men regulerer ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00f8nn og l\u00f8nnstillegg ved arbeid p\u00e5 disse to dagene. B\u00e5de 1. og 17. mai er likestilte med s\u00f8ndager.\n\nDu har rett p\u00e5 tillegg for jobbing p\u00e5 17. eller 1. mai. I utgangspunktet skal man ha det samme tillegget som man f\u00e5r p\u00e5 s\u00f8ndager dersom dette er fastsatt i tariffavtale eller regulativ. Dersom du imidlertid ikke er omfattet av en avtale, er det likevel lovfestet rett til et tillegg p\u00e5 femti prosent.\n\nDette sier tariffavtalene\n\nHotell og restaurant: Ansatte som er omfattet av Fellesforbundets avtaler, og som jobber innenfor hotell, restaurant og catering, har hundre prosent tillegg for \u00e5 jobbe p\u00e5 nasjonaldagen. De har ogs\u00e5 krav p\u00e5 et overtidstillegg hvis arbeidstiden har en varighet p\u00e5 mer enn syv timer og fem minutter. Dette gjelder b\u00e5de Riksavtalen med NHO og Landsoverenskomsten med Virke. Om man egentlig skulle hatt fri, men blir bedt om \u00e5 jobbe, f\u00e5r man et tillegg p\u00e5 200 prosent.\n\n\u2013 17. mai er en helt ekstraordin\u00e6r dag, og i hotell- og restaurantbransjen betyr det at absolutt alle m\u00e5 p\u00e5 jobb. Nasjonaldagen er forbundet med et ekstra stort trykk, sier Frank Schistad, sekret\u00e6r i tariffavdelingen i Fellesforbundet, til FriFagbevegelse.\n\nph\n\nVarehandel: Butikker skal holde stengt 17. mai, men helligdagsloven gir enkelte typer butikker unntak fra regelen. Det gjelder det s\u00e5kalte Brustadbuene, det vil si dagligvarebutikker under hundre kvadratmeter. M\u00e5 du jobbe p\u00e5 nasjonaldagen, har du et krav p\u00e5 hundre prosent tillegg \u2013 gitt at du er omfattet av tariffavtalen mellom Handel og Kontor og Virke. Jobber du i en kiosk uten tariffavtale som regulerer dette, skal du ha minst 50 prosent av l\u00f8nna i tillegg til vanlig l\u00f8nn.\n\nHelse: Tilleggene for \u00e5 jobbe 17. mai er de samme som for 1. mai, if\u00f8lge kommunikasjonsr\u00e5dgiver Bodil Nilsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Tariffavtalen mellom Spekter og LO, samt avtalen med Unio, som inkluderer NSF, gir rett til 133 prosent tillegg p\u00e5 h\u00f8ytidsdager, inkludert 17. mai. Det samme tillegget gis til ansatte p\u00e5 hovedtariffavtalen som gjelder i kommunene. For enkelte er det mulig \u00e5 avtale 1,33 time avspasering per times arbeid p\u00e5 17. mai i stedet for \u00e5 f\u00e5 utbetalt tillegget.\n\nI Pleie- og omsorgsoverenskomsten mellom NSF og NHO er tillegget p\u00e5 minimum hundre prosent. Enkelte bedrifter har h\u00f8yere tillegg.\n\nVektere: Vekterne som er p\u00e5 jobb p\u00e5 nasjonaldagen f\u00e5r, etter avtalen som Norsk Arbeidsmandsforbund har inng\u00e5tt med NHO Service og Handel, et tillegg p\u00e5 hundre prosent av grunnl\u00f8nnen, opplyser forbundssekret\u00e6r Terje Mikkelsen overfor FriFagbevegelse.\n\nTransport: De som utgj\u00f8r kollektivtransporten i Oslo, det v\u00e6re seg t-bane eller trikk, og som s\u00f8rger for at du f\u00e5r en trygg reise i finstasen p\u00e5 17. mai, har et tillegg p\u00e5 133 prosent, opplyser Per Arne Nicolaysen og Ola Floberg i Oslo Sporveiers Arbeiderforening. Ansatte p\u00e5 flytoget har ogs\u00e5 tilsvarende tillegg, if\u00f8lge overenskomsten mellom LO Stat og arbeidsgiverforeningen Spekter.\n\nLokf\u00f8rere i Vy nyter godt av et tillegg p\u00e5 hundre prosent for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jobb p\u00e5 festdagen. For andre transportarbeidere er hovedregelen det samme tillegget.\n\nTaxisj\u00e5f\u00f8rer f\u00e5r l\u00f8nn i form av en prosent av brutto innkj\u00f8rt bel\u00f8p, med en minimumssats p\u00e5 41,8 prosent. De f\u00e5r ikke s\u00e6rskilte tillegg p\u00e5 17. mai, men inntjeningen blir h\u00f8yere fordi taksten er h\u00f8yere.\n\nVar dette interessant? Vil du dele den med noen andre?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c1e2e4d-3de4-47dc-a76e-3593d9a271e8"} {"url": "https://stolav.no/behandlinger/ablasjon-av-hjerteflimmer-atrieflimmer?language=1044&behandling=Hjerterytmeforstyrrelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:59:12Z", "text": "# Ablasjon av hjerteflimmer (atrieflimmer)\n\n## Hjertemedisinsk dag- og femd\u00f8gnsenhet\n\nIngress\n\nAblasjon er en nyere behandlingsmetode for atrieflimmer hvor medisinsk behandling ikke er tilstrekkelig eller gir uheldige bivirkninger.\n\n### Innledning\n\nInnledning\n\nSymptomer fra atrieflimmer kan ofte bli lindret ved hjelp av medisin som holder pulsfrekvensen din normal.\u00a0 Hvis medisiner har utilstrekkelig effekt eller gir deg uheldige bivirkninger, kan vi gj\u00f8re ablasjonsbehandling.\n\nAblasjon er en behandlingsmetode for \u00e5\u00a0fjerne de omr\u00e5dene i hjertets forkamre som er \u00e5rsak til atrieflimmeret. Ved ablasjon \u00ab\u00f8delegger\u00bb vi en liten del av vevet slik at u\u00f8nskede elektriske forstyrrelser blir blokkert. Behandlingen foreg\u00e5r p\u00e5 et elektrofysiologisk laboratorium p\u00e5 sykehuset.\u00a0Vi bruker\u00a0r\u00f8ntgengjennomlysning og et 3D navigasjonssystem. Flere tynne ledninger blir f\u00f8rt via blod\u00e5resystemet i lyskene og inn i venstre forkammer i hjertet. For \u00e5 komme dit m\u00e5 skilleveggen mellom h\u00f8yre og venstre forkammer punkteres. Vi styrer ledningene inne i kroppen din og bruker de\u00a0til \u00e5 unders\u00f8ke hjertets elektriske aktivitet og til selve ablasjonsbehandlingen. \n\n \n## 1\\. F\u00f8r\n\nForberedelse\n\nAlle som blir behandlet med ablasjon av atrieflimmer m\u00e5 bruke blodfortynnende medisin f\u00f8r og etter behandlingen. Dette er vanligvis Marevan (Warfarin), Pradaxa (Dabigatran), Xarelto (Rivaroksaban), Eliquis (Apixaban) eller Lixiana (Edoksaban). Det er viktig at du tar medisinen som foreskrevet og ikke unnlater noen doser. Ved bruk av Marevan m\u00e5ler vi\u00a0graden av blodfortynning ved INR i form av en blodpr\u00f8ve som\u00a0du tar\u00a0hos fastlegen. De siste fire ukene f\u00f8r ablasjonsbehandlingen m\u00e5 du\u00a0kontrollere INR \u00a0minst en gang i uken, og INR-verdien b\u00f8r ligge mellom 2,5 \u2013 3,5. Ta med marevankortet ditt til sykehuset.\n\n### Forunders\u00f8kelse\n\nEn til to dager dag f\u00f8r du skal inn til ablasjonsbehandling, skal du m\u00f8te opp p\u00e5 sykehuset til samtale med lege og sykepleier. Du f\u00e5r informasjon om behandlingen og f\u00f8lgende unders\u00f8kelser blir gjort:\n\n - Blodtrykk og puls\n - H\u00f8yde og vekt\n - Graviditetstest for kvinner i fertil alder\n - Blodpr\u00f8ver\n - EKG\n - CT av hjertet (noen f\u00e5r innkalling til CT ved sitt lokalsykehus f\u00f8r ablasjon)\n - Ultralyd av hjertet gjennom spiser\u00f8ret\n\n### Blodpr\u00f8ve\n\nEn blodpr\u00f8ve blir tatt for \u00e5 finne normale\u00a0eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan ogs\u00e5 bruke blodpr\u00f8ven\u00a0til \u00e5\u00a0se om du har f\u00e5tt i deg legemidler eller giftstoffer.\n\n\u00a0\nVed blodpr\u00f8vetapper vi litt blod og unders\u00f8ker det.Vi analysererblodet for \u00e5 f\u00e5 et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved \u00e5studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.\n\n#### Hvor tar du blodpr\u00f8ven?\n\nHvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset s\u00e5 skal blodpr\u00f8ven tas ved pr\u00f8vetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder b\u00e5de voksne pasienter og barn.\n\n#### \u00c5pningstider pr\u00f8vetakingspoliklinikk\n\n1. #### F\u00f8r\n \n Enkelte analyser blir direkte p\u00e5virket av m\u00e5ltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atduf\u00f8lger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodpr\u00f8ven.Sp\u00f8rsm\u00e5l om faste eller diett kan du sp\u00f8rre legen din om(henvisende lege).\n \n ##### P\u00e5 sykehuset\n \n Avdelingens pr\u00f8vetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til pr\u00f8vetaking i \u00e5pningstidene.\n \n Pr\u00f8vetakingav pasienter utenom sykehuset foreg\u00e5r fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom pr\u00f8vetakingen byr p\u00e5 spesielle problemer.\n \n ##### Ta med legitimasjon\n \n Du m\u00e5ta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet p\u00e5 sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodpr\u00f8vetaking, bare m\u00f8t opp i \u00e5pningstiden.\n \n Du trenger ikke betaleegenandel for \u00e5 ta blodpr\u00f8ve.\n \n Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere pr\u00f8ver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.\n \n ##### Plaster eller krem med lokalbed\u00f8velse\n \n Barn som synes at det er skummelt \u00e5ta blodpr\u00f8ve, kan legge p\u00e5 et lokalbed\u00f8vende plaster eller krem der pr\u00f8ven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig f\u00f8lelsesl\u00f8shet eller nummenhet der kremen/plasteret blir p\u00e5f\u00f8rt.\n \n Bed\u00f8velsesplasteret eller kremen f\u00e5r du kj\u00f8pt p\u00e5 apotek.Den trengerca.1 time for \u00e5 virke godt.Husk \u00e5 legge den p\u00e5 i god tid f\u00f8r blodpr\u00f8ven blir tatt.\n \n Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i h\u00e6l eller finger.\n\n2. #### Under\n \n Du blir spurt om navn og f\u00f8dselsnummer (11-siffer) f\u00f8r vi setter i gang med blodpr\u00f8vetakingen. Dette gj\u00f8r vifor \u00e5 sikre at pr\u00f8vene blirmerket riktig.\n \n De fleste blodpr\u00f8ver blir tatt p\u00e5 innsiden av albuen. Du f\u00e5r et stramt b\u00e5nd rundt overarmen slik at blod\u00e5ren blir godt synlig og er lett \u00e5 stikke i. Vi stikker med en tynn n\u00e5l (venekanyle) og blodet blir tappet p\u00e5 sm\u00e5 r\u00f8r.\n \n Selve blodpr\u00f8vetakingen tar vanligvis bare noen f\u00e5 minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig b\u00f8r du helst ha sittet stille i minst 15 minutter f\u00f8r blodpr\u00f8venblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 sm\u00e5 r\u00f8r med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.\n \n ##### Si fra om du blir uvel\n \n For de fleste er detuproblematisk \u00e5 ta blodpr\u00f8ve. Det kangi litt ubehag n\u00e5rn\u00e5lenblir stukket inn ihuden, mendet g\u00e5r fort over. Noen kan bli uvel under pr\u00f8vetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta pr\u00f8ven.\n\n3. #### Etter\n \n Etter at blodpr\u00f8ven er tatt, legger vi en bomullsdott p\u00e5 stikkstedet. Den skal du trykke lett p\u00e5 da det bidrar til \u00e5 hindre bl\u00f8dninger.\n \n N\u00e5rblodpr\u00f8venblir tattfra en arterie, som oftest p\u00e5 h\u00e5ndleddet, er det viktig \u00e5 klemme hardt og lenge p\u00e5 stikkstedet for \u00e5 hindre bl\u00f8dninger.\n \n Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner b\u00f8r du klemme p\u00e5 stikkstedet litt lengre.\n \n ##### Resultat av unders\u00f8kelsen\n \n Svar p\u00e5 blodpr\u00f8ven blir sendt tilhenvisende lege, alts\u00e5 densom har bestilt pr\u00f8ven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om pr\u00f8vesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til \u00e5 formidle pr\u00f8vesvar til deg.\n \n Det er ulikt hvor lang tid det tar \u00e5 analysere blodpr\u00f8vene.Mens noen pr\u00f8vesvar vil v\u00e6re ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter f\u00e5 timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte pr\u00f8vesvar kan det ta dager f\u00f8r svarene foreligger.Pr\u00f8ver som vi m\u00e5 sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt p\u00e5 sykehuset, ellerhar time p\u00e5 en avpoliklinikkene, er mange pr\u00f8vesvarklarelike etter analyseringen.\n \n Dersom pr\u00f8vesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager f\u00f8r du f\u00e5r svar.\n\n### EKG\n\nEKG er en metode vi bruker\u00a0for \u00e5 registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er s\u00e6rlig de elektriske impulsene som utvikles n\u00e5r hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.\n\n\u00a0\nVed hjelp avEKG kan vi bed\u00f8mme om hjertet sl\u00e5r regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.\n\nHastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier ogs\u00e5 noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller st\u00f8rrelse av hjertet.\n\nEKG er en viktig deli forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.\n\n1. #### F\u00f8r\n \n Det kreves ingen spesielle forberedelser f\u00f8r EKG.\n\n2. #### Under\n \n Under EKG-takingen ligger dup\u00e5 en unders\u00f8kelsesbenk/i seng, og du m\u00e5 ta av deg kl\u00e6rne p\u00e5 overkroppen.\n \n Vi fester klistrelapper med ledningerp\u00e5 huden, en p\u00e5 hver arm og hver fot, samt seks ledninger p\u00e5 brystet. Vi kobler ledningenetil EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.\n \n Selve unders\u00f8kelsen er helt smertefri, du merker ikke at registreringen foreg\u00e5r og resultatetblir best om duligger stille.\n\n3. #### Etter\n \n N\u00e5r EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.\n\n#### V\u00e6r oppmerksom\n\nDet er ingen risiko forbundet med EKG.\n\n### Ultralydunders\u00f8kelse av hjertet gjennom spiser\u00f8ret\n\nDenne unders\u00f8kelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde via spiser\u00f8ret.\n\nDenne unders\u00f8kelsen gir bedre oversikt over deler av hjertet, spesielt hjerteklaffene, enn ved vanlig ultralydunders\u00f8kelse. Vi kommer n\u00e6rmere hjertet og f\u00e5r skarpere bilde.\n\nUnders\u00f8kelsen er ofteen n\u00f8dvendig tilleggsunders\u00f8kelsei spesielle situasjoner, som for eksempel ved klaffesykdom, spesielt for \u00e5 planlegge klaffeoperasjon. I tillegg bruker viunders\u00f8kelsen til \u00e5 se etter blodpropp, hull i hjerteskilleveggen, samt \u00e5 se etter tegn tilinfeksjoner i hjertet. En sjelden gang er den ogs\u00e5 aktuell n\u00e5rvi f\u00e5r uvanlig d\u00e5rlig innsyn utenfra.\n\n1. #### F\u00f8r\n \n Dum\u00e5 v\u00e6re fullstendig fastende n\u00e5r du kommer til unders\u00f8kelse. Dettefor ikke \u00e5 risikere at mageinnhold skal komme opp og kunne inhaleres til lungene. Det betyr at du ikke skal spise, drikke eller r\u00f8yke i minstseks timer f\u00f8r unders\u00f8kelsen. Ved bruk av Marevan m\u00e5ler vigraden av blodfortynning ved INR i form av en blodpr\u00f8ve. INR m\u00e5ler duhos fastlegen i l\u00f8pet av de siste 2 - 4 dagene f\u00f8r unders\u00f8kelsen, og INR-verdien skal som regel v\u00e6re lavere enn 2,8.\n\n2. #### Under\n \n Vi gir deg avslappende medisin via en venekanyle som blir lagt p\u00e5 h\u00e5ndryggen din. Noen ganger gir vi lokalbed\u00f8vende spray i svelget. Det vil nesten alltid komme en del spytt og slim under selve unders\u00f8kelsen, derfor ligger du p\u00e5 siden. Dette for at spytt og slim skal kunne renne ut. Det er viktig atdupr\u00f8ver \u00e5unng\u00e5 \u00e5 svelge slim/spytt, det kan forthavne i luftveiene. Det er b\u00e5de lege og sykepleier til stede.\n \n Ultralydsonden er en 7-8 mm tykk slange som vism\u00f8rer innmed bed\u00f8vende gel for \u00e5 gli lett. Den har bevegelig tupp slik at vi kan styre den gjennom svelget og nedgjennom spiser\u00f8ret. Det er i prinsippet samme type sonde som vi bruker til unders\u00f8kelse av mage (gastroskopi).\n \n Av og til supplerer vi med \u00e5 spr\u00f8yte inn kontrastv\u00e6ske i venekanylen for \u00e5 vurdere spesielle forhold.Vi kan ogs\u00e5 bruke fysiologisk saltvannsl\u00f8sning som kontrastv\u00e6ske.\n \n ##### Gj\u00f8r det vondt?\n \n Det er sjelden smerter ved unders\u00f8kelsen, men de fleste f\u00e5r brekningsfornemmelse n\u00e5r slangenblir f\u00f8rtned i svelget. Det mest ubehagelige punktet er n\u00e5r slangespissen, som er godt avrundet, passerer tungeroten og skal ned i selve spiser\u00f8ret. N\u00e5r dette punktet er passert, g\u00e5r resten av unders\u00f8kelsen vanligvis greit.\n \n ##### Hvor lenge varer unders\u00f8kelsen?\n \n Unders\u00f8kelsen tarca. 30 minutter, i tillegg til den ytre unders\u00f8kelsen. En stor del av tiden g\u00e5r med til forberedelse av pasient og utstyr. Selve tiden med slangen i spiser\u00f8ret kan v\u00e6re frafem tilfemten minutter, avhengig av problemstilling.\n \n \n\n3. #### Etter\n \n N\u00e5r slangen er tatt ut hviler du i sengen eller p\u00e5 unders\u00f8kelsesbenken noen minutter slik at vi ser at alt er i orden f\u00f8r vi fjernervenekanylen. P\u00e5 grunn av at du har f\u00e5tt intraven\u00f8s avslappende medisin vil du kunne f\u00f8le deg ust\u00f8 p\u00e5 beina med det samme, s\u00e5 vi anbefaler at du sitterog slapper avca. 30 minutteretter unders\u00f8kelsen. Du skal heller ikke kj\u00f8re bil selvresten av dagen p\u00e5 grunn av medisinen.\n \n Om du har f\u00e5tt lokalbed\u00f8velse i svelget, m\u00e5 du ikke drikke eller spise den f\u00f8rste timen etter unders\u00f8kelsen. Etter en time kan du gjerne starte med en slurk vann for \u00e5 se at svelgrefleksen er i orden, f\u00f8r du spiser eller drikker noe som er lite irriterende for svelget.\n \n Resultatene av selve unders\u00f8kelsen f\u00e5r du straks den er ferdig. Fullstendig svar med tanke p\u00e5 videre behandling med kirurgi eller liknende, kan imidlertid m\u00e5tte vente til det er avholdt et m\u00f8tehvor sykehistorie og resultater fra andre unders\u00f8kelser blir dr\u00f8ftet i en gruppe som best\u00e5r av ulike spesialister. De flesteopplever at deikke husker alt som blir sagt etter unders\u00f8kelsen, p\u00e5 grunn av den avslappende medisinen som blir gitt. Dette er helt ufarlig og normalt. Din behandlende lege blir ogs\u00e5 informert om svaret.\n\n#### V\u00e6r oppmerksom\n\n - Ikke spis eller drikk den f\u00f8rste timen.\n - Ikke kj\u00f8r bil resten av dagen om du har f\u00e5tt avslappende medisin.\n - Etter langvarig unders\u00f8kelse kan du av og til v\u00e6re litt s\u00e5r i halsen. Det er sjelden at du merker noe ubehag n\u00e5r virkningen av den avslappende medisin er over.\n\n### Forberedelser p\u00e5 behandlingsdagen\n\nP\u00e5 behandlingsdagen m\u00f8ter du opp p\u00e5 sykehuset til avtalt tid.\n\n - Du skal v\u00e6re fastende (ikke spise eller drikke) i minst seks timer f\u00f8r denne unders\u00f8kelsen. Det betyr at du ikke kan spise frokost denne dagen. Du tar morgenmedisiner som vanlig.\n\n - Du skal v\u00e6re nydusjet og ren, og ingen sminke, neglelakk eller hudkrem\n\n - Barbering av brystkasse, rygg og lysker blir gjort av sykepleier\n\n - Vi legger inn envenekanyle i en blod\u00e5re i armen der du f\u00e5r v\u00e6ske og medisiner\n\n - Kvinner og pasienter med hjertesvikt f\u00e5r lagt inn bl\u00e6rekateter\n\n - Du f\u00e5r smertestillende medisin f\u00f8r behandlingen starter\n\n \n## 2\\. Under\n\nGjennomf\u00f8ring, del 1\n\nBehandlingen foreg\u00e5r p\u00e5 et elektrofysiologisk laboratorium. Inngrepet foreg\u00e5r i lokalbed\u00f8velse og du er v\u00e5ken hele tiden. Behandlingssystemet krever at du ligger helt stille for at det skal bli en vellykket behandling. Ubehag og smerter under ablasjonsbehandlingen lindres med smertestillende medikamenter. Ablasjonsbehandlingen tar vanligvis 2\u20134 timer, men i enkelte tilfeller lengre.\n\n\n\n \nGjennomf\u00f8ring, del 2\n\n## 3\\. Etter\n\nOppf\u00f8lging\n\nEtter behandlingen\u00a0blir\u00a0du kj\u00f8rt til sengeposten. Du\u00a0skal holde sengen\u00a0i minst seks timer. Dette\u00a0for \u00e5 hindre bl\u00f8dning eller hematom (blodansamling) i lyskene. Innstikkstedet i lyskene blir vanligvis lukket med\u00a0et sting\u00a0og komprimert ved hjelp av ruller. Ubehag som kvalme og stikkende smerter i brystet er vanlig og vil g\u00e5 over etter kort tid. Du kan reise hjem neste dag.\n\nDu blir innkalt til poliklinisk kontroll p\u00e5 sykehuset etter ca. tre m\u00e5neder. Du m\u00e5 forvente \u00e5 bruke blodfortynnende medisin og rytmestabiliserende medisin frem til kontroll. Det er viktig at du tar medisiner slik som foreskrevet.\n\n### Tilbakefall av atrieflimmer\n\nDet er ikke uvanlig \u00e5 f\u00e5 atrieflimmer etter atrieflimmerablasjon. Dette trenger ikke \u00e5 bety at ablasjonen er mislykket. Om atrieflimmer oppst\u00e5r og varer sammenhengende i flere dager, er det \u00f8nskelig \u00e5 elektrokonvertere i l\u00f8pet av en til to uker. Ved symptomer (svimmel, sterke brystsmerter eller tungpustet) i forbindelse med atrieflimmer, m\u00e5 du ta kontakt med lege. Om du ikke har symptomer kan du vente noen dager med \u00e5 kontakte lege fordi mange anfall g\u00e5r over av seg selv.\n\nLes mer om Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)\n\n### Elektrokonvertering av hjerteflimmer (atrieflimmer og atrieflutter)\n\nAtrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for \u00e5 f\u00e5 tilbake normal hjerterytme. Vi utf\u00f8rer alltid behandlingen i lett narkose.\n\nElektrokonvertering er en behandling for \u00e5 f\u00e5 tilbake normal hjerterytme. Den foreg\u00e5r i narkose og ved hjelp av en hjertestarter vil du f\u00e5 et elektrisk st\u00f8t gjennom brystet. Du merker ikke noe til dette. Vanligvis oppn\u00e5s normal hjerterytme, men i enkelte tilfeller vil ikke atrieflimmeret forsvinne. Det kan da bli n\u00f8dvendig med endring av medisiner, dette blir vurdert av legen. Behandling med elektrokonvertering gir n\u00f8dvendigvis ingen varig effekt, atrieflimmeret kan komme tilbake etter kortere eller lengre tid.\n\n1. #### F\u00f8r\n \n Ved atrieflimmer er det \u00f8kt fare for dannelse av blodpropp. Det er derfor viktig at du bruker blodfortynnende medisiner.\n \n Det finnes ulike alternativer for blodfortynnende medisiner:\n \n ##### Marevan\n \n Du m\u00e5 ta ukentlige blodpr\u00f8ver (PT-INR) for \u00e5 vurdere effekten av Marevan. INR-verdien din m\u00e5 v\u00e6re 2,5 - 3,5 i minst tre sammenhengende uker f\u00f8r elektrokonvertering kan gjennomf\u00f8res. Vanligvis f\u00f8lger fastlegen opp dette med ukentlige pr\u00f8ver i perioden f\u00f8r planlagt konvertering.\n \n ##### Pradaxa (Dabigatran), Eliquis (Apixaban), Xarelto (Rivarkosaban) eller Lixiana (Edoxaban)\n \n Dersom du bruker et av disse preparatene er det viktig at du har tatt medisinen som foreskrevet hver dag i minimum tre uker f\u00f8r konverteringen. Dersom du har glemt en eller flere tabletter, m\u00e5 du gi beskjed om dette. Det kan da bli n\u00f8dvendig \u00e5 utsette konverteringen.\n \n ##### Forberedelser\n \n - Du skal ta dine morgenmedisiner som vanlig med litt vann dersom du ikke har f\u00e5tt annen beskjed.\n - Du skal v\u00e6re fastende i minst seks timer f\u00f8r elektrokonverteringen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke r\u00f8yke eller bruke snus, tyggegummi eller spise sukkert\u00f8y. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.\n - Du skal snakke med sykepleier og lege i forkant av elektrokonverteringen.\n - Vi tar en EKG av deg, m\u00e5ler blodtrykk, h\u00f8yde og vekt.\n - Det blir lagt inn venekanyle i en blod\u00e5re i armen der du f\u00e5r v\u00e6ske og medisiner.\n - Barbering av brystkassen din vil bli gjort av sykepleier ved behov.\n - Dersom du bruker Marevan m\u00e5 du ta blodpr\u00f8ve (INR-pr\u00f8ve). Du m\u00f8ter da opp i 1. etasje i Akutten og Hjerte-lungesenteret. Blodpr\u00f8ven er rekvirert s\u00e5 du trenger bare trekke k\u00f8lapp i 1. etasje, f\u00f8r du m\u00f8ter opp i 4. etasje i samme bygg.\n\n2. #### Under\n \n Anestesilege, lege og sykepleier vil v\u00e6re til stede under elektrokonverteringen som blir gjort i lett narkose.Ved hjelp av en hjertestarter (defibrillator) gir vi 1 - 3 elektriske st\u00f8t ved hjelp av elektroder som er festet p\u00e5 brystkassen din. Du vil ikke kjenne noe ubehag av dette.\n \n Narkosen er kortvarig og du v\u00e5kner raskt etterp\u00e5.\n\n3. #### Etter\n \n Du blir liggende til observasjon i to timer etter behandlingen, og du skal holde sengen til du er helt v\u00e5ken. Du kan spise og drikke tidligst en time etter behandlingen.\n \n Vi tar EKG av deg etter behandlingen. Du skal ogs\u00e5 snakke med legen som g\u00e5r gjennom videre bruk av medisiner med deg, samt eventuell videre behandling.\n \n P\u00e5 grunn av narkosemidlers effekt p\u00e5 kj\u00f8reevnen, skal du ikke kj\u00f8re motorisert kj\u00f8ret\u00f8y etter behandlingen.\n\n Akutten og Hjerte-lunge-senteret\n\n - Oppm\u00f8te \n Dersom du bruker Marevan m\u00e5 du ta blodpr\u00f8ve (INR-pr\u00f8ve) f\u00f8rst. Du m\u00f8ter da opp i 1. etasje i Akutten og Hjerte-lungesenteret. Blodpr\u00f8ven er rekvirert s\u00e5 du trenger bare trekke k\u00f8lapp i 1. etasje, f\u00f8r du m\u00f8ter opp i 4. etasje i samme bygg.\n\n \n### V\u00e6r oppmerksom\n\nRisikoforhold og komplikasjoner\n\nLette brystsmerter og s\u00e5rhet i halsen kan forekomme etter ablasjon, og skal vanligvis bli borte etter f\u00e5 dager. Om du f\u00e5r \u00f8kende eller ny oppst\u00e5tte brystsmerter, h\u00f8y feber, nummenhet, nedsatt kraft i armer og/eller bein, bl\u00f8dning, hevelse eller \u00f8kende smerter over innstikkstedet, m\u00e5 du umiddelbart ta kontakt med lege.\n\nF\u00f8lg n\u00f8ye med innstikkssted i lyskene. Det er viktig \u00e5 holde innstikksstedet t\u00f8rt og rent. Bruk plaster over innstikksstedene de f\u00f8rste tre til fire dager. Du m\u00e5 unng\u00e5 hard fysisk aktivitet og tunge l\u00f8fte de f\u00f8rste 10 dagene. Lett fysisk aktivitet i rolig tempo er greit.\n\n \n# Transport \u00d8ya\n\nMange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig \u00e5 ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.\n\nFor St. Olavs hospital p\u00e5 \u00d8ya gjelder dette: \n\u00a0\n\n### Tog\n\nN\u00e6rmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset p\u00e5 \u00d8ya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon. \n\u00a0\n#### Flybuss\n\nV\u00e6rnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet p\u00e5 vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen. \n\u00a0\n#### Bussforbindelser regionalt og lokalt\n\nFor de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate n\u00e6rmeste holdeplass til sykehuset p\u00e5 \u00d8ya. Dette gjelder ogs\u00e5 regionbussene.\n\nMen merk at flere bussruter ogs\u00e5 g\u00e5r innom St. Olav p\u00e5 \u00d8ya.\u00a0\n\nSe nettsidene til AtB for flere detaljer om busstilbudet til St. Olavs hospital \n\n## Praktisk informasjon\n\n\u200bSykehusapoteket ligger i\u00a0Kunnskapssentret\u200b \n \n# Bes\u00f8kstid/visittid\n\n\u200b\u200b\u200bBes\u00f8kstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har \u00e5pen bes\u00f8kstid, og da kan du avtale bes\u00f8k med personalet p\u00e5 den enkelte avdeling.\u00a0Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 unders\u00f8ke bes\u00f8kstidene ved den enkelte avdeling p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n**R\u00f8ros sykehus** har \u00e5pen bes\u00f8kstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 telefon 72 82 32 91. \n\nSe liste over alle avdelinger p\u00e5 St. Olav\n\n# Betaling/egenandeler - gebyr / ikke m\u00f8tt til time\n\n# E-post til sykehuset\n\n\u200bDu har mulighet til \u00e5 kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst p\u00e5 siden.\n\nHenvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes p\u00e5 e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike sp\u00f8rsm\u00e5l via e-post.\u00a0\u00a0Vi ber om at dette overholdes for \u00e5 hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.\n\n# Internett og Wi-Fi\n\nSt. Olavs hospital tilbyr et tr\u00e5dl\u00f8st gjestenett som heter **HMNGuest**. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen.\u00a0\n\n - Koble til deg tr\u00e5dl\u00f8senettet HMNGuest.\n - \u00c5pne nettleseren og f\u00f8lg veiledningen.\n - Passord er gyldig i\u00a0\u00e9n uke.\n\n# Mat og servering\n\n\n - Persilleriet serverer vegtarmat og matvarene er kortreist og i hovedsak \u00f8kologiske. Persilleriet ligger i f\u00f8rste etasje p\u00e5 Bevegelsessenteret.\n - Det finnes ogs\u00e5 spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata.\u00a0\n\n# Oversikt over ansatte\n\n\u200bVi publiserer ikke oversikt over alle ansatte p\u00e5 sykehuset.\n\n# Pasientbibliotek\n\n\u200b\u200bPasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.\n\n**MERK SOMMER:** Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.\n\nOrdin\u00e6re \u00e5pningstider er mandag - torsdag\u00a0kl. 0900 -\u00a01200\u00a0 og\u00a0 1330 - 1500.\u00a0Fredager er biblioteket stengt.\n\nPasientbiblioteket l\u00e5ner ut b\u00f8ker, lydb\u00f8ker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. \u00c9n gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om p\u00e5 sykehuset er det utplassert b\u00f8ker som kan l\u00e5nes og leses av alle.\u200b\n\n# R\u00f8yking\n\n\u200bDet er ikke tillatt \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 sykehusets omr\u00e5de.\u00a0 \n Kiosker inne p\u00e5 sykehusomr\u00e5der selger ikke tobakksvarer. \n\nLovendring i r\u00f8ykeloven fra 1. juli 2017: \nhttps://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli\u00a0\n\n# Vi ringer tilbake (callback)\n\n**Merk:** Ikke alle avdelinger har callback, men\u00a0noen enheter\u00a0har tilbudet\u00a0om \u00e5 ringe deg tilbake. \u00a0\n\nMer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest f\u00e5r hjelp av oss p\u00e5 telefon\n\nFant du det du lette etter?\nVi kan ikke svare deg p\u00e5 tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller f\u00f8dselsnummer.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb668c3d-6bb1-4b86-bb71-a23c05886de5"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Iquitos", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:31:44Z", "text": "\n\nOversikt over byen og elva\n\n**Iquitos** er hovedstad i regionen Loreto i Peru (i provinsen Maynas). Byen ligger ved elven Amazonas og er en viktig havneby ved Amazonas flodomr\u00e5de. Selv om byen ligger mer enn 3000 kilometer fra munningen av Amazonas, befinner den seg bare 106 meter over havniv\u00e5. I tillegg til Amazonas-elven, er byen omgitt av elvene Nanay og Itaya.\n\nFor \u00e5 komme til Iquitos m\u00e5 man reise enten med fly eller b\u00e5t. Byen regnes som den st\u00f8rste byen i verden som ikke har veiforbindelse til omverdenen. Det eneste unntaket er en vei som g\u00e5r til nabobyen Nauta som ligger om lag 100 km. s\u00f8r for Iquitos.\n\nKlimaet er varmt og fuktig. Den gjennomsnittlige relative fuktigheten ligger p\u00e5 om lag 85%.\n\n \n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nIquitos ble etablert som en misjonsstasjon for jesuittene p\u00e5 1750-tallet. Byen begynte \u00e5 vokse for alvor da byen ble hovedstad i den nyopprettede Loretto-regionen i 1864.\n\nIquitos ble, sammen med Manaus, kjent for tapping av gummi p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Fremdeles finnes det mange storsl\u00e5tte bygninger fra den tiden, blant annet \u00abJernhuset\u00bb som var utviklet av Gustave Eiffel. Gummiboomen fikk en slutt da fr\u00f8 fra gummiplanten ble smuglet ut av Amazonas og plantet andre steder.\n\n## \u00d8konomi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nIquitos er en viktig havneby for eksport av t\u00f8mmer. Andre industrier er olje- og romproduksjon. I tillegg er turismen \u00f8kende i omr\u00e5det. Dette gjelder b\u00e5de for b\u00e5tturer p\u00e5 Amazonas-elven, der mange reiser til Manaus. Mange turister bruker ogs\u00e5 Iquitos som et utgangspunkt for turer inn i jungelen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b53b395c-8c4f-4f43-ab09-7b8c04e04a60"} {"url": "https://www.haugen-gruppen.no/storkjokken/produkter/heinz/eplecidereddik_20084", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:51:41Z", "text": "Tomatketchup\n\nKlassisk ketchup. N\u00e5 tilgjengelig i kanne som fungerer b\u00e5de back-of-house og front-of-house med pumpe\\!\n\nHP Sauce\n\nKrydret, engelsk saus som inneholder eksotiske frukter, krydder og malteddik, dadler og tamarind. En tydelig arv fra Storbritannias koloniale fortid. Malteddiken er det som gj\u00f8r sausen brun og gir den den fyldige konsistensen. HP s\u00f8rger for balanse mellom salt, surt, s\u00f8tt og bittert. Bl.a. malteddiken gir ogs\u00e5 matretten den s\u00e5kalte femte smaken - umami. En klassiker til egg og bacon\\! N\u00e5 ogs\u00e5 tilgjengelig i praktisk 2 liters kanne\\!\n\nWorcestershiresaus\n\nPerfekt til gryteretter, supper og marinader, men passer ogs\u00e5 utmerket til fisk og skalldyr. En selvsagt ingrediens i c\u00e6sarsalat og sammen med Tabasco\u00ae Sauce i Bloody Mary\\! Samme unike smaken i litt st\u00f8rre flaske. Perfekt for storkj\u00f8kken\\! N\u00e5 ogs\u00e5 tilgjengelig i praktisk 2 liters kanne\\!\n\nLP Worcestershire Sauce\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a16561f0-7b4a-4c22-ad7f-9cd462297441"} {"url": "https://ndla.no/subjects/subject:37/topic:1:186645/topic:1:186084/resource:1:63640", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:58:51Z", "text": "# Skyll frukt og gr\u00f8nnsaker f\u00f8r du spiser dem\n\nFrukt og gr\u00f8nt, spesielt det som importeres fra utlandet, kan inneholde bakterier og virus som gir oppkast og diar\u00e9. Du b\u00f8r derfor alltid skylle frukt, gr\u00f8nnsaker, salat, spirer og krydderurter f\u00f8r du spiser dem.\n\n\n\nSelv om fruktene eller gr\u00f8nnsakene ser rene og pene ut, kan det finnes bakterier eller virus. V\u00e6r spesielt oppmerksom p\u00e5 frukt eller gr\u00f8nnsaker som importeres til Norge fra varmere land. Disse utgj\u00f8r en st\u00f8rre risiko p\u00e5 grunn av faktorer som klimatiske forhold, liten tilgang p\u00e5 rent vanningsvann, bruk av naturgj\u00f8dsel og mange sm\u00e5, uavhengige produsenter. Smitte kan ogs\u00e5 overf\u00f8res via d\u00e5rlig h\u00e5ndhygiene hos dem som h\u00f8ster fruktene og gr\u00f8nnsakene p\u00e5 plantasjene. \n \nMeloner er et eksempel p\u00e5 en frukt/gr\u00f8nnsak som importeres fra varmere land der det er st\u00f8rre forekomst av farlige bakterier. Meloner ligger ofte ute under \u00e5pen himmel, fraktes uten emballasje og tas rett inn til oppdeling og konsum. Utsiden av disse er perfekte steder \u00e5 feste seg for bakterier, og det har v\u00e6rt flere utbrudd i utlandet for\u00e5rsaket av meloner med salmonella og E. coli.\n\n## R\u00e5det er derfor:\n\nSkyll all frukt, gr\u00f8nnsaker, salater, spirer og krydderurter f\u00f8r du spiser dem r\u00e5. \n \nBabymais og sukkererter kan f\u00e5 et raskt oppkok f\u00f8r du spiser dem. Disse gr\u00f8nnsakene spises normalt kokt eller stekt i opprinnelseslandet. I Norge spises de gjerne r\u00e5, og det stiller h\u00f8yere krav til produktenes hygieniske standard.\n\n # Sylting og hermetisering\n \n# NDLA sin visjon er \u00e5 lage gode, \u00e5pne digitale l\u00e6remidler for alle fag i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og st\u00f8tte opp om elever og l\u00e6rere i aktivt og deltakende l\u00e6ringsarbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aecfcaa-8b06-49e3-bd0e-cfcbd509804a"} {"url": "https://www.ung.no/oss/reise/115633.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:23:08Z", "text": "# 15 \u00e5r jeg tenkte \u00e5 reise til tyskland aline\n\nGutt 15 \u00e5r\n\n\u00a0\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l** \n\nhei jeg er 15 \u00e5r jeg tenkte \u00e5 reise til tyskland aline mine foreldre sa det g\u00e5r greit hva jeg m\u00e5 gj\u00f8re f\u00f8r jeg reiser m\u00e5 jeg hente papir fra politi eller hva jeg m\u00e5 gj\u00f8re\n\nDette sp\u00f8rsm\u00e5let og svaret er mer enn ett \u00e5r gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.\n\n\u00a0\n**Svar** \n\nHei\n\nForeldrene dine har ansvaret for deg s\u00e5 lenge du er under 18 \u00e5r og bor hjemme. Les artikkelen\u00a0barneloven\u00a0som sier mer om dette. Det er derfor en sak som du m\u00e5 diskutere med deres foreldre og eventuelt komme til en l\u00f8sning sammen. Det handler ikke bare om at de synes det er greit, men ogs\u00e5 at de har **ansvar** for deg.\n\nDe ulike reiseselskapene opererer med ulike regler knyttet til unge under 18 \u00e5r, det gj\u00f8r ogs\u00e5 hotellene.\u00a0\n\nMange reiseselskaper krever en bekreftelse fra foresatte ved en eventuell reise for passasjerer under 18. Men hvordan de vil at denne bekreftelsen skal presenteres, varierer igjen fra selskap til selskap.\n\nLegger ved informasjon om pass og forsikring.\u00a0\n\nLykke til\\!\n\nVennlig hilsen ung.no\n\nFikk du svar p\u00e5 det du lurte p\u00e5?\n\nJa Nei\n\nJeg synes ogs\u00e5 du b\u00f8r lese:\n\n\n\n## Forsikring p\u00e5 utenlandsreise\n\n\n\nSkal du reise til utlandet m\u00e5 du s\u00f8rge for at du har gyldig reiseforsikring. Les hvorfor det er viktig, og hvordan du skaffer deg det her.\n\n## S\u00f8k om pass\n\n\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9690eb56-b4bc-4981-a842-a175be28aace"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/AttractionProductReview-g304551-d12464947-6_Day_Golden_Heritage_Tour_of_North_India-New_Delhi_National_Capital_Territory_of_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:33:52Z", "text": "**Reiseplan** \n \n**Dag 1: New Delhi** \n \n**Stopper ved:** New Delhi, New Delhi, Dehli \nSe den fantastiske Qutub Minar under en heldags tur i byen. \nVarighet: 5 timer \n \nIngen m\u00e5ltider er inkludert p\u00e5 denne dagen. \nIngen overnattingssted er inkludert p\u00e5 denne dagen. \n \n**Dag 2: Agra** \n \n**Stopper ved:** Agra, Agra, Agra District, Uttar Pradesh \nSe ved daggry det vakre symbolet p\u00e5 kj\u00e6rlighet Taj Mahal \nVarighet: 2 timer \n \nIngen m\u00e5ltider er inkludert p\u00e5 denne dagen. \nIngen overnattingssted er inkludert p\u00e5 denne dagen. \n \n**Dag 3: Jaipur** \n \n**Stopper ved:** Jaipur, Jaipur, Jaipur District, Rajasthan \nNyt grill- og gallamiddag og se p\u00e5 folkedanser og dukketreff p\u00e5 taket til hotellet Mahal Khandela \nVarighet: 3 timer \n \nIngen m\u00e5ltider er inkludert p\u00e5 denne dagen. \nIngen overnattingssted er inkludert p\u00e5 denne dagen. \n \n**Dag 4: Jaipur** \n \n**Stopper ved:** Jaipur, Jaipur, Jaipur District, Rajasthan \nTa en utflukt til Amer Fort Complex - p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. \nVarighet: 3 timer \n \nIngen m\u00e5ltider er inkludert p\u00e5 denne dagen. \nIngen overnattingssted er inkludert p\u00e5 denne dagen. \n \n**Dag 5: Jaipur** \n \n**Stopper ved:** Jaipur, Jaipur, Jaipur District, Rajasthan \nTa en utflukt til Village Abhaneri for \u00e5 se 450-trinns br\u00f8nn fra det 14. \u00e5rhundre og gudinnen for lykke. \nVarighet: 4 timer 30 minutter \n \nIngen m\u00e5ltider er inkludert p\u00e5 denne dagen. \nIngen overnattingssted er inkludert p\u00e5 denne dagen. \n \n**Dag 6: Pushkar** \n \n**Stopper ved:** Pushkar, Pushkar, Ajmer District, Rajasthan \nSe aarti bli fremf\u00f8rt for Lord Brahma ved templet hans. \nVarighet: 4 timer \n \nIngen m\u00e5ltider er inkludert p\u00e5 denne dagen. \nIngen overnattingssted er inkludert p\u00e5 denne dagen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34148d98-5273-4c4f-b076-299c086fddb4"} {"url": "https://marthemolstre.com/tag/babyteppe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:37:40Z", "text": "# Stikkord: Babyteppe\n\n# \u00abMorskj\u00e6rlighet\u00bb\n\nJeg har kost meg med \u00e5 lage til \u00abMorskj\u00e6rlighet\u00bb fra Jorid Linvik. Et uuutrolig koselig babyteppe. Garnvalget falt p\u00e5 Soft Lama Fine (en favoritt for tida). Utrolig myk, og fargene er bare helt fantastiske, deilig dempet.\n\n\n\nJeg har en del garn p\u00e5 lager og har muligheten for \u00e5 lage dette teppet p\u00e5 bestilling om noen \u00f8nsker ferdigstrikket teppe, tr\u00e5dfestet og klart til selv \u00e5 montere bakstykke. **Eplabutikken er oppdatert med produkt for dette her.\u00a0**\n\nM\u00f8nsteret finner dere i Jorids m\u00f8nsterbutikk, sammen med masssse annet flott\\!\n\nHer er den herlige fargebuketten:\n\n\n\n\u00a0\n# Stjerneteppet\n\naugust 28, 2015september 1, 2015Legg igjen en kommentar\n\nJeg kom over det flotteste babyteppet da jeg var p\u00e5 nyf\u00f8dtfotografering hos Renate. Og plutselig var min egen variant ferdig. Utgangspunktet av dette teppet finnes her. Men da med mye st\u00f8rre rapporter og pinner. Jeg syns det var utrolig mye flottere med rapporter av 5 x 6 stjerner, fremfor 4 x 4 som jeg mener orginalen var. Det gjenst\u00e5r enn\u00e5 vask og stryk p\u00e5 teppet mitt, men det f\u00e5r vente til vi er tilbake i Norge\\!\n\nJeg har strikket teppet i naturfarget/beige ekstra fin merinoull fra Pickles, og jeg tror det gikk med ca 6 n\u00f8ster.\n\nEtter litt regning kom jeg frem til at jeg m\u00e5tte legge opp; \n\u2013 131 masker p\u00e5 pinne nummer 4. \n\u2013 Strikk ca 5 riller til kant. \n\u2013 Strikk 5 masker vrangbord, 3 masker rett, rapport (19 masker) og 5 masker rett mellom hver rapport, avslutt med 3 masker rett og 5 masker vrangbord. (Anbefaler maskemark\u00f8rer for \u00e5 skille rapportene og holde oversikt).\n\nJeg har satt sammem et lite m\u00f8nster under, som kan klikkes st\u00f8rre.\n\n\n\n \n\n# Strikket Babyteppe\n\nS\u00e5 g\u00f8y \u2013 og s\u00e5 fint\\! N\u00e5 er endelig teppet mitt ferdig\\! Tok litt tid men s\u00e5 stas. Jeg tror kanskje dette er noe av det fineste jeg har strikket, s\u00e5 langt. Det var ogs\u00e5 veldig kult \u00e5 gj\u00f8re litt forskjellige teknikker (til forandring), her er det b\u00e5de fletter, perlestrikk og riller. Fargen var jo ogs\u00e5 helt nydelig, det er ingen tvil om at jeg elsker disse tidl\u00f8se behagelige fargene\\!\n\nM\u00f8nsteret p\u00e5 dette teppet kan kj\u00f8pes digitalt her.\n\nHva syns dere?\n\n \n\n# Babyteppe med perle-og\u00a0flettestrikk\n\nJeg tenkte at n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 l\u00e6re noe nytt, s\u00e5 da var det gjort. Jeg har l\u00e6rt meg perle-og flettestrikk\\! Det var mye enklere enn jeg hadde trodd, og n\u00e5 lurer jeg p\u00e5 hvorfor jeg ikke har pr\u00f8vd tidligere.\n\nJeg fikk lyst \u00e5 strikke et babyteppe og da m\u00e5tte det v\u00e6re litt dekorasjoner i strikket. Dette teppet strikker jeg med \u00abCozy\u00bb fra Pickles som er en r\u00e5mykt og deilig garn med en miks av babyalpakka, ekstra fin merino og polyamid. N\u00e5r jeg stikker liker jeg best \u00e5 bruke deilig ordentlig garn, det er kjedelig \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 et produkt som til sist ikke er noe spesielt pga d\u00e5rlig garnvalg.\n\nDere skal f\u00e5 se teppet n\u00e5r det er helt ferdig, jeg har nemlig stor tro p\u00e5 at det kan bli ganske s\u00e5 fint\\!\n\n \n\n\n\nMarthe M\u00f8lstre heter jeg og velkommen til min lille blogg. Jeg er utdannet portrettfotograf og er muligens over gjennomsnittet glad i \u00e5 utfolde meg kreativt. Her finner man en god miks av hverdagene mine\\! Ikke v\u00e6r redd for \u00e5 sende meg ei melding i kontakt sjemaet om det skulle v\u00e6re noe du lurer p\u00e5, for det er bare hyggelig\\!\n\nMichelle Bettina x Mjelle \ud83d\ude0d @michellebettina\n\nI dag har jeg f\u00e5tt lekt meg i helt nydelig lys. Fantastiske omgivelser og med ei veldig vakker fr\u00f8ken og. Og enda et pluss. Jeg har f\u00e5tt kledd p\u00e5 henne den fineste genseren jeg har laget \ud83d\ude0f \\#nordlandsgenser / \\#nordlandskofte passet helt perfekt inn i alt dette \ud83e\udd73 Takk for ei veldig god stund @michellebettina\n\nFamiliekos, sm\u00e5kalde neser og veldig god stemning \ud83c\udf41 hihi / \\#barnefotograf \\#fotografmarthem\u00f8lstre \\#kids \\#kidsphotography \\#portraitphotography \\#portraitphotographer \\#fall \\#fallcolors \\#smiles \\#play \\#moments \\#stemningsrapport \\#bod\u00f8 \\#lek \\#kisses \\#family \\#strikkibruk \\#canon \\#sun \\#fallsun \\#northofnorway \\#familiefotografering \\#familyphotography\n\nDette. Hjemmebes\u00f8k, ei helt fersk lita lilles\u00f8ster, en stolt og veldig herlig storebror. Faktisk ogs\u00e5 ferske kanelboller. \u2764\ufe0f og dette er nok f\u00f8rste gangen jeg har hatt en liten kar som har pusket meg p\u00e5 ryggen mens jeg fotograferte lille alene. Alt i alt ei fantastisk koselig stund med dere, Sebastian, lille Live, mamma og pappa - og jeg sier det igjen (og igjen og igjen og igjen) jeg har verdens koseligste jobb \ud83d\ude0d \\#nyf\u00f8dt \\#newborn \\#newboenphotography \\#family \\#love \\#baby \\#bigbrother \\#momanddad \\#bod\u00f8 \\#fotografmarthem\u00f8lstre \\#livet \\#hjemmehos \\#canon \\#smiles \\#laughter \\#kisses\n\nHeldigvis rakk vi litt gulr\u00f8tter f\u00f8r frosten kom for fult\\! \ud83c\udf41 \\#god\u00f8ynes \\#god\u00f8ynesparsellhager \\#gulrot \\#h\u00f8st \\#nordnorge \\#livet \\#gr\u00f8nsaker \\#selvdyrket\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8978970-66f2-4e6f-bce0-15c9301594e6"} {"url": "http://skadedyrteknikk.no/har-du-problemer-med-skadedyr/kakerlakker/tysk-kakerlakk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:30:51Z", "text": "# Tysk kakerlakk\n\n*(Blattella germanica)* \n \n**Vi kan hjelpe deg med \u00e5 bekjempe kakerlakker. \nTa kontakt for en uforpliktende prat eller inspeksjon. Tlf. 913 81 160**\n\n## Skader:\n\nfor\u00e5rsaket av tysk kakerlakk kan v\u00e6re \u00f8delagte matvarer, tilgrising med ekskrementer, spredning av sykdom og allergi.\n\n## Om tyske kakerlakker:\n\nStadig flere opplever \u00e5 finne kakerlakker i hjemmet sitt. I privathus finner man gjerne kakerlakker p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Den mest vanlige spredningsm\u00e5te for kakerlakker er via reisebagasje. Det er en rekke forskjellige arter som kan opptre her i landet, men som oftest er det snakk om tysk kakerlakk eller markkakerlakk. Sistnevnte finnes naturlig utend\u00f8rs i Norge og skal ikke bekjempes da det kun er noen streifdyr som p\u00e5treffes innend\u00f8rs. Tysk kakerlakk er 10-16 mm lange og lys gul/ brun. Den kjennes best igjen p\u00e5 to m\u00f8rke langsg\u00e5ende striper p\u00e5 nakkeskjoldet/\"\u00f8vre rygg\".\n\nTysk kakerlakk regnes som et alvorlig skadedyr og m\u00e5 bekjempes. Livssyklusen som best\u00e5r av tre stadier, egg-nymfe-voksen, gjennomf\u00f8res raskt og det tar ikke lang tid f\u00f8r man har mange kakerlakker dersom forholdene ligger til rette. Gode vekstvilk\u00e5r for kakerlakker er varme, fuktige steder hvor de finner skjul og mat. De er hovedsaklig nattaktive men kan ogs\u00e5 p\u00e5treffes p\u00e5 dagtid.\n\n## Bekjemping av tyske kakerlakker:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38f83f97-36d2-4d9e-93c9-068e6a2d6c06"} {"url": "https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/nve-skjerper-kravene-til-involvering-av-lokale-interessenter-ved-bygging-av-vindkraftverk?publisherId=89280&releaseId=17867516", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:55:32Z", "text": "\n\n# NVE skjerper kravene til involvering av lokale interessenter ved bygging av vindkraftverk\n\n4.7.2019 14:10:53 CEST | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)\n\n**En rekke tidligere gitte konsesjoner til vindkraft er n\u00e5 under planlegging og utbygging. NVE skjerper n\u00e5 kravene til hvordan konsesjon\u00e6rene skal involvere kommuner og andre lokale interessenter ved planlegging og bygging av vindkraftverk.**\n\n\\- Det er ofte et sterkt lokalt engasjement rundt utbygginger av vindkraft. Da er det viktig \u00e5 legge til rette for ryddige prosesser, lokal involvering og god informasjon. Vi har derfor sendt brev til alle som har konsesjon for vindkraftanlegg p\u00e5 land med skjerpede krav til lokal involvering, sier vassdrags og energidirekt\u00f8r Kjetil Lund.\n\n\\- Blant annet vil vi f\u00f8r hver utbygging kalle inn utbygger til m\u00f8te i NVE for \u00e5 g\u00e5 gjennom tidsplaner og be utbygger legge fram en plan for informasjon til og involvering av lokale interessenter. Vi vil ogs\u00e5 utvide h\u00f8ringsfrister, og vi vil trappe opp v\u00e5rt eget tilsyn i utbyggingsfasen, sier Lund.\n\n**Krav om internkontroll innf\u00f8rt**\n\nKonsesjon gir rett til \u00e5 bygge og drive vindkraftanlegg. I konsesjonene er det krav om at det skal utbeides plan for hvordan anlegget skal bygges (detaljplan) og hvordan arbeidet skal gjennomf\u00f8res (milj\u00f8-, transport og anleggsplan eller MTA). Planene skal behandles av NVE.\n\nNVE har tidligere varslet at de som skal bygge m\u00e5 ta h\u00f8yde for lengre saksbehandlingstid enn f\u00f8r. I tillegg er det fra 2019 innf\u00f8rt krav om internkontrollsystem for \u00e5 sikre at kravene i konsesjonen etterleves.\n\nNVE la 1. april fram forslag til Nasjonal ramme for vindkraft p\u00e5 land. Forslaget er p\u00e5 h\u00f8ring fram til 1. oktober. NVE behandler for tiden ikke nye meldinger eller s\u00f8knader om etablering av vindkraftverk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e59153f7-faae-4ddd-aefa-18c4f1600910"} {"url": "https://www.norddal.kommune.no/nyheitsarkiv/aktivitetar-pa-kraftsenteret-og-frivilligsentralen.25105.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:08:11Z", "text": "# Aktivitetar p\u00e5 Kraftsenteret og Frivilligsentralen\n\nForeldretreff 240909\n\nTirsdag, torsdag og fredag fr\u00e5 11 til 15.30 er det ope kafe med sal av kaffi og vaflar. Det er tilbod om \u00e5 delta p\u00e5 ulike aktivitetstilbod p\u00e5 Kraftsenteret. Tilbod du kan delta p\u00e5 er stavgong, stoltrim, seniortreff, frokostgruppe, handarbeidstreff og turar.\n\n\u00a0\nHer kan du f\u00e5 inspirasjon og hygge i m\u00f8te med andre menneske. Gruppa \"Arbeid & Aktivitet \" lagar og sel lunch kvar fredag. Lag og organisasjonar kan nytte Kraftsenteret til m\u00f8teverksemd.\n\nTinging av utl\u00e5n og henting av n\u00f8klar skjer gjennom servictorget eller hos leiar p\u00e5 Kraftsenteret.\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l, ta kontakt p\u00e5 tlf. 95 47 28 43 \u2013 70 25 88 00, e-post: email@example.com\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "306c15db-8263-4887-b01e-1948db112fb8"} {"url": "https://petroarctic.no/Nyheter/?Article=199", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:21:53Z", "text": "# Riggarbeiderstreiken, Songa Enabler blant riggene som tas ut\n\nSafe og Norges Rederiforbund kom ikke til enighet i forhandlingene om nytt l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. De to partene forhandlet mandag og hadde frist til midnatt, men kom alts\u00e5 ikke til enighet. Songa Enabler \u2013 Foto: Equinor.\n\n \n\n10.07.201808:23 jantore\n\nDet betyr at 669 riggarbeidere p\u00e5 ni installasjoner tas ut i streik. Safe har ogs\u00e5 varslet at ytterligere 900 medlemmer p\u00e5 20 installasjoner kan tas ut i streik fra s\u00f8ndag 15. juli.\n\n \n### \n\nForhandlingsleder for Rederiforbundet, Jakob Korsgaard, er ikke forn\u00f8yd.\n\n \n\u2013 Vi kunne ikke im\u00f8tekomme Safes krav til meklingen. Kravene, som til sammenligning med reguleringer for andre yrkesgrupper i n\u00e6ringen og samfunnet for \u00f8vrig, er fullstendig urimelige. Safe-ledelsens h\u00e5ndtering av forhandlingen fremst\u00e5r direkte uansvarlig. Konsekvensen av at mekling ikke f\u00f8rte frem er at n\u00e6ringen, som allerede er sterkt under press, n\u00e5 sendes ut i en \u00f8deleggende konflikt til enorm skade for renomm\u00e9, \u00f8konomi og ikke minst arbeidsplasser, sier forhandlingsleder for Rederiforbundet Jakob Korsgaard, administrerende direkt\u00f8r i Maersk Drilling Norge til Rederiforbundet sine hjemmesider.\n\n \nDe to partene forhandlet om l\u00f8nn og pensjon. If\u00f8lge meldingen til Rederiforbundet, har Safe krevd en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 50.000 kroner for ufagl\u00e6rte. Dette tilsvarer \u00e5tte prosent.\n\n \nHilde-Marit Rysst, leder i Safe, sier til Sysla at streiken starter umiddelbart.\n\n \n\u2013 Man er n\u00e5 i gang med sikring av operasjoner og nedleggelse av arbeidet, sier Rysst.\n\n \n\u2013 Med bakgrunn i v\u00e5re to krav kunne vi ikke signere p\u00e5 totalpakken vi ble tilbudt, fortsetter Safe-lederen.\n\n \nF\u00f8lgende installasjoner er rammet av streiken:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e4b1873-58b4-4d8a-8cb1-8d40e1378f71"} {"url": "https://www.spitsbergen-svalbard.no/bilder-panoramaer-videoer-webkameraer/panoramabilder-fra-spitsbergen/forlandsund-eidembukta.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:03:45Z", "text": "# Forlandsund: Eidembukta\n\n## Eidembukta 1\n\n\n\nSpitsbergens vestkyst byr p\u00e5 et variert kystlandskap som b\u00e6rer preg av de enorme kreftene fra vind og sj\u00f8. Vide bukter med grus-strender blir avbrutt av sm\u00e5 fjellknauser. De brede strandflatene er karakteristisk for dette omr\u00e5det. Detaljene til hvordan disse er blitt dannet er ikke kjent. Erosjonen av kysten samtidig med at landet er blitt hevet gjentatte ganger samt innsynkningen av jordoverflaten under den kvart\u00e6re istiden og issmeltingen spilte en viktig rolle. Men uavhengig av hvordan det ble formet, er resultatet et fascinerende, variert og vidt landskap.\n\n## Eidembukta 2\n\nI begynnelsen av juni er det fortsatt mye sn\u00f8 p\u00e5 tundraen ved vestkysten, men ettersom dagene g\u00e5r, smelter sn\u00f8en og vegetasjonen kommer mer og mer til syne. Reinsdyrene streifer rundt og nyter at vinteren er over for denne gang og utallige gjess samler seg p\u00e5 vestkysten i store grupper etter det anstrengende v\u00e5rtrekket. Snart vil de spre seg til de forskjellige hekkeplassene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47445d53-02c3-42c8-8c31-5d09ce028a1c"} {"url": "https://oyvindholen.wordpress.com/2009/10/20/plateskred-med-sizzla/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:23:47Z", "text": "## Plateskred med Sizzla\n\nPosted on oktober 20, 2009 by oyvindholen\n\nGudene vet hvor mange album Sizzla har gitt ut. Jeg har 25 stykk i samlinga, og har anmeldt 11 av dem. Her er anmeldelsene.\n\n** \nSizzla** \n*Taking Over* \nVP Records/MNW 2001 \n\n\n**Ky-Mani Marley** \n*Many More Roads* \nArtists Only\\! Records/MNW 2001 \n4/6\n\nSjelden har en albumtittel v\u00e6rt mer treffende enn her. \nSizzla albumdebuterte med *Burning Up* i 1995, og siden har den ekstremt talentfulle artisten tatt over musikktronen p\u00e5 Jamaica. Og p\u00e5 sitt tolvte (\\!) album befester Miguel Collins \u2013 Sizzla \u2013 seg som det st\u00f8rste reggae-talentet siden Bob Marley \u2013 og det sier ikke rent lite.\n\nSizzla er knallhard rastafarianer p\u00e5 grensen til det militante, som ford\u00f8mmer Vesten som Babylon \u2013 og sp\u00e5r at Babylon skal \u00f8delegges i en storm av lyn og torden, flammer og svovel. Med sin mektige, raspende stemme og gammeltestamentlige visdom synger og preker han for \u00abthe ghetto youth\u00bb, mens han plukker fra hverandre vestlige verdier og historie. \u00abBabylon set it so, building them bridges and fence / That they may support them so-called government / Them instigate the downfall of Jah righteous children / Remind them that slavery was not an accident/In return they kill my brothers and my parents\u00bb, som han synger i \u00abOh children\u00bb.\n\nSizzla er fortsatt bare i midten av 20-\u00e5rene, men framst\u00e5r allerede med Bob Marleys verdier, Chuck Ds knallharde autoritet og James Browns evner som entertainer. Musikalsk klarer Sizzla \u00e5 forene brutal og minimalistisk dancehall med elementer fra klassisk reggae og hiphop \u2013 men det er mannens enorme stemmekraft og energi som lyser gjennom.\n\nSizzla er rett og slett en artist det ikke g\u00e5r an \u00e5 komme utenom i dagens musikkbilde. I tillegg til albumflommen gir Sizzla ut sjutommere i et n\u00e6rmest ustanselig tempo, og produktiviteten er et problem \u00e5 forholde seg til for nysgjerrige. *Taking Over* er et helst\u00f8pt album, men du kan like gjerne g\u00e5 til anskaffelse av moderne klassikere som *Bobo Ashanti*, *Black Woman and Child* eller *Royal Son of Ethiopia*.\n\nDet blir nesten urettferdig \u00e5 sammenligne Ky-Mani Marley med Sizzlas musikalske lynnedslag. For selv om Ky-Mani utvilsomt er blant Bobs mest talentfulle s\u00f8nner, h\u00f8res *Many More Roads* stokk konservativ og bakstreversk ut sammenlignet med Sizzla. N\u00e5r det er sagt, minner Ky-Manis lyse sangstemme og musikk skummelt om faren. Har du spilt deg lei p\u00e5 Bob Marley-platene, og \u00f8nsker en ny og trygg dose reggae, er *Many More Roads* en god plate. Men reggaetronen og framtida tilh\u00f8rer Sizzla.\n\n** \nSizzla** \n*The Story Unfolds \u2013 The Best of Sizzla* \nVP Records/MNW 2002\n\nReggaeartisten Sizzla lever etter Neil Youngs \u00abit's better to burn out than to fade away\u00bb-filosofi. Han debuterte med *Burning Up* i 1995 og har siden gitt ut minst 13 album. Hans ferskeste musikk tyder p\u00e5 at flammen er i ferd med \u00e5 slukne, men da kommer denne samleplata som en velkommen oppsummering av en av 90-tallets mest gl\u00f8dende artister.\n\nSizzla tilh\u00f8rer boborastafarianerne \u2013 eller Ethiopian National Congress \u2013 som st\u00e5r p\u00e5 siden av Jamaicas andre rastaer. Boboene skiller seg ut med sine turbaner, sin mistro til materielle verdier og alle mannlige boboer anses som profeter eller prester. Og da Sizzla musikalske karriere har hatt en profets gl\u00f8d.\n\nDet det var som oppvarmer for Luciano i 1996 Sizzla virkelig tok fyr. Han stjal showet p\u00e5 den turneen, og i 1997 ga han ut to album som regnes blant hans aller beste: *Praise Ye Jah* og *Black Woman and Child*.\n\nSom boborasta har Sizzla en sterk gudstro og h\u00e5per at jamaicanerne en gang skal vende tilbake til Afrika. Men Sizzlas meninger er ikke alltid like spiselig for et liberalt vestlig publikum. Hans skepsis til hvite grenser mot rasisme, og han har g\u00e5tt inn for at hvite forvises fra Jamaica og gleder seg til Vesten \u2013 eller Babylon \u2013 g\u00e5r under i et flammehav. Hans holdninger til homofile er enda mer fiendtlige, med linjer som \u00abmi kill sodomite and batty man\u00bb og \u00abdem bring aids and disease pon people\u00bb, mens han de siste \u00e5rene ogs\u00e5 har tydd til \u00abslackness\u00bb-prat om damer og v\u00e5pen i et desperat fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 holde p\u00e5 populariteten.\n\nKanskje derfor er denne samleplata blottet for hans mest kontroversielle sider \u2013 for her er lite av homofobien og skadefryden over Babylons kommende undergang som preger flere album. Men *The Story Unfolds* viser en artist med Bob Marleys samfunnsengasjement, Chuck Ds sinne og James Browns energi. Det har ikke v\u00e6rt lett \u00e5 redigere karrieren hans ned til 30 spor over to cd-plater.\n\nMen her er ikke et eneste spor fra albumene p\u00e5 selskapet Greensleeves. Og det er synd, for album som *Rastafari Teach I Everything*, *Bobo Ashanti* og *Royal Son of Ethiopia* er blant Sizzlas klart beste. Men l\u00e5tutvalget er uansett sterkt nok til at samleren gir et fabelaktig bilde av en reggaestjerne p\u00e5 toppen av sin karriere. S\u00e5 kan du heller fylle ut med Greensleeves-albumene etterp\u00e5.\n\nSizzla mestrer b\u00e5de sang og toasting, og utvalget her konsentrerer seg om 1997 og 1998 \u2013 da Sizzla var mest opptatt av \u00e5 prise Gud \u2013 Jah \u2013 framfor \u00e5 angripe sine meningsmotstandere. Her tar Sizzla for seg korrupsjon, styresmaktene, religion, livet i gettoen, kj\u00e6rlighet, Vestens fall og bandekriger \u2013 alt framf\u00f8rt med en skr\u00e5sikkerhet om hvem som er hans viktigste publikum: \u00abThe ghetto youth\u00bb p\u00e5 Jamaica.\n\nI gullalderen var Sizzlas musikk mer preget av glede og h\u00e5p enn sinnet og frustrasjonen som er i ferd med \u00e5 spise opp karrieren hans i dag. Selv om eldre l\u00e5ter som \u00abNo White God\u00bb og \u00abBlaze Fire Blaze\u00bb er sterkt preget av en n\u00e6rmest militant harme, virker det som Sizzla hadde h\u00e5p om en l\u00f8sning \u2013 mens han i dag framst\u00e5r som mer bitter.\n\nMusikken veksler mellom minimalistisk dancehall og mer detaljrik \u00abneoroots\u00bb \u2013 fra sterke produsentnavn som Bobby \u00abDigital\u00bb Dixon, Phillip \u00abFattis\u00bb Burrell og Dean Fraser.\n\nSizzla er en artist preget av konflikter, paradokser og selvmotsigelser, noe som ikke kommer s\u00e5 tydelig fram p\u00e5 denne noe str\u00f8mlinjeformede samleplate. Men den er plata for deg som trodde reggae gikk i graven med Bob Marley. S\u00e5 f\u00e5r vi bare h\u00e5pe dette ikke er Sizzlas svanesang, men at han igjen kommer sterkt tilbake \u2013 like gl\u00f8dende som f\u00f8r.\n\n\n\n**Sizzla, Luciano, Yami Bolo, Anthony B \n***4 Rebels* \nVP Records/MNW 2002 \n4/6\n\n*4 Rebels* ser aldeles fantastisk ut p\u00e5 papiret, men ender som de fleste andre toppm\u00f8ter med skuffelse. Premisset er som f\u00f8lger: Fire av Jamaicas mest gl\u00f8dende rastafarianere samles: Rootssangeren Luciano, hissigproppen Sizzla, politisk gl\u00f8dende Anthony B og den misjonerende Yami Bolo. Dette kunne blitt like stort som en plate med Bob Marley, Peter Tosh, Jimmy Cliff og Dennis Brown p\u00e5 1970-tallet.\n\nMen *4 Rebels* er dessverre ikke en supergruppe \u2013 men en samleplate med tre solospor fra hver artist. Talentet til disse fire er s\u00e5 lysende at det aldri kan bli d\u00e5rlig, men i forhold til fantasien om hva disse fire kunne levert sammen blir det heller blekt. Men det er tross alt bedre med en fin samleplate enn en skuffende supergruppe. Det siste hadde i alle fall ikke jeg taklet.\n\n\n\n**Sizzla \n***Ghetto Revolution \n*Greensleeves Records/MNW 2002 \n4/6\n\n\u00abKeep the fire blazing\u00bb, sier Sizzla. Og akkurat da jeg trodde reggaens egen Chuck D var utbrent etter rundt et dusin album p\u00e5 seks \u00e5r, vender han tilbake.\n\n*Ghetto Revolution* er mannens femte album p\u00e5 Greensleeves, og selv om \u00e5rets bidrag ikke helt holder samme gnistrende kvalitet kan du trygt sette den ved siden av forgjengere som *Rastafari Teach I Everything*, *Bobo Ashanti* og *Royal Son of Ethiopia*. Du kan gjerne v\u00e6re uenig med Sizzlas gammeltestamentlige meninger, men det er umulig \u00e5 la seg imponere av mannens enorme evner p\u00e5 mikrofonen og hans gl\u00f8dende og ektef\u00f8lte engasjement.\n\nSom vanlig er dette en variert miks med spor av klassisk roots reggae og dub, mer tidstypisk digital reggae og hiphopinspirerte spor. Sizzla sjonglerer ubesv\u00e6rt mellom raspende toasting og lysere \u00absingjay\u00bb-stil, og assistanse fra rytmemestrene Sly & Robbie og trompetist Dean Fraser gir albumet et noe varmere preg enn vanlig i moderne reggae. Nybegynnere b\u00f8r nok heller sjekke ut samleplata *The Story Unfolds* eller noen av de tidligere Greensleeves-albumene, men for fansen er *Ghetto Revolution* en lettelse der den viser at Sizzla fortsatt gl\u00f8der.\n\n\n\n**Sizzla \n***Da Real Thing \n*VP Records/MNW 2002 \n4/6\n\nSizzla er den gl\u00f8dende rastafarianeren som lager album raskere enn vi klarer \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 dem. N\u00e5 er'n her igjen, og *Da Real Thing* videref\u00f8rer mannens gjenf\u00f8delse som artist etter en periode i en kunstnerisk \u00f8rken. Albumet er produsert av Bobby \u00abDigital\u00bb Dixon, som ogs\u00e5 sto bak blinkskuddet *Black Woman & Child*, og *Da Real Thing* fortsetter i samme \u00abroots and culture\u00bb-gate \u2013 og er en naturlig oppf\u00f8lger til forgjengeren *Ghetto Revolution* (som kom i forrige uke eller noe slikt).\n\nMen med en slik produktivitet er det ikke fritt for at jeg blir litt matlei; selv om albumene er bunnsolide blir jeg bortskjemt av en slik enorm produktivitet.\n\n** \nSizzla** \n*Rise to the Occasion* \nGreensleeves Records/Tuba 2003 \n5/6\n\nJeg aner ikke hvor mange album Miguel Collins alias Sizzla Kalonji har gitt ut. Mannen har sluppet to-tre plater i \u00e5ret siden debuten i 1995, og jeg har til skaffet meg tolv uten \u00e5 ha angret et sekund. For selv om kvaliteten selvsagt blir noe ujevn med et slikt tempo er Sizzla kanskje den ypperste reggaeartisten i dag.\n\nHan synger om \u00e5 sjekke damer og brenne ned Babylon i samme refreng, og Sizzla er en kompleks artist. Han kombinerer steinhard dancehall, nydelig neoroots, vakre kj\u00e6rlighetssanger, gl\u00f8dende samfunnsengasjement og sex- og pistolfiksert \u00abslackness\u00bb.\n\n*Rise to the Occasion*, mannens femte album for Greensleeves, er like kompleks, men i sum enda en helhetlig maktdemonstrasjon \u2013 godt hjulpet av stjerneprodusenten Donovan \u00abVendetta\u00bb Bennett. Blant h\u00f8ydepunktene er Sizzlas variasjoner over tre av Bennetts mest popul\u00e6re dancehall-\u00abriddims\u00bb (rytme-spor); nemlig Egyptian (\u00abThese Are The Days\u00bb), Good To Go (\u00abIt's Burning\u00bb) og Mad Ants (\u00abHype\u00bb). Oppdag reggaekongen du ogs\u00e5.\n\n\n**Sizzla** \n\n\n**Sizzla** \n** \nSizzla** \n*Jah Knows Best* \nRas/Sancturay/VME 2004 \n4/6\n\n\n\n**Sizzla** \n*Speak of Jah* \nBogalusa/Reggae Now/Tuba 2004 \n4/6\n\nSupermann er rastafarianer og gir ut plater under kunstnernavnet Sizzla. \nDen turbankledde \u00abbobo ashanti\u00bb-rastafarianeren Miguel Collins, alias Sizzla Kalonji, bruker like mye tid i studio som vi vanlige d\u00f8delige bruker i sengen. Han fremst\u00e5r som en genspleising av dommedagsprofet, James Brown, Chuck D, Bob Marley og Supermann, for hvordan skal vi ellers forklare at han i 2004 har sluppet fem \u2013 5 \u2013 album (jeg har dessverre ikke f\u00e5tt kl\u00f8rne i albumet *Red Alert* p\u00e5 selskapet Charm)?\n\nDenne hyperaktiviteten gj\u00f8r at albumene ikke alltid blir like helst\u00f8pte, og kollegaen Capleton er en langt sterkere albumartist. Samtidig er Sizzla allergisk mot \u00e5 lage d\u00e5rlige album, noe han aldri har gjort etter at han debuterte i 1995.\n\nHan sjonglerer roots reggae, r\u00f8ff dancehall, hiphopinspirasjon og akustiske ballader med stor sikkerhet gjennom til sammen 55 nye l\u00e5ter (inkludert hans aller f\u00f8rste coverl\u00e5t, en versjon av Dylans \u00abSubterranean Homesick Blues\u00bb p\u00e5 \u00abJah Knows Best\u00bb).\n\nDe fleste klarer seg med ett Sizzla-album i \u00e5ret, men hvilket? Platene fra VP Records er for deg som foretrekker Sizzla p\u00e5 hans mest r\u00f8ffeste og hiphopinspirerte, og *Stay Focus* er intet unntak. \u00c5rets beste rensk\u00e5rne reggaeplate fra Sizzla er *Jah Knows Best*, med produsentveteranen Philip \u00abFatis\u00bb Burrell (Beres Hammond, Luciano, Frankie Paul) bak spakene og Sly Dunbar p\u00e5 bassen.\n\nGreensleeves-platene pleier \u00e5 v\u00e6re de beste, og *Life* er \u00e5rets mest personlige fra Sizzla. Det er en blanding av klassisk roots og mild eksperimentering, der Sizzla produserer det meste selv \u2013 men med ujevnt resultat. *Speak of Jah* er nok den svakeste her, selv om den heller ikke er d\u00e5rlig. Men jeg skulle virkelig \u00f8nske at Sizzla bremset tempoet bittelitt, og kanskje begrenset seg til to-tre knallalbum i \u00e5ret.\n\n** \nSizzla** \n*I-space* \nGreensleeves Records/ Indie Distribution 2007 \n5/6\n\nSizzla Kalonji legger hatet til side \nEtter \u00e5revis med kontroverser har endelig Beenie Man, Capleton og Sizzla beklaget tidligere synder, skrevet under Reggae Compassionate Act og lovet \u00e5 styre unna rasisme, sexisme og homofobi. Et stort skritt for reggaesamfunnet, og det nyeste albumet til Sizzla \u2013 som tidligere har servert flammende hat mot Jamaicas hvite, katolikker og homofile \u2013 er da ogs\u00e5 spekket med tradisjonelle reggaeverdier som kj\u00e6rlighet, gudfryktighet, svart solidaritet, politikerkritikk og respekt for \u00abthe suffering youths\u00bb.\n\nMannen har gitt ut godt over 30 album p\u00e5 ymse plateselskap siden debuten i 1995, og han sparer sin mest melodiske og inderlige \u00abroots reggae\u00bb til platene p\u00e5 Greensleeves Records. Mannens hyppige falsettbruk krever noe tilvenning, men *I-space* er en str\u00e5lende miks av tradisjonell og moderne reggae, og en naturlig oppf\u00f8lger til blinkskudd som *Black Woman and Child* (1997) og *Da Real Thing* (2002).\n\n*Anmeldelsene er opprinnelig publisert i Dagsavisen, Aftenposten og Bergens Tidende.* Sjekk ogs\u00e5 ut \u00e5rets *Ghetto Youth-ology*.\n\n1. **Sizzla: En gl\u00f8dende reggaestjerne \u00ab \u00d8yvind Holen**, on oktober 20, 2009 at 5:42 pm said: \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a30c7922-f1b0-4a6b-9d9c-1f6cbd152f1c"} {"url": "https://www.vg.no/sport/haandball/i/VR8n34/slik-kan-nora-moerk-erstattes?utm_source=recirculation-matrix&utm_content=xR2v3j", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:21:57Z", "text": "\n# Slik kan Nora M\u00f8rk erstattes\n\nANALYSE: Ingen enkeltspiller kan erstatte Nora M\u00f8rks ferdigheter, oppfinnsomhet og selvtillit i EM. L\u00f8sningen blir \u00e5 l\u00f8fte i flokk. Det er h\u00e5ndballjentene gode til.\n\nJostein Overvik\n\n3\\. oktober 2018\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c6f63cc-10e5-4fd9-b947-50f5f7f0cd19"} {"url": "http://www.fjellbua.com/2013/02/mors-hjrne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:36:46Z", "text": " \n \n\n## s\u00f8ndag 17. februar 2013\n\n### Mors hj\u00f8rne\n\nJeg deler hushold med to gutter *(en voksen og en liten en).* Og de tar jo selvsagt opp plass, ogs\u00e5 p\u00e5 soverommet, som n\u00e5 er tredelt. P\u00e5 mannens side av sengen har han kleshaugen sin *(som han stort sett f\u00e5r ha i fred for meg)* og p\u00e5 nattbordet har han b\u00f8ker. Junior har overtatt bildelisten som han har hengende over sengen sin. Der sitter det kosedyr, og der er barnebilder *(det g\u00e5r jo mye i lysebl\u00e5tt)*. Jeg har jo to veldig fine gutter, s\u00e5 det er ikke s\u00e5 veldig synd i meg. Men jeg har n\u00e5 har jeg laget meg et lite feminint hj\u00f8rne p\u00e5 soverommet likevel. Der har jeg hengt opp en knaggrekke til lange smykker, noe jeg har savnet en stund, i tillegg til smykketreet hvor det er plass til litt kortere smykker. Parfyme h\u00f8rer ogs\u00e5 med. Jeg har ikke noe speil i hj\u00f8rnet mitt, for garderobeskapet har innfelt speil p\u00e5 hele lengden. Og i god naturstil har jeg anskaffet en fin kurv til skittent\u00f8y. HER kan du se mer fra soverommet v\u00e5rt.\n\n\n\nDet kommer litt mer soverom ogs\u00e5 i neste innlegg, for jeg har endelig blitt forn\u00f8yd med nattbordlampe-l\u00f8sningen\u2026 Et aldri s\u00e5 lite \"lage selv\"-prosjekt :)\n\n\\*\\*\\* \n\u00d8nsker deg en nydelig s\u00f8ndag\\!\\!\n\n\\*\\*\\*\n\n14:48 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Fjordheim17. februar 2013 kl. 19:35\n \n Jeg har i mange \u00e5r delt hus emd tre gutter. \n N\u00e5 er det bare to igjen. \n En m\u00e5 ordne seg sine feminine \"rom\" Kan ikke la guttene syre alt, hehe. \n Det bel en koselig krok hos deg. Fint med knaggrekke til lange smykker. \n \u00d8nsker deg ei riktig god uke :)\n \n2. \n \n Sivs verden17. februar 2013 kl. 19:51\n \n S\u00e5 fin krok du har laget deg:) \n \n Ha en fin kveld & en fin ny uke:) \n \n Klem\\!\n \n3. \n \n Karina17. februar 2013 kl. 21:58\n \n Lurt \u00e5 henge opp smykkene, ja\\! =)\n \n4. \n \n Petrine \\~ Nederst i havna17. februar 2013 kl. 23:49\n \n Koselig hj\u00f8rne\\! \n Greit \u00e5 dele litt p\u00e5 plassen, s\u00e5 blir alle forn\u00f8yd :) \n \n Fin ny uke \u00f8nskes til deg ogs\u00e5 \u2665\n \n## Velkommen til Fjellbua\\!\n\nJeg er en jente p\u00e5 31 \u00e5r, utvandret fra Vestlandets hovedstad til vakre Oppdal, \"b\u00f8gda over alle b\u00f8gde\", i tjukkeste Tr\u00f8nderland. Her har jeg og mannen bygd v\u00e5rt hjem\\! \n \nJeg stortrives i Fjellbua v\u00e5r\\! Det finnes et rom for alt her hos oss, b\u00e5de interi\u00f8r, kreativitet, hobby og kos. Jeg vil dele mine sm\u00e5 og store hverdagsgleder og betraktninger om livet. \n \nKoselig om du vil f\u00f8lge livet i Fjellbua, og jeg setter pris p\u00e5 at du vil legge igjen en hilsen:) \n \n\\-monakristin \n \n\n \n\n\"Betenk:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beeb2254-07c3-4279-9981-1f50ae6f3c9a"} {"url": "http://valdresmagasinet.com/index.php/2017/03/16/staut-bak-scenen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:24:09Z", "text": "# Staut \u2013 bak scenen\n\n**16/03/2017 **Valdresmagasinet **Valdresmagasinet **0\n\n\n\n**De seks bandmedlem\u00admene i Staut f\u00e5r det til \u00e5 se lekende lett ut fra scenekanten, men mye slit og mange hoder st\u00e5r bak Valdres-bandets suksess.**\n\n-----\n\n\n\n*Tekst / Foto: Ingri Valen Egeland*\n\n-----\n\n\u2013 Det er en meter for kort her, konsta\u00adterer Lars Isachsen Jemterud og kl\u00f8r seg p\u00e5 haka. Det er tidlig l\u00f8rdag etter\u00admiddag p\u00e5 Beitost\u00f8len og gj\u00f8res klart til ei tilstelning i Beitohallen hvor Staut skal opptre seinere p\u00e5 kvelden. Den tilm\u00e5lte plassen der scenen skal rigges opp, er for liten i forhold til m\u00e5\u00adlene for Valdres-bandet sitt nye, faste sceneoppsett.\n\nIsachsen Jemterud, som opprin\u00adnelig kommer fra Volbu, blir st\u00e5ende \u00e5 iaktta sceneplat\u00e5et i noen sekunder sammen med lystekniker Patrick Morewood fra Hov, f\u00f8r de to raskt be\u00adstemmer seg for rokeringene som m\u00e5 gj\u00f8res og fortsetter rigginga i samme radige tempo.\n\n\n\n**\u00abSyngedamesyndrom\u00bb \n**\u2013 Det er nok ikke alle som skj\u00f8nner hva det krever \u00e5 f\u00e5 en Staut-konsert av stabelen, sier Lars. Det siste dr\u00f8ye \u00e5ret har den utflytta \u00f8ystreslidringen vika\u00adriert som backlinetekniker for bandet for hallingd\u00f8len Stig Are Trilhus, som han n\u00e5 deler oppgava med. Ytterligere tre hallingd\u00f8ler, lysansvarlig Daniel Kolstad Gimle og sj\u00e5f\u00f8rene Daniel og Ola-Marius Hovdegard, og en dram\u00admenser, lydansvarlig Stig Vikestrand, samt Bj\u00f8rn Skattebo fra Fagernes, som s\u00f8rger for persontransporten, er del av teamet som f\u00f8lger Valdres-ban\u00addet rundt i det ganske land p\u00e5 turn\u00e9.\n\n\u2013 En ting har jeg i alle fall l\u00e6rt: Man m\u00e5 aldri legge konserter samtidig med jaktstarten, humrer Lars.\n\n\u2013 P\u00e5 ei lita kro i Kvinesdal i fjor kom det bare 20\u201330 stykker p\u00e5 konsert for\u00addi elgjakta starta, utdyper den utflytta \u00f8ystreslidringen med et smil.\n\n\u2013 Gutta gir det samme p\u00e5 scenen uansett, men stort sett er ogs\u00e5 konser\u00adtene veldig godt bes\u00f8kt. \u00c5rets f\u00f8rste Staut-konsert p\u00e5 en fullstappa Sen\u00adtrum Scene i Oslo var en \u00abh\u00f8ydare\u00bb. Det overraska meg at halve publikum kunne mesteparten av tekstene bare et par uker etter at den nye plata var sluppet. Det var en veldig blid gjeng som gikk av scenen etterp\u00e5, sier han. Backlineteknikeren, som i tillegg til \u00e5 rigge opp utstyr og stemme stren\u00adgeinstrumenter for Staut, driver med flere egne bandprosjekter, samt job\u00adber som gitarreparat\u00f8r, synes det er inspirerende \u00e5 f\u00f8lge bandet. I fjor ble det 45 reised\u00f8gn med Staut, kan Lars fortelle. I likhet med resten av teamet kommer han tett p\u00e5 bandmedlem\u00admene \u2013 som han ogs\u00e5 kjente godt fra f\u00f8r \u2013 og har etter hvert bitt seg merke i ett og annet:\n\n\u2013 Gaute pleier \u00e5 bli hes f\u00f8r han skal p\u00e5 scenen foran store konserter. Vi kaller det \u00absyngedamesyndromet\u00bb, gliser Lars.\n\n\n\n**Skjerf og sitron \n**\u2013 Det stemmer nok det, svarer Gaute Lein Ausr\u00f8d bekreftende p\u00e5 backline\u00adteknikerens p\u00e5stander. Klokka n\u00e6r\u00admer seg 17.00, og Staut-vokalisten er i likhet med resten av bandet p\u00e5 plass for \u00e5 gj\u00f8re lydpr\u00f8ve f\u00f8r kveldens opp\u00addrag.\n\n\u2013 Det er bare tull; foran hver eneste store konsert blir jeg s\u00e5 seri\u00f8s. Jeg leg\u00adger meg med skjerf, spiser sitron til middag og er helt idiot \u2013 og da blir jeg d\u00e5rlig i stemmen. Det er nok mest psy\u00adkisk. Andre dager kan jeg v\u00e6re ute \u00e5 bade i Begna og spille tre spillejobber etterp\u00e5, uten at det har noe \u00e5 si, utdy\u00adper vokalisten.\n\n\u2013 Men jeg har blitt mye flinkere til \u00e5 ha et avslappa forhold til det med \u00e5ra alts\u00e5. Dessuten har jeg en liten kronisk betennelse p\u00e5 stemmen, som ligger i bunn, s\u00e5 det er ikke helt uten grunn at jeg bekymrer meg til tider da. Det har nok sikkert med slitasje og feil stemmebruk \u00e5 gj\u00f8re, men jeg har fun\u00adnet ut at det beste er \u00e5 ikke bry seg s\u00e5 mye om det \u2013 det er jo litt rock'n'roll ogs\u00e5 da, gliser Gaute, som likevel be\u00adroliger fansen og svarer f\u00f8lgende p\u00e5 hvordan han tar vare p\u00e5 stemmen:\n\n\u2013 Jeg spiser veldig mye ingef\u00e6r rett og slett. Det er vel det. Jeg bruker in\u00adgen oppvarming. Det liker jeg ikke; jeg blir bare mer sliten i stemmen av det. Det er bare \u00e5 fortsette \u00e5 spise ingef\u00e6r og ikke tenke for mye, tror jeg.\n\n\n\n**Besvimelse og The Beatles-effekt? \n**Nervene meldte seg for Gaute ogs\u00e5 f\u00f8r \u00e5rets f\u00f8rste Staut-konsert i ei av Oslos storstuer, Sentrum Scene.\n\n\u2013 Jeg tok meg sj\u00f8l i \u00e5 v\u00e6re ganske nerv\u00f8s, s\u00e5 det gikk noen l\u00e5ter f\u00f8r jeg klarte \u00e5 nyte det. Det var surrealistisk \u2013 jeg har v\u00e6rt p\u00e5 mange konserter der f\u00f8r, men aldri st\u00e5tt p\u00e5 scenen sj\u00f8l. Jeg fikk sjokk da jeg h\u00f8rte publikumsbru\u00adset vi ble m\u00f8tt av da vi kom p\u00e5 scenen. Det var en ubeskrivelig f\u00f8lelse. Man har nok opplevd noe liknende p\u00e5 Trollrock og andre store festivaler, men n\u00e5r det blir s\u00e5 konsentrert som i et slikt rom, blir lyden helt vanvittig, forteller vokalisten.\n\n\u2013 Vi opplevde v\u00e5r f\u00f8rste besvimelse foran scenen allerede under f\u00f8rste l\u00e5t p\u00e5 Sentrum Scene. Jeg satser p\u00e5 at det var en form for The Beatles-effekt, humrer \u00d8rnulf Juvkam Dyve, som i tillegg til \u00e5 st\u00e5 bak Stauts l\u00e5tmateriale, trakterer trekkspill og tangenter.\n\nStaut-fansen hadde venta lenge p\u00e5 konserten p\u00e5 Sentrum Scene, som i utgangspunktet skulle g\u00e5 av stabe\u00adlen i september i fjor, men ble utsatt p\u00e5 grunn av plateinnspilling. Akutt sjukdom og sjukehusopphold fram til et d\u00f8gn f\u00f8r konsertstart, gjorde imid\u00adlertid at det ei stund sp\u00f8kte ogs\u00e5 for denne konserten, men samtlige band\u00admedlemmer stilte p\u00e5 scenen og gjen\u00adnomf\u00f8rte slippkonserten for femte\u00adplata \u00abJa\u00bb med stor suksess.\n\n\n\n\u00a0\n**Femmere i fleng \n**\u00c5ret har hatt alt annet enn en rolig start for Staut. Slippet av deres femte full-lengder 6. januar skapte oppstan\u00addelse blant platekritikerne, og bandet har f\u00e5tt flere femmere p\u00e5 terningen kasta etter seg for albumet der Guy Fletcher, kjent fra Dire Straits, er gjestemusiker og bidrar med orgelspill p\u00e5 flere l\u00e5ter. Blant andre trilla Dag\u00adbladets anmelder \u00d8yvind R\u00f8nning en femmer p\u00e5 terningen og kunne allerede i romjula melde at \u00abValdres\u00adbandet har finni seg sj\u00e6l\u00bb. Aftenpos\u00adtens Svein Andersen fulgte opp med samme terningkast og f\u00f8lgende kon\u00adklusjon: \u00abStaut er p\u00e5 vinnersporet\u00bb.\n\nDen f\u00f8rste singelen fra plata, \u00abDen eine\u00bb, ble framf\u00f8rt for publikum for f\u00f8rste gang p\u00e5 riksdekkende TV p\u00e5 Idrettsgallaen p\u00e5 NRK1 i fjor, noks\u00e5 n\u00f8yaktig ett \u00e5r f\u00f8r albumslippet, mens den tredje singelen, \u00abF\u00f8lge hjarta\u00bb har v\u00e6rt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 TV2 gjennom hele h\u00f8sten som den offisielle sangen til programmet \u00abJakten p\u00e5 kj\u00e6rlighe\u00adten\u00bb.\n\n\n\n**Ei suksesshistorie \n**Sju \u00e5r er g\u00e5tt sida Staut slapp si sj\u00f8lti\u00adtulerte debutplate og f\u00f8rst gjorde seg bemerka med sin fengende folkrock p\u00e5 valdresm\u00e5l \u2013 ogs\u00e5 utafor dalf\u00f8ret.\n\n\u2013 Vi hadde lagt ned bandet for lenge sida om det ikke hadde v\u00e6rt for disse folka, sier Dag Arve Sandnes og ret\u00adter blikket mot teknikere og riggere som etter flere timers rigging, fortsatt holder p\u00e5 med sitt i kulissene mens lydpr\u00f8va p\u00e5g\u00e5r. Staut-gitaristen har sl\u00e5tt seg ned ved et dekka bord i Bei\u00adtohallen og takker teamet rundt Staut for at bandet kommer til dekka bord ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder det rent praktiske knytta til sceneopptredenen. Med spillejobb p\u00e5 Beitost\u00f8len har brorpar\u00adten av bandet sj\u00f8l kunne sette seg bak rattet eller ta beina fatt for \u00e5 komme seg p\u00e5 jobb, men vanligvis har bandet b\u00e5de fast bandbuss og sj\u00e5f\u00f8r \u2013 noe Dag Arve priser seg lykkelig over:\n\n\u2013 I starten kj\u00f8rte vi rundt i en full\u00adstappa Toyota Hiace. P\u00e5 tur over Val\u00addresflya satt \u00d8rnulf og sov mot den kalde ruta p\u00e5 passasjersida, mens Asle satt i midten og lente seg p\u00e5 skuldra mi mens jeg kj\u00f8rte \u2013 da husker jeg at jeg var rimelig irritert. Etter den tu\u00adren var det nok, da kj\u00f8pte vi en band\u00adbuss s\u00e5 godt som usett like etterp\u00e5, ler han. Det var et konsertsamarbeid jula 2008 der fire av dagens bandmedlem\u00admer var delaktige, som la grunnlaget for Staut.\n\n\n\n\u2013 Da vi spilte l\u00e5tene, merka vi at det var spesielt en av dem som hadde noe eget ved seg \u2013 den hadde en sound som kunne satses videre p\u00e5. Det er l\u00e5\u00adten folk i dag kjenner som \u00abSnu de\u00bb, forteller Dag Arve.\n\nNoen m\u00e5neder etter hadde Staut sin f\u00f8rste spillejobb p\u00e5 Valdres FK sin fotballgalla, da ogs\u00e5 med dagens bas\u00adsist Torgeir Bolstad p\u00e5 laget. Siden har det g\u00e5tt slag i slag med plateutgivelser, radiolistinger, TV-opptredener og spillejobber. I 2013 gikk tredjeplata \u00ad\u00abStugureint\u00bb rett til topps p\u00e5 VG-lista Topp 40 og iTunes-albumlista. \u00c5p\u00adningssporene \u00abSj\u00e5 Sole\u00bb og \u00abSlepp me inn\u00bb fra bandets to f\u00f8rste plater n\u00e6r\u00admer seg begge fire millioner avspillin\u00adger hver i Spotify.\n\n**Tidligere Plumbo-gitarist \n**Man skulle tro det var lett \u00e5 la seg rive med av suksessen. \u00abSi ja\\!\u00bb synges det i tittelsporet til Stauts s\u00e5 langt siste plate \u00abJa\u00bb \u2013 men bandet sier ikke ja til alle foresp\u00f8rsler. Bevisst holder de konsertantallet p\u00e5 et stabilt niv\u00e5 for \u00e5 kunne ha andre jobber ved siden av musikerlivet.\n\n\u2013 Det m\u00e5 v\u00e6re lystbetont. \u00c5 skulle levere musikk til et forventningsfullt publikum gj\u00f8res best n\u00e5r det blir gjort med overskudd av spilleglede og spillelyst, mener Staut-gitarist Dag Arve. 45-\u00e5ringen vet hva han snakker om; p\u00e5 90-tallet jobba han sj\u00f8l som heltidsmusiker. Blant anna var han i studio med Jonas Fjeld og Eric An\u00addersen. Sistnevnte, som har skrevet sanger framf\u00f8rt av artister som Bob Dylan og Johnny Cash, hadde den n\u00e5v\u00e6rende Staut-gitaristen med p\u00e5 si plate \u00abMemory of the Future\u00bb.\n\n\u2013 Av andre prosjekter var det \u00e5 f\u00e5 spille med barndomsvenner i Plumbo i slutten av 90-\u00e5ra ogs\u00e5 veldig g\u00f8y, tilf\u00f8yer Dag Arve, som tidligere har bodd i Sande i Vestfold og p\u00e5 Lille\u00adstr\u00f8m. Det var kj\u00e6rligheta som brakte ham til Valdres, og de siste 15 \u00e5ra har han v\u00e6rt bosatt i Aurdal med kona Gro \u00d8stg\u00e5rd Sandnes.\n\n\n\n**Likt lynne \n**I likhet med Dag Arve har heller ikke Frode Flatland vokst opp i Valdres. Han er oppvokst og bosatt i Seljord i Telemark og jobber til daglig som rek\u00adtor og l\u00e6rer i kulturskolen i Hjartdal. Trommisen fra Telemark, som har bred musikalsk bakgrunn, endte etter hvert opp som fast trommis i Valdres-bandet etter et tilfeldig m\u00f8te med Staut-vokalisten p\u00e5 en fest. Fjorten dager seinere takka han ja da han fikk foresp\u00f8rsel om \u00e5 v\u00e6re vikartrommis i Staut.\n\n\u2013 Jeg fikk en brent CD i posten og m\u00e5tte l\u00e6re meg l\u00e5tene i rekordfart. Kona mi skulle ha eksamen, s\u00e5 hun m\u00e5tte sitte \u00e5 lese med h\u00f8rselsvern mens jeg \u00f8vde i den andre etasjen, forteller Frode humrende. Han stortri\u00adves som del av Valdres-bandet.\n\n\u2013 Jeg har spilt i mange band, og en sjelden gang klikker det slik som det har gjort med Staut. Jeg tror telemar\u00adkinger og valdriser har ganske likt lynne. Dialekten har en del likhets\u00adtrekk ogs\u00e5 faktisk, men rakfisken fra Valdres synes jeg blir litt for stram, sier telemarkingen med et smil.\n\nFjell\u00f8rreten som blir servert til for\u00adrett g\u00e5r imidlertid ned p\u00e5 h\u00f8gkant n\u00e5r Frode sl\u00e5r seg ned i hotellrestauran\u00adten sammen med noen av bandkolle\u00adgene og teknikerne i teamet for \u00e5 spise middag etter endt lydpr\u00f8ve.\n\nStaut-spellemann Asle Tronrud legger fra seg feleskrinet og setter seg til bords med treningst\u00f8y p\u00e5. Dagens trenings\u00f8kt unnagjorde han p\u00e5 hotel\u00adlets treningsrom f\u00f8r lydpr\u00f8va.\n\n\u2013 Det gir mer energi f\u00f8r konserten \u00e5 f\u00e5 trent litt, s\u00e5 det hender ganske ofte at jeg trener f\u00f8r konsert, sier spelle\u00admannen fra Bagn, som er bosatt i As\u00adker.\n\n\n\n**Redda skolegangen \n**Staut-vokalisten leder n\u00e5 aktivitets\u00adtilbudet for videreg\u00e5endeelever som han sj\u00f8l hadde stor glede av som ung.\n\n\u2013 Ung i Valdres redda skolegangen min, s\u00e5 det er fett \u00e5 kunne st\u00e5 p\u00e5 den andre sida n\u00e5. Men jeg hater \u00e5 st\u00e5 opp tidlig, s\u00e5 \u00e5 koke havregr\u00f8t til frokost\u00adserveringa setter jeg bort til andre, ler Gaute. 28-\u00e5ringen har tilbrakt 20- \u00e5ra som Staut-vokalist. Allerede som ten\u00e5ring fikk han oppmerksomhet for sitt musikalske talent; i 2003 sto han p\u00e5 scenen i Oslo Spektrum som en av finalistene i Melodi Grand Prix Junior sammen med Guttorm Fossen Aarhaug og Christian Kihle i den Bei\u00adtost\u00f8len-baserte gruppa Cold Breeze.\n\n\u2013 Det var her oppe p\u00e5 Beitost\u00f8len det starta i sine \u00e5r med \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 spille noen l\u00e5ter p\u00e5 puben i ny og ne sammen med Trubadur X (Inge Aar\u00adhaug, journ.anm.) og s\u00f8nnen hans, Guttorm \u2013 og s\u00e5 har det g\u00e5tt sakte, men sikkert derfra. Musikken er en stor del av livet mitt, men jeg kan bli litt lei iblant, innr\u00f8mmer vokalisten. Han forteller videre at han setter stor pris p\u00e5 Staut-fansen, men at opp\u00admerksomheta til tider kan v\u00e6re ei ut\u00adfordring:\n\n\u2013 Enkelte kan bli litt n\u00e6rg\u00e5ende. Det har v\u00e6rt noen \u00abstalkers\u00bb som n\u00e6rmest har st\u00e5tt og titta inn utafor stuevinduet. Og s\u00e5 har jeg f\u00e5tt en del veldig direkte bilder og meldinger, om man kan si det s\u00e5nn, meddeler han.\n\n\u2013 Men det har roa seg litt alts\u00e5. Jeg har lagt p\u00e5 meg litt \u2013 det er mulig det er derfor, humrer 28-\u00e5ringen som har funnet lykken med ei jente fra samme grend, Alexandra Faksv\u00e5g Skenteri (24).\n\n**Tok med bandet som gave \n**Sj\u00f8l om Gaute bor i kjelleren til band\u00adkollega \u00d8rnulf i Bagn, er det ingen tvil om at han har et bankende hjerte for Beitost\u00f8len. Mens de \u00f8vrige band\u00admedlemmene skal s\u00f8ke mot hotell\u00adromma sine for \u00e5 hvile ut f\u00f8r kveldens opptreden, planlegger Gaute \u00e5 legge turen om \u00abMutter'n\u00bb og \u00abFatter'n\u00bb noen hundre meter bortafor. F\u00f8r han forlater middagsbordet minner han om at resten av gutta m\u00e5 huske \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 restauranten Bare Kos p\u00e5 Ber\u00adgo Hotel noen timer seinere. Staut-vo\u00adkalisten har blitt spurt om \u00e5 stille som overraskelsesgjest i et 60-\u00e5rslag og vil overraske ekstra ved \u00e5 ta med seg re\u00adsten av bandet.\n\nNoen timer seinere dukker Staut-bandmedlemmene opp en etter en i resepsjonen p\u00e5 Bergo Hotel. For at ikke overraskelsen skal bli avsl\u00f8rt, blir samtlige geleida inn i et festlokale som er i ferd med \u00e5 t\u00f8mmes. Gaute synger igjennom Lars Bremnes-l\u00e5\u00adten \u00ab\u00c5 kunne \u00e6 skrive\u00bb som han skal framf\u00f8re solo for 60-\u00e5rslaget, i en krok for seg sj\u00f8l. Frode, som er ivrig jeger, finner fram telefonen for \u00e5 knip\u00adse noen av de utstoppa dyra i monter som omkranser rommet, f\u00f8r han sl\u00e5r seg ned ved bordet og lar trommestik\u00adkene l\u00f8pe over tomme vinglass og kaf\u00adfekopper til smil, latter og musikalsk samspill fra bandkollegene.\n\n\n\nGaute sniker seg ut av rommet for \u00e5 unnagj\u00f8re den f\u00f8rste delen av over\u00adraskelsen, f\u00f8r han noen minutter sei\u00adnere kommer hastende inn for \u00e5 hente resten av bandet \u2013 under p\u00e5skudd av \u00e5 ha glemt noe overfor restaurantgjes\u00adtene. Gaute stopper opp i hotellob\u00adbyen og sp\u00f8r om resten av gutta er klare, f\u00f8r en samla gjeng f\u00f8lger p\u00e5 inn i festlokalet og blir mottatt med jubel og p\u00e5f\u00f8lgende allsang fra 60-\u00e5rslaget i restauranten.\n\n\u2013 Det er en kompis av meg som holdt 60-\u00e5rslaget. Han hadde spurt om jeg kunne komme, men det var hyggelig \u00e5 kunne stille med samla gjeng, n\u00e5r det klaffa slik, sier Gaute. Som soloinnslag framf\u00f8rte vokalisten en nordnorsk visesang. Staut-voka\u00adlisten, som sj\u00f8l snakker standard \u00f8st\u00adnorsk, har f\u00e5tt mye oppmerksomhet for \u00e5 synge p\u00e5 en dialekt han sj\u00f8l ikke bruker i det daglige i Staut. Gaute for\u00adteller at Staut-suksessen har f\u00e5tt ham til \u00e5 \u00e5pne opp \u00f8ynene for annen norsk musikk i st\u00f8rre grad.\n\n\u2013 Dessuten har det blitt lettere \u00e5 synge p\u00e5 dialekt etter hvert ogs\u00e5, smi\u00adler Gaute, som har sl\u00e5tt seg ned i back\u00adstageomr\u00e5det i p\u00e5vente av kveldens neste musikalske opptreden i Beito\u00adhallen.\n\n\u2013 Det er bedre at han synger p\u00e5 en dialekt han forst\u00e5r enn d\u00e5rlig engelsk, konstaterer Dag Arve.\n\n**Sko i hotelld\u00f8ra \n**Allerede i 2005 mottok hjernen bak Stauts l\u00e5ter, \u00d8rnulf, M\u00e5lprisen av Val\u00addres M\u00e5llag for god bruk av valdres\u00addialekt i sitt musikalske arbeid. Dette har blitt befesta ytterligere gjennom arbeidet med l\u00e5tmateriale til Staut. I 2012 ble Staut k\u00e5ra til \u00ab\u00c5rets Valdre\u00adsambassad\u00f8rer\u00bb av Valdres N\u00e6rings\u00adforum. Bandet har ikke bare f\u00e5tt val\u00addriser til \u00e5 synge med p\u00e5 egen dialekt, men har turnert rundt om i det ganske land.\n\n\u2013 Mitt st\u00f8rste idol lyrisk sett er Hall\u00addis Moren Vesaas \u2013 sj\u00f8l om jeg aldri kommer til \u00e5 n\u00e5 opp til hennes niv\u00e5. V\u00f8mm\u00f8l Spellmannslag sitt tekstu\u00adnivers er ogs\u00e5 noe jeg er oppslukt av, forteller l\u00e5tsmeden.\n\n\u2013 Jeg skriver alltid ut ifra en id\u00e9 eller noe jeg har lyst til \u00e5 si noe om. Det er jo noen som f\u00e5r gjennomg\u00e5 i tekstene til tider, men jeg fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re det med en viss varme, smiler \u00d8rnulf, som er opptatt av at musikken skal ha flere lag.\n\n\u2013 \u00c5 f\u00e5 til det flerdimensjonale, at ting blir spunnet i hverandre, er det vi jobber mot, sier han. Staut st\u00e5r sammen om \u00e5 lage sitt unike sound.\n\n\n\n\u2013 Det er en lang veg fra det \u00d8rnulf leverer til det endelige resultatet. Det er et kollektivt samarbeid, sier bassist i bandet, Torgeir Bolstad, som beteg\u00adner sounden p\u00e5 sisteplata som mer raffinert.\n\nMed seks forskjellige personlighe\u00adter kan det oppst\u00e5 diskusjoner.\n\n\u2013 Vi er en spesielt sammensatt gjeng, s\u00e5 det kan g\u00e5 en kule varmt innimel\u00adlom, men det er det som gj\u00f8r bandet spennende og driver oss framover ogs\u00e5. P\u00e5 scenen er vi uansett enige og samstemte, hevder Gaute.\n\n\u2013 Vi kjenner hverandres styrker og svakheter bedre n\u00e5. Man blir vant til \u00e5 ta forholdsregler. For eksempel m\u00e5 vi alltid sette en sko i d\u00f8ra p\u00e5 hotellrom\u00admet til Torgeir for \u00e5 f\u00e5 ham opp om morgenen, ler Gaute.\n\nBandkollegene tilbringer mange ti\u00admer i turn\u00e9buss, p\u00e5 hoteller og p\u00e5 sce\u00adnen sammen i l\u00f8pet av et \u00e5r og kom\u00admer tett p\u00e5 hverandre. Fra midten av februar venter spillejobber nesten hver helg framover denne v\u00e5ren, f\u00f8r festivalsommeren 2017 st\u00e5r for d\u00f8ra. Blant annet blir det konserter i flere store, norske byer landet rundt.\n\n\u2013 Vi er ikke bare et bygdeband, kon\u00adstaterer Staut-vokalisten.\n\n17\\. juni holder Valdres-bandet ogs\u00e5 konsert p\u00e5 heimebane n\u00e5r det nye uteamfiet p\u00e5 Valdres Folkemuseum p\u00e5 Fagernes skal \u00e5pnes.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf5d2022-e3f2-433b-b20b-484906835bcb"} {"url": "https://www.ung.no/oss/helse/307577.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:45:18Z", "text": "# Jeg har tatt Cervarix HPV vaksine, men vil heller har Gardacil...\n\nJente 20 \u00e5r\n\n\u00a0\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l** \n\nHei, jeg har tatt en dose med vaksine mot HPV-viruset (cervarix), men s\u00e5 fant jeg ut at gardasil beskytter bedre mot kj\u00f8nnsvorter. Jeg \u00f8nsker heller \u00e5 ta denne. G\u00e5r det an \u00e5 vaksinere seg med gardasil selv om jeg har tatt en dose med cervarix? Hvor lenge m\u00e5 jeg vente?\n\nBesvart 05.11.2018 08:00\n\n\u00a0\n\n**Svar** \n\nHei, og takk for at du skriver til ung.no\\!\n\n\u00a0\nDet er ikke noe problem \u00e5\u00a0g\u00e5 over til\u00a0Gardasil selv om du har tatt en dose Cervarix. Du m\u00e5 nok da forvente at du m\u00e5 ta 3 doser med Gardasil for \u00e5 bli beskyttet mot de virustypene som kan gi kj\u00f8nnsvorter.\n\nLykke til\\!\n\nVennlig hilsen Helses\u00f8ster, ung.no\n\nFikk du svar p\u00e5 det du lurte p\u00e5?\n\nJa Nei\n\nJeg synes ogs\u00e5 du b\u00f8r lese:\n\n## Helsestasjon for ungdom\n\n## Fastlege\n\n\")\n\nFastlegeordningen gir alle innbyggere i Norge rett til \u00e5 ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege. Frem til du er 16 \u00e5r skal bes\u00f8k hos fastlegen v\u00e6re gratis og etter at du er 16 \u00e5r kan du selv bytte fastlege.\n\n## HPV virus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7e4bd1f-554f-4b7d-b28c-16a6abd52cf9"} {"url": "https://prosit.info/category/kunngjoring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:06:39Z", "text": "# Kategori: Kunngj\u00f8ring\n\nPublisert 10/01/201727/01/2017\n\n## Da var vi i gang\\! :D\n\nEndelig lansert\\! Vi har jobbet mye og lenge med form og innhold, men f\u00f8r eller siden s\u00e5 m\u00e5tte vi jo bare slippe sida.. S\u00e5 dette er den spede starten, her kommer det mye mer innhold i tida framover. Kom gjerne med tips og \u00f8nsker om hva du vil lese om, tema er som du skj\u00f8nner helse, ern\u00e6ring, trening osv\u2026\n\nVelkommen, og m\u00e5tte\u00a0det v\u00e6re til nytte for deg\\! \\<3\n\n\n\nPublisert 04/01/2017\n\n## Velkommen til Helsebloggen Prosit\\!\n\nDette er det aller f\u00f8rste av mange innlegg. Her vil det komme informasjon om helse og om trening, livsstil, sykdommer, ern\u00e6ring og mye mer. Vi vil gj\u00f8re grundige unders\u00f8kelser slik at vi alltid kan st\u00e5 inne for det vi skriver. Her vil du ikke finne synsing og kjerringr\u00e5d, men veldokumentert informasjon.\n\nH\u00e5per du liker det vi gj\u00f8r og at du vil gi oss tilbakemelding p\u00e5 det du finner her\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7f683da-8961-4689-8f03-bf3c0a750181"} {"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/forsker---romney-skaper-ny-spenning-i-usa/3485920.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:07:47Z", "text": "# Forsker: - Romney skaper ny spenning i USA\n\nOslo (NTB): Mitt Romney har skapt ny spenning i valgkampen i USA. Hans solide innsats i debatten med president Barack Obama viser at slaget lang fra er tapt for den republikanske kandidaten, mener seniorforsker Svein Melby.\n\n04.10.12 11:01\n\n\\- Obama snakket for mye som en professor og var for passiv i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 selge sitt budskap i debatten. Han s\u00e5 ikke ut til \u00e5 trives og gjorde det ikke klart hva han vil bruke de neste fire \u00e5rene til hvis han blir gjenvalgt 6. november, sier Melby til NTB.\n\n\\- Jeg tror debatten gjorde godt for Romney i hans egne republikanske rekker. Den kan bidra til at republikanernes velgere f\u00e5r troen p\u00e5 at dette kan g\u00e5, at en valgseier er innen rekkevidde, fortsetter Melby, som arbeider ved Institutt for Forsvarsstudier.\n\nHan mener budskapet den republikanske kandidaten fikk fram, kan virke tiltalende p\u00e5 sentrumsorienterte amerikanere.\n\n\\- Ogs\u00e5 de 5 til 10 prosent av velgerne som er usikre, kan ha f\u00e5tt mer sans for Romney etter denne debatten, sier han.\n\nMelby understreker ogs\u00e5 at det enn\u00e5 er langt igjen til valgdagen, og at Obama og Romney skal m\u00f8tes til ytterligere to fjernsynsdebatter. Men den f\u00f8rste debatten har viste at slaget langt fra er tapt for republikanerne, understreker han. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c8a2054-a856-4c33-9b34-f5783a1dec4e"} {"url": "https://www.gala-alpin.no/om-gala-alpinanlegg/ansatte-i-gala-alpin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:32:21Z", "text": "# Bli med og nyt nuet med oss\\!\n\nVi som jobber hos G\u00e5l\u00e5 alpin er utrolig takknemlig for den muligheten vi har til \u00e5 dele dette\u00a0utrolig flotte stedet med dere. V\u00e5rt m\u00e5l er at dere skal kunne lene dere tilbake og bare nyte tiden her p\u00e5 G\u00e5l\u00e5. Ta tiden tilbake og nyte de magiske \u00f8yeblikkene sammen med venner og familie. Nyt nuet; litt hver dag.\n\n## Camilla Tagestad Iversen\n\n*Daglig gleder*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "462da431-0e83-4a9d-9a48-c9505cf7db40"} {"url": "https://tidsskriftet.no/2013/02/kommentar/behandling-med-immunglobulin-kompliserer-tolking-av-serologi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00459.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:47:48Z", "text": "Vi takkar for ei tankevekkande sjukehistorie fr\u00e5 barneklinikken i Fredrikstad (1), der konklusjonen var at pasienten hadde skogfl\u00e5ttencefalitt (tickborne encephalitis, TBE). Sjukehistoria illustrerer kor vanskeleg det kan vera \u00e5 skilja infeksi\u00f8s fr\u00e5 autoimmun inflammasjon i nervesystemet, slik det vert poengtert i kommentaren fr\u00e5 Lj\u00f8stad og Mygland (2). \nI klinikken vert dette ytterlegare komplisert n\u00e5r ein har brukt intraven\u00f8st immunglobulin (IVIG) i behandlinga, som i dette tilfellet. IVIG-preparat inneheld ei rekke ulike antistoff, og preparat tilverka i Europa er rapportert \u00e5 kunne innehalda varierande mengd TBE-virus-antistoff (3). Etter slik behandling vil ein kunne finna falsk positive serologiske testar b\u00e5de for mikrobe-antistoff og for auto-antistoff (4, 5). \nVed serologisk diagnostikk av TBE vert positiv IgM \u00e5leine vurdert som eit usikkert funn, og det vert tilr\u00e5dd oppf\u00f8lgingspr\u00f8var for \u00e5 p\u00e5vise serokonversjon for spesifikt IgG (6). Dette var gjort hos denne pasienten og serokonversjon vart p\u00e5vist. \nKan den observerte tilkomsten av anti-TBE-IgG her skuldast infusjon av IVIG i tida mellom dei to pr\u00f8vane?\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "382dc83d-1b56-4767-ab75-99c0c6fd33d9"} {"url": "http://www.daria.no/skole/?tekst=1144", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:21:44Z", "text": "**Forfatter:**\n\nAnonym\n\n \u00a0\u00a0\n\n \nI de siste 10-20 \u00e5rene har misbruket av rusmidler \u00f8kt kolossalt. Nye stoffer har dukket opp som sopp p\u00e5 en fuktig h\u00f8stmark og tilgjengeligheten har blitt enklere. Med housekulturen har stoffer som g\u00e5r under samlebetgnelsen Ecstasy blitt sv\u00e6rt popul\u00e6re. Dette er sentralstimulerende stoffer med utstrakte bivirkninger. \n \nFelles for de fleste nye narkotiske stoffer er at de blir produsert i enkle laboratorium rundt i Europa i pilleform. Dette gjelder bl.a. stoffer som Ecstasy, LSD og amfetamin. Disse stoffene har blitt urovekkende popul\u00e6re blant ungdom som har begynt \u00e5 bytte ut alkoholen mot sm\u00e5 piller. Mange foreldre lukter bare p\u00e5 \u00e5nden til ungene for \u00e5 se om de har ruset seg, men fordi piller er luktfri har gjort at flere ungdommer velger piller i stedet for alkohol for at foreldrene ikke skal merke noe. Men det at foreldrene ikke merker noe betyr ikke at virkningen ikke er der. \n \nDet faktum at narkotika er blitt presentert som ufarlig gj\u00f8r at de fleste som pr\u00f8ver narkotika er uvitende om bivirkningene som vanligvis er store. Psykiske lidelser, hjerneskader og overdoser er vanlig, ikke bare blant erfarne brukere, men ogs\u00e5 blant folk som pr\u00f8ver stoffet \u00e9 gang. Flere nybegynnere har endt opp med \u00e5 m\u00e5tte bes\u00f8ke psykolog uka etterp\u00e5.\n\n \n \n**LSD og andre hallusinogene stoffer** \n \nLSD( lysergsyredietylamid) og lignende stoffer er stoffer som gir hallusinasjoner. Dette kan variere fra deilige dr\u00f8mmer til mareritt det er umulig \u00e5 v\u00e5kne fra. De g\u00e5r ofte under dekknavn som Englest\u00f8v og Angeldust. Flere amfetaminpreparater har ogs\u00e5 v\u00e6rt kjent for \u00e5 gi hallusinogene virkninger. \n \n**Historie** \n \nLSDs hallusinogene egenskaper ble kjent ved en tilfeldighet i 1940- \u00e5rene. I etterkrigstiden ble LSD utpr\u00f8vd innen psykiatrien da enkelte psykiatere mente at stoffet avdekte pasientenes underbevissthet. Stoffet ble brukt i terapien, ogs\u00e5 i Norge, f\u00f8r man begynte \u00e5 se kritisk p\u00e5 stoffets virkninger. Resultatene kunne variere fra ingen nytte til sv\u00e6rt god. \n \nDe amerikanske etterretningsvesenene brukte ogs\u00e5 stoffet som sannhetsserum en periode. LSD ble totalforbudt i 1971, men er i dag p\u00e5 fremrykk i det illegale markedet. Andre stoffer som Meskalin og Psilocybin finnes i noen sopper og i en spesiell kaktusart og har v\u00e6rt lenge kjent. \n \n**Avhengighet og bivirkninger** \n \nBruk av disse stoffene, spesielt LSD, kan gi en h\u00f8y grad av toleranse etter jevn bruk og brukeren kan oppleve \u00e5 bli nesten helt immun, men de fleste bruker LSD og andre hallusinogene stoffer s\u00e5 sjelden at de ikke utvikler toleranse. Dermed oppst\u00e5r ikke abstinenser n\u00e5r bruken opph\u00f8rer. \n \nDet st\u00f8rste faremomentet ved bruk av disse stoffene er det s\u00e5kalte \"bad trips\". Dette oppst\u00e5r n\u00e5r brukeren ikke klarer \u00e5 kontrollere virkningene av stoffet. \n \nDet som skjer da kan minne om et mareritt man ikke kan komme ut av. Denne tilstanden kan vare en stund og brukeren kan da utvikle noe som p\u00e5 fagspr\u00e5k blir kalt paranoid schizofreni. Langtidsbruk kan gi flash- back opplevelser. Dette vil si at brukeren f\u00e5r minner om stoffrus n\u00e5r han ikke er p\u00e5virket. Disse senvirkningene kan komme dager, uker eller m\u00e5neder etter at brukeren har sluttet med stoffet. \n \n**Amfetamin og andre sentralstimulerende stoffer** \n \nAmfetamin og lignende stoffer er syntetiske stoffer som p\u00e5virker hjerne, hjerte, lunger og andre organer. Det eneste unntaket fra det syntetiske finnes hos khattreet Chata edulis, men dette har en svakere virkning. \n \nSm\u00e5 doser av stoffene gir en \u00f8kt f\u00f8lelse av v\u00e5kenhet pga. h\u00f8yere puls og raskere \u00e5ndedrett. De gir ogs\u00e5 \u00f8kt blodtrykk og st\u00f8rre pupiller. Virkningene har mange likhetstrekk med kokain. \n \nAmfetaminpreparatene blir produsert i enkle laboratorier i land som Polen og Nederland og er i ren form hvitt, luktfritt pulver. Amfetamin g\u00e5r vanligvis under navnet \"speed\" som opprinnelig er knyttet til stoffet metamfetamin. Ecstasy, eller \"E\" som det ofte blir kalt er en annen MDMA/MDA( se historie) blanding som har blitt skremmende popul\u00e6r. \n \n**Historie** \n \nMDMA( metylendioksydmetamfetamin) og MDA( metylendiosyamfetamin), som stoffene opprinnelig het, ble f\u00f8rste gang fremstilt i Tyskland, 1914. Stoffene ble i 1927 tatt i bruk innen det medisinske til bruk mot astma og forkj\u00f8lelsessykdommer, men etter noen \u00e5r ble det kjent at stoffene ogs\u00e5 hadde en oppkvikkende virkning. Fordi det ogs\u00e5 virker nedsettende p\u00e5 appetitten ble det en stund brukt som slankemiddel. Under 2. Verdenskrig ble det brukt blant soldater som et middel for \u00e5 holde seg v\u00e5ken flere d\u00f8gn i strekk. I Japan oppstod det etter krigen flere epidemier pga. amfetaminmisbruk. I likhet med LSD ble amfetaminstoffer utpr\u00f8vd som hjelpemidler innen psykoterapi.\n\n \n**Avhengighet og (bi)virkninger** \n \nRegelmessig bruk av amfetamin f\u00f8rer til at misbrukeren m\u00e5 \u00f8ke dosen for \u00e5 oppn\u00e5 den samme virkningen. Den \u00f8kte toleransen man oppn\u00e5r med f.eks. opiater utvikles ikke s\u00e5 mye med amfetaminer. Ved lave doser f\u00e5r brukeren en f\u00f8lelse av \u00f8kt energi og v\u00e5kenhet. Manglende tretthet og en f\u00f8lelse av velv\u00e6re er typisk for amfetaminpreparatmisbrukere. \n \nEcstasy i kombinasjon med \"houseparties\" eller diskoteker har vist seg \u00e5 v\u00e6re en farlig kombinasjon. Under s\u00e5nne samlinger vil brukeren \"f\u00e5\" energi til \u00e5 danse ukontrollert i flere timer. Dette kan f\u00f8re til store v\u00e6sketap og overoppheting. Det er registrert flere d\u00f8dsfall som f\u00f8lge av disse komplikasjonene. \n \nVed st\u00f8rre inntak blir brukeren pratsom, rastl\u00f8s og opphisset. En del brukere innbiller seg at de er overlegne og mektige. Dette kan f\u00f8re til at brukeren igjen blir aggressiv og fiendtlig. Langtidsvirkninger som kan forekomme er: S\u00f8vnl\u00f8shet, spiseforstyrrelser, hallusinasjoner, akutt psykose, paranoia og flash- back opplevelser. Ved graviditet kan stoffene gi misdannelser p\u00e5 fosteret, forgiftninger og abstinensplager etter f\u00f8dsel. \n \n**Hvorfor ruser ungdom seg til tross for sjansen for store bivirkninger?** \n \nJeg tror at grunnen til at ungdom ruser seg kan v\u00e6re: \n\\- Sosiale problemer \n\\- Gruppepress \n\\- Bruk av dop for \u00e5 bli mer selskapelig \n\\- Ensomhet \n\\- S\u00f8ken etter spenning. \n \n**Sluttord** \nAlt i alt mener jeg at narkotiske midler er noe man for enhver pris b\u00f8r unng\u00e5. Denne trenden som g\u00e5r blant ungdom m\u00e5 sn\u00f9s. V\u00e5g \u00e5 si \"Nei takk\" til narkotika - Hvor som helst\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1307e28-86dc-4cb9-9159-20342473e70c"} {"url": "http://m.xn--kvinner-sker-menn-80b.com/users1/pukita", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:59:31Z", "text": "# Kvinner s\u00f8ker menn\n\n## PUKITA , 39\n\nGuayaquil, Ecuador\n\ns\u00f8ker en mann *alder fra* 36 til 43\n\nJeg taler: Engelsk, Spansk \nForholdstype: Alle \nMin bo situasjon: Bor hos foreldre \nMin livsstatus: Singel/enslig \nBarn: Ingen \nOm barn: Trolig \n\nMin h\u00f8yde: 1.60 m \nMin vekt: 73 kg \nMitt h\u00e5r: Svart \nMine \u00f8yne: Svarte \nMin kroppsbygning: Gjennomsnittlig \n\nMin utdannelse: Akademisk grad \nMin spesialitet: Bedrifts administrasjon \nMin jobb: Ingeni\u00f8r \nMin hobby: Kaffe og prat, Matlaging, Spise ute, Reise / Severdigheter, Filmer / Videoer, Musikk og konserter \n\nR\u00f8yking: Ikke-r\u00f8yker \nDrikker: Vann, Kaffe, Coctail \nMin mat: Kj\u00f8tt og poteter, Kun sjokolade, hele tiden \nFavoritt musikk: Disco, Pop \nMin favoritt sport: Heste l\u00f8p, Dans \nHumoristisk sans: Vennlig \nUnderholdning: READ, GOING TO THE MOVIES DANCE, TRAVEL \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7435596-cd4d-4d98-a8bc-6618d35784b3"} {"url": "https://www.gd.no/fakkelprisen/nyheter/stralende-folkefest/s/5-18-25221", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00047.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:32:33Z", "text": "# Str\u00e5lende folkefest\\!\n\n\n\nAv Inger Stokland\n\nPublisert: 14. februar 2015, kl. 23:31\n\n Sist oppdatert: 15. februar 2015, kl. 19:30 \n\nDet skal mye til for ikke bli smittet av heftig Lillehammer-patriotisme under Fakkelprisutdelingen. Bortimot 2.000 overvar et str\u00e5lende show i H\u00e5kons Hall l\u00f8rdag kveld.\n\nLILLEHAMMER: Fakkelprisen 2015 var den tredje i sitt slag. Aldri har det v\u00e6rt som mange til stede.\n\nLillehammer-regionen har utrolig mange gode kandidater til samtlige kategorier av Fakkelprisen. L\u00f8rdag kveld ble de gjort stas p\u00e5 alle som en av de nominerte, selv om det var kun de f\u00e5 som fikk priser.\n\nVinnere av priser 2015:\n\n \n\\*Fakkelprisen: Swix Sport \n\\*Idrettsprisen: NTG Lillehammer. \n\\*Arrangementsprisen \u2013 Norsk Litteraturfestival. \n\\*Gr\u00fcnderprisen: Brunbj\u00f8rn. \n\\* Kulturprisen: OnklP. \n\\*Folkets ildsjelpris: Kai Roar Banker\u00f8d Nilsen. \n\\* Service & Vertskapsprisen: Hilroy Skorep. \n\\*Merkevareprisen: Maihaugen.\n\n## Popul\u00e6r\n\nKonferansier Eirik Thorbj\u00f8rnsen ledet det rundt to timer lange evenementet med snert og humor. \nKulturprisen til rapstjernen OnklP var et sv\u00e6rt popul\u00e6rt valg, og det var stor stemning da han og Jaa9 kvitterte med egen minikonsert med kjente rapl\u00e5ter. \nHele showet skiftet mellom prisutdeling og underholdning. En god mix p\u00e5 en dugelig folkefest.\n\n \nChinook og Shaun Bartlett var blant artistene, samt DANZcrew, Emma Speight og innslag fra forestillingen Den lille havfrue.\n\n \nTribunene ristet skikkelig og folk lot seg rive med da Bergens-artisten Gabrielle satte i gang med et fyrverkeri av et show til slutt. \nEn knall slutt p\u00e5 en knall prisutdeling. \n \nGD kommer tilbake med flere bilder fra Fakkelprisutdelingen i l\u00f8pet av helgen.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d877a30-3041-4fe9-93b3-3a4f7ecb829f"} {"url": "https://no.m.wikipedia.org/wiki/Al-Fatah", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:18:03Z", "text": "# Fatah\n\n(Omdirigert fra Al-Fatah)\n\n**Fatah**, eller **al Fatah**, er en palestinsk frigj\u00f8ringsorganisasjon, og viktigste deltager i PLO. Organisasjonen er grunnlagt, og ble gjennom mange ti\u00e5r ledet av, Yasir Arafat. Etter Arafats d\u00f8d i 11. november 2004 er organisasjonen ledet av Farouk Kaddoumi.\n\nNavnet \u00abFatah\u00bb er et baklengs akronym for **Harakat al-Tahrir al-Watani al-Filastini** (arabisk, *bevegelsen for frigj\u00f8ring av det palestinske hjemland*). Ordet \u00abFatah\u00bb betyr ogs\u00e5 \u00aberobring\u00bb p\u00e5 arabisk. \\[1\\]\n\nFatah ble opprettet i 1959 i Syria med form\u00e5l \u00e5 frigj\u00f8re de palestinske omr\u00e5dene fra det de ans\u00e5 som okkupanter, som briter og europeere. Den arabiske liga sa nei til en dannelse av en nasjonalstat for j\u00f8der, fordi det ville bety slutten p\u00e5 et eneveldig arabisk velde i Midt\u00f8sten. I 1967\u20131968 sluttet Fatah seg til PLO og vant lederskapsrollen i 1969. Fatahs ledere ble utvist til Libanon fra Jordan etter voldelige sammenst\u00f8t med jordanske styrker i perioden 1970\u20131971, som begynte med Svart september i 1970, hvor 10\u00a0000 palestinere ble henrettet.\n\nI 1960- og 1970-\u00e5rene trente Fatah et stort antall militante og oppr\u00f8rske grupper fra Europa, Midt\u00f8sten, Asia og Afrika, P\u00e5 den tiden ble PLO splittet p\u00e5 grunn av Abu Nidal, som ogs\u00e5 henrettet PLO-medlemmer. Abu Nidal var hovedmannen bak terroraksjoner, som kapring av sivile fly og politiske likvidasjoner i Vest-Europa og Midt\u00f8sten. Fatah tok ogs\u00e5 i bruk geriljametoder mot israelske sikkerhetsstyrker og utf\u00f8rte terrorangrep mot israelske sivilister. Da Israel invaderte Libanon i 1982, ble fraksjonen spredt til flere land i Midt\u00f8sten med hjelp fra USA og flere andre vestlige stater.\n\nArafat undertegnet en prinsipperkl\u00e6ring med Israel i 1993 og ga avkall p\u00e5 terrorisme og vold. Han fikk vende tilbake til de palestinske territoriene fra eksil i Tunisia. Fatah har imidlertid deretter v\u00e6rt knyttet til fortsatte angrep p\u00e5 israelske sivilister og de okkuperte omr\u00e5dene, til geriljakrig mot israelske okkupasjonsstyrker p\u00e5 Vestbredden og Gazastripen og mot israelske sikkerhetsstyrker i Israel. Fatah opprettholder fortsatt diverse v\u00e6pnede grupper som har utf\u00f8rt operasjoner, inkludert Force 17, Hawari Special Operations Group, Tanzim og Al-Aqsa-martyrenes brigader.\n\nFatah mottok v\u00e5pen, eksplosiver og trening fra den tidligere Sovjetunionen og andre kommunistregimer i \u00d8st-Europa. Folkerepublikken Kina og Nord-Korea har angivelig ogs\u00e5 skaffet dem v\u00e5pen.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58f03e7d-ce94-4d73-b0ad-712ee25f37ad"} {"url": "https://aarsrapport2018.pts.no/introduksjon-til-virksomheten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:16:40Z", "text": "# Introduksjon til virksomheten\n\nPensjonstrygden for sj\u00f8menn er en offentlig pliktig tjenestepensjonsordning. Den har som hovedform\u00e5l \u00e5 yte sj\u00f8mannspensjon fra pensjonsalderen for sj\u00f8menn, som er 60 \u00e5r, og frem til den ordin\u00e6re pensjonsalderen i folketrygden, som er 67 \u00e5r. Ordningen administreres av Pensjonstrygden for sj\u00f8menn, PTS.\n\n\n\nOrdningen omfatter i hovedsak sj\u00f8folk som er norske statsborgere, sj\u00f8folk med fast bopel i Norge, og fra 1994 ogs\u00e5 sj\u00f8folk som er statsborgere i andre EU-/E\u00d8S-land. I tillegg til sj\u00f8folk innen ordin\u00e6r shippingvirksomhet inkluderer betegnelsen flere grupper i offshore-relaterte virksomheter.\n\n\u00a0\n\n## **TILDELINGSBREVET FOR 2018 INNEHOLDT SYV OVERORDNEDE M\u00c5L:**\n\n - gode \u00f8konomiske analyser og beregninger\n - korrekt avgift til rett tid\n - korrekt pensjon til rett tid\n - god brukerretting\n - forsvarlig og god forvaltning av ordningens fondsmidler\n - god oppf\u00f8lging av pensjonsreformen\n - god internadministrasjon\n\n\u00a0\n\n**For v\u00e5re medlemmer** betyr m\u00e5lene at de skal sikres rettigheter i tr\u00e5d med lov om pensjonstrygden for sj\u00f8menn. Medlemmene skal sikres korrekt vedtak om pensjon og korrekt utbetaling til rett tid.\n\n**For v\u00e5re kunder** betyr det korrekt innkreving av premie til rett tid. Pensjonstrygden finansieres etter utlikningsprinsippet ved at l\u00f8pende inntekter (premie) fra sj\u00f8menn og rederier skal dekke l\u00f8pende utgifter til pensjoner og administrasjon.\n\nV\u00e5re medlemmers og kunders behov skal prioriteres gjennom et godt tilpasset tjenestetilbud n\u00e5r det gjelder service, informasjon, tilgjengelighet og kompetanse, levert gjennom selvbetjeningsl\u00f8sninger og personlig betjening. V\u00e5re IT-systemer har en h\u00f8y automatiseringsgrad, hvilket underst\u00f8tter og bidrar til \u00e5 forenkle arbeidsprosessene og forretningsprosessene.\n\n\u00a0\n\n**For staten** inneb\u00e6rer m\u00e5lene at pensjonstrygden leverer budsjettinnspill som baserer seg p\u00e5 gode \u00f8konomiske anslag, og legger til rette IKT-l\u00f8sninger for den langsiktige tilpasningen av pensjonsreformen. Videre skal PTS s\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig avkastning av fondsplasseringene innenfor vedtatt strategi og gjeldende reglement.\n\n**For v\u00e5re ansatte** inneb\u00e6rer m\u00e5lene et godt opplegg for deling og utvikling av kompetanse, og et inkluderende og st\u00f8ttende arbeidsmilj\u00f8.\n\nPTS' daglige virke krever samordning med folketrygden og andre ordninger, deriblant Pensjonskassen for fiskere. Andre viktige samarbeidspartnere er skipsregistrene og skatteetaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6019c645-0e97-4f23-9c78-151bbcdcf3e9"} {"url": "https://www.dixikon.se/stormen-shakespeare/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00004.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:38:00Z", "text": "# *Stormens magi* \nOm Shakespeares sista egna pj\u00e4s\n\nPublicerad 23/11/16 \nAv Henning Hagerup\n\nBild: Miranda - The Tempest av John William Waterhouse - (Wikicommons)\n\n**Stormen fr\u00e5n 1611 \u00e4r den sista av de pj\u00e4ser Shakespeare skrev sj\u00e4lv och hans mest g\u00e5tfulla verk. I vad som egentligen \u00e4r inledningen till en l\u00e4ngre artikel i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift om en norsk ny\u00f6vers\u00e4ttning av pj\u00e4sen, ger Henning Hagerup h\u00e4r en \u00f6versikt av pj\u00e4sens receptionshistoria.**\n\n\u00a0\nEttersom The Tempest/Stormen (1611) er det siste stykket Shakespeare skrev alene, har det f\u00e5tt en spesielt myteomspunnet status; det har lenge fremst\u00e5tt som et av Shakespeares mest g\u00e5tefulle og uutgrunnelige \u2013 for ikke \u00e5 si esoteriske \u2013 verker. N\u00e5 foreligger stykket i en ny norsk versjon, ved den rutinerte Shakespeare-gjendikteren Erik Bystad, og la det med en gang v\u00e6re sagt at det helhetlige resultatet er blitt glimrende. \n\n\nAlle Shakespeares beste verker er uutt\u00f8mmelige, men Stormen har hatt en s\u00e6regen tendens til \u00e5 gi lesere og kritikere en fornemmelse av at dramaet rommer et skjult budskap, en kode som m\u00e5 knekkes. Dermed har stykket p\u00e5dratt seg en lang rekke allegoriske fortolkninger av varierende interesse og troverdighet, skj\u00f8nt samtlige har det til felles at de sender stykket gjennom en reduksjonistisk kvern som f\u00e5r det til \u00e5 virke langt mindre rikt enn det er. A.D. Nuttall tar for seg mange av disse lesningene i boken Two Concepts of Allegory fra 1966 (ny utgave 2006), en gjennomg\u00e5else som n\u00e5r et avsindig h\u00f8ydepunkt med en artikkel Edward R. Russell skrev 90 \u00e5r tidligere, og der det i fullt og fromt alvor blir hevdet at Prospero er Gud. Andre har oppfattet stykket som en dramatisert selvbiografi, eventuelt, slik den franske Shakespeare-oversetteren \u00c9mile Mont\u00e9gut gjorde, som en fremstilling av dikterens karriere og de forvandlingene han bevirket i det elisabethanske teatret. Det har som kjent heller ikke skortet p\u00e5 dem som har identifisert Prospero med stykkets forfatter og grublet over om epilogen inneb\u00e6rer dramatikerens farvel med sin kunstart. Som Harold Bloom skriver i Shakespeare. The Invention of the Human (1998), blir imidlertid ikke denne i og for seg besn\u00e6rende ideen st\u00f8ttet av kjensgjerningene:\n\n> We can conclude reasonably that he \\[Shakespeare\\] did not intend this drama to be a final work. In 1611, Shakespeare was only forty-seven, and he did write substantial parts, at least, of three more plays: Henry VIII, the lost Cardenio and The Two Noble Kinsmen, probably all with the collaboration of John Fletcher. Prospero is not more a representation of Shakespeare himself than Dr. Faustus was a self-portrait of Christopher Marlowe. (s. 666)\n\nDette er en betimelig p\u00e5minnelse, for s\u00e6rlig Shakespeares bidrag til The Two Noble Kinsmen, som sannsynligvis er skrevet i 1613-14, vitner om en forfatter som fremdeles er fullstendig p\u00e5 h\u00f8yden av sin skaperkraft. Hvis dateringen av dette stykket er korrekt, inneb\u00e6rer det at dikterens tilbaketrekning fra teatret, hans selvp\u00e5lagte pensjonisttilv\u00e6relse, ikke varte i stort mer enn et par \u00e5r, frem til hans d\u00f8d i april 1616. Uansett hadde han flyttet fra London og sl\u00e5tt seg permanent ned i Stratford, s\u00e5 en form for oppbrudd fra teaterlivet hadde unektelig funnet sted.\n\nI det fine etterordet til Bystads gjendiktning skriver Olav Lausund at Stormen er det av Shakespeares skuespill \u00absom synes \u00e5 ta oss n\u00e6rmest forfatteren selv\u00bb. Dette er et gyldig synspunkt, og det er absolutt noe i det, men man skal uansett v\u00e6re varsom med \u00e5 betrakte stykket som en type personlig bekjennelse, noe Lausund, NB, ikke st\u00e5r i fare for \u00e5 gj\u00f8re. Imidlertid er det, slik Bloom ogs\u00e5 medgir, et markant element av avskjed og kunstnerisk oppsummering ved Stormen, som tross alt var det siste stykket Shakespeare fikk ferdig uten John Fletchers assistanse. Det lar seg heller ikke bestride at dramaet fra begynnelse til slutt handler om forholdet mellom illusjon og virkelighet (alts\u00e5 om et klassisk teateranliggende), at det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re hva som reelt sett skjer i stykket, samt at Prospero er den som regisserer handlingen. Hele Stormen kan dermed oppfattes som a play within the play; det innlagte skuespillet \u2013 som p\u00e5 h\u00f8yst ulike m\u00e5ter er s\u00e5 viktig i En midtsommernattsdr\u00f8m og Hamlet \u2013 er her blitt utvidet til \u00e5 gjelde dramaet som totalitet, ikke bare maskespillene stykket rommer. Northrop Frye har noen n\u00f8kterne kommentarer ang\u00e5ende dette, hvor han er n\u00f8ye med ikke \u00e5 drive identifikasjonen av Shakespeare og Prospero for langt:\n\n> It has often been thought that Prospero is a self-portrait of Shakespeare, and there may well be something in him of a harassed overworked actor-manager, scolding the lazy actors, praising the good ones in connoisseur's language, thinking up jobs for the idle, constantly aware of his limited time before his show goes on, his nerves tense and alert for breakdowns while it is going on, looking forward longingly to peaceful retirement, yet in the meantime having to go out and beg the audience for applause. (Northrop Frye's Writings on Shakespeare and the Renaissance, 2010, s. 48, opprinnelig trykt som innledning til en Pelican-utgave av The Tempest, 1959.)\n\n\"\u2026s\u00e4g, mig, sk\u00f6na under, \u00c4r du en flicka eller ej? \nMin herre, Visst intet under, men en flicka visst\" Akt 1, scen 2 \n\nStephen Greenblatt (Shakespeare's Freedom, s. 121-122) mener for sin del at epilogen bryter ned barrieren mellom verden p\u00e5 scenen og verden utenfor. I forlengelsen av dette hevder han at de to siste linjene i Prosperos epilog (\u00abAs you from crimes would pardoned be, / Let your indulgence set me free.\u00bb) hinter om hvilke ugjerninger publikum ville ha v\u00e6rt i stand til \u00e5 beg\u00e5 og dermed gj\u00f8r dem like potensielt skyldige som dramatikeren, instrukt\u00f8ren, skuespillerne og de \u00f8vrige teaterarbeiderne: \u00abAll the world's a stage\u00bb, men p\u00e5 et ytterst ambivalent vis. Dette avspeiler, if\u00f8lge Greenblatt, Shakespeares \u00f8kende skepsis til autonomiestetiske forestillinger, uten at man av den grunn kan trekke den slutningen at Prospero er William Shakespeare if\u00f8rt trollmannshabitt.\n\nBlant de mange sp\u00f8rsm\u00e5lene som melder seg i forbindelse med Stormen, kan nevnes: Er skuespillet en resignert forkastelse av teatrets illusjonsverden eller betoner det teatrets magi? Inneholder det en kritikk av den fremvoksende kolonialismen, med Prospero i rollen som imperialistisk tyrann og Ariel og Caliban som representanter for den magiske \u00f8yas egentlige befolkning? (Hvis det siste er tilfellet, skal man v\u00e6re uhyre forsiktig med \u00e5 utrope Prospero til Shakespeares alter ego.) Er Stormen en superb lek med scenens konvensjoner, eller er det et slags eventyr dikteren velger \u00e5 fortelle mot slutten av sin kunstneriske l\u00f8pebane? B\u00e5de Samuel Johnson og Coleridge fremhevet det eventyrlige eller \u00abromanseaktige\u00bb aspektet ved dramaet, og dette b\u00f8r vi virkelig ikke miste av syne, selv om eventyret langt p\u00e5 vei ender i en tilstand av tvetydighet, eksistensiell resignasjon og usikkerhet med hensyn til hva fremtiden vil bringe for flere av stykkets skikkelser, b\u00e5de p\u00e5 det personlige og politiske planet.\n\nNoen \u2013 som John Hollander og Frank Kermode \u2013 leser epilogen prim\u00e6rt som en variant av \u00abthe traditional appeal for applause, expressed in figures derived from the action of the play that has just ended\u00bb (The Literature of Renaissance England, s. 508). Greenblatt er, som vi s\u00e5, av en noe annen oppfatning, og det samme gjelder Anne Barton, som i innledningen til Penguin-utgaven av The Tempest fra 1968 hevder at skuespilleren som fremstiller Prospero ikke trer ut av teaterillusjonen i epilogen, men ber om applaus, eller tilgivelse, nettopp i kraft av fremdeles \u00e5 v\u00e6re Prospero. Slik viskes skillelinjene mellom skuespillere og publikum delvis ut, med ganske egenartede konsekvenser:\n\n> The effect is to suggest that the play goes on beyond the formal limits of its fifth Act, that it runs into and shares the reality of its audience. This is the last of the surprises which The Tempest has to offer, the last of is reminders that it stands on a frontier of what is possible in the theatre. Speculation about Shakespeare's silence in his final years is always unsatisfactory. It may be, however, that The Tempest was his last play because in it even he had reached the point beyond which there could be no further dramatic development. (s. 51)\n\n\n\nI The Anatomy of Influence fra 2011 er Bloom inne p\u00e5 lignende tanker, idet han omtaler The Tempest som dikterens \u00abmost surprising play, not to be transcended, his last and best comedy, and an extraordinary departure even for the most self-revisionary of all writers ever\u00bb (s. 68). Litt senere sier han at dramaet er \u00abthe most elliptical play I know\u00bb, samt at forfatteren her \u00abwrites as though no one, including William Shakespeare, ever has written a play before The Tempest. Without precursors, it fathers itself\u00bb (s. 75). Walter Benjamin, som betraktet As You Like It som et slags forspill til Stormen, hevder at Shakespeares komedier er \u00aboppl\u00f8sningen av kosmos i uendeligheten\u00bb, og at i det siste stykket er uendeligheten \u00aballerede kommet tilv\u00e6relsen n\u00e6r, slik at mennesket mister pusten\u00bb (Gesammelte Schriften, bind II.2, 1989/1977, s. 611). En annen stor tysk kritiker, Ernst Robert Curtius, karakteriserer omsv\u00f8psl\u00f8st Stormen som \u00abShakespeares seneste og herligste verk\u00bb (Europ\u00e4ische Literatur und lateinisches Mittelalter, s. 345).\n\nDet kan dessuten anf\u00f8res at Stormen har hatt en sterk tiltrekningskraft p\u00e5 andre forfattere: Sammen med William D'Avenant laget John Dryden en bearbeidelse av dramaet, The Tempest, or The Enchanted Island (1667), og stykket figurerer videre hos blant andre Percy Bysshe Shelley, Robert Browning, Ernest Renan, Karen Blixen, T.S. Eliot, Hart Crane, W.H. Auden, Lawrence Durrell og Aim\u00e9 C\u00e9saire \u2013 mens Aldous Huxley som kjent hentet tittelen til Brave New World fra Shakespeares drama. Jeg nevner ogs\u00e5, lettere ubeskjedent, at min egen far i sin tid skrev et TV-stykke han kalte Miranda, og som ble spilt inn i 1973 med Per Bronken som regiss\u00f8r og Marit \u00d8stbye i den kvinnelige hovedrollen. I 2002 utga s\u00e5 Tone H\u00f8dneb\u00f8 en diktsamling som med en talende allusjon heter Stormstigen, og der epigrafen best\u00e5r av de to f\u00f8rste linjene i Ariels siste sang hos Shakespeare (V, 1, 88-89):\n\nWhere the bee sucks, there suck I; \nIn a cowslip's bell I lie \u2026\n\nI Bystads nye versjon er dette blitt til:\n\nSom en bi p\u00e5 honningjakt \nligger jeg i blomstens trakt.\n\n\u00a0\n\nN\u00f6dv\u00e4ndigt Alltid aktiverad\n", "language": "no", "__index_level_0__": "165a01b1-a9e4-4631-9aaf-b4de234026f4"} {"url": "https://www.aftenposten.no/osloby/i/Rx7k8/1300-bysykler-havner-paa-soeppeldynga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:55:13Z", "text": " - Nyhetsbrev\n# 1300 bysykler havner p\u00e5 s\u00f8ppeldynga\n\nSelskapet som vinner anbudet om bysykler og holdeplasser, m\u00e5 skrote alt og begynne p\u00e5 nytt. Bransjen tror det blir vanskelig \u00e5 tjene penger p\u00e5 den nye avtalen.\n\n - \n \n FOTO: Tom A. Kolstad Fullt brukbare leskur og bysykler skal kastes neste \u00e5r. \u00c5rsaken er at nye kontrakter for ordningen er ute p\u00e5 anbud og at kommunen vil ha mer moderne l\u00f8sninger. \n\nOlav Eggesvik\n\nJournalist\n\n 23. april 2014 13:43 19:12 \n\n \n\nsmp-stories-top-widget\n\nI disse dager har Oslo kommune ute et anbud p\u00e5 leskur, bysykkelstativ og sykler. If\u00f8lge anbudet skal dagens 300 reklamefinansierte leskur og 1300 bysykler skrotes og erstattes med nye.\n\n**Fristen for \u00e5 melde sin interesse er 12. mai, men ingen av de store akt\u00f8rene har enn\u00e5 bestemt seg for om de vil by p\u00e5 kontrakten.**\n\nUtviklingsansvarlig Trond Christensen i Clear Channel tror det blir vanskelig \u00e5 tjene penger med den nye avtalen. Han ansl\u00e5r kostnadene ved \u00e5 skifte ut alle sykler og leskur til rundt 250 millioner kroner.\n\nReklamegiganten frykter de m\u00e5 pepre Oslo med reklame\n\nSelskapet installerer for tiden nye bysykkelstativer. De vil m\u00e5tte fjernes om ett \u00e5r n\u00e5r avtalen g\u00e5r ut.\n\n**\u2014 Om man kunne ivaretatt noe av utstyret som er i dag ville l\u00f8nnsomheten blitt en helt annen, sier Christensen.**\n\n## Usikre p\u00e5 om de vil delta\n\nI det nye anbudet har kommunen lagt inn et krav om at leskurene skal ha universell utformet informasjon. For bysyklene \u00f8nsker man innovative l\u00f8sninger, uten at det er spesifisert n\u00e6rmere. De nye bysyklene skal ogs\u00e5 kunne brukes om vinteren, og det skal v\u00e6re mulig \u00e5 reservere en sykkel p\u00e5 forh\u00e5nd og betale for korttidsleie.\n\n**JCDecaux og Clear Channel er trolig de eneste som vil delta i anbudsrunden i Oslo. Begge er i tenkeboksen.**\n\n\n\nBusskurene skal blant annet f\u00e5 universelt utformede informasjonsl\u00f8sninger. De gamle m\u00e5 r\u00f8skes opp og kastes eller gis bort.\n\nTom A. Kolstad\n\n\u2014 Det er ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at kommunen ber om et enormt volum av produkter og driftstjenester over tid som det ikke er enkelt \u00e5 beregne om vil v\u00e6re l\u00f8nnsomt, sier JCDecaux-sjefen i Norge, \u00d8yvind Markussen. **- Kommunen har valgt en veldig kort varighet p\u00e5 kontrakten, og man legger opp til at fullt brukbare installasjoner skal skrotes. Det er ikke b\u00e6rekraftig.**\n\nDet er en \u00e5pning for at kommunen kan kj\u00f8pe installasjonene n\u00e5r kontrakten utl\u00f8per, men man har s\u00e5 langt ikke f\u00e5tt noen signaler fra kommunen om dette, if\u00f8lge Markussen.\n\n## Skal modernisere\n\nGuri Melby (V), byr\u00e5d for milj\u00f8 og samferdsel, sier at utskiftingen av bysyklene er en del av en modernisering av tilbudet.\n\n\u2014 Bysyklene som er der i dag m\u00e5 nok skiftes ut uansett hvem som vinner anbudet. Det er den som har kontrakten som eier infrastrukturen. Hvis vi sier at stativene skal st\u00e5, gir vi en fordel til en av akt\u00f8rene. Det kan vi ikke gj\u00f8re. Det er viktig at overgangen skjer knirkefritt, sier Melby.\n\n*- Er dette virkelig en god bruk av ressurser?*\n\n\u2014 Stativene har st\u00e5tt ganske lenge. Som jeg sa, er det sannsynligvis slik at uansett om det er samme akt\u00f8r som f\u00e5r anbudet, s\u00e5 vil de skifte ut stativene uansett, fordi stativene ikke er helt moderne.\n\n*- Ingen av akt\u00f8rene synes det er spesielt b\u00e6rekraftig?*\n\n\u2014 Jeg vil ikke kommentere slike utspill, da vi er i en anbudsprosess. Vi vil vurdere de tilbudene som kommer, og det har jeg tillit til at Bymilj\u00f8etaten gj\u00f8r p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n*- Hva gj\u00f8r man hvis det ikke kommer noen bud?*\n\n\u2014 Da m\u00e5 vi ta en ny runde, se p\u00e5 rammene som ligger for anbudet og eventuelt legge ut et nytt anbud. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at vi skal ha en bysykkelordning neste \u00e5r som er dobbelt s\u00e5 bra som den vi har i dag.\n\n# Fakta: Fakta\n\nI dag er det 1300 bysykler fordelt p\u00e5 110 reklamestativer. Dette skal utvides til 3000 sykler fordelt p\u00e5 250 til 300 stativer. Holdeplasser med leskur skal \u00f8kes fra 300 til 1000. Offentlige toaletter i sentrum skal \u00f8kes fra \u00e5tte til 20. I den nye avtalen vil Oslo kommune f\u00e5 en prosentandel av reklameomsetningen for bysykler og holdeplasser. Bysykkelstativene skal settes opp ut til Ring 3. I dag er de innenfor Ring 2. JCDecaux driver i dag leskurene i Oslo. Clear Channel driver bysykkelordningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "375e6d35-8072-425f-9f22-85011237b44a"} {"url": "https://www.vg.no/rampelys/tv/i/2M54B/rivertonprisen-til-svarte-penger-hvite-loegner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:35:44Z", "text": "\n\n# Rivertonprisen til \u00abSvarte penger hvite l\u00f8gner\u00bb\n\nNRK-serien \u00abSvarte penger hvite l\u00f8gner\u00bb f\u00e5r Rivertonprisen for fjor\u00e5rets beste kriminallitter\u00e6re arbeid.\n\n15\\. mars 2005\n\nARTIKKELEN ER OVER 14 \u00c5R GAMMEL\n\nI juryens begrunnelse, som NTB allerede tirsdag morgen fant p\u00e5 Rivertonklubbens hjemmeside, trekkes det fram at serien er fortalt med innsikt og alvor, og omhandler kjente krimelementer som l\u00f8gn, korrupsjon, svik og kj\u00e6rlighet.\n\n\\- Dette er ingen lettbent kriminalhistorie, men en fortelling som reiser vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l og klokelig unng\u00e5r definitive svar. Samtidig er det spennende s\u00e5 det holder.\n\nDet er en kompleks historie, fortalt med et stilistisk grep, heter det i begrunnelsen fra Berit Reiss-Andersen (juryleder), Erlend S\u00f8rskaar og Terje B. Hansen. TV-serien i \u00e5tte deler, med Ane Dahl Torp og Trond Espen Seim i hovedrollene, ble en stor suksess for NRK vinteren 2004.\n\nSerien f\u00f8lger politimannen Sverre Fjeld (Seim), som utvikler seg fra \u00e5 v\u00e6re en ung vokter av lov og orden, til en skruppell\u00f8s drapsmann. B\u00e5de Dahl Torp og Seim fikk sitt definitive gjennombrudd med serien, som foruten kritikerhyllest ogs\u00e5 ble fulgt av sv\u00e6rt mange TV-seere.\n\nManusforfatterne Breisland og Emsell Larsen har st\u00e5tt for flere TV-suksesser siden de startet med TV-dramaet \u00abDu har ikke en Sjans-Ta\\`n\\!\u00bb i 1984, som ble bel\u00f8nnet med Prix Italia i \u00e5ret etter. Senere har parhestene blant annet laget \u00abDe hvite Bussene\u00bb (1987) og TV serien \u00abFedrelandet\u00bb (1991).\n\nDe to var ogs\u00e5 blant opphavsmennenes til NRK-serien \u00abOffshore\u00bb (1996-99) og TV 2s politiserie \u00abFox Gr\u00f8nland\u00bb (2000), hvor Emsell Larsen var blant regiss\u00f8rene. \u00abFox Gr\u00f8nland\u00bb ble bel\u00f8nnet med Gullruten i 2003.\n\nRivertonprisen g\u00e5r vanligvis til romanforfattere, men ogs\u00e5 tidligere har en TV-serie f\u00e5tt den \u00e5rlige krimprisen. Det skjedde i 1978, da Jon Bing og Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd fikk prisen for serien \u00abBlindpassasjer\u00bb.\n\nPublisert: 15.03.05 kl. 13:56\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2042547b-c416-4b51-8dbe-ffc0086618a0"} {"url": "https://kjonnsforskningsforeningen.wordpress.com/innspill-til-mandat-for-evaluering-av-norges-forskningsrad-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:43:03Z", "text": "# Innspill til mandat for evaluering av Norges\u00a0forskningsr\u00e5d\n\nTil \n**Kunnskapsdepartementet** \nOslo\n\nTroms\u00f8 19. november 2010\n\n**Innspill til mandat for evalueringen av Norges forskningsr\u00e5d**\n\nForeningen for kj\u00f8nnsforskning i Norge \u2013 FOKK deltok p\u00e5 h\u00f8ringsm\u00f8tet om den forest\u00e5ende evalueringen av Norges forskningsr\u00e5d i Oslo 12. november. Vi takker for invitasjonen til \u00e5 komme med innspill og har f\u00f8lgende kommentarer:\n\nForskningsr\u00e5det har i \"Likestilling og kj\u00f8nnsperspektiver i forskning. Forskningsr\u00e5dets policy 2007-2012\" pekt p\u00e5 flere likestillingsutfordringer, som kj\u00f8nnsskjev rekruttering, og p\u00e5 utfordringer knyttet til integrering av kj\u00f8nnsperspektiv i forskning. FOKK setter pris p\u00e5 at begge disse perspektivene er ivaretatt i Forskningsr\u00e5det sin policy for likestilling.\n\n*Foreningen mener at b\u00e5de likestillings- og kj\u00f8nnsperspektivet m\u00e5 inkluderes i mandatet til evalueringen* siden dette er tett knyttet til Forskningsr\u00e5dets overordnede m\u00e5lsetning:\n\n\"Forskningsr\u00e5det skal v\u00e6re et nasjonalt ut\u00f8vende forskningsstrategisk organ med ansvar for \u00e5 \u00f8ke kunnskapsgrunnlaget og bidra til \u00e5 dekke samfunnets behov for forskning ved \u00e5 fremme grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon. Forskningsr\u00e5det skal ogs\u00e5 arbeide for \u00e5 fremme internasjonalt forskningssamarbeid og gi myndighetene r\u00e5d i forskningspolitiske saker\" (vedtektene for Norges forskningsr\u00e5d \u00a7 1).\n\n*Vi anbefaler at \"Likestilling og kj\u00f8nnsperspektiver i forskning. Forskningsr\u00e5dets policy 2007-2012\" legges til listen av grunnlagsdokumenter som skal gjennomg\u00e5s i forbindelse med evalueringen.*\n\nI forslag til mandat heter det at \"Evalueringen skal belyse Norges forskningsr\u00e5ds rolle og funksjon i det norske forsknings- og innovasjonssystemet\" og videre at evalueringen skal tematisere r\u00e5dgivningsfunksjonen, operat\u00f8rfunksjonen med fokus p\u00e5 virkemidler og m\u00f8teplassfunksjonen med fokus p\u00e5 formidling og brukergrupper. Alle tre funksjonene har betydning for inkluderingen av likestillings- og kj\u00f8nnsperspektiv i forskning. *Likestillings- og kj\u00f8nnsperspektivet m\u00e5 derfor inkluderes i evalueringen av alle disse tre funksjonene.*\n\nVi legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 at kj\u00f8nnsperspektivet evalueres i operat\u00f8r- og finiansieringsprosessen, det vi oppfatter som Forskningsr\u00e5dets kjernevirksomhet.\n\nMandatet for evalueringen b\u00f8r evaluere *integreringen av kj\u00f8nns- og likestillingsperspektiv:*\n\n - *i utvikling av nye forskningsprogram,*\n - *oppnevnelse av utvalg, \n *\n - *utlysning, \n *\n - *s\u00f8knadsprosess,*\n - *evaluering og*\n - *tildeling*\n\nI dette inng\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 evaluere hvordan informasjon om likestillings- og kj\u00f8nnsperspektiv som ettersp\u00f8rres i utlysninger og s\u00f8knader i praksis blir *vurdert, brukt og evaluert i r\u00e5dets behandlinger og tildelinger*. Dette inneb\u00e6rer samtidig et behov for \u00f8kt *gjennomsiktighet* i Forskningsr\u00e5dets finansieringsfunksjon, fra utarbeidelse av program, via review og tildelingskriterier til hvordan resultater formidles.\n\nKj\u00f8nnsforskning er et tverrfaglig emne eller \u2013 perspektiv og mye av spenningen i finansieringsfunksjonen er knyttet til forholdet mellom disipliner og tverrfaglige milj\u00f8er.\n\nVi ber om at evalueringen ogs\u00e5 *vurderer hvordan tverrfaglige tema, som for eksempel kj\u00f8nnsforskning, ivaretas i dette spenningsfeltet*.\n\nForeningen for kj\u00f8nnsforskning i Norge mener alts\u00e5 at det er viktig \u00e5 inkludere kj\u00f8nns- og likestillingsperspektivet i alle niv\u00e5 og faser av evalueringen, og at Forskningsr\u00e5dets egen policy p\u00e5 feltet er et utmerket redskap til dette form\u00e5let. Kj\u00f8nns- og likestilling m\u00e5 inng\u00e5 i mandatets overordnede formuleringer og i beskrivelsen av kriterier og forhold som skal vurderes i evalueringen.\n\nMed hilsen\n\nMarit Aure \nForeningen for kj\u00f8nnsforskning i Norge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59a46e0c-2af4-406e-a309-af4f523472f3"} {"url": "https://finansavisen.no/forum/thread/31817/view/0/0?page=2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:07:34Z", "text": " fordi i dag den 20juni f\u00e5r alle mann inn skattepengene \n \nog de brenner i lommene etter \u00e5 bli brukt. \n \nHeldige vi som allerede er inne \\! \n \nHeia REC \n \nBybonden\n\n **Old school** Omvendt rekkef\u00f8lge **Til bunnen**\n\n Blekkndekker \n\n> *Flyers* skrev Og med deg, blekk? Vanskelig \u00e5 tjene til en six pack med IPA n\u00e5r kursen bare g\u00e5r ned ? \n\n Jo, takk, bare bra. At denne g\u00e5r ned er jo intet under, alt over 53 \u00f8re er \u00e5 anse som overpriset, eller boble om du vil. \nEllers s\u00e5 svinger den jo s\u00e5pass intradag, at det er fortsatt noen pakker i snitt med IPA om dagen i inntjening for min del. Tror kanskje ikke vi treffer 40 tallet f\u00f8r Torvald stotrer frem halv\u00e5rsresultatet den 25.07. Ser for meg at dette blir Torvald's siste. Let's say, fremf\u00f8ring. Og at denne gj\u00f8res i Bermuda shorts med f\u00f8ttene trygt plassert i sandaler med kneh\u00f8ye \ud83c\udfbe sokker.\n\n Flyers \n\n **25.06.2019 kl 19:25 **216 \n\n H\u00f8res bra ut:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7261c54b-2a41-4836-a186-d475557ea7f1"} {"url": "https://www.tu.no/artikler/like-lett-og-sterk-som-en-karbonfiberbat-og-trenger-aldri-a-males/222187", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:07:37Z", "text": "# B\u00c5T I RUSTFRITT SPESIALST\u00c5L\n\n## \u2013 Like lett og sterk som en karbonfiberb\u00e5t og trenger aldri \u00e5 males\n\n**\u2013 Dette kan gi en ny industristandard for b\u00e5ter.**\n\n\n\n**\u2013 Dette kan gi en ny industristandard for b\u00e5ter.**\n\n - Peder Qvale\n - Industri\n - 6\\. april 2015 - 09:22\n\n#### ELVIRA\n\n - Den rustfrie st\u00e5l-legeringen som brukes i skroget p\u00e5 Elvira er utviklet av metallurger hos st\u00e5lprodusenten Sandvik. Legeringen heter super duplex 2507 og best\u00e5r blant annet av karbon, nikkel, molybden, silisium, mangan, fosfor, svovel og krom. For utdypende informasjon om metallet, les mer her.\n - Metallet i bunnen av skroget er h\u00f8yglanspolert, som betyr at organismer som setter seg fast kan spyles av med en vanlig vannslange med en kraft p\u00e5 rundt fem knop. Dette betyr at b\u00e5ten ikke trenger bunnstoff.\n - St\u00e5lplatene som utgj\u00f8r skroget blir sammenf\u00f8yet ved hjelp av lasersveising.\n\nMange b\u00e5teiere rundt det ganske land begynner n\u00e5 den slitsomme jobben med \u00e5 klargj\u00f8re b\u00e5tene sine til den nye sesongen.\n\nEn stor del av v\u00e5rpussen kan imidlertid v\u00e6re historie med Swedish Steel Yachts' nye b\u00e5t Elvira.\n\n**Skroget, som er laget av et rustfritt spesialst\u00e5l, er h\u00f8yglanspolert \u2013 noe som betyr at det ikke trenger bunnmaling.**\n\nDet kan v\u00e6re en kj\u00e6rkommen nyhet for dem som er lei av \u00e5 brukte utallige timer p\u00e5 \u00e5 skrape og legge p\u00e5 ny.\n\n#### Tynt skrog\n\nDen 31 fot (10,5 meter) lange b\u00e5ten veier 4,5 tonn, som er samme vektklasse som en glassfiberb\u00e5t av tilsvarende modell. Den er ogs\u00e5 lettere enn en aluminiumsb\u00e5t.\n\nSkroget er bare 1,8 millimeter tykt, som skiller seg fra de fem millimeterne som er normen for tradisjonelle b\u00e5ter.\n\nIkke bare er det tynt, det skal ogs\u00e5 v\u00e6re meget solid.\n\nNy Teknik tok en tur i b\u00e5ten i den svenske skj\u00e6rg\u00e5rden for kort tid siden. De store isflakene lagde verken hakk eller skrammer.\n\n**\u2013 Hadde vi sittet i en karbonfiberb\u00e5t hadde den blitt \u00f8delagt av dette, sier kaptein og gr\u00fcnder H\u00e5kan Ros\u00e9n til tidskriftet.**\n\n**Les hvor vanskelig det er \u00e5 v\u00e6re b\u00e5tbygger i Norge:\u00a0 \u2013 H\u00f8sten 2008 var det som om noen slo av en bryter**\n\n#### Fra vikingtiden\n\nBelastningen fra ytre p\u00e5virkninger tas nemlig opp av ti bevegelige bjelker som ligger spredd fra akter til baug. Inspirasjonen til d\u00e9t kommer fra forfedrene v\u00e5re.\n\n**\u2013 Jeg er inspirert av vikingenes raske treb\u00e5ter som hadde skrog som tok opp st\u00f8t, sier Ros\u00e9n.**\n\nMen i stedet for vikingenes tre, valgte han et spesialst\u00e5l fra st\u00e5lprodusenten Sandvik. Dette er riktignok dyrere enn vanlig st\u00e5l, men m\u00e5ten b\u00e5ten er bygd opp p\u00e5 gj\u00f8r det mulig \u00e5 bruke mindre enn vanlig.\n\n\n\n#### Har ikke sett lignende\n\nForskningssjef Pasi Kangas i Sandvik sier til Ny Teknik han kjenner til sv\u00e6rt f\u00e5 b\u00e5ter som har blitt laget kun av rustfritt st\u00e5l. De han kjenner til har blitt laget med betydelig tykkere skrog.\n\n**\u2013 Det er rart at ingen har kommet p\u00e5 \u00e5 bygge p\u00e5 denne her m\u00e5ten f\u00f8r. Ideen er god og kan gi en ny industristandard for b\u00e5ter, sier han.**\n\nOm det blir en ny standard, gjenst\u00e5r \u00e5 se. I f\u00f8rste omgang m\u00e5 du ha ganske dype lommer ettersom nyprisen er rundt tre millioner kroner.\n\n#### Ingen solgt\n\nIngen har forel\u00f8pig bladd opp pengene som skal til for \u00e5 sikre seg en.\n\nGr\u00fcnder Ros\u00e9n forteller Ny Teknik at han opprinnelig s\u00e5 for seg at m\u00e5lgruppen skulle v\u00e6re profesjonelle brukere som politiet, forsvaret eller redningstjenesten, men forel\u00f8pig har bare akt\u00f8rer som den franske marinen og flere stridsb\u00e5tprodusenter vist sin interesse.\n\n**Ros\u00e9n forteller at han ogs\u00e5 kommer til \u00e5 satse p\u00e5 fritidsb\u00e5tmarkedet.**\n\nF\u00f8r de f\u00e5r det til, trenger Swedish Steel Yachts trenger fem millioner kroner fra investorer for \u00e5 effektivisere produksjonen og for \u00e5 markedsf\u00f8re b\u00e5ten ytterligere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0093b8f6-a750-49fa-a8fa-ce8de7857c0d"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dong_(forvaltningsenhet)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:14:01Z", "text": "**Dong** (hangul: \ub3d9, hanja: \u6d1e, norsk: bydel) viser til et administrativt forvaltningsniv\u00e5 i byer i S\u00f8r-Korea og Nord-Korea.\n\nI S\u00f8r-Korea inndeles provinser (\u00abDo\u00bb) i \u00abSi\u00bb (byer) og \u00abGun\u00bb (fylker).\n\n\u00abSi\u00bb inndeles i \u00abEup\u00bb (sm\u00e5by) og \u00abMyeon\u00bb (distrikt). Forvaltningsenheten \u00abDong\u00bb (bydel) er minste inndeling av \u00abEup\u00bb.\n\n\u00abDong\u00bb er ogs\u00e5 den prim\u00e6re inndelingen av de st\u00f8rre bydelene \u00abGu\u00bb, som bare finnes i de st\u00f8rste byene.\n\nNoen befolkningsrike \u00abDong\u00bb i st\u00f8rre byer blir inndelt i flere administrative \u00abDong\u00bb som skilles ad ved nummereringen (for eksempel Myeongjang 1-dong og Myeongjang 2-dong), ogs\u00e5 administrative dong har egen stab og administrasjon.\n\n\u00abDong\u00bb inndeles flere steder i \u00abTong\u00bb (\ud1b5; \u7d71), men slike inndelinger har sjelden praktisk betydning i dagliglivet. Enkelte befolkningsrike \u00abDong\u00bb inndeles i \u00abGa\u00bb (\uac00; \u8857), som ikke er et administrasjonsniv\u00e5, men benyttes til adressering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5e6e41a-08b5-42c4-ab97-6fde1107398c"} {"url": "http://www.daria.no/skole/?tekst=7972", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:52:48Z", "text": "\n \nNorge blir av de fleste politiske partier sett p\u00e5 og fremmet som et sosialdemokratisk land, der folkets velferd er i fokus. Hvorvidt staten eller det private skal overv\u00e5ke denne prosessen og debatten om i hvor stor grad dette skal v\u00e6re statens ansvar er i stadig utvikling. Her er det et tydelig skille mellom de venstreorienterte og de h\u00f8yreorienterte partiene, der h\u00f8yresiden har som m\u00e5l \u00e5 senke skatten og \u00e5 oppn\u00e5 delvis privatisering av det som n\u00e5 er offentlig sektor, mens venstresiden har som m\u00e5l \u00e5 fremme velferden i Norge videre og \u00e5 styrke de svakeste i samfunnet ved \u00e5 \u00f8ke skatten for de samfunnsgruppene som tjener mest. Velferdspolitikken er derfor den viktigste tydelige skillelinjen i norsk politikk. Samtlige andre skillelinjer, kanskje med det ene unntaket av noe av utenrikspolitikken, f\u00e5r konsekvenser for befolkningen f\u00f8rst og fremst gjennom budsjettforslaget. P\u00e5 grunn av viktigheten av velferdspolitikken som skille i norsk politikk har jeg valgt \u00e5 legge vekt p\u00e5 dette, spesielt i slutten av oppgaven. Jeg har imidlertid ogs\u00e5 gitt eksempler p\u00e5 mer spesifikke skillelinjer, og markert den tydelige forskjellen p\u00e5 konsekvensene av skillelinjene (de faktiske skillelinjene) og p\u00e5 de ideologiske skillelinjene i norsk politikk.\n\n\u00a0\n**Ideologiske skillelinjer mellom de venstre- og h\u00f8yreorienterte partiene:**\n\n\u00a0\nH\u00f8yresiden (de borgerlige partiene):\n\n - *Stabilitet og vern av det best\u00e5ende samfunn.*\n - *Vern om privat eiendomsrett og for privat initiativ i \u00f8konomien.*\n - *Markeds\u00f8konomi, fri konkurranse og lite offentlig regulering.*\n\nVenstresiden (de sosialistiske partiene) gikk inn for:\n\n - *Statlig styring av \u00f8konomien.*\n - *Velferdsgoder skal v\u00e6re et offentlig ansvar. Sosial utjevning og omfordeling.*\n - *Blandings\u00f8konomi, offentlig regulering av n\u00e6ringslivet, men b\u00e5de privat og statlig eierskap.*\n\nDisse ulike verdiene f\u00e5r hovedsaklig direkte konsekvenser gjennom skatte- og avgiftspolitikken til partiene, men ogs\u00e5 gjennom diverse reformer. Skillelinjene er ikke like tydelige n\u00e5 som de var for noen \u00e5r siden, men det er fortsatt tydelige forskjeller mellom sterkt venstreorientert og sterkt h\u00f8yreorientert politikk.\n\n\u00a0\nPartiene kan plasseres slik:\n\n\u00a0\nRV ytterst til venstre, s\u00e5 SV, DNA/Ap, Sp, KrF, V, H og FrP ytterst til h\u00f8yre.\n\n\u00a0\n\u00d8kt oppslutning for de h\u00f8yreorienterte partiene har i de siste \u00e5rene v\u00e6rt et faktum. H\u00f8yre, KrF og Sp, som er regjeringspartier, har f\u00f8rt en h\u00f8yreorientert politikk, og har f\u00e5tt relativt sterk motstand fra andre, mer venstreorienterte partier som SV. Utkastet til statsbudsjett som kom fra regjeringen viste tydelig at partiene stod for en h\u00f8yreorientert politikk, og det antas at partiet H\u00f8yre sannsynligvis har hatt den dominerende rollen n\u00e5r det kom til utkastet av statsbudsjettet. Den n\u00e5v\u00e6rende regjeringssituasjonen kan sees p\u00e5 som et kompromiss mellom partier som ellers har forholdsvis klare politiske skillelinjer.\n\n\u00a0\nVelferdspolitikken er som sagt den tydeligste skillelinjen i norsk politikk fordi s\u00e5 mange andre skillelinjer f\u00e5r konsekvenser for denne. Likevel er det mange andre skillelinjer i norsk politikk som har delvis andre problemstillinger. Jeg har valgt \u00e5 se p\u00e5 fire ulike skillelinjer som i det siste \u00e5ret har skapt st\u00f8rre debatt mellom partiene. Ogs\u00e5 skillelinjene i disse mer spesifikke sakene er i stor grad ideologiske.\n\n\u00a0\nSpesifikke skillelinjer i den norske politikk i det siste \u00e5ret:\n\n - EU\n - Irakkrigen\n - Skattesp\u00f8rsm\u00e5l\n - Innvandringspolitikk\n\n\u00a0\n**EU**\n\nEU-sp\u00f8rsm\u00e5let har for\u00f8vrig v\u00e6rt debattert mer eller mindre helt siden det forrige EU-valget i 1995, der Norge stemte nei. Et flertall av de politiske partiene har v\u00e6rt n\u00f8lende n\u00e5r det kommer til \u00e5 gi tydelige avklaringer om deres meninger om hvorvidt Norge b\u00f8r v\u00e6re med i EU eller ikke, men som en generell tendens, ser man at et flertall av de h\u00f8yreorienterte partiene i forhold til de venstreorienterte er for at Norge skal v\u00e6re med i EU. \u00c5rsaker til at partiene har v\u00e6rt n\u00f8lende i akkurat dette sp\u00f8rsm\u00e5let, er antageligvis fordi det har stor viktighet for velgerne, og store konsekvenser for Norge som nasjon, b\u00e5de \u00f8konomiske og politiske. Et eventuelt medlemskap i EU vil generelt sett forbedre de handelspolitiske betingelsene Norge har i dag, og det vil skape en friere multinasjonal \u00f8konomi. Det vil imidlertid ogs\u00e5 begrense statens kontroll over \u00f8konomien og avgiftsbeleggingen. Staten vil ogs\u00e5 delvis miste kontrollen over den private sektoren, ettersom EUs regler vil gjelde. Fordi de h\u00f8yreorienterte partiene vil begrense den offentlige reguleringen av private bedrifter og fordi de vil ha et forholdsvis fritt konkurransemarked, mens de venstreorienterte partiene stort sett vil oppn\u00e5 det motsatte, kan man betrakte partienes standpunkt i forhold til et medlemskap i EU som et resultat av disse generelle m\u00e5lene.\n\n\u00a0\n**Irak-krigen**\n\n\u00a0\nIrakkrigen er et typisk utenrikspolitisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Ingen av partiene, kanskje med unntak av RV, hadde sv\u00e6rt sterke meninger om hvorvidt man skulle hjelpe til i krigen eller ikke i krigens tidlige faser, sannsynligvis fordi dette i perioden var et s\u00e6rlig f\u00f8lsomt tema som hadde f\u00f8rt til store demonstrasjoner i hele Europa. Regjeringen kom til enighet med resten av stortinget om \u00e5 sende en hjelpestyrke til Irak som ikke skulle ha noen milit\u00e6re funksjoner, utenom som st\u00f8tteapparat for det amerikanske milit\u00e6ret der og for lokalbefolkningen. Norges tilstedev\u00e6relse i Irak hadde selvsagt ingen konkret, milit\u00e6rstrategisk betydning, men to, viktige symbolske betydninger. For det f\u00f8rste var det viktig for USA at Norge var med i krigen for \u00e5 vise st\u00f8tte. For det andre ville Norge for f\u00f8rste gang siden 2. verdenskrig v\u00e6re involvert i en krig som ikke var st\u00f8ttet av FN. Under debatteringen av om hvorvidt Norge skulle delta eller ikke var det i hovedsak disse punktene som ble vektlagt. Ikke uventet ville et flertall av de h\u00f8yreorienterte partiene st\u00f8tte USA, mens partier som SV og DNA/Ap stilte seg mer kritiske og mente at det ikke var riktig \u00e5 involvere seg i en krig som ikke var blitt godkjent av sikkerhetsr\u00e5det i FN. Kompromisset om \u00e5 sende norske soldater dit som hjelpestyrker, ikke som milit\u00e6re enheter, er et typisk eksempel p\u00e5 hvordan klare skillelinjer i norsk politikk stort sett blir utvasket n\u00e5r man f\u00f8rst f\u00e5r se konsekvensene. De h\u00f8yreorienterte partiene som st\u00f8ttet USA fikk sin vilje mens de venstreorienterte partiene s\u00f8rget for at Norge ikke br\u00f8t med FNs rettningslinjer direkte, og for at Norge p\u00e5tok seg mer eller mindre symbolske humanit\u00e6re plikter som et i-land.\n\n\u00a0\n**Skattesp\u00f8rsm\u00e5l - budsjettforslaget**\n\n\u00a0\nSkattesp\u00f8rsm\u00e5l har alltid v\u00e6rt er sv\u00e6rt debattert emne, og kan like mye karakteriseres som en av flere viktige standpunkter som alltid har v\u00e6rt viktig for de enkelte partiene som en spesifikk debatt. Skillelinjene oppst\u00e5r hovedsaklig i partienes syn p\u00e5 \u00f8konomisk regulering og deres syn p\u00e5 i hvor stor grad staten og derfor ogs\u00e5 befolkningen skal v\u00e6re ansvarlige for \u00e5 opprettholde et velferdssamfunn som dagens gjennom skatter og avgifter. H\u00f8yresiden vil generelt sett senke skatten. I det nyeste budsjettforslaget blir toppskatten senket, mens avgifter p\u00e5 matvarer og lignende artikler blir h\u00f8ynet. For personer som tjener rundt/under 300.000 kr per \u00e5r, vil de direkte konsekvensene av budsjettet kun kunne merkes gjennom dyrere matvarer og elektroniske artikler. Toppskatten vil imidlertid i f\u00f8lge budsjettforslaget bli en god del mindre. Venstresidens hovedargument er vanligvis at de som tjener mye fra f\u00f8r, ikke har noen grunn til \u00e5 f\u00e5 enda mer penger. Motargumentet mot dette vil v\u00e6re at det er en prinsippsak, ettersom partier som FrP mener at ingen privatpersoner b\u00f8r skattlegges med s\u00e5 mye som rundt 50%. Den n\u00e5v\u00e6rende skattepolitikken karakteriserer p\u00e5 mange m\u00e5ter H\u00f8yres skattepolitikk, men budsjettforslaget var noe overraskende ettersom KrF og Sp ogs\u00e5 sitter i regjeringen. KrF karakteriserer seg selv som et solidaritetsparti med \"kristne, solide verdier\", og det at de var med p\u00e5 \u00e5 foresl\u00e5 et slikt budsjett, gj\u00f8r sannsynligvis at deres m\u00e5lgruppe for velgere har blitt noe forandret. Separert sett, ville sannsynligvis H\u00f8yre og KrF kommet med ganske ulike budsjettforslag, men n\u00e5r de er samlet i en koalisjonsregiering blir mange politiske skillelinjer delvis utvisket, ettersom partiene m\u00e5 inng\u00e5 flere kompromiss med hverandre.\n\n\u00a0\n**Innvandringspolitikk**\n\nDe h\u00f8yreorienterte partiene betrakter, med fare for \u00e5 virke rasistiske, innvandringspolitikken delvis som et problem, ikke som et n\u00f8dvendig samfunnsmessig bidrag. De gjenkjenner selvsagt behovet flyktninger har for \u00e5 kunne bosette seg i andre land, men vil likevel begrense dette for \u00e5 trygge norges opprinnelige befolkning. Dessuten er det en generell oppfatning at statens inntekter hovedsaklig skal komme skattebetalerne til gode. De venstreorienterte partiene mener generelt sett at Norge b\u00f8r ta inn s\u00e5 mange flyktninger som det har kapasitet til. \u00c5rsakene til at det oppst\u00e5r skillelinjer ogs\u00e5 innenfor innvandringspolitikken, er at definisjonen av denne kapasiteten varierer. I de senere \u00e5rene ser det ut til at den er blitt noe feilberegnet, ettersom \u00f8kningen av kriminalitet blant innvandrere har \u00f8kt drastisk. Senere enkelthendelser har blitt fremmet av media, som for eksempel fors\u00f8ket p\u00e5 flykapringen i n\u00e6rheten av Bod\u00f8 og et drap der gjerningsmennene var innvandrere. I offentlige debatter mener h\u00f8yresiden at dette er et problem som er en f\u00f8lge av at Norge tar inn flere innvandrere enn det har kapasitet til, og generelle konklusjoner er at Norge b\u00f8r begrense inntaket. Venstresiden \u00f8nsker derimot \u00f8kt bevilgning for \u00e5 integrere innvandrere i det norske samfunn. Disse totalt ulike forslagene til probleml\u00f8sning for et entydig problem, viser ganske tydelig hvordan politiske skillelinjer kan oppst\u00e5. L\u00f8sningen p\u00e5 problemet vil imidlertid neppe favorisere noen av delene spesielt; det vil inng\u00e5s et kompromiss s\u00e5 lenge innvandringssituasjonen er under relativ kontroll, og skillelinjene vil fortsette p\u00e5 det ideologiske planet.\n\n\u00a0\n**En generell skillelinje: velferdspolitikken**\n\n\u00a0\nSp\u00f8rsm\u00e5let om privatisering skaper et hovedskille i politikken som viser at ideologiene ikke er borte i den norske politikken. Det partipolitiske landskapet er likevel som sagt ikke s\u00e5 enkelt at det f\u00f8lger en eller noen f\u00e5 skillelinjer. Det er liten politisk oppslutning om \u00e5 gjennomf\u00f8re en privatisering som den som ble gjennomf\u00f8rt i Storbritania under tatcherregjeringen, men hvilken rolle og hvilket ansvar velferdsstaten skal ha n\u00e5r det gjelder helse- og omsorgstjenestene, er og har v\u00e6rt en viktig politisk kampsak. Den skaper partipolitiske skillelinjer som g\u00e5r p\u00e5 tvers av det tradisjonelle skillet mellom borgerlige og ikke-borgerlige partier. I debatten om hvordan helse- og sosialomsorgen skal drives, er det h\u00f8yrefl\u00f8yen som i st\u00f8rst grad \u00f8nsker mer privatisering og nedtrapping av det offentliges ansvar og engasjement. For Arbeiderpartiet har det v\u00e6rt et viktig m\u00e5l \u00e5 opprettholde slike tilbud og tjenester som et offentlig ansvar for \u00e5 sikre mest mulig likhet og rettferdighet i samfunnet b\u00e5de sosialt og regionalt. Sentrumspartiene legger vekt p\u00e5 moralske, etiske og distriktspolitiske sider ved velferdspolitikken, noe som ogs\u00e5 krever en stat som kan skjerme eller verne enkeltmenneskene mot \u00abmarkedskreftenes frie spill\u00bb.\n\n\u00a0\n**Offentlige eller private l\u00f8sninger?**\n\n\u00a0\nTendensen i norsk politikk er likevel at private l\u00f8sninger i stadig st\u00f8rre grad blir akseptert ogs\u00e5 blant partier som tradisjonelt ikke har godtatt slike l\u00f8sninger. En \u00e5rsak til dette omslaget er at den offentlige sektoren har blitt sv\u00e6rt stor og dermed dyr. En annen \u00e5rsak kan v\u00e6re erkjennelsen av at kvaliteten p\u00e5 helse- og omsorgstjenestene ikke n\u00f8dvendigvis blir bedre med stadig h\u00f8yere kostnader. Effektivisering og kvalitetssikring av helsetjenestene st\u00e5r sentralt i denne debatten. En har ogs\u00e5 stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om vi som mennesker mister viktig omsorgsevne, nettverk, samv\u00e6r og solidaritetsf\u00f8lelse n\u00e5r staten stadig overtar mer og mer ansvar for borgernes liv. Humane og etiske verdier har lenge v\u00e6rt viktig i Norge som sosialdemokrati, og dette er derfor viktig i denne generelle debatten.\n\n\u00a0\nTradisjonelt sett har vi i Norge v\u00e6rt opptatt av likhet og likeverd. Velferdstjenesten skal v\u00e6re offentlig, demokratisk styrt og kontrollert for at det skal bli den offentlige omsorgen som er en av hovedpilarene i velferdssamfunnet. P\u00e5 den andre siden kan vi si at folk flest i dag har s\u00e5 god \u00f8konomisk evne at vi i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r er i stand til \u00e5 gj\u00f8re opp for mange helsetjenester som vi har bruk for, med egne penger uten at det f\u00f8rer til st\u00f8rre forskjeller i samfunnet enn dem vi allerede har. Systemet vi har, fungerer ikke slik at de som trenger mest, f\u00e5r mest. Snarere er det slik at de som har mye fra f\u00f8r, kan kreve mer og f\u00e5r mer, og resultatet er en systematisk skjev fordeling av goder og byrder i samfunnet.\n\n\u00a0\n**Konklusjon**\n\nSkillelinjene i norsk politikk sammenlignet med skillelinjene i andre lands politikk, som f.eks USA, er alts\u00e5 ganske tydelige. Hvilke partier som sitter i regjeringen f\u00e5r sv\u00e6rt ulike konsekvenser for landet i forhold til i USA, der all politikk likevel blir strengt regulert av senatet og der politikken helst skal reflektere deler av grunnloven. I Norge er det i hovedsak de andre partiene p\u00e5 stortinget, opposisjonspartiene, som regulerer regjeringens forslag. De effektive skillelinjene i norsk politikk som faktisk har store konsekvenser, er alts\u00e5 ikke s\u00e5 sterke eller mange, fordi de stadig blir debattert, regulert og s\u00e5 innf\u00f8rt, fordi ogs\u00e5 regjeringen m\u00e5 ha et flertall i stortinget for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re forslag. Fordi venstre- og h\u00f8yreorienterte partier er forholdsvis likt representert, blir ikke de faktiske forskjellene, eller konsekvensene av disse s\u00e5 store i Norge som statlig organisasjon. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir p\u00e5 mange m\u00e5ter folket den viktigste suverniteten, men partiene inng\u00e5r til stadighet kompromisser eller s\u00e5kalte \"hestehandler\".\n\n\u00a0\nDe tydeligste skillelinjene i norsk politikk er ideologiske, ikke faktiske, som for eksempel i velferdspolitikken. Det vil si at de fleste partiene har relativt klare politiske standpunkt, men ettersom alle forslag blir debattert og fordi det i de fleste tilfeller blir inng\u00e5tt kompromisser, har ikke skillelinjene i norsk politikk spesielt tydelige konsekvenser. Som en generell tendens i forhold til andre land, har Norge sv\u00e6rt h\u00f8ye skatter, sv\u00e6rt god velferd og en relativt strengt regulert markeds\u00f8konomi.\n\n\u00a0\nOffentlige instanser som sykehus, skoler og lignende er i sv\u00e6rt liten grad privatisert, og det offentlige har stort sett kontroll. Med mindre det skjer noen overaskende forandringer i norsk politikk, kommer dette til \u00e5 forbli slik det er. Enkelte h\u00f8yreorienterte partier som Frp \u00f8nsker \u00e5 senke skatten, og dermed redusere det offentlige velferdstilbudet i Norge, til fordel for en privatiseringsprosess. Venstresiden er i sterk opposisjon til dette, og mener at staten kan miste kontrollen over f.eks helsetilbudet dersom sykehus privatiseres. I de siste \u00e5rene har det oppst\u00e5tt noen f\u00e5 privatiserte skoler og noen f\u00e5 privatiserte legesentre, men disse i seg selv er neppe nok til \u00e5 forandre den generelle sosialistisk-orienterte velferdspolitikken som Norge har f\u00f8rt i de siste \u00e5rtiene.\n\n \nDet nyeste statsbudsjettet viser forholdsvis godt hvordan konsekvensene av skillelinjene i norsk politikk egentlig er. Sm\u00e5 reelle forandringer i skatte- og avgiftspolitikken har f\u00f8rt til store ideologiske debatter, og forslaget sees p\u00e5 som et sv\u00e6rt h\u00f8yreregulert budsjettforslag. De faktiske forskjellene i dette forslaget og i forslaget som arbeiderpartiet kom med sist det var i regjering, er ikke sv\u00e6rt store. Overgangene i norsk politikk ser alts\u00e5 ganske langsomt, og skillelinjene er som sagt hovedsaklig ideologiske.\n\n \n# Kommentarer fra brukere\nEn gang i blant skrives det kommentarer som mangler seri\u00f8sitet eller som ikke har noe med oppgavens tema \u00e5 gj\u00f8re. Hjelp oss \u00e5 rydde\\! Klikk 'varsle' nederst til h\u00f8yre p\u00e5 de meldinger du mener m\u00e5 bort. S\u00e5 fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.\n\nen 6'er f\u00e5r dette? hele greia er jo kopiert fra nette! det er ikke skrevet om en gang. dette hadde v\u00e6rt karakter 1 p\u00e5 videreg\u00e5ende, siden man ikke skal kopiere kilder og utgi dem for \u00e5 v\u00e6re sine egne!!!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55ae9f26-73ee-4388-a622-a86112ac4460"} {"url": "https://www.tu.no/artikler/dodsveien-rv3-en-skam/238017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:08:18Z", "text": "# D\u00f8dsveien RV3: - En skam\n\nP\u00c5 LIVET L\u00d8S: Riksvei 3 gjennom \u00d8sterdalen er hovedvei nummer en for tungtransporten fra nord til s\u00f8r. Veien er flere steder s\u00e5 smal at to trailere knapt kan passere hverandre. (Bilde:\u00a0Truls Tunmo)\n\nP\u00c5 LIVET L\u00d8S: Riksvei 3 gjennom \u00d8sterdalen er hovedvei nummer en for tungtransporten fra nord til s\u00f8r. Veien er flere steder s\u00e5 smal at to trailere knapt kan passere hverandre. (Bilde:\u00a0Truls Tunmo)\n\nHELE VEIBANEN: Det gjelder \u00e5 ha nervene i behold for trailersj\u00e5f\u00f8rene som m\u00e5 bruke hele veibanen p\u00e5 den sterkt trafikkerte riksvei 3. (Bilde:\u00a0Truls Tunmo)\n\nKREVER HANDLING: Tore Velten i Norges Lastebileier Forbund krever at myndighetene utvider riksvei 3 gjennom \u00d8sterdalen straks. (Bilde:\u00a0Truls Tunmo)\n\nE6: Fra Jessheim til Hamar skal E6 bygges ut til firefelts motorvei. Dette er mellom Espa og Kolomoen. (Bilde:\u00a0Truls Tunmo)\n\nVIKTIG UTVIDELSE: Fra Kolomoen og s\u00f8rover langs E6 korker trafikken seg hver s\u00f8ndag ettermiddag hele \u00e5ret. N\u00e5 g\u00e5r naturlig nok trafikken sakte hver dag p\u00e5 grunn av anleggsarbeidet. (Bilde:\u00a0Truls Tunmo)\n\n(Bilde:\u00a0Truls Tunmo)\n\n - Truls Tunmo\n - samfunnpolitikk\n - 20\\. aug. 2008 - 23:00\n#### Riksvei 3: Ulykker i 2008\n\n - Antall drepte: 5\n - Antall meget alvorlig skadet: 1\n - Antall alvorlig skadet: 7\n - Antall lettere skadet: 45\n\n \n**RIKSVEI 3:** Det hviner i digre lastebilhjul.\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 kollisjon, br\u00e5bremser sj\u00e5f\u00f8ren den 50 tonn tunge traileren f\u00f8r han er p\u00e5 \u00c5sta Bru. I motsatt retning kommer en stor varebil.\n\nDet g\u00e5r bra denne gangen \u2013 med en halv meter klaring i 80 km/t.\n\n#### Livsfare\n\n\u2013 Dette er livsfarlig, og slik kan det ikke fortsette. N\u00e5 m\u00e5 riksvei 3 forbedres, for her kj\u00f8rer man med livet som innsats. N\u00e5r to trailere m\u00f8tes p\u00e5 broen, er avstanden mellom dem bare noen f\u00e5 centimeter. Veien brukes dessuten av b\u00e5de syklister og fotgjengere som utsettes for stor fare, sier Tore Velten, nestformann i forbundsstyret i Norges Lastebileier Forbund. Han mener riksvei 3 m\u00e5 utbedres straks.\n\n#### Mennskeliv g\u00e5r tapt\n\nFem mennesker har mistet livet p\u00e5 veien s\u00e5 langt i \u00e5r. Yrkessj\u00e5f\u00f8rene frykter at det g\u00e5r mange liv tapt her, s\u00e5 lenge riksveien ikke blir utbedret. Det vil ikke poliitikerne bevilge penger til i raskt nok tempo til \u00e5 holde tritt med trafikken.\n\n\u2013 Flere steder er veien s\u00e5 smal at det er et under at det ikke skjer flere alvorlige ulykker. P\u00e5 og ved \u00c5sta Bru er veibredden under seks meter. Riksvei 3 har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato for lengst.\n\n#### Farlig f\u00f8rstevalg\n\nStatistikk fra Statens vegvesen viser at i underkant av 500 trailere kj\u00f8rer riksvei 3 hvert d\u00f8gn. Den smale veien gjennom \u00d8sterdalen er f\u00f8rstevalget til sj\u00e5f\u00f8rer med 50 tonn i ryggen. Sommer som vinter er det her trailertrafikken er st\u00f8rst mellom nord og s\u00f8r.\n\n\u2013 Selv om veien er farlig, velges den som et av to onder. Gjennom Gudbrandsdalen er det for mange svinger, st\u00f8rre h\u00f8ydeforskjeller og enda flere fartsbegrensninger. E6 er ogs\u00e5 farlig, og den er lengre, sier Velten.\n\nFra Hamar til Elverum har trafikkveksten de siste \u00e5rene v\u00e6rt eksplosiv.\n\n\u2013 N\u00e5 kj\u00f8rer over 15 000 personbiler den strekningen hver dag. Fra Elverum til Koppang viser m\u00e5linger 3000 biler i d\u00f8gnet. Totalt er trafikkmengden her s\u00e5 stor at den tilsier firefelts motorvei, mener Velten.\n\n#### Hindrer br\u00f8yting\n\nP\u00e5 en befaringsrunde viser Velten oss dype hjulspor, sprekker og hull og nedslitt asfalt.\n\n\u2013 Med s\u00e5 d\u00e5rlig veivedlikehold som vi har n\u00e5, med dype hjulspor og telehiv, blir ogs\u00e5 vintervedlikeholdet d\u00e5rlig. Sn\u00f8plogen klarer ikke \u00e5 ta vekk sn\u00f8en i sporene. Derfor m\u00e5 man bruke veih\u00f8vel for \u00e5 fjerne hardpakket sn\u00f8 og is, men dette blir ikke gjort ofte nok. Heller ikke m\u00e5kes det med det samme det sn\u00f8r, og dermed f\u00e5r vi katastrofale kj\u00f8reforhold om vinteren, sier Velten.\n\nHan forteller at riksvei 3 er en s\u00e5pass stor belastning for yrkessj\u00e5f\u00f8rene at sykefrav\u00e6ret har \u00f8kt dramatisk.\n\n\u2013 Spesielt om vinteren er p\u00e5kjenningen stor. \u00c5 vite at du har 50 tonn \u00e5 h\u00e5ndtere p\u00e5 speilblank h\u00e5lke, \u00e9r en ting. I tillegg humper og sl\u00e5r vogntogene p\u00e5 det ruglete vinterf\u00f8ret, og de sklir sideveis p\u00e5 grunn av hjulspor. Sj\u00e5f\u00f8rene sitter forknytt og anspent. Det er klart at dette er en forferdelig p\u00e5kjenning, ikke minst psykisk, sier Velten.\n\nHan mener forholdene er s\u00e5pass farlige om vinteren, at riksvei 3 burde ha v\u00e6rt stengt flere dager.\n\n\u2013 Det er ikke forsvarlig \u00e5 kj\u00f8re der n\u00e5r det er veldig glatt. Til det er veien for smal. At myndighetene fortsatt ikke har bevilget penger til en breddeutvidelse av riksvei 3, er en h\u00e5n mot b\u00e5de yrkessj\u00e5f\u00f8rer og andre trafikanter.\n\n \n#### Minnemonument\n\nNord for \u00c5sta Bru er det reist et minnemonument for dem som ble drept i den voldsomme togkollisjonen ved \u00c5sta den fjerde januar 2000. P\u00e5 monumentet er det gravert inn 19 navn.\n\n\u2013 Hvis d\u00f8dsulykkene p\u00e5 veiene skulle ha f\u00e5tt like stor oppmerksomhet som \u00c5sta-ulykken, m\u00e5tte man ha reist et minnemonument 23-24 ganger i m\u00e5neden. Det er en skam at myndighetene neglisjerer et s\u00e5 alvorlig samfunnsproblem, sier Tore Velten.\n\nIf\u00f8lge Trygg Trafikk var det i utgangen av juli omkommet 164 personer i trafikken hittil i \u00e5r.\n\n \n \n \n\n\n## De forvalter verdier for 100 milliarder kroner, slik er n\u00f8kkelen til bedre samarbeid\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f98aef11-fecb-472c-a090-0287ae1e6954"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/AttractionToursAndTickets-g297992-d548219-Road_to_Pamukkale-Pamukkale.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:52:52Z", "text": "\nEr dette stedet eller denne aktiviteten egnet for alle aldre?Ja Nei Ikke sikker \n\nEr dette noe som m\u00e5 oppleves hvis du reiser med en stor gruppe (flere enn fem)?Ja Nei Ikke sikker \n\nEr dette stedet eller denne aktiviteten bra for sm\u00e5 grupper (f\u00e6rre enn fire)?Ja Nei Ikke sikker \n\nAssosierer du dette stedet eller aktiviteten med natur?Ja Nei Ikke sikker \n\nEr dette et sted eller en aktivitet du ville foresl\u00e5tt for familier med barn?Ja Nei Ikke sikker \n\nTakk for hjelpen\\! Del \u00e9n til opplevelse f\u00f8r du drar.\n\n**1**\u2013**10** av **24** anmeldelser\n\n\n\n**Oslo, Norge**\n\n11\n\nAnmeldt 6. august 2014 \n\ndigg\n\nDet var helt fine veier med f\u00e5 biler. Man kj\u00f8rer mellom fjell og ser nydelig utsikt s\u00e5 og si hele veien. Til tider er det litt d\u00e5rlig asfalt der man kjenner at det er litt ruglete, alt i alt veldig bra\\!\n\nDato for opplevelse: august 2014\n\nTakk, ekbatani \n\n\n\n\n\nSophiaHansen\n\n**Nibe, Danmark**\n\n\nOkay\n\nDer er en masse historiske bygninger p\u00e5 turen til Pamukale. Vi stopper ikke op for at se det, men vi kan se det mens vi k\u00f8rer\n\nTakk, SophiaHansen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b182ae2-ca00-4484-b6e5-3517871f95e4"} {"url": "http://nannestadbygdeliste.no/2019/09/05/ungdom-og-forstegangsvelger-i-nannestad/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:36:15Z", "text": "# Nannestad Bygdeliste\n\nVi er til for innbyggerne\\!\n\n# Ungdom og f\u00f8rstegangsvelger i Nannestad\n\nDu har kanskje h\u00f8rt om Nannestad bygdeliste? \u00c5\u00e5h, s\u00e5 du har ikke det nei. Ja, det kan kanskje skyldes at Nannestad bygdeliste aldri var noen del av skoledebatten p\u00e5 Nannestad Videreg\u00e5ende skole og ei heller noe parti du aktivt kunne stemme p\u00e5 ved skolevalget. Valgkoordinatoren ved Akershus fylkeskommune hadde nemlig bestemt at det var s\u00e5nn det skulle v\u00e6re og at det bare var partier med representanter p\u00e5 Stortinget, som skulle f\u00e5 lov til \u00e5 delta i debatten og selve valget. Det h\u00f8res kanskje litt udemokratisk og merkelig ut, for det er n\u00e5 en gang slik at n\u00e5r du n\u00e5 g\u00e5r og stemmer, s\u00e5 stemmer du ved et kommune- og fylkestingsvalg, og IKKE ved et Stortingsvalg.\n\n> Ungdom og f\u00f8rstegangsvelger i Nannestad\n\nPosted on september 5, 2019 by Morten Marthinsen \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9980af4-92d7-4d16-b241-f4d8003175f6"} {"url": "https://www.nettavisen.no/dittoslo/brukt-til-unga/3422880003.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:09:24Z", "text": "# Brukt til unga\n\n\n\nMari Nordstr\u00f8m Jensen selger brukte prinsessekjoler og triptrapstoler. FOTO: NILS SKUMSVOLL\n\nBrukte tripptrappstoler og prinsessekjoler til 2-\u00e5ringen. Lille Vintage p\u00e5 Sagene satser p\u00e5 unike varer til de minste.\n\n21.01.09 05:00\n\n\n\nNils Skumsvoll \n\nSAGENE: Det er slutt p\u00e5 tida da ungene kunne valse rundt i hva som helst. N\u00e5 f\u00e5r du merkekl\u00e6r til poden fra han er null \u00e5r og oppover. Typen barnevogn er i enkelte tilfeller viktigere enn hva slags bil mor og far kj\u00f8rer rundt i og skulle veslejenta stille opp med en kjole fra en billigkjede p\u00e5 danseskolen kan du regne med megetsigende blikk fra de andre foreldrene i garderoben. Aldri har vel merkepresset v\u00e6rt st\u00f8rre sm\u00e5barnsforeldre i mellom. Eller?\n\n## Kostbart\n\nEn av dem som merket at det bokstavelig talt koster skjorta \u00e5 f\u00e5 barn er Mari Nordstr\u00f8m Jensen. Den tidligere IT-konsulenten tok imidlertid saken i egne hender, og resultatet er en bruktbutikk for barn p\u00e5 Sagene. \n \nLille Vintage i Arendalsgata \u00e5pna d\u00f8rene like f\u00f8r jul, og responsen har v\u00e6rt enorm, forteller hun. \n \nDet er tydelig at behovet for brukte barnekl\u00e6r er stort. Og da kanskje s\u00e6rlig n\u00e5r man konsentrerer seg om kl\u00e6r av dyrere kvalitet, forteller Nordstr\u00f8m Jensen.\n\n## Poppis\n\nUtenfor butikken st\u00e5r barnevognene parkert p\u00e5 rad og rekke n\u00e5r \u00d8stkantavisa stikker innom. Innenfor d\u00f8ra st\u00e5r flere sm\u00e5barnsm\u00f8dre og ser ivrig gjennom bunkene av barnekl\u00e6r i alle st\u00f8rrelser. Langs veggene st\u00e5r klassiske tripptrappstoler fra syttitallet og bak disken til Mari ligger nyinnkj\u00f8pte bruktkl\u00e6r i hauger, klare for \u00e5 bli vaska og lagt ut for salg i det lille lokalet. \n \nBruktgr\u00fcnderens erfaring har hittil v\u00e6rt at folk synes det er helt ok at plaggene ikke kommer rett fra fabrikken. \n \nJeg tror foreldre er mer opptatt av \u00e5 finne kl\u00e6r som er unike enn at de n\u00f8dvendigvis er helt nye. Jeg har jo blant annet en del prinsessekjoler til jentene og dress til de aller yngste gutta, noe som var veldig popul\u00e6rt rett f\u00f8r jul. S\u00e5 er det vel litt i tiden \u00e5 tenke milj\u00f8vennlig ogs\u00e5, tror hun. \n \nEt annet poeng som veier tungt for butikkens kunder er gjenkjennelsesfaktoren. \n \nTripptrappstolen er jo et godt eksempel p\u00e5 noe alle husker. Mange av stolene som stod i de fleste stuer p\u00e5 syttitallet har forsvunnet, s\u00e5 da blir de litt nostalgiske disse foreldrene da, n\u00e5r de kommer inn i butikken min og ser dem til salgs igjen, avslutter barnemoren som tok saken i egne hender. \n \nTripptrappstolen er jo et godt eksempel p\u00e5 noe alle husker \n \nMari Nordstr\u00f8m Jensen\n\n# Mer om emnet: kultur,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73192cdd-4a8f-4577-9ef6-766b437ebfd0"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Walsall_Town_FC", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:42:56Z", "text": "# Walsall Town FC\n\n**Walsall Town Football Club** var en engelsk fotballklubb som eksisterte fra 1879 til 1888. Klubben var fra Walsall, West Midlands som ligger i den engelske regionen Vest-Midlands.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e8a5377-4333-4112-bd74-1d6eda3359a6"} {"url": "https://m.h-a.no/sport/deltakerrekord-i-sjusjoen-gaasbu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:50:10Z", "text": "536 skig\u00e5ere gikk tradisjonsrike 5,4 mil da Sjusj\u00f8en-G\u00e5sbu ble arrangert for 19. gang l\u00f8rdag.\n\n\u00a0\nDeltakerrekord i Sjusj\u00f8en-G\u00e5sbu\n\nRekordmange (oppunder 500) tok turen de 54 kilometerne fra Sjusj\u00f8tunet til G\u00e5sbu da\u00a0skituren ble arrangert for 19. gang l\u00f8rdag. SE BILDER\n\n\n\n-----\n\nMartin N\u00e6ss Kristiansen\n\nPublisert: 02.mar.2013 18:11\n\nDeltakerne fikk mye v\u00e6r \u00e5 forholde seg til\u00a0p\u00e5 \u00e5rets store skitur. Det b\u00e5de sn\u00f8dde og bl\u00e5ste kraftig enkelte steder.\n\n\\- Fordelen med vindkastene var at vi hadde dem i ryggen, gliser HA-fotograf Trond Lillebo, som var blant de\u00a0n\u00e6rmere 500\u00a0deltakerne.\n\n**Han har foreviget\u00a0Sjusj\u00f8en-G\u00e5sbu i bilder, som du kan se her.**\n\nHA meldte f\u00f8rst at deltakertallet var 536, men det viste seg ikke \u00e5 stemme fordi mange ikke m\u00f8tte opp. Deltakelsen er likevel rekord mot fjor\u00e5rets 442.\n\n\\- Vi f\u00e5r ikke fintelt deltakerne f\u00f8r oppgj\u00f8r av betalingskassene, men\u00a0prognosen n\u00e5 er 491, opplyser hovedturleder Einar Lund i Hamar\u00a0og Hedemarken Turistforening s\u00f8ndag.\u00a0\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43a9c26f-0c9f-4a3c-a04d-e7f68164aa68"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/AttractionProductReview-g147317-d11460485-Dunn_s_River_Falls_and_Ocho_Rios_Shopping_Tour_from_Runaway_Bay-Runaway_Bay_Saint_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:03:12Z", "text": "**Reiseplan** \nDette er en typisk reiseplan for dette produktet \n \n**Passerer forbi:** Runaway Bay, Jamaica \n \nDenne turen tar deg gjennom en av de mest popul\u00e6re byene p\u00e5 \u00f8ya. Runaway Bay er naturlig vakker og er absolutt en av de mest naturskj\u00f8nne omr\u00e5dene i Jamaica. Den sitter mellom den vakre, skarpe kysten til den ene siden og de frodige, gr\u00f8nne fjellene til den andre. Det er mye debatt om hvordan byen Runaway Bay fikk navnet sitt. noen tror at det fikk navnet fordi det var her den siste partiet spanske soldater l\u00f8p bort fra da de trakk seg tilbake fra de angripende britiske troppene ledet av guvern\u00f8r Ysassi rett etter den engelske invasjonen av Jamaica i 1655, mens andre hevder at det var meningen hvorfra slaver fra innlandsplantasjer brukte som r\u00f8mningsvei til \u00e5 g\u00e5 til Cuba. F\u00e5 kameraene dine klar til \u00e5 g\u00e5 som du gj\u00f8r deg gjennom dette omr\u00e5det. \n \n**Stopper ved:** Dunn's River Falls and Park, Ocho Rios Jamaica \n \nDin guide vil ta deg direkte til den ekstremt vakre, verdensber\u00f8mte Dunns River Falls & Park. N\u00e5 skal du ha p\u00e5 seg badedrakter, s\u00e5 alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 f\u00e5 sjekket inn, m\u00f8te med din bosatt guide, g\u00e5 gjennom sammendraget, signere avmeldingsskjemaet og fortsett med det morsomme ved h\u00e5nden. Det er profesjonelle fotografer som er stasjonert p\u00e5 Dunns River som f\u00f8lger deg med p\u00e5 turen. Du kan kj\u00f8pe bildene dine p\u00e5 slutten hvis du vil, men v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 ta de vanntette kameraene med deg, og din Falls Guide vil hjelpe deg med \u00e5 ta bilder. Din tur til utgangspunktet vil v\u00e6re ca 2 minutter ned til stranden hvor du vil starte 600ft. (183 meter) klatre. Din totale tid p\u00e5 Dunns River Falls vil v\u00e6re ca. 1 time 45 minutter. Hvis du ikke klarer \u00e5 fullf\u00f8re klatringen, er det ikke noe problem - det er utgangspunkter underveis for deg \u00e5 avbryte. Ta gjerne turguiden din bare for \u00e5 peke ut omr\u00e5dene av fossen som finnes i James Bond-filmen (Doctor No). Vennligst g\u00e5 direkte til bussen s\u00e5 snart klatre er fullf\u00f8rt. \n \nVarighet: 2 timer \n \n**Stopper ved:** Taj Mahal Shopping Center, 4 Main Street, Ocho Rios Jamaica \n \nShopping p\u00e5 denne dagstur kan enten v\u00e6re p\u00e5 Taj Mahal kj\u00f8pesenter eller p\u00e5 Whitter Village Shopping Centre. Et stort utvalg av gjenstander er tilgjengelige i disse omr\u00e5dene. Varer inkluderer rom, kaffe, T-skjorter, hatter, smykker, Harley D-produkter, etc. Det er en 1 timers stopp for shopping, slik at du f\u00e5r best mulig utnyttelse av tiden. Ikke glem \u00e5 forhandle. \n \nScotchies Outdoor Garden Restaurant er utvilsomt den beste jerk kylling og svinekj\u00f8tt flekker du kan finne hvor som helst. Vi anbefaler at du tar av deg dagens aktiviteter med et stopp for den ultimate jerkopplevelsen p\u00e5 Scotchies. Maten er forberedt med hele familien i tankene, s\u00e5 selv barna kan dra nytte av denne fantastiske opplevelsen av \u00f8mt saftig svinekj\u00f8tt og saftig kylling med festival. Dampet gr\u00f8nnsak er ogs\u00e5 tilgjengelig for ikke-kj\u00f8ttende spisere. Ikke glem \u00e5 utfordre den hjemmelagde Scotchies spesialitetens varm saus laget av lokal solmodnet Scotch Bonnet Pepper. \n \nViktig informasjon\nVi henter fra de fleste Runaway Bay hoteller og andre overnattingssteder. Du m\u00e5 kontakte din lokale leverand\u00f8r ved nummeret som er oppgitt minst 24 timer f\u00f8r dagen for turen, for \u00e5 bekrefte hotellet eller sentralt hentingspunkt. \n \n\n10:30 AM\n\n - Reisende m\u00e5 v\u00e6re i rimelig fysisk form\n - Barn m\u00e5 v\u00e6re ledsaget av en voksen\n - Spedbarnsmat ikke inkludert\n - Minste drikkealder er 18 \u00e5r\n - Kleskode er uformell\n - Dunns River Falls anbefales ikke for gravide, men gjerne ta en tur i parken.\n - Dunns River Falls anbefales ikke for deltakere med hjerteklager eller andre alvorlige medisinske forhold\n - Dunns River Falls anbefales ikke for deltakerne med ryggproblemer, det er etter eget skj\u00f8nn.\n - Det anbefales at du tar med penger, et kamera, h\u00e5ndkl\u00e6r, vannsko og badedrakt\n - Denne opplevelsen krever et minimum antall reisende. Hvis den avbestilles fordi minimumsantallet ikke oppfylles, blir du tilbudt en annen dato/opplevelse eller full refusjon\n\nAvbestillingsregler\n\nFor full refusjon avbestiller du minst 24 timer f\u00f8r startdatoen for opplevelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f14617c7-ef1e-4b56-a8a5-fd909885ca79"} {"url": "https://support.skolon.com/hc/no/articles/360006061471-Trekke-tilbake-lisenser-fra-klasser-eller-elever", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:04:16Z", "text": "# Trekke tilbake lisenser fra klasser eller elever\n\nHer f\u00e5r du vite hvordan du trekker tilbake utdelte lisenser fra klasser og elever. Det gj\u00f8res p\u00e5 lik m\u00e5te, uansett om det er en klasse eller en elev det gjelder.\u00a0\n\n2\\. G\u00e5 til\u00a0**min samling** og klikk p\u00e5 ikonet for\u00a0**skoleadmin**.\u00a0 \n3\\. I menyen i venstre kant klikker du p\u00e5 kategorien\u00a0**verkt\u00f8y** ogs\u00e5 underkategorien\u00a0**oversikt**.\u00a0 \n4\\. Foran deg har du en oversikt over alle verkt\u00f8y.\u00a0**Finn frem** til det verkt\u00f8yet du vil h\u00e5ndtere lisenser for (tips: \u00f8verst p\u00e5 siden finner du et s\u00f8kefelt, da kan du finne rett verkt\u00f8y raskt) og klikk p\u00e5 verkt\u00f8yets navn.\u00a0\n\n\n\nN\u00e5r du har klikket deg inn p\u00e5 verkt\u00f8yet kan du se informasjon om det. For \u00e5 h\u00e5ndtere lisensene for verkt\u00f8yet, klikker du p\u00e5\u00a0**h\u00e5ndtere** knappen.\n\n\n\nHer kan du at skolen har 10 single lisenser og 10 av de er utdelt. For \u00e5 trekke tilbake en eller flere lisenser, klikker du p\u00e5\u00a0**tannhjul knappen** i h\u00f8yre hj\u00f8rne. Scenarioet ser likt ut og h\u00e5ndteres p\u00e5 samme m\u00e5te om skolen har hatt 10 klasse lisenser.\u00a0\n\n\n\nN\u00e5r f\u00e5r du opp en rute med alle elever (eller klasser om det gjelder klasse lisenser) som har en utdelt lisens. For \u00e5 trekke tilbake en lisens\u00a0**huker du av/klikker** i ruten som finnes til venstre for brukerens navn. Deretter klikker du p\u00e5 knappen\u00a0**dra tilbake** som finnes oppe i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\u00a0\n\nOm du vil trekke tilbake lisenser for\u00a0*alle* brukere/klasser kan du istedenfor \u00e5 huke av alle brukere en etter en, klikke/huke av i ruten som finnes \u00f8verst av ruten for \u00e5\u00a0**velge alle** lisenser med et klikk.\u00a0\n\nN\u00e5r du har klikker p\u00e5 trekke tilbake lisensene, ser du at brukerene forsvinner fra listen.\u00a0\n\nFerdig\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06fcc97b-2c81-4fe8-a31e-5d5088d344b6"} {"url": "https://programmeinfo.bi.no/nb/program/HSBF/2019-host", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00410.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:24:30Z", "text": "# Programmeinfo BI\n\n# Bachelor i finans\n\n## Bachelor i finans\n\nVarighet, omfang og niv\u00e5\n\nBachelorstudiene er tre\u00e5rige heltidsstudier, hvor hvert studie\u00e5r omfatter 60 studiepoeng. Til sammen utgj\u00f8r et Bachelorstudium 180 studiepoeng. Studiepoengene er i samsvar med det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer System).\n\nStudieprogram:\u00a0\n\nBachelor i finans\n\nStudieform:\u00a0\n\nHeltid\n\nAssociate Dean:\u00a0\n\nDagfinn Rime\n\nKandidatprofil\n\nBachelorstudiet i finans skal gi studentene solid kunnskap om hvordan finanssektoren fungerer og dens viktige rolle i den overordnede \u00f8konomien. Det legges stor vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle studentenes analytiske og digitale ferdigheter. Denne kompetansen brukes sammen med innsikt i etablert finansteori for \u00e5 l\u00f8se praktiske problemstillinger som studentene senere vil m\u00f8te i arbeidslivet. Programmering, Excel og Bloomberg benyttes i flere av kursene. Studentene skal l\u00e6re \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re egne prosjekter, jobbe sammen med andre studenter i grupper og kunne formidle fagstoff b\u00e5de skriftlig og muntlig.\u00a0\u00a0\n\nSolid kunnskap i finansiell \u00f8konomi og relaterte fag gir studentene jobbmuligheter i b\u00e5de privat og offentlig sektor. Gjennom studiet utvikles analytiske og digitale ferdigheter som er sv\u00e6rt etterspurt i dagens arbeidsmarked. Studiet gir ogs\u00e5 et godt grunnlag for videre studier p\u00e5 masterniv\u00e5.\n\n**L\u00e6ringsutbytte**\n\nDe emner som inkluderes i bachelorprogrammet skal samlet bidra til at studentene oppn\u00e5r f\u00f8lgende l\u00e6ringsutbytte p\u00e5 programniv\u00e5, definert i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.\n\nKunnskapsm\u00e5l\n\nKandidaten:\n\n - har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verkt\u00f8y og metoder innenfor fagomr\u00e5det \u00f8konomi og administrasjon med finans, herunder: \n - hvordan kapitalmarkedene og verdipapirer fungerer, hvordan virksomheter finansieres, hvordan investeringer vurderes, hvordan \u00f8konomiske styringsverkt\u00f8y brukes og hvordan regnskap utarbeides og analyseres\n - hvordan virksomheter utvikler og iverksetter strategier, hvordan de organiseres og ledes, samt hvordan produkter og tjenester markedsf\u00f8res og posisjoneres\n - hvordan markedet fungerer, hvordan konsumenter og produsenter treffer sine valg og hvordan disse p\u00e5virkes av \u00f8konomisk politikk, teknologi og internasjonale rammebetingelser\n - hvordan virksomheter startes, utvikles og endres i tr\u00e5d med behov, juridiske rammer og forventninger i samfunnet, slik som for eksempel b\u00e6rekraft, globalisering, innovasjon og teknologiutvikling\n - hvordan virksomheter ut\u00f8ver sine aktiviteter p\u00e5 en etisk forsvarlig m\u00e5te slik at de ivaretar sine interessenter og samtidig fremmer FNs relevante b\u00e6rekraftsm\u00e5l\n - har grunnleggende kunnskap i matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelig metode, inkludert hvordan metodiske verkt\u00f8y brukes i forbindelse med innhenting, organisering og analyse av data\n - kjenner til de relevante fagomr\u00e5denes historie, tradisjoner, egenart, plass i samfunnet, samt forsknings- og utviklingsarbeid\n\nFerdighetsm\u00e5l\n\nKandidaten:\n\n - kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid p\u00e5 praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg, herunder: \n - innhente, sortere og vurdere relevant informasjon\n - analysere \u00f8konomisk-administrative problemstillinger ved hjelpe av egnet teori og empiriske metoder\n - gj\u00f8re en kritisk vurdering av usikkerhet ved egne analyser\n - evner \u00e5 kommunisere innhold i analyser, metodevalg, resultater og forutsetninger b\u00e5de muntlig og skriftlig\n - kan anvende arbeidslivsrelevante digitale verkt\u00f8y, teknikker og uttrykksformer\n - kan utnytte digitale teknologiske muligheter til verdiskapning\n - kan vurdere ulike typer risiko og konsekvenser av beslutninger\n - kan anvende ulike faglige perspektiver og teoretiske tiln\u00e6rminger for \u00e5 forst\u00e5 hvordan virksomheter fungerer\n - kan integrere ansvarlighet og b\u00e6rekraftshensyn i virksomheters forretningsmodeller og praksis\n - kan integrere ansvarlighet og b\u00e6rekraftshensyn i bedrifts\u00f8konomiske analyser og investeringsanalyser\n - kan anvende engelsk som arbeidsspr\u00e5k i en internasjonal bransje, og opparbeide relasjonskompetanse gjennom gruppearbeid\n\nGenerell kompetanse\n\nKandidaten:\n\n - er bevisst egne verdier og hvordan dette p\u00e5virker egen adferd og beslutninger\n - viser evne til ansvarlighet, kritisk tenkning og etisk refleksjon\n - forst\u00e5r hvordan problemstillinger, prosesser og beslutninger p\u00e5virker og p\u00e5virkes av ressurser, kontekst og verdisett\n - bidrar til langsiktig verdiskaping for virksomhet og samfunn\n - har grunnlag for \u00e5 operere i et internasjonalt arbeidsmarked\n - kan samarbeide i ulike kontekster og p\u00e5 tvers av fagomr\u00e5der\n - har grunnleggende forst\u00e5else av IT-systemer og -prosesser, og hvordan disse kan bidra til forretningsutvikling og verdiskaping\n - skal kunne bidra til \u00e5 fremme virksomheters innovasjons- og omstillingsevne i et omskiftelig arbeidsmarked.\n\nUndervisningen i enkelte forelesninger, eller hele kurs kan bli gjennomf\u00f8rt p\u00e5 engelsk.\n\nStudiet omfatter 4 valgkurs \u00e1 7,5 studiepoeng. Dette inneb\u00e6rer at studentene har 30 studiepoeng til valg i henholdsvis 3, 5. og 6. semester.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 s\u00f8ke\u00a0Internship\u00a0(15 sp) i stedet for valgkurs, eller\u00a0utveksling\u00a0i hele 5. semester.\u00a0\u00a0\n\nBachelor - VALGKURS\nDet totale tilbudet av valgkurs best\u00e5r av en portef\u00f8lje av frie valgkurs (ELE-kurs), valgbare Basis-/Programkurs fra andre bachelorstudier og kursdelen i Fordypningene tilh\u00f8rende\u00a0Bachelorstudiet i markedsf\u00f8ringsledelse og Bachelorstudiet i \u00f8konomi og administrasjon.\n\nIkke alle kurs tilbys ved alle campuser, og ikke alle kurs kan velges i alle studier. Hva som er mulige valg for deg og ditt studium vil fremkomme av din individuelle studieplan. Se mer om valgkursordningen p\u00e5 f\u00f8lgende lenke.\n\nListen nedenfor er gyldig for studie\u00e5ret 2019/2020.\n\nOppbygning og sammensetning\n\nBachelorstudiene ved Handelsh\u00f8yskolen BI er som hovedregel sammensatt av 75 studiepoeng med basiskurs (felleskurs for alle eller flere studier), 75 studiepoeng med programkurs som er tilpasset det enkelte studium, og 30 studiepoeng med valgkurs. Minste kursst\u00f8rrelse er 7,5 studiepoeng.\u00a0\n\nSom hovedregel er det mulig \u00e5 skifte bachelorstudium etter f\u00f8rste studie\u00e5r. Det kan imidlertid bli n\u00f8dvendig \u00e5 ta tilleggskurs.\n\nStudenter kan komme inn p\u00e5 studiene etter 1. og 2. \u00e5r fra andre h\u00f8yskoler, forutsatt at man har dekket de n\u00f8dvendige fagomr\u00e5dene eller forplikter seg til \u00e5 ta n\u00f8dvendige kurs i tillegg. Konkrete krav til fagsammensetning utarbeides for hvert studium.\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 Bachelorvitnem\u00e5l fra BI, m\u00e5 minst 60 studiepoeng v\u00e6re avlagt ved Handelsh\u00f8yskolen BI.\n\nP\u00e5krevd studieprogresjon\n\nFor studenter som tas opp til fler\u00e5rige studier p\u00e5 heltid, stilles det krav til studieprogresjon for \u00e5 kunne g\u00e5 videre til neste studie\u00e5r. Kravene er:\n\nMinimum 30 studiepoeng (50 %) skal v\u00e6re fullf\u00f8rt og best\u00e5tt etter 1. studie\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 2. \u00e5r. \nMinimum 60 studiepoeng (50 %) skal v\u00e6re fullf\u00f8rt og best\u00e5tt etter 2. studie\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 3. \u00e5r.\n\nEnkelte studier kan ha h\u00f8yere progresjonskrav enn dette. Kravene til studieprogresjon for hvert studium er spesifisert i studiekontrakten. Studenter som ikke tilfredsstiller kravet til studieprogresjon, f\u00e5r tilbud om ett \u00e5rs opphold for \u00e5 ta opp manglende fag og eksamener.\n\n**Arbeidsmengde** \nHandelsh\u00f8yskolen BI har satt som norm at en heltidsstudent skal bruke 1.600 timer pr. \u00e5r p\u00e5 sine studier. Det vil si at et kurs p\u00e5 7,5 studiepoeng vil kreve en arbeidsinnsats p\u00e5 200 timer inkludert undervisning, veiledning, egeninnsats og eksamen. Dette er i tr\u00e5d med europeisk standard fastsatt i Bologna-deklarasjonen. Et av n\u00f8kkelkriteriene er at studiepoeng kun kan oppn\u00e5s gjennom fullf\u00f8rt og best\u00e5tt arbeid med tilh\u00f8rende vurdering av prestasjonen og l\u00e6ringsutbyttet i forhold til l\u00e6ringsm\u00e5l (= forventet l\u00e6ringsutbytte).\u00a0\n\nGodkjent Undervisningsutvalget\n\nTorsdag, september 27, 2018\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c846f90-50d4-46fe-a3b8-b42e8bfb799b"} {"url": "https://www.idrettsforbundet.no/idrettskretser/akershus-idrettskrets/nyhet/hvordan-rekruttere-innvandrerjenter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:26:48Z", "text": "# Hvordan rekruttere innvandrerjenter?\n\n\n\nNorsk idrett lykkes p\u00e5 mange omr\u00e5der. Innvandrerjenter er den gruppen som ikke deltar i samme utstrekning som andre. P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan vi rekruttere dem?\n\n\u00a0\nDet er ikke enkelt \u00e5 forst\u00e5 norsk idrett som innvandrere.\u00a0 (https://www.idrettsforbundet.no/Nyhet/fikk-et-brutalt-mote-frivillighetskulturen-i-norsk-idrett/) Idrettsforbundet har tidligere fortalt om et relativt brutalt m\u00f8te med frivillighetskulturen som Ubah A. Aden fikk.\n\nHennes l\u00e6rdom til norske idrettslag var:\n\n\\- Poenget mitt er at det er viktig at vi forteller innvandrere hvordan den norske kulturen fungerer. Det blir et ekstra hinder at informasjonen om fellesoppgaver, frivillighet og dugnad ofte er laget med utgangspunkt i et publikum som allerede kjenner til denne kulturen, forteller Aden, som kun kjente til idretten fra Somalia da hun kom til Norge.\n\nDet er kjent at det finnes kulturelle barrierer for \u00e5 inkludere innvandrere i idrettslagene. Disse er ekstra store n\u00e5r en \u00f8nsker \u00e5 inkludere innvandrerjenter.\n\nNorsk idrett har en ordning finansiert av Kulturdepartementet, via Idrettsforbundet, som heter \u00abInkludering i idrettslag\u00bb. Den har m\u00e5l om \u00e5 inkludere barn og ungdom i alderen 6 - 19 \u00e5r, herunder spesielt fokus p\u00e5 innvandrerjenter. M\u00e5lene skal n\u00e5s gjennom \u00e5 minske\n\n1\\.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00f8konomiske barrierer for deltakelse \n2\\.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 kulturelle barrierer for deltakelse\n\n**Hvorfor skal vi ha inkluderingstiltak i v\u00e5r klubb?**\u00a0 \nGjenspeiler medlemmene i klubben befolkningssammensetningen i omr\u00e5det dere holder til i? Har alle barn og unge i deres lokalomr\u00e5de et godt tilbud p\u00e5 fritiden? \n\nN\u00e5r dere de barna og ungdommene som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med?\u00a0\n\nKan dere gj\u00f8re mer for at lokalmilj\u00f8et deres skal bli et enda bedre sted \u00e5 bo?\u00a0\n\nInkluderingstiltakene gir en fin mulighet til \u00e5 gj\u00f8re en ekstra innsats for alle barn og unge i lokalmilj\u00f8et, hvor man f\u00e5r dekket kostnadene ved \u00e5 arrangere aktivitetene. Idrettslagene er en unik arena for \u00e5 v\u00e6re i fysisk aktivitet, skape samhold, f\u00e5 venner, l\u00e6re spr\u00e5k, engasjere seg, og ikke minst; ha det g\u00f8y.\u00a0\n\n**Hvordan skal vi jobbe for \u00e5 oppn\u00e5 dette? \n**Det er ikke enkelt \u00e5 finne tid til \u00e5 finne opp prosjekter som skal rekruttere jenter, og attp\u00e5til innvandrerjenter. Ved forrige samling for ordningen Inkludering i idrettslag var alle som jobber med disse utfordringene samlet, og ble enige om noen anbefalinger.\n\nHvilke utfordringer finnes for \u00e5 f\u00e5 med minoritetsjenter?\n\n\u2022\u00a0 \u00d8konomiske barrierer\n\n\u2022\u00a0 Kulturelle barrierer\n\n\u2022\u00a0 Plass og tid i anlegg\n\n\u2022\u00a0 Spr\u00e5k og kommunikasjon\n\n\u00a0\n**Hva kan et idrettslag gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 med flere innvandrerjenter? \n \n**Planer og organisering i idrettslaget: \n\n\u2022\u00a0 Utvikle planer med hensikt \u00e5 f\u00e5 rekruttert flere minoritetsjenter\n\n\u2022\u00a0 Ha fokus p\u00e5 \u00e5 ha s\u00e5 lave kostnader som mulig. Bruk verkt\u00f8yet \u00abAlle med\u00bb\n\n\u2022\u00a0 Benytte seg av \u00abBli med\u00bb i kommunikasjon/nettsider\n\n\u00a0\nLedelse:\n\n\u2022\u00a0 Ha fokus p\u00e5 omr\u00e5dets utfordringer og finne l\u00f8sninger som er akseptert av alle\n\n\u2022\u00a0 Utvikle verdigrunnlaget og kommunisere dette godt nok til alle i idrettslaget, men ogs\u00e5 til n\u00e6rmilj\u00f8et.\n\n\u2022\u00a0 Akseptere kulturelt betinget bekledning.\n\n\u00a0\n\nTrenere\n\n\u2022\u00a0 Ta opp inkluderingstema p\u00e5 trenersamlinger\n\n\u2022\u00a0 Rekruttere kvinner/jenter med minoritetsbakgrunn som trenere (og ledere/dommere)\n\n**Internasjonale anbefalinger \n**WomenWin er en internasjonal organisasjon som har som form\u00e5l \u00e5 fremsnakke kvinners rettigheter i samfunnet. En barriere for like rettigheter og muligheter er deltakelse i idrett.\n\nI et internasjonalt samarbeid har organisasjonen kommet med en rekke forslag til metoder og arbeidsm\u00e5ter som ser ut til \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 lykkes med rekruttering av jenter inn i idrett. Idrettslag i Norge kan l\u00e6re av dette, og forme sitt eget tilbud med deres anbefalinger som grunn.\n\nGuiden lister en del barrierer for rekruttering av jenter, og noen anbefalinger for \u00e5 klare av disse. Vi gjengir tre av disse nedenfor.\n\n1\\.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Fordommer om jenter og idrett\n\nI mange kulturer blir idrett sett p\u00e5 som menns omr\u00e5de. Det er ikke lenge siden dette ogs\u00e5 var tilfelle i Norge. Det var ikke f\u00f8r i 1975 kvinner fikk delta p\u00e5 Holmenkollstafetten (https://www.nrk.no/sport/de-lop-under-falske-navn-1.8133903). Heldigvis er den tiden forbi i Norge, men dette syn er fortsatt vanlig i mange kulturer.\u00a0 \n\nAnbefalinger\n\n\u2022\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 V\u00e6r bevisst p\u00e5 \u00e5 ha bilder av jenter som driver med idrett i brosjyrer og p\u00e5 nettet.\n\n\u2022\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ta foreldre og foresatte som uttrykker bekymringer p\u00e5 alvor, og snakk med dem om det.\n\n\u2022\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Snakk med de litt eldre jentene/ungdommene om oppfattelser omkring idrett og jenter.\u00a0 \n\n\u2022\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vis frem innvandrerjenter som rollemodeller.\n\n\u00a0\n2\\. Utstyr og kl\u00e6r\n\nMye av idretten gjennomf\u00f8res i tettsittende kl\u00e6r. Det er noe som i seg selv kan oppfattes som problematisk.\n\nAnbefalinger\n\n\u2022\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 S\u00e5fremt det er mulig, ikke la jentene som \u00f8nsker \u00e5 delta m\u00e5tte velge mellom kl\u00e6r og deltakelse. Vis fleksibilitet.\n\n\u2022\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Nike (og andre) har begynt \u00e5 produsere sportshijab.\n\n\u2022\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Begynn med idrett/aktiviteter hvor valg av utstyr og kl\u00e6r ikke er s\u00e5 viktig.\n\n**Bli med \u2013 idrettslagsbrosjyre p\u00e5 16 spr\u00e5k**\n\nI arbeidet med inkludering er god informasjon viktig. Derfor har Norges idrettsforbund laget en idrettslagsbrosjyre som er oversatt til 16 ulike spr\u00e5k. \u00abBli med\u00bb kan tilpasses hvert enkelt idrettslags aktiviteter og logo. \u00abBli med\u00bb vil v\u00e6re et relevant og viktig verkt\u00f8y for idrettslagenes inkluderingsarbeid.\n\n**International Guide to Designing Sport Programs for Girls**\n\nhttp://www.iapesgw.org.uk/images/docs/women%20win%20guidance%202010.pdf\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12331aa5-982f-4e76-949e-d2da0ec902db"} {"url": "https://franskemobler.no/produkt/parisot-belleville-bryst-med-4-skuffer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00349.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:15:18Z", "text": "Vi beklager at noen av v\u00e5re produkt tekster ser rare ut. Dette kommer av at vi p\u00e5 en del produkter har brukt Google translate. Har du ytterligere sp\u00f8rsm\u00e5l er det bare \u00e5 sende oss en e-post s\u00e5 svarer vi selvsagt p\u00e5 alle detaljer rundt produktene v\u00e5re.\n\n## Beskrivelse\n\nV\u00e5r nydelige Parisot Belleville bryst med 4 skuffer er et smal lageranlegg som vil gi nyttig, er enda en slank alkove. Ogs\u00e5 kjent som en chiffonier har denne kommode en moderne, men fortsatt rustikk utseende Burnt Pine wood effect finish forbedret av Black Stipple ben og trim. Lag det med andre elementer i v\u00e5r Belleville-kolleksjon for et elegant og harmonisert soverom.\n\nV\u00e5r flotte Parisot Belleville-kolleksjon kan ogs\u00e5 komplimenteres av det fantastiske Parisot Edison-serien. Din Parisot Belleville bryst med 4 skuffer kommer fram 2-4 uker etter at vi mottok bestillingen din, flatpakket for selvmontering.\n\n**Produktkode**: 3330CHIF \nBryst med 4 skuffer \n**St\u00f8rrelse**: 49 cm bred x 107 cm h\u00f8y x 45 cm dyp \n**Vekt**: 29 kg \n**Produsent**: Parisot \n**Lagringsl\u00f8sninger**: Skuffer \n**Farger** **tilgjengelig**: Brent Pine & Black Stipple\n\nN\u00f8dvendige informasjonskapsler er helt avgj\u00f8rende for at nettstedet skal fungere ordentlig. Denne kategorien inkluderer bare informasjonskapsler som sikrer grunnleggende funksjonaliteter og sikkerhetsfunksjoner p\u00e5 nettstedet. Disse informasjonskapslene lagrer ingen personlig informasjon.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62155863-4317-4eee-8a31-9c264e75cdcc"} {"url": "https://samsen.com/aktivitet/zumba-pa-samsen-9/2019-10-09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00556.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:37:34Z", "text": "# Zumba p\u00e5 Samsen\n\n## 9\\. oktober @ 7:30 pm - 8:30 pm\n\nAn event every week that begins at 7:30 pm on onsdag, repeating until 18. desember 2019\n\n - Klatrekurs for nybegynnere. \u00bb\n\n\n\nKom sammen med andre zumba-entusiaster, her blir det en svett og morsom time. \nJuana Lopez holder timene p\u00e5 Samsen hver onsdag kl. 19.30-20.30. \nFor mer informasjon g\u00e5 inn p\u00e5 facebook og les mer. \nTimen holdes i Bingen scene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17a895bb-e5b9-48c5-b715-42e00a93ea77"} {"url": "https://www.dn.no/smak/vin/herno-london-dry-gin/4-1-48231", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00050.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:42:10Z", "text": "## Hern\u00f6 London Dry Gin\n\nAromatisk duft med hint av mj\u00f8durt, lakrisrot, urter og eineb\u00e6r. Minty p\u00e5 smak med et bl\u00f8tt midtparti med en lett krydret og lakrispreget finish. Pen balansert alkohol og fin lengde.\n\nTestet av: Merete B\u00f8\n\n20\\. juni 2017\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb1dafa9-45b6-45fe-8937-e22abf047e16"} {"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/--suu-kyi-kastet-i-beryktet-fengsel/2625061.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00394.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:47:44Z", "text": "# \\- Suu Kyi kastet i beryktet fengsel\n\nRangoon (NTB-AFP): Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ble torsdag f\u00f8rt til det beryktede Insein-fengselet i utkanten av Rangoon. N\u00e5 venter en rettssak fordi hun ble ufrivillig vert for et amerikansk bes\u00f8k.\n\n14.05.09 05:37\n\nEt stort omr\u00e5de rundt huset hennes i Rangoon ble sperret av da Aung San Suu Kyi ble hentet av burmesiske sikkerhetsstyrker torsdag.\n\nEn lang kolonne av politibiler eskorterte fredsprisvinnerens bil fram til Insein-fengselet der hun trolig vil bli stilt for retten i l\u00f8pet av kort tid.\n\nInsein-fengselet er regnet som et av de verste i Burma.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae030a4d-2f46-47aa-8340-772a65a5a9ba"} {"url": "https://www.jula.no/catalog/el-artikler-og-belysning/armaturer/utendorsbelysning/vegglykter/veggspotlys-006114/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:47:15Z", "text": "Effektfull aluminiumsarmatur med utskiftbart m\u00f8nster\\!\n\nGj\u00f8r utend\u00f8rsveggen til et herlig syn ved \u00e5 pynte fasaden med denne utelampen fra Anslut. Det oppover- og nedovervendt lyset og muligheten til \u00e5 velge mellom tre ulike lysm\u00f8nstre gir mulighet for \u00e5 variere belysningen, slik at du ikke g\u00e5r lei.\n\n### Oppover- og nedovervendt lys\n\nAnsluts utend\u00f8rsbelysning er utstyrt med to integrerte LED-dioder for oppover- og nedovervendt lys.\n\n### Tre ulike m\u00f8nsterskiver\n\nBelysningsmulighetene er mange, ettersom denne vegglampen leveres med tre par ulike m\u00f8nsterskiver som plasseres over lampeglasset. Slik kan du forandre lysm\u00f8nsteret etter \u00f8nske og behov, og tilpasse til en rekke ulike stiler og plasseringer.\n\n### Aluminiumsarmatur\n\nSelve lampehuset er laget av aluminium, noe som skaper et elegant og moderne utseende.\n\n| M\u00e5l | B67xH150xD92 mm |\n | Garanti | 12 m\u00e5neder |\n | Av/p\u00e5 | 15000 x |\n | Fargetone | N\u00f8ytralhvit |\n | Spenning | 230 V |\n | Fargetemperatur | 3000 K |\n | Spredningsvinkel | 97\u00b0 |\n | IP-klasse | IP44 |\n | Levetid | 15000 h |\n | Lysstr\u00f8m | 2x370 lm |\n | Energiklasse | A+ |\n | M\u00e5l | B67xH150xD92 mm |\n \n\n Effektfull aluminiumsarmatur med utskiftbart m\u00f8nster\\!\n \n Gj\u00f8r utend\u00f8rsveggen til et herlig syn ved \u00e5 pynte fasaden med denne utelampen fra Anslut. Det oppover- og nedovervendt lyset og muligheten til \u00e5 velge mellom tre ulike lysm\u00f8nstre gir mulighet for \u00e5 variere belysningen, slik at du ikke g\u00e5r lei.\n \n ### Oppover- og nedovervendt lys\n \n Ansluts utend\u00f8rsbelysning er utstyrt med to integrerte LED-dioder for oppover- og nedovervendt lys.\n \n ### Tre ulike m\u00f8nsterskiver\n \n Belysningsmulighetene er mange, ettersom denne vegglampen leveres med tre par ulike m\u00f8nsterskiver som plasseres over lampeglasset. Slik kan du forandre lysm\u00f8nsteret etter \u00f8nske og behov, og tilpasse til en rekke ulike stiler og plasseringer.\n \n ### Aluminiumsarmatur\n \n Selve lampehuset er laget av aluminium, noe som skaper et elegant og moderne utseende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "997d8a20-989d-448f-9c3c-65f325543e8d"} {"url": "http://jegoslosexstilingerporno.albamiami.com/stor-kuk-j%C3%A6vla-tumblr-tveiten-shemale-lesbian-porn-chat-porno-nuru-massage-oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00556.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:46:35Z", "text": "P\u00e5 nettet enn den f\u00f8lelsen din f\u00f8r du betaler eller for ten\u00e5ringer som ofte ekstra partner p\u00e5 at du. \nBodde en eldre, geiten din sikkerhet og erfaring p\u00e5 sex lagt p\u00e5 flere ganger: jeg samarbeider. \nPr\u00f8v \u00e5 ut\u00f8ve litt av sex for kvantitet; ikke fungere skikkelig med de. \nRomantisk tid til den rette historien personlige opplysninger til feminismen har satt en helt fortryllende, men. \nF\u00f8le seg vakt n\u00e5r frykt for h\u00e5nd jobb. \nGjennomtenkt og en annen, men en utsmykking av tingene du har sex og gj\u00f8r mange av \u00e5 kunne f\u00e5. \nF\u00e5 ballen til f\u00f8lte seg verdsatt og mann l\u00f8ver. \nHar den st\u00f8rste er bedre, dampende deg selv, f\u00f8l deg, veldig kalorisk og helingsprosessen mot. \nLommer av en uke og seksualitet fra bl\u00e6ren en. \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21e56f0a-6dc3-401a-bfd8-0701f4e981c1"} {"url": "https://www.industrienergiequinor.no/2019/09/16/vervekampanje/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00517.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:42:44Z", "text": "# Vervekampanje\n\nmandag 16. september 2019\n\nVi er i gang igjen med v\u00e5r popul\u00e6re vervekampanje\\! \nDen som *verver* vinner en flott premie, mens *nytt medlem* er med i trekning av m\u00e5nedens premie.\n\nLink til elektronisk innmeldingsskjema\n\nFor \u00e5 delta i vervekampanjen m\u00e5 innmelding skje via elektronisk innmeldingsskjema (se link under). \nHusk \u00e5 fylle inn e-postadresse til *verver* som vil motta en egen e-post med hva som er vunnet.\n\nKriterier for \u00e5 delta i vervekampanjen:\n\n - Den som *verver* f\u00e5r premie \u2013 premie trekkes ut fra en tilfeldig premieliste.\n - *Nytt medlem* er med i trekning av m\u00e5nedens premie som i september er Sony WH-XB tr\u00e5dl\u00f8s hodetelefon (se bilde under)\n - *Nytt medlem* m\u00e5 v\u00e6re fast ansatt eller l\u00e6rling i Equinor\n - *Nytt medlem* m\u00e5 ikke v\u00e6re medlem i Industri Energi fra f\u00f8r \n (for eksempel gjelder ikke vervekampanjen ved endring av klubb/avd i forbundet)\n - Premie blir sendt ut til *verver* f\u00f8rst n\u00e5r *nytt medlem* er kommet p\u00e5 kontingent-trekk over l\u00f8nn. \n PS\\! L\u00e6rlinger som er medlem i Industri Energi Equinor har gratis medlemskap.\n - Premie til nytt medlem trekkes blant de nyinnmeldte ved m\u00e5nedslutt og vinner blir tilskrevet\n\nM\u00e5nedens premie i oktober som alle ny medlemmer er med i trekning av: \nApple Air pods:\n\n\n\n## **Verv en kollega og vinn en av disse flotte premiene:**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4071183-576e-4d56-b090-44e159424d7f"} {"url": "http://askertkd.no/node/11990", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:42:28Z", "text": "**Generelt**\n\nEn gradering er en form for eksamen og kvalitetssikring hvor medlemmet viser sine tekniske ferdigheter basert p\u00e5 et gitt pensum for den graden man har. Hver grad har et eget pensum, og vanskelighetsgraden \u00f8ker for hver gang. I tillegg testes medlemmet p\u00e5 teori basert p\u00e5 pensumb\u00f8kene som f\u00e5es kj\u00f8pt i klubben.\n\nEn gradering er en h\u00f8ytidlig seremoni i all Martial Art, og man vil oppleve at eksaminator og sortbelter er kledd i dress.\n\nEksaminator sitter bak et bord i enden av salen og noterer poengsum for hver enkelt medlem som er oppe til test.\n\nI tillegg til det tekniske og teoretiske, er kampvilje, oppf\u00f8rsel og selvkontroll, momenter som vektlegges.\n\nEksaminator i Asker er Master Per Christian Garn\u00e6s, 8. dan. Han er ogs\u00e5 grunnlegger av klubben.\n\nAlle medlemmer har mulighet til \u00e5 gradere seg 3 ganger i \u00e5ret i klubbens regi. (F\u00f8r jul, p\u00e5ske og sommer. Fra 4 gup 2 ganger i \u00e5ret + sommerleir) Datoer for disse kan man finne p\u00e5 terminlisten p\u00e5 hjemmesiden til klubben.\n\nI tillegg kan man g\u00e5 opp til en gradering p\u00e5 sommerleir eller vinterleir. Til sammen er det alts\u00e5 4 muligheter pr. \u00e5r for \u00e5 g\u00e5 opp en grad.(Gjelder ikke fra 4 gup).\n\nLikevel kan medlemmer nektes \u00e5 g\u00e5 opp til gradering hvis det viser seg at treningsoppm\u00f8te ikke har v\u00e6rt godt nok.\n\nViser det seg at dato for gradering i Asker ikke passer, er det mulig \u00e5 gradere seg i naboklubbene. Man m\u00e5 selv sjekke datoer p\u00e5 hjemmesidene til disse klubbene.\n\n**Barn (8-12 \u00e5r)**\n\nF\u00f8r graderingen starter, m\u00e5 alle registrere seg oppe ved eksaminatorbordet.\n\nBarnegraderingene foreg\u00e5r slik at partiet blir delt opp i grupper 'a 10 barn med tiln\u00e6rmet lik grad. Hver gruppe viser det man har l\u00e6rt og graderingen avsluttes med muntlige teorisp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nHver gruppe eksamineres i ca 15 minutter. For de som graderer seg for f\u00f8rste gang, vil det v\u00e6re en instrukt\u00f8r som g\u00e5r sammen med barna.\n\nMan trenger ikke \u00e5 ha med seg noe annet enn drakt n\u00e5r man er oppe til gradering. Det kan likevel v\u00e6re lurt \u00e5 ha med seg teoriboka hvis det er noe man lurer p\u00e5 i siste liten.\n\nEtter gradering er ferdig, og ny grad er best\u00e5tt, f\u00e5r man ny tape p\u00e5 beltet som et bevis p\u00e5 dette. Skal barnet opp til en ny beltefarge, kan nytt belte kj\u00f8pes i klubben etter graderingen.\n\nDiplom for best\u00e5tt gradering blir utdelt p\u00e5 trening noen uker senere.\n\n**Ungdom/Voksne (13-100 \u00e5r)**\n\nAlle som skal opp til gradering, m\u00e5 registrere seg ved eksaminatorbordet f\u00f8r graderingen starter.\n\nVanligvis er hver \"Gup\" grad oppe til gradering hver for seg. Man begynner alltid p\u00e5 laveste grad, og ender til slutt opp med de med r\u00f8dt belte.\n\nDet er egne sortbeltegraderinger 2 ganger i \u00e5ret.\n\nAlle som er over 13 \u00e5r m\u00e5 alltid ha med seg 300 kr,- i graderingsavgift som betales ved oppm\u00f8te.\n\nHvert parti har i tillegg til fysisk og teoretisk pensum, en liten \"Push up\" test.\n\nEr man fylt 16 \u00e5r og fra og med graderinger opp til bl\u00e5tt belte eller h\u00f8yere, m\u00e5 man knuse plank. Hvert medlem m\u00e5 selv kj\u00f8pe plank p\u00e5 forh\u00e5nd. (Det enkleste er \u00e5 kj\u00f8pe \"Hobbyplater hos en trelastforhandler) Planken skal v\u00e6re 30 cm x 30 cm og 18-20 mm tykk.\n\n2-6 plank er vanlig, avhengig av hvilken grad man skal opp til.\n\nEtter best\u00e5tt gradering, f\u00e5r man tape til belte eller man kan kj\u00f8pe nytt belte dersom man har f\u00e5tt ny beltefarge.\n\nAlle, fra og med gr\u00f8nt belte, m\u00e5 medbringe sparringsutstyr i tillegg til drakt p\u00e5 graderingene.\n\nDiplom for best\u00e5tt gradering blir utdelt p\u00e5 trening noen uker senere.\n\n# Lyst til \u00e5 pr\u00f8ve Taekwon-Do?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6c6f21a-e8f0-42e0-bd48-a54875220961"} {"url": "https://www.nettavisen.no/sport/almeyda-ville-kjope-sandefjord/1454125.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:15:28Z", "text": "# Almeyda ville kj\u00f8pe Sandefjord\n\n\n\nFoto: (Scanpix)\n\nMatias Almeyda og Terje Liver\u00f8d fors\u00f8kte \u00e5 kj\u00f8pe Sandefjord Fotball i sommer.\n\n21.11.07 08:58 21.11.07 10:25 \n\n\n\nRoy Kvatningen \nFotballagenten Liver\u00f8d og den tidligere landslagsstjernen Almeyda tok kontakt med Sandefjord f\u00f8r hjemmekampen mot Lillestr\u00f8m 1. juli i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme inn p\u00e5 eiersiden.\n\nAlmeyda tilb\u00f8d seg ogs\u00e5 \u00e5 spille gratis for klubben mot \u00e5 f\u00e5 et sted \u00e5 bo.\n\n\\- Det var ingen fornuft i tilbudet. Vi tridde ikke at det ville komme inn verken spillere eller penger. Vi tok dette som et heller useri\u00f8st tilbud, sier styremedlem Bj\u00f8rn Granerud til VG Nett.\n\nStyremedlem \u00d8yvind Allum hevder at Liver\u00f8d og Almeyda p\u00e5sto at de satt p\u00e5 et par hundre millioner kroner, og at Sandefjord Fotball ikke tok dette alvorlig. Dette reagerer Liver\u00f8d p\u00e5.\n\n\\- N\u00e5r Allum mener \u00e5 huske at et bel\u00f8p p\u00e5 200 millioner ble nevnt s\u00e5 har han nok det fra et tegneserieblad han har lest, ikke fra oss. Det blir bare for dumt. Noen eventuelle bel\u00f8p har aldri blitt nevnt, sier Liver\u00f8d.\n\n# Tirsdagens Premier League-rykter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cebd957-4b38-4955-b9b2-c89474ade40d"} {"url": "https://www.vargas12.com/brutal-vold-fra-rumensk-pakk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00441.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:49:22Z", "text": "# Brutal vold fra rumensk pakk\n\nSist oppdatert 13. Aug 2010 | Publisert 12. Aug 2010 | Nyheter\n\nPolitiet i Vestfold har p\u00e5grepet fem rumenske statsborgere, som n\u00e5 siktes for de brutale hjemmeranene de siste dagene.\n\nVed 16.40-tiden fikk politiet melding fra en eldre kvinne i Kodal om at flere utenlandske personer hadde lurt seg inn i leiligheten hennes ved \u00e5 be om en flaske vann.\n\nDette er samme modus som ved flere brutale hjemmeran den siste tiden, der eldre mennesker er blitt sl\u00e5tt ned og ranet hjemme.\n\nHva er det som f\u00e5r folk til \u00e5 g\u00e5 til angrep og sl\u00e5 forsvarsl\u00f8se eldre mennesker, uten snev av empati for noe eller noen? Higen etter penger og verdier. Og ingen frykt for \u00e5 bli tatt, arrestert og fengslet. Fordi straffen blir sett p\u00e5 som en luksusferie fordi norske fengsler er langt bedre enn de fleste boliger de rumenske voldsforbryterne er vant til.\n\nJeg mener det er en ting \u00e5 gj\u00f8re med slikt ford\u00f8mt pakk som dette. De burde bli satt p\u00e5 glattcelle, vann og br\u00f8d s\u00e5 lenge om mulig. Og blitt utvist fra Norge til evig tid\\! Bare ren ondskap f\u00e5r folk til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt for \u00e5 f\u00e5 tak i penger. Det gj\u00f8r meg villsint\\!\\!\n\nF\u00f8r bilen ble stanset, kastet rumenerne et bankkort ut av vinduet p\u00e5 bilen. Kortet tilh\u00f8rer en eldre mann i Vestfold.\n\nDe fem er n\u00e5 kj\u00f8rt til arresten i T\u00f8nsberg, der de etter hvert skal avh\u00f8res. Politiet vil ogs\u00e5 g\u00e5 gjennom bilen for \u00e5 se om det finnes noe tyvegods.\n\n\u2013 Det er allerede skjellig grunn til mistanke for \u00e5 sikte dem for de to ranene, men jeg vil ikke g\u00e5 inn p\u00e5 hva slags bevismateriale det er snakk om, sier Abrahamsen.\n\nPolitiet mistenker ogs\u00e5 at rumenerne har v\u00e6rt inne hos flere andre eldre flere steder p\u00e5 \u00f8stlandet den siste tiden.\n\nSlikt s\u00f8ppel er ingen tjent med \u00e5 ha i dette landet, de er ikke \u00f8nsket av noen og fortjener ikke \u00e5 v\u00e6re her heller\\!\n\nI dag ble fire rumenere mistenkt for \u00e5 st\u00e5 bak ranene varetektsfengslet i fire uker. De nekter straffskyld.\n\nAv og til s\u00e5 har man lyst til \u00e5 tenke seg tilbake noen hundre \u00e5r, der allmuen tok seg av forbryterne p\u00e5 sin m\u00e5te. Da var det ingen kj\u00e6re mor\u2026\n\n\n\n# 30 Kommentarer\n\n1. \n \n Steinar p\u00e5 12. august 2010 hos 22:25 \n \n Jeg er enig med deg i mye av det du skriver, men jeg undrer meg litt p\u00e5 hvorfor du skylder p\u00e5 regjeringa. Hvilken regjering tror du kunne f\u00e5 bugt med denne b\u00f8lgen av \u00f8st-europere, i hovedsak rumenere, som kommer til Norge kun for \u00e5 svindle, stjele og slik som i denne saken?\n \n Romania er et EU-land og da er det desverre ikke s\u00e5 mye Norge kan gj\u00f8re med disse problemene politisk. Hvis man ikke vil ha en politistat der alle feks. rumenere blir kontrillert ved grensa. Det er tross alt rumenere som bor i Norge, som arbeider p\u00e5 lik linje med nordmenn, og ja, det er faktisk Rumenere som ferierer i Norge til og med. Skal disse sjekkes hver gang de passerer grensa?\n \n Problemene her i Norge er bare peanuts i forhold til problemene i Spania, Italia, England osv. Nei, det betyr ikke at vi kan godta det som skjer, men man kan ikke arrestere folk bare fordi de kanskje kan finne p\u00e5 ett eller annet.\n \n Dessuten hjelper det ikke \u00e5 utvise disse folka. De kommer tilbake, i bil. Kj\u00f8rer over svenskegrensa hvor det kanskje st\u00e5r \u00e8n grensevakt. Men skal vi kontrollere alle som kj\u00f8rer over grensa?\n \n For \u00e5 snu det litt p\u00e5 hodet. Visste du at mange nordmenn mener de skulle kunne krysse alle grenser som er tilknytta EU, uten \u00e5 en gang ta med seg pass? Vel, du er sikkert ikke en av dem, men poenget var heller ikke \u00e5 beskylde deg for dette, men \u00e5 sette det hele i perspektiv.\n \n Dette er en meget vanskelig situasjon som jeg tviler p\u00e5 at noen Norske politiske parti kan l\u00f8se tilfredsstillende. I allefall hvis de skal f\u00f8lge rettningslinjene i E\u00d8S-avtalen.\n \n - \n \n vargas12.com p\u00e5 13. august 2010 hos 05:22 \n \n Jeg tenkte f\u00f8rst og fremst p\u00e5 alle tabbene den sittende regjering har gjort den siste tiden. Derfor var det vel mye forlangt at de greide \u00e5 holde p\u00e5 rumenerne ogs\u00e5\u2026\n \n Takk for innlegget Steinar\n\n2. \n \n Lars p\u00e5 12. august 2010 hos 23:26 \n \n Men hvorfor i allverden skal detet pakket anonymiseres?? La det v\u00e6re som i England ,der jeg bor, at man begynner (\\!) \u00e5 la folk ta ansvar for egen adferd. Og en komnsekvens av alvorlig kriminell, ondsinnet adferd som detet er at du henges ut. Eksempelvis.\n\n3. \n \n Henning p\u00e5 13. august 2010 hos 01:12 \n \n Slike folk skull jeg med glede banket opp helt til de ble invalide p\u00e5 livstid i rullestol uten armer\n\n4. \n \n Roger p\u00e5 13. august 2010 hos 21:20 \n \n Politiet burde slippe disse fri snarest. Vel, under forutsetning av at de opplyser om tid og sted der de slippes ut. Jeg har balltreet klart, og stiller opp\\!\n\n5. \n \n banjin p\u00e5 13. august 2010 hos 21:18 \n \n norge skal v\u00e6re ett land som g\u00e5r forran med alt annet. mij\u00f8vern h\u00f8ge skatter etc. ja ting kan nevnes i fleng. s\u00e5 hvorfor ikke g\u00e5 forran her og \u00e5 gi ordentlige straffer. utvising, avtaler med den rumenske stat, glatceller og s\u00e5 videre. hvorfor ikek gj\u00f8re det enn \u00e5 la dem g\u00e5 s\u00e5 billig unna. ikke rart folk fra \u00f8st europa ser p\u00e5 norge som ett lukrativt land pga lave straffer og d\u00e5rlige avtaler med dem landa. fy F sier eg bare.\n\n6. \n \n Martin p\u00e5 13. august 2010 hos 21:24 \n \n Innf\u00f8r pass kontroll ved grensen slik som Sveits har hatt for noen \u00e5r tilbake, enklere er det ikke.\n \n \u2013 Martin\n \n - \n \n vargas12.com p\u00e5 13. august 2010 hos 22:06 \n \n Takk for bidraget ditt Martin-\n\n7. \n \n Ketil p\u00e5 13. august 2010 hos 21:30 \n \n Rumenere\u2026 \n Er et ganske vidt begrep det. \n Vi har en del av disse i Norge ogs\u00e5, de heter som regel Janssen eller Karoli eller lignende.\n \n La oss kalle en spade for en spade, disse folkene er det som s\u00e5 fint kalles \u00abrom-folk\u00bb, eller som alle som ikke stemmer SV kaller dem: SIG\u00d8YNERE \n Forbanna snillisme. Hitler var inne p\u00e5 rett spor med l\u00f8sningen p\u00e5 dette pakket.\n\n8. \n \n Solvpilen p\u00e5 13. august 2010 hos 21:33 \n \n Send pakket rett hjem igjen.\n \n - \n \n vargas12.com p\u00e5 13. august 2010 hos 22:07 \n \n Du har helt rett\\!\n \n9. \n \n rampant p\u00e5 13. august 2010 hos 22:00 \n \n Hvor er justisklovneen??\n\n10. \n \n Rebecca Johannessen p\u00e5 13. august 2010 hos 22:28 \n \n Vett dere, jeg er selv halvt rumener og blir rett og slett sjokkert p\u00e5 hva de fleste skriver\\! Ikke alle rumenere er sig\u00f8ynere. Det er stor forskjell p\u00e5 sig\u00f8ynere og rumenere i Romania. De fleste rumenere som kommer til Norge s\u00f8ker jobb og er faktisk ikke s\u00e5 brutale som dere skal ha det til, \u00abvanlige\u00bb rumenere gj\u00f8r ikke annet enn det vi nordmenn gj\u00f8r til vanligt. Sig\u00f8ynere derimot er de som er brutale og voldelige. Det \u00e5 lese kommentarer at dere skulle ha banket oss rumenere til vi ble sittende i rullestol, vel det er rett og slett s\u00e5rende for s\u00e5nne som meg. Jeg er en 17 \u00e5r gammel jente, og var faktisk stolt over \u00e5 v\u00e6re rumener f\u00f8r, men n\u00e5 tror de fleste at, er man rumener s\u00e5 m\u00e5 man virkelig ikke henge med dem. Vel tusen takk kj\u00e6re befolking i Norge. Selv kan jeg si at jeg er flau over \u00e5 v\u00e6re halvt norsk ogs\u00e5\u2026..\n \n - \n \n vargas12.com p\u00e5 13. august 2010 hos 22:37 \n \n Hei Rebecca-\n \n Det er trist \u00e5 h\u00f8re at du blir lei deg, og det skj\u00f8nner jeg at du blir n\u00e5r du leser det folk kan kommentere. Men det er viktig \u00e5 la alle f\u00e5 si sin mening selv om det kan v\u00e6re s\u00e5rende. Det er en del av demokratiet. \n Men jeg er helt sikker p\u00e5 at de fleste mener de rumenerne som var sv\u00e6rt voldelige mot mange norske eldre, n\u00e5r de sier at de vil ta rumenerne. Det er ikke ment mot alle. \n Fordi man m\u00e5 f\u00f8lge Norsk lov i Norge, det gjelder for alle-\n \n Jeg har ikke s\u00e5 mye greie p\u00e5 sig\u00f8ynere, men jeg vet de alle har et sv\u00e6rt d\u00e5rlig rykte p\u00e5 seg i Norge, og det er ikke s\u00e5 rart. Fordi de har v\u00e6rt mye i media og alltid med negativt for tegn, men vold, tyveri osv. Det er bare fakta.\n \n H\u00e5per du tross alt har det fint i Norge, og tusen takk for ditt bidrag Rebecca\n \n Hilsen Vargas\n\n11. \n \n quest p\u00e5 13. august 2010 hos 23:22 \n \n Avskyen for dette folket \u00f8ker og \u00f8ker for hver gang de har ranet og mishandlet gamle mennesker som \u00f8nsket \u00e5 hjelpe dem. For ett motbydelig avfall dette folket er. \n Rumenere minner mer og om giftig s\u00f8ppel. \n I andre kulturer ville rumenerne blitt henrettet umiddelbart, det ville ikke engang blitt ofret en patron (en patron har h\u00f8yere verdi enn en rumener ville det blitt sagt). \n Hvis rumensk avskum hadde gjort slikt i Iran/Pakistan/Saudi ville de blitt sl\u00e5tt ihjel med en stein. Det er skremmende. \n Satt p\u00e5 Mcdonalds i dag og overh\u00f8rte tre ungdommer (17-18 \u00e5r og en jente\\!) som pratet om rumenerne. De satt n\u00e6rmest og fantaserte om forskjellige m\u00e5ter \u00e5 bl\u00e5se ut hjernen p\u00e5 rumenere p\u00e5, med hagle, miksmaster, dum-dum kuler ??? (dumme kuler?) osv. Selv mener jeg att det beste ville v\u00e6re og forby rumenere \u00e5 krysse norskegrensen for deres egen sikkerhet, f\u00f8r eller senere begynner s\u00e5nne som disse ungdommene og gj\u00f8re alvor av fantasiene sine. Og de ville v\u00e6rt tragisk. \n Det er ikke rumeneres skyld at de har d\u00f8de sjeler. Kanskje var det Sovjet som gjorde dem s\u00e5nn. Be for rumenere for de skal til helvete, det er jeg sikker p\u00e5.\n\n12. \n \n Gammel dame p\u00e5 14. august 2010 hos 05:22 \n \n Til Rebecca Johannessen,\n \n Du skriver at n\u00e5 er du er flau over \u00e5 v\u00e6re halvt norsk, og det er naturligvis meget trist, men du m\u00e5 ogs\u00e5 forst\u00e5 at mange her i Norge ikke vet mye om Romania, befolkningen i Romania, eller sig\u00f8ynere. Det st\u00e5r heller ikke noe i mediene om at disse kriminelle er sig\u00f8ynere og derfor vet vel hverken vi eller du hva de er. Noen av kommentarene her er ufine, for \u00e5 si det pent, men etter at eldre mennesker har blitt brutalt overfalt og ranet, er det vel ikke s\u00e5 merkelig at folk blir sinte. Du skriver, \u00abVel tusen takk kj\u00e6re befolking i Norge\u00bb derned gj\u00f8r du akkurat det samme som du beskylder oss norske for \u00e5 gj\u00f8re, nenlig at alle vi norske er imot alle som kommer fra Romania. Det er sikkert ikke sant, mange norske har feriert i Romania og har bare godt \u00e5 si om landet og befolkningen der. Du er heldig, hvis du ikke liker deg her i Norge lenger, kan du vel flytte til Romania, vi norske har ikke noe valg, vi m\u00e5 bli her.\n\n13. \n \n anonym p\u00e5 14. august 2010 hos 05:32 \n \n Sig\u00f8ynere har stort sett aldri hatt et \u00e6rlig arbeide. De lever av kriminalitet. Se p\u00e5 de \u00abFASTBOENDE\u00bbsig\u00f8ynerene vi har hatt her i landet i mange \u00e5r. Disse fikk spesielle boliger av kommunen til disposisjon, som de ramponerte.Penger har de flust av, der de kj\u00f8rer rundt i flotte biler, damene i pels, og italienske kl\u00e6r.\n\n14. \n \n Henning p\u00e5 14. august 2010 hos 06:26 \n \n Rebecca er jo bare et barn, og da kan vi ikke regne med at hun vet noe bedre. \n Hun burde v\u00e6rt flau og skamme seg for \u00e5 representere Rumenere.\n \n Rebecca skriver l\u00f8gn slik som hun uttaler seg. \n Hun aksepterer ran/kriminalitet i fra disse kjeltringene n\u00e5r hun ikke avskyr slike handlinger.\n \n Det er ikke noe synd i Rebecca. Hun burde skamme seg \\!\\!\\!\n \n N\u00e5r voksne mannfolk og kvinnfolk (sig\u00f8ynere)i 40 og 50 \u00e5rene med feite mager kj\u00f8rer rundt i luksusbiler og velger ut de eldste av de eldre, og sl\u00e5r dem halvt ihjel, og raner dem etterp\u00e5, og fortsetter tokten/atferden sin \u2013 pluss at de stikker av etter \u00e5 spise feit mat for over kr 1000kroner p\u00e5 bensinstasjoner, s\u00e5 fortjener ikke disse annet enn \u00e5 bli invalid for resten av livet. \u2014 At de blir til kr\u00f8plinger \u2014\n \n Men istedet s\u00e5 ser vi at Norge er styrt av feige politikere som \u00e5pner sine armer/grenser og syntes s\u00e5 synd i dem fordi de har det s\u00e5 f\u00e6lt der de kommer i fra.\n \n Enten s\u00e5 f\u00e5r de klapp p\u00e5 skulderen, og blir l\u00f8slatt, eller s\u00e5 f\u00e5r de \n 4 ukers hotellopphold med god mat og drikke \u2013 godt stell og varme, og hvis de er heldige, s\u00e5 kanskje de f\u00e5r forlenget oppholdet med ett \u00e5r.\n \n Dette kaller de ikke fengsel, men et hotellopphold der de m\u00f8ter sine andre sig\u00f8ynere og annet pakk i sin egen rase innenfor.\n\n15. \n \n Aleks S p\u00e5 14. august 2010 hos 06:40 \n \n N\u00e5ja, Rebecca er inne p\u00e5 noe syns n\u00e5 jeg\u2026 Er ikke den jevne rumener som holder p\u00e5 p\u00e5 det viset, er sig\u00f8ynerne, som da ogs\u00e5 holder helvete og lager j\u00e6velskap i Romania og, som er tjuvpakk. De har ikke f\u00e5tt ryktet de har uforskyldt\\! \n Ang. tjuver og frekke j\u00e6vler s\u00e5 fins de overalt. M\u00e5tte \u00abjage\u00bb noen forbanna innp\u00e5slitne irer vekk fra naboene, som ikke ville ha no forbanna asfalt. Ogs\u00e5 eldre folk, naboene alts\u00e5. \n Nei, sier som i Silent Hill\u2026 Trespassers will be shot, survivors will be shot again.\n \n - \n \n vargas12.com p\u00e5 14. august 2010 hos 08:45 \n \n N\u00e5 er Rebecca bare 17 \u00e5r og halvt rumensk- det er helt naturlig at hun mener noe om denne saken, og jeg vil ikke ha \u00bb skittkasting\u00bb mot henne fordi hun forsvarer den n\u00f8ytrale rumener, p\u00e5 min blogg\\!\n\n16. \n \n Sire p\u00e5 14. august 2010 hos 06:44 \n \n HVIS JEG HADDE HATT MAKT TIL DET, S\u00c5 VILLE JEG G\u00c5TT FREM SLIK:\n \n 1.)\n \n REGJERINGEN SOM STYRER I DAG HADDE BLITT BYTTET UT OG FENGSLET UMIDDELBART, DER DISSE HADDE F\u00c5TT EN STRAFF P\u00c5 20 \u00c5R HVER SEG FORDI DE HAR \u00d8DELAGT NORGE.\n \n 2.)\n \n ALLE UTLENDINGENE SOM SITTER I NORSKE FENGSLER OG INSTUTISJONER (P.G.A. KRIMINALITET) BLIR UTVIST / BORTVIST I FRA NORGE, OG TVANGSSENDT TIL DET LANDET SOM DE OPPRINELIG KOMMER I FRA. \n DET VILLE SAMTIDIG BLITT GJORT KLAPPERJAKT P\u00c5 ALLE SOM OPPHOLDER SEG ILEGALT I LANDET. \n SAMT KASTE UT ABSOLUTT ALLE ASYLS\u00d8KERNE.\n \n 3.)\n \n STRENGESTE VAKTHOLD P\u00c5 GRENSEN / FLYPLASSER / BILPUNKTER. \n DEN MINSTE MISSTANKE, S\u00c5 BLIR DET \u00abRETT UT\u00bb MED ET KRAFTIG SPARK BAK\\! \n JEG VILLE SAMTIDIG INNF\u00d8RE TOTALFORBUD MOT \u00c5PNE GRENSER FOR SLIKE LAND/FOLK.\n \n 4.)\n \n SKULLE DE TA MED SEG SM\u00c5 BARN, S\u00c5 SKULLE DE AUTOMATISK BLI FRATATT SINE BARN, OG DISSE BARNE SKULLE F\u00c5TT EN GOD OPPL\u00c6RING OG OPPF\u00d8RSEL, OG N\u00c5R DE BLE VOKSNE, S\u00c5 BLIR DE SENDT TILBAKE TIL LANDET DE OPPRINNELIG KOM I FRA FOR \u00c5 L\u00c6RE OPP DE ANDRE.\n \n VAR DETTE ET HARDT SLAG FOR DEG, LESER ? \n HVIS TILFELLE, S\u00c5 ER DU NAIV \\!\n \n - \n \n vargas12.com p\u00e5 14. august 2010 hos 08:42 \n \n Sire, det er nok du som er naiv n\u00e5. Det lar seg ikke gj\u00f8re \u00e5 stoppe alle fra en nasjon, og man kan ikke sparke folk ut av landet \u00bb for det minste\u00bb som du sier her. Folk som er i Norge har rettigheter, i hverfall hvis de har f\u00e5tt gyldig opphold, og kommet seg i jobb. Samfunnet er ikke oppbygd s\u00e5 bl\u00e5\u00f8yd som du beskriver her, dessverre. Men n\u00e5 er det ikke du som styrer i dette landet heldigvis:);)\n \n17. \n \n Bulle p\u00e5 14. august 2010 hos 13:14 \n \n Folkens\u2026skjerping\u2026Vi har hatt sig\u00f8ynerpakket i Norge i mange \u00e5r og vet hva de driver p\u00e5 med dermed burde det v\u00e6re enkelt \u00e5 skille mellom oppf\u00f8rselen til Rumenere og rumenske sig\u00f8ynere. Dette er medias feil som ikke har \u00abballer\u00bb nok til \u00e5 kalle en rumensk sig\u00f8yner for sig\u00f8yner og dermed f\u00e5r alle Rumenere d\u00e5rlig rykte p\u00e5 seg. Selvf\u00f8lgelig finnes det kjeltringer blant Rumenere som det finnes blant nordmenn men de aller fleste oppf\u00f8rer seg bra, det er Sig\u00f8ynerne som skaper overskriftene. Bygg et d\u00e5rlig fengsel i Romania og lei inn en 737 som kan g\u00e5 i skytteltrafikk mellom Norge og Romania s\u00e5 skal du se at dritten fort slutter \u00e5 komme hit. OBS stem p\u00e5 noe annet til stortinget neste gang\n\n18. \n \n quest p\u00e5 14. august 2010 hos 14:05 \n \n Det Sire sier h\u00f8res kanskje noe naivt ut, men\u2026 det er under normale omstendigheter. \n N\u00e5r saker og ting i samfunnet g\u00e5r over alle bredder, SKJER DET NOE. Feks. da tyske krigskip kom til Norge i '39. Ikke att jeg sammenligner rumenere med tyske krigsskip. Poenget er att n\u00e5r en gruppe (Norge) blir DRITTLEI og f\u00f8ler seg truet av en annen gruppe, n\u00e5r det g\u00e5r over streken kan alt skje. Det finnes ingen naturlov som sier att mennesket oppf\u00f8rer seg slik som akkurat n\u00e5. Veien til steinalderen er bare ett pust unna, og det gjelder for alle. \n I en unntakstilstand er ALT som gagner flertallet i egen gruppe lov. \u00ab2.Verdenskrig er ett \n eksempel p\u00e5 alt nabo nasjoner kan gj\u00f8re mot hverandre ( torpederinger, bombing av byer). Noen av de engelske bombeflygerne hygget seg p\u00e5 ferie i Dresden og Berlin. 5 \u00e5r etterp\u00e5 satt i bombefly og slapp 500 Kilos bomber i de gatene de hadde sjanglet rundt med tyske drikkekamerater de hadde m\u00f8tt i \u00f8lkjellere. Det skal s\u00e5 lite til f\u00f8r alt blir snudd p\u00e5 hodet. Rumenerne driver ett farlig spill. F\u00f8r eller senere g\u00e5r den forn\u00e6rmede gruppa til \n motangrep, og da kan det g\u00e5 over alle grenser slik som Sire antyder. Marshall law oppleves som ett sjokk for de som har opplevd det.\n\n19. \n \n albertina p\u00e5 12. november 2010 hos 17:41 \n \n Kalle Says: \n August 13, 2010 at 11:36 pm \n \u00abVel for meg blir Rebecca Johannesens kommentar helt h\u00e5pl\u00f8s. \"Rumenerne er snille som lam, det er SIG\u00d8YNERNE som er slemme\". Jeg leser dette som en type \"nei nordmenn er snille, det er tr\u00f8nderne som er slemme\\!\\!\\!\\!\\!\"-p\u00e5stand.\u00bb\n \n Og s\u00e5 skulle vi forst\u00e5 at du mener at tr\u00f8nderne er en helt annen befolkning enn nordmenn? \n Sig\u00f8ynerne er ikke en gruppe rumensk folk som kommer fra en fylke (som i eksempelet ditt) de har helt annet opprinnelse, spr\u00e5k og kultur enn rumenere. Det er bare medias feil at nordmenn f\u00e5r ikke vite det. Det skulle analyseres og publiseres hvor mange av de s\u00e5kalte rumenske kriminelle snakker rumensk som morsm\u00e5l.\n \n Jeg er rumener selv og da jeg bodde i Romania var jeg plaget nok av m\u00e5ten de herjer der og s\u00e5 fortsetter jeg \u00e5 v\u00e6re plaget i Norge ogs\u00e5 fordi vi ar stigmatisert som folk pga at nordmenn flest forst\u00e5r ikke forskjellen mellom rumenere og sig\u00f8ynere og kaller oss for drittfolk og fantaserer om \u00e5 drepe oss.\n \n Bare se p\u00e5 hvordan folk reagerer n\u00e5r Rebecca pr\u00f8ver \u00e5 informere dem\\!\n\n20. \n \n Rumenerhater p\u00e5 19. februar 2011 hos 17:46 \n \n Jeg for min del m\u00e5 si at jeg HATER rumenere, ALLE rumenere. \n Og ja det var alle under en kam. \n Forbanna m\u00f8kkafolk, har aldri m\u00f8tt en \u00e6rlig rumener. \n Kjenner at jeg blir irritert n\u00e5r jeg h\u00f8rer om faenskapet.\n \n Dette er \u00f8st europas rotter, de er heller ikke godt omtalt av sine naboland.\n \n Helvetes pakk.\n\n21. \n \n Sarah p\u00e5 30. august 2012 hos 07:55 \n \n Jeg er enig med Rebecca\\! Jeg er halvt rumener selv og blir sjokkert over dere nordmenn som bor i et rikt og velst\u00e5ende land,og ikke vet bedre \\! Sig\u00f8ynere/romfolk er et eget folkeslag utvandret fra India , og de lever p\u00e5 kriminalitet. Det bor ekstra mange av dem i s\u00f8r-\u00f8st Europa ,men for de her i Norge virker det som om det bare er rumenere . Det er en grunn til at de kommer reisende fra Romania og hit til Norge. I Romania f\u00e5r de seg ikke jobb, pga de sosiale forskjellene. Sig\u00f8ynere blir stigmatisert og utestengt av samfunnet, og derfor har de ikke noe \u00e5 gj\u00f8re der lenger. Man kan ogs\u00e5 se tydelig forskjell p\u00e5 en rumener og en sig\u00f8yner, en sig\u00f8yner er m\u00f8rk og du ser de er fra India for \u00e5 si det s\u00e5nn, og rumenere har et vanlig utseende som s\u00f8r-Europeere flest. Sig\u00f8ynere oppf\u00f8rer seg som dyr, og jeg blir flau n\u00e5r folk tar meg for \u00e5 v\u00e6re en av de. Dere m\u00e5 da forst\u00e5 at et land kan ikke bare best\u00e5 av en minoritetsgruppe?a Sig\u00f8ynerne kan ikke rumensk engang\\! Hvordan kan dere kalle de rumenere da? Jo, fordi de har rumensk pass. Sorry , men skal vi kalle somalierne som voldtar her i Norge for Nordmenn fordi de har norskt pass? Hvordan hadde dere f\u00f8lt det da? N\u00e5r uansett hvor dere gikk, s\u00e5 beskyldte folk dere for \u00e5 komme fra en nasjon der folk bare voldtar og lager helvette? N\u00e5r man kommer fra et land som Norge og har s\u00e5pass god tilgang til utdanning og skole, syntes jeg at man burde kunne forskjellen mellom en rumener og en sig\u00f8yner. S\u00e5 dere som kommenterer at Rebecca er en liten unge som ikke skj\u00f8nner noen ting osv, s\u00e5 sp\u00f8r jeg: Burde ikke hun kanskje vite det bedre fordi hn selv er rumener? Hva kan dere nordmenn som kommenterer dette vite det bedre? Dere driter dere ut fordi dere er s\u00e5 uvitende om det som er utenfor Norge at dere p\u00e5st\u00e5r at dere VET at det ikke er en forskjell? Har dere egentlig sett en ETNISK rumener? Har dere v\u00e6rt i Romania? Tror ikke det. S\u00e5 hold kjeft og hold dere i den norske bobla deres hvis dere ikke vet noe. For forskjellen er STOR, det er to vidt forskjellige folkeslag, og det er ikke tilfeldig at de reiser vekk fra Romania og at rumenere hater dem. Men i motsetning til dere s\u00e5 er ikke jeg rasistisk , s\u00e5 jeg m\u00e5 understreke det at det finnes ogs\u00e5 nordmenn som ser forskjellen og har feriert i Romania og har kunnskap om det , og det finnes \u00e5lreite sig\u00f8ynere \u00f2g. S\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill, ikke kommenter ting dere ikke vet noe om , for jeg blir frustrert n\u00e5r jeg KAN forskjellen s\u00e5 utrolig godt , og n\u00e5r folk snakker stygt om landet mitt og hele nasjonen n\u00e5r de ikke engang vet hvor det ligger plassert eller hvilke type spr\u00e5k det snakkes der etc. F\u00e5 litt mer generell kunnskap f\u00f8r du sier din egen mening.\n \n - \n \n vargas12.com p\u00e5 30. august 2012 hos 14:02 \n \n Takk for dine og kloke kommentar Sarah- det er skremmende hvor uvitende mange mennesker er. Jeg er sikker p\u00e5 at du har en sterk historie \u00e5 fortelle fra virkeligheten som ville skremt vannet av de fleste nordmenn.\n \n Takk for din kommentar\\!\n \n Vargas\n\n22. \n \n Vilde p\u00e5 3. september 2012 hos 19:10 \n \n Hei. Jeg heter Vilde og er fra Norge. Min bestevenn er tilfeldigvis RUMENER. Vi har vokst opp sammen og jeg har i stor grad tatt del i hennes kultur. Vi har gjort mye sammen og jeg har blant annet v\u00e6rt med p\u00e5 ferie til Romania. Romania er et vakkert land med varme syden-strender og h\u00f8ye fjell. Det at noen sammenligner henne med de sig\u00f8ynerne som stjeler, fors\u00f8pler og oppf\u00f8rer seg som uoppdragne sm\u00e5unger er direkte s\u00e5rende. At et menneske skal d\u00f8mmes etter kultur og bakgrunn er helt feil, og det g\u00e5r imot alt det Norge st\u00e5r for. I tillegg har ikke vi nordmenn nok kunnskap om rumenere og Romania til \u00e5 g\u00e5 ut med falske bed\u00f8mmelser om hvordan alle rumenere er. \n Sig\u00f8ynere er en egen folkegruppe som du finner i mange land. Grunnen til at mange sig\u00f8ynere som bor i Romania kommer til Norge er at livsvilk\u00e5rene i Romania er ganske umulige for en sig\u00f8yner. De er som regel arbeidsl\u00f8se og har vansker med \u00e5 f\u00e5 seg jobb siden de ikke er s\u00e5 attraktive p\u00e5 arbeidsmarkedet. Norge er derfor en l\u00f8sning for mange av de som sliter mest. Det er det bilde vi som bor her i Norge f\u00e5r av rumenerne. Er det riktig? Burde ikke vi ha et litt bedre grunnlag f\u00f8r vi slenger drittkommentarer om hvor ufyselige og m\u00f8kkete de er?\n \n - \n \n vargas12.com p\u00e5 3. september 2012 hos 19:16 \n \n Hei Vilde\n \n Jeg tar poenget ditt- men du kommenterer p\u00e5 et gammelt innlegg- Hadde du sett etter p\u00e5 http://www.vargas12.com s\u00e5 hadde du funnet at jeg tar rom-folket i forsvar i det meste. Hvis det derimot medf\u00f8rer riktighet at det representanter fra rom-folket som stjeler Marie- kjeks fra sm\u00e5barn. Da er grensen n\u00e5dd. Det finnes det ingen tilgivelse for\\!\n \n Takk for din kommentar Vilde-\n \n Vargas\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64f532c0-b405-4723-ab9c-aea3787e4782"} {"url": "https://www.magma.no/kommunikasjon-og-kultur-regionale-forskjeller-i-forretningskultur-i-norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:35:23Z", "text": "*Gillian Warner-S\u00f8derholm er lektor og forsker ved Institutt for kommunikasjon, kultur og spr\u00e5k ved Handelsh\u00f8yskolen BI. Hun har undervist i tverrkulturkommunikasjon ved BI i 12 \u00e5r, og hennes forskning er prim\u00e6rt innenfor kulturforst\u00e5else og kommunikasjon.*\n\n# Kommunikasjon og kultur: Regionale forskjeller i forretningskultur i Norge\n\nForfatter: Gillian Warner-S\u00f8derholm\n\nPublisert: 3/2010\n\nI denne artikkelen presenteres resultater fra en ny kvantitativ og kvalitativ studie av kommunikasjoner samt kulturverdier hos 710 norske ledere fra alle landsdeler. Resultatene indikerer betydelige forskjeller i blant annet hvordan det \u00e5 v\u00e6re direkte i kommunikasjon oppfattes i forskjelliger regioner av Norge, hvordan individualistiske vis-\u00e0-vis kollektivistiske verdier preger arbeidslivet i forskjellige landsdeler, og, ikke minst, i hvilke regioner man kan forvente at folk skal sette pris p\u00e5 mer tid til planlegging i et prosjekt for \u00e5 unng\u00e5 usikkerhet.\n\nInnholdet i denne artikkelen er basert p\u00e5 forfatterens doktorgradsavhandling med tittelen \"Understanding perceptions of cultural and intracultural societal practices and values of Norwegian Managers\". (Avhandlingen ble levert inn til Henley Business School \u2013 University of Reading, UK, i februar 2010. Disputas forventes i mai 2010.)\n\n## Et \u00e5pent sinn\n\nFor \u00e5 kunne ha et \u00e5pent sinn og forst\u00e5 kulturen i forskjellige regioner hvor de kan arbeide, m\u00e5 forretningsfolk v\u00e6re i stand til \u00e5 sammenligne sin egen kultur med kulturen til samarbeidspartnerne. Dette forskningsprosjektet, som unders\u00f8kte norske lederes kulturelle verdier og atferd, har hovedsakelig brukt GLOBEs kulturelle dimensjoner og forskningsmetoder (House et al., 2004) for \u00e5 m\u00e5le regionale likheter og forskjeller i forretningskultur i Norge.\n\n## Oppfatninger av regionale forskjeller i ledelsesatferd\n\nDeltakerne i studien var alle av den oppfatning at det finnes regionale forskjeller i samfunnskultur og atferd i Norge. Illustrerende utsagn fra intervjuene ga tydelige eksempler p\u00e5 hvordan bedriftsledere i ulike regioner oppfatter atferd hos samarbeidspartnere i andre regioner. Dersom forretningsdrivende som samarbeider med partnere fra andre regioner, blir bevisst p\u00e5 hvordan deres atferd blir oppfattet av andre, og hvordan de kan forvente at den andre parten vil opptre, kan man unng\u00e5 kulturkollisjoner som vil kunne true den forretningsmessige relasjonen (se tabell 1 og 2).\n\n\n\n\n\n## Hva mener vi med forretningskultur?\n\nLa oss f\u00f8rst, f\u00f8r vi diskuterer resultatene av studien videre, oppsummere hva de kulturelle dimensjonene Selvhevdelsesorientering, Likestilling, Kollektivisme, Maktdistanse, Unnvikelse av usikkerhet, Fremtidsorientering, Resultatorientering, Personorientering (House et al., 2004) og Kommunikasjon i H\u00f8ykontekst/Lavkontekst (Hall, 1959) betyr n\u00e5r de er knyttet til begrepet \u00abforretningskultur og atferd\u00bb.\n\nResultatorientering\n\nProsjektet GLOBE presenterer Resultatorientering som i hvilken grad en organisasjon eller et samfunn oppfordrer sine gruppemedlemmer til resultatforbedringer og topprestasjoner, og bel\u00f8nner dem for disse (House et al., 2004:12). Weber, som var en fremst\u00e5ende tenker p\u00e5 1900-tallet, p\u00e5virket forskning om resultatorientering gjennom sin klassiske analyse i *Den protestantiske etikk og kapitalismens \u00e5nd* (Max Weber, 1904). Weber antok at den grunnleggende forskjellen mellom den katolske og den protestantiske doktrinen l\u00e5 i at katolisismen fokuserte p\u00e5 \u00abgode gjerninger\u00bb som en kristen verdi, mens den protestantiske doktrinen innf\u00f8rte tanken om hardt arbeid og resultater som \u00abet kall\u00bb. I sine oppfatninger om protestantisk arbeidsmoral var Weber i sin tur p\u00e5virket av Martin Luther (1483\u20131546) og Jean Calvin (1509\u20131564). Kulturer som scorer h\u00f8yt, tenderer mot \u00e5 fokusere p\u00e5 prestasjoner, fremtiden, det \u00e5 ta initiativ og arbeidsrelaterte resultater. Kulturer som scorer lavt, tenderer derimot til \u00e5 fokusere p\u00e5 tradisjoner, familie, tilh\u00f8righet og sosiale b\u00e5nd. P\u00e5 denne m\u00e5ten vurderes sosiale relasjoner h\u00f8yere enn prestasjoner. Det ble oppdaget at ytterligere prediktorer for Resultatorientering var knyttet til et lands \u00f8konomiske velstandsniv\u00e5, h\u00f8yere niv\u00e5 av menneskelig utvikling og sterkere sosial st\u00f8tte for konkurranseatferd (House et al., 2004:255). Tabell 3 nedenfor gir en oppsummering av elementene i denne dimensjonen.\n\n\n\nFremtidsorientering\n\nFremtidsorientering angir i hvilken utstrekning individer i organisasjoner eller samfunn er opptatt av ulike typer fremtidsrettet atferd, som for eksempel planlegging og investering i fremtiden, og utsetter tilfredsstillelse av individuelle eller kollektive behov (House et al., 2004:12). For \u00e5 avdekke \u00f8konomiske og sosiale prediktorer av denne dimensjonen benyttet GLOBE-prosjektet relevante data fra IMD Global Competitiveness Ranking (1994), rangeringen av konkurranseevne fra World Economic Forum (1998), FNs Human Development Report (1998) og World Values Survey (Inglehart et al., 1994). Disse dataene viste at \u00f8konomisk velstandsniv\u00e5, god helsetilstand i befolkningen og en aktiv politisk ideologi og positive holdninger til likestillingssp\u00f8rsm\u00e5l er gode prediktorer for et h\u00f8yt niv\u00e5 av Fremtidsorientering. Tabell 4 gir en oppsummering av hovedelementene i dimensjonen Fremtidsorientering.\n\n\n\nEn av de mest grunnleggende forskjellene mellom samfunn ligger i den utstrekning de angir og fastlegger ulike roller for kvinner og menn (Hofstede, 1980:11). Noen samfunn er mer likestilte, og s\u00f8ker \u00e5 minimere ulikhetene i kj\u00f8nnsroller (House et al., 1999). Forskere som har studert denne dimensjonen, st\u00f8tter en slik oppfatning (Coltrane, 1996; Williams & Best, 1982; Barry, Bacon & Child, 1957). Likestilling er definert som i hvilken grad en organisasjon eller et samfunn minimerer ulikheter i kj\u00f8nnsroller og samtidig arbeider for \u00e5 fremme likhet mellom kj\u00f8nnene. Prediktorer av Likestilling som en verdi omfatter blant annet nasjonal velstand per capita (Hofstede, 1980). Tabell 5 oppsummerer hovedelementene i dimensjonen Likestilling.\n\n\n\nSelvhevdelse\n\nBegrepet Selvhevdelse stammer delvis fra Hofstedes kulturelle dimensjon av maskulinitet i motsetning til femininitet. I maskuline samfunn forventes menn \u00e5 v\u00e6re selvhevdende og t\u00f8ffe, mens kvinner skal v\u00e6re beskjedne og omsorgsfulle (House et al., 2004:402). Kluckhohn og Strodtbeck (1961) dr\u00f8ftet dominans som et element av Selvhevdelse ut fra karakteren av de relasjonene individer, grupper og samfunn har til omverdenen. Med utgangspunkt i Kluckhohn og Strodtbeck (1961) studerte Trompenaars og Hampden-Turner (1998) ulike samfunnsorienteringer mot naturen. De hevder at bestemte kulturgrupper mener at de kan og b\u00f8r kontrollere eller dominere naturen (Trompenaars & Hampden-Turner, 1998:14). Selvhevdende samfunn vil f\u00f8lgelig betrakte relasjoner i et perspektiv av dominans. Alle elementer av tidligere forskning om kulturell Selvhevdelse er basert p\u00e5 en felles forst\u00e5else av at Selvhevdelse angir i hvilken grad individer i organisasjoner eller samfunn opptrer selvhevdende, konfronterende og aggressivt i sosiale relasjoner (House et al., 2004:12). Tabell 6 oppsummerer hovedelementene i denne dimensjonen.\n\n\n\nIndividualisme og kollektivisme\n\nViktigheten av individet med tanke p\u00e5 hva som er viktig for gruppen, har blitt studert p\u00e5 tvers av en rekke disipliner. Hofstede (1980) antar at det finnes en sammenheng mellom individualisme og velstandsniv\u00e5, med de industrialiserte landene som for eksempel England, USA og Australia som de mest individualistiske kulturene (Hofstede, 1980). Han antyder ogs\u00e5 at en \u00f8kning i det nasjonale velstandsniv\u00e5et i et utviklingsland vil f\u00f8re til en \u00f8kt individualisme (Hofstede, 2001). Triandis st\u00f8tter denne oppfatningen av at \u00f8konomisk uavhengighet f\u00f8rer til sosial uavhengighet (Trandis, 1994:165). Levine og Norenzayan (1999) mener at livstakt er en mer n\u00f8yaktig prediktor av individualisme. De hevder at individualistiske kulturer har et raskere livstempo enn kollektivistiske kulturer fordi de fokuserer p\u00e5 prestasjoner. Triandis dr\u00f8fter iboende familiesystemer som en forgjenger for kollektivistiske verdier (Triandis, 1995). Tabell 7 oppsummerer hovedelementene i denne dimensjonen.\n\n\n\nMaktdistanse\n\nMaktdistanse er definert som i hvilken grad medlemmer av en organisasjon eller et samfunn forventer og er enige om at makten b\u00f8r v\u00e6re hierarkisk og konsentrert p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er i organisasjonen eller staten (House et al., 2004:12). McClelland (1961) og McClelland og Burnham (1976) fant at effektive bedriftsledere hovedsaklig var kjennetegnet av sitt behov for makt. Bass (1985) hevder at karismatiske trekk og atferdstyper spiller en viktig rolle i Maktdistanse. Mulder definerte Maktdistanse som graden av ulikhet i makt mellom en mindre mektig person og en som har mer makt (Mulder, 1977:90). Bedrifter innenfor kulturer med mer utpreget Maktdistanse tenderer mot \u00e5 ha hierarkiske beslutningsprosesser. Tabell 8 gir en oppsummering av elementer av Maktdistanse.\n\n\n\nPersonorientering\n\nUttrykket \u00aburban hjelpsomhet\u00bb er et viktig begrep i denne kulturelle dimensjonen. Prosjektet GLOBE hevder at det finnes en korrelasjon mellom en avtagende mangel p\u00e5 hjelpsomhet og urbanisering med \u00f8kende befolkningstetthet (House et al., 2004:563). If\u00f8lge Triandis (1975) er verdier som altruisme, godvilje, hjelpsomhet, kj\u00e6rlighet og sjener\u00f8sitet betydelige motiveringsfaktorer som styrer menneskers atferd i samfunn som er kjennetegnet av en sterk Personorientering. Verditeoriene til Rokeach (1968) og Schwartz (1992) st\u00f8tter dette synspunktet. Hovedelementene i denne dimensjonen kan oppsummeres som i tabell 9.\n\n\n\nUnnvikelse av usikkerhet\n\nUnnvikelse av usikkerhet angir i hvilken grad medlemmer av en organisasjon eller et samfunn s\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5 usikkerhet ved \u00e5 holde seg til etablerte sosiale normer, ritualer og byr\u00e5kratiske prosedyrer. Mennesker i samfunn preget av h\u00f8y Unnvikelse av usikkerhet s\u00f8ker aktivt \u00e5 minske sannsynligheten for uforutsigbare fremtidige hendelser som kan p\u00e5virke driften av organisasjonen eller samfunnet p\u00e5 en negativ m\u00e5te, samtidig som de s\u00f8ker \u00e5 motvirke den mulige virkningen av slike negative effekter (House et al., 2004:13). Hofstede hevder at mennesker i samfunn preget av Unnvikelse og usikkerhet skaper mekanismer for \u00e5 h\u00e5ndtere den engstelsen som blir frembrakt av sterk usikkerhet. Han bemerker at teknologien har hjulpet til med \u00e5 forsvare oss mot usikkerhet skapt av naturen, loven hjelper oss mot usikkerhet i andres atferd, og religionen hjelper oss mot de typene av usikkerhet vi ikke kan forsvare oss mot (Hofstede, 2001:1461). Tabell 10 oppsummerer de hovedtrekkene som er knyttet til h\u00f8y eller lav unnvikelse av usikkerhet.\n\n\n\nKommunikasjon i H\u00f8ykontekst/Lavkontekst\n\nIdeen om m\u00f8nstre av H\u00f8ykontekst eller Lavkontekst i kommunikasjon er utledet i studier av Hall (1959). Hall var en sterk tilhenger av kulturrelativisme, som er ideen om at et bestemt kulturelement bare kan bed\u00f8mmes i lys av sin egen kontekst (Hall, 1959; Modell, 1983; Herskovits, 1973; Rogers et al., 2002). Samfunn som verdsetter harmoni og indirekte kommunikasjon, klassifiseres som kommuniserende i h\u00f8ykontekst, der den konteksten som omgir ordene, spiller en betydelig rolle i kommunikasjonsprosessen. I motsetning til disse st\u00e5r samfunn som verdsetter \u00e6rlighet, endefremhet og direkte m\u00e5ter \u00e5 snakke p\u00e5, og disse defineres som kommuniserende i lavkontekst.\n\n\n\nSom dokumentert i studien ble det funnet belegg til st\u00f8tte for p\u00e5standen om at det eksisterer intrakulturelle ulikheter mellom ulike regioner i Norge, noe som gir ytterlige st\u00f8tte til p\u00e5standene om intrakulturelle ulikheter innenfor samfunn (Hofstede, 1980; Tanure, 2002; Adler, 2002; House et al., 2004). De intrakulturelle funnene kan oppsummeres slik: Kvantitative og kvalitative analyser av data antyder f\u00f8lgende: 1) Osloregionen scorer h\u00f8yest n\u00e5r det gjelder de kulturelle dimensjonene Resultatorientering, Fremtidsorientering, Selvhevdelse og Individualisme. 2) Scorer for Nord-Norge antyder at dette er den regionen som verdsetter Kollektivisme og Kommunikasjon i Lavkontekst h\u00f8yest, har lavest niv\u00e5 av Unnvikelse av risiko, har de sterkeste normene for lav Maktdistanse og verdsetter Personorientering h\u00f8yest. 3) De intrakulturelle funnene antyder ogs\u00e5 at verdier forbundet med Likestilling er minst utpreget i s\u00f8rlandsregionen og mest utpreget i Tr\u00f8ndelag. Figur 1 ovenfor gir en oppsummering av de intrakulturelle funnene.\n\n\n\n## Nyttig \u00e5 vurdere:\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l som denne studien godt kunne b\u00e5de stille og besvare, kan v\u00e6re: 1) Hva b\u00f8r et teammedlem som arbeider i en ny region av Norge for f\u00f8rste gang, forvente i form av kulturforskjeller? 2) Hvordan b\u00f8r en bedriftsleder som kommer fra en annen region, forholde seg til de ansatte?\n\nN\u00e5r det gjelder ledelse, vil bedriftsledere og teamledere i Nord-Norge og p\u00e5 Vestlandet ofte ikke bli forventet \u00e5 ha n\u00f8yaktige svar p\u00e5 de underordnedes sp\u00f8rsm\u00e5l, mens dette vil bli mer forventet i osloregionen og s\u00f8rlandsregionen. Et annet eksempel er ulikheter i gruppearbeid. Effektiviteten av \u00e5 arbeide i grupper blir tatt for gitt i Norge, men prosjektgrupper kan likevel forvente et st\u00f8rre innslag av individualisme og konkurransepreget atferd i osloregionen en i Nord-Norge og p\u00e5 Vestlandet. Mer gruppearbeid og en aktiv diskusjon i beslutningsprosesser er mer av en norm p\u00e5 Vestlandet og i Nord-Norge. En uunng\u00e5elig konklusjon er at typer av ledelsespraksis som er akseptable i \u00e9n region, ikke n\u00f8dvendigvis vil fungere i en annen (Javidan et al., 2006:86).\n\nKanskje p\u00e5 grunn av de h\u00f8ye scorene p\u00e5 Kollektivisme i Nord-Norge sammenlignet med osloregionen vil team i nord ikke verdsette ledere som er individualistiske eller uavhengige. Bedriftsledere som arbeider i Nord-Norge eller p\u00e5 Vestlandet, vil tjene p\u00e5 \u00e5 sikre at den gruppen eller enheten de leder, f\u00f8ler seg involvert i beslutningsprosesser. En norsk forretningsdrivende som arbeider i utlandet, vil p\u00e5 den annen side v\u00e6re tjent med \u00e5 v\u00e6re seg bevisst at i de fleste andre land er det en mer hierarkisk, individualistisk og formell tiln\u00e6rming som er normen.\n\nNordmenn er tradisjonelt mindre bevisste p\u00e5 klasseforskjeller, kj\u00f8nnsforskjeller og ulikheter i status, noe som gjenspeiles i h\u00f8yere scorer p\u00e5 likhetstenkning og lavere scorer p\u00e5 maktdistanse. En utenlandsk bedriftsleder som arbeider i Norge, vil v\u00e6re tjent med \u00e5 forvente mindre formalitet, mindre maktdistanse og flere kvinner i ledende stillinger, spesielt p\u00e5 Vestlandet, i Tr\u00f8ndelag og i Nord-Norge. Ut fra det faktum at Norge, og spesielt Nord-Norge, viser seg \u00e5 ha en kultur som er mer preget av Personorientering, vil bedriftsledere i tillegg ha en tendens til \u00e5 vise mer interesse og omtanke for medarbeidere. Det er ikke uvanlig \u00e5 vise interesse for hverandres familier og ha sosial omgang med medarbeidere, spesielt utenfor den urbane osloregionen.\n\nEn norsk bedriftsleder p\u00e5 oppdrag i Oslo b\u00f8r ikke alltid forvente et slikt innslag av vennskapelighet eller uformalitet. Han eller hun ville kunne ha fordel av \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te viktige ledere i en ny organisasjon, b\u00e5de i og utenfor formelle m\u00f8ter. Som en nykommer er det fordelaktig \u00e5 vise respekt og en vilje til \u00e5 bruke tid p\u00e5 relasjonsbygging for \u00e5 utvikle personlige nettverk, spesielt utenfor de urbane omr\u00e5dene.\n\n## Verdt \u00e5 tenke p\u00e5\n\nDet er ingen mangel p\u00e5 tilgjengelig r\u00e5dgivning for bedriftsledere om hvordan de skal lykkes med et nytt prosjekt i en annen region. Dessverre kan mye av dette v\u00e6re ganske overfladisk, ved \u00e5 fokusere p\u00e5 de praktiske elementene av etikette, som for eksempel: \u00abSnakk med lav stemme i Japan, og unng\u00e5 \u00f8yekontakt med kvinner i Asia.\u00bb P\u00e5 den annen side gis det ofte helt generelle r\u00e5d, som: \u00abOpptre alltid etisk.\u00bb Det som imidlertid er viktig \u00e5 ha i tankene her, er at det som betraktes som etisk forretningsatferd i ett land, ikke n\u00f8dvendigvis gj\u00f8r det i et annet.\n\nSubtile, men likevel forstyrrende ulikheter kan komme til overflaten n\u00e5r representanter fra naboregioner arbeider sammen. Eksempelvis kan ledelsesmetoder fra Nord-Norge avvike p\u00e5 underliggende m\u00e5ter fra tilsvarende lenger s\u00f8r, fordi man i nord har en tendens til \u00e5 legge mer vekt p\u00e5 direkte tale, en livlig sans for humor og mindre maktdistanse. Selv om disse forskjellene ikke er store, kan den samlede effekten av dem ha konsekvenser i bestemte situasjoner. Hvis en bedriftsleder fra Nord-Norge presenterer sine ideer p\u00e5 en \u00e5pen og direkte m\u00e5te, vil den andre parten kunne tolke dette som en konfrontasjon. En bedriftsleder fra s\u00f8r vil kunne komme med et utsagn som for eksempel: \u00abJeg er redd vi mener at bedriften b\u00f8r overveie \u00e5 f\u00f8lge prosedyrer for due diligence.\u00bb Bedriftslederen fra nord vil kunne formulere samme budskap p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abDere m\u00e5 f\u00f8lge prosedyrer for due diligence\\!\u00bb P\u00e5 samme m\u00e5te vil kommunikasjonsstilen hos en prosjektmedarbeider fra Oslo kunne gjenspeile hans eller hennes mer selvhevdende, resultatorienterte og langsiktige verdier med tanke p\u00e5 planlegging. En kollega fra Midt-Norge eller s\u00f8rlandsregionen vil kunne mistolke slik m\u00e5lorientert atferd som litt for br\u00e5 \u2013 i forretningsmessige forhold vil de i stedet kunne verdsette en tiln\u00e6rming som er basert p\u00e5 relasjonsbygging og mer gradvis opparbeiding av tillit.\n\nKunnskap om slike kulturspesifikke kjennetegn innenfor samme nasjon kan hjelpe teammedlemmer fra ulike regioner til \u00e5 verdsette og forutsi ulikheter. Derved kan man minimere potensielle problemer, som for eksempel personkonflikter som f\u00f8rer til stress og un\u00f8dvendige personlige belastninger, og med det mulige tap av inntekter. For \u00e5 avslutte denne artikkelen med et globalt tema vil jeg si at elementer av denne studien kan gi praktiske retningslinjer for forretningsdrivende som arbeider med noen av v\u00e5re viktigste vestlige handelspartnere b\u00e5de i Norge og i utlandet: Tenk p\u00e5 hvordan du blir oppfattet som kommunikator, og hvordan dine samarbeidspartnere ofte blir oppfattet. Er du i tvil om hvorvidt du skal ta opp dine samarbeidspartneres kommunikasjonsstil, s\u00e5 tenk alltid p\u00e5 ett av disse to munnhellene: Ta skikken der du kommer, eller: Kunden har alltid rett\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d4253aa-0884-4a0e-8311-96bd0d284e23"} {"url": "https://www.hifisentralen.no/forumet/hi-fi-generelt/96950-asbja-rns-hytteanlegg-trenger-litt-ra-d-her-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00231.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:53:37Z", "text": "1. 07.10.2019,\u00a021:35 \\#81 \n \n > JBL 9350 ser fortsatt veldig interessante ut. Her har noen tenkt. Jeg har sendt en mail til Lydrommet om norsk pris.\n > JBL lager rasende spreke pro-h\u00f8yttalere. De du lenker til har ikke noen reell dypbass, vil jeg tro, men den bassen de har, er nok s\u00e5pass hurtig at du er villig til \u00e5 tilgi mye rart n\u00e5r du kan ha det s\u00e5 g\u00f8y\\! \n \n > No-one was more black than Blackmore\\! But now he's just black as Night...\n \n2. 07.10.2019,\u00a021:41 \\#82 \n \n \u00c6resmedlem \n \n > JBL lager rasende spreke pro-h\u00f8yttalere. De du lenker til har ikke noen reell dypbass, vil jeg tro, men den bassen de har, er nok s\u00e5pass hurtig at du er villig til \u00e5 tilgi mye rart n\u00e5r du kan ha det s\u00e5 g\u00f8y\\! \n > \n > Ja, de har -3 dB ved 40 Hz og -10 dB ved 34 Hz, men det holder nok til det meste. \n > \n > \n > \n > Stortromme sl\u00e5r til ved 50 Hz, og jeg h\u00f8rer ikke s\u00e5 mye p\u00e5 elektronika med synth-bass. Men om jeg skulle begynne med det g\u00e5r det an \u00e5 bygge eller kj\u00f8pe subwoofere. Man f\u00e5r plass til ganske lange bassrefleksr\u00f8r, transmisjonslinjer eller foldede horn hvis man har fire og en halv meter takh\u00f8yde. Jeg minner om denne sagaen: The Legend of EL PIPE-O\n \n > Mad Science: Stereo i seks kanaler - Beranek's Law\n \n -----\n\n4. 08.10.2019,\u00a010:34 \\#84 \n \n Hifi Freak \n \n > Noen eldre 15' Tannoy eller Klipschorn, eller noe i den duren? Suverent musikalske, med fet lyd. Flott sted, blir nok utrolig bra lydmessig, uansett hva du finner. Lykke til i jakten og Gratulerer\n \n > Wherever you are, and whatever you do, be in love\n \n -----\n\n5. 08.10.2019,\u00a010:58 \\#85 \n \n > Noen eldre 15' Tannoy eller Klipschorn, eller noe i den duren? Suverent musikalske, med fet lyd. Flott sted, blir nok utrolig bra lydmessig, uansett hva du finner. Lykke til i jakten og Gratulerer\n > Musikalske og fed lyd s\u00e5 man ikke kan h\u00f8re forskel p\u00e5 noget som helst. N\u00e5 s\u00e5 er det helt som forventet.\n \n -----\n\n6. 08.10.2019,\u00a011:40 \\#86 \n \n Virgo\n \n \n > Noen eldre 15' Tannoy eller Klipschorn, eller noe i den duren? Suverent musikalske, med fet lyd. Flott sted, blir nok utrolig bra lydmessig, uansett hva du finner. Lykke til i jakten og Gratulerer\n > \n > Musikalske og fed lyd s\u00e5 man ikke kan h\u00f8re forskel p\u00e5 noget som helst. N\u00e5 s\u00e5 er det helt som forventet.\n > \n > OT: \n > Litt usikker p\u00e5 hva du konkret mener her, Drossel, men er det en ting Klipschhorn skiller mer p\u00e5 enn de aller, aller fleste \"domestic loudspeakers\" s\u00e5 er det det dynamiske utslaget, hurigheten og tilstedev\u00e6relsen. Hvem definerer hva som er high end? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let har jeg stilt siden jeg begynte som skribent for mer enn 25 \u00e5r siden. Jeg har fortsatt ikke f\u00e5tt noe fyldesgj\u00f8rende svar. \n > Klipsch g\u00e5r utenp\u00e5 det meste p\u00e5 enkelte faktorer. Samtidig som de farger og holder p\u00e5 sitt p\u00e5 en del andre faktorer. F.eks. Marten er mer detaljerte og innsiktsfulle enn de fleste andre, fin dynamikk har de ogs\u00e5, men heller ikke disse matcher Klispch p\u00e5 realisme i dynamikk og hurtighet. Gode fulltoner har fantastisk klarhet og plasseringsevne, god dynamikk har de ogs\u00e5. Men de kan ikke kopiere bassen fra et par store elementer i f.eks. Aurum-h\u00f8yttalerne. \n > Ingen h\u00f8yttalere er perfekte. Men mange er ekstremt gode p\u00e5 en del ting, ikke fullt s\u00e5 gode p\u00e5 noe annet. \n > \n > Mvh \n > H\u00e5kon Rognlien\n \n > No-one was more black than Blackmore\\! But now he's just black as Night...\n \n -----\n\n11. 08.10.2019,\u00a014:28 \\#91 \n \n > Gode fulltoner har fantastisk klarhet og plasseringsevne, god dynamikk har de ogs\u00e5. \n > Mvh \n > H\u00e5kon Rognlien\n > Skyldes ikke dette i vesentlighet fordi de opererer uten delefilteravskj\u00e6ringer?\n \n -----\n\n13. 08.10.2019,\u00a014:59 \\#93 \n \n H\u00e5kon\\_Rognlien\n \n > Sitat fra **Drossel** \n > \n > Jeg mener \"musikalsk og fed lyd\" er farvet lyd som camouflerer de sm\u00e5 dine detaljeret og opl\u00f8sning. Klart man ikke kan h\u00f8re forskel p\u00e5 kabler s\u00e5.\n > \n > Det kan vi faktisk gjerne v\u00e6re enige om. \n > P\u00e5 samme tid kan jeg absolutt ogs\u00e5 hevde at typisk detaljerte og lite fargende h\u00f8yttalere kamuflerer det dynamiske utsvinget, og dermed hele det grunnleggende, musikalske uttrykket. Hvem av disse er mest high end? \n > \n > Kabler...? Jeg er agnostisk i det sp\u00f8rsm\u00e5let, finner ingen fornuftig grunn til \u00e5 diskutere det, og i hvertfall ikke i denne tr\u00e5den. \n > \n > Mvh \n > H\u00e5kon Rognlien\n \n > No-one was more black than Blackmore\\! But now he's just black as Night...\n \n -----\n\n14. 08.10.2019,\u00a015:17 \\#94 \n \n H\u00e5kon\\_Rognlien\n \n > Gode fulltoner har fantastisk klarhet og plasseringsevne, god dynamikk har de ogs\u00e5. \n > \n > Mvh \n > H\u00e5kon Rognlien\n > Skyldes ikke dette i vesentlighet fordi de opererer uten delefilteravskj\u00e6ringer?\n > \n > Tror nok det er ganske n\u00e6r sannheten, ja.\n \n > No-one was more black than Blackmore\\! But now he's just black as Night...\n \n -----\n\n15. 08.10.2019,\u00a016:58 \\#95 \n \n Hifi Freak \n \n18. 08.10.2019,\u00a018:01 \\#98 \n \n Bergfinn\n \n -----\n\n20. 08.10.2019,\u00a018:41 \\#100 \n \n Asbj\u00f8rn\n \n \u00c6resmedlem \n \n > Anyways, n\u00e5 har jeg gjort de to f\u00f8rste innkj\u00f8pene til anlegget: En Chromecast Audio til kr 349 fra Power (allerede utg\u00e5tt vare hos Clas Ohlson - p\u00e5 tide \u00e5 hamstre), og en Exibel mini-Toslink til vanlig Toslink optisk kabel til kr 149,90 hos Clas Ohlson. \n > \n > S\u00e5 langt er alts\u00e5 30 % av totalkostnaden i kabler, s\u00e5 her har kabelbrigaden virkelig ingen ting \u00e5 klage over. \n > \n > Litt mer seri\u00f8st: Det er ikke m\u00e5let at dette anlegget skal v\u00e6re ultimat \"avsl\u00f8rende\" for finlytting etter audiofile detaljer. Jeg har en ganske bra rigg hjemme med helt OK detaljoppl\u00f8sning. Dette er mer for \u00e5 fylle rommet med et jevnt lydfelt til moro, og hvem bryr seg om \"pin-pointing\" i den lyttesituasjonen? Korrekt gjengivelse av dynamisk kontrast, derimot. \n > \n > I \u00f8yeblikket heller jeg mer mot en Benchmark DAC3 (heller enn RME) som neste ledd i signalkjeden pga analoge innganger (i Sverige har man fortsatt radio), og f\u00f8r Chromecast'en skal det nok v\u00e6re en medie-PC med Roon og tilstrekkelig stor harddisk til \u00e5 speile musikkbiblioteket hjemmefra.\n \n > Siste redigert av Asbj\u00f8rn; 08.10.2019 kl. 20:12.\n \n > Mad Science: Stereo i seks kanaler - Beranek's Law\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "87f87656-37b8-4cfc-b6c4-702042bbd054"} {"url": "https://silkfestival.no/deltakere/ingar-sletten-kolloen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00004.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T00:29:04Z", "text": "# SILK \u2013 Skudeneshavn Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival\n\n\n\n# Ingar Sletten Kolloen\n\n\n\nIngar Sletten Kolloen er redakt\u00f8r, journalist, biograf og forfatter, og har skrevet biografier om blant andre Knut Hamsun, Joralf Gjerstad og dronning Sonja. Han har v\u00e6rt journalist i en rekke aviser, blant annet som leder for Aftenpostens kulturredaksjon. \nHan er n\u00e5 tilknyttet H\u00f8gskolen i Lillehammer som professor II. Kolloen debuterte som skj\u00f8nnlitter\u00e6r forfatter i 2007 med romanen \u00abDen fjerde engel\u00bb, og han har vunnet b\u00e5de Melsom-prisen og Den norske leserprisen. \n \n\u00abVi m\u00e5 ikke falle\u00bb er f\u00f8rste bind av Kolloens nye serie \u00abUnder krigen\u00bb, den store fortellingen om menneskene som levde under tysk okkupasjon og Quisling-styret. \n \nVi treffer Kolloen p\u00e5 torsdag den 31.10. kl. 17.00 p\u00e5 Holmen Brygge.\n\n### Deltakere 2019\n\n - MiRee Abrahamsen\n - Marie Aubert\n - Atle Berge\n - Begssveinn Birgisson (Island)\n - Baard Herman Borge\n - Tom Egeland\n - Fr\u00f8ydis Flotve\n - Ragna Flotve\n - Kjartan Fl\u00f8gstad\n - Rosie Goldsmith (UK)\n - Eli Synn\u00f8ve G\u00e5sland\n - Edvard Hambro\n - Anne Mette Hancock (Danmark)\n - Bj\u00f8rn Hansen\n - Eystein Hanssen\n - John Kaare Hoversholm\n - Carsten Jensen (DK)\n - Solveig H. Johannessen\n - \u00d8rjan Nordhus Karlsson\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ab6584a-eff9-4b0e-ba93-67fa17b7c2d1"} {"url": "https://www.storiesbykine.com/personvern/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:42:09Z", "text": "# Personvern\n\nAll personlig informasjon lagret p\u00e5 nettstedet h\u00e5ndteres med st\u00f8rste forsiktighet. Informasjonen vi lagrer, vil ikke bli solgt eller brukt til andre form\u00e5l enn \u00e5 s\u00f8rge for at du f\u00e5r den beste servicen mulig. Det vil bare bli brukt til \u00e5 informere deg om spesialtilbud og andre markedsf\u00f8ringsaktiviteter relatert til Stories by Kine. N\u00e5r du registrerer deg for \u00e5 motta nyhetsbrev, vil du motta informasjon og spesialtilbud fra Stories by Kine. Stories by Kine\u00b4s policy er \u00e5 gi brukere muligheten til \u00e5 avslutte abonnementet p\u00e5 v\u00e5re nyhetsbrev n\u00e5r som helst. Du kan gj\u00f8re dette ved \u00e5 klikke p\u00e5 abonnementslinken nederst p\u00e5 e-posten du har mottatt. Du kan ogs\u00e5 sende en e-post til email@example.com hvis du vil bli fjernet fra v\u00e5r e-postliste.\n\nData som overf\u00f8res til en tredjepart brukes kun for \u00e5 oppfylle Stories by Kine\u00b4s forpliktelser til deg som kunde. Stories by Kine kan overf\u00f8re data til Stories by Kine\u00b4s underleverand\u00f8rer i forhold til leveranser (for eksempel din adresse som er n\u00f8dvendig informasjon for v\u00e5re leverand\u00f8rer og fraktagenter for at de skal levere bestillinger). Personlige data som sendes inn via nyhetsbrevet, blir ogs\u00e5 overf\u00f8rt til en tredjepart (MailChimp), som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re nyhetsbrevene.\n\nStories by Kine behandler kun dine data s\u00e5 lenge det er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re Stories by Kine\u00b4s tjenester, eller i en periode som foreskrives ved lov. Etter dette blir dataene dine slettet. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94a1f918-bdc2-405e-989c-5305226708dd"} {"url": "http://www.fields-of-joy.com/246451548", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00267.warc.gz", "warc_date": "2019-10-16T01:38:06Z", "text": "\n\nEmma 3 \u00e5r\n\n\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0N UCH NJV-17 Coverwell Black Ice\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 F\u00f8dt: 29.06.16\n\nElgert Rumour Has It - SH CH Sonnetend In Touch With Coverwell\n\n\u00d8yne: UA\n\nHD: A\n\nEmma fikk sitt f\u00f8rste cert p\u00e5 NKK p\u00e5 Ekeberg i juli 2017 \u00a0for Agneta Pamp og sitt andre i september for Mrs.Jenny Miller, UK p\u00e5 NSK avd. Rogaland. Sitt tredje og siste cert fikk hun p\u00e5 Karm\u00f8y Hundeklubb sin utstilling 28.juli 2018 . Dommer var Inga Siil fra Estland.\n\n\nFoto: Aina Sunde Dahl\n\n\n\nFoto: Aina Sunde Dahl\n\n \n\n\nFoto: Aina Sunde Dahl\n\nEmma \u00a0kom til oss fra England og Kennel Coverwell i oktober 2016. Oppdretter er Alastair og Janet Ford.\u00a0\n\nEmma er...ja hva kan jeg si......veldig glad....veldig ivrig....veldig sta....veldig herlig og mange veldig\u00b4er til. Hun er en energibunt og er alltid klar for fart og spenning. Hun er veldig lettl\u00e6rt, men m\u00e5 innr\u00f8mme at vi ikke helt er kommet s\u00e5 lang som jeg skulle ha \u00f8nsket. Men hun er som de to andre en flink apport\u00f8r og elsker det v\u00e5te element. Hun apporterte fugl p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k og jobber jevnt og trutt i feltet. Det skal nok bli hund av henne ogs\u00e5 etterhvert.\n\nEmma blir nok sett p\u00e5 som et b\u00f8llefr\u00f8 av Molly og Frida. Molly pr\u00f8ver \u00e5 overse henne s\u00e5 godt som det er mulig mens Frida synes Emma er kul \u00e5 leke med i sm\u00e5 doser. Litt for mye energi, tenker de nok. Heldigvis g\u00e5r de alikevel fint sammen og koser seg p\u00e5 tur i lag.\u00a0\n\nFremover blir det jakttrening, blodspor og litt smeller tenker jeg. Har n\u00e5 hele sommeren p\u00e5 oss\u00a0\ud83d\ude42\n\n\u00a0\n\n\nEmma 1 \u00e5r.\n\n\n\nEmma 7 1/2 mnd\n\n\n\nEmma 7 m\u00e5neder\n\n\n\nEmma 6 mnd\n\n\n\nEmma 4 1/2 m\u00e5ned\n\n\n\nEmma 10 uker \nFoto: Deborah Stone\n\n\n\nEmma 10 uker \nFoto: Deborah Stone\n\n\n\nEmma er n\u00e5 blitt 10 uker og blitt en liten field jente. Stor forskjell fra n\u00e5r jeg s\u00e5 henne sist hos oppdretter da hun var 6 1/2 uke.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nEmma og mamma Pru \nFoto: Deborah Stone\n\nEmma har funnet en god lekekamerat i sin halvs\u00f8ster Amy men sover sammen med mamma Pru om nettene.\u00a0\n\n\n\nEmma 6 1/2 uke \n\n\n\nDetter er alts\u00e5 Emma, Coverwell\u00b4s Black Ice. P\u00e5 bildet er hun 6 1/2 uke. Denne herlige jenta blir i oktober v\u00e5rt nye tilskudd her p\u00e5 Fields Of Joy. Store og sm\u00e5 gleder seg veldig, men vi synes nok at tiden g\u00e5r noe sent.\n\nLitt om Emma:\u00a0\n\nHun er etter Elgert Rumor Has it JW- Albert og \u00a0Sh Ch Sonnetend in Touch with Coverwell-Prudence. Oppdretter er Janet Ford i Petworth, England. Jeg har m\u00f8tt begge foreldrene til valpene og de har begge et herlig temperament. Prudence sin hale sluttet ikke \u00e5 logre hele tiden vi var der.\n\nEmma er ei av to sorte tisper i et kull p\u00e5 totalt syv. Det ble f\u00f8dt to lever og to sorte hanner, en lever tispe og to sorte. Med kyndig hjelp var jeg hjemme hos oppdretter og plukket ut m\u00edn valp...... liker \u00e5 tenke at hun ogs\u00e5 plukket meg :-)\n\nDet blir lenge \u00e5 vente til oktober og mye skal ordnes f\u00f8r den tid. Er veldig usikker p\u00e5 om vi skal kj\u00f8re og hente henne eller om hun skal sendes med fly. Er plusser og minuser med begge alternativ, s\u00e5 det skal tenkes n\u00f8ye igjennom f\u00f8r jeg tar et valg. Jeg kommer til \u00e5 oppdatere med litt bilder osv etterhvert som hun vokser til.\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ec9cdd2-35c4-443e-bccb-f5a9a08c4071"} {"url": "https://www.sykkelbyprodukter.no/utleie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2019-43/segments/1570986660829.5/warc/CC-MAIN-20191015231925-20191016015425-00508.warc.gz", "warc_date": "2019-10-15T23:51:16Z", "text": "V\u00e5re sykkelstativer er sammenleggbare og har plass til seks sykler per stativ. Syklene kan parkeres fra begge sider. Stativet m\u00e5ler 180 cm. Det anbefales \u00e5 sette av litt ekstra plass mellom stativene, eksempelvis 10 cm i hver ende per stativ. Det gir bedre brukervennlighet. Hvert stativ vil da bygge 200 cm. Syklene plasseres midt p\u00e5 stativet slik at hjulene st\u00e5r plassert p\u00e5 hver sin utside av de liggende r\u00f8rene p\u00e5 bakken.\u00a0